En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814,

Grunnloven, 17. mai og demokratiet.

Laget av elevene ved Haukeland skole, mai 2014

Grunnlovsjubileet ved Haukeland skole

Det er 200 år siden Norge fikk sin første Grunnlov, og elevene ved

Haukeland skole har forberedt seg ekstra godt til 17. mai og feiringen

av grunnlovsdagen i år.

I tillegg til å øve på 17. maisangene og tegne flagget, har målet vært å

lære om det som skjedde på Eidsvoll i 1814, bli kjent med

Grunnlovens innhold og diskutere om hvordan Grunnloven er et

symbol på frihet, selvstendighet og demokrati.

Vi har laget en avis som viser litt av det vi har arbeidet med og lært.

Elevene på småtrinnet har tegnet og skrevet om det som skjedde på

Eidsvoll i 1814 og hvordan Wergeland gjorde 17. mai til en festdag.

Elevene har også laget en spørreundersøkelse om 17. mai-sangene,

og de har fortalt historien om flagget vårt og 17. maifeiringen.

På mellomtrinnet har elevene blitt kjent med de fem bergenserne

som var med på å lage Grunnloven på Eidsvoll i 1814. Elevene har

lært om selve Grunnloven og utviklingen av demokratiet i landet.

Elevene på 7. trinn har intervjuet folk på gaten om demokratiet vårt.

Vi kan lese at folk i Bergen er opptatt av ytringsfriheten, men at også

stemmeretten er en viktig del av demokratiet.

Vi ønsker alle en flott 17. mai og grunnlovsdag!

Spørreundersøkelse om Norges 17.maisanger

2. klasse lagde en spørreundersøkelse som foreldrene måtte svare på. Det vi fant ut er at

foreldrene kan mange sanger, men «Ja, vi elsker dette landet» er den sangen de fleste både

vet om og liker best. De fleste lærte sangene på skolen. Sangene blir som oftest sunget på

17.mai. Det var flere som syntes at den nye sangen «Det går et festtog gjennom landet» var

en grei sang.

Besøk på Metodiskirkens

alders- og sykehjem

Vi besøkte Metodistkirkens alders- og sykehjem hvor vi fikk fremføre

noen 17.mai-sanger. Sangene vi fremførte var «Ja, vi elsker dette

landet», «Mellom bakkar og berg», «Norge i rødt, hvitt og blått» og

«Det går et festtog gjennom landet». I tillegg sang vi vårsanger

sammen med de eldre. Det var en trivelig stund for både store og

små.

17.maisangene vi sang

Finskrift av 2.trinn

FLAGGET

Meltzer tegnet flagget, og

Stortinget godkjente det i 1821.

Norge var i union med Sverige og måtte ha et unionsmerke øverst i venstre hjørne.

Dette gjaldt spesielt norske båter som gikk til andre land.

Det rene norske flagget kom i bruk i 1905.

Da ble unionen med Sverige oppløst.

FARGENE I FLAGGET

Blått er sjøens farge.

Rødt er kjærlighetens og blodets farge.

Hvitt er snøens farge.

FLAGGREGLER

Flagget kan ikke heises før klokken åtte om morgenen.

Flagget må fires før solen går ned og senest klokken ni om kvelden.

Flagget må ikke ligge på bakken.

Flagget senkes 1/3 stang når det er sorg.

Dette kalles å flagge på halv stang.

Vi har offisielle flaggdager.

Dikt om FLAGGET

Flagget vaier i solen

imens jeg sitter i stolen

og tenker på

at alle i Norge er frie

uten union med Danmark eller Sverige.

Flagget det er rødt.

Ja, det er ganske sprøtt.

Det er også blått.

Og det er flott.

Men det er også hvitt.

Ja, det er flagget mitt.

Flagget er rødt, hvitt og blått.

Rødt er kjærlighetens farge,

hvitt er frihetens farge,

blått er havets farge.

Flagget flagrer fint i vind

og løfter Norge med sitt skinn

Flagget er rødt hvitt og blått,

men ikke grått.

Grått hadde jo ikke vært så flott

som flagget vårt

i rødt, hvitt og blått.

Flagget er rødt, hvitt og blått.

Det er ikke gult, grønt og grått.

Flagget er hele Norges symbol,

det ligner et kjent idol.

Meltzer tegnet det norske flagg

uten en eneste tagg.

Flagget er hvitt

som snøen.

Flagget er blått

som havet.

Flagget er rødt

som rosen.

Flagget er viktig

for 17. mai kosen.

Laget av elever i 3A og 3B

Prosjektbeskrivelse:

Elevene i 5AB har arbeidet med de fem bergenserne som var

medlemmer av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Fire av dem

representerte Bergen by, den siste representerte Sjøforsvaret.

Thomas Konow

Thomas Konow ble født 10. oktober 1796. Konow møtte med sine 17 år som den yngste

representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte militæret. Etter

1814 gjorde Konow karriere i marinen. Senere ble han stortingsrepresentant. Konow vokste

opp i Bergen, men allerede 12 år gammel begynte han på sjøkadettakademiet i København,

hvor han som en av de siste nordmenn ble uteksaminert 1813. Året etter ble han som 17-

åring valgt som en av Sjødefensjonens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll, enda

aldersgrensen var 25 år.

1817-41 var Konow kadettoffiser på sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, og 1841 ble han

ansatt som første matematiske lærer, samtidig som han var sjef for Sjøkadettkorpset. Konow

døde på sin 85-årsdag som den siste av eidsvollsmennene.

Fredrik Meltzer

Fredrik Meltzer er født 29.september 1779 i Bergen. Han vokste opp i en rik familie .

Han var foretningsmann og politiker. Konen het Margaretha Stub. Sammen fikk de 13 barn.

Meltzer ble i mars 1814 byens 4.representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Meltzer skrev dagbok. Den er en av de viktikste kildene til bergensk dagligliv fra den tiden.

Reisen til Eidsvoll var veldig tøff. Eidsvollsmennene fra Bergen hadde med seg egen niste,

fordi maten var dårlig. Reisen tok 11 døgn. På reisen stoppet de i Lærdal der så Meltzer

halvnakne barn løpe rundt.

Da de kom frem til Eidsvoll, fikk de laget grunnloven på rekordtid: 6 uker! Og dette var det

viktigste som hadde skjedd i Meltzers liv.

Meltzer la frem mange forslag til det norske flagget i 1821. Forslaget ble godkjent.

Wilhelm Frimann Koren Christie

Wilhelm Frimann Koren Christie ble født 7. desember 1778 i Kristiansund i Møre og Romsdal.

Han var en advokat og politiker som var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, og siden

ble han medlem av Stortinget.

Ti år gammel ble han sendt til Bergen for å gå på Latinskolen, og 16 år gammel reiste han til

København. Der studerte han i 5 år.

Han møtte som første representant fra Bergen til Riksforsamlingen på Eidsvoll 17.mai, 1814.

Han ble valgt til forsamlingens sekretær og tilhørte selvstendighetspartiet.

Fram til mars 1814 møttes mange menn for å diskutere selvstendighetsspørsmålet og

planene om en norsk grunnlov. Den amerikanske, engelske og franske grunnloven ble brukt

som mønster. Christie deltok ivrig.

i det private var Christie et festmenneske, glad i mat og drikke. Han giftet seg aldri, men fikk

to sønner utenfor ekteskap. Han døde av slag i 1849. 17.mai 1868 ble en statue av ham reist

på Torgalmenningen i Bergen.

Jens Rolfsen

Jens Rolfsen ble født 24. juli 1765 i Kristiansand. Han døde 17.desember 1819 i Bergen.

Jens Rolfsen var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte

selvstendighetspartiet.

I årene før 1814 sultet folk i Norge fordi skipene som skulle komme med korn ble stoppet av

engelskmennene. Rolfsen eide skip og tapte mye penger.

Rolfsen sin svigerfar var en kjent biskop som het Johan Nordahl Brun. Blant Jens Rolfsens

etterkommere finner vi både lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen og forfatteren Nordahl

Grieg.

Jonas Rein

Jonas Rein ble født den 30. januar i 1760 i Sunndal på Nordmøre. I

barndommen ble Rein undervist av sin far, slik som også hans

søsken ble. Allerede fra ungdommen av var Jonas Rein plaget av

nervøsitet og hypokondri.

Som voksen var han både prest og forfatter, men ønsket mest å skrive dikt. Rein fikk gitt ut

flere dikt i danske tidsskrifter.

Han hørte til selvstendighetspartiet og var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Da var han 54 år. Der var han 3. representant fra Bergen. Han holdt mange brennende taler.

Dette er et vers fra en av talene hans:

Man har fundet det nødvendigt, for at kunne grunde Norge konstiution at undersørge

landets finantser, dets invorte tilstand, dets indægter, udgiver, dets ressourser med mere,

som udf ordres for at kunne bedømme, hvorvidt det kunde bestaa som senstændigt rige; -

hvorledes det han underholde sin egen konge, om ikke med glands saa dog med værdighet ,

tilligemed alt andet, som er nødvendigt til endog det aller-mindste riges bestyrelse.

I 1882 ble en gate på Nygård i Bergen oppkalt etter han. Jonas Reins siste år var triste. Den

21. november i 1821 døde han. I dag finnes det en minneplate i Bergen som blir bekranset

hver 17.mai av sjefen i Nordnæs Batalion.

Her er noen av eidsvollsmennene samlet for å diskutere om stemmerettsalderen skal senkes eller

ikke.

Grunnlovens hovedprinsipper

Før 1814 hadde kongen hatt all makt, det vil si at han var eneveldig. Nå måtte den nye

kongen dele makten med en folkevalgt forsamling.

Her blir de informert om de nye prinsippene i grunnloven

Folkesuverenitetsprinsippet

Folkesuverenitet betyr at folk får lov til å være med å bestemme. Det kalles for demokrati. I

Norges grunnlov finnes dette i § 49. «Folket udøver den lovgivende makt ved Stortinget»

Maktfordelingsprinsippet

Maktfordelingsprinsippet går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige

institusjoner: en lovgivende makt som skulle gi lover, en utøvende makt som skulle styre

landet og en dømmende makt som skulle dømme folke etter rettferdige regler.

Den lovgivende makt er Stortinget, den utøvende makt er regjeringen og kongen, den

dømmende makt er domstolene.

Makten måtte deles mellom flere maktorganer som var uavhengige av hverandre og kunne

kontrollere hverandre. Hensikten var å hindre maktkonsentrasjon og maktmisbruk.

Her er en heftig diskusjon om den

nye organiseringen.

Borgerrettigheter

Borgerrettighetene skulle sikre borgerens «medfødte og umistelige» rettigheter. Grunnloven

slo fast borgerens rett til ytringsfrihet og rettssikkerhet. Også religionsfrihet var vedtatt som

grunnsetning for grunnlovsarbeidet, men ble ikke tatt inn i noen grunnlovsparagraf. Tvert

imot ble jøder og jesuitter nektet adgang til landet!

Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger

(informasjonsfrihet), uansett på hvilken måte man benytter. Ytringsfriheten omfatter også

såkalt negative ytringsfriheter, retten til taushet (i de aller fleste tilfeller har man også rett til

å nekte å si noe) og retten til og ikke bli informert om noe man ikke ønsker å vite.

Disse mennene diskuterer ytringsfrihet

Det viktigste vernet en borger har er rettsikkerhet. Den skal ikke bare beskytte borgeren,

men også sikre han eller henne de rettighetene han eller hun har krav på etter loven.

Det er også viktig at borgeren føler en generell trygghet, sikres sin rett til eiendom, og er

trygg på at han eller hun kan få høste der hun har sådd, altså at han har næringsfrihet.

Dersom noen urettmessig skulle komme til å forgripe seg på henne, ta fra henne noe hun

eier eller stjele fortjenesten av hennes arbeid.

Dette var den yngste på Eidsvoll. Han het Thomas Konow og var 17 år.

Stortingets oppgaver

Stortinget bestemmer hva pengene skal bli brukt til. De bestemmer også at folket skal betale

skatt. Det er Stortingets oppgave å bestemme lovene. En av de viktigste oppgavene

Stortinget har er å bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen. Stortinget har

siden 2005, hatt 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Stortinget er et viktig sted for

politisk debatt. Stortinget skal representere folket og skal remme deres generelle holdning

og ønsker som de gir uttrykk for på valgdagen.

Her diskuteres det hvor mye skatt folket skal betale.

Hva kjennetegner det norske demokratiet?

7. trinn har arbeidet med et ukesprosjekt om det norske demokrati hvor vi skulle intervjue

folk på gaten i forbindelse med grunnlovsjubileet. Vi fikk vite litt om demokratiet før vi

begynte, fordi vi skulle lage svaralternativene selv. Hver person fikk lov til å velge to av

svaralternativene. Klassen ble delt i to spørsmål, det vi fikk var:

«Hva kjennetegner det norske demokratiet?»

Her er svarene vi fikk:

Konklusjon:

Folk i Bergen er mest opptatt av ytringsfrihet, nemlig at de kan si det de vil. Valg og

stemmerett er også en viktig del av demokratiet. Flere kvinner enn menn ble spurt, og de

fleste var yngre enn 50 år. Vi la merke til at litt eldre menn og menn fra utlandet var mest

opptatt av religionsfrihet. Vi spurte 456 personer alt i alt, og vi fikk 912 svar.

Hvordan kan du påvirke samfunnsutviklingen i

vårt demokrati?

7.trinn har arbeidet med to forskjellige oppgaver i forbindelse med grunnlovsjubileet. Den

ene oppgaven gikk ut på å spørre folk ute på skolens nærområde om dette spørsmålet:

Hvordan kan du påvirke samfunnsutviklingen i vårt demokrati? Hver person fikk velge to

svar alternativer. Vi ble delt opp i grupper på 3-4 personer.

Nedenfor ser du resultatet.

Konklusjon

Etter at vi hadde intervjuet litt over 450 personer, kunne vi konkludere med at folk flest,

kvinner og menn i Bergen mente at det var viktigs å bruke stemmeretten. Det de mente var

minst viktig var frivillig arbeid og dugnader, noe som overasket oss. De tre andre

alternativene lå ganske jevnt. Vi fant også ut at det var flest kvinner som var blitt spurt. Vi

hadde fått rundt 900 svar og var alt i alt ganske fornøyd.