Dialogkonferanse Naturbruk blå 3. mai 2012

Opplæringskonsulent Anita Farstad

FiskOK

Fiskerifaglig opplæringskontor i Møre og RomsdalOmråde – Møre og Romsdal minus Søre SunnmøreStørste fiskerifaglige opplæringskontoret i NorgeLærlinger – formidling, oppfølging og fagprøve100 medlemsbedrifter, ca 100 ledige læreplasser

hvert år Mellom 90 – 100 lærlinger, fordelt på våre ulike fagCa. 90% av lærlingene på fiskebåt

Faglig råd for Naturbruk (2008 – 2012)

Medlemmer Organisasjon Vara medl. OrganisasjonTore Felin Byggenæringens landsforening Magne Salo KS

Inger Anita SmukNorske reindriftssamers landsforbund

Berit Anne Oskal Kemi

Norske reindriftssamers landsforbund

Petter Nilsen (nestleder 1)

Landbrukets arbeidsgiverforening

Marit BærøeFiskeri- og havbruksnæringers landsforening

Ola Eid NHO mat og bio Einar Østhassel Maskinentreprenørenes forbund

Randi EikevikNorges fiskarlag, mannskapsseksjonen

Audun StautlandNorges fiskarlag, mannskapsseksjonen

Arvid Eikeland (nestleder 2)

Fellesforbundet Rolf Jørn Karlsen Fellesforbundet

Johnny Hansen Norsk sjømannsforbund Robert Skarpnes Forbundet for ledelse og teknikk

Daniela Dobbert FagforbundetKarianne Hansen Heien

Fagforbundet

Trine Merethe Paulsen (leder)

Utdanningsforbundet Svein Helge Nygård Utdanningsforbundet

Kim Unstad Utdanningsforbundet Evelyn Stene Utdanningsforbundet

Knut-Eirik Svendsen Skolenes landsforbund Lasse Røed Skolenes Landsforbund

Bodil Onsaker Berg KS Rune Haaland KS

Stine Haneberg Johansen Elevorganisasjonen, (observatør)    

Faglig råd

Hva med å ha representant(er) fra fiskerifaglig opplæringskontor med i faglig råd?

OK er bindeledd mellom den vg. skole og bedriftene. Tett samarbeid/ dialog med begge parter.

OK har kjennskap til læreplaner og kompetansebehov i næringen.

Naturbruk ”blå”Yrkesfaglig opplæring gir yrkeskompetanse

Fokus på det som skjer i dag, og ikke det som var……På Naturbruk ”blå” bør elevene få innblikk i både fiskeri og

akvakulturKan være utfordrende pga. manglende lærer kompetanse da

enkelte skoler har bare vg.2 F&F eller vg.2 AkvakulturMer digitalt opplæringsmateriell

Detaljerte filmer innen ulike emner som kan benyttes i undervisningen

Bilde og film sier ofte mer enn ordBruk av film – en metode å undervise på i ulike emner der en

mangler lærer kompetanseFilm etc. er ferskvare og må oppdateres jevnlig

Naturbruk ”blå”Programfagene må være relevante og tilpasset

arbeidslivets behov, og da er det viktig med:Utplassering av elever i bedriftElever på Naturbruk bør utplasseres både på fiskebåt

og oppdrettsanlegg.Hospitering/ utplassering og andre

kompetanseutviklingsopplegg for lærere Rom for faglig påfyll for lærerne når elevene er på

utplassering.Utfordring: Mangler oppdatert/ relevant utstyr på

skolene, og da er det meget viktig med utplassering.

Fiske og fangstTilbakemeldinger fra rederier mht. ønsket

kompetanse for F&F elever/ lærlinger sier:Mer fokus på redskapslæreMer fokus på HMSGenerell kunnskap om produksjonsprosesser,

produksjonsutstyr og enkelt vedlikeholdFiskenes biologi, arts bestemmelse, fiskebehandlingKrav til kvalitet, hygiene, renhold, bakteriologi etc.

Skolene bør benytte Mattilsynet mht. lover og forskrifter/ krav. De foreleser gratis.

Fiske og fangstMed bakgrunn i kompetansebehov har en næringsaktør i

M&R tatt initiativ til et opplæringssenter for fiskeflåten. Redskapshall – ulike redskap Produksjonshall og grovkjøkken

Opplæringssenteret skal benyttes av rederier, skoler, OK, M&R fylkeOpplæring av mannskap, elever, lærlingerPrøvestasjon til fagprøve

Viktig at utdanningsinstitusjoner stiller seg bak slike tiltak fra næringen.

NB! Viktig med samarbeidet mellom lokale bedrifter og skolen. Det viser også søkertallene (Eks. Frøya, Austevoll).

Fiske og fangstSTCW konvensjonen

Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifisering og vakthold for Sjøfolk.

Alle personer i sertifikatpliktige stillinger om bord skal ha sertifikater i henhold til kravene i STCW95-konvensjonen.

Fiske og fangst-, matros- og motormann faget skiller seg fra andre videregående utdanninger mht. at STCW konvensjonen må være et styrende dokument i utarbeiding av læreplanen.

Fiske og fangst

For F&F har det vært lite fokus på krav i STCW konvensjonen

Mens vg. 3 læreplan for Matros og Motormannfaget har eget hovedområde om Sikkerhetsfamiliarisering har F&F læreplanen 1. underpunkt hvor HMS nevnes.Dette holder ikke - Fiskeri - Risikofylt yrke

Sertifisering av fagbrev utdanning

I 2017 blir det krav om sertifisering av matros og motormann.

Utdanningsdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet er i forhandlingar mht. endringer i læreplanene for matros og motormann. Læreplanene må tilfredsstille krav i STCW konvensjonen f.o.m. 01.07.2013.

For fiskerinæringen er det viktig at fiske og fangst fagbrevet fortsatt er likestilt mht. matros fagbrevet for bl.a. inntak til nautikk på teknisk fagskole.

Sertifisering av fagbrev utdanningFiskOK henvendte seg til Sjøfartsdirektoratet i forb. med sertifisering av

fagbrev: SVAR: Hvis ikke det blir gjort endringer i læreplan for vg.2 Fiske og

Fangst, vil ikke innehavere av dette fagbrevet kunne kvalifisere til opptak til Maritim teknisk fagskole etter 01.01.2017 på lik linje med innehavere av matros fagbrev.

Svar fra Sdir .ble videresendt til Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund.

Fiskebåt sendte brev til Kunnskapsdepartementet 12. april 2012 med krav om at læreplanen for vg. 2 F&F endres slik at den stetter konvensjonskravene mht. sikkerhetsfagene som per i dag ikke er tilstrekkelig.

NB! Vi må ikke begrense mulighetene til elever som velger Naturbruk. Viktig for å opprettholde ”fiskeri linje”.

FiskOK ønsker at F&F fagbrevet også skal få et internasjonalt sertifikat.

Fiske og fangst

D5/ Kystskipper eller Fritidsbåtskippersertifikat D5L

Ulik praksis på skolene mht. om de tilbyr teori for D5 og/ eller fritidsbåtskippersertifikat D5L.

Viktig å ta hensyn til : Mange positive ungdommer/ lærlinger som ønsker å skaffe egen båt.

Fiske og fangstFritidsbåtskippersertifikat (D5L) Sertifikat som kreves for å føre et fritidsfartøy fra 15 meter og inntil 24 meter

i stor kystfart. (Den gamle grensen på inntil 50 BT er fjernet.) Krav for å få sertifikatet:

Fritidsbåtskipper kurs ved kurssenter godkjent av Sjøfartsdirektoratet Teoretiske og praktiske opplæring

Bestått fritidsbåtskippereksamen Eksamen består av skriftlig og muntlig/praktisk prøve

Fartstid Bestått praktisk utsjekk fra godkjent skole

Alternativ til krav om fartstid Skoler godkjent for opplæring til D5L kan søke om godkjenning for å drive praktisk utsjekk. Skolen må ha fartøy som nyttes under opplæring og utsjekk. Størrelsen på fartøyet bør

ligge nært opp til rammen for Fritidsbåtskipper sertifikatets bruksområde(lengde >15 m, <24 m). Minstegrense for fartøyet er 13 m og 25 bt.

12 md. fartstid på sjøgående fartøy over 15 meter. (Fartstid i stilling med dekkstjeneste.) Disponert og brukt regelmessig et fartøy lengre enn 8 meter (inntil 15 meter) i minst 3 år. 

Dette sertifikatet skal ikke fornyes

Fiske og fangstD5 (eller kystskippersertifikat)Gir førerrettigheter på fartøy inntil 500 bt.Lærling kan i teorien ta den praktiske opplæringen mht. D

5 sertifikatet under læretiden. Dette stiller imidlertid en del krav til læretiden mht. at lærling må

dokumentere minst 12 mnd. godkjent fartstid på sjøgående skip over 15 meter.

Lærlingen skal gjennom et godkjent systematisk opplæringsprogram, opplæringen må dokumenteres ved riktig utfylt Registreringsbok for dekkskadetter, og det er krav om at 4 ulike personer skal signere i Registreringsboken; opplæringsansvarlig om bord, skipper, assessor og opplæringsansvarlig i rederiet (ikke seilende).

I praksis er det vanskelig som fiske og fangst lærling å få nok tid i styrhuset og god nok opplæring i hht. krav for D5 sertifikat i løpet av læretiden.

Fiskeskipper sertifikatFiskeskipper klasse CFår føre fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter, under 50 bt. Krav for å få sertifikat

Fritidsbåtskipper kurs Bestått fritidsbåtskippereksamen Fartstid

Bestått praktisk utsjekk fra godkjent skole 12 mnd. godkjent fartstid på fiskebåt over 8 meter

Fiskeskipper klasse BFørerrettighet på fiskebåt inntil 500 bt. Krav for å få sertifikat

Vg. 1 Naturbruk, vg.2 Fiske og fangst Fartstid

24 mnd. godkjent fartstidpå sjøgående skip over 15 meters lengde, hvorav minst 6 mnd. fartstid på fiskefartøy over 15 meter. Inntil 12 mnd. av fartstiden kan være opptjent på registrert fiskefartøy over 10,67 meter dersom vedkommende har hatt fiskeskippersertifikat klasse C i samme tidsperioden.

Fiskeskipper klasse A - Krever teknisk fagskole eller høyskole utdanning

Fartstid

Krav til fartstid for lærlinger er ikke beskrevet i noen forskrifter eller vedtak fra Sjøfartsdirektoratet.

Sdir mener at krav om 12 mnd./ 360 dager fartstid i løpet av læretiden er beskrevet i retningslinjene til yrkesopplæringsnemnda/ Y-nemnda. Dette stemmer ikke.

Fylkeskommunen sjekker ikke fartstid. De forholder seg bare til start og sluttdato på lærekontrakten (2 års læretid).

Fylkeskommunen utsteder fagbrev, og for å få fagbrev er det ikke krav til fartstid.

FartstidSjøfartsdirektoratet utsteder sjøoffiser sertifikat, og der er det

krav om fartstid.I ettertid kan Sjøfartsdirektoratet sjekke fartstiden til den

enkelte lærling (stikkprøve).I hht. Sjøfartsdirektoratet vil kandidater som ikke har 360

dager fartstid i læretiden, ikke få fagbrevet godkjent og kadetten får krav om 36 mnd. fartstid istedenfor 6. mnd. som gjelder for de med fagbrev.

Rederier sier det er vanskelig å ”garantere” 12 mnd. fartstid i løpet av læretiden.

Innholdet i ”kravet fra Sdir. om sertifisering av fagbrev” er ikke endelig, så per dags dato er det ikke klart om Sjøfartdirektoratet vil stille krav til fartstid for lærlinger.

Vg.2 AkvakulturKurs i fiskevelferdUtdrag fra § 6. Kompetanse, opplæring mv. i Forskrift om

drift av akvakulturanlegg (Akvakulturdriftsforskriften)Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha

fiskevelferdsmessig kompetanse. Nødvendig kompetanse skal dokumenteres gjennom

praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal være godkjent av Mattilsynet, og den skal gjentas hvert 5. år.

Opplæringen som blir gitt på vg. 1 og vg. 2 oppfyller allerede kompetansekravene til fiskevelferdskurset. Skolene bør søke Mattilsynet om godkjenning til å kunne tilby slike kurs.

Vg.2 Akvakultur

Kranførerkurs, stroppe- og anhukerkursI læreplanen for vg. 2 Akvakultur står følgende:

Eleven skal kunne utføre stropping, anhuking, rigging og signalføring etter gjeldende forskrifter ved å bruke kran på kai og båt

Med utgangspunkt i dette skal/ bør Akvakultur elever få kranfører- og stroppekurs i løpet av vg.2.

Dette praktiseres ikke over hele landet.

Krav til kranførerbevis og stroppe- og anhukerkurs på kai, men ikke på båt.

Vg. 2 AkvakulturTruckførerkursI læreplanen for vg. 2 Akvakultur står følgende:

Elevene skal kunne bruke truck i henhold til regelverk

Med utgangspunkt i dette bør Akvakultur elever få truckfører kurs i løpet av vg. 2.

Dette praktiseres ikke over hele landet.

Vg.2 AkvakulturBåtførerkursI læreplanen for vg.2 Akvakultur står følgende:

Eleven skal bruke aktuelle oppdrettsbåter i tråd med gjeldende regelverk

Med utgangspunkt i dette må elevene i dag bestå båtførerprøven og få utstedt båtførerbevis.

Båtførerbevis - sertifikat for å kunne føre fritidsbåt under 15 meter. Må ha dette sertifikatet for å føre båt med mer enn 25 hk eller over 8 meter lengde. Har ikke vært krav om praksis for å få utstedt Båtførerbevis.

Dette blir endret i løpet av 2012, får krav om teoretisk og praktisk prøve.

Det kan være at lærlinger i fremtiden bør ha større sertifikater mht. utviklingen i næringen.

Vg.2 AkvakulturOppsummeringFiskevelferdskurs/ bevisKranførerkurs/ bevisStroppekurs/ bevisTruckførerkurs/ bevisBåtførerkurs/ bevis

SkoletilbudVideregående skoler i bl.a. Sør-Trøndelag utdanner

ungdom etter kompetansebehov i næringen. Bransjekontorene for de ulike fagene rapporterer inn ledige læreplasser til Sør-Trøndelag fylkeskommune hvert år. Og det opprettes skoletilbud/ elevplasser ut fra behov i næringen.

I Møre og Romsdal og mange andre fylker, er det elevene/ søkertall som bestemmer hvilket skoletilbud som opprettes.

SkoletilbudFylkeskommunene legger ned skoletilbud dersom

søkertallet er for lavt.Fylkeskommunen sier de vil opprette skoletilbudet

dersom de får nok søkere.Dette er for usikkert for elever og foreldre.Når skoletilbudet ikke står i skolekatalogane/

skolebruksplanen, vet ikke eleven hvor tilbudet evt. blir.

Konsekvens Får ikke søkere → vanskelig å få opprettet et

tilbod → dårlig rekruttering.

Ressurser i videregående skoleNaturbruk er et ”dyrt”/ressurskrevende

utdanningsprogram. Naturbruk får hovedsakelig mer ressurser enn andre utdanningsprogram. Dette viser seg ved alle typer ressursberegning:

klasseressurs, basis tilskudd og stykkpris per elev. Selv om næringen skriker etter fagkompetanse/

lærlinger kan det være vanskelig å få opprettet ”småskala” skoletilbud pga. høye kostnader med utdanningsprogrammet.

Kostbare utdanningerNaturbruk = Kostbart utdanningsprogram pga.:

Behov for mye lærer ressurser pga. mye delt undervisning Krav til utstyr Krav til ulike kurs og sertifikater

Skolen som har utdanningsprogrammet Naturbruk bør ha: Undervisningskvote (fiske og fangst faget)

Mulighet for å eie eller leie fiskebåt. Undervisningskonsesjon (havbrukskonsesjon for Akvakultur faget)

Frøya vg. har skolekonsesjonen = Kattholm, 780 MTB/ maks tillatt biomasse.

Avtale som forløper 10 år av gangen, driftes 3,3 år av 3 ulike oppdrettsselskap.

Bør bli enklere å få undervisningskvote og havbrukskonsesjon Kvote og konsesjon gir god undervisning og genererer penger til skolen

NB! Det er viktig at innholdet i skolen er bra. Skolen skal være en plass å lære, og ikke bare en plass å være.

KvalifikasjonerSom hovedregel er det ikke teoretikere som velger Naturbruk.Har gjerne vært svake kandidater som søker seg til Naturbruk,

og da det ofte ikke er fulle klasser har en hatt ”garanti” for å komme inn. Dette kan imidlertid se ut for å snu litt → Øking i søkertall på NA, får tilbakemelding fra bedrifter om at kvaliteten på lærlingene er blitt bedre de siste årene.

Problem: det er press om å nå politiske mål mht. til fellesfagene. Fokus på fellesfagene gjør ofte elever i vårt utdanningsprogram demotiverte og lærerne føler at en sløser med ressursene. Fellesfagene er ikke yrkesrettet i det hele tatt siden alle elever i alle utdanningsprogram skal avlegge samme eksamen i fellesfagene. For eksempel blir engelske faguttrykk innen fiskeri- og havbruk valgt bort til fordel for generell opplæring mot eksamen.

Utenlandsk arbeidskraftEn del utenlands arbeidskraft i marin næring.Språket er den største utfordringen for fagopplæring av

utlendinger.”Veien fram – yrkesnorsk” er et digitalt læreverk i

grunnleggende norsk for minoritetsspråklige elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1.

I dag finnes det yrkesnorsk for vg. 1 Naturbruk, men ikke innenfor våre fag på vg2. Dette kan være et prosjekt for Sett Sjøbein.

Skriftlig eksamen tar lang tid for folk med andre morsmål enn norsk. Det er mulig med en kombinasjon av muntlig og skriftlig eksamen.

Mer info på http://minvei.no

Høyere utdanningMeget viktig at det finnes muligheter for å ta høyere

utdanning med bakgrunn i fagbrev innen F&F og Akvakultur.

Ungdom modnes og blir mer motivert for høyere utdanning etter videregående skole.

Viktig med både fagskole og høyskole tilbud innen både fiskeri og akvakulturFulltidsstudiumDeltidsstudiumFlere y-veier

En ingeniør/ leder med praktisk arbeiderfaring blir verdsatt og foretrukket av mange bedriftseiere.

Kryssløp

Kryssløp fra vg. 1 Tip og vg. 1 Elektro til vg. 2 AkvakulturFaglig råd avventer vedtak til etter dialogkonferansenKryssløp er ønskelig fra næringen. Viktigste

kompetanse på mærkanten: Biologi og teknologi.Dette kryssløpet burde også gjelde for vg. 2 Fiske og

fangst. Mer naturlig enn dagens kryssløp fra vg. 1 Restaurant og matfag til vg. 2 Fiske og fangst .

UtfordringerKan være regionale forskjeller Men hovedsaklig nok læreplasser i fiske og fangst og

akvakultur. Faktisk for mye i enkelte regioner pga. dårleg rekruttering. Noen regioner benytter matros lærlinger på fiskebåt (i mangel på F&F lærlinger)

Ikke alle elever som OK/ bedrifter ønsker å tilby læreplass Ikke faglig sterk nok, stort fravær, dårlig holdning, viser lite

initiativ/ interesse I noen rederier er det vanskelig å få faglig leder til

lærlingen (skipper)Bedriftene ønsker flere jenter, spesielt innen Akvakultur

Fiskeri- og havbruksnæringen

Fiskeri- og havbruksnæringenBlitt mer kompetansebevisstOppdrettere – mål om at alle på mærkanten skal ha

fagbrev eller høyere relevant utdanning.Utfordring: Mangler skoletilbud, mangler søkere,

Havbruk sliter med ufortjent dårlig omdømme.FiskOK ønsker høyere status på fiske og fangst fagbrevet

Fiskeflåten søker etter bøtekyndig fisker. FiskOK ønsker annonser hvor en søker etter fisker med fagbrev.

Fiskerifaglig Opplæringskontor i Møre og RomsdalNedre Strandgate 4

6004 Ålesund

Tlf. 70 10 27 90Mob. 489 91 772Faks 70 10 27 91

e-mail post@fiskok.nowww.fiskok.no