Diskriminerings og Diskriminerings og likestilliningsrettlikestilliningsrett

Generelle grunnbegreperGenerelle grunnbegreper

HistorikkHistorikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstidenFrihet og likhet, arven fra opplysningstiden

Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekstNoen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst- Verdenserklæringen, art. 2, 1947, - Verdenserklæringen, art. 2, 1947, - SP, ØSK, KDK, RDK, BK, EMK - SP, ØSK, KDK, RDK, BK, EMK - FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2006- FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2006

- EU Charter om grunnleggende rettigheter, art - EU Charter om grunnleggende rettigheter, art II-80-II-80- likhed for loven likhed for loven- EU Traktaten (Amsterdam traktaten), art 2 og 3- EU Traktaten (Amsterdam traktaten), art 2 og 3- EU direktiver, ikke diskriminering- EU direktiver, ikke diskriminering- EØS avtalen, art. 69 og 70- EØS avtalen, art. 69 og 70

- Lov om likestilling mellom kjønnene, 1978- Lov om likestilling mellom kjønnene, 1978- Menneskerettsloven 1999 med rev. 2003 og 2009- Menneskerettsloven 1999 med rev. 2003 og 2009- Diskrimineringsloven, 2005 (etnisitet)- Diskrimineringsloven, 2005 (etnisitet)- Diskrimineringsombudsloven, 2005 (felles ombud)- Diskrimineringsombudsloven, 2005 (felles ombud)- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 2008 (funksjonsevne) - Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 2008 (funksjonsevne) - Arbeidsmiljøloven § 13- Arbeidsmiljøloven § 13- Diskrimineringslovutvalget. NOU2009: 14, likestillingsutvalget NOU 2012- Diskrimineringslovutvalget. NOU2009: 14, likestillingsutvalget NOU 2012- Grunnlovsutvalg oppnevnt av Stortingets presidentskap, Innst. 2012- Grunnlovsutvalg oppnevnt av Stortingets presidentskap, Innst. 2012

Diskrimineringsvernet – noen Diskrimineringsvernet – noen generelle fellestrekkgenerelle fellestrekk

Samfunnsmessige mønstre for ulikhet – kjønn, Samfunnsmessige mønstre for ulikhet – kjønn, etnisitet, seksualitet, funksjonsevne:etnisitet, seksualitet, funksjonsevne:

http://www.ssb.no/likestilling/main.shtmlhttp://www.ssb.no/likestilling/main.shtml - -

- 6 av 10 studenter ved universiteter og høgskoler er - 6 av 10 studenter ved universiteter og høgskoler er kvinnerkvinner- 40% kvinner – 14 % menn jobber deltid- 40% kvinner – 14 % menn jobber deltid- Kvinner 85 % av menn, innvandrere samme - Kvinner 85 % av menn, innvandrere samme - 6 av 10 stortingsrepresentanter menn - 6 av 10 stortingsrepresentanter menn - 40% allmennaksjeselskaper (ASA) kvinner- 40% allmennaksjeselskaper (ASA) kvinner- 80% akjeselskaper (AS) menn- 80% akjeselskaper (AS) menn- Kvinner bruker med tid på hus- og omsorgsarbeid enn - Kvinner bruker med tid på hus- og omsorgsarbeid enn mennmenn

EtnisitetEtnisitet http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/

2009/nou-2009-10/12/3.html?id=5684142009/nou-2009-10/12/3.html?id=568414 Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn

blant etnisk norskeblant etnisk norske Sysselsetting blant førstegenerasjons innvandrere Sysselsetting blant førstegenerasjons innvandrere

63,3 pst i 2007. 8,3 pst lavere enn befolkningen i 63,3 pst i 2007. 8,3 pst lavere enn befolkningen i alt. alt.

Lavest sysselsettingen blant personer fra Afrika Lavest sysselsettingen blant personer fra Afrika (49,0 pst.) og Asia (56,3 pst.), særlig blant kvinner. (49,0 pst.) og Asia (56,3 pst.), særlig blant kvinner.

Flertallet menn arbeidsinnvandrere og flertallet Flertallet menn arbeidsinnvandrere og flertallet kvinner familieinnvandrerekvinner familieinnvandrere

Generelle fellestrekkGenerelle fellestrekkDiskriminering i rettslig forstand, noen felles trekkDiskriminering i rettslig forstand, noen felles trekk

- - Forskjellsbehandling som setter en i en dårligere stillingForskjellsbehandling som setter en i en dårligere stilling- stilt dårligere enn om ikke fødselsperm LDN 7/2006- stilt dårligere enn om ikke fødselsperm LDN 7/2006- Like tilfelle behandles likt, LDN 22/2007 - etnisitet bolig - Like tilfelle behandles likt, LDN 22/2007 - etnisitet bolig - Ulike - Ulike

tilfelle behandles likt, LDN 8/2001 - Oslo Plaza,tilfelle behandles likt, LDN 8/2001 - Oslo Plaza,- - Usaklig/saklig forskjellsbehandlingUsaklig/saklig forskjellsbehandling, ,

LDN 4/2003, Steriliseringssaken, LDN 8/2001LDN 4/2003, Steriliseringssaken, LDN 8/2001- saklig formål- saklig formål- nødvendig- nødvendig- rimelig- rimelig

- Diskrimineringsgrunnlag – kjønn, etnisitet etc…- Diskrimineringsgrunnlag – kjønn, etnisitet etc…- Verdenserklæringen artikkel 2 ”other status”, EMK art 14, - Verdenserklæringen artikkel 2 ”other status”, EMK art 14,

CEDAW art 1, SP art 26 CEDAW art 1, SP art 26 - EMD vernet mot diskriminering på grunnlag av seksualitet - EMD vernet mot diskriminering på grunnlag av seksualitet (ikke (ikke

tekst)tekst)- Likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminering og - Likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminering og

tilgjengelighetsloven – ny lov mot diskriminering på tilgjengelighetsloven – ny lov mot diskriminering på grunnlag av seksuell grunnlag av seksuell orienteringorientering

- Diskrimineringslovutvalgets forslag, § 1 ”andre liknende - Diskrimineringslovutvalgets forslag, § 1 ”andre liknende vesentlige forhold”vesentlige forhold”

DiskrimineringsbegrepetDiskrimineringsbegrepet

ØSK – komiteen General Comment no. 20 ØSK – komiteen General Comment no. 20 (definerer direkte, indirekte, systemic og multiple (definerer direkte, indirekte, systemic og multiple discrimination)discrimination)

http://www2.ohchr.org/english/bodies/cescr/http://www2.ohchr.org/english/bodies/cescr/comments.htmcomments.htm

Menneskerettighetskomiteen General Comment Menneskerettighetskomiteen General Comment No. 28No. 28http://www1.umn.edu/humanrts/gencomm/hrcom28.htmhttp://www1.umn.edu/humanrts/gencomm/hrcom28.htm

Kvinnekomiteen General Recommendation no.25 Kvinnekomiteen General Recommendation no.25 og no. 28og no. 28

http://www.un.org/womenwatch/daw/cedaw/http://www.un.org/womenwatch/daw/cedaw/recommendations/index.htmlrecommendations/index.html

Direkte diskrimineringDirekte diskriminering

Handling som har som formål eller virkning at noen Handling som har som formål eller virkning at noen på grunn av et eller flere diskrimineringsgrunnlag på grunn av et eller flere diskrimineringsgrunnlag blir behandlet dårligere enn andre i en blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon (Diskrimineringslovutvalget tilsvarende situasjon (Diskrimineringslovutvalget s.42)s.42)- Likestillingsloven § 3,1, diskrimineringsloven § - Likestillingsloven § 3,1, diskrimineringsloven §

4,2, diskriminerings- og tilgjengelighl. § 4, 24,2, diskriminerings- og tilgjengelighl. § 4, 2- LKN 44 2009, Lovstridig annonsering- ”voksen - LKN 44 2009, Lovstridig annonsering- ”voksen dame 30-50”dame 30-50”- EU domstolen 1 mars 2011 – kjønn som - EU domstolen 1 mars 2011 – kjønn som beregningsfaktor – C 236/09beregningsfaktor – C 236/09http://curia.europa.eu/juris/liste.jsf?http://curia.europa.eu/juris/liste.jsf?language=en&num=C-236/09language=en&num=C-236/09- NB graviditetsdiskriminering –direkte - NB graviditetsdiskriminering –direkte

Indirekte diskrimineringIndirekte diskriminering

Tilsynelatende nøytral handling som fører til at Tilsynelatende nøytral handling som fører til at noen grupper stilles dårligere enn andre, LDN noen grupper stilles dårligere enn andre, LDN 8/2001 Oslo Plaza, C-170/84 Bilka (deltid)8/2001 Oslo Plaza, C-170/84 Bilka (deltid)- nøytralt grunnlag- nøytralt grunnlag- skjev virkning for en gruppe sammenliknet - skjev virkning for en gruppe sammenliknet med andremed andre- virkningen har sammenheng med - virkningen har sammenheng med diskrimineringsgrunnlagdiskrimineringsgrunnlag

Likestillingsloven § 3,2, Diskrimineringsloven § Likestillingsloven § 3,2, Diskrimineringsloven § 4,34,3Diskriminerings og tilgjengelighetsloven § 4,3Diskriminerings og tilgjengelighetsloven § 4,3

Strukturell diskrimineringStrukturell diskriminering Diskriminering er ofte utslag av underliggende Diskriminering er ofte utslag av underliggende

strukturelle forholdstrukturelle forhold

Plikt for staten til å bekjempe stereotypier, på grunnlag Plikt for staten til å bekjempe stereotypier, på grunnlag av kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse – KDK, RDK av kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse – KDK, RDK og KRFog KRF

Aktivitetsplikt, likestillingsloven, diskrimineringsloven og Aktivitetsplikt, likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings og tilgjengelighetsloven, diskriminerings og tilgjengelighetsloven, tilretteleggingsplikt aml.tilretteleggingsplikt aml.- LDN 21/2007 funksjonshemming – AD/HDLDN 21/2007 funksjonshemming – AD/HD

Positiv særbehandling – tinærmet like godt kvalifisertPositiv særbehandling – tinærmet like godt kvalifisert– C-4009/95 Marshall sakenC-4009/95 Marshall saken– LDN 23/2009 – kvinnelig dommerLDN 23/2009 – kvinnelig dommer

Diskriminering på flere grunnlagDiskriminering på flere grunnlag Diskriminering på flere grunnlag samtidig Diskriminering på flere grunnlag samtidig

betegnes ofte som betegnes ofte som multippel diskrimineringmultippel diskriminering– LDN 10/2006, Lovstridig annonsering – alder og kjønnLDN 10/2006, Lovstridig annonsering – alder og kjønn

Diskriminering som tilskrives flere samvirkende Diskriminering som tilskrives flere samvirkende diskrimineringsgrunnlag betegnes ofte som diskrimineringsgrunnlag betegnes ofte som interseksjonalitetinterseksjonalitet– Kvinner med minoritetsbakgrunn utsettes for former for Kvinner med minoritetsbakgrunn utsettes for former for

etnisk diskriminering som menn ikke utsettes for og for etnisk diskriminering som menn ikke utsettes for og for former for diskriminering som etnisk norske kvinner ikke former for diskriminering som etnisk norske kvinner ikke utsettes forutsettes for

– LDN 1/2008. Thon Hotell Opera – kjønn og etnisitetLDN 1/2008. Thon Hotell Opera – kjønn og etnisitet

Kilder og metodeKilder og metode RettskildebildetRettskildebildet

- Ikke-diskrimineringsprinsippet – ius cogens- Ikke-diskrimineringsprinsippet – ius cogens- Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner- Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner

- Generelle rekommandasjoner – konkl. obs.- Generelle rekommandasjoner – konkl. obs.- EØS-rett – traktat - direktiver - EØS-rett – traktat - direktiver - Grunnlov, grunnlovens 110 c, ny bestemmelse?- Grunnlov, grunnlovens 110 c, ny bestemmelse?- Lov, likestillingsloven, diskrimineringsloven, - Lov, likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven kap. 13arbeidsmiljøloven kap. 13

- Dommer, EMD, EU-domstolen, HR- Dommer, EMD, EU-domstolen, HR- Forvaltningspraksis, likestillings- og - Forvaltningspraksis, likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN)diskrimineringsnemnda (LDN)

- Forarbeider- Forarbeider

Tolking og avveiing av kilderTolking og avveiing av kilder Internasjonal retts status i norsk rettInternasjonal retts status i norsk rett

- Presumsjonsprinsippet, ratifiserte konvensjoner- Presumsjonsprinsippet, ratifiserte konvensjoner- Menneskerettsloven, forrangsregel- Menneskerettsloven, forrangsregel- EØS avtalen art. 69 og 70- EØS avtalen art. 69 og 70Eksempel: LKN 1/2001 ACE saken, Stavanger tingretts dom 2006/05 12 Eksempel: LKN 1/2001 ACE saken, Stavanger tingretts dom 2006/05 12 s.14 (Bilka formelen anvendt i sak om aldersdiskr.)s.14 (Bilka formelen anvendt i sak om aldersdiskr.)

** Dynamisk fortolkning ?Dynamisk fortolkning ?- EMD/EF- domstolen, EB v/France 43546/02 , C-170/84 Bilka - EMD/EF- domstolen, EB v/France 43546/02 , C-170/84 Bilka

* * Forholdet mellom forarbeider og internasjonal rettForholdet mellom forarbeider og internasjonal rett- LKN 1/2001 ACE saken- LKN 1/2001 ACE saken- LDN 9/2006 Eggdonasjonssaken- LDN 9/2006 Eggdonasjonssaken

* * KonsekvensbetraktningerKonsekvensbetraktninger- LKN 8/2001 Oslo Plaza, - LKN 8/2001 Oslo Plaza,

* * Rettskilder, demokrati og rett debattenRettskilder, demokrati og rett debatten

Oppgave til tirsdag 18 septemberOppgave til tirsdag 18 september Internasjonal retts status i norsk rett er omstridt blant politikere, statsvitere og Internasjonal retts status i norsk rett er omstridt blant politikere, statsvitere og

jurister. Flertallet i makt- og demokratiutredningen (NOU 2003: 19) hevdet at jurister. Flertallet i makt- og demokratiutredningen (NOU 2003: 19) hevdet at internasjonalisering av retten svekker demokratiet fordi det skjer en overføring av internasjonalisering av retten svekker demokratiet fordi det skjer en overføring av makt fra stortinget til domstoler. Mindretallet hevdet at rettens internasjonalisering, makt fra stortinget til domstoler. Mindretallet hevdet at rettens internasjonalisering, særlig menneskerettighetene, styrker demokratiet, særlig viktig er beskyttelsen til særlig menneskerettighetene, styrker demokratiet, særlig viktig er beskyttelsen til grupper som er underrepresenter – innvandrere, mennesker med nedsatt grupper som er underrepresenter – innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne og kvinner.funksjonsevne og kvinner.

Se pensum, Diskriminerings- og likestillingsrett s. 81-84Se pensum, Diskriminerings- og likestillingsrett s. 81-84

Trekk fram argumenter for å gi internasjonal rett, særlig diskrimineringsvernet, en Trekk fram argumenter for å gi internasjonal rett, særlig diskrimineringsvernet, en sterk status i norsk rett herunder lovbestemmelser som åpner for nye sterk status i norsk rett herunder lovbestemmelser som åpner for nye diskrimineringsgrunnlag og dynamisk fortolkning av eksisterende forbud.diskrimineringsgrunnlag og dynamisk fortolkning av eksisterende forbud.

Trekk fram argumenter mot å gi internasjonal rett en sterk stilling i norsk rett, for Trekk fram argumenter mot å gi internasjonal rett en sterk stilling i norsk rett, for eksempel regler om forrang ved kollisjon og dynamisk fortolkning.eksempel regler om forrang ved kollisjon og dynamisk fortolkning.

Klassen deles inn i 4 grupper to for og to imot. Dere får fem minutter hver til å legge Klassen deles inn i 4 grupper to for og to imot. Dere får fem minutter hver til å legge fram argumentene.fram argumentene.