• Tilgjengelighet til varer og tjenester • Avstander og kommunikasjoner • Egenskaper ved fysisk nærmiljø • Egenskaper ved sosialt nærmiljø • Stedstilhørighet
Hva ligger inne i sted og miljøfaktorer? (delmotiver)
Presenter
Presentation Notes
Tilgjengelighet til varer og tjenester (butikker, offentlig tilbud, kultur, kafeer, friluftsliv) Avstander og kommunikasjoner (reise til arbeid, venner, slekt, gode kollektivtilbud, nærhet til storby) Egenskaper ved fysisk nærmiljø (fornøyd med bebyggelese, nærmiljø, barnevennlighet, frisk luft, sol, utsikt, klima, lite støy) Egenskaper ved sosialt nærmiljø (sosial kontroll, kontakt venner/naboer, lett å bli akseptert, trafikksikkerhet, lite kriminalitet) Stedstilhørighet (eiendommer i sleka, erfaringer/opplevelser, liker sted- og naturtyper, identitet til region, kom/sted)
Sted og miljømotiver i tilflyttingsstrømmer Hele landet
Stor-byene
Storby-omland
Små/mellomstore byregioner
Periferi regioner
I alt 21 15 23 22 21
Tilbake flyttere
25 20 29 29 17
Intern flyttere
20 - 26 17 21
Region flyttere
19 14 21 21 24
Presenter
Presentation Notes
Brukes minst av flyttere til storbyer - Overraskende funn: Storby 15 % (andre 21-23%) Hvorfor mangler urban tilhørighet? Tas de urbane kvaliteter som en selvfølge? Liten forskjell mellom flyttestrømmene til andre regiontyper Imidlertid nyanser innen ulike typer flytting Tilbakeflyttere oppgir dette oftest – ikke uventet Men uventet at dette tallet er lavest for de som flytter til periferiregioner
Sted og miljømotiver hos boende Hele landet
Stor-byene
Storby-omland
Små/mellomstore byregioner
Periferi regioner
I alt 31 31 35 30 27
Bofaste 32 34 33 31 28 Tilbake flyttere
31 32 36 31 23
Intern flyttere
29 - 35 29 21
Region flyttere
31 29 36 29 29
Presenter
Presentation Notes
På landsbasis er det små forskjeller mellom ulike grupper – generelt høyt tall som oppgir sted og miljømotiv Viser at forskjeller jevner seg ut etter 7 års botid Nyansene kommer fram om vi ser på ulike regiontyper Internflyttere som har blitt boende i periferiregionen har lavest Ellers svært liten forskjell
• Sterkere begrunnelse for å bli BOENDE enn for å flytte – 31 % bomotiv – 21 % flyttemotiv
• Det motivet som viser størst differanse mellom bo og flytt • Det bomotivet som nevnes oftest
– Store endringer fra 1972 undersøkelsen
• Viktig i alle aldre, men øker med alder • Motiverte oss til å gå dypere ned i BOMOTIVENE og hva
som kan ligge bak tallene
Sted og miljøfaktorer generelt
Presenter
Presentation Notes
Størst forskjell (også høy 8 % - familie og bolig) Bomotiv 2008: Sted/miljø 31 % Arbeid og familie 19 %
• Tradisjonelt hovedfokus på arbeidsmarkeder, bolig og familie • Økt fokus på stedskvaliteter og attraktivitet • Sted og miljøbegrunnelser
– Men, hva legger respondentene i begrunnelsene? – Måten respondentene svarer på – Endringer/valg om å bli boende ført til noe positivt – Tendens til etterrasjonalisering?
• Stedstilhørighet et av temaene det har vært vanskeligst å få hull på
– Vet for lite om effekten av identitet og tilhørighet – Hva legger egentlig respondentene i begrepene og sine begrunnelser? – Ønsket å bruke en kvalitativ tilnærming
Bo- og flytteforskning – nye fokus?
Presenter
Presentation Notes
Økt fokus på stedsattraktivitet – ser vi i kommuners fokus på omdømme og bolyst Flere av sted- og miljøbegrunnelser kan være vanskeligere å konkretisere, ikke alltid håndfaste. I spørreundersøkelsen er det forskerne som operasjonaliserer dette gjennom utforming av svaralternativene. Men, vi kan ikke være helt sikre på hva respondentene legger i begrunnelsene Stedstilhørighet vanskelig å kvantifisere
Andre teoretiske innfallsvinkler/fagdisipliner
– Environmental psycology – Sence of place – Place attachment
Presenter
Presentation Notes
For å finne gode teoretiske innfallsvinkler har vi måttet bevege oss over til andre teoretiske fagdisipliner Environmental psycology fokuserer på mennesket og dets omgivelser forhold innenfor et miljø og hvordan miljøet påvirker innbyggerne stedstilhørighet som et følelsesmessig bånd til et sted som har utviklet seg over tid Place attachment og sence of place – Tre hovedbruksområder for begrepet STED (Agnew) Bakgrunn for en økonomiske aktivitet (location) Kontekst for sosiale relasjoner (locale) Følelsesmessige erfaringer (sence of place) Place attachment – mangesidig konsept som karakteriserer «bonding» mellom individer og deres viktige steder (Low & Altman, Guiliani)
• Kvalitative intervjuer • I tre byer/bydeler av ulik størrelse
– Bergen, Tromsø, Alta • Intervjuer i grupper og enkeltpersoner
• Dynamisk og interaktiv tilnærming
Ny datainnsamling
Presenter
Presentation Notes
Ønsket å se på byer – da d Totalt 19 personer To med utenlandsk bakgrunn, ulik etnisk bakgrunn – også samisk I ulik alder (3 over 60, 8 i gruppen 45-59, 8 under 44) Dynamisk og interaktiv – Ser folks relasjon til steder som et resultat av handlinger, aktivitet og relasjoner mellom folk og sted Noe som endrer seg over tid Hadde fått hovedspørsmål på forhånd, dannet bakgrunn for en samtale hvor det i gruppene Spørsmål: Hvordan de geografisk avgrenser stedet Hvordan beskrive stedet for de som ikke kjenner det Hvilke forhold ved stedet har vært avgjørende for at du valgte å bosette deg? Hva skiller stedet fra andre mulige bosteder? Hvordan ser du på stedet som en plass å bli resten av livet?
Fokus
• Hvordan folk beskriver meningen med steder – tenker om det og erfarer stedet de bor på – Hvordan dette påvirker deres beslutninger om å flytte eller bo – som en del av et biografisk prosjekt i interaksjon mellom steder – Spørsmål om identitet – finne seg selv på stedet
• Hvordan utvikles stedstilhørighet ? – gjennom engasjement i stedet, og hvordan dette endres over tid
• Men, også interessant hvordan stedstilhørighet kan forstås gjennom
måten folk SNAKKER om stedet
Presenter
Presentation Notes
I stedet for å fokusere på HVORDAN stedstilhørighet påvirker bo- eller flytteavgjørelser, spurte vi om hvordan stedstilhørighet kan forstås gjennom måten folk SNAKKER om stedet Hvordan settes måten en snakker om stedet inn i tidligere/nåværende/fremtidige beslutninger og tanker om flytting eller bofasthet? Får informantene til å reflektere over positive og negative sider ved
En åpen tilnærming til bosted – Ikke nødvendigvis hus eller nabolag – Flerstedstilhørighet/globalisering
• Hvilke forhold ved stedet er det informantene snakker om og vektlegger når de beskriver sitt dagligliv? – Hvor en skal bo - forhandlinger mellom partnere, familie – Familie- og arbeidsrelasjoner – Nabolag – Livsfaser som endrer seg – Identitet knyttet til hvem jeg er og hvem jeg har blitt – Best for barna – Ingen tilknytting – er det mulig?
Narrating home as place attachment
Presenter
Presentation Notes
Tittel på artikkel under skriving – også presentert på konferanse Canadian Assosiation of Geographers, St. John’s Newfoundland
Funn – hva er «hjem»?
• Kan ha tilhørighet til flere steder – region som helhet – Oppvekststed/byen jeg flyttet til – Gjennom fritidsbolig – blitt en del av et fellesskap
• Mye handler om verdivalg – Hvilke verdier en vektlegger i ulike faser av livet – Familiens betydning
• Sted og miljøfaktorer en samlebetegnelse?
Presenter
Presentation Notes
Blir sted- og miljøfaktorer en samlebetegnelse for andre ting som ikke
