Evergood process

Emballasje.en prosess av Alexander Kanvik.

< ALEXANDER KANVIK > < T25 EMBALLASJE >

< Tankekart - produkter >


< Research på Etiopia >

Etiopia, offisielt Den føderale demokratiske republikken. Etiopia er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Etiopia er verdens 27. Største land med 1 104 300 km². I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Tradisjonelt har amharer og tigreanere vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og den etiopisk-ortodokse kirke omfatter 43 % av innbyggerne. 34 % av innbyggerne er muslimer. Etiopia skårer ekstremt dårlig på de fleste levekårsindekser, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nr. 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom. Kom-binert med hyppige tørkekatastrofer, borgerkrig 1974–91 og krig med Eritrea 1998–2000, gjør dette at etiopierne lever utrygt. Navnet Etiopia betyr «De svartes land», og er dannet av de to greske ordene aithos og ops.

DemografiFolketallet i Etiopia er raskt økende, og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid. Den årlige befolkningsveksten er på 3,2 %, noe som er den 8. raskeste befolkn-ingsveksten i verden. Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010, og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden. Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir en rangering som nr. 195 av 221 land (2011).

religionerAllerede omkring år 350 ble kristendom statsreligion i det daværende kongeriket Aksum. I dag regnes om lag 62 % av befolkningen som kristne, fordelt på 43 % tilhørende den etiopisk-ortodokse kirke og 19 % protestanter. 34 % er muslimer og ca. 2,6 % praktiserer tradisjonelle animistiske afrikanske religioner.Islam har tradisjonelt vært undertrykt i Etiopia, men etter revolusjonen i 1974 har vilkårene endret seg, og man har sett en oppblomstring. Andelen protestantiske kristne øker, mens andelen ortodokse er i nedgang.

Urbanitet17 % av innbyggerne bor i byer; andelen er økende og ventes å være 30 % i 2030. Til sam-menligning er andelen bybefolkning i nabolandene Sudan og Kenya henholdsvis 45 og 47 %.

HistorieDet moderne Etiopia ble etablert fra 1855, i en periode preget av fire keisere og et mellomspill med en keiserinne: Tewodros (1855–68), Yohannes IV (1868–89), Menelik II (1889–1913), keiserinne Zewditu (1916–30) og Haile Selassie (1930–74). Deres tid var både preget av en organisering av moderne statsskikk, infrastruktur som jernbanebyggingen 1897–1917, og etablering av diplomatiske forbindelser som medlemskap i Folkeforbundet fra 1923. Perioden var også preget av konfrontasjoner med europeiske kolonimakter. Tewodros tok sitt eget liv i 1868 for å unngå å bli tatt til fange av en britisk unnsetningsstyrke. Landet ble angrepet av Egypt i 1877 og av Italia i 1885 og 1895.

Etiopia ble under den italiensk-etiopiske krig 1935–41 okkupert av det da fasciststyrte Italia, som regnet Etiopia sammen med Somalia som en del av den italienske kolonien Italiensk Øst-Afrika. Etiopierne kjempet først alene, men vant krigen med britisk støtte etter 1940, da Italia og England ble krigsmotstandere i Europa.

Nåværende statsminister Meles Zenawi fra TPLF, en av partene i EPRDF, har vært en sentral politiker siden 1991, først som president fra 1991 til 1995 og siden 1995 som statsminister. Under hans regime har landet fått en ny føderal grunnlov som understreker at landet består av ulike etniske grupper i samarbeid. Denne statsmodellen basert på etnisistet har vakt interesse i andre afrikanske land som møter de samme problemene med hensyn til forholdet mellom stat og stammer, og har i Etiopia også redusert amharenes dominerende posisjon, riktignok til åpenbar fordel for det sterke TPLF, knyttet til tigreanerne. EPRDF blir møtt med anklager om menneskerettighetsbrudd, krenkelser mot den politiske opposisjonen, og en sterk statlig kontroll som i realiteten undergraver intensjonene om føderalstat og etnisk selvstyre.

forsvars- og UtenrikspolitikkEtiopia er medlem av FN, de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Den afri-kanske union, ACP, G24-landene, COMESA og Cotonou-avtalen.

Etiopia har et anstrengt forhold til nabolandet Somalia på grunn av pågående grensestri-digheter i Ogadenområdet. Forholdet til Eritrea har gått i bølger; Eritrea ble innlemmet i Etiopia i 1950 på FNs og Italias initiativ. Under og etter den eritreiske selvstendighetskrigen var det et godt forhold mellom TPLF, som fikk kontroll over Etiopia i 1991, og den eritreiske

frigjøringsbevegelsen EPLF, som samme år overtok styringen av Eritrea, og den etiopiske regjeringen bidro til Eritreas selvstendighet i 1993. Den eritreisk-etiopiske krigen 1998–2000 dreide seg tilsynelatende om grensestridigheter, men kan ha hatt flere motiver. Grensen mellom de to landene ble 2000–08 overvåket av UNMEE. Forholdet til nabolandet Sudan var lenge spent fordi Etiopia støttet SPLMs kamp for et uavhengig Sør-Sudan, men ble bedre mot slutten av 1990-tallet, og Sudan, Jemen og Etiopia har siden 2004 et samarbeid i en regional «antiterror-akse».

flagg og symbolerDet nåværende flagget til Etiopia ble tatt i bruk 6. februar 1996, i henhold til grunnloven av 1995. Flagget bruker de tre vanlige fargene for afrikansk enhet: rødt, grønt og gult. Emblemet i midten er det nye riksvåpenet fra 1996. Flagget har alltid brukt de tre fargene, men emblemet har variert. Under keiserriket hadde flagget Løven av Juda som emblem, mens ulike motiv ble brukt av Derg og under folkerepublikken 1987–91.

Etiopias riksvåpen ble også innført i 1996. Symbolet er et gyldent pentagram som både viser tilbake til det gamle kongehusets angivelige avstamning fra Kong Salomo, og kan minne om solen i Dergs emblem. I sin nåværende form forklares det med at landet er en enhet av mange folkegrupper.

statens inntekterEtiopia er avhengig av bistand, særlig i år med tørke. Viktige bistandspartnere er IMF, Verdensbanken, USA, Storbritannia og EU. Bistanden utgjør én milliard USD årlig, av et statsbudsjett på 5 milliarder USD.

forHolDet til norgeEtiopia er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm, mens Norge er representert i Etiopia ved sin ambassade i Addis Abeba, som ble opprettet i 1991. Flere norske misjons- og bistandsorganisasjoner arbeider i Etiopia, blant annet Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband, Frikirken, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp Mellom 35 og 60 barn blir adoptert fra Etiopia til Norge hvert år, gjennom Adopsjonsforum. Etiopias handel med Norge utgjorde i 2008 22,8 mill. NOK import til Etiopia og 35,6 mill. NOK eksport til Norge. Norge ga i 2008 250 mill. NOK i utviklingsbistand, herunder også nødhjelp. Det meste av den norske støtten gis via norske frivillige organisasjoner og FN.

næringslivEtiopias økonomi er i sterk vekst, med «rundt 11 % årlig vekst over de siste 5 årene» (per jan 2010), noe som gjør landet til den 5. raskeste voksende økonomien i verden. Den sterke veksten forklares med regjeringens langsiktige infrastruktursatsning og med «satsningen på en hjemmesnekret jordbruksbasert industrialiseringspolitikk.» «Store deler av befolkningen på landsbygda som tidligere kun produserte for eget forbruk, er gjennom veinettet blitt knyttet til markedene og produserer nå overskudd for lokalt forbruk og eksport.»

Det meste av sysselsettingen er knyttet til landbruket, på landsbygda. 50 % er sysselsatt i landbruket, 11 % i industri og 39 % i tjenesteytende næringer. Landet er spesielt ved at staten eier all jord, som leies ut på 99-årsbasis til innbyggerne. Industri finnes særlig i Addis Abeba, men også i andre byer. Den økende middelklassen i hovedstaden er et voksende marked for importvarer.

eksportEtiopias eksport bestod tidligere i all hovedsak av kaffe, som utgjorde opp til 65 % av eksportinntektene. På grunn av en bevisst spredning av eksportproduksjonen utgjør kaffe per 2010 om lag 35 % av eksportinntektene. Andre eksportprodukter er roser og andre gartneriprodukter, bomull, lær- og skinnprodukter, gull og khat.

De viktigste eksportlandene er Kina (13,3 %), Tyskland (10 %), Saudi-Arabia (7,6 %), USA (7,4 %), Nederland (6,5 %), Sudan (4,5 %) og Belgia (4,1 %). (2009). Norge importerer roser, honning og kaffe.

natUrressUrserEtiopia antas å ha store mineralforekomster, men det er bare gull som i utvinnes i noe omfang. I mindre grad utvinnes det platina, salt, kaliumklorid, kull og jernmalm. Landet har sannsynligvis uutnyttede ressurser av petroleum og naturgass, særlig i sørvest, i gren-seområdene mot Sudan, men omfanget av dette er ennå ikke kartlagt. Landet har, med sine høydeforskjeller, et betydelig potensiale for vannkraftproduksjon, særlig Den blå nil. Store vannkraftverk er blant annet Tana Beles-demningen i Den Blå Nil, Tekeze-demningen i en bielv til Nilen og Gilgel Gibe vannkraftverk i Omovassdraget.

primærnæringerJordbruket står for 45–50 % av BNP, 85 % av sysselsettingen og 60 % av eksportinntektene. Viktige landbruksprodukter er korn, belgfrukter, kaffe, sukkerrør, khat, poteter, oljevekster og avskårne blomster.

beDriftsstrUktUr og eierskapBåde Folkerepublikken Kina og India øker sine investeringer i Etiopia. Utenlandsinvesterin-gene har skutt betydelig i været de siste 5 årene. Dette gjelder ikke bare landbrukssektoren, men også innen gruver og industri som tekstilproduksjon, olje (i Ogaden og Gambella), gull, skinn og huder (herunder skoproduksjon) og bilproduksjon. Landet er under press fra WTO med tanke på privatisering, men myndighetene holder fortsatt igjen i liberaliseringen i en rekke sektorer, som banker, energiforsyning og telekommunikasjoner.

tUrismeTurismen til Etiopia er i vekst, og landet har både attraktiv natur og flere gamle kulturminner

Etiopia


< Research på Etiopia >

fra tidligere høykulturer, noe som vises igjen i Etiopias ni verdensarvområder. Turismen utgjør sammen med samferdsel den største andelen av tjenesteytende næringer, og anslås per 2011 å bli 500 000 turister årlig.

UtDanningSkolesystemet i Etiopia består av 8-årig barneskole, 2-årig ungdomsskole og 2-årig vide-regående skole. Skolegang er gratis, men ikke obligatorisk; 83 % av barna går på skolen, men bare 38 % fullfører grunnskolen, mens 43 % av barn mellom 5 og 14 år arbeider. 17 % av ungdommen går i videregående skole, mens 1,6 % tar høyere utdanning. Landet har 6 universiteter og flere private og offentlige høyskoler. Universitetet i Addis Abeba ble grunnlagt i 1950. Historisk sett har den etiopisk-ortodokse kirke hatt kontroll over lærdomssektoren i landet, men fra 1900-tallet ble skolevesenet sekularisert. 57 % av befolkningen er analfabeter, men bare 50 % av landets unge er det.

Helse og levekårEtiopia skårer ekstremt dårlig på de fleste levekårsindekser, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nummer 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom.

Kombinasjonen av tørkekatastrofer (i 1972–74, 1984–85, 1991–92, 1994, 1999 og 2003), borgerkrig 1974–91 og krig med Eritrea 1998–2000 har gjort at store deler av befolkningen lever på et eksistensminimum. I deler av landet oppstår tørke med påfølgende humanitære katastrofer relativt regelmessig. Dette gjelder særlig Somaliregionen, sørlige deler av lan-det og i Amhara- og Tigrayregionen. Når regnet så kommer, er oversvømmelser et vanlig problem, særlig i sør og øst i landet. Bare 38 % av innbyggerne har tilgang til rent vann.

Gjennomsnittlig føder hver kvinne 6 barn, mens spedbarnsdødeligheten er så stor som 7 %, noe som er den 17. høyeste spedbarnsdødeligheten i verden (2011).

kvinners stillingKvinners stilling i Etiopia er først og fremst utfordret av generell fattigdom. En annen helserisiko er tidlige giftemål; selv om det er en 18-årsgrense for å inngå ekteskap viser tall fra 2004 at 30 % av jenter mellom 15 og 19 år var gift, enker eller skilt. Dette gir tidlige svangerskap og stor risiko for mødredødsfall ved fødsler.

litteratUr og skriftkUltUrEtiopia er et av de landene i Afrika som har den lengste sammenhengende skriftkulturen, trolig fordi kristendommen, med sin tekstbaserte virksomhet, tidlig fikk fotfeste i landet. Allerede omkring år 350 ble kristendom statsreligion i det daværende kongeriket Aksum, og den etiopisk-ortodokse kirke har fortsatt oppslutning fra 43 % av innbyggerne. Den første bibeloversettelsen kan trolig dateres til 400-tallet. De eldste kjente manuskriptene er fra 1300-tallet, og særlig kan nevnes Kebra Nagast (ca. 1320), en tekst som gjennom sagn og teologi knytter den etiopiske kongeslekten til Kong Salomo. Den noe eldre teksten Fetha Nagast er en kirkerettslig, sivil- og statsrettslig tekst, datert til rundt 1240. Kirkespråket har inntil nylig vært geez.

Den første litteraturen på folkespråket amharisk er fra tidlig 1900-tall. En av de første ro-manene er Lebb wallad tarik (1908), en læretekst av Afawarq Gabre Yesus. Senere forfattere

er Menghistu Lemma (1925–88), Ashenafi Kebede (1937–98), Sahle Sellasie (født 1936), Daniachew Worku (født 1936) og Abbe Gubegna (født 1934). Vanlige tema i 1900-tallets litteratur var etiopisk historie og samtid. Etter keiserrikets fall i 1974 har litteraturen hatt dårligere kår, både på grunn av sensur og landets generelt dårlig sosiale og økonomiske situasjon. Maaza Mengiste (født 1971) er en eksiletiopisk forfatter bosatt i USA.

mUsikk og teaterTradisjonell etiopisk musikk preges av kulturmøtet mellom arabisk musikk og afrikansk musikk. I vest er afrikansk flerstemmighet utbredt, mens de muslimske folkegruppene i øst bruker tradisjonelle arabiske musikkuttrykk. Etiopisk kristen musikk regnes som en arv fra den halvt legendariske St. Yared fra 500-tallet. Amharerne har preget kirkens liturgi, som bruker ornamentert énstemmig sang til rytmeinstrumenter. Begena er en tistrenget lyre som er særegen for de nordlige høylandsområdene i Etiopia og Eritrea. Den er et finkulturinstrument som ofte spilles meditativt eller til religiøse tekster.

Den muslimske musikkstilen manzuma er utviklet i den nordøstlige delen av landet, og har bredt seg. Opprinnelig ble den sunget på amharisk, men i de vestlige delene av landet synges manzuma også på oromo.

Innen moderne musikk er Aster Aweke og Ejigayehu Shibabaw blant de mest kjente artistene.

Fra biskoppelige bannbuller fra 500-tallet vet man at det fantes skuespillere i landet allerede den gang. Moderne teater kom til landet i 1916. Etter 1960 utviklet det seg en samfunnskritisk dramatisk tradisjon, skrevet og regissert av blant annet den USA-utdannede Tesfaye Gessesse.

kUnst og mUseerEtiopias nasjonalmuseum i Addis Abeba regner sin historie tilbake til en utstilling med historiske drakter i 1936. Museet ble etablert i 1958, i og med et arkeologisk institutt, og fikk sin nåværende form i 1976 da et direktorat for kulturminnevern ble opprettet. Museet har fire avdelinger: en for arkeologi og paleoantropologi (hvor blant annet Lucy er utstilt), en historisk avdeling med middelalderhistorie og kongehistorie, en avdeling for billedkunst (blant annet med arbeider av Afewerk Tekle) og en etnografisk avdeling.

Den eldste bevarte billedkunsten er kirkemalerier og ikoner, noen av dem fra helt tilbake til 1300-tallet. Påvirkningen fra bysantinsk kunst er påtagelig.

De ni verdensarvstedene i landet omfatter både natur- og kulturminner. I Aksum finnes ruiner og obelisker etter kongeriket Aksum fra 300–1100-tallet; i Gonder ligger den originale borgen Fasil Ghebbi med en arkitektur preget av kulturmøter; i den østlige byen Harar er det den befestede gamlebyen som er vernet. Stelene i Tiya er minner fra en ukjent forhis-torisk kultur, mens Konsos kulturlandskap gjenspeiler en nyere åkerbrukskultur. Landets mest berømte kulturminne er Kirkene i Lalibela, som ble hugget ut av fjellet på 1200-tallet.

mat og DrikkeDet etiopiske kjøkkenet preges av krydrede grønnsaks- og kjøttretter. En vanlig rett er wat, en stuing servert på et tynt surdeigsbrød kalt injera. Brødet lages av teff-mel. Retten serveres vanligvis uten bestikk, og man bruker brødet til å plukke opp mat fra tallerkenen.

Etioperne bruker sjelden svinekjøtt, ettersom de fleste er ortodokse kristne, muslimer eller jøder. Den etiopisk-ortodokse kirke foreskriver ukentlige fastedager i tillegg til fastetiden, og dette har bidratt til å utvikle en kultur for vegetarretter, og flere typer matolje: sesamolje, saflorolje og nuug.

En vanlig drikk i Etiopia er tej, som blir laget av honning og vann. Den har et alkoholin-nhold på et sted mellom 6 og 11 % og blir fremstilt av Gesho (Rhamnus prinoides), som tilhører Geitvedslekten. I de etiopiske høylandene drikkes det ofte et øl kalt talla, som blir laget av teff.

iDrettEtiopia er særlig kjent for sine mellomdistanse- og langdistanseløpere, som regelmessig er blant verdens beste. Haile Gebrselassie, Kenenisa Bekele, Miruts Yifter og Meseret Defar er noen av de fremste utøverne.

Landet deltok første gang i De olympiske leker i 1956, og har (per 2011) vunnet 38 medaljer, alle i løpsøvelser i friidrett. Etiopia vant Afrikamesterskapet i fotball 1962. Fotballlandslaget har ellers ingen meritter å vise til.


< Research på honning >

Honning (fra germansk honang = «den gyldne») er en løsning med tyktflytende til fast konsistens. Honning fremstilles av honningbier som samler nektar fra blomster. Omdan-ningen fra nektar til honning skjer ved at biene tilsetter nektaren sitt eget kjertelsekret. Bier kan også ta til seg honningdugg utskilt fra bladlus og andre plantesugere. Denne honningen kalles bladhonning, skogshonning eller lusehonning.

søtningsmiDDelHonning har en høyere søtningsgrad enn sukker. Det betyr at man kan bruke en mindre mengde honning for å oppnå samme søtsmak enn om man bruker sukker. Honning inneholder i hovedsak de to monosakkaridene glukose og fruktose, i tillegg til sukrose, maltose og melizitose. Det høye innholdet av fruktose gjør at man får et jevnere og mer stabilt blodsukkerinnhold ved inntak av honning enn ved inntak av sukker.

Honning har vært utnyttet av mennesker siden steinalderen og kan brukes i for eksempel marinader og kaker. Før sukkerindustrien ble utbygget var honning ofte det viktigste søt-ningsstoffet i matlaging. Det finnes både flytende og fast (krystallinsk) honning. Flytende honning har et naturlig høyere innhold av fruktose, noe som gjør at krystalliseringsproses-sen går saktere. All honning er flytende når den kommer fra bikuben. Noen typer honning krystalliserer raskt, andre bruker lang tid. Honning er sterkt hygroskopisk, dvs. den har evnen til å ta til seg vann når den utsettes for fuktige omgivelser. Dette fenomenet kjenner de fleste som har bakt honningkake til: honningkaken er kjent for å bevare fuktigheten, og sies å bli bedre etter lagring. Dette skyldes honningens hygroskopiske egenskap. Honning inngår også i produksjonene av mjød.

Biene lagrer nektar tilsatt enzymer i vokstavler. Vanninnholdet i nektaren blir redusert, og slik dannes honningen. Birøkteren kan hente ut tavlene fra kuben. Tavlene plasseres i en slynge som fungerer på samme måte som en sentrifuge, og honningen slynges ut av tavlene. Biene får sukkervann som erstatning for honningen når høsten kommer, og dette blir vinterfôr for biene etter at birøkteren har tatt ut honningen fra kuben.

næringEnzymer i honningen hjelper fordøyelsen av annen mat. Ved å spise honning får vi dessuten i oss sporstoffer som kroppen trenger. Mineralene i honning dekker et omfattende register – faktisk kan man finne alle skjelettets bestanddeler her. Innholdet av mineraler i honning er så lite at det kun regnes som sporstoffer. Innholdet av mineraler varierer fra honningtype til honningtype. Mørke honninger som bladhonning og lynghonning inneholder ofte mer mineraler enn lyse honningtyper. Man må ikke gi honning til små barn under 12 måneder, da honningen kan inneholde endosporer av bakterien Clostridium botulinum, som kan formere seg i barnets tarm og utløse botulisme.

typer HonningHonningen vil ta smak etter den kilden til nektar biene har hatt. Dette kommer an på årstid og plassering av kuben. Birøktere flytter gjerne kubene i løpet av året (kalt van-dring), avhengig av hvor det er høysesong for nektar. I Norge er det mest vanlig å vandre til lyngtrekk på høsten. Ulike nektarkilder gir grobunn for lokale varianter. En birøkter vil vanligvis la biene produsere honning gjennom hele sommmeren før den høstes, denne honningen kalles «blomsterhonning» eller «sommerhonning». Birøkteren kan også høste honningen ettersom de ulike plantene gjennom sesongen blomstrer og få ulike spesialiteter som «lønnehonning», «lindehonning» og «løvetannhonning», som bare produseres i små kvanta hos noen produsenter. I Norge er «lynghonning» en kjent sortshonning. Dette er honning der nektaren kommer fra røsslyng. Lynghonningen har en sterk smak som vil være fremtredende selv når den blandes sammen med mildere honninger. Lynghonningen skiller seg også ut i konsistens – den er såkalt tixotrop. Det vil si at honningen, selv om den er flytende, «setter seg» når den får stått en stund. Da blir den geléaktig og mister evnen til å flyte. Ved omrøring vil lynghonningen atter bli flytende igjen, og ved ny henstand blir den igjen geléaktig. Etter slynging røres lynghonningen slik at den blir fast (krystallinsk), slik tradisjonen for honning er i Norge.

Honning fra nektaren til klokkelyng er en annen honningtype med særegen, karamellaktig smak. Denne skiller seg ut ved å være den eneste honningtypen i Norge som ikke krystal-liserer seg over tid. Denne holder seg blank og flytende over tid. Klokkelyng blomstrer bare når temperaturen er over en viss grense, så leveranse av denne typen honning vil variere fra år til år. Klokkelynghonningen er i likhet med lynghonningen tixotrop.

Såkalt skogshonning/bladhonning er i overveiende grad laget av honningdugg som utskilles av bladlus og andre spesialiserte plantesugere. Plantesugere punkterer plantenes silrørsvev for å skaffe seg proteiner og sakkarider. Silrørssaften inneholder mye mer sakkarider enn plantesugerne trenger, derfor lar de det meste av plantesaften passere kroppen, og de ut-sondrer små dråper på bladverk og barnåler. Biene henter honningdugget derfra og bringer det inn i kuben. Honningdogg har lavere vanninnhold enn nektar, men inneholder mer mineraler og proteiner. Skogshonning/bladhonning er ofte mye fyldigere, mørkere og mer aromatisk enn honning basert på nektar, og i barskoger er det vanlig at den har en smak av furunål. Derimot kan ikke biene hente næring direkte fra furu eller gran, da disse ikke produserer nektar.

HonningI et samarbeid med Honningcentralen driver Utviklingsfondet opplæring av birøktere i Etiopia. Prosjektet tar sikte på å sikre lev-ebrød og økte inntekter for birøkterne og deres familier i Kaffa-distriktet.

Etiopia er den største honningprodusenten i Afrika og den tiende største på verdensbasis. På tross av et stort potensial for honning-produksjon i Etiopia, er produksjonen og produktiviteten i honningsektoren utilstrek-kelig og prisene er høye. Grunnen til dette er blant annet bruk av tradisjonelle metoder, lite utstyr og dårlig tilgang på kreditt. Dette gjør at sektoren som helhet ikke kan konkurrere på verdensmarkedet.

Mesteparten av honningen blir imidlertid brukt til å lage lokal honningvin, kalt tej, og derfor er landet netto importør av bor-dhonning.

Honning på borDet i norge – inntekter i etiopiaDe fleste fattige i Etiopia er bønder eller landløse. Honningproduksjon kan tjene som en god biinntekt for bønder, eller som hovedinntekt for landløse, for studenter og kvinner. Mer enn 1 million familier er engasjert i birøkting, de fleste i tillegg til andre inntektskilder. Ettersom flesteparten av birøkterne er fattige småbønder, er støtte til denne sektoren et direkte bidrag til å redusere fattigdom.

Målet med prosjektet er opplæring av birøktere og utvikling av en honningkjede fra Etiopia til Norge. Økt etterspørsel og salg av hon-ning i Norge vil gi dirkete økt velferd blant mange birøktere i Etiopia. Utviklingsfondet skal nå samarbeide med Honningcentralen om kompetanseheving i bisektoren i Etio-pia. Målet er økt produksjon, noe som kan skape varig næringsutvikling og bidra til fattigdomsreduksjon i prosjektområdene.

I dette prosjektet jobber vi med to honning-produsenter, Tutu & Her Family Commercial Plc. og Apinec Agro-Industry Plc., samt med foreningen Ethiopian Honey and Beeswax Producers and Exporters Association (EH-BPEA) som jobber med markedstilgang og distribusjon.

Tutu og Apinec jobber med over 2000 birøk-tere som er organisert i kooperativer. Ved opplæring av en utvalgt gruppe birøktere, er strategien at disse igjen vil spre kunnskap til andre birøktere slik at flere nås. Samtidig deles det ut ustyr til birøktingen og teknisk personell, foredlere og distributører er også inkludert i kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom etiopiske og norske birøktere.

goDt i gangDen etiopiske honningen er hentet fra høy-landsområdet Kaffa i Etiopia, som ligger på ca 1800 moh. Området består av tropisk regnskog, og blomstene honningen er hentet fra, gir honningen en frisk og fruktig smak, med noe innslag av krydder. Fra oppstarten i 2008 til 2010 har 80 birøktere fått opplæring, 150 bikuber er blitt distribuert og 40 tonn honning har blitt eksportert til Norge og norske forbrukere. Honningen er sertifisert som økologisk og fair trade, og selges nå i utvalgte Coop-butikker.

Honningproduksjon


< Research på kaffe >

Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Både skall og fruktkjøtt fjernes, og bare kjernen (steinen), det vi kaller bønnene, blir tørket, brent og malt.

etiopiaDet eldste sporet vi finner etter kaffe er en 1500 år gammel historie fra Etiopia om gjeteren Kaldi. Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de spiste en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en munk, som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. Om historien er sann sies det ikke noe om.

De første kaffeHUseneDet vi vet helt sikkert er at det begynte å dukke opp diverse kaffehus i Jemen, ikke langt unna Etiopia, og andre steder på Den arabiske halvøy for minst 700 år siden. Dette området var på denne tiden dominert av islam, og folk kunne derfor ikke åpent nyte vin eller annen type alkohol lenger. Selv ordet kaffe er dokumentert fra 1598 på italiensk, caffe, igjen fra tyrkisk kahveh, som igjen er avledet fra det arabiske ordet qahwah (kaffe). Det siste skal etter sigende bety vin, men mer sannsynlig er nok forklaringen at ordet har sin opprin-nelse i den etiopiske regionen Kaffa, et tradisjonelt område for kaffeproduksjon. Kaffe er forøvrig kalt buno i Etiopia.

Disse kaffehusene utviklet seg etterhvert til å bli samlingsplasser der folk kunne komme for å spille sjakk, diskutere, og høre på musikk. Etterhvert spredte skikken seg videre til Europa, og i 1647 fikk Venezia sitt kaffehus. Men det var først hos britene at utbredelsen av kaffehus virkelig begynte å ta av i Europa. I 1715 hadde London over 3 000 kaffehus. Der var det den britiske adelen og de intellektuelle møttes for å slå av en prat om viktige emner.

brUk av kaffe i norgeVi regner med at kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet, men den var dyr og var lenge forbeholdt er sjikt av velstående borgere. Det første dokumenterte spor et-ter kaffe i Christiania finner vi i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl fra 1694. Her nevnes: 1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort. Overklassen har nok drukket en god del kaffe utover på 1700-tallet, men den store utbredelsen av kaffe her i landet kommer nok først på 1800-tallet.

Sommeren 1821 gikk professor Christopher Hansteen til fots fra Christiania til Bergen, og da han kom til Uvdal øverst i Numedal, forteller han: Te og kaffe kjenner man i det høysete av navn, og om enn de reisende medbringer samme kan man ikke få dem tillavet av mangel på melk og fløte og av mangel på koke- og drikkekar.(Når Hansteen ikke kunne få melk, må dette skyldes at buskapen var på setra.) Utover på bygdene ble det neppe drukket noe særlig kaffe før omkring 1840-50, og mange steder tok det enda lengre tid før kaffen ble hverdagsdrikk.

i vår tiDI dag regnes kaffe som en sosial drikk, men med svært forskjellige anvendelsesmåter fra land til land og i forskjellige kulturer. Noen inviterer venner for å ta en prat over en kopp kaffe. For mange er kaffe en viktig del av hverdagen. Mange starter dagen med en kopp eller to til frokost på grunn av dens oppkvikkende effekt. Vi går stadig oftere på kafeer og kaffebarer, og variasjoner av den italienske tilberedingsmåten espresso blir stadig vanligere, spesielt i sørlige Europa som Italia, Frankrike, Portugal og Spania, men er også populært i Argentina, Brasil og Cuba. I Australia og New Zealand står espresso for nær all kommersiell kaffe.

en verDen av kaffeOmtrent ti millioner mennesker jobber lavtlønnet (relativt sett) på kaffeplantasjer i kaf-feproduksjonens kjerneland. En enkelt kaffeplukker kan plukke omtrent 50–100 kg frukt hver dag, noe som tilsvarer 10–20 kg rå kaffe. Avlinger fra Brasil og Colombia utgjør omtrent 40% av kaffeproduksjonen på verdensbasis. I 1998 var all verdens kaffeproduksjon totalt oppe i 100 millioner sekker kaffe.

USA er verdens største marked for kaffe, mens Tyskland ligger på andre plass. Finland er det landet der man konsumerer mest kaffe per innbygger (12,0 kg), etterfulgt av Norge (9,9 kg) og Island (9,0 kg) (Disse tallene er fra 2006-2008.) Seneste års statistiskikker over konsum plasserer gjerne alle de nordiske landene blant de 6-7 første, med Finland og Norge oftest på topp.

Både i Nord-Amerika og Europa er kaffe og kaffevarianter så populært at mange barer og kaféer spesialiserer seg på kaffe. Dette er en videreføring av de gamle kaffehusene. De fleste kaffehus selger andre produkter ved siden av, som for eksempel te, kakao, pai, kaker, rundstykker og andre enkle matretter.

KaffeDyrkingDen tradisjonelle metoden for å plante kaffe er å sette 20 frø i hvert hull i begynnelsen av regntiden, rundt halvparten av disse elimineres naturlig. En mer effektiv metode for å dyrke kaffe, som brukes i Brasil, er å dyrke fram frøplanter i gartnerier som deretter plantet utenfor etter seks til tolv måneder. Kaffe plantes ofte sammen med andre matvekster, for eksempel mais, bønner, eller ris i løpet av de første årene.

Av de to viktigste artene er arabica kaffe (fra C. arabica) generelt mer anerkjent enn robusta kaffe (fra C. canephora), robusta er gjerne litt mer bitter og har mindre smak, men bedre fylde enn arabica. På grunn av dette er omtrent tre fjerdedeler av kaffen som dyrkes over hele verden C. Arabica. Robustabønnene inneholder også om lag 40-50% mer koffein enn arabica. På grunn av dette brukes de som en billig erstatning for arabica i mange kommer-sielle kaffeblandinger. Høykvalitets robusta bønner blir brukt i noen espressoblandinger for å gi en fyldig smak, et bedre skumlaf (kjent som Crema), og for å senke kostnadene.

Coffea canephora er mindre utsatt for sykdom enn Coffea arabica og kan dyrkes i lavere høyder og varmere klima der arabica ikke vil trives. Robustastammen ble første gang samlet i 1890 fra Lomamielva, en sideelv til Kongo-elva, og ble formidlet fra Zaire til Brussel til Java rundt 1900. Fra Java ble planten spredt over større deler av verden, og i dag dyrkes robusta spesielt i vest- og sentral-Afrika.

Over 900 arter av insekter har blitt registrert som skadelige for kaffeavlinger over hele verden. Av disse er over en tredel er biller, og over en fjerdedel er nebbmunner. Rundt 20 arter av nematoder, 9 arter av midd og flere sneglearter angriper også kaffeavlinger. Fugler og gnagere kan spise kaffebærene, men skadene deres er små sammenlignet med virvelløse dyr Generelt er Arabica mer følsomme for angrep av virvelløse dyr. Hver del av kaffeplanten blir angrepet av forskjellige dyr. Nematoder angriper røttene, og biller borer seg ned i røtter og treaktig materiale, bladverket angripes av over 100 arter av larvene til sommerfugler og møll.

Dyrking på verDensbasisI 2009 var Brasil verdensledende innen produksjon av grønn kaffe, etterfulgt av Vietnam, Indonesia og Colombia. Arabicabønner dyrkes i Latin-Amerika, Øst-Afrika, Arabia, eller Asia og Robustabønnene i Vest-og Sentral-Afrika, gjennom sørøst-Asia, og til en viss grad i Brasil. Bønner fra ulike land eller regioner kan vanligvis være preget av forskjeller i smak, aroma, fylde og surhetsgrad. Disse smaksegenskapene er avhengige ikke bare av regionen hvor kaffen dyrkes, men også av genetiske underart og prosessering. Underartene deler vanligvis navn med regionen de er dyrket i, for eksempel colombiansk kaffe, Javakaffe og Konakaffe.

økologiske effekterOpprinnelig ble kaffedyrkingen gjort i skyggen av trær som ga en habitat for mange dyr og insekter. Eksisterende trær ble brukt til dette formålet, men mange arter har også blitt plantet i tillegg. Denne metoden er ofte referert til som den tradisjonelle skyggemetoden, eller “skygge-vokst”. Siden 1970-tallet har mange bønder byttet produksjonsmetode til soldyrking, der kaffe dyrkes i rader under full sol med lite eller ingen skygge. Dette fører til at bærene modnes raskere og buskene gir høyere avkastning, men det krever rydding av trær og økt bruk av gjødsel og plantevernmidler, som skader miljøet og kan forårsake helseproblemer.

Til syvende og sist gir soldyrket kaffe i kombinasjon med bruk av gjødsel de rikeste kaf-feavlingene, selv om ugjødslede skyggevokste avlinger generelt gir høyere utbytte enn ugjød-slede soldyrkede avlinger. Effekten av gjødsel er mye større i full sol. Selv om tradisjonell kaffeproduksjon fører til at bærene modnes saktere og gir lavere avkastning, er kvaliteten på kaffen angivelig overlegen. I tillegg gir den tradisjonelle skyggelagte metoden hjem til mange ville dyrearter. Tilhengere av skyggedyrking sier miljøproblemer som avskoging, forurensning av plantevernmidler , habitatødeleggelse og jord- og vannforringelse er bivirkningene av soldyrking.

Kaffeproduksjon er også en svært vannkrevende prosess. Ifølge New Scientist går det i det industrielle jordbruket med omtrent 140 liter vann for å dyrke kaffebønnene som trengs for å produsere én kopp kaffe, og kaffen er ofte dyrket i land der det er vannmangel, for eksempel Etiopia. Ved å bruke bærekraftige landbruksmetoder kan vannforbruket reduseres dramatisk samtidig som den sammenlignbare avkastningen opprettholdes.

Starbucks sjef for bærekraft Jim Hanna har advart om at klimaendringene kan eliminere kaffeproduksjon innen noen få tiår. I tillegg øker etterspørselen etter kaffe på verdensbasis, og det anslås at produksjonen må økes med 25-30 millioner kaffesekker for å dekke et-terspørselen i 2020. Med dagens produksjonsnivå vil dette kunne kreve en million hektar land mer.

HanDelinternasjonaltEtter olje er kaffe den største, lovlig omsatte råvaren på verdensmarkedet. Man regner med at omtrent 100 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon og handel totalt. Kaffe produseres av mange småbønder (familiebruk), men også på større plantasjer. Brasil er et av landene som har kommet langt i en industrialisering av kaffeproduksjonen. Kaffe handles på råvarebørser i blant annet London og New York. Der handler man med futures. En future er en avtale om kjøp av et parti av en vare til en bestemt pris til et bestemt tid-spunkt i fremtiden. Prisen på kaffe blir avgjort ved kjøp og salg av futures på råvarebørsene. Prisen svinger etter tilbud og etterspørsel; for eksempel har tørke i Brasil fått prisen til å stige kraftig i perioder.


< Research på kaffe >

Fram til 1989 ble prisen forsøkt regulert av International Coffee Organization (ICO), en internasjonal organisasjon med både kaf-feeksportører og kaffeimportører som medlemmer. Gjennom avtaler ble det delt ut kvoter til de kaffeproduserende landene, som sørget for at produksjonen sto i forhold til etterspørselen. Dette samarbeidet brøt sammen i 1989.

Etter 1989 falt prisene på kaffe dramatisk. Dette har ført til oppret-telsen av flere organisasjoner som arbeider for etisk / rettferdig handel (engelsk fair trade). I Norge har organisasjonen Max Havelaar gjort dette siden juni i 1997.

rettferDig HanDelMerkingen «Rettferdig handel», som garanterer at kaffedyrkere mot-tar en pris forhandlet fram før høsting, begynte med Stichting Max Havelaars program for merking av matvarer i Nederland. I 2004 var 24 222 tonn kaffe (av 7 050 000 produsert på verdensbasis) merket rettferdig handel, i 2005 33 991 av 6 685 000 tonn, en økning fra 0,34% til 0,51%. En rekke konsekvensutredninger har vist at rettferdig handel av kaffe har en positiv innvirkning på de samfunnene som dyrker den. Kaffe ble innlemmet i rettferdig handel-bevegelsen i 1988, da Max Havelaar-merket ble innført i Nederland. Den aller første fair-trade kaffen var et forsøk på å importere en guatemalansk kaffe inn i Europa som “Indio Solidaritet Coffee”.

Siden opprettelsen av organisasjoner som European Fair Trade Association (1987), har produksjon og forbruk av rettferdig handel-merket kaffe vokst ettersom lokale og nasjonale kaffekjeder har begynt å tilby fair trade-alternativer. I april 2000, etter en et år lang kampanje igangsatt av menneskerettighetsorganisasjonen Global Exchange, besluttet Starbucks å tilby fair-trade kaffe i sine utsalg, og siden september 2009 har alle Starbucks Espresso-drikker i Storbritannia og Irland vært laget med Fair trade-sertifisert kaffe.

En studie gjort i Belgia i 2005 konkluderte med at forbrukernes kjøpsatferd ikke samsvarer med deres positive holdning til etiske produkter. I gjennomsnitt 46% av europeiske forbrukere hevdet å være villig til å betale vesentlig mer for etiske produkter, inkludert fair-trade-produkter som kaffe. Studien fant at flertallet av respond-entene ikke var villige til å betale det faktiske pristillegget på 27% for rettferdig handel-kaffe.

kaffeHUs i norgeNorge har fire store kaffebrennerier: Kaffehuset Friele (Bergen), Joh. Johannson Kaffe (Oslo), Coop Norge Handel Kaffe (Oslo) og Kjeldsberg Kaffebrenneri (Trondheim). Disse står for størstedelen av kaffen som selges i dagligvarehandelen. I tillegg finnes noen mindre kaffebrennerier som leverer til kaffebarer, kaffeautomater og kantiner. Disse mindre kaffebrenneriene importeres stort sett kaffe som ofte defineres som spesialkaffe.

kaffesorterDet finnes mange forskjellige sorter kaffe, men de tre vanligste er Coffea arabica, som er dyrest å produsere og utgjør 75 % av all kaf-feproduksjon i verden, Coffea robusta, som utgjør 25 % av verdens kaffeproduksjon og har en kraftigere smak enn hva arabica har. Den brukes derfor ofte i espressoblandinger for å gi en kraftigere smak. Den tredje er Coffea liberica, som også er kraftig i smaken. Denne er i dag nesten ubetydelig i handelssammenheng ved kun 1%.

I Norge er nesten all kaffe som selges av arten Arabica, også i butikk. Kun 2% av all import er Robusta, som bare brukes i de aller, aller billigste blandingene.

Noen av verdens dyreste kaffesorter er såkalte Blue Mountain-sorter, en kaffe som bl.a. vokser i høyden på øyene Jamaica, Java, Kona og Tanzanian Peaberry. 1 kg Jamaica Blue Mountain koster gjerne 800-1 000 kroner. Skal kaffen falle inn i kategorien Blue Mountain, må kaffebuskene vokse innen et definert, geografisk område og bestå kvalitetskravene til The Coffee Board. Godkjent kaffe får et sertifikat som bekrefter at dette er ren og ekte vare.

Den dyreste kaffen er trolig Kopi luwak, som koster over 1 000 USD pr. kg. Kaffen kommer fra de tre indonesiske øyene Sumatra, Java og Sulawesi. Der denne kaffeplanten vokser blir de beste bærene spist av Palmesivetten (også kalt desmerkatt, et mår-lignende dyr), og

kommer ut gjennom dens avføring. Deretter blir kaffebønnen plukket opp, vasket og ristet som vanlig kaffe. Den årlige produksjonen av Kopi luwak estimeres til ca. 250 kg. I USA koster en kopp Kopi luwak-kaffe ca. 60 kroner.

bearbeiDelseEtter at kaffebærene er plukket fra trærne blir fruktkjøttet og hinnen fjernet, slik at selve kaffebønnen kommer frem. Denne prosessen kan foregå på to måter; tørr og våt.

tørr bearbeiDelseVed «den tørre metoden» blir bærene renset for blad, kvister, stein og jordklumper. Dette skjer i smale skyllerenner med rennende vann hvor det tunge smusset synker til bunns, mens løv og kvister flyter ovenpå. Kaffebærene samles i en avløpssilo. Kaffebærene spres så ut på en steinlagt tørkeplass, der de snus flere ganger om dagen for at sol og vind skal tørke fruktene jevnt. Om natten blir kaffefruktene samlet i store hauger og dekket med presen-ninger for å holde fuktigheten ute. Etter 1-3 uker er fruktkjøttet helt inntørket. Da blir fruktkjøttet og pergamenthinnen fjernet og kaffebønnene blir renset og sortert etter størrelse.

våt bearbeiDelse«Den våte metoden» er mer komplisert enn den tørre metoden. Kaffebærene føres fra kanaler med rennende vann eller fra rensebas-senger til en såkalt pulper. Dette er en maskin som fjerner fruktkjøttet. Fra pulperen føres bønnene ut i vaskekanaler. Ødelagte bønner flyter opp og ledes ut i spesielle beholdere. De gode bønnene transporteres videre til tanker hvor de skal ligge og gjære i 12-16 timer.

Det skjer en kjemisk forandring som virker inn på kaffens smak. Bærene må ikke gjære for lenge da det kan skade kvaliteten. Etter gjæringsprosessen skylles kaffebønnene i rennende vann til de blir helt rene, før de blir tørket i 4-5 dager på tørkeplassen.

Når vanninnholdet er nede på ca. 12 % fjernes pergament og sølvhinnen i et treskeverk. Kaf-fesorter som er behandlet på denne måten kalles vaskede kaffesorter.

bryggingKaffe kan brygges på flere forskjellige måter, som man kan dele opp i fire hovedgrupper etter hvordan vannet møter kaffepulveret.

kokingTyrkisk kaffe. En gammel bryggemetode for kaffe, som fremdeles blir brukt mange steder i Midtøsten, Afrika, Tyrkia og Hellas. Vann puttes sammen med veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning kalt ibrik (Arabisk), cezve (Tyrkisk), dzezva (Serbo-kroatisk) som fortsatt er mye brukt på Balkan. Kaffen tas av varmen like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med sukker, noe som gir den en søtsmak, eller kardemomme. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen. I Norge er bålkaffen eller turkaffen velkjent.

trykkEspresso blir laget med varmt vann under høyt trykk og er basis for de fleste kaffedrikker, som caffè latte, cappuccino og mochaccino, eller den kan serveres alene. Den er en av de kraftigste formene for kaffe som regelmessig blir drukket. Den har en spesiell smak og bryggemåten lager en spesiell form for skum på toppen kalt crema. En espresso er omtrent 0,4 dl, men serveres ofte både dobbel og trippel.

En mokkakanne er en kanne med tre kamre, hvor det kokes vann i den nederste seksjonen, noe som skaper et trykk som fører van-net opp i det øverste kammeret gjennom det midterste kammeret hvor kaffepulveret ligger. Resultatet ligner mye på en espresso, men mangler crema og har litt mindre kraftig smak. Den varmes som oftest opp på en komfyr eller har egen varmekilde.

En vakuumkanne minner mye på mokkakannen i designet, men har bare to kammer med et rør mellom; et kammer for vannet og et kammer for kaffepulveret. Trykk gjør at vannet i det nederste kam-meret presses opp i det øverste kammeret sammen med kaffepulveret. Etter en liten stund tas vakumkannen vekk fra varmekilden og et vakuum dannes i det nederste kammeret noe som drar den ferdig bryggede kaffen i det øverste kammeret tilbake.


< Research på kaffe og begrunnet valg av produkt >

gravitasjonFilterkaffe (også kalt melittakaffe) blir laget ved å la varmt vann dryppe ned i et kaffefilter (av papir eller perforert metall) hvor kaffepulveret ligger. Styrken varierer med mengdeforholdet mellom kaffepulver og vann. Man kan helle vann manuelt eller bruke en kaffetrakter.

steepingEn presskanne (fransk: cafetière) er en høy og small glassylinder med et filter i enden av et stempel. Kaffepulveret og varmvannet blandes i sylinderen i noen minutter før stempelet presses ned og skiller kaffe og kaffepulver.

Kaffeposer er mye sjeldnere en den tilsvarende innretningen for te (tepose), siden de er mye større og uhåndterlige (det trengs mer kaffe i en kaffepose enn te i en tepose).

Kaffe lages uansett metode med malte kaffebønner og varmt vann. Den malte kaffen blir enten liggende igjen eller filtrert ut av koppen eller kannen etter det som er oppløselig i vann er borte. Finhetsgraden på kaffepulveret varierer etter hvilken type kaffe man tenker å lage.

Elektroniske kaffemaskiner koker vann og brygger kaffe uten større hjelp fra mennesker og i blant etter en tidsinnstilt klokke. De fleste kaffeentusiaster foretrekker likevel nykvernede bønner og tradis-jonelle bryggemåter.

oppfinnelserKaffekokeren ble oppfunnet av franskmannen og apotekeren De-scroisilles i 1802, og bestod av to beholdere, med et filter i midten. Kort tid etterpå laget kjemikeren Antoine Cadet-De-Vaux en i porselen.

Kaffefilteret ble i sin moderne utgave oppfunnet av tyskeren Melitta Bentz i 1908. Hun borret små hull i beholderen, klippet ut en rund bit av papp og plasserte den i bunnen av beholderen og satte be-holderen på kaffekannen. Dette fikk navnet Melittafilteret. En eldre versjon ble oppfunnet av den franske katolske geistlige Jean-Baptist de Belloy-Morangle.

Espressomaskin, slik vi kjenner den i dag, ble først konstruert i Frankrike i 1822. I 1933 oppfant Ernest Illy den første automatiske espressomaskin, men den moderne maskin slik vi kjenner den i dag ble oppfunnet av italieneren Achilles Gaggia i 1946, og hans firma, Gaggia, er i dag en ledende produsent.

kjemiKaffe består av store mengder vann (H2O) og koffein (C8H10N4O2), men inneholder også over 800 andre komponenter. Det viktigste fysiologiske aktive stoffet i kaffe er koffein. En vanlig kopp med kaffe kan inneholde mellom 90 og 150 mg koffein, avhengig av forholdet mellom kaffepulver og vann, tilberedelsesmåte og kaffetype.

HelseDet er usikkert om kaffe er skadelig for helsen. Forskerne er stort sett enige om at et moderat inntak av kaffe ikke er skadelig, men kan ha en effekt mot kreft. Moderat inntak er normalt å se på som rundt 500-600 mg koffein per dag, noe som tilsvarer omtrent 6-7 kopper.

Det har blitt påvist at kaffe kan føre til høyt kolesterol. Det er de kjemiske stoffene cafestol og kaweol som er grunnen til det. Ved kaffe som er tilberedt med kaffetrakter eller håndfiltrert er ikke dette noe problem, siden stoffene blir liggende igjen i filteret.

Av positive helsemessige faktorer er blant annet et høyt innhold av antioksidanter.

Det har blitt forsket en del på kaffe og helse, siden det er et felt man vet heller lite om og som varierer mye fra person til person. Det man har funnet ut er at kaffe kan ha både positive og negative effekter på helsen, men man vet lite om hvor mye det har å si eller om det gjelder for alle. Det har blitt påvist at et jevnt kaffeinntak over en lengre periode motvirker diabetes 2, og da i større grad hos menn enn hos kvinner [49]. I 2003 påviste en dansk studie av 18 478 kvinner at et unormalt høyt inntak av kaffe under graviditet øker sjansen for dødfødthet.

Den norske syklisten Anita Valen ble utestengt fra et løp fordi hun hadde drukket så mye kaffe at det ga utslag på dopingtesten.

Den norske idrettslegenden Egil Danielsen skal ha drukket en kopp kaffe før sitt rekordlange spydkast i OL i Melbourne i 1956.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe Hvor

for E

tiopi

a og

kaf

fe?

Etiopia er verdens 27. største land og ligger på 157 plass av 161 mulige plasser når det gjelder HDI. 44% av innbyggerne lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, 41% er underernært mens 39% lever i ekstrem fattigdom. Etiopia har også den 8. raskeste befolkningsveksten i verden. Det er ingen tvil om at de trenger hjelp i kaffens hjemland.

Det er gratis skolegang i Etiopia, men det er kun et fåtall som faktisk fullfører hele skolegangen, og bare 1,6% tar høyere utdanning. Det er skremmende tall for en nasjon.

Etiopia er fortsatt et land med store ambisjoner, de er i sterk vekst og har den 5. raskest voksende økonomien i verden, men det hjelper lite dersom man ikke fullføre skolegangen og utdanner seg videre. Så ved at Norge eksporterer mer kaffe og gir en viss sum av overskuddet til Etiopia komme lenger. De vil tjene på eksporten og overskuddet av kaffen.

Kaffe som produkt er fordi det stammer fra Etiopia. Allerede for 1500 år siden. Det er nå Brasil som står for mesteparten av kaffen som selges. Det er på tide at Etiopia kommer seg på banen igjen, og ikke minst at Norges importerer mer. Vi er så kaffe-glade at noe nytt og spennende vil vi ikke si nei til. Vi er alltid på utkikk etter en ny og spennende kaffe. Og da passer Etiopia veldig bra, de har noen av de beste bønnene som finnes, de produseres 1500 moh uten kustgjødsel eller andre kjemikalier, det gir de en utsøkt smak som er unik.


< Statistikk og vekst >

De neste ti årene må verdens kaffeproduksjon økes kraftig for å dekke etterspørselen. Miljøhensyn samt sosiale og økonomiske faktorer må samordnes for å lykkes.

Michael Opitz, leder av Hanns R. Neumann Stiftung i Hamburg, er ikke i tvil: – For å dekke etterspørselen i 2020 trenger vi 25-30 millioner flere kaffesekker enn i dag, sier Opitz til Dagligvarehandelen.

Siden en sekk inneholder 60 kilo, betyr det at produksjonen må øke med mellom 150 og 180 millioner – hvert eneste år.

– Årsaken er at den yngre generasjonen i store land som Kina og India har begynt å drikke kaffe. Det konsumeres også mer i Øst-Europa og i produsentlandene selv, særlig i Brasil og Mexico.

nye moDellerOpitz antar at det må plantes kaffe på en million hektar land mer enn i dag for å dekke etterspørselen med dagens produksjonsnivå.

I en tid der kaffe kjemper om arealer med andre råstoffer – som mais, soya eller planter til biodrivstoff – er det urealistisk.

– Derfor er det uhyre viktig å optimere produksjonsmodellene så raskt som mulig, påpeker han.

En viktig del av løsningen, etter hans mening, ligger i mer effektiv og likevel skånsom produk-sjon på eksisterende gårder. Selv om en god del kaffebønder i dag produserer på høygir, har særlig de små kaffeprodusentene, og de er det mange millioner av, fortsatt stort potensial.

tiDoblet proDUksjonenHanns R. Neumannstiftelsen realiserer en rekke utviklingsprosjekter i de kaffeproduser-

Verden trenger mer kaffe til lønnsomme priser

ende landene. Nettopp gjennom prosjekter, kunnskapsutveksling og investeringer i mod-erne produksjonsmetoder og infrastruktur, er det mulig å øke volumet betydelig. Og det uten at verken miljø eller mennesker lider. Særlig små produsenter og deres familier kan, ved å øke produktiviteten, profittere på markedsutviklingen.

Opitz mener at kafferøsterier, offentlige myndigheter og veldedige stiftelser må sa-marbeide enda tettere enn i dag. Offentlige-private prosjekter – såkalte public-private partnership – er veien å gå.

optimist– Er du optimist med tanke på å få det til?– Ja, fordi jeg har sett at innsatsen lønner seg. Vi sitter på omfattende datamateriell som viser klare forbedringer når vi drar lasset sammen: I Afrika har vi i gjennomsnitt klart å tredoble produksjonen og inntektene hos de små produsentene. I flere tilfeller har vi faktisk klart å tidoble den.

Å beskytte naturressurser og jobbe for mer rettferdighet og likeverd mellom oss i den industrielle verden og mennesker i såkalte vekstøkonomier er heller ikke noe paradoks.

– Veldig ofte er det to sider av samme sak, utdyper Optiz.

Tekst: Stian Vasvik / Dagligvarehandelen

– vestlige forbrUkere er De store vinnerneMichael Optiz mener at verdensprisene på grønn kaffe ikke reflekterer de reelle kostnadene knyttet til produksjonen.I dag koster en halv kilo grønn kaffe 1,30 dollar, omtrent samme pris som ble betalt i 1985. Men den gang hadde dollaren en helt annen verdi – både målt mot vesteuropeiske valutaer og japanske yen.

– Vinnerne er vestlige forbrukere. De egen-tlige produksjonskostnadene er ikke en del av ligningen.

Tap av areal gjennom erosjon, vannforurens-ing som følge av gjødsling og monokulturer tas ikke hensyn til i prisen, forklarer han.

– Flere steder er dessverre ikke rammebetin-gelsene ideelle for produsentene. Det skaper avhengighetsforhold til mellommenn – noe som ofte virker demotiverende.

Lyspunktet er Brasil, der Lula-regjeringen sørget for bedre ramme-, arbeids- og lønns-vilkår. Fortsatt er det imidlertid mye å gjøre der for å gi kaffesektoren et perspektiv, mener Opitz.

– Likevel er Brasil trendsetter, og har skapt eksempler på vinn-vinnsituasjoner for pro-dusenter og røsterier, sier han.

takker starbUcks– Sats på kvalitet, lyder oppfordringen fra Michael Optiz. Han bruker USA for noen år siden som eksempel på det motsatte.

I USA la ikke røsteriene vekt på kvalitet-skaffe, noe som førte til at forbruket stupte. Heldigvis kom Starbucks på banen, og en rekke andre avleggere, som satset på kvalitet og innovasjon.

– De har revolusjonert det amerikanske og langt på vei det europeiske markedet. Uten kaffebarenes bestrebelse etter å tilby gode produkter, ville kaffeforbruket i den vestlige verden gått tilbake, mener han.

Opitz mener at norsk kaffe er av god kvalitet. Samtidig peker han på nødvendigheten av nyskapning.

– Kvalitet og innovasjon skaper vekst. For-brukerne er villige til å bruke penger på gode produkter – også i kaffehylla.

FAKTAHANNS R. NEUMANN STIFTUNG• Etablert i 2005.• Har sitt utspring fra Neumann Kaffee Gruppe, en av de ledende produsentene av grønn kaffe i verden.• Målsettingen er å samordne satsningen på miljø, sosiale og økonomiske faktorer i produksjonslandene.• Initierer og gjennomfører mange prosjekter i produksjonslandene.• Stiftelsen samarbeider også med Joh. Jo-hannson.

NEUMANN KAFFEE GRUPPE• Etablert: 1934• Antall ansatte: 2.100• Omsetning 2010: ca. 2,5 milliarder dollar• Markedsandel: ti prosent av verdensbehovet• Selskaper: 47 i 28 land• Arbeidsområder: Kaffeproduksjon og -ledelse, eksport, import, logistikk, lagring, risk management og finansielle tjenester

Kilde: http://www.kaffe.no/verden-trenger-mer-kaffe-til-lønnsomme-priser/


< Statistikk og vekst >

Årlig importerer vi rundt 40 000 tonn kaffe til Norge, nesten 9,5 kilo per innbygger. Det gir oss en solid andreplass på lista over de mest kaffetørste nasjonene. Sverige forsyner oss med størst mengde brent kaffe, mens Brasil er det største importlandet for den ubrente varianten.

Kaffe er å regne som nasjonaldrikk her til lands, og drikken har en spesiell posisjon i samfunnet. Kaffen ble en drikk for allmuen rundt 1850, og siden den gang har man kategorisert personer som kaffedrikkere og ikke-kaffedrikkere. Vi importerte i 2010 9,5 kg kaffe per person. Deler man dette på anbefalt mengde kaffe per liter vann og antall dager i et år, drikker vi i gjennomsnitt 0,4 liter kaffe daglig. Nå er det jo ikke slik at alle nordmenn drikker kaffe, og ifølge Norsk kaffeinformasjon inntar en kaffedrikker i gjennom-snitt 5 kopper kaffe daglig. I gjennomsnitt brukte vi 0,2 prosent av budsjettet vårt på kaffe i 2010.

mye kaffe fra sverigeKaffe er en av de aller største handelsvarene i verden. Ifølge Den internasjonale kaffeorganisasjonen (engelsk ICO) ble det eksportert totalt 5,8 millioner tonn kaffe i 2010. Samme året importerte vi i Norge over 40 000 tonn. Importen de siste årene har vært økende, selv om den varierer litt fra år til år.

Noe overraskende er det kanskje at Sverige er et av de landene vi importerer mest kaffe fra. Dette skyldes at vi i stadig større grad velger brent kaffe framfor ubrent. Brenningen foregår gjerne i andre land enn der kaffen dyrkes, og hele 53 prosent av den brente kaffen vår får vi fra våre naboer i øst. I tillegg til Sverige, er Nederland, Italia og Brasil de største eksportørene av brent kaffe til Norge. Til sammen står disse landene for 80 prosent av det vi importerer.

Den ubrente kaffen vi importerer, kommer fra land de fleste forbinder mer med kaffe, som Brasil, Colombia, Guatemala og Mexico. Brasil alene står for nær 50 prosent av forsyningene.

Det er kanskje mest gjennom amerikanske medier at nordmenn er kjent med koffeinfri kaffe. Etter tusenårsskiftet har importen av koffeinfri kaffe her til lands hovedsakelig økt, men i fjor var ikke den koffeinfrie andelen av denne importen mer 0,5 prosent.

større kaffeapparaterDet er naturlig å tenke at når kaffeimporten øker, øker også im-porten av kaffeapparater. Dette stemmer. Siden 2000 har det vært en økning på 33 prosent i antall importerte kaffe- og teapparater (traktere, maskiner og lignende) og i 2010 importerte vi over nær 470 000 apparater. I samme periode har den samlede vekten mer enn doblet seg, noe som kan tyde på at vi i større grad kjøper større apparater som for eksempel kaffemaskiner.

kaffelanDet norgeDe fleste har nok hørt utrykket ”Uten kaffe stopper Norge”. Dette kan kanskje settes i sammenheng med at samtidig som at Norge er et av verdens rikeste land, er det også et av landene med høyest forbruk av kaffe. Høyt forbruk per innbygger går igjen i alle de nordiske landene, og de siste årene har det vært Norge og Finland som har konkurrert om å være øverst på lista. I 2010 var det Finland som importerte mest; nesten 14 kilo per innbygger, mot Norges 9,5 kilo per innbygger. Norge importerte 0,5 prosent av all kaffe som ble produsert i 2010, samtidig som vi kun er 0,07 prosent av verdens befolkning.

Veksten i kaffeimport har også fulgt Norges stadig økende brutto-nasjonalprodukt over de siste drøyt hundre årene. Det ser altså ut til at kaffeimporten har økt som følge av økt inntekt blant landets kaffedrikkere.

Kilde: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2011-07-06-01.html

Uten kaffestopper Norge


< Statistikk >


< Kaffe-profiler >

De sosialeDen sosiale drikker aldri kaffe alene, men bruker det som et middel for å ha besøk eller for å komme på besøk. Fokuset er å være sammen, nyte tiden og livet med hverandre og de man er glad i.

løsningBlandingskaffen er veldig passende for so-siale anledninger. Det er kaffebønner med forskjellige brenningsgrader som gjør at det vil bli en mer spennende og leken smak. Det vil alltid være mest mørkbrente bønner fordi det gir en fyldig og er en perfekt avsluttning på et måltid. Perfekt i selskap og sosiale anledninger.

bUsiness-kvinnenHun vil gjerne være med i gjengen på job-ben og til vanlig. Derfor er hun alltid med å drikker kaffe, selvom hun ikke liker det noe særlig. Hver gang det er sammenkost hos henne klager arbeidsgjenget på at kaffen er for svak. Hun drikker aldri kaffe alene.

løsningRoasted medium er den perfekte løsningen i dette tilfelle. Det er hele bønner som gir en mild, søt og balansert smak. Supert for de som drikker sjeldent kaffe eller ikke er så glad i det.

Den goDe gamleHar drukket kaffe siden tidenes morgen. Drikker kaffe hver dag, og nyter det sammen med kake, frokost og kveldsmat. Drikker også kaffe for å slappe av, og nyter smaken.

løsningSannsynligvis er det filtermalt som er tingen, kjenner jeg de rett så har de en Moccamaster som de bruker til å lage kaffe.

Den avHengigeMå ha det, bare må ha det. Blåser egentlig i hvordan kaffe det er så lenge det kommer kaffe i koppen etter et par minutter. Men setter pris på god smak på kaffen siden han/hun drikker mer enn gjennomsnittet hver dag.

løsningFull roasted er favoritten. Bønnekaffe som er godt brent. Gir en god og sterk smak, aromaene bader i munn sammen med et snev av brent smak.

Den slitneDrikker kaffe for å få energi, har mye å gjøre i hverdagen, og kaffekoppen er ofte i hånden. Ofte vil heller ikke den slitne sove, fordi det er mer spennende ting å gjøre, da hjelper denne kaffen veldig bra.

løsningFiltermalt kaffe er løsningen, bruk enten 1 eller 40 skjeer med kaffe, alt avhengig av styrke og koffeininntak. Kjenner jeg deg rett, blir det sterk kaffe og hyperaktiviteten blir på topp.

Den HippeDrikker alltid halvfull kopp, prøver å være trendy. Han/hun drikker kaffe for å være trendy, og vil ikke føle seg utenfor.

løsningVanlig filtermalt kaffe er det du trenger. Selvom du drikker alt du får av kaffe, så er favoritten en mild filtermalt kaffe.

Den kalDeAlltid kald og frøsen, varm drikke gjør alltid susen. Men det må kunne lages i løpet av kort tid. Om kaffen er sterk eller svak har ingen betydning, så lenge den er varm.

løsningFiltermalt kaffe er tingen. Du er kald, så det gjelder å få i seg varm kaffe kjapt og du velger enkelt styrke på kaffen.

nytelseNyter hver kopp, avslappende og føles som et spa-besøk. Veldig opptatt av god smak som fyller sansene.

løsningGrønne bønner er perfekt, da kan du selv brenne bønnen slik du vil. I starten vil det være vanskelig å finne den perfekte smaken, men etter litt trening vil du finne den perfekte smaken og oppleve utrolig mange smaker på veien.

Uansett hvilken kaffe du velger vil du alltid få kvalitetskaffe enten i bønneform eller som filtermal. Den etiopiske kaffen har en særegen smaksprofil som nesten ingen andre kan måle seg mot. For det meste dyrkes bønnene 1500 moh i fuktige skogområder sør-vest i landet. Det brukes ikke kunstgjødsel eller andre kjemikalier, det er fordi kvaliteten blir overlegen. Det er dette som gjør kaffen unik og er med på å gi deg den beste smaken. Samtidig som vi får offentlige sertifiseringsordninger som kan godkjenne merking som organisk.

For å få den beste smaken er det absolutt bønner som er viktig. Da får du en ferskere og bedre smak på kaffen. Både grønne bønner og brente bønner er det beste. For å kunne regulere, ekperimentere og finne den perfekte smaken må du bruke grønne bønner som du brenner selv.

Kaffe-profil


< Moodboard på Etiopia >

Moodboard på Etiopia. Dette er for å få fram en følelse av hvordan landet og omgivelsene er . Det er mye jorderer og bondedrift mens fjellene i Etiopia er utrolige.


< Moodboard på kaffe >

Moodboard på kaffe. Det er primært kaf-febønner som er avbildet. Dette er for å få en bedre innsikt i hvordan kaffebønner er, hvordan man kan tilbrede de og hva som gjør de smakfulle. De grønne bønnene er ubrente, det vil da si at du kan brenne de selv, for å oppnå den smaken du selv vil ha.


< Om markedet >

Hva sitter jeg igjen meD nå?Jeg vil gå videre med hele bønner, i brent form og ubrent form. Det vil gi variasjon for smaken i de to emballasjene og i tillegg stor frihet. Neste steg blir da å finne produsent av kaffen, lage strategi og utbedre de røffe profilene du så for litt siden.

Hvem selger kaffe i norge?Evergood, Friele, Ali, Kjeldsrud, Coop, Vespukki, Rimi, Krone, Nescafé, First Price, Zoegas, Gevalia og Illy.

Over har vi de fleste som selger kaffe i Norge, det er som gjelder videre er å gjøre research på de forskjellige leverandørene. Den etiopiske kaffen er veldig og mer enn eksklusiv type enn en vanlig type kaffe. Og når man får det i bønneform blir det automatisk mer eksklusivt. Det gjelder altså å finne en leverandør som kan stå i stil med kaffen Etiopia produserer.

aliAli har vært i Norge i mange år, de er kjent for å kurere gruff. Den originale kaffen er 100% Arabica, det vil si den fineste av de to kaffetypene. Den har middels brenningsgrad og er filtermalt. Den mørkbrente typen er også av 100% Arabica, dette er veldig bra fordi det ofte er blandet Robusta i denne typen kaffe. Robusta har dårligere kvalitet. Men Ali har kun to typer kaffe på markedet, det er kanskje på tide å fornøye seg? Ali er også som kjent eid av Joh. Johannson.

Hvorfor/ Hvorfor ikke ali?Ali har kun to typer kaffe, men disse er av høy kvalitet. Men ved at de lanserer en ny serie med fairtrade produkter kan det være med å løfte bedriften, samtidig som de får enda mer kvalitetskaffe. Kan være veldig spennende å jobbe med Ali.

coopHar laget kaffe siden 1953, de har tolv for-skjellige typer inkludert en økologisk. De har også en serie ”smak forskjellen” med mer eksklusive kaffebønner. Men disse er ikke Fairtrade merket. Men de har en serie som er Fairtrade merket.

Hvorfor/ Hvorfor ikke coop?Kaffen selges kun i Coop butikkene. Det finnes tolv sorter med kaffe inkludert en økologisk, og det er bra. De har også en Fairtrade kaffe, men jeg tror det vil være ugunstig å satse på Coop siden de kun er i noen butikker. Det lureste vil være å ha en produsent som kan levere kaffe i alle dagligvarebutikker.

evergooDEies av Joh. Johannson slik som Ali. De har tre type kaffe, den klassiske, koffeinfri og dark roast. Dark roasted kommer fra blant annet Etiopia, men den er ikke Fairtrade merket. De har være på markedet lenge, men kom-mer alltid dårlig ut i tester. Det kan absolutt være gunstig å lansere en kaffe med GOD kvalitet, for å høyne testscoren sin.

Dark roastEvergood Dark Roast har en noe mørkere brenningsgrad enn Evergood Classic. Dette gir en kraftigere aroma og smak med kon-tinentalt preg. Fyldigheten og den elegante ettersmaken gjør Evergood Dark Roast til en smaksopplevelse av de sjeldne.

classicI over en generasjon har Evergood vært den kaffen flest nordmenn foretrekker. God smak går aldri av moten. De fleste kaffemerker er blandet av kaffesorter som varierer i kvalitet, smak og pris. I Evergood er innholdet av finere høytvoksende kaffesorter spesielt stort, for at smak og aroma skal bli best mulig. Derfor koster Evergood noe mer enn annen kaffe. Evergood er en fyldig, aromatisk kaffe med en velbalansert fin smak.

Hvorfor velge eller ikke velge evergooD?Evergood kan være en spennende aktør å jobbe med, men det er Joh. Johansson som eier det slik som Ali. De har kaffe i all dagligvare. Per dags dato er ikke Evergood aktuell, fordi jeg ikke kan lese noe om pro-dusenten Joh. Johansson.

frieleKaffehuset Friele har eksistert i over 210 år og vi har samlet mange gode fortellinger underveis. I 1981 flyttet Friele til Midtun 10 km fra Bergen. I løpet av årene 1981 til 2000 har kaffevolumet, som produseres, økt fra 4800 til 12 000 tonn. Veksten har ført til at fabrikken måtte utvides to ganger etter at den flyttet inn i de nye lokalene på Midtun. Første gang i 1994 da det ble bygget et eget bygg for råkaffebehandling, og siden i 1997 da det ble investert i nytt maltkaffeanlegg. Maskinparken har i løpet av de siste årene blitt fornyet, og fabrikken fremstår i dag som en av Europas mest moderne.

Hva gjør vi?På Midtunhaugen i Bergen mottar vi ca. 13.000 tonn råkaffe. Vi lagrer, brenner, blander, kverner og pakker kaffen her. Det betyr at vi har flere kaffeeksperter “på huset” for smak, brenning, kverning, pakking og lagring.

Kaffehuset Friele jobber tett med Miljøfyrtårn og Grønt Punkt Norge for å tilby norske forbrukere miljøbevisst kaffe. - Vi ønsker å gi vårt bidrag til å få ned kli-mautslippene. Vi synes det er fornuftig både å gjøre tiltak lokalt og samtidig bidra til reduserte utslipp i våre samarbeidsland, sier Olav Munch, aministrerende direktør i Kaffehuset Friele.

ansvarlig HanDelVI stiller krav til våre leverandører om miljø og sosiale forhold og bidrar til forbedring-stiltak slik at leve- og arbeidsvilkårene til kaffebøndene blir bedre. På den måten oppfyller vi også en forventning hos dagens kaffebrukere om både å opptre ansvarlig og omtenksomt og samtidig levere kvalitetskaffe. Hos Kaffehuset Friele henger disse to tingene uløselig sammen.

Friele sitter med de fleste typene av kaffe, også Fairtrade, men det er ikke hele kaffe-bønner, men filtermalt. Krone kaffe og Illy eies også av Friele.

grUnner til å velge frieleFriele er en utrolig god produsent, de har mange miljømål og retter seg mot kvalitet-skaffe. Det er nettopp det man får i Etiopia. De har filtermalt Fairtrade kaffe fra Guatemala og trenger et par til for å vise sin styrke på markedet med kvalitetskaffe, samt å støtte en god sak.

gevaliafiltermaltGevalia Professional er en kaffe som er sp-esialtilpasset restaurant og storhusholdning.

Hver eneste professional blanding har fått sin egen malingsgrad, røstning og karakter ut i fra hvilken jobb den skal gjøre.

I sortimentet inngår filterkaffe til bryggere, 500g og porsjon. Gevalia Kokekaffe og kaffe for automater og urnetraktere.

Felles for dem alle er arbeidet og erfaringen nedlagt i utarbeidelsen, behandlingen, røstin-gen, malingen og blandingen. Dette sikrer at hver pakke med navnet Gevalia holder samme gode smak, hver gang, hver kopp, noe som har sikret Gevalia posisjonen som Nordens mest foretrukne kaffe.

etikk og økologi opptar i Dag flere og flere.Heldigvis for det. Les mer om vårt etiske kaf-fealternativ som vi har valgt å dyrke økologisk og som dessuten kommer fra Rainforest Alliance sertifiserte gårder.

Av de filtermalte typene er det kun økolo-gisk kaffe. Det er Kraft foods som står for innkjøp av kaffen.

Hele bønnerDe satser ikke spesielt på hele bønner, de har to en pakke med vanlig brente bønner og en med økologiske bønner. Men de gir veldig uttrykk for at hele bønner er det beste, men de gjør tydeligvis ikke en god nok jobb for å fremme det med produkter.

Hvorfor/ Hvorfor ikke gevalia?Gevalia kan være spennende å gå for, de trenger å satse litt mer her i Norge. Og kan fort bli en utfordrer blant de andre merkene.

nescaféESCAFÉ kan spores tilbake til 1930-tallet, da den brasilianske regjeringen spurte Nestlé: Er det mulig å lage en velsmakende kaffe der man kun behøver å tilsette kokende vann? Nestlés kaffeguru, Max Morgenthaler, kastet seg straks over oppgaven. Etter syv lange år med laboratorieforsøk hadde han svaret på de brasilianske bønnene; NESCAFÉ! Navnet, som er en kombinasjon av Nestlé og café, ble lansert i Sveits den 1. april 1938.

Det riktig store gjennombruddet kom rik-tignok først et par år senere, da NESCAFÉ under annen verdenskrig ble kaffen som den amerikanske arméen foretrakk å drikke. Og allerede på slutten av 50-tallet hadde NES-CAFÉ oppnådd status som favorittdrikken blant amerikanske rock’n roll-tenåringer.

Idag drikkes ca 3900 kopper NESCAFÉ hvert sekund rundt omkring i verden. Jada, NESCAFÉ har kommet langt siden 1938. Takket være Max Morgenthaler.

Nescafé har vanlig kaffe, dark, original, brasero espresso og green blend. Alle disse typene er malt.

Nescafé er en del av Nestle.

Hvorfor/ Hvorfor ikke nescafé?Nescafé kan være spennende, de har holdt på lenge og har en flott historie. De har kun malt kaffe, og verken økologisk eller fairtrade kaffe. De vil komme til å bli en stor konkurrent for f.eks. Friele. Veldig aktuell kandidat videre.

Hvilken proDUsent skal jeg satse viDere på?Friele er den produsenten som frister mest å jobbe videre med, men per dags dato har de veldig mange kaffesorter og det er begrenset hvor man sorter med kaffe de kan ha for at de ikke skal begynne å tape penger på det.

Evergood blir den produsenten jeg vil ta med meg videre, de kommer ofte dårlig ut i tester. Men har klart å bygge seg en merkevare som overgår smaken. Ved at de nå begynner å selge bønner av høy kvalitet vil de stige enda mer på branding-lista. Det blir nå mer research på Joh. Johannson og Evergood.


< Research på Joh. Johansson og Evergood >

joH. joHanssonI fem generasjoner har familiefirmaet JOH. JOHANNSON vært kjent for god kaffe.

I dag er JOH. JOHANNSON KAFFE AS den ledende leverandør av kvalitetskaffe i Norge, og kjent i markedet gjennom merkevarene EVERGOOD og ALI.

I tillegg er man leverandør av et utvalgt sortiment av spesialkaffe-produkter, som bl.a. FARMER’S COFFEE, COFFEE OF THE WORLD-serien, KAFFEMESTEREN’s og CAFFÉ ROBERTA ESPRESSO.

evergooD1955Etter krigen var kaffen ofte både dårlig og av ujevn kvalitet – avhengig av hvor du bodde. Joh. Johannson ønsket å tilby kvalitetskaffe til alle som var villige til å betale litt mer. En spesialblanding av kaffebønner med høy kvalitet ble utviklet. Denne skulle tilfredsstille de mest kresne, og smake likt fra gang til gang. For å kunne garantere dette, ble kaffen vakuumpakket i boks og distribuert over alt. God smak hver gang man drakk kaffe, var dermed et faktum. Navnet på kaffen ble laget med bakgrunn i dette: to ord satt sammen til et ikke eksisterende engelsk ord, men forståelig for alle nordmenn.

EVER = alltid og GOOD = god. Til sammen: EVERGOOD

1967Joh. Johannson startet produksjon av en ny type emballasje, langtidsposen eller puteposen, som Evergood har benyttet helt frem til 2006. Denne emballasjen var en nyskapning med en holdbarhet på flere måneder – slik at kaf-fen holdt seg fersk helt til posen ble åpnet hjemme. Den var enkel å håndtere både i produksjon og distribusjon.

1968”Hva koster en god kopp kaffe? Et par øre mer pr. kopp” er forløperen til slagordet som har fulgt Evergood i alle år: Evergood – litt

dyrere, for smakens skyld. Reklamen skulle gi inntrykk av eksklusivitet, og fortalte om hvorfor kvalitet kostet litt mer – dvs. for smakens skyld.

1971Den første annonsen med gullkopp ble laget i 1971. Denne illustrasjonen ble brukt for å understreke Evergoods eksklusivitet og kvalitet. Symbolet i annonsen ble også et grunnlag for de endringer i designet som senere ble gjort på posen.

1974Den første gullkoppen blir benyttet på posene – som en grafisk gullkopp for å gi kaffeposene et mer eksklusivt preg – i tråd med kvaliteten. Årsaken til at man ikke la inn en realistisk gullkopp med en gang, var at trykkvaliteten den gang ikke var god nok til å yte en slik kopp rettferdighet.

1975Den første kjendisreklamen for Evergood så dagens lys – både som annonse og re-klamefilm på kino. Per Aabel, Wenche Foss og Rolf Just Nielsen deltok i opptakene på Engebret Café i Oslo. Dette markerte starten på en sterkere satsing på Evergood som den kvalitetskaffen man alltid burde unne seg og sine omgivelser – ikke bare et eksklusivt merke til spesielle anledninger.

1978Butikkplakater ble benyttet. Dette ga et betydelig løft for Evergood, og sørget for at salget virkelig tok av. Evergood ble raskt Norges mest solgte kaffemerke, til tross for at det også var det dyreste. Folk var villige til å betale litt mer for å være sikker på å få god kvalitet.

1980Vinnerlaget fra Haugesund stilte opp for Evergood på reklamefilm og i annonser. For øvrig den eneste reklamen Sten Bromann har vært med i. Kampanjen ble meget vel-lykket og bidro til en ytterligere økning av Evergoods popularitet. Dagens gullkopp ble her introdusert i reklamesammenheng.

1982Dagens gullkopp introduseres på emballasjen, og bidrar ytterligere til å forsterke Evergoods kvalitetspreg.

1986Stadig flere kaffemerker forsøkte å ”etterlikne” Evergoods produkt og reklame. Dette gjorde behovet for å skille seg ut og bygge en enda tydeligere identitet sterkere. Vi valgte å skape vår egen ”reklameverden” ved å benytte hove-delementene fra pakningen også i reklamen. Den røde silkebakgrunnen og gullkoppen ble hovedfokus i kommende reklamekampanjer. Et vellykket strategisk valg som ga ytterligere løft i forhold til konkurrentene. For første gang passerte Evergood 90 % kjennskap i offisielle målinger, dvs. at 90 % av Norges befolkning over 15 år nå kjente til Evergood.

1988Markedsføringen av Evergood med den nye visuelle linjen (rød silkebakgrunn og gullkopp) blir kjørt tungt videre i trykte media. Prefer-ansen og lojaliteten blant Evergood-brukerne styrkes og bekrefter kvalitetsoppfattelsen. Her er et eksempel på en annonse fra kampanjen.

1990Gode kaffeblandinger er satt sammen av en mengde smaksnyanser på samme måte som vin. Til forskjell fra vin, er både sammenset-ning av råvarer og tilberedning avgjørende for smaksopplevelsen. Ved å bruke vinsmakere og vinsmaking som dramatisering i reklame-filmene, kobles Evergoods smak og aroma til den mer eksklusive testingen vin-smakere bruker for å bestemme kvaliteten – med Evergood som vinner.

1993Kjendisbruken i reklamefilmene tar nye veier. Vi tar i bruk ”look-alikes” i reklamen for å oppnå større oppmerksomhet. I tillegg velges kjendiser med samme kvalitetsimage som kaffen. På denne tiden var ”det engelske kongehuset” svært populært, samtidig som det bidro til å gi reklamen et eksklusivt preg. Spesielt filmen med prinsesse Dianas look-alike ble viet stor oppmerksomhet.

1994OL på Lillehammer var en stor begivenhet, og en gylden mulighet til å markere seg. Med bl.a. Evergood som flaggskip benyttet man seg av symboler knyttet opp mot Evergoods nr. 1 posisjon blant kaffemerkene i kampanjer både i 1993 og frem til OL startet på Lille-hammer i 1994. Dette bidro ytterligere til å styrke kvalitetsoppfattelsen av Evergood.

1997Kaffe og kaffesmak er kunst. Sammenlik-ningen mellom kunstverk og kaffe har vi brukt tidligere, men dette er starten på en ny kunstlinje som vi med variasjon også har benyttet senere. Nok et bidrag til å gi Evergood en klar og tydelig kvalitetsprofil.

1999Evergood koffeinfri kaffe kommer i langtids-pose 250 g (tidligere kun på boks) og bidrar til at både volum og markedsandel til Evergood koffeinfri kaffe øker.

2002Et godt renommé er avgjørende for et produkt. Både opplevelsen av det (smak og kvalitet) samt reklamen må derfor bidra aktivt for å bygge dette. Hvert år foretas målinger som viser hvor sterk preferansen for merkevaren er. I 2002 fikk vi det beste resultatet for Evergood noensinne – til tross for at konkurransen på markedet aldri har vært sterkere. En god bekreftelse på at vi leverer et produkt som holder hva det lover.

2006Ny kjendisreklame med look-alikes. Denne gangen møter vi ”Tiger Woods” og”ekteparet

Beckham”, sammen med en av Englands store, klassiske skuespillere – Susan Hampshire.

2006Evergood Dark Roast lanseres. Fordi vi nordmenn reiser stadig mer, har også vår kaffesmak endret seg noe, og en del har fått smaken på en mørkere brent kaffe. Vi har derfor – i tråd med tradisjonene for Evergood Classic – laget en mørkbrent Evergood av ypperste kvalitet. Dette for å gi den som ønsker en mer Europeisk smak på kaffen et kvalitetsmessig høyverdig produkt.

2007Butikkenes krav til plassbesparende embal-lasje, som likevel rommer samme mengde, krever en endring i utformingen av posene. Den nye posen sammen med kartongen imøtekommer disse kravene, og gir også bedre eksponering i butikk. Samtidig kan man transportere flere varer pr. bil – en liten miljøgevinst som også blir satt pris på.

2008Folks kaffevaner er i stadig endring, og ønsket om mer spesialtilpassede produkter (filtermalt, kokmalt, presskannemalt, hele bønner, mørkere brent, koffeinfri etc..) må tilfredsstilles. Å få vist hele denne bred-den i Evergoods utvalg på en stadig min-dre tildelt plass i butikkene har vært en av de store utfordringene også i 2008. Å lage en god kaffeblanding er en kunst. Det har Evergood vært eksponenten for i alle år. ”Kunsten å lage god smak” har vi forsøkt å dramatisere på en overraskende måte i bl.a. reklamefilmene i 2008, der vi befinner oss i et kunstgalleri - og der selve kaffenytelsen gir en ”drømmeliknende” opplevelse. Klikk på bildet og se selv.

classicI over en generasjon har Evergood vært den kaffen flest nordmenn foretrekker. God smak går aldri av moten. De fleste kaffemerker er blandet av kaffesorter som varierer i kvalitet, smak og pris. I Evergood er innholdet av finere høytvoksende kaffesorter spesielt stort, for at smak og aroma skal bli best mulig. Derfor koster Evergood noe mer enn annen kaffe. Evergood er en fyldig, aromatisk kaffe med en velbalansert fin smak. Classic kommer som filtermalt, kokmalt, hele bønner og presskannemalt kaffe.

koffeinfriNoen foretrekker kaffe uten koffein. For dem er Evergood koffeinfri kaffe et smakfult valg. Den karakteristiske Evergood-smak og aroma er tatt godt vare på, mens koffeinet er fjernet gjennom en spesielt utviklet prosess, helt uten bruk av kjemikalier. Evergood kof-feinfri kaffe bekrefter Evergood’s omdømme som et høykvalitetsprodukt, som koster litt mer - for smakens skyld. Evergood koffeinfri kaffe kommer som filtermalt og kokmalt.

Dark roastDe fleste kaffemerker er blandet av forskjellige kaffesorter som varierer i kvalitet, smak og pris. Evergood kaffe består av spesielt utvalgte bønner fra fjellområdene i bl.a Colombia, Etiopia og Kenya. Disse kaffetypene blir dyrket i vekstområder opp mot 2000 m.o.h. dvs. med lang modningstid og derav fantastiske smaksegenskaper.

Evergood Dark Roast har en noe mørkere brenningsgrad enn Evergood Classic. Dette gir en kraftigere aroma og smak med kon-tinentalt preg. Fyldigheten og den elegante ettersmaken gjør Evergood Dark Roast til en smaksopplevelse av de sjeldne.

Joh. Johansson og Evergood


< Tanktekart på kaffe-profil og hvem som drikker kaffe >


< Hvem vil ha kaffetypene? >


< Visualisering av kaffen og målgruppe >

Hvem vil vi nå ut til?

Hva er fellestrekkene veD De to kaffetypene?Begge kaffetypene er av høy kvalitet, de blir dyrket i Etiopia, kaffens hjemland. Der dyrkes de 1500 moh uten gjødsel og andre tilsetningsstoffer. Det utgjør en veldig stor forskjell for kvaliteten, smaken og fylden på kaffen.

Hva er forskjellen på De to kaffetypene?Den ene typen er en blandinsmix med brente bønner for å oppnå en særegen smak, og for å signalisere flere mennesker. Ingen mennesker er like, derfor er det forskjellig brenningsgrad. Den andre typen er grønn kaffe, det er for viderekommende, her må du brenne kaffen selv, dette kan enten gjøres i ovnen eller med et brenningsapparat.

Hvem vil Ha Den sosiale kaffen?primærMenn og kvinner i alderen 25-40 år. De liker veldig godt å dra på café og ønsker den samme kaffesmaken hjemme. De syns hele bønner gir bedre smak og mer fylde. De bor urbant. Veldig glad i sammenkomster hos hverandre. De er midt på tre aktive på treningssenteret, men veldig aktive med venner. De har opplevd dårlig kaffe altfor mange ganger og savner god kvalitetskaffe hver dag. Målgruppen er både studenter og ute i jobb.

sekUnDærMenn og kvinner i alderen 18-24 år. De er studenter. Bor urbant. Har mye å gjøre på skolen og tar seg alltid en kopp med god kaffe når de kommer hjem, det blir som en redning i den hektiske hverdagen. De er veldig sosiale, hvor de hver helg er med venner, da blir det ofte café besøk, men i lengden strekker ikke økonomien til, derfor trenger de en kvalitetskaffe som smaker like godt hjemme, som den du får på café.

tertiærMenn og kvinner i alderen 41-50. De har familie, barn og er gift. De bor ikke veldig urbant, men heller ikke landlig, et sted midt mellom. De nyter alltid en god kopp kaffe, enten det er ute i kveldssola eller inne en kald vinterkveld.

Hvem vil Ha ren nytelseskaffen?primærBåde menn og kvinner vil ha denne typen, men flertallet er kvinner. De er i alderen 27-43. De bor urbant, er aktive, økologiske og tar vare på seg selv. De er ikke som alle andre kaffedrikkere, de er entusiaster. De vil skape sin egen smak og eksperimentere til de finner den rette. De jobber, har midt på tre inntekt. Det kulturelle er viktigere enn pengene. De er opptatt av kaffe med høy kvalitet.

sekUnDærMenn og kvinner i alderen 20-26. De er nysgjerrige og vil prøve ut nye ting. De studerer, er frisinnet og økologiske. De tar vare på miljøet og gjør alltid en god sak for andre. De bor urbant i kollektiv.

Hva Har De to målgrUppene til felles? (samlet målgrUppe)primærMenn og kvinner i alderen 26-41. De bor urbant og mellom urbant. De er midt på tre aktive. De er økologiske, sosiale og tenker på miljøet. De har middels høy kulturell kapital. De er opptatt av kvalitet fremfor kvantitet. De aller fleste er ute i jobb, men det er også noen studenter blant målgruppen.

sekUnDærMenn og kvinner i alderen 19-25. De bor urbamt, er studenter og nysgjerrige på nye ting. De har ikke så mye fritid, så mye av tiden går med på å være sosiale gjennom en kopp kaffe. De har lyst å finne sin egen kaffe, og få et perfekt resultat hjemme, kke bare på Café.

Hvem er Den typiske mannen?Espen er 36 år, han bor sammen med kjæresten sin og jobber som key account manager. De bor i utkanten av Oslo og har ingen barn. Han drikker kaffe hver dag, han er opptatt av kvalitetskaffe med god smak, derfor kjøper han ofte kaffe fra en café. Han savner virke-lig muligheten til å lage god kvalitetskaffe hjemme og er villig til å betale for å få det. Han tjener rundt 450 000 i året. På fritiden er han mye sammen med venner, de tar seg alltid en god kopp kaffe mens de prater, så sant de ikke er ute å trener sammen. Espen har middels høy kulturell kapital. Espen er det man kaller en potensiell entusiast.

Hvem er Den typiske kvinnen?Lise er 26 år, hun er det man kaller en livsnyter. Hun trives godt på Grünerløkka, derfor har hun leilighet der. Lise bor alene, men er veldig sosial. Lise er alltid med venninnegjengen, de tar ofte en kopp kaffe sammen, og syns det virkelig er spennende å prøve nye smaker og varianter. Hjemme har hun skaffet seg litt kaffe-utstyr, hun har lenge drømt om å prøve å mikse litt kaffe. Lise er utdannet barnehagelærer, hun liker med andre ord barn, natur og å være ute. Lise er det vi kaller en liten entusiast. Hun kommer til å prøve grønne bønner, og se om hun finner sin egen smak.

HvorDan ville kaffen sett Ut Dersom Det var en person?Dette er hvordan kaffen ville sett ut som en mann med selvsikkerhet, stil og kvalitet. Som har evnen til å tilpasse seg. Han ville være både en aktiv og en avslappende person. Som alltid er der for deg. Den mannen som ville sjarmert deg mest.

Hvorfor Denne målgrUppen?Jeg har valgt denne målgruppen fordi det er en eksklusiv kvalitetskaffe, det betyr at den ikke er billigst på markedet. Da er det viktig at kjøperne har penger de vil bruke på kaffen. Det er ikke alle studenter som er villig til å betale ekstra for kaffen fordi de allerede har dårlig med penger. Kaffen er laget i hovedsak for de som bryr seg om kaffe, og har en liten kjærlighet for det, de vil ha kvaliteten og det fleksible med at man kan kjøpe grønne bønner også.


< Strategi >

bakgrUnnEvergood selger kaffe, hvor det er Joh. Johansson som står for å produsere det, Joh. Johansson er eid av NorgesGruppen. Det er et av de mest kjente merkene vi har i Norge og lever under slagordet ”litt dyrere for smakens skyld”.

rammebetingelserDet skal være en emballasjeserie med minimum to pakninger. Produktet skal være fra et u-land og være fairtrade merket. Produktet skal også bære preg fra det landet som er valgt.

problemstillingEvergood ønsker å lansere et nytt produkt kaffe, som er fairtrade merket og leveres i hele bønner. Det skal være et eksklusivt produkt som står i stil med den merkevaren de er i dag.

markeDetfrieleNorges største kaffeprodusent med markedsandel på ca. 35%. Frokostkaffen har størst andel på ca. 29%, mens Krone, Café Noir og spesialkaffe har til sammen ca. 6% markedsandel. Dette er gode tall for Friele, men ikke for Evergood. Det er mye tøff motstand fra Friele og virkelig ikke lett å kunne gå forbi de. Friele har også mange kaffe varianter og undermerker, dette kan være med på å svekke de fordi kunden må ta mange valg for å finne den riktige kaffen.

löfbergs lilaHar en markedsandel i dagligvaren på 1%. Statoil og innkjøpsgrup-per er selskapets viktigste kunder, det vil si at det ikke blir en direkte konkurrent i denne omgang.

coopHar 14,3% av markedsandelene. Absolutt en stor konkurrent, de kan vokse mye i løpet av årene som kommer. Kaffen selges kun i Coop butikkene, som er en fordel, selv om de selger bra der. De har det meste innen kaffe, også Fairtrade og økologisk, samt en mer eksklusiv kaffe.

kjelDsbergHar 7% av markedsandelene. Kjeldsberg er mer en billig kaffe, så per dags dato er ikke dette den største trusselen for Evergood.

Totalt ligger Evergood godt an, de er det kaffemerket nesten hele Norge kjenner til, de reklamerer med eksklusiv kvalitetskaffe, så en ny type med bønner vil være optimal. Markedet er også under utvikling, flere vil ha like god kaffe hjemme som på café, det vil kaffebønner av høy kvalitet sørge for. Men samtidig har vi også ka-pselmaskinene som er en stor trussel. Men kjernegruppen vil holde seg unna kapselmaskiner foreløpig, og nyte god gammeldags kaffe. De største konkurrentene Evergood har blir Friele og Coop. Den nye varianten kan være med på å styrke markedsandelen til Evergood. Det vil være optimalt i forhold til å passere Friele og dra fra Coop.

Både Friele og Coop har kvalitetskaffe, men de har også varianter som ikke er av like høy kvalitet. De har altså mange produkter, mens

Evergood har relativt få i sammenligning. Det vil være en styrke i denne sammenhengen, det vil være enklere for kunden, og man får det man vil ha. Jo flere valg kunden må ta, jo verre er det for kunden.

Det er også et passende tidspunkt å lansere hele bønner, markedet ønsker jeg alltid noe nytt. Og 8 av 10 nordmenn drikker kaffe, 7 av disse sier at de konsumerer filterkaffe. Men KUN 1 av 2 faktisk foretrekker filterkaffe fra trakteren. Det vil altså si at de ikke er fornøyd med vanlig filterkaffe, det vil hele bønner gjøre noe med. Du får bedre kvalitet, ferskere og mer smakfull kaffe, selv om det kommer til å bli malt. Men heldigvis er det kun de under 35 år som foretrekker filterkaffe. (se statistikken lenger ned)

sitasjonsanalysestrengHtsEvergood er eid av Joh. Johansson som totalt har størst markedsandel på kaffemarkedet, men de har også noen kaffemerker, blant annet Ali. Evergood har bygd opp et veldig bra merkenavn, mer eller mindre alle kan slagordet, og vet at de får god kvalitet med Evergood.

WeaknessesDet kan også være en svakhet at de eies av Joh. Johansson, det kan føre til at man ikke får noen personlig opplevelse av Evergood. De kommer ofte dårlig ut i tester, kontra hva de reklamerer for.

opportUnitiesDet er mange muligheter, det gjelder bare å velge den riktige. De har det kjente merkenavnet sitt, men har også store konkurrenter. Hvis man prøver å skape en trend, så vil markedet følge etter og ”herme”, da vil alle huske at Evergood startet det hele for fullt. Norge er et av de landene som drikker mest kaffe, vi importerer 0,5% av all kaffe, mens vi kun er 0,7% av menneskene på jorden, det sier ganske tydelig hva kaffe betyr for oss.

tHreatsKonkurrentene er trusler, men også alle caféer. Det er mange av de. Men med en god kvalitetskaffe, vil man få samme smak hjemme som på caféene, men det er fortsatt den følelsen av å være på café som er en stor trussel.

statistikk8 av 10 nordmenn drikker kaffe og blant kaffedrikkende nordmenn oppgir 7 av 10 at de konsumerer filterkaffe. Men kun 1 av 2 faktisk foretrekker filterkaffe fra trakteren. Det viser en omfattende kaffe-undersøkelse blant 1000 nordmenn gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Nespresso.

Det er særlig blant de unge at filterkaffen taper terreng. Kun 4 av 10 av de under 35år oppgir at de foretrekker filterkaffe. Preferansen for filterkaffe er lavest i hovedstadsområdet hvor 2 av 3 oppgir at de ikke foretrekker filterkaffe.

- Kafékulturen har vokst sterkt her i landet de siste 10-15 årene, men det er ikke lenger bare på kafé og restaurant at ungdom og de unge voksne velger mer kontinentalt enn sine foreldre og besteforeldre. Undersøkelsen viser at flere og flere ønsker den samme gode kaffen som de får på kaffebarene, hjemme, sier Nordensjef for Nespresso, Kristen A. Hovland.

enDringen størst blant De UngeMens 71 prosent i aldersgruppen over 55 år drikker filterkaffe hjemme, svarer så mange som 18 prosent færre av de mellom 18 og 34 år det samme. Filterkaffen taper andeler til både kapselbasert kaffe, presskannekaffe og melkebaserte kaffedrikker, som er vanligere blant de under 35 år sammenlignet med de over 35.

Kilde: http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/497673

Tre av fire unge mellom 18 og 25 år drikker kaffe, og flere enn hver tredje gjør det hver dag, viser en ny undersøkelse gjennomført av Synovate på oppdrag for Norsk Kaffeinformasjon.

Kilde: http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/hovedside/unge-drikker-stadig-mer-kaffe

målsettingMålet med å lansere produktene er for å vekke mer interesse for kaffebønner, vise hvordan virkelig god kvalitet er, og at Evergood har det. De brente bønnene er et enkelt alternativ for å få god kaffe, mens de grønne er mer for entusiastene.

Hva proDUktets rasjonelle verDier?Produktet er av høy kvalitet, økologisk og Fairtrade-merket.

Hva er proDUktets emosjonelle verDier?Kaffen gir følelsen av velvære, den er smak-fullt og organisk.

personligHet og sjeleksklUsivtEvergood har markedsført seg som eksklusiv i så mange år, at det er et verdiord vi ikke kommer unna. Det har veldig mye å si at vi viser at det er eksklusivt, da kan vi skape et større marked enn om det hadde vært vanlig kaffe.

smakfUlltKaffen gir ekstra god smak fordi den er dyrket naturlig 1500 moh, dette har en stor innvirkning på smaken, samtidig som at bønnene gir mer smak og fylde ved at de kvernes rett før man lager kaffen.

kvalitetKvaliteten på kaffen er det heller ikke noe å si på, men også at det er ekte håndarbeid er med på å høyne kvalitetsinntrykket. Du får ikke noe hva som helst i denne kaffen.

Hva skal lages?Emballasje. Produktet skal ha en emballasje som kan relateres til enten produktet, landet det kommer fra, hvor praktisk det kan være eller hvor solid det er, så sant ingen andre geniale idéer kommer fram.

ønsket etterlatt inntrykkVi ønsker at målgruppa skal sitte igjen med en følelse av lykke, og tenke ”yes, det her var god det”. De skal kjenne kvaliteten og fyldi-gheten de ikke trodde var mulig hjemme. Og at bønner virkelig er avgjørende. Dette igjen vil da føre til at de kjøper grønne bønner for å finne sin særegne smak (så sant de ikke er entusiaster og allerede kjøper grønne bønner).


< Moodboard på verdiord >

Verdiordene, eksklusiv, smakfull og kvalitet ligger sammen her. Det er fordi bildene skal si nok til at man kan finne ut hvilket bilde som hører til hvert av verdiordene.


< Moodboard på emballasje >

Moodboard på forskjellig emballasje. Her er det både form og design som er lagt vekt på. Det er ikke alle emballasjene som er ideelle for mitt produkt, men da har designet vært avgjørende for at jeg har plukket ut bildet.


< Etiopias kultur og moddboard >

etiopia – geologi og lanDformerEtiopia ligger på AFRIKAS HORN og til-hører DET AFRIKANSKE SKJOLD. Ved Eritreas løsrivelse mistet Etiopia hele kyst-landskapet langs RØDEHAVET. Landskapet for øvrig består hovedsakelig av et høyland som er bygd opp av enorme lavamasser fra tertiærtiden. Høylandet har mange steder karakter av platåer og høysletter. Over slet-tene reiser det seg mange fjelltopper, som er rester etter tidligere vulkaner.

DET ETIOPISKE HØYLAND deles naturlig i to store platåer av RIFT VALLEY, et smalt nedsunket område i landmassene, som strek-ker seg som en kjempemessig dal fra RØDE-HAVET og ERITREA, gjennom Etiopia og videre sørover gjennom ØST-AFRIKA. Rift Valley er avgrenset av brattkanter 40–65 km fra hverandre. Nordover fjerner høylandenes forkastningsskrenter seg fra hverandre. Dal-bunnen ligger for det meste over 900 moh., og er bygd opp av vulkansk materiale. Flere vulkaner er fortsatt aktive, bl.a. AFDERA (2225 moh.).

Det vestlige høylandet, Det abyssinske platået, strekker seg nord–sør i en lengde av ca. 500 km. I hjertet av høylandet ligger Shewa-(Shoa-)platået, ca. 2500 moh., med hovedstaden AD-DIS ABEBA. Høylandet er skarpt avgrenset mot øst mot DANAKILØRKENEN ved en nesten loddrett styrtning ned mot bunnen av RIFT VALLEY. Platået heller svakt mot vest, der det går over i Sudanhøysletta. Fjel-lene når flere steder over 4000 moh., som f.eks. Chokefjellene. Høyest når RAS DEJEN (Ras Dashen, 4620 moh.) i SIMIENMAS-SIVET. Her ligger bl.a. Simien Mountains National Park (1300 km2), oppført fra 1978 på UNESCOs Liste over verdens naturarv. DEN BLÅ NIL (Abay) renner fra TANASJØEN, som er Etiopias største innsjø. Herfra har den sammen med sine sideelver skåret seg dypt ned i lavamassene. I Gojjam er elvedalen til Blå Nil 1400 m dyp, like dyp som GRAND CANYON i USA, men dobbelt så lang som denne.

Det østlige høylandsområdet, Somaliplatået, ligner på det vestlige, men er ikke så stort. Også Somaliplatået har sin høyeste del mot Rift Valley, der det finnes flere fjelltopper over 4000 moh. Det omfatter bl.a. Balefjel-lene (BATU, 4307 moh.) med Bale Mountains National Park (2400 km2). Somaliplatået heller mot sørøst, der det går over i lavlandet i SOMALIA. De største elvene som renner østover er SHABELLE og Ganale Doria (Juba).

Den vulkanske virksomheten har dannet en rekke innlandsbassenger med små innsjøer, de fleste saltholdige og uten avløp. Den største av disse heter ABAYA. Mot nordøst renner elven AWASH ut i DANAKILØRKENEN, der den fordamper i en stor SALTSJØ før den når havet.

Kilde: http://snl.no/Etiopia/geologi_og_land-former

Bildene til høyre er landskap, arkitektur og kultur. Slik at man kan få et enda større inn-blikk i Etiopia og hvordan man kan relatere det til designet av emballasje og form.


< Stanseriss, konsept og EUR-pall >

stanserissStanserisset som er valgt er eksklusivt og viser kvalitet. Emballasjen er ikke så veldig stor, dette er for at man skal få et enda mer eksklusivt preg. Med at man ikke kan kjøpe inn en kilo kaffe man har i 4 mnd, men at man kun får litt. Det vil gi et uttrykk av at det er eksklusivt, siden det ikke er så mye. Emballasjen spiller også på at hver side ser ut som en fjellside, Etiopia har nesten bare vulkanske fjell.

Du får også skisser over noen stanseriss her. Disse vat gode, men ikke helt det jeg var ute etter.

Hvordan utnytte en EUR-pall? HøyDe breDDe lengDeModul 643 279mm/71mm = 3,9 = 3 stk i høyden 382mm/100mm = 3,8 = 3 stk i bredden 582mm/100mm = 5,8 = 5 stk i lengden Modul 642 179mm/71mm = 2,5 = 2 stk i høyden 382mm/100mm = 3,8 = 3 stk i bredden 582mm/100mm = 5,8 = 5 stk i lengden Modul 432 183mm/71mm = 2,5 = 2 stk i høyden 284mm/100mm = 2,8 = 2 stk i bredden 384mm/100mm = 3,8 = 3 stk i lengden Modul 222 183mm/71mm = 2,5 = 2 stk i høyden 189mm/100mm = 1,8 = 1 stk i bredden 189mm/100mm = 1,8 = 1 stk i lengden Modul 221 83mm/71mm = 1,1 = 1 stk i høyden 189mm/100mm = 1,8 = 1 stk i bredden 189mm/100mm = 1,8 = 1 stk i lengden

Standard 9 400mm/71mm = 5,6 = 5 stk i høyden 300mm/100mm = 3 stk i bredden 500mm/100mm = 5 stk i lengden Standard 7 300mm/71mm = 4,2 = 4 stk i høyden 300mm/100mm = 3 stk i bredden 450mm/100mm = 4,5 = 4 stk i lengden Standard 3 230mm/71mm = 3,2 = 3 stk i høyden 230mm/100mm = 2,3 = 2 stk i bredden 380mm/100mm = 3,8 = 3 stk i lengden Standard 1 200mm/71mm = 2,8 = 2 stk i høyden 190mm/100mm = 1,9 = 1 stk i bredden 290mm/100mm = 2,9 = 2 stk i lengden Standard 0 150mm/71mm = 2,1 = 2 stk i høyden 150mm/100mm = 1,5 = 1 stk i bredden 210mm/100mm = 2,1 = 2 stk i lengden

Modul 643 gir totalt 45 enheter per eske. Modul 642 gir totalt 30 enheter per eske. Modul 432 gir totalt 12 enheter per eske. Modul 222 gir totalt 2 enheter per eske. Modul 221 gir totalt 1 enhet per eske.

Standard 9 gir totalt 75 enheter per eske. Standard 7 gir totalt 48 enheter per eske. Standard 3 gir totalt 18 enheter per eske. Standard 1 gir totalt 4 enheter per eske. Standard 0 gir totalt 4 enheter per eske.

Da har jeg regnet ut antall enheter til hver eske, det er definitivt Standard 9 og Modul 643 som gir flest enheter, men hva er egentlig mest effektivt med tanke på luft? Min emballasje har jo kanter, så det gir endel luft, det kommer man ikke unna uansett, men det man kommer unna er luften man sitter igjen med i høyde, bredde og lengde. Når setter jeg meg ned og finner ut dette, så gir jeg deg beskjed når jeg har funnet det ut!

Den optimale løsningenStandard 9 og Standard 7 gir best effektivitet med tanke på luft. Her er det ikke mye luft som blir igjen, utenom mellom vinklene så klart. Det er med disse vi vil få best effektivitet, og eskene tar henholdsvis 75 og 48 enheter per eske. Men dette kan være for mange enheter for enkelte butikker, derfor kan man ha Standard 3 som et alternativ til disse butikkene, denne esken inneholder 18 enheter. Alle pappesker vil ha design som kan relateres til det ferdige produktet. Slik at man også får en markedsføringseffekt av dette, samt at det er lettere for ansatte å orientere seg blant produktene som kommer til butikken.

Konseptet for designet blir endel bilder, dette er for å gi en smakfull emballasje. Jeg vil bruke ganske få etiopiske elementer på utsiden. Det vil man finne på innsiden i form av et mønster. Det vil også være informasjon om hva pengene går til på innsiden. Utsidens preg av Etiopia er formen, den symboliserer i all hovedsak etiopias fjellandskap, men den kan også symbolisere det eksklusive med kaffen. Inni emballasjen vil det også være striesekk som kaffen ligger i, da får man følelsen av kvalitet, det smakfulle og at dette virkelig er en vare som holder det den lover.

Konsept

Hva er smakfUllt?bilder som kan gjengi produktet på en god måteEt bilde som kan gjengi produktet på en best mulig måte kan føre til kjøpelyst. Det må være god kvalitet på bildet, samt at det skiller seg ut fra andre bilder på kaffeposer. Bildet må få deg til å sikle.

et pent og ryddig designEt pent og ryddig design er mer smakfullt for målgruppen. Det må ikke være mye dill dall og unødvendige ting, kun få med det viktigste av informasjon utenpå, og heller få noe mer utdypende informasjon innvendig. Slik at leseren føler seg litt mer spesiell da man åpner emballasjen.

formen på emballasjenFormen på emballasjen er veldig viktig. Når man er i en dagligvare-handel, så er det så og si bare kaffeposer, ikke noe emballasje av papir/papp. Dermed vil man automatisk skille seg ut som ved hjelp av spennende former og en annen taktil følelse.

Hva er eksklUsivt?noe som er enkeltDet enkle er ofte det beste for å kunne lage noe eksklusivt. Desig-net må si at dette er ikke for hvem som helst, og mye dill dall vil automatisk ødelegge den eksklusive følelsen.

en spennende form på emballasjenNok en gang får vi igjen emballasjen. En spennende form på em-ballasjen gjør den eksklusiv, men emballasjen må også spille på lag med konsept, strategi og research.

Hva er kvalitet?emballasje som tåler en støytEn emballasje som faller lett fra hverandre er det værste som kan skje. Det sier noe om kvalitet, uavhengig av hva produktet er. Det er derfor viktig å kunne ha et materiell som tåler å bli løftet, kastet og slengt litt rundt. Slik at man ikke får noen overraskelser.

emballasje som gir uttrykk for at det er annerledesEn særegen og spesiell emballasje sier; jeg er ikke lik som alle andre, vil automatisk være et tegn på kvalitet. Man har brukt mer penger på design og utforming. Dette får kunden med seg, selvom man kanskje ikke tenker på samme måte.


< Idéskisser >


< Idéskisser >


< Idéskisser >


< Grovskisser >


< Estimert pris og timeantall >

strategisk fase 6 timer researcH 30 timer kreativ fase 30 timer freDiggjøring 8 timer trykklare filer 4 timer


< Faktisk pris og timeantall >

strategisk fase 1 time researcH 28 timer kreativ fase 20 timer freDiggjøring 4 timer trykklare filer 1 time

Documents

Evergood process