20
Regissør Stefan Herheim bygger et komplett barokkteater på scenen når han setter opp operaen Xerxes i Grieghallen. s. 10–11 Teatret i teatret Foto: Karl Forster festImpulser Nr. 1 - 19.05.2012 40-årskrise på scenen s. 2–3 Velkommen til åpningen av de 60. festspill s. 14 Nonsensteater for barn s. 6 Festspillbilletter får du på www.fib.no, i Grieghallens billettkontor (55 21 61 50), i Festspillenes billettutsalg på Torgallmenningen, på Den Nationale Scene og Billettservice på www.billettservice.no. 23. MAI–6. JUNI 2012

Festspillavisen nr. 1 2012

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Festspillene i Bergen finner sted 23. mai-6. juni 2012. Festspillene utgir en avis med stoff fra festivalen. Dette er den første av to utgaver, publisert 19. mai 2012.

Citation preview

Page 1: Festspillavisen nr. 1 2012

Regissør Stefan Herheim bygger et komplett barokkteater på scenen når han setter opp operaen Xerxes i Grieghallen. s. 10–11

Teatret i teatret

Foto

: Karl Fo

rster

festImpulser Nr. 1 - 19.05.2012

40-årskrise på scenen s. 2–3

Velkommen til åpningen av de 60. festspill s. 14

Nonsensteater for barn s. 6

Festspillbilletter får du på www.fib.no, i Grieghallens billettkontor (55 21 61 50), i Festspillenes billettutsalg på Torgallmenningen, på Den Nationale Scene og Billettservice på www.billettservice.no.

23. MAI–6. JUNI 2012

Page 2: Festspillavisen nr. 1 2012

2 festImpulser

FESTSPILL-AMBASSADØRER• Yvonne og Bjarne Rieber• Grieg Foundation

HOVEDSAMAR-BEIDSPARTNERE• DNB• Statoil• Bergens Tidende• Radisson Blu Hotel Norge• Dagens Næringsliv

PROSJEKTPARTNERE• Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen• Dextra Musica – Spare- bankstiftelsen DNB NOR• Kavlifondet• Visjon Vest – Sparebanken Vest

FESTIVALPARTNERE• Nespresso• Auto 23• TV 2• Norwegian Hull Club• Telenor• Knowit

MARKEDSPARTNERE• 07000 Bergen Taxi• Avinor• Galleriet

JUBILEUMSPARTNERE• Nordea• Olden• IKEA

OFFENTLIGE STØTTESPILLERE• Kulturdepartementet• Bergen kommune• Hordaland fylkeskommune• Utenriksdepartementet

PROSJEKTSTØTTE• Norsk kulturråd• J.W. Eides stiftelse• Institusjonen Fritt Ord• Edition Wilhelm Hansen• DMFF med støtte fra KODAs Nationale Midler• Den franske ambassade i Norge

Lars Rambergs graffitiprosjekt Die Grenze tydeliggjør konflikter, skillelinjer og interessemot-setninger som har oppstått som resultat av en kamp om forståelsesformer, legitimitetsbehov og penger. Er det noe jeg sitter igjen med etter mine sju år i Bergen, så er det at denne kulturkampen har hardnet til. Festspillene er blitt en projeksjonsskive der ulike aktører retter sine angrep for å synliggjøre eller skjule egne interesser. Det er en takknemlig rolle fordi den gjør Festspillene vesentlig. Det mot-satte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Samtidig er det en utsatt og anstrengende rolle. Det setter oss på prøve og utfordrer til dialog og debatt. Mange har hevdet at vi ikke har vært synlige nok. Andre hevder at vi bør holde oss til det vi tradisjo-nelt har gjort: Fremme de skjønne kunster og holde kjeft. Hvor går grensene i dag? Mellom rik og fattig? Mellom høykultur og lavkultur? Mellom tradisjon og nyskapning? Mellom gamle og nye landsmenn? Mellom bergensere og de andre? Mellom ulike kul-turelle ståsteder, preferanser og forståelsesformer? Eller er det rett og slett kampen om penger som er den viktigste konfliktdriveren? Trenger vi dypere inn i de ulike motsetningene ser vi at kompasspilen ofte blir forvirret og peker i uventede og uforutsigbare retninger. Det som var gyldig i går, viser seg å ha mistet sin betydning i dag. Gamle venner blir nye fiender og motsatt. Selv har jeg stått midt i denne kulturkampen og følt meg både rettmessig og urettmessig rost og rist. Et begrep som stadig angripes er kvalitet. Disku-sjonen om kvalitet er satt på dagsorden til kultur-rådets årsmøte til høsten. Det liker jeg. Kunst og kvalitet er uløselig knyttet til hverandre. Det har vært et viktig anliggende for Festspillene å styrke forståelsen og nødvendigheten av kvalitet. For oss går fortsatt grensen mellom godt og dårlig.

Grensen

FESTSPILLENE TAKKER: Vi takker våre samarbeidspartnere og støttespil-lere for deres bidrag til å gjøre kunst av høyeste kvalitet tilgjengelig for så mange som mulig.

DANSK-NORSKE LYKKELIGE DAGE: Danske Johannes Lilleøre og norske Ole Johan Skjelbred-Knudsen spiller rollene som er basert på Michael Elmgreen og Ingar Dragset i forestillingen Happy Days in the Art World. Foto: Miklos Szabo

Page 3: Festspillavisen nr. 1 2012

festImpulser 3

Utgitt av: Festspillene i Bergen • Ansvarlig redaktør: Per Boye Hansen • Redaktør: Silje Vestvik • Journalist: Ingvild Bræin • Foto: Thor Brødreskift • Design: Caroline Gannefors

Trykk: Mediatrykk • Kontakt oss: E-post: [email protected] Telefon: 55 21 06 30 • FESTSPILLENE I BERGEN, Postboks 183 Sentrum, 5804 BERGEN

Kunsterduoen Elmgreen og Dragset har laget en forestilling som reflek-terer deres arbeid, forhold og venn-skap og gir et skråblikk på kunst-verdenen de befinner seg i.

Silje Gripsrud (tekst) [email protected]

Premieren på Happy Days in the Art World var åpnings-forestillingen på Performa-festivalen i New York i fjor høst. Nå presenteres en ny versjon, en samproduksjon med Det Kongelige Teater i København.– Den dansk-norske forestillingen blir hakket mer direkte og humoristisk, ifølge Ingar Dragset.

Trengte ferie. Michael Elmgreen og Ingar Dragset har arbeidet sammen siden 1995, og har de siste ti årene mar-kert seg sterkt internasjonalt med en rekke verk. I starten var de to også kjærester, men bruddet betydde ikke slutten på karrieren. Snarere tvert i mot.– Det er klart at vi gikk gjennom en vanskelig tid etter å ha vært et par i ti år, men vennskapet, som var kjernen i par-forholdet, holdt. Vi delte ikke opp CD-samlingen og sånt – alt gikk over i et felleseie på atelieret i Berlin, sier Dragset.Duoen hadde noen spesielt travle år etter bruddet i 2004. Året etter var de i Bergen med festspillutstillingen The Wel-fare Show og i 2008 var de tilbake med den animerte fest-spilloperaen L’amour de loin. Etter å ha hatt ansvar for både Den nordiske paviljong og Den danske paviljong under Venezia-biennalen i 2009, innså de at de trengte en liten pause etter 15 års samarbeid, nesten uten ferie. Men det var da arbeidet med Happy Days in the Art World begynte.

Smertelig realistisk. – Jeg reiste på en tre måneders tur til Sør-Amerika, hvor jeg hadde tatt med meg en bunke bøker, både nye ting og bøker jeg gjerne ville lese om igjen. Der var blant annet en samling av Samuel Becketts skue-spill. Jeg var som så mange andre veldig fascinert av absurd teater som ungdom, men det var en stor opplevelse å gjen-lese Beckett tjue år senere, hvor ting virker mer smertelig realistiske enn det gjør for en ung leser eller teatergjenger, sier Ingar Dragset.Han mener Beckett trenger dypere ned gjennom å forsky-ve virkeligheten, og er spesielt glad i humoren. – Beckett hadde en fascinasjon for det ubehagelig mennes-kelige og det pinlig rørende, og her er mye sprø slapstick-humor. Blant annet lo jeg godt av sekvenser fra Mens vi venter på Godot fordi mange av dialogene var som å høre Michael og meg snakke sammen, forteller Dragset.Fra turen til Sør-Amerika sendte han flere Beckett-utdrag til Michael Elmgreen, og de ble fort enige om å bruke dette gjenkjennelsesmomentet til noe. Først forsøkte de å sette

sammen noen utvalgte høydepunkt fra forskjellige Beckett-stykker, men det ble noe Dragset kaller «postmoderne idioti». – Vi fant ut at de personlige broene vi forsøkte å skrive inn mellom bruddstykkene, var mer givende og «farligere» for oss selv.

Samfunnsmaskineri. Kunstnerparet fortalte Rose Lee Goldberg, «the grand not-so-old lady of performance art» og direktør for festivalen Performa i New York, om ideen de hadde om å gjøre en full teateroppsetning av mer eller mindre personlig karakter, med utgangspunkt i Becketts dramaturgiske knep. Goldberg var først litt skeptisk, men ble overbevist etter en samtale om betydningen av å bryte ned barrierer innenfor de forskjellige sjangrene og ønsket om å lage et annerledes og «teatralt» selvportrett med referanser både til egne og andres billedkunstperformancer. Dragset sier at mange som så stykket i New York, også de som ikke har noe med billedkunst å gjøre, fortalte at de gjenkjente grunnleggende mekanismer og psykologi i styk-ket ut fra egne erfaringer.– Ettersom samfunnet blir mer og mer individualistisk, alt går hurtigere og kravene om å inngå i et medie- og utdan-nelses- og samfunnsmaskineri blir stadig større, synes det viktig å stoppe opp innimellom og spørre seg om hva i h... man egentlig holder på med, sier Dragset.

Kunstnermyter. Både Elmgreen og Dragset drev med teater før de gikk over til billedkunst, og de er begge opptatt av å være åpne i forhold til ulike formspråk og sjangre.– Det skjerper sensibiliteten og det er sunt å ikke bli for komfortabel i det man holder på med, sier Dragset, som sammen med Elmgreen også laget forestillingen Drama Queens for noen år tilbake. Begge stykkene handler delvis om kunstnermyter, men mens Drama Queens konsentrerte seg om posisjo-ner i det 20. århundre, har det vært viktig for dem å la Happy Days in the Art World ta utgangspunkt i nåtiden.

Humor og gjenklang. Mye av det som forholdt seg di-rekte til et spesielt New York-publikum er omskrevet i det skandinaviske manuset. Stykket er blitt mer direkte og det er færre referanser til andre kunstnerskap. Forholdet mel-lom de to hovedrollene og humoristiske skråblikk på sam-tidskunsten står i sentrum.– Humor er en overlevelsesmekanisme og samtidskunsten trenger så mange blikk på seg som den kan få, både skeive og straighte. Det er plass til alle – for kunstfeltet kan alltid utvides, understreker Dragset.

Happy Days in the Art WorldDen Nationale Scene

24.–25. mai kl. 19.00 og 26. mai kl. 13.00

Skråblikk på seg selv og kunstverden

Hør festspillmusikken på WiMP har publisert tre spillelister med musikk fra årets festspill. Lytt deg opp i forkant, eller gjenopplev konserten etterpå! Scan QR-kodene for å komme direkte til spillelistene.

Festspillene i Bergen 2012

Her får du en spilleliste med høydepunkter fra årets fest-spillprogram, i stor grad pre-sentert av årets festspillartister.

Festspilldirektørens anbefalinger

Festspilldirektør Per Boye Han-sen har valgt ut sine personlige favoritter fra årets program, der du blant annet finner Ksenija Sidorova og Bryn Terfel. Om sistnevnte sier Boye Hansen: – Det er tredje gang jeg har gle-den av å presentere Bryn Terfel på Festspillene. Han er etter min mening vår tids aller største mannlige operasanger og en slags kombinasjon av Elvis, Frank Sinatra og Pavarotti.

Maja Ratkje – Voices That Matter

– I serien Voices That Matter har jeg prøvd å samle noen aktuelle stemmer. Gjennom fem konserter presenteres radikalt ulike måter å bruke stemmen på, både i fysiske og i overført betydning, sier kurator Maja SK Ratkje. I denne spillelisten har hun satt sammen smake biter fra konsertserien.

Page 4: Festspillavisen nr. 1 2012

4 festImpulser

BILLETTER I SALG! Første dag av billettsalget for Festspillene i Bergen 1976. Foto: Trygve Schønfelder

KONGELIG BESØK: Kronprinsen i hyggelig passiar i Grand selskapslokaler i 1969. Kongen er Fest-spillenes høye beskytter. Foto: Festspillarkivet

Fiolinisten Peter Herresthal ble forhekset av Per Nørgårds musikk og gleder seg til å presentere den store danske komponisten på Festspillene.

Silje Gripsrud & Silje Vestvik (tekst)

[email protected]

– Per Nørgård er en av de store komponistene i nordisk musikkhis-torie. Når vi skal fokusere på dansk musikk på to konserter, er han en selvfølge. I år fyller Nørgård 80 år, så det er en fin anledning til å in-vitere ham til Bergen. Her skal han også selv fremføre et verk, fortel-ler Herresthal, som er kurator for miniserien med navn «Dansk ned-slag».I vinter ga han også ut en CD med Nørgårds fiolinkonserter 1 & 2 sammen med Stavanger symfoni-orkester (SSO). Albumet har høstet

mye ros både nasjonalt og interna-sjonalt, og musikkmagasinet The Strad anbefalte den varmt: «Denne fengslende platen er like mye et utstillingsvindu for den norske fio-linisten Peter Herresthals direkte spillestil som for den forfinede mu-sikken til den danske komponisten Per Nørgård,» skrev anmelderen.Også det norske magasinet Klas-sisk lot seg imponere, og ga platen en sekser. «En tvers igjennom her-lig CD, og hvis du er en av dem som fremdeles trenger å overbevises om at samtidsmusikk kan være vakker, bør du begynne her,» var konklu-sjonen til kritikeren. 

Nær venn av Nordheim. Per Nørgård har skrevet over 300 verk, deriblant symfonier, kammer-musikk, kor, opera, elektronisk musikk, ballett og filmmusikk. Han regnes også som en inspirasjons-kilde for en hel generasjon av danske komponister, og har samme posisjon i Danmark som Arne Nordheim hadde i Norge.– Nørgård var en nær venn av Arne Nordheim og Nordheim anså ham

– En bauta

i dansk musikk

DANSK BESØK: Fiolinist Peter Herresthal (til venstre) har kuratert to konserter med navn Dansk nedslag. Sentralt står Per Nørgårds musikk, og den danske komponisten kommer også til å fremføre et av sine egne verk. Foto: Sussie Ahlburg

Årets festspill er det 60. i rek-ken, og jubileet markeres blant annet med en gratis utstilling på Festplassen.

Silje Vestvik (tekst) [email protected]

Utstillingen presenterer smakebiter fra 60 år med festspill i Bergen gjennom bilder, presseklipp, TV-klipp og gamle programkataloger. Erling Dahl jr., tid-ligere festspilldirektør, programsjef og kunstnerisk rådgiver, er prosjektleder for utstillingen.

Hundre hyllemeter. – Vi har valgt å dele utstil-lingen opp i seks perioder – seks tiår – og valgt ut noen glimt som er representative for det tiåret. Det blir en forenkling, for Festspillene har jo endret ka-rakter med hver direktør. Men vi ønsker at den fy-siske utstillingen skal være en appetittvekker for den mer omfattende nettutstillingen som akkompagne-rer den, sier han. Å forenkle et tiår ned til et par bilder, har ikke bare

vært enkelt. Arkivet består av over 100 hyllemeter, og det gjenstår ennå en del arbeid før Stiftelsen Lo-kalhistorisk arkiv i Bergen, som forvalter arkivet, har fullstendig oversikt. – For hvert bilde vi har plukket ut, er det 10–20 vi har forkastet, forteller Dahl jr.

Frisk opp dine festspillminner. Flere fagmil-jøer på Universitetet er interessert i materialet, og den første masterstudenten som skal skrive oppgave om festspillhistorien har allerede meldt seg. På sikt vil det også bli mulighet for privatpersoner å bla i de historiske dokumentene hos Byarkivet. – Jeg er helt sikker på at publikum vil kunne friske opp sine festspillminner på utstillingen – samtidig som de helt sikkert vil savne en masse. Da oppfor-drer vi folk til å skrive en liten hilsen og kanskje en etterlysning av det de savner på en egen vegg i utstil-lingen, sier Dahl jr.

Festspillhistorier: Festspillene i Bergen gjennom 60 år

DNB Scene på Festplassen Fredag 25. mai–søndag 3. juni kl. 10.00–19.30

Glimt fra festspillhistorien

Page 5: Festspillavisen nr. 1 2012

STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET Vi er opptatt av et levende kultur-, idretts- og organisasjonsliv, både nasjonalt og lokalt. Gjennom 60 år har vi hatt et samarbeid med Festspillene i Bergen, en viktig arena for utøvende kunst. Vårt samarbeid skal bidra til at enda flere kan få gleden av de mulighetene og tilbudene som finnes.

DNB sponser levende kultur.

Foto

: Fes

tspi

llene

i Be

rgen

I Th

or B

rødr

eski

ft I

iSto

ck

7767_Ann_180x120_Sponsor_Kultur_0512_mb.indd 1 11.05.12 12:07

Statoils suksess skyldes i stor grad mennesker med evne og vilje til å tenke annerledes, med mot til å forsøke å gjøre det umulige mulig og med kompetanse og utholdenhet til å jobbe hardt for å oppnå enestående resultater. Skal vi lykkes i fremtiden trenger vi flere slike mennesker. Ikke bare vi, men også samfunnet vi lever i og av. Vi kaller dem morgendagens helter.

Helter inspirerer oss og binder oss sammen. Men ikke bare har vi behov for noen å se opp til, noen som kan bidra med store opplevelser innen kultur og idrett. Verden står overfor store utfordringer som vi trenger høyt spesialiserte fagfolk for å løse. Derfor støtter Statoil morgendagens helter innen både idrett, kultur og ikke minst utdanning. Til glede for dem selv og alle oss andre.

www.statoil.com

morgendagens helterVi støtter

DANSK BESØK: Fiolinist Peter Herresthal (til venstre) har kuratert to konserter med navn Dansk nedslag. Sentralt står Per Nørgårds musikk, og den danske komponisten kommer også til å fremføre et av sine egne verk. Foto: Sussie Ahlburg

som en av verdens ledende komponister. I TVs barndom var faktisk både Nordheim og Nørgård ganske upopulære på grunn av sin elektroniske musikk som var hyppige «pause- og teknisk feil»- innslag, men se-nere ble de sine lands ledende komponister og ikoner for samtidsmusikken, sier Peter Herresthal.

Tett samarbeid. Herresthal har spesiali-sert seg på nye verk for fiolin og orkester og har det siste året vært solist med en rekke orkestre i Australia, USA og Europa. Han hadde et nært forhold til Arne Nordheim, og det var han som presenterte Herresthal for komponisten Nørgård første gang. Si-den møttes de personlig da Herresthal spilte hans fiolinkonsert nr. 1 sammen med Kring-kastingsorkesteret i 2003, og fra da av har de jobbet tett sammen og turnert med fiolin-konsertene i Europa og USA.

Hekseri og natur. Per Nørgård har også dedisert et verk til Herresthal, som han be-skriver som en fiolinist som tryller frem et «nærmest naturfenomenalt virtuost hekse-ri». På den første konserten i Håkonshallen 27. mai skal Herresthal fremføre fiolinkon-serten «Borderlines» sammen med strykere fra SSO.

– Denne fiolinkonserten opplever jeg som en sørgesang  med glimt av håp – tragisk og vakker på samme tid. Mikrotonaliteten fra naturtoneskalaen veksler med den tem-pererte klassiske skala. Det klinger som om musikken er hentet fra naturen selv – men den er svært vanskelig å utføre også for orkesteret. Én ustemt streng kan gjøre det umulig ... Samtale med Nørgård. På denne sam-me konserten står flere danske komponister på repertoaret og her er det vakre og nesten sakrale en fellesnevner. Dirigent Andrew Manze har arrangert den gamle musikken av Dietrich Buxtehode og Jon Dowland for strykere, og presenterer den sammen med Nørgård og Carl Nielsen.Senere på kvelden spiller Athelas Chamber Players fra København verk av Nørgård, og her medvirker han selv på piano. I forkant av de to konsertene, i Håkonshallen kl. 14.15, møter vi Nørgård i samtale med musikkviter Morten Eide Pedersen.

Dansk nedslag I & II Håkonshallen

Søndag 27. mai kl. 15.00 & 21.00

Page 6: Festspillavisen nr. 1 2012

6 festImpulser

En blanding av risikosport og klare rammer er det som skal til for å få Trollkrittet til å leve på scenen.

Ingvild Bræin (tekst) Thor Brødreskift (foto)

[email protected]

Nede i Bredsgården på Bryggen foregår prø-vene på Trollkrittet, som skal vises på DNB Scene på Festplassen. Oppe i et ørlite rom med lavt bjelketak finner vi Adele Lærum Duus og Gunvor Rasmussen i gang med arbeidet på forestillingen basert på Zinken Hopps bok.

En million millionideer. – Vi hadde et hemningsløst førstemøte, som skulle vare i tre timer og som varte i syv, forteller Adele Lærum Duus om startpunktet for arbeidet med Trollkrittet. – Alle ideer skulle på bordet, så fikk vi hel-

ler skrelle ned etter hvert. Det er da de mor-somme tingene kommer. Dessuten er det bedre å ha mottoet «Det ordner seg» fremfor «Det kommer aldri til å gå», sier hun. – Ideene samsvarer på den måten kanskje ikke alltid med budsjettet, vi har nok startet med ideer som svarer til et millionbudsjett, sier Gunvor Rasmussen.Zinken Hopps fortelling om trollkrittet som gjør det Jon tegner levende, har gledet barn siden 1948. Boken er blant Duus’ favoritter, og Rasmussen har sågar som åtteåring spilt i en dramatisering av oppfølgeren Jon og Sofus, uten å huske om hun spilte skog eller sky eller hva det var. Hun har bare morens ord for at hun har vært med. De har begge lang erfaring med å reise rundt og henholdsvis fortelle og tegne for barn. I deres felles oppsetning står Duus for forteller-delen, Rasmussen for løpende tegning, samt for alle forhåndslagde illustrasjoner og anima-sjoner. Men arbeidsfordelingen er ikke så klar heller. – Det har vist seg umulig å utvikle dette se-

parat, vi har vært nødt til å gå inn på hveran-dres områder, sier Rasmussen. – Vi påvirker jo hverandre, noe som er bra for flyten. – Jeg har til og med fått Gunvor til å synge, og ved ett tidspunkt er det jeg som tegner, sier Duus.Trollkrittet står i en nonsens-tradisjon – kan-skje best kjent for oss gjennom Lewis Carrolls Alice i eventyrland og Gjennom speilet – en tradisjon som Duus og Rasmussen har satt seg grundig inn i.– Da jeg så Alice i eventyrland etter å ha gjort mye research, ble det en helt annen opple-velse. Nonsens-litteratur handler jo også om å rokke ved folks virkelighetsoppfatning. Og om å stille spørsmålet: Vil du egentlig at det ikke skal være noen regler? Alice selv blir jo lei av at alt er så uregjerlig. I dag finner du det igjen i en komiker som Eddie Izzard, hans ordspill på navnet til Engelbert Humperdinck, for eksempel, sier Rasmussen. Slik boken hele tiden bryter av seg selv med overraskelser for leseren, legger Duus og Ras-mussen opp til det samme, med sine vrier. Her

kan barna være med å bestemme navn, hvilke farger noe skal ha, eller komme med andre til-svar og forslag. – Med såpass mye utenfor manus løper dere en viss risiko for å bli fintet? – Man vet aldri hva slags publikum man får. Men vi har såpass til rammer at vi alltid skal finne tilbake til hovedsporet igjen, sier Du-us. – Mange sier at jeg er flink til å improvisere, men nei, jeg er bare godt forberedt, sier Ras-mussen. – Jeg har gjennomført en lang feilsø-kingsliste, og luket ut alt som kan gå galt. Ser jeg at en ledning kan falle ut, teiper jeg den fast med gaffatape. Jeg har plan A, B, C, Z og X. Og hvis ingenting funker, har vi en konfet-tikanon. Så kan vi i verste fall bare forsvinne i en sky av konfetti.

Trollkrittet DNB Scene på Festplassen,

lørdag 26. mai og søndag 3. juni kl. 12.00

Nonsens med mening

MOTIVERTE: Adele Lærum Duus og Gunvor Rasmussen har laget en fortellende, spørrende og tegnende forestilling av Zinken Hopps barnebok «Trollkrittet».

Page 7: Festspillavisen nr. 1 2012

festImpulser 7

Du trenger ikke penger for å gå i gateteatret. Men du kan i verste fall trenge en farmor.

Ingvild Bræin (tekst) [email protected]

Familieforestillingen I feel good må du ut i fri-luft for å se, og som så mye annet i naturen er det aldeles gratis. Den kritikerroste komedien har sitt utgangs-punkt i en flystyrt. Kapteinen på det styrtede flyet fra Feel Good Airlines sier: «Don’t panic – alt er nesten under kontroll». Men det fins mennesker som ikke nøyer seg med nesten. Selvopptatt type. – Ut av vrakdelene krabber en pilot, en flyvertinne og en passa-sjer. Passasjeren er veldig krevende, kommen-terer alt, og vil ikke akseptere at det er skjedd en ulykke. Han vil bare reise videre som plan-lagt. En selvopptatt type! sier Jens Kløft som spiller passasjeren, og som sammen med Annegrete Kraul i Teatret HMF Brændende Kærlighed står bak idé og manus til forestil-lingen. – Kapteinen på sin side er opptatt av å fort-sette å være kaptein til tross for styrten, av å keep up appearances.– Det er ikke noe typisk festlig utgangs-punkt med en flystyrt, kan barn (og særlig voksne) bli skremt?

– Barn tåler i alle fall mye. Dessuten er dette en forestilling for både barn og voksne, den er ment å gi en god fellesopplevelse. Og hvis barn er engstelige og har med seg farmor, blir de kanskje også modigere. Men dette er altså slett ingen ulykkelig forestilling, her er mest komikk!– Dere snakker kaudervelsk, er det av uni-verselle grunner? – Ja, når vi bruker et språk som når frem uten at man behøver å forstå det, gjør det at vi også kan spille i utlandet, noe vi har gjort mye av. Vi har ellers en veldig fysisk spillestil, siden det ikke er så enkelt å nå frem med ord ute på gaten, sier Kløft.

Det frie publikum. Det er teaterensemblets grunntanke å møte publikum der de er. – Når vi spiller på gaten, når vi også frem til de som ikke normalt går i teatret, som for-binder teatret med et sted man må ha på seg pene klær osv. Mange trodde kanskje ikke teater var noe for dem inntil de støtte på en utendørsforestilling. Samtidig er publikum-met vårt frie, de kan komme og gå som de vil. Det blir litt som et maleri – man trenger ikke bli stående hvis man ikke liker bildet.

Teatret HMF Brændende Kærlighed: I feel good

Utenfor DNB Scene på Festplassen Lørdag 26. og søndag 27. mai kl. 14.00

Som et utendørs maleriMANNSKAP: Teatret HMF Brændende Kærlighed var sist i Norge for nesten tyve år siden. Nå gleder de seg til å komme tilbake med forestillingen «I feel good». Alle foto: Gorm Valentin

KAPTEINENS ORDRE: «Don’t panic – alt er nesten under kontroll.»

Under årets festspill er alle arrangement for barn og unge samlet på DNB Scene på Festplassen. Her blir det blant annet gratis barnedisko med Bjørn Torske som DJ, fore-stillinger for de helt ned til 1 år, trommelek, konserter for hele familien og teatersport. Det kommer barneteatergrupper fra Dan-mark, Sverige og Nederland. Selve arenaen,

som mange vil kjenne igjen som Bypavil-jongen og Pepperkakebyen, er dekorert av barn fra Marken barnehage. Utenfor blir det satt opp en liten lekeplass, og inne vil fantasitrær tegnet av barn fra hele Bergen bli stilt ut.

Les mer på www.fib.no/barn

Egen barnescene på Festplassen

Page 8: Festspillavisen nr. 1 2012

8 festImpulser

Duoen Zimmermann & de Perrot liker å gi de små tin-gene i livet en stor plattform å stå på. Derfor handler Chouf Ouchouf om det som skjer i bakgatene i Tanger.

De to sveitserne Martin Zimmermann og Dimitri de Perrot traff hverandre på klubbscenen i Zü-rich, der Dimitri jobbet som DJ på 90-tallet. Til tross for at de hadde bakgrunn fra henholdsvis scenekunst og musikk, skjønte de snart at de så på kunst på samme måte. I dag er de to regissø-rene berømt for å lage morsomme, ukonvensjo-nelle teaterstykker eller «teatersirkus» sammen, med originale og stadig skiftende scenebilder. Chouf Ouchouf, fremført av Groupe acrobatique de Tanger som kommer fra den rike gateakroba-tikk- og sirkustradisjonen i Marokko, er ikke noe unntak.

Er omgivelsene forestillingen finner sted i sen-trale for dere?

Dimitri de Perrot: Siden vi som kunstnere ikke baserer oss på det verbale, er iscenesettelsen og scenografien avgjørende hvis vi ønsker å snakke om verden uten å bruke ord. Det er her kroppene uttrykker våre tanker. Aller først skaper vi et uni-vers som skuespillere og dansere kan  bryne seg på og så temme.  

Tror dere at denne avgrensingen er viktig for å utvikle verkene dere jobber med?Martin Zimmerman: Ja, for det lar oss gå dypere inn i karakterene. Vi vet på forhånd hvor de skal bo, og vi kan dikte opp liv for dem. Karakterene kommer frem litt etter litt.  For oss er det sånn teater blir til. Vår form for teater kan ansees for å være en slektning av stumfilmen, eller i en mer moderne sjanger, med utviklingen av et video-klipp, med musikk og bevegelser.D. de P.: Vi er to regissører, noe som i seg selv er uvanlig. Vi skaffer artistene et stort rom der de kan uttrykke seg, men dette rommet er inn-skrenket og begrenset til sine ytterkanter. Noen utøvere føler seg hjemme i våre ideer med det samme, mens andre strever og trenger vår hjelp for å finne frem.

For å skape Chouf Ouchouf dro dere til Tanger. Er byen en sentral del av dette stykket?D. de P.: Byens labyrint fascinerte oss. Medinaen i Tanger er spektakulær, og vi var særlig opptatt av følelsen av forvirring og det å forsvinne for så å komme til syne igjen. Det reflekterer svært menneskelige og eksistensielle følelser. Vi ankom Tanger i januar og gikk rundt og bare så oss om. Vi forsøkte å fange det emosjonelle og estetiske sjokket som vi opplevde. Vår idé var å overføre de originale sidene ved denne byen som er vendt mot Europa, denne labyrinten, og den nostalgien for en kosmopolitisk fortid som er konfrontert med en svært annerledes nåtid.

Dette er første gang dere bruker tekst og san-ger i en forestilling. Hvorfor valgte dere å gjøre det?D. de P.: Verket tvang oss til å flytte til et sted som vi ikke kjente godt. På toppen av det hele kom arabisk, et komplisert språk som vi ikke for-står. Det var utøverne fra Groupe Acrobatique de Tangers som foreslo disse stykkene, og vi valgte sanger som skaper mange følelser i gruppen. Innholdet i sangene var underordnet, selv om vi selvsagt spurte utøverne hva de handlet om.

Men vi ønsket ikke å oversette dem. Slik beholder sangene en viss mystikk for publikum, slik som de gjorde for oss første gangen vi hørte dem. Tit-telen på stykket er forresten hentet fra en sang.

Ville dere endre Groupe Acrobatique de Tan-gers tradisjonelle akrobatikk, eller valgte dere å beholde den?M. Z.: Først ønsket vi å se alt de kunne gjøre tek-nisk og i sin tradisjon, for marokkansk akrobatikk er svært forskjellig fra akrobatikken som prakti-seres i Europa. Vi ønsket å se hvordan de danset, og vi skapte forestillingen med grunnlag i det vi fikk se. Åpningen er helt i denne familiegruppens akrobatikktradisjon, med menneskelige pyrami-der. Oftest gjør de sine opptredener for turister på hotell, på stranden eller i bryllup og andre seremonier. Noen av medlemmene i gruppen har trent siden de var svært unge, og treningen kan være tøff.D. de P.: Fra begynnelsen var vi interessert i det at utøverne allerede jobbet sammen og hadde man-ge personlige og kollektive historier å fortelle.

Det er lett å få inntrykk av at dere prøver å finne det punktet der hver utøver mister balansen, et-ter åpningsnumrene som alle gjør sammen?D. de P.: Ja, det stemmer. Vi ønsket ikke å produ-sere en teknisk forestilling basert på den marok-kanske akrobatikktradisjonen. Som med alle våre forestillinger ville vi fortelle historier om men-nesker. Men vi måtte få utøverne til å snakke om seg selv slik at vi kunne oppdage dem, finne en forbindelse og blåse liv i teatret – gjennom dem. For det er deres verden de forteller om, deres hverdagsliv, som i blant kan være brutalt. Denne følelsen av livets skjørhet var så sterkt tilstede i byen at vi ble overveldet. Det er en slags umiddel-barhet ved livet, en livlighet som kan føles i byen. Dette var et ordentlig sjokk for oss som kommer fra Sveits, der vår trygghet alltid er garantert og vi har forsikringer for hvert eneste øyeblikk i li-vet.M. Z.: Det aller viktigste for oss er å presentere på scenen den menneskelige rikdommen disse akrobatene har og den verdenen de lever i.

Redigert utdrag fra et intervju av Jean- Francois Perrier/Festival d‘Avignon 2010.

Chouf Ouchouf Grieghallen

26. & 27. mai kl. 19.30

Hverdagshistorier fra den marokkanske medinaen

European Festivals Association skal drøfte festivalers funksjon i kultur- og samfunnsliv når de møtes i Ber-gen 23.–25. mai. Konferansen under Festspillene samler 180 kulturledere og beslutningstakere fra hele verden.

EFA er den eldste kulturelle nettverksorganisasjonen i Eu-ropa, og ble grunnlagt i 1952. Feiringen av 60-årsjubileet har organisasjonen lagt til Bergen og Festspillene, som er vertskap for konferansen. Blant deltakerne er EU-politikere, operaregissør Stefan Herheim og Bernard Faivre d’Arcier, tidligere direktør for teaterfestivalen i Avignon, og nå leder av biennalen i Lyon. I tillegg har EFA invitert partnere fra andre verdensdeler.– Festivallederne er også opptatt av å knytte bånd med nor-ske kulturaktører, og Festspillene ønsker å legge til rette for slike møteplasser. EFA-prosjektet under Festspillene blir dermed et viktig utstillingsvindu for norsk kulturliv, sier festspilldirektør Per Boye Hansen.Fra starten i 1952 har EFAs medlemsmasse vokst fra 15 til 111 festivaler i dag.

Kunstprosjektet «Die Gren-ze» er utviklet spesielt for Festspillenes 60-årsmarke-ring, av den berlinbaserte norske kunstneren Lars Ramberg.

Silje Gripsrud (tekst) [email protected]

– Jeg har grepet fatt i Bergens egne motsetnin-ger og debatter knyttet til kultur og politikk og satt det inn i en større sammenheng, sier Ram-berg, som særlig jobber med stedsspesifikk kunst. Han er kjent for å pirke borti folks for-dommer, nasjonalfølelse og forholdet mellom kunst, politikk og kapital. «Die grenze verläuft nicht zwischen den Völ-kern, sonder zwischen oben und unten.» (Grensen går ikke mellom folkeslag, men mel-lom over- og underklassen.) På 90-tallet ble denne graffitien om klassesamfunnet malt

på fasaden av et okkupert hus på østsiden av stedet der muren tidligere sto. I Bergen lyser den samme teksten opp på Rådhusveggen på kveldstid.«Die Grenze verläuft nicht zwischen oben und unten, sonder zwischen dir und mir.» (Grensen går ikke mellom over- og underklas-sen, men mellom deg og meg.) Ti år etter at den første graffitien ble malt i Berlin, dukket det opp et nytt slagord på vestsiden. Dette re-presenterer en mental grense. Under Festspil-lene kommer slagordet til syne på Grieghal-lens fasade. Ramberg er blant Norges mest profilerte kunstnere internasjonalt. I 2005 fikk han sitt kunstverk «ZWEIFEL» plassert på Palast der Republik som var parlament og Folkets hus i DDR. Verket ble diskutert både i Deutsche Bundestag, det tyske parlamentet og media. Til Norges frigjøringsjubileum samme år hen-tet han tre selvrensende toaletter fra Paris og farget disse i rødt, hvitt og blått. Kunstverket også ble vist som Norges bidrag på Venezia-biennalen i 2007.

180 festivalledere til FestspilleneLasergrafitti om grenser

AKROBATISK SCENEKUNST: Sveitserne Martin Zimmermann og Dimitri de Perrot la-ger forestillinger som blander teater og sirkus og mye absurd humor. Foto: Mario Del Curto

Page 9: Festspillavisen nr. 1 2012

festImpulser 9

MAROKKANSKE RØTTER: Forestillingen «Chouf Ouchouf» fremføres av Groupe Acrobatique de Tanger, og har sine røtter i gruppens hjemmemiljø i Marokko. Foto: Mario Del Curto

Maja SK Ratkje

EDINBURGH INTERNATIONAL FES-TIVAL i Skottland er en av verdens mest anerkjente kulturfestivaler. I løpet av tre uker i august presenteres drama, klassisk og moderne dans, opera i ver-densklasse og vakker musikk på arenaer spredt over hele den historiske byen.I  samarbeid med Edinburg Internatio-nal Festival gir  Festspillene nå bort en reise for to til én heldig vinner! Premien inkluderer fly fra Norge til Edinburgh med avreise 17. august og returreise 20. august, billetter til en rekke forestillin-ger og tre netter på Caledonian Hilton Hotell.

Mer info på www.fib.no/vinn

– Av alle instrumenter er stem-men det mest personlige. Lyden av en stemme oppfattes og lyttes til på en an-nen måte enn alt annet, sier Maja SK Ratkje, som har kuratert konsertserien Voices That Matter. Serien består av fem konserter i Johanneskirken og på Logen, alle med stemmen i fokus. På program-met står blant annet artister som den engelske improvisasjonskunstneren Phil Minton og hans feralkor, skapt etter tre dagers workshop i Bergen, den kontro-versielle og frittstormende støykunst-neren Dave Phillips, gambe-ensemblet Fretwork og Maja SK Ratkje selv.

DEN GEORGISKE PIANISTEN Khatia Buniatishvili, som opprinnelig skulle spille to konserter med Truls Mørk i Håkonshallen, må bli med en delega-sjon fra hjemlandet sitt på statsbesøk til Barack Obama i festspillperioden. Som erstatter på konsertene med Mørk i Håkonshallen, har Festspillene vært så heldige å få Christian Ihle Hadland. Han skal også være solist på Griegs a-mollkonsert med Bergen Filharmonis-ke Orkester og opptre både på Trold-haugen og Lysøen. Til sammen spiller Ihle Hadland 10 konserter under Fest-spillene 2012.      

Sangen «Chakrulo» er en historisk heltevise fra Georgia, og er et av 27 musikkstykker som befinner seg om bord på romsonden Voyager, som ble sendt ut i verdensrommet i 1977. Mu-sikkstykkene skal representere jordens sivilisasjon. Under Festspillene kan du høre sangen fremført av Rustavi Choir fra Georgia. Koret ble etablert i 1968, og har konserter med eldgammel folke- og kirkemusikk fra hjemlandet sitt i Hå-konshallen, Domkirken og Oseana.

Vinn en reise til Edinburgh International Festival

Stemmer som teller

Ihle Hadland erstatter Buniatishvili

Georgisk sang i verdensrommet

Page 10: Festspillavisen nr. 1 2012

10 festImpulser

Händels’ «Xerxes» ser ut til å være et verk som melder seg i brytningstider.

Ingvild Bræin (tekst) [email protected]

– Det er balsam for en regissør å håndtere den renheten Händels partitur har, men som med sin ironi nærmest danner en teatral form for kynisme gjennom musikkens ambivalens, sier Stefan Herheim om Händels Xerxes. Den pris-belønte og anerkjente norske operaregissøren har nylig hatt premiere på operaverket ved Komische Oper i Berlin, nå gjester det Fest-spillene som åpningsforestilling. I Grieghallen bygges det opp en tro kopi av et gigantisk ba-rokkteater, for forestillingen som presenteres av Festspillene i Bergen og Den Nye Opera. – Hvordan kan musikk være kynisk?– Den barokke affektlæren stiller ut men-neskelige følelser i relativt lange, ofte svært

kunstferdige og virtuose arier. Når en per-son synger ut sin en dyptfølte kjærlighet, men lyver hele tiden, merker en jo kynismen som ligger bak. Musikkens makt er stor, også i retorisk og politisk forstand. Alle bærer vi masker og velger våre ord med omhu. Også Händels figurer misbruker både hverandres og dermed publikums tillit til at musikk for-midler ekte følelser. De kjemper alle om pu-blikums gunst – også som sangere i sine rol-ler, sier Herheim. Også i hans egen oppsetning er karakterene mer opptatt av å oppnå publikums gunst enn av noe annet. – Det minner litt om idol?– Den superstjernekulten som kommer til syne her gjennomsyret også operakunsten på 1700-tallet.– Er det derfor det er en saueflokk med her også?– Ja! Men den bidrar også til den pastorale idyllen som er typisk for ethvert barokt el-skovsscenario, sier Herheim.

Latterliggjør seg selv. I denne sene ope-raen av Händel blander komponisten det ko-miske med det tragiske på en uventet måte ut fra datidens konvensjoner, forteller Herheim. – Han bryter bevisst med de gamle italienske opera seria-reglene, tradisjoner som for lengst hadde begynt å kjede Londons publikum. Ved å blande komediestilen med gammel tragedie latterliggjør han både seg selv som operakom-ponist og det rådende barokke verdensbildet i en brytningstid. Hans humor har både en me-lankolsk og bitter undertone og baner vei for den ironien som Mozart perfeksjonerte i sine musikkdramaer førti år senere, sier Herheim.Xerxes var perserkongen som i 480 f.Kr. forsøk-te å erobre Hellas, uten å lykkes. Händel brukte historien til å skape en dramatisk opera over mennesker i ekstreme og emosjonelle situasjo-ner, og var som Herheim ikke nevneverdig opp-tatt av det historisk korrekte.

Xerxes over hodene våre. – Kun stoffets allegoriske symbolkraft interesserte Händel,

sier Herheim, som mistenker komponisten for å ha stått for librettoen selv.– Som interpreterende regissør ønsker jeg ikke å tre vår tid over hodet på Händel og Xer-xes, men snarere å tre Händel og Xerxes over vår tid. Som en parallell til det anakronistiske ved at vi i vår tid spiller gamle verker om og om igjen, har jeg valgt å installere et tilsyne-latende intakt barokkteater på en moderne scene, der aktørene har det samme problemet. Som oss er de fanget i noe som tvinger dem til å holde gamle kunstformer og konvensjoner i hevd. De beveger seg i et slags vakuum man kan sammenligne med vår postmoderne des-orientering. Dette selvstendiggjør seg under-veis og avslører drivkraften bak dette spillet, der alle aktører er seg selv nok. Hva utgjør en epokes egenart? Det er vanskelig å vite når det gjelder ens egen samtid. Også vi befinner oss i en brytningstid hvor vi er fanget i det gamle, mens vi streber mot det nye.– Var det derfor Xerxes floppet ved premi-eren i London i 1738?

Barokkopera i storformat

MENNESKET I DYRET, DYRET I MENNESKET: «Årets høydepunkt», skrev Die Welt om Händels opera «Xerxes» i regi av Stefan Herheim, som åpner årets festspill i Grieghallen. Alle foto: Karl Forster

Page 11: Festspillavisen nr. 1 2012

festImpulser 11

FAKTA/XERXES

• Persisk konge som styrte 485–465 f. Kr. Forsøkte å erobre Hellas, men ble beseiret i slaget ved Salamis.

• Librettoen i Händels’ Xerxes bygger på den greske historikeren Herodot, og har eksistert i ulike versjoner. Operaen er en av Händels siste.

• Stefan Herheim (f. 1970 i Oslo) er utdan-net cellist, og en av Europas mest aner-kjente operaregissører. Blant hans kon-troversielle og kritikerroste oppsetninger er Mozarts «Bortførelsen fra Seraillet» på Festspillene i Salzburg, Wagners «Parsifal» ved Festspillene i Bayreuth, og Händels «Julius Cæsar» ved Den Norske Opera. Det tyske magasinet Opernwelt kåret ham til Årets regissør i 2007.

Barokkopera i storformat– Ja, mange forsto nok ikke ironien og opplevde verket muligens som en inkon-sekvent hån av både nye og gamle stilret-ninger. Etter fem forestillinger gikk Xerxes i glemmeboken og ble først gjenoppdaget i 1924 – altså i en ny politisk og kulturell brytningstid. – Kan man kalle dette en forviklings-tragedie?– Ja, også i den forstand at vi som tilsku-ere av dette gamle mesterverket forvikler oss i vår egen anakronisme, at vi forlyster oss på bekostning av vår egen kulturelle identitet, at vi til syvende og sist ler for ikke å måtte gråte over oss selv, sier Her-heim.

G.F. Händel: Xerxes Grieghallen

onsdag 23. mai kl. 18.45 og torsdag 24. mai kl. 19.00

MENNESKET I DYRET, DYRET I MENNESKET: «Årets høydepunkt», skrev Die Welt om Händels opera «Xerxes» i regi av Stefan Herheim, som åpner årets festspill i Grieghallen. Alle foto: Karl Forster

TIDER MØTES: Herheim ønsker ikke å tre vår tid over hodet på Händel og «Xerxes», men å tre Händel og «Xerxes» over vår tid.

Stefan Herheims Xerxes hadde premiere 13. mai ved Komische Oper i Berlin, og er blitt svært godt tatt imot av tysk presse. Frank-furter Allgemeine Zeitung skriver «Herheim gleder både øyne, hjerte og hjerne med sin oppsetning». Berliner Zeitung melder at «premierepublikummet satt lysvåkne i tre timer, lo mye og kom med spontan og hen-rykt applaus over mange sceniske ideer». Under tittelen «Jubel over perseren» skriver Der Tagesspiel: «Med Händels Xerxes gir re-gissør Stefan Herheim Homokis æra ved Ko-mische Oper Berlin en briljant avslutning.» Andreas Homoki er avtroppende operasjef ved Komische Oper.

Jubel for Herheim

SE PÅ MEG: Karakterene i Herheims oppsetning er opptatt av å vinne publikums gunst.

Stefan Herheim. Foto: Kristin Svorte

Page 12: Festspillavisen nr. 1 2012

12 festImpulser

Mellom gammelt og nytt

På kveldskonsertene i Domkirken kan du gire ned etter en hektisk dag. Og kurator Kjetil Almenning lover at du kommer deg i seng til rimelig tid.

Silje Vestvik (tekst) Thor Brødreskift (foto)

[email protected]

– Konsertserien Midnetter i Domkirken er tenkt som en rolig, meditativ avslut-ning på en travel festspilldag, et sted du kan gire ned. Alle konsertene har en in-timitet og en ro som jeg tror kler huset, sier domkantor Kjetil Almenning, som har kuratert serien. Midnetter i Domkirken rommer alt fra Ksenija Sidorova på akkordeon (se over) og sopranen Trine Wilsberg Lund til Bie-symfoni og Draup, som spiller på glass. – Artistene er en god blanding av lokale utøvere, som for eksempel Marius Neset, Heine Bugge, Gabriel Fliflet, Sigrid Mol-destad og Benedicte Maurseth, og tilrei-sende som deltar på andre festspillarran-gement. Her presenterer de et litt annet uttrykk, og det er et stort spenn i serien,

sier Almenning. Hele serien har et folkemusikalsk ut-gangspunkt, og det blir også mye kirke-musikk. Formatet er lite og intimt, med få artister på scenen av gangen, kortere varighet, lav billettpris og fokus på gode tekster.– Konsertene er små godbiter på 30–40 minutter. Jeg lover at det ikke blir lang-drygt, så ingen trenger å bekymre seg for nattesøvnen, sier kuratoren med et smil. Selv avslutter han serien sammen med Bergen Domkor, som blant annet skal fremføre verk av Débussy. – Og så blir det en stor overraskelse på slutten av konserten. Når så mange spen-nende artister kommer til Bergen, vet vi aldri hvem som stikker innom, sier Al-menning.

Midnetter i Domkirken Torsdag 24. mai–tirsdag 4. juni kl. 23.00

(torsdager også kl. 12.00)

Gir ned i Domkirken

BREDDE: I tillegg til å invitere til russisk aften, vil Ksenija Sidorova fremføre verker av Mozart, Hans Abrahamsen, Grieg og Arne Nordheim. Foto: Phil Tragen

VARIERTE KVELDSKONSERTER: Domkantor Kjetil Almenning har

kuratert konsertserien Midnetter i Domkirken, som består av hele 14

konserter. – Hvis jeg skal velge meg en favoritt, blir det den store variasjonen.

Ingen av konsertene er like, sier han.

Page 13: Festspillavisen nr. 1 2012

Radisson Blu Hotel Norge er stoltsamarbeidspartner med Festspillene iBergen.

Med beliggenhet i hjertet av Bergen, er vi et naturlig førstevalg for deg somtrenger møtested, spisested ellerovernatting under Festspillene.

Vi tilbyr selskapslokaler, restauranter,barer og catering.

Vi er gjerne med og skreddersyr ditt neste arrangement

Tid for mat& kultur

Radissonblu.com/hotelnorge-bergenTlf: 55 57 30 00

F E S T S P I L L A V I S E N

Mellom gammelt og nyttDa «Holbergsuiten» lød gjennom korridorene på Royal Academy of Music, fremført på akkordeon, tenkte Ksenija Sidorova: Når kan jeg begynne å øve på den?

Ingvild Bræin (tekst) [email protected]

– Jeg pleide å tilbringe somrene med mine besteforeldre i Ural-fjellene. Sommeren da jeg var rundt seks, lånte bestemor seg et li-te akkordeon, og begynte å lære meg noen tradisjonelle sanger. I åtteårsalderen møtte jeg en fantastisk lærer ved musikkskolen i Riga, som jeg studerte med i nesten ti år før jeg kom til Londons Royal Academy of Music og fortsatte studiene med pro-fessor Owen Murray, sier latviske Ksenija Sidorova. Nå er hun 24 år, har vunnet flere utmerkelser og hatt opptredener med mange større orkestre. – Det heter seg at det er en sjelden ting å være klassisk akkordeonist?– Det er ikke et typisk klassisk instrument, men flere og flere utøvere velger nå den-ne retningen. Jeg ble introdusert for det klassiske repertoaret i ung alder, ble mer og mer interessert i det, og gradvis la jeg samtidsmusikk til repertoaret mitt. Det er et givende og unikt instrument, og jeg er sikker på at det er på vei til å bli fullt anerkjent som klassisk instrument, sier Sidorova.

Svak for motsetninger. Hun fortel-ler at fra rundt 1960-årene har akkorde-onrepertoaret vokst på grunn av økende interesse fra komponister, og enda mer de siste to tiårene. Blant hennes tre konserter

under Festspillene er en av dem satt sammen av bl.a. Arne Nordheims Flashing og Edvard Griegs Holbergsuiten. Først-nevnte er skrevet for akkordeon. Sistnevn-te er arrangert for instrumentet av den norske akkordeonisten Jon Faukstad. – Jeg tenkte på disse to komponistene med en gang jeg ble invitert til Festspillene. Jeg er veldig glad i Nordheims Flashing – det verket åpenbarte for meg noen helt nye klanger da jeg først spilte det. Og Grieg passer inn i min idé om å kombinere det nye med noe fra det eldre repertoaret. Det er også spennende at de to komponistene hadde så ulik tilnærming til komposisjon: Nordheim ønsket å lage noe annet enn tradisjonell musikk, mens Grieg nettopp hentet impulser fra den. Disse motsetnin-gene tiltrekker meg.

Forfriskende Grieg. – Holbergsuiten er kanskje likevel et litt overraskende valg?– Jeg hørte først Holbergsuiten spilt på akkordeon i en av korridorene på Royal Academy of Music. En venn av meg øvde på Rigaudon, den siste satsen, og jeg stop-pet opp og tenkte: «Wow, er det et ny-skrevet verk?» Det låt så organisk, jeg ble dratt mot det med en gang – og kunne ikke vente med å øve det inn selv. Når jeg spiller dette verket, føler jeg meg egent-lig nærmere orkesterversjonen enn pi-anoversjonen. Og akkordeonens belg har en virkemåte som ikke er ulik strykernes buestrøk. Så det fungerer faktisk godt, sier Sidorova.

Ksenija Sidorova spiller tre konserter under Festspillene:

Domkirken fredag 25. mai kl. 23.00, Oseana lørdag 26. mai kl. 15.00,

Griegs villa søndag 27. mai kl. 13.00.

Romantisk og personligTsjajkovskij kunne ikke leve ut alt. Men i musik-ken var han seg selv.

Ingvild Bræin (tekst)

Den russiske, romantiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (f. 1840) har skrevet seks symfonier, ti operaer, balletter, strykekvar-tetter, sanger og pianostykker, og er mest kjent for ballettene Svanesjøen og Nøtte-knekkeren. I sin musikk følger Tsjajkovskij linjen bakover mot klassikerne (Beetho-ven), men ellers er påvirkningen fra Hector Berlioz og Franz Liszt, til en viss grad også Schumann, tydelig. Han skapte melodiøse verk med rike har-monier og klanger, men særlig sterk var han i instrumentasjon. Her ble han direkte for-billedlig for mange senere komponister. – Tsjajkovskijs siste symfonier er noen av de mest personlige i hele den romantiske symfonilitteraturen. Jeg vil dykke ned i det subjektive i musikken og fremheve det irra-sjonelle i materialet, slik at både det melan-

kolske og heroiske fremstår ennå tydelige-re, sier dirigent Eivind Gullberg-Jensen. De fleste musikkhistorikere mener i dag at Tsjajkovskij må ha levd som skjult homofil. Homofili var en ikke uproblematisk sak i datidens Russland – det kunne medføre tortur og dødsstraff. Han giftet seg med Antonia Miljukova, en tidligere student ved konservatoriet, men forsøkte kort tid etter å ta livet sitt, og fikk senere et nervesam-menbrudd. Etter seks ukers ekteskap ble Tsjajkovskij og Miljukova separert. Tsjajkovskij døde i 1893 under uklare om-stendigheter. Det har vært hevdet at han døde av kolera etter å ha drukket infisert springvann – etter sigende med vilje. En annen teori er at han døde av arsenikk-forgiftning, etter at noen av hans tidligere klassekamerater hadde kommet sammen og krevd at han skulle begå selvmord for å unngå en skandale rundt hans påståtte for-hold til en nevø av et medlem av det rus-siske aristokratiet.

NDR spiller Tsjajkovskij Grieghallen,

mandag 28. og tirsdag 29. mai kl. 19.30

Eivind Gullberg-Jensen og NDR

Radiophilarmonie. Foto: Magnus

Skrede

Page 14: Festspillavisen nr. 1 2012

14 festImpulser

Åpner med kongelig fanfare

Bertolt Brecht etterlot seg nærmere 500 usammen-hengende sider om egoisten Johann Fatzer. Regissør Tore Vagn Lid har nå laget en rekonstruert versjon av stykket.

Silje Vestvik (tekst) Thor Brødreskift (foto)

[email protected]

Lid er ikke den første som har tatt tak i Fatzer-materialet, og mener at om det kommer nye forsøk i fremtiden, vil disse helt sikkert framstå som nye diktverk. – Og nettopp det er noe av det fine med Brechts forlatte byggeplass: Den inviterer til å snekre, improvisere og ta valg, valg som nød-vendigvis vil være preget av byggerens kon-tekst og samtid. Slik dreier det seg ikke om et diktat fra en ikonifisert «klassiker», men om en radikal flaskepost med forslag til framtidens kolleger, skriver Tore Vagn Lid i egen omtale av stykket.

Brecht sa det slik: «Om det [Fatzer-fragmentet] en gang senere blir gjort til læringsgjenstand, så vil elevene her lære noe helt annet enn den som skrev det. Jeg, den skrivende, trenger ikke sluttføre noe. Det rekker at jeg underviser meg selv. Jeg leder i dette tilfellet undersøkelsen, og det er min metode som så kan bli  undersøkt av til-skueren.»For Tore Vagn Lid har Fatzer-materialet gitt en inngang til å prøve å forstå den politiske avmaktsfølelsen som fortærer revolusjonære alternativer i en tid av globale systemkriser. – Skrevet på avsatsen til en ny og blodig æra – mens verdens undertrykte forgjeves ventet på sammenbrudd og revolusjon – utstyrer den selve «krisetiden» med et språk, finner grunn-tonen i det å innse at noe ikke kan fortsette og samtidig innse at det nettopp er det det kan. Slik rører dette Brechtske «ur-materialet» det uhyggelige i å plutselig gjenkjenne en hel ver-dens katastrofale paradokser i sine egne selv-motsigelser, skriver regissøren.

Fatzer av Bertolt Brecht Logen

Spilles i perioden 25.–30. mai

Fatzer – rekonstruert

Festspillene gir DD.MM. Kongen og Dronningen en nyskrevet fanfare til 75-årsdagen. Fanfaren urfrem føres under åpnings-seremonien.

Silje Vestvik (tekst) [email protected]

Fanfaren er skrevet av Kjetil Hvoslef og frem-føres av trompetist Tine Thing Helseth og Ve-nezuelan Brass Ensemble fra El Sistema når Festspillene i Bergen 2012 åpner onsdag 23. mai kl. 12.30 på Torgallmenningen.Åpningsseremonien er gratis og åpen for alle. Det blir satt ut stoler til publikum, men for å være sikret sitteplass er det lurt å være tidlig ute. Området åpner kl. 11.30. I tillegg til Tine Thing Helseth og Venezuelan Brass Ensemble, står også Christian Ihle Had-land og Frikar Dance Company på program-met.Årets festspilltaler er Dag Solstad. Festspill-direktør Per Boye Hansen er svært fornøyd med at forfatteren har sagt ja til å holde årets festspilltale. Solstad har fulgt Festspillene tett både som deltaker og publikum.– Solstad har lenge stått på min ønskeliste. I tillegg til å være vår tids største romanforfat-ter, er han en skarp iakttaker av samfunnsut-viklingen. Jeg tror alle kulturinteresserte er nysgjerrige og forventningsfulle til hva han har å si, sier Boye Hansen.   På talerlisten står også kulturminister Anni-ken Huitfeldt og ordfører Trude Drevland. Klokken 12.15 arrangerer Norges Musik-korps Forbund den tradisjonelle blomstero-verrekkelsen til Kongeparet ved Den blå sten. Deler av Torgallmenningen vil bli sperret av, så publikum som kommer fra blomsterover-rekkelsen må gå en liten omvei og går glipp av de første minuttene av åpningsseremonien.Husk ellers at paraplyer, egne stoler, plakater etc. og dyr (med unntak av førerhunder) er ikke tillatt på området. Det vil bli lagt ut regn-ponchoer på stolene.

Åpningsseremonien Torgallmenningen

Onsdag 23. mai kl. 12.30

EGOIST PÅ PRØVE: Med én uke igjen til premieren, pågår prøvene på Tore Vagn Lids rekonstruksjon av Brecht-stykket om egoisten Johann Fatzer for fullt.

Program for åpningseremonien

THOMAS CLAMOUR dirigent

VENEZUELAN BRASS ENSEMBLE

TINE THING HELSETH trompet

KETIL HVOSLEF (f. 1939): Overture, urpremiere

Norges kongesang

Kulturminister ANNIKEN HUITFELDT

Udsigter fra Ulriken

FRIKAR DANCE COMPANY

ZEQUINHA ABREU (1880–1935): Tico Tico

Ordfører TRUDE DREVLAND

EDVARD GRIEG (1843–1907): Bryllupsdag

på Troldhaugen, op. 65 nr. 6, Lyriske stykker

CHRISTIAN IHLE HADLAND piano

GIANCARLO CASTRO (f. 1980): Llegada de un

noble maestro

Forfatter DAG SOLSTAD

Ja, vi elsker

LEONARD BERNSTEIN (1918–1990): Mambo fra

West Side Story

Page 15: Festspillavisen nr. 1 2012

festImpulser 15

KAVLIFONDETSTØTTER

FESTSPILLENE UTE

Foto

: Tho

r Brød

reskift

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ønsker å bidra til å realisere prosjekter på internasjonalt toppnivå. Fra før har stiftelsen en langsiktig forskningssatsning gjennom etableringen av åtte K.G. Jebsen-sentre innen medisin. Vårt første kulturengasjement omfatter støtte til Festspillene, til Leif Ove Andsnes sitt prosjekt ”Beethoven – A Journey” og til Bergen Filharmoniske Orkester i opptakten til 250-årsjubileet i 2015.

Vi er svært stolte over å kunne bidra til Leif Ove Andsnes sin Beethoven-fordypning og -samarbeid med Mahler Chamber Orchestra. Med lokal forankring og en stadig søken etter perfeksjon, har Andsnes lykkes i å etablere seg på høyeste inter- nasjonale nivå. Andsnes og Mahler Chamber Orchestra er de fremste eksponenter for det stiftelsen ønsker å oppnå med sitt kulturengasjement.

www.stiftskgj.no

Norge: landet der alt er perfekt, selv døgeniktene.

Ingvild Bræin (tekst) [email protected]

– Hvordan oppsto denne trangen til å skyte Peer Gynt?– Hvis du begynner med det spørsmålet, må jeg sette meg ned på en stol og finne en kopp te. I sitt essay Peer Gynt – Et ikon for ingenting stiller forfatter og scenekunstner Demian Vitanza spørsmålet: «Hva har Bobby-socks, Johann Olav Koss og Kjell Inge Røkke til felles? Svar: De har alle vunnet Peer Gynt-prisen».

Skyt ham i magen. Problemet er ikke at dette er en broket forsamling, men at noen i det hele tatt prises for sitt samfunns-ansvar og for å ha fremmet Norge internasjonalt – gjennom skikkelsen Peer Gynt. Gynt, som driver skruppelløs handel med slaver og våpen, som er en egoist uten kjerne, en forfører uten retning, som til og med myrder en ung familiemann på havet for å berge sitt eget gamle skinn. I essayet trekker Vitanza frem revolveren og står klar til å skyte Peer. Helst i magen, slik at han endelig blir tvunget til å se oss i øynene; for en gangs skyld ikke unnslippe konfrontasjonen. – Det er i møte med døden, eller Knappestøperen, at Peer Gynt endelig blir nødt til å sette spørsmålstegn ved hvordan han har forholdt seg til andre. Og det er først da han blir interessant. Jeg vil skyte Peer Gynt for å minne ham på at han er et menneske, dødelig, og ikke et ikon. Det er ikonet Peer Gynt jeg vil drepe, sier Vitanza. At man gir en Peer Gynt-statuett for å hylle norske fremstående borgere og venter at de skal bli stolte av det, vitner om at stykket er blitt tatt til inntekt for det motsatte av hva som var utgangs-punktet, mener Vitanza. Borte er blikket som kunne anerkjent kritikken og satiren som ligger der fra Ibsens side. – Ser vi for eksempel på Peer Gynt-oppsetningen ved Gålåvat-net, er retorikken de bruker for å markedsføre den fullstendig uten det ironiserende perspektivet på norsk nasjonalromantikk. Man har ingen distanse til seg selv. Men stykket selv harselerer jo med denne norskheten, sier Vitanza.

– Så hvordan er det mulig å ikke se det?– Det er kanskje ikonets problem? Når en person, enten fiktiv eller historisk, blir opphøyet til ikonskikkelse, sløves vår evne til kildekritikk. Vi føler bare ikonets kraft, og det kan knyttes til et

hvilket som helst budskap, salgsprodukt eller ideologi.– Eller kan det skyldes at Peer Gynt faktisk er så norsk at vi ikke ser det? Du påpeker at Norge gjør som Peer Gynt: farer ille frem, og fremstiller det som dåd eller bragd – Norge er i krig og fremstiller seg som en fredsnasjon. Norge er den mil-jøvennlige oljeprodusenten. – For meg virker det som om nordmenn har utviklet en konsen-sus om at man i det store og hele skal være positive til nasjonen sin. Akkurat som Peer er fornøyd med seg selv. Da reduseres mulighetene for kritisk tenkning.

Lærepenge-prisen. Vitanza understreker at han synes man-ge Peer Gynt-oppsetninger likevel er interessante. – Jeg bare påpeker at når man vil sette opp Peer Gynt, er man nødvendigvis i dialog ikke bare med teksten, men også fortol-kningstradisjonen. – Hvordan ville du fortalt historien om Peer Gynt? Hva er det som er viktig der som vi ikke får øye på bak den støyende forgrunnsfiguren?– Den mest fascinerende karakteren i mine øyne er jo han som hogger av seg fingeren for å slippe å dra i militæret. Han har ikke engang noe navn og er umulig å gjøre til et ikon, han er bare en som er villig til å ofre noe for å gjøre det han mener er riktig, altså motsatsen til Peer. – Så en idé ville kanskje vært å heller kalle det Navnløs- prisen, eller Han med fingeren-prisen?– Ja, eller så kunne Peer Gynt-prisen gå til noen døgenikter. Pri-sen kunne dermed være en lærepenge: «Der får du den, nå kan du tenke over hva du har gjort med livet ditt!»

Peer Gynt – Norway in a nutshell, debatt DNS Store scene

Onsdag 30. mai kl. 16.30

God natt, min nasjonalskatt

FAKTA/ESSAY

• «Peer Gynt – Et ikon for ingenting» er utgitt i forbindelse med Festspillene i Bergens 60-årsmarkering og oppsetnin-gen av «Peer Gynt» fra Rogaland Teater 29.–31. mai. Essayet er gratis og kan fås på biblioteket og i utvalgte bokhandler.

• Marco Demian Vitanza (f. 1983) debuterte som forfatter med romanen «Urak» i 2011. Som scenekunstner har han bl.a. satt opp «Papirløse fortellinger» på Nationaltheatret og laget en monologadaptasjon av Tarjei Vesaas’ «Fuglane».

Festspillenes debattprogram inneholder for øvrig disku-sjoner om kunst og politikk, samtidsdans, barnekulturfor-midling og filosofi – alle med sin forbindelse til spesifikke programposter. Vi møter også Holbergprisvinner Manuel Castells. Se eget program for debatt og samtaler.

Vi snakker videre

LØK I FÅREKLÆR: Er nå Peer Gynt et slikt forbilde som vi liker å tro? Her: Glenn Andre Kaada i tittel rollen. Foto: Emile Ashley

Page 16: Festspillavisen nr. 1 2012

I et lite verksted i Hamamatsu, Japan, bygger et dedikert team av pianoteknikere det som mange ledende pianister anser for å være verdens beste flygler.

Dette er fødestedet til Yamahas Premium flygelmodeller; det enestående konsertflygelet CFX og de mindre modellene CF4 og CF6 samt S4 og S6.

Ved å kombinere kunnskaper, tradisjonelle teknikker og et øye for detaljer som bare kommer med mange års erfaring, gjør Yamahas teknikere ingen kompromisser i sin søken etter perfeksjon innenfor pianobygging.

Finn ut mer på www.premiumpianos.com

I over et århundre har perfeksjon vært en tradisjon hos oss

Bergen Pianoforretning er en utvalgt Yamaha Premium Piano-forhandler. Du er hjertelig velkommen til oss for å prøve disse unike instrumentene.

Jon Smørs gt. 7, 5011 Bergen. Tlf 55 23 06 92

www.bergen-piano.no

AD YPP_annons_NO_BergenPF.indd 1 2012-03-29 14.56

Page 17: Festspillavisen nr. 1 2012

Stiftelsen Bergens Skog- og Træplantningsselskap Øvre Bleken gård, Fløyveien 1

Boks 3139 Årstad, 5829 Bergen

Telefon: 55 31 49 90

Skogmester Jørgen Frønsdal: 47 25 47 60

e-post: [email protected]

www. byfjellskogene.no

Bod

on

i

Ønsker du å støtte oss?

Støttemedlemskap koster kun kr 250 per år.

Ring 55 31 49 90, eller meld deg inn på

www.byfjellskogene.no

Bergens Skog- og Træplantningsselskap er en ideell

stiftelse som opparbeider og vedlikeholder stier

og veier, utsikts- og rasteplasser. I tillegg arbeider

selskapet med skogrydding og skogpleie, samt

registrering, vern og restaurering av kulturminner.

Les mer om selskapets oppgaver på

www.byfjellskogene.no

Festspillene har fått frem det beste i kulturlivet i 60 år.AFF har fått frem det beste i norske ledere i 60 år.

Bestille taxi, ta vare på kvitteringer, historikk og lage egne favoritter - pluss den nyttige «Hent meg her-knappen».

Scan QR koden eller se bergentaxi.no for å laste ned.

GRATIS IPHONE OG ANDROID APP

Page 18: Festspillavisen nr. 1 2012

15|8 Beethovens 9. «ode til gleden»Eivind Aadland, dirigent Uliana Alieksiuk, Angelica Voje, Boris Rudak,Donghwan Lee, vokalsolisterOslo Filharmoniske Kor, Ø. Fevang, kordirigentOnsdag 15.8 Rådhusplassen kl. 19.30

22|8 ocean sun festivalBeethoven / Saint-Saëns / BrahmsMarin Alsop, dirigent / Igor Levit, klaverJulian Llloyd Webber, cello

29+30|8 sesongåpningNess / MacMillan / BrahmsMarin Alsop, dirigent / Collin Currie, slagverk

6+8|9* schuBert, MahlerJukka-Pekka Saraste, dirigentNathalie Stutzmann, alt / Michael Weinius, tenorLørdag 8.9* Operaen kl. 18.00

14|9 ultiMa| oslo Kulturnatt (gratis)Wallin (med 3D-video) / BerioChristian Eggen, dirigentBoya Bøckman, video / Nordic Voices

20+21|9 el-Khoury, sjostaKovitsjJonathan Nott, dirigent / Daniel Hope, fiolin

26*+27|9 stravinsKy, nielsen, deBussyFabian Gabel, dirigent / Martin Fröst, klarinettOnsdag 26.9* Oslo Konserthus kl. 19.00

11|10 filMKonsert, «a throw of dice»Sawhney, A throw of diceStephen Hussey, dirigent

14|10 truls MørK i gaMle logenMahler/Schnittke / Schnittke / TsjajkovskijTruls Mørk, celloMusikere fra Oslo-FilharmonienSøndag 14.10 Gamle Logen kl. 15.00

18+19|10 chin, svendsen, sjostaKovitsjChin / Svendsen / SjostakovitsjEivind Gullberg Jensen, dirigentAlban Gerhardt, cello / A. Kjellberg Nilsson, fiolin

25|10 turnage, «Blood on the floor»Jonathan Stockhammer, dirigentJohn Parricelli, gitar / Peter Erskine, slagverkMartin Robertson, saxofon / Frode Berg, kontrabass

1|11 rachManinoff, nielsenJukka-Pekka Saraste, dirigentDenis Matsujev, klaver

2|11 gjestespill: stavangerProgram og medvirkende som 1.11Fredag 2.11 Stavanger Konserthus

7*–9|11 poulenc, orffPoulenc: Gloria / Orff: Carmina buranaMarc Soustrot, dirigentMari Eriksmoen, Gert Henning-Jensen,Johannes Weisser, vokalsolisterOslo Filharmoniske Kor, SølvgutteneØystein Fevang, kordirigentOnsdag 7.11* Oslo Konserthus kl. 19.00

15|11 Beethoven, MozartArvid Engegård, dirigent / Pavel Sokolov, oboLeif Arne T. Pedersen, klarinett / Per Hannisdal, fagott / Inger Besserudhagen, horn

21*+22|11 iBert, piazzolla, Berio, de fallaEnrique Mazzola, dirigent / Per Arne Glorvigen, bandoneon / Silvia tro Santafé, mezzosopranOnsdag 21.11* Oslo Konserthus kl. 19.00

23|11 gjestespill: larviK, Bølgen Kl. 18.00Ibert, Piazzolla og de Falla som 21+22.11

29|11 Berlioz, MusorgsKijDima Slobodeniouk, dirigentTabea Zimmermann, bratsj

6+7|12 ness, gershwin, BartóKJukka-Pekka Saraste, dirigentJean-Yves Thibaudet, klaver

12*+13|12 Mozart, saint-saëns, BrahMsEivind Aadland, dirigent / Truls Mørk, celloOnsdag 12.12* Oslo Konserthus kl. 19.00

18–20|12 juleKonserter18.12 kl. 20.00 / 19.12 + 20.12 kl. 17.30 og 20.00

8–10|1 + 11|1* nyttårsKonserter8. januar (OBOS) / 9. januar / 10. januar (Hydro)Fredag 11.1* Lillehammer, Maihaugsalen kl. 18.00

24+25|1 grieg, Mozart, rachManinoffAlan Buribajev, dirigent / Per Flemström, fløyteBirgitte Volan Håvik, harpe

31|1+1|2 sjostaKovitsj, BrucKnerVasily Petrenko, dirigent / Truls Mørk, cello

7|2 MacMillan, pärt, janáčeKKristjan Järvi, dirigent Ole Edvard Antonsen, trompet

13*+14|2 ness, szyManowsKi, BeethovenVasily Petrenko, dirigent / Baiba Skride, fiolinOnsdag 13.2* Oslo Konserthus kl. 19.00

21+22|2 ravel, stravinsKy, proKofjevVasily Petrenko, dirigent

7|3 BrahMs, Mahler, MendelssohnSimon Gaudenz, dirigentKristina Hammarström, mezzosopran

14|3 ness, Britten, stravinsKyIlan Volkov, dirigent / Steven Osborne, klaver

21+22|3 verdi «Messa da requieM»Jukka-Pekka Saraste, dirigentS. Farnocchia, J. Gertseva, –M. Fabiano, M. Pertusi, vokalsolister Oslo Filharmoniske Kor, Øystein Fevang, kordir.

4+5|4 alnæs, BeethovenEivind Aadland, dirigent / Håvard Gimse, klaver

11|4 glasunov, francesconi, stravinsKyJohn Storgårds, dirigentRolf-Erik Nystrøm, saxofon

12|4 ung.KoM 2013 (gratisKonsert)

18|4 nordheiM, lutosławsKi, Messiaen, ravel Thomas Søndergård, dirigent / Truls Mørk, cello

24*+25|4 BrahMs, siBeliusJukka-Pekka Saraste, dirigent Arkadij Volodos, klaverOnsdag 24.4* Oslo Konserthus kl. 19.00

23–25|5* Mahler «syMfoni nr. 2» Jukka-Pekka Saraste, dirigentInger Dam-Jensen, sopran / Nathalie Stutzmann, altOslo Filharmoniske Kor, Øystein Fevang, kordir.Lørdag 25.5* Oslo Konserthus kl. 15.00

juniMarkering av Kirsten Flagstad- og Wagnerjubileer.Annonseres senere

KonsertoversiKt 2012–2013 www.oslofilharmonien.noTid og sted hvis ikke annet er oppgitt: Oslo Konserthus kl. 19.30

OslO FilharmOniske Orkester. FOtO: Ole marius Jørgensen

Innrykk FIB_Helside 360x240.indd 1 15.05.2012 10:39:59

Page 19: Festspillavisen nr. 1 2012

Auto 23 – stolt støtte-spiller til Festspillene

Krokatjønnv. 11A, 5147 Fyllingsdalen | Tlf: 55 15 55 00 | www.auto23.no

Forhandler av Hyundai og Porsche – uslåelig på kundeservice og fagkunnskap. Stort utvalg av leveringsklare biler på lager.

Velkommen innom vårt nye flotte bil-opplevelsessenter i Fyllingsdalen.

ww

w.c

reat

o.no

expect more

Foto: H

elge Sko

dvin

vær en barista i ditt eget hjem!

den nye maskinserien fra Nespresso, Maestria er en fantastisk kombinasjon av avansert teknologi og retro-moderne sjarm. maskinen er av aluminium og har mange lekre detaljer og funksjoner av høyeste kvalitet. den er meget brukervennlig og du kan enkelt tilberede en perfekt kopp kaffe og utallige melkebaserte kaffedrikker.

Maestria er mer enn en kaffemaskin. det er en livsstil...

www.nespresso.com

Vi vet at er med på å hjelpe deg opp bakkene Vi vet at er med på å hjelpe deg opp bakkene Vi vet at er med på

Suveren dekning handler ikke lenger om kun samtaler og meldinger. Dekning er muligheten til å streame musikk slik at du kan høre på det du vil, når du vil, uten at du ofrer mobilnettet en tanke. Sånn sett kan man jo si at vi har en liten finger med i spillet når du setter ny pers opp bakken. Eller sagt med andre ord, Suveren dekning er vårt bidrag til at du får bedre opplevelser.

Derfor er dekning viktig

Page 20: Festspillavisen nr. 1 2012

WW

W.F

IB.N

OO

NS

DA

G 2

3. M

AI

TO

RS

DA

G 2

4. M

AI

FR

ED

AG

25

. MA

IL

ØR

DA

G 2

6. M

AI

ND

AG

27. M

AI

MA

ND

AG

28

. MA

IT

IRS

DA

G 2

9. M

AI

ON

SD

AG

30

. MA

IT

OR

SD

AG

31. M

AI

FR

ED

AG

1. JU

NI

RD

AG

2. J

UN

IS

ØN

DA

G 3

. JU

NI

MA

ND

AG

4. J

UN

IT

IRS

DA

G 5

. JU

NI

ON

SD

AG

6. J

UN

I

GR

IEG

HA

LLE

N/

GR

IEG

SA

LE

N18

.45

XE

RX

ES

18.0

0 IN

TR

. 19.0

0 X

ER

XE

S18

.15 IN

TR

. 19.30

AN

DS

NE

S/

M

CO

:

BE

ET

HO

VE

N

18.4

5 IN

TR

.

19.30 C

HO

UF

OU

CH

OU

F14

.00

B

RA

SS

FE

ST

19.30

CH

OU

F

O

UC

HO

UF

19.30 N

DR

& M

ØR

K:

TSJA

JK

OV

SK

IJ18

.45

INT

R.

19.30 N

DR

& C

AP

ON

:

TSJA

JK

OV

SK

IJ

18.4

5 IN

TR

.

19.30 F

RIK

AR

DA

NC

E

C

OM

PA

NY

: 8

19.30 J

UB

ILE

UM

S-

K

ON

SE

RT

ME

D B

FO

A

NN

IVE

RS

AR

Y

CO

NC

ER

T W

ITH

BF

O

19.30 J

UB

ILE

UM

S-

K

ON

SE

RT

ME

D B

FO

A

NN

IVE

RS

AR

Y

CO

NC

ER

T W

ITH

BF

O

19.30 O

RC

HE

ST

RA

NO

VE

13.00

OR

CH

ES

TR

A N

OV

E19.30

FAU

ST

S

F

OR

MM

EL

SE

THE D

AM

NATIO

N

OF

FAU

ST

18

.45

INT

R.

18.0

0 FA

US

TS

FO

RD

ØM

ME

LS

E

THE D

AM

NATIO

N

OF

FAU

ST

17.15

INT

R.

GR

IEG

HA

LLE

N/

FO

AJ

EE

N/

TH

E F

OY

ER

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T14

.00

ST

IKK

INN

OM

F

OR

BA

BY

ER

DR

OP

IN C

ON

CE

RT

F

OR

BA

BIE

S

12.0

0 U

NG

&

P

LA

TT

FO

RM

14

.00

YO

UN

G

PL

AT

FO

RM

12.0

0 U

NG

PL

AT

TF

OR

M

YO

UN

G P

LA

TF

OR

M

12.0

0 U

NG

&

P

LA

TT

FO

RM

14

.00

YO

UN

G

PL

AT

FO

RM

14.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 U

NG

&

P

LA

TT

FO

RM

14

.00

YO

UN

G

PL

AT

FO

RM

16.0

0 U

NG

PL

AT

TF

OR

M

YO

UN

G P

LA

TF

OR

M12

.00

ST

IKK

INN

OM

& D

RO

P IN

14

.00

CO

NC

ER

T

14.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T

DN

S/S

TO

RE

SC

EN

E19.0

0 H

AP

PY

DA

YS

IN T

HE

AR

T

WO

RL

D

19.00

HA

PP

Y D

AY

S

IN

TH

E A

RT

WO

RL

D

13.00

HA

PP

Y D

AY

S

IN

TH

E A

RT

W

OR

LD

19.30 P

EE

R G

YN

T

16.30

PE

ER

GY

NT

– N

OR

WA

Y IN

A

NU

TS

HE

LL

(O

RD

SK

IFTE

)19.30

PE

ER

GY

NT

13.00

PE

ER

GY

NT

19.0

0 J

EP

PE

BE

RG

ET

J

EP

PE

OF

TH

E H

ILL

19.00

JE

PP

E P

Å B

ER

GE

T

JE

PP

E O

F T

HE

HIL

L16

.30 P

Å V

EI M

OT

ET

NY

TT

K

LA

SS

ES

AM

FU

NN

?

(OR

DS

KIFT

E)

DN

S/S

SC

EN

EN

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

18.0

0 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

DN

S/L

ILLE

SC

EN

E19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

E

TN

OP

OR

N19.0

0

ET

NO

PO

RN

O

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N18

.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

LO

GE

N T

EA

TE

R19.30

FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FAT

ZE

R B

Y

B

ER

TO

LT B

RE

CH

T

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

18.0

0 FA

TZ

ER

AV

B

ER

TO

LT B

RE

CH

T

FAT

ZE

R B

Y

B

ER

TO

LT B

RE

CH

T

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

20.0

0 D

AV

ID M

OS

S

20.0

0 N

EW

CO

NC

EP

T

OF

CH

OIR

S20

.00

TH

RE

E S

TR

ON

G

SO

LO

S19.30

SO

KR

AT

ES

’ F

OR

SV

AR

STA

LE

T

HE

AP

OL

OG

Y

OF

SO

CR

AT

ES

19.30 S

OK

RA

TE

S’

FO

RS

VA

RS

TAL

E

TH

E A

PO

LO

GY

O

F S

OC

RA

TE

S

13.00

SO

KR

AT

ES

’ F

OR

SV

AR

STA

LE

T

HE

AP

OL

OG

Y

OF

SO

CR

AT

ES

LO

GE

N B

AR

15

.00

KO

NF

LIK

T E

LLE

R

KO

NS

EN

SU

S?

– K

UN

ST

EN

S P

OLIT

ISK

E

FU

NK

SJ

ON

ER

I MU

SIK

K

OG

TE

AT

ER

(OR

DS

KIFT

E)

13.00

I DA

NS

EN

S

GR

EN

SE

LA

ND

IN

TH

E

BO

RD

ER

LA

ND

S

OF

DA

NC

E

(OR

DS

KIFT

E)

14.0

0 K

UN

ST

VE

RK

ET

I K

RIT

ISK

TE

OR

I

(OR

DS

KIFT

E)

15.0

0 M

ØT

HO

LB

ER

G-

PR

ISV

INN

ER

EN

(O

RD

SK

IFTE

)

16.30

DS

DO

M O

VE

R

SO

KR

AT

ES

(O

RD

SK

IFTE

)

OLE

BU

LL S

CE

NE

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

17.00

NA

TT

EN

S

& U

MU

SIK

AL

SK

E

20.30

DR

ON

NIN

G

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

20.30

NA

TT

EN

S

UM

US

IKA

LS

KE

D

RO

NN

ING

ST

UD

IO B

ER

GE

N20

.00

CA

RT

E

B

LA

NC

HE

: F

ICT

ION

20.0

0 C

AR

TE

BL

AN

CH

E:

FIC

TIO

N

20.0

0 C

AR

TE

BL

AN

CH

E:

FIC

TIO

N

20.0

0 C

AR

TE

BL

AN

CH

E:

FIC

TIO

N

20

.00

CA

RT

E

B

LA

NC

HE

: F

ICT

ION

SK

AN

SE

LIE

N 6

17.00

NO

KO

N K

JE

M T

IL

Å K

OM

ME

SO

ME

ON

E IS

G

OIN

G TO

CO

ME

19.00

DS

VA

RIA

SJ

ON

AR

D

EA

TH

VA

RIA

TIO

NS

21.0

0 N

AM

NE

T

TH

E N

AM

E

17.00

NO

KO

N K

JE

M T

IL

Å K

OM

ME

SO

ME

ON

E IS

G

OIN

G TO

CO

ME

19.00

DS

VA

RIA

SJ

ON

AR

D

EA

TH

VA

RIA

TIO

NS

21.0

0 N

AM

NE

T

TH

E N

AM

E

17.00

NO

KO

N K

JE

M T

IL

Å K

OM

ME

SO

ME

ON

E IS

G

OIN

G TO

CO

ME

19.00

DS

VA

RIA

SJ

ON

AR

D

EA

TH

VA

RIA

TIO

NS

21.0

0 N

AM

NE

T

TH

E N

AM

E

KO

NS

HA

LLE

N19.30

TR

UL

S M

ØR

K:

R

US

SIS

K A

FT

EN

I

RU

SS

IAN

EV

EN

ING

I 18

.45

INT

R.

19.30 R

US

TAV

I

CH

OIR

18

.45

INT

R.

19.30 T

RU

LS

RK

:

RU

SS

ISK

AF

TE

N II

R

US

SIA

N E

VE

NIN

G II

18.4

5 IN

TR

.

15.0

0 D

AN

SK

NE

DS

LA

G I

D

AN

ISH

IMP

AC

T I

21.0

0 D

AN

SK

NE

DS

LA

G II

D

AN

ISH

IMP

AC

T II

15.0

0 N

OR

DIS

K T

IME

NO

RD

IC H

OU

R19.30

LE

S A

RT

S

F

LO

RIS

SA

NT

S

19.30 K

INE

SIS

KE

M

US

IKK

SK

AT

TE

R

CH

INE

SE

MU

SIC

AL

TR

EA

SU

RE

S18

.45

INT

R.

15.0

0 L

OU

IS

S

CH

WIZ

GE

BE

L

14.15

INT

R.

15.0

0 W

HE

N D

AV

ID H

EA

RD

14.15

INT

R.

19.30 V

ILD

E F

RA

NG

B

RK

E18

.45

INT

R.

14.0

0 H

OL

BE

RG

PR

ISE

N 20

12 T

HE

HO

LB

ER

G P

RIZ

E 2

012

DO

MK

IRK

EN

B

ER

GE

N

CA

TH

ED

RA

L

12.0

0 H

AM

PU

S&

L

IND

WA

LL

23.00

23.00

KS

EN

IJA

SID

OR

OV

A

23.00

RU

STA

VI

C

HO

IR23.0

0 T

RIN

E

W

ILS

BE

RG

LU

ND

23.00

MA

RIU

S N

ES

ET

& H

EIN

E B

UG

GE

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T23.0

0 F

LIF

LE

T/

MO

LD

ES

TAD

23.00

BE

NE

DIC

TE

MA

UR

SE

TH

& C

O

12.0

0 K

ÅR

E&

N

OR

D S

TO

GA

23.00

23.00

CU

RR

EN

TE

S

23.0

0 B

IES

YM

FO

NI

T

HE

BE

E S

YM

PH

ON

Y23.0

0 D

RA

UP

23.00

BE

RG

EN

DO

MK

OR

BE

RG

EN

C

AT

HE

DR

AL

CH

OIR

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T

GR

IEG

S V

ILLA

T

RO

LD

HA

UG

EN

22.30

HE

MS

ING

/

AS

PA

AS

22.30

HE

MS

ING

/

AS

PA

AS

13.00

KS

EN

IJA

SID

OR

OV

A

22.30

CH

RIS

TIA

N

IH

LE

HA

DL

AN

D

22.30

CH

RIS

TIA

N

IH

LE

HA

DL

AN

D

13.00

VIN

NE

RE

N A

V D

EN

NO

RS

KE

SO

LIS

TP

RIS

WIN

NE

R O

F T

HE

NO

R-

W

EG

IAN

SO

LO

IST

PR

IZE

LYS

ØE

N11.30

T

EL

LE

FS

EN

/&

G

IMS

E14

.30

11.30

TE

LL

EF

SE

N/

&

GIM

SE

14.30

11.30

TE

LL

EF

SE

N/

&

GIM

SE

14.30

11.30

KR

AG

GE

RU

D/

&

IHL

E

14.30

H

AD

LA

ND

11.30

KR

AG

GE

RU

D/

&

IHL

E

14.30

H

AD

LA

ND

VA

LEST

RA

ND

13.00

FE

LE

TR

EF

F 5

73

6

&

FID

DL

ER

’S

15.0

0 M

EE

T 5

73

6

13.00

FO

LL

ES

Ø/

&

PL

AG

GE

15

.00

DIV

ER

SE

18

.00

BA

RN

AS

FE

ST-

SP

ILL

FO

RE

ST

ILL

ING

(P

EE

R G

YN

T-SA

LE

N)

20.0

0 M

AJ

A S

K R

AT

KJ

E/

H

C G

ILJ

E

(JO

HA

NN

ES

KIR

KE

N)

13.00

H

LIN

KA

-ME

ST

ER

-

KL

AS

SE

(RE

KS

TE

NS

AM

LIN

GE

NE

) 19.30

FR

ET

WO

RK

(J

OH

AN

NE

SK

IRK

EN

)

13.00

H

LIN

KA

-ME

ST

ER

-

KL

AS

SE

(RE

KS

TE

NS

AM

LIN

GE

NE

) 19.30

HL

INK

A-K

ON

SE

RT

(RE

KS

TE

NS

AM

LIN

GE

NE

)

12.0

0 FA

MIL

IED

AG

S

ILJ

US

L

KU

NST

NE

RH

JE

M

AR

TIS

TS’ H

OM

ES

20.0

0 L

IVIN

G&

R

OO

M I

22.0

0

20.0

0 L

IVIN

G&

R

OO

M II

22.0

0

OS

EA

NA

FE

ST

SP

ILL

DA

G I O

SE

AN

A

FE

ST

IVA

L D

AY

IN O

SE

AN

AF

ES

TS

PIL

LD

AG

I OS

EA

NA

F

ES

TIV

AL

DA

Y IN

OS

EA

NA

DN

B S

CE

NE

, FEST

PLA

SS

EN

11.00

BA

RN

AS

F

ES

TS

PIL

LD

AG

12.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

15.0

0 T

OR

SK

ES

B

AR

NE

DIS

KO

!

18.0

0 T

EA

TE

RS

PO

RT

ME

D B

IL13.0

0 K

OU

AM

E S

ER

EB

A:

SH

AM

A S

HA

MA

12. 0

0 M

AX

14

.00

MA

X

09.30

MA

X

(SK

OLE

FOR

ESTILLIN

G)

11.00

MA

X

13.00

TE

AT

ER

SP

OR

T

ME

D B

IL

(SK

OLE

FOR

ESTILLIN

G)

10.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

(S

KO

LEFO

REST

ILLING

)16

.30 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

18.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

10.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

12.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

(S

KO

LEFO

REST

ILLING

)17.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

18.15

BA

RN

EK

ULT

UR

- F

OR

MID

LIN

G

(OR

DS

KIFT

E)

10.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

(S

KO

LE

FOR

ES

TIL

LIN

G)

12.30

SP

AG

HE

TT

I (S

KO

LE

FOR

ES

TIL

LIN

G)

17.00

OU

VE

RT

UR

E

12.0

0 S

PA

GH

ET

TI

14.0

0 S

PA

GH

ET

TI

17.00

OU

VE

RT

UR

E

12.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

15.0

0 O

UV

ER

TU

RE

UT

EP

RO

GR

AM

O

UT

DO

OR

P

RO

GR

AM

E

12.30

ÅP

NIN

GS

- S

ER

EM

ON

IEN

O

PE

NIN

G

CE

RE

MO

NY

(TO

RG

AL

L-

ME

NN

ING

EN

) 13.0

0 G

ØR

IL W

AL

LIN

(FL

ES

LA

ND

)

17.00

VO

KA

LE

NS

EM

BL

ET

S

TE

MM

EB

RU

KE

T

(MU

SIK

KPA

VIL

JO

NG

EN

)

12.0

0 T

RIL

LE

TU

R

(STA

RT

ER

VE

D D

EN

B

ST

EIN

EN

) 13.0

0 G

ØR

IL W

AL

LIN

(FL

ES

LA

ND

)16

.00

RG

EN

KN

UD

SE

N

(NY

RD

SG

AT

EN

39)

TB

A: M

IA Ø

QU

IST

(GA

LL

ER

IET

)

13.00

BE

RG

EN

RY

TM

ISK

E

SA

NG

SE

NT

ER

(M

US

IKK

PAV

ILJ

ON

GE

N)

14.0

0 I F

EE

L G

OO

D

(FES

TP

LA

SS

EN

)14

.00

RG

EN

KN

UD

SE

N

(NY

RD

SG

AT

EN

39)

16.15

CH

OU

F O

UC

HO

UF

(TO

RG

AL

LM

EN

NIN

GE

N)

TB

A: M

IA Ø

QU

IST

(GA

LL

ER

IET

)

12.0

0 K

LA

NG

STA

FE

TT

NM

F

(SE

NT

RU

M)

14.0

0 I F

EE

L G

OO

D

(FES

TP

LA

SS

EN

)15

.15 S

AV

EH

RO

AD

(M

US

IKK

PAV

ILJ

ON

GE

N)

15.0

0 S

TO

RB

AN

D 9

0 (M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)14

.45

MA

NN

SK

OR

ET

BR

AG

E (M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)11.0

0 S

IRK

US

SK

OL

E

&

13.00

(FES

TP

LA

SS

EN

)17.0

0 S

AN

GK

OR

ET

LY

DE

RH

OR

N

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

10.30

SIR

KU

SS

KO

LE

12

.30

&

16.0

0 (FE

ST

PL

AS

SE

N)

17.30 T

ER

TN

ES

KO

RE

T

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

11.00

MA

RK

EN

BA

RN

EH

AG

E

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

15.0

0 H

AU

S M

US

IKK

LA

G

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

11.00

, SK

EV

IK

14.0

0 &

SU

HR

KE

:&

TR

AN

SA

CT

ION

S #

317.0

0 (G

AL

LE

RIE

T)

11.00

FY

LL

ING

SD

AL

SK

OR

ET

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)11.30

KO

RVA

ND

RIN

G M

ED

F

YL

LIN

GS

DA

LS

KO

RE

T

(SENTR

UM

)13.0

0 S

OL

A F

IDE

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)11.0

0, S

KE

VIK

14

.00

& S

UH

RK

E:

& T

RA

NS

AC

TIO

NS

#3

17.00

(GA

LL

ER

IET

)

14.30

KO

RE

T K

ON

SO

NA

NS

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)16

.45

SP

EL

EM

AN

NS

LA

GE

T A

UD

HIL

DS

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)

18.0

0 S

YD

VE

ST

KO

RE

T

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

M

ED

FOR

BE

HO

LD

OM

EN

DR

ING

ER

. SU

BJ

EC

T T

O C

HA

NG

E. IN

TR

OD

UC

TIO

NS

IN N

OR

WE

GIA

N O

NLY.

FES

TS

PIL

LP

RO

GR

AM

ME

T 20

12

Kjø

p d

ine

b

illetter her:

Festspillen

es billettb

od

på To

rgallm

enn

ing

enD

aglig

kl. 09

.00

–19.3

0

Grieg

hallen

s billettko

nto

rT

lf.: 55

21 6

1 50

. Dag

lig kl. 10

.00

–20

.00

Den

Natio

nale S

cene

T

lf.: 55

60

70 8

0M

an–fre 0

9.0

0–2

0.0

0. S

øn

dag

11.00

–18.0

0

ww

w.b

illettservice.no

Tlf.: 8

15 3

3 13

3