Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855)

Bilder også fra Tor Are Johansen «Det viktige vannet», Magnar Sekse, Norsk Vann m.fl

Ekstremvær, flomveier og dimensjonering overvannet

Fadiskolen GVD 5.mars 2018

2

Nå: Harvey i Texas 25.-31.8.2017

• 24 timer 27.8: Opptil 100 mm regn pr time

• Prognose: 1270 mm på 5 døgn

• 4 meter vannstandstigning

• Minst 300 000 strømløse

• Mange døde og skadede

Ekstremvær i 2050

Hyppighet på 100-årsflommer (2017) Priceton & Rutgers Universiteter

• Key West, Florida 11 ganger pr. år

• San Diego, California 10 ganger pr. år

• Seattle og San Francisco 1 gang pr. år

• New York 1 gang hvert 20.år

Dagens Næringsliv --- Leder 2017 – 08 - 29

4

5

6

Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

Norge 7-august 2012

Spania 2012

7

Overflaten (ikke rørene) må tåle

ekstrem ekstremnedbør uten skader

8

200-årsregn iht NIFS 50 mm 64 mm

Årlige nordiske hendelser 80 mm 150 mm

siste 5 år. Estimater

(København 2.7.2011, Nedre Eiker 6.8 2012,

Vigrestad, Hå (27.j8.2014, Malmø/København 31.8.2014)

Vi må bygge hus, veier, flomveier og anlegg som tåler å stå ute!

1 times regn 2 times regn

Kommuner som har hatt ekstrem ekstrem

nedbør, planlegger og dimensjonerer for at

det skjer igjen …..

(selv om det er 500 år til neste gang!)

København (100 års regn og maks 10 cm vann i gatene)

Nedre Eiker (flomsikring og overvannssikring)

Vigrestad i Hå ( overvannsledninger > 1000 mm)

Malmø (Augustenborg uten skader 31.8.2014)

En ulykke kommer ikke alene

Ekstremvær rammer

- MANGE STEDER SAMTIDIG

- Mange ulike SEKTORER

- Strømforsyning, telekom, veier osv.

10

• Planlagt flomvei, men for maks 10 cm vann

• Veigrøften er overvannskanal for veivann og nabovann

• Terrengvann inn i veigrunnen

• Veivann ut til naboområdene

• Veiplanleggingen må inkludere eller kombineres med

overvannsplanleggingen

• En utfordring for finansieringen og for overvannsgebyret

• Hva er veianlegg og hva er overvannsanlegg?

• Forankring i vegloven og PBL

Veien og veibanen som

overvannsanlegg

11

Pinoso i Spania okt. 2011

Hovedutfordring - vann på avveie

Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

13

14Varmere, våtere, villere … ikke bare i 2050, men NÅ!

15

16

17

• Ekstremvær ---- 80 mm på 1 time

Veldig lokalt, …. Ofte meget kortvarig

• 2 -3 ganger så mye som «200-årsregnet» fra MET:

Det er ikke nedbørmålere der det regner mest

Erfaringer fra flommen i Hå 7.8.2014

Eirik Sør-Reime

Vigrestad Mengder målt vann innrapportert fra private målarar

7.8.2014. OK å bruke jfr NMI. 72 mm på 1 time

2.juli 2011: København:

135-160 mm på 2 timer

93 000 skader for

6 milliarder kroner

19

Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august 2012

140 mm på 3 timer (skader > 368 mill kr)

20

21Aftenposten INNSIKT 29.august 2017

Vurder flomveier for 80 mm pr time

• København 2011 og 2014

• Nedre Eiker (/Frida) 2012

• Vigrestad på Jæren 2014

• Malmø 2014

Nesten hvert eneste år i dette området

Når skjer det i din kommune?

22

23

Et begrep fra flomberegning av dammer:

Påregnelig maksimal nedbør!

For NYANLEGG er det fornuftig og billig

å planlegge for ekstreme hendelser

• Ekstrem nedbør som København 2011 / 2014 og Frida 2012:

• 15 mm på 5 minutter

• 25 mm på 10 min

• 80 mm på 1 time

• > 120 mm på 2 timer

• Mangelvare: Arealer til flomveier der det ikke står husVeibanen og veikanten er våre viktigste flomveier

• Ekstreme høyvannstander:• Langvarig storm og orkan … mer enn 10 timer

• Lavtrykk 950 millibar

• Mangelvare: Hus og anlegg som tåler å stå dykket i 1.etasje

• München: Kjeller er OK, men avløp fra kjeller må løftes 1 etasje opp

2.Desember 2015 NOU 2015: 1623 kapitler 272 sider Høringsfrist 3.mai 2016

NOU 2015: 16

Overvann i byer og tettsteder –

Som problem og ressurs

« Den spesialisten vi trenger nå, er

generalisten»

Dr.Hancock, canadisk lege ca 1995

«Den spesialisten vi trenger nå, er generalisten»

Overvannsutfordringene spenner veldig bredt:

• Generalisten --- ikke bare politikernes ansvar

• Planlegging, jus, penger, ansvar, teknikk, naturfag, ROS osv.

• MAKT!

• Arkitekten og arealplanleggeren

• Byggesaksbehandlerne

• Byutviklerne

• Utbyggerne

• Vei-eierne og samferdselsplanleggerne

• Avløpsingeniørene

• Sosiologene og psykologene

Makter vi å ta dette samspillet fra teori til praksis?

Hovedansvar for overvannsforvaltningen

Å gi ansvaret til en gruppe av etater fungerer ikke!

ÉN etat må ha hovedansvaret og ledelsen,

….. men spille på kompetansen i flere etater

Overvannsansvaret og myndigheten i kommunene bør overføresfra VA til plan- og bygningsetatene?

• Vannet skal jo IKKE ned i VAs avløpsrør

• Ansvarliggjør arealplanleggerne

• Utfordringene er på / nær overflaten, f.eks» Flomveier

» Infiltrasjon og fordrøyning

» Vann i by, åpne bekkelukkinger, blågrønne løsninger osv.

» Flytt fremmedvannet vekk fra rørene

• NOUen fyller gapet mellom arealplanlegging og vannplanlegging i PBL

Jo mere vi samler vannet, jo større blir

vannmengdene og problemene!

«Stop the Water where it drops!»

31

Stop the water where it drops!

Fornebu 2008

Foto: Johan Steffensen

35

Retningslinjer for overvannshåndtering i

Bergen kommune

Kan lastes ned på www.bergenvann.no

Philadelphia:

Green Stormwater Infrastructure

37

En del steder går veivannet til

kloakkrenseanleggene der det

enkelt kunne slippes ut lokalt.

Slik kan vi ikke ha det!

Veiarealet med undergrunnen og veigrøften er fremtidens viktigste vannareal,

… og i bygatene… det eneste arealet vi har.

• Veiens drenssystem tar

imot takvannet

• Veiprofilet er flomveien,

særlig veigrøften / veikanten

• Veikroppen kan og bør

brukes til fordrøyning

Hva er dette?

39

Takvannet blir vegvann, …. men hvem sitt ansvar?

TakvannVegvann

Aftenposten 29.okt.2014

Flom

152 mm pr DØGN

i Etne.

332 mm på 3 døgn

Vassdrag går

over sine

bredder

40

Oversvømmelse

150 mm

på 2 timer

i København 2011

Tørre områder

under vann

Vassdrag

Overvann

41

København

2.juli 2011

42

København 2.juli 2011 - 160 mm på 2-3 timer

93 000 forsikringssaker

med mer enn

6 mrd kr i skader

1 mrd kr i skader på

offentlige anlegg

I praksis vil veibanen være den viktigste flomveien

København – Sankt Annæs plass – inntil 10 cm vann i veibanen

44Foto: Erling Holm

Danmark: Veigrøftene kan lagre og infiltrere regnvannet

Overvannsutfordringene må løses av flere enn

avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.)

45Pinoso i Spania okt. 2011

Hva er dette?

46

Pinoso i Spania okt. 2011

1. Vegens

overvannsanlegg?

2. Avløpsvirksomhetens

overvannsanlegg?

3. Kommunens flomveg?

4. Ja takk, alt sammen???

Prioriterte hensyn?

• Flomveier som hensynsoner - Enkle sikringstiltak for ekstreme ekstremsituasjoner

• Hvor er ledningsnett (fellesledninger /

overvannsledninger) overbelastet?- Her må overvannet ledes andre steder / fordrøyes

• Hvor er infiltrasjon og fordrøyning mulig?

• Oppstartmøte med kommunale kart, data og

rammevilkår ved oppstart av all utbyggingsplanlegging

47

Lokal overvannsdisponering vil lønne seg!

«Stop the Water where it Drops!»

• Permeable dekker over steinmasser som fungerer som fordrøyning.

– Lave investeringer

– Spill på lag med naturen

– Permeable dekker også i boliggater og veier med lav trafikk

• Vannveiplaner for alle typer nedbør og snøsmelting– Veiprofilet endres. Veibredden økes

• 2-3 meter brede midtrabatter eller veigrøfter for grøntområder, rør/kabler og monsterregn

• V-profil i bygatene. Fortau og veikantene høyest

• Takvannet frakobles spillvannsførende ledninger– Regnbed, grønne grøfter med grov stein under, åpne kanaler

Vann i by --- kreativ areal- og byplanlegging

Sjekkliste for den ideelle kommunen

Overvåking og dokumentasjon

1. Godt kartverk, ledningskart og terrengmodell

2. Overløp på avløpsnettet instrumentert

3. Overløpsledninger kontrolleres for E.coli (feilkoblinger)

4. Flomveier regulert som hensynsoner

5. Vannbalansen er kjent i tørt, vått og normalt vær

50

Drift og vedlikehold

1. God kompetanse, stabile og inspirerende arbeidsplasser

2. Veiene feies og sandfangene tømmes ved 80% fylling

3. Ved sterk nedbør øker vannføringen i separatsystem med

mindre enn 20%

4. Vannlekkasjetapet er mindre enn 20%

5. Punktfeilene kontrolleres og rettes …. Hurtig!

- Takvann og drensvann går til overvannssystemet.

- Inn- og utlekking i kummer rettes. Kortslutninger fjernes!

6. Rørene dimensjoneres etter IVF-kurvene + 30%

Infrastrukturen tåler 80 mm regn på en time,

150 mm på 2 timer ….. og vi er forberedt til neste gang!

51

Vedlikehold og fornyelse

1. Hovedpoeng:

Redusere TIDEN fra en feil oppstår til den blir

oppdaget og rettet

2. Vi overvåker og dokumenterer systemene,

over og under overflaten!

3. Kunnskap om tilstand og funksjonsdyktighet gir

riktig prioritering av tiltak

4. Risikoledninger fornyes

52

Tverrfaglig samarbeid fungerer knirkefritt

1. Arealplanlegging, byggesak, VA og veisektoren

i tett samarbeid, gjerne samlokaliserte

(noen kommuner er fortsatt små nok!)

2. Alle bygater er blitt kommunale

3. TIDLIG tverrfaglig samarbeid med utbyggere

4. Kommunen gir detaljert dokumentasjon og rammevilkår

til utbyggerne:

- Soner med/uten infiltrasjonsmuligheter

- Rammevilkår for områder nedstrøms

(flomveier, fordrøyningsbehov, separeringsgrad osv.)

5. Felles klare dimensjoneringsregler / forutsigbarhet

6. Avklarte grenser for ansvar ved vannskader (vanskelig!)

53

Til debatten

1. Hva trenger vi for å møte utfordringene?

• Ledelse, system, organisering

«Hvem styrer lokomotivet»?

• Kompetanse, forståelse

• Metoder, systemer og produkter

2. Hvordan utnytter vi best samspillet

mellom alle de ulike aktørene

i og utenfor kommunene,

inkl. myndighetene, forskerne,

konsulentene, leverandørene,

entreprenørene og kommunene?

3. Arealplanleggerne må ta LEDELSEN

Spildevandsudvalget i Danmark (desember 2011)

Overvannshåndteringen utgjør 43% av avløpskostnadene….. og denne andelen vil øke med klimaforverringen

1. Er det da fornuftig at dette dekkes etter forbruket av drikkevann?

2. Hvem skal finansiere dette?- VA-abonnentene- Kommunekassen?

3. Bør ikke Lokal OvervannsDisponering (LOD) belønnes?- Innfør LOD og unngå overvannsgebyret

55

Både i Danmark, Sverige og Norge er gebyrsystemet for

overvann i støpeskjeen, ref Flæteutvalgets NOU 2010 og

Lovutvalget 2014-15

Hvordan bør vi finansiere vi overvannet?

2018: Overvannskostnadene fordeles etter drikkevannsforbruket

Meningsløst, når overvannet nærmer seg 40% av avløpskostnadene

Ingen insitamenter for Lokal Overvannsdisponering (LOD)

• Alternativ 1:

Status quo: Del av avløpsgebyret, ikke skilt ut som overvannsgebyr

• Alternativ 2:

Insitament: LOD gir lavere årsgebyr

Beregn overvannsgebyret etter avrenningsfaktor, en gang for alle (München)

Beregn, men ikke krev inn for kjøreveier, men for plasser, innkjørsler osv.

Utfordring: Oppleves som eiendomsskatt

• Alternativ 3:

Kommunalt klimatilpasningsbudsjett

56

57

München inndeles i

avrenningssoner:

Avrenningsfaktor for hver sone,

i praksis mellom 0,35 og 0,90

Eieren kan søke om endret

avrenningsfaktor, ned til null

Blått område:

Sentrum med fellesledninger og

tette flater, dvs faktor 0,90

Hvite områder:

Ett rørs separatsystem der

overvann håndteres lokalt

58

1. Kommunen inndeles i avløpssoner.

Avrenningsfaktor angis for hver sone.

2. Overvannsårsgebyr ca 11 kr pr m2 flate

= Virkelig areal x avrenningsfaktor

1000 m2 tomt x 0,5 x 11= 5500 kr/år

SELVKOST !!!

3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor

for sin eiendom.

FORDELER:

- Gir individuell vurdering av lokale forhold

Rettferdig forskjellsbehandling!

- Enkel å administrere.

I stor grad huseiers initiativ, ikke kommunens!

Krav om LOD ved alle utbygginger og

saneringsprosjekter

- Gir klare insitamenter for LOD

Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis

05.03.2018 59

Overvannsgebyr i Vaxjø i Sverige

Avgiften införs på tre år med början 1 januari 2013

Första året sänker vi den fasta avgiften för villamätare

med ca 8 % och förbrukningsavgiften för vatten och

spillvatten med ca 5 %.

Samtidigt tillkommer det en årsavgift för dagvatten

fastighet på 205 kr och dagvatten gata 365 kr (inkl.

moms) på dina fakturor för 2013.

Omfördelningen mellan brukningsavgifterna får fullt

genomslag först från och med 1 januari 2015:

Avgiften för dagvatten fastighet blir då 616 kr/år för

dig som låter dagvattnet rinna till det allmänna

dagvattensystemet

Enkel justering av forurensingsforskriftens § 16-5 (evt i § 16 – 4) med følgende tillegg til de øvrige frihetsgradene som angis:

“Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der

gebyret deles i en del for spillvann og en del

for overvann som tilføres det kommunale

avløpsnettet.”

60

NYTT!

• Nye lover og forskrifter

• Nye definisjoner

• Ny overvannsmyndighet

• Nye flomveger

• Nye samarbeidsformer

• Nye avløpsløsninger --- på overflaten

• Nye vegtverrsnitt

• Nytt at vegforurensning kanskje blir til handling

• …. osv.

«Håndteringen av overvann fra urbane veger»

er ikke i avslutningen.

Den er i starten! 61

Virkemidler

62

• Teknologi

• Ansvar / jus

• Økonomi

• Samarbeid

Overvann fra urbane veger

Norsk Vann 2014

Takk

for

oppmerksomheten

65