IKT

i tilpasset opplæring

Presentasjon av eleven / case

Amira har bodd i Norge i 2 år, i RMU bolig

(RMU: senter/ bolig for mennesker med

utviklingsmuligheter).

Personalet i boligen snakker norsk, og beboerne har norsk

som fellesspråk, det er likevel fort gjort at eleven søker seg til

ungdommer hun deler morsmål med.

Dette er en strategi hun også bruker på skolen. Resultatet er

at hun sliter med å forstå norsk, både muntlig og skriftlig. Hun

snakker kun eget morsmål med

vennene sine. Amira har liten

motivasjon på skolen da hun har

liten mestringsfølelse på grunn av

språket og hun savner hjemlandet. Illustrasjon: Heidi Germann

Problemer med å forstå norsk utgjør et reelt handicap i de fleste fag.

Forstår ikke beskjeder som blir gitt, og kommer derfor helt eller delvis uforberedt til timer.

Skolen har latt henne gå ut av noen fag, da hun ikke ville få vurdering i disse på grunn av manglende innleveringer etc.

Derfor er det essensielt at lærerne rundt Amira kan hjelpe henne med å fullføre skoleåret, få utbytte av og oppleve mestring i de fagene hun skal ha dette skoleåret.

Indikasjoner om lese- og skrivevansker gir grunnlag for videre oppfølging og videre kartlegging (Heber og Knivsberg 2005)

Hva hun sliter mest med

Vi finner at hun har relativt gode tekniske avkodingsferdigheter

og ikke har problemer med skriftforming.

Hennes utfordringer ligger altså på språkforståelse,

tekstproduksjon, tekstforståelse, formidling og motivasjon.

Hun kan også gjøre nytte av et mer automatisert forhold til

koblingen lyd/ bokstav. Her vil vi bruke CD ord, noe som er

godt verktøy og en enkel strategi for å oppnå bedre

leseforståelse.

Gruppen vil få i oppgave å lage en multimodal tekst. Her vil

bilder utfylle teksten, eller beskrive den, noe som også vil

fremme leseforståelse.

Amira går i en klasse

der det finnes flere ulike

behov hos elevene. Noen er

etnisk-norske elever med lese-

og skrive problemer, noen har

konsentrasjonsvansker.

Det er også flere elever med fremmedspråklig bakgrunn.

Klassen har også enkelte meget faglig sterke elever,

både når det gjelder språkforståelse, leseferdigheter og

kompetanse i samfunnsfag. Likevel er det flere elever i

denne klassen som kan ha nytte av styrking i norsk, men

at det i bunn må ligge et opplegg som ikke hindrer de

sterkeste elevene i deres faglige utvikling.

Klassen

Foto: Heidi Germann

Gruppesammensetning

Det er viktig hvem som blir valgt til å delta i

gruppen. Både for å få den ønskede

norsktreningen og fordi reportasjen fra

Afghanistan i stor grad handler om krig,

ødeleggelser og terror. Vi vil oppnå en felles

opplevelse som gjør at alle kan kommentere og

snakke sammen om reportasjen. Da vil elevene

kunne hjelper hverandre med å gjøre oppgavene

og vi får grunnlag og motivasjon for felles

diskusjon. (Karlsen 2011)Bildet er fra Wikipedia Commons og er tillat brukt av andre prosjekter

Gruppearbeid

Kan virke gunstig på Amiras ”lærevilje” fordi:

Hun kan bi en bidragsyter.

Bygge læring på kompetanse hun har fra før.

Føle tilhørighet til gruppen,

Verdighet

Handlingsrom (Per Fugelli 2011)

Det ser ut til at jenter foretrekker samarbeidssituasjoner.(Deidre Cook, Helen Finlayson 2003)

Hvorfor nyttige ord og uttrykk

og aktuelle lenker?

Ved å kunne forstå beskjeder og utrykke egne ønsker og behov vil oppleve større tilhørighet i klassemiljøet og få flere venner på skolen. Dette vil igjen lede til mestringsfølelse og mer motivasjon til skolearbeid. Herunder kommer å delta i samtaler, spørre hva ting heter, og hva ord betyr.

Å utvikle elevene til kompetente skrivere er en av de mest komplekse oppgavene vi gjør i skolen. Trygve Kvithyld (Tidsskriftet Viden om læring – Mars 2011)

En annen måte å innta informasjonen for det som mistrives med bøker

Eller sagt med Erstad: Den kognitive retningen betrakter medier som nye ressurser for informasjonsbehandling som kan knyttes til bestemte læringsformål. (Digital kompetanse i skolen 2010)

Arbeid på tvers av fag

Maksimalt utbytte både faglig, språklig og i samarbeidslæring.

Noe stoff på TV2 skole er lagt ut for ungdomsskolen, dette kan kan også brukes.

”Vi skal ikke være så redde for å stigmatisere elever, at vi ikke gir dem opplegg de kan ha nytte av selv om de er på et lavere nivå, videregående elever kunne fint hatt utbytte av ungdomsskolepensum (Tjora 2012).

Også læreren må ha mulighet til å evaluere elevene slik at det kan gis vurdering / karakter i oppgaven. Vi har utarbeidet to prøvesett:

Kan denne oppgaven få eleven til

å skrive mer?

Bedre oversikt over hva de vet.

Visuelt utgangspunkt for samtaler om hva som skjer i regionen, og om hvordan denne regionen skiller seg fra Norge.

Bruke kunnskapen til å produsere tekst.

Satsningen Ny GIV skal bedre forutsetningene for at flere elever fullfører og består videregående utdanning. Elevene som deltar skal få tettere og mer intensiv oppfølging i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

Lærerne får skolering i en rekke tiltak som kan møte de forskjellige behovene disse elevene har.

Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen ved

Nasjonalt senter for skriveopplæring mener at det å gi

elevene funksjonell respons som motiverer til

bearbeiding av tekster gjør at de øver opp evnen til å

kritisk lese egne tekster og å overvåke sin egen

skriveutvikling. Det er derfor god skriveopplæring.

(Tidsskriftet Viden om Læring Mars 2011)

Kilder

Bjørnsrud, H og S. Nilsen 2008. Tilpasset opplæring – intensjoner og skoleutvikling.Oslo: Gyldendal akademisk.

Ohna, S.E., V. Moen og A.Nevøy 2007. Kollektiv og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller foreldet drøm. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 4. Oslo: Universitetsforlaget.

Karlsen, A. V. (2011) Bruk av smartboard – Medvirkning til tilpasset opplæring og endring i skolen? Bjørnsrud, I., og Nilsen, S (red.), Lærerarbeid for tilpasset opplæring – tilrettelegging for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske.

Heber, Ellen og Knivsberg, Ann Mari (2005) IKT som hjelpemiddel for elever med lese og skrivevansker. I Brøyn, Tore og Schults, Jon-Håkon (red) IKT og tilpasset opplæring. Oslo: Universitetsforlaget.

Undervisningsdirektoratet: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=75431&v=5&s=2&kmsid=75466

Det henvises i teksten til Håvard Tjora 2012. Dette er ikke hentet fra litteraturen, men fra et foredrag holdt for lærere i Vestfold 7 februar på Teigar Ungdomsskole.

Otnes, H. (red.) 2009. Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Slemmen, T. 2010. Vurdering FOR læring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Erstad, O. 2010. Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Cook, D. Og Finlayson, H. 2003. IKT i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Kvithyld, T og Aasen, A. J. 2011. Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. Tidsskriftet Viden om Læring. Nr 9. s 10 – 16

Skrivesenteret.no

Dale, E. L. Og Wærness, J. I. 2006. Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Ansvaret for tilpasset

opplæring må deles på flere

parter:

Den ordinære opplæringen,

Spesialundervisningen, og

den enkelte skole må forbedre

sin evne til å møte de ulike

nivåene hos elevene.

(Bjørnsrud og Nilsen, 2008)