Energibruk i Bygg, Rammer, Krav Og Muligheter

Energibruk i bygg- rammer, krav og muligheter

En sEriE mEd faktahEftEr fra norsk tEknologi | hEftE nr 8

Januar 2013

2 | faktahefte nr 8

ForordBygninger står for nær 40 % av energibruken i norge. En rekke offentlige utredninger viser imidlertid at norske bygg, og spesielt yrkesbygg, bruker langt mer energi enn nødvendig. Elektrobransjen har kunnskap om hvordan man kan kartlegge og analysere energibruken for å finne lønnsomme tiltak for energisparing, i samarbeid med kundene.

Elektrobransjen tilbyr en rekke produkter og tjenester som sikrer mer effektiv energibruk i bygg, samtidig som god lønnsomhet kan ivaretas for eiere og brukere. tekniske løsninger må i tillegg være avstemt med gjeldende lover og forskrifter. for å sikre gode og energienergieffektive tekniske løsninger i fremtidens bygg, er det viktig at tekniske entreprenører og leverandører involveres i hele byggefasen fra analyse og planlegging til prosjektering, gjennomføring og drift/vedlikehold.

Formåloppmerksomheten om energibruk i bygg har økt kraftig de siste årene. det har sammenheng med globale og nasjonale energi- og miljømessige utfordringer, samt økt fokus på klimaforandringer knyttet til utslipp av klimagasser. for å møte disse utfordringene har myndighetene innført en rekke krav og virkemidler som har konsekvenser for valg av energiløsninger i bygg.

dette faktaheftet tar utgangspunkt i bygningers rolle i et overordnet energi- og klimamessig perspektiv. heftet vil gi en oversikt over viktige rammebetingelser som påvirker valg av energiløsninger i bygg, nå og i fremtiden, samt hvilke kommersielle barrierer og muligheter som oppstår i kjølvannet av disse.

målgruppefaktaheftet henvender seg til en rekke interessenter i byggebransjen, det være seg byggherrer, entreprenører, rådgivere, arkitekter, og beslutningstakere. sentrale og lokale myndigheter og politikere er også målgruppe for heftet.

målet er å gi en samlet oversikt over hva som påvirker valg av energiløsninger i bygg, nå og i fremtiden, samt hvordan man velger energienergieffektive og lønnsomme tekniske løsninger.

dette faktaheftet er en revisjon av faktaheftet «Energibruk i bygg – rammer, krav og muligheter» som ble publisert av norsk teknologi i 2008.

de tekniske entreprenørene representerer også en viktig målgruppe for heftet. heftet er ment å gi informasjon om hvordan en kan tilnærme seg byggherrer og kunder for å påvirke at gode tekniske løsninger velges, og at disse er i tråd med gjeldende politiske og markedsmessige rammer.

Energiforbruket i verden er i sterk vekst, og det vil bli stadig vanskeligere å dekke etterspørselen etter energi. samtidig står vi overfor en utfordring i forhold til å redusere de globale klimagassutslippene, som i følge fns klimapanel må reduseres med 50-80 % innen 2050. Et av de viktigste bidragene for å møte disse problemstillingene er å fokusere på effektiv energibruk, også innen bygningssektoren.

i norge står drift av bygninger samlet for om lag 34 % av det totale energiforbruket. Ettersom norge historisk sett har hatt god tilgang på rimelig vannkraft, dekkes mesteparten av forbruket i form av elektrisitet.

SammendragEnergikrav til bygg reguleres av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. forskriften stiller krav til redusert energibruk i bygg, samt at det skal tilrettelegges for bruk av alternativer til elektrisitet og/eller fossile brensler til varmeformål. for boliger gjelder ikke kravet til alternativ energiforsyning hvis det medfører privat- eller bedriftsøkonomiske merkostnader over byggets levetid. de nye energikravene gjelder for alle nybygg og ved søknadspliktige rehabiliteringer.

i 2010 og 2011 ble det publisert standarder for passivhus for boliger og yrkesbygg. standardene definerer kriterier for passivhus. den viktigste egenskapen til passiv- og lavenergihus er ekstremt lavt energibehov, samtidig som man imøtekommer krav til inneklima og komfort. myndighetene har signalisert at energikrav i teknisk forskrift vil nærme seg passivhusnivå innen 2015.

i 2010 ble det innført en obligatorisk ordning for energimerking av bygg, samt en ordning for energivurdering av kjelanlegg som bruker fossilt brensel og for ventilasjon-/kjøleanlegg. ordningene har til hensikt å synliggjøre byggets og de tekniske anleggenes energimessige yteevne, slik at aktører som eier bygg eller orienter seg i eiendomsmarkedet skal kunne inkludere energi i sitt beslutningsunderlag. ordningene vil medføre økt etterspørsel etter produkter og tjenester som er med på å redusere bygningers energiforbruk, samt øke etterspørselen etter oppgradering og vedlikehold av eksisterende tekniske anlegg.

samfunnets fokus på energi og miljø, energimerkeordningen og økte energipriser vil bidra til økt energibevissthet og etterspørsel etter løsninger for høyere energiutnyttelse i bygg. i kjølvannet av dette skapes store kommersielle muligheter innen energieffektivisering, både i eksisterende og nye bygg. ofte kan det også være aktuelt å søke om offentlig støtte til energisparetiltak.

det er viktig å fokusere på økonomisk besparelse og synliggjøre de totale kostnadene i et livsløpsperspektiv, og ikke ensidig fokusere på investeringskostnadene. Økonomisk sparepotensial kan beregnes og visualiseres med ulike regneark og beregningsverktøy.

faktahefte nr 8 | 3

utviklingen i energiForbrukVerdens energiforbruk har vokst med 1,8 % årlig i perioden 1980 til 2009. om lag 80 % av forbruket dekkes av energi som er produsert med fossile brensler. dersom veksten i energiforbruket fortsetter i samme takt, vil forbruket fordobles i 2048 og tredobles i 2071.

det internasjonale energibyrået iEa forventer at energiforbruket vil øke med ca. 40 % frem mot 2035. andelen fossile brensler vil trolig reduseres til 75 % i denne perioden, men det innebærer likevel en økning på nesten 30 % fra dagens nivå. Å dekke det fremtidige energiforbruket vil kreve enorme investeringer, og det vil også kunne føre til en kamp om tilgjengelige energiressurser.

samtidig som verden står overfor en stor utfordring med å skaffe tilveie tilstrekkelig mengder energi, har fns klimapanel forsterket sitt budskap om at menneskeskapte klimagassutslipp forårsaker global oppvarming. for å bremse utviklingen til et ”bærekraftig nivå”, definert som maksimalt + 2 grader global temperaturøkning, har fns klimapanel beregnet at verdens samlede klimagassutslipp må kuttes med 50-80 % frem mot 2050.

store deler av de menneskeskapte klimautslippene er knyttet til produksjon og bruk av fossil energi. frem mot 2050 vil det bli vanskelig å dekke det økende behovet for energi og samtidig

Energi og klima

Figur 1: Historisk og forventet utvikling i verdens energibruk Kilde: ieA, 2012

klimautslipp» FNs klimapanel er en internasjonal institusjon som har som formål å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima. I sin fjerde hovedrapport fra 2007 konkluderer klimapanelet med at menneskeskapte klimagassutslipp, med 90 % sannsynlighet, forårsaker store deler av den globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.» Menneskeskapte CO2-utslipp utgjør kun omlag 4-5 prosent av de årlige klimagassutslippene til atmosfæren. Ettersom dette akkumuleres over tid, utgjør menneskeskapte klimagassutslipp ca. 30 prosent av innholdet i atmosfæren. Dersom verden ikke lykkes med drastiske reduksjoner i klimagassutslipp, forventer klimapanelet at gjennomsnittemperaturen på jorden vil øke med mellom 1,4 og 5,9 grader innen 2100. Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel vil bli publisert i 2014.» Sektorer som forårsaker de største menneskeskapte klimautslipp er transportsektoren med ca. 14 prosent, elektrisitet og varmeproduksjon med ca. 25 prosent og landbruk med ca. 13,5 prosent. Totalt utgjør produksjon og forbruk av energi over 60 prosent av klimagassutslippene. Bygging og drift av bygninger står for om lag 15,5 prosent.

4 | faktahefte nr 8

redusere de menneskeskapte klimautslippene. grunnen til det er at fossil energi uansett vil være hovedkilde til verdens energiproduksjon i perioden.

det er viktig å understreke at det ikke er mangel på energi generelt som er utfordringen. det finnes mer enn nok vind, vann, sol, biomasse og kjernekraft til å dekke fremtidens behov ettersom de fossile ressursene gradvis brukes opp. utfordringen er å bygge ut alternativer til fossil energi raskt nok og til en konkurransedyktig pris.

energieFFektiviSering er nødvendigdet viktigste bidraget for å løse den globale energiutfordringen vil være å utnytte potensialet som ligger i energieffektivisering. redusert bruk av energi bidrar også til redusert bruk av fossil energi, som igjen fører til reduserte klimautslipp.

Eu er den fremste regionen i verden når det gjelder å imøtekomme

de globale energi- og klimautfordringene. En hovedpilar i Eus klima- og energipolitikk er å oppnå 20 % energisparing fra økt energieffektivitet i perioden 2005-2020, i forhold til det en normal utvikling av energibruket skulle tilsi.

En viktig årsak til at energieffektivisering er et prioritert satsningsområde i Eu, er at de kan vise til gode historiske resultater. figur 2 viser utviklingen i primærenergiforbruket i Eu i perioden 1990-2009. spart energi (negawatt), som utrykkes gjennom redusert energiintensitet i vare- og tjenesteproduksjonen, har vært det viktigste bidraget til den europeiske energibalansen i denne perioden.

Energieffektivisering har gitt et viktig bidrag til at samlet energiforbruk kun har økt fra. 19 400 tWh til 19 800 tWh de siste 20 årene. hadde Eu ikke redusert energiintensiteten i vare- og tjenesteproduksjonen, kunne energiforbruket ha vært 27 600 tWh i 2009.

sagt om EnErgi EffEktiVisEringdr. fatih Birol er iEas sjefsøkonom, og han er ansvarlig for den årlige publikasjonen «World Energy outlook». Birol har i mange år vært en talsmann for energieffektivisering, der han til stadighet viser til de enorme økonomiske, forsyningsmessige og klimamessige gevinster som energieffektivisering kan utløse. han er kjent for å være en frittalende person, og et utvalg av hans mange sitater er gjengitt under.

« Every $1 spent on more efficient electrical equipment and appliances

would result in savings of $2.20 that would otherwise need to be invested in power plants and networks. The cleanest power plant is the one you don’t need to build. »UttAlelse ved pUblisering Av World energy oUtlooK i london, 2006

« if China imposed western-level efficiency standards for air conditioners

and refrigerators, China would save electricity on a yearly basis from 2015 which is equivalent to building the Three gorges dam (=85 TWh). »UttAlelse på Fns KlimAmøte på bAli, 2007

« We are perfectly on track for a global temperature increase of 6 degrees

Celsius, which is devastating news. What we find is that if we can push this energy efficiency button, closing the door on the 2 degrees can be pushed back by five precious years. » UttAlelse på et energiseminAr i brüssel, 2012.

Figur 2: Utviklingen i primærenergiforbruket i eU. Kilde: eeA/AdApt

faktahefte nr 8 | 5

energibruk i bygg i Europa står bygninger for om lag 40 % av den totale energibruken, mens andelen er noe lavere i norge på grunn av høyt energibruk i industrien. i 2010 brukte norske husholdninger 51 tWh, mens forbruk i tjenesteytende næring utgjorde 34 tWh. nasjonalt forbruk av energi var på 249 tWh, som innebærer at energibruk i bygg i husholdninger og tjenesteytende sektor tilsvarte 34 % av det det totale nasjonale energiforbruket.

figur 3 gir en oversikt over fordelingen av ulike energivarer i husholdninger og næringsbygg. sammenlignet med andre europeiske land har norge en høy andel elektrisitet i energibruken. andelen elektrisitet i bygningers energibruk varierer mellom 70 % - 80 % fra år til år, som i hovedsak skyldes vår rike tilgang på vannkraft. det høye elektrisitetsforbruket må imidlertid ikke forveksles med et høyt energiforbruk. tvert i mot bruker norske husholdninger mindre energi per oppvarmet m² enn sverige og finland.

energieFFektiviSering i byggdet er et økende fokus på energibruk i bygg både i norge og i Europa. i 2012 vedtok Eu et eget energieffektiviseringsdirektiv som har til hensikt å utløse 20 % energibesparelse. dette innebærer at Eu skal redusere sin energibruk med 4 489 tWh frem mot 2020.

det er tre forhold som ligger til grunn for den europeiske satsningen på energieffektivisering. for det første har Eu identifisert et stort økonomisk potensial. dersom energieffektivisering realiseres, vil det bidra til økt europeisk verdiskapning. for det andre er Eu bekymret for sin fremtidige forsyningssikkerhet. Eu importerer ca. 40 % av all energien de forbruker i et normalår. til sammenligning eksporterer norge om lag 80-90 % av energien vi produserer,

i hovedsak i form av olje og gass. for det tredje har Eu et stort potensial for reduserte klimagassutslipp ved å redusere energibruk i bygg. i Eu står bygningssektoren for 36 % av totale utslipp.

overført til norge vil et mål om 20 % energieffektivisering utgjøre om lag 10 tWh for husholdninger og 7 tWh for yrkesbygg, totalt 17 tWh. store deler av disse besparelsene vil det være privatøkonomisk lønnsomt å realisere allerede i dag. Både fra et energi- og klimaperspektiv kan det argumenteres for at den beste energien er den som ikke brukes og at det er et behov for bedre offentlige støtteordninger. i så tilfelle vil det privatøkonomiske potensialet øke ytterligere.

norge har ikke like stor politisk motivasjon for å satse på energieffektivisering som resten av Europa. Vi har små bekymringer knyttet til forsyningssikkerhet, og energibruk i bygninger forårsaker kun 3 % av de totale klimagassutslippene. potensialet for verdiskapning er imidlertid minst like høyt i norge som Eu, men det har ikke vært tilstrekkelig for at norske myndigheter har skjerpet sin satsning.

til tross for at vi i norge har opplevd en sterk vekst i både økonomien og folketallet, har samlet energibruk i bygg likevel flatet ut de siste 10 årene. En viktig årsak til dette er økte energipriser som gjør energieffektiviseringstiltak mer lønnsomme. Videre er det en rekke regulatoriske rammebetingelser som bidrar til at energiforbruket holdes i sjakk. dette er energikrav i byggeforskriftene som gjør at vi får stadig bedre energistandard på bygningsmassen, økodesignkrav til produkters energiytelse (som blant annet omfatter en rekke elektriske apparater og belysningskilder), energimerking av bygg, samt ulike offentlige støtteordninger fra husbanken og Enova.

Bygningers betydning i et energi- og klimaperspektiv

Figur 3: Fordeling av energivarer i bygg i 2010. Kilde: ssb

6 | faktahefte nr 8

kraFtpriSen – incentivet til energieFFektiviSeringi norge er bruken av elektrisitet utbredt. det betyr at kraftprisen i stor grad bestemmer det økonomiske incentivet til energisparing/-effektivisering og ønsket om omlegging til alternative energibærere. historisk sett har kraftprisene i norge vært lave. i tillegg har den utstrakte bruken av elektrisitet sørget for effektiv utnyttelse av kraftnettet slik at enhetskostnaden for distribusjon også har vært lav. totalt sett har dette gitt små incentiver til å effektivisere energibruken her til lands i perioden før årtusenskiftet.

den siste tiårsperioden har imidlertid økte energipriser ført til at energieffektivisering er mer lønnsomt enn tidligere. Økningen i strømpriser skyldes i hovedsak at norge har gått fra å være i en situasjon med stor overkapasitet i kraftforsyningen til å være mer i balanse mellom tilbud og etterspørsel i et normalår. mens gjennomsnittlig sluttbrukerpris på strøm (husholdninger) i perioden 1990-2000 lå i området 60-70 øre per kWh, har den det siste tiåret ligget på ca. 80-90 øre/kWh. dette innebærer at energieffektivisering er om lag 30 % mer lønnsomt i dag enn på 90-tallet.

Variasjoner i temperatur og nedbør kan føre til store endringer med ekstreme utslag i strømprisene fra år til år. forbrukere som er bekymret for varierende kraftpriser kan inngå langsiktige kraftkontrakter (1-3 år) og dermed sikre seg en stabil og fast pris. forbrukere som er bekymret for en skyhøy pris på kraft i fremtiden, kan imidlertid være beroliget av at forventet langsiktig pris på ny fornybar kraft fra for eksempel vindkraft ikke overstiger 60 øre/kWh. i tillegg kommer naturligvis nettleie og offentlige avgifter, men kraftprisen setter på mange måter ”taket” på hvor dyr strømmen kan bli i fremtiden.

manglende norSke ambiSjoner om energieFFektiviSering av byggEn politisk satsing på energieffektivisering kan begrunnes ut fra en rekke samfunnsmessige fordeler. En satsing på energieffektivisering i bygg har bred støtte og promoteres av en rekke aktører som inkluderer politikere, næringsliv, miljø- og intresseorganisasjoner samt private husholdninger. samtidig er det nasjonale potensialet for energieffektivisering i bygg utredet gjentatte ganger i regi av en rekke utvalg og offentlige organer, bl.a. lavenergiutvalget, arnstad-utvalget, Enova, klimakur og Energirådet. det foreligger få argumenter eller motforestillinger mot et nasjonalt løft for energieffektivisering.

dessverre har norge likevel ikke lykkes i å prioritere energieffektivisering på den energipolitiske dagsordenen. faktisk er norge et av ytterst få land i Europa som ikke har et nasjonalt mål og handlingsplan for energieffektivisering. figur 4 gir en oversikt over hvordan norge gjennom en rekke offentlige dokumenter unnlater å lande på en konkret målsetning knyttet til energieffektivisering i bygg. dette har ført til at offentlige rammer og virkemidler for energibruk i bygg fremstår som tilfeldige, ukoordinerte og lite målorienterte.

den manglende historiske energipolitiske satsningen på energieffektivisering har imidlertid resultert i en betydelig mulighet for dagens markedsaktører. muligheten ligger i at dagens økonomiske og kommersielle potensial for energieffektivisering er enormt. de aktører som kommer rundt øvrige kompetansemessige og organisatoriske barrierer i markedet for energieffektivisering vil kunne sikre seg en høy verdiskapning slik situasjonen er i dag.

Figur 4: Fordeling av energivarer i bygg i 2010. Kilde: ssb

faktahefte nr 8 | 7

bakgrunn og mål med energikrav i byggeForSkriFtene

dagens energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (tEk10) stiller en rekke kriterier til bygningers energiytelse. disse kriteriene må imøtekommes av alle nybygg og søknadspliktige totalrehabiliteringer. selve kravene kan deles opp i tre kategorier:

» krav til energieffektivitet» krav til energiforsyning» krav til tilrettelegging for bruk av fjernvarme

krav til energieFFektivitetkrav til energieffektivitet i tEk er i realiteten et krav til maksimalt netto energibehov (samlet energibehov) i nye bygg og ved søknadspliktig totalrehabilitering. Ved beregning av netto energibehov tar man ikke hensyn til hva slags energibærere som benyttes eller hvor energieffektivt oppvarmingssystemet er.

figur 5 gir en illustrasjon over ulike systemgrenser i bygg, og netto energibehov er representert ved punkt 4 i figuren.

punkt 6 i figuren er en indikator på beregnet levert energi. Ved beregning av levert energi tar man hensyn til energitap i byggets varmesystem og man trekker i fra egenprodusert energi (f.eks. fra solfangere, varmepumper eller solceller). punkt 7 angir systemgrensen primærenergi. primærenergi angir hvor mange kWh som går med til å dekke energibehovet hvis vi i tillegg tar hensyn til virkningsgrader i hele kjeden fra energiproduksjon og distribusjon til bygget.

Ved oppfyllelse av krav til energieffektivitet i tEk er det altså systemgrensen netto energibehov som er relevant. kravet kan oppnås ved å ta i bruk en av to alternative modeller, enten tiltaksmodellen eller rammekravsmodellen. i tillegg må en rekke minstekrav oppfylles, uavhengig av valg av modell.

Energikrav i teknisk forskrift

Figur 5: systemgrenser for energibehov i bygg. Kilde: stAndArd norge. prosjeKtrApport 1/2006

8 | faktahefte nr 8

» minstekrav til u-verdier:• Yttervegg: 0,22 W/m² K• Tak: 0,18 W/m² K• Vindu/dør: 1,6 W/m² K• Gulv: 0,18 W/m² K

» lufttetthet: 3,0 oms ved 50 pa trykkforskjell

» rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningsvarme- og distribusjonssystem skal isoleres.

» i yrkesbygg skal u-verdi for vindu/dør multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede Bra være mindre enn 0,24

» total solfaktor for glass/vindu skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.

tiltakSmodellentiltaksmodellen er enkel metode som ikke krever kjennskap til hvordan man utfører beregninger av bygningers energibruk. i realiteten er dette en liste med tiltak, og hvis alle tiltakene gjennomføres vil kravet til energieffektivitet være oppfylt. tiltakene deles i følgende kategorier: transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap, og øvrige tiltak. tabell 1 gir en oversikt over tiltakene i hver kategori.

rammekravSmodellenrammekravsmodellen har ikke krav til enkelttiltak. modellen fungerer slik at man ved prosjektering av bygget foretar en beregning av netto energibehov. Beregningen av netto energibehov gjøres ved bruk av en norsk standard, ns 3031. standarden angir bl.a. beregningsmetode, bruksavhengige data til energiberegningen og klimadata. klimadataene benyttes til å beregne varmebehovet i bygget og tar utgangspunkt i oslo-klima. grunnen til dette er at energikravene skal ha samme ambisjonsnivå over hele landet. oslo-klimaet utgjør et godt landsgjennomsnitt.

for å oppfylle kravet til energieffektivitet, må bygget være innenfor en fast energiramme som er oppgitt i årlig netto energibehov per m² oppvarmet bruksareal. man skiller mellom 13 ulike bygningskategorier. i tabell 2 gis en oversikt over rammekravet til de ulike bygningskategoriene. kategorien småhus har et rammekrav som er en funksjon av oppvarmet bruksareal. dette gjøres for å lette kravet til mindre bygg ettersom disse vil ha relativt større ytterareal (og dermed større varmetap i forhold til oppvarmet bruksareal). tallene som er angitt i parentes indikerer rammekrav for bygningskategorier der det er fare for spredning av forurensning/smitte i ventilasjonssystemet, noe som gjør at man kan benytte teknologi som unngår dette problemet, men som igjen har lavere virkningsgrad.

minStekravi tillegg til å imøtekomme krav i enten tiltaksmodellen eller rammekravsmodellen må bygninger oppfylle en rekke minstekrav for å komme helt i mål med å oppfylle krav til energieffektivitet i tEk10. minstekravene er som følger:

transmisjonsvarmetap infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap øvrige tiltak

samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede bruksareal (Bra).

lufttetthet: maksimalt 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 pa trykkforskjell. for småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 pa trykkforskjell.

spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (sfp-faktor) skal være maksimalt 2 kW/m3 s i yrkesbygg og 2,5 kW/m3 s i boliger.

minimum u-verdier:Yttervegg: 0,18 W/m2 Ktak: 0,13 W/m2 kgulv: 0,15 W/m2 kglass/vinduer/dører: 1,2 W/m2 k som gjennomsnittsverdi inkludert karm/ramme.

70 % årsmidlere temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg i boliger og i arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensing/smitte.

automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling.

normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,03 W/m2 k for småhus og 0,06 W/m2 k for øvrige bygg (m2 angis i oppvarmet Bra).

80 % årsmidlere temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner i øvrige bygg.

natt- og helgesenking av innetemperatur til 19°C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. idrettsbyggskal ha natt- og helgesenking av innetemperatur til 17°C.

bygningskategori rammekrav(kWh/m² per år)

småhus 120 + 1600/oppvarmet Bra

Boligblokker 115

Barnehager 140

kontorbygg 150

skolebygg 120

universitets- og høyskolebygg 160

sykehus 300 (335)

sykehjem 215 (250)

hoteller 220

idrettsbygg 170

forretningsbygg 210

kulturbygg 165

lett industri, verksteder 175 (190)

TabEll 1: energitiltak i teK10 Kilde: dibK

TabEll 2: rammekrav for netto energibehov i teK10 Kilde: dibK

faktahefte nr 8 | 9

omFordeling av tiltakBegge modellene åpner for omfordeling av tiltak (også kalt teknisk bytte). det vil si at man kan lempe på energiytelsen på ett tiltak hvis man kompenserer for energitapet på et annet tiltak. hvis man foretar et teknisk bytte, må man uansett dokumentere at energieffektiviteten opprettholdes gjennom bruk av ns 3031, og man kan ikke omfordele bort fra minstekravene.

dersom man har benyttet seg av tiltaksmodellen, kan man for bolig kun omfordele bort fra tiltak knyttet til transmisjonsvarmetap. i øvrige bygg kan man omfordele bort fra tiltak knyttet til både transmisjonsvarmetap og infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap. dersom man benyttet rammekravsmodellen, står man fritt til å omfordele alle typer tiltak, uavhengig av tiltakskategoriene beskrevet i tabell 1.

krav til energiForSyningkrav til energiforsyning er gitt i forskriftens § 14-7. ifølge denne er det ikke tillatt å tilrettelegge for bruk av fossilt brensel som hovedoppvarmingskilde (grunnlast).

Videre stilles det krav om at det i bygg under 500 m² Bra skal tilrettelegges for at minimum 40 % av totalt netto varmebehov kan dekkes av alternativer til direktevirkende elektrisitet og fossilt brensel. i bygg over 500 m² Bra skal minimum 60 % av varmebehovet dekkes av alternativer. netto varmebehov består av varme til å dekke varmetap gjennom bygningskropp, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av tappevann. med begrepet direktevirkende elektrisitet menes bruk av elkjel/elkolbe, varmekabler, og alle typer av elektriske ovner. aksepterte alternative løsninger er bruk av varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje eller fjernvarme.

forskriften åpner for at utbygger i enkelte tilfeller kan få unntak fra kravet om å tilrettelegge for bruk av alternativer til direktevirkende elektrisitet. i yrkesbygg får man kun unntak dersom naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. i boligbygninger er det i tillegg mulighet til å få unntak dersom samlet netto varmebehov for hele bygningen er under 15 000 kWh per år eller dersom kravet medfører merkostnader over bygningens livsløp. Boliger som får unntak fra kavet må ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, med mindre boligen er under 50 m² eller at den tilfredsstiller passivhusnivå.

i praksis vil det kun være småhus under 170 m² som vil kunne oppnå et årlig samlet netto varmebehov under 15 000 kWh og dermed oppnå et automatisk unntak fra energiforsyningsskravet. for øvrige boliger vil det være nødvendig å gjennomføre en nåverdiberegning for å dokumentere at alternative varmeløsninger gir merkostnader over boligens livsløp. for å få unntak fra kravet må man

gjennomføre en beregning av minst to alternative varmeløsninger.

Veiledningen til teknisk forskrift angir en beregningsmetodikk for å sammenligne lønnsomhet i alternative varmeløsninger. dette er en forenklet nåverdiberegning. nåverdiberegningen måler dagens verdi av differansen i investeringskostnader og energikostnader ved ulike oppvarmingsløsninger i løpet av 50 år. for å føre fremtidige inn- og utbetalinger tilbake til nåtidspunktet må man benytte en diskonteringsrente. Veiledningen angir at man skal benytte en diskonteringsrente på 4 %. alle tekniske installasjoner settes til å ha levetid på 20 år, med mindre annen levetid kan dokumenteres. norsk teknologi har utviklet en kalkulator som sammenligner lønnsomheten i ulike varmesystemer, basert på beregningsmetodikken i tEk10. kalkulatoren er web-basert og er tilgjengelig på norsk teknologis nettsider.

krav til tilrettelegging For bruk av Fjernvarmeteknisk forskrift stiller også krav om at det i områder med vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarme må installeres vannbåren varme slik at fjernvarmen kan benyttes. i så tilfelle er det ingen mulighet for å unngå kravet om energiforsyning ved å vise til lavt varmebehov eller negativ lønnsomhet i varmesystemet. Bygningen med tilknytningsplikt må være utstyrt slik at all oppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann kan dekkes med fjernvarme.

unntak fra krav om tilrettelegging for fjernvarme kan kun oppnås ved å søke kommunen om dispensasjon fra tilknytningsplikten. slike søknader skal i hovedsak ha en miljømessig begrunnelse der man f.eks. kan vise til at valgt energiløsning slipper ut mindre klimagasser eller er mer energieffektiv. kommunen har imidlertid full råderett over tilknytningsplikten, og viljen til å akseptere søknader om dispensasjon vil variere fra sted til sted. kriterier og rutiner for behandlingen av søknader vil variere fra kommune til kommune, og utøvelsen av skjønn er ofte førende for utfallet av en søknadsbehandling. Ved eventuelt avslag på søknad om dispensasjon er det fylkesmannen som er klageinstans. Erfaringer fra konkrete byggeprosjekter i norge tilsier at kommunene generelt er lite villige til å gi dispensasjon.

EksEmpEl pÅ sØknad om unntak fra TilKnYTninGs-pliKT Til fjernVarme:

tou park i staVangErTou Park er et boligprosjekt i Stavanger. Prosjektet består av 180 leiligheter, fordelt på 6 byggetrinn. Utbygger hadde allerede i en tidligfase sterke miljøambisjoner, og boligene ble derfor prosjektert med passivutforming. Tou Park ligger imidlertid innenfor konsesjonsområde for fjernvarme i Stavanger, der det også foreligger tilknytningsplikt. Utbygger fant ut at det ikke var kostnadsmessig forsvarlig både å legge til rette for bruk av fjernvarme og oppnå en energiytelse som tilfredsstiller passivhusnivå. Det ble derfor søkt om unntak fra tilknytningsplikten.Søknaden om unntak fra tilknytningsplikten ble ikke godkjent av kommunen. Utbygger ble nødt til å gå bort fra målet om passivutforming. Boligene ble bygget etter lavenergistandard.I Stavanger er det gass som er hovedenergikilden for produksjon av fjernvarme.

Kilde: AlliAnce ArKiteKter

10 | faktahefte nr 8

Hva inStallatøren må HuSke påEnergikrav i tEk10 skaper både muligheter og utfordringer for installatører av tekniske installasjoner.

mulighetene ligger først og fremst i salg av nye produkter og løsninger. skjerpede krav til solavskjerming vil kunne skape økt omsetning til de aktører som kan tilby dette. det stilles også krav om mulighet for natt- og helgesenkning av innetemperatur, som potensielt kan øke etterspørselen etter automatiske temperaturstyringssystemer.

utfordringene relaterer seg først fremst til skjerpede krav til utførelse, særlig når det kommer til å sikre byggets tetthet. Et sentralt moment er å avklare hvor dampsperren er plassert i yttervegg, slik at denne ikke unødig perforeres ved montering av skjulte installasjoner. Et særlig utsatt område er installasjoner i tak mot loft (f.eks. downlights). Videre bør installatør ta sikte på å minimere antall perforeringer av både damp- og vindsperre, som krever god planlegging i forkant. Ved perforering må det tas i bruk gode tette løsninger, som det finnes flere gode produkter på markedet for installatøren. En huskeliste for prosjektering og utførelse i tette bygg er satt opp i tekstboksen under.

til slutt er det viktig å være kjent med kravet til energiforsyning. tEk10 begrenser adgangen til installasjon av elektriske varmeløsninger, særlig i yrkesbygg. det er imidlertid viktig at installatøren har oversikt over unntaksbestemmelsene for boligbygg og gjør seg kjent med å gjennomføre lønnsomhetsberegninger i henhold til forskriftens veileder.

lavenergibygninger og paSSivHuSi 1996 ble passivhus-instituttet i tyskland grunnlagt. instituttet utformet konsept og standard for passivhus, der selve begrepet reflekterte et fokus på å minimere energiforbruket i bygg gjennom passive tiltak på bygningskroppen. i dag inkluderer passivhuskriterier også krav til aktive komponenter som roterende varmegjenvinnere og lysstyringssystemer. den viktigste egenskapen til passiv- og lavenergihus er imidlertid ekstremt lavt energiforbruk, samtidig som man imøtekommer krav til inneklima og komfort.

Begrepene lavenergibygninger og passivhus har vært benyttet i norge i nesten 10 år, men det var ikke før i 2010 at vi fikk den første standarden for passivhus og lavenergibygninger for boliger. for yrkesbygg ble en tilsvarende standard lansert i 2012. de norske standardene er tilpasset norsk klima og byggeskikk.

det var flere årsaker til at de norske standardardene for passiv- og lavenergihus ble utformet. for det første var det mange aktører som oppførte bygg som de omtalte som passivhus. det var altså et markedsmessig behov for å etablere felles og entydige kriterier for begrepsbruken. Videre ble det etablert offentlige støtteordninger for energieffektive bygg. dermed ble det et ytterligere behov for entydige kriterier som Enova kunne ta utgangspunkt i ved fordeling av støttemidler. i 2012 publiserte regjeringen klimameldingen der det ble varslet at tekniske byggeforskrifter skal nærme seg passivhusnivå i 2015. Ved å tilegne seg erfaringer fra bygg bygget etter strengere energiytelseskriterier enn dagens forskrifter, har myndighetene mulighet til å vurdere konsekvenser av strengere krav innen disse implementeres i byggeforskriftene.

huskElistE for prosJEktEring og uTførelse i TeTTe bYGG» Prosjekteringen skal avklare behov for gjennomføringer i yttervegg og etasjeskiller og beskrive hvordan disse skal tettes. Gjennomføringer skal prosjekteres og være en del av arbeidsunderlaget for utførelsen.» Avklar plassering av dampsperre. Plassering av dampsperren skal fremgå av prosjekterings- og arbeidsunderlaget. Det er to hovedprinsipper for plassering av dampsperren i yttervegg:

• Inntrukket 5 cm for å gi plass til framføringsveier og innfelt materiell (el, rør etc)

• rett bak innvendig kledning» Dampsperren i vegg eller himling må ikke perforeres med mindre det er prosjektert.» Downlightkasse skal ikke perforere dampsperren med mindre det er anvist egnede produkter og løsninger.» Det er nødvendig å avklare kundens ønsker tidlig. Legg flest mulig installasjonspunkter til innervegg.» Rør og kanaler som går gjennom klimaskjermen skal tettes både mot utvendig vindsperre bak ytterkledning og mot innvendig dampsperre. Bruk egnet materiell og montert etter leverandørenes anvisninger.» For trekkerør som går gjennom klimaskjermen skal det også tettes innvendig mellom rør og kabel/ledninger. Det gjelder også rør og kabler i tavle(r). Tomme rør tettes også. Ikke bruk silikon som tettemiddel i røret da røret skal kunne brukes igjen. Silikon og silikondamp har isolerende egenskaper og påvirker elektronikk/elektrisk utstyr.» Trykkprøving gjennomføres for å påvise at bygningen er tilstrekkelig tett etter at rør og føringer er montert. Det anbefales at første gangs trykkprøving foretas etter at vindsperren og de tekniske installasjonene i veggen er montert, men før veggen er lukket. Tetthet måles normalt på nytt ved overlevering.

Kilde: norsK teKnologi

©FotogrAF joHn petter reinertsen

faktahefte nr 8 | 11

kriterier For paSSivHuS og lavenergibygningerkriterier for passivhus og lavenergibygninger er beskrevet i standarden ns3700 som gjelder for boligbygninger og ns3701 som gjelder for yrkesbygninger.

kriteriene for å bygge en laveenergibygning eller passivhus er i hovedsak basert på samme metodikk som rammekravsmodellen i tEk10, der man tar utgangpunkt i beregningsmetodikken i ns3031. Boligstandarden opererer med tre ytelsesnivåer. disse er passivhus og lavenergihus klasse 1 og lavenergihus klasse 2. Yrkesbygningsstandarden nøyer seg imidlertid med to ytelsesnivåer, passivhus og lavenergibygning.

kriteriene i standardene kan deles i 4 hovedelementer:

» krav til varmetapstall

» Energiramme for oppvarming og kjøling

» krav til energiforsyning

» minstekrav til bygningsdeler, komponenter, systemer og lekkasjetall

Ettersom bygninger som oppføres etter standardene også må imøtekomme krav i tekniske bygningsforskrifter, skal luftkvalitet og temperaturgrenser tilsvare krav i konvensjonelle bygg.

varmetapStallBygningers varmetapstall gir et normalisert uttrykk for konstruksjonens evne til å holde på varme. det er med andre ord en indikator på hvor mye varme som trenger gjennom bygningens tak, vegger, vinduer, dører, gulv, samt overgangen mellom ulike bygningselementer. totalt varmetapstall beregnes ved å summere varmetap tilknyttet transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon, for deretter å fordele summen på antall m² bruksareal (Bra).

Boligbygninger skal i henhold til ns3700 ha et varmetapstall som angitt i tabell 3.

for en typisk yrkesbygning over 1000 m2 er kravene i ns3701 typisk 0,4 W/m2k for passivbygg og 0,5 W/m2k for lavenergibygg, med unntak av kategoriene idrettsbygg og lett industribygning som har noe høyere varmetapstall.

figur 7 viser et termografisk bilde av et passivhus (i forgrunnen) sammenlignet med et konvensjonelt bygg i bakgrunnen. Bildet er en god illustrasjon på hvor lavt varmetapet kan være i passivhus.

oppvarmet bra under 100 m²

oppvarmet bra fra 100 m² til 250 m²

oppvarmet bra over 250 m²

passivhus 0,60 W/m²k 0,55 W/m²k 0,50 W/m²k

lavenergibygning klasse 1 0,80 W/m²k 0,75 W/m²k 0,65 W/m²k

lavenergibygning klasse 1 1,05 W/m²k 0,95 W/m²k 0,80 W/m²k

Figur 6: standarder for passivhus og lavenergibygninger. Kilde: stAndArd norge

TabEll 3: Krav til varmetapstall i ns3700 Kilde: stAndArd norge

Figur 7: varmetap i passivhus og konvensjonelt bygg i bakgrunnenKilde: pAssivHAUs institUt


energiramme For oppvarming og kjølingoppvarmingsbehovet i bygg består av oppvarming (romoppvarming og ventilasjonsvarme) og tappevann. ns3700 og ns3701 har krav til maksimale energirammer for oppvarming. her avviker kravene i standardene fra krav i tekniske bygningsforskrifter ved at energibehovet skal beregnes etter lokale klimadata for bygningens geografiske plassering.

Energirammen er avhengig av bygningens størrelse og lokal årsmiddeltemperatur. det innebærer at et lite bygg i et kaldt klima tillates å ha et høyere energiforbruk per m2 enn et stort bygg i et varmere klima.

for yrkesbygg som oppfyller kriterier til passivhus, plassert i et klima hvor årsmiddeltemperaturen er høyere enn 6,3 °C vil krav til oppvarming variere fra 20 til 25 kWh/m2 år, avhengig av bygningens størrelse. for boliger over 250 m2 skal behov for oppvarming begrenses til 15 kWh/m2 år.

passiv- og lavenergihus skal utformes slik at behovet for kjøling minimeres. mulighetene for konvensjonell mekanisk kjøling er derfor svært begrenset. for boliger tillates kun passiv frikjøling ved hjelp av ventilasjonsanlegget. dette lar seg vanskelig gjennomføre for yrkesbygninger, men maksimalt netto energibehov avsatt til kjøling vil uansett være meget lavt. for yrkesbygninger i klima hvor dimensjonerende utetemperatur på sommerstid er under 20 °C tillates ikke mekanisk kjøling i det hele tatt.

figur 8 illustrerer forskjellen i netto energibehov i et kontorbygg og en bolig med henholdsvis dagens forskriftskrav(tEk10) og passivhusstandard. som figuren viser er det i hovedsak energi til oppvarming og kjøling som reduseres ved å bygge etter passivhus-standardene.

energiForSyningEnergiforsyningen til boligbygninger skal oppfylle krav i tEk10. i de tilfeller hvor man har fått fritak fra forsyningskrav i tEk10, krever standarden at levert energi fra elektrisitet, olje og gass skal være mindre enn totalt netto energibehov fratrukket 50 % netto energibehov for tappevann. med andre ord skal en energimengde tilsvarende halvparten av tappevannsforbruket stamme fra alternative kilder enn olje, gas og elektrisitet.

En naturlig varmeløsning for boliger bygget etter passivhus-standarden vil være elektrisk romoppvarming, sammen med en tappevannsbereder tilknyttet solfangere eller varmepumpe.

Yrkesbygninger har ingen ytterligere krav til energiforsyning utover de krav som er gjeldende i tekniske forskrifter.

minStekravstandardenes minstekrav omfatter u-verdier på konstruksjonens bygningsdeler, lekkasjetall og kuldebroverdier, virkningsgrad i varmegjenvinner og sfp-faktor for ventilasjonsanlegget. minstekravene i seg selv er ikke spesielt strenge, og disse vil ikke alene ivareta krav til varmetapstall og netto oppvarmingsbehov. formålet er kun å sikre en viss standard på enkeltdeler av bygget.

for yrkesbygg er det også satt et minimumskrav til lysstyringssystemer. Bygget skal ha installert dynamisk dagslys- og konstantlysstyring hvor minst 60 % av installert effekt skal være underlagt systemet. i tillegg skal bygget utstyres med dynamisk behovsstyring ved tilstedeværelse, hvor bygningen skal ha minst én sone per rom. i større rom er kravet satt til én sone per 30 m2.

belySningSkrav i yrkeSbygningerfor yrkesbygg stilles det både krav til gjennomsnittlig effektfaktor per m2 og energiforbruk uttrykt ved lEni (lighting Energy numeric indicator) som oppgis i kWh/m2. lEni er definert slik at parasittlaster, energi som ikke bidrar direkte til lysavgivelse, også blir medberegnet. Eksempler på parasittlaster kan være trafoer, styringssystemer, forkoblinger og sensorer.

Figur 8: eksempel på fordeling av netto energibehov i et typisk kontorbygg og bolig. Kilde: Krd


Energimerkeordningen og energivurdering av tekniske anlegg ble etablert i norge 1. januar 2010 som følge av krav i Eus bygningsenergidirektiv. ordningene reguleres av energimerkeforskriften som er hjemlet i Energiloven. det er fagdirektoratet i nVE som er ansvarlig for utstedelse av forskrift og forvaltning av ordningene. til tross for at både energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg reguleres av samme forskrift er dette to helt separate ordninger.

energimerkeordningensiden 1. juli 2010 har det i henhold til energimerkeforskriften vært krav om utstedelse av energiattest ved oppføring, salg eller utleie av bygninger. kravet omfatter også alle eksisterende yrkesbygg over 1000 m2. formålet med ordningen er å sikre informasjon til markedet om bygningers energitilstand, øke interessen for energieffektivisering, samt bidra til at energitilstand vektlegges ved salgs- og leieforhold. Energiattesten har 10 års gyldighet fra den er utstedt.

nVEs erfaringer med ordningen viser at den har vært en større suksess for boliger enn for yrkesbygninger. Ved inngangen til desember 2012 var det utstedt energiattest for over 236 000 boliger. for yrkesbygg var det registrert ca. 13 000 attester, som bare utgjør om lag 1,7 % av bygningsmassen.

Energiattesten inneholder i hovedsak fire sentrale elementer:» Energimerket» målt energi» tiltaksliste» sammendrag

energimerketEnergimerket skal gi en samlet illustrasjon på bygningens energiytelse. merket er todelt med en energikarakter basert på en bokstav og en oppvarmingskarakter basert på en farge. Energikarakteren reflekterer bygningens energieffektivitet, mens fargekoden reflekterer hvor høy andel av oppvarmingsbehovet som kan dekkes av alternativer til fossile brensler og elektrisitet.

Beregning av energikarakter skjer i henhold til beregningsstandardarden ns3031. i motsetning til tEk10, hvor kravet er tuftet på netto energibehov, baseres energikarakteren i energimerket på levert energi (se figur 5). selve karakteren gis ut fra en skala fra a til g, hvor a er beste karakter. karakter C vil typisk tilsvare forskriftskravene til bygningens energieffektivitet i tEk 10. Ettersom energikarakteren baseres på systemgrensen levert energi vil den også være avhengig av virkningsgraden i varmesystemet. Beregningene er for øvrig normalisert med hensyn på brukerrelatert energibruk og klima, slik at den utelukkende gjenspeiler byggets tilstand og ikke brukerens vaner eller byggets geografiske plassering.

oppvarmingskarakteren angis med fargekode. fargekoden er delt inn i fem nivåer, fra rød til oransje, gul, lysegrønn og grønn. grønn er beste karakter og tildeles kun boliger som benytter høy andel bioenergi. rød karakter tildeles bygg som utelukkende benytter fossile brensler og elektrisitet til varmeformål.

det er ingen sammenheng mellom bokstavkarakter og fargekode. Et bygg med høyt energibehov og tilhørende dårlig energikarakter (bokstav), kan likevel oppnå god oppvarmingskarakter (fargekode) dersom oppvarmingsbehovet blir dekket av bioenergi. Byggets varmesystem vil imidlertid påvirke både energikarakter (som følge av virkningsgraden) og oppvarmingskarakter (som følge av valg av energibærer).

Energimerking av bygg og energivurdering av teknisk anlegg

Figur 9: energiattestens utforming. Kilde: nve

EksEmplEr pÅ ulikE EnErgimErkEr:

CEnebolig i henhold til TEK10 med elektrisk oppvarming og en frittstående vedovn:

DEnebolig i henhold til TEK10 med biokjel til oppvarming:

BEnebolig i henhold til TEK10 med varmepumpe til oppvarming:


målt energi Energiattest for yrkesbygg skal inneholde informasjon om målt energibruk. dette kravet gjelder ikke for boliger. nVE oppfordrer imidlertid også boligeiere å oppgi historisk målt energiforbruk dersom de sitter på opplysninger om dette.

tiltakSliSteEnergiattesten skal også inneholde en liste over energieffektiviserende tiltak som kan bedre energiytelsen eller redusere energibruken. tiltakene behøver ikke nødvendigvis å resultere i et bedre energimerke. tiltakene kan være av bygningsmessig karakter, direkte tilknyttet tekniske anlegg eller forslag til tiltak som kan påvirke brukernes adferd.

Hvordan gjennomFøre energimerkingfor å tilrettelegge for enkel energimerking har nVE utviklet det web-baserte Energimerkesystemet (Ems) som er tilgjengelig via id-porten/altinn og hvor man autentiseres via min id, Buypass eller Commfides. all informasjon om ordningen, samt innlogging til Ems, finnes på www.energimerking.no som også driftes av nVE. spørsmål vedrørende bruk av Ems eller ordningen generelt skal imidlertid rettes til Enovas svartjeneste.

krav til kompetanSeEnergimerking av eksisterende fritidsbygg og boliger kan utføres av eier, uten krav til kompetanse. Etter innlogging via id-porten får man to valg, enkel eller detaljert registrering. Enkel registering krever kun opplysninger om bygningstype, bruksareal, oppvarmingsmåte og byggeår. detaljert registrering benyttes når det er gjort tiltak etter at bygget ble reist. det kan være tiltak som nye vinduer, etterisolering, varmepumpe o.l. det er viktig å benytte seg av detaljert registrering hvis det er gjort energibesparende tiltak i bygget, slik at man belønnes med en bedre energiattest.

Energimerking av nye boliger og yrkesbygg over 1000 m2 må utføres av ekspert. for yrkesbygg over 1000 m² kreves minimum ingeniørkompetanse på bachelornivå, samt to år med relevant praksis. for nye boligbygg kreves opplæring og praksis tilsvarende krav som for godkjenning av ansvarlig prosjekterende i byggesaker. Eier av bygget er ansvarlig for at det utstedes en energiattest i henhold til forskriften.

energivurdering av tekniSke anleggi likhet med energimerkeordningen etablerte nVE i 2010 en ordning med krav om regelmessig kontroll og energivurdering av tekniske

anlegg. Energivurderingen gjelder både for boliger og yrkesbygg. ordningen omfatter kjeler som benytter fossilt brensel og kjøle-/ventilasjonsanlegg. i tillegg er det krav om at varmeanlegg med kjel som benytter fossilt brensel og som er eldre enn 15 år skal gjennom en engangsvurdering. Engangsvurderingen omfatter både energisentralen og varmedistribusjonssystemet.

hensikten med inspeksjonsordningen å stimulere til riktig dimensjonering av anleggene, samt energieffektivitet ved drift og vedlikehold. nVE har utformet egne skjema for energivurdering av tekniske anlegg. plikten til energivurdering er oppfylt når et utfylt skjema, eller tilsvarende dokumentasjon, er lastet opp i nVEs energimerkesystem og er tilgjengelig hos anleggseier.

type anlegg effektgrense og regelmessighet krav til rapportering

kjelanlegg (kjelanlegg som varmes opp med fossilt brensel)

hvert fjerde år for anlegg med nominell effekt høyere enn 20 kW, hvert andre år for kjel med nominell effekt høyere enn 100 kW.

rapport skal registreres i energimerkesystemet. rapporten skal inneholde forslag til tiltak som eier bør vurdere.

klimaanlegg (kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse)

hvert fjerde år for anlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kW eller som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m2


Engangs energivurdering av varmeanlegg der kjelen basert på fossilt brensel er eldre enn 15 år

innen ett år etter at kjelen er 15 år gammel. kun anlegg med nominell effekt høyere enn 20 kW


TabEll 4: innhold i ordning for energivurdering av tekniske anlegg Kilde: nve


spørsmålet om et anlegg er gjenstand for krav om energivurdering er i hovedsak avhengig av anleggets effekt. tabell 4 gir en oversikt over hvilke anlegg som skal energivurderes, krav til regelmessighet og krav til rapportering.

det stilles spesifikke kompetansekrav til kontrollør av anleggene, gitt av Energimerkeforskriften. Bygningseier er fri til å velge mellom eget personell som innehar denne kompetansen eller uavhengig ekspertise. krav til kompetanse varierer med type anlegg, men i hovedsak er det tilstrekkelig med godkjent toårig teknisk fagskole i relevante fag.

energimerking og markedSmuligHeterdet lave antallet yrkesbygg som ved utgangen av 2012 var registrert med energiattest i Ems viser at ordningen til nå ikke har fått stor oppslutning i bedriftsmarkedet. det samme gjelder for ordningen med energivurdering av tekniske anlegg. nVE har varslet at tilsyn av yrkesbygg vil trappes opp i løpet av 2013, som kan bidra til økt motivasjon for energimerking og energivurdering blant eiere av disse. for boliger vurderes betydningen av energiattester å være noe høyere enn for yrkesbygg. i følge en forbrukerundersøkelse, utført på oppdrag av nVE, vurderer norske forbrukere god energiattest som viktigere enn høy standard på kjøkken og bad.

Etter hvert som den markedsmessige oppslutningen rundt ordningene øker kan vi forvente at aktørene i eiendomsmarkedet

i stadig større grad vil etterspørre bygningsmessige og tekniske kvaliteter som bidrar til redusert energibruk og lave energiutgifter. Energimerkeordningen vil således bidra til å endre et ensidig fokus på investeringskostnader til et bredere beslutningsgrunnlag, hvor en ser på totale kostnader i et livssyklusperspektiv. dette vil kunne utløse store kommersielle muligheter for salg av energieffektiviserende produkter og tjenester.

tiltakslisten i energiattesten skal beskrive konkrete tiltak og produkter for økt energieffektivitet. tiltakene bærer preg av en viss standardisering, der enkelte tiltak går igjen på en stor andel av energiattestene, særlig innen boligsektoren. Blant disse er forslag om temperaturstyring. Bedrifter som er i stand til å levere løsninger oppført på tiltakslisten vil i fremtiden trolig oppleve en markant økning i etterspørselen etter produkter og tjenester som bidrar til energieffektivisering.

det er verdt å merke seg at dersom oppslutningen rundt ordningene øker, vil det også oppstå et behov for et stort antall energirådgivere som kan gjennomføre selve energimerkingen og energivurderingen. særlig gjelder dette for yrkesbygg der det stilles konkrete kompetansekrav. de tekniske entreprenørene er naturlige leverandører av energimerking, energivurderinger og tilhørende produkter og tjenester for lønnsom energieffektivisering.

©FotogrAF joHn petter reinertsen


kravet til energiforsyning i tEk10 åpner for unntak for boliger der man kan dokumentere merkostnader ved å tilrettelegge for alternativer til elektrisitet. i den forbindelse har norsk teknologi utviklet en kalkulator som sammenligner lønnsomheten i ulike energiforsyningssystemer basert på en nåverdiberegning. Beregningsmetodikken i denne web-baserte kalkulatoren er hentet fra veilederen til tEk10, og er gratis tilgjengelig på www.norskteknologi.no.

nelfo og Elløftet har også utviklet en rekke verktøy for å beregne lønnsomhet og livssykluskostnader ved ulike energiløsninger i boliger og yrkesbygg. disse verktøyene er tilgjengelig for medlemmer av interessegruppen for Energieffektivisering som er et samarbeid mellom nElfo og Elektroforeningen. Verktøyene kan lastes ned fra Eløftets hjemmesider og inkluderer blant annet en kalkulator for beregning av lønnsomhet i belysningsanlegg, oppvarmingskalkulator, samt en kalkulator for å beregne nåverdi av ulike energieffektiviseringstiltak.

Støtteordningerdet er mulig å søke offentlig støtte til enkelte tiltak som øker energiutnyttelsen i bygg. aktuelle støtteordninger forvaltes av Enova, husbanken og regionale Enøk-fond. mange energieffektiviseringstiltak i bygg er lønnsomme. En sentral barriere mot å oppnå offentlig støtte til investeringer i energieffektiviserende tiltak kan derfor være at man ikke oppfyller kravet om at støtten skal være utløsende. det er derfor viktig å undersøke vilkårene før søknader utformes.

kapitalkoStnader vS. driFtSutgiFterfor å synliggjøre lønnsomheten i energibesparende tiltak er det viktig å avveie forholdet mellom investerings-/kapitalkostnader og driftsutgifter. dersom man ønsker å oppnå lavest mulig totalkostnad over byggets levetid, vil det være rasjonelt å optimalisere forholdet mellom investeringer i gode bygningsmessige og tekniske kvaliteter og reduserte drift- og vedlikeholdsutgifter.

historisk sett har det ofte vært manglende fokus på å minimere drift- og vedlikeholdskostnader under prosjektering og oppføring av bygg. den økonomiske tidshorisonten har vært for kort.

det er imidlertid forskjeller i markedet, ofte avhengig av hvilket utgangspunkt byggherren har. dersom byggherren skal benytte bygget selv, er motivasjonen som regel til stede for å se på investeringstiltak som kan redusere byggets løpende drifts- og vedlikeholdskostnader.

dersom byggherren utelukkende bygger for videresalg eller utleie, er det dessverre ofte kun kortsiktig fokus på byggekostnader. kostnader knyttet til drift og vedlikehold må dekkes av fremtidige eiere og leietakere, og utbyggerne har få incentiver for å tilrettelegge for at byggets totale kostnader over hele levetiden skal reduseres.

i dag ser vi imidlertid at eiendomsmarkedet oftere etterspør gode langsiktige løsninger. flere utbyggere markedsfører nå sine bygg med bakgrunn i dette, for eksempel med lavenergi- og passivutforming. Videre har krav til gjennomføring av analyser av livssykluskostnader blitt skjerpet i veiledninger til lov om offentlige anskaffelser. også energimerkeordningen synliggjør merverdien ved å prioritere gode energimessige kvaliteter med en langsiktig tidshorisont.

for å vurdere økonomien i alternative løsninger i et livsløpsperspektiv kan man beregne nåverdien av ulike investeringsvalg. alle fremtidige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold regnes om til dagens kroneverdi ved hjelp av en diskonteringsrente. nåverdi av fremtidige kostnader legges sammen med investeringskostnadene og i sum utgjør dette livssykluskostnaden.

En annen metode er å beregne årskostnader for ulike investeringsvalg. det gjøres ved å fordele investeringskostnadene over levetiden ved hjelp av en diskonteringsrente, for så å legge til årlige fdV-kostnader. de to ulike beregningsprinsippene er illustrert i figur 10.

verktøy For økonomiSke analySerEn økonomisk vurdering av ulike energiløsninger i bygg gjennomføres ofte ved bruk av vanlige regneark eller kalkulatorer. Videre er det utviklet en rekke elektroniske verktøy som har til hensikt å synliggjøre økonomiske konsekvenser av energitiltak tilpasset ulike formål.

Økonomiske aspekter knyttet til investering i energibesparende tiltak

Figur 10: nåverdi/årskostnad - illustrasjon av prinsipper Kilde: teKnologisKolen


enovastatsforetaket Enova ble etablert i 2002 og har etablert ulike støtteprogram rettet mot energibruk i bolig, bygg og anlegg. målgruppen for ordningene er de som tar beslutninger og gjør investeringer i større byggeprosjekt hvor det settes energimål. rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er aktører som kan være støtteberettiget. i tillegg er det etablert en egen støtteordning for husholdninger. de ulike ordningene som forvaltes av Enova er:

» støtte til eksisterende bygg og anlegg

» støtte til utredning av passivhus

» støtte til passivhus og lavenergibygg

» tilskudd til husholdninger

Enovas program for støtte til eksisterende bygg og anlegg innebærer investeringsstøtte til fysiske tiltak som enten reduserer energibruken eller konverterer elektrisk og fossil varmeforsyning til lokal energisentral med varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. de som kan søke om støtte er registrerte foretak og offentlige virksomheter i form av byggeiere, anleggseiere, leietagere i næringsbygg samt boligsameier/borettslag.

kriterier for å motta støtte til eksisterende bygg er at tiltaket må gi en årlig besparelse på over 100 000 kWh, samtidig som

at reduksjonen i energibruken minimum må være 10 %. støtten må være utløsende for at prosjektet gjennomføres, og søknader rangeres etter kostnadseffektivitet. for 2011 var støttenivået i gjennomsnitt 65 øre/kWh årlig energisparing.

Enovas støtte til utredning av passivhus skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag om hvorvidt det for nybygg eller rehabiliteringer er hensiktsmessig å oppfylle kriteriene i passivhus-standardene. Enova gir tilskudd på opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr 50 000.

Ved bygging av passivhus eller lavenergibygg kan man også søke om støtte fra Enova. Enova gir støtte på opptil 60 % av prosjektets merkostnader, oppad begrenset til gitte satser for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier. Ved oppføring av passivhus varierer satsene fra 350 kr/m² for nye yrkesbygg til 700 kr/m² ved rehabilitering av eksisterende boliger.

tilskuddsordningen for husholdninger innebærer for tiden støtte til anskaffelse av varmestyringssystem, solfangeranlegg, varmepumper (med unntak av luft-luft varmepumper), pelletskamin og pelletskjel. Enova gir en støtte tilsvarende 20 % av dokumenterte kostnader, oppad begrenset til kr 4 000 for varmestyringssystem og pelletskamin og kr 10 000 for de øvrige teknologiene.

HuSbankenByggherrer som har til hensikt å realisere lavenergiprosjekter kan søke lån og tilskudd fra husbanken. husbankens grunnlån til


denne type formål har et meget gunstig rentenivå sammenlignet med andre finansieringsordninger. En betingelse for å få lån er at prosjektene må evalueres i samarbeid med forskningsinstitusjoner og/eller relevante faginstanser.

husbanken forvalter også en ordning med kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggkvalitet. tilskudd gis til ulike former for kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg. tilskuddet skal bidra til flere miljøvennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder, og til å heve kompetansen om bærekraftige kvaliteter. søknad om kompetansetilskudd må sendes til husbanken som vil prioritere blant annet prosjekter som bidrar til økt omfang av ambisiøs energioppgradering av eksisterende bebyggelse, samt økt kunnskap om klimagassutslipp og energibehov. husbanken gir også støtte til prosjekter som bidrar til samarbeid mellom aktører som kommuner, bransjeaktører, kompetansemiljøer, undervisningsaktører, interesse- og brukerorganisasjoner.

Borettslag, sameier og lignende kan også søke husbanken om tilskudd til tilstandsvurdering. tiltakene skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse. tilstandsvurderingen skal kunne gi et underlag for å gjennomføre miljøtiltak, særlig energireduserende tiltak, samt miljøvennlige drifts- og vedlikeholdstiltak. tilstandsvurderingen skal også kunne brukes som underlag for å vurdere andre tiltak for å bedre tilgjengelighet og brukbarhet for alle typer brukere.

regionale enøk-Fondi enkelte kommuner kan man søke støtte til energitiltak i bygg fra kommunale eller fylkeskommunale enøk-fond. investeringsstøtten ligger gjerne i området 10-30 % av kostnadene. søknader behandles som regel fortløpende på individuell basis, men kriteriene varierer fra fond til fond, og må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.

oslo kommune forvalter et Energi- og klimafond der søkere kan få opptil 20 % støtte til en rekke energieffektiviseringstiltak, herunder isoleringstiltak, varmepumper, styringssystemer og varmegjenvinnere.

kommerSielle muligHeter innen eFFektiv energiForvaltningnye energikrav i tEk10, passivhus og energimerking av bygg sikrer på ingen måte en effektiv drift og optimal bruk av energi i bygninger. for å oppnå dette må det suppleres med tiltak som vil sikre energieffektiv drift av tekniske installasjonene etter at bygget er oppført.

miljøverndepartementets miljøkriterier for nye offentlige bygg fra april 2008 var starten på en sterkere oppmerksomhet rundt effektiv energiforvaltning der man blant annet ga anbefalinger om at offentlige bygg skal installeres med styringssystemer og sentral driftskontroll, nettopp for å sikre best mulig energieffektivitet. Økte energipriser og generelt fokus på energi- og klimaspørsmål i samfunnet vil trolig bidra til at denne utviklingen fortsetter.

det økonomiske potensialet for energieffektivisering i bygg er betydelig og kan derfor utnyttes kommersielt. Viktige produkter og løsninger i dette markedet vil være:

» Energioppfølgningssystemer og energiledelse (norsk standard ns-En iso 50001:2011)

» tids- og behovsstyring av varme, kjøling, ventilasjon og belysning

» sentral driftskontroll (med integrasjon av tekniske installasjoner som sikrer optimal drift og samkjøring)

» tidsstyring

» Bevegelsessensorer

» Co2-følere

» frekvensomformere

» gassindikatorer

» Vindussensorer

» solavskjerming

» systemer for varme, kjøling og ventilasjon

» maksimalvokter (redusert effektforbruk i topplasttimene vil gi besparelser på nettleien)

» Energieffektiv belysning


reFeranSer:

• iea. World energy Outlook. (2012)

• standard norge. ns 3031:2007 beregning av bygningers energiytelse - metode og data (2007)

• standard norge. ns 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus – Boligbygninger (2010)

• standard norge. ns 3701:2011 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger (2011)

• european environment agency. energy statistics. (2012)

• ssb. energiregnskapet. energibruk, etter næring (2012)

• ipCC. fourth assessment report: Climate Change (2007)

• nVe. www.energimerking.no

• KrD. meld. st. 28 (2011–2012) gode bygg for eit betre samfunn (2012)

• norsk Teknologi. faktahefte nr. 8: energibruk i bygg– rammer, krav og muligheter (2008)

• enova. finansiering næringsliv – www.enova.no

• Husbanken. miljø og energi – www.husbanken.no

• Direktorat for byggkvalitet - Veiledning om tekniske krav til byggverk (2012)

• standard norge. prosjektrapport 1/2006 forprosjekt - kartlegging av metodikk og data for energiberegninger etter norsk standard (2006)

Norsk Teknologi – en landsforening i NHO

norsk teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo | Pb 7175 Majorstuen, 0307 Oslo T: 23 08 77 01 | F: 22 56 82 12 | [email protected] | www.norskteknologi.no

integra

Norsk Teknologi er en landsforening i NHO

norsk teknologi har ca 1700 medlemsbedrifter med ca 33 000 ansatte og har en samlet omsetning på ca 40 milliarder kroner.

Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er:

HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 1,1 milliarder kroner og har ca 950 ansatte.

INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, industri, skip, offshore og samferdsel. Integra ble etablert i 2005 og har 91 medlemsbedrifter som omsetter for ca 1,8 milliard kroner og har 1 200 ansatte.

NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De 1 450 medlemsbedriftene omsetter for ca 32 milliarder kroner og har ca 28 500 ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging.

VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. VKE er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpebransjen. Foreningen organiserer for tiden 85 medlemsbedrifter med samlet 2850 ansatte og 6,5 milliarder i årlig omsetning.

Documents

Energibruk i Bygg, Rammer, Krav Og Muligheter