Flyktn-regnsk2010_Amerika

8/9/2019 Flyktn-regnsk2010_Amerika

1/13

71

PANAMA VENEZUELA

ECUADOR

PERU

USA

HAITI

GUATEMALA

MEXICO

CANADA

COLOMBIA

AMERIKA

Et kontinent i endring 72Canada 74Colombia 75Ecuador 76Guatemala 77Haiti 78Mexico 79Panama 80Peru 81USA 82

Venezuela 83

Land som fLest har fLyktet fra R R R

Colombia 454 088

Haiti 36 007

Mexico 26 848

Guatemala 14 881

El Salvador 14 802

Land med fLest Internt fordrevne R R R

Colombia 3 300 000 - 4 900 000

Peru 150 000

Mexico 5000 - 8000

Kilde: UNHCR Kilde: IDMC

R R


2/13

72

I 2009 kte kamphandlingene i Colombia og drev nye mennesker p flukt. Landet ligger n nest verst p verdensstatistikken over internt fordrevne. Finanskrisen frtesamtidig til en nedgang i antall migranter som reiste fra Latin-Amerika til USA.

Et KontInEnt I EndRIng

KtE KAMphAndlIngER I ColoMbIALatin-Amerika har lagt borger-krigene p 1980- og 1990-tallet bak seg. Det er ett viktig unntak fradette: Den vpnede konflikten i Colombia er fremdeles i full gang. I2009 tiltok sammensttene mellom regjeringshren og FARC-geriljaen i Colombia p nytt, og gamle paramilitre grupper dukket oppigjen. Oppblomstringen av konflikten frte til en betydelig kning iovergrep mot sivilbefolkningen. I 2009 kte antall internt fordrevnemed rundt 286 000 personer. Siden 1985 har opp mot 4,9 millionermennesker blitt fordrevet fra sine hjem, og Colombia er det landet i verden etter Somalia med strst andel internt fordrevne.

Alle parter i konflikten utsetter sivilbefolkningen for overgrep.De fleste fordrevne har f lyktet fra landsbygda til urbane sentre.De siste rene har det vrt frre massefluktsituasjoner. Ofte er detenkeltpersoner, en familie eller en mindre gruppe som flykter tilet tryggere sted. Dermed blir fordrivelsen mindre synlig, uten atantallet gr ned. Afro-colombianere, urfolk og kvinner er spesieltutsatt for overgrep og er overrepresentert blant personer pflukt.

ColoMbIAnsKE flyKtnIngERColombianerne flykter ogs over grensene til nabolandene, og til Canada, USA og Europa. De f les-te colombianske flyktningene i Latin-Amerika er uregistrerteflyktninger og mangler oppholdstillatelse og identifikasjonspapi-rer. Den strste colombianske flyktninggruppen er i Ecuador.Mange av flyktningene kommer til isolerte jungelomrder som er

drlig rustet til ta imot dem. De er ogs utsatt for overgrep fra

colombianske vpnede grupper som tar seg over grensen fraColombia.

Ecuador gjennomfrte i 2009 en storstilt registrering av colombianske flyktninger i grenseomrdene mot Colombia. Prosjektet var et samarbeid mellom regjeringen og UNHCR. Erfaringene fraprosjektet er gode, og UNHCR hper lansere lignende tiltak andresteder.

KonoMIsKE f lyKtnIngERLatin-Amerika har de siste ti til tjue rhatt en positiv konomisk og politisk utvikling. Fremdeles er dekonomiske forskjellene store, og fattigdom er utbredt. Fattigdom eren viktig rsak til den store migrasjonsstrmmen fra Latin-Ame-rika til USA og Canada. Nr konomiske nedgangstider gjr det vanskelig f arbeid i de rike landene i nord, reduseres derforstrmmen. Det er likevel ikke riktig at alle som reiser hovedsakelighar et konomisk motiv; bildet er mer sammensatt.

Myndighetene i enkelte latinamerikanske land begr omfat-tende menneskerettighetsbrudd, andre er ikke i stand til ivareta befolkningens sikkerhet og velferd. I flere land utsettes fagfore-ningsaktivister og personer som jobber for minoriteters rettighe-ter for overgrep. I Peru trues urbefolkningsledere som sloss motindustriprosjekter i regnskogen p livet, og i flere land er krimi-naliteten skyhy.

rsakene til at folk reiser fra hjemlandet sitt kan skyldes mangeforhold. Dermed kan det vre vanskelig identifisere hvem som

har krav p beskyttelse etter internasjonale regler, og hvem som

Skiltet ved motorveien langs grensen mellom USA og Mexico nr san Diego taler sitt eget sprk. Fordrevne barn er blant demest utsatte i Colombia.

AMERIKA

F o

t o :

R E U T E R S / E l i a n a

A p o n

t e


3/13

73

13 cubanske btflyktninger ute av kurs blir plukket opp av det norske skipet Berge Danuta midt ute i Mexicco-gulfen.

bare er p jakt etter en bedre fremtid.USA og det viktige transittlandet, Mexico, har i tillegg sterkt fokus

p hindre ulovlige grensepasseringer og stoppe kriminalitet.Konsekvensen er at personer med krav p beskyttelse ikke frmulighet til ske asyl i disse landene, eller at asylsknaden avvi-ses uten at vedkommendes individuelle situasjon er vurdert.

Narkotikatrafikken er en viktig medvirkende rsak til destabi-lisering av stater i Latin-Amerika. I Colombia er bde geriljaen ogparamilitre grupper dypt involvert i narkotikatrafikken fra Latin-Amerika til USA og Europa. Inntektene brukes blant annet til finansiere den vpnede kampen. Flere tusen personer i Mexico blefordrevet fra sine hjem p grunn av narkotikarelatert vold i lpetav 2009, iflge Flyktninghjelpens Senter for internt fordrevne iGenve (IDMC). I juni gjennomfrte et meksikansk narkotikakar-tell koordinerte angrep p politistasjoner og politifolk i flere byeri delstaten Michoacan. Tidligere i 2009 ble tte ordfrere og enrekke offentlige ansatte i delstaten arrestert mistenkt for sam-arbeide med narkotikabanden.

Narkotikahandelen bidrar ogs til den hye kriminaliteten itransitt- og grenseomrder mellom Nord- og Sr-Amerika. I disseomrdene tilbyr menneskesmuglere sine tjenester, folk verves tilsvart arbeid og kvinner og barn rekrutteres og kidnappes til pro-stitusjon. Slike forhold preger bde Mexicos srlige og nordlige grense.

Asyl I AMERIKAI 2009 var bde USA og Canada blant de tre strstemottakerne av asylskere i den industrialiserte verden. USA mot-tok 49 000 asylsknader. I Canada var tallet 33 000. De tre strsteasylgruppene til USA i 2009 var kinesere, meksikanere og salva-dorere. Canada tok imot flest skere fra Mexico, Ungarn (romfolk)og Colombia. UNHCR melder at latinamerikanske land mottar enkende andel asylskere og migranter fra Afrika og Midtsten.Mange nsker primrt komme til USA, men en del ender oppmed ske asyl i et latinamerikansk land.

USAs forrige president, George Bush, fikk kritikk for la nasjo-

nal sikkerhet og immigrasjonskontroll st i fokus for politikken

ogs p asyl- og f lyktningfeltet. I 2009, da Barak Obama overtokpresidentembetet, hpet mange p en ny politisk kurs. Obama-administrasjonen har varslet enkelte endringer, men ved inngangen til 2010 var det g jennomfrt f konkrete tiltak.

polItIKK og KonoMIObamas inntreden i Det hvite hus vakte ogshp om at USA i strre grad vil le vektlegge politiske, fremfor mili-tre, lsninger p konflikten i Colombia. S langt har presidentObama viet Latin-Amerika liten oppmerksomhet, og det er ikkeforetatt noen tydelige omlegginger av politikken.

Valget av den venstreorienterte Hugo Chavez til president iVenezuela i 1998 var starten p en ny politisk utvikling i Latin-Amerika. I 2006 vant venstreorienterte partier valgene i Ecuadorog Bolivia, og i mars 2009 fikk ogs El Salvador en venstreregjeringetter 20 r med hyrestyre. De venstreorienterte regjeringene har gjennomfrt sosiale reformer og vrt kritiske til USAs dominansp kontinentet. P den andre enden av den politiske skalaen strregjeringene i Peru og Colombia som er nre allierte av USA. I juni2009 ble presidenten i Honduras avsatt i et militrkupp. Bakgrun-nen for kuppet var delvis at presidenten hadde samarbeidet medVenezuela, og at han hadde gjennomfrt sosiale reformer. Deideologiske skillene skaper motsetninger mellom landene, mentruer i liten grad freden i regionen.

Indikasjonene p hvordan fattigdomssituasjonen vil utvikle segi Latin-Amerika er tvetydig og varierer mellom landene. Finanskri-sen rammet Latin-Amerika hardt i slutten av 2008 og frste halv-del av 2009. Pengestrmmen hjem fra latinamerikanere som job- bet i andre deler av verden, falt i 2009 sammenlignet med 2008.I andre halvdel av 2009 tok likevel mange av de latinamerikanskekonomiene seg opp igjen. De siste rene har kt sysselsetting blant kvinner og strre investeringer i sosiale ordninger redusertfattigdommen i en del land. Finanskrisen fikk frre sosiale konse-kvenser enn fryktet, men frte allikevel til at en stor gruppe men-nesker skled tilbake i fattigdom. Redusert fattigdom i Latin-Amerika er en forutsetning for redusere migrasjonsstrmmen

nordover, men ogs for kt politisk stabilitet i regionen.

F o

t o :

S c a n p

i x

R R R


4/13

74

AMERIKAR CAnAdA

Den canadiske regjeringen vil stramme inn reglene for behandlingav asylsknader til Canada. De mener mange av asylskerne ikkehar noe reelt beskyttelsesbehov og derfor er falske. I september2009 uttalte immigrasjonministeren at han heller vil bruke pengerp ekte flyktninger som befinner seg i utlandet, enn p de somsker asyl i Canada.

tAll og tREndER33 250 personer skte asyl i Canada i 2009, tiprosent frre enn i 2008. De tre strste asylgruppene var meksika-nere, ungarere og colombianere.

Canada er blant de landene som tar imot flest overfringsflykt-ninger, mellom 10 12 000 hvert r. Bde myndighetene og private kan ta imot overfringsflyktninger. Private m ha avtale medmyndighetene og pta seg det sosiale og konomiske ansvaret forflyktningen i ett r. Ordningen hadde 30-rs jubileum i 2009, oger en viktig forklaring p hvorfor Canada tar imot s mange over-fringsflyktninger.

gRundIg bEhAndlIngI Canada avgjres asylsknader av et uav-hengig immigrasjons- og flyktningtribunal (IRB). Det kanadiskeflyktningrdet og en rekke asylrettseksperter mener IRB gjr denkanadiske asylprosessen til en av verdens beste. De hevder tribu-nalet sikrer en grundigere og mer individuell underskelse avasylgrunnlaget enn den som offentlig forvalting kan gi. Regjerin- gen p sin side mener den grundige, og dermed tidkrevende, behandlingen gir falske asylskere mulighet til utnytte systemetog bli i Canada i lang tid. Fra f lere hold har det blitt ppekt at denlange behandlingstiden frst og fremst skyldes regjeringens manglende evne til utnevne nok medlemmer til IRB.

nyE REglERI mars 2010 la regjeringen frem flere forslag for fned behandlingstiden. Et av forslagene innebrer at forvaltningenovertar den frste behandlingen av en asylsknad, og at personersom kommer fra land definert som trygge skal f hurtigbehand-let sin sknad. Lignende regler finnes i mange europeiske land.

UNHCR har kritisert Canada fordi asylskere ikke har mulighettil anke avslag p sknaden. Skeren kan reise sak for en fderaldomstol, men bare rundt ti prosent av sakene blir godkjent for behandling der. Innfring av en ankeinstans ble sist nedstemt iparlamentet i desember 2009, men regjeringens forslag til nyeasylregler inkluderer ogs innfring av ankemulighet for de somfr avslag i frste omgang.

AvtAlE MEd usAI 2001 godkjente USA og Canada hverandre somsikre asylland. Det innebrer at en asylsker fr saken behandleti det landet han el ler hun frst passerer gjennom. Det kanadiskeflyktningrdet, Amnesty International og Canadian Church Alli-ance mener USA ikke sikrer f lyktningenes rettigheter, og de harderfor forskt f avtalen kjent ugyldig gjennom rettsapparatet.I mars 2009 tapte organisasjonene i hyesterett.

Asylskere fra Afghanistan, Den demokratiske republikkenKongo, Haiti, Irak og Zimbabwe var opprinnelig unntatt fra avtalenmellom USA og Canada. I juli 2009 besluttet den canadiske regje-ringen g bort fra disse unntakene. Omtrent samtidig innfrteCanada visumkrav for borgere fra Mexico og Tsjekkia. Disse tilta-kene kan vre noe av bakgrunnen for at antall asylsknader falten god del i siste halvdel av 2009.

AsylsKERE AnnEnRAngs flyKtnIngE

USA

CANADAOttawa

nkkeLtaLL > Canada

Folketall (mill) 33,6

Areal km2 9 984 670Flyktninger fra Canada 110

Internt fordrevne

Flyktninger i Canada fra andre land 230 604

Frivillige tilbakevendinger til Canada i 2009

Asylskere fra Canada til Norge i 2009 0Tall ved inngangen til 2010


5/13

75

AMERIKAR ColoMbIA

Fordrivelse av mennesker er det klareste uttrykket for den huma-nitre krisen som Colombia befinner seg i. Rundt ti prosent avlandets befolkning er drevet p flukt. Sammensttene mellom hrenog FARC-geriljaen kte i 2009 sammenliknet med ret fr. Reor- ganiserte paramilitre grupper dukket frem igjen og begikk enrekke menneskerettighetsovergrep. Vold og overgrep mot sivilbe-folkningen finner ogs sted i forbindelse med narkotikaproduksjonog handel. Samtidig fortsatte strmmen av mennesker p flukt fralandsbygda inn til de store byene.

Tallene p nye internt fordrevne i 2009 spriker mye. I flgemyndighetene ble 122 000 mennesker fordrevet fra sine hjem ifjor, mens menneskerettighetsorganisasjonen CODHES, en tro- verdig kilde fra det sivile samfunn, rapporterer at 286 389 perso-ner ble drevet p flukt i samme periode. Landets grunnlovsdom-stol har gjentatte ganger insistert p at landets myndigheter m gjre mye mer for rette opp mangler ved det offentlige registre-ringssystemet. Regjeringen har de siste rene bevilget mer pengerfor mte de humanitre utfordringene. Men behovene er langtstrre. Grunnlovsdomstolen fastholder at myndighetene i altforliten grad oppfyller sine forpliktelser i forhold til de internt for-drevne.

sKER tIl byEnEDet er de strste byene som har mottatt flestinternt fordrevne. Her lever mange i slumomrder, og bare et litemindretall har ftt arbeid i den formelle sektor. De f leste er heltuten jobb, eller livnrer seg via tilfeldig dagsarbeid. Tigging ogkriminalitet flger i kjlvannet siden bare 11 prosent tjener s myesom den lave, men offisielt fastsatte minstelnna p $260 permned. Et annet illevarslende tegn er at sikkerhetssituasjonen i byene ble forverret i 2009 sammenliknet med ret fr. Dette g jr

at flere blir tvunget til f inne nye tilholdssteder i samme by ellersker tilflukt et helt annet sted. I 2009 ble ogs tusenvis av colombianere drevet over grensen til nabolandene Ecuador, Venezuelaog Panama.

gRovE ovERgREpSivilbefolkningen i Colombia er utsatt for drap,forsvinninger, kidnappinger, vilkrlige arrestasjoner, tortur,seksuelle overgrep, tvangsrekruttering, tvangsfordrivelser ogandre former for inhuman og nedverdigende behandling av allede vpnede aktrene, inkludert de militre. Militr opptrappinghar frt til at flere sivile har blitt trukket direkte inn i konflikten.Det er derfor viktig at den colombianske regjeringen erkjenner atdet pgr en vpnet konflikt og respekterer sine forpliktelser etterinternasjonal humanitr rett, herunder distinksjonsprinsippetsom innebrer at man ikke angriper eller benytter sivile person-er og installasjoner til militre forml. Disse forpliktelsene gjelderogs de organiserte vpnede gruppene, for eksempel FARC- geriljaen.

sRbARE gRuppERKonfliktens konsekvenser for afro-colombia-nere, urfolk, kvinner og barn vekker grunn til ekstra stor bekym-ring. Blant de internt fordrevne er det et uvanlig stort antall ale-nemdre. Bare 5,3 prosent av dem tjener s mye som minstelnna.Seksuelle overgrep er utbredt, og barn er utsatt for bli tvangs-rekruttert til de vpnede gruppene eller de blir trukket inn iorganisert kriminell aktivitet. Afro-colombianerne og urfolk til-hrer i utgangspunktet de fattigste folkegruppene i Colombia. Iflere av deres omrder forsker ulike vpnede grupper ta kontroll, blant annet for dyrke kokabusken. Bde afro-colombianerne ogurfolk er overrepresentert i statistikkene over internt fordrevne.

voldEn KER

Bogot

COLOMBIA

GUIANA

FRENCH GUIANA

SURINAM

NICARAGUA

COSTA RICA

PANAMAVENEZUELA

ECUADOR

BRAZIL

PERU

nkkeLtaLL > CoLomBIa


Areal km2 1 138 910Flyktninger fra Colombia 454 088

Internt fordrevne 3 300 000 - 4 900 000

Flyktninger i Colombia fra andre land 312

Frivillige tilbakevendinger til Colombia i 2009

Asylskere fra Colombia til Norge i 2009 19Tall ved inngangen til 2010


6/13

76

Ecuador har i 2009, sammen med UNHCR, gjennomfrt en mas-siv kampanje for registrere udokumenterte colombianske f lykt-ninger. Prosjektet kan bli en modell for lignende registrerings-prosjekter i andre land i regionen.

IKKE REgIstRERtEEcuador er det landet som mottar f lest colombianske flyktninger. Majoriteten er uregistrerte, og iflge US Com-mittee for Refugees and Immigrants (USCRI) er det over 600 000udokumenterte colombianske flyktninger i Ecuador. Uregistrerteflyktninger har problemer med f tilgang ti l arbeidsmarkedet,ta opp ln og eie egen bolig. Registrerte flyktninger har rett til taseg arbeid. Denne retten gjelder ikke asylskere, men bde flykt-ninger og asylskere har rett ti l helsetjenester. Alle barn som kan vise id-papirer har rett til skolegang.

stoR tIlstRMnIngMange av flyktningene bor i isolerte og fattigeomrder i de nordlige grenseomrdene mot Colombia. Konflikt-nivet p den colombianske siden er hyt, og det kommer en sta-dig strm av flyktninger over grensen. Vpnede grupper tar seg ogsinn i Ecuador og gjennomfrer militre aksjoner der. Sikkerhets-situasjonen er derfor vanskelig.

I en rapport fra juli 2009 skriver den amerikanske organisa-sjonen Refugees International (RI) at den kende flyktningstrm-men og sikkerhetsfaren setter lokale helse- og utdanningstilbudog annen infrastruktur under press. I nordvest har situasjonenenn ikke ndd et s kritisk niv at det har utlst motvilje motflyktningene, men i nordst rapporteres det jevnlig om diskrimi-nering fra lokalbefolkningen og politiet. RI mener Ecuador trengermer internasjonal hjelp for kunne hndtere flyktningsituasjonen.

Forholdene forverres av at Ecuador er hardt rammet av finanskri-sen. Arbeidsledigheten har steget kraftig i landet, og pengestrm-

men fra ecuadorianere bosatt i utlandet har sunket med nesten20 prosent.

MobIlE tEAMI mars 2009 la et mobilt registreringsteam p 50personer ut p veiene i grenseomrdene mot Colombia. Teametsoppgave var behandle asylsknader, registrere flyktninger ogutstede dokumenter p stedet. Arbeidet skulle etter planen vareminst ett r, og mlet var n omtrent 50 000 flyktninger. I febru-ar 2010 rapporterte UNHCR at de var fornyd med fremdriften iforhold til registrering.

RI skriver ogs i en rapport fra juli 2009 at registreringen serut til fungere godt, og at flyktningene er fornyde med respektende blir mtt med og profesjonaliteten til registreringsteamet. Orga-nisasjonen ppeker samtidig at det er problematisk at f lyktning- visaene er gyldige bare i ett r. RI reiser ogs sprsml om hva manskal gjre med flyktninger som ankommer etter at registrerings-teamet har reist videre.

Ogs Jesuit Refugee Service (JRS) har observert prosjektet, ogmener det stort sett fungerer bra. Iflge JRS er det imidlertid ten-denser til slurv i behandlingen og noe slitasje blant teammedlem-mene p grunn av hyt arbeidspress og vanskelige arbeidsforhold. JRS observerer ogs at langt f lere enn ventet har meldt seg, blantannet fordi folk reiser dit registreringen til enhver tid pgr, i ste-det for vente til teamet kommer til dem.

Kt KApAsItEtIflge UNHCR fungerer registreringsprosjektet godt sammen med andre tiltak for bedre asylsystemet og finne varige lsninger for de colombianske flyktningene i Ecuador. I2008 pnet myndighetene og UNHCR to flyktningkontorer nord ilandet. UNHCR rapporterer at dette har styrket kapasiteten til taimot og behandle asylsknader.

AMERIKAR ECuAdoR

stRM Av ColoMbIAnsKE flyKtnIngER

Quito

ECUADOR

GUYANA

NICARAGUA

COSTA RICA

PANAMAVENEZUELA

COLOMBIA

BRASIL

PERU

nkkeLtaLL > eCUador


Areal km2 283 560Flyktninger fra Ecuador 1 308

Internt fordrevne

Flyktninger i Ecuador fra andre land 167 189

Frivillige tilbakevendinger til Ecuador i 2009

Asylskere fra Ecuador til Norge i 2009 3Tall ved inngangen til 2010


7/13

77

AMERIKAR guAtEMAlA

Mellom 1960 og 1996 var det borgerkrig i Guatemala. Mange av desom ble fordrevet fra sine hjem bor fortsatt i byene, srlig i hoved-staden Guatemala City. Mye tyder p at disse rammes spesielt hardtav fattigdom og overgrep, men myndighetene har ingen srskiltetiltak rettet mot denne gruppen.

IngEn hjElpEtIltAK Over 200 000 mennesker ble drept eller for-svant under den 36 r lange borgerkrigen i Guatemala, og mellom500 000 og 1,5 millioner ble drevet p flukt. I fredsavtalen fra 1996er det egne regler for tilbakevending og integrering av flyktninger.I teorien gjelder reglene ogs de internt fordrevne, men i praksishar de ftt mindre oppmerksomhet enn flyktningene.

Det finnes ingen sikre tall p hvor mange som fremdeles er interntfordrevne. I flge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne iGenve (IDMC) sluttet myndighetene kartlegge denne flyktning- gruppens behov allerede to r etter fredsavtalen, og har siden ikkeunderskt forholdene deres.

Intervjuer gjennomfrt av IDMC i november 2009 viser at deinternt fordrevne fremdeles er mer srbare enn andre fattige i bye-ne. Mange mistet jordeiendommene sine under krigen og kan, imotsetning til andre, ikke vende tilbake til landsbygda, selv i svrtdrlige konomiske tider. Lavere utdanning og drligere lokal-kunnskaper frer til at de taper i konkurransen om arbeidsplasser,og mange fra mayabefolkningen snakker drlig spansk. Regjerin- gens tilbud til internt fordrevne bestr, iflge IDMC, av en rekke generelle og ikke srlig effektive t iltak mot fattigdom.

vold og fAttIgdoM I flge FNs utviklingsprogram (UNDP) lever50 prosent av guatemalanerne under fattigdomsgrensen. 15 pro-sent lever p mindre enn to dollar om dagen. I mars 2010 gikk FN

og landets myndigheter ut med en internasjonal appell for sam-le inn 34 millioner USD. Pengene skal sikre mat til 2,7 mill ionermennesker som lever i omrder rammet av trke og hye matvare-priser.

Guatemala er et av Latin-Amerikas mest voldelige samfunn.Volden skyldes fattigdom, arbeidsledighet, manglende utdanning,urbanisering, narkotikatrafikk, vpentilgang og utbredt straffe-frihet. Kriminelle grupper hevdes infiltrere statsapparatet, og i2009 ble flere hytstende politifolk fengslet for narkotikaforbry-telser og korrupsjon. Iflge BBC frykter USA at de meksikanskenarkotikakartellene skal ske over grensen til Guatemala. IDMCrapporterer ogs at antallet angrep p menneskerettighetsforkjem-pere er nesten doblet p fem r.

I 2008 og frste halvdel av 2009 ble hundrevis av drosjesjfrer, bussjfrer og butikkeiere i Guatemala City drept av gjenger somdriver narkotikatrafikk og krever beskyttelsespenger. Lovlshetenhar frt til at kriminelle blir drept som en form for sosial rensingi enkelte urbane strk.

MIgRAsjon og REtuRDe vanskelige forholdene i Guatemala gjrat mange forsker komme seg ut av landet, men guatemalanereutgjr ogs en stor andel av de som tilbakesendes fra Mexico ogUSA. I flge International Migration Organization ble omlag 65 500returnert i 2008. Guatemala er i liten grad i stand til ta i motdisse. Det har ogs blitt et problem, bde i Guatemala og andrelatinamerikanske land, at USAs deportasjonspolitikk frer til atunge gjengmedlemmer returneres. De fr ofte flge av unge menn,fdt og oppvokst i USA, som er med i kriminelle nettverk.

foRdREvnE foRsvInnER I sluMMEn

GUATEMALA

GUYANA

BELIZE

HONDURAS

NICARAGUA

EL SALVADOR

VENEZUELA

MEXICO

PANAMA

PUERTO RICO

COSTA RICA

CUBADEN DOMINIKANSKE

REPUBLIKKHAITI

nkkeLtaLL > GUatemaLa


Areal km2 108 890Flyktninger fra Guatemala 14 881

Internt fordrevne Ukjent antall

Flyktninger i Guatemala fra andre land 135

Frivillige tilbakevendinger til Guatemala i 2009

Asylskere fra Guatemala til Norge i 2009 0Tall ved inngangen til 2010


8/13

78

Port au Prince

HAITI

PANAMA

CUBA

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

GUYANA

GUATEMALAHONDURAS

NICARAGUA

EL SALVADOR

VENEZUELA

BELIZE PUERTO RICO

COSTA RICA

nkkeLtaLL > haItI


Areal km2 27 750Flyktninger fra Haiti 36 007

Internt fordrevne

Flyktninger i Haiti fra andre land 15

Frivillige tilbakevendinger til Haiti i 2009

Asylskere fra Haiti til Norge i 2009 0

12. januar 2010 ble Haiti rammet av et voldsomt jordskjelv. 222 500mennesker ble drept, 300 000 skadet og omtrent en million mistetsine hjem. Allerede fr katastrofen var Haiti et av de strste opp-rinnelseslandene for asylskere til Canada og USA. Jordskjelvet vil kunne fre til nye rekordtall i antallet mennesker som forlaterya.

pERMAnEnt KRIsEHaiti er det fattigste landet p den vestlige halv-kule. Fr skjelvet levde 80 prosent av befolkningen i ekstrem fat-tigdom og landet hadde en utenlandsgjeld p 7,7 milliarder kroner.Haitis nyere historie er preget av militrkupp og politisk vold.Offentlige institusjoner er nesten fravrende og myndighetenetilbyr i liten grad utdanning, helse og hjelp i krisesituasjoner. Myn-dighetene klarer heller ikke f kontroll over kriminelle gjengersom truer befolkningens sikkerhet. I 2004 satte FN inn stabili-seringsstyrken MINUSTAH for bedre sikkerheten. Det er ulikeoppfatninger av hva styrken har ftt til. Forholdene i landet harfrt til store flyktning- og migrasjonsstrmmer. I 2008 utgjordehaitiere den nest strste gruppen asylskere til Canada og dentredje strste gruppen i USA. P midten av 1990-tal let la tusenvisav haitiere ut p havet i bt i hp om n USA. Selv om antallet btflyktninger har gtt ned de siste rene, er denne trafikken pingen mte over.

bEKyMREdE nAbolAndI mars 2010 ble det ansltt at rundt en mil-lion mennesker var hjemlse etter jordskjelvet p Haiti. Halvpar-ten befant seg p landsbygda, resten i hovedstaden Port-au-Prince.Svrt mange var innkvartert i telt i store leirer, uten tilfredsstil-lende vann- og sanitrforhold. Bare i Port-au-Prince bodde rundt216 000 mennesker i leirer.

Jordskjelvet utlste bekymring for store flyktningstrmmer til

USA og nabolandet Den Dominikanske Republikk. F dager etterskjelvet meldte dominikanske medier at tusenvis av haitiere for-skte ta seg over grensen. Dominikanske myndigheter sendte etstort antall soldater til grensen, og en dominikansk tjenestemannuttalte til Euronews at: Vi er redde for en invasjon. Bare folk med visum eller som er skadet slipper inn.

P grunn av den vanskelige situasjonen p Haiti bestemte USAden 12. januar at alle haitiske asylskere og innvandrere uten lov-lig opphold skulle f bli i USA i 18 mneder. Samtidig understreketmyndighetene at alle som kom til USA etter denne datoen, ville blireturnert. I dagene og ukene etter skjelvet patruljerte den ameri-kanske kystvakten havomrdene utenfor Haiti for stoppe even-tuelle flyktninger. Iflge New York Times fly et amerikansk trans-portfly hver dag over ya for advare folk mot forske ta segtil USA.

For mte en eventuell flyktningstrm ble det likevel klargjort600 sengeplasser p et statlig interneringsmottak, og Guant-namobasen ble satt i stand til ta i mot 10 000 personer.

gjEnoppbyggIngEn blIR vIKtIgVerdensbanken og FN har anslttat gjenoppbyggingen av Haiti vil koste mellom tte og 14 milliarderdollar. Det er opplagt at Haiti ikke kan klare dette selv, og at myestr og faller p innsatsen fra det internasjonale samfunnet. Detplanlagte parlamentsvalget som skulle vrt avholdt i mai 2010 erutsatt p grunn av skjelvet, og det er mulig at presidentvalget islutten av ret ogs m utsettes. Dette kan skape ytterligere poli-tisk uro hvis myndighetene ikke klarer f til gode overgangsord-ninger. Haitis videre utvikling avhenger av hvor vellykket gjenoppbyggingen blir.

AMERIKAR hAItI

fARE foR ny flyKtnIngblgE

Tall ved inngangen til 2010


9/13

79

Mexico er mottakerland, opprinnelsesland og transittland for migra-sjon, narkotika og menneskehandel fra sr til nord p det ameri-kanske kontinentet. De siste rene har det vrt omfattende vpnetkonflikt mellom narkotikakarteller og den meksikanske regjeringen. Det har frt til en ny type flyktninger fra Mexico. Samtidig gr migrasjonen ned.

MIgRAntER og AsylsKEREIflge en rapport fra FNs menneske-rettighetsrd (UNHRC) migrerer rundt en million mennesker tilUSA hvert r, svrt mange kommer over grensen fra Mexico. Tal-let blir enda hyere hvis man tar med de som forsker, men mis-lykkes. Tall fra US Border Control viser at 556 000 mennesker blearrestert av amerikanske grensevakter p den amerikansk-meksi-kanske grensen i 2009, en nedgang p 23 prosent fra 2008. Ned- gangen er en av mange indikatorer p at migrasjonsstrmmen motUSA gr ned. De fleste peker p finanskrisen og drligere arbeids-marked i USA som hovedrsaken, selv om ogs strengere grensekon-troll kan spille inn.

Mexicos srlige grense er svrt vanskelig kontrollere. Det erproblematisk fastsl hvor mange som krysser grensen, men et tanslag ligger p 400 000 i ret. De f leste kommer fra Karibia og Sr-og Mellom-Amerika, men det kommer ogs folk fra Afrika, Asia ogMidtsten.

fARlIgE gREnsEoMRdERMange av de som krysser Mexicos sr-lige grense er p g jennomreise til Nord-Amerika, andre kommerfor jobbe i Mexico. Det store antallet meksikanere som drar tilUSA, skaper behov for mer arbeidskraft, srlig i landbruket.

Grenseomrdene bde i nord og sr preges av kriminelle somdriver menneskesmugling, trafficking og narkotikatrafikk. Kvin-ner og barn er spesielt utsatt for overgrep og vold. Mange av de

som krysser den srlige grensen, sendes tilbake i lpet av noentimer, dager eller uker. UNHCR sier at deres strste utfordring er identifisere mulige asylskere blant strmmen av mennesker p grensen.

nARKotIKA og nyE AsylgRuppERIflge meksikanske medier blerundt 7 600 mennesker drept i narkotikarelatert vold i 2009, nes-ten 1 000 flere enn i 2008. Den meksikanske regjeringen har sattinn rundt 45 000 soldater i krigen mot narkotikakartellene.Re gjeringen hevder den kte volden skyldes stigende desperasjonhos narkotikakartellene. Andre hevder at kartellene i praksis kon-trollerer deler av landet. En av de hardest rammede byene erCiudad Jurez p grensen mot USA. Da den meksikanske presiden-ten beskte byen etter en skyteepisode i mars 2010, ble han mttmed demonstrasjoner og krav om at militret trekkes ut.Re gjeringssoldatene beskyldes for bidra til en kende voldsspiralog for overgrep mot kvinner. En rapport fra Human Rights Watchi 2009 dokumenter overgrep fra hren mot til sammen 70 perso-ner. Mexico fr srlig kritikk for at slike saker ofte underskes avdet militre selv og fres for militre domstoler, uten offentliginnsyn.

Narkotikakartellene driver ogs med trusler og utpressing.Amerikanske medier meldte vren 2009 at stadig flere fra mid-delklassen, som journalister, advokater, polititjenestemenn og bedriftseiere, n sker asyl i USA.

Finanskrisen og nedgang i turisttrafikken, ikke minst p grunnav svineinfluensautbruddet i april 2009, frte til et kraftig fall iden meksikanske konomien i 2009. Den videre utviklingen pmigrasjons- og asylfeltet i Mexico vil avhenge bde av konomiskefaktorer og det videre forlpet av narkotikakrigen.

AMERIKAR MExICo

fRRE MIgRAntER, nyE flyKtnInggRupp

USA

MEXICOMexico by

GUATEMALAEL SALVADOR

HONDURAS

BELIZE

NICARAGUA

CUBA

HAITI DEN DOMINIKANSKEREPUBLIKK

nkkeLtaLL > meXICo


Areal km2 1 972 550Flyktninger fra Mexico 26 848

Internt fordrevne 5000-8000

Flyktninger i Mexico fra andre land 1 331

Frivillige tilbakevendinger til Mexico i 2009

Asylskere fra Mexico til Norge i 2009 1Tall ved inngangen til 2010


10/13

80

Flyktningene i Panama kommer hovedsakelig fra Colombia og fra1980-tallets borgerkriger i El Salvador og Nicaragua. Alle de tre gruppene har problemer med bli integrert i samfunnet. Colom- bianere utgjr den klart strste gruppen, selv om de er f sam-menlignet med antallet colombianske f lyktninger i andre latina-merikanske land. Majoriteten er afro-colombianere eller urfolk ogtilhrer Colombias fattigste befolkningsgrupper.

dARIn-flyKtnIngEnEDe fleste colombianske flytningene opphol-der seg i hovedstaden Panama City. I tillegg bor en relativt stor gruppe i den isolerte jungelregionen Darin p grensen mot Colom- bia. Mange av Darin-flyktningene har ikke flyktningstatus, menopphold p midlertidig humanitrt grunnlag (THR). Det er en beskyttelsesordning Panama gir alle personer p flukt fra ikke-stat-lige aktrer, for eksempel geriljagrupper og paramilitre i Colom- bia. Under denne ordningen gis det formelt opphold i to mneder,men fristen blir i l iten grad hndhevet.

Mange av flyktningene i Darin har vrt i Panama siden 1999og bor i landsbyer uten grunnleggende helset jenester og skoler.De fr ikke forlate sine landsbyer uten srskilt tillatelse. Ogs ekte-feller og barn med panamansk statsborgerskap omfattes av bestem-melsen. Reiserestriksjonene gjr det vanskelig og tidkrevende f tillatelse til beske lege, g p skole eller beske venner ogfamilie utenfor landsbyen. De som omfattes av ordningen har hellerikke rett til arbeid, men mange av dem jobber p det irregulrearbeidsmarkedet.

nyE REglERIflge Jesuit Refugee Service (JRS), som jobber i Darin,arbeidet den forrige panamanske regjeringen med et lovutkastsom gir THR-flyktninger mulighet til ske om permanent opp-

holdstillatelse. Ordningen skulle bare gjelde flyktninger som har bodd minst ti r i Panama og vrt registrert hos det nasjonaleflyktningbyret (ONPAR) de siste ti rene. Flyktninger med kortere botid, og som ikke har turt la seg registrere eller ikke har kjenttil registreringsordningen, vil dermed falle utenfor. Lovutkastet var ikke ferdigbehandlet fr valget i mai 2009, som den sittenderegjeringen tapte. Det er likevel hp om at forslaget vil bli lagt fremfor nasjonalforsamlingen i lpet av 2010, iflge JRS.

Flyktningene fra El Salvador og Nicaragua har f lyktningstatus,men frem til 2008 f ikk mange bare midlertidige oppholdstillatel-ser. Det har gjort det vanskelig for dem kjpe bolig, pne bank-konto og f fast arbeid. I 2008 kom nye regler som ga alle medminst ti rs flyktningstatus mulighet ti l ske om varig oppholds-tillatelse. Etter fem r kan de s ske om statsborgerskap. Iflgedet amerikanske utenriksdepartementets menneskerettighetsrap-port for 2009 hadde panamanske myndighetene per oktober 2009 godkjent 41 sknader under den nye loven. 141 saker var under behandling.

AsylsKEREIflge den amerikanske UD-rapporten mottok pana-manske myndigheter mellom 240 og 300 asylsknader i 2008. 60av disse fikk innvilget asyl. Rapporten kritiserer tjenestemenn ved grensestasjoner og offentlige kontorer for liten kjennskap til asyl-regler. Iflge rapporten sendes asylskere ofte ut av landet uten atdet sjekkes om det innebrer fare for liv og sikkerhet.

UNHCR har to hovedprioriteringer i Panama. Den ene er bedresituasjonen for flyktningene i Darin. Den andre er gi opplringav offentlige tjenestemenn i asylsprsml.

PANAMAPanam

GUYANA

GUATEMALAHONDURAS

NICARAGUA

EL SALVADOR

VENEZUELA

COLOMBIA

ECUADORBRASIL

FRANSK GUYANASURINAM

COSTA RICA

nkkeLtaLL > Panama


Areal km2 78 200Flyktninger fra Panama 145

Internt fordrevne

Flyktninger i Panama fra andre land 17 713

Frivillige tilbakevendinger til Panama i 2009

Asylskere fra Panama til Norge i 2009 0

AMERIKAR pAnAMA

flyKtnIngER fAngEt I jungElEn



11/13

81

Peruanske myndigheter anslr at det fremdeles er rundt 150 000internt fordrevne i landet etter borgerkrigen p 1980- og 1990-tal-let. De fleste lever integrert i urbane, fattige omrder. Etter lovenhar de rett p kompensasjon, men ved utgangen av 2009 haddeenn ingen mottatt penger. Samtidig som Peru er inne i en forso-ningsprosess etter den vpnede konflikten, utsettes urbefolkningog menneskerettighetsaktivister for overgrep.

fR IKKE KoMpEnsAsjonIflge Flyktninghjelpens Senter for interntfordrevne i Genve (IDMC) ble nesten en million mennesker drevetp flukt under konflikten mellom hren og geriljabevegelseneLysende Sti og Tpac Amaro. 70 000 mennesker ble drept ellerforsvant. Sivilbefolkningen ble utsatt for svrt grove overgrep, bde fra hren og geriljagruppene. Omtrent 70 prosent av de somfremdeles er internt fordrevet, tilhrer den indianske urbefolk-ningen.

I en gjennomgang av situasjonen for de internt fordrevne i januar2009 ppeker IDMC at flyktningene etter hvert er blitt integrert iden vrige befolkningen i byene. Dette har g jort det vanskelig fastsl om de har et spesielt beskyttelsesbehov. Iflge sentret visersammenligninger mellom levekrsdata og bosettingsmnstre atdet er sannsynlig at internt fordrevne har problemer med tilgangtil grunnleggende tjenester og forsrgelsesmuligheter. Interntfordrevne er erfaringsmessig ogs ofte blant de fattigste, og i Perulever over 40 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen.

De har krav p kompensasjon. For kunne sti lle krav om dettem man vre registrert som internt fordrevet. Myndighetene krever at man legger frem attest fra hjemstedet for bli registrert, noesom ofte er umulig frembringe. Per januar 2009 hadde likevel5000 registrert seg, iflge IDMC. Ingen individuelle kompensa-

sjonskrav har til n blitt innfridd, verken for internt fordrevne ellerandre ofre.

hIstoRIsK REttsoppgjRI april 2009 ble tidligere president Alber-to Fujimori dmt til 25 rs fengsel for ha godkjent bruk av dds-skvadroner under borgerkrigen. Rettsprosessen er historisk inter-nasjonalt sett, fordi det er frste gang en tidligere president har blitt utlevert til hjemlandet sitt for bli rettsforfulgt der. Det erogs frste gang en demokratisk valg t leder blir dmt for brudd pmenneskerettighetene i Latin-Amerika.

ovERgREpSamtidig som Peru er inne i en forsoningsprosess, utset-tes fagforenings- og urbefolkningsaktivister for overgrep. Den 5. juni 2009 ble 33 mennesker drept da politiet ryddet en veisperringmed flere tusen demonstranter ved Bagua i Amazonas. Veisperrin- gen var satt opp av urbefolkningsgrupper i protest mot et dekretutstedt av regjeringen. Dekretet pner opp Amazonas for oljeut- vinning, gruvedrift og industrielt jordbruk. Urbefolknings gruppenesier loven fjerner livsgrunnlaget deres og tar fra dem retten til omr-der de historisk har krav p. Iflge avisen The Guardian har denkatolske kirken oppfordret regjeringen til trekke tilbake dekretet.Perus president uttalte p sin side at Amazonas rikdom tilhrerhele det peruanske folk, ikke bare noen f hundre tusen indianere.Iflge The Guardian har presidenten antydet at myndighetene iVenezuela og Bolivia hadde oppmuntret til demonstrasjonene i juni som krevde flere menneskeliv. Uttalelsen reflekterer de ulikealliansene i latinamerikansk politikk. Konflikten i Amazonas-omrdet i Peru er bare en av mange lignende konflikter i Sr- ogMellom-Amerika.

AMERIKAR pERu

foRsonIng og nyE ovERgREp

ECUADOR

BRASIL

CHILE

BOLIVIA

PERULima

nkkeLtaLL > Pe rU


Areal km2 1 285 220Flyktninger fra Peru 12 087

Internt fordrevne 150 000

Flyktninger i Peru fra andre land 1 484

Frivillige tilbakevendinger til Peru i 2009

Asylskere fra Peru til Norge i 2009 0Tall ved inngangen til 2010


12/13

82

Obamas overtakelse av presidentembetet i januar 2009 vakte hpom en mer liberal flyktning- og innvandringspolitikk. Den nyeministeren for nasjonal sikkerhet, Janet Napolitano, beordret raskten full g jennomgang av politikken.

tAll og tEndEnsERIflge UNHCR mottok USA i 2009 49 020 asyl-sknader. Det er en nedgang p n prosent fra ret fr. De flestekommer fra Kina, Mexico og El Salvador. USA tok imot 75 000overfringsflyktninger i 2009.

USAs innvandrings- og flyktningpolitikk er preget av den storemigrasjonsstrmmen fra Sr- og Mellom-Amerika. Iflge ameri-kanske myndigheter kom det i 2008 1,1 millioner innvandrere tillandet p lovlig vis. Innvandrerbefolkningen uten lovlig opphold ble i 2009 beregnet til 10,8 millioner, en nedgang p nesten en mil-lion fra 2008. Antallet arrestasjoner for ulovlig grensepassering gikk ogs ned.

InhuMAn IntERnERIngIflge Womens Refugee Commission (WRC)ker fengsling av innvandrere og flyktninger i USA mer enn forandre grupper. Alle asylskere har til n blitt internert ved ankomsttil USA, og personer som krysser grensen ulovlig, blir ogs arres-tert. I tillegg holder USA en stor gruppe illegale innvandrere i feng-sel mens de vurderes for deportasjon. De fleste interneres i van-lige fengsler og utsettes langt p vei for de samme sikkerhetstiltaksom andre innsatte, blant annet nr det gjelder fangedrakter,hndjern og lenker. Rapporter fra organisasjoner som AmnestyInternational, Human Rights Watch og WRC har dokumentert gra- verende mangler ved helsetjenestene i fengslene, spesielt for kvin-ner. Fengslene ligger ofte i avsidesliggende omrder. Det vanske-liggjr besk av familie og advokat. Iflge den internasjonale men-neskerettighetsorganisasjonen Human Rights First (HRF) er det

tre ganger strre sjanse for f et positivt asylvedtak i USA hvisman har advokatbistand under asylprosessen. USA gir ikke gratisrettshjelp til asylskere, og en tredel av internerte asylskerne frikke juridisk assistanse.

foRsK p REfoRMI august 2009 lanserte myndighetene i USAomfattende reformer i landets integreringspolitikk. De innebrer blant annet oppbygging av et eget, sivilt interneringspolitikk ogkt bruk av virkemidler, som elektroniske fotlenker og meldepliktsom alternativ til internering. Samtidig stengte myndighetene et avlandets mest omstridte interneringssentre, der barn mtte g ifangedrakter og ble straffet p en hard og uforsvarlig mte. Etannet stort familieinterneringssenter, Berk i Pennsylvania, bleimidlertid ikke stengt, t ross kritikkverdige forhold, som at barnover fem r blir skilt fra foreldrene om natten.

I januar 2010 ble retningslinjene for asylinternering endret.Asylskere som oppfattes som troverdige og som ikke utgjr flukt-eller samfunnsrisiko, skal ikke lenger interneres.

gREnsEKontRollUSA har over flere r styrket kontrollen med gren-sen mot Mexico. Grensen voktes elektronisk, med gjerder, soldaterog politi.

Operation Streamline, som innebrer at alle som krysser gren-sen ulovlig skal tiltales, blir stadig utvidet til gjelde nye stater.Iflge forskningssenteret Immigraton Policy Center handler n 54prosent av alle fderale straffesaker om ulovlig grensepassering.

tAR I Mot flERE IRAK-flyKtnIngERFr 2008 fikk USA omfattendekritikk for ta i mot f irakiske overfringsflyktninger. I 2005 tokUSA i mot 200, men antallet i rakiske overfringsflyktninger ktetil nesten 19 000 i 2009.

USAWashington D.C.

MEXICO

CANADA

AMERIKAR usA

hp og fRustRAsjon MEd obAMA

nkkeLtaLL > Usa

Folketall (mill ) 314,7

Areal km2 9 629 091Flyktninger fra USA 3 824

Internt fordrevne

Flyktninger i USA fra andre land 339 264

Frivillige tilbakevendinger til USA i 2009

Asylskere fra USA til Norge i 2009 2Tall ved inngangen til 2010


13/13

Venezuelas forhold til nabolandet Colombia ble mer spent i lpetav 2009. For de colombianske flyktningene kan det bety kte van-sker med f offisiell status i landet. Myndighetene frykter at detskjuler seg infiltratrer blant flyktningene, men ogs at kamp-handlingene skal spre seg over grensen inn i Venezuela.

fR IKKE lEvERt AsylsKnAdIflge UNHCR er det omtrent 200000 colombianske flyktninger i Venezuela. Frre enn 14 000 avdisse er registrert. De f leste bor i fattige lokalsamfunn langs gren-sen til Colombia. Iflge US Commission for Refugees and Immi- grants (USCRI) registrerer venezuelanske myndigheter alle asyl-skere som oppsker offentlige kontorer som foretar registrering.Problemet er at mange befinner seg i avsidesliggende omrderhvor myndighetene ikke er t il stede. Den amerikanske organisa-sjonen Refugees International (RI) hevder det ogs er et problemat venezuelanske tropper stopper flyktninger p grensen og senderdem tilbake til Colombia.

Problemene med ta seg frem dit hvor myndighetene er, skyl-des at veiene er stengt med kontrollposter som det er vanskelig passere uten gyldige papirer. Kontrollpostene er et ledd i det omfat-tende militre nrvret som skal demme opp for vpnede grup-per og narkotikabander i Venezuela. I en rapport fra juli 2009 skriverRI at myndighetene n har begynt reise ut i de isolerte omrdenefor drive registrering. Iflge USCRI forsker ogs UNHCR avhjel-pe situasjonen ved ta imot papirarbeidet og formidle det til myn-dighetene.

byRKRAtI og REdsElIflge UNHCR tar det opptil tre r f fer-digbehandlet en asylsknad. RI mener enkelte asylskere har ven-tet opptil seks r. Den lange behandlingstiden skyldes bde drligkapasitet og frykt for at asylskerne utgjr en sikkerhetsrisiko. De

fleste asylskere har tilgang til informasjon og juridisk assistansefra UNHCR, men det finnes ingen egne opplegg for kvinner, enslige barn eller torturofre.

Registrerte flyktninger skal f id-papirer som gir tilgang til hel-setjenester og utdanning, men slike papirer gis kun ut i hovedsta-den Caracas. rsaken er at myndighetene er redde for at papireneskal falle i hendene p vpnede grupper i Colombia. Asylskereskal etter loven f midlertidige dokumenter nr de melder seg. Ipraksis fr de papirene frst etter flere mneder, og de gjelder kun i60 dager. Alle barn i Venezuela har rett til utdanning. Men mangecolombianske barn fr likevel ikke skolegang fordi foreldrene ikkehar rd til skoleuniform og bker.

bRudd MEd ColoMbIAVenezuelas president Hugo Chvez er en avde mest profilerte politiske lederne i Sr- og Mellom-Amerika.Ideologisk str han langt fra den USA-allierte colombianske regje-ringen. I juli 2009 ble det klart at Colombia ville gi USA tilgang tilflere colombianske militrbaser. Som en reaksjon p avtalen brtChvez de diplomatiske forbindelsene med Colombia, innfrte enhandelsblokade og kte det militre nrvret p grensen. I flgeBBC bygger bde Venezuela og Colombia nye militrbaser ved grensen.

dRlIg KonoMII de frste mnedene av finanskrisen s Venezu-ela ut til klare seg bedre enn mange andre land i regionen. Sistekvartal 2009 snudde dette, og det er ventet svrt lav vekst i 2010.Arbeidsledigheten og inflasjonen stiger, og Venezuela var i begyn-nelsen av 2010 rammet av en alvorlig kraftkrise. Negativ konomiskutvikling kan f konsekvenser bde for Chvez styre og for de srbare flyktninggruppene.

stoppEs p vEIEn Mot REgIstRERIng

Caracas

VENEZUELA

BELIZE

COLOMBIA

GUYANA

FRANSK GUYANA

SURINAM

HONDURAS

NICARAGUA

COSTA RICA

PANAMA

ECUADOR BRASIL

nkkeLtaLL > ven eZU eLa


Areal km2 912 050Flyktninger fra Venezuela 7 801

Internt fordrevne

Flyktninger i Venezuela fra andre land 215 685

Frivillige tilbakevendinger til Venezuela i 2009

Asylskere fra Venezuela til Norge i 2009 2

AMERIKAR vEnEzuElA


Documents

Flyktn-regnsk2010_Amerika