1

Disposisjon til forelesninger i sivilprosess

3.–17. januar 2020 kl. 10.15-12.00,

fire dager i Aud. 4 i DA og deretter seks dager i Aud. 3 i DJ

Maria Astrup Hjort

Oversikt

Dag 1, 3. januar 2020: Introduksjon til sivilprosessen

Dag 2, 6. januar 2020: Grunnleggende sivilprosessuelle hensyn og internasjonal påvirkning

Dag 3, 7. januar 2020: Grunnbegreper i sivilprosessen

Dag 4, 8. januar 2020: Prosessforutsetninger: Domsmyndighet, partsevne, prosessdyktighet,

rettskrav, aktualitet og tilknytning

Dag 5, 9. januar 2020: Prosessforutsetninger: Rettskraft og litispendens

Dag 6, 10. januar 2020: Prosessforutsetninger: Mangelfulle prosesshandlinger og fravær,

søksmålsfrister og rettsmiddelfrister, voldgift og selvdømme

Dag 7, 13. januar 2020: Rettens forhold til partenes prosesshandlinger

Dag 8, 14. januar 2020: Bevis

Dag 9, 15. januar 2020: Overprøving av rettsavgjørelser; anke, gjenåpning og oppfriskning

Dag 10, 17. januar 2020: Komplekse søksmål

2

1 Introduksjon til sivilprosessen

1.1 Introduksjon Om faget, læringskrav og forelesningsrekken.

Ta med på forelesningene: Tilgang til tvisteloven og domstolloven.

Ikke faglærerutvalg. Siste doms- og kjennelsessamling (2017) kan brukes som et utgangspunkt:

https://www.jsu.no/doms-og-kjennelsessamlinger

1.2 Hovedlitteratur To alternativer:

- Anne Robberstad, Sivilprosess, 4. utgave 2018, hele boken, eller - Inge Lorange Backer, 2015, hele boken med unntak av kapittel 24,

i tillegg til

- Jørgen Aall, Rettsstat og menneskerettigheter, 5. utgave 2018, kapittel 17.1, 17.2, 17.5.1,

17.5.2, 17.5.5 og kapittel 18, eller

1.3 Hvorfor er det nødvendig å kunne sivilprosess? Demonstrert med et eksempel.

1.4 Forskjellen mellom materiell rett og prosessrett

Materiell rett og prosessrett Materielle og prosessuelle regler er samlet hver for seg i forskjellige fag.

Materielle og prosessuelle elementer i prosessretten Materielle regler bestemmer innholdet av rettigheter og plikter, mens prosessuelle regler bestemmer

saksbehandlingen for å få håndhevet disse rettighetene eller pliktene.

1.5 Forskjeller og likheter mellom sivilprosess og straffeprosess

Samme grunnstruktur:

Sivilprosess:

- Alle saker som ikke gjelder straff

- To private parter (ofte)

- Partene disponerer som regel over saken

- Valgfritt med prosessfullmektig

- Ingen tvangsmidler

Straffeprosess:

- Håndhevelsene av straffesaker

- Staten mot privat part

- Partene disponerer ikke over saken

- Forsvarer er i mange tilfeller påbudt

- Tvangsmidler, eks. varetekt og beslag

Dommer

PartPart

3

1.6 Om de forskjellige domstolene - De alminnelige domstolene

- Særdomstolene

- Private domstoler

- Tvisteløsningsnemnder

- Internasjonale domstoler

- Litt om alternativ tvisteløsning

1.7 Sivilprosessens fem faser

- Den førprosessuelle fase - Den saksforberedende fase - Forhandlingsfasen - Domsfasen - Fasen for anke, rettskraft og tvangsfullbyrdelse

1.8 Oversikt over prosesslovene - Tvisteloven

- Straffeprosessloven

- Domstolloven

- Tvangsfullbyrdelsesloven

1.9 Bli kjent med tvisteloven

Sivilprosess som lovnært studium Bli kjent med begrepene og strukturen.

Tvistelovens struktur 1. del: Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger – Generelle regler

2. del: Mekling og avklaring

3. del: Behandlingen i første instans

4. del: Generelle bestemmelser – Generelle regler

5. del: Bevis – Generelle regler

6. del: Rettsmidler

7. del: Midlertidig sikring

8. del: Særlige prosessformer (gruppesøksmål og tvangsvedtak)

9. del: Ikraftsetting og endringer i andre lover

4

1.10 Disponering av forelesningsrekken Struktur med 6 hovedpunkter:

Dag 1-3: Grunnleggende utgangspunkter (2 dager)

Dag 4-6: Prosessforutsetninger (3 dager)

Dag 7: Rettens forhold til partenes handlinger

Dag 8: Bevis

Dag 9: Overprøving av avgjørelser

Dag 10: Komplekse søksmål

2 Grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper og internasjonal

påvirkning Robberstad s. 6-27 og 58-72 eller Backer s. 19-58 og 88-109,

Aall s. 423-429, 442-276, 514 og 523-525

2.1 Metodespørsmål i sivilprosessen Hva særpreger metoden i sivilprosessen?

Tekstnære tolkninger, eks. Rt. 2008 s. 1263 (17) (Rettsferie)

Systemslutninger

Lovens preseptoriske karakter

2.2 Hvorfor sivilprosessuelle prinsipper? Styrer utformingen av lovbestemmelser og fungerer som reelle hensyn når løsningen er usikker.

2.3 Sivilprosessens overordnede funksjoner - Den konfliktløsende funksjon.

- Den handlingsdirigerende funksjon

- Den rettsutviklende funksjon.

2.4 Sivilprosessens overordnede målsetninger - Målet om å få materielt riktige dommer

- Målet om å respektere partenes autonomi

- Målet om en konsentrert og hurtig saksbehandling

- Målet om å likestille partene

2.5 Sivilprosessuelle prinsipper - Kontradiksjon

- Disposisjons- og forhandlingsprinsippene

- Muntlighet og bevisumiddelbarhet

- Offentlighet

- Domstolenes uavhengighet

- Likebehandlingsprinsippet

- Lekfolks deltakelse

- Konsentrasjon og proporsjonalitet

2.6 Internasjonalisering av sivilprosessen Det dualistiske prinsipp i Grl. § 26 (2).

Generelt om forholdet mellom norsk sivilprosess og folkeretten og tvl. § 1-2.

Luganokonvensjonen.

5

2.7 Menneskerettighetenes betydning for norsk sivilprosess Grl. kapittel E og menneskerettighetsloven §§ 2 og 3.

Om aktuelle konvensjonsbestemmelser EMK art. 6, SP art. 14 og EMK art. 13

EMK art. 6 - Adgang til domstolene

- Overprøving

- Rett til domstolsbehandling

- Uavhengighet og upartiskhet

- Rettferdig rettergang

- Avgjørelse innen rimelig tid

2.8 EØS-rettens betydning for norsk sivilprosess - Homogenitetsmålsetningen

- Prinsippet om nasjonal prosessautonomi

- Likebehandlingsprinsippet

- Effektivitetsprinsippet

3 Grunnbegreper i sivilprosessen Robberstad s. 30-55 og 310-325 eller Backer s. 62-72, 110-126, 133-134, og 320-331

3.1 Betydningen av å kunne grunnbegrepene Ikke eget læringskrav, men likevel grunnleggende for å forstå faget.

3.2 Part, stedfortreder, prosessfullmektig og partshjelp

Aktørene i prosessen Utgangspunktet er grunnstrukturen. Bare dommeren og partene er aktører i prosessen.

Part Ulike partsbegreper:

Den dagligdagse betydningen

Det prosessuelle partsbegrep: Den som blir kalt part. Eks. tvl. § 28-3 «angis som motpart».

Det materielle partsbegrep: Den hvis rettigheter eller plikter avgjøres i saken. Eks. tvl. § 11-2 «Partene

har hovedansvaret for å sørge for bevisføring».

«Saksøker» og «saksøkt» er synonymt med «part».

Stedfortreder Tvl. §§ 2-3, 2-4 og 2-5: Lovlige stedfortredere trer i stedet for parten, og kan agere som en part.

Prosessfullmektig Prosessfullmektig og advokat er synonymt. Tvl. § 3-1 (3). Vedkommende er fullmektig, og trer ikke i

partens sted. Egentlig ikke en av prosessens aktører.

Prosessfullmektigens kompetanse, tvl. § 3-4. I mange tilfeller vil «part» kunne leses som «parten eller

prosessfullmektigen».

6

Partshjelp Regulert i tvl. § 15-7.

Rt. 2008 s. 674 (Leiligheter på Geilo).

For å sikre at partshjelpere skal kunne idømmes eventuelle sakskostnader, må partshjelperen ha

partsevne og prosessdyktighet, tvl. § 20-11 (3).

3.3 Dom, kjennelse, beslutning

Dom Tvl. § 19-1 (1). Avgjørelse som tar stilling til det materielle kravet i saken. Anke over dom og

avgjørelser etter § 16-1 (2) tredje punktum skal også skje i doms form.

Tradisjonell oppdeling: fastsettelsesdom, fullbyrdelsesdom og rettsendringsdom.

Kjennelse Tvl. § 19-1 (2). Avgjørelse som tar stilling til prosessuelle spørsmål i saken.

Vanlig å skille mellom avvisningskjennelser, hevningskjennelser og prosessledende kjennelser.

Beslutning Tvl. § 19-1 (3). En restkategori. Alle avgjørelser som tar stilling til prosessuelle spørsmål i saken, men

som ikke treffes ved kjennelse, skal treffes som beslutning.

3.4 Prosesshandling Uttrykket prosesshandlinger omfatter i prinsippet all opptreden av partene overfor retten i saken.

3.5 Krav, påstand og påstandsgrunnlag

Krav Det materielle kravbegrepet er gitt flere forskjellige betegnelser, blant annet "søksmålsgjenstand",

"rettskrav" (begge i § 1-3), og "rettsforhold" (§ 19-6).

Prosessuelle krav er krav som har med saksbehandlingen å gjøre.

Betydningen av å skille mellom materielle og prosessuelle krav, eks. tvl. §§ 1-3, 11-2, 18-1 og 19-15.

Skillet mellom materielle og prosessuelle krav har blant annet betydning for:

- Adgangen til å inndra nye krav i ankeinstansen, tvl. § 29-4 og 30-7.

- Preklusjon, tvl. § 9-16

- Verdifastsetting, tvl. kapittel 17

- Sakskostnadsavgjørelsen ved flere krav, tvl. § 19-6 (7)

Påstand Forlangende om dom av et bestemt innhold, altså det kravet munner ut i.

Tvl. § 9-2 (2) c) «det domsresultat saksøkeren krever».

Påstand har betydning i flere relasjoner:

- Bestemmer tvistesummens størrelse, og dermed om saken må behandles i forliksrådet og

forliksrådet har domsmyndighet

- Om saken skal behandles i allmennprosess eller småkravprosess

- Krav om samtykke til anke til lagmannsretten

Utforming av påstander

- Må partene nedlegge en eller flere påstander?

- Hvor klar må en påstand være?

7

Er rettens kompetanse begrenset av påstanden?

- Forskjell om parten har fri eller begrenset rådighet

- Kvantitative mellomløsninger

- Kvalitative mellomløsninger

Påstandsgrunnlag Tvl. § 11-2 (1):

«[…] Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på».

Rollefordelingen mellom dommeren og partene:

«[…] og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlagene som er påberopt», jf. § 11-2 (1)

Hvorfor krav om påberopelse?

- Effektivisere det kontradiktoriske prinsipp

- Bidra til en materielt riktig avgjørelse

- Mer effektiv saksbehandling

Hvor tydelig må påberopelsen være?

- Motparten må få et rimelig forvarsel (hensynet til kontradiksjon)

- Hvem er parten og motparten? Lavere krav for selvprosederende parter?

Kan retten vurdere andre påstandsgrunnlag enn de påberopte?

Hva ligger i «påberopt»?

Forholdet til rettsanvendelsen

Rettens plikt til å vurdere påberopte påstandsgrunnlag

4 Prosessforutsetninger; saklig og stedlig domsmyndighet, partsevne

og prosessdyktighet, rettskrav, aktualitet og tilknytning Robberstad s. 73-122 og 130-138 eller Backer s. 127-133, 144-159, 201-250 og 394-398

4.1 Introduksjon

Prosessforutsetninger Prosessforutsetninger /avvisningsgrunner/søksmålsvilkår

Domstolen vurderer først om prosessforutsetningene er tilstede, før den ser på sakens realitet.

Prosessforutsetningenes formål og funksjon:

- Begrense søksmålsadgangen til saker som domstolen er egnet til å løse

- Beskytte saksøkte og samfunnet mot unødige søksmål

- Legge forholdene til rette for at saker blir anlagt på et hensiktsmessig sted, form og på en måte

som gir domstolene et best mulig avgjørelsesgrunnlag

Liste over prosessforutsetningene 1. Saklig og stedlig domsmyndighet

2. Partsevne og prosessdyktighet

3. Rettskrav, aktualitet og tilknytning

4. Rettskraft og litispendens

5. Mangelfulle prosesshandlinger og fravær

6. Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister

7. Voldgift og selvdømme

8

4.2 Saklig/funksjonell og stedlig domsmyndighet

Domstolens saklige kompetanse Tvl. kap. 4 del I. Saken må starte på rett sted i domstolshierarkiet. I noen tilfeller krav om

administrativ klage.

Kravet til forliksrådsbehandling, tvl. § 6-2: Skille mellom saker som kan, saker som ikke kan og saker

som må behandles i forliksrådet. Fremgangsmåte:

- Er kravet basert på formuesverdier eller ideelle interesser?

- Kommer noen av unntakene i § 6-2 (2) til anvendelse?

- Kommer noen av unntakene i § 6-2 (1) til anvendelse?

Domstolens stedlige kompetanse (Verneting) Tvl. kap. 4 del II. Saken må anlegges rett sted i landet. Hvilken av flere sideordnede domstoler skal en

sak anlegges ved?

Hvorfor vernetingsregler?

- Hva som er praktisk for saksøker og saksøkte

- Hvor en sak kan bli best mulig opplyst

Alminnelig verneting: Det verneting hvor saksøkeren kan anlegge søksmålet dersom det ikke finnes

særlig hjemmel for noe annet, tvl. § 4-4

Særlige verneting som kan velges av saksøkeren:

- Fast eiendom, § 4-5 (1)

- Erstatning, § 4-5 (3)

- Arbeidssted, § 4-5 (4)

- Forbrukerforhold, § 4-5 (7)

- Mot stat eller fylke, § 4-5 (8)

Tvungne verneting: Et søksmål må anlegges i en bestemt rettskrets ut fra ønsket om rettsenhet og

mulighet for kompetanseoppbygging ved domstolen

- Utlendingsloven § 79 tredje ledd

- Patentloven § 63 første ledd

- Varemerkeloven § 62

- Tvisteloven § 36-2 (2) saker om prøving av administrative tvangsvedtak i helse- og

sosialsektoren

Avtalt verneting: Avtale mellom partene om hvor en eventuell tvist skal anlegges, tvl. § 4-6. Kan

avskjære eller komme i tillegg til tvistelovens øvrige regler om verneting.

Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold: Begrensninger i folkeretten og Norges

traktatforpliktelser:

- Luganokonvensjonen gjort til norsk lov gjennom tvl. § 4-8, og skal alltid gå foran tvistelovens

bestemmelser, se Rt. 2012 s. 57

- Tvl. § 1-2

- Tvl. § 4-3. Krav om at saken har «tilstrekkelig tilknytning til Norge», se Rt. 2010 s. 1197

(Centrebet).

9

4.3 Partsevne og prosessdyktighet

Partsevne Evnen til å være part i saken og innta posisjonen som saksøker eller saksøkt.

Alminnelig partsevne

- tvl. § 2-1 (1) a) Fysiske personer

- tvl. § 2-1 (1) b) - f) Sammenslutninger og offentlige organer

Relativ partsevne

- tvl. § 2-2 (2): Sammenslutninger. Partsevne gis etter «en samlet vurdering» av

sammenslutningens organisasjonsform, styre, medlemskapsordning, økonomiske midler,

formål og hva søksmålet gjelder. Listen er ikke uttømmende, jf. «særlig legges vekt på».

Prosessdyktighet Evnen til selv å opptre i en rettssak, tvl. § 2-2.

Hvem er prosessdyktige?

- Enhver myndig, normal person

- Juridiske personer (stedfortreder)

Personer som mangler prosessdyktighet

- Umyndige og umyndiggjorte

- Psykisk syke (kan representeres ved verge, se tvl. § 2-2 (4) annet pkt.)

- Prosessudyktighet ved prosessmisbruk, tvl. § 2-2 (5). Rt. 1995 s. 1113 (Prosessløven) og HR-

2019-1866-U (Prosessløven II).

Prosessudyktige kan få oppnevnt stedfortreder, tvl. §§ 2-3, 2-4 og 2-5.

4.4 Rettskrav, aktualitet og tilknytning

Pretensjon og realitet Elementene i tvl. § 1-3, rettskrav, aktualitet og tilknytning, må vurderes i sammenheng, og utgjør ett

samlet voteringstema. Vurderingen av elementene er ulik. Hovedregelen er følgende:

- Rettskravet pretenderes

- Aktualitet realitetsbehandles

- Tilknytning realitetsbehandles

10

Rettskrav Tvl. § 1-3 (1). Et spørsmål om hva som kan være gjenstand for søksmål. Kan kravet underbygges av

rettsregler? Gjelder søksmålet plikt til å foreta seg noe, å få fastslått at en av partene er berettiget eller

forpliktet til å foreta en bestemt handling? Knytter beslutningen seg til gyldighet eller ugyldighet av en

beslutning? Er det en rettstvist eller en interessekonflikt?

Hvorfor et vilkår om «rettskrav»?

Sørger for at domstolen ivaretar de oppgaver og funksjoner domstolene er ment å ha, nemlig å avgjøre

rettstvister. Søksmålsinteressen må være beskyttet av de regler som kravet baserer seg på.

- Rt. 1995 s. 1111 (Bordtennis) Spilleregler er ikke rettskrav

- Rt. 2010 s. 880 (Monsen) Politiske eller verdimessige spørsmål er ikke rettskrav

- Rt. 1998 s. 607 (professorlønn) Interessetvister er ikke rettskrav

- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester) Medlemskap i foreninger er ikke nødvendigvis noe

rettskrav

- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening) Dersom eksklusjon fra foreningen innebærer tap

av økonomiske goder, som for eksempel en båtplass, kan det imidlertid stille seg annerledes

- Rt. 2001 s. 136 (Fremskrittspartiet) Medlemskap i politisk parti ble ansett som et rettskrav

- HR-2014-2253-U (Elghundklubb) Påstand om rett til medlemskap i foreningen uten at det

forelå noe eksklusjonsvedtak, ble ikke ansett som et rettskrav.

Om pretensjoner. Tar man stilling til et prosessuelt eller materielt spørsmål? Ved saksanlegg skal

retten bygge på – men ikke ta stilling til – partenes pretensjoner om de materielle spørsmål.

Rettskravet er det materielle kravet som saksøker ønsker dom for.

Generelt om «reelt behov» Tvl. § 1-3 (2). Felles vurdering av vilkårene. Har parten «et reelt behov for å få kravet avgjort»?

Tidligere omtalt som rettslig interesse.

Aktualitet Fra Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 365: «Avgjørelsen må ha betydning for saksøkerens rettsstilling».

Det er krav om en eksisterende aktualitet.

- Hvilken nytte vil saksøkeren ha av en dom i sin favør?

- Kan behovet avklares på en annen måte?

Faller i utgangspunktet utenfor:

- Fortidige rettsforhold

Rt. 2014 s. 897 (Utvisning), men

Rt. 2010 s. 513 (Dokumentinnsyn)

- Fremtidige rettsforhold

Den rene prejudikatsvirkning, Rt. 1997 s. 1983 (KG) og Rt. 2013 s. 1127 (Enga), men

Rt. 2006 s. 460 (Brennpunkt) og Rt. 1998 s. 300 (Draktreklame)

Modifikasjon for tvister i arbeidsforhold: Fremtidige oppsigelser eller forbigåelser, selv om

ikke en dom kan gi ham/henne stillingen som søksmålet gjelder.

Særlig om saker om menneskerettighetsbrudd. I utgangspunktet fortidige krav, men et spørsmålet om

konvensjonsbrudd blir likevel ansett å ha aktualitet.

- Rt. 2015 s. 92 (Maria) og HR-2016-2178-U (Tvungen observasjon II), men på den annen side

HR-2017-1844 (Tvangsvedtak I) og HR-2019-702 (Tvangsvedtak II).

11

Tilknytning Både saksøker og saksøkte må ha tilstrekkelig tilknytning til det aktuelle kravet. For saksøkte: Passiv

søksmålskompetanse. Er motparten den rette til å bli saksøkt?

Saker som gjelder ens eget krav, altså en subjektiv rettighet, jf. § 1-3 (2).

- HR-2016-935-U (Partstilknytning). Samboer til utvist kvinne og deres felles barn.

- HR-2010-1820-U (Mors krav) Sønnens påstand om å fastsette morens rett og plikt.

Saker om andres krav, jf. tvl. § 1-4. Vurderingstemaer:

- Hva slags interesse har saksøker?

- Hvor sterk er interessen?

- Hvor nær er parten til å fremme kravet? Kan det tenkes andre som er nærmere til å fremme

kravet?

Rettspraksis om søksmålsadgangen for organisasjoner mv. (§ 1-4):

- Rt. 1980 s. 569 (Alta)

- Rt. 2003 s. 833 (Stopp Regionfelt Østlandet)

- Rt. 2010 s. 402 (Norsk Tillitsmann)

5 Prosessforutsetninger; Rettskraft og litispendens Robberstad s. 373-398 eller Backer s. 332-357 og 163-164

5.1 Introduksjon: Virkninger av en rettsavgjørelse Flere forskjellige virkninger av en avgjørelse:

- faktisk virkning

- prejudikatsvirkning,

- bevisvirkning,

- virkning som tvangsgrunnlag,

- ny foreldelsesfrist, foreldelsesloven § 21 nr. 2, og

- rettskraftvirkning,

5.2 Introduksjon til rettskraft

Hva er rettskraft? Rettskraft innebærer at et krav er endelig avgjort.

Ny domstolsbehandling av samme krav skal avvises og resultatet skal legges til grunn i en rettssak

mellom samme parter om et annet krav.

Eksempel: Rt. 2006 s. 486 (Gardermoen). Partene som valgte å la være å anke endte med annet

resultat i saken.

Hvilke avgjørelser har rettskraft? - Tvl. §19-15: «Avgjørelse»

- Norske dommer

- Rettsforlik (tvl. §19-12 (1))

- Voldgiftsavgjørelser (voldgiftsloven § 45)

- Avvisningskjennelser, se Rt. 2007 s. 234. Motsatt i Skoghøy i Tvisteløsning 2. utg. (s. 1008–

1015)

Rettslig regulering Rettskraft er regulert i kapittel 19, romertall V, de siste tre bestemmelser: §§ 19-14 – 19-16.

12

Begrunnelser for rettskraft - Innrettelseshensyn. Trygghet for oppnådd posisjon

- Økt sannsynlighet for materielt riktig resultat. Partene får et incentiv til å behandle tvisten

mest mulig grundig og fullstendig. Konsentrasjonsprinsippet

- Enhver rettssak må ha en ende

- Hensynet til taperen

- Påvirker betydningen av rettspraksis.

Tre tradisjonelle problemformuleringer - Domsgrunnene/domspremissene

– blir ikke rettskraftig avgjort. Rettskraften omfatter ikke rettens begrunnelse

- Prejudisielle spørsmål

– blir ikke rettskraftig avgjort

- Den bakenforliggende rettighet

– blir ikke rettskraftig avgjort

5.3 Litispendens Av latin, lis, «tvist» og pendere, «henge», altså at en sak verserer for en domstol

Tvl. § 18-1 (1): «Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand,

skal retten avvise den».

Parallelle søksmål ville vært en unødvendig belastning for både domstolsapparatet og sakens parter, og

de kan skape fare for motstridende eller doble dommer.

5.4 Tre dikotomier (begrepspar)

Introduksjon Tre dikotomier: Formell/materiell rettskraft, negativ/positiv rettskraft og subjektiv/objektiv rettskraft.

Dikotomiene beskriver ulike sider ved rettskraften.

Formell rettskraft Formell rettskraft brukes dels om en egenskap dommen får på et bestemt tidspunkt, og dels om

tidspunktet selv. Tvl. § 19-14.

Materiell rettskraft Materiell rettskraft betegner rettskraftens virkninger, altså det at dommen ikke lenger kan angripes

med ordinære rettsmidler.

Negativ rettskraft, Avvisningsreglen Rettskraftens negative virkning består i at ny sak om samme krav skal avvises. Dette blir gjerne omtalt

som avvisningsregelen. Tvl. § 19-15 (3). Vurderingstemaet «samme krav».

Positiv rettskraft Rettskraftens positive virkning består i at dommens resultat skal legges uprøvd til grunn i senere

rettssaker. Tvl. § 19-15 (2).

Subjektiv rettskraft Subjektiv rettskraft handler om hvem dommen er rettskraftig for. Tvl. § 19-15 (1) første pkt. Som

hovedregel har dommen bare virkning for sakens parter. Dette begrunnes i hensynet til kontradiksjon.

13

Avledet subjektiv rettskraft. Utvidelse av den subjektive rettskraften i § 19-15 (1) annet pkt.

Avgjørelsen vil være bindende for andre som «på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av

en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden».

- Rt. 1995 s. 91

- Rt. 2011 s. 166 (Tvungen observasjon I) avsnitt 37

- HR-2017-958-A (Brannforsikring)

Objektiv rettskraft, Identitetsspørsmålet Rettskraftens objektive side handler om hva som er avgjort ved dommen. Dette blir gjerne omtalt som

identitetsspørsmålet. Mer om dette nedenfor.

5.5 Metoder for å skille mellom ett og flere krav En både praktisk og rettslig problemstilling knyttet til objektiv rettskraft: Er det kravet som er reist i

sak nr. 2 det samme som ble avgjort i sak nr. 1, eller er det et annet krav?

Identitetsspørsmålet: Spørsmål om når to krav er like og når de er forskjellige. Flere forskjellige

modeller eller innfallsvinkler for å vurdere hva som er to krav eller en endring innenfor rammen av

samme krav:

Rettsfølgemetoden Har krav nr. 1 og krav nr. 2 har samme rettsfølge?

Grunnlagsmetoden Er vilkårene for krav nr. 1 og 2 er like? Rt. 1999 s. 875 (Solviga) og Rt. 2012 s. 1138 (Råteskader)

Faktummetoden Er de faktiske forholdene like? Rt. 1997 s. 1477 (Lys-Line)

Kravtypemetoden Gjelder sakene samme type krav? Eiendomsrett er f.eks. én type krav, mens servitutter er en annen

type krav.

Kravtypene kan sorteres etter ulike nivåer

- Arv kan deles i testamentsarv og slektsarv,

- Erstatning kan deles i lidt tap, fremtidig tap, ménerstatning og oppreisning

Figur 1:

Vilkår Krav Rettsfølge

Figur 2:

Vilkår 1 Rettsfølge 1

Vilkår 2 Krav Rettsfølge 2

Vilkår 3 Rettsfølge 3

Krav

14

Oppsummering Retten finner frem til den metoden som mest anvendelig i det enkelte tilfelle, og kombinerer gjerne

metodene.

5.6 Rettskraftens grenser

Midler mot rettskraft Hvilke muligheter har partene for å få kravet behandlet på nytt? To muligheter: Nye opplysninger eller

begjære gjenåpning etter tvl. kapittel 31.

Nye opplysninger Senere faktaopplysninger kan danne nye krav. Facta supervenientes, jf. tvl. § 19-15 (3).

Avgrenses mot nye bevisfakta eller nye bevismidler

- Rt. 2000 s. 1668 (Kausjon). At mor var blitt pensjonist kunne ikke begrunne et annet resultat.

I tilfeller hvor utviklingen går annerledes enn forutsatt

- Rt. 1987 s. 1154. Endring av rettsforlik om husleiens størrelse.

- Rt. 2000 s. 2138 (separerte ektefeller). Nok å pretendere at det foreligger etterfølgende

omstendigheter.

Forholdet mellom rettskraft og gjenåpning Gjenåpning som sikkerhetsventil når ankemulighetene er utløpt. Det må komme nye opplysninger i

saken som forelå på tidspunktet for avgjørelsen. I realiteten begrensede muligheter.

6 Prosessforutsetninger; Mangelfulle prosesshandlinger og fravær,

søksmålsfrister og rettsmiddelfrister, voldgift og selvdømme Robberstad s. 129-130 og 142-180 eller Backer s. 141-142, 160-162, 164-184, 218-219 og 380-

393

6.1 Introduksjon

Absolutte og relative prosessforutsetninger Dstl. § 36 (1).

Voldgift og selvdømme er relative prosessforutsetninger.

Prosessforutsetninger som kan avhjelpes og prosessforutsetninger som ikke kan avhjelpes Mangelfulle prosesshandlinger og fravær kan avhjelpes. I noen tilfeller kan også søksmålsfrister og

rettsmiddelfrister også avhjelpes.

6.2 Mangelfulle prosesshandlinger og fravær

Mangelfulle prosesshandlinger Hvorfor reguleringer om partenes forsømmelser? Betydning for en effektiv rettspleie at partene følger

opp domstolenes behandling av en sak.

Mangler ved stevningen anses som en mangelfull prosesshandling. Retten setter da frist for retting og

gir nødvendig veiledning med opplysning om følgene av at retten ikke foretas, jf. tvl. § 16-5 (1), jf.

§ 16-5 (4). Forutsetningen er at mangelen kan avhjelpes. Ikke tilbud om å foreta retting dersom «en

part er sterkt å bebreide», jf. tvl. § 16-5 (2). Her er normen ulik for advokater og selvprosederende.

- Rt. 2004 s. 977 (Mangelfull anke). Advokat sendte inn ankeerklæring uten påstand og med

mangelfullt angitte ankegrunner. Anken ble avvist

- Rt. 2009 s. 218. Ikke retting av ankeerklæringen innen fristen. Anken ble avvist.

15

Sanksjoner mot unnlatt utført prosesshandling - Saksøker: Avvisning, jf. tvl. § 16-9, uansett om saken er dispositiv eller indispositiv, så lenge

saksøkeren er gjort kjent med denne virkningen, jf. § 16-9 (2)

- Saksøkte: Fraværsdom, jf. tvl. § 16-10 (1) første punktum.

Fravær «Fravær» er tvistelovens samlebetegnelse for to forskjellige typer fravær:

- Møtefravær. Tvl. § 16-8. Gyldig fravær, jf. § 13-4, er ikke fravær.

- Fristoversitting. Tvl. § 16-7. Bestemmelsen oppstiller i bokstav a)-e) ulike former for frister

som kan ha fraværsvirkning.

Oppfriskning Oppfriskningsinstituttet blåser liv i saken igjen. Etter tvl. § 16-13 (1) kan oppfriskning brukes i to

situasjoner:

- Før retten har avsagt kjennelse om avvisning eller fraværsdom, eller

- Som rettsmiddel mot avgjørelser etter §§ 16-9 og 16-10, se § 16-11.

Vilkår for oppfriskning: Tvl. § 16-12.

- Utgangspunktet er at parten hadde gyldig fravær og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke

fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet

- Retten kan gi oppfriskning «om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av

saken», se §16-12 (3)

- Frist for å begjære oppfriskning er én måned, se §16-13 (2)

- Fristen løper fra forsømmelsen, med mindre det er avsagt en fraværsavgjørelse, se §16-13 (3)

Oppfriskning av oppfriskningsfristen Oversittet frist for å begjære oppfriskning

- Oppfriskning av oppfriskningsfristen, se §16-13 (4) annet punktum

- I prinsippet to oppfriskningsvurderinger, men se Rt. 2010 s. 49, hvor det er uttalt at det

fremstår «som mest hensiktsmessig at retten allerede ved første gangs behandling tar

realitetsstilling til oppfriskningsspørsmålet»

- Uklar rettstilstand: Rt. 2014 s. 191 fraviker fra Rt. 2010 s. 49. Se også HR-2018-430-U

(Teleworld), der oppfriskning av oppfriskningsfristen ikke ble gitt.

Reglene for oppfriskning er lik for både saksøker og saksøkte.

6.3 Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister

Søksmålsfrister Lovbestemte frister for hvor sent et søksmål kan anlegges. Regulert i særlovgivningen, eksempelvis

aksjeloven § 5-23, husleieloven § 9-8 (1) og arbeidsmiljøloven § 17-4 (1).

Rettsmiddelfrister Rettsmiddel mot avgjørelse i forliksrådet: Stevning til tingretten, tvl. § 6-14.

Fristen for anke, tvl. 29-5.

6.4 Voldgift og selvdømme

Voldgift En tvisteløsningsform der partene selv avtaler hvem som skal avgjøre tvisten og hvordan den skal

foregå. Avgjørelsene blir vanligvis ikke offentliggjort, og de bidrar derfor ikke til avklaring av

rettsreglene, som er et av formålene for avgjørelser i de alminnelige domstolene.

16

En avtale om voldgift stenger for behandling i den alminnelige domstolen dersom avtalen blir

påberopt, jf. voldgiftsloven § 7 (1) og tvl. § 9-2 (2) g).

Voldgiftsordningen blir ofte kalt en privat rettergang. Prosessreglene er enkle sammenlignet med

tvisteloven, og voldgiftsretten behandler saken «på den måte den finner det hensiktsmessig», se

voldgiftsloven §21. Ingen instansordning, dommen er endelig. Voldgiftsbehandling er dyrt.

Hvorfor voldgift?

- Unngå pressedekning (og innsyn) av saken

- Manglende innsyn utelukker skade på selskapets renommé

- Den utvalgte dommer er gjerne eksperter på sitt felt

- Partene kan ha større tiltro til at disse har større forståelse (innsikt) og kan gjøre en bedre

vurdering enn en dommer i den alminnelige domstolen

Hvorfor står voldgift på listen over prosessforutsetninger?

Voldgiftsloven §7 (1) første punktum:

- «Domstolene skal avvise søksmål om rettsforhold som hører under voldgift derom en part

begjærer avvisning senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet»

Hvordan vet vi om en sak «hører under voldgift»?

- Tvl. §9-2 (2) bokstav g: «saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler

som kan få betydning for behandlingen»

Selvdømme En avtale mellom partene om å løse en tvist på egenhånd. Tvl. § 9-2 (2) g).

- Minner om voldgift, men har en enda løsere form

- Avtale mellom partene om å løse tvist på egenhånd

- Praktisk ordning i f.eks. foreningsforhold

6.5 Generell oppsummering om prosessforutsetninger

Når må prosessforutsetningene foreligge? Prosessforutsetningene må foreligge ved saksanlegg og være tilstede under behandlingen av saken.

Rettens avgjørelse av avvisningsspørsmålet Partenes manglende rådighet over absolutte prosessforutsetninger. Rettens plikt til å sørge for at saken

er tilstrekkelig opplyst, tvl. § 21-3 (2).

7 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger Robberstad s. 201-220 og 326-337 eller Backer s. 187-190 og 251-278, 312-319

7.1 Introduksjon

Oversikt over tvisteloven kapittel 11

- § 11-1 Grunnlaget for avgjørelsene

- § 11-2 Hvilke spørsmål retten behandler

- § 11-3 Rettens ansvar for rettsanvendelsen

- § 11-4 Saker med begrenset rådighet

17

- § 11-5 Rettens veiledningsplikt

- § 11-6 Rettens plikt til aktiv saksstyring

- § 11-7 Reaksjon ved manglende saksstyring

7.2 Tvl. § 11-2 Ved utforming av stevning til tingretten, må saksøker ha klart for seg:

- hva slags rettsforhold han eller hun ønsker behandlet,

- hvordan saksøker ønsker at domsresultatet skal lyde og

- begrunnelsen for hvorfor retten skal komme frem til et slikt resultat

For disse tre spørsmålene bruker tvisteloven begrepene krav, påstand og påstandsgrunnlag.

Krav Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken, jf. tvl. § 11-2 (1).

Det materielle kravet kommer inn i flere relasjoner, blant annet:

- Rettskrav, §1-3 (1)

- Endringer i krav, § 9-16

- Rettskraft og litispendens

- Preklusjon

- Objektiv kumulasjon,

Påstand Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, jf. tvl. § 11-2 (1).

- Saker undergitt fri rådighet

• §11-2 (1) annet punktum: «det domsresultat saksøkeren krever».

• Kvantitativ og kvantitativ grense

- Saker uten fri rådighet, jf. §11-4

• Partenes påstander binder ikke retten

Om utforming av påstand.

Påstandsgrunnlag Retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt, jf. tvl. § 11-2 (1).

Påstandsgrunnlag er synonymt med anførsler og rettsfakta.

Hva betyr det at rettsfakta må være påberopt? Som hovedregel at partene har fremhevet vedkommende

forhold som begrunnelse for sitt standpunkt, se NOU 2001: 32 s. 704.

Bevisfakta Tvl. § 11-2 sier ingenting om bevisfakta og retten er ikke bundet av de bevisfakta partene har anført.

7.3 Praktiske eksempler på rettens forhold til partenes prosesshandlinger Peder Ås fikk en vindfull sommerdag låne Marte Kirkeruds seilbåt for å ta seg en tur på sjøen. Han

hadde planer om å gå på kino med Hans Tastad etter seilturen, og de avtalte å møtes ved båthavnen. På

grunn av mye vind kom Peder lenger ut på sjøen enn han hadde tenkt, og han ble derfor forsinket til

avtalen.

Da han skulle legge til kai, ringte Tastad og lurte på hvor Peder ble av. Peder forsøkte å legge til

samtidig som han pratet i telefonen, men klarte ikke å håndtere begge ting samtidig. Han fikk ikke

redusert farten tilstrekkelig, og seilbåten traff bryggen med et smell. Marte Kirkerud anla sak mot

Peder. Etter besiktigelse fra en båtreparatør ble det anslått å koste kr. 50 000,- å reparere skadene.

Marte mente Peder skulle dekke disse kostnadene.

18

Båtuhellet Krav

[HVA]

Påstand

[HVORDAN]

Påstandsgrunnlag /

Anførsler/

rettsfakta

[HVORFOR]

Bevisfakta

[BAKGRUNN]

Marte

Kirkerud:

Peder Ås:

Marte Kirkerud drev med sauehold på en gård like ved byen Lillevik i Lillevik kommune. I

kommunen hadde det lenge vært et politisk tema at byens befolkning trengte flere og større områder

for rekreasjon. Byen var tettbygd og med få byrom, offentlige plasser og grønne lunger. Ordfører

Peder Ås foreslo derfor i kommunestyret at det kunne bygges en park til glede for byens innbyggere.

Kommunestyret fattet vedtak om ekspropriasjon av Marte Kirkeruds innmark til dette formålet. Marte

Kirkerud anla sak mot kommunen for å få vedtaket kjent ugyldig.

Den

kommunale

parken

Krav

[HVA]

Påstand

[HVORDAN]

Påstandsgrunnlag /

Anførsler/

rettsfakta

[HVORFOR]

Bevisfakta

[BAKGRUNN]

Marte

Kirkerud:

Peder Ås:

Fra rettspraksis: Rt. 1963 s. 996 (Monteringsfeilkjennelsen)

Monterings-

feil-

kjennelsen

Krav

[HVA]

Påstand

[HVORDAN]

Påstandsgrunnlag /

Anførsler/

rettsfakta

[HVORFOR]

Bevisfakta

[BAKGRUNN]

Løland

Motor-

verkstad

Vargsund

Produksjons-

lag

19

7.4 Rettens veiledningsplikt Utgangspunktet er at det er partenes sak å finne frem til krav, anførsler og bevis (disposisjons- og

forhandlingsprinsippet). Hvor langt kan eller skal retten utøve materiell prosessledelse?

Veiledningen må utøves slik at hensynet til at retten fremstår som en nøytral, upartisk konfliktløser

(tvl. §1-1 (1)), jf. tvl. § 11-5 (7)

Når kan veiledningen skje?

- rettsmøter under saksforberedelsen,

- i prosesskriv,

- under hovedforhandlingen eller i andre rettsmøter

Retten kan også selv ta initiativ til ny bevisførsel, jf. tvl. § 11-2 (2).

Tvl. §11-5 (2) - (5) skiller ikke mellom dispositive og indispositive saker

Betydningen av prosesspor: allmenn- og småkravprosess?

7.5 Aktiv saksstyring Retten skal ta avgjørelser om sakens fremdrift, omfang og behandlingsmåte, slik at saken konsentreres

om de sentrale og omtvistede spørsmål, og behandlingen tilpasses betydningen av tvisten, tvl. §§ 11-6

og 11-7.

- Veiledning med henblikk på en effektiv avvikling

- Veiledning gjennom kontakt med partene og om nødvendig gjennom rettslige beslutninger

Retten må bidra til at saksforberedelse og hovedforhandling planlegges og struktureres. Plikten til

aktiv saksstyring gjelder gjennom hele saken i alle instanser. Et overordnet mål er at rettergangen skal

avsluttes innen rimelig tid, se EMK art. 6 nr. 1 og Grunnloven § 95. Et sentralt virkemiddel for retten

er å sette frister for partenes prosesshandlinger, se §11-6 (2). Brudd på plikten til aktiv saksstyring kan

sanksjoneres, jf. § 11-7.

7.6 Betydningen av å skille mellom begrepene Retten er avhengig av å kunne identifisere partenes krav, påstand og påstandsgrunnlag blant annet for

å gi veiledning, vurdere endringer og vurdere spørsmålet om rettskraft.

8 Bevis Robberstad s. 271-309 eller Backer s. 279-311

8.1 Introduksjon

Hva er bevis? Anne Robberstad:

«opplysninger som tilsier at et bestemt faktum foreligger eller ikke foreligger»

Inge Lorange Backer:

«Bevis er informasjon som taler for at en påstand om et faktisk forhold er sann eller usann»

Bevisreglenes anvendelsesområde. Tvistelovens femte del – Bevis.

Skillet mellom dispositive og indispositive saker.

Bevistema: De forskjellige delene av påstandsgrunnlaget som skal bevises.

Bevis i prosessens fem faser Den førprosessuelle fase, den saksforberedende fase, forhandlingsfasen, domsfasen, fasen for anke og

rettskraft og tvangsfullbyrdelse. Bevis kommer inn på praktisk talt alle stadier i prosessen.

20

Bevismidler Om de forskjellig bevismidlene: Partsforklaringer, vitneforklaringer, sakkyndigbevis og realbevis.

Partsforklaringer

- Omfatter også stedfortredere for upersonlige rettssubjekter eller fysiske personer som mangler

prosessdyktighet

- Parters møteplikt. Tvl. §23-1 (1) andre punktum: etter begjæring eller dersom retten finner det

nødvendig

- Partenes forklaringsplikt. Tvl. §§21-4 og 21-5: generell plikt til å opplyse saken

Vitneforklaringer

- «Vitnebevis» omfatter forklaringer av andre enn parter, stedfortredere eller oppnevnte

sakkyndige i saken

- Plikt til å møte som vitne etter innkalling i henhold til §24-1 og § 13-3

- Forklaringsplikten er begrenset til å gjelde faktiske omstendigheter, se tvl. §24-1 (1), jf. §21-1

- Vitnet plikter å forklare seg om

• Hva vitnet har gjort,

• Sett, hørt og ment i handlingsøyeblikket og

• Hvilke slutninger og vurderinger vitnet gjorde

• Hvordan vitnet i ettertid vurderte det vedkommende gjorde, faller utenfor vitneplikten

Realbevis

- Realbevis kan sies å være alt som ikke er muntlige forklaringer eller sakkyndigbevis, altså en

heterogen gruppe bevis.

- Dersom realbeviset ikke lar seg flytte inn i rettssalen, for eksempel fordi det er snakk om fast

eiendom eller en tomt, kan retten dra på befaring, jf. § 9-11 (2) og § 26-3

Sakkyndigbevis

- Dersom retten trenger hjelp til å tolke det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, kan det

kalles inn fagpersoner til å bistå som sakkyndige. Typiske eksempler er psykologer og leger

som vurderer en helsetilstand eller ingeniører som vurderer skadene på et bygg.

- Rettsoppnevnte sakkyndige følger reglene i tvl. kapittel 25, sakkyndige vitner engasjeres av

den enkelte part og følger reglene for vitneforklaringer etter tvl. kapittel 24

8.2 Bevistilgang Utgangspunktet: Partenes sannhets- og opplysningsplikt, tvl. § 21-4, i konflikt med

disposisjonsprinsippet.

Behov for bevistilgang bare dersom man ikke har hånd om beviset.

To-trinnsrakett: Først bevistilgang og deretter bevisføring.

Fremgangsmåter for å få bevistilgang:

- Rådighetsstillelse av bevis, § 26-5, herunder informasjonspålegg, kapittel 28 A

- Bevisopptak, kapittel 27

- Bevissikring, kapittel 28

Tilgang til realbevis, men ikke partenes forklaringer, vitneforklaringer eller sakkyndigbevis.

8.3 Bevisføring Prinsippet om fri bevisføring, jf. § 21-3(1):

- Partene har rett til å føre de bevis de ønsker

- Unntak krever en særskilt begrunnelse

21

Hvorfor fri bevisføring?

- Disposisjons- og forhandlingsprinsippene

- Ønsket om å nå et riktig resultat

Partenes sannhets- og opplysningsplikt, tvl. §21-4 (1)

8.4 Bevisavskjæring Begrensninger i bevisførings- og bevistilgangsretten gjennom:

- Bevisforbud og bevisfritak

- Bevisavskjæring etter tvl. § 21-7 eller § 21-8 og § 26-5 (3)

Hvorfor begrensninger i retten til å få tilgang til og føre bevis?

- Avveining mellom riktig resultat og hurtig, effektiv saksbehandling

- Hensynet til å oppnå et materielt riktig resultat må iblant vike for hensynet til fremdrift i saken

- konsentrasjonsprinsippet, og hensynet til korrekt saksavvikling

Alminnelige begrensninger, tvl. § 21-7 (1)

- Krav til relevans. Bevis om «faktiske forhold som kan være av betydning for den avgjørelse

som skal treffes»

- Strengt kriterium

- Hva som er relevant beror på det krav, påstandsgrunnlag som domstolene skal avgjøre

Begrensninger ut fra proporsjonalitet, tvl. § 21-8

- Avskjæring av uforholdsmessig omfattende bevisføring

- Omfanget av bevisføringen skal stå i et rimelig forhold til betydningen av tvisten.

- Tvistelovens formål: «rask, effektiv» behandling av tvister

Bevisforbud og bevisfritak, tvl. kapittel 22

- Tvisteloven kapittel 22

- Bevisforbudene retter seg både til partene og til retten, gjelder bevisføring. Hensynet til et

riktig resultat må av og til vike for andre tyngre interesser, eksempelvis

• Personvernhensyn

• Familielojalitet

• Fortrolighet/behandlingsmessige hensyn

• Beviset er innhentet på en kritikkverdig måte

Forbudene retter seg mot bevisets innhold, og ikke bevisets form (vitnebevis, realbevis, mv.).

Domstolene plikter å håndheve bevisforbudene av eget tiltak

- Bevisfritakene retter seg til den personen som skal forklare seg eller utlevere realbevis, gjelder

bevistilgang. Bevisfritakene er gitt av hensyn til bevispersonen. Fritakene gir bare adgang til å

nekte å svare på spørsmål eller utlevere opplysninger om bestemte temaer – ikke til å nekte å

gi forklaring i sin helhet (kontradiksjon, møteplikt for vitner, mv.)

Bevisforbud

- Hensynet til staten og dens øverste organer, tvl. §§22-1 til 22-3

- Bevisforbud ved yrkesmessig taushetsplikt, tvl. §22-5. Profesjonsbasert taushetsplikt på

lovbestemt eller annet grunnlag utenfor § 22-5. Bevisbegrensningen i første og andre ledd

bortfaller etter tredje ledd ved samtykke fra den som har krav på hemmelighold.

Fellesprosessuell regulering, svarer til straffeprosessloven §§119 og 121.

- Bevisforbud ved rettsstridig («utilbørlig») ervervede bevis, tvl. §22-7. Eldre rettspraksis er

fortsatt relevant. Lovfester den domstolskapte regelen etter tvistemålsloven og

straffeprosessloven. Hva ligger det i uttrykket «utilbørlig»? Preventivt? Støtende å tillate

beviset ført? Vil føring av beviset innebære en fortsatt og forsterket krenkelse av den interesse

som er rammet?

22

Bevisfritak

- Tvl. §§22-8 til 22-11

- Bevisfritak håndheves ikke av domstolens eget tiltak (ex officio)

- Opp til den som sitter med beviset om hun vil påberope seg reglene om bevisfritak

- Motparten kan ikke påberope seg bevisfritak

8.5 Bevisvurdering Prinsippet om fri bevisvurdering, tvl. § 21-2 (1). Dommeren er ikke fullstendig uten bindinger ved

vurderingen av sakens faktum. Dommeren er fri fra legale bevisregler

Hvorfor fri bevisvurdering? Fri bevisvurdering bygger på oppfatningen om at sakens opplysning

gjennomgående fremmes i størst grad hvis bevisvurderingen er fri, og ikke bundet av rettsregler

Beviskrav - Beviskrav regulerer hvordan retten skal håndtere usikkerhet om faktiske forhold som har

direkte betydning for rettsanvendelsen. Hvilke kriterier resultatet av bevisvurderingen skal

oppfylle for at retten skal legge det til grunn.

- Hvor sterkt må et faktum må bevises? Ingen generell lovbestemmelse om beviskrav i sivile

saker. I rettspraksis og i litteraturen: Overvektsprinsippet: Dommeren skal legge til grunn det

faktum som er mest eller overveiende sannsynlig. Rt. 1992 s. 64 (p-pille II) og HR-2016-

2579-A. Begrunnelsen for overvektsprinsippet: Tradisjonelt blitt begrunnet på to måter:

• Prinsippet vil over tid gi flest materielt riktige dommer

• Prinsippet likestiller partene

Overvektsprinsippets begrunnelse har blitt utfordret i nyere juridisk teori, se f.eks. Magne

Strandberg, Beviskrav i sivile saker, 2012

- Beviskravet er knyttet til helheten. Rt. 2005 s. 1353: det kreves ikke at hvert enkelt bevis skal

være […], så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om

konklusjonen»

Bevisbyrde

Bevisbyrden angir hvem tvil om hvorvidt beviskravet er oppfylt, skal gå ut over. At en part har

bevisbyrden, vil si at tvil om faktum vil ramme denne parten.

- Terminologi: beviskrav v. bevisbyrde/«tvilsrisiko»

- Bevisbyrden gjelder faktum – ikke rettsanvendelse, se f.eks. Robberstad i LoR nr. 5/2013

s. 345 flg.)

- Hvem har bevisbyrden?

- Når kommer bevisbyrderegler til anvendelse?

9 Rettsmidler mot rettsavgjørelser Robberstad s. 338-372 eller Backer s. 414-466

9.1 Introduksjon Læringskrav og pensumsituasjon.

Avgjørelser av vesentlig betydning skal kunne overprøves, tvl. § 1-1 (2) siste strekpunkt.

9.2 Rettsmidler

Tvisteloven sjette del – Rettsmidler Kort om lovens struktur.

23

Rettsmidler for å få prøvd en avgjørelse Termen «rettsmidler» betegner fremgangsmåter for omprøving eller overprøving av en avgjørelse

- Anke: Prøving av underinstansens avgjørelser. Ordinært rettsmiddel.

- Gjenåpning: Rettsmiddel mot rettskraftige avgjørelser, jf. § 31-2 (1). Ekstraordinært

rettsmiddel.

- Oppfriskning, tvl. §§ 16-11 – 16-14. Ordinært rettsmiddel. Innebærer at det ikke inntrer noen

fraværsvirkning.

Omprøving eller overprøving? Skille mellom fullstendig ny behandling av saken (omprøving) og en mer begrenset prøving av den

delen av underinstansens avgjørelse som er angrepet (overprøving). Overprøving finner sted bare ved

anke og ikke ved gjenåpning og oppfriskning.

9.3 Oppfriskning Kort tilbakeblikk.

Reglene om oppfriskning er inntatt i tvisteloven kapittel 16 del III

- Når kan oppfriskning begjæres?

• Før det er avsagt fraværsavgjørelse

• Som et rettsmiddel mot en fraværsavgjørelse

- Vilkårene for å oppfriskning

• Gyldig fravær og parten ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget

eller rettsmøtet omberammet i tide

• Avsagt fraværsavgjørelse med urette

9.4 Gjenåpning - Åpne en lukket og (rettskraftig) avsluttet sak

- Gjenåpning er et ekstraordinært rettsmiddel

- Hvorfor regler om gjenåpning av rettskraftige avgjørelser?

• Sikkerhetsventil

• Hindre særlig støtende utslag av rettskraftsvirkningene

- Frister for gjenåpning

• Absolutt frist på ti år fra tidspunktet da avgjørelsen ble avsagt, tvl. §31-6 (1)

• Relativ frist: 6 måneder regnet fra da parten ble kjent med gjenåpningsgrunnen, eller

burde ha fått kunnskap om denne

- Vilkårene for gjenåpning er delt i to hovedgrupper:

• Gjenåpning som følge av nærmere bestemte feil ved saksbehandlingen, §31-3

• Gjenåpning på grunn av feil ved avgjørelsen, §31-4

I tillegg gjelder de alminnelige begrensningene i §31-5

- Hvilke avgjørelser kan gjenåpnes? Hovedregelen er at alle avgjørelser som avslutter

behandlingen av et krav, kan gjenåpnes, tvl. §31-1 (1). Som hovedregel bare den siste

avgjørelsen av kravet som kan gjenåpnes

9.5 Anke - Tvisteloven kapittel 29 og 30

- Ordinært rettsmiddel. Overprøving av underinstansens avgjørelse

- Begrepet rettsavgjørelse favner alle typer av rettsavgjørelser: dommer, kjennelser og

beslutninger. Ankereglene er forskjellig for de tre typene av avgjørelser.

To spor: Anke over dom og anke over kjennelser og beslutninger - Ankekompetanse

• Det er bare partene som kan anke over en dom, § 29-8

24

• Også tredjepersoner kan anke over kjennelser og beslutninger, §§ 29-2 (4), jf. 29-8 (2)

- Tidspunkt for anke og ankefrist

• Anke over dommer gjøres etter at det foreligger en dom som avslutter saken.

• Anke over kjennelser og beslutninger gjøres i praksis under saksforberedelsen og før

behandlingen av det materielle kravet. Avgjørelser av prosessuelle krav kan ikke

ankes når rettsmøtet for behandlingen av det materielle kravet i saken innledes, se tvl.

§ 29-2 (3), jf. (2).

• For alle typene anker er fristen som hovedregel én måned, se § 29-5 (1), men det

finnes unntak, se 29-5 (2).

- Ankegrunn

• Dommer og kjennelser kan ankes på grunn av feil på grunn av faktiske forhold,

rettsanvendelsen eller saksbehandlingen, jf. § 29-3 (1)

• Beslutninger kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på uriktig generell

lovforståelse, eller at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. § 29-3 (3)

- Behandlingsform

• Anke over dommer avgjøres etter muntlig ankeforhandling, § 29-16 (1)

• Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling, § 29-

15 (1)

- Rettsgebyr, rettsgebyrloven § 8

• Anke over dommer: 24 ganger rettsgebyret, og med trinnvis stige for lange saker.

• Anke over kjennelser og beslutninger: 6 ganger rettsgebyret

Anke over dommer - Hvorfor regler om anke over dom? Viktig kontroll av domstolenes behandling. Grunnlovfestet

ankerett i sivile saker? Rt. 2015 s. 506 (2–1)

- Krav til samtykke, som begrensning i ankeadgangen, av hensyn til ressursbesparelser.

• Samtykke fra lagmannsretten dersom tvistegjenstanden er under 125 000,-, jf. § 29-13

(1). Anken kan også nektes fremmet dersom lagmannsretten finner det klart at anken

ikke vil føre frem.

• Samtykke fra Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. § 30-4. Må gjelde spørsmål utenfor

foreliggende sak, eller av andre grunner være særlig viktig å få avgjort i Høyesterett.

- Skille mellom anke, motanke og aksessorisk motanke, dvs. avledet anke. Sistnevnte er anke

fra en part som mangler selvstendig ankerett, §29-7. Dette i motsetning til en selvstendig

motanke, som er det samme som vanlig anke, bare at den kommer som en reaksjon på at den

andre parten anker.

Mulige resultater av en anke, tvl. § 29-23

- Avvisning

- Nektes fremmet

- Fører frem, men må sendes tilbake til forrige instans

- Fører frem, og gis ny realitetsavgjørelse

Anke over kjennelser - Overprøving av prosessuelle avgjørelser, jf. tvl. § 29-2, jf. § 30-3.

- Begrensing i ankeadgang, tvl. 29-3 (2)

- Ankesiling

• For lagmannsretten: Bortsett fra ankefristen, er det i utgangspunket ingen andre

begrensninger i ankeadgangen for kjennelser og beslutninger, jf. § 29-2 (1). I praksis

er imidlertid kravene til ankegrunner en begrensning, se § 29-3.

• For Høyesterett: Anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom den

ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre

hensyn taler for at anken bør prøves, jf. § 30-5.

25

- Videre anke. § 30-6. Særlige begrensninger i retten til videre anke over kjennelser.

Bestemmelsen har sin parallell i strpl. §388.

Hovedregel: Lagmannsrettens anke over kjennelse kan ikke ankes videre.

Hvorfor begrensninger i videre anke?

• Høyesteretts funksjon

• Behovet for å begrense Høyesteretts arbeidsbyrde

Anke over beslutninger Bare en begrenset mulighet for å anke over beslutninger, se tvl. § 29-3 (3). Utgangspunktet er at det

bare er den generelle lovforståelsen (lovtolkningen) som kan overprøves, ikke subsumsjonen.

9.6 Gjennomgang av sak for domstolen Eksempel der alternative utfall skisseres. Se figur i pkt. 1.7 (s. 3 i dette heftet)

10 Komplekse søksmål Robberstad s. 221-244 eller Backer s. 358-379

10.1 Hva er «komplekse søksmål»? Utvikling av grunnmodellen:

- Flere parter på saksøkersiden, eller

- Flere parter på saksøktesiden,

- Flere krav

En del komplekse søksmål har et kollektivt preg. Behandling av disse i pkt. 10.8-10.10.

10.2 Komplekse enkeltkrav Et enkelt krav kan være komplekst fordi det byr på mange vanskelige faktiske og rettslige spørsmål.

Tvisteloven har virkemidler for å lette håndteringen av slike krav:

- Planmøte, tvl. §9-4, se §11-6 (aktiv saksstyring)

- Skriftlige redegjørelser fra partene, tvl. §9-9 (3)

- Begrense endringer i krav, påstand og påstandsgrunnlag, tvl. §9-16 (preklusjon)

- Bevisavskjæring, tvl. §§21-7 og 21-8

- Oppdeling av forhandlingene, tvl. §16-1

10.3 Flere krav (objektiv kumulasjon) Objektiv kumulasjon, tvl. § 15-1: Flere separate krav mellom de samme partene.

- Opprinnelig kumulasjon (ved stevning)

- Etterfølgende kumulasjon (under saksforberedelsen)

Etter avsluttet saksforberedelse, kan det bare bringes inn nye krav i saken dersom det er tillatt etter

§ 9-16, jf. § 15-1 (3), i tillegg til vilkårene i § 15-1 (1). Motparten må samtykke eller retten må gi

tillatelse.

Vilkår for objektiv kumulasjon:

a) Kravene hører under norsk domsmyndighet

b) Domstolen er rett verneting for ett av kravene

c) Kravene kan behandles med samme sammensetning av retten og etter hovedsakelig etter de

samme saksbehandlingsregler

26

10.4 Forening av saker Tvl. § 15-6. Innebærer en felles behandling og felles avgjørelse av flere separate krav mellom ulike

parter, men der sakene reiser likeartede spørsmål, rettslig eller faktisk. Sakene blir altså behandlet

samtidig, med felles hovedforhandling og felles avgjørelse.

Forutsetningen er at sakene reiser likeartede spørsmål og at sakene kan behandles etter hovedsakelig

de samme saksbehandlingsregler. Hver part får sitt eget punkt i domsslutningen, og sakskostnadene

må fastsettes særskilt for hver enkelt sak innenfor den felles prosederte saken

10.5 Flere saksøkere eller saksøkte (subjektiv kumulasjon/prosessfellesskap) Flere parter på saksøker eller saksøktesiden. Også subjektiv kumulasjon kan være opprinnelig eller

etterfølgende. Hver part opptrer selvstendig.

Vilkår for subjektiv kumulasjon, tvl. §15-2

- Vilkårene i §15-1 (1) bokstav a til c må være oppfylt (objektiv kumulasjon)

- Ingen parter har innsigelser, eller

- Det er «så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme sak».

10.6 Tredjeperson trer inn som part (Intervensjon) Tredjepersoners adgang til å tre inn som part er regulert i tvl. §15-3. Tredjeperson kan tre inn av eget

tiltak. Sentralt vilkår i § 15-3 (1) bokstav b:

- Tredjepersonen nedlegger en selvstendig påstand om det som er tvistegjenstand i saken, eller

- Tredjepersonen vil fremme et krav som har så nær sammenheng med det opprinnelige kravet

at det bør behandles i saken.

10.7 Partshjelp Tvl. § 15-7

- Støtteaksjonen for en part i saken

- Partshjelperen kan føre bevis og argumentere til fordel for den part vedkommende støtter

- To former for partshjelp:

• Partshjelp som har et reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten

vinner

• Representativ partshjelp: foreninger, organisasjoner med oppgave om å fremme

særskilte interesser, sml. tvl. §1-4

- - - o o o - - -

Kolletivt pregede søksmål - Organisasjoners søksmålsinteresse, tvl. § 1-4

- Pilotsøksmål

- Gruppesøksmål

10.8 En organisasjon fremmer interesser, § 1-4 En forening, organisasjon eller et offentlig organ opptrer til ivaretakelse av kollektivt søksmål og

tjener de samme formål. Søksmål kan ha en direkte effekt for blant andre organisasjonens medlemmer,

men disse er ikke parter i saken og kan ikke tilkjennes noe ved dommen i den.

27

10.9 Pilotsøksmål - Søksmål anlegges hvor utfallet forutsettes å bli bestemmende også for de øvrige berørte, selv

om disse ikke er parter i saken (testsak).

- Grunnmodellen: én part på hver side

• Individuelt søksmål

• Slike saker kan likevel ha et kollektivt preg.

10.10 Gruppesøksmål Hva er gruppesøksmål?

- Tvisteloven kapittel 35

- En rekke rettssubjekter som er berørt på samme måte gjennom et vedtak, handling mv. opptrer

som én gruppe i et søksmål der en representant opptrer på vegne av og binder gruppen ved

sine prosesshandlinger

- En samordning av fellesinteressene i ett søksmål for gruppen som helhet

Hvorfor gruppesøksmål?

- Prosessøkonomiske hensyn

• Gruppesøksmål kan være en billigere form for rettergang (for saksøker og for

samfunnet)

• De enkeltes krav kan være så små at det ikke er forsvarlig med individuelle søksmål

- Gruppesøksmål kan styrke gjennomslaget for den materielle retten

• Senke terskelen for å anlegge søksmål (sikre reell adgang til domstolene) for små krav

To typer gruppesøksmål

- Påmeldingssøksmål («Opt-in»), tvl. § 35-6, og

- Utmeldingssøksmål («opt-out»), tvl. § 35-7.

Fire kumulative vilkår

- Flere rettssubjekter har krav/forpliktelser på «samme eller vesentlig likt faktisk eller rettslig

grunnlag», se tvl. § 35-1 (2) og § 35-2 (1) a).

- Kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme

saksbehandlingsreglene, sml. §15-1(1) bokstav c

- Gruppeprosess er «den beste behandlingsmåten»

- Det er grunnlag for å utpeke grupperepresentant etter §35-9

Andre kjennetegn på gruppesøksmål:

- Medlemmene av gruppen deltar ikke selv, se tvl. § 35-1 (7) og § 35-9.

- Medlemmene svarer ikke for sakskostnader, se tvl. § 35-12 og § 35-14.

- Medlemmene er ikke parter i saken, se tvl. § 35-9 (1), § 35-6, 35-10 (1) og § 35-15.

- Representanten fører saken, se tvl. § 35-1 (7), § 35-2 (1) d), § 35-4 (2) e), § 35-9 og § 35-12.

- Dom har rettsvirkninger for og mot alle i gruppen, se tvl. § 35-11, 35-8 (1) fjerde pkt.

10.11 Oppsummering – og veien videre Hvilken søksmålstype er å foretrekke?

– Subjektiv kumulasjon

– Gruppesøksmål

– Forening av individuelle saker

– organisasjonssøksmål

Kort om kursene i sivilprosess, og veien videre for å bli god i sivilprosess.

28

Læringskrav

Fellesprosessuelle emner

Studentene skal ha god forståelse av:

1. Prosessrettens formål

2. Særtrekk ved rettskildebildet og metodebruk for hvert av prosessfagene, herunder bruk av

rettspraksis og betydningen av Grunnloven og internasjonale rettskilder

3. Institusjonelle forhold

3.1. Hvilke saker som behandles etter de ulike prosesslovene og forskjeller mellom sakstypene

3.2. Partene

3.3. Domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om domstolenes

uavhengighet og habilitet

3.4. Prinsippene om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder disposisjons-,

forhandlings- og anklageprinsippet

3.5. Rettskraft og litispendens, herunder forbudet mot dobbelt forfølgning

3.6. Rettsmidler, herunder anke og gjenåpning

4. Generelle prosessuelle prinsipper

4.1. Retten til domstolsbehandling

4.2. Partsprosess og rettens styring av sakens behandling

4.3. Prinsippet om «equality of arms»

4.4. Kontradiksjon, herunder partsoffentlighet

4.5. Muntlighet

4.6. Bevisumiddelbarhet

4.7. Offentlighet

4.8. Fri bevisføring

4.9. Fri bevisvurdering

Studenten skal ha kjennskap til:

5. Regler om sakskostnader

6. Etiske utfordringer og etiske forventninger til prosessens aktører

Studenten skal ha følgende ferdigheter:

7. Tolke og klargjøre innholdet i gjeldende prosessuelle regler, om nødvendig i lys av internasjonale

rettskilder

8. Løse praktiske prosessuelle problemstillinger

9. Vurdere og kritisere prosessuelle regler

Sivilprosess

Studenten skal ha god forståelse av:

1. Grunnleggende sivilprosessuelle hensyn og overordnede målsetninger

2. Forholdet mellom alminnelige sivilprosessuelle prinsipper og enkeltregler i lovgivningen

3. Hvilke saker som kan bringes inn for domstolene og vilkårene for å gjøre det

4. Reglene om forberedelse og gjennomføring av allmennprosessen og småkravprosessen, herunder

reglene om bevis

5. Hvilket grunnlag retten kan bygge avgjørelsene på

6. Reglene om avgjørelsene og deres virkninger

7. Reglene om komplekse saker (behandling av flere krav eller parter, samt partshjelp)

8. Hovedlinjene i reglene om fri rettshjelp

Studenten skal ha kjennskap til reglene om:

9. Alternativ tvisteløsning og gruppesøksmål

10. Frister, forkynning og retting av feil

11. Midlertidig sikring