Upload
sladjana-dunic
View
10
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
nivo a1 paa vei
Citation preview
7/21/2019 DIREKTNI-INDIREKTNI GOVOR
http://slidepdf.com/reader/full/direktni-indirektni-govor 1/1
DIREKTNI/INDIREKTNI GOVOR (DIREKTE/INDIREKTE TALE)
●Kada direktno navodimo šta je neko rekao koristimo navodnike (” ”) ili crticu (-):
”Jeg kommer nå”, sa hun / - Jeg kommer nå, sier hun.
Iskaz u direktnom govoru možemo izraziti i zavisnom rečenicom:
Hun sier at hun kommer nå.
●Ispred zavisne rečenice moramo koristiti odgovarajući veznik (om at ili upitne reči ! hvor, hvordan, nåritd")"
Izrične rečenice se u indirektnom govoru uvode veznikom #$:
- Jeg kommer / Han sier AT han kommer.%pitne rečenice &ez upitne reči se uvode veznikom ': - Kommer du? / Han spør O !eg kommer?%pitne rečenice sa upitnom rečju (*# *'+,# *. itd") u indirektnom govoru počinju upitnom
rečju" Kada je upitna reč su&jekat zavisne rečenice moramo dodati /': - Hvordan har du det? / Han spør H"O#$A% !eg har det. - Hvem kommer? / Han spør H"& 'O kommer. - Hvem går du på (esten med? / Han spør H"& !eg går på (esten med. - Hva sk!er? / Han spør H"A 'O sk!er. - %år kommer dere? / Han spør %)# vi kommer.
●% zavisnoj rečenici ce &iti uo&ičajeni red reči: veznik ! su&jekat ! (recenični adver&ijal) ! predikat ! priloške
odred&e:
”Jeg har a*dri v+rt der.” Han sier at han a*dri har v+rt der. ”Har dere ikke sett ham?” $e spurte om vi ikke hadde sett ham.
●% indirektnom govoru dolazi do odre0eni1 promena u odnosu na iskaz u direktnom govoru:
2" 3amenice: % indirektnom govoru često dolazi do promene zamenice:
isa sier - Jeg ska* (*tte. isa sier at hun ska* (*tte. unnar spør - Kommer dere? unnar spør om vi kommer. Anne spør - Hva g!ør du? Anne spør hva !eg g!ør.
ise spør - Hvor er pennen min? ise spør hvor pennen hennes er. $e (orte**er - 0i*en vår er n. $e (orte**er at 1i*en deres er n.
4" 5redikat: Kada u indirektnom govoru navodimo nešto što je izrečeno u prošlosti moramo da promenimo
vreme u zavisnoj rečenici ! neće &iti isto vreme kao u direktnom govoru (slaganje vremena - tids(orskvning )6lagol nezavisne rečenice će &iti u preteritu (sa spurte 7ortalte lurte p8 itd")"
isa sa - Jeg kommer. isa sa at hun kom. 5+.3.$ 9 5+.$.+I$
isa sa - Jeg ska* (*tte. isa sa at hun sku**e (*tte. %$%+ 9 2"K',I;I'#< isa sa - Jeg har spist. isa sa at hun hadde spist. 5.+.K$ 9 5<%/K*#5.+.K$
isa sa - Jeg *ikte meg der. isa sa at hun hadde *ikt seg der. 5+.$.+I$ 9 5<%/K*#5.+.K$
=" 5rilozi: 5onekad u indirektnom govoru moramo da promenimo priloge (za vreme i mesto) ako se ono što je
izrečeno u direktnom govoru dogodilo mnogo pre ili ako se dogodilo na nekom drugom mestu: - Jeg kommer i morgen. Hun sa at hun sku**e komme dagen etter. - Jeg g!orde det i går. Hun sa et hun hadde g!ort det dagen (ør. - Jeg har v+rt her. Hun sa at hun hadde v+rt der.