FAU-MØTE TIRSDAG 07/11/17

Til stede: FAU-representanter for 1A, 1B, 2A, 2B, 3A, 3B, 4A, 4B, 5A, 6A, 6B, 7A, 7B samt

Rektor Reidun Rødeseike.

SAKSLISTE:

1. Velkommen og registrering

FAU leder Per-Erik Skjold-Ødegaard ønsket velkommen.

2. Gjennomgang av siste FAU referat (Godkjenning)

Godkjent. Ingen kommentarer.

3. Rektor informerer

3. kvartalsrapport er levert. Skolen går i balanse. Rektor lover å bruke opp alle

årets midler.

Sykefraværet var i 2016 ustabilt og stigende, men det har i år vært en positiv

utvikling med nedgang. Måltallet er 7%, skolen ligger lavere enn dette så lang i

år.

Rådmannen sitt budsjettforslag for 2018 ble lagt frem i oktober og skal

behandles i november. Rektor frykter videre kutt, men ikke så mye som

tidligere siden kommunen nå er ute av ROBEK. Det er ikke noe akkumulert

underskudd som skal tas inn, men betydelige investeringer/kostnader (for

eksempel gjenåpning av Vardafjell sykehjem).

I 2018 starter kommunen en satsning på digital læring i skolen. IKT skal være

en integrert del av opplæringen og målsettingen er at alle elever skal disponere

sin egen digitale enhet. Strategi er under utarbeidelse (se vedlegg), blant annet

er hvilken type enhet som er mest hensiktsmessig et viktig tema (nettbrett vs

PC).

Skolen har allerede hatt noe fokus på å kurse eget personell slik at

kunnskapsnivået skal være jevnere når det gjelder bruk av digital enhet i

undervisning.

Nasjonale prøver er nettopp gjennomført. Fremlegging av endelige resultater

settes på agenda for neste møte.

I samsvar med fokus på realfag/naturfag skal det i en 2-ukers periode jobbes i

klassene med temaet «Liv under vann». Resultatene av dette presenteres for

besøkende på julemarkedet 5. desember.

I forbindelse med at den planlagte brannøvelsen i september avdekket avvik på

anlegget er brannvarslingssystemet nå byttet ut. Ny øvelse er gjennomført og

alt skal nå fungere som forventet.

Det nærmer seg nå ferdigstillelse av gravearbeid. Skal bli ny

parkering/avsetting plass på nordsiden. Parkering for ansatte i sør rett ved

administrasjonsbygget. Skal ikke lenger være noe gjennomgangstrafikk i vest

(foran administrasjonsbygget). Skolen får nytt nedgravd

søppelsorteringsområde helt på nordsiden, vil hindre noe tungtrafikk inne på

området ved tømming. Sykkelparkering blir permanent på øst siden, denne skal

tilrettelegges mer blant annet med lys.

Rektor har besøkt barneskole utenfor Toronto i Canada for erfaringsutveksling.

Rektor ønsker å informere om dette på et senere møte.

4. Siste nytt fra KFU

KFU representant kunne dessverre ikke stille på sist møte. Hadde det vært en

ide å ha en vara?

Referat fra KFU vedlagt.

5. Julemarked 5 desember (Planlegging)

Komitemøte avholdt, møtereferat gjennomgått. Møtereferat komitemøte

vedlagt.

Det må kommuniseres ut at det er obligatorisk for elever og lærere å møte på

julemarkedet.

FAU har ansvar for kafeen:

o Det må handles inn pølser (både svin og kylling), brød/lomper,

ketchup, sennep. Reidun finner egnet sted for pølse salg. 15 kr per

pølse.

o Slag av kaker, 2 kaker og 2 kanner kaffe per klasse. Hver FAU

representant har ansvar for å formidle dette til sin klasse. 10 kr pr

kakestykke, 5 kr per kopp saft eller kaffe. Kakene må være ferdig

oppdelt ved levering.

o Det må kommuniseres at det er meningen at besøkende skal ha med

egen kopp for å begrense bruken av engangs.

Kasserer sjekker muligheten for å benytte Vipps ved betaling under

julemarkedet.

Bemanning. FAU leder setter opp en «vaktliste» for å fordele

arbeidsoppgavene. Dette vil bli sendt ut før arrangementet.

Tilbakemelding fra arrangement for 2 år siden var at det føltes litt kaotisk med

mange mennesker/barnevogner, spesielt i gangene. Det må tenkes på sikkerhet

i forbindelse med at så mange er tilstede på skolen. Tiltak som blir gjort for å

bedre dette i år er at aktivitetene nå spres mer. I tillegg det skal ikke være salg

inne i klasserom som sist, dette er planlagt i ny SFO base.

6. Eventuelt

a) Evaluering refleksaksjon.

Positivt arrangement. Godt oppmøte fra politiet.

Det gikk tomt for både pepperkaker og reflekser. Det ble kjøpt 7 bokser med

pepperkaker, trenger flere neste år. Det må også skaffes flere reflekser til neste år.

Kan en gjøre mer ut av arrangementet?

For eksempel bruk av lommelykt for å demonstrere nytten av refleks.

Kom gjerne med flere ideer!

b) Graving utenfor skolens område.

Ble stilt spørsmål om skolen får noe informasjon når det planlegges/startes graving der

det er skolevei. Rektor bekrefter at det får de ikke!

FAU kan sende en henvendelse til kommunen (Torgeir Haugen) om at slike prosjekter

må det informeres om til den aktuelle skolen slik at foreldre kan varsles og tiltak

gjøres for å sørge for trygg skolevei.

5.DESEMBER 2017 KL 17.00-19.00 ÅPENT HUS /JULEMARKED

PÅ ROSSABØ SKOLE .

Vi har hatt komitemøte og er blitt enige om følgende:

Arrangementet heter JULEMARKED og skal være tirsdag 5.des.kl17-19

Elever og lærere er på jobb og skal bidra med:

Sangsamlingen ute,

Presentasjon av tema «Livet under vann»

Produksjon av noe for salg på julemarkedet og innsamling av ting til

proviantkasser.

Div oppgaver under selve arrangementet.

Hvem som skal få inntektene fra markedet er ikke avklart-elevråd og personalet

skal uttale seg. Komiteen har luftet et forslag om barneavd.sykehuset. Kom med

flere forslag.

Vi avspaserer fredag 22.desember. Se under hvordan det går til:

Vi kjører vanlig tirsdagsplan 5.desember.Elevene er ferdig kl 12.15. Lærerne gjennomfører trinntid,

og bruker fellestid til klargjøring av julemarkedet. Elevene og lærere møter kl 16.45 til ny «skoledag».

Disse timene avspaserer både elever og lærere fredag 22. desember.

Uke 51 kjører vi fredagsplan tirsdag 19. desember og tirsdagsplan fredag 22.desember som altså skal

avspaseres. SFO er åpen 22.desember fra kl 7.00-16.30.

INNHOLD:

Kl.17.00 Tenning av julegran ute på skoleplassen. Vi teller ned, og så tennes

juletreet og deretter:

Oppstart alle elevene: SAMTLIGE elever stiller opp på scenen og Tobiashaugen (i

halvsirkel med ansiktet vendt mot juletreet) synger:

*Rossabø i 100,

*Vi-sangen,(FN-Vi er barn som har mye å gi)

*Barn av regnbuen

*Vi tenner våre lykter . De som har lykt (med batteri!!!)kan ev. ta med.

Korpset spiller 2 sanger. Korpset kan også ha egen stand og promotere seg selv-

små grupper kan også gå rundt på skolens område og gi minikonserter.Alltid kjekt!

Julemarked: Hver klasse skal fram til 5. desember PRODUSERE noe for salg . Det er

et poeng at elevene skal lage noe selv,som igjen selges for å gi inntekter til noen som

trenger det . Hvis noen har brukt hele høsten og masse arbeid på et produkt kan det

lages en utstilling, ikke legges ut for salg.

Felles utsalg av produktene i sangsalen og i nye SFO-huset

«Livet under vann» Valgfri presentasjon av arbeidet med temaet på hvert

klasserom.Vil 4A bruke rom 12,slik at klassene er mer samlet?

Kafeer: FAU har ansvaret. Kaffe,saft og kaker? Kafe i gymsalen + ev rom 3 og 4

Kaffi: Foreldrene i en klasse tar medei kanne- i tillegg kokes på pers.rom.FAU

vurderer

Trengs en klasse til servering i kafeene? FAU vurderer

Salg av pølse kan ev. selges fra skolekjøkkenet? FAU vurderer

Skolen sine folk kan kjøpe inn kopper og fat-servietter-m.m (vi kommer til å be folk ta

med kopp!!:-))

Lotteri: Proviantkasser- Hver elev tar med en proviantkasse-ting til verdi max kr

20,- (Kaffe/sjokolade/rosiner/kjeks/pasta/ris/servietter/hermetikkboks etc,etc)Dere kan

skrive på ukeplan. Det kommer snart invitasjon til hjemmene hvor det står.

«Aktiviteter» -kaste på boks,lykkehjul ute under skuret. En fargeleggingsstasjon,en

flette-vennskapsbånd-stasjon, lage «spå»,stasjon der foreldrene kan lære TL-dansen

etc. Noen av stasjonene kan ev. koste noe ørlite og bemannes av de største elevene.

Dette skal skje nå:

Komiteen har vurdert forslaget fra evalueringen fra i fjor om å ha felles juleverksted for

produksjon av noe å selge på markedet; Det blir ikke stort felles juleverksted i år. Enige om å

ha det neste år når vi ikke har julemarked. I år kan ev. trinn gå sammen om produksjonsdag-

gi beskjed i god tid hvis det berører bemanning slik at adm.kan hjelpe til.

Klassene bestemmer/har bestemt hva de skal produsere for salg.

Tilpass «produkt» etter alder på elevene,økonomi og voksenkapasitet. Gjøre det

enkelt,rimelig og salgbart! ()

Vi lager en «Tips og idekrok» på personalrommet i løpet av neste uke. Ta gjerne med

modeller/bilder til inspirasjon.

Vi lager liste hvor dere skriver hva som skal lages i klassene slik at vi unngår at altfor

mange lager det samme..

Det kommer fortløpende oversikter,lister,fordeling av oppgaver ,frister.

Arrangementet legges som event på Fjesboka- del gjerne til klassene sine

sider.Ranselpost kommer litt senere.

NB: Siden bærekraft er tema-er det et poeng av vi prøver så godt vi kan å unngå plast og

«engangs» og satser på å synliggjøre «flergangs» og resirkulerbart! Vi ber foreldre ta med

kopp og bærenett- og prøver selv å minimere plastbruk- se alternativer i idekrok- glass og

papir..

Økonomi:

Vi regner med å kunne bruke noe av inntektene til å dekke materialutgifter . Gi

beskjed hva dere trenger. Vi hjelper til med å skaffe.

Vi har (iflg Jorunn):

Garn

Gips

Streng/ståltråd

Tekstiler/stoffer

Vi kan uten videre skaffe:

Granbar

Bjørkeris

Mose

Brake

Kongler

Dette ber vi alle om å hamstre:

Tomme hermetikkbokser

Tomme syltetøyglass

Hvis noen skal lage kranser,trenger vi gamle aviser til å lage selve kransen,før

montering av granbar eller kongler e.l

-Gode ideer og tips som kan lages; eks; Malte syltetøyglass med

julekaker,julesnop,små juledekorasjoner av billige materialer(granbar,kongler o.a-

poser med juletrekurver,filtnisser,dekorerte lys (Unni-servietter..) poser med flettede

stjerner (Kjersti..),opptenningsbriketter av sammenrullede avispapir m/tau på dyppet i

stearin.. bilder og dekorerte stikkeesker,bokmerker,glass-telysholder pyntet med gips

og tvinne tråd i julefarger,blomsterpinnenisser,vinterbilder i

blåtoner,bagasjemerker,vennskapsbånd ,julekort osv osv- nyttige,salgbare produkter-

enkle å lage

Besøksadresse Sentralbord Bankgiro E-postadresse Rådhusgt. 66 52 74 30 00 3240.07.22020 postmottak@haugesund.kommune.no Postadresse Telefaks Organisasjonsnr Postboks 2160 944 073 787 5504 HAUGESUND

Haugesund kommune Avdeling skole

Notat

Vår ref. Saksnr 2017/6617 Løpenr. 47192/2017 Arkivkode 056

Saksbehandler Bjørn Arvid Hestad Tlf. 52 74 32 35

Vår dato 13.10.2017

IKT-STRATEGI I HAUGESUNDSKOLEN - HØRINGSNOTAT

Høringsnotat sendes ut på høring, med høringsfrist 22.11.2017 kl. 12.00. Høringsinstanser er skolene i Haugesund kommune, Kommunalt foreldreutvalg (KFU), Fagforeningene og Ungdomsrådet.

Høringsuttalelser sendes til:

Haugesund kommune v/ Avdeling skole

Postboks 2160, 5504 Haugesund Postmottak@haugesund.kommune.no

ephorte-saksnummer: 2017/6617

Høringsfrist 22.11.2017 kl. 12.00

Innkomne høringsuttalelser sammen med dette notat vil danne grunnlag for en saksfremstilling som

deretter går til politisk behandling i oppvekststyret, formannskapet og bystyret.

Med hilsen

Lisbeth Bakkevig

Skolesjef Bjørn Arvid Hestad

IKT-Veileder

GJENPART TIL ORIENTERING:

IKT-sjef – Kjell Ove Risanger

2

HAUGESUND KOMMUNE

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN

3

KOMPETANSE FOR DIGITAL FREMTID

IKT-strategi for Haugesundskolen skal legge premissene for en målrettet og systematisk opplæring som skal bidra til kompetente elever og ansatte i et digitalt samfunn. Begrepet kompetanse innebærer kunnskaper, ferdigheter, forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning. «Skolen og samfunnet for øvrig står i et gjensidig forhold til hverandre. Et samfunn i endring stiller krav til at også skolen fornyer seg» 1

Digitale verktøy er en selvfølgelig del av det samfunnet vi lever i og den fremtiden elevene skal bli en del av. Skolen skal forberede elevene til å bli aktive samfunnsborgere og arbeidstakere. Uansett hvilket yrkesvalg elevene måtte ta i fremtiden vil alle ha behov for grunnleggende digitale ferdigheter i tillegg til evnen til å lære seg å bruke digitale verktøy som er knyttet til yrket en velger. Samfunnet vil også ha behov for personer som ikke bare kan bruke, men som også forstår hvordan teknologien virker for å bidra til nyskaping i næringslivet og bedre sikkerhetsmekanismer for borgere og bedrifter. Teknologien utvikler seg fort og vi blir stadig eksponert for ny teknologi og nye kommunikasjonskanaler. Den stadige endringen øker behovet for at elevene kan tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom sitt livsløp slik at elevene ser muligheter og evner å ta i bruk digital teknologi på en ny måte. Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanen. De grunnleggende ferdighetene er ifølge læreplanverket avgjørende redskaper for læring i alle fag, og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Digitale ferdigheter inngår også i kompetansene for det 21.århundre; god fagkompetanse, samarbeidsevner, kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, medborgerskap, problemløsning og det å lære å lære. I en verden som endrer seg raskt anses disse kompetansene som sentrale for å kunne delta som arbeidstaker og samfunnsborger.

1 Fremtid, fornyelse og digitalisering

4

OM IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN

Haugesundskolens IKT-strategi sier hovedsakelig noe om de overordnede pedagogiske målene. Planen tar ikke for seg tekniske løsninger og økonomiske disponeringer. En detaljert plan for kompetanseheving vil bli synliggjort i strategisk kompetanseplan for Haugesundskolen. IKT-strategien er

en orientering om digitalisering i Haugesundskolen et styringsdokument for ansatte i Haugesundskolen informasjon til foreldre og elever

Strategien bygger på

Læreplanverket for grunnskolen (LK06) Rammeverket for grunnleggende ferdigheter Framtid, fornyelse og digitalisering (digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017 – 2021- Kunnskapsdepartementet) Digitaliseringsstrategi 2013 – 2016 for kommuner og fylkeskommuner Stortingsmelding 31 (2007 – 2008) – Kvalitet i skolen Stortingsmelding 28 (2015 – 2016) – Fag – Fordypning – Forståelse Stortingsmelding 16 (2015 – 2016) – Fra utenforskap til ny sjanse Stortingsmelding 21 (2016 – 2017) - Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen

5

MÅL FOR IKT-STRATEGIEN OVERORDNET MÅL

Det overordnede målet i strategien er todelt.

IKT som et integrert verktøy Digital kompetanse og dømmekraft

Disse to målsettingene må ses i sammenheng med og implementeres i satsingsområdene i rullering av Haugesund kommunes strategiplan gjeldende fra 2019- 2023. IKT-strategien skal understøtte kommunens, til enhver tid, overordnede strategiplan. Elevene i Haugesundskolen skal få en likeverdig faglig og sosial opplæring. I et samfunn hvor digitalisering og teknologi øker i omfang forutsetter dette likeverdig tilgang til digitale verktøy, på skolen og hjemme. En likeverdig tilgang på digitale verktøy kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller og unngå at det skapes nye digitale skiller. For å sikre at IKT er en integrert del av læringen og bidrar til relevant kompetanse og et best mulig læringsutbytte må alle elever disponere en egen digital enhet (1:1 løsning). Gjennom å disponere sin egen digitale enhet vil elevene i Haugesundskolen oppleve en skolehverdag hvor digitale verktøy benyttes inn mot de enkelte fagene. Det innebærer at en går bort fra praksis med egne datarom. Samspill og samhandling i digitale kanaler må vektlegges i like stor grad som i det fysiske miljøet. Skolens oppdrag er å lære unge mennesker å bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i sin faglige og sosiale utvikling. Elevene skal sammen med trygge voksne få oppleve frihet, ansvar, utvikling og mestring også i møte med digitale verktøy og kanaler.

Elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve

livsmestring og lykkes videre i utdanning, arbeid og

samfunnsdeltakelse, dette innebærer både digital kompetanse

og digital dømmekraft.

IKT skal være en integrert del av læringen og bidra til mer relevant

kompetanse og et best mulig læringsutbytte. Det er et mål at alle

elever har likeverdig tilgang til de rette digitale verktøyene. Alle elever skal derfor disponere en egen digital

enhet.

6

MÅLBILDER «Elevene er ulike og har ulike behov. Å satse på IKT gir bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til elevene og kan bidra til bedre inkludering og økt læringsutbytte, motivasjon og mestring» 2

IKT-strategien legger til grunn tre hovedprinsipper som skal bidra til en likeverdig opplæring og gi et best mulig læringsutbytte for alle elever. Under følger målbilder som skisserer den ønskede situasjon innenfor hvert område. Målbildene skal være dynamiske og må kunne oppdateres i tråd med en rask digital utvikling.

VARIASJON

God tilgang til digitale læringsressurser og digitale verktøy gir lærere mulighet for variert og tilpasset undervisning. Bruk av digitale læringsressurser gir også lærere og elever gode muligheter for dybdelæring. Lærerne bruker fleksible metoder som f.eks. omvendt undervisning som tilrettelegger for en mer aktiv læring. Mobil læring gir elevene tilgang på læringsressurser som er tilpasset de ulike fagene og elevens forutsetninger og nivå. Elevene har tilgang til og bruker digitale verktøy til samarbeidslæring og samskaping. Dette bidrar til at de utvikler gode samarbeidsevner. Elevene er i stor grad «produsenter av kunnskap» gjennom å skape bl.a. multimedialt innhold.

TILPASSET OPPLÆRING

Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som en integrert del av læringen, gjør det lettere for den enkelte lærer å gi nødvendig støtte og faglige utfordringer til enkeltelever. Tilgang på digitale kommunikasjonskanaler gir mulighet for hyppigere og bedre kommunikasjon mellom lærer og elev. Lærerens bruk av digitale ressurser til nivåtilpasset læring (adaptiv læring), bidrar til at elever opplever mestring samtidig som de får nye utfordringer. Ved hjelp av digitale verktøy får elevene mulighet til å uttrykke seg på flere måter, noe som bidrar til at flere elever får vist sin faglige kompetanse i vurderingssituasjoner. Hensiktsmessig bruk av digitale verktøy gjør det lettere å inkludere elever med særskilte behov i ordinær klasse, noe som skaper større grad av tilhørighet og fellesskap. Elevenes likeverdige tilgang på teknologi bidrar til mindre grad av stigmatisering og mindre sosiale forskjeller på skolene.

VURDERING FOR LÆRING

Haugesundskolen har en vurderingspraksis som bidrar til økt læring. Digitale verktøy og læremidler utnyttes til å til å gi effektiv underveisvurdering. Ved bruk av digitale verktøy gis det mulighet for umiddelbar respons og tilbakemelding, og læringsfremmende samhandling mellom elev og lærer. Lærerne og elevene samarbeider om og reflekterer over valg av læremidler og oppgaver. Elevene veiledes i forhold til egen bruk av teknologi og

2 Fremtid, fornyelse og digitalisering.

7

ser både utfordringer og muligheter ny teknologi fører med seg. På denne måten får elevene et bevisst forhold til egne læringsprosesser og utvikler gode digitale læringsstrategier. Elevenes etiske bevissthet og digitale dømmekraft utvikles og styrkes.

LÆREPLANEN OG DIGITALE FERDIGHETER

I tråd med lærerplaner gjeldende i grunnskolen og voksenopplæringen skal elevene gradvis utvikle sin digitale kompetanse. Haugesundskolens elever skal fra første år i grunnskolen tilegne seg digitale ferdigheter, gjennom utdanningsløpet skal de utvikle sin digitale kompetanse for å tilegne seg læring på en kvalitativt god måte. Fremfor å utarbeide egne delmål for de ulike trinnene, er delmålene på IKTplan.no gjort gjeldende for Haugesundskolens elever i grunnskolen. IKT-plan.no drives av Senter for IKT i utdanningen3 og de har utarbeidet delmål for 2., 4., 7. og 10. trinn med relevante ressurser som støtte til læreren. I fagfornyelsen av læreplanene vil det bli tydeligere hvilke fag som har hovedansvar for å utvikle ulike sider av de digitale ferdighetene. Gjennom nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter vurderer skolene elevenes grad av måloppnåelse. Skolene foretar nødvendige korrigeringer for å sikre elevene best mulig digital kompetanse.

3 Senter for IKT i utdanningen er opprettet av Kunnskapsdepartmentet og skal bidra til økt kvalitet i opplæringen med

bruk av IKT for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen.

8

KOMPETANSEHEVING

Lærerkompetanse er en forutsetning for god effekt av læringsrettede IKT-tiltak. Det er viktig at ansatte stadig utvikler IKT-ferdigheter som del av sin livslange læring. Ansatte må få mulighet for og motiveres til å oppdatere sin digitale kompetanse. For å lykkes med IKT i en pedagogisk sammenheng er god motivasjon og vilje til utvikling av egen praksis avgjørende. I dette har alle involverte aktører et ansvar. En detaljert plan for kompetanseheving av lærere, IKT-veiledere og skoleledere vil bli utarbeidet og synliggjort i strategisk kompetanseplan for Haugesundskolen.

ELEVENS ROLLE

Eleven er aktiv og utforskende og i samarbeid med læreren reflekterer de over bruken av digitale verktøy i arbeidet. Læreren veileder eleven som får innsikt i egen læring og økt kompetanse om ulike arbeidsmetoder og uttrykksmåter. Eleven bruker sin kompetanse om digitale ressurser og kommunikasjonskanaler til å fremme faglig og sosial kompetanse hos seg selv og andre elever. Innenfor områder hvor eleven har særlig høy kompetanse, legges det til rette for at eleven får bidra i undervisningssituasjoner og veilede medelever. Elevens bruk av teknologien bidrar til et positivt syn på egen læring og et positivt læringsmiljø i samspill med andre. Eleven er delaktig i sin egen læringssituasjon, både når det gjelder valg av uttrykksform og vurdering av sin egen kompetanse.

LÆRERENS ROLLE

Læreren forbedrer sin kompetanse og endrer egen praksis med utgangspunkt i forskning og utvikling innenfor pedagogikken. Lærerne samarbeider om å dele kompetanse med kollegaer gjennom godt samarbeid på tvers av fag. Læreren bruker kompetansemålene for digitale ferdigheter aktivt i opplæringen i alle fag. Gjennom samarbeid med elever og andre lærere oppdaterer læreren sine pedagogiske og fagdidaktiske metoder. Dette gjelder både for det faglige og det sosiale arbeidet. Læreren deltar i refleksjon med kollegaer om hvordan de ulike læremidlene fungerer i skolehverdagen. Videre gjør læreren etiske og faglige valg i forhold til når og hvordan ulike digitale ressurser skal benyttes for at elevene får økt læringsutbytte.

IKT-VEILEDERENS ROLLE

Hver skole skal ha en IKT-veileder, i dag kalt IKT-ansvarlig. IKT-veilederen skal ha en sentral rolle i implementering av IKT-strategien på den enkelte skole og skal i samarbeid med ledelsen ha oversikt over kompetansebehov. IKT-veilederen skal i all hovedsak være en pedagogisk ressursperson for ansatte på skolen. IKT-veilederen skal være pådriver og motivere personalet til aktiv utvikling av deres egen digitale kompetanse gjennom læringsfremmende bruk av IKT i undervisningen. IKT-veilederen skal bidra til kompetansedeling i nettverk med andre IKT-veiledere i kommunen. Deltakelse i IKT-nettverket skal gjøre IKT-veilederne i stand til å fremme innovativ bruk av IKT i undervisningen på egen skole.

REKTORS ROLLE

Rektor har det overordnede ansvaret for at IKT blir en integrert del av opplæringen i tråd med læreplanmål og IKT-plan.

9

Skoleledelsen skal i samarbeid med IKT-veileder gi faglige innspill til skoleeier slik at den digitale utviklingen i skolen blir ivaretatt på best mulig måte. Skoleledelsen må aktivt tilrettelegge for at IKT-veileder kan drive utviklingsarbeid på egen skole. Skoleledelsen skal ha oversikt over personalets kompetansebehov og stimulere til etter- og videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Skoleledelsen skal legge til rette for kollegaveiledning og motivere kollegiet til refleksjon, debatt og erfaringsdeling om digitale læringsprosesser. Skoleledelsen legger til rette for og sikrer at lærerne deltar i kommunale nettverk om pedagogisk bruk av IKT. Gjennom nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter vurderer skolene elevenes grad av måloppnåelse. Skoleledelsen foretar nødvendige korrigeringer for å sikre at elevene oppnår best mulig digital kompetanse. Rektor og den øvrige ledelsen skal gå foran som gode eksempler i bruk av kommunens felles digitale verktøy.

SKOLEEIERS ROLLE

Skoleeier skal legge rammer for god utnyttelse av IKT med elevens læring i fokus, dette innebærer god IKT-arkitektur, innkjøp av digitale læremidler, digitalt utstyr, systemer og annet utstyr som understøtter kommunens planer og pedagogiske mål. Skoleeier legger til rette for kompetansedeling på tvers av skolene, både på nett og i form av samlinger. Skoleeier har ansvar for å prioritere at ansatte får kompetanseheving innen pedagogisk bruk av IKT gjennom det statlige videreutdanningsprogrammet kompetanse for kvalitet, og via samarbeid med lokale aktører.

Skoleeier påser også at digitale ferdigheter blir vektlagt ved nyansettelser i kommunen.

10

ETIKK OG PERSONVERN

RETNINGSLINJER OG REGLEMENT Nye teknologier og bruk av store datamengder åpner opp for nye muligheter til å forbedre læringsutbytte. Dette krever økt oppmerksomhet om etikk, personvern og informasjonssikkerhet. Skolene skal synliggjøre for elever og foresatte at bruk av IKT medfører et stort ansvar. Temaer som nettvett, digital dømmekraft, opphavsrett, personvern og kildekritikk inngår i læreplanen og skal dermed inngå i hver enkelt skoles undervisning.

Elever og ansatte i Haugesundskolen skal for øvrig holde seg innenfor de rammer som gis av norsk lov og Datatilsynets anbefalinger.

DATABEHANDLERAVTALER

Haugesund kommune forplikter seg til å inngå egne avtaler i tråd med Datatilsynets retningslinjer for behandling av persondata ved anskaffelse av, eller bruk av programvare hvor dette er påkrevd. Haugesund kommune står ikke ansvarlig for de verktøyene som elever selv måtte velge å bruke utover det som tilbys på hver enkelt skole. INFRASTRUKTUR

Kommunens digitale infrastruktur skal sørge for gode arbeidsvilkår for lærere og elever, den skal være fleksibel og tilpasset fremtidens behov. Dette innebærer tilgang til stabilt nettverk med god kvalitet og med høy hastighet. Nettverket må kunne tåle både at mange er på nett samtidig og nedlasting av store mengder data og tunge filer, uten at det gir redusert kvalitet for brukerne. Infrastrukturen skal ivareta personvern og beskytte mot uønskede hendelser som sikkerhetsbrudd eller hacking.

FEIDE OG ID-PORTEN Med Feide-pålogging4 har elever og ansatte tilgang til en rekke læringsressurser og tjenester med samme brukernavn og passord. Utover det å forenkle pålogging, forenkler også Feide lisensiering og ivaretar brukerens personvern. Valg av ny programvare forutsetter støtte for Feide. Foresatte skal kunne logge på kommunens nettressurser ved hjelp av ID-porten5 .

4 Feide står for Felles Elektronisk Identitet og er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i

utdanningssektoren. Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å tilrettelegge for innføring av Feide i

grunnopplæringen.

5 ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett.