Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
E39 Heiane-Ådland/Nordre TveitaSamfunnsøkonomisk analyse, ikkje-prissette temaDeltemarapport nærmiljø og friluftsliv
Utarbeidd av Rambøll Norge ASpå oppdrag frå Statens vegvesen Region vest
Foto
: Ram
bøll
Nor
ge A
S
2
Samandrag
Føreliggjande notat utgjer konsekvensutgreiing for tema nærmiljø og friluftsliv for kommunedelplan for ny
E39 forbi Leirvik i Stord kommune.
Utgreiinga er gjort i tråd med statens vegvesens handbok for konsekvensutgreiingar kapittel 6 om ikkje-
prissete konsekvensar.
I tråd med vedtatt planprogram er det utgreia fire alternativ i tillegg til 0-alternativet som svarar til
framskrive situasjonen med dagens vegføring i år 2050. Omgrepet alternativ nyttas i staden for korridorar
ettersom det allereie på nåverande tidspunkt finst detaljerte vegteikningar for dei ulike alternativa.
Utgreiinga skal være så detaljert at det ikkje er behov for ny utgreiing på detaljnivå.
Felles for alle alternativa er nytt gang- og sykkel (g/s)-nettverk langs eksisterande veg. Nettet vert ei
viktig grep for å knyta saman bustad-, skule-, næring-, og friluftsområder, og legg til rette for trygg og
effektiv framføring for mjuke trafikantar. Nettet bidrar i positiv retning for alle alternativa kva gjeld
konsekvens.
Nytt kryss ved Ådlandsvatn har negativ konsekvens for naturoppleving, og gjeld for alle alternativa. I
notatet vert forholdet til overordna føringar drøfta i samband med kryssløysinga. Eksisterande kopling for
turgåarar mellom Frugardselva og Ådlandsvatn gjerast om frå dagens løysing med kjøreveg på bru til
kulvert gjennom fylling.
Alternativ 1 har negative konsekvensar for nærmiljø. Samstundes er konsekvensane for friluftsliv små. For
alternativ 4 gjeld det motsette: Konsekvensane for nærmiljø vert små medan konsekvensane for friluftsliv
vert stort negative. Med alternativ 4 vert det heilskaplege friområdet Landåsen (omtala i vid forstand, og
inkluderer grøntstrukturen frå Skiphaugen til Ådland) utafor tettstaden Leirvik delt i to av motorvegen.
Vegen vil ha vesentlege barriereverknader, støy og verke inn på stadidentitet.
Alternativ 5 kjem best ut av alternativa. Konsekvens av alternativet er omtala som middels positivt
jamført med 0-alternativet. I alternativet bevaras Landåsen som eit heilskapleg friluftsområde.
Konsekvensane for nærmiljø, irekna skule- og bustadområde vert betre ettersom firefeltveg flyttas bort frå
bustadområda.
Framsidebilete: Barnehage på tur frå Langeland til Skiphaugvatnet
3
Innhald 1. Innleiing .................................................................................................................. 6 1.1 Bakgrunn for arbeidet .................................................................................................... 6 1.2 Avgrensing mot andre tema ............................................................................................ 6 1.3 Metode ......................................................................................................................... 6 1.4 Overordna føringar ........................................................................................................ 7 1.4.1 Statlige planretningslinjer for bolig- areal og transportplanlegging (2014) ............................ 7 1.4.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) ........ 7 1.4.3 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv: En satsing på friluftsliv i kvardagen; 2014–
2020. 7 1.4.4 St.meld. nr.39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet. ................................. 7 1.4.5 Fylkesdelplanen for Sunnhordaland og regionalt viktige friluftsområde ................................. 7 1.4.6 Kommuneplanen 2010-2021 (2011) ................................................................................ 8 2. Eksisterande situasjon og verdi ............................................................................... 9 2.1 Kriterier for verdivurdering ............................................................................................. 9 2.2 Overordna karakteristiske trekk ...................................................................................... 9 2.3 Analyseområde og verdisetting...................................................................................... 12 2.3.1 Bustadområde ............................................................................................................. 13 2.3.2 Andre bygde område .................................................................................................... 17 2.3.3 Offentlege / felles møtestader og andre uteområde i byer og tettsteder (plasser, parker,
løkker mm) 20 2.3.4 Friluftsområder ........................................................................................................... 22 2.3.5 Vegar og stiar for gåande og syklande............................................................................ 36 2.3.6 Identitetsskapande område/element .............................................................................. 37 2.4 Oppsummering ............................................................................................................ 37 3. Omfang.................................................................................................................. 39 3.1 Alternativa .................................................................................................................. 39 3.1.1 Alternativ 1 ................................................................................................................. 39 3.1.2 Alternativ 2 ................................................................................................................. 41 3.1.3 Alternativ 4 ................................................................................................................. 43 3.1.4 Alternativ 5 ................................................................................................................. 45 3.1.5 Felles løysing .............................................................................................................. 47 3.2 Omfangsvurdering ....................................................................................................... 48 3.2.1 Alternativ 1 ................................................................................................................. 49 3.2.2 Alternativ 2 ................................................................................................................. 53 3.2.3 Alternativ 4 ................................................................................................................. 57 3.2.4 Alternativ 5 ................................................................................................................. 61 4. Konsekvens ........................................................................................................... 65 4.1 Alternativ 1 ................................................................................................................. 65 4.2 Alternativ 2 ................................................................................................................. 66 4.3 Alternativ 4 ................................................................................................................. 66 4.4 Alternativ 5 ................................................................................................................. 67 4.5 Samla konsekvens ....................................................................................................... 67 4.6 Forholdet til nasjonale føringar for nærmiljø og friluftsliv .................................................. 69 5. Usikkerheit ............................................................................................................ 69 6. Avbøtande/kompenserande tiltak ......................................................................... 70 6.1 Tiltak for å redusere ulempe i anleggsfasa: ..................................................................... 70 6.2 Tiltak for å redusere ulempe i ferdig situasjon: ................................................................ 70 7. Miljøoppfølging ...................................................................................................... 71 7.1 Alle alternativa: ........................................................................................................... 71 7.2 For alternativ 1 ........................................................................................................... 71 7.2.1 For alternativ 2-5 ........................................................................................................ 71
4
8. Kjelder ................................................................................................................... 72 9. Vedlegg ................................................................................................................. 73
Figurar Figur 1:Regionalt viktige friluftsområde Stord kommune (Stord kommune 2010), med planområdet grovt
avgrensa i sortstipla linje. ................................................................................................................ 8 Figur 2: Kriterier for verdivurdering av nærmiljø og friluftsliv. (Statens vegvesen Håndbok V712) ............ 9 Figur 3:Registreringskart nærmiljø og friluftsliv (Kartet er også gitt som vedlegg) ................................ 11 Figur 4: Analyseområde innafor planområdet ................................................................................... 12 Figur 5:Registreringskategoriar (Håndbok V712, Statens vegvesen) ................................................... 13 Figur 6:Bustadområdet ved Kroktjødnevegen. .................................................................................. 14 Figur 7: Frå Gruvevegen mot vest. Garden Stuva. ............................................................................ 16 Figur 8: Heiane miljøstasjon under byggjing ved synfaring. ............................................................... 17 Figur 9: Undergang til Heiane næringsområde.................................................................................. 18 Figur 10:Heiane næringsområde. Sett mot sørvest. .......................................................................... 19 Figur 11: Heiane næringsområde, og Heiane miljøstasjon i midten på bildet. Sett mot sørvest. .............. 19 Figur 12:Undergang Vabakkjen ...................................................................................................... 20 Figur 13:Stord hestesportsenter ..................................................................................................... 21 Figur 14:Turkart Landåsen i undergang frå Vabakkjen....................................................................... 22 Figur 15:Askeladden som kappåt med trollet. Frå eventyrskogen........................................................ 23 Figur 16: Eit av landets eldste furutre: Mykje brukt nærturmål ........................................................... 24 Figur 17: Inn mot Landåsen frå Gruvevegen, like ved vatnet Lønningstemma. ..................................... 24 Figur 18: Døme på merka turvegar ................................................................................................. 25 Figur 19: Sti langs vasskanten av Tveitavatnet ................................................................................ 26 Figur 20: Brygge ved Skiphaugvatnet ............................................................................................. 26 Figur 21: Turveg langs Landåsvatnet .............................................................................................. 27 Figur 22.Treningsapparat, benkar og bord ved Tveitavatnet. .............................................................. 27 Figur 23:Ein av mange o-postar i området. Her ved Tveitavatnet, like innanfor undergangen ved
Vabakkjen. .................................................................................................................................. 28 Figur 24:UMB sitt kart over orienteringskart i og rundt planområdet (www.miljøstatus.no) .................... 28 Figur 25:Plakat på oppslagstavle på Skiphaugvegen. Figur 26:Parkering ved utfartsstaden
Skiphaugvatnet. 29 Figur 27:Turgåing ved Skiphaugvatnet. ........................................................................................... 29 Figur 28:Lønningsåsen i sør. Stiar gjennom høgstamma granskog. ..................................................... 30 Figur 29:Lønningsåsen i grensa mot bustadane i aust. ...................................................................... 31 Figur 30:Aktivitetsområde på høgda i Ådlandsskogen ........................................................................ 32 Figur 31:Tursti langs Ådlandsvatnet, her ved badestranda i aust. ....................................................... 33 Figur 32: Gangbru øver Frugardselva. Ådlandsvatn utafor bilete til høgre ............................................ 34 Figur 33: Ådlandsvatn frå nord ....................................................................................................... 34 Figur 34: Stord kommune planlegg ny turveg rundt Ådlandsvatn ........................................................ 35 Figur 35:Sykkelvegen starter ved Heiane med kopling frå Krokjødnevegen .......................................... 36 Figur 36:Barnefamilie på sykkeltur, her mellom Mortjørna og Skiphaugvatnet. ..................................... 37 Figur 37: Delområder til grunn for verdivurdering og vidare konsekvensutgreiing. ................................ 37 Figur 38: Verdikart nærmiljø og friluftsliv ........................................................................................ 38 Figur 39: Alternativ 1 over verdikart ............................................................................................... 40 Figur 40: Alternativ 2 over verdikart ............................................................................................... 42 Figur 41: Alternativ 4 over verdikart ............................................................................................... 44 Figur 42: Alternativ 5 over verdikart ............................................................................................... 46 Figur 43: Illustrasjon av figur 6.13 i SVVs handbok 712 .................................................................... 48
5
Figur 44: Konsekvens alternativ 1 .................................................................................................. 65 Figur 45: Konsekvens alternativ 2 .................................................................................................. 66 Figur 46: Konsekvens alternativ 4 .................................................................................................. 66 Figur 47: Konsekvens alternativ 5 .................................................................................................. 67 Figur 48: Samla konsekvens for alternativa ..................................................................................... 67 Figur 49: Rangering av alternativa .................................................................................................. 67
6
1. Innleiing
1.1 Bakgrunn for arbeidet
Rambøll utfører, på oppdrag for Statens vegvesen, region vest, konsekvensutgreiing til kommunedelplan
for utbygging av E39 på Stord, området Heiane-Ådland. Utgreiinga er utført med utgangspunkt i
planprogram for E39 Heiane-Ådland/Nordre Tveita. I planprogram vedteke av Stord kommune 12.02.2015
(Statens vegvesen 2015, 16) står det følgjande om utgreiing av tema nærmiljø og friluftsliv:
Under dette temaet skal tiltaket sine verknadar for bebuarane i og brukarane av dei områda som
prosjektet påverkar utgreiast. Det skal mellom anna utgreiast korleis tiltaket svekkjer eller betrar tilhøva
for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområda. Det fell også inn under dette temaet å utgreie korleis
prosjektet påverkar tilgjengelegheit til ute- og friluftsområde, forhold for gåande og syklande og born og
unges oppvekstvilkår.
1.2 Avgrensing mot andre tema
Nærmiljø og friluftsliv er definert i Statens vegvesen handbok V712 kapittel 6.4.1.
Temaet støy og luftforureining behandlas i utgangspunktet som ein prissatt konsekvens knytte til
innandørs støy og talet på menneske som vert svært plaga av tiltaket. Reduksjon av uteareal si kvalitet
som følgje av støv, luftforureining og lokalklimatiske endringar på grunn av støytiltak, omtales i dette
kapittelet. Støyberekningar er gitt som vedlegg.
Det er ikkje gjort EFFEKT-berekning av endring i trafikkmengde for mjuke trafikantar. Verknad på gåande
og syklistar vurderast difor her.
1.3 Metode
Dette notatet bygg vidare på verdivurdering av tema nærmiljø og friluftsliv for E39 gjennom Stord
(Rambøll 2014). Verdivurderingane utgjer saman med omfangsvurderingane og konsekvensvurderinga i
dette notatet, den samla konsekvensutgreiinga.
Statens vegvesen handbok V712: Konsekvensanalyser, kapittel 6.4 Nærmiljø og friluftsliv er lagt til grunn
ved utarbeiding av konsekvensutgreiing for tema Nærmiljø og friluftsliv. For nærare omtale av metoden
visast til nemnde handbok.
Det er lagt vekt på å undersøke og beskrive områder som kan bli påverka av utbygging av E39. Områder
som ligger innafor planområdet, men med stor avstand til mulige trasear er undersøkt i mindre grad.
Verdivurderinga er basert på følgjande datagrunnlag:
Synfaring 16. og 17. september 2014 samt 3. mars 2015, og foto frå synfaringa
Kartdata
Ortofoto
Foto frå synfaring
Informasjon frå Stord kommune Ove Kvalnes
Synfaringane er avgrensa til områder som kan bli påverka av alternative vegtrasear skissert i januar/mars
2015. Dersom det seinare skulle bli endringar i vegtraseane, og andre områder kan bli påverka, kan det bli
behov for undersøkingar i fleire områder.
Verknaden av støy er vurdert under prissete konsekvensar. Verknaden skal vurderas her dersom støy frå
vegen har konsekvens for aktivitet ute i et nærmiljø eller friluftsområde. I regjeringas rettleiar for støy i
7
arealplanlegging er anbefalt at områder i gul og rød støysone ikkje inkluderast i godkjent område for
uteopphald. Det er teke utgangspunkt i støykart utarbeida av Rambøll april 2015.
1.4 Overordna føringar
Her omtalas nasjonale, regionale og kommunale føringar av spesiell relevans for temaet.
1.4.1 Statlige planretningslinjer for bolig- areal og transportplanlegging (2014)
Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planlegginga skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.
1.4.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
(1995)
Retningslinene gir blant anna krav til kvalitet på dei areala som skal brukast av barn. Det er også krav om
erstatningsareal når område som er i bruk eller kan brukast av barn og unge vert disponert til anna bruk.
1.4.3 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv: En satsing på friluftsliv i kvardagen; 2014–
2020.
Strategien inneheld både konkrete tiltak, føringar og retningslinjer for statens vidare arbeid med friluftsliv i
årene frem mot 2020. Strategiane inkluderer blant anna:
Betre ivaretaking og tilrettelegging av viktig areal for ferdsel og opphald nær der folk bor
Økt tilgjengelegheit til friluftsområda
Fysisk tilrettelegging må likevel ikkje gå ut over kvaliteten på naturopplevingane.
1.4.4 St.meld. nr.39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.
Alle skal ha høve til å drive med friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg aktivitet i
nærmiljøet og i naturen elles.
1.4.5 Fylkesdelplanen for Sunnhordaland og regionalt viktige friluftsområde
Ei av føringane i planen er at:
Samanhengande grønstruktur skal sikra tilgang til regionale friluftsområde.
Fylkesmannen og Fylkeskommunen har i samarbeid med kommunane kartlagt regionalt viktige
friluftsområde i fylket. Av dei 12 registrerte område på Stord ligg Ådlandsvatnet (strandsone – sone A) og
Landåsen (mark – sone B) innafor planområdet.
8
Figur 1:Regionalt viktige friluftsområde Stord kommune (Stord kommune 2010), med planområdet grovt avgrensa i
sortstipla linje.
1.4.6 Kommuneplanen 2010-2021 (2011)
Et av delmåla i planen er at "Stord skal vera trivselskommunen". Det er omtala som ei målsetting at folk i
alle aldrar skal ha lett tilgjenge til leikeareal og friluftsområde for leik og fysisk aktivitet. Det er utarbeida ein rapport til grunn for kommuneplanen nemnd "Grønstruktur, turvegar og gang-sykkelvegar på Stord." Rapporten har vore eit viktig grunnlagsdokument også for utgreiingsarbeidet i samband med E39-prosjektet.
9
2. Eksisterande situasjon og verdi
2.1 Kriterier for verdivurdering
På bakgrunn av innsamla data er det gjort ei vurdering av verdien av ein lokalitet eller eit område. Verdien
settast på grunnlag av kriterier fastsett i Statens vegvesen si handbok V712 (Statens vegvesen 2014), og
vist i tabell på neste side. Verdiskalaen for nærmiljø og friluftsliv er delt inn i tre: liten, middels og stor.
Verdien blir gitt på ein glidande skala, markert på ei linje.
Figur 2: Kriterier for verdivurdering av nærmiljø og friluftsliv. (Statens vegvesen Håndbok V712)
2.2 Overordna karakteristiske trekk
Planområdet ligg mellom kysten og fjella på Stord, og er i stor grad småkupert. Det strekker seg frå Lunde
i nord, til Heiane og Digernesområdet (Djupedalen) i sør. Dette området består både av skogsareal,
landbruksareal, bustadområde og næringsareal. Ådlandsvatnet er det største vatnet i området, og
Frugardselva som renner ut frå dette er den største elva. I tillegg er det ei rekke mindre vatn og bekker.
E39 passerer gjennom området.
10
Det er særleg områda i Landåsen, og områda rundt Ådlandsvatnet som blir brukt til friluftsliv. Regionale
myndigheter har karakterisert Landåsen som «Viktig» og Ådlandsvatnet som «Særs viktig» (Fylkesmannen
i Hordaland og Hordaland fylkeskommune 2008). I tillegg er området frå Digernes og mot fjorden
karakterisert som «Viktig» for friluftslivet. Området rett aust for Ådlandsvatnet, der badestranda er, er
direkte sikra som statleg friluftsområde. Det er høg konsentrasjon av folk i og rundt Leirvik.
Innbyggjartalet veks stadig, og tilgangen til rekreasjonsområde i nærleiken er viktig. Store deler av
bustadområda ligg innanfor planområdet. Nærmiljøanlegga ligg i tilknyting til bustadområda i form av
skular, barnehagar, idrettsanlegg, forsamlingshus etc. E39 ligg utanom Leirvik sentrum, men mykje av
bygginga ligg forholdsvis nær vegen. Vest for Europavegen er det spreidd bygging, inkludert fleire gardar.
Frå Heiane næringsområde og mot sør-vest er det lite bygging.
Landåsen, som er Stord sitt lokale nærturområde, ligg vest for Leirvik og sør for Gruevegen/Litlabøvegen.
Eit større friluftsområde strekker seg vidare innover øya, nordover mot fjella, og over til Fitjar i nord og
Agdestein i aust. I tillegg ligg ein del av nærområdet for Leirvik sør for E39, på Digernes. Sjølv om det er
fleire undergangar langs E39 opplevast vegen som ei barriere mellom bustadområda aust for vegen og
turterrenget.
11
Figur 3:Registreringskart nærmiljø og friluftsliv
12
2.3 Analyseområde og verdisetting
Ut i frå dei registreringane som er gjort er det identifisert 13 nærmiljø- og friluftslivslokaliteter. Kvart
område er skildra, og vurdert ut i frå verdikriteriene i Handbok V712 som er vist over. Inndelinga under
syner områda i kartet etter registreringskategori, slik ein finn det i tabellen i handbok V712 som er vist
nedanfor. Område der nærmiljø og friluftsliv er i fokus har det til felles at dette er område som blir brukt
til utandørs aktiviteter. Områda vert skildra særskilt i det vidare.
Nr. Namn på lokalitet Registreringskategori
1 Kroktjødnevegen Bustadområde
2 Horneland/Langeland Bustadområde
3 Løningsåsen/Hadlabrekko Bustadområde
4 Stuva, Kattatveit Bustadområde/Friluftsområde
5 Ådland, Nordre Tveita Bustadområde/Friluftsområde
6 Heiane Andre bygde område
7 Vikahaugane/Vabakkjen Andre bygde område/Nærmiljø
8 Digernes Friluftsområde
9 Landåsen Friluftsområde
10 Lønningsåsen Friluftsområde
11 Ådlandskogen Friluftsområde/Nærmiljø
12 Ådlandsvatnet Friluftsområde
13 Nordre Tveita vest for E-39 Friluftsområde Figur 4: Analyseområde innafor planområdet
13
Figur 5:Registreringskategoriar (Håndbok V712, Statens vegvesen)
2.3.1 Bustadområde
Om lag alle bustadområda rundt Leirvik ligg aust for E39. Desse kan kategoriserast under vanlege
bustadområde, ved at det ikkje er spesielt lav eller spesielt høg konsentrasjon av bustader. Vest for E39 er det
nesten berre spreidd bygging, inkludert gardsbruk. Den spreidde bygginga ligger i områda ved Ådland, Løning,
Kattatveit og Nordre Tveita. Det eine bustadfeltet vest for E39 ligg heilt sør i planområdet ved
Kroktjødnevegen.
For barn og unge er tilgangen til gode nærmiljø- og friluftslivsaktivitetar frå bustaden generelt gode. Det er
relativt korte avstandar til plassar, parkar, løkker og andre stadar som gir muligheit for leik, opphald og
utflukter i nærområdet.
Tilgangen til dei sentrumsnære møteplassane og nærmiljøanlegga er i dag generelt gode. Mellom Landåsen og
Leirvik, der dei fleste bur, ligg E39. Barriereverknaden av vegen mot marka er tydeleg. Skal ein ut i marka
som fotgjengar eller syklist er ein avhengig av undergangane for å krysse E39 på ein trygg måte. Landåsen er
gjort tilgjengeleg på ein forholdsvis god måte med undergangar. Undergangar er plassert ved Vabakkjen, og
ved Skiphaugen. Ved Løningsåsen er det ein undergang i forlenginga av bustadområdet ved Kattatveit, og ein
undergang ligg like sør for Gruvevegen. Det ligg ein eldre undergang i tilknyting til Tveitavatnet. Det er også
eit par undergangar ved Heiane og Digernesområdet, samt ei gangbru ved Heiane. Undergangar og
overgangar er viste på registreringskart, ref. Ove Kvalnes, Stord kommune.
14
Ein del av dei beskrivne bustadområda har ein overlapp i forhold til tabellen i V712 med områdetype
"andre bygde område" I det vidare er dette kommentert i teksten der det gjeld. Verdien av kvart område
er sett etter ei heilskapleg vurdering av kriteria frå handboka. Dette er ei følgje av eit bygnadsmønster
med kombinerte bustadområde og barnehagar/nærmiljøanlegg og skular. Generelt bidreg slike bygg og
anlegg til positiv vurdering av verdien for nærmiljø og/eller friluftsliv.
1 Bustadområde rundt Kroktjødnevegen
Mindre bustadområde nord for E39. Ligg som ei "øy" i skogen, vest for Heiane næringsområde. Området
er knytt til Leirvik, Heiane og Sagvåg med sykkelsti. Det er bru frå sykkelstien over til Heiane
næringsområde. Valvatna barnehage ligg innanfor området, og auke verdien av området noe.
Figur 6:Bustadområdet ved Kroktjødnevegen.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
15
2 Bustadområde Horneland/Langeland
Bustadfelt mellom E39 og Eldøyane. I dette området ligg bustadene tett i små felt, som igjen ligg spreidd
med åkrar og jorder i mellom. Området inneheld Langeland skule (1.-7. klasse) med tilhøyrande
aktivitetsanlegg (innandørs) og ei fotballbane. Dette er soleis eit av områda som overlappar med
registreringskategori "andre bygde område". I dette tilfellet inneheld området funksjonar som trekkjer
verdien for nærmiljø opp. Det er korte avstandar mellom nærmiljøtilbod og bustader, noko som også
aukar verdien for nærmiljø.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
3 Lønningsåsen og Hadlabrekko bustadfelt
Bustadområde ved Lønningsåsen, like aust for E39. Dette delområdet har tett bustadkonsentrasjon, kort
veg til sentrumsfunksjonar og til område 7 Vikahaugane/Vabakkjen som vert omtala under
registreringskategori "andre bygde område" og har stor verdi for nærmiljø. Det går sti frå dette
bustadområdet som fører til undergang under E39 og til lysløypa i Landåsen (delområde 9).
Lønningsåsen (delområde 10) grenser også til dette området.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
16
4 Stuva, Løning, Kattatveit
Området består av spreidd bustadbygging, mest gardar. Desse områda er skild frå det viktige
friluftsområdet Landåsen av Gruvevegen. Dei ligg alle vest for E- 39 og har ikkje europavegen som
barriere mellom seg og Landåsen. Dei fleste bustadene i dette området ligg nord for Gruvevegen og har
slik sett også god tilgang til Ådlandsvatnet. Det finst ikkje skular eller barnehagar i området, men
muligheitene for rekreasjon og leik mellom husa er gode i tillegg til nærleik til viktige friluftsområde. Dette
er vurdert til å gje området middels verdi.
Figur 7: Frå Gruvevegen mot vest. Garden Stuva.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
5 Ådland og Nordre Tveita
Spreidd bygging aust for E39. I mellom ligg det skogsområde, noko landbruk og Stord hestesportsenter.
Dei tett bygde områda på Ådland ligg utanfor planområdet. Området er vurdert til å vere "vanlege
bustadområde".
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
17
2.3.2 Andre bygde område
6 Heiane miljøstasjon og Heiane handels- og industriområde
Det føreligg godkjente reguleringsplanar for dette området. Det er ikkje lagt vekt på planane i
verdivurderinga, bortsett i frå der områda er under utbygging, noko som gjeld delar av delområde 6.
Figur 8: Heiane miljøstasjon under bygging ved synfaring.
Området er ikkje i direkte kontakt med stiar. Heiane miljøstasjon er eit større ope næringsområde som
forholdsvis nylig er utvida med flatehogst. Heiane handelsområde er eit større område med ulike store
bygg og trafikkareal. Her er stor biltrafikk, fleire rundkjøringar og mykje aktivitet. Det er delvis lagt til
rette for mjuke trafikantar ved at det er bygd undergangar, men området inneheld ingen funksjoner for
nærmiljøet. I aust mot delområde 2 ligg Heiane barnehage. Dette gir området vekt i retning middels
verdi.’
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
18
Figur 9: Undergang til Heiane næringsområde.
19
Figur 10:Heiane næringsområde. Sett mot sørvest.
Figur 11: Heiane næringsområde, og Heiane miljøstasjon i midten på bildet. Sett mot sørvest.
20
2.3.3 Offentlege / felles møtestader og andre uteområde i byer og tettsteder (plasser,
parker, løkker mm)
Under denne overskrifta fins det fleire område og funksjonar som overlappar med andre
registreringskriterier. Dei er verdisett i områda der dei ligg, og vert berre skildra kort i det vidare.
Idrettsanlegg /aktivitetssenter
Det er fleire idrettsanlegg innanfor planområdet. Vikahaugane, ved Stord vidaregåande skule og Stord
ungdomsskule, er sentralidrettsanlegget for Stord. Via ein romsleg undergang under E39 er det her
direkte tilknyting til Landåsen og dei varierte områda for friluftsliv og aktivitet der. (Delområde 7) Dette er
eit mykje brukt treffpunkt for folk som driv aktivitetar i Landåsen.
Figur 12:Undergang Vabakkjen
Undergangen ved Vabakkjen er bindeleddet mellom området ved Vikhaugane idrettspark og Landåsen for
å ferdes på ein trygg måte under E39. Samans med parkeringsplassen vert område rundt undergangen eit
naturleg treffpunkt før ein går ut i turterrenget Landåsen.
Elles er det idrettsanlegg ved Langeland skule, (Delområde 2) eit lite ved Leirvik barneskule (Delområde7)
og fleire banar ved Nordbygdo ungdomsskule (som ligg utanfor planområdet og ikkje påverkar
verdisettinga)
Eit anna naturleg treffpunkt for å komme seg ut i Landåsen er parkeringsplassen ved Skiphaugen. Her er
og ein undergang under E39. (Delområde 2)
Ved Nordre Tveita, like aust for E39, er det eit stort hestesenter som vart ferdigstilt i 2014. Her held Stord
ride- og køyreklubb & Sunnhordaland Travlag til. Her er det stallplass til 38 hestar. (Delområde 5)
21
Figur 13:Stord hestesportsenter
7 Vikahaugane/Vabakkjen med omegn
Stord videregåande skule, Leirvik barneskule, Stord ungdomsskule, og fleire barnehagar ligg i området.
Det gjer også Vikahaugane idrettsanlegg. Tett bustadkonsentrasjon, skular og barnehagar der mange
barn og unge oppheld seg gir området stor verdi for nærmiljø. Området har også nærleik til
friluftsområdet Landåsen (delområde 9), og det ligg ein møteplass for folk som samlas for å drive
aktivitetar i Landåsen innanfor dette delområdet. Se punkt 3.3 nedanfor.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
22
2.3.4 Friluftsområder
8 Heiane/Digernes
Mellom Heiane miljøstasjon og bustadfeltet ved Kroktjødnevegen står eit smalt grønt belte av barskog
igjen. Heiane-området skal utvidast, og i samband med det er mykje av vegetasjonen nylig hogd ned. I
dette beltet er det nokre stiar som mellom anna fører til Landåsen i nord og til Digernesmarka og
Hardangerfjorden i sør.
Digernesskogen, som ligger sør for Heiane miljøstasjon og E39, kan ein komme til frå Landåsen via ein
undergang. Nokre stiar fører også vestover mot Krokatjørna og fjordarmen Valvatnavågen. Innerst i
denne fjorden er det ei lita småbåthamn med plass til eit tjuetals båtar.
Digernesområdet vert nytta til rekreasjon, og har via skogen sør for Kroktjødnevegen samanheng med
Landåsen og naturområda innanfor. Det finst ein godkjent reguleringsplan for dette området.
Området er regulert til bustader. Dette er det ikkje lagt vekt på i verdisettinga.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
9 Landåsen
Det største og viktigaste rekreasjonsområdet for folk i Leirvik er Landåsen. Sjølve Landåsen er en liten
ås, men på folkemunne nyttast namnet Landåsen om heile det store rekreasjonsområdet som ligg nord
og vest for E-39. Namnet Landåsen er brukt slik gjennom heile dette notatet. Området strekker seg langt
innover mot fjella midt på øya, berre brote av Fv67 Gruvevegen, som går øst-vest mellom Løning og
Sagvåg. I Landåsen er det eit godt utvikla og opparbeida turvegnett. Nokre er nyleg rehabiliterte
grusvegar, nokre breie turstiar, mens andre stiar mest sannsynleg også fungerar som hjortetråkk.Her
finst også ei 4,2 kilometer lang lysløype og generelt eit breitt spekter av mulegheiter for friluftsliv.
Figur 14:Turkart Landåsen i undergang frå Vabakkjen
23
Heile området er mykje brukt både til turgåing, jogging, sykling og anna trening. Området vert også
mykje brukt av skular og barnehagar. For blant anna den vidaregåande skulen, som også har idrettslinje,
er dette eit viktig treningsområde. (ref. Ove Kvalnes, Stord kommune) Også fleire lag og foreiningar har
dette som eit viktig aktivitetsområde.
Lengst vest i planområdet, ved vatnet Mortjørna, ligg Eventyrskogen. Her finn ein ei framstilling av
norske eventyrfigurar som er plassert langs turvegen. Fleire eventyr er vist gjennom figurane. Dette er
eit særskilt interessant turmål for dei aller minste, barnehagar og familiar.
Figur 15:Askeladden som kappåt med trollet. Frå eventyrskogen
I turterrenget, rett vest for undergangen ved Vabakkjen står ei av landets største og eldste furuer. Om
lag to gjennomsnittlege personar må til for å klare å halde rundt stammen på treet. Dette er i seg sjølv
eit spennande turmål for dei minste. Rundt furua bær det preg av slitasje på marka.
24
Figur 16: Eit av landets eldste furutre: Mykje brukt nærturmål
Figur 17: Inn mot Landåsen frå Gruvevegen, like ved vatnet Lønningstemma.
25
Figur 18: Døme på merka turvegar
Inne i Landåsen finn vi vatna Tveitavatnet, Skiphaugvatnet, Landåsvatnet og Mortjørna. Vatna er skildra
særskilt nedanfor. Desse vatna aukar verdien på Landåsenområdet totalt sett, då dei hevar kvaliteten på
området og gjør tilbodet innanfor friluftsliv betre.
Alle vatna i området ligg nær turvegane, og er godt tilgjengelege. Ved noen av vatna er det er lagt til rette
med brygger, benkar, bord og grillplassar. Blant anna har grunneigaren der Landåsvatnet ligg laga
badetrapp av stein og sandstrand, om lag midt på vatnet i aust.
26
Figur 19: Sti langs vasskanten av Tveitavatnet
Figur 20: Brygge ved Skiphaugvatnet
27
Figur 21: Turveg langs Landåsvatnet
Figur 22.Treningsapparat, benkar og bord ved Tveitavatnet.
Det er fleire trenings- og turgrupper i området. Ei av dei er orienteringsgruppa. På nettstadene deira ligg
det fleire o-kart til allmenn bruk.
28
Figur 23:Ein av mange o-postar i området. Her ved Tveitavatnet, like innanfor undergangen ved Vabakkjen.
Figur 24:UMB sitt kart over orienteringskart i og rundt planområdet (www.miljøstatus.no)
29
Innbyggjartalet i Leirvik veks stadig, og tilgangen til marka er viktig. På synfaringa var det tydelig at
spesielt Landåsen er i flittig bruk. Turgrupper, barnehagar, sopp- og bærplukkarar, joggarar og syklistar
var blant nokre av dei vi såg. I området er det også aktive turgrupper for eldre.
Figur 25:Plakat på oppslagstavle på Skiphaugvegen. Figur 26:Parkering ved utfartsstaden Skiphaugvatnet.
Figur 27:Turgåing ved Skiphaugvatnet.
30
I alt er Landåsen, som er lett tilgjengelig for folk som bur i området, som blir brukt ofte og av mange, og
er ein del av ein samanhengande grønstruktur vurdert til å ha stor verdi for friluftsliv.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
10 Lønningsåsen
Lønningsåsen er eit mindre høgdedrag som ligg vest for Leirvik sentrum. E39 ligg i nordvest enden og
lagar ei tydelig grense mot skogen sør for Ådlandsvatnet. Det finst ein godkjent reguleringsplan for dette
området. Området er regulert til bustader. Dette er det ikkje lagt vekt på i verdisettinga.
Lønningsåsen er ei grøn og sentrumsnær lunge med variert terreng. Aust-sida, nær bustadområda, er meir
brukt enn vestsida som ligg mot E39. Ein kan tydeleg sjå dette på kor mykje tydelegare stiane er til lenger
aust ein kjem. På vestsida er det meir krattvegetasjon som hemmar tilgjengelegheita. Lengst aust ligg eit
lite vatn som turvegen frå bustadområda i Lønningsåsen går forbi. Vatnet er oppdemt.
Nærmast bustadane, nord for vatnet, er det ein spennande og barnevennlig høgstamma granskog med
grønt mosedekke. Både i aust og i vest er det forholdsvis bratt terreng.
Figur 28:Lønningsåsen i sør. Stiar gjennom høgstamma granskog.
31
Figur 29:Lønningsåsen i grensa mot bustadane i aust.
Området ligg nær det tette bustadområdet Lønningsåsen/Hadlabrekko og er lett tilgjengeleg. Det går stiar
i området, men området er lite og fungerer mest som "hundremeterskog". Dette gjer middels verdi for
nærmiljø.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
32
11 Ådlandskogen
Ådlandsskogen ligg mellom Ådlandsvatnet og kulturlandskapet på Ådland. Det er nærområde for Hystad
skule, Nordbygdo ungdomsskule og eit par barnehagar. Skogen tener som grøn korridor mot
Ådlandsvatnet for bustadområda aust for E39. På toppen av høgdedraget i denne skogen er eit
aktivitetsområde med gapahuk, lavvo, benkar, bord og leiker. Området nyttast til friluftsliv og rekreasjon,
og blir brukt ofte. Nærleiken til bustadområde gir auka verdi som nærmiljø.
Figur 30:Aktivitetsområde på høgda i Ådlandsskogen
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
33
12 Ådlandsvatnet
Ådlandsvatnet og områda omkring er eit sentralt og viktig område for friluftsliv for lokale bebuarar, men
også for folk elles i regionen. Her er fine turområder, både på vegar og på stiar i skogen. Dei mange
knausane langs vatnet gir gode mulegheiter for fisking og bading. Lengst i aust ligg ei større badestrand
der det er grasslette tilrettelagt med benkar, grillar og toalett (2012).
Figur 31:Tursti langs Ådlandsvatnet, her ved badestranda i aust.
Om vinteren er vatnet mykje brukt til å gå på skøyter (nrshf.no (friluftsrådet)). Frugardselva renn ut i
søraust. Denne er i friluftssamanheng nytta både som fiskeelv og til turgåing. Vatnet er statleg sikra
friluftsområde.
Frå ein grusplass ved Sagneset i nord aust går det ein gruslagt sti mellom vatnet og E39. Her er fleire
avstikkarar frå stien og fram til vatnet. Desse stadane gir god utsikt over store deler av vatnet, i tillegg til
åsane og fjella som er med på å danne horisonten. Stien går forbi badestranda, og vidare sørover ned til
Frugardselva, der E39 kryssar vassdraget på ei bru. Turvegen rundt vatnet stoppar her i dag, men det
føreligg planar om å vidareføre turvegen rundt sørsida av vatnet og med det skape samanhengande
turveg rundt heile Ådlandsvatnet.
34
Figur 32: Gangbru øver Frugardselva. Ådlandsvatn utafor bilete til høgre
Figur 33: Ådlandsvatn frå nord
35
Figur 34: Stord kommune planlegg ny turveg rundt Ådlandsvatn
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
36/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
13 Nordre Tveita vest for E39
Det går stiar og vegar i dette området. Området ligg i randsonen av fjella på Stord. Området funger
som port til større friluftsområde. Området gis middels verdi.
Verdi:
Liten Middels Stor
l l
2.3.5 Vegar og stiar for gåande og syklande
Sykkelvegar
Langs E39 er det gang- og sykkelveg frå Heiane storsenter og vidare sørover, og over brua til Bømlo.
Nord for Heiane må ein gå og sykle dei mindre småvegane, og innom Leirvik sentrum, for å komme seg
nordover. Elles er det store mulegheiter for sykkelturar på grusveger og stiar i til dømes Landåsen.
Desse vegane er meir omtala under 3.4 Friluftsområde.
Mellom dei ulike bustadområda er det fleire stiar som fungerer som snarvegar. Andre er stiar som fører
ut i marka. Nokre av stiane fører rett på E39 utan undergang, mens andre fører til trygge undergangar,
som igjen fører til det store nettverket av fleire turveger.
Både vegar og stiar er svært mykje brukt av både folk til fots og syklande.
Samla sett er nettverket av vegar og stiar for gåande og syklande gode innanfor planområdet. Stiane er
ikkje markert særskilt på verdikartet, men inngår i verdisettinga for dei ulike delområda. Gang- og
sykkelstiar er med på å trekkje verdien i dei ulike områda i ein positiv retning.
Figur 35:Sykkelvegen starter ved Heiane med kopling frå Krokjødnevegen
37/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Figur 36:Barnefamilie på sykkeltur, her mellom Mortjørna og Skiphaugvatnet.
2.3.6 Identitetsskapande område/element
Turmål med eigenart er registrert under områda dei ligg i. Til dømes gjeld det den store furua i
Landåsen.
2.4 Oppsummering
Under er verdivurderinga oppsummert. Områda er kartfesta i verdikart under.
Nr. Namn på lokalitet Registreringskategori Verdi
1 Kroktjødnevegen
Bustadområde
Middels
2 Horneland/Langeland Bustadområde Middels-Stor
3 Lønningsåsen/Hadlabrekko Bustadområde Middels
4 Stuva, Kattatveit Bustadområde/Friluftsområde Middels
5 Ådland, Nordre Tveita Bustadområde/Friluftsområde Middels
6 Heiane Andre bygde område Liten
7 Vikahaugane/Vabakkjen Andre bygde område/Nærmiljø Stor
8 Digernes Friluftsområde Middels
9 Landåsen Friluftsområde Stor
10 Lønningsåsen Friluftsområde Middels
11 Ådlandskogen Friluftsområde/Nærmiljø Middels-Stor
12 Ådlandsvatnet Friluftsområde Stor
13 Tveita vest for E-39 Friluftsområde Middels Figur 37: Delområder til grunn for verdivurdering og vidare konsekvensutgreiing.
38/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Figur 38: Verdikart nærmiljø og friluftsliv
39/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3. Omfang
3.1 Alternativa
Tiltaket som utgreiast er alternativ 1, 2 4 og 5 slik desse er beskrivne i planprogrammet, dei tekniske vegteikningane, vegmodellen og planomtala. Under følgjer ei omtale av alternativa for områder av spesiell relevans for tema naturmiljø og friluftsliv.
3.1.1 Alternativ 1
Alternativ 1 er ei utviding av eksisterande veg frå to- til firefelt. Ny firefelt vil fleire stader justerast mot nordvest. I hovudsak inneber det ei flytting bort frå tettbygde strøk, og inn i randsona av friluftsområda. Justert eksisterande trasse for E39 omdisponeras til lokalveg med langsgåande g/s-veg frå Heiane til Ådland.
Eksisterande kryssingar for gåande og syklande skal i bevarast og utbetras. Unntaket er undergang ved
Tveita som saneras.
40/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Figur 39: Alternativ 1 over verdikart
41/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.1.2 Alternativ 2
I tillegg til å utvida frå to- til firefelt vert motorvegen flytta lengre inn på øya, og difor inn i Landåsen friluftsområde. Slik flyttas også barriereverknadene lengre bort frå busetjingane, men fører til ei delvis oppsplitting av friluftsområda på Landåsen. Under Lønningsåsen går vegen i tunnel før den kjem ut i dagen ved Ådlandsvatn, og følgjer same trasse som dei andre alternativa.
42/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Figur 40: Alternativ 2 over verdikart
43/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.1.3 Alternativ 4
I tillegg til å utvidas frå to- til firefelt vert motorvegen flytta lengre inn på øya. Vegen leggas gjennom Landåsen. Det anleggas tunnel under Skiphaugen og ved Lønningsåsen. Eksisterande trasse for E39 gjerast om til lokalveg med langsgåande g/s-veg frå Heiane til Ådland.
44/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Figur 41: Alternativ 4 over verdikart
45/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.1.4 Alternativ 5
E39 leggjast i tunnel frå Skiphaugvatnet, og kjem ut i dagsone ved Ådlandsvatn.
Eksisterande veg gjerast om til lokalveg med g/s-veg som i alternativ 4.
46/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Figur 42: Alternativ 5 over verdikart
47/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.1.5 Felles løysing
Frå Ådlandsvatn ligg alle alternativa i dagen med ei kryssløysing aust for vatnet. Her skal anleggjast
universelt utforma g/s-veg som knyt saman Ådlandsvatn og område aust for vegen.
48/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.2 Omfangsvurdering
Omfanget av verknadene er vurdert samanlikna med nullalternativet, som er dagens veg og vedteke
arealbruk i gjeldane kommuneplanen (2010-2021). Samanlikningsåret er satt til 2050.
Omfangsvurderingane er eit uttrykk for tiltakets positive eller negative påverknad på det enkelte
delområde.
Omfanget er vurdert etter ein glidande skala som går frå stort negativt/øydeleggjande til stort positivt
omfang. Figur under illustrerer korleis vurderinga framstillas.
Figur 43: Illustrasjon av figur 6.13 i SVVs handbok 712
3.2.1 Alternativ 1
Nr. Namn på lokalitet
Registreringskategori Omfangsvurdering
1 Kroktjødne
vegen Bustadområde Tiltaket utgjer ei justering av eksisterande trase. Det etableras nytt
planskilt kryss ved Djupedalen med overgang for mjuke trafikantar.
Krysset sikrar trygg tilkomst til regionalt viktig (B) friluftsområde på
Geitåsen og lokalt viktig friluftsområde syd for E39. Eksisterande
undergangar bevarast mot Hattland og Olderdalen.
Støysituasjon og attraktivitet for uteområde vert i det vesentlege uendra.
Omfang: Inga/Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
2 Horneland
/Langelan
d
Bustadområde Det etableras ny lokalveg og g/s-veg langs områdets nordside. Bu- og
skuleområde får ei direkte tilkopling på g/s-veg som sikrar effektiv og
trafikksikker framføring for mjuke trafikantar mellom anna barn og unge på
skuleveg. Ny firefeltveg kjem lengre bort frå bu- og skuleområda, men det
vert likevel ei mindre auke i støybelasting på uteopphaldsareal rundt
buomoråda aust for Tveitavatnet.
Kryssing under E39 til Skiphaugvatnet skjer som i dag. Kryssinga under
motorveg blir lengre på grunn av ny liggjestad for kjøreveg samt utviding
til firefelt.
Eksisterande kryssing for mjuke trafikantar under E39 ved Tveita blir
sanert. Det ligg nokre hus på nordsida av vegen, men kryssinga er lite i
bruk i dag, og er av dårleg standard kva gjeld lys og tilgjenge. Tilkomst til
turområda rundt Landåsen skjer ikkje under denne kryssinga i dag.
Omfang: Lite positivt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
3 Løningsåse
n/Hadlabr
ekko
Bustadområde Det etableras ny lokalveg og g/s-veg lang bustadområdets nord- og
vestside. Tilkomst til, og ferdsel langs vegen vil være eit effektivt og
trafikksikkert alternativ som ikkje finst i dag. Mjuke trafikantar kan bevega
seg separert frå motorisert trafikk.
Ny veg flyttas lengre bort frå bustadområda enn i dag, støybelasting på
uteområde mellom veg og bustader vert noko redusert.
Ny g/s-veg betener bustadområdet med to nye kryssingar av E39: Eit over
Løningsåsen, og eit retning Tveitavatnet og Landåsvatnet. Eksisterande kryssing ved Kattatveit bevaras, og blir med ny g/s-veg ei meir
brukarvennleg kryssing også for Løningsåsen/Hadlabrekko.
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
50/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
4 Stuva,
Løning,
Kattatveit
Bustadområde/Friluftsområde
Bustadområde på Stuva, Løning og Kattatveit koplas på ny g/s-veg langs
E39 med kryssing ved Løning. Barriereverknadar av E39 vil difor
reduserast. Tilkomst til Landåsen forbetras med ny g/s-veg i sambinding med kryssløysing. Begge tiltaka vil betre bruksmoglegheita som
friluftsområde.
Gul støysone rundt gardane vert redusert i omfang, men forsvinn ikkje.
Omfang: Lite/Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
5 Ådland,
Nordre
Tveita
Bustadområde/Friluftsområde
Det anleggas ny g/s-veg langsetter E39 med tilkopling til sentrum,
Ådlandsvatnet og regionalt utfartsområde/friluftsområde i omlandet mot
nord og vest.
Omfang: Lite/middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
6 Heiane Andre bygde område Eksisterande gangbru frå næringsområde på Heiane til Skiphaugvatnet
sanerast. Det leggjast opp til ny g/s-veg som koplar seg på eksisterenda g/s-vegnett langsetter lokalveg frå Sagvågsvegen, og fortsetter langsetter
E39 vidare mot nord/sentrum. G/s-vegen er ei vesentleg forbetring av
dagens situasjon for mjuke trafikantar.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
7 Vikahauga
ne/Vabakk
jen
Andre bygde område/Nærmiljø
E39 justeras mot vest bort frå eksisterande trasé-, og g/s-veg plasserast
aust for motorvegen langsetter bygde område. Kryss ved Tveitavatnet
leggast nord for skuleområdet.
Eksisterande undergangar til friluftsområda på Langåsen bevarast. I tillegg
opprettast g/s-veg i samband med kryss i Studalen. Krysset forbetrar koplinga for mjuke trafikantar med :
Bustadområda i Lønningsåsen
Friluftsområda i Landåsen
Kryss legg beslag på deler av uteområde nord vidaregåande skulen.
Omfang: Inga
51/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
8 Digernes Friluftsområde Tiltaket består her i ei utviding av vegen. Deler av nytt kryss i Djupadelen
rører lokalt friluftsområde. Kryss vil røre stiar og traktorvegar i området, men skjærer ikkje av viktige samanhengande nettverk.
Omfang: Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
9 Landåsen Friluftsområde Ny firefeltveg anleggas langsetter randsona av friluftsområde. Trafikkareal
øydelegg enkelte stiar og traktorvegar som brukast til turbruk i dag vert
øydelagt. G/s-veg-kopling ved Lønningsåsen, Vabakkjen og
Skiphaugvatnet, samt bevaring av eksisterande koplingar betrar tilgang til
område. Sjølve områdets attraktivitet for opphald og turbruk vert ikkje
endra.
Omfang: Inga/Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
10 Lønningsås
en
Friluftsområde Området vert innlemma i g/s-vegnettet langs vegen med betra kopling til Landåsen og sørover mot skuleområda.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
11 Ådlandsko
gen
Friluftsområde/Nærmiljø E39 flyttast mot vest retning Ådlandsvatnet. Langs motorvegen anleggas
lokalveg og g/s-veg. Tilgang til området for mjuke trafikantar vert betra
ettersom barriereeffekt av E39 flyttas delvis bort frå området. Området blir
innlemma i G/s-vegnettet.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
12 Ådlandsvat Friluftsområde Firefeltveg leggjast over utløp av Ådlandsvatnet i statleg sikra
52/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
net friluftsområde. Kulvert i fylling oppretthelder koplinga Frugardselva-
Ådlandsvatn, men koplinga vert mindre attraktiv enn i dag.
G/s-vegnettet i område på kvar side av vatnet betrar tilkomst til området
noko frå nord. Støysituasjon vert tilnærma lik som i 0-alternativ, men noko
forbetra ettersom mindre delar av innsjøen røras.
Omfang:
Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
13 Nordre
Tveita vest
for E-39
Friluftsområde Verknad av tiltaket er i hovudsak knytte til noe økte barriereverknader som
følgje av firefeltveg samanlikna med tofelt.
Det leggast opp til ny lokalveg frå Grimsåsen (vest for E39) til Vestlivegen
(aust for E39). Vegen vil være ei mogleg kopling til de større friluftsområda
innover på øya, også for brukarar ved hestesportsenteret.
Omfang: Inga
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
53/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.2.2 Alternativ 2
Nr. Namn på lokalitet
Registreringskategori Omfangsvurdering
1 Kroktjødnevegen
Bustadområde Turstiar i Djupedalen og aust for Sagvågsvegen vert øydelagt av trafikkareala herunder kryssområde nord for Heiane.
Ny trasse for E39 flyttas nært bustadområdet. Gul støysone vil med ny
trasse utvidast nærmare bustadsområde frå Djupedalen. Uteopphaldsareal
for om lag 10 bustader vil røyrast av gul støysone.
I samband med kryss nord for Heiane vert etablert g/s-veg frå bustadfelt
via Sagvågsvegen med tilkopling på g/s-vegnett. Denne løysinga sikrar ei
trygg og effektiv framføring for brukarar av vegen.
Omfang: Lite/Middels negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
2 Horneland
/Langelan
d
Bustadområde Det etableras ny lokalveg og g/s-veg langs områdets nordside. Bu- og
skuleområde får ei direkte tilkopling på g/s-veg som sikrar effektiv og
trafikksekker framføring for mjuke trafikantar, mellom anna barn og unge
som på skuleveg.
Ny firefelt veg kjem lengre bort frå bu- og skuleområda. Her vert
belastinga frå støy redusert, slik at uteopphaldsareal inkludert fotballbane
kjem ut av gul støysone.
Kryssinga under E39 til Skiphaugvatnet blir noko lengre på grunn av ny
liggjestad for kjøreveg samt utviding til firefeltveg.
Omfang: Middels/lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
3 Løningsåse
n/Hadlabr
ekko
Bustadområde E39 leggjast i tunnel. Eksisterande veg gjerast om til lokalveg med g/s-veg
mellom bustadområde og kjøreveg.
Barriereverknad frå motorveg retning Landåsen, Løning og Ådland forsvinn.
Område vert mindre belasta av støy. Deler av Løningsåsen friområde og uteopphaldsareal rundt om lag 10 bustad tas ut av gul støysone. Områdets
attraktivitet som uteareal for lek, opphald og tur vert vesentleg betra.
Omfang: Middels positivt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
54/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
4 Stuva,
Kattatveit
Bustadområde/Friluftsområde
E39 leggas i tunnel og eksisterande veg gjøras om til lokalveg med g/s-
veg. Tilkomst til friluftsområda frå Leirvik og Løningsåsen via g/s-vegnett
vert vesentleg betra
Uteområde nær gardane vert fjerna frå gul støysone.
Omfang: Lite/middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
5 Ådland,
Nordre
Tveita
Bustadområde/Friluftsområde
Verknad svarar til vurdering under alternativ 1, men område råka av gul
støysone til vert utvida til bustadene vest for Fjellgardsvegen som følgje av
auka fartsgrense.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
6 Heiane Andre bygde område Motorvegen flyttas bort frå området og leggas langs områdets nordside. Tiltaket er positivt for områdets stadidentitet.
Flytting av vegen nord for Heiane gjer ei vesentleg betring av støysituasjon
inne i Heianeområde der områda sørvest i området tas ut av gul og ev. rød
støysone.
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
7 Vikahauga
ne/Vabakk
jen
Andre bygde område/Nærmiljø
E39 flyttas bort frå eksisterande trasse, og inn til vestsida av Tveitavatnet.
Lokalveg plasserast på eksisterande trafikkareal langsetter bygde område.
Barriereverknad flyttas lengre bort, men fjernast ikkje. Tilgjenge til
nærmaste turområde vert forbetra. Støy reduserast, men
vidaregåandeskulens uteopphaldsareal vert ikkje vesentleg betra grunna
lokalvegen som fortsett å nytte eksisterande vegføring.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
55/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
8 Digernes Friluftsområde Ny trasse øydelegg eksisterande turvegnett sør for/med tilknyting til
bustadområde i Kroktjødnevegen.
Ny vegstandard gjer auka støyproblem i turområdet.
Omfang: Lite/Middels negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga __________l_________l__________l_________l_________l_________
9 Landåsen Friluftsområde Deler av friluftsområde i Landåsen blir øydelagt og lagt ut til trafikkareal.
Landåsen som samanhengande turområde vert redusert i storleik med
området mellom ny og gjeldande vegføring (ca. 200 daa). Tveitavatnet vert
skjært vekk frå resterande turområde, men bruløysing over vatnet
reduserer barriereverknad.
Området sin attraktivitet for opphald og turbruk vert redusert noko på
grunn av auka støybelasting på rommet rundt Tveita- og Skiphaugvatnet.
Omfang: Middels negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
10 Lønningsås
en
Friluftsområde E39 leggas i tunnel. Barriereverknad reduserast til lokalveg meg
langsgåande g/s-veg. Kvalitet som uteopphaldsområde vert vesentleg
betra.
Området vert med g/s-veg betre knytt samen med det større
grøntstrukturbeltet Landåsen og Ådland.
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
11 Ådlandsko
gen
Friluftsområde/Nærmiljø Eit større del av området enn i 0-alternativet røyrast av gul støysone. Elles
vil verknad svare til vurdering under alternativ 1.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
12 Ådlandsvat
net Friluftsområde Ein større del av vatnet vil røyrast av gul støysone. Elles vil verknad svare
til vurdering under alternativ 1.
Omfang: Lite negativt
56/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
13 Nordre
Tveita vest
for E-39
Friluftsområde Vurderinga samsvarar med alternativ 1. I tillegg vert uteopphaldsområde i bustadområde på Grimsåsen råka av gul støysone.
Omfang: Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
57/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.2.3 Alternativ 4
Nr. Namn på lokalitet
Registreringskategori Omfang
1 Kroktjødnevegen
Bustadområde Omfang er likt som for alternativ 2.
Omfang: Lite/Middels negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
2 Horneland
/Langelan
d
Bustadområde Ny firefelt veg kjem lengre bort frå bu- og skuleområda. Her vert
belastinga frå støy redusert, slik at uteopphaldsareal inkludert fotballbane
kjem ut av gul støysone.
Barriereverknad flyttast lengre bort frå området. Barriere brytast opp av at
motorveg leggjast under g/s-veg-kryssing ved Skiphaug. Kryssing over
motorvegen er jamført med kryssing under, positivt for turopplevinga.
Det etableras lokalveg på eksisterande veg med langsgåande g/s-veg langs
områdets nordside. Bu- og skuleområde får ei direkte tilkopling på g/s-veg
som sikrar effektiv og trafikksekker framføring for mjuke trafikantar,
mellom anna barn og unge som på skuleveg.
Kryssinga under E39 blir noe lengre på grunn av ny liggjestad for kjøreveg
samt utviding til firefeltveg.
Omfang: Middels/stor positiv
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
3 Løningsåse
n/Hadlabrekko
Bustadområde E39 leggjast i tunnel. Eksisterande veg gjerast om til lokalveg. Barriereverknad frå motorveg retning Landåsen, Løning og Ådland forsvinn.
Området koplas på g/s-vegnett mot tur- og skuleområde
Område vert mindre støybelasta. Deler av Løningsåsen tas ut av gul
støysone. Områdets attraktivitet som uteareal for lek, opphald og tur vert
betra.
Uteopphaldsareal rundt 10 bustader fleire enn samanlikningsalternativet
vert råka av gul støysone
Omfang: Lite positivt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
58/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
4 Stuva,
Kattatveit
Bustadområde/Friluftsområde
E39 leggas i tunnel og eksisterande veg gjøras om til lokalveg med g/s-
veg. Tilkomst til friluftsområde frå Leirvik og Løningsåsen for mjuke
trafikantar vert betra ettersom barrierereffekta av lokalveg er vesentleg
lågare enn motorveg.
Tunnelløysing gjennom området vil redusere støy, men fjernast ikkje
ettersom motorveg gjeng i dagen sør for området.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
5 Ådland,
Nordre
Tveita
Bustadområde/Friluftsområde
Verknad svarar til vurdering under alternativ 2.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
6 Heiane Andre bygde område Verknad svarar til vurdering under alternativ 2.
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
7 Vikahauga
ne/Vabakk
jen
Andre bygde område/Nærmiljø
E39 flyttas bort frå eksisterande trasse vekk frå området. Lokalveg og g/s-
veg plasserast på eksisterande trafikkareal langsetter bygde område.
Barriereverknad flyttas lengre bort, men fjernast ikkje. Tilgjenge til
nærmaste turområde vert forbetra.
Støy reduserast, men vidaregåandeskulens uteopphaldsareal vert ikkje
vesentleg betra grunna lokalvegen som fortsett å nytte eksisterande vegføring.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
8 Digernes Friluftsområde Omfang svarar til vurdering under alternativ 2.
Omfang: Lite/middels negativt.
59/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
9 Landåsen Friluftsområde For områda fram til Skiphaug vert eit belte beslaglagt som vegareal.
Turområde vert råka av veg og delvis bru på denne strekninga. Det vert
anlagd g/s-veg frå Skiphaugvatnet, over tunnel og mot Skiphaugen.
Skiphaugvatnet verkt sterkt støybelasta. Attraktivitet for opphald og turbruk vert redusert på grunn av barriereeffekt og auka støybelasting.
Tunnel gjennom Skiphaugen med g/s-veg sikrar ei kopling mellom aust og
vest.
Vidare mot nord vert friluftsområde splitta i to av trafikkarealet.
Landåsenområdet sin attraktivitet for opphald og turbruk vert vesentleg
redusert på grunn av auka støybelasting. Turstiar langs Landåsvatnet,
Tveitavatnet og Skiphaugvatnet kjem inn i gul støysone.
Omfang: Middels/Stort negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
10 Lønningsås
en
Friluftsområde Vurdering av omfang svarar til alternativ 2
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
11 Ådlandsko
gen
Friluftsområde/Nærmiljø Verknad svarar til vurdering under alternativ 2
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
12 Ådlandsvat
net Friluftsområde Verknad svarar til vurdering under alternativ 2
Omfang: Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga __________l_________l__________l_________l_________l_________
13 Nordre Friluftsområde Verknad svarar til vurdering under alternativ 2.
60/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Tveita vest
for E-39
Omfang: Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
61/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
3.2.4 Alternativ 5
Nr. Namn på
lokalitet Registreringskategori Alternativ 5
1 Kroktjødne
vegen Bustadområde Omfang likt som for alternativ 2 og 4.
Omfang: Lite/Middels negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga __________l_________l__________l_________l_________l_________
2 Horneland
/Langelan
d
Bustadområde Ny firefeltveg kjem lengre bort frå bu- og skuleområda, og leggast i tunnel
frå Skiphaugvatnet. Barriereverknad av firefeltveg flyttas lengre bort frå
området. Barriere brytast opp av tunnel ved Skiphaugen.
Ved skuleområde vert belasting frå støy redusert, slik at opphaldsareal ute
inkludert fotballbane kjem ut av gul støysone.
Det etablerast g/s-veg frå Skiphaugvatnet som kryssar E39 retning
friluftsområde lengre inn i Landåsen. Vegen er med å bygge ned
barriereverknadene av vegen.
Det etableras ny lokalveg og g/s-veg langs bustadområdets nordside.
Bustad- og skuleområde får ei direkte tilkopling på g/s-veg som sikrar
effektiv og trafikksekker framføring for mjuke trafikantar, mellom anna barn og unge på skuleveg.
Omfang: Middels/stor positiv.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
3 Løningsåse
n/Hadlabr
ekko
Bustadområde E39 leggjast i tunnel. Eksisterande veg gjerast om til lokalveg.
Barriereverknad frå motorveg retning Landåsen, Løning og Ådland forsvinn.
Område vert mindre støybelasta. Deler av Løningsåsen tas ut av gul
støysone. Områdets attraktivitet som uteareal for lek, opphald og tur vert
betra.
Omfang: Lite/middels positivt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
62/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
4 Stuva,
Kattatveit
Bustadområde/Friluftsområde
E39 leggas i tunnel og eksisterande veg gjøras om til lokalveg. Tilkomst til
friluftsområde frå Leirvik og Løningsåsen for mjuke trafikantar vert betra
ettersom barrieren frå lokalveg er vesentleg lågare enn frå motorvegen, og
område knyte til g/s-vegnett.
Uteområde ved gardane vert i redusert grad røyrt av støy.
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
5 Ådland,
Nordre
Tveita
Bustadområde/Friluftsområde
Omfang svarar til alternativ 2 og 4.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
6 Heiane Andre bygde område Verknad svarar til vurdering under alternativ 2.
Flytting av vegen nord for Heiane gjer ei vesentleg betring av støysituasjon
inne i Heianeområde der områda Sørvest på Heiane tas ut av gul og rød
støysone.
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
7 Vikahauga
ne/Vabakk
jen
Andre bygde område/Nærmiljø
E39 flyttas bort frå eksisterande trasse, og inn i tunnel ved Skiphaug.
Lokalveg med langsgåande g/s-veg leggas på eksisterande trafikkareal
langsetter bygde område.
Barriereverknad fjernast. Tilgjenge til nærmaste turområde vert vesentleg
forbetra.
Støy reduserast, men vidaregåandeskulens opphaldsareal ute vert ikkje
vesentleg betra grunna lokalvegen som fortsett å nytte eksisterande
vegføring.
Omfang: Middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
63/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
8 Digernes Friluftsområde Omfang svarar til vurdering under alternativ 2 og 4.
Omfang: Lite/middels negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
9 Landåsen Friluftsområde Frå sør fram til Skiphaug vert omfang tilsvarande alternativ 4.
Frå Skiphaug går vegen i tunnell. Tiltaket har store positive konsekvensar
mot nord og aust ettersom barriereverknader og støyforureining forsvinn.
Omfang: Lite/middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
10 Lønningsås
en
Friluftsområde E39 leggas i tunnel. Barriereverknad frå motorveg forsvinn, og erstattas av
lokalveg med langsgåande g/s-veg. Kvalitet som opphaldsområda ute vert
betra, men støy vert ikkje vesentleg redusert jamført med 0-alternativ.
Tilgjenge mellom området og andre friluftsområde vert betra med g/s-veg.
Tilkomst til Ådland og Landåsen vert betra
Omfang: Lite/middels positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
11 Ådlandsko
gen
Friluftsområde/Nærmiljø Verknad svarar til vurdering under alternativ 2 og 4.
Omfang: Lite positivt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
12 Ådlandsvat
net Friluftsområde Verknad svarar til vurdering under alternativ 2 og 4.
Omfang: Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
64/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
13 Nordre
Tveita vest
for E-39
Friluftsområde Verknad svarar til vurdering under alternativ 2 og 4.
Omfang: Lite negativt
Stort Middels Lite Lite Middels Stort
negativt negativt negativt positivt positivt positivt
Inga
__________l_________l__________l_________l_________l_________
4. Konsekvens
Oppsummering med konsekvens per delområde, og samla konsekvens for kvart alternativ.
4.1 Alternativ 1
Nr. Namn på lokalitet Verdi Omfang Konsekvens
1 Kroktjødnevegen Middels Inga/Lite positivt 0/+
2 Horneland/Langeland Middels-Stor
Lite positivt.
+
3 Løningsåsen/Hadlabrekko Middels Middels positivt
++
4 Stuva, Kattatveit Middels Lite/middels
positivt
+
5 Ådland, Nordre Tveita Middels Lite/middels positivt
+
6 Heiane Liten Lite positivt
0/+
7 Vikahaugane/Vabakkjen Stor Inga
0
8 Digernes Middels Lite negativt
-
9 Landåsen Stor Inga/Lite negativt
-
10 Lønningsåsen Middels Lite positivt
+
11 Ådlandskogen Middels-
Stor
Lite positivt
+
12 Ådlandsvatnet Stor Lite negativt -/--
13 Nordre Tveita vest for E-39 Middels Inga 0
Figur 44: Konsekvens alternativ 1
66/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
4.2 Alternativ 2
Nr. Namn på lokalitet Verdi Omfang Konsekvens
1 Kroktjødnevegen Middels Lite/Middels negativt
-
2 Horneland/Langeland Middels-Stor
Middels/lite positivt
+/++
3 Løningsåsen/Hadlabrekko Middels Middels positivt. ++
4 Stuva, Kattatveit Middels Lite/middels positivt
+
5 Ådland, Nordre Tveita Middels Lite positivt +
6 Heiane Liten Middels positivt +
7 Vikahaugane/Vabakkjen Stor Lite positivt +
8 Digernes Middels Lite/Middels negativt
-/--
9 Landåsen Stor Middels negativt --/---
10 Lønningsåsen Middels Middels positivt ++
11 Ådlandskogen Middels-stor
Lite positivt +/++
12 Ådlandsvatnet Stor Middels negativt -/--
13 Nordre Tveita vest for E-39 Middels Lite negativt -
Figur 45: Konsekvens alternativ 2
4.3 Alternativ 4
Nr. Namn på lokalitet Verdi Omfang Konsekvens
1 Kroktjødnevegen Middels Lite/middels negativt
-
2 Horneland/Langeland Middels-
stor
Middels/stor
positivt
+++
3 Løningsåsen/Hadlabrekko Middels Lite positivt. +
4 Stuva, Kattatveit Middels Lite positivt +
5 Ådland, Nordre Tveita Middels Lite positivt +
6 Heiane Liten Middels positivt +
7 Vikahaugane/Vabakkjen Stor Lite positivt +
8 Digernes Middels Lite/middels negativt
-/--
9 Landåsen Stor Middels/stort
negativt
---
10 Lønningsåsen Middels Middels positivt ++
11 Ådlandskogen Middels-Stor
Lite positivt +
12 Ådlandsvatnet Stor Lite negativ -/--
13 Nordre Tveita vest for E-39 Middels Lite negativt -
Figur 46: Konsekvens alternativ 4
67/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
4.4 Alternativ 5
Nr. Namn på lokalitet Verdi Omfang Konsekvens
1 Kroktjødnevegen Middels Lite/middels negativt
-
2 Horneland/Langeland Middels-Stor
Middels/stor positiv.
+++
3 Løningsåsen/Hadlabrekko Middels Lite/middels positivt.
+/++
4 Stuva, Kattatveit Middels Middels positivt ++
5 Ådland, Nordre Tveita Middels Lite positivt +
6 Heiane Liten Middels positivt +
7 Vikahaugane/Vabakkjen Stor Middels positivt ++/+++
8 Digernes Middels Lite/middels negativt
-/--
9 Landåsen Stor Lite/middels positivt
++
10 Lønningsåsen Middels Lite/middels positivt
+/++
11 Ådlandskogen Middels-Stor
Lite positivt +
12 Ådlandsvatnet Stor Middels negativ -/--
13 Nordre Tveita vest for E-39 Middels Lite negativt -
Figur 47: Konsekvens alternativ 5
4.5 Samla konsekvens
Under ligg føre ei enkel matrise med samanstilling av konsekvens for alternativa. Det ligg ei fagleg
vurdering til grunn for konsekvensvurderinga, ikkje eit matematisk gjennomsnitt basert på delområda.
Alternativ/korridor Samla konsekvens
0-alternativet 0
1 +
2 0
4 -
5 ++ Figur 48: Samla konsekvens for alternativa
Under er dei ulike alternativa rangert etter konsekvensar for temaet.
Rangering Alternativ/korridor
1 5
2 1
3 0
4 2
5 4 Figur 49: Rangering av alternativa
68/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
Grunngjeving for konsekvensvurderinga Det er teke utgangspunkt i 0-alternativet (framskrive situasjon 2050), og alternativa er vurdert i
samband med dette. Felles for alle alternativa I alle alternativa er lagt opp til eit omfattande g/s-vegsystem langs eksisterande E39. G/s-vegnettet er foreslått mellom byggeområda og ny E39. Vegen vil vere eit attraktivt tilbod for mjuke trafikantar, og medverke til ei trygg og effektiv kopling mellom byggeområda, som skoleveg, og frå byggeområda til
friområda. Vidare legg alle alternativa opp til kryssløysing i nærleiken av Ådlandsvatn. Det leggas opp til kryssing for mjuke trafikantar med universelt utforma veg, men løysinga øydelegg delar av stinettverk og skogområde rundt vatnet. Fylling med kulvert mellom Ådlandsvatn og Frugardselva er vurdert mindre attraktiv enn dagens løysing med bru. Tiltaket er vurdert opp mot nasjonale mål om at fysisk tilrettelegging ikkje skal gå på akkord med naturopplevinga.
Støy Alternativ 1 med 80 km/t fartsgrense, og alternativ 5 med tunnel vil ha minst verknad i form av støy på verdiar knytt til nærmiljø og friluftsliv. Støysituasjon vil vere tilnærma lik 0-alternativet for alternativ 1, mens situasjonen vert betra med alternativ 5. Dei andre alternativa rør vesentleg større område med gul støysone. Dette gjeld enten uterom knyt til bustader (alt. 2), eller friluftslivområde (alt. 4). Alle alternativ eks. 1 er lagd nord for Heiane. Her har alternativ 1 størst negativ verknad.
Alternativ 1 Positive verknader er i hovudsak knyt til nytt g/s-vegsystem. Negative verknader er knytt til verknad på nærmiljø i form av støy, og kryssløysingar som har negativ verknad på naturoppleving. Alternativ 2
Verknadane av alternativ 2 er jamt over større enn for alternativ 1 både i negativ og positiv retning. Tiltaket er lagt lenger inn i Landåsen og over Tveitavatnet, men er lagd på bru. Tiltaket vil ha negativ verknad på friluftsliv, men til dels positive verknader for nærmiljø til dømes skule- og bustadområder. Alternativ 4 Alternativ 4 har positive konsekvensar for nærmiljø, men størst negative for friluftsliv ettersom vegen er
lagt på tvers gjennom Landåsen. Vegen vil verte ei barriere i friluftsområde, og områdets verdi som
rekreasjonsområde med tilgang på stille områder vert vesentleg svekka. Det er positivt for bu- og skuleområda at vegen gjerast om til lokalveg med langsgåande g/s-veg. Alternativ 5 Alternativet bevarer i hovudsak Landåsen som turområde. Negative verknader på Landåsen vert avgrensa til områda mellom Kroktjødnevegen og Skiphaugen. Konsekvensane av alternativet på nærmiljø svarar til alternativ 4 for Kroktjødnevegen og bustadområda nord for Ådlandsvatn.
69/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
4.6 Forholdet til nasjonale føringar for nærmiljø og friluftsliv
SPR BATP (2014) Retningslinjene stadfestar blant anna at planlegging skal fremme helse, miljø og livskvalitet, og leggje til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Planlegginga av g/s-veg, bevaring og vidareutviklinga av over- og undergangar vert vurdert å være i tråd med desse føringane. RPR for barn og unges interesser i planlegginga (1995)
Retningslinjene med rettleiar stadfestar at det skal skaffast erstatningsareal dersom eit tiltak øydelegg eit område egna for, regulert til, eller i bruk som barns lek. Det er i omfangsvurderinga ikkje identifisert slike områder for alternativa. St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv — Ein veg til høgare livskvalitet Av alternativa, er det alternativ 1 og 5 som best følgjer opp målstrategi 3 i stortingsmeldinga om at
"Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på."
Alle alternativa følgjer opp målstrategi 4 om at "Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde.".
Nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv (KMD 2013)
Strategien stadfestar at fysisk tilrettelegging ikkje må gå på akkord med kvaliteten på
naturopplevingane. I samband med kryss ved Ådlandsvatn planleggas universelt utforma g/s-veg på
relativt store fyllingar som vil røre eksisterande skogsareal med turstiar.
5. Usikkerheit
Dei største usikkerhetene er knyta til korleis den endelege utforminga av tiltaket vil bli. Kva gjeld tema nærmiljø og friluftsliv er til dømes knyta usikkerheit til skjermingstiltak, anleggsvegar, utforming av overgangar etc.
Utgangspunktet for omfangsvurderingane er dei linjene som er prosjektert med tilhørande 3D-modellar
(såkalla VR-modellar) som ligg føre til kommunedelplan, og vurderingane må sjås i lys av dette grunnlaget. Vurderingane skal likevel være såpass robuste at noe flytting av linjer innanfor korridorane ikkje skal få noen utslagsgivande effekt på samanstellinga av de ulike delområda og alternative traseane sett opp mot kvarandre. I det tilfelle eit område vippar mellom to vurderingar (til dømes lite positivt og inga) vil opprustinga til firefelt standard kunne ha effekt på vurderinga på grunn av barriereverknader.
Det er teke utgangspunkt i støykart utarbeida av Rambøll april 2014. Karta viser gule og raude støysoner i tråd med regjeringas rettleiar for støy i arealplanlegginga (T-1442). Verknad av støy er usikker grunna den subjektive opplevinga av støy, samt fysiske utforming langs vegen. Det er vedteke reguleringsplanar for bustader som ikkje er inkludert i vurderinga. Dersom desse hadde
våre lagt til grunn er det naturleg å anta at verknaden av omlegging av vegen lengre inn i Landåsen ville ha våre meir positiv ettersom vegen i mindre grad ville ha rørt ved opphaldsområde ute. Dette
gjeld område 3 Lønningsåsen og 6 Heiane.
70/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
6. Avbøtande/kompenserande tiltak
6.1 Tiltak for å redusere ulempe i anleggsfasa:
Særlig viktig for å redusere ulempe i anleggsfasen er omsynet til bebuarar, sprengingstider,
informasjon m.m. For alle vegtraseane blir det viktig med støyskjerming mot alle bustadområder i
nærleiken av ny E39, samt støyskjerming mot de mest verdifulle rekreasjonsareal, nærturområde
og andre friluftsområder som badestrand.
Alle g/s-kryssingsmoglegheiter av dagens E39 er i dag mykje i bruk med unntak av kryssing ved
Tveitavatnet. Det er viktig å sikra desse også I anleggsfasen. Opparbeiding av g/s-veg bør skje
senast samstundes med anleggsarbeidet på E39.
Bevaring av nærturområde/ stinett frå Vabakkjen er viktig for å redusere ulempene for skule og
bustadområder.
6.2 Tiltak for å redusere ulempe i ferdig situasjon:
Støyskjerming og visuell skjerming vil være viktig for å redusere ulempe i ferdig situasjon. Det gjeld
spesielt for opphaldsareal rundt:
Hadlabrekko og Lønningsåsen alle alternativa eks. 5.
Heiane for alternativ 1.
Langeland alternativ 1 og 2.
Vabakkjen alle alternativa.
Grimsåsen alle alternativa eks. alt. 1.
Det er viktig å sikre at alle g/s-kryssingsmoglegheiter av dagens E39 bevaras i ferdig situasjon.
For å følge opp nasjonal strategi for aktivt friluftsliv bør g/s-vegen ved Ådland anleggjast så
skånsamt som mulig, og utformas med gode visuelle kvalitetar. Eksisterande stinettverk si funksjon
som rundløype og åtkomst til badeplass bør ikkje øydeleggast.
Kryss ved Ådland flyttast lengre mot nord, bort frå regionalt viktig friområde Ådlandsvatnet.
Eksisterande kopling mellom Ådlandsvatnet og turdrag langs Frugardselva bevaras enten i form av
at foreslått fylling med kulvert gjerast om til bru. Dette er normalt ei meir attraktiv løysing. Dersom
vegen vert lagt på fylling bør det etablerast turveg på denne som bind saman eksisterande turveg
på Ådlandsvatnets austside, med ny veg på vatnets vestside.
Undergangar/kulvertar bør ha ein open, avrunda opning for ljos og være godt belyst. Kryssingar bør
være attraktive å nytte, og opplevast trygge.
Det kan anleggas/utbetrast snarvegar ned til langsgåande g/s-veg for å oppmuntre til gåing og
sykling. Dette gjeld for områda Lønningsåsen/Hadlabrekko og Langeland.
Vidare gjeld dei same avbøtande tiltaka i ferdig situasjon som i anleggsfasa.
71/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
7. Miljøoppfølging
Inneverande fase er ein oversiktsplan kor kunnskapsstatus må være god nok til å sikre grunnlag for val av linje/korridor. Etter at linjeval er avgjort vil det være nødvendig med vidare miljøoppfølging, mellom anna ved at datagrunnlaget i konsekvensutgreiinga forsterkas for den valde traseen. Følgjene forhold vil være særlig viktig i det vidare arbeidet med nærmiljø og friluftsliv på reguleringsplannivå:
7.1 Alle alternativa:
Vurdere anleggsfasa med inngrep, anleggsveger, tider for sprenging, anleggstrafikk mm., med
spesielt omsyn til skolevegar, lekeområder og bustadmiljø.
Vurdere omsynet til bebuarane i dei ulike bustadmiljøa som blir påverka.
Utforme områda på ei slik måte at bustadmiljø, gang- og sykkelvegar, stiar og aktiviteter
oppretthaldas og ev. forbetras etter at tiltaket står ferdig.
Sørgje for at over- og undergangane for ny E39 blir breie nok så de kan fungere for både gåande,
syklande og ridande
7.2 For alternativ 1
Sjå til at alle dagens over/undergangar blir oppretthaldt (eks. Undergang ved Tveit).
7.2.1 For alternativ 2-5
Sjå til at det opparbeidast moglegheiter for kryssing for brukarar av turområde også i anleggsfasa.
72/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
8. Kjelder
Direktoratet for naturforvaltning 2004: Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Håndbok 25-2004.
Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune 2008: Område for friluftsliv. Kartlegging og
verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland.
Hordaland fylkeskommune 2005: Fylkesdelplan for Sunnhordaland.
Kommunal og moderniseringsdepartementet. 2013. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. En satsing
på friluftsliv i kvardagen; 2014–2020. T-1535/2013.
Rambøll. 2014. Verdinotat nærmiljø og friluftsliv. Del av notatserie til grunn for konsekvensutgreiing
E39 forbi Leirvik.
Regjeringen. 1995. Rikspolitiske retningslinjer for å sikre barn og unges interesser i planleggingen. Med
rettleiar: Miljøverndepartementet 2008: Om barn og planlegging. T-2/08.
Regjeringen. 2014. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging.
St.meld. nr.39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.
Statens vegvesen 2014: Konsekvensanalyser. Håndbok V712.
Statens vegvesen 2015: E39 Heiane – Ådland/Nordre Tveita. Kommunedelplan med
konsekvensutgreiing. Planprogram (revidert). Fastsett 12.02.15.
Stord kommune 2010: Grønstruktur, turvegar og gang-sykkelvegar på Stord. Delprosjekt til
kommuneplanen sin arealdel.
Stord kommune 2011: Kristtornbyen Stord. Saman om utvikling og velferd. Kommuneplan for Stord
kommune 2010-2021.
www.naturbase.no
www.mijostatus.no
www.geo.ngu.no/kart
73/73
Arkiv ref.: G:\Drm\1350005453\7-PROD\Friluftsliv\KU-notat friluftsliv.docx
9. Vedlegg
Støyteikningar utarbeida av Rambøll datert 28. og 29.04.15