Eldre i Norge · 3 Forord Eldre i Norge beskriver levekårene for eldre i Norge mot slutten av 1990-tallet, og utviklin- gen i levekårene de siste ti årene. Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

32 Statistiske analyser Statistical Analyses

Eldre i Norge

I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske ogøkonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik atpublikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikkeller bearbeidingsmetoder.

In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic andeconomic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publications can beread without any special knowledge of statistics and statistical methods.

Statistiske analyser

Statistical Analyses

© Statistisk sentralbyrå, september 1999Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-4718-7ISSN 0804-3221

Emnegruppe00.02 Levekår

EmneordBoforholdEldreFamiliesituasjonFormueHelseInntektLevekår

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Lobo Grafisk as

Standardtegn i tabeller Symbol

Tall kan ikke forekomme .

Oppgave mangler ..

Oppgave mangler foreløpig ...

Tall kan ikke offentliggjøres :

Null -

Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0

Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0

Foreløpige tall *

Brudd i den loddrette serien —

Brudd i den vannrette serien |

Rettet siden forrige utgave r

3

ForordEldre i Norge beskriver levekårene for eldre i Norge mot slutten av 1990-tallet, og utviklin-gen i levekårene de siste ti årene. Statistisk sentralbyrå har mye statistisk informasjon omeldre og deres levekår, men den finnes spredt i en rekke ulike publikasjoner. Formålet medEldre i Norge har vært å gi en samlet oversikt over eldres situasjon og hvordan den harutviklet seg de siste årene. Informasjonen er forsøkt presentert i en oversiktlig og lett tilgjen-gelig form.

Publikasjonen belyser de viktigste områdene i eldres hverdagsliv, og presenterer tall omfamiliesituasjon, inntekt og formue, forbruk, boforhold, helse, pleie og omsorg og deltakelsei sosiale og kulturelle aktiviteter. Utviklingen i eldrebefolkningen fram mot år 2050 er ogsåbeskrevet.

Eldrebefolkningen er i hovedsak avgrenset til aldersgruppen 67 år og over, det vil si de somhar passert den generelle pensjonsalderen. I noen kapitler og avsnitt vil aldersavgrensningenavvike fra dette. Et eget kapittel tar for seg situasjonen og utviklingen i yrkesdeltakelse ogtrygdebruk for de unge eldre, de som snart blir en del av eldrebefolkningen, det vil si alders-gruppen 60-66 år. Der det er viktig og mulig presenteres tall for eldre over og under 80 år,eller for enda mer spesifiserte aldersgrupper innenfor eldrebefolkningen. Som sammenlik-ningsgruppe har vi brukt middelaldrende, definert som aldersgruppen 45-59 år. De viktigstedatakildene er befolkningsstatistikken, inntekts- og formuesundersøkelsene, arbeidskraftun-dersøkelsene, helseundersøkelsene, levekårsundersøkelsene og forbruksundersøkelsene. Deter brukt opplysninger fra siste tilgjengelige årgang av disse statistikkene eller undersøkelsene– med noen avvik i begge retninger er dette tall for 1997 – og fra en eller flere årganger i ti-årsperioden før 1997.

Publikasjonen er initiert og utarbeidet ved Avdeling for personstatistikk. Eva Birkeland harskrevet kapitlene 1, 2.1 og 7, Elin Skretting Lunde har skrevet kapittel 3, Åsne Vigran harskrevet kapittel 4 og Berit Otnes har skrevet resten av kapittel 2 og kapitlene 5 og 6. Publi-kasjonen er redigert av Eva Birkeland og Berit Otnes. Kirsten Aanerud, Randi Øiseth og ElseEfjestad har stått for figurer og tekstbehandling.

Dette er første gang Statistisk sentralbyrå presenterer en samlet oversikt over eldres levekår.Temaet er spesielt aktuelt i år fordi 1999 er FNs internasjonale år for eldre. Arbeidet medpublikasjonen er delvis finansiert av Sosial- og helsedepartementet.

Statistisk sentralbyråOslo/Kongsvinger, 11. august 1999

Svein Longva

5

Eldre i Norge

InnholdFigurregister ................................................................................................................... 7

Tabellregister .................................................................................................................. 9

Sammendrag ................................................................................................................. 11Eldrebefolkningen .................................................................................................................. 11Ressurser ............................................................................................................................... 11Helse ................................................................................................................................ 12Pleie- og omsorgstjenester ..................................................................................................... 13Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet ............................................................................. 13Aktivitet og deltakelse ............................................................................................................ 13Yrkesdeltakelse og trygdebruk i aldersgruppen 60-66 år ......................................................... 15

Innledning ..................................................................................................................... 17

1. Eldrebefolkningen ............................................................................................... 211.1. Antall eldre .................................................................................................................. 211.2. Regionale forskjeller i eldreandeler ................................................................................ 231.3. Aldersfordeling innenfor eldrebefolkningen .................................................................. 251.4. Eldre fordelt etter sivilstand, utdanning og landbakgrunn .............................................. 261.5. Avhengighetsforhold mellom eldre og yrkesaktive ......................................................... 27

2. Ressurser .............................................................................................................. 292.1. Inntekt og formue ........................................................................................................ 292.2. Materielle goder ........................................................................................................... 392.3. Økonomiske problemer ................................................................................................ 402.4. Forbruk ........................................................................................................................ 41

3. Helse ..................................................................................................................... 433.1. Forventet levealder ....................................................................................................... 433.2. Varig sykdom ............................................................................................................... 443.3. Virkninger av sykdom ................................................................................................... 453.4. De vanligste sykdommene ............................................................................................ 463.5. Psykisk helse ................................................................................................................ 463.6. Nedsatt funksjonsevne ................................................................................................. 483.7. Hjelpetrengende/pleietrengende ................................................................................... 493.8. Egenvurdert helse ......................................................................................................... 503.9. De vanligste dødsårsakene ........................................................................................... 51

4. Pleie- og omsorgstjenester ................................................................................. 554.1. Tilbud av tjenester fra det offentlige ............................................................................. 554.2. Hjemmetjenestene ....................................................................................................... 594.3. Tilpasset bolig eller institusjonsplass? ............................................................................ 60

6

Eldre i Norge

5. Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet ....................................................... 635.1. Boligstandard ............................................................................................................... 635.2. Støy og forurensning .................................................................................................... 655.3. Vold og utrygghet i nærmiljøet ..................................................................................... 65

6. Aktivitet og deltakelse ....................................................................................... 676.1. Tidsbruk – hovedaktiviteter ........................................................................................... 676.2. Arbeid ......................................................................................................................... 696.3. Utdanning, voksenopplæring, kurs ............................................................................... 706.4. Fritid og ferie ............................................................................................................... 706.5. Sosial kontakt .............................................................................................................. 74

7. Yrkesdeltakelse og trygdebruk i aldersgruppen 60-66 år ................................ 777.1. Innledning ................................................................................................................... 777.2. Yrkesaktivitet ............................................................................................................... 787.3. Bruk av trygdeordninger ............................................................................................... 797.4. Forskjeller i yrkestilknytning og bruk av trygdeordninger ................................................ 80

Referanser ..................................................................................................................... 85

De sist utgitte publikasjonene i serien Statistiske analyser ...................................... 87

7

Eldre i Norge

Figurregister1. Eldrebefolkningen1.1. Antall personer 67 år og over. 1930-2050..................................................................... 221.2. Levendefødte. 1870-1998. 1 000 ................................................................................. 221.3. Personer 65 år og over som andel av befolkningen i alt. Utvalgte land og EØS.

1997-2050. Prosent ..................................................................................................... 231.4. Eldreandeler, etter sentralitet. 1980-2020. Prosent ........................................................ 241.5. Eldre, etter alder. 1980-2050. 1 000 ............................................................................. 251.6. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter utdanningsnivå. 1997. Prosent .................. 271.7. Avhengighetskvoter. 1930-2050 ................................................................................... 28

2. Ressurser2.1. Bruttoinntekt for ulike aldersgrupper. 1986-1997. 1997-kroner .................................... 302.2. Økning i gjennomsnittlig inntekt etter skatt innenfor ulike husholdstyper.

1986-1997. Prosent .................................................................................................... 342.3. Formuesregnskap for hushold med ulik alder på hovedinntektstaker. 1997.

Kroner ......................................................................................................................... 382.4. Andel som disponerer bil og fritidshus i ulike aldersgrupper. 1997. Prosent .................... 392.5. Andel som disponerer bil. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper. 1987 og 1997.

Prosent ........................................................................................................................ 402.6. Andel av utgiftene til matvarer, bolig/lys/brensel, reiser/transport og annet. Eldre

67-79 år. 1980-1982 og 1993-1995. Prosent ................................................................ 42

3. Helse3.1. Sykdoms innvirkning på hverdagen i ulike aldersgrupper. 1995. Prosent ........................ 453.2. De eldste eldres (80 år og over) psykiske helse. Andel med ulike symptomer blant

menn og kvinner. 1995. Prosent ................................................................................... 473.3. Andel eldre 67 år og over med nedsatt funksjonsevne. 1985 og 1995. Prosent .............. 493.4. Vurdering av egen helse i ulike aldersgrupper. 1995. Prosent ......................................... 513.5. Andel døde i befolkningen av hjerte- og karsykdommer i ulike aldersgrupper.

1970, 1980, 1990 og 1995. Prosent ............................................................................. 523.6. Andel døde i befolkningen av kreft i ulike aldersgrupper. 1970, 1980, 1990 og 1995.

Prosent ........................................................................................................................ 52

4. Pleie- og omsorgstjenester4.1. Eldre i ulike aldersgrupper, etter bruk av kommunale omsorgstjenester. 1997. Prosent ... 574.2. Andel brukere av kommunale omsorgstjenester. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper.

1997. Prosent .............................................................................................................. 584.3. Andel eldre som er brukere av hjemmetjenester, etter aldersgruppe. 1992-1997.

Prosent ........................................................................................................................ 594.4. Eldre, etter boligforhold og aldersgruppe. 1997. Prosent ............................................... 604.5. Plasser i institusjoner og boliger, etter type. 1991-1997 ................................................. 614.6. Andel eldre i ulike aldersgrupper som bor i institusjon. 1991-1997. Prosent ................... 62

8

Eldre i Norge

5. Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet5.1. Andel som bodde i bolig uten bad og WC. Kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

1987 og 1997. Prosent ................................................................................................. 635.2. Utsatthet og uro for vold og trusler. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper. 1997.

Prosent ........................................................................................................................ 66

6. Aktivitet og deltakelse6.1. Tid brukt til ulike hovedaktiviteter. Eldre og middelaldrende. 1990-1991. Timer og

minutter pr. døgn ........................................................................................................ 676.2. Eldre menns og kvinners tidsbruk. 1971-1972 og 1990-1991. Timer og minutter .......... 686.3. Tid brukt til husholdsarbeid i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. 1990-1991.

Timer og minutter ........................................................................................................ 696.4. Tid brukt til fritidsaktiviteter i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag. 1990-1991.

Timer og minutter ........................................................................................................ 716.5. Eldre og middelaldrende, etter antall dager på ferietur (med minst fire overnattinger).

1997. Prosent .............................................................................................................. 736.6. Andel med lite sosial kontakt. 1995. Prosent ................................................................. 74

7. Yrkesdeltakelse og trygdebruk i aldersgruppen 60-66 år7.1. Andel av befolkningen i arbeidsstyrken, etter alder og kjønn. 1980-1998. Prosent ......... 787.2. Kvinner i aldersgruppen 60-66 år, etter aktivitet. 1989-1998. Prosent ............................ 797.3. Personer 60-66 år, etter status og utdanningsnivå. 1997. Prosent .................................. 817.4. Personer 60-66 år, etter status og bostedsfylke. 1997. Prosent ...................................... 817.5. Personer 60-66 år, etter status og alder. 1997. Prosent .................................................. 827.6. Personer født 1932, etter status. 1992 og 1997. Prosent ............................................... 83

9

Eldre i Norge

Tabellregister1. Eldrebefolkningen1.1. Eldreandeler, etter fylke. 1980-2050. Prosent ................................................................ 24

2. Ressurser2.1. Hovedposter fra selvangivelsen for ulike aldersgrupper. 1986-1997. Gjennomsnitt i

1997-kroner ................................................................................................................ 312.2. Hovedposter fra selvangivelsen for personer 67 år og over, etter utdanningsnivå. 1997.

Prosent ........................................................................................................................ 332.3. Andel av inntekten etter skatt innenfor ulike husholdstyper, etter kvintil. 1997. Prosent . 342.4. Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet i gjennomsnitt av alle for ulike husholdstyper.

1997. Prosent .............................................................................................................. 362.5. Andel personer i ulike husholdstyper etter desilfordelt inntekt etter skatt pr.

forbruksenhet for alle. 1997 ......................................................................................... 362.6. Andel eldre 67 år og over i ulike inntektsklasser, etter husholdningstype og sentralitet.

1997. Prosent .............................................................................................................. 372.7. Andel som ikke hadde mulighet til å klare en uforutsett regning på 2 000 kroner

i 1987 og 1995 og 3 000 kroner i 1997. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper.Prosent ........................................................................................................................ 40

2.8. Forbruk pr. år i ulike husholdstyper. Gjennomsnitt for årene 1993- 1995.1995-kroner ................................................................................................................. 41

2.9. Forbruk pr. år i ulike husholdstyper. Andel av utgifter til ulike formål.Gjennomsnitt for årene 1993-1995. Prosent ................................................................. 42

3. Helse3.1. Andel eldre 67 år og over med varige sykdommer klassifisert i sykdomsgrupper etter

ICD-8 i 1985 og ICD-9 i 1995. Prosent .......................................................................... 46

4. Pleie- og omsorgstjenester4.1. Tilbud av utvalgte tjenester i kommuner og bydeler. 1997. Prosent ............................... 564.2 Andel eldre i ulike aldersgrupper som bor i boliger til pleie- og omsorgsformål.

1994-1997. Prosent ..................................................................................................... 60

5. Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet5.1. Forekomst av egenskaper ved boligen som er til hinder for bruk av rullestol i ulike

aldersgrupper. 1997. Prosent ........................................................................................ 645.2. Andel som er plaget av støy fra gate eller vei inne i boligen, eller av forurensninger fra

trafikk, industri o.l. ved boligen. Kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 1997. Prosent .. 65

6. Aktivitet og deltakelse6.1. Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag. 1990-1991. Timer og minutter ......... 676.2. Endring i tid (minutter) brukt til utvalgte delaktiviteter under fritid for eldre menn og

kvinner fra 1971 til 1991. Minutter ............................................................................... 71

10

Eldre i Norge

7. Yrkesdeltakelse og trygdebruk i aldersgruppen 60-66 år7.1. Andel pensjonister, etter kjønn og alder. 1989-1998. Prosent ........................................ 797.2. Personer med status sysselsatt, etter kjønn og alder. 1992 og 1997. Prosent .................. 83

11

Eldre i Norge Sammendrag

Sammendrag

EldrebefolkningenAntall eldre over 67 år har økt gjennomflere tiår fram til 1990, men har sidenvært omtrent konstant. Fra 2010 vil antal-let eldre øke med gjennomsnittlig 13 000pr. år. Dette innebærer at utgiftene tilpensjoner ikke vil øke så mye før etter2010. Derimot vil utfordringene når detgjelder utbygging av pleie- og omsorgstje-nester være sterke i perioden 1998-2020fordi antallet over 80 år øker betydelig.Andelen eldre som er over 90 år vil økemed 50 prosent i samme periode. I perio-den 1998-2010 vil det stå fem personer iyrkesaktiv alder bak hver person i eldre-befolkningen. Fram til 2040 vil detteforholdstallet synke til under tre. Allefylkene får nedgang eller stagnasjon iantall eldre fra 1998 til 2010 og økningfra 2010 til 2020. Eldreandelen variererimidlertid mellom fylkene. I 1998 var denhøyest i Hedmark og lavest i Akershus ogFinnmark.

Ressurser

Inntekt og formueEldre har i gjennomsnitt halvparten såstor inntekt som middelaldrende, og dehar som gruppe hatt en dårligere inn-tektsutvikling i perioden 1986-1997. Deter relativt store inntektsforskjeller mellomulike grupper eldre. I 1997 hadde eldre

kvinner bare 62 prosent av menns inn-tekt. Om lag to tredjedeler av ensligekvinner over 80 år, og nesten like mangeblant enslige menn i samme alder, varblant de 10 prosent av befolkningen somhadde lavest inntekt. Eldre med grunn-skole hadde 42 prosent, og de med vide-regående skole 60 prosent, av inntektentil eldre med universitet og høyskole.Eldre som bor i sentrale kommuner harstørre inntekt enn de som bor i mindresentrale kommuner, og eldre som lever iparforhold har høyere inntekt pr. for-bruksenhet enn enslige.

I gjennomsnitt var 85 prosent av eldressamlede inntekter pensjon fra folketryg-den og tjenestepensjon, 10 prosent varkapitalinntekter. Gjennomsnittlig pensjonfra folketrygden økte med 10 000 kronermålt i faste priser fra 1986 til 1997, menstjenestepensjonene økte med 15 000kroner. Økningen i pensjon fra folketryg-den kommer i første rekke av at det sta-dig kommer nye alderspensjonister somhar høyere alderspensjon enn de som blepensjonister tidligere. Pensjonen til denenkelte minstepensjonist har, på grunn avflere økninger i særtillegget, holdt trittmed den alminnelige lønnsøkning, mensden enkeltes tilleggspensjon har hatt endårligere utvikling.

12

Sammendrag Eldre i Norge

Eldre har i gjennomsnitt større netto-formue enn middelaldrende, og en stordel av formuen er bankinnskudd. Høyerenter har derfor en annen (positiv)virkning for eldre enn for andre alders-grupper.

Materielle goderEldre har gjennomgående mindre avmaterielle goder som personbil, fritids-hus, campingvogn eller båt enn middel-aldrende. For eksempel har 66 prosent aveldre 67-79 år bil og bare 25 prosent aveldre 80 år og over, mens over 90 prosentav de middelaldrende har bil.

Økonomiske problemerSvært få eldre opplever at de ofte harproblemer med å klare løpende utgifter.Flere eldre oppgav i 1997 at de haddeproblemer med å klare en uforutsettregning på 3 000 kroner enn det som vartilfelle ti år tidligere, mens det ikke varnevneverdig endring i andelen som harproblemer med å klare løpende utgifter.

ForbrukSammenliknet med middelaldrende bru-ker eldre en større andel av de totaleforbruksutgiftene til mat, og en mindreandel til reiser og transport. At eldre imindre grad enn middelaldrende har bil,forklarer noe av denne forskjellen. Lavmatvareandel gir større mulighet til åbruke penger på andre ting, og kan ses påsom et mål på velstand. Slik sett har eldrelavere velstand enn middelaldrende.

Helse

Helse og sykelighetHelsen svekkes normalt med økendealder, noe som medfører at desto eldreman blir, desto flere sykdommer, lidelserog plager må man leve med i hverdagen. Idag er hjerte- og karlidelser den vanligstesykdomsgruppen blant de eldre, tett fulgt

av sykdom i skjelett- og muskelsystemet.Så mange som åtte av ti eldre forteller atde har en sykdom, skade eller funksjons-hemming av mer varig karakter, men bareen fjerdedel av disse mener at syketilfelle-ne i høy grad har innvirkning på hver-dagslivet deres.

Konsekvenser av alderdomEn vanlig konsekvens av alderdommen erproblemer med å bevege seg, slik som ågå en tur eller gå i trapper. Med økendealder opplever stadig flere svekket syneller hørsel, og de aller eldste er hardestrammet. Det er 34 prosent av de eldreover 66 år som sier de har nedsatt funk-sjonsevne. Dette fører til at mange eldrehar problemer med å mestre oppgaversom renhold av boligen og innkjøp avdagligvarer. En tredjedel av de eldremellom 67 og 79 år er hjelpetrengende,mens dette gjelder over halvparten av dealler eldste. Enkelte har også problemermed å stelle seg selv, slik som å kle på segeller ivareta personlig hygiene. Av deeldre 80 år og over er det 14 prosent somhar behov for pleie.

Egen vurdering av helseDrøyt halvparten av de eldre oppleveregen helse som god eller meget god. Bareen femtedel vurderte egen helse somdårlig eller meget dårlig. Dette viser at påtross av mange syketilfeller og ofte ned-satt funksjonsevne, så opplever nesten60 prosent av de eldre helsen som til-fredsstillende.

DødelighetOmtrent halvparten av alle dødsfall blantde aller eldste er forårsaket av sykdom-mer i hjerte- og karsystemet. Fra 1970 ogfram til 1995 har andelen eldre som hardødd av hjerte- og karsykdommer gåttned, mens andelen som har dødd i krefthar økt i den samme perioden.

13


Pleie- og omsorgstjenester

Tilbud av tjenesterPleie- og omsorgstjenestene er blitt bety-delig utbygd i løpet av 1980- og 1990-årene med et økende antall tjenester.Målsettingen har vært at så mange sommulig skal få bo i sitt eget hjem så lengesom mulig. Dette krever at kommunenetilbyr de eldre mulighet til å få hjelphjemme hele døgnet. Mer enn tre fjerde-deler av kommunene hadde tilbud omheldøgnstjenester i 1997. Målsettingenhar også ført til en økt utbygging avomsorgsboliger.

Omsorg i institusjonInstitusjonsomsorgen har vært et sat-singsområde de siste årene. Institusjonerbygges om slik at de blir tidsmessige, ogrom som tidligere var ment for flerepersoner gjøres om til enkeltrom. Meddenne ombyggingen følger en nedgang iantall institusjonsplasser, slik at deknings-graden er blitt lavere enn den var påbegynnelsen av 1990-tallet. Et annetmarkant trekk er at det i dag er fleresykehjem enn det var tidligere, nær 60prosent av alle plassene i institusjoner foreldre er nå sykehjemsplasser.

Andelen personer som var i institusjoninnenfor den enkelte aldersgruppe hargått ned på 1990-tallet med unntak forgruppen 67-79 år, der andelen har værtnokså konstant.

Hjelp i hjemmetDekningsgraden for hjemmetjenesteneinnenfor hver aldersgruppe har også gåttnoe ned siden begynnelsen av 1990-tallet.Fordelingen av brukere på ulike typerhjemmetjenester ser likevel ut til å holdeseg konstant (brukere som mottar entenbare praktisk bistand, bare hjemmesyke-pleie eller begge tjenestene).

Boforhold og nærmiljø. Vold ogutrygghet

BoligstandardEldre har ikke dårligere boligstandardenn middelaldrende. Nesten ingen bor ibolig uten bad og WC, og mange borsvært romslig. Riktignok er det en litenandel av boligene som fyller alle Husban-kens krav til livsløpsstandard, men vel 60prosent av alle boligene har i det minstealle viktige rom på ett plan (kjøkken, bad,WC, soverom, oppholdsrom).

Vold og utrygghetRelativt mange eldre er urolige for å bliutsatt for vold når de går ute på bostedet,og kvinner er mer engstelige enn menn.Eldre og middelaldrende er imidlertidmindre utsatt for vold og trusler ennungdom og unge voksne.

Aktivitet og deltakelse

HovedaktiviteterEldre bruker mindre tid til inntektsarbeidog mer til fritid enn middelaldrende.Eldre menn bruker mer tid enn eldrekvinner på inntektsgivende arbeid ogmindre til husholdsarbeid. Dette gir eldremenn nesten en halv time mer til fritidenn eldre kvinner. Sammenliknet med1970 bruker eldre i 1990 nesten to timermer på fritidsaktiviteter.

Inntektsgivende arbeidI 1990-1991 brukte eldre 38 minutter tilinntektsgivende arbeid og arbeidsreiserpå en gjennomsnittsdag, mens middelal-drende brukte vel fire timer. Få overpensjonsalderen er yrkesaktive. Om lag10 prosent av eldre i alderen 67-79 årutførte vanligvis inntektsgivende arbeidav minst en times varighet pr. uke i 1997.Blant de middelaldrende var hele 92prosent menn og 81 prosent kvinneryrkesaktive etter denne definisjonen.

14

Sammendrag Eldre i Norge

HusholdsarbeidEldre bruker over en time mer enn mid-delaldrende til husholdsarbeid på engjennomsnittsdag. Mesteparten av for-skjellen skyldes at eldre bruker mer tid tildet daglige husarbeidet. Eldre brukerimidlertid også mer tid til vedlikeholdsar-beid, kjøp av varer og tjenester og reiser iforbindelse med husholdsarbeid.

UtdanningsaktiviteterSammenliknet med andre aldersgrupperbruker eldre lite tid til organiserte utdan-ningsaktiviteter – så lite at denne aktivi-tetstypen blir registrert med mindre ennett minutt pr. dag i gjennomsnitt. Ogsåvoksenopplæringsstatistikken tyder på ateldre (60 år og over) deltar sjeldnere ennmiddelaldrende i opplæringsvirksomhetorganisert av studieforbundene.

FritidsaktiviteterEldre bruker vel en og en halv time mertil fritidsaktiviteter enn middelaldrende.Forskjellen er størst for aktivitetsgruppen"andre fritidsaktiviteter", som blant annetomfatter møtevirksomhet, hobbyvirksom-het, lytting til radio eller musikk og av-slapping. Eldre bruker også 20 minuttermer pr. dag til å se fjernsyn enn middelal-drende, og litt mer til friluftsliv og lesing.Eldre og middelaldrende bruker omtrentlike mye tid til sosialt samvær. Den fysiskeaktiviteten avtar med alderen. Av de eldrevar det 65 prosent menn og 55 prosentkvinner som hadde gått en lengre tureller mosjonert på annen måte siste år.Tilsvarende tall for middelaldrende var 85prosent, både for menn og kvinner.

KulturEldre deltar i mindre grad enn middelal-drende i kulturelle aktiviteter som opera,kino, teater og museer, og aktiviteten ersærlig lav blant eldre som er 80 år ogover. Særlig kvinners aktivitet avtar sterktmed alderen. Å lese bøker er noe som de

fleste eldre driver med, og mange besøkerogså kafeer eller restauranter i løpet av etår. Gudstjenester er også en aktivitet sommange eldre deltar i.

FerieI 1997 drog 55 prosent av de eldre på eneller flere ferieturer, det vil si oppholdutenfor hjemmet med ferieformål, og sominkluderer minst fire overnattinger. Av demiddelaldrende var det 77 prosent somhadde vært på ferietur.

Sosial kontaktAndelen som lever alene øker sterkt medalderen, og det er langt flere kvinner ennmenn som blir alene i årene etter pen-sjonsalderen. De fleste har likevel kontaktmed familie og venner minst en gang iuken, bare om lag 10 prosent av de eldremangler slik kontakt ukentlig. Det eromtrent like mange middelaldrende somer sosialt isolerte etter denne definisjo-nen.

Deltakelse i organisasjonerTilknytning til frivillige organisasjoneravtar også med alderen. Blant de middel-aldrende er mange medlemmer av fag- ogyrkesorganisasjoner, mens dette i litengrad er aktuelt for pensjonister. Det erogså få eldre som er aktive i idrettslagsammenliknet med middelaldrende.Andre typer organisasjoner ser ut til åbeholde de eldre som aktive medlemmer ihøy alder. Dette gjelder for eksempelhumanitære, sosiale og religiøse organisa-sjoner. I 1997 var om lag 18 prosent av deeldre 67-79 år ikke medlem i noen frivil-lig organisasjon. Det samme gjaldt 12prosent av de middelaldrende. Blant deeldre har andelen som står helt utenfororganisasjonslivet sunket fra 26 prosent i1983, mens det ikke har vært noen end-ring blant middelaldrende i perioden1983-1997.

15


Yrkesdeltakelse og trygdebruk ialdersgruppen 60-66 årYrkesaktiviteten blant unge eldre (60-66år) har gått stadig ned siden 1980, og var48 prosent i 1998. Nedgangen skyldes isin helhet redusert yrkesaktivitet blantmenn, mens kvinner har hatt en litenøkning. Denne økningen motsvares av ennedgang i andelen hjemmearbeidende.I 1998 var det noen flere menn enn kvin-ner i denne aldersgruppen som var pen-sjonister.

Det er en klar positiv sammenheng mel-lom utdanning og sysselsettingsstatus idenne aldersgruppen. I 1997 var detdobbelt så mange blant dem med univer-sitets- og høyskoleutdanning som haddestatus som sysselsatt, som blant dem medgrunnskole. Det er også betydelige for-skjeller etter bostedsfylke. I 1997 var dethøyest sysselsetting i Akershus og Sognog Fjordane og lavest i Finnmark.

Andelen med status som sysselsatt synkersterkt fra alderstrinn til alderstrinn idenne aldersgruppen. Mens andelen var58 prosent blant 60-åringene, var den 21prosent blant 66-åringene i 1997.

17

Eldre i Norge Innledning

Innledning

Bevisstheten om den kommende "eldre-bølgen" har ført til at det i de senere år erfokusert mye på problemet med økendepensjonskostnader, og det er mer politiskoppmerksomhet om utforming av pen-sjonsordningene. Det er også mer interes-se for de eldres levekår, særlig når detgjelder inntekter og institusjonsomsorg.Det er hevet over tvil at "eldrebølgen" vilfå økonomiske konsekvenser utover kost-nader til velferdsordningene. Samtidigsom et økende antall eldre vil kreve atstørre deler av arbeidskraften blir tildeltpleie- og omsorgssektoren, vil det bli etsynkende forholdstall mellom personer iyrkesaktiv alder og pensjonister. Dette vilmåtte få konsekvenser for sysselsetting,lønnsstruktur, verdiskaping og behovsdek-ning for ulike typer tjenester.

Statistisk sentralbyrå har ikke tidligereutgitt noen publikasjon som spesielt tarfor seg statistikk om eldre. Det kan avflere grunner være nyttig å gi en samletoversikt over det statistikken viser medhensyn til hvordan "eldrebølgen" ser ut,hvordan eldre har det i dag (ressurser ogproblemer) og forskjellene mellom ulikegrupper av eldre. Interessante kjennetegnved eldre er kjønn, alder, sivilstand, fami-lie-/husholdstilknytning (herunder om debor på institusjon), bosted og utdanning.

Statistisk sentralbyrå har mye statistikksom viser ulike sider ved eldres situasjon.Kjennetegnet alder er med i svært mangestatistikker. Problemet er at dataenefinnes spredt i ulike publikasjoner. Statis-tisk sentralbyrå har tidligere presentertblant annet inntektsstatistikk for uliketyper pensjonister. Levekårsundersøkelse-ne gir gode data for levekårene for pen-sjonister som en egen sosioøkonomiskgruppe og for ulike aldersgrupper. For-bruksundersøkelser og tidsbruksunder-søkelser kan også gi interessant informa-sjon. Dessuten finnes det statistikk overeldres helse og data om eldre som mottarulike offentlige tjenester, inklusive opp-hold i institusjoner av ulike slag. Foraldersgruppen 60-66 år er også data omsysselsetting og trygdebruk aktuelt.

Vi vil i denne publikasjonen belyse dentallmessige utviklingen av eldrebefolknin-gen i ulike aldersgrupper fra 1930 til idag, og forventet utvikling fram til 2050.Vi vil se på de eldres ressurser i dag medhensyn til inntekt og formue, materiellegoder og utdanningsnivå, og på hvormange som har økonomiske problemer. Vivil også belyse størrelsen og sammen-setningen av eldres forbruk. Helsen er enkritisk faktor for et godt liv, og med alde-ren følger økte helseproblemer for defleste. Publikasjonen beskriver hvor

18

Innledning Eldre i Norge

mange som rammes av ulike sykdommer,og hvilke konsekvenser sykdom har for deeldres hverdag. Vi kommer også inn påforventet levealder og hvilke sykdommerde eldre dør av.

Med sviktende helse og høy alder oppstårdet behov for hjelp til å klare dagligenødvendige gjøremål i hjemmet, og for desvakeste til å klare personlig hygiene. Dekommunale pleie- og omsorgstjenestenetilbyr hjelp til mange, i tillegg til denhjelp som ektefelle, annen familie ognaboer kan stille opp med. Boligstandardog bomiljø har stor betydning for deeldres mulighet til å klare seg selv, ogtrygghet i nærmiljøet er viktig for at eldreskal kunne bevege seg ute uten å væreredde for overfall.

Etter pensjonsalderen er det få som deltari inntektsgivende arbeid. Den frigittetiden brukes til ulike fritidsaktiviteter ogtil sosial omgang med familie og venner.Aldersgruppen 60-66 år er i en over-gangsfase der mange fortsatt er yrkesakti-ve, men der også en økende andel trekkerseg tilbake fra yrkeslivet før den generellepensjonsalderen. Vi har derfor valgt å haet eget kapittel til slutt om denne proses-sen for de yngste eldre, de som er mellom60 og 66 år.

En del grupperinger og kjennemerker ergjennomgående i hele publikasjonen. Deer derfor definert her. Andre definisjonersom er spesifikke for de enkelte kapitler,er omtalt etter hvert som de blir introdu-sert.

Aldersgrupper

EldreMed eldre mener vi i denne publikasjonen personer som er 67 år og over, når ikke annet er sagt.

I noen sammenhenger er gruppen delt opp i personer 67-79 år og personer 80 år og over, somogså her blir kalt de eldste eldre.

En gruppe som også omtales er personer 60-66 år, også kalt unge eldre. Disse er altså ikke inklu-dert når vi omtaler eldre generelt.

MiddelaldrendeMed middelaldrende mener vi i denne publikasjonen personer i alderen 45-59 år.

I noen avsnitt har det vært nødvendig å avvike fra denne grupperingen, for eksempel på grunn avat grunnlagsdata er avgrenset på en annen måte. I slike tilfelle er avvikene spesielt omtalt i detavsnittet det gjelder.

FamiliefaseDette kjennemerket viser om en person lever i parforhold eller ikke, og brukes for å karakteriserepersoner i undersøkelser som har person som enhet. For eldre er det så å si bare følgende familie-faser som er aktuelle:Par uten barn, som omfatter både gifte og samboende.Enslige, som ikke betyr at personen bor alene, men at vedkommende ikke lever i parforhold.

19

Eldre i Norge Innledning

HusholdningstypeDette kjennemerket karakteriserer en husholdning, og brukes i undersøkelser som har husholdningsom enhet. Husholdninger som er karakterisert som enslige, består av en person som bor alene.Der husholdningene er inndelt etter alder, er det alderen til den eldste i husholdningen som ergrunnlaget for aldersinndelingen. Følgende husholdningstyper er aktuelle:Par uten barnEnslige mennEnslige kvinner

SivilstandDette kjennemerket viser den formelle status, og har følgende kategorier:UgiftGiftFør gift, som omfatter separerte, skilte, enker og enkemenn

Bostedets sentralitetBostedskommunene er inndelt i fire grupper:OsloAndre storbyerAndre sentrale kommuner (kommuner som har eller ligger i nærheten av større tettsteder)Perifere kommuner (kommuner som ikke har eller er i nærheten av større tettsteder)

UtdanningsnivåDenne opplysningen er hentet fra registeret over befolkningens høyeste fullførte utdanning.Grupperingen er basert på Standard for utdanningsgruppering.Utdanning på grunnskolenivå, det vil si ingen utdanning på mer enn to år utover 7-årig folkeskole.Utdanning på videregående skolenivå, det vil si utdanning som normalt varer 10-12 år.Utdanning på universitets- og høyskolenivå, det vil si utdanning som normalt vil være av minst13 års varighet.

21

Eldre i Norge Eldrebefolkningen

1. Eldrebefolkningen

1.1. Antall eldreEldrebølgen er et uttrykk som har festetseg i samfunnsdebatten og som gir ut-trykk for at vi står foran en sterk vekst iantall eldre. Det er ikke noe nytt at talletpå eldre øker. Siden 1930 har det vært enøkning i antall eldre over 67 år helt framtil 1990; fra noe under 200 000 til vel600 000. Etter 1990 har derimot antalleteldre ligget ganske stabilt på dette nivået,og framskrivninger viser at det vil detgjøre fram til ca. 2010. Fra da av vil talletstige til nærmere 1,1 million i 2045,deretter inntrer det en liten nedgang.

Mens økningen i antall eldre var gjen-nomsnittlig nesten 7 000 personer pr. år iperioden 1930-1990, vil den gjennom-

snittlige økningen pr. år bli om lag13 000 i perioden 2010-2045. Økningensom følger etter stabilitetsperioden 1990-2010 vil altså bli nærmere dobbelt såsterk som den vi hadde fram til 1990.

Det er de lave fødselskull fra midt på1920-tallet til midt på 1940-tallet somgjør at utviklingen får en bølgebevegelse.En ny bølge starter etter de lave fødsels-kull fra midten av 1970-tallet til begyn-nelsen av 1990-tallet og viser seg vednedgangen i antall eldre fra ca. 2045, sefigur 1.2. En annen hovedfaktor sompåvirker aldersfordelingen i en befolkninger levealder. Forventet levealder for ny-fødte har stadig økt i Norge og isolert settført til at vi har fått stadig flere eldre.

Boks 1.1. DatagrunnlagetBefolkningstall for årene 1930 til 1996 er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk sommed få unntak bygger på folkeregisteropplysninger. Befolkningstall for årene 1997-2050 er hentetfra Statistisk sentralbyrås framskrivning av folkemengden 1996-2050 (Statistisk sentralbyrå 1997).Det er en viss usikkerhet rundt beregningsresultatene i befolkningsframskrivningen. Usikkerhetener størst på kommunalt nivå og minst for de nasjonale resultatene. Videre øker usikkerheten nårman ser lenger framover i tid. Beregningene er basert på forutsetninger om den videre utviklingen ikomponentene fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og innenlands flytting. For å vise denusikkerheten som er knyttet til disse anslagene, er det formulert flere alternative forutsetninger forhver av komponentene. Alternativ L1 kombinerer lav fruktbarhet med lav forventet levealder og lavnettoinnvandring. Alternativ H1 kombinerer høy fruktbarhet med høy levealder og høy nettoinn-vandring, mens Alternativ M1 kombinerer mellomalternativene for fruktbarhet, dødelighet oginnvandring. Forskjellen i eldreandel mellom de tre alternativene blir forholdsvis små, og vi harderfor brukt M1 som hovedalternativ i denne analysen. Alle tallene gjelder pr. 1. januar.

22

Eldrebefolkningen Eldre i Norge

Eldreandelen (antall personer over 67 årsom andel av befolkningen i alt) i Norgeøkte fra 7 prosent i 1930 til 14 prosent islutten av 1990-årene. I perioden fram til2009 vil andelen ifølge mellomalternati-vet fra befolkningsframskrivningeneholde seg rundt 13-14 prosent. Fra da avvil den stige ganske jevnt fram til rundt

Figur 1.1. Antall personer 67 år og over. 1930-2050

Figur 1.2. Levendefødte. 1870-1998. 1 000

2040 hvor andelen når 21 prosent. Ifølgeet spesielt aldringsalternativ1 vil eldrean-delen nå opp i 25 prosent i 2050.

En økning i antall eldre er ikke noe sær-trekk for Norge, men skjer over heleverden som en følge av den såkalte baby-boom etter den andre verdenskrigen, som

1 Alternativ A1 i befolkningsframskrivningen 1996. Her kombineres lav fruktbarhet, høy levealder og lavnettoinnvandring.

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

2050204020302020201020001990198019701960195019401930

Antall personer

Kilde: Befolkningsstatistikk og -framskrivninger. Statistisk sentralbyrå.

0

20

40

60

80

1990198019701960195019401930192019101900189018801870

Antall i 1 000

Kilde: Befolkningsstatistikk. Statistisk sentralbyrå.

23


igjen ble etterfulgt av nedgang i fruktbar-heten og økende levealder. Endringene ifruktbarhet og dødelighet har litt forskjel-lig forløp i ulike land og fører til at møn-steret i utviklingen blir noe forskjellig fraland til land.

Av offisiell statistikk fra EU kan det hen-tes opplysninger om eldreandelen (antalleldre personer i prosent av befolkningeni alt) i europeiske land. I denne statistik-ken går grensen for eldre ved 65 år, slik ateldreandelen her gjelder eldre som erover 65 år.

I 1997 varierte denne eldreandelen iEuropa mellom 14 og 17 prosent, medunntak av Island og Irland som hadde enandel på 11 prosent og Nederland somhadde 13 prosent. Italia og Sverige låhøyest med 17 prosent, mens Norgehadde 16 prosent, Danmark 15 prosentog Finland 14 prosent (Eurostat 1998).

Mens Norge lå på gjennomsnittet forEØS-området i 1997, vil vi ha lavereeldreandel fra 2010. I forhold til foreksempel Italia, vil Norge ha en betydeliglavere eldreandel i de neste 50 år.

Figur 1.3. Personer 65 år og over som andel av befolkningen i alt. Utvalgte land og EØS. 1997-2050. Prosent

1.2. Regionale forskjeller ieldreandeler

I alle fylker, unntatt Oslo, følger utviklin-gen det samme mønster med økning fra1980 til 1998, en svak nedgang fra 1998til 2010, en betydelig økning fra 2010 til2020 og fortsatt økning til 2050.Akershus ser ut til å få den sterkesteøkningen og Sogn og Fjordane den sva-keste når man ser hele perioden underett, men fra 2010 vil eldreandelen i disseto fylkene øke omtrent like mye som iflertallet av fylkene.

Oslo har et annet utviklingsmønster ennde andre fylkene. Fylket hadde høyesteldreandel med 17 prosent i 1980, menhadde nedgang til 1998 og ser ut til å fådet videre til 2010. Fra 2010 vil eldrean-delen i Oslo øke i omtrent samme taktsom de andre fylkene, men de vil likevelende opp med nest lavest andel (19 pro-sent) i 2050.

Bare Finnmark vil ha lavere eldreandelenn Oslo i 2050. Finnmark hadde ogsålavest andel i 1980 med 8 prosent, ogøkningen for dette fylket blir derfor omlag like stor som for andre fylker.

0

5

10

15

20

25

30

35

ItaliaSverigeNorgeEØS

2050202020101997

Prosent

Kilde: Eurostat. Demographic Statistics 1996.

24


Tabell 1.1. Eldreandeler, etter fylke. 1980-2050. Prosent

Fylke 1980 1998 2010 2020 2050

Hele landet ................... 13 14 13 16 2101 Østfold .................. 13 15 15 19 2302 Akershus ............... 8 11 12 16 2003 Oslo ...................... 17 14 11 13 1904 Hedmark ............... 14 18 17 20 2405 Oppland ................ 14 17 16 19 2306 Buskerud ............... 13 15 14 18 2207 Vestfold ................. 13 15 14 18 2208 Telemark ................ 14 16 15 18 2209 Aust-Agder ........... 14 14 13 17 2210 Vest-Agder ............ 11 13 13 16 2111 Rogaland ............... 10 12 11 14 1912 Hordaland ............. 12 14 13 16 2114 Sogn og Fjordane .. 15 15 14 17 2215 Møre og Romsdal .. 13 15 14 18 2316 Sør-Trøndelag ........ 12 14 13 16 2117 Nord-Trøndelag ..... 13 15 14 18 2218 Nordland ............... 12 15 14 17 2119 Troms .................... 10 12 12 16 2020 Finnmark ............... 8 11 11 14 18


Forskjellene i eldreandel mellom fylkerblir, ifølge disse framskrivningene, mindrei framtiden enn de var tidligere. MensOslo med en andel på 17 prosent i 1980hadde mer enn dobbelt så høy andel som

Figur 1.4. Eldreandeler, etter sentralitet. 1980-2020. Prosent

Finnmark og Akershus, vil Hedmarktoppe listen i 2050 med bare en tredjedelså høy andel som Finnmark, som liggerlavest.

Andel


0,00

0,02

0,04

0,06

0,08

0,10

0,12

0,14

0,16

0,18

0,20

Oslo Storbyer Sentrale kommuner Periferi

2020201019981980

25


Fra 1980 til 1998 har eldreandelen økt ialle kommunetypene med unntak av Oslo.Økningen har vært sterkest i periferi-kommunene som også hadde den høyesteandelen i 1998 med 17 prosent. I Oslohar eldreandelen sunket fra 17 prosent i1980 til 14 prosent i 1998. Det er et klartmønster i utviklingen videre. I perioden1998-2010 går eldreandelen ned ellerholder seg konstant, og fra 2010 til 2020øker den relativt sterkt i alle kommune-typene. I 2020 ser periferi-kommunene uttil å få en eldreandel på 18 prosent, mensOslo med den laveste andelen vil få13 prosent.

1.3. Aldersfordeling innenforeldrebefolkningen

Det er ganske stor forskjell på aldersgrup-pene innenfor eldrebefolkningen både nårdet gjelder ressurser, ønsker og behov. Deter derfor av interesse å se hvordan forde-lingen på enkelte aldersgrupper innenforeldregruppen utvikler seg. Spesielt harfordelingen etter alder stor betydning forbehovet for pleie og omsorg.

Antall eldre over 80 år økte fra noe under120 000 personer i 1980 til 185 000 i1998, en økning på 67 000 personer iløpet av 18 år eller med 3 700 pr. år igjennomsnitt. Selv om det ikke blir noenøkning i eldrebefolkningen i alt fra 1998til 2010, vil antallet over 80 år øke med34 000 eller med 2 800 pr. år i gjennom-snitt. Fra 2010 til 2020 vil antallet i den-ne aldersgruppen holde seg om lag påsamme nivå til tross for en betydeligøkning i eldrebefolkningen i alt.

Personer som er mellom 80 og 90 år kanha svært varierende pleie- og omsorgsbe-hov, mens de aller eldste, de som er over90 år, må antas å være særlig pleie- ogomsorgskrevende. Det var om lag 11 000personer over 90 år i 1980. Antallet blefordoblet fram til 1998, og det vil stige til38 500 i 2010. Videre vil antallet, ifølgeStatistisk sentralbyrås framskrivninger,øke til vel 46 000 i 2020 og 95 000 i2050. Den gjennomsnittlige økningen pr.år var om lag 700 i perioden 1980-1998,mens den vil bli om lag 1 200 i perioden

Figur 1.5. Eldre, etter alder. 1980-2050

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

90 år og eldre85-89 år

80-84 år75-79 år

70-74 år

67-69 år

20502020201019981980


26


1998-2010 for så å gå ned til om lag 800pr. år i perioden 2010-2020. Fra 2020 til2050 vil gjennomsnittlig økning pr. år bliom lag 1 600. I 1998 utgjorde alders-gruppen over 90 år 4 prosent av eldre-gruppen. Andelen vil øke til 6 prosent i2010, holde seg på det samme nivå i 2020og øke videre til 9 prosent i 2050. Vi ståraltså overfor en særlig sterk økning iantall eldre over 90 år i perioden 1998-2010 og i perioden 2020-2050. Det seretter dette ut til å bli en stor utfordring ålegge forholdene til rette for at de eldstefår den pleie og omsorg som de trenger.

Det var langt flere kvinner enn menn ialle aldersgrupper blant de eldre i 1998.Dette var særlig markert blant dem over90 år der det var tre ganger så mangekvinner som menn. Det var litt over dob-belt så mange kvinner som menn i alders-gruppen 85-89 år og så blir forskjellenestadig mindre for de yngre aldersgruppe-ne. Dette bildet forandrer seg bare lang-somt, men for alle aldersgruppene blir deten mindre overvekt av kvinner etter hvertdersom utviklingen i levealder går somventet. I 2020 vil det likevel fortsatt væremer enn dobbelt så mange kvinner sommenn over 90 år. Blant dem som er under75 år vil det da være 6 prosent overvektav kvinner mot 18 prosent i 1998.

1.4. Eldre fordelt etter sivilstand,utdanning og landbakgrunn

Sivilstand er en viktig faktor i de eldresliv. De som er gift har det bedre på mangemåter enn dem som ikke er gift. Det erforskjell på behovet for offentlige pleie-og omsorgstjenester for gifte og ikkegifte. Gifte kan lettere bli i hjemmet nårpleiebehovet er moderat. Dette gjeldersærlig for menn som ofte har koner somer yngre enn dem selv. Etter skilsmisseeller ektefelles død i eldre år er det fleremenn enn kvinner som gifter seg igjen. I1998 var 56 prosent menn over 80 år gift,

mens bare 15 prosent kvinner var det. I1980 var andelen som var gift mindrebåde blant menn og kvinner, henholdsvis47 og 13 prosent.

Det er vanskelig å si om det blir flere ellerfærre eldre med partner i framtiden. Deter ikke laget framskrivninger etter sivil-stand siden 1987 på grunn av utviklingeni samboerskap, som i mange sammenhen-ger har samme betydning som det å væregift. Det er svært få blant dagens eldresom er samboere, men i yngre aldersklas-ser er andelen større, slik at det på lengresikt kan tenkes å bli flere samboere blanteldre. Det kan også bli en økning i ande-len samboere blant eldre i framtiden vedat gjengifte i stigende grad erstattes medsamboerskap. Imidlertid gir samboerfor-hold i seg selv neppe en vesentlig størreandel eldre med partner (Noack, T. ogI. Texmon 1994).

Utdanningsnivå har også stor betydningfor mange av levekårsfaktorene. I 1997hadde de fleste eldre over 80 år ingenutdanning utover grunnskole, og det varunder 10 prosent som hadde utdanningfra universitet eller høyskole. Andelenmed utdanning på universitets- og høy-skolenivå var større for de yngre alders-gruppene, og blant middelaldrende varandelen med slik utdanning 25 prosent.Andelen med utdanning på grunnskole-nivå blant middelaldrende var bare halv-parten av det den var blant de eldste, sefigur 1.6.

Det utarbeides ikke framskrivninger forbefolkningen etter utdanningsnivå, menved å se på fordelingen etter utdannings-nivå av ulike aldersgrupper i dag kan vi fået godt bilde av hvordan eldre vil fordeleseg etter utdanningsnivå i framtiden. Foreksempel vil de som var 45-59 år i 1997og fortsatt lever, være 68-82 år gamle i2020. Det er ikke mange som tar ny

27


utdanning som fører dem opp på et høye-re utdanningsnivå etter fylte 45 år. Hvis viser bort fra at de som dør kan ha en noeannerledes fordeling etter utdanningsnivåenn dem som fortsatt lever, kan vi derforanta at fordelingen etter utdanning blanteldre 68-82 år i 2020 grovt sett tilsvarerutdanningsfordelingen blant middelal-drende i 1997. Vi kan på denne bakgrunnforvente en betydelig heving av utdan-ningsnivået til eldre fram til 2020.

Etter hvert som innvandrere utgjør enstørre del av befolkningen i Norge, vil deti noen sammenhenger være av interesse åse på befolkningens fordeling etter land-bakgrunn. Eldre med bakgrunn fra dentredje verden (Asia, Afrika, Mellom- ogSør-Amerika samt Tyrkia) kan tenkes åutgjøre noen andre utfordringer enn demmed bakgrunn som likner mer på dennorske. Av i alt 676 000 eldre hadde bare3 prosent en annen landbakgrunn ennnorsk, og av disse var det bare 1 240 (0,2prosent) som hadde bakgrunn fra dentredje verden. I tillegg var det 1 350eldre fra Øst-Europa, slik at det tilsammen var 0,4 prosent av de eldre somhadde ikke-vestlig bakgrunn.

Gjennom innvandring kan vi få nye perso-ner inn i eldregruppen som ikke var tilstede i 1998, og vi kan få en avgang vedtilbakevandring. Dessuten er det mulig atinnvandrere kan ha lavere levealder enndem som kommer fra Norge. Det er der-for mindre sikkert å ta fordelingen etterlandbakgrunn for de middelaldrende i1998 som anslag for fordelingen i 2020enn det er for utdanning. Men det var enbetydelig større andel fra "tredjeverdens-land" blant middelaldrende i 1998 enndet var blant eldre (1,7 mot 0,2 prosent).Dette indikerer at vi kan få en økendeandel innvandrere fra den tredje verdenblant de eldre fram mot 2020, men det eruansett så små andeler at det på landsba-sis neppe kan ha særlig tallmessig betyd-ning. Derimot kan det på grunn av sterkkonsentrasjon av innvandrere i Oslo fåstørre betydning der.

1.5. Avhengighetsforhold mellomeldre og yrkesaktive

I tillegg til at eldre sett under ett harstørre behov for offentlige pleie- og om-sorgstjenester enn andre aldersgrupper,skal denne gruppen i hovedsak leve avoverføringer fra den yrkesaktive delen av

Figur 1.6. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter utdanningsnivå. 1997. Prosent

0

10

20

30

40

50

60

70

Universitet og høyskoleVideregående skole

Grunnskole

80- år67-79 år60-66 år45-59 år


Prosent

Menn

0

10

20

30

40

50

60

70

Universitet og høyskoleVideregående skole

Grunnskole

80- år67-79 år60-66 år45-59 år


Prosent

Kvinner

28


befolkningen. Den avhengigheten somalderspensjonister på denne måten har iforhold til den yrkesaktive delen av be-folkningen, kan derfor bli en stor sam-funnsmessig utfordring hvis antallet eldreøker sterkt i forhold til antallet personer iyrkesaktiv alder. Forholdstallet mellomantall personer over 67 år og antalletpersoner i aldersgruppen 16-66 år kallesavhengighetskvoten for eldre.

Avhengighetskvoten for eldre økte fra1930 til 1990, holder seg omtrent kon-stant i perioden 1990-2010, og vil økerelativt sterkt fra da av til ca. 2040. Iperioden 1990-2010 ligger avhengighets-kvoten rundt 0,20 for så å øke til 0,35 i2040. Dette betyr at det stod om lagfem personer i yrkesaktiv alder bak hverperson i eldrebefolkningen i årene framtil 2010, mens det i 2040 vil stå mindreenn tre personer i yrkesaktiv alder bakhver person i eldrebefolkningen.

Isolert sett innebærer denne utviklingenat en større andel av de yrkesaktivesverdiskaping vil måtte gå til finansieringav pensjoner. Hvor mye, avhenger av en

rekke forhold knyttet til befolkningsutvik-ling og arbeidsmarkedssituasjon. På kortsikt vil særlig lavere uføretilgang, øktgenerell yrkesdeltakelse og likestilling iyrkesdeltaking mellom kvinner og mennkunne bidra til å redusere de yrkesaktives"forsørgelsesbyrde". På lengre sikt vilhøyere nettoinnvandring og høyere frukt-barhet også bety at de yrkesaktive kanavstå en mindre andel av bruttolønnen tilpensjonistene. Også utviklingen i folke-trygdens grunnbeløp, regler for opptjen-ingstid for pensjoner og pensjonsalder erviktig i denne sammenheng (Bowitz, E.og Å. Cappelen 1994).

Det er ikke bare eldre som er avhengigeav de yrkesaktives verdiskaping. Avhen-gighetskvoten for barn (0-15 år) har iperioden fram til 1990 blitt redusert om-trent tilsvarende økningen i avhengighets-kvoten for eldre, og det kan ha bidratt tilå redusere utfordringen så langt. Men fra2010 vil det ikke være en slik effekt, hvisikke fruktbarheten går betydelig ned, ogden samlede avhengighetskvoten vil stigei takt med avhengighetskvoten for eldre.

Figur 1.7. Avhengighetskvoter. 1930-2050

0,00

0,10

0,20

0,30

0,40

0,50

0,60

0,70

0,80

Barn og eldreEldre (67- år)Barn (0-15 år)

2050204020302020201020001990198019701960195019401930


Eldre i Norge Ressurser

29

2. Ressurser

2.1. Inntekt og formue

InnledningInntekt er en av de viktigste ressursene etmenneske rår over, og er av stor betyd-ning for hvordan folk har det. Egen inn-tekt oppfattes av mange som en viktigforutsetning for uavhengighet og selv-stendighet og påvirker den enkeltes leve-kår. Det er derfor viktig for dem som avulike grunner ikke har inntekt av egetarbeid, hvilke andre inntektskilder somfinnes. For de som lever i husholdsfelles-skap med andre er husholdets samledeinntekt av stor betydning for levekårene.

Personlig inntektI 1997 hadde eldre over 67 år en gjen-nomsnittlig bruttoinntekt på 127 000kroner mot middelaldrendes 255 000kroner. I 1986 var de tilsvarende inntek-ter målt i 1997-kroner henholdsvis105 000 og 200 000. De eldre hadde 21prosent høyere bruttoinntekt i 1997 enn i1986, mens økningen for middelaldrendevar på 27 prosent. Målt på denne måtenhar altså eldre som gruppe hatt en dårli-gere inntektsutvikling enn middelaldren-de.

Den eldste gruppen på over 80 år haddebare 40 prosent av gjennomsnittsinntek-ten til middelaldrende, mens gruppen

Boks 2.1. Statistikkilder og definisjoner av inntektDen viktigste statistikkilden i dette kapitlet er inntekts- og formuesundersøkelsene som basererseg på opplysninger fra et landsomfattende utvalg av hushold. Fra disse undersøkelsene kan dethentes opplysninger både om personer og hushold.

Tall på individnivå, her kalt personlig inntekt, er basert på postene på selvangivelsen, det vil si alleskattepliktige inntekter, mens tall på husholdsnivå også inkluderer skattefrie overføringer.

Inntekt etter skatt framkommer som summen av yrkesinntekter, overføringer og kapitalinntektfratrukket utliknet skatt og negative overføringer (det vil si betalt underholdningsbidrag ogtvungen pensjonspremie i arbeidsforhold).

Når inntekt i forskjellige år sammenliknes med hverandre blir inntekten i hvert av årene oppgitt ifaste priser, det vil si at man tar hensyn til prisutviklingen. Til omregningen brukes konsumpris-indeksen.

30

Ressurser Eldre i Norge

67-79 år hadde 54 prosent av gjennom-snittsinntekten til middelaldrende.

Årsaken til at eldre har lavere inntekt ennde middelaldrende er naturligvis over-gang fra yrkesaktivitet til pensjonisttil-værelse. I 1997 var om lag 85 prosent avinntekten til middelaldrende lønn ognæringsinntekt, mens disse inntekts-typene utgjorde 56 prosent for alders-gruppen 60-66 år. For eldre over 67 årutgjorde pensjoner fra folketrygden ogtjenestepensjoner hele 84 prosent avinntekten, mens kapitalinntekter utgjorde10 prosent og lønn og næringsinntekterbare 5 prosent.

Pensjonsinntekter utgjorde en mindre delav inntekten til eldre i 1986 (78 prosent),mens lønn og næringsinntekt da stod for10 prosent. Kapitalinntektene betyrrelativt sett mer for eldre enn for middel-aldrende selv om forskjellen har blittmindre gjennom 1980- og 1990-tallet. Forunge eldre (60-66 år) har kapitalinntektersom andel av bruttoinntekten økt fra 8 til

Figur 2.1. Bruttoinntekt for ulikealdersgrupper. 1986-1997. 1997-kroner

13 prosent, mens andelen næringsinntekthar hatt en motsatt utvikling.

Gjennomsnittlig pensjon fra folketrygdentil eldre har økt med 10 000 kroner målt ifaste priser fra 1986 til 1997, mens tje-nestepensjonen har økt med 15 000 kro-ner. For de aller eldste har gjennomsnitt-lig pensjon fra folketrygden nesten ikkeøkt.

Økningen i gjennomsnittlig pensjon kom-mer i første rekke av at gruppene stadigfår tilsig av nye årganger alderspensjonis-ter som har opparbeidet høyere pensjonenn dem som ble pensjonister tidligere.Dette har sammenheng med at utbyggin-gen av folketrygdens pensjonsordningervil være fullført i 2007. Først da har alle67-åringer rett til full alderspensjon.

Utviklingen i pensjonsinntektene til denenkelte pensjonist er annerledes enn dengjennomsnittlige utviklingen og er ulik fordem som har minstepensjon fra folketryg-den og dem som har tilleggspensjon.Minstepensjonen har på grunn av flereøkninger i særtillegget holdt tritt med denalminnelige lønnsutviklingen, slik dennemåles ved lønn pr. normalårsverk.1 Framai 1998 ble minstepensjonen hevet medom lag 12 000 kroner, slik at minstepen-sjonen fra 1997 til 1998 økte med 13prosent på årsbasis, mens den gjennom-snittlige lønnsvekst var på 6,5 prosent.Minstepensjonen har i hele perioden1980-1997 ligget på 28-29 prosent avlønn pr. normalårsverk, mens for 1998 bleandelen 30 prosent. For dem med tilleggs-pensjon har utviklingen vært dårligere.Den enkeltes tilleggspensjon utvikler seg itråd med grunnbeløpet og har falt relativttil lønningene, men har holdt tritt medprisutviklingen. Mens reallønnen har øktmed 17 prosent fra 1988 til 1998, har

1 Lønn pr. normalårsverk er basert på tall fra nasjonalregnskapet og gir uttrykk for gjennomsnittslønn foralle sysselsatte lønnstakere.

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

80 år og over67-79 år

60-66 år45-59 år

1997199419901986

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå.

Kroner

31


Tabell 2.1. Hovedposter fra selvangivelsen for ulike aldersgrupper. 1986-1997. Gjennomsnitt i 1997-kroner

1986 1990 1994 1997

45-59 årBruttoinntekt .............................................................. 200 458 213 490 231 195 254 796Lønn ............................................................................. 151 381 161 085 167 863 190 925Netto næringsinntekt .................................................... 31 938 29 824 31 805 25 088Pensjoner fra folketrygden ............................................. 10 929 12 542 14 046 14 250Tjenestepensjoner o.l. .................................................... 1 202 1 608 2 276 2 724Bidrag ........................................................................... 348 315 430 414Kapitalinntekter m.m. .................................................... 4 659 8 116 14 775 17 039

60-66 årBruttoinntekt ............................................................. 165 044 165 984 177 215 193 368Lønn ............................................................................ 92 473 87 534 90 129 89 536Netto næringsinntekt ................................................... 21 522 18 460 18 425 15 323Pensjoner fra folketrygden ............................................ 33 147 34 132 34 934 35 881Tjenestepensjoner o.l. ................................................... 5 285 12 080 16 583 23 213Bidrag .......................................................................... 13 81 245 491Kapitalinntekter m.m. ................................................... 12 605 13 699 16 898 25 304

67-79 årBruttoinntekt ............................................................. 110 900 121 015 132 951 137 299Lønn ............................................................................ 9 873 7 632 5 871 6 407Netto næringsinntekt ................................................... 3 430 5 599 4 720 2 568Pensjoner fra folketrygden ............................................ 75 691 75 143 81 368 87 167Tjenestepensjoner o.l. ................................................... 8 994 17 100 22 914 25 331Bidrag .......................................................................... 289 61 150 361Kapitalinntekter m.m. ................................................... 12 624 15 479 17 928 14 511

80 år og overBruttoinntekt ............................................................. 84 171 90 391 96 504 103 180Lønn ............................................................................ 620 409 289 464Netto næringsinntekt ................................................... 1 326 721 76 16Pensjoner fra folketrygden ............................................ 66 833 65 481 68 599 75 931Tjenestepensjoner o.l. ................................................... 6 256 11 433 14 702 18 302Bidrag .......................................................................... 0 32 125 66Kapitalinntekter m.m. ................................................... 9 136 12 318 12 713 8381

Alle 67 år og eldreBruttoinntekt ............................................................. 104 734 113 995 122 258 127 165Lønn ............................................................................ 7 737 5 976 4 233 4 642Netto næringsinntekt ................................................... 2 944 4 481 3 357 1 810Pensjoner fra folketrygden ............................................ 73 648 72 928 77 622 83 830Tjenestepensjoner o.l. ................................................... 8 361 15 799 20 504 23 244Bidrag .......................................................................... 223 55 143 273Kapitalinntekter m.m. ................................................... 11 819 14 755 16 398 12 690


realverdien av grunnbeløpet, og dermedden enkeltes brutto tilleggspensjon, målt ifaste kroner bare økt med 11 prosent

(Statistisk sentralbyrå 1997, Statistisksentralbyrå 1999 og Rikstrygdeverket1999).

32


Andelen minstepensjonister blant alders-pensjonistene har blitt stadig mindregjennom 1980- og 1990-tallet både formenn og kvinner, men det er fortsattlangt flere kvinner enn menn som mottarfolketrygdens minstepensjon. I 1986 varom lag tre fjerdedeler av kvinnene og entredjedel av mennene minstepensjonister.

I 1997 var fortsatt godt over halvparten(54 prosent) av kvinnene minstepensjo-nister, mens det bare var 13 prosent blantmennene. Økningen i særtillegget fra1998 førte til at en del pensjonister medsmå tilleggspensjoner gikk over til å bliminstepensjonister, slik at andelen mins-tepensjonister ble noe høyere i 1998 enn i

Boks 2.2. Folketrygdens pensjonssystem og Avtalefestet pensjonPensjon fra folketrygden består av tre hovedkomponenter. En hovedkomponent, grunnpensjonen,fastsettes uavhengig av inntektens størrelse. Den andre hovedkomponenten, tilleggspensjonen,beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). En tredje komponenter særtillegget, som ytes i tillegg til grunnpensjonen til pensjonister som ikke har rett til tilleggspen-sjon, eller som har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Summen av grunnpensjon ogsærtillegg utgjør minstepensjonen.

Alderspensjon ytes fra fylte 67 år. De første tre årene avkortes den mot yrkesinntekt, men fra fylte70 år kan alderspensjonistene ha yrkesinntekt ved siden av pensjonen uten at pensjonen dermedblir redusert.

Både retten til og størrelsen på ytelsene til folketrygden er knyttet til grunnbeløpet (G) som fastset-tes av Stortinget hvert år. Full grunnpensjon er lik G, og særtillegget utgjør en prosentdel av grunn-beløpet. Særtilleggsprosenten for enslig pensjonist var 7,5 da særtillegget ble innført i 1969, oghar siden den gang økt til 79,3 fra 1. mai 1998.

Tilleggspensjonen beregnes etter følgende formel:Tilleggspensjonen = grunnbeløpet x tilleggspensjonsprosenten x sluttpoengtallet x n/40, der n er likantall opptjeningsår, det vil si år med arbeidsinntekt over grunnbeløpet, tilleggspensjonsprosentenutgjør 45 prosent av pensjonsgrunnlaget for pensjoner som er opptjent før 1992 og 42 prosent forsenere år, og sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 årene med høyeste inntekt og de besteårlige pensjonspoengene ("besteårsregelen"). For å få full tilleggspensjon må man ha hatt pen-sjonsgivende inntekt høyere enn G i 40 år (40-årsregelen)

Ved full opptjening (40 år) og en gjennomsnittlig arbeidsinntekt gir folketrygden en alderspensjonsom brutto utgjør drøyt halvparten av arbeidsinntekt før skatt. På grunn av særlige skatteregler forpensjonister blir kompensasjonsnivået etter skatt høyere enn før skatt, det vil si om lag to tredjede-ler for en gjennomsnittlig arbeidsinntekt.

Uførepensjon innvilges når en person på grunn av uførhet (sykdom, skade eller lyte) har varignedsatt ervervsevne. Pensjonen beregnes som alderspensjon, men som om uførepensjonistenhadde hatt yrkesinntekt fram til pensjonsalderen på nivå med tidligere yrkesinntekt.

Etterlattepensjon ytes til dem som mister sin forsørger ved dødsfall. Pensjonen beregnes på grunn-lag av inntekten som den avdøde forsørgeren hadde. Den avkortes mot forventet yrkesinntekt.

Avtalefestet pensjon (AFP) gir på visse vilkår yrkesaktive adgang til å gå av med pensjon før fylte 67år. Pensjonen svarer i hovedsak til folketrygdens uførepensjon samt et AFP-tillegg. For offentligansatte ytes 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening på 30 år fra 65 år. Pensjonsalde-ren i ordningen var 66 år i 1989, og er gradvis redusert til 62 år fra 1998. Ordningen omfatter omlag 60 prosent av de yrkesaktive.

33


1997. For menn økte andelen minstepen-sjonister fra 13 til 15 prosent og for kvin-ner økte andelen fra 54 til 59 prosent(Statistisk sentralbyrå 1998 og Riks-trygdeverket 1998).

Det er store inntektsforskjeller mellomkvinner og menn. I 1997 var gjennom-snittlig bruttoinntekt for eldre kvinner 62prosent av gjennomsnittsinntekten foreldre menn.

Inntektsforskjellen mellom eldre kvinnerog middelaldrende kvinner har blitt størresiden 1986. Da hadde eldre kvinner 65prosent av inntekten til middelaldrendekvinner, mens forholdstallet i 1997 var 56prosent. Eldre menn hadde begge åreneom lag halvparten av bruttoinntekten tilmiddelaldrende menn. Forskjellen mellominntekten til eldre og middelaldrende eraltså mindre blant kvinner enn blantmenn. Dette henger blant annet sammenmed at alle eldre kvinner som ikke harhatt inntektsgivende arbeid, får minste-pensjon, og slik sett tjener de mer sompensjonister enn de gjorde tidligere.Pensjonister som har hatt høye inntektersom yrkesaktive får pensjoner med laverekompensasjonsgrad (pensjon i forhold tiltidligere inntekt) enn pensjonister medlave inntekter som yrkesaktive, selv omutbetalt pensjon er høyere for den førstegruppen. Denne effekten vil vi finne sålenge yrkesaktiviteten og inntekten til demiddelaldrende kvinner er lavere ennyrkesaktiviteten og inntekten til middel-aldrende menn.

Det er forskjell mellom gifte og ikke giftenår det gjelder personlig inntekt. Eldregifte kvinner hadde i 1997 om lag 68prosent av ikke gifte eldre kvinners inn-tekt, mens middelaldrende gifte kvinnerhadde en bruttoinntekt tilsvarende 86prosent av ikke gifte. I 1986 var bildetnoe annerledes. Forholdstallet mellom

gifte og ikke gifte kvinners inntekt var 71prosent for eldre kvinner og 66 prosentfor middelaldrende kvinner. Dette skyldesi stor grad lavere yrkesdeltakelse blantmiddelaldrende gifte kvinner i 1986 enn i1997.

For menn er det derimot slik at giftemenn har høyere inntekt enn ugiftemenn, og her er forskjellen større blantmiddelaldrende enn blant eldre. Gifteeldre menn hadde 18 prosent høyerebruttoinntekt enn ugifte i 1997, mens dentilsvarende forskjellen for middelaldrendevar nesten 40 prosent.

Eldre med universitetsutdanning hadde i1997 nesten to og en halv gang så høyinntekt som dem med utdanning pågrunnskolenivå, mens eldre med videre-gående utdanning hadde nesten en og enhalv gang så høy inntekt som dem medgrunnskolenivå. Noe av denne forskjellenkan ha sammenheng med at eldre medhøyere utdanning i gjennomsnitt er noeyngre enn dem med utdanning pågrunnskolenivå.

Forskjellene etter utdanning er noe størreblant eldre enn blant middelaldrende.Dette kan ha sammenheng med at privatepensjonsordninger både er bedre og mer

Tabell 2.2. Hovedposter fra selvangivelsenfor personer 67 år og over, etter utdannings-nivå. 1997. Prosent

Grunn- Videregående Univ. ogskole skole høyskoler

Bruttoinntekt ......... 100 99 100Lønn og nettonæringsinntekt ...... 3 6 6Pensjoner frafolketrygden .......... 78 63 45Tjenestepensjoner o.l. 11 20 31Kapitalinntekter m.m. 6 11 18

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen. Statistisksentralbyrå.

34


Tabell 2.3. Andel av inntekten etter skattinnenfor ulike husholdstyper, etter kvintil.1997. Prosent

utbredt i virksomheter som har høy andelav ansatte med universitetsutdanningeller videregående utdanning enn i virk-somheter med høy andel ansatte medutdanning på grunnskolenivå. Pensjonenefra folketrygden varierer ikke så veldigmye med utdanning, mens tjenestepensjo-ner varierer betydelig. Inntektene fratjenestepensjoner er syv og en halv gangså høy for dem med universitetsutdan-ning som for dem med utdanning pågrunnskolenivå og nesten tre gangerhøyere for dem med videregående utdan-ning.

I tillegg betyr kapitalinntekter langt merfor dem med høy utdanning enn for demmed lav utdanning. Ytelsene fra folketryg-den betyr langt mer for eldre med utdan-ning på grunnskolenivå enn for dem somhar høyere utdanning; I 1997 utgjordepensjoner fra folketrygden 79 prosent avinntekten for dem med grunnskole mot45 prosent for dem med høyere utdan-ning. Forskjellen har blitt større siden1986 da de tilsvarende prosentene var81 og 58.

HusholdsinntektFor å belyse den økonomiske velferd sominntekt gir grunnlag for, er inntekt etterskatt bedre egnet enn bruttoinntekt, oghushold kan hevdes å være den mestnaturlige økonomiske enhet. Først skal vise hvordan utviklingen i husholdsinntektetter skatt har vært for enslige menn ogenslige kvinner i forhold til par uten barn.Vi nøyer oss med å se på disse tre hus-holdstypene fordi det er sjelden eldre harhjemmeboende barn.

Enslige eldre kvinner og eldre par harhatt en inntektsøkning på vel 14 prosentfra 1986 til 1997 målt i 1997-kroner,mens enslige eldre menn har hatt eninntektsøkning på 10 prosent. For ensligekvinner har inntektsutviklingen værtbedre for eldre enn for både unge eldreog middelaldrende. Blant enslige mennhar eldre hatt samme inntektsutviklingsom middelaldrende, mens unge eldre harhatt en klart sterkere utvikling enn de toandre aldersgruppene med vel 30 pro-sent. Blant parene har unge eldre(60-66 år) hatt sterkere inntektsutviklingenn eldre med 22 mot 14 prosent, ogmiddelaldrende har hatt en enda sterkereutvikling med 27 prosent.Figur 2.2. Økning i gjennomsnittlig inntekt

etter skatt innenfor ulike husholdstyper.1986-1997. Prosent

Hovedinntektstaker 67 år og over

Kvintil Enslige Enslige Par utenkvinner menn barn

Alle ................. 100,0 100,0 100,01. kvintil ........... 13,5 12,4 12,92. kvintil ........... 16,0 15,3 15,13. kvintil ........... 17,8 18,3 17,84. kvintil ........... 21,2 21,4 20,95. kvintil ........... 31,6 32,6 33,3



0

5

10

15

20

25

30

35

Par uten barnEnslige menn

Enslige kvinner

67 år og over60-66 år45-59 år

Prosent

35


I tabell 2.3 er husholdene i hver husholds-type delt inn i like store grupper sortertetter inntektens størrelse. Tabellen viserhvor mye av totalinntekten som tilfalt femlike store inntektsklasser (kvintiler).Kvintil 1 er de 20 prosentene av hushold-ene som har lavest inntekt etter skatt,mens kvintil 5 er de 20 prosentene medhøyest inntekt.

I 1997 disponerte de 20 prosentene somhadde høyest inntekt om lag en tredjedelav gruppens samlede inntekt, mens de 20prosentene som hadde lavest inntektdisponerte om lag en åttendedel. Inntek-ten var noe jevnere fordelt blant eldreenslige kvinner og blant eldre som levde iparforhold enn blant enslige eldre menn,men forskjellen var ikke stor. Det harheller ikke vært særlig store endringer fra1986 til 1997. For middelaldrende par ogpar i aldersgruppen 60-66 år hadde demed høyest inntekt en høyere andel avgruppens samlede inntekt i 1997 enn i1986.

Inntekt pr. forbruksenhetPersoner som lever sammen i et hushold,trenger ikke like mye inntekt som en somlever alene for å oppnå den samme øko-nomiske velferd. Når man vil sammenlik-ne levestandarden til personer i ulikehusholdstyper, er det derfor vanlig åfordele husholdets samlede inntekt på deenkelte husholdsmedlemmer på en måtesom gjør at en får tatt hensyn til "stor-driftsfordelene" ved å bo i samme hus-hold. Man får da inntekt pr. forbruksen-het.

I 1997 hadde enslige eldre over 80 år eninntekt pr. forbruksenhet (SSB-skalaen)som var om lag 50 prosent av befolknin-gens gjennomsnittsinntekt, mens eldresom levde i parforhold hadde 65 prosent.Blant eldre i alderen 67-79 år haddeenslige kvinner 60 prosent av gjennom-snittlig inntekt, mens enslige menn hadde68 prosent og de som levde i parforholdhadde 84 prosent. Blant middelaldrendelå enslige under gjennomsnittet, mens de

Boks 2.3. Ekvivalensskalaer og forbruksenheterFor å sammenlikne inntekten til forskjellige husholdstyper er det vanlig å bruke såkalteekvivalensskalaer, eller beregne inntekt pr. forbruksenhet. En ekvivalensskala tar hensyn tilstordriftsfordelene ved at flere bor sammen. Bolig, TV, vaskemaskin og avis er eksempler på godersom kan deles av flere.

Det er mange ekvivalensskalaer i bruk, og det er ikke enighet om hvilken som er den beste. Valg avskala har forholdsvis liten betydning for utviklingen i inntekt pr. forbruksenhet for bestemtehusholdstyper. Valget har imidlertid stor betydning når vi ønsker å sammenlikne inntektsnivåetmellom ulike typer hushold og i studiet av inntektsfordeling.

Vi har valgt å bruke en ekvivalensskala der inntekten i husholdet deles med kvadratroten avantallet personer i husholdet (SSB-skalaen). Denne ekvivalensskalaen sier dermed at et hushold påto personer må ha 1,4 ganger så høy inntekt som en enslig for å ha det like bra økonomisk.

En annen ekvivalensskala som er hyppig brukt, er OECD-skalaen. Den vekter husholdsinntekten slikat første voksne får forbruksvekst 1, andre voksne i husholdet får forbruksveksten 0,7 hver. Meddenne skalaen må dermed en familie på to voksne ha 1,7 ganger så høy inntekt som en enslig forå ha det like bra økonomisk. OECD-skalaen legger mindre vekt på stordriftsfordelene i storehushold enn SSB-skalaen. Ved bruk av OECD-skalaen får store hushold derfor lavere inntekt pr.forbruksenhet enn det den andre skalaen gir.

36


Tabell 2.5. Andel personer i ulikehusholdstyper etter desilfordelt inntekt etterskatt pr. forbruksenhet for alle. 1997

Desil 45-59 60-66 67-79 80 årår år år og over

Enslige kvinner

Alle ................. 100,0 100,0 100,0 100,01 .................... 10,1 27,7 39,8 66,22 .................... 15,9 21,8 28,0 19,43 .................... 14,7 15,2 12,9 7,04 .................... 12,0 8,7 8,7 3,15 .................... 16,2 6,0 2,4 3,06 .................... 12,6 8,1 2,6 0,17 .................... 7,7 7,3 2,1 0,48 .................... 5,2 1,9 1,4 0,09 .................... 3,5 2,1 0,8 0,0

10 .................... 2,3 1,3 1,3 0,9

Enslige menn

Alle ................. 100,0 100,0 100,0 100,01 .................... 11,7 24,6 18,6 59,52 .................... 10,9 20,3 32,5 14,93 .................... 9,0 16,4 24,4 12,94 .................... 9,6 10,5 8,4 5,55 .................... 8,3 9,6 3,5 3,76 .................... 11,3 3,3 2,9 0,07 .................... 10,9 3,7 3,4 1,88 .................... 7,2 2,1 1,9 1,89 .................... 9,8 4,5 1,2 0,0

10 .................... 11,4 5,1 3,4 0,0

Par uten barn

Alle ................. 100,0 100,0 100,0 100,01 .................... 1,6 3,7 4,4 20,32 .................... 2,6 10,6 25,6 37,93 .................... 3,1 9,9 20,0 15,44 .................... 5,2 9,9 15,5 12,85 .................... 5,9 11,3 11,6 4,36 .................... 7,7 12,0 6,5 2,37 .................... 10,6 9,9 5,3 2,48 .................... 16,1 10,8 3,6 3,09 .................... 20,5 10,9 3,4 1,2

10 .................... 26,7 11,1 4,2 0,5


som levde i parforhold lå betydelig over.Blant eldre i alderen 60-66 år lå ensligekvinner under gjennomsnittsinntekten tilbefolkningen, mens enslige menn og desom levde i parforhold lå en del høyere.Hvis vi hadde fordelt husholdets samledeinntekt på en måte som forutsetter min-dre "stordriftsfordeler", ville forskjellenemellom enslige og par vært mindre.

I tabell 2.5 er befolkningen delt inn i tilike store grupper etter (ekvivalent)-inntektens størrelse. De 10 prosentenemed lavest inntekt finner vi i desil 1 og de10 prosentene med høyest inntekt finnervi i desil 10. Denne fordelingen danner tiinntektsintervaller som brukes når perso-ner med ulike kjennetegn fordeles etterinntekt.

Mens enslige middelaldrende i 1997fordelte seg ganske jevnt på de ti inn-tektsintervallene, men med litt overvekt ide midtre intervaller, var enslige eldresterkt overrepresentert i laveste inntekts-intervall og tilsvarende underrepresenterti de høyeste intervallene. Det gjaldt særligfor kvinner og de aller eldste. Om lag totredjedeler av de eldste enslige kvinnenevar blant de 10 prosentene av den norskebefolkning som hadde lavest inntekt i1997. Tilsvarende var 60 prosent av deeldste enslige mennene og 20 prosent avde eldste som levde i parforhold, i lavesteinntektsintervall. For middelaldrende par

uten barn var situasjonen motsatt. De varoverrepresentert i de øverste inntektsin-tervaller.

Tabell 2.4. Inntekt etter skatt pr.forbruksenhet i gjennomsnitt av alle forulike husholdstyper. 1997. Prosent

Enslige Enslige Par utenkvinner menn barn

45-59 år ................. 81 96 13560-66 år ................. 69 106 11167-79 år ................. 60 68 8480 år og over ......... 50 53 65


Alder

37


For de eldre fra 67 til 79 år var inntekts-fordelingen noe jevnere enn for de allereldste, men også for disse var det klaroverrepresentasjon i de lavere inntektsin-tervaller og underrepresentasjon i dehøyere. I denne aldersgruppen var detimidlertid bare en liten del av dem somlevde i parforhold som havnet i det allerlaveste inntektsintervallet. Også blantenslige personer i aldersgruppen 60-66 årvar det relativt flere i de lavere inntekts-intervall enn i befolkningen som helhet,mens inntektsfordelingen for de ungeeldre som levde i parforhold var ganskejevn.

Det har ikke vært særlig store endringer idette mønsteret siden 1986 for enslige,men det har vært en tendens til at noenfærre havner i laveste desil og noen flere iannen desil, og personer som levde iparforhold forbedret sin inntektssituasjoni løpet av perioden, både i forhold tilgjennomsnittet og til de enslige i sammealdersgruppe. Hvis vi hadde brukt enekvivalensskala med mindre "stordrifts-fordeler", ville forskjellene mellom ensligeog par uten barn vært mindre.

Enslige som bor i sentrale kommuner harhøyere inntekt pr. forbruksenhet enn demsom bor i mer perifere kommuner. I Oslohadde enslige eldre 68 prosent av gjen-nomsnittsinntekten for hele befolkningeni 1997, mens de i periferi-kommunenehadde 50 prosent. I de andre storbyeneog i andre sentrale kommuner hadde dehenholdsvis 59 og 57 prosent av gjen-nomsnittsinntekten i 1997. Eldre personersom levde i parforhold og bodde i Oslo,hadde høyere inntekt pr. forbruksenhetenn gjennomsnittet av befolkningen, 113prosent i 1997. Også for de andre kom-munetypene hadde personer som levde iparforhold høyere inntekt pr. forbruksen-het enn enslige. Igjen ville forskjellenmellom enslige og par vært mindre om vi

hadde brukt en ekvivalensskala som tarmindre hensyn til "stordriftsfordelene"ved å bo sammen med en annen.

Enslige eldre i Oslo har økt sin inntektsett i forhold til gjennomsnittet i befolk-ningen fra 1986 til 1997, mens de andrestorbyene har opplevd en nedgang. Foreldre enslige i andre typer kommuner hardet ikke vært noen endring av betydning.For eldre som lever i parforhold, er inn-tekten også stort sett uforandret i forholdtil gjennomsnittet, bortsett fra i Oslo ogde andre storbyene hvor det har vært enbetydelig relativ forbedring. I forhold tilmiddelaldrende par har imidlertid eldrepar sakket akterut.

Andelen eldre i laveste inntektsintervallvar mye større i periferi-kommunene enni de sentrale kommunene som igjen

Tabell 2.6. Andel eldre 67 år og over i ulikeinntektsklasser, etter husholdstype ogsentralitet. 1997. Prosent

Kvintil Oslo Storbyer Sentrale Periferekom. kom.

Enslige

Alle ................. 100 100 100 1001 ...................... 53 68 73 852 ...................... 27 22 19 123 ...................... 8 7 4 24 ...................... 8 2 2 05 ...................... 5 2 2 1Inntekt i prosentav alle .............. 68 59 57 50

Par uten barn

Alle ................. 100 100 100 1001 ...................... 12 23 38 542 ...................... 37 38 34 303 ...................... 19 15 16 104 ...................... 20 13 6 45 ...................... 12 11 6 2Inntekt i prosentav alle .............. 113 85 77 66


38


hadde større andel enn i storbyene, ogforskjellen var særlig stor til Oslo. Menselv i Oslo var 50 prosent av de ensligeeldre blant de 20 prosentene av befolk-ningen som hadde lavest inntekt, og 50prosent av dem som levde i parforholdvar blant de 40 prosentene av befolknin-gen med lavest inntekt.

FormueDet er langt vanskeligere å gi et godtbilde av utvikling og fordeling av formueenn av inntekt. Dette har sammenhengmed at likningsverdiene, særlig for boli-ger, ligger betydelig under markedsver-dien.

Eldre mennesker har i gjennomsnitt størrenettoformue enn middelaldrende. For-skjellen økte på slutten av 1980-tallet og

sank igjen fra 1990 til 1997. I 1990 haddeeldre 60 prosent høyere formue ennmiddelaldrende mot 31 prosent i 1997. I1986 var det gruppen 60-66 år som had-de høyest formue, mens gruppen 67-79 århadde høyest formue i 1997.

Formuen til eldre varierer med utdan-ningsnivå. I 1997 hadde eldre med uni-versitets- og høyskoleutdanning nestentre ganger så høy formue som de medgrunnskoleutdanning og nesten dobbeltså høy formue som de med videregåendeskole.

Kvinner har i gjennomsnitt lavere formueenn menn. Gifte kvinner har lavere for-mue enn ikke gifte kvinner. Dette kanblant annet ha sammenheng med at iselvangivelsen plasseres som regel formu-en til et ektepar på den som har høyestinntekt, og det er som regel mannen.Dette forhold kan også være noe av for-klaringen på at gifte menn har høyereformue enn ikke gifte menn. Dette gjelderfor alle aldersgruppene.

Boks 2.4. Likningsverdi av formueFormuesopplysningene som er hentet fraselvangivelsen, er beheftet med betydeligemangler. De største problemene knytter segtil formuesansettelse for realkapital som foreksempel bolig, fritidshus, bil og båt. Dels blirrealkapitalen delvis verdsatt lavt, det gjelderfor eksempel boliger. Dels er det betydeligfradrag i verdi (for eksempel verdi av innboog løsøre). Verdifastsettelsen på bolig variererogså sterkt, for eksempel med bosted,boligens alder og når den sist ble omsatt.Aksjer i børsnoterte selskap er verdsatt til 75prosent av kursverdien ved årets begynnelse,mens andre aksjer verdsettes til 30 prosent avverdien. Det er derfor betydelige forskjellermed hensyn til hvor godt likningsverdienavspeiler markedsverdien. Et tredje forholdsom gjør tolkningen av formuesopplysningervanskelig, er at driftskapital og gjeld forpersonlig næringsdrivende inngår iformuestallene.

Endringer i forbindelse med skattereformen i1992 (blant annet fjerning av fribeløp ogendringer i verdsetting av aksjer) fører til atformuestall før og etter 1992 ikke er heltsammenliknbare.

Figur 2.3. Formuesregnskap for husholdmed ulik alder på hovedinntektstaker. 1997.Kroner


0

100000

200000

300000

400000

500000

GjeldBrutto finanskapitalRealkapital

80 år og over

67-79 år55-66 år45-54 år

Kroner

39


På grunn av usikkerheten om hvor stordel av formuen som faktisk tilhører hverav ektefellene og fordi opplevelsen avøkonomisk trygghet som formue gir i storgrad avhenger av husholdets samledeinntekter, kan det være av interesse åsammenlikne formuen for hushold medulik alder på hovedinntektstaker.

I 1997 hadde "de eldre" husholdene medhovedinntektstaker over 67 år nesten ikkegjeld og en mindre andel av formuen sin irealkapital enn husholdene der hovedinn-tektstaker er 45-54 eller 55-66 år. Hus-hold med hovedinntektstaker i alderen67-79 år hadde høyest nettoformue.Størstedelen av finansformuen til "deeldste" husholdene består av bankinn-skudd (82 prosent), mens den tilsvarendeandel for husholdene med hovedinntekts-taker i alderen 45-54 år var 44 prosent.På grunn av at eldre har liten gjeld og enstor del av formuen i form av bankinn-skudd, er høyt rentenivå mer positivt foreldre enn for yngre aldersgrupper.

2.2. Materielle goderVi har sett at eldre i gjennomsnitt harstørre formue enn middelaldrende. Noeav formuen er knyttet til egen bolig, mendet meste av formuen er "penger på bok".Eldre har gjennomgående mindre avmaterielle goder som personbil, fritids-hus, campingvogn eller båt med køyeplassenn middelaldrende. Mens over 90 pro-sent av alle middelaldrende bor i husholdsom har bil, synker dette til 66 prosentblant eldre i alderen 67-79 år og til 25prosent blant eldre 80 år og over. Dettekan dels skyldes at mange eldre ikkelenger kan eller vil kjøre bil på grunn avdårlig syn eller andre helseproblemer. Detkan også skyldes at de som er over 80 årtilhører en generasjon der ikke alle harhatt egen bil som en selvfølgelig del avhverdagen. Sist, men ikke minst, er kvin-neandelen høyere blant eldre enn blant

middelaldrende, og eldre kvinner dispo-nerer bil i langt mindre grad enn eldremenn (se nedenfor).

Samme tendens viser seg når vi ser påhvor mange som disponerer to biler. Nær40 prosent av de middelaldrende har toeller flere biler i husholdet. Dette gjelderbare 5 prosent av alle eldre.

Det er stor forskjell på menn og kvinner.72 prosent av alle eldre menn bor i hus-hold med bil, mot bare 40 prosent aveldre kvinner. Dette har sammenhengmed at langt flere av mennene er gift oglever sammen med en yngre ektefelle.Blant middelaldrende finner vi ingennevneverdig forskjell mellom menn ogkvinner i andelen som disponerer bil.

Både blant middelaldrende og eldredisponerer de som lever i parforholdlangt oftere bil enn de som bor alene. Foreksempel disponerte 45 prosent av eldrepar 80 år og over minst én bil, mens detsamme bare var tilfelle for 10 prosent avde enslige i denne aldersgruppen.

Figur 2.4. Andel som disponerer bil ogfritidshus i ulike aldersgrupper. 1997.Prosent

Kilde: Levekårsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå.

0

20

40

60

80

100

Disponerer hytte/fritidshusDisponerer to

eller flere biler

Disponerer bil

80 år og over

67-79 år60-66 år40-59 år

Prosent

40


Fritidshus er et gode som forholdsvismange middelaldrende og eldre eier.Nesten 40 prosent av middelaldrende ognær 30 prosent eldre i aldersgruppen 67-79 år har fritidshus. Blant eldre over 80år eier 13 prosent fritidshus. Dette gjelder14 prosent menn og bare 9 prosent kvin-ner.

Alt i alt var det flere eldre som disponertebil i 1997 enn ti år tidligere. Det er imid-lertid bare blant eldre i alderen 67-79 årdet har vært økning, mens andelen aveldre 80 år og over som disponerer bil eromtrent uendret eller litt lavere. Dermeder det blitt større forskjell mellom eldre ialderen 67-79 år og de eldste eldre (80 ogover) når det gjelder tilgang til personbil.

Det er ikke noe som tyder på at eldresbolig og fritidshus er mer verdifulle ennandres. Tvert imot viser tall fra Levekårs-undersøkelsen 1995 at det er relativt fåav de eldre som tilhører høyeste klasse ogrelativt mange som tilhører laveste klassefor verdi av slike eiendommer (Statistisk

sentralbyrå 1996). At de eldre likevel harstørre formue enn de middelaldrende,skyldes først og fremst at eldre har størrefinanskapital, men også at det i liten grader gjeld på de eldres eiendom.

2.3. Økonomiske problemerSvært få eldre, bare 2 prosent, opplever atde ofte har problemer med å klare sineløpende utgifter til mat, transport, boligog liknende. Også blant middelaldrendeer det få som har problemer med løpendeutgifter. Men hvis vi også regner med desom har problemer av og til, er det fleremiddelaldrende enn eldre som sier de harproblemer med løpende utgifter, 7 mot3 prosent. I begge aldersgruppene er detflere kvinner enn menn som har vanske-ligheter med å få endene til å møtes. Påspørsmål om økonomien var slik at deikke hadde mulighet til å klare en uforut-sett regning på 3 000 kroner, svarer vel20 prosent av middelaldrende (45-59 år)og unge eldre (60-66 år) bekreftende,mens litt flere eldre, vel 25 prosent, sierat de ville hatt problem med en uforutsettregning. Blant eldre er det litt flere kvin-ner enn menn som oppgir slike prob-lemer.

Evnen til å klare løpende utgifter er ver-ken blitt større eller mindre siden 1987.

Figur 2.5. Andel som disponerer bil. Mennog kvinner i ulike aldersgrupper. 1987 og1997. Prosent

Tabell 2.7. Andel som ikke hadde mulighet tilå klare en uforutsett regning på 2 000 kroneri 1987 og 1995 og 3 000 kroner i 1997. Mennog kvinner i ulike aldersgrupper. Prosent

Alder Kjønn 1987 1995 1997

45-59 år Menn 6 9 18Kvinner 9 13 21

60-66 år Menn 3 11 20Kvinner 7 17 20

67-79 år Menn 6 10 23Kvinner 9 13 25

80 år og over Menn 9 14 24Kvinner 9 23 35

Kilde: Levekårsundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå.Kilde: Levekårsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå.

0102030405060708090

100


1997198719971987Menn Kvinner

Prosent

41


Derimot er evnen til å klare en uforutsettutgift blitt mindre. I 1987 var det under10 prosent av de eldre som sa de ikkeville ha klart en uforutsett regning på2 000 kroner (som tilsvarer 2 700 1997-kroner), mens det i 1997 som nevnt varover 25 prosent som sa at de ville hattproblemer med en regning på 3 000kroner.

Svært få eldre, om lag 1 prosent, mottarøkonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittet forhele befolkningen er 5 prosent (Statistisksentralbyrå, levekårsundersøkelsene).

2.4. ForbrukEldre har i gjennomsnitt lavere forbruks-utgifter enn middelaldrende i sammehusholdstyper. Enslige eldre hadde iårene 1993-1995 en årlig forbruksutgiftpå 92 000 kroner. Dette tilsvarer to tred-jedeler av forbruksutgiften til middelal-drende enslige på 138 000 kroner. Eldrepar uten barn hadde i samme periode enårlig forbruksutgift på 155 000 kroner,eller vel 70 prosent av forbruksutgiften tilmiddelaldrende par. Sammenliknet medinntektsforskjellene påvist i avsnitt 2.1,ser vi at det er mindre forskjell i totalforbruksutgift enn i inntekt (eldre har omlag halvparten så stor inntekt som mid-delaldrende).

Forbruksutgiftene bestemmes ikke bare avinntekt, men også av behov, livsstil ogprioriteringer. Når for eksempel middelal-drende bruker mer til reiser og transportenn eldre, kan det skyldes både at mid-delaldrende i stor grad er yrkesaktive oghar større utgifter til arbeidsreiser, og atde reiser mer i fritiden. En annen viktigforklaring kan være at en større andel avde middelaldrende enn av de eldre harutgifter til egen bil. Eldre over pensjonsal-deren og andre pensjonister reiser dessu-ten for halv pris med de fleste offentligetransportmidler.

Andelen av forbruksutgiften som går tilreiser og transport, har økt for alle alders-grupper. Andre husholdstyper har lengebrukt mer til reiser og transport enn tilmat. I perioden 1993-1995 brukte ogsåeldre enslige for første gang mer til reiserog transport (18 prosent) enn til matvarer(16 prosent).

Boks 2.5. ForbruksundersøkelseneForbruksundersøkelsene blir gjennomførtårlig med et nettoutvalg på vel 1 300 privatehushold. Personer som er 80 år eller eldre,inngår ikke i undersøkelsen. De som deltarskal føre regnskap over alle fellesutgifter ogpersonlige utgifter for hvert enkelt husholds-medlem i 14 dager. Her har vi benyttetferdige tabeller fra forbruksundersøkelsene."Eldre" betyr her personer i alderen 65-79 år,mens middelaldrende i dette avsnittet omfat-ter aldersgruppen 45-64 år.

Tabell 2.8. Forbruk pr. år i ulike husholds-typer. Gjennomsnitt for årene 1993-1995.1995-kroner

Enslige Par uten barn

45-64 år 65-79 år 45-64 år 65-79 år

Total forbruks-utgift ............. 138 220 92 278 218 320 154 909Matvarer ......... 16 330 14 804 32 579 31 111Drikkevarer ogtobakk ............. 5 516 2 757 9 048 5 893Klær og sko ..... 6 234 5 032 12 040 7 700Bolig, lys ogbrensel ............ 43 743 26 121 49 810 33 370Møbler oghusholdsartikler 9 370 6 678 17 524 12 632Helsepleie ........ 4 606 2 067 6 015 7 215Reiser ogtransport ......... 31 302 16 195 53 245 28 411Fritidssysler ogutdanning ....... 10 815 10 091 20 511 15 262Andre varer ogtjenester .......... 10 304 8 533 17 548 13 315

Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

42


Det er forholdsvis liten forskjell i kronebe-løpet som går med til matvarer for eldreog middelaldrende, men ganske storforskjell i hvor stor andel av de totaleforbruksutgiftene som går til mat. Ande-len av forbruksutgiftene som går til matblir gjerne mindre jo høyere inntekten ogden totale forbruksutgiften er. Lav matva-reandel gir større mulighet til å brukepenger på andre ting, og kan betraktessom et mål på velstand. Slik sett har eldredårligere økonomiske levekår enn middel-aldrende: Enslige eldre brukte 16 prosentav forbruksutgiftene til mat, mens ensligemiddelaldrende brukte snaut 12 prosent.For eldre og middelaldrende par utenbarn var matvareandelene henholdsvis vel20 og snaut 15 prosent. Eldre bruker enmindre andel av de totale utgiftene tilreiser og transport enn middelaldrende.Utgiftene til bolig utgjør omtrent likestore andeler av forbruket til eldre og middelaldrende, og det samme gjelder de

fleste andre typer av varer og tjenester.

Matvareandelen har gått nedover for alletyper hushold helt siden den første for-bruksundersøkelsen i 1958. Siden 1980 erden blitt redusert fra 26 til 16 prosent forenslige eldre, og fra 28 til 20 prosent foreldre par uten barn. Ut fra dette ser detut til at enslige eldre har hatt en gunstige-re velstandsutvikling enn eldre par.

Tabell 2.9. Forbruk pr. år i ulike husholds-typer. Andel av utgifter til ulike formål.Gjennomsnitt for årene 1993-1995. Prosent


45-64 65-79 45-64 65-79år år år år

Total forbruks-utgift .............. 100,0 100,0 100,0 100,0Matvarer .......... 11,8 16,0 14,9 20,1Drikkevarer ogtobakk .............. 4,0 3,0 4,1 3,8Klær og sko ...... 4,5 5,5 5,5 6,0Bolig, lys ogbrensel ............. 31,6 28,3 22,8 21,5Møbler og hus-holdsartikler ..... 6,8 7,2 8,0 8,2Helsepleie ......... 3,3 2,2 2,8 4,7Reiser og transport 22,6 17,6 24,4 18,3Fritidssysler ogutdanning ........ 7,8 10,9 9,4 9,9Andre varer ogtjenester ........... 7,5 9,2 8,0 8,6

Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.6. Andel av utgiftene til matvarer,bolig/lys/brensel, reiser/transport og annet.Eldre 67-79 år. 1980-1982 og 1993-1995.Prosent

0

20

40

60

80

100

Andre varer og tjenester

Reiser og transport

Bolig, lys, brensel

Matvarer

1993-1995

1980-1982

1993-1995

1980-1982


Prosent

Kilde: Forbruksundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå.

Eldre i Norge Helse

43

3. Helse

Helse og sykelighet henger nøye sammenmed alder. For de fleste mennesker er detslik at jo eldre man blir jo flere sykdom-mer, lidelser og plager må man leve med.I dag er hjerte- og karsykdommer denvanligste sykdomsgruppen blant eldre.Dette er også den vanligste dødsårsaken.

Mange eldre lever med en eller flerevarige sykdommer eller lidelser i hverda-gen. De fleste eldre vurderer likevel sinegen helsetilstand positivt og føler ikke atsykdommer eller lidelser har altfor storekonsekvenser for hverdagslivet. Mangeting oppleves nok likevel som tyngre ennfør, for eksempel å gå i trapper eller gå entur. For mange eldre kan svekket helseføre til økt behov for hjelp eller pleie.

Eldre får litt andre sykdommer og dør avlitt andre årsaker i dag enn for noen tiårsiden. Antallet døde på grunn av hjerte-og karlidelser har sunket de siste tiårene,mens antallet døde på grunn av kreft harøkt i den samme perioden.

3.1. Forventet levealderDen norske befolkningen er blant deeldste i verden, og i løpet av det sisteårhundret har vi nesten fordoblet antalletinnbyggere. Ved inngangen til 1999 var vi4,4 millioner mennesker her i landet.Andelen personer 80 år og over harsteget jevnt de siste 20 årene og utgjør nå4,3 prosent av befolkningen. Kvinner leverfremdeles lenger enn menn. Derfor er toav tre personer 80 år og over kvinner.Dette er nærmere beskrevet i kapittel 1.

Boks 3.1. Statistisk sentralbyrås helseundersøkelserHelseundersøkelsene har hele den hjemmeboende befolkningen som målgruppe. Dette medfører atalle eldre som måtte befinne seg på pleiehjem, aldershjem eller sykehjem ikke har blitt intervjuet.Det er således de friskeste av de eldre, de som bor for seg selv, som har deltatt i helseundersøkelse-ne. Utvalget ble trukket på personnivå i 1995, i 1985 på husholdsnivå. I tillegg til trekkpersonen,intervjues alle personer som bor i husholdet sammen med trekkpersonen. I 1995 ble det ogsåtrukket et tilleggsutvalg (1 000 personer) av "eldste eldre" det vil si personer 80 år og over. I eldre-utvalget er det kun trekkpersonen som intervjues, men det blir gjort en fortegnelse over øvrigemedlemmer i husholdet. I alt inngår det opplysninger om 3 982 middelaldrende og eldre i Helse-undersøkelsen 1995 og 3 698 middelaldrende og eldre i Helseundersøkelsen 1985. Analysene idette kapitlet er hovedsakelig basert på tall hentet fra Helseundersøkelsen 1995 og der hvor ensammenlikning er mulig, også fra Helseundersøkelsen 1985. Høsten 1998 ble det gjennomført enny helseundersøkelse. Helseundersøkelsene vil heretter bli en del av de samordnede levekårsunder-søkelsene, som vil ha helse som hovedtema hvert tredje eller fjerde år. Data fra den nye under-søkelsen var ikke ferdig behandlet da dette kapitlet ble skrevet.

44

Helse Eldre i Norge

En nyfødt gutt hadde i 19971 en forventetlevealder på 75,5 år, mens den var nesten81 år for en nyfødt jente. På grunn av denhøye spedbarns- og barnedødeligheten,var forventet levealder mye lavere dadagens eldre kom til verden. For eksem-pel var forventet levealder for nyfødte iperioden 1916-1920 54,5 år for menn og57,8 år for kvinner.

Hvor gamle kan dagens eldre forvente åbli? En person som har fylt 602 år kanforvente å leve i 19,3 år til om det er enmann og 23,6 år om det er en kvinne. En70 år gammel mann kan forvente å leve i12,1 år til mens en kvinne kan forvente åleve i 15,4 år til. For dem som har rukketå bli 80 år, kan mennene regne med åleve i 6,6 år til og kvinnene kan forventeå leve i 8,5 år til, gitt at dødelighetsrateneholder seg stabile.

3.2. Varig sykdomAntall syketilfeller øker med alderen. I1995 fortalte 85 prosent eldre 67 år ogover om en eller flere varige sykdommereller lidelser, mens 70 prosent av demiddelaldrende oppgav langvarig syk-dom. Hva vil det si å ha en varig sykdom?Alle syketilfeller med visse diagnoser bliralltid regnet som varige. Andre tilfeller erregnet som varige bare dersom de harvart i seks måneder eller mer. Syketilfel-ler3 med uoppgitt varighet, men som bleregnet som varige ifølge diagnosekoden,ble antatt å ha vart i minst seks måneder.

Drøyt åtte av ti eldre oppgav ett eller flerevarige syketilfeller, men mange av dissehar liten eller ingen betydning for livskva-liteten. Alt fra eksem og åreknuter til mer

alvorlige hjerte- og karsykdommer liggerbak målet for varig sykdom. Det er enstørre andel kvinner enn menn som opp-gir langvarig sykdom. Dette gjaldt bådeved 1985- og 1995-undersøkelsen. For-skjellen mellom kjønnene er størst blantmiddelaldrende (45-59 år). Her oppgirhenholdsvis 66 prosent av mennene og 75prosent av kvinnene varig sykdom. Ogsåblant eldre i gruppen 67-79 år er detkjønnsforskjeller, 81 prosent av menneneog 88 prosent av kvinnene forteller om etteller flere varige syketilfeller. For eldreunder ett er det kun små helseforskjellerå finne mellom de som lever som ensligeog de som lever i et parforhold. Det er detogså mellom eldre som bor i byen og desom bor på landet. Blant middelaldrendeog unge eldre (60-66 år) er det færre somrapporterer om varig sykdom blant demsom har høyere utdanning enn blant demmed lavere utdanning4 . Blant eldre over67 år er det små forskjeller å finne mel-lom de med høy og lav utdanning.

Det var færre både eldre og middelaldren-de som rapporterte om langvarig sykdomi 1985-undersøkelsen (henholdsvis 77prosent av de eldre og 57 prosent av demiddelaldrende) enn i 1995-undersøkel-sen. Vi kan allikevel ikke automatisktrekke den slutningen at det har vært enøkning i den egenrapporterte sykelighe-ten fra 1985 til 1995. Dette skyldes at deto helseundersøkelsene ikke er heltsammenlikbare. På grunn av metode-endringer, må vi derfor være forsiktigemed å trekke konklusjoner på bakgrunnav endringene i andel som forteller omlangvarig sykdom, se kommentar i egenramme.

1 Tallene om forventet levealder er beregnet av Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk.2 Forventet gjenstående levetid for personer som fylte 60 år i 1997.3 Syketilfellene er kodet med tre sifre etter Standard for gruppering av sykdommer, skader og dødsårsaker og

er basert på International Classification of Deseases rev. 8 (ICD-8) i 1985-undersøkelsen og på rev. 9(ICD-9) i 1995.

4 Utdanningsnivået til personene i utvalget er kategorisert ut ifra høyeste utdanningsnivå i husholdet.

45

Eldre i Norge Helse

3.3. Virkninger av sykdomVi har konstatert at de aller fleste eldrehar ett eller flere varige syketilfeller.Hvordan virker disse syketilfellene inn påhverdagen deres? En av fire eldre harsykdommer som gir store konsekvenser ihverdagen, for eksempel i form av smer-ter, angst eller aktivitetsbegrensninger,mens 35 prosent føler at sykdommenederes har liten eller ingen innvirkning påhverdagslivet.

Av eldre over 67 år er det 27 prosent somforteller at syketilfellene innvirker i enviss grad på hverdagslivet deres, mens 24prosent hevder at sykdom innvirker i høygrad. Blant middelaldrende er det 33prosent som har små eller ingen plag-somme virkninger av sykdom, mens deter en klart lavere andel middelaldrende(15 prosent) som har mye plager. I grup-pen 80 år og eldre forteller over halvpar-ten5 at de har sykdom som i noen ellerhøy grad påvirker livet deres. Det errelativt sett noen flere kvinner enn mennsom rapporterer om plagsomme virknin-ger av sykdom i hverdagen. For eldre

67 år og over er det 46 prosent menn og55 prosent kvinner som forteller at syk-dom har innvirkning på hverdagen deres inoen eller høy grad.

Innenfor gruppene middelaldrende ogunge eldre er det litt flere enslige ennsamboende og gifte som rapporterer atsykdom påvirker hverdagen i høy grad,men denne forskjellen er ikke signifikant.Blant middelaldrende mellom 45 og 59 årer det 21 prosent av dem med lav utdan-ning mot 9 prosent av dem med høyutdanning som forteller om syketilfellersom i høy grad virker inn på hverdagenderes. Blant eldre over 67 år finner viingen tilsvarende forskjell mellom de medhøy og lav utdanning; heller ikke mellomeldre som bor i Oslo og de som bor iperiferien.

Spørsmålet om hvordan syketilfellenevirker inn på den enkeltes hverdagsliv bleikke stilt i 1985, slik at alle tallene erhentet fra 1995-undersøkelsen.

Boks 3.2. Nye metoder i datainnsam-lingen

Årsaken til den høye sykelighetsrapporterin-gen i Helseundersøkelsen 1995 kan i noengrad tilskrives at intervjuene er gjennomførtmed ny teknologi (CAPI: Computer AssistedPersonal Interviewing). I 1985 fylte man ut etpapirspørreskjema, mens i 1995 ble allesvarene tastet direkte inn på en PC av inter-vjueren. En annen medvirkende årsak kanvære en endring i listen over de vanligstediagnosene som alle personene som deltar,blir forevist (et "diagnosekort"). I 1995 vardenne listen lenger enn i 1985, noe som kanha medført økt rapportering i 1995 av disselidelsene.

Figur 3.1. Sykdoms innvirkning på hverdageni ulike aldersgrupper. 1995. Prosent

5 Av eldre 80 år og over var det 11 prosent som ikke hadde noen sykdommer, 14 prosent som mentesykdom ikke medførte noen problemer i hverdagen og 20 prosent som mente at sykdom bare i liten gradpåvirket hverdagslivet deres.

0

20

40

60

80

100

Innvirker i høy gradInnvirker i noen grad

Innvirker i liten grad

Ingen plagsom virkning

Ikke syk

80 år og over

67-79 år60-66 år45-59 år

Kilde: Helseundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå.

Prosent

46

Helse Eldre i Norge

3.4. De vanligste sykdommeneDe tre største sykdomsgruppene for eldreover 67 år er hjerte- og karlidelser, syk-dommer i skjelett- og muskelsystemet ogøye-/øresykdommer. Av de eldste eldrehar over halvparten hjerte- eller karsyk-dommer, mens 40 prosent forteller omsykdommer forbundet med muskel ogskjelett. I gruppen 67-79 år er det 28prosent som lider av sykdom i øye ellerøreregionen, mens for de over 80 år erandelen 48 prosent. Videre har 16 prosentav de eldre (67 år og over) ulike typerlidelser knyttet til åndedrettsorganene.

I 1985-undersøkelsen var det færre eldresom hadde åndedrettssykdommer enn i

1995, men på grunn av endret klassifika-sjonsstandard vet vi ikke om økningensom kan spores i tallene fra 1995 er reel-le. For eldre over 67 år var det i 198539 prosent som hadde hjerte- og karsyk-dommer, mens 26 prosent hadde sykdom-mer i skjelett-/muskelsystemet (44 pro-sent i 1995), 13 prosent fortalte om syk-dom i øye/øre (38 prosent i 1995), mens7 prosent led av sykdom i åndedretts-organene.

Eldre menn og kvinner hadde i 1995omtrent like stor grad av hjerte- og kar-sykdommer, henholdsvis 43 og 45 prosenti alderen 67-79 år. Til sammenlikning vardet i 1985 flere eldre kvinner (over 67 år)enn menn som hadde hjerte- og karsyk-dommer. Det er en høyere andel kvinnerenn menn i de eldste aldersgruppene somhar skjelett- og muskelsykdommer både i1995- og i 1985-undersøkelsen. 31 pro-sent menn og 46 prosent kvinner over 80år er plaget med slike sykdommer i 1995.

3.5. Psykisk helseDet er ikke bare somatiske lidelser somkan påvirke hverdagen, det kan ogsålidelser av mer psykisk karakter. Blanteldre i alderen 67-79 år var det 35 pro-sent som ikke hadde noen symptomer pånervøse lidelser i det hele tatt, mens 65prosent hadde minst ett symptom6 .6 prosent oppgav 13 eller flere symp-tomer. Av middelaldrende rapporterte33 prosent ingen symptomer, mens9 prosent rapporterte 13 eller flere. For-skjellene mellom aldersgruppene er ikkeså store. Blant unge (16-24 år) var det5 prosent som rapporterte om 13 sympto-mer eller mer mens blant voksne (25-44år) var det 6 prosent.

For eldre over 80 år var det en av fire somikke hadde noen symptomer i det hele

Tabell 3.1. Andel eldre 67 år og over medvarige sykdommer klassifisert i sykdoms-grupper etter ICD-8 i 1985 og ICD-9 i 1995.Prosent

6 De personer som har svart litt plaget, ganske mye plaget og veldig mye plaget på ett eller flere av de 25symptomene som er presentert i Hopkins liste.


1985 1995

Alle sykdomsgrupper ....... 76 86Nervøse lidelser ................... 11 11Sykdommer i nervesystemet 3 5Øye-/øresykdommer ............ 13 38Hjerte-/karsykdommer ......... 39 47Sydommer i åndedretts-organene1

............................................... 7 15Magesår/magekatarr o.l. ...... 3 7Andre sykdommer ifordøyelsesorganene ........... 6 10Sykdommer i urin- ogkjønnsorganene ................... 5 11Sykdommer i hud/underhud 1 6 7Sykdommer i skjelett-/muskelsystemet ................... 26 44Andre sykdommer ............... 17 26Skader ................................. 6 8

Tallet på personer som svarte 1 415 1 601

1En stor gruppe som omfatter allergi (uten nærmere spesifika-sjon av hva som utløser allergisk reaksjon) ble i 1985 kodetunder "sykdom i hud og underhud". I 1995 er denne gruppenklassifisert som sykdom i åndedrettsorganene. Dette vil påvirkestørrelsen på disse gruppene i hhv. 1985 og 1995.

47

Eldre i Norge Helse

tatt på redusert psykisk helse, mens8 prosent hadde mange symptomer (8 til12). 33 prosent av mennene og 16 pro-sent av kvinnene hadde ingen symptomerpå psykiske plager, mens 6 prosent mennog 9 prosent kvinner sliter med åtte ellerflere symptomer. Det er de lettere psykis-ke lidelsene man fanger opp med dissespørsmålene hvor bare den hjemmeboen-de befolkningen er i målgruppen.

Det er flere kvinner enn menn som fortel-ler om symptomer på psykiske plager.Dette gjelder for alle aldersgruppene.Blant eldre i alderen 67-79 år er detspesielt symptomene "matthet og svim-melhet", "nervøsitet", "anspenthet" og "lett

for å gråte" som går igjen oftere blantkvinner enn menn.

Verken blant middelaldrende eller eldreer andelen som oppgir null symptomersærlig høyere blant dem med lav ennblant dem med høy utdanning. For demiddelaldrende er det ingen forskjellmellom de med grunnskole og de som harvideregående utdanning. I aldersgruppen67-79 år er det også bare mindre forskjel-ler å finne mellom de ulike utdannings-trinnene. Det er bare blant de aller eldste(80 år og over) at vi finner en størreandel som ikke oppgir symptomer påpsykiske plager blant dem med høy ennblant dem med lav utdanning, men denneforskjellen er ikke signifikant.

Det er litt flere enslige enn par mellom 67og 79 år som oppgir at de har psykiskeplager. For de aller eldste er forskjellenemellom husholdstypene større. 81 prosentav de enslige og 69 prosent av de somlever i parforhold, oppgav ett eller fleresymptomer.

Boks 3.3. Mål på psykisk helseBefolkningens psykiske helse blir i Helseun-dersøkelsen 1995 kartlagt via en samlingspørsmål kalt "Hopkins liste". Det omfatter, idenne versjonen, 25 spørsmål om ulikesymptomer på psykiske plager. De ti førstespørsmålene er utformet for å fange oppangst via spørsmål om for eksempel nervøsi-tet, opplevelse av plutselig frykt uten grunnog anfall av panikk og angst, mens de 15neste spørsmålene er utformet for å fangeopp depresjon ved å stille spørsmål om manlider av en generell mangel på energi, enfølelse av ensomhet, håpløshet eller at altoppleves som et slit. Siden psykiske plagerogså kan gi kroppslig utslag i form av blantannet hodepine, skjelving og hjertebank erdisse symptomene innarbeidet i spørsmåls-listen.

Alle spørsmålene var plassert på et spørre-skjema som den enkelte skulle fylle ut etter athovedintervjuet var avsluttet. Man skullesvare på om de ulike symptomene som varnevnt i listen hadde medført plager ellerbesvær i løpet av de siste 14 dagene. Det blegitt fire ulike svaralternativer; "ikke plaget","litt plaget", "ganske mye plaget" og "vel-dig mye plaget". De middelaldrende og eldreopp til 79 år har besvart alle 25 spørsmålene,mens de eldste eldre (80 år og over) har svartpå 12 av spørsmålene.

Figur 3.2. De eldste eldres (80 år og over)psykiske helse. Andel med ulike symptomerblant menn og kvinner. 1995. Prosent

0

10

20

30

40

50

KvinnerMenn

8-12 symp-tomer

4-7 symp-tomer

1-3 symp-tomer

0 symp-tomer


Prosent

48

Helse Eldre i Norge

Nesten halvparten av de eldre i alderen67-79 år som er bosatt i Oslo, rapportererom null symptomer, mens 6 prosent har13 eller flere. I perifere strøk er det 36prosent som oppgir null symptomer, mens3 prosent har 13 eller flere. For de allereldste (80 år og over) er tendensen mot-satt. En større andel i storbyene enn iperiferien oppgir at de har mange symp-tomer på psykiske helseplager. Andelensom oppgir null symptomer er 21 prosentblant de eldste i periferien og 29 prosentfor de som lever i Oslo.

3.6. Nedsatt funksjonsevneMange eldre er betydelig mindre rørligeenn de var i yngre år. Økt alder gir ned-satt funksjonsevne for mange, enten iform av bevegelseshemming, nedsatt synog/eller nedsatt hørsel. Det er spesieltbevegelsesevnen som er nedsatt, det vil siat eldre ofte har problemer med å gå itrapper og/eller gå en tur på 200 meter.21 prosent av de eldste eldre har prob-lemer med nedsatt hørsel, mens 15 pro-sent forteller om svekket syn.

Det er først etter fylte 67 år at vi kan seen markant økning i andel personer somhar nedsatt funksjonsevne, men det er

blant de eldste eldre at problemet erstørst. 6 prosent av middelaldrende og 11prosent av unge eldre (60-66 år), oppgirat de har nedsatt funksjonsevne. Andelensom er plaget med redusert funksjonsev-ne øker til 27 prosent for gruppen 67-79år. Til sammenlikning har over halvparten(51 prosent) av eldre over 80 år proble-mer. Andelen eldre som rapporterte funk-sjonsproblemer gikk ned i tiårsperiodenfra 1985 til 1995. I 1995 rapporterte34 prosent av eldre over 67 år om nedsattfunksjonsevne, mot 46 prosent i 1985.Bedringen i funksjonsevnen fra 1985 til1995 skyldes i hovedsak at færre rappor-terte om nedsatt bevegelsesevne. Selv omdet var noe ulik spørsmålsstilling i de toundersøkelsene angående å kunne gå enkort tur (se ramme), tyder tallene på ateldre var mer rørlige i 1995 enn ti årtidligere.

Kvinner er i større grad enn menn plagetav nedsatt funksjonsevne, henholdsvis 39prosent kvinner mot 28 prosent menn i1995. Kvinner har først og fremst størreproblemer enn menn med å kunne gå itrapper eller kunne gå en kortere tur.Dette mønsteret gjenfinnes også i 1985-undersøkelsen.

Det er flere enslige enn par som fortellerom nedsatt funksjonsevne. Dette harforandret seg siden 1985, hvor forskjelle-ne var betydelig mindre mellom gruppe-ne. Det er flere eldre med lav utdanningenn med høy utdanning, som har funk-sjonsproblemer. For aldersgruppen67-79 år er det 30 prosent med lav utdan-ning, mot 18 prosent med høy, som harproblemer. I 1985 var forskjellene mellomde ulike utdanningskategoriene størreenn i 1995, hvor henholdsvis 46 prosentmed grunnskole og 19 prosent med uni-versitet og høyskole rapporterte om ned-satt funksjonsevne.

Boks 3.4. Mål på nedsatt funksjons-evne

Med nedsatt bevegelsesevne er det snakkom personer som ikke kan gå i trapper (oppog ned en etasje uten å hvile) og/eller ikkekan gå en tur på 200 meter uten vanskereller uten å stoppe. (I 1985 er det spurt omman kan gå i trapper, opp og ned, utenvansker og/eller om man kan gå en femminutters tur i noenlunde raskt tempo utenvansker.) Alle har blitt spurt om de kan,eventuelt med bruk av høreapparat, hørehva som blir sagt i en normal samtale medminst to andre. De som svarer nei har ned-satt hørsel. Syn har blitt målt etter omvedkommende uten vansker, eventuelt medbruk av briller, kan se vanlig tekst i aviser.

49

Eldre i Norge Helse

For eldre (67 år og over) er det relativtsett litt færre osloboere enn andre somrapporterer om nedsatt hørsel. Andelenbevegelseshemmede og svaksynte erforholdsvis jevnt geografisk fordelt. 17prosent av eldre som bor i periferienopplyser om nedsatt hørsel, 12 prosent istorbyene og 13 prosent i sentrale kom-muner, mot bare 6 prosent av osloboerne.

3.7. Hjelpetrengende/pleie-trengende

Mange eldre med nedsatt bevegelsesevneeller som ser og/eller hører dårlig, harproblemer med å klare de daglige gjøre-mål uten hjelp eller assistanse. De kan foreksempel ha vanskelig for å få utførtinnkjøp av dagligvarer eller rengjøring avegen bolig. I 1995 var det 31 prosent avde eldre over 67 år som oppgav at de varhjelpetrengende. Det var 20 prosent somikke kunne klare å få gjort innkjøp utenhjelp av andre, mens 28 prosent ikkeklarte å rengjøre boligen sin alene. Somtidligere nevnt er det bare den hjemme-boende delen av befolkningen som har

blitt intervjuet. Det er således bare eldresom klarer å bo for seg selv, som hardeltatt i helseundersøkelsen.

Enkelte eldre trenger mer hjelp blantannet for å stelle seg selv. De er medandre ord pleietrengende. 2 prosent avmiddelaldrende og 6 prosent av eldremellom 67 og 79 år har vansker meddaglig personlig hygiene eller av-/påkled-ning. Det er de eldste eldre (80 år ogover) som trenger mest hjelp. Her er det14 prosent som er pleietrengende og 52prosent som er hjelpetrengende.

Det var kun små forandringer fra 1985 til1995 i andelen som var hjelpe- ellerpleietrengende. For de eldste eldre holdtandelen som trenger hjelp til dagliglivetsgjøremål seg stabil i tiårsperioden. Ande-len som trenger pleie, økte i samme perio-de, men denne økningen er ikke signifi-kant.

Det er flere kvinner enn menn som harbehov for hjelp, henholdsvis 28 og 14prosent i aldersgruppen 67-79 år. For deeldste eldre er 45 prosent av mennene og56 prosent av kvinnene hjelpetrengende.Det er også flere kvinner enn menn 45 årog eldre som er pleietrengende. Forskjel-lene er størst i de yngste aldersgruppene,og jevnes ut med økende alder. Eldre medhøy utdanning oppgir mindre behov forhjelp og pleie enn eldre med lav utdan-ning. Mens 36 prosent av eldre over 67 årmed grunnskole som høyeste utdanninger hjelpetrengende, så gjelder dette bare14 prosent av dem med høyere utdan-ning. I Oslo er det en litt større andeleldre (over 67 år) som oppgir at de erhjelpetrengende (35 prosent) og pleie-trengende (13 prosent) enn i landet forøvrig. Eldre bosatt i storbyene er de "spre-keste" med 29 prosent hjelpetrengende og8 prosent pleietrengende.

Figur 3.3. Andel eldre 67 år og over mednedsatt funksjonsevne. 1985 og 1995.Prosent

0 10 20 30 40 50

19951985

Nedsatt funksjonsevne

Bevegelses-hemmet

Nedsatt syn

Nedsatt hørsel

Prosent


50

Helse Eldre i Norge

3.8. Egenvurdert helseAlle deltakerne i helseundersøkelsene1985 og 1995 ble spurt om hvordan devurderte sin egen helse sånn i alminnelig-het7 . Selv om så mange som 85 prosentav dem som var 67 år eller eldre i 1995rapporterte om alvorlige eller mindrealvorlige sykdommer og plager, vurdertehele 58 prosent egen helse som god ellermeget god, 23 prosent vurderte helsensom verken god eller dårlig, mens bare19 prosent opplevde helsen som dårlig.Det er kun små endringer å finne i for-hold til helseundersøkelsen fra 1985. Dengang var det litt flere eldre som mentehelsa var verken god eller dårlig, 29prosent, mens det var noen færre i 1985som rapporterte om dårlig helse, ca. 14prosent.

Det er relativt sett flere, men likeveloverraskende få, av de aller eldste (over80 år) som opplever helsen som dårligeller meget dårlig. Innenfor gruppenmiddelaldrende var det 8 prosent somrapporterte om dårlig helse, mens i grup-pen eldste eldre var det 20 prosent somfølte at helsen var dårlig.

Hvorfor er det så få blant de eldste eldresom føler at helsen er dårlig, når det er såvidt mange av dem som har ulike syk-dommer og lidelser? Mange av de rappor-terte lidelsene er relativt bagatellmessigeog påvirker ikke hverdagen i vesentliggrad. Men når 27 prosent av dem oppgavat de hadde sykdom som påvirket hverda-gen i "høy grad", skulle vi vel vente atflere enn 20 prosent følte at helsen vardårlig. En mulig forklaring på dette er atnår man har levd så lenge som i 80 åreller mer, forventer man ikke å ha enperfekt helse. Lavere forventninger vilsåledes medføre at flere eldre oppleverhelsa som god, alderen tatt i betraktning.Vi må heller ikke glemme at helseunder-søkelsen fokuserer bare på den hjemme-boende befolkningen i Norge. Alle de sommåtte befinne seg på sykehus, sykehjemeller aldershjem er utelatt fra undersøkel-sen. Det er dermed de friskeste av deeldre som blir beskrevet i dette kapitletom de eldres helse.

Det er en tendens til at flere menn ennkvinner opplever egen helse som god. Aveldre over 67 år var det i 1995 63 prosentmenn mot 54 prosent kvinner som opp-levde egen helse som god eller megetgod. Forskjellen mellom kjønnene eromtrent den samme som i 1985-under-søkelsen. Blant middelaldrende og ungeeldre opplever de enslige i mindre gradenn de som lever i et parforhold at helsener god eller meget god. Slik var det også i1985. Dette tyder på at det å leve sam-men med en partner kan ha en positivinnvirkning på hvordan egen helse vurde-res. En tilsvarende sammenheng ses ikkefor de eldste. Blant eldre mellom 67 og 79år er det 62 prosent som oppgir god ellermeget god helse. Dette gjelder både

Boks 3.5. Definisjon av begrepenehjelpetrengende og pleie-trengende

Hjelpetrengende omfatter personer som harsvart "nei" på spørsmålet om de uten hjelpav andre kan klare innkjøp av dagligvarer ellerrengjøring av boligen.

Pleietrengende omfatter personer som harsvart "med noe vanskelighet" eller "baremed hjelp av andre" på spørsmålet om dekan kle av/på seg selv eller om de kan klaredaglig personlig hygiene.

7 Det var følgende svarkategorier: meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig helse.I det følgende benyttes en tredeling hvor meget god helse og god helse og meget dårlig helse og dårlighelse er slått sammen.

51

Eldre i Norge Helse

enslige og par. Blant de aller eldste er detbare 1 prosentpoeng som skiller de ensli-ge fra parene. En mulig forklaring er atseleksjonen til institusjonene er viktigereblant de eldste. Det er bare de friskestesom blir boende hjemme.

Eldre med høy utdanning opplever istørre grad enn de med lav utdanningegen helse som god. Mens 82 prosent av67-79-åringene med høyere utdanningføler at helsa er god, er det bare 53 pro-sent av de eldre med utdanning på grunn-skolenivå som føler det samme. Tallenefra 1985 er henholdsvis 74 prosent for demed høy utdanning og 51 prosent for demed utdanning på grunnskolenivå. Blantunge eldre (60-66 år) som lever i periferestrøk oppgir 58 prosent god helse, mot 78prosent av beboerne i hovedstaden isamme aldersgruppe. Blant middelaldren-de og de over pensjonsalderen er det baresmå forskjeller å finne mellom de ulikeregioner. Liknende forskjeller mellom "by

og land" blant unge eldre finner vi også ihelseundersøkelsen fra 1985. Da var detogså litt større forskjeller mellom periferiog Oslo blant eldre over 67 år. Henholds-vis 52 og 60 prosent oppgav god/megetgod helse i 1985.

3.9. De vanligste dødsårsakeneDet er hjerte- og karsykdommer somforårsaker flest dødsfall blant eldre iNorge. For middelaldrende derimot er detkreftsykdommer som er vanligste dødsår-sak8. Blant eldre har det vært en gradvisnedgang i antall døde av hjerte- og kar-sykdommer, mens antall døde av kreft harøkt.

57 prosent av alle dødsfallene i alders-gruppen 80 år og over skyldtes hjerte- ogkarsykdommer i 1970. Tilsvarende tall for1995 var 49,7 prosent, det vil si en ned-gang på 7,3 prosentpoeng. Vel 20 prosentav dødsfallene i 1995 kan tilskrives ische-misk hjertesykdom, for eksempel hjertein-farkt, mens 14,5 prosent kan tilskrivescerebrovaskulære sykdommer, for eksem-pel hjerneblødning. Mens bortimot 20prosent av dødsfallene blant eldre (67-79år) skyldtes kreft i 1970, hadde andelenøkt med 9 prosentpoeng til 29 prosent i1995. Også blant de aller eldste har detvært en økning i andelen dødsfall pågrunn av kreft, om enn ikke så sterk somblant de yngre. I 1995 døde nærmere 15prosent av personene i aldersgruppen 80år og over av kreft, mot om lag 11 pro-sent i 1970. Likevel er det de middelal-drende som har opplevd den størsteøkningen i dødsfall som skyldes ondarte-de svulster. Her har andelen døde pågrunn av kreft steget fra i overkant av 30prosent i 1970 til nærmere 41 prosent i1995. Det er en økning på 10,5 prosent-poeng i løpet av 25-årsperioden.

Figur 3.4. Vurdering av egen helse i ulikealdersgrupper. 1995. Prosent

8 Statistisk sentralbyrås nyeste statistikk over dødsårsaker er fra 1995, men dette er stabile mønstre.


0

10

20

30

40

50

60

70

80

Dårlig/meget dårlig helseVerken god

eller dårlig helse

God/meget god helse

80 årog over

67-79 år60-66 år45-59 år

Prosent

52

Helse Eldre i Norge

Sykdommer i åndedrettsorganene, det vilsi ulike lungesykdommer, står for 9,7prosent av alle dødsfallene i 1995 blanteldre mellom 67 og 79 år. Tilsvarende tallfor gruppen 80 år og over er 14,5 pro-sent. Det har kun vært små endringer iandelen dødsfall på grunn av sykdommeri åndedrettsorganene i løpet av 25-årspe-rioden 1970-1995.

Det er ikke bare sykdommer som medfø-rer dødsfall. Mange mennesker dør hvertår på grunn av ulykker, drap eller selv-mord9 . Blant eldre er fall vanligste årsaktil ulykkesdød. 623 (2,9 prosent) avdødsfallene blant eldre 80 år og overskyldtes en fallulykke i 1995. Blant eldre67-79 år var det 177 (1,2 prosent) somdøde på grunn av fall. De fleste fallulyk-kene resulterer i et lårhalsbrudd, medpåfølgende komplikasjoner. Det er ikkemange eldre som begår selvmord. Blantde i aldersgruppen 67-79 år var det i1995 80 personer (0,5 prosent av døds-fallene) som valgte å ta sitt eget liv, mens

blant de aller eldste tok 18 personer (0,1prosent av dødsfallene) selvmord. Tilsammenlikning er nærmere 4 prosent avdødsfallene blant middelaldrende selv-mord.

Menn og kvinner er forskjellige, ikke baremed hensyn til hvor lenge de lever, menogså hva de dør av. Blant middelaldrendeog unge eldre er det langt flere kvinnerenn menn som har ondartede svulstersom dødsårsak. Blant eldre i aldersgrup-pen 67-79 år er det omtrent like mangemenn som kvinner som dør på grunn avkreft, mens det blant de aller eldste ernoen flere menn enn kvinner som dør avdenne sykdommen.

Mønsteret er annerledes for hjerte- ogkarsykdommer. Spesielt i de yngre alders-gruppene er det flere menn enn kvinnersom dør av disse sykdommene. Dette snurblant de aller eldste, hvor hjerte- ogkarsykdommer er en litt vanligere dødsår-sak blant kvinner enn blant menn. Dette

9 Denne typen dødsfall betegnes som "voldsomme dødsfall" i statistikken.

Figur 3.5. Andel døde i befolkningen avhjerte- og karsykdommer i ulike aldersgrup-per. 1970, 1980, 1990 og 1995. Prosent

Figur 3.6. Andel døde i befolkningen av krefti ulike aldersgrupper. 1970, 1980, 1990 og1995. Prosent

Kilde: Dødsårsaksregisteret. Statistisk sentralbyrå.

0

10

20

30

40

50


60-66 år45-59 år

1995199019801970

Prosent

Kilde: Dødsårsaksregisteret. Statistisk sentralbyrå.

0

10

20

30

40

50

60


60-66 år45-59 år

1995199019801970

Prosent

53

Eldre i Norge Helse

endrer likevel ikke det faktum at det er ethøyere antall menn enn kvinner som dørav hjerte- og karsykdommer relativt sett.

Blant middelaldrende og unge eldre erdet en noe høyere andel kvinner ennmenn som dør på grunn av sykdommer iåndedrettsorganene. Blant eldre mellom67 og 79 år er det omtrent like mange avhvert kjønn som dør, mens det er en noehøyere andel menn enn kvinner som harsykdom i åndedrettsorganene som døds-årsak blant de aller eldste, henholdsvis15,3 og 13,9 prosent. Når det gjelderandelen som dør på grunn av en ulykke,er det blant de middelaldrende vi finnerden største kjønnsforskjellen. Her er dethenholdsvis 7,5 prosent menn og 3,8prosent kvinner som har ulykke somdødsårsak. Det er blant de aller eldste atvi finner flest fallulykker, og disse erforholdsvis jevnt fordelt, med henholdsvis2,7 prosent menn og 3 prosent kvinnersom har dødd av skadene etter et fall. Når

Boks 3.6. DødsårsaksstatistikkenDødsårsaksstatistikken omfatter alle personersom var bosatt i Norge på dødstidspunktet,uavhengig av om dødsfallet fant sted i ellerutenfor landets grenser. Mens helseundersø-kelsene bare omfatter de som bor utenforinstitusjon, omfatter dødsårsaksstatistikkenogså institusjonsbeboerne. Statistikken viserunderliggende årsak til død.

Den underliggende dødsårsak er definertsom:� Den sykdom eller skade som startet rekken

av de sykelige tilstander som ledet direktetil døden,

eller� de ytre omstendigheter ved den ulykke eller

voldshandling som var årsaken til dendødelige skaden.

Ved kreftdødsfall med spredning registreresprimærkreft som underliggende dødsårsak.

det gjelder selvmord i aldersgruppen 67-79 år, så er det noen flere menn ennkvinner som velger å ta sitt eget liv, hen-holdsvis 0,7 mot 0,3 prosent.

Redusert hjerte- og kardødelighetVi har sett en positiv utvikling i dødelig-heten av hjerte- og karsykdommer forbåde kvinner og menn de siste tiårene.Antallet mennesker som dør på grunn avdenne typen sykdommer er i dag på etlavere nivå enn tidlig på 1950-tallet. Formenn over 4010 år økte antallet som dødeav hjerte- og karsykdommer fram tilbegynnelsen av 1970-tallet, for så å viseen klar nedgang etter det. For kvinnerkom denne nedgangen tidligere. I tids-perioden 1966-1970 begynte antalletdødsfall på grunn av hjerte- og karlidelserå synke, spesielt for de eldste kvinnene.

Antall menn døde av hjerte- og karsyk-dommer i aldersgruppen 60-69 år var iperioden 1971-1975 1 315 døde pr.100 000 innbyggere, mens tilsvarendetall for 1995 var 886. Blant kvinner isamme aldersgruppe viser tallene ennedgang fra 688 til 308 døde pr. 100 000innbyggere i årene 1961-1965 og 1995.For menn 80 år og eldre var gjennomsnit-tet i perioden 1951-1955 7 484 døde pr.100 000 innbyggere på grunn av hjerte-og karsykdommer. Dette økte til 8 936dødsfall pr. 100 000 innbyggere i perio-den 1961-1965, før nivået begynte åsynke. I perioden 1991-1995 har antal-let11 døde av denne typen sykdommerstabilisert seg på 7 228 dødsfall pr.100 000. For kvinner i samme alders-gruppe lå antallet dødsfall på 7 747 iperioden 1951-1955. Dette tallet er høye-re for kvinner enn for menn på 1950-tallet, men i perioden 1961-1965 endretdet seg til kvinnenes favør. Siden den

10 Dette datamaterialet er delt inn i aldersgrupper på ti år, f.eks. 40-49, 50-59.11 Årsgjennomsnitt for femårsperioden.

54

Helse Eldre i Norge

gang har flere menn enn kvinner dødd avhjerte- og karsykdommer. I 1995 er detårlig 5 678 kvinner pr. 100 000 innbyg-gere som dør av denne typen sykdommeri den eldste aldersgruppen.

Økende antall ondartede svulsterblant eldre mennAntall personer som har dødd på grunnav kreft de siste 40-50 årene har økt blantmenn, mens blant kvinner har mønsteretholdt seg forholdsvis stabilt. Tidlig på1950-tallet var det i gjennomsnitt 1 762menn 80 år og over (pr. 100 000 innbyg-gere) som døde på grunn av ondartedesvulster. Dette tallet har steget jevnt sidenslutten av 1950-tallet, og i 1995 var detoppe i 2 758 personer pr. 100 000 inn-byggere. Utviklingen er annerledes forkvinner 80 år og over. Her har antalletdøde holdt seg noenlunde stabilt ogvariert mellom 1 365 som høyeste antal-let døde i perioden 1951-1955, menslaveste antallet er 1 186 døde pr.100 000 innbyggere i perioden 1971-1975. I perioden 1991-1995 lå antalletdøde av ondartede svulster på 1 315 pr.100 000 innbyggere. Blant kvinner ialdersgruppen 70-79 år har antallet dødepå grunn av kreft gått ned og er i daglavere enn for 40-50 år siden.

Eldre i Norge Pleie- og omsorgstjenester

55

4. Pleie- og omsorgstjenester

Sykdom og funksjonshemming kan gjøredet vanskelig å utføre daglige gjøremål.Etter hvert som vi blir eldre, får flere ogflere av oss helseproblemer og dermedbehov for hjelp til nødvendige dagligeaktiviteter. Det kan dreie seg om hjelp tilstell av hus og hage, matlaging eller hjelptil å gå i butikken. Blir vi riktig skrøpelige,må vi også ha hjelp til å ivareta personlighygiene eller til å stå opp og til å gå tilsengs. Tidligere var dette oppgaver somman måtte få hjelp til av familie og nabo-er. I dag er det mulig å få hjelp gjennomtjenester som ytes av det offentlige, motbetaling etter kommunalt bestemte satser.Det har vært et mål at tilbudet til de eldreskal være så likt som mulig landet over.Utfordringene for pleie- og omsorgs-tjenestene i årene framover er ifølgeHandlingsplanen for eldreomsorgen (Stmeld nr 50 1996-1997) å øke tjenesteneskapasitet, å bedre kvaliteten innenforinstitusjonsomsorgen og sikre brukerne avtjenestene et mest mulig likeverdig tilbud.

De hjelpetjenester eller omsorgstjenestersom tilbys eldre mennesker, er et tilbudfra kommunen til den enkelte. Kommune-ne er pålagt gjennom lov å gi et tilbud tilde som har behov for hjelp i hjemmet,som har behov for pleie under sykdom,eller som har så liten mulighet til å klareseg selv at de har behov for plass i enbolig eller en institusjon. Lovbestemmel-sene sier ikke noe om hvilken kvalitettjenestene skal ha eller hvor mye hjelpden enkelte skal få. Dette er gjort avhen-gig av den enkelte kommunes ressurs-situasjon.

4.1. Tilbud av tjenester fra detoffentlige

Eldreomsorgen har gjennom de siste 30årene vært organisert på ulike måter meden rekke aktører. Mange av tilbudene varførst et tilbud fra veldedige organisasjo-ner som senere ble overtatt av kommune-ne. Aldershjem og sykehjem har langetradisjoner. Hjemmehjelp og hjemmesyke-

Boks 4.1. Kommunalt tjenestetilbud til eldreEldre kan få tilbud om praktisk bistand (omfatter blant annet hjemmehjelp, husmorvikar samtannen hjelpevirksomhet i hjemmet) og hjemmesykepleie. I tillegg tilbyr mange kommuner tjenestersom ambulerende vaktmester, fotpleie, trygghetsalarm og matombringing. Mange kommunertilbyr avlastning for pårørende. Eldre kan også få tilbud om støttekontakt eller plass i et dagsenter.De kan få tilbud om plass i tilpasset bolig, for eksempel trygde- eller aldersbolig, og kan tilbysinstitusjonsplass, for eksempel i somatisk sykehjem, aldershjem eller andre boformer med heldøgnspleie og omsorg.

56

Pleie- og omsorgstjenester Eldre i Norge

pleie kom i gang i offentlig regi i 1960-årene. Før 1988 ble aldershjem og hjem-mehjelp administrert av kommunen selv,mens somatiske sykehjem ble administ-rert av fylkene. Kommunene fikk totalan-svar for pleie- og omsorgstjenestene fra1988 da ansvaret for somatiske sykehjemble overført fra fylkeskommunen til kom-munene. Med dette ønsket man å oppnåbedre samordning og ressursutnyttelseinnenfor sektoren og gi den enkelte kom-mune en mulighet til å komme fram til etpleie- og omsorgstilbud basert på envurdering av det totale pleiebehovet ibefolkningen i forhold til de eksisterenderessurser.

Utbyggingen av det kommunale tilbudetde siste 10-15 årene, er ikke bare tilfordel for eldre, men også for yngre funk-sjonshemmede. Tjenestene som tilbyseldre i eget hjem er først og fremst hjem-mehjelp og hjemmesykepleie. Eldre kanogså få tilbud om ulike typer aktiviseringog andre velferdstilbud, blant annetgjennom ordninger med støttekontakteller plass i et dagsenter. De som er forsyke eller har problemer med å klare segselv, kan få tilbud om en institusjonsplass

for kortere eller lenger tid eller tilbud omå bo i en tilpasset bolig.

Utvidelsen av tjenestetilbudet omfatterblant annet et økt tilbud av hjemmehjelpog heldøgnstilbud av hjemmesykepleie.På begynnelsen av 1990-tallet hadde nær88 prosent av alle kommuner og bydelertilbud om hjemmesykepleie alle ukedager,mens 53 prosent hadde tilbud om hjem-mesykepleie hele døgnet. I 1997 hadde98 prosent av norske kommuner tilbudom hjemmesykepleie alle ukedager, ogom lag 77 prosent kunne tilby tjenestenhele døgnet. Tilbud om slike heldøgnstje-nester er en forutsetning hvis kommunenskal få tilskudd fra Husbanken til byggingav omsorgsboliger.

I tillegg har mange kommuner fått etutvidet tilbud om avlastning for de pårø-rende til hjemmeboende eldre, enten somavlastning i hjemmet, på institusjon ellersom et tilbud om dagavlastning i dagsen-ter. De hjemmebaserte tjenestene er ogsåutvidet til å omfatte en rekke andre tje-nester, blant annet ambulerende vaktmes-ter, matombringing og tjenester knyttet tilde om lag 150 opprettede frivillighetssen-tralene. Tilbudet om en plass i en tilpassetbolig har også økt. I 1994 ble det regist-rert om lag 28 700 slike boenheter, mensantallet var økt til nær 40 000 i 1997.

Den viktigste grunnen til at pleie- ogomsorgstjenester fra kommunen etter-spørres, er helt eller delvis tap av evnentil å utføre vanlige, daglige aktiviteter. Itillegg kommer demens og mangel påalternative muligheter til å få hjelp av foreksempel familie. Hovedtyngden av privatomsorg ytes av ektefelle eller andre per-soner i husholdet. Stadig flere eldre boralene, og det er først og fremst de sombor alene, som bruker pleie- og omsorgs-tjenestene. Selvsagt har ikke alle eldrebehov for hjelp, og ikke alle som har

Tabell 4.1. Tilbud av utvalgte tjenester ikommuner og bydeler. 1997. Prosent

Alle Kom- Privat Tjenestenkommuner/ munalt tilbud finnes

bydeler tilbud ikke/ (prosent) uoppgitt

Heldøgnshjemmesykepleie ...... 100,0 77,2 . 22,8Vaktmestertjeneste ... 100,0 78,9 1,3 19,8Trygghetsalarm ......... 100,0 97,3 1,9 0,8Matombringing ........ 100,0 93,7 1,5 4,9Fotpleie .................... 100,0 26,8 61,6 11,6Ferieavlasting ............ 100,0 75,5 0,6 23,8Eldresenter ............... 100,0 69,2 3,8 27,0

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk. Statistisk sentralbyrå.

Tjenester

57


behov for hjelp er eldre. Behovet fortjenester er størst blant de eldste eldre.Økningen i antall eldre over 80 år kanderfor ses som en viktig indikator påbehovet for pleie- og omsorgstjenester.

Andre tilbud til eldreI tillegg til det offentlige tilbudet kommerulike former for aktiviteter som tilbys avprivatpersoner eller frivillige organisasjo-ner, som for eksempel Sanitetsforeningen,Lions eller Husmorforbundet. Dette ersærlig tilbud om eldresenter, frisør ogfotpleie eller andre aktivitetstilbud. Eldre-sentrene1 regnes ikke som en del av detkommunale pleie- og omsorgstilbudet.De er et velferdstilbud som kan gis avkommunen, men kommunene er ikkepålagt å ha dette tilbudet. Mange eldre-sentre drives av private eller av frivilligeorganisasjoner. Sentrene kan ha noksåulike tilbud til sine eldre. De kan også hatilbud som omfatter eldre som ikke harmulighet til å ta seg fram til senteret iperioder, som matombringing og besøks-tjeneste. I mange tilfeller er sentreneknyttet til en sentral for frivillige tjenesteri kommunen eller bydelen. En regner medat over 100 000 eldre benytter de tilbud-ene som disse sentrene kan gi. Noe eksaktbrukertall er vanskelige å gi da få sentreopererer med nøyaktig registrering avbrukerne. Det utføres mer enn 1 100årsverk ved eldresentrene. I tillegg ytermange eldre selv en betydelig frivilliginnsats. Eldresentre var opprinnelig ettilbud til eldre i større byer og tettsteder.I dag finnes som regel slike tilbud til eldrei alle kommuner, men ikke alltid i form avet eldresenter.

Hvor mange får hjelp fra detoffentlige?Om lag 190 000 personer får til enhvertid hjelp gjennom kommunale omsorgs-tjenester, enten gjennom tilbud om insti-tusjonsplass over kortere eller lenger tideller fra hjemmetjenestene. Langt defleste av disse er eldre mennesker, rundt55 prosent er over 80 år, selv om gruppensom mottar hjemmetjenester også har etbetydelig innslag av personer under 67 år.Kvinner utgjør om lag 70 prosent av allebrukere av omsorgstjenester.

Det er flere kvinner enn menn som mottartjenester fra det offentlige, uansett hvil-ken tjeneste eller aldersgruppe man be-trakter.

1 Et eldresenter defineres som et fast etablert senter med ulike velferdstilbud som er åpent for alle eldre iet distrikt eller en kommune.

Boks 4.2. DatagrunnlagetStatistikken over pleie- og omsorgstjenestene er basert på opplysninger som landets kommunersender inn årlig. I tillegg blir en del opplysninger hentet fra Statistisk sentralbyrås register overinstitusjoner for eldre og funksjonshemmede.

Figur 4.1. Eldre i ulike aldersgrupper, etterbruk av kommunale omsorgstjenester. 1997.Prosent


0 20 40 60 80 100

Mottar ikke kommunale omsorgstjenesterInstitusjonsbeboere

Hjemmetjeneste-mottakere

90 år og over

85-89 år

80-84 år

67-79 år

Aldersgruppe

Prosent

58


En del eldre personer mottar ikke hjelpfra det offentlige. Vi vet i dag svært liteom de som ikke mottar hjelp, og hvorfor.En mulighet er at de ikke har behov forhjelp, en annen at de har alternativekilder til hjelp fra familie, venner ellernaboer. Ut fra undersøkelser som er gjort,synes uformell omsorg å ha et betydeligomfang (Kitterød 1993, Vigran 1998).Levekårsundersøkelsene viser blant annetat andelen personer som oppgir at de hargitt omsorg og hjelp til uføre, gamle ellersyke har økte fra 8 prosent i 1980 til 17prosent i 1995. Helseundersøkelsen 1995viser at 30 prosent av personene over 80år mottok hjelp fra personer utenforhusholdet i løpet av en 14-dagersperiode.14 prosent mottok hjelp fra slekt ogvenner, mens 22 prosent mottok hjelp fradet offentlige. En større andel av de sombor alene mottar hjelp enn de som borsammen med andre voksne. Å bo alenegir altså et potensielt større hjelpebehov.Andelen av aleneboende øker med alde-ren.

De som ønsker å ha omsorg for sine sykeeldre, eller andre pårørende som har etomfattende pleiebehov, kan etter behovs-prøving motta kommunal støtte i form avomsorgslønn. Kommunene er pålagt å haen slik støtteordning, men det er ikkemange som benytter seg av den. I 1997rapporterte kommunene at om lag 3 900personer mottok omsorgslønn. En under-søkelse fra 1996 anslår antallet mottakereav omsorgslønn til 3 500 (Løwe 1997). Enannen form for kommunal støtte har værtå ansette og betale pårørende for å utførehjemmehjelpstjenester hos sine eldre,men denne ordningen synes å ha gåtttilbake på 1990-tallet og utgjorde om lag2,7 prosent av årsverk utført av hjemme-hjelpere i 1996.

Pleie- og omsorgsstatistikken fortellersvært lite om kvaliteten på tjenestene denenkelte mottar. Så langt finnes det ikkeannet en spredte utvalgsundersøkelser pådette feltet. Tall om brukerbehov ogtildelt hjelp tyder på at de fleste får denhjelp de ut fra objektive kriterier har

Figur 4.2. Andel brukere av kommunale omsorgstjenester. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper.1997. Prosent


0 20 40 60 80 100

Institusjons-beboere


90 år og over

85-89 år

80-84 år

67-79 år

Aldersgruppe

Prosent

Menn


0 20 40 60 80 100

Institusjons-beboere


90 år og over

85-89 år

80-84 år

67-79 år

Aldersgruppe

Prosent

Kvinner

59


behov for (Kitterød 1995). Likevel har detvært hevdet (Aftenposten 5. mai 1999) attildelingen av slik hjelp er tilfeldig, og atden i mange kommuner ikke holder mål.

4.2. Hjemmetjenestene

Hvor mange får hjelp i hjemmet -til hva?Årlig mottar mer enn 140 000 personerjevnlig tjenester i hjemmet2. Det vil si atdisse personene var registrert som regel-messige brukere på et gitt tidspunkt. Hvormange som i løpet av året har fått hjelpfra pleie- og omsorgstjenesten, i kortereeller lenger tid, vet man ikke. Blant bru-kerne av de hjemmebaserte tjenestenefinnes et betydelig innslag av brukereunder 67 år, men nær 80 prosent avbrukerne er likevel passert 67 år. Om laghalvparten av alle brukere (49 prosent i1997) får bare hjelp til stell av hjemmet,34 prosent mottok både hjemmehjelp oghjemmesykepleie, mens 16 prosent baremottok hjemmesykepleie. Fordelingen avtjenester blant brukere over 67 år eromtrent den samme som fordelingen forbrukerne totalt. Det er færre eldre som fårhjelp fra hjemmetjenestene i dag enn påbegynnelsen av 1990-tallet, til tross forden utbyggingen som er skjedd av tjenes-ter. Hvis man antar at hjelpebehovet ibefolkningen er rimelig konstant, sekapittel 3, kan dette forklares på to må-ter: Enten at færre får mer hjelp og atkriteriene for å få hjelp dermed er blitt

2 Hjemmesykepleie og ulike former for praktisk bistand (hjemmehjelp, husmorvikar o.l.).

Boks 4.3. Nytt system for registrering av data om brukere av pleie- og omsorgstjenestene

GERIX er et administrativt datasystem som brukes til registrering av brukere på individnivå innenforpleie- og omsorgstjenestene. Ca. 50 kommuner sender hvert år inn data om sine brukere på dennemåten. GERIX kan gi mer detaljert statistikk om brukerne enn de opplysninger som hentes inn viade summariske skjemaene, blant annet hvilket hjelpebehov brukerne i kommunen er vurdert å haog hvor mange timer hjelp de får tildelt med bakgrunn i denne vurderingen. De resultater som hervises er basert på data om 20 600 brukere, 5 200 menn og 15 400 kvinner i ca. 50 kommuner i1997.

Figur 4.3. Andel eldre som er brukere avhjemmetjenester, etter aldersgruppe. 1992-1997. Prosent

noe strengere, eller at en del av de sommottok tjenester tidligere har funnetalternative kilder til hjelp. En annenmulig forklaring er at utbyggingen avtilpassede boliger gjør flere selvhjulpneenn tidligere.

Hjelpebehov og tildelte timer ihjemmetjenesteneDet finnes ingen landsdekkende oversiktover hvor mye tjenester den enkeltemottaker i gjennomsnitt får. Tallene frakommunene som sender inn brukerdatavia GERIX (se boks 4.3) viser at 79 pro-sent av brukerne i stor grad er selvhjulp-ne, 17 prosent er noe selvhjulpne,


0

10

20

30

40

50


80-84 år67-79 år

199719961995199419931992

Prosent

60


3 prosent er nokså hjelpetrengende, mens1 prosent er svært hjelpetrengende.Resultatene viser at en større andel av dekvinnelige brukerne synes å være selv-hjulpne enn de mannlige brukerne isamme aldersgruppe.

De mest selvhjulpne får i gjennomsnitt ca.tre timer hjelp i uken. Mengden tildelthjelp øker så med økt hjelpebehov. Mennmottar i gjennomsnitt litt mer hjelp ennkvinner i løpet av en uke. Dette gjelderogså for de mest selvhjulpne uansettaldersgruppe. Ser man derimot på demest hjelpetrengende, mottar kvinner igjennomsnitt flere timer enn menn uan-sett aldersgruppe. Dette kan skyldes atdet er flere aleneboende blant kvinnerenn blant menn. Av de 15 400 kvinneligebrukerne er nesten 11 000 enker, ugifteller skilt (71 prosent). 2 800 (ca. 45prosent) av mennene er i samme situa-sjon.

Personer som bor alene får noe mer hjelpfra det offentlige enn personer som borsammen med andre. Dette gjelder uansetthvilken aldersgruppe og hvilket hjelpebe-

hov som er registrert. Menn som boralene får i snitt noe mer hjelp enn kvinnersom bor alene, mens tendensen synes åvære motsatt for de som bor sammen mednoen.

4.3. Tilpasset bolig ellerinstitusjonsplass?

De fleste eldre ønsker å bo i sitt eget hjemså lenge som mulig. Dette har også værtet mål for den offentlige satsingen. Istadig større grad betyr "eget" hjem entilpasset bolig som kommunen eier, mensom beboeren disponerer og betalerhusleie for. Kommunene disponerer i dagnesten 40 000 boliger til pleie- og om-sorgsformål. Disse boligene er i ulik gradtilpasset personer som er avhengig avrullestol eller har vesentlige bevegelses-hemminger. Utbyggingen av omsorgsboli-ger er iverksatt for å kunne gi flere tilbudom en god bolig som er tilrettelagt foromfattende pleie og omsorg utenforinstitusjon. Hvis trenden på 1990-talletholder seg, vil antall eldre øke, og flereenn tidligere bo alene. Som beboer i enomsorgsbolig tildeles man hjemmetjenes-ter etter en individuell vurdering av be-hov. En omsorgsbolig skal i størst muliggrad være en bolig livet ut. Omsorgsboli-gene er ment å skulle fylle de tradisjonel-le aldershjemmenes oppgave.

Tabell 4.2 viser at andelen som bor iboliger som kommunene disponerer tilpleie- og omsorgsformål har økt jevnt

Figur 4.4. Eldre, etter boligforhold ogaldersgruppe. 1997. Prosent

Tabell 4.2. Andel eldre i ulike aldersgruppersom bor i boliger til pleie- og omsorgsfor-mål. 1994-1997. Prosent

Aldersgruppe 1994 1995 1996 1997

67-79 år ................... 1,88 1,94 2,28 2,5580-84 år ................... 5,86 5,52 6,17 6,7185-89 år ................... 8,13 8,45 9,65 10,6890 år og over 9,39 9,44 10,93 12,32

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk. Statistisk sentralbyrå.Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk. Statistisk sentralbyrå.

Aldersgruppe

0 20 40 60 80 100

Personer uten kommunalt boligtilbud

Beboere i kommunal bolig

Beboere i institusjon

90 år og over

85-89 år

80-84 år

67-79 år

Prosent

61


siden 1994. Det har vært en økning foralle aldersgrupper, men mest for de høy-este aldersgruppene. Av beboerne i 1997er 71 prosent over 67 år og 59 prosentover 80 år. Det er også her et flertallkvinner som disponerer boliger i de høye-re aldersgruppene, mens menn dominererde yngre aldersgruppene.

Institusjonstyper og institusjons-dekningDet totale antallet institusjoner for eldreog funksjonshemmede har gått ned fra1 112 i 1991 til 1 025 i 1997. Detteskyldes ombygging av en del av institusjo-nene og at en del institusjoner har blittnedlagt fordi de var lite tidsmessige. I1991 var det omtrent like mange alders-hjem, sykehjem og kombinerte alders- ogsykehjem, mens somatiske sykehjem ut-gjorde den klart største gruppen i 1997.I dag er det faktisk flere somatiske syke-hjem enn det var på begynnelsen på1990-tallet.

Dersom man definerer institusjonsdek-ning som antall institusjonsplasser pr.1 000 personer over 80 år, har det værten nedgang fra 281 plasser pr. 1 000

Figur 4.5. Plasser i institusjoner og boliger,etter type. 1991-1997

personer i 1991 til 235 plasser i 1997.I St meld nr 50 regner man 250 plasserpr. 1 000 personer over 80 år som fullsykehjemsdekning. I 1997 var ønsket omfull sykehjemsdekning dermed ikke gjen-nomført.

Figur 4.5 viser utviklingen av plasser iinstitusjoner og boliger på 1990-tallet.Mens antallet plasser i rene somatiskesykehjem har økt med ca. 6 000, harplasser i aldershjem og kombinerte insti-tusjoner gått tilbake med om lag 8 300 isamme tidsrom.

Med økningen i antall somatiske syke-hjem følger også en vridning i andelensykehjemsplasser. Dette er en tilsiktetendring i institusjonstilbudet, slik at det istørre grad tilpasses de som er aller mestpleietrengende. Antall eldre i sammetidsrom har også økt, særlig de eldsteeldre. Det er derfor ingenting som skulletilsi at antall institusjonsplasser burde gåned. Satsingen på enerom er et av demest markante utviklingstrekk innenforinstitusjonsomsorgen. Andelen eneromutgjorde i 1997 82 prosent av alle rom-mene, mot 78,6 prosent i 1991. Det foku-seres i større grad på den enkeltes mulig-het til privatliv og en verdig alderdom.

Institusjonsplass – et tilbud til desykeste?Alderssammensetningen blant personersom bor i institusjon har holdt seg relativtstabil i 1990-årene. Om lag en fjerdedeler 79 år eller yngre, og mer enn tre fjer-dedeler er over 80 år. Dekningsgradensett i forhold til tilsvarende gruppe ibefolkningen har gått ned for de flestealdersgrupper på 1990-tallet. Ett unntak,gjennom hele 1990-tallet, er aldersgrup-pen 67-79 år, hvor om lag 2,5 prosent avalle personene bor i institusjon. I gruppenover 90 år har det vært en nedgang iandelen som bor i institusjon på rundtKilde: Pleie- og omsorgsstatistikk. Statistisk sentralbyrå.

0

20000

40000

60000

80000

100000

�@�À�@�À�@�À�@�À�@�À�@�À�@�À�@�À�@�À�@�À�@�À��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ��@@@@@@@@��ÀÀÀÀÀÀÀÀ

Alders- og trygdeboliger

AldershjemKombinert alders- og sykehjem

Sykehjem

1997199619951994199319921991

Antall

62


8 prosentpoeng i perioden. Det skjer noemed de eldres hjelpebehov når de nærmerseg 85 år. Mens andelen eldre i institusjoni alderen 80-84 år er litt under 10 pro-sent, stiger den kraftig i aldersgruppen85-89 år. Andelen gjør enda et kraftighopp i forhold til gruppen som er over90 år. Slik sett kan tilbudet om en institu-sjonsplass i første rekke ses som et tilbudtil de aller eldste og ofte mest pleietren-gende.

Kvinner over 80 år utgjør mer enn halv-parten av alle institusjonsbeboere uansetthvilken type institusjon man betrakter.Den høyeste kvinneandelen finner vi ialdershjemmene, der kvinner over 80 årutgjør nærmere 63 prosent av alle be-boere.

Tall fra kommunene som bruker GERIX,viser at det blant institusjonsbeboerneover 67 år i gjennomsnitt er 56 prosentsom er nokså hjelpetrengende eller sværthjelpetrengende, bare 9 prosent er myeselvhjulpne. Det er bare mindre forskjeller

i hjelpebehov mellom mannlige og kvin-nelige beboere uansett aldersgruppe.

De fleste som bor i aldersinstitusjoner erover 80 år. Den største gruppen, tallmes-sig, er de som er i alderen 85-89 år. Sett iforhold til andelen i befolkningen er detimidlertid gruppen over 90 år som i ster-kest grad havner i aldersinstitusjon. Desom bor i institusjon, er gjennomgåendeeldre enn de som mottar hjelp hjemme.Gitt den sammensetningen vi i dag har avinstitusjoner med en stadig økende andelav sykehjem med relativt høye adgangs-kriterier, vil en kanskje kunne regne medat den gjennomsnittlige beboer i dag ersykere enn for ti år siden. Det hevdesogså at dette er et problem for de institu-sjoner som ikke er tilpasset menneskermed stort behov for pleie.

I alle aldersgruppene er det færre som bori aldersinstitusjon i dag enn for noen årsiden. Dette antas i første rekke å hasammenheng med nedbyggingen avinstitusjonsplasser og utbyggingen avtilpassede boliger i løpet av 1990-årene.

Figur 4.6. Andel eldre i ulike aldersgruppersom bor i institusjon. 1991-1997. Prosent


0

10

20

30

40

50


80-84 år67-79 år

1997199619951994199319921991

Prosent

Eldre i Norge Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet

63

5. Boforhold og nærmiljø. Voldog utrygghet

5.1. BoligstandardDe fleste i Norge bor i småhus, det vil sienebolig, våningshus, rekkehus, vertikal-eller horisontaldelt tomannsbolig. Dettegjelder i stor grad også eldre som bor iprivat hushold. Bare blant de som er 80år eller eldre, er det under 80 prosentsom bor i småhus. Det er nå svært få(under 0,5 prosent) som bor i bolig utenbad og WC, og eldre er ikke dårligere stiltenn andre aldersgrupper. På dette områ-det har det skjedd en klar forbedring desiste ti årene: I 1987 bodde 6-7 prosentav de eldre i alderen 67-79 år i bolig uten

bad og WC, og blant kvinner 80 år ogover bodde hele 17 prosent i bolig med sådårlig standard.

Boligstandarden for eldre har økt også påden måten at det nå er rundt 80 prosentav dem som bor svært romslig, mens detfor ti år siden var knapt 60 prosent sombodde svært romslig. Å bo svært romsligbetyr her at en enslig disponerer tre romalene, eller at det i hushold med to ellerflere personer er minst to rom pr. person.

En romslig bolig med rimelig standardkan likevel være lite egnet for eldre nårhelse og førlighet blir dårligere. Svært fåboliger (6 prosent) tilfredsstiller Husban-kens krav til livsløpsstandard, som er sattopp med tanke på at den skal være egnetfor rullestolbrukere og andre bevegelses-hemmede. Blant eldre er det litt flere somhar bolig med livsløpsstandard, og blanteldre over 80 år har 11 prosent en boligsom tilfredsstiller disse kravene(Gulbrandsen 1999).

I levekårsundersøkelsen i 1997 ble alleover 50 år spurt om de mente boligenderes ville være egnet for dem når de bleeldre. Flertallet mente at boligen var godtegnet eller delvis egnet når de ble eldre,mens vi så at svært få hadde bolig medlivsløpsstandard. Denne tilsynelatende

Figur 5.1. Andel som bodde i bolig uten badog WC. Kvinner og menn i ulike aldersgrup-per. 1987 og 1997. Prosent

0

5

10

15

20


1997198719971987Menn Kvinner

Prosent

Kilde: Levekårsundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå.

64

Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet Eldre i Norge

Boks 5.1. Husbankens krav til livsløpsstandardDimensjoneringsgrunnlaget er minimumsmål som beskriver rullestolbrukers krav til plass vedforflytning, aktivitet og arbeidsoperasjoner. Dette sammen med minstestandardens krav til detenkelte stedet/rommet i og utenfor boligen, utgjør Husbankens krav til livsløpsboliger.

Snuarealet skal gi rullestolen mulighet til å dreie 360 grader, og må være på 140 cm ganger140 cm.

Passasjer skal ha fri åpning på minst 80 cm.

Dører skal ha utvendig karmbredde på minimum 89 cm. Ytterdører inklusive dører til terrasse/balkong skal ha utvendig karmbredde på minimum 99 cm. For å kunne betjene slagdører må detvære minst 50 cm fri sideplass ved låskant på hengselside og 30 cm på karmside, målt fra lysåp-ning.

Terskler/nivåforskjell skal maksimum være 2,5 cm.

Atkomst fra offentlig vei eller kjørbar vei og biloppstillingsplass til boligens inngangsdør, skal væretrinnfri. Avstanden til inngangsdør kan være inntil 100 m, høydeforskjellen maksimum 5 m ogstigningen ikke brattere enn 1:12.

For eneboliger, rekkehus og andre boliger med egen inngang fra bakkeplan, kan utførelsen avtrinnfri atkomst fra terreng til inngangsdøren utsettes hvis høydeforskjellen mellom hus og terrengikke er mer enn 30 cm.

Boligens inngangsplan skal inneholde entré, stue, kjøkken, bad, oppbevaringsplass, atkomst tiluteplass og minst ett soverom.

Entré, stue, kjøkken, soverom og bad/vaskerom skal ha snuplass for rullestol. Klosett skal ha frisideplass på 80 cm på den ene siden og 20 cm på den andre. Atkomst til uteplass skal være trinn-fri.

Det stilles også krav til heis, til biloppstilingsplass og garasje.

Kilde: Husbankens "blåbok" 1998, som gjengitt i Gulbrandsen 1999.

Tabell 5.1. Forekomst av egenskaper ved boligen som er til hinder for bruk av rullestol i ulikealdersgrupper. 1997. Prosent

50-64 65-79 80 årår år og over

Har minst to plan og ikke alle viktige rom på samme plan ............. 40 41 25Bor i blokk og må gå trapp ........................................................... 6 5 8Minst fire trinn utenfor boligen ..................................................... 32 40 27Har terskel over 25 mm ................................................................ 82 77 72Har smal(e) dør(er) ........................................................................ 33 34 33Har smal gang/korridor/vindfang .................................................. 41 38 32Badet er uegnet for rullestol ......................................................... 65 63 52WC er uegnet for rullestol ............................................................ 66 62 57Kjøkken er uegnet for rullestol ...................................................... 28 28 30Gang/entré/vindfang uegnet for rullestol ...................................... 38 38 34Soverom uegnet for rullestol ......................................................... 40 39 37Boligen for liten ............................................................................ 2 5 17Har minst én av manglene ............................................................ 96 93 89

Kilde: Levekårsundersøkelsen 1997, bearbeidet av Ole Gulbrandsen ved Norges byggforskningsinstitutt.

65

Eldre i Norge Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet

uoverensstemmelsen skyldes trolig at defærreste opplever det som viktig i hver-dagslivet at tersklene er 25 mm ellerlavere, eller at alle dørene er brede nok tilat de kan passeres med rullestol og såvidere.

Et mer beskjedent krav til at en bolig skalvære egnet for eldre, er kanskje at boligenhar alle viktige rom på ett plan (kjøkken,bad, WC, soverom, oppholdsrom), slik aten slipper å forsere trapper når en først erinne i boligen. 62 prosent av alle boligertilfredsstilte dette kravet i 1997, og 58prosent av befolkningen bodde i en slikbolig. Det var små forskjeller mellomaldersgruppene opp til og med 79 år.Blant eldre 80 år og over var det imidler-tid hele 75 prosent som hadde alle viktigerom på ett plan.

5.2. Støy og forurensningOmkring 15 prosent av alle eldre er pla-get av støy fra gate eller vei når de opp-holder seg inne i egen bolig. Heller ikkeher er det nevneverdig forskjell på eldreog middelaldrende, men det kan se ut tilat kvinner er litt mer plaget av støy ennmenn. Det samme gjelder forurensningerfra trafikk, industri og liknende ved boli-gen. Litt flere er plaget av forurensningenn av støy, men det er liten forskjellmellom eldre og middelaldrende. Eldre erverken mer eller mindre plaget av foru-

rensning og støy i og ved boligen i dagenn de var for ti år siden.

I 1995 oppgav 5 prosent av alle eldre atde opplevde kriminalitet eller hærverk inabolaget som et problem. Dette er om-trent samme andel som i andre alders-grupper.

5.3. Vold og utrygghet i nærmiljøetBåde eldre og middelaldrende oppleversjeldnere å bli utsatt for vold og truslerenn yngre mennesker. Eldre menn ogkvinner har i omtrent samme grad værtutsatt for vold. 4 prosent av middelal-drende kvinner oppgav at de hadde værtutsatt for vold eller trusler siste år da deble spurt i forbindelse med levekårsun-dersøkelsen i 1997. Ikke i noen andregrupper av middelaldrende og eldremenn og kvinner hadde mer enn 3 pro-sent vært utsatt for vold. Det var imidler-tid langt flere kvinner enn menn som sade var urolige for å bli utsatt for vold,både blant middelaldrende og eldre. Bådeblant menn og kvinner var det flere somvar urolige for vold blant de eldste eldre(over 80 år) enn blant de middelaldrendeog unge eldre. Særlig blant de eldstekvinnene er det stor avstand mellom hvorurolige de er for vold og hvor stor andelsom faktisk har vært utsatt for vold. Blantkvinner over 80 år var 31 prosent uroligefor vold, mens ingen hadde vært utsatt

Tabell 5.2. Andel som er plaget av støy fra gate eller vei inne i boligen, eller av forurensninger fratrafikk, industri o.l. ved boligen. Kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 1997. Prosent

Andel som er utsatt for 45-59 år 60-66 år 67-79 år 80 år og over

MennStøy fra gate eller vei i boligen ............................. 11 14 16 11Forurensning fra trafikk, industri o.l. ved boligen . 18 20 15 15

KvinnerStøy fra gate eller vei i boligen ............................. 16 16 16 19Forurensning fra trafikk, industri o.l. ved boligen . 23 26 21 24

Kilde: Levekårsundersøkelsen 1997. Statistisk sentralbyrå.

66

Boforhold og nærmiljø. Vold og utrygghet Eldre i Norge

Figur 5.2. Utsatthet og uro for vold ogtrusler. Menn og kvinner i ulike aldersgrup-per. 1997. Prosent

for vold eller trusler. En forklaring pådette er at de eldste kvinnene i liten gradferdes ute, og derfor danner seg et inn-trykk av risikoen for vold bare gjennomoppslag i media. En overdreven frykt fårdem kanskje til å avstå fra å gå ut, ogdermed får de ingen førstehånds erfaringfor at det faktisk stort sett er trygt åferdes ute der de bor.

Eldre og middelaldrende som bor i Oslo,er mer utsatt for vold og trusler enn desom bor i andre deler av landet. Mens 5prosent av alle eldre i Oslo oppgav at dehadde vært utsatt, var andelen blant eldrei resten av landet nær null. Eldre i Oslo erikke mer urolige for vold enn eldre iandre norske storbyer, henholdsvis 27 og29 prosent er urolige. Det er imidlertidflere eldre som er engstelige for vold iOslo og andre storbyer enn det er i andresentrale og perifere kommuner, der hen-holdsvis 15 og 9 prosent er urolige.

Det er ikke flere middelaldrende og eldresom har vært utsatt for vold, eller som er

urolige for å bli utsatt for vold eller trus-ler når en går ute på bostedet i dag ennfor ti år siden.

Vold og trusler om vold, og i hvert fallden tilfeldige gatevolden, forekommerheldigvis sjelden. Tyveri og hærverk erlangt mer utbredt. Også dette skaper fryktblant mange. Eldre er mindre utsatt fortyveri og skadeverk enn middelaldrende.Som for vold er det flere som er uroligefor tyveri og skadeverk enn som har værtutsatt for dette. Av de middelaldrendehadde 12-13 prosent vært utsatt for tyverieller skadeverk siste år da de ble intervju-et i forbindelse med levekårsundersøkel-sen i 1997, blant de eldre var det 7-8prosent. Også frykten for tyveri og skade-verk er større blant kvinner enn blantmenn i alle aldersgrupper, men forskjellenpå menn og kvinner er ikke like stor somnår det gjelder frykt for vold.

0 20 40 60 80 100

Utsatt for vold eller trusler

Urolig for vold

45-59 år

60-66 år

67-79 år

80 år og over

45-59 år

60-66 år

67-79 år

80 år og overKvinner

Menn

Prosent


Eldre i Norge Aktivitet og deltakelse

67

6. Aktivitet og deltakelse

6.1. Tidsbruk – hovedaktiviteterEldre bruker mindre tid til inntektsarbeidog mer til fritid enn middelaldrende.Statistisk sentralbyrås tidsnyttingsunder-søkelser viser at eldre i 1990-1991 brukte38 minutter til inntektsgivende arbeid,mens middelaldrende brukte 4 timer tilinntektsgivende arbeid på en gjennom-snittsdag. Det vil si at eldre bruker 3timer og 23 minutter mindre enn middel-aldrende. Forskjellen skyldes først ogfremst at svært få over pensjonsalderen eri inntektsgivende arbeid.

Eldre brukte 40 minutter mer på hus-holdsarbeid, 1 time og 3 minutter mer påpersonlige behov (som blant annet omfat-

Figur 6.1. Tid brukt til ulike hovedaktiviteter.Eldre og middelaldrende. 1990-1991. Timerog minutter pr. døgn

ter søvn og måltider), og 1 time og42 minutter mer på fritid enn middel-aldrende.

Det er små forskjeller i tidsbruk for mennog kvinner blant eldre, selv om mennbruker om lag 1/2 time mer på inntekts-givende arbeid, og kvinner bruker vel 1time mer på husholdsarbeid. Dette gireldre menn nesten 1/2 time mer fritidenn eldre kvinner.

Tabell 6.1. Tid brukt til ulike aktiviteter engjennomsnittsdag. 1990-1991. Timer ogminutter

Hovedaktivitet Eldre Middelaldrende67-79 år 45-66 år

I alt ................................ 24.00 24.00Inntektsgivende arbeid,arbeidsreiser ................... 0.38 4.01Husholdsarbeid ............... 4.11 3.31Utdanning ...................... 0.00 0.07Personlige behov ............ 11.10 10.07Fritid .............................. 7.50 6.08Annet, uoppgitt ............. 0.11 0.05

Kilde: Tidsnyttingsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

0

4

8

12

16

20

24

AnnetFritidPersonlige behov

Husholdsarbeid

Inntektsgivende arbeid

Middelaldrende 45-66 årEldre 67-74 år

Timer

Kilde: Tidsnyttingsundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå.

68

Aktivitet og deltakelse Eldre i Norge

Figur 6.2. Eldre menns og kvinners tidsbruk.1971-1972 og 1990-1991. Timer og minutter

Forskjellene mellom menn og kvinner ermye større blant middelaldrende: Mennbruker 2 timer mer på inntektsgivendearbeid, og kvinner bruker 1 time og 20minutter mer på husholdsarbeid. Middel-aldrende menn og kvinner bruker om-trent like mye tid på fritidsaktiviteter.

Eldre bruker mindre tid til inntektsgiven-de arbeid og mer på fritidsaktiviteter ennfor 20-30 år siden. Tiden brukt til inn-tektsgivende arbeid har gått ned med omlag 1 time fra 1971 til 1991. Eldre underett bruker omtrent like mye tid som før påhusholdsarbeid, men her har utviklingenvært ulik for menn og kvinner: Menseldre menn i 1991 brukte 1 time mer tilhusholdsarbeid enn i 1971, har kvinnerredusert tiden brukt til husholdsarbeidmed om lag 40 minutter. Eldre av beggekjønn brukte 40 minutter mindre påpersonlige behov i 1991 enn i 1971.

Eldre under ett brukte nesten 2 timer merpå fritidsaktiviteter i 1991 enn i 1971.Middelaldrende har ikke hatt så storeendringer i sin tidsbruk. Aldersgruppen45-66 år brukte omtrent like mye tid påinntektsgivende arbeid i 1991 som i 1971,de brukte 45 minutter mindre på hus-holdsarbeid, 25 minutter mindre til per-sonlige behov og vel 1 time mer til fritid.

Boks 6.1. TidsnyttingsundersøkelseneI tidsnyttingsundersøkelsene fører deltakerne dagbok over alle sine gjøremål i løpet av to døgn. Idagboken skal de notere hovedaktivitet og biaktivitet for hvert kvarter. Her har vi bare sett påhovedaktiviteter. Utvalget av personer blir fordelt over hele året og på alle dager i uken, slik atsesongvariasjoner i aktiviteten og ulikhet i tidsbruk på hverdager og helligdager skal dekkes.

Aktivitetene er gruppert på tre nivå, et grovt nivå med seks kategorier, et mellomnivå med 19kategorier og et fint nivå med 91 kategorier. Her har vi stort sett bare brukt de to groveste. For enfullstendig oversikt, se publikasjonen "Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90" (Statistisk sentral-byrå 1992).

Statistisk sentralbyrås tidsnyttingsundersøkelser ble gjennomført i 1971-1972, 1980-1981 og i1990-1991. Nettoutvalget er på om lag 3 000 personer. En ny undersøkelse er planlagt i 2000. I deto første undersøkelsene var utvalget avgrenset til personer 16-74 år, i den hittil siste bestodutvalget av personer 16-79 år. Det finnes dermed ingen opplysninger om eldre som er 80 år ellerover. Ved sammenlikning over tid har vi brukt opplysninger om eldre 67-74 år. Når vi bare ser på1990-1991 gjelder opplysningene om eldre som hovedregel gruppen 67-79 år. Innenfor ressurs-rammen for arbeidet med denne boken har det ikke vært mulig å foreta nye tabellkjøringer pådata fra tidsnyttingsundersøkelsene. Derfor har vi i en del tilfelle vært henvist til å bruke avgrens-ningen 67-74 år også for en del 1991-tall. Dette er spesifisert i de enkelte tabeller og figurer.Gruppen middelaldrende består her av personer i alderen 45-66 år. Tallene er hentet fra publikasjo-nen nevnt ovenfor (Statistisk sentralbyrå 1992).

0

4

8

12

16

20

24

AnnetFritidPersonlige behov

Husholdsarbeid

Inntektsgivende arbeid

1990-19911971-19721990-19911971-1972

Timer

Menn Kvinner


69


Det er særlig eldre menn som har hattnedgang i tid brukt til inntektsgivendearbeid – den er redusert med 2 timer fra1971 til 1991. Samtidig har som nevnteldre menns tid brukt til husholdsarbeidøkt med ca. 1 time, og fritiden har øktmed 1 time og 42 minutter.

Blant eldre kvinner har nedgangen i tidbrukt til inntektsgivende arbeid værtmindre enn for menn (fra 43 minutter i1971 til 29 minutter i 1991), og fra 1980til 1990 var det en liten økning i eldrekvinners tid brukt til inntektsgivendearbeid. Etter hvert som nye kull av kvin-ner med sterkere yrkestilknytning trer inni de eldres rekker, må vi forvente enytterligere økning i tid brukt til inntekts-givende arbeid blant eldre kvinner. Denplanlagte tidsnyttingsundersøkelsen i2000 vil trolig vise en slik utvikling. Eldrekvinner har som nevnt redusert tidenbrukt til husholdsarbeid med 40 minutter.Tid brukt til personlige behov er redusertmed nesten 1 time. Fritiden har økt medvel 2 timer for eldre kvinner.

6.2. Arbeid

Inntektsgivende arbeidDe aller fleste har sluttet med inntekts-givende arbeid ved fylte 67 år. Om lag 10prosent av aldersgruppen 67-79 år opp-gav at de vanligvis utførte minst 1 timesinntektsgivende arbeid pr. uke ved leve-kårsundersøkelsen i 1997. Litt flere mennenn kvinner var yrkesaktive – 12 mot 8prosent. Blant eldre over 80 år var detbare 2 personer (1 prosent) som oppgavat de var yrkesaktive. Blant unge eldre, desom er 60-66 år, er det fortsatt et flertallsom er i inntektsgivende arbeid. I 1997gjaldt dette 59 prosent av mennene og50 prosent av kvinnene i denne alders-gruppen. (Men som vist i kapittel 7 vardet bare i overkant av 40 prosent somvurderte inntektsgivende arbeid som sin

hovedaktivitet.) Middelaldrende harhøyere yrkesaktivitet enn både eldre ogyngre aldersgrupper. I aldersgruppen 45-59 år oppgav hele 92 prosent av menneneog 81 prosent av kvinnene at de utførteinntektsgivende arbeid av minst 1 timesvarighet.

HusholdsarbeidAlt i alt bruker eldre 45 minutter mer pr.dag til husholdsarbeid enn middelaldren-de. Husholdsarbeid omfatter ikke barevanlig husarbeid, men også vedlikeholds-arbeid med hus, hage og eiendeler, om-sorgsarbeid, innkjøp og reiser i forbindel-se med husholdsarbeid. Eldre 67-74 årbruker mer tid enn middelaldrende til alledisse aktivitetene bortsett fra omsorgsar-beid, der de bruker litt mindre tid. Imotsetning til yngre aldersgrupper brukerbåde middelaldrende og eldre det mesteav tiden til omsorgsarbeid på hjelp tilandre hushold, mens de yngre brukermesteparten av tiden til omsorgsarbeid påå hjelpe personer i eget hushold. Det er

Figur 6.3. Tid brukt til husholdsarbeid i ulikealdersgrupper en gjennomsnittsdag. 1990-1991. Timer og minutter

0

1

2

3

4

5

Reiser i samband med husholdsarbeid

Annet husholdsarbeid

Kjøp av varer og tjenester

OmsorgsarbeidVedlikeholdsarbeid

Husarbeid


Timer


70


særlig stor forskjell på eldre og middelal-drende i hvor mye tid de bruker på vanlighusarbeid. Eldre bruker 1/2 time mer pr.dag til husarbeid enn middelaldrende.

For eldre menn er det særlig det dagligehusarbeidet de bruker mer tid på ennmiddelaldrende. Til sammen bruker de23 minutter mer pr. dag til matlaging,oppvask, rydding og rengjøring. De bru-ker også hele 14 minutter mer pr. dag tilstell av hage og tomt, og 8 minutter merpr. dag til fyring, vedhugging og vannhen-ting. Også eldre kvinner bruker mer tidpå daglig husarbeid enn sine yngre med-søstre. Forskjellen er på vel 1/2 time pr.dag. Eldre kvinner bruker litt mindre tidenn middelaldrende på vedlikeholdsar-beid og 11 minutter mindre på omsorgs-arbeid.

Det er som nevnt liten endring i samlettid brukt til husholdsarbeid for eldre 67-74 år. Tid brukt til husarbeid har gått nedfra nesten 3 timer pr. dag til 2 timer og 20minutter. Alle andre delaktiviteter (vedli-kehold, omsorg, innkjøp og reiser i for-bindelse med husholdsarbeid) blir detbrukt litt mer tid på i 1991 enn i 1971.Det er eldre kvinner som står for denreduserte bruken av tid til husarbeid –eldre menn bruker faktisk mer tid påhusarbeid i 1991 enn i 1971. Økningen ieldre menns bruk av tid til vedlikeholds-arbeid var større enn økningen i tid brukttil husarbeid – tid til vedlikeholdsarbeidøkte fra vel 1/2 time til nesten 1 time,mens tid til husarbeid bare økte meddrøyt 10 minutter.

6.3. Utdanning, voksenopplæring,kurs

Tallene fra tidsnyttingsundersøkelseneviser at eldre bruker svært lite tid tilorganiserte utdanningsaktivitet. Detfinnes lite av alternative datakilder for åbelyse eldres kursaktivitet. Statistikken

over studieforbundenes opplæringsvirk-somhet har noen tall for deltakere i ulikealdersgrupper, men aldersinndelingen erdessverre nokså grov. Derfor er det baremulig å se på kursaktivitet for alle over 60år, sammenliknet med middelaldrende ogyngre.

Blant dem som deltar på kurs, er kvinne-ne i flertall i alle aldersgruppene. Når viser på hvor stor andel av en gruppe ibefolkningen som går på kurs, er delta-kerandelen også større blant kvinner ennblant menn i alle aldersgruppene opp til60 år. I aldersgruppen 60 år og eldre erdet imidlertid ikke noen større deltaker-andel blant kvinner enn blant menn. Detkan derfor se ut til at kvinner redusererdenne typen aktivitet mer enn menn nårde blir eldre. Deltakerandelen er høyereblant middelaldrende (50-59 år) ennblant eldre for begge kjønn.

Eldre kursdeltakere skiller seg lite fraandre aldersgrupper med hensyn til hvil-ke emner de studerer. Både blant mennog kvinner over 60 år, og i andre alders-grupper, er det estetiske fag og hånd-verksfag som trekker flest kursdeltakere.Blant kvinner er det humanistiske fag,tros- og livssynsfag som er nummer to ipopularitet. Blant menn er det derimotorganisasjons- og ledelsesfag som kom-mer på andreplass. Andre fag der flertal-let av kursdeltakerne er menn er natur-bruk, økologi- og miljøvernsfag, økonomiog edb-fag, samferdsels- og kommunika-sjonsfag og realfag og tekniske fag. Kvin-ner er i flertall i språkfag, samfunnsfag oghelse- og sosialfag (Statistisk sentralbyrå1999).

6.4. Fritid og ferie

FritidUtviklingen de siste 20-30 årene har gitteldre mer fritid. Eldre menn har fått mer

71


fritid fordi de bruker mindre tid til inn-tektsgivende arbeid enn tidligere, menseldre kvinner har fått frigitt tid fordi debruker mindre tid enn før på husholdsar-beid. Hva brukes så den økte fritiden til?

Eldre 67-74 år bruker vel 1 1/2 time mertil fritidsaktiviteter enn middelaldrende.Forskjellen er størst for aktiviteter i grup-pen "andre fritidsaktiviteter", som er ensamlegruppe som omfatter møtevirksom-het, hobbyvirksomhet, lytting til radioeller musikk på plate eller annet medium,avslapping og annen fritid. Til slike aktivi-teter bruker eldre gjennomsnittlig 1 timeog 24 minutter pr. dag, mens de middelal-drende bruker 48 minutter. Mestepartenav forskjellen skyldes at eldre bruker mertid til radiolytting enn de middelaldrende.Eldre bruker også 20-25 minutter mer tidtil hver av aktivitetene lesing og fjern-synsseing enn de middelaldrende, og littmer til idrett og friluftsliv. Storparten avdenne siste forskjellen skyldes at eldre

bruker mer tid på spaserturer enn demiddelaldrende. Det er liten eller ingenforskjell i tid brukt til underholdning,sosialt samvær og fritidsreiser. Eldrebruker mer tid på avislesing og lesing avbøker, mens det er mindre forskjell i tidbrukt til lesing av ukeblader og tidsskrif-ter.

Fjernsynsseing er den fritidsaktivitetensom har økt mest blant eldre fra 1971 til1991, se tabell.

Disse tallene fra tidsnyttingsundersøkelse-ne viser tid brukt til hovedaktivitet. Ra-diolytting er ofte en biaktivitet, noe somman gjør mens man for eksempel reisereller driver med husholdsarbeid. Tidsnyt-tingsundersøkelsene er derfor ikke noenhelt god kilde til data om radiolytting.Tidsnyttingsundersøkelsen 1990-91 viserimidlertid at eldre (som her er gruppen67-79 år) brukte langt mer tid på radio-lytting som hovedaktivitet (38 minutteren gjennomsnittsdag) enn andre alders-grupper (16 minutter for middelaldrende,5 minutter for unge 16-24 år og 7 minut-ter for gruppen 25-44 år). Halvparten avalle eldre hørte på radio som hovedaktivi-tet på en gjenomsnittsdag, mens det formiddelaldrende var 27 prosent og blantde unge 12 prosent som oppgav radiolyt-ting som hovedaktivitet.

Figur 6.4. Tid brukt til fritidsaktiviteter iulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag.1990-1991. Timer og minutter

Tabell 6.2. Endring i tid (minutter) brukt tilutvalgte delaktiviteter under fritid for eldremenn og kvinner fra 1971 til 1991. Minutter

Aktivitet I alt Menn Kvinner

Fjernsynsseing ........... +43 +45 +39Idrett og friluftsliv ...... +21 +25 +14Sosialt samvær .......... +19 +26 +13Lesing ....................... +7 -3 +14Annen fritid ............... +4 -17 +26Reiser i forbindelsemed fritid .................. +14 +18 +10


1 Tall fra Levekårsundersøkelsen 1995.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Annen fritidUnderholdning

Reiser i samband med fritid

Idrett og friluftslivLesing

Sosialt samværFjernsyn


Timer


72


Fysisk aktivitet1

Med alderen blir det færre som går lengreturer i skog og mark, eller mosjonerer påandre måter. Både blant middelaldrendeog blant eldre er det flere menn ennkvinner som går fotturer eller skiturer,mens det er omtrent like mange menn ogkvinner som har mosjonert på annenmåte eller drevet med idrett det siste året.Noen er aktive selv i høy alder: Om lag 40prosent av mennene og 25 prosent avkvinnene over 80 år har enten gått enlengre tur eller mosjonert på annen måtei løpet av det siste året. Blant eldre ialderen 67-79 år hadde om lag 65 prosentav mennene og 55 prosent av kvinnenevært aktive på denne måten. Tilsvarendetall for de middelaldrende var om lag 85prosent, både for menn og kvinner.

Kultur- og mediebruk2

Eldre deltar gjennomgående sjeldnereenn middelaldrende i kulturelle aktivite-ter som å gå i teater eller opera, på kunst-utstilling eller museum. Det er særligblant kvinner at denne formen for aktivi-tet avtar med alderen. Mens over 40prosent av middelaldrende kvinner haddevært i teater eller opera siste år, var detmindre enn 10 prosent av kvinner over 80år som hadde vært i teater eller opera. Detilsvarende tall for menn var 30 og 15prosent.

Egenaktivitet i kor, orkester, korps ellerspelemannslag er det få som deltar i,uavhengig av aldersgruppe: Både blantmiddelaldrende og eldre over og under80 år er det mindre enn 10 prosent somer aktive på denne måten. Gudstjenesterer en aktivitet som langt flere deltar i eneller flere ganger i løpet av året. Dette erogså en aktivitet som er lite aldersavhen-gig, men flere kvinner enn menn deltar.Blant middelaldrende og eldre er det om

lag 45 prosent av mennene og 55 prosentav kvinnene som har deltatt i gudstjenes-te siste år.

Menn låner bøker på biblioteket i omtrentlike stor grad enten de er middelaldrendeeller over 80 år: Om lag 25 prosent lånteen eller flere bøker på biblioteket. Kvin-ners kontakt med biblioteket ser ut til åavta sterkere med alderen: Mens nesten40 prosent av middelaldrende kvinnerlånte bøker på biblioteket, gjaldt dettebare om lag 15 prosent av kvinner somvar 80 år eller eldre. De fleste eldre leserbøker på fritiden. Bare blant kvinner 80år og eldre er det under halvparten somsier at de leser bøker. Mønsteret for bok-lesing er det samme som for mange andrekulturelle aktiviteter: Blant middelaldren-de er kvinner mer aktive enn menn, menmens menn beholder det samme aktivi-tetsnivået i hver fall til de har passert 80år, avtar aktiviteten for kvinner ganskekraftig med alderen. Det kan være helse-svikt, som i større grad rammer kvinnerenn menn, som er årsaken til at kvinnersaktivitet avtar sterkere med alderen ennmenns. Redusert førlighet, syn og hørselgjør at det blir vanskeligere å komme segtil og fra kulturarrangementer og -institu-sjoner. Deltakelse i kulturaktiviteter girikke det samme utbyttet som før når synog hørsel blir svekket.

Eldre er klart mindre aktive enn middelal-drende i ulike former for underholdning:Under 10 prosent går på kino, og bare littflere går på dans. Eldre menn er ofteretilskuere på idrettsarrangement enn eldrekvinner, men mens over halvparten avmiddelaldrende menn har vært tilskuer påidrettsarrangement siste år, gjelder dettebare 15-20 prosent av menn over pen-sjonsalderen. Besøk på kafeer eller restau-ranter er en aktivitet som svært mange

2 Tall fra Levekårsundersøkelsen 1995.

73


deltar i. Først i aldersgruppen 80 år ogover er det mer enn halvparten som ikkedeltar i denne formen for aktivitet. Her erdet liten forskjell på menn og kvinner.

FerieI 1997 drog 55 prosent av eldre i alderen67-79 år på en eller flere ferieturer. Somferietur regnes opphold som inkludererminst fire overnattinger, utenfor helårsbo-ligen og med ferieformål. Blant de mid-delaldrende var det langt flere som drogpå ferietur – 77 prosent. Forskjellen igjennomsnittlig antall dager på ferie varikke så stor. I gjennomsnitt tilbrakte eldre13,2 dager på ferie, mens de middelal-drende var på ferie i 14,4 dager. Eldresom drar på ferie, bruker gjerne litt mertid når de først drar. Derfor er eldre dengruppen som bruker flest dager når deførst er på ferie – 24,2 mot 18,7 ferie-dager blant de middelaldrende.

Av eldre som har vært på ferietur er detfærre som drar til utlandet enn blant de

middelaldrende. 8 prosent færre drar tilandre nordiske land, og 7 prosent færredrar til utlandet ellers. Andelen av de somdrar på ferie som har minst en ferietur iNorge, er omtrent den samme blant eldreog middelaldrende – i underkant av 70prosent. Eldre drar sjeldnere på ferieturom vinteren, i påsken og om sommerenenn de middelaldrende, mens de draromtrent like ofte på ferietur om høsten ogi julen. Eldre ferierer i større grad ennmiddelaldrende på egen hytte, og de erden gruppen som i størst grad drar påferietur i buss. Eldre som drar på ferieturer mindre aktive i ferien, det vil si dedeltar sjeldnere i aktiviteter som bading,fisking og sightseeing sammenliknet medmiddelaldrende og yngre aldersgrupper.Her er det aktiviteter i sommerferien somer sammenliknet. Selv om eldre er mindreaktive enn yngre, er det 57 prosent somhar vært på vandretur i naturen, 50 pro-sent som har besøkt kjente bygninger, 42prosent som har vært på gallerier, museereller utstillinger og 35 prosent som harvært på sightseeing på egenhånd.

Det har ikke vært særlig endring i andelenav eldre som drar på ferie de siste tiårene, fra 57 prosent i 1986 til 55 prosenti 1997. Det har vært en økning i andelenav de eldres feriereiser som går til utlan-det utenom Norden, mens andelen av deeldres ferieturer som foregår i Norge erblitt redusert. Det har ikke vært noenendring i når på året eldre drar på ferie-tur. Ferie på egen hytte ser ut til å ha blittmindre populært, og utgjorde en mindreandel av eldres ferieturer i 1997 enn i1993/1994. For middelaldrende har detikke vært en tilsvarende utvikling. Deferierer på egen hytte i omtrent sammegrad i 1997 som i 1993/1994, men fort-satt sjeldnere enn de eldre. Sammenliknetmed 1993/1994 var det flere eldre sombrukte fly og færre som brukte personbilpå ferieturen i 1997. Dette er en utvikling

Figur 6.5. Eldre og middelaldrende, etterantall dager på ferietur (med minst fireovernattinger). 1997. Prosent

0

20

40

60

80

100

Ferietur(er) på 14 dager eller mer

Ferietur(er) på 4-13 dager

Ingen ferietur med fire overnattinger


Prosent

Kilde: Ferieundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå.

74


som også gjelder for middelaldrende ogyngre. Bussturene har bevart stillingen fra1993 til 1997 som en reisemåte som ermer populær blant eldre enn i noen andrealdersgrupper.

6.5. Sosial kontaktJo eldre man blir, jo større er sjansen forå oppleve at ektefelle og venner faller fra.Det er særlig eldre kvinner som blir igjenalene. Siden kvinner lever lenger ennmenn, og dessuten oftest gifter seg medmenn som er noen år eldre, er det langtfærre kvinner enn menn som lever i ekte-skap når de passerer pensjonsalderen.Som vist i kapittel 1 er flertallet av eldremenn fortsatt gift selv nå de har passert80 år. Blant eldre kvinner over 80 år erdet bare 15 prosent som er gift, og selvblant kvinner i alderen 70-79 år er detbare 42 prosent som er gift. Svært få avdagens eldre er samboere, men noen erdet, og det er også noen som bor sammenmed egne barn, eller som bor sammenmed andre. Levekårsundersøkelsen i 1995viste at nær 40 prosent av alle menn over

80 år og nesten 70 prosent av kvinnene idenne aldersgruppen bodde alene. Tilsva-rende tall for aldersgruppen 67-79 år var21 prosent for menn og 46 prosent forkvinner.

Selv om mange eldre bor alene, er detrelativt få som ikke har kontakt medfamilie eller venner minst en gang i uken.Etter denne definisjonen er kvinner over80 år mest sosialt isolerte. Av dem er det16 prosent som har kontakt med familieog venner sjeldnere enn en gang i uken.Blant menn i denne aldersgruppen erbare 7 prosent isolerte. Blant eldre mennog kvinner mellom 67 og 79 år, er dethenholdsvis 10 og 12 prosent som harkontakt med familie eller venner minst engang i uken. Tilsvarende tall for middelal-drende menn er 14 prosent og for kvinner11 prosent. Etter denne definisjonen erdet små forskjeller mellom eldre og mid-delaldrende. Den forskjellen som er, går iretning av at kvinner blir litt mer isolertejo eldre de blir, mens menn blir litt min-dre isolerte med alderen.

Figur 6.6. Andel med lite sosial kontakt. 1995. Prosent

0 10 20 30 40 50

Kvinner

50 40 30 20 10 0


Uten fortrolig venn

Uten besøkskontakt med naboer

Familie- og vennekontakt sjeldnere enn

hver uke

Menn


Prosent Prosent

75


De aller fleste eldre har dermed en visssosial kontakt. Forholdsvis mange kjennerminst en av naboene så godt at de besø-ker dem av og til. Mellom 20 og 30 pro-sent av middelaldrende og eldre har ikkebesøkskontakt med naboer. Blant eldreover 80 år er det noen flere som er utenbesøkskontakt med naboer, og blantkvinner over 80 år er det 35 prosent somikke besøker eller får besøk av naboer.

Det å ha en fortrolig venn er noe som blirvanskelig å opprettholde etter hvert somen blir eldre. Fortrolige venner har engjerne ikke så mange av, og det er ikkelett å etablere like fortrolig vennskap meddem man blir kjent med senere i livet sommed dem man har kjent fra barndoms- ogungdomstiden. Når den fortrolige vennenfaller fra, vil en kanskje verken ønskeeller klare å etablere nye venner. Kvinneri alle aldere har i større grad enn mennfortrolige venner, unntatt de som er over80 år. I den aldersgruppen er det 48prosent av kvinnene og 41 prosent avmennene som er uten en fortrolig venn.

OrganisasjonsdeltakelseI levekårsundersøkelsene blir deltakernespurt om de er aktive i en rekke typerorganisasjoner og lag – fra politiske partitil humanitære organisasjoner og religiøseforeninger, fagforeninger for yrkesaktive,musikkforeninger, kor eller liknende.Ganske mange er aktive i minst en typeorganisasjon, men aktiviteten synker noemed alderen, og særlig for menn. Nestento tredjedeler av middelaldrende mennvar aktive i organisasjon, lag eller foren-ing. Under halvparten av eldre i alders-gruppene 60-66 og 67-79 år, og bare entredjedel av menn over 80 år var aktive iorganisasjoner. Det er særlig i fagforenin-ger og idrettslag at aktiviteten synkermed alderen. Det er ikke mange som eraktive i politiske parti, men de som førster aktive, ser ut til å holde det gående til

langt over pensjonsalderen. Aktiviteten ireligiøse foreninger er på topp blantpensjonistene, og særlig blant kvinner.

Å tolke opplysningene om befolkningen iulike aldersgrupper som et uttrykk for enutvikling, kan være misvisende. Det erikke sikkert at norske menn og kvinnerblir mer religiøst aktive jo eldre de blir.Det finnes alternative tolkninger på atdeltakelse i religiøse foreninger er størreblant de eldste enn blant de middelal-drende: De eldste tilhører andre fødsels-kull, de er født i en annen periode og hargjort andre erfaringer. Når dagens mid-delaldrende blir eldre, er de kanskje likelite eller mindre aktive i religiøse organi-sasjoner som i dag.

Om man er enslig eller lever i et parfor-hold ser ikke ut til å ha noen betydningfor om eldre er aktive i organisasjonsliveteller ikke. Heller ikke bostedets grad avsentralitet ser ut til å ha betydning. Ut-danningsnivå har klar sammenheng medorganisasjonsaktivitet for de middelal-drende, og en viss sammenheng for eldreunder 80 år. De med høyt utdanningsnivåer mer aktive enn dem med utdanning pågrunnskolenivå. For eldre over 80 år erdet vel en tredjedel som er aktive i orga-nisasjoner både blant dem med universi-tets-/høyskoleutdanning og dem medgrunnskole.

76


Eldre i Norge Yrkesdeltakelse og trygdebruk

77

7. Yrkesdeltakelse og trygde-bruk i aldersgruppen 60-66 år

7.1. InnledningDen alminnelige aldersgrense for de flestestillinger i Norge er 70 år, men arbeidsta-kere har rett til å gå av med pensjon vedfylte 67 år. Da inntrer også rett til alders-

pensjon fra folketrygden. Inntil 1989 daAvtalefestet pensjon (AFP) ble innført for66-åringer, hadde vi ingen egentlig før-tidspensjonsordning, men det har overlenger tid vært en tendens i retning av at

Boks 7.1. Yrkesaktivitet og hovedsakelig virksomhet. Statistikkilde ogdefinisjoner

Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) er kvartalsvise intervjuundersøkelser av et utvalg på 24 000personer i alderen 16-74 år. Personer i arbeidsstyrken består av sysselsatte og arbeidsledige. Dennegruppen betegnes som yrkesaktive. Som sysselsatte regnes personer med inntektsgivende arbeidog personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste. Alle med avtalt arbeidstid mindreenn heltid regnes som deltidssysselsatte. Som arbeidsledige regnes personer uten inntektsgivendearbeid som har forsøkt å skaffe seg slikt arbeid de siste fire uker, og som er umiddelbart tilgjengeli-ge på arbeidsmarkedet.

I AKU stilles det også spørsmål om hovedsakelig virksomhet:Betrakter du deg hovedsakelig som:� yrkesaktiv� student eller skoleelev� alderspensjonist� førtidspensjonist/arbeidsufør� hjemmearbeidende� arbeidsledig� vernepliktig� annet

I denne analysen kombinerer vi svarene på ulike spørsmål, og grupperer alle som er i arbeidsstyrkeni aktiviteten yrkesaktiv, uansett hva de har svart på spørsmålet om hovedsakelig virksomhet. Desom er utenfor arbeidsstyrken fordeles på aktivitet etter svarene på hva de betrakter som sin hoved-sakelige virksomhet. Vi har slått sammen gruppene førtidspensjonister/arbeidsuføre og alderspen-sjonister, og kaller denne gruppen pensjonist. Det er dermed tre aktuelle aktiviteter for de som erutenfor arbeidsstyrken; pensjonist, hjemmearbeidende og annet.

Fordelingen på hovedsakelig virksomhet av de som ikke er i arbeidsstyrken er preget av individuelleholdninger og oppfatninger, og to personer i samme faktiske situasjon kan gi forskjellig svar.Utvikling over tid kan være påvirket av endringer i holdninger til for eksempel det å være hjemme-arbeidende.

78

Yrkesdeltakelse og trygdebruk Eldre i Norge

stadig flere slutter i arbeid før oppnåddpensjonsalder. Noen yrker har spesiellealdersgrenser. Personer som av helsemes-sige årsaker ikke kan arbeide, har hattrett til uførepensjon siden 1961. Det harogså i lenger tid vært spesielle regler iarbeidsledighetstrygden som har gjort detmulig for arbeidstakere med noen år igjentil pensjonsalder å gå på arbeidsledighets-trygd fram til fylte 67 år. Etter at AFP-ordningen ble innført, har pensjonsalde-ren innenfor ordningen gradvis blittsenket til 62 år.

7.2. Yrkesaktivitet48 prosent av unge eldre (60-66 år) varyrkesaktive i 1998. 18 år tidligere var dentilsvarende andelen 54 prosent. Det haraltså vært en stadig, men ikke så sterknedgang i yrkesaktiviteten i denne alders-gruppen fra år til år. Nedgangen skyldes isin helhet nedgang i yrkesaktivitetenblant menn. Kvinner har faktisk hatt enliten økning. Mens menn hadde nestendobbelt så høy yrkesaktivitet som kvinneri 1980 med 72 mot 38 prosent, var for-skjellen betydelig mindre i 1998 da men-nene hadde en yrkesfrekvens på 54 motkvinnenes 42 prosent. Selv om yrkesakti-

viteten målt som prosent av arbeidsstyr-ken viser en minskende forskjell mellommenn og kvinner, er det fortsatt storeforskjeller i andelen som arbeider heltid.I 1998 arbeidet vel 55 prosent av desysselsatte kvinnene i denne aldersgrup-pen kort eller lang deltid, mens den til-svarende prosenten for menn var i under-kant av 20.

Yrkesaktiviteten blant middelaldrendekvinner (45-59 år) var i 1998 om lagdobbelt så høy som for kvinner i alders-gruppen 60-66 år, mens forskjellen formenn var noe mindre Også blant middel-aldrende har forskjellen i yrkesaktivitetmellom menn og kvinner blitt mindregjennom de to siste tiår, men her skyldesden minskende forskjellen at kvinner harøkt sin yrkesaktivitet, mens den har værtstabil for menn.

Økningen i yrkesaktivitet blant kvinnermotsvares til dels av en nedgang i ande-len som oppgav hjemmearbeid som ho-vedsakelig virksomhet. Mens andelenhjemmearbeidende i 60-66-årsgruppenhar gått ned fra 28 prosent i 1989 til 14prosent i 1998, har den gått ned fra 13 til

Figur 7.1. Andel av befolkningen i arbeidsstyrken, etter alder og kjønn. 1980-1998. Prosent

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå.

0

20

40

60

80

100

Kvinner, 60-66 årMenn, 60-66 år

Kvinner, 45-59 årMenn, 45-59 år

1998199719961995199419931992199119901989198819871986198519841983198219811980

Prosent

79


med å forsvinne. I aldersgruppen 55-59 årvar det relativt flere kvinner enn mennsom var pensjonert i 1998. Siden 1989har det vært en liten nedgang i pensjo-nistandelen blant menn i denne alders-gruppen, mens det har vært en litenøkning blant kvinner.

Utviklingen i andelen pensjonister blantkvinner må ses i sammenheng med øknin-gen i yrkesaktivitet og nedgang i andelenhjemmarbeidende. Tidligere kan det avulike grunner ha vært en del kvinnerblant de hjemmearbeidende som i forholdtil yrkesaktivitet ville ha vært arbeidsufø-re. Blant annet er det grunn til å tro atyrkesaktive på 1990-tallet i større gradenn hjemmearbeidende på 1980-tallet vilsøke uførepensjon for samme lidelse. Deter også slik at trygdereglene til en vissgrad gjør at det er lettere å få uførepen-sjon hvis man er yrkesaktiv enn om maner hjemmearbeidende, selv om dette nokkan ha endret seg noe i de senere år. Etterhvert som de middelaldrende kvinneneblir eldre, har de i langt større grad enntidligere kvinnegenerasjoner en yrkes-aktiv periode bak seg. Dette kan innebære

AlderKjønn 1989 1992 1995 1998

40-54 årKvinner ................. 7 8 9 9Menn .................... 5 6 6 6

55-59 årKvinner ................. 16 20 21 20Menn .................... 16 17 17 13

60-66 årKvinner ................. 32 35 38 42Menn .................... 38 41 44 44


Figur 7.2. Kvinner i aldersgruppen 60-66 år,etter aktivitet. 1989-1998. Prosent

6 prosent for aldersgruppen 40-59 år isamme periode. Den nedgangen vi harsett for aldersgruppen 40-59 år, vil isolertsett innebære at vi kan forvente ytterlige-re redusert andel hjemmearbeidende igruppen 60-66 år i framtiden etter hvertsom denne aldersgruppen passerer 60 år.

7.3. Bruk av trygdeordningerDet er ikke mulig å gi noe detaljert bildeav bruken av trygdeordninger ved hjelpav AKU, se boks 7.1. Det er en svakhet atdet ikke er mulig å vite om en person somer AFP-pensjonist anser seg som førtids-pensjonist eller alderspensjonist ellereventuelt som hovedsakelig hjemmearbei-dende eller annet. På samme måte er detheller ikke godt å vite hva en som haretterlattepensjon svarer. Det kan likevelvære av interesse å se litt nærmere på depersoner utenfor arbeidsstyrken somanser seg som hovedsakelig pensjonist.

I 1998 var det noen flere menn enn kvin-ner i aldersgruppen 60-66 år som oppgavat de var pensjonister; 44 prosent avmennene og 42 prosent av kvinnene.Kvinner hadde en enda lavere andelpensjonister i forhold til menn i 1989.Forskjellen synes dermed å være i ferd

Tabell 7.1. Andel pensjonister, etter kjønn ogalder. 1989-1998. Prosent

Prosent


0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

AnnetPensjonist

HjemmearbeidendeYrkesaktiv

1998199519921989

80


at eldre kvinner i framtiden vil ha enhøyere pensjonistandel enn dagens eldrekvinner har. Det er derfor mulig at pen-sjonistandelen blant kvinner i aldersgrup-pen 60-66 år i framtiden kan bli like høyeller høyere enn pensjonistandelen blantmenn i samme aldersgruppe.

7.4. Forskjeller i yrkestilknytning ogbruk av trygdeordninger

For å se nærmere på yrkestilknytning ogbruk av trygdeordninger for unge eldrehar vi brukt opplysninger fra Statistisksentralbyrås System for persondata (SFP)om personer i aldersgruppen 60-66 år ogderes status i forhold til arbeidsmarkedog alternative inntektskilder, se boks 7.2.Vi har brukt følgende statuser: Sysselsatt,ufør, under attføring, helt ledig og annet.

For gruppen 60-66 år viser våre tall at detvar en klar positiv sammenheng mellomutdanning og status som sysselsatt ogtilsvarende en negativ sammenhengmellom utdanning og status som ufør påde to tidspunktene som vi har studert.

I 1997 var andelen unge eldre som varsysselsatt dobbelt så høy blant dem meduniversitets- og høyskoleutdanning somblant dem med grunnskole. Blant demmed videregående utdanning var syssel-settingsandelen en halv gang så høy somblant dem med grunnskole. Andelen uførevar nesten tre ganger så høy blant demmed grunnskole som blant dem meduniversitets- og høyskoleutdanning.

Boks. 7.2. Status i forhold til arbeidsmarkedet og inntektskilde. Statistikkilde ogdefinisjoner

System for persondata (SFP) omfatter personer i alderen 16-74 år som er registrert bosatt i Norgepr. 1. november fra og med 1992. Materialet er basert på koblinger mellom ulike registre. Allepersonene er tildelt en kode som angir status i forhold til yrkesaktivitet og inntektskilde pr. novem-ber hvert år. En person kan ha flere statuser på en gang. Hovedstatus blir bestemt gjennom enprioritering av de registrerte statuser. I det datamaterialet som er brukt i denne analysen er det i altåtte hovedgrupper for status. Rekkefølgen angir den prioritering som er brukt:1. Under attføring2. Ufør3. På arbeidsmarkedstiltak4. Helt ledig5. Sysselsatt6. Under utdanning7. Alderspensjonist8. Annet.Denne måten å gruppere etter hovedstatus på innebærer for eksempel at alle som er under attfø-ring får hovedstatus attføring uansett om de også er lønnstakere eller har andre stønader. På grunnav at attføring er høyere prioritert enn ufør i dette datamaterialet, vil gruppen uføre omfatte allesom har status som ufør unntatt de som eventuelt også er under attføring. Tilsvarende vil gruppensysselsatte ikke omfatte personer som også mottar uførepensjon og så videre. Helt ledig omfatter itillegg til arbeidsledige med og uten dagpenger også sykemeldte som ikke også har en annenstatus. Annet omfatter personer som ikke er registrert med noe aktivt forhold i noen av de registre-ne som inngår i SFP. Det omfatter blant annet hjemmeværende, personer som lever av kapitalinn-tekt og familiearbeidere. Personer som ikke har noe annet aktivt forhold enn Avtalefestet pensjon(AFP) finnes også i denne gruppen. Den prioriteringen som er valgt til dette datamaterialet er gjortut fra en vurdering av hvilke statuser som det er mest problematisk å være i. Dette betyr at begre-pene i dette materialet har et annet innhold enn i annen statistikk.

81


Tilsvarende sammenheng fant vi for bådekvinner og menn, men uføreandeleneligger noe over og sysselsettingsandelenenoe under for kvinner sammenliknet medmenn.

Det er samme tendens blant de middelal-drende (45-59 år) selv om sysselsettings-andelene her var høyere og uføreandele-ne lavere. Forskjellen mellom de medgrunnskole og de med den høyeste utdan-ningen var imidlertid enda større i dennegruppen. I alt hadde de med grunnskoleen uføreandel som var seks ganger så høysom de med utdanning på universitets- oghøyskolenivå i denne aldersgruppen.

Blant eldre 67-74 år var sysselsettingsan-delen i alt bare 7 prosent, mens det blantdem med universitets- og høyskoleutdan-ning var 12 prosent med status somsysselsatt.

Det var også betydelige forskjeller etterbostedsfylke. Sysselsettingsandelen varhøyest og uføreandelen lavest i Akershusog Sogn og Fjordane. Begge disse fylkenehadde en sysselsettingsandel på 49 pro-sent, og uføreandelen var 26 prosent i

Akershus og 27 prosent i Sogn ogFjordane. Lavest sysselsettingsandel fantvi i Finnmark med 29 prosent. Der haddede også den høyeste uføreandelen med52 prosent. Andre fylker som har lavsysselsettings- og høy uføreandel er res-ten av fylkene i Nord-Norge og Østfold.

Også ekteskapelig status ser ut til å habetydning for yrkesaktivitet og bruk avtrygdeordninger blant de yngste eldre.Gifte menn hadde en sysselsettingsandelpå 51 prosent, mens ugifte hadde 30prosent. Skilte og separerte menn samtenkemenn lå mellom disse. For kvinnerser ekteskapelig status ut til å ha mindrebetydning. Her hadde ugifte, skilte ogseparerte kvinner nesten like høysysselsettingsandel som gifte kvinner.

Utvikling innenfor aldersgruppen60-66 årOvergangen fra yrkesaktivitet til bruk avtrygdeordninger foregår i stigende gradfra relativt ung alder (Rikstrygdeverket

Figur 7.3. Personer 60-66 år, etter status ogutdanningsnivå. 1997. Prosent

Figur 7.4. Personer 60-66 år, etter status ogbostedsfylke. 1997. Prosent

Kilde: System for persondata. Statistisk sentralbyrå.

0 20 40 60 80 100

AnnetUførSysselsatt

FinnmarkTroms

NordlandNord-Trøndelag

Sør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og Fjordane

HordalandRogaland

Vest-AgderAust-Agder

TelemarkVestfold

BuskerudOpplandHedmark

OsloAkershus

Østfold

Prosent

Prosent


0

10

20

30

40

50

60

70

80

UførSysselsatt

Universitet og høyskole

Videregåendeskole

Grunnskole

82


1998), men det er særlig interessant å selitt nærmere på hva som skjer i 60-års-alderen.

Ut fra en fordeling etter status for deenkelte alderstrinn i denne gruppen kandet se ut som om det er en nokså jevnnedgang i andelen som har status syssel-satt fra alderstrinn til alderstrinn og entilsvarende jevn økning i andelen som harstatus ufør. Mens 60-åringene i 1997hadde en sysselsettingsandel på 58 pro-sent, hadde 66-åringene samme år enandel på 21 prosent. Tilsvarende var 27prosent av 60-åringene og 42 prosent av66-åringene uføre.

Ut fra 1997-data kan det se ut til at sys-selsettingsandelen avtar mer fra 62 til65 år enn på de øvrige alderstrinn. Entilsvarende oppstilling over sysselsettings-andelene i 1992 tyder på at den sterkestenedgangen i sysselsettingen var fra 64 til66 år. Tilsvarende finner vi at kategorienannet vokser litt sterkere fra 62 til 65 år i1997 og fra 63 til 66 år i 1992. Detteavspeiler trolig utviklingen i AFP, menutslagene er ikke særlig store.

Figur 7.5. Personer 60-66 år, etter status ogalder. 1997. Prosent

Utviklingen ser ut til å være litt forskjelligfor menn og kvinner. I 1997 hadde 60-årige menn 25 prosent lavere uføreandelenn 60-årige kvinner, mens forskjellenblant 66-åringene bare var på 5 prosent.Det kan altså se ut til at kvinner bliruførepensjonert på tidligere alderstrinnenn menn, men at andelen som ender oppsom uførepensjonert før de går av medalderspensjon ikke er stort høyere.

Attføring er svært lite brukt for alders-gruppen 60-66 år, og arbeidsledighet serut til å være om lag som i andre alders-grupper. Andelen med status helt ledigvar 3 prosent blant 60-66-åringene, mensden var 2 prosent blant de middelaldren-de i 1997. I 1992 var andelen på 3 pro-sent i begge aldersgruppene. Det varbegge årene en stigende andel ledigeetter alder innenfor aldersgruppen 60-66år. I 1997 var andelen helt ledige om lagdobbelt så høy blant 66-åringene somblant 60-åringene.

Utviklingen på 1990-talletDet er små endringer i fordelingen påstatus fra 1992 til 1997, både totalt settog etter kjønn, utdanning, bosted ogsivilstand. Det var imidlertid en noehøyere sysselsettingsandel i 1997 enn i1992 på alderstrinnene 60-63 år, mensden for de øvrige alderstrinnene var littlavere. Uføreandelen var lavere i 1997enn i 1992 for alle alderstrinnene bådeblant kvinner og menn. Høyere sysselset-tingsandel og lavere uføreandel for 60-63-åringene i 1997 enn i 1992 kan værerimelig ut fra den bedringen i arbeidsmar-kedet som fant sted i disse årene, menslavere sysselsettingsandel uten tilsvarendehøyere uføreandel for 65- og 66-åringenenok for en del kan tilskrives utviklingen iAFP-ordningen.

Det var relativt få som benyttet seg avAFP-ordningen fra starten i 1989, men i

Prosent


0

20

40

60

80

100

Attfør el. ledigAnnet

UførSysselsatt

66 år65 år64 år63 år62 år61 år60 år

83


1997 var det kommet opp i 14 000 per-soner. Det var om lag 4 prosent av63-åringene og henholdsvis 8, 13 og 14prosent av 64-, 65- og 66-åringene somhadde tatt ut AFP dette året (Rikstrygde-verket 1998).

Ved hjelp av datamaterialet i SFP kan visammenlikne fordelingen etter status fordem som var 60 og 61 år i 1992 medtilsvarende for dem som var 65 og 66 år i1997. Dette er personer som ble født i1932 og 1931, og vi kan dermed studereutviklingen for disse to fødselskulleneover fem år. Resultatet bekrefter det

Tabell 7.2. Personer med status sysselsatt,etter kjønn og alder. 1992 og 1997. Prosent

Alder Menn Kvinner1992 1997 1992 1997

60 år ............................ 62 66 47 5061 " ............................. 58 61 43 4762 " ............................. 54 56 40 4263 " ............................. 48 48 35 3764 " ............................. 44 40 31 2965 " ............................. 34 30 24 2266 " ............................. 28 25 19 17


Figur 7.6. Personer født 1932, etter status.1992 og 1997. Prosent

Prosent


0

10

20

30

40

50

60

AnnetHelt arbeidsledig

UførSysselsattAttføring

19971992

bildet som tegnes når vi sammenliknerulike aldersgrupper på samme tidspunkt.

Andelen av fødselskullet 1932 som varsysselsatt ble mer enn halvert i løpet avde fem årene fra 60 til 65 år, og uførean-delen økte med 12 prosentpoeng forfødselskullet fra 1932. Andelen som varregistrert under annet ble også mer ennfordoblet. Det er liten grunn til å forventeovergang til kategorien annet for perso-ner i denne aldersgruppen bortsett fraovergang fra yrkesaktivitet til AFP. Denneøkningen kan derfor trolig reflektereutviklingen i bruk av AFP. For fødselskul-let fra 1931 var nedgangen i sysselsettingfra 61 til 66 år enda noe sterkere, med ennedgang fra 50 prosent som 61-åringer til20 prosent som 66-åringer.

84


85

Eldre i Norge Referanser

Referanser

Bowitz, E. og Å. Cappelen (1994): "Vel-ferdsstatens økonomiske grunnlag" i AkselHatland, Stein Kuhnle og Tor Inge Rom-øren: Den norske velferdsstaten, Oslo, AdNotam, Gyldendal, 1994.

Eurostat (1998): Tall som forteller,Eurostat årbok - en hurtig oversikt.European Communities 1998.

Gulbrandsen, Ole (1999): Fremdeles fåboliger egnet for bevegelseshemmede,Samfunnsspeilet 1999, 2, Statistisk sen-tralbyrå.

Kitterød, Ragni Hege (1993): "Uformellomsorg for eldre og funksjonshemmede" iSosialt utsyn 1993, Statistiske analyser 1,Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, Ragni Hege (1995): Funksjons-nivå og hjelpebehov blant brukere og ikke-brukere av pleie- og omsorgstjenestene ikommunene, Notater 95/57, Statistisksentralbyrå.

Løwe, Torkil (1997): Kommunenes bruk avomsorgslønn, Rapport 2:1997, NOVA.

Noack, T. og I. Texmon (1994): "Gamlekvinner i dag og i morgen: Familieerfarin-

ger, ressurser og levekår" i Nøkler tilgamle kvinners velferd, rapport nr. 5.Norsk gerontologisk institutt, 1994.

Rikstrygdeverket (1998): Trygdestatistiskårbok. 1998.

St meld nr 50: Handlingsplan for eldre-omsorgen (1996-1997).

Statistisk sentralbyrå (1992): Tidsbruk ogtidsorganisering 1970-90, NOS C 10.

Statistisk sentralbyrå (1996): Levekårsun-dersøkelsen 1995, NOS C 301.

Statistisk sentralbyrå (1997): Framskri-ving av folkemengden 1996-2050,NOS C 414.

Statistisk sentralbyrå (1997): Nasjonal-regnskapsstatistikk 1978-1996. Produk-sjon, anvendelse og sysselsetting,NOS C 426.

Statistisk sentralbyrå (1998): Sosialtutsyn, Statistiske analyser 22, 1998.

Statistisk sentralbyrå (1999): Utdannings-statistikk. Studieforbundenes opplærings-virksomhet, Ukens statistikk nr. 17/99.

86

Referanser Eldre i Norge

Statistisk sentralbyrå (1999): Økono-miske analyser nr. 4/99.

Vigran, Åsne (1998): "Omsorg" i Sosialtutsyn, Statistiske analyser 22, Statistisksentralbyrå.

87

Eldre i Norge

De sist utgitte publikasjonene i serien Statistiske analyserRecent publications in the series Statistical Analyses

Merverdiavgift på 23 prosent kommer i tillegg til prisene i denne oversikten hvis ikke annet er oppgitt

12 O.F. Vaage (red.): Norsk medie-barometer 1995. 1996. 76s. 95 kr.ISBN 82-537-4271-1

13 O.F. Vaage: Kultur- og medievaner.Bruk av kulturtilbud og massemedier iførste halvdel av 1990-årene. 1996.144s. 150 kr. ISBN 82-537-4304-1

14 Inntekt, skatt og overføringer 1997.1997. 172s. 170 kr. ISBN 82-537-4330-0

15 K-M. Roalsø: Ungdoms levekår i 1990-årene. 1997. 64s. 110 kr.ISBN 82-537-4358-0

16 Naturressurser og miljø 1997. 1997.203s. 180 kr. ISBN 82-537-4393-9

17 Natural Resources and the Environ-ment 1997. 1997. 216s. 220 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4394-7

18 O.F. Vaage (red.): Norsk mediebaro-meter 1996. 1997. 76s. 95 kr.ISBN 82-537-4395-5

19 T. Jørgensen (red.): Utdanning iNorge. 1997. 134s. 150 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4408-0

20 K. Vassenden (red.): Innvandrere iNorge. 1997. 269s. 240 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4412-9

21 Kriminalitet og rettsvesen. 3. utgave1997. 1997. 69s. 120 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4414-5

22 Sosialt utsyn 1998. 1998. 245s. 255 krinkl. mva. ISBN 82-537-4497-8

23 Naturressurser og miljø 1998. 1998.209s. 250 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4522-2

24 O.F. Vaage: Norsk mediebarometer1997. 1998. 80s. 135 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4528-1

25 O.F. Vaage: Norsk kulturbarometer1997. 1998. 97s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4538-9


27 E. Lofthus (ed.): Immigrants inNorway. A summary of findings. 1998.63s. 130 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4545-1

28 I. Aslaksen, E. Fjærli, J. Epland og E.Kirkpatrick: Inntekt, skatt og overfø-ringer 1999. 1999. 115s. 170 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4593-1

29 Naturressurser og miljø 1999. 1999.245s. 250 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4635-0


31 O.F. Vaage: Norsk mediebarometer1998. 1999. 79s. 135 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4652-0

Documents

Eldre i Norge · 3 Forord Eldre i Norge beskriver levekårene for eldre i Norge mot slutten av 1990-tallet, og utviklin- gen i levekårene de siste ti årene. Statistisk sentralbyrå