Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Velkommen til foreldremøte for
Service og samferdsel og Naturbruk, 05.02.20
18.00 til 20.30
Del 1: Rektor, elevtjenesten
Del 2: Service og samferdsel og Naturbruk
deler seg
Del 3: Møte med kontaktlærer / Samtale med
faglærer
Program
Ungdom og rus
• 05.02.20
§ 1 FORMÅL
(2)Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine
og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede,
engasjement og utforskartrong.
(6) Formålet med ordensreglementet er å skape eit godt klima for samarbeid, trivsel, respekt og
medansvar for alle elevar og tilsette i skulesamfunnet og danne grunnlaget for vurdering i orden og
åtferd (jf. opplæringslova §§ 1-1, 9A-10, kapittel 9A og forskrift til opplæringslova § 12-1).
§ 2 VERKEOMRÅDE
(2) Reglementet gjeld i timane, friminutta, på veg til og frå skulen og ved opplæringsformer og
aktivitetar i skulen sin regi både på og utanfor skulen sitt område (til dømes ekskursjonar og
elevreiser).
§ 3 RETTANE TIL ELEVANE
(1) Alle elevar i dei vidaregåande skulane i Hordaland har rett til eit trygt og godt skulemiljø som
fremjar helse, trivsel og læring, jf. opplæringslova § 9A-2.
§ 4 PLIKTENE TIL ELEVANE
(1) Elevane har plikt til å rette seg etter dei lover, reglement og instruksar som gjeld. Elevane skal
møte skulen sine tilsette og medelevar med omsyn og respekt.
(7) Alle som deltek på ekskursjonar og reiser i skulen sin regi, skal vise omsorg og respekt for dei
andre deltakarane og andre dei møter på reisa. Tidsrommet mellom avreise og heimkomsten er å
sjå på som skuletid, og ordensreglementet gjeld. Eleven skal følgje instruksar frå reiseleiarar og
skal delta i det oppsette programmet for turen.
§ 4 PLIKTENE TIL ELEVANE
(8) Følgjande handlingar er forbodne
f. Det er forbode å vere påverka av, bruke, oppbevare eller selje rusmiddel på skulen sitt område og ved all
aktivitet i skulen sin regi.
§ 6 ORDEN OG ÅTFERD
(1)
Føremålet med vurdering i orden og i åtferd er å hjelpe til i sosialiseringsprosessen til eleven,
skape eit godt psykososialt miljø og gje informasjon om elevens orden og åtferd (jf. forskrift til
opplæringslova § 3-2 4.ledd).
Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordens-
og åtferdsreglementet ved skulen (jf. forskrift til opplæringslova § 3-5 1.ledd).
§ 7 SANKSJONAR
((1) Sanksjonane her fastset kva refsingstiltak skulen kan bruke. Det kan ikkje nyttast andre sanksjonar enn
dei som er nemnde her. Alle refsingstiltak blir registrerte i SkuleArena.
(2) Alvorlege brot på ordensreglementet vil bli melde til politiet. Alle typar straffbare forhold som skjer i
samband med skulen si verksemd bør meldast til politiet.
(3) Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast (jf. opplæringslova § 9A-10 tredje ledd).
(4) Skulepersonalet har ei særleg plikt til å ha omsorg for elevane på skulen. Personalet har såleis ikkje berre
rett, men også plikt til å gripe inn for å hindre at elevar skader eller plagar andre eller skader seg sjølv eller
skuleeigedommen (jf. opplæringslova kap. 9A).
(5) Refsingstiltak utan klagerett:
a. Munnleg påtale frå ein av dei tilsette ved skulen.
b. Merknader.
c. Bortvising frå den aktuelle timen/aktiviteten for resten av arbeidsøkta
etter vedtak fatta av faglærar. Skulen har framleis tilsynsansvar for eleven.
d. Bortvising frå skulen resten av skuledagen etter vedtak fatta av rektor.
(6) Refsingstiltak med klagerett. Følgjande er enkeltvedtak med klagerett
og skal handsamast etter forvaltningslova:
c. Bortvising for ein heil skuledag og inntil fem skuledagar – etter vedtak
fatta av rektor sjølv.
e. Bortvising for resten av skuleåret – etter vedtak fatta av
fylkeskommunen v/fylkesdirektør opplæring, jf. opplæringslova § 9A-11.
KJENTMANN- å møte elever med rusutfordringer
• Alle de videregående skolene i Fana har en Kjentmann
• Kjentmann er en beredskapsordning til bruk i skoleverket knyttet til rusrelatert arbeid.
• Målet er at skolen kan oppdage og identifisere rusbruk hos elevene tidlig, og gi konstruktive
handlingsalternativer til elever som ruser seg.
KJENTMANN - fra bekymring til hjelp
• Bekymring fra en elev, medelev, foreldre, lærer
• Blir det avdekket et rusproblem, får skolen en oppgave med å bringe eleven videre i hjelpeapparatet.
• En Kjentmanns viktigste oppgave er å gå i dialog med eleven, vise støtte og omsorg –skape tillit til at han eller hun skal få hjelp.
• Målet med samtalene er å motivere til endring, motivere eleven til å se mening i å søke hjelp.
• Refleksjon over konsekvenser, drømmer og ønsker for fremtiden.
• Helsesykepleier en viktig samarbeidspartner
KJENTMANN
- Samarbeid mellom hjem og skole
• At foreldre skal vite om rusmiddelbruk, kan være elevens største engstelse.
• Foreldre har ansvar og er viktige aktører
• Skolen oppfordrer eleven til selv å si i fra hjemme
• Opplysningsplikt når eleven er under 18 år
• Bekymringssamtale med foreldre
KJENTMANN
- ta kontakt, en Kjentmann har taushetsplikt
Elever, medelever, lærere, foreldre kan ta kontakt ved bekymring
• Kjentmann (og rådgiver) på Stend: Anne-Kjersti Lien
• Mer informasjon finner du på skolens hjemmeside
RESSURSER – nyttige nettsider
• https://rop.no/snakkomrus.no
• http:/www.ung.no
• http:/rustelefonen.no
• http:/hasjavvenning.no
• RUStelefonen mobil:91508588 fasttelefon:08588 (har også en chatte-linje)
RUStelefonen garanterer full anonymitet, de kan ikke se telefonnummeret du ringer fra eller IP-adressen du chatter fra.
Presentasjon
•Anne Grethe Korsmo
•Helsesykepleier Stend videregående skole
•Helsestasjon for ungdom på Nesttun
Samfunn i endring?
• Alle ungdommer blir introdusert for hasj
• Hasj er tilgjengelig når og hvor somhelst
• Sosiale medier er et sted der kjøp og salg formidles
• Hasj blir brukt sammen med eller i stedet for alkohol
• Hasj brukes både av ungdom som sliter, og ungdom som ikke gjør det
• Det er bruk av hasj på de fleste fester der begge kjønn er
• Mange ungdommer argumenterer for hasj som et ufarlig rusmiddel
Ungdom:
• Ungdom ser i svart/hvitt - ikke gråsoner
• Hormonene flakser og de er «under ombygging»
• Ungdomsgrupper – må alle være like?
• Vennenes betydning. Inkludering/ekskludering
• Pusher grenser
• Eks. drikke alkohol, røyke hasj, være seksuelt aktiv, ikke overholde grenser og rammer hjemmefra
• De angrer ofte...
RUS: Hovedfunn 2019
Folkehelserapport (fhi.no):
• Ungdom drikker mindre alkohol
Føre var rapport (KoRus)Hovedfunn i Føre Var høsten 2019:• Økning i bruk av cannabis• Stabil bruk av og tilgjengelighet på heroin• Økning i bruk av kokain• Økning i bruk av alkohol
Rus og avhengighet
• Ikke ferdig utviklet frontallapp
• Belønningsystem i hjernen- aktiveres når en ruser seg
• Positiv rusopplevelse- vil ha mer
• Avhengighet- må ha mer
• Hvem er utsatt for avhengighet
• Fysisk og psykisk avhengighet
Hvordan ser vi de som ruser seg i skolen
• ENDRINGER obs obs
• Fravær
• Konsentrasjonsvansker
• Endring av humør
• Søvnproblematikk
• Hygiene
• Endret sosialt nettverk
• Tomme ord
• Karakterene går nedover
• Mange ser vi ikke endring hos fordi det er for tidlig i rusbildet
Hva ser dere som foreldre
• ENDRINGER obs obs
• Fravær
• Konsentrasjonsvansker
• Endring av humør
• Søvnproblematikk
• Hygiene
• Endret sosialt nettverk
• Tomme ord
• Karakterene går nedover
• Mange ser vi ikke endring hos fordi det er for tidlig i rusbildet
• Nytt nettverk -obs obs
Hvem kan gjøre noe?
• Noen har ansvar for ungdommene-noen , det er foresatte
• Foreldre har foreldreansvar
• Skole, skolehelsetjeneste kan hjelpe
• Politi
• Utekontakt
• Fastlege
• Spesialisthelsetjeneste
• Venner, familie og andre
Hva gjør vi i videregående skole
• Samtaler. Vi kartlegger rusbruk, holdninger til rus osv.
• Undervisning i klasser – noen steder i vg 1 og vg 3 andre skoler på alle trinn
• Bevisstgjørings samtaler
• Motivasjonssamtaler for endring
• Oppfølging
• Samarbeid når vi får samtykke til det.
• Spesielt viktig m samarbeid kjentmann og helsesykepleier
• Henvisning til andre
Lovlig / Ulovlig
• Hva gjør vi med det vi får vite?
• Hvordan får foreldre vite om ungdommens rusbruk? Av hvem?
• Hvor viktig er tillitsforholdet ulike aktører har med ungdom
• Viktigere enn at foreldre får vite?
• Skal politiet vite?
• Beskytter loven, eller er den til hinder ?
• Lov om foreldreskap
• Barneloven
• Lov om pasient og bruker rettigheter
• Helsepersonell loven
• Avvergeplikt
Hva trenger de?
• Forutsigbarhet, oversikt og trygghet
• Gode relasjoner
• Opplevelse av mestring
• Passelige utfordringer
• «Elsker og hater grenser»
• Støtte, oppmuntring og forståelse
• Mulighet for selvregulering
• Tydelige omsorgspersoner
• Realistiske målsetninger
Vanlige problemstillinger i ungdomstiden
• Problemer med venner, ensomhet, utenforskap
• Seksualitet, seksuell identitet/legning, kjæresteforhold
• Engstelighet, angst, uro
• Humørsvingninger
• Problemer med foreldre, mangel på støtte, kjefting og krangling
• Depressivitet, nedstemthet. En følelse av håpløshet, eller av ikke å være bra nok.
• Stress. Høye krav fra omgivelsene eller fra en selv. En følelse av ikke å strekke til, og ikke
greie å slappe av
• Generasjon prestasjon
Psykisk helse
• Psykisk helse er noe alle har. Det handler om tankene og følelsene våre, og om
hvordan vi egentlig har det. Absolutt alle har perioder i livet hvor ting er
vanskeligere enn vanlig, eller man er urolig og rastløs. Man kan for eksempel i
perioder bli ekstra trist, deprimert eller aggressiv.
Ensomhet
Tror på et godt og lykkelig liv
Kilder:
• www.fhi.no
• https://helsenorge.no/psykisk-helse
• http://www.psykologpanett.no/Psykiskhelse.aspx
• http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-
arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2018/Ungdata-2018.-Nasjonale-resultater
• Https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
• https://helsedirektoratet.no/helsestasjon-og-skolehelsetjeneste
Innsøking neste skoleår
• Alle må søke på VIGO innen 1. mars!
• https://www.vigo.no/vigo/servlet/vigo
• Lurer ungdommen på om han/hun skal bytte skole, eller
andre ting?
• Kontakt rådgiver Øystein Kirkebø så raskt som råd!
• Fagvalg kommer avdelingsleder tilbake til etterpå ;)