FAR

GER

BLIR K

UN

STFredheim

prosess.no

hoyskoleforlaget.no

ISBN 978-82-7634-841-5

FARGER blir

KUNSTBjørn Fredheim

P R O S E S S

[start tittel]

Bjørn Fredheim

Farger blir kunst

0001 Del 1.indd 10001 Del 1.indd 1 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

© Bjørn FredheimHøyskoleforlaget 2011

ISBN 978-82-7634-841-5

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner:Side 15, istockphoto.com

Side 35, Lillesand kunstforening, Ingeborg N. RosenbergSide 40-42, © Thomas Widerberg

Side 47, photos.comSide 53, Jenny Dorothea Claussen

Side 55, Andrea Regine MeyerKjell Nupen, gjengitt med tillatelse fra BONO:

s 12, Sentimental reise/ Navigasjon 2010, 126X168, olje på lerret s 16, Herbarium 2010, 146X2238, olje på lerret

s 20, Flygende over stille vann 2009, 146X119, olje på lerrets 30 Sommernatt 2008, 218X292, olje på lerret

Øvrige illustrasjoner © Bjørn Fredheim

Formgivning, omslag og sats: Laboremus Oslo AS

Trykking og innbinding: 07 Aurskog

Utgitt av: Høyskoleforlaget

Gimlemoen 194630 Kristiansand

Norway

Telefon: (+47) 38 10 50 00Telefaks: (+47) 38 10 50 01

E-post: post@hoyskoleforlaget.nohoyskoleforlaget.no

prosess.no

0001 Del 1.indd 20001 Del 1.indd 2 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

I DENNE BOKA KAN DU LESE OM

5 INNLEDNING5 Farger og kunst

9 KJELL NUPEN, BILLEDKUNSTNER10 Om Kjell11 Når farger blir kunst?18 Valg av motiv35 Ferdig bilde

39 INSPIRASJON

40 FRANS WIDERBERG, BILLEDKUNSTNER

45 Å VITE NOE OM KUNST

47 ELSE MARIE HAUGLANDLEDER, BILLEDKUNSTAVDELINGEN – ARENDAL KULTURSKOLE

52 Å LAGE KUNST SELV

53 JENNY DORTHEA CLAUSSEN

56 ANDREA REGINE MEYER

60 OPPGAVE

0001 Del 1.indd 30001 Del 1.indd 3 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

[start innledn]

INNLEDNING

Farger og kunstHar du noen gang opplevd å bli «fanget» av et bilde? Et bilde som er laget slik at du må stoppe opp og se nærmere på det? Det trenger ikke å være motivet som fenger deg. Kanskje du blir fascinert av fargene kunstneren har brukt?

Det er farger i alt vi ser rundt oss. En tilværelse uten farger er helt utenkelig. Noen mennesker forbinder både tall, dager og ulike følelser med spesielle farger uten at de kan forklare hvorfor. Farger snakker direkte til følelsene våre.

5

fargene

0001 Del 1.indd 50001 Del 1.indd 5 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

0001 Del 1.indd 80001 Del 1.indd 8 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

Kjell Nupen, Billedkunstner

«Jeg har noen ganger tenkt at siden vi drømmer i bilder, må jo bildet ha vært der før menneskene utviklet sitt eget språk.»

0001 Del 1.indd 90001 Del 1.indd 9 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 10

OM Kjell

Kjell Nupen er først og fremst maler og grafi ker, men arbeider også med glass, keramikk, bronse og granitt. Helt fra han var liten har Kjell drevet med tegning og maling, og allerede da han var 16 år kom han inn på Kunstakademiet i Oslo. Fra den gang og frem til i dag har han arbeidet med kunst på mange ulike måter.

Stedet hvor Kjell lager bildene sine kaller han for verksted. Her har han god plass til bildene og han kan være her i over 10 timer om gangen. Ved siden av verkstedet har han også et glassverksted.

Men er det slik at Kjell bare kan gå inn i verkstedet sitt og begynne å male et bilde, eller skjer det prosesser i forkant av dette? Og bruker han alltid like lang tid på hvert bilde?

Gjennom mange år som kunstner har Kjell levert store utsmykningsarbeider til kir-ker og offentlige bygninger, og i 2011 stod han for utsmykkingen av det nye råd-huset i Viborg, Danmark.

Selv om Kjell vet mye om fargebruk og er opptatt av prosessene som starter når farger settes sammen, vet han når farger blir kunst?

0001 Del 1.indd 100001 Del 1.indd 10 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

Når farger blir kunst?Det er veldig vanskelig å forklare. Vi leter etter det hele tiden: øyeblikket da far-gene går over til å bli kunst. Å forklare det er vanskelig.

Når farger settes opp mot hverandre, skjer det noe merkelig. Hver for seg er de farger, men når de kommer ved siden av hverandre, oppstår en «samtale» mellom fargene: Kanskje det er kunst?

Vi kaller det for mellomrom. Det som ligger midt mellom to farger. I lykkelige øye-blikk tror jeg det som da skjer, blir kunst.

samtale

0001 Del 1.indd 110001 Del 1.indd 11 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4

Sentimental reise / Navigasjon 2010, 126×168, olje på lerret

0001 Del 1.indd 120001 Del 1.indd 12 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

Jeg vet nesten aldri når det er blitt kunst. Det er egentlig uinteressant. Min måle-stokk på denne prosessen er at når jeg føler at jeg ikke kan tilføre maleriet noe mer, er det ferdig. Da har jeg oppfylt det jeg kan gjøre. Maleriet må da leve sitt eget liv, og i møte med betrakteren avgjøres det om det er et godt bilde eller ikke.

Av og til er det sånn at et maleri sier fra når det er nok.

Det er nesten sånn at maleriet sier fra at det ikke vil ha fl ere farger, og ber meg om å stoppe. Da kan det hende at jeg er så påståelig at jeg slett ikke vil slutte. Jeg fort-setter å tilføre bildet nye farger, og etter en stund kan hele bildet være ødelagt.

Jeg har holdt på så lenge som maler at jeg burde vite når det er nok. Likevel er jeg så sta at jeg ikke vil gi meg. Bildet vil bli enda bedre hvis jeg bare fortsetter enda litt til … Det stemmer sjelden, og som oftest ender det med at bildet blir ødelagt eller malt over.

13Utsnitt; Sentimental reise / Navigasjon 2010, 126×168, olje på lerret

0001 Del 1.indd 130001 Del 1.indd 13 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

blåfargen

Slik er det ikke. Vi utvider og fremhever noe annet, slik at motivet blir litt annerledes. Ser du nøye på to bilder som er temmelig like, vil du oppdage at fargene er ulike, og at det er mange detaljer som er foran-dret.

Å arbeide med billedkunst kan ikke sammenliknes med å skifte skjorte hver dag. Billedkunst betyr å se på livet i et langt perspektiv og beskrive livet slik det forløper. Derfor blir bildene ikke en fornying, men en fordypning. Et håp om å se noe tydeligere og stadig forsøke å forenkle.

Farger betyr noe, men blåfargen er spesiellMange er opptatt av at jeg arbeider så mye med blått, og at mange av mine bilder inneholder ulike blåfarger. Noen sier den er «nupenblå». Det er jo hyggelig, og jeg bruker blått fordi den har en evne til å være både fjern og nær.

Innen maleriet snakker vi om at blå er «den uendelige fargen».

Vi vet at rødt er varmt og grønt er kaldt. Hva skjer hvis maleren går inn og endrer på noe av det teorien sier? At det som er nært, også er varmt, og at det som er kaldt, befi nner seg langt borte.

Hva skjer hvis man gjør det motsatte?

At det blå blir varmt og det røde kaldt?

Hva skjer da i det mellomrommet som oppstår?

21

langt perspektiv

Utsnitt; Flygende over stille vann 2009, 146×119, olje på lerret

0001 Del 1.indd 210001 Del 1.indd 21 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4

Det er spennende og kan by på store overraskelser.

Den blåfargen jeg bruker som utgangspunkt, har et fransk navn som betyr «på den an-dre siden av havet». Det er spennende! Hva slags historie er det fargen har å fortelle? Hva er det som ligger på den andre siden, og hva er det som ligger midt imellom?

Jeg har et forhold til horisonten og havet på grunn av det stedet jeg er vokst opp (Sør-landet), og spesielt til noe som kalles «den blå timen». Det er tidspunktet da dagen går over til å bli kveld. I løpet av noen få minutter endrer fargen seg! Det ser vi tydelig om vinteren, da den hvite snøen i løpet av noen minutter endrer seg til å bli blå.

Dette er et fenomen som har opptatt meg helt siden jeg var barn.

0001 Del 1.indd 220001 Del 1.indd 22 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

Det fi nnes ingen farger jeg ikke bruker, selv om mange tror at jeg i hovedsak arbeider med blått. På min palett, eller arbeidsbord, der jeg blander fargene, har jeg sikkert 200–300 ulike tuber med farger. Ingen farger er like, heller ikke hvitt.

23

Om verkstedet og lysetVerkstedet til Kjell er veldig stort, nesten som en liten hall. Han liker å ha stor plass for å holde avstand til bildene, slik at han kan få det rette inntryk-ket. Han arbeider oft e i store formater, og da kan det være vanskelig å få full oversikt hvis man står for nær. På veggen er det store vinduer som slipper dagslyset inn. Når mørket faller på, kan han tenne taklyset, som har akkurat den samme «temperaturen» som dagslyset. På den måten kan han fortsette å arbeide etter at det er blitt mørkt, uten at fargenes karakter endrer seg.

0001 Del 1.indd 230001 Del 1.indd 23 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 4

Et eksperiment kan være å ta to hvite ark og holde dem opp ved siden av hverandre. Da vil du se at det er to helt ulike typer hvitt. Ett ark kan være blåaktig, mens et annet fremstår som gulhvitt.Likevel sier vi at hvitt er hvitt.

For å lage en av de blåfargene jeg bruker, må jeg blande sammen seks–sju ulike blåfarger. Likevel kan den samme fargen se helt ulik ut avhengig av hva den settes opp mot.

Et annet eksperiment kan være å sette den samme blåfargen opp mot et hvitt ark og mot et svart ark. Blåfargen vil da oppleves forskjellig.

Derfor sier jeg at det maleriet du ser, ikke alltid er det du tror du ser.

Kunsten har mange dialekterDet betyr at kunsten tolkes gjennom den som betrakter bildet. Det som for ett menneske er vakkert og veldig bra, oppfattes ikke slik av andre. Dette er også avhengig av kultur og kanskje også humøret til den som ser på bildene. Det er en måte å forklare at kunsten oppfat-tes ulikt, og at mange faktorer spiller inn når kunst skal tolkes.

Hvis vi setter 15 personer til å male et stilleben (en oppsats med ulike bestand deler, en fl aske, et fruktfat, en mugge, et glass eller lik nende), vil vi få 15 ulike male rier av det samme motivet. Det samme ville skjedd om 15 fotografer skulle ta bilde av den samme gjenstanden.

Humøret til den som ser

240001 Del 1.indd 240001 Del 1.indd 24 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

Derfor kan vi snakke om dialekter i kunsten. Du har utviklet ditt eget språk og uttrykker deg på bakgrunn av oppvekst og erfaringer.

Du har altså din egen «dialekt» uavhengig av om du bor i Oslo eller Kirkenes.

Som mennesker har vi også svært ulike måte å oppfatte situasjoner på. De samme 15 personene vil oppfatte en fi lm helt ulikt, alt etter hva de har sett og oppfattet. Alle tolker det de ser, ut fra sin egen dialekt.

Alle bildene jeg lager, handler om bestemte historier. Historiene fortelles gjennom elementene jeg bruker, i form av ørner, båter, fyrtårn, måneskinn eller bjørketrær. Jeg liker å tenke på at mine malerier hand-ler om noe som jeg har sett, men også om noe jeg håper å få se.

Når jeg bruker bjørketrær som en forgrunn, er det fordi jeg ønsker at betrakteren bare skal få et glimt av det som ligger bak. At det nære skal danne en ramme, men likevel tillate oss å undres over hva som ligger bak. Kanskje litt vanskelig å forstå, men nærhet og fjernhet er helt vesentlig i de bildene jeg lager.

Kopiering tillatt?I kunsten er det også sånn at vi lar oss inspirere av hverandre, men det er ikke å lov å stjele eller kopiere direkte. Men det er lov å låne elementer fra andre kunstnere for å bruke dem i en annen sammen-heng. Det kan også være at kunstneren ønsker å gjenta det samme motivet som en avdød kunstner har arbeidet med, for å få en følelse av hvordan denne kunstneren arbeidet.

25

historier

0001 Del 1.indd 250001 Del 1.indd 25 08.04.11 10.3208.04.11 10.32

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 4

Jeg har holdt meg til primærfargene, gul, blå og rød, for de er de opprinnelige. Ut fra disse tre fargene kan millioner av nye farger blandes. Det er fascinerende og inspire-rer meg til å skape motiver som kanskje kan ha noe fl yktig og overnaturlig over seg.

Akkurat som lyset.

Selv om lyset kan fremstå som hvitt, er det sammensatt av uendelig mange farger. Hvis lysstrålen treffer en glassprisme, spaltes lyset, og vi ser noen av de fargene som lyset inneholder.

Det samme skjer når lyset treffer vann i luften. Da oppstår regnbuen. Og fi nnes det noe vakrere enn en strålende regnbue?

42

fl yktig og overnaturlig

0001 Del 1.indd 420001 Del 1.indd 42 08.04.11 10.3308.04.11 10.33

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 4

Målet mitt er å lære meg japansk og kanskje besøke Japan for å lære mer om tradisjonell kunst og kunstuttrykk. For tiden arbeider jeg mye med bilder som er sterkt påvirket av de japanske tegneseriene jeg leser.

Et samfunn uten farger, kunst og kultur kan jeg ikke tenke meg. Det ville være et forfer-delig samfunn å leve i. Fargene påvirker oss veldig, og det ville ikke vært mange glade mennesker hvis alt var grått, hvitt eller svart.

Glade og lyse farger gjør oss alle i godt humør.

Jeg har gått på kulturskolen i fem år og har lært veldig mye som jeg bruker i bildene jeg lager. Å gå på en kulturskole er noe jeg vil an-befale alle. Du får anledning til å arbeide med kreative og skapende prosesser sammen med andre barn og unge. Flinke lærere gjør at du kan utvikle de evnene du har.

Jeg får fi ne tilbakemeldinger på de bildene jeg lager. Det er gøy og inspirerer meg til å lage nye bilder.

Jeg synes kunst er veldig viktig, og et sam-funn uten kunst er helt utenkelig.

540001 Del 1.indd 540001 Del 1.indd 54 08.04.11 10.3308.04.11 10.33

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

[start kap]

550001 Del 1.indd 550001 Del 1.indd 55 08.04.11 10.3308.04.11 10.33

FAR

GER

BLIR K

UN

STFredheim

prosess.no

hoyskoleforlaget.no

ISBN 978-82-7634-841-5

FARGER blir

KUNSTBjørn Fredheim

P R O S E S S