Digital kompetanse hos elever og lærere

Ola ErstadITU

www.itu.no

Forsknings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanning (ITU)

• Del av KUFs ’Handlingsplan for IT i norsk

utdanning’.

• Første fase 1997-2000. Andre fase 2000-2003.

• Skape nettverk.

• Initiere forskning.

• Koordinere nasjonale, nordiske og

internasjonale prosjekter om innovasjon, IKT og læring

ITU-prosjekter

• PILOT: ’Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon

og Teknologi’• PLUTO: ’ Program for LærerUtdanning, Teknologi

og Omstilling’• SITES M2: ’Second Information Technology in

Education Study’• Oslo Indre Øst• Hovedprosjekter

Digital kompetanse?

• Trenger å diskutere pedagogisk bruk av IKT. Et skritt videre

fra diskusjoner om tilgang.

• Hva vet vi om lærere og elevers forhold til IKT

• En rekke forestillinger om læreres håpløshet og de

unges dyktighet i bruk av IKT

• Hva ligger egentlig i betegnelsen digital kompetanse?

Noe empiri

MMI undersøkelse• 13% av elever i videregående mener lærerne og skolen er den viktigste

kilden til å lære IT. Viktigst er venner (70%). Jfr. Europeisk studie

(Drotner 2001)

• 82% er helt eller delvis enige i at de kan mer om IT enn lærerne

• Et flertall av elevene mener lærernes mangel på IT- kunnskaper gjør at de

mister autoritet

• Elevene mener IT-kunnskaper er svært viktig for dem.

• 7 av 10 mener bruk av IT gjør dem i stand til å forbedre karakterene

• Gutter har mer tiltro til egne IT-kunnskaper og betydningen av IKT på

skolen

• Mange elever mener situasjonen skaper et digitalt klasseskille i forhold til

hjem som har utstyr og foreldre som følger opp.

Utledninger

• Kan skape økt skille mellom lærere og elevers

perspektiv på læring

• Skolen forsterker sin rolle som bare en av flere

læringsarenaer for de unge

• Lærere mister autoritet knyttet til tradisjonell

lærerrolle

• Hvilke nye kunnskapsskiller er det som skapes blant

elever?

• Dette dreier seg om langt mer enn tekniske ferdigheter

PILOTKartlegging (vår 2001)

(9.klasse + Vk1): Elever (n=1993)

IKT-bruk

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Skriving

Grafikk

Surf for underholdning

E-post

E-post m/pekere

E-post m/bilder

Chatte

Spill, Internett

Database

Scanning

Daglig 2-5 ganger i uka 2-5 ganger i mnd Sjeldnere Aldri

Tror du at flere datamaskiner på skolen ville gjort opplæringen i fagene bedre? (i %)

Tror du at flere datamaskiner pŒ skolen ville gjort oppl¾ringen i fagene bedre?

0

10

20

30

40

50

Ikke i det hele tatt I mindre grad I noen grad I stor grad

%

I l¿pet av siste Œret

Hatt mer prosjektarbeid

Flere l¾rere jobbet sammen i kl.rommet

Skolen sluttet med ringeklokke

L¾reren sluttet Œ gi oss lekser

Elevene fŒtt fleksitidBrukt skolebiblioteket mer

Skolen samarb. m/bedrifer i n¾rmilj¿

Eksamensformen endret seg

Brukt Internett i skolearb.

Presenterer % - sammenlignet ønsket lærerrolle og oppfattet lærerrolle

L¾rerrolle

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

¯nsket l¾rerrolle

Er det sŒnn pŒ skolen?

%

jevnlig h¿rer elevene i lekserer lett Œ sp¿rre om rŒdgir elevene mange pr¿verlar elevene fŒ ansvar for egen l¾ringoppfordrer til Œ bruke InternettfŒr elever til Œ samarbeidemotiverer til faglig arbeider veilederer kunnskapsformidler

Kartlegging: Lærere (n=516)

IKT-bruk

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Skriving

Regning

Grafikk

Presentasjon

Surf for underholdning

S¿k for info

E-post

E-post m/vedlegg

E-post m/pekere

Gruppe-mail

E-post m/bilder

Laste ned musikk

Chatte

Spill CD-ROM/PC

Spill Internett

Lage nettsider

Database

L¾ringsprogram

Scanning

Daglig 2-5 ganger i uka 2-5 ganger i mnd Sjeldnere Aldri

Presenterer %-fordeling av oppfattet viktighetsgrad av ulike aspekter

Aspekter for at elevene skal kunne l¾re bedre

0 10 20 30 40 50 60 70 80

F¿re frav¾r

Vurdere hjemmearbeid

Planlegge timer

Disiplin

Diskutere med elever

Samarbeid med andre l¾rere

Reise pΠfaglige kurs/konferanser

Din undervisning

Ditt etterarbeid

Oppf¿lging fra ledelsen av deg som l¾rer

Din oppf¿lging av enkeltelever

Arbeid med tolking av l¾replaner i faget (-ene)

Ikke viktig Lite viktig Viktig Sv¾rt viktig

IKT kan virke positivt inn pΠelevenes:

Motivasjon for skolearbeidet

Trivsel pΠskolen

Prestasjoner

MŒte Œ l¾re pŒ

Faglig dybdeforstŒelse

Evne til Πsamarbeide

Evne til Πtenke helhetligEvne til Πvurdere kilder kritisk

Evne til Πorganisere eget arbeid

Evne til Œ ta ansvar for egen l¾ring

¯nsker i forhold til yrkesvalg

Evne til Πuttrykke seg skriftlig

Evne til presentasjon foran en forsamling

Andre resultat PILOT-Læreren skal ikke konkurrere med elevene på det ferdighetsmessige plan. Får lett en ’trygghetsterskel’, men de er usikre på den pedagogiske bruken. Krever mer enn enkle kurs.

-Lærere vet ikke hva de skal bruke IKT til og det blir da lett en avansert regne- og skrivemaskin

-De skolene som lykkes godt med å håndtere kompetanseutfordringer er de skolene som har en trygg pedagogisk plattform å definere IKT bruken ut fra

- Flere studier viser stor avstand mellom elever og læreres virkelighetsforståelse av det som skjer i klasserommet.

- Viktigere er konsekvensene for vår forståelse av skole, kunnskap og læring.

Ulike inndelinger

-Bent Andresen: Kvalifikasjoner- Personlige kvalifikasjoner- Allmenne kvalifikasjoner- Faglige kvalifikasjoner

-K. Tyner: Digital literacy- Redskapskompetanse- Forståelse (informasjon, medie, visuelt)

+ Kommunikativ kompetanse

Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1• Fire blandede grupper som lagde hvert sitt multimediaprodukt• Læreren som ressurs

• Læreboka

• CD-ROM (film, kart, bilder, skrift)

• Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren

• Fritt søk på web

• Tilgang til database ved UiO om fornminner

• Telefon og faks

• Videokonferanse med professor ved UiO

• Skolebibliotek

Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1• Erfaringer:

– Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden

– Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til

– Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til deres eget nærområde.

– Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en samarbeidspartner for læreren

– Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer

• Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet og presentasjon for de andre var viktig.

• Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter

• Helheten i læringsmiljøet var det viktigste

Lærerrollen og den digitale utfordring

Historisk - holdninger til IKT

-Instrumentalistisk perspektiv

- Ideologikritisk perspektiv

- Snevert teknologioptimistisk perspektiv

- Mulighetenes marked

Faktorer som hemmer endring- At forandringer kommer inn i skolen:(’skolen som motkultur’, teknologiskepsis…)

- At forandringer oppstår i skolen:(motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærerens kontrollfunksjon …)

- At forandringer sprer seg i skolen:(dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp, ulik tilgang til utstyr …)

(Telhaug 1987)

Elevenes kulturelle kompetansegrunnlag

Nye medier med nye muligheterTendenser: - Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet.

De unge lever i en konvergerende mediekultur, de er ikke en IT-generasjon. (Drotner 2001)

Den konvergerende mediebruk skaper en avstand til det skolen representerer for elevene.

Unge får en masse erfaringer i sin fritid som aldri brukes i skolesammenheng

Bruksmåter blant unge

- Jobbe med tekster på nye måter. Multimediemaskiner. Lyd/musikk, bilde og skrift.- Informasjonstilgang. Uendelige muligheter? - Spill og simuleringer. - Kommunikasjon. Nye relasjonsformer. Identitetsdanningens nye rom. (Eks. KidLink)

Hvordan håndterer barn, unge og voksne å leve i’informasjonssamfunnet’? Brukere og mottakere.

Kjønnsforskjeller og sosiale skiller.

Nye arenaer for deltakelse- Skolen som system er ikke tilpasset teknologiens muligheter. - Alternative læringsmiljø, der rammene skapes mer på de unges premisser. - Skape handlingsrom for å bruke kompetanse og utvikle ny erkjennelse og kunnskap

Eksempler:- KidLink.(www.kidlink.org)- EduAction (//amt.fou.telenor.no/EduAction/video.html)- Antarktis-prosjekt (www.yourexpedition.com)- Dataspill. (Kharon4A: www.futurama.no/Kharon4A)

Konklusjoner• Mye fokus nå er på IKT-ferdigheter, utstyr og læremidler. Men lærere er mest usikre på den pedagogiske bruken av IKT!

• Men teknologiutviklingen åpner for mer grunnleggende problemstillinger, om vår forståelse av skole, utdanning, læring, innhold, ol. Nye handlingsrom for læring

• Vi har et for snevert kompetansebegrep i dag. Kulturell kompetanse der IKT er en vesentlig komponent.

• Aktualiserer maktbegrepet og forståelse av roller.

• Hvilke kvalitetskriterier skal vi da operere med, utdannings- minister Clemet?