Eksamensbesvarelser i SAM3023 Rettslære 2

Eksamensbesvarelser i SAM3023 Rettslære 2

(Klikk på kandidat)

KANDIDAT: A Karakter: 2

Begrunnelse for karakter – s. 3

Eksamensbesvarelsen – s. 4 - 7

KANDIDAT: B Karakter: 3



KANDIDAT: C Karakter: 5



KANDIDAT: D Karakter: 6

Begrunnelse for karakter – s. 18 - 19


Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2013.

• Forberedelse og eksamensoppgave finner du her: Eksamensoppgaver • Eksamensveiledningen med kjennetegn finner du her: Eksamensveiledninger

Karakterene begrunnes ut i fra kjennetegn på måloppnåelse – se side 2

https://pgsf.udir.no/dokumentlager/EksamensOppgaver.aspx?proveType=EV

http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/Vurderings--og-sensorveiledninger-VGO/

2

Kjennetegn på måloppnåelse ved sluttvurdering i SAM3023 Rettslære 2 – gjelder for sentralt gitt skriftlig eksamen 2013

Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6

Fagterminologi Eleven - bruker fagterminologi noen steder i besvarelsen

Eleven - bruker fagterminologi flere steder, men

ikke gjennomgående

Eleven - bruker fagterminologi gjennomgående i

besvarelsen Juridisk metode og tolking av rettsreglene

Eleven - finner noen av de rettslige problemstillingene og noen

aktuelle grunnlag - finner noen aktuelle rettskilder - viser enkel kompetanse i bruk av juridisk metode ved

disponeringen av besvarelsen og ved gjennomgangen av de rettslige problemstillingene

- finner noen betingelser for å bruke en rettsregel, men fastslår innholdet i betingelsene uten begrunnelse

- skriver av hele paragrafer - gjenforteller oppgaven utan å forankre fakta i juridiske

problemstillingar - behandler problemstillinger som ligger utenfor oppgaven, f

eks gjennomgår aktuell teori uten å forankre det i det konkrete rettslige problemet eller behandler påstander som ikke er fremsatt i oppgaven

Eleven - bruker i noen grad juridisk teori ved

lokalisering av de juridiske problemene i oppgaven og aktuelle grunnlag for partene

- begrunner lovvalgene - framhever sentrale betingelser for å

bruke aktuelle rettsregler - begrunner konklusjonene med

varierende presisjon - tolker meningsinnholdet i reglene, men

ofte uten nærmere begrunnelse for hva innholdet går ut på

- bruker juridisk metode i deler av besvarelsen

Eleven - finner de sentrale rettslige

problemstillingene i oppgavesettet - bruker juridisk teori for å finne de

rettslige problemene og ved drøftingene av disse

- tolker lovene og vurderer om de nødvendige betingelsene er oppfylt

- foretar subsidiære drøftelser der det er flere aktuelle grunnlag for en påstand

Drøfting av problemstillingene

Eleven - bruker rettsregler uten å begrunne om nødvendige

betingelser er oppfylt - viser enkel sammenheng mellom konklusjonene og de

forutgående forsøkene på drøftinger - konkluderer, men uten nærmere begrunnelse

Eleven - vurderer i varierende grad om lovens

betingelser er oppfylt - viser i varierende grad logisk

sammenheng mellom drøftingene og konklusjonene

Eleven - vurderer om betingelsene for å bruke

aktuelle rettsregler er oppfylt - finner fram til og bruker de faktiske

opplysningene som oppgaven gir - argumenterer for og imot ulike løsninger - viser god sammenheng mellom

drøftingene og konklusjonene - drøfter de fleste rettslige

problemstillingene

Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som er gjort greie for ovenfor.

3

KANDIDAT: A Karakter: 2

1 Jmf. Forskrift til opplæringsloven §3-24

Oppgave 1 Oppgave 2 Oppgave 3

Eleven • gjenforteller oppgaven • bruker fagterminologi noen steder i besvarelsen,

subjektivt og objektivt ansvar • finner noen av de rettslige problemstillingene og noen

aktuelle grunnlag, f eks eleven fastslår at det er krav om erstatning, men eleven uttaler ikke i klar tekst at erstatningsansvar krever at fire betingelser må være oppfylt

• viser lav eller nokså god kompetanse i bruk av juridisk metode ved disponeringen av besvarelsen og ved gjennomgangen av de rettslige problemstillingene, f eks ved behandlingen av § 1-1 skiller ikke eleven mellom culpavurderingen og rimelighetsvurderingen. I forhold til § 1-2.1 pkt 1 får eleven ikke nødvendige betingelser klart frem. På den annen side viser eleven gjennomgående til hjemmel for de reglene som behandles

• drøftingen av problemene blir ofte løst ved konklusjoner

Eleven • gjenforteller oppgaven • bruker fagterminologi noen steder i

besvarelsen, karakteriserer fullmaktstypen som frasagnsfullmakt

• finner noen av de rettslige problemstillingene og noen aktuelle grunnlag, f eks ser at det sentrale problemet er om det er inngått bindende avtale

• viser lav eller nokså god kompetanse i bruk av juridisk metode ved disponeringen av besvarelsen og ved gjennomgangen av de rettslige problemstillingene, f eks begrunner ikke eleventilstrekkelig hvorfor det er snakk om en frasagnsfullmakt


Eleven • konkluderer i forhold til lovvalget • gjenforteller oppgaven • bruker fagterminologi noen steder,

identifiserer at kravet er heving av kjøpet

• finner noen av de rettslige problemstillingene og noen aktuelle grunnlag, f eks at kjøper ønsker å heve kjøpet

• behandler noen sentrale problem i oppgaven

• når det gjelder hevingskravet ser eleven noen av de rettslige utfordringene


Samlet vurdering av besvarelsen: Eleven finner noen aktuelle rettslige problemstillinger og finner noen nødvendige betingelser for å bruke aktuelle regler. Eleven løser de fleste rettslige problemene med konklusjoner. I forhold til lovvalget i oppgave 3 får eleven frem noen sentrale problemstillinger. Totalt sett viser eleven lav kompetanse1 i eksamensbesvarelsen. Karakter: 2-to

4

Eksamensbesvarelse kandidat A

Oppgave 1 Dette er en tvist som omhandler erstatningsrett.

Partene i denne saken er Morten Iversen, hans 11 år gamle sønn og naboen deres,

Fatima Singh.

Fatima Singh krever at Emil (11) må dekke kostnadene til å ha skadet hennes grønnsakhage, og

for å ha ødelagt hennes persiske teppe. Emil hadde nemlig klart å bruke traktorklipperen ved å gi

den full gass, og ved å miste kontroll etterhvert. Mens Morten er på kjøkkenet og rydder, grunnet

middagen deres brant. Fatima anslår at det vil koste kr. 1200 for å dekke kostnaden på

grønnsakene, og kr. 29 000 for det persiske teppet.

Morten mener at sønnen ikke har noe ansvar for det som skjedde, og at det hele bare var et

uhell. Emil har heller ikke penger å betale med. Fatima påstår at hvis ikke sønnen har ansvar,

må faren være det. Morten avviser dette, og mente at hvis maten ikke hadde tatt fyr, hadde ikke

dette uhellet skjedd.

For å løse denne tvisten, blir skadeserstatningsloven av 1969 tatt i bruk.

Det foreligger en sammenheng mellom skaden og at Emil brukte traktorklipperen med full

gass, uten farens tilsyn. Dersom faren ikke hadde latt sønnen bruke traktroklipperen uten

tilsyn, hadde ikke grønnsakhagen og det persiske teppet til Fatima Singh, blitt ødelagt.

Å få en hage og et teppe ødelagt, er påregnelig. Dersom Emil hadde mistet mer

kontroll enn det han gjorde, ville Fatima kanskje ha blitt påført en større skade.

Det ble påført et økonomisk tap på kr. 30 200, til sammen. Kr. 1 200 for grønnsakene

og kr. 29 000 for et persisk teppe.

I denne saken må vi først se om partene som har forvoldt saken kan stilles ansvarlig etter § 1-1

skadeserstatningsloven. Deretter må vi se om foreldrene er ansvarlige etter § 1-2 nr. 1 og etter

§ 1-2 nr. 2. Skadevolder Emil er 11 år gammel, han er da mindreårig. Derfor må ansvaret vurderes etter

ansvarsgrunnlaget for mindreårige § 1-1 i skadeserstatningsloven.

5

Vilkåret for å bli erstatningsansvarlig er etter denne bestemmelsen, er at skaden er forvoldt

forsettlig eller uaktsomt. I tillegg til det, skal det tas rimelighetsvurdering hvor det skal legges

vekt på alder, utvikling, utvist atferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Ved å lese på oppgaven, kan man se at skaden ikke er forvoldt fortsettlig, men uaktsomt. Vi

bruker § 1-1. vi må ta utgangspunkt til Emils alder og utvikling og vurdere om at Emil har oppført

seg slik tilsvarende personer oppfører seg vanligvis. Dette er neppe noe en vanlig 11 åring ville

ha gjort, uten tilsyn av foreldre. Det er derfor klart at Emil har opptrådt uaktsomt. I følge

oppgaven, får vi ikke vite noe om Emils utvikling, vi får vite alder. I en alder av 11, burde man

skjønner konsekvenser av sine handlinger.

Emil har ikke midler til å betale erstatningen, når det gjelder rimelighetsvurderingen i forhold til

erstatningsbeløpet. En vanlig 11 åring ville ha skjønt at dette er farlig, og jeg ikke skulle ha satt

på full gass. Derfor mener jeg at Emil har erstatningansvaret etter § 1-1, men det må også bli

tatt hensyn til hans økonomiske evne. Foreligger det ansvarsgrunnlag for foreldrene til Emil?

Foreldrenes erstatningsansvar ligger i § 1-2. Det er to bestemmelser. For foreldrenes

subjektive ansvar. Foreldrene kan bebreides for det som har skjedd grunnet de kunne ha passet bedre på barnet sitt. I denne saken er det rimelig at foreldrene skal

passe på Emil. Hvis jeg ser det på en annen side, kunne faren til Emil være mer oppmerksom,

og kunne be Emil om å slå av traktorklipperen og vente med å fortsette til han var tilbake. Derfor

vil jeg si at foreldrene kan bli erstatningsansvarlige.

Hvis vi skal se på foreldrenes objektive ansvar, må vi se på § 1-2 nr. 2. vilkårene må være til

grunn for at handlingen må ha vært utført uaktsomt eller forsettlig, foreldrene må bo sammen

med barnet. Emil bor sammen med faren sin, og faren har daglig omsorg for Emil, derfor kan

moren slippe erstatningen. Jeg vil si at vilkårene for at faren til Emil skal bli erstatningsansvarlig, er oppfylt. I grunn av at

Emil hat handlet uaktsomt. Faren blir ansvarlig for å erstatte kr. 30 200 til sammen. Moren kan

ikke bli erstatningsansvarlig, fordi hun ikke bor med dem lenger.

§ 11-2 nr.2. Det kan hende at erstatningsbeløpet kan bli redusert, siden Emil ikke har noe

økonomisk evne og at han kun har en forsørger.

Oppgave 2

Denne tvisten omhandler avtalerett. Partene i denne saken er Peder Ås, Gerd Ås og Gro Holm.

6

Peders og hans kone reiste til Thailand for å feire sin fem års bryllupsdag. På grunn av

skolegang måtte deres tre barn være hjemme. Farmor, Gerd Ås, er der for å passe på dem.

Gerd ringer Peder og gir han beskjed om at fjernsynet ikke fungerer. Hun har fått

naboen til å se på det, men det viste seg at det ikke var mulig å reparere den. Hun håper på å

få kjøpt nytt fjernsyn til barna, for at de ikke skal kjede seg. Peder sier at han ringer tilbake etter

å ha sett fjernsyn på internett. På internett finner Peder en butikk i byen, som er eid av en

bekjent en av han, Gro Holm. Peder finner et apparat, som er satt ned til halvpris, kr. 6 999. Han

ringer Gerd, og forteller om fjernsynet, Gerd påstår at hun ikke har penger til å betale apparatet.

Peder sender en tekstmelding til Gro Holm, i fjernsynstorget. Gerd tar med seg barna til

fjernsynstorget, og snakker med Gro. Gro sier at det går helt fint å kjøpe apparatet for

sønnen.

De hadde dessverre solgt Gori Luxen til halvpris dagen før. De fikk tilbud om å få

kjøpt den nyeste modellen av Gori Lux. Gerd og barna likte apparatet, og hun spurte om pris.

Ekspeditøren sa at de hadde en kampanjepris, så apparatet koster 14 999, mens ordinær pris

er kr. 19 999. Gerd synes prisen er urimelig, og barna protesterer kraftig. Det ender med at de

kjøper apparatet, og de avtaler at butikken skal sende regningen om 14 dager.

Når Peder er tilbake er han imot at moren har kjøpt dette apparatet. Han oppsøker

Gro og sier at han ikke er bundet av kjøpet. Dette er Gro ikke enig i. For å løse denne tvisten vil avtaleloven av 1918 tatt i bruk.

Ettersom fullmakten er skrevet ned i em form av fullmakts dokument, er dette en

frasagnsfullmakt. Jfr. Avtl.§ 16. I denne tvisten er Peder Ås fullmaktsgiveren, tredjeparten er Gro Holm, og

fullmektigen er Gerd ÅS, som inngikk avtalen med Gro Holm. Gerd Ås, aksepterte tilbudet Gro Holm hadde gitt han om kjøp av fjernsynsapparatet for kr. 14

999, hvorav sønnen Peder skulle betale da han var tilbake fra ferien han var på.

Spørsmålet som reiser seg under denne tvisten, er om det foreligger en bindende

avtale mellom Peder Ås og Gro Holm.

Ettersom Peder Ås hadde gitt beskjed til moren om at han hadde sett fjernsynsapparat til kr. 6

999, på halv pris, skulle hun kjøpe den. Det vil si at fullmektigen holder seg innenfor fullmaktens

grenser, men overtrer en intern instruks, og medkontrahenten er i aktsom god tro, blir

fullmaktsgiveren, blir fullmaktsgiveren bundet av avtalen, avtl.§ 11 første ledd (antitetisk).

7

Konklusjonen er da at Peder Ås er bundet til en avtale mellom han og Gro Holm.

Oppgave 3

Dette er en tvist som omhandler kjøpsrett.

Partene i denne saken er Leon Burot og bruktbilforretningen Storvik Bil.

Bilen til Leon ble påkjørt bakfra, og bilen må på verksted. Verksmesteren påstår at det vil koste

kr. 28 000 å få reparert skadet, grunnet tidligere skader. Leon visste ingenting om de tidligere

skadene, og tok derfor kontakt med bruktbilforretningen Storvik Bil. Bruktbilforretningen Storvik

Bil, mener at det er uaktuelt å hente bilen på verkstedet der den står. Leon sier at hvis han må

betale mer for å kjøpe en ny, tilsvarende bil, vil han kreve at Storvik Bil betaler den eventuelle

utgiften. Dette går ikke Storvik med på. Spørsmålet som reiser seg rundt denne tvisten er da, har Leon rett til å få heve kjøpet,

ved bilen han har kjøpt. For å løse denne tvisten vil kjøpsloven av 1988, bli tatt i bruk.

Heving vil si at kjøperen på grunn av mangelen ikke lenger å oppholde kjøpsavtalen. Vilkåret for

å heve ved privatkjøp er at mangelen utgjør et vesentlig kontraktbrudd, kjl.§ 39, første ledd. Når

vi skal avgjøre om det foreligger en mangel som gir rett til heving, må vi foreta en totalvurdering.

I totalvurderingen kan vi blant annet trekke inn mangelens størrelse, mangelens betydning for

kjøperen. Leon visste ikke om at bilen han hadde kjøpt, hadde tidligere skader. Etter at han ble

påkjørt bakfra, fikk han vite om dem. Dette er en mangel som kommer til å koste Leon kr. 28

000. Dette har betydning for Leon, at han kommer til å lide et økonomisk tap. Har selgeren noen

skyld? Ja, delvis. Selgeren har ikke informert Leon om de eldre skadene.

Jeg går ut ifra at Leon Burot, kan heve kjøpet, ettersom det ikke er lønnsomt å

reparere bilen, og at bruktbilforretningen Storvik Bil, dekker eventuelle kostnader om Leon har

bruk for å kjøpe en ny bil.

8

KANDIDAT: B Karakter: 3


• begrunner lovvalg: konkluderer i forhold til lovvalget

• bruker fagbegrep: årsakssammenheng • finner rettslige problemstillinger: Grei

problemformulering • finner rettskilder: finner flere aktuelle rettskilder

av betydning for culpabegrepet • behandler betingelser for å bruke rettsreglene:

gode tilløp i forhold til culparegelen for Emil. Variabel forståelse for innholdet i noen av de nødvendige erstatningsbetingelsene. Behandlingen av § 1-1 får frem flere sentrale poeng. Innom noen nødvendige betingelser for at faren skal i erstatningsansvarlig.

• fremhever sentrale betingelser for å bruke aktuelle rettsregler: I forhold til § 1-1.

• begrunner lovvalg: konkluderer i forhold til lovvalget

• finner rettslige problemstillinger: ordinær problemformulering

• bruker fagbegrep : bruker begrepene om partene i et fullmaktsforhold, frasagnsfullmakt, god tro

• bruker i noen grad juridisk fagteori: forklarer hvordan man finner grensene for en frasagnsfullmakt

• behandler betingelser for å bruke rettsreglene: konstaterer hvordan man finner fullmaktens grenser i forhold til § 10. Blander betingelsene i forhold til §§ 10 og 11. Innom betingelsen god tro etter § 11.1 ledd

• Begrunner lovvalg: konkluderer i forhold til lovvalget

• finner rettslige problemstillinger: varierende presisjon i forhold til problemformuleringene

• behandler betingelser for å bruke rettsreglene:

• finner noen aktuelle betingelser i forhold til kjøpers krav om å heve kjøpet. Generell gjennomgang av betinglser for at en gjenstand har en mangel Konkluderer i forhopld til reklamasjon. Innom retten til å heve kjøpet etter § 32. Uklar bruk av § 31. Konkluderer i forhold til erstatningskravet

Samlet vurdering av besvarelsen: Besvarelsen er noe variabel i forhold til de samlede kompetansemålene oppgavesettet prøver eleven i. I svaret på oppgave 1 viser eleven høyere kompetanse i forhold til de to andre deloppgavene. Oppgave 3 er den deloppgaven hvor eleven kompetansemessig sett har størst forbedringspotensiale. Totalt sett viser eleven nokså god kompetanse i eksamensbesvarelsen. Karakter: 3-Tre

9

Eksamensbesvarelse kandidat B

OPPGAVE 1

Rettsspørsmålene drøftes og løses med utgangspunkt i reglene i Skadeerstatningsloven av 1969,

første kapittel om skadeerstatning. Spørsmålet er om Emil og Morten er erstatningsansvarlig for

Fatima's økonomiske tap. Sakens parter er Emil og Morten, de skadevoldte og Fatima Sigh som da er den som er blitt påført

skadene.

Er Emil (11) eller faren Morten erstatningsansvarlige for hele eller deler av det tapet Fatima Sigh er

påført?

Blir Emil og Morten erstatningsansvarlig?

Foreligger det årsakssammenheng? Det vi må spørre oss om er om Emil ville krasjet om faren hadde

fulgt med han hele tiden? Sagt på en annen måte: ville Emil krasjet om faren hadde fulgt med på han

hele tiden, hadde Emil gitt full gass da? Det er ingen tvil om at det her foreligger

årsakssammenheng. Personer under 18 år kan få erstatningsansvar på grunnlag av skadeerstatningsloven § 1-1. Etter

denne regelen får barn og ungdom erstatningsansvar for skader som de gjør forsettlig eller uaktsomt. Altså at barn og ungdom som er under 18 år er pliktig til å erstatte det økonomiske tapet, viss de har gjort

det forsettlig eller uaktsomt. Dette er da tatt i hensyn til hvor gamle de er, hvordan atferd de har og hvilke

økonomisk evne de eller foreldrene har. For å kan konstantere erstatningsansvar må en spørre om et vanlig, normalt barn i samme alder og

livssituasjon også ville gjort den samme handlingen. Morten er skilt og har den daglige omsorgen for

Emil. I forarbeidene er det sagt om § 1-1 at barn under skolepliktig alder, bare i klart ekstraordinære

tilfeller som feks skøytebaneloven (RG 1975-186) eller sykkeldommen (RT 2003-433) .

I rettspraksis viser det til at det skal svært mye til for at et barn på 14 år og under skal bli

erstatningsansvarlig, som i dette tilfellet er Emil som bare er 11 år. I loven står det at en i aktsomhetsvurderingen skal legge vekt på modenhet. Emil burde visst bedre enn å

tråkke gassen i bånn da faren ikke var tilstede. Jeg vil derfor si at Emil gjorde dette uaktsomt. Men er det

da rimelig med erstatningsansvar? I følge § 1-1 i skadeerstatningsloven skal man ta hensyn til utvist

10

atferd, økonomisk evne og forholdene ellers, så det skal derfor legges vekt på hvor grov handlingen var.

I denne vurderingen spiller skaderisiko, skadeomfang og skadeevne en viktig rolle. Siden økonomien til Emil og faren ikke er noe tema i aktsomhetsvurderingen, men det kan bli et

spørsmål under erstatningsberegningen. Selv om handlingen var uaktsom kan erstatningsbeløpet bli satt

ned i forhold til hva som er full erstatning eller falle helt bort. Fatima mener at Emil skal erstatte alle

skadene, altså 29 000,- for det persiske teppet og 1200,- for grønnsakene, til sammen 30 200,-. Faren til

Emil mener at han ikke har erstatningsansvar. Faren til Emil kan bli erstatningsansvarlig etter skadeerstatningsloven § 1-2 nr.1.

At foreldrene er pliktige til å betale erstatning som skade voldt av barnet deres viss det er under 18 år, så

lenge det har latt mangle på tilbørlig tilsyn. Det er ikke rimelig å kreve at foreldrene skal fotfølge sine

barn hele tiden. Konklusjonen er da at Emil ikke blir erstatningsansvarlig siden han er under 14 år og opptrådte slik en

vanlig 11 åring ville opptrådt. Morten er heller ikke erstatningsansvarlig siden det ikke er rimelig at en skal

fotfølge barnet sitt hele tiden.

OPPGAVE 2

Rettsspørsmålene drøftes og løses med utgangspunkt i reglene i Avtaleloven av 1918, andre kapittel om

fullmakt. Spørsmålet er om Peder Ås er bundet til kjøpet av fjernsynsapparatet som moren hans, Gerd

kjøpte på fjernsynstorget hos Gro Holm. Sakens parter er Peder Ås (fullmaktsgiver) og Selgeren fra fjernsynstorget Gro Holm (tredjeperson eller

medkontrahent), Gerd Ås opptrer som fullmektig og er selv ingen part i saken. Peder Ås mener at han ikke er bundet av kjøpet. Som grunnlag for denne påstand viser Peder Ås til at

fullmektigen har handlet i strid med de klare beskjeder som er gitt. Saken er knyttet til avtaleinngåelser

ved hjelp av fullmektig. For å løse denne saken benyttes avtalelovens ufravikelige regler i kapittel 2. Det

er tre forskjellige frasagnsfullmakter i kapittel 2, i dette tilfellet er det § 16 som gjelder, for ofte er det

nødvendig å gi medkontrahent sikker beskjed om fullmaktsforholdet og den myndigheten fullmektigen

har fått. Det er innledningsvis viktig å fastslå hvilken fullmaktstype som foreligger. Peder Ås har her avtalt det

muntlig med sin mor at hun skal kjøpe et fjernsynsapparat på hans vegne, Peder har varslet Gro Holm

(medkontrahent). Dette er altså en frasagnsfullmakt, § 16.

11

Fullmaktens grense vil her fremgå av fullmaktsdokumentet altså meldingen Peder Ås sendte til Gro

Holm, nemlig at Gro Ås har fullmakt på Peder Ås's vegne å kjøpe et fjernsyn. Det fremgår ikke av

fullmaktsdokumentet at fjernsynet må koste 6 999,-. Etter avtaleloven § 10 første ledd bindes

fullmaktsgiver til avtalen når fullmektigen har opptrådt innenfor fullmaktens grenser. Fullmektigen har

imidlertid ikke hovedpunkter i oppgaven for å anta at selgeren ikke var i aktsom god tro til å ta hensyn til

dette punkt, og fullmaktsgiver vil derfor bli bundet til avtalen, ifølge avtaleloven §11 første ledd. Peder Ås er derfor bundet til handelen, selv om moren hans (Gerd) ikke fulgte instruksen Peder ga

henne. I og med at Gro Holm også var i godt tro er avtalen gyldig, og Peder Ås kan ikke oppheve

OPPGAVE 3

Rettsspørsmålene drøftes og løses med utgangspunkt i reglene i forbrukerkjøpsloven (Fkjl) av 2002,

kapittel fire og oppover om mangel og reklamasjoner ved kjøp. Spørsmålet er om Storvik Bil blir nødt til

å heve kjøpet eller betale for den eventuelle merutgiften for en ny tilsvarende bil. Sakens parter er Leon Burot som da er kjøper, og Storvik Bil som da er selger av bilen.

Har bilen en mangel? V

Har Leon Burot reklamert på bilen tidsnok? V

Kan han heve kjøpet av bilen?

Har han krav på erstatning på skadene på 28 000,- ? V

Det første spørsmålet som er reist, er om Leon Burot kan heve kjøpet, han vil ha tilbake

kjøpssummen og sier at Storvik Bil kan hente bilen på verkstedet der den står. Dette på

bakgrunn av det at det ikke lønner seg å reparere bilen, for det er nesten like dyrt som en ny

bil, da det er lurere å kondemnere den. For at man skal kunne reklamere på en vare må varen ha en mangel som ikke skylder forbrukeren eller

forhold på forbrukerens side. Forbrukerkjøpsloven § 15 stiller krav til tingens kvalitet og holdbarhet, jf.

Fkjl § 16 a) har en vare en mangel dersom ett eller flere av kriteriene i § 15 ikke er oppfylt. Det er

ingen tvil i dette tilfellet at det er en eller flere mangler på bilen.

Det står også skrevet i § 15 a) at varen skal passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis

brukes til, og § 15 b) påpeker også at varen skal svare til forventninger som blant annet gjelder

holdbarhet.

Det forventes at bilen skal være i god stand, i og med at den ikke er så gammel og at

12

den har vært hos bilforhandler en stund. Varen har derfor en mangel.

Storvik Bil mener det er uaktuelt å betale tilbake kjøpssummen eller merutgiften, fordi de ikke var klar

over skaden som var på bilen fra før av. Leon Burot reklamerte varen tidsnok i og med at det bare hadde gått 3 måneder fra han kjøpte bilen og til

skaden da ble oppdaget. For at kjøpet skal bli hevet må varen ha en mangel som ikke er uvesentlig, se jf.

Fkjl § 32 heving av kjøp. Det står at man kan istedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren have

avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig. Leon har i følge § 33 rett til å kreve erstatning for tap han lider av som følge av mangel og økonomisk

tap på bilen han kjøpte for bare tre måneder siden. Det er betydelige økonomiske tap i denne saken, og

kommer derfor frem til at erstatningskravene er tilstede og at Leon Burot derfor kan kreve erstatning for

bilen han kjøpte, eventuelt få en tilsvarende bil.

Kildeliste:

Rettslære 2, Bergstrøm, Hasse og Dale, Johan T. Dalefag, 2

Lovsamling 2, Bergstrøm Hasse og Dale, Johan T. Dalefag,

Tekster fra tidligere eksamensoppgaver rettslære 2

13

KANDIDAT: C Karakter: 5


• begrunner lovvalget: konkluderer i forhold til lovvalget

• bruker fagbegrep: rettspraksis og lovens forarbeid • finner rettslige problemstillinger: eleven finner de to

påstandene • finner rettskilder: bruker § 1-1 og rettspraksis i

forhold til Emil. Bruker forarbeidene i forhold til § 1-2 pkt 1

• viser kompetanse i juridisk metode: grei disponering og gjennomgang av problemstillingene

• behandler betingelser for å bruke rettsreglene: eleven finner de nødvendige betingelsene for å bruke § 1-1. Eleven ser påregnelighetsproblemet i forhold til teppet. Eleven ser tydeligvis kravet om uaktsom handling av barnet for at objektivt ansvar for Morten. Finner nødvendige betingelser for at Morten skal bli subjektivt ansvarlig for Emils skadeforvoldelse.

• foretar subsidiære drøftelse: drøfter subsidiært rimelighetsvurdering uten å si dette i klar tekst.


• bruker fagbegrep: frasagnsfullmakt, instruks, god tro

• finner rettslige problemstillinger: elevene finner de to aktuelle påstandene

• finner rettskilder: finner noen av de sentrale rettskildene i avtaleloven

• viser kompetanse i juridisk metode: grei disponering og gjennomgang av problemstillingene. Variabel sammenheng mellom drøfting og konklusjon.

• behandler betingelser for å bruke rettsreglene: grei beskrivelse av hvordan man fastslår fullmaktens grenser

• drøfter om betingelsene for å bruke aktuelle rettsregler er oppfylt: konkluderer i forhold til grense- og instruks-problemet.


• bruker fagbegrep: heve kjøpet • finner rettslige problemstillinger:

grei formulering av de to påstandene

• finner rettskilder: finner noen av de sentrale rettskildene i forbrukerkjøpsloven

• viser kompetanse i juridisk metode: grei disponering og gjennomgang av problemstillingene

• behandler betingelser for å bruke rettsreglene:

• finner noen av de rettsreglene som må behandles før man kan konkludere i forhold til kjøpers påstand om å heve kjøpet og kravet om erstatning.

Samlet vurdering av besvarelsen: Besvarelsen viser gjennomgående over middels kompetanse i forhold til de kompetansemålene eleven prøves i. Eleven finner de fleste sentrale problemstillingene. Eleven finner aktuelle rettsregler som må brukes for å kunne konkludere. Eleven finner også flere av de betingelsene som må være oppfylt for å kunne bruke de aktuelle rettsreglene. Deler av besvarelsen har fortsatt et forbedringspotensiale. Dette gjelder særlig siste halvdel av oppgave 2. Totalt sett viser eleven mykje god kompetanse i eksamensbesvarelsen. Karakter: 5- Fem

14

Eksamensbesvarelse kandidat C Oppgave 1

Oppgaven er en erstatningstvist mellom Fatima Singh, Emil og Morten Iversen. Den vil bli

løst ut fra skadeerstatningsloven fra 1969.

Er Emil erstatningsansvarlig?

Vi kan spørre oss om Emil kan få erstatningansvar. Emil er under 18 år og er dermed mindreårig.

Han skal derfor behandles ut i fra reglene om mindreåriges erstatningsansvar etter

§ 1-1 i skadeerstatningsloven. Emil kjører farens traktorklipper inn i naboens grønnsakhage og terrasse. Et vilkår for at barn skal

få erstatningsansvar er at skaden må ha blitt gjort forsettlig eller uaktsomt. I en slik

aktsomhetsvurdering kan man spørre seg om et barn i samme alder og livssituasjon ville gjort den

samme handlingen. Emil er 11 år og det er ikke nevnt noe i oppgaven som tilsier at hans utvikling

eller modenhet skulle avvike fra denne alderen. Det kan være naturlig å tenke seg til at en «vanlig»

11-åring uten tilsyn på en traktorklipper vil kunne miste kontrollen i en slik situasjon. Det kan ikke

ses at Emil har opptrådt uaktsomt på bakgrunn av dette. I rettspraksis ser man også at det skal mye

til før et barn i 12-årsalderen eller under kan få erstatningansvar. I f. eks Sykkeldommen (rt. 2003 s.

433) kom retten fram til at det skulle svært mye til for at 11-åringer har opptrådt uaktsomt.

Vi kan så spørre oss om det er rimelig at Emil skal få erstatningsansvar. I en slik

rimelighetsvurdering vil man måtte ta hensyn til den mindreåriges utviste atferd, økonomiske evne

og forholdene ellers. Handlingen hadde et stort skadeomfang hvor det ble ødelagt verdier for over

30.000. Det lå en viss risiko i handlingen han gjorde, men handlingen kan ikke ses å karakteriseres

som grov. Hans økonomiske evne skal også legges til grunn. I oppgaven er det nevnt at han ikke har

penger for å kunne dekke dette. Dersom Emil hadde blitt erstatningsansvarlig, ville hans manglende

økonomiske evne tale for at det ikke ville vært rimelig med et slikt erstatningsansvar.

Det neste spørsmålet blir om det ligger en årsakssammenheng mellom handlingen og skaden. At

Fatimas grønnsakhage og hennes persiske teppe ble ødelagt på grunn av Emils uforsiktige kjøring

har en klar sammenheng. Hendelsen var en nødvendig betingelse for skaden. Det må også vurderes

om det var påregnelig at skaden inntraff. At grønnsakhagen ble ødelagt var en påregnelig følge. Den

befant seg i Fatimas hage, og den kunne fort blitt skadet som følge av at Emil mistet kontrollen over

traktorklipperen. At Emil skadet det persiske teppet var derimot ikke en like sannsynlig følge av

15

handlingen. Det forelå ingen påregenlighet i at dette skulle føre til at et teppe til 29.000 kroner ble

ødelagt. Det økonomiske tapet var sammenlagt fastsatt til 30.200.

Emil har ikke erstatningsansvar fordi han ikke handlet uaktsomt.

Er Emils forelder erstatningsansvarlig?

Vi kan spørre oss om Morten Iversen kan få erstatningsansvar. Morten Iversen kan som forelder få

erstatningsansvar. For dette må det foreligge enten et skyldansvar eller et objektivt ansvar hos

forelder. I dette tilfellet er allerede Emil frikjent for skyld i erstatningskravet (§1-1), og et objektivt

ansvar hos foreldrene vil derfor ikke foreligge.

Vi må dermed se på om det foreligger et skyldansvar hos forelder. Dersom det kan konstateres at

Morten Iversen ikke har gitt utilbørlig tilsyn etter § 1-2 nr. 1, kan Morten få et selvstendig

erstatningsansvar. Vi kan spørre oss hva som er rimelig å kreve av ham. Det er ikke krav om at

foreldre skal fotfølge sine barn til en hver tid. Dette var i midlertidig en spesiell situasjon, hvor

sønnen på 11 år styrte en elektrisk traktorklipper. Han gikk i første omgang inn for å slokke en

brann på kjøkkenet. Deretter glemte han av at Emil klipte plenen, og startet å rydde på kjøkkenet. At han løp inn på grunn av at middagen tok fyr, er forståelig. Faren kan derimot bebreides for

at han glemte av sønnen og startet å rydde på kjøkkenet. Det er helt klart at Morten burde sørget for

å følge med mens Emil brukte traktorklipperen. Morten ga dermed ikke det tilsynet han burde. I

forarbeidende til loven er det nevnt at det må foreligge en atskilling svikt før et skyldansvar kan

fremkomme. Det skal altså svært mye til for at foreldre kan få ansvar. Dette tilfellet kan dermed

ligge i en gråsone, men det ligger klart en uansvarlighet i å la sønnen kjøre traktorklipperen alene

uten tilsyn. Et skyldansvar foreligger derfor, uavhengig om sønnen ble glemt eller ikke. Som tidligere nevnt finnes det en klar årsakssammenheng mellom handling og skade, påregenlighet

for skaden på grønnsakhagen og et samlet tap på 30.200. Emils far, Morten Iversen, kan dermed få erstatningsansvar etter § 1-2 nr. 1. Erstatningen vil

dermed dreie seg om beløpet på 1.200 for grønnsakhagen og et eventuelt redusert beløp for det

persiske teppet.

Oppgave 2 Lovgrunnlaget for løsningen av denne oppgaven er avtaleloven fra 1918. Spørsmålet er om det har

blitt inngått en bindende avtale om kjøp av et fjernsynsapparat.

16

Peders mor, Gerd, får fullmakt til å kjøpe et fjernsynsapparat. Han skriver en fullmakt i en

tekstmelding til eieren av Fjernsynstorget. Han skriver altså en frasagnsfullmakt jfr. § 13 hvor han

gir en særskilt erklæring til tredjemann. Tolkningen av det som er skrevet i erklæringen vil avgjøre

grensene til Gerds fullmakt.

I en telefonsamtale med Gerd, sier Peder at han ønsker apparatet Gori Lux til kroner 6.999

som er å finne i forretningen. Med dette gir altså Peder en instruks som begrenser hennes rett til å

handle. Instruks ved frasagnsfullmakt reguleres av § 11, 1. ledd i avtaleloven, og viser til at en

avtale er bindende dersom avtalen er innenfor fullmaktens grense og tredjeperson er i god tro.

I den særskilte erklæringen Peder ga per SMS til Gro, nevner han ikke annet enn at hans mor

har fått fullmakt til å finne et apparat til han. Han nevner altså ikke pris eller andre spesifikasjoner

utover dette. Gerd har dermed handlet innenfor sin fullmakt og innenfor fullmaktens grenser. Gerds

instruks er derimot brutt. Hun har altså handlet i strid med instruksen, men innenfor fullmaktens

grenser. Gro hadde ingen grunn til å tro at Gerd brøt instruksen, blant annet på grunnlag av det hun hadde

lest fra tekstmeldingen. Når Gerd minner Tor på hva faren hadde sagt om pris, var det en annen

ekspeditør som var tilstede. Ekspeditøren og Gro handlet altså i god tro da fjernsynsapparatet ble

solgt. Avtalen er dermed bindene for kjøpet av fjernsynet. Oppgave 3 Leon Burot kjøper en bruktbil som en privatperson og forbruker hos en næringsdrivende

bruktbilforretning, Storvik Bil. Det er da snakk om et forbrukerkjøp hvor reglene blir regulert i

forhold til forbrukerkjøpsloven fra 2002.

Leon ønsker å få kjøpesummen for bilen tilbake. Han ønsker altså å få heve kjøpet. For å heve må

det foreligge en mangel. En slik mangel må fylle kravene i § 15 eller § 16. Leon hadde grunn til å

forvente jfr. § 15 b at bilen ikke hadde store skader i karosseriet. Det kan også være aktuelt at selger

ikke har opplyst at bilen har en slik skade eller har vært i en kollisjon jfr. § 16 b, selv om

forhandlingen påstår dette er noe de ikke var klar over. De kunne i så fall ha undersøkt bilen nøyere

før den ble lagt ut for salg. Vi kan altså fastslå at det foreligger en mangel jfr. §§ 15 a, 16b. For at Leon skal kunne heve kjøpet må også ikke mangelen være uvesentlig jfr. § 32. Dette

17

kommer an på hvor betydningsfull mangelen er. Leon kjøper en brukbil til nesten 400.000 kroner

og har dermed grunn til å forvente at den ikke skal ha så store skader at den ikke vil være lønnsom å

reparere. Når en kjøper en såpass dyr bil, vil ikke mangelen være uvesentlig dersom den bærer med

seg så store skader som i dette tilfellet. Mangelen er altså ikke uvesentlig.

Ofte ønsker man å velge andre alternativer før man kommer til heving, slik som prisavslag,

retting eller erstatning for reparasjonsutgifter. På grunn av at skadene ikke vil være lønnsomme å

reparere, vil det heller ikke være godt tjent med erstatning for reparasjonsutgifter. Bruktbilforretningen mener det er uaktuelt å ta tilbake bilen nå som den har fått nye skader. Som

hovedregel jfr. § 51 kan kjøpet bare heves dersom tingen kan bli levert tilbake i samme stand og

mengde som den ble mottatt. Skaden har blitt påført som følge av en påkjørsel bakfra, og skyldes

ikke tingens egenskaper. Kjøperen mister likevel ikke retten til heving dersom han erstatter

verdireduksjonen tingen har hatt ved tilbakelevering. Betaler Leon beløpet tilsvarende skaden for

påkjørselen, vil han ikke miste retten til å heve kjøpet av bilen. Leon ønsker også en erstatning for eventuelle merutgifter for å skaffe en tilsvarende bil. Slike

merutgifter som skyldes prisforskjell kan selger holdes erstatningsansvarlig for jfr. § 52. Dersom

Leon skal kreve erstatning for å kjøpe bilen hos f. eks en annen forhandler, må han også sørge for at

prisen ikke blir urimelig høy jfr. § 53. Kjøpet må altså være forsvarlig. Leon kan kreve kjøpet hevet dersom han sørger for å dekke skaden etter påkjørselen § 51. Han kan i

tillegg kreve erstatning for eventuelle merutgifter jfr. § 52 (såfremt dette skjer forsvarlig). Kilder Bergstrøm, H. og Dale, T. J. (2008) Rettslære 2, samfunnsfag og økonomi, Dalefag

18

KANDIDAT: D Karakter: 6

Oppgave 1 Oppgave 2 Oppgave 3 Eleven: • bruker fagbegrep gjennomgående i besvarelsen: de fire

nødvendige betingelsene for erstatningsansvar • finner de fleste sentrale rettslige problemstillingene: mulig

erstatningsansvar for Emil og Morten • viser kompetanse i juridisk metode: eleven viser god metode • anvender juridisk fagteori til å finne aktuelle rettslige:

anvender fagteori ved løsningen av problemstillingene, f eks tar utgangspunkt i aktuelle argument som vektlegges ved en uaktsomhetsvurdering, kommer også tydelig frem ved drøftingen av både Emils og Mortens mulige ansvar ved å disponere svaret i forhold til de fire nødvendige betingelsene for ansvar

• drøfter om betingelsene for å bruke aktuelle rettsregler er oppfylt: alle de fire nødvendige betingelsene for både Emil og Morten drøftes, særlig god drøfting av uaktsomhet i forhold til Emil. Ser også at de faktiske betingelsene varier fra far til sønn i forhold til de fire erstatningsbetingelsene

• viser god sammenheng mellom drøftinger og konklusjon

Eleven: • bruker fagbegrep gjennomgående i

besvarelsen: fullmaktens grenser og interne instrukser

• finner de fleste rettslige problemstillingene: vurderer om avtalen er bindende eller ikke for fullmaktsgiver

• finner rettskilder: bruker aktuelle regler i avtaleloven

• viser kompetanse i juridisk metode: eleven viser god metode

• behandler betingelser for å bruke rettsreglene: vurderer problemet både i forhold til fullmaktens grenser etter § 10 og innskrenkende instrukser etter § 11.1 ledd, herunder hvorvidt tredjeperson er i god eller ond tro


Eleven: • begrunner lovvalget: begrunner hvorfor

forbrukerkjøpsloven skal brukes ved løsningen • bruker fagbegrep gjennomgående i besvarelsen:

heve kjøpet, relativ og absolutt reklamasjonsfrister og individuelt bestemt gjenstand.

• finner de fleste sentrale rettslige problemstillingene: om kjøpet kan heves og om selger er erstatningsansvarlig for kjøpers mulige tap

• finner rettskilder: finner de fleste aktuelle rettskilder i forbrukerkjøpsloven

• viser kompetanse i juridisk metode: eleven viser god metode

• behandler betingelser for å bruke rettsreglene: må foreligge en mangel, § 18 problemet, den relative og absolutte reklamasjonsfristen og erstatningsproblemet


19

Samlet vurdering av besvarelsen: Besvarelsen viser gjennomgående over middels kompetanse i forhold til de kompetansemålene eleven prøves i. Eleven finner de fleste sentrale problemstillingene. Eleven finner de aktuelle rettsreglene som må brukes for å kunne drøfte og konkludere. Eleven finner også de betingelsene som må være oppfylt for å kunne bruke de aktuelle reglene. Eleven drøfter også gjennomgående om betingelsene er oppfylt med utgangspunkt i oppgavens faktiske opplysninger. Deler av besvarelsen har fortsatt et forbedringspotensiale, f eks kunne subsidiære drøftelser vært foretatt i oppgave 1 i forhold til rimelighetsvurderingen etter § 1-1 og Mortens mulige objektive ansvar. I oppgave 2 kunne eleven begrunnet hvilken type fullmakt som er brukt, men i svaret viser eleven klar forståelse for den øvrige fullmakts problematikken i oppgaven. I oppgave 3 er det også klart at eleven kunne tatt opp § 51 problemet, men i forhold til eksamensveiledningen er kjennetegnet for karakteren 5 og 6 beskrevet slik at eleven drøfter de fleste rettslige problemene. I problemformuleringen i oppgave 3 er eleven uklar i forhold til et antatt krav om omlevering. Men i selve vurderingen må eleven sies å få en akseptabel løsning på dette problemet. På sensorskoleringen er det generell aksept for et prinsipp som kan formuleres slik: 5+5+5=6. Kort forklart innebærer dette at dersom alle deloppgavene viser en kompetanse som kan beskrives som gode femmere, vil det tilsi at karakteren ut fra en helhetsvurdering kan fastsettes til seks. Dette argumentet kan være et avgjørende argument for vurderingen av kompetansen som vises i denne besvarelsen. Totalt sett viser eleven framifrå kompetanse i eksamensbesvarelsen. Karakter: 6

20

Eksamensbesvarelse kandidat D Oppgave 1

Denne rettslige tvisten er mellom Morten Iversen og Fatima Singh. Fatima Singh mener at Morten Iversen eller sønnen må betale for at Emil ødela grønnsakene og teppet hennes. Morten Iversen avviser dette. Oppgaven reiser følgende juridiske spørsmål: • Er Emil erstatningsansvarlig for skadene på grønnsakene og teppet til Fatima Singh? • Er Morten Iversen erstatningsansvarlig for skadene på grønnsakene og teppet til Fatima Singh? Det var Emil som forsaket skaden på grønnsakene og teppet. For å vurdere om han er erstatningsansvarlig, må man først vurdere om de 4 ulovfestede vilkårene for erstatning er oppfylt. Disse vilkårene er årsakssammenheng, påregnelighet, økonomisk tap og ansvarsgrunnlag. Man sier gjerne at det foreligger en årsakssammenheng mellom en handling og en skade, når skaden ikke hadde forekommet dersom handlingen ikke hadde blitt utført. Hvis Emil ikke hadde mistet kontroll over traktorklipperen, hadde ikke Emil ødelagt deler av grønnsakhagen til Fatima Singh, eller ødelagt det persiske teppet hennes. Det foreligger derfor årsakssammenheng. Man sier gjerne at det foreligger påregnelighet dersom skaden er en åpenbar eller logisk konsekvens av handlingen. En traktorklipper en ganske stor og kraftig. Det er rimelig logisk og åpenbart at en traktorklipper i full fart er i stand til å ødelegge grønnsakhager og tepper. Da skaden er en åpenbar og logisk konsekvens av handlingen, foreligger det påregnelighet. Hovedregelen i norsk erstatningsrett er at det bare er økonomiske tap som skal erstattes. Et vilkår er derfor at det forekommer et økonomisk tap. Fatima anslår at det vil koste kr 1 200 å kjøpe grønsakene som ble ødelagt, og hun kjøpte det ødelagte persiske teppet for kr 29 000. Det foreligger med dette økonomiske tap. Ansvarsgrunnlaget for barn under 18 år er regulert i skadeerstatningsloven (skl.) av 13. juni 1969 nr 26. i skadeerstatningslovens § 1-1 står det at barn under 18 år plikter å erstatte den skade de forvolder «forsettlig eller uaktsomt», såfremt det er rimelig med hensyn til «alder, utvikling, utvist atferd, økonomisk evne og forholdene ellers». Handlet Emil «forsettlig» eller «uaktsomt»? Emil hadde flere handlingsalternativer. Han kunne ha ventet med å kjøre traktorklipperen til faren kom ut av huset igjen. Han kunne også ha kjørt mer forsiktig, og unngått å gi full gass. Det var også stor risiko for skade da Emil ga stor gass. En traktorklipper er ganske stor, og hvis det får stor fart kan den utgjøre en betydelig fare for omgivelsene. Allikevel må det sies at Emil handlet på en slik måte man må forvente at barn på hans alder gjør. Emil er 11 år gammel, og på denne alderen er det svært vanlig å bli engasjert i det man driver med, og følgelig glemme å vurdere mulige konsekvenser av hva man gjør. Dette illustreres i Rt. 2003 s. 433, også omtalt som sykkeldommen. Denne dommen gikk ut på om en 11

21

år gammel gutt opptrådte uaktsomt da han kjørte ned en dame på sykkel. Høyesterett kom fram til at 11-åringen hadde oppført seg slik 11-åringer vanligvis oppførte seg, og at han derfor ikke hadde opptrådt uaktsomt. Da Emil er 11 år gammel, og trolig har oppført seg på en slik måte man må forvente at barn på hans alder gjør, vurderes ikke handlingen hans som forsettlig eller uaktsom. Da det ikke foreligger et ansvarsgrunnlag, er ikke Emil erstatningspliktig etter de fire ulovfestede erstatningsvilkårene. Hvis Morten Iversen skal kunne bli erstatningsansvarlig, må han oppfylle de fire ulovfestede vilkårene for erstatning. Er det en årsakssammenheng mellom at Morten Iversen valgte å løpe inn i huset, og at skaden ble forsaket? Hvis ikke Morten Iversen hadde løpt inn i huset, ville han ha passet på at Emil kjørte forsvarlig, han var veldig opptatt av at Emil kjørte sakte og forsiktig. Emil ville kanskje heller ikke ha kjørt med full gass hvis faren hadde sett på. Da skaden ikke hadde skjedd hvis Morten Iversen hadde latt være å løpe inn i huset, foreligger det årsakssammenheng mellom handlingen hans og skaden. Er skaden en logisk og åpenbar konsekvens av at Morten Iversen løp inn i huset? Emil var en gutt på 11 år som håndterte en stor og sannsynligvis komplisert traktorklipper, som var i stand til å gjøre mye skade på omgivelsene. Emil fikk ikke lov til å kjøre denne traktorklipperen alene, men han fikk etter en god del øvelse kjøre klipperen når Morten Iversen sto å så på. Plutselig blir morten Iversen borte, og Emil disponerer traktorklipperen helt etter eget ønske. At Emil mistet kontrollen over traktorklipperen når han ikke lenger har faren til å veilede seg, må sies å være en logisk og åpenbar konsekvens av at Morten Iversen løper inn i huset. Det foreligger derfor påregnelighet. Ifølge Fatimas anslag vil det koste kr 1 200 å kjøpe grønnsakene som ble ødelagt, og det ødelagt persiske teppet kjøpte hun for et år siden for kr 29 000. Det foreligger derfor et økonomisk tap. I skadeerstatningslovens § 1-2 første ledd står det at foreldre plikter å erstatte skade voldt av ungdom under 18 år, såfremt de har «latt det mangle på tilbørlig tilsyn», eller på annen måte ikke har gjort det som «etter forholdene er rimelig å kreve» av dem for å hindre skadeforvoldelse. En traktorklipper er i stand til å gjøre mye skade, og Morten Iversen løp inn i huset mens hans barn på 11 år disponerte den. Når et barn på 11 år disponerer en slikt kjøretøy, er det rimelig å kreve at foreldre følger nøye med på at barnet bruker kjøretøyet på forsvarlig vis. Når Morten Iversen allikevel løper inn i huset, og dermed ikke følger med på at kjøretøyet brukes på forsvarlig vis av Emil, har han «latt det mangle på tilbørlig tilsyn». Emil var bare 11 år gammel, og mange 11-åringer syntes det er gøy med fart og spenning. Det er rimelig å forvente at voksne som passer på slike 11-åringer som disponerer traktorgressklippere, har dette i bakholdet, og passer på at de ikke kjører for raskt. Når Morten Iversen løper inn i huset og mistet all kontrollen over hva sønnen foretar seg, passer han ikke lenger på at Emil ikke kjører for raskt. Da han ikke passer på dette, må det sies at Morten Iversen

22

ikke har gjort det som «etter forholdene er rimelig å kreve» for å hindre skadeforvoldelse. Det foreligger med dette et ansvarsgrunnlag. Da det foreligger årsakssammenheng, påregnelighet, økonomisk tap og et ansvarsgrunnlag etter § 1-2 første ledd plikter Morten Iversen å erstatte skadet Jonas forsaket. Morten Iversen ville også kunne ha hatt et objektivt ansvar etter skadeerstatningslovens § 1- 2 andre ledd, men dette ville ha forutsatt at skaden var voldt «forsettlig» eller «uaktsomt». Oppgave 2 I denne oppgaven er det en juridisk tvist mellom Peder Ås og Gro Holm. Peder Ås mener han ikke er bundet av et kjøp av et fjernsyn hans mot har gjort, men Gro Holm avviser dette. Oppgaven reiser følgende juridiske spørsmål: • Er salget av fjernsynet bindende? I denne oppgaven er det et fullmaktsforhold. Peder Ås er fullmaktsgiver, Gerd Ås er fullmektig og Gro Holm er medkontrahent. Da Peder Ås har meddelt fullmakten direkte til Gro Holm, er det snakk om en frasagnsfullmakt, jamfør avtaleloven (avtl.) av 31. mai 1918 nr 4 § 13. Avtalelovens § 10 første ledd sier at hvis fullmektig foretar en rettshandel i «fuldmagtsgiverens navn» og innenfor «fuldmagtens grænse», stifter den umiddelbart rett og plikt for fullmaktsgiveren. Da Gerd Holm dro til Fjernsynstorget og snakket med Gro Holm, sa Gro Holm at det var greit at hun kjøpte et fjernsynsapparat for sønnen, og at det var greit at han ventet med å betale til han kom hjem fra Thailand. Gerd Holm kjøpte derfor fjernsynet i «fuldmagtsgiverens navn». I tekstmeldingen Peder Ås sendte til Gro Holm står det at «de må kjøpe et nytt apparat» og at «hun kommer i morgen for å finne et fjernsyn». Med «de» menes moren til Peder Ås samt hans barn, og med «hun» menes moren. Gerd Holm valgte å kjøpe et smartfjernsyn med mange digitale funksjoner. Ifølge tekstmeldingen skulle altså Gerd Holm kjøpe et nytt apparat, og det står også at hun skulle «finne et fjernsyn». Det er ikke noen flere vilkår for kjøpet enn dette i tekstmeldingen. Ifølge Gro Holm var smartfjernsynet et «revolusjonerende godt apparat». Det må derfor sies at Gerd Holm har kjøpt et apparat. I ordet «smartfjernsyn» ligget det også at dette er et fjernsyn, og Gerd Holm må derfor sies å ha kjøpt et fjernsyn. Da Gerd Holm kjøpte et apparat som var et slags fjernsyn, må hun sies å ha handlet innenfor «fuldmagtens grænse». Da Gerd Holm har foretatt rettshandelen i «fuldmagtsgiverens navn», og innenfor «fuldmagtens grænse», er handelen bindende etter avtalelovens § 10 første ledd. I avtalelovens § 11 første ledd står det at hvis fullmektig handler i strid med «forskrifter» fra fullmaktsgiveren, og «forstod tredjemand det eller burde han forstaat det», blir ikke rettshandelen bindende, selv om avtalen ligger innenfor fullmakten.

23

Med forskrifter menes interne instrukser, altså opplysninger som normalt bare er kjent for fullmaktsgiver og fullmektig. I forkant av kjøpet ringte Peder Ås sin mor, og sa at hun skulle kjøpe en 32 tommers Gori Lux, til kr 6 999. Allikevel kjøpte Gerd Holm en annen modell av Gori Lux. Denne modellen var et smartfjernsyn med mange digitale funksjoner, og den kostet kr 14 999. Dette er et helt annet apparat enn det Gerd Holm ble bedt om å kjøpe, og hun må derfor sies å ha handlet i strid med interne instrukser. Det stod ingenting i tekstmeldingen om at Peder Ås ønsket seg en 32 tommers Gori Lux til kr 6 999. Det var derfor ikke mulig for Gro Holm å vite om dette ønsket gjennom tekstmeldingen hun fikk. Det står i faktum at Gro Holm er en bekjent av Peder Ås, noe som innebærer at de kjenner hverandre, men at de ikke har et spesielt nært forhold. Det står ingenting om at de har hatt noe mer kontakt etter at Peder Ås sendte tekstmeldingen, som har kunnet gjøre det klart for Gro Holm at han ville ha sin fullmektig til å kjøpe en 32 tommers Gori Lux til kr 6 999. Allikevel må det nevnes at da Gerd Holm kom til butikken, sa hun at de gjerne ville se på et spesielt apparat, nemlig et apparat av typen Gori Lux, som selges til halv pris. Dette kunne Gro Holm forstått som et tegn på hva Gerd Holms interne instrukser gikk ut på. Da Gerd Holm får vite at det ikke er flere av denne typen, blir hun introdusert for et nytt apparat. Hun protesterer ikke når en ekspeditør blir bedt om å vise henne smartfjernsynet. Dette gjør det urimelig å kreve at Gro Holm burde ha forstått at et kjøp av et smartfjernsyn ville være et brudd på Gerd Holms interne instrukser. Det er helt vanlig av kunder å spørre om å få se på et bestemt produkt, uten å ha utelukket andre alternativer. Gerd reagerer derimot etter introduksjonen av det nye apparatet med at det er for dyrt, men da blir hun ikke lenger betjent av Gro Holm, hun blir betjent av en annen ekspeditør. Det er derfor sannsynlig at Gro Holm ikke fikk med seg denne reaksjonen. Da tekstmeldingen ikke gjorde det klart at Gerd Holm handlet i strid med interne instrukser, da Peder Ås og Gro Holm sannsynligvis ikke har snakket seg imellom etter Peder Ås sendte tekstmeldingen, og da Gerd Holm ikke hadde noe imot å bli introdusert for smartfjernsynet, er det rimelig å tro at Gro Holm hverken forstod eller burde ha forstått at Gerd Holm handlet i strid med interne forskrifter. Da vilkåret ikke avtalelovens § 11 første ledd ikke er oppfylt, blir ikke rettshandelen ugyldig etter denne bestemmelsen. Da vilkåret i § 10 første ledd er oppfylt, er salget av fjernsynet bindende etter denne bestemmelsen. Oppgave 4 I mitt svar på denne oppgaven forutsetter jeg at skadelidte er Leon Burot. Denne oppgaven handler om en juridisk tvist mellom Leon Burot og Storvik Bil. Etter å ha oppdaget en skade ved bilen sin, ønsker Leon Burot å ha tilbake kjøpesummen. Han sier også at dersom han må betale mer for å kjøpe en ny, tilsvarende bil, vil ha kreve at Storvik Bil betaler den eventuelle merutgiften. Dette er et krav om omlevering. Storvik Bil går ikke med på kravene hans. Oppgaven reiser følgende juridiske spørsmål:

24

• Har Leon Burot krav på heving av kjøpet? • Har Leon Burot krav på omlevering? • Har Leon Burot krav på erstatning som følge av at bilen har en mangel? Forbrukerkjøpsloven (fkjl.) av 21. juni 2002 nr 34 § 1 sier at loven gjelder forbrukerkjøp, og at det med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Videre står det at det at det med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet. Leon Burot er en fysisk person. Han trenger en ny bil, og det er ingenting som tyder på at bilen skal brukes til noe annet enn privat bruk, og han opptrer derfor sannsynligvis ikke hovedsakelig i næringsvirksomhet. Da han er en fysisk person, og da han ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet, er han en forbruker. Oppgaven handler om en bil som selges til forbrukeren Leon Burot. Den ble kjøpt hos bruktbilforretningen Storvik Bil. En bruktbilforretning driver organisert salg av biler, og de opptrer derfor i næringsvirksomhet. Da det er snakk om salg av bil til forbrukeren Leon Burot, og selgeren opptrer i næringsvirksomhet, gjelder forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpslovens § 16 bokstav b sier at tingen har en mangel dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse ved forhold om tingen som han burde kjenne til, og som forbrukeren kunne regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Verksmesteren sier at bilen tidligere må ha vært utsatt for en kraftig kollisjon, da karosseriet er påført store skader. Det står ingenting i faktum om at selgeren opplyste om dette, og det må derfor antas at selgeren ikke gjorde det. Da skaden var stor, er det en risiko for at skaden går utover bilens egenskaper. Skaden kan også gjøre bilen mindre fin å se på. Dette er forhold som kjøperen burde kjenne til, og som selgeren har forsømt å opplyse om. Det er god skikk at kjøperen viser selgeren alle sidene ved produktet. Hvis selgere ikke hadde gjort dette, ville ikke kjøpere kunne være i stand til å stole på selgere. Leon Burot burde derfor kunne ha regner med å få opplysninger om skaden. Når mennesker kjøper biler, er de opptatt av at den skal fungere bra. En betydelig skade på bilen kan få bilen til å fungere dårligere enn hva den ellers ville ha gjort. Dette gjør det rimelig å tro at unnlatelsen kan ha virket inn på kjøpet. Da Storvik Bil har forsømt å opplyse ved forhold om bilen som Leon Burot burde vite om, siden Leon Burot kunne ha regnet med å få opplysninger om skaden og da det er rimelig å anta at unnlatelsen kan ha virket inn på kjøpet, foreligger det en mangel etter forbrukerkjøpslovens § 16 første ledd bokstav b. I forbrukerkjøpslovens § 18 første ledd står det at man skal legge til grunn det tidspunktet da «risikoen går over på forbrukeren», ved bedømmelsen av om tingen har en mangel. I § 14 står det at risikoen går over på forbrukeren når det er levert i samsvar med § 7, og i § 7 står det at leveringen skjer når tingen overtas av forbrukeren.

25

Bilen ble sannsynligvis overtatt av Leon Burot like etter han kjøpte den, det står ikke eksplisitt i faktum når bilen ble levert. Risikoen går over på forbrukeren når den er levert i samsvar med § 7 etter § 14, og den gikk derfor sannsynligvis over på Leon Burot like etter at han kjøpte bilen. Ifølge verksmesteren hadde bilen tidligere blitt utsatt for en kraftig kollisjon, og da det ikke står noe i faktum om at Leon Burot hadde vært i en kraftig kollisjon etter bilkjøpet og før påkjørselen bakfra, må det antas at bilen har blitt utsatt for denne kraftige kollisjonen før Leon Burot kjøpte den. Dette vil innebære at mangelen eksisterte ved risikoens overgang. Da kollisjonen sannsynligvis skjedde før risikoens overgang, og mangelen følgelig må ha eksistert da risikoen gikk over på forbrukeren, har bilen en mangel etter § 18 første ledd. For at Leon Burot skal kunne gjøre krav gjeldende på grunnlag av mangelen, må han ha reklamert innen den relative og absolutte reklamasjonsfristen, jamfør henholdsvis forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd og § 27 andre ledd. I § 27 første ledd står det at forbrukeren må reklamere innen «rimelig tid» etter at han oppdaget mangelen. I § 27 andre ledd står det at reklamasjonen må skje senest to år etter at forbrukeren overtok tingen. Etter at Leon Burot snakket med verksmesteren og ble fortalt om mangelen, ringte han med en gang til Storvik Bil, og sa at han ville ha tilbake kjøpesummen. Da han ringte med en gang han hadde mulighet, må han sies å ha reklamert innen «rimelig tid.» Leon Burot kjøpte bilen tre måneder før han ble gjort oppmerksom på mangelen, og han overtok sannsynligvis bilen rett etterpå. Litt over tre måneder etter kjøpet ringe Leon Burot til Storvik Bil og reklamerte. Da han reklamerte litt over tre måneder etter at han kjøpte bilen, og han sannsynligvis overtok tingen like etter at han kjøpte bilen, har han reklamert innenfor fristen på to år. Da Leon Burot har reklamert innen «rimelig tid» samt innen to år etter at han overtok bilen, har han reklamert innenfor den relative og den absolutte reklamasjonsfristen. Forbrukerlovens § 26 bokstav d sier at dersom det foreligger en mangel, og dette ikke skyldes «forbrukeren eller forhold på forbrukerens side», kan forbrukeren kreve heving etter § 32. Det er allerede blitt konkludert med at det foreligger en mangel, jamfør vurderingen av forbrukerkjøpslovens § 16 bokstav b. Det er også blitt konkludert med at mangelen eksisterte før kjøpet, jamfør vurderingen av § 18 første ledd. Da mangelen eksisterte før kjøpet, kan ikke Leon Burot være skyld i den. Følgelig skyldes den ikke «forbrukeren eller forhold på forbrukerens side», og han kan derfor kreve heving etter § 32. I § 32 står det at forbrukeren kan heve avtalen, unntatt når mangelen er «uvesentlig». Ifølge verksmesteren var karosseriet påført «store skader». Skaden er av en slik karakter at det ikke lenger var lønnsomt å reparere bilen da den ble påført bakfra. Dette gjør at mangelen helt klart ikke er «uvesentlig». Da mangelen ikke er «uvesentlig», kan Leon Burot kreve heving av kjøpet etter § 32.

26

Forbrukerkjøpslovens § 26 bokstav b sier at dersom det foreligger en mangel, og dette ikke skyldes «forbrukeren eller forhold på forbrukerens side», kan forbrukeren velge mellom retting og omlevering i samsvar med §§ 29 og 30. I § 29 står det at forbrukeren kan velge å kreve at selgeren leverer tilsvarende ting (omlevering), men at det ikke gjelder hvis gjennomføring av kravet er «umulig». Bilen ble kjøpt i en bruktbilforretning, og slike forretninger selger brukte biler. Alle brukte biler er individuelt bestemte gjenstander, altså gjenstander som ikke kan erstattes med andre. Alle brukte biler er brukt forskjellig, og av høyst varierende kvalitet. Da bilen Leon Burot kjøpte er en individuelt bestemt gjenstand som ikke kan erstattes, er gjennomføringen av kravet «umulig». Da gjennomføringen av kravet er «umulig», mister Leon Burot retten til å kreve omlevering etter forbrukerkjøpslovens § 29. I forbrukerkjøpslovens § 26 bokstav e står det at dersom det foreligger en mangel, og dette ikke skyldes «forbrukeren eller forhold på forbrukerens side», kan forbrukeren kreve erstatning etter § 33. Det er tidligere blitt vurdert om mangelen skyldes «forbrukeren eller forhold på forbrukerens side», og det ble konkludert med at mangelen ikke gjorde det, jamfør vurderingen av § 26 bokstav d. Leon Burot kan derfor kreve erstatning etter § 33. For at Leon Burot skal kunne kreve erstatning må fire ulovfestede erstatningsvilkår være oppfylt, nemlig årsakssammenheng, påregnelighet, økonomisk tap og ansvarsgrunnlag. Foreligger det årsakssammenheng? Hvis skaden på karosseriet ikke hadde vært påført, ville ikke bilens markedsverdi blitt betydelig redusert. Det foreligger derfor årsakssammenheng mellom skaden på karosseriet og tapet. Det foreligger påregnelighet hvis skaden er en åpenbar og logisk følge av mangelen. At markedsverdien til en bil synker etter at den blir utsatt for en omfattende skade på karosseriet, er åpenbart og logisk, da en skade vil kunne gå utover både bilens egenskaper, og bilens utseende. Dette vil kunne gjøre den langt mindre etterspurt. Det foreligger derfor påregnelighet. Bilens markedsverdi vil være redusert som følge av den omfattende skaden. Det foreligger derfor et økonomisk tap. Foreligger det et ansvarsgrunnlag? I § 33 står det at forbrukeren kan kreve erstatning for tap han lider som følge av at tingen har en mangel. Leon Burot har et økonomisk tap som følge av at bilens markedsverdi er redusert. Dette tapet forekom grunnet mangelen. Da tapet var en følge av at bilen hadde en mangel, kan Leon Burot kreve erstatning etter § 33. Da det foreligger årsakssammenheng, påregnelighet, økonomisk tap og et ansvarsgrunnlag etter § 33, har Leon Burot krav på erstatning for mangelen fra Storvik Bil.

Documents

Eksamensbesvarelser i SAM3023 Rettslære 2