Et felles nordisk sertifikatmarkedet – muligheter og begrensninger ?Markedskonferansen 2010

Mats Larsson, EGL Nordic AS

Agenda

– Kort introduksjon av EGL

– Historisk tilbakeblikk på det svenske elcertmarkedet

– Markedsstruktur i det svenske elcertmarkedet

– Produkter i det svenske elcertmarkedet

– Sammendrag svenske elcertmarkedet

– Harmonisering av elcertmarkedet mellom Norge og Sverige

– EGLs konklusjon av et felles elcertmarked

Lokal tilstedeværelse er et kjennetegn for EGL

Albania, TiranaBenelux, BrüsselBulgaria, SofiaFinland, HelsinkiHellas, AthenItalia, Genoa, Milano, RomaKosovo, PristinaMakedonia, SkopjeNorge, OsloPolen, WarszawaRomania, Bucureşti Serbia, BeogradSlovakia, BratislavaSpania, Madrid Sverige, MalmöSveits, Laufenburg, DietikonTjekkia, PrahaTyrkia, IstanbulTyskland, LeipzigUK, LondonUngarn, BudapestØsterrike, Wien

Oversikt over EGL Nordic-gruppen

EGL Nordic GruppenHåkon Røhne

TradingEGL Nordic

Lars Jørgen Lie

Origination – ProdukterEGL Nordic/EGL Finland

Kjetil Holm

Origination – ServiceEGL Sverige ABTomas Sjöberg

ForretningsutviklingEGL Nordic

Tormod Nyberg

Kraft- terminhandel- opsjonshandel

CO2 handel

Ekspansjon inn i gass, olje, kull, og fraktratehandel

(5)

Standard produkter- Prisområder- Fornybar energi

Strukturerte produkter- Profiler- Valuta - Langsiktige avtaler

EGL Price

(7)

Porteføljeforvaltning- Kraft Norden- Kraft Europa- CO2 - Elcert Sverige

MarkedsanalyserRådgivning

Fysiske leveranser

(8)

Investeringer

Prosjekter

(1)

Finans, risikohåndtering, avregning og administrasjon (6)Petter Torp

Det svenske elcertmarkedet

Historisk tilbakeblikk på det svenske elcertmarkedet

2003 Elcertmarkedet starter 1 mai i Sverige.

2007 Nye kvoter, øker ambisjonsnivået +17 TWh til 2016 jfr. 2002

Elcertsystemet forlenges til 2030.

2009 Ny tildelningsperiode for anlegg med oppgradering.

Elcert ved produksjonsøkninger for alle energikilder.

Nye unntaksbestemmelser for kraftkrevende industri.

2010 Proposisjon 10. mars: Nye kvoter for å øke den fornybare

kraftproduksjonen med 25 TWh til 2020 jfr. med 2002 årsnivå.

Markedsstruktur i det svenske elcertmarkedet

Produsenter

– selgere av elcert

– Vindkraft

– En del vannkraft

– Bølgekraft

– Bioenergi

– Geotermisk energi

– Torv i kraftvarmeverk

– Solenergi

Totalt ca 1000 aktører

Kvotepliktig etterspørsel

- kjøpere av elcert

– Kraftleverandører

– En del av den kraftkrevende industri

Totalt ca 700 aktører

Slik fungerer elcertmarkedet i praksis

1. Kraftprodusentene tildeles ett elcert for hver 1 MWh fornybar energi som produseres og innrapporteres. Elcert utstedes og kontoføres av Svenska Kraftnät.

2. Kraftprodusentene kan deretter selge sine elcert direkte til kraftleverandørene eller via en markedsplass for elcert.

3. Kraftleverandørene rapporterer kraftvolum som har blitt fakturert forrige år senest innen 1. mars året etter og angir hvor mange elcert som skal annulleres. Energimyndigheten undersøker innrapportert informasjon.

4. Svenska kraftnät annullerer elcert og derved har kraftleverandøren oppfylt sin kvoteplikt.

Kraftleverandøren har ansvaret for at sluttkundene betaler for elcert i forhold til sitt kraftforbruket.

Kvotepliktig forbruk

– I Sverige er det ca 95 TWh kvotepliktig forbruk

– 50 TWh er fritatt kvoteplikt

• Kraftkrevende industri

• Nettap av kraft

• Kraft til eget forbruk (kraftprodusenter)

(95 TWh kvotepliktig forbruk) x (årets kvotenivå i %) = Etterspørselen av elcert

I 2009 var etterspørselen = (90,5 TWh) x (17%) = 15,38 TWh

Det svenske elcertmarkedet

• I 2009 fikk den svenske energimyndigheten oppgaven å revidere elcertmarkedet.

• De valgte å øke kvotene fra 2013 til 2030 for å stimulere til ytterlig produksjonsøkning.

• De forlengte systemet til 2035.

• Målet er å få et overskudd på 15 – 20% (2,5 – 3 Mill Elcert) i akkumulert balanse.

• Det kommer til å bli produsert en hel del bioenergi og industrikraft, men for å nå målet må det bygges ut mer vindkraft.

Akkumulert fornybarproduksjon

År 2009 År 2013 År 2020

Faktisk prod. Prognose Markal

Vind 2.5 5.4 12.5

Vann 2.4 3 3

Bio 10.6 12.9 16

Totalt 15.5 21,3 31,5

Det svenske elcertmarkedet

Vindkraft er den produksjonstypen som kommer til å øke mest målt i TWh av de forskjellige fornybare energikildene fram til 2020.

I gjennomsnitt må det bygges minst 1,0 TWh vindkraft hvert eneste år fram til 2020, for å nå målet på 25 TWh.

Produkter i det svenske elcertmarkedet

Standard produkter

1. Spotpriskontrakt

2. Terminprodukter – typisk handles årsprodukter med leveranse i mars hvert år.

Strukturerte produkter

1. Ulike varianter av PPA (Power Purchase Agreement) produkter – forskjellig kontraktsvarighet, risikoelementer, valuta, etc.

2. Porteføljeforvaltning

Et eksempel på PPA

Fornybar kraft i et energihandelsperspektiv

Fornybar kraft

KraftElcert

(= subsidier)Miljøverdi

GoO

– Kraft som kraft – uavhengig av produksjonstype (1 MWh = 1 MWh)

– Elcert – eget marked, men kobling til kraftprisutviklingen

– GoO – miljøverdi som handles uavhengig i et illikvid og bilateralt marked

Historisk prisutvikling på Elcert med leveranse Mars 2010 og for kraft i 2010.

Sammendrag svenske elcertmarkedet

– Det svenske elcertmarkedet fungerer veldig bra. Investeringer innen fornybar energi realiseres utenfor statsbudsjettet, noe som er viktig for sluttkundene som betaler for kvotene.

– Markedet har vist seg å være veldig robust. Under finanskrisen høsten 2008 falt prisene på elcert, men ikke så dramatisk som andre råvaremarkeder slik som kraft.

– Elcertprisen reagerer på overskudds- og underskuddssituasjoner i den akkumulerte balansen.

– Markedsprisen på elcert settes mellom de forskjellige aktørene på elcertmarkedet.

– Det finnes offisielle priser og nå er også et clearinghus etablert for elcert kontrakter.

Harmonisering av elcertmarkedet mellom Norge og Sverige

Harmonisering av elcertmarkedet mellom Norge og Sverige

– Det kan bli et felles elcertmarked fra 2012

– Norge kommer til å ha samme ambisjonsnivå som Sverige

– Norge må bygge ut ca 13 TWh fornybar kraftproduksjon mellom 2012-2020

– Markedet kommer til å bli teknologisk nøytralt

– Det bør være samme konkurransevilkår mellom de to landene på regulatorisk nivå. De fundamentale forskjellene består likevel

– Det finnes fremdeles en del utfordringer som må løses innen 2012

Utfordringer for et felles elcertmarked

– Norges forhandlinger med EU angående RES-direktivet er ikke ferdig

– Norsk vannkraft (hva inkluderes og hvor mye?)

– Ingen felles markedsplass, to meglerselskap formidler priser/kontrakter på elcert i dag

– Størsteparten av handelen foregår bilateralt. Dette medfører en betydelig motpartsrisiko for markedsaktørene

– Mye administrasjon og omfattende avregning pga bilateral handel

– Relativt lav likviditet i enkelte produkter

– Stor politisk risiko på prisnivå

– Ulik valuta (NOK vs. SEK), kanskje EUR ?

EGLs konklusjon av et felles elcertmarked

– Fordelene er helt klart flere enn ulempene

– Et større marked skaper mer likviditet

– Billigere for sluttkundene ved felles marked istedenfor 2 delmarkeder

– Større sannsynlighet for et enda større marked på sikt.

– Økte volum rettferdiggjør bruk av clearinghus

– Elcert bør handles i EUR som valuta

– Et tydelig og sterkt signal til resten av EU

Kontaktdetaljer- EGL Nordic AS

Adresse:

EGL Nordic AS

Tjuvolmen Allè 3

N – 0250 Oslo

Tel. +47 22 01 84 00

Fax +47 22 01 84 29

www.egl-nordic.com og www.egl.ch (EGL AG)

Kontakt:

Mats Larsson, Senior renewable originator +47 22 01 84 26 mats.larsson@egl.eu

EGL AG

– er et pan-europeisk energihandelsselskap

– handler kraft, naturgass og energirelaterte finansielle produkter

– har datterselskap i de viktigste europeiske markedene

– er registret på de største europeiske energibørsene

– utvikler egen produksjonsportefølje i hovedmarkeder

(kraftproduksjon, nett infrastruktur, langsiktige innkjøpsavtaler)

Finansiell informasjon

Kort beskrivelse av EGL AG EGL er en del av AXPO-gruppen

Aksjeprisutvikling de siste 5 årene i (CHF) pr 13.01.2010

Axpo Holding AG

73,8% 91 %

Axpo AG CKW (Central-schweizerische Kraftwerke

Axpo Informatik AG

EGL Group

Deleide vannkraftverk

Deleide kjernekraftverk

Tot. 24 TWh prod.

Deleide kraftverk

Andre investeringer

Tot. 4 TWh prod.

Andre datterselskap

Andre investeringer

100% 62,7%

Alle tall i Mill CHF 2008/ 09 2007/ 08 2006/ 07 2005/ 06

EBIT 329,8 433.1 296.1 276.3

EBT 247,6 415.3 566.5* 295.1

Net profit 186,7 315.4 449.4 247.0

Net sales 3957,7 4167.0 5890.4 6377.1

# employees

Equity ratio

832

31,1%

656

29.4%

525

35.4%

416

37.8%

Tot. 8 TWh prod.

EGL Nordic