Upload
dinhdat
View
269
Download
4
Embed Size (px)
Citation preview
1
tilta v. (øke, vokse, stige, gå opp) ά [afksanɔm] # (bli tyngre, øke i vekt) ί
ά [prnɔ varɔs]
tiltak n. (mål, målsetting) έ [tɔ mtrɔ] # (initiativ) ί [i prɔtɔvulia]
#έ [i nrjia] # (skritt) ά [tɔ ðiavima] # (foretagede, prosjekt)
ί [i piçirisi] / effektive tiltak άάέ
[apɔtlzmatika/ðrastika mtra] / gjøre/iverksette/treffe de nødvendige tiltak ά
όίέ [kanɔ ɔls tis anaŋgs nrjis] # (ta de nødvendige
skritt) ί'ίή [prɔvnɔ stanaŋga ðiavimata] /
hensiktsmessige tiltak όέ [skɔpima mtra] / ingen av tiltakene våre
ga resultater έό ήέέ [kanna
apɔ ta ðiavimata maz ðn fr apɔtlzmata] / regjeringen kunngjorde nye tiltak
έήέέ [i kivrnisi ksiŋgil na mtra] / treffe tiltak
(foreta seg noe, gripe inn) ίέ [prɔvnɔ s mja nrjia] # (ta
forholdsregler, gå til (det) skritt) ίέ [prnɔ mtra] : treffe/sette i gang
strenge tiltak (ta i bruk kraftige virkemidler) ίά έ [prnɔ afstira
mtra] / treffe tiltak mot evt. ulykke/brann/regn ίέ
ίήάή [prnɔ mtra ja tin priptɔsi atiçimatɔs/
pirkajas/vrɔçis]
tiltaksløs adj. (uten ryggrad, uten tæl, forsagt, engstelig) ά [apsiΧɔs] # ύ
[apsiΧɔtɔs] # (dorsk, doven) ό [nɔrɔs]
tiltale m. (tiltaleform) ώ [i prɔsfɔnisi] # (siktelse) ί[i ðiɔksi] #
(anklage, siktelse, politianmeldelse) ή [i minisi] / reise tiltale mot noen
(utferdige siktelse mot noen, reise sak mot noen) ώ ίίά[askɔ
ðiɔksi nandiɔ kapju] # ύίά [apfinɔ katiǥɔria s
kapjɔn] # άίίά [kanɔ kataŋglia nandiɔn kapjɔn] #
άάήά [kanɔ/ipɔvalɔ minisi s kapjɔn] # έ
ίίά [paŋglɔ katiǥɔria nandiɔn kapju] / sette noen under
tiltale έάί [parapmbɔ kapjɔn s ðiki] / stå under tiltale
(stå tiltalt (for noe)) ώόί [tlɔ ipɔ katiǥɔria]
tiltale v. (virke tiltalende el. tiltrekkende el. interessant) ύ [lkiɔ] # έ[lǥɔ] #
(bli likt) έ [arsɔ] # (titulere)ώ [prɔsfɔnɔ] # (jur.: sikte) ώ
[katiǥɔrɔ] # (anklage, stille for retten, dømme) ά [ðikazɔ] / bli/være tiltalt
ύ[kaiǥɔrum] # ά [ðikazɔm] : han ble tiltalt for
løsgjengeri ήί [katiǥɔriik ja alitia] : han ble tiltalt for
medvirkning έέ [parapmfik ja sinrjia] : han er tiltalt
for høyforræderi ή άί[katiǥɔriik ja sΧati
prɔðɔsia] : han er tiltalt for voldtektsforsøk ίόύ
[katiǥɔrit ja apɔpira viazmu] : han var tiltalt for mord άό
[ðikastik ja fɔnɔ] / idéen tiltalte meg ikke (jeg likte ikke idéen) έ
ά [i iða ðn mu ars] / jeg visste ikke hvordan jeg skulle tiltale ham
ήώή [ðn iksra pɔs na tɔn prɔsfɔnisɔ] / tanken på
ekteskap tiltaler meg ikke έέά [ð m tilji i iða tu ǥamu] /
tanken på å gå av/fratre tiltaler meg ikke έέώ [ð m
2
lji i iða na partiɔ] / tiltale noen for medvirkning έά
ίέ [parapmbɔ kapiɔn m tiŋ katiǥɔria tis sinrjias]
tiltalebenk m. (benk, anklagebenk) ώ [tɔ ðɔliɔ]
tiltalebeslutning m. (anklageskrift, stevning) ή [tɔ katiǥɔritiriɔ] #
ή [tɔ ŋglitiriɔ]
tiltaleform f.m. ώ [i prɔsfɔnisi] / som tiltaleform ώ
[ɔs prɔsfɔnisi]
tiltalende adj. (sympatisk) ή [prɔsinis] # ό [simbaitikɔs] #
ά[aksiaǥapitɔs] # ό[arstɔs] # ό [lkistikɔs] #
(sympatisk, taktfull, høflig, hensynsfull) ό[vjnikɔs] # ή [vjnis] /
et tiltalende utseende (et godt utseende) ήά [lkistiki mfanisi] #
όό [simbaitikɔ parusiastikɔ] / tiltalende layout
ή ί [i lkistiki sliðɔpiisi] / tiltalende trekk ό
ύ [tɔ lkistikɔ susumi]
tiltalepunkt n. ά [tɔ kfalɔ] / han ble funnet skyldig på alle fem
tiltalepunktene έέέάί [vrik
nɔΧɔs k sta pnd kfala tis katiǥɔrias]
tiltalt adj. (jur.) ύ [katiǥɔrumnɔs]
tiltalte f.m. (anklagede) ύuέ [ɔ katiǥɔrumnɔs / i
katiǥɔrumni] # ό [ɔ/i ipɔðikɔs] / til sitt forsvar anførte/hevdet
tiltalte at... ύύίό [apɔlɔǥumnɔs ɔ
katiǥɔrumnɔs isçiristik ɔti] / tiltalte ble frikjent for anklagen ύ
ά [ɔ katiǥɔrumnɔs apilaji] / tiltalte ble frifunnet på alle punkter
ύώό όί [ɔ katiǥɔrumnɔs aɔɔik apɔ
ɔls tis katiǥɔris] / (den) tiltalte og advokaten hans έ
ή [ɔ katiǥɔrumnɔs k ɔ siniǥɔrɔ tu]
tiltenke v. (være beregnet på, være bestemt for) ί [prɔɔrizɔ] / hvem er dette
tiltenkt? ίό [ja pjɔn prɔɔrizt aftɔ]
tiltre v. (bestige) έ [anrΧɔm s] # ά[katalamvanɔ] #
ώ[prɔsΧɔrɔ] # (støtte, gå inn for) έ [apɔðΧɔm] / tiltre en ny
stilling (begynne i ny stilling) άέ [katalamvanɔ mja si] /
tiltre et embete (gå inn i et verv) άέί [analamvanɔ na aksiɔma]
/ tiltre en avtale ώύ [prɔsΧɔrɔ s simfɔnɔ]
tiltredelse m. ώ [i prɔsΧɔrisi] # (innvielse, innsettelse,utnevnelse)
ά [i ŋgatastasi] / tiltredelse av en konføderasjon ώ
ί[prɔsΧɔrisi s sinɔmɔspɔnðia]
tiltredelses- (innsettelses-, innvielses-, åpnings-) ή [narktiriɔs]
tiltredelsesforelesning m. ήά [tɔ narktiriɔ maima] / en
professors tiltredelsesforelesning ήάόή [narktiriɔ
maima nɔs kaijiti]
tiltredelseserklæring f.m. (godkjenningsvedtak) ήό [i ŋgritiki apɔfasi]
tiltrekke v. ύ [lkiɔ] # έ [lkɔ] # ύ [prɔslkiɔ] # (sjarmere, virke
3
tiltrekkende på) ώ [travɔ] # έ [lǥɔ] # (dra til seg, fange) ύ
[pisirɔ] / den jenta tiltrekker seg/virker tiltrekkende på menn όί
άά [aftɔ tɔ kɔritsi travai tus anðrs] / jeg føler meg tiltrukket av
den kvinna ώύήί [njɔɔ na m prɔslkii afti i
jinka] / det som tiltrakk meg ved henne var ίά'ή
ή [kinɔ pu m traviks saftin itan] / tiltrekke seg noens oppmerksomhet (fange
noens oppmerksomhet) ύύύή ά [pɔslkiɔ/
lkiɔ/pisirɔ tim brɔsɔçi kapju] : han prøvde å tiltrekke seg min oppmerksomhet
άύή [prɔspais na prɔslkisi tim brɔsɔçi
mu] : tiltrekke seg stor oppmerksomhet (gjøre seg bemerket) ύή
όό [pisirɔ tim brɔsɔçi ɔlu tu kɔzmu]
tiltrekkende adj. (sympatisk, elskverdig) ό [simbaitikɔs] # (sjarmerende,
inntagende, lekker) ό [lkistikɔs] # ό [ǥɔiftikɔs] #
ό [ǥarǥalistikɔs] # ό [lkistikɔs] # (forlokkende)
ό [sajinftikɔs] # ό [lktikɔs] # (fascinerende, fristende,
forførende) ό[ðlastikɔs] # (magnetisk, populær) ό
[maǥnitikɔs] / en tiltrekkende personlighet ήό [maǥnitiki
prɔsɔpikɔtita] / hun er en tiltrekkende kvinne ίήί [in lkistiki
jinka] / tiltrekkende mandighet ήό [i lkistiki
arnɔpɔtita]
tiltrekning f.m. (tiltrekningskraft, dragning, sjarm) έ [i lksi] # ί [i
ǥɔitia] # έ [tɔ ðlazma] # (sjarm, tekke) έ [tɔ ljitrɔ] /
fysisk tiltrekning ήέ [sɔmatiki lksi] / gjensidig tiltrekning ί
έ [i amiva lksi] / magnetisk tiltrekning ήέ [i maǥnitiki
lksi] / månens tiltrekning på havet έύά[i lksi
tu fŋgariu sti alasa]
tiltrekningskraft f.m. έ [i lksi] # (fys.) ήό [i lktiki ikanɔtita]
# (sjarm) ό [i lkistikɔtita] # έ [ɔ ljitrɔ] #
ί [i ǥɔitia] # (tiltrekning, sjarm, forledelse)έ [tɔ ðlazma] /
en gåtefull tiltrekningskraft (nimbus, mystikk) ώήί
[mistiriɔðis/krifi ǥɔitia]
tiltro m. (tro, lit, tillit) ί [i pisti] # (tiltro, tro på) ύ[i mbistɔsini] /
ha tiltro til (feste lit til) ίί [ðinɔ pisti s] / jeg har inge tiltro til/tro på
produktene deres έύϊό [ðn Χɔ mbistɔsini sta
prɔiɔnda tus]
tiltykning m. (fortykning, fortetning, kondensering, jevning) ύ [i piknɔsi]
tilvekst m. (forøkelse, økning) ύ [i prɔsafksisi] # oή [i prɔsiki]
/ den nylige tilveksten i skolebiblioteket ίήή
ή [i tlfts prɔsiks sti sΧɔliki vivliɔiki]
tilvende seg v. (legge beslag på, ta i besittelse, forsyne seg med) ύ [iðiɔpium]
# ί [nɔsfizɔm] # ύ[ikiɔpium] # ί
[sftrizɔm]
tilvenne v. ί [izɔ] # ί [ŋglimatizɔ] # ό [prɔsarmɔzɔ]
4
du må venne ham til (å tåle) strabaser/motgang έ / [siniizɔ] ״ί״ #
ίί [prpi na tɔn isis stis kakuçis] / det tok en god
stund før jeg vente meg til det sterke lyset άάώέ
ίό[Χriastik kambɔsi ɔra mΧri na siniisɔ stɔ ðinatɔ fɔs]
tilvenning f.m. (det å bli utsatt for ) ό [ɔ izmɔs] / tilvenning til et klima
ό'έί [izmɔs sna klima] # (akklimatisering) ό [ɔ
ŋglimatizmɔs] / tilvenning til strabaser/prøvelser (det å venne seg til å ta harde tak)
όί [izmɔs stis talpɔris]
tilvekst m. ύ [i afksisi] # ύ [i prɔsafksisi] / en årlig tilvekst på
10% (en årstilvekst på 10%) ήύ[tisia prɔsafksisi ðka tis katɔ]
tilvirke v. (produsere, framstille) ά [kataskvazɔ] / tilvirket i Hellas
ήή [linikis kataskvis]
tilvirkning m. (produksjon) ή [i kataskvi] # ή [i paraǥɔji]
tilværelse m. (liv) ή [i zɔï] / føre en miserabel/rolig tilværelse (leve et miserabelt/
rolig liv) άάήή [kanɔ aliɔ/isiçi zɔï] / føre en tilbaketrukket
tilværelse (leve i ensomhet) ά [zɔ sti mɔnaksia] / føre en ubemerket/
upåaktet tilværelse (leve et anonymt/tilbaketrukket liv) ά [zɔ stin afania]
/ en omflakkende tilværelse ήή [i alitiki zɔï]
tilårskommen adj. (eldre, gammel) έ[jralɔs] # έ [jiralɔs]
timannskomite m. (timannsutvalg) ήή [i ðkamlis pitrɔpi]
time m. (tid) ώ [i ɔra] # (avtale, avtalt møte) ύ [tɔ randvu] #
(undervisningstime) ά [tɔ maima] / en halv time ή ώ [misi ɔra] /
en hel time όώ [mja ɔlɔkliri ɔra] / en time har 60 minutter
ώέά [mja ɔra çi ksinda lpta] / en time med tog (en times togreise)
ώί [mja ɔra m tɔ trnɔ] / en times tid (i ca. en time) ά
ώ [ja kamja ɔra] / en to timers/to timer lang forsinkelse ίέ
[ðiɔri kaistrisi] : en to timers kjøretur/fottur ώ'ί
ό [ðjɔ ɔrz maftɔkinitɔ/m ta pɔðja] / en seks timers marsj άί
[ksaɔri pɔria] / en seks/sju timers periode (et tidsrom på seks/sju timer) ά
ά [tɔ ksaɔrɔ/ptaɔrɔ] / etter en time ύόώ [istra apɔ
mja ɔra] / etter mange timers venting ύόύή [istra apɔ
pɔliɔri anamɔni] / flere timer senere ύόώ [istra apɔ ɔrs] / fra time
til time όώά [apɔ ti mja ɔra stin ali] / hans time er kommet
(for å dø, for å betale etc., det er ute med han, han er ferdig) ήώ
άώ [iri ɔra tu (na pani)] / hva har vi i neste time? έ
ά [ti Χɔm mta] / hver time (i timen, pr. time) άώ[ka(mja)ɔra]
/ hvor manger timer er det (holder dere på) pr. dag? όώίέ
[pɔss ɔrs in tin imra] / i de små (natte)timer έώ [tiz mikrs ɔrs]
/ i ellevte time (i siste liten, i siste øyeblikk, på hengende håret) έώ [tin
nðkati ɔra] / i flere timer (i timevis) ίώ [pi ɔrs] / i noen timer ί
ώ[ja lijs ɔrs] / jeg trodde min siste time var kommet όόίέ
ίώ[nɔmisa ɔti iç ri i tlfta mu ɔra] / jeg ventet en hel time/i
hele to timer (= i samfulle to timer) ίόώώά
5
[primna mja ɔlɔkliri ɔra/ðjɔ ɔrz jmats] / når begynner neste time? όί
όά [pɔt arçizi tɔ pɔmnɔ maima] / seks/sju timers ά
ά [ksaɔrɔs/ptaɔrɔs] / per time : få betaling per time (ha timelønn)
ώώ [plirɔnɔm m tin ɔra] / timen deres er i morgen (de/De har
time i morgen) ύ ίύ[tɔ randvu sas in ja avriɔ] / som
varer i mange timer ύ [pɔliɔrɔs] / time etter time άώ[kaɔra] #
(ettersom timene gikk) ώ [m tis ɔrs] / 2½ time ώ[ðiɔmisiɔrs]
/ ytelse/avkastning pr. time ίό[ɔria apɔðɔsi]
time- (pr. time) ί [ɔriɔs] # (tids-, ur-) ό [ɔrɔlɔjakɔs]
timebetaling f.m. (timelønn) ίή [i ɔria amivi] # ί [tɔ
ɔrɔmisiɔ]
timeglass n. (hist. vannur) ύ [i klpsiðra]
timedlemmers adj. (timanns-) ή [ðkamlis]
timelønn f. ίή [i ɔria amivi] # ί [tɔ ɔrɔmisiɔ] / ha
timelønn (få betalt pr. time) ώώ [plirɔnɔm m tin ɔra]
timeplan m. (på skolen) όάά [tɔ prɔǥrama/ɔrariɔ maimatɔn]
timetabell m. (tidsplan) ά [tɔ ɔrariɔ]
timetall n. όώ [ɔ arimɔs ɔrɔn]
timeverk n. ώ [i rǥatɔra]
timeviser m. ί [ɔ ɔrɔðiktis]
timian m. ά [tɔ imari]
timianolje m. ό [tɔ imarɔlaðɔ]
timinutters adj. ά [ðkalptɔs]
tind m. (topp, pigg, klippe) ή [i Χmi] # ό [tɔ ðɔndi] # ύ
[tɔ apɔkɔrifɔma] # ύ[i apɔkɔrifɔsi] # ύ [i miti] # tind
på gaffel/høygaffel όύί [tɔ ðɔndi pirunju/ðiΧalas]
tindre v. (funkle, skinne) ί[jalizɔ]
tindrende adj. (funklende) ό[jalistrɔs] # ό [lambrɔs] / tindrende
øyne άά ά[jalistra/lambra matja]
tine v. (smelte) ώ [ljɔnɔ] # ώ [ljɔnɔ] # ώ [malakɔnɔ] / det frosne
kjøttet har begynt å tine/holder på å tine έέά
ώ [tɔ katpsiǥmnɔ kras arçis na malakɔni] / det (= snøen/isen) holder på
å tine (snøen/isen har begynt å tine) όάάώ [tɔ çɔni/ɔ paǥɔs
arçis na ljɔni] / før isen/snøen tiner ώάό [prin ljɔsi ɔ
pɔǥɔs/tɔ çɔni] : når det begynner å tine ute (når det blir mildvær/tøvær) ό
ίώό [ɔtan arçizi na kspaǥɔni ɔ krɔs] / tine opp (avrime,
foreta avriming) άό[kanɔ apɔpsiksi] # (tine fra dypfryst tilstand, avise)
ώ [kspaǥɔnɔ] : tine kjøtt ώέ [kspaǥɔnɔ kras] : kjøttet
tiner (opp) på en time έώώ [tɔ kras kspaǥɔni s mja ɔra]
ting m. (objekt, gjenstand, sak) ά [tɔ praǥma] # (objekt, gjenstand) ί
[tɔ andikimnɔ] / alle tingene i dette rommet όά'ό
ά [ɔla ta praǥmata saftɔ tɔ ðɔmatiɔ] / alle vakre ting όίά
6
[ɔla ta ɔra praǥmata] / det er tingen! (akkurat det jeg vil/ønsker!) ώό
έ [akrivɔs aftɔ pu lɔ] # (akkurat det en trenger) έέ [na ki na] #
ίόέ[in ɔti prpi] : aspirin er tingen/et godt middel mot hodepine
ίίέέέ [i aspirini in na ki na ja tɔm
bɔnɔkfalɔ] : det er tingen/akkurat det jeg trenger i jobben/for arbeidet mitt ό
ίέέά[aftɔ in na ki na ja ti ðulja mu] : en kald øl er
tingen nå! (nå skulle det smakt med en kald øl!) έήέύί
όέώ [na pɔtiri paǥɔmni bira in ɔti prpi tɔra] / det vil (bare) gjøre
ting verre όέά [aftɔ a çirɔtrpsi ta praǥmata] /
dette er tingen/akkurat det som trengs! όίόά [aftɔ in ɔti
Χriazt] / en ting er..., noe annet... άάά[alɔ (praǥma)...ki alɔ]
: en ting er å si det, noe annet å gjøre det άάήά
έ[alɔ praǥma i pistimi ki alɔ i tΧni] / for den minste ting ό
[m tɔ paramikrɔ] / sette tingene på plass (få orden i sakene) άά
έ [vazɔ ta praǥmata sti si tus] / ting som er stuet sammen (ting som
ligger i en dunge) άά[anakata praǥmata] / tingene på dette
kontoret ί'ό ί[ta andikimna saftɔ tɔ ǥrafiɔ] /
tingenes tilstand άά [i katastasi praǥmatɔn] : endre
tingenes tilstand άά[alazɔ ta praǥmata] : la ting være som de er
ίάόί[az minun ta praǥmata ɔpɔs in] / veska hennes
er oppbevaringssted for alle mulige/slags ting άίήό
ίά [i tsanda tis in apɔiki pantɔs iðus praǥmatɔn]
tingest m. (dings, innretning) έ [tɔ marafti] # ά [tɔ praǥma] / en
sånn tingest man åpner glass/hermetikkbokser med έέά
ώώ [na parafti ja tɔ aniǥma jaljɔn/kɔnsrvɔn] / hva er den
tingesten på hodet hennes? ίόάά [ti in aftɔ tɔ
praǥma stɔ kfali tis]
tinktur m. ά [tɔ vama]
tinn n. ί [ɔ kasitrɔs] # (loddetinn) άϊ [tɔ kalaï] #
ό [i kasitrɔkɔlisi] / hvitt tinn (krystallinsk tinn) ί
[ɔ lfkɔsiðirɔs]
tinnfolie m. ύίί [tɔ filɔ kasitru/lfkɔsiðiru] #
(sølvpapir) ό [tɔ asimɔΧartɔ]
tinning m. ό [ɔ krɔtafɔs] # ί [tɔ miniŋgi] # ί [tɔ miliŋgi]
# ί [tɔ mliŋgi] / pl. tinninger ό [i krɔtafi] # ί
[ta miniŋgia] # ί [ta miliŋgia] # ή [i miniŋgs]
tinning- (anat. temporal, som hører til tinningene) ό [krɔtafikɔs] # ί
[krɔtafɔs]
tinninglapp m. ίόύ [ɔ krɔtafjɔz lɔvɔs (tu mjalu)]
tinnstøper m. (kjeleflikker) ά [ɔ ǥanɔmatas] # ή [ɔ ǥanɔtis] #
ή [ɔ ǥanɔdzis] # (tinnsmed, blikkenslager) ή [ɔ kasitrɔtis]
tinnvarer m.pl. (tinntøy) ίόί [ta iði apɔ lfkɔsiðirɔ]
7
tipakning m. (pakke eller sett på/med ti stykker) ά [tɔ ðkari] / pakke med ti
konvolutter (eller: pakke med konvolutter verd ti drakmer) έάά [na
ðkari fakla]
tipp m. (lasteplan som kan skråstilles) έ [ɔ anatrɔpas] # (tippmekanisme)
ή [i anatrɔpi]
tipp- (velte-) ό [anatrpɔmnɔs]
tippe v. (gjette) ί [stiçimatizɔ] # ύ [mandvɔ] # (tippe
fotballresultater) ίό [pzɔ stɔ prɔpɔ] se tipping # (lesse av, losse)
ί [apɔriptɔ] / jeg tippet vinneren i første løp άή
ώύ [mandpsa tɔn nikiti stim brɔti kursa] / tippe over (tippe rundt, falle
om, velte) ί [anapɔðɔjirizɔ] # ά[tumbarɔ] # έ
[anatrpɔ] : kanoen tippet rundt όά [tɔ kanɔ anatrapik] /
tippe søppel (lesse av søppel) ίί [anariptɔ akupiðia]
tippesjappe f.m. (spillelokale for totalisatorspill etc.) ίήά
ά [tɔ praktɔriɔ i katastima stiçimatɔn]
tipp topp adj. (førsteklasses) άά [alfa-alfa] : i tipp topp stand (i skjønneste
orden, uklandelig) ί [stin driΧa]
tipping f.m. (spill, fotballtipping) ό [tɔ prɔpɔ] < άί
[ta prɔǥnɔstika pɔðɔsfru] # (velting, kantring) ή [i anatrɔpi]
/ få en tolver/toppremien (i Hellas: 13 rette) i tipping άάό [pjanɔ
ðekatriari stɔ prɔpɔ] / han vant en hel formue i tipping έό
ίό [krðis ɔlɔkliri priusia stɔ prɔpɔ]
tippoldebarn n. έ [ɔ trisŋgɔnɔs] # f. έ [i trisŋgɔni]
tippoldefar m. ά [ɔ prɔpapus]
tippoldemor f.m. ά [i prɔmami]
tippvogn f. (lastebil med tipp) ό [tɔ anatrpɔmnɔ] # (kjerre med tipp)
όά [tɔ anatrpɔmnɔ karɔ]
tips m. (tipp, hint, vink, etterretning, informasjon) ί [i iðisi] # ί [i
plirɔfɔria] # (råd, rådgivning) ή[i simvuli] # έ [i iða] # (driks,
drikkepenger) ώ [tɔ filɔðɔrima] # έ [tɔ krazma] #
(dagl.) ί [tɔ baksisi] / et siste tips fra… ίήό...
[mja tlfta simvuli apɔ] / gi politiet et tips ίήί
ί [ðinɔ mja mistiki plirɔfɔria stin astinɔmia] / gi tips (gi driks) ί
ώ [ðinɔ filɔðɔrima] : ga du tips til kelneren άώ
ό [ðɔss filɔðɔrima stɔ srvitɔrɔ] / gi tips om unike opplevelser
έέέί [prɔsfrɔ simvulz ja mɔnaðiks
mbiris] / i tillegg til lønna får han veldig mye i tips άόό
έέόή [panɔ apɔ tɔ misɔ tu çi ki na sɔrɔ filɔðɔrimata] /
jeg leste en artikkel med nyttige tips om hagestell άέάή
ίή [ðiavasa na arrɔ m plirɔfɔriz ja tɔn gipɔ] / tips for
husmødre έέ [iðz ja tiz nikɔkirs] / vi fikk et tips/det var
noen som tipset oss om fiendens angrep άέίί
ύ [kapjɔz mas ðɔs iðisi ja tin pisi tu Χru]
8
tipse v. (gi (et) hint, meddele) ώ [iðɔpjɔ] # ί [sfirizɔ] # (gi vink, advare)
ώ [prɔïðɔpiɔ] / hvem var det som tipset han om det?
ύ [pjɔs tu tɔ sfiriks] : hvem tipset politiet om det? ύ
ί [pjɔs tɔ sfirik stin astinɔmia] / noen tipset politiet (politiet ble
tipset (om saken)) άίί [kapjɔs iðɔpiis tin astinɔmia]
tirade m. (ordflom) ό [tɔ katvatɔ] # (skjennepreken) ά [ɔ
ksapsalmɔs] / bryte ut i en tirade (mot noen)(begynne å kjefte (på noen)) ί
ά [arçizɔ tɔn ksapsalmɔs]
tirre v. (erte, gjøre narr av, plage) ί [vasanizɔ] # (irritere, opprøre, provosere)
ί [ksrisɔ] # (irritere, pirre, stimulere) ί [risɔ] # (opphisse,
forarge, irritere) ί [ksɔrjizɔ] # ώ [prɔkalɔ] # ί[tsandizɔ]
# (stikke, prikke, egge, hisse opp) ώ [tsiŋglɔ] / han tirret meg så mye at jeg
dro til han άόύ [m tsandis tɔsɔ pu tɔn Χtipisa] /
ikke tirr hunden! ίί [min prɔkalis tɔ skili]
tirsdag m. ίi triti] / det er tirsdag ίί [in triti]
tispe f.m. ύ [i skila] # όώ [tɔ ilikɔ zɔɔ] # (neds. om kvinne:
hurpe, tøyte, drittkjerring) ό[i vrɔma] # ό [i paliɔvrɔma] #
ί [i vrɔmɔjinka] # ύ [tɔ vrɔmɔjinkɔ] #
ύ [tɔ vrɔmɔjinɔ] # (hurpe, hespetre, heks) ύ [i skila] : ho
er ei tispe/tøyte ίό [in mja paliɔvrɔma]
tiss m. (på gresk: babyspråk for urin) ί [ta tsis(i)a]
tisse v. (urinere, late vannet, pisse) ά [katuraɔ] # ώ [katurɔ] #
ώ[lafrɔnɔ] # άό [kanɔ tɔ nrɔ mu] # (babyspråk)
άί [kanɔ pipi] # ά ί [ta tsis(i)a] / gå for å tisse ά
ύ [paɔ ja katurima] # άύ[paɔ prɔz nru mu] / må du
tisse? έάί [liz na kanis pipi] / tisse i buksa ώ
ό [katurɔ ta pandlɔnja mu] : han tisset i buksa ύ
ό [katuris ta pandlɔnja tu] / tisse blod (ha blod i urinen) ώ
ί [katurɔ ma] / tisse i senga έώά [vrΧɔ/katurɔ tɔ
krvati mu] : babyen har tisset i senga igjen (babyen har vætt senga si igjen) ό
έάά [tɔ mɔrɔ vrks pali tɔ krvati tu] # ί ύ
άά [tɔ pði katuris pali tɔ krvati tu]
tistel m. (bot.) ϊά [tɔ ǥaiðuraŋgaɔ] # (torn)ά [tɔ aŋgai]
titall n. ά [i ðkaða] / store snøfall isolerte flere titalls landsbyer
ώόάά [i çiɔnɔptɔsis apɔklisan ðkaðs Χɔria]
titan m. (kjempe) ά [ɔ titanas] / myt. titanene ά [i titans]
titan n. (kjemi, grunnstoff) ά [tɔ titanjɔ]
titanisk adj. (mektig, voldsom) ό [titanikɔs]
titt m. (kikk, øyekast) ά [i matja] / ta en nærmere titt på (ta nærmere i øyensyn)
ίήά [riΧnɔ mja pjɔ prɔsktiki matja s]
titt og ofte adv. άό[ka tɔsɔ]
titte v. (kikke) ά [krifɔkitazɔ] / titte fram/opp (vise seg, stikke nesen fram)
9
ί [ksmitizɔ] # ά [ksmitaɔ] # (dukke opp, komme plutselig til syne)
ά [ksprɔvalɔ] : da månen/sola tittet fram bak skyene όύ
όάήίόύ [ɔtan ksmitisksprɔval tɔ
fŋgari/ɔ iliɔs pisɔ apɔ ta sinfa] : så snart georginene begynner å titte opp av jorda
όίάίόώ [mɔlis arçizun i daljz na
ksmitizun apɔ tɔ Χɔma]
tittei int. (bø! titt-titt!) (i barns tittelek)ύάύ[kuku] #
[tsa]
tittel m. ί [ɔ titlɔs] / ei bok med tittelen... έίύ [na
vivliɔ titlɔfɔrumnɔ]
tittelinnehaver m. άί [ɔ katɔΧɔs tu titlu]
tittelrolle f.m. ώό [ɔ ɔmɔnimɔz rɔlɔs] / hvem spilller tittelrollen i
«Hamlet»? ίώό'' [pjɔs pzi tɔn ɔmɔnimɔ rɔlɔ
stɔn amlt]
tittelside f.m. (tittelblad) ίί [i sliða titlu] # ίό [i
sliða psvðɔtitlu] # (tittelbilde, frontispis(e)) ί [i prɔmtɔpiða]
titulere v. (døpe, kalle, betegne som, gi økenavn/tilnavn/klengenavn) ί [vaptizɔ] #
ί [vaftizɔ] # ώ [titlɔfɔrɔ]
titulær adj. ά [titulariɔs] / titulær innehaver ά [ɔ titulariɔs]
titusener n.pl. (titusenvis) άά [ðkaðs çiljaðs]
tivoli n. (fornøyelsespark) ύ [tɔ luna-park)
tiårs adj. (tiårig, som er ti år gammel) ά [ðkaΧrɔnɔs] / en tiårs gutt (en gutt
som er ti år gammel) άί [na ðkaΧrɔnɔ pði]
tiårsjubileum f.m. (tiårsperiode) ί [i ðkatiriða] # ά [ta
ðkaΧrɔna]
tiårsperiode f.m. ί [i ðkatiriða] # ί [i ðkatia]
tjafset adj. (pjusket, pistret, spredt) ό [arɔs] # έ [anamaljamnɔs] /
tjafsete skjegg ήά[i arï jnjaða]
tjene v. (få inn i lønn, vinne) ί [krðizɔ] # ί [prnɔ] # ά[vǥazɔ] #
(ta inn, få inn)ί [apɔlavnɔ] # (tjenestegjøre, betjene) ώ [ipirtɔ]
# ώ [ksipirtɔ] # (erverve, ta i besittelse) ώ [apɔΧtɔ] # ώ
[apɔktɔ] # (få inn/håve inn (penger)) ί [kaarizɔ] / du kan ikke tjene to
herrer ίίί[dm bɔriz na ipirtiz ðjɔ kirius] /
han tjener bra i den nye jobben άάέά [vǥazi
paraðaki sti na tu ðulja] / han tjente en formue όάό [apɔΧtis
mǥalɔ vjɔs] / hvor mye tjener du på/i arbeidet ditt? ίό
ά [ti apɔlavnis apɔ ti ðulja su] / jeg tjener kr. 400.000,- (norske kroner)
i året ίέόό [krðizɔ ttrakɔsis çiliaðs
(nɔrvijiks) kɔrɔns tɔ Χrɔnɔ] / tjene fedrelandet (avtjene verneplikt) ώ
ί [ipirtɔ tim patriða] # ώώ[ipirtɔ ti Χɔra mu] / tjene en
formue άί [kanɔ priusia] / tjene en hensikt (dekke et behov)
ώέό [ksipirtɔ na skɔpɔ] / tjene godt/grovt på en jobb ά
10
άόά [masaɔ kala apɔ mja ðulja] / tjene hensikten (tjene formålet,
passe til formålet, være hensiktsmessig) ίό [andapɔkrinɔm
stɔ skɔpɔ] : den tjener det formålet den er laget for ώό
ίέ [kplirɔni tɔ skɔpɔ ja tɔn ɔpiɔn jin] / tjene netto άί
ά [vǥazɔ/krðizɔ kaara] # ί [kaarizɔ] : hvor mye tjener du
netto i uka? όάίάά [pɔsa vǥazis/krðizis
kaara ti vðɔmaða] # όίά [pɔsa kaarizis tin vðɔmaða]
/ tjene penger άίή [vǥazɔ/krðizɔ Χrimata] # (krafse til seg
penger) ώ [ðkarɔlɔǥɔ] : denne avisa skriver hele tiden om skandaler
bare for å tjene penger ήίίάώ
ά [afti i fimriða ðkarɔlɔji ǥrafɔndaz ðiarkɔz ja skanðala] : han tjener
femten tusen kroner i måneden ίέάέή
[krðizi ðkapnd çiljaðs kɔrɔns tɔ mina] : tjene (gode) penger på noe (ha god
fortjeneste på noe) άέόά [kanɔ krðɔs apɔ kati] : tjene store penger/
en formue ί [isavrizɔ] # ώ [matsɔnɔm] : han tjente store
penger under krigen ύό [isavris stɔm bɔlmɔ] : tjene gode/
store penger på noe (ha stor fortjeneste av/på noe) ίάέό ά
[apɔkɔmizɔ mǥala krði apɔ kati] : han tjente gode/en haug med penger på (denne)
jobben έέάάόά [vǥal na matsɔ lfta apɔ ti ðulja]
/ tjene masse penger άάά [vǥazɔ pɔla lfta] # ίέό
ά [krðizɔ na sɔrɔ lfta] : tjene nok til å forsørge seg άά
ύ[vǥazɔ arkta ja na sindirum] / tjene på (ha nytte av, dra nytte av,
profittere på) ύ[ɔflum] # ύ[vrjtum] # ώ
[karpɔnɔmɔ] # ίό [krðizɔ apɔ] : hva har vi å tjene på det? (hva er
vitsen med det?) ίήό [s ti prɔkit na mas ɔflisi
aftɔ] : hvem har mest å tjene på hennes død? ίόό
άό [pjɔs ɔflit prisɔtrɔ apɔ tɔ anatɔ tis] : tjene på en forretning
ίόά[krðizɔ apɔ mja ðulja] / tjene seg rik (bli rik, ha hell med
seg) ί [kazandizɔ] : han tjente seg rik i Statene άή [kazandis stin amriki] / tjene sitt brød på ærlig vis ίί
ί [krðizɔ timia tɔ psɔmi mu] / tjene som (fungere som) ώ [nrǥɔ
ɔs] : tjene som lokkedue/lokkemiddel for... ώέά
[nrǥɔ ɔz msɔ paraplanisiz ja] / tjene til det daglige brød (tjene til livets opphold)
άίί [vǥazi tɔ psɔmi mu] # ίό
[krðizɔ ti kaimrinɔ mu] : tjene til føden/kosten/maten (gjøre gagn for føden)
ίΐ ώ [aksizɔ tɔ fɔï pu trɔɔ] : hunden tjener ikke til/gjør ikke gagn
for føden ύίΐώ [ɔ skilɔz ðn aksizi tå faï pu trɔï] /
tjene til livets opphold ί [pɔrizɔm prɔs tɔ zin] # ί
[krðizɔ ta prɔs tɔ zin] # ίή[krðizɔ ti zɔï mu] :
han er i stand til å tjene til livets opphold ίάίί
[in aksiɔz na krðisi tɔ psɔmi tu]
tjener m. έ [ɔ ipirtis] # ύ [ɔ ðulɔs] # (kammertjener)
ό [ɔ alamipɔlɔs] # (følgessvenn) έ [ɔ akɔluɔs] #
11
(neds. lakei) ό [tɔ ðulikɔ] # (neds. lydig tjener, lakei, slave) ά [tɔ
tsiraki] / kongens tjenere όά [i akɔlui tu vasilja] /
regjeringen er folkets tjener έίήύ [i kivrnisi in
ipirtis tu lau]
tjener- (tjeneste-) ό [ipirtikɔs]
tjenerskap n. (tjenerstab) όό[tɔ ipirtikɔ prɔsɔpikɔ]
tjeneruniform f.m. ήή [i ipirtiki stɔli]
tjeneste f.m. ί [i itia] # ί [i ipirsia] # (service, betjening (av lån))
έ [i ksipirtisi] # (hjelp, avhjelping, lette) ί [i fkɔlia] #
(hjelp, assistanse) ό [tɔ ðiakɔnma] # ί [i ðiakɔnia] #
(hjelp, en stor tjeneste, gunstbevisning) ύ [i kðulfsi] # (gunstbevisning,
frynsegode) έ [tɔ rusfti] # (karriere)ά [tɔ staðiɔ] / avbryte
en tjeneste ώί [apɔðiɔrǥanɔnɔ mja ipirsia] / be noen
om en tjeneste ώύόά [zitɔ mja kðulfsi apɔ kapjɔn] /
de hemmelige tjenester έί [i mistiks ipirsis] / det å gi fri
fra tjeneste (dimittering) έόί [i apɔlisi apɔ itia] / gjøre noen
en tjeneste άύέίέόά [kanɔ
mja kðulfsi/ksipirtisi/fkɔlia s kapjɔn] # άήίά
[kanɔ mja çrɔnɔmia/praksi] : gjøre noen en spesiell tjeneste (skaffe noen et
frynsegode) άέά [kanɔ rusfti s kapjɔn] : en gang gjorde du
meg en stor tjeneste άέέό [kapɔt mu kans na kalɔ] /
gjøre tjeneste ώ [iprtɔ] : gjøre tjeneste i hæren ώέ
[ipirtɔ stɔ stratɔ] / i aktiv tjeneste ί[n nrjia] # ά
ί [skatastasi nrjias] # (om arbeidstakere og mil.) ήί [s
maçizmi ipirsia] : en offiser i aktiv tjeneste όί
[aksiɔmatikɔs n nrjia] / offentlige tjenester (f.eks. renovasjon, vann og kloakk)
ήήέ [i piçirisis kinis ɔflias] # ίό
έ[i ipirsiz ðimɔsias ɔflias] / statlig tjeneste ή ί[kratiki
ipirsia] / til tjeneste! ((jeg står) til Deres tjeneste/disposisjon!) ά[sti
ðiasi sas] # έ [stiz ðiatajs sas] / være i aktiv tjeneste
ίόί [im stin nrǥɔ ipirsia] / være i (offentlig) tjeneste
(inneha et embete, gå i lære) ύ [itvɔ] / være i noens tjeneste (være ansatt hos
noen) ίύίά[im sti ðulpsi/stin ipirsia kapju]
: han er i fiendens tjeneste (gå fiendens ærend) ί
ύύ [im sti ðulpsi tu Χru] : hun har vært i vår tjeneste i ti år
(hun har vært ansatt hos oss i ti år) ίίέό [im stin
ipirsia maz ðka Χrɔnja] / varer og tjenester άί [aǥaa k
ipirsis] / være ute av tjeneste (ha fri, ikke være i tjeneste) ίόί
[im ktɔs ipirsias] / se utenrikstjeneste
tjeneste- ό [ipirsiakɔs]
tjenestebevis n. (tjenesteattest) όί [i pistɔpiitikɔ ipirsias] #
ό ί [i pistɔpiitikɔ rǥasias] / utstede tjenestebevis til en
ansatt ί'έάόί [ðinɔ snan ipalilɔ istɔpiitikɔ
ipirsias]
12
tjenestebil m. ίίή [tɔ aftɔkinitɔ ðimɔsias Χrisɔs]
tjenestedyktig adj. (tjenstdyktig, skikket til militærtjeneste) όί [ikanɔs
prɔs ipirsia]
tjenestefeil m. (jur.)(embetsforbrytelse, pliktforsømmelse) ί [i apistia]
tjenestefolk n.pl. έ [ipirts] # ί [i ipirsia] / i leilighetene til
tjenestefolket (dvs. i underetasjen) ίώ [sta ðiamrizmata
tɔn ipirtɔn]
tjenesteforsømmelse m. ήέ [i paŋglmatiki amlia] #
(pliktforsømmelse) έή [i paramlisi kaikɔndɔs]
tjenestegjøre v. (tjenstgjøre, gjøre tjeneste) ώ [ipirtɔ] / tjenestegjøre i hæren
ώό [ipirtɔ stɔ stratɔ] : jeg har tjenestegjort i to kriger
έέ[ipirtisa s ðjɔ pɔlmus]
tjenestejente f. (tjenestepike, værelsespike, hushjelp) έ [i ipirtria]
ό [i alamipɔlɔs] # ί [i rapniða] # (neds., hushjelp,
trellkvinne, lakei) ύ [i ðula] # ό [tɔ ðulikɔ]
tjenestekvinne f.m. (offentlig funksjonær) όά [i ðimɔsiɔs ipalilɔs]
tjenestemann m. (offentlig tjenestemann/funksjonær) όά [ɔ ðimɔsiɔs
ipalilɔs] # όό [ɔ ðimɔsiɔz liturǥɔs]
tjenestetid f.m. (i off. tjeneste: valgperiode, embetsperiode) ί [i itia]
tjenesteuførhet f.m. (arbeidsudyktighet, invaliditet) ό [i anikanɔtita]
tjenestevilje m. (villighet, iver) ί [i prɔimia]
tjenestevillig adj. (beredvillig, villig) ό [prɔimɔs] # ό [vɔlikɔs]
tjenesteytelse m. ήώ [i parɔçi ipirsiɔn]
tjenlig adj. (brukbar, nyttig) ό [ipɔvɔijitikɔs]
tjore v. (binde, feste) έ[ðnɔ] / tjore et dyr έή [ðnɔ zɔï]
tjue tallord, adj. n. ί [(tɔ) ikɔsi] / ca. tjue (omkring tjue, et tjuetalls) ά
ά [kamja ikɔsaria] / gange med tjue ά[ikɔsaplasiazɔ] /
hun har fylt tjue (hun har passert tjue) ήί [bik sta ikɔsi] / med/på
tjue medlemmer ή[ikɔsamlis] : et utvalg/en komité med tjue
medlemmer ήή [mja ikɔsamlis pitrɔpi] / som varer tjue
dager (tjue dagers) ή [ikɔsaïmrɔs] / som varer tjue år (tjue års)
ή[ikɔsatis] : tjue års forlengelse ήά[ikɔsatis
paratasi] / tjue måneder gammel (som varer tjue måneder) ά [ikɔsaminɔs]
/ tjue år gammel (tjueårig) ό [ikɔsarikɔs] / verd tjue drakmer
ό [ikɔsarikɔs]
tjue- (prefiks: tjuetalls) ί [ikɔsa] # ί [ikɔsi]
tjuedagersperiode f.m. ή [tɔ ikɔsaïmrɔ]
tjuedrakmer m. (tidl. gr. mynt) ά [tɔ ikɔsari]
tjueen grunntall, adj. έ [(tɔ) ikɔsina] / (hist.) frigjøringskrigen 1821
έ [tɔ ikɔsina]
tjueett m. (kortspill: am. blackjack) ί ά [(Χartɔpǥniɔ) blakdzak]
tjuefemårig adj. ά [ɔ ikɔs(i)pndaΧrɔnɔs]
tjuefemåring m. ά [ɔ ikɔs(i)pndaris]
13
tjuefiretimers adj. ά [ikɔsittraɔrɔs] / en tjuefiretimers streik
άί [ikɔsittraɔri aprjia]
tjuelepta m. (tidl. gr. mynt : 1 drakme = 100 lepta) ά [tɔ ikɔsaraki]
tjueminuttersperiode f.m. ά [tɔ ikɔsalptɔ] # ά [tɔ ikɔsaraki]
tjuemånedersperiode f.m. ά [tɔ ikɔsaminɔ]
tjuende adj. ό [ikɔstɔs]
tjueårene n.pl. (alder) ί [ta ikɔsi mu] # (1920-årene) ί' [i
ðkatia tu ikɔsi] / da han var i tjueårene όήί [ɔtan itan sta
ikɔsi tu]
tjueårig adj. (tjue års) ή [ikɔsatis] # ά [ikɔsaΧrɔnɔs] / en
tjueårig student έήή [nas ikɔsatis fititis]
tjueåring m. ά [ɔ ikɔsaris] # (f.) ά [i ikɔsara]
tjueårsjubileum n. ά [ta ikɔsaΧrɔna]
tjueårsperiode f.m. ί [i ikɔsatia]
tjukk adj. (tykk) ό[Χɔndrɔs] # (tung, svær, korpulent) ύ [paçis] # (tjukk, tett)
ύ [ðasis] # ό [piΧtɔs] # ό [piknɔs] # (trinn, lubben)
ύ [bulukɔs] # (om skog: tett) ύ [vaiðndrɔs] / bli for
tjukk ίό [parajinɔm Χɔndrɔs] : du er blitt for tjukk
άό [parajins Χɔndrɔs] / du blir tjukkere og tjukkere όά
ί[ɔsɔ pas k paçnis] / en tjukk saus όά [piknɔrfsti
saltsa] / en tjukk vegg ύί [paçis tiΧɔs] / tjukk honning/olje ύ
έά [paçi mli/laði] / tjukk suppe άήύ [i paça/piΧti supa]
/ tjukk tåke ή ό [i piΧti ɔmiΧli] / tjukke lepper ά ί [paça
çilja]
tjukken m. (neds. om lubben/tykkfallen gutt, «smørbukk») ύ [ɔ bulukɔs] / de
kalte han tjukken fordi… ώύή [tɔn fɔnasan bulukɔs
piði] / kom hit, tjukken! έώύ [la ðɔ bulukɔ]
tjukktarm m. (tykktarm) ύέ [tɔ paçi ndrɔ]
tjuktflytende adj. (tyktflytende) ό [piknɔrfstɔs]
tjuv m. (tyv) (mannlig) έ [ɔ klftis] # (kvinnelig) έ [i klftra]
tjuvaktig adj. έ [klftikɔs] / for en en tjuvaktig slyngel den gutten er!
έίίόά [ti klftikɔ pði in aftɔs ɔ satanas]
tjuvebande m. (tjuvepakk) ύέ [tɔ tsurmɔ klfts] # άώ
[i ɔmaða klftɔn] # (tjuvebande, røverbande) ίώ[i simɔria listɔn]
/ (lands)bygda ble oversvømt av tjuvebander ίώί
ύ[simɔriz listɔn limnɔndan tin iprɔ]
tjuvegods n. ί [ta klɔpima] # (bytte, tjuvegods) ά [i baza] /
beslaglegge tjuvegods ύάί[ðimvɔ/katasΧɔ klɔpima] / gi
tilbake/returnere tjuvegods ίί [apɔðinɔ klɔpima] / omsette/selge
tjuvegods ώ ί [ðiakinɔ klɔpima]
tjuvereir n. (neds. oppholdssted for tjuver) άώ [i sfikɔfɔlja listɔn]
tjuveri n. (tyveri) ή [i klɔpi] # (stjeling, nasking, rapping) ά [i klpsia] #
14
έ [tɔ klpsimɔ] / grovt tjuveri έή [ðiakkrimni
klɔpi] / simpelt tjuveri ή [i mikrɔklɔpi]
tjuveribande m. άώ [mja ɔmaða klftɔn]
tjuvfiske n. (tyvfiske) : drive tjuvfiske etter laks ύίό [psarvɔ
lara sɔlɔmɔ]
tjuvjakt f.m. (tyvjakt) : drive tjuvjakt ήί [kiniǥɔ lara]
tjuvlytte v. ύ [krifakuɔ] # ώ [ɔtakustɔ] # (spisse ørene) άί
[vazɔ afti] # ά [afɔŋgrazɔm/afuŋgrazɔm] / jeg knep henne i å
tjuvlytte bak døra έ'άίόό [tin pjasa
nafuŋgrazt pisɔ apɔ tim bɔrta]
tjuvlytter m. ή [ɔ afuŋgrastis] # ή [ɔ ɔtakustis]
tjuvlytting f.m. ά [tɔ krifakuzma]
tjuvperm m. (mil.) / på tjuvperm ό[skastɔs]
tjuvstart m. (ugyldig start/startforsøk) άί [i akiri kinisi] / få tjuvstart
(tjuvstarte) άάί [kanɔ akiri kinisi]
tjuvstarte v. (starte for tidlig) ώό [kskinɔ prɔɔra] # άό
ί [kanɔ prɔɔri kskinisi]
tjuvtitte v. (smugtitte) ά [krifɔkitazɔ] # ά [krifɔtiraɔ]
tjære f.m. (bek) ά [tɔ katrami] # (kulltjære, asfalt, bek) ί [i pisa]
tjærebetong m. (asfaltbetong) ό [tɔ asfaltɔskirɔðma]
tjærebre v. ώ [katramɔnɔ] # (beke, innsette med bek) ίί
[palifɔ pisa s] # ώ [pisɔnɔ]
tjærebredd adj. ό [pisɔtɔs]
tjærebreing f.m. (påføring av tjære/bek) άί [i palipsi m pisa] #
ά [tɔ katramɔma] # ί [i pisɔsi]
tjærepapp m. (takpapp) ό [tɔ pisɔΧartɔ]
tjærespreder m. (byggfag) ή [ɔ pisɔtiras]
to n. (stoff, egenskaper, anlegg) ά [i pasta] # ό [i stɔfa]#ό [tɔ
ilikɔ] / det er godt to i den/han/henne ίόόό [in apɔ kalɔ ilikɔ]:
han/hun har godt to i seg έάόέ [çi kati kalɔ msa tu/tis] :
han har to i seg til å bli politiker έόύ[çi stɔfa pɔlitiku] : sønnen
deres (2.p.) har godt to i seg ίήά [in kali pasta ɔ jɔs sas]
to tallord ύ [ðiɔ] / klokka to om morgenen ύί [stiz ðiɔ tɔ prɔï] / og
så var det oss to! ώύ [k tɔra i ðiɔ mas] / skjære/bryte noe i to
όάάύ [kɔvɔ/spazɔ kati sta ðiɔ] / to ganger ύέ [ðiɔ fɔrs]
/ to og to (to om gangen, parvis) ύύ [ðiɔ-ðiɔ] # (i grupper på to) άύ [ana
ðiɔ] # άά [kata ðiaðs]
toakters adj. (teater) ί [ðipraktɔs]
toalett n. (WC) ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ] # έ [tɔ mrɔs] # ό
[ɔ apɔpatɔs] # ή [tɔ afɔðftiriɔ] # (W.C.) έ [ɔ vss] #
έ [tɔ kabin] # έ [ɔ kabins] # pl. έ [i
kabinðs] # (toalettrom, toalettbord) έ [i tualta] # (bad m/W.C)
15
ό [tɔ lutrɔ] / (på reiser) er det noen som må på toalettet/slå lens? ή
έάίέ [mipɔs li na pai kanis stɔ mrɔs] / et offentlig
toalett όή [ðimɔsia apɔΧɔritiriɔ] # ή [i vspasiani]
/ gjøre toalett (stelle seg, vaske seg) άέ [kanɔ tin dualta mu] /
gå på toalettet (gå på do) άέ [paɔ stin dɔalta] / han er på toalettet
ίέ [in stɔ mrɔs] / hvor er toalettene? ύίέ[pu
in i tualts] / jeg må finne et toalett! έή [prpi na vrɔ
apɔΧɔritiriɔ]
toalettartikler m.pl. (toalettsaker, toalettsett) ίέύ [ta iði
tualtas /kalɔpizmu] # ά [tɔ akssuar]
toalettbord n. (servant) έ [i tualta] # έέ [tɔ trapzi
tis tualtas]
toalettbøtte f.m. (særl. i fengselscelle/fangehull) ύ [i vuta]
toalettkum m. (cisterne) ά [tɔ kazanaki]
toalettpapir n. ίί [tɔ Χarti ijias] n. (dopapir, klosettpapir) ίέ
[tɔ Χarti tualtas] / det er ikke mer toalettpapir άίέ
[ðn iparçi Χarti tualtas]
toalettrull m. (klosettpapir) ίέ [tɔ Χarti tualtas]
toalettsaker m.pl. (toalettartikler, toalettsett) ίέύ [ta iði
tualtas/kalɔpizmu] # ά [tɔ akssuar] # έ [tɔ st
tualtas]
toalettsåpe f.m. ύέ [tɔ sapuni tualtas]
toalettveske f.m. άέ [tɔ tsandaki tualtas] # (for damer) ί
[tɔ nssr] # έέ [tɔ nssr tualtas]
toarmet adj. (tohendt, tohånds-) ί [ðiçirɔs]
toast m. (ristet brød) tɔ tɔst] # έ [friǥanjs] / smøre på toast
ώέ [vutirɔnɔ friǥanjs] / toast med skinke og ost
όί [tɔst m zambɔn k tiri]
toastmaster m. (seremonimester) ί [ɔ simbɔsiarΧɔs]
tobakk m. (tobakksplante, røyk) ό [ɔ kapnɔs] # ά [ɔ tabakɔs] #
ά [tɔ tabakaki] / mild tobakk όό [lafrɔs kapnɔs] /
Trakia produserer god tobakk/tobakk av god kvalitet άέόό [i
raki çi kalɔ kapnɔ]
tobakksarbeider m. (arbeider på tobakksplantasje) ά [ɔ kapnrǥatis]
tobakksavling f.m. (tobakksproduksjon) ή [i kapnɔparaǥɔji] # ά
[ta kapna] / fjorårets tobakksavling άά [ta prsina kapna]
tobakksblanding f.m. ίύ [tɔ miǥma kapnu]
tobakksbutikk m. ί [tɔ kapnɔpɔliɔ]
tobakksdyrker m. ό [i kapnɔparaǥɔǥɔs]
tobakksdyrking f. έ [i kapnɔkaljrjia]
tobakksfabrikk m. άά [tɔ rǥɔstasiɔ tsiǥarɔn] # ά
[tɔ kapnrǥɔstasiɔ]
tobakksfabrikant m. ή [ɔ kapnɔviɔmiΧanɔs]
16
tobakksforretning m. ί [tɔ kapnɔpɔliɔ]
tobakkshandel m. ό [tɔ kapnmbɔriɔ]
tobakkshandler m. έ [ɔ kapnmbɔrɔs] # ώ [ɔ kapnɔpɔlis]
tobakksindustri m. ί [i kapnɔviɔmiΧania]
tobakksplantasje m. ί [i kapnɔfitia]
tobakkspung m. ύ [i kapnɔsakula] # ύύ [i sakula
kapnu] # (snusdåse, sigarettetui) έ [i tabakira] # ή [i
tabakɔiki]
tobakksslave m. (nikotinslave) όή [ɔ paɔlɔjikɔs kapnistis]
tobeint adj. (som har to føtter) ί [ðipɔðɔs] # έύέ [pu çi ðiɔ pɔðia] /
tobeint dyr ί [tɔ ðipɔðɔ]
tobladet adj. (bot.) ί [ðifilɔs]
toccata m. (mus.) ά [i tɔkata]
to-cellet adj. έ [ðikitarikɔs] # ύ [ðikitarɔs]
todagers- ή[ðiimrɔs]
todagersperiode m. έ [tɔ ðiimrɔ]
todagerstur m. (utflukt/ekskursjon som går over to dager) ήή [mja ðiimri
kðrɔmi]
todele v. (dele i to, splitte, kløyve) ί [sçizɔ] # ά[ðiΧazɔ] / dele på midten
(dele/rive i to) ίύ [sçizɔ sta ðiɔ]
todeling f.m. (tvedeling, halvering; gjennomskjæring) ό [i ðiΧɔtɔmisi] #
ίύή [ðirsi s ðiɔ tmimata] # (zool.: dikotomi, tvegreining)
ί [i ðiΧɔtɔmia] / todelingen av Kypros όύ [i
ðiΧɔtɔmisi tis kipru]
todelings- (halverings-, forgreinings- tvegreinings-) ό [ðiΧɔtɔmikɔs]
todelt adj. (bot.)(gaffeldelt, togreinet) ή [ðisçiðis] # έ [ðiΧalɔtɔs] #
έ [ðiaklaðizɔmnɔs] # (om skole) ά [ðitaksiɔs] # (dobbel)
ό [ðiaðikɔs]
todørs adj. ί [ðiirɔs] / en todørs bil ίί [ðiirɔ aftɔkinitɔ]
toe v. (vaske) ί [nivɔ] # έ[plnɔ] / toe sine hender (bedyre sin uskyld)
ύ*ά [apkðiɔm pasis] # (fraskrive seg ethvert ansvar) ύ
άύ [apkðiɔm ka finis] # («toe sine hender som en annen Pilatus»)
ίίάά* [niptɔ ta çiraz mu ɔs alɔs pilatɔs]
toer m. (toer i kortstokken, en topoenger i backgammon)) ί [tɔ ðiplɔ] # ά
[tɔ ðiari] / hjerter to (en toer i hjerter) έάύ [na ðiari kupa]
toetasjes adj. (om hus eller buss) ί [ðipatɔs] # ώ [ðiɔrɔfɔs] de har et
toetasjes hus ά ίώί [kratan ðipatɔ/ðiɔrɔfɔ spiti] / en
toetasjes buss (dobbeldekker) ίώί[ ðipatɔ/ðiɔrɔfɔ lɔfɔriɔ]
tofarget adj. ί [ðiΧrɔmɔs]
tofargetrykking n. (tofargetrykk) ί [i ðiΧrɔmia]
tofaset adj. (elektronikk, mekanikk) (tofase-) ό [ðifasikɔs]
tofliket adj. (bot.) ί [ðilɔvɔs] / tofliket blad ί [tɔ ðilɔvɔs]
17
tofrøbladet adj. (bot.) ή[ðikɔtiliðɔnɔs]
tofte f.m. (rorbenk, tverrbenk) έ [tɔ slma] # ά [ɔ paŋgɔs]
tog n. ί [tɔ trnɔ] # έ [tɔ trnɔ] # ό [ɔ sirmɔs] # (vogntog)
ί [i amaksɔstiçia] # (opptog, prosesjon, kortesje) ή [i pɔmbi]
# έ [i parlasi] # ή [i ðiaðilɔsi] / det er ennå en time til
toget går (vi har ennå en time til rådighet før toget går) έόώώ
ύί [Χɔm akɔma mja ɔra ɔspɔ na fiji tɔ trnɔ] / det var bare så vidt
jeg rakk toget (jeg nådde toget akkurat) όόί [mɔlis pu prɔlava
tɔ trnɔ] / elektrisk tog/jernbane όί [tɔ ilktrikɔ trnɔ] / først i
toget (i spissen for toget) ήήή [pikfalis/stiŋ kfali tis
pɔmbis] / gå av toget ίόί [katvnɔ apɔ tɔ trnɔ] / gå (om
bord) på toget ίί [anvnɔ stɔ trnɔ] / hvor må jeg bytte tog?
έάί[pu prpi na alaksɔ trnɔ] / komme for seint på
toget (”miste toget”) άί [Χanɔ tɔ trnɔ] / like før toget gikk ί
ήί [liǥɔ prin kskinisi tɔ trnɔ] / nå toget ίί
[prɔlavnɔ tɔ trnɔ] / reise med tog ίί [pijnɔ m tɔ trnɔ]
/ ta toget ίί [prnɔ tɔ trnɔ] : ta feil tog (gå på feil tog) ί
άί [prnɔ laɔs trnɔ] : ta neste tog ίόί [prnɔ
tɔ pɔmnɔ trnɔ] : jeg tok neste tog ήόί [pira tɔ pɔmnɔ trnɔ]
/ toget rullet ut av/fra stasjonen ίήώόό [tɔ
trnɔ vjik kilɔndas apɔ tɔ stamɔ] / toget stoppet med hvinende bremser ί
άώί [tɔ trnɔ stamatis trizɔkɔpɔndas/trizɔndas] /
toget suste forbi (stasjonen) som et lyn/som ei kule ίέή/
ίόό) [tɔ trnɔ pras san astrapi /sa vɔliða (apɔ tɔ stamɔ)] /
vi dannet et tog (vi stilte oss opp i/til et tog) ίή [sçimatisam mja
pɔmbi]
toga m. (rom. hist.) ή [i tivnɔs]
togbillett m. όή [tɔ siðirɔðrɔmikɔ isitiriɔ]
toge v. (marsjere, gå, vandre) ί[vaðizɔ]
togforbindelse m. : ha togforbindelse ώώ [siŋginɔnɔ
siðirɔdrɔmikɔs]
togreise f.m. ίί [tɔ taksiði m tɔ trnɔ] / det er en to dagers
togreise ίέίί [in ðjɔ mrs taksiði m tɔ trnɔ]
togrenet adj. (todelt, gaffeldelt) ή [ðisçiðis] # ό [ðiΧalɔtɔs] #
ό [ðiaklaðizɔmnɔs]
togrute f.m. (rute for en prosesjon) ίή [i pɔria mjas pɔmbis] #
(togtabell) όό [tɔ ðrɔmɔlɔjiɔ siðirɔðrɔmɔn]
togskinne f.m. ήέ [i grami tu trnu] # (skinnegang) ά
[i siðirɔtrɔça] / hjulene dunker mot togskinnene ίύά
έέ [i trɔçi Χtipun panɔ stiz ǥrams tu trnu]
togtabell m. (togrute, togtider) όό [tɔ ðrɔmɔlɔjɔ siðirɔðrɔmɔn]
togtider f.m.pl. (togtabell) όό [tɔ ðrɔmɔlɔjɔ siðirɔðrɔmɔn] /
ankomst- og asvgangstider (for tog) ίή [afiksis k anaΧɔrisis]
18
togtrafikk m. (jernbanetrafikk) ήί [i siðirɔðrɔmiki kinisi] #
ίί [i kiklɔfɔria tɔn trnɔn] / togtrafikken ble stanset/brutt
ίίό [i kiklɔfɔria tɔn trnɔn ðiakɔpik] :
togtrafikken ble forsinket/gikk i stå på grunn av tåke έ
ίώόί [i siðirɔðrɔmiks siŋginɔnis
ksΧarvalɔikan apɔ tin ɔmiΧli]
togtransport m. έ [i siðirɔðrɔmikz mtafɔrs]
togulykke f.m. (togkollisjon) όύ [tɔ siðirɔðrɔmikɔ atiçima]
tohendig adj. (tohendt, tohånds-, toarmet) ί [ðiçirɔs]
tohjuls- ί[ðitrɔΧɔs]
tohodet adj. (tvehodet) έ [ðikfalɔs] / den tohodete ørn έό [ɔ
ðikfalɔs (aïtɔs)]
tohundreårs- adj. ή [ðiskatɔndatis]
tohundreårsjubileum n. (tohundreårsfest) ί [i ðiskatɔndatiriða]
tohånds- (tohendt, tohendig, toarmet) ί [ðiçirɔs]
tokammersystem n. (polit.) ύύώά [tɔ sistima ðiɔ
nɔmɔtikɔn sɔmatɔn]
toksikolog m. ό [ɔ tɔksikɔlɔǥɔs]
toksikologi m. ί [i tɔksikɔlɔjia]
toksikologisk adj. ό [tɔksikɔlɔjikɔs]
toksikose m. (forgiftning) ί [i tɔksinɔsi]
toksin n. (giftstoff) ί [i tɔksini]
tokt n. (oppdrag) ή[i apɔstɔli] / gruppa/sveiten hans har fløyet 100 tokt til
nå ήέάέώώ [tɔ sminɔs tu çi kani katɔ
apɔstɔls ɔs tɔra]
toleppet adj. (bot.) ί [ðiçilɔs]
tolerabel adj. (tillatelig, akseptabel, tillatt) ό [pitrptɔs] # ό
[pitrpɔmnɔs]
toleranse m. (margin, spillerom) ή [i aniçi] # (ettergivenhet, lemfeldighet,
overbærenhet, tålmodighet) ό [i anktikɔtita] # ή [i anɔçi] #
ί [i piikia] / religiøs toleranse ί [i anksiriskia]
tolerant adj. (lemfeldig, ettergivende, overbærende) ό [anktikɔs] # ή
[piikis] # (rel.) ί [anksiriskɔs] # (frisinnet, liberal)
ό [aniΧtɔmjalɔs] # ό* [lfrɔfrɔn] / en tolerant
person (en vidsynt/frisinnet person) άάό [anrɔpɔz m aniΧtɔ
mjalɔ] / vi må/skal være tolerante έίί [prpi na imast
anktiki]
tolerere v. (tåle, akseptere) έ[anΧɔm] # (finne seg i, utstå, tåle) έ
[ðΧɔm] # έ[pitrpɔ] # (godkjenne, støtte) ί [ipɔstirizɔ] /
ikke bli tolerert (ikke bli tålt) ί
ό [ðn im anktɔs] / den slags oppførsel (oppførselen din) toleres ikke lenger
(jeg holder ikke ut oppførselen din lenger) ήάί
ή [afti i simbrifɔra su ðn (mu) in pja ankti] / jeg kan ikke tolerere slik
19
oppførsel ώίέά [ðn bɔrɔ na ipɔstirizɔ ttja
simbrifɔra] / tolerere en persons synspunkter/overbevisning/religion έ
όήήά [anΧɔm tis apɔpsis/ppiisis/ti riskia
kapju] / tolerere seksuell løssluppenhet (tolerere tøylesløst kjønnsliv, promiskuitet)
έήί [anΧɔm sksualiki asiðɔsia] : vårt samfunn
tolererer seksuell promiskuitet ίέήί
[i kinɔnia mas ançt tin sksualiki asiðɔsia]
tolk m. (oversetter) έ [ɔ ðirminas#ή [ɔ mtafrastis] # f.
ά [i mtafrastria] # (turistguide) ό [ɔ tsitsrɔn] / en
erfaren tolk όέ [in ðɔkimɔz ðirminas] / er det du som skal
tolke/være tolk for meg? άέ [a mu kanis tɔ ðirmina] /
fungere som tolk (være tolk) ώέέ [ktlɔ Χrï ðirmina] / jeg
ønsker en tolk έέέ [lɔ nan/mja ðirmina]
tolke v. (oversette, forstå) ύ [rminvɔ] # ύ [ðirminvɔ] # (definere)
ί[prɔzðiɔrizɔ] # (gjengi, uttrykke, framstille, gi en tolkning av) ί
[apɔðinɔ] # ί* [apɔðiðɔ] # ώ [ksigɔ] / han tolket/spilte Macbeth
på en fremragende måte έ''ά [apðɔs tɔn makv
avmasia] / hvordan tolker du standpunktet/avslaget hans ώύ
άάή[pɔs rminvis ti stasi tu/tin arnisi tu] / tolke noens
ord/handlinger feil ίέίόάά
[ðinɔ lamni rminia stɔ lɔja/stis praksis kapju] / hvordan tolker du holdningen
hans? ήίά [ti ksijisi ðinis sti stasi tu] / vi tolket
tausheten hans som et avslag ύήά [rminfsam
ti siɔpi tu ɔs arnisi]
tolker m. (bib. ekseget, bibelfortolker) ή [ɔ ksijitis]
tolkning m. (utlegning, tyding) ί [i rminia] # έ [i nia] #
(forklaring, utlegning, illustrering) ή [i ksijisi] # (oppfatning, forestilling)
ί [i andilipsi] # (bearbeidelse, utgave, versjon) ό [i apɔðɔsi]
dette gir rom for flere tolkninger όίόώώ[aftɔ
in piðktikɔ pɔlɔn rminiɔn] # όέέί [aftɔ piðçt
pɔls rminis] / gi en feilaktig tolkning av det noen sier (tolke uttalelsene til noen
feil) ίέέόά [ðinɔ sfalmni nia sta lɔja kapju]
toll m. (tollavgift) όό [ɔ tlɔniakɔz ðazmɔs] # ά [ta
tlɔniaka] # (tollbod) ί [tɔ tlɔniɔ] / frita noe for toll/avgifter
άάόύ [apɔlasɔ kati apɔ ðazmus] / gå gjennom tollen
ώί [prnɔ tɔ tlɔniɔ] # (få tollklarering på noe) ί
ό [prɔvnɔ s ktlɔnizmɔ] / hvor mye toll må jeg betale? όό
ώ[pɔsɔ ðazmɔ a plirɔnɔ] / i tollen ί[stɔ tlɔniɔ] / legge
toll (eller avgifter) på άύ [pivalɔ ðazmus] / redusert toll (nedsatt
toll) έό [miɔmnɔ ðazmɔlɔjɔ]
toll- ό [ðazmɔlɔjikɔs] # ό [tlɔniakɔs]
tollavgift f.m. ό [ɔ ðazmɔs] # ά [ta tlɔniaka]
tollbehandling f.m. (tollkontroll) ό [ɔ ktlɔnizmɔs]
20
tollbetjent m. se tollfunksjonær
tolldeklarasjon m. άή [i ðiasafisi isaǥɔjis] / midlertidig
tolldeklarasjon ή άή[iprɔsɔrini ðiasafisi (isaǥɔjis)]
tolldirektorat n. (skattedirektorat, skattekontor) ί [i fɔria]
tolldirektør m. ώ [ɔ arçitlɔnis]
tolldokumenter n.pl. (tollklareringsbvis) όύ [tɔ pistɔpiitikɔ
ktlɔnizmu]
tollegang m. (åregaffel) ό [ɔ skalmɔs] # ό [ɔ skarmɔs]
tollekniv m. (slirekniv) ίή [tɔ maçri m iki]
toller m. (tollinspektør, N.T.) ώ [ɔ/i tlɔnis]
tollerklæring f.m. (tolldeklarasjon) ά [i ðiasafisi]
tollformaliteter m.pl. (tollbehandlingsformaliteter) έ ώ[i tlɔniakz
ðiatipɔsis]
tollfri adj. ό [aðazmɔlɔjitɔs] # (tollfri, fritatt for tollavgift) ύ
ύ [lfrɔz ðazmu] / liste over tollfrie/avgiftsfrie varer ί
όώ [ɔ pinakas aðazmɔlɔjitɔn iðɔn]
tollfrihet f.m. ήέ [i ðazmɔlɔjiki atlia]
tollfunksjonær m. ή [ɔ ktlɔnistis] # (f.) ί [i ktlɔnistria]
# όήά [ɔ/i tlɔniakɔs ipalilɔs] # pl.
ί ά [i tlɔniaki ipalili] # ώ [ɔ ipɔtlɔnis]
tollinspektør m. (tollkontrollør) όή [ɔ tlɔniakɔs lŋktis] # (N.T.:
toller) ώ [ɔ tlɔnis]
tollklarere v. (klarere gjennom tollen, løse inn (varer) fra frilager) ί [ktlɔnizɔ]
/ tollklarerte varer έύ [ktlɔnizmna mbɔrvmata]
tollklarering f.m. (klarering) ό [ɔ ktlɔnizmɔs] # ώ [i
ktlɔnisi] / få tollklarering på noe (gå gjennom tollen) ίό
[prɔvnɔ s ktlɔnizmɔ]
tollklareringsprosedyre m. (tollbehandlingsprosedyre) ή ί [i
ktlɔnistiki ðiaðikasia]
tollkontroll m. όέ [ɔ tlɔniakɔs lŋΧɔs]
tollkontrollør m. (tollinspektør) όή [ɔ tlɔniakɔs lŋktis]
tollmur m. όί [ɔ ðazmɔlɔjikɔ tiΧɔs]
tollpliktig adj. άό[pu ipɔvalɔnd s ðazmɔ] # ί
ύ [ipɔkimnɔs s ðazmus] / tollpliktige varer ί
άό[andikimna pu ipɔvalɔnd s ðazmɔ] / være tollpliktig
όύ [ipɔkim s ðazmus]
tollpolitikk m. ήή [i ðazmɔlɔjiki pɔlitiki]
tollsats m. (tolltariff) ό [tɔ ðazmɔlɔjiɔ] # (avgiftsklasse) ή
ά [i ðazmɔlɔjiki klasi]
tollstasjon m. όό [ɔ tlɔniakɔs stamɔs] # ί [tɔ tlɔniɔ]
tollunion m. ή' [i tlɔniaki nɔsi]
tolv tallord ώ [ðɔðka]
tolvdel m. (tolvtedel) ό [tɔ ðɔðkatimɔriɔ]
21
tolvfingertarm m. ά [tɔ ðɔðkaðaktilɔ] / sår på tolvfingertarmen
έύ[tɔ lkɔs tu ðɔðkaðaΧtilu]
tolvkantet adj. (tolvsidig) ά [ðɔðkaðrɔs]
tolvmåneders adj. ά [ðɔðkaminɔs] / en tolvmåneders periode
ά [tɔ ðɔðkaminɔ]
tolvte adj. έ [ðɔðkatɔs]
tolvtedel m. (tolvdel) ό [tɔ ðɔðkatimɔriɔ]
tolvtimers adj. ά [ðɔðkaɔrɔs]
tolvårig adj. (tolvårig) ά [ðɔðkaΧrɔnɔs]
tolvårs adj. (tolvårig) ά [ðɔðkaΧrɔnɔs] / en tolvårs gutt ά
ό [ðɔðkaΧrɔnɔ aǥɔri]
tom adj. ά [aðiɔs] # (ledig, ubesatt, ubebodd) έ [knɔs] # (useriøs, av null
verdi) ύί[strumnɔs aksias] # (ikke fylt, om madrass: ustoppet)
έ[ajmistɔs] # (ledig) ό [aðianɔs] # ύ [fkrɔs] #
(meningsløs, intetsigende) ά [askɔpɔs] # (åndsfraværende) έ
[afirimnɔs] # (øde, ødslig, ubebodd, mennesketom) ό[rimikɔs] # (hul,
innhul) ύ[kufjɔs] # (om tale/snakk: overfladisk) ύ [kufɔs] # (hul,
påtatt, kunstig, falsk) ύ [psftikɔs] / de tomme gatene ίό [i
riniki ðrɔmi] / et tomt blikk άόέέ [aðiɔ/knɔ/aplanz vlma]
/ et tomt hus όί[knɔ spiti] / et tomt liv (en tom tilværelse) άή
[aðia zɔï] / et tomt løfte ήό[i kni ipɔsçsi] / et tomt rom έά
ά [na aðiɔ ðɔmatiɔ] / han hadde et tomt ansiktsuttrykk ί
έέό [iç mja afirimni kfrasi stɔ prɔsɔpɔ] / jeg var
helt tom i hodet (det stod helt stille oppi hodet mitt) όή
έό [tɔ mialɔ mu/i mnimi mu itan tliɔ knɔ] / reise på tom mage ύ
όά [taksiðvɔ m knɔ stɔmaçi] / ta med deg et tomt kar/ei tomkanne
άίέύί [par mazi su na fkrɔ ðɔçiɔ] / tomme løfter
έύέ [kns/psftiks ipɔsçsis] / tomme ord (hule fraser,
svada) ά/ύύό [kna/kufja/psftika lɔja] / tomt snakk
άή [askɔpi sizitisi] # άέ [askɔps kuvnds] #
ύό[kufɔz lɔǥɔs] # ά/ύό [kna/kufja lɔja] # (tomt skryt,
luftig prat, floskler) ί [arɔlɔjis] / være tom i hodet έάά
[Χɔ aðiɔ kfali]
tomannsbolig m. όέ [tɔ ðiplɔ ðiamrizma] / det er en vertikaldelt
tomannsbolig (det er ”fritt” bare på den ene sida) ίύόά
ό [in lfrɔ apɔ ti mja plvra mɔnɔn] # (bolig delt vertikalt eller horisontalt,
gjerne for søsken/nær familie) ί [i ðiplɔkatikia]
tomannsrom n. ίάtɔ ðiklinɔ (ðɔmatiɔ)]
tomastet adj. (tomaste, med to master) ά[ðikatartɔs] / en tomastet seilbåt
(tomaster, ketsj) άό [tɔ ðikatartɔ istiɔfɔrɔ]
tomat m. ά [i dɔmata] # ά [i tɔmata] / fylte tomater ά
έ[dɔmatz jmists] # έ ά[ jmistz dɔmats]
22
tomatplante f.m. ά [i tɔmatja]
tomatpuré m. έ [ɔ blts] # όά [ɔ pɔltɔs tɔmatas] #
ό [ɔ tɔmatɔpɔltɔs]
tomatsaft f.m. (tomatjuice) ό [tɔ dɔmatɔzumɔ] # όά [ɔ
çimɔz dɔmatas]
tomatsalat m. (ofte med agurk) ά [i dɔmatɔsalata] # ά
[i tɔmatɔsalata]
tomatsaus m. άά [i saltsa tɔmatas]
tombola m. (lotteri) ό [i tɔmbɔla]
tomgang m. ί [tɔ ralandi] # ί [tɔ rlandi] / motoren går ikke pent
på tomgang ήύάί [i miΧani ðn ðulvi kala stɔ
ralandi] / når motoren går på tomgang όήίί [ɔtan i
miΧani in stɔ ralandi] / stille inn tomgangen riktig (regulere tomgangen) ί
ί [rimizɔ tɔ rlandi]
tomgods n. (tomflasker, tomme bokser etc.) ά [ta kna] / levere tomgods
έά [pistrfɔ ta kna] : skal vi levere tomgodset? έ
ά [pistrfɔm ta kna]
tomhendt adj. άέ [m aðia çria] # ά [apraktɔs] # ά
[apraΧtɔs] / han kom tomhendt tilbake ύά [jiris apraktɔs] /
komme tomhendt ut av noe (bli stående på bar bakke, sveve i uvisshet) έά
[mnɔ bukala]
tomhet f.m. ό [i knɔtita] # (hulhet, forfengelighet) ί [i knɔðɔksia]
# (ikkeværen, ikke-eksistens, intethet, det tomme rom) ί [i aniparksia] #
ό [tɔ knɔ] # (bibelen) alt er tomhet! όίά [ɔla in mata] /
han stirret ut i tomheten (han stirret tomt framfor seg) ίάέ
ό [iç ta matia karfɔmna stɔ knɔ]
tomkasse f.m. (pakkasse) ώί [tɔ kivɔtiɔ siskvasias]
tomme m. (målenhet) ί [i intsa] # (lengde, overf.: håndsbredd, millimeter)
ή [i (s)piami] # (skritt) ή [tɔ vima] / ikke rikke seg en tomme
(ikke rikke seg av flekken) άή[ðn dɔ kunaɔ vima] # ά
ή [ðŋ ganɔ vima] / ikke vike en tomme ώή [ðn ipɔΧɔrɔ vima]
# ώύή [ðn ipɔΧɔrɔ ut piami] / kjempe om hver tomme
jord ώ άήά [ðiafilɔnikɔ ka spiami ðafus] /
tomme for tomme (gradvis, skritt for skritt, bit for bit, etappevis, trinnvis, litt etter litt)
ό [vamiðɔn] # ί [vamia] # ήή
[(s)piami prɔs (s)piami] : gjennomsøke noe tomme for tomme άή
ή [psaΧnɔ piami prɔs piami] / vi kommer ikke til å gi fra oss en tomme
av landet vårt ήύήά[ðn a
kΧɔrisum ut spiami tu ðafuz mas]
tommel m. (tommelfinger) ί [ɔ andiçiras]
tommelfinger m. ί [ɔ andiçiras]
tommelfingerregel m. (prøve- og feilemetode) ήέ [i mbiriki mɔðɔs]
Tommeliten (eventyrfigur) ύ [ɔ kɔndɔrviulis]
23
tommeltott m. ί [ɔ andiçiras] / (sl.) ha ti tommeltotter (være veldig klosset,
«hendene mine er poter!») άάίέ [kulaðja/kula in ta
çria mu] : han har ti tommeltotter άάίέ [kulaðja/
kula in ta çria tu] # ίέ [in kulɔçris] : har du ti tommeltotter,
eller? άίέ [kula in ta çria su] / tvinne tommeltotter ί
άά [pzɔ ta ðaΧtila mu]
tommestokk m. όό [ɔ ksilurjikɔs kanɔnas] # (mål) έ [tɔ
mtrɔ] # ύ [i mzura]
tomografi m. (med.) (snittbilde av et legeme) ί [i tɔmɔǥrafia]
tomotors adj. (om fly) ή [ðikinitiriɔs]
tomprat m. (intetsigende, tåpelig snakk) όό [knɔz lɔǥɔs] # ό [tɔ
pɔmfɔliǥa]
tomrom n. (mellomrom, tomhet) ό [tɔ knɔ] # (gap, hull, åpning) ά [tɔ
aniǥma] # ά [tɔ ðiaknɔ] # ά [tɔ ðiastima] # (ikke-væren,
ikke-eksistens, intethet, det tomme rom) ί[i aniparksia] / et uerstattelig
tomrom ήό [ðisanaplirɔtɔ knɔ] / hennes død etterlot et
smertelig tomrom i livet hans άόάέόόή
[ɔ anatɔs tis afis na ɔðinirɔ knɔ sti zɔï tu]
tomsing m. (dumskalle) ά [ɔ vlakas] # ύ [ɔ kɔlɔkias]
tomskalle m. (overf. treskalle, egentl. vedkubbe) ύ [tɔ kutsurɔ]
tomt f.m. (hustomt, byggetomt) ό [tɔ ikɔpðɔ] # (byggested, beliggenhet) έ
[i si] / det er bygd på tomta til et gammelt tempel ίέέ
όίύ [in Χtizmnɔ sti si nɔs arçu nau] / hvor stor er denne tomta?
έέόό [ti mjɔs çi aftɔ tɔ ikɔpðɔ] / oppmåling av ei
tomt έόέ [i katamtrisi nɔs ikɔpdu] / størrelsen på
tomta έέ [i ktasi tu ikɔpðu]
tomåneders adj. (som varer i to måneder eller inntreffer annenhver måned) ί[ðiminɔs]
# (to måneder gammel) ί [ðiminiɔs] / han fikk/tok en tomåneders
permisjon ήίά [pir ðimini aðia]
tomånedersperiode m. ί [i ðiminia] # ί [tɔ ðiminɔ]
tonal adj. (mus.)(som har tonalitet) ό [tɔnikɔs]
tonalitet m. (mus.) ό [i tɔnikɔtita]
tone m. (klang, tonehøyde, toneart, heltone) ό [ɔ tɔnɔs] # (melodi, rel. sang/hymne)
έ [tɔ mlɔs] # (lyd, klang) ή [ɔ iΧɔs] # (note) ό [i nɔta] #
(sinnsstemning, tonefall, aksent) ό [ɔ tɔnɔs] # (oppførsel) όά
[ɔ tɔnɔs simbrifɔras] / angi tonen (til orkester eller sanger) ίό
ήή [ðinɔ tɔn dɔnɔ (s ɔrçistra i traǥuðisti)] / det du gjorde, var
brudd på god tone όέήέ [aftɔ pu kans itan aprpia] /
finne tonen med noen (komme godt overens med noen) άίό
ά [pjanɔ/vriskɔ tɔ sfiǥmɔ kapju] # ά[trjazɔ] : de to fant tonen fra
første stund άώ[trjaksan i ðjɔ tuz m tim brɔti]
/ holde en tone i ett minutt ώ όέό [kratɔ mja nɔta na lptɔ] /
i en bydende tone όό [m aftarçikɔ tɔnɔ] / i en triumferende tone
24
ύό [m ðiiramvikus tɔnus] / snakke i en bønnfallende/sint
tone (snakke med bønnfallende/sint stemme) ώόέό [milɔ
m iktftikɔ/imɔmnɔ tɔnɔ] / tonen/klangen i en fiolin όόύ [ɔ
tɔnɔs nɔz viɔliu] / vi marsjerte til tonene fra skolekorpset άό
ήήά[parlasam ipɔ tus iΧus tis sΧɔlikiz bandas]
tone v. (farge) ά[vafɔ] / tone med fargelotion (som skal vare) ά
ό (ί) [vafɔ m Χrɔnɔlɔsiɔn (ðiarkias)] : jeg ønsker å tone håret
έά [lɔ na dkapaz] / tone ned (dempe) ί [apalnɔ] #
ύ [apalinɔ] # (moderere) άό [katvazɔ tɔn tɔnɔ] #
ώ[malakɔnɔ] # (dempe ned, ikke gjøre for stort nummer av, avdramatisere)
ώί [miɔnɔ ti simasia] : han prøvde å tone ned betydningen av
opplysningene ώώίώ [prɔspais
na miɔsi ti simasia tɔn plirɔfɔriɔn] : tone ned en artikkel άόό
ά[katvazɔ tɔn dɔnɔ nɔs arru]: du bør tone ned noen punkter i artikkelen
dinύ'ύώάίά [kalitra
napaliniz/malakɔniz mrika simia tu arru su]
toneangivende adj. (ledende, øvre) ί [kɔrifɔs] # ό [ijtikɔs] #
ίό [pu ðini tɔn dɔnɔ] # (normgivende) ό [kanɔnistikɔs] #
(prominent, framtredende, fremragende) έ* [ksΧɔn]# f.έ
[ksΧusa]
toneansats m. (mus.)(ansats) ά [i anakrusi] # ά[i ataka]
toneart m. ό [ɔ tɔnɔs] / skifte fra en toneart til en annen άόέ
όά [alazɔ apɔ tɔn na tɔnɔ stɔn alɔ]
tonedikt n. (symfonisk dikt) όί [tɔ simfɔnikɔ piima]
tonefrekvens m. (lydfrekvens, hørbar frekvens) ήό [i akustiki
siΧnɔtita] # ό [i iΧɔsiΧnɔtita]
tonehøyde f.m. (toneleie, tonefall) ύήή [tɔ ipsɔs fɔnis/iΧu]
tonesette v. (sette melodi til) ώ [mlɔpiɔ] # ί [tɔnizɔ] / tonesette et dikt
ώί έί [mlɔpiɔ/tɔnizɔ na piima]
tonesetter m. (komponist) ό [ɔ mlɔðɔs] # έ [ɔ/i sintis]
tonesetting f.m. ί [i mlɔpiisi]
tonestige m. (do, re, mi osv) ίέ [i klimaka tu sɔlfz]
tonet adj. (fargelagt, farget, malt) έ [vamnɔs] / tonet hår έά
[ta vamna malja]
tonetrinn n. ό [ɔ tɔnɔs] / to tonetrinn høyereόό [ðjɔ tɔnus
psilɔtra]
tonika m. (mus.)(grunntone) ή [i tɔniki]
tonisitet m. (fysiol.)(spenning i kroppen) ό [i tɔnikɔtita]
tonn n. (1000 kg) ό [ɔ tɔnɔs]
tonnasje m. ά [tɔ tɔnaz] # όίό [i Χɔritikɔtita s
tɔnus]
toparti- (bestående av to partier) ό[ðikɔmatikɔs] # ό
[ðiakɔmatikɔs]
25
topartisystem n. (også: støtte fra to partier) ό [ɔ ðikɔmatizmɔs]
topas m. (gul edelsten) ά [tɔ tɔpazi]
topograf m. ά [ɔ tɔpɔǥrafɔs]
topografi m. (landmåling, beskrivelse av terrengfohold etc) ί [i tɔpɔǥrafia]
topografisk adj. ό [tɔpɔǥrafikɔs]
topolet adj. (fys.)( (bipolar) ό [ðipɔlikɔs]
topp m. (tind, pigg, klippe) ή [i Χmi] # (høydepunkt) ή [i akmi] #
(også: overf.) ύ [tɔ apɔkɔrifɔma] # ύ[i apɔkɔrifɔsi]
# ώ [ɔ kɔlɔfɔn(as)] # (toppunkt, høyeste punkt) ή [i kɔrifi] #
ή [i kɔrfi] # (høydepunkt, klimaks, kulminasjon) ό [tɔ
katakɔrifɔ] # (dameplagg/-undertøy, camisole) ό [i kamizɔla] #
έ [ɔ kaskɔrss] # (overdel til treningsdress, bikini etc.) άέ
[tɔ panɔ mrɔs] # (overdel til bukse og skjørt) ύ [i bluza] # ά
[tɔ bluzuki] # (dagl. overdel for damer) [tɔ tɔp] # ά [tɔ tɔpaki] #
(zool.: topp eller hette på fuglehode) ύ[i kukula] # (fjærtopp, hanekam ,
fjærbusk (på hjelm etc.), høyde (av karriere)) ί [tɔ lɔfiɔ] / det er toppen! (det
er det verste jeg har hørt! jeg har aldri hørt på maken! det tar kaka! det får da være
grenser!) όίάά [aftɔ pja in tɔ akrɔn aɔtɔ] / fra topp til tå
(fra øverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ kɔrifi ɔs ta niça] # ό
άώά[apɔ panɔ ɔs katɔ] # ό[patɔkɔrfa] / med to topper
ί [ðikɔrfɔs] / mønstre noen fra topp til tå άάό
ήώύ[kstazɔ kapjɔn apɔ tiŋ gɔrfi ɔs ta niça] / nå toppen (sosialt/
karrieremessig) άή [ftanɔ stiŋ gɔrifi] : han har nådd toppen av sin
karriere/berømmelse έάώίέ
ή [çi ftasi stɔ anɔtatɔ simiɔ tis kariras tu/tis fimis] / og på toppen av det hele...
(og som om ikke det var nok…) έό [k san na min ftan
aftɔ] : og på toppen av det hele begynte det å snø! έά
ί [k s pistǥazma arçis na çɔnizi] / på toppen av bakken (oppe på
haugen) ά ό [katakɔrfa stɔ lɔfɔ] : på toppen av bakken ligger
det ei lita kirke ά όί έά [katakɔrfa stɔ lɔfɔ in na
klisaki] / på toppen av sin berømmelse ύόό
ή [stɔ apɔkɔrifɔma/apɔjiɔ tiz ðɔksaz/fimiz mu] # ήό
[stin akmi tiz ðɔksaz mu] # ίή [stɔ zni tis fimis tu] : det var
da the Beatles var på toppen av sin berømmelse/popularitet ήό
ύή [itan tɔt pu msuranusan i bitls] / på toppen av det hele
(i tillegg, attpåtil, til alt overmål) ό [kjɔla(s)] / på toppen av sin karriere
όύίόέ [stɔ apɔjiɔ/apɔkɔrifɔma/
zni/katakɔrifɔ tis kariraz mu] # ύί[stɔ
apɔkɔrifɔma staðiɔðrɔmias] # ή ί[stin akmi tis
staðiɔðrɔmiaz mu] # (i sine beste år) ή ί [stin akmi tis ilikiaz
mu] / til topps (helt til toppen) ώή [ɔs tɔŋ gɔrifi] / toppen av...
άά [tɔ akrɔ aɔtɔ] : det er toppen av dumhet ίάά
ί [in tɔ akrɔ aɔtɔ tiz vlakias] / toppen av galskap (det glade vanvidd)
26
ύέ [tɔ apɔkɔrifɔma tris trlas] : toppen av perfeksjon
(fullkommenheten selv) όό [tɔ katakɔrifɔ tis tliɔtitas] :
det er toppen av tåpelighet/urimelighet ίάάύ[in
tɔ akrɔn aɔtɔ tu paralɔjizmu] / være på toppen av rangstigen/hierarkiet/lønnsstigen
etc. ίήί [im stiŋ gɔrifi tis klimakas]
topp adj. (topp-, mester-, elite-, ypperlig, utmerket) ύ[aksiɔavmastɔs] #
ό [aristɔs] # ό [avmastɔs] # ά [asɔs] # ί
[kɔrifɔs] # (spiss-) ί [akrɔs] # (matem., bot.)(topp-,spiss-) ώ
[kɔrifɔðis] # ό [kɔrifɔtɔs] / helt topp (strålende, nydelig, fantastisk)
έ [ksɔΧɔs] / topp ekspertise i/innen... ύί
[aksiɔavmasti mastria s] / topp kvalitet ίό [kɔrifa piɔtita] /
(vevd) materiale av topp kvalitet ύήό [ifazma aristis piɔtitas]
toppbelastning f.m. (maksimal belastning) ήύ [i Χmi fɔrtju]
toppe v. (hogge/kappe toppen av (et tre)) ώ [kɔrfɔlɔǥɔ] # όή
όέ [kɔvɔ tin kɔrifi nɔz ðndru] # (kviste, beskjære) ύ
[kutsurvɔ]
toppe seg v. (nå et høydepunkt, nå toppen, kulminere) ώ [apɔkɔrifɔnɔm] /
krisen toppet seg ίώ [i krisi apɔkɔrifɔik] / rivaliseringen
deres toppet seg da... ίώό... [i andizilia tus
apɔkɔrifɔik ɔtan]
toppen adv. (høyst, på det meste/høyeste, maksimum) ύ [tɔ pɔli] / hun kan toppen
være førti ύύίά [tɔ pɔli -pɔli na in saranda] / husrom
for 40 toppen ίάύ [filɔksnia ja saranda atɔma tɔ pɔli] /
jeg vil betale toppen 20 euro ύύώ €20 [tɔ pɔli -pɔli na plirɔsɔ
ikɔsi vrɔ]
toppet adj. (breddfull) ό[sɔrɔtɔs] / en toppet spiseskje ήά [sɔrɔti
kutalja]
toppetasje m. (øverste etasje, loft) ώ [tɔ iprɔɔ]
toppfart m. (høyest mulige/tillatte fart) έύ [i mjisti taçitita]
toppfigur m. (spiss, leder) έ [ɔ afndis] / alle de lokale toppfigurene ό
άό [ɔli i afndaðs tu tɔpu]
topphemmelig adj. (strengt hemmelig) άό [akrɔs apɔritɔ]
topping f.m. (toppkutting) ό [tɔ kɔrfɔlɔjima]
toppkarakter m. (høyeste anerkjennelse) ά [arista] / få toppkarakter έ
ά [prnɔ arista]
toppledelse m. ώάέ [i anɔtra ðiikitika stlçi] # ί
[tɔ pitliɔ] / toppledelsen i et firma ίί[tɔ pitliɔ mjas
trias]
toppleder m. (spiss, leder) έ [ɔ afndis] # ή[ɔ pitlis] #
έ[tɔ stlΧɔs] / toppleder i et politisk parti (partitopp) ή
ό[ɔ pitlis kɔmatɔs] : topplederne/de toneangivende i partiet
ίέό [ta kɔrifa stlçi tu kɔmatɔs]
toppløs adj. ό [tɔpls] / toppløs badedrakt ό [tɔ tɔpls]
27
toppmøte n. άάή [i ðiaskpsi/sinandisi kɔrifis] # (et møte på
høyt nivå) άύάέ [sinandisi ipsilu/anɔtatu pipðu]
toppnotering f.m. (økon.) ύ [tɔ ipsɔs] / dollaren nådde nye toppnoteringer i går
άέέύ [tɔ ðɔlariɔ ftas s na ipsi Χts]
toppunkt n. (høydepunkt: om isse, fjelltopp, bølgetopp, bakkekam) ή [i kɔrifi] #
(overf.) ύ [tɔ kɔrifɔma] # (høydepunkt, glansperiode, beste tid, topp)
ή [i akmi] # ύ[i apɔkɔrifɔsi] # ύ[tɔ
apɔkɔrifɔma] / toppunktet i en trekant ήώ [i kɔrifi triǥɔnu]
toppseil n. (mersseil, fokk) έ [ɔ artmɔnas]
toppsjef m. (i bedrift/foretak) ή [ɔ pitlis]
toppsjikt n. ώά [tɔ anɔtatɔ klimakiɔ] / toppsjiktet når det gjelder
lønn/skatt (øverste lønnstrinn/skatteklasse) ώ άήό
[tɔ anɔtatɔ klimakiɔ isɔðimatɔs/fɔru]
toppskytter m. (skytteress, mil. skarpskytter) άή [ɔ asɔs skɔpftis]
toppsukker n. (hist., sukker solgt i kjegleformede stykker) άύ [i zaΧari s
masuri]
toppverdi m. (maksimalverdi) ήή [i timi Χmis]
toppytelse m. (maksimal ytelse, maksimal avkastning) έό [mjisti apɔðɔsi]
toque m. (liten damehatt uten brem) ό [i tɔka]
toraders adj. (bestående av to rader eller rekker) ί [ðistiΧɔs]
torden m. ή [i vrɔndi] # ό [tɔ bubunitɔ] # (lyn, lynnedslag)
ό [ɔ kravnɔs] / torden og lyn (vanligere på norsk: lyn og torden)
έέ [vrɔnds k astraps] / tordenens buldring i det fjerne
ήήύ [i makrini vɔï tu kravnu] : vi hørte tordenen som
buldret dumpt i det fjerne ύόάόά
[akusam tɔŋ kravnɔ na vrɔndaï ipɔkɔfa makria] : vi hørte tordenen som buldret/
rullet langt borte ύόίά [akusam tɔŋ
kravnɔ na muŋgrizi makria] # έόύά [na bubunitɔ
akustik makria]
tordenrøst f.m. (rungende stemme) ήή [i vrɔndri fɔni]
tordenskrall n. (tordenbrak) ό [ɔ vrɔndɔs] # ή [i vrɔndi] #
έ [tɔ astrɔplki] # όύ [ɔ krɔtɔs kravnu]
tordenvær n. ή [i vrɔndi] # ό [tɔ bumbunitɔ] # ό
[ɔ kravnɔs] # (tordenbyge) ί [ i katjiða] #(uvær)ύ
ύ[ila m kravnus] # (lyn og torden)ό [tɔ
astrɔpɔvrɔndɔ] / det trekker opp til tordenvær ' ό
[aΧum astrɔpɔvrɔndɔ] / vi får tordenvær ύή[a Χum vrɔndi] /
tordenværet skremte krøttera όάά [ɔ kravnɔs
alafias ta zɔndana]
tordne v. (buldre, rumle) ώ[vrɔndɔ] # ώ [vrɔndɔvɔlɔ] # ώ
[vrɔndɔlɔǥɔ] # ί [bumbunizɔ] # ώ [krɔtɔ] / «Aldri!» tordnet
han έίί [pɔt ip bubunizɔndas] / det lyner og
tordner άά[astrafti k vrɔndaï] / det tordner ά
28
[vrɔndai] / det tordnet i det fjerne (tordenen buldret i det fjerne) όέ
ά [vrɔndas pra makria] : vi hørte det tordnet i det fjerne ύ
ίέά [akusam na bubunizi pra makria] / tordne mot (rase
mot, knuse, om lynet: treffe, ramme, drepe) ώ [kravnɔvɔlɔ] # (kritisere,
refse, fordømme, henge ut til spott og spe) ύ [stilitvɔ]
tordnende adj. (øredøvende, dundrende) ό [vrɔndrɔs] # ώ [vrɔndɔðis]
tore v. (våge, driste seg til) ώ [apɔkɔtɔ] # ώ [tɔlmɔ] # ώ
[apɔtɔlmɔ] # ώ [vastɔ] / ikke tore (være flau/skamfull over) έύ
[ðn Χɔ mutra na] / ha tør ikke å be meg om et lån/å vise seg her έ
ύήάάό [ðn çi mutra na mu zitisi
ðanika/na prasi apɔ ðɔ] / han torde ikke å gå όά [ðn dɔlmis na
pai] / han torde ikke gå ut (han våget seg ikke ut) όέ [ðn
apɔkɔtis na vji ksɔ] / han torde ikke si noe (han dristet seg ikke til å bemerke noe)
όί [ðn apɔkɔtis na pi tipɔta] / han tør ikke slåss (han
har ikke lyst til å slåss) άί [ðn du vastai na tsakɔi] /
han tør ikke vise seg her άίόόώ [ðn dɔlmai na
ðiksi tɔ prɔsɔpɔ tu ðɔ] # ήή [ð a tɔlmisi na
ksmitisi prɔs ta ðɔ] / jeg torde ikke be han om lønnspålegg ό
ήύ[ðn apɔtɔlmisa na tu zitisɔ afksisi] / og tør jeg spørre hvem
De/dere er? (og hvem er så De/dere?) όίώ [k pjɔs ist parakalɔ]
/ slå meg, om du tør! άά [vara m an su vastai]
torg n. (marked, markedsplass) ά [i aǥɔra] # ά [i pjatsa] # (basar,
marked, torgdag) ά[tɔ pazari] / gå på torget άά [paɔ stin
aǥɔra]
torgbu f. (salgsbod) άϊήά [ɔ paŋgɔz laïkis aǥɔras] # ί [tɔ
priptrɔ] # (utstillingsbod) ίέ [tɔ priptrɔ ksis]
torgdag m. ϊήά [i laïki (aǥɔra)] / det er torgdag i dag έϊή ή
[çi laïki simra] # έάή [Χum pazari simra]
torn m. (tistel, en torn i øyet) ά [tɔ aŋgai] / en torn i øyet (en skamplett, noe
som er stygt å se på) ί [i anɔrɔǥrafia] # ή [i askimia] #
ή [i asçimia] # (skade, sorg) ά [tɔ aΧɔs]
tornado m. (virvelvind, skypumpe) ί [ɔ sifunas]
tornebusk m. όά [aŋgarɔs amnɔs] # ά [ɔ vatɔs] # (tornete
busker) ώά [akanɔðis amni]
tornefull adjό [aŋgarɔs] / en tornefull vei όό [aŋgarɔs
ðrɔmɔs]
tornekrone f. άά [tɔ akaninɔ stfani]
tornet adj. (pigget, stikkende, prikkende) ά [akaninɔs] # ώ
[akanɔðis] / tornete busker (tornebusker) ώά [akanɔðis amni]
tornirisk m. (ornit.) (stilliss, stillits, sisik) έ [tɔ ǥarðli]
torpedere v. ί [tɔrpilizɔ] # (senke, synke, forlise, synke inn, synke ned) ά
[vuljazɔ] # (skyte ned, knuse, tilintetgjøre, overf. gjendrive, tilbakevise, slå bunnen ut
29
av) ί[katariptɔ] # άέ [tinazɔ stɔn ara] / torpedere en
konferanse ίά [tɔrpilizɔ mja ðiaskpsi] / torpedere en teori
ίί [katariptɔ mja ɔria] # άέί
[tinazɔ stɔn ara mja ɔria] / torpedere et av fiendens skip άί
έίύ [vuljazɔ/tɔrpilizɔ na pliɔ tu Χru]
torpedo m. (våpen) ί [i tɔrpili] # ί [i tɔrpila] # (pengeinnkrever,
råtass, bølle) ύ [ɔ trambukɔs]
torpedobåt m. (torpedojager, destroyer) ό [tɔ tɔrpilikɔ] # ά
[i tɔrpilakatɔs] # ό [tɔ anditɔrpilikɔ]
torpedofly n. (hist., fly brukt under 2. verdenskrig) ά [tɔ tɔrpilɔplanɔ]
torpedohode n. (stridshode, sprenghode på missil) ήύ [i kfali piravlu] #
ώύ [ɔ kɔnɔs piravlu]
torpedorør n. (torpedoustskytningsrør) ή [ɔ tɔrpilɔsɔlinas] #
όή [tɔrpilɔvlitikɔs sɔlinas]
torsdag m. έi pmpti] / det er torsdag ίέ [in pmpti] / siste
torsdag før faste- og karnevalstiden da det lukter grillmat (s.d.) over hele Hellas
(«grill-lukt-torsdagen», tilsv. fetetirsdag hos oss) έ [i tsiknɔpmpti]
torsk m. ύ [i muruna] # ά [ɔ vakalaɔs] # fersk eller saltet torsk
(hyse) ά[ɔ bakaljarɔs] / saltet torsk όά [pastɔz
vakalaɔs] / tørket torsk (tørrfisk) όά [ksrɔz vakalaɔs]
torskefilé m. έά[tɔ filtɔ vakalaɔ]
torso m. ό [ɔ kɔrmɔs]
tort og svie (jur.) ήύ[i psiçiki ɔðini] / retten tilkjente (ham) erstatning for
tort og svie ήίίήύ[tɔ ðikastiriɔ
pðikas apɔzimiɔsi ja psiçiki ɔðini]
tortur m. (pinsel, lidelse) ά [tɔ vasanizma] # ό [ɔ vasanizmɔs]
# ή [tɔ vasanistiriɔ] # (knipe, klemme, pine) ά [tɔ vasanɔ]
# (pugging, terping, slit) ί [tɔ pðma] / bli utsatt for tortur (lide
helvetes kvaler) έή [ipɔfrɔ vasanistiria] # ά
ή [ipɔvalɔm s vasansistiria] : han/hun ble utsatt for tortur
ήή [ipɔvliik s vasanistiria] / bruke tortur for å
tvinge fram tilståelser ίέή'ά
ί [mtaçirizɔ m vasanistiria ja napɔspasɔ ɔmɔlɔjis] / kroppen hans bar
merker etter tortur ίέίώ [tɔ kɔrmi tu fr simia
kakɔsɔn] / rene torturen (et rent helvete, store strabaser) ό [ɔ pamɔs] :
det er rene torturen arbeide utendørs om sommereren ίόύ
έί [in pamɔz na ðulvis ksɔ tɔ kalɔkri] / utsette noen for tortur
(spenne noen på pinebenken) άάή[ipɔvalɔ kapjɔn s
vasanistiria] # (utsette noen for store prøvelser, sette noen på prøve) άύ
ά[kanɔ martiria s kapjɔn]
torturere v. (pine, plage) ί [vasanizɔ] # ί [katavasanizɔ] #
ώ[katatiranɔ] # ύ [pðvɔ] / torturere med stokkeslag eller
med bruk av spanskrør på/under fotsålene ίάήό
30
ά [vasanizɔ m falaŋga i ravðizmɔ tɔm blmatɔn] / torturere noen for å få
han til å tilstå/så lenge at han tilstår ώάώή
[katatiranɔ kapjɔn ɔspu na ɔmɔlɔjisi] : de torturerte han for å få han til å snakke
ίή [tɔm bðpsan ja na martirisi] : de torturerte han for å
få han til å tilstå άή [tɔn vasanisan ja na ɔmɔlɔjisi]
torturist m. (bøddel, plageånd) ή [ɔ vasanistis]
torturkammer n. ίί [i usa vasanistiriɔn]
torv f.m. ύ [i tirfi] # ά [ɔ pɔanrakas] # (mose) ό [i pɔa] /
(dagl.) ligge under torva (være død og begravet) ίάά [im/paɔ
sta imarakia], (jf. timian)
toseter m. (bil) έί [tɔ ðisiɔ aftɔkinitɔ] # ίύέ
[aftɔkinitɔ ðiɔ sɔn] # (sofa) όέ [ɔ ðisikɔs kanaps] / en
toseter med bakluke όό [pivatikɔ m tris pɔrts]
tosiders adj. (over to sider) έ [ðisliðɔs] / ei tosiders annonse έ
ή [ðisliði ðiafimisi]
tosidig adj. (gjensidig, bilateral) ή [ðimris] # ή [amfimris] #
(dobbeltsidig) ί [ðiplvrɔs]
tosifret adj. ή [ðipsifiås] / et tosiftret tall ήό [ðipsifiɔs arimɔs]
tosk m. (idiot) ά [ɔ vlakas] # έ [ɔ vlakndiɔs] # ό
[tɔ vlakɔmutrɔ] # ί [ɔ iliiɔs] # ό [tɔ vɔði] # ό [mɔrɔs] #
(dumskalle) ό [tɔ zɔndɔvɔlɔ] # ά[ɔ aǥajaris] #
ύ [ɔ kɔlɔkias] # ύ [tɔ kutsurɔ] # (fjols, dust, mehe)
ά [tɔ zɔariɔ] # ί [ɔ kutɔrnii] # ά [ɔ mapas] /
den forbannete tosken όέά [aftɔs ɔ anamatizmnɔs ɔ
vlakas] / din tosk! ό [anɔit] : din forbanna tosk! έά [kataramn vlaka] / den tosken av en bror (broren din - den tosken) ό
ό [ɔ anɔitɔ ɔ aðlfɔs su] / du lurer deg selv hvis du tror han er en tosk
(du tar feil hvis du tror han er en tosk) άίόίά [apatas
an nɔmizis ɔti in vlakas] / først tok jeg han for/vurderte jeg han til å være en tosk
ήέά[stin arçi tɔm brasa ja vlaka] / han er en stor
tosk! ίόάά [in klasikɔz/mǥalɔz vlakas] # (han er den
stuten!) ίόί [biti vɔði in] / han er ingen tosk (han er ikke tapt bak en
vogn) άύ [ð Χafti mijs] / han er og blir en tosk άή
άά [vlakas jniik k vlakas pani] / han har alltid vært en
tosk έήά [ankan itan vlakas] / ikke vær sånn en tosk! (ikke
vær sånn en dust!) ίά [min is vlakas] / oppføre seg som en tosk
(oppføre seg tåpelig) άί [kanɔ aiðis] # (oppføre seg idiotisk) ά
άά [kanɔ/pristanɔ tɔ vlaka]
toskallet adj. (zool.: om skalldyr) ί [ɔðiirɔ (s)]
toskeskap m. (tåpelighet, ubetenksomhet, idioti) ά [i amialja] # ί [i
anɔisia] # ί [i vlakia] # (narrestreker) ά [i kuturaðs] #
(tåpelighet, stupiditet) ύ [i afrɔsini] / toskeskapen hans kommer til å
skaffe oss ubehageligheter/gi oss trøbbel ίάά
31
[i vlakis tu a maz valun s bla]
toskete adj. (dum, tåpelig) ά [aǥajaris] # ά [amialɔs] # ό
[anɔitɔs] # ώ [vlakɔðis]
toskete adv. (dumt, tåpelig) ώ [vlakɔðɔs]
tospalters adj. ί [ðistilɔs]
tospråklig adj. ί [ðiǥlɔsɔs] # (som behersker to språk godt) έί
ά ύώ [pu katçi ksisu kala ðiɔ ǥlɔss] / tospråklige minoriteter
ίό [ðiǥlɔsz miɔnɔtits] / tospråklig ordbok ί
ό [tɔ ðiǥlɔsɔ lksikɔ]
tospråklighet f.m. ί [i ðiǥlɔsia] # (beherskelse av to språk) ήύ
ώ [i katɔçi ðiɔ ǥlɔsɔn] # (anvendelse av to språk) ίύ
ώ [i Χrisimɔpiisi ðiɔ ǥlɔsɔn]
tostavings- ύ [ðisilavɔs]
tosylindret adj. ύ [ðikilinðrɔs] / en tosylindret motor ύ
ή [ðikilinðrɔs kinitiras]
totakts- ί [ðiΧrɔnɔs]
totaktsmotor m. ίή [i ðiΧrɔni miΧani] # ίή [ɔ
ðiΧrɔnɔs kinitiras]
total adj. ό [sinɔlikɔs] # (absolutt, fullstendig) ό [apɔlitɔs] # ό
[ɔlikɔs] # (komplett, full, hel, fullstendig) ή[pliris] # ό [rizikɔs] / de
totale kostnader (samlede utgifter, utlegg til sammen) ά έ[ta
sinɔlika ksɔða] : hva er de totale utgifter pr dag/uke? (hva er total kostnadene pr
dag/pr uke?) όίάέέά[pɔsa in ta
sinɔlika ksɔða ja mja mra/vðɔmaða] / en total holdningsendring (en helomvending,
kuvending) ήή [pliriz mtastrɔfi] / total/enorm uvitenhet ό
ά [apɔliti amaia] / total solformørkelse ήέή [ɔliki
klipsi tu iliu] / total ødeleggelse ήή[riziki katastrɔfi]
totalavhold n. όά [i apɔliti ŋgratia]
totalbedøvelse m. (full anestesi) ήί [i jniki ansisia]
totalbredde f.m. (den totale bredde) όά [ɔlikɔ platɔs]
totaleffekt m. (totalvirkning, sluttresultat) όέ [tɔ sinɔlikɔ apɔtlzma]
totalisator m. ή [ɔ aristis]
totalitet m. (helhet) ύ [tɔ sinɔlɔ]
totalitær adj. ό[ɔlɔklirɔtikɔs] / en totalitær stat (et diktatur) ό
ά [ɔlɔklirɔtikɔ kratɔs] / et totalitært regime ό ώ
[ɔlɔklirɔtikɔ kastɔs]
totalkostnad m. όό [tɔ ɔlikɔ kɔstɔs]
totallengde f.m. όή [tɔ ɔlikɔ mikɔs]
totalskade m. (fullstendig ødeleggelse) έ ή [tlia katastrɔfi]
totalsum m. (sluttsum, totalt beløp, total mengde etc.) όά [tɔ jnikɔ
totalt adv. (alt i alt) ά [sinɔlika] # ύ [stɔ sinɔlɔ] # ή
[silivðin] # ά [mazika] # (fullstendig) ί[tliɔs] # ύ
[apɔlitɔs] # (aldeles, fullstendig) ώ[ndlɔs]
32
totaltap n. (ass.) ήώ [i ɔliki apɔlia] # ήά [i sinɔliki zimja]
totalvrak n. έ [ja pta(ǥ)ma] : bilen er totalvrak ίί
έ [tɔ aftɔkinitɔ in ja ptaǥma] : bilen var totalvrak etter kollisjonen
ί ήέάύ [tɔ aftɔkinitɔ itan ja ptaǥma
mta tin siŋgrusi] : bli totalvrak (gå fløyten) άό [pai pripatɔ] :
heldigvis ble ingen drept, men bilen er totalvrak ώώέ
άίάί [ftiΧɔz ð skɔtɔik kannas ala tɔ aftɔkinitɔ pai
pripatɔ]
to-tre (stykker) (et par (stykker)) ό [kanaðjɔ]
totråds adj. (om garn) ί [ðimitɔs]
Tour de France (sykkelløp) όύί [ɔ pɔðilatikɔz jirɔs tiz ǥalias]
toveis adj. (EDB) ί [amfiðrɔmɔs] # ό [amfiðrɔmikɔs] # ύ
ύ [ðiɔ katfinsɔs] # (gjensidig) ή [amfɔtrɔvaris]
toverdig adj. (kjem.)(bivalent) ή [ðisnis]
tovinger m.pl (insektklasse) έάό [ta ðiptriǥa (taksi ndɔmɔn)]
tovinget adj. (tovenget, med to vinger/venger) ί[ðiptrɔs]
toåret adj. (om båt: med to årer) ί [ðikɔpɔs]
toårig adj. (toårs-) ή [ðitis] # ί [ðiΧrɔnɔs] # (som varer to år)
άύό [pu ðiarki ðiɔ Χrɔnja] / ei toårig plante έό [ðits fitɔ]
toåring m. (to år gammelt barn) ήί, [tɔ ðitis pði] # ίί [tɔ
ðiΧrɔnɔ pði]
toårs- (toårig) ή [ðitis]
toårsperiode f.m. ί [i ðitia] # ίί [i ðiΧrɔni priɔðɔs]
tradisjon m. (overlevering) ά [i paraðɔsi] # (praksis, skikk og bruk, sedvane)
έ [i zmja] # pl. ά [ta patria] / brudd med/på gammel
tradisjon άόέ [i apɔmakrinsi apɔ ta paraðɔmna] /
det bygger på tradisjon ίά [vasizt stim baraðɔsi] / det er
tradisjon i vår familie/hos oss å... ίάέά
[in paraðɔsi stin ikɔjnja maz/s maz na] / holde en tradisjon i hevd (videreføre en
tradisjon) ίά [sinçizɔ tim baraðɔsi] : holde på/ta vare på en
tradisjon ώ ά [ðiatirɔ mja paraðɔsi] : det å holde på/ta vare på
tradisjonene (respekt for tradisjonene) όά [svazmɔs prɔs
tim baraðɔsi] / ifølge tradisjonen/overleveringene ύά
ά [simfɔna m/kata tim baraðɔsi] / overleverte tradisjoner (våre nedarvede
tradisjoner) όά [paraðɔsis pu mtavivastikan
s mas] / verne om tradisjonen(e) (holde på tradisjonen(e))ώά
[kratɔ tim baraðɔsi]
tradisjonalisme m. ί [i paraðɔsiɔkratia]
tradisjonalist m. έήά[ɔ iprmaΧɔs/latris tis paraðɔsis]
tradisjonell adj. (sedvanlig, fra gamle dager) ό [paraðɔsiakɔs] # (etablert,
innarbeidet, standard-) έ [kairɔmnɔs] # (konvensjonell) ό
[simvatikɔs] # ό[tipikɔs] / en tradisjonell hilsen όό
ό[simvatikɔs/tipikɔs çrtizms] / tradisjonell arkitektur ή
33
ή [ta paraðɔsiaki arçitktɔniki] / tradisjonell dans (folkedans,
folkevisedans/-leik) ί ί [paraðɔsiaki Χɔri]
tradisjonelt adv. (på vanlig måte) όά [apɔ paraðɔsi]
tradisjonsbærer m. (person som holder tradisjoner i hevd) ή [ɔ sinçistis]
trafikant m. (bikjører, bilfører, sjåfør) ή [ɔ aftɔkinitistis] # (veifarende,
forbipasserende, fotgjenger) ή [ɔ/i ðiavatis]
trafikk m. ί [i kiklɔfɔria] # (virksomhet) ί [i kinisi] # (renn fram
og tilbake, folk som kommer og går) ίέ [ta pijn la] / avlaste/få
redusert trafikken i sentrum av en by ώέό [apɔsimfɔrɔ
tɔ kndrɔ mjas pɔlis] / det var stor trafikk på veiene i dag όίή
ίή [i ðrɔmi iΧan pɔli kinisi simra] / hindre trafikken ύ
ίίί [ðiskɔlvɔ/ðisçrnɔ/mbɔðizɔ tiŋ giklɔfɔria] /
regulere trafikken ίί [rimizɔ tiŋ giklɔfɔria] / stengt for all
trafikk (bokst. for alle kjøretøyer) ύίόή
[apaǥɔrvt i isɔðɔs s ɔla ta ɔçimata] / stor/tett trafikk έί
[ndɔni kiklɔfɔria] / stor trafikk på veien til Korint άίό
ί [mǥali kiklɔfɔria stɔ ðrɔmɔ kɔrinu] / trafikken hadde korket seg
ίήάά [i kiklɔfɔria itan malja-kuvaria] / trefelts
trafikk ί ί [kiklɔfɔria m triz luriðs] / vi ble forsinket på
grunn av trafikken όί [mas arǥɔpɔris i kiklɔfɔria] / vi
satt fast i trafikken/i trafikkø ήί [blɔkaristikam
stiŋ giklɔfɔria]
trafikk- (trafikkmessig) ό [kiklɔfɔriakɔs] #ί [trɔçɔs]
trafikkaos n. (sammenbrudd i trafikken) άάί [i
anastatɔsi/ksarrɔsi tis kiklɔfɔrias] / det var trafikkaos ίή
άά [i kiklɔfɔria itan malja-kuvaria] # έόέ
ί[jin fɔvrɔ brðma stiŋ giklɔfɔria]
trafikkbestemmelser m.pl. όί [ɔ kanɔnizmɔs kiklɔfɔrias]
trafikkdirigering f.m. ύί [i ðifinsi tis kiklɔfɔrias]
trafikkdøden m. (blodbadet/dødsulykkene på veiene) όό [ɔ
skɔtɔmɔs stuz ðrɔmus]
trafikkere v. ώ[kiklɔfɔrɔ]
trafikkert adj. ύ [pɔlisiΧnastɔs] # άί [m mǥali
kiklɔfɔria] / lite/ikke trafikkert ί [ataksiðftɔs] # (dårlig/lite besøkt,
avsides) ύ [asiΧnastɔs]
trafikkforbindelse m. ήύ [i siŋginɔniaki sinðsi]
trafikkforseelse m. (trafikkovertredelse) ίά [i trɔça paravasi]
trafikklys n. άί [tɔ fanari trɔças] # ά [ta fanaria] # (mil.
signalist, signalmann) ό [ɔ simatɔðɔtis]
trafikkonstabel m. όί [ɔ astinɔmikɔs tis trɔças]
trafikkontroll m. (trafikkovervåkning) έί [ɔ lŋΧɔs kiklɔfɔrias]
trafikkork m. (trafikk-kø, overf. flaskehals) ά [tɔ bɔtiljarizma] #
ήό[i kiklɔfɔriaki simfɔrisi] # (trafikknute, trafikkaos)
34
ύί [i anakatɔsura stiŋ giklɔfɔria] / avvikling/
oppløsning av en trafikkork (det å skaffe flyt i trafikken) ό
ί [apɔsimfɔrisi tis kiklɔfɔrias]
trafikkmessig adj. (trafikk-) ό [kiklɔfɔriakɔs]
trafikkoffer n. (dødsoffer på veien) ύό [ima stɔ ðrɔmɔ] / påskeferien
krevde mange trafikkoffer/dødsoffer på veiene έέ
άάύό [i pasΧalinz ðiakɔps prɔkalsan pɔla
imata stuz ðrɔmus]
trafikkonstabel m. ί[i trɔça] # ό [ɔ trɔΧɔnɔmɔs] /
(trafikkonstabel som dirigerer trafikken) όήί [ɔ
trɔΧɔnɔmɔz rimistis tis kiklɔfɔrias]
trafikkork m. ήό [i kiklɔfɔriaki simfɔrisi]
trafikkovervåkning m. έί [ɔ lŋΧɔs kiklɔfɔrias] / drive
trafikkovervåkning έ ί [ɔ lŋΧɔ tiŋ giklɔfɔria]
trafikkpoliti n.(trafikkonstabel) ί[i trɔça] # ό [ɔ trɔΧɔnɔmɔs] /
trafikkpolitiet ί [i trɔça]
trafikkregel m. όί [ɔ kanɔnas kiklɔfɔrias]
trafikkregulering f.m. ύί [i rimisi tis kiklɔfɔrias] #
άί [tɔ rǥularizma tis kiklɔfɔrias]
trafikksammenbrudd n. (oppløsning av transporttjenestene) ά
ί [i apɔðiɔrǥanɔsi tis kiklɔfɔrias]
trafikkskilt n. (veiskilt)ήίί [i sima/pinakiða tis trɔças] :
trafikkskiltene bør være lett synlige ήίέί
ά [ta simata tis trɔças prpi na in vðiakrita]
trafikkskole m. (sjåførskole, kjøreskole) όώ [i sΧɔli ɔðiǥɔn]
trafikkstans m. (trafikkavbrudd) ήί [i ðiakɔpi tis kiklɔfɔrias] #
(innstilling av trafikken, bussavganger etc.)άί [tɔ
stamatima tis kiklɔfɔrias]
trafikkstøy m. όάɔ ɔrivɔs tɔn ɔçimatɔn] / trafikkstøyen i det
fjerne ήίά [i vɔï tis kiklɔfɔriaz makria] / ørene mine/
jeg er blitt fortrolig med trafikkstøyen άίέό
ά [ta aftja mu in ksikiɔmna stɔ ɔrivɔ tɔn ɔçimatɔn]
trafikkulykke f.m. (bilulykke) ό ύ [tɔ aftɔkinitistikɔ ðistiçima]
# όίύ[tɔ aftɔkinitistikɔ/trɔçɔ atiçima] / 200
ble rapportert drept i trafikkulykker i påsken (fasiten etter påsken var 200 drepte i
trafikken) ί ίήήόά
[ðiakɔsia nkri s trɔça atiçimata itan ɔ apɔlɔjizmɔs tu pasΧa] / trafikkulykker (med
dødelig utgang) (omkomne i trafikken) άόί [anati apɔ trɔça]
trafikkvett n. ίί [i sisi tis kiklɔfɔrias] / du eier ikke
trafikkvett! ίόίί [ðn katalavnis apɔ
sisi kiklɔfɔrias]
trafikkøy f.m. (refuge) ίί [i nisiða (kiklɔfɔrias)] # ή
ί [i ðiaΧɔristiki nisiða]
35
trafikkåre f.m. (gate, vei) ήί [i ɔðiki artiria]
tragedie f.m. ί [i traǥɔðia] # (skuespill, opprivende hendelse, drama) ά
[tɔ ðrama] / Aiskhylos tragedier ίύ [i traǥɔðis sçilu
/ for en tragedie! ά [ti ðrama] / Titanic-tragedien ί
'ύ' [i traǥɔðia tu titaniku] / tragedien i vår familie ά
έά[tɔ ðrama tis ikɔjnjaz mas]
tragedie- ό [trajikɔs]
tragediedikter m. (tragedieforfatter, tragiker) όέ [ɔ trajikɔs siŋgrafas]
# ό [ɔ/i traǥɔðɔs]
tragedieskuespiller m. όό [ɔ trajikɔs iɔpiɔs]
tragikomedie m. ί [i ilarɔtraǥɔðia] # ί [i
kɔmikɔtraǥɔðia]
tragikomisk adj. (både til å le og gråte av) ό [ilarɔtrajikɔs] #
ό[kɔmikɔtrajikɔs] # ό [trajikɔkɔmikɔs]
tragisk adj. ό [trajikɔs] / det tragiske (i/ved noe) ό [i trajikɔtita] /
tragiske hendelser άό [trajika jǥɔnɔta]
trakassere v. (plage, sjenere, tynge, knuge)ί [vasanizɔ] # ί
[katavasanizɔ] # (plage, sjikanere) ύ [pilatvɔ] # (sjikanere, forfølge)
έ [katatrΧɔ] # (true, skremme, spre frykt) ί [kfɔvizɔ] /
trakassere noen (fare løs på noen, kaste seg over noen, herse med noen) ί
άόά [prnɔ kapjɔn apɔ brɔsta] # ίά [riΧnɔms
kapjɔn] : hvorfor trakasserer arbeidsformannen deg? ίέ
ά[jati s katatrçi ɔ arçirǥatis]
trakassering f.m. (truing, underkuing, skremming) ό [ɔ kfɔvizmɔs] # (plage,
ubehagelighet) ό [i parnɔΧlisi] # (plaging, ubehageligheter)
ή [i nɔΧlisis] # (plaging, trakassering) ά [tɔ pilatma]
# (forfølgelse, sjikanering) ό [ɔ katatrǥmɔs] / vi opplever stadig
trakassering fra naboene (vi blir stadig plaget av naboene våre) έί
ήόόίέ [Χɔm sinçis nɔΧlisis/
parnɔΧlisis apɔ tuz jitɔnz mas]
Trakia hist.geo. ά [i raki]
traker m. ώ [ɔ rakiɔtis] # (trakisk kvinne) ώ [i trakiɔtisa]
trakisk adj. ό[rakikɔs] # ώ [rakiɔtikɔs]
trakom n. (øyebetennelse) ά [tɔ traΧɔma]
trakt f.m. (strekning, område) έ [i ktasi] # (redskap til å helle væske gjennom)
ί [tɔ Χɔni] / han bor i Patissiatraktene (område i Aten) έά ή [mni kata ta patisia]
traktat m. ή [i siniki] # (pakt, charter) ύ [tɔ nialɔsimfɔnɔ]
/ bestemmelsene/klausulene i en traktat eller overenskomst ά ή [i ðiataksiz mjas sinikis]
trakte etter v. (hige etter, strebe/streve etter, stile mot) έ [apɔvlpɔ s] # (kaste
sine øyne på, ønske, være ute etter, begjære) ώ [pɔfalmjɔ] # έ
[ipɔvlpɔ]
36
traktekaffe m. (snusmalt kaffe) όέ [ɔ surɔtɔs kafs] # όέ
[ɔ ǥalikɔs kafs]
traktere v. (servere, forsyne) έ [parΧɔ] # ί[srvirɔ] # ά [tratarɔ]
(beverte, ha som gjest, servere mat og drikke til) ώ [ðksiɔnɔm] # (beverte,
skjenke i, gi, spandere, forære) ώ[krnɔ] / han var blitt vel traktert både med
mat og drikke (han var mett både av mat og drikke) ήάΐό [itan
jmatɔs faï k piɔtɔ] / vi ble traktert med mat og drikke på firmaets regning
άήέί [fiǥam ki ipjam m ksɔða trias]
traktering f.m. (traktement, bevertning) έ [tɔ tratamntɔ] # ά
[tɔ tratarizma]
traktor m. έ [tɔ traktr] # όή [ɔ jɔrjikɔs lkistiras] #
(trekkvogn) ή[ɔ lkistiras]
tram m. (yttertrapp, dørterskel) ώ [tɔ katɔfli] / gutten satt på trammen
ίάώ [tɔ pði kais stɔ katɔfli]
trampe v. ώ [pɔðɔvɔlɔ] # ώ [pɔðɔpatɔ] # (stå og stampe/tråkke hardt
med beina) ίάά [vimatizɔ varia k stara] # ώ
[pɔðɔkrɔtɔ] # (gå trampende) ώώό [pr(i)patɔ Χtipɔndas
ta pɔðja] # (trå, tråkke, gå, traske, vandre) ί[vaðizɔ] / bli trampet ned
έ[pɔðɔpatjm] / trampe i hjel άώ [kanɔ ljɔma] : han ble
trampet i hjel av elefanter έώέ [tɔn kanan ljɔma i
lfands] : han ble trampet i hjel av en elefant ά
έέέ [tɔm batis nas lfandas k pan] : trampe i hjel
noen ώάώ [skɔtɔnɔ kapjɔn pɔðɔpatɔndas tɔn] /
trampe i klaveret (tråkke i salaten, forkludre noe, rote det til for seg) ά
ά [ta kanɔ alasa] # ά [faltsarɔ] / trampe ned (tråkke på)
ώ [pɔðɔpatɔ] # ώ [katapatɔ] # ώ [pɔðɔkilɔ] #
ώ [tsalakɔnɔ] : han ble trampet ned av folkemengden έ
ήώ [tɔn ljɔs tɔ pliɔs tsalapatɔndas tɔn] #
άάή [tɔm bɔðɔpatis /tɔn dzalapatis tɔ pliɔs] :
han trampet omkring for å holde seg varm på beina ύύ
όά[prpatus k Χtipus ta pɔðja ja na ta zstani] : mange
mennesker ble trampet ned mens de prøvde å komme seg ut oίή
ώύύ [pɔli katapatiikan nɔ prɔspausan na ðiafiǥun] /
trampe på (tråkke på) ώ[patɔ] : han trampet på edderkoppen ά
ά [patis tin araΧni] : slokke en ild ved å trampe på den ήά
ώ [zvinɔ mja fɔtja patɔndas tin] / trampe (holde, klappe, slå) takten
ώό [kratɔ rimɔ]
trampeklapp m. όύ [tɔ çirɔkrɔtima nusiazmu]
tramping f.m. (klampring, marsjering, gange, ganglag) ά [i vaðizma] #
(nedtramping) ά [tɔ patima] # (marsjering) ό[ɔ vimatizmɔs]
# (klampring, trampelyd) όώ [ɔ krɔtɔs pɔðjɔn] # ό [tɔ
pɔðɔkrɔtima] # ό [tɔ salajitɔ] / jeg hørte trampingen av (marsjerende)
tropper ύόόώ [akuǥa tɔn vimatizmɔ/pɔð
37
ivɔlitɔ stratiɔtɔn] / vi hørte klampringen av hestehover på brusteinene ύ
όόί[akusam tɔ pɔðɔvɔlitɔ alɔǥɔn s kaldrimi]
tran m. (”torskeolje”) ό [tɔ murunɔlaðɔ] # έ [tɔ
murunlɔ]
trane f.m. (ornit.) ό [ɔ jranɔs] # έ [tɔ llki] # έ [ɔ lkkas]
trang m. (lyst) ί [i klisi] / føle en ubendig trang til å (bli…) (føle et kall til å
(bli…)) έίίί [Χɔ akatanikiti klisi na (jinɔ)]
trang adj. (smal) ό [stnɔΧɔrɔs] # (smal; nær, intim) ό [stnɔs] # (om
kjole/bukse: ettersittende, tettsittende) ό [farmɔstɔs] # ό [stnɔs] #
(avgrenset, begrenset) έ [priɔrizmnɔs] # (tett, fast) ό[sfiΧtɔs] /
de nye skoene er for trange (de nye skoene klemmer) ύύ
ί [ta knurja paputsia m sfiŋgun] / den er trang i livet/under armene
ά ίόέά [in stnɔ sti msi/sti masΧali] / det er
trangt om plassen (det er tangt om saligheten, det er trangt her) ίύ [in
mja tripa] / en trang/tettsittende kjole ύό ό [pɔli stnɔ fɔrma] / en
trang plass (et avgrenset område) έώ [priɔrizmnɔs Χɔrɔs] / han
bor på et trangt, lite rom έ'έόά [mni sna stnɔ ðɔmataki] /
jakka er for trang under armene (jakka strammer under armene) ύ
άά [m stnvi tɔ sakaki stiz masΧals] / trang bukse ό
ό [tɔ sfiΧtɔ pandlɔni] / trange sko άά ύ[stna/
sfiΧta paputsia] / være for trang (stramme) ί [sfiŋgɔ] : dette skjørtet er for
trangt i livet ίήύέ [m sfingi afti i fusta sti msi] #
ύώέ [i fusta m tsitɔni sti msi] : disse skoene er for
trange til meg (disse skoene klemmer) άύώ[afta ta
paputsia m tsitɔnun]
trangbrystet adj. (trangpustet) ώ [stnɔɔrakɔs]
trangsynt adj. (intolerant) ό [misalɔðɔksɔs] # (sneversynt, smålig)
ύ [andifillfrɔs] # (fordomsfull, pedantisk, innskrenket)
ί [ðaskalistikɔs] # ό [stnɔmjalɔs] # έ
[stnɔkfalɔs] # έ [priɔrizmnɔs] # (provinsiell, sneversynt)
ώ [parçiɔtikɔs] / en trangsynt mann άέ
ί [anrɔpɔz m priɔrizmni andilipsi] / en trangsynt person ά
όήόό [anrɔpɔz m misalɔðɔkss
andilipsis/m stnɔ mjalɔ] # (provinsboer) ώ [ɔ parçiɔtis] # f.
ώ [i parçiɔtisa] / han er så trangsynt at det er umulig å diskutere
med han ίόόώίύήί
[in tɔsɔ misalɔðɔksɔs ɔst in aðinati i sizitisi mazi tu]
trangsynthet f.m. (trangsyn, bigotteri, intoleranse) ί [i misalɔðɔksia] #
ά [i stnɔkfalja] # (provinsiell mantalitet) ώί
[parçiɔtiki nɔɔtrɔpia] # (øyboermentalitet) ήί [i nisiɔtiki
nɔɔtrɔpia] # (fordomsfullhet, smålighet) ό [i mikrɔnia] / han blir med
urette beskyldt for trangsynthet ύάί [tɔŋ
katiǥɔrun aðika ja misalɔðɔksia]
38
transaksjon m. (forretning) ή [i sinalaji] # ί [i ðɔsɔlipsia] #
ί[i aǥɔrapɔlisia] # ί[i aǥɔrɔpɔlisia] # (handling)
ά [i praksi]
transatlantisk adj. ό [ipratlandikɔs]
transcendens m. (overskridelse av erfaringens grenser, noe utenfor erfaringen vår)
ό [i iprvatikɔtita]
transcendental adj. (oversanselig, metafysisk) ό [iprvatikɔs]
transe m. (ekstase, mystisisme) έ [i kstasi] # (med. katalepsi, anfall, manglende
evne til å røre lemmene) ί [i katalipsia] / falle i transe έ
έ [pftɔ s kstasi]
transfigurasjon m. (omskaping, forvandling, Kristi forklarelse på berget) ό [i
mtamɔrfɔsi]
transformator m. (omformer) ή [ɔ mtasçimatistis]
transformere v. (elektr.) ί [mtasçimatizɔ]
transformering m. (omforming, modifikasjon, restrukturering) ό [ɔ
mtasçimatizmɔs]
transistor m. ί [tɔ tranzistɔr] # (transistorradio, reiseradio) ά
[tɔ raðiɔfɔnaki] # όί [tɔ raiðiɔfɔnɔ tranzistɔr] : kan du
ta inn Tokyo på transistoren din? ίάόά
[bɔriz na pjasis tɔkiɔ m tɔ raðjɔfɔnaki su]
transitiv adj. (gramm.) ό [mtavatikɔs] / et transitivt verb ό
ή [mtavatikɔ rima]
transitt m. (varetransport) ό [i ðiamtakɔmisi]
transittere v. (frakte (varer) som transittgods gjennom et land) ί
[ðiamtakɔmizɔ]
transitthandel m. (varetransport som yrke/virksomhet) όό [tɔ
ðiamtakɔmistikɔ mbɔriɔ]
transittleir m. (mil. gjennomgangsleir) όέ [tɔ stratɔpdɔ
ðirΧɔmnɔn]
transittvisum n. ίύ [i viza ðilfsɔs] # ίά [i viza tranzitɔ]
# ώέ [i ɔrisi ðilfsis]
transjere v. (tranchere, skjære i skiver, kutte opp, dele opp) ίέ
[katatmaçizɔ (sfts)] # ό [kɔvɔ] # ί[tmaçizɔ] / transjere en
kylling ίέό[tmaçizɔ na kɔtɔpulɔ]
transjering f.m. (tranchering, oppskjæring (i skiver), oppdeling, utparsellering)
ό [ɔ katatmaçizmɔs] # ό [ɔ tmaçizmɔs]
transkribere v. (omskrive, skrive ut, reinskrive) ά [andiǥrafɔ] # (dubbe, oversette)
ί [mtaǥlɔtizɔ] # (omskrive, overføre) ά [mtaǥrafɔ] /
transkribere et pianostykke for fiolin άέάά
ί [mtaǥrafɔ na kɔmati tu pjanɔ ja viɔli]
transkribering m. f.m. (dubbing, oversetting) ώ [i mtaǥlɔtisi]
transkripsjon m. (omskriving) ή [i mtaǥrafi] / fonetisk transkripsjon
ήή [fɔnitiki mtaǥrafi]
translatør m. (oversetter) ή [ɔ mtafrastis] # ά [i
39
mtafrastria]
transmisjonsaksel m. (mek.) (drivaksel) άάί [ɔ aksɔnaz
mtaðɔsis tis kinisis]
transmutajon m. (kjem.) (grunnstoffomdanning) ί [i mtastiçiɔsi]
transparent m. έί [tɔ ðiafans (Χarti)] # (plakat) ό [tɔ panɔ] /
hun overførte Hallaskartet til en transparent ήάά'
έέ [kssikɔs tɔ Χarti tis laðas sna ðiafans]
transparent adj. (gjennomsiktig, gjennomskinnelig) ή [ðiafanis] # ά
[ðjafanɔs] # (ren, klar, krystallklar) ό [kaarɔs] / hun overførte
Hallaskartet til en transparent ήάά'έέ
[kssikɔs tɔ Χarti tis laðas sna ðiafans]
transplantasjon m. (poding) ό [i mtamɔsçfsi]
transplantat n. (med.) ό[tɔ mɔsçvma]
transplantere v. (pode) ύ [mtamɔsçvɔ] / transplantere et hjerte/en nyre
ύάό [mtamɔsçvɔ karðja/nfrɔ] / transplantere ny hud til
et forbrent ansikt ύέέ'έέό [mtamɔsçvɔ
nɔ ðrma sna kamnɔ prɔsɔpɔ]
transponere v. (mus.) ά [andiǥrafɔ]#ί[mtatɔpizɔ] #
έ άήί[mtafr(n)ɔ (s ali musiki klimaka)]
transponering f.m. (mus.) ό [i mtatɔpisi] # ά [i mtafɔra]
transport m. (befordring, forflytning, frakt) ή [i ðiakinisi] # ά
[tɔ kuvalima] # ό [tɔ mtaǥɔjikɔ] # (befordring, overføring (av
penger/poster)) ά [i mtafɔra] # (sjøtransport, sjøfart) ύ [i
navlɔsi] # (overføring, borttransportering) ή [i mtaǥɔji] / transport av
varer (varetransport) ήώ [i ðiakinisi aǥɔn] / varene ble skadd
under transporen ύάάά [ta mbɔrvmata
Χalasan kata tin mtafɔra] / varer som er blitt borte under transport/underveis
ύάό[mbɔrvmata pu Χaikan sti
ðiamtakɔmisi]
transportband n. ό [tnjɔðrɔmɔs] # ίά [tɔ luri mtafɔras]
# (for bagasje) άώ [ɔ imandas apɔskvɔn]
transportbyrå n. (spedisjonsfirma) ίώ [tɔ ǥrafiɔ mtafɔrɔn] #
ίώ [i tria mtafɔrɔn] # (transportør, befrakter) έ [ɔ
mtafɔras]
transportere v. (frakte, i regnskap: overføre) έ [mtafr(n)ɔ] # (frakte,
evakuere) ί[ðiakɔmizɔ] # (forflytte, sende) ά [ðiavivazɔ] / i
regnskapsbok: transportere en post (overføre en post) έέύ
[mtafrɔ na kɔnðili] / transportere gjennom rør(ledninger) έ
ή[mtafrɔ m sɔlins] : oljen/vannet blir transportert gjennom
rørledninger flere tusen kilometer έόέή
άό [tɔ ptrlɔ/tɔ nrɔ mtafrt m sɔlins çiljaðs çiljɔmtra] /
transportere gods/varer med tog/til lands/til sjøs έύ
ώάά [mtafrnɔ mbɔrvmata siðirɔðrɔmikɔs/
40
ðja ksiras/ðja alasis] / transportere med fly eller båt έώή
ά [mtafrɔ arɔpɔrikɔs i ðja alasis] / transportere tropper fra Asia
til Europa άύόίώ [ðiavivazɔ
stratvmata apɔ tin asia stin vrɔpi]
transportfartøy n. όί [tɔ mtaǥɔjikɔ pliɔ]
transportfly n. όά [tɔ mtaǥɔjikɔ arɔplanɔ]
transportkjøretøy n. (transportvogn) όό [tɔ mtaǥɔjikɔ ɔçima] #
όό [tɔ mtafɔrikɔ ɔçima]
transportkostnad m. (fraktrate, pris for frakt) ά [ta mtafɔrika]
transportmiddel n. (befordringsmiddel) όέ [tɔ mtafɔrikɔ msɔ] # pl.
έί [ta msa siŋginɔnias]
transporttjenester f.pl. (kommunikasjoner) ί[i siŋginɔnis]
transportør m. (vinkelmåler) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] # ά [ɔ
ǥɔniɔǥrafɔs] # (vinkelmåler, gradmåler) ό [tɔ mirɔǥnɔmɔnja] #
(fraktfører, speditør) ή [ɔ kuvalitis]
transsibirsk adj. ό [iprsivirikɔs]
transversal m. (geometri) έ [i ðiatmnusa]
transvestitisme m. ί [i parnðisia]
transvestitt m. ί [ɔ/i travsti]
trantabletter m.pl. (tran i tablettform)ό ήί [tɔ
murunɔlaðɔ s mɔrfi ðiskiɔn]
trapes n. (geometri, turnapparat) έ [tɔ trapziɔ]
trapesformet adj. (trapesoideformet) ή [trapzɔiðis]
trapp f.m. (trappetrinn foran hovedinngangen) ά [tɔ anavarɔ] # (stige, trapp)
ά [i skala] # ί[i klimaka] # (trappeoppgang) ά
ά [i sira skalɔpatia] / dette/falle/ramle i/ned trappa ώ
ά [katrakilɔ sti skala] / gå opp og ned trappene hele dagen ί
άόέ[anvɔkatvnɔ tis skals ɔli tin imra] / med innvendig
trapp ήά [m sɔtriki skala] / på toppen av trappa (øverst i
trappa) άέά [stɔ panɔ mrɔs tis skalas] / springe opp/ned
trappa ίίάέ [anvnɔ/katvnɔ ti skala
trΧɔndas] / styrte/springe ned trappa ώέά
[kutruvalɔ/trΧɔ stis skals] / trapp for tjenerne (tjenertrapp, kjøkkentrapp) ά
ί [skala ipirsias] / trapp med gelender (trappeoppgang) ά
ά [skala m kaŋgla] / ved foten av trappa (nederst i trappa) άέ
ά [stɔ katɔ mrɔs tis skalas]
trappe ned v. (nedtrappe, redusere gradvis) ώ [apɔklimakɔnɔ] / trappe ned
en krig ώέό [apɔklimakɔnɔ nam bɔlmɔ] / trappe opp
(eskalere, opptrappe) ώ [klimakɔnɔ] # (oppjustere, sette gradvis opp, øke
gradvis) άά[afksanɔ klimakɔta] # (intensivere, få fart på) ύ
[zɔirvɔ] : amerikanerne trapper opp bombingen i B. άό
ύί [i amrikani klimakɔnun tuz vɔmvarðizmus stim
banania] / trappes opp (bli trappet opp, øke i intensitet og styrke, eskalere)
41
ώ [klimakɔnɔm] / krigen i Libanon trappes opp ό
άώ [ɔ pɔlmɔs stɔ livanɔ klimakɔnt]
trappeavsats m. ύ [tɔ platiskalɔ] # (repos, gesims) ά [tɔ
ðiazɔma]
trappeformet adj. (terrasseformet, terrassert s.d.) ό [skalɔtɔs]
trappegelender n. (rekkverk) ίά [tɔ kiŋgliðɔma skalas] # έ
ά[tɔ paraptɔ skalas] # ήά [i kupasti skalas] #
άά [ta kaŋgla skalas]
trappehus n. (trappesjakt, trapperom) ά [tɔ klimakɔstasiɔ]
trappeoppgang m. άά [i sira skalɔpatia] # (storslått trapp)
ήά [i pivlitiki skala]
trappestige m. (gardintrapp) ήάήή [i mikri skala (ikiaki
Χrisɔs)] / trappestige for bibliotek άή [skala ja vivliɔiki]
trappetrinn n. ά [tɔ skalɔpati] # ά [tɔ patima] # (steg, trinn på
stige, nivå) ί [i vamiða] # ί [tɔ skali] / han satt på det
nederste trappetrinnet όάί [kaɔtan stɔ katɔ skali] / lage
trappetrinn i isen άήά [ftjaΧnɔ patimata stɔm baǥɔ] /
nederste trappetrinn ίάά) [tɔ tlftɔ skalɔpati
(prɔs tɔ katɔ)] / øverste trappetrinn ό [tɔ kfalɔskalɔ] #
ίάά) [tɔ tlftɔ skalɔpati (prɔs tɔ panɔ)]
trappist m. ή [ɔ trapistis]
traske v. (gå, slentre, vandre, streife, farte) ί[vaðizɔ] # (gå tungt (fordi en er sliten),
gå med slepende skritt) ίέ[vimatizɔ kurazmna] # ή
[tɔ prpatisɔ] / jeg mista lommeboka mi og måtte traske hjem έό
άήέί[Χasa tɔ pɔrtɔfɔli mu ki
anaŋgastika na tɔ prpatisɔ mΧri tɔ spiti] / traske gatelangs hele dagen på jakt etter
arbeid ίόόέάά [jirizɔ tuz ðrɔmus ɔli
mra psaΧnɔndaz ðulja] / traske rundt/ omkring (gå subbende, subbe omkring/
bortover) έήά [srnɔ ta vimata mu] # ί [jirizɔ] / jeg har
trasket rundt hele dagen og er helt utslitt ύόέίό
[jiriza ɔli tin imra ki im psɔfiɔs] / vi har trasket og gått/vært på farten i hele dag
ίόέ [vaðizam ɔli tin imra]
trass m. (oppsetsighet, ulydighet) ή [i anɔpakɔï] # ή [i anipɔtaji]
# (vrangvilje, oppsetsighet, gjenstridighet) ί [i apiarçia] # (stahet,
påståelighet) ύ [isçirɔǥnɔmɔsini] # (tverrhet, vrangvilje, dårlig
humør) ί [i ðistrɔpia] # (trassighet) ί [tɔ pizma] / gjøre noe
på trass άάόί [kanɔ kati apɔ pizma]
trasse v. (sette seg opp mot, ignorere, overse) ώ [apsifɔ]
trassig adj. (gjenstridig, opprørsk) ά[andartikɔs] # (om person: gretten, tverr,
vrang, mutt) ύ [ðistrɔpɔs] # ά [pizmataris] # (sta, gjenstridig)
ώ* [isçirɔǥnɔmɔn] # ά[mulari]
tratte m. (veksel) ή [i traviΧtiki]
42
trau n. ύ [i ǥurna] # (stort trau) ά [ɔ tavlas] # (tro) ί [i
tajistra] # (tro, balje, vaskebalje) ά[i skafi]
traumatisk adj. ό [travmatikɔs] / en traumatisk opplevelse ή
ί [mja travmatiki mbiria]
traumatologi m. ί [i travmatɔlɔjia]
traume n. (psykol.) (trauma) ό ύ [tɔ psiçikɔ travma]
trav n. (traving, hests gangart) ό [ɔ tripɔðizmɔs] # ό [ɔ
trɔΧazmɔs] / slå over i trav ίά [arçizɔ trɔΧaðin]
travbane f. (veddeløpsbane, galoppbane) ό [tɔ ipɔðrɔmiɔ] # ό
[ɔ ipɔðrɔmɔs]
trave v. (hest) ί [ɔ tripɔðizɔ] # ά [trɔΧazɔ]
travel adj. (opptatt) ά[pɔliasΧɔlɔs] # (med stor aktivitet, med liv og røre)
άί[m mǥali kinisi] / ei travel handlegate όό
άί [mbɔrikɔz ðrɔmɔz m mǥali kinisi] # όό [prastikɔz
ðrɔmɔs] / ha det travelt (ha hastverk) ίέ [im apasΧɔlimnɔs] #
ά [viazɔm] : jeg har det alltid travelt på ukedagene/i uka ίά
έή [im panda apasΧɔlimnɔs tis kaimrini] : jeg har
det veldig travelt (jeg er veldig opptatt) έέί [Χɔ pɔls asΧɔlis] /
ta det med ro, vi har det ikke travelt! όό [m tɔ malakɔ
ðn viazɔmast] / travelt opptatt med/med å… έ
[apɔsΧɔlimnɔz m/na] / vi har det ikke travelt, vi har ennå tid igjen/å avse/å gå på
όέώό [ð viazɔmast Χum priɔria Χrɔnu]
travelhet m. (kjas og mas, liv og røre) ύ [i tirvi] # ί [i fasaria] /
travelheten i en by (byens kjas og mas) ύί [i tirvi mjas pɔlitias] /
travelheten på en jernbanestasjon ί'έόό [i
fasaria sna siðirɔðrɔmikɔ stamɔ]
travers m. (mek.)(tverrbjelke, bunnstokk, svill) ά [tɔ ðjapiǥma] # (bærebjelke,
drager, tverrstang) ύ [tɔ ziǥɔma]
travesti m. (komisk forvrengning, parodi) ί [i parɔðia]
traving f. (trav, travløp) ό [ɔ trɔΧazmɔs]
tre n. (plante) έ [tɔ ðndrɔ] # ί [tɔ ðndri] # ί [i riza] #
(materiale) ύ[tɔ ksilɔ] / av tre (av trevirke) όύ [apɔ ksilɔ] / disse
trærne var der allerede da/før vi bygde άέϋήόί
[afta ta ðndra prɔïpirΧan ɔtaŋ Χtisam] / eviggrønt tre eller busk i planteslekten
Arbutus ά[i kumaria] / jeg har ti oliventrær έέίέ [Χɔ
ðka rizs ljs] / kunnskapens tre ύώ [tɔ ksilɔ tiz ǥnɔsɔs]
tre tallord n.ί [tria] # f.m. [tris] # (tretall) ί[tɔ tria] / gjøre tre
manns arbeid άάώώ [kanɔ ti ðulja triɔn anrɔpɔn] /
i/over tre år ίό [s tria Χrɔnia] : dette kurset går over tre år
έέώίό [i spuðs afts aplɔnɔnd s tria Χrɔnia]
gruppe på tre (treenighet, trio)ά [i triaða] / rom nummer 3 ά
ί [tɔ ðɔmatiɔ tria] / tre bøtter vann έό [tris kuvaðjz nrɔ] #
43
(antall/grupp på tre hundre) ό [ta trakɔsa] # (tallord) ό [triakɔsia]
# (adj.) m. ό [triakɔsii] # f. ό [triakɔsis] # n.ό
[triakɔsia] / tre ganger så mye ά [ɔ triplasiɔs] # ό [triplɔs] :
han får tre ganger så mye i lønn som meg ίάόόέ
[prni tɔn driplasiɔ misɔ apɔ mna] : han tjener tre ganger så mye/det tredobbelte
ίί [krðizi ta tripla] / tre og tre (tre sammen, tre i følge) ά
[ana tris] / tre tusen (adj.) ί [triçilii]
tre v. (gå, komme) ά [pataɔ] # (ta et skritt, gå, vandre) ί[vaðizɔ] # (tre/træ
på ei snor etc.) ά[armaðjazɔ] # (om nål: tre/træ på) ά [vlɔnjazɔ]
# (føre, la passere) ώ [prnɔ] / (mil.) tre av! (oppløs geleddet!) ύ
ύ [tuz ziǥuz lisat] / tre et tau gjennom ei løkke/en ring ώέί
έόί [prnɔ na skini msa apɔ mja ilia] / tre fram (gå fram)
ώ [prɔΧɔrɔ] / tre i ei nål ώήό [prnɔ klɔsti s
mja vlɔna] : det å tre/træ i ei nål (det å sette tråd i nåla) έή
ό [tɔ prazma tis klɔstis sti vlɔna] / tre i forgrunnen (begynne å gjøre seg
bemerket) ίί [arçizɔ na ðiakrinɔm] / tre i kraft ύ [isçiɔ]
# ίέύ[bnɔ s nrjia/isçi] # (komme i gang, tre i funksjon)
ίί [bnɔ s liturjia] / tre sammen (komme sammen) έ
[sinrΧɔm] : da parlamentet trådte sammen όήή [ɔtan sinil i
vuli] / tre støttende til (med) (avhjelpe situasjonen ved å... ) ύ
[ðifkɔlinɔ (m)] # (gi noen ei håndsrekning, hjelpe noen å komme opp) ώ
ά'έ [vɔiɔ kapjɔn nanvi] / tre perler på ei snor ά
ά [armaðjazɔ Χandrs] / tre til side ί [anamrizɔ] / tre tilbake
(trekke seg, fratre) ώ [apɔΧɔrɔ] / tre ut (trekke seg ut, løsrive seg)
ί[apɔsçizɔm]
tre- (som gjelder trær) ό [ðnðrɔfitɔs] # (som lever i trær) ό
[ðnðrɔviɔs] # (av tre) ύ [ksilinɔs] # έ [ksilnjɔs] # (planke-)
έ [saniðnjɔs] / se briks
treaktig adj. (treen, treet, trelignende) ώ [ðnðrɔðis] # ή [ðnðrɔiðis]
trearbeid n. (byggearbeid) ήή [i ksilɔkataskvi (ikɔðɔmis
k ta lipa)] / dører er en del av trearbeidene όίέ
ή [i pɔrts in mrɔs tis ksilɔkataskvis] / trearbeider/-produkter
έί [ksilurjiks rǥasis]
trebein n. (treben) ύό [tɔ ksilinɔ pɔði] # (trebein (for funksjonshemmet))
όή [ksilɔpɔðarɔ (anapiru)]
trebeint adj. (med tre bein) ί [tripɔðɔs]
trebinds- ί [tritɔmɔs]
treblad n. (bot)(lat. Trillum) ί [tɔ triliɔn]
trebladet adj. ί [trifilɔs]
treblåseinstrumenter n.pl. ύάό [ta ksilina pnfsta ɔrǥana]
treblåsere m.pl. ύάό [ta ksilina pnfsta (ɔrǥana)] / kritikeren sa
at treblåserne var utmerket όάόύάή
έ [ɔ kritikɔs apɔfanik ɔti ta ksilina pnfsta itan ksɔΧa]
44
treblåserensemble n. όύώ[tɔsiŋgrɔtima ksilinɔn pnfstɔn]
άύόόέή [tɔ tmaçiɔ ktlumnɔ
apɔ ɔla ta mli siŋgrɔtimaktɔs]
trebolle m. ί [tɔ kafki]
trebor m.n. (navar) ύ [tɔ ksilɔtripanɔ]
trebrygge f.m. (trekai) ύή [i ksilini prɔvlita]
tredagers adj. (som varer tre dager, tre dager gammel) ή [triimrɔs] / et
tredagers opphold ήή [i triimri paramɔni] / jeg skal bevilge
meg en tredagers ferie έόήή [a
prɔsfrɔ stɔn aftɔ mu mja triimri ðiakɔpi]
tredagersperiode m. ή [tɔ triimrɔ]
tredel se tredjedel
tredele v. (dele i tre) ώ [triΧɔtɔmɔ]
tredeling f.m. ό [i triΧɔtɔmisi]
tredemølle f.m. (rutinens tvangstrøye, de bånd rutinen legger på en) άί
[ta ðzma tis rutinas] # (heisebrønn) ή [tɔ maŋganɔpiǥanɔ] / den
daglige tredemølla όή [tɔ kaimrinɔ maŋganɔpiǥanɔ] /
noen ganger er livet et kjedelig ork, uten håp eller framtid έέή
άόήίίήέ [mriks fɔrs i zɔï miazi
vartɔ maŋganɔpiǥaðɔ Χɔris lpiða i mlɔn]
tredimensjonal adj. ώά [triɔn ðiastasɔn] / en tredimensjonal film (3D-
film) ώά [film triɔn ðiastasɔn]
tredje ordenstall ί [tritɔs] / for det tredje (adv.) ί [tritɔn] / skje for tredje
gang ώ [tritɔnɔ] / som skjer/forekommer hver tredje dag ή
[triimrɔs]
tredjedel m. (tredel, tredjepartό [tɔ tritimɔriɔ] # ί [tɔ tritɔ]
tredjegrads- ά [tritɔvamiɔs]
tredjegradsforbrenning f.m. ύίύ [tɔ ŋgavma tritu vamu]
tredjegradsforhør n. (forhør under fysisk eller psykisk tortur) άίύ [i
anakrisi tritu vamu] # άά [i tritɔvamia anakrisi]
tredjegradsligning f.m. ίίύ [i ksisɔsi tritu vamu] # ά
ί[i tritɔvamia ksisɔsi]
tredjeklasses adj. (tredjerangs) ίίά [tritis katiǥɔrias/taksɔs]
tredjeplass m. : komme på tredjeplass (bli nummer tre) έί [rΧɔm tritɔs]
tredjerangs adj. (tredjeklasses) ίίά [tritis katiǥɔrias/taksɔs]
tredjeårs- ή [tritɔtis]
tredjeårsstudent m. ή [ɔ tritɔtis]
tredoble v. ά[triplasiazɔ] / han tredoblet inntekten sin ί
όά[triplasias tɔ isɔðima tu]
tredobling f.m. ό [triplasiazmɔs]
tredobbel adj. (tredobbelt, trefoldig)ί [triðiplɔs] # ά [triplasiɔs]
tredyrker m. (skogbruker) ό [ɔ ðnðrɔkɔmɔs]
treen adj. (treet, treaktig) ώ [ðnðrɔðis] # ή [ðnðrɔiðis] #
45
ώ[ksilɔðis] # (om grønnsak: treen, trevlete) ώ [inɔðis] # όέ
[ɔlɔ klɔtss]
treenig adj. ό [triaðikɔs] # (rel.) ό [trisipɔstatɔs]
treenighet f.m. (trefoldighet, triade) ά [i triaða] / den hellige treenighet ί
ά[i ajia triaða]
treenighets- (trinitarisk)ό [triaðikɔs]
treenighetssøndag m. (trefoldighetssøndag) ήίά [(i ɔrti) tis ajias
triaðas]
treer m. (kort eller terning med verdien tre) ά [tɔ triari]
treetasjes adj. ί [tripatɔs] # ώ [triɔrɔfɔs]
trefarget adj. (med tre farger) ί [triΧrɔmɔs]
trefargetrykk n. (typogr.)(trefargeprosess) ί [i triΧrɔmia]
trefasestrøm m. όύ [tɔ trifasikɔ rvma]
trefaset adj. (elektr.)(trefase-) ό [trifasikɔs]
trefelling f.m. ή έ [i kɔpi ðnðrɔn] # (vedhogst, tømmerhogst, skogsarbeid)
ί [i ðnðrɔtɔmia] # ί [i ilɔtɔmia] / trefelling og
vedkløyving (det å hogge ned trær og lage ved av dem) ήέή
ό [i kɔpi ðnðrɔn k mtatrɔpi tus s kafsɔksila]
treff n. (blink, suksess) ί [i pitiçia] # (møte) ά [i sinandisi] #
(tilfeldig (ublidt) møte, konfrontasjon, sammenstøt) ά [tɔ sinapandima]
/ (på skyteøvelse etc.) tre treff, to bom ίί [tris pitiçis
ðjɔ apɔtiçis]
treffe v. (støte på) έ [sinandjm] # ί[laçnɔ] # ί [ptiçnɔ]
# ( møte, oppsøke, få øye på, få et glimt av, få se) ί [andikrizɔ] # (støte på,
bli kjent med) ί [ǥnɔrizɔ] # (støte på, komme ut for) ώ [sinandɔ] #
ί [andimtɔpizɔ] # ώ [apandɔ] # (møte, ha møte eller avtale
med) έ [vlpɔ] # ώ[andamɔnɔ] # (hilse velkommen, ta imot)
έ [ipɔðΧɔm] # (såre, skade, skyte) ώ [varɔ] # (rase mot, tordne
mot, knuse, om lynet: treffe, ramme, drepe) ώ [kravnɔvɔlɔ] # (kollidere
med, støte mot) ύ [prɔskruɔ s] / da jeg traff han første gangen
όίώά [ɔtan tɔn andikrisa ja prɔti fɔra] # ό
ώ [ɔtan dɔm brɔtɔǥnɔrisa] / (støte på, møte tiløfeldigvis) ώ
[apandɔ] / har De/dere truffet Herr A.? ί [ǥnɔrizt tɔŋ giriɔ a] /
hodet hans traff fortauskanten άέά
ί [tɔ kfali tu prɔskrus stin akri tu pzɔðrɔmiu] / jeg traff en gammel
venn forleden άέόίά[apandisa na paljɔ mu
filɔ tis prɔals] / jeg traff tilfeldigvis en gammel venn ήί
έό ί [sinandiika tiça m na paljɔ filɔ] / jeg tror ikke vi har truffet
hverandre før ίόό [ð nɔmizɔ ɔti ǥnɔrizɔmast] : jeg tror
vi har truffet hverandre før έέέί [Χɔ tin iða pɔs
Χum ǥnɔristi] : jeg er sikker på at vi har truffet hverandre før ίέ
όέήίό έίά [im vvɔs ɔti Χɔm iði
sinandii/ɔti Χɔm sinandii ksana] : vi har truffeet hverandre før έ
46
ί [Χum ksanasinandii] / kula traff han i foten/hjertet ί
άόέά [i sfra tɔm varsstɔ pɔði/tɔn ptiç stin
kardja] / treffe/gjøre/iverksette de nødvendige tiltak άόί
έ [kanɔ ɔls tis anaŋgs nrjis] / treffe en beslutning (fatte en beslutning,
komme (fram) til en avgjørelse) ήό [kataliǥɔ s apɔfasi] / treffe
en i ryggmargen (tenne en, gi en tenning) ί [m ðijirɔ] # ί [mu
ti ðini] : den musikken treffer meg i ryggmargen ήήί
(gatespr.:) ί[afti i musiki m ðijiri/mu ti ðini] treffe et ømt punkt hos
noen ώίάίά[kndɔ/iǥɔ kapjɔn ki pu pɔnai] (bokst.
og overf.) treffe mål (treffe midt i blinken) ώ [fstɔΧɔ] # (også overf.)
ίό [ptiçnɔ tɔ stɔΧɔ] / treffe målet (overf. treffe spikeren
på hodet) ίώό [vriskɔ /Χtipɔ tɔ stɔΧɔ mu] : kula traff målet
ίήό [i sfra vrik tɔ stɔΧɔ tis] / treffe noen i
jobbsammenheng/angående jobben έάά [vlpɔ kapjɔn ja ðulja]
/ treffe noen på gaten ίίάό [laçnɔ/ptiçnɔ
kapjɔn stɔ ðrɔmɔ] / treffe på (støte på, finne, komme over) ί [vriskɔ] # (møte
tilfeldig, dumpe borti) έ [pftɔ s] # ώ [stavrɔnɔ] # ώ
[sinandɔ] # ί [sindiçnɔ] # (støte på) ά [trakarɔ] : hvis jeg
treffer på deg et eller annet sted... ώά [an s stavrɔsɔ puna]
: jeg traff han rent tilfeldig/ved en tilfeldighet ύή [sinvi na
tɔn sinandisɔ] : jeg traff på en gammel venn έ' έόί [psa snan
paljɔ filɔ] : jeg traff på/støtte på en gammel venn på gata άέό
ίό [trakara nan paljɔ mu filɔ stɔ ðrɔmɔ] / treffe på et ømt punkt
(overf. gjøre at noen føler seg truffet) ώά [varɔ ðjana] # (treffe der det gjør
mest vondt, overf. tråkke noen på liktærne) ώίά [Χtipɔ ki pu pɔnai]
: hentydningen din traff på et ømt punkt (han/hun følte seg truffet av det du sa)
όάά[ɔ ipniǥmɔs su vars ðjana] : kritikken min traff
på et ømt punkt hos han/naget han ήέ[i kritiki mu tɔn tsuks]
/ treffe spikeren på hodet (treffe blinken, virke, treffe et ømt punkt) ίά
άά [ptiçnɔ/varɔ/kanɔ ðiana] : der traff du spikeren på hodet! (den satt!)
έά[kanz ðiana]
treffende adj. (passende, velvalgt) ή [prɔsfiis] # ό [pitiΧɔs] #
ή* [pitiçis] # ύ [prpumnɔs] # (skarp) ύ [fstɔΧɔs] #
έ [pitiçimnɔs] / en treffende bemerkning ύ ή/ή*
ή [i fstɔçi/pitiçis paratirisi] / en treffende replikk (et treffende svar)
έύ ά[pitiçimni/prpumni apandisi] / et
treffende (passende) tilnavn ήί [pitiçis prɔsɔnimia]
treffende adv. (på en treffende måte) ύ [fstɔΧa] # ό[fstɔΧɔs] #
(skarpt) ώ [prɔsfjɔs] # ί [m fstɔçia] / treffende kalt...
άύ[fstɔΧa apɔkalumnɔs] / uttrykke seg treffende
άί[kfrazɔm m fstɔçia]
treffer m. (fulltreffer, slag, støt) ά [tɔ varma]
47
treffsikker adj. (akkurat, om våpen: presis) ύ [fivɔlɔs]
treffsikkerhet m. ί [i fstɔçia] # (presisjon) ί [i fivɔlia] / med
stor/ufeilbarlig treffsikkerhet ά ί [m alaisi fstɔçia]
trefiberplate f.m. (bygningsplate) ί [i nɔsaniða]
trefigur m. ύόύ [fiǥura apɔ ksilɔ] # ύί [tɔ ksilinɔ iðɔlɔ] /
en klumpete trefigur άύόύ [mja atΧni fiǥura apɔ ksilɔ]
treflis f.m. (tresplint) ί [i aŋgiða]
trefning m. (sammenstøt, skuddveksling) ί [i apsimaçia] # ό
[ɔ akrɔvɔlizmɔs]
trefoldig adj. (tredobbelt) ί [triðiplɔs]
treg adj. (sein, dorsk, lat) ί [ðiskinitɔs] # (som går tregt, tregtflytende, forsinket)
ί [vraðikinitɔs] # ό [arǥɔs] # ύ [varis] # (lat, dorsk, sløv,
tåpelig) ώ[vlakɔðis] # έ [tmblis] # (sløv, matt, slapp) ά
[atɔnɔs] # (dorsk, lat, uvirksom, giddeløs) ή [aðranis] # (dorsk, doven)
ό [nɔrɔs] # (dum, sløv) ύ* [amvlinus] # (tungnem, sein i
oppfatningen, sein i vendinga, tung i sessen) ύ* (f. ί, n. ύ) [amvlis] #
ό [arǥɔstrɔfɔs] # ί [arǥɔkinitɔs] # ί
[varikinitɔs] # ί [vraðikinitɔs] # (sløv, dum, tilbakestående)
ό[arǥɔnɔitɔs] # (som prater langsomt) ί[arǥɔmilitɔs] / en
treg materie (en treg masse) ήύ[aðranis ili] / han er treg (han har ikke så
lett for det, han er treg i oppfatningen) ίό [in arǥɔnɔitɔs] # ί
όίό [in arǥɔs/ðiskinitɔs stɔ mjalɔ] # έί
ό [çi ðiskinitɔ mjalɔ] # (han hører til dem som ikke har fått utdelt så mye her i
verden) όίώά [aftɔs in ta zɔa mu arǥa] / treg i
oppfatningen (dorsk, giddesløs) ύό [varis stɔ mjalɔ] # ό [nɔrɔs]
# (tungnem, tilbakestående) έή [miɔmnis andilipsɔs] : han er
fryktelig treg/sløv ίάό [in fɔvra kutɔs] : han er ufattelig treg i
oppfatningen (det går fryktelig tregt oppe i hodet hans) ίάί
ό [in fɔvra arǥɔkinitɔs stɔ mjalɔ] / treg trafikk (sakte gange, sakte fart)
ί [i vraðipɔria]
tregelender n. (trerekkverk) ύί [tɔ ksilinɔ kiŋgliðɔma]
treghet f.m. (slapphet, latskap) ύ [i vraðitita] # ί [i ðiskinisia]
# (dorskhet, latskap, slapphet, uvirksomhet, i markedet: matthet) ά [i aðrania]
# (dorskhet, dvaskhet, sløvhetstilstand) ά [i apɔnarkɔsi] #
ύ [i apɔΧavnɔsi] # (tungnemhet, dumhet, sløvhet) ύ* [i
amvlinia] # ό [i nɔrɔtita] / tregheten i markedet ά
ά [i aðrania tis aǥɔras]
treghetslov m. όά [ɔ nɔmɔs tis aðranias]
treghetsmoment n. (fys., mek.) ήί [i rɔpi aðranias]
treging m. (somlepave) ίά [ɔ ðiskinitɔ anrɔpɔs] # ό [ɔ
nɔrɔs] # (somlepave, sjusover) ή [ɔ kimisis] # (dust, dumming,
klossmajor) ά [ɔ budalas] / for en treging (han er)! ί
ά [ti ðiskinitɔ anrɔpɔs] # άί [ti budalas pu in]
48
tregolv n. (tregulv) ύά [tɔ ksilinɔ patɔma] # ύά [tɔ ksilinɔ
ðapðɔ]
tregruppe f.m. (treklynge) άέ [i ɔmaða ðndrɔn]
tregt adv. (langsomt, sakte) έ [nistala] # (litt etter litt, gradvis) άά
[aǥali-aǥali] / arbeide tregt ύέ [ðulvɔ nistala]
tregtflytende adj. (treg, som går/flyter tregt) ί [vraðikinitɔs]
tregulv n. (tregolv) ύά [tɔ ksilinɔ patɔma] # ύά [tɔ ksilinɔ
ðapðɔ]
trehendt adj. (ubehjelpelig, klønete) ά [atsalɔs]
trehest m. (leketøy) (gyngehest) ύά [tɔ ksilinɔ alɔǥaki]
trehjuls- (med tre hjul) ί [tritrɔΧɔs]
trehjulssykkel m. ί [tɔ trikiklɔ]
trehodet adj. έ [trikfalɔs]
trehus n. (laftehus, tømmerhytte) ό [tɔ ksilɔspitɔ]
treindustri m. (travareindustri) ί [i ksilɔviɔmiΧania]
treing f.m. (av nål) ό [tɔ vlɔniazma]
trekai f.m. (trebrygge) ύή [i ksilini prɔvlita]
trekant m. ί [tɔ triǥɔnɔ] / en likebeint trekant έ ί [isɔskls
triǥɔnɔ] / en likesidet trekant ό ί [isɔplvrɔ triǥɔnɔ]
trekantdrama n. άήήώώ [tɔ ðrama rɔtikis
priplɔkis triɔn prɔsɔpɔn] / det klassiske trekantdramaet («Ibsens trekant»)
όί [tɔ ipsnikɔ triǥɔnɔ]
trekantflagg n. (vimpel) ό ά [tɔ triǥɔnikɔ flamburɔ]
trekantet adj. (triangulær) ό [triǥɔnikɔs] # (tresnutet) ί[trikɔΧɔs] trekantet hatt (tresnutet hatt) ό [tɔ trikandɔ] # ίέ
[tɔ trikɔΧɔ kaplɔ]
trekar n. (butt, så, kolle) έ [tɔ mastlɔ]
trekk m. (luftdrag, gjennomtrekk) ύάέ [tɔ rvma/traviǥma (arɔs)]
# (luftpassasje, luftgjennomstrømning) έέ [tɔ prazma tu ara] /
for å hindre trekken fra døra ίέέάό
ό[ja na mbɔðisum tɔ prazma tu ara katɔ apɔ tim bɔrta] / sitte i trekken
άύ [kaɔm stɔ rvma]: (dagl.) hvis du sitter i trekken, kommer
du til å fryse i hjel/bli forkjøla (egent. få brysthinnebetennesle)
ίύ
ί [an kaisis stɔ rvma a plvrɔtiis] : ikke sitt i trekken!
άύ [min kas stɔ rvma] / trekken i ovnen ά
ά [tɔ traviǥma tis kaminaðas] : det er god/dårlig trekk i pipa/i peisen
άάάά [tɔ dzaki travai/ðen dravai kala]
trekk n. (karaktertrekk, ansiktstrekk, karakteregenskap) ύ [tɔ susumi] #
ό [tɔ Χaraktiristikɔ] # ώ [tɔ ǥnɔrizma] # ά
[i tasi] # (linje, se: i grove trekk) ί [tɔ ǥrami] # (i sjakk o.a. spill, utspill,
bevegelse) ί [i kinisi] # (kutt, begrensning, nedskjæring) ύ
[tɔ kutsurma] / et (taktisk) lurt trekk έόίή
49
[mja piðksia/pɔlitikɔtati kinisi (taktikis)] / hun har pent formede trekk έί
άά [çi ɔra plastika Χaraktiristika] / i grove trekk (i store
trekk, generelt) έέ [s jnikz ǥrams] : forklare en plan i grove
trekk ώέέέ έ[ksiǥɔ na sçðiɔ s jnikz ǥrams] /
i korte trekk (kort sagt) ί [n ɔlijis] # ί [n sindɔmia] # (kort
sagt, med få ord) ίό [m liǥa lɔja] / i trekk (i ett strekk, på en gang)
ά [stiŋ gaisia] # ά [mɔnɔkɔpanja] # ύ [mɔnɔrufi]
# έ[sinçia] # (på rad) ά [sti sira] # ή [sinçis] : ti
dager i trekk (i ti dager på rad) έέέ [ja ðka ðiaðɔçiks imrs]
# ίέίέ [pi ðka sinçis imrs] : jeg kan arbeide femti timer i
trekk/uten stans ώέώέ [bɔrɔ na ðulpsɔ pninda ɔrs
sinçia] / trekk i lønn ύώ[tɔ kutsurma misɔn] / vi må
følge med på deres neste trekk έύόίή
[prpi na parakɔluum tin pɔmni kinisi tus]
trekkdyr n. όώ [tɔ lktikɔ zɔɔ]
trekke v. ά [trɔvaɔ] # (dra, hale, slepe) έ [srnɔ] # (slite, stramme, strekke)
ώ [tndɔnɔ] # (utlede, få, utvinne, pumpe) ώ[andlɔ] # (om fugler:
migrere, fly) ώ [apɔðimɔ] # (fjerne, eliminere)ώ [afrɔ] # (ta
ut/av/bort, fjerne, få fjernet) ά [vǥazɔ] # (trekke til seg, tiltrekke) ύ[lkiɔ]
# έ* [lkɔ] # (i lotteri) ώ [klirɔnɔ] # (sette el. sy trekk på) ύ
[dinɔ] # (trekke fra, holde tilbake, beholde, samle opp) ώ[parakratɔ]
(klype) ώ[tsimbɔ] / det er å trekke det litt langt (det er litt søkt) ί
έόά [in traviǥmnɔ apɔ ta malja] / det trekker fra vinduet
άύό ά[kani rvma apɔ tɔ parairɔ] / han trakk meg i øret
ί'ί [mu tsimbis tafti] / lenestoler trukket i/med fløyel
όέέύ [pɔlirɔnz dimnz/
taptsarizmnz m vluðɔ] / svalene trekker sørover om vinteren ό
ύό [ta çliðɔnia apɔðimun tɔ çimɔna] / trekk tilbake! (gi plass! gå
til side!)ώ [lrɔni] / (i lotteri) tallet mitt ble trukket ώό
[klirɔik ɔ arimɔz mu] / trekk inn magen! άά [mazps
tɔ stɔmaçi su] # άέά [traviks msa tɔ stɔmaçi su] /
trekke av (trykke på avtrekkeren) ώέά [patɔ/pjzɔ ti skanðali] /
trekke beina oppunder seg (krype sammen) ύ [mazvɔm] : jeg liker å
trekke beine oppunder meg foran peisen og stirre inn i flammene 'έ
ύάά άέ [marsi na mazvɔm
brɔsta sti fɔtja k na kitazɔ tis flɔjs] / trekke det korteste strået (måtte se seg slått av
noen) ί έ [vjnɔ nikimnɔs] / trekke det lengste strået (få overtaket
på noen) ίή[vjnɔ nikitis] # (gå av med seieren, vinne slaget) ώ
[nikɔ] : han/hun trakk det lengste strået ί [nikis] / trekke/få trukket ei
(dårlig) tann άάέέό[vǥazɔ/ksaǥɔ na (Χalazmnɔ)
ðɔndi] : han fikk trukket ei tann ίέό [tu afrsan na ðɔndi]
/ trekke en båt opp på land έάέ [srnɔ mja vrka ksɔ] / trekke
en konklusjon/slutning άέέ [vǥazɔ na simbrazma] # ά*
50
έ [ksaǥɔ simbrazma] : ut fra det du sier kan man/en trekke den
konklusjonen at 'όάό [apɔ ti les ksajt ɔti] / trekke (om) en
lenestol med ullstoff ύέόάύ [dinɔ na pɔlirɔna
m malina ifazma] / trekke et lettelsens sukk άό ύ
[vǥazɔ anastǥmɔ anakufisis] # (sukke av lettelse) άόύ
[anastnazɔ apɔ anakufisi] # ώ [ksalafrɔnɔ] : jeg trakk et lettelsens sukk
da jeg så at han gikk άόί ύ[ksalafrɔs ɔtan dɔn iða na
fvji] / trekke folk ώ/ύ ό [travɔ/mazvɔ kɔzmɔ] : det nye
skuespillet hans trekker masse folk έέύύό[tɔ nɔ
turǥɔ mazvi pɔli kɔzmɔ] : Herr X trekker mye folk til politiske møter
άύόέώ [ɔ kiriɔs çi travai pɔli kɔzmɔ stis
pɔlitiks siŋgndrɔsis] : noe/noen som trekker folk, srl. til teateret (dvs. et godt
trekkplaster) άάάόέά
[kati/kapjɔn pu travai kɔzmɔ iðitra s ama (ðilaða kraΧtis)] / trekke for gardiene
ίί [klinɔ tis kurtins] / trekke fra (ta bort, sette ned, subtrahere)
ώ [afrɔ] : trekke 6 fra 10 ώό [afrɔ tɔ ksi apɔ tɔ ðka]
: trekke 5 % fra lønna til noen ώώόό ά
[afrɔ/parakratɔ pnd tis katɔ apɔ tɔ misɔ kapju] / trekke fra halvparten ί
ά ά[riΧnɔ ta misa sti alasa] : en kan trekke fra halvpareten av det
du har hørt 'όύίάά [ap ɔsa akuz riks ta misa sti
alasa] / trekke fram (trekke ut, trekke til seg, plukke fram) ά [spaɔ] # ώ
ό [travɔ apɔ] : de trakk boksen fram fra under senga άίό
άόά[traviksan tɔ kuti apɔ katɔ apɔ tɔ krvati] / trekke fram/opp/ut
(dra fram/opp/ut) έ [anasrnɔ] : de trakk han død opp fra brønnen
άό όά [tɔn anasiran nkrɔ apɔ tɔ piǥaði] / trekke fram i
lyset (bringe for dagen) έ [frnɔ stɔ fɔs] / trekke frisk luft (ta en
luftetur, gå en tur) άάέ [paɔ na parɔ ara] / trekke gjennom (suges
gjennom, gjennomtrenge) ύ[ðiizðiɔ] : regnet hadde trukket gjennom
taket όίύέόέ [i vrɔçi çi ðiizðisi msa apɔ ti
stji] / trekke hatten ned i øynene ώάέώά
[Χɔnɔ/katvazɔ tɔ kaplɔ mu ɔs ta matja mu] / trekke hver sin vei (trekke i hver sin
retning, være uenige) άέέάά[ala li ɔ nas ki ala ɔ alɔs]
# (ha ulike siktemål) όέί [Χɔm ðiafɔrtiks piðiɔksis] /
trekke i båndet (slite i kobbelet) ώί [tndɔnɔm stɔ luri mu] :
hunden trakk i båndet ύόί [ɔ skilɔs tndɔnɔtan stɔ
luri tu] / trekke i/på håndbremsa άό[travɔ tɔ çirɔfrnɔ] /
trekke i langdrag (trekke ut) ί [ðiɔnizɔ] # ύ [pivraðinɔ] #
ώά [travɔ s makrɔs] : krigen/rettssaken trakk i langdrag ό
ίό [ɔ pɔlmɔ/i ðiki ðjɔnizɔtan] # όίύ
ά [ɔ pɔlmɔ/i ðiki travus s makrɔs] / trekke i noen tråder (bruke sin
innflytelse) άέέ [vazɔ msɔ/msa] : han måtte trekke i noen tråder for
å få jobben άάίέάέ[Χriastik na
51
vali liǥa msa ja na pari ti si] / trekke i snora (skylle ned på toalettet) ώ
ώά [travɔ/Χtipɔ tɔ kazanaki] / trekke i trådene (være den som sitter
i/bak kulissene og trekke i trådene, dirigere noe i det skjulte) ύό
ή [ðifinɔ apɔ ta paraskinia] # ίόό ή
[im ɔ arçiǥɔs apɔ ta paraskinia] # (bruke sin innflytelse, skalte og valte, ha full kontroll)
ύέ [linɔ k ðnɔ] # ώή [kinɔ ta nimata] / trekke i tvil
(sette spørsmålstegn ved) ώ [amfizvitɔ] : trekke i tvil et testaments
gyldighet (sette spørsmålstegn ved et testaments gyldighet) ώό
ή [amfizvitɔ tin ŋgirɔtita mjaz ðiaikis] / trekke informasjon ut av
(noen) (pumpe (noen) for opplysninger) ώ ίό (ά [andlɔ
plirɔfɔris apɔ (kapjɔn)] / trekke igjen (dra igjen, lukke ved å dra/trekke) ί
ώ [klinɔ travɔndas] / trekke inn (innkalle) ώέ [travɔ msa] #
(ta/trekke til seg, samle) ύ[mazvɔ] # (implisere, rette mistanke mot, inkriminere)
έ [blkɔ] # (trekke med, slepe med) έ [parsrnɔ] # ύ
[parasirɔ] # (suge inn) ώ [rufɔ] : hvordan ble broren din trukket inn i
krangelen/i komplottet? ώύόά
ί[pɔs parasirik ɔ aðrfɔs su stɔŋ kavǥa/sti sinɔmɔria] : katten trakk inn
klørne άάύ [i ǥata mazps ta niΧa tis] / trekke (seg) inn
(trenge inn, gjennomtrenge) ώ [isΧɔrɔ] : la malinga få (tid til å) trekke inn!
άάήάά [afis ti bɔja na isΧɔrisi siǥa-siǥa] /
trekke innover/bakover (i vogna) ώά [prɔΧɔrɔ stɔ vaɔs] : vær
vennlig å trekke innover i vogna! ίάώ[prɔΧɔrit stɔ
vaɔs parakalɔ] / trekke kniven (mot noen) ώίίά
[travɔ maçri (nandiɔn kapju)] / trekke lodd (om noe) ώήή
ά [travɔ klirɔ/klirus (ja kati)] # ίήά) [riΧnɔ klirɔ (ja kati)] #
ώά[klirɔnɔ (ja kati)] : det trekkes hver tirsdag ώά
ί [klirɔni katriti] : (om lodd:) ikke trukket ή [aklirɔtɔs] / trekke
ned (dra/sette, legge ned) ά [katvazɔ] # (lukke) ί [klinɔ] # (trekke i
snora, spyle ned i vannklosettet) ώά[travɔ tɔ kazanaki] : har du
trukket ned? άά[travikss tɔ kazanaki] : trekke hatten ned
i/over øynene άώέώά[katvazɔ (Χɔnɔ) tɔ
kaplɔ ɔs ta matja mu] : trekke ned buksa άό [katvazɔ tɔ
pandlɔni mu] / trekke (seg) ned i jorda ύώ [ðiizðii stɔ Χɔma] :
etter at vannet har trukket ned i jorda ύόύώ [afu tɔ
nrɔ ðiizðisi stɔ Χɔma] : trekke ned rullegardinene ίά [klinɔ ta rɔla]
/ trekke ned i søla (vanære, sverte) ά[atimazɔ] # ώ [amavrɔnɔ] #
ώ[lrɔnɔ] : navnet hans ble trukket ned i søla όάά[tɔ
ɔnɔma tu atimastik] / trekke ned rullegardina άό [katvazɔ tɔ rɔlɔ]
/ trekke noe nærmere (trekke/gå/komme nærmere/bort til) ώά [simɔnɔ
(kati) s] : han/hun trakk stolen sin bort til bordet ίέ
έ [simɔs tiŋ garkla tu/tis stɔ trapzi] / trekke noen etter nesen (gld. for:
drive ap med noen) ώάόύ [travɔ kapjɔn apɔ ti miti] # (få noen
52
til å gjøre det en vil) άέά [aǥɔ k frnɔ kapjɔn] / trekke noen for
retten (stevne noen for retten) ώάή [travɔ kapjɔn sta
ðikastiria] / trekke noen i lønn (redusere lønna til noen) ύό
ό ά [kutsurvɔ/prikɔvɔ tɔ misɔ kapju] / trekke noen til ansvar (be om
forklaringer fra noen) ώήόά [zitɔ ksijisis apɔ kapjɔn] /
trekke noen til side ώάά [travɔ kapjɔn paramra] / trekke
nærmere (nærme seg, trekke noe nærmere/bort til) ά [plisiazɔ] : han trakk
bordet nærmere/bort til vinduet ίέά [plisias tɔ
trapzi stɔ parairɔ] : trekk stolen din nærmere! ίέ
[plisias tin karkla su] / trekke opp (klokke, om fjær: stramme, om instrument: stemme)
ί [kurðizɔ] # (risse opp, skissere, tegne opp) ά [skitsarɔ] #
ά [sçðjazɔ] # (trekke fram/opp, om kork: ta av, fjerne) ά [vǥazɔ] #
ώ [ksvulɔnɔ] # ώ[travɔ] # (åpne ved å trekke/dra) ί
ώ[aniǥɔ travɔndas] # (dra/dytte/flytte/heise/løfte/rulle/sette/skyve/ta/opp)
ά[anvazɔ] # ύ[mazvɔ] : han trakk (lynraskt) en pistol opp av
lomma έίέόόέ [vǥalastrapja na
pistɔli apɔ tin dzpi tu] : hun trakk opp skjørtet for å krysse elva άή
ύάά [mazps/sikɔs ti fusta tiz ja na prasi tɔ
pɔtami] : trekke opp båten (trekke båten opp på stranda) ώάέ
ό [travɔ ti varka ksɔ stɔ jalɔ] : trekke opp (korka av) ei flaske ά
όό έά [vǥazɔ tɔ flɔ apɔ na bukali] # ώέά
[ksvulɔnɔ na bukali] : trekke opp ei kork ώέό [travɔ na flɔ] /
trekke opp ei klokke ίέό[kurðizɔ na rɔlɔï] : nøkkel til å trekke
opp klokke med έίύύ [na kliði ja tɔ kurðizma
rɔlɔju] : trekke opp (ei klokke) for hardt ίέό[pɔlikurðizɔ
(na rɔlɔï)] : trekke opp/igjen glidelåsen ίά[klinɔ tɔ frmuar] :
trekke opp sokkene/buksa άάό [anvazɔ tis
kaltsz mu/tɔ pandlɔni mu] / trekke/pumpe opp vann fra en brønn άώ
ό ό ά [vǥazɔ/andlɔ nrɔ apɔ piǥaði] / trekke pusten djupt (ta noen djupe
åndedrag) ίάά [prnɔ vaja anasa] / trekke på gata (drive
prostitusjon) άό [kanɔ pzɔðrɔmiɔ] # ίό [vjnɔ stɔ
ðrɔmɔ] # (bokst. fiske) ύ [psarvɔ] : hun trekker på gata ί
ό[psɔnizt stuz ðrɔmus] / trekke på seg (ta/kle/slenge på seg)
ά[vazɔ] : han trakk på seg støvlene/hanskene έό
ά [val tis bɔts tu/ta ǥandja tu] / trekke på skuldrene (likegyldig eller
foraktelig) ώώάήά [sikɔnɔ tus ɔmus
(aðiafɔra i prifrɔnitika)] : trekke på skuldrene av (ignorere, overse, se bort fra)
ώ [apsitɔ] / trekke revolveren ώί [travɔ tɔ pristrɔfɔ] :
han trakk en revolver lynraskt opp av lomma ά ίέί
όέ[traviks astrapja na pristrɔfɔ apɔ tin dzpi tu] / trekke sammen
έ [sistlɔ] / trekke seg (trekke seg ut, hoppe av, falle fra, desertere)
ώ [apɔskirtɔ] # ώ [apɔstatɔ] # ύ[apɔsirɔm] #
53
έ[apɔstravjm] # (forlate, ikke fullføre, gi opp) ί
[ŋgatalipɔ] # (gå i protest, nedlegge sitt verv) ώ [apɔΧɔrɔ] # (skygge unna)
ύ[apɔfvǥɔ] # (bakke ut) ώ [ipanaΧɔrɔ] : de trakk seg (fra
kjøpet) når de hørte prisen ό'άόάή
[apɔfiǥan na taǥɔrasun ɔtan akusan tin dimi] : han hadde lovt å hjelpe til, men så
trakk han seg έίήάάώ [çi ipɔsçi
na vɔiisi ala mta ipanaΧɔris] : han trakk seg til fordel for AP-kandidaten
ώάύ ί[apɔΧɔris Χarin tu rǥatiku ipɔpsifiu] :
trekke seg og gå over til fienden ώ άό [apɔstatɔ k paɔ stɔn
Χrɔ] : ti AP-medlemmer trakk seg og gikk over til Sosialdemokratene έ
ί έίήά[ðka
rǥatiki vulfts apɔskirtisan k piǥan stus sɔsialðimɔkrats] : trekke seg fra studiene
(ikke fullføre studiene) ίέ [ŋgatalipɔ tis spuðz mu] :
trekke seg fra/gå ut av et firma/selskap ώό ί [apɔΧɔrɔ apɔ mja
tria] : hvis vi ikke kan ble enige om det, kommer jeg til å trekke meg ut av
prosjektet ή'όώ'ώ'ή
όά [an ðn simfɔnisum saftɔ ǥɔ apɔstraviΧtɔ apɔ ti ðulja] / trekke seg
inn i seg selv (isolere seg, bli innadvendt) ώ[anaðiplɔnɔm] # (isolere
seg fra omverdenen) έό έόό [apɔtravjm
apɔ tɔŋ gɔzmɔ] # ίό [klinɔm stɔn aftɔ mu] / trekke seg
inn i skallet sitt (trekke seg tilbake, ta det roligere) ίώύ
ύ[klinɔm/Χɔnɔm/mazvɔm stɔ kavuki mu] / trekke seg fra/ut av et
prosjekt ίέέ [ŋgatalipɔ na sçðið] / trekke seg sammen
έ [sistlɔm] : metaller trekker seg sammen når de avkjøles
έέόύ [ta mtala sindlɔnd ɔtan psiΧɔnd] / trekke
seg tilbake ύ [apɔsirɔ] # ώ [ɔpisɔΧɔrɔ] # έ
[travjm] # (gå ut) ώ [apɔΧɔrɔ] # ύ [fvǥɔ] # (pensjonere seg)
ύ [iðiɔtvɔ] # ώ [ɔpisɔΧɔrɔ] # (trekke seg ut, melde avbud)
ύ [apɔsirɔm] # (isolere seg, kutte all kontakt med samfunnet/omverdenen)
ώ[apɔmɔnɔnɔm] # (vike unna, trekke seg ut av, slutte med)
έ[apɔtravjm] # (mil. gjøre retrett) ώ [anaðipɔnɔm]
# ύ [simptisɔm] # (trekke seg ut av kampen, gjøre retrett)
ώ[apaŋgistrɔnɔ] # ώ [ipɔΧɔrɔ] : da damene trakk seg
tilbake... όώ ί [ɔtan apɔΧɔrisan i kiris] : da flomvannet
trakk seg tilbake όώάόύ [ɔtan apɔΧɔrisan da
nra apɔ tis plimirs] : de trakk seg tilbake til hovedstaden ώ
ύ [ipɔΧɔrisan prɔs tin prɔtvusa] : de trakk seg tilbake uten tap (uten
falne el. sårede) ώίώ [anaŋgistrɔikan Χɔris apɔlis] :
etter at kona døde, trakk han seg helt tilbake (fra omverdenen) άά
ίώ[mta tɔ anatɔ tiz jinkas tu apɔmɔnɔik] : etter
middagen trakk damene seg tilbake άόίύ[mta tɔ
fajitɔ i kiris apɔsirikan] : fienden trakk seg tilbake όώ
ύ [ɔ Χrɔs ɔpisɔΧɔris/simptiΧik] : han trakk seg diskret tilbake
54
ώά [apɔΧɔris ðiakritika] : han trakk seg noen skritt tilbake
ήίίή [traviΧtik pisɔ liǥa vimata] : han trakk seg tilbake
mot veggen ώί [ɔpisɔΧɔris prɔs tɔn ðiΧɔ] : han trakk
seg tilbake på rommet sitt ύάό[apɔsirik stɔ ðɔmatjɔ tu]
: trekke seg hastig/hurtig tilbake (gjøre en rask retrett) ώ ά [ipɔΧɔrɔ
atakta] : trekke seg tilbake fra politikken ώ/έώό
ή [apɔsirɔ/apɔtravjm/apɔΧɔrɔ apɔ tim bɔlitiki] : jeg kommer til å/har
bestemt meg får å trekke meg tilbake fra politikken 'ώ ό ή
[apɔsirɔ apɔ tim bɔlitiki] : jeg skal trekke meg tilbake fra/gå ut av politikken/
selskapet ώόήί [a traviΧtɔ apɔ tim bɔlitiki/tin
tria] : når jeg trekker meg tilbake, vil sønnen min overta όώ'
άό [ɔtan apɔtraviΧtɔ analavi ɔ jɔz mu] : styrkene våre trakk seg
tilbake til forberedte stillinger άύέ
έ[i inamis simptiΧikan s prɔkaɔrizmns sis] : trekke seg tilbake for
dagen (gå og legge seg) ώ ύ [apɔΧɔrɔ ja ipnɔ] : trekke seg tilbake fra
arbeidslivet/forretningslivet ώ όά/ό [apɔΧɔrɔ apɔ ti
ðulja/tɔ mbɔriɔ] : trekke seg tilbake fra veddeløpsbanen (slutte å spille på hest)
έό ό[apɔtravjm apɔ tɔn ipɔðrɔmɔ] : trekke seg
tilbake fra verden/samfunnet έόό [travjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] :
trekke seg tilbake i god orden (foreta en kontrollert/vellykket tilbaketrekning) ώ
άί [ipɔΧɔrɔ m taksi/pitiçia] : troppene våre trakk seg tilbake fra
Kypros ύάώόύ[ta stratvmata mas
apɔΧɔrisan apɔ tiŋ giprɔ] : vi tvang fienden til å trekke seg tilbake ά
όή [anaŋgasam tɔn Χrɔ na anaΧɔrisi] / trekke sverdet
ύώί [sirɔ/travɔ tɔ ksifɔz (mu)] : han trakk sverdet έ
άί [sir/traviks tɔ ksifɔs tu] / trekke té (lage té) άά
[kanɔ tsai] / trekke seg ut (tre ut, trekke seg tilbake) ύ [apɔsirɔm] #
ί[apɔsçizɔm] / trekke til (stramme) ί [sfiŋgɔ] / trekke til et
tau/en skrue ίίί [sfiŋgɔ skini/viða] / trekke til seg ύ [lkiɔ]
# έ [lkɔ] : en magnet trekker til seg stål ήέά[ɔ
maǥnitis lki tɔ Χaliva] : han trekker tilhengere til partiet sitt ύ
ύό[prɔslkii ɔpaðus stɔ kɔma tu] / trekke tilbake (ta ut, trekke
ut, inndra, tilbakeføre) ύ [apɔsirɔ] # (omstøte, tilbakekalle, gå tilbake på,
annullere) ώ [anrɔ] # ώ [anakalɔ] # (fornekte, oppgi) ύ
[apɔkirisɔ] # (trekke bakover/unna, gi plass) ά [mriazɔ] : politimannen
ba oss trekke bakover άίά[ɔ pɔlizmanɔz mas ip
na mriasum] : trekk tilbake! (unna vei! gi plass! gå til side!) ί
[apɔtraviΧtit] : Galilei ble tvunget til å trekke tilbake teorien sin ί
ά'ύί[ɔ ǥalilɔs anaŋgastik napɔkiriksi ti ɔria
tu] : trekke tilbake en anklage ύίή [apɔsirɔ mja
kataŋglia/minisi] : trekke tilbake en uttalelse/en tilståelse/en mening ώ
ώύήίώ[anrɔ/anakalɔ/apɔsirɔ mja ðilɔsi/
ɔmɔlɔjia/ǥnɔmi] : trekke tilbake en tillatelse/permisjon ώ ά [anakalɔ
55
mja aðia] : trekke tilbake et krav/sitt samtykke ώί
άή [anakalɔ mja katiǥɔria/mja prɔsfɔra/ti siŋgatasi mu] : trekke
tilbake et tilbud ώύά [anakalɔ/apɔsirɔ mja prɔsfɔra] :
trekke tilbake noe en har sagt (gå tilbake på sitt ord) ώ ό [anɔrɔ tɔ lɔǥɔ
mu] : trekke tilbake tropper fra en stilling ύύό έ
[apɔsirɔ stratvmatas apɔ mja si] / trekke ut (drøye ut, trekke i langdrag) ί
ύ [makrnɔ pɔli] # (drøye, vare lenge) ί [paratinɔm] # (trekke i
langdrag, dra ut) ί[ðjɔnizɔ] # ύ [pivraðinɔ] # (vare for
lenge, trekke i langdrag) ώ [parakratɔ] # ώ [paratravɔ] #
ά [platjazɔ] : krigen/rettssaken trakk ut όίό
[ɔ pɔlmɔs/i ðiki ðjɔnizɔtan] : seremonien trakk ut (det varte og rakk) ή
άήώ[i tlti parataik ja pɔlin ɔra] : møtet/skuespillet
trakk ut ίέάύύ [i sinðriasi/tɔ rǥɔ
makrn pɔli/paratravus] : da jeg så at møtet trakk ut... όίό
ύί [ɔtan iða ɔti parakratus i sinðriasi] / trekke ut/fram
(dra/hale ut/fram) ύ [anasirɔ] # έ [anasrnɔ] # (om kork/propp:
trekke ut/opp) ώ [ksvulɔnɔ] # (destillere) ά [apɔstazɔ] # (utvinne,
ekstrahere) ά [vǥazɔ] # ώ [apɔktɔ] # ώ [afrɔ] # ά*
[ksaǥɔ] : salt kan trekkes ut av sjøvann ό όό ί
ίά[apɔ tɔ alasinɔ nrɔ bɔri na afri tɔ alati] : trekke ut
kvadratrota av et tall άίόύ [ksaǥɔ ti riza nɔs arimu] /
trekke ut (ved loddtrekning) ώ [klirɔnɔ] : bønder som vil bli uttrukket til
krigstjeneste/våpentrening ίύά[Χɔriki pu
a klirɔun ja stratfsi] / trekke ut/knekke tennene på/til noen ά
[ksðɔndjazɔ] / trekke ut tida ώό [karkinɔvatɔ skɔpima] /
trekke veksler på (ha glede og nytte av) ώ [andlɔ] : jeg trekker store veksler
på ditt bekjentskap ώάίόά [andlɔ
mǥali fΧaristisi apɔ ti sindrɔfja sas] / trekke (våpen) mot noen ώ ό
ίά [travɔ (ɔplɔ) nandiɔn kapju] / trukket av to hester : ei vogn
trukket av to hester άέά [amaksa pu ti srnun ðjɔ
alɔǥa] # άάά [amaksa pu tin dravan ðjɔ alɔǥa]
trekkfugl m. (flyttfugl) άόάί [tɔ ðiavatarikɔ/
ðiavatikɔ/taksiðjarikɔ puli] # όό/ί [tɔ apɔðimitikɔ ptinɔ/
puli] # (pl.) άάάά [ta ðiavatika/prastika/
taksiðjarika pulja]
trekkfull adj. ύ [m rvmata] / et trekkfullt rom άύ
[ðɔmatiɔ m rvmata]
trekking f.m. (dragning, drag) ά [tɔ traviǥma] # (uttrekking, frigjøring,
løsriving) ή [i ksaǥɔji] # (opptrekking (av klokke), stemming (av instrument))
ύ [tɔ kurðizma] / trekking av ei tann ήόύ [i
ksaǥɔji nɔz ðɔndju]
trekkoppgave f.m. (skatteopplysning) ίώ [i vvɔsi fɔrɔn]
trekkpapir n. ό [tɔ stipɔΧartɔ] # ό [tɔ stupɔΧartɔ] #
56
ό [tɔ tambɔn] / trekkpapir suger opp blekk όά
άάά [tɔ stipɔΧartɔ apɔrɔfa/rufaï/travaï tɔ mlani]
trekkplaster n. (noe/noen som trekker folk srl. til teateret) ά [ɔ kraΧtis]
trekkraft f.m. (format, kaliber, vekt) ή [i ɔlki]
trekkrok m. άέ [tɔ aŋgistrɔ lksɔs]
trekkspill n. (mus.) ό [tɔ akɔrdɔn]
trekkspiller m. ί [ɔ/i akɔrdiɔnistas]
trekkvogn f.m. (traktor) ή [ɔ lkistiras]
trekloss m. (trekubbe) άύ [tɔ kɔmati ksilu]
treklubbe f.m. ό [i ksilɔsfira] # ύύ [i ksilini sfura]
treklynge f.m. (skogholt, buskas, skogkratt) ύ [tɔ ðasiliɔ] # ύ [tɔ
siðndrɔ] # (tregruppe) όέ [tɔ siŋgrɔtima ðndrɔn]
trekning f.m. (i lotto/lotteri, loddtrekning, utlodding, utlodning) ή [i klirɔsi] #
(sykelig, nervøs trekning især i ansiktsmusklene) ύύ [i akusia sispasi]
# ά[tɔ anaptarizma] # (tilbaketrekning) ό [i apɔlipsi]
/ han vant £1000 i første trekning έίώή
[krðis çilja lirz m tim prɔti klirɔsi] / når skal trekningen være/finne sted? ό
ίή [pɔt a jini i klirɔsi] / nervøs trekning i ansiktet ό
άώ[i nvrikɔ tiaspsi tu prɔsɔpu] / trekning av navnene
(for et el. annet formål) ήά [i klirisi ɔnɔmatɔn (ja)]
trekors n. (kors laget av tremateriale) όό [ɔ ksilinɔs stavrɔs] / grava han
er markert med et trekors άώ'έόό [ɔ tafɔs
tu simjɔnt mnan ksilinɔ stavrɔ]
trekrone m. (tretopp) ήόύ [i kɔrifi nɔz ðndru]
trekubbe m. (trekloss) άύ [tɔ kɔmati ksilɔ]
trekull n. ά [ɔ ksilanrakas] # ά [tɔ ksilɔkarvu nɔ]
trelast f.m (tømmer, trevirke) ί [i ksilia]
trelasthandel m. (tømmerhandel) ό [tɔ ksilmbɔriɔ]
trelasthandler m. (trevarehandler) έ [ɔ ksilmbɔrɔs] # ά [ɔ ksilas]
trelasttomt f.m. (tømmeropplegg, tømmerlunne) ή [i ksilapɔiki]
trelerke f.m. (Lullula arborea) όό [ɔ kariðalɔz ðnðrɔviɔs]
trelignende adj. (treaktig, treen) ώ [ðnðrɔðis] # ή [ðnðrɔiðis] / en
trelignende busk ήά [ðnðrɔiðis amnɔs]
trelim n. ό [i ksilɔkɔla] # όύ [i kɔla ksilu]
trell m. (slave) ά [tɔ anðrapɔðɔ] # (husmann, lakei, tjener) ύ
[ɔ ðulɔs] / en frigitt trell (hist. adj. frigitt og subst. frigitt trell) ύ
[aplfrɔs]
trellbinde v. (gjøre til slave, undertrykke) ώ [ðulɔnɔ]
trelldom m. (underkuing, slaveri) ό [ɔ anðrapɔðizmɔs] # (trelldom,
slaveri, livegenskap) ί [i ðulia] # (hist. fangenskap) ή [tɔ
ðzmɔtiriɔ] / et liv i trelldom under tyrkerne (en slavetilværelse under tyrkerne)
ήίύ [mia zåï ðulias stus turkus]
treløs adj. (skogløs, avskoget) ά [aðndrɔs] # ά [aðnðrɔs]
57
trema n. (diakritisk tegn: to prikker over vokal, dieresis) ά [ta ðialitika]
tremannsrom n. ί [tɔ triklinɔ]
tremannsutvalg n. (komité med tre medlemmer) ήή [i trimlis pitrɔpi]
tremark m. (zool.) (hussopp) ά [ɔ sarakas] # ά [tɔ saraki] #
(treborer; tannråte) ό[i triðɔna]
tremasse f.m. (cellulose) ό [ɔ ksilɔpɔltɔs]
tremastet adj. (med tre master, som på en bark) ά [trikatartɔs] # ί
[triistiɔs]
tremateriale n. (trevirke) ύ [tɔ ksilɔ] / av tremateriale όύ [apɔ ksilɔ]
tremenning m. ύά [ɔ ðftrɔs ()ksaðrfɔs] # ύ
ά [ɔ ðftrɔs ()ksaðlfɔs] # (f.) ύέ [ɔ ðftri
()ksaðlfi]
tremolo m. (mus.)(trille) έ [tɔ trmɔlɔ]
tremotors adj. ή[trikinitiriɔs]
trenagle m. (treplugg, dekkspropp) ά [tɔ ksilɔkarfi]
trench-coat m. (feltkappe) έ [tɔ trndskɔut] # έ [tɔ trndskɔt]
# ί[ikambardina]
trend m. (tendens, hang, tilbøyelighet) ά [i tasi] # ή [i rɔpi] # ί
[i kinisi] # (strømning) ύ [tɔ rvma] # (bølge, motebølge) ύ
[tɔ kima] # (neds.) ό [i mɔða] # (langtidstendens, generell tendens,
hovedretning) ή ύ [i jniki katfinsi] / den nye trenden i
kunsten/musikken έύέή [tɔ nɔ kima stin dΧni/sti musiki]
/ en fallende trend i prisene/salget ήίέή
[mja ptɔtiki kinisi stis tims/stis pɔlisis] / en oppadgående trend i markedet
όύά [anɔðikɔ rvma stin aǥɔra] / sette trenden for noe (være
trendsettende/normgivende/toneangivende for/i noe) ίύά [ðinɔ
tiŋ katfinsi s kati] / trenden innen moderne lingvistikk ή ύ
ύί [i jniki katfinsi tis siŋΧrɔniz ǥlɔsɔlɔjias]
trene v. (øve, oppøve, trene opp) ώ [askɔ] # ώ [prɔpɔnɔ] # (lære opp, øve opp,
drille, eksersere) ά [jimnazɔ] # ά [kjimnazɔ] # (også: gi
privatundervisning) ά[prɔjimnazɔ] # ώ [ksaskɔ] # (øve seg,
praktisere, trimme) ά [(k)jimnazɔm] # ύ [ksaskum] #
(legge seg i trening) ύ [prɔpɔnum] / de trener til roregattaen
άί [(k)jimnazɔnd ja tiz lmvɔðrɔmis] / trene
hester/seler for et sirkus άάάώέί
[kjimnazɔ/prǥjimnazɔ alɔǥa/fɔkiz ja na tsirkɔ] / trene idrettsfolk/et fotballag
άέήά[prɔjimnazɔ alits/pɔðɔsfriki ɔmaða] /
trene kroppen/en hest ώώώέά[askɔ /ksaskɔ tɔ sɔma
mu/na alɔǥɔ] / trene opp hukommelsen/vurderingsevnen sin ώή
ί [askɔ ti mnimi mu/ti krisi mu] / trene opp soldater til gatekamper
άώί [kjimnazɔ stratjɔtz ja ɔðɔmaçis] / trene
(på) fekting άί [kjimnazɔm stiŋ gzifɔmaçia] / trene
seg opp til (venne seg til, lære seg til) ί [manɔ na] : trene seg opp til å
58
bli tålmodig ίίό [manɔ na im ipɔmɔntikɔs] / trene
til De olympiske leker (forberede seg til OL) άύ
[prɔtimazɔm ja tus ɔlimbiakus]
trener m. (instruktør) ήώώ [ɔ prɔjimnastis (maitɔn/
alitɔn)] # (mannlig) ή [ɔ prɔpɔnitis] # (kvinnelig) ή
[i prɔpɔnitria] / trener på et lag ήή ά [prɔpɔnitis/
prɔpɔnitria ɔmaðas] / hvem skal ta over som trener nå? 'ά
ήώ [pjɔs analavi prɔpɔnitis tɔra]
trenere v. (drive forhalingtaktikk, drive obstruksjon) ώ [kɔlisirǥɔ] # ά
[trnarɔ] / nedrustningsforhandlingene blir trenert ά
ύό[trnarun i ðiapraǥmatfsiz ja tɔn apɔplizmɔ]
trenering f.m. (forhaling, sendrektighet, nøling, somling) ό [i anavlitikɔtita]
# ά [tɔ trnarizma]
trenge v. (behøve) ά [Χriazɔm] # έά (+gen.) [Χɔ anaŋgi] # (skyve,
dytte, presse) ώ [apɔɔ] # ώ [strimɔΧnɔ] / da trenger jeg ikke gå
(det vil spare meg for turen) όάόά [aftɔ a m apalaksi
apɔ tɔ na paɔ] / De trenger hvile άά[Χriazs anapafsi] /
disse blomstene trenger/ vil ha mye vann άύέύό [afta
ta luluðia lun pɔli nrɔ] / du trenger ikke å komme (det er ikke nødvendig at du
kommer) ίάέ[ðn in anaŋgi na ris] / du trenger ikke
komme til meg for å få hjelp! (ikke forvent hjelp fra meg!) έή
όέ [min primniz vɔija apɔ mna] / du trenger ikke komme hit hver dag
(du kan spare deg/fritas fra å komme hit hver dag) 'ίόέ
ώ άέ [apalajis apɔ na tu rçsðɔ ka mra] / er det noe du trenger?
(trenger du noe?) έάόί[çis anaŋgi apɔ tipɔta] / han trenger
hjelp έάή [çi anaŋgi vɔïjas] / hunden trenger en vask ύ
έύ [ɔ skilɔs li plisimɔ] / huset trenger oppussing ίέ
άή[tɔ spiti çi anaŋgi piskvis] / jeg trenger barbering έ
άόύ [çi anaŋgi apɔ ksirizma] : jeg vet jeg trenger barbering, men
jeg vil ikke barbere meg nå έόέύάέώ ώ
[ksrɔ ɔti lɔ ksirizma ala ð lɔ na ksiristɔ tɔra] : ta så mange bøker/mye brød som
du trenger άόίόίά [par ɔsa vivlia/ɔsɔ psɔmi Χriazs]
/ trenge dypt inn i et problem άά έό [kstazɔ s vaɔs
na prɔvlima] / trenge/presse folkemengden tilbake ώή[apɔɔ tɔ
pliɔs]trenge gjennom (om væske: trekke gjennom, gjennombløte)ί
[ðiapɔtizɔ] # (flenge, spjære, spalte, kløyve) ί [skizɔ] : en lysstråle trengte
gjennom mørket ίόέά [mja aΧtiða fɔtɔs skis tɔ
skɔtaði] : regnet hadde trengt gjennom veggen ήώέ'ό
ί [i vrɔçi Χɔik ms apɔ tɔn diΧɔ]: regnet trengte gjennom taketή
όέέ[i vrɔçi ðiapɔtis/pras ti stji] / trenge inn (strømme inn,
fosse inn, foreta en razzia i) ά [bukarɔ] : da regnvannet trengte inn i
kjelleren... όάόάή [ɔtan bukaranstɔ
59
ipɔjɔ ta nra tiz vrɔçis] / trenge inn/ned i (undersøke grundig, komme til bunns i)
ύ [mvainɔ] # ώά [rvnɔ s varɔs] : trenge (dypt) inn i
et problem (komme til bunns i ei sak) ώά έό [rvnɔ s varɔs
na prɔvlima] / trenge noen opp i et hjørne (sette noen til veggs) άά
ί[kɔlaɔ kapjɔn stɔn diΧɔ]#(sette noen i en vanskelig situasjon)ώ
ά[strimɔΧnɔ kapjɔn] #έάύέ[frnɔ kapjɔn s
ðiskɔli si] : han er farlig når han blir trengt opp i et hjørneί
ίόώ[in pikinðinɔs ɔtan strimɔΧnt]/ trenge på (presse
på) ύ* [sinɔum] / trenge seg forbiώ ώ[prnɔ
sprɔΧnɔndas]: han trengte seg forbi meg έάώ [pras
plai mu sprɔΧnɔndas] trenge seg fram (være frampå) ά
[aftɔprɔvalɔm] / trenge seg inn (komme/gå inn)ί [bnɔ] : støvet hadde
trengt seg inn over alt όίίίύ [i skɔni iç bi/iç Χɔi
pandu] / trenge seg inn i/gjennom (synke inn, liste/smyge seg inn) ύ [izðiɔ] #
ύ [ðiizðiɔ] # ώ [isΧɔrɔ] # ώ [Χɔnɔm] : de trengte/ryddet
seg vei langt inn i jungelen ίά έύ [ðiiðisan vaja msa
sti zuŋgla] : den fuktige lufta trengte seg inn i huset ίίί[i
ɔmiΧli ðiizðis stɔ spiti] : matlukta hadde trengt seg inn i leiligheten/hadde bredt
seg gjennom hele leiligheten άίίήύ
έ[i miruðja tis kuzinas iç isΧɔrisi pandu stɔ ðiamrizma] : nye idéer
trenger seg langsomt inn i folks bevissthet έέύάά
άό [ns iðz ðiizðisun siǥa-siǥa sta mjala tu kɔzmu] / trenge seg
på/inn et sted (komme uanmeldt/ubedt) ίίάό [pijnɔ/
bnɔ kapu aprɔsklitɔs] : det trengte seg inn her ved midnatt ήό
ά [mas iran aprɔskliti ta msaniΧta] : trenge seg på i et selskap/i en
vennekrets άέ[kɔlaɔ s mja para] / trenge seg sammen (stimle
sammen) ώ[siŋgndrɔnɔ] # ί[sinɔstizɔm] / trenge
sårt til et lån (ha behov for å ta opp lån) ίώ [piǥɔmna ðanistɔ] :
jeg trenger det sårt (jeg bare må ha det) ί [tɔ piǥɔm] / trenge sårt til
penger έόάό ή[Χɔ apɔliti anaŋgi apɔ Χrimata] / trenge
øyeblikkelig hjelp έέάί [Χɔ amsi anaŋgi vuïias] / trenger
du noe? έί [lis tipɔta] / vi trenger deg sårt (nå) ό
έ [s Χriazɔmast amsɔs]
trengende adj. (verdig til, som fortjener) ά [aksiɔs] # (som har behov for økonomisk
støtte) ά [tis anaŋgis] # (lutfattig, nødlidende) ά[apɔrɔs] #
ά[ðiakɔnjarikɔs] / en trengende familie έά
[ikɔjnia tis anaŋgis]
trengsel m. (nød) ά [i anaŋgi] # (motgang, lidelse, pine, plage) ά
[tɔ vasanɔ] # (flokk, mylder, vrimmel) ό [ɔ zmɔs] # (puffing, skubbing,
dytting) ό [ɔ skɔtɔmɔs] # (press, påtrykk, pågang) ί [tɔ
strimɔksiði] # ό [ɔ sinɔstizmɔs] / det var slik trengsel ved portene
at... ήέόύ [itan ttjɔs ɔ skɔtɔmɔs stis pils pu] /
60
det oppstod/var stor trengsel ved porten έόίύ [jin
fɔvrɔ strimɔksiði stim bili] # ήόόύ [itan fɔvrɔs
sinɔstizmɔs stim bili] / i trengselens stund (når jeg virkelig trenger hjelp) ώ
ά [stin ɔra tis anaŋgiz mu]
trening f.m. ό [i prɔpɔnisi] # (øving, oppgave) ά [i askisi] #
(eksersis, drill) ύ [i gjimnasi] # (utøvelse, praktisering, øving)
ά [i ksaskisi] / intensiv trening ήύ[ndatiki
kjimnasi] / ute av trening (utrent) ό[aprɔpɔnitɔs] : jeg kan ikke
spille piano for dere, (for) jeg er ute av trening ώίί
ά 'ί [ðn bɔrɔ na sas pksɔ tipɔta stɔ pjanɔ tɔΧɔ kssiniisi]
treningsdrakt f.m. ήό [tɔ alitiki fɔrma]
treningssenter n. (helsestudio, gymsal) ή[tɔ jimnastiriɔ] / jeg går
regelmessig på treningssenteret ίάή[pijnɔ
taktika stɔ jimnastiriɔ]
treningsøkt f.m. (trening) ίάώ [i priɔðɔs askisis alitɔn]
trent adj. (veltrenet, opplært, drillet) έ [jimnazmnɔs] / de er trent i/for
gatekamper ίέί [in jimnazmni stis ɔðɔmaçis]
trepan m. (kirurg.)(bor til kirurg. inngrep) ά [tɔ tripani] # ά [ɔ tripanɔ]
trepanere v. (kirurg.) ί[tripanizɔ]
trepinne m. (kvist, lite trestykke) ά [tɔ ksilaki] # ά [tɔ ksilaraki]
treplantingsdag m. (off. treplantingsdag bl.a. i USA og Australia) έύ
[i imra ðnðrɔfitfsis] # (”den grønne dagen”) έά [i imra
prasinu]
treplog m. ύέ [t ksilin altri] / de pløyer fortsatt med treplog (de er
fremdeles på treplogstadiet) έίόύέ [Χun mini akɔma
stɔ ksilinɔ altri] / fremdeles i arbeid/på skolen ό [askɔlastɔs]
treraders adj. (bot.) ά [ttrastiΧɔs] / treraders bygg άή
[i ttrastiΧɔs krii]
trerekke f.m. ί [ɔ ðndrɔstiΧɔs] # άέέ[i sira ðndra/
ðndrɔn] / ei trerekke tok av for vinden άέέέ [mja
sira ðndrɔn kɔv tɔn ara] / det sto ei trerekke på hver side av veien (veien gikk
gjennom en allé) όόέόέ [ɔ ðrɔmɔs
plsiɔnɔtan m ðndra ki apɔ tiz ðjɔ plvrs]
trerekkverk n. (tregelender) ύί [tɔ ksilinɔ kiŋgliðɔma]
tresag f.m. (vedsag, tømmermannssag) ί [tɔ ksilɔpriɔnɔ]
treseter m. (sofa) έώέ [ɔ kanaps triɔn sɔn]
tresidig adj. ί [triplvrɔs]
tresifret adj. ή [tripsifiɔs] / et tresifret tall ήό [ɔ tripsifiɔs
arimɔs]
treskalle m. (fig.)(tomskalle, egentl. vedkubbe) ύ [tɔ kutsurɔ] # (dumrian,
dumskalle, dust, idiot) ά [ɔ vlakas] # ύ [ɔ kluviɔs] # ύ
[ɔ bufɔs] # ά [ɔ mapas] # ά [tɔ muskari] # ύ [ɔ
stumbɔs] # ά [tɔ sturnari]
61
treske v. ί[alɔnizɔ] / treske hvete/korn ίά [alɔnizɔ stari] / treske
korn for hånd (dvs.med sliul/tust) ίάέ[kɔpanizɔ stari m tɔ çri]
treske- ό [alɔnistikɔs]
treskegolv n. (rund plass som etter treskinga var gul som ei solskive) ά [i alɔs] #
(tørkerom /-plass for rosiner og fikener) ώ [tɔ alɔni]
treskemaskin m. (treskeverk) ήή [i alɔnistiki miΧani]
tresker m. (mannlig) ήɔ alɔnistis] # (kvinnelig) ί [i alɔnistria]
treskeutgifter f.pl. ά [ta alɔnistika]
treskeverk m . (treskemaskin) ήή [i alɔnistiki miΧani]
tresking f. (spredning) ώ [tɔ alɔnizma] # ό [ɔ alɔnizmɔs]
treskjærer m. (billedhogger, skulptør) ή [ɔ laksftis] # ύ [ɔ
ksilɔǥliptis]
treskjærerkunst m. ή [i ksilɔǥliptiki] # ί [i ksilɔtΧnia]
treskjæring f.m. (treskurd, treskjærerkunst) ή [i ksilɔǥliptiki] # (meisling,
skulptering) ά [i laksfsi] # ά [tɔ laksvma] # ί
[i ksilɔǥrafia]
tresko m. ά [tɔ ksilɔpaputsɔ] # έ [tɔ ksilɔpðilɔ] #
ό [tɔ tsɔkarɔ]
treskurd m. (treskjæring, treskjærerkunst) ή [i ksilɔǥliptiki] # (om
prosessen og resultatet) ί [i ksilɔǥrafia]
tresnitt n. ί [i ksilɔǥrafia] # ό [tɔ ksilɔǥliptɔ]
trespisende adj. (treborende, raspende) ά [ksilɔfaǥɔs]
tresprit m. (metanol) ό [tɔ ksilɔpnvma]
trespråklig adj. ί [triǥlɔsɔs] / trespråklig person ί
[ɔ/i triǥlɔsɔs]
trestamme f.m. όέ [ɔ kɔrmɔz ðndru]
trestavelses- (språkvit.) ύ [trisilavɔs]
tresteg n. (tresteghopp) άύ [i alma is triplun]
trestikke f.m. (fyrstikk uten svovel/tennsats) ό [tɔ spirtɔksilɔ]
trestjerners adj. ώέ [triɔn astrɔn] / et trestjerners hotell ί
ώέ [ksnɔðɔçiɔ triɔn astrɔn]
trestol m. ύά [tɔ ksilinɔ kaizma]
tretimers- ί [triɔrɔs]
tretimersperiode m. ί [tɔ triɔrɔ]
tretjære f.m. ό [i ksilɔpisa]
tretopp m. (trekrone) ήόύ [i kɔrifi nɔz ðndru]
tretråds adj. (tretrådet) ί[triklɔnɔs] / tretråds strikkegarn/ullgarn ί
ήέ[triklɔnɔ nima ja plksimɔ]
trett adj. (trøtt, utslitt) έ [(kata)kurazmnɔs] / trett av denne
verden έ'όό [kurazmnɔs ap aftɔ tɔŋ gɔzmɔ]
trette f. (krangel, munnhuggeri) ί [tɔ alilɔvrisimɔ] # (utveksling av
skjellsord) ήύ [andalaji ivrɔn] # (uenighet, disputt, krangel)
έ [i ðinksi]
62
trette v. (krangle) ί [kavǥadizɔ] # ώ [taskɔnɔme] # ώ
[filɔnikɔ] # έ [lɔǥɔfrnɔ] # ί [ðiapliktizɔm] #
ώ [ðiafɔnɔ] # (trette høylydt, drive ordkrig) ώ [lɔǥɔmaΧɔ] /
trette/krangle om ί [ðiapliktizɔm ja]
trettekjær adj. (kranglevoren, ikke lett å komme overens med) ό [amɔniastɔs] #
ήά [andipɔlitftikis ðjasis] # ό[pitikɔs] #
(”krigersk”) ״ό״ [ristikɔs] # (kranglevoren, kranglete, krakilsk) ί
[kavǥadziðikɔs] # (argumenterende, resonnerende) ό
[piçirimatɔlɔjikɔs]
tretten tallord ί [ðkatria] : (m.ίf.ίn.ίgen.pl.ώ)
trettende adj. (trøttende, kjedelig, langdryg) ό [vartɔs] # ό [kurastikɔs]
/ et trettende foredrag ήί [kurastiki ɔmilia]
tretthet m. (trøtthet, utmattelse) ό [tɔ apɔstama] # ό [i kɔpɔsi] #
ά [i varistimara] # ύ [i kurasi]
tretti tallord ά [trianda] / (om alder) nærme seg tretti ί [triandarizɔ]
trettisone f.m. se område med hastighetsbegrensning
trettiåring m. ά [ɔ triandaris] # f. ά [i triandara]
trettiårsjubileum n. ί [i triakɔndatiriða]
trettiårsperiode m. ί [i triandatia]
tretrådet adj. (folk. tretråds) ί [triklɔnɔs] / tretrådet tau ίί
[triklɔnɔ skini] / tretråds strikkegarn ίήέ [triklɔnɔ nima ja
plksimɔ]
trev m. (i uthus, i butikk el. våningshus: loft, hems) ά [tɔ patari]
trevarefabrikk m. (snekkerverksted) ί [tɔ ksilurjiɔ]
trevarehandler m. (trelasthandler) ά [ɔ ksilas]
treverdig adj. (kjem.)(trivalent) ό [triatɔmikɔs]
treverk n. (panel, veggkledning) έ [i ksilpnðisi] # ό [i
ksilɔstrɔsi]
trevirke n. (tremateriale) ύ [tɔ ksilɔ] # (ved, tømmer) ύ [ta ksila] # (ved,
tømmer, trelast) ί [i ksilia] / alt dette trevirket har sjøen skylt på land
όάύέά [ɔla afta ta ksila ta ksvras i alasa] /
av trevirke (laget av tre) όύ [apɔ ksilɔ]
trevl m. (i planter og kjøtt) ί[i ina]
trevlet adj. (senet) όί [ɔlɔ ins] # ύ [m nvra] # (senet, treaktig) ώ
[inɔðis] # όέ[ɔlɔ klɔtss] / trevlete kjøtt έόί /έ
[kras ɔlɔ ins/klɔtss] # έύ[kraz m nvra]
treårig adj. (tre år gammel, treårs-) ή [tritis] # ί [triΧrɔnɔs]
treåring m. (gutt/jente) ίόί [tɔ triΧrɔnɔ aǥɔri/kɔritsi]
treårsdag m. (treårsfest) ό [i triΧrɔnja]
treårsperiode m. ί [i tritia]