Erfaringer med bruk av avløpsslam på grøntarealer.pdf

aquateam

Erfaringer med bruk av av-løpsslam på grøntarealer

Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S

Rapport nr: 03-036 Prosjekt nr: O-02156

Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland

Medarbeider: Siv.ing. Bjarne Paulsrud

Dato: 19.03.04 Side 1 : 62 Rapport nr: 03-036 Versjon: 2

aquateam

aquateam RAPPORT Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: 03-036 0504 Oslo Tilgjengelighet: Åpen Telefon: 22 35 81 00 Telefaks: 22 35 81 10 Rapportens tittel Dato

19.3.2004 Antall sider og bilag Eksempler på bruk av avløpsslam på grøntarealer

62 sider inklusive 3 vedlegg Forfatter(e) sign. Ansv. sign.

Kjell Terje Nedland

Bjarne Paulsrud

Prosjektnummer

O-02156

Oppdragsgiver NORVAR

Oppdr.givers ref. Steinar Nybruket

På oppdrag fra Norsk VA-verkforening (NORVAR) og med støtte fra ORIO-prosjektet er det laget en eksempelsamling for anleggsgartnere, landskapsarkitekter og andre som ønsker å bruke avløpsslam på grøntarealer.

Eksempelsamlingen er bygd opp slik at det første er beskrevet fordeler ved å bruke slam på grøntarealer. Deretter beskrives aktuelle bruksområder for slam med eksempler (kapittel 3). I kapittel 4 er de to hovedbruksmåtene for slam på grøntarealer beskrevet. Lovverket på området er omtalt i detalj i kapittel 4. Kapittel 5 beskriver de forskjellige slamtypene som produseres i Norge, og deres potensielle bruksområder. Det er tatt med noen regneek-sempler i vedlegg 1 for å lette arbeidet med å beregne hvor mye slam som kan legges ut innenfor gjeldende regelverk. En oversikt over hvilke renseanlegg og slambehandlingsan-legg som produserer de ulike slamtypene, er vist i vedlegg 2. Vedlegg 3 viser referanser til anlegg hvor slam er brukt på grøntarealer. Det er også inkludert en referanseliste hvor det kan hentes mer informasjon om bruk av slam på grøntarealer.

Mer informasjon om avløpsslam kan hentes på NORVARs hjemmeside www.norvar.no (bl.a. en kunnskapsdatabase for bruk av slam i jordbruket) eller ORIOs hjemmeside www.orio.no (bl.a. en database for bruk av slam til forskjellige formål).

Stikkord - norsk Stikkord - engelsk

Eksempler Case studies Avløpsslam Sewage sludge Bruk Use Grøntarealer Green areas Regelverk Regulations


http://www.norvar.no/

http://www.orio.no/

aquateam

Ordforklaring til en del slambaserte ord Aerob slamstabilisering: Mikrobiell prosess for omdanning av organisk stoff i slam til stabile forbindelser ved tilførsel av oksygen (lufting).

Anaerob slamstabilisering: Mikrobiell prosess for omdanning av organisk stoff i slam til stabi-le forbindelser uten tilførsel av oksygen.

Anaerobt stabilisert og tørket slam (slamtype 1): Slam som har gjennomgått anaerob slam-stabilisering, avvanning og tørking slik at tørrstoffinnholdet er over 85 %. (Tørket slam fra VEAS har lavere tørrstoffinnhold). Foreligger som granulat eller pellets.

Avløpsslam: Slam fra avløpsrenseanlegg.

Avvannet slam: Slam som har blitt behandlet slik at det oppnår en volumreduksjon ved fjer-ning av en del av vanninnholdet. Avvannet slam ligger i haug og inneholder normalt fra 20 til 40 % tørrstoff (60 til 80 % vann).

Biologisk slam: Slam fra biologiske renseprosesser (levende og døde mikroorganismer).

Fellingskjemikalier: Kjemikalie (normalt jern- eller aluminiumsalter, eller kalk) for koagulering og flokkulering (kjemisk felling) av avløpsvann.

Hygienisering: Behandling som har som hovedmål å redusere faren for overføring av smitte-stoffer til mennesker, dyr eller planter ved disponering eller annen håndtering av det organiske materialet.

Hygienisert og anaerobt stabilisert slam (slamtype 4): Avvannet slam som før avvanningen har blitt utsatt for høy temperatur (minst 60 °C i 4 timer i aerob, termofil for-behandling eller pasteurisering) og blitt anaerobt stabilisert i råtnetank.

Kalkbehandlet slam (slamtype 3): Avvannet slam som er tilsatt brent kalk i slike mengder at temperaturen i slammet har økt til over 55 °C og holdt dette nivået i minst to timer.

Langtidslagret slam (slamtype 6): Avvannet råslam som har ligget i haug i minst 3 år.

Mesofil: Temperaturområde mellom 20 og 40 °C

Pasteurisering: Oppvarming til 70 °C i minst 30 minutter.

Råslam: Slam som ikke er stabilisert og/eller hygienisert.

Septikslam: Slam fra slamavskiller eller septiktank som har gjennomgått en ufullstendig an-aerob nedbrytning.

Slamkompost (slamtype 2): Stabilisert materiale som er dannet ved en aerob biologisk ned-brytning av organisk stoff i slam og tilsatsmateriale ved høyt tørrstoffinnhold (30 -50 %).

Stabilisering: Behandling som har som hovedmål å redusere luktulempene ved disponering av det organiske materiale.

Termofil: Høyt temperaturområde (over 40 °C).

Termisk hydrolyse: Spalting av visse salter i ioner ved høy temperatur og høyt trykk.

Våtkompostering: Aerob biologisk nedbrytning av organisk stoff ved lavt tørrstoffinnhold (3 – 5 %).

Våtkompostert slam (slamtype 5): Avvannet slam som før avvanningen har blitt våtkom-postert ved minst 50 °C i 23 timer.


aquateam

Innholdsfortegnelse 1. Innledning...........................................................................................................................5

1.1. Bakgrunn for utarbeidelse av eksempelsamlingen .......................................................5 1.2. Oppbygging av eksempelsamlingen.............................................................................5

2. Hva kan oppnås ved å bruke avløpsslam på grøntarealer? ..........................................6 3. Aktuelle bruksområder......................................................................................................7

3.1. Bruk av avløpsslam i veianlegg ....................................................................................7 3.1.1. Erosjonssikring av skjæringer/fyllinger ...............................................................7 3.1.2. Parkanlegg langs hovedveier, i rundkjøringer og ved fotgjengerunderganger ...8 3.1.3. Til støyvoller og trafikksikringstiltak ..................................................................10

3.2. Bruk av avløpsslam til parkanlegg ..............................................................................12 3.2.1. Næringsparker og industriområder ...................................................................12 3.2.2. Offentlige parker ...............................................................................................13 3.2.3. Boligområder ....................................................................................................14

3.3. Bruk av avløpsslam på idrettsanlegg..........................................................................16 3.3.1. Golfbaner ..........................................................................................................16 3.3.2. Fotballbaner......................................................................................................17 3.3.3. Hoppbakker og alpinanlegg ..............................................................................18

3.4. Bruk av avløpsslam til å dekke landskapssår .............................................................19 3.4.1. Nedlagte massetak ...........................................................................................19 3.4.2. Skrotsteinsfyllinger............................................................................................20 3.4.3. Gruveområder...................................................................................................22

3.5. Bruk av avløpsslam til dyrking av planter ...................................................................23 3.6. Bruk av avløpsslam i ferdigplenproduksjon og til torvtak............................................26

4. Bruksmåter for avløpsslam på grøntarealer .................................................................28 4.1. Bruk av avløpsslam i jordblandinger...........................................................................28 4.2. Innblanding i stedegne masser...................................................................................31

5. Regelverk..........................................................................................................................32 5.1. Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav ....................................................32 5.2. Landbrukets forvaltningspraksis for jordblandinger ....................................................35

6. Forskjellige slamtyper og deres mulige bruksområder ...............................................37 6.1. Generelt ......................................................................................................................37

6.1.1. Innhold av organisk stoff og nitrogen................................................................37 6.1.2. Innhold av fosfor ...............................................................................................38 6.1.3. Innhold av kalium..............................................................................................38 6.1.4. C/N-forhold .......................................................................................................38

6.2. Anaerobt stabilisert og tørket slam (slamtype 1) ........................................................38 6.3. Slamkompost (slamtype 2) .........................................................................................39 6.4. Kalkbehandlet slam (slamtype 3)................................................................................40 6.5. Hygienisert og anaerobt stabilisert slam (slamtype 4) ................................................40 6.6. Våtkompostert slam (slamtype 5) ...............................................................................41 6.7. Langtidslagret slam (slamtype 6)................................................................................41

7. Referanser ........................................................................................................................43 Vedlegg 1. Regneeksempler for beregning av tillatt mengde avløpsslam spredt på

grøntarealer........................................................................................................45 Vedlegg 2. Oversikt over renseanlegg / slambehandlingsanlegg som har slamtyper

som egner seg til bruk på grøntarealer ...........................................................50 Vedlegg 3. Eksempler på steder hvor avløpsslam er brukt på grønt-arealer..................59


aquateam

1. Innledning

1.1. Bakgrunn for utarbeidelse av eksempelsamlingen Denne eksempelsamlingen er laget av Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS på oppdrag fra Norsk VA-verkforening (NORVAR) som et ledd i arbeidet med å spre informa-sjon om bruk av avløpsslam på grøntarealer og veianlegg til anleggsgartnere, landskapsarki-tekter og andre aktuelle aktører som arbeider med grøntanlegg. Hensikten med eksempelsamlingen er at avløpsslam i større grad skal tas i bruk på grøntan-legg der det i dag brukes jordprodukter med liten næringsverdi, dårlig evne til å holde på fuk-tighet og lite organisk stoff. Avløpsslam kan bedre kvaliteten på jordmasser og grøntanlegg generelt. Erfaringer fra anlegg der avløpsslam er brukt, viser at grøntanleggssektoren og avløpsbransjen har sammenfallende interesser i at slam av god kvalitet i større grad benyt-tes. Det produseres ca. 300.000 tonn avvannet avløpsslam i Norge i dag. Ca. 2/3 av dette brukes i jordbruket eller på grøntarealer. Avløpsslammet inneholder mye næringsstoffer som er nyt-tige for planter i jordbruk eller på grøntarealer, men som er en miljøtrussel dersom de lekker ut i vassdrag. Det er derfor viktig at vi får til en resirkulering av ressursene i avløpslammet, slik at vi får et kretsløp av næringsstoffene i en bærekraftig utvikling. NORVAR har fått støtte av ORIO–programmet, Organiske restprodukter – ressurser i omløp, til å utarbeide denne eksempelsamlingen. Den er laget av siv.ing. Kjell Terje Nedland, Aqua-team AS, mens siv.ing. Bjarne Paulsrud, Aquateam AS har stått for kvalitetssikring. Prosjekt-leder hos NORVAR har vært siv.ing. Steinar Nybruket. Forskerne Åsmund Asdal og Arne Sæbø fra Planteforsk og Trond Knapp Haraldsen fra Jordforsk har gitt nyttige kommentarer som er innarbeidet i eksempelsamlingen.

1.2. Oppbygging av eksempelsamlingen Eksempelsamlingen er bygd opp slik at det først er beskrevet fordeler ved å bruke slam på grøntarealer. Deretter beskrives aktuelle bruksområder for slam med eksempler (kapittel 3). I kapittel 4 er de to hovedbruksmåtene for slam på grøntarealer beskrevet. Lovverket på om-rådet er omtalt i detalj i kapittel 4. Kapittel 5 beskriver de forskjellige slamtypene som produ-seres i Norge, og deres potensielle bruksområder. Det er tatt med noen regneeksempler i vedlegg 1 for å lette arbeidet med å beregne hvor mye slam som kan legges ut innenfor gjel-dende regelverk. En oversikt over hvilke renseanlegg og slambehandlingsanlegg som produserer de ulike slamtypene, er vist i vedlegg 2. Vedlegg 3 viser referanser til anlegg hvor slam er brukt på grøntarealer. Det er også inkludert en referanseliste hvor det kan hentes mer informasjon om bruk av slam på grøntarealer. Mer informasjon om avløpsslam kan hentes på NORVARs hjemmeside www.norvar.no (bl.a. en kunnskapsdatabase for bruk av slam i jordbruket) eller ORIOs hjemmeside www.orio.no (bl.a. en database for bruk av slam til forskjellige formål).



http://www.orio.no/

aquateam

2. Hva kan oppnås ved å bruke avløpsslam på grøntarealer? I avløpsslam er det næringsstoffer som plantene trenger. Disse blir frigitt litt etter hvert, slik at plantene får tilført næringsstoffene over tid. Alt avløpsslam som produseres i Norge i dag, skal være stabilisert og hygienisert, dvs. at det er luktsvakt og ikke inneholder sykdomsfrem-kallende bakterier eller planteskadegjørere. Brukt riktig vil avløpsslam kunne gi næringen plantene trenger, sørge for en god jordstruktur og gi en tørkesterk jord. Jordblandinger laget med hygienisert og stabilisert avløpsslam og kjente tilslagsmaterialer har følgende fordelaktige egenskaper (Skaug & Nedland, 1994):

• Jordblandinger uten stein og ugress. Med kjente tilslagsmaterialer vil en kunne få et steinfritt og ugressfritt jordprodukt (hvis det ikke har kommet frøugress til under lag-ring)

• Tørkesterke jordblandinger. Slammet gir en jordblanding med god evne til å holde på vann.

• Jordblandinger med god struktur. Slammet virker forbedrende på jordstrukturen, noe som kommer plantene til gode.

• Jordblandinger med næringsreserve. Slammet gir jorda næringsreserver. Hvor raskt næringsreservene frigis til plantene, og hvor raskt de brukes opp, vil variere fra slamtype til slamtype. Hvor mye tilleggsgjødsling som trengs avhenger av plantevalg, jordtype og næringsinnhold i slammet.

Ved å blande avløpsslam direkte inn i jorda på stedet vil man kunne oppnå de samme forde-ler som ved bruk av ferdige jordblandinger med avløpsslam. I denne eksempelsamlingen er det referert til maksimale tillatte mengder avløpsslam brukt på grøntarealer i henhold til det norske regelverket. Ved bruk av avløpsslam på grøntarealer må man imidlertid ta utgangspunkt i jordsmonnet på stedet, plantenes næringsbehov og innhold av næringsstoffer i slammet som benyttes. Det siste vil man få oppgitt av renseanleggseier ved slamleveransen. Normalt vil man ikke ha behov for så store slammengder som Mattilsy-net har oppgitt som maksimale mengder i sin forvaltningspraksis (kap. 5.2). ORIO-prosjektet ”Bruk av slam og kompost i grøntanlegg” vil etter hvert gi nyttige innspill til hvor mye og hvor-dan man kan bruke slam i grøntanlegg, men foreløpig er det kun resultater fra de to første års forsøk som foreligger. De siste resultatene fra dette prosjektet kan imidlertid hentes på www.orio.no. Det må presiseres at slam ikke bør brukes i så store mengder at det er fare for utvasking av næringsstoffer fra arealene til vannforekomstene i området. I så fall vil man ikke oppnå noe med å fjerne næringsstoffene fra avløpsvannet. Slam må derfor tilsettes i mengder som er hensiktsmessige ut fra plantenes næringsbehov. Næringsrike slamtyper vil langt på vei dek-ke næringsbehovet for nitrogen første vekstsesong ved bruk av 2 tonn slamtørrstoff pr. de-kar. Dette er gjerne bare en tidel av det som er tillatte mengder brukt på grøntarealer. Risi-koen for sterk overgjødsling til grøntanlegg er derfor til stede selv om en holder seg godt in-nenfor gjeldende forskrift. Det er derfor viktig at man bruker grøntfaglig kompetanse ved bruk av avløpsslam der det skal etableres plantedekke. For anleggsgartnerne som ønsker å bruke avløpsslam vil det også være av interesse at slammet i de fleste tilfeller vil kunne kjøres gratis til brukerstedet.


http://www.orio.no/

aquateam

3. Aktuelle bruksområder

3.1. Bruk av avløpsslam i veianlegg Avløpsslam kan med fordel brukes i veianlegg. De mest vanlige bruksområdene er:

1. Til erosjonssikring av skjæringer/fyllinger 2. I parkanlegg langs hovedveier, i rundkjøringer og ved fotgjengerunderganger 3. Til støyvoller og trafikksikringstiltak

Slammet kan legges ut direkte og blandes inn i stedlige masser, men det vil være enklere å lage jordblandinger som inneholder slam. Ettersom man normalt ikke ønsker for sterk vekst i slike anlegg, bør man ikke blande inn for store mengder avløpsslam i jordblandinger. Hvor mye man skal blande inn vil være avhengig av plantevalg, jordtyper og næringsinnhold i slammet.

3.1.1. Erosjonssikring av skjæringer/fyllinger Avløpsslam inneholder mye organisk stoff som holder på vannet og hindrer utvasking av jord i skjæringer og fyllinger. Slam er brukt med godt resultat i skjæringer, bl.a. på følgende veianlegg:

• E18 gjennom Kobbervikdalen sør for Drammen (kalkholdig slamkompost (slamtype 2) fra Lindum)

• Ny vei til Torp flyplass, Sandefjord (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) fra Sandefjord renseanlegg)

• Veiskråninger i Trondheim (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) fra Ladehammeren renseanlegg).

Erosjonssikring krever at det er mye organisk stoff i jorda som legges ut, men samtidig øns-ker man ikke for mye plantevekst på slike steder. Disse to hensynene må veies mot hverand-re ved valg av jordblanding til slike steder. Vi vil anbefale at det legges ut jordblanding med ca. 20 volumprosent avløpsslam. Det er også mulig å legge ut rent slam av type 2 og 4 (av-vannet) på slike områder, og blande det inn i stedlige masser. Det viktigste erosjonssikrende tiltaket er å få etablert et gressdekke raskt. Mengden slam som benyttes tilpasses dette for-målet. Slamkompost som ikke har stor nitrogenfrigjøring, kan brukes i større mengder enn avvannet slam eller tørket slam. I Buskerud har slamkompost (slamtype 2) fra Lindum Vekst AS blitt lagt ut i skråninger med opptil 70° helning, med godt resultat (Hammer, 2003). For å unngå at ugress etablerer seg i det kraftige vekstmediet, kan det lønne seg å så kløver, gress eller frøblandinger i slammet, slik at man raskt får etablert et rotlag som ytterligere binder slamjorda til underlaget. Det er også viktig at man blander slammet med jord som ikke inneholder ugressfrø. Det er flere eksempler på at burot, meldestokk og brennesle har tatt overhånd i skråninger hvor man ikke har vært nøye med dette. Hygienisert og stabilisert avløpsslam inneholder i utgangspunktet ikke ugressfrø, hvis ikke disse har blitt tilført slammet under lagring. Selv om utlagt slam i utgangspunktet er ugressfri, vil imidlertid ugressfrø lett føres inn i om-rådet med vinden fra omkringliggende arealer. De gode næringsforholdene vil videre kunne føre til ukontrollert oppblomstring av uønskede arter. En må være klar over at på arealer der det er brukt avløpsslam vil plantene kunne få en voldsom vekst. Dette kan være positivt i noen tilfeller, men kan i andre tilfeller være stikk i strid med videre planer for drift- og vedlike-hold. Bruk av avløpsslam krever at grøntfaglig kompetanse blir involvert for å oppnå gode resultater.


aquateam

Bilde 1. Jordblanding med pasteurisert, anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b)

fra Ladehammeren renseanlegg brukt til veiskråninger i Trondheim.

3.1.2. Parkanlegg langs hovedveier, i rundkjøringer og ved fotgjengerunderganger I parkanlegg bør avløpsslam brukes i jordblandinger (se kap. 4.1). Jordblandinger med av-løpsslam egner seg meget bra til parkanlegg med gress, busker og trær langs veier, ved fot-gjengerunderganger og i store veikryss. Det er gjort erfaringer bl.a. i følgende veianlegg:

• Rv. 109 Sarpsborg – Fredrikstad (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4) fra FREVAR og Alvim renseanlegg)

• Rv. 354 Kulltangbrua, Porsgrunn (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 a) fra Knarrdalstrand renseanlegg)

• E18 Kristiansand (slamkompost (slamtype 2) fra Støleheia komposteringsanlegg) • Rv. 160 Teisenkrysset, Oslo (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4) fra

Bekkelaget renseanlegg) • Trondheim (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) fra Ladehammeren

renseanlegg) • E18 Bangløkkakrysset, Drammen (kalkholdig slamkompost (slamtype 2) fra Lindum

Vekst AS)

På Rv. 109 har man lagt ut en jordblanding bestående av 30 % avvannet og lagret anaerobt stabilisert slam, 35 % blåleire og 35 % skrapsand (sand med leire). Jorda ble blandet i et jordharpeverk inne i et boligområde, uten at man fikk klager på lukt fra naboer. Jordblanding-en kostet under halvparten av vanlig jord. Planter av type rynkerose, flikkranstopp, lønn, syrin, kornell, spirea, buskmure og skjermleddved har vokst godt i denne slamjorda. Det har vært lite døde busker og trær i disse anleggene sammenlignet med anlegg med annen type jord (Kristiansen, 2003).


aquateam

Dersom slam skal brukes til å etablere gressplen på slike steder, kan det brukes opptil 30 volumprosent slam i jordblandingen (litt avhengig av hvor mye nitrogen det er i slammet). Det bør tilsettes slam tilsvarende en nitrogenvirkning på 15 kg N/daa ved planting av busker og trær (se regneeksempler i vedlegg 1).

Dato: 19.03.04
Bilde 2. Osebakken, Porsgrunn. Utlegging av anaerobt
stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 a) fra Knarrdalstrand renseanlegg (bildet til venstre). Anlegget året etter (bildet over).

Side 9 : 62 Rapport nr: 03-036 Versjon: 2

aquateam

Bilde 3. På Rv. 109 mellom Fredrikstad og Sarpsborg ble det brukt store mengder jord med 1/3

avløpsslam til parkanlegg med trær, busker og gress.

3.1.3. Til støyvoller og trafikksikringstiltak I støyvoller og voller mot fjellskjæringer brukes det normalt store mengder jord. Dersom det skal brukes avløpsslam i slike anlegg, kommer ikke dette inn under Forskrift om organiske gjødselvarer (Katla, 2003). Mattilsynet mener man da skal behandle dette som en foru-rensningssak etter Forurensningsloven. Det er kommunen som er forurensingsmyndighet, og man kan derfor søke om tillatelse hos kommunelegen. Det er brukt slam i støyvoller i Drammen kommune. I Rosenkrantzgaten ble slam i plastkas-ser brukt som støyvoller. Ettersom det var vanskelig å få fylt kassene med slamjorda, gikk Veivesenet vekk fra denne formen for støyvoller. Det er brukt slam til trafikksikringsvoller mot fjellskjæringer langs E 6 i Vestby i Akershus. Like etter at disse var bygd kjørte en bil i 100 km/t av veien og stoppet i slamvollen. Føreren krøp uskadd ut av bilen. Det har imidlertid vært vedlikeholdsproblemer med utleggingen av slam her da det har ført til ukontrollert ugressvekst. Dette er i strid med de opprinnelige in-tensjonene for anlegget og virker skjemmende. Det vil kreve kjemisk bekjempelse for å bedre forholdene, noe som er kostbart og i utgangspunktet ikke ønskelig. Dersom man får tillatelse fra kommunen, kan slammet legges ut i hauger foran fjellskjæringer eller foran områder som skal støyskjermes. Også her bør grøntfaglig ekspertise inn for å vurdere tiltakene og gi anbefalinger. Rent biologisk kan endrede næringsforhold føre med seg nye fremmede arter tilpasset disse lokale forholdene. Dette kan ha betydning for spred-


aquateam

ning av uønskede plantearter til omgivelsene. Med tanke på forpliktelser i forhold til å bevare biologisk mangfold bør derfor slike tiltak også vurderes i forhold til nærområdenes sårbarhet. Rent slam bør ikke legges i hauger høyere enn ca. 30-40 cm. Ved høyere voller bør det bru-kes andre masser som undergrunnsmasser, med et lag slam på toppen. Ved topplag på 5 cm avløpsslam (10 cm hvis man har slam av kvalitetsklasse II som er registrert hos Mattilsy-net) vil man holde seg innenfor Forskrift om organiske gjødselvarer. For å sikre mot erosjon er det viktig at det etableres et plantedekke raskt. Såing like etter utlegging er et godt tiltak, og gress og kløver er de mest aktuelle plantene. Engkvein, rødsvingel og hvitkløver er de mest aktuelle plantene.

Bilde 4. Langs E6 i Vestby er det lagt ut en blanding av avløpsslam (slamtype 4) og skrapjord

(med ugressfrø) som trafikksikkerhetstiltak mot fjellskjæringer. Resultatet ble kraftig burotvekst i vollene.

Erfaringer fra E 6 i Vestby var at anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4) var lett å legge ut og ble liggende som klistret mot fjellskjæringen. Selv kraftig regn før det var etablert plantedekke, skapte ingen avrenning av slam, mens vanlig jord ble vasket vekk (André, 2003). På E 6 ble slammet blandet med noe skrapjord som inneholdt burotfrø, og denne planten har tatt helt overhånd i jordvollene. For å unngå dette kan man sprøyte mot tofrøbladet ugress eller slå området før ugresset blomstrer. Det siste tiltaket hjelper antakelig ikke mot burot, men mot andre vanlige ugresstyper i anlegg med slam, som meldestokk og hønsegress. Brukes store mengder slam som trafikksikringstiltak, vil slammet både tørke ut, og det orga-niske stoffet i slammet omdannes. Dette betyr at slammet vil synke sammen etter hvert. Hvor


aquateam

mye det vil synke sammen, vil både avhenge av slamtype og forholdene på stedet. Generelt kan man si at tørrstoffinnholdet i slammet etter noe år vil kunne bli ca. 50 %, mens innholdet av organisk stoff også vil kunne reduseres til ca. dette nivået. Dette vil kunne medføre at slamhaugene synker med ca. 25 – 50 % hvis det brukes slam med ca. 25 % tørrstoffinnhold som utgangspunkt.

3.2. Bruk av avløpsslam til parkanlegg Avløpsslam egner seg også til parkanlegg, men det bør da være blandet inn i en jordblan-ding. Forskrift om organiske gjødselvarer skiller mellom jordbruksarealer, private hager og parker som en kategori, og grøntområder hvor det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster som en annen kategori. Private hager og parker anses som områder hvor det kan dyrkes mat, slik at disse kommer inn under jordbruksbegrensningene. Det vil si at man kan legge ut maksi-malt 4-8 tonn slamtørrstoff pr. dekar (pr. 20 år, kap. 5.1). Mattilsynet regner imidlertid i sin forvaltningspraksis parker som områder hvor det ikke skal dyrkes mat (kap. 5.2). For jordblandinger som er registrert hos Mattilsynet, vil det derfor være bestemmelsene for grøntområder som gjelder for parker (maks. 5, 10 eller 20 cm rent slam som en del av en jordblanding, avhengig av kvalitetsklassen for slammet (Katla, 2003)). I parkområder vil man med normale mengder jordblandinger (10-15 cm) få tilført nok næringsstoffer til plantene ved bruk av 10-30 volumprosent slam i jordblandingen (se regneeksempler i vedlegg 1).

3.2.1. Næringsparker og industriområder Det er brukt slam til gressplen og til etablering av busker og trær flere steder i næringsparker og på industriområder (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Bærum (Fornebu), Skien/Porsgrunn, Kristiansand, Ålesund og Trondheim). Det kan legges ut normale mengder jordblandinger med inntil 30 % avløpsslam i slike områder, hvis man har registrert jordblandingen hos Mat-tilsynet. Som for veianlegg bør det ikke brukes mer slam enn tilsvarende 30 kg N/daa (se regneeksempler i vedlegg 1).


aquateam

Bilde 5. Utlegging av jordblandinger med avløpsslam (slamtype 4 b) i parkanlegg i Trondheim.

3.2.2. Offentlige parker Både i Sarpsborg, Moss, Skien/Porsgrunn, Kristiansand og Trondheim er avløpsslam i jord-blandinger lagt ut i offentlige parkanlegg. Man kan kun bruke slam i jordblandinger på slike områder. Slaminnholdet i jordblandingen bør stå i forhold til plantenes behov for nitrogen første vekstsesong (se regneeksempler i vedlegg 1).


aquateam

Bilde 6. Jordblandinger med slamtype 4 b brukt til et parkanlegg i Trondheim.

3.2.3. Boligområder I private hager kan det kun brukes slam som en del av en jordblanding, og det kan maksimalt brukes 4 til 8 tonn slamtørrstoff pr. dekar av registrerte jordblandinger i henhold til Mattilsy-nets forvaltningspraksis (kap. 5.2). Dersom jordblandingen er blandet på stedet og ikke er registrert av Mattilsynet, kan det kun brukes 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar. Til opparbeiding av større boligområder med grøntarealer mellom boligene, vil bruk av slam også være aktuelt, og her vil det ikke være aktuelt å dyrke mat eller fôrvekster i henhold til Mattilsynets forvaltningspraksis (kap. 5.2).


aquateam

Bilde 7 og 8. Jordblandinger med avløpsslam (slamtype 4 b) brukt i et boligområde i Trond-

heim.


aquateam

3.3. Bruk av avløpsslam på idrettsanlegg På idrettsanlegg vil man ofte etterspørre spesielle jordblandinger til steder hvor det er mye slitasje (gressbaner for fotball; green, fairway og rough på golfbaner). Man kan og bør blande avløpsslam inn i slike blandinger, så lenge man tilfredsstiller de kravene som stilles til slike jordblandinger (partikkelstørrelse, maks. innhold av organisk stoff osv.). I hoppbakker og i alpinanlegg er det ofte viktigere at jorda som legges ut, blir liggende selv i bratte skråninger, mens man ikke har spesielle krav til kornstørrelse eller andre kriterier. Av-løpsslam har vist seg å være utmerket til slike formål, fordi det ikke så lett blir vasket vekk av kraftige regnskyll.

3.3.1. Golfbaner Avløpsslam er blitt brukt på en rekke golfanlegg over hele landet det siste tiåret:

• Ålesund (kalkholdig slamkompost, slamtype 2) • Sarpsborg (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam, slamtype 4 a) • Enebakk (langtidslagret slam, slamtype 6) • Norsjø Golfpark, Nome (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a)

og slamkompost (slamtype 2)) • Ulefoss (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a)) • Kragerø (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a)) • Trondheim (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 b))

Avløpsslam i jordblanding egner seg utmerket til opparbeiding av parkområder mellom golf-banene. Jordblandingen legges ut som på andre grøntarealer, og tilsås med gressfrø. Det kan også brukes rent slam som blandes inn i jorda på stedet. Det er også brukt avløpsslam i spesielle jordblandinger til rough, fairway og green. I Norsjø Golfpark hadde man fått stygge sår i banene på grunn av kraftig regnvær etter ut-legging. Her ble banene reparert med anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a) og slamkompost (slamtype 2) blandet med 0-2 mm subbus og sand i en kvernskuff (Al-luskuff) på en hjullaster. Jordblandingen ble spredd med en gjødselspreder, jevnet ut med en skrape bak på en vogn, og deretter sådd og tromlet. Resultatet er vist på bilde 11. Det skal også brukes en slik blanding til vedlikehold av banene. Til nyanlegg av golfbaner kan brukes inntil 30 % avløpsslam i jordblandinger. På rough, fair-way og green bør avløpsslammet blandes med finsand (0-2 mm), mens man utenfor banene kan blande avløpsslam inn i stedlige masser. På rough, fairway og green kan man bruke en blanding av avløpsslam og subbus som topp-dressing til vedlikehold av banene. Hvor mye slam som skal blandes inn er avhengig av hvor hard man ønsker banen. Blandingen legges ut i 2 cm tykkelse og blandes inn i jorda på ste-det med en luftefres som river opp eksisterende plen. En slik toppdressing vil kunne sikre en mer tørkesterk gressplen. Hvorvidt man kan klassifisere en golfbane som jordbruksareal eller grøntområde, avhenger av om det etterpå skal brukes til jordbruk eller ikke. I mange tilfeller godkjennes golfbaner utbygd med klausul om mulighet for tilbakeføring til jordbruksareal ved avvikling. De fleste golfbaner i Norge er anlagt med utgangspunkt i tidligere dyrket jord, og har blitt utvidet til omkringliggende utmarksområder. Det er i alle tilfeller nødvendig å tilpasse mengdene slam i forhold til behovet for gjødsel, slik at gressveksten blir som den skal være.


aquateam

Erfaringer med bruk av slam på golfbaner er at jordblanding med avløpsslam holder godt på fuktigheten, slik at behovet for vanning i tørkeperioder blir redusert.

Bilde 9. En av banene hvor det er brukt avløpsslam (slamtype 2 og 4 a) i Norsjø Golfpark.

3.3.2. Fotballbaner Det er noen få produsenter i Norge som leverer spesielle resepter på jordblandinger til gressbaner for fotball. Foreløpig er det ikke benyttet avløpsslam i slike resepter, men enkelte produsenter har begynt å bruke kompost av mat- og hageavfall i slike blandinger. Avløps-slam kan også med fordel brukes til dette formålet. Fotballbaner er utsatt for store fysiske påkjenninger i form av høyt marktrykk og direkte me-kanisk gresslitasje. Norsk klima setter strenge krav til banearealets kvalitet, spesielt når man starter sesongen tidlig og strekker den langt utover høsten. Fotballforbundet er interessert i en god drenering som fremmes av porøse masser (kornfordelingen er viktig). Man ønsker også en viss evne i vekstmassene til å holde på næringsstoffer. Avløpsslam vil derfor kunne bidra til et godt resultat også på idrettsbaner. I Hå kommune på Jæren laget man i 1996 topplaget til en idrettsbane med en jordblanding av 10-15 % tørket slam sammen med torv og finsand. Jordblandingen ble lagt ut i 30 cm tyk-kelse. Gresset grodde etter etableringen bedre på slamfeltet enn på resten av området, slik at man kunne ta i bruk dette feltet før andre felt. Det skulle kunne brukes en blanding av 10-20 % avløpsslam, 30-40 % torv og 50 % finsand også på andre idrettsbaner eller fotballba-ner. Blandingen legges ut i 30 – 40 cm lag ved nyanlegg, og 1-2 cm til toppdressing ved vedlikehold av anlegg. Det bør ikke brukes så mye slam i slike masser, på grunn av at man kan risikere problemer med tiltetting ved tråkk etter hvert som det organiske materialet brytes


aquateam

risikere problemer med tiltetting ved tråkk etter hvert som det organiske materialet brytes ned (Haraldsen, 2003). I Stathelle i Bamble kommune ble det i 2001 brukt slamkompost i en jordblanding til en tre-ningsbane for fotball (se bilde 10). Slamkomposten ble blandet med skrapjord og avfall fra et steinknuseverk (0-2 mm) i volumforholdet 1:1:1. Blandingen ble lagt ut i hauger med grave-maskin og planert ut med veihøvel. Deretter ble banen tilsådd med gressfrø og tromlet. Også denne banen kan risikere tiltetting etter noen år når det organiske materialet brytes ned (Ha-raldsen, 2003).

Bilde 10. Treningsbane for fotball i Stathelle, laget av jordblanding med 1/3 avløpsslam av

slamtype 2.

3.3.3. Hoppbakker og alpinanlegg Det er brukt avløpsslam til utjevning av terreng i en del alpinanlegg over hele landet:

• Kalkholdig slamkompost (slamtype 2) i slalåmbakke i Ålesund • Anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 b) i slalåmbakke i Svarstad,

Vestfold • Anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a) og slamkompost (slam-

type 2) i kulekjøringsanlegg i Skien Det er også brukt slamkompost (slamtype 2) i unnarennet på Vikersundbakken like før ver-densmesterskapet i skiflyging i år 2000. Slamkompost fra Lindum Vekst AS ble tippet i top-pen av unnarennet og lagt ut med en tråkkemaskin som ble sikret med en stålwire. Det ble lagt ut mellom 5 og 40 cm slamkompost, hvilket ikke er i tråd med Forskrift om organiske gjødselvarer. Bakken ble sprøytesådd med gress, og massene ble liggende selv om helningen i bakken er 35-38° (se bilde 11).


aquateam

Ved bruk av slam i alpinanlegg kan slammet legges ut oppå stedlige masser og freses ned i jorda på stedet. Imidlertid vil blanding med skrapjord på stedet, og utlegging med gravema-skin være å foretrekke rent arbeidsmessig. Man kan også bruke traktor med henger til å leg-ge ut slammet, om ikke terrenget er for bratt.

Bilde 11. Vikersundbakken etter utlegging av slamkompost (slamtype 2) høsten 1999.

3.4. Bruk av avløpsslam til å dekke landskapssår Slam kan brukes direkte til revegetering på steder der jorda av ulike årsaker ikke er bra nok til at man kan få etablert plantedekke. Slike områder kan være:

1. Nedlagte massetak (grustak, pukkverk) 2. Skrotsteinsfyllinger 3. Gruveområder (dagbrudd)

Slammet kan legges ut oppå eksisterende masser, og blandes med disse på stedet, forutsatt at det er tilstrekkelig med egnet masse der. Ellers kan man legge ut jordblandinger med slam.

3.4.1. Nedlagte massetak Det avdekkes ca. 2.000 daa massetak i Norge hvert år, og like mye skal tildekkes etter endt masseuttak. Det er brukt avløpsslam i flere sandtak, og i områder for uttak av leire:

• Ringknuten pukkverk, Kristiansand • Vinterbro pukkverk, Ås • Oslo pukkverk • Leireuttak ved Vrangfoss, Telemark


aquateam

Ved Vrangfoss tar Bratsberg Teglverk ut leire fra et jordbruksområde. For å få åpnet nye om-råder for uttak av leire, må avsluttede områder dekkes med et vekstsjikt. I dette anlegget var det vanskelig å få matjorda til å ligge oppå leiren, og en bratt skråning hadde rast ut to gang-er før man prøvde å legge ut slam. Ettersom dette var et jordbruksområde, ble det blandet inn 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar i matjorda, og etter dette har matjorda blitt liggende selv i bratte skråninger (se bilde 12). I nedlagte massetak som ikke skal brukes til jordbruksområder, kan avløpsslam legges ut direkte oppå eksisterende masser, og blandes inn i disse med en jordfreser. Eventuelt kan slammet blandes inn i stedlige masser før det legges ut oppå landskapssårene.

Bilde 12. Leireuttak ved Vrangfoss etter at en blanding av avløpsslam (slamtype 4 a) og mat-

jord er lagt ut og tilsådd.

3.4.2. Skrotsteinsfyllinger Det tas ut store mengder stein ved bygging av vannkraftanlegg, vei- og jernbanetunneler eller i skiferbrudd. Skrotstein fra slike anlegg blir normalt lagt i skrotsteinsfyllinger som kan være skjemmende i landskapet. Slike fyllinger kan revegeteres ved å legge på et lag med mindre stein og skrotjord med avløpsslam på toppen. Slik revegetering er gjort med bruk av avløpsslam på følgende steder:

• På steinfylling i Lundsvågen i Stavanger • På steintipp for vannverket i Porsgrunn • På steinfylling ved Modum kraftverk, Kaggestad • På steintipper i Larvikittsteinbrudd i Tvedalen i Vestfold


aquateam

I Tvedalen må ca. 90 % av all stein som skjæres ut, vrakes og legges i steintipper. For ikke å skjemme landskapet er steintippene nå dekket med mindre stein, myrjord og avløpsslam (se bilde 13 og 14). For å få dekket skrotsteinfyllinger, må man først kjøre på mindre stein og jevne ut overflaten med en gravemaskin. Det kan deretter legges skrapjord og avløpsslam oppå steintippene, slik at et grønt vegetasjonsdekke raskt vil etablere seg.

Bilde 13. På skrotsteinfylling i Tvedalen er det lagt på mindre stein, og avløpsslam (slamtype 4

a) er lagt opp i bunn av fyllingen for å bli jevnet ut med gravemaskin.


aquateam

Bilde 14. Ferdig dekkete skrotsteinfyllinger i Tvedalen (til høyre på bildet).

3.4.3. Gruveområder Det er ikke så mange dagbrudd i Norge, slik at det er lite erfaringer med bruk av avløpsslam til revegetering av gruveområder. Det er imidlertid brukt slamkompost (slamtype 2) til revege-tering av et område på Dueknipen i Kristiansand, hvor en skråning var ødelagt av industri-røyk fra Falconbridge Nikkelverk (Eik, 1992). Gressetableringen ble vellykket, men området ble etterpå lagt merke til fra skipsleia på grunn av et irrgrønt gressdekke (se bilde 17). Det kan synes som om å så gress her ikke har vært helt vellykket, da arealet stikker seg veldig ut i forhold til resten av området. Det burde kanskje heller vært plantet lyng i området? Treplan-tingen ble mindre vellykket på grunn av at sterk gressvekst og tørke ødela en del av treplan-tene. Det ble også målt noe mer organisk stoff, nitrogen, nikkel, kobolt, sink og mangan (for det meste fra industrirøyken) i avrenningsvannet fra området etter slamutleggingen.


aquateam

Bilde 15. I Dueknipenområdet i Kristiansand ble det lagt ut slamkompost for å revegetere et

område som var ødelagt av røyk fra Falconbridge Nikkelverk. Det er lagt ut slamkom-post i de irrgrønne feltene, mens de brune områdene viser hvordan resten av området fremdeles er ødelagt av fabrikkrøyk.

Ved revegetering av gruveområder med avløpsslam kan man bruke samme opplegg som ved revegetering av skrotsteinsfyllinger (kap. 8.2). Man skal imidlertid være oppmerksom på at gruveområder ofte har surt jordsmonn og høye metallkonsentrasjoner som kan skade planteveksten. Det vil derfor være en fordel å bruke kalkholdig slam i slike områder, for å hindre utvasking av metaller.

3.5. Bruk av avløpsslam til dyrking av planter I Forskrift om organiske gjødselvarer står det at slam ikke må brukes i gartnerier. Det er imid-lertid lov å bruke slam til dyrking av planter som ikke skal brukes til mat. Slam er brukt både til juletreproduksjon og til produksjon av prydplanter. Det er brukt avløpsslam til slike formål følgende steder:

• Planteforsk Særheim, Klepp, Rogaland • IVAR, Stavanger (juletreproduksjon) • Pan Landskap AS, Trondheim

Planteforsk Særheim har fått støtte av ORIO-programmet for å prøve ut forskjellige typer slam på grøntarealer i prosjektet ”Bruk av slam og kompost på grøntarealer”. 13 renseanlegg og produsenter av kompost er med i prosjektet, og det ble våren 2002 etablert 8 grøntanlegg over hele Sør-Norge hvor slam og kompost fra disse produsentene ble lagt ut:

• Askim; forsøk med slam og kompost til planteskoleproduksjon • Planteforsk Plantevernet; forsøk med jorddekking med forskjellige typer kompost • Planteforsk Særheim; forsøk med jorddekking med forskjellige typer kompost • Fornebu; plenfelt, busker og trær • Oslo; plenfelt, busker og trær • Buskerud; plenfelt, busker og trær • Arendal; plenfelt, busker og trær


aquateam

• Stavanger; plenfelt, busker og trær • Værnes; plenfelt, busker og trær

Planteforsk observerer plantevekst, gjødselvirkning og ugressvekst i de ulike slam- og kom-posttypene fra 2002 til 2004. For vekstsesongen 2002 og 2003 har man fått følgende resulta-ter (Sæbø, 2003): ”Plenfeltene Resultatene viser at det er grasfeltene som reagerer mest, eller i alle fall raskest, i forhold til gjødsling og bruken av slam og kompostprodukter. Det er ikke overraskende, siden graset tidlig etter spiring danner et godt rotsystem som utnytter store deler av de tilgjengelige vekst-massene. Generelt er en foreløpig konklusjon at produkter med slam og kompost ikke gir mindre vekst i graset enn det mineralgjødsel gjør. Et unntak er i feltet i Arendal, der mineral-gjødsel har gitt betydelig større avling enn slam og kompostproduktene. En årsak kan være at feltet i Arendal ble etablert på en vekstmasse som i utgangspunktet var fri for organisk materiale. Busker og trær I motsetning til gras, vil busker og trær kreve relativt lang tid til etablering av røtter som utnyt-ter de tilgjengelige vekstmassene. Imidlertid har tilveksten i busker og trær i våre forsøk til nå stort sett vært like stor ved 5, 10 og 15 kg N ved bruk av slam og kompostprodukter som det en finner ved tilsvarende mengder mineralgjødsel. Resultatene så langt kan tyde på at en ikke får særlig mer utbytte av å tilføre slam og kompost i større mengder enn det som tilsva-rer 10 kg N per daa.” Bilde 16 viser et av plantefeltene i prosjektet, ved E 134 utenfor Hokksund. Pan Landskap AS i Trondheim mottar store mengder anaerobt stabilisert og avvannet av-løpsslam (slamtype 4 b) fra Ladehammeren renseanlegg. Dette lagres i flere måneder, blan-des med like mengder sand og skrapjord til en registrert jordblanding. Jordblandingen benyt-tes i firmaets grøntanlegg i Trondheimsområdet, samt til produksjon av busker og trær til disse anleggene. Bilde 17 viser plantefelt med trær dyrket i en slik jordblanding. Ved bruk av avløpsslam til planteproduksjon bør man benytte et areal som ikke skal brukes til jordbruksformål. Da kan man bruke jordblandinger tilsvarende mengder på grøntarealer (se kap. 5.2). Når plantene fjernes for bruk på andre områder, kan det settes ned nye planter i ny jordblanding.


aquateam

Bilde 16. Prøvefelt for prosjektet ”Bruk av slam og kompost i grøntanlegg” langs E 134 utenfor

Hokksund.

Bilde 17. Planteproduksjon i jordblandinger med anaerobt stabilisert og avvannet slam (slam-

type 4 b) hos Pan Landskap AS i Trondheim.


aquateam

3.6. Bruk av avløpsslam i ferdigplenproduksjon og til torvtak Avløpsslam skal ikke brukes i gartnerier i henhold til Forskrift om organiske gjødselvarer, men det kan brukes til å lage ferdigplen eller torvtak. Her blir det et definisjonsspørsmål om områder hvor det dyrkes ferdigplen og torvtak er jordbruksområder eller ikke. Mattilsynet ser på ferdigplen som et produkt som kommer inn under grøntarealer. Ved gressproduksjon vil det være aktuelt å legge ut 3 cm avløpsslam eller jordblanding med avløpsslam. På dette området dyrkes gress i to år, før man ruller av gressdekket med 3 cm jord og selger det. Det legges så ut et nytt lag avløpsslam hvor nytt gress dyrkes. Det er brukt slamkompost (slamtype 2) til ferdigplenproduksjon på Rokke fyllplass i Halden med godt resultat. Ved dette anlegget fant man det imidlertid for kostbart å lage gress på rull på denne måten. Gressfeltet i Halden er vist på bilde 18.

Bilde 18. Forsøksfelt i Halden med etablering av ferdigplen i ren slamkompost. Torvtak har man laget med avløpsslam både i Rogaland (Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, SNJ) og ved Pan Landskap AS i Trondheim. SNJ leverer tørket slam i pellets. Pelletsen er lagt ut direkte på torvtak flere steder, bl.a. på Soma gård i Sola og Vølstadskogen hytte og campingområde i Sandnes. Gressfrø (Svingelmiks) er sådd direkte i pelletsen (se bilde 19). På Bratsberg Parkanlegg AS (som nå er overtatt av Pan Landskap AS) ble gresset sådd oppå plastfolie i riktig størrelse til torvtaket. Gresset ble sådd i en blanding av sand, skrapjord og anaerobt stabilisert slam, og etter to år ble torvtaket fraktet til stedet hvor det skulle bru-kes (se bilde 20).


aquateam

Bilde 19. Torvtak med slampellets på Vølstadskogen hytte- og campingområde, Sandnes.

Bilde 20. Dyrking av gress for bruk til torvtak hos Bratsberg Parkanlegg AS i Trondheim.


aquateam

4. Bruksmåter for avløpsslam på grøntarealer

4.1. Bruk av avløpsslam i jordblandinger Det er viktig å lage jordblandinger til det formålet jorda er beregnet på. Behovet for organisk stoff og næringsstoffer i jorda er svært avhengig av hva jorda skal brukes til. I NS 3420-K1 anbefales det at vekstmasse til fotballbaner og lignende skal inneholde 2-3 vektprosent (på tørrstoffbasis) organisk materiale. Økes innholdet av organisk materiale, øker jordblanding-ens evne til å holde på vann, men samtidig reduseres evnen til å slippe gjennom vann (Aan-dahl, 2002). En jordblanding bør inneholde fra 1 til 5 vektprosent (uttrykt som tørrvekt) orga-nisk materiale, og mengde organisk materiale bør være mindre desto mer tråkk arealet blir utsatt for. Lindum Vekst (se bilde 21) bruker 4-8 vektprosent (som tørrvekt) organisk stoff i sine jord-blandinger, og blandingen Sport-mix har bare 2 vektprosent organisk stoff. Vekstmasse som skal brukes til toppdressing bør innehold 2-4 vektprosent organisk stoff. Ettersom avløpsslam inneholder fra 25 til 65 % organisk stoff, vil tilsvarende mengder avløpsslam i jordblandinger kunne være fra 3 til 30 vektprosent (5 til 40 volumprosent). Ettersom maksimalt innhold av avløpsslam i jordblandinger i henhold til Forskrift om organiske gjødselvarer er 30 volumpro-sent, vil innhold på fra 5 til 30 volumprosent avløpsslam være aktuelt.

Bilde 21. Blanding av dyrkingsmedier ved Lindum Vekst i Drammen. Det er gjort diverse forsøk med ulike slamtyper for å undersøke hvor store slammengder som bør brukes i jordblandinger til ulike vekster (Thorvik Helgen et al., 1993, Haraldsen & Peder-sen, 2002). Det er også i gang en stor undersøkelse i ORIO-regi: ”Bruk av slam og kompost i grøntanlegg”, med Planteforsk Særheim Forskningssenter som prosjektansvarlig. Resultate-ne viser at man kan bruke opptil 25 volumprosent avløpsslam ved dyrking av raigras, mens trær og busker synes å være mer ømfintlige overfor store slammengder. 10 volumprosent VEAS-slam (slamtype 1 b) ga en nitrogenvirkning tilsvarende 30 kg N/daa, og det anbefales ikke å tilsette større slammengder selv på gressbevokste areal som klippes jevnlig. Dette var


aquateam

samtidig minste mengde slam som ble brukt til busker i forsøket. Forsøket viste at 20 volum-prosent VEAS-slam ga sterk negativ virkning på flere arter. Veksten av buskene ved tilførsel av 10 volumprosent VEAS-slam var heller ikke optimal, og det er derfor sannsynlig at halve mengden (5 volumprosent VEAS-slam) hadde gitt like god eller bedre vekst. Når en bruker slam med mye ammoniumnitrogen kan det bli såpass høye konsentrasjoner av ammonium-nitrogen i jordvæsken at det oppstår toksisk virkning. Dette er et forhold som må legges vekt på når man vurderer hvor mye slam som skal inngå i en jordblanding (Haraldsen & Peder-sen, 2003). Ved bruk av slam med mindre nitrogenvirkning, kan man imidlertid blande inn større slammengder. Man blander for eksempel inn 20-25 volumprosent slamkompost (slam-type 2) fra Lindum i jordblandinger på Fornebu (Haraldsen, 2002). I ORIO-prosjektet ”Bruk av slam og kompost i grøntanlegg” har man sett på virkningen av ulike slamtyper dosert i forhold til beregnet nitrogenvirkning på 5, 10 og 15 kg N/daa i etable-ringsåret. Dette ga svært stor variasjon i mengde tilført organisk slam og kompost (TS/daa) av de ulike typene slam og kompost som ble prøvd. Til busker og trær er det neppe grunn til å bruke større mengder enn tilsvarende 15 kg N/daa. Man bør skille mellom næringskreven-de, middels og lite næringskrevende arter. Dessuten må man skille mellom virkning første vekstsesong, og næringsfrigiving påfølgende år. Hvordan høy pH slår ut på veksten varierer ut fra egenskapene til jordmassene som slam blandes med. Jordmassene på Fornebu har for eksempel naturlig høy pH og viste seg å tåle innblanding av kalkrikt VEAS-slam uten at det ble funnet misvekst på plantene. Når innblan-ding av kalkrikt slam øker pH i jordblandingen mye i forhold til pH i jordkomponenten i ut-gangspunktet, ser det ut til at mikronæringsstoffer som sink og mangan blir bundet sterkt i jorda. En del misvekst på grøntanlegg der kalkrikt slam er brukt skyldes at det er oppstått mikronæringsmangler som følge av kalkvirkningen (Haraldsen, 2003). I Sarpsborg kommune lager Teknisk drift en jordblanding med 30 % avløpsslam (slamtype 4 a), 35 % leirjord og 35 % harpet sand, kalt Biojord. Hygienisert avløpsslam (se kapittel 3) har gjennomgått en varmebehandling som ødelegger eventuelle ugressfrø i slammet. Dersom avløpsslammet tilsettes til rene masser, vil jordblan-dingen bli ugressfri, og dette vil kunne gi et stort pluss ved markedsføring av produktet. Av-løpsslam er også totalt fri for fremmedlegemer, idet alt har gått gjennom siler med lysåpning mindre enn 2-10 mm. Jordblandinger som inneholder avløpsslam, skal registreres hos Mattilsynet (kap. 5.1). Slam som kan brukes i jordblandinger, er beskrevet i kapittel 6. Anaerobt stabilisert, tørket slam (slamtype 1) kan blandes direkte i jordblandinger. Ved tørket slam som ikke er pelletert, bør man være forsiktig med behandlingen av slammet, så det ikke oppstår støvproblemer eller selvantennelse i slammet (ved lagring i for store hauger). Slamkompost (slamtype 2) bør siktes med en maskevidde på maksimalt 15 mm, helst 10 mm. Kompost siktet med stør-re maskevidde vil inneholde mye treflis. Slik kompostjord vil kunne egne seg til områder med busker og trær, men ikke til etablering av plen. Dersom jordblandingen skal brukes til idretts- eller golfanlegg, bør man sikte slamkomposten med 6 mm maskevidde (Aandahl, 2002). Vekstmasser til toppdressing bør siktes med en maskevidde på maks. 10 mm. Hygienisert, anaerobt stabilisert og vakuumtørket slam (VEAS-slam, slamtype 1 b) og kalk-behandlet slam (slamtype 3) kan blandes direkte i jordblandinger. Man må imidlertid være oppmerksom på at pH i jord med slike slamtyper kan bli høy (pH 7,4 til 8,1 i jordblandinger med VEAS-slam (Haraldsen & Pedersen, 2002)). Typiske surjordsvekster som vanlig bjørk og sølvvier trivdes ikke godt i denne blandingen, mens vekster som rynkerose, buskmure, svartsurbær og junisøtmispel vokser godt. På den annen side kan slam uten kalktilsetting gi for sur jord for planter som liker kalkrik jord (for eksempel syrin, Skaug & Nedland, 1994).


aquateam

Andre prydbusker, som dvergkrans og krypbarlind vokser imidlertid meget godt i jord med 1/3 (volum) anaerobt stabilisert slam (slamtype 4). Det er derfor viktig å lage jordblandinger som er tilpasset de plantene som skal dyrkes. Skal man bruke anaerobt stabilisert (slamtype 4) eller våtkompostert slam (slamtype 5) i jordblandinger, bør slammet ha ligget i ett år uten vendinger, eller et halvt år med et par ven-dinger, for å få et opptørket slam som smuldrer lett og lar seg blande lett i et jordharpeverk (Thorvik Helgen et al., 1993). Se bilde 22. Alternativt kan man blande fersk slam med knust kvist og sand og legge det opp i hauger i ett år, for deretter å sålde det (Nedland et al., 1996). Det er viktig å blande dyrkingsmedier under tørre forhold, for å unngå at slammet klumper seg, slik at det ikke blir mye rejekt fra jordharpeverket, eller at dette tetter seg. Som tilslagsmateriale kan brukes både sand, leire, skrapjord og steinmel (Thorvik Helgen, 1993). Man må imidlertid være varsom med å bruke skrapjord som kan inneholde ugressfrø, ettersom ugress også vokser veldig godt i avløpsslam. Leire og slam gir imidlertid en jord-blanding som kan bli klumpete og vanskelig å håndtere under utlegging og planering, dersom leira i blandingen er stiv. Lettleire (<25 % leire) er derimot vanligvis blandbar med sand. Steinmel kan være et godt blandingsprodukt for slammet. Steinmel kan være en viktig stabi-lisator i jordblandingen, men hardpakking kan bli et problem, og det må derfor også sikres grovere tilslagsstoffer som sand og grusmasser.

Bilde 22. Jordblanding laget av anaerobt stabilisert (utråtnet) og avvannet avløpsslam (slamty-

pe 4 b) fra FREVAR, samt sand, leirjord og skrapjord. Jordblandingen er brukt på Rv. 109 mellom Sarpsborg og Fredrikstad.

I regneeksemplene i vedlegg 1 er vist hvordan man kan regne seg frem til tillatt mengde slam på grøntarealer. Det er imidlertid viktigere å regne ut riktig mengde med hensyn til gjødsel-virkning, siden tillatte mengder oftest langt overstiger plantenes behov for tilførsel av næringsstoffer.


aquateam

4.2. Innblanding i stedegne masser En annen måte å bruke slam på, er å blande det inn i jorda på stedet. Man må da sørge for å få blandet det godt med de stedegne massene, i henhold til regelverket (kap. 5). Innblan-dingen kan i prinsippet gjøres på to måter:

• Legge slammet oppå jorda og blande det inn i jorda med jordfreser • Skrape av en del av jorda og blande slam og jord med jordharpeverk eller gravema-

skin Der dette er mulig, kan avløpsslam legges oppå eksisterende masser i et passende lag, av-hengig av hvilke planter man ønsker på stedet, hvor skrinn jorda er i utgangspunktet, og hvor næringsrikt slammet er. Man må ikke bruke mer slam enn regelverket tilsier (kap. 5). Dersom man har tatt ut masser på stedet, kan man blande inn inntil 30 % avløpsslam i disse for ek-sempel i et jordharpeverk eller med gravemaskin. Jordblandingen kan legges ut i den tykkel-se man ønsker, så lenge man holder seg innenfor regelverket (kap. 5)


aquateam

5. Regelverk

5.1. Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav Bruk av slam reguleres av Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav (Forskrift om organiske gjødselvarer, 2003), med virkning fra 20.07.2003. Forskrift om organiske gjødsel-varer forvaltes av Mattilsynet. For å kunne bruke slam på grøntarealer, bør man være klar over følgende krav i regel-verket:

• Slammet skal være stabilisert og hygienisert og tilfredsstille kvalitetsklasse III for tungmetaller (kvalitetsklasse II dersom det skal brukes på områder som se-nere kan brukes til jordbruksformål (for eksempel golfbaner).

• I private hager, parker, lekeareal og lignende må slam bare brukes som en del av et dyrkingsmiddel. Etter spredning skal slammet nedmoldes straks og se-nest 18 timer etter spredning.

• Ved bruk av produkter med slam må foretaket seinest to uker før første levering legge frem for kommunen melding med vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på jordbruksfaglige, forurensingsmessige, sikkerhetsmessige, hel-semessige og hygieniske forhold ved bruken. Meldingen skal også inneholde opplysninger om mengde, sammensetning, størrelse og type areal det skal spres på, eventuelle jordanalyser foruten gårds-/bruksnummer og navn/adresse på mottaker.

• Mengdebegrensninger: o Produkter av kvalitetsklasse II: Kan nyttes i private hager og parker med

inntil 4 tonn slamtørrstoff pr. dekar pr. 20 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 10 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.

o Produkter av kvalitetsklasse III: Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.

o Krav til jordblandinger: Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent avløpsslam (dvs. 1 del slam til 2 deler andre masser). Jordblandinger som er registrert av Mattilsynet kan legges ut i mengder tilsvarende 10 cm avløpsslam i kvalitetsklasse II, 5 cm avløps-slam i kvalitetsklasse III. Jordblandinger som ikke er registrert hos Matt-tilsynet kan legges ut i mengder tilsvarende 5 cm avløpsslam når slam-met overholder kvalitetsklasse III.

I det etterfølgende er kravene satt opp mer utførlig. I Forskriftens § 10 er det stilt kvalitetskrav til gjødselvarene: De skal være hygienisert (ikke medføre fare for spredning av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter) og stabilisert (slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk). Av-løpsslammet må derfor gjennomgå ulike typer behandling før det kan brukes (se kapittel 6). Masser som ikke er stabile vil kunne være direkte skadelige for plantene dersom det blir et stort oksygenforbruk i omsetningen når slammet blir tilført jorda. I Forskriftens § 25 står det om spesielle krav til bruk av produkter som inneholder avløpsslam bl.a.: ”Slam må ikke spres i eng eller brukes i gartnerier. I private hager, parker, lekeareal og lignende må slam bare brukes som en del av et dyrkingsmiddel. Etter spredning skal slam-met nedmoldes straks og senest 18 timer etter spredning.


aquateam

Ved bruk av produkter med slam må foretaket seinest to uker før første levering legge frem for kommunen melding med vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på jordbruks-faglige, forurensingsmessige, sikkerhetsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. Meldingen skal også inneholde opplysninger om mengde, sammensetning, størrelse og type areal det skal spres på, eventuelle jordanalyser foruten gårds-/bruksnummer og navn/adresse på mottaker. Kommunen skal forelegge meldingen for medisinskfaglig rådgiver til uttalelse. Avdekker mel-dingen forhold som gjør at forskriftens krav ikke etterleves, kan kommunen kreve forholdet rettet etter kommunehelsetjenesteloven § 4a-8. NS 2890 ”Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler” kom i ny utgave i juni 2003. I henhold til Forskrift om organiske gjødselvarer § 13 skal merking og varedeklara-sjon av jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier og jorddekkingsmidler være i henhold til denne standarden. I NS 2890 er det vist obligatoriske og valgfrie deklarasjoner for forskjellige pro-dukter. De mest aktuelle produktene med avløpsslam er:

• A. 12: Kompost • A. 13: Biomasse – anaerobt stabilisert • A. 14: Biomasse – tørket • A. 15: Slam – kalkbehandlet • B. 1: Blandet jordforbedringsmiddel • B. 2: Blandet dyrkingsmedium • B. 3: Anleggsjord (Jordblanding)

For disse produktene skal følgende parametre deklareres:

• Tørrstoffinnhold (g/l) • Innhold av organisk stoff (% av tørrstoff) • pH • Ledningsevne (mS/m) • Næringsstoffer (Al-løselige* eller løselige i kalsiumklorid/DTPA) av betydning for plan-

tevekst (mg/100 g) • Total nitrogen (mg/l) • Volum (l eller m³)

* Gjelder B3: Anleggsjord. I tillegg skal noen flere parametre (for eksempel partikkelstørrelse) deklareres for noen av produktene over. I Forskriftens § 10 er det bl.a. stilt krav om maksimalt tungmetallinnhold i gjødselvarene. Kra-vene er vist i tabell 1.


aquateam

Tabell 1. Krav til tungmetallinnhold i gjødselvarer m.v. av organisk opphav.

0 I II III Kvalitetsklasser: mg/kg tørrstoff

Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5 Bly (Pb) 40 60 80 200 Kvikksølv (Hg) 0,2 0,6 3 5 Nikkel (Ni) 20 30 50 80 Sink (Zn) 150 400 800 1500 Kobber (Cu) 50 150 650 1000 Krom (Cr) 50 60 100 150 I § 27 (Kvalitetsklasser og bruksområder) er det stilt krav til produkter som kommer inn under § 10 (deriblant avløpsslam). Der slike produkter inngår som komponent i et annet produkt, gjelder mengdebegrensningene i denne paragrafen for den aktuelle komponenten. Kvalitetsklasse 0: Kan nyttes i private hager, parker, grøntarealer og lignende. Tilført mengde må ikke overstige plantenes behov for næringsstoffer. Kvalitetsklasse I: Kan nyttes i private hager og parker med inntil 4 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksste-det. Kvalitetsklasse II: Kan nyttes i private hager og parker med inntil 2 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksste-det. Kvalitetsklasse III: Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet. Brukt til toppdekke på avfallsfyllinger skal dekksjiktet være maksimalt 15 cm. Råvarer som inngår i produkter av kvalitetsklasse 0, I og II, må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse II. Råvarer som inngår i kvalitetsklasse III, må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse III. Krav til jordblandinger: Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av følgende produkter: næringsmiddelindustiavfall, slakteriavfall, konservesavfall, potetin-dustriavfall, husdyrgjødsel, annet landbruksavfall, matavfall fra storhusholdninger, husholdningsavfall, fiskeoppdrettsavfall, fiskeriavfall, treforedlingsavfall, annet industrislam/-avfall, hage-/parkavfall, avløpsslam, vannverkslam og/eller blandingsavfall. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter. Ved utlegging av slam på grøntarealer må en ta utgangspunkt i plantenes behov for tilførsel av næringsstoffer, og jordforbedringseffekten ved tilførsel av organisk materiale. En må unn-gå å bruke så store slammengder at det oppstår stor risiko for utvasking av næringsstoffer fra arealene. På grunn av dette bør det oftest brukes langt mindre slammengder enn det som er tillatt i henhold til gjeldende forskrift. Videre må naturens naturlige oppbygging av jords-monn med ulik sammensetning av undergrunnsjord og øvre jordlag være retningsgivende for hvordan en planlegger bruk av avløpsslam.


aquateam

5.2. Landbrukets forvaltningspraksis for jordblandinger Landbrukstilsynet (nå Mattilsynet) har laget en forvaltningspraksis for jordblandinger med avløpsslam/kompost m.m. (Landbrukstilsynet, 1998). Denne forvaltningspraksis refererer seg til den tidligere Gjødselvareforskriften, og det står derfor at alle avfallsbaserte gjødselvarer skal være godkjente før de markedsføres og omsettes, mens den nye Forskrift om organiske gjødselvarer kun forlanger at produktene skal være registrert av Mattilsynet. Det står også referert til Slamforskriften i denne forvaltningspraksisen, men Slamforskriften er nå en del av den nye Forskrift om organiske gjødselvarer. Dersom avløpsslam inngår som en ingrediens i jordblandingen, må det foreligge tillatelse til denne bruk av slammet fra den kommunen hvor dyrkningsmediet produseres. Det kreves ingen godkjenning fra kommunen om videre bruk av produktet. Mattilsynet baserer bruk av slam på grøntarealer på at det tilføres slam én gang, og at det ikke tilsettes mer slam på området i løpet av 20 år. Registrerte jordblandinger med avfalls-komponent i kvalitetsklasse 0 kan tilføres i mengder som ikke overstiger plantenes behov for næringsstoffer. Registrerte jordblandinger med avfallskomponent i kvalitetsklasse I kan tilfø-res jordbruksarealer, private hager og golfbaner anlagt på dyrkbar jord i mengder som tilsva-rer 8 tonn tørrstoff pr. dekar av avfallskomponenten, eller kan tilføres grøntarealer og lignen-de arealer (inkludert parker) der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster, i mengder som tilsvarer opptil 20 cm av avfallskomponenten, dvs. opptil 70 cm av en jordblanding med 30 volumprosent slam/kompost. Registrerte jordblandinger med avfallskomponent i kvalitetsklasse II kan tilføres jordbruks-arealer, private hager og golfbaner anlagt på dyrkbar jord i mengder som tilsvarer 4 tonn tørrstoff pr. dekar av avfallskomponenten, eller kan tilføres grøntarealer og lignende arealer (inkludert parker) der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster i mengder som tilsvarer opptil 10 cm av avfallskomponenten, dvs. opptil 35 cm av en jordblanding med 30 volumprosent slam/kompost. Registrerte jordblandinger med avfallskomponent i kvalitetsklasse III kan tilføres grøntarealer og lignende arealer (inkludert parker) der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster i mengder som tilsvarer opptil 5 cm av avfallskomponenten, dvs. opptil 17 cm av en jordblanding med 30 volumprosent slam/kompost. Dersom man blander jorda på stedet, og ikke har registrert jordblandingen hos Mattilsynet, skal det ikke legges ut mer enn tilsvarende 5 cm slam/kompost, uansett hvilken kvalitetsklasse slammet/komposten er i (Katla, 2003). Det er produsentens ansvar å gjøre omregningen fra tilført mengde avfallskomponent til tillatt mengde tilført dyrkingsmedium. Det er vist regneeksempler i kapittel 4 i denne eksempel-samlingen. Det skal settes opp varedeklarasjon for dyrkingsmedier etter NS 2890. Dersom avløpsslam inngår i produktet, skal dette oppgis med betegnelsen ”avløpsslam” (ikke bare slam). For avløpsslam gjelder bruksbegrensningene i § 25 i Forskrift om organiske gjødselvarer (se kapittel 2.1). Produktet skal derfor merkes med disse dersom ikke annet er bestemt. Emballerte produkter skal ha varedeklarasjon og øvrig merking påført emballasje eller etikett. For uemballerte produkter skal varedeklarasjonen og annen merking stå i følgedokumentene som alltid skal leveres mottakeren av produktet. Alle som innfører eller produserer varer som kommer inn under Forskrift om organiske gjød-selvarer, skal innen 31. januar hvert år gi melding om omsatt mengde foregående kalende-rår. Skjema fås hos Mattilsynet. Produkt som omsettes, er underlagt offentlig kontroll og kan bli belagt med kontrollavgift.


aquateam

Landbrukstilsynets forvaltningspraksis for mengder av jordblandinger med 30 volumprosent slam i klasse 1 og 2 kan medføre at det blir lagt ut store mengder næringsstoffer, og langt mer enn plantene trenger. Risikoen for utvasking av næringsstoffer er betydelig når man bru-ker tykke lag av vekstjord med større innhold av næringsstoffer enn plantene kan utnytte.


aquateam

6. Forskjellige slamtyper og deres mulige bruksområder

6.1. Generelt For alle slamtyper gjelder at man får med en innholdsdeklarasjon som viser tørrstoffinnhold, samt innhold av organisk stoff, tungmetaller og næringsstoffer i slammet. Som vist i kapittel 5, er det satt grenseverdier for tungmetallinnhold i slammet som skal brukes til forskjellige formål. I tabell 2 er vist normalinnholdet av tørrstoff, organisk stoff og næringsstoffer i forskjellige slamtyper. I vedlegg 2 er vist hvilke renseanlegg / slambehandlingsanlegg i Norge som leverer ulike typer slam. Tabell 2. Tørrstoffinnhold, konsistens og innhold av organisk stoff og næringsstoffer varierer

mye mellom ulike slamtyper (Nedland & Paulsrud, 1996).

Org. stoff

Kjel-dahl-N

Ammo-nium-N

Total- fosfor

Kalsi-um Kalium

Slamtype Tørrstoffinnhold

(% TS) (% av TS)

Konsis-tens

1a. Anaerobt sta-bilisert og tørket slam

82-92 47-53 2,2-2,6 0,07-0,14 1,5-2,3 0,8-1,9 0,10-0,18 Grynet, tørt

1b. Anaerobt sta-bilisert, kalkbe-handlet og vakuumtørket slam (VEAS)

50-55 35-40 1,7-2,0 0,50-1,0 1,5-1,7 14-17 0,17-0,21 Grynet, tørt

2. Slamkompost 35-45 30-60 0,3-1,4 0,01-0,20 0,4-1,3 0,3-0,6 0,07-0,14 Jordaktig, tørt*

3. Kalkbehandlet slam 30-40 25-40 0,9-1,6 0,02-0,15 0,6-1,4 17-24 0,10-0,31 Grynet,

seigt 4a, b og d. Anae-robt stabilisert slam

23-35 40-55 1,5-2,7 0,20-0,50 1,0-1,9 0,5-1,5 0,06-0,29 Leiraktig, seigt

4c. Hydrolysert, anaerobt stabili-sert slam

ca. 30 56-65 3,8-5,3 0,50-1,10 2,2-3,2 1,3-2,2 0,12-0,25 Leiraktig, seigt

5. Våtkompostert slam 21-27 50-60 2,7-4,3 0,11-0,36 1,7-2,7 0,8-1,8 0,10-0,21 Leiraktig,

seigt

6. Langtidslagret slam 30-35 30-50 1,7-2,0 0,40-0,80 1,1-1,6 0,7-1,5 0,13-0,25

Tørr fi-bermas-se*

* Kan også ha leiraktige partier som kan lukte, om ikke lufttilgangen har vært bra nok.

6.1.1. Innhold av organisk stoff og nitrogen Som det fremgår av tabell 2, inneholder slammet fra 25 til 65 % organisk stoff (glødetap). Rundt 5 % av det organiske stoffet i slammet er totalnitrogen. Innholdet av ammoniumnitro-gen varierer svært mye fra slamtype til slamtype, og er det lett tilgjengelige nitrogenet. Ca. 80 % av dette vil kunne brukes av plantene første året, mens resten vil gå tapt. Organisk nitro-gen (totalnitrogen minus ammoniumnitrogen) vil bli frigitt til plantevekst litt etter hvert, med ca. 10 % av gjenværende mengde pr. år. Man finner ofte for liten N-forsyning fra slammet allerede andre vekstsesongen. Dette er en fordel, da man har bedre styring på tilveksten i anlegget gjennom næringsforsyningen allerede andre året. Det kan være nødvendig å ta jord-analyser de første årene for å danne seg et bilde av hvor mye tilgjengelig nitrogen som finnes i jordblandingen.


aquateam

6.1.2. Innhold av fosfor Avløpsslam inneholder mye fosfor. Norske undersøkelser har imidlertid vist at aluminium- og jernbaserte fellingskjemikalier reduserer fosfortilgjengeligheten i slammet. God fosforeffekt vil en kunne få av biologisk slam (uten fellingskjemikalier) eller slam med moderate mengder fellingskjemikalier, og av slamtyper som er behandlet med kalk (Asdal, 2003).

6.1.3. Innhold av kalium Innholdet av kalium i avløpsslam er generelt lavt. Innholdet er normalt tilstrekkelig til første års forbruk, men det er analysene av næringsinnhold sett i forhold til plantenes behov som må ligge til grunn for beregning av gjødselverdi. Det kan være nødvendig å tilsette kalium senere til grøntanleggsplanter. Se regneeksemplene i vedlegg 1. Man bør forsikre seg om at slammet man mottar er stabilisert og hygienisert i henhold til For-skrift om organiske gjødselvarer. Slambehandlingsanleggene har plikt til å ha nødvendig do-kumentasjon av dette i henhold til internkontrollen for anlegget.

6.1.4. C/N-forhold Det er viktig at man har et C/N-forhold lavere enn ca. 20 for at nitrogenet ikke skal bli brukt til å nedbryte organisk stoff. Det er kun ved slamkompost at C/N-forholdet kan bli over 20. Det brukes normalt tilsatsmateriale som flis, bark eller oppmalt kvist i slamkompost. Hvis ikke mye av trematerialet siktes fra etter kompostering, kan C/N-forholdet i slamkomposten bli så høy at nitrogenet ikke blir frigjort til plantevekst.

6.2. Anaerobt stabilisert og tørket slam (slamtype 1) Dette slammet er først blitt anaerobt stabilisert i råtnetanker i 15 – 30 døgn for å redusere lukt fra slammet, og deretter avvannet og tørket til et tørrstoffinnhold på 85-90 %. På noen renseanlegg leveres det som granulat (små slamkuler) og på andre som pellets. I granulert tørket slam kan det være mye støv dersom det tørkede slammet har blitt nedmalt etter tør-kingen. Lagring av tørket granulat i storsekker utendørs medfører klumpdannelse p.g.a. kon-dens i sekkene. Man skal være forsiktig med å lagre granulert tørket slam i store hauger, da selvantenning kan forekomme. Tørket slam leveres fra følgende renseanlegg i Norge (pr. 2003):

• Søndre Follo renseanlegg, Vestby • Bekkelaget renseanlegg, Oslo • Gardermoen renseanlegg, Ullensaker • VEAS, Røyken • Rambekk renseanlegg, Gjøvik • Lillevik renseanlegg, Larvik • Saulekilen renseanlegg, Arendal • Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, Randaberg

Tørket slam fra VEAS (Norges største renseanlegg) er litt annerledes enn annet tørket slam. Det inneholder bare ca. 50 – 55 % tørrstoff, men det inneholder 14-17 % kalsium (% av TS), hvilket gjør at slammets konsistens er nokså lik annet tørket slam. Man må imidlertid ikke bruke for mye av dette slammet i jordblandinger som skal brukes til planter som ikke tåler høy pH. Kalkingsverdien pr. tonn vare blir 175 – 230 kg kalksteinsmel. Ikke alle renseanleggene vil kunne levere tørket slam til enhver tid, da det har vært visse problemer med tørkingen på de fleste anleggene. Det kan derfor tenkes at noen av anlegge-ne kun leverer anaerobt stabilisert og avvannet slam til tider.


aquateam

Anaerobt stabilisert og tørket slam egner seg utmerket på grøntområder. Det bør helst blan-des inn i jordblandinger, men det kan også legges ut i et lag på stedet og freses ned i jordla-get med en jordfreser. Planteforsk anbefaler at man lager trekomponent jordblandinger av mineraljord, tørket slam og en annen slamtype for å gi mer organisk innhold og struktur i jordblandingen. Man bør bruke andre typer slam hvis formålet er å gi jordforbedring til mold-fattig jord.

6.3. Slamkompost (slamtype 2) Slamkompost er slam som er tilsatt strukturmateriale og stabilisert/hygienisert i ranker eller reaktorer med tilgang på luft. Ved rikelig lufttilgang vil aerobe bakterier omdanne slammet og utvikle varme. Komposteringen foregår over lang tid (flere måneder). På noen anlegg foregår første del av komposteringen i reaktorer (reaktorkompostering) hvor det tilsettes luft og even-tuelt fuktighet, og hvor komposten vendes daglig med rankevendere (tromler eller bånd som flytter komposten). Ved slik kompostering oppnår man normalt en høy nok temperatur i hele komposten til at denne blir hygienisert. Norske anlegg med reaktorkompostering er (pr. 2003):

• Gangdalen, Grimstad • Støleheia, Kristiansand • Erikstemmen, Flekkefjord • BioPlan Hardanger, Øvre Eidfjord • SIMAS, Sogndal • Oppdal

Det er mange mindre anlegg som komposterer slammet i ranker som vendes fra to-tre gang-er i uka til svært sjelden. Vendingen foregår med rankevender eller hjullaster/traktor. På noen av disse plassene oppnås det høy temperatur og dermed hygienisering i hele komposten. På anlegg som vender komposten sjelden med hjullaster eller traktorgraver, blir ikke all kompos-ten nødvendigvis hygienisert, og det kan også være deler av komposten som vil lukte ille når man begynner å grave i den. Følgende anlegg har rankekompostering av slam (det finnes mange flere):

• Rokke, Halden • Hornmoen, Elverum • Rebneskogen, Fagernes • Hagaskogen, Ål • Lindum, Drammen • Oredalen, Hurum • Langmoen, Nissedal • Nilsbukjerr, Kragerø • Notodden • Heftingsdalen, Arendal • Hestemyr, Vegårdshei • Syrtveit, Evje

• Breimyr, Vennesla • Nordmarka, Strand • Toraneset, Vindafjord • Audestad, Osterøy • Eide, Fjell • Herdla, Askøy • Kjevikdalen, Lindås • Svartasmoget, Fitjar • Tolomarka, Kvam • Purkehola, Flora • Reset, Eid • Bingsa, Ålesund

• Vestnes • Vinsternes, Aure • Årødalen, Molde • Nideng, Klæbu • Sandsmoen, Overhalla • Tranamarka, Steinkjer • Djupvik og Tjeldsund, Narvik • Haugen, Vestvågøy • Vikan, Bodø • Bardu • Fossmoen, Målselv

For å være sikker på at kompost fra mindre anlegg er ferdig stabilisert, bør man grave litt i komposten før man flytter den til et jordblandeverk eller et grøntområde. Hvis det ikke er fuk-tige, illeluktende partier når man graver i den, kan man regne med at den er stabil. Slamkompost er normalt jordlignende og porøs. Strukturmateriale som ikke er omdannet, bør siktes fra før tilsetting til en jordblanding, for å unngå for høyt C/N-forhold i jorda. Dersom det er kalkfelt slam i slamkomposten (primært slamkompost fra Lindum, Erikstemmen og Bingsa) må man være forsiktig med å bruke for mye av dette slammet i jordblandinger som skal bru-


aquateam

kes til planter som ikke tåler høy pH. Godt omdannet slamkompost egner seg utmerket på grøntområder, enten i jordblandinger eller lagt ut og frest ned i jorda på stedet.

6.4. Kalkbehandlet slam (slamtype 3) Kalkbehandlet slam er avvannet slam som er tilsatt ca. 17-24 % av TS kalsium som brent kalk (24 – 34 % av TS CaO). Ved tilsettingen vil kalken reagere med vann i slammet og ut-vikle varme. For å oppnå en tilstrekkelig hygienisering i slammet skal temperaturen i slammet ha vært over 55 °C i 2 timer. Følgende anlegg leverer kalkbehandlet slam (pr. 2003):

• AHSA, Askim • RA-2, Lillestrøm • Innbygda, Trysil • Frya, Sør-Fron • Bårud, Modum • Nordre Foss, Holmestrand • TAU, Tønsberg • Elstrøm, Skien • Høllen, Søgne

Kalkbehandlet slam er grynet og seigt, men egner seg godt til å blande inn i annen jord i et jordharpeverk eller med en jordfreser. Som med andre slamtyper med kalktilsetting (VEAS slam og kalkfelt slamkompost) må man ut fra kjemiske analyser av pH og Ca/Mg innhold forutsi en pH-effekt av slammet og dermed kunne dosere slammet i riktig mengde. Kalkings-verdien pr. tonn vare er ca. 125 – 240 kg kalksteinsmel.

6.5. Hygienisert og anaerobt stabilisert slam (slamtype 4) Dette slammet har gjennomgått en av disse formene for hygienisering:

• aerob termofil forbehandling (slamtype 4 a) • pasteurisering (slamtype 4 b) • termisk hydrolyse (slamtype 4 c)

før anaerob stabilisering (utråtning) i 12 til 30 døgn. Vanligvis foregår utråtningen ved 35-40 °C (mesofilt), men den kan også skje termofilt (50-55°C), og da kan man oppnå hygienisering i selve utråtningsprosessen (slamtype 4d). Ved aerob, termofil forbehandling bør man ha oppnådd en temperatur på 60 °C i 4 timer. Ved pasteurisering bør man ha oppnådd en tem-peratur på 70 °C i 30 minutter. Kravene er ikke absolutte, så lenge anleggseier kan doku-mentere at kravene til hygienisering i Forskrift om organiske gjødselvarer er oppfylt (se kapit-tel 2.1). Ved anlegget med termisk hydrolyse oppnår man en temperatur på 165 °C i ca. 20 minutter. Dette slammet er sterilisert, og det inneholder mer ammoniumnitrogen enn annet anaerobt stabilisert slam. Ved termofil utråtning (slamtype 4 d) er det foreløpig ikke avklart hvor lang oppholdstid man må kunne dokumentere for at kravene til hygienisering i Forskrift om organiske gjødselvarer er oppfylt. Etter utråtning blir slammet avvannet til et tørrstoffinnhold på 23-35 %. Anaerobt stabilisert avvannet slam vil normalt være klinete og leiraktig, selv om tørrstoffinnholdet er høyt. Det anbefales derfor at anaerobt stabilisert slam ligger på et tørt sted i 2-3 måneder for å tørke opp. Dette vil normalt renseanlegget kunne være behjelpelig med å få til. Etter dette egner


aquateam

det seg godt til innblanding i jordblandinger eller direkte i jorda på utleggingsstedet. Imidlertid bør det være tørt vær ved innblandingen for å unngå at slammet klumper seg. Følgende renseanlegg leverer hygienisert og anaerobt stabilisert slam (pr. 2003): Aerob, termofil forbehandling og anaerob stabilisering (slamtype 4 a)

• Alvim, Sarpsborg • Bodal, Rakkestad • Fuglevik, Rygge • Nordre Follo, Ås • Monserud, Ringerike • Knarrdalstrand, Porsgrunn

Pasteurisering og anaerob stabilisering (slamtype 4 b) • FREVAR, Fredrikstad • Sandefjord • Ladehammeren, Trondheim

Termisk hydrolyse og anaerob stabilisering (slamtype 4 c)

• HIAS, Hamar Termofil anaerob stabilisering (slamtype 4 d)

• Bekkelaget, Oslo • Sellikdalen, Kongsberg

På Bekkelaget renseanlegg har man i tillegg termisk tørking av slammet. På Sellikdalen ren-seanlegg tar man også imot kildesortert våtorganisk husholdningsavfall (matavfall) til utråt-ning.

6.6. Våtkompostert slam (slamtype 5) Våtkompostert slam er slam som er tilsatt luft mens det er i væskeform (ca. 3 % tørrstoffinn-hold). Det utvikles da varme i slammet, og man oppnår en temperatur på minst 50 °C i 23 timer, 55 °C i 10 timer eller 60 °C i 4 timer. Oppholdstiden i prosessen er minst 5-6 døgn. Deretter avvannes slammet til et tørrstoffinnhold på 21-27 %. Våtkompostert slam har samme konsistens som anaerobt stabilisert slam, men det inneholder noe mer totalnitrogen og total fosfor (men mindre ammoniumnitrogen) enn anaerobt stabilisert slam. Det er kun ett norsk avløpsrenseanlegg som har denne slambehandlingen:

• Vårnes, Stokke

I tillegg er det ett industrianlegg (Maarud, Sør-Odal) og flere gårdsanlegg (husdyrgjødsel og septikslam) som har denne slambehandlingen. Våtkompostert avvannet slam vil normalt være klinete og leiraktig. Det anbefales derfor at våtkompostert slam ligger på et tørt sted i 2-3 måneder for å tørke opp. Dette vil normalt renseanlegget kunne være behjelpelig med å få til. Etter dette egner det seg godt til innblanding i jordblandinger eller i jorda på utleggings-stedet. Imidlertid bør det være tørt vær ved innblandingen for å unngå at slammet klumper seg.

6.7. Langtidslagret slam (slamtype 6) Langtidslagret slam er avvannet råslam som har ligget i haug i minst 3 år. Det har ikke vært høy temperatur i slammet under lagringen, og slammet kan derfor fremdeles inneholde para-sittegg og potetcystenematoder. Termotolerante koliforme bakterier (som det er krav til i for-skriften) i slammet forsvinner imidlertid etter 2-3 måneders lagring. Langtidslagret slam vil


aquateam

normalt bli jordaktig i det ytterste laget der slammet i sommerhalvåret tørker opp, men det vil være partier med vått, klinete slam inni haugene. Dette slammet vil også lukte ille. Dersom det skal brukes langtidslagret slam på grøntarealer, bør man først ha vendt det og latt det tørke opp flere ganger. Normalt anbefales ikke langtidslagret slam brukt på grøntarealer, på grunn av den mangelfulle hygieniseringen. Det er mange små og mellomstore renseanlegg som langtidslagrer slammet sitt. Det er også en glidende overgang mellom langtidslagring og rankekompostering uten strukturmateriale og med noen få vendinger av slammet.


aquateam

7. Referanser Aandahl, T.-J., 2002: Utvikling og produksjon av jordblandinger i Nordland. Aktuelle natur-

ressurser, aktører og kunder. Jordforsk-rapport nr. 57/02. www.orio.no. André, 2003: Personlig meddelelse fra formann på ny parsell av E 6 gjennom Vestby. Asdal, Å, 2003: Faktaark 1: Resirkulering av ressurser i avløpsslam. Bruk av slam på korn-

arealer. Kunnskapsdatabase om slam. www.norvar.no Eik, K., 1992: Kartlegging og vurdering av kompostert kloakkslam som vekstmedium for ulike

plantetyper, herunder bartrær og lauvtrær samt ulike grasarter. Dueknipen-prosjektet. Bruks- og miljømessige forhold ved bruk av kompostert slam. Rapport 2. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen, Kristiansand.

Forskrift om organiske gjødselvarer, 2003: Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opp-

hav. www.Mattilsynet.no Hammer, J. P., 2003: Personlig meddelelse fra fagsjef på Lindum Vekst AS. Haraldsen, T. K., 2002: Personlig meddelelse fra forsker på Jordforsk, Ås. Haraldsen, T. K., 2003: Kommentarer til eksempelsamlingen fra forsker på Jordforsk, Ås. Haraldsen, T. K. & P. A. Pedersen, 2002: Utprøving av Franzefoss dyrkingsmedier. Resulta-

ter fra vekstforsøk med raigras og grøntanleggsplanter. Jordforsk-rapport 108/01. Jordforsk, Ås.

Haraldsen, T. K. & P. A. Pedersen, 2003: Mixtures of crushed rock, forest soils, and sewage

sludge used as soils for grassed green areas. Urban Forestry & Urban Green-ing 2: p. 41 – 51.

Katla, M., 2003: Personlig meddelelse fra saksbehandler i Mattilsynet. Kristiansen, R., 2003: Personlig meddelelse fra produksjonsleder ved Rv. 109-utbyggingen. Landbrukstilsynet, 1998: Forvaltningspraksis for jordblandinger med avløpsslam/kompost

m.m. www.landbrukstilsynet.no/dokument.cfm?m_id=67&d_id=55. Nedland, K. T., A. Lundar & B. Paulsrud, 1996: Produksjon av dyrkingsmedier basert på

slam og kvistavfall. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord, Oslo.

NS 2890: Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier og jorddekkingsmidler

www.standard.no NS 3420-K1: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner - Del K1: Vegetasjon.

www.standard.no Skaug, Aa. & K. T. Nedland, 1994: Slam på grøntarealer. Erfaringer fra et demonstrasjons-

prosjekt. Vekstsesongen 1994. NORVAR-rapport 44/94. Norsk VA-verkforening, Hamar.

Sæbø, A, 2003:Framdriftsrapport for ORIO-prosjektet ”Slam og kompost til grøntanlegg”

4.2.2004. Planteforsk Særheim, Klepp.


http://www.orio.no/


http://www.landbrukstilsynet.no/

http://www.landbrukstilsynet.no/dokument.cfm?m_id=67&d_id=55

http://www.standard.no/

http://www.standard.no/

aquateam

Thorvik Helgen, B., Aa. Skaug, K. T. Nedland & B. Paulsrud, 1993: Slam på grøntarealer:

Erfaringer fra et demonstrasjonsprosjekt. NORVAR-rapport 28/93. Norsk VA-verkforening, Hamar.


aquateam

Vedlegg 1. Regneeksempler for beregning av tillatt mengde avløps-

slam spredt på grøntarealer


aquateam

Sammenheng mellom vekt og volum Det kan være nyttig å kunne regne om mellom vekt- og volumprosenter når det brukes slam i jordblandinger. Eksempel: Hvor mange vektprosent slam inneholder en jordblanding med 20 volumprosent avvannet slam (volumvekt 1) og resten sand med volumvekt 2? Avvannet slam veier 1 tonn/m³ 20 % avvannet slam veier 20/100*1 = 0,2 tonn/m³ jordblanding 80 % sand veier 80/100*2 = 1,6 tonn/m³ jordblanding 1 m³ jordblanding veier 0,2 + 1,6 = 1,8 tonn Vektprosent slam: 0,2 tonn/1,8 tonn * 100 = 11 vektprosent

Sammenheng mellom tørrstoffinnhold og vekt/volum Avvannet slam inneholder 75 – 80 % vann, og vil normalt ha en volumvekt på rundt 1,0.Slamkompost og godt opptørket slam vil ha et vanninnhold på 50 – 70 % og ha en noe lave-re volumvekt, for eksempel 0,7 – 0,9. Tørket slam inneholder 10 – 15 % vann og kan ha vo-lumvekt ned mot 0,6.

Sammenheng mellom volum/vekt og et lag av en viss tykkelse utlagt på et areal En jordblanding med 10 vektprosent slam (volumvekt 0,8) og 90 vektprosent sand (volum-vekt 2,0) skal legges ut i 15 cm tykkelse på et areal. Hvor mange cm rent slam vil da bli lagt ut? 10 vektprosent slam utgjør: 10/100/0,8 = 0,125 m³ 90 vektprosent sand utgjør: 90/100/2,5 = 0,36 m³ Til sammen: 0,125 + 0,36 = 0,475 m³ Volumprosent slam: 0,125/0,475*100 = 26 % Slammet vil utgjøre 26 volumprosent av jordblandingen, og vil oppta 26 % av tykkelsen av jordblandingen = 15 cm * 26 % = 3,9 cm


aquateam

Sammenheng mellom tilført N og tilført jordblanding Det skal legges ut jordblanding med slamkompost i et 15 cm lag rundt prydbusker som ikke skal ha mer enn 15 kg N/daa. Hvor mye slamkompost med 40 % TS, 0,8 % av TS Kjeldahl-N og 0,05 % av TS ammonium-N kan tilsettes jordblandingen? Volumvekt av slamkomposten = 0,7 t/m3. Tilgjengelig ammonium-N i 1 cm slamkompost: 0,01 m3/m2 * 1000 m2/daa * 0,7 t/m3 * 1000

kg/t * 40/100 * 0,05/100 N * 80/100 = 1,1 kg N/daa

Tilgjengelig organisk N i 1 cm slamkompost: 0,01 m3/m2 * 1000 m2/daa * 0,7 t/m3 * 1000 kg/t

* 40/100 * (0,8 - 0,05)/100 N * 10/100 = 2,1 kg N/daa

Tilgjengelig N i 1 cm slamkompost: 1,1 kg N/daa + 2,1 kg N/daa = 3,2 kg N/daa

Antall cm slamkomponent for å få 15 kg N/daa: 15 / 3,2 cm = 4,7 cm

Volumprosent slamkomponent i jordblandingen: 4,7 cm / 15 cm * 100 % = 31 %

Maks innhold av avløpsslam i en jordblanding er 30 volumprosent. Det må derfor legges ut ca. 15 cm jordblanding med 30 % slamkompost for å oppnå en nitrogenvirkning på 15 kg N/daa.

Sammenheng mellom tilført N og volumprosent slam i en jordblanding Det skal legges ut 15 cm jordblanding med anaerobt stabilisert, tørket slam (slamtype 1) med90 % TS, 2,4 % av TS total Kjeldahl-N og 0,10 % av TS ammonium-N. Hvor høyt innhold avtørket slam kan denne jordblandingen ha når den skal legges ut rundt busker som ikke skalha mer enn 15 kg N/daa? Tilgjengelig ammonium-N i 1 cm tørket slam: 0,01 m3/m2 * 1000 m2/daa * 0,8 t/m3 * 1000 kg/t

* 90/100 * 0,10/100 N * 80/100 = 5,8 kg N/daa

Tilgjengelig organisk N i 1 cm tørket slam: 0,01 m3/m2 * 1000 m2/daa * 0,8 t/m3 * 1000 kg/t *

90/100 * (2,4 - 0,10)/100 N * 10/100 = 16,6 kg N/daa

Tilgjengelig N i 1 cm tørket slam: 5,8 kg N/daa + 16,6 kg N/daa = 22,4 kg N/daa

Antall cm slam for å få 15 kg N/daa: 15 kg N/daa / 22,4 kg N/daa*cm = 0,7 cm

Volumprosent slam i jordblandingen: 0,7 cm / 15 cm * 100 % = 4,5 %


aquateam

Sammenheng mellom tilført N og tykkelse på slamlaget Det skal legges ut 15 cm jordblanding med hygienisert, anaerobt stabilisert og avvannet slam(slamtype 1) med 30 % TS, 1,9 % av TS total Kjeldahl-N og 0,05 % av TS ammonium-N.Hvor høyt innhold av avløpsslam kan denne jordblandingen ha når den skal legges ut rundtbusker som ikke skal ha mer enn 15 kg N/daa? Tilgjengelig ammonium-N i 1 cm avvannet slam: 0,01 m3/m2 * 1000 m2/daa * 1 t/m3 * 1000

kg/t * 30/100 * 0,05/100 N * 80/100 = 1,2 kg N/daa

Tilgjengelig organisk N i 1 cm avvannet slam: 0,01 m3/m2 * 1000 m2/daa * 1 t/m3 * 1000 kg/t *

30/100 * (1,9 - 0,05)/100 N * 10/100 = 5,6 kg N/daa

Tilgjengelig N i 1 cm avvannet slam: 1,2 kg N/daa + 5,6 kg N/daa = 6,8 kg N/daa

Antall cm slam for å få 15 kg N/daa: 15 kg N/daa / 6,8 kg N/daa*cm = 2,2 cm

Volumprosent slam i jordblandingen: 2,2 cm / 15 cm * 100 % = 15 %

Sammenheng mellom tykkelse på slamlag og tilført N Det skal brukes anaerobt stabilisert, tørket slam (slamtype 1) som inneholder 85 % TS, 2,5 % av TS total Kjeldahl-N og 0,10 % av TS ammonium-N. Hvor mye nitrogen tilføres arealet pr. år hvis det legges ut et 5 cm lag av dette slammet? Volumvekten av tørket slam settes lik 0,8. 5 cm slam med 85 % TS vil da gi: 0,05 m3/m2 * 0,8 t/m3 * 0,85 t TS/t * 1000 m2/daa = 34 tonn TS/daa 1. år: Bidrag fra ammonium-N: 34 t/daa * 1000 kg/t * 0,10/100 N * 80/100 = 27 kg N/daa Bidrag fra organisk N: 34 t/daa * 1000 kg/t * (2,5 – 0,10)/100 N * 10/100 = 82 kg N/daa Til plantevekst 1. år: 27 kg N/daa + 82 kg N/daa = 109 kg N/daa 2. år: Gjenværende organisk N: 34 t/daa * 2,4/100 N * 1000 kg/t * 90/100 = 734 kg N/daa Til plantevekst 2. år: 734 kg N/daa * 10/100 = 73 kg N/daa 3. år: Gjenværende organisk N: 734 kg N/daa – 73 kg N/daa = 661 kg N/daa Til plantevekst 3. år: 661 kg N/daa * 10/100 = 66 kg N/daa Regneeksempelet viser at 5 cm tørket slam vil gi altfor mye nitrogen i jorda. Tørket slam bør derfor ikke legges ut i så store mengder. På gressareal kunne det legges ut maks. 1,4 cm tørket slam, mens det rundt busker og trær kun burde legges ut 0,7 cm tørket slam.


aquateam

Sammenheng mellom tilført N og tykkelse på slamlaget Det skal brukes hygienisert, anaerobt stabilisert avløpsslam (slamtype 4) som inneholder 25 % TS, 2,1 % total Kjeldahl-N og 0,10 % av TS ammonium-N. Hvor mye nitrogen tilføres arealet pr. år hvis det legges ut et 5 cm lag av dette slammet? Volumvekten av avvannet slam kan settes lik 1. 5 cm slam med 25 % TS vil da gi: 0,05 m3/m2 * 1 t/m3 * 0,25 t TS/t * 1000 m2/daa = 12,5 tonn TS/daa 1. år: Bidrag fra ammonium-N: 12,5 t/daa * 1000 kg/t * 0,10/100 N * 80/100 = 10 kg N/daa Bidrag fra organisk N: 12,5 t/daa * 1000 kg/t * (2,1 – 0,10)/100 N * 10/100 = 25 kg N/daa Til plantevekst 1. år: 10 kg N/daa + 25 kg N/daa = 35 kg N/daa 2. år: Gjenværende organisk N: 12,5 t/daa * 1000 kg/t * 2,0/100 N * 90/100 = 225 kg N/daa Til plantevekst 2. år: 225 kg N/daa * 10/100 = 23 kg N/daa 3. år: Gjenværende organisk N: 225 kg N/daa – 22,5 kg N/daa = 202,5 kg N/daa Til plantevekst 2. år: 202,5 kg N/daa * 10/100 = 20 kg N/daa Det bør ikke legges ut så mye slam som dette. det bør maksimalt legges ut 4,3 cm slam på gressarealer, og i størrelsesorden 2 cm rundt busker og trær, avhengig av hvor næringsrik jord plantene trenger.

Sammenheng mellom tilført slam og tilført kalk til et areal Det skal brukes 2 cm kalkslam med 30 % tørrstoffinnhold og 15 % Ca-innhold (% av TS) på et areal. Volumvekten av slammet er 1,0. Hvor stor mengde jordbrukskalk (CaO) tilsvarer dette pr. dekar? Kalksteinsmel inneholder ca. 40 volumprosent Ca. 5 cm kalkslam tilsvarer 0,02 m * 1.000 m² (1 daa) * 1,0 tonn/m³ * 1.000 kg/tonn * 30/100 * 15/100 = 900 kg Ca/daa Dette tilsvarer 900 / 40*100 = 2.250 kg kalksteinsmel pr. daa

Sammenheng mellom tilført slam og tilført kalk til et areal Det skal legges ut 2 tonn slamtørrstoff av kalkbehandlet slam med 20 % Ca-innhold pr. de-kar. Hvor stor mengde jordbrukskalk (CaO) tilsvarer dette pr. dekar? Kalksteinsmel inneholder ca. 40 volumprosent Ca. 2 tonn TS * 20/100 * 1000 kg/tonn = 400 kg Ca/daa 400 / 40*100 = 1.000 kg kalksteinsmel per. daa


aquateam

Vedlegg 2. Oversikt over renseanlegg / slambehandlingsanlegg som

har slamtyper som egner seg til bruk på grøntarealer


aquateam

Norske slambehandlingsmetoder og slammets egnethet til bruk på grøntarealer Metode nr.

Beskrivelse av slambehandlingsmetode Metodens egnethet til bruk på grøntområder

1a Anaerob stabilisering og termisk tørking Godt egnet hvis det ikke er for mye finstoff i slammet

1b Anaerob stabilisering, kalkbehandling og vaku-umtørking (slam fra VEAS) Godt egnet for planter som tåler høy pH

2a Avvanning og rankekompostering Egnet hvis anleggseier kan dokumentere >55 °C i minst tre uker. Ellers ikke egnet.

2b Avvanning og reaktorkompostering Godt egnet

3 Tilsetting av ulesket (brent) kalk til avvannet slam (Orsa-metoden)

Egnet for planter som tåler høy pH

4a Aerob, termofil forbehandling, anaerob stabilise-ring og avvanning Egnet dersom slammet har vært lagret i to-tre måneder etter behandling

4b Pasteurisering, anaerob stabilisering og avvan-ning Egnet dersom slammet har vært lagret i to-tre måneder etter behandling

4c Termisk hydrolyse, anaerob stabilisering og av-vanning Godt egnet

4d Termofil anaerob stabilisering og avvanning Egnet dersom slammet har vært lagret i to-tre måneder etter behandling

5 Våtkompostering og avvanning Egnet dersom slammet har vært lagret i to-tre måneder etter behandling

6 Avvanning og langtidslagring Ikke egnet


aquateam

Østfold

Oslo og Akershus

Renseanlegg/ slamanlegg

Metode Kontaktperson Adresse Sted Telefon Telefaks

AHSA 3 Emil Haugland Askim kommune, teknisk sektor, Postboks C 1801 Askim 69 81 91 00 69 88 06 50 Alvim 4a Tore Nilsen Sarpsborg kommune, teknisk sektor, Post-

boks 237 1702 Sarpsborg 69 11 60 00 69 16 54 24

Bodal 4a Arne Langvik-Hansen Rakkestad kommune, Postboks 409 1891 Rakkestad 69 22 55 00 69 22 55 01 FREVAR 4b Knut Lileng FREVAR, Postboks 1430 1402 Fredrikstad 69 35 73 00 69 35 73 01 Fuglevik 4a Freddy Tangen MOVAR, Postboks 213 1581 Rygge 69 26 21 10 69 26 21 11 Rokke 2a Kjell Harlem Kjell Harlem Gravemaskiner, Brattåsvn. 8 1793 Tistedal 69 19 33 35 69 19 33 45



Bekkelaget 4d +1a Ola Toftdal Bekkelaget Vann, Ormsundvn. 5 0183 Oslo 23 38 63 00 23 38 63 01 Gardermoen 1a Tore Nyborg Gardermoen renseanlegg, Postboks A, Råd-

huset 2051 Jessheim 63 92 76 00 63 92 76 40

Nordre Follo 4a Bjørn Buller Nordre Follo renseanlegg, Høyungsletta 19 1407 Vinterbro 64 94 61 48 64 94 63 54 RA-2 3 Tor Arne Ulfeng RA-2, Strandvn. 22 2010 Strømmen 63 81 50 50 63 80 05 51 Søndre Follo 1a Arild Norum Søndre Follo renseanlegg 1540 Vestby 64 95 51 76 64 95 54 22 VEAS 1b Arne Haarr VEAS, Bjerkåsholmen 125 3470 Slemmestad 66 79 86 60 66 79 67 55


aquateam

Hedmark

Oppland

Buskerud

*Sambehandling av avløpsslam og våtorganisk avfall.



HIAS 4c Ove Sander Vangsvn. 143 2317 Hamar 62 54 37 00 62 54 37 02 Hornmoen 2a Odd-Erling Lange SHA-drift AS 2412 Sørskog-

bygda 62 43 12 20 62 43 12 25

Innbygda 3 Dag Woldmo Trysil kommune, Storvn. 5 2420 Trysil 62 45 00 06 62 45 77 80



Frya 3 Leiv Wadahl Sør-Fron kommune 2630 Ringebu 61 28 06 30 61 28 06 30 Rambekk 1a Kjell G. Eng Gjøvik kommune, Serviceboks 39 2810 Gjøvik 61 18 95 00 61 17 63 33 Rebneskogen 2a Ole Rosendal Valdres kommunale renovasjon 2900 Fagernes 61 36 38 66 61 36 38 60



Bårud 3 Harald Silseth Modum kommune, teknisk sektor, Postboks 38

3371 Vikersund 32 78 93 00 32 78 93 01

Hagaskogen 2a Birger Sorteberg Hallingdal renovasjon, Kleivi 3570 Ål 32 08 61 10 32 08 61 19 Lindum 2a Øystein Moursund Lindum ressurs og gjenvinning, Lerpevn. 155 3036 Drammen 32 21 09 00 32 21 09 15 Monserud 4a Roar Brentebråten Ringerike kommune, tekniske tjenester, Ser-

viceboks 4 3511 Hønefoss 32 11 74 00 32 12 50 30

Oredalen 2a Lars Øi Hurum kommune, Prestegårdsaléen 4 3490 Klokkarstua 32 79 71 00 32 79 71 01 Sellikdalen 4d* Øyvind Engedahl Kongsberg kommune, Postboks 115 3602 Kongsberg 32 86 60 00 32 86 62 08


aquateam

Vestfold

Telemark



Lillevik 1a Mike Halmer Holmejordetvn. 29 3267 Larvik 33 17 39 10 33 17 39 11 Nordre Foss 3 Per Martin Aakerøy Veidekke Gjenvinning Vestfold, Hvitting-

fossvn. 182 3080 Holmestrand 33 06 60 60 33 06 60 70

Sandefjord 4b Stein Jørgensen Sandefjord renseanlegg, Enga 3231 Sandefjord 33 46 64 72 33 45 95 12 TAU 3 Bjørn Halvorsen TAU, Postboks 47 3166 Tolvsrød 33 32 61 00 33 32 91 01 Vårnes 5 Frank Løvvold Vårnes renseanlegg, Vårnes 3159 Melsomvik 33 33 71 14 33 33 71 14



Elstrøm 3 Gunnar Siljan Skien kommune, Drifts- og anleggsavd., Postboks 747 Hjellen

3703 Skien 91 66 07 13 35 58 12 97

Knarrdalstrand 4a Leif Sigvaldsen Knarrdalstrand renseanlegg, Drangedalsvn. 71

3920 Porsgrunn 35 55 82 46 -

Langmoen 2a Alfred Eilefstjønn IATA 3855 Treungen 35 04 59 33 35 04 53 42 Nilsbukjerr 2a Petter Baan Kragerø kommune, Postboks 128 3791 Kragerø 35 98 62 00 35 98 34 60 Notodden 2a Stein Asmundsen IRMAT AS, Postboks 13 3671 Notodden 35 02 76 00 35 02 76 01


aquateam

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland



Gangdalen 2b Trond Sikveland Grimstad kommune, Rådhuset, Arendalsvn. 23

4898 Grimstad 37 25 23 00 37 04 49 55

Heftingsdalen 2a Hilde Hvoslef Agder Renovasjon DA, Kommunehuset 4824 Bjorbekk 37 09 77 50 37 09 77 51 Hestemyr 2a Martin Varden RTA, Moland 4994 Akland 37 14 36 00 37 15 31 37 Saulekilen 1a Knut Berg Larsen Arendal kommune, Kommunalteknikk, Nedre

Tyholmsv. 13 4848 Arendal 37 01 31 69 37 01 32 01

Syrtveit 2a Svend Åge Petersen Setesdal renovasjonsselskap, Syrtveit 4735 Evje 37 93 00 40 37 93 00 45



Breimyr 2a Jan Olaf Øvland Vennesla Slamservice, Veråsvn. 19 4700 Vennesla 38 15 40 30 38 15 66 63 Erikstemmen 2b Gerhard Bjelland IRS, Erikstemmen 4400 Flekkefjord 38 37 37 30 38 37 38 22 Høllen 3 Arnfinn Håverstad Søgne kommune, Postboks 1051 4682 Søgne 38 05 55 55 38 05 55 16 Støleheia 2b Sigurd Tvedt RKR, Postboks 393 4601 Kristiansand 38 17 70 70 38 17 70 71



Nordmarka 2a Tore Morten Hope Ryfylke Miljøverk IKS 4120 TAU 51 74 20 75 51 74 95 09 SNJ 1a Oddvar Tornes IVAR, Forusbeen 3 4033 Stavanger 51 81 04 00 51 81 04 01 Toraneset 2a Jan Karl Lygre Toraneset Miljøverk, Haraldseidvågen Skjold 5574 Skjold 52 76 50 50 52 76 50 51


aquateam

Hordaland

Sogn og Fjordane



Audestad 2a Kristoffer Audestad Hordaland Miljørens 5286 Haus 56 39 01 18 56 39 07 20 Eide 2a Hans Kåre Eide Sotra Renovasjon, Eide 5363 Ågotnes 56 33 67 79 56 33 67 60 Herdla 2a Leif Bjørnstad Askøy Miljørens, Herdla Gård 5315 Herdla 56 14 67 18 - Kjevikdalen 2a Hilde Lysø NGIR 5956 Vågseidet 56 34 33 10 56 36 36 80 Svartasmoget 2a Terje Gilje SIM, Svartasmoget 5419 Fitjar 53 45 85 00 53 45 85 01 Tolomarka 2a Hogne Høysæter Kvam herad, Grovagjelet 16 5600 Norheim-

sund 56 55 30 00 56 55 30 01

Øvre Eidfjord 2b Zeben Putnam BioPlan Hardanger, Postboks 443 Lindenes 5751 Odda 53 65 19 00 53 65 19 01



Purkehola 2a Reidulf Refsnes Flora kommune, Strandgt. 30 6900 Flora 57 74 97 00 57 74 38 79 Reset 2a Kjartan Myrvold Eid kommune, Postboks 98 6771 Nordfjordeid 57 88 58 00 57 88 58 01 SIMAS 2b Srishankar Subrima-

niam SIMAS, Postboks 467 6853 Sogndal 57 65 70 72 57 65 70 79


aquateam

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag



Bingsa 2a Ola H. Aasen Ålesund kommune, Keiser Wilhelmsgt. 18 6003 Ålesund 70 16 20 00 70 12 02 91 Vestnes 2a Guttorm Kjelsvik Vestnes Renovasjon 6390 Vestnes 71 18 28 91 71 18 99 11 Vinsternes 2a Marit Klungen Aure kommune, Postboks 134 6689 Aure 71 64 74 00 71 64 74 08 Årødalen 2a Olav Bye RIR, Postboks 3009 6410 Molde 71 21 34 50 71 21 34 60



Ladehamme-ren

4b Jerzy Wasilewski Trondheim Bydrift, VA-enheten, Holter-mannsvn. 1

7005 Trondheim 72 54 65 45 72 54 70 18

Nideng 2a Tor M. Dahl Klæbu kommune, Kultur, næring og miljø, Postboks 200

7541 Klæbu 72 83 35 00 72 83 35 01

Oppdal 2b Jan Gorseth Oppdal kommune, Kommunehuset, Inge Krokanns v.

7340 Oppdal 71 40 10 00 72 40 10 01



Sandsmoen 2a Ulf Johnsen Midtre Namdal Avfallsselskap, Barlia kompe-tansesenter

7863 Overhalla 74 28 17 60 74 28 17 69

Tranamarka 2a Erling Jystad Steinkjer kommune, Postboks 130 7702 Steinkjer 74 16 90 00 74 16 51 98


aquateam

Nordland

Troms



Djupvik, Tjeld-sund

2a John Skog HRS, Djupvikvn. 21 8500 Narvik 76 97 78 00 76 97 78 06

Haugen 2a Gjermund Vian Lofoten avfallsselskap, Postboks 99 8376 Leknes 76 05 40 30 76 05 40 40 Vikan 2a Leif Magne Hjelseng IRIS, Postboks 6094 8031 Bodø 75 50 75 50 75 50 75 51



Bardu 2a Kyrre Halvorsen Bardu kommune, Postboks 401 9365 Bardu 77 18 52 00 77 18 52 01 Fossmoen 2a Karl Einar Vesterås Målselv kommune, Kommunehuset 9321 Moen 77 83 77 00 77 83 77 01

Finnmark Ingen


aquateam

Vedlegg 3. Eksempler på steder hvor avløpsslam er brukt på grønt-

arealer


aquateam

Bruksområde Sted Kort beskrivelse av anlegg År utført Kontaktperson Telefonnr.

Rv. 282 Kob-bervikdalen

Ca. 800 m3 kalkholdig slam-kompost fra Lindum er brukt på veiskråninger

Ca. 1992 Arnljot Mølmen, BUVA 32 80 79 80

Ro-senkratzgt., Drammen

Støyvoller laget av resirku-lerte plastkasser med slam-kompost

Ca. 1992 Arnljot Mølmen, BUVA 32 80 79 80

Rv. 354 Pors-grunn

1.100 m3 slamtype 4 a ble brukt i veirabatter ved Kulltangbrua

1996 Gunnar Siljan, Skien kommune 91 66 07 13

Torp, Sande-fjord

Slamtype 4 b brukt langs ny vei til flyplass 1996

Tore Samuel-sen, Sandefjord kommune

33 41 63 60

Rv. 109 Fred-rikstad

Ca. 6.000 m3 slamtype 4 ble brukt i jordblanding til støy-voller, i skjæringer, midtra-batter og busslommer

1996-97Olav Ødegaard, Ødegaard Gjen-vinning AS

69 35 71 40

E 18 Kristian-sand

Slamkompost langs ny E 18 gjennom byen Ca. 1997

Tore Disen, Kristiansand kommune

38 07 56 35

Rv. 160 Oslo Slamtype 4 ble brukt i Tei-senkrysset Ca. 2000 K. Svenneby,

Oslo Vegkontor 22 07 43 00

Stendasko-gen, Bergen

Slamtype 6 brukt til veiskrå-ninger på skogsbilvei Ca. 2000

Ole Dan Lun-dekvam, Bergen kommune

55 56 62 40

Trondheim Slamtype 4 b brukt i veiskrå-ninger Fra 2000 Nils Askim, Pan

Landskap AS 481 15 000

E 18 Dram-men

Kalkholdig slamkompost i jordblanding i Bangløk-kakrysset

2002 K. Eide, Buske-rud Vegkontor 815 48 000

Veianlegg

E 6 Vestby 7.000 m3 slamtype 4 ble brukt til sikkerhetsvoller mot veiskjæringer

2002Asbjørn Tuven, Akershus Veg-kontor

64 98 80 00

Jernbanean-legg

Gardermoba-nen

Slamtype 4 c fra HIAS m. avisfibre ble brukt på brokar Ca. 2000 Ingvar Tuft,

Østfold Fiber AS 69 83 62 25

Alvim og Øra renseanlegg

Demonstrasjonsprosjekt om bruk av slam på grøntanlegg 1992-94

Øyvind Ander-sen, Alvim og Knut Lileng, FREVAR

69 11 45 61 69 35 73 46

Sarpsborg kommune

Slamtype 4 a brukt til for-skjellige formål Fra 1995 Tore Nilsen,

Sarpsborg kom. 69 11 60 00

Moss kom-mune

Slamtype 4 a brukt til for-skjellige formål Fra 1995 Thore Aas,

Moss kommune 69 24 81 67

Kristiansand kommune

Slamkompost brukt til for-skjellige formål Fra 1995

Tore Disen, Kristansand kommune

38 07 56 35

Klepp, Roga-land

Forsøk med bruk av slamty-pe 1 a til ulike plantevekster Fra 1995

Arne Sæbø, Planteforsk Særheim

51 78 98 00

Ålesund kommune

Kalkholdig slamkompost brukt til forskjellige formål Fra 2000 Ola Aasen, Åle-

sund kommune 70 12 19 19

Trondheim kommune

Slamtype 4 b brukt i boligfelt og ved veikro 2001 Nils Askim, Pan


Grøntanlegg i parker og på industriområ-der

Fornebu Slamtype 1 b og 2 blir brukt i jordblandinger 2002-06 T. K. Haraldsen,

Jordforsk Ås 64 94 81 00


aquateam


Ålesund Kalkholdig slamkompost til golfbane og slalåmbakke 1994 Ola Aasen, Åle-

sund kommune 70 12 19 19

Hå, Rogaland Slamtype 1 a på idrettsbane 1995 Vibeke R. Talstad, IVAR 51 90 85 38

Sarpsborg Slamtype 4 a på golfbane Ca. 1996 Steinar Erthe, Sarpsborg kom. 69 11 65 76

Enebakk Slamtype 6 på golfbane 1999Knut Moen, Enebakk kom-mune

64 99 21 22

Svarstad, Vestfold Slamtype 4 b til slalåmbakke 1999

Tore Samuel-sen, Sandefjord kommune

33 41 63 60

Vikersund-bakken

3.000 m3 kalkholdig slam-kompost til hoppbakke 2000

Jan Petter Hammer, Lin-dum Vekst AS

32 21 09 30

Norsjø Golf-park, Nome

300 m3 slamtype 2 og 4 a til golfbane 2000 Gunnar Siljan,

Skien kommune 91 66 07 13

Ulefoss Slamtype 4 a til golfbane 2001 Gunnar Siljan, Skien kommune 91 66 07 13

Stathelle Slamkompost til treningsba-ne for fotball 2001 Gunnar Siljan,


Kragerø 2.000 m3 slamkompost til golfbane 2002 Gunnar Siljan,


Skien Slamtype 2 og 4 a til kule-kjøringsanlegg 2002 Gunnar Siljan,


Idrettsanlegg

Trondheim Slamtype 4 b til golfbane 2002 Nils Askim, Pan Landskap AS 481 15 000

Kristiansand Kalkholdig slamkompost i Dueknipenomr. og på Ring-knuten pukkverk

1990Tore Disen, Kristansand kommune

38 07 56 35

Vinterbro, Ås Råslam brukt på Vinterbro pukkverk Ca. 1990 - -

Oslo Slamtype 4 brukt i Oslo Pukkverk Ca. 1990 - -

Skien Slamtype 4 a til revegetering av nedlagt massetak Ca. 1995 Gunnar Siljan,


Stavanger Slamtype 1 a på steinfylling i Lundsvågen 1996 Vibeke R.

Talstad, IVAR 51 90 85 38

Vannverk Porsgrunn

500 m3 slamtype 4 a til å dekke en steintipp 1996 Gunnar Siljan,


Revegetasjon av landskaps-sår

Kaggefoss, Modum

3.000 m3 kalkholdig slam-kompost brukt til å dekke en steinfylling

1999Sveinung Folkvord, Fran-zefoss Kalk AS

67 15 20 63


aquateam



Ski

Jordblandinger laget av anaerobt stabilisert, avvan-net og rankekompostert slam

1993 Per Tronslien, Tronslien AS 64 91 19 60

Sarpsborg 1.000 m3 slamtype 4 a pr. år til jordblandinger Fra 1995

André Belsby, Tune Utemiljø A/S, Steinar Erthe, Sarps-borg kommune

69 12 50 80 69 11 65 76

Fredrikstad Slamtype 4 b blir blandet inn i jordblandinger Fra 1995

Olav Ødegaard, Ødegaard Gjen-vinning AS

69 35 71 40

Ålesund Kalkholdig slamkompost brukes i jordblandinger av parkvesenet

Fra 1995 Ola Aasen, Åle-sund kommune 70 12 19 19

Drammen Jordblandinger laget med kalkholdig slamkompost Fra 2000

Torleif Ugland, Norsk Jordfor-bedring AS

37 09 19 64

Trondheim Lager jordblandinger med slamtype 4 b Fra 2000 Nils Askim, Pan


Produksjon av jordblandinger med avløps-slam

Kristiansand Jordblandinger laget med slamkompost Fra 2002

Torleif Ugland, Norsk Jordfor-bedring AS

37 09 19 64

Rogaland Juletreproduksjon i slamtype 1 a 2002 Vibeke R.

Talstad, IVAR 51 90 85 38

Sør-Norge Bruk av slam og kompost på grøntområder 2002-04

Arne Sæbø, Planteforsk Særheim

51 78 98 00 Planteskole-produksjon

Trondheim Dyrking av trær og busker i slamtype 4 b Fra 2000 Nils Askim, Pan


Ferdigplenpro-duksjon

Halden Slamkompost brukt til pro-duksjon av ferdigplen 2001

Kjell Harlem, Kjell Harlem gravemaskiner

69 19 33 35

Sola / Sirda-len

Slamtype 1 a brukt til torvtak på gård og campingplass Ca. 1997 Vibeke R.

Talstad, IVAR 51 90 85 38 Torvtak

Trondheim Slamtype 4 b brukt til torvtak Fra 2000 Nils Askim, Pan Landskap AS 481 15 000

Documents

Erfaringer med bruk av avløpsslam på grøntarealer.pdf