Elg og hjort i Aust-Agder 2011

Faun rapport 008-2011

Elg og hjort i Aust-Agder 2011

Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune

Forfattere: Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer

2 Faun Naturforvaltning AS

Forord Vi vil takke Aust-Agder fylkeskommune for oppdraget med å skrive rapporten med fylkesvurdering for elg og hjort. Vi har utarbeidet rapport både for Aust- og Vest-Agder og har også fått i oppdrag å utarbeide rapporter for etter jakta 2011. I tillegg skal vi bistå fylkeskommunen ved utarbeidelse av fylkeskommunale mål. Vi har vektlagt tema vi vurderer som nyttige både for fylkeskommunale og kommunale målsettinger. Siden en del av resultatene er allmenngyldige for begge fylkene er sidene fra side 9 til side 34 felles for de to fylkene. Vi håper rapporten kommer til nytte for alle elgforvaltere i Aust-Agder. Vi ønsker ”Skitt jakt 2011”! Fyresdal 15.03.2011

Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Pål Sem.


Faun rapport 008-2011: Tittel: Elg og hjort i Aust-Agder 2011 Forfattere: Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole

Roer Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: 05.01.2011 Prosjektslutt: 15.03.2011 Referat: Vurdering av elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er

gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå.

Sammendrag: Norsk Dato: 15.03.2011 Antall sider: 93 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: www.fnat.no E-post: [email protected] Telefon: 35 06 77 00 Telefaks: 35 06 77 09 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei E-post: [email protected] Telefon: 35 06 77 01 Telefaks: 35 06 77 09


Innhold Sammendrag .............................................................................................................................. 5 Materiale og metode .................................................................................................................. 9

Materiale ................................................................................................................................ 9 Metode ................................................................................................................................. 11

Resultat .................................................................................................................................... 13 Aldersregistrerte elg i Agder................................................................................................ 13 Aldersregistrerte hjort på Østlandet ..................................................................................... 16 Trafikkulykker ..................................................................................................................... 18 ”Flått og flue” ...................................................................................................................... 22 Beitetaksering ...................................................................................................................... 27 Bestandskondisjon hos elg i Agder? .................................................................................... 28 Elg/ Hjort og Skog ............................................................................................................... 33 Aust-Agder: ......................................................................................................................... 35 Regionene ............................................................................................................................ 39 Hjort ..................................................................................................................................... 44

Diskusjon ................................................................................................................................. 47 Konklusjon ............................................................................................................................... 48 Kommunene ............................................................................................................................. 49

Arendal: ............................................................................................................................... 49 Birkenes: .............................................................................................................................. 52 Bygland: ............................................................................................................................... 55 Bykle: ................................................................................................................................... 58 Evje og Hornnes: ................................................................................................................. 61 Froland: ................................................................................................................................ 64 Gjerstad: ............................................................................................................................... 67 Grimstad: ............................................................................................................................. 70 Iveland: ................................................................................................................................ 73 Lillesand: ............................................................................................................................. 76 Risør: .................................................................................................................................... 79 Tvedestrand:......................................................................................................................... 82 Valle: .................................................................................................................................... 85 Vegårshei: ............................................................................................................................ 88 Åmli: .................................................................................................................................... 91


Sammendrag Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta (sett elg), aldersregistreringsdata fra noen kommuner, data for trafikkulykker, skogavvirkning m.m. fra Statistisk Sentralbyrå. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- og kommunenivå.

Fellingsresultat I 2010 ble det i følge ”sett elg skjemaene” skutt 1334 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1981, og vesentlig lavere enn for 2009 (1396 stk). Det ble skutt 103 oksekalv, 115 kukalv, 281 stk 1,5-årige okser, 230 stk 1,5-årige kyr, 334 eldre okser og 271 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr.

Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et markert fall i elgtetthet i Aust-Agder i perioden 1991-2010. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2010 på rundt 4 200 elg svarer til en tetthet på i underkant av 0,75 elg per km2 tellende elgareal. Etter at kjønnsforholdet var oppe i rundt 2,5 ku observert per okse midt på 90-tallet, har kjønnsforholdet jevnet seg ut. I 2010 økte jakttrykket på oksene igjen, samtidig med at jakttrykket på kyr er noe redusert fra toppen i 2006. I 2010 ble det observert 1,8 ku per okse, noe som er skeivere enn i perioden 2004-09.

Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter dette har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr.

Regionene Vi sammenligner 3 regioner, ”Kyst”, ”Skog” og ”Setesdal” (kommunene Bygland, Valle og Bykle). Per 2010 er det liten forskjell mellom regionene. Det gjelder både elgtetthet, kjønnsforhold og kalveraten. Selv om tettheten per dato ser ut til å være relativt lik i de tre regionene ser man at den hardeste reduksjonen relativt sett har skjedd i ”Skog”, mens tettheten er minst redusert i ”Setesdal”. Den største forskjellen man ser mellom regionene gjelder for småviltet. Skogsfuglbestanden er mye lavere i ”Kyst” enn i ”Skog” og ”Setesdal”. Tettheten av rådyr er større i ”Kyst-regionen”. Det er også stor forskjell på jaktfeltstørrelsen i regionene og antall elg felt per jaktfelt. I ”Kyst”-regionen er jaktfeltene svært små og det blir felt få elg per jaktfelt i gjennomsnitt.

Aldersspesifikk vekst hos elg og hjort Gjennom data fra de aldersregistrerte elgene ser man at oksene vokser frem til ca. 6-7 års alder både med hensyn til slaktevekt og gevirstørrelse målt som antall tagger i geviret. Oksene med alder over 6 år er ca 220 kg tunge og har 8 tagger i gjennomsnitt. Dersom man


ønsker å ha storokser i bestanden er det opplagt at man må legge til rette for at en god del individ blir 6 år eller eldre. Kyrne sin vekst stopper ved 3-4 års alder, ved en gjennomsnittlig vekt rundt 160 kg. Gjennomsnittsalderen blant de skutte eldre kyrne viser at de lave kalveratene og tvillingratene som blir observert under jakta i Agder-fylkene høyst sannsynlig ikke skyldes en lav andel kyr i de høyproduktive aldersklassene. Vektutviklingen til hjort, både bukker og hinder, viser det samme mønsteret som hos elgen. Hanndyra vokser frem til minst 6 års alder da de har en gjennomsnittsvekt rundt 115 kg. Fra denne alderen er også de fleste individene ”kronhjorter” med 12 tagger eller mer. Hindene vokser frem til 3-4 års alder og når ei gjennomsnittsvekt rundt 65 kg.

Elg/ hjort og trafikk I Agder-fylkene ser man en tydelig sammenheng mellom tettheten av elg målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte. Antall trafikkdrepte elg i begge Agder-fylkene har blitt redusert fra nivå rundt 200 elg årlig tidlig på 90-tallet til nivå rundt 80 per år ”i dag”. I forhold til resten av landet er konfliktene mellom elg (og hjort) og trafikk små i Agder. I perioden 1991-2009 ble det felt 30 elg under jakt per trafikkdrepte elg i Aust-Agder. 26 % av de trafikkdrepte blir tatt av jernbanen. Innad i fylket er det likevel store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvor trafikkproblemene knyttet til elg er størst. Arealene med mye skog og utmark og lite folk (Åmli, Gjerstad, Bygland) skiller seg ut som kommuner med lav konflikt knyttet til trafikk i forhold til den ressursen (jaktutbyttet) elgen utgjør. Kystkommunene og flere av Setesdalskommunene skiller seg ut ved å ha høy andel trafikkdrepte i forhold til jaktutbytte. I de viktige elgkommunene Froland, Vegårshei og Birkenes tar jernbanen en stor andel og man kommer derfor relativt dårlig ut. Problemene knyttet til vei i disse kommunene er relativt lav. Det er lite data for trafikkdrepte hjort i Agder. På landsbasis ser hjorten ut til å være noe mindre ”trafikkfarlig” enn elg. I tillegg vil det gjennomsnittlige skadeomfanget ved ulykker være mindre siden hjorten er et mindre dyr enn elgen.

Flått og Hjortelusflue Flåtten og hjortelusflua har helt forskjellige livsløp. Felles for begge parasittene er at hjortevilt er en viktig vertsart og at man må regne med at det er sammenheng mellom tetthet av hjortevilt og tetthet av parasitter/ plagen parasitter vil utgjøre. I kommuner hvor vi får inn data for skutte elg eller hjort i ”tannkonvolutter” får vi også registrering av om det er flått eller hjortelusflue på de enkelte individene. For Agder-fylkene gjaldt dette Vegårshei, Gjerstad, Lillesand og Risør i 2010. Flått ble funnet på de fleste av de undersøkte individene i alle de fire kommunene med data i Aust-Agder. I Bygland ble data for flått og hjortelusflue samlet inn i regi av kommunen. Her ble det ikke registrert verken flått eller hjortelusflue på noen av individene. Man må slå fast at flåtten finnes i store mengder langs kysten og har utbredelse et betydelig stykke innover i landet i Agder, men at det også finnes områder, for eksempel mye av Setesdal, som foreløpig har svært begrensede ”flåttplager”.


Selv om hjortelusflue ikke ble registrert i Agder merker man seg spesielt at hjortelusflue ble funnet på 3 individer i Drangedal i 2010. I kommuner hvor opplysninger om flått og hjortelusflue ikke samles inn på kjevelapp eller tannkonvolutter oppfordres alle jegere til å legge inn opplysninger av flått og flue på www.flattogflue.no. For rådyr oppfordres jegere til å gjøre dette i alle kommuner.

Elg og skogbruk Konfliktene mellom elg og skogbruk i Agder er små. Dette vises først og fremst ved at det er få konflikter mellom personer som ønsker å redusere elgtettheten for å spare furuskogen og miljø som ønsker å holde elgtettheten høyere. Selv om data fra beitetakseringer er begrenset, underbygger beitetakseringene at bare en liten del av furukvisten blir beitet. Sett fra et rent skogbruksmessig synspunkt har trolig elgbeitingen i Agder gitt et positivt bidrag ved at elgen har fungert som ”gratis løvrydder”. De viktige biotopene for biologisk mangfold i skog i Agder er i svært stor grad knyttet til løvskog. Osp og eik er to svært sentrale treslag. Med den elgtettheten man hadde og delvis har blir rekrutteringen av disse treslagene (m.fl.) begrenset av elg (hjorteviltet) sin beiting. Ut fra et ”føre var prinsipp” må man derfor anta at den tette elgbestanden i Agder har hatt en negativ virkning på biologisk mangfold i skog. Dersom beitetrykket opprettholdes over lengre tid må man anta at effekten bli stadig større.

Hvorfor lav bestandskondisjon i Agder Lav tilgang på fôr av høy kvalitet vurderes fremdeles som den mest sannsynlige årsaken til den lave bestandskondisjonen i Agder.

Fylkeskommunale mål og målprosesser Aust-Agder fylkeskommune har videreført målsettingene satt av Fylkesmannen i Aust-Agder og arbeidsutvalget. Målsettingene ble satt for perioden 2007-11. Hovedmål: Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlige slaktevekter på kalv på minst 55 kilo og gjennomsnittlig slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden 2009-2011. I tillegg satte man seg 4 delmål. Av de 4 delmålene nådde man delmålet som gikk på kjønnsforhold i elgbestanden (mellom 1,5 og 2 ku per okse) og andel kyr over 180 kg i jaktuttaket. Man nådde også målet om reduksjon i elgtettheten på 5 % fra 2009 til 10 og målet om hard tetthetsreduksjon i Setesdal. For perioden 2007 til 2010 er tetthetsreduksjonen lavere enn målsettingen. Snittvektene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 50 og 115 kg i 2010. Man ligger dermed langt unna å nå målsettingene om slaktevekt for perioden 2009-2011 (hovedmålet). Siden inneværende målperiode utløper har fylkeskommunen satt i gang en prosess for å utarbeide nye fylkeskommunale mål til jakta 2012. Disse skal etter planen vedtas i fylkestinget i desember 2011. Før den tid skal det være en prosess med høringer og 3 regionale møter i Aust-Agder.


Hjort I 2010 ble det felt 250 hjort i Aust-Agder etter rapportene til Statistisk Sentralbyrå. Dette er en liten økning fra 2009, men relativt sett er økningen liten sammenlignet med hva den har vært de senere årene. Selv om det var ny fellingsrekord ble antall observerte hjorter under elgjakta mye redusert, fra 1 122 stk i 2009 til 891 stk i 2010. Antall jegerdager var i praksis likt de to årene. Det ser derfor ut til at hjortetettheten ble redusert fra 2009 til 2010. Man så en lignende tendens på hele Østlandet i perioden 1992 – 94, altså under ”OL-vinteren”. Vinteren 2009-10 var også en hard vinter. Det er derfor sannsynlig at tetthetsreduksjonen for hjort i stor grad skyldes en ”tøff vinter”. Hjorten i Aust-Agder har fremdeles høy bestandskondisjon. Det er rom for å øke tettheten av hjort betydelig i Agder uten at bestandskondisjonen vil reduseres.


Materiale og metode

Materiale

Sett elg Data fra sett elg i Agder-fylkene har fra og med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Dette gjelder både ”sett og felt elg”, slaktevekter og ”sett hjort under elgjakt”. Data for sett hare og skogsfugl har vi bare plottet i egne regneark siden hjorteviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de er overført fra ”elgbasen”. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside (www.hjortevilt.no). I rapportene fra i fjor1 var det også en grundigere beskrivelse av Hjorteviltregisteret.

Data til Statistisk Sentralbyrå Vi har mottatt kopier av kommunenes rapportering av felt elg og hjort til Statistisk Sentralbyrå. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data på www.ssb.no på kommune og fylkesnivå for: -avvirkningen av tømmer (tabell 03795 og 06964) -antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501) -totalt landareal (tabell 01402) -produktivt skogareal (tabell 07366)

Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Skog og Landskap For kommuner utenom Agder har vi fått data over tellende elgareal fra NINA ved Erling Solberg. Talla er oppdatert til og med 2008 for de fleste kommunene. Vi er ikke i stand til å finne disse dataene på www.ssb.no. Vi har hentet data for (potensiell) skogbonitet på fylkesnivå fra Skog og Landskap på www.skogoglandskap.no.

Aldersregistreringsdata For en del kommuner har vi ved Faun Naturforvaltning gjennomført aldersregistreringer ved tannsnitt. Disse dataene har vi i en egen database. Figurene nr. 1 til 5 baserer seg på disse dataene. Siden figurene er ment å vise generelle trekk baserer de seg på data fra begge Agder-fylkene. For Agder-fylkene har vi aldersregistreringsdata (inkludert kalver og ungdyr i alt 4 405 elg) fra følgende kommuner med antall i parentes: Valle (n = 2146), Vegårshei (n = 560), Froland (n = 439), Gjerstad (n = 401), Tvedestrand (n = 251), Vennesla (n = 103), Risør (n = 99), Grimstad (n = 96), Lindesnes (n = 81), Marnardal (n = 80), Audnedal (n = 53), Lillesand (n = 47), Songdalen (n = 23), Åseral (n = 9), Evje (n = 6), Arendal (n = 4), Sirdal (n = 2), Åmli (n = 2), Birkenes (n = 1)Mandal (n = 1). Som man ser dominerer data fra Valle. Her kjenner man 1 Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Aust-Agder 2010. Faun Rapport 018-2010. Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 77s. & Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Vest-Agder 2010. Faun Rapport 019-2010. Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 78s.


data fra og med 1993. For de andre kommunene er alle data fra 2000 tallet. For Lillesand har vi mottatt tenner for 2010, men de var ikke ferdig avlest da figurene til denne rapporten ble utarbeidet. For hjort benytter vi aldersregistreringsdata fra hele Østlandet i figurene, dvs. kommunene Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Lindesnes og Tvedestrand i Agder-fylkene, samt kommunene Bamble, Drangedal, Eidsvoll, Fyresdal, Gol, Gran, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Nes, Nord-Odal, Nore og Uvdal, Notodden, Ringerike, Sigdal, Søndre Land, Sør-Aurdal og Tokke i fylkene Telemark, Buskerud og Oppland.

Sett hjort Data for sett hjort (under elgjakt) fra ”sett elg-skjema” er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 2008. Data for sett hjort i perioden 2002-07 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. For enkelte kommuner; Evje og Hornnes (også for 2009), Birkenes, Åmli, Valle, Iveland, Gjerstad, Farsund og Lyngdal er ”sett hjort” for 2010 lagt inn i Hjorteviltregisteret. For mange av disse kommunene er ”sett hjort” svært langt fra komplett. Felt hjort er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) frem til 2009. For 2008 ligger ikke data på kommunenivå hos Statistisk Sentralbyrå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2010 har vi brukt de tall kommunene har meldt inn til Statistisk sentralbyrå.

Beitetaksering Faun Naturforvaltning AS gjennomførte ikke noen beitetakster i Agder i 2010. Vi fikk inn noe data fra Iveland, Lindesnes (Austheia vald og Lindesnes viltlag sør) og Marnardal (Bjelland Viltlag) som vi har presentert kortfatta i en tabell med data fra 2010. Siden datamengden for 2010 var såpass begrenset er kapitlet om beitetaksering kortfatta. Vi fikk i tillegg en del data fra perioden 2006-09 fra Vegårshei som er lagt inn i vår database. Dataene kommer fra ulike kilder og er fra perioden 2003-10. I databasen har vi per dato data for i alt 22 796 prøveflater à 12,5 m2. Det er ca. 30 prøveflater per taksert bestand, altså rundt 750 takserte bestand. Prøveflatene er fordelt på følgende kommuner (antall prøveflater i parentes): Froland (n = 2634), Vennesla (n = 2277), Songdalen (n = 2061), Iveland (n = 2199), Lindesnes (n = 1700), Arendal (n = 1650), Marnardal (n = 1509), Birkenes (n = 1403), Risør (n = 1197), Farsund (n = 1115), Tvedestrand (n = 1016), Gjerstad (n = 1008), Bygland (n = 914), Valle (n = 841), Flekkefjord (n = 762), Audnedal (n = 753), Evje og Hornnes (n = 653), Vegårshei (n = 437) og Åmli (n = 26).


Metode

Datapresentasjon Hele rapporten unntatt fremsiden, figur 15 og 16 (kart), samt noen ”dataserier” er bevisst presentert i ”svart/ hvitt(/grått)”. Dataseriene som er ”røde” har vi i tillegg gitt en layout som gjør at det er uproblematisk å skille de ut selv om man ikke skulle ha mulighet for kopiering/ utskrift i farger.

Tabellpresentasjon For hver kommune, region og på fylkesnivå har vi presentert dataene i en tabell. Det er rådata og ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre. Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises det noen opplysninger for 2009 og 10. Det vises antall ”sett elg skjema” som er samlet inn totalt. Siden det på enkelte skjematyper ikke er plass til å registrere ”sett hjort under elgjakt” og ”sett skogsfugl og hare”, evt. at dette ikke er fylt ut har vi også ført opp hvor mange skjema disse opplysningene er ført på. Det er også satt opp tall for totalt antall sette skogsfugler og harer, samt regnet ut indeksene ”sett skogsfugl” og ”sett hare” per skjema med disse utfylt. Ut over at opplysningene er oppgitt i tabellen er ikke disse dataene ytterligere kommentert i teksten. I ”neste” tabell er det gitt rådata for ”sett elg”. For Aust-Agder har man data for perioden 1991-2010, mens i Vest-Agder har man data for perioden 1984-2010. Disse dataene er hentet direkte fra Hjorteviltregisteret med et par unntak spesifisert i teksten (gjelder felte elg). Antall sette hjort under elgjakt i perioden 2002-10 (Aust-Agder) og 2000-10, unntatt 2001 (Vest-Agder), samt felte hjort fordelt på alder og kjønn er presentert i en egen tabell. Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i 2008. I høyre del av denne tabellen er det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elgkalver og ungdyr av elg (begge kjønn). I Vest-Agder har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-Agder går tilbake til 1999. Nederst er det vist rapportering til Statistisk Sentralbyrå for elg og hjort slik vi har fått kopier av det fra kommunene.

Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. For Aust-Agder viser figurene data for perioden 1991-2010, mens for Vest-Agder viser figurene data for perioden 1984-2010. Slaktevektfigurene viser bare data for den perioden den enkelte kommune har data for, og dette varierer mellom kommunene.

• ”Felte elg”. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn.

• ”Skutt av sett”. Øvre høyre figur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okser, kyr og kalver. Indeksen er presentert i % og viser rett og slett forholdet mellom antall skutte og antall observerte (”sette”) elg i de tre kategoriene. ”Skutt av sett” er et mål for jaktpress. Forskjellene i ”skutt av sett” mellom de ulike kategoriene viser godt hvilke kategorier av dyr som lever ”farligst” under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må ”skutt av sett” også vurderes i sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver observasjon en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50% kan dette erfaringsmessig tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes.


• Elgtetthet og trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag”. ”Sett per dag” = ”antall elg sett totalt dividert med antall jegerdagsverk”. Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg og jernbane i samme delfigur. På fylkes- og regionnivå vises ikke ”trafikktallene”, men elgtetthet etter renteregningsmetoden.

• Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. ”Ku sett per okse” = ”Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser”.

• Kalverate. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. ”Kalv sett per ku” = ”Antall sette kalver dividert med antall sette kyr totalt”

• Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). ”Kalv per kalveku” = ”((2*antall sette ku med 2 kalv) + antall sette ku med 1 kalv)/ (antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku med 1 kalv)”.

• Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver og ungdyr. Det er vist 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under).

• Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som ”sett hjort per elgjaktdag”. ”Sett hjort per elgjaktdag” = ”totalt antall sette hjort dividert med antall jegerdager på elg”. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på ”sett hjort per dag” tilsvare skalaen til ”sett elg per dag” justert med en 10-gang.

Anbefalinger/ kommunale mål Kommunene har, eller skal i det minste ha, målsettinger for hjorteviltforvaltningen. Vi kjenner ikke disse i detalj for de enkelte kommunene. Når vi gir anbefalinger til kommunene vurderer vi elg og hjorteforvaltningen opp mot: -Bestandskondisjon for elg og hjort. -Trafikkulykker. -Skader på skog. -Flått og hjortelusflue. -Vald- og jaktfeltstruktur.

Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervallene.

”Renteregningsmetoden” Bestandsestimering er gjort etter ”renteregningsmetoden”. Det er bare gjort på fylkes- og regionnivå. Det vises til fjorårets rapporter2 for beskrivelse av metoden.

2 Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Aust-Agder 2010. Faun Rapport 018-2010. Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 77s. & Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Vest-Agder 2010. Faun Rapport 019-2010. Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 78s.


Resultat

Aldersregistrerte elg i Agder

Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt i Agder – fylkene i perioden 1993-2010. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 2 208) og grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene.

Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skutt i Agder – fylkene i perioden 1993-2010. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 1 792) og grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene.

0

50

100

150

200

250

300

-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 11,5

kg

Antall tagger

Alder - slaktevekt okser

Gjennomsnitt 95 % - konfidensintervall

+

0

50

100

150

200

250

300

-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5

kg

Alder i år

Alder - slaktevekt kyr

Gjennomsnitt 1993-2010 95 % - konfidensintervall

+


Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Agder-fylkene i perioden 1993-2010 med svarte ruter (n = 1 475). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker.

Figur 4: Gjennomsnittlig vekt i forhold til gevirstørrelse for okser skutt i Agder-fylkene i perioden 1993-2010 med svarte ruter (n = 1 424). 95 % konfidensintervall for forventet vekt i forhold til antall tagger med grå streker.

0

2

4

6

8

10

0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5

Antall

tagger Alder i år

Alder - gevir okser


+

0

50

100

150

200

250

300

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

kg

Antall tagger

Antall tagger - slaktevekt

Gjennomsnitt 95 % - konfidensintervall Konfidensintervall

+


Figur 5: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt i Agder - fylkene i perioden 1993-2010 (n = 1 129). 95 % konfidensintervall med grå streker.

Storokser Figur 1 og 3 viser at oksene vokser frem til 6-7 års alder både med hensyn til slaktevekt og gevir. Oksene med alder over 6 år er ca 220 kg tunge og har 8 tagger i gjennomsnitt. Figur 4 viser at det er en sammenheng mellom antall tager og vekt. Figuren viser gjennomsnittstall. 4-taggere på over 250 kg og 14-taggere under 200 kg er ingen umulighet. Dersom man ønsker å ha storokser i bestanden må en høy andel av oksene bli 6 år eller eldre. En enkel måte for å oppnå dette er å holde et jevnt kjønnsforhold i bestanden. Ved et jevnt kjønnsforhold vil jakttrykket på den enkelte okse reduseres. Flere okser vil nå en høyere alder.

Produktivitet hos kyr I motsetning til for oksene viser figur 2 at kyrne sin vekst stopper ved 3-4 års alder, ved en gjennomsnittlig vekt rundt 160 kg. Kyrne vokser ikke etter denne alderen siden de da begynner å produsere kalver. Dette vises i figur 5 hvor man ser at den kalveførende andelen blant kyrne er høyest i aldersgruppene 5-12 år. De reelle kalveratene for de enkelte aldersklassene er sannsynligvis mye høyere. Kyr med kalv er mindre utsatt for å bli skutt. Kalveløse kyr blir derfor overrepresentert i jaktmaterialet. Enkelte individ har nok hatt kalv/ melk uten at dette har blitt registrert på tannkonvolutt. Gjennomsnittsalderen blant de skutte eldre kyrne i Agder er høy sammenlignet med andre fylker vi har data for. Det samme mønsteret ser man i dataene for ”overvåkingsprogrammet for hjortevilt”, jamfør for eksempel figur 4.14 i Solberg m.fl. (2006)3. De lave kalveratene og tvillingratene i Agder-fylkene skyldes derfor høyst sannsynlig ikke en lav snittalder.

3 Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E.B, Austerheim, G. Herfindal, I. 2006 Elgen i Norge sett med jegerøyne – En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1966-2004 – NINA Rapport 125. 197 s.

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 11,5 12,5

År

Alder - % andel med kalv(er)/melk


+


Aldersregistrerte hjort på Østlandet

Figur 6: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for bukker skutt på ”Østlandet” i perioden 2004-10 med svarte ruter (n = 362). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnittlig vekt for bukker felt i Agder i perioden 2006-10 (n = 39).

Figur 7: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for bukker skutt på ”Østlandet” i perioden 2004-10 med svarte ruter (n = 291). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnittlig antall tagger for bukker felt i Agder i perioden 2006-10 (n = 33).

0

40

80

120

160

-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5

kg

Alder i år

Alder - slaktevekt bukker

"Østlandet" 2004-10 Agder 2006-10 95 % - konfidensintervall

+

0

4

8

12

16

0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5

Antall

tagger Alder i år

Alder - gevir bukk

"Østlandet" 2004-10 Agder 2006-10 95 % - konfidensintervall

+


Figur 8: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for hinder skutt på ”Østlandet” i perioden 2004-10 med svarte ruter (n = 186). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnittlig vekt for hinder felt i Agder i perioden 2006 - 10 (n = 19). Figurene 6-8 viser at vektutviklingen til hjort, både bukker og hinder, viser det samme mønsteret som elgen gjør med økende alder. Hanndyra vokser frem til minst 6 års alder da de har en gjennomsnittsvekt rundt 115 kg. Fra denne alderen er også de fleste individene ”kronhjorter” med 12 tagger eller mer. Hindene vokser frem til 3-4 års alder og når ei gjennomsnittsvekt rundt 65 kg. Ut fra litteraturen vet man at hjortebukkene relativt sett investerer mer i brunsten enn elgoksene. Derfor vil hjortebukkene sin vekt variere mer gjennom høsten enn tilfellet er for elgoksene. I mellom- Europa, for eksempel i Ungarn, leier man ut troféjakt på hjort. Man er da nøye med å skyte de beste bukkene først ved 10-12 års alder. Da er gevirstørrelsen på topp gjeldene grovhet og vekt. Gevirfiguren vist i denne rapporten (også for elg) viser gevirstørrelsen målt som antall tagger. Det er høy sannsynlighet for at gevirene til bukker på 8-10 år i gjennomsnitt er lengre og/ eller tyngre, enn for bukker rundt 6 år uten at taggeantallet endrer seg.

0

40

80

120

160

-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5

kg

Alder i år

Alder - slaktevekt hinder

"Østlandet" 2004-10 Agder 2006 - 10 95 % - konfidensintervall

+


Trafikkulykker

Elg

Figur 9: Sammenhengen mellom elgtetthet, målt som ”sett per dag” på x-aksen (merk at aksen er ”snudd”) og antall trafikkdrepte (både bil- og jernbane) på Y-aksen. Data fra både Aust- og Vest-Agder i perioden 1991-2009 er benyttet. Det er brukt 5 års glidende gjennomsnitt både for ”sett per dag” og antall trafikkdrepte.

Figur 10: Forholdet mellom antall felte elg under jakt og antall trafikkdrepte elg for hele perioden 1996-2009 fordelt på fylker. Andel bildrepte med svart og andel drept på jernbanen med grått.

0

50

100

150

200

250

0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 1,1 1,2

Antall trafikk-drepte elg.

5-års gjennom-snitt

Sett per dag, 5-års gjennomsnitt

1991

2009

Økende elgtetthet

Fler

e tr

afik

kuly

kker

0

20

40

60

80

1996-2009: Jaktutbytte / antall trafikkdrepte

Bilandel Jernbaneandel


Figur 11: Forholdet mellom antall felte elg under jakt og antall trafikkdrepte elg for hele perioden 1996-2009 fordelt på kommuner i Aust- (øvre delfigur) og Vest-Agder. Andel bildrepte med svart og andel drept på jernbanen med grått. I Hægebostad og Farsund er jernbaneandelen henholdsvis 5 % og 0 %. Sammenhengen mellom elgtetthet og antall trafikkulykker er tydelig. Figur 9 viser dette tydelig, men det er også godt dokumentert blant annet av Solberg m.fl. (2009)4. Snøforhold kommer inn som en ”forstyrrende faktor”, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. I beste fall må man regne med at det er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker.

4 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 2009. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden 1970-2007 - NINA Rapport 463. 84 s.

0

20

40

60

80



0

20

40

60

80



93 104 301


Samtidig som ”snøforhold” kommer inn som en forstyrrende faktor fra år til år øker trafikkmengden. Dess større trafikkbelastning, dess større andel av elgen blir trafikkdrept. Solberg m.fl. (2009) peker på at antall trafikkulykker viser tegn på å være proporsjonal med elgtetthet, men ikke med trafikkmengde. Dvs. en dobling av trafikkbelastningen ser ut til å gi en økning i, men ikke så mye som doble, antall forventede trafikkulykker med elg. Figur 10 viser at man i Agder-fylkene har høye jaktutbytter i forhold til antall trafikkdrepte elg. Med andre ord er kostnadene knyttet til trafikk relativt sett små i Agder-fylkene sammenlignet med andre fylker. Man ser av den samme figuren at det gjennomgående er fylker med tett befolkning som har størst andel trafikkdrepte elg sammenlignet med jaktuttakene. I en del fylker, Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og delvis Buskerud (Hallingdal) har man særskilt utfordrende veg og jernbanestrekninger. Disse knytter seg særlig til lange dalfører med høy elgtetthet om vinteren. I Agder-fylkene kjenner man igjen mønsteret for kommunene. Figur 11 viser tydelig hvordan kystkommunene og tett befolkede kommuner har relativt sett mange påkjørsler i forhold til jaktutbyttet. Innlandskommuner med lite folk, mye utmark og så langt man kjenner til lite trekkende elg har små problemer med påkjørsler. Typiske eksempler er Åmli og Marnardal. Man merker seg at kommunene i Setesdal kommer relativt dårlig ut. Dette skyldes, slik vi har forstått det, stor elgtetthet nær Rv9. vinterstid. Ved vurdering av hvilken elgtetthet man ønsker i Agder-fylkene mener vi det er relevant å vurdere hvordan dette vil påvirke forventet antall trafikkulykker. Det er ingen tvil om at forventet antall trafikkulykker med elg er svært knyttet til elgtettheten. Samtidig ser man at kostnadene knyttet til trafikkulykker er svært varierende mellom kommuner.

Hjort

Figur 12: Utviklingen i antall trafikkdrepte elg (hvite søyler) og hjort (svarte søyler) i hele Norge for perioden 1987-2009. Data fra www.ssb.no.

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000Antall trafikkdrepte elg og hjort 1987-2009

Elg Hjort


Figur 13: Tall fra hele Norge. Antall felte elg (hvite søyler) og hjort (svarte søyler) under jakt i forhold til antall trafikkdrepte elg og hjort for perioden 1987-2009. Data fra www.ssb.no.

Figur 14: Forholdet mellom antall felte hjort under jakt og antall trafikkdrepte hjort for hele perioden 1996-2009 fordelt på fylker. Andel bildrepte med svart og andel drept på jernbanen med grått. Figur 12 viser at antall trafikkdrepte hjort øker kraftig, men at antall trafikkdrepte elg fremdeles er langt høyere i Norge til tross for at antall skutte hjort i 2009 var høyere enn antall felte elg. Dette demonstreres enda tydeligere i figur 13 hvor man ser at det på landsbasis blir felt rundt 40 hjort per trafikkdrept, mens tilsvarende tall for elg er rundt 20.

0

20

40

60

80Antall skutt elg og hjort per trafikkdrepte 1987-2009

Elg Hjort

0

20

40

60

80




Hjortetettheten er langt høyere på Vestlandet enn på Østlandet. Man kan derfor ikke uten videre slå fast at hjorten er mindre trafikkfarlig enn elgen. Forskjellen i jaktutbytte per trafikkdrept mellom elg og hjort kan jo tenkes å komme av at elgen lever i mer trafikkutsatte områder. I Orkdal kommune i Sør-Trøndelag er det høye tettheter av både hjort og elg. Etter tall fra Statistisk Sentralbyrå er det skutt 4248 elg og 3589 hjort i kommunen i perioden 1987-2009, unntatt 2008 (mangler data). For de samme årene er det drept 166 elg og 77 hjort i trafikken. Dette svarer til 26 skutte elg per trafikkdrept og 47 skutte hjort per trafikkdrept. Disse resultatene støtter en hypotese om at hjorten er ”mindre trafikkfarlig” enn elgen. Vi må understreke at vi ikke er lokalkjente i Orkdal og at (deler av) forskjellen kan skyldes ulik utbredelse innenfor kommunen av de to artene. Siden hjort er et mindre dyr enn elg vil den enkelte trafikkulykke med hjort være mindre kostnadskrevende enn den enkelte ulykke med elg. Av figur 14 ser man at Agder-fylkene ligger ”gunstig an” med hensyn til jaktuttak av hjort i forhold til antall trafikkulykker, det gjelder særlig Aust-Agder.

”Flått og flue”

Flått og hjortelusflue Flåtten og hjortelusflua har helt forskjellige livsløp. Felles for begge parasittene er at hjortevilt er en viktig vertsart og at man må regne med at det er sammenheng mellom tetthet av hjortevilt og tetthet av parasitter/ plagen parasitter vil utgjøre. Flåtten er velkjent i Agder. Selv om det er sannsynlig at elg og hjort er viktige vertsdyr kan flåtten ”klare seg uten” elg og hjort. I mange av de mest ”flåttutsatte” områdene er sannsynligvis rådyr en av de virkelig viktige smittebærerne. Hjortelusflua er enda mer spesialisert på hjortevilt, særlig elg, enn det flåtten er. Følgende beskrivelse er et utdrag fra ”Fakta om Hjortelusflue” på ” www.flattogflue.no”:

”De nyklekte voksne hjortelusfluene flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når dyrene oppdages, flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen fem dager vil de høyst sannsynligvis dø. Har de først funnet en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne. Vingene kastes umiddelbart etter landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen korte vingestumper sitter igjen. Etter landing vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. Etter ca. 14 dager er hjortelusflua kjønnsmoden. De parer seg på verten og overvintrer på den. Føder levende unger Lusfluene har en meget spesiell livssyklus. Som insekter kommer de nærmest til pattedyrenes løsning på fosterutviklingen. Lusflua har én larve av gangen som utvikles gjennom tre larvestadier inni i moren. Hun mater den med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i sin livmor. Først når larven er ferdig utviklet vil den fødes i et slags forpuppestadium, der larven har en oval, noe flattrykt form. Hos hjortelusflua tar larveutviklingen bare tre dager, og hver hunn utvikler ca. 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Etter fødselen går forpuppen i løpet av en time inn i det ekte puppestadium. Denne puppen er 3 mm lang, eggformet, hard,


blank og svart (…). Den faller snart ut av pelsen og blir liggende på bakken eller snøen. Her blir den liggende helt fram til neste høst, hvor den klekker. Dødeligheten for de voksne, reproduserende lusfluene om vinteren er trolig lav, men de voksne lusfluene overlever ikke sommeren fram til høsten når den nye generasjonen klekker.”

Det er et viktig poeng at Hjortelusflua er en dårlig flyger. Den er derfor i svært liten grad i stand til å ”spre seg selv”, men avhengig av å bli forflyttet av vertsdyret. For mer bakgrunnsinformasjon om hjortelusflue og flått viser vi til www.flattogflue.no. I kommuner hvor vi får inn data for skutte elg eller hjort i ”tannkonvolutter” får vi også registrering av om det er flått eller hjortelusflue på de enkelte individene. For Agder-fylkene gjaldt dette Vegårshei, Gjerstad (få konvolutter var utfylt), Risør og Lillesand i 2010. I tillegg har vi noe bedre dekning av tanninnsamlingen i Telemark, Buskerud, Oppland og Østfold, samt sporadiske registreringer i en del andre fylker. Kartene i figur 15 og 16 er basert på disse opplysningene. I Bygland ble data for flått og hjortelusflue samlet inn i regi av kommunen. Her ble det ikke registrert verken flått eller hjortelusflue på noen av individene (opplysning fra Inge Olav Fjalestad per epost). Man merker seg spesielt at hjortelusflue ble funnet på 3 individer i Drangedal i 2010. Man må derfor forvente at denne parasitten snart dukker opp i Aust-Agder, trolig ligger Gjerstad kommune ”dårligst an”. Flått ble funnet på de fleste av de undersøkte individene i alle de fire kommunene med data i Aust-Agder. Man må slå fast at flåtten finnes i store mengder langs kysten og har utbredelse et betydelig stykke innover i landet i Agder. Alle jegere oppfordres til å legge inn data med registreringer av flått og flue på www.flattogflue.no. I kommuner hvor disse opplysningene blir registrert på tannkonvolutt, kjevelapp eller eget skjema (Bygland) er det ønskelig at jegerne ikke selv legger inn opplysningene, det blir bare ”dobbelt opp”. For rådyr oppfordres alle jegere til å legge inn opplysninger uansett. Det understrekes at ”0-registreringer”, dvs. registreringer av elg/ hjort/ rådyr som er undersøkt for om de har flått eller hjortelusflue, men hvor parasitten(e) ikke er funnet, er like interessante som registreringer hvor parasittene er funnet.


Tabell 1: Oversikt over registrerte flått og flue på elg og hjort felt i (Aust-) Agder i 2010.

Antall Andel Antall AndelIngen (0) 3 27 % 7 100 %Få (1-20) 8 73 % 0 0 %En del (21-100) 0 0 % 0 0 %Mange > 100 0 0 % 0 0 %Sum 11 100 % 7 100 %Ikke reg. 57 61





Aust-Agder Flått Hjortelusflue

Risør Flått Hjortelusflue

Vegårshei Flått Hjortelusflue

Flått HjortelusflueGjerstad

Lillesand Flått Hjortelusflue


Figur 15: Oversikt over utbredelsen av flått i jaktfelt hvor Faun Naturforvaltning AS samlet inn tannkonvolutter i 2010.


Figur 16: Oversikt over utbredelsen av hjortelusflue i jaktfelt hvor Faun Naturforvaltning AS samlet inn tannkonvolutter i 2010.


Hjortelusflua har nå kommet vest for Oslofjorden og er i våre registreringer kommet så langt vest og sør som til Drangedal, men opptrer her bare svært sporadisk. I Østfold, mesteparten av Akershus og mye av Hedmark ser det ut til at en svært stor andel av elgen har hjortelusflue. Flåtten er velkjent i Agder. Spesielt langs kysten er denne parasitten utbredt. Men man ser av figur 15 at den sprer seg innover i landet og er svært utbredt for eksempel i Vegårshei. Men flått finnes nå trolig over det meste av Agder. I Bygland registrerte man i regi av kommunen flått og hjortelusflue på elg og hjort. Ingen av parasittene ble registrert hos de 31 jaktfeltene (av totalt 45 jaktfelt) som leverte inn registreringer (Inge Olav Fjalestad per epost 21.02.2011). Vi vil peke på at det ikke bare er parasittene som påvirker hjorteviltet, men også motsatt; hjorteviltet påvirker parasittene. Dvs. dess lavere tetthet av hjortevilt dess lavere forventet tetthet av parasittene. Særlig vil vi anta at tettheten av hjortelusflue som foretrekker elg som vertsdyr, i stor grad vil påvirkes av elgtettheten. Vi synes også at dette er relevant "å tenke over” når man skal vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i Agder. For flått er det sannsynlig at andre arter, særlig rådyr, er et vel så viktig vertsdyr som elg (og hjort) i de kyststrøkene av Agder hvor plagen er størst.

Beitetaksering Tabell 2: Resultat på kommunenivå for beitetakseringer gjennomført i Agder-fylkene i 2010

I tabell 2 gjengir vi resultatene fra beitetakster vi har fått tilsendt fra Iveland, Lindesnes (Austheia vald og Lindesnes viltlag sør) og Marnardal (Bjelland Viltlag). Som man ser er ikke omfanget så stort, og det er selvsagt ikke sikkert resultatene gjelder for hele Agder. Av resultatene fra 2010 merker man seg: • På de bestandene som ble taksert i 2010 var tettheten av einer uvanlig høy. • Beitetrykket på furu er lavt i Agder sammenlignet med områder lenger øst i landet. Dette

er i tråd med tidligere undersøkelser. • ”Årets” uttaksprosent for ROS er lav i alle områdene i 2010. Dette er en klar forskjell fra

tidligere undersøkelser. Det er bare i Lindesnes man ser tendenser til at ROS sin middelhøyde øker. Også i Lindesnes er ROS-artene betydelig lavere i gjennomsnitt (10 dm) enn bjørk (16 dm).

KommuneTetthet per daa

Middelhøyde (dm)

Årets Uttak

%

Akk. Uttak

%Tetthet per daa

Middelhøyde (dm)

Årets Uttak

%

Akk. Uttak

%Tetthet per daa

Middelhøyde (dm)

Årets Uttak

%

Akk. Uttak

%Iveland 2010 170 16 1 14 336 14 0 13 93 7 2 35Lindesnes 2010 146 16 10 19 432 16 9 20 300 10 29 63Marnardal 2010 72 11 11 23 352 10 7 22 336 7 25 59

KommuneTetthet per daa

Middelhøyde (dm)

Årets Uttak

%

Akk. Uttak

%Tetthet per daa

Middelhøyde (dm)

Årets Uttak

%

Akk. Uttak

%Iveland 2010 136 11 4 11 11 11 19 77 259Lindesnes 2010 61 11 5 11 46 11 29 69 304Marnardal 2010 97 9 2 10 0 6 33 33 359

Antall prøve-

fl.

Einer Eik

Furu per daa Bjørk ROS


Bestandskondisjon hos elg i Agder?

Beiteressurser Elgen er ”skogens konge”. Den store økningen i elgtetthet i Norge i perioden ca. 1970-90 blir vanligvis gitt to hovedforklaringer; 1) Innføring av ”rettet avskyting”5 og 2) Overgang fra lukkede til åpne hogstformer (snauflater) i skogbruket. Selv om elgen har stor utbredelse og kan opptre i store tettheter både i kystnære områder, i ”jordbrukslandskap” og høyt til fjells er det uansett slik at hovedmengden av elg, både i Agder og på landsbasis er knyttet til ”skogarealene”. I Rolandsen m.fl. (2010)6 går det frem at 80-90 % av GPS - posisjonene (>2 millioner) som er hentet inn for merka elg i Nord-Trøndelag var i skogsmark. Elgen foretrakk å oppholde seg i ungskog, dvs. skog yngre enn 40 år. Et unntak er vinterstid da elgen relativt sett benytter eldre skog like mye. Den samme undersøkelsen viste at i sommerhalvåret hadde elgen i landbruksnære områder like stor eller større preferanse for innmarksareal om kvelden og natta. Merk at dette ikke nødvendigvis betyr at elgen er mer på innmark enn i skogen i denne perioden, men at den relativt sett befinner seg mer på innmark i forhold til arealet innmark utgjør. Man kan slå fast at skogsmark er elgens hovedbiotop. Ut fra beitetakseringer og ulike uthegningsforsøk får man tydelig demonstrert at elgens, eller i alle fall større beitedyr, i svært betydelig grad påvirker trær og busker i ungskog. De høyt prefererte beiteartene rogn, osp og selje blir beitet i en slik grad at de aldri når høyder over 1 meter. Dette er et mønster som i hovedsak fremdeles gjelder i Agder-fylkene selv om det finnes unntak. Figur 17 viser at det finnes et stort landareal bak hver felte elg i Agder. Det tellende elgarealet er også stort sammenlignet med andre fylker. Men dersom man på antall skutte elg sammenligner med det produktive skogarealet7, ser man at Agder-fylkene ligger på nivå med resten av Østlandet. I tillegg har Agder-fylkene lite jordbruksareal. Med andre ord er mye av det tellende arealet i Agder-fylkene ”lavproduktivt areal”. Man har ikke noe ”bevis” for at elgen i Agder trenger å ha stor tilgang på ROS-artene i skogen for at bestandskondisjonen skal forbedres. Beitetakseringer i Østfold viser for eksempel at ROS-artene i skogsmark er beitet like hardt som i Agder, likevel er bestandskondisjonen svært høy i Østfold. Skogen i Agder er i stor grad dominert av lyngrike (ikke urterike) vegetasjonstyper. Det er derfor sannsynlig at ROS-artene har vært og er en viktig del av elgens kvalitetsbeite i Agder. Ut fra generell teori skulle man ha forventet økt bestandskondisjon i Agder etter den kraftige reduksjonen man har hatt i elgtettheten. Når man sammenligner med andre områder i Norge og ”produksjonsdata” for jord- og skogbruk ser man imidlertid at elgtettheten i Agder fremdeles er høy. Fra alt husdyrhold vet man at sammenhengen mellom fôrkvalitet og kjøtt/ melkeproduksjon er svært sterk. Etter vår oppfatning er redusert fôrkvalitet som følge av høy elgtetthet (og redusert aktivitet i skogbruket) fremdeles den absolutt mest sannsynlige årsaken til elgens lave bestandskondisjon i Agder.

5 Med rettet avskyting menes her å legge avskytingen på kalv og okser samtidig som man sparer kyrne. 6 Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Bjørneraas, K., Heim, M., Van Moorter, B., Herfindal, I., Garel, M., Pedersen, P. H., Sæther, B.-E., Lykkja, O. N., Os, Ø. 2010. Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 – 2010. Sluttrapport.. NINA Rapport 588. 142 s. 7 Skogareal med et produksjonspotensial på 1m3 tømmer eller mer per år og haa.


Figur 17: Sammenligning av areal og tømmeravvirkning på fylkesnivå i forhold til antall felte elg i 2009. Alle data fra www.ssb.no med unntak av tellende elgareal som er fra NINA. De ”diffuse søylene” i figurene med tellende areal og produktiv skog viser differansen til totalt landareal.

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

Landareal (daa) per felt elg i 2009

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

Tellende elgareal (daa) per felt elg i 2009

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

Produktivt skogareal (daa) per felt elg i 2009

0

100

200

300

400

500

m3 tømmer avvirket per felt elg i 2009


Figur 18: Antall m3tømmer avvirket per felt elg i perioden 1980-2009 for Aust-Agder (øvre delfigur) og Vest-Agder (nedre delfigur). Data fra www.ssb.no. Figur 18 viser at i Aust-Agder ble det avvirket rundt 300 m3 tømmer per felt elg gjennom 1980-tallet. I perioden 1990 til 94 falt dette til rundt 100 m3 per felt elg. I nøyaktig samme periode så man et markert fall i bestandskondisjonen hos elgen i Aust-Agder. Jaktuttakene, og elgtettheten målt som ”sett per dag”, har blitt redusert med rundt 60 % i Aust-Agder i perioden 1992/93 til 2009. I samme periode har tømmeravvirkningen blitt redusert i tilnærmet ”samme takt”. Resultatet er at elgtettheten målt som ”m3 avvirket tømmer per felt elg” har vært nær stabil i Aust-Agder i perioden 1990-2009 (!), jamfør figur 18. Uten at man skal tillegge disse dataene alt for mye vekt indikerer de at i typiske skogområder bør avvirkningen ligge opp mot 500 m3 bak hver felte elg for å sikre en langsiktig høy bestandskondisjon.

0

100

200

300

400

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Aust - Agder: m3 tømmer avvirket per felt i perioden 1980-2009

0

100

200

300

400

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Vest - Agder: m3 tømmer avvirket per felt i perioden 1980-2009


I Vest-Agder er tømmeravvirkningen mye mindre per skutt elg enn i Aust-Agder og resten av Østlandet. Dette viser at tømmeravvirkningen ikke er noen fullgod forklaringsvariabel for hvor mye elg man kan ha (”bærenivået”). Fra Landskogstakseringsdata (tilgjengelig på www.skogoglandskap.no) finner man imidlertid at det potensielle produktive skogarealet i Vest-Agder er på 2 451 030 daa, mot 3 190 120 daa i Aust-Agder. De potensielle bonitetene er i gjennomsnitt høyere i Vest-Agder. En stor del av grunnen til at man i Vest-Agder avvirker lite tømmer i forhold til antall skutte elg skyldes nok at store deler av arealet er ”skogreisningsareal”, dvs. areal hvor det er potensielt god skogsmark, men hvor de opprinnelige treslagene (lauv) har vært relativt lite kommersielt lønnsomme å drive ut/ har utgjort liten kubikkmasse. Det er selvsagt likevel rimelig å anta at dette arealet er ”fullgodt elgareal”.

Skogbrann Elgen har en utbredelse i ”taigaen”, dvs. det barskogdominerte arealet i Europa, deler av Asia og Nord-Amerika. I naturtilstand er skogbranner en viktig faktor for livsmiljøet i ”Taigaen”. Det er helt uvanlig at så store dyr som elg jevnlig får tvillingkalver. Sannsynligvis er dette en tilpasning elgen har for å utnytte gode beitemuligheter. Slike gode beitemuligheter kommer blant annet etter skogbranner. Etter skogbrannen i Mykland i Froland sommeren 2008 skulle man grunnleggende forvente at forholdene for elgen ble bedre. Etter opplysning fra Martin Due-Tønnesen i Froland kommune ligger følgende jaktfelt helt eller delvis innenfor det ca. 24 000 daa store brannarealet: Oppistog, Øvre Lauvrak, Ytre Lauvrak, Mykland, Mjåland/ Mykland og (9-) Belland. De reaksjonene vi har hørt fra jegere, stort sett andrehånds informasjon, er at det har vært ”mye elg” i brannområdet. På sikt burde man kunne forvente å finne økt bestandskondisjon på disse jaktfeltene. Men selv om arealet er svært stort til å være en norsk skogbrann i etterkrigstiden blir tallmaterialet fra ”sett elg” og ”felt elg” begrenset. Materialet er ikke stort nok/ utslagene i indeksene er ikke store nok til å gi noen statistisk signifikante forskjeller. I 2010 ble det bare lagt ned 139 jegerdagsverk i de nevnte jaktfeltene. I 2009 var man oppe i 340 jegerdagsverk. Tabell 3: ”Sett elg”- indekser fra jaktfeltene helt eller delvis i brannområdet og jaktfeltene i Mykland Storvald utenom brannområdet for periodene 2009-10 (etter brannen) og 1991-2008 (før brannen og ”+ 2 mnd”).

Selv om tallmaterialet er begrenset merker man seg at tvillingandelen har vært høy i brannområdet i 2009 og 10 (26 %) mot gjennomsnittet for de samme jaktfeltene i perioden 1991-2008. Kalveraten og ”sett per dag” har imidlertid vært lave sammenlignet med tidligere år og sammenlignet med resten av storvaldet. En forklaring kan være at det har vært en stor andel kviger (1,5-årige hodyr) i brannområdet etter brannen. Dersom det er bedre beiteforhold i brannområdet enn i områdene rundt vil det sannsynligvis trekke til seg elg som etablerer seg i nytt hjemmeområde, dvs. ettårige dyr. Denne hypotesen støttes av at en høy

Tvilling-rate

Kalv per ku

Sett per dag

2009-10 1,26 0,53 0,371991-2008 1,11 0,58 0,502009-10 1,13 0,61 0,461991-2008 1,07 0,62 0,65

"Brannjaktfelt"

"Resten av Mykland


andel av de skutte elgene i brannområdet er åringer i 2009 og 10, men tallmaterialet er svært lite.

Snyltere For at sau som går på innmarksbeite gjennom sommeren skal vokse tilfredsstillende blir de jevnlig gitt medisin mot (innvolls)snyltere. Sau som går på utmarksbeite er nok også plaget av snyltere, men problemet blir vesentlig mindre siden tettheten av sau på utmarksbeite er lavere enn tettheten av sau på innmarksbeite. Smittepresset er derfor lavere. Innvollsnyltere er en mulig forklaring på elgens lave bestandskondisjon i Agder. Vi vil understreke to momenter:

1) Dersom snyltere er et problem for elgen i Agder (eller andre steder) vil det naturlige rådet være å redusere elgtettheten for å minske smittepresset.

2) Smittepresset er avhengig av antall elg per km2 areal. Som vi har pekt på er tettheten per arealenhet relativt lav i Agder per dato, for eksempel sammenlignet med Østfold og Akershus. (Derimot er elgtettheten i Agder høy sammenlignet med disse fylkene om man sammenligner skog/ jordbruksproduksjon!). Man skulle derfor forvente at snyltere var et minst like stort problem i disse ”høykondisjonsbestandene”.

Giftstoffer o.l. I det senere (for eksempel Aftenposten 8. februar 2011) har det vært en del oppslag om at elgen i Agder har et høyere innhold av en del tungmetaller i leveren enn elg lenger nord i landet. Sammenhengene blir undersøkt i et prosjekt hvor blant annet NTNU, NINA og veterinærinstituttet er med. Thalliuminnholdet i leveren er særlig trukket frem som en stor forskjell mellom ”elgen i sør og nord”. Tidlig på 90-tallet var lignende teorier i søkelyset. Høy andel eik og rome i fôret ble framsatt som en mulig forklaring på beinskjørhet og nyre/ leversvikt hos elgen i Agder. Det understrekes i de artiklene som er lagt ut at undersøkelsene er i startfasen og mye er ukjent. Det synes klart at innholdet av en del giftstoffer er høyere i ”sør enn i nord”, det er fremdeles uklart om nivåene er skadelige for elgen.


Elg/ Hjort og Skog

Skogskader Konflikter mellom elg og skogbruk er velkjent ved at elg beiter på furu i ungskog. Hjorten kan drive med ”barkskrelling” på gran i hogstklasse 3 og 4, og beite på gran(topper) i ”juletrehøyde”. Beitetakseringer og erfaringer viser at skogskadeproblematikken er relativt lav i Agder-fylkene. Uttaksprosenten for furu i 2010 på under 5% i alle de takserte områdene viser også dette selv om tallmaterialet er lite og ikke jevnt fordelt over fylkene. Problemene i Agder begrenses også av at man i det store og hele har få områder med svært høy elgkonsentrasjon om vinteren, med et lite unntak for Setesdal. I områder med høy konsentrasjon av (trekkende) elg vinterstid blir konfliktene store. Selv om det ikke er store problemer med elg og skogskader i Agder understreker vi at skader finnes og at de for enkelte skogbestand og enkelte grunneiere er betydelige. Dersom man ser rent kommersielt på det har elgen også bidratt positivt til skogbruket som gratis ungskogskjøtter/ ”løvrydder”. Aggressivt løv er blitt holdt effektivt nede av elgens beiting og skogeierne har spart utgifter til ungskogpleie/ løvrydding. Hjorten kan potensielt skape betydelige kostnader for skogbruket, særlig ved at hjorten kan skade nær hogstmoden granskog på høye boniteter. Så langt vi kjenner til er dette foreløpig et lite problem i Agder. Rundt en foringsplass i Flåbygd i Telemark hvor det oppholdt seg rundt 100 hjort gjennom vinteren var skogskadene store i et område på 1 km i radius rundt fôringsplassen. Konflikten var begrenset siden skadene i hovedsak skjedde på samme eiendom som det ble fôret. Ved etablering av eventuelle fôringsplasser bør man være svært oppmerksomme på at alle potensielt berørte eiendommer er enige/ inneforstått med etableringen. I forhold til nær alle andre områder i landet er konfliktnivået mellom elg/ hjort og skogbruk lavt i Agder. Dette gjelder både det reelle skadeomfanget og de ”politiske” konfliktene mellom ”skogtilhengere” og ”elgtilhengere”.

Biologisk mangfold Beiting fra hjortevilt påvirker vegetasjonen. Det er vanlig å anta at et visst beitetrykk er positivt for biologisk mangfold. Ved ”0 beitetrykk” vil plantearter som er lite beitetolerante være dominerende. Etter som beitetrykket øker vil man få et stadig større innslag av arter som er mer beitetolerante. Når beitetrykket blir svært høyt vil man stå igjen med nesten utelukkende beitetolerante arter. Det er derfor ”god teori” at et middels beitetrykk er det beste for mangfoldet. Da finnes det mange økologiske nisjer. Både beitetolerante og lite beitetolerante planter kan være til stede i livskraftige omfang. Elgen er i utgangspunktet en buskspiser. Beitetakseringer viser at ROS-artene og eik er sterkt hemmet av (elgens) beiting i Agder. Man vet samtidig at dette er treslag som (i ”voksen” alder) er helt sentrale for prioriterte naturtyper og truede vegetasjonstyper med hovedtyngdepunkt i Agder. Etter vår oppfatning kan ikke dagens beitepress, og i alle fall ikke beitepresset gjennom de siste 20 år være i tråd med ”føre var prinsippet”. ”Føre var prinsippet” blir ellers flittig brukt i den offisielle norske naturforvaltningen. Det synes som om dette prinsippet ikke vektlegges i samme grad når det gjelder virkningen av elg- og


hjortebeiting på biologisk mangfold8. Man kan i den sammenheng merke seg at oppbygningen av de tette hjorteviltbestandene skjedde i en periode da staten hadde den formelle styringen med hjorteviltforvaltningen, noe de hadde helt frem til 19929. Foreløpig er mange av sammenhengene mellom hjorteviltbeiting og biologisk mangfold relativt ukjente. Man har i stor grad bare den generelle teorien å støtte seg til. For at treslagssammensetningen i den eldre skogen skal påvirkes må beitetrykket i ungskog være høyt over lang tid (flere generasjoner). Vi synes likevel at det må være rimelig å ”angripe” problemstillingen på ”økosystemnivå”, ikke bare knytte det til enkeltarter slik ”Handlingsplanen for sinoberbille”10 er et eksempel på. Habitatet til Sinoberbille er osperike gammelskogsmiljøer. Ved miljøregistrering i skog blir denne type habitat kartlagt som ”eldre løvsuksesjoner”. Disse eldre løvsuksesjonene er viktige for det biologiske mangfoldet i Agder-skogene. De opptrer ofte som klynger (kloner) i granskog. Det er forekomsten av egnede livsmiljøer som til syvende og sist bestemmer artsmangfoldet og artssammensetningen. En skog med ellers gunstige miljøforhold vil ha et begrenset mangfold av arter om et av livsmiljøene, f.eks døde trær mangler. Edelløvskog som bare utgjør ca 1 % av skogen har den klart høyeste konsentrasjonen av rødlistearter11. Påvirkning på artenes habitat regnes som den klart viktigste påvirkningsfaktoren i skog. ”Lågurt-eikeskog” er en truet vegetasjonstype (VU). ”Hule og gamle eiker” er en utvalgt naturtype. Sørlandet utgjør en sentral del av eikas utbredelsesområde i Norge. Selv om eika blir svært gammel vil også vegetasjons- og naturtyper hvor eik er viktig være avhengig av at det rekrutteres nye grove eiketrær.

8 Dette påpekes også av Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (SABIMA) i brev til Direktoratet for Naturforvaltning datert (DN) 18. januar 2010. 9 Jamfør for eksempel side 30 i: Pedersen, P.H., 2009. Moderne hjorteviltforvaltning med ny virkemiddelbruk mot 2015. Forslag til moderne strategisk satsing for berekraftig forvaltning av elg, hjort, rådyr og villrein.– DN-rapport 2009-4 10 Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus. Rapport 2009-4 11 Gjerde, I., Brandrud, T.E., Ohlson, M. og Ødegaard, F. 2010. Skog – I: Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å(red) 2010 Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim.


Aust-Agder:

Måloppnåelse Det langsiktige målet for elgforvaltningen i Aust-Agder for perioden 2007 – 2012 ble fastsatt av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder i 2007, etter bl.a. en enstemmig anbefaling fra Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning i Aust-Agder og etter diskusjon på fellesmøtet 21.03.2007. Hovedmålet for perioden 2007 – 2012 er: ”Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlige slaktevekter på kalv på minst 55 kilo og gjennomsnittlige slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden 2009-2011”. Delmål 2010: • Jaktuttaket i 2010 skal sikre at elgstammen i Aust-Agder reduseres med minst 5 % i

fylket som helhet og innenfor den enkelte region. • Jaktuttaket innenfor den enkelte kommune og region må gjennomføres med vekt på lokal

tilpasning. Setesdal bør redusere med 15 %. • Jaktuttaket i 2010 skal bidra til at de beste produksjonsdyrene inngår i vinterstammen.

Andelen tunge kyr (over 180 kg slaktevekt) i jaktuttaket skal holdes under 25 % av det samlede uttaket av kyr to år og eldre.

• Ku/okse-forhold i sett elg anbefales stabilisert innenfor 1,5:1 til 2,0:1 i Aust-Agder. Områder med ku/okse-forhold over 2,0 skal gjennom jaktuttaket i 2010 bidra til å bedre ku/okse forholdet.

Målet om tetthetsreduksjon på 5 % er isolert sett nådd i 2010 ved at indeksen falt fra 0,42 elg sett per dag i 2009 til 0,38 elg sett per dag i 2010. Dette tilsvarer en reduksjon på 10 % fra 2009 til 2010. Siden målet om 5 % reduksjon per år ble satt før jakta 2007 skulle måltallet for sett per dag i 2010 vært 0,35 sett per dag (= 0,43 ”sett elg per dag i 2006” * 0.95^4 ”år”). Tetthetsreduksjonen i perioden 2007-2010 har altså vært mindre enn det man forutsatte da målet ble satt i 2007. Målt som sett per dag er tettheten i Setesdal redusert fra 0.50 til 0.41 fra 2009 til 2010. Dette er mer enn målsettingen om 15 %. I perioden fra 2007 til 2010 er imidlertid ”sett per dag” bare redusert fra 0.46 til 0.41 i Setesdal, vesentlig mindre enn målsettingen. 40 av 266 (15 %) eldre kyr med registrert vekt veide minst 180 kg. Målet om å holde denne % - andelen under 25 % er nådd. Kjønnsforholdet ligger mellom 1,5 og 2 godt innenfor målsettingen. Det er likevel en tendens til at kjønnsforholdet blir skeivere og at det legges større jaktpress på oksene. Snittvektene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 50 og 115 kg i 2009. Man ligger dermed langt unna å nå målsettingene om slaktevekt for perioden 2009-2011. Siden inneværende målperiode utløper har fylkeskommunen satt i gang en prosess for å utarbeide nye fylkeskommunale mål til jakta 2012. Disse skal etter planen vedtas i fylkestinget i desember 2011. Før den tid skal det være en prosess med høringer og 3 regionale møter i Aust-Agder.


Tabell AA 1: Rådata for Aust-Agder fylke.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv

Ku m. 2 kalv Kalv Ukj-

ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum Bil Jern-

bane

2010 21 462 1 861 1 771 1 385 169 1 843 1 104 8 133 103 115 281 230 334 271 13342009 21 539 2 190 1 865 1 572 184 2 046 1 196 9 053 108 139 286 246 336 282 1397 51 152008 21 884 2 168 1 860 1 577 159 2 003 1 152 8 919 110 110 292 235 357 303 1407 41 92007 23 480 2 486 2 168 1 705 192 2 202 1 307 10 060 115 127 298 299 411 372 1622 40 132006 22 784 2 360 2 243 1 641 191 2 136 1 276 9 847 117 140 357 353 385 401 1753 49 112005 25 884 2 862 2 421 2 141 253 2 788 1 593 12 058 154 155 379 324 407 443 1862 33 422004 24 063 2 955 2 691 2 219 233 2 850 1 458 12 406 165 192 390 387 449 517 2100 46 62003 23 955 2 992 2 850 2 407 302 3 174 1 786 13 511 179 193 415 402 438 463 2090 54 142002 22 955 3 018 2 919 2 594 306 3 349 1 670 13 856 173 182 446 404 427 431 2063 75 72001 24 267 2 731 3 037 2 821 379 3 777 1 778 14 523 200 189 487 453 472 465 2266 40 132000 25 080 3 138 3 247 3 041 362 3 940 1 857 15 585 221 208 546 455 551 526 2507 47 201999 24 498 3 257 3 572 3 086 347 3 956 2 023 16 241 227 207 562 530 614 566 2706 51 201998 23 304 3 455 3 710 3 605 510 4 822 2 024 18 126 272 257 595 532 603 520 2779 58 211997 21 737 3 159 3 486 3 305 545 4 592 2 090 17 177 316 159 476 453 572 543 2519 64 121996 23 230 3 515 3 928 3 423 403 4 429 2 034 17 732 332 201 600 542 620 540 2835 71 211995 23 097 3 474 3 676 3 736 605 5 176 1 971 18 638 397 192 576 533 658 521 2877 74 271994 23 687 3 861 3 881 4 148 635 5 663 2 042 20 230 385 226 676 590 754 588 3219 72 221993 23 063 4 237 4 056 4 055 726 5 788 2 197 21 059 302 219 709 681 869 550 3330 102 771992 17 624 3 843 3 363 3 434 789 5 240 1 943 18 612 216 125 579 444 734 334 2432 84 331991 18 486 3 535 2 984 3 068 941 5 152 1 649 17 329 191 156 518 422 696 377 2360 88 181990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! ##### #REF!

Kg Antall Kg Antall Kg Antall

2010 227 334 149 181 891 17 27 27 15 103 61 250 51 215 113 502 173 5952009 282 412 193 235 1122 27 30 26 13 82 55 233 52 244 116 514 175 6022008 283 381 181 226 1071 22 11 17 10 87 45 192 52 218 116 525 174 6582007 230 347 156 197 930 11 12 15 10 53 33 134 51 242 116 600 174 7862006 177 257 95 159 688 7 8 8 7 46 24 100 52 257 116 710 175 7862005 208 272 123 161 764 6 3 14 4 35 13 75 55 308 117 704 175 8512004 159 220 90 129 598 4 5 18 2 38 13 80 53 359 117 787 172 9742003 141 206 103 111 561 6 3 10 7 31 13 70 53 375 118 825 171 9072002 105 184 70 122 481 3 4 5 0 20 7 39 55 359 118 855 174 8632001 3 1 8 6 23 9 50 55 389 121 944 179 9392000 4 5 3 7 17 7 43 59 403 125 977 180 10401999 3 2 10 2 16 3 36 59 421 122 1052 181 1090

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010

Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

2056 109 117 296 227 322 269 1340

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

571 17 27 27 15 103 61 250

Sum

2009 288 1302010 12 753

217 0,75573608

463447

324289

5 941 280

Grunnlagstall

Elg

Hjort

Grunnlagstall

Sette elg Felte elgJeger-dags-verk

År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

KalvBukk Hind Kalv

Felte hjortTellende areal (daa)

ÅrFelte hjortSette hjort Gjennomsnittlig

slaktevekt elg

Tellende areal (daa)

6 002 448

Felte elg

Ung-dyr Eldre dyrUkjent

Sett skogsfugl

352 1,09 39

2,34

Trafikk-drepte elg Jaktfelt

statistikk 2010

Antall jaktfelt

573

Sett hareGjennomsnittlig antall sett per jaktfelt:

Hare Skogsfugl

Antall skjema med data om:

Sett elg Hjort u. elgjakt

Skogsf. og hare

4 479

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

10 475

Antall felte elg per jaktfelt

Bakgrunns-areal per felt

elg (daa)

2165


Figur AA 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr og eldre ku/ eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Midtre høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”).

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0

3000

6000

9000

12000

0,00

0,30

0,60

0,90

1,20

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

Antall

etter

jakt

Sett

per

dag

Elgtetthet

Sett per dag Beregnet elgtetthet etter jakt0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg

Slaktevekter kalv og ungdyr


Vurdering Aust-Agder

Fellingsresultat I 2010 ble det i følge ”sett elg skjemaene” skutt 1334 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1981, og vesentlig lavere enn for 2009 (1396 stk). Det ble skutt 103 oksekalv, 115 kukalv, 281 stk 1,5-årige okser, 230 stk 1,5-årige kyr, 334 eldre okser og 271 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 21 462 jegerdagsverk, nær gjennomsnittet på 22 804 jegerdagsverk for perioden 1991-2010. Fra 1993 har jaktpresset holdt seg svært jevnt. ”Skutt av sett” (øvre høyre delfigur i AA 1) viser at jaktpresset på oksene er langt høyere enn på kyrne som igjen er høyere enn for kalvene. I 2010 økte ”skutt av sett okse” noe i forhold til perioden 2002-09. Man må forvente at kjønnsforholdet igjen vil bli skeivere.

Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et markert fall i elgtetthet i Aust-Agder i perioden 1991-2010. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2010 på rundt 4 200 elg svarer til en tetthet på i underkant av 0,75 elg per km2 tellende elgareal. Denne beregningen baserer seg på ”sett per dag”. Reduksjonen i ”sett per dag” fra 0,42 i 2009 til 0,38 i 2010 tyder på at tettheten er redusert. Denne reduksjonen i ”sett per dag” fører også til at den beregnede tettheten etter jakt i 2010 ligger på et marginalt lavere nivå enn det vi fant i fjorårets rapport. Etter at kjønnsforholdet var oppe i rundt 2,5 ku observert per okse midt på 90-tallet, har kjønnsforholdet jevnet seg ut. I 2010 økte jakttrykket på oksene igjen, samtidig med at jakttrykket på kyr er noe redusert igjen fra toppen i 2006. I 2010 ble det observert 1,8 ku per okse, noe som er skeivere enn i perioden 2004-09.

Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter dette har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr. Det ser fremdeles ut til å være en fallende tendens for slaktevektene og gjennomsnittsvektene på henholdsvis 51 og 113 kg for kalver og ungdyr i 2010 er rekordlave. Dette er svært lave gjennomsnittsvekter. Til sammenligning var snittvekta for kalv på 63 kg (n = 4 129) og ungdyr på 130 (n = 4 225) kg i 2010 i ”Norge utenom Agder” (data fra www.hjortevilt.no og egne aldersregistreringsdata).


Regionene

Figur Reg 1: Sammenligning av regionene. I alle figurene er ”Kyst” med svarte ruter, ”Skog” med hvite firkanter og ”Setesdal” med kryss. Øvre venstre delfigur viser utviklingen i ”sett per dag”. Øvre høyre delfigur viser beregnet tetthet etter jakt per km2 tellende elgareal. Nest øverste venstre figur viser ”kalv per ku”. Nest øverste høyre figur viser ”kalv per kalveku”. Nest nederste venstre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste høyre delfigur viser ”skutt okse av sett okse”. Nedre venstre delfigur viser ”skutt ku av sett ku”. Nedre høyre delfigur viser ”skutt kalv av sett kalv”.

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

1,20

1,40

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Sett per dag

Kyst Skog Setesdal

0

0,5

1

1,5

2

2,5

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Beregnet tetthet per km2 tellende elgareal

Kyst Skog Setesdal

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Kalv per ku

Kyst Skog Setesdal

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Kalv per kalveku

Kyst Skog Setesdal

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Ku per okse

Kyst Skog Setesdal

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Skutt av sett okse

Kyst Skog Setesdal

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Skutt av sett ku

Kyst Skog Setesdal

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Årstall

Skutt av sett kalv

Kyst Skog Setesdal


Tabell Kyst 1: Rådata for ”kyst”.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 3 318 340 301 195 26 258 128 1 248 9 14 47 30 51 39 1902009 3 034 320 271 198 33 276 126 1 224 15 24 38 24 54 40 195 7 12008 3 255 317 273 191 26 268 134 1 209 19 18 40 30 57 63 227 9 12007 3 585 407 368 250 46 359 221 1 651 13 18 49 49 82 54 265 9 12006 3 661 404 377 211 36 305 201 1 534 19 21 51 45 64 74 274 16 02005 4 112 538 421 332 75 511 244 2 121 30 27 63 37 60 69 286 14 02004 3 536 468 396 263 43 371 191 1 732 17 29 61 49 72 70 298 19 02003 3 625 464 446 296 67 446 264 1 983 21 22 53 54 81 63 294 25 02002 3 415 419 369 317 58 450 169 1 782 17 25 60 45 57 50 254 16 12001 3 537 384 450 338 64 490 186 1 912 27 18 65 65 68 67 310 13 32000 3 815 462 458 376 75 540 194 2 105 29 28 63 61 83 89 353 12 01999 4 006 454 532 428 66 596 211 2 287 45 35 75 73 101 110 439 14 21998 4 049 507 536 429 117 694 256 2 539 57 49 86 77 73 98 440 16 01997 4 328 575 636 497 134 803 308 2 953 66 25 92 75 91 113 462 23 11996 4 366 604 771 538 84 729 323 3 049 72 38 106 88 92 112 508 20 01995 4 500 604 713 617 127 925 330 3 316 95 46 104 98 72 113 528 23 01994 4 540 610 720 643 132 955 333 3 393 86 57 114 99 139 132 627 30 41993 4 723 744 813 681 181 1 103 313 3 835 64 47 139 139 167 120 676 22 31992 3 621 629 721 627 124 915 401 3 417 47 26 110 73 137 62 455 24 01991 3 677 684 714 617 145 954 287 3 401 38 39 119 88 149 110 543 20 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! ##### #REF!


2010 32 60 25 23 140 2 9 4 3 19 13 50 47 21 116 77 175 892009 39 50 18 32 139 2 4 1 3 12 6 28 51 39 115 63 177 952008 35 50 21 25 131 32 49 38 114 70 177 1222007 32 32 11 29 104 1 2 1 3 8 5 20 49 31 116 98 182 1362006 19 25 4 19 67 1 2 0 1 3 1 8 47 40 119 96 174 1382005 19 34 8 14 75 0 1 2 0 0 1 4 51 57 117 100 174 1292004 12 25 5 14 56 1 0 6 1 3 2 13 52 46 118 110 179 1422003 13 21 8 17 59 0 0 2 4 0 0 6 52 43 123 107 175 1442002 7 18 5 16 46 0 1 0 0 2 2 5 52 42 120 105 176 1072001 0 0 0 0 2 1 3 57 45 124 130 178 1352000 0 1 0 1 0 1 3 58 56 127 124 179 1671999 1 1 3 0 0 1 6 58 74 123 136 179 184


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

460 14 17 43 29 55 37 195

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

135 2 9 4 3 19 13 50

4 217

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

6 424



elg (daa)



Skogsf. og hare

Sett skogsfugl

26 0,43 2

1,52


statistikk 2010

Antall jaktfelt

128


Hare Skogsfugl

Felte hjortTellende areal (daa)


slaktevekt elg


822 326

Felte elg


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

Kalv

802 391

Grunnlagstall

Elg

Hjort

Grunnlagstall

2009 21102010 111

18 0,25128123

10086

6073

Ung-dyr Eldre dyrBukk Hind Kalv Ukjent Sum

519


Tabell Skog 1: Rådata for ”Skog”.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 14 410 1 152 1 139 912 133 1 275 749 5 360 71 75 176 153 204 159 8382009 15 159 1 453 1 285 1 054 133 1 398 836 6 159 63 83 185 168 202 183 884 25 142008 14 888 1 429 1 227 1 072 118 1 375 810 6 031 64 69 198 167 222 165 885 28 82007 15 961 1 665 1 449 1 133 134 1 482 834 6 697 67 73 177 175 235 239 966 20 122006 15 278 1 530 1 461 1 113 126 1 443 855 6 528 65 79 244 216 225 243 1072 28 112005 17 448 1 808 1 537 1 409 159 1 831 1 081 7 825 82 106 242 222 239 285 1176 13 422004 16 705 1 882 1 838 1 520 157 1 966 1 032 8 395 100 130 244 262 254 356 1346 28 62003 16 520 1 992 1 937 1 719 194 2 230 1 251 9 323 110 131 278 282 244 326 1371 23 142002 15 712 1 997 2 049 1 818 215 2 360 1 183 9 622 115 121 296 284 262 333 1411 42 62001 17 073 1 825 2 147 2 019 285 2 735 1 291 10 302 135 135 350 316 292 336 1564 28 102000 17 184 2 099 2 379 2 254 269 2 942 1 390 11 333 151 134 373 334 346 361 1699 22 201999 16 342 2 143 2 447 2 240 263 2 900 1 481 11 474 139 140 393 379 379 381 1811 25 181998 15 654 2 355 2 663 2 700 373 3 591 1 506 13 188 160 161 438 387 393 359 1898 27 211997 15 778 2 278 2 603 2 628 395 3 566 1 667 13 137 225 121 360 363 417 399 1885 33 111996 15 441 2 393 2 761 2 507 283 3 229 1 482 12 655 205 126 431 387 401 372 1922 38 211995 15 455 2 321 2 593 2 823 413 3 803 1 449 13 402 246 116 408 381 453 358 1962 52 271994 15 847 2 648 2 809 3 139 436 4 192 1 451 14 675 242 142 480 439 479 387 2169 47 181993 15 823 2 949 2 928 3 099 510 4 321 1 686 15 493 201 152 510 495 586 389 2333 65 741992 11 777 2 723 2 353 2 491 631 3 923 1 356 13 477 132 78 421 337 509 248 1725 47 331991 12 611 2 475 2 051 2 193 759 3 864 1 199 12 541 125 101 354 319 465 235 1599 52 181990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! ##### #REF!


2010 157 233 103 143 636 9 14 21 10 70 40 164 51 147 112 325 172 3562009 208 303 145 175 831 21 22 24 10 58 42 177 52 147 116 345 171 3812008 196 288 138 181 803 132 52 133 116 365 172 3892007 173 262 121 154 710 7 9 14 6 37 25 98 50 140 115 355 171 4772006 134 201 77 118 530 4 5 7 6 35 19 76 52 144 116 460 172 4682005 168 215 105 129 617 5 2 11 4 31 10 63 56 188 115 465 173 5252004 104 153 64 96 417 3 5 10 1 27 10 56 52 232 116 510 168 6172003 105 160 86 81 432 6 3 8 3 25 13 58 53 244 116 566 167 5742002 71 130 52 91 344 3 3 3 0 15 5 29 54 240 117 585 170 6002001 3 1 7 6 18 8 43 54 273 120 670 176 6342000 4 4 1 6 15 6 36 57 268 125 686 177 6931999 2 1 7 2 13 2 27 59 276 122 757 177 706


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

1187 73 73 194 151 188 159 838

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

333 9 14 21 10 70 40 164Grunnlagstall 3 784 606

HjortFelte hjort


ElgFelte elg


Grunnlagstall 3 825 839

Eldre bukk

Eldre hind Sum

Kalv Ung-dyr Eldre dyrUkjent Sum Hann-

kalvHo-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år


elg (daa)

4 565

ÅrSette hjort Felte hjort Gjennomsnittlig

slaktevekt elgBukk Hind Kalv

Antall jaktfelt

358

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

10 687


2,34

ÅrJeger-dags-verk

Sette elg Felte elg Trafikk-drepte elg Jaktfelt

statistikk 2010

1,03 432009 400 305 178 7 066 150 0,84 402010 358 296 230 9 987 237

Antall skjema med data om:Sett

skogsfugl Sett hareGjennomsnittlig antall sett per jaktfelt:


Skogsf. og hare Hare Skogsfugl

1237


Tabell Set 1: Rådata for Setesdal.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 3 734 369 331 278 10 310 227 1 525 23 26 58 47 79 73 3062009 3 346 417 309 320 18 372 234 1 670 30 32 63 54 80 59 318 19 02008 3 741 422 360 314 15 360 208 1 679 27 23 54 38 78 75 295 5 02007 3 934 414 351 322 12 361 252 1 712 35 36 72 75 94 79 391 13 02006 3 845 426 405 317 29 388 220 1 785 33 40 62 92 96 84 407 6 02005 4 324 516 463 400 19 446 268 2 112 42 22 74 65 108 89 400 9 02004 3 822 605 457 436 33 513 235 2 279 48 33 85 76 123 91 456 4 02003 3 810 536 467 392 41 498 271 2 205 48 40 84 66 113 74 425 10 02002 3 828 602 501 459 33 539 318 2 452 41 36 90 75 108 48 398 24 02001 3 657 522 440 464 30 552 301 2 309 38 36 72 72 112 62 392 6 02000 4 081 577 410 411 18 458 273 2 147 41 46 110 60 122 76 455 15 01999 4 150 660 593 418 18 460 331 2 480 43 32 94 78 134 75 456 14 01998 3 601 593 511 476 20 537 262 2 399 55 47 71 68 137 63 441 17 01997 1 631 306 247 180 16 223 115 1 087 25 13 24 15 64 31 172 12 01996 3 423 518 396 378 36 471 229 2 028 55 37 63 67 127 56 405 17 01995 3 142 549 370 296 65 448 192 1 920 56 30 64 54 133 50 387 8 01994 3 300 603 352 366 67 516 258 2 162 57 27 82 52 136 69 423 4 01993 2 517 544 315 275 35 364 198 1 731 37 20 60 47 116 41 321 21 01992 2 226 491 289 316 34 402 186 1 718 37 21 48 34 88 24 252 20 01991 2 198 376 219 258 37 334 163 1 387 28 16 45 15 82 32 218 15 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! ##### #REF!


2010 38 41 21 15 115 6 4 2 2 14 8 36 55 47 116 100 176 1502009 35 59 30 28 152 4 4 1 0 12 7 28 55 58 119 106 185 1262008 52 43 22 20 137 28 54 47 118 90 177 1472007 25 53 24 14 116 3 1 0 1 8 3 16 54 71 117 147 177 1732006 24 31 14 22 91 2 1 1 0 8 4 16 55 73 117 154 186 1802005 21 23 10 18 72 1 0 1 0 4 2 8 58 63 121 139 181 1972004 43 42 21 19 125 0 0 2 0 8 1 11 56 81 119 167 180 2152003 23 25 9 13 70 0 0 0 0 6 0 6 53 88 120 152 180 1892002 27 36 13 15 91 0 0 2 0 3 0 5 58 77 119 165 188 1562001 0 0 1 0 3 0 4 57 71 121 144 188 1702000 0 0 2 0 2 0 4 66 79 126 167 191 1801999 0 0 0 0 3 0 3 61 71 121 159 194 200


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

409 22 27 59 47 79 73 307

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

103 6 4 2 2 14 8 36Grunnlagstall 1 354 283

HjortFelte hjort


ElgFelte elg


Grunnlagstall 1 354 283

Eldre bukk

Eldre hind Sum

Kalv Ung-dyr Eldre dyrUkjent Sum Hann-

kalvHo-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år


elg (daa)

4 411

ÅrSette hjort Felte hjort Gjennomsnittlig

slaktevekt elgBukk Hind Kalv

Antall jaktfelt

87

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

15 566


3,53

ÅrJeger-dags-verk

Sette elg Felte elg Trafikk-drepte elg Jaktfelt

statistikk 2010

2,62 782009 85 56 38 954 49 1,29 252010 87 67 34 2 655 89

Antall skjema med data om:Sett

skogsfugl Sett hareGjennomsnittlig antall sett per jaktfelt:


Skogsf. og hare Hare Skogsfugl


Vurdering Vi sammenligner 3 regioner, ”kyst” (kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør), ”skog” (kommunene Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad) og ”Setesdal” (kommunene Bygland, Valle og Bykle). Figur ”Reg 1” illustrerer at per dato er det liten forskjell mellom regionene. Det gjelder både elgtetthet, kjønnsforhold og kalveraten. Tvillingraten har vært stabilt høyere i ”Kyst” enn i ”Skog” som igjen har høyere tvillingrate enn ”Setesdal”. I 2010 var tvillingraten høyere i ”Skog” enn i ”Kyst” for første gang siden 1992, men det kan skyldes statistiske tilfeldigheter. Jaktpresset på kalv er høyere i ”Setesdal” enn i de andre regionene. De siste årene har jaktpresset på ku økt betydelig i Setesdal. Selv om tettheten per dato ser ut til å være relativt lik i de tre regionene ser man at den hardeste reduksjonen, relativt sett, har skjedd i ”Skog”, mens tettheten er minst redusert i ”Setesdal”. Den klareste tendensen man ser er at regionene blir ”likere og likere”. Det er noe usikkert hva dette skyldes, om det er lik forvaltning ved at samme råd følges eller om det rett og slett skyldes at elgen selv ”fordeler seg likt” der ressursene finnes. Den største forskjellen man ser mellom regionene ser man på småviltet. Skogsfuglbestanden er mye lavere i ”Kyst” enn i ”Skog” og ”Setesdal”. Tettheten av rådyr er større i ”Kyst-regionen”. Tallene for skogsfugl i ”Setesdal” i 2010 blir svært påvirket av noen jaktfelter i Bygland som så svært mye fugl i jakta 2010.


Hjort

Østlandet

Figur AA 2: Antall skutte hjort på ”Østlandet” (fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder) i perioden 1986-2009 etter data fra www.ssb.no. Trendlinja viser en årlig prosentvis vekst i avskytinga på 13 %.

Figur AA 3: Fellingsprosent for elg med svarte ruter og hjort med sirkler (røde) for ”Østlandet”, jamfør figurtekst AA 2 , i perioden 1986-2009. Data fra www.ssb.no. Figuren AA 2 og AA 3 viser at hjortetettheten på ”Østlandet” vokser kraftig til tross for at kvotene er høye (lav fellingsprosent). Man merker seg fallet i avskyting i perioden 1992 – 94, altså under ”OL-vinteren”.

0

400

800

1200

1600

2000

1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

Antall

Årstall

Skutte hjort "Østlandet"

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Årstall

Fellingsprosent for hjort og elg på "Østlandet"

Hjort Elg


Orkdal/ Sør-Trøndelag

Figur AA 4: Totalt antall felte elg (svarte ruter) og hjort ((røde) sirkler) i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag i perioden 1986-2009. Data fra www.ssb.no Sør-Trøndelag er et fylke med høy avskyting av både hjort og elg. De fleste kommunene er enten hjorte- eller elgdominert. Av kommuner med gjennomsnittlig mer enn 100 fellinger av elg og hjort årlig er Orkdal kommunen med ”jevnest fellingstall” av elg og hjort i perioden 1986-2009. Fra år 2000 er elgfellingen i Orkdal redusert, mens avskytingen av hjort fremdeles øker. Dette er et eksempel på at hjort kan ”overta hegemoniet” i en kommune. Den reduserte elgfellingen er så langt vi kjenner til resultatet av en ønsket bestandsreduksjon.

Aust-Agder

Figur AA 5. Øvre venstre delfigur viser felte hjort i Aust-Agder fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind og eldre bukk. Øvre høyre delfigur viser ”sett hjort per elgjaktdag”. Nedre venstre delfigur viser kjønnsforholdet målt som ”hind per bukk”. Nedre høyre delfigur viser kalveraten målt som ”kalv per hind”.

0

100

200

300

400

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Årstall

Antall felte hjort og elg i Orkdal

Hjort Elg

0

50

100

150

200

250

201020092008200720062005200420032002

Antall

Felte hjort

Kalv Ungdyr Eldre hind Eldre bukk

0

0,02

0,04

0,06

0,08

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Hind

per

bukk

Kjønnsforhold

0

0,25

0,5

0,75

1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Kalv

per

hind

Kalverate


I 2010 ble det felt 250 hjort fordelt på 17 hannkalv, 27 hokalv, 27 spissbukk, 15 1,5-årige hinder, 103 eldre bukk og 61 eldre hind etter rapportene til Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning fra 2009, men relativt sett er økningen liten sammenlignet med hva den har vært de senere årene. Selv om det var ny fellingsrekord ble antall observerte hjorter under elgjakta mye redusert, fra 1 122 stk i 2009 til 891 stk i 2010. Det ser derfor ut til at hjortetettheten ble redusert fra 2009 til 2010. Vinteren 2009-10 var også en hard vinter. Det er derfor sannsynlig at tetthetsreduksjonen for hjort i stor grad skyldes en ”tøff vinter”. Hjorten i Aust-Agder har fremdeles høy bestandskondisjon. Tallmaterialet er begrenset, men vektene som ble lagt inn i Hjorteviltregisteret viste gjennomsnittlige slaktevekter for kalver på 32 kg, ungdyr på 55 kg, eldre hind på 63 kg og eldre bukk på 93 kg i Aust-Agder 2010 (n = 52 totalt). Til sammenligning var tilsvarende tall for Hordaland på 26 kg for kalv, ungdyr på 48 kg, eldre hind på 58 kg og eldre bukk på 84 kg (n = 1 036 totalt). Kalv sett per hind i ”sett hjort under elgjakt”-materialet ligger stabilt på rundt 0.45, noe som er et relativt lavt nivå. Dersom man bare ser på tallene fra sett hjort er kalv sett per hind oppe på 0.61 for Aust-Agder i 2010, noe som er et brukbart nivå. Vi har ingen god forklaring på forskjellen i kalveraten observert i ”hjort sett under elgjakt” og ”sett hjort”. Tradisjonelt er Vestlendingene ”redde for elg” og Østlendingene ”redde for hjort”. Det er helt klassisk at man frykter det man ikke kjenner. Det hersker likevel ingen tvil om at hjort kan gjøre betydelig skade på skog, særlig gran. Sett ut fra et viltforvaltningsperspektiv er det klart at det er rom for å øke tettheten av hjort betydelig i Aust-Agder og på resten av Østlandet uten at det bør gå ut over hjortens bestandskondisjon. Siden elg og hjort er ulike arter, og har ulike økologiske nisjer, er det sannsynlig at tettheten av hjort fremdeles kan økes uten at det vil gi store negative utslag for elgens bestandskondisjon.

Sett hjort i fremtiden Det blir samlet inn stadig flere ”sett hjort” - skjema. For 2010 la vi inn data fra 88 skjema i Aust-Agder. Fremdeles har vi lagt mest vekt på ”sett hjort under elgjakt”. Når tettheten av hjort øker og enkelte jaktlag jakter spesifikt på hjort vil man i tillegg få god nytte av data innsamlet under hjortejakt. Derfor bør man også føre ”sett-hjort skjema”. Vi gjentar forslaget til fremgangsmåte fra fjorårets rapport:

1. Sett elg skjema føres som tidligere, også ”sett hjort under elgjakt”. Dager hvor jaktlaget bare er ute på hjortejakt føres ikke (!) i sett elg skjemaet.

2. Sett hjort skjema føres for alle dager man er på hjortejakt, inklusive de dagene man primært er på elgjakt. Med andre ord vil ”hjort sett under elgjakt” bli ført dobbelt, både på ”sett hjort” og ”sett-elg skjemaet”.

3. I tillegg bør slaktevekter for hjort samles inn systematisk. Dersom denne instruksen blir gjennomført vil man ha mulighet til å sammenligne indekser for hjort (sett under elgjakt) med indekser fra tidligere år (2010 og tidligere). Samtidig vil man samle inn og ta vare på alle data med hensyn til utvikling i hjortebestanden.


Diskusjon Tetthetsestimat Tetthetsestimatene er usikre. Usikkerheten knytter seg i særlig grad til om den naturlige dødeligheten virkelig er 5 % eller om den er høyere. Vi har ikke vektlagt disse i svært stor grad i årets rapport. Noe av det mest interessante er at elgtettheten ut fra ”alle målinger”, dvs. ”sett per dag”, ”felt per km2” eller beregnet tetthet per km2 ser lik ut i hele fylket.

Kondisjon Bestandskondisjonen i Agder-fylkene er dårlig, noe som er svært godt dokumentert. I årevis har vi lett etter forklaringer på den dårlige bestandskondisjonen. Den enkelte elgs tilgang på kvalitetsfôr er den absolutt mest sannsynlige forklaringen på den lave bestandskondisjonen. Over tid vil det være svært viktig å holde en høy bestandskondisjon. Kostnadene knyttet til elg og hjort (trafikkulykker, flått og flue, skader på skog osv.) er en funksjon av elg-/ hjortetettheten. ”Inntektene” i form av kjøtt og jaktopplevelser vil være en funksjon av elg-/ hjortetettheten, men også av bestandskondisjonen. Dess høyere bestandskondisjon dess høyere utbytte i form av kjøtt og antall skutte kan man høste. I fjorårets rapport skrev vi en del om den høye naturlige dødeligheten blant merka elg på Vegårshei. Dette kan være et utslag av dårlig bestandskondisjon. Høy naturlig dødelighet fører til at jaktutbyttet over tid reduseres ytterligere i forhold til elgtettheten.

Målsettinger Vi har prøvd å utforme denne rapporten slik at den skal gi solid dokumentasjon for de mål som skal vedtas av fylkestinget. Fokuset er derfor ikke bare på elg/ hjort som ressurser, men også som ”kostnader”. Det kritiske punktet når målsettingene skal settes vil være at alle parter og interesser som berøres av elg/ hjorteforvaltninga blir hørt. Det vil bli utarbeidet et eget dokument som utgangspunkt for diskusjon av hvilke mål vi bør sette oss for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder i de kommende år. Her vil virkningen av ulike avskytingsstrategier, verdiskapning for rettighetshavere og jegere mv. bli belyst.


Konklusjon Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er gjort greie for ved bruk av data samlet inn av jegerne. Elgtettheten er kraftig redusert siden toppen tidlig på 90-tallet, men reduksjonen ser ut til å ha blitt mindre markert de siste 5 årene. Bestandskondisjonen er fremdeles dårlig, mest trolig som en følge av dårlig tilgang på fôr av høy kvalitet. Bestandskondisjonen har holdt seg ganske stabil siden midt på 90-tallet, men viser fremdeles små tegn på å bli dårligere fylket sett under ett. Tettheten av hjort er sterkt økende på Østlandet. Fra 2009 til 10 ser det ut til at tettheten av hjort i Aust-Agder er noe redusert, i alle fall målt som antall sette hjort under elgjakt. Hjortebestanden er foreløpig i god kondisjon. I Aust-Agder har man hatt en svært gunstig utvikling i antall trafikkulykker som inkluderer elg og hjort, overveiende sannsynlig som følge av redusert tetthet av elg. Kostnadene knyttet til skader på skog som følge av elg og hjortebeiting er relativt sett svært begrenset i Agder. Sammenhengene mellom elg-/ hjortetetthet og utbredelsen av flått og flue, og langtidsvirkningene på biologisk mangfold er lite kjent. Grunnleggende er det ingen tvil om at høye tettheter av hjortevilt vil gi flått og flue bedre livsmuligheter. Ut fra et ”føre var prinsipp” er det vår påstand at beitepresset fra elg har ligget og fremdeles ligger betydelig over ”forsvarlig nivå” sett i forhold til biologisk mangfold. For perioden 2007 – 11 har man et hovedmål om å øke elgens bestandskondisjon målt som slaktevekter for kalver og ungdyr. Man kan med nær 100 % sikkerhet fastslå at dette målet ikke vil bli nådd.


Kommunene

Arendal: Tabell Are 1: Rådata for Arendal.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 519 54 29 25 6 37 23 174 2 2 12 4 11 8 392009 575 49 50 25 8 42 27 201 0 3 7 4 11 7 32 2 12008 530 46 49 27 6 46 20 194 3 5 11 7 6 9 41 2 12007 736 77 67 42 5 56 46 293 2 4 14 13 19 8 60 3 12006 773 76 63 38 12 67 48 304 5 6 13 15 10 18 67 5 02005 856 83 76 56 29 119 54 417 5 7 17 11 11 16 67 2 02004 668 99 63 69 21 115 44 411 6 7 16 11 15 17 72 3 02003 787 119 93 59 25 113 85 494 6 3 14 11 19 15 68 7 02002 831 98 57 85 26 144 39 449 4 5 10 12 16 16 63 4 12001 583 96 73 75 17 114 34 409 3 3 21 11 13 9 60 3 32000 615 64 51 53 13 80 31 292 3 7 13 9 12 13 57 3 01999 736 72 72 62 13 96 41 356 5 8 14 16 21 20 84 3 21998 781 81 88 65 22 113 51 420 8 9 17 16 12 19 81 2 01997 783 106 113 87 31 156 47 540 13 1 12 10 14 17 67 5 11996 803 130 159 110 10 141 63 613 11 5 15 15 21 17 84 7 01995 783 98 126 103 29 173 48 577 14 5 25 16 12 16 88 4 01994 828 115 91 124 23 178 35 566 19 9 23 19 24 28 122 10 41993 1 074 152 128 100 37 192 65 674 22 21 25 25 47 26 166 6 31992

1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 0 0 ##### #REF!


2010 3 6 1 0 10 0 0 0 0 3 1 4 55 4 124 16 193 182009 2 1 2 5 0 0 1 1 0 0 2 33 3 127 12 169 182008 1 0 0 0 1 2 61 8 114 17 185 152007 0 0 0 3 3 0 0 1 1 0 0 2 51 6 128 27 187 272006 2 5 1 4 12 0 0 0 0 0 0 0 44 11 125 28 180 282005 1 5 0 3 9 0 0 0 0 0 0 0 58 12 127 28 185 272004 1 1 1 1 4 0 0 0 0 0 0 0 58 13 126 27 175 322003 0 1 1 1 3 0 0 0 0 0 0 0 54 9 123 25 176 342002 1 0 0 2 3 0 0 0 0 0 0 0 53 9 121 22 174 322001 0 0 0 0 0 0 0 55 6 128 32 186 222000 0 0 0 0 0 0 0 59 10 125 22 176 251999 0 0 0 0 0 0 0 57 14 127 30 184 41


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

98 2 2 12 4 11 8 39

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

10 0 0 0 0 3 1 4

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

7 130




Skogsf. og hare

UkjentKalv

Sett skogsfugl

0 0,00


Hare Skogsfugl

5 119


elg (daa)

1,39


statistikk 2010

Antall jaktfelt

28


199 650

Felte elg

Ung-dyr Eldre dyrBukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg

Hjort Tellende areal (daa)


slaktevekt elg

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

199 650

2009 1,9312010 0

12 0,752825

2517

316

0,0


Figur Are 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

Felte elg

Eldre kuEldre okseUngdyrKalv

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

0

4

8

12

16

201020082006200420022000199819961994

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag

Elgtetthet - trafikkulykker

Bildrepte Drept på jernbane Sett per dag Poly. (Sett per dag)

0,0

1,0

2,0

3,0

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,005

0,01

0,015

0,02

0,025

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 39 elg i Arendal, mot 32 i 2009. Fellingstallet i Arendal falt kraftig fra 1993 til 1997. I perioden 1997-2007 var fellingstallene relativt stabile. De tre siste årene har fellingstallene vært langt lavere, 30- 40 elg i året. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 51 % av fellingen og 64 % av de felte elgene var hanndyr i 2010. Det ble felt 4 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 519 jegerdagsverk, noe som er lavere enn gjennomsnittet på 737 jegerdagsverk for perioden fra og med 1993. Skutt av sett indeksen for okser ligger høyt i Arendal, rundt 40 % etter at man var nede rundt 30 % i perioden 1996-2006. Indeksen ligger for det meste rundt 20 % for kyr, noe som er et høyt nivå.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Arendal i perioden 1996-2000. Det ser ut til at de lavere jaktuttakene i perioden 2000-04 gav en noe økt, eller i alle fall stabilisert elgtetthet. Fra ca. 2005 har ”sett per dag”-indeksen falt videre. I 2010 så man 0.34 elg per jegerdag, et nivå som er lavere enn gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” har ligget rundt 1,5 fra år 2000, men i 2010 ble det observert ”bare” 1,1 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er relativt sett stor i Arendal. I perioden 1993-2010 er det felt 15 elg per trafikkdrepte elg i Arendal. Problemet er i hovedsak knyttet til vei, bare 19 % av de trafikkdrepte ble drept på jernbanen. I Arendal synes det å være en svært god sammenheng mellom tettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger vesentlig over gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en viss fallende trend fra 2005-10, men i 2010 ble det igjen observert en noe høyere kalverate. Tvillingraten ligger stabilt rundt 20 % (1,2 kalv per kalveku), noe som er laver enn ønskelig, men er et høyt nivå i Agder. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv (spinkelt datagrunnlag) og ungdyr viser ingen negativ trend og ligger henholdsvis på 55 og 124 kg i 2010. Også de eldre elgene har høy gjennomsnittsvekt i Arendal.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en stabil elgtetthet eller en svært forsiktig reduksjon. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende ned mot under 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Arendal er preget av små areal per jaktfelt og få fellinger per jaktfelt. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Arendal er høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei og tiltak langs disse strekningene bør prioriteres høyt. Flått har utbredelse langs hele Sørlandskysten, også i Arendal. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse arealene. Vi antar at det er av stor interesse for Arendal kommune å få kartlagt omfanget av flått på alt hjortevilt, inklusive rådyr. På sikt vil dette gi grunnlag for å vurdere hjorteviltforvaltning opp mot flåttplagen.

Hjort Hjortetettheten øker fremdeles i Arendal, både målt som antall sette og skutte. Arendal er foreløpig en liten hjortekommune, men man må forvente mer hjort i årene som kommer.


Birkenes: Tabell Bir 1: Rådata for Birkenes.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 2 820 232 243 169 26 245 110 1 025 16 15 21 33 41 29 1552009 3 023 293 261 164 34 249 164 1 165 15 20 31 39 28 31 164 0 02008 2 887 243 232 207 44 307 152 1 185 16 16 35 26 32 24 149 8 12007 2 846 261 237 194 11 224 106 1 033 3 12 24 20 41 38 138 2 62006 2 497 220 229 145 8 186 79 867 9 10 33 24 50 28 154 2 72005 3 317 296 302 215 31 307 171 1 322 15 18 38 26 47 54 198 2 62004 3 544 352 397 278 28 363 174 1 592 11 22 41 41 56 71 242 0 12003 3 238 464 425 316 43 432 260 1 940 17 18 56 43 54 69 257 3 02002 3 217 445 475 352 49 475 229 2 025 20 26 54 45 51 82 278 6 12001 3 322 348 406 367 56 509 202 1 888 25 16 61 54 51 66 273 1 32000 3 386 447 500 474 55 611 277 2 364 15 23 62 58 70 65 293 1 21999 3 043 460 554 460 59 609 237 2 379 27 20 71 68 73 77 336 5 31998 2 611 470 585 480 52 608 282 2 477 24 25 80 48 66 66 309 4 31997 2 964 430 484 452 81 641 294 2 382 32 22 60 51 69 77 311 3 31996 2 945 414 536 390 38 495 275 2 148 34 21 80 78 65 75 353 6 51995 3 221 444 642 644 68 811 325 2 934 55 21 75 70 83 84 388 6 21994 3 015 536 610 668 63 838 361 3 076 46 32 99 61 97 69 404 6 71993 3 492 690 768 771 103 1 030 397 3 759 40 32 100 90 123 85 470 16 131992 2 199 642 544 577 136 875 308 3 082 20 8 66 51 95 56 296 8 01991 3 292 742 623 649 213 1 106 336 3 669 25 20 99 71 100 60 375 0 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 10 3 ##### #REF!


2010 40 61 34 36 171 4 2 1 2 20 11 40 55 32 115 54 171 692009 64 88 43 55 250 4 2 0 0 15 10 31 52 36 117 68 170 602008 56 62 28 59 205 35 52 34 119 62 168 572007 40 44 22 34 140 3 2 3 2 9 6 25 56 15 115 44 174 792006 26 36 10 21 93 0 0 2 2 7 4 15 51 19 119 57 175 782005 39 44 22 38 143 3 0 3 1 9 3 19 56 33 116 65 176 1022004 26 29 13 33 101 0 2 1 0 9 3 15 54 33 118 82 170 1272003 21 40 19 29 109 2 2 1 0 10 8 23 52 35 122 101 169 1242002 21 35 13 35 104 1 2 1 0 5 2 11 56 46 118 99 168 1332001 1 0 1 2 4 4 12 56 41 122 116 173 1182000 2 2 0 4 6 1 15 58 38 125 118 176 1321999 1 0 0 2 6 1 10 56 48 119 128 173 140


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

245 18 13 22 33 42 28 156

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

85 4 2 1 2 20 11 40

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

7 795




Skogsf. og hare

UkjentKalv

Sett skogsfugl

60 1,07


Hare Skogsfugl

4 147


elg (daa)

1,88


statistikk 2010

Antall jaktfelt

83


647 002

Felte elg


Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

622 991

2009 38,02 3192010 2 170

55 0,908386

7374

5661

38,8


Figur Bir 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

100

200

300

400

500

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,30

0,60

0,90

1,20

1,50

1,80

0

5

10

15

20

25

30

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 155 elg i Birkenes, mot 164 i 2009. Fellingstallet falt kraftig fra 1993 til 2007. Fra 2007 har avskytingen vært stabil rundt 150 elg årlig. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 55 % av fellingen. 50 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 40 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 2 820 jegerdagsverk, noe som er litt under gjennomsnittet på 3 044 dagsverk for perioden fra og med1991. Skutt av sett indeksen for okser økte noe i 2010 i forhold til 2009, men den langsiktige trenden er at denne indeksen er redusert fra rundt 35 % tidlig på 90-tallet til rundt 25 % i 2010. For kyr har indeksen i samme tidsrom økt fra rundt 10 % til rundt 15 %. Jakttrykket på kalv er lavt, men har vært noe høyere i 2009 og 10.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i perioden 1991-2005. Fra 2005 har ”sett per dag” ligget stabilt i overkant av 0,35 elg sett per dag. Kjønnsforholdet låg rundt 2,5 ku per okse frem til ca 2000. Etter dette ble kjønnsforholdet jevnere, særlig gjennom redusert jakttrykk på oksene i perioden fra 2002. I 2010 så man 1,9 ku per okse.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 39 elg per trafikkdrepte elg. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 44 %. Konflikten mellom elg og trafikk er relativt lav i Birkenes.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 1996. Etter dette er den fallende trenden i alle fall mindre markert. Tvillingraten har vært noe høyere i perioden 2008-10. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 55 og 115 kg i 2010. Dette er lave nivå, men det er ingen veldig tydelig negativ trend i vektutviklingen.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å stabilisere elgtettheten. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig. Vi vil antyde at man må ned til et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Det er betydelig rom for å slå sammen jaktfeltene i Birkenes slik at enhetene blir større. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Birkenes er, relativt sett, lave. Kartlegging av problemstrekninger langs vei og jernbane bør likevel gjennomføres. Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue fra jaktlagene.

Hjort Birkenes er en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Det ble satt ny fellingsrekord for hjort i 2010 med 40 hjort. ”Sett hjort per elgjaktdag” var lavere i 2010 enn i 08 og 09. Siden det er mye snø også inneværende vinter er det sannsynlig at hjortetettheten ikke vil øke fra 2010 til 11. Tilrettelegging for at jakt på hjort kan kombineres med rådyrjakt er et mulig tiltak fra rettighetshaverne sin side.


Bygland: Tabell Byg 1: Rådata for Bygland.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 1 794 165 161 128 5 145 95 699 6 10 26 22 34 29 1272009 1 652 171 170 145 8 175 107 776 9 14 32 36 30 21 142 5 02008 1 809 183 170 146 5 166 75 745 10 4 31 27 27 28 127 1 02007 2 033 202 192 167 8 194 141 904 15 13 37 49 41 30 185 2 02006 2 046 214 236 170 11 201 117 949 12 21 35 52 40 37 197 2 02005 2 311 255 273 217 8 237 135 1 125 13 4 45 42 43 34 181 1 02004 2 142 295 251 207 20 255 111 1 139 17 13 49 53 42 32 206 3 02003 2 075 218 264 209 19 261 166 1 137 25 16 44 45 42 30 202 3 02002 2 238 270 270 236 20 284 164 1 244 17 16 54 56 42 17 202 1 02001 1 943 268 280 245 16 296 152 1 257 15 12 46 52 46 30 201 1 02000 2 124 283 232 195 9 217 126 1 062 19 18 73 47 56 38 251 8 01999 2 062 329 330 273 9 303 172 1 416 22 17 59 55 61 34 248 6 01998 1 984 299 299 282 17 325 151 1 373 24 23 50 52 58 38 245 7 01997 23 22 50 62 64 34 255 6 01996 1 923 291 258 219 14 256 146 1 184 25 17 42 57 64 35 240 9 01995 1 659 311 226 180 39 264 133 1 153 27 15 53 43 62 27 227 5 01994 1 732 310 183 204 50 311 165 1 223 26 12 57 37 62 30 224 0 01993 1 274 265 170 150 26 213 108 932 14 9 42 35 52 20 172 5 01992 1 254 244 170 174 24 233 112 957 19 11 28 32 43 13 146 12 01991 1 242 206 126 135 19 174 97 757 12 6 36 12 45 16 127 8 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 2 0 ##### #REF!


2010 11 13 7 5 36 5 3 2 2 7 4 23 51 16 107 48 169 632009 13 20 12 8 53 3 3 1 0 4 4 15 50 23 114 57 185 462008 22 20 10 8 60 14 55 14 115 57 174 552007 10 29 16 12 67 2 1 0 0 3 3 9 52 28 114 86 172 712006 16 18 7 8 49 1 1 1 0 3 2 8 51 33 118 87 180 772005 14 13 6 8 41 1 0 1 0 3 1 6 54 16 118 87 178 772004 29 27 13 6 75 0 0 2 0 5 0 7 49 30 118 108 180 752003 11 10 2 5 28 0 0 0 0 4 0 4 50 41 116 91 173 742002 7 12 3 8 30 0 0 2 0 0 0 2 56 33 117 110 180 592001 0 0 1 0 1 0 2 55 27 120 98 186 762000 0 0 1 0 1 0 2 62 36 124 120 191 931999 0 0 0 0 2 0 2 60 38 119 106 191 93


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

156 6 10 26 22 34 29 127

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

52 5 3 2 2 7 4 23

2009 42,36342010 2 229

14 0,934545

3738

1115

202,6

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

493 780

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


493 780

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

28 2,55


Hare Skogsfugl

3 888


elg (daa)

2,82


statistikk 2010

Antall jaktfelt

45

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

10 973




Skogsf. og hare


Figur Byg 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

250

300

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

0

4

8

12

16

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,01

0,02

0,03

0,04

0,05

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 127 elg i Bygland, mot 142 i 2009. I 1997 var man oppe i 255 felte elg. Kalv og ungdyr utgjorde 50 % av fellingen og 52 % var hanndyr. Det ble felt 23 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 794 jegerdagsverk, noe som er mindre enn gjennomsnittet for perioden fra 1991 på 1 929 dagsverk. Skutt av sett indeksene har i hele perioden 1991-2010 ligget stabilt rundt 35 % for okser, 10 % for kalv og 15-20 % for kyr. For kyr ser man en viss tendens til at ”skutt av sett”-indeksen har økt i perioden 1991-2010.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et tydelig men relativt langsomt fall i elgtetthet i Bygland i perioden 1999-2010. I 2010 ble det registrert 0,39 elg per jegerdag, det laveste som noen gang er registrert. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble tydelig skeivere i perioden 1999-2001. Etter 2001 har kjønnsforholdet stabilisert seg i underkant av 2 ku sett per okse.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 46 elg per trafikkdrepte elg. I perioden fra 2001 har trafikkulykker med elg vært et lite problem. I 2009/ 10 ble det kjørt i hjel litt flere elg (5 stk). Grundig kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres i Bygland.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viste fallende trender i perioden 1991-95. Etter dette har de ligget stabilt på lave nivå rundt 0,5 kalv sett per ku og 5 % tvillingandel. Dette er betydelig lavere enn det man regner som ”brukbare nivå”, og lave nivå, også i Agder. De gjennomsnittlige kalve- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, nær eller noe under gjennomsnittet for Agder. Det er en tydelig negativ tendens i vektutviklingen i alle fall for ungdyr. Snittvektene var på 51 kg for kalv og 107 kg for ungdyr i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en svært forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil antyde at man må redusere elgtettheten til et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Dersom man går inn for det bør jaktuttaket økes betydelig. Jaktfeltstrukturen er tilfredsstillende. I Bygland rapporterte jegerne forekomsten av flått og hjortelusflue på de felte elgene på egne skjema i 2010. Det ble ikke rapportert om flått eller hjortelusflue på felte elg i 2010. Det er likevel sannsynlig at flått kan finnes i mindre lokale forekomster.

Hjort Selv om det ble ny fellingsrekord med 23 hjort ble det rapportert om færre sette hjort under elgjakt. I tillegg kom det inn noen ”sett hjort” skjema fra hjortejakt hvor det i alt er rapportert om 83 sette hjort. Fellingstallet på 23 som er en sterk økning fra ”forrige rekord” på 15 hjort i 2009 gir en sterk indikasjon om at hjortetettheten vokser. Bygland har de siste 5 årene utviklet seg til en betydelig hjortekommune i Aust-Agder. Man bør prioritere å få samlet inn opplysninger for ”sett hjort” og slaktevekter systematisk.


Bykle: Tabell Bykle 1: Rådata for Bykle.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 580 93 67 66 2 70 73 371 5 5 17 18 16 17 782009 488 125 58 82 2 86 69 422 9 6 14 11 17 10 67 7 02008 418 94 73 51 3 57 57 335 6 6 9 3 17 15 56 3 02007 505 73 45 50 2 55 45 270 3 9 13 11 17 13 66 6 02006 430 79 56 45 2 50 38 270 6 5 12 11 18 8 60 1 02005 466 92 52 57 1 60 55 317 8 7 14 6 23 13 71 5 02004 444 109 73 74 3 80 48 387 9 5 18 10 23 7 72 0 02003 551 109 51 44 3 57 36 300 9 7 18 8 23 15 80 2 02002 481 137 84 73 10 96 72 472 5 3 18 5 18 9 58 9 02001 533 81 57 71 4 83 54 350 8 4 14 11 23 8 68 1 02000 581 128 73 70 4 81 76 432 6 8 18 4 20 10 66 3 01999 571 112 104 34 2 39 84 375 4 2 19 12 20 15 72 1 01998 364 99 73 52 2 60 44 330 9 8 3 7 24 3 54 5 01997 470 112 85 48 3 59 30 337 6 7 5 6 24 13 61 1 01996 394 73 32 32 8 51 25 221 6 8 5 2 16 3 40 5 01995 403 93 46 32 7 54 26 258 10 4 4 3 22 11 54 1 01994 521 134 60 73 4 84 27 382 10 5 10 7 27 18 77 0 01993 467 168 84 61 5 73 50 441 7 6 8 6 32 8 67 5 01992 331 140 61 76 3 86 31 397 5 3 12 2 22 4 48 3 01991 255 80 22 58 6 70 30 266 6 2 3 0 17 5 33 3 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 1 0 ##### #REF!


2010 7 9 3 4 23 0 0 0 0 2 1 3 60 8 127 32 198 292009 9 12 4 8 33 0 0 0 0 2 0 2 66 14 131 25 198 252008 8 5 2 2 17 1 56 10 135 12 192 292007 7 12 0 0 19 0 0 0 0 0 0 0 59 12 133 24 194 302006 2 1 0 4 7 0 0 0 0 1 0 1 58 11 123 23 208 262005 4 3 0 4 11 0 0 0 0 0 0 0 53 15 137 20 194 362004 4 2 2 8 16 0 0 0 0 0 0 0 61 14 125 28 210 302003 3 3 2 1 9 0 0 0 0 0 0 0 59 16 131 26 195 382002 1 1 0 4 6 0 0 0 0 0 0 0 70 8 131 23 193 272001 0 0 0 0 0 0 0 63 12 127 25 190 312000 0 0 0 0 0 0 0 68 11 133 19 206 231999 0 0 0 0 0 0 0 68 5 134 28 211 32


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

99 5 5 18 18 16 17 79

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

12 0 0 0 0 2 1 3

2009 16,01922010 63

15 1,251817

1310

1112

5,7

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

334 033

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


334 033

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

12 1,09


Hare Skogsfugl

4 228


elg (daa)

4,39


statistikk 2010

Antall jaktfelt

18

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

18 557




Skogsf. og hare


Figur Bykle 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

25

50

75

100

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,40

0,80

1,20

1,60

0

3

6

9

12

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 78 elg i Bykle, mot 67 i 2009. Fellingsresultatet er det nest høyeste, i alle fall i nyere tid. Det ble felt 80 elg i 2003. Fellingstallet i Bykle har variert mellom 50 og 80 elg (unntak i 1996) i hele perioden fra 1993-2010. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 58 % av fellingen og 49 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 3 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 580 jegerdagsverk, betydelig mer enn gjennomsnittet på 482 jegerdager i perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser og kyr har begge vist en stigende tendens fra 1991. Per 2010 ligger indeksen rundt 35 % for okser og var oppe i hele 25 % for kyr, noe som er svært høyt. Jakttrykket på kalv er høyt til å være i Agder med en skutt av sett indeks rundt 20 %, men dette jakttrykket er noe redusert de senere årene.

Bestandsutvikling Sett per dag viser en stabil tetthet i Bykle i perioden 1993-2010. I 1991/92 var indeksen mye høyere, men tallgrunnlaget er relativt spinkelt og bør ikke tillegges for mye vekt. I 2010 så man 0,64 elg per jegerdag i Bykle. Dette er vesentlig over gjennomsnittet i Aust-Agder. Samtidig vil vi anta at terrenget i Bykle, med mye høyereliggende områder gjør at den enkelte jeger lettere observerer en elg under jakta enn i typiske skogområder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” har gradvis blitt skeivere i Bykle gjennom hele perioden fra 1991, men er fremdeles relativt jevnt. I 2010 ble det sett 1.5 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er stor i Bykle relativt sett. I perioden 1991-2010 er det felt 20 elg per trafikkdrepte elg i Bykle. Problemet er bare knyttet til vei.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten er stabile på lave nivå. Det er betydelig ”støy” i materialet. Det er usikkert i hvilken grad man kan forvente å forbedre bestandskondisjonen mye ved å redusere elgtettheten. Man kan likevel merke seg at i nabokommunen Vinje viser både kalveraten og tvillingraten en økende tendens, og ligger på vesentlig høyere nivå enn i Bykle. De gjennomsnittlige kalve- og ungdyrvektene er stabile på høye nivå sammenlignet med andre kommuner i Agder. Snittvektene var på 60 kg (kalv) og 127 kg (ungdyr) i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 vil trolig gi reduksjon i elgtettheten. Særlig på grunn av høyt jakttrykk på kyr. I Bykle har man nedfelt i de kommunale målsettingene at tettheten skal ligge under 0,6 elg sett per dag. I Vinje så man positive resultater for kalverater og vekter ved tettheter tilsvarende under 0,3 elg sett per jegerdag. Jaktfeltstrukturen er svært tilfredsstillende både med hensyn til gjennomsnittlig areal og antall felte dyr per jaktfelt. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Bykle er høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres høyt. Man bør også vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i kommunen ut fra kostnader ved trafikkulykker. Kommunen har hjemmel til å ta ut enkeltindivid som er særskilt trafikkfarlige vinterstid.

Hjort Selv om fellingstallene er lave blir det observert betydelige mengder hjort under elgjakta. Snøforholda spiller trolig en avgjørende rolle for den videre utviklinga i hjortebestanden.


Evje og Hornnes: Tabell Evje 1: Rådata for Evje og Hornnes.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 1 912 171 165 135 11 167 152 801 12 6 30 21 26 20 1152009 1 994 210 185 173 13 207 149 937 6 6 29 19 29 26 115 10 02008 1 754 187 181 137 7 159 98 769 9 5 23 26 30 26 119 9 02007 2 111 225 206 171 33 246 173 1 054 11 13 22 25 24 27 122 9 02006 2 061 194 217 150 20 199 174 954 5 9 27 37 26 24 128 12 02005 2 552 276 224 217 18 263 202 1 200 5 20 34 30 23 39 151 1 02004 2 330 289 273 245 18 303 181 1 309 9 18 38 36 20 44 165 9 02003 2 329 269 310 278 28 345 213 1 443 15 17 36 45 26 41 180 3 02002 2 522 276 352 272 39 367 218 1 524 14 15 38 50 35 45 197 9 02001 2 558 283 330 347 50 461 238 1 709 14 21 42 50 36 41 204 4 02000 2 704 342 383 374 51 509 257 1 916 34 12 64 51 26 49 236 2 01999 2 679 278 438 350 36 452 310 1 864 17 27 70 59 58 41 272 4 01998 2 376 351 363 423 51 535 270 1 993 15 19 73 54 48 31 240 4 01997 2 596 364 453 447 57 590 384 2 295 32 18 53 59 54 49 265 3 01996 2 500 385 475 375 43 496 296 2 070 29 19 71 63 54 44 280 8 01995 2 633 357 436 492 99 717 297 2 398 45 24 54 59 70 55 307 12 01994 2 460 425 475 594 98 820 320 2 732 45 27 71 68 65 49 325 11 01993 2 343 469 443 529 117 784 325 2 667 27 19 75 82 73 46 322 5 01992 1 957 448 395 484 120 761 307 2 515 16 10 72 45 61 22 226 4 01991 1 810 353 279 361 137 691 193 2 014 21 15 53 40 64 25 218 13 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 7 0 ##### #REF!


2010 18 23 10 9 60 1 5 4 2 8 2 22 54 18 114 51 171 462009 34 37 22 38 131 2 1 5 0 7 4 19 55 12 109 48 171 552008 32 48 29 19 128 19 53 12 118 48 168 532007 30 42 28 10 110 1 2 2 1 6 5 17 53 24 118 47 161 512006 31 43 20 14 108 1 1 0 2 10 4 18 55 14 114 64 166 502005 31 39 22 17 109 0 0 3 0 4 2 9 56 25 115 64 171 622004 21 26 14 22 83 1 0 4 1 3 3 12 54 27 118 74 162 642003 28 31 22 9 90 1 0 3 0 1 2 7 51 32 111 81 157 672002 17 30 19 8 74 1 0 1 0 2 1 5 53 29 116 88 175 802001 0 0 2 0 3 0 5 55 35 120 92 176 772000 0 1 1 0 4 1 7 59 31 124 109 161 671999 0 0 4 0 0 0 4 61 41 121 122 180 87


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

150 12 6 30 21 27 19 115

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

40 1 5 4 2 8 2 22

2009 46,11 1992010 1 998

18 0,695247

4447

2826

71,4

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

531 340

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


531 340

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

17 0,61


Hare Skogsfugl

4 620


elg (daa)

2,21


statistikk 2010

Antall jaktfelt

52

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

10 218




Skogsf. og hare


Figur Evje 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

100

200

300

400

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,40

0,80

1,20

1,60

0

4

8

12

16

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det som i 2009 skutt 115 elg i Evje og Hornnes. I 1994 var man oppe i 325 felte elg. Kalv og ungdyr utgjorde 60 % av fellingen og 59 % av var hanndyr. Det ble felt 22 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 912 jegerdagsverk, noe som er mindre enn gjennomsnittet for perioden fra 1991 på 2309 dagsverk. Skutt av sett indeksen for okser falt fra over 30 % tidlig på 90-tallet til ned mot 20 % rundt 2005. I samme tidsrom økte ”skutt av sett” – indeksen for kyr fra rundt 10 % til opp mot 20 %. De siste årene har denne tendensen snudd igjen og per 2010 ligger indeksen rundt 30 % for okser, litt over 10 % for kyr og litt under 10 % for kalv.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtettheten i perioden 1991-2005. I perioden etter 2005 har tettheten målt ”som sett per dag” vært ganske stabil, men blir forsiktig redusert. I 2010 ble det registrert 0,42 elg per jegerdag, det laveste som noen gang er registrert. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble mye jevnere i perioden 1995-2005 på grunn av økt jaktpress på kyr og redusert jaktpress på oksene. Per 2010 ser man rundt 1,8 ku per okse. Jaktpresset i 2010 vil trolig gi et skeivere kjønnsforhold igjen.

Elg og trafikk I forhold til at Evje og Hornnes er en ”skogkommune” uten jernbane er trafikkproblemene store. I perioden 1991-2010 er det felt 32 elg per trafikkdrepte elg. Det er vanskelig å forklare hvorfor det har vært så mange trafikkulykker siste 5-års periode etter at elgtettheten er mye redusert. Økt trafikkbelastning kan være en del av svaret. Grundig kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres svært høyt i Evje og Hornnes.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viste fallende trender i perioden 1991-95. Etter dette har de ligget stabilt på lave nivå rundt 0,55 kalv sett per ku og 10 % tvillingandel. Dette er betydelig lavere enn det man regner som ”brukbare nivå”. De gjennomsnittlige kalve- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, nær gjennomsnittet for Agder. Det er ingen tydelig negativ tendens i vektutviklingen. Snittvektene var på 54 kg (kalv) og 114 kg (ungdyr) i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en svært forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil antyde at man må redusere elgtettheten til et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Dersom man går inn for det bør jaktuttaket økes betydelig. Det er rom for å endre jaktfeltstrukturen for å få større enheter. Vi kjenner ikke status for flått i kommunen, men i Bygland ble det ikke rapportert om flått eller hjortelusflue på felte elg i 2010.

Hjort Selv om det ble ny fellingsrekord med 22 hjort ble det rapportert om færre sette hjort under elgjakt. Det lave observasjonstallet av hjort under elgjakt i 2010 indikerer at hjortetettheten trolig er redusert. Det skyldes nok ikke bare jakt siden jakttrykket på eldre hinder er lavt. Evje og Hornnes kommune er den kommunen med best system for innlevering av ”sett hjort” i Agder. I følge tallene der ble det observert 111 hjort under ”hjortejakt”. Det blir observert mye kalv (0,66 kalv sett per hind”) og en høy andel bukk (1,22 hind per bukk).


Froland: Tabell Fro 1: Rådata for Froland.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 2 466 175 170 157 25 223 143 893 13 21 30 23 32 26 1452009 2 250 218 216 146 29 213 125 947 13 17 35 27 39 38 169 2 42008 2 529 229 208 192 9 219 110 967 12 18 37 34 45 31 177 3 42007 2 350 211 205 146 16 194 99 871 16 14 33 33 59 39 194 2 22006 2 262 218 232 201 16 245 137 1 049 17 18 42 47 40 43 207 5 32005 2 856 279 222 237 26 311 158 1 233 21 26 39 34 50 50 220 3 192004 2 386 299 285 234 33 323 143 1 317 31 32 34 36 61 65 259 2 22003 2 580 269 310 272 32 356 195 1 434 29 25 36 44 59 53 246 3 52002 2 015 289 261 283 36 372 164 1 405 28 26 50 38 56 43 241 8 22001 2 246 286 325 274 40 376 185 1 486 32 28 57 32 54 56 259 6 22000 2 171 267 306 286 33 369 162 1 423 33 35 56 42 74 58 298 7 61999 2 630 334 450 414 37 504 222 1 961 35 38 59 61 81 86 360 2 61998 2 191 331 400 398 59 527 212 1 927 37 38 64 69 80 72 360 5 91997 2 181 354 399 358 57 492 204 1 864 56 20 56 55 87 71 345 8 41996 2 179 343 400 373 51 493 137 1 797 49 32 65 53 72 58 329 10 11995 2 009 375 372 392 63 541 159 1 902 51 26 70 59 80 52 338 12 51994 2 230 384 405 427 39 538 136 1 929 53 28 80 73 86 67 387 7 31993 2 220 450 452 450 78 631 193 2 254 52 36 84 78 112 75 437 14 161992 1 675 406 386 351 103 572 166 1 984 41 31 72 85 97 48 374 9 101991 2 269 412 350 339 144 641 186 2 072 38 31 65 69 96 49 348 18 31990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 6 8 ##### #REF!


2010 23 32 13 35 103 1 1 3 0 10 8 23 51 33 117 53 174 572009 25 44 17 18 104 3 4 8 4 11 3 33 52 30 119 57 174 732008 44 66 26 42 178 30 49 30 111 70 169 772007 44 82 35 47 208 2 1 2 2 8 3 18 48 30 114 66 176 982006 28 47 18 33 126 2 0 2 1 4 2 11 54 35 119 89 168 832005 25 37 18 13 93 0 1 2 1 4 0 8 58 47 113 73 170 1002004 18 19 7 10 54 2 2 3 0 9 0 16 51 63 115 70 169 1262003 33 30 24 20 107 2 0 4 3 6 0 15 53 54 120 80 172 1122002 9 22 7 15 53 0 1 0 0 4 1 6 54 54 116 88 175 992001 1 0 2 3 5 0 11 53 60 119 89 177 1102000 1 1 0 0 3 2 7 59 69 129 97 179 1321999 0 1 1 0 3 1 6 62 75 123 116 174 163


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

197 13 21 29 23 31 27 144

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

38 1 1 3 0 10 8 23

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

9 877




Skogsf. og hare

UkjentKalv

Sett skogsfugl

65 1,44


Hare Skogsfugl

4 390


elg (daa)

2,25


statistikk 2010

Antall jaktfelt

64


632 112

Felte elg


Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

632 112

2009 17,84442010 1 294

14 0,566463

5151

4525

28,8


Figur Fro1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

100

200

300

400

500

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,30

0,60

0,90

1,20

0

10

20

30

40

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 145 elg i Froland, mot 169 i 2009. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 62 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 23 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 2 466 jegerdagsverk, noe som er litt mer enn gjennomsnittet på 2 320 jegerdagsverk for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser låg på 90 tallet rundt og i overkant av 40 %, noe som er et svært høyt nivå. Etter år 2000 har denne indeksen blitt noe redusert til rundt 35 %, noe som fremdeles er et høyt nivå. For kyr og kalv ligger indeksen relativt stabilt rundt 15 %. Rundt 2005 var jaktpresset på kyr noe høyere.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Froland i perioden 1991-2007. I perioden 2007-10 ser man ikke noe markert fall. Sett per dag i 2010 var på 0,36. Kjønnsforholdet jevnet seg i perioden ca. 2000-05 da jakttrykket på okser ble noe redusert samtidig som jakttrykket på ku økte noe. Fra 2005 har kjønnsforholdet ligget rundt 1,7 ku per okse. I 2010 observerte man igjen et skeivere kjønnsforhold. Samtidig viste ”skutt av sett” indeksene at i 2010 var jaktpresset mye høyere på okser enn på kyr. Om man ikke endrer på denne tendensen vil kjønnsforholdet bli skeivere, uten at det nødvendigvis er noe galt i det.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 25 elg per trafikkdrepte elg i Froland. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 46 %. Konflikten mellom elg og trafikk er stor i Froland. Av figur Fro 1 (nest øverste venstre) ser man at det er god sammenheng mellom tettheten av elg og antall trafikkulykker. Man ser også at ”snøvintrene” 1993-94 og 2005-06 skiller seg ut med mye ulykker, særlig på jernbanen. Dette mønsteret er akkurat det samme på m.a. Vegårshei.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 1995. I 2010 var både kalve- og tvillingraten høyere enn tidligere år. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 51 og 117 kg i 2010. Kalvevektene synes å vise en noe fallende trend.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å holde elgtettheten relativt stabil. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig. Vi vil antyde et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Froland er relativt sett høye. Uten at vi har data for det vil vi tro at det er betydelige forskjeller innad i kommunen siden trafikkbelastningen varierer mye fra ”indre” til ”ytre” deler av kommunen. Kartlegging av problemstrekninger både langs vei og jernbane bør prioriteres høyt. Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Vi antar at flått er et betydelig problem i alle fall i deler av Froland. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue.

Hjort Froland har vært og er fremdeles en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Både ”sette hjort” og felte hjort indikerer at tettheten er lavere per 2010 enn den var rundt 2007/08.


Gjerstad: Tabell Gje 1: Rådata for Gjerstad.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 1 606 112 94 75 7 97 66 451 4 6 22 8 27 14 812009 1 795 135 116 91 16 130 67 555 1 6 20 14 29 17 87 2 22008 1 571 135 104 73 11 105 80 508 4 5 22 16 30 17 94 1 22007 1 807 196 159 102 17 152 101 727 10 5 11 23 25 31 105 1 02006 1 745 189 159 117 14 151 103 733 12 7 37 27 26 34 143 0 02005 2 110 221 201 174 12 207 123 938 12 13 26 34 27 40 152 0 02004 2 153 258 215 204 16 251 138 1 082 12 26 31 30 28 47 174 1 02003 2 054 209 202 200 17 253 135 1 016 11 28 38 37 28 42 184 2 02002 2 052 246 221 253 19 299 137 1 175 18 23 37 33 37 39 187 3 12001 2 120 221 247 243 19 294 154 1 178 18 23 53 36 32 53 215 0 02000 2 142 228 282 266 39 361 175 1 351 22 20 44 38 57 51 232 2 41999 1 855 253 259 247 31 321 195 1 306 27 23 60 45 37 38 230 4 11998 1 624 255 260 261 31 357 134 1 298 13 21 46 54 44 41 219 2 01997 1 432 214 234 244 36 322 137 1 187 18 16 52 30 34 39 189 4 01996 1 600 275 264 292 36 374 133 1 374 22 12 42 45 58 29 208 1 21995 1 652 255 205 238 39 333 111 1 181 24 12 45 35 52 27 195 5 41994 1 482 265 215 228 41 329 128 1 206 21 9 49 42 45 22 188 4 11993 1 390 267 211 200 49 335 111 1 173 17 13 46 32 52 30 190 4 141992 1 001 242 153 155 45 279 118 992 16 12 40 24 47 16 155 3 31991 923 168 102 138 31 211 56 706 13 9 24 9 47 21 123 0 31990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 8 6 ##### #REF!


2010 26 39 9 25 99 2 3 5 2 13 9 34 42 11 112 27 168 382009 21 39 13 18 91 7 6 1 0 14 15 43 47 8 116 33 172 452008 21 32 11 19 83 17 56 8 117 37 173 472007 21 35 10 27 93 0 1 2 1 5 4 13 47 15 110 37 165 592006 14 17 2 12 45 0 0 2 0 4 1 7 52 19 111 64 177 602005 15 23 9 21 68 1 0 1 0 8 1 11 52 25 110 60 172 672004 14 26 8 20 68 0 0 1 0 2 2 5 49 40 111 64 162 802003 6 9 3 6 24 0 0 0 0 2 0 2 54 42 112 79 164 732002 3 10 1 13 27 1 0 1 0 2 0 4 50 45 113 75 168 812001 0 0 1 0 3 1 5 53 44 119 92 171 902000 1 0 0 2 1 0 4 54 41 125 82 175 1031999 1 0 2 0 0 0 3 57 47 124 101 185 77


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

129 4 6 40 6 10 15 81

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

47 2 3 5 2 13 9 34

2009 14,71912010 163

8 0,622829

2423

1313

12,5

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

354 860

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


354 860

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

17 1,31


Hare Skogsfugl

4 381


elg (daa)

2,89


statistikk 2010

Antall jaktfelt

28

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

12 674




Skogsf. og hare


Figur Gje 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

250

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,30

0,60

0,90

1,20

0

5

10

15

20

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 81 elg i Gjerstad, mot 87 i 2009. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 49 % av fellingen og 65 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 34 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 606 jegerdagsverk, noe som er litt under gjennomsnittet på 1 788 jegerdagsverk for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser låg på 90 tallet rundt 40 %, noe som er et svært høyt nivå. Etter år 2000 ble denne indeksen redusert. For kyr økte indeksen fra rundt 10 % i 1991 til 20 % i 2006. Etter 2006 er jaktpresset på kyr redusert mye og skutt av sett ku var i 2010 på 11 %. Jaktpresset på kalv er lavt.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Gjerstad i perioden 1996-2010. Sett per dag i 2010 var på 0,28. Det er et lavt nivå i Aust-Agder. Kjønnsforholdet jevnet seg i perioden ca. 2000-05 da jaktrykket på okser ble redusert samtidig som jaktrykket på ku økte noe. Fra 2005 har kjønnsforholdet ligget rundt 1,5 ku per okse. I 2010 var jaktpresset mye høyere på okser enn på kyr. Om man ikke endrer på denne tendensen vil kjønnsforholdet bli skeivere, uten at det nødvendigvis er galt.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 44 elg per trafikkdrepte elg i Gjerstad. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 49 %. Konflikten mellom elg og trafikk er liten i Gjerstad, særlig når man tar i betraktning at jernbanen står for en stor andel av de trafikkdrepte.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 2000. Etter dette har ratene vært stabile rundt 0,5 kalv per ku og 10 % tvillingandel. Tvillingandelen viser en svak tendens til å øke. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 42 og 112 kg i 2010. Kalvevektene viser en fallende trend. For ungdyr er bildet noe mer uklart.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å redusere elgtettheten. Siden jaktpresset på kyr var såpass redusert er det sannsynlig at tetthetsreduksjonen ikke blir så stor, men at kjønnsforholdet vil bli skeivere. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten bør reduseres noe mer, vi vil antyde et nivå rundt 0,25 sett per dag. Gjerstad er nå blant de kommunene i Aust-Agder som har en relativ lav elgtetthet. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Gjerstad er relativt sett lave. Kartlegging av problemstrekninger både langs vei og særlig jernbane bør likevel prioriteres. Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Vi antar at flått er et betydelig problem i alle fall i deler av Gjerstad. Dersom man fortsetter med tanninssamlinga bør man prioritere å få inn opplysninger om flått og hjortelusflue. Hjortelusflua er høyst sannsynlig nær ved å etablere seg, eller kan allerede ha etablert seg i Gjerstad.

Hjort Gjerstad har vært og er fremdeles en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Selv om det ikke ble ny fellingsrekord i 2010 tyder sett hjort under elgjakt på at hjortetettheten fremdeles øker i Gjerstad.


Grimstad: Tabell Grim 1: Rådata for Grimstad.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 759 75 58 47 9 69 14 272 1 2 9 2 11 10 352009 613 58 49 36 6 49 16 214 4 5 9 1 14 15 48 4 02008 632 49 58 43 8 65 30 253 4 8 11 4 12 20 59 4 02007 769 77 74 50 16 84 23 324 3 2 8 8 23 12 56 3 02006 756 90 83 57 10 81 38 359 5 5 8 7 17 17 59 4 02005 902 120 85 69 12 96 39 421 6 4 17 5 16 17 65 3 02004 810 101 97 49 14 83 28 372 6 7 15 15 17 18 78 7 02003 994 107 100 81 21 127 42 478 5 8 12 19 21 12 77 3 02002 827 110 80 72 13 102 25 402 6 8 15 7 14 14 64 2 02001 531 64 64 60 10 82 19 299 8 4 13 11 14 14 64 0 02000 757 85 98 56 15 87 21 362 4 7 13 16 12 25 77 1 01999 844 73 101 81 18 121 37 431 15 5 17 12 21 25 95 5 01998 900 108 102 88 26 144 31 499 16 10 12 12 20 28 98 4 01997 754 101 94 80 30 147 27 479 20 10 28 19 24 25 126 3 01996 909 127 132 103 24 153 46 585 23 12 22 26 23 24 130 3 01995 842 117 123 119 28 185 48 620 20 12 21 25 18 30 126 4 01994 963 131 142 121 16 163 55 628 18 11 23 25 38 35 150 3 01993 988 144 201 199 30 268 90 932 18 11 39 37 33 35 173 3 01992 880 168 207 190 37 277 121 1 000 12 5 38 20 42 22 139 3 01991 1 003 174 184 169 51 280 66 924 10 9 38 29 42 36 164 2 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 4 0 ##### #REF!


2010 4 11 3 1 19 0 2 3 0 4 2 11 54 3 122 11 172 212009 13 13 11 3 40 2 2 0 0 7 5 16 60 9 112 9 185 312008 7 10 2 3 22 6 40 13 114 15 185 332007 3 9 2 6 20 0 2 0 2 2 1 7 47 5 109 16 187 352006 7 12 2 9 30 0 0 0 1 0 0 1 53 10 123 15 175 342005 4 5 1 3 13 0 1 2 0 0 0 3 58 10 125 22 187 332004 3 8 2 4 17 0 0 3 0 0 1 4 54 13 121 30 184 352003 1 6 4 3 14 0 0 0 1 0 0 1 57 13 129 31 193 332002 1 6 2 6 15 0 1 0 0 0 0 1 55 14 127 22 175 282001 0 0 0 0 1 1 2 57 12 130 24 188 282000 0 0 0 0 0 0 0 62 11 133 29 183 361999 0 0 0 0 0 0 0 59 20 134 28 179 46


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

118 1 2 9 2 11 10 35

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

41 0 2 3 0 4 2 11

2009 1,8112010 35

0 0,002826

1721

116

3,2

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

244 050

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


244 050

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

9 0,82


Hare Skogsfugl

6 973


elg (daa)

1,25


statistikk 2010

Antall jaktfelt

28

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

8 716




Skogsf. og hare


Figur Gri 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,30

0,60

0,90

1,20

0

3

6

9

12

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 35 elg i Grimstad, mot 48 i 2009. Fellingstallet i Grimstad har falt kraftig fra 1993 til 2010. I perioden 2000-2008 var fellingstallene relativt stabile. I 2009 og 10 har fellingstallene vært langt lavere. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 40 % av fellingen og 60 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 11 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 759 jegerdagsverk, noe som er litt lavere enn gjennomsnittet på 808 jegerdagsverk for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksene har gjennomgående ligget høyt i Grimstad, fra 30 % til over 50 % for oksene og rundt/ i underkant av 20 % for kyr. Jaktpresset på kalv er lavere. I 2010 var skutt av sett indeksene svært lave for alle kategorier dyr. Den lave fellingen skyldes delvis at jegerne var ”lite hissige på avtrekkeren”.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Grimstad i perioden 1991-2000. Det ser ut til at de lavere jaktuttakene i perioden 2001-02 gav en stabilisert elgtetthet. Fra ca. 2005 har ”sett per dag”-indeksen falt langsomt videre. I 2010 så man 0,36 elg per jegerdag, et nivå som er lavere enn gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble jevnere i perioden 1991-2000 og har ligget rundt 1,5 etter dette. Man må legge til grunn at den nye traseen til E18 reduserer/ fragmenterer elgarealet. Arealet sør for E 18 er særlig påvirket.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er middels stor i Grimstad. I perioden 1991-2010 er det felt 30 elg per trafikkdrepte elg i Grimstad.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger noe over gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser ingen tydelig fallende trend og ligger rundt 0,6 kalv per ku. Tvillingraten ligger stabilt rundt 15-20 % (1,15 til 1,2 kalv per kalveku), noe som er lavere enn ønskelig, men er et høyt nivå i Agder. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv (spinkelt datagrunnlag) og ungdyr var svært lave rundt 2008, men har bedret seg noe i 2009 og 10. I 2010 var gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr henholdsvis på 54 og 122 kg.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 vil trolig gi en økt elgtetthet igjen i Grimstad. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende ned mot under 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Grimstad er preget av relativt små areal per jaktfelt og, ved så lav felling som i 2010, svært få fellinger per jaktfelt. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Grimstad er middels høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei og tiltak langs disse strekningene bør likevel prioriteres. Flått har utbredelse langs hele Sørlandskysten, også i Grimstad. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse arealene. Vi antar at det er av stor interesse for Grimstad kommune å få kartlagt omfanget av flått på alt hjortevilt, inklusive rådyr. På sikt vil dette gi grunnlag for å vurdere hjorteviltforvaltning opp mot flåttplagen.

Hjort Hjortetettheten i Grimstad var høyere i 2009 enn i 2010 både målt som antall sette og skutte. Vi har ingen god forklaring på dette. Den langsiktige utviklingen er at hjortetettheten øker.


Iveland: Tabell Ive 1: Rådata for Iveland.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 535 65 61 43 7 63 46 285 1 3 8 12 11 7 422009 712 87 66 90 4 106 38 391 2 2 11 11 10 8 44 10 02008 758 104 81 99 7 123 76 490 2 5 8 6 13 7 41 3 02007 1 119 144 118 76 12 108 55 513 3 4 19 12 14 13 65 2 12006 1 038 145 134 87 17 127 47 557 3 4 22 16 14 24 83 4 02005 1 224 162 112 134 5 152 86 651 5 3 20 21 10 13 72 1 02004 893 124 112 99 13 136 68 552 6 8 22 23 7 19 85 2 02003 1 170 160 147 147 11 176 104 745 5 9 28 21 5 17 85 2 02002 1 134 151 187 160 18 203 127 846 6 7 26 27 2 30 98 4 02001 1 366 149 194 204 18 265 125 955 6 11 40 33 20 30 140 4 12000 1 584 203 253 300 21 359 160 1 296 8 14 37 38 23 48 168 3 01999 1 601 250 205 257 19 307 194 1 232 4 5 25 49 23 56 162 5 01998 1 457 249 353 420 29 496 227 1 774 18 15 46 35 43 44 201 3 21997 1 562 286 346 452 31 524 247 1 886 19 15 46 45 38 51 214 1 11996 1 354 307 385 389 30 460 229 1 800 16 13 51 60 22 54 216 5 41995 1 092 251 307 365 25 417 159 1 524 8 5 59 59 45 34 210 5 61994 1 390 351 442 481 76 642 174 2 166 10 11 46 66 49 41 223 5 11993 1 388 357 421 511 39 613 248 2 189 15 8 54 62 50 36 225 4 41992 1 108 310 367 395 61 524 180 1 837 5 3 51 41 51 30 181 6 21991 1 149 259 311 316 81 482 150 1 599 7 8 32 43 27 21 138 4 31990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 4 4 ##### #REF!


2010 0 4 1 1 6 0 0 0 1 0 1 2 50 3 108 20 178 182009 1 3 3 1 8 0 0 1 0 1 0 2 64 4 122 22 176 182008 0 0 0 0 0 0 53 7 128 14 172 202007 1 3 0 1 5 0 0 0 0 0 0 0 53 7 123 31 171 272006 1 2 0 3 6 0 0 0 0 0 1 1 51 7 119 38 176 382005 0 4 3 0 7 0 0 0 0 0 0 0 51 8 123 41 170 232004 1 1 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 55 14 122 45 163 262003 1 3 0 3 7 0 0 0 0 0 0 0 55 14 124 49 171 222002 2 1 1 1 5 0 0 0 0 0 0 0 57 13 117 53 170 322001 0 0 0 0 0 0 0 51 17 120 73 179 502000 0 0 0 0 0 0 0 58 22 120 72 171 731999 0 0 0 0 0 0 0 67 10 121 92 181 58


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

72 1 3 8 12 11 7 42

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

9 0 0 0 1 0 1 2

25,030

2220

2020

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

243 374

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


243 374

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

7 0,35


Hare Skogsfugl

5 795


elg (daa)

1,45


statistikk 2010

Antall jaktfelt

29

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

8 392




Skogsf. og hare

2009 28,25642010 500

3 0,1529


Figur Ive 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

250

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

0

4

8

12

16

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 42 elg i Iveland, mot 44 stk i 2009. I 1993 var man oppe i 225 felte elg. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 57 % av fellingen og 48 % av var hanndyr. Det ble felt 2 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 535 jegerdagsverk, lang mindre enn gjennomsnittet for perioden fra 1991 på 1 182 dagsverk. Skutt av sett indeksen har økt betydelig både for okser og kyr fra 2008 til 2010. Det totale jaktpresset har ikke økt vesentlig siden antall jegerdager er redusert.

Bestandsutvikling Blant kommunene i Aust-Agder er Iveland en av kommunene med mest markert fall i elgtettheten. Det er høyst sannsynlig en av de kommunene som har hatt høyest elgtetthet også. I perioden etter 2005 har tettheten målt ”som sett per dag” vært ganske stabil, i overkant av ”0,5”. Dette er fremdeles over gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble mye jevnere i perioden 1995-2005 på grunn av økt jaktpress på kyr og redusert jaktpress på oksene. Per 2010 ser man rundt 1,8 ku per okse.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 27 elg per trafikkdrepte elg i Iveland. For antall ulykker, særlig på jernbanen gav elgtetthetsreduksjonen en god effekt. Hvorfor det ble kjørt i hjel så mye som 10 elg i 2009-10 må skyldes ganske mye tilfeldigheter i tillegg til at det var mye snø.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend i perioden 1991-2010, men det er mye støy. Allerede i 1991 var den observerte kalv- og tvillingraten relativt lav i Iveland. Selv om kalveraten i 2010 var nede på 0,57 kalv sett per ku har man sett en viss tendens til økt kalverate fra 2008. De gjennomsnittlige kalv- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, særlig var det en brutal reduksjon i gjennomsnittlige ungdyrvekter i 2010. Snittvektene var på 50 kg (kalv) og 108 kg (ungdyr) i 2010. For kalv er tallmaterialet lite.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en stabil elgtetthet. Vi vil antyde at man må redusere elgtettheten til et nivå tilsvarende ned mot 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Dersom man går inn for det bør jaktuttaket økes betydelig. Det er rom for å endre jaktfeltstrukturen for å få større enheter. Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue fra jaktlagene.

Hjort Tettheten av hjort er foreløpig lav. På sikt må man regne med at hjorten etablerer seg siden det er betydelige jaktuttak av hjort i nabokommunene.


Lillesand: Tabell Lill 1: Rådata for Lillesand.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 523 42 41 19 3 26 19 150 2 1 6 2 5 5 212009 471 37 47 26 6 39 21 176 2 4 3 2 7 3 21 0 02008 556 50 44 20 1 23 10 148 2 1 1 3 8 8 23 1 02007 490 53 48 37 6 51 22 217 0 4 6 7 8 5 30 2 02006 507 40 49 21 0 26 13 149 4 1 8 3 7 3 26 1 02005 835 62 52 48 0 52 48 262 2 6 2 4 11 5 30 3 02004 709 74 69 37 0 41 42 263 2 6 13 6 11 9 47 5 02003 679 70 83 49 10 71 33 316 1 6 6 7 22 12 54 4 02002 636 70 94 62 2 68 30 326 2 4 11 12 14 6 49 7 02001 587 51 79 59 9 79 34 311 5 2 8 12 12 5 44 7 02000 571 62 86 61 8 77 41 335 4 1 7 6 11 13 42 2 01999 494 56 62 61 0 68 0 247 1 6 6 3 12 15 43 2 01998 511 58 61 81 4 91 13 308 7 4 8 6 13 7 45 2 01997 897 106 120 78 10 102 61 477 5 1 10 8 16 15 55 4 01996 623 53 106 57 16 92 55 379 7 3 7 7 10 14 48 4 01995 861 81 109 97 12 131 91 521 13 6 17 11 13 14 74 9 01994 825 67 126 116 18 158 48 533 8 6 9 9 18 15 65 9 01993 595 72 91 64 18 104 24 373 5 1 12 14 12 12 56 6 01992 663 61 114 97 14 133 30 449 3 6 12 8 17 5 51 7 01991 1 183 143 185 161 26 222 37 774 14 14 19 15 41 23 126 6 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 9 0 ##### #REF!


2010 10 17 7 7 41 2 2 1 0 3 7 15 21 1 115 8 171 102009 6 16 2 11 35 0 2 0 2 5 0 9 41 6 109 5 177 102008 11 21 11 9 52 9 53 3 112 4 168 162007 17 9 4 10 40 1 0 0 0 3 3 7 47 4 114 13 177 132006 3 4 0 3 10 1 2 0 0 2 1 6 46 5 106 11 167 102005 5 14 6 4 29 0 0 0 0 0 1 1 44 8 113 6 169 162004 3 8 0 5 16 0 0 3 1 2 1 7 43 8 115 19 178 202003 3 8 2 8 21 0 0 1 3 0 0 4 49 7 124 13 165 342002 2 9 2 7 20 0 0 0 0 2 2 4 55 6 115 23 187 202001 0 0 0 0 1 0 1 59 7 122 20 179 172000 0 1 0 1 0 1 3 69 4 129 13 181 21


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

45 2 1 6 2 5 5 21

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

20 2 2 1 0 3 7 15

2009 1,1262010 32

4 0,172021

1823

1823

1,8

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

100 800

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


115 271

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

7 0,39


Hare Skogsfugl

5 489


elg (daa)

1,05


statistikk 2010

Antall jaktfelt

20

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

5 764




Skogsf. og hare


Figur Lill 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

30

60

90

120

150

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

0

3

6

9

12

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 21 elg i Lillesand, det samme som i 2009. Fellingstallet i Lillesand har falt jevnt fra tidlig 90-tall til 2010. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 52 % av fellingen og 62 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 15 hjort.

Jaktpress I perioden 1992-94 er dataene i Hjorteviltregisteret ufullstendige. I følge www.ssb.no lå antall felte elg i denne perioden mellom 78 og 95 elg. Også senere i perioden er der noe ”grums” i dataene i Hjorteviltregisteret, muligens som følge av at en betydelig del av arealet i Lillesand forvaltes fra Birkenes. Skutt av sett indeksene har gjennomgående ligget svært lavt i Lillesand. For kyr og kalver har skutt av sett jevnt over ligget rundt 10 %, mens indeksen har vist en svært fallende tendens for okser og ligger per 2010 rundt 25 %, noe som er et lavt nivå.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Lillesand i perioden 1991-2010. Elgtettheten har falt til tross for at jakttrykket på kyr har vært lavt i nær hele perioden. Man merker seg at i alle fall i de 8 siste årene har ”kalv sett per ku” gjennomgående ligget under 0,5. Den lave kalveraten gjør at selv relativt forsiktige jaktuttak gir seg utslag i redusert elgtetthet. Kjønnsforholdet ble jevnere i perioden 1991-2005 og ligger nå rundt 1,5 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er stor i Lillesand. I perioden 1991-2010 er det felt 12 elg per trafikkdrepte elg i Lillesand, uten at jernbane er noe problem. I perioden etter 2006 har det blitt påkjørt få elg. Dette kan skyldes nye tiltak langs E 18 uten at vi kjenner status i detalj.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger langt under gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en tydelig fallende trend og ligger rundt 0,4 kalv per ku. Tvillingraten varierer noe, men er rundt 10 % (1,1 kalv per kalveku). Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv (spinkelt datagrunnlag, bare en vekt i 2010) og ungdyr viser en nedadgående trend og ligger på lave nivå. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta på 115 kg i 2010 er faktisk et lyspunkt, selv om 115 kg langt fra er noe høyt nivå.

Tilrådning Elgbestanden i Lillesand har et stort problem. Til tross for kontinuerlig ”forsiktige jaktuttak”, i alle fall lave skutt av sett indekser, faller elgtettheten. Elgtettheten er nå relativt lav målt som ”sett per dag”, men elgbestanden har fremdeles svært lav kalveproduksjon. Samtidig er trafikkproblemene betydelige, selv om de har vært lave i perioden etter 2006. Av de elgene hvor det ble registrert flått og flue ser vi at bare 2 av 15 (13 %) var flåttfrie. Vi vil råde forvaltningen i Lillesand til å vurdere å redusere elgtettheten til svært lave nivåer, dvs. nivåer tilsvarende lavere enn 0,2 elg sett per jegerdag i deler av kommunen, særlig de ytre delene/ arealene utenfor E 18. Man vil da på sikt ha håp om å kunne bygge opp igjen en noenlunde produktiv men liten elgbestand. Det har man ikke per dato i Lillesand. For jegere/ grunneiere bør hjorten kunne virke som et visst ”plaster på såret”.

Hjort Både antall sette hjort og skutte hjort indikerer at tettheten av hjort øker. Lillesand ligger an til å kunne bli den første kommunen i Agder med høyere felling av hjort enn elg.


Risør: Tabell Ris 1: Rådata for Risør.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 832 81 69 56 5 68 43 322 2 3 10 10 10 9 442009 724 83 64 47 8 70 35 307 6 7 9 11 14 6 53 1 02008 741 57 57 38 6 55 32 245 7 1 10 12 8 12 50 1 02007 774 82 65 48 8 66 50 319 5 3 10 7 16 13 54 0 02006 871 84 71 46 7 63 37 308 4 6 9 9 11 17 56 1 02005 665 100 68 52 12 79 39 350 5 4 14 6 7 13 49 2 02004 737 73 74 44 4 55 31 281 2 4 11 8 11 8 44 3 02003 598 64 68 43 4 53 32 264 7 3 8 9 9 8 44 1 02002 587 56 55 36 8 52 27 234 2 3 9 6 11 9 40 1 02001 789 44 66 27 8 49 16 210 5 3 10 11 13 12 54 1 02000 874 88 75 73 8 94 37 375 11 6 11 14 21 14 77 4 01999 854 85 75 83 14 115 31 403 11 12 12 15 15 16 81 1 01998 830 78 101 65 23 117 48 432 12 10 18 16 12 10 78 5 01997 872 86 108 82 24 141 54 495 14 3 15 12 16 15 75 5 01996 904 107 110 67 13 95 46 438 10 3 24 16 21 13 87 0 01995 987 93 109 58 36 150 47 493 16 8 13 22 14 11 84 2 01994 905 106 96 85 36 164 58 545 16 9 25 17 29 10 106 3 01993 858 121 109 80 50 191 42 593 9 6 24 33 27 12 111 3 01992 953 134 133 110 25 171 81 654 20 9 23 14 40 7 113 2 01991 737 157 138 120 17 168 89 689 7 7 30 17 28 26 115 5 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 5 0 ##### #REF!


2010 2 6 0 6 14 0 0 0 1 1 0 2 47 5 124 20 182 192009 4 6 5 15 0 0 0 0 0 1 1 56 13 114 20 184 202008 2 2 1 2 7 4 46 8 120 21 173 212007 3 2 0 1 6 0 0 0 0 0 1 1 54 8 119 17 184 292006 1 0 0 1 2 0 0 0 0 0 0 0 47 10 122 18 180 282005 3 4 0 0 7 0 0 0 0 0 0 0 46 9 111 20 161 202004 2 4 0 2 8 0 0 0 0 1 0 1 48 6 118 19 183 192003 1 3 1 2 7 0 0 0 0 0 0 0 48 10 118 17 176 172002 1 1 0 1 3 0 0 0 0 0 0 0 46 5 124 15 177 202001 0 0 0 0 0 0 0 58 8 122 21 178 252000 0 0 0 0 0 0 0 55 17 131 25 182 341999 0 0 0 0 0 0 0 59 23 130 26 185 32


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

82 7 6 6 9 14 8 50

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

13 0 0 0 1 1 0 2

2009 1,1162010 25

1 0,071919

1517

1515

1,7

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

141 957

Bukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg


147 421

Felte elg


Kalv

Sett skogsfugl

9 0,60


Hare Skogsfugl

2 948


elg (daa)

2,63


statistikk 2010

Antall jaktfelt

19

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

7 759




Skogsf. og hare


Figur Ris 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

30

60

90

120

150

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,30

0,60

0,90

1,20

0

2

4

6

8

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,005

0,01

0,015

0,02

0,025

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 44 elg i Risør, mot 53 i 2009. Fellingstallet i Risør har falt kraftig fra 1991 til 2002. Etter dette har fellingen vært relativt stabil. Kalv og ungdyr utgjorde 57 % av fellingen og 50 % av de felte elgene var hanndyr i 2010. Det ble felt 2 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 832 jegerdagsverk, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1991 på 800 jegerdager. Skutt av sett indeksen for okser er svært redusert i perioden fra rundt 50 % i 1991 til rundt 25 % i 2010. Gjennom hele perioden har ”skutt av sett” indeksene for kyr og kalv ligget rundt 15 %, noe høyere for kyr enn for kalv i de fleste årene. Dette er relativt høye ”skutt av sett” indekser for både kalver og kyr.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Risør i perioden 1991-2001. Det ser ut til at de lave jaktuttakene i perioden 2002-04 gav en noe økt, eller i alle fall stabilisert elgtetthet helt frem til 2010. Sett per dag i 2010 var 0,39 svært likt med gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” var svært skeivt rundt 1995, men har blitt jevnere og ligger per 2010 rundt 1,5 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er relativt liten i Risør. I perioden 1991-2010 er det felt 35 elg per trafikkdrepte elg i Risør. Problemet er kun knyttet til vei. I de siste 5 årene har problemet vært svært lite.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger på nivå med gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en fallende trend fra 1991 til ca 2004. Etter 2004 ser kalveraten ut til å ha stabilisert seg over 0,5 kalv per ku. Tvillingraten var høyere tidlig på 90-tallet, og har de siste årene ligget under 10 % (1,1 kalv per kalveku), noe som er lavt. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv og ungdyr var høyere i 1999/ 2000, men har etter det stabilisert seg. I 2010 var gjennomsnittlige slaktevekter for kalver og ungdyr på henholdsvis på 47 og 124 kg.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å stabilisere elgtettheten. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende under 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Risør er tilfredsstillende, særlig tatt i betraktning at det er en ”kystkommune”. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Risør er overkommelige. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør likevel prioriteres. Av 18 elg med registreringer av flått og hjortelusflue i 2010 var det bare 4 stk (22 %) som ikke hadde flått. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse arealene.

Hjort Hjortetettheten er foreløpig lav i Risør, men ser ut til å øke. Merk at skalaen i figuren for hjortetetthet er svært ”finmaska”. Det ble observert 23 elg per hjort under elgjakta 2010 i Risør.


Tvedestrand: Tabell Tve 1: Rådata for Tvedestrand.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 685 88 104 48 3 58 29 330 2 6 10 12 14 7 512009 651 93 61 64 5 76 27 326 3 5 10 6 8 9 41 0 02008 796 115 65 63 5 79 42 369 3 3 7 4 23 14 54 1 02007 816 118 114 73 11 102 80 498 3 5 11 14 16 16 65 1 02006 754 114 111 49 7 68 65 414 1 3 13 11 19 19 66 5 02005 854 173 140 107 22 165 64 671 12 6 13 11 15 18 75 4 02004 612 121 93 64 4 77 46 405 1 5 6 9 18 18 57 1 02003 567 104 102 64 7 82 72 431 2 2 13 8 10 16 51 10 02002 534 85 83 62 9 84 48 371 3 5 15 8 2 5 38 2 02001 1 047 129 168 117 20 166 83 683 6 6 13 20 16 27 88 2 02000 998 163 148 133 31 202 64 741 7 7 19 16 27 24 100 2 01999 1 078 168 222 141 21 196 102 850 13 4 26 27 32 34 136 3 01998 1 027 182 184 130 42 229 113 880 14 16 31 27 16 34 138 3 01997 1 022 176 201 170 39 257 119 962 14 10 27 26 21 41 139 6 01996 1 127 187 264 201 21 248 113 1 034 21 15 38 24 17 44 159 6 01995 1 027 215 246 240 22 286 96 1 105 32 15 28 24 15 42 156 4 01994 1 019 191 265 197 39 292 137 1 121 25 22 34 29 30 44 184 5 01993 1 208 255 284 238 46 348 92 1 263 10 8 39 30 48 35 170 4 01992 1 125 266 267 230 48 334 169 1 314 12 6 37 31 38 28 152 5 01991 754 210 207 167 51 284 95 1 014 7 9 32 27 38 25 138 7 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 3 0 ##### #REF!


2010 13 20 14 9 56 0 5 0 2 8 3 18 43 8 102 22 158 212009 14 14 5 11 44 1 1 4 2 8 1 17 47 8 109 17 163 162008 14 17 7 11 49 11 55 6 106 13 175 372007 9 12 5 9 35 0 0 0 0 3 0 3 47 8 107 25 173 322006 6 4 1 2 13 0 0 0 0 1 0 1 43 4 113 24 167 382005 6 6 1 4 17 0 0 0 0 0 0 0 47 18 105 24 163 332004 3 4 2 2 11 1 0 0 0 0 0 1 47 6 105 15 175 362003 8 3 0 3 14 0 0 1 0 0 0 1 49 4 116 21 164 262002 2 2 1 0 5 0 0 0 0 0 0 0 50 8 115 23 150 72001 0 0 0 0 0 0 0 57 12 118 33 168 432000 0 0 0 0 0 0 0 55 14 120 35 175 511999 0 0 0 0 0 0 0 58 17 112 52 173 65


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

176 2 6 10 12 14 6 50

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

51 0 5 0 2 8 3 18



Skogsf. og hare

1,52


statistikk 2010

Antall jaktfelt

33

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

5 848


UkjentKalv

Sett skogsfugl

1 0,08


Hare Skogsfugl

3 860


elg (daa)


192 984

Felte elg


Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

192 984

2009 2,0262010 19

1 0,083333

258

1313

1,5


Figur Tve 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,40

0,80

1,20

1,60

0

4

8

12

16

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 51 elg i Tvedestrand, mot 41 i 2009. Fellingstallet i Tvedestrand har falt kraftig fra 1994 til 2002. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 51 % av de felte elgene var hanndyr i 2010. Det ble felt 18 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 685 jegerdagsverk, noe som er lavere enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser ligger lavt i Tvedestrand, jevnt over under 30 % i hele perioden fra 1991. Gjennom hele perioden ligger ”skutt av sett” indeksene lavt både for kalver og kyr, i underkant av 10 % for kalv og i overkant av 10 % for kyr.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Tvedestrand i perioden 1991-2001. Det ser ut til at de lave jaktuttakene i perioden 2002-04 gav en noe økt, eller i alle fall stabilisert elgtetthet. Fra ca. 2005 har ”sett per dag”-indeksen falt videre. I 2010 så man 0.48 elg per jegerdag, et nivå som er høyere enn gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” var svært skeivt rundt 1995, men har blitt jevnere. Dette skyldes et bevisst høyere uttak av elgkyr.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk har vært stor i Tvedestrand. I perioden 1991-2010 er det felt 29 elg per trafikkdrepte elg i Tvedestrand. Problemet er bare knyttet til vei. I de siste 5 årene har situasjonen forbedret seg mye. Lavere elgtetthet er sikkert en årsak, sammen med infrastrukturtiltak.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger noe under gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en fallende trend fra 1991 til ca 2005, men trenden er ikke klar. Etter 2005 så kalveraten ut til å ha stabilisert seg over 0,5 kalv per ku, men i 2010 var kalveraten svært dårlig (0.37 kalv per ku). Tvillingraten var høyere tidlig på 90-tallet, og har de siste årene ligget under 10 % (1,1 kalv per kalveku), noe som er lavt. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser begge en negativ trend og ligger henholdsvis på 43 og 102 kg i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende ned mot 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Tvedestrand er preget av små areal per jaktfelt og få fellinger per jaktfelt. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Tvedestrand er høye, selv om situasjonen har bedret seg noe de siste åra. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres høyt. Flått har utbredelse langs hele Sørlandskysten, også i Tvedestrand. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse områdene.

Hjort Hjortetettheten øker fremdeles i Tvedestrand, både målt som antall sette og skutte. Tvedestrand er en stor hjortekommune i Aust-Agder både absolutt sett og ikke minst ved at hjortefellingen er oppe i ca. 1/3-del av elgfellingen.


Valle: Tabell Val 1: Rådata for Valle.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 1 360 111 103 84 3 95 59 455 12 11 15 7 29 27 1012009 1 206 121 81 93 8 111 58 472 12 12 17 7 33 28 109 7 02008 1 514 145 117 117 7 137 76 599 11 13 14 8 34 32 112 1 02007 1 396 139 114 105 2 112 66 538 17 14 22 15 36 36 140 5 02006 1 369 133 113 102 16 137 65 566 15 14 15 29 38 39 150 3 02005 1 547 169 138 126 10 149 78 670 21 11 15 17 42 42 148 3 02004 1 236 201 133 155 10 178 76 753 22 15 18 13 58 52 178 1 02003 1 184 209 152 139 19 180 69 768 14 17 22 13 48 29 143 5 02002 1 109 195 147 150 3 159 82 736 19 17 18 14 48 22 138 14 02001 1 181 173 103 148 10 173 95 702 15 20 12 9 43 24 123 4 02000 1 376 166 105 146 5 160 71 653 16 20 19 9 46 28 138 4 01999 1 517 219 159 111 7 118 75 689 17 13 16 11 53 26 136 7 01998 1 253 195 139 142 1 152 67 696 22 16 18 9 55 22 142 5 01997 1 161 194 162 132 13 164 85 750 19 6 19 9 40 18 111 5 01996 1 106 154 106 127 14 164 58 623 24 12 16 8 47 18 125 3 01995 1 080 145 98 84 19 130 33 509 19 11 7 8 49 12 106 2 01994 1 047 159 109 89 13 121 66 557 21 10 15 8 47 21 122 4 01993 776 111 61 64 4 78 40 358 16 5 10 6 32 13 82 11 01992 641 107 58 66 7 83 43 364 13 7 8 0 23 7 58 5 01991 701 90 71 65 12 90 36 364 10 8 6 3 20 11 58 4 01990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 1 0 ##### #REF!


2010 20 19 11 6 56 1 1 0 0 5 3 10 57 23 117 20 172 582009 13 27 14 12 66 1 1 0 0 6 3 11 54 21 117 24 178 552008 22 18 10 10 60 13 52 23 116 21 174 632007 8 12 8 2 30 1 0 0 1 5 0 7 55 31 115 37 174 722006 6 12 7 10 35 1 0 0 0 4 2 7 58 29 112 44 184 772005 3 7 4 6 20 0 0 0 0 1 1 2 62 32 121 32 178 842004 10 13 6 5 34 0 0 0 0 3 1 4 60 37 116 31 172 1102003 9 12 5 7 33 0 0 0 0 2 0 2 53 31 120 35 180 772002 19 23 10 3 55 0 0 0 0 3 0 3 58 36 116 32 193 702001 0 0 0 0 2 0 2 58 32 120 21 190 632000 0 0 1 0 1 0 2 69 32 130 28 186 641999 0 0 0 0 1 0 1 62 28 115 25 192 75


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

154 11 12 15 7 29 27 101

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

39 1 1 0 0 5 3 10

5 213

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

21 936



elg (daa)



Skogsf. og hare

Sett skogsfugl

49 4,08 30

4,21


statistikk 2010

Antall jaktfelt

24


Hare Skogsfugl



slaktevekt elg


526 470

Felte elg


KalvBukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg

Hjort

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

2009 121282010 363

20 1,822423

178

1211

Sum

526 470


Figur Val 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

0

5

10

15

20

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 101 elg i Valle, mot 109 i 2009. Fellingstallet i Valle har falt jevnt og trutt fra 2004 da man var oppe i en felling på 178 elg. Kalv og ungdyr utgjorde 45 % av fellingen og 55 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 10 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 360 jegerdagsverk, noe som er litt mer enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1994. Før 1994 ble det jaktet vesentlig færre dagsverk. Skutt av sett indeksen for okser og kyr har begge vist en stigende tendens fra ca 1995. Per 2010 ligger indeksen rundt 40 % for okser og 20 % for kyr. For kyr var indeksen enda høyere rundt 2006. Jakttrykket på kalv er høyt til å være i Agder med en skutt av sett indeks rundt 20 %.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Valle i perioden 2002-2010. I 2010 var ”sett per dag” vesentlig lavere enn i perioden 2007-09. De høye jaktuttakene rundt 2004 gav tydelig utslag i lavere elgtetthet. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” har gradvis blitt skeivere i Valle gjennom hele perioden fra 1991. I 2010 ble det sett 1.7 ku per okse. For å beholde en god tilgang på Storokser i Valle kan man skyte en høyere andel kyr.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er betydelig i Valle. I perioden 1991-2010 er det felt 26 elg per trafikkdrepte elg i Valle. Problemet er bare knyttet til vei.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en viss fallende trend, men det er mye ”støy”. Selv om både kalv- og tvillingrate ligger på lavere nivå enn man ønsker seg. Det er usikkert i hvilken grad man kan forvente å forbedre bestandskondisjonen mye ved å redusere elgtettheten. De gjennomsnittlige kalv- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, men på brukbare nivå sammenlignet med andre kommuner i Agder. Det er ikke noen negativ tendens i vektutviklingen. Snittvektene var på 57 kg (kalv) og 117 kg (ungdyr) i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil antyde et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal holdes stabil eller helst bedres. Jaktfeltstrukturen i Valle er tilfredsstillende både med hensyn til gjennomsnittlig areal og antall felte dyr per jaktfelt. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Valle er høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres høyt. Man bør også vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i kommunen ut fra kostnader ved trafikkulykker. Kommunen har hjemmel til å ta ut enkeltindivid som er særskilt trafikkfarlige vinterstid. Vi kjenner ikke status for flått i kommunen, men i Bygland ble det ikke rapportert om flått eller hjortelusflue på felte elg i 2010. Man samler inn kjever fra elgen i Valle hvert år. Det vil være en enkel sak å registrere flått og hjortelusflue samtidig.

Hjort Man ser av talla i perioden 2008-10 klare indikasjoner på at hjorten etablerer seg i Valle. Hjortetettheten i Valle er fremdeles lav og det er rom for å øke tettheten. Snøforholda spiller trolig en avgjørende rolle for den videre utviklinga i hjortebestanden.


Vegårshei: Tabell Veg 1: Rådata for Vegårshei.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 1 863 176 182 147 24 209 108 846 7 14 24 19 30 22 1162009 2 131 255 192 171 20 228 147 1 013 12 17 21 18 22 16 106 1 52008 2 137 254 187 145 24 202 137 949 5 5 28 15 34 22 109 0 12007 2 158 313 245 191 29 252 147 1 177 6 3 25 16 35 30 115 1 32006 2 305 266 238 165 28 229 165 1 091 5 9 32 23 28 41 138 2 12005 2 257 281 225 215 31 290 182 1 224 7 12 27 27 38 41 152 1 152004 2 291 256 258 197 24 261 164 1 160 10 9 25 30 30 50 154 2 32003 1 994 288 237 211 35 297 195 1 263 8 11 26 26 26 37 134 2 92002 1 799 236 221 221 31 294 141 1 144 11 10 38 32 25 30 146 2 22001 2 283 235 293 232 59 368 200 1 387 13 9 46 37 41 43 189 3 32000 2 305 294 351 269 48 386 211 1 559 9 12 44 48 36 43 192 2 51999 2 293 323 325 301 59 434 179 1 621 11 9 63 48 58 47 236 1 71998 2 397 325 393 385 110 631 215 2 059 19 17 58 57 39 55 245 2 71997 2 371 291 393 403 93 623 238 2 041 27 15 41 58 53 59 253 2 11996 2 220 313 377 413 63 569 225 1 960 21 12 65 40 57 60 255 2 91995 2 165 322 331 379 80 573 194 1 879 27 12 50 58 58 58 263 1 61994 2 019 338 330 407 78 586 175 1 914 21 15 66 59 46 64 271 3 31993 2 095 345 315 353 81 531 190 1 815 13 15 70 63 73 51 285 10 221992 1 849 363 284 288 128 572 155 1 790 14 7 57 46 71 40 235 6 141991 1 546 259 199 188 88 380 132 1 246 7 4 40 47 63 26 187 4 31990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 0 7 ##### #REF!


2010 7 12 7 14 40 0 0 2 0 1 0 3 46 21 110 43 178 522009 13 19 5 11 48 1 1 1 0 1 1 5 50 29 116 38 172 392008 11 18 5 11 45 0 0 0 0 0 0 5 51 10 119 44 181 562007 6 10 1 4 21 0 0 0 0 1 0 1 51 9 112 41 178 652006 4 7 1 4 16 0 0 0 0 0 0 0 50 14 113 55 172 692005 7 4 0 3 14 0 0 0 0 0 1 1 55 19 114 54 173 792004 2 4 1 2 9 0 0 0 0 0 0 0 53 19 114 55 173 802003 0 4 0 1 5 0 0 0 0 0 0 0 54 19 117 52 168 632002 1 4 1 1 7 0 0 0 0 0 0 0 56 21 120 70 170 552001 0 0 0 0 0 0 0 59 22 124 83 178 842000 0 0 0 0 0 0 0 57 20 125 91 181 811999 0 0 0 0 0 0 0 57 20 126 108 172 99


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

140 7 14 24 19 30 22 116

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

15 0 0 2 0 1 0 3



Skogsf. og hare

2,97


statistikk 2010

Antall jaktfelt

39

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

8 594


UkjentKalv

Sett skogsfugl

26 0,81


Hare Skogsfugl

2 889


elg (daa)


335 162

Felte elg


Felte hjort

Grunnlagstall

Elg



slaktevekt elg

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind SumSum

335 165

2009 204942010 471

26 1,043937

3436

3225

15


Figur Veg 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

50

100

150

200

250

300

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

0

10

20

30

40

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 116 elg på Vegårshei, mot 106 i 2009. Fellingstallet på Vegårshei har vært stabilt i perioden 2007-10, på et vesentlig lavere nivå enn de foregående 15 årene. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av fellingen og 53 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 3 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1863 jegerdagsverk12, noe som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1993. Skutt av sett indeksen for okser økte til rundt 30 %. For kyr og kalver ligger skutt av sett rundt 10 %, noe som viser at jakttrykket er lavt på disse gruppene.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet på Vegårshei i perioden 1994-2006. I perioden etter 2006 har sett per dag vært ganske stabil. I denne perioden har jaktuttakene vært lavere. I 2010 registrerte man igjen et skeivere kjønnsforhold i ”sett elg”, ca. 2 ku per okse. Samtidig økte jakttrykket og uttaket av okser. Man må forvente at det økte jakttrykket på okser i 2010 vil føre til at kjønnsforholdet blir skeivere.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 22 elg per trafikkdrepte elg på Vegårshei. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 73 %. Konflikten mellom elg og bil er liten på Vegårshei, men det er betydelige problemer med elg og jernbane. Av figuren ser man at antall trafikkdrepte elg på Vegårshei også varierer mye med andre faktorer enn elgtetthet. Snøvinterne 1993-94 (OL-vinteren) og 2005-06 (”merkevinteren”) ses tydelig i figuren ”Elgtetthet – trafikkulykker”.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 2002. Etter dette er den fallende trenden i alle fall mindre markert. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr lå på henholdsvis 46 og 110 kg i 2010. Gjennomsnittsvektene faller fremdeles.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en relativt stabil elgtetthet. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig. Vi vil antyde et nivå tilsvarende 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Ved en redusert tetthet vil trolig en jaktfeltstruktur med færre enheter være en fordel. Kartlegging av problemstrekninger langs jernbanen bør prioriteres. Vi er og kjent med at kommunen jobber aktivt for å få ryddet de mest utsatte strekningene. Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Man har begynt å overvåke utbredelsen av flått og hjortelusflue, noe vi råder til at fortsettes med.

Hjort Man ser av talla i perioden 2008-10 klare indikasjoner på at hjorten etablerer seg. Hjortetettheten på Vegårshei er fremdeles lav og det er rom for å øke tettheten.

12 Helge Sines oppdaget at det var lagt inn feil antall jegerdagsverk for Vegårshei kommune i 2009. Summen vi opererte med i fjor var 2590 jegerdagsverk, mens det korrekte er 2131 for 2009. Avviket skyldes at det ble plottet for mange jegerdager hos et jaktfelt i 2009. Avviket er rettet også i Hjorteviltregisteret.


Åmli: Tabell Åmli 1: Rådata for Åmli.

Okse Ku u. kalv

Ku m. 1 kalv


ent Sum Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse


bane

2010 3 208 221 224 186 33 271 124 1 059 18 10 41 37 37 41 1842009 3 254 255 249 219 17 265 146 1 151 14 15 38 40 45 47 199 0 32008 3 252 277 234 219 16 260 157 1 163 16 15 45 44 38 38 196 3 02007 3 570 315 279 253 16 306 153 1 322 18 22 43 46 37 61 227 1 02006 3 370 298 252 248 23 306 150 1 277 14 22 51 42 41 49 219 2 02005 3 132 293 251 217 36 301 159 1 257 17 14 58 50 44 48 231 2 22004 3 108 304 298 263 25 329 164 1 383 21 15 53 66 52 60 267 7 02003 3 155 333 306 295 28 371 149 1 482 25 23 58 66 46 67 285 4 02002 2 973 354 332 277 23 350 167 1 503 18 14 53 59 56 64 264 3 02001 3 178 303 352 352 43 462 187 1 699 27 27 51 74 58 47 284 3 12000 2 892 318 304 285 22 347 148 1 424 30 18 66 59 60 47 280 3 31999 2 241 245 216 211 22 273 144 1 111 30 27 81 72 72 60 342 2 11998 2 998 374 309 333 41 437 166 1 660 34 26 71 70 73 50 324 5 01997 2 672 339 294 272 40 374 163 1 482 41 15 52 65 82 53 308 8 21996 2 643 356 324 275 22 342 187 1 506 34 17 57 48 73 52 281 2 01995 2 683 317 300 313 39 411 204 1 584 36 16 55 41 65 48 261 2 41994 3 251 349 332 334 41 439 157 1 652 46 20 69 70 91 75 371 2 31993 2 895 371 318 285 43 397 222 1 636 37 29 81 88 103 66 404 6 51992 1 988 312 224 241 38 340 122 1 277 20 7 63 45 87 36 258 4 41991 1 622 282 187 202 65 353 146 1 235 14 14 41 40 68 33 210 7 61990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF! 4 4 ##### #REF!


2010 43 62 29 23 157 1 3 6 3 18 9 40 50 29 108 77 168 762009 50 73 42 34 199 4 8 8 6 9 9 44 50 28 114 79 165 912008 32 62 39 31 164 26 54 32 112 90 174 792007 31 46 25 31 133 1 3 5 0 8 7 24 47 40 116 89 169 982006 30 49 26 31 136 1 4 1 1 10 7 24 50 36 115 93 168 902005 51 64 31 37 183 1 1 2 2 6 3 15 58 31 116 108 179 922004 22 48 21 9 100 0 1 1 0 4 2 8 54 36 116 120 172 1142003 16 43 18 13 90 1 1 0 0 6 3 11 54 48 113 124 167 1132002 18 28 10 18 74 0 0 0 0 2 1 3 53 32 118 112 167 1202001 1 1 1 1 3 3 10 53 54 119 125 183 1052000 0 0 0 0 1 2 3 57 47 125 117 187 1051999 0 0 0 0 4 0 4 57 35 117 90 185 82


Tillatt felt

Okse-kalv

Ku-kalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku Sum

304 18 10 41 37 37 41 184

Tillatt felt

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

99 1 3 6 3 18 9 40

5 880

Tellende areal per

jaktfelt (daa)

17 174



elg (daa)



Skogsf. og hare

Sett skogsfugl

45 1,25 94

2,92


statistikk 2010

Antall jaktfelt

63


Hare Skogsfugl



slaktevekt elg


1 081 989

Felte elg


KalvBukk Hind Kalv

Felte hjort

Grunnlagstall

Elg

Hjort

Grunnlagstall


År

Hann-kalv

Ho-kalv

Bukk 1,5 år

Hind 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind Sum

2009 2321 8552010 3 391

26 3,256362

4853

368

Sum

1 064 764


Figur Åmli 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

0

100

200

300

400

500

20102008200620042002200019981996199419921990

Antall

Felte elg


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Skutt av sett

Okse Ku Kalv

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

0

5

10

15

20

2010200820062004200220001998199619941992

Antall

trafikkdrepte

Sett

per

dag



0,0

1,0

2,0

3,0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Ku

per

okse

Kjønnsforhold

0,00

0,25

0,50

0,75

1,00

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

ku

Kalverate

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kalv

per

kalveku

Tvillingrate

0

30

60

90

120

150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

kg


0

0,025

0,05

0,075

0,1

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sett

per

dag

Hjortetetthet


Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 184 elg i Åmli, mot 199 i 2009. Fellingstallet i Åmli har falt jevnt og trutt de siste 10 årene. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 40 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 3 208 jegerdagsverk, noe som er litt mer enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1993. Skutt av sett indeksen for okser økte til rundt 35 %. For kyr ligger indeksen stabilt i underkant av 20 %, et relativt høyt nivå i Agder. Jakttrykket på kalv er lavt.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Åmli i perioden 1994-2010. I 2010 var ”sett per dag” vesentlig lavere enn i perioden 2006-09, da den årlige reduksjonen var liten. I 2009 og 10 har kjønnsforhold målt som ”ku sett per okse” igjen blitt skeivere og ligger per 2010 rundt 2 ku per okse. Kjønnsforholdet blir skeivere som en konsekvens av det økte jakttrykket på okser ogman må forvente at det økte jakttrykket på okser i 2010 vil føre til at kjønnsforholdet blir enda skeivere i 2011.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 54 elg per trafikkdrepte elg i Åmli. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 34 %. Konflikten mellom elg og trafikk er lav i Åmli.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 1996. Etter dette er den fallende trenden i alle fall mindre markert. I 2010 var både kalve- og tvillingraten noe høyere enn tidligere år. Dette er særlig markert i Gjøvdal og Tovdal. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 50 og 108 kg i 2010. For ungdyr er dette den laveste gjennomsnittsvekta som er registrert.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en forsiktig reduksjon i elgtettheten. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig. Vi vil antyde et nivå tilsvarende i underkant av 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Åmli er tilfredsstillende både med hensyn til gjennomsnittstørrelse og antall felte dyr per jaktfelt. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Åmli er relativt lave. Kartlegging av problemstrekninger langs vei og jernbane bør likevel gjennomføres. Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Vi vet at det finnes flått i kommunen. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue fra jaktlagene.

Hjort Åmli er foreløpig en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Det ble ikke ny fellingsrekord for hjort i 2010 (rekorden fra 2009 er på 44 hjort). ”Sett hjort per elgjaktdag” var lavere i 2010 enn i 2009. Med tanke på at det er mye snø også inneværende vinter er det sannsynlig at hjortetettheten ikke vil øke fra 2010 til 11. Tilrettelegging for at jakt på hjort kan kombineres med rådyrjakt er et mulig tiltak fra rettighetshaverne sin side.

Documents

Elg og hjort i Aust-Agder 2011