Problemstillinger • I hvilke flyttretninger er bolig et hovedmotiv
for flytting? – I alt er det laget 9 (3x3) ulike flytteretninger
mellom: • Storbyer • Storbyomland • Resten av landet
• Hva karakteriserer husholdninger som oftest rapporterer bolig som et hovedmotiv for flytting mellom kommuner?
Presenter
Presentation Notes
Som allerede vist tidligere i dag er det 25 prosent av flytterne i datamaterialet som har oppgitt bolig som hovedmotiv
Noen egenskaper ved storbyens boligmarked • Byene vokser og boligprisene varierer med
reisetid inn til sentrum av storbyen – Storbyens boligmarked er segmentert, med tett
utnyttelse i de indre områdene. Tilbudet av småhus er størst i storbyens ytre områder og i storbyomlandet
• Forslag til nye statlige planretningslinjer vektlegger i større grad fortetting rundt kollektivknutepunkter, og vil gi bolig forrang i planprosesser
Boligpriser i 2007. Kvadratmeterpriser i 1000 kr
34,2
26,523,5
21,3
17,1
13,7
0
5
10
15
20
25
30
35
40
Oslo Andre storbyer Oslos omland Andre storbyers omland
Byer Resten av Norge
Presenter
Presentation Notes
Dataene er fra 2007 og viser kvadratmeterprisen I 1000 kroner for en standardisert bolig (gjennomsnittsbolig på 90 kvm). Oslo har de høyeste prisene, deretter de andre storbyene. I analysen senere har vi skilt ut Oslos storbyomland som en egen variabel. Prisene I storbyomlandet er omtrent 80 prosent av prisene I storbyen. Prisene i mellomstore byer er omlag halvparten av prisene I Oslo.
Bakgrunn
• Tradisjonelt er det arbeid og utdanning som har vært hovedmotivene bak langdistanseflyttinger
• I stor grad er det unge enslige som flytter til de store byene med dette som motiv
• 60 prosent av dem forblir i storbyområdene og i økende grad fødes barn som vokser opp i storbyområder
• Teorier om og studier av flytting
Presenter
Presentation Notes
En tilnærming sier at flytting er en respons på geografisk forskjeller i økonomiske muligheter (Gabriel et. al. 1993). I følge standard økonomisk teori vil beslutningen om å flytte bare skje dersom den forventede økonomiske avkastningen ved å flytte, fratrukket transaksjonskostnadene, er positiv. Arbeidskraftmobilitet blir dermed sett på som en viktig mekanisme for å få arbeidskraften mer produktiv. De store forskjellene i relative boligpriser mellom geografisk områder vil fungere som en barriere mot slike flyttinger. En studie av flyttere på New Zealand i 2005 og 2006 viser at folk som flytter mellom lokale arbeidsmarkeder, rapporterer om sosiale eller konsumrelaterte motiver heller enn arbeid som motiv (Morrison and Clark 2011). De som er sysselsatt og som skifter jobb, har sikret seg inntekt på det nye stedet, ellers hadde de ikke flyttet. Derfor vil de ikke rapportere arbeid som motiv når de blir spurt I undersøkelser Boligmotiverte flyttinger eller kortdistanseflyttinger blir ofte utløst av ubalanser mellom faktisk og ønsket boligsituasjon. Bak disse vurderingene ligger endringer i personlig økonomi, barnefødsler og endringer i sivilstand (Clark and Huang 2003). Studier av flyttestrømmer fra det urbane Dublin-området viser at hovedmotivet bak flyttingene er bedre, større og rimeligere boliger, og at områdene de flytter til er mer egnet for barns oppvekst. Områder som flyttes til assosieres med bedre livskvalitet, lavere tetthet, redusert støy, et mer avslappet liv og fravær av kriminalitet (Gkartzios and Scott 2010)
Regionale inndelinger • 160 bo- og arbeidsmarkedsregioner (NIBR:
Gundersen og Juvkam 2013) • I en boligkarrieresammenheng flytter de fleste
innen en BA-region for å tilpasse boligkonsumet til livsfase, husholdnings-størrelse og økonomi
• Relative priser mellom områder i BA-regionene har betydning for flyttinger innen en region
Presenter
Presentation Notes
For mange barnefamilier vil slike tilpasninger vil ofte resultere i en flytting fra den sentrale delen av BA-regionen til rimeligere områder i regionen. Jobben kan beholdes mens daglige reisekostnader øker. Mulighetene for å pendle inn til arbeidsplasser fra de ytre delene av regionen til det sentrale området hvor arbeidsplassene ligger vil være større i befolkningstette områder - grunnlaget for kollektivtransport er bedre. Dette leder til en hypotese om at storbyomlandet er et attraktivt bosted både for ny arbeidskraft som flytter inn fra mindre produktive områder og for hushold som flytter ut av indre by for å få mer bolig for pengene. Begge gruppene vil krysse en kommunegrense.
Data • Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008
– Kun flyttere – Flytting over kommunegrenser i løpet av en
syvårs periode (1999-2006) – 1524 flyttere
• Flyttehistoriematerialet fra SSB • Andre flyttedata fra SSB • Levekårsundersøkelsen fra 2007
Presenter
Presentation Notes
Fra flyttehistoriematerialet kan flytterne I Bo- og flyttemotivundersøkelsen inndeles i Tilbakeflyttere til den kommunen de bodde i da de var 15 år Internflyttere i en av 24 forhåndsdefinerte regioner i Norge Regionflyttere, dvs flyttere som etter flyttingen bor i en annen av de 24 regionene enn den de bodde i da de var 15 år. I analysen av bolig som flyttemotiv har vi brukt denne inndelingen som en av flere forklaringsvariable Viser ikke data fra Levekårsundersøkelsen i denne presentasjonen All flytting fra utlandet er ikke med i datagrunnlaget
Årlig flytterate etter alder. Flytting innen og mellom kommuner. 2005
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
0-9 år 10-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år og over
Innen kommuner
Mellom kommuner
Presenter
Presentation Notes
I alt er det 13 prosent av befolkningen som skifter adresse hvert år. Omlag en tredjedel av disse krysser en kommunegrense. Unntatt for de eldre er fordelingen etter alder ganske lik for dem som flytter innen og dem som flytter mellom kommuner. Mer enn 30 prosent av aldersgruppen 20-29 år flytter hver år. Andelen er lavest, totalt sett, for aldersgruppen 70-79 år med rundt 4 prosent. Blant de som er over 80 er det svært få som krysser en kommunegrense. Mange av de kommuneinterne flyttingene er flytting til sykehjem.
Årlig flytterate etter alder. Flytting mellom kommuner. 2005-2012
0,0
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0
12,0
14,0
16,0
0-9 år 10-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år og over
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Presenter
Presentation Notes
De aldersbestemte flytteratene for flyttere mellom kommuner virker stabile for den perioden SSB har data for på web-sidene; 2005-2012. En liten nedgang under finanskrisen kan spores – deretter har flyttingen økt igjen til et noe høyere nivå i slutten enn i begynnelsen av perioden (i alle fall for aldersspennet 30-50 år). Jeg vil trekke fram 2 forklaringsfaktorer: I nedgangskonjunkturer er det færre unge som trekker mot storbyene for å få jobb En del venter med å øke boligkonsumet ved å utsette flytting fra storbyene til omlandet. Boligkarrieren settes på vent for en stund
Viktigste flyttemotiv etter flytting innen og mellom BA-regioner Viktigste motiv Flytting mellom
BA-regioner Flytting innen BA-regioner
Flytting mellom kommuner
Helse 2 2 2 Sted 14 17 15 Bolig 13 41 24 Familie 30 23 27 Utdanning 6 1 4 Arbeid 25 8 18 Flere motiv 10 8 9 Sum 100 100 100 % av N=1371 58 % 42 % 100 %
Presenter
Presentation Notes
Først ser vi at flyttinger mellom BA-regioner (de 160) utgjør 58 % av alle flyttingene i undersøkelsen I all flytting mellom kommuner er det familie som oftest blir nevnt som det viktigste flyttemotivet med en andel på 27 prosent. Bolig kommer deretter med 24 prosent, slik jeg har beregnet det. I flyttinger mellom BA-regioner synes familie å være enda viktigere, og i disse flyttingene er også arbeid et viktig motiv. I flyttinger innen BA-regioner oppgir 41 prosent bolig som det viktigste flyttemotivet, mens arbeid her har mindre betydning. Særlig I storbyområder er arbeidstilbudet stort. Godt utbygde kommunikasjoner, også over kommunegrenser i disse regionene, gjør at andre motiver enn arbeid, og da spesielt bolig framheves.
Undermotiv for å flytte fra eksisterende bolig
Flere motiver kunne oppgis. 18 prosent oppga 2 eller 3 motiver. Alle oppgitte motiv er beregnet i prosent av 100. 12 prosent av respondentene ble utelatt fordi de kun nevnte sted som et (bolig) undermotiv
Viktigste undermotiv
Flytting mellom BA-regioner
Flytting innen BA-regioner
Flytting mellom kommuner
Boligen var for liten 34 42 39 Boligen var for stor 5 6 6 Feil boligtype 10 14 13 Ønsket å eie 34 27 30 Andre motiver 17 10 13 Sum 100 100 100 N= 143 229 372
Presenter
Presentation Notes
De fleste flyttet fra boligen de bodde i fordi den var for liten. Andelen var høyere I flyttinger innen BA-regioner. Det andre store undermotivet var ønsket om å bli boligeier (30 prosent).
Fordeling på flyttestrømmer
Andel i hver flyttestrøm som oppgir bolig som viktigste motiv Fra\Til
Storbyer Storby-omland
Resten av landet
Sum
Storbyer 9 51 17 31
Storbyomland 29 44 28 35
Resten av landet 10 15 22 18 Sum 16 43 22 27
Fra\Til Storbyer
Storby-omland
Resten av landet
Sum
Storbyer 6 13 11 30
Storbyomland 8 11 8 27
Resten av landet 10 5 28 43 Sum 23 29 48 100
Presenter
Presentation Notes
1 Av alle flyttinger over kommunegrenser går 23 prosent til de største byene, 29 prosent til disse storbyenes omland og 48 prosent til resten av landet. De minste strømmen finner vi mellom de største byene, fra storbyomlandet til resten av landet og fra resten av landet til storbyomlandet. 2 Bolig som viktigste flyttemotiv finner vi I flyttinger fra storbyene til omlandet, og I flyttinger innen storbyomlandet (nesten ingen flytter fra et storbyomland til et annet storbyomland)
Fra\Til Storbyer Storbyomland Resten av landet Alle Andel som var eiere før og etter flytting Storbyer 29 68 47 55 Storbyomland 49 57 56 54 Resten av landet 28 42 37 36 Alle 35 60 42 46 Andel som flytter fra leie til eie Storbyer 39 23 34 29 Storbyomland 25 32 22 27 Resten av landet 46 34 37 38 Alle 37 27 34 33 Andel som øker boligkonsumet Storbyer 51 71 68 67 Storbyomland 32 46 40 40 Resten av landet 40 34 42 41 Alle 40 57 48 49
Eie/leie og boligkonsum
Presenter
Presentation Notes
Boligkonsum: Endring i antall rom Hadde også ønske om å finne ut hvor mange som skiftet jobb når de flyttet, men dette lot seg ikke gjøre. Kunne bare konstantere om de jobben inne samme bransje etter flyttingen
En multivariat analyse - variabler • Avhengig
– Bolig som det viktigste motivet (0/1)
• Uavhengige variabler – Sivilstand – Alder – Barn – Kjønn – Type flytter – Type flyttestrøm
Presenter
Presentation Notes
Poenget er å identifisere egenskaper ved flytterene som påvirker sannsynligheten for å oppgi bolig som viktigste flyttemotiv. Hva kjennetegner en flytter med høy sannsynlighet for å oppgi bolig som viktigste motiv? Hva kjennetegner en flytter med lav sannsynlighet for å oppgi bolig som viktigste flyttemotiv? En av hypotesene for å ta med de ulike variablene er: Vi antar at det er par med små barn som flytter ut av de store byene for å få større boligareal for en lavere pris og at de der finner områder som de mener er godt egnet for barns oppvekst. Vi har inndelt flytterne etter om de er: Tilbakeflyttere til den kommunen de bodde i da de var 15 år Internflyttere i en av 24 forhåndsdefinerte regioner i Norge Regionflyttere, dvs flyttere som etter flyttingen bor i en annen av de 24 regionene enn den de bodde i da de var 15 år. Vi splitter opp noen av flyttestrømmene, slik at flyttinger mellom Oslo og Oslos omland kan bli skilt ut som en egen strøm. I tillegg har vi inndelt flyttestrømmene innen resten av Norge I to: Flyttere innen BA-regioner Flyttere mellom BA-regioner Alle variablene er dummy-variabler (0/1)
Estimerte koeffi-sienter
Endring i sannsynlighet i
%-poeng Konstantledd -1,4339 Alder 40-70 år (fra ung til eldre) -0,3898 * -5 I parforhold før flytting (fra par til ikke-par) -0,7954 *** -10 Hadde barn før flytting (fra har barn til har ikke barn) -0,4381 ** -6 Referanse: Regionflytter Tilbakeflytter 0,2418 4 Internflytter -0,4617 * -6 Referanse: Flytteretning resten av landet-resten av landet (mellom BA-regioner) Storby – storby -0,3592 -5 K,B,S,T – storbyomland 1,4429 *** 31 Oslo – storbyomland 2,2917 *** 51 Storby - resten av landet 0,3016 5 Storbyomland – storby 1,220 *** 25 Storbyomland – storbyomland 1,655 *** 36 Storbyomland - resten av landet 1,070 *** 22 Resten av landet – storby -0,122 -2 Resten av landet – storbyomland 0,793 * 15 Resten av landet til resten av landet – (innen BA-regioner) 1,575 *** 34 Kjønn (ref mann) 0,073 1
Presenter
Presentation Notes
Resultatene baseres på et referansehushold: -Under 40 år, I parforhold, -Har barn, -Er regionflytter, -Flytter mellom BA-regioner I resten av landet, -er mann En slik husholdning har 19 prosent sannsynlighet for å oppgi bolig som viktigste flyttemotiv. Stjernene står for hvor signifikante de estimerte koeffisiente er Hvis en går fra å være under 40 år til å være over 40 år reduseres sannsynligheten med 5 %poeng Hvis en går fra å være par før flytting til enslig før flytting reduseres sannsynligheten med 10 %poeng Hvis en går fra å ha barn før flytting til ikke å ha barn reduseres sannsynligheten med 6 %poeng Vi finner at det er flyttere i retning Oslo til omlandet som i stor grad oppgir boligmotiv ved flytting. Sammenlignet med referanseflyttestrømmen vil slike flyttere ha 51 %-poengs større sannsynlighet for å oppgi bolig som det viktigste flyttemotivet. Også flytting innenfor storbyomlandet fra andre storbyer til omlandet Flyttinger innenfor BA-regioner i resten av landet gir høyere sannsynlighet for flytting enn i referansealternativet. Når vi sammenstiller funnene i analysen kan vi konstruere to ekstremer: Den første er et ungt par med barn som flytter fra Oslo til storbyomlandet til en kommune hvor respondenten bodde når den var 15 år. Slike hushold har 75 % sannsynlighet for å oppgi bolig som viktigste flyttemotiv. Den andre ekstreme er en single person over 40 år uten barn som flytter mellom to storbyer til en storby personen ikke bodde i som 15 åring. Denne personen har bare 8 prosents sannsynlighet for å oppgi bolig som det viktigste motivet for flytting.
Konklusjon og noen spørsmål • Unge par med barn som flytter ut av storbyen til
omlandet eller innen storbyomlandet oppgir ofte bolig som viktigste flyttemotiv
• De flytter for å få en større eid bolig til en relativt lav pris
• Vil nye statlige planretningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging endre på dette mønsteret?
• Kan endrede flyttemønstre blant unge eldre løse deler av utfordringene som planretningslinjene gir?
