ANALYSENanalysen.no/images/Analysen/Analysen_en_sytten.pdfDu har kanskje tatt hintet allerede. #hashtags I denne utgaven vil du få lese om hvilke råd vi bør gi kundene når det

NR. 1 – 2017NORGES MARKEDSANALYSEFORENING

Sosiale MedierTema

Tre high-tech trender for fremtidens markedsanalyse

S. 14

Cyberbarna styrer utviklingen

i mediebransjen S. 18

Den store bommen – Valget i USA

S. 20

ANALYSEN

3

Postboks 5077 Majorstuen, 0301 Oslo Tlf.: 22 60 16 77 E-post: [email protected]

STYRELEDERRachel Øverås (Supertanker) Tlf: 932 04 [email protected]

STYREMEDLEMMEREva Hagan (Starcom)Tlf: 920 88 [email protected]ørn Olsen (Pronto TV)Tlf: 91 381 [email protected]

Jeanette Bergquist (Kantar TNS)Tlf: 916 76 942 [email protected] Egeland (Selvst. næringsdrivende)Tlf: 916 12 529 [email protected] Storheill (Ipsos)Tlf: 911 44 [email protected]

VARAMEDLEMMER TIL STYRET Thea Fredheim Lian (Finn.no)Tlf: 415 25 [email protected]ørgen Bang (Opinion)Tlf: 980 03 [email protected]

LEDERE FAGGRUPPENEAsle Fagerstrøm (Adferdsanalyse)Tlf: 950 75 [email protected]

Anders M. Mamen (B2B)Tlf: 952 28 [email protected] Hunneman (Marketing Analytics) Tlf: 464 10 [email protected] Marie S. Vilming (Metode)Tlf: 924 45 [email protected]ål Listuen (Trend)Tlf: 928 45 [email protected]

ANSV. REDAKTØRERChristina Smitt (Clear Channel)Tlf: 922 81 [email protected] Walle-Hansen (Opinion)Tlf: 908 17 [email protected]

REDAKSJONSMEDLEMMERFolke Dalskau, NielsenIzat Hanbaly, ResponsJenny Arvesen, Kantar TNSPernille Vermedal Høgh, Norstat Ragnar Madsen, Cox Oslo

ANNONSEREva [email protected]

ANNONSEPRISER 20171/1 side 4 frg. 8.800,-1/2 side 4 frg. 6.000,-1/4 side 4 frg. 4.400,-

Årsavtale ÷15%Plassering omslagssider: +10%

Grafisk design og produksjon Cox Oslo AS / www.cox.no

InnholdInnhold

Fire veier til vekst #4Ekspandere i nye markeder

Med tilstedeværelse i 88 land hjelper vi deg å lykkes både i nye geografiske markeder og i nye vare- og tjenestekategorier.

Kantar TNS har menneskene, kunnskapen og verktøyene som hjelper deg å vokse videre.

Vil du ha mer informasjon? www.kantartns.no

4 Leder5 Redaktørene

Tema Sosiale Medier6 Blå medvind i sosiale medier – Hvordan påvirker dette Stortingsvalget i 2017?8 Analyse av data fra sosiale medier - Hvilke råd skal kundene få?12 Social Media Index – Who´s winning at the SoMe-game in the Nordics?

Trend

14 3 high-tech trender for fremtidens markedsanalyse16 Trender du må følge med på

Faglig

18 Cyberbarna styrer utviklingen i mediebransjen 20 Den store bommen

Bransje

24 Årsmøtet 201725 Tidenes David Bowie Tribute på Vulkan Arena!25 Mystery shopping – når du smugshopper på nettet og skjuler det for typen26 Analysen, et lite historisk tilbakeblikk

Nytt fra NMF

26 Morphing 26 Inbound Marketing: Hvordan bruke data i en strukturert prosess for å vinne kunder?27 Lyd og datafangst i markedsføring30 Ny leder i NMF

Jobb &Karriere

32 Fra Dostojevskij til Backman34 Jenny Arvesen – Årets Talent!34 Nytt om navn

Leder

N O R G E S M A R K E D S A N A L Y S E F O R E N I N G

4

Redaktørene

5

Rachel overtar ansvaret for en forening med markedsanalytikere i en bransje som er i en enorm omstilling. De tradisjonelle survey metodene er i ferd med å bli erstattet av nye metoder for data-innsamling og analyser. Markedsanalytikerne kommer med dette også tettere på reelle strategiske og taktiske beslutninger, hvor rådgivning blir en viktig del av leveransene. Mens medlemmene tradisjonelt har vært ansatte i de store instituttene, ser vi en utvikling hvor stadig flere av medlemmene jobber i bedriftenes innsiktsavdelinger og i andre typer konsulentmiljøer. Fellesnevneren er først og fremst at vi som medlemmer alle er genuint interessert i analyser, og hvordan vi kan gjøre analysene våre relevante og nyttige for de som skal bruke dem. En annen viktig fellesnevner er at vi har dyp innsikt i markedsføring og hva som påvirker forbrukernes valg av produkter og tjenester. Dette skiller oss fra andre typer analytikere som jobber i grenselandet mot markedsanalyse. Foreningen har en viktig oppgave i å bidra til utvikling av medlemmenes kunnskap og bruk av nye metoder og utvikling av innsikt som virkelig betyr noe.

Rachel overtar en administrasjon og en organisasjon med svært kompetente og engasjerte styremedlemmer, faggrupper, ikke minst redaksjonen av Analysen. Våre tillitsvalgte er motoren i organisasjonen – det er de som arrangerer seminarer og skriver i analysen og bidrar til at vi har et spennende nettverk av faglige likesinnede. Foreningen har nå også en solid økonomi som gjør at man har større frihet til å investere i tiltak som bringer foreningen fremover.

Lykke til Rachel!

Ta vel imot Rachel Øverås

En ny tid

Christina Smitt og Vikki Walle-Hansen Redaktørene, Analysen

LES ARTIKLER FRA TIDLIGERE UTGAVER PÅ analysen.no Her finner du også oversikt over kommende seminarer og mye mer informasjon.

ANALYSEN

Fred Selnes Styreleder i NMF

Lunch-stripa er sponset av bl.a. Respons Analyse.

Ja, for det er nettopp noe som er nytt med denne utgaven. For det første har den fått seg en aldri så liten fjesløft. Cox, med teamet

Weronika, Ragnar og Rikard, har gitt Analysen et redesign som vi håper dere alle liker.

For det andre har denne utgaven også to nye redaktører, damer vel og merke, og det er vi stolte av. #girlpower #girlboss. Det vil ikke bli lett å hoppe etter Hulten, det forstod vi på et tidlig tidspunkt. Denne flotte mannen har gjort en kjempejobb og bidratt til å heve kvaliteten på Analysen flere hakk. På vegne av hele redaksjonen vil vi takke Hulten for sitt fantastiske bidrag og sitt blide, strukturerte og rolige vesen gjennom 10 utgaver av dette spektakulære bransjebladet som vi mener fortjener langt flere lesere enn det har i dag.

Men hvem er vi? Jo, vi er to langt over snittet engasjerte damer fra bransjen. #fritidsproblemer Christina, eller #Titti, startet i Analysens redaksjon i 2011 og var fersk konsulent i Opinion. Her jobbet hun ræva av seg i fem år men skjønte fort at dette måtte være Norges beste arbeidssted og også

verdens beste research-skole. For ikke å glemme å inneha verdens beste sjef. Men, for å ikke skryte altfor mye av Opinion, noe man nemlig ikke får lov til når man er redaktør i Analysen, dro hun derfor videre til Clear Channel og ble leder av markeds- og researchavdelingen. Her jobber hun med å dokumentere effekt og trives svært godt med det. Vikki kom til verden fra en helt annen planet og liker å snu alt hun ser opp ned. #LegalAlien #Sting Dette gjør at hun klarer å se virkeligheten på en litt annerledes måte enn de fleste og kan dra analytiske slutninger som få av oss ser. #Vikki kommer fra telecombransjen hvor hun blant annet jobbet med markeds- trategi og var kommunikasjonssjef i Telenor Research. Dette har gjort at Vikki også er svært nørdete når det kommer dingser og teknologi. Vikki jobber nå også ræva av seg med trender og innovasjon i Norges kuleste markedsanalyseselskap. #trendtryne Så hva vil den nye Analysen bringe til bords? Vi skal ha flere debatter og kommentarer på hva som skjer i bransjen. Markedsanalysefaget er i endring, selv om vi kanskje ikke føler på det til daglig - og

dette må vi diskutere. Samtidig skal vi ha mer moro, humor og satire. For det skjer verken endring eller innovasjon om vi ikke kan peke og le av oss selv, og samtidig utforske de feilene vi gjør. Det vil du allerede føle på i dette nummeret (og noen følte kanskje allerede på dette i medlemsundersøkelsen vi sendte ut). Det vil bli mer faglig stoff og caser i bladet som kommer utenifra bransjen. Samtidig vil analyseavdelinger hos kunder og forskningsinstitutter bli invitert inn til å bidra med nytt og spennende stoff. Det første nummeret av den NYE Analysen vil ta for seg sosiale medier. Du har kanskje tatt hintet allerede. #hashtags I denne utgaven vil du få lese om hvilke råd vi bør gi kundene når det kommer til analyse av sosiale medier, hvordan sosiale medier påvirker politikken, og hvordan man kan bruke sosiale medier til å måle engasjement og dekning. Og lurer du på hvem som vil styre bransjen i fremtiden? Det er #Cyberbarna, de nye digitale nomadene som vil produsere enorme mengder av data fra barnsben av. #GodLesning! #NKVO!

Stor takk til Hulten.

Det er med stor og oppriktig glede at jeg ønsker Rachel Øverås velkommen som ny leder av Norges Markedsanalyseforening. Jeg har lært henne å kjenne gjennom styrearbeid i foreningen hvor hun har vist en imponerende kapasitet til å utvikle gode faglige ideer og samtidig skape entusiasme. Disse egenskapene er viktig når hun nå skal lede foreningen gjennom de neste årene.

7

Tema

6

Sosiale Medier

Blå medvind i sosiale medier

Uansett om du er leder i næringslivet eller politikken, eller på annet vis står overfor større beslutninger og viktige veivalg i 2017, bør analyse fra sosiale medier være en del av informasjonsgrunnlaget ditt.

Tekst: Linda Ø[email protected]

Meltwater

SOSIALE MEDIER HAR BLITT POLITIKERENS TALERØR

Innsettelsen av Donald Trump som president er et endelig

punktum for et fjorår preget av uforut-sigbare hendelser. Hvis media har planer om å være like skråsikre på vei inn mot Stortingsvalget 2017, bør de i langt større grad benytte data fra sosiale medier i sine analyser. For norske politikere er det briste eller bære frem mot 11. september i år, og de er svært aktive på sosiale medier, og har vært det over lang tid.

Meltwater har analysert Norges mest profilerte politikere gjennom fjorårets siste 3 måneder, og det er store forskjeller:

Twitter og Facebook er de åpenbare kanalene for våre folkevalgte. Statsminister Erna Solberg (H) leder an, og nevnes i cirka 45 000 twitter-meldinger og 1 680 kommentarer på Facebook. Arbeiderpartiet savner kanskje sin twitter-konge, nå Nato-sjef, Jens Stoltenberg som er nevnt i cirka 20 000 twitter-meldinger og 1 690 kommentarer på Facebook, i samme periode.

– Hvordan påvirker dette Stortingsvalget i 2017?

SÅ HVORDAN KOMMER DETTE TIL Å PÅVIRKE STORTINGSVALGET I SEPTEMBER? Ved årsskiftet viste meningsmålingene i Norge rødgrønt flertall. Ser vi derimot på de to siste presidentvalgene i USA, i den grad dette er overførbart til Norge, så ligger regjeringspartiene bedre an enn det meningsmålingene kan tyde på.

I 2012 utklasset Barack Obama sin motkandidat Mitt Romney både i valget, men også spesielt i sin bruk av i sosiale medier. Både Hillary Clinton og Donald Trump trakk lærdom av dette og satset tungt i sosiale medier frem mot fjorårets valg. Meltwaters analyse viser at Trump fikk hele 69 prosent av oppmerksomheten i de totalt 68 millioner eksponeringene knyttet til de to kandidatene. Av de 12,6 millioner meldingene med en tydelig negativ eller positiv holdning, var 70 prosent positive til Trump og kun 30 prosent positive til Clinton.

Det er flere teorier om hvorfor menings- målingene bommet. Antallet respond-enter, ca. 1 000, skal statistisk sett være holdbart, men dersom et mindre antall i denne gruppen av en eller flere grunner ikke svarer oppriktig, påvirker det utfallet. Likeledes viste det seg svært vanskelig for meningsmålinger å fange det rådende engasjementet, stemningen og entusias-men i folket. Sist, men ikke minst, tar det tid å gjennomføre intervjuene, samle og analysere informasjonen. Stemningen kan snu fort, og velgergrupper på vippen kan bli avgjørende på valgdagen.

En analyse av millioner av norske stemmer i ulike sosiale nettverk gir en helt annen innsikt i hva som rører seg i befolkningen, markedet og i ulike målgrupper.

Stoltenbergs etterfølger, Jonas Gahr Støre, har til sammenligning kungenerert 4 770 tweets og 459 kommen-tarer på Facebook.

LISTHAUG SKAPER FLERE NEGATIVE EN POSITIVE TILBAKEMELDINGERDen nest mest profilerte politikeren i sosiale medier er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Innvandringsspørsmålet engasjerer,og Listhaug er flittigere enn de fleste på Facebook. Hun fikk i perioden 10 000 nye følgere, postet i snitt 1,5 meldinger

pr dag, som i snitt fikk 6 780 responser (likes, kommentarer, delinger). Omlag 9 av 10 av Listhaugs poster er bilder og delinger. Listhaug skaper mye engasjement, men det er flere negative meldinger enn positive, om vi ser på sentiment-analysen. Det er også tilfellet for de fleste andre, med unntak av Erna og Jonas, som opplever en overvekt av positivitet. Konklusjonen er at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er langt mer aktive og har en langt større tilhengerskare på sosiale medier enn Arbeiderpartiet.

KAN VI SPÅ RESULTATET AV STORTINGSVALGET I 2017?Meningsmålinger har fortsatt livets rett, men en analyse av millioner av norske stemmer i ulike sosiale nettverk gir en helt annen innsikt i hva som rører seg i befolkningen, markedet og i ulike mål-grupper. Mens meningsmålinger aktivt kontakter personer, som i utgangspunktet er passive, og ber om deres mening, gir analyser av sosiale medier et stort antall ufiltrerte utsagn og oppfatninger, gitt av mennesker som har en aktiv holdning

til temaet, i sanntid. Denne automatiske datainnsamlingen, i kombinasjon med avanserte logaritmer som måler senti-mentet (følelsen) i utsagnet, får en hurtig status fra opinionen.

Det er fortsatt fryktelig vanskelig å spå om fremtiden, men det blir vesentlig lettere hvis vi inkluderer analyse av sosiale medier. Våre analyse viser at det foreløpig blåser en blå vind også over Norge.

1.okt -31.des. (utenJens).

Hillary og Trump genererte 68 millioner innleggIfølge Dagens Media, har Donald Trump investert ca. $ 380 millionerpå sosiale medier i valgkampen, mens Hilary Clintons innsatsbare kostet $ 100 millioner (Nilsson, 2016). Totalt sett har det vært67.997.013 innlegg i sosiale medier om Hilary Clinton og DonaldTrump. Donald Trump genererte flest innlegg, og står for 68,8% aveksponeringen. Hillary Clinton står dermed bare for 31,2% av dentotale eksponeringen.

1.okt -31.des. SoMe (med Jens).

HVOR AKTIVE ER DE NORSKE POLITIKERNE I SOSIALE MEDIER? ERNA SOLBERG LEDER AN.

98

Tema

Analyse av data fra sosiale medier

- Hvilke råd skal kundene få? Tekst:

Kristian Budolfsen [email protected]

Kristina M. Borchgrevink,[email protected]

Epinion

Sosiale medier gir nå nye muligheter til observere forbrukeres atferd og meninger. Men er dataene fra disse kildene valide nok til å brukes i et kommersielt perspektiv?

I dag legger forbrukere igjen en mengde spor om deres atferd og preferanser på nett, og bruken av sosiale medier gir oss i datasett som både kan hentes

fra plattformleverandører eller samles inn uavhengig. Samtidig finnes det stadig flere verktøy som automatisk kan gjøre datainnsamling, lagring og sammen-kobling av disse datasettene. Dette gjør at man kan få tak i store datasett om forbrukere med relativt liten innsats og kostnad, sammenliknet med tradisjonelle datainnsamlingsmetoder.

Store data (populært kalt big data) fra sosiale medier har blitt omtalt som

nøkkelen til å forstå og få innsikt i menneskelig atferd, og har videre blitt omfattende analysert (og problematisert) av fagpersoner, bedrifter, politikere, journalister og myndigheter. Tross all diskusjon og forskning på området, er det ett spørsmål som er avgjørende for analytikere: Er dataene valide nok til å brukes i et kommersielt perspektiv?

Ved nøyaktighetsmåling er validitet og reliabilitet to kriterier som må tas i betraktning: • Validitet – måler man det man faktisk

skal måle? • Reliabilitet – er målingene man gjør

konsistente?

Det blir derfor viktig å diskutere verdien av å bruke data fra sosiale medier i undersøkelser, med særlig fokus på validiteten og representativiteten ved sosiale medier og store dataanalyser.

HVA SLAGS DATA SNAKKER VI OM? Sosiale medier gir mannen i gata en plattform til å fremme sin mening ved å kommentere på emner, tematikker og merkevarer etter eget ønske og behov. Man skal ikke lete lenge på Facebook for å kunne slå fast at vi har mye på hjertet som vi ønsker å formidle. Dog er også graden av diskusjon forholdsvis lav.

Som del av studien «AudienceProject Insights 2016», gjennomført siste halvår 2016 av Epinion, kom det frem at 86% av nordmenn hovedsakelig bruker Facebook som et sosialt verktøy for å holde kontakt med venner og bekjente. Samtidig ser selskaper, organisasjoner (og Facebook selv) på det som en kommersiell plattform. De ønsker å bruke Facebook til å kommunisere og interagere med et forbrukerpublikum, eller for å få kommersielt utbytte av de enorme mengder personlig data som er tilgjengelig igjennom plattformen. Derfor oppstår det ofte konflikt når brukeren har en klart forskjellig bruk og forventning til plattformen enn det kommersielle aktører har. Når disse aktørene prøver å interagere sosialt med brukeren (gjerne med et kommersielt budskap), blir derfor publikum ofte negativt overrasket, og lojaliteten til Facebook svekkes - I hvert fall i en kortere periode.

Som profesjonelle analytikere er det vanskelig å ikke ofre en tanke til de etiske problemstillingene rundt kommersiell utnyttelse av personlige data dette bringer frem i dagslys.

HVORDAN STADFESTE VALIDITET I DATA FRA SOSIALE MEDIERValiditet kan fastslås ved å bruke flere typer analyser. Valideringsform velges ut fra hvor avgjørende grundig validering er for den enkelte undersøkelse. • Overflatevaliditet – innspill fra erfarne

kollegaer til å evaluere designet (ekspertkonsensus)

• Innholdsvaliditet – ta stikkprøver for å validere representativiteten

Men er validering av data fra sosiale medier overhode er mulig? Data blir

Kild

e: A

udie

nceP

roje

ct In

sigh

ts 2

016

Soci

al M

edia

& A

pps

in th

e N

ordi

cs.

WHAT SOCIAL MEDIA IS USED FOR IN NORWAY

Om ikke alltid, så kan meninger utvekslet på sosiale medier faktisk gi deg de riktige svarene – Facebook var en av få som forutså Trump som den neste presidenten i USA.

produsert 24 timer i døgnet, 365 dager i året og fra hele verden. Analytikere er ute av stand til å kontrollere denne mengden data. Dog er vår mening; hvorfor ikke bruke det slik det er? Dette kan gi innsikt som stimulerer til kommersielle formål, men det ligger større muligheter for at denne type data kan la bedrifter lytte til forbrukernes behov og ønsker. Selv om det som bringes frem i lyset ikke kan ses som den eneste sannhet, kan denne form

for dialog være svært informativ.

SOM MARKEDSANALYTIKERE SER VI BÅDE FORDELER OG ULEMPEREn fordel med data fra sosiale medier er at det muliggjør tilgang på millioner av meninger og diskusjoner. Denne dataen kan bli brukt til å overvåke hva folk snakker om, og gir mulighet til å sammenligne eget publikum opp mot ens nærmeste konkurrenter. Sosiale

Usage of social media - Purpose

What social media is used for in Norway

To keep contact with friends

To strenghten professional network

To get newsTo follow brands / companies

To get entertainment Other

86%

11%

27%

17%

44%

5%

3%

3%

9%

4%

94%

9%

9%

85%

8%

28%

1%

6%

48%

8%

4%

22%

51%

8%

87%

1%

2%

4%

44%

3%

17%

19%

57%

30%

11%

2%

5%

15%

27%

69%

27%

92%

4%

1%

1%

5%

6%

1%

10%

4%

15%

75%

18%

58%

35%60%

10

Tema

medier gir videre god indikasjon på personas tilknyttet merkevarer – en indikasjon som er verdifull inn i å utvikle markedsføringsstrategier.

Om ikke alltid, så kan meninger utvekslet på sosiale medier faktisk gi deg de riktige svarene – Facebook var en av få som forutså Trump som den neste presidenten i USA.

Men vår erfaring tilsier og at bedrifter og merkevarer har for vane å fokusere på de negative debattene som oppstår på sosiale medier - det brukes mye tid og ressurser på å blidgjøre og imøtekomme misfornøyde kunder eller kommentarer. Dette resulterer i at man ender opp med å tilfredsstille kun et fåtall av eksisterende kunder, og at man heller ikke har oversikt over om man imøtekommer de kundenes faktiske problemstillinger og behov, eller om det kun er de få, høylyttes meninger om deres bedrift eller produkt som blir hørt.

HOW OFTEN SOSCIAL MEDIA IS USED I NORWAY

Kilde: AudienceProject Insights 2016 Social Media & Apps in the Nordics.

Analyse av datasett fra sosiale medier er en kostnadseffektiv løsning for å samle inn store mengder data. Innsikt i sann-tid muliggjør organisasjoner å handle på stedet, kontra innsiktsanalyser og handling i ettertid av hendelser.

Å SITTE PÅ GJERDET ER ENKOSTBAR AFFÆREÅ sitte på gjerdet for å unngå mulig tap og negative tilbakemeldinger, kontra å risikere fortjeneste ved fornyelse og dialog, er ikke en levedyktig tilnærming. Kunder er ikke lengre lojale til organis-asjoner, men til merkevarends atferd og identitet. Kunder bruker sosiale medier, ikke bare hver dag, men flere ganger daglig. I Norden bruker 62% Facebook flere ganger daglig, som grafen under viser. Vi mener at selskaper som tilegner seg og jobber aktivt med kundeinnsikt igjennom sosiale medier, vil utklassere konkurrentene nettopp fordi kundeinnsikt muliggjør opprettholdelse av høy kundetilfredshet over tid.

REPRESENTATIVITET – HVEM SKAL VI HØRE PÅ?Mer enn 75% av internettpopulasjonen er i dag Facebook brukere. Norge leder an med hele 85 %. Ser man på Facebook i sin helhet, står man overfor et svært stort utvalg. • Men, hvem er det som kommenterer og

deler på Facebook?Sett i forhold til antall personer med brukerprofil på Facebook, er det relativt sett en liten andel som faktisk deltar aktivt med innhold. Den store massen vil i hovedsak surfe rundt og la seg under-holde av mindretallet. På sosiale medier har det blitt slik at de som roper høyest er de som blir hørt. De trenger heller ikke rope høyest. De blir hørt, og de blir hørt av ditt publikum. Vi må derfor finne måter å lytte til mindretallet, prøve å tilfredsstille dem, slik at de igjen kan påvirke massene - ditt publikum.

Analyse av datasett fra sosiale medier er en kostnadseffektiv løsning for å samle inn store mengder data. Innsikt i sanntid muliggjør organisasjoner å handle på stedet, kontra innsiktsanalyser og handling i ettertid av hendelser.

SÅ, HVILKE RÅD SKAL KUNDENE FÅ?Kundeinnsikten vi kan få ut i fra sosiale medier må tas på alvor. Folk bruker sosiale medier aktivt til å snakke om produkter og tjenester. Dersom de ikke liker det de ser, vil de ikke bare fortelle det til sine venner, men til samtlige følgere og alle andre som ønsker å lytte. Derfor anbefaler vi bedrifter å lytte godt til kundene sine på sosiale medier. Vår erfaring er at innsikt i sosiale medier vil tilrettelegge for kunnskap som kan hjelpe dem i å øke kundetilfredsheten, uten å sprenge lommeboka. Grunnleggende spørsmål man kan få svar på, er:• Hvem er kundene som tar del i

innholdet ditt på sosiale medier? • Hva snakker de om? • Er de fornøyde eller ikke? • Hvor godt yter organisasjonen sammen-

lignet med dine konkurrenter? • Hva er effekten av markedsførings-

aktiviteter og kommunikasjon til interessenter?

Ved innsikt i data fra sosiale medier kan organisasjoner få kontroll og jobbe strategisk med å forbedre innhold og kundeopplevelser. Samtidig har man muligheten til å oppdage problemer kunder har med merkevaren eller produkter før det eskalerer til et større omdømmeproblem.

Usage of social media - Frequency

How often social media is used in Norway

How often social media is used in Finland

Several times a day Every day Several times a week Once a week Several times a month Once a month Less often Don’t know

62 24 8 3 1

48

1 1

39

17

13

11

7

5

1

23 15 7 4 2 1

26 15 11 3 4 2

18 23 19 11 8 3

15 18 14 16 15 7

19 20 21 11 11 7

10 21 23 20 11 7

22 18 10 13 15

18 21 21 17 13

17

9

Several times a day Every day Several times a week Once a week Several times a month Once a month Less often Don’t know

53 28 9 6 2

49

2 1

45

37

17

12

8

5

3

26 13 8 3 1 1

18 11 13 4 3 7

28 15 10 5 2 2

19 20 19 9 9 7

21 22 23 9 9 4

12 15 11 1819 15

23 26 13 14 8

20 26 11 18 9

11

13

1

1

1

BEST PÅ FORBRUKERTRENDER.

27% av alle nordmenn mellom 15 og 65 år har en jobb der de er avhengig av

å følge med på trender.

Hold deg oppdatert med

CONSUMER STORIES, trendrapporten som gir deg deg full

oversikt over de 7 viktigste forbrukertrendene mot 2019.

Rapporten koster 5.300,- (eks. mva) og leveres digitalt ASAP

Bestill rapporten på [email protected]

12 13

Tema

Most Social Media (SoMe) Index users tend to use the data to keep an eye on themselves and close competitors. It is a weekly snapshot which over time can help reveal trends and show which publishers are winning the battle for engagement and reach. But how can you capitalize on using SoMe data in your business? Steve El-Sharawy explains the inner workings of the Social Media Index.

Social Media Index – Who´s winning at the

SoMe-game in the Nordics?

Tekst: Steve El-Sharawy

[email protected] EzyInsights

WHAT INFORMATION IS INCLUDED IN THE INDEX?

Social Media (SoME) Index was originally conceived as

a way to make some of the vast amount of data we have accessible to everyone. One thing we noticed early on was that existing leaderboards or benchmarking services missed out on social media engagement data, so the SoMe Index was a way to provide this direct from the social platforms (and overwhelmingly that means Facebook). What we capture includes all the regular on-post engage-ment (likes, reactions, comments, shares) you’d expect, plus all the web shares, which is the number of times a given URL is shared onto a social platform.

COMPARING THE NORDICSIn terms of the Nordic countries, the thing that surprises me here isn’t the differences but rather the consistent similarities in audience behaviour. The Nordics are high literacy countries with a high rate of news consumption and high Facebook usage. The level of engagement

on general news across them is very comparable relative to population size of each Nordic country. We do see differ-ences when comparing Nordic behaviour to the rest of Europe though. In Spain and the UK we see a lot more interaction with lightweight content, viral pages, entertainment and gossip. Germany has a lot less Facebook engagement than you would expect given the size of their population.

WHY IS SOCIAL MEDIA ENGAGMENT IMPORTANT TO FOLLOW?Engagement is important for two main reasons. The first is that engagement correlates very strongly with reach. Put simply, if you have more engagement you will be seen by more people. The second is that engagement reflects real behaviour. Polls have been criticised recently for being inaccurate, but it’s more complicated than that. Usually polls are asking an individual how they think they behave or how they think they will behave in the future, which can be and is quite different to how they actually behave.

Facebook engagement is done by people semi-consciously. What I mean by this is that liking, even commenting and sharing on Facebook has become so normalised that we frequently forget what exactly we have engaged with. Anyone can test this by accessing their Facebook ‘Activity Log’, which tracks all the posts you’ve interacted and engaged with yourself. It’s often eye-opening to look in there and see all these things you’ve done which you have little recollection of. If you are looking to see what people are really interested in, Facebook engagement gives strong signals across large data sets.

THE QUESTION IS THE MOSTIMPORTANT THING For marketers, I think SoMe Index is interesting precisely because it reflects behaviour. It is telling a story week by week about what people in your country or industry are interested in. We categorise pages by publisher, so when you’re looking at VG for example, you’re able to see how VGTV is growing over the year which might give an indication of the real

rate of video consumption. These are very general insights but if they encourage you to start asking more questions from the data then we have done our job. We are now starting to see a few brands and their agencies becoming switched on to tracking social engagement data. Historical analysis and trend reports tend to be quite established already in marketing, but engagement data can be delivered in real time and offer a competitive advantage. Instead of seeing what has happened, you can start to build a model that will predict what will happen, you can start to ask questions from the data. It’s still early days in this area and incorporating this into existing workflows is a bottleneck, but it’s also a great opportunity. Looking at data requires an open mind, because often you won’t even know the question you want to ask until you have spent some time analysing it.

The SoMe Index is interesting precisely because it reflects behaviour. It is telling a story week by week about what people in your country or industry are interested in.

Steve El-Sharawy

Steve has spent the last ten years using data to help understand, explain and predict people’s behaviour. As a Media Data Analyst at EzyInsights, he examines the effects of Facebook’s newsfeed algorithm on news publishers across the world. He works with publishers and broadcasters across the Nordics and Europe, guest lectures at the Swedish School of Social Science (Sockom) and gives various talks and interviews focused on Facebook’s influence on how we see the world. Originally from London, Steve is based in Helsinki, Finland.

15

Trend

14

Ole Petter Nyhaug har vært på nerdeseminar for markedsanalytikere i Amsterdam sammen med 550 likesinnede fra hele Europa og til og med mange helt fra Amerika! Insight Innovation Exchange er en årlig konferanse laget for å vise fram det siste av innovasjon innen bransjen med vekt på ny teknologi og digitale løsninger. Ole Petter byr på sine tanker om hva han så og lærte - for deg som måtte lure på hva som lurer rundt hjørnet innen markedsanalyse og forbrukerinnsikt.

high-tech trender for fremtidensmarkedsanalyse

Tekst: Ole Petter Nyhaug

[email protected] Leder, Opinion

3

Men først et hjertesukk: Det er tydelig at hensikten med konferansen er å «showcase» nye oppstartsselskaper og

nye teknologier. De aller fleste (for ikke å si alle) faglige presentasjonene bærer preg av at de er salgspitches. Det er konferansens sponsorer, utstillere og noen få andre som får tid på scenen. Den tiden bruker de til å fortelle mye om hvorfor nettopp deres idé eller teknologi er svaret på det meste av hva som mangler, men desto mindre om hva de faktisk gjør eller hvordan løsningene har blitt brukt i praksis. Dette til tross for at de fleste selskapene har nok historie til å burde ha gode cases å vise til. Hva skjedde med «show, don´t tell» som prinsipp? Coaching og kvalitetssikring av presentasjonene og presentatørene

har altså ikke stått i høysetet for denne rent kommersielle konferansen og markedsplassen.

Men altså, hva skjer av innovasjon i bransjen og hva er hovedretningene? Jeg ser tre hovedretninger basert på utstillere og presentatører på konferansen. 1. AUTOMATISERINGAI (kunstig intelligens), machine learning og roboter er hot topic i markedsanalyse så vel som i mange andre bransjer om dagen. Det handler primært om å effektivisere selve datainnsamlings- og analyseprosessen. Konferansens hovedsponsor Zappistore, som vel er blant det mest «disruptive» som har skjedd i markedsanalysebransjen på lenge, er et godt eksempel på denne trenden: Automatiserte, standardiserte og selvbetjente analyseløsninger på boks, som lett kan kjøpes på nett som erstat-ning for dyre løsninger fra de tradisjonelle byråene. Men det handler også stadig mer om å finne nye innsikter gjennom analysemetoder som ikke tidligere har vært mulige eller økonomisk tilgjengelige. Aktører som spesialiserer seg på avansert maskinlæring, automatiserte intervjuer, prediktiv analyse og automatisk tran-skribering og analyse av videointervjuer, viste litt av hva vi kan forvente fremover.

Fordelene med automatisering handler i stor grad om tids- og kostnadseffek-tivisering for både kjøpere og selgere av markedsanalyse, men etterhvert vil det også kunne brukes til bedre opplevelser for de som deltar i markedsundersøkel-ser. Spesielt «hot» er chatbots, som vil kunne revolusjonere opplevelsen av å gjennomføre og delta i både kvalitative og kvantitative markedsundersøkelser. Det er foreløpig få som har kommet i gang med chatbots, men etterhvert vil de gi mulighet til å tilpasse spørsmål til folks svar, lære om deg som person (og bruke den læringen i neste intervju) og gjennomføre undersøkelser som om de var en naturlig samtale (chat) mellom to mennesker.

2. SENSINGHer snakker vi om løsninger som lar oss måle det ubevisste, følelser og atferd, det som ikke lar seg uttrykke i ord og ikke lar seg fange i et spørreskjema. Gjerne ved bruk av ulike sensorer. Altså innsikt om hva folk egentlig tenker og gjør, istedenfor (eller i tillegg til) hva de sier, noe som har vært en åpenbar svakhet i tradisjonell markedsanalyse. Her har teknologien kommet langt i løpet av de siste par år. Stikkord her er løsninger for hjernescan-ning (EEG) light (som måler nevrologisk respons på stimuli som f.eks reklame eller et nytt produkt), eye-tracking (viser

hvor du fester blikket når du ser en annonse, film eller butikkhylle), passive atferdsmålinger (wearables som f.eks aktivitetsmålere, mobilatferd, gps-lokas-jon), ansiktskoding (hvilke følelser gir du uttrykk for) og andre metoder for å fange emosjonell framfor rasjonell respons. De fleste i markedsanalysebransjen har åpenbart etterhvert fått lest boken «Thinking Fast and Slow» av Daniel Kahnemann. Det er tydelig å se ut fra hvordan selskapene argumenterer for sine løsninger innen dette området. Det handler mye om «implicit», «System 1», «behaviour» og «emotional and irrational». Alle kjente begreper fra Kahnemann-bibelen og fra atferdsøkono-misk forskning, og viktig å fokusere på for å komme tettere på en forståelse av hva folk egentlig mener, føler og gjør.

3. LIVE OG LEVENDEHer snakker vi om å komme tett på forbrukerne med nye metoder basert på communities, primært med mobilen som verktøy, og ikke minst med stadig mer bruk av video som datainnsamlingsmetode. Det handler om å gjøre forbruk-eren og målgruppen levende, komme tett på gjennom «in-the-moment» metoder og selvsagt dermed også mulighet for å få bedre innsikt gjennom semi-etnografiske metoder. Dette er den mest etablerte av de tre trendretningene vi vil peke på, men allikevel fortsatt fremtredende og sterkt voksende i utbredelse og modenhet.

Mens nettopp market research online communities etterhvert har blitt svært utbredt og har nådd mainstream-status internasjonalt (dog ikke ennå i Norge, der vi fortsatt møter en del skepsis og

treghet hos kundene), så får video som datainnsamlingsmetode mye fokus nå. Ikke fordi idéen er ny, men fordi teknologien i dag har kommet så langt at det er i ferd med å bli mulig å automatisk dekode, transkribere og analysere mengder av videomateriale. Ulempen med video i markedsanalyse har hittil handlet om nettopp dette, at det har tatt ufattelig lang tid og mye (kostbare) manuelle ressurser for å analysere materialet. Men dette er altså i endring, og selskaper som LivingLens, discuss.io og voxpop.me som alle tilbyr muligheten til å bruke video som responskanal (på samme måte som man bruker vanlige spørreundersøkelsesspørsmål), tilbyr nå også automatisk og semiautomatisk analyse av videomaterialet. Mer levende, ekte og menneskelige data uttrykt på den måten og via den kanalen som føles mest naturlig for folk, kan bare gjøre kvaliteten bedre for alle involverte.

HVILKE TRENDER MANGLER?Ja, der har du dem: Det var altså de tre overordnede trendene vi analyserte oss fram til etter et par dager på konferansen i Amsterdam. Det var selvsagt også andre ting som var spennende å se, som for eksempel et par oppstarter som påstår å være «Uber og/eller Tripadvisor for analysebransjen (hyr frilans marked-sanalytikere til prosjektjobber og gi dem en rating etterpå) og litt annet. Men det var også noe som manglet, eller rettere sagt: Noe vi vil forvente å se mer av på konferansen i løpet av de neste årene. Det gjelder spesielt to temaer som jeg kaller Community og Foresight. Jeg tror det blir stadig viktigere å skape bedre, toveis relasjoner mellom forbrukere

og brands (og dermed også mellom forbrukere og markedsanalyseaktører). Jeg snakker altså ikke bare om research communities som analyseplattform (som nevnt lenger opp) men om å bygge tette relasjoner, både på det menneskelige og digitale plan, basert på tillit, empati, gjensidig nytte og glede, men også insen-tiver av økonomisk og annen art. Dette vil være nødvendig for å demme opp for trettheten folk opplever ved å hele tiden bli invitert med i ulike undersøkelser, og det reflekterer også retningen i marketing forøvrig som handler mer om relasjoner, kundeklubber og communities. Jeg tror vi vil se flere konsepter og teknologier som hjelper oss å bygge slike tette, gode og gjensidig nyttige relasjoner, og alle de tre trendene nevnt over vil kunne spille en rolle i dette. Det andre er Foresight, eller det å kunne se fremover, avdekke og dokumentere trender og redusere usikkerheten om hva som kommer av vekstmuligheter, trusler og endringer. Det meste i år handlet om å grave seg ned i stadig nye metoder for å fange øyeblikket og folks virkelighet i dag. Vi er også helt overbevist om at dette vil bli et ennå mer etterspurt område i takt med økt usikkerhet og ikke minst fragmentering av informasjon. Det blir da viktigere enn noen gang å kunne trekke de store linjene og løfte blikket opp fra alle de uendelige mengdene av datapunkter og fragmenterte kilder og metoder. Jeg tror det vil komme en bølge av teknologi som gjør det mulig å predikere, se fremover og sette sammen mange ulike datakilder til et slags fremtidsbilde basert på trender og drivkrefter.

Spesielt «hot» er chatbots, som vil kunne revolusjonere opplevelsen av å gjennomføre og delta i både kvalitative og kvantitative markedsundersøkelser.

15

Trend

16 17

Dscout gjør det gøy å være respondent!

Tekst Vikki N. Walle-Hansen Foto: dscout.com

Hva om vi fortalte deg at det finnes en app som gjør det å være respondent i kvalitative og kvantitative undersøkelser både underholdende og gøy? Møt Dscout, et amerikansk selskap, som har bygget et panel på

160.000 respondenter ved å gjøre det å svare på undersøkelser morsomt og enkelt via en app. Hele konseptet er bygd rundt å skape engasjement og brukervennlighet for respondenten, og ikke markedsanalytikerne og bedriftene. Respondentene får være med på ”missions” som brandes som en oppdagelsesreise, der oppgaver rundt deres forbrukervaner og hverdagsaktivitet er skatten. De kan enkelt dele videoer og bilder når de vil, og svare på morsomme oppgaver som gir bedrifter og merkevarer den inn-sikten de trenger. De kan også velge å jobbe sammen i grupper, og kan danne både dyader, triader eller fokusgrupper selv via det sosiale laget i appen. I dag bruker store selskaper som Google og Microsoft denne tjenesten for både å ta kjappe avsjekk eller dykke dypt i problemstillinger som forbrukerne møter i hverdagen.

”Dingsene” kjenner deg igjen hvor enn du går Tekst: Vikki N. Walle-Hansen Foto: amazon.com

Få ting føles mer sømløst enn å få svar på det du lurer på sekunder etter du har spurt om det. Det er nå flere typer talegjenkjennende teknologi på markedet, og i kombinasjon med kunstig intelligens, kan dette gjøre

hverdagen enklere. Clarion Hotel i Stockholm piloterer nå et prosjekt med en chatbot-concierge som kan svare på gjestenes forespørsler. Teknologien, basert på Amazons robot-assistent, Alexa, er installert i rommene og aktiveres ved at man stiller et spørsmål ut i løse luften. Man kan bestille mat, få værvarsel eller ha en “samtale” med den for å få tips om byen man besøker. Med ansiktsgjenkjenning koblet opp ved kamera på digitale flater i bybildet, kan man i dag målrette spesifikt mot forbrukere basert på kjønn, alder og humør. Personvernlovgivning står fremdeles i veien i mange land for at dette skal kunne brukes fullt ut, og kunder må i dag velge å “opt-in” hvis de skal få personlige reklamebudskap.

Sosial media blir til massemediaTekst Vikki N. Walle-Hansen Foto: instagram.com

Facebook, YouTube, Instagram og Snapchat konkurrerer sterkt med de største tradisjonelle mediehusene, spesielt i de yngre segmentene av befolkningen. Mediehusene ser seg derfor nødt til å bruke de sosiale mediene sine

plattformer for å nå ut med sitt innhold. Når en av Norges største aviser, VG, har en egen kanal på Snapchat for å nå ut med sitt interaktive innhold, sier dette mye om hvordan medielandskapet er på vei til å bli langt mer segmentert og strekke seg over utallig fler kanaler enn tidligere. Men det er stor flyktighet når det kommer til disse kanalene - allerede ser man at brukere av Snapchat nå beveger seg videre til Instagram Stories, hvor det opplever å få høyere engasjement på postene sine.

Gründerlivet er forlokkende for mangeTekst: Vikki N. Walle-Hansen Foto: coboat.org

Hele 50% av medlemmene i NMF sier de kunne tenke seg å starte sin egen bedrift som gründer. Flere har et sterkt ønske om å kunne bruke sine talenter til å skape noe nytt, men har ikke selv ideen eller nettverket til

å komme i gang. Heldigvis mangler det ikke tilbud for de som ønsker å realisere drømmen og starte for seg selv! Eventyrlystne gründerspirer har nå muligheten til å reise verden rundt og utforske nye markeder med en 50-fots seilbåt som arbeidsplass. CoBoat opererer som en møteplass for samarbeid, innovasjon, teknologisk utvikling og kreativitet, og seiler verdenshavene med gründere fra mange land, som kan jobbe sammen til felles inspirasjon.

19

Faglig

18

Fra 2010 til 2015 ble konsumet av lineær-TV halvert blant personer under 19 år, ifølge undersøkelsen Rikets medietilstand fra Kantar

TNS. Selv blant kjøpegrupper opp til 50 år er lineær-TV i fritt fall. De tradisjonelle nettstedene for nyhets- og underholdningskonsum sliter også med å tiltrekke seg brukere – spesielt de yngste. Samtidig benytter nesten 4 av 10 under 39 år Facebook som primærkilde for nyhetskonsum. De tradisjonelle digitale mediene sliter altså med oppslutningen, mens økningen i det digitale konsumet er voldsom. I følge en kartlegging fra Medietilsynet ligger det digitale konsumet på fire timer i døgnet i snitt, en dobling på fire år, og i sterkt økende grad på mobil.

FIRST MOVERS FRA 3-ÅRSALDERENDet nye medielandskapet kjennetegnes av å være ekstremt segmentert. Podcast, Spotify, Gopro, YouTube, Snapchat, WhatsApp, Minecraft, Skype, Netflix, Instagram og flere titalls andre apper, gadgets, spill og sosiale medier er cyberbarnas digitale tumleplasser.

De er såkalte first movers og kategori- seres allerede fra treårsalderen med merkelapper som explorers og videre til gamers og socials når de kryper opp mot 12-årsalderen. Når de nærmer seg myndighetsalderen er de fullblods digitale nomader som er online overalt og alltid.Denne situasjonen skaper selvsagt store muligheter for markedskommunikasjon, men utgjør også en trussel mot den tradisjonelle tanken om hvilken markedskommunikasjon som gir best ROI på midlene som investeres.

SOCIAL LOGINBildet kompliseres ytterligere av den sterke segmenteringen av alle meldings-appene som i økende grad tar over den rollen e-mail hadde tidligere. For de unge oppfatter ikke e-posten som en e-postadresse, men mer som en del av den kontinuerlige informasjonen som strømmer inn på mobilen. Skriftlig interaksjon skjer gjerne via et økende antall sosiale medier og samtaler skjer over Skype. Dette forutsetter for eksem-pel at kundeklubbene vi lager i Oculos

tilbyr en social login-løsning som et alternativ til e-posten. Det aller viktigste blir kanskje likevel å sikre seg tilgang til mobilnummeret som er en av de mest stabile inngangsportene til å få kontakt med kundene.

GAMIFICATION OG VRDet nye medielandskapet forutsetter også at annonser vil måtte utformes på nye måter der selv de enkleste budskap må trigge spenning for å bli oppfattet - for eksempel gjennom gamification, gjerne knyttet opp mot konkurranser. Andre elementer som vil påvirke er for eksempel virtual reality (VR). For selv om VR angivelig har vært rett rundt hjørnet i snart 20 år, skjer det veldig store ting på området akkurat nå. Dette vil åpenbart bli en arena for å fremme kommersielle budskap.

BETALINGSPUNKTET FORFLYTTESIkke bare er det store endringer i medie-landskapet, også betalingsprosessen endrer seg ekstremt raskt. Vipps, mCASH og MobilPay er eksempler på norske

Cyberbarnastyrer utviklingen i mediebransjen

Tekst: Tom [email protected]

Oculos AS

De kalles bare for cyberbarna og styrer nå det meste av utviklingen i mediebransjen. Dette er en utvikling som bare går fortere og fortere, og som forutsetter at du allokerer markedsmidlene på nye måter for å unngå at du svir av penger på tiltak som ikke har effekt. Viktigst av alt blir likevel personvernet som nå blir langt strengere regulert.

aktører som har poppet opp bare det siste året. Snart rulles det ut løsninger fra både Apple og Google som kan få store konsekvenser for markedsføringsarbei-det. Disse vil utfordre den eksisterende strukturen der betalingsterminalen og kassapunktenes rolle blir mindre fremtredende. For selv om kassapunktet fremdeles vil ha en viktig rolle med å håndtere artikler og varebeholdning, vil selve kjøpet bli dramatisk forenklet. Det igjen åpner for helt nye måter å fange kundeinformasjon på - data som sier svært mye om atferden til kundene.

INNSIKTSDREVET MARKEDSFØRING ER SVARETAlle nyvinninger til tross: det vil bli en stor utfordring å komme i kontakt med de nye generasjonene som oppholder seg på nye arenaer som raskt får en dominerende plass hos de nye brukerne. Skal du lykkes kommersielt med å treffe med et budskap i dette landskapet, må du kjenne forbrukeren på en helt annen måte enn for bare kort tid siden. Fellesbetegnelsen på dette er innsiktsdrevet markedsføring

og handler om datafangst og analyser. Informasjonsuniverset du må forholde deg til er enormt og blir bare mer og mer ustrukturert. Trenden er at kjøperne ikke er der de var for kort tid siden - de forflytter seg stadig raskere til nye kanaler og arenaer. Disse arenaene forutsetter at nye virkemidler må tas i bruk for å sikre at du vet hvem du snakker med, hvordan gikk det med det forrige budskapet og hvilke forbedringer du må gjøre til neste gang. Dette er en helt sentral faktor markedsførerne må forstå.

PERSONVERN VIL FÅ ØKT BETYDNINGMidt i dette uoversiktlige landskapet med økt segmentering, nye medier som raskt oppnår dominerende status, forenklinger i betalingsmodeller, migrering av tjenester og et rikere tjenestetilbud med økt over-sikt for forbrukeren, oppstår det en ny og sentral utfordring som må håndteres korrekt: personvern.

En sentral del av vårt ansvarsområde i Oculos blir å holde orden på alt som vedrører samtykke. Nye og strengt

regulerte medlemsvilkår vil være en viktig del av dette arbeidet. Særlig sentralt blir dette når det er snakk om markedsføring mot barn og ungdom, noe det nye EU-direktivet som trer i kraft i 2018 adresserer tydelig. Vi må derfor forberede oss på en ny og langt strengere personvernlovgivning som vil få innvirkning på både kundeklubber og lojalitetsprogrammer, og der det vil være et økende press fra kommersielle aktører om å ta enkle snarveier for å utnytte det faktum at folk er slepphendte med å gi fra seg personlig informasjon. Her vil det gå en viktig skillelinje fremover: de som tar personvern seriøst og de som ikke gjør det. For den som opptrer korrekt i dette landskapet, vil få en markedsmessig fordel over tid som vil være en av de viktigste byggeklossene i arbeidet med å utvikle fremtidens markedsføring.

Det vil bli en stor utfordring å komme i kontakt med de nye generasjonene som oppholder seg på nye arenaer som raskt får en dominerende plass hos de nye brukerne.

19

21

Faglig

20

Den store bommen

Tre viktige valg har i løpet av snaut to år satt en liten støkk i de som setter sin lit til politiske målinger. Parlamentsvalget i Storbritannia i 2015, Brexit og Trump i 2016, er langt unna meningsmåleres stolteste øyeblikk. Og i år er det valg i Norge.

I 2015 så de fleste for seg en relativt uvanlig situasjon i Storbritannia med hung parliament og mulig nyvalg innen ikke altfor lang tid. Svært få snakket høyt om muligheten for at de konservative ville få rent flertall alene. Sannsynligheten for at det skulle skje ble ansett som så liten at knapt var noen overhode som husket at hvis noe så usannsynlig faktisk skjer, så hadde de konservative faktisk lovet å holde folkeavstemming om britisk EU-medlemskap. Men i og med at konservativt flertall var urealistisk, var det heller ikke så interessant å snakke om lovnaden Cameron hadde kommet med for å holde backbencherne nogen lunde i ro, annet enn å kanskje nevne det som en kuriositet.

Etter valget i 2015 ble det nedsatt en kommisjon for å se nærmere på hva som gikk galt i målingene. Under ledelse av professor Parick Sturgis (University of Southampton), gikk et metodetungt utvalg på 9 personer i gang med å obdusere målingene. Konklusjonen var av den dramatiske sorten der man slo fast at utvalgene ikke var representative:

”Our conclusion is that the primary cause of the polling miss in 2015 was

unrepresentative samples. The methods the pollsters used to collect samples of voters systematically over-represented Labour supporters and under-repre-sented Conservative supporters.”

KORTTIDS-GURUEn av få som traff med prediksjonen på valget i 2015 var Matt Singh. Blant annet så han at de konservative ville ta flere stemmer fra Lib Dems og at Labour ville miste flere stemmer til UKIP enn målingene indikerte. I og med at Singh var en av svært få som traff blink, var han på vei mot guru-status. England hadde fått sin egen Nate Silver. Det vil si helt til Singh på dagen for EU-avstemmingen skrev følgende på sin side (Number Cruncher Politics - NPC):”Remain is favourite to win, with a 75 per cent chance of having more votes than leave. Though the polls on average suggest a close result, with Remain about 2 points ahead, the single likeliest outcome in the NPC projection is a more decisive vote to stay in the EU: Remain 53, Leave 47.”

Som Singh imidlertid påpekte, men på et vis tok avstand fra, viste målingene at det ville bli jevnt. Det må være lov å påpeke at mens både finansmarked og bookmakere

så det som tilnærmet usannsynlig at det ville bli flertall for å forlate EU, var flere meningsmålere ute og advarte at dette var for jevnt på målingene til at man kunne konkludere den ene eller andre veien.

I ettertid var det imidlertid en mager trøst at man advarte om et jevnt valg.Selv om en del hadde valgresultatet innenfor feilmarginen, ble det etterlatte inntrykket at man hadde bommet grovt igjen. Ikke minst fordi mange av de som hadde resultatet innenfor feilmarginene like fullt tippet med i større grad mot remain enn mot leave.

DEN STØRSTE BOMMEN7. november 2016: ”The HuffPost presi- dential forecast model gives Democrat Hillary Clinton a 98.2 percent chance of winning the presidency. Republican Donald Trump has essentially no path to an Electoral College victory.”

Av alle som bommet på presidentvalget i USA, var vel Huffington Post sin prediks-jon den groveste, men alle prediksjons-modeller som hadde meningsmålinger som en sentral variabel tok feil. Tabellen på neste side er fra nettstedet 270towin.com og viser oversikt over

toneangivende aktørers anslag for antall valgmenn, der alle har Clinton som vinner.

Men selv om modellene som predikerte styrkeforholdet i valgmenn var feil, er det et sammensatt bilde når det gjelder hvorvidt målingene tok feil. Nasjonale målinger hadde Clinton som vinner og hun fikk flertallet av stemmene nasjonalt. De nasjonale målingene traff i mange tilfeller bedre enn i 2012 (da de hadde Mitt Romney altfor høyt). Det er i enkelte vippestater det skurret. Spesielt i Demokratenes tradisjonelle «Blue Wall» med Michigan, Pennsylvania og Wisconsin. Dette ble ansett som så sikre Demokratiske stater at Wisconsin og Michigan ble totalt ignorert av

Clintonkampanjen. Når Wisconsins historisk sett mest treffsikre politiske måling hadde Clinton 6 poeng foran, avlyste Trump-kampanjen et planlagt arrangement i delstaten i den tro at løpet var kjørt.

Generelt er bildet at Demokratene beholdt grepet om de høyt utdannede i urbane strøk og tradisjonelle forstadsområder. I byene gjorde Trump det elendig. I Los Angeles og Chicago fikk han rundt 20 prosent, i Boston under 15 prosent, i San Fransisco under 10 prosent. I sin egen hjemby New York City fikk han under 20 prosent og i bydelen Manhattan var det under 10 prosent som stemte på Trump. Drar man ut i rurale deler av delstaten

Tekst: Reidar [email protected]

Opinion AS

Av alle som bommet på presidentvalget i USA var vel Huffington Post sin predikasjon den groveste.

New York, blir det et litt annet bilde. I Hamilton County fikk Trump 67 prosent og i en rekke andre distrikt i delstaten var resultatet på dette nivået. Dette illu- strerer noe av det skarpe skillet mellom ulike grupper velgere, der Republikanernes grep om landsbygda blir sterkere.

Av grafen (neste side) (fra NPR), ser vi at styrkeforholdet har holdt seg ganske likt i urbane strøk fra 2008, mens Republi- kanerne har styrket seg i rurale strøk.

Og Trumps grep om velgere på landsbygda blir veldig klart når vi ser på resultatene fordelt på sentralitet. Av de 9 sentralitetsnivåene USDA deler inn i, er det kun i det mest sentrale at Clinton har flertall, i alle andre områder er det Trump-flertall. Og jo mindre sentralt området blir, jo større er marginen til fordel for Trump.

NEKTET Å TRO DET KUNNE SKJE?Et perspektiv vi ikke skal glemme er oppfattelsen og tolkningen av usikkerhet. Dette blir kanskje spesielt viktig når man tolker poll of polls, eller prediksjons-modeller, fordi det blir lettere å overse

VELKOMMEN TIL NORSTAT

\\ VI TILBYR ALLE DATAINNSAMLINGSMETODER \\ ONLINE OG OFFLINE\\ HØY KVALITET\\ EFFEKTIV LEVERING

www.norstat.no

Faglig

22

den enkelte målings svakheter (ikke bare i form av feilmarginer). Ta følgende eksempel:

Nate Silver hadde 29 prosent sannsyn-lighet for Donald Trump seier. 29 prosent sannsynlighet for at noe skal skje er langt unna null! Handler derfor noe av sjokket over at målingene feilet også om at mange uansett hva målingene viste ikke klarte se for seg at Donald Trump kunne bli president? Det var rett og slett litt for sprøtt til at vi kan forestille oss det. Hvis ditt favorittlag i fotball før en viktig kamp har en 30 prosent sjanse til å slå et storlag, tenker du da at nei, det er jo sjanseløst, ikke noen vits i å se på engang? Neppe.

VALG 2017Sett i lys av det som har skjedd i USA og Storbritannia, er det grunn til å anta at en del politiske journalister og kommentatorer vil tolke meningsmålinger med en viss skepsis i valgkampen her hjemme. Sannsynligvis blir dette et viktig valg for vår troverdighet, der det er lite spillerom for bommerter. Så hva kan være farene i våre målinger? I det store og hele er vi litt mer gunstig stilt enn i spesielt Storbritannia der utvalgene kan være noe rufsete for å si det forsiktig. Likevel har vi enkelte forhold vi bør være obspå. Både Brexit og presidentvalget i USA viser en by/land, elite/ikke-elite (i mangelen av et bedre uttrykk) forhold. Det er spesielt en ting å merke seg i den sammenheng. Mens vi i det store og hele har utvalg som ser bra ut når det gjelder de «vanlige» kjennetegnene (kjønn. alder, geografi), er det langt mer åpent om vi fanger opp alle grupper som vi bør fange opp. Nå kjenner jeg selvsagt ikke alle befolkningsundersøkelser som er gjort, men i alle landsrepresentative befolkningsundersøkelser jeg har sjekket for utdanning, er det en underrepre-sentasjon av lavt utdannede. Vekting på utdanning fører i mange tilfeller til så store vekter at utvalget må justeres. Og selv om utvalget er mer eller mindre spot on på geografi, kan det like fullt være underliggende skjevheter vi må vite om. By/land-dimensjonen kan for eksempel ikke ignoreres. Når dette skrives går SP fram på målingene. Er det ulvestrid og kun by/land, er det også en gryende EØS-skepsis som går langs andre dimensjoner

VELKOMMEN TIL NORSTAT

\\ VI TILBYR ALLE DATAINNSAMLINGSMETODER \\ ONLINE OG OFFLINE\\ HØY KVALITET\\ EFFEKTIV LEVERING

www.norstat.no

NPR 14. november.

NPR 14. november. Av grafen ser vi at styrkeforholdet har holdt seg ganske likt i urbane strøk fra 2008, mens Republikanerne har styrket seg i rurale strøk.

Fivethirtyeight siste prediksjon 8. november.

eller er det noe vi ikke engang vet å spørre om?

Foran et måpende pressekorps la tidligere forsvarsminister i USA Donald Rumsfeld i sin tid ut om the known knowns, the known unknowns og the unknown unknowns. I utvalgene vi må passe oss for the unknown unknowns

– forhold vi ikke engang vet at vi ikke vet, men som vi absolutt burde vite….

Kilder: The Guardian, BBC, Number Cruncher Politics, Washington Post, Huffington Post, fivethirtyeight.com, Larry Sabato’s Crystal Ball, npr.org, New York Times, 270towin.com.

25

Bransje

24

Tekst: Redaksjonen

Forstår egentlig noen hva vi i markedsanalysebransjen prater om? Med våre forkortelser og ”Norwenglish” fyller vi nettsider

og rapporter. Men oppfatter egentlig kundene våre - og minst ikke mannen i gata hva bransjen vår prøver å kommunisere? Vi dro ut i Oslo sentrum for å snakke med folket for å se hva de tolket ut av de begrepene vi strør rundt oss som konfetti til daglig.Tekst: Opinion AS

New, Me & David B ble årets venner & venners venners fest samt oppvarming til 70-årsmarkering av Bowies bursdag på

Vulkan Arena. En bråte artister gav sine tolkninger av kjente og mindre kjente Bowie-låter, og det kokte i salen med øl, allsang og luftgitar. Ikke mindre enn tre av artistene var fra Opinion - The Sap med Ole Guldvog, for anledningen forsterket med Vegard Tveito på bass, fikk damene i salen til å skrike som tenåringer. Major Tom & The Groundcontrollers med inkarnasjonen av Bowie selv, Ola Gaute Askeheim Aas, tok oss med på en euforisk, energisk og til tider psykedelisk tur igjennom Bowies største hits.

NMF er den faglige interesseorganisasjonen for alle som jobber med markedsanalyse. Vi er her for å hjelpe

våre medlemmer med å bygge profesjonelle nettverk, og jobber kontinuerlig for å styrke bransjens anseelse i næringslivet, det offentlige og blant folk flest. Foreningen har en rekke medlems-fordeler, som fagseminarer – både kurs, heldagskonferanser og frokostseminarer, tidsskriftet «Analysen», samt sosiale arrange-menter. Alle våre inntekter går til å opprettholde og videreutvikle det faglige tilbudet.

Vet du om noen dette kan være aktuelt for? Send dem en e-post med en oppfordring om å melde seg inn. Hvis du setter [email protected] på kopi har du mulighet til å vinne universal-gavekort til en verdi av kr. 500. Men det viktigste av alt: ved å verve et medlem er du samtidig med på å styrke nettverket og øke kompetansen i bransjen!

Det er enkelt å melde seg inn. Nye medlemmer registrerer seg med navn, kontaktinfo og organisasjon på www.analysen.no, så fikser vi resten. Lurer du på om en person allerede er medlem, er det bare å ta kontakt på [email protected]

Salen var langt fra full da Hans Borgen som møteleder skulle lede oss gjennom årsmøtet, noe han pleier å gjøre på under

timen. Leder Fred Selnes loste oss gjennom årsmeldingen.Markedsanalysebransjen er stabil (850-900 mill. i omsetning de siste 10 år). Styret har den siste tiden jobbet for å gjøre foreningen mer relevant gjennom nye typer arrangementer - og mer synlig gjennom å delta på flere relevante arenaer. Det ble i forrige periode avholdt 14 konferanser og møter, med totalt 753 deltakere. 6 faggrupper (samt egne grupper for MAD, FM m.flere) har jobbet bra, og et helt nytt Analysen er på trappene. Medlemsverving har blitt igangsatt, da flere medlemmer er avgjørende for å lykkes med strategien. NMF hadde en omsetning på 2.039.000 og et solid overskudd på 287.000. Revisor Rolf Munk Blaker betegnet dette som glimrende og berømmet styret for å være kostnadsbevisst. Han poengterte at å skaffe flere medlemmer, er viktig for utviklingen av NMF fremover!

Tidenes David Bowie Tribute på Vulkan Arena!

Verv en venn!

Godt år for NMF!

Mystery shopping – når du smugshopper på nettet og skjuler det for typen

KAPA – en vinklubb.

KONVERTERINGSFREKVENS – velge religion.

KTI –...IKT i Bhg/skole, bare skrevet feil.

BAROMETER – måle hvor full du kan bli.

FÅ KICK BACK – bli banka opp.

PROGRAMMATISK – vanskelig gramatikk, sikkert noe man bruker i tyskland

KVAL OG KVANT – Små biter av noe. Mindre enn halvparten av noe

SEGMENTERING – Noe de driver med i byggebransjen

MYSTERY SHOPPING – når du smugshopper på nettet og skjuler det for typen

NEED SCOPE – Er ikke det han amerikanske cøntry-artisten?

CONSUMER STORIES – Hvis det er en barnebok så syntes jeg at kommersialiseringen av barndommen har gått for langt!

DEKONSTRUERE DATASILOER – Du, det tror jeg at jeg spiste på Maemo her om dagen.

PANEL – Det er ikke trendy mer. Vi har mye furu-panel i kjellern. Ikke lekkert.

RESPONDENTER – De som tar i mot resepter på apoteket?

OMNIBUS – Rutebuss med bra varmeapparat

GALLUP – En type båt? Litt sånn som Sjalupp, bare for hester kanskje?

WALLET ALLOCATION OPTIMIZER – De dagene du går ut døren, og lommeboken faktisk ligger i veska, og du slipper å låse deg inn igjen for å hente den. Meeeen så var det bilnøklene da…..

Bransje

Vi som kjenner Norges Markedsanalyseforening godt vet at mange flere enn våre rundt 750 medlemmer vil ha stor nytte av et medlemskap. Nå trenger vi din hjelp for å nå dem. Vet du om noen som deler vår lidenskap for markedsanalyse, og som kan ha glede av et medlemskap? Tips dem, og du kan vinne et gavekort til en verdi av kr. 500.

Årsmøtet ble i år avholdt på selve kvinnedagen, 8. mars og det passet bra. Kvinnene dominerer nå i de styrende organer. Ny leder er Rachel Øverås, 63% av styret er kvinner og Analysen har 2 kvinnelige redaktører. For øvrig et positivt årsmøte der Fred Selnes og hans styre kunne presentere et svært godt driftsår!

På www.analysen.no finner du mer informasjon om medlems- fordeler og fakta om foreningen.

Created by Freepik.

SÅ VAR DET VALG OG FØLGENDE STYRE BLE VALGT INN MED AKLAMASJON:Leder: Rachel Øverås (Supertanker).Styremedlemmer: Eva Hagan (Starcom), Jeanette Bergquist, (Kantar TNS), Thomas Storheill (Ipsos), Line Egeland (selvst. næringsdrivende), Jørn Olsen (Pronto TV).Varamedlemmer: Thea Fredheim Lian (Finn.no), Jørgen Bang (Opinion).

Rachel takket for tilliten og ser fram til å lede foreningen videre etter den strategien som er fastsatt. Hun takket Fred og styret for god innsats og var spesielt glad over at økonomien var på plass. Se for øvrig eget intervju med Rachel.

Da kunne Hans Borgen klubbe for at årets årsmøte var over – etter 47 minutter.

Fred ønsker Rachel lykke til.

Tekst og foto: Ragnar [email protected]

Cox Oslo AS

2726

Analysen, et lite historisk tilbakeblikkFor omtrent 40 år siden ble Kjell Opheim spurt om han kunne tenke seg å bli styremedlem i NMF.Det tok han som en utfordring. Han mente foreningen var for «innadvendt» mot utøverne av markedsanalyser. Å kunne bidra til at både næringslivet og det offentlige skulle ta markedsundersøkelser i bruk istørre grad som grunnlag for sine beslutninger, var en utfordring. Skulle vi påvirke dette, måtte vi i så fall definere brukerne av markedsanalyser som foreningens hovedmålgruppe! Kjell var engasjert i Analysen helt fram til år 2000.

DET STARTET MED ET BILAG - «SIKKERT & VISST»Alle som drev med markedsføring på 70-tallet var medlemmer i Norges Markedsforbund, via en av lokalforeningene. Medlemsbladet «Markedsføring» kom en gang i måneden og ble lest alle som jobbet i marketing. Kjell Opheim foreslo for redaksjonen å lage et månedlig bilag om markedsundersøkelser, og få det distribuert gratis gjennom bladet. Odd Gisholt (senere leder i NMF) og daværende leder i Norges markedsforbund tente på ideen. Det gjorde også redaktøren, og dermed var et åtte

siders bilag under navnet «Sikkert & Visst» et faktum, redigert av Kjell Opheim. Bilaget var på blått papir, i motsetning til de såkalte «Kreative gule sider», som Kreativt Forum redigerte. «Sikkert & Visst» fikk en god mottakelse og mye oppmerksomhet, men var et utpreget overskuddsfenomen. Da Kjell ble valgt til formann i foreningen, var «Sikkert & Visst» erstattet med «Nytt fra Norsk Markedsanalyse Forening», som ble sendt i posten til medlemmene hver måned.

HVA SKREV VI OM DEN FØRSTE TIDEN?Målet var å utvide bruken av markedsundersøkelser. Thorolf Helgesen bemerket på den tiden at under en kvart promille av de samlede midler til markedsføring i Norge gikk til markedsundersøkelser. Det måtte vi gjøre noe med, selvsagt! Cases var tingen, og mang en markedssjef bidro med historien om hvordan han eller hun lyktes med en produktlansering takket være bruk av markedsanalyse. Hadde vi fanget opp et spenn-ende foredrag på et seminar, var vi ikke sene om å kontakte vedkommende for å spørre om lov til å publisere essensen. Organer som «Journal of Marketing Resarch» ble også saumfart, og selvsagt ble alle instituttsjefene intervjuet og presentert i tur og orden! På den måten kunne brukerne av analyser danne seg et bilde av de ulike instituttenes sterke sider. Og – selvsagt – nytt om navn!

#1984Terje Wold var da leder og bekrefter her at medlemsmassen økte med rekordfart! En grunn var at alle studenter ved Norges Markedshøyskole automatisk fikk et studentmedlemskap. Ulike firmaers kopimaskiner ble på denne tiden frekventert for å produsere Nytt fra NMF, med varierende resultat.

#1994 Første forside i ny drakt. Kjell og Ragnar skrev artikler, foretok intervjuer, samlet artikler og sørget for utgivelsene. Analysen skjøt fart.

Et av de første Nytt fra Norsk markedsanalyseforening.

Nytt fra NMF nr. 1984

#1991 ANALYSEN BLIR TILUtover på 80 tallet var det flere som ønsket et mer treffende navn på denne blekka. Det ble innkalt til navnekonkurranse og ”Analysen” ble den klare vinner. Premien var en kasse vin.

Analysen i en tidlig fase. Forsidebildet viser Bjørn Haugland og Bjørn Petter Ulvær´s etablering av Feedback, et friskt pust i analysebransjen. Begge har jo preget bransjen i mange år.

Per Langhoff var i flere år redaktør av Analysen som etablerte seg som et populært og velskrevet medlemsblad. Ut på 90-tallet ble imidlertid Kjell igjen oppringt av NMF sin generalsekretær, Rolf Blaker,

som spurte om han igjen kunne overta «stafettpinnen» for en kort periode og bli redaktør – og igjen sa Kjell JA til vervet som skulle vise seg å vare i mange år.

FRA HJEMMELAGA BLEKKE TIL PROFT ORGANDa «Sikkert & Visst»-sidene så dagens lys jobbet Kjell i reklamebransjen, Han hadde da naturligvis tilgang til rentegnere og layoutfolk som bidro gratis. Da han overtok som markedsdirektør i Samvirke forsvant denne hjelpen, men takket være en dyktige sekretær og Samvirkes hustrykkeri, fikk han bladet ut når det skulle.

Det var på denne tiden Kjell og Ragnar ble kjent. Ragnar drev freelance reklamebyrå og hadde tilgang på kreative ressurser. Undersøkelser blant medlemmene viste at «Analysen» var en av de viktigste grunnene til at mange var medlemmer. Styret var dermed rede til å bruke mer penger for å gi Analysen et kvalitetsløft!

#1995Et viktig oppslag. NMF fikk sin første kvinnelige formann i 1995. Det skulle gå 22 år til den neste kommer på plass!

#1996Økonomien var ganske skral, penger til fargetrykk var ikke på agendaen. Men i 1996 ble det farger, dog kun på den ene omslagssiden. Dette innebar at annonsen på baksiden kunne selges til høyere pris, med farger. Daværende leder Oddveig Telle presenterte denne fargeutgaven for et samlet styre, stolt og med gledestårer i øynene. Redaksjonen fikk seg imidlertid en uventet kalddusj på headingen: Nå i medvind! Det var det dette første fargebildet ikke viste. Her var det seilbåter som krysset i motvind, noe flere observante lesere kommenterte.

#2001Tiden var kommet til å løfte designet på Analysen. Det skjedde i 2001. For første gang ble det utviklet en gjennomarbeidet profilmal som vi fulgte fra utgave til utgave. Vi hadde også nogenlunde faste spalter på det som ble presentert.

#2004Nytt redesign i 2004. En tydeligere profil, en mer moderne forside og fremheving av de viktigste artiklene. Dette var også portettenes tid. I hvert nummer sørget Kjell og Ragnar for å intervjue viktige personer fra egen

bransje og fra kundesiden. Her arrangerte Ragnar skitur med John Lauring Pedersen, som var med å starte Norsk Statistikk. Det ble rundet av med badstue og middag på Lysebu. Det var tider!

Etter mange år ønsket Kjell avløsning som redaktør etter svært mange års som redaktør og skribent. Flere fulgte etter, men viktig var Ole Petter Nyhag som restrukturerte bladet innholdsmessig. Vi fikk tema i hvert nummer, dessuten faste spalter for Faglig, Nytt fra bransje, Nytt fra NMF og Jobb & Karriere. Det gav et nytt løft for Analysen.

Tekst: Kjell OpheimRagnar Madsen

[email protected] Oslo AS

#2013 Da er vi framme ved Analysen slik vi kjenner den nå. Svein Roar Hult har stått som redaktør i en årrekke og har gjort en kjempejobb med innholdet. Bladet er løftet flere hakk faglig. Mange mener at det som fagblad fortjener langt flere lesere. Så bra er det!

#2016Da er vi framme ved siste nummer 2016. Svein Roars avskjedsnummer. Nye koster overtar og resultatet har du nå i hånden. Nytt, lekkert design, og to nye kreative redaktører (Vikki og Christina) overtar med masse pågangsmot. Vi tror Analysen er i trygge hender framover!

Bransje

Nytt fra NMF

28 29

FROKOSTMØTE 22. NOVEMBER 2016:

MorphingTekst: Markedsanalyse-gruppen v/ Auke Hunnemann

The Marketing Analytics group of NMF had invited Gui Liberali to talk about website and banner morphing. About 18 participants enjoyed listening to Gui’s talk.

Gui is an Associate Professor at Rotterdam School of Management, the Netherlands. Together with his colleagues John Hauser and Glen Urban he has published extensively in top tier academic journals about state-of-the-art digital marketing tools. More specifically, Gui and his coauthors show that companies can more effectively reach out to potential customers by tailoring their websites and banner ads to consumers’ individual needs.

This involves first observing how a web user is navigating around a site, and then taking that knowledge to serve banner ads (or webpages) that best fits the user’s cognitive style. For example, if someone likes visuals and makes decisions mostly based on emo-tions, that person likely is sensitive to an advertisement with little text and with a message that taps into feelings. If we can infer a user’s decision-making style based on his browsing behavior, we can then serve that person with an advertisement specifically adapted to this style. Natural experiments with, among others, British Telecom and General Motors have shown that click through rates for web users confronted with tailored ads is much higher than for other users. Additionally, brand consideration and purchase likelihood were also much higher for the customized ads than for non-customized ads. Hence, this new technology has the potential to craft messages for prospective customers that are more likely appreciated and considered valuable and, at the same time, lead to more sales.

FROKOSTMØTE 29. NOVEMBER 2016:

Inbound Marketing: Hvordan bruke data i en strukturert prosess for å vinne kunder?Tekst: BTB-gruppen v/ Anders Mamen

B2B gruppens frokostmøte om Inbound Marketing samlet 15 personer som ville høre på høre Henny Wang fra Deloitte og Lisa Skoglund fra Visma dele sine erfaringer om temaet. Henny startet med et engasjerende foredrag om hvordan inbound og marketing automation virker. Det handler om å bruke data og verktøy for å forstå og hjelpe kunder underveis i kundereisen. Verktøyene brukes for å få interesserte til å besøke web-siden, bruke tid der, registre seg som brukere og etter hvert utvikle en kunderelasjon. En av leverandørene er HubSpot. De har utviklet et opplæringsprogram, og Henny anbefalte at vi tok en titt på dette hvis vi var interessert i å lære mer om temaet. Lisa fortalte om flere cases hvor Visma brukte denne metoden. Hun viste tre eksempler på hvordan de hadde jobbet, et fra Visma Collect, et annet fra Visma eAccounting i Sverige og et fra Visma Software i Nederland. Alle tre viste gode resultater, og konklusjonen er at dette er nyttige verktøy for oss som jobber med å forstå og selge til kunder i bedriftsmarkedet.

perceptualedge

FROKOSTMØTE 9. DESEMBER 2016:

Lyd og datafangst i markedsføringTekst: Atferdsanalyse gruppen v/Asle Fagerstrøm

Frokostseminaret om lyd og datafangst i markedsføring ble arrangert av Atferdsanalysegruppen og hadde god oppslutning.Daglig leder Tom Blomberg fra Lydbox delte sine kunnskaper og erfaringer om bruk av lyd i markedsføring, og viste blant annet frem et spennende case med IKEA som utgangspunkt. I tillegg lærte Førsteamanuensis Klemens Knoeferle fra BI Norwegian Business School fortalte oss om hvordan lyd påvirker kundeatferd hos internasjonale brand som Audi, så vel som hos lokale forhandlere som dagligvarekjeden Joker. Førsteamanuensis Asle Fagerstrøm fra Westerdals Oslo ACT ønsket å se nærmere på hvordan vi kan måle effekten av lyd i nettopp markedsføring.

Det vi lærte av seminaret om lyd og datafangst i markedsføring var at ikke bare fanger lyd oppmerksomhet, det brukes også for å påvirke beslutningsøyeblikket og bygge lojalitet med kundene. Det dreier seg i særlig grad om å bruke lyd for å fremheve budskap og skape opplevelse gjennom å stimulere hørselssansen. Bruk av rask musikk har for eksempel vist seg å føre til at kundene bruker mindre tid i butikken, lyden kaffemaskinen lager påvirker smaksopplevelsen, og høy musikk i raskt tempo fører til at kunder spiser raskere og mindre på McDonalds. Lyd i markedsføring er knyttet opp mot sensorisk markedsføring.

3130

Nytt fra NMF

Etter at Analysen er overtatt av to kvinner som deler på redaktørvervet, har Rachel Øverås

sagt ja til å overta som ny leder etter Fred Selnes. Damene kommer! Gode medlemsvenner

sier at NMF nå får en leder som skaper engasjement rundt seg, som er faglig dyktig, kjenner

foreningen samt har både kreativ og strategisk erfaring. Det lover bra!

Ny leder i NMF

Tekst: Ragnar [email protected]

Cox Oslo AS

Vi treffer Rachel etter at hun ble formelt valgt på NMF sitt årsmøte.

Du har nettopp tiltrådt som foreningenes andre kvinnelige leder (Oddveig Telle var den første i foreningsåret 1995-96). Hvorfor er det så få kvinner som vil ta vervet når mer enn halvparten av medlemmene er kvinner?– Det er egentlig et spørsmål jeg har stilt meg selv en rekke ganger. Det er få kvinner på denne type arena. Det gjelder også andre offentlige scener, som f.eks foredragsholdere. Jeg tror det er en kombinasjon av at man som kvinne ikke blir spurt like ofte, og at man som kvinne kanskje er mer skeptisk til denne type utfordringer på grunn av kapasitet. Jeg kan ikke svare for alle kvinner, men for min egen del var det veldig enkelt å takke ja nå. Men jeg er også helt tydelig på at det ligger en helhetsvurdering i forhold til jobb og privatlivet. Man ønsker ikke takke ja dersom man vet at man ikke kan leverer 110 % på oppgaven og vervet.

SYNLIGGJØRINGHva ser du som de viktigste oppgavene fremover?– Jeg tror en slags revitalisering av NMF er på sin plass, en tydelig posisjonering

av NMF med tilhørende utvikling av spennende tjenester/konsepter.

Jeg har troen på at organisasjonen kan gjøres enda mer attraktiv for nye medlemmer og mer relevant for eksister-ende medlemmer. Vi er i et marked hvor også på foreningsiden vil merke fragmenteringen og bransjeglidningen. Det å ha en forening som er spisset mot markedsanalytikere og analyse tror jeg er vel og bra, men jeg tror også veldig på å være en forening med litt bredere nedslagsfelt.

Det er et potensiale i å utvikle nye tjenester/konsepter som vil gagne medlemmene. Dette er nødvendig for å synliggjøre at fagfeltet er svært viktig og har ulike bruksområder. Nytteverdien, lønnsomheten og kreativiteten som kan ligge i fagområdet analyse tror jeg er viktig å få frem.

NMF er lite synlig utad; når det er saker som vedrører marketing, markedsanalyse etc. blir sjelden vår bransje kontaktet? Kan vi gjøre noe med dette?– Det handler om være tydelig posisjon-ert! Vi må posisjonere oss for fremtiden. Hva vi skal være og for hvem tror jeg man

i dag mener å ha et svar på, men min påstand er at vi må være enda tydeligere og jobbe mer strategisk med å ta den posisjonen.

MAD EN VIKTIG STOLPE!Våre nordiske naboer har ikke tilsvarende bransjeforening. De er litt misunnelig på det vi har fått til i Norge. Hva skal til for å beholde denne posisjonen? – Jeg tror som sagt at vi gjør mye riktig. Jeg har blant annet stor respekt for det arbeidet som gjøres i administrasjonen, styret og i fagkomiteene. Vi har et solid grunnlag i merkevaren NMF. Det handler om å revitalisere, tydeliggjøre og tenke nytt på hva en forening kan og bør være for fremtiden. Jeg har som mål å strekke denne ambisjonen litt lenger.

MAD, som jeg har vært med å arrangere, er forøvrig en viktig stolpe for NMF. Den både samler og videreutvikler bransjen. KREATIV STRATEGDu jobber nå i et kreativt strategibyrå, Supertanker. Hva driver du med og hvilke kunnskaper/erfaringer kan du overføre derfra til NMF?– Min jobb i dag som strategisk rådgiver innebærer at jeg jobber tett på viktige problemstillinger for store kommersielle merkevarer i Norge/Norden. I all hovedsak jobber jeg med posisjonering

av merkevarer og implementeringen av valgt strategi. Jeg håper og tror at min kompetanse på området og den kreative inngangen til problemstillinger vil bidra til at vi kan utfordre en del av det bestående.

Har NMF hatt noen betydning for deg i jobben, relasjoner etc.?– Egentlig ikke så mye. Men jeg vil si at det å både være medlem og det å engasjere seg i NMF er en del av mitt yrkesmessige DNA. Jeg er veldig sterk i troen på at uansett hvordan karrieren utvikler seg, så er det viktig å alltid ha med seg kjernen sin. Og for meg har det alltid vært analyse og innsikt.

SATS PÅ NMF!Du har vært et aktivt medlem. Hva er ditt råd til de som melder seg inn i NMF?– Å ta med NMF seg i sin yrkeskarriere. Utfordre foreningen, og på denne måten være med på å gjøre foreningen relevant for deg også i fremtiden.

NMF har i dag ca. 700 medlemmer. Hvordan kan vi bli flere? Eller er det noe mål?– Jeg har ikke svaret her, men jeg tror det er sunt å få flere medlemmer, samtidig som vi må være relevante for de medlemmene vi har i dag. Så noen stikkord her for en rekrutteringsstrategi er:– Å bli mer relevant for dagens medlemmer.– Å bli mer attraktive for dagens og

fremtidens medlemmer.– Å tørre å tenke bredere ift rekrutteringen. – Å samarbeid med andre parter.

Mange kjenner deg ikke så godt. Hva driver du ellers med når du ikke jobber i Supertanker og nå etter hvert en del i NMF?– Jeg har 2 barn (3 og 9 år) som krever sitt. Dagene blir travle, så mye tid til andre hobbyer har jeg ikke nå for tiden. Men passer på å få trent en del, liker å ha det hyggelig med gode venner og en god fest i ny og ne.

Analysen ønsker Rachel lykke til og vi gleder seg til å se henne i Lederen framover.

Rachel Øverås

Utdannelse: Master in Marketing Management (BI)Arbeidserfaring: Prosjektleder MMI (IPSOS), Analytiker Carat Insight, Insight director Carat Insight, Strategy Director IUM

NÅ: Strategisk rådgiver og partner i Supertanker (kreativt strategibyrå)

Verv: • NMF• Leder for faggruppen

Merkevare NMF)• Medlem i fagkomiteen i MAD• Styremedlem i NMF• Konferansier MAD 2016

Mediaforum• Styremedlem • Leder for Mediekonferansen

2015

Andre verv: Styremedlem i Detbetyr

Nytteverdien,lønnsomheten og kreativiteten som ligger markeds-

analyse er det viktig å få fram.

www.responsanalyse.no • [email protected] • Tlf. Oslo: 21 03 02 00 • Tlf. Bergen: 55 60 70 00

• Produktutvikling• Merkevarer og reklame• PR og kommunikasjon• Politikk og samfunn• Kunder og omdømme Sammen skaper

vi innsikt

• 2 moderatorer• 100 intervjuere• 300 mystery shoppere• 40 000 paneldeltakere

32 33

Navn: Vidar PedersenUtdannelse: NTNU - Master of Science; Industrial economy and technology management

Nå: Strategisk Rådgiver, Kantar TNSTidligere: Department Head - Segment & Business Analysis, Telenor Norge AS

CV

“Nei, det er for flaut å innrømme…” Vidar gjemmer hodet i høyrehånden. “Ok, greit. Dette virker helt vanvittig pretensiøst.” Han ler høyt. “Men det er altså Forbrytelse og straff av Dostojevskij. Det er den som ligger på nattbordet!”

Han kan bekrefte at det også ligger en pocketutgave av “En mann ved navn Ove” i selskap med den Russiske forfatter- kjempen. Til tross for at Vidar Pedersen på ingen måte fremstår som pretensiøs, gir det på en eller annen måte mening at nattbordslitteraturen representerer et spenn fra Dostojevskij til Backman. For med Vidar kan det nettopp synes som at alt i spennet fra det enkle til det kompliserte har like sterk relevans, og i like stor grad fanger hans interesse. Når han så også prater i flerstavelser på kav trøndersk, med et engasjement som forplanter seg ytterst i fingerspissene, er det vanskelig ikke å lytte.

FRA INNOVASJON TIL MARKEDS- ANALYSE - TO SIDER AV SAMME SAK Noen karriereveier kan virke som en serie av perfekte tilfeldigheter som mer eller mindre planlagt leder frem til hovedpersonens yrkesrolle. I møte med Vidar Pedersen kan det nettopp virke slik, og vi aner en rød tråd som ser ut til å ha formet hans reise fra nyutdannet

sivilingeniør i industriell økonomi til hans nå nye rolle som strategisk rådgiver i Kantar TNS. En rød tråd som synliggjøres med det samme man setter seg ned med Vidar for å snakke fag, teori eller praksis: engasjement og utfordring. Ja takk- begge deler.

“Det er flere ting som driver meg. Det ene er trangen til å lære noe nytt, det å bli utfordret intellektuelt ved å bryne seg på vanskelige problemstillinger. Jeg drives av bratte læringskurver og å virkelig få utfordret måten jeg eller andre tenker på. Det gjør jeg ved å hele tiden være klar for å prøve noe nytt. Utover det drives jeg også av påvirkningskraft, og muligheten til å være med allerede fra konseptutvikling.”

Interessen for å forstå bakenforliggende mekanismer i markedet og å jobbe med innsikt fra konsept til ferdig produkt har drevet Vidar i en rekke prosjekter. Innsikt fra markedsanalyse har likeledes vært en viktig bærebjelke i hans jobb i Telenor og det var i rollen som ansvarlig for kampanje og lanseringer i Mobil i Telenor at interessen for markedsanalyse tok fart. Markedsanalysen var grunnleggende for å sette fokus i alt fra kvartalskampagner til lanseringen av 4G, hvor Telenor greide å sette footprint som avsender av 4G i løpet av en drøy måned.

Fra Dostojevskij til Backman

– Et intervju med Vidar PedersenTekst: Inghild Härströ[email protected] TNS

Vi har møtt Vidar Pedersen, tidligere leder av markedsanalyse i Telenor, til en kort prat om hans karriere, hans nye jobb i Kantar TNS, og ikke minst hans tanker om markedsanalysens fremtid.

...min bakgrunn fra kundesiden gjør at jeg kan stille flere riktige spørsmål for å virkelig forstå bakgrunnen for problemstillingen.

å bruke markedsanalyse til å hjelpe kunder med riktig innsikt til riktig tid, på rett måte:

“Jeg tror på mange måter min bakgrunn fra kundesiden gjør at jeg kan stille flere riktige spørsmål for å virkelig forstå bakgrunnen for problemstillingen. Det handler om å kjenne den virkelige forretningsmessige problematikken, den fundamentale forretningsutfordringen slik at man i hvert ledd av undersøkelsesfasen leverer og velger riktig innfallsvinkel. Kunder har ofte en metodikk de er glad i, men dersom du greier å forstå forret-ningsutfordringer vil du kunne foreta det metodevalget som bringer uvurderlig innsikt til kundens beslutningsprosess.”

FREMTIDSMULIGHETER FORKLEDD SOM UTFORDRINGER Big data. Interndata. Neuro marketing. Dommedagsprofetier. Mange av frem-tidens spådommer om markedsanalyse fokusere på fremtidens teknologi som hovedutfordreren til tradisjonell markedsanalyse. Ikke overraskende ser Vidar disse utfordringene som noe annet; muligheter. Utfordringer får oss til å vokse og gir faget rom for å modnes og utvikles:

“Noen spår markedsanalysen en dyster fremtid. De tenker, hva skal man egentlig med dette? Vi har data- økt tilgjengelighet på andre kilder, cookies, mediebruk og så videre. Jeg tror det er noe i at deler av det vi har måttet kjøre survey på i dag, vil erstattes av interndata. Men jeg tror at det er kun èn del av kaken. En stor del av kaken vil aldri kunne erstattes.

Det det handler om at det er vanskelig å avdekke folks emosjoner, følelser, tanker og holdninger ved hjelp av interndata. Det handler om å koble på flere datakilder.”

Tillit til eget fagfelt, pondus til å utfordre kunder og tatt-for-gitt-heter er gjennom-gående temaer i det som i følge Vidar kan sikre at markedsanalysen løftes inn i fremtiden. Samarbeid på tvers av fagfelt, krysning av metodebruk med et klart utgangspunkt i en felles problemstilling, ser ut til å være en fanesak for Vidars fremtidige arbeid med strategisk markedsanalyse. Og ikke minst evnen, og viljen, til å se muligheten nye metoder kan gi.

“Det handler om evnen til å ta innover seg alle mulighetene som åpner seg med ny teknologi. Markedsanalysen vil garantert være mer teknifisert om 15 år. Det handler på mange måter om å være de første til å komme dit.”

Vidar er en person som snakker med hendene og ofte reiser seg i møter, når emnet blir spennende. På nattbordet til Vidar ligger det to bøker. Men om han sist leste om en mann ved navn Ove, eller en student ved navn Raskolnikov spiller ikke så stor rolle. Poenget er at det er alt det som skjuler seg mellom det tilsynela-tende enkle og liketil, og det komplekse, kompliserte og dyptgående som Vidar brenner for å finne, forstå, analysere og avkode.

Analysen ønsker Vidar lykke til i sin nye rolle i Kantar TNS.

Etter å ha jobbet både som investerings- analytiker og med erfaring fra marketing i flere posisjoner, gikk veien over til rollen som leder for analyseavdelingen.

“Du må treffe segmenter hvor du klarer å være relevant og viktig, men også differensiert. Det dreier seg om å bygge troverdighet. På mange måter handler det jo om å stille spørsmål hele tiden. Det dreier seg om å finne halmstrået, ikke fremelske en metodikk som bekrefter din hypotese. Du må våge å utfordre selve essensen av det du driver med.”

RIKTIG INNSIKT, TIL RIKTIG TID, PÅ RETT MÅTE Etter ni år i telekom har Vidar nå tatt steget inn i Kantar TNS, hvor markedsanalyse virkelig danner grunnlaget for de faglige diskusjoner og overveielser.

“Det er jo det som er så utrolig spennende med markedsanalyse, du får lov å være tidlig ute i fasen i prosjekter. Den riktige designede prosess kan gi deg utrolig viktig kunnskap. Kunnskapen må deretter tolkes på riktig måte slik at du ikke henger deg opp i personlige meninger. Utfallet er vanvittig viktig for våre kunder og ikke minst for markedet man er en del av. Det handler om å være relevant og ta valg som er fundamentert i det markedet faktisk står for.”

Ved å kombinere ulik metodikk, både fra kvantitativ og kvalitativ metode, kombinert med innovative teknologiske verktøy vil Vidar bruke sin erfaring til å komme enda et skritt bakenfor kundens problemstilling:

Jobb & Karriere

Jobb & Karriere

34 35

Jenny Arvesen – Årets Talent!

Tekst: Vikki N. [email protected]

Opinion

HJELPE KUNDER UT IFRA FORBRUKERS PERSPEKTIVSå hva får Jenny til å stå opp om morgenen og gyve løs på en ny dag med nye utfordringer?– Det som gjør det så utrolig spennende å jobbe med kvalitativ research er muligheten til å snakke med mange ulike mennesker fra ulike sosiale felt med ulike interesser og holdninger. Hver dag er ulik, og det elsker jeg! Noe av det som engasjerer meg mest innenfor markedsanalyse tror jeg, må være muligheten til å lytte til, og å kunne gjenfortelle folks historier og opplevelser - enten det handler om et produkt eller en kundereise. Det å kunne hjelpe kunden med utgangspunkt i forbrukerens perspektiv, det er kjempespennende!

Jenny tror markedsanlysebransjen vil endre seg fremover.– Vi blir utfordret på å hente kunnskaper utenfor markedsanalyse-sektoren, samt videreutvikle analyseverktøyet vi i dag benytter, Dessuten må vi som jobber i bransjen fokuserer mer på å bli spesialister innen et større felt enn vi gjør i dag. Jeg håper og tror art vi f.eks blir flinkere til å hente inn/bruke data og ressurser på tvers av avdelinger intern og eksternt, sier Jenny.

ETNOGRAFI ER ET VERKTØY FOR FREMTIDENDet er kanskje vanskelig å vite hva som kommer til å bli det ”hott-este” verktøyet eller metoden i analysebransjen i årene fremover, men som antropolog vil Jenny slå et slag for etnografien som et av de mest spennende utviklingsområdene. – Vi fokuserer mye på digitale datakilder nå, og glemmer lett møtet mellom produkter, tjenester og virkelige mennesker. Her tror jeg det fortsatt er mye spennende å hente, sier Jenny.

Hva er dine tanker rundt hvordan analysebransjen bør utvikle og rekruttere nye, unge talenter til bransjen?– Det må vel være å oppsøke dem der de er, som universiteter og høgskoler. Under og etter masterstudie i sosialantropologi var det ingen som fortalte meg at markedsanalyse var en potensiell vei å gå. Nå har jeg jo oppdaget at det er kjempespennende. Studiet og metoden er veldig relevant med tanke på den jobben jeg gjør nå. Samtidig er det viktig å ha troen på nye talenter, uavhengig av bakgrunn, og å åpne opp for nye mulige måter å løse utfordringer og arbeidsoppgaver på. Vi må legge fra oss holdninger som at «sånn har vi alltid gjort det», avslutter Jenny.

Redaksjonen ønsker Jenny from the block lykke til videre!

Nytt om navn

JAN RUNE HALVORSEN har jobbet 30 år i analysebransjen og kom-mer fra Nielsen Norge (tidl ACNielsen), hvor han har hatt ulike roller knyttet til Operation og

system controlling. Jan Rune er en solid og erfaren fyr som passer utmerket til å lede våre aller største feltoperasjoner.

ANDRÉ EILERTSEN startet i Epinion i 2016. Han har en MSc i Business Analysis and Consulting fra University of Strathclyde, med stort fokus på forskjellige

analysemetoder. Tidligere tok han en Bachelor i Økonomi og Administrasjon ved Høgskolen i Bergen, med ledelse som spesialisering.

VEGARD SKUTERUD har jobbet 10 år i markedsanalysebransjen, og kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Kantar TNS, hvor han jobbet med flere store

kunder innen forsikring, bank og retail. Han er systematiker av rang og er genuint opptatt av at innsikt generert i prosjekter blir omsatt til faktiske tiltak.

AMIR HAMMAMI startet i Epinion februar 2017. Han har nylig fullført sin doktorgrad i Computational Astrophysics fra Universitetet i Oslo,

med fokus på numeriske og teoretiske simuleringer. Amir har tidligere arbeidet som programvareutvikler i IMERSO 3D og som forskningsassistent på instituttet for teoretisk astrofysikk, UiO.

HEIDI ANDERSSEN- DUKES (40) er ansatt som seniorkonsulent i Ipsos avdeling Forskning, politikk og samfunn. Heidi har de siste 12

årene arbeidet i organisasjonslivet og i kommunal sektor. De siste 7 årene har hun jobbet som samfunnskontakt i Landsforeningen Ungdom og Fritid, med politisk påvirkningsarbeid og fagutvikling på oppvekstområdet. Før det arbeidet hun med FoU- virksomhet i Bærum kommune og som tjenesteleder i Oslo kommune. Heidi er utdannet samfunnsviter, med mastergrad i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse.

AUDREY DELAPORTE (23) er ansatt som Project Manager i Ipsos’ avdeling Observer. Hun kommer fra Nice (Frankrike), har studert i Australia og flyttet

til Norge i 2016. Hun er nyutdannet med en master i markedsføring fra IESEG School of Management. Hun har erfaring i markedsføringsbransjen fra tidligere internships og jobbet blant annet som markedsføringskonsulent og prosjektleder for et eventbyrå. Hun skal hovedsakelig har ansvar for internasjon-ale kunder i Observer.

MARCUS EGGØY HJERTVIK er ny avdelingsleder på Norstats CATI-avdeling på Lillehammer. Marcus har bred erfaring fra avdelingen

gjennom mange år, de siste tre årene har han vært veileder og panel-ans-varlig på Lillehammer. Marcus er utdannet sosionom og har også studert entreprenørskap.

KRISTIAN BJERKNES (47) er ansatt som daglig leder i Respons Analyse AS i Bergen. Kristian er utdannet siviløkonom. Han har yrkeserfaring fra Rieber & Søn, Hansa

Borg Bryggerier, Artic Reklamebyrå og Oktan, og kommer fra en stilling som salgsdirektør Uni Pluss. Kristian vil arbeide aktivt som kunderådgiver, med hovedvekt på gjennomføring av kvalitative prosesser.

CHRISTOFER NYGÅRD (25) er ansatt i Kantar TNS, Mediaseksjonen, og skal jobbe med analyse og rådgivning. Nygård har en mastergrad i samfunnsdidaktikk fra

Universitetet i Oslo, samt et opphold ved Universitetet i Mannheim. Han har tidligere jobbet i Get, og har vært frilansjournalist innenfor data og teknologi.

Årets Talent, Jenny Arvesen, er fra Horten og spiser bever til middag flere ganger i året. Hun har innen kort tid rukket å utmerke seg i markedsanalysebransjen, gjennom blant annet raskt å ha opparbeidet seg en imponerende portefølje med lojale kunder og et stort engasjement for å spre kvalitativ metode som verktøy i markedsanalyse. Jenny jobber med ledende norske og internasjonale virksomheter innenfor en rekke sektorer, som telekom, FMCG, helse, samt bank og finans. Hun har bred erfaring i innenfor etnografisk metode, observasjonsstudier, fokusgrupper og dybdeintervjuer. Vi har snakket med Jenny for å høre hva som engasjerer henne innenfor markedsanalysefaget.

SITAT FRA KUNDE:

Presentasjonen Jenny holdt i dag var formidabel og hun presenterer med en forståelse, innlevelse og «to the point» som er i en særklasse, og som skaper engasjement og gode diskusjoner…., og det er utrolig gøy å se hvordan dere (Ole Guldvog) har greid å utvikle en «junior» til et så høyt nivå, så raskt.

Jobb og Karriere

Returadresse:Norges MarkedsanalyseforeningPostboks 5077 Majorstuen0301 Oslo

Kontakt din konsulent i Ipsos eller Anne Sørbråthen T: 90770280, [email protected]

87+Markeder

VI HJELPER KUNDER ÅFORBEDRE INNOVASJONSPROSESSENE

40+År med erfaring innenInnovasjonsresearch

14000+ Innovasjoner

Rangert som det 2. mest innovative markedsanalyseselskapet i verden

ifølge 2014 GRIT rapport

Vinner av 2014 Edison Award for sin Arketypemetodikk

Relevant for mange bransjer

GAME CHANGERS

Documents

ANALYSENanalysen.no/images/Analysen/Analysen_en_sytten.pdfDu har kanskje tatt hintet allerede. #hashtags I denne utgaven vil du få lese om hvilke råd vi bør gi kundene når det