Leseuniverset 57 Naturfag 1

Jorda blir tilTekst

Ole Andr Sivertsen

3Et stort smellI begynnelsen var det ingenting. Er ikke det rart tenke p? Det fantes ingen ting i hele verden! S, for omtrent 13 milliarder r siden, oppsto med ett en rliten flekk med intenst, varmt lys. Flekken eksploderte i ei vanvittig ildkule. Den eksplosjonen kaller vi the Big Bang. Big Bang var starten p universet. Inne i den enorme ildkula, som bredte seg over alt, dannet det seg ei supervarm suppe av strling og materie, som ble avkjlt etter hvert som universet utvidet seg. Stvskyer trakk seg sammen i klumper p grunn av tyngdekraften, og nr disse klumpene vokste seg store nok, ble de til stjerner. Sola er ogs ei kjempestor stjerne som ble til p denne mten. Rundt sola sirklet det fortsatt masse stv, og for 4,6 milliarder r siden samlet en av stvskyene seg til en kjempeklump som du i dag kan bo p, nemlig jorda. Denne boka handler om hvordan jorda har gtt fra vre en stvsky til en planet med levende liv.

Big Bang var starten p universet. Eksplosjonen skjedde for omtrent 13 milliarder r siden.

4Varm start for jordaJordas urtid begynte for 4,6 milliarder r siden og varte til for 545 millioner r siden. I begynnelsen av denne perioden var jorda ei gldende ildkule uten atmosfre. Ingen dyr eller mennesker kunne bo her da. Det var s varmt at alle metaller var flytende. De tunge metallene sank inn mot sentrum av jorda. Der er de fortsatt, og de danner jordas kjerne. Utenfor kjernen havnet de stoffene som ikke var fullt s tunge. Dette laget i jorda kaller vi mantelen. Ytterst havnet lette stoffer, som vanndamp og nitrogengass, i det som ble jordas atmosfre.

Jorda fr overflateFor omtrent 4,4 milliarder r siden sank temperaturen, og det ytterste laget av jorda stivnet og dannet det laget som vi kaller jordskorpa. Vann som tidligere hadde vrt damp, ble n flytende vann som samlet seg i havene. Dermed fikk vi en planet med en overflate som besto av bde land og vann. Jordskorpa p land kan vre opptil 70 kilometer tykk, men under havene er den tynnere. Noen steder er ikke jordskorpa tykkere enn 5 kilometer.

5 Selv om jorda er mye kaldere n enn i urtiden, er den fortsatt varm under jordskorpa. Her er jorda gldende og flytende. Den flytende steinen kaller vi magma.

Figur 2.19

Mantel2900 km

Ytre kjerne

2255 km

Indre kjerne 1195 km

Jordskorpe570 km

Jorda er fortsatt varm og ikke kald, slik flere av naboplanetene vre er. rsaken er at jorda har en kjerne som inneholder mange radioaktive stoffer. Stoffene sender ut strling som blir omdannet til varme inne i jorda.

6KontinenterSammenlignet med strrelsen p hele jorda er jordskorpa ganske tynn. Tykkelsen p skorpa kan sammenlignes med snerken p en kopp kakao. Det hres litt skummelt ut at vi bor p ei gldende kule der det eneste som hindrer oss i bli kokt i gldende magma, er en tynn snerk av ei jordskorpe. Og som om det ikke var nok jordskorpa er slett ikke hel og tett. Tvert imot bestr den av flere lse flak som flyter sakte rundt p magmaen.

FlakeneDet er disse flakene vi kaller kontinenter. Noen av dem er landkontinenter, der vi blant annet finner verdensdelene Europa, Asia, Afrika, Nord-Amerika, Sr-Amerika, Antarktis og Oseania. Andre flak er undersjiske kontinenter som danner bunnen av verdenshavene. Flakene, som vi ogs kaller kontinentalplater, er hele tiden i bevegelse, noe som gjr at verden ser annerledes ut i dag enn da jordkloden ble dannet.

Stillehavsplata

Den antarktiskeplata

Den antarktiskeplata

Densramerikanske

plata

Dennordamerikanskeplata

Denafrikanskeplata

Den indisk-australskeplata

Den eurasiskeplataDen eurasiske

plata

7Stillehavsplata

Den antarktiskeplata

Den antarktiskeplata

Densramerikanske

plata

Dennordamerikanskeplata

Denafrikanskeplata

Den indisk-australskeplata

Den eurasiskeplataDen eurasiske

plata

Tegningen viser navnene p de strste flakene (kontinentalplatene).

8PANGAEA

For 200 millioner r siden

For 65 millioner r siden

I dag

Grense mellom platene

Retning p platebevegelsen

EURAS IA

AUSTRALIA

ANTARKTIS

AFRIKA

SR-AMERIKA

NORD-AMERIKA

Her ser du hvordan jorda har endret seg gjennom historien.

9Landmassene beveger seg og lager jordskjelvJordas overflate er i stadig forandring. Kontinentalplatene beveger seg svrt sakte, bare noen centimeter i ret, men gjennom millioner av r flytter kontinentene seg over store avstander. Til tross for at det gr sakte, kan vi likevel merke bevegelsene av og til. Nr platene skubber mot hverandre, drar seg fra hverandre eller skraper langs hverandre, skjer det litt i rykk og napp. Nr to plater lsner litt fra hverandre, blir det skjelvinger i jordskorpa. Slike skjelv kan gjre stor skade. Richters skala er en skala som kan fortelle oss hvor sterkt et jordskjelv har vrt.

Her ser du hvordan jorda har endret seg gjennom historien.

10

Richters skala

Styrke Beskrivelse

3,54,2 Kan merkes av noen innendrs. Personer i ro merker svaiing eller lette rystelser. Det kan fles som om en tung lastebil kjrer forbi.

4,34,8 Kan merkes av de fleste innendrs og noen utendrs. Mange vkner, og noen blir redde. Hengende gjenstander svinger tydelig. Vegger og drer knaker.

4,95,4 Hele bygninger rister. Mange blir redde og lper ut. Noen gjenstander faller. Hus fr mindre skader.

5,56,1 De fleste blir redde og lper ut. Mbler flytter seg, og gjenstander faller fra hyller. Bygninger fr skader.

6,26,9 Man fr problemer med holde seg oppreist. Hus fr store sprekker. Svake hus kan falle sammen.

7,07,3 Folk fr panikk. Mange svake konstruksjoner kollapser. Bakken kan sl sprekker, og vannledninger og kabler blir delagt. Ogs solide bygninger kan kollapse.

7,48,1 De fleste bygninger kollapser, ogs noen av dem som er bygget for vre sikre under jordskjelv.

Over 8,1 Nesten alle bygninger blir delagt.

11

Jordskjelv mles med seismografer, som registrerer svingningene nr bakken beveger seg.

12

VulkanerI urtiden fantes det mange vulkaner p jorda. rsaken var at jordskorpa var tynnere den gangen. I dag fins det ikke s mange aktive vulkaner, men av og til kan vi oppleve vulkanutbrudd ogs i dag. Ved et vulkanutbrudd strmmer flytende magma opp gjennom jordskorpa. De fleste vulkaner finner vi akkurat ved grensen mellom to kontinentalplater. Et eksempel p det er vulkanene p Island, som ligger i skjten mellom plata som Europa og Asia ligger p, og plata som Nord-Amerika ligger p. Island bestr

Hvolsvllur, Island. 600 mennesker mtte evakueres da denne vulkanen hadde et utbrudd i mars 2010.

13

rett og slett av strknet magma som er blitt sprytet opp fra jordas indre for mange millioner r siden. Men noen vulkaner ligger midt inne p platene. Slike vulkaner skyldes at magmaen i mantelen er ekstra varm noen steder, slik at den smelter seg gjennom jordskorpa. Hawaii er ei gruppe yer som er dannet p denne mten. Etter hvert som plata har beveget seg over den varme flekken, er det blitt dannet en rekke vulkanyer midt i havet.

Kauai

OahuMaui Hawaii

Varm flekk ifast posisjon

Havbunnsplate bevegerseg over varm flekk

Havbunnsplate bevegerseg over varm flekk

Varm flekk i fast posisjon

14

Livet p jordaDet er vanskelig si med sikkerhet nr livet p jorda oppsto, men forskere tror at de frste cellene levde i havet for mer enn 3,5 milliarder r siden. Hvor de kom fra, fins det flere teorier om. Noen forskere tror at meteoritter og asteroider som krasjet i jorda, tok dem med seg fra andre planeter. Andre forskere tenker seg at de oppsto i varme vannpytter eller p havbunnen.

Hva er spesielt med levende liv?Det som skiller levende liv fra alt annet p jorda, er evnen til formere seg. I menneskeverdenen er formering det samme som f barn, for planter vil det si spre frene sine. De aller enkleste livsformene, for eksempel bakteriene, deler seg rett og slett i to like deler. Forskerne er fortsatt svrt usikre p hvordan de frste livsformene s ut, men mange tror at det i urtidshavet oppsto stoffer som hadde evnen til lage helt like kopier av seg selv. Stoffene kopierte og kopierte seg selv. Noen ganger gikk det bra, andre ganger ble kopien litt annerledes. Det kunne fre til at kopieringen stoppet opp, men av og til ble den nye varianten bedre enn

15

originalen. Du kan bare forestille deg hvor mange slike kopieringer og smarte forandringer som kan skje p noen hundre millioner r. Ikke rart at stoffene etter hvert ble ganske gode til kopiereseg selv.

Bakterier og enkle cellerStoffene vi snakker om, kalles gjerne arvestoffer eller DNA. P ett tidspunkt dannet arvestoffene en tynn boble av fett rundt seg. Da mtte ogs boblen dele seg i to under kopieringen, slik at hver av de nye kopiene fikk hvert sitt arvestoff og hver sin fettboble. Disse boblene var de frste bakteriene. Utviklingen som har skjedd siden den gang, er fantastisk.

16

DNA

Her er en kort framstilling av det som skjedde:

1. Enkle bakterier med selvkopierende arvestoff (DNA)

2. Enkle cellerArvestoffet er n i en minifettboble inne i cella. Denne minibobla med arvestoff kalles cellekjernen. Utenfor cellekjernen finner vi det som kalles mitokondriene,som hjelper cella med bryte ned mat til energi.

Cellekjerne

Mitokondrium

17

3. Planteceller alger I tillegg til mitokondrier har noen celler klorofyll.Ved hjelp av klorofyllet kan de omdanne sollys til sukker.Denne prosessen kalles fotosyntese.

4. Dyreceller Cellene blir mer avanserte. Etter hvert kan de bevege seg og flytte seg dit det er mat finne.

5. Liv som bestr av flere celler Cellene oppdager at det er nyttig vre flere celler sammen. Samarbeidet ker sjansen for overleve. Dyreceller danner de frste dyrene p jorda, mens planteceller danner de frste plantene.

Saftrom

Klorofyllkorn

Cellekjerne

Mitokondrium

Cellekjerne

Mitokondrium

18

19

Det er i havet det skjerI havet ble det etter hvert et mylder av liv. Gradvis begynte cellene samarbeide. Man tror at en gang for mellom 1100 og 600 millioner r siden samlet de frste cellene seg til noe som kan kalles levende dyr. Livet fortsatte utvikle seg i havet. De frste dyrene levde av spise dde bakterier og alger. Kanskje startet de livet som sm larver som flt rundt i havet. Som voksne var de mer som sm svamper.

20

De frste dyrene p landFor rundt 400 millioner r siden utviklet det seg dyr som vi finner i havet ogs i dag, nemlig fiskene. Fisker er spesialtilpasset et liv i vann, men det skulle vise seg at noen arter etter hvert kunne tenke seg en tur opp p land. Man tror at de fleste landdyrene utviklet seg fra de frste fiskene. For at det skulle kunne skje, mtte det store tilpasninger til. Noen fiskearter utviklet finnene sine til tynne ftter som de kunne dra seg rundt i strandkanten og i mudderet med. For ikke trke ut, mtte de ha hud som var vanntett. Det vanskeligste var likevel kunne puste i luft. I vannet var de vant med mye mindre oksygen, og med alt oksygenet som fins i lufta, ville de ha blitt oksygenforgiftet. Lsningen ble hulrom inne i kroppen som slapp luft ut og inn p en kontrollert mte. Slik fikk fiskedyrene akkurat s mye oksygen som de hadde bruk for. I dag har alle landdyr slike hulrom. Vi kaller dem lunger.

21

Dinosaurene kommerDe frste dyrene som levde p land, var amfibier og krypdyr. Men for omtrent 250 millioner r siden utviklet det seg helt nye arter. Noen av disse dyrene ble til de frste pattedyrene, som var sm som mus. Men pattedyrene var likevel ikke de mest dominerende i rene som kom. De som virkelig tok over jorda, var noen giganter av noen dyr. Det var dinosaurene. Dinosaurene gikk gjennom en voldsom utvikling i lpet av den tiden de levde p jorda. De frste sm dinosaurene gikk p bakbeina, nesten som kyllinger. Etter hvert utviklet de seg og ble ganske forskjellige. Noen dinosaurer var sm, intelligente jegere somjaktet i flokk. Andre var enormeplantespisende kolossermed veldig liten hjernei forhold til kroppen.

Velociraptor var en ekstremt liten, men farlig dinosaur.Den var under en halv meter hy og jaget i flokk.

23

Argentinosaurus huinculensis er den strste dinosaurarten som er funnet.

24

FossilerDet er ikke s lett vite noe om dyr som forsvant fra jorda for s lenge siden, men en nyttig kilde er fossiler. Fossiler er levninger av planter eller dyr som er bevart naturlig i tusener eller millioner av r. Fossiler kan dannes p flere mter. Det vanligste er fossiler i stein, men de kan ogs finnes i is, tjre, torv og rav. Det som er felles for alle fossiler, er at bakterier ikke har ftt anledning til bryte ned de dde dyre- eller planterestene. I stedet er de blitt bevart slik de opprinnelig var, eller erstattet med andre materialer.

Hvordan s dinosaurene ut?Det er ikke s ofte man finner fossiler av dinosaurer. De som har den vanskelige, men spennende jobben med finne og utforske fossiler, kalles paleontologer. Oftest finner paleontologene bare et bein eller ei tann, men av og til kan de komme over et helt skjelett. Skjelettrester kan si mye om hvordan dinosaurene levde og beveget seg. Tenner og fossil dinosaurbsj kan fortelle hva de levde av. I de aller best bevarte fossilene kan paleontologene se hva slags hud de hadde. Det kan vre skjell, tykk rynkete hud eller

25

hrete og til og med fjrdekt hud. Noen ganger kan de skjelne pigmenter (fargestoffer) i huden, men fargene er ikke bevart. Til tross for all den informasjonen de kan finne, er det mye forskerne m gjette seg til.

Dinosaurer i NorgeDet levde dinosaurer ogs i Norge den gangen landet vrt l lenger sr, men likevel finner vi svrt sjelden fossiler etter dem. Alle spor er blitt delagt under istidene, da landet har vrt dekket av isbreer. I Nordsjen er det derimot funnet en knokkel etter en Plateosaurus, som levde for omtrent 200 millioner r siden. Den gangen var Nordsjen ei stor slette, der det beitet dinosaurer. Nr en Plateosaurus beitet i trekronene, sto den p to bein, og den kunne bli hele ni meter lang.

26

27

28

UtryddelserDet skjer hele tiden at arter blir utryddet. At en art dr ut, kan ha flere rsaker. Kanskje forandrer klimaet seg, eller en art utkonkurrerer en annen og tar over territoriet. Det har ogs vrt flere store hendelser p jorda som har frt til at plante- og dyrelivet har forandret seg mye. Forskerne tror at dinosaurene ble utsatt for minst n slik hendelse. Mens noen arter overlevde, forsvant hundrevis av dinosaurarter fra jordas overflate i lpet av knappe 10 millioner r. Ingen vet med sikkerhet hva som skjedde, men en teori er at jorda ble truffet av en kjempemeteoritt for 75 millioner r siden. Nedslaget skjedde i havet utenfor Mexico og kan ha frt til dramatiske forandringer i jordas atmosfre. Samtidig var det stor vulkansk aktivitet p jorda, noe som ogs pvirket klimaet. Sammen med forandringer i havnivet gjorde dette at artene p jorda mtte finne seg til rette p nye mter. Det klarte ikke dinosaurene. De mest tilpasningsdyktige artene var sm pattedyr, skorpioner, skilpadder, krokodiller og insekter. I tillegg overlevde en gruppe dinosaurer som har etterkommere den dag i dag.

29

FuglerFugler er vr tids dinosaurer. Sammenligner vi skjelettet fra en dinosaur med et fugleskjelett, ser vi at de er svrt like. Fossiler viser ogs at noen dinosaurer hadde stein i magen for male opp maten. Det samme har fuglene. Forskere har dessuten funnet fossiler fra flere dinosaurarter der hele kroppen var dekket av dunaktige fjr for holde varmen. I dag er forskerne overbevist om at dinosaurene er forfedrene til fuglene. Alle dinosaurene dde alts ikke ut for 65 millioner r siden

30

Pattedyrene tar overS vidt vi vet, dukket de frste pattedyrene opp p jorda for omtrent 200 millioner r siden. I lpet av de frste 100 millioner rene de fantes, dominerte de store dinosaurene p landjorda, mens flygegler fly gjennom lufta, og fiskegler svmte i havet. De frste ekte pattedyrene var trolig veldig sm og lignet p mus. De var ute om natta, og de levde av insekter og dinosauregg. Etter hvert som dinosaurene dde ut, overtok pattedyrene deres plass i naturen.

Dyr fra forhistorisk tid. Ligner noen av dem p dyr som lever p jorda n?

31

Utviklingen fortsetterPattedyr er smarte og flinke til tilpasse seg forandringer i naturen. Etter at dinosaurene dde ut, har klimaet og kontinentene endret seg mye. Det samme har dyreartene p jorda. For mellom 20 og 10 millioner r siden oppsto menneskeslekten. De frste forfedrene vre lignet nok mest p aper, men gjennom millioner av r har vi utviklet oss til bli slik vi er i dag. Den viktigste forskjellen p oss og forfedrene vre er kanskje strrelsen p hjernen. Hjernen vr har gjort menneskene i stand til bruke redskaper og forandre omgivelsene vi lever i. Vr art har satt strre preg p jorda enn noe annet dyr. Vi mennesker er i stand til pvirke det som til n har vrt naturlige prosesser p jorda. Vi bygger byer, veier, fly og biler. Vi forandrer klimaet ved forurense atmosfren mer enn bde meteorer og vulkaner har gjort tidligere. Vi slipper ut gift i naturen, fisker opp fisken og utrydder arter som har brukt millioner av r p utvikle seg. Vi tror at vi er den smarteste arten som har eksistert p jorda. Hva tror du? En ting er sikkert: Vi har ikke kommet til slutten av utviklingen av livet p jorda. Livet utvikler seg hele tiden, i takt med omgivelsene. Med denne stadige forandringen er det ikke rart at jorda har ftt tilnavnet Den levende planeten.

Oppgaver1 Fortell kort hvordan vitenskapen forklarer at jorda ble til.

2 Hva betyr det at jordskorpa er satt sammen av kontinenter?

3 Hva er det som skaper jordskjelv?

4 Hvordan blir vulkaner til?

5 Hva var det frste som levde p jorda?

6 Hvordan kan vi vite noe om planter og dyr som dde ut for

millioner av r siden?

7 Hva tror forskere er rsaken til at dinosaurene ble utryddet?

8 Er det riktig at alle dinosaurer er utddd?

9 Hvilke egenskaper har pattedyr, som dinosaurene ikke

hadde?

10 Velg ut det du mener er de viktigste ordene i boka. Lag en

alfabetisk stikkordsliste med ordforklaringer.

JordaBlirTil_forside_bokmaal-1.pdfJordaBlirTil_materie_bokmaal.pdf