Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 – 2003. 10. årgang

Avsender: Norges forskningsrådReturadresse: Nysgjerrigper

Norges forskningsrådPostuttak – St. Hanshaugen

0131 Oslo

Kulturminner

LatterNanoteknologi

Er det egentlig noen vits i å spurte for å komme under tak når regnet høljer ned?

TEKST: INGRID SPILDE

Hvis du skal regne ut hvor mye vann som faller på deg på veien fra bussen til ytterdøra, er det lurt å dele opp regnet i to deler: Regnet som faller ned oppå ho-det og skuldrene, og det regnet kroppen ”kræsjer” inn i når du beveger deg.

Regndråpene som treffer hodet ditt, er lette å beregne. Siden det faller en bestemt mengde dråper hvert sekund, blir du våtere i toppen jo lenger du oppholder deg i griseværet. Spurter du, forkorter du tiden, og dermed også an-tall dråper. Da er det verre med front-regnet. Når du beveger deg forover, pløyer du nemlig igjennom et teppe av dråper. Ekspertene klarer ikke helt

å bli enige om vi soper med oss flere dråper når vi løper, eller om vi kræsjer inn i like mange dråper uansett. Derfor har to forskere gjort et fuk-tig eksperiment. De veide rett og slett klærne sine før den ene gikk og den andre beinfløy gjennom sprutregnet. Etterpå veide de klærne igjen, og fant ut hvem som hadde sugd opp mest vann på veien. Det var ingen tvil: han som gikk var nesten dobbelt så våt som sprinteren.

Bevisene peker altså i retning av at det lønner seg å løpe i regnet, men regner det sidelengs i stiv kuling er det jammen ikke godt å si hva som er smartest. Vil du regne ut den ideelle farten uansett vær, finner du en su-peravansert fuktighetskalkulator her: www.dctech.com/physics/features/.php (engelsk side)

Gå eller løpe i regnværet?

HeiGodt nytt år – og godt, nytt Nysgjerrigper!

I or snakket vi med store og små som leser Nysgjerrigper for å finne ut hvor-dan vi kunne gjøre bladet bedre. Re-sultatet ser du her. Bladet er krympet i størrelse, men vi har like mye stoff som før – om ikke mer. Vi satser fortsatt på et variert mangfold av forskningsfor-midling og eksperimenter, matematiske utfordringer og spennende nyheter fra ern og nær.

Vi har endret formatet for å gjøre bladet lettere å lese og håndtere. Vi tror også vi har funnet et format som tar mindre plass på skolepulten, og

som er lettere å finne fram i. Vi har også lagd en innholdsfortegnelse inne i bladet. Denne finner du på Internett: www.forskningsradet.no/nysgjerrigper.

I årets første utgave av Nysgjerrigper kan du blant annet lese om latter, late romere, nanoteknologi og om to av vinnerprosjektene i Årets Nysgjerrig-per . Vi håper dette inspirerer deg og din klasse til å delta i årets konkur-ranse.

Marianne Løken er prosjektleder for Nysgjerrigper, og redaktør for bladet.

FO

TO: B

ÅRD

LØ

KEN

/NN

/SA

MFO

TO

– -, . – -, .

InnholdNysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. klasse. En sentral del av tilbudet er bladet Nysgjerrigper. Bladet formidler forskning og utfordrer leserne til å stille spørsmål og delta i konkurranser. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin natur-lige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi, og det er selvsagt Forsknings-rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere.

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd

Ansvarlig redaktør: Paal Alme

Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken

Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon – www.stenstad.no

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no

Forsidebilde: Nordic Point

Trykk: Aktietrykkeriet

Opplag: 85 000

Nynorsk oversettelse: Aud Søyland

Adresse: Nysgjerrigper, Norges fors-kningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00

Telefaks: 22 03 73 32

Internett: www.forskningsradet.no/nysgjerrigper

E-post: nys@forskningsradet.no

Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502

Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnummer: . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fødselsdato og -år: . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nys

gjer

rigp

er, N

orge

s fo

rskn

ings

råd,

Po

stut

tak

St. H

ansh

auge

n, 0

131

Osl

ow

ww

.fors

knin

gsra

det.n

o/ny

sgje

rrig

perMedlemskap

For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomst-pakke med små overraskelser – sammen med bankgiro. Deret-ter mottar du bladet Nysgjerrig-per fire - seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen.

Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klassemedlemmer mottar ikke velkomstpakke.

side

Gå eller løpe i regnværet? . . . . . . . . . . . . . . . . Om: Regn, meteorologi, matematikk, eksperimentering

Latter: Ha, ha, ha, hi, hi, ho, ho … . . . . . . . . . . . Om: Latter, kommunikasjon, fysiologi, dyr, eksperimentering

Forskning på borgerkrig . . . . . . . . . . . . . . . . . Om: Borgerkrig, samfunnsfag, geografi, ny forskning

Forskerfabrikken: Fargerikt kålhovud . . . . . . . . . Om: Eksperimentering, fargestoffer, pH, miljø

Med deg selv som adgangskort . . . . . . . . . . . . Om: Biometri, identifikasjon, datateknologi, matematikk, fysiologi

Late, lure romere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om: Barn som forsker, mat, eksperimentering, fysiologi, historie

Den hemmelige skatten . . . . . . . . . . . . . . . . Om: Miljøbevissthet, klima, teknologi, truede dyr

Matematiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . Om: Matematikk, nøtter, vintersport

Reisebrev fra Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . Om: Svalbard, natur, dyr, geografi

Nysgjerrigper på Astrofestival . . . . . . . . . . . . Om: Astronomi

Vet du svaret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om: Graderte spørsmål

Flere venstresko i butikkhyllene . . . . . . . . . . . Om: Resultater fra fotundersøkelse i forrige Nysgjerrigper

Kryssord og Nysgjerrignøtta . . . . . . . . . . . . . Krusifiksets hemmelighet . . . . . . . . . . . . . . . Om: Kulturminner, elever som forsker, historie, Årets Nysgjerrigper

Hvorfor ruster Havhesten . . . . . . . . . . . . . . . Om: Elever som forsker, kjemi, Årets Nysgjerrigper

Konkurranseutlysning Årets Nysgjerrigper . Nano for liten og nano for stor . . . . . . . . . . . . Om: Nanoteknologi, atomer, ny forskning

Rundt omkring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om: Dyr i hav og på land, arkitektur, astronomi, kjemi

Løsninger på oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

– -, . – -, .

En god latter forlenger livet, heter det i et ordtak. Ingen forskning kan bekref-te ordtaket. Men at livet blir lystigere ved å holde lattermusklene i trim, det er forskerne enige om. Og er vi gene-relt glade, holder vi oss friskere.

KroppsspråkSven Svebak har forsket på både latter og sans for humor. – Latter er en form for kroppsspråk, sier han. Med latteren forteller vi til andre at vi er i en spesiell sinnsstemning. Latteren er lik enten vi kommer fra Kina eller Norge; over hele kloden ler folk på omtrent sam-me måte. Det er ingen som vifter med ørene for å vise at de morer seg!

Minst ti typer latterMen det er ikke nødvendig å være glad for å le. Forskerne har beskrevet minst ti forskjellige lattertyper. Bare en av dem kommer av humor; det er når vi

ler fordi vi synes noe er morsomt. De andre formene for latter skyldes ikke nødvendigvis at vi oppfatter noe som morsomt. Sosial latter er en slik type latter. Da ler vi gjerne når andre ler, uten at vi oppfatter hva de ler av. Av og til ler vi også en ondskapsfull latter, el-ler vi kan le når vi er litt redde. Mange som er redde for å fly, ler eller kommer med gledesutbrudd når flyet lander trygt på bakken. Blir vi kilt, ler vi en annen form for latter. Noen spesielle hjerneskader gir ufrivillig trang til å le.

Studier av latterDen amerikanske forskeren Robert R. Provine har studert hva som får folk til å le. Vi ler nemlig sjelden når vi er helt alene uten påvirkning fra tv, radio eller lesestoff. Provine og assistentene hans tok med seg båndopptakere og notis-blokker og dro ut til steder der folk mø-tes og snakker sammen: på kjøpesenter,

fotballbaner, skoler og i selskap. Forsk-erne noterte nøye det som hendte når noen begynte å le, og la spesielt merke til hva som skjedde like før latteren brøt løs. Da gjorde de en overraskende oppdagelse: Bare en femtedel av noterte latterutbrudd kom etter at noen hadde sagt eller gjort noe morsomt! Folk lo for det meste etter helt vanlige bemerkninger, som for eksempel: «Se, der kommer Anne,» eller: «Hyggelig å treffe deg,» eller: «Hvor skal du?» Dette tyder på at latteren først og fremst har med forhold mellom mennesker å gjøre. – Latter er et lim som binder mennes-ker sammen, sier Provine.

Andre studier har sett på forskjeller på latter hos menn og kvinner. Når menn snakker med andre menn, ler de gjerne like mye. Når en kvinne henvender seg til en annen kvinne, vil hun som regel le mer enn den andre. Og hvis en kvinne henvender seg til en mann, ler hun van-ligvis mer enn dobbelt så mye som man-nen hun snakker med. Det samme er ob-servert helt fra jenter og gutter er unge. Men det betyr ikke nødvendigvis at gut-ter er morsommere enn jenter – eller at guttene er mindre opptatt av humor. Kanskje du kan forske litt på dette?

LATTER

ha

haho ha

hihaHvor ofte ler du? Svaret er at du sannsynligvis ler ganske mange ganger hver eneste dag. Ikke rart at latter er blitt et forskningsfelt. For hva er latter, og hva gjør den med oss?

TEKST: TERJE STENSTAD/DAGNY HOLM

hohaFOTO: NORDIC POINT

– -, . – -, .

ho

Er du kilen? Jeg kjenner en liten gutt som er så kilen under føttene at moren hans må klippe tåneglene hans når han sover, ellers er det helt umulig. Men hva i all verden er kiling, egentlig? Hvorfor ler vi så fælt av det, når det ikke alltid er mor-somt engang?

De fleste barn begynner å le en gang mellom tre og fem måneders alder, og det er nesten alltid kiling eller an-nen fysisk kontakt som starter det hele. Noen forskere mener at kile-latteren er den mest primitive og grunnleggende av alle typer latter. Den britiske forske-ren Sarah-Jayne Blakemore har forsket mer på kiling. Hun har til og med fått lagd en kile-robot som kiler folk inne i hånden. Hver gang roboten kiler, skal forsøkspersonen svare hvor mye det kilte – på en skala fra til . Etter en stund får forsøkspersonen en joystick og kan styre kile-roboten selv, og da går det akkurat som alle kil-ne mennesker vet: Det går ikke an å kile seg selv. MEN når ro-boten får lagt inn en forsinkelse og ikke kiler før det er gått flere sekunder siden den fikk beskje-den, så kan det kile ganske godt likevel. Vi må altså overraskes litt på en eller annen måte for at ki-lingen skal virke. Blakemore mener at vi reagerer på andres kiling fordi lat-ter først og fremst har med forholdet til andre å gjøre.

Jenter mest kilneSven Svebak har også gjort kile-eksperimenter. Han har funnet ut at kvinner er mer kilne enn menn, og særlig hvis de blir kilt av en mann. De mest kilne områdene på huden er rundt knærne og albuene, på innsiden av lårene og overarmene og på sidene av kroppen. Alle disse stedene er det lite hår. Kiling er et godt eksempel på hvor sammensatt menneskenaturen er. Den samme kilingen kan plutselig gå over fra å være deilig til å bli forferdelig, som om noen hadde skrudd på en bryter.

Det går an å tvinge seg til å slutte å være kilen, jeg har gjort det selv. Og jeg gjorde det ved å si til meg selv: Dette er ikke

kiling, det er noe jeg gjør selv, dette er ikke kiling osv. Hvorfor det var så vik-tig for meg ikke å være kilen? Jo, broren min og jeg kilte hverandre mye da vi var små. Men det endte bestandig med at broren min tisset på seg. Derfor fikk jeg ikke lov av foreldrene mine å kile ham mer. Det var bare det at siden jeg ikke tisset på meg, fikk ikke broren min noe forbud mot å kile meg! Urettferdig, ikke sant? Så jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte venne meg av med å bli kilen.

Så nå er jeg altså ikke kilen lenger. Men jeg har ikke vent meg av med å le. Heldigvis!

ho

ha

Hva skjer i kroppen når du ler?

hi

– -, . – -, .

hoha

ha

Visste du at … … latter krever bevegelser fra ulike ansiktsmuskler?

… barn ler oftere enn voksne, men det betyr ikke at de har større sans for humor enn voksne. Kan du teste dette?

… første søndag i mai er «Verdens lat-terdag». Det er den internasjonale latter-bevegelsen som har bestemt dette.

hi

Ha-ha-ha-ha! Latteren er en variant av stemmen din. Noen ler med en stemme som klukker, andre mer som en buldring eller som vrinsk eller hyl. Og latter er smittsomt!ha

hoFOTO: Nordic Point

Tre gode råd forstive lattermuskler:

• Si a- og i-lyder. Det stimulerer positive følelser

• Sett en penn på tvers i munnen (vær forsiktig!). Det setter smile-musklene i aktivitet.

• Le av deg selv!

– -, . – -, .

ho

hi

ha

ha

Sjimpansen er ett av de dyrene som likner aller mest på mennesker. Og når sjimpanser blir kilt eller leker vold-somt, slipper de ut en spesiell lyd som de ikke bruker ellers. Når de lager den-ne lyden, viser de samtidig andre leke-uttrykk. De fleste eksperter er derfor enige om at sjimpansene ler, selv om det høres mer ut som lange sagelyder enn vanlig menneskelatter. Vi men-nesker kutter opp latteren i biter, med flere ha-ha-ha på hver utpust. Sjimpan-ser lager én lyd for hver utpust (og inn-pust, de ler på innover-en også!). Det at sjimpansene ikke greier å dele opp utpusten i biter, er kanskje en av grun-nene til at de ikke kan snakke.

Forskeren Jaak Panksepp i Ohio me-ner at sjimpansene ikke er de eneste dyrene som kan le. Han har forsket på dyrenes følelser i år, og en periode

studerte han sær-lig rottelyder. Rotter (akkurat som flaggermus) snakker sammen med lyder som er så høye at vi mennesker ikke kan høre dem, der-for måtte Panksepp bruke spesielt, elektronisk utstyr for å ta opp disse lydene. Og han oppdaget at hvis han la ei rotte på ryggen og kilte den, så begynte den å sprelle og lage en superhøy kvitrelyd. Det var tyde-lig at rotta likte å bli kilt, for neste gang Panksepp stakk handa inn, fulgte den etter og gjorde seg klar til en ny runde med kiling. Senere fant Panksepp ut at rottene lager den samme lyden når de leker, og at unge rotter gjør det mer enn eldre.

ho

ho

ha hoKan dyrene le?

Bli latterforsker, du også!Her er to lattereksperimenter som passer best utenfor laboratoriet:

1) Hva er det som får folk til å le? Dere bør være en gruppe på minst tre-fire. Ta med dere båndopp-taker og/eller notisblokk og gå rundt et sted der mange barn er samlet (skolegården er et fint sted). Det er lurt å rusle rundt med utstyret en stund før selve undersøkelsen begynner, slik at folk blir vant til dere. Med båndopptakeren kan en av dere ta opp alt som blir sagt (og ledd) i en gruppe, og de andre noterer som gale og prøver å skrive ned nøy-aktig hva som blir sagt og gjort like før noen begynner å le. Så kan dere jo sammenlikne deres resultater med Provines – han fant jo ut at bare av latteren kom etter en spøk eller en morsom episode.

2) Er latter smittsomt? Ta opp en skikkelig, ekte latter på lydbånd. Så spiller dere den av i klassen (uten at de andre er forberedt) og prøver å registrere hvor mange som begynner å le. Gjenta dette noen ganger. Hva skjer? Blir det færre som ler etter hvert?

FOTO

: Pho

todi

sc

– -, . – -, .

TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN

Du visste kanskje at Norge deler ut No-bels fredspris. Dette er en stor pris som går til en kjent person som har gjort mye for å skape fred. Norge er kjent ute i verden på grunn av Fredsprisen.

De siste årene har Norge også blitt kjent som et land som forsøker å gjøre uvenner til venner. Presidenter, stats-ministere og andre som er ledere for mange mennesker, gjør av til akkurat sånn som Martin og Nils gjør i skole-gården. De krangler. Og når de kran-gler, er det fint at det kommer en tredje person og ordner opp. Norge har for-søkt å være denne tredje personen. Noen ganger har vi fått de to uvennene til å bli bedre venner, andre ganger har vi ikke klart det.

Hvorfor slåss noen?Også norske forskere vil være med på å skape fred i verden. Høres det rart ut?

Forskerne mener faktisk at hvis man kan finne ut noe om hvorfor det blir krig, og hvorfor de som har begynt å krige fortsetter å slåss, ja så kan vi kan-skje hindre eller stanse krig. Vi kan få uvenner til å bli venner. Egentlig er kloden vår et ganske fre-delig sted. Det er mindre krig i verden nå enn det har vært på mange år. Når vi skriver dette er det bare krig ett eneste sted mellom to land – mellom India og Pakistan. Den krigen har på-gått i flere år. De krigene som foregår nå, er først og fremst borgerkriger.

Det er derfor forskerne har skapt et eget forskningssenter som bare skal forske på det som kalles borgerkrig. Borgerkrig er ikke krig mellom to land, men krig mellom innbyggerne – eller borgerne – i et land. Da forskerne telte skikkelig etter for omtrent ett års tid siden, foregikk det slike konflikter i verden.

Borgerkrig i mange landNorge er et fredelig land. Bergensere kan si at Bergen er best og folk fra Oslo kan mene at Oslo er best, men de be-gynner ikke å krige. Du trenger ikke å bekymre deg for at det kan smelle bomber eller at noe annet alvorlig kan skje der du bor.

Slik er det dessverre noen steder. Selv om verden er fredeligere i dag enn hva den har vært på mange tiår, så blir fortsatt mange tusen mennesker drept i borgerkriger hvert eneste år. Mange millioner mennesker har måttet flykte fra sine hjem på grunn av krig. Mange barn har mistet foreldrene sine, og en god del av dem må vokse opp alene og fattige i en flyktningeleir. Slik vil vi ikke at verden skal være.

Dersom forskerne ved det nye Senteret for borgerkrigsstudier i Oslo finner ut mer om hvorfor dette skjer, får vi kan-skje også vite mer om hvordan vi kan hindre at det skjer.

I Oslo er det startet et nytt senter der forskerne skal studere borgerkrig. Kanskje kan forskningen deres gjøre at verden blir et fredeligere sted.

FOTO

: SC

AN

PIX

SWED

EN

– -, . – -, .

Kålhovud er betre enn ryktet sitt. Iall-fall dei som er raude. For dei eignar seg både som mat og til å utføre spennande kjemieksperiment med. Den raudlilla fargen i raudkål har fleire fascinerande eigenskapar. Fargestoffet har kålen fått frå eit stoff som blir kalla anticyanin. Stoffet skiftar farge viss pH, altså sur-leiksgraden på væska som ligg rundt fargestoffet, forandrar seg. Slik kan anticyaninet gå frå å vere grønt til å bli blålilla eller raudt.

Du treng:

• Ein raudkål eller sur raudkål på pose(fersk raudkål fungerer best)

• Litermål• Sil• Kokande vatn • Ein stor bolle• Gjennomsiktige glas• Sitronsaft (gjerne frå flaske)• Salmiakk • Briller, solbriller eller slalåmbriller til å

verne auga. Desse skal du bruke når du handterer salmiakk.

• Ein dropeteljar. Det er eit langt, tynt røyr i plast eller glas med ein ballong på enden. Med den kan du suge opp nokre milliliter av ei væske og drype han ut drope for drope. Dropeteljarar sel dei på apoteket.

Fargerikt kålhovud

(NB! Salmiakk luktar sterkt og irriterer auga. Eit godt triks er å setje salmiakkløysninga under vifta på omnen mens du arbeider. Du treng berre nokre dropar nedst i eit glas til desse eksperi-menta. Skulle du vere så uheldig å få salmiakk i auga, må du skylje godt med vatn.)

ved Hanne S. Finstad

– -, . – -, .

Lag ditt eige pH-papir

Safta frå raudkålen kan du bruke til å lage eit pH-papir som du kan utforske andre løysningar med.

Dersom du starta med sur raudkål i pose, må du ta litt av han og gjere han nøytral. Ta ein desiliter i eit glas og til-set salmiakk dropevis til løysninga blir mørk blålilla. Hell denne løysninga ut på eit fat, og fukt kaffifilter i løysninga.

Starta du med fersk raudkål, kan du berre dyppe kaffifilter rett ned i løys-ninga som var til overs frå i stad.

Legg kaffifiltra til tørk på eit matpapir.

Klipp dei tørre kaffifiltra opp i strim-lar som du bruker til å teste pH i ulike løysningar som mjølk, eddik, appelsin-jus, zalo, cola, sjampo osv.

Får du strimlar til overs, kan du opp-bevare dei i ein boks til seinare forsøk.

Slik gjer du:

1 Dersom du bruker raudkål, hakkar du han opp i små bitar og legg han i litermålet. Har du kjøpt sur raudkål i pose, legg du han berre rett i liter-målet.

2 Kok opp desiliter vann og hell over kålen. Rør litt rundt og la det heile stå til det har kjølt seg ned.

3 Hald ein stor sil over bollen og hell raudkålen og vatnet oppi silen. I

bollen får du no ei fargesterk løysning. Starta du med fersk raudkål, er løysninga

mørk lilla. Starta du med raud surkål, er løysninga mørk raud.

4 Fordel cirka ein halv desili-ter av løysninga i fem glas. Resten av løysninga sparer du til neste forsøk.

• Kva for ein farge får du viss du tilset litt sitronsaft?

• Kva for ein farge får du viss du tilset mykje sitronsaft?

• Kva for ein farge får du viss du tilset nokre få dropar sal-miakk? NB! Viktig med ber-

re éin drope om gongen (og hugs brillene!)

• Kva for ein farge får du viss du tilset endå meir salmiakk?

Kva skjer:Fargestoffa i raudkål skiftar farge av-hengig av kor sur eller basisk løysninga er, altså kva for pH løysninga har. Di surare, di lågare pH. Sitronsaft inne-held sitronsyre som gjer ekstraktet surare. Salmiakk er derimot ein base som gjer løysninga basisk, det vil seie at pH blir høgare enn 7. Sterke basar og syrer kan vere farlege og etsande.

Nøytralisering: Når pH er akkurat 7, er løysninga nøy-tral. Du kan nøytralisere den sure løys-ninga ved å tilsetje base sakte og drope-vis mens du rører rundt. På same måte kan du nøytralisere den basiske løys-ninga ved å tilsetje syre. Klarer du det?

Du burde minst klare å få fem ulike fargar i eksperimentet.

Slik er raudkål-pH-fargeskalaen:

Lys raud: pH 2-3Raud: pH 3-4Raudlilla: pH 5-6Mørk lilla: pH 7Blå: pH 8Grøn: pH 9-11Grøngul: pH på 12 eller meir

Raudkålsindikator (farge)

– -, . – -, .

Syre-base-fakta:

• Tunga kan smake proton. Når proton går inn for landing på dei sure smaks-laukane, blir det sendt nervesignal til hjernen som gjer at vi opplever sma-ken av surt.

• Mange prosessar i kroppen vår er avhengige av ein viss pH.

• I magesekken har du den sterke syra saltsyre med pH frå 1,5 til 2. Syra ver-nar oss mot sjukdom ved å øydeleggje dei fleste bakteriane i maten vi et.

• Maten blir sleppt ut i tynntarmen i små porsjonar. Her blir han nøytralisert av basiske fordøyingsvæsker frå bukspytt-kjertelen og galleblæra.

• Huda di er dekt av eit vernande feittlag som er litt surt. Derfor har bakteriar vanskeleg for å vekse på huda.

Kva er pH?

• Hydrogen (H) er det minste atomet som finst. Kjernen består av ein positivt ladd partikkel som blir kalla eit proton. Rundt kjernen fer eit negativt ladd elektron.

• Viss hydrogen mistar elektronet sitt, blir det gjerne kalla eit proton, for då er jo berre den positivt ladde kjernen igjen.

• Syrer er stoff som lett gir frå seg pro-ton når dei blir løyste opp i vann. I sitronsaft er det mange lause proton, eller H+, som dei gjerne blir kalla.

• Basar er derimot stoff som ofte bind til seg proton.

• pH-skalaen fortel oss om det er lite eller mykje proton i ei løysning. Når pH er låg, er det mykje proton. Når pH er høg, er det derimot lite proton i løysninga.

• pH-skalaen går frå 0 til 14.

Lag eit pH-måleri

Du treng: • natron• sitronsyre• salmiakk• eddik• plumbo

(husk hansker)

Slik gjer du: Legg eit teikneark i resten av raudkål-safta. Tjukt akvarellpapir er ekstra bra. La arket liggje til safta har trekt godt inn i arket. Lyft det forsiktig over på eit avispapir for at det skal tørke. Prøv å behalde så mykje som råd av den farge-sterke raudkålssafta oppå arket når du lyftar det over. Slik får du mykje farge-stoff i arket når vatnet har dampa vekk.

Dryp litt vatn på arket med drope-teljaren og strø nokre korn natron oppi vatnet. Er natron syre eller base? Prøv også å drype sitronsyre og salmiakk på arket med dropeteljaren. Du kan dessutan bruke andre løysnin-gar som for eksempel mjølk eller egge-kvite. Prøv deg fram og skap eit kjemisk kunstverk. Har du raudkålsaft igjen, kan du fryse henne og bruke henne seinare.

– -, . – -, .

TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD

Hver eneste dag bruker vi forskjel-lige måter på å fortelle hvem vi er eller identifisere oss. Vi bruker passord for å lese e-post eller kjøpe varer med kort i butikken, og vi identifiserer oss med kort som har bilde av oss selv. Nå er det kommet datateknologi som kjen-ner deg igjen ved å måle ting ved krop-pen din eller måten du oppfører deg på. Teknologien kalles biometri.

Bruker tallBiometri er fortsatt ikke så vanlig i Norge. Men hos Norsk Regnesentral

har forskere kunnskap om teknolo-gien. Line Eikvil heter en av forskerne, og hun arbeider med å lære datamas-kiner hvordan ting ser ut. Tall er hen-nes beste medhjelpere, for en datamas-kin er «blind» og kan ikke se et bilde på samme måte som vi gjør. Hun bru-ker derfor tall til å beskrive bilder.

Hvilket tall er en A? Slik lærer Line datamaskinen å gjen-kjenne bilder: Hvis maskinen skal lære å kjenne igjen bokstaven A, setter Line opp tall for hvor bred og høy boksta-ven er. Slik får hun to tall. Sannsyn-ligvis er det andre bokstaver som er

Et fingeravtrykk er nok. Eller hånden, øyet, stemmen, mønsteret på blodårene i huden, kroppslukten din – eller måten du skriver på tastaturet. Nå kan du bytte ut pass-ord og andre koder bare med å være den du er.

like høye og brede. Line regner derfor ut flere tall som beskriver bokstaven A. Til slutt har hun mange tall som

Line Eikvil lærer datamaskiner å gjøre noe vi mennesker er veldig gode til – kjen-ne igjen personer. Datamaskinene lærer å «se» bilder ved å gjøre dem om til tall.

FOTO: SCANPIX

Med deg selv som adgangskort

– -, . – -, .

hun legger inn i en database – en slags boks – i datamaskinen. Boksen er full av beskrivelser av hvordan en A kan se ut. Når datamaskinen blir presentert for en A neste gang, klarer den å regne ut at det er en A den «ser».

AnsiktsgjenkjenningPå samme måte regner datamaskinen ut hvem et ansikt eller et fingerav-trykk tilhører. Først har maskinen fått bilder av Emil, Mette og Linda, som den har gjort om til tall. Bildene blir til tall for eksempel ved å måle bredde og høyde på lepper og munn, avstand mellom øyne, bredde på pannen osv. Når Mette så kommer til låst dør på jobb, tar et kamera bilde av henne ved inngangsdøren, regner om bildet til tall og sammenlikner med informasjo-nen den har lagret om henne. Forhåp-entligvis ser Mette ut stort sett som hun pleier, slik at hun slipper inn.

For slike systemer kan gjøre feil. Er systemet for sikkert, kan det nekte ad-gang. Eller motsatt – hvis Mette har en tvillingsøster, vil maskinen sannsyn-ligvis også slippe inn tvillingsøsteren. Derfor arbeider forskerne hele tiden med å forbedre slike systemer.

Tenk så enkelt hvis jeg hadde kunnet ta ut penger bare ved å snakke til mini-banken: «Fem hundre kroner, takk!», eller latt maskinen registrere finger-avtrykket mitt!

Bilder fulle av tallVisste du at digitale bilder ikke er annet enn tall? Bilder du ser på Internett eller på datamaskinen din, er digitale bilder. Tallene beskriver hvor mye eller lite lys som finnes i et bilde.

Alle bilder er satt sammen av små prikker. Noen av disse prikkene er lyse, andre er mørke. Fargen på prikkene gjør datapro-grammer om til tall. Mørke prikker har lave tall, mens lyse tall har høy verdi.

Den sikreste metodenDen aller sikreste metoden for biometri er gjenkjenning av øyne. Et kamera tar bilde av iris i øyet, og datamaskinen analyserer mønstre i øyet. Ingenting hos mennesket er så enestående som øynene.

Hvilken kjent person likner du på? Forskerne ved Norsk Regnesentral har lagd et program som sammenlik-ner ansikter med ansiktet til flere kjente personer. Har du lyst til å sjekke hvilken berømt person du likner på? Du trenger et digital bilde av deg selv som du først må legge ut på en hjemmeside på Internett. Nettsiden med bildet ditt kobler du til denne siden:www.nr.no/documents/samba/research_areas/BAMG/Demos/NorMatch.html

Fakta omansiktsgjenkjenning

• Ansiktsgjenkjenning blir blant annet brukt på en stor flyplass i Malaysia. Her blir passasjerene filmet når de sjekker inn. Når du litt senere skal gå inn i flyet blir du filmet på nytt. Et dataprogram sjekker deretter at du er samme person som sjek-ket inn. Også på grensen mellom USA og Mexico må amerikanere som jobber i Mexico sjekkes med ansiktsgjenkjenning når de skal hjem fra jobb.

• Noe av det første vi lærer er å gjenkjenne et ansikt. Etter timer etterlikner barnet ansiktsuttrykk, og når det er - måne-der klarer det å gjenkjenne ansiktet til mor og far. Ansikter er det vi har lettest for å huske. Vi legger spesielt merke til øynene, håret, munnen og formen på ansiktet.

Med deg selv som adgangskort

– -, . – -, .

Hvis du har lest Asterix-tegneserier, så har du kan-skje lagt merke til at de gamle romerne lå når de spiste. Hvorfor i all verden gjorde de det?

TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN

Mange av de gamle romerne var noen tykke storetere, skal vi tro på tegne-seriene. Store fat fulle av alle slags god-saker var plassert rundt dem mens de lå på en madrass og fråtset i mat. Nå var kanskje ikke livet akkurat slik for alle gamle romere. Men elevene i . klasse ved Slåtthaugen ungdomsskole utenfor Bergen undret seg likevel over hvorfor det er så bra å ligge når man spiser. Og betyr det noe hvordan man ligger?

Elevene bestemte seg for å ta kontakt med professor Trygve Hausken ved Haukeland sykehus i Bergen. Han er nemlig kjempeflink til å filme inne i menneskekroppen. Han lager tre-dimensjonale bilder ved hjelp av en teknikk som kalles ultralyd. Du har kanskje hørt om det? Ultralyd brukes ofte til å filme barn som ligger i magen til mammaen.

Elevene trodde at de gamle romerne kanskje lå og spiste fordi maten på den måten ble bedre fordelt inne i mage-sekken, og at de dermed unngikk å få vondt i magen. Men for å finne ut av dette måtte det forskes!

PrøvekaninerProfessoren trengte prøvekaniner. Sju niendeklassinger sa seg mer enn vil-lige til å være romere. Det eneste krav-et som ble stilt til dem, var at de ikke hadde spist de siste seks timene før forskeren skulle gjøre sine undersøkel-ser. Magesekken måtte være helt tom. Bare da kunne han se ordentlig hva som foregikk der inne.

Den første dagen ble de sultne ung-dommene bedt om å legge seg på vens-tre side, akkurat som romerne. Så fikk alle en halv liter kjøttsuppe hver. Mens suppen bevegde seg inne i magen, fil-met professoren magesekken med det tredimensjonale kameraet. Slik så han hvordan suppen fordelte seg. Både før og etter suppen ble elevene spurt om hvordan de følte seg.

To dager senere kom de samme elev-ene tilbake til sykehuset, og det samme gjentok seg. Bare at de nå måtte ligge på høyre side.

Venstre side bestEtter at undersøkelsene var gjort, ana-lyserte elevene resultatene. Og kon-klusjonen var klar: På grunn av tyng-dekraften buler nederste del av magen ut når du spiser. Men hvis du ligger på

venstre side og spiser, har magesek-ken mye bedre evne til å tilpasse seg et stort måltid enn om du ligger på høyre side. Ungdommene presenterte resul-tatene under Forskningsdagene i Ber-gen i høst.

Og hva skal du gjøre for å klare å spise mest mulig godsaker uten å bli kvalm? Jo, legge deg på sofaen når du spiser. Husk: På venstre side! Det gjorde nok de gamle romerne også.

Forskningen kalles gastroenterologi.

FOTO: HAUKELAND SYKEHUS

FOTO: HAUKELAND SYKEHUS

© Dargaud Editeur, Paris, d'après Goscinny et Uderzo. s. Asterix Olympisk Mester

– -, . – -, . ,

«Hei, pappa! Se her!Se hva jeg fant på loftet!»TEKST: DAGNY HOLM

Jørgen løper ut på brygga og vifter med en stor, brun konvolutt. Bølgene går fremdeles hvite etter stormen dagen før, men vindmøllene på odden summer ikke lenger som illsinte vepser. Faren fortøyer båten, løfter de tomme fiskefôr-kannene opp på brygga og går i land. Han tørker hendene godt på buksebak-en og tar imot konvolutten som Jørgen rekker fram. Så kremter han og begyn-ner å lese, mens han følger de store, røde bokstavene med fingeren.

«Røde Rudolfs skattekart. Må ikke åp-nes før . Død over den som bryter dette forbudet!!!»

Jørgen hopper opp og ned og drar pap-pa i armen. «, det er jo åtte år si-den, det! Da kan vi i hvert fall åpne det nå, i !» Pappa nikker og klør seg litt i det røde håret, men så finner han fram tollekni-ven og åpner konvolutten. Inni ligger et gulbrunt, krøllete papirark med ujevne kanter. «» står det med store bokstaver øverst, og under er det

tegnet forskjellige mystiske firkanter og prikkelinjer. Midt på er det et stort, rødt kryss merket «».

«Det er sikkert en tyv eller sjørøver eller noe som har lagd kartet, tror du ikke? Og tenk om skatten ligger der ennå!»

Pappa hører visst ikke ordentlig etter. Han står og stirrer på kartet, men det ser ut som om han ser på noe langt, langt borte. Så smiler han og slår seg på brystet.

«Røde Rudolf, det er meg, det! Eller var. For år siden var jeg år, akku-rat som du er nå. Og da lekte Ole, fet-teren min, og jeg sjørøvere hele som-meren. Jeg synes jeg husker at vi grav-de ned skatter både her og der. Dette

må være et av skattekartene våre. Ja, se her, Svarttjern og Storenuten … Det må være like ved der bestefar hadde hytte!»

«Æsj, jeg trodde det var et ekte skat-tekart, jeg, og at vi kunne dra på en ekte skattejakt!», sier Jørgen og spar-ker i brygga. Men pappa smiler igjen og rusker ham i håret. «Du skal se det blir skattejakt på oss likevel. For i neste uke skal vi jo på rovdyrsafari i Øko-parken. Og den gamle hytta til beste-far ligger et stykke inne på området. Hvem vet hva som skjuler seg der inne i villmarken!»

Villmarken er i hvert fall full av ville dyr. Jørgen og pappa har sett fem ulver, to bjørnehi og spor etter både gaupe og jerv. Og mange gjetere og saueflok-

FOTO

: DIG

ITA

LVIS

ION

– -, . – -, .

ker. Nå har de fått økoparkguiden med på en liten, ekstra avstikker, og snart står de foran en stor, flat stein. «Det må være her», sier pappa og peker på det gamle skattekartet. «Her er steinen og elva og der borte ligger hytta. Men jeg kan ikke huske at det var så mange trær her!»

«Det var det nok ikke heller, det», sier guiden. «Gjennomsnittstemperaturen har jo økt med , ºC i løpet av de sis-te årene, og det har ført til at sko-gene vokser. Blant annet. Men hvor var det denne skatten din skulle ligge, sa du?»

«Her», sier pappa og ruller vekk en rund stein som ligger tett inntil den store.» Kom med spaden, Jørgen, for her er det!»

Og der er det. Der, en halv meter nede i jorda, ligger en gammel trekasse. Pappa løfter den opp av hullet. Kas-sen er spikret igjen, men pappa lirker

spadebladet under lokket og vipper det av. Og der ligger skatten. Skatten?

«Hva er dette? En metalldings og en gammel, halvråtten grein?» Jørgen gri-ner på nesa, men pappa løfter greina forsiktig opp og blåser vekk sand og

jord. «Det er ikke noen grein, det er et reinsdyrhorn. Da jeg var gutt, fantes det ennå villrein flere steder i Norge.»

Guiden nikker. «Ja, dyrelivet her i land-et har jommen forandret seg de siste årene. Noen arter har forsvunnet,

• Sortere søppel, slik at flere materialer kan brukes om igjen og farlige stoffer ikke slippes ut i naturen.

• Ikke kaste klærne på vask før de er skitne. Da sparer du strøm og slipper ut mindre vaskemidler.

• Gå eller sykle så mye som mulig i stedet for å kjøre bil. Da blir det min-dre forurensning, og du blir sprekere og sunnere.

• Bruke litt mindre av det du egent-lig ikke trenger. Dette er kanskje det vanskeligste, men også det viktigste.

Hva du kan gjøre for miljøetSelv om mange av miljøproblemene skyldes forurensing som allerede er sluppet ut, er det likevel en del du kan gjøre for miljøet. Her kommer noen forslag, du kan sikkert finne på flere selv.

FOTO

: DIG

ITA

LVIS

ION

FOTO

: DIG

ITA

LVIS

ION

– -, . – -, .

som for eksempel rein og rype. Men det er kommet mange nye også, etter hvert som klimaet er blitt mildere.»

Jørgen tar reinsdyrhornet og holder det fast mot panna til pappa. «Her kommer reinsdyret Rudolf, et for-historisk dyr!»

De voksne ler, og Jørgen legger hornet forsiktig ned i kassen igjen. Så løfter han opp den rare metalldingsen. Den er tung og kald, med mange skruer og bolter og spaker og huller. «Er denne også forhistorisk?»

Pappa nikker. «Tja, den er i hvert fall over år gammel. Det er en forgasser fra en bensinbil.»

«Bensinbil?»

Pappa nikker. «Bensin ble lagd av olje, og de fleste biler gikk på bensin. Det forurenset en god del, så det var jom-men bra at hydrogenbilene kom. De forurenser jo ikke i det hele tatt.»

Jørgen snur og vender på forgasseren. «Men hvorfor er ikke denne levert til resirkulering, da?»

«I , da jeg gravde ned skatten, had-de vi ennå ikke fått noen internasjonale regler om resirkulering av biler. Nå blir jo alle utbrukte biler levert tilbake til fa-brikken, slik at materialene kan brukes om igjen. Men denne forgasseren er så gammel at jeg tror du kan beholde den.»

«Supert», sier Jørgen. Så legger han forgasseren på plass og løfter opp hele kassen. «Jeg greier fint å bære skat-ten bort til bilen», sier han. «Og denne kassen kan jo være kjekk å ha når jeg skal grave ned en skatt. Som noen kan finne om år ...»

Som du skjønner er ikke fortellingen om Jørgen sann. Men jeg har ikke funnet på alt selv. Jeg har nemlig lest «Rikets miljøtilstand – et frem-tidsbilde». Det er en rapport som Norges forskningsråd har utgitt. En rekke norske forskere og eksperter har skrevet om hvordan de tror norsk natur og miljø kommer til å være om år. De vet ikke noe sikkert, og de sier selv at de helt sikkert tar feil på flere punkter. Men de vet mye om hva som påvirker klima og miljø i dag, og ut fra dette har de tenkt seg fram til hvordan de tror utviklingen vil bli videre i Norge. Forskerne er stort sett enige om at vi mennesker påvirker og forandrer miljøet, og at noen av for-andringene kan være uheldige. Der-for gjelder det å vite mest mulig om hva som kan skje, så vi er forberedt og kan styre utviklingen i riktig retning. Her er noen av punktene i rapporten:

• Mer vær Det blir varmere (, ºC) og våtere ( mer ned-bør). Dessuten blir det flere stor-mer og orkaner og mer flom. Klimaet kommer til å bli om-trent som det er i England i dag.

• Internasjonalt klima Menneske-

skapte klimaforandringer rammer hele kloden. Det blir flere store orkaner, mer tørke og flere over-svømmelser i verden. Landene blir enige om strenge, internasjo-nale lover mot miljøødeleggelser.

• Ny, miljøvennlig teknologi Forskerne har funnet fram til nye og miljøvennlige produk-ter, materialer og energikilder. De har for eksempel utviklet en genmodifisert plante som la-ger fiskeolje som brukes til fôr til oppdrettsfisk. (Å genmodi-fisere vil si å forandre arvestof-fet til plantene, og oppnå ting

som ikke gjøres fra naturen av seg selv.) Det meste av energien kommer fra sol- og vindkraft, og bilene går på rent hydrogen. Nesten alt avfall samles inn og resirkuleres.

• Miljø er viktig Folk er svært opptatt av miljøspørsmål, og stadig flere velger et enklere liv med mindre forbruk. De er også villige til å betale mer for miljø-vennlige produkter. Det er stor interesse for å bevare naturen, og mange turister besøker den store, norske Økoparken, der bjørn, rev, ulv og gaupe får leve naturlig.

Heftet «Rikets miljøtilstand» kan bestilles eller lastes ned herfra: www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjoner/miljo_ – eller ring: .

Bare fri fantasi?

FOTO

: ED

ELPI

X.C

OM

/PER

EID

E

– -, . – -, .

OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT

VED UNIVERSITETET I OSLO

Mia og Marius har fått med seg pappa på verdenscuprenn i skiskyting i Hol-menkollen. Været er flott og de har med seg norske flagg i sekken. Kanskje Ole Einar Bjørndalen vinner! I så fall er det best å være forberedt. De har fått billetter nokså nært standplass og gleder seg til første skyting.

– Nå kan jeg se førstemann oppe i sko-gen, da er det like før de begynner å skyte.

To løpere kommer omtrent samtidig ned mot standplass. Det ser ut som de prøver å roe seg litt før de skal skyte.

– Oi, det ble mye bom på han ene, det står igjen to svarte blinker.

Mia blir litt ern i blikket.

– Marius, vet du hvor mange måter det går an å få to bom, jeg mener av de fem blinkene?– Du mener at de kan bomme på de to helt til høyre, eller nummer og fra høyre og sånn. – Ja, kan du finne ut hvor mange for-skjellige måter det kan gjøres på?

– Jeg lurer på om det hadde lønt seg ikke å skyte og heller bare gå de fem strafferundene? spør Marius.– Jeg tror ikke det er lov. Men hvor lang tid bruker de egentlig på en strafferun-de? Kanskje vi skal ta tiden på dem.

Mia finner fram klokka si.

– Kan dere ikke bare regne det ut, da, skyter pappa inn, de bruker jo omtrent minutter på kilometer og straf-ferunden er meter. Dere som er så gode til å løse oppgaver må jo kunne regne det ut.

– Jeg vet det, sier Mia, hun var raskest denne gangen.

Oppgave 1På hvor mange forskjellige måter kan det stå igjen to svarte blinker av fem?

Oppgave 2 Hvis en skiskyter bruker 25 minutter på 10 km og strafferunden er 150 m, omtrent hvor mange sekunder taper en løper på å måtte gå en strafferunde?

– -, . – -, .

Oppgave 3For å stille inn geværet (f.eks. i vind) skyter løperne noen skudd og ser hvordan de plasserer seg. Hvis skud-dene er til side for blinken kan man skru siktet slik at siktepunktet en-dres. For å klare dette, må man finne ut hvor midten er. Vi kan gjøre det ved et eksperiment. Her ser du tre skudd som vi har latt være hjørnene i en trekant. Tegn trekanten på en papplate og klipp den ut. Bruk en spiss gjenstand til å finne balanse-punktet. Tror du det er mulig å regne ut hvor dette punktet ligger, bare ved å trekke noen streker i trekanten og uten å klippe den ut?

Oppgave 4Nordmennene plasserer seg som nummer 2, 5, 7, 12 og 19. Marius ser systemet og synes dette er gan-ske merkelig. Enda rarere blir det når den sjette nordmannen kommer inn på en plassering som passer inn i tallrekka. Hvilken plass fikk den sjet-te og siste nordmannen?

– Det ser ut som de har litt problemer med skytingen i dag, kanskje det er vinden som gjør det, undrer Marius og kommer selv med svaret. Jeg tror egent-lig det, for det ser ut som alle som bom-mer treffer til høyre for blinken. Det kan stemme med vindretningen.

– Dere vet at det går an å stille inn det, sier pappa. Det kalles å skyte inn geværet. Da skyter man noen skudd. På en eller annen måte finner man ut hvor midten av disse skuddene er og så stiller man siktet etter det. Hvis f.eks. midten er til høyre for blinken, så knepper man siktet litt til venstre.

– Men hvis vi skyter tre skudd, hva er det som er i midten da? spør Mia.

– Det er mange måter å finne ut av det, sier pappa. En måte er å ta blinken og tegne en trekant der de tre skuddene er hjørnene. Deretter kan dere klip-pe ut trekanten og bruke en nål for å finne midten. Dere legger trekanten oppå spissen av nålen og hvis dere har satt spissen akkurat i midten av de tre skuddene, så vil trekanten balansere. Hvis ikke vil den tippe til en av sidene.

– Jeg tror jeg vet hvordan det kan gjøres på en annen måte, uten å klippe, sier Mia.

Det ble ikke norsk seier. Marius var skuffet. – Men de gjorde det jo ganske bra, svarer Mia. De kom på ., ., ., . og . plass og sistemann er ikke kom-met i mål enda.

– Var det ., ., ., . og . plass du sa? Marius begynner neste å le. – Det er jo et skikkelig system. Da håper jeg nesten at den sjette nordmannen blir nummer …

Og det ble han. Men hva var det Mari-us var i ferd med å si, og hvilket system var det han hadde funnet?

– -, . – -, .

No har fire månader gått av året på Austfjordneset, og eg må innrømme at tida har gått fort. Mykje fortare enn fire månader plar gå heime. Det er i grunnen litt rart. Eg hadde vel eigentleg trudd at tida skulle gå mykje seinare.

ALLE FOTO: STEIN P. AASHEIM

Mørketida har kome. Hovudlykta har blitt ein fast ting vi tek med oss same kvar vi skal. No er det ikkje like lett å lese avisa ved midnatt, nei. Eg kjen-ner at det er litt rart å ikkje sjå sola på så lenge, men vi har og funne ut at det går betre enn vi hadde frykta. Vi hadde ein nydeleg periode i over-gangen til mørketida, med vakre fargar, som oransje, raudt, gult og grønt over ella i sør. Det var heilt magisk. Ja, dei første fire månadene har gått utan at vi har sett ein einaste bjørn, men no har han kome. Han var her tre netter på rad. Først var det ei natt med mykje bjeffing frå hundane, utan at vi greidde sjå noko bjørn. Men vi skjønte det neste morgon da eit reinskinn vi hadde liggan-

de, var borte, og det var bjørnespor i snøen.

Neste natt be-gynte hundane å bjeffe igjen. Pappa sto opp

og slo på lyskastarane. Han kikka litt rundt, og plutseleg såg han ryggen på bjørnen som sprang av garde! Det var godt å sjå at han var redd lyset. Seinare på da-gen skulle vi på tur. Vi hadde ikkje gått meir enn meter da vi kom til ei stor grop i snøen der bjørnen had-de lege. Det var ikkje noko snø akkurat der, og sidan det blåste og føyka fælt den dagen, var pappa sikker på at det var vi som hadde skremt han opp da vi kom bortover mot han. Det var litt nifst å tenkje på at han låg så nær hytta.

Sjølv om vi veit at dei fleste bjørnane bare er nysgjerrige, og ikkje farlege, kan ein aldri vere sikker. Vi har vore i tvil om korleis hundane ville varsle, og det var ein lette å sjå at vi i alle fall kan

stole på at nokre av hundane gir lyd frå seg når bjørnen kjem.

No når eg skriv dette, er det snart jul, og vi har starta Austordneset nis-severkstad. Det er ikkje så mange flit-tige nissar her som det truleg er på Nordpolen, men når alle fire sit oppå

kvarandre rundt bordet og skal lage julekort til alle der heime, kan det nok for-vekslast med ein liten nisse-verkstad. Dessu-tan føler eg at eg burde ha ein strikkemedalje. Eg har strikka tre

par vottar, ei veske, ei lue, ein elefant og ein kattepus, og eg er veldig stolt. Pappa målar nissar på reinsdyrhorn og lagar selklosmykke, Ingvill syr, teiknar

og vev, og mam-ma har meldt seg inn i strikkeklub-ben min. Juletentamen nærmar seg med stormskritt, noko eg absolutt ikkje likar tan-ken på. Eg sy-nest eg har vore flink til å gjere

lekser og jobbe med skolearbeid, men tentamen er likevel litt skummelt. Det er litt rart å sitte her, mutters alei-ne, mens alle dei andre er på skolen heime. Heldigvis har vi e-post, så eg har kontakt med venene mine.

Austordneset, Svalbard,desember :

Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg i Nordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meir

enn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbard er norsk territorium, og er ein viktig stad for forskarar.

Hei, hei!Lillesøster og eg på tur

Mørketid

Fisk og fjærkre!

– -, . – -, .

Eg heiter Eline Aasheim og er 13 år. Dette året bur eg på Austfjordneset på Svalbard med mamma, pappa og vesle-systera mi, Ingvill. Austfjord-neset er ein fangststasjon inst i Wijdefjorden nord på Svalbard. Hytta vi bur i er 40 kvadrat-meter stor, og av det er halv-parten lager og vedskjul. Det er staten som eig fangststasjonen, og han låner ut hytta til folk som har lyst til å drive fangst eit par år. Hytta ligg cirka 15 mil frå nærmaste butikk, og derfor har vi med oss mat for eit heilt år, og vi må sjølv jakte på det vi skal ha av kjøtt.

En stjerneklar vinterkveld før jul ble den tredje Astrofestivalen arrangert i Oslo. Tusenvis av barn og voksne fikk med seg fascinerende aktiviteter, og Nysgjerrig-per var som vanlig på plass.

FOTO: TERJE STENSTAD

Hvis du bor i Oslo-området var du kanskje en av dem som fikk en guidet tur i solsystemet, kastet jordkloder i et svart hull eller spiste en galakse. De mest vågale gikk på glødende kull med samme temperatur som overfla-ten til planeten Merkur. Her var også magiske materia-ler, ekte meteoritter, encellede dyr man kunne se på i mikroskop, boblende kjemikalier, stjernekart og bygg-ditt-eget-romskip-konkurranse.

Nysgjerrigper stilte spørsmålet «Hvordan får vi liv til å formere seg på en livløs planet?». Mange hundre bare ut-førte sitt første astrobiologiforsøk hos oss. Nysgjerrige barn fikk hjelp av Forskerfabrikken til å skape gode livs-

betingelser ved hjelp av jord, brød, vann, solsikkefrø, olje, sukker, camembertost og muggost. Dette for å vise hvordan forskere jobber for å finne ut hvordan spesielle livs-former trives. En astrobiolog grubler blant annet over spørsmål som: Hva må til for at liv kan oppstå? Hvorfor er det liv på jorda, og hvordan oppstod det? Hvordan dannes en atmosfære? Høres det spennende ut? I neste utgave av Nysgjerrigper forteller vi mer om astrobiologi og gir deg spennende oppskrifter til eksperimenter du selv kan prøve ut.

Nysgjerrigper på Astrofestival

I byrjinga var det lett å hente vatn. Da var det ein slags bekk som rann eit par hundre meter frå hytta. Men no har det frose, og det er ikkje fullt så enkelt lenger. Men ca. tre kilo-meter frå hytta er det eit elvedelta som det er ein del overvatn på. Der har vi henta vatn nokre gonger med hunde-sleden, men det er litt vanskeleg når det eigentleg ikkje er nok snø. Men når det blæs frå sør, kjem det iskoss frå ein bre som kalvar lenger inn i orden. Ofte blir det skylt i land på stranda nedanfor hytta, og da er det ei enkel sak å hente det med ei trillebår. Så legg vi det i ei presenning utanfor hytta, og der ligg det til vi treng det. Vi har og fått fire kvalpar opp hit, så no har vi i alt polarhundar. Kvalp-

ane er noko av det søtaste eg har sett i mitt

liv, og det er rart å sjå kor fort dei veks. Sånt har eg alltid vore fascinert av: Korleis nokre dyr har vaksen storleik på eitt år, medan vi menneske ikkje har vaksen storleik før vi er … vaksne!

Helsing Eline

Å g

å p

å gl

ødende kull…

Romskipbygg

ing

Astrobio

logi

-fo

rsø

k

Vi lager pølser

Her bur vi

– -, . – -, .

4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng

KJENT PERSON Mannen har egen statue i Slottsparken i Oslo.

Norges mest kjente matematiker.

Han var bare år gammel da han døde.

Han ble født . august . Vi feiret -års-jubileet for hans fødsel i or.

I HAVET Har svømt rundt i havet i minst millioner år

Det finnes mellom og arter. Brugde er navnet på en av (svært få) av dem som lever i havet utenfor Norge.

Kan ha fem rekker med tenner og inntil tenner.

De farligste av artene har en sjelden gang spist mennesker.

GEOGRAFI I dette landet ligger verdens mest kjente bibliotek.

Landet ligger helt nord-øst i Afrika, og hovedstaden heter Kairo.

Før i tiden ble kongen kalt farao i dette landet.

Her finner vi de kjente pyramidene og sfinxen.

DYR , av arvestoffet til dette dyret er likt mennesket.

Disse dyrene lever ikke ulikt oss – i familie-grupper, de samarbei-der om jakt, matsøk og barnepass, og de er flin-ke til å bruke redskaper.

Forskere som har stu-dert latteren deres, sier den høres ut som lange sagelyder.

En veldig kjent repre-sentant bor i Dyrepar-ken i Kristiansand og heter Julius.

Individuelle spørsmål

Stoff som blant annet finnes i hud, hår og negler.

Verdens største i sitt slag. Funnet i havet utenfor Røst i Nord-Norge i or.

En av de smartere dyrene i sitt slag går under navnet Betty. Hvilket dyr?

Stort dyr med snabel.

: Niels Henrik Abel : Hai : Egypt : Sjimpanse : poeng keratin poeng dyphavskorallrev poeng kråke poeng elefant

Vet du svaret?

Norske skobutikker kan trygt stille ut flere venstre-sko i hyllene sine. Det viser resultatene av undersøkel-sen om lengde på føtter.TEKST: HANNE S. FINSTAD

Så mange som av leserne våre re-gistrerte tall på hvor mange millimeter høyre- og venstrefoten måler.

Forskeren William Brown i Canada er veldig interessert i ulikheter mel-lom høyre og venstreside på mennes-kekroppen. Vi har derfor fått ham til å granske resultatene grundig. Han fant ut at en tredel ( ) av de som ble med på forskningsprosjektet, hadde nøyak-tig like lange føtter. Blant de resteren-de, hadde lengst høyrefot og lengst venstrefot.

De aller fleste norske skoselgere tror derimot at mellom - av oss har

lengst venstrefot. Derfor stiller de nesten alltid ut høyresko i butikkhyl-lene. De er redd for at venstreskoene vil bli for utvidet av alle de store ven-streføttene hvis de stilte ut dem. Våre resultater viser at den bekymringen er unødvendig.

Det har også Hans Petter Hammer opp-daget. Han er ekspert på sportssko og har jobbet på Torshov Sport i Oslo i år. – Da jeg begynte i denne bransjen, stilte jeg bare ut høyresko som alle an-dre skobutikker. Men etter å ha jobbet noen år, fant jeg ut at dette ikke kunne stemme. Det var omtrent like mange kunder som hadde lengst høyrefot som

Resultatene fra Nysgjerrigpers store fotundersøkelse:

Flere venstresko i butikkhyllene!

– -, . – -, .

venstrefot. For å komme til bunns i sa-ken, begynte jeg derfor å føre statistikk over alle som kjøpte sko, blant annet en gjeng med fotballspillere som skulle ha fotballsko. Da ble jeg sikker i min sak: «Det er omtrent like mange som har lengst høyrefot som venstrefot». Etter den tid har jeg begynt stille ut både høy-re og venstresko i butikken selv om ikke alle kollegaene mine tror på resultatene, ler Hans Petter Hammer.

Nå har han derimot fått eksperthjelp fra Nysgjerrigpers lesere som støtter antakelsene hans.

Bortover: Spor etter mennesker

som har levd før oss Tilbake

(gjerne når vi snakker om å reise) Motsatt av begge Annet ord for klokke Sted vikingene hadde for lov og regler Guttenavn (forkortelse) I alle norske adresser på Internett To like Preposisjon TV og radiokanal Forkortelse for riksvei/politisk parti Ryke Ikke ryddig Norge utenom kysten Guttenavn Her spilles det gjerne om penger Ordne sengen Berget ved sjøen Smart (synonym) Lyder i søvne Bruke noe på nytt

Nedover: Figur av Jesus på korset Fisken Ulike konsonanter Lyd fra bilhorn Tiss Personlig pronomen Annet ord for innerst Ingenting (gjerne når vi snakker om lønn) Ord for gamle mennesker Fra nord i landet

På middagsmaten Eksotisk fugl Til å fyre med i peisen Høy, tykk eller voksen Gjør tyvene På magen Jentenavn Hylle Gnikke/eksotisk dyr Tall Myntenhet

Hans Petter Hammer stiller ut like mange høyre som venstresko i skobutik-ken sin. Nysgjerrigpers fotundersøkelse viser at han har god grunn til det.

�

� �

� �

� �

�� ��

�� �� ��

������

��

�� ��

�� ���� � �

��

��

�� ��

�� � � ��

� � � �

� �

� �

� �

� �

� � � � � � � �

��

Kryssord

NysgjerrignøttaHvilke fem fyrstikker må du ta vekk for at det skal bli igjen bare tre kvadrater?

Send inn svaret til: NysgjerrigperNorges forskningsrådPostuttak – St. Hanshaugen0131 Oslo

Frist: 15. april. Bøker og bokmerker i premie.

– -, . – -, . -

Krusifiksets

Visste du at vi kan finne ut masse om oss selv ved å kikke på middelalderkir-ker eller skrot som ligger begravd i jor-den?

Kulturminnene er spor etter men-neskene som har levd før oss. Det kan dreie seg om alt fra et forsteinet av-trykk av ei tå, en pilespiss fra en stein-aldermann eller en kirke. Men hva er verdifullt? Det er satt opp regler for hva som er verdt å ta vare på.

Kulturminneloven sier at alt som er fra før er fredet. Det betyr at vi må passe på det og beskytte det. Hus fra før skal vi også være forsik-tige med. I tillegg er det en hel masse yngre saker som er fredet, fordi ek-spertene synes de er ekstra verdifulle.

Kule minner på nettEtt eller annet sted i nærheten av deg finnes det ganske sikkert noe gammelt som venter på å bli oppdaget. Klør det i fingrene etter å forske litt? Sjekk ut nettsidene til løveungen Werner: www.wernerweb.no. Der kan du spille spill på ”Kule minner” og få tips om hvordan du kan sette i gang ditt eget kulturminneprosjekt.

Lærere kan sjekke ut Nettverk for miljølære sin kulturminneside, www.miljolare.no/tema/kultur, som har mange gode lenker. Side-ne til Norsk Kulturarv finner du på www.kulturarv.no

Kulturminneforskning

hemmelighetFOTO: NIKU

Krusifikset på Skafså viste seg å være verdifullt. Et krusifiks er en figur av Jesus som henger på kors-et. Krusifikset på Skafså er fra slutten av 1100-tal-let, og lagd av bjørketre. Figuren er malt mange ganger, og malingsrestene forteller forskerne mye om hva som har skjedd i løpet av de nesten tusen årene fram til i dag. Dessverre er krusifiks-et så slitt at det må oppbevares på museum.

Et eldgammelt krusifiks gjorde elev-ene ved Kyrkjebø skule til kulturminneforskere. Det lønte seg, for elev-ene vant 3. pris i Årets Nysgjerrigper 2002.

TEKST: INGRID SPILDE

Det elevene fra Kyrkjebø skule hadde fått snusen i, var at kirken deres hadde et eldgammelt krusifiks som hadde vært hos Riksantikvaren i over ti år. Da de begynte å grave litt i sakene, fant de ut at figuren var helt spesiell. Noen påstod til og med at tre-skjærerne som lagde alteret i St. Olavs kapel-let på Stiklestad (stedet der Olav

den Hellige sloss så det holdt), hadde hermet.

– Skal vedde på at krusi-fikset vårt stod modell for

Stiklestad-jesusen, tenkte elevene, og bestemte seg like

godt for å finne det ut.

Fikk rett til sluttDe fleste som hadde greie på

kulturmin-ner trodde ikke noe særlig på hypotesen, men barna gav seg ikke. Til slutt vis-

te det seg at de hadde rett: kirkebyg-gerne på Stiklestad hadde virkelig her-met. Dermed fikk hele bygda vite hvor unikt krusifikset er, og det var ikke særlig vanskelig å skjønne at Riksanti-kvaren ville forske på det.

Men hvordan klarer man egentlig å finne ut noe om en mange hundre år gammel trefigur? Kan man i det hele tatt være sikker på at tingen er fra gamle dager, og ikke bare en lumsk forfalskning?

MalingstriksetJobben til konservatorene ved Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) er å undersøke kulturmin-ner. Noe av det beste de vet, er gam-

– -, . – -, .

C-analyse er en metode forskerne kan bruke for å finne ut hvor gam-melt noe er. Alt som lever inneholder nemlig et radioaktivt stoff som kal-les C. Når en plante eller et dyr dør, begynner C å forandre seg. Mer og mer av stoffet slutter å være radioak-tivt, og det skjer alltid med samme fart. Derfor går det an å måle hvor mye C som er igjen, og så regne seg tilbake til hvor mange år det er siden alt C var på plass. Da vet man altså temmelig nøyaktig hvor lenge det er

siden planten eller dyret levde. Hvis arkeologen finner en hornkam eller en bit av et linstoff, kan en C-analyse fortelle hvor lenge det er siden oksen gikk med hornet i panna eller linplan-tene ble høstet fra åkeren. Og da vet de også omtrent hvor gammel horn-kammen eller linstoffet kan være.

TEKST: DAGNY HOLM

Hvordan finne ut hvor gammelt noe er?

mel maling. Farger kan nemlig lages av mye rart, og opp gjennom historien har kunstnerne hatt både det ene og det an-dre i malingsspannet. Det smarte er at forskerne vet omtrent når man brukte hva, og dermed kan de gjette tidspunk-tet da malingen ble penslet på.

Flere lure metoderHvis det ikke er noen farger å forske på, prøver forskerne å finne ut hvor gammelt selve materialet er. De kan for eksempel undersøke årringene i tre og finne ut hvilken tid treet vokste opp i. Er kulturminnet lagd av noe som har vært levende, kan forskerne regne ut alderen med C-analyse.

Og enda fins det flere triks! Forskerne vet nemlig mye om hva slags ting men-neskene har brukt igjennom historien. Ofte er forskerne så godt trent at de kan fastsette alder bare ved å se nøye på en gjenstand og gruble litt.

Ny rundeSnart får nok kulturminneforskerne noe nytt å gruble over. Gjengen fra Skafså er nemlig i gang igjen. De har fått snusen i at bygda har hele tre ga-pestokker (et slags skammestativ fra riktig gamle dager, der folk ble satt fast hvis de hadde gjort noe galt). – Folk i Skafså var sikkert mer lovløse enn an-dre, tenkte elevene, og nå vil de finne ut av det også.

ILLUSTRASJON FRA ELEVENES RAPPORT

– -, . – -, .

I nærmere 20 år ventet inn-byggerne i Florø på å få ny svømmehall. Men bare få måneder etter at «Havhes-ten» ble åpnet, måtte den stenge. Svømmehallen var i ferd med å ruste bort.

TEKST: TERJE STENSTAD

– Og vi som endelig har fått svømme-hall, så stenger den! Elevene i C ved Florø barneskole ble så skuffet at de tok saken i egne hender. Hvordan kun-ne dette skje, at en helt ny svømmehall til millioner kroner ruster bort?

Rust over altUtstyrt med kamera og skarpe blikk dro elevene til Havhesten for å se hvordan det stod til bak de stengte dørene. De ble møtt med et sørgelig syn: Her var rust stort sett over alt; i garderoben, rundt sluk, ved stupetårnene og i trappene.

Materialer på billigsalg? Hva kunne årsaken være? De disku-terte og skrev ned sine teorier: Hadde kommunen brukt for lite penger og kjøpt materiale på billigsalg? Var det brukt feil materiale? Hadde arbeiderne slurvet? Kunne det ha noe med tempe-raturen inne i svømmehallen? Hadde det noe med at det ene bassenget var et saltvannsbasseng?

På jakt etter ansvarligeDermed var (etter)forskerne i full sving. De begynte jakten på flere av dem som hadde ansvaret i kommunen og dem som hadde bygd Havhesten.

Samtidig utførte de rust-eksperiment-er. Hva skjedde hvis de la forskjellige typer skruer i vann i en og en halv måned: saltvann, vann fra bassenget, ferskvann og blandingsvann?

Revolver-intervjuereElevene fikk tak i de ansvarlige, og fikk innpass til intervju. De kom godt forbe-redt – som de reneste revolver-journa-listene der de fyrte løs med spørsmå-lene sine. Slik presset de fram den ene innrømmelsen etter den andre fra både teknisk sjef i kommunen og fra sjefen i firmaet som hadde bygd svømmehal-len. – Vi stolte for mye på spesialistene, beklaget teknisk sjef under intervjuet, men bedyret at de hadde ikke gjort dette med vilje! – Vi hadde vel ikke nok kunnskaper om det vi arbeidet med, innrømmet sjefen for byggefirmaet.

I rapporten fra arbeidet sitt skrev elev-ene at noen hadde slurvet og ikke hentet inn nok informasjon om hvilke metaller man må bruke når man skal

bygge en fuktig svømmehall. For slurv straffer seg: millioner kroner kostet det å få Havhesten rustfri.

C deltok i Årets Nysgjerrigper med forskningsrapporten «Hvorfor rus-ter Havhesten». Det lønte seg, for de vant . premie og ble kroner rikere. I januar åpnet svømmehallen igjen. Alle forskerne fikk hvert sitt klippekort i gave.

Hvorfor ruster

?

FOT

O: F

RA

ELE

VR

APP

ORT

EN

– -, . – -, .

?

– -, .

1 Dette lurer vi på!Det er lov til å lure på alt mulig! Sett opp et spørs-mål som dere vil ha svar på eller vil vite mer om.

Spørsmålet blir tittelen på arbeidet. Det kan være lurt å velge et spørsmål der dere kan gjøre undersøkelser på hjemstedet.

2 Hvorfor er det slik?Nå skal dere prøve å svare på spørsmålet. Skriv opp noen forslag på hva dere tror kan være mu-

lige forklaringer. Slike forslag kaller vi hypoteser.

3 Legg en plan for undersøkelsen!List opp de stedene hvor dere kanskje kan finne

ut noe om dette og de personene som kan hjelpe dere med å besvare spørsmålet. Hvilke undersøkelser kan dere gjøre for å finne ut mer?

5 Dette har vi funnet ut!Nå skal dere oppsummere alle opplysninger og tanker dere har hatt. Er en eller flere av hypotesene riktige? El-

ler viser arbeidet at en av hypotesene ikke kan stemme?

6 Fortell til andre!Forskere må legge fram opplysninger som viser hvor-

for de har kommet fram til svaret sitt, de må doku-mentere resultatene sine. Skriv derfor en rapport

som forteller om arbeidet og hva dere har kommet fram til. Bilder, tegninger, tabeller og spørreskjema

er gjerne del av rapporten.

4 Ut for å hente opplysninger!Dere samler opplysninger – både de som kan tyde på at hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte.

Dere observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver!

Vi foreslår at ..............................................................................overrekker prisen Årets Nysgjerrigper .

Klasse: .........................................................................................Lærers navn: ..............................................................................Skole: ...........................................................................................Adresse: ......................................................................................Postnr: ............... Poststed: .....................................................

Vi er medlemmer av Nysgjerrigper: Ja Nei

Hvem skal overrekke prisen i 2003? Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Prinsesse Märtha Louise og H.K.H. Kronprins Haakon har vært prisutdelere tidligere. Hvis dere blir Årets Nysgjerrigper , hvem vil dere møte under prisseremonien? Det kan være hvem som helst, men han eller hun må bo i Norge.

Send inn forslaget innen . mars til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak – St. Hanshaugen, Oslo

Hvem kan delta? Alle som går i . – . klasse. Gå sammen to eller flere. Gjerne hele klassen sammen.

Hva gjør vi? Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på. Legg ved registreringsskjemaet (finnes bak i konkur-ranseheftet eller kan lastes ned fra Internett: www.forskningsradet.no/nysgjerrigper). Bidraget sendes ditt regionale finalekontor innen . mai. Adresser og mer Informasjon på internett:www.forskningsradet.no/nysgjerrigper

Hvordan skal vi presentere arbeidet for juryen? Elevene skriver en rapport (A-format) som forteller hvordan dere har arbeidet og hva dere har funnet ut.

Det er viktig å dokumentere hele prosessen, gjerne ved hjelp av bilder, tegninger, figurer og diagrammer. Husk at jurymedlemmene ser prosjektarbeidet for første gang. Som et tillegg til rapporten, kan dere lage andre produkter eller presentasjonsformer. Dere kan sende det inn, eller bare fortelle om dette. Lager dere video, bør den ikke vare i mer enn minutter.

Bruk gjerne «Nysgjerrigpers arbeidsmetode» til hjelp i arbeidet:

Konkurranseregler

Tenk deg et trehus som ikke kan brenne, eller klær som ikke kan bli møkkete, uansett hvor mye du søler. Dette kan bli mulig med det som kalles nanoteknologi.

TEKST: MARIANNE LØKEN

Med nanoteknologi kan forskerne lage helt nye ting ved å sette sammen atomer på andre måter enn det natu-ren selv klarer. Måten forskerne set-ter sammen atomer på, gjør at ting – eller stoffene, får forskjellige egenskaper. For eksempel tror noen forskere at nanoteknologi kan brukes til å lage klær som va-rer evig og som ikke trenger å bli vasket. Da har vi kanskje ikke be-hov for vaskemaskiner lenger. Og ikke behøver vi å bekymre oss for å grise til klærne våre heller.

For å forstå hva nanoteknologi er, må du vite litt om atomer og molekyler. Atom er en veldig liten partikkel. Alt

stoff i hele universet er bygd opp av atomer. Cellene i kroppen din, pulten du sitter på, brusen du drikker og bø-

kene du leser i, består av atomer. Ato-mer er naturens egne byggesteiner, og det finnes mer enn hundre for-skjellige av dem. Det er blant an-

net måten atomene er satt sammen på som gjør at noe blir til en bok og noe annet til en brus. Atomer er så små at de ikke kan ses med øynene,

og det er umulig å ta i hvert enkelt av dem med hendene. Molekyler består av to eller flere atomer som henger sammen. I hver enkelt celle i krop-pen finnes det en slags nanofabrikk som bygger tusenvis av molekyler hver eneste dag.

Nano for liten og

nano for stor

– -, . – -, .

800x

80x

30x

20x

20x

Menneske

10 cm

Hår

100 μm(mikrometer)

Bakterier

1 μm(mikrometer)

Celleinnhold

1 00 nm(nanometer)

DNA

5 nm(nanometer)

Atom

0,2 nm(nanometer)

Ved hjelp av nanoteknologi kan forsk-erne også gjøre spennende ting med kroppen. Fordi de vil lage små roboter som sendes inn i kroppen som helbre-der sykdommer, tror noen forskere at vi en dag aldri mer trenger å bli syke – eller at vi kan leve mye lengre enn i dag. De knøttsmå robotene kan for

eksempel brukes til å løsne opp floker inne i blodårene våre og

være med på å holde oss friske. Med slik teknologi er det ikke sikkert vi trenger så mange sykehus lenger.

Synes du nanoteknologi høres ut som science fiction? Dersom forskerne finner ut hvordan de kan

utnytte nanoteknologien riktig, vil vi en gang i framtiden leve i en verden som er helt annerledes enn den vi lever i nå. Veldig spennende og litt skummelt, synes du ikke? Kanskje du og klassen din kan finne ut mer om hva dere tror nanoteknologi kan brukes til i framtiden.

ILLUSTRASJON: INANO

FOTO

: DER

EK B

ERW

IN/I

MA

GE

BAN

K

Nanometer – 80 000 ganger tynnere enn tykkelsen på et hårstrå

Nano er gresk og betyr dverg. Nanoteknologi er et slags verktøy for å jobbe med enkeltatomer eller

bittesmå grupper av atomer. Forskerne kan bygge ting med atomer som byg-geklosser. Det kan nesten sammen-

liknes med å bygge med -klosser, bare på en mye mer

avansert måte. Bildet er av en midd.

Nano

Kan du tenke deg noe som er så lite som en milliondel av en millimeter? Det er nesten umulig å forestille seg noe som er så smått. Forskerne kaller dette en nanometer. Inne i en nanometer er det plass til 10 atomer.

– -, . – -, .

For kort tid siden drev en kjempe-blekksprut i land i Australia. Den sjeldne blekkspruten veide mer enn 250 kilo og var nærmere 16 meter lang.

Kjempe-blekkspruten er så sjelden at ingen noensinne har sett et levende eksemplar av arten. Kunnskapen forsk-erne har om arten er basert på andre døde dyr som er fanget i fiskegarn eller som også har skylt i land. Rester

er også funnet i magen på spermhval. Spermhvalen er nemlig et av de få dyrene som klarer å hamle opp med denne blekkspruten. Et nytt eksem-plar er derfor som en gave å regne til vitenskapen.

Funnet av akkurat denne blekkspruten har gjort forskerne spesielt nysgjerrige. Den ventet nemlig barn. Det kan bety at kjempe-blekkspruten formerer seg i far-vannet rundt der den ble funnet. En del andre, spesielle arter gjør nemlig det.

Gigantisk blekksprut funnet i Australia

Delfiner sover helst om natten. Enkelte delfiner sover en tredjedel av døgnet.FOTO: EYEQNET

Enkelte dyr sover på de merkeligste måter. Flere sover bare med halve hjer-nen av gangen. Og gjerne med ett øye lukket.

Observasjoner av delfiner og hvaler, viser at de sover på to måter. De hviler enten stille i vannet – loddrett eller vannrett, eller de sover mens de svøm-mer sakte ved siden av et annet dyr.

Dyrene svømmer samtidig som de tar seg korte blunder. Unge dyr hviler, spiser og sover mens mødrene svøm-mer og «tauer» dem etter seg i strøm-men de skaper når de svømmer. De første ukene etter at hval- eller del-finungen er født, må moren svømme hele tiden. Hvis hun ikke gjør det, kan ungen synke. Ungene er nemlig ikke født med nok fett på kroppen.

Enkelte delfinarter sover med halve hjernen. Når den sover, lukker den det motsatte øyet. Den andre halvdel-en av hjernen er bare så vidt våken. Denne delen av hjernen bruker dyret til å se etter fiender, hindere eller an-dre dyr. Den gir også beskjed om når dyret skal gå opp til overflaten for å puste. Etter et par timer vekker delfi-nen den delen av hjernen som sover, og lar den andre hjernedelen få sove.

En del fugler sover likedan. Når en-der og pingviner står på rad og sover, er det de som står ytterst som må vokte på fiender – med ett øye åpent.

Ved Terje Stenstad

FOTO: REUTERS/SCANPIX

Halvt i søvne

– -, . – -, .

På et elefantsenter i Thailand lærer de store dyrene å male. Elefantene har faktisk fått sin egen kunstskole.

Kunstneriske elefanter er ikke noe nytt. De største auksjonshusene i verden har solgt malerier av elefanter, og bildene er utstilt ved anerkjente museer og gallerier.

RubyElefanten Ruby var en av de første som brukte snabelen på denne uvanlige måten. Hun var i mange år den eneste elefanten i dyrehagen Phoenix Zoo i Arizona i USA. Ruby var litt ensom der hun bodde sammen med en gås og noen kyllinger. Derfor brukte hun

mye av tiden til å tegne på bakken med en kvist. Etter hvert begynte hun å male, og valgte sine egne farger.

Elefantene på kunstskolen i ailand lærer å holde malepenselen med sna-belen. Hvis de først viser interesse for å male, tar det mindre enn én dag å lære dem teknikken. Men slettes ikke alle synes det er stas å male.

Kunstgalleri på InternettEn av dagens største snabelkunstnere heter Ramona. Hun bor på øya Bali og har malt lenge. Mange av bildene hen-nes er solgt til høye priser. De som har studert arbeidene hennes, sier bildene blir bedre og bedre.

Nå har de kunstneriske elefantene fått sitt eget kunstkalleri på Internett på nettsiden www.novica.co. Halvparten av pengene fra bildesalget går tilbake til sentre i Sørøst-Asia som verner om de truede dyrene.

I oktober åpnet det nye biblioteket i Alexandria i Egypt, Biblioteca Alex-andrina. Norske arkitekter har tegnet det imponerende bygget.

Det er uten tvil verdens mest berømte bibliotek. Biblioteket har plass til fem millioner bøker, men er langt fra ver-dens største. Biblioteca Alexandrina ligger i en del av verden der det er mye krig og uro. Derfor ønsker egypterne at biblioteket skal være et sted for læring, toleranse og brorskap.

Det ligger en internasjonal ånd bak biblioteket. Egypt samarbeider med Italia om å ta vare på gamle manu-skripter. Hellas hjelper til med antikvi-teter og Frankrike med et vitenskaps-museum. Fra hele verden sendes det bøker til museet.

Det nye biblioteket tar opp arven fra det gamle biblioteket som ble bygd flere hundre år før Kristus. I året f. Kr. ble farao Ptolemeus I overbevist om at Alexandria ikke kunne være dårligere enn Athen i Hellas i forhold til kultur og læring. Biblioteket ble planlagt bygd og det skulle inneholde alle bøkene i hele verden.

I den fantastiske bygningen fantes det blant annet historiske mesterverk fra filosofene Aristoteles og Platon, samt skrifter om astronomi og medisin. Helt fram til biblioteket brant og ble ødelagt rundt år e. Kr., var det et viktig sted for læring. Ikke et eneste av de verdifulle dokumentene som en gang fantes, er bevart.

«Norsk» bibliotek i Alexandria

Det nye biblioteket i Alexandria er tegnet av norske arkitekter fra arki-tektkontoret Snøhetta.FOTO: GERALD ZUGMAN/SNØHETTA

Med snabel og pensel

FOTO: AP/SCANPIX

– -, . – -, .

Mindre snorking ogbedre søvn i rommetHvordan sover en astronaut når han er vektløs i verdens-rommet? Forskere har studert fem astronauter som har oppholdt seg på romstasjonen ISS i flere måneder. For-skerne undersøkte hvordan astronautene sov før, under og etter oppholdet på ISS. De ville undersøke hva som skjedde med søvnen, og hvordan astronautene pustet når de var vektløse. Undersøkelsene viste at de sov stillere og dypere, og at de nesten ikke snorket i det hele tatt. Flere snorket nemlig en god del når de sov på jorda.

Studien skal hjelpe forskerne å finne ut mer om hvordan vektløshet virker på lungene.

Løsninger på matematiske utfordringer: 1. Det er muligheter. 2. minutter tilsvarer sekunder. sekunder på meter tilsvarer , sekunder på meter. 3. Midten kan finnes ved å halvere hver av de tre kantene og trekke linjer til motstående hjørne. De tre linjene møtes da i tyngdepunktet (siden det er like mye areal på begge sider) . Systemet er av Fibonacci-typen,

Verdens seigeste?Hvis du synes sirup er seigt, har du jammen ikke sett bek. Bek er et svart tjærestoff som folk brukte til å tette båter og kirketak i gamle dager. I romtemperatur er det steinhardt. Slår man på det med en hammer, knuses det som glass. Likevel er det altså flytende, og beviset finnes i Australia.For år siden puttet nemlig en professor en klump med

bek oppi en glasstrakt, og siden den gangen har han og an-dre ventet på at klumpen skal renne ut. Men de som ønsker å få med seg dryppingen, må være temmelig tålmo-dige. Siden har det nemlig bare falt åtte dråper ut av trakten. Den siste falt for to år siden, og det er i hvert fall fem år til neste gang. Beket er hundre milliarder ganger seigere enn vann. Du kan følge eksperimentet på Internett: www.physics.uq.edu.au/pitchdrop/pitchdrop.shtmltarget

TEKST: INGRID SPILDE

Planet nummer hundre oppdaget

Bare for mindre enn åtte år siden, i , opp-daget astronomer de første planetene utenfor solsystemet vårt. Nå har astronomene oppdaget planet nummer . Denne planeten går i bane rundt stjernen Tau Gruis som ligger lysår fra jorda. Forskerne rapporterer om at planeten skal være gigantisk. De tror ikke det fins liv der.

1

10

12

16

2324

323334

37 36 35

25

2627

2930 2831

38

41

3940

202122

1718

19

13

15

11

23456789

14

KULTUM RNNE IRETUREE

TO

N

LD

N

SNORER

KRESIRK

O

U

R

L

URSIFUO

L

ERK N

VAGT

NNA

S

IK

BO

LU

S

RBI

RDR

ET N

TIN

V

N ANE

D

E

SRE

RE

O T

E

N R

RE

E

GSTT

Fasit tilkryssord

FOTO: SCANPIX

ILLUSTRASJON: NASA/LYNETTE COOK