Embed Size (px)
Citation preview
Et tidsskri!t !ra Fellesorganisasjonen (FO)
"#$%
Slår seg til roside 22
¯ Statsbudsjettet: Rus!eltet protesterer !
¯ Rotet vekk "inke !ag!olk 6
¯ Færre hjelpere, bedre liv 28
Trening med mening på Feliz Gym:
!""#$%&
w
MILJØMERKET
241 Trykkeri 683 OPPLAGSKONTROLLERT
SÅRBAR SUKSESS
PÅ JOBBEN: Turnus er mer enn arbeidstid og excel-ark. For Thomas Bakke Tornes handler det om skole, arbeid og et nytt liv. For hjelperne: en sårbar suksess!ormel.
'!&( 28
Ansvarlig redaktørSol!rid Rød !! "6 6# 6#[email protected]
RedaksjonssekretærMia Paulsen23 06 83 76!% %6 &6 ''[email protected]
JournalistVibeke Liane 95 92 67 [email protected]
JournalistHarald Henmo (vikar)97 04 41 [email protected]
LayoutKristin M. Johansen99 22 47 [email protected]
JournalistEirik Dahl Viggen (permisjon)[email protected](# !' )8 6*
Ut)iver:Fellesorganisasjonen (FO)Fontene redigeres etter Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Synspunkter og holdninger som kommer $ram, er der$or ikke nødvendigvis samsvarende med FOs politikk.
Forsidefoto: Erlend An"elo
Redaksjonen avsluttet 10. oktober
Redaksjonsutval):Tor Inge With, Ketil Thu, Catrine Torbjørnsen Halås, Sunniva Roumimper, Gyri Krog og Bente Væren
Trykk:Ålgård O+setOpplag: 27 700
" FONTENE 9/12
AKTUELTRusfeltet sabler ned budsjettet ............................................ #TV$serie åpner dører ........................................................ %&Ho'stad vurderer sin stillin' ............................................ &(In'en fatti'domsplan ..................................................... ))Voksen i møte med un' seksualitet .................................. *)
FASTE SPALTERPortrettet ....................................................................... %+Klubblederen .................................................................. )*På jobben ....................................................................... &,Vannposten .................................................................... )&Bøker ............................................................................. +(
MENINGERFO$kommentaren ........................................................... )-Kronikk .......................................................................... ),Redaksjonell kommentar ................................................ #(Innspill ........................................................................... #%Debatt ........................................................................... #&
Abonnement:85) kroner året $or 10 utgaver av Fontene og 2 Fontene $orskningbente.semb@$o.no
Annonsekonsulent:Bente Semb Tele$on: 46 80 93 53 Tele$aks: 94 76 20 18 annonse@$o.no
Produksjon:Sti$telsen Fri Fagbevegelse – LO Media, Fontene, Postboks 8964 Youngstor-get, 0028 Oslo
02_03 nr 9.indd 2 10.10.12 12.47
Seier med bismakFontene har en stund !ulgt med på kampen om sosial!aglig kompetanse i skolen i Trondheim kommune. I august ble ni miljøterapeuter meldt over-tallige, etter at Åsveien skole og ressurssenter "kk beskjed om å spare 1.5 millioner i avdelingen !or autister. Miljøterapeutene ble erstattet av assis-tenter og !agarbeidere i brøkstillinger. Billigere, og åpenbart dårligere, mente !oreldrene, som protesterte iherdig. I slutten av september annul-lerte politikerne vedtaket.
Fortvilte !ag!olk og !oreldrene, som har lagt ned arbeidstimer de egentlig ikke har, kan altså notere en slags seier. Men slike overilte sparetiltak kan gjøre stor skade, også når de omgjøres. Som en av !oreldrene sier til Fontene: «Dette viser en politisk vilje. Men hva har vi mistet på veien? Pro-sessen har skapt mye usikkerhet.»
Det tar tid å bygge opp et godt !agmiljø, men det kan gå !ort å rive det ned. Flere av de ansatte miljøterapeutene og pedagogene på Åsveien valgte i vår å si opp på grunn av uroen kuttene skapte. Blant annet kom det en oppsigelse !ra lederen av autismeenheten, som mente at tilbudet ville bli !aglig u!orsvarlig. De som ble igjen savner sine gode kolleger, enten de sa opp eller ble omplassert.
I denne utgaven møter du også Therese Fjellheim. Hun er barnevernpe-dagog med 12 års er!aring !ra en annen skole i Trondheim, en skole som tid-ligere hadde både barnevernpedagog og psykiatrisk sykepleier, men som nå har kvittet seg med begge.
Trondheim kommune mener at de !ølger retningslinjene !or sosialt arbeid i skolen, gjennom sosiallærere og et team som rykker ut ved behov. Denne måten å anvende sosial!aglig kompetanse i skolen åpner !or stigmati-sering og utskilling av enkeltelever som problemer. Det ligger i sakens natur at den dagen du trenger et utrykningsteam, da er det deg det er noe galt med. Sosialarbeidere ansatt på skolen kan derimot på mer umerkelig vis ta tak i problemene mens de ennå er små. At de kjenner elevene og er lærerens kolleger i det daglige er selvsagt også en stor !ordel.
Historiene !ra Trondheim sier noe om synet på den sosial!aglige kom-petansens plass i skolen, som en kostbar luksus som kan leies inn i ved særskilte behov. Denne opp!atningen svekker !agmiljøene, koster mer i lengden, og går, som sparetiltak #est, utover den svakeste part. I dette til-!ellet barna. Q����
$
"#$#%
FAGARTIKKEL: Hva er aldring og hva er sykdom? Å skille mellom dem kan være ekstra vanskelig når det gjelder mennesker med utvi-klingshemming. Verktøyet Tidlige Tegn kan bidra til god opp!ølging.
ET VERKTØY FOR BEDRE ALDERDOM
&'$# 46
PORTRETTET:Over 3 000 !unk-sjonshemmede !ørte han inn i arbeidslivet gjennom nesten 30 år på Gjøvik arbeidskontor. Og Willy Røed insisterer !ortsatt på at det er plass til alle – om man bare tenker litt kreativt.
ATTFØREREN
&'$# 16
«Den dagen du trenger et utrykningsteam, da er det deg det er noe galt med.»
Følg oss på !ontene.no og Facebook
02_03 nr 9.indd 3 10.10.12 12.47
! FONTENE 9/12
Sabler ned budsjettetStatsbudsjettet !or 2013 inneholder tidenes dårli"ste satsin" på rus!eltet, mener !a"!olk.!"#$%: #$% &%'()*+&'%': ,-./+ 0/$1 2%/)*+
Leder Erling Pedersen i Fagrådet innen rus-"eltet i Norge har nesten ikke ord "or hvor dårlig det står til.
– Regjeringen sier de skal satse 45 mil-lioner på rus"eltet neste år. Det er den minste ekstrasatsingen de siste 20 åra, sier han oppgitt.
– Og det selv om alle vet at en krone
satset på rusbehandling gir en avkastning på tre kroner, sier han.
USYNLIG
Erling Pedersen er direktør ved Sti"telsen Bergensklinikkene, som har 220 ansatte.
Pedersen synes det er spesielt ille at dette budsjettet kommer kort tid etter en stortingsmelding om ruspolitikken.
– «Se meg», heter meldingen. Men i dette budsjettet blir ikke rus"eltet sett, sier Pedersen.
Han mener det også var lite nytt i selve meldingen.
– Tvert om så hevder de at dagens rus-politikk virker. Det har svært lav trover-
dighet. Helse"oretakene mangler penger, og rus"eltet blir ansvarlig "or pengeman-gelen i somatikken. Ukentlig legges det ned behandlingsplasser, sier Pedersen. Han peker spesielt på det store antallet nedlegginger i Helse Sør-Øst, som også Fontene har skrevet om.
!KUNNSKAPSLØST"
– Helse Sør-Øst har sagt at de gir tilbud til
!ere ved å legge om "ra langtids- til korttidsbe-
handling?
– Dette er ikke basert på analyser, og er kunnskapsløst. Drivkra"ten er pengene, og helse"oretaket gir en tilpasset "orklaring som ministeren kjøper. Man legger ned "ag-
KRITISK: Leder Erling Pedersen i Fagrådet (or rus(eltet etterlyser en kunnskapsbasert politikk.
04_15 aktuelt.indd 4 10.10.12 12.30
«Nydelig og inspirerende bilde-serie.»Carina Elisabeth Carlsen liker Fontenes bilde-serie !ra Hiimsmoenkollektivet
«Takk !or et godt !agblad med gode !aglige innspill som vi medlemmer kan ha godt læ-ringsutbytte av. Jeg ønsker !o-kus på demensomsorg og spesi-elt yngre demente. (…) Kanskje "nnes det kommuner og !ag-!olk der ute med er!aring !ra gode tilbud til yngre demente?»Grethe Haugen roser og tipser
«Det er en ære å havne i PFU - og en enda større ære å bli !rikjent der! Gratulerer!»Hilsen !ra Fagpressen
«Spennende å jobbe i en bydel som tør satse på barnevern og i en barneverntjeneste som har barna i !okus!»Heidi Ingebrigtsen Bordi reklamerer !or saken om hennes arbeidsplass, barneverntjenesten som satset, snudde og sparte
«Redaksjonen bidrar til en åpenhetskultur vi bør hilse vel-kommen.»Anne Grønsund og Kristine Hval Blekken vil ha et uavhengig Fontene
Gjør Fontene deg sinna, glad, eller !rustrert? Del dine reaksjoner på Facebook, e-post eller sms!
BAROmeteret
#
miljøer og tror det er like lett å skru på som å skru av. Men hvis man ønsker å satse, må man ta vare på !agmiljøene, sier Pedersen.
Målgruppene !or korttidsbehandling og langtidsbehandling er ikke de samme, understreker han.
– Øst!old skal !å $ere polikliniske behandlingsplasser. Men det betyr bare at $ere dropper ut av poliklinisk behandling, og det tar lang tid å "nne dem igjen. Dette lover ikke godt, sier Pedersen.
Hans siste håp er at den nye helseminis-teren, Jonas Gahr Støre, holder ord om at !eltet skal være kunnskapsbasert.
Verken statsråd Jonas Gahr Støre eller andre i Helsedepartementet kunne gi noe svar på dette innen Fontene gikk i trykken.
ØNSKER FLERE RUSFORETAK
– Hvordan kan man sikre seg mot at penger til
rus!eltet går til somatikken?
– I Midt-Norge har man et eget rus!o-retak, og det !ungerer godt. Vi burde !å egne rus!oretak i alle regioner.
Erling Pedersen er også bekymret over at øremerkingen av midler til rustiltak i kommunene nå skal ta slutt.
– Kommunene skal nå selv vurdere hva pengene skal brukes til. Det betyr at rus-!eltet blir en salderingspost. Penger til barnevern og sykkelstier øremerkes. Ved å slutte med å øremerke penger til rus-!eltet sier regjeringen at den ikke bryr seg om tiltak !or rusmiddelmisbrukere. Det rammer de svakeste. Flere blir helseløse, og $ere dør av overdoser. Og det i Norge, som allerede ligger på overdosetoppen i Europa, sier han.
FRYKTER NEDPRIORITERING
Heller ikke Jon Storaas i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ser noen grunn til å rope hurra. Han har ikke lest budsjettet, men vet at det blir slutt på øremerking av midler til rus!eltet i kom-munene.
– Det er veldig trist at midler til kom-munene ikke lenger skal øremerkes, men inngå i rammebevilgninger. Det vil !øre til nedprioritering. Vi ser allerede at rus!eltet bygges ned, sier han.
– De skyver samhandlingsre!ormen !oran seg og legger ned døgnbehandling. Det kan ende med skandale, advarer han.
Storaas sier at den ene av institu-sjonene som skal legges ned, Phoenix Haga, er den beste i landet. I april neste år er det slutt.
– Det er naivt å tro at kommunehelse-tjenesten kan gjøre det samme som insti-tusjonene gjør. Vi har ingen tro på poli-klinisk behandling. Kommunene nedprio-riterer rusmisbrukere og psykisk syke. Jeg tror hele rus!eltet vil ramle sammen, sier han.
– Vi er veldig sku%et over den sittende regjeringen. De har sagt at de skal være på de svakestes side, sier Storaas.
UTEN TILTAK
Leder !or sosionomene i FO, Anna-Sabina Soggiu, er ikke overrasket over misnøyen. Uten å kjenne de eksakte tallene i bud-sjettet, mener hun det er sammenheng mellom budsjettet og tendenser i stor-tingsmeldingen.
– Etter vårt syn mangler meldingen til-takspunkter. Den tar !or seg hele !eltet, og det er bra. Men du mister noe på veien, nemlig tiltakene. Jeg ser !or meg at poli-tikken i meldingen har blitt klippet bort på sin vei gjennom Finansdepartementet. Uten tiltak blir det lave kostnader, sier hun.
Soggiu mener meldingen er en god situasjonsbeskrivelse.
– Men de klarer ikke helt å satse, sier hun.Q
Les mer om statsbudsjettet på side 33
04_15 aktuelt.indd 5 10.10.12 12.30
Vi forutsetter at det nå blir ro rundt elevsituasjonen. Disse barna trenger ro og struktur rundt seg. Nå satser vi på en anstendig løsning på per-
sonalsituasjonen, sier kommunalråd John Stene (Ap). Han fikk bystyret med seg på å omgjøre sparevedtaket for Åsveien skole og ressurssenter. Det betyr sannsynligvis 600 000 kroner mer til skolen i høst. Og mer kommer til våren.
Stene mener pengene kan brukes til å søke etter miljøterapeuter i stedet for assis-tenter.
Vedtaket kommer etter at saken har versert i Trondheims politiske organer i ett år. Stene sier at saken tidligere har vært mangelfullt belyst fra administrasjonens side.
– Det kom ikke fram tidligere at det faglige tilbudet ville bli redusert. Dessuten har det vært dårlig kommunikasjon mellom administrasjonen og foreldrene, sier han. Stene stiller seg dessuten kritisk til rektors måte å løse situasjonen på.
– Å skyte spurv med kanoner, mener Stene.
ET SIRKUS
Rektor Stein Wasmuth er glad for å få mer penger, men er ikke like sikker på at situa-sjonen kan reverseres raskt. Han vil snakke med oppvekstsjefen og brukerrådet før han går ut med konkrete planer.
– Uansett kan vi ikke bare si til folk at de skal komme tilbake etter å ha blitt meldt overtallige, sier han.
Skoleåret begynte med ni overtallige miljøterapeuter og en ansettelseprosess for å få på plass nye assistenter og fagar-beidere. Hele strukturen på skoledagen ble lagt om. Ennå er ikke alle stillingene besatt.
– Det blir en utfordring å bruke pengene på en mest mulig fornuftig måte. Men jeg vil forsterke miljøterapeut-sida med disse midlene, sier han.
Snudde i siste liten6 FONTENE 9/12
–
I au!ust "kk Åsveien skole o! ressurssenter i Trondheim beskjed om å spare 1.5 millioner i avdelin!en #or autister. Ni miljøterapeuter ble meldt overtalli!e. I slutten av september annullerte politikerne vedtaket. Men de $inke kolle!ene er borte.
Tekst: !"# $#%&'() Foto: *("+ ,--. /.0#)'()
Snudde i siste liten!
W
SKVIS: Pappa Terje Skjolden har akkurat innhentet sønnen Einar "ør han spurtet ut av skolens område. Einar må passes på hele tida.
! FONTENE 9/12
Barnevernpedagog Therese Fjellheim måtte slutte ved skolen etter over 12 års tjeneste der. Hun har nå en annen stilling i kommunen.
–Therese Fjellheim må nok ha vært den sosialpedagogen i Trondheim med mest er"aring "ra å jobbe i skolen, sier Heidi Klokkervold, som leder FO Sør-Trøndelag. Hun mener det er et skummelt eksperiment å #erne sosialpe-dagogene "ra skolen.
Fjellheim har videreutdanning i tverr-"aglig psykososialt arbeid og i veiledning, og er yrkes"aglig ansvarlig "or barne-vernpedagogene i Sør-Trøndelag. På Åsheim skole har hun jobbet individuelt, i klasser og i skolegården, i hjem og "ritid. Mobbing og kon$iktløsning har vært
viktige tema. Elever med mye "ravær har "ått individuelle samtaler "or å kartlegge hva som kunne gjøres. Ble noen kastet ut "ra idrettslaget, kunne hun bistå med å løse kon$ikten.
Tverr"aglig samarbeid, både med lærere, psykiatri, politi, "rivillige orga-nisasjoner og barnevernet, har hatt en viktig plass.
– Jeg ønsket ikke å bytte jobb "ør det var noen til å overta. Helhetssynet vi lærer som sosialpedagoger gjør oss godt egnet "or jobben i skolen, sier Fjellheim.
Det var vanskelig å si adjø til elevene. Therese Fjellheim vet at enkelte vil slite mer enn nødvendig. Noen har kommet seg gjennom skolen ved å møte opp på kontoret hos Therese i stedet "or i klas-
Måtte slutte etter 12 år
SLUTTET: Sannsynligvis den mest er!arne av alle sosialarbeiderne i Trondheimsskolen, barne-vernpedagog Therese Fjellheim.
Rektor Wasmuth synes hele saken har vært et sirkus. Men han håper på positive konsekvenser "or elevene når skolen nå "år mer midler.
FORTVILTE FORELDRE OG ANSATTE
Fortvilelsen blant "oreldre og ansatte var stor da politikerne i Trondheim bestemte at Åsveien skole og ressurs-senter skulle "ratas 1.5 millioner dette skoleåret. Rektor Stein Wasmuth så ingen annen utvei enn å melde ni miljø-terapeuter overtallige.
– Jeg måtte velge mellom pedago-gikken og sikkerhetshensynet. Barna vil "å de timene som statlige "øringer krever selv om sosialpedagogene er halvert. Tilbudet er til"redsstillende i "orhold til opplæringsloven og sikker-heten, sa han da.
Rektor var imidlertid tydelig på at det "aglige tilbudet med redusert bud-sjett ikke ville bli like godt som "ør. De ni miljøterapeutene skulle erstattes av assistenter og "agarbeidere, til dels i små stillinger.
TILPASSET SKOLE
De 17 barna ved Åsveien skole er alle autister med tilleggsproblemer og har en-til-en eller to-til-en-bemanning. De har hittil hatt et tilbud hvor undervis-ningen er tilpasset deres "unksjonsnivå. For noen er det ti minutter med læring, så pause, så læring igjen.
Etter at ni miljøterapeuter og $ere lærere ble borte, ble skoledagen delt i skole og skole"ritidsordning. De har
Åsheim skole, som o!så li!!er i Trondheim, hadde en psykiatrisk sykepleier o! en sosialpeda!o!. Det har de ikke len!er.
«Uansett kan vi ikke bare si til !olk at de skal komme tilbake etter å ha blitt meldt overtallige.»John Stene
04_15 aktuelt.indd 8 10.10.12 12.31
>>
!
Måtte slutte etter 12 årserommet. Angsten har vært "or stor til å ta med inn i klassen. Jobben har delvis gått ut på å ivareta ungdommer som "alt mellom de "orskjellige "aglige stolene.
OPP TIL REKTOR
I juni etterlyste daværende stortings-representant Hadia Tajik #ere yrkes-grupper, blant annet sosialarbeidere, i skolen. Kunnskapsminister Kristin Halv-orsen var enig.
Men i Trondheim er det ingen kom-munale "øringer "or å tilsette sosial-arbeidere i skolen. Det er opp til den enkelte rektor, "orteller May Johnsen. Hun er seniorrådgiver i rådmannens "agstab.
– Vi er positive til andre yrkesgrupper i skolene i den grad det er økonomi "or det, sier Johnsen.
Hun legger til at kommunen "ølger retningslinjene "or sosialt arbeid i skolene. Og viser til at sosialrådgiver-stillingene i Trondheimsskolen som regel blir besatt av lærere med sosi-alpedagogisk utdanning, og at kom-munen i tillegg har et team som rykker ut til skolene. De #este i dette teamet er lærere med tilleggsutdanning.
Men det $nnes ikke noe utryk-ningsteam som kan erstatte sosi-alarbeidere i skolen, mener Therese Fjellheim. Sosialarbeidere som "aktisk er lærernes kolleger er noe helt annet enn en som kommer uten"ra av og til, under-streker hun.
– Det har vært en stor "ordel at jeg var ansatt på skolen og rektor var min sje", sier hun. Q
høyskoleutdannede lærere og sosialpe-dagoger i skoletida, men skole"ritidsord-ningen bemannes "or det meste av assis-tenter og "agarbeidere. Da er under-visning og nyinnlæring slutt.
– Men de trenger en konsistent sko-ledag "ra de kommer til de går, sier FO-tillitsvalgt Elisabeth Nygård.
Kuttene "ørte til stor uro og bekymring blant "oreldre og ansatte mil-jøarbeidere. Fontene snakket med "or-eldrerepresentant Terje Skjolden, "ar til tiåringen Einar, som er elev ved skolen. Einar var lei seg i sommer, uten at pappa kunne være helt sikker på årsaken. Einar har ikke språk. Men "oreldrene regis-trerte økt utagering og "rustrasjon blant barna sine i "orbindelse med uroen rundt skolen.
BLE HØRT
Etter at bystyret snudde, er gleden stor.– Det er positivt å registrere at det vi
har sagt lenge har blitt hørt i bystyret, sier Terje Skjolden.
Han tør ikke å slippe løs den helt store jubelen "ør han ser at pengene ligger på bordet. Foreløpig innebærer vedtaket at oppvekstsje"en må $nne penger til-svarende kuttene ved skolen. Nå er han spent på de konkrete resultatene.
– Dette viser en politisk vilje. Men hva har vi mistet på veien? Prosessen har skapt mye usikkerhet, sier Terje Skjolden.
Han har stått på i månedsvis "or dette, og takker bakkepersonalet hjemme "or at det har gått. Det har vært en slitsom kamp, en i rekken av kamper mot innsparingsspøkelset.
– Det er synd at vi må bruke så mye
GARDEROBEN: Skolen bærer preg av å bestå av brakker. Her hjelper pappa Terje Skjolden Einar med å !å på klærne.
«Dette viser en politisk vilje. Men hva har vi mis-tet på veien? Prosessen har skapt mye usikkerhet.»Terje Skjolden
04_15 aktuelt.indd 9 10.10.12 12.31
!" FONTENE 9/12
tid på dette. Så mange kvelder. Dette er ikke tid og overskudd vi egentlig #øler at vi har, sier han.
LØFTERIKT
Einar Skjolden begynte på Åsveien i 1. klasse, rett #ra spesialbarnehage. I barne-hagen hadde han opp#ølging #ra spesial-pedagog, men lærte likevel svært lite.
Da Einar ble elev på Åsveien skole, begynte en lø#terik tid. Skolen hadde stabilt og kompetent personale som jobbet systematisk og strukturert. Einar lærte nye #erdigheter og lærte å si #ra om visse behov. Han ble mindre #rustrert, og #or mamma og pappa #øltes det trygt og godt å sende ham til skolen. Andre av elevene ved Åsveien har opplevd tilsva-rende endringer, #orteller Terje Skjolden.
Alle elevene ved Åsveien skole har vært gjennom en siling #ra oppvekstkon-torets side, som har vurdert behovet #or tilbudet.
Einar bor hjemme hos pappa og mamma sammen med småsøsknene. Men det er krevende å ha ansvar #or et barn som ikke kan overlates til seg selv
ett sekund. Endringer skaper ekstra stress. Einar bor i avlastningsbolig 87 døgn hvert år #or at det skal kunne gå rundt.
– Hvis det blir mer utagering, kan vi komme til å trenge mer avlastning. Enkelte #oreldre her balanserer allerede på grensen av hva som er greit å takle, sier Terje Skjolden.
Foreldrene reagerte sterkt på at en stor gruppe høgskoleutdannede miljøte-rapeuter skulle erstattes av assistenter og #agarbeidere.
– Når mange er u#aglærte og i små stillinger er det ikke alltid så lett å se #aget og klare å stå i en tung arbeids-hverdag over tid. En #elles #ag#orståelse gir trygghet både til ansatte, #oreldre og barn, sier Skjolden, som selv er sosionom og jobber med rusmisbrukere.
REDUSERT FAGMILJØ
Flere av de ansatte miljøterapeutene og pedagogene valgte i vår å si opp på grunn av uroen rundt tilbudet. Blant annet kom det en oppsigelse #ra lederen av autismeenheten, som mente at til-
MISTET KOLLEGER: FO-tillitsvalgt Elisabeth Nygård. En av elevene i bakgrunnen.
ROMMET: Hver elev har sitt skolerom. Her er Einar på vei inn til seg selv.
«Mye er ødelagt !or !ag-miljøet her, og det tar tid å bygge er!aringskompe-tansen opp igjen. Vi kan ikke snu det i løpet av en måned.»Elisabeth Nygård
04_15 aktuelt.indd 10 10.10.12 12.31
budet ville bli !aglig u!orsvarlig. Fagmiljøet ble sterkt redusert.
– Det å !orstå kompleksiteten i en autismediagnose krever høy kompetanse, !orteller Elisabeth Nygård.
– Det er enorme kommunikasjons-vansker og lærevansker.
Det !alt på de er!arne medarbeiderne å hjelpe nyansatte til å bli trygge i arbeidssi-tuasjonen. Å venne seg til å jobbe et sted hvor elevene kan angripe og skade dem.
– Det krever er!aring og kompetanse å stå i situasjoner med disse sårbare elevene, sier Nygård.
Elisabeth Nygård roser !oreldrenes innsats som har !ørt til at politikerne snudde.
– Det er selvsagt kjempebra at skolen !år mer ressurser. Men vi !år ikke tilbake de
"inke og er!arne kollegene som ble over-tallige og sa opp i vår. Mye er ødelagt !or !agmiljøet her, og det tar tid å bygge er!a-ringskompetansen opp igjen. Vi kan ikke snu det i løpet av en måned, sier hun.
De siste månedene har bestått av omstillinger og uro. Det har vært slitsomt.
En viktig oppgave har vært å lære opp og ta vare på nye medarbeidere, assis-tentene som representerte den omstil-lingen ingen ønsket.
– Det er viktig at også de blir behandlet skikkelig. Jeg har en klump i magen !or dem som har begynt i nye stillinger i løpet av prosessen, sier Elisabeth Nygård.
Hun var ikke på jobb dagen etter bysty-remøtet. Men hun tviler på at kollegene holdt kake!eiring. Q
##
SJARMTROLL: Einar på pappas !ang.
04_15 aktuelt.indd 11 10.10.12 12.31
Nesna barnevern har åpnet dørene !or hele !olket i TV-serien «Barnets beste» - !or å åpne dørene inn til tjenes-ten !or de som måtte tren"e den. O" det virker, i!øl"e sje!en.!"#$%: #$%$&' #()*+
Fontene snakket !ørst med Ingeborg Herset rett !ør «Barnets beste» hadde pre-miere på NRK 12. september. Da !ortalte barnevernlederen i Nesna at det var de selv som hadde kontaktet NRK og tilbudt seg, med håp om å senke terskelen inn til barnevernet.
De hadde riktignok ikke helt tenkt gjennom hva det innebar. NRK avviste blankt tanken om dramatiserte situa-sjoner og den slags. De ville se virkelig-heten. Og det "kk de.
PÅ GODT OG VONDT
Et spent barnevern ventet på reaksjonene på denne åpenheten, men akkurat den har latt vente på seg, !orteller Herset når Fontene tar kontakt igjen etter program 3:
– Jeg trodde vi kunne !å kritikk !or
nettopp dette; at vi åpner opp og viser oss !ram, på godt og vondt. Men det har ikke så mange vært opptatt av, sier hun.
Det !olk har vært opptatt av er sakene og saksbehandlerne selv.
– Jeg hadde også trodd at de #este ville engasjert seg i saken der vi !aktisk har tatt et barn !ra dets biologiske mor. Det er jo en type sak som passer inn i gamle !or-dommer om barnevernet; at vi «samler på barn», som er nettopp den type !ore-stillinger vi er opptatt av å motvirke, sier Herset.
– Men vi har !ått mest reaksjoner på den andre saken vi !ølger tett, der omsorgen står mellom en !oster!amilie og den biolo-giske !aren. Folk er veldig engasjert i den.
STOLT AV DE ANSATTE
I den saken !ølger vi barnevernskonsulent Randi Skog, som på slutten av program to gråter etter å ha lagt på røret med en !or-tvilet og sint !ostermor. Og Herset !orteller at det er det andre !olk har vært opptatt av; de ansatte og deres dilemmaer og krys-sende krav.
$% FONTENE 9/12
TV-serie åpner dører
PÅ TV: Fra venstre: Heidi L. Hansen, Hans Petter Sørensen (bak), Birger Rückstein, Kristian Sivert-sen (bak), Åshild Hammer Brattli (bak), Ingeborg Herset (leder), Solveig M. Hals (bak), Borghild Walnum (bak), Randi Skog, Magne Lyng Hansen &ra barneverntjenesten i Nesna.Foto: Nader Izadpanah/NRK
04_15 aktuelt.indd 12 10.10.12 12.31
!"
TV-serie åpner dører– Je! håper «Barnets beste» kan øke "orståelsen "or barnevernets mandat o! barnevernarbeidernes rolle, sier FOs Ellen Galaasen.
– Den har økt de siste årene, men likevel handler o#te debatten om å ta side i #orskjellige saker, og da mellom de voksne partene. Barne-vernets helt spesi$kke mandat er å ta side #or barnet, og #or barnets beste, sier Galaasen, leder #or barnevernpe-dagogseksjonen i FO og medlem av arbeidsutvalget.
Hun er imponert over Nesna bar-nevern som har åpnet seg opp på denne måten.
– Serien viser jo ikke #ram noen idyll. Den viser hvor vanskelig dette er, sier Galaasen.
Og det vanskeligste er nettopp det tittelen sier.
– I serien ser vi også dette ut #ra et voksenperspektiv, der «barnets beste» avhenger av hvilken voksen
som uttaler seg. Og når vi holder med den ene eller den andre: Er det #ordi vi identi$serer oss med dem? Eller tenker vi på barnet? Det siste er barnevernets mandat, og det er der vår #aglighet kommer inn, sier Gal-aasen.
– Barnevernssaker er vanskelige, og det vil o#te være noen som opp-lever seg som en tapende part. Men taperen skal ikke være barnet.
Barnevernets mandat
Ellen Galaasen. Arkiv!oto: Mia Paulsen
W��TV-serie i fem episoder som gir inn-syn i det kommunale barnevernet på Nesna
W��Følger utviklingen av konkrete saker hvor beslutningene ennå ikke er fat-tet og dilemmaene kjennes på krop-pen
W��Gir stemme til saksbehandlere, biolo-giske foreldre og fosterforeldre
W��Det biologiske prinsipp, barns tidlige tilknytning, fosterfamiliers uforutsig-bare rolle og foreldre på flukt er blant temaene serien tar opp
W��NRK fulgte barneverntjenesten på Nesna i to år
¯ «!"#$%&' (%'&%»
– Mange sier «#or en tø% jobb dere har». Og jeg er veldig stolt av hvordan de ansatte står #ram. Jeg tror #olk #år respekt #or den #agligheten som ligger i yrket.
Før premieren sa Herset at hun håpet serien ville senke terskelen inn til barne-vernet, og dermed komme barn til gode. Det er #or tidlig å trekke noen klare kon-klusjoner etter tre programmer, men hun mener å se en tydelig e%ekt allerede.
– Det har vært &ere ungdommer som har tatt kontakt med oss selv de siste ukene. Da har vi alltid en #ørste samtale der vi #orteller om barnevernet og hva vi driver med. Men &ere av dem har sagt: «Jamen, det vet vi. Det har vi sett på TV.» Q
SØKELYS: I TV-serien !ølger vi de ansatte i barneverntjenesten i Nesna og kommer tett på noen av barna og !amiliene de jobber med. Serien kan også sees på nettet. Fra nrk.no. Montasje: LO Media
W
04_15 aktuelt.indd 13 10.10.12 12.31
Guttene sliter
Q�Unge jenter har flere symptomer på angst og depresjon enn unge gutter. Men gutter med slike symp-tomer får større sosiale problemer enn jentene, også på lengre sikt. Dette kommer fram i Ruth Der-dikman-Eirons doktorgradsarbeid ved NTNU. Symptomer på angst og depresjon er forbundet med flere negative e#ekter hos gutter, blant annet lav selvfølelse, problemer med læring og mindre hyppig samvær med venner. Jenter med samme symptomer synes i større grad å bevare relasjoner. Materialet til studien er hentet fra Helseun-dersøkelsen i Nord-Trøndelag, som dekker ti år og mer enn 10 000 ung-dommer.
Skolerer FO-ereRosa kompetanse har hevet homokompetansen i helse-vesenet. Nå står sosialarbeiderne !or tur, "jennom FOs tillitsval"tskolerin".
14 FONTENE 9/12
FOs avdelinger får nå tilbud om Rosa kom-petanse-kurs. Halve honoraret dekkes av FO sentralt. Arbeidsutvalget (AU) anbe-faler avdelinger og klubber å foreslå Rosa kompetanse som kompetansehevings-tiltak på arbeidsplassene.
TESTET I AKERSHUS
Prosjektet Rosa Kompetanse har siden 2006 tilbudt profesjonene i helsevesenet kunnskaps- og kompetanseøkning som setter dem i stand til å møte homofile og lesbiske pasienter med kunnskap og
empati. Prosjektet drives av LLH (Lands-foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), med finansiering fra Hel-sedirektoratet.
I 2011 ble det gjennomført et testkurs kurs i FO Akershus. Deltakerne mente det var et relevant kurs som bør tilbys alle avdelinger og klubber. Det ble også påpekt at kurset har overføringsverdi til andre grupper og områder, som inkludering av personer med funksjonsnedsettelser, reli-giøse, kulturelle og etniske minoriteter.
MATNYTTIG
Rosa kompetanse samarbeider tett med profesjonsorganisasjonene. Metoden er nettopp å snakke til profesjonene på deres premisser, samt å bygge ned den enkeltes forestilling om seg selv som fordomsfri.
– Alle sier at de ikke har fordommer. «Hva du gjør i senga, bryr ikke jeg meg om», har jeg hørt så mange ganger. Men poenget er at antakelsen om at folk er heterofile er veldig dominerende og veldig usynlig. Det betyr at mange blir møtt av en antakelse som er helt feil, sa prosjekt-leder Hanne Børke-Fykse da Fontene skrev om testkurset i FO Akershus.
Hun har reist land og strand rundt siden oppstarten i 2006. Helsesøstre, jord-mødre, leger og psykologer har fått hevet sin kompetanse på å snakke med barn og unge. Kursene skal være matnyttige og gi konkrete tips deltakerne kan ta med seg tilbake til arbeidshverdagen. Antakelser og språk henger nøye sammen, og Børke-Fykse bruker mye tid på språklig bevisst-gjøring. Q
Flere med psy-kiske lidelserQ�For første gang er andelen som er uføre på grunn av psykiske lidelser høyere enn andelen med muskel- og skjelettsykdommer. Ny statistikk fra Nav viser at 62,5 prosent av ufø-repensjonister enten har en psykisk lidelse eller muskel- og skjelettsyk-dommer. Godt over halvparten av uførepensjonistene under 40 år har psykiske lidelser, men andelen synker med stigende alder. Andelen er høyere for menn enn for kvinner.
Hanne Børke-Fykse. Arkiv!oto: LHL
Foto
: Col
ourb
ox.c
om
04_15 aktuelt.indd 14 10.10.12 12.31
!"
Etterlyser kunnskapKultur er !oranderli", o" den må studeres, sier Bente Nes Aadnesen, som har skrevet doktoravhandlin" om bar-nevernets ut!ordrin"er i et #erkulturelt sam!unn.
Aadnesen (bildet) disputerte i sommer #or doktorgraden med «Jeg kan ikke være den a#rikanske mammaen i Norge. Men de må også skjønne at min bakgrunn er en del av meg». Der studerer hun samhandlingen mellom barnevernets saksbehandlere og #oreldre med mino-ritetsetnisk og muslimsk bakgrunn.
KULTUR SOM UFOR!ANDERLIG
Studien er kvalitativ, der ti saksbehandlere og seks #oreldre er dyb-deintervjuet. Aadnesen er der#or #or-siktig med å trekke bastante konklusjoner #or barnevernet i sin alminnelighet, men noen #unn er tydelige.
– Hvordan man #orstår kulturbegrepet har betydning #or hvordan man opp#atter
det aktuelle problemet og situasjonen. Det er en tendens blant saksbehandlere til å tenke essensialistisk om kultur. Det vil si at den er noe som «er», noe u#oranderlig. Dermed kan de si at muslimer har et bestemt syn på jenter, #or eksempel, sier Aadnesen, som ønsker seg mer bevissthet rundt dette i hele barnevernet, #ra utdan-ningen og #ramover.
– Mine saksbehandlere etterlyser mer kulturell kunnskap. Men det må ikke bare bli et individuelt ansvar. Det utvikles på systemnivå i barneverntjenesten, og kul-turelle tema må mer inn i grunn og vide-reutdanningene, sier Aadnesen, som selv underviser ved barnevernpedagogutdan-ningen på Universitetet i Stavanger.
KREVER MER TID
Blant #oreldrene har hun #unnet gode og onde sirkler. Det vil si at de som i
utgangspunktet har tiltro til barne-vernet også er mest
#ornøyd med kon-takten med saks-behandlerne.
– Kommuni-kasjonen i det enkelte møtet er av avgjørende
betydning #or hvorvidt #oreldrene er
#ornøyde og har tillit til barnevernet. Det
handler om sensi-tivitet og kultur-sensitivitet i kom-
munikasjonen. For å kunne utøve sensiti-vitet og kultursensitivitet trengs det mer tid til rådighet i de enkelte sakene, sier Bente Nes Aadnesen. Q
«Sees i mor"en!»Q�På snaut tre år har 29 000 arbeids-givere, verneombud, tillitsvalgte og helsepersonell vært gjennom Navs kurspakke om arbeid og psykisk helse, kalt «Sees i morgen!» Kursene gir aktører i arbeidslivet kunnskap om hvordan de kan møte medar-beidere med psykiske helsepro-blemer. Kurspakken tilbys ved arbeidslivssentrene i alle landets 19 #ylker, og består av både grunn- og #ordypningskurs.
Venter på bosted
Q�Nær 3 400 $yktninger med inn-vilget opphold i Norge venter i asylmottak #or å bli bosatt i en kommune. Dette er det høyeste antallet siden 1990-tallet. Vente-tiden er i gjennomsnitt 6,5 måneder. På grunn av ventetiden kommer $yktningene seinere i kvali%sering og arbeid, kommunene #år en tyngre jobb med å integrere dem, og sam-#unnet #år unødvendige utgi#ter. Kommunene melder at tilgangen på boliger er den største ut#ordringen #or å øke bosettingen ytterligere, opplyser KS. I#ølge IMDI er det behov #or å bosette nærmere 8 000 $ykt-ninger årlig de tre neste årene.
Foto: Tri D. N
guyen
Illustrasjon: Colourbox.com
04_15 aktuelt.indd 15 10.10.12 12.31
!" FONTENE 9/12
!"#$#%$$
Willy Røed
I september ble 90-åringen hyllet med både klokke #ra FO og nål #ra LO, der han har vært medlem siden 1946 (!). Fine greier, – men det er én utmerkelse/et øyeblikk som rager enda høyere #or Røed; da han $kk Kongens #ortjenesteme-dalje i gull, og #orklarte Kong Olav arbeids$loso$en sin.
– Vi diskuterte hva det ville si at noen er #unksjonshemmet. Dette var rett etter at Oddvar Brå hadde brukket staven i Ski-VM. Jeg #orklarte det #or Kongen sånn at det gjorde Brå #unksjons-hemmet som skiløper, men ikke generelt i arbeidslivet. Akkurat sånn må vi tenke om andre med #unksjonshemming også, sa jeg til Kongen.
Og hva sa han til det?– Det var han helt enig i!
BLIND MANN PÅ MUSTAD
Det er bruk #or alle, om man bare går inn #or det. Dette var Røeds mantra i 27 år på arbeidskontoret på Gjøvik. Tidligere kolleger tegner et bilde av en ubyråkratisk byråkrat, som kjente alle i byen – og brukte bekjentskapene til sine klienters beste.
– Man må ut av kontoret #or å #å ideer, sier Røed.– Jeg husker jeg var på Mustad en gang. Der så jeg en jente som
satt i et hjørne og #ulgte meg med øynene, mens hun jobbet. Jeg tok en prat med henne, og hun #ortalte at den jobben hun gjorde, den trengte hun ikke se #or å ut#øre. Så der plasserte jeg en blind mann.
Att!øreren
Alder: 90Yrke: Pensjonist, tidligere sosialsje# og konsulent ved arbeidskontoret på Gjøvik. Utdannet sosionom.Sivil status: Gi#t, en sønn, to barnebarn.Aktuell med: Hyllet med LOs nål og FOs klokke #or langt medlemskap.
Over 3 000 !unksjonshemmede !ørte han inn i arbeidslivet "jennom nesten 30 år på Gjøvik arbeidskontor. O" Willy Røed insis-terer !ortsatt på at det er plass til alle – om man bare tenker litt kreativt.
!"#$%: #$%$&' #()*+ &'%': ,)-%.' /$0
16_19 portett.indd 16 10.10.12 12.14
>>
!"
16_19 portett.indd 17 10.10.12 12.14
!" FONTENE 9/12
!"#$#%$$
Og sånn har han holdt på. En bedri#t som var på jakt etter vaskehjelp, hadde så mange sensitive papirer $y-tende rundt at de knapt torde slippe noen inn.
– Så der %kk jeg jobb til en som ikke kunne lese og skrive, #orteller Røed.
Det går alltid an å %nne på noe.– Den som er blind på det ene øyet, ser på det andre. Det
er legenes oppgave å ta seg av det blinde øyet. Jeg har alltid vært mest opptatt av å bruke det øyet som ser.
90-åringen tar imot Fontene hjemme på Gjøvik. Rød har måttet bytte ut begge knærne, men spretter opp i eninga #or å hente illustrasjoner til historien han #orteller om et langt liv; utklipp, diplomer, bilder, medaljer, re#erater…
To digre utklippsbøker er gjort klar til barnebarna. Det vil si: de gjøres klar. Willy Røed er #ortsatt en aktiv sam#unns-debattant, som senest i august i år hadde to leserinnlegg i VG: Ett om boligpolitikk, og et om muligheten #or arbeid til rom#olket.
FØRSTE KULL ! MED SOSIALISTER?
Willy Røed tilhørte det #ørste kullet på Kommunal- og sosi-alskolen i 1950-51. Da hadde han allerede vært leder #or arbeidskontoret på Rena, der han ble #ødt i 1921, og sosi-alsje#, og vært med å sti#te norske sosialsje#ers lands-#orbund i 1948.
Så ble han student.
– Studiene #oregikk på Folkets Hus på Grünerløkka, og ble litt improvisert underveis. Jeg husker læreren i sosial-økonomi kom inn en morgen med en artikkel #ra dagens A#tenposten. «Dette er pensum,» sa han. Og da ble det det.
Det var ikke bare-bare å starte et helt nytt studietilbud i Norge rett etter krigen. Manglende pensum var én ting. Skolenavnet noe annet.
– På byen gikk det rykter om at dette var en «sosialist-skole», #orteller Røed.
Og så var det det med avgangstitler. Den kommunale studentdelen var grei; der skulle man bli rådmann. Det var mer uklart hva man skulle kalle sosialstudentene.
«Den som er blind på det ene øyet, ser på det andre. Det er legenes oppgave å ta seg av det blinde øyet. Jeg har alltid vært mest opptatt av å bruke det øyet som ser.»
– Vi måtte jo bli noe vi også. Noen #oreslo «sosialkan-didater». Men så var det en studietur til sosialskolen i Göteborg i 1951, der de uteksaminerte studentene ble kalt «sosionomer».
Så ble det sånn i Norge også. Sosialsje# Røed ble sosionom.
KORT OPPHOLD I NORD
I 1960 bestemte han seg #or å $ytte. Han begynte å søke jobber, og %kk tilslag i Bodø.
– Men så %kk jeg en tele#on om at jeg var innstilt som sosialsje# på Gjøvik. Så jeg endte med å jobbe åtte dager i Bodø #ør jeg sluttet. Det var de jo ikke så begeistret #or, #or-teller han.
– Men det var nok best. Jeg var ganske #orvirret der oppe når det var snakk om #orskjellen på arbeidstrening på sjark og reketråler og sånt. Hva visste vel jeg om det?
Så da ble det Gjøvik, der han har bodd i 52 år. På grunn av kommunesammenslåing og tilhørende ledelseskabal ble det med to år som sosialsje#, #ør Willy Røed #ant sitt metiér: som arbeidskonsulent #or Vest-Oppland.
Der han altså ska&et mer enn 3 000 jobb #ram til han gikk av i 1988. For det arbeidet er Røed utnevnt til æres-medlem av Norsk Att#ørings#orum.
ATTFØRING OG AVHOLD
– Jeg har alltid sagt det sånn, at att#øring består av en tredel helse, en tredel opplæring og en tredel arbeids-marked, sier Røed.
Helsen lå uten#or arbeidskontorets mandat, så da var det to tredeler igjen. Der#or engasjerte Røed seg i skolen, blant annet Øverby spesialskole. Han %kk lagd spesial-ordninger så enkelte kunne ta teoriprøven til #ørerkortet muntlig.
16_19 portett.indd 18 10.10.12 12.14
!"
På #otorunden med Fontene viser han stolt #ram gåstolen han benytter seg av over lengre avstander. Den står det «Topro» på; en #orkortelse #or Totenprodukter, en av $ere vernede arbeidsplasser Willy Røed var med på å starte – når han da ikke var byen rundt #or å %nne åpninger hos etablerte arbeidsgivere. Eller arbeidet #or Vernelaget, det som senere ble til #riomsorgen. Eller var på møte i #yl-kesnemnda, der han var medlem, eller i Forliksrådet, der han en periode var #ormann, eller på møte i bystyret, der han en periode representerte Ap, eller på styremøte i Hamar Arbeiderblad, eller var utsending til LO-kongressen #or sosionom#orbundet, eller på møte i det samme #or-bundets lokallag, der han var #ormann, eller…
Når Fontene er på besøk, beklager 90-åringen at han bare kan sette av tre timer – #or da kommer det nytt besøk. Da er det studiesirkel om Aukrust med medlemmer #ra bevegelsen han har viet mest tid av alle; avholdsbeve-gelsen, der han begynte i 1937.
– Jeg hadde sett hvor mye elendighet #yll kunne skape, og det har jeg #ått bekre#tet i alle årene siden. Blant annet da jeg jobbet i #riomsorgen.
Blant avisinnleggene i utklippsbøkene er avholdssaken en gjenganger, og mange av klippene er #erske. Avholds-saken er mer aktuell enn noen gang, mener han – #ordi den står så svakt.
– Det er snart bare pensjonister som tenker avhold. Vi har ikke drevet nok verving. Og så er det så mye skjult alkoholreklame. Alkoholen er en sterk kapitalist.
NYE TIDER
Man skulle kanskje tro at en mann med så mye er#aring, så vidt interesse#elt, og et sånt publiseringstempo som Willy
Røed ville hatt veldig mye å si om dagens tilstand i sosialt arbeid og #agbevegelse.
Men der er han beskjeden. Røed vil ikke være noen sjuende #ar i huset. Han deltar lite i FO-sammenheng og lar bedri#tene han startet #å styre seg selv. Og det moderne Nav sier han at han vet #or lite om til å uttale seg – selv om #orholdet og kon$iktene mellom mellom sosial- og arbeidskontor opptok yrkeslivet hans i mange år, og han allerede på 1950-tallet jobbet #or sammenslåing.
Han er heller ikke sikker på om holdningene over#or dem som #aller uten#or har blitt bedre. Muligens er det mindre #ordommer – men til gjengjeld er inntjenings-kravene i næringslivet blitt hardere.
– Det var litt lettere å snakke til den sosiale samvittig-heten #ør, mener han.
– Men det var mye skam også. I 1947 kom det en mann på sosialkontoret på Rena #or å betale tilbake 30 kroner han hadde #ått i #attighjelp i 1936. Det sier litt om hvor nedverdigende det var. Og det var på en tid da mange var #attige. I dag når så mange har det bra, er det kanskje enda verre å #alle uten#or.
Så oppskri#ten gjelder #ortsatt: Det er plass til alle, bare man %nner den.
– Man #år ikke like mye #or en bruktbil som en ny, men man #år jo noe. Sånn burde det være i arbeidslivet også. Noen kan kanskje bare yte 60 prosent. Da må de #å gjøre det. Q
«Det er mye skjult alkoholreklame. Alkoholen er en sterk kapitalist.»
MINNER: Avisutklipp, diplomer, bilder og medaljer vitner om et langt liv som aktiv sam!unnsdebattant.
16_19 portett.indd 19 10.10.12 12.14
I !orbundsleder Rigmor Hogstads !ravær har arbeidsutvalget i FO !attet vedtak der de kommer med sterk kritikk av !orbunds-lederen. Hogstad beskyldes blant annet !or ikke å !ølge opp de problemene en arbeidsmiljøundersøkelse nylig avdekket på !orbundskontoret.
– Gjennom saks!ramstillingen og i møte med AU i etterkant har jeg !ått veldig tydelige tilbakemeldinger på min måte å lede !orbundet på. Jeg har også !ått klare !orventninger om hvordan FO bør ledes. Dette tar jeg veldig på alvor, og jeg vil nå bruke tida !ram til neste lands-styremøte til å tenke på om jeg er i stand til å lede FO videre, sier Hogstad.
Det var på et AU-møte i midten av sep-tember at de "re andre i !orbundsledelsen behandlet sine bekymringer knyttet til hvordan FO ledes. Hogstad var !raværende på grunn av sykdom, men ble kort ori-entert på tele!on kvelden !ør om at saken ville bli !remmet.
NYE GREP
De "re som har !attet vedtakene er nest-leder Mimmi Kvisvik og AU-medlemmene Ellen Galaasen, Anna-Sabina Soggiu og Tone Faugli.
– Vedtakene kan tolkes som kritikk mot !orbundsleder, men vedtaket er også selv-kritisk. Vi !orplikter oss på å ta nye grep.
Forpliktelsen blir desto sterkere !ordi vi sier høyt hva vi vil gjøre, sier nestleder Mimmi Kvisvik.
– Vedtakene kan tolkes som at det er en dyp
klø!t mellom !orbundsleder Rigmor Hogstad og
dere "re andre i AU?
– Vi vil ikke bygge motsetninger, men ønsker å ta ansvar som er helt nødvendig !or å gjøre den jobben vi har påtatt oss, sier Kvisvik.
– Mange vil nok si at det virker illojalt å
komme med disse vedtakene i !orbundsleders
!ravær?
– Vi hadde gjort det klart at vi ønsket å legge opp til en sak om arbeidsmiljøun-dersøkelsen i AU den dagen, og det ville ha skjedd uansett om hun hadde vært til stede eller ei. Det var i utgangspunktet et initiativ !ra oss "re.
IKKE STYRING
Vedtaket omtaler også avklaring av roller og ansvar i FOs ledelse. AU-medlemmene savner inkluderende prosesser som leder !ram til god ledelse. «Resultatet er at det tilsynelatende er kon#ikter mellom med-lemmer i !orbundsledelsen, mens reali-teten er at prosessene ikke styres,» skriver de i saks!remstillingen.
De "re konkluderer med sju vedtak som i sum legger opp til en rekke tiltak når det gjelder tilsetting av administrativ leder,
opp!ølging av arbeidsmiljøundersøkelsen, ansvarsavklaringer, budsjett, kommuni-kasjonsstrategi og rapportering til FOs landsstyre på disse punktene.
LYSER UT STILLINGER
Et annet vedtak !ra samme møte tar !or seg den alvorlige personellsituasjonen på !orbundskontoret med mange ledige stil-linger. Her går de "re imot sitt eget !orslag til vedtak etter å ha mottatt sterke reak-sjoner !ra de tillitsvalgte på !orbundskon-toret.
Klubbene beskriver det opprinnelige !orslaget til vedtak som en kilde til ytter-ligere !orverring av arbeidsmiljøet, og kri-tiserer ledelsen !or manglende demokra-tiske prosesser knyttet til personellsitua-sjonen, omgjøring av stillinger og nyan-settelser.
De "re AU-medlemmene tok kritikken til !ølge og omgjorde sitt eget !orslag til vedtak. Som !ølge av dette vedtok de å utlyse en rekke stillinger snarest mulig.
! I KRISE
– Har dere "re mistillit til !orbundsleder
Rigmor Hogstad?
– Nei. Det er en snakk om en !orplik-telse !ra vår side. Arbeidsmiljøundersø-kelsen krever handling, og vi som AU er !orpliktet til å iverksette vedtakene vi har gjort. Men selv!ølgelig, en leder har alltid et særskilt ansvar, sier Kvisvik.
Forbundslederen selv mener imid-lertid det er vanskelig å opp!atte møte-protokollen på annen måte enn som sterk misnøye med hennes måte å lede FO på.
$% FONTENE 9/12
Ho"stad vurderer sin stillin"Ri!mor Ho!stad har !itt se! selv "re uker på å vurdere om hun er den rette til å lede FO videre, etter å ha #ått sterk kritikk #ra resten av #orbundsledelsen.&'()*: !"# $#%&'() *+ ,*&-."/ 01/
20_31 aktuelt.indd 20 10.10.12 12.24
I en orientering til organisasjonen skriver Hogstad 18. september at hun mener saks!ramstillingen ikke er dekkende, verken !or opp!ølgingen av arbeidsmiljø-undersøkelsen eller !or andre områder. Sin egen versjon vil hun komme tilbake til i landsstyremøtet, som avholdes i Oslo 16. og 17. oktober.
Hogstad understreker at det er en svært alvorlig situasjon FO nå har kommet opp i.
– Dette tydeliggjør at vi er en organi-sasjon i krise, sier Hogstad til Fontene.
Hun presiserer at hun er enig i de ved-takene som er !attet.
KONGRESSENS TILLIT
– Å !atte om!attende vedtak om hvordan !or-
bundet ledes uten at lederen er til stede er
uvanlig organisasjonspraksis. Vil det være
mulig !or deg å samarbeide med de "re andre i
AU etter dette?
– Hvis jeg visste svaret på det spørs-målet, hadde jeg ikke trengt tida !ram til 16. oktober på å tenke meg om. Det er klart at det inngår i hva jeg skal tenke og tro; hvordan gå videre etter dette?
Et annet vektig moment er mandatet !ra FO-kongressen i 2010, der Hogstad ble valgt.
– Tilliten har jeg !ått !ra en enstemmig kongress. Det blir et vektig argument i mine vurderinger, !astslår Hogstad.
LITE POLITIKK
– Du kjente FO godt !ra !ør. Er det tø#ere enn
du hadde trodd å sitte i ledelsen?
– Det har tatt mye mer tid enn jeg hadde trodd å drive med intern rydding i stedet !or å drive med politikk, som er det jeg egentlig skal holde på med.
Hogstad har vurdert behovet !or et ekstraordinært landsstyre !or å håndtere situasjonen, men har, sammen med resten av AU, bestemt å la det være. Begrunnelsen er at neste ordinære lands-styremøte kun lå "re uker !ram i tid, at det er høst!erie i uke 40 og 41, og at det var ønskelig med et !ulltallig landsstyre når en så alvorlig sak står på dagsorden.
Landsstyret møtes i Oslo 16. og 17. oktober. Følg saken på !ontene.no Q
#$
BEDRE DAGER: Tilliten !ra en enstemmig FO-kongress veier tungt når Rigmor Hogstad nå vurderer om hun er i stand til å lede FO videre. Hard kritikk !ra resten av !orbundsledelsen trekker i motsatt retning. Arkiv!oto: Geir Otto Johansen
20_31 aktuelt.indd 21 10.10.12 12.24
!! FONTENE 9/12
20_31 aktuelt.indd 22 10.10.12 12.24
>>
Leander Hovde moser til en sandsekk så smellet !år Fontenes trommehinner til å danse. Så sparker han til den. Og igjen. Og igjen.
Rundt ham er onsdagstreningen i gang i Feliz Gym, med tøying, småjogging og teknisk terping, ledet av trener Frank Rimolsrønning. Og lett sparring, eller altså kamptrening. Det siste tar trener Tor-Øystein Solberg seg av. En etter en klyver elevene inn i «ringen», der de oppmuntres til å komme nærmere den hardtslående tre-neren, det er ikke så !arlig, det verste som
kan skje er at de !år en liten tap på beinet, eller en hanske i ansiktet med !ull kontroll, så det er bare å komme igjen – «Bra!» sier Tor-Øystein når noen !år inn en tre"er på ham. «Kom igjen! Minsk avstanden!», så tapper han litt til, og så !år han seg en smell tilbake som han skryter av, og så er det pause.
HELT VANLIG ! OG UVANLIG
Feliz Gym ble startet på Flatåsen i 2004 av Farhad Amaru. Den doble norgesmesteren i boksing ville gi et tilbud til ungdom i Trond-heims sørlige !orsteder, der !ristelsene er mange og mulighetene ujevnt !ordelt.
I statuttene står det at klubbens ambisjon er «å rekruttere !est mulig barn og
!ra min bristende barndom
#$
Man kan ikke snakke se! ut av alle problemer. Noen må man slå "ra se!. Bokstaveli! talt.
"#$%": #$%$&' #()*+ &'"': ,%&()' -).(&+
!"#$% &'(
¯ En idrettsklubb på Flatåsen i Trondheim, som driver med boksing og kickboksing.
¯ Startet i 2004 av Farhad Amaru, tidligere norgesmester i boksing, i dag advokat-fullmektig og trener.
¯ Klubben har også sosialpolitiske mål. På nettsiden står det blant annet: «Klubbens ideologi er å bekjempe kriminalitet ved hjelp av idrett.»
WBoks meg bort
KONSENTRASJON: Trener Tor-Øystein Solberg tar imot slag og spark, !ra stadig sikrere elever. Blir de !or ville, !år de !ort merke at det ikke lønner seg.
20_31 aktuelt.indd 23 10.10.12 12.24
unge, samt å utvide våre tilbud til utsatte men-
nesker – særlig de yngre i den såkalte !aresonen
i lokalsam!unnet.»
De !este som trener i Feliz Gym er helt alminnelige barn, ungdom og voksne som har lyst til å lære en idrett, eller komme i "orm. Klubben har godt rykte i området, "orteller "oreldrene som har "ulgt til barne-kurset. Det er en vanlig idrettsklubb – og det er der"or den også kan være så bra "or de som kanskje trenger noe litt utenom det vanlige. Det vet både Tor-Øystein, Frank og Leander alt om.
TEMPERAMENT
– For å si det litt stygt: Hvis en 14-16-åring er "ristet av nasking og dop, så blir han
EKSTREMT: Frank Rimolsrønning liker ekstreme ting. Før var det sto! – nå er det kickboksing, som han lærer bort til andre.
MOTIVASJON: Leander Hovde har bokse-historien i ryggen når han gjør seg klar til dagens trening.
W W
#$ FONTENE 9/12
20_31 aktuelt.indd 24 10.10.12 12.24
>>
!"
I dag har klubben 60 medlemmer, sekker og punchingballer og hansker og trenere og alt som hører med. Men #loso#en bak har ligget $ast hele tiden:
– Vi er ikke så opptatt av å trene utøvere til å gå kamper. Jeg er opptatt av å bygge personligheter. Å gi ungdom selvtillit, sier Amaru.
32-åringen kom til Norge $ra Iran som 16-åring. Noen år senere begynte han å bokse.
– Det reddet meg, sier han. Treningen $ørte til to NM-gull, $ør
han la opp og begynte som trener – $or å redde %ere, eller bare $or at $olk skal ha det moro og $å drevet idrett.
– Det er veldig ut$ordrende å drive med boksing. Du $øler deg liten. Det er mer personlig enn $otball og
tennis. Man blir testet på en helt spe-siell måte, sier Amaru.
Men det har tatt litt tid å over-bevise $olk om at kickboksing er det som skal til $or å dempe uro og slåsslyst.
– Kickboksing er en ny idrett her. Men det er en idrett, og ikke slagsmål. Det er et slags sjakkspill med bruk av $ysikken. Det er veldig disiplinerende.
Klubben samarbeider med Trondheim kommune, og har etter hvert $ått o&entlig støtte.
– Dette virker, sier Amaru.– Jeg ser tydelige personlighets-
endringer hos mange som begynner her. Det skjer noe både $ysisk og psykisk. De $år trygghet, og blir roligere. Q
Selvtillit o! personli!hetikke $ristet av skolekorps og speideren, sier Tor-Øystein Solberg.
Det var han ikke selv heller. 24-åringen innrømmer å ha vært borti «mye tull» under ungdomstiden på Høne$oss.
– Jeg hadde et vederstyggelig tempe-rament som liten. Seinere ble det mye slåssing. Håpløst. Helt idiotiske ting, der jeg bare burde gått.
Så tra& han en kampsporttrener som banket ham opp. Det er jo en spesiell pedagogikk, men Tor-Øystein insisterer på at det virket.
– Du kan ikke snakke om $ølelser med en sint tenåring. Da må du bruke et annet språk. Treneren skallet til meg og #ket meg opp, men så tok han en lang prat med meg etterpå. «Sånn er det å bli slått», sa han. Han reddet meg.
Tor-Øystein har sluttet som aktiv utøver, $or å vie seg trenergjerningen i Feliz – ved siden av økonomistudier. Han vil at %ere skal oppleve det han har opplevd: Selvkontroll og selvrespekt. Det begynner med respekt $or motstanderen.
– Vi har det moro her, men vi driver jo en idrett som går ut på å slå og sparke. Det kan vi ikke gjøre uten å ha en sinnssyk respekt $or det andre mennesket, sier han.
– Det er noen som kommer inn her med en attitude. Den er gjerne borte i løpet av ti minutter. Det er kult å se $or-andringen på en som kommer inn døra som en drittunge – og tre måneder seinere er en hyggelig ung mann.
EKSTREME TING
Frank Rimolsrønning tar seg av den roligere, tekniske delen av treningen. Sparring og kamper er ikke noe $or 29-åringen.
– Jeg liker ikke å $å vondt, innrømmer han.
Det han liker er å #nne ut av ting. Utvikle seg selv. Og bli sliten. Ta den helt ut.
SJEF: Farhad Amaru gjør klar til barnekurset, der man begynner med !otarbeid.
Farhad Amaru startet Feliz Gym med et tomt lokale o! noen hjemmela!de sekker "ylt med klær i 2004.
20_31 aktuelt.indd 25 10.10.12 12.25
!" FONTENE 9/12
– Jeg dras mot ekstreme ting. Og dette er like ekstremt som å ødelegge kroppen, sier han.
Det siste har han lang er#aring med.– Jeg rusa meg i mange år. Fra jeg var
sånn 15-16 til jeg var 22. Det var am#etamin og partydop. Alt mulig. Jeg var hekta, #or-teller han.
Så begynte han med kickboksing.– Egentlig begynte jeg #or å bli tø$, #or
å lære å slåss. Men jo mer jeg holdt på her, jo mer kontroll %kk jeg på hodet. Jeg lærte meg selv å kjenne.
Nå #ungerer Frank som en slags alt-muligmann og ambassadør #or klubben, i tillegg til å være trener.
– Jeg ser jo at noen som kommer hit har en vanskelig hverdag. Vi kjenner hver-andre igjen. For meg handler dette om å gi et tilbud jeg ikke hadde da jeg var tenåring. Grunnsteinen her er at alle er akseptert. At vi har det hyggelig sammen og tar vare på hverandre. Og at det kan gå bra selv om man gjør dumme ting, sier han.
– Og så gjør man jo #ærre dumme ting når man trener. Da jeg hadde trent var jeg jo helt utslitt, og orket ikke å gå ut og stjele en bil eller hva #or noe dumt man nå hadde tenkt.
ALT BLIR KLART OG UBETYDELIG
Leander Hovde liker også å bli sliten. Det er godt.
– Treningen er to timer med avslapping oppi hodet. Man #år ut energi og orker ikke tenke på de dårlige tingene. Og så sovner jeg med en gang etterpå, sier han.
Leander har hatt sitt å tenke på i sine
!"#$$%&' "(&)'*+,*)% -."'%,&*&)%/:
1. Skape retningslinjer og et system som søker å beskytte menneske-verdet, respekt for hverandre, lik-
het i samfunnet, sosial tilhø-righet og livsforhold; herunder arbeid mot mobbing, trakasse-ring og rasisme. 2. Integrering av svakstilte og
tilsidesatte barn og ung-dommer.
3. Integrering av ungdommer med innvandrerbakgrunn.
4. Integrering av utenland-ske jenter spesielt fra Midtøsten.
5. Å være lett tilgjengelig i nærmil-jøet.
6. En inspirerende kilde og en given-de base for vanskeligstilte barn og ungdommer i byen.
7. Et helserelatert tilbud til overvekti-ge barn og ungdommer.
8. Et godt etablert system og en res-surssterk base/klubb som et lys-punkt i barns og ungdommers hverdag.
9. Skape bredere pålitelighet og tillit til vårt arbeid i Trondheim, og ska-pe et godt rykte og pålitelighets-forhold til borgerne.
10. Rekruttere flere medlemmer.
VISDOMSORD: Veggene i Feliz Gym er !ylt av boksesitater
HØYT SPARK: Lov i kickboksing, men reglene er strenge – og krever selvkontroll.
W
W
BANG: Leander Hovde trener teknikk, og styrke, og selvtillit.
W
!"
18 år. Han har ikke noen dårlig #amilie, #or-teller han, men det har vært vanskelige tider, og han har bodd på barneverninsti-tusjon en del år. Skolegangen $kk lide. Ett år på #olkehøyskole gikk sånn passe. Nå går han på snekkerlinja, har egen leilighet og har det bra.
Det har kickboksingen hjulpet til med.– Jeg var borte #ra treningen det året
jeg var på #olkehøyskole, og det var van-skelig. Det er jo ikke bare treningen som trekker her. Vi prøver å skape noe sammen. Det er et veldig godt samhold her.
Samhold, #ellesskap, trening – og klarhet. Boksing og kickboksing er skjer-pende. Det krever enorm konsentrasjon. Det er ingen rom #or tvil.
– Jeg har alltid hatt litt problemer i sosiale sammenhenger. Når jeg tre%er #olk blir jeg stressa og tenker sånn «hva skal jeg si?». I ringen vet jeg hva jeg skal gjøre, sier Leander, og gjør seg klar til kveldens sparring.
– Alt blir enkelt. [email protected]
20_31 aktuelt.indd 27 10.10.12 12.25
– Nina er syk i dag, så jeg !år prøve meg i lærerstolen jeg da. Du !år hjelpe meg du, Thomas, sier vernepleier Siv-Tone Johansen.
– Hjelpe ja, gjentar Thomas Bakke Tornes.
Han sitter i klasserommet på Fræna videregående og er klar !or samlingsstund. Siv-Tone !orklarer at Fontene skal være med hele dagen.
– Det blir vel artig, sier hun.– Artig ja, sier Thomas.Siv-Tone "nner !ram pappkrusene med
datoer, årstall, måneder og værtyper. En og en kommer elevene !ram og velger den lappen de tror er riktig. Etter litt korri-gering er gruppa enig om at det er en over-skyet onsdag 19. september 2012.
FRA 35 TIL SEKS
Thomas er 19 år og har atypisk autisme. Tidligere tilbrakte han gjerne hele skole-dagen uten!or klasserommet. Thomas lugget og gikk løs på ansatte, som måtte bruke mye tvang. Men det var !ør Fræna kommune knakk koden og kom opp med det som på o#entlig-dokument-språk heter samarbeidstiltaket (se !aktaboks).
Mens Thomas tidligere hadde rundt 35 ansatte å !orholde seg til, går nå seks personer i turnus. Lavt antall ansatte og samme personale på alle hverdagens arenaer er hovedingrediensen i suksess-
oppskri!ten, !orklarer Heidi Kvammen. Hun har jobbet med Thomas i ni og et halvt år. I $or ved juletider syntes hun det gikk så bra med ham at hun våget å ta et års per-misjon og overlate ansvaret til Siv-Tone Johansen.
Samtidig som kommunen la om tur-nusen, sørget Kvammen !or en ny måte å tenke på.
– Det var veldig sterkt !okus på alt som var !eil, og det var mye. Vi skrev, registrerte og krysset av. Men så begynte vi i stedet å registrere det som var bra. Selv om det bare var en eneste liten ting, så tok vi det med oss gjennom hele dagen, !orklarer Kvammen.
Personalet oppdaget, og brukte,
guttens humor. De vektla klare grenser. Og sakte men sikkert ble det slutt på skader og høy turnover.
– Før var det veldig ustabilt. Det var ingen som orket å være sammen med Thomas lenge. Jeg vil ikke si at han var van-skelig, men han hadde det veldig vanskelig. Nå har han det mye bedre, sier Kvammen.
LÆRER TÅLMODIGHET
Morgensamlingen er overstått, det står norsk og matematikk på Thomas sin timeplan. Siv-Tone "nner !ram en bærbar pc. Thomas googler bilder av kjøretøy, kopierer og limer inn i et word-dokument.
Etter timen er det tid !or dagens !ørste arbeidstreningsøkt. Hver onsdag klokka ti makulerer Thomas papir på Fræna vide-regående. Det skjer i bygningen ved siden av klasserommet, et sceneski!te som krever mye av Thomas, og noen ganger av Siv-Tone og hennes kolleger. Å bidra til smidige overganger er en viktig del av jobben.
– Det gjelder å være i !orkant. Ser jeg en åpen dør, stiller jeg meg opp der, så unngår vi smelling med dører. Ser jeg en bryter, stiller jeg meg !oran den, sånn at vi ikke stopper opp, sier Siv-Tone.
Sårbar suksess
%& FONTENE 9/12
Turnus er mer enn arbeidstid o! excel-ark. For Thomas Bakke Tornes handler det om skole, arbeid o! et nytt liv.
For hjelperne: en sårbar suksess"ormel.
!"#$%: #$%&'() *+) &'%': ,-.%% /01234'.1
!"#"$%&'()*'+*",&* ' -$./" ,0##1/&
¯ Samarbeidsavtaler mellom sko-le, avlastning og hjem for barn som trenger mye bistand og tett opp-følging
¯ Ett team rundt hver person, samme personale hjemme og på skolen
¯ Teamene består av to til seks perso-ner, avhengig av behov for bistand
¯ Store stillinger gjør det lettere å rekruttere høgskoleutdannet per-sonale
¯ Teamleder er familiens kontaktper-son inn til alle kommunale tjenester
ARBEID: Fræna(olket drikker en del brus. Thomas Bakke Thornes sorterer og (år tomgodset på riktig brett.
W
23 40%%&/
20_31 aktuelt.indd 28 10.10.12 12.25
>>
!"
20_31 aktuelt.indd 29 10.10.12 12.25
Hun legger til at Thomas er veldig opptatt av knapper og brytere. Og telling. På vei til nabobygget teller han kum-lokkene og ventilene på veggen. Alle tre kumlokk må telles !ør Thomas kan gå inn. Det må ta den tiden det tar.
– Jeg er egentlig ikke så veldig tålmodig av meg, men i denne jobben må jeg være det, sier Siv-Tone.
SÅRBAR TURNUS
Neste arbeidstreningsøkt er på den lokale Prix-butikken. En blid butikkansatt slipper oss inn bak "askepanten. Thomas kaster jakken og går løs på ukas pant. En container !ull av "asker og bokser skal tømmes, og innholdet skal sorteres og settes på riktig brett.
– Vi hadde ikke klart oss uten deg, roper damen,
– Uten meg, gjentar Thomas. Både Prix-jobben og oppgavene på
Torabu arbeidstreningssenter, dit Thomas
#$ FONTENE 9/12
MATEMATIKK: Siv-Tone Johansen har !unnet !ram det blå pengeskrinet. Det er klart !or å telle og sortere mynter og sedler.
W
MAKULERER: Hverdagen er ennå ikke papirløs på Fræna videregående. Makulering er en av Thomas sine !aste oppgaver.
W
skal etter lunsj, er ordnet av Fræna vide-regående skole, som arbeidstrening !or 19-åringen. Til våren er han !erdig med videregående, og da er det usikkert hvilket tilbud han !år.
Den usikkerheten har ikke satt seg hos Thomas ennå. Han tenker på mor-gendagen. For mens vi spiser lunsj !or-teller Siv-Tone at Grete, som skulle hatt dagvakt, har byttet. Dermed er det Siv-Tone selv som jobber dagen på torsdag. Et godt alternativ, men ikke etter planen.
– For Thomas er det helt klart bra at vi er så !å, men !or oss er det sårbart. Det blir noen doble vakter, det er både pluss og minus med en sånn turnus.
– Det blir ikke optimalt i morgen, men det kommer til å gå greit, !astslår Siv-Tone. Og må !ormidle nok et avvik; hun har glemt Thomas sin lommebok, men han kan selvsagt låne 15 kroner av henne til å kjøpe svele.
FOR MANGE FORANDRINGER
Thomas vil ikke !orlate kantina. Siv-Tone står i døra og venter. Hun aner at det har blitt !or mange !orandringer. Ved et bord sitter %re jenter. Thomas går bort og drar hånda gjennom håret til den ene.
– Du kan ikke gjøre det med jenter du ikke kjenner, sier Siv-Tone.
Thomas smeller igjen døra til et møterom, slår av lyset i gangen og river ned et bilde !ra veggen.
Siv-Tone går så nære at han må sette seg ned på stolen bak seg.
– Sånn kan du ikke gjøre. Hun dama på kontoret ble kjemperedd når du smalt med døra. Det der er ikke greit, !orklarer hun.
Det neste kvarteret sitter de to i hver sin stol. Siv-Tone stiller «skal vi det eller det»-spørsmål.
– Jeg er opptatt av å gi han valg. Jeg !or-teller ikke hva vi skal, men spør om han vil det eller det, !orklarer hun etterpå.
– Jeg er alltid usikker på hva jeg skal gjøre når det skjærer seg ute blant !olk. Jeg kunne jo gått bort til jenta med håret og bedt om unnskyldning, men jeg velger å tenke at de er voksne nok til å !orstå, !or-teller vernepleieren. Men innrømmer at hun o!te synes voksne, både på skolen og i lokalsam!unnet ellers, har liten toleranse !or annerledeshet.
EN, TO TRE, FIRE
Det som til slutt løser opp en !astslåst situ-asjon denne !ormiddagen er Siv-Tones !orslag om å telle åpne bildører.
– I dag er det jo ikke bare oss to. Når vi skal ut i bilen etterpå kan vi åpne tre eller %re dører, !oreslår hun.
– Ja, utbryter Thomas. Han smiler og slår hendene sammen.
Han teller dører og riller i ventilene på inn- og utsiden av superbilen, som kan kaller Siv-Tones Jeep. Når han er !erdig med å telle, tar superbilen oss med til
Torabu, der Thomas i dag !år i oppgave å sette sammen plastdeler til ledninger.
Han liker bedre å lage pigger til brodder, og ser !ram til at det begynner å bli glatt ute.
BYGGER RELASJONER
Arbeidsdagen er over. Thomas bruker litt tid på å si ha det til superbilen uten!or lei-ligheten sin på Haukås. Siv-Tone, som
startet sin vakt i leiligheten hans klokka sju i morges, skal hjem etter en kort prat med kveldsvakt Grete Kvadsheim.
Grete kan mye om autisme, men per-sonkjemi og relasjoner er minst like viktig hvis man skal oppnå resultater, mener hun. Thomas kom inn i hennes verneplei-erliv !or omtrent ti år siden. Hun har blitt godt kjent med han, og med nye sider ved seg selv.
O!test er det Thomas som !oreslår hva det to skal "nne på, men Grete er også på tilbudssida. Nylig var de to på !otballpub i Molde og så på kamp.
– Det er utrolig viktig å oppleve ting sammen. Da bygger vi relasjoner som vi har med oss når hverdagen blir tø#. Q
!" #$%%&'
VANSKELIGE OVERGANGER: Å !or$ytte seg !ra et sted til et annet krever mye av Thomas. Siv-Tone kjenner han godt, og har sine strategier.
W
NORSK: Thomas har stavet seg gjennom ulike kjøretøy han !ant på nettet, og er !erdig med dagens norskundervis-ning.
W
!"
!"##$%&'(#
FONTENE 9/12
Skjebnens sverd
Grekerne slåss mot armoden. Jeg minnes en samtale med ukrainske Lena i Odessa. Fattigdommen ventet alltid i dørsprekken hennes.
Lena gråt. Faren hennes var innlagt på sykehus. Hun ante ikke hvordan hun skulle ska#e penger til behandlingen. Som alenemor og universitetslærer med to jobber klarte hun seg så vidt.
Barnets $ar? En verdiløs drittsekk som $or lengst hadde blitt borte på historiens skraphaug.
Sykehuset var selvsagt gratis. Men i det gjennom kor-rupte systemet kostet det penger hvis du ville at legen skulle gjøre noe, hvis du ville at sykehuset skulle servere mat, hvis laben skulle gjøre jobben sin, hvis du ville ha en resept, hvis du skulle $å utlevert noe medisin, hvis assistentene skulle vaske på rommet.
Alle måtte smøres. Fullt ut $orståelig $or Lena, som selv hadde opplevd å stå uten lønn i månedsvis og levd av tusk-handel med varer hun ska#et seg i nabolandet Tyrkia.
Lena hadde hatt et $argerikt liv. Nå var hun deprimert og på tiggersti. Vi diskuterte livet. Hva er det viktigste i livet?
– Lykke og helse, sa jeg. En innlysende sak.– Penger, sa Lena. Det hørtes kynisk ut.Det var en selv$ølgelig del av Lenas dagsprogram å
%nne seg en riking å smiske $or. I dag var det meg. Hun hadde utviklet smiskingen til en kunst. Den innbe$attet også solide angrep på min gode samvittighet. Alt selvsagt i $ull åpenhet.
Selv syntes jeg lykkeguden hadde vært nokså $orbe-holden over$or meg. I grunnen var det på mange måter
temmelig synd på meg, både når det gjaldt lykke og penger.
Men Lena klarte med ett hevet øyebryn over sitt brune, tårevåte øye å korrigere min misopp$atning. Bare det å tro at noe var viktigere enn penger!
Hva skjedde da min mor ble syk? Inn på sykehuset, gode leger, bløte dyner, medisiner og %re måltider om dagen. Og mine økonomiske utlegg begrenset seg til blomstene på nattbordet.
– Men hun døde likevel, innvendte jeg.– Pøh. Å dø er da langt bedre enn å leve med skjebnens
sverd hengende over hodet! Lena lot meg $orstå at
også i denne saken hadde lykken – som vanlig – stått meg bi. Ikke at hun ønsket sin
$ar død. Dette var mer et spørsmål om den evige globale urett$er-digheten.
Jeg kunne ikke vinne. Enten ville Lenas
$ar overleve, og da ville Lena ha kjem-pegjeld og
b e k y m r i n g e r om $arens neste sykehusinnleggelse.
Eller så ville han dø, og da ville hun i tillegg til kjempe-gjelden ha en død $ar, som hun ville savne og sørge over.
Hun vant. Premien: 1000 ukrainske griven i en konvolutt. Nok
til en god lege, medisiner og golvvask på rommet. Og brukbar samvittighet en stakket stund. Q
Mia
Illustrasjon: Katrine Nordbø
32-vannposten.indd 32 10.10.12 12.25
8. oktober la regjeringen !ram statsbud-sjettet !or 2013. Som vanlig hadde den på !orhånd lekket ut en del gladsaker til mediene. Blant dem var 205 millioner øre-merket det kommunale barnevernet, noe som skal gi 270 nye stillinger.
– Det er vi glade !or. Men det er en glede med bismak, sier nestleder i FO Mimmi Kvisvik.
Økningen i antall barn som trenger bistand !ra barnevernet er større enn økningen i midler. Disse 205 millionene skal !ordeles på 429 kommuner. Dessuten er det statlige barnevernet under tilsva-rende økt press, og det blir ikke kom-pensert, sier hun.
– Men vi er uansett glade !or økningen, som ikke bare handler om stillinger, men
!!
In!en "atti!domsplan
Re"jerin"en til#ører barne-vernet nye midler. Det er Mimmi Kvisvik "lad #or, men hun o" FO savner tiltak mot #atti"dom o" ulikhet i stats-budsjettet #or neste år.!"#$%: $%&%'( $)*+,
RIKMANN: FO etterlyser politikk mot &attigdom i 'nansminister Sigbjørn Johnsens statsbudsjett. Foto: Bjørn A. Grimstad
!"#"!$%&!'(""(" 2013
TALLENES TALE
¯ 4,2 milliarder mer i frie midler til kommunene
¯ 1,6 milliarder til sosialhjelp.
¯ 800 millioner til fylkeskom-munene
¯ 735,5 millioner til IKT-modernisering i Arbeids-og velferdsetaten
¯ 4 millioner til universell utforming av IKT
¯ 33 millioner til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede, som blir en permanent ordning
¯ 6 millioner for at flere kan sone med fotlenke
¯ 36,9 milliarder til arbeidsavklaringspenger, en reduksjon på 1,7 milliarder
>>
– Tannløst og usosialt
!" FONTENE 9/12
kompetanse, samhandling og tilsyn, sier Kvisvik til Fontene.
INGEN FATTIGDOMSPLAN
Om reaksjonen på barnevernsat-singen er forbeholdent positiv, er Kvisvik svært bekymret for det hun ser som en skrikende taushet i bud-sjettet.
– Det fins ingen spesifikke tiltak mot fattigdom og ulikhet. Så vidt vi kan se er ikke fattigdom engang nevnt i budsjettet, sier hun.
– Det er forskjellige definisjoner av hva som er fattigdom, i Europa veksler den gjerne mellom 50 og 60 prosent av medianinntekten i befolk-
ningen. Hva som er denne regje-ringens definisjon vet vi ikke, siden det ikke er nevnt. De første årene hadde den rødgrønne regjeringen en konkret handlingsplan mot fat-tigdom. Det skulle vi gjerne sett at den fortsatt hadde, sier Kvisvik.
100 000 BARN
Uklare definisjoner til tross: Det er ifølge Kvisvik rundt 100 000 barn som lever i fattigdom i Norge i dag.
– Regjeringen vil kanskje si at dette er et problem man tar for seg gjennom budsjettet som helhet, men vi savner uansett en eksplisitt plan, sier hun.
In#en reell vilje til å bekjempe $atti#dom i dette statsbudsjettet, lyder dommen $ra Johanna En#en (inn$elt), styreleder i Vel$erdsal-liansen.
Engen er særlig opprørt over at regjeringen foreslår å redusere bostøtten samtidig som kon-trollen med denne og andre ytelser øker. I følge Velferdsalli-
ansen dreier det seg om gjennom-snittlig 800 kroner i året per pers0n. Det
kan høres lite ut, men er mye penger når du lever på mar-ginen, fastslår Engen.
– Det er usosialt. At dette kommer fra en rødgrønn regjering, det er rett og slett utidig, sier hun.
Regjeringens forslag om støtte til tannlege for alle over 75 år har høstet lovord. Engen ler oppgitt.
– Jeg kjenner mange fattige som er i en slik alder at de kunne ha jobbet, men de er sjanseløse på arbeidsmar-kedet, fordi de ikke har tenner. Samtidig som alle liksom skal i arbeid, sier en oppgitt styre-leder.
Hun minner om at det blir flere fattige både i Norge og
resten av Europa, og at det er åtte år siden den første Soria Moria-erklæringen, der regje-ringen satte seg ambisiøse mål for fattigdomsbekjempelse.
– I mange andre land er fat-tigdom en privatsak. Jeg spør om det er det også for den rød-grønne regjeringen, at hvis du er så dum at du går hen og blir fattig, da får du skylde deg selv. Q
!"#"!$%&!'(""(" 2013
¯ 45 millioner ekstra til forebyg-gingstiltak mot rus, reduksjon av overdoser, kunnskapsformidling og innsats overfor barn og pårørende
¯ 5, 5 milliarder til statlig forvaltning av barnevernet, en økning på 4,4 prosent
¯ 197 millioner til barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsø-kere, en nedgang på 18,7 prosent
¯ 162 millioner til fylkesnemdene, en økning på 18,2 prosent
TALLENES TALE
Nestleder i FO, Mimmi Kvisvik. Arkiv!oto: Eirik Dahl Viggen
>>
35
Hva er du mest stolt over å ha !ått til?– Det må vel være at vi fikk på plass en lovlig turnus. Slik var det ikke da jeg ble tillitsvalgt i 2008. Da jobbet vi 30 og 24 timers vakter. Men vi fikk ny ledelse samtidig, og de innså at vi ikke kunne drive med ulovlig turnus, så det gikk ganske raskt.
Hva er det vanskeligste med å være hovedtillitsvalgt?– Personalsaker. Dette er en liten arbeidsplass, vi er 10-11 FO-ere her. Jeg er ikke frikjøpt, jeg jobber sammen med dem. Så når det dukker opp per-sonalsaker som blir vanskelige, kjenner jeg at det er små forhold.
Hvordan opplever du konkurransen med andre !orbund?– Hos oss er det stort sett sånn at ansatte med høgskoleutdanning er medlem i FO, mens resten er med i Fagforbundet. Men en stund merket vi at Fagforbundet hadde en kampanje særlig rettet mot vernepleierne.
Går det greit å !å !olk til å ta på seg verv?– Nei, de er ikke veldig aktive. Folk er stort sett bare interessert i lønn, ikke i tillitsverv. Jeg er fornøyd bare jeg har en vara. Men nå er det en ny her som er litt mer interessert.
Hva ville du gjort hvis du ble FO-leder !or en dag?– He he, det var et godt spørsmål. Jeg hadde kanskje begynt med profesjons-kampen mellom barnevernpedagoger og sosionomer, som var mye diskutert i debatten om lengden på utdan-ningene. Det ville jeg prøvd å gjøre noe med. Det må jo være slik at hver pro-fesjon har rett til å utvikle seg selv.
Hva leser du helst i Fontene?– Jeg jobber selv på barneverninsti-tusjon, og liker å lese reportasjer fra det feltet. Fagsto% leser jeg nøye. Jeg skummer gjennom andre ting også, men er nok litt selektiv og leser mest fra mitt eget arbeidsfelt.
Hva hører du på !or tiden?– Ikke noe spesielt for tiden. Jeg hører på Radio Norge, den beste musikken fra de fire siste tiårene, er det ikke det de reklamere med? Q
Hvem: Kenneth Myhre, klub-bleder ved Jarlsberg ungdoms- og familiesenter, avdeling Gokstad siden 2008. Utdanning: BarnevernpedagogJobb: Miljøterapeut Lønn: Ca. 380 000 uten tillegg, rundt 400 000 med.
KLUBBLEDEREN– Regjeringens viktigste tiltak er arbeidslinjen; at alle skal jobbe. Det er bra, men det vil uansett være noen som faller utenfor arbeidslivet i perioder. Da må de ha et grunnlag for å utøve foreldre-ansvaret sitt. Og dette kan de bare gjøre ved at vi får høyere satser for støtteord-ningene enn det vi har i dag, sier Kvisvik.
– Vi har ment, og mener fortsatt, at minstesatsene for sosialhjelp til livs-opphold må følge satsene til SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning, red. anm). Det er også viktig for å få folk tilbake i jobb. Det er vanskelig å ska%e seg arbeid hvis man sliter med å få endene til å møtes. Og i verdens rikeste land bør alle ha rimelige levekår.
GODT BUDSJETTGREP
Ellers er nestlederen forbeholdent positiv til flere poster i budsjettet.
– Vi er glad for økningen i foreldreper-misjon til 49 uker. Ungdomsgarantisat-singen, der man skal bruke 30 millioner på å få unge ut i arbeid, er også positiv, sier hun.
– Dessuten øker varig tilrettelagt arbeid med hundre plasser. Og dette ligger som en særskilt budsjettpost, og ikke under de generelle arbeidsmarkeds-tiltakene. Det er et godt budsjettgrep. Vi håper det betyr en styrking av jobbmu-lighetene særlig for psykisk utviklings-hemmede. De man ikke ser for seg skal vende tilbake til det allmenne arbeidsmar-kedet, sier Mimmi Kvisvik. Q
¯ 1,7 milliarder til tiltak i barne- og ungdomsvernet, en økning på nes-ten 80 prosent
¯ 464 millioner til nye stillinger i det kommunale barnevernet.
Vernepleieren !yller 50 år
Ja til rusmestrin"senheter
!" FONTENE 9/12
FO vil skjerpe kravene til sosial-!a"li" kompetanse i kriminalom-sor"ens rusmestrin"senheter.
Etablering av rusmestringsenheter ønskes velkommen av FO, og #orbundet er positiv til at Justis- og politidepartementet utar-beider et rundskriv om rammebetin-gelsene og innholdet i disse. Men FO synes ikke det holder når departementet skriver at ansatte i rusmestringsenhetene «bør ha sosial#aglig eller kriminalomsorgs#aglig kompetanse». Det må stå «skal», skriver #orbundet i sitt høringssvar. Og under-streker at barnevernpedagoger, sosio-nomer, vernepleiere og vel#erdsvitere har
en særegen kompetanse til å jobbe med sammensatte problemer, endrings- og påvirkningsarbeid.
I departementets utkast til rundskriv #oreslås det at ansatte ved rusmestrings-enhetene skal #ølge de #orskningsbaserte metodene som KRUS (Kriminalutdan-ningens utdanningssenter) til enhver tid anbe#aler og gir opplæring i. Dette er en uheldig begrensning, mener FO. De viser til stortingsmeldingen om ruspolitikk, som understreker behovet #or riktig kom-petanse. «FO mener at det $nnes både %ere metoder og andre vel så gode #ors-kningsbaserte program #or rusavhengige enn det KRUS pr i dag tilbyr», skriver FO.
Blo!!ende sosialarbeidere Blogger om sosialt arbeid og sosialpolitikk, opprettet av sosialarbeidere, er i vinden. Blant de mest delte på sosiale medier nevner vi Sosionomen av FOs Anna-Sabina Soggiu, Villroser av Anne Grønsund og Hanne M. Nøding og Vernepleieren av Cato B. Ellingsen. Med sin kunnskap om og sine er!aringer !ra tjenester mange vet lite om, bidrar de til innsyn, debatt og et kritisk blikk på egen pro!esjonsutøvelse. Gjestebloggere byr på andre perspektiver. På vernepleierbloggen tok en psykiatrisk pasient nylig et oppgjør med velmenende !ag!olks tendens til å glemme å spørre hovedpersonen selv, pasienten, når de lager sine planer.
Q�5. og 6. desember arrangerer FO jubileumskon#eranse i anledning vernepleierutdanningens 50-årsdag. Bjørn Horndalen, en av #agets pionérer, skal snakke om historien. Anine Terland tar #or seg vernepleieren mellom #or- og nåtid. Jarle Eknes holder innlegg om utviklingshemmede og psykisk helse, mens Hilde Lunde spør hvordan ansatte i tjenestene #or-holder seg til seksualitet. Det blir innblikk i internasjonale pro-sjekter med vernepleier#aglig per-spektiv ved Liv Meisingset og Bjørg Neset, Anna Margareth Kittelsaa oppsummerer utviklingshem-medes boligsituasjon, og Oddrun Remvik snakker om vernepleiere i rusomsorgen. Blant annet.
Jubileet vil også markeres i Fontene nr. 10, som kommer i #orkant av kon#eransen. Har du en historie å #ortelle, ta gjerne kontakt med redaksjonen på e-post: #[email protected]
Illus
tras
jons
!oto
: Yng
vil M
orte
nsen
33_36 aktuelt.indd 36 10.10.12 12.32
!"
!"-#"$$%&'()Ellen Galaasen
AU-medlem
Jakten på kjærligheten
Jeg er så heldig å #å lede FOs organisasjonsutvalg. Der sitter det ulike tillitsvalgte #ra ulike deler og ni-våer i organisasjonen vår. Organisasjonsutvalget ser på oss selv med et kritisk og utviklende blikk, med utgangspunkt i de ut#ordringer og ressurser organi-
sasjonen har. I organisasjonsutvalget er vi #ullstendig klar over at den viktigste ressursen FO har, er de tillitsvalg-te, og i særdeleshet de lokale. De som hver dag i møte med medlemmer, arbeidsgivere, beslutningstagere og politi-kere bidrar til å realisere FOs politikk.
Min påstand er at tillitsvalgte hver dag jakter på kjær-ligheten #or sine medlemmer og #or menneskene vi jobber med. Og ja, assosiasjonen kom-mer #ra TV2s serie der bønder og wannabe-bønder jakter etter kjær-ligheten. Dette kan ses på som god landbrukspolitikk, et bidrag #or å sikre ettervekst i norsk landbruk og norske bygder, men i denne sammenhengen dreier det seg altså om #ag#oreningspolitikk.
Det som *ascinerer meg som seer, kanskje #ordi jeg er so-sialarbeider, er møtet mellom bøndene og deres #riere. Jeg lot meg overraske når minst to av #rierne til den kvinnelige bonden uten blygsel innrømmet at både brev og innhold som lokket bondinnen til å invitere dem, var ut#ormet av en mor og en søster. Neppe et e$ektivt triks hvis målet var å komme med videre i hennes drømmer. I personlige relasjo-ner lar vi oss sjelden imponere hvis det noen har å komme med er andres tanker og vurderinger, og de ikke #remkom-mer som ens egne. I våre personlige liv kreves en høy grad av troverdighet i måten vi #remstår knyttet til våre tanker og handlinger, og de skal være #orankret i oss selv.
I dagens sam*unn er det #aktisk veldig høye krav til den personlige integriteten. Forventningen til å skape seg selv
i møtet med omverdenen er så høy at noen #orskere me-ner dette utløser psykiske lidelser og ut#ordringer knyttet til deltagelse og inkludering i sam#unnet. Fellesskapet blir skjørere, og #okus på den individuelle «leveransen» overgår #ellesskapsprosjektene. Det gjør at syndebukkulturer kan blomstre, samtidig som rausheten i #orhold til at enkelt-mennesker gjør godt er økt. Hvem vil ikke ta æren #or noe som er bra? Hvem vil ikke helst slippe å ta skylda #or noe som går galt?
Sannheten er, som #or#atterinnen Toni Morrison sier det: ingen blir seg selv alene. Denne #orståelsen ligger også i
#agene våre, vi vet at individ og sam-#unn henger uløselig sammen og påvirker hverandre i en kontinuerlig prosess.
Hvor#or trekker jeg #rem dette? Jo, #ordi jeg lurer på om disse gutta
som kom til bondinnen med brev som andre hadde laget, #ortjener honnør, og ikke latterliggjøring. Kanskje har de #orstått noe viktig, ved å være ærlige om at de behøvde hjelp #or å nå #rem til bondinnen? Og, det viktigste som tillitsvalgt er det nettopp egenskapen å kunne lytte til og handle ut #ra medlemmenes interesser som gjør oss kvali%-serte som tillitsvalgte. Vi skal ikke nå inn til våre arbeidsgi-veres hjerter ved å synliggjøre våre egne individuelle #orser og kunnskaper, vi skal nettopp nå inn til arbeidsgivernes hjerter og drømmer ved at medlemmene #år komme #ram med sin stemme. Drar vi det lenger, så handler o#te vårt #aglige arbeid også om det, at menneskene vi arbeider med #år komme #ram med sine stemmer, og er med og innvirker på hvordan vi skal #orstå og handle.
Dette FOlkens, er jakten på kjærligheten. Lykke til med høstens tillitsvalgtarbeid! Q
«Ingen blir seg selv alene. Denne !orståelsen ligger også i !agene våre.»
37_41 meninger.indd 37 10.10.12 12.33
!" FONTENE 9/12
!"#$%!!
Sosiale medier kan åpne barne vernet
Undertegnede var i sin tid kanskje den #ørste barnevernleder i Nor-ge på twitter. I ettertid sitter jeg igjen med positive tilbakemel-dinger #ra brukere, samarbeids-
partnere og kolleger. Senere har jeg #ortsatt å kvitre. Flere barne-
vernledere har kommet til. Ansatte i kommunalt og statlig barnevern har sammen med brukere og andre interessenter bygd nettverk, lyttet, delt in#ormasjon og debattert barnevern på twitter.
For en tid tilbake la jeg ut #ølgende spørsmål på twitter: Kan sosiale medier åpne barnevernet? Det var $ere som svarte. Felles #or alle var et rungende ja!
Sosiale medier er en samlebetegnelse på digitale platt-#ormer som #acebook, youtube, twitter, linkedIn og blogg som noen av de mest kjente. Men teknologien er i rask ut-vikling, og det etableres stadig nye kanaler #or digital om-gang med andre. Samtidig går utviklingen i retning av at #orbrukere sikres umiddelbar tilgang til platt#ormene via smarttele#oner og andre duppedingser. Vi kan samhandle med andre, konsumere eller publisere in#ormasjon ved hjelp av #å tastetrykk.
Det norske #olk er stor#orbrukere av sosiale medier. I #ølge Statistisk sentralbyrå økte andelen av det norske #olk som opptrer i sosiale medier #ra 59 til 63 prosent andre kvartal 2012.
98 prosent av alle unge mellom 16 og 26 år i Norge er på Facebook.
Kravet til åpenhet i #orvaltningen har økt i takt med sam-tidens #okus på etikk, etterrettelighet og medvirkning. Åpenhet i barnevernet ser jeg i sammenheng med deling av in#ormasjon - eller direkte dialog mellom aktører - i det
åpne digitale rom som sosiale medier gir anledning til. In#ormasjon som tidligere var vanskelig tilgjengelig kan gjennom slike platt#ormer gjøres enklere tilgjengelig #or alle interessenter. In#ormasjon #ormidles og deles raskt gjennom sosiale medier, og de egner seg godt til menings-utveksling og nettverksbygging.
Ansatte i barnevernet kan benytte sosiale medier til å lyt-te, dele in#ormasjon og kommunisere direkte med andre. Gjennom twitter kan man lytte til o%entlige instanser som @Barneombudet, @Barnevernet_no, @Bu#dir eller andre. Politikere som @IngaMarte eller @jensstoltenberg. Bruker-organisasjoner som @Unice#, @voksne#orbarn eller barne-
Tommy ThompsonPotensial!orløser m/brobyggerkompetanse, leder Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vest!old
En !ornu!ti" bruk av sosiale medier kan bidra til et åpnere o" mer kunnskapsbasert barnevern. Til barnets beste.
Illustrasjon: Colourbox.com
37_41 meninger.indd 38 10.10.12 12.33
!"
Sosiale medier kan åpne barne vernetvernsbarna ved @mariareklev og @ruzzelabueg.
Ved å lytte vil man #å kunnskap om hva ulike menings-bærere er opptatt av.
Neste steg kan være å dele in#ormasjon. Min er#aring er at twitter egner seg godt som kanal #or å dele in#ormasjon eller legge ut kortlenker til hjemmesider og blogger hvor det er anledning til å skrive et ut#yllende innlegg om et gitt emne.
For barnevernets del kan publisering av kortlenker via twitter benyttes #or å vise lesere videre til #orskning som er relevant #or å utvikle et kunnskapsbasert barnevern. Le-sere kan da ved #å tastetrykk #å direkte tilgang til ny kunn-skap uten å måtte bruke mye tid på å lete.
Sosiale medier gir en ny og unik anledning til å gå i dia-log med myndigheter, politikere, barnevernets brukere og andre interessenter. Et mulig bruksområde kan være crowdsourching, en spesiell #orm #or dugnad, hvor en ude-$nerbar gruppe gjør en #elles oppgave basert på #ellesskap, medvirkning og selvorganisering isteden#or kontroll og hierarki. Slik kan barnevernet legge ut en problemstilling til åpen høring i et digitalt rom, der hvem som helst kan gi sine betraktninger. Eksempler på dette kan være @Barne-ombudet som ber om innspill til et møte. Her kan det være en ut#ordring i o%entlig #orvaltning at arkivloven setter strenge vilkår #or arkivverdighet.
Et annet bruksområde kan være en digital #orm #or #okusgrupper hvor man inviterer til deltakelse i en #ors-kningsbasert metodikk #or å undersøke aktuelle pro-blemstillinger. Det er #or meg ukjent om dette har vært gjennom#ørt som #orskningsprosjekt i Norge. En mulig utprøving må avklare problemstillinger knyttet til person-vern, taushetsplikt og sikkerhet.
Sosiale medier omtales o#te som brukernes medier. I som-mer dukket det opp et nytt spennende konsept i Norge. Ungeduer.com dri#tes blant annet av unge mennesker med egen er#aring #ra barnevern. Deres hovedmål er å bi-dra til bedre etterlevelse av barns rettigheter på alle sam-#unnsområder.
De har i løpet av kort tid evnet å #å en posisjon gjen-nom bruk av sosiale medier hvor brukere av barnevernet, #ag#olk og myndighetspersoner #ølger deres blogginnlegg med interesse. Forandrings#abrikken, @#orandrings#ab, er en annen brukeraktør som benytter sosiale medier #or å #ormidle sine budskap til barnevernet og myndighetene.
Et overordnet mål i alt barnevern#aglig arbeid er prinsip-pet om barnets beste. Dette må også gjelde #or o%entlige instanser og ansatte som opptrer i sosiale medier.
I Fontene nr. 3/2011 #remgår det at yrkes#aglig utvalg i FO holder på å utarbeide retningslinjer #or bruk av sosiale medier. Dette arbeidet er ikke #erdigstilt.
Andre yrkesgrupper har #ått utarbeidet #øringer og ret-ningslinjer #or opptreden i sosiale medier. Posisjoneringen varierer noe. Det gjenstår å se hvilke anbe#alinger som blir gitt #ra FO.
Når vi som ansatte i ulike tjenester opptrer i sosiale medier, står vi over#or mange dilemmaer. Et av disse er rollekon&ikt. Hvor går grensen mellom privat, person-lig, #agperson og ansatt? Et annet kan være knyttet til ytrings#rihet: hva kan jeg ytre av politiske meninger som privatperson samtidig som jeg har et ansettelses#orhold i barnevernet? Et tredje dilemma er #aren #or å avsløre klientrelasjoner når man deltar i nettverk. Ansvaret #or ikke å gjøre det ligger alltid hos den pro#esjonelle part.
Tilbake til spørsmålet mitt: Kan sosiale medier åpne bar-nevernet? Min konklusjon er ja. En #ornu#tig bruk av sosiale medier vil kunne gi brukere, samarbeidspartnere og be-#olkningen #or øvrig verdi#ull innsikt i barnevernets dilem-maer, tenkemåter, holdninger og arbeid, noe som igjen sannsynligvis vil gi økt tillit i be#olkningen. Da kan det også hende at det blir bedre å være barn i barnevernet. Q
«Lesere kan ved !å tastetrykk !å direkte til-gang til ny kunnskap uten å måtte bruke mye tid på å lete.»
37_41 meninger.indd 39 10.10.12 12.33
!" FONTENE 9/12
!"##$%&'(
Dette er egentlig en hurra-kommentar. Hurra #or likestillingsutvalget!
Men utgangspunktet er i grunnen be-kymrings#ullt, #or det handler om hvor bakstreverske vi egentlig er, og hvor lang
tid det skal ta #ør Norge blir det likestillingsparadiset en-kelte janpanske delegasjoner #år inntrykk av at vi er.
Tema Norge og likestilling byr på en rekke paradokser.For eksempel:Menns vold mot kvinner er et økende problem, og det er
utrolig vanskelig å #å en mann dømt #or voldtekt. Vanligvis blir også den voldtattes #orhold til sin kropp, sine klær og sine elskere et sentralt tema i rettssaken – uvisst av hvilken grunn.
Par hvor husarbeidet er delt relativt likt er mer utsatt #or skilsmisse.
Langt $ere kvinner enn menn jobber deltid. Blant de som jobber heltid, tjener kvinner 85 prosent av
det mannen tjener sånn rundt regnet, til tross #or mange runder med «likelønnsoppgjør».
Men $ere kvinner enn menn tar høyere utdanning.Vi har utrolig gode permisjonsordninger ved #ødsel,
men svært #å menn benytter sine permisjonsmuligheter #ullt ut.
Og så har vi et virkelig kjønnsdelt arbeidsmarked. Visstnok er vi blant de mest konservative i Europa når det gjelder yr-kesvalg. I dag er bare hver tiende barnehageansatt mann, og bare hver #emte lærer i barnetrinnet i grunnskolen er mann. Generasjoner av barn tre%er nesten ikke en mann #ør de kommer i ungdomsskolen. Og hvor mange kvinne-lige bilmekanikere, politi og rørleggere kjenner du?
Hva er dette? På den ene siden tar vi gjerne imot de ja-panske delegasjonene, og vi #orsvarer rettighetene til a#g-hanske jenter som vil bokse. Vi tenker gjerne på oss selv som #ramskrittsvennlige.
På den annen side er vi u#attelig avhengige av å gjøre som #ør: Vi velger samme utdanning og yrke som mor og #ar — jentene som mor, guttene som #ar. Og arbeidsgiverne #ølger opp og ansetter helst #olk som er akkurat som dem selv. Gjerne samme kjønn, samme navn, samme bakgrunn og samme dialekt.
Bakstreverske Norge
Mia Paulsenredaksjonssekretær i Fontene
«Norge ligger på linje med Spania blant de verste i Europa når det gjelder partnerdrap.»
BEKYMRET: Leder !or Likestillingsutvalget, pro!essor Hege Skjeie, vil ha mer !art i likestillingen. Foto: Scanpix
Mer stipend til de som vel!er utradisjonelt er tin!en. O! !jerne en trepartsavtale. Særli! hvis det virker.
37_41 meninger.indd 40 10.10.12 12.33
!""#$!%%Inger Lise Skog Hansen
!orsker Fa!o
Utfordrer integreringen
Guttene er visstnok mer konservative enn jentene, !or det er guttene regjeringens likestillingsutvalg særlig vil ha tak i når de nå !oreslår en ny stipendordning. Gutter og jenter skal !å ekstra stipend hvis de velger utradisjonelle studier, det vil si studier som kvali"serer til yrker hvor det er under 20 prosent av samme kjønn som dem. Utvalget vil ha med seg etnisk bakgrunn inn i stipendordningen.
Dette ser både spennende og til!orlatelig ut. Få guttene inn i helse og omsorg! Vi trenger det. Vi trenger det !or bru-kerne, vi trenger drahjelp til å !å opp lønna, og vi trenger det !or arbeidsmiljøet.
Dessverre har det hittil vært en tydelig og sterk tendens at menn i kvinnedominerte yrker !år andre typer karrierer enn sine kvinnelige kolleger. De blir mye o!tere og raskere sje!er og !orsvinner !ra pleie og omsorg oppover i systemet hvor de gjør seg gjeldende i administrative stillinger. Der!or gjelder det å pøse på slik at noen av dem må bli værende !ordi det ikke er nok sje!sstillinger til alle.
Utvalget vil også sette !art i arbeidet !or likestilling i ar-beidslivet ved å !orplikte partene i en treparts-avtale.
«Partene i arbeidslivet har !ørstehåndskjennskap til hvordan arbeidslivet !ungerer, nasjonalt, regionalt, og på virksomhetsnivå. Og myndighetene har ambisiøse målset-tinger !or likestillingsarbeidet,» skriver likestillingsutval-get.
De vil ha en egen selvstendig avtale som ikke blander inn alle andre hensyn, og et Likestillingsdirektorat som skal dri!te avtalen. Så kan virksomhetene slutte seg til av-talen. Dette skal gi tilbake ekstra økonomiske !ordeler og !aglig veiledning og opp!ølging. Forslaget er laget etter modell av strukturen i avtalen om et inkluderende arbeids-liv (IA-avtalen).
Vi kan selvsagt være litt livstrette og kyniske og nevne at resultatene av IA-avtalen har vært til dels overraskende små. Men akkurat i dag velger vi å tro at det kan gå an. At partene kan være villige til å !orplikte seg og !ølge opp. Fordi vi alle ønsker likestilling.
Gjør vi ikke det, da? [email protected]
Q Siste uka i september lanserte vi på Fa!o en rapport som viser at kommunene i økende grad etablerer boli-ger !or personer med tjenestebehov som store bo!elles-skap eller samlokaliserte boliger.
Tidligere var personer med behov !or om!attende tje-nester henvist til å bo i institusjoner. På 60-tallet startet det politiske oppgjøret med denne omsorgsideologien, og det er nå brei politisk enighet om at alle skal ha et bolig- og tjenestetilbud i kommunen de bor i. Bekym-ringen er om målene om normalisering og integrering reverseres. Interesseorganisasjonene har ropt varsko og advart mot mini-institusjoner.
Mangel på boliger og ut!ordringer med å kunne tilby tilstrekkelige tjenester viser seg å være den viktigste drivkra!ten !or at kommunene. Bo!ellesskap og sam-lokaliserte boliger !or personer med tjenestebehov er krevende bo!ormer. Det er ikke et tilbud til alle. Det sier in!ormantene i undersøkelsen vår. Å kunne velge hvor en skal bo er viktig !or om en er!arer et boligtilbud som godt, men mange !år ikke et reelt valg. Press i boligmar-kedet !ører til mindre valg!rihet.
At stort er det samme som institusjon er en !eilslut-ning. Stort kan gi institusjonslignende trekk, men be-høver ikke gjøre det. En avgjørende !aktor er i hvor stor grad den enkelte er sje! i eget hjem. Har de som utø-ver tjenester bevissthet om det å jobbe i andres hjem? Mange steder er det re#eksjon og bevissthet om nett-opp det, noen steder ikke. Et tilstrekkelig tjenestetilbud er like viktig. Det oppnås ikke integrering og normali-sering dersom ikke brukere som har behov !or bistand !or å delta i arbeids- og sam!unnsliv !år tilstrekkelig hjelp til å gjøre nettopp det. Men bolig er viktig. Skiller boligtilbudene seg ut, ligger de avsondret !ra ordinære bomiljøer, eller er det del av et ordinært boligområde? Disse !aktorene er avgjørende !or hvordan boligtilbudet er!ares.
Statsråd Navarsete sier at hun vil gi kommunene tyde-ligere !øringer !or etablering av samlokaliserte boliger og store bo!ellesskap. Kanskje like viktig er det at det !ølges opp med !øringer !or tjenesteapparatet. Q
$%
37_41 meninger.indd 41 10.10.12 12.33
!" Fontene 9/12
!"#$%%
Avdelingssekretær i Aust Agder, Eldar Lior, skriver i siste nummer av Fontene; «hva skal FO med konkurrenter og uvenner når vi har Fontene?» Hans opp#atning av Fontene er svært lite $atterende. Han indikerer både direkte og indirekte at Fontene ikke skal styres etter redaktørpla-katen og at redaktøren bør %ernes #ra sin stilling.
Det er en hår&n balansegang #or et #agtidsskri#t og medlemsblad å skulle være både kanalen som skaper godt omdømme #or organisasjonen, og å skulle være kanalen som opplyser medlemmene om hvordan deres kapital, i #orm av penger og resurser, #orvaltes og ledes i organisa-sjonen. Noen ganger er det ikke mulig å #orene de to opp-
gavene. Når kritikkverdige #orhold belyses kan det gi dårlig omdømme dersom organisasjonen ikke håndterer de kri-tikkverdige #orholdene tillitsvekkende. Det er ikke Fon-tenes #eil eller ansvar. Det vil #ort #ramstå som sensur om ikke Fontene skulle #å belyse kritikkverdige #orhold, ikke slippe til FO-tillitsvalgte som vil belyse politiske valg, eller ikke slippe til de hovedtillitsvalgte #or FOs egne ansatte når de vil snakke om sine arbeids#orhold. En slik type sensur vil radbrekke vårt eget demokrati og prinsippet om åpenhet.
Som FO-tillitsvalgte er det vondt å lese at våre ansatte ikke har det arbeidsmiljøet de skal ha, og det er pinlig å
Feilslått kritikk av FonteneFontene Kristine Hval Blekken, avdelingssekretær Øst!old
og landsstyrerepresentant og Anne Grønsund, landsstyrerepresentant
ADVARER: Oppslag om pengevansker og ar-beidsmiljøproblemer
skader FO og bør ikke trykkes i Fonte-
ne, skrev Eldar Lior i !orrige nummer. I dette innleg-
get advarer to landsstyrere-
presentanter mot sensur.
>>
!"
lese om at vår daglige politiske ledelse ikke har håndtert dette eksemplarisk. Det er opprørende å lese om dårlig økonomistyring og uenighet om ledelse mellom ansatte eksperter og valgte FO-politikere. Det er sårt når sentrale tillitsvalgte ikke ser noe annet valg enn å trekke seg #ordi den #rie dialogen har #or trange kår. Vi #orstår godt at Lior blir opprørt. Men vi er ikke enige med Lior i at svaret på at dette er at Fontene skal slutte å trykke kritiske kommen-tarer om eieren sin #ordi det ikke er god reklame #or eieren, FO. Vi tror på presse#rihet som en grunnstein i vårt demo-krati og på åpenhet i prosesser hvor man er uenige om hvilke veivalg som skal tas.
Fontenes redaktørplakat og måten redaktøren #or-valter denne på, er en av $ere garantister #or åpenhet i FO-demokratiet. Åpenheten åpner #or at medlemmer gjennom sine organisasjonstillitsvalgte i landsstyret kan stille krav til sine valgte daglige ledere. FO er medlemmene våre, det er der#or viktig at vi som er tillitsvalgte kan sees i kortene og korrigeres av våre oppdragsgivere. Vi har gjen-tatte ganger sett at Fontene har balansert sitt ansvar #or å #ramstille de ulike synspunkter og kon$iktlinjer i organi-sasjoner på en god måte. Redaksjonen bidrar til en åpen-hetskultur vi bør hilse velkommen. Vi mener det er stor #or-skjell på å debattere hva som vil være en god redaksjonell pro%l i Fontene, og å sensurere Fontene på en slik måte at de #ratas presse#riheten, slik Lior mener er riktig.
Vi er ikke enige med Lior når han hevder Fontene gjennom ensidig #ramstilling tegner et skjevt bilde av FO. Vi leser om att og om att i Fontene om medlemmer og tillitsvalgte som står på #or sine medlemmer og gjør en helstøpt innsats #or utsatte grupper i vårt sam#unn. Vi er uenige i kritikken han #ram#ører om at Fontene ikke viser #ram det $otte arbeidet mange av våre medlemmer og tillitsvalgte gjør.
Vi reagerer også når Lior opp#ordrer gjennom media til at Fontenes redaktør må %nne seg en annen jobb. Det er en #ramgangsmåte over#or ansatte vi %nner uriktig. Vi mener at det er stor #orskjell på å si at man er uenig i de valg redak-tøren gjør og å si at redaktøren enten må gjøre som Lior vil, eller slutte i jobben sin.
Vi mener at det å kreve ansattes oppsigelser på #acebook eller i annen o&entlighet ikke er å anse som en riktig, iva-retagnede og god #ramgangsmåte. Vi mener at Lior som er#aren tillitsvalgt vet at det %nnes andre kanaler #or å be om at det vurderes om en ansatt ut#ører sine plikter. Kanaler som ivaretar hans intensjon og samtidig er ivare-tagende over#or våre ansatte. Vi mener at FOs topptillits-valgte bør gå #oran som gode eksempler og benytte slike kanaler dersom de mener det er nødvendig å kreve noen oppsagt. Fontenes redaktør er ikke en tillitsvalgt politiker, men en ansatt, selv om hun er redaktør.
Det er selvsagt greit at Lior ikke liker det Fontene skriver om når det er kritikk av #orbundets daglige ledelse, men i dette til#ellet er Fontene budbringeren. Vi mener at dersom man ikke liker den dårlige omtalen FO #år når FO opptrer kritikkverdig, bør man heller ta grep #or å #or-sikre seg om at FO ledes på en måte som ikke er kritikk-verdig, og slik unngå negativ omtale, heller enn å #orsøke å stoppe omtalen. Det er ikke Fontene som er problemet når de videre#ormidler et negativt budskap om FOs opptreden, det er sannsynligvis FOs opptreden.
Vi er !ornøyde med #agtidsskri#tet vårt. Det er også med-lemmene som gjennom to undersøkelser har gitt sin u#or-beholdne applaus til bladet. Vi minner også om at gratu-lantene stod i kø i da Eirik Viggen i Fonteneredaksjonen vant journalistprisen, og da Fontene %kk hederlig omtale i intet mindre en tre kategorier, deriblant den gjeve #ag-presseprisen. Det er ingen andre #orbund som kan være så stolte av #agtidsskri#tet sitt som FO. Der#or synes vi også at de siste måneders diskusjon om Fontene og Fontenes redaktør har vært svært lite nyansert. Q
«Fontenes redaktørplakat og måten redaktøren !orvalter denne på, er en av "ere garantister !or åpenhet i FO-demokratiet.»
42_45 debatt.indd 43 10.10.12 12.34
!! Fontene 9/12
The Council o! International Fellowship (CIF) organi-serer "aglig/kulturelt utvekslingsprogram i 20 land. Vi er en privat, "rivillig, non-pro#t, politisk og religiøst uav-hengig organisasjon. Det startet i 1956 som et program "or tyske ungdomsarbeidere i Cleveland, USA. Ideen hadde Henry B. Ollendor", en jødisk jurist og sosialarbeider som $yktet "ra Nazi-Tyskland i 1938. Hans visjon var at sosialar-beidere i USA og Tyskland kunne klare å bedre relasjonene mellom landene etter 2. verdenskrig. Ideen spredte seg til mange land, og i 1960 ble CIF-International sti"tet. Visjonen var å skape "red gjennom «person to person-respect», samt interna-sjonal pro"esjonell og kulturell utveksling sosi-alarbeidere imellom. I dag er organisasjonen høyst levende med 33 medlemsland og kon-taktpersoner i ytterligere 20 land.
Mange norske sosialarbeidere har i løpet av organisasjonens 50-årige historie deltatt i et utveks-lingsprogram. CIF-Norge ønsker nye søkere velkommen.
CIFs hovedmålsettinger er å skape kontakt og gi lære-muligheter gjennom utveksling av arbeids- og kulturer-"aringer, blant deltakere og medlemmer, verts"amilier og andre som aktivt deltar i gjennom"øringen av pro-grammene. Målgruppa er sosialarbeidere, ungdomsar-beidere og andre i såkalt «human services».
CIF har "ølgende tre pilarer: Det pro"esjonelle pro-grammet, deltakergruppa og verts"amiliene.
Det pro!esjonelle programmet: Hvert land styrer detaljene og organiseringen av sitt program innen"or et "elles rammeverk. Noen land samarbeider med univer-siteter og andre undervisningsinstitusjoner, noen orga-niserer utplasseringer i institusjoner og organisasjoner, andre organiserer "orelesninger kombinert med institu-sjonsbesøk. Programmet skal gi en teoretisk inn"øring
i vertslandets sosiale vel"erdssystemer og landets økonomi og kultur. Pro"esjonell
er"aring "år deltakerne gjennom "orelesninger, praksis og/eller
besøk i institusjoner og orga-nisasjoner. Programmene
varer i to og en halv til "em uker, CIP-USA opptil 18 mnd. Deltakerne må "orstå og snakke engelsk. Argentinas
program går på spansk, Frankrikes på "ransk og Tyskland organiserer program "or ungdomsarbeidere på tysk.
Deltakergruppe: Faglig, sosial og kulturell utveksling mellom deltakerne er en viktig del av programmet. Hver deltaker må presentere sitt eget lands sosiale strukturer, politkk, og vel"erdssystem, og sitt arbeidssted og arbeids-metoder.
"#$%&&
Bli kjent med Council o! International Fellowship (CIF)
OVER GRENSENE: Ideen bak CIF stammer !ra Hen-
ry B. Ollendor!, en jødisk jurist og sosialarbeider som
"yktet !ra Nazi-Tyskland i 1938. Hans visjon var at sosi-
alarbeidere i USA og Tyskland kunne klare å bedre relasjonene
mellom landene etter 2. verdenskrig, skriver Signe Skare i dette innlegget.
Illustrasjon: Colourbox.com
Faglig utveksling Signe Skare, styreleder i CIF-Norge
!"
Bli kjent med Council o! International Fellowship (CIF)Verts#amilier: Deltakerne bor gratis i verts#amilier. Slik
er#arer de en annen kultur gjennom å leve sitt hverdagsliv sammen med verts#amilien, de er ikke observatører med base på et hotell.
CIF-programmet gir deg anledning til å observere, dis-kutere og om mulig delta i praktisk sosialt arbeid. Du #år dele ideer, holdninger og er#aringer med kolleger i en mul-tinasjonal setting. Det jeg lærte i løpet av $re måneder i samvær med 30 deltakere #ra 30 land i en CIP-gruppe i Minneapolis, og i praksis på barnevernkontor og indianer-kontor, har preget mine yrkesvalg, metodevalg og hold-ninger seinere. Oppholdet gjorde meg nysgjerrig på andre kulturer og andre språk. Mange gode vennskap består, internasjonale kollegiale nettverk har vært nyttige.
Søkere blir innkalt til et intervju med to styremedlemmer. Kvali$serte søkeres søknader oversendes med en anbe-#aling til det aktuelle lands CIF-styre som velger ut delta-
kerne til sitt program. Dersom du blir akseptert, kan du søke CIF-Norge om tilskudd til reise.
CIF-Norge ønsker også velkommen norske #amilier som verts#amilier i to uker i april/mai. CIF dekker lokale reiseut-gi#ter, #amiliene gir rom og måltider. Verts#amiliene #år til gjengjeld venner i mange land og blir kjent med andre kul-turer på en nær og interessant måte.
Mer in#o $nner du på ci$nternational.com.Velkommen til kolleger som ønsker å søke seg til et
program – og til verts#amilier som vil åpne hjemmet #or en person #ra et annet land! Q
«Programmet skal gi en teoretisk inn!øring til vertslandets sosiale vel!erdssystemer og landets økonomi og kultur.»
Store oppgaver i Små EnheterKognitiv svikt hos de unge er store oppgaver i Små Enheter.
Vi arbeider for å skape en trygg, tydelig og forutsigbar bosituasjon, med en miljøterapi som hensyntar og tilpasser utfordring og mestring til klientens kognitive nivå.
Vi sikrer en nødvendig nevropsykologisk utredning for å kunne tilrettelegge for gode, miljøterapeutiske rammebetingelser. En nevropsykologisk utredning skaper også grunnlag for en tilpasset individualterapeutisk (BUP) og medisinsk behandling.
Vi samarbeider med skolen for å bidra til et tilrettelagt opplæringstilbud. Vi søker å tilpasse fritidsaktiviteter ut fra klientens kognitive forutsetninger.
www.behandlingssenteret.no [email protected] Tlf: 66 77 45 00«Gitt opp - oppgitt»
Annonse
42_45 debatt.indd 45 10.10.12 12.34
!" FONTENE 9/12
Lisa Ingebrethsener vernepleier med mastergrad i læring i komplekse systemer. Hun jobber ved Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret. Enhet #or ungdom-voksen og har blant annet er#aring #ra barne- og ungdomspsykiatrisk behandlingssenter.
!"#"$%&''()
Utviklings- hemming og
aldring
Personer med utviklingshemming lever lengre, og $ere blir gamle. Aldring er en normal del av livsløpet, og innebærer irreversible biologiske prosesser som svekker organismen og til slutt #ører til død.
Aldringsprosessen gir #ysiske, psykologiske og sosiale konsekvenser #or den enkelte. Økende alder gir økt risiko #or sykdom. Det er o#te glidende overganger mellom aldersbetinget #unksjonsreduksjon og aldersbetinget sykdom. Aldersrelaterte endringer i kognitive #unksjoner skjer sakte. Det vil være glidende overgang til patologisk endring, som ved demenssykdommer (Edland 2009).
Det kan være en ut#ordring å oppdage og skille end-ringer som skyldes normal aldring, sykdom generelt og demens spesielt.
Aldring arter seg ulikt hos personer med utviklings-hemming. Det er lite kunnskap om hvordan normal aldring arter seg hos denne gruppen. Mennesker med utviklings-hemming har o#te vansker med selv å utrykke smerte og ubehag.
Tidlige tegn på #unksjons#all og sykdom hos voksne og eldre personer med utviklingshemming overses o#te på
grunn av manglende kunnskap og kom-petanse blant tjenesteytere og helsepersonell (Meijer m. $. 2004, NAKU 2007, POMONA 2008). Det er dokumentert man-glende #aste rutiner #or helsesjekk hos #astlege, samt andre helseundersøkelser #or denne gruppen, til tross #or økt #orekomst av somatiske og p s y k i a t r i s k e s y k d o m m e r, sammenlignet med normalbe-#olkningen (Edland, Eknes og Skorpen 2009). Personer med Down syndrom har økt #orekomst av
Hva er aldrin! o! hva er sykdom? Å skille mellom dem kan være ekstra vanskeli! når det !jelder mennesker med utviklin!shemmin!. Verktøyet Tidli!e Te!n kan bidra til !od opp"øl!in! i alderdommen.!""#$%&'$()*: #$%&'( )&*+,%
Et verktøy +or bedre alderdom
Berit Liener vernepleier med diverse videreutdanninger innen#or pedagogikk, habilitering og aldring. Hun jobber ved Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret. Enhet #or ungdom-voksen og har lang er#aring #ra arbeid med utviklingshemmede.
46_59 fagart.indd 46 10.10.12 12.35
>>
!"
46_59 fagart.indd 47 10.10.12 12.35
!" FONTENE 9/12
hjerneorganiske #orandringer og Alzheimer sykdom (Mann 1988). De har også økt risiko #or syns-sykdommer, tidligere syns- og hørselsreduksjon samt epilepsi (Edland 2009).
Ut#ordrende at#erd, endring av døgnrytme og søvn-mønster og økende bistandsbehov, er en del av demens-symptomene.
Endring i daglige helse#aktorer, at#erd, kognisjon og økt bistandsbehov, kan være tidlige tegn på sykdom.
Ved at#erdsendringer eller #all i #unksjonsnivå må soma-tiske #orhold alltid vurderes (Engedal og Haugen 2004).
Det er viktig at tjenesteytere oppdager endring tidlig.Det $nnes #å strukturerte kartleggingsverktøy som
#anger opp #ysisk og psykisk sykdom tidlig hos denne gruppen, og #å utredningsverktøy ved demens hos denne gruppen er veri$sert i Norge (Ingebrethsen 2008, Larsen 2011, Solberg 2006).
SYSTEMATISK OPPFØLGING
Personer med utviklingshemming må ha regelmessige standardiserte helseundersøkelser. Det må være gode rutiner mellom 1. og 2. linjetjenesten (NAKU 2007). Man-glende helseopp#ølging kan gi konsekvenser som uopp-daget sykdom og risiko #or tidlig død.
Det kan være vanskelig å #ormidle in#ormasjon innad i personalgruppen i boligen og til #astlegen om hvordan per-sonen har det. Det er en risiko #or å overse enkelte symp-tomer og #or at eventuelle symptomer ikke blir rapportert videre eller ikke beskrives tydelig nok.
Utski#tning i personalgruppen, ledelse og endringer i den kommunale organiseringen kan også påvirke kvali-teten på in#ormasjon. Mangel#ulle rutiner #or oppbevaring av dokumentasjon lokalt, og det at in#ormasjon lagres sen-tralt i kommunen, kan #øre til at viktig in#ormasjon ikke er samlet og tilgjengelig #or de personene som #aktisk yter kommunale boligtjenester i dag.
Kvalitativt gode helsetjenester og kvalitetssikring av helseopp#ølging av mennesker med utviklingshemming krever kunnskap og kompetanse i alle ledd. Dette gjelder
personen selv, nærpersoner som arbeider direkte og daglig med personen, pårørende, #astlege og spesialisthelsetje-nesten (NAKU 2007).
Utredning av demens hos mennesker med utviklings-hemming er en oppgave #or spesialisthelsetjenesten (Helse Øst, veileder 2006). Internasjonale retningslinjer #or diagnostisering av demens hos personer med utvi-klingshemming vektlegger behov #or etablering av base-linemåling, altså en #ørste måling som etablerer utgangs-punkt #or seinere målinger. Det er dessuten viktig å #oreta målinger med de samme instrumentene over tid (Burt % Aylward 2000). Videre anbe#ales samtidig bruk av &ere undersøkelsesmetoder, #ordi det har vist seg at isolert bruk av en type verktøy ikke #anger opp alle (Janicki % Dalton 2000).
I tillegg til observasjon og testing kan man #oreta kart-legging basert på in#ormasjon #ra personen det gjelder.
Tjenesteytere som arbeider med personer med utvi-klingshemming vil i likhet med andre vurdere egne obser-vasjoner subjektivt. Ulike tjenesteytere vurderer ulike situ-asjoner #orskjellig. «Det ligger i persepsjonens natur at den #arges av tidligere kunnskap, tidligere er#aringer og nåvæ-rende opp#atning.» (Wigaard, s 177 2009).
I turnusarbeid er det lite tid til overlapping og doku-mentasjon, og endringer kan overses. Endringer kan mas-keres, slik at man gir gradvis mer bistand til klienten uten nødvendigvis å være oppmerksom på endringer (Engedal 2004, Larsen 2009). Faste rutiner kan vanskeliggjøre opp-dagelse av #aktiske endringer (Wigaard 2009). Endring i daglige helse#aktorer, at#erd, kognisjon og økt bistands-behov kan være tidlige tegn på sykdom.
NYTTIG VERKTØY
Kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn Funksjons#all og Sykdom (Tidlig Tegn) og veilederen (Ingebrethsen % Larsen 2008) er ikke diagnoseverktøy, men kan være er et nyttig hjelpemiddel i en tverr#aglig utrednings- og diagnostise-ringsprosess.
Kartleggingsverktøyet kan brukes av tjenesteytere i den kommunale boligtjenesten og i spesialisthelsetje-nesten. Tidlige Tegn påminner personalet om at det må gjøres regelmessige helseundersøkelser, og kan dermed bidra til at tjenesteyterne #ølger opp helseundersøkelsene og sørger #or medisinsk behandling ved behov.
«Det er o!te glidende overganger mellom aldersbetinget !unksjonsreduksjon og aldersbetinget sykdom.»
46_59 fagart.indd 48 10.10.12 12.35
>>
!"
!"#"$%&''()
Tidlige Tegn kan benyttes i en tverr#aglig utredning; med nevropsykologisk testbatteri og nevromedisinsk undersøkelse ut#ørt $ere ganger over tid. En demensdi-agnose kan være viktig #or langsiktig målplanlegging i #orhold til prognose, nedtrapping av arbeid og vurdering av bo#orm.
Regelmessig bruk av Tidlige Tegn kan bidra til mer mål-rettet arbeid, #elles #orståelse og #okus. Individuell tilret-telegging og kvalitetssikrede helse- og miljøarbeider-tjenester kan gjøre hverdagen enklere, og personen kan oppleve mestring, livsglede og en verdig alderdom.
Tidlige Tegn #anger opp endringer over tid. Det er basert på internasjonal teori og #orskning, ulike diagno-sesystemer og kriterier samt internasjonale kartleggings-verktøy ved utredning av demens hos personer med utvi-klingshemming.
Tidlige Tegn er utviklet i samarbeid mellom Nasjonalt Kompetansesenter #or Aldring og Helse og Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret. Kartleggingsverktøyet er utviklet og prøvd ut gjennom en pilotstudie i samarbeid med Nasjonalt Kompetansesenter #or Aldring og Helse (UA), et tverr#aglig #orskningsprosjekt ved Habiliteringssenteret (Wigaard 2010), masteroppgave i #orbindelse med masterstudiet ved HIAK (Ingebrethsen 2008), samt artikkel#or#atternes kliniske er#aring med bruk av Tidlige Tegn ved Habiliterings-senteret Vestre Viken HF.
FEM OMRÅDER
Tidlige Tegn består av #em områder #or registrering av end-ringer: generelle opplysninger, sjekkliste #or helse, endring i #erdig-heter, kognisjon og at#erd og bak-grunnshendelser i miljø og sosialt nettverk. Avslutningsvis #oretas en oppsummering, vurdering og plan #or videre undersøkelser og tiltak.
Kartleggingen bør ut#øres av minst to tjenesteytere i boligen som har god kjennskap til personen over tid. Faglig ansvarlig og primærkontakt bør delta, og det er naturlig å invitere pårørende, alter-nativt arbeidsleder.
Første registrering betegnes som baseline #or per-sonens helse og #ungeringsevne. På#ølgende kartleg-ginger, #em totalt, vurderes opp mot #ørste registrering.
I veilederen anbe#ales #ørstegangs kartlegging når personen er i en stabil #ase av voksenlivet. Dette vil o#te være mellom 35 og 50 år, avhengig av grad av utviklings-hemming, syndrom og utviklings#orstyrrelse. Ved Down syndrom anbe#ales det å starte kartlegging når personen er mellom 35 og 40 år, ettersom denne gruppa eldes tid-ligere og har høyere #orekomst av demens enn andre.
Tidlige Tegn skal kunne brukes ved alle grader av utvi-klingshemming (Ingebrethsen % Larsen 2008).
Tidlige Tegn bør inn#øres som en årlig rutine og ut#øres #ør IPLOS-registrering samt ved evaluering av enkelt-vedtak og individuell plan. IPLOS er et verktøy #or doku-
mentasjon, rapportering og statistikk som brukes av kommunale og statlige
myndigheter. Dersom det oppdages større endringer, bør ny kartlegging
ut#øres tidligere enn opprinnelig planlagt.
Alle deler av kartleggingen bør gjennom#øres samlet.
Tidlige Tegn har in#ormasjons-bokser med konkretisering av
hvilke hensyn man skal ta ved skåring.
I Del A, generelle opplys-ninger, beskrives nåvæ-
rende diagnoser, hjel-pemidler, og spe-
siell tilrettelegging. Dessuten inneholder den tidligere histo-
riske opplysninger vedrø-rende helse, psykiske og sosiale aspekter. Gjeldende medisinoversikt vedlegges hver kartlegging. Ved #ørste
«Personer med utviklingshemming må ha regel-messige standardiserte helseundersøkelser.»
46_59 fagart.indd 49 10.10.12 12.36
!" FONTENE 9/12
kartlegging er det en #ordel å bruke god tid, samle inn relevant in#ormasjon og gjennomgå tidligere utredninger.
Del B: Sjekkliste #or helse er delt i to kategorier: helse-undersøkelser og tjenesteyternes opp#atning av helse. Her #øres dato #or ut#ørte helseundersøkelser, samt antall dager personen har vært sykmeldt eller innlagt ved sykehus. Body Mass Index (BMI) beregnes.
Del C dokumenterer kartlegging av endring i #erdig-heter. Hvor stort er bistandsbehovet, slik det vurderes i dag? Dette registreres i en rangert koding #ra 1-5. Det er utarbeidet hovedstikkord #or hver enkelt kode.
Bistandskodene er operasjonalisert og beskriver hva personen selv
gjør og hvilken type bistand tjenesteyteren
gir. Kartleg-gingen er utarbeidet
med utgangspunkt i en normal døgnrytme
og ukentlige gjøremål. Det er satt av tre åpne linjer
der spesielle vaner og gjø-remål #or denne personen
kan skrives inn. Dette er gjort #or å sikre individu-
aliteten. Gjennomsnittlig bi-
standsbehov beregnes og #remstilles gra$sk.
Gra#ene kan med ett blikk vise om #erdighetene eller bistands-
behovet er stabilt, synkende eller økende.
Del D er sjekkliste #or endring i kognisjon
(hukommelse, kommunikasjon og konsentrasjon) og at#erd. Perso-
nalet registrerer hvor o#te at#erden har #orekommet i løpet av siste måned. Det
er utarbeidet tallkoder #ra 0 til 4. Skårene beregnes og #rem-stilles gra$sk.
Ved ut#ylling av sjekklisten #or kognisjon og at#erd, har vi %ere ganger måttet presisere at vi spør om hvor o!te kate-goriene #orekommer den siste måneden og ikke bruker tid på å diskutere hvor!or de #orekommer (årsaks#orklaringer).
Vi har er#art at denne sjekklisten kan være vanskelig å skåre når personen har lite verbalt språk (alvorlig til dyp grad av utviklingshemming) og der personen har autisme-spekter#orstyrrelse.
Ved høy #orekomst av ut#ordrende at#erd i sjekklisten #or kognisjon og at#erd, kan personalet vurdere ytterligere observasjon.
Del E er sjekkliste #or bakgrunnshendelser i miljø og sosialt nettverk. Første gang registreres endringer #or det siste året, deretter endringer siden #orrige registrering. Sjekklisten har plass #or korte kommentarer.
Del F gir en oppsummering, vurdering og plan #or videre undersøkelser og tiltak. Registreringene gjennomgås. Endringer registreres og vurderes, videre opp#ølging og tiltak beskrives og oppgaver #ordeles og tid#estes.
Det er utarbeidet en egen veileder med enkelt språk og konkrete eksempler, med generelle råd. Vurdering og opp-#ølging er beskrevet under hver enkelt del i veilederen.
HELHETLIG KARTLEGGINGSVERKTØY
Tidlige Tegn er et om#attende verktøy. Vi utviklet verktøyet med tanke på å lage et enkelt verktøy, helst kun ett ark med #å kategorier. Men aldring og helse er et komplekst #elt #or personer med utviklingshemming. Dette må verk-tøyet gjenspeile.
Det tar gjennomsnittlig 1,5 time å gjennom#øre kartleg-gingen. Dette er god bruk av ressurser.
Vi anbe#aler ikke at personen selv deltar under kartleg-gingen. Mange spørsmål er negativt #okusert, og de kan oppleves som ubehagelige og vanskelige. Unntaket er den siste sjekklisten som gjelder endring i miljø og sosialt nettverk. Her kan det være positivt #or personen å delta. Brukermedvirkning og involvering #or personen skal #ørst og #remst sikres gjennom egen samtale med en tjenes-teyter (alternativt sammen med pårørende). I samtalen tas de viktigste #unnene og #orslag til videre opp#ølging og tiltak opp.
Ved å bruke kartleggingsverktøyet utvikler personalet, arbeidsleder og pårørende en #elles #orståelse og et #elles #okus. Det er alltid viktig å arbeide sammen med personen
«Tidlige Tegn !anger opp endringer over tid.»
46_59 fagart.indd 50 10.10.12 12.36
>>
!"
!"#"$%&''()
selv og de pårørende #or å $nne individuelle løsninger og tilrettelegging.
Gjentatt bruk av Tidlige Tegn over tid kan gi nyttig dokumentasjon. Gra$sk #remstilling av bistands-behov samt endring i kognisjon og at#erd kan brukes ved evaluering av enkeltvedtak. Slik dokumentasjon kan være et godt hjelpemiddel ved budsjettplan-legging og diskusjon om alternative bo#ormer og tje-nester til eldre personer med utviklingshemming.
Vi har dessuten brukt gra$sk #remstilling etter at personen har #ått en demensdiagnose, #or å synliggjøre økt behov #or ressurser.
Tidlige Tegn kan danne et grunnlag #or anvendt at#erdsanalyse. Bruk av #unksjonell analyse (Durand 1997), Motivation Assessment Scale (MAS), (Cooper m.%.1987, Løkke 2001) og Funksjonelt Analyse Intervju (FAI) (ONeill m.%.1997, Løkke 2003) kan legge grunnlag #or vurdering av mulige e&ektive tiltak.
Døgnskjema (Engedal og Haugen 2006, Ingebrethsen 2009) kan inn#øres #or å #å mer spesi$kk oversikt der det er usikkerhet om søvn, vandring, skrik osv.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, kapitel 9 og Pasient og brukerrettighetsloven, kapitel 4A kan komme til anvendelse når endringer knyttet til aldring gjør det nødvendig å anvende tvang eller makt. Andre løs-ninger skal prøves ut #ør vedtak om bruk av tvang #attes.
SISTE LIVSFASE
Ved alvorlig sykdom eller demens har vi ulike er#aringer med å kvalitetssikre nødvendig kompetanse rundt den enkelte person i siste #ase av livet: Noen kommuner tilret-telegger konsekvent #or at personen skal kunne #ortsette å bo i eget hjem og kan hente kompetanse #ra andre #ag-grupper inn i boligen (lindrende enhet, hjemmesykepleie, hjelpemiddelsentral osv). Andre kommuner %ytter per-sonen til vanlig sykehjem, mens enkelte kommuner eta-blerer egen enhet #or personer med utviklingshemming der utviklingshemmede har enkeltvedtak som hjemme-boende.
I noen til#eller tilrettelegges det #or korttidsopphold i sykehjem, rehabiliteringsavdeling eller egen enhet. Flytter personen #ra boligen, kan man %ytte over tjenesteytere som vedkommende kjenner slik at de kan #ølge henne opp #or en periode.
Det bør vurderes om %ytting kan med#øre et dårligere tjenestetilbud med lavere bemannings#aktor og kompe-tanse hos tjenesteyterne.
Vi har er#aring med å utarbeide individuelle skri#tlige prosedyrer ved livsavslutning. Det handler om å være i #orkant og å #å #ram personens og pårørendes ønsker og behov. Både #or leder, #agansvarlig, tjenesteytere i boligen og pårørende er det viktig å ha individuelle skri#tlige pro-sedyrer og sjekkliste #or praktisk opp#ølging med en klar ansvars#ordeling.
Når tjenesteytere og pårørende har deltatt i kartleg-gingen Tidlige Tegn, ser vi en økende oppmerksomhet #or endringer. Personalet #oretar o#tere målrettede observa-sjoner og kartlegginger #ør de velger tiltak og gjennom-#ører de tiltakene som er valgt.
Vi #år o#te #orespørsel om opplæring om aldring, helse og demens #ra personale og pårørende. Ny og oppdatert kunnskap om dette temaet kan #øre til at personalet og pårørende er mer åpne #or tilrettelegging, og #remtidige valg kan gjøres mer kvali$sert i samarbeid med personen selv.
Brukermedvirkning og opplæring til de utviklings-hemmede selv kan raskt bli glemt. Som nevnt anbe#aler
«Brukermedvirkning og involvering !or personen skal !ørst og !remst sikres gjen-nom egen samtale med en tjenesteyter. »
46_59 fagart.indd 51 10.10.12 12.36
!" FONTENE 9/12
LITTERATUR
Burt, D. B. ! Aylward, E.H. (2000): Test battery #or the diagnosis o# dementia in individuals with intellectual disability. Journal and Intellectual Disability Research, 44, 2, 175-180.Cooper J. O., Heron T. E. ! Herward W. L. (1987): Applied behavior analysis. Merrill Pub. Co. Columbus.Durand V. M. (1997): Funksjonell kommunikasjonstrening. Haugtussa #orlag. Nærbø. Oversatt og bearbeidet av Jon A. Løkke (2001) #ra Durand, M. (1986). I M. Durand (1990), Severe behavior problems. A !unctional communication training approach (ss. 176-178). New York/London: The Guild#ord Press.Engedal K. ! Haugen P. K. (2004): Lærebok demens. Fakta og ut!ordringer. Nasjonalt kompetansesenter #or aldersdemens.Ingebrethsen L. ! Larsen F. K.(2008): Tidlige Tegn, Funksjons!all og Sykdom. Kartleggingsverktøy og Veileder. Forlaget Aldring og helse.Ingebrethsen L. (2008): Analyse av kartleggingsverktøyet «Tidlige Tegn – Funksjons!all og Sykdom» ved demens hos personer med utviklingshemning. Utvikling, utprøving og kvalitetssikring av testens
begrepsvaliditet, prediktiv validitet og reliabilitet. Høyskolen i Akershus. Artikkel 1: Master i Læring i komplekse Systemer, #ordypning i at#erdsanalyse.Ingebrethsen L. (2008): Utvikling, utprøving og kvalitetssikring av kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn Funksjons!all og Sykdom (Tidlige Tegn) hos eldre personer med utviklingshemning. Reliabilitet, begrepsvaliditet og prediktiv validitet. Høyskolen i Akershus. Artikkel 2: Master i Læring i komplekse Systemer, #ordypning i at#erdsanalyse.Janicki M. P. ! Dalton A. J. (2000): Prevalence o# dementia and impact on intellectual disability services. Mental Retardation 38, 276-288.Larsen F. K. ! Wigaard E. (red) (2009): Lærebok utviklingshemning og aldring. Forlaget Aldring og helse.Larsen F. K. (2011): Miljøbehandling ved demens. I Bakken T.L. (2011): Samhandling med og uten ord. Miljøbehandling !or mennesker med utviklingshemning og psykisk lidelse. Hertevik Forlag.Mann D. M. A. (1988): The pathological association between Down syndrome and Alzheimer disease. Mech Ageing Dev. 43:99-136.
Meijer M. M., Carpenter C. ! Scholte F. A. (2004): Euopean Mani#esto on Basic Standards o# Health Care #or People with Intellectual Disabilities. J Policy Pract Intellect Disabil 1, 10-15. NAKU (2007) Rapport: Helseopp#ølging av personer med utviklingshemning. Trondheim, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning.ONeill m" (1987): Funksjonelt Analyse Intervju (FAI). Bearbeidet av J. Løkke (2001/2004) etter O’Neill, R., Horner, R .H., Albin, R. W., Sprague, J. R., Storey, K. $ Newton, J.S. (1997). Functional assessment and program development !or problem behavior. A practical handbook. APPENDIX B, C $ G. Paci%c Grove: Brooks/Cole Publishing Company. Versjon 7/2004.POMONA (2008): Health Indicators !or People with Intellectual Disabilities. (www.pomonaproject.org)Solberg K. O., Davidsen E. M., Lybæk K. A., Vikin G., Berger H. ! Werner S. B. (2006): Diagnostisering og behandling av personer med utviklingshemning og demens. Helse Øst.Westergaard B. E. (2008): Min plan !or eldre dager. Aldring og helse
vi ikke at personen selv er med på ut#yllingen av Tidlige Tegn. Der#or må man sikre brukermedvirkning gjennom andre metoder. Seniorkurs og tema som aldring og helse i husmøte i boligen har vært gjennom#ørt. Vi har brukt lettlesthe#ter (aldringoghelse.no) beregnet #or denne gruppen med ulike tema som er knyttet til direkte klient-arbeid. Selvbestemmelse i eget liv skal sikre at individuelle løsninger ivaretas. Vi må huske på å ta oss tid til å snakke direkte med personen selv, og &ere alterna-tiver kan benyttes: Min plan #or eldre dager (Wes-tergaard 2008), Min historie eller livshistorie samt nettverkskartlegging og #otoalbum med korte kommentarer med historikk og navn (Westergaard 2009).
Tidlige Tegn Funksjons#all og Sykdom bør #orsknings-messig evalueres ytterligere i nær #remtid.
Vi #år nå o#tere inn henvisninger der Tidlige Tegn er #ylt ut av tjenesteytere i boligen i #orkant. Sakene henvises raskere til spesialisthelsetjenesten, er bedre dokumentert og vurdert av #astlege. Tverr#aglig utredning, veiledning og tilrettelegging i spesialisthelsetjenesten kan dermed
starte på et tidligere tidspunkt. Tjenesteytere i 1. og 2. linjetjenesten kan #å
en spennende og stolt arbeidshverdag, mens eldre personer med utvi-
klingshemming kan #å en verdig alderdom og livsavslutning. Q
46_59 fagart.indd 52 10.10.12 12.36
>>
53
Voksen i møte medung seksualitet
Anne Marie Pileer utdannet barnevernpedagog,
sexologisk rådgiver fra UiA og journalist. Hun arbeider i Bufetat og driver Pile
Rådgivning i Grimstad. [email protected]
!"#"$%&''()
Seksualitet
UTFORSKE: Puberteten er tid !or å ut!orske seksualiteten og jakte på kjærligheten. Ill. !oto: Scanpix.
Hvordan møter vi un!dommer som vil snakke om sex? Hvordan kan vi hjelpe dem til å styre unna muli!e over!rep samtidi!som de aksepterer sin e!en seksualitet?
!" FONTENE 9/12
Mange voksne tror at de har kunnskap om seksualitet #ordi de selv er sek-suelle vesen (Almås 2004). Mangel på kunnskap om seksualitet, manglende re$eksjon omkring pro#esjonalitet,
etikk og moral, gjør at man tar utgangspunkt i egen sek-sualitet og gjør den til det normale. Når en da møter men-nesker med en annen orientering, andre opp#atninger av kjønn eller en annerledes seksualitet, blir det nærliggende å stemple dem som syke, syndige eller unaturlige.
For noen #agpersoner blir møtet med det seksuelle mang-#oldet så overveldende at etikken glemmes og de overveldes av egne #ølelser.
Det viser seg også at per-soner som arbeider med barn som har vært utsatt #or seksuelle overgrep o#tere karakteriserer seksuell at#erd som negativ og problematisk enn andre grupper (Heiman et al., 1998).
Barnevernsarbeidere er en av yrkesgruppene som arbeider med overgrep. Der#or trenger barnevernet #agpersoner som kan #orholde seg til dette temaet på en pro#esjonell og kunnskaps-basert måte.
I Bu#etat sine rutiner pålegges lederne ved institusjoner og ungdomssentre å sørge #or at en snakker om seksuelle aktivi-teter, uttrykks#ormer, seksuell orientering, grenser og kren-kelser med jevne mellomrom. Det er bra, men det står ingenting om hvilken kompe-tanse de som skal snakke med ungdommene skal ha. Når det lyses ut ledige stillinger etterspørres heller ikke sexo-logisk kompetanse, på tross av at den %nnes. Vi har blant annet en videreutdanning ved Universitetet i Agder som har eksistert i ti år, og $ere sosialarbeidere har tatt denne videreutdanningen.
SEKSUELL HELSE
Kulturen i hjemmet er den #ørste kulturen mennesket møter. Det er her vi legger grunnlaget #or hvordan barn tenker og #øler. Foreldrenes kultur og religion påvirker barnas moral, menneskesyn og #orståelse av kjønn. Det som skjer i hjemmet og måten #amilien lever på blir det barna opplever som det normale, det blir barnets re#eran-serammer.
Disse er#aringene preger både seksualiteten og karak-teren, og måten man #orvalter sin seksualitet på er der#or
et bilde av disse er#aringene. Malin Lindroth, ved høg-
skolen i Malmø, #orsker på sek-suell helse hos ungdom som er tvangsplassert på barnevernin-stitusjon. Hennes #unn viser at disse ungdommene i gjennom-snitt har sin seksuelle debut når de er omkring 13 år. De er i bety-delig høyere grad påvirket av rus-midler når de har sex, og de er o#tere utsatt #or seksuelle hand-linger mot sin vilje. De har mer er#aring med å kjøpe og selge sex, de har o#tere enn andre ung-dommer vært gravide eller gjort noen gravide. Siden tvangs-plassert ungdom sjelden deltar i undersøkelser om seksuell helse, har Lindroth besøkt ca. tyve bar-neverninstitusjoner og bedt undommene om å delta i #ors-kningsprosjektet. Resultatet er ikke publisert enda, men så langt tyder hennes #orskning på at ungdom som er under barne-
vernets omsorg har dårligere seksuell helse enn andre ung-dommer.
I en amerikansk studie #ant #orskerne at barn som var seksuelt misbrukt (Friedrich, Grambsch, Damon et al., 1992) langt o#tere viste en seksualisert at#erd enn barn som ikke hadde vært misbrukt. Der#or er det viktig å skille mellom det som er vanlig, sunn seksuell lek og ut#orskning,
«Ungdom som er under barnevernets omsorg har dårligere seksuell helse enn andre ungdommer.»
46_59 fagart.indd 54 10.10.12 12.36
>>
!!
og seksuell at"erd barn kan vise etter å ha vært utsatt "or krenkelser. Klinisk er"aring viser også at det er stor mangel på kunnskap om barns normale seksuelle utvikling, både blant "ag"olk og "oreldre (Zeuthen, 2009). På en barnevern-sintitusjon vil en tre#e ungdommer mellom 13 og 18 år.
De som jobber i institusjonene må "orutsettes å kjenne til hva som er normal seksuell utvikling "ra barn til voksen.
Tenåringer kan være veldig usikre på det som skjer med kroppen deres og er opptatt av om det som skjer med dem er normalt. De sammenligner seg stadig med sine jevnal-drende.
Etter hvert blir de mer selvstendige og er ikke lenger så knyttet til sine "oreldre. De er tryggere på om de er hetero, bi$le eller homo$le og har eksperimentert med par"orhold.
Når en ser på hva som regnes "or vanlig seksuell utvikling hos ungdom, og "unnene til Malin Lindroth, så ser en at det er all grunn til bekymring "or barn som er tvangs-plassert på institusjon.
PROFESJONALITET
For å arbeide pro"esjonelt med seksualitet kreves det at en har gjennomgått en prosess i "orhold til egne "ordommer. I"ølge Almås og Benestad (2006) består denne prosessen av "ølgende stadier:
Desensitivering hvilket betyr at en må venne seg til situasjoner som generer "rykt. Der"or må man oppsøke områder hvor det selges sex, se live show og besøke klubber i ulike sub-kulturer. Slik blir man mer kom"ortabel med ulike seksuelle emner, variasjoner og uttrykks"ormer. Det er helt nødvendig å ut"ordre sine egne "ordommer og egne tabu"orestillinger. En må kunne "orholde seg til porno uten å bli overveldet av personlige "ølelser.
Sensitivering betyr at en har "okus på egne "ølelser og holdninger til seksuelle emner: Hvordan tenker jeg? Hva "øler jeg? Det er enkelt å tro at man aksepterer alt, "ra et intellektuelt ståsted. Der"or må en eksponere seg "or kon-krete situasjoner.
Inkorporering er en prosess hvor en integrerer ny in"or-
masjon i allerede eksisterende kunnskap. Denne integre-ringen vil "or de %este med"øre at de må endre de av sine holdninger og verdier som er basert på "ordommer og "eil-in"ormasjon.
Etter hvert som en tilegner seg kunnskap og er"aring, og er"arer egne "ølelser i møte med seksuelle og kjønnsi-dentitetsmessige situasjoner, vil man merke at det skjer en endring. Man utvikler nye og mer nyanserte holdninger. På samme vis som en har endret seg når en har utdannet seg til barnevernpedagog, sosionom eller vernepleier.
MEDIENE
Unge mennesker "orbruker mange mediekanaler. Medie-virkeligheten påvirker tanker og "ølelser, den "ormer vårt begjær, våre "antasier og seksuelle tenningsmønstere. Grensene ut"ordres, mellom det o#entlige og det private, mellom kropp og teknologi, og mellom kropp og sam"unn.
Vi eksponeres stadig "or nye kroppsgallerier. Disse hentes i økende grad "ra positurer, estetikk og mentali-teter "ra pornogra$en. Pornoen renner over i populær-kulturen på stadig nye og $ksere måter, og elementer "ra porno blir i økende grad identitetsrekvisitter "or "olk %est. Porno er blitt brukskunst "or "olket med et stadig bredere tilbud, den er trendskapende og "ungerer som barometer
på tidsånden. Madonna gav ut boken Sex i 1992, og boken var i lang tid inspirasjon "or seksualiseringen av masse-kulturen (Kolnar, 2011).
I rap-artisten Snoop Doggs videoer presenteres vi "or en slags hermetisert mas-
kulinitet gjennom «male bonding» og ritualer hvor kvinner er erotiske rekvisitter. En subkultur hvor menn vil ha sek-suelle tjenester og hvor kvinnen "orventer at mannen skal gi dem penger "or det.
Dette er et hallikregime, og artisten uttalte i et intervju at alle menn er halliker, det som skiller dem er utøvelsen av rollen. I Huztlaz – Diary o! a pimp, introduserer også artisten seg som «the pimp"ather». Artisten er også kjent "or hasj-røyking på scenen, kriminalitet og pågripelser med våpen. Han leverer både livsstil og identitetsrekvisitter, videoene hans er bare et tastetrykk unna, på Youtube.
«Om de de"nerer seg som o#er eller overlever, vil !å stor betyd-ning !or videre livskvalitet.»
46_59 fagart.indd 55 10.10.12 12.36
!" FONTENE 9/12
Ungdom generelt henter o#te sin kunnskap #ra inter-nettporno og venner. Mange kan #øle seg presset til å eksperimentere med alle slags #ormer #or sex, kompliserte stillinger og til å prestere langt over evne.
Mange har sett mye nettporno, mens de som er tvangs-plassert o#tere har sett såkalt «hard porn». Dette med#ører at de har et svært #eilaktig bilde av den menneskelige sek-sual#unksjonen.
Der#or er det viktig å gi dem kunnskap, blant annet #or å #orebygge at de blir overgripere. Ungdom på barnevernin-stitusjon har o#te lite skolegang og der#or har de også gått glipp av samlivsundervisning.
På akuttinstitusjonen der jeg jobber spør jeg o#te ung-dommene hvor de har hentet sin kunnskap. Når de da svarer internett, er det en god anledning til å in#ormere om pornoindustrien og samtidig gi seksualopplysning.
SEXOLOGI I PRAKSIS
I mitt arbeid som teamleder ved akuttinstitusjonen har jeg jevnlige samtaler med ungdommene. Jeg opplyser alltid om at jeg er utdannet sexologisk rådgiver og at jeg der#or kan en del om seksualitet.
Det er naturlig å spørre ungdom om de har kjæreste, jeg spør i samme slengen om de har en gutt eller jente som kjæreste. Mange spør om jeg tror de er homo. Jeg svarer at jeg spør alle ungdommene om det, #ordi jeg vet at det kan være ut#ordringer knyttet til det å være skeiv. Har de ikke kjæreste spør jeg om de ønsker seg en gutt eller en jente som kjæreste. Jeg spør dem også om kjønnsidentitet, det gjør jeg ganske enkelt ved å spørre om hvordan de har det med kroppen sin, om de #øler seg som gutt, jente eller begge deler.
Jeg spør om seksuell orientering #ordi unge homo$le o#te har tanker knyttet til selvmord og o#tere er utsatt #or vold, i#ølge en NOVA-rapport.
Når det gjelder transseksuelle, så hevder de som arbeider klinisk med denne gruppen at det også #or dem er høy selvmords#are. Når jeg spør dem om dette, så #orklarer jeg også hvor#or jeg spør.
Når jeg $nner det nødvendig har jeg også med en del om seksuell helse i utskrivningsrapporten.
ATFERD SOM FORSTYRRER
Noen ungdommer har en seksualisert at#erd som kan virke svært #orstyrrende på omgivelsene. Det kan handle om onani, det kan handle om blotting eller et seksualisert språk. Det hjelper ikke å si at det ikke er lov, de trenger en #orklaring på hvor#or det er slik og de trenger å bli speilet på sin at#erd.
Dersom dette dreier seg om onani, så kan en lage avtaler om hvor det er greit å onanere. Onani er en intim og privat handling, og noe de kan gjøre når de er alene, enten på badet eller på rommet sitt. På samme tid kan man signalisere at det er $nt at de onanerer, slik at de blir kjent med egen kropp og seksualitet. Hvis det er snakk om hyperonani trenger de sexologisk rådgivning.
Ved blotting er det viktig å ta dette opp på en skikkelig måte, da det kan dreie seg om et seksuelt tenningsmønster som på sikt kan gjøre dem til lovbrytere. Seksuelle tenningsmønstre sitter dypt i oss, men det er #ullt mulig å kultivere alternativer ved sexo-logisk rådgivning.
Det samme gjelder #or de ungdommene som deler de mest intime betroelser helt uten $lter og de som stadig kommenterer andres utseende med et seksualisert språk.
Enkelte ungdommer kler seg svært ut#ordrende, og deres klesvalg kan virke svært #orstyrrende på ansatte. Mange ser ut som prostituerte, og byr seg gjerne #ram til personalet. Dette gjør oss usikre og redde. Vi må våge å snakke om temaet, og vi må se på dagens kontekst.
SKAMMEN
Tidligere var det mye angst og skam knyttet til selve sek-sualiteten. I dag er skammen mer knyttet til kroppens utseende, det er #or eksempel skambelagt å være over-vektig (Fogth Mikkelsen 2008).
Vi lever i en ekshibisjonistisk kultur som hyller #raværet av sjenanse. Via media eksponeres vi daglig #or glamour- modeller og #or reality-deltakere som har samleie #oran kamera, i håp om stjernestatus i kjendisuniverset. Disse setter standard #or utseende og kropp.
Idrettsstjerner, popstjerner og politikere har også begynt å kle av seg #oran kamera, de stiller seg ut med lavt
«Det er enkelt å tro at man aksepterer alt, !ra et intellektuelt ståsted.»
46_59 fagart.indd 56 10.10.12 12.36
>>
!"
!"#"$%&''()
blikk og retusjert solbrun hud. Måten de kler seg på blir der#or en måte å iscenesette seg selv på, de designer sin egen identitet.
Ungdom søker spenning, og seksualitet er spennende. Ungdommen påvirkes også av at høyt konsum gir status. Seksualiteten presenteres som et stort erotisk lunsjbord, hvor man stadig må #orsøke nye retter.
Samtidig drømmer mange unge om eksklusiv kjær-lighet og romantikk. Dette er vanskelige motsetninger, og der#or trenger ungdom mer enn noensinne erotisk kompass.
Vi ser også at en del ungdom har en seksuell at#erd som bærer preg av selvskading. O#te #oregår dette i miljøer hvor det også brukes mye rusmidler. Disse ungdommene spiller russisk rulett med egen helse når de eksponerer seg #or smitte. De #år gjerne dop i bytte #or seksuelle handlinger, ung-dommene selv opplever det ikke som prostitusjon.
Ungdommer kan #orstå dette som om de har gjort en god «deal», når de #år røyk, alkohol eller andre rusmidler i bytte mot seksuelle tjenester. Andre kan ut#øre seksuelle handlinger i bytte #or omsorg, materielle ting som dyre merkeklær, transport, mat, bolig osv.
Fag#olk vil gjerne de$nere det som overgrep eller pro-stitusjon, men ungdommene vil ikke stemples som o%er eller hore (Pedersen 2005). Det er selvsagt åpenbart at de utnyttes, men #ag#olk må tilnærme seg dette med klokhet.
Vi må unngå «mønstergjenkjennelse», bagatellisering og unødvendig drama. Men vi må også våge å spørre: «Hvordan klarer du deg når du er på rømmen? Hvor #år du
penger til mat og klær #ra og hva må du gjøre #or å #å det?»Kanskje svarer ungdommen med #ølgende replikk: «Tror
du at jeg er hore?»Du kan #or eksempel svare at vi vet at ingenting er
gratis, og vi vet at mange ungdommer må ut#øre seksuelle handlinger #or å #å tak i ting.
Vi må også snakke med ungdommene om internett og hvordan voksne som ønsker å utnytte unge tilnærmer seg dem via nettet, såkalt grooming. Det kan være svært lærerikt #or voksne å lage en #alsk pro$l på et nettsted #or ungdom, #or å #å en realitets-orientering.
OVERGREP
Seksuelle overgrep mot barn arter seg annerledes enn voldtekt av en voksen person. Overgrep mot barn er o#te en blanding av emosjonelt og seksuelt misbruk som strekker seg over lang tid.
Det skjer o#te også gradvis, #ra be#øling til #orsøk på samleie og til slutt samleie.
De alvorligste overgrepene mot barn skjer innen#or #amilien og i deres nærmeste
nettverk. Det er der#or sjelden at barnet kommer til undersø-kelse umiddelbart etter over-grepet. Der#or er det særlig
senskadene som er beskrevet i litteraturen. Barn kan vise samme symptomer som voksne umid-
delbart etter overgrepet, det vil si #ortrengning, angst, sinne, skam og sorg. En har også sett trivselsproblemer som tristhet, søvnproblemer, engstelse og dårlig appetitt.
Disse symptomene er tydeligst når barnet selv vurderer det som overgrep.
Mennesker som har vært utsatt #or seksuelle overgrep i barndommen er mer seksuelt aktive i ungdommen enn
«Mange kan !øle seg presset til å eksperimentere med alle slags !ormer !or sex…»
46_59 fagart.indd 57 10.10.12 12.36
!" FONTENE 9/12
sine jevnaldrende. De debuterer o#te tidlig, har mange partnere og ski#ter o#te partner (Graugaard, Møhl, Herto#t, 2006).
Der#or bør en spørre ungdom som har et «utagerende» seksualliv om de noen gang har opplevd grenseover-skridelser. Om de ikke vil si noe om det, bør en i det minste snakke med dem om grenser. En sexologisk råd-giver vil også kunne hjelpe dem med å lære å sette grenser. Det $nnes enkle øvelser #or dette, som ungdom også kan oppleve som spennende og som der#or er mer pedagogisk tilgjengelig. Dette handler om helt enkle ting som å observere seksualiteten i kulturen, og sanseøvelser som kan hjelpe dem til å bli bevisste på seksualiteten.
I litteraturen beskrives o#te o%er-gjøring på tre nivåer. Det #ørste er selve traumet, det andre er hvordan det blir håndtert og det tredje handler om hvordan o%eret integrerer traumet i selvopp#attelsen. Om de de$nerer seg som o%er eller overlever, vil #å stor betydning #or videre livskvalitet (Graugaard, Møhl, Herto#t, 2006).
Det er store motsetninger mellom jussen og psyko-logien. I juridisk sammenheng skal man bevise at man
er o%er, både #or å #å gjerningspersonen dømt og #or å #å erstatning, mens #okuset i det terapeutiske rom bør være
på å bli en overlever. Å være o%er eller overlever er et
tema vi bør snakke mer åpent om uten#or terapirommet, og vi bør re&ek-teres mer over hva som er overgrep og hvem som har de$nisjonsmakten.
Videre lever vi i en kultur hvor overgrep o#te beskrives som verre enn å dø eller at man er ødelagt #or livet. Det å de$nere seksuelle overgrep på denne måten kan gjøre at mange tror at det de selv har opplevd ikke er overgrep, #ordi de ikke ønsker de var døde, eller ikke opplever seg selv som ødelagt #or livet.
Mange #ag#olk er så utrygge på overgrep-temaet at de ikke klarer å snakke om det. Dette med#ører at temaet blir tabubelagt og o%eret kan oppleve at det de har vært utsatt #or er så grusomt at det ikke engang kan snakkes om. En kan da komme til å kjeppjage ungdommer inn i o%er-
rollen, en #remtid som Nav-avhengig og en selvopple-velse som «taper». Dette er dårlig butikk både #or individ og sam#unn. Q
LITTERATUR
Almås/Benestad: Sexologi i praksis, Universitets#orlaget, 2 utgave.2006. Almås, Elsa: Sex og sexologi, Universitets#orlaget, 2004. Fogth Mikkelsen, Jan: Etikk og Moral, Tiderne ski#ter #orlag, 2008.Friedrich, W. N., Grambsch, P., Damon, L., Hewitt, S. K., Lang, R. A., ! Broughton, D. (1992). Child Sexual Behavior Inventory: Normative and clinical comparisons. Psychological assessment, 4(3), 303-311.Graugaard,Christian, Møhl,Bo,
Herto"t, Preben, Red: Krop, sygdom og seksualitet, Hans Reitzels Forlag, 2006. Kolnar, Knut: Pornutopia: glamour, kjendiskult, porno-chic, lisstilssex, konsum og begjær. Tapir akademisk #orlag, Trondheim, 2011. Heiman, M. L., Leiblum, S., Cohen Esquilin, S., ! Melendez Pallitto, L. (1998). A Comparative Survey o# Belie#s About «Normal» Childhood Sexual Behaviors. Child Abuse ! Neglect, 22(4), 289-304.Larsson, I. (2000). Di%erences and
similarities in sexual behaviour among pre-schoolers in Sweden and USA. Nordic Journal o" Psychiatry, 54(4), 251-257.Pedersen, Willy: Nye seksualiteter, Universitets#orlaget, 2005.World Health Organization: Standards "or Sexuality Education in Europe, Federal Centre #or Health Education. 2010.Zeuthen, Katrine: Kærlighed og overlevelse, barneseksualitet og seksuelle traumer. Akademisk Forlag, 2009.
«Mange ser ut som prostituerte, og byr seg gjerne "ram til perso-nale. Dette gjør oss usikre og redde.»
46_59 fagart.indd 58 10.10.12 12.36
!"
!"#"$%&''()
Ikke grunnlag i *orskningen?Det biologiske prinsipp er ett av #ere juridiske prinsipper som barnevern-loven har vært basert på. Tanken er at barn i utgangspunktet skal vokse opp hos sine $oreldre og at det også etter en eventuell omsorgsovertakelse bør legges vekt på samvær med biologiske $oreldre på grunn av den egenverdien dette har.
Barnevernet har vært kritisert $or å legge $or stor vekt på det biologiske prinsippet slik at $orholdet til biolo-giske $oreldre kommer $oran andre hensyn, i verste $all også $oran barnets beste. Raundalen-utvalget konklu-
derte med at utviklingsstøttende til-knytning bør være et viktig element i vurderingen av omsorgssituasjonen.
Førsteamanuensis Sturla Fossum, som er psykolog, er blant annet spør-rende til de litteratursøkene som ble gjort av Raundalen-utvalget. Han hevder at utvalget konkluderer med at det ikke har en egenverdi $or barn å vokse opp hos sine $oreldre.
I$ølge Fossum er konklusjonene $ra utvalget basert på mangel$ulle littera-tursøk. Han mener utvalget burde ha søkt i #ere utenlandske baser, blant annet Pubmed, medline, psychINFO
og ERIC. Han kritiserer blant annet at utvalget søkte etter artikler om misbruk og barnevern i stedet $or å søke etter litteratur som ser på om det er et bånd mellom biologiske $oreldre og deres barn som man ikke %nner mellom andre voksne og barn.
Fossum skriver også at de mest anerkjente metodene $or å kartlegge tilknytning er vitenskapelig utviklede prosedyrer $or $orskning på store eller relativt store grupper av individer, og man vet ikke hvordan disse er egnet i kliniske prosedyrer i $orhold til enkelt-kasus. Q
FO HAR GODE ORDNINGER !or skrivestipend, o" Fontene !år tilsendt man"e "ode !a"artikler. Dessverre har vi et be"renset antall sider i hvert nummer, o" det kan "å lan" tid !ra vi !år inn en artikkel til den kommer på trykk.
Vi vil nå le""e ut #ere !a"artikler på www.!ontene.no. En del av disse kommer ikke på trykk i bladet. Men alle har vært "jennom en silin" o" kvalitetsvurderin". De er bearbeidet redaksjonelt o" "ra$sk, o" det er ikke kvalitets-messi"e vurderin"er som av"jør hvilke !a"artikler som kun le""es ut på nettsidene.
Nye !agartikler på !ontene.noI september utløp hørin"s!risten om Raundalen-utval"ets utrednin". I utrednin"en diskuterer utval"et hvilken vekt som skal le""es på det biolo"iske prinsipp i barnevernet. !ontene.no publiserer i disse da"er en artikkel som stiller spørsmål ved "runnla"et !or Raundalen-utval"ets konklusjoner.
Noe du mener vi bør skrive om?
!"#$ %&&' ([email protected] 99 46 65 65
46_59 fagart.indd 59 10.10.12 12.36
!" FONTENE 9/12
!"#$%&$%'$
Skriveer(arin) som praksiser(arin)
Boka er et godt bidrag til utvikling av kunnskap om praksis som er basert på er#aring. Samtidig vil redaktørene vende oppmerk-somhet mot «miljøterapeutisk
#orskning, og begrepsmessige og teoretiske perspektiver og synspunkter på miljøterapeutisk arbeid» (s.101). I inn-ledningen redegjør Kate Mevik #or bokas tilblivelse; et biprodukt av kon#eransen «Trenger vi miljøterapi?» som ble avholdt i mars 2011, en kon#eranse om miljøterapi med mil-jøterapeuter #or miljøterapeuter. Her er blant annet bud-skapet at å skrive er å re$ektere, og en #orm #or praksis som belyser en annen #orm #or praksis. Samtidig bidrar beret-ningene #ra praksis til å gi «praksis#eltet miljøterapi en pro-#esjonell troverdighet».
Hoveddelen av boka er viet historier #ra praksis, #ortalt av praktikere som gir oss #engslende innblikk i en #or mange ukjent verden. Vi møter Martin, en #unksjonshemmet gutt på 19 år med diagnosen in#antil autist, som i løpet av seks måneder utvikler «grunnleggende #erdigheter i livet sitt» ved hjelp av miljøterapeutiske tiltak. Ikke minst viser #or-tellingen hvor viktig lagarbeid er #or god miljøterapi.
Vi tre*er hjemmekonsulenten som jobber alene i en #amilie. Hun som blir avvist av mor og #øler at hun svikter sjuåringen, men som ved å #ortelle om det mange år seinere blir klar over at det var en rekke uten#orliggende #orhold som spilte inn, som %kk avgjørende betydning #or ut#allet av arbeidet, – og ikke minst at selve nedskrivingen av historien bidro til en konstruktiv ordning av tanker og #ølelser #or henne selv.
Flere gode og konkrete praksis#ortellinger #ølger. Vi leser om miljøterapeutens ambivalens og prestasjons-angst underveis i arbeidet #or å bli en re$ekterte praktiker. Hun lærer å «ta imot» ungdommens at#erd uten å #øle seg
krenket og uten moralisering.Vi tre&er miljøterapeuten som opplever vold og opp-
lever at det å #ortelle om det er ubehagelig – og at nok en gang var organiseringen utilstrekkelig. Lærdommen ble alltid å være to på jobb heretter.
De to siste kapitlene er det redaktørene som skriver. Jeg skal her bare nevne et moment #ra hver av dem:
Erik Larsen presiserer at det ikke %nnes noen ver-dinøytral miljøterapi. Enhver organisasjon #underes på noen grunnleggende antakelser som avspeiles i organi-sasjonskulturen, og som nye medlemmer sosialiseres inn i. Larsen setter søkelyset på to verdier som sjelden #ram-heves, nemlig nysgjerrighet og sjenerøsitet.
Kate Mevik skriver om relasjonens betydning og om lag-arbeid. Samarbeidsklimaet på en institusjon vil være avgjø-rende #or kvaliteten på arbeidet som gjøres. Hun trekker #ram begrepet dannelse #or å understreke at relasjonelle #orhold angår alle og at pro#esjonelle miljøterapeuter også arbeider med sin egen dannelsesprosess.
Denne boka anbe#ales #or alle som ønsker kunnskap om og innblikk i den miljøterapeutiske hverdagen. Den passer #or både studenter, praktikere og utdannete #ag#olk. Hvis jeg kan komme med et #romt ønske #or mer dannelses-arbeid, skulle poenget med manglende sjenerøsitet kunne utvikles. Med dagens måte å organisere o&entlige virk-somheter på, med målstyringsideologi som rådende og styrende, med «evidensbasert praksis» som mål, virker organisasjonene bare mer og mer gjerrige. Program#or-ankret terapi krever lydighet mot manualer i stedet #or lojalitet til ungdommene. Q
Kate Mevik og Erik Larsen (red.): Miljøterapeutisk praksis. Fortellinger !ra arbeidet med utsatte barn og ungeUniversitets#orlaget 2012
Anmeldt av Pål Chr. Brevig, barnevernpedagog og høgskolelektor
>>
!"
Denne boka er skrevet som en lærebok i miljøterapi #or barn og unge på institusjon, blant annet #or studenter. Boka starter med å beskrive barnevernets rammeverk
i #orm av lovverk, historikk, og dagens oppbygging #ordelt på kommune og stat. Deretter går den over til å beskrive hvem barnevernsbarna er og hvilken hjelp de #år, basert på statistikk.
Resten av boka er i hovedsak drø#tinger. Først drø#tes ulike teorier om tilknytning og barneperspektiv, med #okus på barnet som aktør, deretter drø#tes begreper som «barne-verns#ag» og «miljøterapi». Ut #ra dette springer drø#tinger om begrepene «omsorg», «dannelse» og «behandling».
Mot slutten av boka blir vi presentert #or $re institu-sjonsplaner #ra $re ulike institusjoner, og #or#atterne ser på #ellestrekk og ulikheter ved disse, #ør vi avslutningsvis blir presentert #or hvordan man utarbeider individuelle planer rundt en ungdom, med brukermedvirkning som perspektiv. Til slutt beskriver #or#atterne hva som kjenne-tegner en god miljøterapeut.
Boka er svært teoretisk. For#atterne drø#ter psyko-logiske teorier, sosiologiske teorier, sosialpedagogiske teorier, vitenskapsteorier og sosialøkologisk tenkning, vist gjennom $gurer og modeller. Dette er viktige teorier som ligger til grunn #or miljøterapeutisk tenkning, teorier som trengs å drø#tes med jevne mellomrom.
Noen av drø#tingene de presenterer er høyst aktuelle i en tid med omstillinger i Bu#etat. I det hele tatt bærer boka mye interessant lesning og spennende måter å se ting på.
Jeg opp!atter #or#atternes budskap som det at vi må se barnet som aktør i eget liv, ikke bare som resultat av uten-#orliggende årsaker. Det er et viktig perspektiv i institu-sjonsarbeid som kan danne grunnlag #or reell brukermed-virkning.
Men boka er tung å lese og står dessverre ikke til #or-ventningene mine. Med utgangspunkt i bokas tittel og #ormål, $kk jeg en #orventning om at den skulle beskrive miljøterapi i praksis. Jeg så #or meg eksempler #ra #eltet, som deretter ble drø#tet opp mot teori. Jeg tenkte videre at boka skulle beskrive kvaliteter man bør ha som miljø-terapeut, og hvilke ut#ordringer miljøterapeuten vil møte i sitt arbeid.
For en student som lurer på om miljøterapi er veien å gå, er ikke dette boka å lese. Det er #ørst når man har jobbet noen år som miljøterapeut på institusjon at man klarer å ta inn over seg alt av institusjonsplaner, lovgrunnlag, drø#telser av teorier opp mot andre teorier m.m. I #ørste omgang har man nok med å bli kjent med seg selv i relasjon med ungdom som har det vanskelig, og det ivaretar ikke denne boka. Q
Sku"erInge Kvaran og Jan Holm: Barneverns!aglig miljøterapiHøyskole#orlaget 2012
Anmeldt av Ingvild Fauske, sosionom, Bu#etat
Noe du mener vi bør skrive om?
!"#$ %&&' ([email protected] 99 46 65 65
!" FONTENE 9/12
!"#$%
God behandlin& er politikk
For#atterne beskriver på en god måte vernepleiernes arbeidssitu-asjon.
Men den største styrken ved denne boka er den klare og tydelige
#ormidlingen av at planlagte at#erdsendringer er vel så mye et spørsmål om brukerrettigheter og sosialpolitiske #øringer som valg av målsetninger og mulighetene #or tiltak.
For#atterne mener at #aglig #orsvarlighet må innebære en gransking av om de omgivelsesskapte hindringene kan endres #or bedre #unksjon, mestring og deltakelse.
De presenterer en #aglig modell #or strukturering av #aglig skjønnsutøvelse. Den kan være et glimrende utgangspunkt #or diskusjon i personalgrupper.
Boka inneholder dessuten en modell #or analyse av sam-
handling, og lanserer begrepet «inviterende og insisterende praksis.» De drø#ter hvordan dette kan resultere i «inngrep i personens autonomi og selvbestemmelse».
Læring problematiseres i litt #or stor grad med varsku og #ormaninger. I denne sammenhengen trekkes at#erdsa-nalysen inn. Noen bekymringer er viktige å ha med, mens andre blir litt vel dogmatiske, #or eksempel når de hevder at hensikten med ros må være avklart med den som mottar #or ikke å kunne oppleves både som et tillitsbrudd og #orsøk på manipulering. Tiltak #or å endre at#erd blir av og til #ram-stilt noe suspekt.
I tillegg til å kunne #ungere som pensumbok vil denne boka gi en $ott mulighet #or pårørende og andre som har interesse av å #å et innblikk i vernepleierens kompetanse og arbeids#elt. Q
Les intervju med !or!atterne i Fontene nr 11/11
Thomas Owren og Sølvi Linde: Vernepleie!aglig teori og praksisUniversitets#orlaget 2011
Anmeldt av vernepleier Bjørn Roar Vagle
Rin&saker kommuneRådmann Jørn Strand vil legge ned ungdomskontakten i Ringsaker kommune, som per i dag gir et tilbud til 119 ungdommer. Utekontakten byr på individuell opp!ølging, gruppetiltak, !amiliesamtaler med mer. Hensikten med å legge ned er å !rigjøre 2,6 millioner kroner til å styrke barnevernet. Mer penger til barnevernet er vel og bra, men her har rådmannen helt glemt at alt henger sammen med alt. Å svekke kommunens totale tilbud til barn og unge vil alltid stra"e seg på sikt, både økonomisk og på annet vis.
!"
ENDRING I ARBEIDSFORHOLDET: (For innmelding, vennligst kontakt FO for skjema. Utmelding må skje skriftlig.)
!"#$% & '()*$+
Medlemsnr: | | | | | | | | E-post: ___________________________________
Navn: _____________________________________________________________ Personnr: | | | | | | | | | | | |
Ny adresse: ________________________________________________ Postnr./sted: __________________ Tlf: _____________________
Ny stilling: _____________________________________________________________ Begynner/begynte år: _____________________
Årslønn/ltr: _____________________________ Stillingsandel i % _________ Stillingskode: ________ Lønnsrammekode: ______
Nytt arbeidssted/adresse: ________________________________________________________________________________________
Arbeidsgiver/lønningskontor: __________________________________________ Organisasjonsnr: __________________________
Adresse ____________________________________________________ Postnr./sted: _________________ Tlf: ___________________
b) Permisjon m/lønn (u/videreutd. o.a.): i % ____________________ Fom. dato: ___________________ tom: __________________
c) Permisjon u/lønn: _____________________ IKKE yrkesaktiv (ikke i arbeid): i % _____________ Fom. dato:_________________
d) Stønadsmottaker: _____________________
FO oppretter kontingenttrekk hos din nye arbeidsgiver når vi har mottatt denne slippen. Hvilken måned hadde du sist kontingenttrekk i lønn?_____________________________________
Fellesorganisasjonen (FO)
SVARSENDING "#$"%%$& OSLO
Øst,old FO: Farmannsgt. 1, 1607 Fredrikstad Leder Bjørn Tore Utne, 958 31 811Fylkessekretær Kristine Hval Blekken, 69 31 99 01 e-post: 'o'[email protected] FO: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo Leder Ingunn Strand Johansen, 92 84 69 44Fylkessekretær Odd Ravn, 23 08 07 50e-post: post@akershus.'o.noOslo FO: Boks 9375 Grønland, 0135 OsloLeder Tore Kristiansen, 23 08 07 50Fylkessekretær Hege Kristin Traagstad, 23 08 07 50, e-post: post@oslo.'o.noHedmark FO: Postboks 60, 2301 HamarFolkets Hus, Grønnegt. 112, 2326 HamarLeder Olav Neerland, 928 03 264Fylkessekretær Randi Kjøs,950 83 035e-post: post@hedmark.'o.noOppland FO: c/o Felles'orbundet avd. 670Fåberggata 126, 2615 LillehammerLeder Tine Jørgenstuen Nygård, 957 77 390Fylkessekretær Geir Innset Lien, 957 7 7 390e-post: post@oppland.'o.noBuskerud FO: N. Storgt. 9, 3015 DrammenLeder Rita C. Skinstad-Bermingrud, 468 24 180Fylkessekretær Bjarne Gilje, 32 83 00 20 e-post: kontor@'obuskerud.noVest,old FO: Farmannsveien 3, 3111 TønsbergFylkessekretær Vidar Byholt, 33 31 42 21 e-post: kontor@'o-vest'old.noTelemark FO: Boks 1103, 3901 PorsgrunnLeder Oddvar Gran, 907 28 1 77Fylkessekretær Ragnar Sande, 913 77 443e-post: [email protected] FO: Boks 381, 4664 KristiansandFylkessekretær Eldar Lior, 38 04 25 47e-post: austagder@'o.noVest-Agder FO: Boks 381, 4664 KristiansandFylkessekretær Egil Lunde, 38 02 94 49 e-post: vestagder@'o.noRogaland FO: Folkets Hus, Løkkeveien 22, 4008 StavangerFylkessekretær Ivar Kvadsheim, 51 50 02 45 e-post: kontor@'orogaland.no
Hordaland FO: Håkonsgt. 3, 5015 BergenLeder Grethe Kvist, 55 30 91 35 Fylkessekretær Kenneth Larsen, 55 30 91 35e-post: kontor@'o-hordaland.noSogn og Fjordane FO: Boks 208, 6801 FørdeLeder Ann Kristin Nygård, 958 66 852Fylkessekretær Sølvi Solvang, 57 82 87 09e-post:sognog'jordane@'o.noMøre og Romsdal FO: LO-sentret, Kanalveien 18, 6010 ÅlesundLeder Marit Sel'ors Isaksen, 70 17 85 41/941 37 997Fylkessekretær Norunn Hagen, 70 17 85 40/95 94 07 06 e-post: avd@'o-moreogromsdal.noSør-Trøndelag FO: Kjøpmannsgt. 61, 7011 TrondheimLeder Heidi I. Klokkervold, 73 52 47 78/468 44 644Fylkessekretær Nils Karlsholm, 73 52 47 78/905 81 372 e-post: kontor@'o-sortrondelag.noNord-Trøndelag FO: Sam'unnshuset, Kongensgt. 26, 7713 SteinkjerLeder Jorunn Kjerkol, 957 88 877Fylkessekretær Berit Trana Jensen, 913 11 362 e-post: nordtrondelag@'o.noNordland FO: Boks 376, 8001 Bodø Folkets Hus, Prinsensgt. 115, 8005 BodøLeder Mona Nilsen 976 50 4 52Fylkessekretær Hildegunn Jensen, 75 50 41 71 / 951 26 562 e-post: kontor@'o-nordland.no Troms FO: Boks 479, 9485 HarstadLeder Gøril Madsen, 991 14 733Fylkessekretær Mona Ola'sen, 922 82 231e-post: '[email protected] FO: Postboks 1020, 9503 AltaLeder Heidi Elisabeth Pedersen, 958 13 430Fylkessekretær Siv Opdahl, 78 46 47 07/958 22 261e-post: kontor@'o'innmark.noFO Studentene: 'ostudentene@'o.no
kontor @,o.no www.,o.no
!""#"$%&:
Bente Semb 46 80 93 53 annonse@'o.no Faks 94 76 20 18
!'()*+,-).:/0*+1+23 *)()*2) 4!.5)+(261'!*-)17:
Forbundsleder Rigmor Hogstad (( )( *+ +*Nestleder Mimmi Kvisvik (, (, -- )-AU.medlem bvp Ellen Galaasen (/ 0+ (/ )/AU.medlem sos Anna.Sabina Soggiu (, ,, *1 +)AU.medlem vpl Tone Faugli (- +- *2 *(
!(8+,+21.!1+' *)(). + 21!5:
Kst. Administrativ leder Margrethe Lied (+ 2+ (0 *1Adm.sekretær May.Britt J. Markussen (- (0 +) ,(
+,90.8!2:0, 0- 0.-!,+2!2:0,:
Kst. Avdelingsleder Anny Skarstein 1+ 0+ */ 1)Fagkonsulent Hilde Martine Hernes (* /( +( (+Fagkonsulent informasjon/web + internasjonalt arbeid Rune Soma (- (( -+ -*Fagkonsulent, FO.Studentene Martin Skogrand (, +1 *0 *0
;)*2)< 0- 202+!*/0*+1+33 0- =.3)29!-:
Avdelingsleder Anny Skarstein 1+ 0+ */ 1)Fagkonsulent, bvp Inger Karseth 1/ -0 +) 0+Fagkonsulent, sos Sølvi Slørdahl (- (1 2) +*Fagkonsulent, vpl Beate Basing 12 -) ), 20Fagkonsulent Allis Aresdatter (+ -- /+ -,Fagkonsulent, hesos Tonje Wejden 3vikar4 (+ )1 /1 *)Adm.sekretær Heidi Elisabeth Brekke (1 /0 (+ +,
90.;!,(*+,-$>?@%AB"C%":
Kst. Avdelingsleder Svein Woldsund (2 (( )- )0Fagkonsulent Tove Rydning (- (1 2) ++Fagkonsulent Ingrid Myran (- -2 2, )2Fagkonsulent Svein Woldsund (2 (( )- )0Fagkonsulent Irmelin Stødle (( *2 )/ +-Fagkonsulent Helga Melsom (- 2/ 10 ((
2).'+D)>?@%AB"C%":
Avdelingsleder Tone Nordberg (, -0 0* +1Kontorsekretær Carl.Richard Hollekim 10 /* ,2 1+Kontorsekretær Karin Skjønberg 10 /1 -) /,Kontorsekretær Ann.Karin Olsen (1 /, )0 /0Kontorsekretær Nam Nguyen 10 /* )) ,1Kontorsekretær Laila Aslaksen 10 /+ () 0/Kontorsekretær Bente Semb 10 /- (* 2*
E30,08+>?@%AB"C%":
Avdelingsleder 3vikar4 Petter J. Holth (2 ,2 -2 )+Kontorsekretær regnskap Wenche K. Rossing 10 /+ 2) 10Konsulent Stanley Johannessen 10 /) ,) (,Kontorsekretær Monica Berg (+ +- 2+ 21Kontorsekretær Solfrid Alfredsen (1 /) /2 -,Regnskapsfører Zejna Selimovic Cehajic (1 /0 (, -)Regnskapsfører Abdul Khaliq (1 ,/ -, (2
63_nr 9 FO.indd 63 10.10.12 12.37
SEIER: Tilhen!ere av Hu!o Chávez "eirer i Caracas, etter at 59-årin!en vant sin #erde periode som president i Venezuela i val!et 7. oktober. Chávez er kontroversiell i USA o! Europa "or sin sterke statsstyrin! av økonomien o! alternative handelsallianser i Latin-Amerika. Men hans «bolivarianske revolusjon» har "ortsatt oppslutnin! i det venezuelanske "olket, selv om den har "alt etter 14 år ved makten. Ved presidentval!et $kk Chávez 55,14 prosent av stemmene, 9,9 prosent mer enn opposisjonskandidaten Henrique Capriles. Val!deltakelsen var på over 80 prosent.
Harald HenmoFoto: Scanpix
Aktørnr.: 3896560
Returadresse: FO3E�������6R¿HQEHUJ� 0506 Oslo
64_01.indd 64 10.10.12 12.00
![KDC-237 - KENWOODmanual.kenwood.com/files/B64-3701-00_00.pdfAppuyez sur la molette [VOL]. 3 Sélectionner l’élément audio à régler Appuyez sur la molette [VOL]. Chaque fois que](https://img.pdfslide.tips/doc/110x75/611b6a5b710b63795e382481/kdc-237-appuyez-sur-la-molette-vol-3-slectionner-lalment-audio-rgler.jpg)
