Fjordenes Tidende - Jula 2014

Einglobetrottertek turenheimSIDE30, 31OG32

IskaldaktivitetSIDE 18OG 19

Leverereit for-rykandeshowSIDE 2OG3

FinnmangesunnheitsteiknSIDE 20OG21

Jaktarpå storeopplevingarSIDE4OG5

Vet detmeste omhvor skoen trykkerSIDE 22OG23

Del 2, mandag 22. desember 2014

Så levdede lykkelig...SIDE9, 10, 11, 12, 13, 14OG 15

4 2 7 9 37 8

3 5 9 25 2 1 7 4 9

8 6 3 4 7 2

Leitar etter godt«liggeun-derlag»SIDE 24OG25

Trim fordei smågråSIDE 16, 17, 24OG25

JULA 2014 FJORDENES TIDENDE

Kledd for show:Fiskå-jentaMeriamGraceDeguiaWorren viser at LasVegas-faktoren såabsolutt er til stadespåWallmansSalonger i Oslo. Tidlegare i haust gjekk tepskal gå framtil vårenog29-åringen stortrivast i jobben. –Det er ein super arbeidsplass, og vi tar godt vare på kvarandre, fortel ho. FOTO: ODD INGERAND

PublikumpåWall-mans Salonger i Oslokan sjå ei dansandeenergibombe frå Fiskåi førestellinga «Mira-cles» denne sesongen.

• Odd Inge [email protected]

Det er ei travel, men smilandejente som møter meg ved inngangen til Wallmans langsAkerselva i Oslo.

Den halvt filippinske MeriamGrace Deguia Worren har sin arbeidsplass på salongen som i ei

årrekkje har fostra mange dansande og syngjande artistar.Der er 29åringen ei av dei somunderheld Wallmanspublikummet fleire gongar i veka.

Bårdar ogMTVFleire av artistane på Wallmanskjem frå Bårdarakademiet, landets fremste utdanningstilbodfor dans og musikkteater.

– Eg gjekk danselinja på Bårdar, og før der igjen gjekk eg påmusikk, dans og drama på Fagerlia vidaregåande skule i Ålesund, fortel ho.

Men den fyrste skulen var rettog slett å sitje å sjå på påkostavideoar med mykje glitter, stasog koreografert dans på MTV.

– Eg kopierte ting og laga koreografiar sjølv med inspirasjonfrå dei største artistane eg sågpå MTV, ler Meriam som haddeein definitiv favoritt.

– Den største for meg var Janet Jackson. Ho var den storehelten min då eg var mindre.

Frykta songenMeriam gjekk ut av Bårdar i2009, og jobba i mange år førho endeleg møtte opp på audition på Wallmans.

– Frykta var at eg måtte synge.Det var skummelt, men eg klarte å gutse på. Heldigvis gjekkdet bra, smiler Fiskåjenta.

Ho er veldig glad for å vereein del av Wallmansteamet.

– Det er ein super arbeidsplass, og vi tar godt vare påkvarandre. Det er hektisk, menein gløymer det når ein har detså kjekt som vi har det, seier ho.

Travel førjulstidNovember og desember er hektiske månader med julebord ogfest i hovudstaden.

– Då er det show femseks dagar i veka og full trøkk.

Og på Wallmans er ikkje artistane berre på scena. Etter showet skal ein nemleg serverepublikum mat og drikke.

– Då får ein alltid umiddelbaretilbakemeldingar på showet,noko som er veldig kjekt, seierden smilande dansarinna.

Livet er ein dans for van

FJORDENES TIDENDE JULA 2014

MeriamGrace DeguiaWorren har ikkje berredansa på norske scener.Faktisk så har ho dansamykje på det afrikanskekontinentet.

I regi av Norsk kulturskolerådhar Meriam vore instruktør ogdansar for Umoja-prosjektetsom involverer ei rekkje nors-ke kulturskular.Dei øver inn danseførestel-

lingar som dei reiser til det afri-kanske kontinentet med.Der har dei opptredd på for-

skjellige arrangement, fråmindre innandørsscener tilstore festivalar med rundt50.000 besøkjande.– Vi reiste mykje opp og ned i

tre sesongar mellom 2011 og2013, då eg var danseleiar fordette prosjektet, fortel 29-årin-gen frå Fiskå.Det er to såkalla «Cultural

carpets», eller rett oversett«teppe», i prosjektet. Det erdelt inn i Øst- og Sør-teppet, oghar ulikt innhald.– Øst-teppet er eit samarbeid

med Musikkhøgskolen der vilaga eit show heilt frå byrjingaav med ganske frie tøylar. Herhar vi tatt med oss profesjonel-le dansarar nedover, og laga eitproft show, seier Meriam.Sør-teppet er samarbeidmed

kulturskular i landet.– Der er det forskjellige kul-

turskular i Norge frå år til årsom har vore med, fortel ho.

Opptredde for 50.000tilskodarar i Afrika

Queen, Michael Jackson og Cal-vin Harris: Merittlista til Meri-am Grace Deguia Worren erlang og full av kjende referan-sar frå musikkhistoria.– Det har blitt nokre show.

Blant anna Michael Jackson-oppsetjinga The Thrill Of Michael Jackson og Åge StenNilsens Queen-show The ShowMust Go On, fortel vanylvsjen-ta.I tillegg har ho dansa til alt

frå Grease til Migrapolis på TV.Og internasjonale artistar har

også nytta seg av Meriam, der-iblant verdskjende Calvin Har-ris som blant anna skreivRihanna-hiten We Found Love.– Eg dansa i videoen til I'm

Not Alone, fortel ho.Det har vore mykje popmu-

sikk og kommersiell dans, menMeriam har likevel breidde iCV-en sin.– Eg har også dansa i Opera-

en til stykket Salome, smilerho.

Kan vise til ein innhaldsrik ogspennandeCVmedkjendenamn

t gjekk teppet opp for «Miracles» derMeriamer ein av til saman ti dansarar. Førestellinga

Arbeidsplassen:Meriamharhatt showpåWallmans salonger opp til seksgongar i veka i førjulsstria. –Det er hektisk,menein gløymerdet når ein hardet så kjekt somvi har det, seier ho. FOTO: ODD INGERAND

Miracles:Det er ti dansarar på scenaunder årets show, ogher ser viMeriam i front under eit avfleire nummermedheftig dansing. Ettershowetmådansarane servere publikummatogdrikke. FOTO: PRIVAT

nylvsjentaMeriam


Villmarksliv:AudunEndestad (61) drøymdesomseksåring åhaeit liv i Alaska fyltmed jakt ogfiske. – Eghar gjort drauHeartlandAdventures der han tarmed jegerar ut på jakt etter brunbjørn, grizzly, fjellsauogelg. – Jakta egdrivmedba

Fjellsau:Dette er eitt avfleire dyr somAudun jaktar på.

Langturar:Det lengsteAudunhar vore på jakt og sove i telt er 45dagar.

Skiglede:Sonen til Audun,Ari, ser ut til å haarva faren si skiglede.Herkryssar hanulvespor i nærleikenavhytta til familien.

Som seksåring drøymde Audun Endestadom villmarka i NordAmerika. I dag harhan gjort levebrød avjakt og fiskeinteressa.

• JanneWeltzien [email protected]

– Då eg var 6–7 år så sa eg til farmin at når eg blir stor skal egflytte til Alaska, bygge ei hytteog drivemed jakt og fiske, seierAudun Endestad.61-åringen kjem opphavleg

frå Rimstaddalen i Vågsøykommune, men vende nasenmot Amerika på 1970-talet. IFairbanks i Alaska driv han

med det han elskar: guiding,jakt og fiske i den nordameri-kanske villmarka. Saman medkona Sally driv han firmaetAlaska Heartland Adventuresder han saman med tilreisandejegerar jaktar elg, grizzly, brun-bjørn, fjellsau og fisk.

Minutt bak Oddvar BråDet amerikanske eventyretstarta etter militæret i 1974. Dåfekk Endestad seg jobb somskiinstruktør i Mammoth La-kes i California. Skigleda førtehan snart til det amerikanskeskilandslaget der han haddefast plass i elleve år.– Første året eg var med på

landslaget, var i 1982 i VM iOslo. Eg fekk noko og tjuandeplass, og på 15 kilometer var eglitt i underkant av 2 minutt bak

Oddvar Brå. Det trur eg nok erdet beste resultatet eg har hatti VM, seier Endestad, som ogsåvar med på OL-troppen til Sa-rajevo to år seinare.Etter fem år på sørlege breid-

degrader, kom han til Alaska.– Når ein har vakse opp i

Norge og har vore interessert ijakt og fiske, så er det den storedraumen å kome til Alaskamed villmarksliv, jakt og fiske,seier Audun.

Grizzly utanfor teltdukenJakt på bjørn går føre seg påvårparten, medan jakt på elgog fjellsau er på hausten. Omsommaren er det kano og fis-king i innlandet. Audun inn-rømmer at det kan vereskummelt med ein bjørn pånokre hundre kilo luskande

Leverdraumen iAlaska

FJORDENES TIDENDE JULA 2014 5

AudunEndestad (61)

• Kjemopphavleg fråBryggja i Vågsøy,menbur iFairbanks, Alaska, samanmedkonaSally ogbarnaAnja ogAri.

• SamanmedSally driv hanAlaskaHeartlandAdventu-res og tarmed jegerar ut ivillmarka i Alaskapå jaktetter grizzlybjørn, brunbjørn,innlandsbjørn, elg, fjellsauogfisk. På vinterenundervi-ser han i ski påuniversitetet.

fakta

Grizzly:Det er enormedyrAudunjaktar på.

aumenverkeleg, seierAudun somflytta fråBryggja i Vågsøy kommune i 1979. I Fairbanks, Alaskadriv hanAlaskata egdrivmedbaserer egpåat folk er i god form, fortel Audun, hermedein brunbjørn.ALLEFOTO: PRIVAT

Jaktfølgje:Audun tarmedseg jegerar på jakt ettermellomannagrizzly. Han fortel at det kanbli skummelt når dei luskar utanforteltveggen.

Natur:Audunhar ogsåguida turartil fleire delar avAlaska.

Elg:Herhar jaktlaget tatt eit imponerandeeksemplar av skogens konge.

utanfor teltduken.– Vi har hatt nærkontakt med

bamsane, der dei har vore inn iteltet og fått i seg litt av matenvår. Men vi har vore heldige oghar ikkje hatt bjørn som hargått til angrep, fortel Audun oglegg til at det er spesielt på øyaKodiak det er mykje bjørn.– Der høyrer ein bamsane gå

forbi teltet. Det er ikkje heiltufarleg.Ofte søv guidar og jegerar i

hytter og telt forskansa medelektriske gjerde. Endestad harikkje brukt gjerde endå.– Eg har ikkje hatt problem

med å ligge i telt, men det kanvere litt skummelt når ein høyrer bamsane rusle utanfor.

Den norske innstillingaAudun likar spesielt godt kun

dane frå moderlandet, og harogså hatt kundar frå Nordfjord.

– Dei er i god form og kvirseg ikkje på å ta i eit tak. Godfysisk form er ein veldig fordelnår det gjeld friluftsliv. Om einfår ein elgokse på 300 kilo, såer det mange vende å beremed kjøt og dei norske er svære på det. Mange amerikanararvil ikkje bere tilbake kjøtet.Og medan han må vekke

amerikanarane om morgonen

så er det gjerne nordmennenesom vekker guiden, klare til ågå på jakt.– Det er den norske innstillin

ga. seier han og legg til at nordmenn er mest interessert ielgjakt, medan det elles gårmykje i bjørnejakt.– Vi brukar fly ute i terrenget.

Så går ein og ligg i telt i femseks dagar, før ein ber kjøt tilbake til flystripa. I vår hadde egjegerar ute i terrenget i 14 dagar, dei hadde aldri campa sålenge før. Det lønte seg då deibegge fekk to store bjørnar,fortel han.I sommar var han heime i

Rimstaddalen, og tanken på åflytte heim har streifa han.– Men eg er såpass etablert i

Alaska. Eg har gjort draumenmin verkeleg, smiler Endestad.

Eg har gjortdraumenminverkeleg.AudunEndestad (61)Opphavleg frå Bryggja

6 JULA 2014 FJORDENES TIDENDE

Svein Ove Falkeviksskjebne var avgjortda han fikk diagno-sen. – Det er ikke såenkelt å tenke langtfram, sier 56-åringen.

Prøver åleve dentidenhan har

• Svanhild [email protected]

En dag var det plutselig tyngre ågå opp trappa på jobb. Seks må-neder senere fikk Falkevik dom-men – ALS. Den uhelbredeligesykdommen ødelegger de moto-riske nervecellene i ryggmarg,hjernestamme og hjernebark, ogbryter ham gradvis ned.

– Verden raser sammen, sierSvein Ove, om øyeblikket da hanfikk den knusende beskjeden.

– Jeg hadde sett reportasjer påTV. Jeg visste jo hva dette var.

De små gledeneI 34 år stod Falkevik bak diskenpå Brio Lekeland i Måløy. Så vardet brått slutt. Sykdommen gjor-

de at den blide butikkmannenmåtte slutte i jobben han elsker.

Siden har erkjennelsen om atsykdommen en dag skal ta livetav ham kommet. At det er uvissthvor lenge han vil få følge barnasine videre i livet. Det er en storsorg. Men her og nå forsøker hanå fokusere mer på det han harenn de t han skal miste.

– Jeg prøver så godt jeg kan, foren må jo bare. Jeg tar med megde små gledene. Det som før varubetydelig, har blitt viktig. Mendet er også mange tunge stunder.

56-åringen fra Deknepollenhar valgt å være åpen om alt.

– Det er tøft for hele familien atjeg fikk denne sykdommen, menvi må leve videre, sier han.

Kona Randi (52), og barna Ro-

bert (25) og Marte (21) er til uvur-derlig støtte, og han setter storpris på alle som tenker på ham.At han får julestjerne av Fjorde-nes Tidende synes han er sterkt.

– Jeg blir rørt over at folk ten-ker på meg og foreslår navnetmitt. Kanskje jeg på en eller an-nen måte har satt noen spor et-ter meg. Så jeg vil gjerne benyttedenne anledningen til å hilse til-bake og takke alle sammen.

Ingen andrevet noe ommor-gendagen heller.SveinOveFalkevik (56)Deknepollen

nokonåglede


Elsket fjellturerFalkevik merket de første tegne-ne rundt påsketider i fjor.– Det var noe som skjedde i

kroppen. Jeg ble dårlig. Fikk pro-blemer med pusten. Trappa opppå jobb var plutselig tung.Han gikk til legen som sendte

ham videre til Førde for grundi-gere undersøkelser. Diagnosenkom 13. september i fjor.Livet har blitt forandret fort.

Fra å være en ivrig turgåer sitterhan nå i rullestol. Han har litesmerter, men førligheten i armerog bein svinner hen, og han harvansker med pust og tale.– Vi elsket å gå på fjellet. Jeg og

Randi gikk på Tjæretoppane,Skadebakken, Veten, overalt. Ånå toppen, drikke litt vann, ta

seg en appelsin. Og bare nytedet. Det savner jeg utrolig mye.Nå skal han bo fast på Kulatop-

pen omsorgssenter, men være såmye hjemme som han bare kan.– Broren min henter meg klok-

ka halv fem, så jeg kan tilbringekvelden hjemme med fruen. Detgleder jeg meg til hver dag! sierSvein Ove, som forteller at venn-skapet med broren betyr mye.Det finnes ingen kur. Behand-

lingen består av medisiner somskal forsinke sykdomsforløpet.Det er fast trening hver morgen,og fysioterapeut tre ganger i uka.– Jeg øver meg også på å kom-

munisere med øynene via data –selv om jeg ikke har lyst. Mentalen vil jo etter hvert forsvinne.

Vil være positivFalkevik føler seg godt ivaretattav helsevesenet. Et eget ALS-team i Førde følger ham opp, ogdet har også blitt opprettet etteam i Vågsøy.– Og de ansatte på Kulatoppen

fortjener all mulig honnør. Devet ikke hva godt de skal gjørefor meg, roser Svein Ove.Han velger å fokusere lite på

veien som ligger foran ham.– Det er alt etter dagsformen.

Men ingen andre vet noe ommorgendagen heller. Jeg prøverå smile. Og heldigvis ligger detlitt naturlig for meg, sier SveinOve – og trekker på smilebåndet.

LES VIDERE NESTE SIDE

Tarendagavgangen:SveinOveFalkevik (56) gleder seg til jul. – Formeger det enhøytid somhandler omåsamle familien. Vi har lagd våreegne tradisjoner ettermangeårsammen, sier SveinOve, somønskervenner, familie ogbekjente en riktiggod jul oggodt nyttår. FOTO: SVANHILDBREIDALEN

Bortsett fra en liten tur inn-omMåløy Sildoljefabrikk ognoenmåneder på Sunnmø-re, har Svein Ove Falkevikhatt hele sitt arbeidsliv vedBrioMåløy.

– Jeg kom meg fort hjem igjen, ogfikk med meg kona fra Vanylven,smiler Svein, som har trivdes påjobb i alle år.– Det er en kjempearbeidsplass

med fantastiske kolleger. Jeg hartrivdes hver dag. Det er kjekt åmøte kunder, både unge og eldre.Jobben er et sårt savn.Han har fulgt generasjoner

vågsøyværinger fra bak butikkdis-ken.– Det er alltid kjekt når unger og

voksne sier «Hei, Svein!», når detreffer meg. At folk husker megvarmer hjertet mitt. Og jeg haralltid følt at det er like viktig ålytte til ungene som til de voksne.Daglig leder Amund Gotteberg

startet selv som ekstrahjelp i fa-miliebedriften nettopp på Leke-land hos Svein Ove.– Svein hadde en energi og en

stå-påvilje som mange kan mis-unne ham. Jeg har aldri sett hamuvirksom. Han hadde et sværtpersonlig forhold til jobben, ognå når han ikke er der lenger, ervi mange som savner ham. Kun-dene spør stadig etter ham og lu-rer på hvordan han har det. Sveinhar uten tvil betydd veldig myefor veldig mange, sier Gotteberg.

Jobben er etstort savn

Amyotrofisk lateral-sklerose (ALS)

• ALS fører tilmuskelsvinn fordinervecellene somsender signalerfra hjernen tilmuskleneblirødelagt.

• Sykdommener uhelbredelig.Behandlingenhandler omåredusere symptomer ogplager.

• Gjennomsnittlig levetid etterdiagnoseer 2-5 år. Rundt 10-15prosent av tilfellene er arvelige.

• I Norge forårsakerALSdrøyt 100dødsfall årlig, og cirka300-400mennesker har sykdommen.

fakta

Fjordenes Tidendehar fått innmangetips ompersonerog organisasjonersomer til hjelp ogglede for andrei hverdagen.Vi har truk-ket ut noenav gledes-spredernesom får hversin julestjerne.

Oddrun Lunde og Jorunn StarheimHatlenes, Selje– De er to hjelpsomme damer på allemåter som stiller opp for grendahu-set og alle som trenger en hjelpendehånd, skriver Oddfrid Jørgensen.

Mannskapet på ekspressbåtene– Jeg ønsker at alle skiftene på ek-spressbåtene mellom Selje og Bergenskal få en julestjerne. Jeg reiser oftemed båtene og samtlige skift er sværthjelpsomme og alltid i godt humør,skriver en anonym innsender.

Solbjørg A. Lid, Almenning– Hun er med og hjelper til på Fjordlynår det trengs. Serverer, vasker kop-per og kar. Alt er gratisarbeid og selvom det er travelt er hun alltid rask,skriver Aslaug Gillesdal.

Berit Visnes, Almenning– I mange år har hun værtmedhjelperpå Fjordly. Hun dekker bord og pyn-ter med blomster hun finner i hagensin eller kjøper for egne penger. Sær-lig er pensjonistdagene en dag i må-neden som står hennes hjerte nær,skriver Aslaug Gillesdal.

Bjørg H. Didriksen, Svelgen– Fra tidlig morgen til sein ettermid-dag er Bjørg på Svelgen oppvekst. Påettermiddag, lørdager og søndager erhun på Svelgen samfunnshus. Sovekan en gjøre når en blir gamle, gamleja. Den spreke og samvittighetsfullepersonen er bare 58 år. Hun har enarbeidskapasitet og en fart som kanta pusten fra noen hver. På fritidengjør hun en fantastisk jobb for Svel-gen-samfunnet. Samfunnshuset harunder hennes ledelse blitt «shinet»opp. Hun er bare fantastisk. Hun vas-ker, rydder, pynter til jul, leser bingoom det er nødvendig, lager popkorntil kinoforestilling og søker pengerder det er mulig. Det er ikke den tinghun ikke får gjort, skriver Kåre My-klebust.

Marit Øvrebotten– Jeg vil at Marit skal få en julestjerne.Hun er alltid blid og hjelpsom fordem som trenger det, skriver HeleneEikeland Sørbotten.

Aslaug K. Gillesdal, Ervik– Hun er en fin og gavmild dame som

sprer mye glede, er i godt humør oger flink å oppmuntre, skriver LivHopland.

Lars Kjølen, Måløy– Han har vært Natteravn fredager oglørdager i mange år og gjør også frivil-lige arbeid som datalærer i Senior-nett. Han gjør mye bra for

lokalsamfunnet, skriver IngriFøleide.

Gunnhild Eliassen,Evja– Hun har gjorten fantastiskjobb som biblio-tekar i Vågsøy imange år. Huner alltid hjelp-sommed å skaffebøkene som kun-

dene ønsker oggjør alt til kundens

beste. Jeg ønsker hennemange gode år som pensjo-

nist, skriver Ingri Føleide.

Regine Weltzien, Blålida– Regine har hatt et tøft år bak seg oghar tatt fram en styrke og positivitetsom ingen kan tenke seg. Hun harvist en kapasitet til å yte mer enn hvavi trodde var mulig, skriver IngridWeltzien.

Kjell Aasebø, Måløy– Jeg ønsker at han får en hyggeligblomsterhilsen for sin daglige omsorgfor sin gamle mor. Han viser en inn-sats langt utover det en kan forvente,skriver Magnar Aasebø.

Dagrun Nilsen, Måløy– Dagrun er så omsorgsfull og så vil-lig. Og hun kjører og hjelper så man-ge, skriver en venninne.

Inge Visnes, Måløy– Jeg mener Inge bør få en julestjernefor sitt mangeårige og store arbeid iAlmenning idrettslag. Han har trentfram utøvere som har hevdet seg påhøyt nivå og reist Norge rundt medutøverne sine, skriver Jon SivertThue.

Morten Barmen, Raudeberg– For noen år siden ble Morten medsom speiderleder i Raudeberg KFUK/KFUM-speiderne og han kom som etfriskt pust til to slitne ledere og sørgetfor gnist og glød i troppen med nyetanker og ideer. Troppen har blom-stret etter dette, skriver Guttorm ogPetter Lillestøl.

Morten Silden, Silda– Jeg var innom Skaretun på Raude-berg en tur og der holdt Morten Sil-den på å lage pepperkaker medbeboerne. Han har også tatt demmed på biltur. Det er sikkert mange idenne etaten som hadde fortjent enoppmerksomheten, men denne da-gen var det Morten, skriver Anne Be-rit Refvik.

Oskar Hopland, Osmundsvåg– Oskar er en ildsjel på Kulatoppenomsorgssenter. I mange år har hanhver onsdag møtt opp og spilt pianonår vi i besøkstjenesten møter for åunderholde beboerne, skriver MagneSætren.

Postbudene i Bremanger– Vi forstår ikke hvordan de klarer ågjøre jobben de gjør. Tenk på hvilkenrute de har. De ble flyttet til Rugsundog må reise dit og videre ut til Årbrå-ten, Svelgen, Bremanger, Kalvåg,Berle og alle småplassene. De kjørermye og har lange dager, skriver «tanteAnna».

Gunn S. Husevåg, Deknepollen– Min gode svigerinne og superkake-baker Gunn Solheim Husevåg fortje-ner en førjulshilsen fra meg i form aven julestjerne. Hun inviterer og dis-ker opp med kjempegod mat og ka-ker til alle bursdager. Vi gleder ossallerede til neste kalas, skriver SigridHusevåg Edler.

Anita Storøy Bortne og IreneStorøy, Rugsund– Etter flere år med sykdom av for-skjellig art har Anita og Irene vært vårgode støtte i det daglige og i «den of-fentlige jungelen», skriver Birgit ogOlav Bortne.

Tanya Kråkenes, Halsør– Hun kunne gjerne få en hilsen ogtakk for god hjelp og godt naboskap.Sier aldri nei når jeg ber om hjelp,skriver Karen Hals.

Arve Per Kvalheim, Måløy– Arve Per stiller alltid opp – på jobbog når han har fri. Han har ofte gan-ske så kloke ord å gi. Han har stadigverdens tørreste vits på lur, sprermye humør og er aldri sur (så lengedu ikke har bulket bilen). Han er klari sin tale når dette må til og det er in-gen bønn hvis man ikke er snill. Hanfikser og ordner til alle døgnets timer.Snekrer, skrur, maler og limer. Nårhan deretter jogger på Veten er hanlett på tærne. Det er ingen tvil omhvem som bør få en julestjerne, me-ner «vi på Sjøly».

Laila Sunde Kolset, Endal– I Endal bor en dame som jeg synesfortjener en julestjerne. I 17 år harhun hatt juleverksted hos seg hvor enhar laget flott julepynt, vært sosial ogfått servert god mat. Denne dama he-ter Laila Sunde Kolset og er en ildsjelsom mange har glede av, skriver Jen-ny Steinholm.

Ambulansetjenesten i Vågsøy– Dette er en flott gjeng som er dykti-ge, omsorgsfulle, hjelpsomme og all-tid effektive. Jeg har hatt behov forhjelp av dem i fire år og synes de for-tjener anerkjennelse for den jobbende utfører i vanskelige situasjoner. Jegsynes det alltid er trygt og godt når dekommer, skriver Marie Gangsøy.

Karstein Bakke, Davik– Han tok over Joker-butikken og harklart det med glans sammen med«damene sine». Vi er svært glade forat vi fikk beholde butikken og dettehar vi han å takke for. Han gjør ogsåen god innsats for Davik Musikklag oger en person som vi i bygda har mye åtakke for, skriver Beate Ann Lien.

Ståle Åhjem, Selje– Seljes store gledesspreder er en fan-tastisk kar. Han er alltid i godt humørog alltid hjelpsom, skriver en anonyminnsender.

Evy Lillerovde– Jeg vil gi en julestjerne til Evy somarbeider på Spar Håvardstun i Bre-manger. Hun er utrolig i sitt arbeid påbutikken. Hjelpsom og ordner ut medalle ting. Spesielt nå når vi feiret morsin 90-årsdag den 25. november. Hunfortjener virkelig en stor takk, skriverNelly Varpe Ryland.

Elin Kråkenes, Måløy– Jeg ønsker å foreslå den alltid likehjelpsomme, hyggelige og blide bu-tikkekspeditøren Elin Kråkenes somjobber på Rema 1000 på Måløy Bryg-ge. Egentlig fortjener alle de ansatteder en oppmerksomhet, men jeg sy-nes at Elin utmerker seg spesielt. Hunhar mange års erfaring i serviceyrker,der god kundebehandling og «det åse kunden» faktisk kan gjøre forskjel-len på om det blir en god eller en dår-lig dag for mangemennesker. Spesieltfor dem som ikke nødvendigvis har etså stort sosialt nettverk rundt seg tildagen. Jeg har hørt mange som sierdet samme: at det å handle med Elinog slå av en prat om løst og fast dernede på butikken betyr en hel del,skriver Elisabeth Heimsæter.

Sjåførene på rutene Terdal– Sjåførene på rutene Terdal i Bre-manger er alltid hjelpsomme og alltidvillige. Jeg bruker mye buss med rul-lator, men de er alltid like blide nårjeg kommer. Alle bussjåførene, utenunntak, er like greie, skriver «tanteAnna».

Ildsjel:SammenmedHansOleThomsenhar IngeVisnesgjortmye for å vekkefriidretten i Vågsøy til live.

Blid:StåleÅhjemer «Seljes storegledesspreder»,mener FJT-leseren somunnerÅhjemen julestjerne.


nokonåglede

FJORDENES TIDENDE JULA 2014 9FOTO:LINDANYGARD-STURE

Roald og Greta, harvært gift i 60 år. Monica

og Oliver hoppet i det i som-mer, mens Grete og Trond tri-ves best uten giftering. Vihar snakket med tre par

om hvordan de fårkjærligheten til

å vare.

I godeog ondedager

LESVIDERE


Greta og Roald hus-ker bryllupet for 60år siden somdet var igår. – Hun var så strå-lende vakker, sier Ro-ald kjærlig om sin

kone Greta.

Står likenær etter60 årsammen

• Siv K. [email protected]

2. oktober 1954 var den storedagen. Greta, iført den hvitebrudekjolen, var klar til å gåopp kirkegulvet i følge med sinfar. Roald og Greta Skram had-de kjent hverandre siden devar små. Da tiden med dans iTurnhallen kom, ble det fort tilat Roald fulgte Greta hjem.

– Klart jeg sa ja!De to som var gode venner i såmange år, følte plutselig at detvar mer enn bare vennskapmellom dem.

– Det er ikke ofte to får væresammen så lenge, sier Greta,mens Roald sier seg enig.

Roald (86) og Greta (85) kom-

mer fra Måløy, men bor nå påØstlandet. Det er riktignoknoen år siden følelsene førstoppsto, men minnene fra tidensom nyforelsket, forlovelsenog bryllupsdagen sitter fortsattnært hjertet.

– Vi forlovet oss i Måløy pånyttårsaften i 1952. Jeg sa jamed en gang, klart det. Og si-den har vi vært sammen i 60år, har barn, barnebarn og ol-debarn, sier Greta med storentusiasme.

Bryllupet ble satt til 2. okto-ber 1954, en varm høstdag iSør-Vågsøy kirke.

– Hun var jo strålende vakkeri brudekjolen og brudepynten.Det var en stor dag for meg, ogdet tror jeg det var for Gretaogså, forteller Roald idet Greta

tar over.– Ja, og så sto det en fin løyt-

nant oppe ved presten og tokimot meg. En 26 år gammelløytnant. Det husker jeg godt.Vi hadde et fint bryllup.

Etter kirka var det middag påHagens Hotell, og deretterdans der brudeparet og gjeste-ne danset til de tidlige morgen-timer. Siden har Roald og Gretavært gift i over 60 år.

Går ikke lei av hverandreBåde Roald og Greta mener detikke er en selvfølge å være gift iså mange år.

– Det er ikke ofte to får væresammen så lenge, gjentar Gre-ta, og tilføyer at de ser på segselv som heldige.

De finner glede i å være


sammen med barn, barnebarn,oldebarn og venner, samt som-merne på hytta i Stavern og denaktive pensjonisttilværelsen.Men når det kommer til ekteska-pet mener de det handler om åvære fleksibel.– Og overbærende når det but-

ter litt. Om en bruker sunn for-nuft, er føyelige og glade ihverandre, så går det som regelbra, mener Roald, men under-streker at ethvert ekteskap harbåde gode og dårlige dager.

– Det beste er jo å væresammen. Vi kan diskutere altmulig. Greta og jeg kan være såuenige, men til slutt blir vi somregel enige om at én har mer rettenn den andre, sier Roald og lergodt.

– Og det er viktig å respektere

hverandre og være fornuftige.Respekt er alfa omega i et ekte-skap. Men gode råd er vanskeligå gi, for det finnes ingen fasit pået lykkelig ekteskap, legger Gre-ta til.

Over seksti år har gått sidenGreta og Roald giftet seg. I år blediamantbryllupet feiret, og fårekteparet det som de ønsker,blir det jernbryllup om ti år.– Hva er det du liker best med

Greta, Roald?– Det beste? Jeg synes Greta er

ei «knakande» kjekk jente. Hunvar strålende vakker i sin ung-dom, og er fremdeles like vak-ker i alderdommen, sier Roald.

– Joda, han er ikke så allerverst, du, legger Greta til og ler.

– Vi liker oss godt i lag og hardet ikke kjedelig, slår hun fast.

1)Diamantbryllup:Greta (85) ogRoald Skram (86) fra Måløy harvært gift i over 60 år.

2) I godtselskap: – Det beste erjo å være sammen. Vi har det såfint sammen og vi kan diskuterealt mulig. Greta og jeg kan være såuenige, men til slutt blir vi somregel enige om at én har mer rettenn den andre, sier Roald og ler.

3)Bryllupsdagen:Greta ogRoald giftet seg 2. oktober 1954 iSør-Vågsøy kirke.

4)Gode råd:Ekteparet menerrespekt er alfa og omega i etekteskap.ALLEFOTO: PRIVAT

21

3

4

RoaldogGretaSkram

• Har kjent hverandresiden de var unge.

• Greta og Roaldkommer fra Måløy, menbor nå på Østlandet.

• Ekteparet er pensjo-nister, men er aktive meddeltakelse i blant annetRotary (Luftforsvaretspensjonistforening påKjeller), Pensjonistuni-versitetet i Skedsmo,Kjeller flyhistoriskeforening, regelmessigtrening og ukentligsvømming.

fakta


Tallene på skilsmisse synkerDetblir stadig færre somskiller og separerer seg.Tallene synker jevnlig, og fra 2005har nedgangen itallet på skilsmisser vært på 12 prosent, viser statis-tikk fraStatistisk sentralbyrå (SSB). For demsomskilte seg, haddeekteskapet vart i gjennomsnitt 12,9år, viser tallene fraSSB.I 2013ble det oppløst 200 færre ekteskap ved

skilsmisse og samtidig ble det tatt ut 200 færreseparasjoner enn i 2012. I 2013ble det inngått 23.400ekteskap. Avdisse tok 10.900par ut separasjonog9.700ble skilte.

Færre gifter segDetble inngått 900 færre ekte-skap i 2013 ennåret før,mendet er fortsatt sværtmangesomvelger å gifte seg, viser tallfraStatistisk sentralbyrå. Detble i 2013 inngått 23.400ekte-skap, oggjennomsnittsalderenfor kvinner ogmenner 31,4 årog34,2 år. Tall fraSSBviserogsåat det erflere somvelgerå gifte segmer ennéngang.

Tradisjon:Bryllupbetyddeå følgebruden fra sitt gamle til sitt nyehjem.ILLUSTRASJONSFOTO

Fra gammelt til nyttOrdet brylluphar sin opprin-nelse i brudens ferd fra sittgamle til sitt nyehjem, ifølgeDet storenorske leksikon.Dette ble også kalt brudeferdmed fester somvar knyttet tildisse for å gjøre ekteskapetsinngåelse vitterlig for alle. Ådrikkebryllup er fra gammeltav et vanlig uttrykk for åholdebryllup.


21. juni i år sto Monica MulelidTynes klar til å si ja tilmannen i sitt liv – Oliver MulelidTynes. At det skulle bli

dem to lå ikke i kortene dade møttes for første

gang.– Jeg syneshan var litt teitog høy på segselv. Og hanmente jegvar overlegen, sier Monica og ler.

Fort forelsketDe møttes på et

treningssenter i Bergen der Oliver var in

struktør. Selv om romantiskefølelser ikke akkurat var tilstede i starten, er de nå lykkelig nygift.

– Da vi ble sammen føltesdet som om vi hadde værtsammen mye lengre enn detsom var tilfelle. Oliver var velet godt hestehode foran megi begynnelsen. Men jeg hadde veldig lite «commitmentissues» for å være meg – ihvert fall ifølge de som kjenner oss, sier Monica.

– Det føles som vi har kjenthverandre i veldig mange flere år enn det vi faktisk har,legger Oliver til.

Det er som en klisjé. Altbare fungerte, det gikk så enkelt. Nesten for enkelt.

– Det gikk faktisk så bra enperiode at jeg tenkte at noevar galt. Det er alltid noe somskjer. Men det gjorde ikkedet her, forklarer Oliver.

Etter en måned sammenintroduserte han Monica foren kompis – og forsnakketseg noe.

– Da presterte jeg å si atdette er henne jeg skal giftemeg med. Underbevisstheten min skjønte det veldigtidlig, forteller han.

Egen identitet er viktigBryllupsstresset har roet segog ekteparet er tilbake i hverdagen. For å holde sammenlivet ut tror de nyforelskedeat egen identitet er viktig.

– Vi er ganske heldige sombegge elsker å drive medsamme type trening der vipusher hverandre og lærerhverandre. Det blir en formfor kvalitetstid og fort et samtaletema hjemme, fortellerMonica.

Men selv om de trives godti hverandres selskap passerde på også å ha helt separatehobbyer som de kan drivemed når de trenger tid forseg selv eller vil være medvenner.

– Når en er nyforelsket, kanen fort komme i en boble deren glemmer alt det andre.Det er viktig å finne sin egenidentitet når en kommer utav boblen.

Detlå ikke et

bryllup i luften daMonica og OliverMulelidTynesmøttes forførste gang. Men såskjedde det noe.

Ingen kjærlighetBryllup:Det var ikke akkurat kjærlighet ved første blikk daOliver ogMonicaMulelid-Tynesmøt

Jeg syneshan var litt teitog høy på segselv. Og hanmente jeg varoverlegen.MonicaMulelid-Tynesom det førstemøtetmedektemannen Oliver


Gave:En feirerpapirbryllupetter ett år somgift.

1 år: Papirbryllup2 år: Bomull3 år: Lær4 år: Blomster/lin5 år: Tre6 år: Sukker7 år: Ull8 år: Bronse9 år: Pil/keramikk10 år: Tinn

11 år: Stål12 år: Silke13 år: Knipling14 år: Elfenbein15 år: Krystall20 år: Porselen25 år: Sølv30 år: Perle35 år: Korall40 år: Rubin

45 år: Safir50 år: Gull55 år: Smaragd60 år: Diamant65 år: Krondiamant70 år: Jern75 år: Atom80 år: Platina90 år: GranittKilde: Store norske leksikon

Dette er alle bryllupsdagene

t ved første blikkynesmøttes for første gang.Men såble det brylluppådem likevel.BEGGEFOTO: PRIVAT

Til ogmed bestevennerkan krangle iblant.

– Om ti år, når nyforelskelsenhar lagt seg, så er hun fortsattden samme i mine øyne. Huner min aller beste venn, menerOliver, men innrømmer atkrangler kan skje fra tid til an-nen.Krangler og uenigheter kan

oppstå, men paret har funnetsin måte å løse konflikter på.– Det høres kanskje rart ut,

men vi kjører på med stein,saks og papir. Det er veldiggreit, flirer de.Men som regel løser de kon-

flikter ved at de får viljen sin påhver sine områder, alt etter-som hvem det er viktigst for.– Oliver har funnet en skikke-

lig sleip teknikk der han barefår meg til å skrattle så mye atjeg enten sier ja eller bareglemmer hele greia. Det pleierå fungere bra. Heldigvis kanjeg bare si vær så snill nok gan-ger, og legge på noenkomplimenter,så får jegdet sam-me til-bake.

Løser konfliktermedstein, saks,papir

Konflikter:Humorer endel avhver-dagslivet til paretogOliver får fortMonica til åskrattle. Noe sombedrer påstemningenomenkrangel førstskulle oppstå.



– Det begynte en litt mystisk,mørk, gal mann i bassrekka.Men jeg var ikke så imponerti starten, sier Grete Berntzenhumoristisk om parets før

ste møte i koret Schola Cantorum vedUniversitetet iOslo.Men så bledet de to likevel. Åretvar 2000 ogbyen varOslo. 14 år senere bor de iKalvåg i Bremanger med barna

Selma (7) og Sigurd(6). Trond som norsklæ

rer, bibliotekar, dirigent, musiker, fiskerbonde ogvinkursholder. Grete somrektor i kulturskolen.

– Unngå katastrofealarmHva som skal til for å holdesammen livet ut, vet ikkeTrond og Grete helt ennå.– Men jeg tror vi utfyller

hverandre godt, slår de fast.Etter 14 år sammen ser de

selvironi som en viktig brikke for å få forholdet til å vare.– Og evnen til ikke å slå ka

tastrofealarm om den andreskulle kritisere deg for noe,poengterer de.I starten av forholdet bruk

te de hver fredag til å si énpositiv og én negativ ting tilhverandre, noe de innrømmer var både ubehagelig oglærerikt. I tillegg råder bådeTrond og Grete å holde igjen«kjerringkjeften», som deselv beskriver det.– La være å hakke på hver

andres små feil i hverdagen.Og la den andre få rom for

litt individualisme og selvrealisering.

Plutselig ni villsauer14 år har gått siden de ble etpar, men Grete og Trond ønsker verken ring eller bryllup.– Vi har vel en slags angst

for ansvar og binding. Vi harikke kjøpt oss hus heller. Viføler ikke behov for ofsielle,ytre bånd mellom oss, sierhun, men legger til at de harskrevet samboerkontrakt.Og når de først er uenige

snakker Grete helt til Trondblir lei og hun tenker for segselv at da blir det slik hunhadde tenkt. Helt til Trondkommer tilbake, to dager senere, med gode argument ogfår det som han vil.– En påske bestemte vi oss

for ikke å skafe oss sauer. Jegvar ganske lettet, jeg skålte tilog med for meg selv. Noenuker senere hadde vi ni villsauer. Vi kunne jo bare prøvelitt, forteller Grete.Og med årene har det blitt

flere sauer, mer hummer iteinene, mer vin i kjelleren,mer musikk og mer dyrkingav egne og felles interesser.

Holdtilbake «kjer

ringkjeften» og girom for individualisme, råder samboerparet Trond Strand ogGrete Berntzen.

Gir hverandre roSamboerpar:GreteBerntzenogTrondStrander ikkehelt sikre påhva somskal til for å hol

La den andre få rom forlitt individualisme og selvrealisering.GreteBerntzen

Flere og flere blir samboereEnøkendeandel velger å bo sammenutenå inngåekteskap, viser tall fraStatistisk sentralbyrå. I 2013utgjorde samboerpar 25prosent av alle par, enøkningpåhele 11 prosent fra 1990.Flertallet er nå samboeremedbarn, imotsetning

til tidligerehvor deofte var barnløse,melderStatis-tisk sentralbyrå i sin årsrapport for 2013.I løpet av de siste to tiårenehar samlivsformen

fått en større utbredelse. Blant deungeunder 30årer detmer vanlig å være samboere ennågifte seg,viser tallene.

Store variasjonerIfølgeStatistisk sentralbyrå erdet store geografiske variasjo-ner i utbredelsenav samboer-skap iNorge. Det er vanligst åvære samboer iNord-Norge,der hele 35prosent er sambo-ere. I Agder-fylkeneogRoga-lander det derimotmindrevanlig å inngå samboerskap,skriver Statistisk sentralbyråpå sin nettside.

Ulovlig:Framtil 1972 var det per lovikke tillattmedugifte samliv.ILLUSTRASJONSFOTO

Opphevet i 1972Ugift samliv var tidligere for-budt ved lov. Dette var underkonkubinatparagrafen. Det varikke før i 1972 at lovenomsam-boerskapble opphevet ogdetble formelt lovlig å bo sammenutenå væregift, ifølgeRegje-ringen sin hjemmeside. Argu-mentene for å oppheve lovenvar at denberørte områdersomhørte privatlivet til.


om til å voksea somskal til for å holde sammen livet ut. –Menvi utfyller hverandregodt, slår de fast. FOTO: PRIVAT

Gretemed positiv holdningog Trondmed skeptisk hold-ning. De er kanskje ikke like,men har i detminste de sam-me grunnverdiene.

– Grete er solen min. Hun er flinkmed folk, en god problemløser ogen menneskekjenner, beskriverTrond, som mener det er herlig åleve med en som bare sprer godstemning.

– Og Trond er rolig, har laveskuldre og kaver seg aldri oppover uviktige ting. Han ser det sto-re perspektivet. Det er ting somjeg liker med Trond, og som gjørmeg godt, legger Grete til.

Hun avslører at hun falt for mot-setningene i ham i starten.

– I det ene øyeblikket satt han påen trendy kaffebar med cortadoog Morgenbladet. I det andre brøthan håndbak og drakk hjemme-brent på bygdefest, sier Grete ogutdyper:

– Begge deler er like naturlig forTrond. Og om det regnet, gikk hanmed de gigantiske fiskerstøvlenesine, selv om vi skulle på fin re-staurant. Han er seg selv.

Trond på sin side mener en avGretes største fordeler er at hun erflink til å dra det beste ut av folk.

– Jeg liker at hun har stor omsorgfor sine medmennesker og er opp-tatt av å skape gode opplevelserfor dem. Grete er også ganske såflink til å «galne seg», noe hun kan-skje ikke viser så ofte i hverdagen.Men vi ler mye sammen, og det erviktig!

– Viktig å lesammen

Kontrakt:Flere anbefalerå skrivesamboerkon-trakt når enflyttersammen.

Samboerskap er ikke regulert ien egen lov, til forskjell fra ek-teskap.

Derfor kan det være lurt åskrive en samboeravtale for åforebygge uenighet og rettsligekonflikter dersom samboerska-pet tar slutt, ifølge Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet(bufdir).

Samboeravtalen skal avklareeierforhold, gjeldsforpliktel-ser, forpliktelser overfor hver-andre og hvordan detøkonomiske oppgjøret skalskje ved et eventuelt samlivs-brudd.

Avtalen skal også vise eier-forhold for bolig, biler, innboeller andre eiendeler, samt

gjøre rede for bankinnskudd.Avtalen bør også si noe om

hvem som har ansvaret forgjeld og andre utgifter knyttettil eiendelene, opplyser Bar-ne-, ungdoms- og familiedirek-toratet på sin nettside.

Anbefaler å skrive samboeravtale



Finn orda i dei farga gatene og blimed i trekninga av fem FjordenesTidende-krus.Send løysingsorda til [email protected] heile kryssordet til:Fjordenes Tidende, boks 55,6701 Måløy innan 5. januar 2015.jule-

kryssordNamn:

Adresse:


Badenymferlet ikkjetempenstyre

Klarfor eit vinter-

bad? Dei tøfastedamene på Eid hiv

seg i fjorden enten deter sommar eller

vinter.

• Ingebjørg N. [email protected]

– Vi er ei hard lita kjerne på sjudamer som er aktive badarar,og nokon er med av og til, fortel Merete Melheim, som hadde ideen om bading heile året.

– Det var så fin sommar, og vihadde bada både i august ogseptember. Eg var med på testbading med ei venninne iStryn. Det funka der, så dermed lodda eg stemninga her.Etter det har det balla på seg,smiler Merete.

Ull og dunDå trappa på moloen vart tattinn for vinteren, vart badingaflytta til Osvika.

– Vi må ha ein plass ein enkelt kjem seg opp igjen frå vatnet, innrømmer dei. Dennedagen er det sju grader i fjorden og minus to på land. Havfruene ikler seg ullundertøy ogstrikkelue før dei jumpar ut ifjorden.

– Uhhh, det var friskt i dag,konstaterer dei, før dei kavarseg til land igjen. Her ligg handkle, sko, ullundertøy, dunjakker, vottar og luer klart.

– Absolutt alt det våte måvrengast av, og så må vi rasktha på oss trefire lag tørre kle.

Sjokk for kroppen– Bading gjer godt for kropp ogsjel. Når ein entrar det kaldevatnet, kjenner ein at ein framleis lever i beste velgåande,meiner IngerLise Strand.

Ifølgje forskarar får kroppeneit sjokk når den møter det kal

de vatnet, og går difor over iforsvarsmodus. Blodkar trekkseg saman og kroppen pumparut endorfin og adrenalin. Etterpå føler du deg både oppkvikka og avslappa.

– Dette var herleg, synest Annie Kristine Hellebust.

– Det var ikkje så gale, meiner BenteAnita Hellebust.

– Berre å hive seg rundtOg det er nettopp kjensla ettervinterbada dei gler seg til.

– Når blodet brusar er detherleg. Vi får ein enorm varmei kroppen ei stund etter å habada, fortel havfruene.

Dei ser gjerne at fleire tøfedamer blir med.

– Det er berre å hive segrundt. Vi hadde faste tidspunkt, men no tilpassar vi littetter mørket, og så er vi opptekne av flo og fjære, fortel dei.

– Her i Osvika er det så langgrunt. Når det er fjære så rekkvatnet berre opp til dåsa, så vivil ha ein mellomting mellomflo og fjære, seier Merete.

– Ho er så lita at det når fortare opp til dåsa på henne ennandre, gliser dei andre.

Aldri åleineDei fryktar ikkje kuldegraderog islagt fjord.

– Då må vi til med øks og motorsag, for bade skal vi, påpeikar Merete, som akkurat dennedagen må stå over badinga fordi ho er forkjølt.

Merete er jordmor til vanleg,og med lege Siri Sandvik medpå badelaget, er den medisinske kompetansen sikra om no


1) Ikkje forpyser:HavfruenesbadeklubbpåNordfjordeid hartøffe damer somkvar vekebadar i fjorden. –Vi held trufastpå regelenomaldri å badeåleine, fortel badedamenepåvegut i vatnet i Osvika. F.v.Anne-Kirsti Noste, Bente-AnitaHellebust,MaleneLindmoogAnnieKristineHellebust.2) Initiativ:MereteMelheimhadde ideen til vinterbading foreidadamer.Hermåler hotemperaturen til sju grader.3)Kvarveke: –Uhhh, det varfriskt, hutrar vinterbadarane.F.v. Anne-Kirsti Noste, Bente-AnitaHellebust,MaleneLindmoogAnnieKristineHellebust. Avdei faste badaranemanglarInger-LiseStrand, SisselOmmedal, GerdKrokenogSiriSandvik.ALLEFOTO: INGEBJØRGNILSENSTOKKENES

kon får hjertestans. Ingen skal frykte vinterbading.Namnet på badeklubben var dei ikkje i tvil om.– I Stryn kallar dei seg Stavenes pingvinar, men vi

er no ikkje nokon pingvinar. Havfruer er derimot naturleg, gliser dei.Damegjengen frå Eid har vore på ei rekkje ekskur

sjonar. Både Selje, Ulsteinvik, Grotli og elva på Høvringen har vore prøvd ut av medlemmene.– Men målet er å bade nærast mogleg, så flest kan

vere med. Ein overordna paragraf er «bad aldri åleine». Den regelen er vi trufaste mot. Den som brytden blir sparka ut av klubben, fastslår dei.Dei har heller ikkje plass til karar.– Karane får lage sin eigen klubb. Vi vrengjer av oss

kleda, når alt vått må av, og då skal havfruene føle segtrygge, seier Merete.

Herernokre tipsomduerklar forein iskalddupp:

• Senkkroppengradvis ned ivatnet – ikkje hopp.

• Badalltid samanmednokonandre.

• Hamedvarmekle og sko.

• Kombiner gjerne isba-dingamedeit påfølgjandebadstubesøk.

isbadartips

2 3


Hobby:Amandaheld segoppdatert påhelsefrontenoger glad i å skrive. Sidablir oppdatertfleire gongar i veka.

Medeinven:Amandaanbefaler å trene samanmedein ven. Sjølv likar hoå trenepå trenings

Trening:Amandahar teke kurs sompersonleg trenar, ogmeiner at ein børhugsepååbevege segmeir i kvardagen.

• JanneW. [email protected]

– Eg er veldig oppteken avhelse og interessert i ernæring, fysisk aktivitet og enklegrep som ein kan gjere for få

betre helse, fortel AmandaStrømmen Nygård.

23åringen fråBremanger star

ta nyleg oppHelse i alt, ein e t t s i d emed sunneoppskrifter,trenings ogkvardagstips.

EnkeltI ein jungel av

bloggar, kosthaldsråd og treningstips er

tanken at dette skal vere eiside med enkle råd og oppskrifter.

– Det er mange som skrivom helse, men dette er forståeleg og ein kombinasjonav oppskrifter og råd. Tanken er å komme med inspirasjon til sunne oppskriftersom er enkle å lage. Ingrediensane eg brukar kan einhandle i ein vanleg daglegvarebutikk. Og så prøver eg åbruke mest muleg frukt oggrønsaker, fortel Amanda.

Ho studerer folkehelse vedHøgskulen i Bergen og erklar med bachelorgraden sintil sommaren.

– Eg tenker helse i det meste eg gjer, men det er ikkjealle som har den interessaeller veit kva ein skal gjerefor å leve sunt. Som å haldeseg aktiv, ete sunt og gjereting som gir deg ei betre helse, seier 23åringen.

Nettsida blir oppdatert fleire gongar i veka og kvar måndag kjem det også ein

instruksjonsvideo. I tilleggopplyser ho om næringsstoffog helsemessige fordelar av åete dei ulike ingrediensane.

– Eg er glad i å lage mat oghar lært ein god del på studiet, og så likar eg å eksperimentere litt sjølv med å gjerematen sunnare, seier ho.

FolkehelsearbeidAmanda hadde ruga på tanken om nettsida lenge førden blei verkelegheit, menmålet er ikkje at den må blikjempestor.

– Det hadde vore kjekt. Deter jo helse eg vil jobbe mednår eg er ferdig utdanna, seier Amanda, og legg til at mulegheitene er mange.

– Ein kan jobbe innanforskule, som folkehelsekoordinator, på frisklivssentralar.Det eg tenker er at eg vil hamulegheita til å hjelpe folk.Eg vil jobbe med menneskeog vere minst muleg bak eindataskjerm, seier Amanda,som ikkje ser vekk ifrå at hoflyttar heim om nokre år.

– Eg elskar jo Bremanger!Det er ein fantastisk plass,men det spørst på jobb.

Medsi nystarta

nettside vil Amanda StrømmenNygårdgjere det enklare forfolk å vere sunne i

kvardagen.

Vil inspirere fleirFruktoggrønt:AmandaStrømmenNygård fråBremanger har starta oppnettsidaHelse i al

Eg tenkerhelse i detmeste eg gjer, mendet er ikkje allesomhar deninteressa.AmandaS. NygårdFolkehelsestudent


Amandaanbefaler å trene samanmedv likar hoå trenepå treningssenter.

Ute:Amandahar gått eit år påHaugetun folkehøysko-len, der aktivitet og trening var i fokus.

Bali:Amandahar buddfleire plassar etter at hoflyttafråBremanger. OgBali i Indonesia er ein av stadene.

re til sunne valtsidaHelse i alt, der ho leggut enkle og sunneoppskrifter, samt tips til ein sunnare kvardag.ALLEFOTO: PRIVAT

Etmeir frukt og grønt, tenkmoderasjon og flett fysiskaktivitet inn i kvardagen erAmanda sine beste tips.

– Frukt og grønt kan brukast til detmeste, og er proppfulle av viktigenæringsstoff! Strø litt friske bæreller frukt over frukostgrauten, lagwraps fylt med grønt til lunsj,steik, kok, mos eller bak grønsa-ker til middagen, lag ein fruktsalateller bak frukt til kvelds. Det erogså fint å få inn frukt og grønt imellommåltida. Lag ein smoothie,et dei heile eller kutt opp frukt oggrønt – gjerne med dip ved sidanav dersom du ikkje er så glad i råfrukt og grønsaker, tipsar Aman-da.Moderasjon og variasjon er vik-

tige nøkkelord når det kjem tilkost.– Det er heilt lov å kose seg inni-

mellom, men det er ikkje meinin-ga at ein skal ete seg kvalm pågodsakene.Når det gjeld trening trur ho at

mange tenker at ein må gå på eittreningssenter for å trene.– Men det handlar om å halde

seg i bevegelse i kvardagen. Tatrappa i staden for heisen, gå tilbutikken, ta med ein venn på spa-sertur, sykle eller gå til jobben,parker bilen eit stykke unna døranår du skal på handle. Husarbeid,hagearbeid og snømåking er yp-parleg aktivitet for kroppen din,seier ho og legg til:– Ta eit steg om gongen. Det er

ikkje meininga at du over nattaskal revolusjonere kosthalds- ogaktivitetsvanane dine. Små end-ringar kan gje gode resultat.

Amandasbeste tips


Styrerdetmeste:Norsk-kanadiskeJohnFluevoghar gjort suksess i skobransjen iNord-Amerika i snart 40år. Helt freier fortsatt alle aksjene i selskapet og er i dag en slags konsernsjef med ansvar for alt – fra design av sko til ledelse alengst av alle og jeg akter åholdepåhelt til jeg enten ikke ser eller tenker klart, sier 66-åringenmedaner fraStadlandet ogV

Miljø:Duftenavnye skomøter degnår duentrer designstudioet tilFluevogShoes i Vancouver. Studioet ligger i andre etasje i hovedkvarte-ret oghuser ogsåhovedbutikkenog selskapets administrasjon.

Kvalitetsstempel:JohnFluevog satset fra første dagpåkvalitet somgjør at Fluevog-sko varermer ennen sesong. Filosofienbakhansdesigner «Unique soles for unique souls».

Plan:JohnFluevoger enesteuavhengige skodesigner og -selger i Canada.–Selskapet er ikke avde største i bransjen,men jeghar hele veien værtselvfinansiert og legger vekt påat vi skal fortsette somselvstendig aktør.

Kanadiske John Flu-evog hadde bestefor-eldre fra Stadlandetog Vanylven. Og påkundelisten har hansuperkjendiser somMadonna, JackWhiteog Alice Cooper.

• Svein Helge [email protected]

Norges ukjente skokonge hardesignet sko i high end-seg-mentet siden 1970. Det startetmed rock and roll-design, ogskoene har fortsatt en heltegenartet design som skillerseg ut blant skotrendene som

rir bransjen.– Mottoet er at absolutt alle

skal finne sine Fluevog-skouansett hva slags smak en har,forklarer John Fluevog.

– Har tatt litt avFluevog Shoes satser på kvali-tetssko for damer og herrersom er slitesterke og som varermer enn én sesong. Fluevog-butikker er i dag godt innarbei-det 19 steder i Canada og USAinkludert New York, Washing-ton DC, Montreal og Boston. I2013 omsatte firmaet for for 30millioner dollar, tilsvarende190 millioner kroner.

– Det har tatt litt av, og be-driften har siden 1970 levdgodt i takt med en bransje somjevnlig går opp og ned, sierFluevog.

Forleden tikket det blant an-net inn en bestilling på spesial-designede uniformsko tilsamtlige kabinansatte i Air Ca-nada Rouge, ett av verdensraskest voksende flyselskap. Itillegg går altså en rekke stjer-nenavn rundt med FluevogShoes på bena.

– Fluevog Shoes skal værekvalitet og luksus de fleste skalha råd til, sier Fluevog somhenter 25-30 prosent av inn-tektene fra salg over internett.

Kundene befinner seg i alledeler av verden, også i Norge,men her hjemme er imidlertidkanadieren med norske anerukjent for de aller fleste.

Har en drømKort oppsummert er John Flu-evog tredjegenerasjons norsk-

John erskodd forsuksess


JohnFluevog (66)

• Eier og driver selskapetFluevog Shoes.

• Bosatt i Vancouver iCanada, gift og har trevoksne barn.

• Tredjegenerasjonsnorsk-canadier med røttertil Stadlandet og Vanylven.

• Hedret med utstillingen«Fox, Fluevog, and Friends:Historien bak skoene» vedthe Museum of Vancouver.

fakta

– Jeg gledermeg alle-rede, sier John Fluevogomden planlagte slekt-streffet på Stadlandet.

Det var ikke bare Gina Jo-hanne Tomina Honningsvågfra Stadlandet og NikolaiTobias Mathias Nilsen Flue-våg fra Vanylven som utvan-dret til Nord-Amerika forover 100 år siden. Også to avTominas søsken, Anna ogJohan, dro over. I dag er der-for Honningsvåg-slekta i Ca-nada og USA stor.

I tillegg bosatte en av de-res nevøer, Petter Nikolai-son Honningsvåg(1900-1935), seg på Island,hvor han fikk fem døtre.Dermed har honningsvåga-rane stor slekt også på Saga-øya.

Slektsgreinene i Canadaog USA har i snart fire tiårarrangert familietreff hverttredje år. Under årets treff iCanada ble nordmennenesom deltok utfordret på å ar-rangere slekstreff på Stad-landet i 2020. Dit vil ogsåslektas islendinger inviteres.

– Det slektstreffet skal jegvære med på. Helt garan-tert, sier John Fluevog.

Han er spent på å møtebåde Stadlandet og Vanyl-ven og er mektig stolt overendelig å ha funnet Fluevågpå Google maps. For medbokstaven o istedet for å,slik hans farfar innførte iskrivemåten, fant han aldriannet enn i sine egne butik-ker i Amerika.

Kommerpå slekts-treffet Bredtutvalg:Designspekteret

går fra det stilige og linjelekre tilmer røft og samtidig sofistikert.

Old friendsaregood friends:Fluevog Shoes har signatur i sålen,med et velment ord fra designeren.

Stortutvalg:Det er stor breddepå John Fluevogs design, og alleskoene har sine særegne detaljer.

t fra starten har han vært opptatt av å være en uavhengig aktør, både som designer, økonomisk og i eierskap. Hano til ledelse av ansatte, butikkplanlegging, markedsføring og strategisk planlegging. – Jeg har hørt at nordmenn levertadlandet og Vanylven.ALLEFOTO: SVEINHELGEFALSTAD

kanadier. Besteforeldrene,Gina Johanne Tomina Hon-ningsvåg fra Stadlandet i Sognog Fjordane og Nikolai TobiasMathias Fluevåg fra Fluevågeni Vanylven kommune i Møre ogRomsdal, utvandret fra Norgerundt 1910.

Men Fluevog skulle gjernevisst mer om Norge og sin nor-ske bakgrunn. Han har reistmye i sin karriere, men det harnesten alltid vært hektiske for-retningsreiser, og Norge er sålangt aldri blitt prioritert.

– Dessverre har jeg ikke fåttanledning til å lære så mye ommitt norske opphav som jeggjerne skulle gjort. Men det erjo aldri for sent, smiler 66-årin-gen

Han avslører samtidig noehan har drømt om lenge:

– Å besøke Fluevågen påSunnmøre er noe jeg har pålisten over ting jeg ønsker ågjøre før jeg dør.

Ble partnerJohn Fluevog vokste opp i eniskremdrive-in, som hans for-eldre drev i Vancouver ettersiste verdenskrig. At han endtei skobransjen, og ikke overtokiskremsuksessen, forklarer

66-åringen med at han erdyslektisk og aldri var såkaltskoleflink.

– Redningen ble jobb i enskobutikk.

For å gjøre en lang historiekort. Den daglige lederen i sko-butikken, som var venn avJohns far, ville starte for segselv. Han fikk låne penger avJohns far under forutsetning avat John ble medeier i bedriftenmed 50 prosent.

– Så i en alder av 21 ble jegplutselig partner i en nyeta-blert skobutikk. Jeg hadde i re-aliteten ingen anelse om hvajeg gikk til, smiler designeren

Etter ti år som partner kjøpteJohn ut sin gode venn og bleeneeier. Han endret navnet påbutikken og skoene fra Fox &Fluevog til Fluevog Shoes.

Å besøke Flu-evågen på Sunn-møre er noe jeghar på listen.JohnFluevogEier av Fluevog Shoes


Sittegodti detBrettet er bygget opp ved å benytte

bokstavene i et forutbestemt ord.Alle ordets bokstaver er representertsom startbokstaver i brettet og løser manoppgaven riktig vil man til slutt se et“skjult”ord dukke opp - vannrett, loddretteller diagonalt.

Ordsudoku

Sum-sudoku

Denne varianten har ikke starttall, menkonseptet er det samme - det gjelder å fylleinn tallene 1-9 på ordinær måte. Brettetbestår av blokker (fra 1 - 5 ruter i sammeblokk), og i hver blokk står det et tall -en sum. Dette tallet er summen av tallenesom skal inn i hver blokk. For å kommefrem til tallene som skal fylles inn i brettetmå man ofte kalkulere seg frem til hvilketall som skal plasseres hvor ut fra de ulikeblokkenes sum. Ikke for nybegynnere.

Megasudoku

Mega-sudoku spilles etter ordinære sudokuregler. Oppgaven kan beståav en kombinasjon av tall og bokstaver (tallene 0-9 og bokstavene A-F.)

Diagonal sudoku

I denne varianten skal også de todiagonalene inneholde tallene 1-9 i tilleggtil at alle rader og kolonner, samt hver 3x3-boks, skal inneholde tallene 1-9.

Sudoku uten bokser

Varianten Sudoku uten bokser kan vedførste øyekast fortone seg som en“håpløs”oppgave, men den er egentlig ikke verreenn en standard Sudoku. Her er detradisjonelle 3x3-ruters boksene tatt bortog man står igjen med et rutenett medlike tykke linjer.

Irregulær sudoku

I en klassisk Sudoku er brettet delt opp ilike kvadrater, men i en sudoku medirregulære bokser er det litt annerledes.Selv om ordinære sudokuregler gjelderkan oppgavene se litt snodige ut sidenman ikke har de tradisjonelle formene åforholde seg til.

Denne er klippet opp i ni deler. Tre ligger fast, de andrepusles på plass slik at de stemmermed naboboksene.

Pusle-sudoku

FOTO: JOCARLSON

jule-sud-oku


I 1951 drog Alf Prøysen krakken bortåt gla-set for å sjå etter julestjerna. Det var etterat han hadde vaska gølvet og børi ved. Påden tida var krakk eit sittemøbel. I dag stårvi berre på krakken, ein gong i året, for åskifte batteri i røykvarslaren. Når vi skalsitte, vil vi ha ein stressless, eller recliner,som det heiter, med armlene, nakkestøtte,øyrelappar og motorisert fotskammel, alt i«lettstelt skinn som eldes pent» om einsteller desse sitteapparata med ColourlockLeather Care.

Ungar vil kanskje ha hoppeslott, men vaks-ne vil sitte godt. I 1978 såg eg min førstetoppkamp, HamKam-Viking, på ei søkkvåtståtribune. I dag kan vi sitte godt og sjåSkavøypoll i fjerde divisjon. Manglande sit-teplassar er den største grunnen til at tor-get i Måløy er eit mislykka prosjekt. Når viskal sitte verkeleg godt, vil vi forrestenikkje sitte, men ligge. Før sat vi i sofaen. Noligg vi på den. På kontoret har vi stolar som

kan bikkast tilbake, slik at vi får lagt føtenepå bordet. I tannlegestolen må vi strakslegge oss flate. Den elektriske stolen ersnart den einaste vi sit i, men det er berrefordi vi blir spent fast med reimar.

Sjølv har eg enno til gode å finne ein godstol som passar til kroppen min. Oftast erdet føtene som er for korte. Mine, altså,ikkje stolbeina. Men ein kan ha det make-leg nok i førjula med å ligge på sofaen oghøyre på styggevêret ute. For å sleppe å gåut og hente julegran, kan ein pynte segsjølv med glitter (sjå foto) og vere sitt eigejuletre. Stemninga blir omtrent den same.Tilsett gjerne litt marsipan. Men så har einaltså lagt seg til ein uvane med å sjå innomUrix på tv. Ein kveld kom eit innslag fråSør-Sudan, der ein tidlegare barnesoldathar blitt skulelærar for ein heil bråte medungdommar. Einaste møbel i klasserom-met er ei svart tavle. Elevane sit på kvar sinblikkboks. Læraren skriv kvite ord på tavla.Ungane har ikkje noko å skrive med ellerpå, men syng orda i kor.

Friskt iminnet har ein òg rettssaka mot Mo-land og French i Kongo. Den gjekk føre segpå kvite campingstolar. Men men. Alt detteer gammalt nytt. Sør-Sudan og Kongo blirikkje betre stader om vi sender tusen god-stolar dit. Og eg vil ikkje stå i skammekro-ken berre fordi eg er rik og makeleg. Ihøgda kan eg sitte der. Dessutan er eg sjølvmisunneleg på dei som sit godt på førsteklasse på fly. Og når ein er misunneleg påandre, er det lettare å takle at andre er mis-unneleg på meg.

Ja ja. No har eg for lengst gløymt kva egville med alt dette stolpratet. Men eg synestdet er mykje kjekkare å gå i butikkar ogprøve stolar enn å prøve klede. Og så sy-nest eg det er jålete å sitte i ein recliner oghåpe på å bli lottomillionær. Elles vil egberre ønske alle:

God stol!ArnfinnKolerud

Middels Vanskelig Meget vanskelig

Sudoku

Lett

4 2 7 9 37 8 6

8 3 5 9 2 15 2 1 7 4 9

8 6 3 4 7 23 87 9 2 5

1 4 3 66 8 9 5

7 1 5 95 9 8 4

3 1 6 23 9 2 1

3 4 22 7 8 4 6

2 9 7 16 5

9 4 3 5 8

9 51 3 2 4

8 2 6 73 4 1 97 2

5 8 66 4 9 8

7 5 12

6 9 39 4 8

6 29 3

7 52 7 6

7 2 94 1

8 6 4

Løsningenfinner dui del 1 avavisen.


Kari-Ann

ser lystpå å jobbei operaen

TV-teknikar Ka-

ri-Ann Sande (22)frå Stadlandet trivstmellom kamera, kab-lar, projektorar ogstore dataskjer-

mar.

• Odd Inge [email protected]

På arbeidsplassen, Den norskeOpera & Ballett i Oslo, er Kari-Ann Skårbø Sande enten å fin-ne på redigeringsrommet, ellerbak eit kamera ein plass påbygget.

– Her gjer eg alt frå å filme,redigere og lage trailerar forførestellingar, eller eg filmarnoko som skal projekterast påstorskjerm under førestelling,fortel Kari-Ann, som også harvore innom Operaen som fri-lansar tidlegare.

Eksamen frå LillehammerFor folk flest er jobben og fagettil Kari-Ann litt difust.

– Eg får ein del spørsmål. Nåreg seier at eg driv med fleirka-meraproduksjon, så har egblant anna blitt spurt om eg la-gar kamera. Det er nesten slikat min eigen familie ikkje heiltveit kva eg driv med eingong,smiler 22-åringen.

Ho tok sin siste eksamen somTV-teknikar på Høgskulen i Lil-lehammer i vår, og sidan i som-mar har ho jobba på denprestisjefylte arbeidsplassen iBjørvika.

– Dragningmot lysfagetKvardagane no er varierte,men det er lyssetting som harfengd Kari-Ann mest den sistetida, noko som også prega hen-nar siste år på skulen.

– Eg fekk ei dragning mot lys-faget då eg fyrst forsto kor my-kje lys har å seie for einfleirkameraproduksjon.

Bacheloroppgåva besto avfleire delar, blant anna ein delom lyssetting. Oppgåvene bleistort sett gjort i Oslo.

Mange ombeinetDet er populært å jobbe medTV, og det er mange om beinet.Som 22-åring har Kari-Ann flei-re gode namn på CV-en sin,blant anna NRK i tillegg til DenNorske Opera.

– Det er nok ikkje så mangesom kjem rett frå høgskulen tilvikariat eller faste stillingar i100 prosent, seier ho, og leggtil:

– Men Høgskolen i Lilleham-mer samarbeider godt medbransjen, som kan skafe stu-dentane gode kontaktar gjen-nom studietida i forhold tilframtidig frilansing.

Raskt i jobbJenta frå Stadlandet starta oppi Den Norske Opera berre todagar etter fullført eksamen fråHøgskulen på Lillehammer.

Til sommaren går kontrak-ten ut, og då er Kari-Ann ledigpå marknaden igjen.

– Eg er klar for å frilanse littdei fyrste åra i alle fall, så får visjå om det blir noko fast einplass til slutt, seier ho og redi-gerer vidare.

Fekk fylgje MGPDå Kari-Ann var innom NRK ivår, fekk ho blant anna veremed på å fylgje prosessen medarbeidet rundt Melodi GrandPrix.

Ho var med NRK i Folketea-teret under dei direktesendte


semifinalane som gjekk av stabelen i mars 2014.– Det var veldig spennande å

fylgje med på korleis dette bleigjort, fortel KariAnn.Det er mykje jobb for at eit så

stort show skal bli så spektakulært som muleg i TVruta.– Eg lærte mykje av å sjå des

se folka i aksjon, seier ho.

Kan bli høg temperaturKariAnn stadfestar at ein ogsålærer ein god del om å behalderoa og halde stressnivået nedeunder slike store produksjonar.– Heilt klart. Ein må halde

skuldrene nede, og finne roa.Begynner det å koke, må einberre prioritere. Og det er slettikkje alle som taklar å jobbegodt under sterkt press, fortel22åringen.

1)Arbeidsplassen:Kari-AnnSkårbøSande (22) jobbar vedDenNorskeOpera&Ballettsomtv-teknikar.ALLEFOTO:ODD INGERAND

2)Kameravant:TV-jenta fråStadlandet er entenå sjå bakeit kamera, eller framfor eitredigeringsprogram.

3)Promofilm:Å lagefilmsnuttar frå førestellingarer ein del av jobben. Snuttaneblir promofilmar somskalbringe folk til Operaen.

32

1

Kari-Ann Skårbø Sandebestemde seg tidleg forkva yrkeskarriere hoskulle satse på.

Å ende opp med å få jobbemed TVteknikk i ein alder avberre 22 år er resultatet av eitløp KariAnn la for lenge sidan.– Eg var klar på at eg ville gå

media heilt frå 8. klasse.Derfor var det heilt natur

leg å ta turen frå Stadlandettil Sandane for å studere media på Firda vidaregåande.Etter å ha vore russ i 2011

gjekk turen til Gudbrandsdalen og til Høgskulen i Lillehammer. Dei tilbyr mellomanna praktiske produksjons

fag på bachelornivå innanproduksjon av dokumentarfilm, fleirkameraproduksjon,TVlyd og produksjons ogprosjektleiing.Og der vart altså KariAnn

ferdig utdanna TVteknikar tilsommaren i år.– Eg gjekk TVfag, og valde

linja for fleirkamera. Det angrar eg ikkje på.Høgskulen skriv sjølv på si

nettside at «Vi har et tett samarbeid med de viktigste aktørene iTVbransjen. Lærerneog gjesteforeleserne er blantde beste innenfor sine fagområder. Våre studentproduksjoner vinner priser påfestivaler og sendes på TV ibeste sendetid».

La utdanningsløpet tidlegKari-AnnSkårbøSande (22)

• Kjemopprinnelig fråStadlandet i Selje kom-mune,menbur i Oslo.

• Jobbar somTV-teknikarvedDenNorskeOpera&Ballett i Bjørvika.

• Erutdanna vedHøgskuleni Lillehammerder hogjekkTV-fagpå linja forfleirka-mera.

fakta


Ved «Lisjelada» iheimbygda gjordeTrygve Daviknes

gode pengar som tobakksprodusentmot

slutten av andreverdskrigen.

HerdyrkaTrygvetobakkunderkrigen

• Kjell [email protected]

I dag finst det ingen emballasjeeller anna frå produksjonen somviser «Daviknes Mixture» eller«Trygves Karva Blad».

– På 70 år er alt slikt vekk. Nei,eg har ingenting som minner omdet eg stelte med mot slutten avkrigen, seier Trygve.

Men «Lisjelada» står på sameplass. Og frå ein campingstolutanfor den gamle lada på Daviknes i Bremanger fortel 93åringen si spesielle historie fråkrigen. Om korleis sambygdingane og andre sin nikotinabstinensgav han sjølv eit levebrød i eitnazistyrt Norge.

Fekk kunnskapTrygve fylte 19 år i 1940, og krigsutbrotet bidrog til at planane forlivet vart sett på vent. I 1943 reiste han på jordbruksskule påMindresunde i Stryn, men underei lækjarundersøking vart detoppdaga ein flekk på lungene.

Trygve måtte forlate skulen ogderetter «kure», som var den tidsmetode for å stanse tuberkulosen. Men før han forlet Mindresunde kom han i snakk med einhagebrukslærar som hadde greiepå drivbenkar.

Han gav Trygve grunnleggjande kunnskap om etablering avden vekstfremjande teknikken,og heime i Davik sette Trygve så igang med ein «tobakksplantasje»

med små plantar i drivbenk.

Ville gjere det sjølvBygdefolket ville ikkje kjøpeplantar og berre lo av Trygve.Han beit likevel i hop tennene ogplanta ut alt ved «Lisjelada».

– Det vart areal av dette, mange plantar å passe. Frå storelvahenta eg vatn til plantasjen i eisirupstønne på over 200 litersom eg køyrde med hestekjerre,minnast 93åringen.

Då garva nikotinavhengige sågat plantane voks seg store, villedei kjøpe og dyrke vidare. MenTrygve hadde bestemt seg for åavle og hauste sjølv.

Det var to sortar heimavla tobakk; Havanna og Bondetobakk.


Inntektskjelde:TrygveDaviknesstarta opp sin eigentobakksplantasjeunder andreverdskrigen, bådeherved «Lisjelada» ogpåKlokkargardenheime iDavik. Detgavgodavkasting,men i dager detberreminnaatt avden vesle verksemda.FOTO: RUNEDAVIKNES

Den siste var grove greier, såTrygve heldt seg til Havanna.– Blada vart store, og måtte

tørke. Før det måtte bladnervane knusast ved kjevling for ågjere prosessen raskare. Dettetok bror min, Inge, seg av.

Tobakkmot dressDeretter vart blada hengde tiltørk. Bunkar med tørka tobakksblad vart så sendt til einfabrikk i Stavanger som vidareforedla vara, og leverte den attende i tobakksøskjer.Resultatet var profesjonelt,

og salet gjekk strykande. Prisen var også god, så den vesleverksemda kasta godt av seg,Og med tobakksøskjer fulle

av høgt etterspurd mangelvare, hadde Trygve også eit utmerkt forhandlingskort nårbytehandel skulle gjerast.– I Bergen kjøpte eg tilvising

på ny dress for 30 øskjer tobakk. Ingen problem.

Flytta austoverSå enda krigen og tobakksproduksjonen tok slutt, Trygveforlet Davik, slo seg ned i Osloog seinare i Tønsberg.– Eg fekk arbeid i Statens

Plantevern etter krigen. Minjobb var å utprøve alle kjemikaliane til bruk i landbruket.Bladan og DDT er vel det mestkjende. Eg skulle vore daudmange gonger etter min om

gang med det, slik den seinareer klassifisert.Dette var fyrst i 50åra. Sei

nare vart han tilsett ved Statens Planteinspeksjon, medkontrollarbeid for landbruket.Der var hovudvekta på plantesjukdomar, både ved import ogeksport.– Frukt og grønsaker, og

plantar. I den stillinga var egbort i det meste, med fylka påAustlandet som distrikt.Så godt som kvar sommar

har han vore heimom Davik.Om det blir i 2015 er usikkert.– Helsa er ikkje som før. Eg

må ha sjåfør, så eg veit ikkje.Men det ville vore fint med eintur til Nordfjord.

Tobakkunderkrigen

• Dåkrigen komstoppaalltilførsel av ønska kvalitet tiltobakksfabrikkane.

• Frå 1941 bleimangelenmerkbar og rasjoneringbleiinnført 1. juni 1942.

• Heimeavla tobakkbidrogtil å avhjelpe situasjonen, ogfrå 1943bisto fabrikkanepublikummedåbearbeideheimeavla tobakk.

KILDE: NORSKFOLKEMUSEUM.NO

fakta


Globetrotter:Karoline Myklebust Linde (30) frå Måløy har dei siste ti åra budd på tre kontinent og i fem land. Dei siste to årpå toppen av Mount Meru med soloppgang over Kilimanjaro i bakgrunnen.ALLEFOTO: PRIVAT

Kilimanjaro:Her er Karoline på toppen av Afrikas høgaste fjell. Her erogså storebror Rasmus (t.h.) med.

Safari:Karoline fekk sjølvsagt besøk frå Måløy medan ho budde iTanzania. Her er ho med mor Ann-Mari Ringdal på safari i nasjonalpar-ken Serengeti.

Kinamuren: Her er Karoline (nr. 2 f.h.) familien på besøk medan hostuderte i Kina. Storebror Rasmus (f.v.), far Rasmus, veslebror Tarjei oghans kjærast og mannen Jørgen på den kinesiske mur.

Etter ti år som globetrotter har KarolineMyklebust Linde flyttatilbake til Norge. I allefall for ei stund.


Måløyværingen pakka i oktober saman livet på landsbygda iTanzania og flytta tilbake tilgamlelandet og Stavanger.Dei to siste åra har ho saman

med mannen budd midt i denafrikanske bushen med fem timar i bil til næraste butikk. Nokan dei gle seg over å bu nærare kjende og kjære.– Ein av dei tinga vi hadde

gleda oss mest til ved å dra

heim var å vere nærare familieog venner. No har ein mulegheita til å dra på helgeturar, ogreise til Måløy, seier Linde.

Tre kontinentDet austafrikanske landet erbare ei av mange adresser30åringen har hatt dei siste tiåra. Andre land på lista erFrankrike, Austerrike, Nepalog Kina. For Karoline var detsjølvsagt å reise utanlands dåho skulle til på studiane.– Til meir eg har vore ute, til

meir nysgjerrig blir eg, seierho.Utanlandseventyret starta i

Frankrike med eitt års språkkurs i Provence.– Så tok eg bachelorgraden

min i Lyon i Frankrike, og i denvar eitt år på utveksling til

Austerrike, fortel Linde.Etter bachelorgraden bar fer

da vidare til Nepal. Der var hoførst praktikant på den Norskeambassaden i Katmandu, førho jobba for UNICEF.Etter året i Katmandu gjekk

turen tilbake til Frankrike ogParis der ho tok sin første mastergrad i berekraftig utvikling.– Og så tok eg ein mastergrad

i Beijing i internasjonale relasjonar. Då drog eg også tilbaketil Nepal for å skrive masteroppgåva mi, fortel ho.Folkehelse og prosjektleiing

var fag i begge mastergradene,noko ho har fått nytte av i jobben sin som program og implementeringsrådgjevar iLaerdal Global Health som hohar hatt dei siste to åra.

Grenselaust

nysgjerrig


KarolineMyklebustLinde(30) fråMåløy

• Jobbar somprogram-ogimplementeringsrådgjevar iLaerdalGlobalHealth. Einjobb somgjer at hodei tosiste årahar buddpålandsbygda i Tanzania.

• Harbudd, studert og jobbai Frankrike, Austerrike,Nepal ogKina.Har ogsåallutdanninga si, som inklude-rer tomastergrader, fråutlandet.

fakta

Både Karoline og storebror Rasmus står på lista over presidentar fororganisasjonen fornorske studentar i utlandet, ANSA.

I løpet av dei ti åra Karolinehar budd i utlandet, var2009–2010 unntaket. Dåhadde ho base i Oslo, menreiste likevel verda rundtsom president for organisasjonen for norske studentari utlandet.Nokre år før var storebror

Rasmus Myklebust president. Også den yngre broren, Tarjei RingdalMyklebust har engasjert segi ANSA, som nestleiar for organisasjonen i USA.Association of Norwegian

Students Abroad (ANSA) harover 10.000 medlemmerfordelt på 1.200 studiestader i 90 land.– Eg har alltid vore nys

gjerrig og interessert i andrekulturar. Eg måtte studere,så kvifor ikkje dra til utlandet? seier Karoline Myklebust Linde.Ho er ikkje i tvil om kva

både studiar og jobb i utlandet betyr.– Eg trur du lærer mykje

om deg sjølv når du blir«tvinga» til å vere i kulturarder du nødvendigvis ikkje ereinig i alt som blir gjort, seier ho.

I storebror sinefotspor Beijing: I Kina tokhoeinmaster-

grad i internasjonale relasjonar.

Paris:Karolinehar buddogstudertmellomanna i Paris. Herunder landemerket Eiffeltårnet.

Nepal:Karolinehar jobbapåambassadenoghosUNICEF iNepal. Her under researcharbeid.

te to årahar hobudd i Tanzania og jobba for LaerdalGlobalHealth.Her er ho samanmedektemannenJørgenLinde

Skuldar på ektemannenAt Karoline enda opp i Tanzania, skuldar ho på mannen Jørgen.– Vi blei einige om at då eg

blei ferdige med studiane iKina, skulle vi ta to år der viskulle bu og jobbe i eit utviklingsland. Og vi blei einige omat den som fekk først jobb skulle få bestemme kor vi skulledra. Eg var sikker på at eg skulle få jobb først, seier Karoline.Men slik blei det ikkje. Sjuke

huset i Stavanger søkte ein legemed spesialisering i pediatri tilå forske på nyfødde i Tanzania,og ektemannen blei valt ut somden første phdkandidaten tilprosjektet, der også Karolineetter kvart fekk jobb.Å bu i ulike land og på ulike

kontinent byr på rike erfarin

gar, også store naturopplevingar. Tanzania har mellom annaAfrikas høgaste fjell og nasjonalparkar som Serengeti, samtdelar av Afrikas største innsjø,Victoriasjøen,

«Femårsplan»– Vi har gjort alt! Då vi haddebesøk prøvde vi å ta oss tid til åvere med ulike stader. Vi hadde mellom anna ein fantastisk

tur til Kilimanjaro i februar,med nysnø på toppen og vanvitig utsikt!I fjor blei den tre veker lange

sommarferien brukt på å reiserundt Victoriasjøen.– Då køyrde vi rundt sjøen

gjennom Serengeti, inn i Kenya, gjennom Uganda, inn iRwanda og tilbake til Haydom iTanzania. Det var ein tur somvar heilt vanvitig. Det kan tilrådast, seier ho.Kor lenge ho no blir i Norge

er vanskeleg å spå.– Vi har vel sagt at vi mest

sannsynleg blir i fem år, så fårvi sjå. Eg trur ikkje det blir densiste gongen vi dreg til utlandet, smiler Karoline MyklebustLinde. LES VIDARE NESTE SIDE

Til meir eghar vore ute, tilmeir nysgjerrigblir eg.KarolineMyklebust Linde


Midt i den afrikanskelandsbygda jobba KarolineMyklebust Lindemed eit prosjekt forå redde nyfødde barnogmødrene deira.


– Eg er program- og implemen-teringsrådgjevar i Laerdal Glo-bal Health, fortel måløyvær-ingen Karoline Myklebust Lin-de, som nyleg flytta heim tilNorge frå Tanzania.Der følgde ho mellom annaopp forskingsprosjekt ved tosjukehus i Tanzania, samt pro-sjekt i fleire land i Afrika.– Vi utviklar utstyr og tre-

ningsprogram som skal hjelpejordmødrene å redde nyføddeog mødrene, fortel Linde.Arbeidsoppgåvene var vari-

erte, og bestod i alt frå rekne-skap, til hjelpe med forsking ogmed fødslar. Eit ønske om ålære meir om ambulansesitua-sjonen i området førte til net-topp det siste.– Vi kom til ei mor endå len-

ger ut i bushen, og ho var komeså langt i fødselen at vi måtte tai mot barnet. Mora hadde hattvear i ti timar og det var ein tøfffødsel. Det var veldig mørktinne, så eg måtte bruke iPho-nen min som lys i eine handa,og så heldt eg intravenøs væs-ke med den andre. Det varkjempespesielt, fortel ho.Karoline og mannen Jørgenbudde inne på sjukehuset sittområde i Haydom, fem timarfrå næraste by og matbutikk.– Vi hadde storhandel eingong i månaden, så vi lærte å

lage mykje av maten frå grun-nen av, som yoghurt og smør,seier Linde, og legg til at deiogså dyrka grønsaker i hagen.Det austafrikanske landet

byr på store skilnader.– Vold mot barn og kvinner

er eit kjempestort problem ogmenn som drikk er eit prob-lem. Men samtidig blir det feilå teikne eit bilde av Afrika somein tragisk stad å vere.Det vanskelegaste å godtavar det hierarkiske systemet,og til dels eit kvinnesyn uliktdet ein er van med i Norge.

– Dersom ein lege har gjortnoko feil, så er det vanskelegfor jordmor å seie imot. Det varlitt frustrerande for oss. Vi ervane med å kunne seie frå tilsjefen om vi ikkje er einige, sei-er Linde.Ho forklarar at det som bleieit slags kultursjokk er det hosaknar mest.– Ein kommuniserer meir.

Det tok litt tid å bli van med atfolk kom bort, tok deg i handaog held fast medan dei snakka,fortel ho.

Jobbar for dei nyfødde

IMalawi:Jobben tokKaroline også til land somUganda,Malawi,Zimbabwe, Etiopia ogKenya.Ho lærte etter kvart å snakke swahili ogkunnedermedkommunisere betremed folk. FOTO: SIDDHARTAJOSHI

Tanzania:KarolineMyklebust Linde (30) har dei siste to årabuddogarbeiddmidt pådenafrikanske landsbygda i Tanzania. Ho jobbar i LaerdalGlobalHealth, somhar eit større forskingsprosjekt påbarnogmødrermellomanna ved sjukehuset iHaydom.Det er primærsjukehus for 450.000menneskeoghar 6.000 fødslar i året, det same talet somStavanger sjukehus.Her er hopå sjukehuset i Dar esSalaam. FOTO: CANSUAKARSU

Jobb:Her erKaroline på intensi-venpå sjukehuset iHaydom,Tanzania. FOTO: CENKAYTEKIN

Documents

Fjordenes Tidende - Jula 2014