EtterstadpostenETTERSTAD KOLONIHAGER Etablert 1908 juni 2006

DRØMMER

Gry har ordet...

SIDE 18

Tones matspalte

SIDE 16

Hagebrukskomiteen

SIDE 14+

NABOENEHva ser de?

SIDE 13

HVEM har den beste gressløken?

SIDE 12

SPORTBenkefotball

SIDE 20

Titten Tei s. 17 Mannen s. 11Hyttemusikk 10Grevlingekstra s. 7, og mye mer...

SIDE 2-3

FLAGGERMUSNATTSIDE 6+

FESTIVITAS SIDE 4-5

SIDE 2

...DRØMMER...

VISNING I HAGEN:

Du husker det sikkert selv,første gangen du trådte inn gjennom perleporten og møtte paradiset på jord. Etterstad kolonihager ligger som en bortgjemt

juvel, og ingen som noen gang har gått runden kan forlate stedet uten å være blendene forelsket.

Du husker sikkert også hvor utrolig nysgjerrig du var der du gikk og smug-kikket inn i de vidunderlige hagene, og kjente hvordan misunnelsen jog

gjennom kroppen, og lengselen etter å få ta del i denne uvirkelige verdenen formerlig skrek i hjertet...

SIDE 3

Fremtidige kolonister på liste ser helt spesielle ut. De klarer ikke å skjule sin iver samme hvor kontrollerte de forsøker å være. Det skinner igjennom. Å få komme på visning etter å ha stått på liste i en ulidelig evighet er som å få et glimt av himmelriket.Etterstadpostens blaserte journalister bestemte seg for å følge noen av de 30 liste-kolonistene på visningsrunden i hagen.

Har kjente i hagen! Fabio og Steffen har stått på liste i over 2 år. De har kjente i hagen og har vært her før, men aldri på visning. Tydelig spente kommer de ut fra fellesmøtet med leder Gry.- Det var helt tydelige at de forsøker å skremme folk, ler Steffen. – Vi ble ikke skremt, men vi skjønner nå at det er hardt arbeid bak denne idyllen. - Her skulle vi gjerne ha bodd. Sier Fabio og forsøker å kamuflere iveren bak et par mørke solbriller. – Vi bor på Galgeberg og går ofte tur her. Det er så utrolig vakkert og rolig her. Fabio og Stef-fen leste en artikkel om kolonihagelivet i en avis for noen år siden og skrev seg nyfrelste på liste med en gang. – det blir spennende å se de tre hyttene, sier Steffen og blir utålmodig fordi Eps journal-ist legger beslag på de stakket 20 minuttene de har til rådighet. Steffen og Fabio småløper bortover øvrevei.

Begeistret barnerop Borte ved parsell 44 hører jeg et begeistret barnerop fra innsiden; Mamma! Dette er jo en 5 roms hytte! Det er Håkon som er på visning med mamma Marianne og pappa Steinar. – Det er Marianne som har satt oss på liste, hun er hagentusiast og dette er hennes største drøm, sier Steinar og fotograferer nr 44 fra alle mulig tenkelige vinkler. – Vi står på alle hagelistene, men dette er den første visningen vi er på. Marianne stirrer lengselsfullt ut over hagen og sukker romantisk. – det virker så rolig og avslap-pet her. – Vi har allerede sett på nr. 15, og den er vi forferdelig sjarmert av. Det er klart det er en del å gjøre med hytta, men hagen er helt fantastisk!

Denne hagen ser finest ut! På vei til nr. 15 treffer jeg Reidun som også har stått 2 år på liste. Hun har vært å sett både på Rodeløkkens kolonihager og på Sogn. – Denne hagen ser finest ut, det er så utrolig koselig og avslappet stemning her. Jeg har en liten hageparsell, uten hytte, på Tøyen. Der dyrker jeg litt grønnsaker og blomster, men nå

skal kommunen lage parkeringshus der, så nå mister jeg den lille hageflekken min. Det hadde vært en drøm å bo her.

Ved hytte nr 3 treffer jeg igjen på Fabio og Steffen, de hvisker og peker og hmmer og ahher og viser alle mulige tegn på begei-string. - Jasså, så det er denne dere er interessert i? Sier jeg konsipratorisk.- Hva?! Er du her også? Skvetter Steffen. – nei, vi har ikke bestemt oss enda, sier han og må anstrenge seg for ikke å smile avslørende. – Det er jo klart at denne hytta er i så bra stand at her kunne man ha flyttet rett inn, og fått masse tid til hagen. Som-meren er jo allerede godt i gang, og dersom vi er så heldige å få en hytte, så vil vi veldig gjerne nyte kolonihagelivet med en gang, og ikke måtte pusse opp en hel masse først. Fabio kommer inn fra hagen – Nå må vi komme oss bort til felleshuset igjen, de har begynt samtalene! Nervøs køUtenfor felleshuset har det dannet seg en lang og nervøs kø av spente liste-kolonister. Alle småbiter negler, skraper i grusen og skotter engstelig inn i rommet der Lars og Gry akkurat nå har en samtale med Reidun jeg traff litt tidligere. Mens Fabio og Steffen har rådslagning bakerst i køen kommer Reidun ut med røde kinn og glitrende øyne. – Hvordan føltes det? Spør jeg og hiver meg over henne som om hun var en stakkars friidrettsutøver. – Jeg vet ikke, det var en veldig hyggelig samtale. Jeg har ingen anelse om hvordan det gikk jeg. Jeg har vokst opp på gård i Trøndelag, og drømmen er å kunne ha det grønt rundt meg. Jeg må bare krysse fingrene, vi får vite det på tirsdag.Reidun kaster et siste lengselsfullt blikk inn i hageparadiset og rusler ut jernportene.

Bare å håpe og drømme En etter en kommer liste-kolonistene ut fra løvens hule, og alle sier det samme;- Vi får vite det på tirsdag. Inntill da er det bare å håpe og drømme, og går det ikke nå, så er det jo ny visning til høsten…

Og hvem som var de heldige som fikk hytte denne våren kan du springe bort til parsellene selv for å finne ut:Vi ønsker dem alle hjertelig velkommen!!!

Fabio og Steffen

Marianne, Håkon og Steinar

Reidun

Kø foran felleshuset

VISNING I HAGEN:

SIDE 4

eldrefestI KOLONIHAGEN

SIDE 5

Søndag 11 juni var det duka for den tradisjonelle kirkekaffien for Vålerenga bo og servicesenter.

Gudstenesta i forkant var avlyst, men dette stoppa verken festkomité eller dei eldre frå å gjennom-føre eit flott arrangement i strålande sol. Over femti eldre og tilsette frå ”hjemmet” møtte fram, og med Lillian som primus motor var det server-ing av vafler og kaker frå gode hjelparar i hagen. Som ein ekstra superbonus fekk dei frammøtte i år nyte musikk frå paviljongen, fremført av hagens egen Kay Hartvigsen og Håvard Svendsrud på trekkspel og kontrabassist. I tillegg bidro Adam! Stor takk til desse!

SOL+KAKER+TREKKSPELMUSIKK=

eldrefestBALLONGER + KAKER + PØLSER=

barnefestLørdag 10 juni var det barnefest igjen.

Pilkast på vannfylte ballonger, kaker og pølser gjorde som vanlig susen. Barna dukket ikke opp i tusentall, men det gjorde bare at det ble litt småspising på fremmøtte voksne også...Stor suksess gjorde Pia og Juni med sin sentralt plasserte manikyrsalong.

Stor takk til festkomiteen og kikke minst til barna de barna.

SIDE 6

Vi vart varmt tekne i mot av medlemmar av flaggermusgruppa i Norsk zoologisk forening og fekk ei entusiastisk innføring i flag-germusas liv av Kari Rigstad. I Norge finst det 11-12 artar av flaggermus, og av desse er den mest vanlege nordflaggermusa. Av andre kan eg nemne dverg-flaggermus og langøreflaggermus. Dei er pattedyr og insektetarar og går i dvale om vinteren. Det er enno mykje vi ikkje veit om flaggermus og flaggermus-gruppa er veldig interesserte i å få tips om observasjonar om flaggermus om vinteren. Døde flaggermus kan gjerne sendast til gruppa. Dei tek også i mot skadde flaggermus og ungar. Kari Rigstad fortalte at da ho og mannen hadde ein nyfødd baby vart dei bedne om å ta seg av 8 små flaggermusungar som så vart oppfostra på mjølka hennar,av desse overlevde 7 stk!Flaggermus er ikkje farlege, ingen norske artar syg blod ( som mange trur dei gjer!) og hvis vi får flaggermus i huset eller hytta skal dei IKKJE drepast, dei er freda, flaggermusa får ofte berre 1 unge pr. år. Vanlegvis går dei i dvale ein og ein eller få saman, men det kan førekomme koloniar. Hvis det er eit problem skal flaggermusgruppa kontaktast, dei har autorisasjon til å evt. fjerne dei, men det skal mykje til, Fyl-kesmannen må gje løyve.Etter den teoretiske innføringa vart vi delte inn i 3 grupper som skulle gå rundt i hagen for å sjå på flaggermus, da var klokka ca. 23.30.

FLAGGERMUSNATT

Flaggermusa byrjar jakta si på insekt når fuglane stort sett har gitt seg for kvelden. Gruppa mi gjekk bort til ein stor dam og san-neleg, der kunne vi etterkvart observere fleire flaggermus som stupte ned etter insekt! Karakterisktisk for flaggermusa er at ho flyg i siksak og med raske rørsler, makshastigheit er 50 km/t.Kari hadde med seg ein ultralyddetektor. Med hjelp av denne blir flaggermusas høgfrekvente rop omforma til eit frekvensområde som er hørbart for oss. Dei ulike artane har ulik frekvens og slik kan vi altså skille dei frå kvarandre. Fantastisk!Etter to timar byrja det å bli såpass kjøleg at eg sykla heim til hagen, men ein ting er eg sikker på, eg vil lesa meir om flag-germusa og bli med på neste evenement som er den europeiske flaggermusnatta 26 august!

Gå inn på denne sida og les meir om du er interessert: http://www.zoologi.no/flmus/index.htmDer står det masse om dette fascinerande pattedyret.

Kari Folvik, p.82, nyfrelsk flaggermus

Kl.22.30 fredag 9 juni var vi ca. 60-80 barn, kvinner og menn i alle aldre som stod spente framfor porten i Botanisk hage for å lære meir om flaggermus og forhåpentlegvis sjå nokre eksemplar av den litt mystiske skapningen.

I BOTANISK HAGE:

SIDE 7

Sent en natt for bare et par uker sidenkom kolonist Micaelsen i ufrivillignærkontakt med to grevlinger.

Den ene lusket rundt Vålerenga skole, og den andre hadde mistenkelige prosjekter rundt Enga bo og behandlingssenter. Grevlingen er her igjen den er beredt til kamp. Er du? Etterstadposten trykker i denne anledning en Grevlingspesial, slik at ingen skal stå hjelpeløs i møte med dette hagens mon-ster!

GREVLING OBSERVERT PÅ ETTERSTAD!

Filmklubben hadde sin første visning lørdag 17. juni. Da grep Atle og Vera fra parsell 50 hagen, og viste King Kong til stor glede for de ca 20 medlemmene som kom. Dette inspirerte og gav mersmak og vi håper at flere hiver seg inn i film-klubben og griper muligheten.

Grip-hagen-filmklubb virker etter følgende prinsipper:

1. Alle i hagen er automatisk medlem av klubben om de vil eller ei2. Det vises både barne og voksenfilmer3. Alle kan være kinosjef, du må bare gripe hagen og kalle inn til filmen du vil vise.4. Huset må være ledig, du må ha en film, en framviser og en dvd-spiller. Lerret og høytalere finnes på huset.5. Noen må rydde opp etterpå6. Det er godt med popkorn, men noen må som sagt rydde opp etterpå.7. Hvis du inviterer Jo fra parsell 40 bør du ikke ser vere popkorn. Det blir så mye å rydde opp etterpå.8. Det er ikke lov å krangle om hvilken film som skal vises, den som viser bestemmer.

Filmklubben er dermed stiftet nå er det opp til dere, kjære kolonister, å holde den i live. Lykke til!

“GRIP-HAGEN-FILMKLUBB” STIFTET 17. JUNI 2006

NY FILMKLUBB:

…man faktisk kan spise hagesneglen. Fjern slim og leveren på sneglen før du koker den en tre timers tid og så gratinerer den i ovn.

GREVLING-EKSTRA:

SIDE 8

Hva er en grevling?Grevlingen er det største rovdyret de fleste mennesker får se i vill tilstand. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for daglige natur-opplevelser. Samtidig stiller det krav til oss om at vi respekterer dyrenes naturlige atferd.Grevlingen (Meles meles) er det nest største dyret i mårdyr- famlien. Alle artene i mårdyrfamilien har en spesiell duftkjertel under haleroten. Når grevlingen er på leting etter mat eller make om natta, stopper den innimellom opp og gnir duftsekretet på steiner eller trerøtter. Slik signaliserer den til andre grevlinger at “her holder jeg til.”I tillegg markerer grevlinger i en familiegruppe hverandre.Den mest dominante grevlingen markerer de andre grevlingeneved å gni halekjertelen mot pelsen deres. Når grevlingene møtes i de mørke jordtunnelene i hiene sine, kan de med en gang lukte hvem de har foran seg. Hva spiser grevlingen?Grevlingen er en meitemarkspesialist. Den finner mat i hager, parker og kirkegårder. Små, sylindriske hull eller krafsing i plenen avslører at den har vært på nattlig besøk.Visste du at en grevling kan spise 200 meitemark på en natt!

Det at grevlingen spiser både døde fugler, insekter og sneglergjør at vi egentlig kan betrakte grevlingen som et nyttedyr.

Grevlingens korte ben og klumpete kropp forhindrer at den kan jakte på raske pattedyr. Der det er lite meitemark, er musebol, døde fugler, amfibier, snegler, insekter og noen ganger et piggsvin

viktig mat.For å legge på seg vinterfettet, trengs en mer karbohydratrikdiett av korn, bær og nedfallsfrukt om høsten. Grevlingen er meget renslig og lager groper (15 cm dypeog 15-20 cm brede) i bakken hvor den går på do. Finner du en grevlingdo er det lett å se hva grevlingen har spist. Blåbær, plom-mesteiner, havre og insektrester er godt synlig i lorten.Gråfarget, våt lort avslører meitemarkdiett.

Hvor bor grevlingen?Grevlinger bor i underjordiske ganger i jordhi som den graver ut selv, i steinrøyser eller under uthus og låver. Hiene brukes i mange generasjoner, ja kanskje mange hundre år! I hundreårshiet lever det en stabil familiegruppe som er godt kjent med sine omgivelser og har lært å passe seg for aktuelle farer.Slike “hundreårshi” er veldig viktig for grevlingens mulighet for å leve i et område. Disse hiene bør tas godt vare på ved at trær og annen vegetasjon ikke fjernes innenfor en sone på 20-30 meter rundt hiet. I tillegg til hundreårshiene har grevlingen flere, mindre viktige hi spredt rundt i leveområdet sitt.

Jeg har plutselig fått grevling i hagen!Våren er grevlingtid. Både nysgjerrige og fortvilte menneskerringer kommunens viltforvaltning for å få råd om grevling i hagen.

Noen ganger kan grevlingen sovne i en tilfeldig garasje. Oftest vil redde grevlinger legge seg i et hjørne med forbeinaover snuten. La garasjedøren stå åpen så går den ut av seg selv.

Tekst: Beate Strøm Johansen & Åshild Ø. PedersenIllustrasjoner: Beate Strøm Johansen

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra friluftsetaten

Grevling i OsloGREVLING SPESIAL:

HVORDAN KAN GREVLINGEN TRIVES MED OSS?HVORDAN KAN VI TRIVES MED GREVLINGEN?

SIDE �

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservenegjennom vinteren. Når våren kommer er de utsultete og magre, og på desperat leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager snutehull i plenen - biller og meitemark er oftest det den finner. Denne atferden varer som regel bare noen få uker. Vi ber deg vise tålmodighet og toleranse i denne vanskelige tida. Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservenegjennom vinteren. Når våren kommer er de utsultete og magre, og på desperat leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager snutehull i plenen - biller og meitemark er oftest det den finner. Denne atferden varer som regel bare noen få uker. Vi ber deg vise tålmodighet og toleranse i denne vanskelige tida.

Grevlingens stier og duftspor fører raskt nye grevlinger til etledig hundreårshi. Derfor er det en dårlig løsning å fjerneuønskete grevlinger fra slike hi fordi det som regel vil komme nye grevlinger til.

Både hovedhiet og andre sporadiske soveplasser skal undersøkes og rengjøres om våren og utover sommeren. Dette kan forklare plutselige grevlingbesøk i et område, og er også av midlertidig karakter.Våren er paringstid for grevlingen. Spesielt hannene beveger seg over store avstander for å finne nye hunner å parre seg med. Det kan være årsak til at grevlinger blir overkjørt om våren. Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der de fråtser i nedfalt bær og frukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mer mat, forsvinner den. Er grevlingen farlig?Grevling har en meget godt utviklet luktesans. Den sniffer og slafser seg gjennom natten fullstendig i sin egen verden, og kan faktisk snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer menneske-lukten mot dem. Som regel blir grevlingen vettskremt, kaster seg rundt og galopperer vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde.Gamle myter om at grevling “biter til det knaser” og koks i støvlene mot grevlingbitt, oppstod da man drev hijakt på grevling med tøffe metoder. Myten har ingen rot i dagens virkelighet.

Grevlingen er sårbar - hvordan ta vare påvåre bygrevlinger?Grevling er avhengig av natur i byen for å finne hiplass og mat. Tap av grønne leveområder, fortetting av villahager og veibygging med økt biltrafikk er med på å redusere grevlingens muligheter for å overleve i Oslo. I tillegg har bygrevlingen lav reproduksjon.Mange av ungene dør like etter fødsel fordi moren ikke har store nok fettreserver til dieperioden. Ungene (1-4) blir født i februar/mars og dier mens moren tærer på fettreservene. I byen er det langt mellom gode næringsområder og grevlingeneblir ofte forstyrret av folk og hunder. Dette gjør at de ikke får bygget opp et tykt nok fettlag før vinteren.I Europa har det vært en markant nedgang i grevling- bestanden,mens Norge og Sverige har hatt en økning de siste tiårene. Dette gjør at vi har et spesielt ansvar for å ta vare på grevlingen. Byen er ofte lite egnet som leveområde for ville dyr. Derfor er det desto viktigere å ta vare på det dyrelivet som finnes. Ved å ta vare på grevlinghiene, redusere antall dødsfall av grevling og bevare grønne områder i byen, bidrar vi til at grevlingen og annet biolo-gisk mangfold får utvikle seg i hovedstaden.

Noen tips:• Grevlingen liker ikke sterke lukter som f.eks. salmiakk.Sett ut bokser med salmiakk i området som grevlingen hyppig bruker. Da flytter den kanskje til et annet område.• Grevlingen lar seg lett skremme ved å benytte enuvanlig lyd eller noe som rører seg. F.eks. små “plastvindmøller” for barn som kjøpes i leketøysbutikker kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel.• Du kan også forsøke å henge opp remser av aluminiumsfoliei trær og busker. Grevling har dårlig syn, men oppdager lett bevegelser, fremmede silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket.• Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan du sikre den med en elastisk strikk eller montere på en lås.• Ønsker du ikke grevling som nabo under uthus eller garasje, kan du tette igjen hullet seint om natta når grevlingen er ute. Fordi de kan ha unger om sommeren bør slike tiltak vente til høsten. Strø sand i åpningen for å sjekke sporavtrykk og sett en helle foran. Grevlingen kan lett velte hella og da ser du om den bruker hiet eller ikke.• Viltloven sier at grevling kan avlives hvis den gjør vesentlig økonomisk skade på bl.a. hus, hage eller åker. Eier plikter å gjøre tiltak for å avverge skade på forhånd.

Viltforvaltningen/Friluftsetaten.Har du forsøkt noen av tiltakene listet opp her ogfortsatt har grevling på besøk? Da kan du kontakteviltforvaltningen/Friluftsetaten.Telefon: 23 42 70 00

Finne ut mer om Grevlingen?http://no.wikipedia.org/wiki/Grevling http://www.miljolare.no/fagstoff/dyr/pattedyr/grev-ling/grevling.php

SIDE 10

Dagen etter luket Anna under hekken igjen, og jeg spurte om hun var villig til å la seg intervjue om musikkvanene sine på hytta. Anna sa raskt ja, men var redd hun ikke ville ha mye å si om det. Det gjør ingenting, sa jeg optimistisk, og gikk for å finne penn og papir. Jeg startet med et enkelt spørsmål: Hører du på musikk mens du er på hytta? Svaret på det spørsmålet visste jeg egentlig allerede, jeg hadde jo sett med egne øyne at hun hørte på musikk, men det er greit å varme opp litt. Anna fortalte at hun hører på musikk av og til. Det viste seg at det ikke var så viktig for Anna hva hun hører på. Hun hører på den musikken de til enhver tid spiller på P1. En av mine antakelser før intervjuet var at det kan være forskjell mellom hva slags musikksmak og musikkvaner man har på hytta og hjemme, men jeg fikk ikke bekreftet denne hos Anna: Hun hører på P1 hjemme også. Hun starter faktisk hver dag med å høre på radio, og hvis hun av en eller annen grunn ikke kan høre på P1, blir ikke dagen den samme.

En annen antakelse jeg hadde med meg til intervjuet var at det er forskjell på hva slags musikk man liker til arbeid og til avslap-ping, og her kunne Anna svare bekreftende: Mens hun arbeider, for eksempel med å luke under hekken, ville hun gjerne høre på lett musikk som kan inspirere henne og få henne i gang. Jeg spurte Anna hva hun hører på når hun skal slappe av, selv om jeg sjelden ser henne sitte, men hun kunne fortelle at hun skrur av radioen når hun skal slappe av. Altså er musikk=arbeid, ikke-musikk=avslapping. Det kan hende jeg lager et kunstig skille mellom arbeid og avslapping her, men det er viktig å holde ting fra hverandre for oss journalister, særlig oss i den kulørte presse (som Etterstadposten strengt tatt må regnes som en del av).

Jeg fikk ikke egentlig så fryktelig mye informasjon om musik-kvaner ut av intervjuet med Anna. Det finnes sikkert kolonister

som har mer bestemte meninger om musikk enn Anna. Derfor er det viktig å fortsette denne undersøkelsen. Sentrale spørsmål er: Har du noen spesielle musikkvaner på hytta? Er det noe musikk du mener er bedre egnet til å luke til enn annen? Finnes det egnet skvallerkålmusikk? Og hva med mer late sommerdager, er det noe musikk du slapper best av til? Musikksmaken varierer sikkert stort mellom alle oss i Etterstad kolonihage, men er det noe felles?

Kontakt Etterstadposten eller undertegnede for å gjøre intervjuavtale så vi kan undersøke dette nærmere. Hvis ingen melder seg frivillig til å bli intervjuet om musikksmak og -vaner, blir vi nødt til å oppsøke dere for å få svar på disse sentrale spørsmålene. Hvis det er noen som har en musikksmak til å bli flau av eller vaner som er for private til å offentliggjøres, er det mulig å være anonym.

Av May-Len Skilbrei p. 2

En dag så jeg naboen min, Anna (Sigurdardottir p.1), luke under hekken med øretelefoner på. Jeg ble nysgjerrig på hva slags type musikk som passer sammen med hekkeluking og bestemte meg for å undersøke saken nærmere.

TEMA: MUSIKK I HAGEN

hytte- musikk

Anna hører på P1 mens hun luker

SIDE 11

Nytt er at årsmøtet i fjor endret navn på pliktarbeid til fellesar-beid. Pliktsjefens tittel er følgelig justert til fellesarbeidsans-varlig, men mannen er den samme. Bent Ilstad, forteller villig om oppgavene som skal gjøres i løpet av sommeren.

- Det er gjort mye allerede, forteller Bent. Hele hagen har blitt luket, porten nesten ferdig lakkert og plassen ved sykkelparker-ing er snart ferdig hellelagt. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Skal sykkelparkeringen være får folkene i hagen eller for gjester? Det ble litt kaos nå som vi hadde visning. Da var det jo mange som kom med sykkel, og vi har jo for lite plass som det er. Jeg tror nesten vi må oppfordre folk til å ha sykkel på egen parsell. Skifte deler av bordkledningen på nordveggen på sanitærhuset skal vi gjøre etter sommerferien. Og så er planen å male hele huset. Nå er det sikkert mange som har mening om fargevalg, men vi har valgt 30-talls fargene engelsk rød og gul oker, de samme som er brukt på Huset.

Godt fornøyd- Stort sett er folk veldig flinke til å stille opp. Det er kanskje under ti prosent som ikke møter opp. De aller fleste møter villig opp, og alle gjør en innsats. Det er mer hyggelig på plikt nå enn tidligere. I år har vi lagt opp at flere møter opp hver gang enn før. Det er blanding av folk fra øvre og nedre vei, så folk blir kjent med hverandre. Nå har vi fellesarbeid to ganger i året, mot tidligere halvannen gang. Det er mer sosialt. Bent drar litt på det, før han nærmest begynner på en oppramsing av større oppgaver som skal gjøres. - Det er jo istandsetting av Huset. Nå fikk vi malt det utvendig i fjor, og med kjøkkenet er det gjort mye med. Men vi har tenkt å få malt og pusset opp forsamlingsrommet. Blant annet legge nytt gulv, og kanskje få supplert med nye møbler i forkant av 100-årsjubileet. Fellesområdene tas etter tur slik at vi kommer i mål til det store jubileet. Vi fikk gjort mye i fjor og skal ta enda mer i år.

Og så skal vi ta en gjennomgang av lyktene, sammen med Elek-triker-Simen, og få de i stand. Utelyktene utsettes jo for en tøff påkjenning.

100-årsjubileetAlt av større ting man jobber med under fellesarbeidet er rettet mot jubileet. Hagens fellesarbeidsansvarlig fortsetter med listen over ting man har fått gjort eller skal gjøre på torsdagene.- Det er stor pågang etter mer dusj. Jeg tror at etter hvert som generasjonen som er vant til å dusje minst én gang om dagen kommer inn i hagen, blir det større pågang på dusjene, så der vil det nok melde seg et behov i tida som kommer. Det er viktig å styrke vedlikehold på bygningsmassen. Videre skal vi skifte deler på lekestativene. Kanskje får vi gjort dette allerede i høst, men i hvert fall klart i god tid til 100-årsjubileet. Og er det noen som god tilgang på kunstgress må de bare si fra. Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre med ballplassen til unga, men der må vi gjøre noe. Kanskje vi kan få lagt plen der til høsten.

Kaker gjør susen Det er mye å gjøre og det er begrenset hva man får gjort på tre timer med ulik bemanning. - Oppgavene må jo tilrettelegges hvem som er med, men det får vi til. Å male porten tar kanskje 7-8 kolonister til sammen 30 – 40 timer før man er i mål, og tar man med pussing og grunnar-beidet i tillegg skjønner man jo at sånne oppgaver tar tid.Bent oppfordrere kolonister til å ta med en kakebit på torsdagen, eller kanskje smøre noe brødskiver. Det er jo ingen som har det som egen oppgave, men noen er flinke til å ta med kaker til kaf-fepausen, og det smaker jo godt. Det gjør susen.

Ja visst, det er en plan bak alle oppgaver som gjøres på fellesarbeidet gjennom sesongen!

Torsdag. Været er utrygt. Blir det regn? Fotball på TV. Kampen er snart slutt, men den får man ikke sett. Det er tid for å gjøre en innsats for hagen; fellesarbeid. Er det kun sysselsetting av oppladet energi for å forhindre tumulter i kolonihagen, eller finnes det noen tanker bak hagens fellesarbeid?

FELLESARBEIDSANSVARLIG:

mannen TIDLIGERE KJENT SOM PLIKTSJEF

SIDE 12

gressløkenDEN BESTE

Eirik og Jo har tatt saken og spist seg gjennom hagen. De fant en verdig vinner i parsell nr 75, og de trekker særlig frem den syrlige smaken til denne parsellens gressløk.

Gratulerer p 75!

Beslutningsdyktige dommere: Eirik og Jo!

Resultater:

1. plass p.75 � p2. plass p. � og p.4� 8 p3. plass p.55 og p.86 7 p4. plass p.58 6 p5. plass p.7�, p.74 og p 31 5 p6.plass p.50, p.78, p.25 og p.2� 4 p7 plass p.56, p.81 og p.80 3 p8 plass p.82 og p.32 1 p

Hvem har den beste gressløken? Et ikke ubetydelig spørsmål å ta opp, samtidig som

det heller ikke er hvem som helst som tørr å kaste seg ut gressløkens smaksunivers som beslutnings-

dyktige dommere.

SIDE 13

Utstyrt med en forholdsvis stor porsjon nysgjerrighet og kamera med zoom på maks hang vi over rekkverket på balkongen for å spionere på oss selv. Resultatet må betegnes som en solid nedtur for den planlagte skandaleartikkelen. Hagens trær og busker ligger som et grønt teppe over våre små parseller.Det skal sies at været ikke var på sitt mest strålende, og det var forholdsvis tidlig på ettermiddagen, slik at hagens til tider yrende folkeliv ikke var av det aller “yreste”.

HVA ER DET VÅRE NABOER EGENTLIG SER?

Det er nå slått fast, kanskje mer betryggende for noen, at inn-synet ikke er så godt. Stell hagen din godt slik at den fortsatt er grønn og frodig, og du kan fortsatt være (stort sett) beskyttet for naboenes skarpe blikk ovenfra.

Nå venter Etterstadpostens paparazzier på lysere i tider, i form av tidlig høst med løvfall.

“SER DU HVA DE DRIVER MED?”

DE ER BAK GAR-DINENE NÅ!

“FYSJOM, SOM DE GRISER”

Med blokker rundt nesten hele hagen har vi stilt oss spørsmålet: Hva er det våre naboer ser? Ser de like godt inn i vår hage som vi hører deres aktivitet på balkongene? Vi har besøkt en beboer i en av naboblokkenes toppleiligheter for å finne ut av dette.

SIDE 14

Informasjon fra hagebrukskomiteen:

LURER DU PÅ NOE? Hagebrukskomitéen svarer på spørsmål, etter beste evne, må vi nesten si, for det hender vi glemmer å komme tilbake til saker, og da må dere mase.

Da må vi snoke litt rundt. Finne ut hvor det er behov for råd og veiledning slik at vi kan begrense sykdom og skader på trær og andre vekster. Vi forsøker å gi råd, slik at alle skal få bedre resul-tater fra arbeidet som legges ned i hagestell. Dessuten er hagen så tett beplantet, at du aldri vil få bukt med sykdom på for eksem-pel trær, eller skvalderkål for den sakens skyld, hvis ikke naboen også tar et tak på egen parsell. Hagebrukskomitéen ønsker først og fremst å gi gode råd om planter og trær. Vi blander oss ikke borti rot på parsellen eller maling som flasser av husveggen. Vi forsøker å være litt strenge der det er nødvendig. Men aller mest håper vi å gi tips/ motivere folk til å søke kunnskap, slik at stell av parsellen skal gi gode resultater. Hekken Hekken har blitt en viktig sak for oss, og det var på høy tid. Vi vil rose alle dere som har startet opp arbeidet med å fornye hek-keplantene. Det har til tider rådet stor forvirring om hvordan beskjæringen skulle utføres. Våre tips har blitt tolket ganske fritt, noen har nærmest fjernet hele hekken, mens andre har vært svært forsiktige. For dem som ville finne en slags mal å følge ved å se på andre hekker som var beskåret, ble det ikke enkelt. De av dere som ikke har gjort større beskjæringsarbeider på hekken ennå, skal ikke gjøre det i år. Se oppslag på Tittentei for

Hagebrukskomiteen!

mer info om årets hekkeklipp. Vi setter opp en dag for felles beskjæring av hekken på ettervinteren neste år.

Vi har i tidligere utgaver av Etterstadposten beskrevet metoder for å lage nye hekkeplanter. Vi trenger mange, og det viser seg dessverre at dette ikke er fullt så enkelt (?) å få til som vi trodde. Vi har vært i kontakt med en planteskole, som produserer opp busker og hekkeplanter, med forespørsel om de kunne lage hagtornplanter til oss. Vi tenkte det kunne tas stiklinger fra vår planter som kunne dyrkes fram. Dette er, ifølge Blådike plantes-kole ingen god metode. De måtte eventuelt bestille frø fra Dan-mark (disse plantene kan ikke importeres til Norge) for å dyrke dem fram. Frøene har dårlig spiringsevne, og det ville ta 4-5 år før vi hadde planter som kunne settes ut i hekken. Vi tror derfor at vi må gjøre forsøk på å klare dette selv. Og med råd fra Blådike planteskole kan vi kanskje greie det. De som skal være i hagen i sommer, kan få muligheten til å være de første til å prøve. Grav opp rotdeler fra hekken. ( Ikke gå tett inntil stammene.) Lag passende biter av rota; ca 10 cm lange. Lag en seng eller bruk deler av et bed der du legger ned rotdelene, Fyll på med 4 cm torv. Vann godt. Legg over fiberduk eller hvit plast. Fjern dekket når (hvis?) planta spirer.

Hagebrukskomitéen har etter hvert blitt godt kjent med de fleste parseller i hagen. Det er helt naturlig, fordi vi ser på det som vår oppgave å ha en viss

oversikt over tilstanden til hagens viktige vekster.

HUK TAK I:Anne Mette p 69, Lasse p 74, Anne Berit p 81 eller Eirill p 87.Hvis du ikke finner oss: Send E- post til eirill@broadpark.no

TIPS UTENFOR HAGEN:Hvis plenen din er ganske skral og har mye mose, kan du gi den en omgang med ”Algomin gressplengjødsel” nå.

Har du en rar agurk eller en vakker blomst? Har du spørsmål eller gode tips? Ta kontakt med hagebrukskomiteen.

SIDE 15

Info. fra hagebrukskomiteen:

PROFF BESKJÆRING AV FRUKTTRÆRNE:Også i år har vi kontaktet en gartner som kan beskjære trærne for oss.Dere må selv ta kontakt for å gjøre en avtale:HAGEGLEDE v/hagegartner Merete Larsen Tlf. 92038539

FrukttrærneVi må ha med litt om frukttrærne våre her også. Vi har med glede konstatert at flere kolonister gjennom to vintere har benyttet seg av profesjonell hjelp til beskjæring av frukttrærne sine. Det har gitt gode resultater. Hagebrukskomiteen har det ikke som mål at kolonister skal leie inn hjelp, men ser at det virkelig kan være påkrevd i enkelte tilfeller. Det er jo sånn at en del trær har fått vokse seg altfor store eller at de har vært så feil beskåret tidligere, at det ikke er noen enkel jobb å håndtere for alle og en hver. Det er ikke noe en skal ta som et nederlag. Tenk heller at du er klok som søker hjelp. Det er ikke bra å gyve løs på trærne med hard hånd uten å vite hva du gjør. Hvis en har tenkt å beskjære mye, må en i alle fall sørge for å ha noe forståelse om hva en driver med. Les om emnet eller spør noen som kan. Det er jo ingen som ødelegger trærne sine med vilje. Fortvilelsen til de som har skamfert trærne sine sier noe om det. Mye kan heldig-vis rettes opp, men det krever riktig beskjæring over lang tid. Vi oppfordrer alle til å tenke seg grundig om før de gjør større beskjæringsarbeider i frukttrærne sine.

Begredelige plommesesong?Årets frukthøst ser ikke ut til å bli noe rekordår. Vi skal vel være glade om vi klarer å fylle en bøtte med plommer til sammen i hagen. ( Meld fra om ditt plommetre er et unntak). En fordel med årets begredelige plommesesong, er at det antakelig vil hjelpe oss i kampen mot den etter hvert så mye omtalte gule moniliaen. Selv om det kun er et par kart på treet ditt, må du følge med og fjerne kartene dersom de er smittet av monilia. (Gule soppflekker på råtten frukt).

TIPS I HAGEN:Ikke spis rabarbraen utafor gjerdet på vei til Prix. Hent heller på parsell 87.(gjelder spesielt Simen B.)

Det er mange som har oppdaget Rødkatte-busken (Actindia Kolomikta) som stikker opp over hekken på parsell 23. Så mange kom-mentarer og spørsmål har det blitt at det er på tide med en liten beskrivelse!

Bladene blir på våren først grønne, deretter delvis hvite og til slutt rosa-røde. Det forklarer fargen i navnet. I til-legg er det slik at katter faktisk tiltrekkes av denne busken og gjennom vår tid på parsell 23 har vi med undring registrert at det er de rødbrune kattene som finner veien til rota! Plantene skal visstnok inneholde kjemiske stoffer som kattene setter pris på.Rødkattebusken er en plante som trives best i sola og som får 3-4 meter lange greiner og det er på hannplanten bladene skifter farge. Den blomstrer også, men de små hvite blomstene gjør lite av seg.

Hanne Lene, parsell 23

Som kolonist har man en enestående mulighet til å delta i komiteer. Det er

veldig morsomt og veldig lurt. Man får gleden av å bli kjent med mange medkolo-nister, både gjennom komitemøter og fordi

en naturlig nok må mye rundt i hagen i forbindelse med komitearbeidet.

RØDKATTEBUSKEN

SIDE 16

Eple- og rabarbrapai:700 g rabarbra i biter700 g epler i båter100 g brunt sukker3 egg200 g vanlig sukker200 g mykt smør200 g malte mandlermandelflak

Rabarbra og epler kokes myke på lav varme sammen med det brune sukkeret. Visp sukker og egg til eggedosis. Bland i det myke smøret og de malte mandlene. Legg rabarbra og epler i en paiform. Hell over røra, strø over mandelflak og stek på 180 grader i ca. 40 minutter.

Mattips fra parsell 2� Tone Holmen

Rabarbratid! Det er rabarbratid, og skjærer du rabarbraen ned nå rundt sankthans kan du fortsette å spise rabarbra i hele sommer. Det er nemlig bare de gamle og trevlete stilkene som inneholder plagsomme mengder oksalsyre.

Kari på parsell 25 synes dette er den beste rabarbrakaken hun har spist, men hun lurte samtidig på om det var erter i den, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Jeg trøster meg med at både Vera og Atle sa den var god.

Serveres med en kule is eller hel liter.

Alle har laget smuldrepai med rabarbra, og med god grunn. Det er enkelt å lage, det smaker utrolig godt og det er den perfekte unskyldning for å helle i seg kvalmende mengder med vanilje-saus.

Smuldrepai med rabarbra:Smuldredeig75 g smør75 g sukker100 g mel50 g hakkede nøtter (hvis du vil)1/2 ts kanel

Ca. 500 g rabarbra kuttet i biterLitt sukker1 ts vaniljesukker

Fordi rabarbra gir fra seg masse saft er det mange som blander i litt potetmel. Det funker bra, men jeg synes det smaker bedre hvis jeg fjerner rabarbraen fra gryta med en hullsleiv og reduserer saften til den begynner å tykne. Så heller jeg den over rabarbraen før jeg smuldrer smuldredeigen over. Så slikker jeg kjelen. Det seige og søte rabarbraklisset smaker utrolig godt.

Så roper jeg til Anne og Knut på parsell 28 at de skal sette på kaffen.

SIDE 17

Bostedsattest – for etternølereVi minner om at alle parsell-leiere i Etterstad kolonihage skal levere bostedsattest av nyere dato. Fristen var 30. juni 2006, så har du ennå ikke levert begynner det å haste.Bostedsattest kan bestilles fra Oslo likningskontor på døgnåpen telefon 815 444 55 eller http://www.likningskontoret.oslo.no/ Bostedsattesten legges i styrets postkasse på huset så fort som mulig.

Poletter og oblaterPoletter til vaskemaskinen og oblater til søplesekker kan kjøpes fra Anna Perry; parsell 25, Torleif Johnsen; parsell 33 og Sølvi Weigård; parsell 41.

Salg av hytteØnsker du selge hytta til høsten må dette meldes til styret innen 1. august 2006.

Parkering på hagens områdeVi minner om at motoriserte kjøretøy (tohjulinger og firehjul-inger) ikke skal parkeres innenfor porten.

Nye nøklerDet vil bli byttet lås på porten, hengelåsen på porten, postkassa og toalettet i Huset 10. august. Hver torsdag fra 6. juli til 10. august er det mulig å hente nye nøkler på Huset mellom klokken 18.00 og 1�.00. Det er to nøkler til hver parsell. Trenger man flere nøkler kan disse fås mot kr 300,- i depositum (kun kontanter).Se også Titten Tei for oppslag når nøklene vil bli delt ut.

Leie av Huset Det ble på vårmøtet vedtatt å justere prisen på leie av Huset noe opp. De nye prisene er kr 500,- for voksenselskap og kr 300,- for barneselskap i sommerhalvåret, og henholdsvis kr 700,- og 400,- i vinterhalvåret.Leie av Huset huset betales på forskudd. Nøkler hentes hos hus-forvalter og skal dersom ikke annet er avtalt leveres dagen etter. Leier skal rengjøre huset og toalettet etter bruk.Ved manglende rengjøring etter bruk må leier betale for dette.Husforvalter er Inger Helen Giltvedt, parsell 56.

Støyende arbeidDet bør tilstrebes å ha et jevnt vedlikehold av parsellen, slik at støyende virksomhet (motoriserte gressklippere og andre motoriserte verktøy, annet støyende vedlikehold) på parsellen begrenses tidsmessig per gang.Å leve sammen i hagen krever at vi tar hensyn. Særlig hensyn skal tas mandag – fredag etter kl 1�.00, og etter k. 17.00 lørdag. Søndag skal det være helgefred.Disse reglene gjelder i perioden fra mai til og med august. Dis-pensasjon kan gis av styret.

TITTEN TEI oppslagstavle med div info fra styret mm:

Lørdag 01. aug:Onsdag 6. sept.:Lørdag 9. sept.:Onsdag 27. sept.:Lørdag 14. okt.:

Frist for å melde salg av hytte Frist for å melde saker til hagens årsmøteHøstfestenÅrsmøteHøstdugnad og stenging av vannet

…hagesneglen er både han og hun, men den kan ikke parre seg med seg selv. Når de to sneglene har parret seg, legger de begge egg.

…verdens største landlevende snegl holder til i Afrika. Det største eksemplaret som er registrert veide nesten et kilo, med 27 cm lang skall.

SIDE 18

Vi er i skrivende stund i ferd med å få nye kolonister inn i hagen. Denne gangen selges parsell 44, 3 og 15. De nye kolonistene vil overta hytter med vekslende standard. De aller fleste som kommer inn i hagen har imidlertid fått god informasjon og går til arbeidet med friskt mot.

Det har vært diskusjon rundt hvem som får tildelt hytter i hagen.Dette er ikke unikt for vår hage. Styrene har etter alle solemerker stort sett gjort sitt beste for å få til en god fordeling kolonister i akkurat sin hage, en fornuftig sammensetning av barnefamilier, enslige, par osv. Samtidig som kompetansen søkes best mulig-spredt på tømrere, skribenter, hagekyndige, selskapsløver osv. Det er ikke alle yrkesgrupper som til enhver tid er representert på vår venteliste, og vi kan med hånden på hjertet si at dersom det for eksempel skulle dukke opp en advokat av noe format og menneskelighet på lista vår, ville vi nok ønsket sterkt at denne personen hadde stått lenge nok til å kunne tildeles en hytte..

Det jobbes med en økt samordning av rutiner for alle hagene i Oslo via Oslokretsens kontor. Vi kommer tilbake til dette når forslaget foreligger.

Hvem kommer til visning?Det er dessverre ikke slik at alle som inviteres kommer til visning. Erfaring over flere år viser at det kommer langt under halvparten av de som er invitert. -Jo lengerde har stått på lista, desto mindre sannsynlig er det at de kommer. Denne gangen inviterte vi i overkant av 50, og det kom 15. Årsaken tror vi er at mange står ikke utelukkende på Etterstads lister, og at vi kanskje ikke er førsteprioritet for alle. Vi er jo den aller minste hagen..

Repetisjon av styrets rutiner så langt..Som gjennomgått på årsmøtet, repeterer jeg her styrets rutiner ved salg, -egne og ikke minst videreførte tidligere rutiner. Hagens vedtekter ligger til grunn for salg. Dette er styrets mandat for gjennomføring. Vedtekter for kolonihageforeninger tilsluttet Norsk kolonihageforbund, jfr. § 11.1.2 og § 11.1.3, har følgende ordlyd når det gjelder salg:

Gry har ordet... Gry p. 61

Nå er det salg igjen!

1. Hytter meldes for salg2. Internsalg gjennomføres. Regler: du må ha hatt hytte i minst to år, og holdt din parsell og hytte i ordinært god stand.3. Eksternsalg gjennomføres. Våren: Visning. Høst: plukke fra lista fra vårens visning eller egen visning.Det er sjelden vi kaller inn hele lista til visning. Dette har skjedd en eller to ganger siste åra. Vanligvis innkaller vi fram til en dato på lista, for eksempel 311204. Unntak kan gjelde dersom man har en hytte som det må gjøres mye arbeid med. Da er det viktig å fange opp genuint interes-serte folk som har arbeidskapasitet og kompetanse til å gjennomføre et slikt prosjekt.Slik foregår salget på våren:l Visning gjennomføres.l De/den som har interesse for en hytte, skrive under på et interesseskjema. l Alle som melder sin interesse får tilbud om en liten samtale med styrets representanter, som ofte består av 2-3 styremedlemmer. Styret er da opptatt av at de/den interesserte l Viser forståelse for hva kolonihageliv erl Viser forståelse for at det krever innsats og arbeid og fellesskapl Har kunnskaper og kompetanse som kan bidra i hagen(det kan være nok at de sier at de liker å bake kake – fint til festkomiteen..)

Et slikt lite ”intervju” bidrar til å sikre et godt miljø i hagen vår.

Etter visning er det langt fra alle som leverer interesseskjema. De som har levert, står naturligvis hulter til bulter på ventelista ihht tidsrommet vi sendte til.

4. Styret tar avgjørelsen, basert på følgende, og i prioritert rekkefølge:l Hvem ønsker hvilken hytte? l Hvor lenge har de vært på venteliste? Dersom det er flere som ønsker seg samme hytte, vi naturlig nok ventetiden være en viktig faktor. l Intervjuet

Styret i Etterstad kolonihager har følgende rutiner for sin jobb når det gjelder salg:

§ 11.1.2 For å kunne kjøpe parsell / hytte og overta parsell må følgende kriterier oppfylles: - Kjøperen må være myndig - Kjøperen må vise bostedsattest fra folkeregisteret i den kommune som parsell- / kolonihagen sogner til. - Kjøperen må stå på parsell- / kolonihagens venteliste der disse finnes. - Kjøperen må oppfylle de krav som foreningen setter for tildeling av parsell- / kolonihageparsell.§ 11.1.3 Styret overdrar parsellen / parsellen med hytte til takstpris uten mellomledd til nytt medlem, med tillegg av de til enhver tid fastsatte overdragelsesgebyrer til foreningen og Norsk Kolonihageforbund.

fra “Vedtekter for Kolonihageforeninger tilsluttet Norsk Kolonihageforbund”

I tillegg til dette finnes det et skriv fra Oslokretsen i saken fra tidligere, som blant annet fastsetter at barnefamilier skal prior-iteres ved salg. Utover dette finnes ikke vedtekter eller pålegg som for eksempel pålegger hagene å følge ventelista eller andre pålegg når det gjelder salg. Det er viktig å merke seg at uansett hva vi foretar oss i Etterstad kolonihager, kan vi ikke gi alle på vår venteliste (som nå har ca 150 på lista) en kolonihagehytte i løpet av overskuelig framtid.

Vi håper at alle vil ta godt imot også sommerens nye kolonister, vise vei og gi innsikt i hagens liv! Ha en riktig fin høysesong!Med vennlig hilsenGry H Neander, parsell 61 og styreleder

SIDE 20

BAKSIDEBILDET

Bildet: hageavfall

...en sikker vinner!Ingen VM-kamp kan måle seg med en runde benkefotball i Hagen. I mange år har denne grenen av ball-spill blitt utøvd i paviljongen av Hagens barn. Flere av våre aktive spillere, og i særdeleshet Asbjørn og Rune på parsell 10; benkefotballens far og farfar, har gått gjennom reglene slik at vi skal kunne forstå hva dette går ut på Dette spillet som bare finnes her, men som har utgangspunkt i huskefotball på Lil-leborg skole.

Alle vet at det er barna som bruker paviljongen mest, og at ben-kefotballen er den klart viktigste aktiviteten der. Paviljongen må

BENKEFOTBALL:

SPORTS-EKSTRA:

fortsette å være robust nok, selv etter at den beplantes og pusses opp, slik at denne utrolig populære leken fortsatt kan utøves der.

Benker stilles opp mot paviljongens ytterkanter. Kun én spiller per benk. Den som slipper inn et mål: en ball under sin benk, får en ”prikk”. Tre ”prikker”, og du er ute. Prinsippet er så enkelt, kanskje er det en grunn til at det er så moro? Man trenger hverken god kondis eller dribleferdigheter for å være med. Perfekt for alle, altså!