13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 1/13

Publisert: 18. desember 2015 Forfatter: Lars Østby

Flyktninger i Norge

Flyktningstrømmene skaper avisoverskrifter over hele Europa. Dette gjelder også Norge, men tross stor

oppmerksomhet har kun en svært liten andel flyktninger funnet veien hit foreløpig (UNHCR 2015). Likevel

er det er åpenbart at Norge står overfor et større antall asylsøkere, og også flyktninger enn vi har gjort

noen gang før.

De siste månedene har de historisk store flyktningstrømmene til Europa vært en toppsak i nyhetene i hele Europa.Også i Norge har disse strømmene vært fulgt med stor interesse. I anledning FNs migrasjonsdag 18. desember vilStatistisk sentralbyrå (SSB) ta fram igjen en artikkel skrevet for verdens Statistikkdag 20. oktober. Artikkelen eroppdatert med de siste to måneders utvikling i antall asylsøkere til Norge. Vi skal se nærmere på antallet flyktningersom bor i Norge i dag, og i hvilken grad de har fått innpass i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Vi har også noentall og betraktninger for asylsøkere i 2015.

Det er ikke bare innholdet i det budskapet som formidles som er viktig, de begrep og betegnelser som brukes, oghvordan situasjonsbeskrivelsen vinkles, har mye å si for hvordan dette budskapet tolkes. Vinklingen kan gjøres ved åfokusere på 3 år gamle Aylan Kurdi som ble funnet druknet på en strand i Tyrkia 4. september. Eller man kan tautgangspunkt i at båtene i Middelhavet er fylt av en sverm av lykkejegere, særlig fra Afrika, som i hittil ukjent antallhjemsøker Europa, mer enn av krigsflyktninger fra Syria. For Norges vedkommende kan formidlingen legge vekt på atden innvandringen vi i dag tror vil kommer fra Syria vil koste oss 430 milliarder kroner, eller vi kan presenterekostnadene som 53 øre per dag for hver av oss. Tidshorisonten for begge regnestykker er resten av århundret. Ingen avdisse tilnærmingene er åpenbart gal, men når empiri velges under så ulike perspektiver, er det lett å forstå at det bliruenighet om det kunnskapsgrunnlaget som bør legges til grunn for vår forståelse av situasjonen. Det er viktig å brukeriktige og entydige betegnelser i beskrivelsene, og at vi er oss bevisst hvordan vi definerer og bruker ord somoverføringsflyktninger, flyktninger, migranter, innvandrere, asylsøkere, asylsøkere som innvilges opphold, og på hvilketgrunnlag. Utover høsten er det blitt stadig vanligere å omtale dem som krysser Middelhavet som «flyktninger ogmigranter», og på den måte kanskje antyde et skille mellom «verdig trengende» og «lykkejegere». Vi må også væretydelige på hva som gjelder faktiske observasjoner (for hvilken periode de er gjort, og med hvilke metoder), og hva somgjelder tall om framtidige ankomster (om det er måltall, forventninger, framskrivinger, prognoser etc.). Særlig når enskal sammenlikne mellom land og mellom perioder er det nødvendig å være helt tydelig på hvilket grunnlag det er forsammenlikningene.

Et mindretall av asylsøkerne til Europa i 2015 er fra SyriaAntallet flyktninger og migranter som kommer til Europa, steg raskt høsten 2015, og har vært høyt lenge (OECD 2015). Ifokus for medienes omtale, står flyktninger fra Syria, og det er svært mange herfra som kommer til å få asyl, dersom dekommer så langt at de får søkt i det landet de gjerne vil flykte til. Tyskland og Sverige synes å være innstilt på å gi asyl tilde krigsflyktningene fra Syria som ber om det, og velge å se bort fra Dublin-avtalen, som gir landene rett til å returnereflyktningene til det første EU- eller EFTA-landet de kom til. Syrerne utgjør imidlertid ikke noe flertall blant dem somkommer til Europa. OECD (2015) viser at av asylsøkerne som kom til EU i første kvartal 2014 og 2015 var bare 14prosent fra Syria. Antallet syrere som søker asyl i Norge har vært relativt stort i høst (8 500 i september-november),men deres andel av tilstrømningen har sunket (tabell 1). Skal man dømme etter UDIs praksis til nå (UDI 2015), vil troligde aller fleste få bli, kanskje med unntak av dem som kommer via land de har oppholdt seg legalt i kortere eller lengretid, og hvor de ikke risikerer å utsettes for forfølgelse. Selv med snarlig fred og stabilitet i Syria, vil det være millioner avmennesker i leire i nabolandene, og hundretusener på vei til eller gjennom Europa.

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 2/13

Lukk

Fra september har inntil halvparten av asylsøkerne til Norge vært fra SyriaTil Norge kom det 30 110 asylsøkere første 11 måneder i år, økende fra omlag 500 per måned i vår til flere enn 8 000registrerte både i oktober og november (tabell 1). Fra midten av november har antallet nye asylsøknader sunket sterkt,fra en topp på 2500 en uke midt i november til 363 første og 285 andre uke i desember, de laveste uketall siden juni(UDI 2015).

Denne kraftige nedgangen i antall asylsøkere kom samtidig med at Stortinget etter noen ukers omfattende debatt imedia, vedtok (19.11.2015) en rekke forslag til innstramninger i asylpolitikken (Regjeringen.no, 2015). De enkeltetiltakene hadde neppe en umiddelbar effekt, men som signal om innstramning kan de likevel hatt en betydelig virkning.På samme tidspunkt som Norge presenterte sine innstramninger, ble det veldig mye vanskeligere å passere grensenetil Danmark og Sverige for dem som vil til Norge for å søke asyl, og antallet som kom over den norsk-russiske grensenved Storskog i Finnmark ble redusert til null den første uka i desember. Endelig kan det også ha spilt en rolle at antalletsom krysser Middelhavet på vei til Europa, på grunn av været, er mye lavere om høsten og vinteren enn om sommeren.Alle disse faktorene har nok bidratt til den svært sterke nedgangen i antall asylsøker fra annen halvdel av november tilførste del av desember. Vi har ikke grunnlag for å gi noe anslag over hvordan utviklingen de nærmeste ukene ogmånedene vil bli.

I alt er mer enn halvparten av asylsøkerne til Norge hittil i år fra Syria og Afghanistan (tabell 1). Men fordelingen mellomland har forandret seg mye i løpet av året. I årets fem første måneder kom 13 prosent av asylsøkerne fra Syria, iseptember var andelen passert 50, og holdt seg der også første halvdel av oktober. I løpet av november var andelennede igjen i 30 prosent. Antallet (og også andelen) som er kommet fra Afghanistan har økt gjennom 2015, og inovember kom noen flere herfra enn fra Syria. For året under ett er Afghanistan en klar nummer to etter Syria. Iraksandel har økt i løpet av høsten. I årets første måneder var det bare et par prosent av asylsøkerne som kom fra Irak,men for året til og med november er 10 prosent av asylsøkerne fra Irak. Eritrea var i flere år det land som hadde flestasylsøkere til Norge, men i annet halvår 2015 er bildet mye forandret, og fram til desember er mindre enn 10 prosentav asylsøkerne kommet fra Eritrea (tabell 1). Relativt (og absolutt) færre enn tidligere kommer fra Somalia, ogsammenliknet med resten av Europa er det heller ikke særlig mange asylsøkere fra landene i tidligere Jugoslavia ellerfra Albania som nå kommer til Norge. Fra afrikanske land utenom Eritrea, Etiopia og Somalia får vi fortsatt svært fåasylsøkere.

Vi vet ikke hvor mange av de siste måneders asylsøkere som faktisk får opphold i Norge. Av de vel 10 000 vedtak somUDI har fattet i årets 11 første måneder, var nesten 20 prosent avslag og vel 20 prosent av sakene ble ikkerealitetsbehandlet fordi et annet land hadde ansvar for søknaden i følge Dublinavtalen, eller søkeren kunne sendestilbake til et trygt tredjeland. 55 prosent av dem som søkte fikk et positivt vedtak. En av fire søknader fra Syria ble ikkerealitetsbehandlet i Norge, resten fikk opphold her. Mer enn 90 prosent av søknadene fra Eritrea fikk positivt vedtak,mens en av tre fra Afghanistan ikke ble realitetsbehandlet i Norge.

Av Tysklands 262 000 asylsøkere i årets ni første måneder, var 25 prosent fra Syria. Bare 5 prosent kom fra Afghanistaneller Irak, og 3 prosent fra Eritrea. Fra tidligere Jugoslavia og Albania kom mer enn 100 000 personer (40 prosent), defleste av dem vil trolig bli returnert raskest mulig (MPI 2015). Fordelingen av Sveriges 149 000 asylsøkere likner mer påden norske enn på den tyske fordelingen, men konsentrasjonen om noen få land er mindre i Sverige (SCB 2015).Andelen fra Syria har vært om lag 40 prosent hele året, så følger Afghanistan, Irak og Eritrea. Disse fire har til sammentre firedeler av asylsøkerne til Sverige.

Det har vært sagt at mange av dem som krysser Middelhavet, er fra land i Afrika sør for Sahara, og de som kommerherfra som oftest ikke vil har grunnlag for å få asyl. Det gis asyl til mange fra Afrikas horn, utover dette er det noen fåtusen asylsøkere fra Nigeria i Tyskland, og det er ikke mange fra Afrika sør for Sahara som søker asyl i Sverige ellerNorge (UNHCR 2015).

3,6 prosent av Norges befolkning er flyktninger

Statistikk og informasjon om asylsøkere

Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk over dem som har lovlig opphold i Norge. Vi har ikke statistikk omasylsøkere, det vil si personer som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning i Norge men

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 3/13

ikke fått søknaden sin endelig avgjort. Slike personer kalles asylsøkere inntil søknaden er avgjort. Statistikk oginformasjon om asylsøkere finner du hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

I Norge bor det ved inngangen til 2015 188 000 personer med flyktningbakgrunn med lovlig opphold. 138 000 harselv fått status som flyktning, 35 000 (25 prosent av antallet flyktninger) har kommet gjennom familiegjenforening meden flyktning og 15 000 ved familieetablering med en flyktning. De 188 000 flyktningene kommer fra hele 169 forskjelligeland (figur 1), flest fra Somalia, Irak og Iran (se figur 6). Av de 138 000 som selv har fått opphold som flyktning, er vel90 000 asylsøkere som har fått positivt vedtak på sin søknad, 28 000 er overføringsflyktninger, og knapt 20 000 kallesbare «Annet» eller «Uspesifisert» (SSB 2015a). Mange av de 20 000 er personer fra Bosnia-Hercegovina som ble gittkollektiv beskyttelse tidlig på 1990-tallet. Flyktningene utgjør en betydelig andel, 28 prosent, av innvandrerne i Norge,og de utgjør 3,6 prosent av landets folketall (tabell 2).

Figur 1

Figur 2 viser at det bor flyktninger praktisk talt over hele landet. 18 kommuner er uten flyktninger, bare en femdel såmange kommuner som det var i 2012 (Østby et al. 2013). Mange av kommunene med absolutt og relativt flestinnvandrere har også mange flyktninger. Likevel, det er noen interessante brudd med dette mønsteret. Flestinnvandrere, både absolutt og relativt har Oslo, sammen med mange omegnskommuner og Drammen, de andrestorbyene og enkelte kommuner langs kysten (Østby et al. 2013). Den størst andelen flyktninger finner vi i Vadsø,Nesna, Hattfjelldal og Drammen, hvor de utgjør 11 – 7,5 prosent av folketallet, og det er også noen andre småutkantkommuner med høye andeler. Noen av disse har store mottak, men beboere i mottak skal normalt ikke væreregistrert bosatt i mottakskommunen. 

Imidlertid, mange av dem som får et positivt svar på sin asylsøknad, blir sittende måneder i mottak før de får enbosettingskommune, og kan flytte dit. Ved inngangen til 2015 gjaldt det knapt 5 000 personer, omtrent en tredel av de14 500 som da var i mottakene (UDI, 2015). Vanligvis tildeles flyktninger fødselsnummer når de får positivt vedtak på sinasylsøknad, og i den perioden de fortsatt bor i mottaket, er de oftest registret bosatt i mottakets kommune. I noen

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 4/13

kommuner ventet mer enn halvparten av mottakets beboere på å få flytte til sin kommune, og i små kommuner medstore mottak kan denne gruppen bety mye for andelen flyktninger i kommunen.

I Oslo og flere av nabokommunene har 6-7 prosent av innbyggerne flyktningebakgrunn, og Kristiansand, Skien ogFredrikstad kommer også i høyeste kategori (over 5,53 prosent) i figur 2. Bergen, Stavanger og Trondheim ligger allerundt landsgjennomsnittet. Det er få flyktninger i store deler av Utkant-Norge.

Figur 2

Arbeidsinnvandring har hatt sterkest vekst etter 2005Veksten i antall flyktninger har vært jevn de siste 15 årene (se figur 3). Fram til 2005 var veksttakten som forinnvandrere i alt, men etter 2005 har økningen i arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene gjort at antallet øvrigeinnvandrere har vokst mye raskere enn antallet flyktninger. I figur 4 ser vi nærmere på antallet innvandrere årlig siden1990, fordelt på innvandringsgrunn. Her er økningen i arbeidsinnvandringen (og etter hvert medfølgendefamilieinnvandrere) vært sterk, mens det årlige antallet flyktninger har økt jevnt, men ikke på noen måte like sterkt.Flyktningene har de siste årene utgjort under 15 prosent av den samlede ikke-nordiske innvandringen.

Figur 3

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 5/13

Figur 4

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 6/13

De siste årene (til og med 2014) har innvandringen fra Syria økt sterkt (se figur 5). De fleste herfra er flyktninger.Asylsøkertallene så langt i 2015 (UDI 2015), tyder på en betydelig økning fra Syria, Irak og Afghanistan, mens tallene forEritrea synes å holde seg stabile. Antallet asylsøkere fra Somalia er i klar nedgang, men det kommer fortsatt mangederfra på familiegjenforening.

Figur 5

Selv om det hittil har vært et stabilt økende antall flyktninger til Norge, er flyktningelandene ikke blant de størsteinnvandringslandene. Figur 6 viser at Polen er det klart største innvandringslandet, og at Somalia som størsteflyktningeland kommer som nummer fire blant de landene med flest innvandrere til Norge, Irak er nummer seks ogIran nummer ti.

Figur 6

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 7/13

Lang botid gir økt sysselsettingHvordan har det så gått med de flyktningene som er kommet til Norge? Sysselsettingen blant innvandrere er lavere ennblant dem som ikke har innvandret, 63 mot 69 prosent (SSB 2015b). De som er kommet som arbeidsinnvandrere harselvfølgelig høyest sysselsetting, mens flyktningene kommer aller dårligst ut (se figur 7). Sysselsettingen blantflyktningene har sunket noe de siste årene, dels fordi andelen nyankomne er økende, og dels fordi det er kommetstadig flere fra land med lav sysselsettingsprosent (se figur 8). Det er en klar bedring i sysselsettingen med økendebotid, men som vi ser i figur 8, det er få flyktningeland (bare Bosnia-Hercegovina) som når 60 prosent yrkesaktive forbegge kjønn. Blant menn fra Sri Lanka er sysselsettingen 76 prosent. Lavest sysselsetting er det blant flyktninger medkortest botid, Somalia, Eritrea og Irak. Disse andelene vil nok øke med økende botid, men selv blant somaliere med merenn 10 års botid er sysselsettingen knapt 50 prosent (SSB 2015b). 

Figur 7

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 8/13

Figur 8

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 9/13

Mange har vært opptatt av syrernes sysselsetting, siden det etter alt å dømme vil komme mange flere syrere framover.Tall fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk antyder at dagens nyankomne syrere har sysselsetting omtrent tilsvarende detnivået bosnierne hadde etter like kort botid, 22 prosent av dem var arbeidstakere i 1996. Nå ser vi at bosnierne harhøyere sysselsetting enn de fleste innvandrergrupper, slik at lav sysselsetting rett etter ankomst ikke nødvendigvisbetyr at sysselsettingen vil bli permanent lav.

Tabell 4 viser sysselsetting etter botid for innvandrere fra Syria og Irak. Den samlede sysselsettingen for irakere ogsyrere er nokså lik, i overkant av 40 prosent, fra 2009 til 2012. Så synker syrernes samlede sysselsetting sterkt. Grunnentil det er ikke at syrere fikk det vanskeligere på arbeidsmarkedet, men at innvandringen av flyktninger fra Syria dabegynte å øke. Tallene for 2013 og 2014 er for syrerne dominert av nyankomne som fortsatt er inne iIntroduksjonsordningen for flyktninger. Denne perioden vil svært få kunne være sysselsatte. Tabellen forteller osslikevel at når vi tar hensyn til botiden vil sysselsettingen være noe større for syrere enn irakere (se tabell 4). Vi kan ikkepå dette grunnlaget gi noen prognoser for syrernes sysselsetting på lang sikt, men som vi har sett, lav sysselsetting deførste årene etter ankomst er ingen indikasjon på varig lav sysselsetting.

Lavere andel med høyere utdanningUtdanning er en viktig forutsetning for å lykkes i det norske arbeidsmarkedet. Vi har mangelfull informasjon om denutdanningen nyankomne innvandrere bringer med seg, men i tabell 3 gir vi fordelingen mellom de ulikeutdanningsnivåene for dem vi har opplysninger om. Vi sammenlikner syrerne i alder 25-49 år i 2014 med bosnierne itilsvarende alder et par år etter ankomst (1994) og irakerne i 2002. For irakerne er det ikke ett enkelt ankomstår somdominerer slik som blant bosnierne, men å velge andre år på 2000-tallet gir ikke annerledes tall. Andelen med høyereutdanning blant syrere med oppgitt utdanning er litt lavere enn andelen blant de to andre gruppene. Forskjellenskyldes at andelen med kort universitets- og høyskoleutdanning er lavere blant syriske menn enn blant andre. Andelensom bare har grunnskoleutdanning var mye lavere blant bosnierne enn blant syrere og irakere.

Vi har imidlertid gode data for innvandrernes deltaking i høyere utdanning. Vi ser i figur 9 at innvandrerne har myelavere andel som deltar i høyere utdanning i begynnelsen av 20-årene enn det befolkningen under ett har. Det er storeforskjeller mellom landene. Mange nyankomne innvandrere har et langt utdanningsløp å gå i Norge før de kan startepå høyere utdanning, ingen kan norsk, mange er uten eller har lav utdanning, og det kan være vanskelig å få godkjentden utdanningen de eventuelt har. Det er derfor som ventet at innvandrere fra Somalia og Afghanistan har lave andeleri høyere utdanning. 40 prosent av innvandrerne fra Bosnia i begynnelsen av 20-årene er under høyere utdanning,høyere enn gjennomsnittet i Norge. Vi vet fra andre kilder (SSB 2015c) at norskfødte barn av innvandrere som gruppehar langt høyere andel under utdanning enn gjennomsnittet i Norge.

Figur 9

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 10/13

Med såpass lav sysselsetting som innvandrerne, og særlig flyktningene har, er det som ventet at inntektsnivået også erlavt. Figur 10 viser hvordan medianinntekt for hovedgruppene av innvandringsgrunner varierer med botid. Alle grupperhar en klart økende inntekt med økende botid, men selv etter ti år ligger flyktningene lavere enn de andreinnvandrerne. Medianinntekten i Norge målt på den måten er 337 000 kroner (SSB 2015d), så selv etter ti års botid nårflyktningene bare 75 prosent av dette nivået. 

Figur 10

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 11/13

Det er åpenbart at Norge står overfor et større antall asylsøkere, og også flyktninger enn vi har gjort noen gang før. Vihar tidligere hatt mange asylsøkere i kortere perioder, men aldri hatt så mange som nå (Thorud 2012, UDI 2015), ogdette synes å kunne bli av lengre varighet enn tidligere topper. Det er også langt større konsentrasjon om noen fåenkeltland nå enn noen gang etter 1992. Hvordan det kommer til å gå med de overføringsflyktningene og asylsøkernesom kommer i år og de nærmeste årene, kan vi ikke vite nå, men all tidligere erfaring tilsier at deltakelse iarbeidsmarkedet vil være avgjørende. 

Tabell

Tabell 1 Asylsøknader for hver måned i 2015, i alt og fra de fem viktigste landene

Tabell

Tabell 2 Antall og andel innvandrere og flyktninger 2015

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 12/13

Tabell

Tabell 3 Utdanning blant innvandrere i alderen 25-49 år med oppgitt utdanning. Syria, Bosnia-Hercegovinia og Irak, målt noen år etter ankomst. Prosent

Tabell

Tabell 4 Sysselsatte innvandrere 15-74 år fra Irak og Syria, etter botid. 2009-2014. Prosent

 

ReferanserMPI (Migration Policy Institute) (2015): Europe’s Migration Crisis in Context: Why Now and Wkat Next?http://www.migrationpolicy.org/article/europe-migration-crisis-context-why-now-and-what-nextOECD (2015): Migration Policy Debates No. 7, September http://www.oecd.org/migration/Is-this-refugee-crisis-different.pdfRegjeringen.no (2015): Tiltak for å møte flyktningekrisen.https://www.regjeringen.no/contentassets/7d82bd6cce8b466dacbb01d360846f79/asylavtale_stortinget_2015-11-19.pdfStatistiska Centralbyrån (2015):  Inkomna ansökningar om asyl, 2015. 01.12.2015 07:19:38http://www.migrationsverket.se/Om-Migrationsverket/Statistik.htmlStatistisk sentralbyrå (2015a): https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar-innvandringsgrunn/2015-06-18?fane=tabell&sort=nummer&tabell=228134Statistisk sentralbyrå (2015b): http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsysStatistisk sentralbyrå (2015c): http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvhStatistisk sentralbyrå (2015d): Statistikkbanken, tabell 09593Thorud, E. (2012): International Migration 2010-2011. SOPEMI report for Norway. Oslo 2012. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ad/publikasjoner/rapporter/2012/sopemi_report_2011.pdfUDI (2015): http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-og-maned-2015/UNHCR (2015): http://popstats.unhcr.org/en/asylum_seekers_monthlyØstby, L. et al. (2013): Innvandrernes fordeling og sammensetning på kommunenivå. Rapporter 37/2013, Statistisksentralbyrå, Oslo-Kongsvinger http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/136681?_ts=140e2a916f8

KONTAKT

Lars ØstbyE-post: lars.ostby@ssb.notlf.: 21 09 47 95

SSBs informasjonstjenesteE-post: informasjon@ssb.notlf.: 21 09 46 42

MER PÅ SSB.NO

StatistikkerInnvandrere etter innvandringsgrunn

NøkkeltallssiderInnvandring og innvandrere

13.2.2017 Flyktninger i Norge ­ SSB

http://www.ssb.no/befolkning/artikler­og­publikasjoner/flyktninger­i­norge 13/13

ANDRE NETTSTEDER

Andre norske nettstederUDI - Statistikk om innvandring og asylsøkere