Vurderte eksamensbesvarelser i REA3009 Geofag 2

Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Det er til sammen fire besvarelser.

Her http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/ finner du

- eksamensveiledning *

- forberedelsesdel til eksamen

- eksamen

*Karakterene er begrunnet ut fra kjennetegn på måloppnåelse i eksamensveiledningen for

2014.

Oppsummering fra sensorskoleringen i geofag 2 er lagt ved som vedlegg. På

sensorskoleringen ble både oppgavene og et utvalg besvarelser diskutert og vurdert av

sensorene i faget.

Innholdsfortegnelse (Klikk for å få fram en bestemt begrunnelse eller en bestemt besvarelse.)

Kandidat A s. 4

Kandidat B s. 14

Kandidat C s. 23

Kandidat D s. 27

Oppsummering fra sensorskolering s 32

Forberedelse og eksamen våren 2014 s. 36

Side 1 av 55

Vurdering i Geofag 2 Kjennetegnene på måloppnåelse på neste side er hentet fra eksamensveiledningen for

2014.

På eksamen skal eleven skrive en selvstendig tekst som er et relevant svar på oppgaven.

En tjener ikke på å skrive svært langt. Et kort og klart svar er ofte bedre enn et langt og

utflytende svar. Svarene bør ikke ha stikkordsform. Dersom det viser seg at

oppgaveteksten kan tolkes på flere måter, vil sensorene være åpne for rimelige

tolkninger.

Sensor ser etter om eleven har

brukt faglige kunnskaper og ferdigheter

fått med det vesentlige

valgt relevante eksempler

vist evne til å gjøre kvalitative vurderinger

presentert svarene på en oversiktlig og systematisk måte, slik at det går klart fram

hva du har tenkt

lagt vekt på logisk struktur og selvstendig bruk av kilder

Det skal være mulig å oppnå høyeste karakter selv om det forekommer feil, eller om

besvarelsen har noen ufullstendige svar. Hvis feilen fører til en enklere løsning eller gir et

urimelig svar som eleven burde kommentert, bør dette tas med i vurderingen.

Ved sentralt gitt skriftlig eksamen skal hvert prøvesvar sensureres av to sensorer.

Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.

Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.

Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.

Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget.

Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget.

Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget

Sensur og sensorskolering

Alle sensorer i faget inviteres til sensorskolering. Formålet med sensorskoleringer er at

sensorene skal oppnå et tolkningsfellesskap som kan være med på å ivareta en mest

mulig rettferdig vurdering. Med «tolkningsfellesskap» brukt til sentralt gitt eksamen mener

vi en felles forståelse blant sensorene av hva som kreves av elevene til eksamen.

Eksamenskarakteren skal ikke være avhengig av hvilke sensorer som har vurdert

besvarelsen. På sensorskoleringene bruker sensorene et utvalg reelle

eksamensbesvarelser som utgangspunkt for å diskutere hvilken kompetanse

eksamensbesvarelsene viser, og hvilken karakter den enkelte eksamensbesvarelsen skal

ha. Tolkningsfellesskapet fra sensorskoleringen legger føringer for karaktersetting av alle

eksamensbesvarelsene i faget.

Side 2 av 55

Kjennetegn på måloppnåelse

Kompetanse Beskrivelse av karakteren 2

Eleven

Beskrivelse av karakterene 3 og 4

Eleven

Beskrivelse av karakterene 5 og 6

Eleven

Geoforskning

- gjengir  geofaglige  forskningsresultater  og  værvarsler  

- beskriver  egne  undersøkelser  

- presenterer  enkle  værvarsler  

- gjør  rede  for  geofaglige  forskningsprosesser,  forskningsresultater  og  værvarslingsprosessen  

- følger  en  ferdig  utarbeidet  plan  for  å  gjennomføre  egne  undersøkelser  

- presenterer  resultater  fra  egne  undersøkelser  og  egne  værvarsler  

- vurderer  geofaglige  forskningsprosesser,  forskningsresultater  og  værvarslingsprosessen  

- planlegger  og  gjennomfører  egne  undersøkelser  

- presenterer  og  vurderer  resultater  fra  egne  undersøkelser  og  egne  værvarsler  

Geofaglige fenomener

- forteller  om  geofaglige  fenomener  på  en  enkel  måte  med  et  hverdagslig  språk  

- forklarer  og  presenterer  geofaglige  fenomener  med  bruk  av  geofaglige  begreper  

- drøfter  og  presenterer  geofaglige  fenomener  i  en  større  sammenheng  med  presis  bruk  av  geofaglige  begreper  

Geofaglig vurdering

- gjengir  enkle  geofaglige  problemstillinger  

- bruker  oppgitte  mengdeforhold  og  beskriver  hvordan  de  endres  

- bruker  enkle  grafer,  tabeller  og  statistikk  

- gjør  greie  for  geofaglige  problemstillinger  

- forklarer  beregninger  og  bruker  riktige  enheter  

- lager  egne  og  bruker  andres  grafer,  tabeller  og  statistikk  i  forklaringer  

- bruker  i  begrenset  grad  begreper  som  scenarioer,  prognoser  og  sannsynlighet  

- analyserer,  vurderer  og  presenterer  geofaglige  problemstillinger    

- vurderer  mengdeforhold  og  usikkerhet  

- lager  egne  og  bruker  andres  grafer,  tabeller  og  statistikk  i  argumentasjon  og  vurdering  

- bruker  begreper  som  scenarioer,  prognoser  og  sannsynlighet  

Beskrivelse av karakteren 1: Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse i faget enn det som er gjort rede for ovenfor.

Side 3 av 55

KANDIDAT A - KARAKTER 6

Side 1 av 7

Geofageksamen 2014

Oppgave 1

a. FNs klimapanel er et samarbeid mellom flere nasjoner, og arbeider for klimaet på jorda.

Formålet med denne institusjonen er å samle kunnskaper, forskningsresultater og teknologi

fra flere ulike land, og danne et totalt bilde av hvordan klimaet er på jorda i dag, hvordan det

vil forandre seg, og hvilke tiltak vi kan sette i gang for å forbedre situasjonen. Klimapanelets

hovedoppgave er å lage klimarapporter. Slike klimarapporter har til nå, i 2014, blitt utgitt fem

ganger. Slike rapporter kommer ut i offentligheten med ca. 5-7 års mellomrom. Den siste kom

i 2013. FNs klimapanel gjør ikke selv undersøkelser, men har tilgang til forskningsresultater

fra hele verden. Disse resultatene organiseres og blir oppsummert i klimarapportene. Når FNs

klimapanel arbeider er de gjerne delt inn i tre arbeidsgrupper der hver arbeidsgruppe har

ansvar for sitt hovedområde. Arbeidsgruppe 1 har ansvar for det naturvitenskapelige

grunnlaget for klimaendringer. De skal finne ut hvilke endringer som er gjort på kloden vår og

forsøke og finne ut hvorfor disse endringene har oppstått. Arbeidsgruppe 2 vurderer

konsekvenser klimaforandringene har og kartlegger evnen til klimatilpassing og hvilke

områder som er mest sårbare. Arbeidsgruppe 3 har ansvar for å vurdere ulike klimatiltak og

virkemidler som skal settes i verk. Alle arbeidsgruppene skriver hver sin delrapport, som blir

samlet i en synteserapport. Hovedbudskapet som FNs klimapanel ønsker å få frem er at en

global oppvarming foregår, menneskene har bidratt sterkt til denne oppvarmingen, og et

fortsatt utslipp vil gi større klimaendringer. FNs klimapanel utformer også prognoser for

fremtiden, og har dannet seg et bilde av fire mulige scenarioer. 4 utviklingsbaner, som alle er

avhengig av hvor mye vi mennesker er villig til å ofre. Gjør vi ingenting, eller «business as

usual» vil temperaturen stige med 4,3 celsiusgrader innen 2100. FN er blitt enige om å prøve

å stanse denne utviklingen til +2 celsiusgrader.

b. En klimamodell kan man gjerne kalle et forsøk på å langtidsvarsle klimaet. Klimamodeller

er store regnestykker der ufattelig mange faktorer fra jordkloden vår er registrert. Prosesser i

atmosfæren, prosesser i havet og prosesser i vindsystemer er eksempler på faktorer som er

nøye plottet inn i regnestykkene. Slike klimamodeller er svært smarte når man ønsker å se

lenger frem i tid. Hvordan tror vi at økende utslipp av CO2 vil påvirke atmosfæren, og

hvordan spiller det inn på temperaturen? Slike klimamodeller er smarte verktøy, men de

forteller oss ikke den fullstendige sannheten. Klimaet, og systemene på jorda er veldig

komplekse, og forskere har enda ikke full oversikt over hvordan for eksempel aerosoler og

skyer påvirker atmosfæren. Også karbonlagring og endringer i karbonets kretsløp som følge

av mer CO2-utslipp er vanskelig å få nøyaktig registrert i klimamodellene, nettopp fordi vi

ikke har nok kunnskap om det. Klimamodeller inneholder altså både antropogene utslipp og

påvirkninger, samt naturens egne systemer. Det er viktig å få frem at modellene ikke gir oss

fasitsvar. Modellene er ikke feilfrie, og man vil i ettertid se at den observerte virkeligheten

kan vike fra modellen. Allikevel er klimamodellene et av de viktigste verktøyene for å forsøke

å forstå hvordan fremtidens klima vil se ut. Ulike menger tenkt CO2-utslipp kan f.eks. plottes

inn, og vi får ulike utviklingsbaner, eller scenarioer.

c. I en verden der ingen kan spå fremtiden, vil det alltid være rom for usikkerhet, og det vil

alltid være forskere som er uenige om hvor vi er på vei. Det er ingen som kan motbevise at

kloden er i forandring. Det er heller ingen som kan motbevise at kloden, igjennom hele sin

Side 4 av 55

Side 2 av 7

levetid har vært i forandring. Istidsperioder har kommet og gått så lenge jorda har eksistert, og

de siste 800 millioner år, har det vært hele fem istidsperioder, alle med istider og mellomistid.

Nå, i 2014, er vi inne i en mellomistid, og den har vart lenge, hele 10.000 år. Men hvor er vi

på vei?

Klimaendringene varmer opp kloden vår. Økt utslipp av klimagasser som CO2 og CH4, har økt

betraktelig etter den industrielle revolusjon, og vi har sett store forandringer på jordkloden.

Havnivået har steget, og blitt varmere, polområdene, innlandsis og breer smelter raskere enn

noen gang før, og ekstremvær oppstår oftere og med kraftigere styrke. Nedbørsmønstrene er

forandret og permafrosten tiner. Utslipp av klimagasser har ført til at vi har fått en varmere

jord, og temperaturene er ventet å stige ytterligere. Denne ventede temperaturstigningen er

avhengig av hva vi mennesker gjør av tiltak. Hvis vi fortsetter som før, «business as usual»,

vil vi trolig, innen 2100 få en temperaturøkning på over 4 celsiusgrader. Altså vil det helt klart

gå mot et varmere klima. Det jeg midlertidig tror, er at jordkloden ikke vil takle de enorme

påvirkningene vi mennesker gjør, og at den vil «gi etter». Jeg tror noen av systemene på jorda

vil endre seg så mye, at det vil få store følger for klimaet. Et eksempel kan være at

havstrømmene stopper opp, som følge av at for mye smeltet ferskvann blandes i saltvannet.

Da vil fordelingen av varme stoppe opp, og vi vil i enkelte områder av verden få et mye

kaldere klima. Og ja, er endringene store nok, vil vi kunne gå mot en istid, i alle fall i områder

langt fra ekvator. Dermed vil jeg si, at etter en lengere, varmere periode, med mye elendighet

og naturkatastrofer, vil konsekvensene av den, bli et kaldere klima. Dette vil selvfølgelig ta

mange hundre år.

d. Ja, jeg vi si at slike uvær er bevis på menneskeskapt global oppvarming. Naturen har sine

systemer, og vil med jevne mellomrom komme ut av sin naturlige balanse, men alt kan ikke

forklares med det. Vindhastighetene i et område har gjerne sine ytterpunkter og sine

maksgrenser. Disse maksgrensene er registrert over mange år, og når man opplever

situasjoner som er langt utenom normalen er det greit å stille seg spørsmålet: «Har vi noe å

gjøre med dette?» Gjennom jordas historie har det vært uvær, tyfoner og stormer. Det er

vanskelig å si om én enkelt konkret storm eller tyfon har oppstått som følge av klimaendringer

skapt av mennesker, men vi må se på helheten. Antall sterke stormer, tornadoer, orkaner og

kraftige uvær har økt de siste årene. Og hva har økt i takt med dette? Jo, temperaturen og

CO2-innholdet i atmosfæren. Det er rart hvis det ikke skal ha noe å gjøre med hverandre i det

heletatt.

e. De fleste vil være enige i at klimaet har forandret seg, og det er få som motstrider de

forskningsresultater som er lagt frem. Alle kan se på et bilde av for eksempel Briksdalsbreen,

og si seg enig i at den har smeltet ned de siste årene. Men hvorfor har dette skjedd? Dette

spørsmålet er det imidlertid litt mer uenighet om.

I gjennom flere tiår er det gjort grundige undersøkelser over hele kloden vår. Vi har målt

havnivået. Temperaturen både i vann og på land. Vi hentet ut borrekjerne, og registrert

tykkelsen av permafrosten, og bevegelse i breer. Surheten i vann og jord er registrert, og

innholdet av ulike stoffer i atmosfæren målt. Vi måler nedbør og registrerer antall og

betydningen av ekstremvær. Vi har ettersom teknologien har utviklet seg fått svært gode

instrumenter, og ikke minst har målingene blitt mer nøyaktige. Vi har for eksempel sett at

havnivået har steget. Fra 1901 til 2010 steg havnivået i gjennomsnitt 1,7 mm årlig. Fra 1993

til 2010 ser man derimot en stigning på 3,2 mm årlig. Antall kalde dager har gått ned, det blir

registrert økende antall hetebølger og havvannet er 26 % surere nå enn ved førindustriell tid.

Forskerne fra IPCC, har gjennom sin rapport utgitt senest i 2013, etter grundige undersøkelser

og bidrag fra velkjente forskere fra hele verden, kommet til en konklusjon om at dette er

Side 5 av 55

Side 3 av 7

menneskeskapt. Dette er de 95 % sikre på. Men hva er det som gjør klimarealistene så usikre

på resultatene IPCC legger frem?

Klimarealistene bygger sine teorier på IPCCs usikkerhet. De mener at om man ikke er 100 %

sikre, kan man ikke si at klimaendringene er menneskeskapt. De trekker også frem at

jordkloden alltid har vært i forandring. Dette er noe klimaforskerne også vet, men hvor store

forandringer, over hvor kort tid skal man godta som naturlig? Klimaskeptikerne peker på at vi

så sent som for litt over 10.000 år siden var dekket av tykke islag. Istiden var et faktum. For

10.000 år siden var det ikke akkurat mange bensindrevne biler, industri eller fly som slapp ut

CO2, eller påvirket jordkloden på andre måter. Allikevel smeltet isen. Naturens gang sier

klimaskeptikerne. Før istiden hadde vi en periode med mellomistid der

gjennomsnittstemperaturen faktisk var 2 grader høyere enn i dag. Klimaskeptikerne peker på

dette og sier at jorden hele tiden gjennomgår sykluser og svingninger, og at vi må godta

temperaturendringer på mellom -6 og 4 grader. Det er disse svingningene som gir oss en

økende temperatur i dag mener de. Klimaforskerne er også kjent med naturlige svingninger

som solflekksyklusen, jorden helning og bevegelsesbane, El niñoer og la niñaer som påvirker

den globale temperaturen og vulkaner som spyr ut gasser. Det klimaforskerne setter

spørsmålstegn ved, er hvordan disse syklusene alene kan skape så enorme forandringer over

en så kort periode. Alle diagrammer man har oversikt over, som viser sammenhengen mellom

temperatur og CO2- innhold i atmosfæren, viser to nokså parallelle linjer. Det blir helt feil av

klimaskeptikerne å uttale seg om at CO2 ikke har en påvirkning på temperatur og klima. Ja,

karbon er en naturlig del av verden, og det inngår i karbonets kretsløp, men i senere tid har vi

mennesker hentet ut karbon som jorda egentlig har lagret naturlig som fossile brensler. Disse

endringene fører til at mer karbon enn jorda ønsker kommer inn i et sårbart system. Det skal

svært lite til før man vil kunne se endringer i form av temperaturstigning. Selv om vi

mennesker bare står for 6 GT (milliarder tonn) CO2, i forhold til f.eks. biomassen på land som

inneholder rundt 2500 GT CO2, er dette ikke naturlig.

Klimaskeptikerne peker også på at vi ikke har sett en temperaturøkning siden 1998. Det

klimaskeptikerne ikke sier noe om, er at i 1998 var det en helt spesiell periode. I 1998 ble det

registrert en særlig sterk el niño utenfor kysten av Peru. Dette førte til at den globale

gjennomsnittstemperaturen økte. Trekker man en linje fra 1998 til 2014 vil man kanskje ikke

se så store forandringer, nettopp fordi 1998 var et spesielt år. Men når det kommer til klima,

kan man ikke se på spesialtilfeller, man er nødt til å se på trenden. Man må se bort fra de store

avvikene. Og hvordan ser trenden og grafen for temperaturen ut? Jo, den beveger seg

oppover.

Klimaskeptikerne bruker ofte argumentet: «Det kan være tilfeldig.» Det kan være tilfeldig at

f.eks. grafen til CO2-innhold i atmosfæren og temperatur henger sammen sier de. Og det kan

det i mange sammenhenger være, men de instrumentene og de metodene vi bruker i dag kan

ikke alle sammen ta feil.

Etter min mening er klimaforskerne mest troverdige. Man vil alltid bli påvirket av det man ser

og hører. Filmen «En ubehagelig sannhet», der Al Gore står og forteller med stor innlevelse

hvordan klimaet forandrer seg, gikk hard inn på meg. Når jeg i ettertid har satt meg inn i

IPCCs klimarapport for 2013, er det med et lite hjertesukk. Jeg vil så gjerne at klimaforskere

skal ta feil, men vet innerst inne at klimaendringene er menneskeskapte. Klimaforskerne har

lang erfaring, de har gjort gode undersøkelser, og ikke minst er de mange samlet om

resultatene. Uansett er jeg tilhenger av føre-var prinsippet. Finner man i ettertid ut at

klimaendringene ikke var menneskeskapte likevel, skader ikke de forandringene vi ønsker å

gjøre. Minsker man f.eks. biltrafikken i byene vil lufta bli bedre, og folk som velger sykkel i

Side 6 av 55

Side 4 av 7

stedet for bil kommer i form. Det er ingen som på noen som helst måte tar skade av de

miljøtiltakene vi setter i gang i dag. Det som imidlertid er en fare, er at klimaskeptikerne om

noen tiår sier: «Søren, vi tok visst feil, vi får vel starte og gjøre noe!». Da er det for sent! Vi er

nødt til å starte nå. Jo tidligere vi gjør det, jo mer nytte vil det gi.

Oppgave 2

a. For å finne ut om en løsmasseressurs egner seg best til drikkevannsforekomst eller til

byggeråstoff ville jeg gjort flere undersøkelser. Når det står at løsmasser kan brukes til

drikkevannforekomst, regner jeg med at dette gjelder løsmasseavsetninger som inneholder

grunnvann. Det første jeg ville gjort var å ta ulike tester for å finne ut om det i det hele tatt

var grunnvann i løsmasseressursen. Jeg ville også sett på størrelsen til løsmassematerialet.

Er kornstørrelsen liten, fungerer løsmassen godt som et filter. Er kornstørrelsen stor,

fungerer ikke «filteret», og jeg ville brukt materialet til byggeråstoff. Hvis jeg hadde

funnet ut at det var grunnvann tilstede, hadde jeg tatt flere tester og undersøkt om vannet

holdt en god nok kvalitet. Det kan ofte være at ulike typer forurensing skader vannet, slik

at det blir ubrukelig som drikkevann. Jeg tror jeg i første omgang ville konsentrert meg

mest om å finne ut om ressursen egnet seg til drikkevann. Finner man i ettertid ut at

ressursen ikke egner seg til drikkevannsforekomst, kan man gjøre videre undersøkelser på

om det egner seg til byggeråstoff. Det er ikke like strenge krav til byggeråstoff som til en

drikkevannsforekomst.

b. Pukk er stein knust av maskiner. Altså er pukk ikke naturlig dannet, men sprengt ut fra

fjell for deretter å bli knus i ønskelig størrelse. Berggrunnen pukk sprenges ut fra er i

utgangspunktet ikke fornybar. Berggrunnen vil en eller annen gang ta slutt, og det oppstår

ikke nytt fjell uten videre. Selvfølgelig blir nytt fjell dannet gjennom prosesser over lang

tid på jordkloden, men ikke i vår alder. Likevel kan vi mange steder i verden si at pukk er

en fornybar ressurs. Grunnen til dette, er at steinressurser som oftest knuses til pukk,

gneis, kvarts og granitt, er så ufattelig store, at vi ikke kommer til å bruke det opp i

nærmeste fremtid. Men helt teoretisk, hvis man skal se på det på den måten, er pukk en

ikke-fornybar ressurs.

c. Det første jeg tenker i denne oppgaven er å finne ut hvor mange kubikkmeter ( med

en vekt på 2300 kg (2,3 tonn) som trengs for å få 5300 tonn med pukk.

=

Videre deler jeg antallet kubikkmeter med pukk, på hvor mange kubikkmeter pukk lastebilen

kan kjøre i en omgang:

=

Svaret er altså: 231 lastebillass med pukk for å få 5300 tonn pukk til atkomstveien.

I denne regneoperasjonen finner jeg ut at jeg

trenger 20304,35 𝑚 med pukk.

I denne regneoperasjonen finner jeg ut at jeg må kjøre

230,435 lass. Dette runder jeg opp til 301 lass. Dette for

å være sikker på å få nok pukk.

Side 7 av 55

Side 5 av 7

d. Jeg tolker denne oppgaven som et sammenhengende spørsmål fra uthenting av pukken til

ferdig bygd vei.

Hvis man tar dette helt fra starten, kan jeg begynne med uthentingen av pukk. For det

første trenger man et område for uthenting av pukk. Pukkverk finnes ikke naturlig i

naturen i motsetning til f.eks. grustak. Pukkverk er derfor et inngrep i naturen som kan

skade den lokale faunaen i et område. Dyre- og plantearter kan bli skadet og dyttet ut av

sitt leveområde. Det er ikke bare dyr og planer som kan bli plaget av pukkverkene.

Pukkverk skaper enormt med støy og støv, og dette er ikke spesielt gunstig for beboere i

området eller brukere av natur og friluftsområder i nærheten. Dette er såkalte

arealkonflikter som oppstår i mange sammenhenger når påvirkning utenifra skal inn i

naturen. For mange er det estetiske i naturen svært viktig, og pukkverk vil ødelegg. Ved

pukkverk er det kanskje ikke så nødvendig å nevne avfallsproblemer, når det kommer til

reststein, fordi det meste blir knust til ønskelig størrelse. Likevel vil det sikkert være noen

avfallsstoffer som produsenten ikke finne brukelig. Avfallsstoffer i tillegg til inngrepet i

naturen gjør at området blir totalt forandret. Slike «sår» kan ikke leges i ettertid. I tillegg

må pukken i fraktes til området der den skal brukes. Lastebilen må som sagt kjøre hele

231 lastebillass, og dette skaper utslipp i form av CO2 fra bensin eller diesel.

Oppgave 3

a. I det nordlige Atlanterhavet skjer det en dypvannsdannelse som følge av at vannet får

høyere tetthet og blir tyngre enn vannet under. Denne økningen av tetthet skjer som følge

av to prosesser. Temperaturen spiller en stor rolle, og er den viktigste årsaken til

dypvannsdannelse. Kaldt vann har høyere tetthet enn varmt vann. Når havstrømmer helt

sør i Mexicogolfen beveger seg nordøstover, forbi Norge, og opp mot Svalbard, synker

temperaturen i vannet. Dette som følge av møte med kaldere havvann og kaldere

luftmasser over havet. Det kalde havvannet får så stor massetetthet, at det synker ned mot

havbunnen. En annen grunn til at havvannet får større tetthet og synker, er at

saltkonsentrasjonen blir høyere. Vann som går inn i kaldere områder kan fryse til is, og

mer salt blir værende igjen i det fortsatt flytende vannet. Denne dypvannsdannelsen er

ekstremt viktig for hele havets transportbånd, og uten denne hadde sirkulasjonssystemet

trolig gått mye saktere enn i dag. dette hadde også ført til mindre varmefordeling, og enda

større temperaturforskjeller.

En slik dypvannsdannelse har man ikke i det nordlige Stillehavet. For det første er

vannmengdene som fraktes inn i Stillehavet allerede kalde. De har passert rett utenfor

Antarktis. Dypvannsstrømmen som senere passerer Australia, frakter altså med seg kaldt

vann inn i Stillehavet. I Stillehavet er forholdene varmere enn der vannet sank, og man ser

at vannet presses til overflaten. I det nordlige Stillehavet stiger altså dypvannsstrømmen

opp og returnerer som en overflatestrøm.

b. Overflatestrømmene henger sammen med dypvannsstrømmene. Derfor blir det svært

aktuelt i denne oppgaven å drøfte hvordan en endring i dypvannsdannelsen vil kunne

påvirke sirkulasjonssystemet. Klimaet har forandret seg mye de siste årene. Og vi har sett

at økende utslipp av klimagasser har gjort at temperaturen øker, både på land og i vann.

Man har gjort målinger, og funnet ut at havtemperaturen har steget med 0,1 celsiusgrad

hvert tiår i de øverste 75 meterne. Som vi vet er det temperatur og saltinnhold som styrer

dypvannsdannelsen. Hvis havvannet generelt sett blir varmere, vil vi se at tettheten i

vannet ikke vil kunne bli lav nok, til at det synker mot bunnen i Nord-Atlanteren.

Side 8 av 55

Side 6 av 7

Vi ser også at isbreer og innlandsis smelter i rekordfart. Når dette ferskvannet renner ut i

havet vil det påvirke saltinnholdet i havet. Saltinnholdet vil bli mye lavere enn tidligere og

også på grunn av dette vil tettheten ikke bli høy nok til at vannet synker til bunns. Og

hvilke store isbelagte områder finnes rundt Nord-Atlanteren? Grønland! Grønland har

mistet masse de siste 20 årene, og det er ingen ting som tyder på at dette vil stoppe opp. Vi

har tidligere sett eksempler på at store mengder ferskvann påvirker havstrømmene. La

meg nevne Lake Agasszi i Nord-Amerika, som en advarsel. Her var det en stor innsjø

demmet opp av en isbre. For rundt 8400 år siden ble denne isbreen ødelagt, og hele

innsjøens innhold rant ut i Atlanterhavet. Denne store mengden med ferskvann påvirket

dypvannsdannelsen og hele pumpesystemet. Dypvannsdannelsen ble svakere. Hva vil skje

dersom Grønland smelter i enda raskere tempo enn i dag? Vil vi få en tilsvarende

hendelse? Dersom dypvannsdannelsen stopper opp, vil ikke overflatestrømmene dras mot

vare breddegrader med samme hastighet som før. Vi kan risikere at temperaturen blir

lavere. Klimaendringer kan også føre til at vindsystemene vi har i dag, forandres helt.

Vindsystemene og havstrømmene henger sammen. Det jeg vil frem til, er at

klimaendringene kan forandre overflatestrømmene i det Nordlige Atlanterhavet på flere

måter.

c.

Havstrømmene blir helt tydelig påvirket av corioliskraften. Dette er en kraft som oppstår som

følge av jordrotasjonen. Corioliskraften fører til at både hav- og luftstrømmer blir avbøyd til

venstre på sørlig halvkule og mot høyre på nordlig halvkule.

Også topografien i havet, hvordan f.eks. havbunnen, øyer, kystlinje osv. ser ut, vil påvirke

hvordan overflatestrømningene oppfører seg. Vil overflatestrømmene presse seg igjennom

små åpninger mellom fastland og øyer, eller vil det ta veien rundt? Dette bestemmes av

Side 9 av 55

Side 7 av 7

topografien. Hvordan kontinentene og landmassene ligger i forhold til hverandre er derfor

svært viktige faktorer.

Som et veldig godt eksempel på at havstrømmer (overflatestrømmer), henger sammen med

vindretning og vindsystemer vil jeg nevne områdene utenfor vestkysten av Peru. Når

forholdene er som normalt her, og vi ikke har en El niño eller en La niña, vil det ligge et

høytrykk over Peru. Dette høytrykket gjør at det som regel er svært tørt i området. Over

Indonesia derimot ligger det et lavtrykk. Vinder skapes som følge av trykkforskjeller, og

ettersom trykket er høyere over Peru enn over Indonesia, vil luftmasser fra Peru strømme mot

lavtrykkssonen over Indonesia. Dette vindsystemet kalles for sørøstpassaten. Dette

vindsystemet langs ekvator trekker med seg overflatevannet fra Peru til Indonesia. (se rød pil

på kartet) Havvannet ved Indonesia blir dermed svært varmt. I Peru derimot strømmer kaldt

dypvann opp når overflatevannet dras vekk. Dette kalde vannet strømmer nordover og skaper

Perustrømmen (se grønn pil). Slik skapes havstrømmene i dette området.

Kilder:

http://klimarealistene.com/web-content/Pressemelding%20NIPCC.pdf [forberedelseshefte]

http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_klimapanel [lastet ned 20.05.14]

http://no.wikipedia.org/wiki/Klimaskepsis [lastet ned 20.05.14]

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11968 [forberedelseshefte]

www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M169/M-169.pdf [lastet ned 20.05.14]

www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M97/M97.pdf [lastet ned 20.05.14]

Side 10 av 55

Eksamensbesvarelse A - begrunnelse for karakteren 6

Oppgave 1

a) Kandidaten forklarer kortfattet og presist hvordan FNs klimapanel (IPCC) er

sammensatt og hvordan klimarapportene blir utarbeidet. Kandidaten bruker

begreper som scenarioer, prognoser og sannsynlighet.

Viktige momenter som kandidaten har med i besvarelsen:

«FNs klimapanel gjør ikke selv undersøkelser, men har tilgang til

forskningsresultater fra hele verden. Disse resultatene organiseres og blir

oppsummert i klimarapportene.»

«Alle arbeidsgruppene skriver hver sin delrapport, som blir samlet i en

synteserapport. Hovedbudskapet som FNs klimapanel ønsker å få frem er at en

global oppvarming foregår, menneskene har bidratt sterkt til denne

oppvarmingen, og et fortsatt utslipp vil gi større klimaendringer.»

b) Kandidaten forklarer hvordan klimamodeller virker og brukes for å forstå

klimautviklingen. Klimamodeller forsøker å beskrive fremtidige endringer i

komplekse klimasystemer og dette klarer kandidaten å formidle. Kandidaten har

vist stor selvstendighet, klimamodeller er omtalt i liten grad i læreboka.

c) Kandidaten viser en dypere forståelse av svingninger i klimaet på ulike

tidsskalaer. Både de store svingningene som går over titusener av år

(astronomiske parametere) og de kortsiktige som dreier seg om antropogene

utslipp av karbondioksid. Forklaringen inneholder en rekke elementer som viser

en forståelse på høyt nivå. Kandidaten kommer med egne vurderinger og analyser

av tilegnet kunnskap.

d) Kandidaten trekker en litt forhastet konklusjon og enkelte utsagn beskriver en klar

sammenheng mellom endring i klima og økt frekvens og styrke til tropiske

orkaner. Dette blir senere moderert noe og svaret blir dermed noe mer balansert.

Dette temaet kan være vanskelig å forstå for elever i videregående skole, siden

media ofte fremstiller en klar sammenheng mellom klimaendringer og tropiske

orkaner. Det er da viktig å hente informasjon fra veldokumenterte kilder, noe som

er krevende.

e) Dette spørsmålet handler om troverdighet og sannsynlighet. Det er dermed ikke

noe klart rett eller galt, men det handler mer om å bruke geofaglige argumenter

som underbygger et standpunkt. Dette har kandidaten fått til på en meget god

måte. Kandidaten klarer å se de mest tydelige forskjellene på IPCC og

klimarealistene når det gjelder arbeidsmetoder, mulighet for å se større

sammenhenger (analyse av tilgjengelige forskningsresultater) og de to

«gruppenes» sammensetninger. Kandidaten trekker frem flere konkrete

Side 11 av 55

eksempler. Kandidaten har tilegnet seg kunnskap gjennom å analysere tabeller og

grafer og brukt dette i sin argumentasjon.

Oppgave 2

a) Kandidaten beskriver metoder for kartlegging av en forekomst av løsmasser, og

hvorvidt denne er egnet som drikkevannskilde.

Viktige momenter som er beskrevet:

- Kornstørrelse

- Grunnvann

- Forurensning

- Byggeråstoff

b) Kandidaten klarer å se og forklare forskjellen mellom det teoretiske og praktiske i

dette spørsmålet på en meget god måte. Teoretisk sett er pukk menneskeskapt

(maskinknust fjell) og vil ikke fornyes i høyt nok tempo hvis forbruket er ekstremt

høyt. Dette vil aldri bli et reelt tilfelle.

c) Regneoppgaven er riktig, og fullstendig utregning er vist og forklart.

d) Kandidaten beskriver på en god måte hvilke miljømessige inngrep og utfordringer

som oppstår under produksjon og transport av pukk, men henviser ikke til andre

kilder enn læreboka.

Oppgave 3

a) Dette spørsmålet er meget krevende. Kandidaten beskrevet dannelsen av

dypvann i Arktis på en meget god måte, samt beskrevet årsaker til at dette ikke

skjer i det nordlige Stillehavet. Kandidaten anvender geofaglige begreper på en

meget god måte.

b) Kandidaten beskriver hvilke faktorer som påvirker dypvannsdannelsen i Arktis og

drøfter hvordan denne kan bli svekket. Herunder økt mengde ferskvann i arktiske

havområder som følge av smelting av isbreer og havis. En svekket

dypvannsdannelse vil med stor sannsynlighet svekke den termohaline

sirkulasjoen og dermed den nordatlantiske strømmen. Dette vil høyst sannsynlig

også endre klimaet i Nord-Europa. Kandidaten bygger opp under sine argumenter

med eksempler fra tidligere hendelser som har ført til en svekkelse av den

nordatlantiske strømmen, slik som uttømningen av Lake Agasszi.

c) Dette er spørsmålet er på lik linje med spørsmål a, svært krevende. Kandidaten

har trukket inn viktige momenter som:

- Coriolis-effekten.

- Topografien til havbunn og kystlinjer, samt kontinentenes beliggenhet.

- Spesielle oscillasjoner som El Nino og La Nina.

Side 12 av 55

- Forskjeller i solinnstråling og lufttrykk ved ulike breddegrader.

- Vindssystemer og upwelling.

Samlet vurdering

Kandidaten viser et særdeles høyt kompetansenivå når det gjelder bruk av faguttrykk,

kilder og evne til å drøfte kompliserte sammenhenger. Besvarelsen er ikke perfekt, men

likevel særdeles god, og den får karakter 6.

Side 13 av 55

KANDIDAT B - KARAKTER 5REA3009 Geofag 2

Side 1 av 7

Eksamen – Geofag 2

Oppgave 1)

a) FNs Klimapanel, som også går under navnet IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), ble

etablert i 1988. De har i oppgave å gi objektiv informasjon om klimaendringer til beslutningstakere og

andre interesserte1. IPPC består av tre arbeidsgrupper, hvor arbeidet skal resultere i en rapport bygd på

vitenskapelige resultater og reflekterte synspunkter innenfor området de arbeider på.

De tre arbeidsgruppene er:

Fysikalsk vitenskapelig grunnlag

Virkninger, tilpasning og sårbarhet.

Demping av klimaendringer

Siden FNs klimapanel ble dannet har de gitt ut fem hovedrapporter hvor den siste kom med første

delrapport i 2013. Rapportene de gir ut blir utarbeidet av et stort antall klimaforskere fra mange land.

Konklusjonene de kommer med er bygget på ulike klimamodeller og scenarioer. Klimamodellene bygger

på den forutsetning at økte utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt og global oppvarming2.FNs

klimapanel er altså en uavhengig gruppe av klimaforskere som er dannet av FN for å gi samfunnet

informasjon om klimaendringene som skjer i verden. Arbeidet de gjør resulterer i en klimarapport som

kommer med 5-6 års mellomrom (1990, 1995, 2001, 2007, 2013)3. Med kontinuerlige målinger av

karbondioksidnivået i atmosfæren, havnivå, havtemperatur, lufttemperatur, nedbør og andre geologiske

forhold kan de gi et godt bilde av hvordan klimaet endrer seg fra år til år. De forsker også på hvordan

klimaet var før, for å vurdere om klimaendringene som skjer i dag er menneskeskapte eller en naturlig

endring. De setter også opp prognoser og modeller for hvordan klimaet kan se ut i fremtiden. Alt dette gir

samfunnet og ledere bedre informasjon om hvilke klimautfordringer vi mennesker står ovenfor, og om de

er menneskeskapte eller ikke.

b)I læreboka er beskrivelsen av en klimamodell slik: Klimamodellene er et forsøk på global og regional

«langtidsvarsling av klimaet» (Terre Nostra, side 64, 2008). Klimamodeller beskriver de viktigste

prosessene og elementene i jordas klimasystem gjennom dataprogrammer. Inn i disse modellene blir det

lagt inn faktorer som klimagassutslipp, forurensning, endringer i arealbruk og endringer i arealdekke for å

1 http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11148 2 Terra Nostra, side 84

3 http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11148

Side 14 av 55

REA3009 Geofag 2

Side 2 av 7

kunne beregne hvordan klimaet blir påvirket av menneskelig aktivitet. Dette er faktorer som påvirket

klimaet på jorda. Klimagassutslippene og endringene i arealbruk er noe usikre ettersom dette er antakelser

fra forskere om hvordan de samfunnsmessige forholdene utvikler seg.

I IPCCs nyeste rapport har de benyttet nye utviklingsbaner som forsyner klimamodellene med data. Dette

er siste generasjon av scenarioer som gir ny og bedre informasjon. De nye scenariene består av fire

utviklingsbaner, som gir oss et bedre bilde for hvordan utviklingen vil bli ved fire ulike nivåer av

menneskelig utslipp. I disse utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), hvor det

særlig er lagt vekt på befolkningsvekst og økt utslipp, blir det gitt et mer presist bilde av hvordan

menneskelig påvirkning endrer klimaet4.

c) At perioden fra 1983-2012 er den varmeste 30-årsperioden, på den nordlige halvkule, i løpet av de siste

1400 årene er slått fast med ganske stor sikkerhet. Det er et faktum at temperaturen har steget siden

slutten av 1800-tallet, uavhengig om det er en menneskeskapt utvikling eller naturens gang. Allikevel har

temperatur økningen flatet ut noe i det siste tiåret. En viktig faktor for dette er at jorda er inne i en periode

hvor omfordeling av vann i havet, vulkanutbrudd og en 11-årig syklus med mindre energi fra sola, noe

som gir en avkjølende effekt5.

Ser man på IPCCs nyeste klimamodeller hvor den verste utviklingsbanen er lagt inn, vil dette medføre en

temperaturøkning på 6 °C. Denne utviklingen er karakterisert av tre ganger dagens utslipp av CO2 innen

2100, befolkning på 12 milliarder i 2100, økt arealbruk til dyrket mark og svakere teknologisk utvikling6.

Dett er ikke en usannsynlig utvikling selv om den er ekstrem. Stemmer dette scenarioet vil temperaturen

bare fortsette å øke og vi vil få et varmere klima.

Årsaken til en istid har med tre ulike faktorer å gjøre:

Beliggenheten av kontinentene på jordoverflaten

Variasjoner i jordas bane rundt sola og jordaksens helning

Variasjoner i atmosfærens sammensetning, særlig har innholdet av karbondioksid og metan stor

betydning.

Mengden av karbondioksid som slippes ut i atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet vil ikke være

høy nok til å blokkere innstrålingen fra sola til jorda, og det vil derfor ikke dannes en istid på grunn av

dette. For at dette skal skje må det til et enormt vulkanutbrudd som vil kunne føre til en istid. Forskere har

4 “Hva er de nye utviklingsbanene?» Cicero.no, publisert 27. september 2013.

5 “Hovedfunn fra første delrapport” Cicero.no

6 “Hva er de nye utviklingsbanene?» publisert 27. september 2013.

Side 15 av 55

REA3009 Geofag 2

Side 3 av 7

klart å finne ut mye om temperaturen og konsentrasjonen av drivhusgassene var for nesten en million år

siden. Dette gjør de ved å studere iskjernene boret ut fra Antarktis og Grønland. Vi er nå i en varm

periode som startet for om lag 10 000 år siden. Det er også beregnet at en ny istid ikke vil inntreffe på

minst 30 000 år uavhengig av menneskelige utslipp7.

Derfor kan det med relativt stor sikkerhet sies at vi er på tur mot en varmere klima slik utviklingen er i

dag. Faktorer som kan endre temperaturbalansen er endring i vind – og havsystemer og lavere utslipp av

klimagasser. For at en istid skal oppstå vil dette mest sannsynlig være et naturlig resultat av jordens

utvikling, men prognoser tilsier at dette først vil skje flere tusen år frem i tid.

d) Slike ekstremvær er ikke i seg selv et bevis på menneskelig påvirkning av klimaet. Det har eksitert

ekstremvær gjennom årtusener, men det kan se ut som styrken og intensiteten på været vi har på kloden

har økt. Det har i senere år blir et vildere og våtere vær, som har ført til mange naturkatastrofer verden

over. Ser man på klimautslippene siden den industrielle revolusjon, og de økende utslippene de siste

tiårene kan man se en klar sammenheng mellom antall skred, stormer, nedbør, uvær og temperaturer. Det

har også siden 1980 stadig blitt satt nye kulde – og varmerekorder. En grunn for dette kan være de økte

temperaturene som igjen gir større fordampning, raskere trykkforskjeller (som setter fart på vindsystemer)

og endring i havsystemene. Alt dette endrer varmetransporten og forstyrrer naturens systemer. Dette kan

med nokså stor sikkerhet settes i sammenheng med økte menneskelige utslipp.

e) IPPC og klimarealistene er enig i at temperaturen har gått noe opp, men klimarealistene mener at dette i

liten eller ingen grad skulles menneskelig aktivitet. Klimarealistene mener CO2 vil gi minkende

oppvarming med økende konsentrasjon. Dette framkommer ikke i IPCC sin rapport. De skriver at selv om

menneskeskapte utslipp utgjør en liten del av det totale utslippet av drivhusgasser, endrer vi naturens

balanse på dette. Vi tilfører mere drivhusgasser, som gjør at klimaendringene skjer fortere.

Klimarealistene stiller seg også kritiske til at IPCC mener at gjennomsnittstemperaturen kan øke med

opptil 6 °C i år 2100. De mener dette ikke er riktig, siden vi nå kan se at temperaturøkningen har flatet ut

og holdt seg jevn de siste 16 årene. IPCC argumenter med at klimaet på jorda har naturlige svingninger,

noe som gjør at vi kan være inne i en 10-årssyklus med varmere klima. IPCC peker også på at havet har

blitt surere som en følge av at det har tatt opp mer CO2. IPCC mener også at hyppigere ekstremvær er noe

som tyder på at klimaet endrer seg, og utslippet av CO2 har aldri vært høyere, sammen med at det har blitt

satt nye kulde – og varmerekorder.

7 “Hva er klima og hvordan har det endret seg?», Cicero.no

Side 16 av 55

REA3009 Geofag 2

Side 4 av 7

Hovedforskjellene mellom klimarealistene og IPCC er at klimarealistene mener klimaendringene er en

naturlig forandring fra jorda sin side, mens IPCC mener menneskelig påvirkning har en stor innvirkning

på disse endringene. Klimarealistene bagatelliserer menneskelige utslipp, og mener at dette er ubetydelig i

den store sammenhengen. IPCC mener at selv om menneskelige utslipp er små i den store sammenhengen

har det en innvirkning på klimaet og er med på å forsterke den globale oppvarmingen. Klimarealistene

mener klimaet varier i sykluser, men nevner ikke at temperaturen har hatt en forsterket økning siden den

industrielle revolusjon. Dette er også betydelig forskjell hvor begge sidene ser varme og kalde perioder

om hverandre, om bruker 10-årssykluser som argument for det enten er en kaldere eller varmere periode.

Etter min mening ser jeg på IPCC sin rapport og mening som mest troverdig. Dette er fordi de viser til

tall, målinger og fakta i større grad. Det virker som eksemplene IPCC sammenligner med er bedre enn de

klimarealistene sammenligner med, og mer reelt til vår situasjon. Også at IPCC har mange anerkjente

klimaforskere fra hele verden som konstant forsker på klimaet verden over, mener jeg styrker deres

troverdighet. At klimarealistene ikke nødvendigvis har like bred kompetanse som enkelte i IPCC og ikke

har jobbet like mye med forskningen går til IPCC sin fordel. At klimarealistene jobber mot at

menneskelig aktivitet er skylden for den globale oppvarmingen gjør at de aktivt går inn for å motbevise

dette, noe jeg mener kommer fram i deler av arbeidet deres, hvor de kommer med påstander fremfor

fakta; «Selv om en fremtidig oppvarming på 2 °C kan gi økologiske endringer, finnes det ingen bevis for

at disse endringene vil være skadelige for det økologiske miljøet eller mennesker livskvalitet»8.

Oppgave 2)

a)Når jeg skulle undersøkt for om en løsmasseressurs hadde egnet seg for drikkevannsforekomst eller

byggeråstoff ville jeg vurdert hvilke type løsmasser det var snakk om og hvordan disse var lagdelt. Grus

og sant har stor renseeffekt og renser avløpsvann effektivt over korte avstander. Dersom det var snakk om

større stein en grus og sand ville dette vært mer aktuelt å bruke som byggeråstoff. Det ville ikke hatt

samme rensende effekt, og ville gitt økonomisk vinning å ta ut til byggeråstoff. For at det skulle vært en

mening med å bevare visse typer løsmasser i bakken grunnet drikkevann ville jeg også vurdert bakken

lagringskapasitet av dette. Dersom det ikke lar seg utnytte som grunnvann grunnet forurensning eller

mangel på lagring, ville aktuelt å ta opp løsmasser som sand og grus.

8 Vedlegg 2, forberedelse.

Side 17 av 55

REA3009 Geofag 2

Side 5 av 7

b) Man kan nesten si at pukk er en fornybar ressurs. Dette er fordi pukk er knust stein, og de

steinressursene som knuses til pukk (gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt) er så store at de ikke vil

bli brukt opp på lang tid. Miljømessig fører pukk med seg en del forurensning ettersom det kreves at fjell

sprenges ut, deretter knuses, så transporteres, før det kan brukes, men pukk er det viktigste mineralske

råstoffet som produseres på land i Norge9.

c) Antall lastebillass som må kjøres:

Behovet for pukk: 5300 tonn

Vekt pr kubikkmeter: 2300 kg eller 2,3 tonn

Lastebilen tar : 10 kubikkmeter som i vekt tilsvarer: 10*2,3 tonn=23 tonn.

Antall lass: 5300 tonn(totalt)/23 tonn (pr. lastebillass)=230.43

Antall lastebillass som trengs for å kjøre inn 5300 tonn pukk: 231.

d) Ved å bruke pukk på dette anlegget vil det komme store utslipp knyttet til transporten av all massen.

231 lass tilsvarer 462 ganger strekningen det vil være fra der de henter pukken. Dette i tillegg til

utslippene som knyttes til sprengning, transport til knuseverk og liknende vil dette medføre store utslipp.

Allikevel vil det være bedre enn bruk av sand og grus ettersom tettheten på dette hadde vært lavere, noe

som igjen ville gitt behov for flere lastebillass for å få inn samme mengden målt i vekt. Det ville heller

ikke vært lurt å bruke så store mengder sand og grus til veibygging ettersom grus og sand har dårlig

avrenning, altså at det ville blitt lagret mye vann i disse løsmassene. Ved bygging av atkomstvei og

andre veier vil det være lurt å legge de groveste løsmassene nederst, for så å bygge oppover med finere

løsmasser. Dette vil gjøre at det blir bruk for mindre løsmasser (noe som er mer lønnsomt og mer

miljøvennlig) og dreneringen av vann vil være bedre.

Oppgave 3)

a) Dyphavsdannelse skjer når overflatevann synker ned mot havbunnen. En forutsetning for at dette skal

skje er at overflatevannet får større tetthet, altså at det blir tyngre, enn vannet under. Dette kan skjer ved at

saltkonsentrasjonen øker. Den øker når vann fordamper eller fryser til is. Det kan også skje

dyphavdannelse ved at temperaturen på overflatevannet synker. Dette er den viktigste årsaken til

dyphavsdannelse, og skjer på høye breddegrader hvor kalde luftmasser eller tilførsel av kaldt vann senker

temperaturen på overflatevannet10

.

9 Terra Nostra, side 122

10 Terra Nostra, side 9

Side 18 av 55

REA3009 Geofag 2

Side 6 av 7

Grunnlaget for at det skjer dyphavsdannelse i Nord-Atlanteren skjer helt sør i Mexicogolfen. Det varmet

klimaet gjør at vannet fordamper og saltkonsentrasjonen øker. Dette havvannet følger med Golfstrømmen

ut i Atlanterhavet og inn i Norskehavet. Havvannet blir avkjølt gradvis ettersom det kommer nordover.

Vannet blir kaldere og tettheten øker, noe som gjør at vannet synker. Når vannet synker går det mot lavere

breddegrader som dyphavsstrømmer. Dette skjer ikke i den nordlige delen av Stillehavet fordi det ikke er

store mengder kaldt vann i disse områdene og fordi det ikke er stor fordampning. Nord i Stillehavet er

punktet i den globale sirkulasjonen hvor det kalde vannet kommer opp igjen. Det som skjer her er altså

det motsatte av dyphavsdannelse, ved at det varme vannet blir sendt mot Australia og det kalde vannet

kommer opp og blir varmet opp, før det begynner en ny runde. Det kan ta flere hundre år før vannet har

gjort en hel runde, hvor det da har vært overflatestrøm og dyphavsstrøm11

.

b) Overflatestrømmene i det nordlige Atlanterhavet kan påvirkes av en klimaendring ved at isbreene tiner

og at temperaturen på jorda øker. Skulle isbreene tine vil store mengder ferskvann bli sluppet ut i havene.

Da vil saltkonsentrasjonen i vannet synke, og vannet vil ikke lenger være like tungt. Dette vil føre til at

den globale sirkulasjonen stopper opp, slik den antakeligvis gjorde for 8400 år siden i Lake Agassiz,

Nord-Amerika. Pumpekraften som sender vann ned, rundt og opp ble dårligere og etter noen tiår ble den

nordatlantiske delen borte, noe som førte til kalde vintre i Europa. Dersom gjennomsnittstemperaturen på

jorda øker, vil dette ha en betydning for havtemperaturen også. Det vil bli mindre mengder kaldtvann og

sirkulasjonen vil igjen kunne stoppe opp. Dersom sirkulasjonen stopper opp kan det ta mer enn tusen år

før den gjenopprettes. Det vil ha alvorlige følger for verdensklimaet, og spesielt på den nordlige

halvkule12

.

c) Ulike faktorer som kan forstyrre overflatestrømmer i havet på forskjellige breddegrader er blant annet

Corioliskraften, topografien i havbassengene, vindsystemer, ferskvann og temperatur.

Corioliskraften, som skyldes jordrotasjon, spiller inn en vesentlig rolle ettersom den fører til at luft – og

havstrømmer blir avbøyd mot høyre på den nordlige halvkule, og mot venstre på den sørlige halvkule.

Ettersom overflatestrømmene kun er de 500 øverste meteren vil hvordan forholdene er i havbunnen kunne

være med å styre de til en viss grad. Også vindsystemene vil ha en innvirkning på hvor stor grad

havsystemene driftes. Rundt polene har smeltevann, altså verskvann mye å si for sirkulasjonen av vannet,

og hvordan dette beveger seg. Temperatur og tetthetsforskjeller vil gi oppvellingssoner når kalde

11 Terra Nostra, side 9

12 Terra Nostra, side 10

Side 19 av 55

REA3009 Geofag 2

Side 7 av 7

overflatestrømmer trekker opp bunnvann som følge av trykkforskjellene. Ved ekvator er ikke

corioliskraften aktiv, noe som gjør at havstrømmene her holder samme retning som vindene, mot vest.

Kilder:

Terra Nostra, Karlsen G. Ole, Aschehoug, 2008.

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11148

Vedlegg 2, forberedelsessett eksamen.

«Hva er de nye utviklingsbanene?» - Cicero.no, publisert 27. september 2013.

«Hovedfunn fra første delrapport” - Cicero.no

«Hva er de nye utviklingsbanene?» - Cicero.no publisert 27. september 2013.

«Hva er klima og hvordan har det endret seg?» - Cicero.no

(Kildene som er hentet fra «Cicero.no» er utdelte fakta-ark fra deres nettsider. Jeg har derfor ikke hatt

tilgang til disse nettadressene.)

Side 20 av 55

Eksamensbesvarelse B - begrunnelse for karakteren 5

Oppgave 1

a) Kandidaten har mye kunnskap om hvordan IPCC er organisert, men er uklar i

framstillingen av hvordan klimarapportene blir utarbeidet. Det kommer ikke

tydelig frem at IPCC ikke bedriver egen forskning eller overvåkning av klimaet på

jorda.

b) Kandidaten har forstått hva som er hensikten med en klimamodell og hvordan en

klimamodell virker. Det blir brukt utrykk som bl.a. scenario og utviklingsbaner i en

riktig sammenheng, noe som viser høy måloppnåelse.

c) Kandidaten forklarer klimautviklingen sett i forhold til ulike tidsskalaer på en god

og ryddig måte. Det som kan forventes av relevante faktorer er tatt med, og

bruken av faguttrykk vitner om høy kompetanse.

d) Kandidaten skriver: «Slike ekstremvær er ikke i seg selv et bevis på menneskelig

påvirkning av klimaet.» Dette er et riktig utsagn sett ut ifra IPCC sine rapporter.

Videre i besvarelsen kommer det derimot en del motstridene utsagn hvor det ikke

er henvist til kilder.

e) Kandidaten vurderer ulike faktorer som arbeidsmetoder, forskning, datamateriale

og kompetanse hos både klimarealistene og IPCC. Argumentasjonen er

velbegrunnet med en rekke eksempler og kildehenvisninger. Det er presis bruk av

geofaglige begreper.

Oppgave 2

a) Kandidaten nevner ingen konkrete metoder for å undersøke løsmasseressursen,

men forklarer hvordan løsmassene kan egne seg som en kilde til drikkevann eller

brukes til byggematerialer.

b) Kandidaten har et logisk resonnement om hvorvidt pukk er en fornybar ressurs.

Det nevnes også en del kilder til forurensning under både produksjon og transport.

c) Regneoppgaven er riktig. Det er vist full utregning og forklaring.

d) Det vises til en rekke forskjellige miljøutfordringer knyttet til produksjon av pukk,

men det er ikke henvist til andre kilder enn læreboka.

Side 21 av 55

Oppgave 3

a) Dypvannsdannelse i Arktis beskrives på en meget god måte med stor av

geofaglige begreper. Upwelling i det nordlige Stillehavet nevnes kun overfladisk.

Det må understrekes at sirkulasjonen i Stillehavet er komplisert og gode kilder

kan være vanskelig å finne for elevene.

b) Kandidaten forklarer i hovedsak hvilke faktorer som påvirker dannelsen av

dypvann i Arktis og dermed den termohaline sirkulasjonen. Forklaringen

underbygges av eksempler fra tidligere hendelser og de konsekvensene disse har

medført.

c) Kandidaten nevner flere viktige faktorer som påvirker overflatestrømmene på

forskjellige breddegrader, men forklaringen er noe uklar.

Samlet vurdering

Dette er til tider en meget god besvarelse, men en del ufullstendige forklaringer gjør at

karakteren blir 5.

Side 22 av 55

Oppgave 1

a) FNs klimapanel (IPCC) arbeider på en verdensomspennende basis, forskere fra mange land

går sammen om å lage en rapport som omhandler klimaets status som det er og har vert,

men også beregninger for hvordan det kan komme til og være i framtiden. De ser også på

hva som kan være grunnen for disse endringene. IPCC bruker også prosentbaserte målinger

for å bedømme hvor sannsynlig noe er, hvor svært sannsynlig er høyest med 90 % eller over

sannsynlighet.

b) En klimamodell er en modell på hvordan klimaet kan utvikle seg i framtiden, modellene er

basert på tidligere observasjoner, og matematiske beskrivelser av prosesser i atmosfære og

hav og hvordan disse samspiller med hverandre. Disse matematiske beskrivelsene mates inn i

en datamaskin som så kan estimere hvordan ting som havnivå, CO2 konsentrasjon, og global

temperatur kommer til og være framover i tid, jo lengre fram i tid man kommer, jo mer

usikre er beregningene.

c) De er mulig at begge påstandene er korrekte, det går mot et varmere klima,

gjennomsnittstemperaturen på jorden går oppover, men det samspiller nødvendigvis ikke

med at vi i Norge kommer til og få et generelt varmere klima. «Havets transportbånd»

fungerer som en pumpe, og det er på mange måter det som står for det klimaet vi har i dag.

Det fungerer som et pumpesystem som drives av varmt og kaldt vann, kaldt vann er tyngre

enn varmt vann og vill derfor synke, og når det blir varmet opp igjen, vill det stige til

overflaten igjen, dette skjer i Nord-Atlanteren og Antarktis. Et varmere klima fører til at mer

isvann smelter, og mer fordamping skjer i tropene, begge disse tingene påvirker

havstrømmene ved å skape lavere tetthet og økt tilførsel av ferskvann, dette kan igjen føre til

at transportbåndet, om det ikke stoppe, vill i hvert fall gå saktere, noe som igjen fører til

kaldere klima (en ny istid ville være et «worst case senario», og det vill tvilsomt skje før

transportbåndet stopper nesten helt opp, noe som ikke er beregnet og skje på minst 100 år).

d) Ekstremvær og tyfoner samspiller med temperaturen på havoverflaten, og den har i de siste

årene bare blitt varmere. Spørsmålet er om disse endringene i temperaturen på

havoverflaten er blitt større på grunn av menneskeskapt oppvarming, de fleste tingene peker

på at det er slik det er. Ettersom mennesker har sluppet ut store mengder klimagasser i

atmosfæren, har vi også økt CO2 konsentrasjonen i den, noe som igjen fører til at mer av

varmen som kommer fra solen blir fanget mellom ozonlaget og jordoverflaten

(drivhuseffekten), dette skaper oppvarming både på jordoverflaten og i havet.

e) IPCC mener blant annet at klimaendringene er skap i veldig stor grad av mennesker, de viser

blant annet til økningen av CO2 i atmosfæren etter den industrielle revolusjonen, og

brenningen/utnyttelsen av fossiler brennstoff, og mener at alt det henger sammen med det

ustabile været som vi har opplevd i de siste årene og den generelle økningen av

temperaturen på jorden de siste årene. Mens klimarealistene mener at klimaendringene er

skapt av naturlige årsaker, og at mennesker har hatt liten innvirkning på dem, de mener

dermed at vi burde bruke tid på og tilpasse oss et nytt klima istedenfor og bruke tid på og

senke utslippene, de bringer også fram argumenter som «solen er årsaken til oppvarmingen»,

KANDIDAT C - KARAKTER 4

Side 23 av 55

«vi vet ikke nok om temaet for og ta handlinger», og «global oppvarming er positivt».

Drivhuseffekten som IPCC mener er menneskeskapt er det første de fleste tenker på når de

tenker på klimaproblemer, den går enkelt forklart ut på at gasser samler seg i atmosfæren og

fanger varmen i fra solen mellom jorden og atmosfæren. Etter min mening er IPCC mest

troverdig, det er mange vitenskapelige bevis med høy sannsynlighet for at mennesker har

hatt en høy innvirkning på klimaet, og selv om mange av påstandene dies er noe ekstreme,

vill jeg si at vi uansett burde jobbe for og finne alternative løsninger på utslippene våres, de

er uansett ikke fornybare ressurser, så vi må omsider finne alternative løsninger på fossilt

brennstoff i denne generasjonen.

Oppgave 2

a) Størsteparten av løsmasseressurser egner seg bare/best som byggeråstoff, men noen

grusavsetninger inneholder grunnvann, man kan undersøke om avsetningene egner seg best

til byggeråstoff eller vannforekomst ved og se på hvor rent vannet er, hvor stort

vannreservoaret er, og om belegningen av forekomsten er innenfor områder hvor den kan

brukes. Men selv om avsetningene ikke egner seg som drikkevann, er det mulig at de kan

brukes som resipient for avløpsvann, sand og grus har naturelle egenskaper for og rense

avløpsvann.

b) Pukk er en ikke fornybar ressurs, men man kan samtidig nesten si at det er det ettersom

forekomstene av stein som kan brukes som pukk er så store at de kan vare i nesten evig tid,

men definisjonen på en fornybar ressurs er en ressurs som kan brukes om igjen til evig tid.

Pukk er maskinknust stein, og om den kan brukes igjen kommer noe an på formålet med den,

om den brukes til veibygging vill det være vanskelig og utvinne den igjen, men hvis den

brukes til fyllmasse eller planering kan den lett bli brukt igjen andre steder. Men i bunn og

grunn vill den alltid utvinnes fra steiner, og den er med det en ikke fornybar ressurs,

ettersom steiner er noe som vi har begrensede mengder av, selv om de mengdene er

massive.

c) 230

d) Utvinningen av pukk lager store sår i naturen rundt området den utvinnes i fra, det vil også

skape store mengder med støv og støy som følge av utvinningen, andre miljøutfordringer ved

og bruke pukk på anlegget er utslipp under transporten og produksjonen av pukken, samt

det som blir liggende igjen av ubrukte forekomster.

Oppgave 3

a) For at dypvannsdannelse skal skje må det enten være endringer i saltinnholdet på vannet,

og/eller endringer i temperaturen på vannet, begge disse tingene spiller inn på

dypvannsdannelsen i Nord-Atlanteren, i Mexicogolfen fordamper vannet, slik at

saltkonsentrasjonen øker, og den blir også avkjølt på ferden videre nordover, som gjør at

tettheten øker, og vannet synker til bunnen igjen. Forholdene for denne prosessen finnes

ikke i Stillehavet, så dypvannsdannelsen finner ikke sted der.

Side 24 av 55

b) Overflatestrømmene i det Nordlige Atlanterhavet kan påvirkes av klimaendringer for

eksempel ved økt nedbør, økt nedbør vill minske tettheten på strømmene ettersom det

minsker konsentrasjonen av saltet i strømmene, økt temperatur vill også spille inn på en

rekke måter, som for eksempel videre minsket konsentrasjon av salt grunnet økt tilførsel av

smeltevann.

c) Overflatestrømmene på jorden blir påvirket av en rekke med ting, Corioliskraften som er

påvirket av jordens rotasjon fører til at luft og havstrømmer blir avbøyd til høyre på den

nordlige halvkule, og venstre på den sørlige, vann blir også transportert i forskjellig hastighet,

Golfstrømmen blir vann transportert i en hastighet på mellom 3.5 og 7 km/t, mens den

Nordatlantiske strømmen har en hastighet på bare 2km/t. Vinder kan også spille inn i

påvirkningen av overflatestrømningene, dette skjer blant annet i Perustrømmen hvor kraftige

vinder blåser overflatevannet til havs, som igjen fører til at dypvann stiger opp til overflaten.

Side 25 av 55

Eksamensbesvarelse C - begrunnelse for karakteren 4

Geoforskning

Kandidaten

- har til en viss grad en plan for å gjennomføre egne undersøkelser. Resultatene

presenteres, men vurderes kun delvis.

- skriver om løsmasser som vannreservoar, men ingenting om løsmasser som

byggesråstoff (2a)

Geofaglige fenomener

Kandidaten

- forklarer og presenterer geofaglige fenomener og bruker geofaglige begreper uten

å drøfte og sette dem i en større sammenheng

- forklarer kandidaten havstrømmers betydning for klima, men nevner ikke

astronomiske og atmosfæriske faktorer. Her burde tidsfaktoren vært nevnt i

forklaringen (1c).

- kandidaten mener at ozonlaget er den viktigste faktoren ift. drivhuseffekten (1d)

- kjemiske formler skrives feil

- grunngir ikke hvorfor dypvannsdannelse ikke skjer i Stillehavet (3a)

- nevner ikke innstråling fra sola ift. breddegrad eller plassering av landmassers

betydning for overflatestrømmer (3c)

Geofaglig vurdering

Kandidaten

- gjør greie for geofaglige problemstillinger

- forklarer ikke beregninger og bruker ikke enheter (2c)

- bruker i liten grad andres grafer, tabeller og statistikk i besvarelsen. Gjort seg liten

nytte av informasjonen i fra forberedelsesdelen eller andre kilder

- bruker kun i begrenset grad begrep som sannsynlighet og nevner ikke begreper

som scenarier og prognoser

Samlet vurdering: Kandidaten viser god kompetanse i faget og får karakteren 4.

Side 26 av 55

Dato: 21.05.14 Fagkode: REA3009

Side 1 av 3

KANDIDAT D - KARAKTER 3

Oppgave 1

a) FNs klimapanel jobber arbeider med å skrive hovedrapporter som oppsummerer statusen

innen klimaforskningen. De kommer med en rapport ca. hvert 5-6 år. Det de gjør er å vurdere

den nyeste forskningen og fokuserer på å finne ut hvilke klimaendringer menneskeskapte

utslipp fører med seg, hvilke virkninger klimaendringer kan ha og hvilke tiltak vi kan gjøre.

b) En klimamodell en matematisk beskrivelse av prosesser i atmosfæren og i havet og hvordan

disse virker sammen. Noen modeller har også lagt inn de forventede endringene i karbonets

kretsløp. Disse modellene er et forsøk på å gi et langtidsvarsel på globalt og regionalt klima.

c) Det er tilstrekkelig med beviser på at det går mot et varmere klima og det er også 95% sikkert

at vi mennesker står for mesteparten av denne oppvarmingen ifølge FNs klimapanel. Det er

derimot noen klimaskeptikere som mener at det ikke kommer til å bli varmere klima men at vi

er på vei inn i en ny istid. En av grunnene til at de mener dette er at isbreene over hele jorda

er i ferd med å smelte og dette gir en økt mengde med smeltevann som fortynner saltvannet

noe som kan føre til at Golfstrømmen stopper eller reverseres. Hvis dette eventuelt skjer vil

den varme innstrømningen fra Golfstrømmen ikke lenger finne sted i Nord-Europa og

Norskehavet og dette kan føre til drastisk temperaturnedgang og en ny istid kan bli mulig.

Men på den annen side så er ikke alt det vannet som returneres mot sør tyngre vann. F.eks. i

Øst-Grønland, her returneres både lett overflatevann og tungt vann. Det vil si at økning av

ferskvann fra isbreenes smeltevann vil ikke nødvendigvis si at Golfstrømmens varme tilførsel

stopper opp. Det vil heller si at returstrømmen av lett overflatevann blir viktigere. Og det er

ikke bare Golfstrømmen som endrer seg når isen smelter, drivhuseffekten vil bli forsterket da

det ikke lenger er like mye solenergi som reflekteres ut i atmosfæren. Dette er grunnet at

isbreen har en Albedo på 90% mens havet kun har en Albedo på 10%. Dette gjør at havets

temperatur øker siden havet trekker til seg all solenergien istedenfor å reflektere den ut igjen.

Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn for å påvirke vårt klima og det er veldig få av

disse faktorene som tilsier at det kommer til å bli en ny istid. Gjennomsnittstemperaturen har

økt med 0, 78 fra 1880-2010 og forskning viser at temperaturen kommer til å fortsette med å

stige.

d) Det er 95% sikkert at menneskeskapte utslipp står for mesteparten av oppvarmingen av jorda

og disse antropogene utslippene har sannsynligvis noe med at det er flere tilfeller av

ekstremvær nå enn det var før. De antropogene utslippene fører til en drivhuseffekt som gjør

at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger og fører til ubalanse i jordas klima. Blant annet

vil havet stige og dette vil føre til at det er større sannsynlighet for flom. Men det er ikke sånn

Side 27 av 55

Dato: 21.05.14 Fagkode: REA3009

Side 2 av 3

at hele klimaet er snudd på hodet, det viser seg at det på steder det er tørke blir mer ekstrem

tørke og på steder det er mye regn blir det mer ekstreme tilfeller for regn. Allikevel kan vi ikke

si med sikkerhet at det er den menneskeskapte globale oppvarmingen som forårsaker disse

ekstreme uværene.

e) IPPC mener at årsaken til klimaendringene er de antropogene utslippene som f.eks. CO2 og at

en for stor økning av CO2 kan føre til en temperaturøkning som igjen kan føre til en klimakrise

med økt havnivå og mer ekstremvær. Klimarealistene mener at det er en naturlige årsaker

som fører til klimaendringene og at om jordas gjennomsnittstemperatur øker med noen

grader vil ikke dette føre til noe klimakrise. De mener derimot at denne temperaturøkningen

skyldes klimamønstre, periodiske variasjoner, solaktivitet og en oppvarming etter Den lille

istid. Jeg mener at IPPC er de mest troverdige. Dette mener jeg fordi at IPPC har mange flere

beviser og modeller som bygger under konklusjonene sine. Klimarealistene virker en smule

useriøse i måten de skal motbevise alt IPPC kommer frem til i sine rapporter. Blant annet

åpner de sin pressemelding høsten 2013 med å skrive at de “forklarer bedre enn IPCC”. Det å

skrive at man kan forklare noe bedre finner jeg veldig useriøst og upresist, de kunne brukt

andre ord som hadde virket mer profesjonelt. De har heller ikke noen beviser som bygger opp

under sine påstander. I et av sine punkter i pressemeldingen har de skrevet “En ytterligere

temperaturstigning på noen få tiendedels grader, vil ikke føre til noen klimakrise” uten å ha

noen beviser som bygger oppunder denne påstanden. Det virker mer som om de bare prøver

å motsi IPPC fordi det er jobben deres og ikke fordi de faktisk har noen fornuftige argumenter

mot det IPPC har forsket på.

Oppgave 2

a) Jeg ville undersøkt vannkvaliteten ved å finne ut om det er noe jordbruk, industri eller kloakk

i nærheten som kan forårsake forgiftning i det eventuelle drikkevannet. Jeg ville også sjekket

hva slags type løsmasse det var.

b) Siden pukk er maskinknust stein fra gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt kan man

nesten si at pukk er en fornybar ressurs. Dette er fordi at det er så veldig mye av disse

steinressursene og det vil derfor ikke bli brukt opp på veldig mange år. Men allikevel er det

ikke en fornybar ressurs siden det tar for mange år før ny stein blir dannet.

c) 5300 tonn = 5 300 000kg

2300kg/m³*10m³ = 23 000kg

Lastebilen kan frakte 23 000kg per lass.

Side 28 av 55

Dato: 21.05.14 Fagkode: REA3009

Side 3 av 3

5 300 000/ 23 000 = 230, 4

Lastebilen må kjøre 231 ganger for å frakte alt pukket.

d) Siden lastebilen må kjøre 231 ganger frem og tilbake blir det en del C02 utslipp fra denne

lastebilen.

Oppgave 3

a) En forutsetning for at dypvannsdannelse skal finne sted er at overflatevannet får større

tetthet og blir tyngre enn vannet under. Dette skjer når temperaturen i vannet synker

og/eller saltkonsentrasjonen øker. Grunnen til at det er dypvannsdannelse i det nordlige

Atlanterhavet er at havvannet fra Mexicogolfen følger med Golfstrømmen ut i Atlanterhavet

og på denne ferden blir vannet avkjølt. Denne avkjølingen gjør at tettheten øker og vannet

synker ned mot havbunnen og strømmer videre som dyphavsstrømmer. På det nordlige

stillehavet er det for liten konsentrasjon av salt og det er for varmt vann. Dette gjør at vannet

har for liten tetthet til at det blir noen dypvannsdannelse.

b) Klimaendringene gjør at isen i det nordlige Atlanterhavet smelter og vannet blir både

varmere og får en mindre konsentrasjon av salt. Dette gjør at tettheten til vannet synker og

dypvannsdannelsen blir borte. Dette gjør at det ikke lenger blir noen dyphavsstrøm og

effekten av Golfstrømmen vil kanskje svekkes. Dette er fordi at en stor del av Golfstrømmens

kraft ligger i det nordlige Atlanterhavets omdanning fra overflatevann til dypvann. Denne

omdanningen er med på å skape kraften og rundgangen i Golfstrømmen og om dette

forsvinner på grunn av smeltevann og varmere vann vil ikke lenger Golfstrømmen ha like stor

kraft og konsekvensen vil være at Golfstrømmen enten stopper opp eller reverseres. En stor

del av temperaturbalansen på jorda kommer fra Golfstrømmens tilførsel av kaldt og varmt

vann og uten dette vil det ikke lenger være noe balanse og jordas temperatur vil øke.

c) Sør for ekvator blir overflatestrømmene drevet av passatvindene.

Kilder

Notater fra timene

Terra nostra, Geofag 2. Ole G.Karlsen (red.)

Terra mater, Geofag 1. Ole G. Karlsen

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring. Miljødirektoratet. Høsten 2013

http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=2708

Side 29 av 55

Eksamensbesvarelse D - begrunnelse for karakteren 3

Oppgave 1

a) Svaret gir en stikkordsmessig opplisting av hva FNs klimapanel arbeider med,

men er overflatisk og gjør ikke rede for hvordan de arbeider, noe det spørres om i

oppgaven.

b) Svaret gir en meget kortfattet presentasjon av hva en klimamodell er, men

begrepene som brukes forklares ikke, og gir lite innsikt i hva kandidaten egentlig

har forstått. Teksten ligger svært tett opp til lærebokens tekst.

c) Svaret inneholder opplysninger om at temperaturen har steget, men få

argumenter for at dette stemmer. Kandidaten gjør også rede for mekanismer som

kan forklare at en oppvarming kan sette i gang prosesser som kan føre til en

avkjøling av klimaet på deler av jorden. At tidsperspektivet og Milankovic-sykluser

ikke nevnes, er en faglig svakhet.

d) Kandidaten sier at mennesket sannsynligvis står bak fenomenene, men viser ikke

til mekanismer som kan forklare dette. Konklusjonen er riktig, men er ubegrunnet.

e) Kandidaten gir en grei oppsummering av noen av de faglige forskjellene mellom

FNs klimapanel og Klimarealistene, men fokuserer kun på synspunkter og ikke på

organisering og arbeidsmåter. Det pekes på svakheter i Klimarealistenes

språkbruk, mens FNs klimapanels argumenter ikke kommenteres. Svaret gjør

rede for deler av det nødvendige fagstoffet, men kandidaten sammenlikner ikke

og trekker ikke begrunnede konklusjoner slik oppgaven ber om.

Oppgave 2

a) Kandidaten nevner noen momenter som kan ha betydning for en

drikkevannskilde, men gir veldig lite informasjon om momenter av betydning for

løsmassekilden som byggeråstoff. Generelt fremstår svaret som rent teoretisk og

kandidaten nevner ikke noe om hvordan undersøkelsene kan gjennomføres.

b) Kandidaten forklarer og begrunner hvorfor det ikke umiddelbart er opplagt om

pukk skal karakteriseres som en fornybar eller ikke-fornybar ressurs. Svaret er

noe upresist når det skrives at det tar “mange år” for stein å nydannes.

c) Utregningen er riktig og er korrekt ført med mellomregninger og benevning.

d) Svaret har opplysninger om at CO2-utslipp er en miljøbelastning, men er kortfattet

og utelater mange relevante momenter.

Oppgave 3

a) Kandidaten gir en god forklaring av dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren, selv om

betydningen av saltinnhold fokuseres litt lite. Forhold av betydning for Stillehavet

behandles veldig kortfattet og upresist, uten å peke på, eller forklare mekanismer.

Det siste delspørsmålet her var imidlertid krevende.

Side 30 av 55

b) Kandidaten gir en god beskrivelse av hvordan et varmere klima kan påvirke

havstrømmene slik at klimaet blir kaldere i nord grunnet svekket

dypvannsdannelse og redusert transport av varmt vann nordover. Andre

momenter av potensiell betydning trekkes ikke inn og svaret inneholder ikke

drøfting, slik oppgaven ber om.

c) Kandidaten svarer veldig kort og ufullstendig og nevner kun at passatene driver

overflatestrømmen sør for ekvator.

Samlet vurdering:

Totalt sett viser besvarelsen at kandidaten har kunnskap om alle temaene i

oppgavesettet, men gjennomgående er svarene knappe i formen. Der det hadde vært

ønskelig med forklaringer eller redegjørelse, kommer det flere steder bare en opplisting

av momenter. Eleven bruker kunnskapene i liten grad til å begrunne og trekke

konklusjoner og betydningen av ulike faktorer drøftes ikke. Størstedelen av besvarelsen

viser en måloppnåelse i den nede delen av middels-området, mens deler ligger på nivået

under. Besvarelsen får karakter 3.

Side 31 av 55

1

Skisse til løsningsforslag – høyt kompetansenivå

Skriftlig sentralgitt eksamen i Geofag 2, våren 2014

Oppgave 1

a) Gjør rede for hvordan FNs klimapanel (IPCC) arbeider.

Redegjør for hvordan panelet er sammensatt og organisert.

Panelets målsetning. IPCC driver ikke egen forskning, men bygger på andres.

Et bredt spekter av fag og nasjonaliteter er involvert i prosessen.

b) Klimarapportene bygger delvis på modeller. Forklar hva en klimamodell er.

Forklare hvordan en klimamodell blir utviklet (hva som blir «puttet inn» i

modellberegningene), hva den er (en matematisk modell basert på naturvitenskaplige lover)

og hva den kan brukes til (anvendelse). Videre forklare hvorfor vi trenger ulike

scenarier/utviklingsbaner. Lærebokens tekst er ikke tilstrekkelig.

c) Det påstås at det går mot et varmere klima, mens andre sier at det går mot en ny istid.

Hvem har rett? Forklar hvorfor.

Begge parter har sannsynligvis rett, det avhenger av hvilket tidsperspektiv man vurderer

utfra.

Milankovic-teorien tilsier at vi får nye istider; sykliske variasjoner i solinnstrålingen pga

endringer i jordbanen rundt solen og jordaksens retning/helning. Geologisk tidsaspekt

(10 000 – 1000 000 år). Milankovic må ikke nødvendigvis nevnes eksplisitt, men

astronomiske faktorer må med.

Global oppvarming (IPCC): Klimaet blir varmere – kortere tidsperspektiv (10 – 100 år). En

god besvarelse argumenterer for hvorfor eleven velger å støtte det ene, eller andre synet,

eller begge (avhengig av tidsperspektiv).

d) Et av de kraftigste uværene noensinne traff Danmark i oktober 2013. I november 2013

ble Filippinene truffet av en tyfon med de største vindstyrkene som noen gang er målt. Er

slike ekstreme uvær bevis på en menneskeskapt global oppvarming? Begrunn svaret.

Ikke bevis i seg selv.

Begrunnelse:

Disse hendelsene er «vær».

For å bevise en slik sammenheng må man studere klimautviklingen over tid.

Dette spørsmålet kan besvares på en fullt ut tilfredsstillende måte på få linjer, det kan også

være relevant å komme inn på hvorfor en varmere jord i teorien skulle kunne gi økt

forekomst av ekstremvær.

VEDLEGG 1 – Oppsummering fra sensorskolering V2014 (26.05.2014)

Side 32 av 55

FRA SENSORSKOLERING I GEOFAG 2 MANDAG 26. MAI 2014

2

e) FNs klimapanel (IPCC) og Klimarealistene har ulikt syn på årsakene til klimaendringene og

klimautviklingen i framtiden. Gjør rede for forskjellene mellom IPCC og Klimarealistene. Hvem

av dem er etter din mening mest troverdig?

Sammensetning/deltakere: Hvem som helst kan bli medlem av Klimarealistene på

www.klimarealistene.com Enkeltpersoner – små grupperinger sammenlignet med IPCC.

Finansieres av medlemskontingent osv.

IPCC er sammensatt av flere hundre forskere fra ulike land, og synet deres bygger på

gjennomgang av tusenvis av forskningsresultater fra hele verden.

Mest troverdig? En elev med høy kompetanse vil kunne argumentere godt for synet sitt.

Elevene må synliggjøre kvaliteten på forskningen og vurdere sannsynlighet. En ren opptelling

av antall forskere involvert, vil ikke være på et høyt nivå, men kan være en del av en

argumentasjonsrekke for å konkludere etter at et utvalg av faglige argumenter er vurdert. En

elev som viser kunnskap på høyt nivå må belønnes uansett syn.

Generelt for oppgave 1: En elev med høy kompetanse vil vise til relevante kilder, enten

informasjon fra klimafaglige sider eller vitenskapelige/populærvitenskapelige artikler.

Oppgave 2

Løsmasser er et viktig råstoff i forbindelse med veibygging og bygningsindustrien.

a) Hvilke undersøkelser ville du gjøre for å finne ut om en løsmasseressurs egner seg best til

en drikkevannsforekomst eller til byggeråstoff?

Forhold som tilgjengelighet, beliggenheten graden av inngrep i landskapet og noe som

konkret refererer til kvaliteten på løsmassen bør med (kan være porøsitet, egenskaper med

bergartene løsmassene er dannet av mm). Gjengivelse av lærebokteksten vil ikke være på

høyt nivå.

b) Pukk brukes som løsmasse ved veibygging. Er pukk en fornybar eller en ikke-fornybar

ressurs? Begrunn svaret.

Kan diskuteres/både og:

Fornybar i uoverskuelig fremtid med vår utvinningshastighet. Kan også til en viss grad brukes

igjen (avhengig av hvor massene er brukt og hvilke kvalitetskrav som stilles).

Ikke-fornybar med tanke på at dannelse av nye bergarter vanligvis tar lang tid (unntatt

vulkanisme). At det er knapphet på byggeråstoffer og at det stadig stilles større krav til

egenskaper ved råstoffet kan honoreres.

Side 33 av 55

FRA SENSORSKOLERING I GEOFAG 2 MANDAG 26. MAI 2014

3

c) Til en atkomstvei skal det brukes 5300 tonn pukk med

tetthet 2300 kg/m³. På dette anlegget kan det bare brukes

en middels stor lastebil som tar med seg 10 m3 per lass, til

transporten. Hvor mange lastebillass må det kjøres?

5300000 kg/2300 kg/m3 = 2304,4 m3

2304,4 m3/10 m3 = 230,44

Det må kjøres 231 lastebillass.

Det er nødvendig med 231 lass for å få med all pukken, med det kan være fornuftige årsaker

til at elever har valgt å runde av til 230.

d) Hvilke miljøutfordringer ser du ved å bruke pukk på dette

anlegget?

Utslipp av klimagasser og partikler ved transport. Vurderinger av om 231 lass er mye, vil

tilføre kvalitet til svaret, men er ikke et nødvendig kriterium for høy måloppnåelse. Støv og

støy ved steinknuseverk og byggeplass.

Eventuelle sår/endringer i landskapet i steinbruddet. Arealkonflikter.

Generelt om oppgave 2: oppgave a) er mest krevende. Originalitet, stoff fra andre kilder enn

boken skal belønnes.

Oppgave 3

a) Forklar hvorfor det skjer dypvannsdannelse i det nordlige Atlanterhavet, men ikke i det

nordlige Stillehavet.

Definisjon av begrepet dypvannsdannelse – hva dypvannsdannelse er og hvor det skjer.

Utdype prosessen som fører til dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren.

Forklare sammenhengen mellom dypvannsdannelsen og «havets transportbånd», med

nedsynking i Nord-Atlanteren og oppvelling i Stillehavet.

Sammenligne forholdene i Nord-Atlanteren og Stillehavet;

Forskjeller i havbassengenes utforming, vinder, overflatestrømmer, salinitet, temperatur og

coriolis-effekten i nordlige Stillehavet foregår det oppvelling, ikke

nedsynking/dypvannsdannelse. Et godt svar peker på faktorer som er forskjellige i

Stillehavet og Atlanterhavet, men trenger ikke ha med alle faktorene.

Side 34 av 55

FRA SENSORSKOLERING I GEOFAG 2 MANDAG 26. MAI 2014

4

b) Drøft hvordan overflatestrømmene i det nordlige Atlanterhavet kan påvirkes av en

klimaendring.

Nevne hvilke faktorer som påvirkes av klimaendringer og som har betydning for havstrømmer

(endringer i temperatur, vind, fordampning, nedbør, salinitet, sjøis smelter, bresmelting og

avrenning fra land, polhavet endres med mindre sjøis osv.).

Drøfte konkrete eksempler; endringer i salinitet og temperatur i Nord-Atlanteren vil f.eks.

kunne påvirke dypvannsdannelsen, kan svekke, eller evt. stoppe transporten av varmt vann

til nordlige breddegrader, vil vind/nedbørsmønstre kunne endres, hvordan vil temperaturen

påvirkes, hvor sterk blir avkjølingen i forhold til den drivhusrelaterte oppvarmingen, regionale

eller globale konsekvenser, hva har Den nordatlantiske strømmen å si for Europa i forhold til

vestavinden? Tilbakekoplingsmekanismer kan nevnes. Et godt svar trenger ikke inneholde

alle momentene.

c) Grei ut om hvilke faktorer som påvirker overflatestrømmene i havet på forskjellige

breddegrader.

Ulik intensitet på solinnstråling – ulik oppvarming – gir forskjeller i lufttrykk og

vindsirkulasjon. De globale vindsystemene vil videre påvirke overflatestrømmene (Coriolis).

Høye bredder: Kalde overflatestrømmer

Lave bredder: Varmere overflatestrømmer (bringer varme mot polene)

Høye breddegrader; påvirket av sjøis, bresmelting, avkjøling. Grunnlag for dypvannsdannelse.

Passatvinder – ekvator: Her kan el Niño, la Niña, oppvelling trekkes inn, men dette er ikke

noe krav siden hovedmønstrene og ikke unntakene er fokuset for oppgaven.

Varmt klima; fordampning – økt salinitet.

Fuktig klima; nedbør – lavere salinitet.

Landmassers plassering påvirker strømmene.

Det er ikke nødvendig å ha med beskrivelser av forholdene både nord- og sør for ekvator,

det er heller ikke et krav at flere havområder omtales, Atlanterhavet vil kunne være

tilstrekkelig

Kildeliste med presise henvisninger.

Side 35 av 55

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014

REA3009 Geofag 2

Nynorsk/Bokmål

Side 36 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 2 av 12

Nynorsk

Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag.

Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert

bruk av Internett.

På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett

og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.

Ta med deg utlevert skriftleg materiell frå førebuingsdelen til

eksamen.

Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret, skal dei alltid førast opp på

ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal i så fall

oppgi forfattar og fullstendig tittel.

Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du

oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg Vedlegg 1: Artikkel frå CICERO

Vedlegg 2: Pressemelding frå Klimarealistene

Andre opplysningar Temaet i førebuingsdelen gjeld om lag halvparten av

eksamensoppgåva.

Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida

kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få

rettleiing.

Informasjon om vurderinga Sjå eksamenssrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til

sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på

www.utdanningsdirektoratet.no.

Side 37 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 3 av 12

Tema

Sjølve eksamen vil ha tre oppgåver: oppgåve 1, 2 og 3.

Førebuingsdelen gjeld berre oppgåve 1.

Oppgåve 1 vil handle om problem knytte til den nye rapporten frå FNs klimapanel (IPCC) som kom

27. september 2013.

Vedlegg 1, artikkel frå CICERO, og vedlegg 2, pressemelding frå Klimarealistene, inneheld

opplysningar som du får bruk for.

Du må sjølv finne fleire opplysningar på nettet, i bøker og aviser eller andre stader.

Side 38 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 4 av 12

Bokmål

Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Forberedelsestiden varer én dag.

Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert

bruk av Internett.

På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og

andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon.

Ta med deg utlevert skriftlig materiell fra forberedelsesdelen

til eksamen.

Bruk av kilder Dersom du bruker kilder i besvarelsen, skal disse alltid føres

opp på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal

i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel.

Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi

nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg Vedlegg 1: Artikkel fra CICERO

Vedlegg 2: Pressemelding fra Klimarealistene

Andre opplysninger Temaet fra forberedelsesdelen gjelder om lag halvparten av

eksamensoppgaven.

Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelses-

tiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få

veiledning.

Informasjon om

vurderingen

Se ekamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til

sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner

du på www.utdanningsdirektoratet.no.

Side 39 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 5 av 12

Tema

Selve eksamen vil ha tre oppgaver: oppgave 1, 2 og 3.

Forberedelsesdelen gjelder bare oppgave 1.

Oppgave 1 vil handle om problemer knyttet til den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som kom

27. september 2013.

Vedlegg 1, artikkel fra CICERO og vedlegg 2, pressemelding fra Klimarealistene, inneholder

opplysninger som du får bruk for.

Du må selv finne flere opplysninger på nettet, i bøker, aviser eller andre steder.

Side 40 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 6 av 12

Vedlegg 1

Adressa/adressen til denne artikkelen er:

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11968

Klimakunnskapen er blitt sikrere – Den viktigste konklusjonen er at klimakunnskapen er blitt enda mer sikker. Forskningen viser med tydelighet at

det har blitt varmere, og vi ser store endringer i hele klimasystemet, selv i dyphavet på flere tusen meters dybde

sier CICERO-direktør Cecilie Mauritzen i forbindelse med lanseringen av FNs klimapanels delrapport om det

naturvitenskapelige grunnlaget.

IPCC: Fifth Assessment Report, The Physical Science Basis, Summary for Policymakers

CICERO-forskerne Cecilie Mauritzen, Gunnar Myhre og Jan Fuglestvedt har deltatt i det omfattende arbeidet med

å sammenstille resultatene fra den naturvitenskapelige forskningen i den femte hovedrapporten fra FNs

klimapanel.

Fredag 27. september ble sammendraget av rapporten «Klimaendringer – det naturvitenskapelige grunnlaget»

overrakt miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

– Det viktigste som er nytt siden forrige rapport er at vi har fått en mye bedre forståelse av hva som driver

endringene av temperaturen på jordas overflate, i havet, samt smelting av is og snø, sier forsker Gunnar Myhre.

Bedre modeller

En av grunnene til at kunnskapen nå er mer sikker, er at modellene har blitt bedre. I tillegg har man analysert

mange flere datakilder. Og for å besvare det store spørsmålet: "hva skjer hvis vi slipper ut så eller så mye

klimagasser?" har det blitt utviklet fire nye utviklingsbaner med ulike konsentrasjoner av klimagasser i

atmosfæren.

En av utviklingsbanene, som viser et «business as usual»-scenario, indikerer at temperaturøkningen på slutten av

hundreåret kan bli på over 4,8 °C.

– Det som er sikkert, er at endringene vi ser i dag er små, sammenlignet med endringene vi får dersom vi

fortsetter utviklingen som i dag, sier Gunnar Myhre.

Side 41 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 7 av 12

Klimagasser og partikler

Klimaeffektene av et mangfold av gasser og partikler er beregnet i den nye rapporten.

– CO2 skiller seg ut som den dominerende klimagassen og er særdeles langvarig. Menneskene har allerede påført

klimasystemet et meget langvarig fotavtrykk. Med fortsatte utslipp på dagens nivå vil den oppvarmende

effekten på klimasystemet vare i mange århundrer, sier forskningsleder Jan Fuglestvedt.

Togradersmålet

– Rapporten slår fast at det er minst 95 prosent sikkert at vi mennesker står for mesteparten av oppvarmingen av

jorda siden 1950. I siste rapport, i 2007, var prosentsatsen 90. I naturvitenskapene er 95 prosent sikkerhet

antakelig så nær man kan komme full sikkerhet, sier Mauritzen.

Nesten 200 FN-land er enige om å prøve å begrense oppvarmingen til 2 °C for å unngå farlige klimaendringer.

Denne rapporten viser med all tydelighet at det kan bli veldig vanskelig å nå dette målet.

– Forskningen er solid. Hvordan framtiden blir, avhenger av de valgene vi tar i dag og hvor mye CO2 vi slipper ut

framover, sier direktør Cecilie Mauritzen.

Side 42 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 8 av 12

Vedlegg 2

Adressa/adressen til denne pressemeldinga er:

http://klimarealistene.com/web-content/Pressemelding%20NIPCC.pdf

Pressemeldinga er på neste side.

Side 43 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 9 av 12

Side 44 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 10 av 12

Side 45 av 55

Førebuing/Forberedelse, REA3009 Geofag 2, V2014 Side 11 av 12

(Blank side)

Side 46 av 55

Schweigaards gate 15

Postboks 9359 Grønland

0135 OSLO

Telefon 23 30 12 00

Telefaks 23 30 12 99

www.utdanningsdirektoratet.no

Side 47 av 55

Eksamen 21.05.2014

REA3009 Geofag 2

Nynorsk/Bokmål

Side 48 av 55

REA3009 Geofag 2, Eksamen, V2014 Side 2 av 8

Nynorsk

Eksamensinformasjon

Eksamenstid Eksamen varer i 5 timar.

Hjelpemiddel Alle hjelpemiddel er tillatne bortsett frå bruk av Internett og andre

verktøy som tillèt kommunikasjon.

Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret, skal dei alltid førast opp på ein slik

måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal i så fall oppgi forfattar og

fullstendig tittel.

Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du oppgi nøyaktig

nettadresse og nedlastingsdato.

Informasjon om

vurderinga

I vurderinga tel oppgåve 1 omtrent halvparten av oppgåvesettet.

Oppgåvesvaret bør ikkje vere på meir enn åtte sider til saman.

Sjå eksamenssrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt

gitt skriftleg eksamen.

Side 49 av 55

REA3009 Geofag 2, Eksamen, V2014 Side 3 av 8

Oppgåve 1

Den nye rapporten frå FNs klimapanel (IPCC) kom 27.september 2013. Senter for

klimaforsking, CICERO, seier at den viktigaste konklusjonen er at klimakunnskapen er

blitt enda sikrare. Forskinga viser tydeleg at det er blitt varmare, og vi ser store endringar

i heile klimasystemet.

Ikkje alle støttar IPCC og CICERO. For eksempel meiner Klimarealistene at naturlege

klimavariasjonar forklarer både utflatinga av den globale middeltemperaturen dei siste

16 åra og ei rekkje andre observasjonar betre enn IPCC.

a) Gjer greie for korleis FNs klimapanel (IPCC) arbeider.

b) Klimarapportane byggjer delvis på modellar. Forklar kva ein klimamodell er.

c) Det blir påstått at det går mot eit varmare klima, medan andre seier at det går mot ei

ny istid. Kven har rett? Forklar kvifor.

d) Eit av dei kraftigaste uvêra nokosinne trefte Danmark i oktober 2013. I november

2013 blei Filippinane treft av ein tyfon med dei største vindstyrkane som nokon gong

er målte. Er slike ekstreme uvêr bevis på ei menneskeskapt global oppvarming?

Grunngi svaret.

e) FNs klimapanel (IPCC) og Klimarealistene har ulikt syn på årsakene til

klimaendringane og klimautviklinga i framtida. Gjer greie for forskjellane mellom IPCC

og Klimarealistene. Kven av dei er etter di meining mest truverdig?

Side 50 av 55

REA3009 Geofag 2, Eksamen, V2014 Side 4 av 8

Oppgåve 2

Lausmassar er eit viktig råstoff i samband med vegbygging og bygningsindustrien.

a) Kva for undersøkingar ville du gjere for å finne ut om ein lausmasseressurs eignar seg

best til ein drikkevassførekomst eller til byggjeråstoff?

b) Pukk blir brukt som lausmasse ved vegbygging. Er pukk ein fornybar eller ein ikkje-

fornybar ressurs? Grunngi svaret.

c) Til ein tilkomstveg skal det brukast 5300 tonn pukk med

tettleik 2300 kg/m³. På dette anlegget kan det berre brukast

ein middels stor lastebil som tek med seg 10 m3 per lass, til

transporten. Kor mange lastebillass må det køyrast?

d) Kva for miljøutfordringar ser du ved å bruke pukk på dette

anlegget?

Oppgåve 3

a) Forklar kvifor det skjer djupvassdanning i det nordlege Atlanterhavet, men ikkje i det

nordlege Stillehavet.

b) Drøft korleis overflatestraumane i det nordlege Atlanterhavet kan påverkast av ei

klimaendring.

c) Grei ut om kva faktorar som påverkar overflatestraumane i havet på ulike

breiddegrader.

Figur 1 Lastebil

R560

Side 51 av 55

REA3009 Geofag 2, Eksamen, V2014 Side 5 av 8

Bokmål

Eksamensinformasjon

Eksamenstid Eksamen varer i 5 timer.

Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som

kan brukes til kommunikasjon.

Bruk av kilder Dersom du bruker kilder i besvarelsen, skal disse alltid føres opp på en

slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal i så fall oppgi

forfatter og fullstendig tittel.

Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig

nettadresse og nedlastingsdato.

Informasjon om

vurderingen

I vurderingen teller oppgave 1 omtrent halvparten av oppgavesettet.

Besvarelsen bør ikke være på mer enn åtte sider.

Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt

gitt skriftlig eksamen.

Side 52 av 55

REA3009 Geofag 2, Eksamen, V2014 Side 6 av 8

Oppgave 1

Den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) kom 27.september 2013. Senter for

klimaforskning, CICERO, sier at den viktigste konklusjonen er at klimakunnskapen er blitt

enda sikrere. Forskningen viser tydelig at det er blitt varmere, og vi ser store endringer i

hele klimasystemet.

Ikke alle støtter IPCC og CICERO. For eksempel mener Klimarealistene at naturlige

klimavariasjoner forklarer både utflatingen av den globale middeltemperaturen de siste

16 årene og en rekke andre observasjoner bedre enn IPCC.

a) Gjør rede for hvordan FNs klimapanel (IPCC) arbeider.

b) Klimarapportene bygger delvis på modeller. Forklar hva en klimamodell er.

c) Det påstås at det går mot et varmere klima, mens andre sier at det går mot en ny

istid. Hvem har rett? Forklar hvorfor.

d) Et av de kraftigste uværene noensinne traff Danmark i oktober 2013. I november

2013 ble Filippinene truffet av en tyfon med de største vindstyrkene som noen gang

er målt. Er slike ekstreme uvær bevis på en menneskeskapt global oppvarming?

Begrunn svaret.

e) FNs klimapanel (IPCC) og Klimarealistene har ulikt syn på årsakene til

klimaendringene og klimautviklingen i framtiden. Gjør rede for forskjellene mellom

IPCC og Klimarealistene. Hvem av dem er etter din mening mest troverdig?

Side 53 av 55

REA3009 Geofag 2, Eksamen, V2014 Side 7 av 8

Oppgave 2

Løsmasser er et viktig råstoff i forbindelse med veibygging og bygningsindustrien.

a) Hvilke undersøkelser ville du gjøre for å finne ut om en løsmasseressurs egner seg

best til en drikkevannsforekomst eller til byggeråstoff?

b) Pukk brukes som løsmasse ved veibygging. Er pukk en fornybar eller en ikke-fornybar

ressurs? Begrunn svaret.

c) Til en atkomstvei skal det brukes 5300 tonn pukk med

tetthet 2300 kg/m³. På dette anlegget kan det bare brukes

en middels stor lastebil som tar med seg 10 m3 per lass, til

transporten. Hvor mange lastebillass må det kjøres?

d) Hvilke miljøutfordringer ser du ved å bruke pukk på dette

anlegget?

Oppgave 3

a) Forklar hvorfor det skjer dypvannsdannelse i det nordlige Atlanterhavet, men ikke i

det nordlige Stillehavet.

b) Drøft hvordan overflatestrømmene i det nordlige Atlanterhavet kan påvirkes av en

klimaendring.

c) Grei ut om hvilke faktorer som påvirker overflatestrømmene i havet på forskjellige

breddegrader.

Figur 1 Lastebil

R560

Side 54 av 55

Schweigaards gate 15

Postboks 9359 Grønland

0135 OSLO

Telefon 23 30 12 00

www.utdanningsdirektoratet.no

Side 55 av 55