Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver på … · ARISTOTELES (384 – 322 f.Kr) • Elev ved Platons akademi i ca. 20 år. • Grunnla senere sin egen skole – Lykeion

Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver

på selvstudiumsvarianten

EXPHIL03 våren 2019

Cand. Philol. Kari B. Sletnes

Hva kreves? Forberedelse til eksamen

• Det forventes at du forbereder deg på hva det vil si å avlegge en eksamen på universitetsnivå

• Gjør deg godt kjent med hele pensum

EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

UiO

Hva kreves?

• Lengde?

- Ikke spesifisert

• Har jeg tilgang til nett under eksamen?

- Nei (kun til Inspera)

• Kan jeg bruke hjelpemidler?

- Nei


UiO

På eksamen: svar på oppgaven Det er viktig at du faktisk gjør det du blir bedt om i oppgaven du har valgt. Dekonstruer oppgaven din – se: hva blir du bedt om å gjøre?

• Hvis du blir bedt om å redegjøre – gjør det. • Se om du skal argumentere – gjør det. • Se om du blir bedt om å ta standpunkt selv – da gjør du

det. • Sammenligne? – gjør det. • Hvis du blir bedt om å drøfte – gjør det. • Les oppgaven veldig nøye

EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK, UiO

Forberedelse til eksamen • Les pensum – både originalteksten(e) og

sekundærlitteraturen (artiklene skrevet av

UiO-eksperter).

• Hør gjennom podcastene (forelesningene)

på nytt.

• Hva er filosofen/forfatteren av artikkelen

opptatt av? Hvilke spørsmål? Hvilke svar

gis?

• Ta notater. Studer. Repeter.


• Skaff deg oversikt.

• Bruk Flexphil

• Lag tankekart?

• Les (og løs) tidligere gitte eksamensoppgaver https://www.uio.no/studier/emner/hf/ifikk/EXPHIL03/tidligere-eksamensoppgaver/


https://www.uio.no/studier/emner/hf/ifikk/EXPHIL03/tidligere-eksamensoppgaver/






Oppgave 1

Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Enten 1. Syn på viten i antikken og i nyere tid a) Redegjør for Aristoteles' syn på ulike former for kunnskap. b) Få frem likheter og forskjeller mellom Aristoteles’ og Platons syn på erkjennelse. c) Sammenlign Aristoteles’ vitensoppfatning med synet til en filosof i nyere tid.


Erkjennelsesteoriske (epistemologiske) standpunkter

Rasjonalister

• Platon (400-t f.v.t.)

• René Descartes (1596-1650)

• Immanuel Kant

(1724-1804)

Empirister

• Aristoteles (300-t f.v.t.)

• David Hume (1711-1724)


ARISTOTELES (384 – 322 f.Kr)

• Elev ved Platons akademi i ca. 20 år.

• Grunnla senere sin egen skole – Lykeion i ca. 335, i utkanten av Athen.

• Skrev både dialoger og avhandlinger, dialogene er stort sett tapt.

(Merk: ikke skriv denne typen innledning, den tar bare opp plass, og gir ikke svar på oppgaven. Gå rett på! F eks en tidfesting kan gjøre seg innledningsvis )


Aristoteles: erkjennelse innebærer å skille form fra stoff

• Sansning

• Minne

• Erfaring

• Induksjon

• Abstraksjon

• Idealisering

• Viten

EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes,

IFIKK, UiO

Aristoteles: erkjennelse forts.

Viten er kjennskap til naturen, til det virkelige, til de allmenne former.

Gjennom vårt kreative intellekt blir form skilt fra stoff.

Den som har viten kan gi sammenhengende redegjørelse for hvorfor noe er på en bestemt måte


IFIKK, UiO

3 kunnskapstyper (former for viten): 1) Produktiv kunnskap (teknologisk produktiv viten) (poiesis) produksjon Teknisk ferdighet, håndverk, kunst, virksomheter av skapende karakter, fagkunnskap kan være Intellektuell dygd: techne (gr.) = Kunnen 2) Praktisk kunnskap (etikk og politikk) (praxis) handling Filosofi om spørsmålet: Hva er det gode liv? bør være Intellektuell dygd: phronesis (gr.) = Klokskap 3) Teoretisk kunnskap (deles i 3: metafysikk, naturviten, matematikk) (theoria) betraktning En type kunnskap som har verdi i seg selv. hva er Intellektuell dygd: sophia (gr.) = Viten


IFIKK, UiO

2 intellektuelle tradisjoner

Utsnitt fra Skolen i Athen (Rafael) på veggen i Vatikanets Stanza della segnatura (1510/1511)

Platon

- idealisten?

Aristoteles - realisten?


http://www.facebook.com/photo.php?pid=2609316&id=628915073

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9d/Aristotle_by_Raphael.jpg

Hvordan sammenligne? Platon Rasjonalisme?

• I ontologien: virkeligheten og væren er delt i to – en ontologisk dualisme. Ideene har selvstendig eksistens (idelæren).

• I epistemologien: Erkjennelse skjer gjennom bruk av vår fornuft, og innsikt i ideene (idelæren). Sansning (sanseopplevelser/ følelser) gir tro/mening (doxa), ikke viten/kunnskap (episteme) (idelæren).

Aristoteles Empirisme?

• I ontologien: det finnes bare én virkelighet, den vi kan sanse og erfare.

• I epistemologien: Erkjennelse gjennom sansning (sanseerfaringen), som gir minne, induksjon, abstraksjon, idealisering og viten. Viten kan hierarkiseres.


René Descartes (1596-1650)

Filosofisk prosjekt (erkjennelsesteoretisk) Hva kan jeg vite med sikkerhet? Hva er det umulig å tvile på?


Descartes gjennomfører en metodisk

tvil.

- en filosofisk metode som forkaster alt som usant, hvis det er mulig å tvile på at det er sant.

• Kriteriene er klarhet og tydelighet


Descartes tviler på:

1) Tradisjonen (den aristotelisk-skolastiske) 2) Sansenes observasjon av fjerne gjenstander. 3) Sansenes observasjon av nære gjenstander

(vår kropp) 4) Fysikkens beskrivelse av sammensatte

gjenstander 5) Matematikkens beskrivelser av de enkle

grunnformene

6) …


Den kartesianske metode

• Deduksjon

• Aksiomatisk metode


Cogito

• Cogito, ergo sum

(jeg tenker, altså er jeg)


Med Descartes blir den moderne filosofiens født

(En påstand som må begrunnes i teksten din? Eller passer den som en innledning til svar på spørsmål c)?) Descartes har i særlig grad idehistorisk betydning: • Etter Descartes tar filosofien en epistemologisk

vending!

• (Ontologien går inn i naturvitenskapene på samme tid)


UiO

David Hume (1711-76)

• Empirisme • Naturalisme • Inntrykk og ideer • Radikal skeptisisme

• Induksjonsproblemet

• Analyse av

årsaksforestillingen EXPHIL03, vår 2019, Kari B.

Sletnes, IFIKK, UiO

Humes prosjekt:

empiristisk kunnskapskritikk!

Bort med metafysikk og spekulasjon!

Hume begynner sin undersøkelse av vårt sinn, vår bevissthet:

1) Hva består bevisstheten vår av?

2) Hvordan fungerer den?

EXPHIL03, vår 2019, Kari B.

Sletnes, IFIKK, UiO

Tabula rasa (en tom/blank tavle)

• Vår bevissthet er en tom/blank tavle

• Avviser at vi har medfødte forestillinger

• Erfaringen setter sine avtrykk! Inntrykk blir til persepsjoner

• Skiller mellom INNTRYKK (impressions) og IDEER (ideas)


Sletnes, IFIKK, UiO

Humes erkjennelsesteori (A Treatise of Human Nature (1740), oversatt til norsk: En sammenfatning av en nylig utgitt bok,

kalt En avhandling om menneskenaturen, osv.)

• Persepsjoner (det som kan være tilstedeværende i bevisstheten) kan bestå av inntrykk eller ideer (Hume, 2015, s. 92).

• Det som skiller inntrykk og ideer er at inntrykkene er mye mer livaktige.

• Ideer kan være enkle eller sammensatte.


Sletnes, IFIKK, UiO

Ideer kan være enkle eller

sammensatte

• Sammensatte persepsjoner kan deles opp

• Enkle persepsjoner kan ikke deles opp


Sletnes, IFIKK, UiO

Humes empiristiske kriterium:

Hvis det ikke kan påvises et inntrykk til en forestilling, må forestillingen forkastes som betydningsfull – den er da betydningsløs, tom for innhold (Hume, 2015, s. 93).


Sletnes, IFIKK, UiO

Refleksjonsinntrykk

• er ”inntrykk av ideer av sanseinntrykk” (Bøhn og Gjelsvik, 2015, s. 256-257),

• som gir opphav til noe nytt utover ideen av sanseinntrykket

• Slik: vi har et sanseinntrykk X, som kopieres til en idé Y, en idé som vi igjen gir opphav til et inntrykk Z.


Sletnes, IFIKK, UiO

Immanuel Kant (1724 – 1804)

Det filosofiske prosjektet:

å finne mulighetsbetingelsene

for vår viten (den rene fornuft) og vår handling (den praktiske fornuft, grunnlegging til moralen )

Mennesket er fritt, autonomt - og aktivt!


UiO

Lesningen av Hume - et viktig utgangspunkt

• Hume fratar naturlovene deres sikkerhet!

• For Kant er dette uholdbart!

Kants erkjennelsesteori:

Å begrunne vår sikre viten - han undersøker: hvordan er denne mulig?


Kopernikansk vending i filosofihistorien

Kants svar:

kilden til sikker kunnskap finnes i jeg’et!

Vi må fastsette noe om gjenstandene før de blir gitt oss.

• Eksempel: all ytre erfaring er av substanser i rom og tid.

• Vi må anta at gjenstandene retter seg etter vår erkjennelse.


UiO

Kopernikansk vending i filosofihistorien

Påstanden om en slik bevegelse må begrunnes!

(Ikke bare “server påstanden”, men vis hva bevegelsen handler om) Og: En posisjon mellom rasjonalisme og empirisme? Eller rasjonalisme? (må også diskuteres - og begrunnes)


Oppgave 2

Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie

Eller:

2. Hume og Kant

Redegjør for grunnleggende trekk ved Humes etikk og legg særlig vekt på Humes syn på følelsenes og fornuftens rolle i etikken. Sammenlign med Kants syn på forholdet mellom følelse og fornuft i etikken.


UiO

Oppgave 3 Del 2 Etikk

Enten

4. Normativ etikk - dydsetikk, utilitarisme og deontologi

Hva er de viktigste trekkene ved dydsetikk, utilitarisme og deontologisk etikk? Besvar spørsmålet med utgangspunkt i Rosalind Hursthouse, Charles Fried og J.J.C. Smart sine normative teorier. Drøft kort eventuelle likheter og forskjeller mellom de tre teoriene.


UiO

John Jamieson Carswell Smart

(1920-2012)

• Monash University (Melbourne)

• Empiristisk holdning til spørsmål om mål og midler (2015, s. 73)

• Analytisk filosofi • Riss av et system for en

utilitaristisk etikk (et utdrag fra verket An Outline of a System of Utilitarian Ethics (1961). EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

UiO

Charles Fried (1935 -) - et forsvar for deontologi som

normativ etikk

• Det rette vs. Det gode • Intensjon • Bivirkninger • Kategoriske normer • Respekt for personer • Juridisk tankegang • Artikkelen «Elementer»

er et kapittelutdrag fra Right and Wrong (1978), Kap 1. «Elements»


Rosalind Hursthouse (1943 - )

• Head of Philosophy,Univ. Of Auckland, New Zealand

• «Virtue Theory and Abortion», fra Philosophy and Public Affairs, 1991, vol 20. no. 3,

• på norsk: «Dydsetikk og abort»

• Ny-aristoteliker • Eudaimonistisk dydsetikk • Teleologisk etikk • Aktørbasert etikk • Kasuistikk


Normativ etikk

Dydsetikk

Deontologi

Utilitarisme

Normativ etikk stiller spørsmålet - hva skal vi legge vekt på når vi gjør moralske

vurderinger?

• Aktøren? Dvs. den som handler = aktør-fokus er særlig viktig for dydsetikere • Konsekvenser? Dvs. konsekvenser av handlingen = særlig viktig for utilitarister • Handlingen? Dvs. handlingen som velges = fokus på handlingen er særlig viktig for deontologer


UiO

• Utilitarismen er en normativ etisk teori som setter som mål: lykke, nytte, velferd etc.

• Utilitarisme er en konsekvensialistisk teleologisk etikk

• De faktiske konsekvensene av handlingen er av avgjørende betydning for om handlingen er moralsk rett


UiO

Dydsetikk – et alternativ til deontologien og utilitarismen

– Deontologisk etikk • Gir ikke rom for følelser, medmenneskelighet osv.

• Gjelder bare en mindre del av livet: – Det som er klart forbudt (eller klart påbudt)

– Utilitarismen • Fører til inkonsistens:

– Det kan være ”rett” å uføre en moralsk dårlig handling, hvis konsekvensen er god

• Overser de svakest stilte


For deontologer (og regelutilitarister)

er handlinger enten

• forbudt (de skal vi ikke gjøre, ut fra negativ plikt),

• påbudt (de skal vi gjøre, ut fra positiv plikt)

• Eller

• tillatt, men ikke påbudt (de kan vi gjøre eller la være å gjøre, ingen plikt)


Hursthouse: Dydsetikken gir svar på spørsmål om Det Gode som:

• Hva bør jeg gjøre?

• Hva slags menneske bør jeg være?

• Hvilken person vil jeg være?

• Hvilken karakter vil jeg bygge opp?


Fried kritiserer konsekvensialisme (utilitarisme)

• Fried:

«I motsetning til dette undertrykkende og besettende regimet, er deontologiens begrensede absolutisme en befrielse» (Fried, 2015, s. 81)


Hursthouse’s ny-aristotelisme

Hvor kommer dydene fra?

Hursthouse: fra erfaring og oppdragelse, og fra forbilder

• Bygger på Aristoteles’ begrep om utvikling av fronesis: praktisk visdom /praktisk klokskap/praktisk fornuft – dømmekraft

• Aristoteles: ”Dydene handler om det som er vanskelig for mennesket”


Hva er en dyd?

«En dyd er et karaktertrekk som et menneske trenger for å utfolde seg og leve et godt liv» (Hursthouse, 2015, s. 97).

En dyd er • Et menneskelig mer eller mindre varig karaktertrekk

• En (stabil) disposisjon

• En rett holdning

• En rett bruk av evner og forutsetninger

– Det motsatte av en last

(Se dikotomien Virtues (dyder) – Vices (laster))


Viktige begreper innen dydsetikk:

• Aktør

• Visdom - dvs. intellektuell dygd: fronesis (gr.) (praktisk visdom/praktisk klokskap/praktisk fornuft)

• Dyd (dygd)

• Følelser

• Den enkelte situasjon

• Konsekvenser

• Handling

• Telos: eudaimonia (lykke)

• Kasuistikk


UiO

Dydsetikere er ikke så opptatt av handlinger som av

• å utvikle dyd

• å ville gjøre godt

• (Blomstring) / eudaimonia / lykke


Er dydsetikk mer åpen for relativisme enn deontologi og utilitarisme?

Absolutistiske normative posisjoner (jfr. Fred Feldman, 198):

• Handlingsutilitarismen

• Det kategoriske imperativet (deontologien)

Feldmans "Relativismen" - Kari B. Sletnes, UiO, v19

48

Hursthouse: Relativisme (kulturpluralisme)?

Tilbakevisning av den 7.nde kritikken: hvilke karaktertrekk representerer dydene?

– «(…) dette spørsmålet åpner for omfattende diskusjon, eller er spesielt utsatt for trusselen fra moralsk skeptisisme ,«pluralisme» (merk fotnote 4 om pluralisme), eller kulturrelativisme (Hursthouse, 2015, s.99-100).

Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO 49

Grunnverdier i …

• … dydsetikken: karakterutvikling og eudaimonia (lykke i betydningen et godt liv)

• … deontologien: menneskeverd, personer, iboende verdi, enkeltindividets frihet

• … utilitarismen: velferd (lykke, nytte, egeninteresse rettet mot fravær av smerte)


UiO

Passer for?

• Dydsetikk – det forstående menneske

(fokus: aktøren med dyd, vurdering av enkeltsituasjonen)

• Deontologi – det normstyrte menneske

(fokus: plikt til å følge regler – 3 handlingstyper)

• Utilitarisme – det interessestyrte menneske

(fokus: handlingen gir instrument til konsekvenser)


UiO

Hva kreves?

• Tips:

Les Innledningen til Exphil-pensumet av Camilla Serck-Hansen i Exphil del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie. Denne teksten gir god oversikt over både del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie og del 2 Etikk!


Skriv ditt svar på oppgaven!

• Generell regel 1: Ikke start med biografi! Gå rett på å svare på spørsmålet!

• Generell regel 2: Det finnes mange mulige svar på oppgaven – ikke let etter fasit.

• Bruk pensumstoffet. Vis din forståelse av dette.

• Jobb med å tenke ut en struktur mens du kladder ned en disposisjon


Før eksamensdagen

• Sjekk at du har kandidatnummer i studentweb

(kandidatnummer er noe annet enn studentnummer)

• Logg inn i Inspera med brukernavn og passord, og gjør en test i Inspera/gjør deg kjent med dette eksamensprogrammet


UiO

Hvordan blir besvarelsen min vurdert?

• Se karakterbeskrivelsen for selvstudiumsvarienten

https://www.uio.no/studier/emner/hf/ifikk/EXPHIL03/karakterbeskrivelse_selvstudium.html




På eksamensdagen

• Når du har logget deg inn i Inspera, fremkommer kandidatnummeret automatisk øverst oppe til venstre i dokumentet

• Eksamensvakten skal se at du har levert (grønn hake)


Eksamensdagen (Exphil selvstudiumsvarianten)

• Møt opp i Silurveien senest 30 min før eksamen

skal starte • dvs. møt opp kl. 08.30 • Tirsdag 7. mai kl. 9.00-13.00

• Kunngjøring av eksamensresultater: i midten av

juni Lykke til!


Documents

Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver på … · ARISTOTELES (384 – 322 f.Kr) • Elev ved Platons akademi i ca. 20 år. • Grunnla senere sin egen skole – Lykeion