Ekte Bergenser

MØT EKTE BERGENSEREHva er en ekte bergenser og hva gjør oss til det?

SLÅR PARIS PÅ RÅVARERBergen er i en særklasse på råvarer fra sjøen.

ERNA SoLBERG om natige regjeringsmedlemmer og savnet av byen i hennes hjerte.

Er du En EktE bErgEnsEr?

annonsEbilag

Er de ekte bErgEnsErE?

Foto

: Fra

ncisc

o M

unoz

EKTE BERGENSER • ER du EN EKTE BERGENSER?

2

dEN ENE ER fødT i GhaNa, mEN haR Bodd halvE livET i BERGEN. dEN aNdRE ER oppvoKST mEllom dE Syv fjEll, mEN haR dE SiSTE åRENE

Bodd BådE i iTalia oG ENGlaNd. ER dE EKTE BERGENSERE?

EKTE BERGENSER • ER du EN EKTE BERGENSER?

3

- Jaa, selvfølgelig er jeg det, sier hjemvendt sønn av Bergen, Erik Huseklepp, med stor stolthet og sterk overbevisning.

- Jeg er oppvokst her og jeg elsker både byen og folkene, sier Huseklepp.

Den hjemvendte Brann-stjernen er endelig tilbake der han hører hjemme, hos Brann og Bergen. Det siste halvannet året har han vært i utlendighet både i Italia og England.

” Jeg er oppvokst her og Jeg elsker både byen og folkene”

Hva slår hjertet ditt for?Magasinet Ekte Bergenser er en hyllest til det bergenske. Til alle som bor mellom de sju fjell og alt som skapes i byen vår. Vi blir av andre beskrevet som store i kjeften og rett frem. Men vi er også stolte, og ingen er mer stolte av byen sin enn oss bergensere. Men hva er det egentlig som gjør en person til ekte bergenser?

” det er her Jeg Jobber og det er her Jeg lever – det er dette som er mitt hJem”

T. Michael er også en ekte bergenser. Han ble født i Ghana, men flyttet sammen med foreldrene til London da han var tenåring. Der fant han kjærligheten. Jenten var fra Ålesund, og i 1989 flyttet de fra London til Bergen. Han er skredder og har i mange år designet og solgt dresser, skjorter, sko og bager til bergenserne. Han har i dag butikker i Bergen og Oslo, men merket lan-seres i disse dager i fem land spredd over hele verden. Han er også en av aktørene i Norwegian Rain, de bergenske designer-regnfrakkene som selges i 39 butikker i hele verden.

- Jeg pleier å si det slik - jeg har to barn som er ekte bergensere og jeg har bodd her halve livet. Det er her jeg jobber og det er her jeg lever – det er dette som er mitt hjem. Ja, jeg ser på meg selv som bergenser, sier T. Michael.

De to står i sterk kontrast til hverandre, men de representerer begge Bergen på en fantas-tisk måte, og de er begge ekte bergensere.

- Om man er en ekte bergenser eller ikke, handler ikke om hvor man er født eller hvor lenge man har bodd her. Det handler om hva hjertet slår for, og det kan slå like hardt om man har bodd her hele livet eller bare en kort stund, sier Huseklepp.

Det handler om lojalitetFor T. Michael’s del handler kjærligheten til byen om mange ting, men kanskje først og fremst om lojalitet. I Bergen opplever han den som svært sterk.

- I den bransjen som jeg er i, så er man avhengig av å jobbe tett sammen. I Bergen støtter man opp om hverandre og inkluderer konkurrentene. Alle jobber sammen for å styrke miljøet, noe jeg synes er veldig fint. Dugnadsånden er fin. I Oslo er det mer kniving mellom aktørene, sier T. Michael.

- Og så har vi det fantastiske regnet. Selv om mange klager over at det regner litt mye, så liker jeg det. Det renser luften og når regnet gir seg, så er alt friskt og rent. Samtidig gir det meg tid til å konsentrere meg og å jobbe innendørs. I tillegg nyter vi solglimtene ekstra. Hos meg jobber vi ikke når solen skinner. Da sitter vi i Skostredet og nyter dagen, sier T. Michael.

” i bergen støtter man opp om hverandre og inkluderer konkurrentene”

For Huseklepp handler det ganske enkelt om at det er her han er oppvokst og det er her han hører til.

- Det er også her jeg har opplevd mine største øyeblikk, både på og utenfor banen. Det jeg savnet mest da jeg var borte var hjemmet mitt, vennene og byen i sin helhet, sier Huseklepp.

Er vi så forskjellige?Etter et og et halvt år i andre land, har Brann-spilleren oppdaget at bergensere og italienere og engelskmenn er ganske forskjellige.

- Lynnet til søritalienerne og bergenserne kan nok være litt likt, men det er også forskjellig. De blir hissige, men på en annen måte. Samtidig er de veldig avslappet og tar alt som det kommer. I Bergen er vi nok mer utålmodige, noe som gjør at ting blir gjort mye raskere, sier Huseklepp.

Engelskmennene er mer like oss, men samti-dig er også de annerledes.

- De har sin kultur og er veldig tro mot den. Det jeg merket mest til er at de er spesielle i mat-veien. Veldig mye blir fritert og hadde de fått fatt i røketorsk fra Bergen, så hadde de trolig fritert den, ler Huseklepp.

” lynnet til søritalienerne og bergenserne kan nok være litt likt, men det er også forskJellig”

Nartey på sin side mener at folk fra Bergen og andre steder i bunn og grunn er ganske like, men at vi oppfører oss ulikt på grunn av naturgitte forutsetninger.

- Jeg er fra Ghana, og det er en viktig del av min identitet. Forskjellene mellom Norge og Ghana er store, men jeg mener at dette først og fremst handler om de forutsetningene man lever under, for eksempel hvor mye man må streve for å få mat på bordet. Dette farger måten man lever på. I Ghana bruker man mye mer tid på dette, men samtidig har landet et klima som gjør at det er langt lettere å stå i gaten om kvelden og bare henge ut med naboene. Dette er naturgitte forskjeller som gjør at vi oppfører oss og hand-ler forskjellig. Slik jeg ser det, så er dette bare på overflaten. Innerst inne er vi alle like og un-der de samme naturgitte forutsetningene ville vi oppført oss relativt likt. For meg handler det i bunn og grunn om å gripe de mulighetene man har, og selv om det er en klisje, å leve i nuet, sier T. Michael.

______________•••

”Om man er en ekte bergenser eller ikke handler ikke om hvor man er født eller hvor lenge man har bodd her.

Foto

: Mor

ten

Olse

n/D

igita

lspor

t

Foto

: Ben

t Ren

è Sy

nnev

åg

fra Bergen: T. Michael kommer fra Ghana, men bor i Bergen og ser på seg selv om en ekte bergenser. fra Bergen: Erik Huseklepp kommer fra Bergen og ser på seg selv som en ekte bergenser.

EKTE BERGENSER • STifTElSEN EKTE BERGENSER

4

Kaffehuset Friele, Hansa Borg Bryggerier, O. Kavli, Lerøy Seafood Group, Safari Mat-lyst, Norgesmøllene, Rieber & Søn og King Oscar. Dette er selskaper som representerer det ypperste av det Bergen har å by på og som får hjertet til en ekte bergenser til å slå litt hardere. Disse selskapene har over generasjoner gitt oss gode matopplevelser, samtidig som de har revolusjonert våre kjøkkenvaner. Nå er selskapene samlet i en ny stiftelse kalt Ekte Bergenser.

- Målet med stiftelsen er å løfte frem våre egne merkevarer og å øke stoltheten over disse blant bergenserne. Dette er «våre» selskaper, sier direktør for bedriftsmarkedet i Bergens Tidende, Harold Sletten.

Bergens svar på Ikea- Dette er selskaper som hver og en har unike historier. De representerer oss på samme måte som Ikea eller Hennes & Mauritz representerer Sverige. Det bør vi som bergensere være stolte av, sier Svein Roger Selle i MK Norway.

Selle fikk ideen om å etablere stiftelsen da han var på svømmetrening med en av døtrene sine. Mens han satt ved bassenget med noe

godt å drikke, ble han sittende å tenke over hvorfor han hadde kjøpt dette produktet.

- Selvfølgelig hadde det noe å gjøre med at jeg likte akkurat den drikken, men det var også av-gjørende at det var en bergensk bedrift som stod bak, sier Selle.

Vis meg ditt kjøleskapEtter svømmetreningen gikk han hjem og tok en kikk i kjøleskapet. - Kjøleskapet mitt re-presenterte det jeg liker og er stolt over. Jeg tror mange er som meg og at man kan si mye om en person ut fra hva vedkommende har i kjøleska-pet eller på spisebordet, sier Selle.

Samtidig er det nok en del som er litt lite be-visste på hva som er ”våre” egne merkeva-rer. En markedsundersøkelse som nylig ble gjennomført av stiftelsen bekrefter dette og viser at flere av de bergenske selskapene ikke tok ut det potensialet som lå i å være lokal.

- Gjennom stiftelsen ønsker vi derfor å øke denne bevisstheten. Som stolte bergensere bør vi fylle skuffer og skap med ekte bergenske produkter, smiler Selle.

Hva er Ekte Bergenser?Ekte Bergenser er en stiftelse som skal bidra til å øke stoltheten rundt egne merkevarer.

En sentral del av stiftelsens oppgave er å synliggjøre og profilere opphav og tilhørighet til det bergenske. Merke-varen Ekte Bergenser skal bygges gjennom profilering, aktiviteter, in-volvering og historiefortelling. Dette magasinet er en del av dette arbeidet.

Visjonen er at medlemsbedriftene gjennom stiftelsen skal utveksle er-faringer og ideer og således få en sterkere posisjon i markedet.

Ekte bergenske selskaper går sammen

B E R G E NSEREKTE* I I II

5

- Hver eneste dag sender selskapet tre millioner sjømåltider ut i verden. Laks og fjordørret er våre viktigste produkter, men vi tilbyr også et bredt spekter av annen sjømat som torsk, sei, makrell, sild, skalldyr, samt røkte og marinerte produkter, sier konsernleder i Lerøy Seafood Group, Henning Beltestad.

” visJonen vår er ikke noe mindre enn «lerøy på alle kJøkken»”

Begynte på 1800-talletLerøy har rundt 2000 medarbeidere i en rekke land og virksomheten omfatter distri-busjon, salg - og markedsføring, viderefored-ling, produksjon, samt produktutvikling av sjømat. I 2011 hadde selskapet en omsetning på rundt 9,2 milliarder kroner. Hovedkonto-ret ligger på Bontelabo i Bergen, og herfra arbeider 150 personer av ulik nasjonalitet daglig med salg og distribusjon av sjømat til mer enn 70 land. I tillegg til et globalt salgs-nettverk som består av salgskontorer i Kina, Japan og USA har også Lerøy selskaper i Sverige, Finland, Frankrike, Portugal, Nederland og Tyrkia.

Selskapet har imidlertid ikke alltid vært så stort. Historien begynte på slutten av 1800- tallet, da fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen rodde inn Vågen i Bergen med levende fisk på slep, som han skulle selge på fisketorget.

Roturen tok fra 6 til 12 timer alt etter vind og strømforhold. Fisken hadde han delvis fisket selv og delvis kjøpt av fiskerkollegaer. Etter hvert som årene gikk utvidet Ole Mikkel sin forretning til å omfatte detaljutsalg i Bergen med en større bredde i sortimentet, og se-nere med en gryende eksport av sjømat.

Verdens mest kresne fiskespisereSelv om Ole Mikkel etter hvert utvidet sorti-mentet, så er kontrasten stor til dagens sjø-matkonsern.

- Visjonen vår er ikke noe mindre enn «Lerøy på alle kjøkken», og med tre millioner leverte sjø-matmåltider daglig så vi er på god vei, sier Beltestad.

Selskapet har hittil i år levert et svært bredt sortiment til rundt 70 ulike land. Verdens mest kresne sjømatnasjon, Japan, er ett av landene som i flere tiår har kjøpt laks fra Norge. Sammen med utvalgte partnere i Japan er Lerøy stolt av å kunne levere den ferskeste norske laksen til sushi og sashimi- markedet i Japan.

- Ved vårt anlegg i Lyngen i Troms, har japanske toppkokker vært på besøk og smakt seg frem til det som er blitt det ypperste av laksekvalitet – Auroralaks. I år feirer Lerøy 5-års jubileum for Aurora i Japan, sier Beltestad.

” ved vårt anlegg i lyngen i troms, har Japanske toppkokker vært på

besøk”

Også her i Bergen kan bergenserne kjøpe og smake Lerøy sushi, enten de kjøper den i dagligvarebutikken eller på noen av byens flotte sushirestauranter, sier Beltestad.

Satser tungt på videreutviklingI det norske dagligvaremarkedet finnes flere Lerøy produkter, både ferske og fryste. I til-legg til Lerøys brede sortiment i frysedisken med spennende middagsalternativer, finner du selskapets produkter både i ferskvaredis-ken og i påleggshyllen. For et av disse pro-duktene, Påleggslaksen, høstet Lerøy i vår den internasjonale prisen, Seafood Prix d’Elite, for kategorien Convenience under verdens største sjømatmesse i Brüssel. Tid-ligere har Lerøy hentet prisen for Beste Innovasjon i dagligvaremarkedet for Rett i Ovnen, laks i aluminiumsform. Lerøy vil også i fremtiden satse tungt på å utvikle nye og spennende sjømatprodukter, til glede for bergensere og verden for øvrig.

- Vi har lang erfaring, kompetente medarbeidere og råvarer i verdensklasse. Sammen bidrar dette til at vi også i fremtiden skal være en av de viktigste globale aktørene innenfor sjømatseg-mentet, sier Beltestad.

______________•••

viSSTE du aT ET av vERdENS STøRSTE SjømaTSElSKapER ER fRa BERGEN oG haR hovEdKoNToR på BoNTElaBo? lERøy ER vERdENS NEST STøRSTE pRoduSENT av laKS oG øRRET

oG NoRGES STøRSTE EKSpoRTøR av SjømaT.

Forsyner verden med tre millioner sjømatmåltider fra Bergen hver dag LERØY

Etablert: 1939 (Hallvard Lerøy AS)Omsetning: 9,2 milliarder (2011)Webside: leroy.noAntall ansatte: Ca. 2000Produkter: Laks og ørretMarkeder: 70 land

EKTE BERGENSER • lERøy

Foto

: Get

ty Im

ages

Foto

: Øys

tein

Kla

kegg

B E R G E N S ER

EKTE* I I II

på alle bord: Lerøys ambisjon er å ha fisk på alle middagsbord. Hver dag sender de tre millioner sjømatmåltider ut i verden – fra Bergen.

EKTE BERGENSER • loKalE RåvaRER

6

Foto

: Fra

ncisc

o M

unoz

lokale råvarer: Petter Beyer og Jacobs bruker så langt det er mulig lokale råvarer.

Sølvi Eidem SOGnDAL- Jeg er veldig glad i fisk, og både brei-flabb og uer er veldig godt. Fiskekaker er også godt, men da må det være mye fisk i dem, minst 70 prosent, sier Sølvi.

Maria BrandalVAnyLVEn- Jeg er veldig glad i fiskeboller og annen sjømat, sier Maria.

Tor Heldal BERGEn- Raspeballer, skillingsboller og fersk torsk, sier Tor.

Astrid Berg StensrudBæRuM- Krabbe og reker er veldig godt. Og så det meste av sjømat, sier Astrid.

7

EK

TE

BE

RG

EN

SE

R •

EN

Qu

ET

E

Ingen slår Bergen på lokale råvarer

paRiS aNSES Som vERdENS GouRmEThovEdSTad, mEN NåR dET GjEldER fERSKE RåvaRER fRa SjøEN,

Så ER dET ifølGE KoKKEN, pETTER BEyER, iNGENTiNG Som SlåR BERGEN.

- Jeg har jobbet som kokk i Paris i ett år. Når jeg gikk på markedet og handlet der, så var det ofte jeg kom hjem igjen uten sjømat fordi jeg ikke fant sjømat som kunne sammenlignes med det man får fatt i her i Bergen, sier Petter Beyer.

Han jobber som kokk på Jacobs Bar & Kjøk-ken i Bergen. Et sted som har spesialisert seg på lokale råvarer og en bærekraftig pro-fil. Det betyr mye fisk og sjømat på menyen.

” når det gJelder sJømat, så ligger vi midt i smørøyet”

- Når det gjelder sjømat, så ligger vi midt i smørøyet. Kvaliteten på råvarene er enormt bra, sier Beyer.

Tar det de fårFilosofien bak Jacobs er å benytte seg av de lokale råvarene som er tilgengelige.

- Det vil si at vi bruker de fiskeslagene som fiskehandleren har. Vi bruker sei, makrell, bros-me, lange og torsk, eller hva de måtte ha. Det er en filosofi vi har hatt hele tiden, sier Beyer.

Dette gjør at de ikke har plassert seg i en situasjon hvor de må servere eksklusive fiskearter, men i stedet det mange ser på som hverdagsfisk.

- Vi har hatt en diskusjon på om vi skal kjøpe bifangst, og vi har kommet frem til at det er greit. Fisken har likevel blitt fanget, og selv om det kan være en truet art, så er den død. Da er det bedre at noen bruker den enn at den blir til fiskefôr, sier Beyer.

Støttet opp om de lokaleDet som er en større utfordring er grønn-saker. De kjøper i dag det meste av sine grønnsaker fra Erik Halvorsen i Lindås. Han dyrker etter biologiske prinsipper, noe som passer godt inn i restaurantens filosofi.

” vi har tatt et valg om å basere oss på lokale råvarer”

- Vi har tatt et valg om å basere oss på lokale råvarer så langt det lar seg gjøre. Dette funge-rer utmerket i store deler av året, men om vinte-ren er det vanskelig. Da må vi handle fra andre, men i all hovedsak satser vi lokalt. Vi mener det er viktig å være bærekraftig og samtidig bidra til at lokale leverandører kan overleve. Vi hå-per at det på sikt blir flere som tenker som oss, slik at vi kan få flere leverandører. Vi tenker at noen må gjøre det på denne måten, og vi kan gjøre det, sier Beyer.

______________•••

Foto

: Rob

in S

trand

Foto

: Fra

ncisc

o M

unoz

mekka: Bergen er et mekka når det gjelder råvarer fra sjøen.

Enquete

Hvilke matprodukter fra Bergen kan du ikke leve uten?

- De siste årene har Kavli gått godt, og vi har dermed vært i stand til å dele ut relativt store beløp.

Kavlifondet har doblet sine bevilgninger til all-mennyttige formål de to siste årene og i fjor delte vi ut cirka 21 millioner kroner, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

Kavli er et av Norges eldste og største næ-ringsmiddelkonsern. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet har egne produksjons-anlegg i Norge, Sverige, Danmark, England og Skottland. Selskapets produkter blir solgt i mer enn 20 land. Konsernet har mer enn 600 ansatte og omsetter årlig for om lag to milliarder kroner. I tillegg til de velkjente Kavli-produktene inngår også Q-Meieriene og Vestfold Flatbrødfabrikk i konsernet.

Hele vårt formålUtad kan Kavli virke som et helt vanlig sel-skap, noe det på en del områder også er. Sel-skapet driftes etter markedsøkonomiske prinsipper hvor overskudd og fortjeneste er ett av målene. Selskapets produkter selges også til forbrukerne på samme måte som konkurrentenes produkter. Men der stanser også likhetene. Kavli eies nemlig av Kavli-fondet, som er en allmennyttig stiftelse som tildeler midler til humanitære formål, fors-kning og kultur. I utlandet er ikke slike eier-modeller så uvanlig, men i norsk sammen-heng er Kavli unik.

” det allmennyttige er ikke en del av vår virksomhet, det er hele vårt formål”

- Det er en stor prinsipiell forskjell mellom oss og andre mer tradisjonelt organiserte selskaper. Vårt overskudd skal kun benyttes til samfunns-messig innsats eller reinvesteres i selskapet, slik at vi styrker vår posisjon og dermed kan dele ut mer midler i fremtiden. Det allmennyttige er ikke en del av vår virksomhet, det er hele vårt formål, sier Iversen.

Fondet ble opprettet i 1962 av daværende eier, Knut Kavli. Karin og Knut Kavli hadde ikke barn og ønsket å sikre virksomheten en langsiktig og samfunnsengasjert eier. Løs-ningen ble å opprette et fond.

Over 50 millioner kronerGod utvikling de siste årene, blant annet på grunn av en rekke nye produkter innenfor meierisegmentet, har gjort selskapet i stand til å øke tildelingene til allmennyttige formål. I 2011 delte fondet ut 20,6 millioner kroner, i 2010 delte Kavlifondet ut 17 millioner kroner. Kavlifondet støtter blant annet flere viktige utdanningsprosjekter i land som Burkina Faso, Sierra Leone og Malawi.

” noen ganger samarbeider vi med erfarne slik som strømmestiftelsen

og frelsesarmeen”

- Noen ganger samarbeider vi med erfarne slik som Strømmestiftelsen og Frelsesarmeen, mens andre ganger støtter vi ildsjeler og sosiale en-treprenører som jobber lokalt og som virkelig bidrar til å gjøre en positiv forskjell. 50 prosent av det vi gir skal støtte svake og vanskeligstilte i utviklingsland og i land hvor Kavli har produksjonsvirksomhet. 30 prosent skal gå til forskning og 20 prosent skal gå til kulturarbeid. Kavlifondet ønsker å bidra til at bærekraftige prosjekter iverksettes og ønsker å gi mennesker hjelp til å hjelpe seg selv, sier Iversen.

- Vi ønsker å gi støtte til prosjekter som har problemer med å få støtte andre steder, men som har et potensial vi kan forløse, sier Iversen.

Prisvinnende merkevareSom eier av Q-meieriene har Kavlifondet vært en langsiktig eier. Uten et slikt eierskap hadde trolig Q-meierienes lange kamp i mar-kedet ikke vært mulig. Q-Meieriene vant i fjor NM i merkevare og har de senere årene også lansert en rekke nye prisvinnende produkter i markedet. Dette er produkter norske forbrukere ellers ikke ville hatt til-gang på.

- Først og fremst ønsker vi at forbrukerne skal velge produkter fra Kavli fordi de liker dem. I tillegg tror vi det er viktig for mange forbrukere å vite at når de kjøper våre produkter, så går overskuddet til gode formål, avslutter Iversen.

______________•••

jo BEdRE dET GåR foR Kavli, jo mER GiR SElSKapET TilBaKE Til SamfuNNET. BaRE i fjoR Gav dE 20 millioNER KRoNER Til

BEKjEmpElSE av faTTiGdom, foRSKNiNG oG KulTuR.

Profitt til allmenn

nytte

KAVLIEtablert: 1893Omsetning: 2.267 mill.Webside: kavli.no | kavlifondet.noAntall ansatte: 800Produkter: Kavli ost, Kavli kaviar, Kavli majones, HaPå, Korni, Q-produktene, SKyR™, Snjo og DruvanMarkeder: Ca. 20 land

EKTE BERGENSER • Kavli

8


Til gode formål: Overskuddet fra Kavlis virksomhet går utelukkende til gode formål, enten i fattige land eller i norge.

EKTE BERGENSER • KoNKuRRaNSE; fRa hvEm SiT T KjøKKEN?

9

Hvilket av disse ekte bergenske selskapene ble stiftet i Bergen i 1939?

1. KAFFEHuSET FRIELE

2. RIEBER OG SøN

3. SAFARI MATLyST

4. HANSA BORG BRyGGERIER

5. O. KAVLI

6. LERøy SEAFOOD GROuP

Vi trekker én vinner som får bergensprodukter til en verdi av kr. 10.000,-.

Send SMS BT EB + <svaralternativ> til 2077. (Skriv for eksempel: BT EB 1 og send til 2077.)

Konkurransen avsluttes lørdag 22/9. Vinneren blir kontaktet personlig og publisert i Bergens Tidende tirsdag 25/9.

EKTE BERGENSER • SafaRi

10

- Mat kan være opplevelser og minner for livet. Det er det vi ønsker å tilby kundene våre, gode matopplevelser, sier daglig leder og eier av Safari, Arild Faugstad.

For fem år siden opprettet Safari derfor datter-selskapet Matlyst. Her produserer de kvalitets-mat basert på lokale råvarer og tradisjons-rike, men også moderne oppskrifter.

”i dag står matlyst for mellom 50 og 60 prosent av alt safari selger innenfor ferskvaresegmentet kJøtt og delikatesse”

- I dag står Matlyst for mellom 50 og 60 prosent av alt Safari selger innenfor ferskvaresegmentet kjøtt og delikatesse. Matlyst har vært en stor suksess, sier Faugstad.

Rene produkterSafari er den eneste frittstående dagligvare-kjeden igjen i Bergen. De kan derfor tilby kundene det de ikke finner andre steder.

- Vi ønsker å være annerledes, og i 2007 fant vi ut at vi i større grad måtte differensiere oss fra våre konkurrenter. Løsningen på dette ble Mat-lyst. Gjennom Matlyst kan vi tilby kundene våre kvalitetsprodukter og varer som de ikke finner i andre butikker, sier Faugstad.

Matlyst produserer i dag alt fra salater til forskjellige kjøttretter, pølser og andre deli-katesser. Et eksempel på et produkt som har slått veldig godt an er deres egenproduserte pinnekjøtt som de i 2011 solgte 50 tonn av.

- Alt er basert på lokale, rene råvarer. Vi holder oss borte fra kunstige tilsetningsstoffer og alt er produsert etter gode, gamle oppskrifter. Det setter

kundene stor pris på, og salget av disse varene blir stadig større. Vi er ganske stolte over det vi har klart å få til, sier Faugstad.

Opptatt av matkulturI tillegg til stor grad av egenproduksjon me-ner Faugstad også at det er viktig å ta vare på småskalaprodusenter i distriktet.

” vi tar inn flere lokale produsenter for eksempel innenfor ost og kJøtt”

- Vi tar inn flere lokale produsenter for eksempel innenfor ost og kjøtt. Dette er ofte produsenter som er så små at de ikke får innpass hos de store kjedene, men som ofte er uovertrufne når det gjelder kvalitet. Dette er lokale varer som vi synes det er flott å kunne tilby våre kunder, sier Faugstad.

Han mener at denne friheten til å selv kunne velge hva de vil ta inn er en av de store forde-lene ved å være frittstående.

- Vi trives veldig godt som den eneste frittstå-ende dagligvarekjeden i Bergen, sier Faugstad.

Gir bort matEn annen ting som opptar ham er de vold-somme mengdene med mat som hver dag blir kastet. Det er ikke bare vanlige forbru-kere som kaster mye, men også dagligvare-butikkene må hver eneste dag kvitte seg med store mengder varer som er gått ut på dato. For å gjøre noe med dette har Safari-kjeden blant annet innledet et samarbeid med Robin Hood-huset her i Bergen og med Kirkens Bymisjon.

- De får varer som er brukbare, men som ikke er lov til å omsette på lovlig vis. Dette er for eksem-

pel varer som har best før dato, men som har like god kvalitet og kan spises lenge etter denne datoen. Slik kommer i alle fall noe av den maten som ellers ville blitt kastet til nytte, sier Faugstad.

Lange tradisjonerSafari har lange tradisjoner i Bergen, og det var far til Arild Faugstad, Anton Faugstad, som startet dagligvareeventyret i 1949. Med sin onkel som garantist lånte han 3500 kroner og etablerte en liten kolonial på Laksevåg. I 1971 flyttet han til Loddefjord, hvor navnet Safari ble etablert. Siden det har antallet bu-tikker vokst jevnt og trutt og i dag har Safari ti dagligvarebutikker i Bergensområdet, samt tre søndagsåpne butikker kalt Zappa. Matlyst er en del av Safari-eventyret.

- Vi har bygget opp en kjede som setter mat og matkultur i fokus. Det er slik vi ønsker å drive butikk. Det håper vi at bergenserne setter pris på, sier Faugstad.

______________•••

maT haNdlER om myE mER ENN å Bli mETT. dERfoR SaTSER SafaRi SToRT på EGENpRoduSERT KvaliTETSmaT GjENNom

daTTERSElSKapET maTlyST.

Vil gi folk Matlyst SAfARIEtablert: Safari 1971| Matlyst 2007Omsetning: 700 mill. | 65 mill.Webside: safari.no | safaricatering.noAntall ansatte: 430 | 25Produkter: Pinnekjøtt, pølser pålegg og delikatesserMarkeder: 10 butikker i bydelene Laksevåg, Bergenhus, Fana, Arna og Knarvik. Catering.

fårikål: Hos Safari bugner nå ferskvarediskene av årets ferske lam.

lang historie: Safari har en lang historie i Bergen. Bildet til venstre viser en av deres moderne butikker, mens bildet oppe til høyre er fra den første butikken på Laksevåg.


EKTE BERGENSER • KaffEhuSET fRiElE

11

” målet vårt er å være mest mulig milJøvennlig i vår produksJon av kaffe.

- Når man drikker en kopp Friele-kaffe skal man vite at man drikker landets mest miljø-vennlige kaffe, sier leder for samfunnsansvar hos Kaffehuset Friele, Atle Engelsen.

Kaffehuset Friele har i en årrekke jobbet ak-tivt og målrettet for å bli så miljøvennlig som mulig, blant annet ved å redusere sitt kar-bonfotavtrykk. I perioden 2008 til 2011 redu-serte de sine CO

2-utslipp med 25 %, det vil si med over 500 tonn CO2. Årsaken til den vold-somme reduksjonen er overgangen fra olje-fyrt til naturgassbasert kaffebrenneri, samt overgang til bulkleveranser av råkaffe.

- Målet vårt er å være mest mulig miljøvennlig i vår produksjon av kaffe. Brenneren vi bruker i dag går på LNG-gass, noe som er et langt mer miljøvennlig alternativ enn en oljedrevet brenner, sier Engelsen.

MiljøsertifisertI tillegg til LNG-brenneren har Kaffehuset Friele også installert et varmegjenvinnings-anlegg som gjør at varmen som brukes til kaffebrenningen også brukes til å varme opp anlegget på Midtun.

- Dette bidrar ytterligere til at vi får en mer miljøvennlig og kostnadseffektiv drift, sier Engelsen.

For ytterligere å forbedre sin grønne profil har Kaffehuset Friele gått grundig gjennom alt fra gjenvinning av avfall til innkjøp og bedre energistyring. Samlet førte alt dette til at selskapet i fjor var kvalifisert for sertifise-ringsordningen, Miljøfyrtårn.

- For oss har det vært viktig å få på plass en miljøsertifisering for å dokumentere vårt miljø-engasjement. Å få et slikt sertifikat forteller både oss, våre kunder og forbrukerne at vi jobber aktivt for å være så miljøvennlige som mulig, sier Engelsen.

Tradisjon for å være tidligKaffehuset Friele har aldri vært fremmed for å ta i bruk ny teknologi. Selskapet har flere

ganger vært først ute med å ta i bruk nye energikilder. På 1800-tallet var det vanlig å brenne kaffebønnene med kull. Friele var den første norske kaffeprodusenten som begynte å brenne kaffe på slutten av 1800-tallet, og den første som gikk over til å brenne kaffe ved hjelp av elektrisitet på 1900-tallet. Nå er Kaffehuset altså over på naturgass, og igjen er de først ute.

- Når ny teknologi blir tilgjengelig ønsker vi å ta dette i bruk, så lenge det ikke påvirker kvaliteten på kaffen. For oss handler dette om å ta det samfunnsansvaret vi har på alvor, sier Engelsen.

______________•••

miljø oG aRoma GåR håNd i håNd hoS laNdETS

STøRSTE KaffEpRoduSENT. KaffEhuSET fRiElE

laGER laNdETS mEST miljøvENNliGE KaffE.

Best mulig kaffe til folketSom det ledende kaffehuset i landet mener Kaffehuset Friele at så mange som mulig skal få så god kaffe som mulig.

- Vi har derfor et kontinuerlig fokus på utvikling av nye produkter. Vi var blant annet først i norge med smakstilsatt kaffe, mørkbrent kaffe, presskanne-malt kaffe og kaffe i ulike porsjonsformater. Enkopps-kaffe er nå en stor trend. Her representerer vi merkevaren illy med espressobaserte puter og kapsler, og ikke minst Senseo-konseptet med en mengde spennende kaffevarianter i porsjonsputer. I disse dager lanserer vi faktisk norges mest populære kaffemerke, Friele Frokostkaffe, i Senseo-familien. Dette har vært etterlengtet av forbrukerne, som nå kan lage sin favorittkaffe ferskt,

kjapt og enkelt, sier markedssjef hos Friele, Heine Eliassen. Kaffekulturen her i landet har gått gjennom en rivende utvikling de siste ti årene. For 10 til 15 år siden fantes det knapt noen kaffebarer slik vi kjenner dem i dag, og det eneste som gjaldt var trakte-kaffe. Valget stod mellom med eller uten melk og sukkerbiter. I dag er alternativene uendelige og smakene har utviklet seg i takt med dette. - Kaffe har i folks bevissthet nærmet seg vin, noe vi synes er veldig hyggelig og oppmuntrer. Kaffe påvirkes av forholdene den dyrkes under, noe man, på samme måte som med vin, kan kjenne igjen i smaken. Vi har derfor utviklet smakfulle kaffevarianter som gir folk kaffebarkvalitet hjemme. Folk er i økende grad interessert i kaffens unike karakteristika og vi benytter blant annet symboler og smaksbeskrivelser på pakningen som man kan kjenne igjen når man drikker kaffen, sier Eliassen. Hva som er den beste kaffen og hvordan man skal tilberede den, blir som å sammenligne vin. Alle har sin favoritt. På www.friele.no kan du imidlertid lese mer om hvordan du kan få din kaffefavoritt enda bedre.

Smakfull kaffe - god samvittighet

KAffEhuSEt fRIELEEtablert: 1799Omsetning: 794 mill.Webside: friele.no Antall ansatte: 120Produkter: Friele Frokostkaffe, Presskannekaffe, Koffeinfri kaffe, Fairtrade kaffe, Økologisk kaffe, Café noir, Barista hele bønner, Instant, SenseoMarkeder: Hovedfokus norge

B E R G E N S ER

EKTE* I I II

Kaffebarkvalitet: På Frieles Kaffe på Jernbanen i Bergen går design og førsteklasses kaffe hånd i hånd.

Foto

: Ane

Bys

heim

Savner det bergenske lynnetNoE av dET ERNa SolBERG SavNER mEST i SiN uTlENdiGhET,

ER dET BERGENSKE lyNNET – oG EKTE BERGENSK maT.

Bergenserne er åpnere og mer rett frem, sier Erna.

NatigDenne åpenheten har imidlertid også en bakside. Partilederen forteller at hun aldri får så mye kjeft som når hun er hjemme i Bergen.

- Men sammen med kjeften kommer det som regel også en tilbakemelding om at jeg en er en grei jente. For andre kan det nok virke litt brutalt, men jeg synes det er sjarmerende, sier Erna.

Forskjellen i lynnet gjør at hun av og til må legge litt bånd på seg selv.

- Dersom man er for direkte så kan det være at noen oppfatter det litt galt, så derfor må jeg være litt forsiktig. Jeg synes imidlertid det er fint å kunne innføre noen nye ord i det generelle vokabularet til stortingsrepresentantene. Det hender derfor at jeg sier at jeg synes regjerin-gen er natig. Den eneste som ler når jeg sier

dette er Heikki Holmås. De andre skjønner ikke hva jeg mener, ler Erna.

Oppvokst på Bergensk fiskesuppeI sin bergenseksil savner hun byfjellene, og det å kunne gå oppover for å få utsikt. Den svært konsentrerte sentrumskjernen og Tor-gallmenningen, er andre særtrekk ved byen som hun også setter stor pris på og savner. Hun har også et nært og kjært forhold til bergensk mat.

” Jeg er blant dem som er oppvokst på mat laget fra bunnen av”

- Jeg er blant dem som er oppvokst på mat laget fra bunnen av. Min bestemor bodde i huset hvor jeg vokste opp, og hun laget derfor mye av maten hjemme. Vi spiste bergensk fiskesuppe og pale, plukkfiskekaker og røketorsk med hvit saus, poteter og gulrøtter, sier Erna.

Dette er middagsretter hun har tatt med seg til Oslo. Hun er glad i å lage mat, men i en travel hverdag er det imidlertid som oftest mannen hennes som står for middagslagin-gen. Når hun har tid svinger hun seg imidler-tid bak grytene, og da er det som regel fisk som står på menyen.

- Jeg savner de kjappe replikkene, den direkte humoren og temperamentet til bergenserne, sier Erna Solberg.

Hun er født og oppvokst i Bergen. Siden 1989 har hun representert Hordaland på Stortinget, og i 2004 ble hun partileder for Høyre. Selv om hun har beholdt huset i Fana, har hun de siste 23 årene mer eller mindre hatt fast bo-sted på feil side av vannskillet.

” i oslo er intimitetsterskelen høyere enn i bergen”

- Det er store forskjeller på hvordan vi oppfører oss her i landet. I Oslo er intimitetsterskelen høyere enn i Bergen og det skal mer til for å snakke med folk på gaten. I Bergen er det slik at dersom man står på et busstopp og noe uventet skjer på andre siden av gaten, så snur man seg til sidemannen og kommenterer dette. Dersom man hadde gjort det samme i Oslo, så ville ved-kommende lurt på hvor du var sluppet ut fra.

12

EKTE BERGENSER • ERNa SolBERG

13

EK

TE

BE

RG

EN

SE

R •

EN

Qu

ET

ESavner det bergenske lynnet

- En av utfordringene i Oslo er at det er vanskelig å få fatt i god fisk, i alle fall uten at det er til en ruinerende pris. I Bergen er det langt lettere. Lokalbutikken min i Oslo har imidlertid fått inn røketorsk, noe jeg er veldig glad for. Det er derfor noe vi fortsatt spiser mye, spesielt fordi barna mine også er så glade i det, sier Erna.

Østlendingenes forkjærlighet for røkt kolje har hun ingen forståelse for.

” det er Jo fullt av bein. røketorsken er i en egen klasse”

- Det er jo fullt av bein. Røketorsken er i en egen klasse og kan ikke sammenlignes med kolje, smiler Erna.

Hun reiser hjem til Bergen så ofte som hun kan. Der står det ofte fiskekaker og fiskepud-ding fra Madam Bergen på menyen.

- Jeg er så kresen at jeg ikke spiser annen fiske-pudding. Her på østlandet putter de løk og mye annet rart i fiskepuddingen, noe som gir den en helt feil smak, sier Erna.

Laksen er Norges IkeaSom en ekte bergenser har hun et stort en-

gasjement, og som politiker mener hun også noe om mat- og råvarepolitikk. Mangfold og konkurranse er to sentrale stikkord.

- Jeg tror ikke noen blir gode av at de får mono-pol. For å utvikle seg som selskap trenger man konkurranse. Jeg tror også at forbrukerne får bedre produkter av konkurranse, sier Erna, som legger til at det også er viktig med lokale produsenter som kjenner landets matvaner.

- Jeg vil også skryte litt av norsk matvarepro-duksjon. Mange produsenter har de siste årene blitt mye flinkere til å tilpasse produktene sine til folks hverdag. En vanlig norsk familie lever innenfor en 25-minutters ramme. Det vil si den tiden de har tilgjengelig til å lage middag. Dette har matvareprodusentene tilpasset seg til, og det er i dag mulig å lage sunn og god mat på 25 minutter. Slik var det ikke før, sier Erna.

Hun mener også at de fleste av oss er alt for lite stolt av våre egne råvarer og produkter.

- Laksen er Norges Ikea. Innenfor matvarer be-tyr laksen vår like mye for forbrukerne som Ikea betyr på møbelsiden. I utlandet er det laksen vi er kjent for. Dette er vi som innbyggere alt for lite stolte av. Stoltheten over egne produkter og merkevarer bør opp, sier Erna.

______________•••

EKTE BERGENSER • ERNa SolBERG

oppvokst på bergensk fiskesuppe: Erna Solberg er oppvokst på hjemmelaget og tradisjonsrik

bergensmat. Det har hun tatt med seg til Oslo.

Lillemor BERGEn- For å være en ekte bergenser må man ha mor, far og besteforeldre fra Bergen. Jeg er selv født i Sukkerhuset på Engen og ser på meg selv som en ekte bergenser, sier Lillemor.

Sigfrid (Sigga) Hellem BERGEn- En ekte bergenser er litt stor i kjeften. Jeg har foreldre fra Sunnfjord, så jeg er ikke selv en ekte bergenser.

Madeleine Fjellanger FØRDE (BOR I BERGEn)- En ekte bergenser er en som skriker til deg i trafikken og blir forbannet. Ingen blir så sinte i trafikken som bergenserne.

Håkon Kvamsøe DALE- En bergenser er en som liker regn og som heier på Brann, sier Håkon.

Enquete

Hva er en ekte bergenser?

14

- Så langt i år har vi solgt godt over én million liter flaskevann bare i Hordaland, sier produkt-sjef hos Hansa Borg, Daniel Skotheim.

Siden Olden-vann med smak ble lansert for sju år siden har produktet jevnt og trutt tatt en stadig større del av markedet, og i dag er Olden det ledende flaskevannet i vår region.

- I Hordaland har vi så langt i år solgt mer Olden Eple enn det både konkurrenten Ringnes har solgt av blå Farris, og veldig mye mer enn den største varianten til BonAqua. Man kan trygt si at bergenserne har lagt sin elsk på Olden og Olden Eple, sier produktsjefen.

Resten står for turOlden naturlig mineralvann er Hansa Borgs flaskevann. Vannet som brukes i Oldenpro-duktene kommer fra Blåfjellskilden i Olde-dalen like ved Jostedalsbreen Nasjonalpark. Isen som vannet stammer fra har ligget beskyttet i flere tusen år, så når du drikker Olden, så drikker du et av de reneste natur-lige mineralvann naturen har å by på.

Flaskevannmarkedet i Norge har vokst jevnt og trutt de siste årene og i 2011 ble det solgt cirka 86 millioner liter flaskevann. Hansa Borg stod for 9,6 millioner av disse literne, men da regner man bare med det som selges i landets dagligvarebutikker. Det som selges i restauranter, utesteder, kiosker og på bensin-stasjoner kommer i tillegg. Nå er ambisjonen å kuppe vannmarkedet også i andre regioner.

” målet vårt er å bli den største leverandøren av flaskevann”

- Målet vårt er å bli den største leverandøren av flaskevann i Norge. Vi tar derfor nå opp kam-pen mot vår største konkurrent, Farris. De har en sterk posisjon på østlandet, men vi tror at Olden vil finne veien til mange hjem og etter hvert kapre markedsandeler også på andre si-den av vannskillet, sier produktsjefen.

Han forteller at de i år trolig kommer til å selge godt over ti millioner liter Olden bare fra dagligvarebutikkene.

- Bergensere og hordalendinger er blant de største flaskevanndrikkerne i landet, og de fles-te drikker Olden. Det viser at vannet vårt faller i smak. Vi ser ingen grunn til at ikke det samme skal skje andre steder i landet også, sier Skotheim, som håper at mange bergensere kan være Olden-representanter i ”utlandet”.

- Skal vi slå østlendingene trenger vi hjelp fra lojale bergensere. Med deres hjelp tror vi at vi skal klare å vinne vannkampen, smiler Skotheim.

Et sunnere alternativSelv om vannforbruket fra flasker er økende er det ikke slik at vi erstatter dette vannet med vannet i springen.

- Vi drikker fremdeles svært mye springvann også, men folk kjøper vann på flaske med smak og/eller kullsyre som et sunnere alternativ til andre drikker, sier Skotheim.

80 prosent av alt vannet som selges i Norge på flaske er faktisk vann med kullsyre. Av de resterende 20 prosentene stillvann som sel-ges, så er en stor andel av dette med smak.

” bergensere og hordalendinger er blant de største flaskevanndrik-

kerne i landet”

- Det at det selges mest vann med kullsyre, er nettopp fordi vi har så godt vann i springen. I utlandet er forholdet som regel motsatt, der selges det mye mer stillvann, siden springvannet ofte ikke er så godt, sier Skotheim.

Norges største bryggeriHansa Borg er mye mer enn bare sprudlende vann. Bryggeriet er Norges største norskeide bryggeri og drikkevareaktør. Selskapet består av Borg Bryggeri i Sarpsborg, Christian-sands Bryggeri (CB) i Kristiansand, Hansa Bryggeri i Bergen og produksjons- og tap-peanlegget for Olden naturlig mineralvann i Oldedalen i Nordfjord. I Bergen har brygge-riet også Waldemars Mikrobryggeri i Hansas gamle lokaler på Kalfaret, hvor ølbrygging i mindre skala gir mulighet for å utvikle og prøve ut nye øltyper. I tillegg til de lokale ak-tørene har Hansa Borg også en rekke inter-nasjonale samarbeidspartnere og produserer, markedsfører og selger deres produkter i Norge. Dette gjelder Clausthaler, Schweppes og Heineken.

______________•••

ER dET NoE vi BERGENSERE KaN, Så ER dET vaNN. haNSa BoRG åpNER Nå KRaNEN oG GåR RETT i STRupEN på faRRiS, Som i maNGE åR haR væRT domiNERENdE på

dET NoRSKE flaSKEvaNNmaRKEdET.

hAnSA BoRgEtablert: Hansa 1891, Borg 1855, CB 1859, Olden 1992Omsetning: 1 milliardWebside: hansaborg.noAntall ansatte: 550Produkter: Hansa Borg og CB øl. Olden naturlig mineralvann, Grevens Cider, Schweppes, Clausthaler og Heineken.Markeder: Hansa Borg sine egne merkenavn selges bare i norge

Olden går i strupen på konkurrentene

EKTE BERGENSER • haNSa BoRG


Rent: I nasjonal romantiske postkort omgivelser, helt innerst i Oldedalen; ligger Olden tapperiet hvor det krystallklare vannet pumpes opp fra grunnen og tappes rett på flaske.

15

EKTE BERGENSER • ToRo

24 nye Toro-retter skal i høst ut i butikkene, og for første gang finner du Toros gryteretter også i frysedisken. Laks med saus og en rekke andre spennende produkter er noen av nyhetene.

- Bak hver nye rett ligger flere år med prøving på kjøkkenet vårt, så du skal få den beste maten. Slik har vi holdt på i snart 70 år, sier admi- nistrerende direktør i Rieber & Søn, Frank Mohn.

Lange tradisjonerI 1964 stod Bergens kjøpmenn i kø i Nøstegaten for å skaffe seg en verdensnyhet, den aller første fiskesuppen i pose. Bergensk Fiskesuppe ble en umiddelbar suksess, og har vært det siden.

” det tok to år med prøving og feiling på kJøkkenet”

- Det tok to år med prøving og feiling på kjøk-kenet før våre folk endelig klarte å få den sup-pen vi ønsket. Faktisk ble det prøvet ut over 300 forskjellige oppskrifter før de var fornøyd, for-teller Mohn.

Fiskegryten ble så populær at Toro-fabrikken, som den gang lå der selskapet har hoved-kontor i dag, Nøstegaten 58, ikke klarte å lage nok suppe til å dekke etterspørselen. Siden er det produsert nærmere 50 millioner liter Bergensk fiskesuppe.

Fra suppe til frysediskenFra fiskesuppen går det en linje til en av høs-tens store nyheter for Toro. For første gang finner du fisk med Toro-logoen i butikken.

” vi vet at nordmenn ønsker kvalitet, solide råvarer og god smak til

hvert måltid”

- Vi vet at nordmenn ønsker kvalitet, solide rå-varer og god smak til hvert måltid. Samtidig vil vi gjerne ha det litt enklere i en travel hverdag. Derfor finner du nå laks og torsk i frysedisken med to av våre mest populære sauser, alt pakket

i en aluminiumsform som du kan sette rett i ovnen. Fiks ferdig. Enklere og bedre blir det ikke, smiler Mohn.

I tillegg har kokkene og matutviklerne hos Toro laget ferdige, fryste gryteretter av tre av Toros mest populære gryter, Bali kylling-gryte, Meksikansk gryte og Tandori kylling-gryte.

Lettere ved kjøkkenbenkenTradisjonen med alltid å prøve noe nytt står sterkt i Rieber & Søn. For eksempel var det Toro som introduserte Brownies for de fleste nordmenn. Men det handler ikke alltid om nye retter eller smaker.

- Ofte handler det om å gjøre ting litt enklere på kjøkkenet. Som at du nå for første gang kan kjøpe ferdige flytende sauser i porsjonspaknin-ger som du kan varme i mikroen eller i en kjele. En enkel måte å lage saus til en eller to perso-ner, med de beste råvarene og en fantastisk god smak, sier Frank Mohn.

En liten firkantet suksessFiskesuppekøen i 1964 var ikke første gang Toro revolusjonerte det norske kjøkken. His-torien begynte med en liten rød, firkantet pakke i 1946.

- Buljongterningen var det første Toro-produktet. Med kjøttkraft i små terninger ble buljongterningen en høyt verdsatt smakshjelper på alle

norske kjøkken, noe den fortsatt er i dag. Siden det ble brukt kjøttkraft fra okser i Argentina, ga navnet seg selv: Toro – det spanske ordet for okse. Siden den gang har vi utviklet tusenvis av Toro-produkter, forteller Rieber & Søn-direktøren.

Matvaner i endringNordmenn har aldri vært mer opptatt av mat, og det snakkes mer om mat enn noen gang i norske medier. I tillegg til at nord-menn ønsker raske løsninger, skal maten være laget av gode råvarer. I Toro har man alltid vært opptatt av trygg og god mat, med gode råvarer.

” vi bruker bare raps-, solsikke- og olivenolJe”

- Vi bruker bare raps-, solsikke- og olivenolje. Palmeolje og MSG brukes ikke. Saltet har vi re-dusert med opptil 25 prosent, og vi bruker bare gode råvarer. Alle de tørkede poserettene våre er helt uten konserveringsmidler. Vi bruker den konserveringen naturen har brukt i millioner av år, tørking. Når vi fjerner alt vannet fra grønn-saker, kjøtt og fisk ved å tørke det, beholder vi alle næringsstoffene i maten og den kan lagres lenge. Helt trygt, og helt uten tilsatte konserve-ringsmidler, forteller Mohn.

______________•••

i SNaRT 70 åR haR ToRo joBBET foR å GjøRE dET liTT ENKlERE foR dEG å laGE God maT. flERE åRS haRdT

aRBEid liGGER BaK åRETS ovER 20 høSTlaNSERiNGER.

Det norske kjøkken ble revolusjonert fra Nøstet

toRoEtablert: 1839 (Rieber & Søn)Webside: toro.noProdukter: Supper, sauser, gryteretter, kaker, grøt, krydder, middagsretter m.m.

B E R G E N S ER

EKTE* I I IIhar gjort det enklere: Toro har i snart 70 år gjort livet på kjøkkenet enklere for folk flest.

Foto

: Tor

o/Ri

eber

Godt og praktisk,faktisk

Godt og praktisk, faktisk

Konsept, tekst og art direction: MK norway Foto som ikke er merket: Francisco MunozTrykk: BT TrykkOpplag: 100.000 eks.


Foto

: Fra

ncisc

o M

unoz

- Tr

ykk:

Ber

gens

Tid

ende

As

Documents

Ekte Bergenser