For ansatte i barnehager - Nordland · som mange får lite av ellers i kostholdet, og sjømat generelt er rik på mineralene jod og selen. Ved å spise sunt og variert får vi i oss

For ansatte i barnehager

Fiskesprell side �

Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. I løpet

av en dag inntar norske barn mellom 40 og 60 % av det totale energiinntaket i barnehagen.

Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange

måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold

og helse.

Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Barnehagens arbeid med helse,

måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold

og oppgave og forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Helsedirektoratet lanserte høsten 2007 reviderte retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.

Ved å følge retningslinjene vil barn i barnehager få et mat- og måltidstilbud som fremmer helse,

trivsel, utvikling og læring. En av utfordringene som retningslinjene påpeker, er at det er lite

variasjon i pålegg og tilbud av varm mat, bl.a. når det gjelder bruk av fisk og annen sjømat.

Dette heftet har som mål å gi de ansatte i barnehagene tips og råd om hvordan dette

kan endres.

Dette heftet er utarbeidet av Eksportutvalget for fisk i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat- forskning (NIFES) i tilknytning til prosjektet Fiskesprell.

Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Eksportutvalget for fisk, og er en direkte oppfølging av regjeringens «Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007–2011».

Handlingsplanen belyser blant annet at inntaket av fisk og annen sjømat i den norske befolkning er lavere enn ønskelig. Videre at det er barn, ung-dommer og unge voksne som spiser minst fisk og annen sjømat. Fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om forbruket av fisk og annen sjømat øker, og spesielt blant de gruppene nevnt ovenfor.

Fiskesprell side �

InnholdBli med på fiskesprell .................................................................................................... 4

Mat for livet ................................................................................................................... 6

De nye retningslinjene .................................................................................................. 6

1. Hodet

Mat bygger kroppen ...................................................................................................... 9

Hva inneholder maten? ................................................................................................ 10

God smak og god helse ................................................................................................ 1�

Barn, sjømat og allergi .................................................................................................. 1�

�. Kroppen

Barn lærer slik voksne vil .............................................................................................. 15

Lag mat sammen med barna ........................................................................................ 16

Hvorfor mat som pedagogisk aktivitet? ....................................................................... 16

Hva smaker maten? ....................................................................................................... 17

Når er fisken fersk? ........................................................................................................ 18

Hvordan tar du vare på fisken? ..................................................................................... 18

Praktiske tips til matlaging ........................................................................................... 19

Hvor mye sjømat må jeg beregne til barna? ................................................................ 19

Kunsten å bli en mesterkokk ......................................................................................... �1

I stekeovn ....................................................................................................................... ��

Koke fisk ......................................................................................................................... ��

Steke fisk i panne ........................................................................................................... �4

Mat og hygiene .............................................................................................................. �7

�. Sporen

Ut på tur, aldri sur ......................................................................................................... �8

Vi vandrer med freidig mot ........................................................................................... �0

Gode oppskrifter for små ganer ................................................................................... ��

Fiskesprell side 4

Fiskesprell side 5

Bli med på FiskesprellFiskesprell har som mål at fisk og annen sjømat skal inngå i det daglige mattilbudet i barne-

hagen, slik at disse matvarene blir en naturlig del av barns kosthold.

Et ernæringsmessig godt mattilbud i barnehagen er viktig av flere grunner:

• Barn trenger et riktig sammensatt kosthold til vekst og utvikling

• Grunnlaget for kostholdet som voksen blir lagt i barneårene

• Et sunt og variert kosthold er viktig for god helse på kort og lang sikt

Mat og måltider har også stor betydning for trivsel og sosialt fellesskap. Måltidene er en

pedagogisk, sosial og kulturell arena.

Norske barn trenger næringsrik kostDe helsemessige gevinstene av å spise fisk og annen sjømat regelmessig er mange og gjelder

for mennesker i alle aldre.

Kostholdsundersøkelser har vist at norske barn spiser for mye sukker og fett, særlig mettet fett,

og for lite frukt, grønnsaker, grovt brød, fisk og annen sjømat. Over 90 % av 2-åringer får

i seg mer mettet fett enn det som er anbefalt og 80 % av 4-åringer får for mye sukker.

For å endre på dette, trenger de mer grove brød- og kornprodukter, mer grønnsaker og frukt

og mer fisk og annen sjømat. Samtidig bør barna drikke mindre søte drikker (saft og brus)

og spise mindre godteri og søte bakervarer.

Fiskesprell side 6

Mat for livet Det er i barneårene grunnlaget for kostholdet som voksen blir lagt. Rundt 84 % av

alle norske barn i alderen 1–5 år går i barnehage. Du som arbeider i barnehage spiller

derfor en viktig rolle når det gjelder barnas kosthold og matvaner. Du kan påvirke hva

barna lære å like og hva de anser som en naturlig del av kostholdet, og dermed hva

de spiser når de blir eldre. Gode mat- og måltidsvaner i barnehagen gir økt trivsel og

overskudd i dag og bedre folkehelse i fremtiden.

Fiskesprell er hjelp til selvhjelpVi vet det er en høy bevissthet om betydningen av et variert og sunt kosthold blant

ledere og ansatte i barnehagene, men vi vet også at det er mangel på materiell og

hjelpemidler. Dette heftet fokuserer spesielt på fisk og annen sjømat og inneholder

tips om tilberedning, oppskrifter og forslag til aktiviteter. Det er også laget en illustrert

lese- og pekebok for barna, «Jonas og Sara på Skattejakt».

Vi håper begge blir til glede og nytte.

<:( 2 )<<:( 2 )<

«Jonas og Sara på skattejakt»

Av Christo� er Brovold, Bertil Lien og Line Kjelstrup

Utdrag fra retningslinjer format i barnehagen:

Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:

Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.

Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær

Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.

Les mer påwww.shdir.no/matibarnehagen

Fiskesprell side 7

Akkurat som fisken, består detteheftet av tre deler:Hodet, kroppen og sporenFor å gjøre innholdet mer tilgjengelig og oversiktlig, har vi delt inn heftet i tre

ulike deler.

Hodet – som er del 1 – handler om kunnskap. Om alle de gode grunnene for å spise

mer sjømat, grunnene for at både vi voksne og de som skal vokse har godt av å spise

mer fisk og annen sjømat.

Kroppen – som er del 2 – og som er den delen av fisken vi faktisk spiser, gir deg mange

tips og råd om tilberedning av sjømat, samt hvordan dere kan legge opp matlagingen

som en pedagogisk aktivitet der barna deltar.

Sporen – som er del 3 – handler om viktigheten av en god kombinasjon av et godt

kosthold og fysisk aktivitet. Sporen på fisken er den delen som holder fisken i bevegelse.

Kapittelet gir tips om hvordan dere kan ta i bruk sjømat på tur, og andre aktiviteter

dere kan gjøre ute.

Fiskesprell side 8

Fiskesprell side 9

Frisk som en fisk og glad som en laks!– Barn som spiser sjømat får mange fordeler

Sjømat er en viktig del av et balansert kosthold, som igjen er nødvendig for at kroppen skal

utvikle seg normalt og holde seg frisk.

Fisk og annen sjømat er gode kilder til næringsstoffer som det ikke finnes så mye av i andre

matvarer. Blant disse stoffene er vitamin D som er viktig for god beinhelse, marine omega-3

fettsyrer som er viktig for utvikling og funksjon av hjernen, for hjertet og for immunsystemet,

jod som er viktig for energiomsetningen, selen som er viktig for immunsystemet og proteiner

av høy kvalitet.

Mat bygger kroppenMaten vi spiser er byggeklosser og drivstoff for kroppen. For barn som skal vokse, er det særlig

viktig at de får i seg de næringsstoffene og den energien kroppen trenger. Kroppen er som en

motor, den skal ha både drivstoff og tilsyn for å holde det gående.

Å leve sunt handler blant annet om å spise sunt og variert så behovet for alle næringsstoffene

kroppen trenger for å fungere optimalt blir dekket. Da yter vi mer og trives bedre.

Regelmessige måltider er en viktig del av det å ha et sunt kosthold. Barn bør spise omtrent

hver tredje time for jevnlig å tilføre kroppen energi og næring. Det er bra å lære barna jevn

måltidsrytme. Det gir god appetittregulering, og de får overskudd til lek og aktivitet.

En jevn, god måltidsrytme gir:• stabilt blodsukker• bedre konsentrasjonsevne• mindre sultfølelse• økt forbrenning• mer overskudd og bedre humør

Del 1 Hodet

Fiskesprell side 10

Hva inneholder maten?Et sunt og variert kosthold gir kroppen balansert tilførsel av nødvendige og viktige næringsstoffer

som kroppen trenger; karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler og sporstoffer.

FE

TT

PR

OT

EI

NE

R

K A R B O H Y D R A T E R

Karbohydrater finnes særlig i korn, brød, grønnsaker, poteter og frukt og gir kroppen energi.

Fett finnes i matvarer fra planteriket, dyreriket og det marine miljø. Fett gir også energi.

Proteiner finnes i fisk, annen sjømat, kjøtt- og melkeprodukter samt i belgvekster. Proteiner

gir energi.

Fiskesprell side 11

Karbohydrater er en samlebetegnelse for stivelse, kostfiber og sukker. Stivelse er kroppens

viktigste energikilde, og vi får vi det blant annet fra brød og kornvarer, poteter, ris og pasta.

Kostfiber letter fordøyelsen og gir metthetsfølelse og finnes særlig i grønnsaker, frukt og grove

kornprodukter som grovt brød og fullkornspasta.

Sukker og matvarer som er rike på sukker (for eksempel brus, saft, sjokolade, kaker og annet

godteri) inneholder ofte lite av andre næringsstoffer. Det vil si at de tilfører kroppen energi, men

ingen av de viktige næringsstoffene.

Fett blir delt inn i mettet, enumettet og flerumettet fett. Mettet fett er fast ved romtemperatur,

mens umettet fett er flytende ved romtemperatur.

Fett er nødvendig for at kroppen vår skal fungere, men det er av stor betydning hvilke typer fett

vi spiser. Vi bør redusere inntaket av mettet fett (smør/hard margarin, fete meieriprodukter og

fete kjøtt-/farseprodukter).

Enumettet og flerumettet fett fra blant annet planter (matolje og myk margarin), og fra fisk

og annen sjømat er av det sunne slaget og bør erstatte noe av det mettede fettet i kosten vår.

Fiskefettet er særlig verdifullt siden det inneholder flerumettede marine omega-3 fettsyrer (EPA

og DHA). Det finnes få andre kilder til disse fettsyrene i kostholdet vårt, og de spiller en sentral

rolle i blant annet oppbygningen og funksjonen av hjernen vår.

Proteiner er blant annet byggesteinene i muskler og har mange andre vitale funksjoner

i kroppen vår. Det er viktig å få i seg proteiner når kroppen vokser. Fisk og annen sjømat

inneholder proteiner av høy kvalitet og kan derfor erstatte animalsk kjøtt, både som pålegg

og i varme retter.

Vitaminer og mineraler

Kroppen trenger vitaminer og mineraler for å fungere effektivt. Vitaminer og mineraler finnes

i små mengder i maten vi spiser. De har sin spesielle funksjon i kroppen, men sørger også for at

kroppen benytter andre næringsstoffer på en riktig måte. Fet fisk er en god kilde til vitamin D

som mange får lite av ellers i kostholdet, og sjømat generelt er rik på mineralene jod og selen.

Ved å spise sunt og variert får vi i oss alle stoffene kroppen trenger til vekst og vedlikehold.

Kosttilskudd kan ikke erstatte dette mangfoldet fordi de ulike stoffene i kosten virker sammen

på en gunstig måte.

Barn som spiser sjømat får mange fordeler som varerlivet ut.

De helsemessige gevinstene av å spise fisk og annen sjømat regelmessig er mange og gjelder for mennesker i alle aldre.

Fiskesprell side 1�

Rundt 60 prosent av hjernen vår (tørrvekt) består av fett og av dette er omtrent 35 prosent flerumettet fett. De marine omega-3 fettsyrene er nødvendige for oppbygningen og funksjonen av hjernen vår. I svan-gerskapet får fosteret blant annet omega-3 fettsyrer fra moren. Derfor er det viktig at gravide og ammende spiser mat-varer som inneholder marine omega-3 fettsyrer.

Spedbarnet får i seg marine omega-3 fettsyrer fra morsmelken. Enkelte studier tyder på at barn av mødre som har fått i seg tilstrekkelig mengde marine omega-3 fettsyrer i svanger- skapet og ved amming, enten gjennom kosten eller fra kosttilskudd, har en bedre mental utvikling enn andre barn.

SJØMAT – God smak og god helseNorge har tusenårige tradisjoner med fiske og fangst. Mer enn 200 forskjellige fiske-,

skjell- og skalldyrarter finnes langs kysten vår. Det er matvarer med et svært bredt

anvendelsesområde. I tillegg til villfanget fisk har vi de marine artene i havbruk, slike som laks,

ørret, kveite, ishavsrøye og torsk, samt ferskvannsfisk. Dette gjør at tilbudet er jevnt og godt

gjennom hele året.

Fisk og annen sjømat bidrar med en rekke næringsstoffer og er en viktig del av et balansert

kosthold. De inneholder proteiner av høy kvalitet, er rike på vitamin D, vitamin B12, og på

mineralene jod og selen. Fisk og annen sjømat er en god kilde til de marine omega-3 fettsyrene,

som mange får for lite av i dagens kosthold. Det er viktig å variere mellom fet og mager fisk

i kosten.

Forskjellen mellom mager og fet fisk:

Vi bruker ofte benevnelsene mager og fet fisk.

Mager fisk lagrer fettet i leveren og lite i musklene. Eksempler på mager fisk er torsk, sei, lyr,

hyse, brosme.

Fet fisk lagrer fettet hovedsakelig i musklene og litt i lever. Eksempler på fet fisk er laks, makrell,

sild, ørret, kveite. Fettinnholdet i fisken varierer med art, årstid/sesong og fiskens egen tilgang

til mat. Du kan finne mer informasjon om næringsinnholdet i de ulike artene i fiskeleksikonet

på www.godfisk.no.

Ulike typer omega-3 fettsyrer

Kroppen kan ikke selv produsere de omega-3 fettsyrene den trenger, derfor må vi få dem fra

kosten. Det finnes to hovedtyper omega-3 fettsyrer; de som kommer fra planteriket og de som

kommer fra det marine miljø. Omega-3 fettsyrene i planteriket er litt kortere enn de marine

omega-3 fettsyrene, og de har litt andre funksjoner i kroppen. Det er viktig at vi får i oss begge

typene omega-3 fettsyrer, både de fra planteriket og de marine. Gode kilder til korte omega-3

fettsyrer er blant annet rapsolje og olje fra linfrø. De marine omega-3 fettsyrene finnes i mat

fra havet; hvor blant annet både fet og mager fisk er gode kilder.

Den beste kilden til omega-� fettsyrer er matenTilskudd av omega-3 fettsyrer bør ikke erstatte mat som næringskilde. Kroppens evne til å ta opp

og nyttiggjøre seg næringsstoffer viser seg ofte å være bedre når de blir tilført gjennom kosten,

sammenlignet med tilførsel gjennom tilskudd. Dette har trolig sammenheng med at nærings-

stoffer i mat virker sammen på en unik måte. Vi vet for eksempel at kroppen lettere tar opp jern

i kosten sammen med vitamin C. Foreløpig forskning tyder på at opptaket av marine omega-3

fettsyrer kan være mer effektivt når de kommer fra fisk i kosten, enn de som inntas i form av

kosttilskudd. Helsedirektoratet anbefaler tran for å sikre tilstrekkelig inntak av vitamin D.

Fiskesprell side 1�

Viktig for læringHjernecellene vokser og utvikler koplinger til andre nerveceller selv etter 2-års alderen, noe som

er viktig i læringsøyemed. Dette er spesielt viktig for barn som vokser og skal mestre små og

store oppgaver både i barnehagen og hjemme. Fett er helt vesentlig for at nervecellene skal

utvikle seg. Fiskefettet, som er rikt på marine omega-3 fettsyrer er en viktig byggestein i hjernen

og viktig for utviklingen av synet.

Det finnes indikasjoner på at mangel på enkelte næringsstoffer (for eksempel marine omega-3

fettsyrer) kan sees i sammenheng med lære- og lesevansker senere i livet. Forskere arbeider med

å finne ut mer om sammenhengene mellom marine fettsyrer og utvikling.

Viktig for vekst og utviklingKostholdet i barneårene har betydning for helsen både på kort og lang sikt. Det er i barneårene

at grunnlaget for kostvanene senere i livet legges. Fisk og annen sjømat inneholder proteiner

av høy kvalitet, noe som er viktig for vekst og utvikling.

Viktig for hjertetØkt inntak av marine omega-3 fettsyrer kan redusere antall tilfeller av hjerte- og karsykdommer.

Det vil ha stor betydning for folkehelsen. Det er godt dokumentert fra undersøkelser i mange

land at 200–300 gram fet fisk per uke (to middager), letter blodgjennomstrømmingen og

bedrer hjerterytmen.

Viktig for god beinhelseDe positive effektene av å spise sjømat varer livet ut. Sjømat er en god kilde til vitamin D, som

blant annet øker opptaket av kalsium. Kalsium er særlig viktig i barne- og ungdomsårene for

å utvikle et sterkt skjelett.

Barn, sjømat og allergiBlant barn i alderen 0–3 år antas det at ca. 3–5 % reagerer med allergi eller intoleranse mot

mat. Noen typer allergier eller intoleranse vokser barna av seg, mens andre kan vare livet ut.

De matvarene som står bak de fleste allergiske reaksjoner hos små barn er kumelk, egg, fisk

og nøtter.

Barn som er allergiske mot noen eller alle typer fisk og annen sjømat, må ta spesielt hensyn

til dette, og barnehagen må legge til rette for det i nært samarbeid med foreldre/foresatte.

Hvilken type sjømat de er allergiske mot varierer. En som ikke tåler torsk, kan være allergisk

mot all slags fisk, men behøver ikke være det. Av norske barn som var allergisk mot torsk, kunne

halvparten likevel spise laks og ørret, og noen tålte også makrell og flatfisk. Allergenaktiviteten

i fisk finnes mest i fiskekjøttet og lite i f.eks. lever og rogn. Derfor kan noen (men ikke alle) med

allergi mot fisk tåle kaviar, torskerogn og torskelever. Eventuell utprøving av dette må skje med

den ytterste forsiktighet i samråd med foreldre og spesialister innen allergi.

(Kilde: Norges Astma og Allergiforbund)

Balansen mellom plussog minusGenerelt er maten vi spiser her i Norge trygg. Men mat kan inneholde potensielt skadelige stoffer. Disse potensielt skadelige stoffene kan for eksempel være fremmedstoffer som kvikksølv, bly, dioksiner eller PCB. Fisk og sjømat kan inneholde slike fremmedstoffer. Mengden av fremmedstoffer avgjør om matvarene er skadelige for oss. Det er Mattilsynets oppgave å overvåke innholdet av skadelige stoffer i maten og gi anbefalinger om matkonsum.

En vitenskapelig vurdering av fisk og annen sjømat i norsk kosthold ble foretatt i 2006 av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (www.vkm.no).

Konklusjonen fra denne vurderingen er at befolkningen bør spise mer fisk og annen sjømat både til middag og som pålegg. Denne anbefalingen gjelder spesielt de som i dag spiser lite eller ingen fisk og annen sjømat.

Konklusjonene i rapporten er i tråd med de gjeldende norske anbefalingene, og også i samsvar med andre omfattende under-søkelser fra Danmark, England, EU, USA og Sverige.

Fiskesprell side 14

Fiskesprell side 15

Barn liker fisk, men vet vi voksne det?Når barn blir fortalt hva de kan mestre så tør de å prøve og de lærer raskere enn ellers. Mestring

handler mye om å bestemme hva man liker og hva man vil og kan smake på. Barn som blir

fortalt hva de ikke liker, smaker sjelden ny mat. Barn som får vite at mat smaker forskjellig

og at det er opp til de selv å bestemme hva de liker eller ikke liker, får et positivt forhold til all

mat og til ulike typer retter.

Barn er ikke født til å like sjokolade eller mislike fisk. Sekkebegrepet «fisk» rommer så mangt;

torsk, sei, laks, blåskjell osv. Av disse ulike råvarene kan vi lage mange ulike produkter og retter.

Så selv om noen barn sier at ”jeg liker ikke fisk”, så kan det godt være at laks i pasta, kaviar,

fiskekaker og makrell i tomat er kjempegodt.

Også hos barn endrer smaken seg med årene. Noe som ikke smaker godt en dag, kan være

veldig godt den neste. Derfor er det viktig å legge til rette for at barn får smake, og ikke minne

dem på hva de tror de ikke liker.

Et barn som blir fortalt at en voksen eller mor eller far ikke liker fisk, tror gjerne det er feil

å like fisk.

Selvgjort er velgjort – og velsmakendeDet er bare vi voksne som synes at maten smaker best når den serveres av andre. Barn liker

best den maten de tilbereder selv. Ta barna med på matlagingen. Men husk at det er viktig

å ta utgangspunkt i at de skal lage en rett og at de skal bruke en råvare.

Ikke: Fisk til middag.

Men: Ovnsbakt laks med potetmos og brokkoli.

Da blir oppgaven konkret og barn synes mat som de har vært med på å lage smaker

kjempegodt.

Og husk – dine holdninger som voksen er viktig. Det nytter ikke å lure barna – de ser hva du

gjør og hører når du bløffer. Jobb med dine egne holdninger og gjør sjømat til en naturlig del av

hverdagen i din barnehage. Til barna skal alltid matglede – og ikke pekefinger – være i fokus.

Lærer du små barn å like sjømat, gir du dem en god vane for livet.

Del � KroppenFisk og annen sjømat bør inngå i barnehagens daglige mattilbud, både som pålegg

og varm mat.

Husk at også de små forandringene betyr mye. Prøv for eksempel å gå fra ett fiskepålegg på bordet hver dag – til to, og forsøk å variere mellom ulike påleggstyper.

Fiskepålegget bør være på bordet like selvsagt som osten, og vi bør velge sjø-mat til lunsj og middag like naturlig som andre matvarer.

Fiskesprell side 16

Lag mat sammen med barnaFiskesprell – som pedagogisk aktivitet

I Rammeplanen til barnehagene er en av flere målsettinger å gi barna gode forutsetninger for

en god livsstil og fremme god helse. Vi skal ikke bare spise for å bli mett. Mat kan og bør også

inngå som en del av en pedagogisk aktivitet i din barnehage.

Hva som skal være måltidenes pedagogiske mål og funksjon, påvirkes av den enkelte barnehages

rammebetingelser. Men la dere ikke stoppe av manglende kjøkkenfasiliteter – her er det bare

å ta utfordringen, bruke de midlene man har og være kreative.

Hvorfor mat som pedagogisk aktivitet?– praktisk matlaging fremmer gode kostvaner og helse

– praktisk matlaging gir læring innen samarbeid, språk, matematikk, smak, hygiene,

finmotorikk m.m.

– praktisk matlaging gir barna et eierforhold til maten, som positivt kan være med å fremme

gode preferanser for valg av ulike typer matvarer som f. eks. fisk og sjømat

Hvordan?På lik linje med andre temaer der opplæring er målsettingen bør mat som pedagogisk aktivitet

implementeres i årsplan/halvårsplaner. Barnehagen ved styrer og pedagogisk leder oppfordres

til, i samarbeid med foresatte, å definere hvordan måltidene skal brukes inn i barnehagens

pedagogiske mål og arbeid. Vi vil her i tillegg gi noen tips om hvordan komme i gang.

OrganiseringMan kan velge en/flere/alle dager i uka, der ett, to eller flere barn (avhengig av ressursene på

kjøkkenet) deltar i tilberedning av mat og måltider. For at det skal bli en systematisk deltakelse

der repetisjon er en del av læringen, må det settes opp en rulleringsliste slik at man begynner på

nytt når alle barna har vært i «kjøkkenhjørnet» en gang. På den måten vil alle barna i løpet

av året ha arbeidet med mat og måltider flere ganger.

> tips 1 Medvirkning

All matlaging som gjennomføres i din barnehage inkluderer barnas deltakelse. Barna kan f.eks

delta aktivt i tilberedningen av alle oppskrifter bak i heftet.

> tips 2 Redskaper og forberedelser

– Lag snittflater slik at det som skal skjæres/kuttes ligger stødig når barna skal begynne

sitt arbeid.

– Brokkoli, blomkål samt andre typer grønt, kan rives og brytes

– Gode skarpe kniver er en god forutsetning for et lett, godt arbeid. Skjærer man seg, er

det et rent snitt (med kvass kniv), og man «blør såret rent»

– Vask og rens av matvarer er en naturlig del av arbeidet med mat, og også barn i lav

alder kan delta her.

Husk; alt som trengs for å sette i gang er fjøler/skjærebrett, kvasse kniver og et stort stødig bord.

Fiskesprell side 17

Bytt ut en skive spekepølse med en skive med røkelaks (23–25 g), og du oppnår å redusere inntaket av mettet fett med 50–75 %, og øker inntaket av marine omega-3 fettsyrer. Og husk – prisen på røkelaks varierer, men i snitt er den ikke dyrere enn fårepølse og spekepølse pr. kg.

> tips 3 – Smaksverksted

I Norge har vi ikke et stort vokabular eller kultur for å beskrive maten vi spiser. Vi forholder

oss ofte til om noe smaker godt eller ikke godt. Språkutvikling er en viktig del av et pedagogisk

arbeid i barnehagen, og vi vil her foreslå hvordan måltidet og matlagingen kan inngå i utvikling

av språk gjennom et Smaksverksted. Bruk matlagingen og/eller måltidet rundt bordet til

å systematisk arbeide med å få barna til å beskrive maten de spiser.

Smaksverkstedet kan gjennomføres fast en eller flere ganger i måneden, eller dere kan ha som

overordnet uttalt prinsipp, at der dere arbeider med mat som pedagogisk aktivitet implementert

i årsplanen, der kan dere også ha Smaksverksted som en del av det daglige matfaglige arbeidet.

Bruk tilberedelse av fisk og fiskepålegg, frukt, grønt og grove kornprodukter, der man ønsker

å fokusere/bevisstgjøre på smak, form, farge osv.

Søk bevisst nye ord for beskrivelse av mat. (Unngå stygt, vondt, ekkelt osv)

– beskriv hva du ser; stort, lite, farge, form, lang, tykk, tynn osv

– beskriv hva det smaker: søtt, salt, surt, bittert, sterkt, svakt, røkt osv

– beskriv hva det lukter; rart, frukt, boller, sterkt, sjø osv

– beskriv hvordan det kjennes/føles å ta på: hardt, mykt, seigt, lett, tungt, sleipt, tørt, ruglete,

glatt, deilig, osv

– beskriv hvordan det høres når vi tygger mat: høy lyd, lav lyd, ingen lyd, knasende osv

– beskriv hvordan det føles å tygge; lett å tygge, må tygge mye, seigt osv.

Fiskesprell side 18

Praktiske tips til matlaging.Velg den sjømatråvaren som er lettest tilgjengelig og av best kvalitet. Velger du fryst vare kan

den tine over natten i kjøleskap, eller hurtigtines i kaldt vann. Husk tett emballasje. Bruk skinn-

og beinfri fiskefilet som utgangspunkt for retter. Lær deg, og vis barna hvordan man tar ut bein

og tar skinnet av fiskefileten. La barna få kjenne at fileten er fri for bein.

Rensing og filetering av hel fisk er grovarbeid som vi kan gjøre ute eller i forbindelse med fisketur,

besøk på fiskeanlegg eller lignende. Da er det viktig at den som viser og gjør jobben med å rense

og filetere kan jobben og gjør det ordentlig og fint.

Når er fisken fersk?Det er ikke vanskelig å kjenne igjen fersk fisk. Bruk nesen – fisk skal lukte friskt og av sjø.

Fiskekjøttet skal være blankt, glatt og fast. Fargen skal være frisk.

Fiskesprell side 19

Forslag til mengder pr. barnNår fisken skal serveres med en grønn-sak, poteter, ris eller pasta og en saus: 100 g skinn- og beinfri filet av mager fisk, fiskekaker, fiskeboller eller fiske-pudding. 70 g skinn- og beinfri filet av fet fisk. 50–100 g reker eller blå-skjell, litt avhengig av serveringsmåte. Mindre mengder, dersom det er snakk om retter med mye grønnsaker og tilbehør, gryter, supper og formretter.

Hvordan tar du vare på fisken?Husk det er ikke antall dager fra fangst som er avgjørende, men den kvaliteten fisken har der

og da. Oppbevaringstemperaturen er avgjørende for hvor lenge fisken holder god kvalitet.

Fordi fisken lever i kalde omgivelser har den en bakterieflora tilpasset det kalde miljøet.

Derfor starter nedbrytningsprosessen raskt når fisken dør og utsettes for høyere temperatur.

Skal fisken holde god kvalitet over tid må den oppbevares iskaldt, ved 0 til -1 grad. Både fisk og

andre ferske matvarer må dekkes til ved oppbevaring fordi de lett tar smak av omgivelsene.

Hvor mye sjømat må jeg beregne til barna?Det er vanskelig å gi en eksakt mengde på hvor mye du bør beregne når du skal lage et måltid

med sjømat til barn i barnehagen. Hvor mye de spiser varierer fra barn til barn, og det avhenger

også av hva som serveres til maten. Husk også på å dele fisken opp slik at det blir hensikts-

messige stykker. Beregn to biter pr. barn, eventuelt noen ekstra, Det gjør det hele enklere når

de skal forsyne seg og smake på nye retter. Det er bedre med flere mindre porsjoner enn en

stor som blir halvspist.

Sjømat er ikke dyrere enn annen mat. Du får det du betaler for. Kveite, breiflabb og kamskjell

er dyre og eksklusive råvarer. Sei, laks, torsk og blåskjell er rimelige varer. Husk på at når du

sammenligner med andre råvarer så sammenlign likeverdige produkt. Har fiskepuddingen

40 % fisk så skal pølsa ha tilsvarende mengde kjøtt. Og prisen på røykt laks tilsvarer

hamburgerrygg eller roastbiff. Altså: Reine fiskeråvarer må sammenlignes med reine

kjøttråvarer.

Fiskesprell side �0


Kunsten å bli en mesterkokkDet er slett ikke vanskelig å tilberede sjømat perfekt. Noen prinsipper er det likevel viktig

å kunne. Det handler om å passe tid og temperatur.

Ikke for varmt og ikke for lengeIngen fisker er tørre, men de kan bli det om vi lar dem koke eller steke for lenge. Vi har lett for

å koke eller steke fisken for lenge, bare for å være på den sikre siden. Resultatet blir tørt og

kjedelig. Husk at du alltid får litt etterkoking/-steking når du fjerner fisken fra varmekilden.

Lær deg til å koke eller steke fisken så kort tid at den beholder saftigheten. Dette er en treningssak,

og det gjør ikke noe om man feiler i begynnelsen. Noter i margen ved oppskriften temperatur

og tid første gang du lager en rett. Blir ikke resultatet som du håpet, så gjør de nødvendige

endringer neste gang. Noter ned den tid og temperatur som gir best resultat.

Se eller kjenn når fisken er ferdigVi har to tommelfingerregler vi kan bruke til å registrere om fisken er ferdig; du kan se eller

kjenne. Når fisken er ferdig kokt/bakt, ser du at den mister sitt blanke, nesten gjennomsiktige

utseende. Fiskekjøttet blir fast og får en matt farge. Muskelskivene blir mer synlige, fisken flaker

seg lett. Du kan også kjenne. Fisken får en fast konsistens og muskelskivene flaker seg og glir

fra hverandre ved lett press. Fisk kan ha en nesten rå kjerne nå den tas vekk fra varmekilden.

Etterkoking/ettersteking vil gjøre den perfekt ved servering.

Mager fisk, som sei og torsk bør behandles litt forsiktig, mens halvfete og fete fisker, som makrell, sild, ørret og laks, har et fastere fiskekjøtt som tåler mer uvøren behandling.

Fiskesprell side ��

I stekeovn Hel fiskefilet eller serveringsstykker av fiskefilet kan legges i form eller pakkes i folie først

og legges i langpanne eller form. Dette er kanskje den enkleste måten å tilberede fisk på.

Den koker i ovn i et minimum av tilsatt væske og beholder maksimalt av smak. Temperatur ca

200 grader når fisken er pakket i folie eller formen dekket med folie. Sett ovnen på 180 grader

når fisken ligger udekket på brett eller i form. Tiden vil avhenge av mengde og tykkelse på fisken,

fiskesort samt temperaturen på fisken når den går i ovnen. Vanligvis varierer den mellom

10 og 30 minutter. Husk å notere tiden ved oppskriftene og mengdene du bruker så vet du hva

som passer i din ovn.

OvnsbakingOvnsbaking gir mulighet for mange variasjoner både når det gjelder tilbehør og smakstilsetting:

Fisken kan bakes sammen med forskjellige typer grønnsaker. Retten kan tilsettes forskjellige

typer saus, fløte, lettrømme eller bare fiske- eller grønnsakkraft.Tilsett ulike krydder og smaker,

urter, ost, sitron, appelsin. Du kan bruke både skall og saft av sitron, lime eller appelsin. Ferdige

sauser på glass er enkle å bruke.

Sjekk priser og produkter. Noen er dyre, men det finnes rimelige alternativer. All fisk

kan tilberedes på denne måten. Skinn- og beinfrie serveringsstykker av fiskefilet som legges

på bakepapir bare med salt og litt sitronpepper er en rask og enkel måte å tilberede fisken på.

Lag tilbehøret i kjele på kokeplaten.

> slik gjør duSett stekeovnen på 180 grader. Bruk ildfast form, langpanne eller stekebrett. Smør formen eller bruk bakepapir. Legg gjerne fisken på en seng av grønnsaker.

Grønnsakene bør være forvellet på forhånd. Fryst grønnsakblanding er en enkel løsning.

Dryss litt salt og pepper over fisken og grønnsakene. Hell over en saus, eller bruk litt lettrømme, fløte, kraft/- buljong. Grønnsaksvalget vil ha innvirkning på tiden. Det tar lengre tid når grønnsakene er fryst enn om de er nyforvellet.


Koke fiskPå folkemunne kaller vi det for å ”koke fisk”, men fisk skal ikke koke. Fisk skal trekke i vann

som er like under kokepunktet. Dvs at det så vidt skal være bevegelse i vannflaten.

> slik gjør duKok alltid opp vannet først med salt og eventuelt krydder. Lettsaltet og røkt fisk skal ikke ha

salt i vannet. Ta kjelen av plata. Legg i fisken.

Varm opp på nytt til du når kokepunktet, skru ned varmen og la fisken stå og trekke til den er

ferdig. Dette kan ta om lag ti minutter avhengig av størrelsen på stykkene. I stedet for bare

vann kan du bruke en blanding av vann, kraft, fløte, smør, krydder og urter. Skal du koke fisk

til mange er det best med en stor vid kjele. Fisken skal helst bare ligge i ett lag.

Fisk kan også «koke» i stekeovn. Ha litt vann i bunnen av langpanne eller ildfast fat.

Legg i fiskestykkene. Dryss over litt salt og ev. pepper eller krydder. Dekk med folie. Sett i

stekeovn ved 200 grader i ca 10 minutter. NB! Store kalde stykker, lang tid. Små tempererte

stykker, kortere tid.


Steke fisk i panneEn tilberedningsmåte som kan brukes for porsjonsstykker av fiskefilet, kotelettskiver, butterfly-

skiver og for hel småfisk. Velg et godt stekefett, gjerne flytende stekemargarin.

Pass på at fettet er varmt før du legger fisken i, det skal ha en gyllenbrun farge. Husk å tørke

fiskefiletene godt før du legger dem i stekepanna. De kan også vendes i hvetemel tilsatt salt og

litt pepper. Se side 36.

Legg i et stykke først og kontroller at du får rask bruning. Legg deretter i flere stykker. Når pannen

fylles med kalde fiskestykker går varmen raskt ned, derfor er det så viktig at pannen virkelig er

varm. Merk deg egenskapene til din panne for stekepanner er også ulike. La fisken bli helt ferdig

på en side før du snur den. Vær tålmodig!

FiskefarseIngenting er bedre enn å lage sine egne fiskekaker. Har du mulighet og utstyr så prøv det.

Fiskefarse kan lages grov slik at vi smaker og ser strukturen av fiskekjøttet. Dette passer godt til

fiskesorter som har et farget fiskekjøtt slik som laks, ørret, sei, makrell og sild. Bruk bare ferske

råvarer. Fisk som har vært fryst mister det meste av bindeevnen og er vanskelig å lage farse av.

Laksefilet er et unntak, den fungerer godt også etter frysing.

Fin fiskefarse lages helst av hvit fisk. Da bearbeides farsen godt med saltet og kan spes med

mere væske. Farsen blir hvit og glatt og kan brukes til fiskekaker, fiskepudding eller fiskeboller.

Vi kan bruke enten kvern og røremaskin eller foodprosessor til å lage fiskefarse eller vi kan hakke

fileten fint med en god skarp kniv på en skjærefjøl. Med foodprosessor er det til lettvint og

raskt å lage både grov og fin farse.

Når du skal lage fiskefarse er det et par ting som er viktig å huske på.

1. Ha iskalde råvarer og sørg for at du holder lav temperatur under hele prosessen.

2. Bland saltet godt inn så du får en seig fin deig før du begynner å tilsette væske.

3. Tilsett væsken litt om gangen og rør godt mellom hver gang når du lager fin farse.

Tilsett væsken i en jevn strøm mens maskinen går når du lager grov fiskefarse. Den er ferdig

straks all væsken er blandet inn.

4. Rør inn potetmelet.

5. Stek en prøvekake, og ha eventuelt i mer salt, krydder eller potetmel dersom kaken er løs.

Se oppskrift på side 37.

Hysefilet har god bindeevne og kan brukes sammen med annen fisk. Den kan med fordel brukes sammen med for eksempel makrell og sild fordi den også gjør smaken litt mildere.

illustrasjon


Huskeregler for grilling av fiskFisk og sjømat er flotte ingredienser til å legge

på grillen.

Her er noen enkle tips:

• Rens grillen. Grillen skal ha god varme.

• Smør grillristen med olje.

• Fisken bør ha romtemperatur.

• Bruk fiskefilet med skinn, men uten bein.

• Pensle fisken med olje eller marinade basert på

olje.

• Legg fiskefileten rett på grillen med skinnsiden

ned.

• Grill på den ene siden.

• Bruk salt bare rett før grilling eller etterpå.

• Ikke grill fisken for lenge, da blir den tørr.

• For fisk uten skinn, legg den på et dobbelt smurt

stykke grillfolie.

• For ikke å ødelegge fisken, snu den med steke-

spade, klype eller bruk en dobbel grillrist.

• Server fisken straks den er ferdig.



Mat og hygieneDet er flere ting som er viktig å være oppmerksom på før man setter i gang med matlagingen.

Hygiene i kjøkkenet er punkt 1 og særlig når man skal lage mat for andre eller når vi skal jobbe

med barn på kjøkkenet.

Vask hendene

Du skal alltid vaske hendene før du lager mat, spiser mat, mellom håndtering av ulike råvarer

- og selvsagt etter toalettbesøk. Ingen som har magesyke, vondt i halsen eller har betente sår

på hendene skal lage mat som andre skal spise.

Bruk rene redskaper

Arbeid rent og ryddig. Vask kniver og skjærebrett ofte og hold det rent på kjøkkenbenken.

Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe! Vask den i maskin på minst 60 º, eller legg den

i Klorin. Bytt klut ofte. Bruk den aldri på gulvet! Kjøkkenpapir er et godt alternativ til kluter.

Gjør unna grovarbeidet først

Gjør ferdig all vasking, rensing av grønnsaker og poteter først. Vask og rydd bort alt skrell.

God varme – eller rask nedkjøling

Varm mat skal være rykende varm og kald mat skal være kald.

Sjekk temperaturen i kjøleskapet

Temperaturen i kjøleskapet bør være 4 º, eller lavere.

Hold rå og tillaget mat fra hverandre

Bytt redskap mellom forskjellige råvarer, og mellom råvarer og ferdiglaget mat – eller vask

redskapene godt mellom hver oppgave. På denne måten hindrer du at matforgiftningsbakterier

overføres fra en råvare til en ferdig rett.

Lær deg å lage trygg mat!

Bakterier finnes naturlig overalt, også i matvarer. Hvis du behandler maten feil, kan visse

bakterier vokse og gjøre deg syk. Bakteriene stortrives, formerer seg hurtig og produserer gift

i temperaturer fra 8 º til 60 º. De aller fleste bakteriene dør når du varmer maten godt nok.

De vanligste årsakene til matforgiftning er: Utilstrekkelig oppvarming, sen nedkjøling, lagring

ved for høy kjøletemperatur og slurv med renhold.

Klær og hår;Unngå loete ullklær på kjøkkenet. Sett opp og samle langt hår.Bruk forkle.

Vask hendene ofte. Arbeid rent og ryddig.

Fiskesprell side �8 Fiskesprell side �8

Del � SporenUt på tur – aldri sur.Sjømat er raskt å lage og smaker godt – også på tur. Her er noen enkle tips.

Skattkiste (se fullstendig oppskrift på side 35)

Barnas skattkiste er en matlagingsaktivitet for voksne og barn sammen, et fint samarbeids-

prosjekt. Skattkiste er en fin turaktivitet der grillen er et bål og matpakken er en medbrakt

skattkiste. Skattkisten kan også være en inneaktivitet som tilberedes i stekeovnen.

Skattkisteaktiviteten krever litt forarbeid. Dette kan også barn og voksne gjøre sammen.

Gjør klar ulike typer fisk i passende stykker. Pakk i egnede bokser og legg i kjøleskapet til turen

skal starte.

Det er en fordel å ha fiskefilet som har ulik farge, da er det lettere å identifisere den for barna.

Rens, skrell og del opp grønnsakene. Frukt kan også brukes. Lag gjerne figurer, gulrotblomster,

kålrotspiker eller blomkålbuketter. Pakk i egnede bokser og sett kjølig til turen starter.

Husk å ta med nødvendig tilbehør:

Grillfolie, fyrstikker, olje, sauser, salt og litt krydder. Skattkisten trenger ca 5 minutter på en

god varm grill, bål eller ovn. Tiden er litt avhengig av mengdene i skattkisten. Det er lurt å ikke

lage den for stor, lag heller flere.

Fiskekaker på pinneLa fiskekaker eller fiskeboller være et alternativ til pølsene når noe skal grilles på bålet eller

være turmat. Det er like enkelt og det er en fin variasjon. Fiskekaker kan deles i to eller fire

eller i flere trekanter som træs på pinne sammen med f. eks. rød paprika. Varmes på bålet

eller i steikeovnen.

Forarbeid før turen:

Skjær opp fiskekaker eller fiskepudding i trekanter eller tykke strimler og legg dem i matbokser.

Gjør det samme med grønnsaker og tilbehør.

Tips og ideer

Grillspyd av tre som er tørre bør legges i vann i ca 10 minutter, da tar de ikke fyr. Skjær fiskepud-

ding i tykke strimler med tykkelse og lengde som passer i lompe eller brød, eller i tykke skiver

som får plass i grovt hamburger- eller pitabrød. Fiskemat på pinne kan godt få følge av noen

grønnsaksbiter f. eks. paprika, løk eller tomat.

Hvor kan vi dra?Vi kan lage Barnas Skattkiste om vi tenner et bål eller en grill når vi drarpå tur. (se beskrivelse og oppskrift påside 35) Da kan vi først lage en liten ekspedisjon til butikken for å kjøpe det vi trenger.

Kanskje kan vi også besøke et oppdrettsanlegg eller et akvarium om vi har det i nærheten. Der kan vi se hvordan fisken lever.


Fiskesuppe på tur eller uteForarbeid:

Skjær fisk og grønnsaker i små terninger og legg disse i matbokser som kan tas med på tur.

Ta med turkjele og salt, grønnsakbuljong og vann dersom det ikke kan hentes ute. Du kan bruke

fisk som hyse, torsk, sei, steinbit, laks, ørret o.s.v. Typen fisk er ikke viktig, men sørg for at den

er helt fri for bein. Suppen kan varieres med forskjellige kokefaste grønnsaker som rotselleri,

gulrot og blomkål. Bruker du brokkoli skjæres denne i små buketter som passer på suppeskjeen

og tilsettes sammen med fisken. Sammalt brød eller et knekkebrød smaker godt til suppen.

Se side 34 for oppskrifter på supper.


Vi vandrer med freidig mot– tonefølge for små ekspedisjoner

De tre små fiskThree little fish

Tekst og musikk: Saxie Dowell

Har du hørt historien om de tre små fisk

som endte sine dager i en fiskehandlers disk?

Og de svømte og de svømte og de svømte rundt

for deres mor hadde sagt at svømming var sunt

Den ene het Per og den andre het Hans

den tredje vet jeg ikke for han var utenlandsk

Og de svømte og de svømte og de svømte rundt


Bopp bopp daddy daddy bopp bopp sue

Bopp bopp daddy daddy bopp bopp sue


Trykt med tillatelse fra Musikk-Huset Forlag A/S, Oslo

Ro, ro til fiskeskjær


Mange fisker får vi der!

En til far og en til mor,

En til søster og en til bror,

og en til den som fisken dro,

og det var vesle XXXmor


Hva slags fisker får vi der?

Laksen feit og flyndra brei,

Torsken grå og silda små

Og ålen stor og lang som så

Og ålen stor og lang som så


En ekte lofottorsk jeg erTekst og musikk: Thorbjørn Egner

En ekte lofottorsk jeg er

For jeg er født i Henningsvær

Fadderullan dei fadderullan dei

Fadderullan dullan dei

En gang var jeg et torske-egg

Nå er jeg voksen torsk med skjegg

Fadderullan dei…….

Da jeg var lite torskebarn

Jeg passet meg for krok og garn

Fadderullan dei……..

Jeg gjemte meg for sild og sei

For alle ville spise meg

Faderullan dei……….

Nå er jeg selv blitt torskefar

Og hundre tusen barn jeg har

Faderullan dei……

Men nå er jeg blitt stor og slem

Nå er det meg som spiser dem

Fadderullan dei…………

Vesle Petter Fiskermann

Vesle Petter Fiskermann

Bodde oppå Hadeland

Han fisket mort i sølevann

Og agnet var en melketann

Liten og storKlipp til en serie med fisker, den ene litt større enn den andre. Lim dem etter hverandre på et stort ark. Den minste første og deretter stadig større fisk. Vis hvordan fisk er forskjellig, noen små andre store, noen tynne andre tykke. Forklar barna hvordan de store fiskene spiser de som er mindre.

Lag mange små fisk og lim dem sammen til en stim. Forklar hvordanfiskene prøver å svømme inn mot midten for å beskytte seg mot rovfisk, og på den måten danner en stim.

Tegn vann, tang og tare rundt fiskene og fiskebåter på toppen av arket.


Klippe til sjøstjernerTegn en sjøstjerne på stiv papp. Klipp ut og stryk lim på. Strø sand utover limet og la det tørke.

Lag sjøbunnenSett sammen sjøstjerner og tallerken-fisker (hent fra Jonas og Sara).

Lim det på en plate som dere har tegnet havbunnen på. Havbunnen kan også lages med sand som tømmes på en stripe av lim langs bunnen av arket.


Lag en fiskebåtI heftet «Jonas og Sara på skattejakt» ser du hvordan båten lages

Rett drivstoff for aktive, småEt sunt kosthold er sammen med regelmessig fysisk aktivitet et grunnlag for god helse og nedsatt

risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes. Tilstrekkelig fysisk

aktivitet bidrar til å forebygge sykdommer relatert til våre levevaner som hjerte- og karsyk-

dommer, benskjørhet og visse krefttyper. Barn og unge bør få mest mulig tid til fysisk aktivitet

og være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag.

Ting å ta seg til på turNår vi går på tur i skogen, kan hvert barn ta 30 lange skritt.

Samtidig ser vi på bakken og ser om vi finner forskjellige slags

blader. Kanskje vet vi navnet på trærne som de kommer i fra?

Ligg på ryggen og se opp i luften. Hva ser vi? Hvilke farger kan vi

se? Hva hører vi? Ser vi skyer, sol, regn, blad, fugler, trær?

Hvert barn velger hver sine ting; et tre, en stein, en blomst.

Så går vi litt rundt i området, før vi går tilbake til stedet vårt og

leter opp tingen. Hvor er den?

Finn ting i naturen med f. eks ulik farge, form, konsistens.

Finn andre ting som har samme farge eller samme form.

Hva heter tingene? Kan vi lage et ansikt av dem?

Vi samler tre ulike ting ute i naturen. Hver ting får sin bevegelse;

f. eks: bladet kan krype, mosen kan hoppe og kvisten kan løpe.

Hvordan ser det ut?


Gode oppskrifter for små ganerHva skal vi ha på brødskiva?

Husk å alltid gi barna tilbud om minst ett pålegg bestående av fisk eller sjømat. Det er mye

å velge mellom; makrell i tomat, fiskepudding, kaviar og peppermakrell. Andre alternativer er

sardiner i olje, i salsa eller i pesto, laksepostei, varmrøykt makrell, røykt laks eller ørret og ulike

sildevarianter. Se hva som finnes i butikken og gi barna sjansen til å få smake, det er de som

skal lære seg å like og bli vant med ulike typer pålegg.

Lag ”klapp sammen brødskiver”, tynne brødskiver med pålegg i mellom. Del i trekanter så de

ikke blir for store. Husk at det er bedre å ha et tilbud om to halve skiver enn at bare halvparten

av en hel skive blir spist. Varier mellom ulike typer grovt brød med stor andel sammalt mel. Husk

å tilby oppskårne grønnsaker og frukt også til brødmåltidene. Bruk agurkskiver, tomatskiver,

rød eller gul paprika, epleskiver, reddikskiver, revet gulrot, finhakket gressløk, persille eller annet

grønt når det er sesong for det.

La gjerne barna få lage smørbrød som de får pynte, på sin måte. Fiskepudding med kaviarfjes

og gulrothår er bare én idé.

Ulike varianter av røykt fisk eller sild smaker godt sammen med eggerøre, i omelett eller

i kombinasjon med kokte eggeskiver. Eller du kan lage en gulrotsalat.

Gulrotsalat til røykt laks eller makrell

1–2 gulrøtter

1 dl lettmajones

Litt sitron ev. litt revet syrlig eple

> slik gjør du:

Skrell gulrøttene og riv dem grovt på råkostjern. Gå over med kniven og kutt gulrotstrimlene

litt finere. Gulrøttene kan alternativt rives fint på råkostjern, men da må væsken siles fra.

Bland sammen med lettmajones og smak til med litt sitron etter ønske. Juster forholdet mel-

lom gulrøtter og majones slik at konsistensen blir god. Denne salaten er holdbar i 3–4 dager

i kjøleskapet.


Fiskesuppe med rotgrønnsakerOppskrift til 10 barn

Varm lunsj eller turmat på bål eller primus

> du trenger

300 g renskåret fiskefilet i terninger (som sukkerbiter)

1 stor potet i terninger (som sukkerbiter)

2 løk i små biter

2 middels gulrøtter i terninger (som sukkerbiter)

½ liten purreløk i små biter

1 ts salt

7 dl vann

Fiskebuljong

Litt potetmospulver

> fremgangsmåte

Fiske- og grønnsaksbitene skal ikke være større enn at de får plass på suppeskjeen. Kok opp vannet, fiskebuljong

og alle grønnsakene, la småkoke til grønnsakene er møre. Dette tar ca 5 minutter med små terninger. Tilsett

potetmospulver for å jevne suppen litt. Tilsett fisken og bland forsiktig i sammen. La suppen trekke i 2 minutter

og den er klar for servering.

> forarbeid før turen

Skjær fisk og grønnsaker i små terninger og legg disse i matbokser som kan tas med på tur. Ta med turkjele,

fiskebuljong og vann, dersom det ikke kan hentes ute.

> tips og ideer

Til oppskriften kan du bruke fisk som hyse, torsk, sei, steinbit, laks, ørret o.s.v. Typen fisk er ikke viktig, men sørg

for at den er helt fri for bein. Suppen kan varieres med forskjellige kokefaste grønnsaker som rotselleri og blomkål.

Bruker du brokkoli, skjæres denne i små buketter som passer på suppeskjeen og tilsettes sammen med fisken.

Videre er det fritt frem for å tilsette litt reker, vaskede hele blåskjell (tilsettes sammen med fisken og er kokt når

de åpner seg. Eller hvorfor ikke prøve med to skiver røkelaks skåret i småbiter som tilsettes rett før servering?

> valgfritt tilbehør

Sammalt brød eller en skive knekkebrød smaker godt til suppen.

Nudelsuppe med blomkål og torskOppskrift til 10 barn


> du trenger

300 g renskåret torskefilet i terninger (som sukkerbiter)

1 middels blomkålhode skåret i så små buketter som du klarer

3 poser nudelsuppe m/kyllingsmak

½ purreløk skåret i så tynne ringer som du klarer

(husk å vaske purreløken etter oppskjæring)

> fremgangsmåte

Verken nudlene, fiske- eller grønnsaksbitene skal være større enn at de får plass på suppeskjeen. Ta nudlene ut

av posen, ha dem i en bolle og knus dem til mindre biter med hendene eller f. eks en tresleiv. Mål opp mengde

vann som angitt på posen og pluss på to desiliter. Ha vannet i en gryte sammen med krydderet som følger med

og blomkålen. Sett gryten over varmen. Tilsett nudler, fisk og purreløk når suppen koker opp. Press lett slik at alle

ingrediensene er under vann, men ikke rør i suppen. Når suppen koker igjen lar du den trekke i 2 minutter og den

er klar for servering. Koker den for lenge sveller nudlene for mye og fisken koker i stykker. Så server straks!

> forarbeid før turen

Skjær fisk og grønnsaker i små terninger og legg disse i matbokser som kan tas med på tur. Ta med turkjele og

vann, dersom det ikke kan hentes ute.

> tips og ideer

Til oppskriften kan du også bruke annen fisk som hyse, laks, ørret osv. Typen fisk er ikke viktig, men sørg for at

den er helt fri for ben. Blomkål kan erstattes med f. eks. brokkoli i små buketter, grovt revet gulrot, eller andre

grønnsaker. Suppen kan varieres med friske krydder urter som persille eller dill. Nudelsuppe kan erstattes med

nudler, grønnsakbuljong og fritt valgt krydder.


Sammalt brød eller en skive knekkebrød smaker godt til suppen.

Nudler som basis og smakstilsetting

Nudler med kyllingsmak passer godtsom suppebasis. Da kan du bare tilsette vann, fisk og grønnsaker. Knus nudlene i mindre biter så blir de enklere å spise.

Mål opp mengde vann som angitt på posen og pluss på to desiliter.

Ha vannet i en gryte sammen med krydderet som følger med og oppskårne grønnsaker. Sett gryten over varmen. Straks det koker tilsettes nudler og fisk. Press lett slik at alle ingrediensene er under vann men ikke rør i suppen.

Når suppen koker igjen lar du den trekke i 2 minutter og den er klar til servering.


Barnas skattkisteOppskrift til 10 barn


Barnas skattkiste er en matlagingsaktivitet for voksne og barn, et fint samarbeidsprosjekt. Den er en fin ut-

på-tur aktivitet der grillen er et bål og matpakken er en medbrakt skattkiste. Skattkisten kan også være en

inneaktivitet og tilberedes i stekeovnen

> du trenger

500 g skinn- og beinfri seifilet

500 g skinn- og beinfri laksefilet

2 gulrøtter i tynne skiver

Noen blomkålbuketter

1 paprika i små terninger

Sauser og krydder:

Lettrømme

Sursøt saus på glass eller

pastasaus på glass

Olivenolje

Salt og pepper

Grillfolie

> fremgangsmåte

forarbeid: gjør dette sammen med noen av barna

Rens fiskefiletene for bein og skinn og skjær dem i ca 3 cm store terninger. Det er en fordel å ha fiskefilet som er

ulike i farge, da er det lettere å identifisere den for barna. Rens, skrell og del opp grønnsakene. Frukt kan også

brukes. Lag gjerne figurer, gulrotblomster, kålrotspiker eller blomkålbuketter.

> trinn 1 inne

La barna få velge innhold i sin skattkiste, dette gjelder både fisk, grønnsaker og saus. La barna lage sin skattkiste

som tas med ut på tur og grilles i glørne på et bål eller en medbrakt grill. Skattkistene kan også legges

i langpanne og stekes i stekeovn.

>trinn 2 ute

Skattkisten trenger ca 5 minutter på en god varm grill, bål eller ovn. Tiden er litt avhengig av mengdene i skatt-

kisten. Det er lurt å ikke lage den for stor, lag heller flere.

Fisk i en fei à la fiskesprellOppskrift til 10 barn

> du trenger

1 kg skinn- og beinfri laksefilet

2 glass sursøt saus

frossen grønnsakblanding

> fremgangsmåte

Sett stekeovnen på 180 grader. Bruk langpanne i stekeovn eller to ildfaste former. Dekk bunnen i formen med

en grønnsakblanding. Skjær laksen i 20 like stykker, slik at hvert barn kan ta to stykker. Legg stykker av laks over

grønnsakene, dryss over litt salt, kanskje også litt pepper.

Hell så over et par glass med sursøt saus. Sett langpannen i ovn ved 180 grader i ca 15 minutter. Kok ris eller

poteter til.

> alternativ

Bytt laksen med torsk eller sei.

Dersom man vil aktivisere barna med rensing og skjæring av grønnsaker så gjør det. Bruk rotgrønnsaker. For å

få et vellykket resultat bør grønnsakene forvelles. Kok opp en kjele med vann. Ha grønnsakene i et dørslag.

Når vannet fosskoker settes dørslaget med grønnsakene ned i kjelen. Kok ett minutt. La vannet rennet av og

fordel grønnsakene i langpanne eller ildfast form.

> tips og ideer

Varm sursøt saus, pastasaus eller en annen saus i en kjele. Skjær fisk i terninger på ca 3 cm, dryss med litt salt

og legg dem i sausen. La trekke til fisken er kokt. Lag råkost eller andre grønnsaker som tilbehør sammen med

kokte poteter, ris eller pasta. Det en selvfølge å bruke absolutt skinn- og beinfri fiskefilet.

Trinn for trinn forå lage skattkistenVi tar et «skattkisteark», et ark grill-folie, ca 50 x 50 cm. Smører arket med litt olje så skattene ikke henger seg fast. Barna velger skatter fra havet, biter av fiskefilet og drysser over litt salt og pepper.

Barna velger grønnsakskatter til skatt-kista. Barna velger saus, rømme og krydder og har dette over fisken og grønnsakene. Brett folien sammen, to langsider mot hverandre med en dobbel brett.

Brett deretter inn kortsidene.

Skriv navn på skattkisten med en sprittusj og legg pakken på grillen.

Når skattkisten er klar legger vi den over på tallerken, åpner og den er klar til servering.

Fiskesprell side �6 Fiskesprell side �6

Hjemmelagde fiskepinner med sursøt saus og risOppskrift til 10 barn

> du trenger

800 g filet av rødspette, sei eller torsk

Ca 1 dl hvetemel

1–2 egg

3–4 ss melk

olje, margarin eller smør til steking

salt og pepper

> panering

Velg mellom:

Enkel panering: 1 dl hvetemel tilsatt salt og pepper.

Dobbeltpanering: først hvetemel med salt og pepper, deretter pisket egg og til slutt griljermel.

Alternativ: polentagryn, sesamfrø, hakkede mandler eller maisennamel. Eller en blanding av sammalt hvete-

mel, potetmel, griljermel, salt og pepper. Denne kan brukes til enkel panering i stedet for vanlig hvitt hvetemel.

Vend gjerne fisken i melk eller egg-melkblanding først.

> fremgangsmåte

Skjær fisken i strimler ca 2 cm brede. Pisk sammen egg og melk i en skål og bland hvetemel, salt og pepper i en

annen. Vend fiskestrimlene i hvetemel og deretter i egg-melk blandingen. Rull dem så i ønsket panering og stek

dem i varmt fett til de er gyllenbrune. Legg dem over på kjøkkenpapir som trekker fett.

> tilbehør

1–2 glass sursøt saus. Kok 7 dl ris

> tips

bruk gulrotstaver eller agurkstaver som tilbehør. Lag sursøt saus etter oppskrift når du har tid.

Hjemmelaget sursøt saus> du trenger

½ dl olivenolje

1 finhakket løk

1 grønne paprika i strimler

1 liten gulrot i skiver

2 ts tomatpuré

5 ss ketchup

3 ringer ananas i biter

3 ss soyasaus

5 ss sukker

5 ss eddik

6 dl grønnsakbuljong

2 dl ananasjuice

2 ss maisennamel

strimlet flat persille til pynt

> fremgangsmåte

Surr løk, paprika og gulrot i olje i 3 minutter. Ha i tomatpuré og ketchup og bland godt. Tilsett ananas, eddik,

sukker, soyasaus, ananasjuice og grønnsakbuljong og kok opp. Rør ut maisennamel i litt vann og rør blandingen

inn i sausen. Kok under forsiktig omrøring til sausen er blank.


Grove fiskeburgereOppskrift til 10 barn

> du trenger

1 kg fersk seifilet eller laksefilet

2 ss potetmel

1 liten løk

3 ss gressløk

2 ½ dl iskald melk

2 ½ ts salt

1 ts pepper

annet krydder etter smak

> fremgangsmåte

Skjær fileten i biter og ha dem i en foodprocessor sammen med saltet. Kjør maskinen noen sekunder til alt er

blandet. Rør inn den iskalde melken litt om gangen og ha i potetmelet. Ha til slutt i finhakket løk, gressløk og

pepper. Lag flate kaker og stek dem på varm panne. Stek først en prøvekake, smak og tilsett mer salt og krydder

etter ønske. Serveres med salat og dressing i burgerbrød, pitabrød eller på grovt brød.

LakseburgerOppskrift til 10 barn

Handleliste

1200 g laksefilet

3 ss finhakket gressløk

3 ts salt

1 ts pepper

10 burgerbrød, pitabrød eller grovt brød

salatblad, tomat og agurk

dipp etter ønske

> fremgangsmåte

Bruk kniv og skjærefjøl. Skjær laksefileten i tynne skiver og skjær så disse i tynne strimler. Skjær deretter stim-

lene på tvers så du får små terninger. Hakk så over terningene med kniven. Bland den grovhakkede laksen

med gressløken, salt og pepper. Form flate lakseburgere og stek dem i stekemargarin eller olje på varm panne

i 2 minutter på hver side. Server burgeren i burgerbrød, pitabrød eller på en brødskive.

Stekt laks med egg og JarlsbergostOppskrift til 10 barn

Varm lunsj

> du trenger

800 g renskåret laksefilet

2 ss smør/margarin

2 egg

50 g revet Jarlsbergost (revet på det

fineste rivjernet)

1 ts salt

> fremgangsmåte

Fisken skjæres i 10 like deler. Egg, ost og salt piskes godt sammen og laksen vendes forsiktig inn. La det trekke

i 5 minutter. Bruk en stor stekepanne på middels varme og tilsett smør/margarin. Straks det begynner å bli

gyllenbrunt løftes fiskebitene opp av egget og legges i pannen. Prøv å få med mest mulig av egg-blandingen

– det som er igjen i bollen helles over fisken. Det er viktig at du ikke rører fisken med den samme – la den steke

ca 2 minutter før du forsiktig snur stykkene og steker 2 minutter til. Fisken er nå klar til servering.

> tips og ideer

Det er fritt frem å gjøre denne oppskriften med andre faste fisketyper som ørret, kveite, sei og steinbit.

Løsere fisketyper som torsk og hyse er også utmerkede men du må være svært forsiktig når du snur fisken slik at

den ikke går i stykker. Jarlsbergosten kan godt erstattes av liknende ostetyper, men husk at den bør ha en kraftig

smak. Prøv gjerne oppskriften med parmesan istedenfor Jarlsberg.


Kokt ris og sweet chilisaus er nydelig tilbehør , eventuelt en skje lettrømme, frisk salat, råkostsalat eller kokt

blomkål.


Flat omelett med purreløk, ost og laksOppskrift til 10 barn

Varm lunsj

> du trenger

300 g laks i terninger (som sukkerbiter)

6 egg

½ dl melk

1 ss smør/margarin

1 liten purreløk i så tynne skiver du klarer (husk å vaske purreløken etter oppskjæring)

1–2 dl revet ost

1 ts salt

> fremgangsmåte

Skjær fisken i terninger, purreløken i skiver og riv osten. Eggene knekkes i en bolle og piskes sammen med

salt og melk. Bruk en stor, dyp stekepanne med lokk eller en ildfast form. Ved steking i panne brukes middels

varme, tilsett smøret. Når det freser helles eggblandingen over. Fordel fisken, deretter purreløken og tilslutt den

revne osten. Legg på lokk og sett på svakeste varme. Stek i 5 minutter og sjekk om det er ferdig. Straks eggene

er stivnet er omeletten klar til servering. Ved steking i ildfast form smøres formen og ingrediensene tilsettes som

over. Dekk med aluminiumsfolie eller egnet lokk og stek i forvarmet stekeovn på 180 grader i 10–15 minutter.

Omeletten er ferdig straks eggene har stivnet.

> tips og ideer

Til denne oppskriften kan du også bruke fisk som hyse, torsk, sei, steinbit, ørret o.s.v. Typen fisk er ikke viktig,

men sørg for at den er helt fri for bein. Ellers kan omeletten varieres med andre ingredienser som terninger av

kokte poteter, kokt makaroni eller spagetti, paprika i tynne strimler, frisk hakket persille o.s.v. Bruk fantasien og

lag din egen variant.


Sammalt brød eller en skive knekkebrød og gjerne litt frisk grønn salat, agurkskiver og tomatbåter.

Ovnsbakt steinbit med grønnsakerOppskrift til 10 barn

Varm lunsj

> du trenger

1 kg steinbit filet

600 g frossen grønnsakblanding

Saft av to appelsiner

5 ss lettrømme

Salt og pepper

> fremgangsmåte

Sett stekeovnen på 180 grader. Bruk en ildfast form og legg de frosne grønnsakene i bunnen. Fisken skjæres

i porsjonsstykker, krydres med salt og pepper og legges pent over grønnsakene. Bland appelsinsaft og lettrømme,

smak til med litt sukker dersom appelsinene er syrlige. Fordel blandingen på hvert fiskestykke. Dekk med egnet

lokk eller folie og stek i forvarmet stekeovn på 200 grader i ca 20 minutter.

> tips og idéer

Hvis de frosne grønnsakene kommer rett fra fryseren tar det lengre tid.

Retten kan lages med alle typer fisk og grønnsakblandinger. Spe gjerne på med en boks mais eller sett spiss på

retten med friske eller tørrede krydderurter.

Rømmen kan utelates eller erstattes med en skive ost eller tomat – litt oreganodryss og vips så har du en ny

rett. Lag din egen variant med de grønnsakene og smakene som barna liker. Kjøper du steinbit- og laksefilet kan

de skjæres i lange strimler og barna kan lage fletter som legges i formen. Frossen grønnsakblanding kan byttes

med friske grønnsaker.

> Valgfritt tilbehør

Her er det bare å bruke fantasien – potetmos, kokte poteter, stekte poteter, makaroni, spagetti, eggenudler, ris

eller bare strimlet issalat.


Laks i stekeovnOppskrift til 10 barn

> du trenger

800 g laksefilet uten skinn og bein

Salt og kanskje litt pepper f. eks sitronpepper

500 g små brokkolibuketter

Grov potetmos:

0,8 kg poteter

Ca 1 dl melk

20 g smør

salt

> fremgangsmåte

Sett stekeovnen på 180 grader. Skjær laksen i 20 jevnstore stykker. Dekk et bakebrett med bakepapir.

Legg laksebitene på brettet, dryss på litt salt og litt sitronpepper. Stek laksen i stekeovn ved 180 grader,

sjekk laksen etter 5 minutter. Det er viktig å passe tiden så den ikke blir tørrstekt. Kok små buketter med

brokkoli i vann i 1 minutt. Skrell potetene, del i to og så i fingertykke skiver. Kok potetene og hell av vannet og

mos dem grovt sammen med melk og smør. Ha i mer melk om nødvendig. Rør sammen og smak til med salt.

> tips og ideer

Denne måten å tilberede laksen på er rask og enkel. Tilbehør kan varieres. Laksestykkene kan gjerne serveres

i et pitabrød, hamburgerbrød eller på en brødskive sammen med salat og litt rømme eller dressing.

FiskegratengOppskrift til 10 barn

> du trenger

1 kg kokt renset torskefilet uten skinn og ben

75 g smør/margarin til sausen

75 g hvetemel

7 dl melk/kraft fra koking

Salt og muskatblomme

5 egg

drøyt 1 dl griljermel

1 ss smør/margarin til smøring av formen

> fremgangsmåte

Fiskegrateng kan lages av rå fisk eller rester av kokt fisk, både hvit og rød fisk kan brukes. Sett stekeovnen på

180 grader. Lag en hvit saus av smør, hvetemel og melk. Lag den ekstra tykk dersom du bruker rå fisk.

Avkjøl sausen litt. Pisk sammen eggene, rør dem ned i sausen og smak til med salt og muskatblomme.

Skjær fisken i biter og bland i sausen. Hell røren i smurt ildfast form og dryss litt malt brød eller griljermel på

toppen. Stek gratengen 40–50 minutter ved 180 grader på nederste rille. Serveres straks.

> tips og ideer

Kokt makaroni eller grønnsaker kan erstatte litt av fiskemengden. For en luftig grateng: Skill eggene og rør

eggeplommene ned i sausen. Pisk eggehvitene og vend dem inn i gratengmassen til slutt.

Du finner flere oppskrifter på www.fiskesprell.no og på www.godfisk.no

Dette heftet er utarbeidet av Eksportutvalget for fisk i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjo-

nalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i tilknytning til prosjektet Fiskesprell.

Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet

og Eksportutvalget for fisk, og er en direkte oppfølging av regjeringens «Handlingsplan for bedre

kosthold i befolkningen 2007–2011».

Handlingsplanen belyser blant annet at inntaket av fisk og annen sjømat i den norske

befolkning er lavere enn ønskelig. Videre at det er barn, ungdommer og unge voksne som spiser

minst fisk og annen sjømat.

Fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om forbruket av fisk og annen sjømat øker, og

spesielt blant de gruppene nevnt ovenfor.

Fiskesprell har som mål å gi de ansatte i barnehagene tips og råd om hvordan de kan ta i bruk

fisk og annen sjømat. Vi håper dette veiledningsheftet vil være en god hjelp på veien.

www.fiskesprell.no

Bennett AS Foto: Arild Juul og Åge Hojem Illustrasjoner: Bennett

Matfoto: Merci Flebu Abrahamsen, Anne Lise Norheim, Alf Børjesson, Yvonne Holth,

Lisa Westgaard, Rune Stoltz Bertinussen og Morten Brun.

Fiskesprell siste side

Nyttige linker:

Fiskesprell: www.fiskesprell.no

Helsedirektoratet: www.shdir.no

Eksportutvalget for fisk: www.godfisk.no

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning: (NIFES):

www.nifes.no

Matportalen: www.matportalen.no

Fiskeri- og kystdepartementet: www.regjeringen.no/fkd

Helse- og omsorgsdepartementet: www.regjeringen.no/hod

Documents

For ansatte i barnehager - Nordland · som mange får lite av ellers i kostholdet, og sjømat generelt er rik på mineralene jod og selen. Ved å spise sunt og variert får vi i oss