Embed Size (px)
Citation preview
kommunikasjon
og samhandling
i akuttmedisinske
situasjoner
Håndbok
KoKomNasjonalt kompetansesenter for helse-tjenestens kommunikasjonsberedskap
KoKoms hovedoppgave er å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste i Norge
HåndbokKommunikasjon og samhandlingi akuttmedisinske situasjoner
Copyright © KoKom 2009
ISBN 978-82-8210-010-6
1. utgave 20012. utgave 20023. utgave prøveeksemplar 20074. utgave 2009
ForfatterePer Christian Juvkam, Seksjonsoverlege, Anestesi/Akuttseksjon Ålesund Sjukehus, Helse Sunnmøre HFArne O. Aksnes, Kommuneoverlege, Kvam heradKristine Dreyer, Rådgiver ved KoKomÅge Jensen, Rådgiver ved KoKom
Prosjektleder: Kristine Dreyer Koordinator: Tove Elin Bru
Layout/redigeringMaja DesignAllkopi Bergen
Trykk Allkopi Bergen – tlf. 55 54 49 40
Alle henvendelser om denne boka kan rettes til: Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestensKommunikasjonsberedskap, KoKomMøllendalsbakken 9, 5009 BergenTelefon: 55 97 72 60Faks: 55 97 72 61E-post: [email protected]
for
or
d
�
ForordI akuttmedisinske situasjoner er tidsfaktoren og kompetanse viktig og avgjørende. Det er nødvendig med et forberedt system som er klart til innsats etter varsling. Arbeidsfordeling og ansvarsforhold må være mest mulig avklart på forhånd. Kommuner og helseforetak må ha system og opplæring som sikrer at de som utøver tjenesten har nødvendige kunnskaper og ferdigheter.
Håndboka er ment å være oversiktlig og praktisk i bruk. Den skal bidra til kunnskap og forståelse om organisering og oppbygging av medisinsk nødmeldetjeneste. Handling, samhandling, oppgaver og ansvar er gjennomgående tema.
Uttalte mål med håndboka er å:n sikre at helsepersonell har kjennskap til og kunnskap om akuttmedisinsk kommunikasjon og samhandling i Norge. Dette innebærer kjennskap til akuttmedisinsk beredskap og nødvendigheten av nær samhandlingn sikre at foretak og kommuner kjenner og ivaretar sitt ansvar n gi innspill i formidling av basiskunnskap i samsvar med Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og til Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestenn gi hver enkelt helsearbeider i alle vaktområder hjelp til og forutsetninger for å løse de akuttmedisinske oppgaver i forhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus på en tilfredsstillende måte i samarbeid med andre aktører
De ulike kapitler omhandler: n Regelverk, hvilke lover, forskrifter, rundskriv og andre relevante dokumenter vi må forholde oss til i medisinsk nødmeldetjenesten Struktur, hvordan den akuttmedisinske kjeden og den medisinske nødmeldetjeneste er oppbygget n Oppgaver, ansvar og kompetansekrav, ansvarsforhold og faglig innhold i nødmeldetjenestenn Handling og samhandling i ulike faser i den akuttmedisinske kjedenn Kommunikasjon, ulike veier for kommunikasjon, sambandsprosedyrer, radiosamband og kommunikasjon i den akuttmedisinske kjedenn Prosedyrer, rekvirering av ulike tjenestern Utfordrende grenseoppganger i medisinske nødsituasjoner, ting som kan være vanskeligen Sentrale begreper og definisjonern De viktigste lover, forskrifter, rundskriv og andre sentrale dokumenter ligger som vedlegg til Håndboka
Målgruppe er helsepersonell både i helseforetak og kommuner, samt annet personell i akuttmedisinsk beredskap og samhandlingspartnere ved politi og brannetaten.
Vi ønsker å rette en spesiell takk til alle som kom med tilbakemelding på prøveeksemplaret av Håndboka 2007. Takk også til kapitellforfatterne som igjen har gjort en betydelig innsats.
Bergen 1. februar 2009
Egil Bovim Kristine Dreyer Direktør Rådgiver
inn
ho
ld
�
Innhold Kart, AMK ........................................................................................................ 10
1 Samhandlingiakuttmedisinskesituasjoner.................................... 12 1.1 Den akuttmedisinske handlingskjede .................................................. 14 1.1.1 Publikum / Innringer ...................................................................... 14 1.1.2 LV-sentralen / AMK ........................................................................ 14 1.1.3 Utrykkende enhet(er) ...................................................................... 15 1.1.4 Legevakten ...................................................................................... 15 1.1.5 Sykehuset ........................................................................................ 15
2 LoverogRegler.............................................................................................. 16 2.1 Lover ........................................................................................................ 17 2.1.1 Kommunehelsetjenesteloven ........................................................... 17 2.1.2 Spesialisthelsetjenesteloven .............................................................. 17 2.1.3 Helseforetaksloven .......................................................................... 18 2.1.4 Helsepersonelloven ......................................................................... 18 2.1.5 Helse- og sosialberedskapsloven ....................................................... 19 2.1.6 Psykisk helsevernloven ..................................................................... 20 2.1.7 Helseregisterloven ........................................................................... 20 2.1.8 Pasientskadeloven ............................................................................ 20 2.1.9 Sosialtjenesteloven ........................................................................... 21 2.1.10 Smittevernloven ............................................................................. 21 2.1.11 Pasientrettighetsloven ...................................................................... 21 2.2 Forskrifter ................................................................................................. 22 2.2.1 Om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus .................... 22 2.2.2 Om internkontroll i sosial- og helsetjenesten .................................. 23 2.2.3 Om funksjonskrav til kommunikasjons-teknisk utstyr .................... 23 2.2.4 Om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ........................................... 24 2.2.5 Om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet ............................ 24 2.2.6 Om melding av unaturlig dødsfall ................................................... 25 2.2.7 Om fastlegeordning i kommunene ................................................. 25 2.2.8 Om pasientjournal .......................................................................... 25 2.3 Rundskriv .................................................................................................. 26 2.3.1 Utdrag for Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse .............. 26 2.3.2 Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater ................................................................ 27 2.3.3 Restriksjoner i bruk av helseradionettet - hensyn til personvern ved bruk av ikke kryptert radiosamband .......................................... 28 2.3.4 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten ...................................................................... 28 2.3.5 Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten i saker som dreier seg om ........................................................................... 28
inn
ho
ld
�
2.3.6 Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid ................................................................................... 29 2.3.7 Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer ...................................................................... 29 2.3.8 Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer ...................................................................... 29 2.3.9 Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning .................................................................................... 30 2.3.10 Lov om pasientrettigheter kapittel 4A ............................................. 30 2.4 Andre veiledende dokument .................................................................. 30 2.4.1 Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, GRUK Telefonråd ................ 30 2.4.2 Veileder IK-2531. Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater ................. 30 2.4.3 Veileder IS-13/2003 (2003). For etablering og drift av interkommunale legevaktordninger ................................................ 31 2.4.4 ”Forslag til nasjonal standard for opplæring og oppfølging av LV- og AMK-operatører”. KoKom 2002 ..................................... 31 2.4.5 ”Opplæring og trening i samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner” KoKom 2006 ................................... 31 2.4.6 KITH ............................................................................................. 32 2.4.7 Legeforeningen, spesialiteter ........................................................... 32 2.4.8 Lokale og regionale dokumenter ..................................................... 32
3 Struktur ........................................................................................................ 34 3.1 Statlig styring og tilsyn ........................................................................... 35 3.1.1 Stortinget og regjeringen ................................................................. 35 3.1.2 Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet... 35 3.2 Kommunehelsetjenesten ........................................................................ 35 3.3 Spesialisthelsetjenesten ........................................................................... 36 3.3.1 Medisinsk nødmeldetjeneste ........................................................... 37 3.3.2 Ambulansetjeneste .......................................................................... 38 3.4 Redningstjenesten .................................................................................... 39 3.4.1 Hovedredningssentraler (HRS) og Lokale redningssentraler (LRS) .. 41 3.4.2 Helsetjenestens rolle i redningstjenesten .......................................... 42 3.4.3 Brannvern ....................................................................................... 42 3.4.4 Politiet ............................................................................................ 42 3.4.5 Frivillige organisasjoner ................................................................... 42 3.4.6 Sivilforsvaret ................................................................................... 42 3.4.7 Forsvaret ......................................................................................... 42
4 Oppgaverogansvar ..................................................................................... 44 4.1 Internkontroll ............................................................................................ 45 4.2 Kommunale oppgaver ............................................................................. 46 4.2.1 Kommunehelsetjenesten .................................................................. 46 4.2.2 Legevakt .......................................................................................... 47 4.2.3 Kommunikasjonsberedskap og utstyr .............................................. 47 4.2.4 Pleie- og omsorgstjenesten ............................................................... 48
inn
ho
ld
�
4.3 Oppgaver for regionale helseforetak .................................................... 48 4.3.1 Spesialisthelsetjenesten - helseforetak .............................................. 48 4.3.2 Sykehus ........................................................................................... 48 4.3.3 Medisinsk nødmeldetjeneste 1-1-3 (AMK) ..................................... 48 4.3.4 Regional AMK (R-AMK) ................................................................ 49 4.3.5 Ambulanse- og luftambulansetjeneste ............................................. 49 4.4 Om personell i medisinsk nødmeldetjeneste, ansvarsforhold og kompetansekrav ....................................................................................... 50 4.4.1 Kommuneoverlege .......................................................................... 50 4.4.2 Legevaktslege .................................................................................. 51 4.4.3 LV-operatør .................................................................................... 51 4.4.4 Medisinsk systemansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten .................. 52 4.4.5 Vakthavende AMK-lege ................................................................... 52 4.4.6 AMK-operatør ................................................................................ 53 4.4.7 Ambulansepersonell ........................................................................ 53 4.4.8 Luftambulanse ................................................................................ 54 4.5 Anbefalinger for å utøve god praksis ................................................... 54 4.6 Ansvars- og oppgavematrise ................................................................... 56
5 Handlingogsamhandling ......................................................................... 58 5.1 System, redskap og utøvere .................................................................... 59 5.1.1 Akuttmedisinsk beredskap og aksjon (Faser) .................................... 59 5.1.2 Presisering/utdypning av helsepersonells oppgaver knyttet til de ulike akuttmedisinske faser ............................................................. 60 5.2 Tidsbegrepene ved håndtering av medisinske nødmeldinger i AMK ........................................................................................................ 63 5.3 Samhandling mellom nødetatene ......................................................... 64 5.3.1 Vedrørende taushetsplikt og tverretatlig varsling ............................. 64 5.3.2 Varsling av politi ............................................................................. 64 5.3.3 Dødsfall .......................................................................................... 66 5.3.4 Trippelvarsling ................................................................................ 67 5.4 Oppgaver for innsatspersonell under (rednings)aksjoner ................ 68 5.4.1 Samvirke på hendelsessted, ansvarsforhold ...................................... 68 5.4.2 Første lege/ambulanse på hendelsested ............................................ 69 5.4.3 Begrep og definisjon ....................................................................... 70 5.4.4 Merking og uniformering ............................................................... 71 5.4.5 Innsatsleder (IL) ............................................................................. 72 5.4.6 Fagleder Brann (FB) ........................................................................ 73 5.4.7 Fagleder Politi (FP) ......................................................................... 73 5.4.8 Fagleder Helse (FH) ........................................................................ 73 5.4.9 Operativ Leder Helse (OLH) .......................................................... 74 5.4.10 Leder Ambulanse (L-AMB) ............................................................ 74
6 Kommunikasjon ............................................................................................ 76 6.1 Helseradionettet ....................................................................................... 77 6.1.1 Generelt .......................................................................................... 77
inn
ho
ld
�
6.1.2 Kommunikasjon over Helseradionettet ........................................... 77 6.1.3 Radiodekning ................................................................................ 78 6.1.4 Diskresjon ved bruk av radiosambandet ......................................... 78 6.1.5 Taleforvrenger ................................................................................. 78 6.1.6 Medlytt bort ................................................................................... 78 6.2 Sambandsprosedyrer/Ekspedisjonsregler ............................................ 78 6.2.1 Radiodisiplin .................................................................................. 79 6.2.2 Fonetisk alfabet .............................................................................. 80 6.2.3 Ekspedisjonsord ............................................................................. 81 6.2.4 Lege / ambulansealarm og redningsalarm ....................................... 82 6.2.5 Aksjonssamband ............................................................................. 82 6.2.6 Bruk av redningskanal – intern kommunikasjon på hendelsessted ... 82 6.2.7 Statusmeldinger - bruk og betydning ............................................. 82 6.2.8 Sikkerhetsalarm .............................................................................. 83 6.3 Ved tekniske/organisatoriske uregelmessigheter ................................ 84 6.4 Nytt digitalt nødnett ............................................................................... 84 6.4.1 Generelt .......................................................................................... 84 6.4.2 Avlyttingssikkert ............................................................................. 85 6.4.3 Alarmer ........................................................................................... 85
7 Fagligeretningslinjer .................................................................................. 86 7.1 Beskrivelse av hastegrader ...................................................................... 87 7.2 Beslutningsstøtte system ....................................................................... 89 7.2.1 Norsk indeks for medisinsk nødhjelp .............................................. 89 7.2.2 Telefonråd ...................................................................................... 89 7.2.3 Systembok, medisinsk operativ manual og lokale planer ................. 90 7.3 Rekvirering av ambulanse ..................................................................... 90 7.3.1 Rekvireringsmyndighet for ambulanse ............................................ 90 7.3.2 Kriterier for bruk av bil/båt ambulanse ........................................... 90 7.3.3 Kriterier for bruk av luftambulanse ................................................. 90 7.3.4 Hvordan rekvirere ambulanse ......................................................... 91 7.4 Akuttmedisinske utfordringer ............................................................... 91 7.4.1 Retningslinjer for resuscitering ........................................................ 93 7.4.2 Traumebehandling .......................................................................... 95 7.4.3 Hjerte ............................................................................................. 95 7.4.4 Hjerneslagbehandling ..................................................................... 95 7.4.5 Pustevansker ................................................................................... 96 7.5 Andre informasjonskilder ....................................................................... 97
8 Spesielleutfordringer ................................................................................ 98 8.1 Om taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og meldeplikt ................................................................................................. 99 8.1.1 Vedrørende taushetsplikt og tverretatlig varsling ............................ 100 8.2 Meldeplikt ved dødsfall ........................................................................ 102 8.3 Plutselig uventet død i spebarnsalder ................................................ 103 8.4 Legeundersøkelse ved dødsfall ............................................................ 103
inn
ho
ld
�
8.5 Barnevern ................................................................................................ 104 8.6 Psykiatri .................................................................................................. 104 8.7 Ansvarsforhold i ambulansetjenesten ................................................ 104 8.8 Grenseoppgang LV-sentral/AMK/ Regional AMK ......................... 105 8.8.1 Samhandling LV-sentral og AMK ................................................. 105 8.8.2 Arbeids- og ansvarsbeskrivelse mellom Lokal AMK og Regional AMK ......................................................................... 106 8.9 Spesielle farlige situasjoner, - egensikkerhet .................................... 107
9 Begreperogdefinisjoner ......................................................................... 108 9.1 Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler KITH 1999 ................. 109 9.2 Øvrige definisjoner ................................................................................ 121
10 Vedlegg ...................................................................................................... 124 10.1 Lover 10.1.1 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) ....................................................... 125 10.1.2 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) ........................................................... 136 10.1.3 Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak (helseforetaksloven) ....... 145 10.1.4 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) 155 10.1.5 Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (Helse- og sosialberedskapsloven) ................................................... 171 10.1.6 Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) ..................................... 176 10.1.7 Lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)........................................ 188 10.1.8 Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) ....................................................................... 198 10.1.9 Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) ....................................................................... 203 10.1.10 Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer .. 221 10.1.11 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) .................................................................. 236 10.2 Forskrifter 10.2.1 Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske ......... 247 tjenester utenfor sykehus 10.2.2 Forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten ............................................................... 253 10.2.3 Forskrift 20. desember 2000 nr. 1556 om funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr ...................................................... 254 10.2.4 Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ...................................................................................... 256 10.2.5 Forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om melding av unaturlig dødsfall ......................................................................................... 258
inn
ho
ld
�
10.2.6 Forskrift 21. desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet ...................................................................... 259 10.2.7 Forskrift 15. desember 2006 nr. 1424 om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. .................................................................... 260 10.2.8 Forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene 268 10.2.9 Forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal. Med merknader ............................................................................. 279 10.3 Aktuelle Rundskriv 10.3.1 Nye retningslinjer for rekvirering av statens luftambulanse IK-25/93 (1993) ........................................................................... 297 10.3.2 Rundskriv IK-7/2001 (2001). Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater ........... 301 10.3.3 Rundskriv IS-10/2005 (2005). Restriksjoner i bruk av helseradionettet - hensyn til personvern ved bruk av ikke kryptert radiosamband .... 303 10.3.4 Rundskriv Q-24/2005 (2005). Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten ....................................... 306 10.3.5 Rundskriv IS-17/2006 (2006). Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten .. 307 10.3.6 Rundskriv IS-15/2006 (2006). Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid ............................ 316 10.3.7 Rundskriv IS-3/2005 (2005) Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer ............. 320 10.3.8 Rundskriv IS-4/2005 (2005) Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer .................. 328 10.3.9 Rundskriv IK-22/92 (1992). Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning ............................................. 340 10.4 Prosedyre for samarbeid mellom Lokal AMK og R-AMK ............. 343 10.5 Statusmeldinger til bruk i medisinsk nødmeldetjeneste ................ 345 10.6 Kanalplan ................................................................................................ 347 10.7 Avansert HLR Voksne .......................................................................... 348 10.8 Avansert HRL Barn .............................................................................. 349
11 Kilder................................................................................................................ 350
12 Stikkordsliste ................................................................................................ 351
HE
LSE
NO
RD
AM
K FIN
NM
AR
K(K
irkenes)
AM
K TR
OM
SØ
(Tromsø)
AM
K H
AR
STA
D(H
arstad)
AM
K B
OD
Ø(B
odø)
AM
K H
ELG
ELA
ND
(Sandnessjøen)
HE
LSE
RE
GIO
NK
AR
TM
ED
AM
K-O
MR
ÅD
ER
MÅ
LES
TOK
K 1 : 6.500.000
325 km0
HE
LSE
SØ
R-Ø
ST
HE
LSE
VE
ST
HE
LSE
MID
T-NO
RG
E
AM
K N
OR
D-TR
ØN
DE
LAG
(Nam
sos)
AM
K S
ØR
-TRØ
ND
ELA
G(Trondheim
)
AM
K N
OR
DM
ØR
E O
G R
OM
SD
AL
(Molde)
AM
K S
UN
NM
ØR
E(Å
lesund)
AM
K FØ
RD
E(Førde)
AM
K B
ER
GE
N(B
ergen)
AM
K H
AU
GE
SU
ND
(Haugesund)
AM
K S
TAVAN
GE
R(S
tavanger)
AM
K S
ØR
LAN
DE
T(A
rendal)
AM
K TE
LEM
AR
K / V
ES
TFOLD
(Tønsberg)
AM
K Ø
STFO
LD(Fredrikstad)
AM
K O
SLO
OG
AK
ER
SH
US
(Oslo)
AM
K IN
NLA
ND
ET
(Gjøvik)
AM
K B
US
KE
RU
D(D
ramm
en)
18. november 2008
AM
K-sentral
Helseregiongrense
FylkesgrenseKom
munegrense
Riksgrense
AMK-sentral-om
råde:G
eogra�sk område som
AM
K-sentral har ansvaret for
Kartgrunnlag: Statens kartverk 2008 Lisensnr: U
gland IT Group 12247N
E-KP8142-532470ATilrettelagt av KoKom
i samarbeid m
edSørlandet sykehus H
F, Prehospitale tjenester
no
rg
es
ka
rt
10
HE
LSE
NO
RD
AM
K FIN
NM
AR
K(K
irkenes)
AM
K TR
OM
SØ
(Tromsø)
AM
K H
AR
STA
D(H
arstad)
AM
K B
OD
Ø(B
odø)
AM
K H
ELG
ELA
ND
(Sandnessjøen)
HE
LSE
RE
GIO
NK
AR
TM
ED
AM
K-O
MR
ÅD
ER
MÅ
LES
TOK
K 1 : 6.500.000
325 km0
HE
LSE
SØ
R-Ø
ST
HE
LSE
VE
ST
HE
LSE
MID
T-NO
RG
E
AM
K N
OR
D-TR
ØN
DE
LAG
(Nam
sos)
AM
K S
ØR
-TRØ
ND
ELA
G(Trondheim
)
AM
K N
OR
DM
ØR
E O
G R
OM
SD
AL
(Molde)
AM
K S
UN
NM
ØR
E(Å
lesund)
AM
K FØ
RD
E(Førde)
AM
K B
ER
GE
N(B
ergen)
AM
K H
AU
GE
SU
ND
(Haugesund)
AM
K S
TAVAN
GE
R(S
tavanger)
AM
K S
ØR
LAN
DE
T(A
rendal)
AM
K TE
LEM
AR
K / V
ES
TFOLD
(Tønsberg)
AM
K Ø
STFO
LD(Fredrikstad)
AM
K O
SLO
OG
AK
ER
SH
US
(Oslo)
AM
K IN
NLA
ND
ET
(Gjøvik)
AM
K B
US
KE
RU
D(D
ramm
en)
18. november 2008
AM
K-sentral
Helseregiongrense
FylkesgrenseKom
munegrense
Riksgrense
AMK-sentral-om
råde:G
eogra�sk område som
AM
K-sentral har ansvaret for
Kartgrunnlag: Statens kartverk 2008 Lisensnr: U
gland IT Group 12247N
E-KP8142-532470ATilrettelagt av KoKom
i samarbeid m
edSørlandet sykehus H
F, Prehospitale tjenester
no
rg
es
ka
rt
11
sa
mh
an
dlin
g i a
ku
ttme
dis
ins
ke
situ
as
jon
er
12 i akuttmedisinske situasjoner er tid og kompetanse viktige og avgjørende faktorer. det er derfor nødvendig med et forberedt system som er klart til innsats etter varsling. arbeidsfordeling og ansvarsforhold må være avklart på forhånd. kommuner og helseforetak må ha system for å sikre at de som utøver denne tjenesten bruker kommunikasjonssystemet.
1Samhandlingiakuttmedisinskesituasjoner
sa
mh
an
dlin
g i a
ku
ttme
dis
ins
ke
situ
as
jon
er
1�
Helsetjenestenssamhandlingiakuttmedisinskesituasjoner
Medisinsk nødmeldetjeneste er et landsdekkende organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten. Sentralt i dette systemet er det landsomfattende nettet av akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) og legevaktsentraler (LV-sentraler). Systemet skal håndtere melding, varsling og videre oppfølging i akuttmedisinske situasjoner og gi råd og veiledning når befolkningen har behov for kontakt med helsetjenesten i vakt. Ref: OT prp.nr. 26 (1988-89)”Grunnverdiene er likhet, nærhet, fellesskap og trygghet”.1
Medisinsk nødmeldetjeneste, et felles ansvar for kommuner og helseforetak Medisinsk nødmeldetjeneste er en landsdekkende integrert del av helsetjenesten som er regulert i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift 2005-03-18 nr 252
Hensikten med den medisinske nødmeldetjenesten er:n å gi publikum enkel og umiddelbar tilgang til de to nivåene (legevakt, ambulanse/ sykehus) som yter akutte helsetjenester n å gjennomføre varsling av hjelperne i helsetjenesten uten tap av tid, og å nytte muligheten til å gjøre innringer til førstehjelper gjennom medisinsk faglige råd og veiledning n å knytte hjelperne i helsetjenesten sammen ved hjelp av kommunikasjonssystemer og sentraler integrert i helsetjenesten n å bidra til et systematisk samarbeid med andre nødetater
Legevakt (LV-) og akuttmedisinske kommunikasjons sentraler (AMK) er knutepunktene i nettet som knytter sammen den som trenger og den som yter hjelp. Vakthavende leger er en del av nødmeldesystemet. Dette er bakgrunnen for at legen er pliktig til å være tilgjengelig over helseradionettet og å kunne bruke kommunikasjonsutstyret. Det er et nødvendig redskap for å kunne løse akuttmedisinske problemstillinger på en faglig forsvarlig måte.
I akuttmedisinske situasjoner er tid og kompetanse viktige og avgjørende faktorer. Det er derfor nødvendig med et forberedt system som er klart til innsats etter varsling. Arbeidsfordeling og ansvarsforhold må være avklart på forhånd. Kommuner og helseforetak må ha system for å sikre at de som utøver denne tjenesten bruker kommunikasjonssystemet.
Samhandling i akuttmedisinske situasjoner blir utført av helsepersonell i et tett og nært samarbeid. Også andre nødetater og lokal førstehjelperberedskap kan være en planlagt del av samhandlingen. Medisinsk behandling av pasienter med akutt sykdom eller skade utenfor sykehuset ytes fortrinnsvis av primærleger og ambulansepersonell.
For å kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte må helsepersonell være mentalt, faglig og utstyrsmessig forberedt. Det er også av betydning at alle kjenner til egne, men også de andres ansvarsområder og oppgaver i de ulike situasjoner.
1 Paul F. Forstrønen Notat om kommunikasjonsberedskap i Hordaland fylke 1985
sa
mh
an
dlin
g i a
ku
ttme
dis
ins
ke
situ
as
jon
er
1�
1.1 Denakuttmedisinskehandlingskjede
1.1.1 Publikum / Innringer n Erkjenner behov for hjelp (den hjelpetrengende selv eller legfolk på stedet)n Varsler LV/ AMK 1-1-3 om akutt sykdom/hendelse
1.1.2 LV- sentralen/ AMKn Lytter til henvendelsen n Veileder og hjelper innringer n Varsler samtidig med tilpasset respons n Koordinerer riktig hjelp i hver enkelt situasjon
PublIkum- oftest den/de første til stede
varslIng- medisinsk nødhjelp 1-1-3, eller- legevaktsentral
utryknIng- ambulansetjeneste- kommunal vaktlege
sPesIalIsert utryknIng- luftambulanse- legebil
vIdere behandlIng- akuttmottak i sykehus- legevakt
sa
mh
an
dlin
g i a
ku
ttme
dis
ins
ke
situ
as
jon
er
1�
1.1.3 Utrykkende enhet(er) n Først ankommende enhet: • tar ansvar for sikkerhet og livreddende tiltak (ABCD) • melder at den er fremme, og gir en rask tilbakemelding om status og eventuelt ytterligere ressursbehov over aksjonssambandet/ nødnettets relevante gruppe • foretar medisinsk vurdering og nødvendig behandling før transport til legevakt eller sykehusn For samarbeid og oppgavefordeling når flere enheter er på stedet, vises til kap 5, Handling og samhandling
1.1.4 Legevaktenn Tar i mot pasient(er) som ikke har umiddelbart behov for spesialistkompetanse/ innleggelsen Viderebehandler pasient(er)n Vurderer behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten
1.1.5 Sykehuset n Tar i mot pasient(er) som har umiddelbart behov for spesialistkompetanse/ innleggelsen Står for undersøkelse og videre behandling Det må sikres et godt samarbeid, og felles kompetanseutvikling mellom akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og kommunal akuttberedskap. Dette gjøres ved etablering av egnede avtaler og fora.
lov
er
og
re
gle
r
1� dette kapittelet omhandler de viktigste lover, forskrifter og rundskriv som regulerer helsetjenesten.vi har trukket ut det vi mener er viktig å kjenne til for akuttmedisinsk kommunikasjon og samhandling. lov- og regelverk er lagt som vedlegg i kapittel 10.
2Loverogregler
lov
er
og
re
gle
r
1�
2.1 Lover
LovStortinget vedtar en lov på grunnlag av et forslag, Odelstingsproposisjon (Ot. prp) fra regjeringen. 2.1.1 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven)Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen.
Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme egen trivsel, sunnhet og ellers bidra til beste for folkehelsen.Kommunen er pliktig til å utarbeide en beredskapsplan for sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.
2.1.2 Lov 02. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Spesialisthelsetjenesteloven har som formål å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade og lidelse. Den skal bidra til et likeverdig og tilgjengelig tjenestetilbud for pasienter i hele landet. De regionale helseforetakene har som ansvar å sørge for at personer tilbys de helsetjenester som inngår i bl.a. akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste og luft- og ambulansetjeneste.Det er også de regionale helseforetak som skal utarbeide beredskapsplan som skal samordnes med kommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.Ved ulykker og andre akutte situasjoner skal det ytes bistand mellom helseforetak. Anmodning om dette skal fremmes av det helseforetaket som har behovet. Loven omhandler videre særlige plikter og oppgaver vedrørende øyeblikkelig hjelp. Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling. Regionale helseforetak skal utpeke nødvendig antall helseinstitusjoner med tilsvarende plikt ovenfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp.
I denne lov er det tilføyd en paragraf 1.januar 2008 som sier
§ 3-16. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og kan blant annet gi regler om: a) formål med legemiddelassistert rehabilitering b) kriterier for inntak og utskrivning c) krav om at det skal utarbeides individuell plan for alle pasienter i legemiddelassistert rehabilitering
lov
er
og
re
gle
r
1�
d) når individuell plan skal utarbeides og konsekvenser for behandlingen dersom individuell plan ikke foreligger e) ansvarsgrupper f ) hvem som beslutter inntak og utskrivning fra legemiddelassistert rehabilitering g) adgang til å kreve urinprøver og blodprøver for kontrollformål. Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasientrettighetsloven § 2-1 andre og fjerde ledd. 2.1.3 Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak (helseforetaksloven) Loven skal bidra til at det opprettes helseforetak som planlegger og organiserer spesialisthelsetjenesten, oppfyller målsettinger og at det legges til rette organisering av helseforetakets sykehus og andre helseforetak.Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.
2.1.4 Lov 02. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.
Spesielt viktige kapitler er:
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett § 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
§ 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442).
§ 22. Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasientrettighetsloven§ 5-1 annet ledd. For personer under 16 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasientrettighetsloven § 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd.
lov
er
og
re
gle
r
1�
Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 65 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750).
§ 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller 5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
§ 24. Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.
Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v. Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Her er spesielt § 31 viktig ”helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom”.
Kapittel 7. MeldepliktLeger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.
Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet.
Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette.
Kapittel 8. DokumentasjonspliktDen som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.
2.1.5 Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskapsloven) Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.
lov
er
og
re
gle
r
20
For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med en virksomhet, også føre tilsyn med virksomhetens beredskap. Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.
2.1.6 Lov 02. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Formålet med loven er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.Videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.
2.1.7 Lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Formålet med denne lov er å bidra til å gi helsetjenesten og helseforvaltningen informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Gjennom forskning og statistikk skal loven bidra til informasjon og kunnskap om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom for administrasjon, kvalitetssikring, planlegging og styring. Loven skal sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger.
Merk at det i denne lov er en ny §:”§ 13a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandles etter denne loven uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442).
Til § 13a er det i § 34. Straff satt inn: ”Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer § 13 a, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.”
2.1.8 Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) Denne loven gjelder skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, under ambulansetransport, eller av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse eller andre personer som fastsatt i forskrift.
lov
er
og
re
gle
r
21
Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev.
2.1.9 Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven) Formålet med denne loven er å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven for personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.
2.1.10 Lov 05. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land.
Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Kommunelegen skal sørge for at det blir utarbeidet en smittevernplan. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven.
2.1.11 Lov 02. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.
Et nytt kapittel i pasientrettighetsloven trådde i kraft den 1. januar 2009. Kapittel 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv til pasientrettighetsloven kapittel 4 A. “Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen”. Rundskrivet gir nødvendig informasjon til helsepersonell. Det kan brukes som en veileder i saksbehandling og ved vurdering av tiltak. Heftet Rundskriv IS-10/2008 kan bestilles på www.helsedir.no.Kapittel 4A omtaler og gir regler for å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade, samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Helsetjenesten skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt mulig være i overensbestemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Se videre til kap 4A “Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen” i kap 10.1.11 side 241.
lov
er
og
re
gle
r
22
2.2 Forskrifter
En forskrift er “et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets personer”. Forskrifter utgis av det forvaltningsorgan som er bemyndiget til det i loven.
2.2.1 Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehusn Forskrift av 2005-03-18 nr 252. (Se også vedlegg 10.2.1.) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus dekker hele spekteret av akuttmedisinske tjenester og gir bestemmelser om tjenestens funksjon.Forskriften har som formål å bidra til å styrke og regulere samhandlingen og synliggjøre ansvarsfordelingen mellom de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden. Kommunene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. I tillegg har det enkelte helsepersonell plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 4. Koordinering av tjenester mellom flere nødetater skal ivaretas av politiet/redningssentralene, jf. politiloven § 27.
Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp får faglig forsvarlig akuttmedisinsk hjelp før de er ankommet legekontor eller sykehus.Det stilles krav til n faglig innhold i de akuttmedisinske tjenestenen samarbeid i den akuttmedisinske kjeden samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene
De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden. I praksis tolkes dette1 som at kommunene har plikt til å sørge for at LV-sentral og lege i vakt samarbeider med ambulanse som utøver tjenesten innen kommunen. Samarbeidet må da være nedfelt i kommunenes planverk, og kommunene har plikt til å påse at dette fungerer. Videre må kommunene sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Nødvendige prosedyrer og retningslinjer skal være utarbeidet. Dette gjelder i forhold til kompetanseutvikling, samarbeid med kommuner og samarbeid med andre nødetater. Et godt samarbeid mellom akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og kommunal akuttberedskap sikres ved at personell i disse tjenestene får trening i samhandling
Tips: KoKom 2005: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og helseforetak.Hensikten med dokumentet er å gi en oversikt over hvilke plikter kommuner og helseforetak har i henhold til forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, hva er nytt i henhold til den gamle forskriften. Dokumentet inneholder generelle kapitler om regelverksutvikling og virkemåte, et kapitel om kommunens plikter og et kapitel om helseforetakenes plikter. Ettersom samhandling er et svært vesentlig moment i forskriften, er det også tatt med et separat kapitel om dette.
1 KoKom 2005: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak
lov
er
og
re
gle
r
2�
2.2.2 Forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Internkontroll:Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.
Klare ansvarsforhold, god samhandling og sikre arbeidsrutiner som gir kvalitet i tjenesten. er hva internkontroll - systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid handler om. Alle må delta aktivt i arbeidet, samtidig som ledelsen må ta sitt ansvar. Kunnskap og kompetanse må vedlikeholdes – det er en forutsetning for å få et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet til å fungere.
Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.
Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, a) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, b) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, c) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, d) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, e) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, f ) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, g) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.
2.2.3 Forskrift 20. desember 2000 nr. 1556 om funksjonskrav til kommunikasjons-teknisk utstyr Forskrift omhandler tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap.
Denne forskrift regulerer oppstilling av tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens landsdekkende kommunikasjonssystem.
lov
er
og
re
gle
r
2�
Anvendelse av dette utstyr skal sikre prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobilenheter og til samarbeidende etater, i et landsdekkende informasjonsnett.
Med tekniske funksjonskrav menes her krav til teknisk organisering, kravspesifikasjoner og kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt som skal sikre at kommunikasjonsteknisk utstyr fungerer organisatorisk i landsdekkende nett og at det som et minimum har et funksjonsspekter i samsvar med de oppstilte funksjonskrav.
2.2.4 Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskapForskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, næringsmiddelkontrollen og vannverk. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap § 1-1.
2.2.5 Forskrift 21. desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet Forskriften gjelder ved mottak til undersøkelse og/eller behandling av pasienter i helseinstitusjon eller avdeling som i medhold av lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-1 annet ledd, har plikt til å motta pasient som trenger øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. Forskriften gjelder også ved mottak til øyeblikkelig hjelp uten pasientens samtykke., jf. psykisk helsevernloven kapittel 3.
Pasient som henvises til institusjon eller avdeling, skal uten opphold mottas for nærmere undersøkelse dersom henvisende instans oppfatter pasientens tilstand som livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Unntaksvis kan pasienten selv, eventuelt med bistand fra pårørende, offentlig myndighet eller andre, henvende seg direkte til institusjonen uten forutgående henvisning.
Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre c) deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak d) psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig.
Se også til Forskrift 15.desember 2006 nr. 1424 om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. Vedlegg 10.2.7
lov
er
og
re
gle
r
2�
2.2.6 Forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om melding av unaturlig dødsfall Forskrift av 2000-12-21 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlige dødsfall og lignende Melding til politiet Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig, har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig, jf. helsepersonelloven § 36 tredje ledd. Underretningen kan gis personlig eller telefonisk til nærmeste politimyndighet. Slik muntlig melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema. På legens erklæring om dødsfall anmerkes dersom muntlig melding er gitt til politiet. Unaturlig dødsfall Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes: n drap eller annen legemskrenkelse, n selvmord eller selvvoldt skade, n ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l., n yrkesulykke eller yrkesskade, n feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade, n misbruk av narkotika og n ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet. Som unaturlig meldes også: n dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest og n funn av ukjent lik.
2.2.7 Forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenesten.
Fastlege: Lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen.
Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos fastlege.Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan fremsette legeønske. Legeønsket skal søkes etterkommet så langt det er ledig plass på fastlegens liste unntatt i de tilfeller som følger av reglene i denne forskrift. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass. Den som ikke ønsker å være tilknyttet fastlegeordningen, gir melding om dette til kommunen. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen. Person som melder flytting til en kommune, skal motta legevalgsskjema med tilbud om å velge fastlege i kommunen.
2.2.8 Forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournalHer beskrives regler om helsepersonells dokumentasjonsplikt. Forskriften gir på en del områder mer detaljerte regler enn helsepersonelloven, og den fyller ut loven også på noen felter hvor loven ikke har egne regler, men kun en hjemmel for departementet til å gi forskrift.Herunder om innhold i pasientjournaler, føring, retting, sletting, oppbevaring, overføring, tilgang til og tilintetgjøring av journal, jf. helsepersonelloven kapittel 8. Virksomheters ansvar i forhold til opprettelse og organisering av journalsystem. Det er verdt å merke seg at arbeidsdokumenter, pasientens egendokumentasjon,
lov
er
og
re
gle
r
2�
røntgenbilder, video- og lydopptak mv. er å anse som del av journalen inntil nødvendig informasjon er nedtegnet på forsvarlig måte.
2.3 Rundskriv
Rundskriv: Hvert departement publiserer egne rundskriv. Rundskriv inneholder direktiver og retningslinjer fra overordnet til underordnet forvaltningsmyndighet om blant annet hvordan lovbestemmelser skal forstås i praksis og hvilke hensyn det skal legges vekt på i en skjønnsmessig avveining.2
”Helsedirektoratet har siden 2002 ansvar for fortolkning av helselovgivningen. Dette innebærer i prinsipp at ingen tidligere rundskriv fra Statens helsetilsyn lenger er gyldige. Det skal også nevnes at hjemmelsgrunnlaget for flere av de fortolkninger som er gitt var basert på daværende helselover, og at disse nå er forandret.”3
Dette gjelder de vel etablerte og kjente rundskriv:1. IK 35/97 ”Ansvarsforhold i ambulansetjenesten” med vedlegg ”Vedrørende funksjon vakthavende AMK. lege”
2. IK 7/99 ”Krav til dokumentasjon og bruk av lydlogg”
3. IK 13/99 ”Døgnkontinuerlig legevakttjeneste”
4. IK 16/99 ”Kriterier for rekvirering av ambulanse”
5. IK 19/99 ”Medisinsk nødmeldetjeneste helseradionettet”
2.3.1 Utdrag for Retningslinjer IK-25/93 (1993) for rekvirering av luftambulanse Rekvireringspraksis er endret siden 1993 på bakgrunn av AMKs utvikling. Hele forskriften gjengis derfor ikke her.Ved akutt behov varsles luftambulanse ved henvendelse til nærmeste AMK nødnummer 1-1-3
RetningslinjeR foR RekviReRing av luftambulanse Fastsatt av Sosialdepartementet 1. juli 1993. (Nye retningslinjer er under utarbeidelse, forventes ferdigstilt våren 2009)
Definisjoner Primæroppdrag: Oppdrag der pasienten befinner seg utenfor sykehusSekundæroppdrag:Oppdrag der pasienten befinner seg på sykehus (institusjon) med etablert øyeblikkelig hjelp funksjon
2 (Eckhoff 1997) 3 Bjørn Jamtli Statens Helsetilsyn
lov
er
og
re
gle
r
2�
Når kan luftambulanse rekvireres Luftambulanse kan rekvireres når det foreligger sykdom eller skade som krever så rask og/eller kvalifisert akuttmedisinsk behandling og transport, at bruk av ambulansebil eller ambulansebåt ikke anses som forsvarlig.
Luftambulanse kan også rekvireres i situasjoner hvor tidsfaktoren ikke er avgjørende, men hvor det av hensyn til pasientens tilstand ikke anses hensiktsmessig å anvende bil- og/eller båtambulanse.Luftambulanse skal primært rekvireres av lege.Andre enn lege kan anmode om luftambulanse i situasjoner hvor luftambulanse anses som absolutt nødvendig.
Iverksettelsesmyndighet For alle oppdrag, enten det er primær eller sekundæroppdrag og som ikke skal gjennomføres umiddelbart, har nå vakthavende lege ved basen eller AMK-sentralen fått avgjørelsesmyndighet om luftambulanse skal brukes eller ikke.
For alle primæroppdrag som må gjennomføres umiddelbart er det rekvirerende lege som har avgjørelsesmyndighet.
Ved primæroppdrag som må iverksettes umiddelbart skal vakthavende lege ved luftambulansebasen i samråd med rekvirerende lege ta standpunkt til om luftambulanse skal brukes. Rekvirerende lege har imidlertid avgjørelsesmyndighet.
Ved anmodning om luftambulanse til primæroppdrag som ikke skal gjennomføres umiddelbart, og ved sekundæroppdrag, skal vakthavende lege ved luftambulansebasen i samråd med rekvirerende lege ta standpunkt til om luftambulanse skal brukes. Vakthavende lege ved luftambulansebasen har imidlertid avgjørelsesmyndighet.
2.3.2 Rundskriv IK-7/2001 (2001). Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater. Oslo: Statens helsetilsynNy lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64 og dens bestemmelse i § 31 om opplysninger til nødetater nødvendiggjør enkelte presiseringer mht. veiledningsserie nr 2-96 om ”Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater”(se kapittel.2.4.2).
Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt følger av Lov LOV-1999-07-02-6 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Helsepersonell har taushetsplikt om alle opplysninger de får om pasienters sykdomsforhold eller andre personlige forhold.
De unntak fra taushetsplikten som er av interesse i forhold til helsepersonells samarbeid med nødetater er først og fremst den nye bestemmelsen om meldeplikt til nødetater i helsepersonelloven § 31.
I den nye bestemmelsen om opplysninger til nødetater heter det:”Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.”Taushetsplikten skal settes til side ved fare for noens sikkerhet, eller hvis det foreligger fare for økt skadeomfang hvis bistand fra andre nødetater ikke innhentes. Som eksempler nevnes: behov for sikring av hendelsested, for å hjelpe personer som er utsatt for vold, ved
lov
er
og
re
gle
r
2�
utrykning til trafikkulykke på trafikkert vei, ved kombinerte ulykker som forutsetter bistand fra ulike nødetater. En forutsetning for at helsepersonell skal kunne yte helsehjelp ved ulykker er at skadestedet er sikret på en slik måte at verken pasienten eller helsepersonellet utsettes for ytterligere skade/risiko. Både hensynet til prioritering av helsepersonellets innsats på skadestedet, og hensynet til begrensning av skadeomfang tilsier at det oftest vil være hensiktsmessig at politiet foretar sikring av skadested.Det vil være tilstrekkelig at det ut fra situasjonen er gjort adekvate forsøk på å få oversikt, og at det synes nødvendig med bistand fra andre nødetater. Da skal disse varsles, jf. helsepersonelloven § 31.
Oppsummering:Helsepersonelloven § 31 om helsepersonells opplysningsplikt til nødetater klargjør rettstilstanden med hensyn til hvordan helsepersonell skal forholde seg til taushetspliktsreglene ved blant annet trafikkulykker. Helsetilsynets veileder 2-92 om taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste må derfor tilpasses helsepersonelloven.
2.3.3 Rundskriv IS-10/2005(2005). Restriksjoner i bruk av helseradionettet - hensyn til personvern ved bruk av ikke kryptert radiosamband. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet Rundskrivet legger restriksjoner i forhold til hva som kan kommuniseres på avlyttbart nett. Personidentifiserbare opplysninger formidles fortrinnvis over andre samband. I akuttsituasjoner brukes nettet for formidling av den informasjon som er nødvendig for å ivareta liv og helse.
2.3.4 Rundskriv Q-24/2005 (2005). Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementetBarnevernets primære oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å kunne utføre denne oppgaven på en best mulig måte er barnevernet på den ene siden avhengig av å kunne innhente, motta og videreformidle opplysninger. Opplysninger i barnevernssaker er ofte av personlig og sensitiv karakter. Det er derfor viktig å sikre at disse opplysninger ikke videreformidles i større grad enn nødvendig, og at de håndteres på en slik måte at hensynet til personlig integritet, personvern og tillit til barnevernet ivaretas. Bestemmelsene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt som gjelder for barnevernet bidrar til at disse til dels motstridene hensyn blir avveid og ivaretatt.
2.3.5 Rundskriv IS-17/2006 (2006). Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten i saker som dreier seg om; Oslo: Sosial- og helsedirektoratetI saker som dreier seg om mishandling av barn eller andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, vil både barneverntjenesten og politiet ofte ha en sentral rolle. Barneverntjenesten har et overordnet ansvar for å foreta nødvendige undersøkelser, samt å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at barn og unge ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Politiet har ansvaret for å avdekke straffbare forhold, og å iverksette nødvendige tiltak for å bringe disse til opphør, samt å forebygge gjentagelser.
lov
er
og
re
gle
r
2�
2.3.6 Rundskriv IS-15/2006 (2006). Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid. Oslo:Sosial- og helsedirektoratetHelsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer i forhold til psykisk syke mennesker. Sosial- helsedepartementet og politidirektoratet ønsker med rundskrivet å bidra til at samarbeidet mellom helsetjenesten og politiet styrkes lokalt og innrettes på en slik måte at felles utfordringer løses best mulig. Rundskrivets intensjon er å klargjøre ansvars- og oppgavefordeling samt rammer for samarbeidet.Helsetjenestens ansvar er å yte helsehjelp. Politiet har hjelpeplikt overfor personer som er ute av stand til å hjelpe seg selv.Kommunikasjon mellom helsetjeneste og politi er særlig aktuelt i forhold til psykisk syke som kan utgjøre en risiko for egen eller andres sikkerhet. Politiet skal av eget tiltak vurdere om det i ulike situasjoner er grunn til å formidle aktuelle opplysninger om vedkommende til helsetjenesten. Helsepersonell vil i enkelte situasjoner ha plikt/rett til å gi opplysninger til politiet. Sentralt i denne sammenheng er at helsepersonell skal varsle politiet dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.Sosial- og helsedirektoratet og politidirektoratet anbefaler at det etableres lokale samarbeidsrutiner mellom helsetjeneste og politi, eller at det eksisterende samarbeid styrkes.
2.3.7 Rundskriv IS-3/2005 (2005). Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer. Oslo: Sosial- og helsedirektoratetDette rundskrivet til psykisk helsevern er utarbeidet i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia, og gir Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger for oppfølging av berørte av denne katastrofen.Direktoratet har igangsatt et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for kriser, ulykker og katastrofer. På bakgrunn av omfanget av flodbølgekatastrofen, har direktoratet besluttet å utgi et rundskriv av foreløpig karakter.
2.3.8 Rundskriv IS-4/2005 (2005). Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer. Oslo: Sosial- og helsedirektoratetVeiledning til kommunale instanser og fastleger.Dette rundskrivet til kommunale instanser og fastleger er utarbeidet i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia, og gir Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger for oppfølging av berørte av denne katastrofen. Skrivet er en del av direktoratets arbeid med å utarbeide nasjonale retningslinjer for kriser, ulykker og katastrofer. Direktoratet håper at rundskrivet kan anvendes som en nyttig sjekkliste, og imøteser gjerne tilbakemelding som kan vurderes i forhold til arbeidet med de nasjonale retningslinjene. Sosial- og Helsedirektoratet er klar over at mange kommuner har godt etablerte strukturer og godt faglig innhold i sine tilnærminger til personer utsatt for katastrofer. Hensikten med dette faglige rundskrivet er å sikre et kvalitativt mest mulig likt og helhetlig kommunalt tilbud til personer som har vært utsatt for store påkjenninger - uavhengig av hvilken kommune den enkelte bor i.
lov
er
og
re
gle
r
�0
2.3.9 Rundskriv IK-22/92 (1992). Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning. Oslo: Statens helsetilsyn
Primærhelsetjenestens oppfølgingInnen kommunehelsetjenesten vil helsepersonell ved helsestasjonene kunne gi tilbud om oppfølging til pårørende som har mistet barn i krybbedød. I de fleste tilfeller vil de pårørende ha vært i kontakt med helsestasjonen før dødsfallet inntreffer. Dersom pårørende ikke ønsker oppfølging fra helsestasjonen bør familiens behandlende lege gi tilbud om oppfølging. Det bør på forhånd avklares i det enkelte tilfelle hvem som innen kommunehelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølgingen. Store geografiske avstander til sykehus kan tale for at både fagpersonell og pårørende finner det mest hensiktsmessig med oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten bør utarbeide rutiner for oppfølging. Det gis tilbud om støttesamtaler så kort tid som mulig etter melding fra sykehus om dødsfall.
PolitietPolitiet har nå nye rutiner når det gjelder håndteringen av krybbedødsaker. Disse forutsetter at politiet bare unntaksvis skal ha direkte kontakt med de pårørende i slike tilfeller.
2.3.10 Rundskriv IS-10/2008. Lov om pasientrettigheter kapittel 4A - Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpenISBN 978-82-8081-106-6. Heftet kan bestilles hos Helsedirektoratet eller lastes ned fra www.helsedirektoratet.no
2.4 Andreveiledendedokument
I tillegg til lover, forskrifter og rundskriv finnes det noen sentrale dokumenter utarbeidet av ulike faginstanser. Dette er dokumenter som avspeiler faglige synspunkter på god praksis på området. De fastlegger begrepsbruk og er en del av grunnlaget for samhandling.
2.4.1 Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, GRUK TelefonrådNorsk indeks for medisinsk nødhjelp er utarbeidet av det norske anestesiologiske fagmiljøet. Indeks fastlegger terminologi og kriterier for hastegrad og respons, og gir retningslinjer for instruksjon og rådgiving fra AMK- og legevaktsentral.
GRUK har utarbeidet Medarbeiderråd som skal brukes på legevakter og allmennlegekontorer. I en enkel elektronisk versjon foreligger en sammenstilling mellom Norsk indeks for medisinsk nødhjelp og Medarbeiderråd som kalles Telefonråd. (Se nærmere omtale vedrørende beslutningstøtte i kapittel. 7.2)
2.4.2 Veileder IK-2531. Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater. Oslo: Statens helsetilsyns veiledningsserie 1996:2Praktisering av denne veileder har erfart at det har oppstått uklarheter særlig i forhold til spørsmål om melding til politiet ved trafikkulykker. Ny lov om helsepersonell 1999 inneholdt en ny meldeplikt til nødetater i § 31. ”Helsepersonell skal varsle politi og
lov
er
og
re
gle
r
�1
brannvesen om opplysninger til nødetater ”. Statens helsetilsyn fant det nødvendig å utarbeide et rundskriv i 2007 som klargjorde taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater.
De oppsummer ”Helsepersonelloven § 31 om helsepersonells opplysningsplikt til nødetater klargjør rettstilstanden med hensyn til hvordan helsepersonell skal forholde seg til taushetspliktsreglene ved blant annet trafikkulykker.
Helsetilsynets veileder 2-92 om taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste må derfor tilpasses helsepersonelloven.”
Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater. IK-7/2001 (24.08.2005) se kapittel 2.3.2
2.4.3 Veileder IS-13/2003 (2003). For etablering og drift av interkommunale legevaktordninger. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med GRUK (Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten) utarbeidet en veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger. 4
Skrevet for landets kommuner som et hjelpeverktøy i arbeidet med å etablere og drifte interkommunale legevaktordninger. Innholdet må leses som veiledende. Som vedlegg til veilederen følger blant annet forslag til systembok, opplæringsplan for leger og sykepleiere, eksempel på oppbygging og struktur av kvalitetssystem, skjema for kartlegging av tjenesten, veiledende retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og legevakt samt regneark for beregning og fordeling av kostnader ved interkommunal legevakt.
2.4.4 ”Forslag til nasjonal standard for opplæring og oppfølging av LV- og AMK-operatører” KoKom 2002 KoKom har utarbeidet forslag til faglig anbefaling med moduler, leksjoner, krav til egnethet, kursprøve og sertifisering for LV- og AMK-operatører Formålet er å bidra til kvalitetsøkning i tjenester fra LV- og AMK-sentralene gjennom bedret opplæring og oppfølging av operatørene. Heftet finnes også i cd-format. Se www.kokom.no
2.4.5 ”Opplæring og trening i samhandling mellom helsepersonell i akuttmedisinske situasjoner” KoKom 2006 Et hefte og medfølgende cd-romen er utarbeidet for å kunne gi en kort og oversiktlig innføring i hvordan nødmeldetjenesten skal fungere når det haster. Målgruppen er alle turnusleger, alle leger i primærhelsetjenesten, ambulansepersonell, helsepersonell i LV- og AMK-sentraler og i akuttmedisinsk beredskap.Opplæringspakken fokuserer på ansvar og forventninger til samhandling samt kommunikasjonsveier og bruk av utstyr. Cd-romen inneholder en film som viser kommunikasjon i praksis både under en større ulykke og en akuttmedisinsk situasjon. Ved hjelp av menyer og tekst i bildet kan en fordype seg og se hvordan oppgavene løses.Opplæringspakken kan bestilles hos KoKom, www.kokom.no/e-post: [email protected]
4 Veilederen finnes på cd og kan bestilles fra GRUK – seksjon for kvalitetsutvikling i Nasjonalt kunnskapsenter for helsetjenesten. [email protected]
lov
er
og
re
gle
r
�2
2.4.6 KITH 5 Definisjonskatalog for AMK-og LV-sentraler. Se kapittel 9 Definisjonskatalog for allmenlegetjenesten Definisjonskatalog for Somatiske sykehus
2.4.7 Legeforeningen, spesialiteter Fagmiljøet har også utarbeidet faglige tilrådinger for flere problemområder. Dette gjelder mellom annet: ERC European Resuscitation Council www.erc.edu Norsk Anestesiologisk Forening: Standard for prehopital akuttmedisin www.legeforeningen.no / Spesialiteter / Anestesiologi / Retningslinjer og handlingsprogrammer: akuttmedisin Basal hjertelungeredning av voksne pasienter Retningslinjer for hjertelungeredning av barn Retningslinjer for resuscitering av nyfødte Standard for prehospital akuttmedisin Norsk Barnelegeforening: Veileder i akutt pediatri 2007 Norsk gynekologisk forening: Veileder i fødselshjelp 2008
2.4.8 Lokale og regionale dokumenter
Systembøker og medisinsk operative manualer (MOM) se kap 7.2.3
Beredskapsplaner Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan versjon 1.0 fastsatt 31. januar 2007Hensikten er å synliggjøre hovedelementene i helse- og sosialsektorens beredskap og sammenhengen mellom disse. Planen gir en kortfattet og overordnet systemoversikt gjennom å beskrive aktørene i helse- og sosialforvaltningen/-tjenesten i beredskapsplanleggingen og ved krisesituasjoner. Her berøres blant annet roller og ansvar, lovgrunnlag, etablering av beredskapsorganisasjonen, varsling og rapportering, koordinering og internasjonal samhandling.Det gis et rammeverk som de enkelte aktørene kan relatere planverket til for sin virksomhet. Planen bygger på etablerte prinsipper for beredskapsarbeidet og introduserer ikke endrede forutsetninger eller ansvarsforhold. Det understrekes at overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan ikke er et operativt planverk til bruk i krisesituasjoner. Aktørene har egne beredskapsplaner som skal legges til grunn i krisehåndteringen.
Plan for innsats av akuttmedisinske tjenester utenfor sykehuset ved krise eller katastrofe innen Helseforetaket skal være en delplan i Helseforetakets beredskapsplan og bygge på forutsetninger, prinsipper og bestemmelser nedfelt i denne og i regional beredskapsplan. Planen skal gjelde AMK/nødmeldetjenesten og de akuttmedisinske tjenesters innsats basert på ambulansetjeneste, luftambulansetjeneste, og sykehusbaserte utrykningsteam. Den skal gi retningslinjer for samarbeid og kommunikasjon med sykehusene og øvrige nødetater, herunder også samhandling med kommunal helsetjeneste.
5 Kompetansesenter for IT i helsetjenesten (KITH)
lov
er
og
re
gle
r
��
Prinsipp i beredskapsarbeidetTrygghets- og beredskapsarbeidet i Norge bygger på tre viktige prinsipp:n Ansvarsprinsippet: Den som har ansvaret for en organisasjon i daglig drift, har også ansvaret for organisasjonen i en ekstraordinær situasjon.n Likhetsprinsippet: Organisering i ekstraordinære situasjoner, krise og krig skal være mest mulig lik organiseringen i normalsituasjonen. n Nærhetssprinsippet: Ekstraordinære situasjoner skal håndteres på lavest mulig nivå. Ansvar for en tjeneste i normalsituasjonen gir også beredskapsansvar. Den som har en oppgave i det daglige skal også ha oppgaven i ekstraordinære situasjoner. Ekstraordinære situasjoner kan gjøre det nødvendig med omfordeling av ressurser, personell og utstyr. De utfordringene helse- og sosialtjenestene vil bli utsatt for i tilfelle krig, vil ikke skille seg vesentlig fra situasjoner tjenesten må håndtere i en katastrofe/samfunnsulykke i fredstid.
Planen skal bygge på den daglige tjenesten og gjelder for ekstraordinære situasjoner.
Plan for helse- og sosial beredskapHovedmåln Beredskapsplan utarbeides på basis av pålagt plankrav fra sentrale myndigheter.n Planen skal foreberede tiltak i håndtering av ekstraordinære situasjoner for å redusere skadeomfang av liv, helse og velferd. n Planen skal sikre at kommunen (og her særskilt helse- og sosialtjenesten) på en rask og smidig måte kan omstille seg fra drift i en normalsituasjon til drift i en ekstraordinær situasjon.n Samtidig skal planen sikre en adekvat håndtering av situasjonen i henhold til omfanget av hendelsen for å forebygge og avgrense skade og sykdom og sikre liv og helse. Delmåln Planen skal sikre kvalitet i tjenesten ved systematisk beredskapsarbeid. Dette skal gjøres ved ROS-analyser, oppdatert planverk, regelmessige øvinger og samarbeid innen organisasjonen og mellom organisasjoner, også i ulike tjenestenivå. n Planen skal sikre både det skadeforebyggende og skadeavgrensende perspektivet. n (Eksempel på forebyggende tiltak er omfattende redningsøvelser med omfattende deltakelse fra kommune, ambulanser, AMK- og LV-sentraler og redningstjeneste/politi/ hjelpekorps m.m.)
Planprinsippet er hjemlet i Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskaps-loven) som pålegger kommuner og regionale helseforetak å ha planverk for kriser og katastrofer internt og eksternt. ABC-beredskap og smittevern skal være inkludert i et slikt planverk.
Tips Se også Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Kapittel 2.2.4
str
uk
tur
�� nasjonale politiske myndigheter legger de overordnede rammer for helsepolitikken, i første rekke gjennom beslutninger om lover og budsjetter.staten har eierskapet og styringen av de offentlige sykehusene og kommunen skal sørge for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen.den medisinske nødmeldetjenesten består av et nettverk av sentraler på to nivåer, amk og lv-sentraler.norsk redningstjeneste er basert på dugnad og samvirke, og er akuttinnsats for å redde mennesker fra død og skade. helsetjenesten er involvert i redningstjenesten på ulike nivåer.
kapittelet gir en oversikt over strukturen i den norske helsetjenesten.
3Struktur
str
uk
tur
��
3.1 Statligstyringogtilsyn
3.1.1 Stortinget og regjeringenNasjonale politiske myndigheter legger de overordnede rammer for helsepolitikken, i første rekke gjennom beslutninger om lover og budsjetter.
3.1.2 Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) HOD har ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, helsetjenester og helselovgivning i Norge. Departementet skal sørge for at befolkningen får gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi, og skal bidra til å fremme god folkehelse. For HODs ansvar for spesialisthelsetjenesten vises til punkt 3.3.
Helsedirektoratet (Helsedir) Helsedir har ansvar for å følge situasjonen i befolkningens helsetilstand og utviklingen i helsetjenesten. Direktoratet gir råd til Helse og omsorgsdepartementet i faglige spørsmål for alle deler av helsetjenesten, iverksetter nasjonal politikk på de områdene som er delegert fra departementet, og administrerer og fortolker enkelte helselover. Helsedirektoratet har også funksjoner knyttet opp mot kvalitetsutvikling og prioritering i helse- og sosialtjenesten. I fylkene ivaretar helseavdelingene hos fylkesmennene rådgivnings- og oppfølgningsoppgaver overfor helsetjenestene. Sosial- og helsedirektorat skal fastsette systemkrav for de tjenester som skal fungere enhetlig på landsbasis. Disse krav skal sikre funksjonsdyktighet, kvalitet og samordning med samarbeidende offentlige etater.
Statens Helsetilsyn Helsetilsynet har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten og sosialtjenesten, dvs. at sosial- og helsetjenestene fungerer i henhold til vedtatte lover og forskrifter. Helsetilsynet i fylkene ivaretar disse tilsynsoppgavene både i enkeltsaker og på systemnivå.
3.2 KommunehelsetjenestenKommunen skal sørge for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunene har ansvar for allmennlegetjeneste, legevakt, LV-sentral, kommunikasjonsberedskap og utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor. I forhold til akuttmedisinske tjenester inkluderer dette et system for mottak av henvendelser om øyeblikkelig hjelp døgnet rundt. Kommunene har ansvar for transport av eget helsepersonell. Det er også kommunens ansvar å utarbeide plan for helsemessig og sosial beredskap. (ref. Lov 19.november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene. (Kommunehelsetjenesteloven)
Kommunenes ansvar i forhold til akuttmedisinske tjenester er: a) Etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral, jf. § 8 og § 10 c) Kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen. d) Samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom den kommunale legevaktordningen, jf. kapittel 3 og øvrige akuttmedisinske tjenester. (ref. Forskrift 18.mars 2005 nr 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus)
str
uk
tur
��
3.3 SpesialisthelsetjenestenStaten har eierskapet og styringen av de offentlige sykehusene. Staten har også det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.(ref. Lov 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelsetjenesten m.m (spesialisthelsetjenesteloven))
De regionale helseforetakene, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst, skal sørge for at befolkningen i regionen har tilgang til gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt legge til rette for forskning og undervisning. (ref. Lov 15. juni 2001 nr 93 om helseforetak (helseforetaksloven).
De offentlige sykehusene er organisert i helseforetak og eid av de regionale helseforetakene. Det kan være ett eller flere sykehus organisert under samme helseforetak.
Systemansvaret for spesialisthelsetjenesten ligger hos de regionale helseforetakene ved administrerende direktør på vegne av regionforetakets styre. De regionale foretakene organiserer de akuttmedisinske tjenestene ulikt.
Organisert i kommunehelsetjenesten
Organisert i spesialisthelsetjenesten
Figur. Grunnstrukturen i helsetjenesten
sykehus
ambulansetjenesten
distriktspsykiatrisk senter
distriktsmedisinsk senterfødestue
fastlegen
hel
sest
asjo
nen h
jemm
ebaserte
tjenester
rustilbud
sykehjem
sykestuer/transitenheterhospice
rusomsorgopptre
ningin
stitu
sjon
lege
spes
ialis
t
lege
vakt
Pasient
str
uk
tur
��
Foretakene ivaretar de akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i samarbeid med kommunene.
Helseforetakene plasserer dette ansvaret til en av sine enheter, for eksempel en anestesiavdeling eller avdeling /seksjon for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. (ref. Lov 02. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.(spesialisthelsetjenesteloven)
”Spesialisthelsetjenestens ansvar i forhold til prehospitale akuttmedisinske tjenester er: n etablering og drift av det til en hver tid gjeldende medisinske nødnummer innen det regionale helseforetaketn etablering og drift av AMK-sentraler jf §8 og §9n kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale helseforetakets beredskapsplann samarbeid med relevante parter for å sikre nødvendig samordning med LV-sentraler, brannvesen, politi, hovedredningssentral og andre samarbeidspartneren fastsettelse av hvilken AMK-sentral som skal ha overordnet koordineringsansvar og hvilke AMK-sentraler som skal ha mottak av medisinsk nødnummer i regionen.”(ref. Forskrift 18. mars 2005 nr 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus)
Helseforetakene skal sørge for nødvendig samordning med kommunehelsetjeneste, politi, fylkesmann og andre samarbeidspartnere.
Anbefaling:Ambulansetjeneste, nødmeldetjeneste og eventuell luftambulansetjeneste bør ha en felles organisasjon for å sikre best mulig samfunksjon i helseforetakets akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, og en tydelig organisasjon og ledelse i forhold til samarbeidende instanser.
Sykehusenes akuttmottakSykehus med akuttfunksjon har akuttmottak som ivaretar mottak og primærbehandling av pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp innleggelse. I de sykehus som ikke har AMK fungerer som regel akuttmottaket som et kommunikasjonsknutepunkt for sykehuset. Mottakende akuttmottak skal holdes fortløpende informert fra AMK om n hendelse n pasientstatus n iverksatte tiltak n estimert tid for ankomst (ETA) n ankomsttid og n ressursbehov ved mottak
3.3.1 Medisinsk nødmeldetjeneste
DefinisjonMed medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk ogkommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helsetjenesten.ref. Forskrift 18. mars 2005 nr 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 6
Den medisinske nødmeldetjenesten består av et nettverk av sentraler på to nivåer, AMK og LV-sentraler. Disse er knyttet sammen ved hjelp av et eget sambandsnett (Helseradionettet).
str
uk
tur
��
LV-sentralene:LV-sentralene er det desentraliserte knutepunktet i medisinsk nødmeldetjeneste. Sentralene er bemannet med helsepersonell. LV-sentralen har ofte detaljert lokalkunnskap som AMK mangler og er en viktig samarbeidspartner. En enkelt LV-sentral kan dekke flere kommuner, eventuelt flere legevaktdistrikt. Noen kommuner har lagt sin LV sentral til nærmeste AMK.
AMK:Hver AMK dekker ett eller flere sykehus og besvarer anrop via medisinsk nødnummer.
Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av medisinsk nødnummer, må ha en kommunikasjonssentral med prioriterte linjer for å ivareta behovet for kommunikasjon ved disponering av egne akuttmedisinske ressurser og mottak av pasienter
”AMK-sentralene a) skal håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand b) skal prioritere, iverksette, gi medisinsk faglige råd og veiledning og følge opp akuttmedisinske oppdrag, herunder varsle og videreformidle anrop til andre nødetater og eventuelt hovedredningssentralene, samt varsle andre AMK-sentraler som er berørt c) skal styre og koordinere ambulanseoppdrag d) skal ha utstyr for logging av viktig trafikk, herunder på alle telefonlinjer e) skal ha et system for opprinnelsesmarkering”Forskrift 18.mars 2005 nr 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
AMK skal ha utstyr for logging av viktig trafikk. Dette innebærer en systematisk og kronologisk registrering av virksomhetens aktiviteter. Lydlogg skal benyttes på alle telefonlinjer og bør benyttes på radiosamband og eventuelle andre kommunikasjonslinjer.
3.3.2 Ambulansetjeneste
DefinisjonMed ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus.
Helseforetakene er ansvarlige for driften av ambulansetjenesten. Dels utfører foretakene tjenesten selv, dels har de kontrakter med eksterne leverandører. AMK koordinerer og aktiverer ambulansetjeneste
Bil- og båtambulansetjenesten Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap
Luftambulansetjenesten Med luftambulansetjeneste menes ambulansetjeneste med luftfartøyer avsatt til dette.
Redningshelikoptertjenesten Redningshelikoptertjenesten er et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Ved ambulanseoppdrag skal redningshelikoptertjenesten yte den samme helsehjelpen som ambulansehelikoptertjenesten. Bruk av redningshelikopter i ambulansetjenesten frigis av Hovedredningssentralen via AMK.
str
uk
tur
��
Pasientreiser Pasientreiser omtales her fordi de ligger i grenseområdet av prehospital akuttmedisin og til dels beslaglegger samme ressurser og koordineres av samme instanser i helseforetakene.
Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) og spesialisthelsetjenesteloven gir hjemmel for å dekke utgifter ved reise til og fra medisinsk behandling og undersøkelse.
HelseekspressenEr et tilbud til pasienter som n benytter tradisjonell pasienttransport med bil/ buss / togn har vansker med å komme inn og ut av vanlig bil / bussn har behov for å ligge på båre, eller trenger tilsyn av helsepersonell
Helsepersonell med erfaring fra akuttmedisin deltar i transporten, og helseekspressen er utstyrt tilsvarende en ambulanse. Bussen er spesialtilpasset for pasienttransport med plass til rullestoler og bårer i tilegg til sittende pasienter.
3.4Redningstjenesten
(ref. Den norske redningstjeneste, Justis- og politidepartementet G -0270 B 1999)
Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og politidepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Det utøves som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under ledelse av to hovedredningssentraler, tjueåtte underordnede lokale redningssentraler og seksten underordnede flyredningssentraler.(ref. Håndbok for redningstjenesten. Justis og politidepartementet Høringsutgave 2008) Norsk redningstjeneste er basert på dugnad og samvirke, og er akuttinnsats for å redde mennesker fra død og skade. Offentlige etater med ressurser egnet for søk og redning plikter å delta med personell, materiell, rådgiving og relevante data. De må normalt selv dekke kostnader.
Justis- og politidepartementet skal sørge for at grunnleggende garantier om rettssikkerhet blir opprettholdt og utviklet. Et overordnet mål er å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet.
Redningstjenesten styres av Justis- og politidepartementet gjennom Hovedrednings-sentralene i Sør-Norge og Nord-Norge. Justisdepartementet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for statlig styring og tilsyn av redningstjeneste.
hva erredningstjeneste?med redningstjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet somutøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fradød og skader som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og somikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlig tiltak.
str
uk
tur
�0
Organisasjonsplan for redningstjenesten (kgl.res. 4.7.1980)Redningstjenesten er en integrert tjeneste for land-, sjø- og luftredning og utøves som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige hjelpeorganisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Helsetjenesten er del av redningstjenesten. Politiet har ansvar for overordnet ledelse.Alle offentlige aktører dekker egne utgifter til redningstjenesten.
Lov 23.juni 2000 nr 56. om helsemessig og sosial beredskap. (Helse- og sosialberedskapsloven). I denne loven ligger det et tydelig krav om samhandling og synleggjøring av ansvar. Beredskapsplaner skal utarbeides ut fra risiko - og sårbarhetsanalyse.
(ref. Den norske redningstjeneste, Justis- og politidepartementet G -0270 B 1999)
(ref. Den norske redningstjeneste, Justis- og politidepartementet G -0270 B 1999)
Organisasjonskart forRedningtjenesten
hovedredningsentralensør-norge (hrs-sn)
lokale redningssentraler(lrs)
hovedredningsentralennord-norge (hrs-nn)
lokale redningssentraler(lrs)
JustIsdePartementet
65°NS
lokalredningssentral (LRS)nDelokaleredningssentralerbeståravenredningsledelsemedpolitimesteren(ellerstedfortreder)somleder
nRedningsledelsenbeståravrepresentanterfra:
c brannnvesenet c sivilforsvaretc helsevesenet c Frivillige organisasjonerc havnevesenet c den norske kirkec Forsvaretc telenorc lufttrafikktjenesten (der det er egen Flyredningssentral)
Politimesteren kan etter behov knytte til seg andre rågivere iht den aktuelle situasjonen
str
uk
tur
�1
Funksjon som lokal redningssentral (LRS) utøves i det daglige av politiets operasjonssentral. Ved større hendelser utvides denne etter bestemmelse av politimesteren. Vanligvis innkalles en fast stab, som ved behov suppleres. Politimesteren bestemmer i detalj hvordan den enkelte LRS sammensettes.
3.4.1 Hovedredningssentraler (HRS) og Lokale redningssentraler (LRS) Hovedredningssentralene er kommunikasjonssenter i den norske redningstjeneste. HRS fungerer som koordineringssenter ved større ulykker. (www.redningsnett.no)
(ref. Håndbok for redningstjenesten. Ill T.O. Øen)
Justisdepartementet
Lokaleredningssentral(LRS)
Hovedredningssentral(HRS)
Innsatsleder
Stab Rådgivere
BrannFagleder
HelseFagleder
PolitiFagleder
rednings-mannskaper
rednings-mannskaper
rednings-mannskaper
InnsatslederKo
SøkFagleder
rednings-mannskaper
str
uk
tur
�2
Lokale redningssentraler (LRS)Alle landets politidistrikt er lokale redningssentraler (LRS) ved store ulykker. I organisasjonsplan for redningstjenesten har politiet ansvar for ledelse av redningsarbeid. Aktørene arbeider ut fra egen organisasjon og med eget ansvar etter lovgiving.
3.4.2 Helsetjenestens rolle i redningstjenestenHelsetjenesten er involvert i redningstjenesten på ulike nivåer
Kommunene har ansvar for: n Legevaktordning, herunder også LV-sentral (nødmeldetjenesten)n Omsorgstjenester, herunder også psykisk helsehjelpn Sosiale tjenester
De regionale helsehelseforetakene (RHF) har gjennom helseforetakene (HF) ansvar for spesialisthelsetjenesten:n Kommunikasjon og akuttmottak og AMK (nødmeldetjenesten)n Ambulansetjenesten Rådgiving og støtte til kommunenen Utrykningsteam fra sykehus (REF)
Kommunene og de regionale helseforetakene (RHF) har således både operative og taktiske oppgaver, og ansvar for å samordne planverket.
3.4.3 BrannvernKommunene har ansvar for organisering og drift av brannvern.
3.4.4 PolitietVed aksjoner vil LRS opprette et fremskutt koordineringsorgan ved skade/hendelsesstedet. Politiet er ansvarlig for ledelse og koordinering gjennom sin funksjon som innsatssleder. Denne oppgaven består i å legge forholdene til rette for at de andre etatene skal kunne yte effektiv hjelp på skadestedet.
3.4.5 Frivillige organisasjonerPå nasjonalt plan og i mange kommuner finnes frivillige organisasjoner. Oversikten over disse skal ligge i den lokale beredskapsplan. Disse blir varslet/ aktivert/ rekvirert av politiet.
3.4.6 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Etaten er også tillagt viktige oppgaver med å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig.
3.4.7 ForsvaretForsvaret rår over betydelige ressurser som kan gjøres tilgjengelig ved helsemessige kriser og katastrofer i fredstid.
str
uk
tur
��
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
�� organisatorisk klarhet legger til rette for samhandling.akuttmedisinsk beredskap skal planlegges og utføres under hensyn til at n de akuttmedisinske tjenester skal være en del av den ordinære helsetjenesten og inngå som del av helseregionens helseplanern det må vektlegges samarbeid, oppgavefordeling og forenkling.
trygghets- og beredskapsarbeidet i norge bygger på at det i størst mulig grad skal være slik at en instans som har ansvar for en oppgave under normale forhold skal ha samme ansvar i krise- og katastrofesituasjoner.for å nå disse mål er det viktig å kjenne sitt ansvar og sine oppgaver.i dette kapittelet beskrives den akuttmedisinske virksomheten som er avhengig av samhandling mellom første- og andrelinjetjeneste
4Oppgaverogansvar
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
Den akuttmedisinske virksomheten er avhengig av samhandling mellom første- og andrelinjetjeneste. Organisatorisk klarhet legger til rette for samhandling.Regjeringen stiller krav til at den akuttmedisinske beredskap skal planlegges og utføres under hensyn til at 1 n de akuttmedisinske tjenester skal være en del av den ordinære helsetjenesten og inngå som del av helseregionens helseplanern det må vektlegges samarbeid, oppgavefordeling og forenkling.
Trygghets- og beredskapsarbeidet i Norge bygger på at det i størst mulig grad skal være slik at en instans som har ansvar for en oppgave under normale forhold skal ha samme ansvar i krise- og katastrofesituasjoner (Jf. Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskapsloven).
4.1 InternkontrollForskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. FOR 2002-12-20 nr 1731Denne forskrift har som formål å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester, og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene.Forskriften klargjør innholdet i det systemansvaret som er tillagt det ansvarlige nivået. Dette innebærer mellom annet å:n Beskrive nærmere oppgaver og mål for virksomheten og utviklingsarbeidet.n Ansvars- og oppgavefordeling må klargjøres, innholdet i aktuelle lover og forskrifter skal være tilgjengelig og klart for utøverne. n Nødvendig kunnskap og ferdigheter hos utøverne må sikres ved for eksempel: • Kravspesifisering, • Rekruttering, • Grunn, videre- og etterutdanning • Sertifisering i forbindelse med bruk av defibrillator og annet utstyrn Medarbeidernes, pasienters og pårørendes erfaring utnyttes ved tilbakemeldingsrutiner og erfaringsutveksling.n Områder med spesielt fare for svikt kvalitetssikres ved å ha prosedyrer for virksomhetene, inkludert for korrigering av avvik, for eksempel: • Utarbeiding og oppdatering av rutiner og skriftlige prosedyrer for den medisinske virksomheten. • Tilsyn og kontroll med medisinsk-teknisk utstyr. • Ivaretaking av taushetsplikt. • Ivaretaking av dokumentasjon: c Oppdragsbasert dokumentasjon av at tjenesten drives i samsvar med gjeldende regler og god faglig standard. • Utarbeidelse av retningslinjer for, samarbeid med og kommunikasjon med primærhelsetjenesten. • Sørge for gjennomgang av internkontrollsystemet ved å ha system for avviksregistrering, tilsyn og kontroll av øvrig helsepersonells virksomhet jf. § 5 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
1 St.meld. nr. 43 Om akuttmedisinsk beredskap (1999-2000)
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
4.2 Kommunaleoppgaver
4.2.1 Kommunehelsetjenesten Kommunen skal etter Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen.
Kommunehelsetjenesten skal også omfatte medisinsk nødmeldetjeneste. (ref. Lov 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene. (kommunehelsetjenesteloven) § 1-3. Det innebærer at kommunen skal etablere et fast legevaktsnummer hvor befolkningen skal kunne melde fra om behov for øyeblikkelig hjelp direkte til helsepersonell.
For akuttmedisinske tjenester omfatter dette i tillegg til et system for mottak av henvendelser om øyeblikkelig hjelp døgnet rundt (LV-sentraler), fastlegeordning og legevakt. Kommunene har videre ansvar for kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen og samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjon mellom den kommunale legevaktordningen, jf. kapittel 3 og øvrige akuttmedisinske tjenester.
SystemansvarDen instans som har et lovpålagt ansvar for en tjeneste, virksomhet eller lignende, har et ansvar for at virksomheten har ressurser, organisering og rutiner som er i samsvar med lov, forskrift og god faglig praksis på området.
For primærhelsetjenesten er det den enkelte kommune som har dette ansvaret. Selv om kommunen skulle tjenesteutsette hele eller deler av tjenestene, har den fortsatt systemansvaret. Dette innebærer for eksempel at kommunen fortsatt er ansvarlig for tjenesten selv om den organiseres som en interkommunal ordning eller ivaretas av AMK.Kommunen vil her være rådmannen på vegne av kommunestyret. Rådmannen kan være faglig ansvarlig i den forstand at vedkommende må sørge for at det er en person i systemet som kan ivareta tjenesten. (ref. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 16)
Individuelt ansvar”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.” (ref. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 4)
Kommunens helsetjeneste skal blant annet omfatte:n Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte n Hjelp ved ulykke og andre akutte situasjoner
For å løse disse oppgavene skal kommunene blant annet sørge for: n Allmennlegetjeneste – herunder fastlegeordning n Legevaktordning n Medisinsk nødmeldetjeneste n Transport av behandlingspersonell
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
4.2.2 LegevaktMed kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Formålet med legevaktordningen er å sikre at befolkningen kan få nødvendig og kvalifisert første-linjelegehjelp når akutt behov oppstår, også utenom kontortidenDette er et ansvar både for kommunen som systemansvarlig og for den enkelte fastlege i henhold til avtale. (ref. Forskrift 18.mars 2005 nr 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus kap 3 §11)
FastlegeordningenMed fastlege menes lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen. Kommunen kan stille krav om at fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. (ref. Forskrift 14. april 2000, nr 328 om fastlegeordning i kommunene)
LV-sentralens funksjoner
”LV-sentralene a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktsnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk.” (ref. Forskrift 18.mars 2005 nr 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 10)
Grunnleggende arbeidsoppgaver ved LV-sentralen: n Motta og formidle henvendelser til lege og annet helsepersonell i vakt (jordmor, hjemmesykepleie).n Varsle lokal lege og ambulanse i akuttsituasjoner som primært meldes LV-sentralen.2
n Videreformidle til AMK i akuttsituasjoner (lokal varsling gjennomføres).n Gi råd (telefoninstruksjon er normalt AMKs oppgave). n Ved medisinsk nød beholde kontakt med innringer inntil AMK overtar.n Varsle lokalt iht. beredskapsplan. n Bistå med lokalkunnskap og lokal oppfølging i samråd med AMK.
I tillegg kan det være andre oppgaver i henhold til lokale prosedyrer.
4.2.3 Kommunikasjonsberedskap og utstyr ”Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett”. (ref. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 4)
2 Rollefordeling og anbefalt respons, Norsk indeks for medisinsk nødhjelp
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
Helseforetaket har ansvar for at personell definert til å være i akuttmedisinsk beredskap i helseforetaket, skal være tilgjengelig i det enhver tid gjeldende nasjonale nett. (Ref: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak, KoKom 2005). Det er presisert at dette gjelder for AMK-sentraler, helsepersonell i vakt-beredskap i somatiske og psykiatriske sykehus med akuttfunksjon, og helsepersonell i ekstern vaktberedskap. (ref. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 8)
4.2.4 Pleie- og omsorgstjenestenKommunene har i varierende grad inkorporert pleie- og omsorgstjensten i den kommunale beredskapen. Dette er avgjørende for om tjenesten er tilgjengelig i helseradionettet og dermed inngår i den medisinske nødmeldetjenesten.
4.3 Oppgaverforregionalehelseforetak
4.3.1 Spesialisthelsetjenesten - helseforetakHelseforetakene organiserer ett eller flere sykehus, ambulansetjenesten, medisinsk nødmeldetjeneste og pasientreiser (inkludert syketransport). Det medisinske ansvaret for luftambulansetjenesten (http://www.luftambulansen.com/ )er lagt til utvalgte helseforetak.Det regionale helseforetaket har ansvar for : 3
n Etablering og drift av det til en hver tid gjeldende medisinske nødnummer innen det regionale helseforetaket n Etablering og drift av AMK, kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale helseforetakets beredskapsplann Samarbeid med relevante parter for å sikre nødvendig samordning med LV-sentraler, brannvesen, politi, hovedredningssentral og andre samarbeidspartnere n Fastsetting av hvilken AMK som skal ha overordnet koordineringsansvar. (Regional AMK se kap 4.3.4)
4.3.2 SykehusSykehus har plikt til å ta i mot øyeblikkelig hjelp:”Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi, er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling.Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne bestemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller avdelingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide.” (ref. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven), kapittel. 3. Særlige plikter og oppgaver.)
4.3.3 Medisinsk nødmeldetjeneste 1-1-3 (AMK)
AMKs funksjoner Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er knutepunktet mellom helseressursene på hendelsessted, helseforetakets ressurser og for kontakt med helseregionenes og kommunenes øvrige ressurser.
3 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 7, Ansvarsforhold 2005
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
Dette omfatter alle deler av sykehusets beredskap samt leger og annet personell utenfor sykehus. Helsepersonellet i AMK gir medisinske råd, veiledning og foretar avgjørelser innenfor sitt myndighets- og ansvarsområde på medisinsk grunnlag basert på vedtatte prosedyrer og egen kompetanse.
AMK ivaretar:n Mottak av henvendelser fra publikum ved akutt sykdom og hendelser over medisinsk nødtelefon (1-1-3). n Beslutning om hastegrad og respons i forhold til hendelse, omfang og lokalisasjon. n Rådgiving og eventuell instruksjon til innringer (og eventuelt veiledning til utrykkende personell). n Varsling av lokal helsetjeneste (legevaktslege, legevaktsentral, andre lokale ressurser) i akutte situasjoner. n Varsling og koordinering av ambulanse, eventuell luftambulanse.n Varsling av politi og/eller brann. n Samhandling med andre AMK, (R-AMK), LV-sentraler, Politi-og brann- operasjonssentraler (1-1-2 og 1-1-0) og HRS.n Overvåking av aksjon med direkte kontakt mellom utrykkingsressurser og personell med fagansvar for forsterking eller tilbakekalling av ressurser ut fra prioriterte behov. n Mottak av rekvirering og koordinering av ambulanseoppdrag.n Mottak av henvendelse om øyeblikkelig hjelp innleggelse.n Funksjon som LV-sentral for vertskommunen (dersom avtale om dette er etablert)n Funksjon som knutepunkt for intern varsling i akutte situasjoner i sykehuset.n Trippelvarsling (se kapittel.5) og koordinering fra helsetjenestens side i akutte situasjoner.
4.3.4 Regional AMK (R-AMK) Det regionale helseforetaket har ansvar for å fastsette hvilken AMK som skal ha overordnet koordineringsansvar. Hensikten er å sikre optimal varsling, god ledelse, effektiv ressursutnyttelse og godt samarbeid i situasjoner der flere AMK er involvert i håndtering av en hendelse/ katastrofesituasjon. Videre må det sikres at AMK og sykehus som er eller kan bli berørt, blir varslet.
Lokal AMK skal ha aksjonsledelsen. R-AMK skal ha en støttefunksjon for den lokale AMK som har ansvaret for aksjonen. Dette gjøres i samråd med Lokal AMK. Det er utarbeidet prosedyre for samhandling mellom Regional og Lokal AMK, se til lokale prosedyreverk. Vedlegg 10.4 viser Veiledende prosedyre til bruk for utarbeidelse av prosedyrer i de enkelte regioner for lokal AMK og Regional AMK.
4.3.5 Ambulanse- og luftambulansetjenesteAmbulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevakt den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært:n Dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander.n Bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling.
4 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 7, Ansvarsforhold 2005
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
�0
Helsedirektoratet uttalte i 1997 at den lege som har det situasjonsbestemte medisinske ansvaret (”behandlingsansvaret”) under ambulanseoppdrag, er den lege som sist vurderte pasienten.
Dette ansvaret overføres til lege i sykehus ved avlevering i sykehus eller når annet er avtalt med lege i sykehus. Dersom det ikke kan oppnås kontakt med behandlingsansvarlig lege (fastlege, legevaktslege, AMK-lege), eller det er behov for å avverge akutte situasjoner som gjør det tidsmessig umulig å oppnå slik kontakt, må ambulansepersonell handle på grunnlag av skriftlige prosedyrer.
Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten skal yte spesialisert akuttmedisin og være en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen. Ambulansehelikoptertjenesten skal primært bringe akuttmedisinsk utstyr og særlig kompetent helsepersonell raskt fram til alvorlig syke eller skadde pasienter, bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling, herunder å yte akuttmedisinsk diagnostikk, og utføre enkle søk- og redningsoperasjoner.Ambulanseflytjenesten skal primært bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling. Luftambulanse koordineres fra utvalgte AMK. (AMK LA). Anmodning om luftambulanseressurs rettes til AMK-sentralen. www.luftambulansetjenesten.com
4.4Ompersonellimedisinsknødmeldetjeneste,ansvarsforhold ogkompetansekravAnsvar for en tjeneste i normalsituasjonen gir også beredskapsansvar. Den som har en oppgave i det daglige skal også ha oppgaven i ekstraordinære situasjoner. Ekstraordinære situasjoner kan gjøre det nødvendig med omfordeling av ressurser, personell og utstyr.
Det er vesentlig at det planverk som gjelder for den daglige tjenesten i størst mulig grad også gjelder for ekstraordinære situasjoner. For å ta raske avgjørelser og sette i verk tiltak i en ekstraordinær situasjon trengs klare kommandoliner. Kommando- og rapporteringslinene må være godt kjent i organisasjonen.
4.4.1 Kommuneoverlege Kommuneoverlegen i kommunene er medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Systemansvaret påhviler rådmannen. Kommuneoverlegen har som regel som oppgave å være leder for hele legetjenesten, medisinsk ansvar for fastlegeordningen, legevakt, legevaktssentral, offentlige legeoppgaver i helsestasjonarbeid, skolelegetjenesten og
alta ...............................
arendal .........................
banak ............................
bergen ..........................
bodø ..............................
brønnøysund ................
dombås.........................
Førde .............................
gardermoen .................
kirkenes ........................
lørenskog .....................
rygge ............................
sola ...............................
stavanger .....................
tromsø..........................
trondheim ....................
Ørland ...........................
Ål ...................................
Ålesund .........................
Luftambulansebasene
ambulansefly
ambulansehelikopter
redningshelikopter
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
�1
tilsynsarbeidet i pleie og omsorg. De utøver medisinsk faglig rådgiving på alle nivå og påser at det blir helsefaglig vinkling inn i alt planarbeid. Ansvar for smittevern, miljørettet helsevern og oppgaver i samarbeid med ulike kompetansesentre hører inn under deres domene. Videre fører de tilsyn og gir råd om nødvendige tiltak og tjenester til all kommunal helsetjeneste.
4.4.2 Legevaktslege Lege i vakt kan være første helsepersonell på hendelsessted. De første oppgavene er å etablere oversikt og foreta initial vurdering og behandling av pasienter. På et hendelsested vil legevaktslegen kunne ivareta ledelsen av det medisinske arbeidet.
Oppgaver for legevaktslegen:n Vurdere, gi råd og veilede.n Evt. rykke ut til hendelsested. n Diagnostisere akutte medisinske tilstander.n Behandle akutte medisinske tilstander.n Henvise til spesialisthelsetjeneste ved behov.
Legevaktslegen samhandler med blant andre:
c LV- sentralen og AMKc Ambulansetjenesten (bil, båt, luft)c Hjemmesykepleiec Fastlegec Psykiatritjenesten i kommunenc Sykehjemc Sykehusc Prestetjenestenc Barnevernc Jordmorc Brannvesenc Politi
4.4.3 LV-operatørLV-operatør er betegnelse på medisinsk operatør. Det er ikke lovhjemlet særegne kompetansekrav til LV-operatører utover at de er helsepersonell.(ref. Forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus) Operatørene har et selvstendig profesjonsansvar for utførelse av tjenesten. (ref. Lov 2. juli 1999 om helsepersonell (Helsepersonelloven))Arbeid i LV-sentralen krever spesielle egenskaper hos operatørene. Et sett forslag for vurdering av egnethet og personlige egenskaper som forventes av LV-operatøren er anbefalt av KoKom: 5
n Evne til å motta positiv og negativ kritikk, og være interessert i å kunne få tilbakemeldinger på håndtering av henvendelser for kontinuerlig å kunne bedre egen innsats og for å kunne få selvinnsikt på utført arbeid.n Personlige egnethet som inkluderer bl a: c Faglig dyktighet og respekt for innringer, gode samarbeidsevner og evne til å arbeide selvstendig. c Evne til å lytte, mestre press – til å ta beslutninger, improvisere og å være fleksibel.
5 Forslag til faglig anbefaling for opplæring/ oppfølging av LV- og AMK-operatører. KoKom 2002
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
�2
Behandling av akutte psykiske lidelser vil i noen tilfeller aktiveres gjennom LV-sentralen. I de kommunene der det er etablert psykososiale kriseteam, bør disse aktiveres gjennom LV-sentral der det er hensiktsmessig. LV-sentraler kan også betjene trygghetsalarmer.(ref. FOR 2005-03-18 nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.)
4.4.4 Medisinsk systemansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten
Medisinsk systemansvarlig lege:Den legen i helseforetaket som har ansvar for og myndighet til å ivareta etablering og helsefaglig drift av et helhetlig system for helseforetakets akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, slik at alle pasienter får behandling som er faglig forsvarlig og av best mulig kvalitet. Systemansvar og sentrale oppgaverMedisinsk systemansvarlig lege har ansvar for å sørge for at pasientene får et helhetlig og faglig forsvarlig behandlingstilbud som en del av helsevesenets behandlingskjede. Arbeidet med utarbeidelse av strategisk plan og kravspesifikasjoner for tjenesten inngår i ansvarsområdet.Se også oppgaver under internkontroll under kapittel 4.1. Oppgavene inkluderer: n Arbeid med utdanning og kompetanse blant de ansatte. n Prosedyrer, retningslinjer og instrukser for spesialisthelsetjenesten, eksterne og interne samarbeidspartnere.n Medisinsk styringssystem: System for kvalitetsindikatorer, kvalitetskontroll og virksomhetsregistrering. n System for oppfølging av avvik, medisinske feil og klagesaker.n Risikoanalyser og katastrofemedisinsk planleggingsarbeid.
Anbefaling fra redaksjons-komiteen:
Det bør være en medisinsk systemansvarlig lege for helseforetakets akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Systemansvaret kan deles der AMK- og ambulansevirksomheten er organisert i separate avdelinger. Ved delt systemansvar må en være særlig oppmerksom på mulighet for svikt i internkontroll av tjenesten. Systemansvarlig bør legge til rette for samhandling med helsetjenesten i kommunene i det geografiske området.
Forslag til krav til medisinsk systemansvarlig lege: n Må ha relevant spesialistutdanning, prehospital erfaring og bør gjennomgå særskilt opplæring i forhold til akuttmedisinsk systemutforming og funksjon.n Skal inngå i avdelingsledelsen i samarbeid med administrativ-, drifts- og operativt systemansvarlig og bør lede arbeidet i tjenestens helsefaglige stab.n Skal sammen med personalansvarlig delta i samarbeidet med de ansattes organisasjoner i henhold til lov og forskrift.
4.4.5 Vakthavende AMK-legeAMK har en vakthavende AMK-lege. Denne legen har overordnet ansvar for de medisinske beslutninger som tas i AMK. Helsepersonellet i AMK gir medisinske råd, veiledning og foretar avgjørelser innenfor sitt myndighets- og ansvarsområde på medisinsk grunnlag basert på vedtatte prosedyrer og egen kompetanse. Dette medfører at det i den enkelte organisasjon klart må fremgå hvem som har det
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
medisinskfaglige ansvar for AMK-sentralen. I tillegg må den løpende virksomheten i AMK-sentralen være underlagt lege i vakt slik at det medisinskfaglige ansvar kan ivaretas stasjonært på døgnbasis. Denne funksjonen benevnes vakthavende AMK-lege.
4.4.6 AMK-operatørAMK-operatør er fellesbetegnelse på medisinsk operatør (AMK-sykepleier) og ressurs-koordinator (ambulansepersonell).Det er ikke lovhjemlet særegne kompetansekrav til AMK-operatører utover at det skal være helsepersonell. Det vi kommer nærmest er et selvstendig ansvar i henhold til taushetsplikt og dokumentasjon som er nedfelt i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) kapittel 5 og 8 og spesielt § 4, ”krav til forsvarlighet”.
Arbeid i AMK krever spesielle egenskaper hos operatørene. Kritiske situasjoner krever god fagkunnskap, evne til å kunne samarbeide og til å ta raske beslutninger.AMK-operatøren må ha evne til å arbeide i team. Teamets innsats er viktig for sluttresultatet.Videre må AMK-operatør ha evne til å motta positiv og negativ kritikk, og være interessert i å kunne få tilbakemeldinger på håndtering av henvendelser for kontinuerlig å kunne bedre egen innsats og for å kunne få selvinnsikt på utført arbeid.
AMK-operatøren bør ha personlig egnethet som inkluderer bl a: n Faglig dyktighet og respekt for innringer, gode samarbeidsevner og evne til å arbeide selvstendig.n Evne til å lytte, mestre press – til å ta beslutninger, improvisere og å være fleksibel.(ref. Forslag til faglig anbefaling for opplæring/ oppfølging av LV- og AMK-operatører. KoKom 2002)
Ressurskoordinatorene styrer ambulansetjenesten for å sikre effektiv beredskap og ressursutnytting. Ambulansetjenesten brukes på tvers av kommuner og helseforetak. Koordinering av ambulansetjenesten skal sikre at:n Akutt syke og skadde får hjelp tilpasset situasjonen.n Lokal akuttberedskap er mest mulig intakt.n Ressursene blir rasjonelt utnyttet.
Ressurskoordinatorene sikrer således ressursoversikt og effektiv bruk av ambulansetjenesten og samhandling mellom LV-og AMK-sentralene og mellom Lokale- og Regionale AMK.
Samhandling mellom medisinsk operatør og ressurskoordinator er av stor betydning for rask respons og en rett faglig vurdering av henvendelsen.Som i et hvert team er det viktig at den enkelte er sitt ansvar bevisst, og kjenner sine spesifikke oppgaver under samhandlingen.
4.4.7 AmbulansepersonellAmbulansetjenesten har primæransvar for å:n ivareta sikkerheten på skadestedet (inntil politiet eventuelt overtar) n gjennomføre primær-undersøkelse og –håndtering, inkludert avklaring av kritisk/ikke- kritisk situasjon, i samarbeid med lege dersom denne er tilstede n avklare relevant informasjon fra stedet som skademekanikk/energi eller viktige anamnestiske opplysninger
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
n samhandle med andren sikre adekvat og effektiv transport til sykehus eller eventuelt legevakt
Når ambulansepersonellet har fått oversikt over situasjonen, skal de avgi åstedsrapport til AMK. Dersom det er behov for ytterligere ressurser til skadestedet, vil dette også kunne inngå i åstedsrapporten. Underveis til sykehus foretas innmelding til AMK.
Vedrørende bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten gjelder følgende myndighetskrav:
”Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag skal være betjent av minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrige helsepersonell må kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Minst ett av ambulansepersonellet skal inneha kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy.
Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt.” (ref. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, § 17. Bemanning og helsefaglig kompetanse)
Utvalgt ambulansepersonell har i de fleste helseforetak delegasjon fra medisinsk systemansvarlig til å gjennomføre bestemte medisinske prosedyrer, inkludert bruk av enkelte legemidler i behandling av akuttpasienter uten forordning i det enkelte tilfelle. Ambulansepersonellet dokumenterer og rapporterer slike tiltak til medisinsk systemansvarlig lege for ambulansetjenesten i helseforetaket.
4.4.8 LuftambulanseAmbulansehelikopter og redningshelikopter som benyttes i ambulansetjeneste skal være bemannet med lege med akuttmedisinsk kompetanse. I tillegg til lege skal fartøyet bemannes med ambulansearbeider eller sykepleier med redningsteknisk kompetanse. Ambulansefly skal være bemannet med intensiv- eller anestesisykepleier. I tillegg skal det etableres beredskap for lege eller annen bemanning ved oppdrag der dette er nødvendig.
4.5Anbefalingerforåutøvegodpraksis Ta aktivt i bruk Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. (se også kap 4.1)Forskriften om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus klargjør innholdet i det systemansvaret som er tillagt det ansvarlige nivået.Sikre faglige forsvarlige helsetjenester og oppfyll helselovgivningen gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene.
Generelle krav til de ansvarlige for helsemessig beredskap i de ulike kommuner (se også kap 2.4.8 Beredskapsplaner)Ha utarbeidet: n Beredskapsplan på grunnlag av ROS-analysern Prosedyrer og rutiner for beredskapssituasjonern Opplæringstilbud (også program for øvelser)n Sjekklister før vaktstart
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
n Sjekklister til bruk før vaktstart (test av radio, batteri, samband osv.)n Avviksskjema n Tilbud om kompetansehevende aktiviteter i form av kurs og øvelser (min 1 gang pr år)
Generelle krav til helsepersonell før deltagelse i akuttmedisinsk beredskapn Grunnleggende opplæring innen akuttmedisin.n Grunnleggende kunnskap om organisasjonsstruktur og lokale ressurser i medisinsk nødmeldetjeneste • Lovhjemler • Organisasjon 1. og 2. linjetjenesten Kunnskap om Helseradionettet: • Krav til tilgjengelighet • Praktisk bruk av kommunikasjonsutstyrn Grunnleggende kjennskap til rutiner som er innarbeidet i beredskapsområdet • Beredskapsplaner for kommune, lokalsykehus og foretak • Lokale prosedyrer
Generelle krav til leger:n Autorisasjon som lege, eller status som turnuslegen Grunnleggende opplæring innen medisinsk nødmeldetjenesten Tilstrekkelig norsk språkbeherskelsen God kunnskap til gjeldende planverk og prosedyrern Kunne kommunisere over helseradionettetn Kunnskap om og jevnlig oppdatering i gjeldende algoritme for AHLR og akuttmedisinske prosedyrer
Generelle krav til sykepleiere:n Autorisasjon som sykepleiern LV-/ AMK operatør-opplæring med grunnleggende opplæring innen medisinsk nødmeldetjeneste jfr ”Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LV-AMK- operatører”, KoKom 2002n God kunnskap om gjeldende planverk og prosedyrer for beredskapn Tilstrekkelig norsk språkbeherskelsen Kunnskap om og jevnlig oppdatering i gjeldende algoritme for AHLR og akuttmedisinske prosedyrer
Generelle krav til ambulansepersonell/ ressurskoordinatorer:n Autorisasjon som ambulansepersonelln God kunnskap til gjeldende planverk og prosedyrern Tilfredsstillende norsk språkbeherskelsen God kunnskap om det tekniske kommunikasjonsutstyretn Kompetanse i å kommunisere over helseradionettetn Kunnskap om og jevnlig oppdatering i gjeldende algoritme for AHLR og akuttmedisinske prosedyrer
I tillegg til generelle krav bør det også stilles krav til:n Deltakelse på faste store øvelser (herunder deltagelse på oppsummering/ gjennomgang etter øvelsen), som skal gjennomføres en gang i året. n Regelmessig øvelse i AHLR etter oppsatt mønster.
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
4.6Ansvars-ogoppgavematrise
Kommuneoverlegens Medisinsk faglig rådgiver for kommunen.ansvar Leder for legetjenesten i kommunen. Medisinsk ansvar for fastlegeordningen, legevakt, LV- sentral, offentlige legeoppgaver i helsestasjonsarbeid, skolelegetjenesten og tilsynsarbeidet i pleie og omsorg. Påse system for kvalitetskontroll, følge opp internkontrollforskriften. Utøve medisinsk faglig rådgiving på alle nivå og påse at det blir helsefaglig vinkling inn i alt planarbeid. Ansvar for smittevern og miljørettet helsevern. Føre tilsyn og gi råd om nødvendige tiltak og tjenester til all kommunal helsetjeneste.
Legevaktslegens Vurderer, gir råd og veileder.ansvar Diagnostiserer akutte medisinske tilstander. Behandler akutte medisinske tilstander. Henviser til spesialisthelsetjeneste ved behov. Er tilgjengelig over helseradionettet.
LV-sykepleier Mottar henvendelser, datasamling hvor, hvem tlf.nr. hva er problemet. Hastegrad iht Norsk indeks. Sender lege ambulansealarm, sikrer at lokale ressurser har mottatt alarm.6 Kobler opp AMK. Supplerer med lokal informasjon. Holder kontakt med innringer hvis ikke AMK-operatøren gjør det. Mottar meldinger om pasienter som skal til legevakt.
Medisinsk system Systemansvar og sentrale oppgaver innen helseforetakenesansvarlig lege prehospitale akuttmedisinske tjenester. Ansvar for å sørge for at pasientene får et helhetlig og faglig forsvarlig behandlingstilbud som en del av helsevesenet behandlingskjede. Utarbeider strategisk plan og kravspesifikasjoner for tjenesten. Utarbeider system for kvalitetsindikatorer, kvalitetsskontroll og virksomhetsregistrering.
AMK-legens Medisinskfaglig ansvarlig for sentralen på døgnbasis.ansvar Formidler medisinske og taktiske råd til operatører og samhandlingspartnere eksternt og internt.
AMK-operatørens Rask respons og en rett faglig vurdering av henvendelsen.ansvar
6 Iht Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, Rollefordeling og anbefalt respons. Se lokale prosedyrer
oP
Pg
av
er
og
an
sva
r
��
Medisinsk operatør Mottak av nødtelefon, datasamling iht. Norsk indeks(AMK-sykepleier) Hvor, hvem, telefonnr., hva er problemet. Vurderer og fastsetter hastegrad. Evt. intern varsling i sykehus. Oppdaterer utrykkende enheter og LV-sentral med informasjon. Vurderer varsling av andre nødetater. Holder kontakt med innringer. Kommuniserer med helsepersonell på hendelsested Aksjonsovervåking.
Ressurskoordinator I medlytt ved henvendelser. Varsler ressurser, (Ambulansekoordinator) inkludert LV-sentralen. Varsler andre nødetater. Kommuniserer med utrykkende enheter, håndterer meldinger om ressursbehov. Avklarer hvor pasienten skal transporteres. Formidler meldinger fra ambulanser til mottagende sykehus. Ambulansepersonell Kvittérer for melding og bekrefter respons Tenker sikkerhet for skadde og innsatspersonell. Prioriterer pasienter for transport. Sender oppdaterte rapporter om omfang, tilstand og ressursbehov. Sørger for god operativ ledelse, avklar rolle og oppgavefordeling. Sørger for rask og sikker transport. Følger pasient til ny person har overtatt. Er tilgjengelig over helseradionettet.
Luftambulanse- legens Tilgjengelig over helseradionettet.ansvar Bekrefter og kvitterer for mottatt melding, informer om respons. Bekrefter utrykning med beregnet ankomsttid. Når lege og ambulanse er til stede fordeles oppgaver i forhold til kompetanse og fastlagte rutiner. Faglig støtte til personell på hendelsessted.
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
�� hensikten med nødmeldetjenesten er å skaffe riktig hjelp til riktig tid og sted. dette sikres ved et godt forberedt system for håndtering av henvendelser og felles retningslinjer for samhandling. den enkelte utøver må ha kjennskap til og kunnskap om kommunikasjonsverktøy i tillegg til medisinsk ”håndverk”. kapittelet presiserer/ utdyper helsepersonells oppgaver knyttet til de ulike akuttmedisinske faser:
1) daglig drift/ planlegging/ beredskap 2) innsats3) etterarbeid/ normalisering4) krav om dokumentasjonvidere tar vi for oss oppgaver for innsatspersonell under redningsaksjoner.
5Handlingogsamhandling
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
Forutsetningerforsamhandling:
Tydelig avklaring av oppgaver og ansvarn felles kommunikasjonsverktøy – radio / direkte samtalen felles rolleforståelsen gjensidig respektn ferdigheter og kunnskaper om bruk/funksjon av radion god folkeskikk
Vilkårn kjennskap til og kunnskap om systemetn kjennskap til og kunnskap om egne og andres oppgavern ferdigheter i å bruke systemetn ferdigheter i å løse oppgavene
5.1 System,redskapogutøvereHensikten med nødmeldetjenesten er å skaffe riktig hjelp til riktig tid og sted. Dette sikres ved et godt forberedt system for håndtering av henvendelser og felles retningslinjer for samhandling. Den enkelte utøver må ha kjennskap til og kunnskap om kommunikasjonsverktøy i tillegg til medisinsk ”håndverk”. AMK skal sørge for tilpasset respons i forhold til hendelse, omfang og lokalisasjon. I alvorlige akuttmedisinske situasjoner varsles lokal lege og ambulanse samtidig, og luftambulanse eller annen ressurs fra sykehus eventuelt umiddelbart. Andre etater varsles også rutinemessig ved visse typer situasjoner.
Viktige tiltak:n regelmessig lokal samtreningn obligatoriske akuttmedisinske kurs for legevaktsleger n klargjøre ledelsesansvar i forhold til diagnose og behandlingn klargjøre rollefordelingn utnytte ulike kompetanser i lokale teamn tverrfaglig tillit
5.1.1 Akuttmedisinsk beredskap og aksjon (Faser)
Beredskap krever: n Organisasjon og planverk n Personell n Faglighet, avklart ansvar og tydelig ledelse n Materiell n Samhandling
På overordnet nivå kan akuttmedisinsk beredskap inndeles i 3 faser: c daglig drift/ planlegging/ beredskap c innsats c normalisering/ etterarbeid
Operativt personell vil være mest direkte involvert i innsatsfasen.
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
�0
Innsatsfasen kan igjen deles inn i 4 faser:n Hendelsen Meldingn Varslingn Aksjon
Ved akutte hendelser:n Hva handler situasjonen om? c Posisjon c Hvem har ansvar (AMK, LV, Kommunelege)? c Vet de ansvarlige at de har ansvar? c Situasjon: • Skadeomfang/bosted/arbeid/barn/nasjonalitet c Stemmer etterretningen?n Ressursbehov? c Vurdering fra AMK-sentralen /Fagleder helse /Kommune c Behov for støtte fra andre? c Særlige behov: • Brannskade/Hypotermi/Hyperbar/Psykososialtn Varsling sentralt? (Nasjonale interesser, svikt ved tjenesten) c Helsedirektoratet (vaktnummer) c Helsetilsynet (ledelsen)n Kontakter logget?
5.1.2 Presisering/utdypning av helsepersonells oppgaver knyttet til de ulike akuttmedisinske faser:
1) Daglig drift/ planlegging/ beredskap:
For nærmere beskrivelse av denne fasen vises til kapitel 4, Oppgaver, ansvar og kompetansekrav.
Som helsepersonell har du personlig ansvar forn å gjøre deg kjent med planverk og rutiner, ansvarsforhold og utstyr n å delta i øvelser For personell i ekstern beredskap:Når du starter vakten:n sjekk at radio, batteri, personsøker virkern test sambandet n send aktuell statusmeldingn følg faste rutiner i forbindelse med at du går på og av beredskap
Retningslinjer: Etter norsk lovgivning står legen fritt til å treffe de tiltak som er nødvendige for at legen skal kunne ivareta sitt ansvar for pasienten i akutte situasjoner, jf. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). kapittel. 2 § 7.Husk at du som turnuslege har krav på bakvakt.
Ansvarsområder: Lokal lege må ta ansvar for at situasjonen følges opp på en medisinsk forsvarlig måte. Det er pålagt plikt til å vurdere å rykke ut.
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
�1
2) Innsats
Hendelse Begrepet hendelse er definert som en situasjon hvor det oppstår medisinsk hjelpebehov, enten behovet er erkjent eller ei. (REF: Definisjonskatalog for AMK og LV-sentraler, KITH 1999)
Melding Hendelsen meldes direkte eller indirekte til AMK eller LV-sentral. Sentralen avklarer med innringer hva som er situasjonen og hvilket hjelpebehov som foreligger, Eventuelt avtales tiltak som iverksettes før ressurser ankommer. I mange tilfeller opprettholdes telefonkontakten med innringer til hjelpen er på stedet.
Henvendelsen og respons dokumenteres.Dersom det kommer fram opplysninger som tyder på at det kan foreligge en akutt eller livstruende tilstand (spesielt bevissthetsgrad, respirasjon), skal akutt (rød) respons iverksettes uten forsinkelse. Sterk eller økende reduksjon i allmenntilstand er ofte en viktig indikator på behov for rask hjelp.Innringere i situasjoner som ikke er akutte, og som må vente før konsultasjon/besøk, bes om å ta ny kontakt hvis pasienten blir verre. Videre blir de bedt om å sørge for nødvendig tilsyn med pasienten.LV-og AMK-operatørens ansvar se kapittel. 4.5.
VarslingI analogt helseradionett foretas varsling ved at det gjøres et toneoppkall fra LV/AMK-sentralen etterfulgt av en talt melding.
Denne funksjonen videreføres i nødnett der en benytter en predefinert tekstmelding med påfølgende tale (utalarmering /call-out).
Melding fra sentralen skal følge denne strukturen: 1. Hastegrad 2. Hendelsessted/adresse3. Hovedproblem og kortfattet utfyllende informasjon i den grad dette er relevant og kjent. Denne informasjonen er vesentlig for alle ressurser som skal varsles, og kan gis over helseradionettet.
Dersom den er tilgjengelig, og nødvendig, overføres følgende informasjon via avlyttingssikret medium (mobiltelefon/ nødnett)
n Pasientdata (kjønn, fødselsår, alder, eventuelt initialer/navn) n Bevissthetsnivån Respirasjon n Råd eller instruksjon som er gitt innringern Andre som er varslet, hjelpearbeid som er i gangn Eventuell sikkerhetsrisikon Hvis aktuelt: Landingsforhold for luftambulansen Avtalt samband (aksjonssamband, aktuelle kanaler)
(For diskresjon ved bruk av radiosamband vises til kapitel 6 Kommunikasjon)
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
�2
i det øyeblikket du som helsepeRsonell eR vaRslet, haR du et ansvaR:
Det skal kvitteres for mottatt melding med informasjon om hvordan man forholder seg.
Vær aktiv og ansvarlig i forhold til LV-sentral og AMK. Sentralene er kommunikasjonssentraler, ikke kommandosentraler. Hendelse, tidsfaktorer og disposisjoner dokumenteres fra nødmeldesentralenes side. Du kan rådføre deg f.eks. med vakthavende lege for aktuell AMK om disponering av helseressurser og andre forhold der det ikke er naturlig å konferere direkte f.eks. med vakthavende lege ved aktuell sykehusavdeling.
Som vakthavende lokale lege er en pliktig til enhver tid å være tilgjengelig over helseradionettet for varsling fra LV - eller AMK-sentral. Radio kan ikke slåes av for kun å være tilgjengelig over telefon/mobiltelefon (jf. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus) Sørg aktivt for å sikre trygg varsling gjennom riktig bruk av statuskoder for statusmelding fra håndradioen.
Aksjon De ressurser som varsles, aksjonerer. I forbindelse med utrykning gjøres en mental og utstyrsmessig forberedelse tilpasset den aktuelle situasjon. Aktuelle tiltak ved ankomst til skadestedet er: n Vurdere sikkerhetsmessige forholdn Skaffe oversiktn Gi tilbakemelding/ situasjonsrapportKommunikasjon mellom innsatsstyrkene ivaretas eventuelt gjennom aksjonssamband.
Det vises forøvrig til kapitel 4.3. Oppgaver for regionale helseforetak
3. Etterarbeid/ normalisering
Taktisk og emosjonell debrief i samsvar med lokal prosedyre/planverk. Taktisk debrief er en systematisk gjennomgang av oppdraget.Emosjonell debrief er en mer detaljert gjennomgang av hendelsen med innsatsgruppen.
Enheter tilbakestilles til normal operativ vaktberedskap
4. Krav om dokumentasjon med hjemmel i lov:
Legen er pliktig til å føre pasientjournal iht Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LV-sentral og AMK dokumenterer mottak og respons på henvendelser.I Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 9 & 10 pålegges sentralen å ha utstyr for logging av viktig trafikk (lydlogg), og at sentralenes pasientrettede virksomhet skal dokumenteres. Dette omfatter også den første kontakt med legevakten på telefon.
Dokumentasjonens innhold: n Navn på den meldingen gjelder, dvs. pasienten, der dette er kjentn Klokkeslett for henvendelsen n Hvilke symptomer som fremkommern De vurderinger som er gjort, for eksempel hovedproblem, hastegrad osvn De råd som er gittn De tiltak som er iverksatt, for eksempel varsling av legevaktslege, ambulanse etc
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
5.2Tidsbegrepenevedhåndteringavmedisinskenødmeldinger iAMKFiguren nedenfor illustrerer de viktigste tidspunktene langs tidsaksen, fra en hendelse inntreffer til responderende enhet er ferdig med oppdraget og er operativ igjen for nye oppdrag. Ikke alle tidspunkter som er illustrert i figuren vil i praksis kunne registreres nøyaktig (f.eks. tidspunktet når en hendelse erkjennes). Disse tidspunktene er allikevel tatt med i figuren for helhets skyld.De fleste tidsintervallene som er illustrert i figuren er viktige indikatorer i forbindelse med resultatrapportering, statistikk og kvalitetssikring.
pu
blik
um
sfo
rsin
kels
e
pu
blik
um
sre
aksj
on
stid
am
k-
akti
veri
ng
stid
enh
ets
akti
veri
ng
stid
tid
fra
sto
pp
este
dti
lpas
ien
t
tran
spo
rtti
d
enh
ets
tilb
akes
tilli
ng
stid
am
k-a
kses
stid
enh
ets
akse
ssti
d
fly-
/kjø
reti
d
tid
ho
sp
asie
nt
på
hen
del
sess
ted
ove
rlev
erin
gst
id
tid påhendelssted
publikumstid
amk-reaksjonstid
enhetsreaksjonstid utrykningstid enhets
klargjøringstid
enhets responstid enhetsomsorgstid
enhets oppdagstid (oppdragsvarighet
prehospital responstid
prehospital tid
hen
del
seer
kjen
nes
hen
del
sein
ntr
effe
r
inn
rin
ger
rin
ger
am
ksv
arer
am
kva
rsle
ren
het
enh
etsv
arer
enh
etry
kker
ut
enh
etan
kom
mer
hen
del
sess
ted
enh
etfr
emm
eh
os
pas
ien
t
enh
etfo
rlat
erh
end
else
sste
d
enh
etan
nko
mm
ersy
keh
us
syke
hu
sper
son
ell
ove
rtar
pas
ien
t
enh
eto
per
ativ
igje
n
AMK-sentral
enhet
sykehuspublikum
tidsp
unkt
tidsinte
rvall
tid
Figur. Oversikt over de viktigste tidsbegrepene med utgangspunkt i AMK-sentralens håndtering av medisinske nødmeldinger og at pasienten bringes inn til sykehus. Kilde: KITH Definisjonskatalog for LV- og AMK-sentraler.(Se kapittel 9.).
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
5.3SamhandlingmellomnødetateneHelsetjenesten er en del av landets redningstjeneste og må være forberedt på å samarbeide med andre redningsinstanser. Beredskap for større ulykker og kriser bygger på den daglige akuttmedisinske beredskapen. Jfr Lov om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskapsloven) § 1-1.Alle sykehus og kommuner skal utarbeide egne beredskapsplaner. Regionale helseforetak utarbeider i tillegg regionale beredskapsplaner. Disse skal være kjent for aktuelt helsepersonell.
5.3.1 Vedrørende taushetsplikt og tverretatlig varsling (taushetsplikt omtales i kap 8.1)LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) pålegger helsepersonell å varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom (§31). Reglene om taushetsplikt åpner for å formidle personsensitiv informasjon når (§23, 3. ledd) ”individualiserende kjennetegn er utelatt”, eller (§ 24, 4. ledd) ”når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre.
For å sikre trygghet for akutt hjelp, settes personlig sikkerhet framfor personvern i situasjoner der liv eller helse er truet.
Erfaring tilsier at innringer vanligvis tar det for gitt at alle aktuelle hjelpeinstanser varsles for å redde og trygge liv og helse. Ved ulykker vil det ofte være vanskelig å utelukke at andre etaters innsats er nødvendig av hensyn til muligheten for å kunne gi nødvendig hjelp eller for hjelpepersonellets sikkerhet.
Fagetatene politi og ev.brann skal varsles fra AMK umiddelbart etter varsling av lokal lege/ambulanse ved ulykker på offentlig sted, industriområder o.l..Dette gjelder også ved “skarpe oppdrag” og situasjoner der utrykningspersonellets sikkerhet gjør varsling av politiet påkrevet.
5.3.2 Varsling av politi Varsling av politi reguleres i lokale prosedyrer, under følger et eksempel fra Helse Midt-Norge.
”HensiktProsedyren skal bidra til å sikre at politiet blir varslet ved ulykker og andre hendelser der andre hjelpeinstanser bør involveres (”redningsaksjoner”), innsatspersonell er truet, ved fare for at alvorlige forbrytelser skal begås og når verdier bør sikres. Varsling gjøres for at politiet kan aktivere egen åstedsinnsats eller ivareta sine oppgaver i henhold til politiloven, deriblant som koordinerende ledd i redningstjenesten.
GrunnlagsinformasjonHovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt om pasientopplysninger overfor andre nødetater. I noen situasjoner er det behov for slik informasjonsutveksling for å ivareta mer tungtveiende interesser enn taushetsplikten, f.eks for å verne om liv eller helse eller for å hindre store materielle skader. Det skal da gis informasjon som er nødvendig for at bistand fra politiet kan ytes. AMK-operatører vil i mange tidskritiske situasjoner ha begrenset informasjon om situasjonen når varsling av politiet gjennomføres, men personellets sikkerhet skal settes foran personvern.
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
Taushetsplikten gjelder kun opplysninger om pasienter, slik at personalia for andre, eksempelvis vitner og innringere som ikke selv er pasienter, kan meddeles politiet hvis de spør. Men hvis det å oppgi navnet på andre involverte kan medføre at også pasientens identitet avsløres, gjelder taushetsplikten også disses personalia.
Pasient vil i denne sammenheng være en person som har vært i kontakt med helsepersonell i forbindelse med egen helsetilstand (pr. telefon eller direkte).
Arbeidsbeskrivelse
AnsvarDen som mottar meldingen. Som regel er det AMK-personell.
Fremgangsmåte1. Politi skal alltid varsles i følgende situasjoner:n Ved alvorlige ulykker varsles politi og brann rutinemessig og uten hinder av taushetsplikt fra AMK.n I forbindelse med redningsaksjonern Når innsatspersonell ber om assistanse fra politin Når noen antas å være i fare (innringer, innsatspersonell, andre)n Når det er fare for at alvorlige (jf.straffeloven) forbrytelser skal/kan begåsn Når verdier (ulåste hus, oppbrutte dører og lignende) bør sikresVed ovenfor nevnte situasjoner kan man sette reglene om taushetsplikt til side og oppgi navn og fødselsdato til politiet dersom dette er nødvendig for at politiet skal kunne yte nødvendig hjelp/forhindre skade.
2. Politi skal alltid varsles:n I forbindelse med trafikkulykker der politiets bistand kan være nødvendig.
I de få tilfeller AMK-operatør ikke finner grunn til å varsle politiet, skal AMK-operatør spørre innringer om politi er varslet og ved negativt svar tilby konferansekobling eller opplyse om at AMK kan foreta varslingen (innringer har en lovbestemt plikt til å varsle ved trafikkulykker).
n Ved alvorlige ulykker der andre kan være i/komme i fare, dvs. ulykker med behov for sikring av skadested, personell og/eller transportvei.
I slike situasjoner skal det meldes om ulykkessted og – type, samt eventuelt antall personer som er kommet til skade. Navn på tilskadekomne oppgis ikke så fremt det ikke også kommer inn under punkt 1
3. Vurder varsling ved arbeidsulykker:
Avgjør om ulykken faller inn under pkt.1 eller pkt. 2 og følg gjeldende retningslinjer.Det er ellers arbeidsgivers plikt å melde arbeidsulykker til politiet.Dersom arbeidsgiver selv er skadet – be Akuttmottak/Legevakt konferere med pasient/pårørende om det er aktuelt å være behjelpelig med å melde fra til politiet.Dersom politiet etter arbeidsulykker henvender seg for å få navn på involverte personer, oppgis navn på pasienter bare dersom samtykke fra pasienten innhentes.
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
4. Spørsmål om navn og personalia:n Hvis politiet har vært på ulykkesstedet sammen med helsevesenet uten å ha fått tid eller anledning til å sjekke de involvertes personalia, og etterpå henvender seg for å få navn og fødselsdata på personer, skal de få oppgitt personalia. n Dersom de ikke har vært på skadestedet eller har kommet dit etter at ambulansen har kjørt pasienten til sykehus, skal navn på pasienter ikke oppgis uten at pasienten samtykker. n Hvis pasienten ikke selv kan svare, kan personalia oppgis hvis det opplagt er i pasientens interesse at politiet får disse.
5. Etter ulykker – navngitt person: n Dersom politiet henvender seg til Akuttavdelingen og spør etter navngitt person, skal vi i utgangspunktet ikke besvare det, men etterspørre hvorfor de spør. n Hvis politiet er i ferd med å igangsette søk etter vedkommende skal vi svare bekreftende eller avkreftende, hvis det er for å etterforske en sak, skal vi ikke svare på det.n Ellers kan navn oppgis dersom pasienten gir samtykke til det.
6. Etter ulykker – spørsmål om noen har ankommet sykehuset:Dersom politiet henvender seg og spør om noen har ankommet sykehuset etter ulykke på angitt sted, skal det svares bekreftende/avkreftende for å unngå at søk-/redningsoppdrag iverksettes, antall oppgis, men ikke navn. Hvis politiet opplyser at de for eksempel er usikre på antall personer som var involvert i ulykken, og derfor trenger navn, kan navn oppgis.
7. Leteaksjoner/savnede personer:Hvis personell ved Akuttavdelingen får kjennskap til at det er innkommet pasient som det pågår leteaksjon etter/er i ferd med å settes i gang leteaksjon etter, skal det uten opphold opplyses til politiet at denne personen er ankommet sykehuset. Dette er for å unngå at beredskap settes ut av spill eller at beredskapspersonell utsettes for unødvendig risiko og sist, men ikke minst for å unngå unødvendig bruk av samfunnsmidler.
8. Dokumentasjon:Opplysninger som gis til politiet skal dokumenteres.PASIENT vil i denne sammenheng være person som har vært i kontakt med helsepersonell i forbindelse med egen helsetilstand (pr telefon eller direkte).”
5.3.3 Dødsfall (se også kapittel 8.2) I situasjoner hvor det er åpenbart at død allerede er inntrådt, vil det normalt være tilstrekkelig for AMK eller LV-sentral å sørge for at vakthavende lege blir varslet. Denne vil da avgjøre hvorvidt der også vil være behov for å tilkalle politi/lensmann (jf. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). § 36, og Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. )
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
5.3.4 Trippelvarsling
Definisjoner:2
Trippelvarsling Varsling av de to andre nødetater ved behov for alle tre.
Redningsalarm Oppkall som kan benyttes av LV- eller AMK- operatør for raskt å få alarmert alle aktuelle enheter i kommunen om en ulykke, brannvesenet i tillegg til helsevesenets enheter. Anmerkning: Det sendes da automatisk oppkall til disse enhetene samtidig.
Grunnprinsippet for varsling ved ulykker er trippelvarsling:Ved alvorlige ulykker varsles politi og brann rutinemessig og uten hinder av taushetsplikt fra AMK. Dersom operatøren mener det foreligger forhold som hindrer dette, skal vedkommende umiddelbart rådføre seg med vakthavende AMK-lege.
AMK som mottar melding, har ansvar for tverretatlig varsling og koordinering fra helsetjenestens side i nødsituasjoner. Den enkelte operatør har ansvar for å sikre at alle nødvendige instanser blir varslet. Innringer bør informeres om at brann/politi blir varslet.
Melding om medisinsk nød som kommer via brann eller politi, skal videreformidles direkte til AMK. AMK har ansvar for at videre varsling i helsetjenesten finner sted etter de vanlige retningslinjer.
I akutte situasjoner der brann (1-1-0) og politi (1-1-2) skal varsles, skal denne varslingen gjennomføres hurtigst mulig, normalt seinest umiddelbart etter alarmen til lokal lege/ambulanse og eventuelt luftambulanse, og seinest innen 3 minutter etter at nødvendige primære opplysninger er innhentet.
Den etat som mottar melding først har ansvar for iverksettelse av tverretatlig- eller trippelvarsling.
AMK vil etter varsling av politiet fortsatt ha ansvar for varsling av helsetjenestens ressurser, eventuelt med assistanse av LV-sentral i katastrofesituasjon. LRS eventuelt HRS, må holdes orientert om informasjon AMK har fra åstedet, og om hvilke helsetjenesteressurser som er varslet.
Ved sikkerhetsalarm fra helsepersonell i vakt varsles politiet. Dersom sentralen har grunn til å tro at alarmen kan være utløst uaktsomt, skal aktuelle radio først kontroll-oppkalles. Se lokale prosedyrer og kapittel 6.2.8.
Dersom AMK mottar anrop vedrørende nødsituasjon som ikke (eller primært ikke) vedrører helsetjenesten (f eks branntilfeller, ran, trusler om vold), skal sentralen viderekoble henvendelsen til rette fagsentral (1-1-0, 1-1-2). Det er viktig å forsikre seg om at ansvaret for henvendelsen blir ivaretatt av fagsentralen en videreformidler til.
2 KITH’s definisjonskatalog for AMK- og LV-sentraler 1999
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
5.4Oppgaverforinnsatspersonellunder(rednings)aksjoner
Oversikt over viktige funksjoner på et hendelsested
Figur. Teoretisk oversikt over organisering av hendelsested (prinsippskisse). Kilde: Håndbok for redningstjenesten, Justis-og politidepartementet 2008. Ill. Terje Olav Øen.
5.4.1 Samvirke på hendelsessted, ansvarsforholdPolitiet har det ledende/ koordinerende ansvaret ved innsatsområdet. Hver enkelt fagetat har ansvaret for sitt fagfelt og egen ledelse av innsatspersonell. (ref: Politiets beredskapssystem del ll. Politidirektoratet 2008.)
Politiets innsats ledes av Innsatsleder (IL) og Fagleder politi (FP)
Brannvesenset er fagetat og ansvarlig for Brann og redning. Deres innsats ledes av fagleder brann (FB)
Helsevesenet er ansvarlig for pasienthåndtering og transport til egnet behandlingsted.
Sperrepost
Sperrepost
Ulykkessted
samleplass forskadde
venteplass forambulanser
venteplass forhjelpestyrker
Innsatslederkommandoplass
samleplass fordøde
Samleplassevakuerte
helikopterlandingsplass
Evakueringskontrollpunkt
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
Helsevesenets innsats på Hendelsestedet:Ledes av Fagleder helse (FH) og operativ leder helse (OLH) / leder ambulanse (LAMB).FH dekkes fortrinnsvis av lege, funksjonene OLH og LAMB dekkes av ambulansepersonell.AMK ivaretar den operative og faglige oppfølging av aksjonen og koordinerer i forhold til sykehusenes og helsevesenets øvrige beredskap.Det er vesentlig at FH og OLH til enhver tid er synlige og tilgjengelige for sine mannskaper.
Generelle prinsipper for ledelseFagleder helse (FH) og operativ leder helse (OLH) må arbeide sammen som et team.I akuttfasen anbefales det å jobbe etter prinsippene i ”OSATT” 3 O Observere / oversikt S Sikkerhet / sikre A Akuttbehandle T Tilbakemelde T Tiltak
5.4.2 Første lege/ambulanse på hendelsested:Første helsepersonell på hendelsested ivaretar en foreløpig skadestedsledelse. Politiet har formelt skadestedsledelse (innsatsledelse). (ref: Politiets beredskapssystem del ll. Politidirektoratet 2008.)
Oppgaver som må ivaretas av første helsepersonell (lege/ambulanse) på hendelsested: 1. Foreløpig sikring av hendelsested. 2. Vurder umiddelbare tiltak med hensyn til brannutvikling, gasslekkasje, trafikk m.m. Fjern straks lett skadde, uskadde og nysgjerrige fra farlige områder. 3. Egensikkerhet. 4. Vurder trafikk, røyk og/eller gassutvikling, ustabile objekter osv. 5. Skaff en midlertidig oversikt. 6. Vurdering av åsted, hvor mange pasienter involvert. Type skade/omfang 7. Gi en foreløpig tilbakemelding til AMK basert på de opplysninger og observasjoner som er gjort. 8. Skaff detaljert oversikt over antall personer – skadeomfang – tilgjengelighet/ fastklemming- og eventuell risiko. 9. Det må gjøres en grovsortering av alle skadde, antall personer funnet må telles opp. Skadene prioriteres i Akutt – rød (kritisk) Haster – gul Vanlig – grønn (tas ved første passende anledning, ikke-kritisk/stabil situasjon). Viktig å vurdere fastklemming – tilgjengelighet – fremkommelighet med tanke på ressurser som kan løse disse oppgavene. Sikring av luftveier og stans av ytre blødninger er det eneste som kan utføres på dette tidspunkt. Etter rekognoseringen oppsummeres funnene. Livbergende førstehjelpstiltak må iverksettes, revidert tilbakemelding til AMK for å presisere det medisinske ressursbehovet, og det må gis en medisinsk vurdering til øvrige fremmøtte etater – ledelsen på hendelsestedet. 10. Ny tilbakemelding til AMK basert på funn ved rekognosering – medisinske ressursbehov.
3 ref: Medisinsk operativ manual (MOM) Helse Sunnmøre HF 2007
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
�0
11. Behovet for antall ambulanser/luftambulanse og legeteam. AMK skal videreformidle til sykehusets mottaksavdeling og vakthavende leger som avgjør hvilken beredskap sykehuset skal iverksette. 12. Livbergende førstehjelpstiltak. 13. Leder organiserer tilgjengelige førstehjelpskyndige til førstehjelp og forflytning av lett skadde og uskadde. 14. Medisinsk rapport til de øvrige ankomne etater – ledelsen ved hendelsested. 15. Den første vurderingen på åstedet gir grunnlag for en medisinsk rapport til de øvrige etater etter hvert som disse ankommer. Rapporten bør gi informasjon om antall skadde, døde og uskadde, samt hvilke ressursbehov som gjelder. Er flere personer fastklemt skal lege eller ambulansepersonell angi en prioritering av frigjøringsrekkefølgen
5.4.3
Begrep /Funksjon Forkortelse Definisjon
Innsatsleder IL Person, vanligvis politimann, som er ansvarlig for å lede og koordinere redningsaksjon på hendelsessted.
Fagleder brann FB Brannvesenets øverste befal med ansvar for redning, evakuering og slokketjeneste
Fagleder politi FP Polititjenestemann/kvinne med ansvar for orden, registrering og regulering.
Fagleder helse FH Person, vanligvis lege som har ansvar for den medisinske virksomheten i evakueringskjeden fra hendelsessted via samleplass til sykehus.
Operativ leder helse OLH Person, vanligvis ambulansepersonell som koordinerer det operative medisinske apparatet på hendelsestedet. Leder ambulanse L-AMB Ambulansearbeider på første bil fremme – eller den han utpeker- skal være Leder ambulanse Leder initialt helsetjenestens operative innsats på skadestedet ved to eller flere ambulanser i aksjon, eller ved samvirke med andre nødetater. Leder denne innsatsen på vegne av ambulansesjefen inntil ledelse med Operativ Leder Helse (OLH) er etablert.
Leder samleplass Ivaretaes normalt av Fagleder Helse FH
Innsatsleders ILKO Kommando, kommunikasjons- og koordinerings- kommandoplass knutepunkt for operativ innsats på hendelsesstedet.
Ambulanse- Plass opprettet for å holde kontroll med og registrere kontrollpunkt AKP hvor de enkelte pasienter blir transportert.
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
�1
5.4.4 Merking og uniformering Justisdepartementet ønsker at redningsmannskaper på et hendelsested skal være mest mulig synlig for å ivareta egen sikkerhet. Samtidig er det en målsetting at man på en enkel og synbar måte raskt skal kunne identifisere etatene og utøvernes funksjon og rolle. Når det gjelder fagmerking, skal alle vestene være merket med henholdsvis POLITI, HELSE eller BRANN. Ledervestene skal for politi merkes med innsatsleder og fagleder, mens det for helse og brann skal merkes med fagleder.
Det pågår for tiden en diskusjon om eventuelt skifte av farge på vestene. Et alternativ er å gå tilbake til tidligere grunnfarge for vestene for helse, som er hvit.
HELSE
FAGLEDER
FAGLEDER
HELSE
FAGLEDER
BRANNBRANN
FAGLEDER
POLITI
INNSATSLEDER INNSATS
LEDER
POLITI
POLITI
FAGLEDER
FAGLEDER
POLITI
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
�2
5. 4.5 Innsatsleder (IL) (ref.:Politiets beredskapssystem del ll, Politidirektoratet 2008)
”Med innsatsledelse menes koordinering og faglig ledelse av den totale innsatsstyrken på et skadested. Politiet har ansvaret for koordineringen og ledelsen av innsatsen i innsatsområdet. Politiets innsatsleder koordinerer og leder operasjonen på taktiske nivået.
Mottak av oppdrag: Innsatsleder innhenter situasjonsrapport, herunder:n trafikkregulerende tiltakn utrykningsvei/ fremmøtestedn møtested med meldern gi din eventuelle ordren skaffe oversikt over mannskaps-, materiell-, og transportbehovn angi oppmøtested til tildelte mannskapern fordele tiltakskort, merkevester og skadelapper
Utpeken nestkommanderende (ved større ulykker) som deler ut tiltakskort, merkevester og skadelappern fagleder politi opprettes ved behov. Han/ hun tar da ev. oppgavene som er skissert for NKn loggfører
Tiltak ved ankomst innsatsområdeKontakte melder og eventuelt den midlertidige innsatsledelse (brannvesen eller annen som har tatt ledelse):n få situasjonsrapportn bekjentgjøre at politiet er kommet til stedet og overtar ledelsenn opprette innsatsleders kommandoplass (ILKO). Merkes godt. (Merket kjøretøy eller ved skilt)n etablere kontakt med Fagleder Brann og Fagleder Helse. (Dersom disse ikke er ankommet, utpekes disse av innsatsleder)n foreta rekognosering / situasjonsvurderingn iverksette organisering av innsatsområdet (samleplasser, osv.)n planlegg og gi nødvendige ordrer (delegere oppgaver)n gi tilbakemelding til LRS om sannsynlig utvikling i innsatsområdet samt ressursbehovn ev. pressetalsperson utpekes
Oppdrag pågårn Kontroller utførelse av de funksjoner som er opprettet
Oppdrag ferdign Sikre skadested med tanke på etterfølgende etterforskningn Vurdere vakthold i innsatsområdetn Vurdere nødvendig oppryddingn Avslutte med kontroll og dimittering av innsatspersonelln Oppheve trafikkregulerende tiltakn Samle inn utlevert materielln Vurdere samlet eller etasvis ”debrief ”
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
5.4.6 Fagleder Brann (FB)(ref.:Politiets beredskapssystem del ll, Politidirektoratet 2008)Fagleder Brann forhåndsutpekes av egen fagetat. Dersom Fagleder Brann ikke forefinnes i innsatsområdet, utpekes denne av innsatsleder. Fagleder Brann leder brannbekjempelsen. Fagleder Brann har innsatsledelse og ordensmyndighet inntil politiet er kommet til stedet, jf. brannloven § 12.
Ansvarlig for å:n slukke brannn sikre ildsfarlige væsker og gassern redde personer fra brann- og gassfarlige områdern bistå i redningsabeidet samt være rådgiver for innsatsleder
5.4.7 Fagleder Politi (FP) (ref.:Politiets beredskapssystem del ll, Politidirektoratet 2008)
Utpekes av innsatsleder, ved behov. Fagleder politi skal ivareta alle funksjoner som har med orden, trafikkregulering og registrering å gjøre. Fagleder politi skal om mulig følge innsatsleder under rekognositeringen og motta foreløpig ordre fra innsatsleder.
Ansvarlig for å:n opprette trafikkposter og regulering av trafikken til og fra hendelsestedetn opprette EP (evakueringspunkt) for registrering av alle evakuerte personern opprette ”Venteplass bistandsstyrker”n avsperre skadestedetn opprette ”Samleplass evakuerte”n opprette ”Venteplass ambulanser”n opprette ”HELP” (helikopterlandingsplass)n opprette ”Samleplass døde” (vakthold)n avmerke skadestedetn ev. søke etter savnede rundt innsatsområdet 5.4.8 Fagleder Helse (FH)Den medisinske ledelse kan i en tidlig fase være ivaretatt av en leder fra den eller de første ambulanser på stedet. Lederoppgaven gis imidlertid over til en av de første leger som ankommer skadestedet. Dette kan være kommunelege, luftambulanselege eller lege fra nærmeste sykehus. Legen går inn i funksjonen som Fagleder Helse (FH).
Ansvarsområde:Fagleder helse er øverste medisinske leder og arbeider normalt ved pasientene. Erfaringsmessig blir ofte legen sterkt involvert i pasientbehandlingen og får derfor mindre oversikt over det øvrige medisinske apparat. Ressursbehovet vurderes i samarbeid med Operativ Leder Helse.
Oppgaver: n ta på merkevestn skaffe oversikt på skadestedetn etablere kontakt med Innsatsleder KO (ILKO) og Operativ leder helse (OLH)n etablere samband mot AMKn prioritere pasienter på skadestedet, ev. samleplass
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
n prioritere behandling av pasientern i samarbeid med OLH vurdere ressurstilgang og ev.korrigere dennen utføre nødvendige livreddende avanserte prosedyrern prioritere transport og transporttype (ambulanse, helikopter, fly, båt etc.)n bestemme leveringssted i samråd med AMK og OLH
5.4.9 Operativ Leder Helse (OLH)Operativ Leder Helse (OLH) blir utpekt for å koordinere det praktiske medisinske innsatsarbeidet på stedet. Hun/han er ofte blant de første fra helsetjenesten på hendelsestedet.
Ansvarsområde:OLH har ansvar for evakueringskjeden fra hendelsestedet, via en eventuell samleplass for ambulanser og til sykehus.OLH må kjenne til hendelsestedets omfang, risiko og de medisinske ressurser som er ankommet og er på vei til hendelsestedet.OLH skal være den best kvalifiserte og mest erfarne av ambulansepersonellet på første ressurs fra 1. linjetjenesten. Når flere ambulanser kommer til kan den av ambulansepersonellet med lengst erfaring og best opplæring i hendelsestedsledelse overta.
Oppgaver:n avklare sikker vei inn til hendelsestedn sikre hendelsested hvis dette ikke er gjort n ta på vest merket Operativ Leder Helsen etablere kontakt/samband med Innsatsleder (IL), Fagleder Helse (FH) og Fagleder Brann (FB)n opprette samband med samarbeidende etater og AMKn skaffe en oversikt over hendelsestedn rask tilbakemelding til AMK • foreløpig antall pasienter, uskadde og døde • antatt omfang • ressursbehovn utføre livreddende førstehjelp til neste ambulanse kommern organisere øvrige tilkomne ambulanser n prioritere transport av pasienter etter alvorlighetsgradn sikre at det er tilgjengelige ambulanser til de kritisk skadden bestemme leveringssted i samarbeid med FH og AMKn arbeide i KO sammen med IL, FB og ev. FOn ha løpende kontakt med AMK og Fagleder Helse (FH)
5.4.10 Leder Ambulanse (L-AMB)Ambulansepersonell på første bil fremme – eller den han utpeker- skal være Leder Ambulanse
Ansvarsområde:Leder initialt helsetjenestens operative innsats på hendelsested ved to eller flere ambulanser i aksjon, eller ved samvirke med andre nødetater.
ha
nd
ling
og
sa
mh
an
dlin
g
��
Oppgaver:n ta på vest merket Leder Ambulansen tenke på egen sikkerhet og sikre hendelsested – Vurder oppmarsj og utmarsj av ambulansern få oversikt over skadeomfang – antall pasienter (våkne ikke våkne)n gi tilbakemelding til AMK • antall skadde – våkne ikke våkne • behov for spesielle ressurser • oppmarsj ambulansern identifiser deg som LEDER AMBULANSEn dersom neste innsats ressurs ikke er ankommet, (helse, brann politi), utfør livreddende og/eller skadebegrensende tiltakn ta imot og informer innsatsressurser:
AMBULANSE BRANN POLITI
Informer Situasjonsorientering Situasjonsorientering Utstyrsbehov Prioritering Prioritering Oppgavetildeling Kontakt med Behov Møteplass Fagleder Brann Kontakt med Innsatssleder
n samarbeide med Fagleder Helse, Fagleder Brann og Innsatsledern sørge for flyt og fremdrift i helsearbeidet Tenke fremover og vær forberedt på alle mulighetern gi tilbakemeldinger til AMKn være forberedt på å få ordre, overlate ledelsen til OPERATIV LEDER HELSEn være forberedt på ordre å fullføre oppdraget som leder – vær da siste bil fra hendelsestedet
ko
mm
un
ika
sjo
n
�� kapittelet omhandler de viktigste sambandsreglene for bruk av dagens helseradionett.
det nye digitale nødnett blir kort presentert.
6Kommunikasjon
ko
mm
un
ika
sjo
n
��
6.1 Helseradionettet
6.1.1 Generelt Dagens landsdekkende analoge helseradionett sto ferdig utbygget i 1992. Helseradionettet (HE-nett) brukes til varsling og kommunikasjon mellom helsepersonell i ekstern vaktberedskap (lege, ambulansetjenesten, jordmor, hjemmesykepleier) og LV- og AMK-sentraler. Alt radioteknisk utstyr som brukes i Helseradionettet godkjennes av Helsedirektoratet. Oversikt over godkjent utstyr finner du bl.a på Kokom sin hjemmeside www.kokom.no.
Samtlige godkjente radioer har innplassert alle kanalene til Helseradionettet. Likeledes har de kanalplanen for Brann-Lege-nettet (B-L nett). Det er et felles nett for brannvesenet/teknisk etat og helsetjenesten i de enkelte kommunene. Kanaler og frekvenser er tilpasset lokale basestasjoner. I denne planen finner en også diverse enfrekvente kanaler. Enfrekvente kanaler omfattes ikke av basestasjonene, og fungerer for direktesamband mellom håndapparater, på samme måte som Walkie-Talkie. Dette innebærer at rekkevidden på de enfrekvente kanalene er kortere, og forutsetter direkte sikt mellom håndapparatene. I det digitale radiosystemet benevnes denne funksjonen som DMO (Direct Mode).
Alle radioer som er godkjent til bruk i Helseradionettet har muligheter til å kalle opp kystradioen på det maritime nettet (MA-nettet=Maritim kystradio). Oppkallskanalen til kystradiostasjonene er lagt inn på kanal 16 i radioen. Noen av radioene har i tillegg implementert deler av det maritime nettet. For å kunne bruke MA-nettet kreves det spesielle sertifikater.
Kommunene og de regionale helseforetakene skal etter § 7 i ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” ha ansvar for kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akutt medisinsk beredskap. Forskrift om fastlegeordning § 12 sier at fastlegen skal være tilgjengelig i Helseradionettet. På alle AMK- og LV-sentraler er det en enhet kalt radio-betjenings overdrag (RBO) som kobler sammen radionettet og telefonnettet. Det er også denne som gjør at man kan betjene basestasjonene fra systembetjeningsapparatet (SB-apparat).
En forutsetning for at Helseradionettet skal fungere optimalt ved større hendelser, er at man bruker det i daglig drift. Da blir man kjent med hvordan radioen virker og får erfaring med sambandsprosedyrene. Alle brukere må ha grunnleggende kunnskap om samband, sambandsprosedyrer og radiobruk. Brukermanualer og radioprosedyrer skal finnes i systembok/ prosedyreverket for legevaktsentralen/ AMK.
6.1.2 Kommunikasjon over HelseradionettetMobile brukere skal anvende kommunikasjonsutstyr og Helseradionettet etter de retningslinjer som er nedfelt i den lokale systemboken. Vi anbefaler at den som har vakt tester radionettet ved å for eksempel kalle opp LV- eller AMK-sentralen ved vaktstart. Da får man kontrollert at sambandet virker tilfredsstillende, og at radioen er i orden. Ekstra oppladet batteri til radioen må være tilgjengelig for personell i vakt. Oppladbare batterier taper sin kapasitet over tid, og det er derfor påkrevet med rutiner for nyanskaffelse av disse.
ko
mm
un
ika
sjo
n
��
6.1.3 RadiodekningAlle brukere må ha kjennskap til Helseradionettets dekning i beredskapsområdet. Ved posisjon der Helseradionettet ikke har sikker dekning, må særlig melding gis til sentralen samtidig som alternative sambandsveier avtales (f.eks Helseradionettet i nabokommunen).
6.1.4 Diskresjon ved bruk av radiosambandetEthvert radionett kan avlyttes. Dette gjelder også til en viss grad GSM.Sosial- og helsedirektoratet har i rundskriv IS 10/2005, Restriksjoner i bruk av helseradionettet - hensyn til personvern ved bruk av ikke kryptert radiosamband [IS-10/2005] gjort det klart at Datatilsynet ikke godtar at personopplysninger sendes åpent over Helseradionettet. De anser heller ikke funksjonene i nettet som gode nok i henhold til intensjonene i Lov om behandling av personopplysninger (2000-04-14, popplyl) GSM/GPRS/UMTS (offentlige mobiltelefonsystemer/mobildatasystemer) er inntil videre godtatt som sikker sambandsvei for meldingsbasert eller talt personinformasjon i situasjoner der ikke sikker sambandsvei er tilgjengelig.
Ved varsling over Helseradionettet skal en ikke utlevere personopplysninger i kombinasjon med medisinsk informasjon. I mange kommuner kan stedsinformasjon alene knyttes opp mot ett eller et lite antall individer.Helsedirektoratet har imidlertid gitt utfyllende retningslinjer: ”I situasjoner der offentlig tilgjengelig bæretjenester/ mobiltelefon (GSM/ GPRS/ UMTS) ikke er tilgjengelig (områder uten dekning, sperr i nett, tekniske feil mv) og det er dekning i Helseradionettet, kan dette allikevel benyttes der liv og helse står på spill. I slike unntakstilfeller må det nøye vurderes hvilke opplysninger det er nødvendig å sende i klartekst av hensyn til personvernet.” (IS 10/2005, Sosial- og Helsedirektoratet)
Foruten rundskrivet fra Helsedirektoratet henviser vi til utfyllende informasjon i KoKoms rapport fra 2005 Sikring av konfidensialitet i helseradionettet.
Informasjon med medisinske opplysninger bør være basert på elektronisk meldingsoverføring.
6.1.5 TaleforvrengerVed haster/gul og vanlig/grønn respons anbefales bruk av taleforvrenger dersom radioen har fått installert denne funksjonen, Uvedkommende vil ha problemer med å oppfatte/forstå meldingen. Når mottaker bruker taleforvrenger, omdannes det forvrengte signalet tilbake til normalt språk.
Selv om taleforvrenger brukes kan sambandet ikke vurderes som kryptert.
6.1.6 Medlytt bortOperatør på AMK eller legevaktsentral kan koble vekk medlyttfunksjonen. Dette er en funksjon som kan brukes når man skal gi en melding til sentralen som ikke andre radiobrukere bør høre. Ved bruk av denne funksjonen kan kun operatøren på sentralen høre det som blir sagt over sambandet. Melding som sendes fra sentralene høres av alle.
6.2 Sambandsprosedyrer/EkspedisjonsreglerGod bruk av radionettet sikres gjennom å følge prosedyrene både i daglig bruk og i krevende situasjoner. Sambandsprosedyrer for et AMK-område er etablert som et samarbeid mellom foretak og kommuner i tråd med nasjonale føringer.
ko
mm
un
ika
sjo
n
��
De følgende avsnitt inneholder generelle betraktninger om sambandsprosedyrer og radiodisiplin.n Kommunikasjonen skal være kortfattet og klar.n For å ikke forstyrre annen trafikk, skal man forvisse seg om at kanalen/ talegruppen er ledig før en begynner å sende. n Det er viktig å huske at høyttaleren på håndsettet må aktiveres for at man skal være sikker på om det er pågående trafikk eller ei.
For ytterligere detaljer vises til den lokale prosedyreboken.
6.2.1 RadiodisiplinSambandsprosedyrene skal overholdes. Avvik fra prosedyrene (ekspedisjonsreglene) medfører forvirring, redusert pålitelighet og fører til at nettet kan bli unødig opptatt. Private samtaler skal ikke forekomme, heller ikke krenkende eller upassende språk. Det er viktig å snakke tydelig. Dermed unngås gjentakelser, og sendetiden reduseres.
Taleteknikk”Følgende vektlegges:n tydelig talen unngå gjentagelsern holde den naturlige rytmen du har i daglig talen snakke jevnt og rolign snakke høyere enn vanlig, men ikke ropn holde mikrofonen ca 5 cm foran munnenn ikke la stemmen synke på siste del av sendingenn lese melding i hele uttrykk eller korte sendingern gjøre opphold mellom setninger eller uttrykk når meldingen skal skrives ned”
(Ref: Reglement for sambandstjenesten nivå l, kap 1.5.1 Politidirektoratet 2008)
ANROP: 1. Tast inn aktuelt nr til den radioenheten du vil kalle opp. Når toneanropet er over starter du med det muntlige anropet (f eks. ”AMK-Bergen”) 2. Gi deg til kjenne med ordene: ”DETTE ER” etterfulgt av 5-sifret personkode(eks. ”03 4-1-1” eller ”Bergen 4-1-1) eller navnet på enheten (ambulanse 1) 3. Avslutt anropet med å si ”OVER”. Den talte meldingen blir da som følger: ”AMK-Bergen, dette er 03 4-1-1, over”. 4. Den som blir anropt svarer ”AMK-Bergen svarer 03 4-1-1,over” (eller ”AMK-Bergen svarer Bergen 4-1-1,over”)
MELDING: 1. Etter at den du har anropt svarer, kan du gi din melding. f.eks: ”Jeg er i retur, over ”
SLUTTORD: Avslutt sendingen med et av ordene: 1. OVER - betyr slutt på sending, 2. SLUTT - avslutning av sending og venter ikke svar. Merk: Den som starter sendingen er den som skal avslutte først. f. eks:” Slutt fra 03 4-1-1”).
ko
mm
un
ika
sjo
n
�0
Ved normal daglig drift skal et anrop foretas etter vanlige regler med identitet på både sender og mottager. Etter at kontakt er opprettet, kan mottakerens identitet sløyfes i den påfølgende sambandsprosedyre.Ved større aksjoner hvor flere enheter deltar, følges vanlige sambandsprosedyrer med identitet på både sender og mottaker.
Leselighet og styrkeEn stasjon som ønsker å vite hvordan den høres med styrke og talekvalitet, kan sende:
“RAPPORTER MINE SIGNALER”Svaret skal være kort og konsist, f. eks:”STERK OG KLAR””SVAK, MEN LESELIG””SVAK OG ULESELIG”
6.2.2 Fonetisk alfabetEnkeltbokstaver og bokstavgrupper skal staves ved hjelp av det internasjonale fonetiske alfabetet. Ord som er vanskelig å oppfatte eller uttale, samt bokstavgrupper kan under dårlige radioforhold staves med ekspedisjonsordet.
Alfabetet blir som følger (”jeg staver”):
Uttale av tall (tall uttales alltid siffer for siffer): Eksempler:
A ALFA K KILO U UNIFORM B BRAVO L LIMA V VICTOR C CHARLIE M MIKE W WHISKY D DELTA N NOVEMBER X X-RAY E ECHO O OSCAR Y YANKEE F FOXTROT P PAPA Z ZULU G GOLF Q QUEBEC Æ ÆRLIG H HOTEL R ROMEO Ø ØSTEN I INDIA S SIERRA Å ÅSE J JULIET T TANGO
44 FIRE-FIRE 100 EN-NULL-NULL 500 FEM-NULL-NULL 1478 EN-FIRE-SJU-ÅTTE 812687 ÅTTE-EN-TO-SEKS- ÅTTE-SJU
0 NULL 1 EN (ETT) 2 TO 3 TRE 4 FIRE 5 FEM 6 SEKS 7 SJU (IKKE SYV) 8 ÅTTE 9 NI
BEKREFT Pålegg til adressaten om å erkjenne at en melding er mottatt BULLDOG Brukes i sendinger hvis det inntreffer en ulykke, eller det på annen måte oppstår alvorlige forhold som gjør at sendingen får høyeste prioritet BYTT POSISJON Det er når mannskaper må bytte posisjon p.g.a. dårlig dekningsforhold (analog) DETTE ER Denne meldingen er fra ERKJENN Pålegg til adressataen om å erkjenne at meldingen er mottatt og forstått FORBERED Etterfølgende melding/ ordre skal forberedes FORSTÅTT Jeg har mottatt din melding, forstått den og vil etterkomme den GJENTA Gjenta hele den siste sendingen INGENTING Den oppkalte stasjon har ikke svart, nettet er ledigHØRT – SLUTT IVERKSETT Start forhåndsplanlagt prosedyre/aksjon JEG GJENTAR Jeg gjentar hele sendingen JEG STAVER Jeg staver ved hjelp av det fonetiske alfabetet JEG VERIFISERER Det som følger er kontrollert med utsenderen og gjentas. Bruk som svar på ”VERIFISER” KVITTER SÅ LANGT Kvittering ønskes for en del av melding eller ordre. Brukes ved spesielt lange/ vanskelige meldinger/ordrer LES TILBAKE Les hele sendingen nøyaktig slik den ble mottatt MELDING FØLGER Sendes foran teksten i en formell melding, eller når hele meldingen skal skrives ned MOTTATT Jeg har mottatt siste sending MOTTATT SLUTT Jeg har mottatt siste sending og avslutter samtalen OVER Min sending er slutt, jeg venter svar POSISJON Jeg vil vite din posisjon RADIOTAUSHET All trafikk på radionettet er forbudt, ordreutsender avgjør når radiotaushet kan oppheves RADIOTAUSHET Gjenoppta normale sendinger. Radiotaushet kan bare oppheves av den OPPHEVES stasjon som har iverksatt den RETTELSE Det er gjort feil i denne sendingen, korrigering følger RIKTIG Du har oppfattet meldingen riktig SLUTT Min sending er slutt, jeg venter ikke på svar SNAKK Du snakker for fortLANGSOMMERE TALLTEGN Tall og/eller tegn følger TRANSITTER TIL Send umiddelbart denne meldingen videre til adressat som følger TRANSITT FRA Denne meldingen er fra UKJENT STASJON Stasjon (kallesignal) som ikke er oppfattet VENT Vent noen sekunder- nettet er ikke ledig. Operatøren kan være opptatt VENT SLUTT Vent, jeg kaller deg opp senere. I mellomtiden er nettet ledig for annen trafikk VERIFISER Kontroller hele meldingen med utsenderen og send den riktige versjonen. Kan bare brukes av adressaten og bare når han finner det nødvendig
ko
mm
un
ika
sjo
n
�1
6.2.3 Ekspedisjonsord
(Ref: Reglement for sambandstjenesten nivå l, kap 1.5.3 Politidirektoratet 2008)
ko
mm
un
ika
sjo
n
�2
6.2.4 Lege / ambulansealarm og redningsalarmAMK og LV-sentral kan sende lege/ambulansealarm eller redningsalarm. Disse alarmene brukes ved akutte situasjoner (rød respons). Ved utsendt alarm mottar radioen et tone-oppkall som varer i 15 sekunder. Når toneoppkallet er avsluttet, sender sentralen en talt melding som informerer om hendelse og hendelsessted (se kapittel 7.1 om fastsettelse av hastegrad). Se lokal prosedyre for rekkefølge når det skal kvitteres for mottatt alarm. Det er viktig at man ikke stiller tilleggspørsmål til sentralen før alle mottakere har kvittert for mottatt alarm.Ved en redningsalarm vil alle kommunale radioer bli varslet - deriblant brannvesenet.Et eksempel på kvittering på en alarm: ”3-1-1 har mottatt melding, kjører til stedet i egen bil, over” Varsling utover normal beredskap for legevaktområdet, f. eks varsling av andre leger, kan gjøres av legevaktsentral (eller den legen avtaler dette med) etter ordre fra vakthavende legevaktslege.
6.2.5 AksjonssambandAksjonssamband blir etablert etter AMK eller LV-sentral har sendt ut alarm. Når en basestasjon står i aksjonssamband (pipesignal hvert 10. sek.) bør kanalen kun benyttes av de enheter som deltar i aksjonen. I de tilfeller det er etablert aksjonssamband, vil AMK-operatør være i medlytt og overvåke aksjonen. En kan anrope operatør verbalt. Det er kun AMK (eventuelt LV-sentralen) som kan koble ned aksjonssambandet. Alle akutte situasjoner skal følges opp av AMK.
6.2.6 Bruk av redningskanal – intern kommunikasjon på hendelsesstedJustisdepartementet/politiet har konsesjon for enfrekvent (kanal 5) og tofrekvent (kanal 10) redningskanal. Kanalene må bare brukes i forståelse med eller i samarbeid med politiet.I situasjoner hvor arbeid på hendelsessted kan medføre søk av større områder eller hvor flere etater deltar, kan Redningskanalen, dvs. BL-05, benyttes som alternativ.Kommunikasjon mellom legehelikopter/ambulanse og lege skjer normalt i aktuell kanal på BL-/HE-nettet. Ved behov for ekstra arbeidskanal, kan legehelikopterteam/katastrofeteam fra sykehus bruke kanal 6 (skogbrann) seg imellom på skadestedet (se Kap 10.6 Kanalplan). Minst en helseradio må ha lyttevakt på aktuell helsekanal.
Husk situasjonsrapport og tilbakemelding til AMK over Helseradionettet.
6.2.7 Statusmeldinger 1 - bruk og betydningStatusmelding er fastlagte koder som mobile ressurser sender fra radioen for at AMK og LV -sentralen skal ha oversikt over hva enhetene i øyeblikket er opptatt med, og hvor de befinner seg. I praksis sendes et 5-tonesignal fra radioen til radiobetjeningsoverdrag (RBO), der de to siste sifrene forteller hvilken melding en har sendt. I RBO-en blir sifferkoden igjen gjort om til en meldingstekst som vises i sentralen (AMK/LV). Slike meldinger gjør det enkelt for AMK og LV-sentralen å holde oversikt over framdriften i de oppdrag som er under utførelse, og over hvilke ressurser som er disponible.(Se også vedlegg 10.5 Oversikt over statusmeldinger eller lokal systembok/prosedyrebok).
1 Se også vedlegg 10.5 «Statusmeldinger til bruk i medisinsk nødmeldetjeneste Statens helsetilsyn 1994».
ko
mm
un
ika
sjo
n
��
statusmeldingeR fRa lege, samt eventuelt joRdmoR og hjemmesykepleieR
Statusmelding fra lege og jordmor/hjemmesykepleier rutes til egen LV-sentral. AMK kan finne status under den RBOen som har aktuelle base, eller kontakte aktuell LV-sentral ved problemer.Ny status eller kode 99, sletter gammel melding. Mest relevante kode anvendes. Ved skifte av kanal, må ny kode sendes. I tilfeller der dette er vanskelig, må tilgjengelighet sikres gjennom radioenhetens skanning (”flakke”).
Her er de vanligste statuskoder som legevaktsleger bør bruke:Ref: ”Statusmeldinger til bruk i medisinsk nødmeldetjeneste.Statens helsetilsyn 1994.”
Statuskode Tekst Betyr
01 Hjemme/BL Ledig, hjemme, og tilgjengelig på helseradionettet, og normalt også på hjemmetelefon 02 Kontor Ledig på kontor/legevakt, tilgjengelig på avtalt telefon på kontor/legevaktsenter 03 Ledig Ledig utenfor hjem/kontor, tilgjengelig på Helseradionettet. 04 Ledig/MO Ledig utenfor kontor/stasjon, utenfor trygg dekning på helseradio, tilgjengelig på off. mobiltelefon (NMT, GSM) 13 Pas./kontor Pasientarbeid på kontor, tilgjengelig på radio/telefon, forstyrres bare med henvendelser som haster 23 Sykebesøk Pasientarbeid i sykebesøk, tilgjengelig på radio/telefon, forstyrres bare med henvendelser som haster (Sendes før en går inn i sykebesøket, slettes av ny melding når en er ferdig med besøket og returner til bilen/ skyssmiddelet) 33 Fremme Er kommet fram til åstedet - brukes i forbindelse med utrykning til åsted 43 Pas. til sh Følger pasient til sykehus - kan også kontaktes på ambulansens radio
6.2.8 SikkerhetsalarmProsedyrene for sikkerhetsalarm kan variere i de ulike AMK områder, Du må sjekke i systemboken hvilke prosedyre som gjelder der du arbeider. Helsepersonell i vakt kan i situasjoner der personell er utsatt for vold eller truende situasjon, utløse sikkerhetsalarm fra mobile/bærbare radiostasjoner med alarmknapp (2 trykk med <5 sek intervall) eller utsending av CCIR-kode 81000. Når mobilt personell har sendt sikkerhetsalarm, vil mikrofonen i det mobile apparatet (Ericsson P500) stå ”åpen” i 40 sekunder. Brukeren kan bruke denne tiden til å snakke slik at sentralen oppfatter situasjonen. Anropet rutes til en betjent sentral (som regel AMK). Sentralen vil iverksette tiltak i henhold til lokale prosedyrer. Mobilt personell bør være særlig nøye med å oppgi posisjon til LV/AMK dersom en beveger seg inn i områder som oppleves utrygge.
ko
mm
un
ika
sjo
n
��
6.3 Vedtekniske/organisatoriskeuregelmessigheter
Ved teknisk problem: Vakthavende lege har ansvar for å være tilgjengelig i radiosystemet (Helseradionett/ nødnett). Dersom radioen eller annet kommunikasjonsutstyr ikke fungerer skal dette meldes til AMK/ LV-sentral.
Lokalt system for avvik/ tilbakemeldinger benyttes ved problemer i forhold til samhandling, prosedyrer, dokumentasjon, tekniske systemer osv., og nyttige erfaringer som andre bør få vite om. AMK eller LV-sentral kan også logge eventuelle problemer.
Nyttige tips
Problem Kommentar Tiltak
1. Radioteknisk. Flatt batteri. Ekstra batteri/ laderutiner. Manglende kjennskap til Brukerveiledning. radiodekning. Tilfredsstillende utsjekk Manglende kunnskap om for nyansatte. bruk av radio. Kontroll av ferdigheter - sjekkliste!
2. Manglende bruk Manglende oppfyllelse av Oppfølging av regelverk. av radio. gjeldende regelverk (forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus).
4. Manglende utnyttelse Manglende systemforståelse. Utarbeide klare prosedyrer. av radiosystemet Manglende/ mangelfulle rutiner. Kommunisere disse til som verktøy for å Mangelfull kjennskap til og aktørene. Gripe inn når de oppnå samhandling. oppfølging av rutiner. ikke brukes. Manglende ferdigheter.
6.4 Nyttdigitaltnødnett
6.4.1 GenereltStortinget vedtok i 18. desember 2006 å igangsette første byggetrinn av nytt digitalt radionett (nødnett) basert på Tetra standarden (TErrestrial Trunked RAdio). Nødetatene er de sentrale brukerne av nødnettet.
Funksjonaliteten i nødnett vil ha en del til felles med det som er kjent fra dagens mobiltelefonsystemer. I tillegg kommer en rekke funksjoner som gjør det egnet til bruk av nødetatene, for eksempel forhåndsdefinerte samtalegrupper. Samtalegruppene vil dels være felles for flere etater, dels etatsspesifikke, dels reservert for enkelte enheter (for eksempel ambulanser)
I forbindelse med arbeid på et hendelsessted, vil man bruke samvirkegrupper for å kommunisere med personell fra de andre nødetatene istedetfor dagens redningskanal.
ko
mm
un
ika
sjo
n
��
6.4.2 AvlyttingssikkertNødnettet vil være avlyttingssikkert. Det betyr at dersom man er i en samtalegruppe er det kun de som har tilgang til den gruppen som kan høre og oppfatte samtalen. Ved èn til èn samtale kan samtalen ikke avlyttes av utenforstående.
6.4.3 AlarmerMye av den funksjonaliteten som ligger i Helseradionettet vil finnes i nødnettet. Helsepersonell i vakt vil motta alarmer fra AMK og LV-sentraler. I radioterminalen hører du alarmtone. I terminalens display vil det komme en melding (”tekstmelding”) som AMK/Legevaktsentralen har sendt ut i forbindelse med alarmen. Her blir det muligheter til å få informasjon om hendelsestype og adresse. Det vil også komme en talemelding fra sentralen. I radioen kan det kvitteres med; rykker ut, rykker ikke ut, avventer. Dersom en hendelse fører til at det skal samhandles med andre nødetater, må det skiftes gruppe til samhandlingsgruppen.
Sikkerhetsalarm Fra radioterminalen kan det sendes sikkerhetsalarm dersom det oppstår en truende situasjon. Har radioterminalen en GPS-modul vil posisjonen bli sendt til AMK når du utløser alarmen.
StatusmeldingerEnkle dataoverføringer, datameldinger (SDS=short data service) og statusmeldinger kan sendes til AMK..
Andre funksjonaliteter Ny funksjonalitet vil også bl. a å gi AMK mulighet til å ha oversikt over hvilke radioer som er påslått og hvor radioene befinner seg.
Nyttig tips: Nytt digitalt nødnett er under utbygging. Det er viktig å kjenne til sentrale dokumenter som:n ”Felles sambandsreglement for nødetatene”. Politidirektoratet 2008, utarbeidet i fellesskap med representanter fra Helsedirektoratet, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB).n ”Reglement for sambandstjenetsen i helsevesenet- nasjonalt og regionalt/lokalt nivå” Helsedirektoratet 2009. n Informasjon vedrørende nødnettet: www.dinkom.no www.helsedir.no/nodnett
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
�� kvaliteten sikres gjennom faglig kompetanse, gode organisatoriske forhold, ensartede beslutningsverktøy og et felles, funksjonelt kommunikasjonssystem.
kapitel 7 beskriver hastegrader, rekvireringsrutiner og retningslinjer for tjenesten.
7Fagligeretningslinjer
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
Figuren illustrerer pasientforløp i den akuttmedisinske kjeden. Publikum henvender seg til helsetjenesten, og systemet skal respondere optimalt i forhold til pasientens behov. Tid er som regel en kritisk faktor. Rask tilgang til akuttmedisinske tjenester av høy kvalitet er viktig for befolkningens trygghetsfølelse.
Kvaliteten sikres gjennom faglig kompetanse, gode organisatoriske forhold, ensartede beslutningsverktøy og et felles, funksjonelt kommunikasjonssystem.
7.1 BeskrivelseavhastegraderI alvorlige akuttmedisinske situasjoner utløser den medisinske nødmeldesentralen, vanligvis AMK (eventuelt LV-sentralen) umiddelbar varsling av lokal lege og ambulanse over radionettet (”lege/ambulanse-alarm”).
Nødmeldesentralens ansvar i akuttmedisinske situasjoner er å: n klargjøre hovedproblem, lokalisasjon og hastegrad n fungere som fagkyndig formidler av informasjon og som koordinerende instans
PASIENTFORLøP
sortereFastsette hastegrad
responsbeste lokaletilpasning
hos pasient hen-visestil
trans-port
Over-levering
resultat
Beslutninger Besteløsning
klinisk evaluering,oppdragshåndteringssystem,beslutningsstøttesystem
Grunn-leggendeomsorg
alternativer
uheldigløsning
AKUTTRøD
HASTERGul
VANLIGGrønn
So
rtereP
rioritere
Veiisystem
et
Pu
bliku
mskjen
nskap
tilhvo
rdeskalrin
ge
revu
rder
essen
siellin
tervensjo
no
gstø
tte
revu
rder
1.behandlepå
stedet2.behandle
oghenvise
�.bekreftdød
Valg
:s
ph
elsetjen
estenlo
kalsykehu
s/leg
evakt
amklv-lege-kontor
mest
effektivelo
kalelø
snin
g
varsle
mo
ttakend
een
het
spesialisthelse-tjenesten
akuttmott
legevakt
revurdere
diagnose
evaluerehendelse
kliniskstyring
KontinuerligdokumentasjonogkliniskmonitoreringT = tid dokumentert
t t t t t t t
Responsgenerator
Pasientforløp
Figur ”Pasientens reise”, European Emergency Data prosjekt (EED).
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
Operatørens oppgaver er innledningsvis å: n fastslå om det foreligger en situasjon som krever akutt intervensjon (rød respons)n entydig fastlegge hendelsesstedetn verifisere innringers telefonnummer
I situasjoner der tiden er kritisk, skal mobilisering av hjelp ikke forsinkes ved at supplerende opplysninger innhentes før varsling.
I alvorlige akuttmedisinske situasjoner varsles lokal lege og ambulanse samtidig, og luftambulanse og annen ressurs fra sykehus eventuelt umiddelbart fra AMK.
Andre etater varsles også rutinemessig ved visse typer situasjoner. Brannvesenet varsles alltid ved brann, ulykker med gass/farlig gods/bensinlekkasje og ulykker med fastklemte personer. Politiet skal alltid varsles ved mottak av melding om trafikkulykke, ved trusler eller mistanke om bruk av vold og ved hendelser der det er rimelig grunn til å tro at varsling av politiet kan være i pasientens interesse.Trippelvarsling innebærer varsling av de to andre nødetatene ved behov for bistand fra alle tre. (ref. Definisjonskatalog AMK LV sentraler, KITH 1999)
Oppfølging av akutt/rød situasjon fra nødmeldesentralenes side gjøres av AMK. AMK skal informere LV-sentral. LV-sentral skal umiddelbart etter lokal varsling koble inn AMK og gi nødvendig informasjon. AMK følger opp til hendelsen er avsluttet.
Akutt - rød respons
Situasjonen krever lege/ambulanse umiddelbart: n Manifest eller truende svikt i livsviktige organfunksjoner (åndedrett, kretsløp, hjernens funksjon - bevissthet - sentralnervesystem). n Eventuelt behov for redning (fastklemt o.l.). n Eventuelt fare for sikkerhet.
Haster - gul respons
Tilfeller med behov for lege/ambulanse uten ventetid: n Pasientens tilstand synes stabil. n Ingen fare for sikkerheten på stedet. n Tilfeller der operatør er i tvil og har behov for umiddelbar avklaring iht. vakthavende lege.
Vanlig – grønn respons
Situasjonen tillater ventetid: n Pasienten formidles kontakt med eller henvises til egen lege/ legekontor eller legevaktslege, som vurderer henvendelse ved første passende anledning.
Eventuelle råd og veiledning tilbys til innringer.
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
7.2 Beslutningsstøttesystem
7.2.1 Norsk indeks for medisinsk nødhjelpNorsk indeks for medisinsk nødhjelp (Norsk indeks) er et hjelpemiddel og beslutnings-støtteverktøy for å sikre riktig og enhetlig respons på meldinger til AMK og LV-sentraler.
Norsk indeks er basert på medisinsk konsensus om sammenhengen mellom symptomer, problemer, hendelser, skademekanismer og medisinsk grad av hast og hjelpenivå.
Norsk indeks gir et grunnlag for en felles begrepsbruk og er en norm for god faglig standard i nødmeldetjenesten. Den er videre et godt hjelpemiddel for primærleger og andre akuttmedisinske hjelpere, og gir en god skildring av effektiv samhandling.
Norsk indeks gir en standard for:n Innhenting av informasjon og kommunikasjon med innringer.n Rådgiving, instruksjon og veiledning i akuttmedisinske situasjoner.n Fastsetting av hastegrad og responsmønster.
Norsk indeks inneholder en detaljert beskrivelse av sammenhengen mellom ulike kriterier (situasjon, problem, symptom og lignende), hastegrad og anbefalt respons. En kort oversikt over prinsippene knyttet til hastegrader (akutt/rød, haster/gul og vanlig/grønn), gis i kapittel 7.1.Et opplæringsprogram for Norsk indeks er utarbeidet. Produktet er et elektronisk og interaktivt læreprogram CD. Læreprogrammet gir innsikt i strukturen til Norsk indeks og også i de enkeltes elementers funksjon og betydning gjennom eksempler og arbeidsoppgaver.1
7.2.2 Telefonråd2 Telefonråd er et hjelpemiddel for beslutningsstøtte, fagutvikling og kvalitetssikring som består av de to oppslagsverk som tidligere er gitt ut hver for seg, ”Norsk indeks for medisinsk nødhjelp” og ”Medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer”. Til sammen dekker de et bredt spekter av problemstillinger som medarbeidere på legevakter og allmennlegekontorer møter. Telefonråd er faglig tilpasset for legevakter og allmennlegekontorer. Programmet kan brukes som et oppslagsverk til hjelp for håndtering av den første pasientkontakten i telefonen eller ”i luka”. Programmet har som intensjon å være raskt i bruk og være et hjelpemiddel i løpende oppfølging av aktuelle problemstillinger.
Programmets bruksområder:n Et oppslagsverk til hjelp for håndtering av den første pasientkontakten på telefonen, på legekontoret eller på legevakten.n Grunnlag for formell delegering av ansvar fra lege til medarbeider i ulike tilfeller av rådgiving.n Et verktøy for opplæring av nyansatte med hensyn på prosedyrer og rutiner for rådgivning og utspørring av pasienter.n En prosedyresamling i løpende oppfølging og etterutdanning, ved at en kan bruke programmet i kollokvering rundt aktuelle problemstillinger.
1 Elektronisk læreprogram og bok i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp kan bestilles hos: Åsmund Lærdal A/S. Adresse: Tanke Svilandsgt. 30, Postboks 377, 4002 Stavanger. Telefon: 51 51 17 00. Fax: 51 51 17 67. Best. nr. for bok: IND 6344.2 NO, Best. nr. for elektronisk læreprogram: IND 009 NO.2 Telefonråd kan bestilles hos GRUK – seksjon for kvalitetsutvikling i Nasjonalt kunnskapsenter for helsetjenesten. [email protected]
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
�0
7.2.3 Systembok, medisinsk operativ manual og lokale planerAMK og LV-sentraler skal ha styrende dokumenter der organisasjon, ressurser og retningslinjer for virksomhetene er beskrevet. En samling av slike dokumenter kalles vanligvis systembok. For den enkelte kommune/legevaktdistrikt finnes en tilsvarende beskrivelse. Ambulansetjenesten innen det enkelte helseforetaket skal ha retningslinjer for virksomheten. Medisinsk operativ manual/ tiltaksbok, er utarbeidet av og for ambulansetjenesten. Denne beskriver sentrale rutiner og ordninger i ambulansetjenesten, og klargjør premisser for samarbeid med primærhelsetjenesten og øvrige nødetater. Den medisinske delen ligger til grunn for personlig delegasjoner basert på skriftlige rutiner, opplæring, prøving og dokumentasjon av virksomheten.
7.3 Rekvireringavambulanse
7.3.1 Rekvireringsmyndighet for ambulansen Rekvirerende lege rekvirerer ambulanse utfra hastegrad gjennom AMK. n Det fremgår av Indeks, ”Rollefordeling og anbefalt respons”, at ved akuttsituasjoner som primært er meldt til LV-sentral vil denne kunne alarmere lokal ambulanse. n Behov for luftambulanse meldes til lokal AMK. AMK vurderer behovet, og vakthavende lege ved luftambulansebasen har endelig avgjørelsesmyndighet for bruk, etter vurdering av medisinske forhold. Fartøysjef har avgjørelse i forhold til flyoperative vurderinger.
7.3.2 Kriterier for bruk av bil/båt ambulanse Ambulansetjeneste er beredskap for, eller transport i forbindelse med undersøkelse eller behandling av pasienter som pga sykdom eller skade har behov for å bli transportert på båre, eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang på medisinsk utstyr under transporten. Rekvirering av ambulanse forutsetter en individuell medisinskfaglig vurdering av pasientens transport- og behandlingsbehov.Ambulansetjenesten arbeider i samspill med legevakt og er et supplement og ikke et alternativ til primærlegens virksomhet utenfor sykehus. All ambulansevirksomhet skal koordineres fra AMK. Legevaktsentral orienteres når ambulanse tas ut av primært beredskapsområde. AMK disponerer ambulanse under ventetid ved sykehus.Legen står ellers fritt til å treffe de tiltak som er nødvendige for at han/hun skal kunne ivareta sitt ansvar i akutte situasjoner, jf. Lov 02. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Publikum har tilgang til ambulanse i akuttsituasjoner ved å ringe 1-1-3, eller ved å henvende seg til lokal helsetjeneste (lege, LV-sentral).
7.3.3 Kriterier for bruk av luftambulanseBruk av luftambulanse vurderes som aktuelt:n Ved øyeblikkelig hjelp, alvorlige skader eller akutte sykdommer der øvrige transportmidler ikke kan bringe pasienten hurtig nok i kontakt med det medisinske behandlingsapparat.n Når hensynet til pasienten krever skånsom behandling.n Når bruk av andre transportmidler ikke er hensiktsmessig pga. lange distanser, dårlige vær - og føreforhold, eller når det gjelder transport fra isolerte/vanskelig tilgjengelig strøk.
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
�1
I akuttsituasjoner aksjonerer legehelikopteret vanligvis i samarbeid med lokale ressurser.
Merk: Nye Retningslinjer for bruk av luftambulanse, fastsatt av helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS, kommer våren 2009.
7.3.4 Hvordan rekvirere ambulanseLege i primærhelsetjenesten kan ringe AMK når de ønsker å n drøfte mulig innleggelse med vakthavende sykehuslegen melde innleggelse til sykehusetn rekvirere eventuell ambulanse
Nødvendige opplysninger som skal formidles ved rekvirering av ambulanse: 1. Hastegrad 2. Nøyaktig adresse 3. Hovedproblem, pasientstatus (alder, kjønn, bevissthet, respirasjon, sirkulasjon, iverksatt behandling) 4. Lege på stedet? 5. Andre ressurser varslet? 6. Risiko
7.4Akuttmedisinskeutfordringer(ref. ERC, europeiske resusciteringsråd)
Europeiske resusciteringsråd (ERC) har identifisert fem medisinske tilstander hvor den medisinske nødmeldetjeneste kan påvirke utkommet. (”First Hour Quintet”)
Ved alle disse 5 akutte sykdomstilfeller er tiden en kritisk faktor. n Hjertestansn Pustevanskern Alvorlige ulykkern Brystsmertern Hjerneslag
Felles kjennetegn for kvintetten av sykdommer er behov for rask vurdering av symptomer, iverksetting av rask respons for raskest å kunne starte behandling før videre rask transport til sykehus.Dette ivaretaes gjennom den akuttmedisinske kjeden og ved bruk av standard retningslinjer, som er gjenstand for oppdatering.
Inndelingav“FirstHourQuintet”
��%
�% 2%
22%
1�%
�%
�% hjertestans
2% alvorlig ulykker
22% Pustevansker
1�% brystsmerter
�% hjerneslag
��% andre tilstander
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
�2
Den akuttmedisinske kjeden defineres som: ”Raskest mulig kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning og/eller overvåkning for å hindre lidelse, varig funksjonssvikt eller tap av liv ved oppstått sykdom, akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade”. 3
Figur gjengis etter tillatelse fra fra Laerdal A/S
Publikum, den avgjørende førsteinnsatsenn Erkjennelse av hva som foreligger (fra legfolk på stedet eller tidlig fra person med symptomer)n Tilgang til det akuttmedisinske systemetn Beslutning om å ringe, tid for å finne en telefon, svartid og utspørringn Aktivering (varsling, utrykning) av ressurser i dette systemet (legevakt, ambulanse)
AMK som varsler de profesjonelle livreddernemedisinske operatører og ressurskoordinatorer med spesialopplæring i å:n Veilede og hjelpe innringern Samtidig varsle tilpasset responsn Koordinere riktig hjelp i hver enkelt situasjon
Leger i vakt, ambulansetjenesten – lokalt akuttmedisinsk team Det lokale teamet overtar etter at publikum eventuelt har gitt førstehjelpn Medisinsk vurdering og nødvendig behandling gjøres for å stabilisere pasienten før og under transport til legevakt eller sykehus
Sykehusbaserte utrykningsteam med spesialkompetanse i anestesi og akuttmedisin, sykehuset ut til pasientenn Diagnostikk og behandling som krever spesialkompetanse, f eks kontrollert ventilasjon i generell anestesi n Oppfølging av pasient som er ustabil også etter initial behandling av lokalt team
Sykehuset n Akuttmottaket på sykehuset står klart når lege i vakt, personell på ambulanse eller legehelikopter har sørget for at pasientenes tilstand er midlertidig stabilisert før videre behandling
3 KITH Definisjonskatalog for AMK og LV-sentraler 1. mars 1999
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
7.4.1 Retningslinjer for resuscitering Resuscitering ”Sjansen til å overleve plutselig, uventet hjertestans øker jo tidligere det første defibrilleringsjokket kan gis. Motsatt avtar sjansene med 7-10 % for hvert minutt som går hvis ingenting gjøres. Tidlig igangsatt god HLR vil statistisk mer enn fordoble (kanskje tredoble) sjansen til å overleve hos dem som blir forsøkt defibrillert og at dette gjelder selv lenge etter at hjertet har stanset.” (ref: norsk resusciteringsråd)
Tegn til liv?Kontroller bevissthet
Kontroller pustmed åpen luftvei
Skaff hjelp
Start HLR30:2
BaSaL HLR - voKSne
© ERC 2005©Illustrasjoner og design Laerdal 2005490-11400 Rev A
Produsert av Laerdal Medical A/S
Hvis...
Hvis pasienten reagerer: -Overvåk.
Skaff hjelp om nødvendig.
Hvis pasienten puster normalt:1. Kontroller pusten i 1 min.2. Legg han på siden hvis han
fortsatt puster normalt. Ring 1-1-3. Kontroller pusten hyppig.
Start HLR hvis han slutter å puste normalt.
Hvis hjertestansen skyldes oksygenmangel, bør du gi fem innblåsninger før du starter HLR 30:2.
Hvis du ikke vil gi innblåsninger,eller ikke får det til, gi i alle fall brystkompresjoner fortløpende.
Hvordan...
Rist forsiktig.Rop høyt på hjelp.
Åpne luftveien ved å bøye hodet bakover og løfte haka fram. Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek.
Ring 1-1-3. Få helst noen andre til å ringe.
30 brystkompresjonerTrykk 4-5 cm dyptFrekvens 100/min.
2 innblåsningerBlås bare til brystkassenhever seg.
Fortsett med 30:2 runder til - du får hjelp- pasienten puster normalt - du er nødt for å hvile.
Er du våken?
Hjelp!
Reagererikke
Puster ikke normalt
Nasjonal modifikasjon avtalt med
European Resuscitation Council
Norsk Resuscitasjonsråd2006
Kopiering er ikke tillattBestilles fra Hjertevakten A/S
5474 Løfallstrandtlf. 53 48 20 53
e-post: [email protected]
490-11400 Rev A.indd 1 21-11-06 14:53:07
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
Plakater gjengitt med tillatelse fra Norsk ResusciteringsrådSe vedlegg 10.7 Avansert HLR – voksne og 10.8 Avansert HLR - barn
BaSaL HLR - BaRn
© ERC 2006Illustrasjoner med tillatelse fra Laerdal Medical A/S
490-11700 Rev AProdusert av Laerdal Medical A/S
Hvis...
Hvis barnet reagerer:Overvåk.Skaff hjelp om nødvendig.
Hvis barnet puster normalt:1. Kontroller pusten i ett minutt.2. Legg barnet på siden hvis
det fortsatt puster normalt.Kontroller pusten med jevne mellomrom. Hold kontakten med 1-1-3.
Hvis brystkassen ikke hever seg: Gjenta fem innblåsninger.
Hvis brystkassen fortsatt ikke hever seg: Åpne munnen og forsøk å fjerne et mulig fremmedlegeme.
Hvis du ikke får ut noe fremmedlegeme: Start HLR med 30 brystkompresjoner og se i munnen etter mulig fremmedlegeme før hvert forsøk på to innblåsninger.
Hvis du er helsepersonell med ansvar for barn: Gi HLR 15:2
Hvordan...
Rist forsiktig.Rop høyt på hjelp.Be noen andre ringe 1-1-3.
Se, lytt og føl etter pust. Bruk maksimalt 10 sek.
Blås langsomt og bare til brystkassen hever seg.
30 kompresjoner : 2 innblåsninger
Brystkompresjon: Trykk ned 1/3 av brystkassens dybde. Frekvens 100/min.Fortsett med 30 : 2 runder til du får hjelp, eller til barnet begynner å puste normalt.
Avbryt HLR bare hvis du må ringe 1-1-3 selv.
Kopiering er ikke tillatt
2006
Hjelp!
Er du våken?
Sett to fingrer midt på brystet.
Sett håndroten midtpå brystet.
Bestilles fra Hjertevakten A/S 5474 Løfallstrand
e-post: [email protected]. 53 48 20 53
BARN UNDER ETT ÅR BARN OVER ETT ÅR
European Resuscitation CouncilNasjonal modifikasjon avtalt med
Norsk Resuscitasjonsråd
Hold hodet i nøytralstilling og løft haka fram.
Bøy hodet bakover og løft haka fram.
Tegn til liv?Kontroller bevissthet
Reagerer ikke
Kontroller pustmed åpen luftvei
Puster ikke normalt
Gi fem innblåsninger
Brystkassen hever seg
Start HLR30:2
etter ett minutt
Skaff hjelp
Munn-til- munn-og-nese
Munn-til-munn
490-11700 Rev A .indd 1 27-11-06 09:39:55
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
Andre standarder Medisinsk kunnskap er i konstant utvikling. Endringer i kunnskapen har konsekvenser for behandling og pasientflyt. Retningslinjene henger ofte etter i denne utviklingen.
Behandling som tidligere hørte hjemme i sykehus, kan for flere problemstillinger helt eller delvis skje før innleggelse. Nærmeste sykehus er ikke alltid riktig sykehus for pasienten. Rollefordeling mellom primærlege og ambulansetjeneste/lege som rykker ut fra sykehus endres. Oppdatert informasjon kan finnes via internett, blant annet på: n www.trauma.org n www.nrr.org n www.erc.edu
7.4.2 Traumebehandling Moderne traumebehandling skjer etter prinsippene i ATLS (Advanced Trauma Life Support)/PHTLS (prehospital life support) (copyright). Ambulansetjenesten er kjent med de grunnleggende prinsippene i PHTLS.
Bedre og standardisert traumebehandling, BEST, – er blitt en standard for trening av samhandling i traumemottak. Det er også iverksatt Kommune-Best hvor ambulansepersonell og legevaktsykepleiere har vært med som instruktører for å sikre tverrfaglig fokus. Dette er en styrke, da akuttmedisinen krever samhandling, både mellom 1. og 2. linjetjenesten og mellom forskjellige helsepersonell i samme nivå. n www.bestnet.no
7.4.3 HjerteVed akutte, koronarsuspekte brystsmerter er det gitt en nasjonal standard for maksimal tidsbruk. Disse innebærer at pasienten tar kontakt med helsetjenesten innen maksimalt 30 minutt etter smerteanfall, at helsetjenesten bruker maksimalt 30 minutter på prehospital diagnose og behandling, og at sykehus gjennomfører nødvendig behandling (for eksempel percutan invasiv intervensjon) innen 30 minutt.
Tiltaksplan er avhengig av distanse til invasivt hjertesenter (ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) med brutto transporttid over 90 minutter til invasivt senter skal vanligvis ha trombolyse hvis ikke kontraindikasjoner). Ambulanse eller primærlege må omgående avklare tilstanden ved hjelp av mellom annet 12 kanal EKG. EKG overføres vanligvis til sykehus, og tolkes oftest av indremedisiner/kardiolog, som også avgjør videre tiltak og transportform sammen med AMK. n www.escardio.org n www.nkw.no/
7.4.4 Hjerneslagbehandling Trombolyse ved akutt hjerneinfarkt kan gis til pasienter mellom 18 og 80 år med akutt hjerneinfarkt, og må påbegynnes innen 3 (tre) timer fra symptomdebut. Trombolyse er kontraindisert ved en del tilstander som gir økt blødningsfare. Den gis heller ikke ved svært lette eller forbigående symptomer og ved svært store hjerneinfarkt, fordi gevinsten da er liten eller oppveies av risikoen for blødninger. For fastleger og legevakt som får melding om pasienter med akutt oppstått hemiparese og/eller afasi de siste 1-2 timene, er det viktigste å få pasienten raskt i sykehus, selv om det i praksis vil bli en minoritet som kan få trombolyse. Bakgrunnen for legemiddelverkets godkjenning er randomiserte placebokontrollerte studier i USA og Europa (NINDS, ECASS, ATLANTIS) og metaanalyser. n www.strokeupdate.org n www.legemiddelverket.no
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
7.4.5 PustevanskerPustevansker eller tung pust (dyspné) er en subjektiv følelse av å få for lite luft. Dette er ofte en alvorlig tilstand. Det er viktig å ha en god huskeregel for undersøkelse og systematikken i tiltak.
Akuttundersøkelsen 4 Undersøkelse Vurdering Tiltak Skadested Trygt? Skade, skademekanisme? Forgiftning? Spor etter kronisk sykdom? Våken? Redusert Svarer på spørsmål? bevissthet? Beveger seg? Reagerer på smertestimuli? Fremmedlegeme? Fri luftvei? Sikre fri luftvei. Slim, oppkast blod? Fjerne fremmedlegeme/ A Løse tenner? slim ev. med sug. Ødem? Løft hake, ekstender nakken. Surklete el snorkelyder? Puster/ puster ikke? Adekvat? Oksygen. Besværet? Årsak? Assistert ventilasjon, Frekvens. evt. annen Dybde. luftveishåndtering, B Symmetri? svelgtube, larynxtube, Smerter ved kompresjon? trahealtube. Auskultasjon. Medikamenter. Perkusjon. Thoraxpunksjon. Puls, frekvens og hvor. Stabil? Kompresjoner. Hud; farge, temperatur, Defibrillering. C fuktighet. Leie. Palpasjon av abdomen, I.v. væske. bekken, femur. Medikamenter. evt. BT, blodsukker, EKG. Bevege armer og bein. CNS skade? D Pupiller. Nedsatt Glasgow komaskåring. bevissthet? Temperatur omgivelser. Raskt i ly og opp fra kaldt Kald/ våt? underlag. Varm? Fjerne våte klær, tørt på, E Lette på klær for evt dekke til med plast. undersøkelse ved traume. Varme tepper/bobleplast, varm båre, væsker, varmeflasker
Tilbakemelding AMK med ABCDE som mal for kliniske opplysninger.Gjenta undersøkelsen.
4 Akuttmedisinkurs for almennleger, gjengitt med tillatelse Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
fag
lige
re
tnin
gs
linje
r
��
7.5Andreinformasjonskilder
Giftinformasjonen www.helsedirektoratet.no/giftinfo Legemiddelhandboka www.legemiddelhandboka.no/
Norsk legevakthåndbokwww.legevakthandboken.no
Norsk elektronisk legehåndbok NELwww.legehandboka.no
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
�� situasjoner som kan være vanskelige, med utfordrende grenseoppganger i relasjon til blant annet taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, er omtalt i dette kapittel.
8Spesielleutfordringer
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
��
8.1Omtaushetsplikt,opplysningsplikt,opplysningsrettogmeldeplikt1iakuttmedisinsksamhandlingogmedisinsknødmeldetjeneste.
Hensynet til personlig integritet og personvern tilsier at den enkelte skal være beskyttet mot unødig spredning av personlige opplysninger. For at ulike hjelpetjenester skal kunne utføre sine oppgaver overfor den enkelte, er det viktig at det eksisterer et tillitsforhold mellom den enkelte og hjelpetjenesten. Et slikt tillitsforhold er en forutsetning for åpenhet, dialog og samarbeid. Tillitsforholdet avhenger blant annet av at den enkelte kan stole på at det en hjelpetjeneste sitter med av personlige opplysninger i en sammenheng, ikke blir videreformidlet til andre. Dersom dette tillitsforholdet blir skadet, kan det føre til at den enkelte holder tilbake viktige opplysninger for hjelpetjenesten, eller i verste fall unnlater å ta nødvendig kontakt av frykt for at opplysninger vil kunne bli videreformidlet til andre. På den andre siden kan en viss videreformidling av personopplysninger være nødvendig for at ulike hjelpetjenester skal få tilgang til opplysninger som er nødvendige for å utføre sine oppgaver, og for å kunne samarbeide for å sikre effektive tjenester og et mest mulig helhetlig tilbud. Taushetsplikten skal beskytte den enkelte mot unødig spredning av personopplysninger.
Den profesjonsbestemte taushetsplikten, også kalt den yrkesmessige taushetsplikten, er en spesiell taushetsplikt for enkelte profesjoner. Denne taushetsplikten, som følger av bestemmelser i ulike profesjonslover, åpner i mindre grad for kommunikasjon og samarbeid enn den forvaltningsmessige taushetsplikten. Begrepene Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. 2
Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte. Som uvedkommende regnes i utgangspunktet alle andre enn den som opplysningene gjelder.
Opplysningsrett innebærer at den som sitter med opplysninger som i utgangspunktet er omfattet av taushetsplikt likevel har adgang til å gi opplysningene videre. Den som sitter med opplysningene, kan velge mellom å gi opplysningene videre eller la være.
Opplysningsplikt kan både innebære en plikt til å gi opplysninger på eget initiativ, og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg. Når opplysningsplikten inntrer skal opplysninger gis til barnevernet, politietat o a. Taushetsplikten settes da til side.
I Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus til § 4 ”Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene”, presiseres det at ”reglene om taushetsplikt for helsepersonell blir ivaretatt ved henvendelser til helsetjenesten og andre relevante instanser utenfor helsetjenesten. Helsepersonelloven av 2. juli 1999 gir regler for taushetsplikt og opplysningsrett i kapittel 5
1 Kilde: Bente Ohnstad: Taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren. Gyldendal Norsk Forlag AS 2003 ISBN 82-05-31498-5 /Anne Kjersti Befring, Bente Ohnstad: Helsepersonelloven med kommentarer Fagbokforlaget 2. utg. 2005 ISBN 82-7674-759-02 Rundskriv, publisert 11.04.2005 Nr.: Q-24/2005 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
100
og om opplysningsplikt i kapittel 6.” Loven er i stor grad et resultat av en avveining mellom ulike hensyn. Hensynet til publikums personvern og integritet, og til tillitsforholdet mellom helsepersonellet og publikum, tilsier en utstrakt taushetsplikt.
Andre forhold tilsier imidlertid at helsepersonell må ha opplysningsrett eller informasjonsplikt. Spesielt gjelder dette i akuttsituasjoner, der hensynet til pasientens personlige sikkerhet prioriteres fremfor hensynet til vedkommendes personvern. Befolkningen skal ha trygghet for at nødvendig hjelp gis uten unødig tidstap, noe som ofte kunne skje dersom hensynet til personvernet skulle hindre LV/AMK-operatøren i å formidle livsviktige, men også sensitive opplysninger til innsatspersonellet. AMK (og eventuelt LV-sentralen) skal varsle politiet og/eller brannvesenet ved trafikkulykker, ulykker på offentlig sted, og ved oppdrag som setter innsatspersonellets sikkerhet i fare.
Hva innebærer det å ha taushetsplikt?Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre uvedkommende tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte, ved aktivt å forhindre informasjonsflyt og/eller gi tilgang til opplysninger. Det er uvesentlig om tilgang til opplysninger skjer ved muntlig videreføring, ved fremvisning av dokumenter, ved at dokumenter ligger fremme eller på andre måter. Taushetsplikten gjelder både i arbeidstid, fritid og etter en har avsluttet arbeidsforholdet.
Taushetsplikten er i hovedsak hensyn til personlig integritet, personvern og hensyn til tillitsforholdet mellom den enkelte og det offentlige.
8.1.1 Vedrørende taushetsplikt og tverretatlig varsling
Praktisk hovedregel I en akutt situasjon der liv eller helse er truet, presumeres (forutsettes) samtykke fra den nødstedte om fritak fra taushetsplikt så langt som nødvendig for å avhjelpe situasjonen. Det samme prinsippet gjelder for alle aktører (vakthavende leger, ambulansetjeneste, LV- og AMK- sentraler).
Politiet skal varsles i den akutte fase ved:1. fare for personellets sikkerhet2. når det er nødvendig for å hindre at skadeomfanget øker ved risiko for alvorlige materielle og personelle skader3. når det er nødvendig med ledelse av redningsarbeidet4. når det er nødvendig for å avverge/begrense alvorlige forbrytelser5. når det er begrunnet tvil om det foreligger en situasjon som 1-4
Helsepersonell-loven pålegger helsepersonell å varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom (§31). Reglene om taushetsplikt åpner for å formidle personsensitiv informasjon når (§23, 3. ledd) ”individualiserende kjennetegn er utelatt”, eller (§ 24, 4. ledd) ”når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre”. For å sikre trygghet for akutt hjelp, settes personlig sikkerhet framfor personvern i situasjoner der liv eller helse er truet.
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
101
Erfaring tilsier at innringer vanligvis tar det for gitt at alle aktuelle hjelpeinstanser varsles for å redde og trygge liv og helse. Ved ulykker vil det ofte være vanskelig å utelukke at andre etaters innsats er nødvendig av hensyn til muligheten til å kunne gi nødvendig hjelp eller til hjelpepersonellets sikkerhet. Fagetatene politi og evt. brann skal varsles fra AMK umiddelbart etter varsling av lokal lege/ambulanse ved ulykker på offentlig sted, industriområder o.l..Dette gjelder også ved oppdrag som er forbundet med antatt fare for vold med våpen eller lignende og situasjoner der utrykningspersonellets sikkerhet gjør varsling av politiet påkrevet. Det gis opplysning om hva som er hendt og hvor, og hvem som evt. alt er varslet fra stedet. Opplysninger om innringer kan gis hvis innringer samtykker. Opplysninger gis normalt ikke om den/de nødstedtes identitet eller symptom. Unntak kan tenkes å forekomme: Det skal finnes en reell mulighet for å få hjelp fra helsevesenet uten at politiet eller andre etater får kjennskap til det, men denne mulighet må ikke under noen omstendighet hindre at nødvendig hjelp fra alle aktuelle hjelpeinstanser blir mobilisert uten forsinkelse.Ved leteaksjoner kan det bekreftes/avkreftes at ettersøkt person er innlagt. Slike opplysninger kan også gis til politiet uten at forespørsel er gjort fra politiet.
Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater. IK-7/2001 (Se vedlegg 10.3.2 for rundskrivet i sin helhet) ”Statens helsetilsyn viser til ny lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999 nr 64 og dens bestemmelse i § 31 om opplysninger til nødetater.Denne bestemmelsen nødvendiggjør enkelte presiseringer mht. vår veiledningsserie nr 2-96 om ”Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater”.
Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt følger av lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr 64 § 21. Det følger av denne bestemmelsen at hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt om alle opplysninger de får om pasienters sykdomsforhold eller andre personlige forhold.
Helsepersonelloven § 31:I den nye bestemmelsen om opplysninger til nødetater heter det:”Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.”Taushetsplikten skal settes til side ved fare for noens sikkerhet, eller hvis det foreligger fare for økt skadeomfang hvis bistand fra andre nødetater ikke innhentes. Som eksempler nevnes; behov for sikring av skadested, for å hjelpe personer som er utsatt for vold, ved utrykning til trafikkulykke på trafikkert vei, ved kombinerte ulykker som forutsetter bistand fra ulike nødetater. AMK-sentralen har ofte begrenset informasjon fra skadestedet. I en hektisk situasjon vil det kunne være vanskelig å få full oversikt over forholdene. Har helsepersonell fått melding om en ulykke hvor det er vanskelig å ta stilling til både alvorlighetsgrad, ulykkens kompleksitet og hastegrad, vil det likevel kunne anses rettmessig å informere nødetater som politi og brannvesen om hendelsen. Det vil være tilstrekkelig at det ut fra situasjonen er gjort adekvate forsøk på å få oversikt,
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
102
og at det synes nødvendig med bistand fra andre nødetater. Da skal disse varsles, jf. helsepersonelloven § 31.Sammenfatning:Helsepersonelloven § 31 om helsepersonells opplysningsplikt til nødetater klargjør rettstilstanden med hensyn til hvordan helsepersonell skal forholde seg til taushetspliktsreglene ved blant annet trafikkulykker.”
Relevante lover Lov 02.juli 1999 nr 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Kapittel 6. Opplysningsplikt mv. n § 31. Opplysninger til nødetater Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett n § 21. Hovedregel om taushetsplikt og n § 22. Samtykke til å gi informasjon n § 23. Begrensninger i taushetsplikten
Lov 18. juni 1965 nr. 04. Vegtrafikkloven pålegger enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell ved død eller personskade å sørge for at politiet snarest mulig underrettes. AMK og andre hjelpeinstanser kan hjelpe melder med dette, evt. gjøre oppmerksom på plikten. Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov(straffeloven). I situasjoner hvor eventuell ny forbrytelse kan forhindres, antas det at AMK med hjemmel i straffelovens § 139 og/eller § 47 kan/skal gi melding til politiet. AMK gir normalt ikke politiet opplysninger om melder eller om pasient.
Vedrørende taushetsplikt er det flere sentrale dokumenter: 1. Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater. Statens helsetilsyns veiledningsserie; 1996:2 IK-2531 2. Rundskriv IK-7/2001(2001) Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater.Oslo: Statens helsetilsyn
Anbefalt litteratur: Bente Ohnstad: Taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren. Gyldendal Norsk Forlag AS 2003 ISBN 82-05-31498-5 Anne Kjersti Befring, Bente Ohnstad: Helsepersonelloven med kommentarer Fagbokforlaget 2.utg. 2005 ISBN 82-7674-759-0
8.2Meldepliktveddødsfall
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). § 36. Melding om dødsfall, Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.
Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet.
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
10�
Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette.Plikten er regulert i forskrift Forskrift om melding av unaturlig dødsfall 2000-12-21 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. (se vedlegg 10.2.5)Meldeplikten inntrer når legen har grunn til å anta at dødsfallet kan være unaturlig dødsårsak. Meldingen skal gjøres ”uten opphold”, muntlig eller skriftlig, jf. forskriftenes § 1. Gjenpart bør sendes fylkeslegen.Påtalemyndigheten skal foreta vurderinger av om det er grunnlag for mistanke om straffbare handlinger, og ikke den enkelte lege eller sykehus.
I situasjoner hvor det er åpenbart at død allerede er inntrådt, vil det normalt være tilstrekkelig for AMK eller LV-sentral å sørge for at vakthavende lege blir varslet. Denne vil da avgjøre hvorvidt der også vil være behov for å tilkalle politi/lensmann (jf Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).§ 36. Melding om dødsfall, og Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l.).
8.3Plutseliguventetdødispebarnsalder”Barn som av ukjent årsak dør plutselig og uventet, skal innlegges i barneavdeling og de skal rettsmedisinsk obduseres.” Ref Rundskriv IK-22/92(1992)Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning. (se i sin helhet kap 10.3.9 og kap 2.3.9)
Pårørende skal følges opp av helsetjenesten i sykehus og kommunene i henhold til anbefalingene i dette rundskriv.
Kommunehelsetjenesten bør utarbeide rutiner for oppfølging. Det bør gis tilbud om støttesamtaler så kort tid som mulig etter melding fra sykehus om dødsfall.
8.4LegeundersøkelseveddødsfallI helsepersonellovens § 36 heter det at “Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.”Ved plutselig og uventet dødsfall har legen varslingsplikt til politiet, men det er altså ingen varslingsplikt til lege. Det er ikke i lov eller forskrifter krav om at lik skal synes av lege. Etter § 12A i skifteloven er det nok at de nærmeste slektningene eller andre som var til stede ved dødsfallet, melder det til lensmannen som så sender skjema til den offentlige lege som så innhenter opplysinger fra legen som behandlet vedkommende under siste sykdom.Det er allikevel rimelig og vanlig praksis at lege syner lik, men kanskje ikke nødvendigvis hos alle pasienter som dør en ventet død av terminal sjukdom i sykehjem eller liknende, dersom situasjonen oppleves trygg, og pårørende er ivaretatt av pleiepersonell som er til stede. Dersom det ikke er uventet eller andre forhold som utløser meldeplikt, så er kanskje den viktigste oppgaven oppfølging av de pårørende.
Jf.:Lov 22.mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). § 228. ”Sakkyndig likundersøkelse skal foretas når det er grunn til mistanke om at noens
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
10�
død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse. Kongen gir nærmere forskrifter om sakkyndig likundersøkelse, herunder i hvilke tilfeller slik undersøkelse bør foretas.”
8.5BarnevernLov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) medfører meldeplikt for den enkelte helsearbeider til det kommunale barnevernet ved mistanke om mishandling av barn. Se også rundskriv Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Q-24/2005. (beskrevet i kapittel. 2.3.4)
8.6Psykiatri”Behandling av akutte psykiske lidelser kan også aktiveres gjennom LV-sentralen. I de kommunene der det er etablert psykososiale kriseteam bør disse aktiveres gjennom LV-sentral der det er hensiktsmessig”.3
Forskrift 21. desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet (se kap 10.2.6)
”Forskriften gjelder ved mottak til undersøkelse og/eller behandling av pasienter i helseinstitusjon eller avdeling som har plikt til å motta pasient som trenger øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. Forskriften gjelder også ved mottak til øyeblikkelig hjelp uten pasientens samtykke, jf. psykisk helsevernloven kapittel. 3 ”.Forskriften sier at pasienter hvis tilstand oppfattes som livstruende eller meget alvorlig, eller anses å være til fare for andre skal mottas til nærmere undersøkelse.
Se også Forskrift 15. desember 2006 nr. 142 om tvungent psykisk helsevern. (vedlegg 10.2.7)
8.7Ansvarsforholdiambulansetjenesten
Hvilke myndighetskrav som gjelderLov 2.juli 1999 nr 61. om spesialisthelsetjenesten m.m.(spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1 andre ledd pålegger helseforetakene å sørge for at befolkningen tilbys ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. Ambulansetjenesten defineres som: “beredskap for eller transport i forbindelse med undersøkelse eller behandling av pasienter som pga. sykdom eller skade har behov for å bli transportert på båre eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang på medisinsk utstyr under transporten”.4
At helseforetakene har ansvar for ambulansetjenesten, innebærer ikke et krav om at helseforetaket selv må drive tjenesten. Helseforetaket kan oppfylle sine forpliktelser ved å inngå avtaler med kommuner eller private utøvere. Rettslig sett har helseforetaket et overordnet ansvar for tjenesten, selv om den etter avtale utføres av andre.
3 Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus4 Kith Definisjonskatalog for LV-og AMK-sentraler 1999
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
10�
De regionale helseforetak har ansvar for forsvarlig utbygging og dimensjonering av ambulansetjenesten. Dette innebærer at de i sin planlegging av ambulansetjenesten bl.a. må ta hensyn til lokal organisering av legevakt og sykehusstruktur. (Ref: Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.) Helseforetakene må på en entydig måte klargjøre ansvars- og arbeidsfordelingen i ambulansetjenesten innen helseforetaket. Herunder må særlig avklares:n Hvordan helseforetaket ivaretar sitt overordnede ansvar for ambulanse-tjenesten. Helsetilsynet anbefaler at helseforetaket utpeker personell som på helseforetakets vegne kan ivareta det faglige ansvaret for at tjenesten blir drevet i samsvar med gjeldende regler og systemansvar.n Behandlingsansvar ved den enkelte ambulansetransport. Klarlegge hvem ambulansepersonell handler på instruks fra. Det generelle utgangspunkt er at den lege som sist vurderte pasienten i forbindelse med en ambulansetransport, anses som behandlingsansvarlig.
Rundskriv IK-35/97 (1997) Ansvarsforhold i ambulansetjenesten er ikke lenger gyldig. Se kap 2.3 Rundskriv.
8.8GrenseoppgangLV-sentral/AMK/RegionalAMK
Definisjoner og oppgaver:
LV-sentral = Fagsentral betjent av helsepersonell for mottak, prioritering og formidling av henvendelse til legevakt eller oppdrag til hjemmesykepleier og jordmor, rådgivning til innringer og varsling av leger og ambulanser ved behov for medisinsk nødhjelp
AMK =Helsevesenets akuttmedisinske fagsentral plassert i sykehus med akuttmottak, for mottak og håndtering av medisinsk nødmelding, øyeblikkelig hjelp innleggelse og ambulanseoppdrag
Regional AMK = Den sentralen i helseregionen som er utvalgt til å inneha den koordinerende funksjonen når en hendelse krever innsats og koordinering av flere ressurser og flere sentraler er involvert i samme hendelse.
8.8.1 Samhandling LV- sentral og AMK LV-sentralene er det ytterste, desentraliserte knutepunktet i medisinsk nødmeldetjeneste. Sentralene er bemannet med helsepersonell. LV-sentralen har ofte personell med lokalkunnskaper som AMK mangler og er en viktig samarbeidspartner. I medisinske nødsituasjoner alarmeres både LV-sentral, lokal lege og ambulansene fra AMK.5 LV-sentralene har et ansvar for varsling i kommunen iht. beredskapsplan og å holde AMK informert om tiltak. De må fortløpende vurdere og samhandle med lokalt personell og andre involverte.Ved en akutt henvendelse til LV-sentralen varsler operatøren lokal lege og ambulanse før hendelsen settes over til AMK. Det må avtales ansvar for videre oppfølging av hendelsen!
5 Forskrift 18. mars 2005 nr 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 10. Nærmere om LV-sentralene
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
10�
8.8.2 Arbeids- og ansvarsbeskrivelse mellom Lokal AMK og Regional AMK
Hensikt med etablering av prosedyre6 for samarbeid mellom Lokal AMK og R-AMK:n Sikre optimal varsling, god ledelse, effektiv ressursutnyttelse og godt samarbeid i situasjoner der flere AMK er involvert i håndtering av en hendelse/katastrofesituasjon.n Sikre at AMK og sykehus som er eller kan bli berørt, blir varslet.
Se vedlegg 10.4 Prosedyre for samarbeid mellom Lokal AMK og R-AMK. Veiledende prosedyre til bruk for utarbeidelse av prosedyrer i de enkelte regioner. (Utarbeidet av R-AMK forum juni 2003) Se til prosedyreverk i helseregionen for sist oppdatert prosedyre.
ANSVAR: Lokal AMK skal alltid ha aksjonsledelsen. Den regionale AMK skal ha en støttende rolle i forhold til lokal AMK og skal skaffe til veie ressurser utenom den aktuelle lokale AMK eget distrikt. Dette gjøres i samråd med lokal AMK.
Regional AMK har ansvar for:
n varsling av regionale ressurser og andre aktuelle ressurser i andre AMK-distrikt i samsvar med behov meldt fra lokal AMK-sentral
n varsling av andre foretak via foretakets AMK
n etablere medisinsk stab som skal ha ansvar for fordeling av skadde til ulike sykehus i regionen og evt. til andre regionsykehus
Lokal AMK har ansvar for:
n varsling av ressurser innen eget område (utenom eget område i tråd med rutiner som er vel innarbeidet fra hendelser med mindre omfang, dvs. når nærmeste ressurs er stasjonert i annet AMK-område)
n tverretatlig varsling i eget område
n prehospital aksjonsledelse og aksjonsovervåkning
n varsling av R-AMK om ulykken
n varsling av lokal katastrofeledelse i henhold til lokalt helseforetaks katastrofeplan (etablering av stab), samarbeid med lokalt helseforetaks katastrofeledelse
6 Prosedyre for samarbeid mellom Lokal AMK og Regional AMK. Veiledende prosedyre til bruk for utarbeidelse av prosedyrer i de enkelte regioner. R-AMK forum 2003 Vedlegg 10.4
sP
es
ielle
utfo
rd
rin
ge
r
10�
8.9Spesiellefarligesituasjoner,-egensikkerhet
For å sikre trygghet for akutt hjelp, settes personlig sikkerhet framfor personvern i situasjoner der liv eller helse er truet.
Ved sikkerhetsalarm fra helsepersonell i vakt varsles politiet. Dersom sentralen har grunn til å tro at alarmen kan være utløst uaktsomt, skal den aktuelle radioen først kontroll-oppkalles.Helsepersonelloven § 31:om opplysninger til nødetater heter det:”Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.”Dette innebærer en handleplikt hvis vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt. Bestemmelsen er en presisering av nødrett i disse tilfeller, jf. forarbeidene til helsepersonelloven Ot. prp. nr 13 (1998-99). Det fremgår av de nevnte forarbeidene side 99 at taushetsplikten skal settes til side ved fare for noens sikkerhet, eller hvis det foreligger fare for økt skadeomfang hvis bistand fra andre nødetater ikke innhentes. Som eksempler nevnes; behov for sikring av hendelsested, for å hjelpe personer som er utsatt for vold, ved utrykning til trafikkulykke på trafikkert vei, ved kombinerte ulykker som forutsetter bistand fra ulike nødetater. n En forutsetning for at helsepersonell skal kunne yte helsehjelp ved ulykker er at skadestedet er sikret på en slik måte at verken helsepersonellet eller pasienten utsettes for ytterligere skade/risiko for skade. Både hensynet til prioritering av helsepersonellets innsats på skadestedet, og hensynet til begrensning av skadeomfang tilsier at det oftest vil være hensiktsmessig at politiet foretar sikring av hendelsested.
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
10� for god kommunikasjon og samhandling er det viktig med felles forståelse av sentrale begreper som brukes i nødmeldetjenesten og akuttmedisinske situasjoner. en av de viktigste forutsetningene for en vellykket informasjonsutveksling er at partene som er involvert i utvekslingen forstår hverandre.
kiths definisjonskatalog for amk og lv-sentraler fra 1999 er utarbeidet for å tjene som et funksjonelt hjelpemiddel. Begreper og definisjoner er relatert til organisering, personell, hendelsesforløp og teknologi.
i tillegg til definisjonskatalogen er det vedlagt en oversikt over en del begreper og ord som er omhandlet i håndboka.oversikten er nødvendigvis ikke uttømmende, men vil kunne være til hjelp for å sikre en optimal informasjonsutveksling mellom de ulike aktører.
9Begreperogdefinisjoner
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
10�
9.1DefinisjonskatalogforAMK-/LV-sentralerKITH1999
1 Rapport - Statens helsetilsyns utvalg for informasjon om nødmeldetjenesten, 19. desember 1996.
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref.
1 113 medisinsk Verbal betegnelse for AMK-sentral. 33 nødhjelp Anmerkning: “113 medisinsk nødhjelp” er av Informasjonsutvalget 1 foreslått til å være AMK-operatørens 31 verbale betegnelse for AMK-sentralen overfor publikum. 113 uttales en-en-tre. 2 AKP Forkortelse for ambulansekontrollpunkt. 21 3 Aksesstid Tidsintervall fra en enhet blir varslet av forrige ledd i hendelsesforløpet, til enheten svarer på varslingen.
Anmerkning: Dette er et generelt tidsbegrep som gjelder AMK-sentral (se AMK-aksesstid) og responderende enhet 28 (se enhets aksesstid). Begrepet uttrykker hvor fort den 42 aktuelle enheten svarer på varslingen fra forrige ledd (hvor fort AMK-sentralen svarer 113-telefon fra publikum henholdsvis hvor fort en responderende enhet svarer varsling fra AMK-sentralen).
Se også: Aktiveringstid, responstid. 6, 139 4 Aksjon Samordnede tiltak som iverksettes/oppfølges av AMK-/LV-sentral for å yte nødvendig hjelp ved akutt 11, 89 oppstått sykdom eller skade.
Anmerkning 1: Begrepet er knyttet til bruk av flere samtidige ressurser, eller mer komplekse hendelser.
Anmerkning 2: Kan også iverksettes fra Politi/lokale 94 redningssentraler/hovedredningssentraler. 72 5 aksjonssamband Den delen av helsetjenestens kommunikasjonsberedskap 66 som i alvorlige akuttmedisinske situasjoner, sikrer løpende åpent radiosamband mellom aktuell fagsentral og medisinske faggrupper både under arbeid på hendelsessted 68 og under transport til sykehus (12). 6 aktiveringstid Tidsintervall fra en enhet svarer på varslingen gitt av forrige ledd i hendelsesforløpet, til enheten iverksetter en handling.
Anmerkning: Dette er et generelt tidsbegrep som gjelder AMK-sentral (se AMK-aktiveringstid) og responderende enhet (se enhets aktiveringstid). Begrepet uttrykker hvor fort den aktuelle enheten “aktiveres” til handlingen 29 (dvs. hvor fort AMK-sentralen velger en respons 43 henholdsvis hvor fort en responderende enhet starter utrykningsoppdraget varslet av AMK-sentralen). 138
Se også: Aksesstid, responstid. 3, 139 7 Akutt Se: Hastegrad rød - akutt. 61
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
110
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 8 akuttberedskap Helsevesenets organisering av menneskelige og materielle ressurser for å imøtekomme befolkningens akutte behov for helsehjelp. 9 akuttmedisin Raskest mulig kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning for å hindre lidelse, varig funksjonssvikt eller tap av liv ved akutt oppstått sykdom, akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade. 10 akuttmedisinsk Se: Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. 66 kommunikasjons- beredskap 11 akuttmedisinsk Helsevesenets akuttmedisinske fagsentral plassert i sykehus kommunikasjons- med akuttmottak, for mottak og håndtering av medisinsk sentral nødmelding, øyeblikkelig hjelp innleggelse og 106, 178 ambulanseoppdrag. 23
Anmerkning: Forkortes til AMK eller AMK-sentral.
Se også: Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. 66 12 Akuttmottak Avdeling eller enhet i sykehus med akuttberedskap, for 8 mottak, diagnostikk og behandling av pasient med akutt oppstått sykdom, akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade. 13 Akuttoppdrag Se: Rødt oppdrag. 142 14 akuttsykehus Sykehus med akuttberedskap. 8 15 alvorlighetsgrad Klassifisering av sykdom eller skade etter behandlingsbehov og grad av organsvikt.
Anmerkning: Eksempler på slike klassifiseringssystemer er NACA, Severity of Injury or Illness Index. 16 Ambulanse Bakke-, luft- eller sjøfartøy/-kjøretøy som er konstruert/ innredet for og brukt til transport av syke eller skadde personer, med personell, fasiliteter og utstyr for behandling før og under transport.
Anmerkning: Dette kan være ambulansebil (som i dagligtale forkortes til ambulanse), ambulansefly, ambulansehelikopter eller ambulansebåt. 17 ambulansealarm Samtidig alarm som går til alle ambulanseenhetene i et definert område (ofte en kommune). 18 ambulansebestilling Forhåndsbestilling av ambulanse for transport av pasient. 16 19 ambulansefly- Vakthavende person på AMK-sentral som er ansvarlig for 11 koordinator planlegging, koordinering og gjennomføring av ambulanse- flyoppdrag ut fra operative forhold som vær, tilgjengelige ressurser (fly, flygere, flyplass), luftfartsbestemmelser og medisinske prioriteringer. 20 ambulansejournal Skriftlig rapport om ambulanseoppdrag. 21 ambulanse- Plass opprettet for å holde kontroll med og registrere hvor kontrollpunkt de enkelte pasienter blir transportert. Anmerkning: Forkortes til AKP. 22 ambulanse- Vakthavende person på AMK-sentral som oftest har 11 koordinator ambulansefaglig utdannelse og erfaring og som primært har 23 ansvar for å koordinere ambulanseoppdrag. 23 ambulanseoppdrag Bruk av ambulanse, som en del av respons på en 138 henvendelse, eller som forhåndsbestilt. 71, 18
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
111
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 24 ambulansetjeneste Beredskap for eller transport i forbindelse med undersøkelse eller behandling av pasienter, som på grunn av sykdom eller skade har behov for å bli transportert på båre eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang til medisinsk utstyr under transporten (22). 25 ambulansetransport Bruk av ambulanse i forbindelse med undersøkelse eller behandling av pasienter, som på grunn av sykdom eller skade har behov for å bli transportert på båre eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang til medisinsk utstyr under transporten.
Se også: Ambulansetjeneste, syketransport. 24, 157 26 ambulanseutøver Betegnelse på de ulike eiere av ambulanser.
Anmerkning: Eksempler på slike utøvere er fylkeskommuner, kommuner, stiftelser, private firmaer/personer, humanitære organisasjoner. 27 AMK Forkortelse for AMK-sentral. 11 28 AMK-aksesstid Tidsintervall fra det ringer på 113-telefonen i AMK- 107, 11 sentralen til en AMK-operatør svarer 113-telefonen. 31
Anmerkning: Se også anmerkningen under aksesstid. 3 29 AMK-aktiveringstid Tidsintervall fra en AMK-operatør svarer 113-telefonen til 31, 107 AMK-operatøren iverksetter en respons. 138
Anmerkning 1: Dette vil typisk være tiden det tar fra AMK- operatøren svarer på 113-telefonen til AMK-operatøren varsler en utrykningsenhet. 172
Anmerkning 2: Se også anmerkningen under aktiveringstid. 6 30 AMK-LA AMK-sentral med ansvar for koordinering for 11 luftambulanseenhet mht. alarmering og til enhver tid å vite hvor eget luftambulansefartøy befinner seg. 31 AMK-operatør Vakthavende person ved en AMK-sentral. 11
Se også: AMK-sykepleier, 35 ambulansekoordinator, 22 ambulanseflykoordinator. 19 32 AMK-reaksjonstid Tidsintervall fra det ringer på 113-telefonen i AMK- 107, 11 sentralen, til den valgte responsen iverksettes av 138 AMK-operatøren. 31
Anmerkning 1: Dette er summen av AMK-aksesstid 28 og AMK-aktiveringstid. 29
Anmerkning 2: Dette vil typisk være tiden det tar fra det ringer på 113-telefonen i AMK-sentralen, til AMK- operatøren varsler en utrykningsenhet. 172 Anmerkning 3: Se også anmerkningen under reaksjonstid. 132 33 AMK-sentral Forkortelse for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. 11
Anmerkning: Overfor publikum og media bør en benytte uttrykket 113-sentral. 34 AMK-sentral- Geografisk område som AMK-sentral har ansvaret for. 11 område
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
112
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 35 AMK-sykepleier Sykepleier i vakt ved en AMK-sentral. 11 36 anbefalt respons Respons anbefalt av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, 138, 111 ut i fra hastegrader. 58
Anmerkning: Anbefalt respons er den respons som AMK- /LV-operatøren normalt forholder seg til med mindre det er 31, 100 nedfelt instrukser i lokale prosedyrer og systembøker.
Se også: Faktisk respons. 52 37 Basestasjon Se: Radiobasestasjon. 128 38 BL-nett Forkortelse for brann-lege-nett. 39 39 brann-lege-nett En samling av 20 utvalgte VHF radiokanaler i mobile og bærbare radiostasjoner. Nummereres BL-1 til BL-20.
Anmerkning: Kanaler ( frekvenser) tilpasses lokale behov innenfor samme kommune(r). Helseradionettets faste kanaler er nummerert fra HE21-80. 65 40 daglig leder Person som er ansvarlig for den daglige driften ved en AMK-sentral AMK-sentral. 11 41 daglig leder Person som er ansvarlig for den daglige driften av en LV-sentral LV-sentral. 89 42 enhets aksesstid Tidsintervall fra AMK-sentral varsler en enhet til enheten 11 svarer på varslingen.
Anmerkning: Se også anmerkningen under aksesstid. 3 43 enhets Tidsintervall fra en enhet svarer på AMK-sentralens 11 aktiveringstid varsling, til enheten rykker ut. Anmerkning: Se også anmerkningen under aktiveringstid. 6 44 enhets Tidsintervall fra ankomst leveringssted til enheten igjen er 93 klargjøringstid klar til nye oppdrag, eller til oppstart av et nytt oppdrag hvis det nye oppdraget startes før enheten er klargjort for nye oppdrag. 45 enhets omsorgstid Tidsintervall fra responderende enhet er fremme hos pasient, til enheten ankommer sykehus og sykehuspersonell overtar ansvar for pasienten, eller til enheten forlater hendelsessted uten pasient. 68 46 enhets oppdragstid Tidsintervall fra AMK-sentralen varsler en enhet til 11 enheten igjen er klargjort for nye oppdrag, eller til oppstart av et nytt oppdrag hvis det nye oppdraget startes før enheten er klargjort for nye oppdrag. 47 enhets Se: Enhets oppdragstid. 46 oppdragsvarighet 48 enhets reaksjonstid Tidsintervall fra AMK-sentralen varsler en enhet, til enheten rykker ut.
Anmerkning: Dette er summen av enhets aksesstid og 42 enhets aktiveringstid. 43 49 enhets responstid Tidsintervall fra AMK-sentral varsler en enhet til enheten 11 er fremme hos pasienten.
Anmerkning: Dette er summen av enhets reaksjonstid og 48 utrykningstid. 174 50 fagleder helse Person som har ansvar for den medisinske virksomheten i evakueringskjeden fra hendelsessted via samleplass 68 til sykehus. 143
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
11�
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 51 fagleder sanitet Se: Fagleder helse. 50 52 faktisk respons Respons som AMK-/LV-operatøren faktisk velger på 138, 31, grunnlag av lokale forhold, tilgjengelige ressurser og lokale 100 instrukser. 36 Se også: Anbefalt respons. 53 flight following Det å overvåke flygning av sikkerhets grunner. 54 Førstehjelp Tidlig, foreløpig hjelp som gis den skadde eller syke (18). 55 gruppeoppkall Oppkall som kan brukes for samtidig å varsle flere apparater som tilhører en enhet. 56 grønt oppdrag Oppdrag med hastegrad grønn - vanlig. 59 57 gult oppdrag Oppdrag med hastegrad gul - haster. 60 58 Hastegrad Grad av hast på respons. 138 59 hastegrad grønn – Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet 58 vanlig medisinsk sett ikke er avgjørende og som kan forelegges lege til vurdering ved første passende anledning.
Anmerkning: Dette er i samsvar med Norsk indeks for 111 medisinsk nødhjelp. 60 hastegrad gul – Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale 58 haster funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege eller transport til sykehus.
Anmerkning: Dette er i samsvar med Norsk indeks for 111 medisinsk nødhjelp. 61 hastegrad rød – Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner 58 akutt kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege alarmeres.
Anmerkning: Dette i samsvar med Norsk indeks for 111 medisinsk nødhjelp. 62 hasteoppdrag Se: Gult oppdrag. 57 63 Haster Se: Hastegrad gul - haster. 60 64 hasteroppdrag Se: Gult oppdrag. 57 65 helseradionett Et antall radiokanaler konsesjonert for bruk av helsevesenet (og samarbeidende brannvesen) bundet sammen ved hjelp av elektroniske radiobetjeningsoverdrag (RBO) i et definert 129 system for lukket radiosamband.
Anmerkning: Helseradionettet skal i prinsippet fungere enhetlig i hele landet og er landets desidert største lukkede radionett. Kanalene HE21-38 er utelukkende konsesjonert helsevesenet, HE40-80 kan også være konsesjonert andre etater.
Se: Luftambulansenett. 97 66 helsetjenestens Et desentralisert, integrert og samordnet system til bruk i kommunikasjons- den daglige akuttmedisinske beredskap, samt i krise- og beredskap katastrofesituasjoner i fred og krig (8).
Anmerkning: Forskriften (8) gir her begrepet en landsdekkende, organisatorisk og infrastrukturmessig definisjon. 67 Hendelse Situasjon hvor det oppstår medisinsk hjelpebehov.
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
11�
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 68 hendelsessted Sted hvor en hendelse har inntruffet / inntreffer. 67
Anmerkning: For statistikk kan hendelsessted ofte grupperes inn i eksempelvis: offentlig vei, offentlig sted, hjem, sjø, fjell, etc. 69 HE-nett Forkortelse for helseradionett. 65 70 Hentested Sted der pasient blir hentet fra.
Anmerkning: For statistikk kan hentested ofte grupperes inn i eksempelvis: offentlig vei, offentlig sted, hjem, institusjon, sjø, fjell, etc. Se også: Leveringssted. 93 71 Henvendelse Melding til AMK-/LV-sentral som resultat av den situasjon 11, 89 som er skapt på grunn av en hendelse (46). 67
Anmerkning: Det bør skilles mellom primærhenvendelse (den første meldingen om en hendelse) og sekundær- henvendelse (eksempelvis supplerende/ny informasjon om den samme hendelsen). 72 hovedrednings- Sentral som har det overordnede koordinerende ansvar for sentral redningsaksjon. 133 Anmerkning 1: Forkortes til HRS.
Anmerkning 2: Vi har i Norge 2 hovedrednings¬sentraler som er plassert i Stavanger og Bodø (henholdsvis HRS Sør-Norge og HRS Nord-Norge). Hovedredningssentralene har ansvar for all redning på sjø, i luft og på land, mens koordinering av redningsaksjoner på land normalt delegeres til lokal redningssentral. 94 73 HRS Forkortelse for hovedredningssentral. 72 74 Innringer Person som ringer inn til AMK- eller LV-sentral. 11, 89
Det kan være ulike typer innringere, eksempelvis publikum, pasienten selv, pårørende til pasienten, annet helsepersonell, etc. 75 innsatspersonell Alt personell som yter helsemessig og/eller rednings innsats på hendelsessted. 68 76 instruksjon til Veiledning gitt til innringer i henhold til Norsk indeks for 74, 111 innringer medisinsk nødhjelp.
Se også: Medisinsk telefonrådgivning og medisinsk 109, 108 telefoninstruksjon. 77 Katastrofe Hendelse hvor antall behandlingstrengende overskrider 67 normal kapasitet av behandlingsapparatet (10). 78 Kjøretid Tidsintervall fra enheten rykker ut til enheten er fremme på hendelsessted. 68
Se også: Utrykningstid. 174 79 klargjøringstid Se: Enhets klargjøringstid. 44 80 kriteriebasert Respons basert på 1) symptomer, 2) kliniske tegn, 138 respons 3) hendelse, eller en kombinasjon av disse. 81 kriterienummer Nummer som i følge Norsk indeks for medisinsk nødhjelp 111 betegner et kriterium. 82 82 Kriterium I henhold til Norsk indeks for medisinsk nødhjelp: 111 1) et symptom, 2) et klinisk tegn, 3) en hendelse, eller en kombinasjon av disse.
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
11�
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 83 LA-nett Forkortelse for luftambulansenett. 97 84 lege/ambulanse- Varsling gjennom samtidig radiooppkall til lege og alarm ambulanse ved en hendelse der det er behov for hurtig og 67 koordinert innsats. 85 Legebil Bil, ofte ved luftambulansebasen eller ved sykehus, for utrykning i basens/sykehusets nærområde eller som alternativ til helikopter ved dårlig vær.
Anmerkning: Kan også være utrykningsbil for legevaktlege. 86 Legevakt Organisert vaktordning med lege i vakt, for dekning av nødvendig helsehjelp etter lov om helsetjenesten i kommunene (11, 23). 87 Legevakten Det fysiske stedet der befolkningen kan møte frem for å få hjelp av allmennlegetjenestens vaktlege. 88 legevaktområde Geografisk område som legevaktlege har ansvaret for i sin vaktperiode. 89 legevaktsentral Fagsentral betjent av helsepersonell (fortrinnsvis sykepleier), normalt for mottak, prioritering og formidling av henvendelse til legevakt eller oppdrag til hjemmesykepleier 71, 86 og jordmor, rådgivning til innringer og varsling av leger og 109 ambulanser ved behov for medisinsk nødhjelp. 74, 104
Anmerkning: Forkortes til LV-sentral eller LV.
Se også: Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. 66 90 legevaktsentral- Geografisk område som LV-sentral har ansvaret for. 89 område 91 legevakttelefon- Et fast telefonnummer til legevaktsentralen. 89 nummer 92 Leid linje Leid analog eller digital sambandslinje som er fast oppkoplet mellom elektroniske enheter i telenettet.
Anmerkning 1: Leide linjer benyttes f.eks. mellom: RBO-enhet og radiobasestasjon; AMK og Telenor for overføring av data for opprinnelsesmarkering; nødmeldesentralene (11x-sentralene). 93 leveringssted Sted hvor pasient blir levert til.
Anmerkning: For statistikk kan leveringssted ofte grupperes inn i eksempelvis: akuttmottaket, en annen institusjon, pasientens hjem, etc.
Se også: Hentested. 70 94 lokal rednings- Sentral som har koordinerende ansvar for redningsaksjon 133 sentral i det enkelte politidistriktet eller på Svalbard.
Anmerkning 1: Forkortes til LRS.
Anmerkning 2: De lokale redningssentralene er tilknyttet landets 54 politikamre og sysselmannskontoret på Svalbard. Lokal redningssentral opprettes av politiet og har ansvar for redningsarbeid utenfor sykehus.
Se også: Hovedredningssentral. 72 95 LRS Forkortelse for lokal redningssentral. 94
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
11�
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 96 LRS-lege Lege som er fast medlem av staben ved en lokal 94 redningssentral. 97 luftambulansenett Luftambulansetjenestens medisinske radionett. En variant av helseradionettet tilpasset bruk for Forsvarets redningstjeneste (Sea King helikopter), ambulansehelikopter og ambulansefly.
Anmerkning: Frekvenser og radiobaser er etablert for bruk fra luften. Se også: Helseradionett. 65 98 luftambulanse- Beredskap for eller transport av pasienter og helsepersonell tjeneste med fly eller helikopter i forbindelse med sykdom eller skade som krever hurtig og kvalifisert innsats.
Se også: Ambulansetjeneste. 24 99 LV Forkortelse for legevaktsentral. 89 100 LV-operatør Personell i vakt på en legevaktsentral. 89 101 LV-sentral Forkortelse for legevaktsentral. 89 102 medisinsk leder Lege som har medisinsk-faglig ansvar for en AMK-sentral. 11 for AMK-sentral Anmerkning: Denne er som lederen for en hvilken som helst annen klinisk enhet. 103 medisinsk leder Lege som har medisinsk-faglig ansvar for en LV-sentral. 89 for LV-sentral 104 medisinsk Tiltak iverksatt av helsepersonell i forbindelse med akutt nødhjelp oppstått sykdom, akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade. 105 medisinsk Et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjons- nødmeldetjeneste teknisk system for kommunikasjonsberedskap innen helsetjenesten (8).
Anmerkning: Her gir forskriften (8) dette begrepet en organisatorisk og infrastrukturmessig definisjon. 106 medisinsk Melding direkte til helsepersonell i sykehus (AMK-sentral) 11 nødmelding eller i eget lokalsamfunn (LV-sentral), om befolkningens 89 behov for medisinsk nødhjelp. 104 107 medisinsk Telefonnummer, 113, som befolkningen kan ringe ved nødtelefonnummer behov for medisinsk nødhjelp. 104
Anmerkning: Medisinsk alarmtelefonnummer er et synonym som er brukt i forskriften (8). Se også: Legevakttelefonnummer. 91 108 medisinsk Telefonveiledning som gis til innringer, med hensikt å få 74 telefoninstruksjon denne til å utføre livreddende basal førstehjelp nøyaktig slik veiledningen blir meddelt. 109 medisinsk Telefonveiledning som gis til innringer, med hensikt å få 74 telefonrådgivning denne til å iverksette tiltak på stedet for å hindre ytterligere forverring av tilstand, for å lindre angst og smerte, eller for egenomsorg. 110 medlytt bort Teknisk funksjon som iverksettes for at mobile brukere ikke kan høres av andre enn AMK-/LV-operatøren. 31, 100 111 norsk indeks for Et veilednings- og støttesystem for personell i AMK- og 11 medisinsk LV-sentraler, og i hovedsak et verktøy for fastsettelse av 89 nødhjelp hastegrad, valg av respons, medisinsk rådgivning 58, 138, og instruksjon. 109, 76
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
11�
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 112 Nødetat Offentlig instans med ansvar for å håndtere befolkningens og samfunnets behov for hjelp i nødsituasjoner.
Anmerkning: Helsevesen, politi og brannvesen er de tre nødetatene. 113 omsorgsnivå Grov kategorisering av medisinske tiltak (45).
Anmerkning: I forbindelse med medisinsk nødmeldetjeneste er følgende behandlings- og omsorgsnivå aktuelle (i noenlunde stigende rekkefølge): pasientens hjem, egen lege, pleie- og sykehjem, legevakt, lokalsykehus, sentralsykehus, regionsykehus, spesialsykehus/ spesialavdeling med landsfunksjon. 114 Omsorgstid Se: Enhets omsorgstid. 45 115 operativ leder helse Person ansvarlig for organiseringen, ledelsen og koordineringen av det operative medisinske apparatet på hendelsesstedet. 68 116 operativ leder sanitet Se: Operativ leder helse. 115 117 Oppdragstid Se: Enhets oppdragstid. 46 118 oppdragsvarighet Se: Enhets oppdragstid. 46 119 opprinnelses- System for å fremskaffe opplysninger om hvor en markering henvendelse kommer fra. 120 prehospital Tidsintervall fra det svarer i AMK-/LV-sentralen til 11, 89 responstid responderende enhet er fremme hos pasient.
Anmerkning: Dette er summen av AMK-reaksjonstid og 32 enhets responstid. 49 121 prehospital tid Tidsintervall fra hendelse inntreffer til pasienten er brakt 67 til sykehus. 122 primærhenvendelse Se under henvendelse. 71 123 Primæroppdrag Oppdrag der pasienten befinner seg utenfor sykehus.
Se også: Sekundæroppdrag. 147 124 publikums Tidsintervall fra en hendelse inntreffer til den blir 67 forsinkelse oppdaget/erkjent. 125 publikums Tidsintervall fra en hendelse erkjennes til noen ringer 67 reaksjonstid AMK-/LV-sentralen. 11, 89 126 Publikumstid Tidsintervall fra en hendelse inntreffer til noen ringer 67 AMK-/LV-sentralen. 11, 89
Anmerkning: Dette er summen av publikums forsinkelse 124 og publikums reaksjonstid. 125 127 Radiobase Se: Radiobasestasjon. 128 128 radiobasestasjon I helseradionettet: fast montert radiosender og -mottaker 65 fjernstyrt ved hjelp av RBO. 130 129 radiobetjenings- En for helseradionettet spesielt spesifisert elektronisk 65 overdrag styringsenhet som bl.a. styrer signaleringen mellom radiobase, det offentlige telenettet og eventuell tilknyttet 128 betjeningsenhet.
Anmerkning: Enheten muliggjør betjening og fjernstyring av radiobaser via oppringte sambandslinjer. 130 RBO Forkortelse for radiobetjeningsoverdrag. 129 131 RBO-linje Se: Leid linje. 92
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
11�
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 132 Reaksjonstid Tidsintervall fra en enhet blir varslet av forrige ledd i hendelsesforløpet til enheten iverksetter en handling.
Anmerkning: Dette er et generelt tidsbegrep som gjelder AMK-sentral (se AMK-reaksjonstid) og responderende 32 enhet (se enhets reaksjonstid). Begrepet uttrykker hvor fort 48 den aktuelle enheten reagerer på en varsling og omsetter den til handling. 133 Redningsaksjon Samordnede tiltak iverksatt av nødetatene, for å avverge 112 skader på liv og helse. 134 Redningsalarm Oppkall som kan benyttes av AMK- eller LV-operatør for 31, 100 raskt å få alarmert alle aktuelle enheter i kommunen om en ulykke, deriblant brannvesenet i tillegg til helsevesenets enheter.
Anmerkning: Det sendes da automatisk oppkall til disse enhetene samtidig (4). 135 redningsoppdrag Oppdrag i forbindelse med en redningsaksjon. 133 136 Redningssentral Se: Lokal redningssentral 94 Hovedredningssentral 72 137 redningstjeneste Den offentlig organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak. 138 Respons AMK-/LV-sentralens reaksjon på en henvendelse. 11, 89, 71
Se også: Anbefalt respons og faktisk respons. 36, 52 139 Responstid Tidsintervall fra en enhet blir varslet til pasienten blir tatt hånd om av helsepersonell.
Anmerkning: Dette er et generelt tidsbegrep som gjelder AMK-sentral (se prehospital responstid) og responderende 29 enhet (se enhets responstid). Begrepet uttrykker den tiden 49 det tar fra den aktuelle enheten blir varslet om en hendelse til den første pasienten som er involvert i hendelsen blir tatt hånd om av helsepersonell. 140 Ressurs Organisatorisk, personellmessig eller materiell enhet/innret- ning som kan bidra til å bibringe eller gjennomføre et oppdrag. 141 Resuscitering Forsøk på reetablering av de vitale funksjoner. 142 rødt oppdrag Oppdrag med hastegrad rød – akutt. 61 143 samleplass Plass opprettet nær hendelsessted, helst i hus og ved vei, for skadde hvor skadde bæres inn i for registrering, sortering og foreløpig stabiliserende behandling og for evakuering etter prioritet. 144 SAR-oppdrag Søks- og redningsoppdrag.
Anmerkning: engelsk: search and rescue. 145 SB-apparat Forkortelse for system betjenings-apparat. 158 146 sekundær- Se under henvendelse. 71 henvendelse 147 sekundæroppdrag Oppdrag der pasient befinner seg på sykehus (institusjon) med etablert øyeblikkelig hjelp funksjon. Transporten skjer fra et lavere til et høyre omsorgsnivå (31). 113
Se også: Primæroppdrag. 123
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
11�
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 148 Skadelapp Markeringslapp med pasientidentifisering som påføres pasienter for skadebeskrivelse. 149 skadeprioritering Klassifisering av skader etter hastegrad i katastrofesituasjoner.
Se også: Hastegrad. 58
Synonym: Triage. 150 Skadested Se: Hendelsessted. 68 151 skadestedsleder Person, vanligvis politimann, som er ansvarlig for å lede og koordinere redningsaksjon på hendelsessted. 133, 68
Anmerkning: Forkortes til SKL. 152 skarpt oppdrag Oppdrag som er forbundet med antatt fare for vold med våpen eller lignende. 153 SKL Forkortelse for skadestedsleder. 151 154 Statusmelding Fastlagte koder som mobile ressurser sender for at AMK- eller LV-sentralen skal ha oversikt over hva enhetene i 11, 89 øyeblikket er opptatt med og hvor de befinner seg. 155 Statusoversikt Oversikt over status på mobile ressurser i AMK-sentral- 140, 34 området eller LV-sentral-området. 90 156 sykebesøks- Håndtering av henvendelser om ønske/behov for tilsyn av 71 formidling legevaktlege hjemme eller på annet avtalt sted. 157 Syketransport Transport av pasienter og eventuell nødvendig ledsager i forbindelse med undersøkelse og behandling hos lege eller i helseinstitusjon, i tilfeller der pasientens sykdom eller skade ikke gjør det nødvendig å bruke ambulanse (33).
Se også: Ambulansetransport. 25 158 system betjenings- Enhet som brukes for styring av RBO. 129 apparat 159 systembeskrivelse Beskrivelse utarbeidet av den enkelte fylkes- kommune/kommune som omfatter organisasjons-, ansvars- og myndighetsforhold, og de prosedyrer, ressurser og kvalifikasjoner som til sammen skal sikre at resultatet 140 tilfredsstiller de til enhver tid gitte krav (8). 160 Systembok Samling av dokumenter som utgjør systembeskrivelse. 159 161 Systemkrav Overordnede krav til elementer i helsetjenestens 66 kommunikasjonsberedskap som skal fungere enhetlig på landsbasis med sikte på å sikre funksjonsdyktighet, kvalitet og samordning med samarbeidende offentlige etater, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet med hjemmel i forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste §4-1 (40). 162 teknisk system- Person ansvarlig for teknisk infrastruktur knyttet til ansvarlig medisinsk nødmeldetjeneste i et fylke. 105
Anmerkning: Denne kan også bli tillagt organisatorisk ansvar. 163 telefoninstruksjon Se: Instruksjon til innringer. 76 164 Telefonrådgivning Se: Medisinsk rådgivning. 109 165 tid på Tidsintervall fra responderende enhet ankommer hendelsessted hendelsessted, til start av tilbaketransport (dvs. enheten 68 forlater hendelsessted), med eller uten pasient. 166 tilbakeføring Overføring av pasient fra et sykehus for å redusere (av pasient) omsorgsnivået, eller føre pasienten tilbake til den institusjon 113 som pasienten sokner til.
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
120
Nr Begrep Definisjon/Anmerkning Kryssref. 167 Transporttid Tidsintervall fra enheten forlater hendelsesstedet med 68 pasient, til ankomst leveringssted. 93 168 Triage Se: Skadeprioritering. 149 169 Trippelvarsling Varsling av de to andre nødetat ved behov for alle tre. 112 170 Trygghetsalarm Alarm tildelt hjemmeværende eldre og kroniske syke som har spesielt behov for akutt tilsyn. 171 UFAB Forkortelse for Utvalg for akuttmedisinsk beredskap. 176 172 utrykningsenhet Enhet i utrykning eller disponibel for utrykning. 173 Utrykningsteam En hensiktsmessig sammensatt gruppe helsepersonell som rykker ut til hendelsessted. 68 174 Utrykningstid Tidsintervall fra en enhet rykker ut til enheten er fremme hos pasient på hendelsessted. 70
Se også: Kjøretid. 78 175 Utstein style Internasjonalt anerkjent standard skjema for registrering av reporting blant annet tidsdata i forbindelse med prehospital hjertestans. 176 utvalg for Del av driftsorganisasjonen som opprettes i henhold til akuttmedisinsk forskriftens paragraf 7.2 (8), for å kunne gi råd til beredskap fylkeskommunen/kommunen i forhold rundt akutt- 8 medisinsk beredskap og medisinsk nødmeldetjeneste. 105
Anmerkning: Forkortes til UFAB. 177 veiledning til Se: Instruksjon til innringer og medisinsk rådgivning. 76, 109 innringer 178 Øyeblikkelig Henvisning til eller mottak av pasient i helseinstitusjon, hjelp innleggelse som har behov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie. Gjelder pasienter med antatt hjelpebehov innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten. 179 Åsted Se: Hendelsessted. 68
Anmerkning: Vi foretrekker å bruke ordet “Hendelsessted” da ordet “Åsted” i de fleste ordbøkene, med få unntak, er forbundet med “sted der noe straffbart har gått for seg” (18). 180 Åstedstid Se: Tid på hendelsessted. 165
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
121
9.2øvrigedefinisjoner
Nr Begrep Definisjon/anmerkning Kilde
1. ABC-beredskap Beredskap mot atom-, bakteriologiske og www.helsetilsynet.no kjemiske midler. (Tilsyns-rapport 2003) 2. ABCDE A-irways, www. bestnet.no B-reathing, C-irculation (kontrollere ytre blødninger), D-isability (vurdere funksjonsnedsettelse/ nevrologisk status), E-xposure & Environment (ytre vurdering av pasienten, unngå hypoterminering) 3. Akuttmedisinske Med akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus FOR 2005-03-18 tjenester utenfor menes i denne forskrift medisinsk nr 252: Forskrift om sykehus nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning krav til og ambulansetjenesten. akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 4. AHLR Avansert hjerte-lunge-redning www.nrr.org
5. ATLS Advanced Trauma Life Support www.bestnet.no
6. Beredskap Med beredskap forstås tiltak for å forebygge, NOU 2000:24 begrense eller håndtere kriser og andre uønskede Et sårbart samfunn hendelser 7. BEST Bedre og systematisk traumebehandling. www.bestnet.no (Stiftelsen Best)
8. Debriefing Oppsummeringsmøte. Gjennomgang og Politiets beredskaps evaluering av en hendelse med de som har vært system del I involvert i håndteringen. 9. ETA Estimert tid for ankomst
10. Fastlege Lege som inngår avtale med en kommune om FOR 2000-04-14-328 deltakelse i fastlegeordningen. Forskrift om fastlegeordning i kommunene. 11. Flyredningssentral Flyredningssentral ”Organisasjonsplan (FRS) Flyredningssentralene består av en redningsledelse for redningstjenesten med sjefsflygelederen for vedkommende i Norge” 1980 lufttrafikktjenesteenhet (eller hans stedfortreder) som formann og underlagt lufttrafikk- tjenestepersonell.
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
122
Nr Begrep Definisjon/anmerkning Kilde
12. HLR Hjertelungeredning: ved munn-til-munn og www.nrr.org hjertekompresjon
13. HRS-N Hovedredningssentralen Nord-Norge www.hovedrednings sentralen.no
14. HRS-S Hovedredningssentralen Sør-Norge www.hovedrednings sentralen.no
15. Innsatsleder (IL) Polititjenesteperson som er leder for en Politiets innsatsstyrke, dvs. øverste leder på taktisk nivå. beredskapssystem (Tidligere Skadestedsleder) del I (PSS I)
16. Kommunehelse- Den del av helsetjenesten som kommunene har Definisjons-katalog tjenesten ansvaret for etter lov om helsetjenester i for allmennlege- kommunene. Den omfatter helsefremmende og tjenesten KITH-96 forebyggende helsearbeid, diagnose og behandling, habililtering og rehabioitering og pleie og omsorg. 17. Lydlogg Teknisk system for logging av tale.
18. Medisinsk Lege i helseforetaket som har ansvar for og systemansvarlig lege myndighet til å ivareta etablering og helsefaglig system for helseforetakets akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 19 OLH Operativ leder helse – (se over: KITHs definisjonskatalog for AMK og LV-sentraler).
20 OSATT O-bservere MOM S-ikkerhet/sikre Versjon 6 A-kutthandle Helse Sunnmøre T-ilbakemelde HF 2007 T-iltak
21. Primærhelsetjeneste Den del av helsetjenesten som i første linje har Definisjons- ansvar for og tilbyr tjenestene der folk bor og katalog for arbeider, og som formidler og koordinerer de allmennlegetjenesten tjenestene pasienter trenger fra andre deler av KITH -96 helsetjenesten.
Be
gr
eP
er
og
de
finis
jon
er
12�
Nr Begrep Definisjon/anmerkning Kilde
22. PHTLS Prehospital life support www. bestnet.no
23. R-AMK Regional AMK. AMK med koordineringsansvar Beredsskapsplan 2007- i sitt regionale helseforetak. 2009 Helse Vest
24. Resuscitering Gjenoppliving Med ordbok E Kåss
25. ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse. Beredsskapsplan 2007- En systematisk metode for å finne ut hvilke 2009 Helse Vest risiko- og faremomenter som finnes og hvor sårbar virksomheten er ved ekstraordinær belastning og svikt i egne funksjoner. Metoden skal danne grunnlag for oversikt over forebyggende og skadebegrensende tiltak og hjelpe i prioriteringen av beredskapstiltak.
26. 1. linjetjenesten Se primærhelsetjeneste
ve
dle
gg
12� en stor del av denne håndboka består av vedlegg i form av lover, forskrifter og retningslinjer som er relatert til tjenesten. vi ønsker å medvirke til at disse blir kjent og er lett tilgjengelig.under vedlegg ligger også aktuelle rundskriv med fortolkninger av gjeldende lovverk. enhver som yter helsetjeneste skal etablere internkontrollsystemer for virksomheten. dette forutsetter kjennskap til gjeldende regelverk. den reglene retter seg mot er ansvarlig for å gjøre seg kjent med disse.
10Vedlegg
ve
dle
gg
12�
Kapittel. 1. Alminnelige bestemmelser.
§ 1-1. (Kommunens ansvar for helsetjeneste) Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen som nevnt i § 4-1.
§ 1-1a. (Legefordeling til kommunehelsetjenesten) Departementet fastsetter hvert år en samlet ramme for 1. antall nye legestillinger som kan opprettes i kommunehelsetjenesten. 2. antall nye avtalehjemler for privat allmennlegevirksomhet, jf § 4-1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om innhold og gjennomføring av lege-fordeling til kommunehelsetjenesten.
§ 1-2. (Helsetjenestens formål) Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.
§ 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: 1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skoler d) opplysningsvirksomhet e) helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen. 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk habilitering og rehabilitering 4. Pleie og omsorg. 5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 1. allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning 2. legevaktordning 3. fysioterapitjeneste 4. sykepleie, herundr helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie 5. jordmortjeneste 6. sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie 7. medisinsk nødmeldetjeneste 8. transport av behandlingspersonell. Kommunen kan organisere disse tjenestene
10.1 Lover
Lover, forskrifter og rundskriv som regulerer tjenesten:
10.1.1 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven)
Dato: LOV-1982-11-19-66Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet)Sist-endret: LOV-2006-12-22-100 fra 2007-04-01 Lov om helsetjenesten i kommunene. Jfr. tidligere lover 16 mai 1860 §§ 2, 8, 9, 10, 11, 12 og 13, 19 jan 1898, 26 juli 1912, 28 juni 1957 nr. 6, 28 juni 1957 nr. 7, 16 juni 1972 nr. 64, 10 juni 1977 nr. 86.
ve
dle
gg
12�
ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet som nevnt i § 4-1. Kommunen kan inngå avtale med andre kommuner, fylkeskommunen eller private om drift av sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie. Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi og helsetjeneste ved bedrifter og ved primærnæring i kommunen. Sprøyteromsordninger som er etablert i medhold av midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) er å anse som en kommunehelsetjeneste. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om den ønsker å søke om å få etablere en slik tjeneste. Departementet kan ved forskrift treffe nærmere bestemmelse om den virksomhet som hører under kommunens helsetjeneste, herunder forskrift om oppføring, innredning og drift av og tilsyn med sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Fylkesmannen kan for en bestemt periode suspendere plikten til å ha fastlegeordning, jf. annet ledd nr. 1, dersom tungtveiende grunner tilsier det. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastlegeordningen, herunder om adgangen til suspensjon.
§ 1-3a. (Tilrettelegging m.v.) Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold.
§ 1-3b. (Registrering m.v.) Kommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i kommunen og i kommunehelsetjenesten. Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til sentralt register.
§ 1-4. (Planlegging, informasjon og samordning) Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet. Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt i annet ledd, første punktum til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. Dersom helsetjenesten blir kjent med forhold som vedrører arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven, forurensningsloven og genteknologiloven, skal helsetjenesten underrette de berørte fagmyndigheter slik at disse kan fatte vedtak. Departementet gir nærmere regler om samarbeidet med andre fagmyndigheter på områder der også helsetjenesten har kompetanse og om koordinering av tiltak. Kommunen kan samarbeide med privat organisasjon o.l. hvor det er egnet til å fremme helsetjenestens formål. Kommunen skal samarbeide med fylkes-kommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Kongen kan gi nærmere forskrifter om bedriftshelsetjenesten, jfr. § 1-3 fjerde ledd.
§ 1-5. (Beredskapsplan) Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.
§ 1-6. (Samarbeid og gjensidig bistand mellom kommuner) Departementet kan påby samarbeid mellom
ve
dle
gg
12�
kommuner når det finnes påkrevet for en tilfredsstillende løsning av oppgaver innen helsetjenesten, og om nødvendig gi regler for dette, herunder også om fordeling av utgifter. Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand etter annet ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt eller er bestemt i medhold av første ledd. Kapittel. 2. Rett til helsehjelp.
§ 2-1. (Rett til helsehjelp) Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett, og se til at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille eller uleilighet. Forvaltningslovens regler gjelder ikke for vedtak etter paragrafen her. For vedtak om hjemmesykepleie og vedtak om tildeling eller bortfall av plass i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie gjelder likevel forvaltningslovens regler. Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak, og en søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen.
§ 2-1a. (Pasientrettigheter i fastlegeordningen) Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale etter § 1-3 annet ledd nr. 1. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av folketrygden. Personer som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale.
Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke i de kommuner der plikten til å ha fastlegeordning er suspendert etter § 1-3 sjette ledd. Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste og om rett til å bytte fastlege.
§ 2-2. (Barns rett til helsekontroll) Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommune barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.
§ 2-3. (Vederlag for helsetjeneste) For hjelp fra kommunens helsetjeneste, herunder også privatpraktiserende og institusjon eller organisasjon som arbeider etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1, skal mottakeren betale vederlag når dette følger av lov eller forskrift. For opphold i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie i medhold av § 6-7, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves etter en måned regnet fra innflyttingsdato, eller etter tilsammen 60 døgns opphold innen samme kalenderår. Pasienten kan påklage kommunens vedtak om vederlag til fylkesmannen. Kongen kan også fastsette vederlag for korttidsopphold og dag- eller nattopphold som ikke faller inn under betalingsplikten etter foregående ledd. For hjelp fra kommunens hjemmesykepleie kan kommunen kreve at mottaker betaler vederlag innenfor de rammer som er fastsatt i forskrift. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vederlag, og kan fastsette et fribeløp før vederlag beregnes.
ve
dle
gg
12�
§ 2-4. (Klage) Den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter § 2-1 til det organ kommunestyret bestemmer. Det samme gjelder avgjørelser etter § 2-1a. Under behandlingen av klagen skal klageorganet ha fra tre til fem medlemmer. Går avgjørelsen klager imot eller avvises klagen, kan det klages til Helsetilsynet i fylket. Fristen for klage er i alle tilfelle tre uker fra vedkommende fikk høve til å klage. En klage som kommer etter fristen, kan likevel tas under behandling når det finnes rimelig at den blir prøvd. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler om klage.
Kapittel. 3. Administrasjon. Overskriften endret ved lov 6 juni 2003 nr. 37 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674).
§ 3-1. (Politiattest) Kommunen skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.
§ 3-2. (Opphevet ved lov 12 juni 1987 nr. 70.)
§ 3-3. (Opphevet ved lov 6 juni 2003 nr. 37 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674).)
§ 3-4. (Meldingsplikt til kommuneadministrasjonen mv.) Kommunen kan pålegge helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av kommunehelsetjenesten. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger etter første punktum skal skje etter samtykke fra den opplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.
§ 3-5. (Medisinsk-faglig rådgivning) Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunelege plikter på anmodning av departementet å delta i lokal redningssentral. Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten. Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig beredskap. Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen etter lov om helsepersonell § 36 til Dødsårsaksregisteret.
§ 3-6. (Tjenesteplikt ved ulykker og andre akutte situasjoner) Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.
Kapittel. 4. Privat virksomhet som del av helsetjenesten i kommunen.
§ 4-1. (Privat helsevirksomhet) Den som vil drive praksis som almenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor må ha avtale med kommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke, dersom utgifter til helsehjelp helt eller delvis skal kunne godtgjøres av kommunen. Organisasjon, institusjon, selskap e.l. som vil drive privat helsevirksomhet på områder som omfattes av § 1-3 i loven her, må ha avtale med kommunen om dette, dersom utgifter skal godtgjøres av kommunen, jfr. første ledd. Avtale som nevnt i denne paragraf kan ikke overdras.
§ 4-2. (Inngåelse av avtale om privat praksis m.m.) Hvis en kommune ønsker en ny privatpraktiserende almenlege, fysioterapeut
ve
dle
gg
12�
eller jordmor, skal den kunngjøre at interesserte kan melde seg. Avtale skal inngås med den som er faglig best skikket. Departementet kan gi nærmere forskrifter om privat virksomhet innen helsetjenesten i kommunene, om kunngjøring av ledig praksis, om framgangsmåten ved valg blant søkere og om avtalevilkår.
Kapittel. 4a. Miljørettet helsevern. Kapitlet tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67.
§ 4a-1. (Definisjon og forskrifter) Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I samsvar med de formål for kommunehelsetjenesten som nevnt i § 1-2, kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder drikkevann og hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet. Det kan også gis regler om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. I samsvar med lov om vern mot smittsomme sykdommer jfr. kommunehelsetjenesteloven § 1-2, kan departementet gi forskrifter om at den som vil drive visse slag virksomheter som kan medføre fare for overføring av smittsomme sykdommer, må søke om tillatelse. I forskriftene kan det bl.a. fastsettes kvalitetskrav/grenseverdier til anlegg, utstyr og virksomhet og kvalifikasjonskrav til personell knyttet til slik virksomhet.
§ 4a-2. (Kommunestyrets oppgaver) Kommunestyret skal ha tilsyn med de faktorer som er nevnt i § 4a-1, første ledd. Innen miljørettet helsevern skal kommunestyret utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som det er tillagt i lov eller i medhold av lov. Virksomheten og avgjørelsene, herunder enkeltvedtak, skal være i samsvar med helsetjenestens formål, jfr. § 1-2.
§ 4a-3. (Delegering av myndighet) Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i § 4a-11 tredje ledd, delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommunestyret har lagt oppgavene innen miljørettet helsevern etter denne lov til et interkommunalt organ, kan myndighet etter denne bestemmelse utøves av en eller flere leger ansatt i dette organet. Dette gjelder likevel ikke for kommunestyrets myndighet etter § 4a-11, tredje ledd.
§ 4a-4. (Meldingsplikt og godkjenning) I forskrifter etter § 4a-1 annet ledd kan det gis nærmere bestemmelser om meldingsplikt til kommunestyret for den som planlegger eller iverksetter virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, eller endring i slik virksomhet. I forskriftene kan det videre fastsettes at virksomheter som det etter første ledd kan kreves melding om, skal være godkjent av kommunestyret. Nærmere bestemmelser om slik godkjenning kan gis i forskriftene. I forskriftene kan bestemmes at fylkesmannen gir godkjenning dersom slik virksomhet berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan bestemmes at departementet gir godkjenning. Det kan videre gis bestemmelser om klageordning i tilfelle hvor fylkesmannen eller departementet gir godkjenning. I forskriftene kan det bestemmes at Mattilsynet gir godkjenning av drikkevann og vannforsyningsanlegg, og regler om klage over slike vedtak. Kommunestyret kan ved godkjenning sette
ve
dle
gg
1�0
vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jfr. § 1-2 og § 4a-1. Dersom nødvendig godkjenning ikke foreligger, eller vilkår ikke oppfylles, kan kommunestyret kreve virksomheten stanset. Stansning kan bare kreves dersom ulempene stansningen vil medføre, står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.
§ 4a-5. (Konsekvensutredning) Kommunestyret kan pålegge den ansvarlige for et forhold ved en eiendom eller virksomhet for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Kommunestyrets pålegg kan påklages etter reglene i § 4a-12. Fylkesmannen har ved behandlingen av klagesaker tilsvarende rett til å kreve utredning.
§ 4a-6. (Opplysningsplikt) Kommunestyret kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, en plikt til uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunestyret de opplysninger som er nødvendige for at det kan utføre sine gjøremål etter loven. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunestyret kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Den ansvarlige for eiendom, eller virksomhet som nevnt i første ledd skal av eget tiltak gi kommunestyret opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunestyret kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom, eller virksomhet som nevnt i første ledd, en plikt til å gi allmennheten eller kunder m.v. opplysninger om forhold ved eiendommen
eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. Departementet kan kreve de opplysninger fra kommunestyret som er påkrevet for overordnet oversikt og tilsyn og for å oppfylle internasjonale forpliktelser.
§ 4a-7. (Granskning) Kommunestyret kan under dets gjøremål etter dette kapittel beslutte at det skal foretas granskning av eiendom eller virksomhet. Beslutningen kan gjennomføres av kommunestyret eller kommunelegen, om nødvendig med bistand fra politiet. De som utfører granskningen skal ha uhindret adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. De kan videre kreve fremlagt dokumenter og materiale samt foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunestyrets gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskningen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten. Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å beslutte og gjennomføre granskning. Ved granskning av virksomhet eller eiendom skal de som utfører granskningen først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse.
§ 4a-8. (Retting) Kommunestyret kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller det er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan, herunder selskap eller annen sammenslutning, stiftelse, kommune, fylkeskommune eller annen offentlig innretning. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan, jfr. annet ledd.
ve
dle
gg
1�1
§ 4a-9. (Tvangsmulkt) Kommunestyret kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter § 4a-8 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må enten være fastsatt samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.
§ 4a-10. (Stansning) Oppstår det ved en virksomhet forhold som medfører en overhengende fare for helseskade skal kommunestyret stanse hele eller deler av virksomheten inntil forholdene er rettet. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.
§ 4a-11. (Straff ) Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes på samme måte. Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret.
§ 4a-12. (Klage) Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunestyret, kommunelegen eller interkommunalt organ etter dette kapittel.
Kapittel. 5. Om utgiftene.
§ 5-1. (Kommunens ansvar for utgifter) Kommunen skal dekke utgiftene ved helsetjeneste den har ansvaret for, jfr. § 1-3 første og annet ledd. Utgifter til privat praksis som drives etter avtale med kommunen skal delvis dekkes av kommunen etter nærmere avtale mellom
den privatpraktiserende og kommunen. Utgifter til helsetjeneste ved bedrifter og primærnæring dekkes ikke av kommunen. Dette gjelder og når slik helsetjeneste organiseres av kommunen. Kommunen dekker reiseutgifter for behandlingspersonell som gir helsetjenester etter lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 kapittel 5. Det samme gjelder for kommunalt ansatt helsepersonell eller helsepersonell som har avtale med kommunen for å yte helsehjelp, herunder helsepersonell ansatt ved familievernkontor. Det er et vilkår at pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet. Departementet gir nærmere forskrifter om dekning av reiseutgifter for behandlingspersonell, og kan gi bestemmelser om dekning av reiseutgifter i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd. Videre kan det gis bestemmelser om fast skyssgodtgjørelse til behandlingspersonell. Departementet kan gi forskrift om at kommunen på nærmere fastsatte vilkår skal dekke utgifter for pasienter som er ferdigbehandlet, men som oppholder seg i sykehus eid av helseforetak etter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. i påvente av et kommunalt tilbud.
§ 5-2. (Tilskudd fra staten) Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen. Til de berørte kommuner yter dessuten staten årlig et særskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten, jf § 1-3. Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til helsetjenester etter de regler som er fastsatt i og i medhold av lov om folketrygd.
Kapittel. 6. Forskjellige bestemmelser.
§ 6-1. (Undervisning og praktisk opplæring) Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder også videre- og
ve
dle
gg
1�2
etterutdanning. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring.
§ 6-2. (Videre- og etterutdanning) Kommunen skal sørge for at dens ansatte helsepersonell får påkrevet videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at helsepersonell i privat virksomhet innen dens helsetjeneste får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Helsepersonell innen kommunens helsetjeneste plikter å ta del i videre- og etterutdanning som blir foreskrevet og som er nødvendig for å holde dets kvalifikasjoner vedlike. Departementet kan gi nærmere forskrifter om videre- og etterutdanning av helsepersonell.
§ 6-2a. (Individuell plan) Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold.
§ 6-3. (Tilsyn og veiledning) Statens helsetilsyn fører medisinsk-faglig tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte. Uten hinder av taushetsplikt kan Statens helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve opplysning om helsetjenesten i kommunen og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Statens helsetilsyn eller den det gir myndighet kan foreta inspeksjon og undersøkelse også av journal og opptegnelser m.v. Statens helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for andre sakkyndige til uttalelse. Hvis virksomhet innen helsetjenesten i kommunen drives på en måte som kan
ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
§ 6-4. (Voldgift) Dersom kommuner som samarbeider om helsetjeneste, helt eller delvis, eller er pålagt å gjøre dette, ikke blir enige om rettigheter og plikter i forholdet, kan hver av dem kreve tvisten løst ved voldgift. Hvis ikke partene er enige om annen ordning, velger hver kommune et medlem av voldgiftsretten, og departementet velger leder. Dersom tre eller flere kommuner er parter i saken og disse ikke blir enige om oppnevning av to eller flere voldgiftsdommere, foretar departementet valget av alle medlemmene av voldgiftsretten. For øvrig gjelder reglene i voldgiftsloven så langt de passer.
§ 6-5. (Megling) Hvis kommuner som samarbeider om helsetjeneste ikke blir enige om praktiske sider eller spørsmål ved samarbeidet, kan hver av dem kreve at saken blir undergitt megling. Departementet kan pålegge kommuner som skal samarbeide å underkaste seg megling når de ikke kommer til enighet. Hvis partene ikke blir enige om annen ordning, skal meglingsnemnd velges på samme måte som voldgiftsrett, jfr. § 6-4. Fører megling ikke til enighet, kan hver kommune eller departementet kreve at meglingsnemnda gir forslag til ordning. Departementet kan avgjøre at forslaget helt eller delvis skal legges til grunn for samarbeidet, jfr. § 1-5.
§ 6-6. (Taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i kommunens helsetjeneste, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.
§ 6-6a. (Samarbeid med sosialtjenesten) Helsepersonell som arbeider innenfor
ve
dle
gg
1��
rammen av denne lov skal samarbeide med sosialtjenesten i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.
§ 6-6b. (Opphevet ved lov 2 juli 1999 nr. 64 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1199).)
§ 6-7. (Opphevet ved lov 13 des 1991 nr. 81.)
§ 6-8. (Disponering av kontantytelse fra folketrygden og felles trivselsordning) 1. Ledelsen for sykehjem skal ha fullmakt til å disponere kontantytelser etter lov om folketrygd for pasient som ikke er i stand til å disponere midlene selv. Midlene skal nyttes slik at de kommer pasienten personlig til gode. Oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, forvaltes ikke av institusjonen. Reglene i loven om vergemål for umyndige får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter.
2. Hvis pasienter i sykehjem ønsker opprettet felles trivselsordning finansiert av pasientene selv, skal institusjonens ledelse medvirke til å få etablert en slik ordning. Ledelsen kan også selv ta initiativet til å opprette felles trivselsordning som nevnt. Institusjonens ledelse skal utarbeide vedtekter for trivselsordningen, herunder om størrelsen av pasientens tilskott til felles trivselskonto og om disponering av midlene. Er det ved institusjonen opprettet pasientforening eller lignende, skal utarbeidelsen av vedtekter skje i samarbeid med foreningen. Tilskott til trivselskonto fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp. For pasient som nevnt i nr. 1 første punktum kan institusjonens ledelse - etter å ha innhentet uttalelse fra verge
eller pårørende - treffe beslutning om at vedkommende skal være med i felles trivselsordning ved institusjonen. Vedtektene for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet.
3. Departementet kan fastsette forskrifter om disponering av kontantytelser på vegne av pasienter, om forvaltning og regnskap m.v. og om felles trivselsordning.
§ 6-9. (Gjennomføring og utfylling) Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven her.
§ 6-10. (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) Når kommunen yter pleie og omsorg i hjemmesykepleie eller under opphold i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie etter § 1-3 første ledd nr. 4, jf. annet ledd nr. 4 og nr. 6 i denne loven, gjelder kapittel 4A i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. tilsvarende.
Kapittel. 7. Overgangsbestemmelser.
§ 7-1. (Privat praksis) Almenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor som i tiden før denne lov trer i kraft lovlig har drevet privat praksis som hovederverv, har rett til avtale med kommunen som nevnt i § 4-1. Retten til avtale faller bort når rettighetshaveren fyller 70 år. Den som ønsker å benytte sin rett til avtale etter første ledd må innen ett år etter lovens ikrafttreden gi kommunen melding om dette.
§ 7-2. (Distrikts- eller stadslege) Den som er fast tilsatt som distrikts- eller stadslege i heldagsstilling når denne lov trer i kraft, har rett til å bli tilsatt som kommunal lege der han har hatt sitt virke. Den som er fast tilsatt som distrikts- eller stadslege i kombinert stilling med plikt til å yte befolkningen legehjelp når loven her trer i kraft, har rett til å bli tilsatt i tilsvarende kommunal stilling der han har hatt sitt virke. Lege tilsatt som nevnt i første og annet
ve
dle
gg
1��
ledd og som har hatt verv som ordfører i helserådet, har rett til å utøve de funksjoner som er lagt til kommunelegen etter denne lovs kapittel 4a. Han skal videre gis adgang til å fortsette sin virksomhet som praktiserende lege etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1. Den som ønsker å bli tilsatt som kommunal lege etter første eller annet ledd, må uten ugrunnet opphold gi kommunen melding om han ønsker slik tilsetting. Distrikts- eller stadslege i heldagsstilling eller kombinert stilling som ønsker å drive privat praksis i kommunen har rett til avtale som nevnt i § 4-1. Rett til avtale etter tredje og femte ledd faller bort når rettighetshaveren fyller 70 år. Kommunen har plikt til å gjøre distrikts- eller stadslege kjent med de rettigheter han har etter denne paragraf.
§ 7-3. (Helsepersonell i fylkeskommunal stilling) Jordmor, helsesøster eller annet helse- eller hjelpepersonell som når denne lov trer i kraft er fast tilsatt i hovedstilling i fylkeskommunal virksomhet som overtas av helsetjenesten i kommunene, har rett til å bli tilsatt i liknende stilling i den kommune der vedkommende har sitt hovedvirke. Vedkommende må uten ugrunnet opphold gi kommunen melding om slik tilsetting ønskes. Kommunen har plikt til å gjøre disse kjent med de rettigheter de har etter paragrafen her.
§ 7-4. (Klage) Dersom en som mener at han etter § 7-1 eller § 7-2 tredje eller femte ledd har rett til avtale med kommunen, ikke oppnår dette eller finner at det settes urimelige avtalevilkår, kan han klage til departementet. Dette avgjør, etter at kommunen har fått anledning til å uttale seg, med bindende virkning for kommunen om avtale skal inngås og kan sette avtalevilkår. Dersom en som mener at han etter § 7-2 første eller annet ledd eller § 7-3 har rett til tilsetting i kommunens helsetjeneste, nektes dette, eller finner at vilkårene er urimelige kan han klage til departementet. Dette
avgjør etter at kommunen har fått uttale seg med bindende virkning for kommunen om klageren har rett til tilsetting, og kan fastsette tilsettingsvilkår.
§ 7-5. (Fylkeskommunalt somatisk sykehjem) Eiendomsretten til fylkeskommunalt somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v., som er i drift når denne lov trer i kraft, overdras vederlagsfritt til den kommune hvor institusjonen er oppført. Kommunen overtar samtidig gjeldsforpliktelser som skriver seg fra oppføring eller ombygging av eller utstyr til institusjonen. Kommunen kan uten hinder av foregående ledd avtale med andre kommuner eller fylkeskommunen at disse helt eller delvis skal ha eiendomsrett til institusjonen, eller at andre kommuner skal disponere plasser ved institusjonen. Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 21 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr eller dokumentavgift etter § 6 i lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift i forbindelse med overdragelse etter denne bestemmelse i løpet av 1987 eller 1988.
§ 7-6. (Privat somatisk sykehjem) Eier av privat somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. og inntatt på fylkeskommunalt plan som nevnt i lovens § 2, som er i drift når denne lov trer i kraft, har rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med den kommune hvor institusjonen er oppført. Departementet kan bestemme at en privat sykehjemseier skal ha rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med en annen kommune enn den sykehjemmet er oppført i. Denne bestemmelse gjelder ikke private somatiske sykehjem som drives med tilskudd fra Oslo kommune.
§ 7-7. (Personell ansatt i fylkeskommunal institusjon) Den som er ansatt i fylkeskommunal institusjon som nevnt i § 7-5 når denne lov trer i kraft, har rett til ansettelse i liknende
ve
dle
gg
1��
stilling i den kommune som overtar eiendomsretten til institusjonen. Kommunen har plikt til å underrette hver enkelt om de rettigheter vedkommende har etter foregående ledd. Den som ønsker å benytte seg av retten må gi melding om dette til kommunen innen tre måneder etter at vedkommende har mottatt slik melding fra kommunen.
§ 7-8. (Klage) Departementet kan fastsette avtale om overdragelse av somatiske sykehjem fra fylkeskommunene til kommunene dersom avtale ikke er oppnådd innen en av departementet fastsatt frist. Kommune som ikke oppnår avtale etter § 7-5 annet ledd, eller finner de tilbudte avtalevilkår urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning. Eier av privat institusjon som nevnt i § 7-6 som ikke oppnår avtale, eller som finner at avtalen gir dårligere vilkår enn den avtale vedkommende hadde med fylkeskommunen, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen. Den som mener å ha rett etter § 7-7 og nektes dette, eller finner at vilkårene er urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen. De berørte kommuner skal få anledning til å uttale seg før departementet fatter vedtak etter denne bestemmelse.
§ 7-9. (Eldre forskrift, vedtekt m.v.) Forskrift, vedtekt, instruks o.l. gitt med hjemmel i tidligere lov som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder fortsatt i den utstrekning den ikke strider mot loven her eller forskrift, vedtekt, instruks e.l. gitt i medhold av den.
Kapittel. 8. Ikrafttreden.
§ 8-1. (Foregrepet ikrafttreden) Etter at loven her er vedtatt, men før den er trådt i kraft, kan departementet gi forskrift,
instruks eller pålegg som trer i kraft samtidig med loven. Departementet kan også gi bestemmelser om at kommunene skal foreta oppnevning av styre, utvalg eller nemnd for helsetjenesten, tilsette helsepersonell og organisere administrasjon slik at helsetjenesten kan tre i virksomhet fra den tid loven her trer i kraft.
§ 8-2. (Ikrafttreden) 1. Loven trer i kraft fra 1. januar 1984. Inntektsordninger for privatpraktiserende leger og fysioterapeuter, stads- og distriktsleger etter loven her, trer i kraft 1. april 1984. Någjeldende inntektsordninger for ovennevnte grupper gjelder frem til 1. april 1984. 2. Fra samme tid oppheves følgende lover: - - -
ve
dle
gg
1��
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6 bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.
§ 1-2. Lovens virkeområde Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven. Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle bestemme hva som er spesialisthelsetjeneste. Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser som er gitt i denne lov skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
Kapittel 2. Ansvarsfordeling og generelle oppgaver
§ 2-1. Statens ansvar for spesialisthelsetjenester Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 2-1a. De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3. akuttmedisinsk beredskap, 4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, 5. tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 til 6-3, 6. transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten og 7. transport av behandlingspersonell. De regionale helseforetakene skal peke
10.1.2 Lov 2.juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
Dato: LOV-1999-07-02-61 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Ikrafttredelse: 2001-01-01, 2001-07-01Sist-endret: LOV-2007-12-21-123 fra 2008-01-01 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Se lov 15 juni 2001 nr. 93 (helseforetak). Se tidligere lover 19 juni 1969 nr. 57 og 28 april 1961 nr. 2 kap. I og V.
ve
dle
gg
1��
ut institusjoner i det enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 til 6-3. Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen. Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere. Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-1, 28 nov 2003 nr. 96 (i kraft 1 jan 2004), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 25 juni 2004 nr. 46.
§ 2-1b. Beredskapsplan Det regionale helseforetaket skal utarbeide beredskapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det regionale helseforetaket skal sørge for, jf. § 2-1a i denne lov. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner. Tilføyd ved lov 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-1a.
§ 2-1c. Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten til det regionale helseforetaket yte bistand til andre regionale helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av det regionale helseforetaket som har bistandsbehovet. Det regionale helseforetaket som mottar bistand etter første ledd, skal yte kompensasjon for utgifter som pådras til det regionale helseforetaket som bidrar med hjelp, med mindre noe annet er avtalt.
Tilføyd ved lov 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-1b.
§ 2-1d. Det regionale helseforetakets adgang til å disponere helsepersonell i enkelte akutte situasjoner Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan det regionale helseforetaket pålegge helsepersonell som tjenestegjør i det regionale helseforetaket og institusjoner som det regionale helseforetaket eier, å utføre nærmere tilvist arbeid. Departementet kan pålegge lege å delta i lokal redningssentral. Tilføyd ved lov 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-1c.
§ 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-3.
§ 2-3. Departementets bestemmelser om lands- og flerregionale funksjoner og markedsføring av spesialisthelsetjenester Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gi bestemmelser om: 1. lands- og flerregionale funksjoner og 2. markedsføring av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for markedsføring. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-4.
§ 2-4. Ventelisteregistrering Departementet kan gi forskrifter om 1. føring av ventelister over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne loven, 2. ansvar for å skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper
ve
dle
gg
1��
helsehjelp på offentlig institusjon, samt pasienters rett til selv å skaffe slik helsehjelp, og 3. plikt for regionale helseforetak til å rapportere aktivitetstall for de virksomhetene de eier og de private helsetjenestene de har avtaler med. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-5, 12 des 2003 nr. 110 (i kraft 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540).
§ 2-5. Individuell plan Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-6.
Kapittel 3. Særlige plikter og oppgaver
§ 3-1. Øyeblikkelig hjelp Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling. Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp, og pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne bestemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller avdelingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide.
Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i institusjoner nevnt i første og annet ledd, å rykke ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i plikten til å yte øyeblikkelig hjelp. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).
§ 3-1a. (Opphevet ved lov 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).)
§ 3-2. Journal- og informasjonssystemer Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal sørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige. Departementet kan gi forskrift om drift, innhold og opprettelse av journal- og informasjonssystemer. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap eller tilgang til journalen.
§ 3-3. Meldeplikt til Helsetilsynet i fylket Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Departementet kan gi forskrift om innsendelse av meldinger som nevnt i første ledd, og om det nærmere innholdet i slike meldinger. Departementet kan også bestemme at helsetjenester som ikke er knyttet til helseinstitusjon, skal omfattes av meldeplikten etter første ledd. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
ve
dle
gg
1��
§ 3-4. Kvalitetsutvalg Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal opprette kvalitetsutvalg som ledd i den internkontroll institusjonen er pliktig til å føre i henhold til § 3 i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Utvalget kan uten hinder av taushetsplikt kreve opplysninger som er nødvendige for utførelse av dets arbeid. Departementet kan gi forskrift om kvalitetsutvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og om habilitet for utvalgets medlemmer.
§ 3-5. Om deltakelse i undervisning og opplæring De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen. Departementet kan gi forskrifter om plikten til å delta i undervisning og opplæring, herunder om private helseinstitusjoners plikt. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 3-6. Særlige plikter i forbindelse med barns institusjonsopphold Departementet kan gi forskrift om helseinstitusjonenes særlige plikter i forhold til barn som oppholder seg i institusjonen, herunder bestemmelser om dekning av pårørendes utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i institusjonen store deler av døgnet.
§ 3-7. Om pasientansvarlig lege m.m. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om pasientansvarlig lege og tilsvarende ordninger for andre grupper helsepersonell.
§ 3-8. Sykehusenes oppgaver Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende.
§ 3-9. Ledelse i sykehus Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.
§ 3-10. Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-7.
§ 3-11. Om informasjon Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4 og § 2-5. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter lov om pasientrettigheter § 3-2 siste ledd. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første og annet ledd. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 2-8.
§ 3-12. Henvisning fra sosialtjenesten Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal vurdere henvisning fra sosialtjenesten om behandling som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5. Kongen kan fastsette nærmere forskrifter om sosialtjenestens adgang til å henvise til behandling som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
ve
dle
gg
1�0
§ 3-13. Varsel til tilsynsmyndigheten Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal uten ugrunnet opphold varsle Helsetilsynet i fylket ved innleggelser med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Varsel skal også gis ved innleggelse med hjemmel i sosialtjenesteloven § 6-3 dersom samtykket er gitt ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 eller 6-2a. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 3-14. Adgang til tilbakeføring ved rømming fra behandling for rusmiddelmisbruk m.m. Er en person plassert i en institusjon med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2, 6-2a eller 6-3, kan institusjonen begrense adgangen til å forlate institusjonen i den utstrekning det er nødvendig etter vedtakets formål. Bestemmelsene i sosialtjenesteloven § 7-11 og bestemmelser gitt i medhold av disse, gjelder tilsvarende for tjenester som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbakeføring ved rømming fra institusjon etter plassering med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2, 6-2a eller 6-3, herunder regler om ansvar for innbringing, praktisk gjennomføring og saksbehandling. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403). Endres ved lov 21 des 2007 nr. 123 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 3-15. Varsel til sosialtjenesten ved utskrivning Når utskrivning fra tjeneste som nevnt i § 2-1a første ledd nr. 5 bør medføre tiltak fra sosialtjenestens side, og pasienten ønsker det, skal sosialtjenesten varsles om utskrivningen i god tid på forhånd. Utskrivning skal planlegges og forberedes i samarbeid mellom berørte parter. Ved utskrivning etter innleggelse med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, skal sosialtjenesten alltid varsles. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 3-16. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og kan blant annet gi regler om: a) formål med legemiddelassistert rehabilitering b) kriterier for inntak og utskrivning c) krav om at det skal utarbeides individuell plan for alle pasienter i legemiddelassistert rehabilitering d) når individuell plan skal utarbeides og konsekvenser for behandlingen dersom individuell plan ikke foreligger e) ansvarsgrupper f ) hvem som beslutter inntak og utskrivning fra legemiddelassistert rehabilitering g) adgang til å kreve urinprøver og blodprøver for kontrollformål. Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasientrettighetsloven § 2-1 andre og fjerde ledd. Tilføyd ved lov 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).
§ 3-17. Politiattest Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 100 (i kraft 1 april 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), endret ved lov 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574), endret paragraftall fra § 3-16.
Kapittel 4. Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester. Legefordeling Overskriften endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 4-1. Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester Sykehus må godkjennes av departementet før det kan yte helsetjenester. Departementet kan gi forskrift om at det kreves godkjenning av departementet for a) andre typer helseinstitusjoner og
ve
dle
gg
1�1
helsetjenester enn nevnt i første ledd, b) vesentlige endringer i helseinstitusjoner eller tjenestetilbud som har godkjenning. Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av planer utarbeidet av regionale helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene synes forsvarlige. Departementet kan i hvert enkelt tilfelle knytte slike vilkår til godkjenningen som er påkrevet for å sikre oppfyllelse av denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 4-2. Legefordeling Departementet kan hvert år fastsette: 1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra et regionalt helseforetak eller fra staten, 2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert enkelt regionale helseforetak og 3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester. Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter. De regionale helseforetakene fordeler stillingene som nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for fordelingen. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 5-5.
Kapittel 5. Finansiering Overskriften endret ved lov 15 juni 2001
nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 5-1. Pasientens bostedsregion Som bostedsregion skal regnes den helseregion der pasienten har sin faste bopel. Dersom pasienten ikke har fast bopel, skal den helseregion hvor vedkommende har sitt faste oppholdssted regnes som bostedsregion. For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes av det offentlige etter denne loven, skal forholdene på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted legges til grunn. Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bostedsregion som foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest levde hos. For barn som fyller 16 år under opphold i institusjon eller forpleiningssted som nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt opphold legges til grunn samme bostedsregion som før barnet fylte 16 år. Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en pasient har bostedsregion. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 6-5.
§ 5-2. Refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion Det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter og reiseutgifter til behandling skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Det samme gjelder utgifter til behandling, forpleining og reise som ytes av andre tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 2-1a. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre
ve
dle
gg
1�2
norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter. Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde eller femte ledd og annen norsk myndighet har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere. Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner. Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes bare av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det regionale helseforetaket i bostedsregionen og den som yter slike tjenester. De regionale helseforetakene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder overgangsordninger. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 6-6, 28 nov 2003 nr. 96 (i kraft 1 jan 2004), 12 des 2003 nr. 110 (i kraft 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540).
§ 5-3. Dekning av utgifter for pasient som ikke har bosted i riket Pasient som ikke har bosted i riket, skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene selv. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter. Folketrygden skal dekke behandlings- og forpleiningsutgifter for pasient som ikke har bosted i riket dersom vedkommende er trygdet etter folketrygdloven eller er stønadsberettiget i henhold til gjensidig avtale med annen stat. Utgifter til gjennomføring av tvungent
psykisk helsevern skal dekkes av staten. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 6-7.
§ 5-4. Dekning av utgifter til kontrollkommisjonenes virksomhet Staten dekker utgiftene til kontrollkommisjonenes virksomhet, jf. lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 6-1. Departementet kan gi forskrift om hvilke utgifter som omfattes av første ledd. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 6-8.
§ 5-5. Pasienters egenbetaling Departementet kan gi forskrift om: 1. pasienters betaling for poliklinisk behandling ved institusjon, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi, herunder fritak for betaling ved forsinket behandling/undersøkelse eller kontroll, 2. pasienters betaling for bestilt time som ikke benyttes ved poliklinikk, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi, 3. adgang til å bestemme at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser, 4. pasienters betaling for reise til undersøkelse og behandling, herunder fritak for betaling for enkelte pasientgrupper, 5. pasienters betaling for opphold i opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak, herunder om fritak for betaling for enkelte pasientgrupper. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 6-9, 28 nov 2003 nr. 96 (i kraft 1 jan 2004), 21 des 2005 nr. 127 (i kraft 1 jan 2006).
ve
dle
gg
1��
§ 5-6. Innhenting av driftsopplysninger Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regnskap og andre opplysninger om drift av offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 6-2.
Kapittel 6. Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt Overskriften endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 6-1. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en pasients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til helseinstitusjonen. Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter denne loven, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 7-1.
§ 6-2. Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester som omfattes av denne loven, skal på anmodning gi Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket opplysninger som tilsynsorganet finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks. Den som skal gi opplysning etter første punktum, skal også gi Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket adgang til virksomheten. Den som skal gi opplysninger etter første
ledd, eller som ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt, dersom det antas å være nødvendig for å fremme tilsynsorganets oppgaver etter lov, forskrift eller instruks. Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket i henhold til denne bestemmelsen, kan uten hinder av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 7-2, 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 6-3. Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 7-4.
§ 6-4. Bistand fra politiet Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi ut taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet til fullbyrdelse av tvangsvedtak overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a eller vilkår etter sosialtjenesteloven § 6-3. Politiet har plikt til å yte slik bistand. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
Kapittel 7. Pålegg Overskriften endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
ve
dle
gg
1��
§ 7-1. Pålegg Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen. Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført. Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 8-1.
§ 7-2. Tvangsmulkt I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Tilføyd ved lov 13 des 2002 nr. 78 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1600).
Kapittel 8. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, endringer i andre lover m.m. Overskriften endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 8-1. Oppfyllelse av internasjonal overenskomst Kongen kan gi forskrifter i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonale overenskomster. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 9-1.
§ 8-2. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.1 Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Fra tidspunktet for ikrafttredelse blir følgende lover opphevet: Lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v., lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern kapittel I, V og §§ 21 a, 21 b og 22. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 9-2.
1 Fra 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196 med unntak av § 2-6 og § 9-4 nr. 3 som ble satt i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595.
§ 8-3. Pasienter i privat forpleining under det psykiske helsevernet De regionale helseforetakene plikter å opprettholde ordningen med privat forpleining som omtalt i lov om psykisk helsevern av 28. april 1961 nr. 2.1 Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare videreføres for den enkelte pasient dersom vilkårene etter § 3-3 i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) er oppfylt. Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av den private forpleiningen, herunder bruken av forpleiningskontrakter og ansvaret for den medisinske oppfølgingen av pasientene. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 9-3, 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
1 Opphevet.
§ 8-4. Endringer i andre lover - - - Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra § 9-4.
ve
dle
gg
1��
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Lovens og helseforetakenes formål Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven
§ 1-1 og pasientrettighetsloven § 1-1, ved 1. at det opprettes regionale helseforetak som etter eiers retningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og undervisning, 2. at det legges til rette for at de regionale helseforetakene skal organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak. Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.
§ 2. Lovens virkeområde Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak. Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionalt helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette eller er pålagt i lov. Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak alene og som er opprettet i medhold av § 9. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette eller er pålagt i lov.
Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser i denne lov. Endret ved lov 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402).
§ 3. Definisjoner I denne lov menes med: 1. foretak: regionale helseforetak og helseforetak 2. eier: staten ved departementet i regionale helseforetak og staten ved regionale helseforetak i helseforetak.
§ 4. Helseregioner Riket inndeles i så mange helseregioner som Kongen bestemmer. I hver helseregion skal det være ett regionalt helseforetak. Staten skal organisere sitt eierskap til virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste og tjenester som står i naturlig sammenheng med dette etter denne loven.
§ 5. Forholdet til annen lovgivning Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene, når ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige
10.1.3 Lov 15.juni 2001 nr. 93 om helseforetak (helseforetaksloven)
Dato: LOV-2001-06-15-93 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Publisert: I 2001 hefte 7Ikrafttredelse: 2002-01-01, 2001-07-01 Sist-endret: LOV-2006-05-19-16 fra 2009-01-01 Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven).
ve
dle
gg
1��
tjenestetvister og lov 4. mars 1983 nr. 3 om statstjenestemenn m.m. gjelder ikke for foretak. Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak. Foretakenes eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest. Foretakene regnes som offentlige organer etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g. Endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
Kapittel 2. Partsstilling og ansvar
§ 6. Partsstilling Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.
§ 7. Ansvar for foretakets forpliktelser Eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. En fordringshaver må først gjøre krav gjeldende mot foretaket. En fordringshaver som har krevd foretaket for klar og forfalt gjeld som ikke er betryggende sikret, kan gjøre kravet gjeldende mot eieren. For å gjøre kravet gjeldende mot eieren må fordringshaveren tidligst fire uker etter første påkrav sende ytterligere et påkrav til den opprinnelige skyldneren med betalingsfrist på minst fire uker, og betaling må ikke være mottatt innen utløpet av fristen.
Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter
§ 8. Opprettelse av regionale helseforetak Kongen i statsråd treffer vedtak om å opprette regionalt helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som regionalt helseforetak og skal inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om: 1. hvem som skal være medlemmer av styret, herunder styrets leder og nestleder, 2. hvem som skal være foretakets revisor, 3. statens innskudd, herunder hvilke sykehus og andre institusjoner foretaket skal overta ved opprettelsen.
Det regionale helseforetaket er stiftet når Kongen har truffet vedtak etter første ledd.
§ 9. Opprettelse av helseforetak Utøvende virksomhet skal organiseres som helseforetak. Styret selv i regionalt helseforetak treffer vedtak om å opprette helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som helseforetak og inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om: 1. hvem som skal være medlem av styret, herunder styrets leder og nestleder, 2. hvem som skal være foretakets revisor, 3. eierens innskudd. Helseforetaket er stiftet når styret i det regionale helseforetaket har truffet vedtak etter første ledd.
§ 10. Vedtekter for regionale helseforetak Regionalt helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi: 1. det regionale helseforetakets navn, 2. den helseregion det regionale helseforetaket omfatter, 3. det regionale helseforetakets formål, 4. den kommune der det regionale helseforetaket skal ha sitt hovedkontor, 5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, 6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og hovedoppgaver, samt nærmere bestemmelser om universitets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene, 7. rammer for låneopptak, jf. § 33, 8. hvilke saker eller typer av saker som skal forelegges departementet, jf. § 30, 9. nærmere regler om melding til departementet om foretaket og foretakets virksomhet, jf. § 34. Alle foretakene skal ha en og samme arbeidsgivertilknytning. Kongen i statsråd bestemmer hvilken arbeidsgivertilknytning foretakene skal ha. Vedtektene skal angi hvilken arbeidsgivertilknytning Kongen har bestemt at foretakene skal ha.
§ 11. Vedtekter i helseforetak Helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi:
ve
dle
gg
1��
1. foretakets navn, 2. det regionale helseforetak som eier helseforetaket, 3. foretakets virksomhet, herunder hvilke helsetjenester som skal ytes, og hvilke undervisningsoppgaver og forskningsoppgaver helseforetaket skal ha, samt nærmere bestemmelser om universitetets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene, 4. den kommune der helseforetaket har sitt hovedkontor, 5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, 6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og oppgaver, 7. nærmere regler om rapportering til eieren om foretaket og foretakets virksomhet, 8. rammer for låneopptak, jf. § 33, 9. hvilke saker eller typer saker som skal forelegges departementet, jf. § 30, 10. hvilken arbeidsgivertilknytning helseforetaket skal ha, jf. § 10 annet ledd.
§ 12. Vedtektsendringer Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.
§ 13. Registrering i Foretaksregisteret Foretak skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at vedtak om å opprette foretak er truffet.
Kapittel 4. Foretakets kapital
§ 14. Foretakets egenkapital Foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Hvis det må antas at foretakets egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle eieren, og gi denne en redegjørelse for foretakets økonomiske stilling, og foreslå tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital.
§ 15. Disponering av foretakets midler Disponering av foretakets midler besluttes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke.
Kapittel 5. Foretaksmøtet
§ 16. Foretaksmøtets myndighet mv. Eieren utøver den øverste myndighet i foretaket i foretaksmøtet. Eieren kan ikke utøve eierstyring i foretaket utenom foretaksmøtet. Departementet kan utenfor foretaksmøtet sette vilkår for bevilgninger til regionale helseforetak.
§ 17. Ledelsens rett og plikt til å være til stede i foretaksmøtet Styreleder og daglig leder skal være til stede i foretaksmøtet. Ved forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer kan være til stede i foretaksmøtet. Styremedlemmer og daglig leder har rett til å uttale seg i foretaksmøtet.
§ 18. Innkalling til foretaksmøtet Eieren innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal skje med minst en ukes varsel, med mindre kortere frist i særlige tilfeller er nødvendig. Til møtet innkalles daglig leder, styrets medlemmer og dessuten revisor som reviderte foretakets årsregnskap, dersom de saker som skal behandles er av en slik art at revisors nærvær kan være ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det. Etter innkalling har revisor plikt til å møte i foretaksmøtet. Innkallingen skal klart angi de saker som skal behandles i foretaksmøtet. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de som har rett til å være tilstede etter § 17 samtykker i det. Det kan ikke gis samtykke til å vedta andre endringer i vedtektene enn de forslagene til endringer som er gjengitt i innkallingen.
§ 19. Saksbehandlingen i foretaksmøtet Foretaksmøtet ledes av styrets leder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Foretaksmøtets beslutninger skal gjengis i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og en annen person som velges
ve
dle
gg
1��
blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 17 har rett til å være til stede uenig i eierens beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.
Kapittel 6. Foretakets styre og daglig ledelse
§ 20. Foretakets ledelse Et foretak ledes av et styre og en daglig leder.
§ 21. Styrets sammensetning mv. Styret skal ha minst fem medlemmer. I helseforetak skal styret ha minst syv medlemmer når de ansatte har representasjon i henhold til § 23 annet ledd. Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.1 Foretakets daglige leder kan ikke være medlem av styret. Daglig leder av et helseforetak kan ikke være medlem av styret i det regionale helseforetaket som eier helseforetaket. Styremedlemmene velges av foretaksmøtet med de unntak som følger av §§ 22 og 23. I regionalt helseforetak skal styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under. Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet. Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av foretaksmøtet. Det kan bestemmes i vedtektene at styret velger leder og nestleder blant de styremedlemmene som foretaksmøtet har valgt. Endret ved lov 19 des 2003 nr. 120 (i kraft 1 jan 2004).
1 Dette punktum er tilføyd ved endringslov 19 des 2003 nr. 120, etter lovens ordlyd som nytt annet punktum, skal vel være tredje punktum.
§ 22. Ansattes styrerepresentasjon i regionalt helseforetak Inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte i regionalt helseforetak og helseforetak som regionalt helseforetak eier. Kongen kan gi forskrift om valget, herunder
om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av vervet som styremedlem. Endret ved lov 19 des 2003 nr. 120 (i kraft 1 jan 2004).
§ 23. Ansattes styrerepresentasjon i helseforetak I helseforetak som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte. Har helseforetaket flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av første ledd. Det kan inngås avtale mellom helseforetaket og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte i stedet for dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer. Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. § 22 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 24. Tjenestetid Styremedlemmene velges for to år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn fire år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg. Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 25. Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel. Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter §§ 22 eller 23.
§ 26. Styremøter Styrets leder sørger for at styret holder
ve
dle
gg
1��
møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Med mindre styret i det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har daglig leder rett og plikt til å være til stede og rett til å uttale seg på styremøter. Styremøter ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder. Ved styremøter skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 27. Vedtaksførhet og flertallskrav Styret har vedtakskompetanse når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandlingen av saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet gis mulighet til å møte. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt ved valg av styreleder, nestleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.
Kapittel 7. Styrets oppgaver og kompetanse
§ 28. Styrets oppgaver Forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet. Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet. Styret skal holde seg orientert om foretakets
virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter. I regionalt helseforetak omfatter styrets plikter etter tredje ledd også helseforetak som foretaket eier. Styret skal sørge for at bokføring og formueforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
§ 29. Styrets tilsyn med daglig leder Styret skal føre tilsyn med daglig leder og kan fastsette instruks for denne.
§ 30. Saker av vesentlig betydning Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen fastsettes det nærmere bestemmelser om i vedtektene. I helseforetak skal saker som nevnt i første ledd forelegges departementet, som eier, av styret i det regionale helseforetak som eier helseforetaket.
§ 31. Salg av foretakets faste eiendommer mv. Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret. Når foretaksmøtet i helseforetak skal fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges fram for foretaksmøtet i det regionale helseforetaket før vedtak fattes. Det kan i vedtektene gjøres unntak fra denne bestemmelsen i tilfeller hvor eiendommens verdi ikke overstiger et nærmere bestemt beløp.
§ 32. Salg av sykehusvirksomhet Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke.
ve
dle
gg
1�0
§ 33. Lån og garantier Foretak kan ikke ta opp lån, med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Vedtektene skal fastsette ramme for låneopptak. Foretaket kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
§ 34. Årlig melding om virksomheten mv. i regionalt helseforetak Regionalt helseforetak skal hvert år utarbeide en melding om foretaket og foretakets virksomhet som forelegges departementet. Meldingen skal også omfatte de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Meldingen skal blant annet redegjøre for virksomheten i det foregående år, herunder skal det redegjøres for gjennomføringen av krav departementet har stilt til virksomheten. Meldingen skal inneholde en plan for virksomheten i de kommende år. Nærmere regler om meldingens innhold og frist for å forelegge den for departementet fastsettes i vedtektene.
§ 35. Pasienters og andre brukeres innflytelse Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum. Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.
Kapittel 8. Daglig leder
§ 36. Daglig leder Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.
§ 37. Daglig leders myndighet Daglig leder forestår den daglige ledelsen av
foretaket og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Daglig leder i regionalt helseforetak skal også føre tilsyn med helseforetak som det regionale helseforetaket eier, og skal påse at virksomheten der er i samsvar med det regionale helseforetakets vedtekter og vedtak truffet av foretaksmøtet og styret. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken. Daglig leder skal sørge for at foretakets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i sam[s]var med lov og forskrifter og at formueforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
§ 38. Daglig leders rapportering til styret Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret skriftlig underretning om foretakets virksomhet. I regionalt helseforetak skal underretningen også omfatte virksomheten til de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Det skal særlig redegjøres for foretakets stilling og utvikling i forhold til vedtatte planer og budsjetter.
Kapittel 9. Foretakets representasjon utad
§ 39. Foretakets representasjon Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter forrige punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt. Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 37.
§ 40. Overskridelse av representasjonsretten Har noen som representerer foretaket utad etter reglene i § 39 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet,
ve
dle
gg
1�1
er disposisjonen ikke bindende for foretaket når foretaket godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndighet ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
Kapittel 10. Organisering av samarbeid med andre mv.
§ 41. Samarbeid med andre Foretak skal samarbeide med andre når dette er nødvendig for å fremme foretakets formål eller det er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Foretaket kan også samarbeide med andre når dette er egnet til å fremme de oppgaver og målsettinger foretaket skal ivareta.
§ 42. Ansvarsform for virksomhet eid av foretak Foretak kan ikke eie hele eller deler av virksomhet som yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med begrenset ansvar. Foretak kan ikke eie virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen med andre enn foretak. Dersom flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen, skal virksomheten organiseres som et ansvarlig selskap i medhold av selskapsloven. Når det er egnet til å fremme foretakets formål, kan foretaket eie virksomheter som ikke yter spesialisthelsetjenester alene eller sammen med andre. Slike virksomheter skal organiseres som selskaper med begrenset ansvar.
Kapittel 11. Regnskap, revisjon og kontroll
§ 43. Regnskap mv. Regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretak. Årsregnskap og årsberetning skal godkjennes av foretaksmøtet.
§ 44. Revisjon Foretak skal ha revisor som velges av foretaksmøtet. Foretaksmøtet godkjenner revisors godtgjørelse.
§ 45. Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike foretak etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. Endret ved lov 7 mai 2004 nr. 21 (i kraft 1 juli 2004).
Kapittel 12. Oppløsning og avvikling
§ 46. Vedtak om oppløsning Foretaksmøtet treffer vedtak om oppløsning av foretaket.
§ 47. Avviklingsstyre mv. Når foretaksmøtet har truffet vedtak om oppløsning etter § 46, skal det snarest velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke foretaksmøtet har gjort det. Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon. Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen to måneder. Fristen regnes fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt og foretakets forpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør frem for foretaksmøtet til godkjenning. Når avviklingsoppgjøret er godkjent av foretaksmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregisteret om at foretaket er avviklet. Endret ved lov 5 sep 2003 nr. 92 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119).
ve
dle
gg
1�2
§ 48. Ansvar etter avviklingen Etter at foretaket er avviklet, svarer i regionalt helseforetak staten og i helseforetak det regionale helseforetaket som eide foretaket, overfor kreditorer som ikke har fått dekning. Krav som forfaller innen tre år etter det tidspunktet da avviklingen av foretaket ble registrert i Foretaksregisteret, foreldes senest tre år etter registreringen, men likevel ikke tidligere enn seks måneder etter forfall. For øvrig gjelder de alminnelige reglene om foreldelse. For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.
Kapittel 13. Erstatningsansvar
§ 49. Erstatningsansvar Styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt foretaket, foretakets eier eller andre under utførelsen av sin oppgave. Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2. Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av foretaksmøtet.
Kapittel 14. Omdanning
§ 50. Omdanning Fylkeskommunal og statlig virksomhet eller del av slik virksomhet kan overføres til regionalt helseforetak eller helseforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres som en helhet til foretaket. Overføring til foretaket av forpliktelser knyttet til fylkeskommunen og staten har frigjørende virkning for denne. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter
§ 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen. Det som er bestemt i paragrafen her, gjelder tilsvarende ved overføring av virksomhet til foretak etter loven her fra heleid fylkeskommunalt og statlig selskap eller foretak. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også ved overføring av virksomhet mellom regionalt helseforetak og mellom foretak etter loven her. Forrige punktum medfører ingen begrensninger i ansvaret etter § 7.
Kapittel 15. Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover
§ 51. Ikraftsetting Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669 trer § 1 til § 21, § 23 til § 51, § 52 nr. 1, nr. 2, nr. 3, nr. 9, nr. 10 og nr. 11 og § 53 nr. 5, nr. 6, nr. 8, nr. 11 og nr. 17 i kraft 1 juli 2001. Iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417 trådte resten av loven i kraft 1 jan 2002.
§ 52. Overgangsbestemmelser 1. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
2. Dersom regionalt helseforetak opprettes før bestemmelsen om statens ansvar for spesialisthelsetjenester, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1, trer i kraft, skal fylkeskommunene gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til fylkeskommunens virksomhet.
3. Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdanning av den statlige spesialisthelsetjenesten til statlige helseforetak fortsatt gjelde for arbeidstakere som blir sagt opp på grunn av forhold som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr.
ve
dle
gg
1��
1 bokstavene a, b og c. Fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn etter første punktum opphører tre år etter omdanning til helseforetak. Første og annet punktum gjør ingen innskrenkninger i rettighetene arbeidstakeren har etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67.
4. Regionale helseforetak trer inn i og overtar fylkeskommunenes rettigheter og plikter etter avtaler som foreligger ved lovens ikraftsetting mellom fylkeskommuner og legespesialister og spesialister i klinisk psykologi, om hel eller delvis godtgjøring av utgifter til drift av privat praksis.
5. Staten dekker delvis utgiftene til renter og avdrag for byggearbeider ved private sykehus som har inngått i en regional helseplan og har mottatt tilskudd til drift og vedlikehold fra en fylkeskommune dersom: a) byggearbeider anslått til samlet mer enn 50 millioner kroner er godkjent av departementet før lovens ikraftsetting, eller b) byggearbeider anslått til samlet mindre enn 50 millioner kroner er vedtatt av fylkestinget før lovens ikraftsetting. Dersom fylkeskommunen har avtale med sykehuset om å dekke tilsvarende utgifter til renter og avdrag som nevnt iførste ledd, trer staten inn i denne avtalen i fylkeskommunens sted i stedet for å foreta utbetaling til sykehuset etter bestemmelsene i første ledd. Kongen kan gi forskrift om beregning og utbetaling av statens tilskudd etter første ledd.
6. Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige virksomheter innen spesialisthelsetjenestene somatisk helsevern, psykisk helsevern, rehabiliterings- og habiliteringstjenester, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenester. Videre overtar staten alle formuesposisjoner som er knyttet til virksomhetene offentlige sykehusapotek og alle formuesposisjoner
som er knyttet til offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere og som er organisert etter spesialisthelsetjenesteloven. Staten ved regionale helseforetak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner som er knyttet til universitets- og høgskolefunksjoner. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene. Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen. Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet til virksomheten, kan det besluttes at staten ikke har rett eller plikt til å overta slike rettigheter dersom det er rimelig at fylkeskommunen eller kommunen beholder dem.
7. Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i nr. 6 første ledd, overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommunen og kommunen. Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
8. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.
9. Både staten og vedkommende fylkeskommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i. Hvilke
ve
dle
gg
1��
regionale helseforetak som skal overta de enkelte formuesposisjoner besluttes av departementet. Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd. Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet. Utgiftene til nemndas virksomhet fastsettes og dekkes av departementet. Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.
10. Spørsmål om rettigheter og plikter etter nr. 6 første og annet ledd, kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd opprettet etter nr. 9 annet ledd, er nyttet.
11. Klage over beslutninger truffet i medhold av denne loven, gir ikke oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter etter nr. 6. Iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669 trådte nr. 1, nr. 2, nr. 3, nr. 9, nr. 10 og nr. 11 i kraft 1 juli 2001. Iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417 trådte resten av paragrafen i kraft 1 jan 2002.
§ 53. Endring i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -
Iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669 trådte nr. 5, nr. 6, nr. 8, nr. 11 og nr. 17 i kraft 1 juli 2001. Iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417 trådte resten av paragrafen i kraft 1 jan 2002.
ve
dle
gg
1��
Kapittel 1. Lovens formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.
§ 2. Lovens virkeområde Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket. Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. I den utstrekning Kongen bestemmer i forskrift, gjelder loven for personer på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel og på norsk redningsansvarsområde.
§ 3. Definisjoner Med helsepersonell menes i denne lov: 1. personell med autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49, 2. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd. Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd, herunder
personell som Norge etter folkerettslige regler er forpliktet til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359, 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).
Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse
§ 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske
10.1.4 Lov 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
Dato: LOV-1999-07-02-64 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Ikrafttredelse: 2001-01-01, Kongen bestemmer, 2000-04-14 Sist-endret: LOV-2008-06-27-65 fra 2009-01-01Sist-endret: LOV-2008-11-14-80 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Se tidligere lover 13 juli 1956, 8 jan 1960 nr. 1, 11 juni 1971 nr. 54, 23 juni 1972 nr. 69, 9 mars 1973 nr. 13, 14 juni 1974 nr. 47, 13 juni 1980 nr. 42, 13 juni 1980 nr. 43 og 26 april 1985 nr. 23.
ve
dle
gg
1��
spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.
§ 5. Bruk av medhjelpere Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.
§ 6. Ressursbruk Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
§ 7. Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.
§ 8. Pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, og kan gi bestemmelser om
forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner.
§ 9. Forbud mot gaver m.v. i tjenesten Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.
§ 10. Informasjon til pasienter m.v. Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 3-2 til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon.
§ 11. Rekvirering av reseptbelagte legemidler Bare leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at annet helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rekvirering av legemidler, herunder om utforming og utfylling av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes at bestemte legemidler helt eller delvis kan unntas fra denne retten.
§ 12. Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold Lege, sykepleier eller bioingeniør skal etter anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare. Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig
ve
dle
gg
1��
undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven § 157. Videre skal lege etter anmodning fra kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffegjennomføringsloven § 29. Lege, sykepleier eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første og annet ledd av: 1. ektefelle, samboer, registrert partner,1 forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold. 2. person som helsepersonellet har til behandling. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til å foreta undersøkelser etter denne paragrafen, og herunder fastsette bestemmelser om begrensninger i plikten og om fritak. Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Se lov 30 april 1993 nr. 40 b (opph.).
§ 13. Markedsføring Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Ved markedsføring av virksomhet som yter helsehjelp, gjelder første ledd tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om markedsføring av helsehjelp, og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring.
§ 14. Beordring av helsepersonell til vaktordninger Departementet kan bestemme at helsepersonell skal delta i vaktordning på det sted der de bor eller arbeider. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring m.v. av vaktordninger.
§ 15. Krav til attester, erklæringer o.l. Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er
nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l. Når helsepersonell forstår at det kan ha særlig betydning hvordan spesielt sensitive faktiske forhold beskrives i en attest, erklæring o.l. til et forsikringsselskap, skal han eller hun ta dette opp med pasienten. Når det skal utleveres helseopplysninger til et forsikringsselskap, og selskapet kan forstå disse opplysningene som uttrykk for en alvorlig sykdom, skal pasienten orienteres om dette først, dersom det må antas at han eller hun er ukjent med forholdet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming av og innhold i attester, erklæringer o.l. Endret ved lover 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143), 27 juni 2008 nr. 65 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750) som endret ved lov 14 nov 2008 nr. 80.
Kapittel 3. Krav til organisering av virksomhet
§ 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll.
§ 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.
ve
dle
gg
1��
Kapittel 4. Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, krav om politiattest m.v. Overskriften endret ved lov 22 des 2006 nr. 100 (i kraft 1 april 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).
§ 18. Melding om helsepersonells virksomhet Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør. Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming, skal politiattest som nevnt i § 20 a vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes Helsetilsynet i fylket. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis etter første ledd, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt register. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 22 des 2006 nr. 100 (i kraft 1 april 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).
§ 19. Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser. Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l. Det skal gis opplysning om virksomhetens navn og arten og omfanget av helsepersonells bierverv eller engasjement. Denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å opplyse om bierverv som følger av avtale eller andre rettsregler.
§ 20. Plikter etter pasientskadeloven Den som utenfor den offentlige helsetjenesten yter helsehjelp som nevnt i pasientskadeloven § 1, skal melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 8. Endret ved lov 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 20a. Krav om politiattest Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4-2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4-2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder. Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 100 (i kraft 1 april 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett
§ 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
ve
dle
gg
1��
§ 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442).
§ 22. Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasientrettighetsloven § 5-1 annet ledd. For personer under 16 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasientrettighetsloven § 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd. Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 65 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750).
§ 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller 5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
§ 24. Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.
§ 25. Opplysninger til samarbeidende personell Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon. Personell som nevnt i første og andre ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.
§ 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten individualiserende kjennetegn. Den som yter helsehjelp, skal uten hinder av taushetsplikten i § 21 gi vedkommende virksomhets pasientadministrasjon pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data. Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen.
§ 27. Opplysninger som sakkyndig Taushetsplikt etter § 21 er ikke til
ve
dle
gg
1�0
hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.
§ 28. Opplysninger til arbeidsgiver Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag.
§ 29. Opplysninger til andre formål Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt etter § 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning. Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells rett til utlevering og bruk av taushetsbelagte opplysninger til andre formål enn helsehjelp, når pasienten har gitt samtykke. Det gjelder formål som forsikring, kredittinstitusjoner o.l.
§ 29a. Opplysninger til etterkontroll av særreaksjonene Departementet kan bestemme at helseopplysninger kan eller skal gis til bruk ved etterkontroll av reglene om særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og overføring til tvungen omsorg, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt etter § 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene. Denne bestemmelsen gjelder i tre år fra den er satt i kraft. Tilføyd ved lov 15 juni 2007 nr. 33.
Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v.
§ 30. Opplysninger til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket Helsepersonell skal gi Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket adgang til virksomhetens lokaler, og gi alle de opplysninger som ansees påkrevd for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak o.l. som kreves av Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 31. Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
§ 32. Opplysninger til sosialtjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter § 21. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester § 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
§ 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger
ve
dle
gg
1�1
til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
§ 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første ledd, og kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet.
Kapittel 7. Meldeplikt
§ 35. Melding om fødsler Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregistermyndigheten. I meldingen skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene i barneloven §§ 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt som far til barnet i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan i forskrift bestemme at slike meldinger også skal inneholde andre opplysninger. Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både
folkeregistermyndigheten og bidragsfogden. Det skal gis fødselsmelding selv om barnet er dødfødt. Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven. Endret ved lover 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 29 juni 2007 nr. 61 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370).
§ 36. Melding om dødsfall Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret. Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet. Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette.
§ 37. Melding til helseregistre m.v. Kongen kan pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til helseregistre i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven. Endret ved lov 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502).
§ 38. Melding om betydelig personskade Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.
ve
dle
gg
1�2
Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten § 3-3. Ikke i kraft, se res. 1 des 2000 nr. 1199. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt
§ 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).
§ 40. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal. Endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).
§ 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter
reglene i pasientrettighetsloven § 5-1. I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.
§ 42. Retting av journal Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes. Dersom krav om retting avslås, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om retting kan påklages til Helsetilsynet i fylket, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retting etter denne bestemmelse. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 43. Sletting av journalopplysninger Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18 og: 1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller 2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om sletting kan påklages til Helsetilsynet i fylket. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Dersom Helsetilsynet i fylket mener at sletting kan være i strid med arkivloven §§ 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.
ve
dle
gg
1��
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 44. Journal på feil person Etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette journal, eller opplysninger eller utsagn i en journal, som er ført på feil person, med mindre allmenne hensyn tilsier at sletting ikke bør foretas. Reglene i § 43 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 45. Overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som nevnt i § 39 gi journalen eller opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt tilgang til journalen etter første punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder bestemme at annet helsepersonell kan gis tilgang til journalen også i de tilfeller som faller utenfor første ledd.
§ 46. Elektronisk pasientjournal Pasientjournal kan føres elektronisk. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap eller tilgang til journalen. Endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).
§ 47. Opptegnelser og journal som bevis I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse, kan opptegnelser, journal og journalmateriale
kreves lagt fram som bevis i original eller bekreftet fotokopi eller utskrift.
Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
§ 48. Autorisasjon Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell: a) ambulansearbeider b) apotektekniker c) audiograf d) bioingeniør e) ergoterapeut f ) helsefagarbeider g) fotterapeut h) fysioterapeut i) helsesekretær j) hjelpepleier k) jordmor l) kiropraktor m) klinisk ernæringsfysiolog n) lege o) omsorgsarbeider p) optiker q) ortopediingeniør r) ortoptist s) perfusjonist t) psykolog u) radiograf v) sykepleier w) tannhelsesekretær x) tannlege y) tannpleier z) tanntekniker æ) vernepleier ø) provisorfarmasøyt å) reseptarfarmasøyt
Rett til autorisasjon etter søknad har den som: a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet, c) er under 75 år og d) ikke er uegnet for yrket.
Rett til autorisasjon etter søknad har også den som: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes
ve
dle
gg
1��
som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land. Departementet kan i forskrift fastsette tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 22 des 2006 nr. 100 (i kraft 1 april 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527), 27 juni 2008 nr. 64, 14 nov 2008 nr. 80.
§ 49. Lisens Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter § 48, kan gis lisens etter søknad. Lisens kan bare gis til helsepersonell som er skikket ut fra lisensens art og omfang. Lisens kan også gis til helsepersonell med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52. Lisensen kan begrenses i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte. Departementet kan gi nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkår som kan knyttes til den, herunder at kravene skal gjelde for dem som allerede har lisens ved forskriftens ikrafttredelse.
§ 50. Grenselisens Offentlig ansatt og autorisert helsepersonell i Sverige og Finland i arbeid langs grensen til Norge, kan utøve virksomhet i tilgrensende norske kommuner uten norsk autorisasjon eller lisens etter §§ 48 og 49.
§ 51. Vilkår for spesialistgodkjenning Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning av autorisert helsepersonell som spesialister innen en avgrenset del av det helsefaglige området, herunder at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.
§ 52. Internasjonale avtaler På grunnlag av folkerettslige regler som Norge er forpliktet av kan autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, gis til norsk eller utenlandsk statsborger. Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder fastsette særlige vilkår for godkjenning som er nødvendige for å oppfylle internasjonale avtaler. Endret ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).
Kapittel 10. Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
§ 53. Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Sosial- og helsedirektoratet1 gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse. Sosial- og helsedirektoratet gir også rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd. Departementet kan i forskrift pålegge den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar å gi autorisasjon for utdanninger der det ikke kreves praktisk tjeneste (turnustjeneste), jf § 48 andre ledd bokstav b. Sosial- og helsedirektoratet kan delegere myndighet til å gi spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner. Sosial- og helsedirektoratet kan nekte en søker autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller
ve
dle
gg
1��
spesialistgodkjenning, hvis det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter § 57. Vedtak etter bestemmelsens første og andre ledd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn foreligger, kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å underkaste seg undersøkelser som omtalt i § 60. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 28 juni 2002 nr. 62 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 638), 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).
1 Nå Helsedirektoratet.
§ 54. Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 75 år. Yrkestittelen kan likevel benyttes. Helsepersonell over 75 år kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf § 49 fjerde ledd og § 51. Endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).
Kapittel 11. Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens bestemmelser Overskriften endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).
§ 55. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, kan be Helsetilsynet i fylket om en vurdering av forholdet. Pasienten kan opptre ved representant. Kravet sendes Helsetilsynet i fylket. Representant etter første ledd er den som har fullmakt til å fremsette en anmodning på andres vegne, eller som har samtykkekompetanse etter reglene i
pasientrettighetsloven kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Helsetilsynet i fylket skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen. Hvis Helsetilsynet i fylket mener at det bør ilegges en reaksjon etter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket skal gi den som har fremsatt en anmodning, underretning om resultatet av sin behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkets saksbehandling, og kan herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter denne paragraf. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 56. Advarsel Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).
ve
dle
gg
1��
§ 57. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter §§ 48, 49 eller 51 ikke er oppfylt. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet. Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 58. Suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil det er tatt endelig beslutning i saken. Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder. Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 59. Begrensning av autorisasjon Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.
Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt. Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Endret ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).
§ 59a. Begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses. Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt. Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).
§ 60. Pålegg om sakkyndig undersøkelse I saker der tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal vurderes, kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste seg medisinsk eller psykologisk undersøkelse av sakkyndige. Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller
ve
dle
gg
1��
spesialistgodkjenning så lenge pålegg etter første ledd ikke etterkommes.
§ 61. Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til Helsetilsynet i fylket. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal så vidt mulig innleveres samtidig. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 62. Ny autorisasjon eller lisens Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter § 59. Avslag på søknad om ny autorisasjon eller lisens er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 63. Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler. Rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake av Statens helsetilsyn dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet. Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til Helsetilsynet i fylket. Et avkall er bindende i den perioden det er gitt for. Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt er oppfylt ved utløpet av fristen etter første ledd, kan Statens helsetilsyn treffe nytt
vedtak etter første ledd. Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige i vedkommendes virksomhet. Disse kan også godta at et annet helsepersonell foretar rekvireringen. Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 22 des 2006 nr. 100 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).
§ 64. Suspensjon av rekvireringsrett Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å kalle tilbake rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere retten til å rekvirere legemidler som nevnt i § 63 inntil saken er avgjort, men ikke utover seks måneder. Hvis helsepersonellet forhaler saken, kan suspensjonen forlenges en gang med ytterligere seks måneder. Vedtak om suspensjon av rekvireringsrett er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 65. Forkortelse av frist for tap av rekvireringsretten Hvis det finnes forsvarlig, kan Statens helsetilsyn etter søknad gi helsepersonellet tilbake retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B før utløpet av den frist som er fastsatt. Avslag på slik søknad er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 65a. Reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere Statens helsetilsyn kan ilegge følgende reaksjoner til helsepersonell som utøver yrket midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd: a) advarsel b) tilbakekall av retten til å utøve yrket midlertidig c) suspensjon av retten til å utøve yrket midlertidig
ve
dle
gg
1��
d) begrensning av retten til å utøve yrket midlertidig e) hel eller delvis tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. f ) suspensjon av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Reaksjonene ilegges på samme vilkår og etter samme regler som ileggelse av tilsvarende reaksjoner i §§ 56-59 a og §§ 63-64. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).
§ 66. Informasjon til arbeidsgiver og til andre land Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensning av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere.
§ 67. Straff Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.
Kapittel 12. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda Overskriften endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des
2000 nr. 1359), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
§ 68. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnda (AKN). Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter §§ 53, 56-59 a og 62-65 a. Apotekklagenemnda er klageorgan for vedtak som fastsatt i medhold av apotekloven § 9-1 første ledd. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).
§ 69. Organisering av Statens helsepersonellnemnd Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes av departementet for tre år av gangen. Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant. Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av Statens helsepersonellnemnd.
§ 70. Statens helsepersonellnemnds virksomhet Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i Statens helsepersonellnemnd.
§ 71. Domstolsprøving Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter §§ 53, 56-59 a og 62-65 a kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak
ve
dle
gg
1��
i saken eller før endelig dom foreligger. Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125), 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1143).
§ 72. (Opphevet ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).)
Kapittel 13. Forskjellige bestemmelser
§ 73. Erstatning for tap ved suspensjon og tilbakekall Dersom vedtak om suspensjon eller tilbakekall viser seg å være ugyldig eller blir omgjort av annen grunn, kan det kreves erstatning for lidt tap etter vanlige erstatningsrettslige regler.
§ 74. Bruk av beskyttet tittel Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell. Personell som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan benytte den yrkesbetegnelsen de benytter i det landet de er etablert, på en slik måte at tittelen ikke forveksles med tilsvarende norsk tittel. Personell som har rett til å utøve yrke som lege, legespesialist, tannlege, tannlegespesialist, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan bruke norsk yrkesbetegnelse. Rett til å bruke norsk tittel har også annet personell som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning, dersom norsk autorisasjonsmyndighet har kontrollert vedkommendes yrkeskvalifikasjoner. Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke titler som er beskyttet etter denne paragraf. Endret ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).
§ 75. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
1 Fra 1 jan 2001 unntatt § 38 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1199. § 77 (2) nr. 2, ny § 1-3a i lov 19 nov 1982 nr. 66 (kommunehelseloven), ble satt i kraft 14 april 2000 iflg. res. 14 april 2000 nr. 325.
§ 76. Overgangsordninger Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lover som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven. Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning som helsepersonell, lisens eller spesialistgodkjenning, beholder sin autorisasjon, godkjenning, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne lov. Departementet kan fastsette forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser. Endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).
§ 77. Opphevelse av og endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: 1) Lov av 13. juli 1956 om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster. 2) Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere.
ve
dle
gg
1�0
3) Lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler. 4) Lov av 23. juni 1972 nr. 69 om offentleg godkjenning av pleiarar i psykiatriske sjukehus. 5) Lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer. 6) Lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell. 7) Lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger. 8) Lov av 13. juni 1980 nr. 43 om tannleger. 9) Lov av 26. april 1985 nr. 23 om jordmødre. Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover: - - -
ve
dle
gg
1�1
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1. Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven.
§ 1-2. Lovens stedlige virkeområde Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel.
§ 1-3. Virksomheter loven gjelder for Denne lov gjelder for: a) den offentlige helse- og sosialtjeneste, b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen, c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester, d) næringsmiddelkontrollen, herunder
offentlige og private laboratorier, e) vannverk, f ) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenesten, skal omfattes av loven.
§ 1-4. Personell loven gjelder for Denne lov gjelder for personell som tjenestegjør i virksomheter loven omfatter. Departementet kan i forskrift bestemme at personell som har tjenestegjort i slike virksomheter, og særskilt kvalifisert personell, skal omfattes av loven.
§ 1-5. Når fullmaktsbestemmelsene i loven gjelder §§ 3-1, 4-1, 5-1 og 5-2 får anvendelse: 1. når riket er i krig eller når krig truer, 2. ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning av Kongen. Dersom det er nødvendig for å sikre liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for 1 måned. Beslutningen kan gjentas for inntil 1 måned av gangen.
Kapittel 2. Ansvar for forberedelser og gjennomføring
§ 2-1. Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige
10.1.5 Lov 23.juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (Helse- og sosialberedskapsloven)
Dato: LOV-2000-06-23-56 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist endret: LOV-2005-06-17-62 fra 2006-01-01
Lov om helsemessig og sosial beredskap. Jfr. lov 15 des 1950 nr. 7. - Jfr. tidligere lov 2 des 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap.
ve
dle
gg
1�2
beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med en virksomhet, også føre tilsyn med virksomhetens beredskap.
§ 2-2. Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Sykehus som omfattes av § 1-3 første ledd bokstavene a og b, og virksomheter nevnt i bokstavene d og e, plikter å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet kan gi forskrift om at virksomheter nevnt i § 1-3 første ledd bokstavene c og f, samt virksomheter omfattet av loven etter § 1-3 annet ledd, skal ha plikt til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet kan bestemme at virksomheter som nevnt skal inngå i beredskapsplan som nevnt i første ledd. Departementet kan gi forskrift om krav til beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet, herunder sette krav til driftssikkerhet, lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring av personell. Departementet kan gi forskrift om plikt for virksomheter etter loven til å kvalitetssikre beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet.
§ 2-3. Varsel og rapportering Virksomheter loven omfatter, plikter å varsle om forhold innen helse- og sosialtjenesten som kan gi grunnlag for tiltak etter denne lov. Varsel gis til departementet eller den myndighet departementet bestemmer.
Departementet kan pålegge virksomheter som nevnt i første ledd formell rapportering om forhold av betydning for helse- og sosialtjenesten. Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten.
Kapittel 3. Rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og løsøre
§ 3-1. Rekvisisjon Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet med de begrensninger som følger av annet ledd mot erstatning kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag som trengs til bruk for helse- og sosialtjenester, til bolig for personell eller lagring av materiell og utstyr. Avståelse til bruk omfatter rett til å foreta de endringer ved gjenstanden eller den faste eiendom som anses nødvendig. Eiendomsrett til fast eiendom kan bare kreves avstått i medhold av denne lov når riket er i krig eller når krig truer, og avståelsens formål ikke kan oppnås gjennom tidsbegrenset bruksrett eller annen særlig rådighet over eiendommen. Departementet kan gi tillatelse til at også andre kan kreve slik avståelse som nevnt i første ledd. Annet ledd gjelder i så fall tilsvarende. Departementet kan bestemme at den som får tillatelse som nevnt i første punktum, skal dekke utgiftene ved avståelsen helt eller delvis. Departementet kan gi eier eller bruker av løsøre pålegg om at tingen skal stilles til rådighet på angitt sted. Avståelsen kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning ikke er betalt eller fastsatt. Rekvirerende myndighet skal i så fall sørge for å innhente de beskrivelser og opplysninger som er nødvendig for fastsetting av erstatning. Skjønn etter § 3-3 skal holdes så snart som mulig. Når det er nødvendig, kan avståelsen gjennomføres ved politiets hjelp. Krav om avståelse skal fremsettes skriftlig. Når avståelse har funnet sted, skal det utstedes skriftlig kvittering med nøyaktig angivelse av det som er avstått, samt tid og sted for avståelsen.
ve
dle
gg
1��
§ 3-2. Forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon Som ledd i forberedende tiltak kan de myndigheter som Kongen bestemmer, peke ut fast eiendom og løsøre som skal avstås etter § 3-1, og gi eier og bruker av løsøre pålegg om at tingen i nærmere angitte tilfelle skal stilles til rådighet på angitt sted. Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre plikter etter krav fra myndighetene å erkjenne mottakelse av melding om tiltak eller pålegg som nevnt, samt å gi opplysninger og å gi adgang til inspeksjon. Løsøre kan om nødvendig pålegges brakt til bestemt sted for inspeksjon. Slike pålegg skal oppfylles uten erstatning, med mindre annet er bestemt av Kongen. Fast eiendom og løsøre kan etter avgjørelse av de myndigheter Kongen bestemmer, utbedres eller på annen måte forandres for å gjøres tjenlig for det påtenkte formål.
§ 3-3. Erstatningsutmåling Erstatning for avståelse etter § 3-1 og for tap og utgifter ved å etterkomme pålegg etter § 3-2 fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn etter lov om skjønn og ekspropriasjonssaker 1. juni 1917 nr. 1, med mindre noe annet bestemmes i eller i medhold av denne lov. Kongen kan bestemme at skjønn skal avgis av de nemnder som oppnevnes etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner § 13, jf. § 14.
§ 3-4. Om fastsettelse av takster Departementet kan fastsette takster for bruk av husrom, lagerrom og løsøre og for utgifter ved å etterkomme pålegg etter § 3-1 og § 3-2 første ledd. Takstene kan fastsettes for hele riket eller for deler av det.
§ 3-5. Samordning av rekvisisjoner Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, får § 8 i samme lov tilsvarende anvendelse ved krav om avståelse etter loven her i den utstrekning Kongen bestemmer.
Kapittel 4. Tjenesteplikt, beordring og registrering
§ 4-1. Tjenesteplikt og beordring Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan personell som er beordringspliktig etter § 1-4 pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid. På samme vilkår kan departementet pålegge personell som nevnt å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter. Den som gir pålegg etter første ledd annet punktum, har instruksjonsmyndighet over den som får pålegget. Pålegg etter første ledd skal ikke ha andre virkninger i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven § 15-10 gjelder tilsvarende for fravær på grunn av bestemmelser i denne loven. Pålegg etter første ledd kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år. Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg etter første ledd ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede. I krig eller når krig truer, bør de samme personer så langt det er mulig fritas for pålegg som nevnt. Dersom pålegg likevel gis, er den som gir pålegget ansvarlig for å skaffe nødvendig omsorgsavlastning. Tjenesteplikt etter paragrafen her gjelder bare i den utstrekning mobiliseringsdisponering i Forsvaret ikke er til hinder, med mindre noe annet er bestemt i lov. Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven.
§ 4-2. Forberedende tiltak, registrerings- og øvelsesplikt Personell som er beordringspliktig etter § 1-4 plikter å la seg registrere, samt å stille seg til disposisjon for gjennomføring av tiltak etter loven. Vedkommende personell plikter å medvirke til at nødvendige opplysninger for registrering og disponering
ve
dle
gg
1��
kan skaffes til veie. Personell som ikke er mobiliseringsdisponert i Forsvaret, kan i fredstid pålegges å delta på kurs og øvelser av inntil 3 ukers varighet. Bestemmelsene i § 4-1 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for deltakelse på kurs og øvelser etter denne paragraf. Det samme gjelder bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 12-12. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av registreringen.
Kapittel 5. Øvrige fullmakter
§ 5-1. Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet pålegge en eller flere virksomheter som omfattes av loven å ta imot og å gi nødvendig helsehjelp eller sosiale tjenester til personer, uten hensyn til hvor disse bor eller oppholder seg. Departementet kan videre bestemme at en slik virksomhets ressurser innen helse- og sosialtjenesten, herunder personellressurser, skal stilles til rådighet for en kommune, en fylkeskommune, et regionalt helseforetak eller staten.
§ 5-2. Omlegging og omsetningsrestriksjoner Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet pålegge virksomheter som omfattes av loven helt eller delvis å legge om driften, utvide driften eller flytte virksomheten. Virksomheter som omfattes av § 1-3 første ledd bokstavene e og f, kan på samme vilkår pålegges å innføre restriksjoner på omsetningen og rasjonere sine varer.
§ 5-3. Forberedende tiltak med sikte på omlegging og omsetningsrestriksjoner For å kunne gjennomføre tiltak etter § 5-2, kan departementet pålegge virksomhetene å utføre nærmere bestemte forberedelser.
Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser
§ 6-1. Finansiering Utgifter ved påbud etter §§ 3-1, 4-1, 5-1 og 5-2 utredes av staten.
Departementet kan pålegge kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak å yte hel eller delvis refusjon av utgifter etter første ledd.
§ 6-2. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne loven, herunder om tilsyn med planlegging og gjennomføring av tiltak etter loven og om administrasjon og drift av helse- og sosialtjenesten under krig, samt ved kriser og katastrofer i fredstid. Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan Kongen gi forskrifter om drift, organisering og ansvarsforhold som fraviker gjeldende helse- og sosiallovgivning.
§ 6-3. Forholdet til forvaltningsloven Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjelder for behandling av saker etter denne lov, med mindre noe annet er bestemt i eller med hjemmel i lov. Under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Kongen kan bestemme at vedtak etter denne lov ikke kan kreves grunngitt og ikke skal kunne påklages under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid.
§ 6-4. Rettsvirkninger ved ikke å etterkomme pålegg etter loven Dersom pålegg etter denne lov som staten ikke skal utrede utgiftene ved etter § 6-1, ikke etterkommes i løpet av en rimelig fastsatt frist, kan det som pålegget går ut på utføres for eiers regning. Krav om refusjon for utgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 6-5. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, hvis forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Det samme gjelder medvirkning til slik overtredelse.
ve
dle
gg
1��
Kapittel 7. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover
§ 7-1. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Fra samme dato oppheves lov 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap.
1 Fra 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698.
§ 7-2. Overgangsbestemmelser Kongen kan i forskrift fastsette overgangsordninger i forbindelse med at loven trer i kraft, herunder at krav og pålegg i eller i medhold av loven skal oppfylles innen en bestemt frist.
§ 7-3. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -
ve
dle
gg
1��
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Formål Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.
§ 1-1a. Virkeområde Bestemmelsene i loven her gjelder for undersøkelse og behandling i det psykiske helsevernet, samt for forutgående undersøkelse med sikte på etablering av tvungent psykisk helsevern. Dersom en institusjon i det psykiske helsevernet er ansvarlig for et opphold som skjer i medhold av en annen lov, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 med unntak av §§ 4-4, 4-5 annet ledd, 4-7 a annet ledd, 4-9 og 4-10 for gjennomføringen av oppholdet. Tilføyd ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 1-2. Psykisk helsevern Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever. Med tvungen observasjon menes slik undersøkelse, pleie og omsorg som nevnt i første ledd, med sikte på å klarlegge om vilkårene for tvungent psykisk helsevern foreligger uten at det er gitt samtykke etter
bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4. Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse, behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledd uten at det er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 1-3. Offentlig myndighet Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen. Kongen kan gi forskrifter om hvem som skal anses som offentlig myndighet, samt om utøvelsen av deres kompetanse etter loven her. Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 1-4. Den faglig ansvarlige for vedtak Den faglig ansvarlige for å treffe vedtak samt beslutte nærmere angitte tiltak etter loven her, skal være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift. Kongen kan gi forskrifter om hvem som er den faglig ansvarlige etter første ledd og om delegasjon av dennes myndighet. Kongen kan i forskrifter gjøre unntak fra første ledd. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
10.1.6 Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
Dato: LOV-1999-07-02-62 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Ikrafttredelse: 2001-01-01, 2001-07-01, 2002-01-01 Sist-endret: LOV-2008-12-19-109 fra 2009-01-01 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Jfr. tidligere lov 28 april 1961 nr. 2.
ve
dle
gg
1��
§ 1-5. Forholdet til pasientrettighetsloven Ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjelder pasientrettighetsloven. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 1-6. Forholdet til forvaltningsloven For behandlingen av saker etter loven her gjelder forvaltningsloven. Forvaltningsloven § 12 gjelder likevel bare der dette er uttrykkelig nevnt.
§ 1-7. Rett til advokat eller annen fullmektig Ved klage til kontrollkommisjonen eller fylkesmannen over vedtak etter loven her, har pasienten rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig. Om fullmektig og fullmakt gjelder forvaltningsloven § 12 annet og fjerde ledd tilsvarende. Alle henvendelser i en klagesak kan gjøres ved fullmektig, og alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til pasientens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan pasienten også underrettes direkte. Pasienten kan kreve å bli underrettet i tillegg til eller i stedet for fullmektigen. Ved saker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, saker om overføringer, som nevnt i §§ 2-1 annet ledd og 2-2 fjerde ledd, har pasienten rett til advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 1-8. Bruk av elektronisk kommunikasjon Bestemmelser i eller i medhold av loven her som krever eller forutsetter skriftlighet eller underskrift, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette gjelder også meldinger, varsel og lignende til pasient eller dennes nærmeste pårørende, såfremt vedkommende uttrykkelig har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. Tilføyd ved lov 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475),
endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
Kapittel 2. Særlige samtykkebestemmelser Overskriften endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 2-1. Hovedregelen om samtykke Psykisk helsevern ytes på bakgrunn av samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven, med mindre annet følger av loven her. Ved undersøkelse eller behandling med opphold i institusjon for barn som har fylt 12 år og ikke selv er enig i tiltaket, skal spørsmålet om etablering av psykisk helsevern bringes inn for kontrollkommisjonen. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 2-2. Samtykke til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern i § 3-5 Person som søker psykisk helsevern kan, etter at den faglig ansvarlige har begjært det, samtykke i å være undergitt reglene etter § 3-5 i inntil tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket innebærer ikke samtykke til anvendelse av § 4-4 eller § 4-5 annet ledd. For barn under 16 år kreves slikt samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven § 4-4. Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Gjelder det personer som på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, undertegner den faglig ansvarlige og den som eventuelt handler på pasientens vegne, med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-3. Gjelder det barn under 16 år, undertegner den faglig ansvarlige og den eller de som samtykker på vegne av barnet. Den faglig ansvarliges beslutning om å kreve samtykke, kan bringes inn for
ve
dle
gg
1��
kontrollkommisjonen av pasienten, den nærmeste pårørende eller den som handler på pasientens vegne. Gjelder beslutningen barn som har fylt 12 år, og barnet selv ikke er enig i tiltaket, skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 2-3. (Opphevet ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422) (Se § 3-4).)
Kapittel 3. Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern Overskriften endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422). Hele kapitlet ble gitt på ny, hvilket medførte at tidligere § 3-11, § 3-12 og § 3-13 bortfalt.
§ 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe på det rene om lovens vilkår for slikt vern er oppfylt. Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse. Foreligger behov for legeundersøkelse som nevnt i første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste pårørende, vedta at det skal foretas en slik legeundersøkelse. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang. Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen uten oppsettende virkning. Kongen gir forskrifter om delegering av kommunelegens myndighet. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 3-2. Vedtak om tvungen observasjon På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de
følgende vilkårene for tvungen observasjon er oppfylt: 1. Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. 2. Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav én skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § 3-1. 3. Det er overveiende sannsynlig at pasienten fyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern etter § 3-3. 4. Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5. 5. Pasienten er gitt anledning til å uttale seg, jf. § 3-9. 6. Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungen observasjon bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende. Den faglig ansvarlige treffer vedtak på grunnlag av foreliggende opplysninger og egen personlig undersøkelse av pasienten. Den faglig ansvarliges vedtak og grunnlaget for det skal straks nedtegnes. Tvungen observasjon kan ikke vare ut over 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten pasientens samtykke. Dersom pasientens tilstand tilsier at det er strengt nødvendig, kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan skje før eller ved utløpet av denne fristen, dersom vilkårene for slikt vern er til stede. Pasienten, samt hans eller hennes nærmeste pårørende og eventuelt den myndighet som har framsatt begjæring etter § 3-6, kan påklage vedtak etter annet ledd til kontrollkommisjonen. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
ve
dle
gg
1��
§ 3-3. Vedtak om tvungent psykisk helsevern På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt: 1. Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. 2. Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav én skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § 3-1. 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. 4. Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5. 5. Pasienten er gitt anledning til å uttale seg, jf. § 3-9. 6. Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende. Den faglig ansvarlige treffer vedtak på grunnlag av foreliggende opplysninger og egen personlig undersøkelse av pasienten. Den faglig ansvarliges vedtak og grunnlaget for det skal straks nedtegnes. Pasienten, samt hans eller hennes nærmeste pårørende og eventuelt den myndighet som har framsatt begjæring etter § 3-6, kan påklage vedtak etter denne bestemmelsen til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om etablering av tvungent
psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er opphørt. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 3-4. Forbud mot overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern Den som er under psykisk helsevern etter eget samtykke, kan ikke overføres til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern mens det frivillige vernet pågår. Forbudet i første ledd gjelder likevel ikke hvor utskrivning innebærer at pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. I forbindelse med kontroll etter § 3-8 første ledd skal kontrollkommisjonen ved skriftlig redegjørelse gjøres særskilt oppmerksom på at det er truffet en beslutning om overføring. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 3-5. Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan omfatte Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent for disse formålene. Pasienten kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang. Dersom det er nødvendig av hensyn til forsvarlig helsehjelp, kan tvungent psykisk helsevern gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent etter første ledd. Den godkjente institusjonen skal i slike tilfeller være ansvarlig for det tvungne vernet. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon hvor dette er et bedre alternativ for pasienten. Ved vurderingen skal det også tas tilbørlig hensyn til pårørende som pasienten bor sammen med. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan da bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til undersøkelse (tvungen observasjon) eller behandling (tvungent psykisk helsevern). Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom det er nødvendig kan avhentingen gjennomføres med tvang.
ve
dle
gg
1�0
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan bare skje under ansvar av en institusjon som er godkjent for den aktuelle behandlingsformen. Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold i institusjon. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 3-6. Varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet Offentlig myndighet skal ved varsling av helsetjenesten og ved nødvendig bistand som beskrevet i loven her, bidra til at personer som må antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og som ikke selv søker behandling, blir undersøkt av lege. Om nødvendig skal det fremmes begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Offentlig myndighet skal gi nødvendig bistand for å få vedkommende til tvungen undersøkelse eller tvungen observasjon eller bringe vedkommende under tvungent psykisk helsevern. Offentlig myndighet skal også gi nødvendig bistand i forbindelse med avhenting eller tilbakehenting etter bestemmelsene i loven her. Offentlig myndighet kan om nødvendig anvende tvang. Kongen kan gi forskrift om innholdet i offentlige myndigheters plikter etter første og annet ledd. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 3-7. Vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Ingen kan beholdes under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter § 3-5 uten at vilkårene i § 3-2 første ledd eller § 3-3 første ledd fremdeles er oppfylt. Den faglig ansvarlige vurderer om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, og treffer vedtak om opphør av vernet dersom vedkommende
finner at de krav og vilkår som nevnt i første ledd ikke lenger er tilstede. Pasienten, samt dennes nærmeste pårørende, kan når som helst be om at tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern opphører. Den faglig ansvarlige treffer vedtak i saken. Pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende eller eventuelt den myndighet som har begjært tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, kan påklage den faglig ansvarliges vedtak etter annet og tredje ledd til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om opprettholdelse av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er opphørt. Dersom klage fremsettes, kan kontrollkommisjonens leder beslutte utsatt iverksetting av vedtak som nevnt i annet ledd inntil klagesaken er avgjort. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 3-8. Etterprøving uten klage samt opphør og forlengelse av tvungent psykisk helsevern Når noen blir undergitt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal underretning sendes kontrollkommisjonen sammen med kopi av underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonen skal så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av vilkårene i §§ 3-2 eller 3-3. Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det har gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak vurdere om det er behov for tvungent vern og kontrollere at det foreligger en individuell plan for pasienten, jf. § 4-1. Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlenges. Kommisjonen kan samtykke i forlengelse av vernet med inntil ett år av gangen, regnet fra årsdagen for etableringen. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
ve
dle
gg
1�1
§ 3-9. Rett til å uttale seg Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Også vedkommendes nærmeste pårørende og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale seg. Opplysningene etter første ledd skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket. Det skal legges særlig vekt på uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 3-10. Forskrifter om tvungent psykisk helsevern Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern gjennomføres. Kongen i statsråd kan dessuten gi forskrifter om godkjenning av institusjoner som kan anvende eller være ansvarlige for tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern etter § 3-5 og om de nærmere vilkårene for slik godkjenning. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
Kapittel 4. Gjennomføring av psykisk helsevern
§ 4-1. Individuell plan Institusjonen skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Institusjonen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold. I kraft 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan
2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 4-2. Vern om personlig integritet Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv blir ivaretatt. Med de begrensninger som er nevnt, skal forholdene legges til rette for at pasientene får: a. delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører den enkelte pasient, b. anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer, c. tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene, d. anledning til daglige uteaktiviteter. Det skal også tas hensyn til den enkeltes livssyn og kulturelle bakgrunn. Kongen kan gi nærmere forskrifter om husordensreglement for institusjoner for psykisk helsevern.
§ 4-3. Skjerming Dersom en pasients psykiske tilstand eller utagerende adferd under oppholdet gjør skjerming nødvendig, kan den faglig ansvarlige bestemme at pasienten av behandlingsmessige grunner eller av hensyn til andre pasienter skal holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten. Det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 24 timer. Dersom pasienten overføres til skjermet enhet eller liknende som innebærer en betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer. Vedtak om skjerming skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Vedtak kan bare treffes for inntil to uker om gangen.
ve
dle
gg
1�2
Vedtak om skjerming og om forlengelse av skjerming kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for skjerming og gjennomføringen av den. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 4-4. Behandling uten eget samtykke Pasient under tvungent psykisk helsevern kan uten eget samtykke undergis slik undersøkelse og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Uten at pasienten har samtykket kan det ikke gjennomføres undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep, likevel med følgende unntak: a. Pasienten kan behandles med legemidler uten eget samtykke. Slik legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. b. Som ledd i behandling av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse, kan det gis ernæring uten eget samtykke såfremt dette fremstår som et strengt nødvendig behandlingsalternativ. Undersøkelse og behandling uten eget samtykke kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, eller det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Dersom det ikke er åpenbart umulig, skal det også vurderes om det kan tilbys andre frivillige tiltak som alternativ til undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Behandlingstiltak som det ikke er samtykket i, kan først benyttes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden og behovet for behandling. Slike behandlingstiltak kan bare igangsettes og gjennomføres når de med stor
sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen. Den faglig ansvarlige treffer vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke skal nedtegnes uten opphold. Vedtak etter paragrafen her kan påklages til fylkesmannen av pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende. Kongen i statsråd gir forskrifter om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 4-5. Forbindelse med omverdenen Den som har døgnopphold i institusjon for psykisk helsevern, har rett til å motta besøk og benytte telefon, samt sende og motta brev og pakker. For den som er under tvungent psykisk helsevern i form av døgnopphold i institusjon, kan den faglig ansvarlige vedta innskrenkninger i retten som nevnt i første ledd for inntil 14 dager, i den utstrekning sterke behandlingsmessige eller sterke velferdsmessige hensyn eller sterke hensyn til nærstående person gjør dette nødvendig. Er det vedtatt slike restriksjoner, skal institusjonen sørge for at pasienten får nødvendig informasjon om sine pårørende og forhold utenfor institusjonen som er av betydning for pasienten. Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn, Helsetilsynet i fylket, fylkesmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Pasientombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak. Ved begrunnet mistanke om at medikamenter, rusmidler, rømnings-hjelpemiddel eller farlig gjenstand vil bli
ve
dle
gg
1��
forsøkt innført til en pasient, kan den faglig ansvarlige vedta at pasientens post skal åpnes og kontrolleres med henblikk på dette. Om mulig skal dette skje i pasientens nærvær. Vedtak om inngrep som er nevnt i annet og fjerde ledd, skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Kongen i statsråd gir forskrifter om adgangen til å foreta slike inngrep som er omtalt i paragrafen her. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422). Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 4-6. Undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon Ved begrunnet mistanke om at medikamenter, rusmidler, rømningshjelpe-middel eller farlig gjenstand vil bli forsøkt eller er innført i institusjon for døgnopphold, kan den faglig ansvarlige med henblikk på dette vedta at pasientens rom og eiendeler skal undersøkes samt at det skal foretas kroppsvisitasjon av pasienten. Dersom det er mulig, skal undersøkelse av pasientens rom og eiendeler skje i pasientens nærvær eller i nærvær av den nærmeste pårørende eller en annen person som pasienten har utpekt. Undersøkelse av kroppens hulrom er ikke tillatt. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter om adgangen til å foreta slike inngrep som er omtalt i paragrafen her. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 4-7. Beslag Den faglig ansvarlige kan vedta at medikamenter, rusmidler, rømningshjelpe-middel eller farlig gjenstand som blir funnet
ved inngrep som nevnt i §§ 4-5 fjerde ledd og 4-6 første ledd, skal beslaglegges. Den faglig ansvarlige kan dessuten vedta at medikamenter, rusmidler eller farlig gjenstand som vedkommende ikke rettmessig kan inneha, skal tilintetgjøres. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Vedtak om tilintetgjøring kan ikke gjennomføres før klagesaken er avgjort. Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter om adgangen til å bruke tiltak som nevnt i paragrafen her. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 4-7a. Urinprøve Ved mistanke om at en pasient misbruker rusmidler, kan pasienten etter begjæring fra den faglig ansvarlige gi samtykke til at det kan tas urinprøver for å avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp. Slik begjæring kan bare fremsettes dersom dette fremstår som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Begrunnelsen for begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Ved mistanke om at en pasient under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern misbruker rusmidler, kan den faglig ansvarlige treffe vedtak om at det kan tas urinprøver for å avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp. Slikt vedtak kan bare treffes såfremt dette fremstår som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Vedtaket kan påklages av pasienten eller av pasientens nærmeste pårørende til kontrollkommisjonen. Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av urinprøvetaking, herunder gjennomføring i det psykiske helsevernet av slike vedtak truffet med hjemmel i annen lov. Tilføyd ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
ve
dle
gg
1��
§ 4-8. Bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Som tvangsmiddel kan anvendes: a. mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær. b. kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede. c. enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt. d. kortvarig fastholding. For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å bruke tvangsmidler som nevnt i bokstavene a og b i foregående ledd. Pasient som underkastes tvangsmiddel skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale. Ved fastspenning i seng eller stol skal pleiepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette. Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende. Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter om bruk av tvangsmiddel. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 4-9. Kontrollundersøkelser Når pasient er under tvungent psykisk helsevern, skal den faglig ansvarlige sørge for at det minst en gang hver tredje måned ved undersøkelse vurderes om vilkårene for vernet etter § 3-3 fremdeles er til stede. Vurderingene skal nedtegnes i journalen. Kongen kan gi forskrifter om slike kontrollundersøkelser.
Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 4-10. Overføring uten samtykke Den faglig ansvarlige kan treffe vedtak om overføring av en pasient under tvungent psykisk helsevern til opphold i eller andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i § 3-5. Det treffes likevel ikke vedtak ved overføring mellom ulike former for døgnopphold innen samme institusjon. Overføringsvedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen innen en uke av pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende. Kontrollkommisjonen prøver om vedtaket ut fra hensynet til pasienten, plasseringsalternativer og forholdene ellers fremstår som urimelig. Vedtak om overføring settes ikke i verk før klagefristen er ute eller klagesaken er avgjort, med mindre umiddelbar overføring er strengt nødvendig eller det er klart at vedtaket ikke vil bli påklaget. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
Kapittel 5. Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern
§ 5-1. Forholdet til de øvrige bestemmelsene i loven her Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 gjelder bestemmelsene i loven her så langt de passer, med unntak av §§ 3-1 til 3-4 og §§ 3-7 til 3-9. Straffeloven § 39 b gir regler om opphør av reaksjonen. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 5-2. Vedtak om behandlingsansvaret Det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregion avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen myndighet. Det regionale helseforetaket har ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig.
ve
dle
gg
1��
Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 5-3. Gjennomføring Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon. Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte. Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte, og særlig på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd.
§ 5-4. Klage til kontrollkommisjonen Etter at tre ukers døgnopphold i institusjon etter § 5-3 er gjennomført, kan alle vedtak om overføring til opphold i eller til andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i § 3-5, påklages til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen prøver om vedtaket ut fra hensynet til den domfelte, plasseringsalternativer og forholdene ellers fremstår som urimelig. Vedtakene meddeles de klageberettigede, som er den domfelte selv, hans eller hennes nærmeste pårørende samt påtalemyndigheten. Vedtak om overføring fra døgnopphold i en institusjon til psykisk helsevern uten døgnopphold eller til døgnopphold i en annen institusjon, settes ikke i verk før klagefristen er ute eller det er klart at vedtaket ikke vil bli påklaget. Vedtaket gjennomføres ikke før klagesaken er avgjort, med mindre den domfeltes tilstand gjør det uomgjengelig nødvendig at overføring skjer raskt. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 5-5. Begjæring om endring i gjennomføringen De klageberettigede etter § 5-4 kan begjære slike endringer i gjennomføringen som er nevnt der. Er det tidligere gitt avslag på en slik begjæring etter klage til kontrollkommisjonen, kan ingen
av de klageberettigede sette fram ny klage på grunnlag av de samme faktiske omstendigheter før seks måneder etter at det forrige vedtaket var endelig.
§ 5-6. Overføring til anstalt under kriminalomsorgen Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 5-3, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, når særlige grunner taler for det. Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd. Vilkåret om gjentakelses-fare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 må fortsatt være oppfylt. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes. Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 ikke er oppfylt, skal reaksjonen opphøre, jf. straffeloven § 39b. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
§ 5-7. Opphør av reaksjonen og prøveløslatelse der domfelte er overført til anstalt under kriminalomsorgen Er den domfelte overført til anstalt under kriminalomsorgen i medhold av § 5-6, gjelder reglene i straffeloven § 39 b om opphør av reaksjonen så langt de passer. I stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte prøveløslatelse etter reglene i straffeloven §§ 39 f og 39 g. Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
§ 5-8. Tilbakeføring til tvungent psykisk helsevern fra anstalt under kriminalomsorgen Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til kriminalomsorgen igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern. Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring er oppfylt, bringes saken inn for Sosial- og helsedirektoratet for avgjørelse.
ve
dle
gg
1��
Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
§ 5-9. Forskrifter Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter dette kapitlet.
Kapittel 6. Kontroll og etterprøving
§ 6-1. Kontrollkommisjonen Hvor noen er under psykisk helsevern etter loven her, skal det være en kontrollkommisjon som etter nærmere regler gitt av departementet treffer de avgjørelser som særlig er tillagt den. I den utstrekning det er mulig, skal kontrollkommisjonen også føre den kontroll den finner nødvendig for pasientenes velferd. Den kan ta opp saker etter eget initiativ eller etter henvendelse fra pasienten, pasientens nærmeste pårørende eller personalet. Finner den forhold den vil påpeke, skal den ta saken opp med den faglig ansvarlige og eventuelt Helsetilsynet i fylket. Kontrollkommisjonen oppnevnes av departementet, som også bestemmer hvilket område som skal være tillagt hver kommisjon. Departementet har det overordnede ansvar for at det i hvert område er en fungerende kommisjon. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
§ 6-2. Kontrollkommisjonens sammensetning Kontrollkommisjonen skal ledes av en jurist som er kvalifisert til å gjøre tjeneste som dommer, og ellers bestå av en lege og to andre medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Av de to sistnevnte faste medlemmer skal det oppnevnes en person som selv har vært under psykisk helsevern eller er eller har vært nærstående til pasient eller som har representert pasientinteresser i stilling eller verv.
Medlemmene oppnevnes for 4 år om gangen. Ved første oppnevning etter lovens ikrafttredelse oppnevnes to av medlemmene for 2 år. Ingen kan gjenoppnevnes mer enn en gang i samme kontrollkommisjon. Ingen kan være medlem av en kontrollkommisjon som skal føre tilsyn med tiltak og institusjoner for psykisk helsevern som vedkommende har noe ansvar for i sin vanlige stilling.
§ 6-3. Kontrollkommisjonens uavhengighet Kontrollkommisjonen er uavhengig i sin virksomhet. Lederen skal påse at kommisjonen ikke følger arbeidsrutiner som undergraver kommisjonens uavhengighet.
§ 6-4. Særlige saksbehandlingsregler Før kontrollkommisjonen avgjør sak om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt sak om overføring, skal pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne, gis adgang til å uttale seg. Kontrollkommisjonen skal sørge for at saken blir best mulig opplyst. Enhver har plikt til å møte for kommisjonen som vitne eller sakkyndige etter reglene i tvisteloven kapittel 24 og 25. Kontrollkommisjonen kan begjære bevisopptak ved tingretten, hvis et vitne ikke har møteplikt for kommisjonen eller hvis frammøte for kommisjonen ville være forbundet med uforholdsmessig omkostning eller ulempe, eller hvis et slikt bevisopptak av andre grunner må anses særlig praktisk. Advokater har rett til å bli kjent med alle opplysninger i saken og til å være til stede under parts- og vitneavhør. I den utstrekning kontrollkommisjonen finner det tilrådelig, gjelder dette også pasienten selv eller den som handler på hans eller hennes vegne. Kontrollkommisjonen skal prøve alle sider av saken. Kommisjonen skal om mulig treffe sitt vedtak innen to uker etter at saken ble brakt inn for den. Kan denne frist ikke overholdes, skal grunnen til dette opplyses i vedtaket.
ve
dle
gg
1��
Vedtaket treffes i møte av fulltallig kommisjon. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. Reglene om ugildhet i domstolsloven kapittel 6 gjelder tilsvarende for kommisjonens medlemmer. Lederen fastsetter godtgjørelsen til oppnevnt advokat. Er en klage blitt avslått av kontrollkommisjonen, kan ikke tilsvarende klage framsettes før minst seks måneder er gått. Har saken vært prøvd for retten etter reglene i tvisteloven kapittel 36, kan det ikke framsettes slik klage for kontrollkommisjonen før det er gått minst seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. For utskrifter og attester som gis av kontrollkommisjonen eller av tingretten, betales ikke gebyr. Heller ikke betales gebyr for bevisopptak. Den som i medhold av paragrafen her møter for å forklare seg for kontrollkommisjonen, har krav på samme godtgjøring som vitner og sakkyndige. Ved underretning om vedtaket skal kontrollkommisjonen gjøre pasienten, eller den som handler på hans eller hennes vegne, kjent med reglene om domstolprøving, jf. § 7-1 i loven her. Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
§ 6-5. Forskrifter om saksbehandlingen Kongen kan gi forskrifter om den nærmere saksbehandlingen i kontrollkommisjonen.
Kapittel 7. Domstolprøving
§ 7-1. Domstolprøving Kontrollkommisjonens vedtak i sak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-2, 3-3 og 3-7, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Det samme gjelder kontrollkommisjonens vedtak om
overføring til døgnopphold i institusjon, jf. §§ 4-10 og 5-4. Endret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88), som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 des 2008 nr. 109 (i kraft 1 jan 2009).
Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser
§ 8-1. Forskrifter Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 8-2. Ikrafttredelse Loven her trer i kraft fra den tid Kongen i statsråd bestemmer. Kongen i statsråd kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Kapittel 5 trer i kraft i henhold til egen lov. Fra lovens ikrafttredelse oppheves lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern. I kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1197, med unntak av § 4-1 som ble satt i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595. Ved lov 15 juni 2001 nr. 64 er kapittel 5 satt i kraft 1 jan 2002.
§ 8-3. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -
ve
dle
gg
1��
Kapittel 1. Lovens formål, definisjoner og virkeområde
§ 1. Lovens formål Formålet med denne lov er å bidra til å gi helsetjenesten og helseforvaltningen informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Gjennom forskning og statistikk skal loven bidra til informasjon og kunnskap om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom for administrasjon, kvalitetssikring, planlegging og styring. Loven skal sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger.
§ 2. Definisjoner I denne loven forstås med: 1. helseopplysninger: taushetsbelagte opplysninger i henhold til helsepersonelloven § 21 og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold eller av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson, 2. avidentifiserte helseopplysninger: helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet,
3. anonyme opplysninger: opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, 4. pseudonyme helseopplysninger: helseopplysninger der identitet er kryptert eller skjult på annet vis, men likevel individualisert slik at det lar seg gjøre å følge hver person gjennom helsesystemet uten at identiteten røpes, 5. behandling av helseopplysninger: enhver formålsbestemt bruk av helseopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter, 6. helseregister: registre, fortegnelser, m.v. der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen, 7. behandlingsrettet helseregister: journal- og informasjonssystem eller annet helseregister som har til formål å gi grunnlag for handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål i forhold til den enkelte pasient og som utføres av helsepersonell, samt administrasjon av slike handlinger, 8. databehandlingsansvarlig: den som bestemmer formålet med behandlingen av helseopplysningene og hvilke hjelpemidler som skal brukes, hvis ikke databehandlingsansvaret er særskilt angitt i loven eller i forskrift i medhold av loven, 9. databehandler: den som behandler helseopplysninger på vegne av den
10.1.7 Lov 18.mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)
Dato: LOV-2001-05-18-24 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Publisert: I 2001 hefte 6Ikrafttredelse: 2002-01-01 Sist-endret: LOV-2008-05-09-34 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Se også lov 14 april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger.
ve
dle
gg
1��
databehandlingsansvarlige, 10. registrert: den som helseopplysninger kan knyttes til, 11. samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av helseopplysninger om seg selv.
§ 3. Saklig virkeområde Loven gjelder for 1. behandling av helseopplysninger i helseforvaltningen og helsetjenesten som skjer helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler for å fremme formål som beskrevet i § 1, og 2. annen behandling av helseopplysninger i helseforvaltningen og helsetjenesten til slike formål, når helseopplysningene inngår eller skal inngå i et helseregister. Loven gjelder både offentlig og privat virksomhet. Kongen i Statsråd kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysninger utenfor helseforvaltningen og helsetjenesten for å ivareta formål som beskrevet i § 1. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 44 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 4. Geografisk virkeområde Loven gjelder for databehandlingsansvarlige som er etablert i Norge. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler om behandling av helseopplysninger for disse områdene. Loven gjelder også for databehandlingsansvarlige som er etablert i stater utenfor EØS-området, dersom den databehandlingsansvarlige benytter hjelpemidler i Norge. Dette gjelder likevel ikke dersom hjelpemidlene bare brukes til å overføre helseopplysninger via Norge. Databehandlingsansvarlige som nevnt i annet ledd, skal ha en representant som er etablert i Norge. Bestemmelsene som gjelder for den databehandlingsansvarlige, gjelder også for representanten.
Kapittel 2. Tillatelse til å behandle helseopplysninger, etablering av helseregistre, innsamling av opplysninger, meldingsplikt m.m.
§ 5. Behandling av helseopplysninger, konsesjonsplikt m.m. Helseopplysninger kan bare behandles elektronisk når dette er tillatt etter personopplysningsloven §§ 9 og 33, eller følger av lov og behandlingen ikke er forbudt ved annet særskilt rettsgrunnlag. Det samme gjelder annen behandling av helseopplysninger, dersom opplysningene inngår eller skal inngå i et helseregister. Konsesjonsplikt etter personopplysnings-loven § 33 gjelder ikke for behandling av helseopplysninger som skjer med hjemmel i forskrift etter §§ 6 til 8. Før helseopplysninger innhentes for behandling etter første ledd, skal samtykke fra den registrerte foreligge, hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Pasientrettighetsloven §§ 4-3 til 4-8 gjelder tilsvarende for samtykke etter denne lov. Barn mellom 12 og 16 år kan selv treffe beslutning om samtykke, dersom pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at opplysningene gjøres kjent for foreldrene eller andre med foreldreansvar. Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 44 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 6. Behandlingsrettet helseregister Behandlingsrettede helseregistre kan føres elektronisk. Det skal fremgå av registeret hvem som har registrert opplysningene. Dette kan gjøres ved hjelp av elektronisk signatur eller tilsvarende sikker dokumentasjon. Regionale helseforetak og helseforetak, kommune og annen offentlig eller privat virksomhet som tar i bruk behandlingsrettede helseregistre, er databehandlingsansvarlig for opplysningene. Foretaket og kommunen kan delegere databehandlingsansvaret. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling av helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre, herunder om godkjenning av
ve
dle
gg
1�0
programvare og andre forhold som nevnt i § 16 fjerde ledd. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 7. Regionale og lokale helseregistre Det kan ikke etableres andre regionale og lokale helseregistre med helseopplysninger enn det som følger av denne eller annen lov. Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om etablering av regionale helseregistre og behandling av helseopplysninger i regionale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Navn, fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserende kjennetegn kan bare behandles etter samtykke fra den registrerte. Samtykke fra den registrerte er ikke nødvendig, dersom det i forskriften bestemmes at helseopplysningene bare kan behandles i pseudonymisert eller avidentifisert form. Forskriften skal angi formålet med behandlingen av helseopplysningene, hvilke opplysninger som kan behandles, og eventuelt nærmere regler om hvem som skal foreta pseudonymiseringen og prinsipper for hvordan det skal gjøres. Det regionale helseforetaket er databehandlingsansvarlig for opplysningene, med mindre noe annet er bestemt i forskriften. Databehandlingsansvaret kan delegeres. Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om etablering av lokale helseregistre og behandling av helseopplysninger i lokale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Navn, fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserende kjennetegn kan bare behandles etter samtykke fra den registrerte. Samtykke fra den registrerte er ikke nødvendig, dersom det i forskriften bestemmes at helseopplysningene bare kan behandles i pseudonymisert eller avidentifisert form. Forskriften skal angi formålet med behandlingen av helseopplysningene, hvilke opplysninger
som kan behandles, og eventuelt nærmere regler om hvem som skal foreta pseudonymiseringen og prinsipper for hvordan det skal gjøres. Kommunen er databehandlingsansvarlig for opplysningene, med mindre noe annet er bestemt i forskriften. Databehandlingsansvaret kan delegeres. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 10 juni 2005 nr. 47.
§ 8. Sentrale helseregistre Det kan ikke etableres andre sentrale helseregistre med helseopplysninger enn det som følger av denne eller annen lov. Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om etablering av sentrale helseregistre og behandling av helseopplysninger i sentrale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, smittevernloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnet styring og planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling, forskning og statistikk. Navn, fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserende kjennetegn kan bare behandles etter samtykke fra den registrerte. Samtykke fra den registrerte er ikke nødvendig, dersom det i forskriften bestemmes at helseopplysningene bare kan behandles i psudonymisert eller avidentifisert form. Forskriften skal eventuelt fastsette nærmere regler om hvem som skal foreta pseudonymiseringen og prinsipper for hvordan det skal gjøres. I følgende registre kan navn, fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn behandles uten samtykke fra den registrerte i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret, og direkte personidentifiserende kjennetegn skal lagres kryptert i registrene: 1. Dødsårsaksregisteret 2. Kreftregisteret 3. Medisinsk fødselsregister 4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer 5. Det sentrale tuberkuloseregisteret
ve
dle
gg
1�1
6. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) 7. Forsvarets helseregister 8. Norsk pasientregister 9. Nasjonal database for elektroniske resepter. Kravet til at direkte personidentifiserende kjennetegn skal lagres kryptert i registrene gjelder ikke nasjonal database for elektroniske resepter. Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av helseopplysningene i helseregistrene. Forskriftene etter annet og fjerde ledd skal angi formålet med behandlingen av helseopplysningene og hvilke opplysninger som skal behandles. Forskriften skal videre angi hvem som er databehandlingsansvarlig for opplysningene. Databehandlingsansvaret kan delegeres. Forskriftene bør også gi bestemmelser om den databehandlingsansvarliges plikt til å gjøre data tilgjengelig for at formålene kan nås. Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 59 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1614), 10 juni 2005 nr. 47, 16 feb 2007 nr. 7, 15 juni 2007 nr. 32.
§ 9. Særlig om innsamling av helseopplysninger til sentrale, regionale og lokale helseregistre, meldingsplikt m.v. Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester i henhold til apotekloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, plikter å utlevere eller overføre opplysninger som bestemt i forskrifter etter §§ 7 og 8 samt etter paragrafen her. Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopplysninger etter §§ 7 og 8, herunder bestemmelser om hvem som skal gi og motta opplysningene og om frister, formkrav og meldingsskjemaer. Den som mottar opplysningene, skal varsle avsenderen av opplysningene dersom opplysningene er mangelfulle. Endret ved lov 10 juni 2005 nr. 47.
§ 10. Særlig om plikt til å innrapportere data til statistikk Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge regionale helseforetak og helseforetak, fylkeskommuner og kommuner å innrapportere avidentifiserte eller anonyme data til statistikk, herunder gi nærmere regler om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
Kapittel 3. Alminnelige bestemmelser om behandling av helseopplysninger
§ 11. Krav til formålsbestemthet, saklighet, relevans m.v. Enhver behandling av helseopplysninger skal ha et uttrykkelig angitt formål som er saklig begrunnet i den databehandlingsansvarliges virksomhet. Den databehandlingsansvarlige skal sørge for at helseopplysningene som behandles, er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen av opplysningene. Helseopplysninger kan bare anvendes til andre formål enn helsehjelp til den enkelte pasient eller administrasjon av slik hjelp når personidentifisering er nødvendig for å fremme disse formålene. Det skal alltid begrunnes hvorfor det er nødvendig å benytte personidentifiserbare opplysninger. Tilsynsmyndigheten kan i medhold av § 31 kreve at den databehandlingsansvarlige legger frem begrunnelsen. Helseopplysninger kan ikke anvendes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen av opplysningene, uten at den registrerte samtykker.
§ 12. Sammenstilling av helseopplysninger Helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister kan sammenstilles med opplysninger om samme pasient i annet behandlingsrettet helseregister, i den grad helseopplysningene kan utleveres etter helsepersonelloven §§ 25, 26 og 45. Helseopplysninger som nevnt kan dessuten sammenstilles med folkeregisteropplysninger om den registrerte.
ve
dle
gg
1�2
Helseopplysninger innsamlet etter § 9, kan sammenstilles etter nærmere bestemmelser fastsatt i forskrift etter §§ 7 og 8. Ut over det som følger av første og annet ledd, kan helseopplysninger bare sammenstilles når dette er tillatt etter personopplysningsloven §§ 9 og 33.
§ 13. Tilgang til helseopplysninger i den databehandlingsansvarliges og databehandlers institusjon Bare den databehandlingsansvarlige, databehandlere og den som arbeider under den databehandlingsansvarliges eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til helseopplysninger. Tilgang kan bare gis i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt.
§ 13a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandles etter denne loven uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442).
§ 14. Utlevering av helseopplysninger Helseopplysninger kan utleveres eller overføres for sammenstilling som er tillatt etter § 12. Sammenstilte helseopplysninger kan, etter at navn og fødselsnummer er fjernet, utleveres eller overføres til en virksomhet som bestemt av departementet, når formålet er å avidentifisere eller å anonymisere opplysningene. Helseopplysninger kan dessuten utleveres eller overføres når utlevering eller overføring har hjemmel i eller i medhold av lov, og den som mottar opplysningene har adgang til å behandle dem etter personopplysningsloven.
§ 15. Taushetsplikt Enhver som behandler helseopplysninger etter denne lov, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e og
helsepersonelloven. Taushetsplikten etter første ledd gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, pseudonym, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når det er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter loven her, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.
§ 16. Sikring av konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet Den databehandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av helseopplysninger. For å oppnå tilfredsstillende informasjons-sikkerhet skal den databehandlingsansvarlige og databehandleren dokumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den databehandlings-ansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. En databehandlingsansvarlig som lar andre få tilgang til helseopplysninger, for eksempel en databehandler eller andre som utfører oppdrag i tilknytning til informasjonssystemet, skal påse at disse oppfyller kravene i første og annet ledd. Kongen kan gi forskrift om sikkerhet ved behandling av helseopplysninger etter denne lov. Kongen kan herunder sette nærmere krav til elektronisk signatur, kommunikasjon og langtidslagring, om godkjenning (autorisasjon) av programvare og om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk, samt hvilke nasjonale eller internasjonale standardsystemer som skal følges.
§ 17. Internkontroll Den databehandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske
ve
dle
gg
1��
tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre helseopplysningenes kvalitet. Den databehandlingsansvarlige skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den databehandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om internkontroll.
§ 18. Databehandlers rådighet over helseopplysninger En databehandler kan ikke behandle helseopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den databehandlingsansvarlige. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse. I avtalen med den databehandlingsansvarlige skal det også gå frem at databehandleren plikter å gjennomføre slike sikringstiltak som følger av § 16.
§ 19. Frist for å svare på henvendelser m.v. Den databehandlingsansvarlige skal svare på henvendelser om innsyn eller andre rettigheter etter §§ 21, 22, 26 og 28 uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på henvendelsen innen 30 dager, kan gjennomføringen utsettes inntil det er mulig å gi svar. Den databehandlingsansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis.
Kapittel 4. Databehandlingsansvarliges informasjonsplikt og den registrertes innsynsrett
§ 20. Informasjon til allmennheten om behandling av helseopplysninger etter loven §§ 7 og 8 Når helseopplysninger behandles etter forskrift i medhold av §§ 7 og 8, skal den databehandlingsansvarlige av eget tiltak informere allmennheten om hva slags
behandling av helseopplysninger som foretas.
§ 21. Rett til generell informasjon om helseregistre og behandling av helseopplysninger Enhver som ber om det, skal få vite hva slags behandling av helseopplysninger en databehandlingsansvarlig foretar, og kan kreve å få følgende informasjon om en bestemt type behandling av helseopplysninger: 1. navn og adresse på den databehandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant, 2. hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den databehandlingsansvarliges plikter, 3. formålet med behandlingen av helseopplysningene, 4. beskrivelser av hvilke typer helseopplysninger som behandles, 5. hvor opplysningene er hentet fra, og 6. om helseopplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker. Informasjonen kan kreves hos den databehandlingsansvarlige eller hos dennes databehandler som nevnt i § 18.
§ 22. Rett til innsyn Den som ber om det, har rett til innsyn i behandlingsrettet helseregister i den grad dette følger av pasientrettighetsloven § 5-1 og helsepersonelloven § 41. Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 7 og 8, har den registrerte på forespørsel i tillegg til informasjon som nevnt i § 21 første ledd, rett til å få opplyst 1. hvilke helseopplysninger om den registrerte som behandles, og 2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene så langt innsyn ikke svekker sikkerheten. Den registrerte kan også kreve at den databehandlingsansvarlige utdyper informasjonen som nevnt i § 21 første ledd i den grad dette er nødvendig for at den registrerte skal kunne vareta egne interesser. Informasjon etter første og annet ledd kan kreves skriftlig hos den databehandlingsansvarlige eller hos dennes
ve
dle
gg
1��
databehandler som nevnt i § 18. Den som blir bedt om å gi innsyn, kan kreve at den registrerte leverer en skriftlig og undertegnet begjæring. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i behandling av helseopplysninger etter annet og tredje ledd. Dersom særlige grunner gjør det nødvendig, kan Kongen gi forskrift om at den registrerte må betale vederlag til den databehandlingsansvarlige. Vederlaget kan ikke overstige de faktiske kostnadene ved å etterkomme kravet.
§ 23. Informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra den registrerte Når det samles inn helseopplysninger fra den registrerte selv, skal den databehandlingsansvarlige av eget tiltak først informere den registrerte om 1. navn og adresse på den databehandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant, 2. formålet med behandlingen av helseopplysningene, 3. opplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker, 4. det er frivillig å gi fra seg helseopplysningene, og 5. annet som gjør den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter etter loven her på best mulig måte, som for eksempel informasjon om retten til å kreve innsyn, jf § 22, og retten til å kreve retting og sletting, jf §§ 26 og 28. Varsling er ikke påkrevd dersom det er på det rene at den registrerte allerede kjenner til informasjonen i første ledd.
§ 24. Informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra andre enn den registrerte En databehandlingsansvarlig som samler inn helseopplysninger fra andre enn den registrerte selv, skal av eget tiltak informere den registrerte om hvilke opplysninger som samles inn og gi informasjon som nevnt i § 23 første ledd så snart opplysningene er innhentet. Dersom formålet med innsamlingen av opplysningene er å gi dem videre til andre, kan den databehandlingsansvarlige vente med å
varsle den registrerte til utleveringen skjer. Den registrerte har ikke krav på varsel etter første ledd dersom 1. innsamlingen eller formidlingen av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov, 2. varsling er umulig eller uforholdsmessig vanskelig, eller 3. det er på det rene at den registrerte allerede kjenner til informasjonen som varslet skal inneholde. Når varsling unnlates med hjemmel i annet ledd nr. 2, skal informasjon likevel gis senest når det gjøres en henvendelse til den registrerte på grunnlag av opplysningene.
§ 25. Unntak fra retten til informasjon og innsyn Det kan nektes innsyn i behandlingsrettet helseregister etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-. Retten til innsyn etter §§ 21 og 22 annet ledd og plikten til å gi informasjon etter §§ 20, 23 og 24, omfatter ikke opplysninger som 1. om de ble kjent, ville kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner, 2. det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølging av straffbare handlinger, 3. det må anses utilrådelig at den registrerte får kjennskap til, av hensyn til vedkommendes helse eller forholdet til personer som står vedkommende nær, 4. det i medhold av lov gjelder taushetsplikt for, 5. utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for den interne saksforberedelse og som heller ikke er utlevert til andre, 6. det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om, herunder hensynet til den registrerte selv. Opplysninger som den registrerte nektes innsyn i etter første ledd og etter annet ledd nr. 3, har en representant for pasienten rett til innsyn i, med mindre representanten
ve
dle
gg
1��
anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Den som nekter å gi innsyn i medhold av første eller annet ledd, må begrunne dette skriftlig med presis henvisning til unntakshjemmelen.
Kapittel 5. Særlige bestemmelser om retting og sletting av helseopplysninger
§ 26. Retting av mangelfulle helseopplysninger Dersom det er behandlet helseopplysninger etter §§ 5, 7 og 8 som er uriktige, ufullstendige eller som det ikke er adgang til å behandle, skal den databehandlingsansvarlige av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte rette de mangelfulle opplysningene. Den databehandlingsansvarlige skal om mulig sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte. Dersom helseopplysningene er utlevert, skal den databehandlingsansvarlige varsle mottakere av utleverte opplysninger. Retting av uriktige eller ufullstendige helseopplysninger som kan ha betydning som dokumentasjon, skal skje ved at opplysningene tydelig markeres og suppleres med korrekte opplysninger. Dersom tungtveiende personvernhensyn tilsier det, kan Datatilsynet uten hinder av annet ledd bestemme at retting skal skje ved at de mangelfulle helseopplysningene slettes eller sperres. Hvis opplysningene ikke kan kasseres i medhold av arkivloven, skal Riksarkivaren høres før det treffes vedtak om sletting. Vedtaket går foran reglene i arkivloven 4. desember 1992 nr. 126 §§ 9 og 18. Sletting bør suppleres med registrering av korrekte og fullstendige opplysninger. Dersom dette ikke er mulig, og dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene av den grunn gir et åpenbart misvisende bilde, skal hele dokumentet slettes. For retting og sletting av helseopplysninger i behandlingesrettet helseregister gjelder helsepersonelloven §§ 42 til 44. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 27. Forbud mot å lagre unødvendige helseopplysninger Den databehandlingsansvarlige skal ikke lagre helseopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen av helseopplysningene. Hvis ikke helseopplysningene deretter skal oppbevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes. I forskrift etter §§ 6 til 8 kan det bestemmes at helseopplysninger kan lagres for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, dersom samfunnets interesse i at opplysningene lagres klart overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Den databehandlingsansvarlige skal i så fall sørge for at opplysningene ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere den registrerte lenger enn nødvendig.
§ 28. Sletting eller sperring av helse-opplysninger som føles belastende for den registrerte Den registrerte kan kreve at helse-opplysninger som behandles etter §§ 5, 7 og 8, skal slettes eller sperres, dersom behandling av opplysningene føles sterkt belastende for den registrerte og det ikke finnes sterke allmenne hensyn som tilsier at opplysningene behandles. Krav om sletting eller sperring av slike opplysninger rettes til den databehandlingsansvarlige for opplysningene. Datatilsynet kan, etter at Riksarkivaren er hørt, treffe vedtak om at retten til sletting etter første ledd går foran reglene i arkivloven 4. desember 1992 nr. 126 §§ 9 og 18. Hvis dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene, gir et åpenbart misvisende bilde etter slettingen, skal hele dokumentet slettes. Krav om sletting av helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre avgjøres etter helsepersonelloven § 43.
Kapittel 6. Tilsyn, kontroll og sanksjoner
§ 29. Meldeplikt til Datatilsynet Den databehandlingsansvarlige skal gi melding til Datatilsynet før behandling
ve
dle
gg
1��
av helseopplysninger med elektroniske hjelpemidler og før opprettelse av manuelt helseregister. Meldingen skal gis senest 30 dager før behandlingen av opplysningene tar til. Datatilsynet skal gi den databehandlingsansvarlige kvittering for at melding er mottatt. Ny melding må gis før behandling av helseopplysninger som går ut over den rammen for behandling av helseopplysninger som er angitt i medhold av § 30. Selv om det ikke har skjedd endringer, skal det gis ny melding tre år etter at forrige melding ble gitt. Kongen kan gi forskrift om at visse typer behandling av helseopplysninger eller databehandlingsansvarlige er unntatt fra meldeplikt eller er underlagt forenklet meldeplikt.
§ 30. Meldepliktens innhold Meldingen til Datatilsynet skal opplyse om 1. navn og adresse på den databehandlingsansvarlige og på dennes eventuelle representant og databehandler, 2. når behandlingen av helseopplysningene starter, 3. hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den databehandlingsansvarliges plikter, 4. formålet med behandlingen av helseopplysningene, 5. oversikt over hvilke typer helseopplysninger som skal behandles, 6. hvor helseopplysningene hentes fra, 7. det rettslige grunnlaget for innsamlingen av helseopplysningene, 8. hvem helseopplysningene vil bli utlevert til, herunder eventuelle mottakere i andre stater, og 9. hvilke sikkerhetstiltak som er knyttet til behandlingen av helseopplysningene. Kongen kan gi forskrift om hvilke opplysninger meldingene skal inneholde og om gjennomføringen av meldeplikten.
§ 31. Tilsynsmyndighetene Datatilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven blir fulgt og at feil eller mangler blir rettet, jf.
personopplysningsloven § 42, med mindre tilsynsoppgaven påligger Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket etter lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Tilsynsmyndighetene kan kreve de opplysninger som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver. Tilsynsmyndighetene kan som ledd i sin kontroll med at lovens regler etterleves, kreve adgang til steder hvor det finnes helseregistre, helseopplysninger som behandles elektronisk og hjelpemidler for slik behandling av opplysninger. Tilsynsmyndighetene kan gjennomføre de prøver eller kontroller som de finner nødvendig, og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene. Retten til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler i henhold til annet og tredje ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Tilsynsmyndighetene og andre som utfører tjeneste for tilsynsmyndighetene, har taushetsplikt etter § 15. Taushetsplikten omfatter også opplysninger om sikkerhetstiltak. Kongen kan gi forskrift om unntak fra første til fjerde ledd av hensyn til rikets sikkerhet. Kongen kan også gi forskrift om dekning av utgiftene ved kontroll. Skyldige bidrag til dekning av utgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 32. Adgang til å gi pålegg Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av helseopplysninger i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne loven skal opphøre, eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen av helseopplysningene skal være i samsvar med loven. Dersom det i tillegg må antas at behandlingen av helseopplysningene kan ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg som nevnt. Når Datatilsynet har gitt et pålegg, skal Statens helsetilsyn informeres om dette. Når Statens helsetilsyn har gitt et pålegg, skal
ve
dle
gg
1��
Datatilsynet informeres om dette. Pålegg etter første ledd skal inneholde en frist for å rette seg etter pålegget. Avgjørelser som Datatilsynet fatter i medhold av §§ 26, 28, 31, 32 og 33, kan påklages til Personvernnemnda.
§ 33. Tvangsmulkt Ved pålegg etter § 32 kan Datatilsynet fastsette en tvangsmulkt som løper for hver dag som går etter utløpet av den fristen som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkten løper ikke før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages, løper ikke tvangsmulkt før klageinstansen har bestemt det. Datatilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 34. Straff Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer § 13 a, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt 1. behandler helseopplysninger i strid med §§ 16 eller 18, 2. unnlater å gi opplysninger til den registrerte etter §§ 23 eller 24, 3. unnlater å sende melding til Datatilsynet etter § 29, 4. unnlater å gi opplysninger til tilsynsmyndighetene etter § 31, eller 5. unnlater å etterkomme pålegg fra tilsynsmyndighetene etter § 32. Ved særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil tre år idømmes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter skal det blant annet legges vekt på faren for stor skade eller ulempe for den registrerte, den tilsiktede vinningen ved overtredelsen, overtredelsens varighet og omfang, utvist skyld, og om den databehandlingsansvarlige tidligere er straffet for å ha overtrådt tilsvarende bestemmelser. Medvirkning straffes på samme måte. I forskrift som gis i medhold av loven, kan det fastsettes at den som forsettlig eller grovt
uaktsomt overtrer forskriften skal straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Endret ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442).
§ 35. Erstatning Den databehandlingsansvarlige skal erstatte skade som er oppstått som følge av at helseopplysninger er behandlet i strid med bestemmelser i eller i medhold av loven, med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på den databehandlingsansvarliges side. Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som den skadelidte er påført som følge av den ulovlige behandlingen av helseopplysningene. Den databehandlingsansvarlige kan også pålegges å betale slik erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) som synes rimelig.
Kapittel 7. Forholdet til andre lover. Ikraftsetting
§ 36. Forholdet til lov om behandling av personopplysninger I den utstrekning ikke annet følger av denne lov, gjelder personopplysningsloven med forskrifter som utfyllende bestemmelser.
§ 37. Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til ulik tid.
1 Loven trådte i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502. § 38. Endringer i andre lover - - -
ve
dle
gg
1��
Kapittel 1. Pasientskadeansvar
§ 1. Pasientskade Denne loven gjelder skader som er voldt a) i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, b) under ambulansetransport, eller c) av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller andre personer som er fastsatt i forskrift. Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev. Endret ved lov 9 mai 2008 nr. 33 (i kraft 1 nov 2008 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1125).
§ 2. Erstatning for pasientskade Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes a) svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes, b) teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp, c) smitte eller infeksjon, når dette ikke i
hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom, d) vaksinasjon, eller e) forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler. Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Utilstrekkelige ressurser skal ikke medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard. Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd. Kongen kan bestemme at erstatningskrav i henhold til konvensjoner som Norge er forpliktet av, skal behandles som krav etter denne loven.
§ 3. Uoppklarte årsaksforhold Dersom årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp. Ved erstatning som følge av skade etter anbefalte eller påbudte vaksinasjoner etter
10.1.8 Lov 15.juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)
Dato: LOV-2001-06-15-53 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Publisert: I 2001 hefte 7 Ikrafttredelse: 2003-01-01, 2009-01-01 Sist-endret: LOV-2007-06-29-78 fra 2009-01-01 Sist-endret: LOV-2008-05-09-33 fra 2008-11-01 Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Jfr. tidligere midl. regler av 1 jan 1988 for ordning med pasientskadeerstatning, jfr. lovens § 21.
ve
dle
gg
1��
lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, gjelder retten til erstatning etter § 2 første ledd bokstav d med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige.
§ 4. Andre erstatningsregler For tapsutmåling, skadelidtes medvirkning mv. gjelder lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning og alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5 og tap under 5 000 kroner erstattes likevel ikke etter loven her. Skader som faller inn under deknings-området til lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring § 10 kan ikke kreves erstattet etter loven her. Loven er ikke til hinder for at erstatnings-krav gjøres gjeldende overfor andre enn Norsk Pasientskadeerstatning. Krav som kan fremmes etter loven her, kan likevel ikke fremmes mot staten, regionale helse-foretak, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner. Regress kan bare kreves mot den som selv har voldt skaden forsettlig eller som har unnlatt å betale tilskudd etter § 8. Endret ved lov 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 5. Foreldelse Krav etter denne loven foreldes etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Foreldelsen avbrytes ved at kravet meldes etter § 9. Slik melding avbryter ikke foreldelsesfristen av erstatningskrav mot andre enn Norsk Pasientskadeerstatning. Endret ved lov 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
Kapittel 2. De ansvarlige
§ 6. Norsk Pasientskadeerstatning Norsk Pasientskadeerstatning er ansvarlig for skade som kan kreves erstattet etter loven her. Kongen organiserer og fastsetter nærmere forskrifter om Norsk Pasientskadeerstatning. Endret ved lov 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 6a. Egenandel Kongen kan i forskrift bestemme at skadevolderen skal betale en egenandel i de tilfeller der det tilkjennes erstatning. Tilføyd ved lov 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 7. Plikt til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for den offentlige helsetjenesten Staten, regionale helseforetak, fylkes-kommuner og kommuner yter tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader voldt i den offentlige helsetjenesten, samt bidrag til driften i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Til den offentlige helsetjenesten regnes virksomheten til staten, de regionale helseforetakene, helseforetakene, fylkes-kommunene eller kommunene. Det samme gjelder virksomhet som drives på oppdrag av eller med driftstilskudd fra noen av disse. Kongen kan i forskrift presisere hva som skal regnes til den offentlige helsetjenesten, herunder gjøre unntak fra første og annet punktum. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 8. Plikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten til å melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning Den som utenfor den offentlige helsetjenesten yter helsehjelp som nevnt i § 1, skal melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader voldt utenfor den offentlige helsetjenesten samt bidrag til driften. Nærmere bestemmelser om melde- og tilskuddsplikten, om registrering av meldingene og om tilskuddsordningen fastsettes av Kongen i forskrift, herunder kan det fastsettes fritak fra plikten etter første ledd. Den som forsettlig unnlater å oppfylle plikten til å melde fra eller plikten til å betale tilskudd til Norsk
ve
dle
gg
200
Pasientskadeerstatning, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Det samme gjelder den som i meldingen gir feil opplysninger slik at det betales for lavt tilskudd. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 8a. Forskrift om forsikring av ansvar for pasientskade Kongen kan i forskrift fastsette at tjenesteytere eller nærmere angitte grupper av tjenesteytere kan eller skal tegne forsikring til dekning av ansvaret etter loven her i stedet for at Norsk Pasientskadeerstatning er ansvarlig. Forskriften kan ha nærmere bestemmelser om blant annet: a) krav til forsikringsgiver og forsikringsvilkår, b) godkjenning av forsikringsgivere og forsikringsvilkår, c) mulighet for ansvarsbegrensning i forsikringen og dekning og fordeling av tapet dersom forsikringsplikten ikke er overholdt eller forsikringen viser seg utilstrekkelig, herunder at tapet skal dekkes av de godkjente forsikringsgiverne i fellesskap, d) plikt for forsikringsgivere til å bidra til dekning av Pasientskadenemndas driftsutgifter, e) bortfall av eller reduksjon i tilskuddsplikt etter § 7 og bortfall av melde- og tilskuddsplikt etter § 8, f ) hvem som skal behandle krav om erstatning, g) fremsetting av krav og saksbehandling, herunder om avgjørelse av erstatningskrav og utbetaling av erstatning, h) dekning av advokatutgifter, i) mulighet for å anmode Pasientskadenemnda om å overta behandlingen av en sak som ikke er ferdigbehandlet når det er gått to år fra kravet ble meldt, j) klagerett og domstolsprøving, k) hvem som er ansvarlig ved overgang
mellom Norsk Pasientskadeerstatnings ansvar og forsikringsdekning og mellom forsikringsgivere, og l) regress. Den som forsettlig unnlater å oppfylle forsikringsplikt fastsatt i medhold av første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Tilføyd ved lov 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
Kapittel 3. Behandlingen av krav
§ 9. Fremsetting av krav Krav om erstatning for pasientskade meldes skriftlig til Norsk Pasientskadeerstatning. Norsk Pasientskadeerstatning kan i særlige tilfelle tillate at krav om erstatning meldes muntlig. Fremsettes kravet overfor helsepersonell eller helseinstitusjon, skal kravet meldes videre til Norsk Pasientskadeerstatning. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 10. Saksbehandlingen Norsk Pasientskadeerstatning utreder saken. Bestemmelsen gjør ikke unntak fra lovbestemt taushetsplikt. Norsk Pasientskadeerstatning kan kreve bevisopptak etter domstolloven § 43 annet ledd. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 11. Advokatbistand Pasientens utgifter til advokathjelp dekkes dersom Norsk Pasientskadeerstatning har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av skaden. Pasienten kan kreve forhåndsavgjørelse om hvilke advokatutgifter som vil bli dekket. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611) med endringen oppheves ved lov 19 des 2008 nr.
ve
dle
gg
201
108 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 19 des 2008 nr. 108 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 12. Avgjørelsen av erstatningskravet Når Norsk Pasientskadeerstatning har utredet saken, treffer den vedtak om erstatning skal ytes og om erstatningens størrelse. Vedtaket skal begrunnes og underretning gis partene i samsvar med forvaltningslovens regler. Det skal opplyses at vedtaket kan klages inn for Pasientskadenemnda innen tre uker. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 13. Utbetaling av erstatningen Erstatning utbetales så snart som mulig etter at saken er avgjort. Delutbetalinger skal skje så snart det er klart at deler av kravet er uomtvistet eller det av andre grunner er ubetenkelig. Om renteplikt gjelder reglene i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
§ 14. Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for virksomheten til Norsk Pasientskadeerstatning. Som enkeltvedtak anses avgjørelse om erstatning skal ytes, avgjørelse om erstatningens størrelse, avgjørelse om delutbetaling samt avgjørelse om advokatbistand etter § 11. Endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
Kapittel 4. Klage og domstolsprøving
§ 15. Klage mv. Enkeltvedtak som nevnt i § 14 annetpunktum kan påklages til Pasientskadenemnda av den som krever erstatning etter loven her. Klagefristen er tre uker. Når en sak ikke er ferdigbehandlet og to år har gått etter at kravet ble meldt, kan Pasientskadenemnda etter anmodning fra
den som krever erstatning, beslutte å overta behandlingen av saken. Andre enkeltvedtak etter denne loven enn de som er nevnt i første ledd, kan påklages til departementet med mindre Kongen fastsetter et annet klageorgan. Kongen kan i forskrift gi generelle bestemmelser om Pasientskadenemndas vurdering av anmodning etter annet ledd og om gebyr for klage mv. etter denne bestemmelsen. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 16. Pasientskadenemndas virksomhet og sammensetning m.m. Kongen oppnevner leder, nestleder og medlemmer med personlige varamedlemmer til Pasientskadenemnda. Leder skal ha juridisk embetseksamen. Funksjonstiden er tre år. Pasientskadenemnda settes i hver sak med fem medlemmer etter en sirkulasjonsordning som fastsettes av nemndas leder. To av medlemmene skal være medisinsk sakkyndige. Ett av medlemmene skal være brukerrepresentant. Kongen kan gi forskrifter om nemndas sammensetning og virksomhet herunder fastsette unntak fra kravene i annet ledd for særskilte tilfeller. Pasientskadenemndas virksomhet dekkes i samsvar med forskrift gitt av Kongen, ved bidrag fra Norsk Pasientskadeerstatning. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611). Endres ved lov 19 des 2008 nr. 108 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 17. Saksbehandlingen i Pasientskade-nemnda Pasientskadenemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Både flertallets og mindretallets syn skal begrunnes. Saksbehandlingsreglene for Norsk Pasientskadeerstatning i kapittel 3 gjelder tilsvarende for Pasientskadenemnda.
ve
dle
gg
202
Forvaltningsloven § 11 d om muntlige konferanser med saksbehandleren gjelder tilsvarende. Saksforberedelsen for nemnda forestås av et eget sekretariat. Pasientskadenemndas sekretariat kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda etter dens bestemmelse. Nemndas avgjørelser settes i verk av Norsk Pasientskadeerstatning på samme måte som Norsk Pasientskadeerstatnings egne avgjørelser. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611).
§ 18. Domstolsprøving Den som krever erstatning etter loven her, kan bringe saken inn for domstolene når endelig vedtak i Pasientskadenemnda foreligger. Søksmål reises mot Pasientskadenemnda. Andre kan ikke bringe saken inn for domstolene. Søksmål må reises innen fire måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet fram til vedkommende. Når denne fristen er ute uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Endret ved lover 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645), 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611) som endres ved lov 19 des 2008 nr. 108 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 5. Virkeområde, ikrafttredelse og overgangsregler
§ 19. Lovens virkeområde Loven gjelder skade som voldes i riket med Svalbard. Loven gjelder også skade voldt ved helsetjenester i utlandet (herunder behandlingsreiser til utlandet) som det offentlige helt eller delvis bekoster. Kongen kan bestemme at loven ikke skal gjelde når det ytes helsehjelp her i riket med særskilt liten norsk tilknytning.
§ 20. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1 Loven kan settes i kraft særskilt for den offentlige helsetjenesten og for helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. Endret ved lov 20 des 2002 nr. 102 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1624).
1 I kraft for den offentlige helsetjenesten fra 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1623. Etter ikrafttreden av endringslov 29 juni 2007 nr. 78 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 31 okt 2008 nr. 1611) gjelder loven også for helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.
§ 21. Overgangsregler Loven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse for henholdsvis offentlig og privat helsetjeneste. Eldre skader behandles etter loven her, men slik at erstatningskravet avgjøres etter a) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for somatiske sykehus/poliklinikker, b) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for psykiatriske sykehus/poliklinikker, c) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for kommunelegetjenesten/kommunal legevakt, d) lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 8-2, slik den lød før opphevelsen ved loven her, og e) alminnelig erstatningsrett. Endret ved lov 26 sep 2003 nr. 95 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1645).
§ 22. Endringer i andre lover - - -
ve
dle
gg
20�
Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde.
§ 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
§ 1-2. Lovens virkeområde. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.
Kapittel 2. Ansvarsfordeling og administrasjon.
§ 2-1. Kommunens ansvar for sosialtjenesten. Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 er i samsvar med
krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens myndighet etter denne lov kan etter reglene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller annen kommune. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 15 juni 2001 nr. 91 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1495), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004), 16 juni 2006 nr. 20 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
§ 2-2. (Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 85.)
§ 2-3. Opplæring av sosialtjenestens personell Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av sosialtjenestens personell. Personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Kongen kan gi forskrifter om opplæringen. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 15 juni 2001 nr. 91 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1495).
§ 2-4. Det regionale helseforetakets ansvar Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som spesialisthelsetjenestene er pålagt etter kapittel 4A, blir utført.
10.1.9 Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven)
Dato: LOV-1991-12-13-81 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Publisert: I 1991 hefte 23 Ikrafttredelse: 1993-01-01 Sist-endret: LOV-2005-06-17-90 fra 2008-01-01 Sist-endret: LOV-2007-10-26-97 Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). Lovens tittel endret ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403). - Jfr. tidligere lover 26 feb 1932 nr. 1, lov 5 juni 1964 nr. 2 og lov 30 mars 1984 nr. 13.
ve
dle
gg
20�
Endret ved lover 19 juli 1996 nr. 60 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 sep 1998 nr. 871), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 15 juni 2001 nr. 91 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1495), 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 2-5. Statens oppgaver og myndighet. Departementet skal a) føre tilsyn med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål på en god og hensiktmessig måte, b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket, c) gi de retningslinjer og instrukser som er nødvendige for å nå det mål som er nevnt i bokstav a, d) arbeide for at det blir satt igang forskning som kan få betydning for løsningen av oppgaver etter loven, e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personale, og at de som skal anvende loven ellers får forsvarlig veiledning, f ) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som sosialtjenesten kan bruke, jf. § 3-5. Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under denne loven, samt regionale helseforetak og helseforetak som utfører tjenester som hører under denne loven, uten hinder av taushetsplikten gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet kan utføre sine oppgaver etter første ledd. Det samme gjelder for institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester som omfattes av kapittel 7 i loven. Departementet kan kreve adgang til alle institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester som går inn under kapittel 7. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417),
28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 2-6. Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med kommunens virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 og skal påse at virksomheten drives i samsvar med loven og forskriftene til loven. Ved tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilsynet. Fylkesmannen kan uten hinder av taushetsplikt kreve innsyn i de opplysninger som er nødvendige for at fylkesmannen kan utføre sine oppgaver etter første ledd. I forbindelse med tiltak etter kapittel 4A kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke. Fylkesmannen skal føre tilsyn med tiltak der spesialisthelsetjenestene har truffet vedtak etter § 4A-13 annet ledd. Hvis virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 eller 7 drives på en måte som kan ha skadelige følger for tjenestemottaker eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg om å rette opp forholdet. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 91 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1495), endret ved lover 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 2-7. Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Tilføyd ved lov 13 des 2002 nr. 78 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1600).
Kapittel 3. Sosialtjenestens generelle oppgaver.
§ 3-1. Generell forebyggende virksomhet. Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale
ve
dle
gg
20�
problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Sosialtjenesten skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk. Sosialtjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.
§ 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen. Sosialtjenesten skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for sosialtjenestens arbeid. Sosialtjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal sosialtjenesten gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal sosialtjenesten om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten søke å klargjøre forholdet.
§ 3-3. Samarbeid med frivillige organisasjoner. Sosialtjenesten bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som sosialtjenesten.
§ 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på
grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.
§ 3-5. Informasjon. Sosialtjenesten skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.
§ 3-6. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin sosialtjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Fylkesmannen fører tilsyn med at dette påbudet blir overholdt. Sosialtjenesten skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner. Dersom forholdene tilsier det, skal sosialtjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt. Tilføyd ved lov 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698).
Kapittel 4. Sosiale tjenester m.v.
§ 4-1. Opplysning, råd og veiledning. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.
§ 4-2. Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c) støttekontakt for personer og familier
ve
dle
gg
20�
som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Endret ved lov 14 april 2000 nr. 32 (i kraft 1 mai 2000 iflg. res. 14 april 2000 nr. 326).
§ 4-3. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a-d.
§ 4-3a. Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal ut-formes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 4-4. Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver. De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og i tilfelle hva tiltakene skal bestå i.
§ 4-5. Midlertidig husvære. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv.
§ 4-6. Forskrifter om tjenester etter kapittel 4 Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om krav til tjenestene i kapittel 4. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 91 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1495).
Kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Kapitlet tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-1. Formål Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-2. Virkeområde Reglene i dette kapitlet gjelder bruk av tvang og makt som ledd i tjenester etter § 4-2 bokstavene a til d til personer med psykisk utviklingshemning. Som bruk av tvang eller makt etter reglenei dette kapitlet regnes tiltak som tjeneste-mottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-3. Rett til medvirkning og informasjon Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 8-4.
ve
dle
gg
20�
Tjenestemottakeren, pårørende og verge eller hjelpeverge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i dette kapitlet og gis informasjon om adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves, klageadgang og adgangen til å bringe vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten. Dersom verge eller hjelpeverge ikke allerede er oppnevnt der kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i dette kapitlet, skal hjelpeverge oppnevnes. Kommunen skal begjære oppnevning av hjelpeverge dersom ikke oppnevning er begjært av andre som kan framsette slik begjæring, jf. vergemålsloven § 90 a. Opplysninger om personlige forhold som hjelpevergen mottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre hjelpevergeoppdraget. Som pårørende regnes ektefelle, samboer, myndige barn, foreldre, myndige søsken og besteforeldre. Det gjelder et prioritetsforhold i den rekkefølgen som er angitt, med mindre særlige grunner foreligger. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-4. Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. I tillegg til å tilrettelegge tjenestetilbudet i overensstemmelse med reglene i § 4A-1 annet ledd, jf. også § 4A-5 første ledd, plikter kommunen å gi nødvendig opplæring etter § 2-3, herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av tiltak etter dette kapitlet. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-5. Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter dette kapitlet settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse. Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende
tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner, eller c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-6. Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak Mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær og liknende kan bare brukes for å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger, for å hindre fall og for å hindre at tjenestemottakeren skader seg selv. I alle tilfeller må vilkårene i § 4A-5 være oppfylt. Dersom en nødsituasjon etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene a og b gjør det nødvendig å skjerme tjenestemottakeren fra andre personer, skal skjermingen foregå i et ordinært beboelsesrom med ulåst dør. Sikkerhetsmessige hensyn kan unntaksvis tilsi at døren låses. Vedkommende skal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og skjermingen skal avbrytes straks situasjonen er brakt under kontroll. Det er ikke tillatt med opplærings- og treningstiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstav c som påfører tjenestemottakeren smerte eller psykisk eller fysisk skade, herunder all form for fysisk refselse, eller som innebærer betydelig fysiske og psykiske anstrengelser for tjenestemottakeren eller medfører fysisk isolering. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004), endret ved lov 17 des 2004 nr. 86.
ve
dle
gg
20�
§ 4A-7. Kommunens saksbehandling Beslutning om bruk av tvang og makt etter § 4A-5 tredje ledd bokstav a treffes av den som har det daglige ansvaret for tjenesten, eller - dersom det ikke er tid til dette - av tjenesteyteren. Beslutningen skal nedtegnes straks etter at tiltaket er gjennomført. Reglene i tredje ledd bokstavene a til e og bokstav i om hva som skal nedtegnes, gjelder tilsvarende. Det skal straks sendes melding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenesten, Fylkesmannen, verge eller hjelpeverge og pårørende, eller på den måten Fylkesmannen beslutter. Meldingen skal opplyse om adgangen til å klage etter § 4A-11 første ledd. Vedtak i medhold av § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c treffes av den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten. Vedtak kan treffes for inntil tolv måneder om gangen. De spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal sørge for, skal bistå ved utformingen av tiltakene. Vedtaket skal settes opp skriftlig og inneholde: a) tjenestemottakerens navn og tid og sted for vedtaket, b) beskrivelse av tjenestemottakerens situasjon og en faglig vurdering av denne, c) beskrivelse av de tiltakene som skal settes i verk og den faglige begrunnelsen for disse, d) fastsettelse av tidsramme for tiltakene, e) bekreftelse på at vilkårene i kapitlet er oppfylt, herunder begrunnelse etter § 4A-5 første ledd annet punktum, f ) opplysning om hvilken holdning tjenestemottakeren og dennes representant har til tiltaket, g) angivelse av faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket, h) opplysning om Fylkesmannens overprøvingsmyndighet og adgang til å uttale seg i saker som skal overprøves etter § 4A-8, og i) opplysning om tilsynsmyndighet. Vedtaket skal sendes Fylkesmannen til overprøving etter § 4A-8. Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenestene, verge eller hjelpeverge og pårørende som kan avgi uttalelse til Fylkesmannen. Frist
for å avgi slik uttalelse er en uke fra vedtaket er mottatt. Vedtaket kan ikke iverksettes før det er godkjent av Fylkesmannen. Dersom vedtaket er påklaget etter § 4A-11 annet ledd, kan vedtaket ikke iverksettes før fylkesnemnda for sosiale saker har godkjent vedtaket. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-8. Fylkesmannens overprøving Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c, jf. § 4A-7 fjerde ledd. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken. Fylkesmannen skal gi vergen eller hjelpevergen og pårørende opplysning om klageadgangen etter § 4A-11 annet ledd. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-9. Krav til gjennomføring og evaluering De spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal sørge for, skal bistå ved gjennomføringen av tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c. Tjenestemottakeren har rett til kvalifisert personale ved gjennomføringen av tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c. Ved gjennomføringen av disse tiltakene skal det være to tjenesteytere til stede dersom dette ikke er til ugunst for tjenestemottakeren. Når tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstav b gjennomføres, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Når tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstav c gjennomføres, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått avsluttende eksamen i studieretning for helse- og sosialfag i videregående opplæring. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet. Tiltaket skal vurderes kontinuerlig, og avbrytes straks, dersom vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede eller det viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser eller å ha uforutsette, negative virkninger. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
ve
dle
gg
20�
§ 4A-10. Plikt til å føre journal Reglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt og forskrift om pasientjournal gjelder så langt de passer. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-11. Klage Beslutning etter § 4A-5 tredje ledd bokstav a kan påklages av tjenestemottakeren, verge eller hjelpeverge og pårørende til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken. Vedtak etter § 4A-5 tredje ledd bokstaveneb og c som er overprøvd av Fylkesmannen etter § 4A-8, kan påklages av tjeneste-mottakeren, vergen eller hjelpevergen og pårørende til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Klageadgangen gjelder også hvis Fylkesmannen har nektet å godkjenne kommunens vedtak, forutsatt at kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket. Fylkesnemnda skal prøve alle sider av saken. Det kan oppnevnes et eget utvalg av fagkyndige for saker som etter reglene i dette kapitlet skal behandles av fylkesnemnda. Forhandlingsmøte for saker etter denne bestemmelsen, skal holdes snarest og hvis mulig innen to uker etter at fylkesnemnda mottok saken, jf. barnevernloven § 7-14. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-1 til 7-8 og 7-11 til 7-21. Kongen kan gi forskrift om at disse reglene skal gjelde helt eller delvis. Klagesaken skal forberedes av Fylkesmannen etter bestemmelsene i forvaltningsloven § 33 første til fjerde ledd. Fylkesmannen skal redegjøre for de omstendigheter som ligger til grunn for vedtaket. De skriftlige uttalelser og forklaringer som vedtaket bygger på, skal vedlegges. Det skal opplyses om hvilke personer som skal gi forklaring for fylkesnemnda. Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding om beslutning er kommet fram til den som har klagerett etter første og annet ledd. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004), endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 4A-12. Overprøving i tingretten Vedtak i klagesak etter § 4A-11 annet ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Søksmålsadgangen gjelder ikke hvis fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har nektet å godkjenne kommunens vedtak. Saksøker er den som tvangsinngrepet er rettet mot. Vedkommende kan reise sak på egen hånd dersom han har evne til å forstå hva saken gjelder. Søksmål kan også reises av pårørende, verge eller hjelpeverge. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 8-3 annet ledd. Fristen til å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 4A-13. Spesialisthelsetjenestene Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for de spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal sørge for, når de deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter § 4A-7. Som ledd i spesialisthelsetjenestenes utførelse av oppgaver etter §§ 4A-7 og 4A-9, kan det treffes vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder så langt de passer. Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenestene har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter reglene i dette kapitlet. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
§ 4A-14. Forskrift Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet. Tilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 134 (i kraft 1 jan 2004).
ve
dle
gg
210
Kapittel 5. Økonomisk stønad
§ 5-1. Stønad til livsopphold. De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.
§ 5-2. Stønad i særlige tilfeller. Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
§ 5-3. Bruk av vilkår. Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se også § 5-4 tredje ledd og § 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre lover. Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres.
§ 5-4. Stønadsformer. Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt (jf. § 5-3), kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.
§ 5-5. Utbetaling av stønad. Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i
§ 5-4 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem.
§ 5-6. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger. Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort.
§ 5-7. Inndrivelse av lån og andre former for dekning. Krav på tilbakebetaling av lån er tvangs-grunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi sosialtjenesten har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på § 5-6. Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 83.
§ 5-8. Refusjon i underholdsbidrag. Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholds-bidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av sosialtjenesten, som kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de regler som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15-10 har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter første ledd. Endret ved lov 28 feb 1997 nr. 19 (i kraft 1 mai 1997), 6 juni 1997 nr. 36 (i kraft 1 jan 1998).
§ 5-9. Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering av 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan sosialtjenesten kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal
ve
dle
gg
211
etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. Endret ved lov 26 okt 2007 nr. 97.
§ 5-10. (Opphevet ved lov 12 mai 1995 nr. 24.)
Kapittel 5A. Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Kapitlet tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-1. Kvalifiseringsprogram Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. For den tiden en person deltar i et kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter bestemmelsene i § 5A-7. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og metode. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-2. Kvalifiseringsprogrammets innhold Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes opplæringstiltak,
motivasjonstrening, mestringstrening o.l. Det kan settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Programmet skal være helårig og på full tid. Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt basert på en individuell vurdering. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om programmets innhold. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-3. Iverksetting av programmet Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram for person som omfattes av bestemmelsene i §§ 5A-1 og 5A-2 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse har kommet inn. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-4. Programmets varighet Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere retningslinjer for varighetsvurderingen. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-5. Individuell plan Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. § 8-4. Kommunens ansvar etter § 4-3a annet ledd gjelder tilsvarende. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-6. Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold Kommunen kan stanse programmet for den
ve
dle
gg
212
enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-7. Kvalifiseringsstønad For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stønaden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis. Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse mv. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-8. Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. § 5A-7. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fravær og permisjon. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-9. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer i inntektsgivende arbeid. Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid, jf. § 5A-2. Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatt barnebidrag. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-10. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger. Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram deltar i tiltak som utløser stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven, tilfaller stønaden kommunen. Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etterbetalt ytelser som nevnt i første ledd, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177). Endres ved lov 19 des 2008 nr. 106 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 5A-11. Utbetaling av kvalifiseringsstønad Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
§ 5A-12. Trekk i framtidige utbetalinger m.m. Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifiseringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad. Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder § 5-6 tilsvarende for kvalifiseringsstønad. Tilføyd ved lov 26 okt 2007 nr. 97 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 26 okt 2007 nr. 1177).
Kapittel 6. Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.
§ 6-1. Hjelpetiltak. Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. §§ 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gis råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Når det er behov for det og klienten ønsker
ve
dle
gg
21�
det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette opplegget kan blant annet omfatte oppnevning av støttekontakt, etablering av støtteopplegg på arbeidsplassen, andre tjenester etter denne loven og kontakt med primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kan behovet for egnet institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. Sosialtjenesten skal følge opp klienten i behandlingsopplegget gjennom samtaler og om nødvendig hjemmebesøk, og ved å legge til rette nødvendige tiltak ved avslutningen av et eventuelt institusjonsopphold. Sosialtjenesten skal utarbeide tiltaksplan for rusmiddelmisbruker som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i §§ 6-2 eller 6-2a. Kongen kan gi forskrifter om innholdet i tiltaksplanen. Endret ved lover 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 6-1a. Sosialtjenestens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende Sosialtjenesten skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddel-misbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter §§ 6-2 eller 6-2a. Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette. En persons pårørende etter første ledd er ektefelle, person som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold med vedkommende, foreldre, myndige barn og myndige søsken. Den pårørende må ha varig og løpende kontakt med rusmiddelmisbrukeren. Tilføyd ved lov 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201).
§ 6-2. Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak
etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a annet ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder. Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av klienten under institusjonsoppholdet. Fylkesnemndas vedtak etter første ledd kan bare settes i verk dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen. Sosialtjenesten kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av sosialtjenesten dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort. Endret ved lover 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 6-2a. Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a annet ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av
ve
dle
gg
21�
en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet. Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom sosialtjenesten treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Sosialtjenesten kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av sosialtjenesten dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort. Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 41 (i kraft 1 jan 1996), endret ved lover 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 6-3. Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke. Når en rusmiddelmisbruker på grunnlag av eget samtykke blir tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a annet ledd, kan institusjonen sette som vilkår at misbrukeren kan holdes
tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket. Ved opphold i en institusjon med sikte på behandling eller opplæring i minst tre måneder kan det også settes som vilkår at misbrukeren kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake. Tilbakehold kan bare skje opptil tre ganger for hvert opphold. Dersom misbrukeren rømmer, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet for tilbakeholdsfristen fra det tidspunkt misbrukeren er brakt tilbake til institusjonen. Samtykket skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Slikt samtykke kan også gis ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i §§ 6-2 og 6-2a. Før misbrukeren gir sitt samtykke, skal han eller hun gjøres kjent med eventuelle vilkår som nevnt i første og annet ledd. Institusjonen kan sette som vilkår for oppholdet at klienten før oppholdet begynner, gir samtykke til at det kan tas urinprøver under institusjonsoppholdet. Et barn over 12 år med rusproblemer kan tas inn i institusjon på grunnlag av samtykke fra barnet selv og de som har foreldreansvaret. Har barnet fylt 16 år, er barnets samtykke tilstrekkelig. Endret ved lover 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 6-4. Bruk av fylkesnemnda i saker etter §§ 6-2 og 6-2a Barnevernloven §§ 7-1 til 7-8 og §§ 7-11 til 7-23 gjelder tilsvarende for saker etter §§ 6-2 og 6-2a i den utstrekning annet ikke fremgår av loven her. Forhandlingsmøte for saker etter §§ 6-2 og 6-2a, skal holdes snarest og hvis mulig innen to uker etter at fylkesnemnda mottok saken, jf. barnevernloven § 7-14. Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), tilføyd igjen ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
ve
dle
gg
21�
§ 6-5. Innledning til sak etter §§ 6-2 og 6-2a En sak etter §§ 6-2 og 6-2a innledes ved at sosialtjenesten utarbeider begjæring om tiltak etter vedkommende bestemmelse. Dersom begjæringen skal forelegges et folkevalgt organ, jf. § 8-5a, skal begjæringen, dersom organet er enig, med eventuelle merknader omgående sendes til fylkesnemnda. Haster saken, kan den sendes til nemnda uten at den er forelagt det folkevalgte organet på forhånd. Tilføyd ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 6-6. Overprøving av fylkesnemndas vedtak Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 8-3 annet ledd. Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning etter tvisteloven mot oversittelse av fristen. Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken. Tilføyd ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348). Kapittel 6A. Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming
Kapitlet med paragrafene 6A-1 til 6A-16 ble tilføyd ved lov 19 juli 1996 nr. 60 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 sep 1998 nr. 871) og gjaldt iflg. § 6a-16 til 31 des 2003. - Se nå kapittel 4A.
Kapittel 7. Institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester.
§ 7-1. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-1a. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-2. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-3. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-4. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-5. Kommunens ansvar for boliger med heldøgns omsorgstjenester Kommunen har ansvaret for planlegging, etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det. Flere kommuner kan samarbeide om disse oppgavene. Departementet kan påby slikt samarbeid hvis det er påkrevd for å sikre tjenesten. Kommunen kan inngå avtale med private eiere av boliger med heldøgns omsorgstjenester om at kommunen skal disponere plasser i disse. Blir det inngått avtale som nevnt i tredje ledd, skal kommunen dekke driftsutgiftene etter et godkjent budsjett. Boligen med heldøgns omsorgstjenester skal følge de regler for budsjett, regnskap og revisjon som gjelder for kommunens egne boliger med heldøgns omsorgstjenester. Kongen kan gi forskrifter om hva som skal regnes som driftsutgifter. En avtale som nevnt i tredje ledd, skal inneholde en bestemmelse om hvor lang tid den skal gjelde for. Innebærer avtalen at kommunen skal bidra til nedbetaling av gjeld, eller den på annen måte ved tilskudd vil bidra til øking av egenkapitalen, skal avtalen inneholde en bestemmelse om sikkerhet for kommunen for kapitalopplegget. Første til femte ledd gjelder ikke boliger med heldøgns omsorgstjenester som hører under en annen lov. Endret ved lover 6 juni 2003 nr. 37 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
ve
dle
gg
21�
§ 7-6. Inntak i og utskriving fra bolig som nevnt i § 7-5 Kommunen skal gi regler for hvordan inntak og utskriving fra bolig som nevnt i § 7-5 skal besluttes. Kongen kan gi forskrifter om hva reglene skal inneholde. Er det vedtatt etter regler gitt i medhold av første ledd at en person skal ha plass i en bolig med heldøgns omsorgstjenester, kan boligen ikke nekte å ta imot vedkommende. Beboeren kan ikke utskrives mot sin vilje før den fastsatte eller forutsatte tid for oppholdet er ute, så fremt vedkommendes forhold ikke gir en saklig grunn for utskriving. Når utskrivingen bør medføre tiltak fra sosialtjenestens side, skal utskrivingen varsles i god tid på forhånd. Uenighet om inntak eller utskriving kan kreves avgjort av fylkesmannen. Endret ved lover 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 7-6a. Utskriving fra spesialisthelsetjeneste Når sosialtjenesten varsles om utskriving fra tjeneste som nevnt i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a første ledd nr. 5, jf. § 3-15, skal den i samarbeid med spesialisthelsetjenesten planlegge og forberede utskrivingen. Tilføyd ved lov 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), endret ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 7-7. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-8. Generelle krav til boliger med heldøgns omsorgstjenester For å sikre en forsvarlig standard på de boliger med heldøgns omsorgstjenester som er tatt inn i kommunens plan, kan departementet gi veiledende retningslinjer om bygninger og utstyr, om bemanning og de ansattes utdanning m.m. Endret ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft
1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 7-9. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-10. Private institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester som ikke er tatt inn i kommunens plan Kongen kan gi forskrifter om bygninger og utstyr, om bemanning og de ansattes utdanning m.m. for institusjoner og boliger som ikke er innpasset i kommunens plan, om at slike institusjoner og boliger skal stå under tilsyn, jf. § 2-6, og om at slike institusjoner og boliger skal omfattes av plikt til internkontroll, jf. §§ 2-1 og 2-4. Kongen kan også gi forskrifter om regnskapsføring og om innsyn for offentlig myndighet i regnskapene. Finner fylkesmannen at en institusjon eller bolig som står under tilsyn, drives uforsvarlig, kan han gi pålegg om å rette på forholdet eller å nedlegge driften. Vil sosialtjenesten gi økonomisk støtte til et tiltak som ikke er innpasset i kommunens plan, eller bruke tiltaket som en del av sitt tjenestetilbud, må den undersøke og følge med i at det drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den, og at det ellers drives på en forsvarlig måte. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 91 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1495), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 7-11. Rettigheter under opphold i institusjon/bolig som omfattes av dette kapittel. En institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester skal drives slik at beboerne selv kan bestemme i personlige spørsmål og ha det samkvem med andre som de selv ønsker, så langt det er forenlig med formålet ved oppholdet og med institusjonens/boligens ansvar for driften, herunder ansvaret for trygghet og trivsel. Beboerne skal ha rett til å bevege seg både i og utenfor institusjonen/boligen med de begrensninger som institusjonen/boligen fastsetter av hensyn til behovet for trygghet og trivsel.
ve
dle
gg
21�
Det er ikke tillatt a) å refse en person fysisk, b) å bruke innelåsing i enerom eller andre tvangstiltak med mindre det er tillatt ved lov eller forskrifter som nevnt i femte ledd bokstav a), c) å føre kontroll med beboernes korrespondanse med mindre det er tillatt ved forskrifter som nevnt i femte ledd bokstav c). Kongen kan gi forskrifter a) til utfylling av bestemmelsene foran, herunder om bruk av tvangsmidler, b) om urinprøvetaking, c) med sikte på å hindre at rusmidler eller farlige gjenstander bringes inn i institusjonen/boligen, d) om forvaltning av beboernes midler. Endret ved lover 19 juli 1996 nr. 60 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 sep 1998 nr. 871), 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 7-12. Forskrifter om hva som skal regnes som institusjon/bolig med heldøgns omsorgstjenester Kongen kan gi forskrifter om hva som skal regnes som institusjon/bolig etter dette kapitlet, og om rett for fylkesmannen til å avgjøre tvilstilfeller. Endret ved lover 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 7-13. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 7-14. Kvalitetskrav i behandlings- og rehabiliteringstiltak Kongen kan gi forskrifter med bestemmelser om krav til kvalitet i behandlings- og rehabiliteringstiltak. Tilføyd ved lov 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), endret ved lover 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402),
28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
Kapittel 8. Saksbehandlingen.
§ 8-1. Anvendelse av forvaltningsloven. Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak. Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak. Og en søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen. Kongen kan gi forskrifter om at forvaltningsloven skal gjelde for avgjørelser som blir tatt mens klienter oppholder seg i institusjon og bolig med heldøgns omsorgstjenster.
§ 8-2. Anvendelse av forvaltningsloven på private boliger med heldøgns omsorgstjenester For private boliger med heldøgns omsorgs-tjenester som er tatt inn i kommunens plan etter § 7-5, gjelder forvaltningsloven for klientsaker, med de særregler som er fastsatt i loven her, jf. § 8-1. Endret ved lover 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 8-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen. Et barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder. I en sak som gjelder tiltak overfor rusmiddelmisbrukere under 18 år, skal barnet alltid regnes som part.
§ 8-4. Plikt til å rådføre seg med klienten. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener.
ve
dle
gg
21�
§ 8-5. Innhenting av opplysninger. Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med klienten eller slik at klienten har kjennskap til innhentingen. I saker som gjelder tjenester etter denne loven kan sosialtjenesten kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har klienten ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet.
§ 8-5a. Folkevalgt organs sammensetning i klientsaker Dersom et folkevalgt organ etter kommune-styrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltklienter etter denne lov, skal organet ha fra tre til fem medlemmer. Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 85, endret ved lov 6 juni 2003 nr. 37 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 6 juni 2003 nr. 674).
§ 8-6. Klage over sosialtjenestens vedtak Enkeltvedtak som sosialtjenesten har truffet, kan påklages til fylkesmannen. Første ledd gjelder ikke saker som hører under fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 15 juni 2001 nr. 91, 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 8-7. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Dersom et vedtak som gir klageren medhold ikke kan settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som kan dekke det øyeblikkelige behov.
§ 8-8. Taushetsplikt. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til sosialtjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.
§ 8-8a. Opplysningsplikt til barneverntjenesten. Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barne-verntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger. Tilføyd ved lov 17 juli 1992 nr. 100.
§ 8-9. Bistand fra politiet. Politiet har plikt til å yte bistand ved fullbyrdelse av tvangsvedtak overfor rusmiddelmisbrukere.
ve
dle
gg
21�
§ 8-10. Politiattest Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4-2, til barn eller personer med utviklingshemming. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder. Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 100 (i kraft 1 april 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1527).
Kapittel 9. Saksbehandlingen i tvangssaker.
Kapitlet med § 9-1 til § 9-12 opphevet ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
Kapittel 10. Om ansvaret for å gi hjelp etter loven.
§ 10-1. Oppholdskommunens ansvar. Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester skal tjenestene likevel ytes av sosialtjenesten i den kommune som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Dette gjelder også ytelser før utskrivingen i forbindelse med utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenester ytes av sosialtjenesten i den kommune der vedkommende tar opphold, men utgiftene kan kreves refundert av
oppholdskommunen forut for inntaket i institusjonen eller boligen med heldøgns omsorgstjeneste.
§ 10-2. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 10-2a. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 10-3. Avgjørelse av tvister. Oppstår det tvist mellom kommuner om anvendelsen av § 10-1, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvisten. Departementet kan gi nærmere regler om behandlingsmåten. Endret ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
§ 10-4. Ansvaret for å reise tvangssak. Ansvaret for å reise sak etter §§ 6-2 og 6-2a har sosialtjenesten i den kommunen der rusmiddelmisbrukeren oppholder seg. Ved avtale mellom sosialtjenesten i de berørte kommuner kan ansvaret overføres til en annen kommune som rusmiddelmisbrukeren har tilknytning til. Sosialtjenesten i den kommune som har reist saken, har ansvaret for iverksetting av vedtaket. Endring i rusmiddelmisbrukerens tilknytning til kommunen medfører ingen endring i ansvarsforholdet hvis det ikke blir inngått avtale som nevnt i første ledd annet punktum. Endret ved lover 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
Kapittel 11. Finansiering, egenbetaling.
§ 11-1. Kommunens økonomiske ansvar for sosialtjenesten. Den enkelte kommune skal sørge for de bevilgninger som er nødvendige for å yte de tjenester og sette i verk de tiltak som kommunen har ansvaret for etter denne loven.
ve
dle
gg
220
Kostnadene ved tjenester og tiltak som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommune som etter §§ 10-1 og 10-4 er ansvarlig for å yte tjenesten eller sette i verk tiltaket. Bare etter reglene i §§ 10-1 annet ledd siste punktum og 11-2 kan det kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre.
§ 11-2. Kommunens rett til å kreve vederlag hos den som mottar ytelsene. Kommunen kan pålegge den som mottar tjenester etter denne loven, å dekke kostnadene helt eller delvis. Kongen kan gi nærmere forskrifter om slik egenbetaling. Kostnadsdekning som nevnt i første ledd kan bare kreves innenfor rammen av vedkommendes inntekter, og slik at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.
§ 11-3. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 11-4. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 11-5. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 11-5a. (Opphevet ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).)
§ 11-6. Tilskudd fra staten Staten yter årlig rammetilskudd tildelvis dekning av kommunenes utgifter.Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene etter regler gitt av Kongen. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 90, 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403).
Kapittel 12. Lovens ikrafttredelse og overgangsregler.
§ 12-1. Lovens ikrafttredelse. Loven trer i kraft fra den tid1 Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. 1 Fra 1 jan 1993 iflg. res. 4 des 1992nr. 880.
§ 12-2. Overgangsbestemmelser. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse i forhold til vedtak som er truffet etter lover som blir opphevet ved denne loven, og om saker som er under behandling etter disse lover.
§ 12-3. Oppheving av andre lover. Med virkning fra lovens ikrafttredelse oppheves: - - -
§ 12-4. Endringer i andre lover. Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: - - -
ve
dle
gg
221
10.1.10 Lov 5.august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer
Dato: LOV-1994-08-05-55 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Publisert: Ikrafttredelse: 1995-01-01 Sist-endret: LOV-2006-12-01-65 fra 2008-01-01 Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Jfr. tidligere lover 16 mai 1860, 8 mai 1900, 5 juli 1946 nr. 1, 12 des 1947 nr. 4, 12 des 1947 nr. 15, 12 des 1947 nr. 16, 19 des 1952 nr. 1, 26 nov 1954 nr. 2.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1. Lovens formål Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven.
§ 1-2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for enhver som oppholder seg i Norge. Departementet kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven overfor personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bosted i Norge. Departementet kan også gi forskrifter om at loven skal gjelde for personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til Norge. Departementet kan gi forskrifter om anvendelse av loven på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, og på norske fartøy og luftfartøy hvor de enn befinner seg. Lovens bestemmelser gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat. Kongen kan gi regler til gjennomføring av
avtale med fremmed stat om forhold som omfattes av denne loven.
§ 1-3. Definisjoner Med følgende uttrykk i loven her forstås: 1. smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff ) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. 2. en smittet person: en person som har en smittsom sykdom som nevnt i nr. 1. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person. 3. allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den.
ve
dle
gg
222
4. alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Sosial- og helsedirektoratet1 kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Departementet fastsetter i forskrift hvilke smittsomme sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
Kap. 2. Informasjon til smittede personer, unntak fra taushetsplikt, meldinger og varsler
§ 2-1. Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer. Den undersøkende eller behandlende legen skal snarest mulig gi en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom a) informasjon om den sykdommen legen mener den smittede har, dens smittsomhet og smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder, b) særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre (personlig smittevernveiledning). Er den smittede under 12 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender når det gjelder smittefaren, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning etter første ledd. Er den smittede mellom 12 og 16 år, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning. Opplysninger må likevel ikke gis til dem som har omsorgen, hvis den smittede eller andre som kjenner
den smittedes situasjon har innvendinger mot at dette blir gjort og legen mener at innvendingene bør respekteres. Hovedinnholdet av den informasjon og den personlige smittevernveiledning som legen gir til den smittede, skal føres inn i pasientens journal.
§ 2-2. Enkelte unntak fra taushetsplikt Når det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom sykdom fra en smittet person, og det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger underlagt taushetsplikt, skal legen så langt råd er, søke å oppnå medvirkning eller samtykke fra den smittede slik at nødvendige opplysninger kan bli gitt. Er det ikke mulig å oppnå tilstrekkelig medvirkning eller samtykke fra den smittede, kan det gis opplysninger om smittestatus og andre helt nødvendige opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Legen kan gi opplysningene til a) helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten eller som har ansvar for at annet personell, andre pasienter eller besøkende ikke smittes, når det er overveiende sannsynlig at helsepersonellet, pasientene eller de besøkende er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, b) annen lege i sammenheng med smitteoppsporing etter § 3-6, c) den som med overveiende sannsynlighet er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, d) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, når opplysningene kan motvirke at sykdommen blir overført til andre, eller er avgjørende for å kunne begynne medisinsk behandling av den smitteutsatte, eller e) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom fordi den smittede har opptrådt klanderverdig. Dersom faren for overføring etter bokstav c er overhengende og innlysende, skal
ve
dle
gg
22�
opplysningene gis, med mindre legen vet at en annen lege gir opplysningene eller at opplysningene allerede er kjent for dem som skal ha dem. Er legen i tvil om opplysninger bør gis etter andre ledd, kan legen forelegge spørsmålet for kommunelegen til uttalelse. Nekter legen å gi opplysninger, kan den som ønsker opplysninger etter andre ledd, eller kommunelegen forelegge spørsmålet for fylkesmannen, som kan bestemme at opplysningene skal gis. Når opplysninger gis med hjemmel i andre ledd, skal legen informere den smittede skriftlig om at opplysningene er gitt. Når vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan en tannlege, jordmor eller sykepleier gi nødvendige opplysninger til den smittede personens lege eller til kommunelegen. Helsepersonell som mottar opplysninger etter denne paragrafen, har samme taushetsplikt som den som gir opplysningene. Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsetilsynet i fylket, Sosial- og helsedirektoratet1 og Statens helsetilsyn kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 2-3. Meldingsplikt for leger. Varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre En lege som oppdager en smittet person, har meldingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. En sykepleier eller jordmor som i sin virksomhet oppdager en smittet person har varslingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Den som etter første ledd mottar opplysninger undergitt taushetsplikt, har
samme taushetsplikt som dem som gir opplysningene. Når en lege som er meldingspliktig etter bestemmelsen i første ledd, gir en melding som identifiserer en person, skal legen informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingen og hva den skal brukes til. Kongen i Statsråd kan gi forskrifter om behandling av helseopplysninger, herunder om bruk av navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn i samsvar med helseregisterloven. Forskriftene skal angi formålet med behandlingen av opplysningene, og hvilke smittsomme sykdommer som skal meldes eller varsles. Kongen i Statsråd kan også gi forskrifter om meldingsplikt for bivirkninger av forebyggende tiltak, og om undersøkelse, behandling og andre tiltak etter loven. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvem som skal melde eller varsle, og om formkrav, meldingsskjemaer og frister for meldingene og varslene, herunder om hvem som kan eller skal motta meldinger og varsler. Uten samtykke fra departementet kan verken private eller offentlige sette i verk meldingsordninger for smittsomme sykdommer hos mennesker. Dette gjelder ikke interne systemer. Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller når det er fare for slikt utbrudd, og når det er nødvendig av hensyn til smittevernet, kan Sosial- og helsedirektoratet1 med øyeblikkelig virkning pålegge personer som nevnt i første ledd midlertidige meldings- og varslingsplikter som fraviker fra forskrifter etter fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
Kap. 3. Undersøkelser og vaksinasjoner
ve
dle
gg
22�
§ 3-1. Undersøkelse av befolkningen Når det er avgjørende for å kunne bedømme hvilke forebyggende tiltak eller undersøkelses-, behandlings- eller pleietiltak som er nødvendige for å forebygge en smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, kan departementet i forskrift fastsette plikt for befolkningen eller grupper av den til å gjennomgå bildeundersøkelse, tuberkulinprøving, blodprøvetaking, eller andre tilsvarende undersøkelser som kan gjøres uten fare. En plikt som nevnt i første ledd, kan ikke omfatte endoskopi, biopsi, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser/inngrep. Er den smittede under 16 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender, skal den som har omsorgen for den smittede, medvirke til at vedkommende oppfyller pliktene etter første ledd.
§ 3-2. Forhåndsundersøkelse av arbeids- og utdanningssøkere, undersøkelse av arbeidstakere og personer under utdanning Når smittede personer kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smittsom sykdom i sitt arbeid eller sin virksomhet og hensynet til smittevernet krever det, kan departementet i forskrift fastsette a) at arbeids- eller utdanningssøkere før ansettelse eller opptak skal gjennomgå undersøkelse som nevnt i § 3-1, b) at arbeidstakere eller skoleelever/ studenter skal gjennomgå slike undersøkelser.
§ 3-3. Forhåndsundersøkelse av pasienter En helseinstitusjon kan kreve at en pasient skal la seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom, før det blir foretatt en diagnostisk utredning, og før pasienten får behandling eller pleie. En slik undersøkelse kan ikke fastsettes som rutine for alle pasienter og kan ikke omfatte endoskopi, biopsi, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser/inngrep. Forhåndsundersøkelse kan kreves bare når en slik sykdom vil forårsake
ekstraordinære forebyggende tiltak av hensyn til faren for overføring til andre pasienter eller til personale, og såfremt tiltakene kan gi vesentlig større sikkerhet mot smitteoverføring eller bety en vesentlig lettelse eller besparelse for helsetjenesten. Forhåndsundersøkelse etter første ledd må ikke føre til at behandlingen av pasienten blir alvorlig forsinket, eller til at han eller hun blir utsatt for fare eller urimelig ulempe. Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til fylkesmannen. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 3-4. Undersøkelse av gravide Departementet kan gi forskrifter om plikt for gravide til å avgi blodprøve eller gjennomgå nødvendig undersøkelse som kan gjøres uten fare, når formålet med undersøkelsen er å fastslå om det er grunn til å sette i verk tiltak for å motvirke at en allmennfarlig smittsom sykdom blir overført til barna.
§ 3-5. Legens plikt til å foreta undersøkelse av smittede personer Legen skal være særlig oppmerksom på muligheten for at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. En lege som får mistanke om at en pasient har en allmennfarlig smittsom sykdom, skal etter samtykke fra pasienten foreta eller sette i verk de undersøkelser som er nødvendige for å bringe på det rene om det foreligger en slik sykdom. I så fall skal legen straks og i samråd med den smittede pasienten gjøre sitt for å motvirke at sykdommen blir overført til andre. Hvis det er tvil etter første ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt ta kontakt med kommunelegen. Tar legen kontakt med kommunelegen, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet. En lege plikter å undersøke en smittet person, ta blodprøve eller foreta andre nødvendige undersøkelser, når smittevernnemnda har gjort vedtak etter
ve
dle
gg
22�
§ 5-2 og undersøkelsen kan gjennomføres uten fare.
§ 3-6. Legens plikt til å foreta smitteoppsporing. En lege som har sikker kunnskap eller har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes overføring av smittefra en person til en annen, skal foreta smitteoppsporing dersom dette er gjennom-førbart og hensynet til smittevernet krever det. Legen skal i så fall spørre den smittede om hvem smitten kan være overført fra, om når og på hvilken måte smitteoverføringen kan ha skjedd og om hvem han eller hun kan ha overført smitten til. Er vilkårene etter første ledd oppfylt skal legen, eventuelt gjennom den smittede, ta kontakt med dem som smitten kan være overført fra eller til og undersøke disse. Plikten bortfaller dersom den smittede pasienten eller de som han eller hun oppgir som smittekilder eller mulig smittet, godtgjør at aktuelle personer allerede er undersøkt eller får nødvendig behandling eller omsorg. Dersom legen ikke ser seg i stand til å gjennomføre smitteoppsporing og oppfølging av de mulig smittede etter første og andre ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi underretning om dette til kommunelegen hvis hensynet til smittevernet krever det. Legen skal da også gi opplysning om smittekontakter. Det samme gjelder dersom legen har grunn til å anta at en smittet person ikke følger den personlige smittevernveiledningen som legen har gitt etter § 2-1. Legen skal alltid ta kontakt med kommunelegen når det er mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes miljøsmitte, f.eks. en sykdom som skyldes overføring av smitte fra drikkevann, matvarer eller dyr. Hvis en lege tar kontakt med kommunelegen etter tredje ledd, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet. Dersom kommunelegen får opplysninger om en smittet person som bor eller
oppholder seg utenfor kommunen, skal kommunelegen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi opplysningene til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor eller oppholder seg, hvis hensynet til smittevernet krever det.
§ 3-7. Kartleggingsundersøkelse og metodeutprøving Tilgjengelig blod, serum og annet biologisk materiale fra mennesker kan ikke analyseres med henblikk på en smittsom sykdom for et ikke-diagnostisk formål uten samtykke fra de personene prøvene stammer fra. Laboratorier/institusjoner kan likevel utføre kartleggingsundersøkelser ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med undersøkelsen er å: - overvåke utviklingen av en epidemi som sprer seg i befolkningen, eller - belyse forekomsten av en smittsom sykdom i befolkningen eller en del av den, eller - bedømme om og i tilfelle hvor godt befolkningen er beskyttet mot en smittsom sykdom som det vaksineres mot, og undersøkelsens resultat er av betydning for smittevernarbeidet. Laboratorier/institusjoner kan også utføre metodeutprøving ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med utprøvingen er å utvikle ny metodikk eller forbedre eksisterende metodikk for påvisning og karakterisering av en smittsom sykdom. Sosial- og helsedirektoratet1 kan pålegge et laboratorium eller en institusjon å utføre kartleggingsundersøkelser som nevnt i andre ledd når dette anses påkrevd av hensyn til smittevernet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av undersøkelser etter denne paragraf, og om bruken av resultatene, herunder plikt for laboratorier/institusjoner til å gi melding om analysefunn uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
ve
dle
gg
22�
Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 3-8. Vaksinering og immunisering av befolkningen Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunehelsetjenesten skal tilby befolkningen dette programmet. Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert a) må oppholde seg innenfor bestemte områder, b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse. Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Sosial- og helsedirektoratet1 påby vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd. Kongen i Statsråd kan i forskrift fastsette at helsepersonell uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal gi nødvendige opplysninger for gjennomføring av et kontrollsystem basert på vaksinasjonsregistre, og gi regler for slike registre, jf. helseregisterloven. Endret ved lover 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 3-9. Forskrifter om undersøkelser og vaksinasjoner Departementet kan gi forskrifter om den nærmere gjennomføringen av
smitteverntiltak etter §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-8 andre og tredje ledd, herunder om a) hvilke grupper av befolkningen som tiltakene skal omfatte, og om fritak, b) hvem som kan gi fritak, og om tilsyn med gjennomføringen av tiltakene, c) at enkelte undersøkelser og vaksinasjoner bare må utføres av særskilt godkjent helsepersonell, hvem som kan gi godkjenning, og hvilken opplæring personellet må gjennomgå for å få slik godkjenning, d) plikt for helsepersonell til å foreta eller medvirke ved undersøkelser og vaksinasjoner, e) at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Sosial- og helsedirektoratet1 bestemmer, og at de må foretas av noen som Sosial- og helsedirektoratet har godkjent, f ) hvem som skal dekke utgiftene med tiltakene. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
Kap. 4. Andre smitteverntiltak
§ 4-1. Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta a) forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet, b) stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser - eller begrensninger i aktiviteter der, c) stans eller begrensninger i kommunikasjoner, d) isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen,
ve
dle
gg
22�
e) pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering. Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Sosial- og helsedirektoratet1 treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet. Har kommunestyret eller Sosial- og helsedirektoratet1 truffet vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som den ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret sørge for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter for kravet om vederlag. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i bokstav e, kan kommunestyret bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i første ledd bokstav d og e, kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft
1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 4-2. Forbud mot utførelse av arbeid m.m. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet eller delta i undervisningen for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Ved nytt vedtak kan forbudet forlenges med opptil tre uker. Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen sammen med legen som det regionale helseforetaket har utpekt etter § 7-3 tredje ledd. Fylkesmannen avgjør klage over vedtak. Når legene som skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige, skal fylkesmannen delta i avgjørelsen. Sosial- og helsedirektoratet1 avgjør klagen når fylkesmannen har vært med i første instans. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak etter denne paragrafen. Når smittede personer gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan departementet i forskrift fastsette at det skal være forbudt for smittede personer å utføre et bestemt arbeid eller deler av det eller delta i undervisning. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 4-3. Karantenebestemmelser Kongen kan gi forskrifter for å motvirke at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller spres til andre land (karantenetiltak), herunder bestemmelser om tiltak som gjelder personer, dyr, transportmidler, varer og gjenstander som kan tenkes å overføre smittsomme sykdommer. I forskriftene kan Kongen også fastsette nærmere krav til undersøkelser, smittesanering og dokumentasjon i forbindelse med innreise
ve
dle
gg
22�
til og utreise fra Norge og i forbindelse med inn- og utførsel av varer.
§ 4-4. Transport av smittefarlig materiale Innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan overføre smitte til mennesker skal skje på en forsvarlig måte, slik at smittefaren blir så liten som mulig. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger og andre nærmere bestemmelser om innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan bety en fare for overføring av smittsom sykdom til mennesker. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).
§ 4-5. Obduksjon Kommunelegen kan vedta at en avdød med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres dersom det er nødvendig for å fastslå sykdommens art eller for å påvise andre forhold som det er viktig å kjenne til for å kunne forebygge en slik sykdom eller motvirke at den blir overført. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom bærer staten utgiftene for rekvirerte obduksjoner.
§ 4-6. Gravferd og transport av lik Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder bestemme at avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak i forbindelse med gravferder. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om transport av lik innenfor landet og fra og til utlandet, og fastsette hygieniske bestemmelser i forbindelse med gravferd, herunder minimums- og maksimumskrav til emballering og hvilke opplysninger som transportør, begravelsesbyrå og andre kan kreve. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).
§ 4-7. Sykehusinfeksjoner Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om tiltak for å motvirke
sykehusinfeksjoner. I forskriften kan det gis bestemmelser for helsepersonell og eiere av virksomheter som driver medisinsk undersøkelse, behandling eller pleie, for å forebygge eller motvirke at pasienter, ansatte eller andre blir påført infeksjoner. Det kan gis egne bestemmelser om smittevern for pasienter som har nedsatt immunforsvar, herunder at slike pasienter kan undersøkes, behandles eller pleies bare ved institusjoner som departementet har godkjent.
§ 4-8. Massemedier - informasjonsplikt Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet eller Sosial- og helsedirektoratet1 pålegge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til hele befolkningen eller avgrensede grupper av den. Den som har formidlet en melding etter bestemmelsen, har krav på vederlag. En klage har ikke utsettende virkning for iverksetting av vedtaket. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 4-9. Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Etter pålegg fra kommunestyret har helsepersonell i kommunehelsetjenesten plikt til å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i de særlige oppgaver som smittevernarbeidet krever. Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, plikt til å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet etter kommunestyrets nærmere bestemmelse. Helsepersonell har plikt til å følge Sosial- og helsedirektoratets1 pålegg etter § 7-10 om at en allmennfarlig smittsom sykdom skal forebygges, undersøkes, behandles, eller pleies etter bestemte faglige retningslinjer, eller at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Sosial- og helsedirektoratet bestemmer eller bare må gjøres av noen som
ve
dle
gg
22�
Sosial- og helsedirektoratet har godkjent. En lege i kommunehelsetjenesten har plikt til å delta i forebyggelse av en allmennfarlig smittsom sykdom og i undersøkelse og behandling av en person som er smittet med en slik sykdom, når det er nødvendig og etter vedtak av kommunestyret. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 4-10. Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter Tjenestemenn ved politiet, skipskontrollen, losvesenet, tollvesenet og havnevesenet, på flyplasser, i næringsmiddelkontrollen og veterinærvesenet plikter å ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittsomme sykdommer. De plikter å bistå med gjennomføringen og overholdelsen av de bestemmelser som er gitt i denne loven eller kommunehelsetjenesteloven, eller i medhold av disse lovene. Tjenestemenn etter første ledd skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette kommunelegen når de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av en slik sykdom. Det samme gjelder når de blir oppmerksom på forhold som kan medføre en nærliggende fare for overføring av en slik sykdom og det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helsetjenesten. Hvis kommunelegen ikke er til stede, skal tjenestemennene underrette fylkesmannen. Veterinærer og veterinærmyndighetene skal straks underrette kommunelegen eller fylkesmannen ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker. Næringsmiddelkontrollen skal straks underrette kommunelegen eller fylkes-mannen ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler. I tillegg til pliktene etter første og andre ledd skal politiet etter anmodning bistå med gjennomføringen av tiltak etter §§ 4-1, 4-3, 5-2, 5-3 og 5-4. Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere plikter for andre myndigheter, herunder bestemme hvem som skal betale for utgiftene til bistand. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
Kap. 5. Plikter for smittede personer - tvangstiltak
§ 5-1. Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom Den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra. Dersom overføringen kan ha skjedd ved miljøsmitte, f.eks. drikkevann, matvarer eller dyr, har vedkommende også plikt til å opplyse om dette. Dessuten har vedkommende plikt til å opplyse hvem han eller hun selv kan ha overført smitten til. Opplysningene skal gis til den undersøkende legen eller til kommunelegen. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å ta imot den personlige smittevernveiledning som legen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til om nødvendig å la seg isolere.
§ 5-2. Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen eller eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg undersøke av lege. Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse etter første ledd, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til legeundersøkelse og eventuelt til kortvarig isolering. Slik tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering kan bare gjennomføres for å klarlegge om det foreligger en allmennfarlig smittsom sykdom, og dette er nødvendig
ve
dle
gg
2�0
for å motvirke overføring av en slik sykdom til andre og såfremt undersøkelsen kan skje uten fare. Tvungen isolering kan vedtas for opptil sju dager. Når det er forsvarlig å foreta legeundersøkelsen uten innleggelse i sykehus ut fra hensynet til den smittede eller dem som skal undersøke, kan undersøkelsen gjøres poliklinisk eller på et annet egnet sted. Før det blir gjort vedtak om tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering, skal den smittede personen gis varsel slik at han eller hun får uttale seg om spørsmålet. Varsel kan sløyfes når det ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at undersøkelsen eller isoleringen ikke kan gjennomføres. Vedtak etter andre og tredje ledd skal gjøres av smittevernnemnda, se §§ 7-5, 7-6 og 7-8, etter reglene i §§ 5-5 til 5-7. Se likevel § 5-8 om hastevedtak. Det har ikke utsettende virkning dersom vedtaket bringes inn for tingretten. Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 5-3. Tvungen isolering i sykehus Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen, eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg isolere. Dersom en smittet person motsetter seg isolering etter første ledd og andre tiltak som kan forebygge eller motvirke overføring av sykdommen har vært forsøkt eller det er overveiende sannsynlig at slike tiltak ikke vil føre frem, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til isolering. Slik tvungen isolering kan bare gjennomføres når dette etter en helhetsvurdering er den klart mest forsvarlige løsningen i forhold til faren for smitteoverføring og den belastningen som tvangsinngrepet må antas å medføre, og det er overveiende sannsynlig at andre ellers vil bli smittet. Vedtak etter denne paragrafen kan gjøres
for opptil tre uker. Ved nytt vedtak kan isoleringstiden forlenges med opptil seks uker om gangen inntil et år fra første vedtak. I sammenheng med forlengelse av isoleringstiden kan det vedtas tvungen medikamentell behandling når dette kan redusere isoleringstiden vesentlig. Tvungen medikamentell behandling kan bare gjennomføres når den kan gjøre en smittet person smittefri og er uten fare eller større ubehag. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om behandlingen. Vedtak om tvungen isolering i sykehus og medikamentell behandling gjøres av smittevernnemnda, se §§ 7-5, 7-6 og 7-8, etter reglene i §§ 5-5 til 5-7. Det har ikke utsettende virkning dersom vedtaket bringes inn for tingretten. Tvangsvedtaket skal oppheves av avdelingens overlege så snart vilkårene for innleggelsen ikke lenger foreligger. Smittevernnemnda skal varsles så tidlig som mulig, og senest tre døgn før den smittede blir utskrevet. Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 5-4. Gjennomføring av isolering i sykehus Innleggelse til tvungen undersøkelse og kortvarig isolering etter § 5-2 eller isolering etter § 5-3 skal skje i en egnet sykehusavdeling eller sengepost. Avdelingen eller sengeposten skal være spesielt lagt til rette for å motta smittede slik at de kan få det medisinske og pleiemessige behandlingstilbud som vil føre til så kortvarig isolering som mulig. Under isoleringen kan det iverksettes pleiemessige og sikkerhetsmessige tiltak for å gjennomføre en effektiv isolering. Tiltakene skal være begrenset til det som er helt påkrevd i forhold til faren for smitteoverføring. Oppholdet skal så langt råd er gi muligheter for normal livsutfoldelse og kontakt med nære pårørende. Når særlige forhold krever det, kan smittede
ve
dle
gg
2�1
personer isoleres i andre institusjoner godkjent av Sosial- og helsedirektoratet.1 Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere krav til de fysiske og faglige forholdene ved sykehus og andre institusjoner som nyttes til isolering. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 5-5. Forberedelse til tvangssak for smittevernnemnda En sak om vedtak etter §§ 5-2 eller 5-3 innledes ved at kommunelegen utarbeider begjæring om tiltak etter den aktuelle paragrafen. I begjæringen skal det redegjøres for de omstendigheter kommunelegen legger til grunn for det tiltak som blir foreslått. Begjæringen skal forelegges fylkesmannen, som omgående skal sende den til smittevernnemnda. Sosial- og helsedirektoratet1 kan selv reise sak for nemnda. Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 5-6. Oppnevning av fullmektig for den smittede m.m. Smittevernnemnda skal sørge for at det blir oppnevnt advokat for de private parter. Advokaten skal omgående gjøres kjent med begjæring om tiltak med vedlagte dokumenter, og gis frist for tilsvar etter barnevernloven § 7-11. De begrensninger i den smittedes rett til å se saksdokumentene som er fastsatt i forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav c og de begrensinger i den smittedes rett til innsyn i sin journal med vedlegg som er fastsatt for innsynsretten, gjelder ikke når smittevernnemnda er anmodet om å gjøre vedtak etter loven. Endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 5-7. Vedtak og begrunnelse Smittevernnemnda skal komme sammen så raskt som mulig for å drøfte saken. Til møtet i nemnda kan en representant for den som har begjært tvangsvedtaket og den smittedes fullmektig møte. Dersom noen av partene ønsker det, skal de under møtet gis anledning til vitneførsel og til å legge frem annet materiale det ikke har vært mulig å presentere under saksforberedelsen. Vedtaket skal gjøres umiddelbart etter at drøftingene i smittevernnemnda er slutt. Reglene i tvisteloven om dommers innhold og begrunnelse gjelder tilsvarende. I meldingen om vedtaket skal det særskilt gjøres oppmerksom på overprøvingsadgangen etter § 5-9. Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88), som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 5-8. Hastevedtak Hastevedtak etter § 5-2 kan gjøres av kommunelegen sammen med den legen som det regionale helseforetaket har utpekt etter § 7-3 tredje ledd. Blir de ikke enige, gjelder § 4-2 tredje ledd tilsvarende. Et hastevedtak etter § 5-2 kan gjøres bare dersom de interesser som vedtaket skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke blir gjort eller gjennomført straks. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 5-9. Overprøving av tvangsvedtak sSmittevernnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Dette gjelder også hastevedtak etter § 5-8. Søksmål kan reises av den vedtaket retter seg mot eller vedkommendes nærmeste, av fylkeslegen eller statens helsetilsyn. En mindreårig kan opptre som part og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom vedkommende er fylt 12 år og forstår hva saken gjelder. Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416),
ve
dle
gg
2�2
17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
Kap. 6. Rett til smittevernhjelp m.m.
§ 6-1. Rett til smittevernhjelp Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd. Den som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp som nevnt i dette leddet kan ikke nektes med den begrunnelse at det ikke er dekning for utgiftene på vedtatte budsjetter. Den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til Helsetilsynet i fylket hvor han/hun mener feil er begått. Slik klagerett har også pårørende. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen, herunder smittevernhjelp mot andre smittsomme sykdommer. Endret ved lover 2 juli 1999 nr. 61 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 6-2. Gratis tjenester og tiltak Departementet kan bestemme at tjenester eller tiltak etter loven skal være gratis for den som er i fare for å bli smittet med smitt-somme sykdommer, eller som allerede er det.
Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet
§ 7-1. Kommunens oppgaver Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder - skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, - drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, - sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, - sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter §§ 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 48.
§ 7-2. Kommunelegens oppgaver Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også
ve
dle
gg
2��
utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegenes oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. Kommunelegen skal a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f ) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Når kommunen har lagt smittevern-oppgavene til et interkommunalt organ, jf. § 7-1 sjette ledd, kan kommunestyret delegere kommunelegens myndighet etter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet. Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 48.
§ 7-3. Det regionale helseforetakets ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste. Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge
smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført. Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 og 5-8 sammen med kommunelegen. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet1 orientert om forholdene i fylket. Jf. lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 7-5. Smittevernnemndas myndighetsområde Gjennomføring av tiltak med tvang etter denne lovs §§ 5-2 og 5-3 avgjøres av smittevernnemnda. Smittevernnemnda er den av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, jf. barnevernloven § 7-1, som departementet utpeker til denne oppgaven. Når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, jf. § 1-3 nr. 4, kan flere fylkesnemnder utpekes til smittevernnemnder. Reglene i barnevernloven kapittel 7 gjelder i den utstrekning annet ikke fremgår av loven her.Departementet kan bestemme at smitte-vernnemnda også skal behandle andre saker etter loven her. Endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 7-6. Smittevernnemndas sammensetning Smittevernnemnda settes sammen etter reglene i barnevernloven § 7-2. Før det blir oppnevnt utvalg, jf. første ledd, skal det innhentes forslag fra fylkesmannen og de regionale helseforetakene. Smittevernemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt i samsvar med
ve
dle
gg
2��
bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 5. Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 17 juni 2005 nr. 65 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).
§ 7-7. (Opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).)
§ 7-8. Smittevernnemndas sammensetning i den enkelte sak I den enkelte sak skal smittevernnemnda være sammensatt av lederen pluss to medlemmer som trekkes ut, ett fra hvert av de utvalg som er nevnt i § 7-6.
§ 7-9. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med: - oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner, - antimikrobiell resistensutvikling, - laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og - skadedyrbekjempelse. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).
§ 7-10. Sosial- og helsedirektoratets oppgaver Gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven skal Sosial- og helsedirektoratet1 medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer. Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial- og helsedirektoratet1 bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer. På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan Sosial- og helsedirektoratet1 pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 1 Nå Helsedirektoratet.
§ 7-10a. Statens helsetilsyns oppgaver Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven. Dersom virksomheten drives på en måte som er i strid med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel i loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på andre måter er uheldige eller uforsvarlige, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Tilføyd ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).
§ 7-11. Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i forbindelse med smittsomme sykdommer. Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
ve
dle
gg
2��
beredskap helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Endret ved lover 2 juli 1999 nr. 61 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).
§ 7-12. Særlig fullmakt for Kongen Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen, og for at det kan settes inn tiltak til vern om befolkningen. Om nødvendig kan Kongen gjøre avvik fra gjeldende lovgivning. Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold §§ 3 og 4 gjelder tilsvarende.
Kap. 8. Straff, erstatning, klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 8-1. Straff Med unntak av overtredelse av plikter etter § 5-1 eller plikter som omfattes av helsepersonellovgivningen straffes overtredelse av loven her eller av forskrift gitt i medhold av loven etter bestemmelsene i straffelovens §§ 156 eller 357.
§ 8-2. Erstatning for personskade Staten plikter å erstatte en skade som alene eller sammen med andre årsaker kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner som blir satt i verk i medhold av denne loven. Denne plikten gjelder hvis staten ikke kan godtgjøre at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlig.
Staten kan kreve å få dekket en erstatning som den har gitt etter første ledd, av noen som er ansvarlig etter de alminnelige erstatningsregler. Erstatningen utmåles etter reglene i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 3. Departementet kan oppnevne en nemnd til å behandle saker om erstatning etter loven her, og kan gi forskrifter om nemndas virksomhet. Paragrafen er opphevet for den offentlige helsetjenesten fra 1 jan 2003 ved lov 15 juni 2001 nr. 53 (iflg. res. 20 des 2002 nr. 1623).
§ 8-3. Klage over vedtak Fylkesmannen avgjør klage over kommunalt eller interkommunalt vedtak såfremt ikke noe annet er bestemt i loven. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 25 juni 2004 nr. 48.
§ 8-4. Gjennomføring og utfylling Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av denne loven.
§ 8-5. Forholdet til vedtak etter eldre lovgivning Forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i lovbestemmelser som blir opphevet etter § 8-7, står fortsatt ved lag inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne loven.
§ 8-6. Ikrafttredelse m.m. Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I forbindelse med lovens ikrafttredelse eller senere kan departementet sette en frist for alle eller enkelte kommuner eller fylkeskommuner til å oppfylle de forpliktelser som loven pålegger kommunene eller fylkeskommunene.
§ 8-7. Oppheving av andre lover. Når denne lov trer i kraft, oppheves følgende lover - - -
§ 8-8. Endringer i andre lover Når denne lov trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -
ve
dle
gg
2��
10.1.11 Lov 2.juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
Dato: LOV-1999-07-02-63 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Ikrafttredelse: 2001-01-01, 2001-07-01 Sist-endret: LOV-2008-12-19-109 fra 2009-01-01 Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.
§ 1-2. Virkeområde Loven gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra lovens kapittel 2 for personer som ikke er norske statsborgere eller ikke har fast opphold i riket. Kongen gir forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. I den utstrekning det bestemmes av Kongen i forskrift gjelder loven for personer på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel.
§ 1-3. Definisjoner I loven her menes med a) pasient: en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle; b) pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel
slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner,1 personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette. c) helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell; d) helsetjenesten: primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten; e) helsepersonell: personer som nevnt i lov om helsepersonell § 3. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
1 Jfr. lov 30 april 1993 nr. 40 (opph.).
Kapittel 2. Rett til helsehjelp og transport Overskriften endret ved lov 28 nov 2003 nr. 96 (i kraft 1 jan 2004).
§ 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp
ve
dle
gg
2��
fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket. Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp, fordi det ikke finnes et adekvat tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd. Kongen kan gi forskrifter om hva som skal anses som helsehjelp som pasienten kan ha rett til. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastsettelse av og informasjon om tidsfristen for å yte helsehjelp som nevnt i annet ledd, herunder en frist for når barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet senest skal motta nødvendig helsehjelp. Departementet kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om organiseringen av og oppgjøret for tjenester pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerde ledd. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 12 des 2003 nr. 110 (i kraft 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540), 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).
§ 2-2. Rett til vurdering Pasient som henvises til sykehus, spesialist-poliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, som omfattes av § 2-4, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. De regionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner som skal fastsette tidsfrist for å yte helsehjelp som nevnt i § 2-1 annet ledd når pasienten er henvist til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det skal vurderes om pasienten har en slik rettighet overfor spesialisthelsetjenesten som omtalt i § 2-1 annet ledd, og eventuelt fastsettes en slik frist som omtalt i samme ledd annet punktum. Pasienter som har en slik rettighet, skal underrettes om dette og om fristen. I underretningen skal pasienten også gis opplysning om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved å klage. Henvisende instans skal også underrettes. Vurderingen skjer på grunnlag av henvisningen. Om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering. Departementet kan i forskrift bestemme at barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet har rett til vurdering raskere enn innen 30 virkedager. Endret ved lover 12 des 2003 nr. 110 (i kraft 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540), 21 des 2005 nr. 125 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1606), 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).
§ 2-3. Rett til fornyet vurdering Etter henvisning fra allmennlege harpasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme
ve
dle
gg
2��
tilstand. Ved behov for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddel-misbruk, gjelder retten til fornyet vurdering også etter henvisning fra sosialtjenesten. Endret ved lov 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).
§ 2-4. Rett til valg av sykehus m.m. Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3, gjelder ikke retten etter første ledd dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekke formålet med det tvungne vernet. Tilsvarende gjelder for pasienter som tas inn på institusjon med hjemmel i sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekke formålet med inntaket. Retten etter første ledd gjelder heller ikke valg av senter for legemiddelassistert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad egnet til å svekke formålet med behandlingen. Departementet kan gi nærmere forskrifter om innholdet og gjennomføringen av valgretten etter bestemmelsen her og om slike avtaler som er omtalt i første ledd. Endret ved lover 12 des 2003 nr. 110 (i kraft 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540), 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 21 des 2007 nr. 123 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1574).
§ 2-5. Rett til individuell plan Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell
plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialist-helsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. I kraft 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595.
§ 2-6. Rett til syketransport Pasienten og ledsager har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og som dekkes av et foretak etter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Det samme gjelder helsetjenester som omfattes av lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 kapittel 5, herunder reise til familievernkontor og helsestasjon. Stønad ytes bare til dekning av reiseutgifter til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis. Ved beregning av stønaden skal taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til grunn, med mindre pasientenes helsetilstand gjør det nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel, eller det ikke går rutegående transport. Retten til dekning av utgifter etter første ledd faller bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør som har avtale med regionalt helseforetak. Retten til dekning av utgifter faller også bort i den utstrekning utgiftene dekkes etter annen lovgivning. Departementet kan gi forskrifter om dekning av reise- og oppholdsutgifter for pasienter og utgifter til nødvendig ledsager, herunder dekning av utgifter ved fritt sykehusvalg og regler om utbetaling av refusjon. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 96 (i kraft 1 jan 2004), endret ved lov 11 feb 2005 nr. 8 (i kraft 1 mars 2005 iflg. res. 11 feb 2005 nr. 126).
§ 2-7. Forvaltningslovens anvendelse Forvaltningslovens regler gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet. Tilføyd ved lov 12 des 2003 nr. 110 (i kraft
ve
dle
gg
2��
1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540).
Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon
§ 3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasienten at andre personer skal være til stede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.
§ 3-2. Pasientens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon. Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.
§ 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.
§ 3-4. Informasjon når pasienten er mindreårig Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten.
§ 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal.
§ 3-6. Rett til vern mot spredning av opplysninger Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige
ve
dle
gg
2�0
opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om.
Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp
§ 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
§ 4-2. Krav til samtykkets form Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. Departementet kan gi forskrifter om krav til skriftlighet eller andre formkrav ved visse former for helsehjelp.
§ 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) myndige personer, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser, og b) mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil
demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 3-5. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell. Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3. Endret ved lover 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422), 19 des 2008 nr. 109 (i kraft 1 jan 2009).
§ 4-4. Samtykke på vegne av barn Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven § 4-6 annet ledd, § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp. Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, jf. annet ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).
ve
dle
gg
2�1
§ 4-5. Samtykke på vegne av ungdom som ikke har samtykkekompetanse Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn mellom 16 og 18 år etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp. Helsehjelp kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.
§ 4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser. Endret ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 mai 2008 iflg. res. 4 april 2008 nr. 323).
§ 4-7. Om pasienter som er umyndiggjort Pasient som er umyndiggjort etter lov av 28. november 1898, skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen samtykke på vegne av den umyndiggjorte.
§ 4-8. (Opphevet ved lov 19 des 2008 nr. 109 (i kraft 1 jan 2009).)
§ 4-9. Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er myndig, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.
Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. Kapitlet tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-1. Formål Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-2. Virkeområde Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse, jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjelpen.
ve
dle
gg
2�2
Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette. Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og b) helsehjelpen anses nødvendig, og c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen. Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-4. Gjennomføring av helsehjelpen Dersom vilkårene i § 4A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på
om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen. Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand. Dersom pasienten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført ved innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det alltid regnes som alvorlig inngrep. Vedtak om undersøkelse og behandling omfatter den pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før vedtak etter § 4A-5 første og annet ledd treffes. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-6. Underretning Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter § 4A-5. Etterfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrekkelig dersom underretningen vil medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres. Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage og til å uttale seg i saken.
ve
dle
gg
2��
Kopi av underretningen skal sendes den som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre skal kopi av vedtak etter § 4A-5 sendes til helsetilsynet i fylket. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-7. Klage Vedtak om helsehjelp etter § 4A-5 kan påklages til helsetilsynet i fylket av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende. Bestemmelsene i § 7-3 gjelder tilsvarende for klage etter paragrafen her. Fristen for å klage til helsetilsynet i fylket er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-8. Overprøving og etterfølgende kontroll Helsetilsynet i fylket kan av eget tiltak overprøve vedtak som er truffet etter § 4A-5. Dersom et vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet ikke er påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal helsetilsynet i fylket, når det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet, av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-9. Forvaltningslovens anvendelse Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for vedtak etter § 4A-5, med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
§ 4A-10. Domstolsprøving Vedtak i klagesak etter § 4A-7 som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp som strekker seg ut over tre måneder, kan av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende bringes inn for retten etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) kapittel 36. Tilsvarende gjelder for helsetilsynet i fylkets vedtak om helsehjelp som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse, eller som strekker seg ut over tre måneder, jf. § 4A-8.
Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140) som endret ved lov 19 des 2008 nr. 109.
§ 4A-11. Forskrift Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av helsehjelpen etter dette kapitlet og om saksbehandlingen, herunder hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon av vedtak om helsehjelp. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).
Kapittel 5. Rett til journalinnsyn
§ 5-1. Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. En representant for pasienten har rett til innsyn i opplysningene som pasienten nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier.
§ 5-2. Retting og sletting av journal Pasienten eller den som opplysningene gjelder, kan kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44.
ve
dle
gg
2��
§ 5-3. Overføring og utlån av journal Pasienten har rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal. Opplysningene kan heller ikke utleveres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel. Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Overføring eller utlevering av journal eller opplysninger i journal skal skje i henhold til bestemmelsene i lov om helsepersonell.
Kapittel 6. Barns særlige rettigheter
§ 6-1. Barns rett til helsekontroll Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, jf. kommunehelsetjenesteloven § 2-2.
§ 6-2. Barns rett til samvær med foreldrene i helseinstitusjon Barn har rett til samvær med minst en av foreldrene eller andre med foreldreansvaret under hele oppholdet i helseinstitusjon, med mindre dette er utilrådelig av hensyn til barnet, eller samværsretten er bortfalt etter reglene i barneloven eller barnevernloven.
§ 6-3. Barns rett til aktivitet i helseinstitusjon Barn har rett til å bli aktivisert og stimulert under opphold i helseinstitusjon, så langt dette er forsvarlig ut fra barnets helsetilstand.
§ 6-4. Barns rett til undervisning i helseinstitusjon Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova. Ungdom har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova. Førskolebarn har rett til spesialpedagogisk hjelp under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova. Endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).
Kapittel 7. Klage
§ 7-1. Anmodning om oppfyllelse Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan anmode den som yter helsehjelpen, om at rettigheten blir oppfylt. Første ledd gjelder tilsvarende for andre som mener de ikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene 3 til 6 oppfylt. Pasientens representant etter første ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientens vegne, eller som har samtykkekompetanse etter kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.
§ 7-2. Klage Dersom den som yter helsehjelp, avviser anmodningen etter § 7-1 eller mener at rettighetene er oppfylt, kan det klages til Helsetilsynet i fylket. Klagen sendes til Helsetilsynet i fylket. Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsen i § 2-1 femte ledd ikke er overholdt, kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist. Departementet oppnevner medlemmer og deres personlige varamedlemmer for to år om gangen. Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer og varamedlemmer. Reglene i § 7-1 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for klage etter denne paragraf. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 12 des 2003 nr. 110 (i kraft 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540).
§ 7-3. Klagens form og innhold Klage til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller den som representerer pasienten. Klagen bør nevne det forhold som det klages over og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen. Inneholder klagen feil eller mangler, setter Helsetilsynet i fylket en kort frist for rettelse eller utfylling.
ve
dle
gg
2��
Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 7-4. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Pasienten eller andre som har rett til det kan, dersom han mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven er brutt til ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. Tilsynsmyndigheten kan eventuelt ilegge en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. Reglene i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse på slike anmodninger. Endret ved lov 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359).
§ 7-5. Frist for anmodning og klage Fristen for anmodning etter § 7-1 er fire uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en slik anmodning. Fristen avbrytes når anmodningen er fremmet. Fristen for å klage til Helsetilsynet i fylket etter § 7-2 er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til utfallet av anmodningen. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 7-6. Forvaltningslovens anvendelse Forvaltningslovens regler om behandling av saker om enkeltvedtak og klage gjelder så langt de passer for Helsetilsynet i fylkets behandling av klagesaker, med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet. Forvaltningslovens regler om behandling av klage gjelder så langt de passer for klagenemndas behandling av klagesaker, med de særlige bestemmelsene som er gitt i dette kapitlet. Departementet kan gi nærmere forskrift om klagenemndas organisasjon og saksbehandling. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 12 des 2003 nr. 110 (i kraft 1 sep 2004 iflg. res. 19 mars 2004 nr. 540).
Kapittel 8. Pasientombud Overskriften endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-1. Formål Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke. Pasientombudets arbeidsområde omfatter offentlige spesialisthelsetjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417). Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-3. Rett til å henvende seg til pasientombudet Pasientombudet kan ta saker som gjelder forhold i den offentlige spesialisthelsetjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasientombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasientombudet, har rett til å være anonym. Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-4. Behandling av henvendelser Pasientombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasientombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
ve
dle
gg
2��
§ 8-5. Pasientombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3. Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-6. Pasientombudets adgang til helsetjenestens lokaler Pasientombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes offentlige spesialisthelsetjenester. Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-7. Pasientombudets oppgaver Pasientombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasientombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasientombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasientombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasientombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasientombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 8-8. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasientombud. Endres ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 9. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 9-1. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. I kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1198 med unntak av § 2-5 som ble satt i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 595.
§ 9-2. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: - - -
ve
dle
gg
2��
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Formål Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.
§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
§ 3. Definisjoner Med akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus menes i denne forskrift medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten. Med akuttmedisin menes kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Med akuttmedisinsk beredskap menes forberedte tiltak som iverksettes for å sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske helsetjenester.
§ 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, å sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.
§ 5. Virksomhetsrapportering Departementet kan ved enkeltvedtak bestemme at de regionale helseforetakene og kommunene skal rapportere bestemte data om de akuttmedisinske tjenestene.
Kapittel 2. Medisinsk nødmeldetjeneste
§ 6. Definisjon Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov
10.2 Forskrifter
10.2.1 Forskrift 18.mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
Dato: FOR-2005-03-18-252Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist-endret: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3, § 1-3a, § 1-4 og § 6-9, lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 og § 6-2, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 4 og § 16 og lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 10
ve
dle
gg
2��
for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helsetjenesten.
§ 7. Ansvarsforhold Kommunen har ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral, jf. § 8 og § 10 c) kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen d) samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom den kommunale legevaktordningen, jf. kapittel 3 og øvrige akuttmedisinske tjenester. Det regionale helseforetaket har ansvar for: a) etablering og drift av det til en hver tid gjeldende medisinske nødnummer innen det regionale helseforetaket b) etablering og drift av AMK-sentraler jf. § 8 og § 9 c) kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale helseforetakets beredskapsplan d) samarbeid med relevante parter for å sikre nødvendig samordning med LV-sentraler, brannvesen, politi, hovedredningssentral og andre samarbeidspartnere e) fastsettelse av hvilken AMK-sentral som skal ha overordnet koordineringsansvar og hvilke AMK-sentraler som skal ha mottak av medisinsk nødnummer i regionen.
§ 8. AMK- og LV-sentralene De regionale helseforetakene og kommunene skal sørge for at helsepersonell i vaktberedskap er umiddelbart tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsetjenesten, jf. § 4. Det gjelder helsepersonell ved AMK-sentraler og LV-sentraler, helsepersonell i vaktberedskap i somatiske og psykiatriske sykehus med akuttfunksjon, og helsepersonell i ekstern
vaktberedskap. De skal kunne kommunisere med hverandre og med andre nødetater i et kommunikasjonsnett. AMK-sentraler og LV-sentraler skal bemannes med helsepersonell.
§ 9. Nærmere om AMK-sentralene AMK-sentralene: a) skal håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand b) skal prioritere, iverksette, gi medisinsk faglige råd og veiledning og følge opp akuttmedisinske oppdrag, herunder varsle og videreformidle anrop til andre nødetater og eventuelt hovedredningssentralene, samt varsle andre AMK-sentraler som er berørt c) skal styre og koordinere ambulanseoppdrag d) skal ha utstyr for logging av viktig trafikk, herunder på alle telefonlinjer e) skal ha et system for opprinnelsesmarkering.
§ 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktsnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk.
Kapittel 3. Kommunal legevaktordning
§ 11. Definisjon Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig.
§ 12. Oppgaver Kommunen har ansvar for å organisere en
ve
dle
gg
2��
legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp.
Kapittel 4. Ambulansetjeneste
§ 13. Definisjon Med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Med luftambulansetjeneste menes både ambulansehelikopter og ambulansefly.
§ 14. Oppgaver De regionale helseforetakene skal sørge for at personer som oppholder seg innen helseregionen tilbys nødvendige ambulansetjenester.
§ 15. Bil- og båtambulansetjenesten Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: a) dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander b) bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling.
§ 16. Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten skal yte spesialisert akuttmedisin og være en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen. De regionale helseforetakene har ansvar for at luftambulansetjenesten forvaltes som en nasjonal tjeneste, herunder fastsettelse av felles retningslinjer for rekvirering av tjenesten. Ambulansehelikoptertjenesten skal primært: a) bringe akuttmedisinsk utstyr og særlig kompetent helsepersonell raskt fram til
alvorlig syke eller skadde pasienter b) bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling, herunder å yte akuttmedisinsk diagnostikk c) utføre enkle søk- og redningsoperasjoner. Ambulanseflytjenesten skal primært bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling.
§ 17. Bemanning og helsefaglig kompetanse Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag som nevnt i § 3 2. ledd og § 15 skal være betjent av minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrige helsepersonell må kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Dette innebærer som minimumskrav en redningsteknisk del med 55 timer teori og 15 timer praktiske øvelser, samt en medisinsk del som inkluderer en teoretisk del på 120 timer og 3 ukers praksistjeneste ved mottakelsesavdeling/intensivavdeling (1 uke), operasjons-anestesiavdeling (1 uke) og medisinsk/kirurgisk avdeling (1 uke). Kompetansekravene som nevnt i annet ledd kan fravikes for en periode av inntil fem år fra det tidspunkt forskriften trer i kraft. Denne overgangsordningen vil bare gjelde personell som er ansatt i ambulansetjenesten ved forskriftens ikrafttredelsestidspunkt. Minst ett av ambulansepersonellet skal inneha kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy. Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres for stasjoner: a) som har et lavt antall akuttoppdrag pr. år b) hvor personell kan være ved ambulansen innen forsvarlig tid etter oppringning. Det er tilstrekkelig at ett av unntaks-vilkårene er oppfylt. Ambulansehelikopter og redningshelikopter som benyttes i ambulansetjeneste skal være
ve
dle
gg
2�0
bemannet med lege med akuttmedisinsk kompetanse. I tillegg til lege skal fartøyet bemannes med ambulansearbeider eller sykepleier med redningsteknisk kompetanse. Ambulansefly skal være bemannet med intensiv- eller anestesisykepleier. I tillegg skal det etableres beredskap for lege eller annen bemanning ved oppdrag der dette er nødvendig.
Kapittel 5. Ikrafttredelse
§ 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. april 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. desember 2000 nr. 1206 om medisinsk nødmeldetjeneste.
Merknader til forskriften
Til § 1 Formålet med en felles forskrift for de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus er å bidra til å styrke og regulere samhandlingen og synliggjøre ansvarsfordelingen mellom de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden. Kommunene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og kommunehelsetjenesteloven § 1-3a. I tillegg har det enkelte helsepersonell plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 4. Koordinering av tjenester mellom flere nødetater skal ivaretas av politiet/redningssentralene, jf. politiloven § 27. Til § 3 Begrepet « akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade » omfatter både somatiske og psykiske sykdommer. Kunnskap om psykisk førstehjelp kan være av stor betydning i forbindelse med livstruende eller akutt oppståtte sykdommer eller lidelser. Til § 4 Akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet. For
å sikre at alle tjenestene samhandler på best mulig måte er det viktig å etablere klare ansvarsforhold og egnede samarbeidsfora som forplikter. Kravet om koordinering gjelder også mellom de regionale helseforetakene. Det fremgår av kommunehelsetjenesteloven § 1-4 at kommunene skal samarbeide med regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten best mulig kan virke som en enhet. Videre følger det av § 41 i helseforetaksloven at de regionale helseforetakene skal samarbeide med andre når dette er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Kommunehelsetjenesteloven § 1-3 gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste krav til innhold til kommunens helsetjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste funksjonskrav til tjenester som omfattes av loven, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. For å sikre en koordinert og rasjonell samhandling i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden anbefales samarbeidspartene å etablere samarbeidsfora som kan bestå av utvalgte representanter fra den akuttmedisinske kjeden. For å sikre at befolkningen tidlig får adekvat hjelp, har øvelse i samhandling mellom personell stor betydning. Dette er derfor lagt inn som et bindende krav. Det anbefales at helsepersonell deltar i relevant opplæring/kursvirksomhet og i akuttmedisinske team. Lokale akuttmedisinske team kan gjennomføre felles kurs og øvelser. Disse kan bestå av representanter fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er viktig at det avsettes nødvendig tid til øvelser og praktisk trening. Det må påses at reglene om taushetsplikt for helsepersonell blir ivaretatt ved henvendelser til helsetjenesten og andre relevante instanser utenfor helsetjenesten. Det vises til helsepersonellovens kapittel 5 om taushetsplikt og opplysningsrett og kapittel 6 om opplysningsplikt. Til § 5 Sentrale myndigheter kan pålegge de regionale helseforetakene og kommunene
ve
dle
gg
2�1
å samle inn relevante data. Det vises til helseregisterloven § 10 om dette. Til § 6 Systemet for medisinsk nødmeldetjeneste består av følgende elementer: Medisinsk nødnummer, akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (heretter AMK-sentraler) innen spesialisthelsetjenesten, legevaktssentraler (heretter LV-sentraler) i kommunehelsetjenesten og et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i vaktberedskap. Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av gjeldende medisinsk nødnummer må sikre system for kommunikasjon med andre instanser i spesialisthelsetjenesten og eksterne ressurser. Til § 7 Det følger av kommunehelsetjenesteloven § 1-3 at kommunehelsetjenesten også skal omfatte medisinsk nødmeldetjeneste. Det innebærer at kommunen skal etablere et fast legevaktsnummer hvor befolkningen skal kunne melde fra om behov for øyeblikkelig hjelp direkte til kvalifisert helsepersonell. Til § 9 Begrepet AMK-sentral omfatter sentraler med mottak av medisinsk nødnummer. Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av medisinsk nødnummer, må ha en kommunikasjonssentral med prioriterte linjer for å ivareta behovet for kommunikasjon ved disponering av egne akuttmedisinske ressurser og mottak av pasienter. AMK-sentralene har ansvar for å ta i mot henvendelser videreformidlet fra annen kommunikasjonssentral. AMK-sentralene har også ansvar for å varsle andre AMK-sentraler som er berørt. Dette gjelder også varsling over det regionale helseforetakets grenser. I tillegg har AMK-sentralene ansvar for å videreformidle henvendelser som egentlig skulle vært rettet til nødnumrene for brann og politi, og til hovedredningssentralene. For ytterligere detaljer om rutiner ved behov for samordnet innsats vises det til brev fra Sosial- og helsedepartementet 24. september 1998 til fylkeskommunene og Statens helsetilsyn. AMK-sentralene skal ha utstyr for logging
av viktig trafikk. Dette innebærer en systematisk og kronologisk registrering av virksomhetens aktiviteter. Lydlogg skal benyttes på alle telefonlinjer og bør benyttes på radiosamband og eventuelle andre kommunikasjonslinjer. Lydlogg er et supplement og ikke et alternativ til nødmeldetjenestens skriftlige dokumentasjon. Lydlogg er å anse som en del av pasientens journal inntil nødvendige pasientopplysninger er skriftlig dokumentert. Til § 10 Behandling av akutte psykiske lidelser skal også aktiveres gjennom LV-sentralen. I de kommunene der det er etablert psykososiale kriseteam bør disse aktiveres gjennom LV-sentral der det er hensiktsmessig. LV-sentraler kan også betjene trygghetsalarmer. Når det gjelder taushetsplikt vises det til merknadene under § 4. Til § 11 Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LV-sentral, og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretas gjennom hele døgnet. Kommuner kan organisere legevaktordningen på flere måter, jf. § 12 i forskrift om fastlegeordningen i kommunene. Til § 12 Ved henvendelse fra publikum skal lege med vaktberedskap yte medisinsk hjelp, råd og veiledning. Det presiseres at det er henvendelser som ikke kan vente for ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden som skal behandles. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Disse vil da utgjøre et legevaktdistrikt. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral, jf. § 10. Ved opprettelse av interkommunal legevaktordning bør kommunene ta beredskapsmessige hensyn. Kommunene kan ved inngåelse av den individuelle fastlegeavtalen stille krav om at fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid, og i kommunenes organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder å være tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og
ve
dle
gg
2�2
landsdekkende kommunikasjonsnett, samt ivaretar utrykningsplikten, jf. forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene § 12 c. Kommunenes organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Hvis en kommune ikke har bemannet legevaktslokale, eller dersom legevaktslokalet er stengt på bestemte tidspunkt, har LV-sentralen ansvar for å håndtere henvendelser og sikre kontakt med lege om nødvendig. Den kommunale legevaktsordningens ansvar for å yte akuttmedisinsk hjelp gjelder så vel somatiske som psykiske sykdommer. Til § 13 Ambulansetjenestens oppgaver er beskrevet i § 15 og § 16. Redningshelikopter kan delta i ambulansetjenesten ved spesielle forhold, men regnes under normale forhold ikke som en del av den alminnelige luftambulansetjenesten. Redningshelikoptertjenesten er dermed et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Til § 14 De regionale helseforetakene har ansvar for forsvarlig utbygging og dimensjonering av ambulansetjenesten. Dette innebærer at de regionale helseforetakene i sin planlegging av ambulansetjenesten bl.a. må ta hensyn til lokal organisering av legevakt og sykehusstruktur. Til § 16 Redningshelikoptertjenesten er et supplement til den ordinære luftam-bulansetjenesten. Ved ambulanseoppdrag skal redningshelikoptertjenesten yte den samme helsehjelpen som ambulanse-helikoptertjenesten. Luftambulansetjenesten kan unntaksvis benyttes til tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. I slike tilfeller skal beredskapsmessige hensyn tas i forkant av en eventuell rekvirering. Hensyn til responstid og samtidighetskonflikter er en del av de beredskapsmessige hensyn. Situasjonen på skadestedet tilsier hvorvidt
det er Redningshelikoptertjenesten eller Luftambulansetjenesten som vil være best egnet. Hovedredningssentralene/lokale redningssentraler og AMK-sentralene har sammen ansvar for å koordinere disse tjenestene. Til § 17 Helsepersonell som bemanner bil- og båtambulanse skal ha kompetanse til å kunne observere og identifisere svikt i vitale organfunksjoner, igangsette akuttmedisinske behandlingstiltak, yte kyndig hjelp til forflytning og leiring av pasienter, samt dokumentere og rapportere til annet helsepersonell. Det presiseres at behandlingsansvarlig lege for bil- og båtambulanse er den som sist vurderte pasienten i forbindelse med ambulansetransport. Dersom det ikke kan oppnås kontakt med behandlingsansvarlig lege, eventuelt legevaktslege/AMK-lege, eller det er behov for å avverge akutte situasjoner som gjør det tidsmessig umulig å oppnå slik kontakt, må ambulansepersonell handle etter skriftlige prosedyrer. Ambulansetjenesten bør lokaliseres ogorganiseres slik at responstiden minimaliseres. Med tilstedevakt menes det at helsepersonell i vaktberedskap skal oppholde seg i umiddelbar nærhet av utrykningskjøretøyet. Unntaksbestemmelser for kravet om tilstedevakt, bidrar til å sikre en nødvendig fleksibilitet i forhold til forskjeller i befolkningsgrunnlag og geografiske forhold. Bemanning av ambulansehelikoptre og redningshelikoptre som flyr luftambulanseoppdrag skal være anestesilege med minimum 2 års erfaring fra tjeneste ved anestesiavdeling, eller lege med annen akuttmedisinsk kompetanse. Ambulansehelikopter og redningshelikopter som benyttes i ambulansetjeneste skal også være bemannet med ambulansearbeider eller sykepleier. Begge grupper helsepersonell skal ha redningsteknisk kompetanse. Det vises her til Nasjonal standard for redningsmenn innen luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og SAR offshore av 18. juli 2002.
ve
dle
gg
2��
§ 1. Formål Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sos-ial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene.
§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder de virksomheter som omfattes av helselovgivningen og er pålagt internkontrollplikt etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3. I tillegg omfattes de virksomheter som er pålagt plikt etter lov om sosiale tjenester jf. § 2-1, og private in-stitusjoner og private boliger med heldøgns omsorgstjenester, jf. § 7-10.
§ 3. Internkontroll I denne forskriften betyr internkontroll sys-tematiske tiltak som skal sikre at virksom-hetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.
§ 4. Innholdet i internkontrollen Internkontrollen skal tilpasses virksomhet-ens størrelse, egenart, aktiviteter og risiko-forhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Internkontroll innebærer at den/de ans-varlige for virksomheten skal: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedring sarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan
ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrift er som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrek kelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksom hetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/ tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f ) skaffe oversikt over områder i virksom heten hvor det er fare for svikt eller man gel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtre delse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjen nomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.
§ 5. Dokumentasjon Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.
§ 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2003.
10.2.2 Forskrift 20.desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Dato: FOR-2002-12-20-1731Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist-endret: FOR-2006-12-01-1325 fra 2007-01-01 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Fastsatt ved kgl.res. 20. desember 2002 med hjemmel i lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten § 7, lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 16 andre ledd, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3a, lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten § 1-3a, lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 2-1 tredje ledd og lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a fjerde ledd. Fremmet av Helsedepartementet. Endret ved forskrift 1 des 2006 nr. 1325.
ve
dle
gg
2��
§ 1. Virkeområde og formål Denne forskrift regulerer oppstilling av tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens landsdekkende kommunikasjonssystem. Anvendelse av dette utstyr skal sikre prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobilenheter og til samarbeidende etater, i et landsdekkende informasjonsnett.
§ 2. Definisjoner
§ 2-1. Med tekniske funksjonskrav menes her krav til teknisk organisering, kravspesifikasjoner og kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt som skal sikre at kommunikasjonsteknisk utstyr fungerer organisatorisk i landsdekkende nett og at det som et minimum har et funksjonsspekter i samsvar med de oppstilte funksjonskrav. § 2-2. Med kommunikasjonsteknisk utstyr menes her utstyr for formidling av prioritert informasjon ved hjelp av tale-, tekst-, data- og bildeoverføring. Dette utstyr knyttes til - medisinsk alarmtelefontjeneste inklusive tjenester som gir informasjon om åsted (opprinnelsesmarkering), - AMK- og LV-sentralenes - telefontjenester, inklusive direkte linjesamband,
- radiotjenester for betjening av Helseradionettet, - datatjenester for primær datahåndtering og datainnhenting fra andre informasjonskilder, - VHF-Helseradionettet, både til stasjonært og mobilt utstyr, hvor deler av det mobile utstyr skal kunne tilknyttes andre nett og kunne formidle mobildata. Annet utstyr tilknyttet det kommunikasjons-tekniske utstyr for prioritert formidling av biosignaler, statusinformasjon, fri tekstoverføring, kartsystemer o.l. skal også tilfredsstille bestemmelsene i disse forskrifter i den utstrekning det er nødvendig for å sikre kompatibilitet i kommunikasjonssystemet.
§ 3. Krav til teknisk organisering
§ 3-1. For kommunikasjonsteknisk utstyr hvor det ikke er nødvendig å foreta funksjonstilpasninger som medfører vesentlige tekniske inngrep, sikres anvendeligheten i det landsdekkende nett gjennom bestemmelser som stiller krav til teknisk organisering av bruken av utstyret. § 3-2. Sosial- og helsedirektoratet gir bestemmelser som nevnt i § 3-1, som omfatter organisatorisk tilrettelegging av alternative sambandsveier, alternativ ruting av kabeltraseer, fysisk sikring av viktige installasjoner, teknisk sikring av viktige databaser o.l. Slike bestemmelser kan
10.2.3 Forskrift 20.desember 2000 nr. 1556 om funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr
Dato: FOR-2000-12-20-1556Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist-endret: FOR-2003-09-01-1111 Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a fjerde ledd, jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 53 nr. 12 og lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9 jf. § 1-3 annet ledd nr. 7. Endret 18 des 2001 nr. 1577 (bl.a hjemmel), 1 sep 2003 nr. 1111.
ve
dle
gg
2��
også omfatte dimensjonering av viktige sambandsveier med sikte på ekstraordinære situasjoner.
§ 4. Kravspesifikasjoner
§ 4-1. Sosial- og helsedirektoratet fastsetter kravspesifikasjoner for kommunikasjonsteknisk utstyr hvor anvendelse i nettet krever utvikling av nytt utstyr eller en funksjonstilpasning av standard utstyr som medfører innpassing av nye tjenester. Det kommunikasjonstekniske utstyr skal til enhver tid tilfredsstille de kravspesifikasjoner som er gitt av Sosial- og helsedirektoratet.
§ 5. Kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt
§ 5-1. Kommunikasjonsteknisk utstyr skal i størst mulig utstrekning anvende kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt som er i samsvar med eksisterende standarder og standarder som er vedtatt innført. § 5-2. Sosial- og helsedirektoratet fastsetter kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt som er spesifikke for tjenester i nettet i den utstrekning det er nødvendig for å sikre at anvendelse av utstyr kan skje på en enhetlig måte.
§ 6. Funksjonsgodkjenning
§ 6-1. Sosial- og helsedirektoratet gir funksjonsgodkjenning av kommunikasjonsteknisk utstyr hvor det er gitt kravspesifikasjon etter § 4-1 og/eller hvor anvendelse er avhengig av kommunikasjonsprotokoll/grensesnitt etter § 5-2. Funksjonsgodkjenning gis på grunnlag av praktisk demonstrasjon av at gitte funksjoner virker i nett i samsvar med fastsatte krav i henhold til § 4-1 og § 5-2. Demonstrasjonen foretas i direkte samarbeid mellom leverandør og Sosial- og helsedirektoratet, som kan knytte til seg spesielt sakkyndige. Dersom demonstrasjonen viser at utstyret ikke fungerer i samsvar med fastsatte krav,
er Sosial- og helsedirektoratet uten ansvar for en videre kartlegging av de påviste mangler.
§ 7. Alminnelige bestemmelser
§ 7-1. Sosial- og helsedirektoratet utferdiger skriftlig dokumentasjon for funksjonsgodkjenning etter § 6-1. For utstyr hvis anvendelse er regulert ved bestemmelse om teknisk organisering etter § 3 skal dokumentasjon av at kravene er oppfylt skje ved skriftlig redegjørelse fra leverandør/installatør. § 7-2. Regionale helseforetak og kommuner skal kunne dokumentere at det kommunikasjonstekniske utstyr som brukes i deres kommunikasjonsberedskap tilfredsstiller de krav som er gitt i medhold av denne forskrift. § 7-3. Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med at kommunikasjonssystemet er dokumentert i samsvar med gitte krav. § 7-4. De deler av kravspesifikasjoner og kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt etter § 4 og § 5 som skal sikre korrekt behandling av taushetsbelagt informasjon kan av Sosial- og helsedirektoratet gis begrenset tilgjengelighet. § 7-5. Sosial- og helsedirektoratet kan endre denne forskrift, jf. forskrift av 1. desember 2000 nr. 1206 om medisinsk nødmeldetjeneste (kommunikasjonskrav i helsetjenesten) § 5-6. § 7-6. Forskriften trer i kraft 1. januar 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 3. oktober 1991 nr. 1000 om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap.
ve
dle
gg
2��
§ 1. Virkeområde og formål Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, næringsmiddelkontrollen og vannverk. Forskriften får ikke anvendelse på kontinentalsokkelen. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap § 1-1.
§ 2. Fastsettelse og oppdatering av beredskapsplan mv. Fylkesting og kommunestyre skal sørge for fastsettelse og oppdatering av beredskapsplanen. For virksomheter som ikke er fylkeskommunale eller kommunale, skal ansvarlig leder sørge for slik fastsettelse og oppdatering. Det skal fremgå av beredskapsplanen hvor ofte planen og risiko- og sårbarhetsanalysen den bygger på skal evalueres og oppdateres. Evaluering og oppdatering skal dateres og dokumenteres.
§ 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse - grunnlag for beredskapsplan Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over
hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på skal dokumenteres. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet i samsvar med § 4 til § 9.
§ 4. Planforutsetninger Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved: a) interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester. b) eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten. Beredskapsplanen skal bygge på planforutsetninger fra departementet, overordnet virksomhet, eier, eller fra virksomhet som er ansvarlig for samordning av beredskapsplaner.
10.2.4 Forskrift 23.juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap
Dato: FOR-2000-07-23-1881Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist-endret: FOR-2001-12-20-1583 fra 2002-01-01 Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 23. juli 2001 med hjemmel i lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 fjerde og femte ledd, § 4-2 tredje ledd og § 6-2 første ledd. Endret 20 des 2001 nr. 1583.
ve
dle
gg
2��
§ 5. Krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap Virksomheten skal ved en krise eller katastrofe kunne treffe beslutninger om egen virksomhets organisering og ressursdisponering samt samvirke med overordnede ledd, myndigheter og samarbeidspartnere. Beredskapsplanen skal også omfatte informasjonstiltak.
§ 6. Krav til samordning av beredskapsplaner Virksomheten skal samordne sine beredskapsplaner i samsvar med lov om spesialisthelsetjenesten § 2-1b, lov om helsetjenesten i kommunene § 1-5 og lov om sosiale tjenester § 3-6 første ledd.
§ 7. Krav om kompetanse, opplæring og øvelser Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.
§ 8. Forsyningssikkerhet Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler.
§ 9. Registrering av personell Virksomheten skal ha oversikt over personell som kan beordres etter helse- og sosialberedskapsloven § 4-1, jf. § 1-4 første punktum. Oversikten skal omfatte personell som er mobiliseringsdisponert i Forsvaret og i Sivilforsvaret. Virksomheten skal sørge for å ha nødvendig personell til disposisjon i tilfelle krise, katastrofe og krig.
§ 10. Kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet og tilsyn Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten får anvendelse for plikter etter lov om helsemessig og sosial beredskap for så vidt gjelder helsetjenester. Tilsynsarbeidet skal i størst mulig grad utføres i samarbeid mellom tilsynsmyndighetene.
§ 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.
ve
dle
gg
2��
§ 1. Melding til politiet Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig, har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig, jf. helsepersonelloven § 36 tredje ledd. Underretningen kan gis personlig eller telefonisk til nærmeste politimyndighet. Slik muntlig melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema. På legens erklæring om dødsfall anmerkes dersom muntlig melding er gitt til politiet.
§ 2. Unaturlig dødsfall Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes: - drap eller annen legemskrenkelse, - selvmord eller selvvoldt skade, - ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l., - yrkesulykke eller yrkesskade, - feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade, - misbruk av narkotika og - ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet. Som unaturlig meldes også: - dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest og - funn av ukjent lik.
§ 3. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.
10.2.5 Forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om melding av unaturlig dødsfall
Dato: FOR-2000-12-21-1378Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist-endret: Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 36 tredje ledd.
ve
dle
gg
2��
§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder ved mottak til under-søkelse og/eller behandling av pasienter i helseinstitusjon eller avdeling som i medhold av lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-1 annet ledd, har plikt til å motta pasient som trenger øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. Forskriften gjelder også ved mottak til øyeblikkelig hjelp uten pasientens samtykke, jf. psykisk helsevernloven kapittel 3.
§ 2. Nærmere om plikten til å yte øyeblikkelig hjelp Pasient som henvises til institusjon eller avdeling som nevnt i § 1, skal uten opphold mottas for nærmere undersøkelse dersom henvisende instans oppfatter pasientens tilstand som livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Unntaksvis kan pasienten selv, eventuelt med bistand fra pårørende, offentlig myndighet eller andre, henvende seg direkte til institusjonen uten forutgående henvisning. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre
c) deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak d) psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig.
§ 3. Ansvar for behandling Hvis pasienten vurderes å være i en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp, jf. § 2, har helseinstitusjonen eller avdelingen ansvaret for behandling av pasienten. Behandlingen kan også skje ved overføring til annen helseinstitusjon eller annen avdeling. Hvis pasienten vurderes slik at han eller hun ikke behøver øyeblikkelig hjelp, jf. § 2, vurderes henvisningen på linje med andre søknader om behandling.
§ 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2001.
10.2.6 Forskrift 21.desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet
Dato: FOR-2000-12-21-1409Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist-endret: Forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-1 annet ledd.
ve
dle
gg
2�0
§ 1. Virkeområde Denne forskrift regulerer hvordan etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern gjennomføres, herunder: a) legeundersøkelse for å bringe på det rene om en person trenger tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-1, b) offentlig myndighets begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-6 andre ledd, c) vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-2 og § 3-3, d) kontrollundersøkelser, jf. loven § 4-9, e) vedtak om overføringer uten samtykke, jf. loven § 4-10 og f ) opphør av tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-7 og § 7-1.
§ 2. Legeundersøkelse Legeundersøkelse i henhold til psykisk helsevernloven § 3-1 kan foretas av lege eller turnuslege med rett til å utøve legevirksomhet i Norge. Legen skal på grunnlag av den personlige undersøkelsen gi råd og veiledning om de tiltak legen mener bør settes i verk. Finner legen grunnlag for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal legen gi en skriftlig uttalelse om dette. Uttalelsen skal gi opplysninger om:
a) hvem som har tatt initiativ til legeundersøkelsen, b) tidspunkt og sted for undersøkelsen, c) relevante opplysninger om pasienten som legen har mottatt fra andre, d) de observasjoner av medisinsk eller annen art som er gjort, herunder om det antas å foreligge en alvorlig sinnslidelse og e) hvilket grunnlag som anses å være tilstede for å etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-2 og § 3-3. Den som har tatt initiativ til legeundersøkelsen skal informeres om legens konklusjoner med hensyn til pkt. e) ovenfor. Vedkommende har ikke krav på å få innsyn i de skriftlige medisinske opplysningene.
§ 3. Vedtak om tvungen legeundersøkelse Hvis den antatt syke unndrar seg undersøkelse som nevnt i § 2 i forskriften her, kan kommunelegen etter de nærmere vilkår i psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd, vedta tvungen legeundersøkelse hvis det foreligger grunn til å tro at vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern er tilstede. Den som har vedtatt tvungen legeundersøkelse, bør la en annen lege foreta selve undersøkelsen. Kommunelegens vedtak i saken skal være skriftlig og opplyse om hvem som eventuelt
10.2.7 Forskrift 15.desember 2006 nr.1424 om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. Dato: FOR-2006-12-15-1424 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Avd/dir: Helserettsavd. Publisert: I 2006 hefte 15 (Merknader) Ikrafttredelse: 2007-01-01 Sist-endret: FOR-2007-12-21-1608 fra 2008-01-01 Endrer: FOR-2000-12-21-1410 Forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 1-3, § 3-1, § 3-6, § 3-10, § 4-9 og § 5-9. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Endringer: Endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1608.
ve
dle
gg
2�1
har fremsatt begjæringen og gitt uttalelse i saken. Den saken gjelder, skal informeres om adgangen til å påklage vedtaket til fylkesmannen, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 tredje ledd. Kommunelegen kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse til kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog. Delegasjon kan også skje til lege eller klinisk psykolog som den aktuelle kommune har avtale med.
§ 4. Begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Offentlig myndighet skal fremme begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern når det er et nødvendig tiltak overfor en person som antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og som selv ikke søker behandling. Den som fremsetter begjæringen må ha kjennskap til saken og pasientens situasjon. Offentlig myndighets begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan fremsettes av a) kommunelegen eller dennes stedfortreder, b) sosialtjenesten hvor den på forhånd har hatt kontakt med den antatt syke, c) politiet dersom den antatt syke allerede er i politiets varetekt, eller det dreier seg om å avverge vesentlig fare for vedkommendes eller andres liv eller helse, eller når politiets bistand er nødvendig for å få han eller henne under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern eller d) ansvarlig fengselsmyndighet når den antatt syke er innsatt i anstalt under fengselsvesenet. Begjæring som nevnt i første ledd skal være skriftlig, datert og adressert til den aktuelle institusjon. Pasientens navn, fødselsdato og adresse skal framgå. Det skal også framgå hvem som begjærer, og eventuelt hvilket forhold vedkommende har til pasienten. Opplysninger fra legeundersøkelsen, jf. § 2, skal legges ved i lukket konvolutt, eller sendes direkte fra den lege som har foretatt undersøkelsen. Skriftlig begjæring og legeuttalelse skal være
institusjonen i hende senest samtidig med at pasienten ankommer institusjonen. Ved øyeblikkelig hjelp kan pasienten mottas på grunnlag av muntlig begjæring og muntlig uttalelse fra lege under forutsetning av at opplysningene vil foreligge skriftlig innen 24 timer etter pasientens ankomst, jf. § 5 tredje ledd.
§ 5. Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Den faglig ansvarlige for vedtak, jf. psykisk helsevernloven § 1-4, treffer vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern på bakgrunn av uttalelse fra lege, samt ny legeundersøkelse av pasienten ved institusjonen. Den som treffer vedtaket skal selv ha undersøkt pasienten. Dersom det foreligger begjæring fra offentlig myndighet skal den faglig ansvarlige for vedtak påse at begjæringen er fremmet av rett instans, jf. § 4, samt at uttalelse fra lege foreligger. En eventuell begjæring og legeuttalelsen skal ikke ligge lenger tilbake i tid enn 10 dager før vedtak treffes. Vedtaket skal treffes snarest og senest innen 24 timer etter pasientens ankomst til institusjonen. Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, eventuelt avslag på begjæring om dette, skal nedtegnes og inntas i pasientens journal. Underretning om vedtak, herunder avslag, og begrunnelsen for dette skal gis pasienten, hans eller hennes nærmeste pårørende, den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, jf. pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav b siste punktum, samt den som har fremsatt begjæringen. Det skal samtidig informeres om adgangen til å klage til kontrollkommisjonen. Gjenpart av vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern og de dokumenter vedtaket bygger på, skal sendes kontrollkommisjonen.
§ 6. Nærmere om tvungen observasjon Tvungen observasjon skal ikke ha lengre varighet enn det som er strengt
ve
dle
gg
2�2
nødvendig for å bringe på det rene om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Observasjonen skal likevel ikke vare utover 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten at pasienten samtykker, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 første ledd. Dersom pasientens tilstand tilsier at det er strengt nødvendig, kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. I slike tilfeller skal kontrollkommisjonens leder varsles snarest mulig, og et eventuelt samtykke må gis innen utløpet av den opprinnelige fristen på 10 dager. Opplysninger om hvilke undersøkelser som er gjort, og hvilke observasjonsmetoder som er brukt, skal nedtegnes og inntas i pasientens journal. Det samme gjelder opplysninger om samtykket fra kontrollkommisjonens leder.
§ 7. Kontrollundersøkelser Den faglig ansvarlige for vedtak skal fortløpende vurdere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern fremdeles er tilstede, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 første ledd, jf. § 3-3 første ledd. Den faglig ansvarlige for vedtak skal sørge for at det minst en gang hver tredje måned ved undersøkelse vurderes om de grunnleggende krav og vilkår etter psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd fremdeles er tilstede, jf. psykisk helsevernloven § 4-9. Den faglig ansvarlige skal ved kontrollundersøkelsen etter andre ledd redegjøre overfor kontrollkommisjonen for pasientens individuelle plan. Dersom det ikke er utarbeidet individuell plan for pasienten, skal faglig ansvarlig redegjøre for årsaken til dette. Resultatet av kontrollundersøkelsen skal inntas i pasientens journal og sendes kontrollkommisjonen i kopi.
§ 8. Vedtak om overføringer, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4 Ved overføring til annen døgninstitusjon eller til annen form for tvungent psykisk helsevern skal det treffes særskilt vedtak. Vedtaket skal treffes av faglig ansvarlig. Det treffes ikke vedtak ved overføring
mellom ulike former for døgnopphold innen samme institusjon. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om en overføring omfattes av bestemmelsen her. Vedtaket skal nedtegnes og inntas i pasientens journal. Den person saken gjelder og hans eller hennes nærmeste pårørende skal straks underrettes om vedtaket og begrunnelsen for dette. Det skal samtidig orienteres om adgangen til å klage til kontrollkommisjonen. Påtalemyndigheten skal underrettes om vedtaket.
§ 9. Opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern opphører ved: a) den faglig ansvarliges vedtak etter begjæring av pasienten selv eller hans eller hennes nærmeste pårørende, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 tredje ledd, b) den faglig ansvarliges vedtak etter eget initiativ, jf. psykisk helsevernloven § 3-7 andre ledd, c) kontrollkommisjonens vedtak etter klage, jf. psykisk helsevernloven § 6-4, jf. § 3-7 fjerde ledd, d) dom for opphør av tvungent psykisk helsevern ved prøving av kontrollkommisjonens vedtak om opphold i psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 7-1 og tvisteloven kapittel 36. Vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal nedtegnes i pasientens journal. Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i forlengelse av vernet. Begjæring om samtykke til forlengelse må være kontrollkommisjonen i hende senest tre uker før det tvungne psykiske helsevernet opphører. 0 Endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1608 (i kraft 1 jan 2008).
§ 10. Veiledningsplikt Institusjonen plikter å sørge for at den person saken gjelder og dennes nærmeste
ve
dle
gg
2��
pårørende får nødvendig informasjon om sine rettigheter, herunder adgangen til å klage til kontrollkommisjonen og bistand til dette, om rett til advokat eller annen fullmektig, om adgangen til å kreve dokumentinnsyn mv.
§ 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2007. Fra samme tid oppheves forskrift 21. desember 2000 nr. 1410 om etablering av tvungent psykisk helsevern mv.
Merknader til forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern mv.
Til § 2 Legeundersøkelse Det følger av lovens § 3-1 at tvungent psykisk helsevern ikke kan etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende. Legeundersøkelsen kan komme i stand ved at vedkommende selv oppsøker lege, eller ved at vedkommende f.eks. bringes til lege av sine pårørende eller andre. Det følger av første ledd at legeundersøkelsen kan foretas av lege eller turnuslege med rett til å utøve legevirksomhet i Norge. Den lege som foretar undersøkelsen bør ikke ha tilknytning til den institusjonen hvor det psykiske helsevernet eventuelt skal etableres. Begrunnelsen for dette er at de to legeundersøkelsene som danner basis for det tvungne psykiske helsevern, skal foretas av personell som er uavhengige av hverandre. Andre ledd: Formålet med legeundersøkelsen er å bringe på det rene om lovens vilkår for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, jf. psykisk helsevernloven § 3-1. Hvis legen etter undersøkelsen konkluderer med at det er grunnlag for videre undersøkelse eller tvungent psykisk helsevern, skal han gi en skriftlig uttalelse, som skal sendes/følge med til den institusjon hvor vernet søkes etablert. Tredje ledd: Tredje ledd inneholder en oppregning om hvilke opplysninger som alltid skal fremgå av legeuttalelsen. I tråd med de generelle krav til dokumentasjon skal legen, uavhengig av utfallet av undersøkelsen,
nedtegne sine observasjoner, funn og tiltak. Det vises her til helsepersonelloven §§ 39 flg. Fjerde ledd: Bestemmelsen må ses i sammenheng med de alminnelige reglene om taushetsplikt, jf. helsepersonelloven kap. 5. Bestemmelsen innebærer derfor ikke en videre opplysningsadgang enn det som ellers ville følge av reglene om taushetsplikt.
Til § 3 Vedtak om tvungen legeundersøkelse Første og andre ledd: Et vilkår for tvungen undersøkelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd, er at den det gjelder unndrar seg undersøkelsen. Det vil her dreie seg om situasjoner hvor pasienten i ord eller handling tydelig motsetter seg en undersøkelse. Det følger av loven at kommunelegen i disse tilfellene kan treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse ved behov. I forskriften her er dette behovet presisert ved uttrykket « grunn til å tro.» Kommunelegens vurderingstema ved avgjørelse om det er grunnlag for tvungen legeundersøkelse, vil være om det foreligger sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Den person saken gjelder skal som hovedregel gis anledning til å uttale seg, jf. psykisk helsevernloven § 3-9 og forvaltningsloven § 16. Hvis varsling kan medføre at undersøkelsen ikke kan gjennomføres, eller innhenting av uttalelse av andre grunner ikke er mulig, kan dette være omstendigheter som gjør at forhåndsvarsling kan unnlates, jf. forvaltningsloven § 16 siste ledd. Kommunelegen kan treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse etter eget initiativ, eller etter begjæring fra offentlig myndighet eller vedkommendes nærmeste. Tredje ledd: Selv om bestemmelsen gir kommunelegen mulighet til å utstyre annen lege eller klinisk psykolog med vedtaksmyndighet i sitt fravær, vil kommunelegen ha et ansvar for at myndigheten utøves forsvarlig. Delegasjon etter denne bestemmelsen bør derfor primært skje til kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog, så sant dette er praktisk
ve
dle
gg
2��
mulig og hensiktsmessig. Med avtale siktes det her til fastlegeavtale eller annen driftsavtale, for eksempel kommunal eller interkommunal legevaktavtale. Det vises for øvrig også til kommunehelsetjenesteloven kapittel 4.
Til § 4 Begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Første ledd: Bestemmelsen gjengir den plikt som følger av loven til å fremme begjæring om tvungent psykisk helsevern i tilfeller hvor offentlig myndighet gjennom sin virksomhet blir kjent med personer som antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og hvor vedkommende myndighetsinstans mener tvungent vern er nødvendig. Nødvendighetskravet er presisert, selv om dette også ligger i vilkårene for tvungent psykisk helsevern. Tvang skal bare benyttes i tilfeller hvor det ikke finnes frivillige alternativer. Begjæring fra offentlig myndighet eller pårørende er ikke lenger et vilkår for å kunne etablere tvungent psykisk helsevern. Etter psykisk helsevernloven § 3-6 første ledd har imidlertid offentlig myndighet plikt til å bidra til at personer som må antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og som ikke selv søker behandling, blir undersøkt av lege. Om nødvendig skal det fremmes begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Offentlig myndigheter og den enkelte institusjon som er godkjent for bruk av tvang må ha systemer for å ivareta sin plikt til å fremsette begjæring etter denne bestemmelsen. Andre ledd: Offentlig myndighet er i psykisk helsevernloven § 1-3 defineres somkommunelegen eller dennes stedfortreder,sosialtjenesten, politiet eller kriminal-omsorgen. Hvilken offentlig myndighet som vil være rette instans i det enkelte tilfelle vil være avhengig av den konkrete situasjon. Bestemmelsen utdyper lovens § 1-3 med hensyn til hvilken offentlig myndighet som vil være rette vedkommende til å fremme en begjæring. Det forutsettes
i alle tilfeller at vedkommende myndighet har kjennskap til den antatt syke. Dette er viktig for at ordningen skal ha den ønskede rettssikkerhetsmessige verdi. Bokstav c: Hvem i politiet som er tillagt denne myndigheten vil reguleres av politiets egne instrukser. Etter gjeldende praksis er dette vanligvis en representant for påtalemyndigheten. Tredje ledd: For at den faglig ansvarlige for vedtak skal ha mulighet for å vurdere om begjæringen er fremsatt av rette vedkommende, må det fremgå opplysninger om vedkommendes rolle i forhold til pasienten. Det bør m.a.o. fremgå at vedkommende er en person som i henhold til loven kan fremme slik begjæring, jf. psykisk helsevernloven § 1-3 og § 5 i forskriften her. Fjerde ledd: Fordi den som mottar pasienten ikke nødvendigvis er den faglig ansvarlige for vedtak, bør opplysningene fra legen stiles til vakthavende ved institusjonen. Femte ledd: Kravet må ses i sammenheng med at den faglig ansvarlige etter forskriften § 5 tredje ledd skal fatte vedtak innen 24 timer, og at begjæringen og legeuttalelsen vil være en viktig forutsetning for at den faglige ansvarlige kan foreta en forsvarlig vurdering. Bestemmelsen gjør unntak fra kravet om samtidighet i øyeblikkelig hjelp-tilfeller. Begjæring og opplysningene fra legen kan da gis muntlig. Muntlig begjæring og legeuttalelse bør da innhentes så tidlig som mulig, slik at den faglig ansvarlige får tid til en forsvarlig vurdering av pasienten. Skriftlige dokumenter må da foreligge innen 24 timer, som er fristen den faglig ansvarlige har for å treffe vedtak, jf. § 6 tredje ledd.
Til § 5 Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Første ledd: Bestemmelsen er en konkretisering av forvaltningslovens krav om forsvarlig utredning, jf. fvl. § 17. Den faglig ansvarlige skal kontrollere at både de materielle og prosessuelle krav er oppfylt. I tillegg til den undersøkelse som er foretatt av
ve
dle
gg
2��
lege i forbindelse med innleggelsen, skal faglig ansvarlig i henhold til psykisk helsevernloven § 3-3 andre ledd selv foreta en undersøkelse av pasienten. Andre ledd: På grunn av at pasientens tilstand og situasjon kan ha endret seg, er det viktig at begjæringen og legeopplysningene ikke ligger for langt tilbake i tid. Forskriften krever derfor at slike opplysninger ikke kan være eldre enn 10 dager. Tredje ledd: Bestemmelsen innebærer at den faglig ansvarlige for vedtak må ta stilling til spørsmålet om tvungent psykisk helsevern senest innen 24 timer etter pasientens ankomst. Dersom det etter 24 timer fremdeles er uklart om vilkårene for tvungent psykisk helsevern foreligger, må den faglig ansvarlige kunne vedta tvungen observasjon. Fjerde ledd: Bestemmelsen utdyper forvaltningsloven bestemmelser om skriftlighet, underretning og begrunnelse av vedtak (fvl. kap. V).Underretning må skje innenfor taushetspliktens grenser. En klage på vedtak om tvungen observasjon eller etablering av tvungent psykisk helsevern har som hovedregel ikke oppsettende virkning. I henhold til forvaltningsloven § 42 kan imidlertid underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Dette innebærer at den klageberettigede kan anmode den faglig ansvarlige for vedtak eller kontrollkommisjonen om slik utsatt iverksettelse. I henhold til forvaltningsloven § 42 første ledd, fjerde punktum, skal en slik anmodning avgjøres snarest mulig. Det følger videre av andre ledd i samme bestemmelse at avslag på anmodning skal være grunngitt, og at slik begrunnelse skal gis samtidig med avslaget. Underlagsdokumentene som kontrollkommisjonen skal ha kopier av vil være legeopplysningene, og eventuelt begjæringen fra offentlig myndighet. Vedtak om avslag på begjæring om tvungen
observasjon eller tvungent psykisk helsevern må bare sendes til kontrollkommisjonen ved en eventuell klage. Det følger av lovens § 3-8 første ledd at kontrollkommisjonen skal underrettes om opprettelse av tvungent psykisk helsevern. Dette gjelder også dersom pasienten overføres fra tvungen observasjon til tvungent psykisk helsevern.
Til § 6 Nærmere om tvungen observasjon Første ledd: Bestemmelsen synliggjør blant annet at det ved etablering av tvungen observasjon stilles krav til denne undersøkelsens kvalitative innhold. Det vises til psykisk helsevernloven § 3-2 første ledd nr. 4 om grunnleggende krav til institusjonen som skal gjennomføre tvungen observasjon. I løpet av observasjonstiden skal det utredes om det foreligger en alvorlig sinnslidelse, og om det foreligger et tilleggsvilkår som gir hjemmel til etablering av tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-3. Undersøkelsen vil innebære at lege, psykolog og annet personell vurderer pasientens mentale og fysiske tilstand. Undersøkelsen vil videre omfatte observasjon av pasientens atferd, f.eks. pasientens verbale ytringer og meddelelser (eventuelt manglende meddelelse) av tanker og ideer, interaksjoner med andre personer, ivaretakelse av personlig hygiene og utseende osv. Det dreier seg med andre ord om en generell observasjon og vurdering av pasienten for å bringe på det rene om pasientens oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern. I spesielle tilfeller hvor pasientens tilstand innebærer at fristen på 10 dager ikke er tilstrekkelig til å klargjøre om det foreligger en alvorlig sinnslidelse, eller om pasientens symptomer skyldes andre forhold kan det gjøres unntak fra 10-dagers fristen. Fristen kan forlenges med inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. Dette unntaket vil særlig relevant overfor pasienter som misbruker rusmidler, og hvor pasientens symptomer kan skyldes dette misbruket. Av hensyn til blant annet menneskerettslige forpliktelser forutsetter lovens forarbeider at unntaket praktiseres strengt. Unntaket skal ikke benyttes for
ve
dle
gg
2��
å holde tilbake pasienter hvor man har klarlagt at det ikke foreligger en alvorlig sinnslidelse, eller hvor institusjonen mangler ressurser til å foreta en tilstrekkelig undersøkelse og dokumentasjon innen fristen på 10 dager. Samtykke fra kontrollkommisjonens leder kan innhentes muntlig. Opplysninger om innhentingen av samtykket skal da nedtegnes og inntas i pasientens journal, sammen med opplysninger om hvilke undersøkelser som er gjort, og hvilke observasjonsmetoder som er brukt. Ved vurderingen av om det skal gis samtykke til å forlenge fristen, skal kontrollkommisjonens leder vurdere om kriteriene for forlengelse etter loven er tilstede. Det vil si om forlengelse er strengt nødvendig på grunn av pasientens tilstand. Vurderingen skjer på grunnlag av de opplysninger som kontrollkommisjonen leder blir forelagt. Unntaksregelen skal praktiseres strengt. Det vil derfor kreves at kontrollkommisjonens leder blir forelagt hvilke konkrete opplysninger om hvilke særskilte forhold ved pasientens tilstand som kan begrunne en forlengelse. Andre ledd: Bestemmelsen må ses i sammenheng med dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven §§ 39 flg. En dokumentasjon av hvilke nærmere undersøkelser som er foretatt, og undersøkelsesmetoder som er benyttet vil også gjøre det lettere for kontrollkommisjonen og vurdere om lovens vilkår, herunder vilkårene for forlenget observasjon, kan anses oppfylt.
Til § 7 Kontrollundersøkelser Første ledd: Bestemmelsen understreker at det skal foretas en kontinuerlig vurdering av om pasienten oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern, uavhengig av kontrollundersøkelser som nevnt i andre ledd. Det vises til psykisk helsevernloven § 3-7 første ledd, som sier at ingen kan beholdes under tvungent psykisk helsevern uten at lovens vilkår etter § 3-2 første ledd eller § 3-3 første ledd fremdeles er oppfylt.
Til § 8 Vedtak om overføringer, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4
Bestemmelsen omhandler overføring i to forskjellige sammenhenger - overføringer mellom forskjellige døgninstitusjoner og overføringer til annen tvangsform, jf. lovens § 3-5. Med overføring til annen tvangsform menes overføring fra tvang med opphold i døgninstitusjon til tvang uten døgnopphold eller omvendt. Bestemmelsen fastslår at det skal treffes særskilt vedtak ved overføringer. Vedtak om overføring treffes av faglig ansvarlig. Overføringer mellom avdelinger innen samme institusjon faller utenfor denne bestemmelsen. Hvorvidt man har med to ulike døgninstitusjoner eller to avdelinger i samme institusjon å gjøre, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Det at avdelingene inngår i én organisatorisk enhet, trenger imidlertid ikke være avgjørende. Det avgjørende må være hvilken betydning en overføring vil få for pasienten, med hensyn til oppbrudd fra vante omgivelser, skifte av behandlingsmiljø, nærhet til familie mv. En avdeling vil etter forholdene kunne anses som en egen døgninstitusjon etter bestemmelsen her, dersom den er geografisk atskilt eller fremtrer som en driftsmessig selvstendighet enhet. I tvilstilfeller er det etter tredje ledd fylkesmannen som skal avgjøre om en overføring omfattes av bestemmelsen. Overføringsvedtaket skal ha grunner, og bør inneholde en særskilt begrunnelse for hvorfor pasienten skal overføres til en annen institusjon, herunder en beskrivelse av behandlingstilbudet. Den faglig ansvarlige ved den institusjon pasienten i utgangspunktet oppholder seg på treffer vedtak både ved overføring til annen institusjon og ved overføring til annen tvangsform. Overføring til annen tvangsform vil kreve et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det vises ellers lovens § 3-5 tredje og fjerde ledd og forskrift 24. november 2000 nr. 1174
ve
dle
gg
2��
om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. Ved overføringer vil det opprinnelige vedtaket om etablering av tvungent psykisk helsevern, jf. loven § 3-3 fremdeles gjelde. Det behøver derfor ikke treffes nytt vedtak om tvungent vern ved den nye institusjonen. Av lovens § 3-7 følger imidlertid at ingen skal holdes under tvungent psykisk helsevern at vilkårene etter § 3-3 første ledd fremdeles er oppfylt. Det vises også til § 7 første ledd i forskriften her om at den faglige ansvarlige for vedtak fortløpende skal vurdere om vilkårene for tvungent vern er tilstede. Det vil på den bakgrunn være naturlig at faglig ansvarlig for vedtak ved den nye institusjonen selv foretar en undersøkelse av pasienten, og f.eks. skriver et vurderingsnotat i journal. En eventuell klage på opprettholdelse av vernet skal behandles av kontrollkommisjonen ved den nye institusjonen. Departementet legger videre til grunn at tidspunktet for etablering av tvungent psykisk helsevern ved overførende institusjon er utgangspunktet for fristene for lovens bestemmelser om kontrollundersøkelser, jf. § 4-9 og § 3-8 andre ledd, og spørsmålet om forlengelse av tvungent psykisk helsevern ut over ett år, jf. § 3-8 tredje ledd. Dette antas i utgangspunktet også å gjelde i forhold til lovens 6-måneders sperrefrist for fremsettelse av ny klage, jf. § 6-4 åttende ledd. Når det etter forrige klagebehandling har skjedd en overføring vil dette kunne være et vurderingstema som gjør at det ikke lenger dreier seg om tilsvarende sak. Det anbefales at tidspunktet for kontrollundersøkelser, og eventuell klagebehandling fremgår av overføringsvedtaket eller vedlegg til dette. I henhold psykisk helsevernloven § 4-10 kan et vedtak om overføring klages inn for kontrollkommisjonen. Klagen har oppsettende virkning, jf. loven § 4-10 tredje ledd. Klage skal som hovedregel behandles av kontrollkommisjonen for institusjonen som har truffet vedtaket. Ved overføringer som skjer under gjennomføring av dom til
tvungent psykisk helsevern skal vedtaket treffes av den faglig ansvarlige for vedtak, jf. psykisk helsevernloven § 5-4, jf. 5-3 andre ledd.
Til § 9 Opphør av tvungent psykisk helsevern Første ledd: Bestemmelsen oppstiller de ulike grunnlag for opphør av tvungent psykisk helsevern. Tredje ledd: Tvungent psykisk helsevern opphører ett år etter at det ble vedtatt. Dersom institusjonen etter kontrollundersøkelse mener at pasienten fortsatt bør være under tvungent vern, må den etter denne regelen fremme begjæring om dette, som må godkjennes av kontrollkommisjonen.
ve
dle
gg
2��
Kapittel 1. Formål og definisjoner
§ 1. Formål Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenesten.
§ 2. Definisjon Fastlege: Lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen.
Kapittel 2. Personer som står på liste hos fastlege
§ 3. Retten til å stå på liste hos fastlege Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos fastlege. Som bosatt regnes den som i folkeregisteret er registrert som bosatt i en norsk kommune. Rett til å stå på liste hos fastlege har også asylsøkere og deres familiemedlemmer når de er medlem av folketrygden, jf. forskrift 15. april 1997 nr. 315 om trygderefusjon for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Den som har rett til å stå på liste hos
fastlege, kan fremsette legeønske. Legeønsket skal søkes etterkommet så langt det er ledig plass på fastlegens liste unntatt i de tilfeller som følger av reglene i denne forskrift. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass. Den som ikke ønsker å være tilknyttet fastlegeordningen, gir melding om dette til kommunen. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen. Person som melder flytting til en kommune, skal motta legevalgsskjema med tilbud om å velge fastlege i kommunen.
§ 3a. Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo Fastleger tilknyttet Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo kan bare velges av studenter som har betalt semesteravgift og deres barn under 16 år, samt av ansatte ved Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo og deres barn under 16 år. Tilbudet gjelder også for ansatte som går av med alderspensjon. 0 Tilføyd ved forskrift 2 feb 2001 nr. 193.
§ 4. Valg av fastlege for barn Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år. Dersom fastlege ikke velges plasseres
10.2.8 Forskrift 14.april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene Dato: FOR-2000-04-14-328 Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Avd/dir: Kommunetjenesteavd. Publisert: I 2000 760 (Merknader) Ikrafttredelse: 2000-04-14, 2001-06-08 Sist-endret: FOR-2008-11-25-1265 fra 2009-01-01 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 14. april 2000 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 syvende ledd, § 1-3a, § 2-1a fjerde ledd og § 4-2 og lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 14. EØS-henvisninger: Jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 4 (direktiv 93/16/EØF endret ved direktiv 97/50/EF, direktiv 98/21/EF, direktiv 98/63/EF, direktiv 99/46/EF og direktiv 2001/19/EF). Endringer: Endret ved forskrifter 21 des 2000 nr. 1436, 2 feb 2001 nr. 193, 8 juni 2001 nr. 677 (ikrafttr), 1 sep 2003 nr. 1111, 19 des 2005 nr. 1622, 21 juni 2006 nr. 683, 25 nov 2008 nr. 1265.
ve
dle
gg
2��
barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret. Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse, plasseres barnet på samme liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse, plasseres barnet på samme liste som den av foreldrene som har samme folkeregisteradresse som barnet. Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Når omsorgen og/eller foreldreansvaret er fratatt foreldrene, etter barneverntjeneste-loven §§ 4-8, 4-12 og 4-20, er det barnevern-tjenesten som kan velge fastlege for barnet.
§ 5. Rett til å skifte fastlege Person som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger per år, så fremt det er ledig plass på annen fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen. Skifte skjer ved henvendelse til det organ Helsedirektoratet bestemmer. Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av lege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som har foreldreansvaret. 0 Endret ved forskrifter 21 juni 2006 nr. 683 (i kraft 1 juli 2006), 25 nov 2008 nr. 1265 (i kraft 1 jan 2009).
§ 6. Rett til ny vurdering Person som står på fastleges liste har rett til ny vurdering av sin helsetilstand hos annen lege enn sin fastlege, så fremt legen som foretar ny vurdering er tilknyttet fastlegeordningen og personen samtykker i at journalnotat sendes dennes fastlege.
Kapittel 3. Fastlegene
§ 7. Fastlegens plikter overfor personer som er tilknyttet listen Fastlegen skal ha ansvaret for allmennlege-
tilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale. Under utøvelse av det allmennmedisinske arbeidet skal fastlegen prioritere personer på sin liste, så fremt høyere eller lik prioritet av andre oppgaver ikke er pålagt legen i eller i medhold av lov.
§ 8. Ansvar for personer som er tilknyttet en fastleges liste når de oppholder seg i institusjon Blir person som står på fastleges liste inntatt i helseinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, overføres ansvaret etter § 7 til institusjonen. Vedkommende blir likevel stående på fastlegens liste, og fastlegen har ansvaret for tilrettelegging av allmennlegetilbudet til denne ved utskrivning. Ved behov for slik tilrettelegging plikter institusjonen å orientere fastlegen på forhånd. Institusjonen skal gi fastlegen epikrise ved utskrivning etter reglene i legeloven § 45.
§ 9. Fastlegeavtale i gruppepraksis Fastlegeavtale inngås med den enkelte lege, også om denne arbeider i en gruppepraksis. Organisering i gruppepraksis endrer ikke fastlegens ansvar overfor personene på sin liste, med mindre det er opprettet fellesliste etter annet ledd. Innenfor rammer i sentral avtale kan det avtales fellesliste i en gruppepraksis. Fastleger med fellesliste har et felles ansvar for allmennlegetilbud til personene på listen. Personer som står på fellesliste skal ha en ansvarlig lege som har hovedansvar for journal og oppfølging. Reglene i § 12 første ledd bokstav a, §§ 14 og 16 om listelengde og reduksjon av lister gjelder tilsvarende ved felleslister.
§ 10. Økonomisk vederlag til næringsdrivende fastlege Næringsdrivende fastleges økonomiske vederlag for det arbeid som honoreres etter normaltariffen består av et tilskudd fra kommunen for hver person (per-capita tilskudd) og de til enhver tid gjeldende satser for egenandel og refusjon fra trygden for utført arbeid.
ve
dle
gg
2�0
Kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal gi et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn en avtalt referanseliste. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom per-capita tilskuddet for fastsatte referanseliste og per-capita tilskudd for gjennomsnittlig listelengde i kommunen.
Kapittel 4. Organisering i kommunene
§ 11. Ansvar for organisering av fastlegeordningen Kommunen skal tilrettelegge fastlegeordningen, herunder inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i ordningen. Kommuner kan samarbeide om organisering av fastlegeordningen. Fastlegen skal som hovedregel være næringsdrivende.
§ 12. Vilkår for inngåelse av fastlegeavtale Kommunen kan stille følgende vilkår for inngåelse av avtale: a) At fastlegen påtar seg listeansvar for inntil et nærmere bestemt antall personer. Fra 1. januar 2001 fastsettes antallet til 1500 ved fulltids kurativ virksomhet. Ved deltidspraksis justeres øvre antall personer på listen forholdsmessig. b) At fastlegen deltar i allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Slik deltakelse gir fastlegen rett til forholdsmessig avkorting i listelengde pålagt etter bokstav a. c) At fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. d) At fastlegen deltar i veiledning av turnusleger. e) At fastlegen har gjennomført eller forplikter seg til å gjennomføre minst tre års veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere med rett til trygderefusjon. Avtalevilkårene i første ledd kan utfylles i sentral avtale. Fastlegens plikt til deltakelse i legevakt-
ordning jf. første ledd bokstav c, pålegges etter legeloven § 28 annet ledd, og bortfaller ikke ved eventuelle konflikter. 0 Endret ved forskrift 19 des 2005 nr. 1622 (i kraft 1 jan 2006).
§ 13. Inngåelse av ny fastlegeavtale Ny fastlegeavtale kan inngås når en fastlege avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, når en ubesatt legehjemmel skal besettes, eller når kommunen har fått innvilget søknad om opprettelse av ny legehjemmel. Overtar en ny fastlege praksis fra en fastlege som avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, blir listen over personer overført til den nye fastlegen. Kommunen skal gjøre personene på listen oppmerksomme på dette, og på retten til å skifte fastlege etter § 5. Dersom det er påkrevet for å sikre driften i en ny fastlegepraksis, kan kommunen overføre følgende personer til den nye listen: a) Nytilmeldte uten oppgitt legeønske. b) Personer fra liste hvor det er foretatt reduksjon etter § 16, og som ikke har skiftet til annen fastlege med ledig plass på listen.
Kapittel 5. Fastlegens lister
§ 14. Listelengde Fastlegen skal normalt ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste. Det kan inngås individuelle avtaler om kortere eller lengre lister, innenfor de rammer som fastsettes i sentral avtale. Lengre liste enn 2500 kan bare avtales for ett år av gangen.
§ 15. Prioritering av personer som er tilmeldt fulltegnede lister Dersom fastlegen ved etablering av en liste har flere tilmeldte personer enn det som er avtalt listetak, skal listen justeres ned til avtalt listetak. De som har et pasientforhold til legen, skal prioriteres på listen etter pasientforholdets varighet. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å avgrense listen, skal det organ Helsedirektoratet bestemmer foreta et tilfeldig utvalg.
ve
dle
gg
2�1
Ved etablering av liste hos fastleger som er samisktalende, og som praktiserer i forvaltningsområdet for samisk språk, skal samisktalende ha fortrinnsrett til å stå på listen. 0 Endret ved forskrifter 21 juni 2006 nr. 683 (i kraft 1 juli 2006), 25 nov 2008 nr. 1265 (i kraft 1 jan 2009).
§ 16. Reduksjon av liste Fastlege med flere personer på sin liste enn det tak vedkommende kan sette i henhold til forskrift og sentrale avtaler, har rett til å få nedjustert listelengden til dette taket. Krav om nedjustering skal meldes til kommunen med 6 måneders frist. Reduksjon av listen skjer ved tilfeldig utvelgelse blant dem som står på listen til vedkommende fastlege.
Kapittel 6. Særlige tiltak ved legemangel
§ 17. Suspensjon Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen suspendere plikten til å ha fastlegeordning. Suspensjon kan bare skje dersom det er forsøkt å finne lokale løsninger og det er grunn til å tro at kommunen vil være ute av stand til å oppfylle sin plikt over en periode på minst tre måneder. Fylkesmannen skal tilse at kommunens plan for allmennlegetjeneste i suspensjonsperioden ivaretar løsning av kommunens øvrige pålagte oppgaver etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 annet ledd nr. 1. Suspensjon kan vedtas for inntil 1 år av gangen. Kommunen eller fastlegene i kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse til departementet. 0 Endret ved forskrift 1 sep 2003 nr. 1111.
Kapittel 7. Overgangsregler. Ikrafttredelse
§ 18. Kommunens ansvar for å tilby fastlege ved innføring Ved innføring av ordningen har kommunen ansvar for at alle som er registrert bosatt i kommunen får tilbud om plass på fastleges
liste. Det samme gjelder personer som er nevnt i § 3 første ledd tredje punktum.
§ 19. Legers rett til å få avtale som fastlege Leger, som når ordningen trer i kraft, driver allmennpraksis som ansatt eller som næringsdrivende med eller uten avtale med kommunen, har rett til avtale som fastlege etter § 12 i den kommune der hennes eller hans hovedvirke er. Slik rett til avtale har også den som ved ordningens ikrafttreden har permisjon. Leger som vil benytte denne retten må gi melding om dette til kommunen innen den frist departementet fastsetter. Kommuner som mener at en lege ikke har rett til fastlegeavtale må gi avslag til legen innen den frist departementet fastsetter, hvis retten ikke skal ansees akseptert. Den som er ansatt som allmennlege i kommunen når ordningen trer i kraft, har rett til å opprettholde dette ansettelsesforholdet i henhold til de avtaler og regler som ellers gjelder. Avslag på krav om fastlegeavtale kan påklages til departementet. Klage sendes direkte til departementet.
§ 20. Særregler om etablering av lister ved innføringen av fastlegeordningen Fastleger som ønsker det, kan ved innføring av ordningen kreve at listen skal etableres etter følgende kriterier: 70% av avtalt listetak etableres med personer som har valgt å stå på liste hos fastlegen, og resten av listen, inntil det antall som har valgt legen, av et utvalg blant dem som ikke har oppgitt eller ikke fått oppfylt legeønske. Det skal tilstrebes at utvalget gir listen en profil tilsvarende en gjennomsnittspopulasjon.
§ 21. Regulering av overgangen fra forsøk til permanent fastlegeordning i forsøkskommunene I kommuner hvor fastlegeordningen er etablert (forsøkskommunene) opprettholdes de etablerte listene ved innføring av en landsomfattende fastlegeordning. Plassering av andre personer på disse listene kan skje i den grad det er kapasitet innenfor avtalt listetak. Personer med fastlege i
ve
dle
gg
2�2
forsøkskommunene gis adgang til å velge fastlege, også over kommunegrensene. De individuelle fastlegeavtalene til fastleger i forsøkskommunene reforhandles innenfor rammene av det regelverk og de sentrale avtaler som gjelder for en landsomfattende fastlegeordning. Forskriftens § 20 gjelder ikke for fastleger i forsøkskommunene med allerede etablerte lister. 0 Tilføyd ved forskrift 21 des 2000 nr. 1436.
§ 22. Ikrafttreden av forskrift om fastlegeordning i kommunene Bestemmelsene i § 1, § 2, § 9, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21 og § 22 trer i kraft straks. Regler om pasientrettigheter i § 3, § 4, § 5og § 6, om fastlegens plikter og ansvar overfor personene på listen i § 7 og § 8,om økonomisk vederlag i § 10 samt bestemmelser i § 16 om reduksjon av lister trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer.1 0 Endret ved forskrift 21 des 2000 nr. 1436, (tidligere § 21). 1 Fra 8 juni 2001, jf. forskrift 8 juni 2001 nr. 677. Merknader til forskrift om fastlegeordning i kommunene
Kapittel 1. Formål og definisjoner
Til § 2 Definisjon For næringsdrivende erstatter den individuelle fastlegeavtalen tidligere avtale om driftstilskudd. For ansatte leger i kommunehelsetjenesten tas fastlegeavtalen inn som en del av arbeidsavtalen. Individuell fastlegeavtale skal inngås innenfor rammen av lov, denne forskrift og sentrale avtaler. Bestemmelsen gjelder uavhengig av hvilken organisatorisk driftsform fastlegene velger.
Kapittel 2. Personer som står på liste hos fastlege
Til § 3 Retten til å stå på liste hos fastlege Retten til å stå på liste hos fastlege innebærer at man har rett til å bli prioritert
av fastlegen. I praksis betyr dette at det skal være mulig å få legetime hos fastlegen innen rimelig tid, samt å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler. Rettigheten er ikke begrenset til bare å gjelde i kommunen der vedkommende er bosatt. Det antas at de fleste ønsker å være tilknyttet en fastlege der de bor, men at noen også ønsker å være tilknyttet fastlege der de arbeider. Ved fordeling av personer på legenes liste skal konkrete ønsker om legevalg tilstrebes oppfylt. Den enkeltes fastleges kapasitet vil imidlertid begrense valgfriheten. Når listen blir overtegnet skjer det en prioritering mellom dem som har valgt legen, jf. § 15. Ved innføring av fastlegeordningen er det dessuten gitt særregler for listesammensetning, jf. § 20. Det er ikke legens preferanse av hvem som skal på listen, men legens kapasitet som kan begrense det frie legevalg. Ved første gangs tildeling (i forbindelse med iverksettelsen av ordningen) får alle over 16 år tilsendt et legevalgsskjema. Med mindre det er uttrykt et konkret ønske om valg av fastlege, legges bostedskommunen til grunn for plassering på fastleges liste. Plassering på fastlegers liste bygger på folkeregisterets opplysninger. Personer som er registrert bosatt i andre kommuner enn der de faktisk oppholder seg, for eksempel studenter, må derfor særskilt oppgi navn på den kommunen de ønsker fastlege i, og navnet på den fastlegen de ønsker. Senere kan det bli aktuelt å bytte fastlege for eksempel pga. flytting. Etter at det er gitt melding om flytting til folkeregisteret sender Arbeids- og velferdsetaten ut nyttlegevalgsskjema for den nye bosteds-kommunen. Inntil det eventuelt gis meldingom en annen ønsket lege, blir vedkommende stående på opprinnelig fastleges liste. Den enkelte kan reservere seg fra å bli tilknyttet fastlegeordningen.
Til § 3a Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo Tilbudet er begrenset til barn under 16 år, det vil si at studenters og ansattes barn som fyller 16 år, må velge ny lege selv om mor/far fortsatt benytter Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo.
ve
dle
gg
2��
Tilbudet til alderspensjonister gjelder ogsåfor tidligere ansatte som allerede er pensjo-nister ved innføringen av fastlegeordningen. Bestemmelsen innebærer at studenter som har fastlege tilknyttet Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo må velge ny fastlege når de avslutter sine studier ved Universitetet i Oslo. Det samme gjelder ansatte som slutter i sitt arbeidsforhold annet enn ved oppnådd pensjonsalder.
Til § 4 Valg av fastlege for barn Den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Det samme prinsippet er lagt til grunn i § 4-4 i ny pasientrettighetslov. Den eller de med foreldreansvaret, som hovedregel foreldrene, velger derfor fastlege for barn under 16 år. Dersom det ikke foretas et konkret valg, får barnet samme fastlege som foreldrene. Dersom foreldrene har forskjellig fastlege, får barnet samme fastlege som mor. Ellers får barnet samme fastlege som den av foreldrene hun eller han er registrert bosatt med. Dette gjelder også i de tilfellene hvor barnet bor like mye hos begge foreldrene. Alminnelige bestemmelser om foreldreansvaret følger av kapittel 5 i lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7 (barneloven). Særlige bestemmelser fremgår av lov om barneverntjenesten av 17. juli nr. 100 (barnevernloven). Valg av fastlege for barn under omsorg av barnevernet bør finne sted i samråd med foreldrene når plasseringen er av kortvarig karakter og disse fortsatt har foreldreansvaret. Fosterforeldrene bør også uttale seg om spørsmålet i de tilfeller hvor det er aktuelt. Etter hvert som barnet utvikles og modnes, og etter fylte 12 år, har hun eller han rett til å være med på å ta avgjørelser om personlige forhold som angår det selv. Dette følger av § 31 i barneloven og § 6-3 i barnevernloven.
Til § 5 Rett til å skifte fastlege Person på fastleges liste har rett til å skifte fastlege to ganger per kalenderår. Dersom fastlegen mener det er spesielle og tungt-veiende grunner som gjør at en person bør velge en annen fastlege, kan fastlegen ta det opp med vedkommende. Personen avgjør selv om skifte til annen fastlege skal skje.
Krav om skifte av fastlege etter første tildeling ved innføring av fastlegeordningen regnes ikke med i denne sammenhengen. Skifte av fastlege pga. flytting, jf. § 3 siste ledd eller fordi fastlegen avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, jf. § 13 første ledd, regnes heller ikke med. Henvendelse om skifte av fastlege krever ingen begrunnelse. Kommunen må gjennom fastlegeordningen sikre at det er ledig plass på listene til fastlegene i kommunen eller i samarbeidende kommuner, jf. forskriften § 11. Man kan ikke velge en fastlege som allerede har full liste.
Til § 6 Rett til ny vurdering Den enkeltes rett til ny vurdering er rettet mot kommunen. Kommunen må gjennom fastlegeavtalene sørge for at fastlegene har kapasitet til å motta henvendelser om ny vurdering. Det kreves ingen henvisning fra fastlegen. Fastlegen som foretar ny vurdering skal imidlertid oversende journalnotatet til pasientens fastlege, slik at fastlegen skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til § 7 i forskriften. 0 Endret ved forskrift 21 juni 2006 nr. 683 (i kraft 1 juli 2006).
Kapittel 3. Fastlegene
Til § 7 Fastlegens plikter overfor personer som er tilknyttet listen Fastlegen skal dekke behovet for allmennlegetjenester på dagtid for de som står på listen. Det skal være mulig å få legetime innen rimelig tid. Fastlegen har videre ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. Fastlegen har dessuten ansvaret for personens journal med oppdatering av sykehistorie og bruk av legemidler. Innbyggerne på fastlegens liste skal få utført nødvendige allmennlegetjenester, og få henvisning til andre helsetjenester etter behov, få utskrevet helseattester og få legeopplysninger ved søknad om helse-, trygde- og sosialtjenester. Fastlegen skal
ve
dle
gg
2��
prioritere personene på listen foran andre, med unntak av lovpålagt øyeblikkelig hjelp-henvendelser eller andre forpliktelser som er pålagt i medhold av lov, forskrift og avtale. Ved fellesliste har fastlegene i gruppepraksisen dette ansvaret sammen. Dette gjelder med unntak av ansvar for oppfølging og journal for den enkelte, hvor ansvaret ligger hos en ansvarlig lege, se merknader til § 9.
Til § 8 Ansvar for personer som er tilknyttet en fastleges liste når de oppholder seg i institusjon Helseinstitusjon er definert som institusjon som hører under lov om spesialisthelse-tjenesten og lov om kommunehelsetjenesten i ny helsepersonellov m.v. § 3 i.f. Særlig aktuelt her er sykehus og sykehjem. Andre institusjoner med organisert legetjeneste kommer også inn under denne bestemmel-sen, som for eksempel fengsel. Med organisert legetjeneste menes her at det er lege tilknyttet institusjonen og hvor legen også kan ivareta allmennmedisinske oppgaver. Når en person kommer på en institusjon med organisert legetjeneste overtar institusjonen det ansvaret fastlegen har etter § 7 i denne forskriften. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for samarbeid mellom fastlegen og institusjonens lege når det er behov for det. Personen fortsetter å stå på fastlegens liste og fastlegen mottar per-capita tilskudd for denne. Ved utskriving vil ansvaret overtas avfastlegen igjen. Ved behov for tilrette-legging av allmennlegetilbudet ved utskrivning må institusjonen kontakte fastlegen før utskrivingen. Med mindre personen motsetter seg det skal epikrise og opplysninger som er nødvendig for å kunne gi forsvarlig legehjelp og oppfølging, gis fastlegen ved utskriving, jf. ny helsepersonellov § 45. Eventuelt skal opplysninger gis den tid i forveien som er nødvendig for at fastlegen kan tilrettelegge for videre oppfølging. Det vises i den sammenhengen til ny § 6-2 a i kommunehelsetjenesteloven som pålegger kommunehelsetjenesten å utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud.
Til § 9 Fastlegeavtale i gruppepraksis Fastleger kan drive enepraksis eller praksis i kontorfellesskap med andre fastleger. Fastlegeavtalen er en individuell avtale som skal inngås mellom kommune og den enkelte fastlege, uavhengig av om fastlegen har enepraksis eller arbeider i en gruppepraksis. Fastlegen har samme ansvar for personer på sin liste uavhengig av om han driver enepraksis eller i en gruppepraksis, med mindre gruppepraksisen har etablert fellesliste. Gruppepraksis med fellesliste innebærer at to eller flere leger med individuelle fastlegeavtaler og som har kontor sammen, etter nærmere avtale med kommunen, har et felles ansvar for allmennlegetilbudet til personene på en liste. Det innebærer at flere fastleger har felles listeansvar for personene på en liste. Den formelle tilknytningen er mellom personene og gruppepraksisen med fellesliste. De som står på en fellesliste skal ha en av fastlegene som betjener listen som sin ansvarlige lege. Ansvarlig lege har hovedansvaret for journal og oppfølging av personen. Personer på fellesliste kan velge hvem de vil ha som ansvarlig lege blant fastlegene i praksisen med ledig kapasitet. Fastlegene i gruppepraksis med fellesliste har et felles ansvar for at alle innbyggerne på felleslista har en ansvarlig lege. Fastlegene i gruppepraksis med felles liste kan sette et tak for hvor mange innbyggere den enkelte fastlege kan være ansvarlig for. Dette taket er ikke nødvendigvis det samme som det taket fastlegen har i sin fastlegeavtale med kommunen. Tre fastleger som har organisert gruppepraksisen med fellesliste, kan for eksempel bestemme at to av fastlegene deler på oppgaven som ansvarlig lege. Det forutsettes altså at legene på felleslisten til sammen dekker denne funksjonen for alle personene på listen. Hvis en av fastlegene slutter må de av personene på listen som vedkommende er ansvarlig lege for overføres til ny lege eller til en av de gjenværende fastlegene. Felleslistens lengde er summen av de enkelte deltakende fastlegers listetak. Ved ønske om endring av felleslistens samlede lengde må
ve
dle
gg
2��
dette skje gjennom endring i den enkelte fastleges listetak og i henhold til § 12 bokstav a og §§ 14 og 15.
Til § 10 Økonomisk vederlag til næringsdrivende fastlege Næringsdrivende fastlege skal motta et tilskudd for hver person som står oppført på listen. Tilskuddet gis uavhengig av i hvilket omfang de på listen benytter seg av fastlegen. I tillegg skal fastlegen motta aktivitetsbaserte ytelser for arbeid som honoreres etter normaltariffen i form av egenandel fra pasienten og refusjon fra trygden. Utjamningstilskuddet gis for å bedre driftsgrunnlaget for privat praksis i små kommuner der fastlegene får korte lister og dermed mindre per-capita tilskudd fra kommunene. Gjennomsnittlig listelengde i kommunen defineres som antall innbyggere i kommunen delt på antall opprettede legestillinger eller hjemler i kommunen. Størrelsen på referanselisten avtales i sentrale forhandlinger.
Kapittel 4. Organisering i kommunen
Til § 11 Ansvar for organisering av fastlegeordningen For å kunne tilby de som ønsker fastlege i kommunen plass på en fastleges liste, må kommunen inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger. I tillegg må det være ledig kapasitet på lister slik at befolkningens rettigheter etter §§ 5 og 6 i denne forskrift kan ivaretas. Kommuner kan samarbeide for å sikre tilstrekkelig listekapasitet. Hovedmodellen i fastlegeordningen er at det skal inngås fastlegeavtale med leger som næringsdrivende. Det er forutsatt at kommunalt ansatte allmennleger skal kunne fortsette å være kommunalt ansatt i en fastlegeordning jf. § 19 i denne forskrift. Det følger også av kommunehelsetjenesteloven § 1-3 tredje ledd at kommunen kan ansette leger til å utføre allmennmedisinske og offentlige legeoppgaver etter § 1-3. Det forutsettes at
kommunesektor og legene i sentral avtale regulerer nærmere rammer for dette.
Til § 12 Vilkår for inngåelse av fastlegeavtale Kommunen kan ved inngåelse av den enkelte fastlegeavtale avgjøre om det skal tas inn vilkår etter denne bestemmelsen. Ad a) Utgangspunktet er at listetak fastsettes i avtale mellom kommunen og den enkelte fastlege etter en konkret vurdering. Kommunen kan imidlertid stille vilkår om at fastlege påtar seg listeansvar for et visst antall personer. Taket på listelengde vil virke inn på antall legeårsverk og legefordelingen. Ved innføringen av fastlegeordningen er taket på 1500 fastsatt i forskrift. Det kan senere være behov for å justere dette ut fra de løpende evalueringer som blir foretatt av fastlegeordningen. Dersom utviklingen ikke går i den retning departementet har regnet med, kan det bli nødvendig i samarbeid med partene å finne alternative løsninger. Forholdsmessig reduksjon kan være at en fastlege eksempelvis jobber deltid tre dager i uken, og at kommunen kan pålegge vedkommende 900 personer på listen. Ad b) Med allmennmedisinske offentlige legeoppgaver menes her offentlige legeoppgaver som blant annet lege ved helsestasjon, lege i skolehelsetjenesten, lege ved sykehjem samt lege ved fengsels-anstalter. Slik deltakelse gir fastlegen rett til forholdsmessig avkorting i listelengde pålagt etter bokstav a. Ad c) Kommunen skal organisere øyeblikkelig hjelp-tjeneste på dagtid og utenfor legekontorenes åpningstid. I Ot.prp.nr.99 (1998-1999) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen) er følgende definisjoner lagt til grunn: Med øyeblikkelig hjelp menes « den helsehjelp som helsetjenesten eller en helsearbeider er pliktig til å yte uten opphold eller snarest når det etter de foreliggende opplysninger må antas at det er påtrengende nødvendig. » Med daglegevakt menes « organisert mottak av øyeblikkelig hjelp i allmennlegetjenesten i kontortiden (fra kl 08.00 til 16.00). »
ve
dle
gg
2��
Med legevakt menes « Organisert vaktordning for dekning av nødvendig helsehjelp utenom åpningstid etter lov om helsetjenesten i kommunene. » I denne bestemmelsen ligger også at kommunen kan installere kommunikasjons-utstyr og pålegge den enkelte lege å være tilgjengelig for medisinsk nødmeldetjeneste på dagtid. Ad d) Turnusleger har seks måneders tjeneste i kommunehelsetjenesten. Turnusleger er ansatt av kommunen, og utfører allmennmedisinske oppgaver og får opplæring i offentlige legeoppgaver. For å sikre veiledning av turnusleger i et system hvor allmennlegene i hovedsak er ment å være privatpraktiserende med fastlegeavtale kan kommunen stille som vilkår for fastlegeavtale at fastlegen deltar i veiledning av turnusleger. Turnuslegen skal ikke ha egen liste, men arbeide på veileders liste og eventuelt listen til andre fastleger i en gruppepraksis. Fastleger som skal veilede turnusleger bør ha en liste av en viss størrelse, slik at turnuslegen får nødvendig tilfang av pasienter. Nærmere rammer for hvilke forutsetninger som skal være til stede for at fastlege skal kunne pålegges å ha turnuslege, forutsettes fastsatt i sentral avtale. De avtalevilkår for individuelle fastlegeavtaler som er omtalt i første ledd forutsettes utfylt i sentral avtale. § 12 er ikke til hinder for at andre vilkår fastsettes i sentrale avtaler.
Til § 13 Inngåelse av ny fastlegeavtale Bestemmelsen regulerer overføring av personer på en fastleges liste når en ny fastlege overtar praksisen, og gir kommunen muligheter til å kanalisere personer til en nyopprettet liste for å sikre driften av den nyopprettede listen. Første ledd beskriver i hvilke tilfeller det er aktuelt å inngå ny fastlegeavtale etter at fastlegeordningen er etablert. Når en fastlege overtar praksisen fra en annen fastlege som avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold blir listen overført til den nye fastlegen. De som står på listen skal informeres om dette. Kommunen, som er
ansvarlig for å inngå fastlegeavtale med den nye fastlegen, må gi melding om ny lege til Arbeids- og velferdsetaten. Informasjon om ny lege vil deretter bli sendt fra Arbeids- og velferdsetaten til de som står på listen. Det skal opplyses om navn på den nye legen og retten de har til eventuelt å skifte lege etter § 5 i denne forskriften. Det er behov for at det til enhver tid er ledig kapasitet på listene i en kommune. For å ivareta dette kan det være nødvendig å opprette en eller flere nye lister. Når en ny liste med ingen eller få personer opprettes kan det være behov for å kanalisere personer til denne listen i en periode for å sikre driftsgrunnlaget. Nytilmeldte som ikke oppgir legeønske kan overføres til den nye listen. Det samme gjelder nytilmeldte som oppgir legeønske, men hvor den ønskede legen har full liste. Med nytilmeldte menes de som ikke tidligere har hatt fastlege eller som har hatt fastlege i en annen kommune og som nå ønsker fastlege i kommunen. Personer fra lister hvor det er foretatt reduksjon etter § 16, og som ikke har skiftet til annen fastlege med ledig plass på listen kan overføres til den nye listen. 0 Endret ved forskrift 21 juni 2006 nr. 683 (i kraft 1 juli 2006).
Kapittel 5. Fastlegens lister
Til § 14 listelengde Bestemmelsen setter rammer for antall personer på fastlegenes lister. Minimumstallet på 500 er knyttet til det antall personer vedkommende fastlege har som listetak og ikke hvor mange som faktisk melder seg på listen. Den øvre grensen på 2500 er satt for at fastlegene ikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Det er kun åpnet for å gjøre unntak for dette for ett år ad gangen. En forutsetning vil være at listen kan betjenes på forsvarlig måte. Det er åpnet for å kunne ha lavere listetak der fastlegen og kommunen er enige om dette. Dette kan for eksempel være aktuelt for universitetsansatte leger, trygdeleger, militærleger og leger i samfunnsmedisinske
ve
dle
gg
2��
stillinger i kommunen som har behov for å opprettholde sine kunnskaper i allmennmedisin og andre leger som i dag har en liten deltidspraksis i allmennmedisin.
Til § 15 Prioritering av personer som er tilmeldt fulltegnede lister Bestemmelsen gjelder ved etablering av lister. Lister etableres som hovedregel ut fra innbyggernes valg. Dersom listen har flere tilmeldte enn det som er avtalt listetak, skal listen reduseres. De med lengst pasientforhold skal da gis prioritet på listen. Opplysninger om pasientforholdets varighet gis av personen ved legevalg. Ytterligere reduksjon foretas etter tilfeldig utvalg. Samisktalende skal prioriteres på listene til samisktalende fastleger som har sin praksis i forvaltningsområdet for samisk språk jf. lov om sametinget og andre samiske rettsforhold 12. juni 1987 nr. 56 (sameloven) § 3-1. Dette gjelder i kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord. Samisktalende som ønsker slik prioritet opplyser om dette i legevalgsskjemaet.
Til § 16 Reduksjon av liste Bestemmelsen gjelder i et hvert tilfelle der det foretas reduksjon av en etablert liste. Retten til å redusere listen gjelder for fastleger som har flere personer på sin liste enn det tak vedkommende kan sette i henhold til forskrift og sentrale avtaler. Krav om reduksjon skal meldes til kommunen. Kommunen har da en frist på 6 måneder til å gjennomføre listejusteringen. Selve listereduksjonen skal skje ved tilfeldig utvelgelse foretatt av Arbeids- og velferdsetaten. I utvalget tilstrebes at foreldre og barn, samt familie i samme husstand holdes samlet. De som blir trukket skal kommunen tilby plass på listen til en annen fastlege. Bytte av fastlege som følge av listereduksjon regnes ikke som bytte etter § 5 i denne forskriften og reduserer ikke retten til å skifte fastlege. 0 Endret ved forskrift 21 juni 2006 nr. 683 (i kraft 1 juli 2006).
Kapittel 6. Særlige tiltak ved legemangel
Til § 17 Suspensjon Suspensjon av fastlegeordningen i en kommune innebærer at kommunens plikt til å organisere allmennlegetjenesten som en fastlegeordning settes til side i en bestemt periode. Søknad om suspensjon sendes til fylkeslegen. Suspensjon kan bare innvilges når kommunen disponerer for få listeplasser i forhold til antall personer som ønsker plass på fastleges liste, dvs. at det er mangel på listeplasser i kommunen ved at legehjemmel mangler eller er ubesatt. Mangel på listeplasser kan også skyldes legevalg fra omliggende kommuner. For å få innvilget suspensjon skal kommunen dokumentere at det er gjort forsøk på få tilstrekkelig antall listeplasser ved å: - Søke om nødvendige hjemler - Utlyse ledige hjemler - Utlyse vikariat - Forsøke å finne løsninger i samarbeid med nabokommuner - Forsøke å finne lokale løsninger i samarbeid med legene. Kommunen må videre ha en plan for hvordan allmennlegetjenesten skal ivaretas i suspensjonsperioden som viser hvordan befolkningen skal få nødvendig helsehjelp i perioden. I kommuner som har suspendert fastlegeordningen skal fastlegeavtalene fortsatt opprettholdes, med unntak av bestemmelser knyttet til listeansvar. Pasientrettigheter, jf. kommunehelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd og denne forskrifts §§ 3, 4, 5 og 6 kan ikke gjøres gjeldende mot kommuner der ordningen er suspendert. Suspensjon gis for inntil ett år av gangen. Kommunen skal i løpet av suspensjonstiden foreta det som er mulig for å få på plass tilstrekkelig antall leger for å kunne tilby fastlegeordning. Kommunen og fastlegene kan påklage fylkeslegens avgjørelse til departementet.
Kapittel 7. Overgangsregler. Ikrafttredelse
ve
dle
gg
2��
Til § 18 Kommunens ansvar for å tilby fastlege ved innføring Bestemmelsen understreker kommunens plikt til å sørge for tilstrekkelig listeplass ved innføringen av fastlegeordningen. Kommunen forpliktes her til å foreta nødvendige forberedelser til innføring av ordningen, herunder sørge for tilstrekkelig legedekning og avtale med fastleger om tilstrekkelig antall listeplasser.
Til § 19 Legers rett til å få avtale som fastlege Leger som driver allmennpraksis har rett til fastlegeavtale. Dette gjelder uavhengig av om allmennpraksis har vært utøvd som ansatt eller næringsdrivende med eller uten avtale med kommunen. Også leger som i dag driver deltids virksomhet som allmennlege har rett, men ikke plikt, til å videreføre virksomheten på deltidsbasert/redusert avtale. Leger som ikke er villige til å påta seg ansvar for minst 500 personer, vil ikke ha noen ubetinget rett til fastlegeavtale, jf. § 14 i forskriften. Det er videre krav om at praksisen er meldt til kommunen og at denne er drevet lovlig. Leger uten avtale med kommunen har bevisbyrden for at de har drevet allmennlegepraksis. Retten til fastlegeavtale gjelder i kommune der legen har allmennpraksisen. Hvis legen har annet legearbeid som sitt hovedvirke i en annen kommune enn der allmennpraksisen drives skal retten til fastlegeavtale gjøres gjeldende overfor den kommune der allmennpraksisen drives. Retten til fastlegeavtale gjelder innenfor de rammer lov, forskrift og sentralt avtaleverk setter for fastlegeavtalene. Kommunalt ansatte allmennleger kan også inngå fastlegeavtale. Den som er ansatt som allmennlege i kommunen har rett til å opprettholde ansettelsesforholdet i henhold til de avtaler og regler som ellers gjelder. Leger som mener seg berettiget, men som får avslag på krav om fastlegeavtale, kan påklage avslag til departementet.
Til § 20 Særregler om etablering av fastlegers lister ved innføring av fastlegeordningen Ved førstegangsetablering av listene gis fastleger mulighet til å etablere listen etter kriterier i denne paragraf for at listen skal få en annen sammensetning enn den vil fått hvis den ble etablert utelukkende på bakgrunn av innbyggernes valg. Fastleger som ønsker slik etablering av listen må spesielt gjøre oppmerksom på dette ved inngåelse av fastlegeavtale. Listen fylles opp til 70% av avtalt listetak av de som har valgt å stå på legens liste. Prioritering skjer etter reglene i § 15 i denne forskriften. Resterende fylles opp med et utvalg av de som ikke har valgt fastlege, eller de som ikke har fått oppfylt sitt ønske om fastlege. Dette utvalget som foretas av trygdeetaten skal tilstrebe å gi listen en profil tilsvarende gjennomsnittsbefolkning. Listen vil bli fylt opp til det antall personer som tilsvarer de som faktisk har valgt vedkommende fastlege.
Til § 22 Ikrafttreden av forskrift om fastlegeordning i kommunene Fastlegeordningen iverksettes 1. januar 2001, og befolkningen kan fra dette tidspunkt gjøre gjeldende sine rettigheter overfor kommunen. Før dette skal det sentrale avtaleverk være på plass innenfor rammer fastsatt i denne forskrift. Legene har frist til å gjøre sine rettigheter til fastlegeavtale gjeldende. Kommunene må ha inngått avtale med fastleger og meldt dette videre til Rikstrygdeverket, og listene skal etableres. Det er behov for ulik ikrafttreden for de ulike bestemmelsene i forskriften. Bestemmelsene §§ 1, 2, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 18, 19, 20 og 21 trer i kraft snarest. Bestemmelser om pasientrettigheter i §§ 3, 4, 5 og 6, om fastlegens plikter og ansvar overfor personene på sin liste i §§ 7 og 8,om økonomisk vederlag i § 10 samt bestemmelsen i § 16 om reduksjon av listelengde, trer i kraft fra fastlegeordningens iverksettelse.
ve
dle
gg
2��
10.2.9 Forskrift 21.desember 2000 nr.1385 om pasientjournal. Med merknader
Dato: FOR-2000-12-21-1385Departement: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Sist-endret: FOR-2003-02-25-232 fra 2003-03-03 Forskrift om pasientjournal. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 40 tredje ledd, § 42 fjerde ledd, § 43 fjerde ledd og § 45 andre ledd, lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-2 andre ledd, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) § 1-3a, lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven) § 1-3a og lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 5-1 sjette ledd. Endret 20 des 2001 nr. 1580, 19 des 2002 nr. 1714, 25 feb 2003 nr. 232.
§ 1. (Forskriftens innhold) Forskriften gir nærmere regler om: a) helsepersonells dokumentasjonsplikt, herunder om innhold i pasientjournaler, føring, retting, sletting, oppbevaring, overføring, tilgang til og tilintetgjøring av journal, jf. helsepersonelloven kapittel 8, b) virksomheters ansvar i forhold til opprettelse og organisering av journal- system, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-2, tannhelsetjenesteloven § 1-3a og kommunehelsetjenesteloven § 1-3a og c) rett til innsyn i journal, jf. pasientrettighetsloven § 5-1.
§ 2. (Unntak for apotek) Forskriften gjelder ikke for personell i apotek som yter helsehjelp.
§ 3. (Definisjoner) I forskriften her menes med: a) pasientjournal/journal: samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 40 første ledd, b) helsehjelp: handling som omtalt i helsepersonelloven § 3 tredje ledd og pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c), c) helsepersonell: personell som omtalt i helsepersonelloven § 3 første ledd, d) pasient: person som omtalt i pasient- rettighetsloven § 1-3 bokstav a) og
e) journalansvarlig: person som omtalt i helsepersonelloven § 39 andre ledd.
§ 4. (Journalsystem) Virksomhet hvor det ytes helsehjelp må opprette pasientjournalsystem. Systemet må organiseres slik at det er mulig å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov, blant annet regler om: a) innsyn i journal, jf. helsepersonelloven § 41 og pasientrettighetsloven § 5-1, b) tilgang til og utlevering av journal, jf. helsepersonelloven § 25 og § 45 samt pasientrettighetsloven § 5-3, c) meldeplikter og opplysningsplikter, jf. helsepersonelloven kapittel 6 og 7, d) redigering av journal, jf. helsepersonelloven § 39 andre ledd, e) retting og sletting, jf. helsepersonelloven § 42, § 43 og § 44 og f ) sikring mot innsyn fra uvedkommende, jf. helsepersonelloven kapittel 5, herunder forsvarlig oppbevaring, jf. helsepersonelloven § 21.
§ 5. (Oppretting og organisering av journal) Det skal opprettes en journal for hver pasient. Det skal som hovedregel anvendes en samlet journal for den enkelte pasient selv om helsehjelp ytes av flere innen virksomheten. Hovedregelen om en samlet journal for den enkelte pasient kan fravikes dersom virksomhetens enheter både faglig og
ve
dle
gg
2�0
organisatorisk klart fremstår som separate deltjenester. Der det ikke er hensiktsmessig med en samlet journal, kan journalen deles i en hovedjournal og en tilleggsjournal. Det skal da fremgå av hovedjournalen at det eksisterer en tilleggsjournal og hvilken dokumentasjon den inneholder. Dersom journalen føres delvis elektronisk og delvis som papirjournal, skal det klart fremgå av begge hvilken dokumentasjon som føres i den elektroniske journalen og hvilken dokumentasjon som føres som papirjournal.
§ 6. (Journalansvarlig) I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen, jf. helsepersonelloven § 39 andre ledd. I helseinstitusjon er det den journal-ansvarlige som skal sørge for at journal blir opprettet. Det skal fremgå av journalen hvem som er journalansvarlig. Den journalansvarlige kan ikke beslutte at opplysninger ikke skal stå i journalen dersom opplysningene er av betydning som dokumentasjon for uenighet mellom helsepersonell i faglige spørsmål vedrørende helsehjelpen som ytes pasienten.
§ 7. (Krav til journalføringen) Pasientjournalen skal fortrinnsvis skrives på norsk. Dansk og svensk kan benyttes i den utstrekning det er forsvarlig. I særlige tilfeller kan Statens helsetilsyn gi tillatelse til å benytte annet språk. Journalen skal føres fortløpende. Med fortløpende menes at nedtegnelser skal gjøres uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt. Nedtegnelsene skal dateres og signeres.
§ 8. (Krav til journalens innhold) Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige: a) Tilstrekkelige opplysninger til å
kunne identifisere og kontakte pasienten, blant annet pasientens navn, adresse, bostedskommune, fødselsnummer, telefonnummer, sivilstand og yrke. b) Opplysninger om hvem som er pasientens nærmeste pårørende, jf. pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav b og lov om psykisk helsevern § 1-3, og hvordan vedkommende om nødvendig kan kontaktes. c) Dersom pasienten ikke har samtykke- kompetanse, skal det nedtegnes hvem som samtykker på vegne av pasienten, jf. pasientrettighetsloven kapittel 4. d) Når og hvordan helsehjelp er gitt, for eksempel i forbindelse med ordinær konsultasjon, telefonkontakt, sykebesøk eller opphold i helseinstitusjon. Dato for innleggelse og utskriving. e) Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie, og opplysninger om pågående behandling. Beskrivelse av pasientens tilstand, herunder status ved innleggelse og utskriving. f ) Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning. g) Opplysninger som nevnt i § 6 fjerde ledd. h) Overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer. i) Om det er gitt råd og informasjon til pasient og pårørende, og hovedinnholdet i dette, jf. pasientrettighetsloven § 3-2. Pasientens eventuelle reservasjon mot å motta informasjon. j) Om pasienten har samtykket til eller motsatt seg nærmere angitt helsehjelp. Pasientens alvorlige overbevisning eller vegring mot helsehjelp, jf. pasient- rettighetsloven § 4-9. Pasientens sam- tykke eller reservasjon vedrørende infor- masjonsbehandling. Pasientens øvrige reservasjoner, krav eller forutsetninger. k) Om det er gjort gjeldende rettigheter som innsyn i journal og krav om retting og sletting, utfallet av dette, ved avslag at pasienten er gjort kjent med klage- adgangen, og eventuell klage i slik sak. l) Utveksling av informasjon med annet
ve
dle
gg
2�1
helsepersonell, for eksempel henvis- ninger, epikriser, innleggelsesbegjæringer, resultater fra rekvirerte undersøkelser, attestkopier m.m. m) Pasientens faste lege. Det helsepersonell som har begjært innleggelse eller har henvist pasienten. n) Individuell plan etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 eller kommunehelsetjenesteloven § 6-2a. o) Sykmeldinger og attester. p) Uttalelser om pasienten, for eksempel sakkyndige uttalelser. q) Om det er gitt opplysninger til politi, barneverntjenesten, sosialtjenesten mv., og om samtykke er innhentet fra pasienten eller den som har kompetanse til å avgi samtykke i saken. Det skal angis hvilke opplysninger som er gitt. r) Tvangsinnleggelser, annen bruk av tvang, det faktiske og rettslige grunnlaget for slik tvang og eventuelle kontrollkommisjonsvedtak, jf. lov om psykisk helsevern. s) En faglig begrunnelse1 i de tilfellene legen har reservert seg mot apotekets generiske bytterett.2 Arbeidsdokumenter, pasientens egendokumentasjon, røntgenbilder, video- og lydopptak mv. er å anse som del av journalen inntil nødvendig informasjon er nedtegnet på forsvarlig måte. Andre opplysninger enn de som er nevnt i første og andre ledd skal tas inn i journalen i den utstrekning de er relevante og nødvendige. 0 Endret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), 25 feb 2003 nr. 232 (i kraft 3 mars 2003). 1 Forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr § 7. 2 Lov av 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) § 6-6 andre ledd.
§ 9. (Epikrise) Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes det helsepersonell som trenger opplysningene
for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning. Tilsvarende gjelder ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist. Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til. Dersom annet ikke opplyses eller fremgår, sendes epikrise til innleggende/henvisende helsepersonell og pasientens faste lege. Epikrise skal sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet.
§ 10. (Personvern) Dokumentasjon skal behandles i samsvar med reglene i og i medhold av person-opplysningsloven. Med de begrensninger som følger av helsepersonelloven § 21 ff, § 45 og pasientrettighetsloven § 5-3 kan helsepersonell og andre gis tilgang til en pasientjournal.
§ 11. (Innsyn) Pasienten eller en representant for pasienten, og pårørende har rett til innsyn i journal etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1, jf. helsepersonelloven § 41. Det skal legges til rette for at samisk-språklige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemminger kan utøve innsyns-retten, jf. pasientrettighetsloven § 3-5.
§ 12. (Kopi eller utskrift av journal) Når innsynsretten gjøres gjeldende etter pasientrettighetsloven § 5-1, kan det ved utlevering av kopi eller utskrift av journal kreves betaling. Betalingen skal ikke overstige et beløp tilsvarende det som er fastsatt for utskrift/kopiering av pasientjournal i de til enhver tid gjeldende takster for privatpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist fastsatt i tilknytning til folketrygdloven § 5-4 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. § 13. (Redigering, retting og sletting) Etter at en journalnedtegnelse er signert, kan den bare endres etter reglene om retting og sletting i helsepersonelloven § 42, § 43 og § 44. Den journalansvarlige i helseinstitusjon kan likevel redigere journalen for så vidt gjelder
ve
dle
gg
2�2
journalnedtegnelser som er signert. Slik redigering skal skje i samråd med det helsepersonell som har gjort nedtegnelsene med mindre det er åpenbart unødvendig eller ikke praktisk mulig. I helseinstitusjon besluttes retting og sletting etter helsepersonelloven § 42, § 43 og § 44 av den journalansvarlige. Avgjørelsen skal der det er praktisk mulig tas i samråd med det helsepersonell som har gjort nedtegnelsen i journalen. Dersom krav om retting eller sletting avslås, skal pasienten orienteres om klageadgangen, jf. helsepersonelloven § 42 tredje ledd, § 43 tredje ledd og § 44 andre punktum.
§ 14. (Krav til oppbevaring og oppbevaringstid) Pasientjournaler skal oppbevares slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem. Journalene skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem. Hvis ikke journalopplysningene deretter skal bevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes, jf. personopplysningsloven § 28. Avlevering eller deponering som nevnt i tredje og fjerde ledd bør ikke skje før det er gått minst 10 år etter siste innføring i journalen. Journaler i offentlig virksomhet kommer inn under bestemmelsene om offentlige arkiver i og i medhold av arkivloven, herunder bestemmelsene om bevaring, kassasjon og avlevering til statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt arkivdepot. Journaler i privat virksomhet kan avleveres til et offentlig arkivdepot eller deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon.
§ 15. (Overføring av journal, opphør av virksomhet mv.) Ved skifte av fastlege kan pasienten kreve at pasientjournalen overføres til den nye fastlegen. Tilsvarende gjelder ved skifte av annet helsepersonell. Journal ved helsestasjon overføres til skolehelsetjenesten når barnet begynner på skolen med mindre den som har
foreldreansvaret motsetter seg det. Det samme gjelder dersom barnet bytter skole. Ved overdragelse eller opphør av virksomhet kan virksomhetens ledelse beslutte at pasientjournalene skal overføres til en annen virksomhet. Den enkelte pasient kan motsette seg slik overføring eller kreve sin journal overført til et annet bestemt helsepersonell eller til en annen bestemt virksomhet. Dersom det er praktisk mulig skal pasientene gjøres kjent med sin rett etter andre punktum. Hvis det ved overdragelse eller opphør av virksomhet ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, og virksomheten ikke selv kan ta vare på dem, kan de avleveres til offentlig arkivdepot, deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon, eller leveres til fylkesmannen. Journaler som leveres til fylkesmannen oppbevares i 10 år, og journalene kan deretter tilintetgjøres etter samråd med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot. For journal i offentlig virksomhet gjelder regler om overføring av arkiv og avlevering av arkiv i arkivforskriften § 3-22, § 3-23 og § 5-3.
§ 16. (Tilintetgjøring mv.) Tilintetgjøring av journalopplysninger og utskifting av EDB-utstyr må gjennomføres slik at pasientopplysninger ikke kan komme uvedkommende i hende.
§ 17. (Ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.
Merknader til forskrift om pasientjournal
Til § 1: Forskriften gir på en del områder mer detaljerte regler enn loven, og den fyller ut loven også på noen felter hvor loven ikke har egne regler, men kun en hjemmel for departementet til å gi forskrift. Noen bestemmelser i forskriften har liten selvstendig betydning, men viser til annet relevant regelverk og er tatt med for oversiktens skyld.
ve
dle
gg
2��
Til § 2: Definisjonen av helsepersonell i helsepersonelloven § 3 første ledd nr. 2 omfatter personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp. I den utstrekning ansatte i apotek etter dette er å anse som helsepersonell vil de i utgangspunktet også ha plikt til å føre journal etter helsepersonelloven § 39 første ledd. Den helsehjelp som ytes i apotek som et ledd i apotekdriften vil gjennomgående ha en annen karakter enn helsehjelp som ytes i helseinstitusjoner eller av autorisert helsepersonell som driver egen virksomhet. Helsehjelpen i apotek vil i det vesentligste bestå i veiledning vedrørende bruk av legemidler, for en stor del til anonyme kunder. Reglene i denne forskrift passer ikke for den type helsehjelp. Personell i apotek unntas derfor fra forskriftens virkeområde.
Til § 3: Til bokstav a: Begrepet « pasientjournal » omfatter journaler som føres i alle typer virksomheter hvor det ytes helsehjelp (med unntak av apotek, jf. § 2). I for eksempel skolehelsetjeneste og bedriftshelsetjeneste vil mottagerne av helsehjelp som oftest ikke ha helseplager, være syke eller skadet. De er likevel pasienter i forskriftens og pasientrettighetslovens forstand, jf. definisjonen i bokstav d. I forskriften brukes i stor utstrekning kortformen « journal » i stedet for « pasientjournal ». En journal vil inneholde nedtegnelser gjort av helsepersonell i forbindelse med ulike typer helsehjelp, men kan også omfatte annen form for dokumentasjon, slik som blant annet røntgenbilder, fotografier og prøvesvar. I § 8 fremgår en rekke av de typer opplysninger som vil være en del av journalen dersom de er relevante i forhold til vedkommende pasient. Pasientadministrative systemer som mange helseinstitusjoner benytter i sin virksomhet faller ikke inn under begrepet « journal », som er en sammenstilling av opplysninger om en enkelt pasient. Se for øvrig merknadene til § 10.
Til bokstav b: Begrepet « helsehjelp » defineres ved henvisning til helsepersonelloven og pasientrettighetsloven som har definisjoner av begrepet. I pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c er « helsehjelp » definert som « handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell ». Definisjonen i helsepersonelloven § 3 tredje ledd er svært lik, men nevner ikke pleie- og omsorgsformål. Det er på det rene at begrepet også i helsepersonelloven skal omfatte pleie og omsorg. Slik skal det også forstås i forskriften her. Til bokstav c: Begrepet « helsepersonell » er definert ved henvisning til helsepersonelloven § 3 første ledd. Som det fremgår der er helsepersonell ikke bare personell med autorisasjon eller lisens som helsepersonell, men også annet personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i definisjonen av « helsehjelp », jf. bokstav b og merknadene til denne. Videre er elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører slike handlinger, å anse som helsepersonell. Personell i apotek er imidlertid unntatt fra forskriftens virke-område, jf. § 2 og merknadene til denne. Til bokstav d: Begrepet « pasient » defineres i forskriften ved henvisning til pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav a hvor pasient defineres som « en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle », og vil således også omfatte mange mennesker som ikke er syke eller skadet, men som for eksempel mottar helsehjelp av forebyggende karakter. Til bokstav e: Begrepet « journalansvarlig » er ikkebrukt i helsepersonelloven eller pasient-rettighetsloven. Med begrepet menes den person som etter helsepersonelloven § 39 andre ledd utpekes til å ha det overordnede ansvaret for en journal. Kravet om utpeking av journalansvarlig gjelder ikke enhver
ve
dle
gg
2��
virksomhet hvor det ytes helsehjelp, men kun helseinstitusjoner. Det vises til § 6 i forskriften her om den journalansvarlige, og til merknadene til denne for så vidt gjelder hva som er en helseinstitusjon.
Til § 4: Til første ledd: Virksomhet hvor det ytes helsehjelp må ha journalsystem, det vil si et system for føring og oppbevaring av pasientjournaler. Dette gjelder uansett om journal føres elektronisk eller på papir, selv om systemaspektet kanskje vil være mer fremtredende ved bruk av elektroniske journalsystemer. Forskriften plasserer ikke ansvaret for å opprette journalsystem hos noe bestemt ledd i virksomheten. Det vil imidlertid være virksomhetens eier og ledelse som har det overordnede ansvar for at det opprettes et journalsystem som tilfredsstiller kravene. Det følger av helseregisterloven (lov av 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger) § 6 andre ledd at regionale helseforetak og helseforetak, kommune og annen offentlig eller privat virksomhet som tar i bruk behandlingsrettede helseregistre, er databehandlingsansvarlig for opplysningene. Journalsystemet skal normalt være felles for hele virksomheten, og skal i mange tilfelle brukes av et stort antall helsepersonell fra forskjellige yrkesgrupper. Helsepersonellet har et selvstendig ansvar for å føre journal i samsvar med lovens og forskriftens krav, men virksomheten som sådan har ansvar for å legge til rette for dette. Det vises i denne sammenheng til spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 første ledd hvoretter helseinstitusjon som omfattes av loven skal sørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige, og til kommunehelsetjenesteloven § 1-3a og tannhelsetjenesteloven § 1-3a hvoretter henholdsvis kommunen og fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at (fylkes-)kommunen, (tann-)helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i lov eller i medhold av lov eller forskrift. Journalsystemet må gjøre det mulig å
overholde krav fastsatt i og i medhold av helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, helseregisterloven og andre relevante lover og forskrifter, for eksempel arkivloven (se § 14 i forskriften her og merknadene til denne) og personopplysningsloven. I virksomheter hvor flere gjør nedtegnelser i journaler, bør det utarbeides interne retningslinjer for struktur og håndtering av journal. Det er viktig å ha klare retningslinjer for journalansvarliges rolle. Helseregisterloven er en spesiallov i forhold til personopplysningsloven (lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger). Personopplysningsloven med forskrifter utfyller helseregisterloven, jf. helseregisterloven § 36. Helseregisterloven gjelder for behandling av helseopplysninger i helseforvaltningen og helsetjenesten som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler og annen behandling av helseopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et helseregister. En virksomhets pasientjournaler vil utgjøre et behandlingsrettet helseregister i helseregisterlovens forstand. I helseregister-loven brukes begrepet « behandling » og « databehandlingsansvarlige » om behandling av helseopplysninger. Det kreves ikke konsesjon fra Datatilsynet for å behandle pasient-/klientopplysninger etter helseregisterloven § 6, men dendatabehandlingsansvarlige for journal-systemet har meldeplikt til Datatilsynet, jf. helseregisterloven § 29 og § 30. Kongen kan etter helseregisterloven § 16 fjerde ledd gi forskrift om sikkerhet ved behandling av helseopplysninger. Det kan herunder settes nærmere krav til elektronisk signatur, kommunikasjon og langtidslagring, om godkjenning (autorisasjon) av programvare og om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk, samt hvilke nasjonale eller internasjonale standardsystemer som skal følges. Videre kan Kongen i henhold til helsepersonelloven § 46 annet ledd fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og
ve
dle
gg
2��
tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap til eller tilgang til journalen. Det er foreløpig ikke fastsatt forskrift med hjemmel i disse bestemmelsene. Reglene om informasjonssikkerhet i personopplysningsforskriften kapittel 2 gjelder for behandling av helseopplysninger, inntil noe annet eventuelt fastsettes særskilt i forskrift etter helseregisterloven. Sosial- og helsedirektoratet gir noen anbefalinger i rundskriv IS-1/2002 Grunnleggende standard for elektronisk pasientjournal. Rundskrivet omtaler en veiledende standard for elektroniske pasientjournaler som Kompetansesenteret for IT i helsevesenet AS (KITH) ferdigstilte og publiserte sommeren 2001. Standarden har tittelen « Elektronisk pasientjournal standard, Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring » og er publisert på KITHs internettside: http://www.kith.no . Standarden gir et forslag til eller en beskrivelse av hvordan elektroniske pasientjournalsystemer kan bygges opp, og hvordan kravene i og i medhold av helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og helseregisterloven kan ivaretas. I forbindelse med elektronisk pasientjournal og elektronisk journalsystem kan man skillemellom tekniske standarder og innholds-standarder. Tekniske standarder vil foreksempel være forutsetninger for samvirkende IKT-systemer (IKT=informasjons- og kommunikasjons-teknologi) i et nasjonalt helsenett. Det pågår standardiseringsarbeid både internasjonalt og nasjonalt, og utviklingen innen IKT er rask. Kodeverk og klassifikasjoner er eksempler på innholdsstandarder. Klassifikasjoner er til dels omfattende standarder som endres over tid, og det er viktig med tilgjengelighet til gjeldende versjoner samtidig som alle tidligere versjoner av kodeverk og klassifikasjoner som er benyttet i journaler, må bevares. En endring i den internasjonale klassifikasjonen for diagnoser (ICD) skal for eksempel ikke kunne medføre at betydningen av allerede registrerte diagnosekoder endres i elektroniske journaler.
Bruk av kun elektronisk journal, uten « papir-backup », øker sårbarheten og krever gode rutiner mv. for å forhindre tap og utilgjengelighet. Virksomheter som bare bruker elektronisk journal må sørge for å utarbeide rutiner og retningslinjer for dette. Departementet vil vurdere om det skal gis nærmere retningslinjer eller forskriftsfastsatte krav om hvordan disse forholdene bør eller skal ivaretas. Ved bruk av elektronisk journalsystem kan det iblant bli nødvendig å lese inn en backupkopi av den elektroniske journalen. Det kan være foretatt retting og sletting i journalen etter at backupkopien ble tatt. Det må etableres rutiner som sikrer at det i slike tilfeller blir foretatt retting/sletting i den gjenopprettede journalen slik at den blir ajour med den tapte journalen. Se merknadene til § 17 vedrørende løsninger på enkelte mulige overgangsproblemer i forbindelse med elektroniske pasientjournalsystemer i forhold til denne forskriften.
Til § 5: Til første ledd: Det skal opprettes journal for hver pasient som mottar helsehjelp. Hovedregelen er at det skal anvendes én pasientjournal for hver pasient i en virksomhet, selv om helsehjelp ytes av mange forskjellige personer og flere av disse har journalføringsplikt. Journalnedtegnelser og annet journalmateriale fra alt helse-personell i virksomheten samles i én journal for hver pasient, også om virksomheten er delt i flere avdelinger. Det er enkelte unntak fra hovedregelen, jf. andre ledd. Bruk av en samlet pasientjournal kan i større virksomheter medføre utfordringer med hensyn til overholdelse av taushetsplikt og hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger i journalen. Alle opplysninger i journalen skal ikke være tilgjengelige for alle som bruker journalen med mindre pasienten samtykker til det. Utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom helsepersonell skal kun skje når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, eller hvor det foreligger annet
ve
dle
gg
2��
rettslig grunnlag for å gi slik informasjon, jf. helsepersonelloven kapittel 5. Til andre ledd: Fravik fra hovedregelen om én samlet pasientjournal kan være aktuelt for eksempel i sykehus med både somatiske og psykiatriske avdelinger. I slike tilfeller kan både praktiske hensyn og personvernhensyn tale for å anvende separate journaler. Det er naturlig at det er virksomhetens ledelse som fatter eventuell beslutning om separate journaler. Til tredje ledd: Bestemmelsen gir anvisning på at man av praktiske grunner kan dele journalen. Det er ikke tale om en deling i forhold til ulike personer som fører journal, men en rent praktisk oppdeling der journalen er blitt stor og uhåndterlig. Materiale som det ikke er behov for i den aktuelle situasjonen kan legges i en tilleggsjournal som ikke følger hovedjournalen. Dette kan for eksempel være prøvesvar og røntgenbilder mv. som gjelder en tidligere helsetilstand, sykdom eller skade som ikke er særlig relevant i forbindelse med den helsehjelp pasienten nå mottar. Det må imidlertid fremgå at det finnes materiale i en tilleggsjournal og hvilken type journalmateriale dette er, slik at det lett kan vurderes om det er behov for det og i såfall finnes frem. Noen helseinstitusjoner praktiserer en slik ordning med begrepene A-journal og B-journal. Til fjerde ledd: For helsepersonell som fører journal elektronisk kan det være aktuelt å oppbevare for eksempel epikriser og andre mottatte dokumenter fra annet helsepersonell samt fotografier, røntgenbilder mv. i en papirbasert journal dersom ikke materialet scannes inn i den elektroniske journalen eller mottas elektronisk slik at det kan lagres i den elektroniske journalen. På samme måte som ved bruk av hovedjournal og tilleggsjournal etter tredje ledd, må det fremgå klart at det finnes en elektronisk og en papirbasert journal og hvilken type dokumentasjon som befinner seg i disse.
Til § 6: I henhold til helsepersonelloven § 39 andre ledd skal det i helseinstitusjoner utpekes en person til å ha det overordnede ansvaret for den enkelte journalen, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i journalen. Kravet om utpeking av journalansvarlig gjelder ikke enhver virksomhet hvor det ytes helsehjelp, men kun helseinstitusjoner. I helsepersonelloven § 3 fjerde ledd er « helseinstitusjon » definert som institusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven. Typiske eksempler på helseinstitusjoner er sykehus, sykehjem, opptreningsinstitusjoner og poliklinikker. Momenter i vurderingen av om en virksomhet er en institusjon, vil kunne være virksomhetens størrelse, om helsehjelp ytes av flere grupper helsepersonell og om pasientene tilbys heldøgnsopphold. Det er naturligvis ikke noe i veien for å oppnevne journalansvarlig også i virksomheter som ikke er å anse som helseinstitusjon i lovens forstand, dersom virksomhetens ledelse finner det hensiktsmessig. Helsepersonelloven har ingen bestemmelser om hvem som skal eller kan være journalansvarlig. Virksomhetens ledelse står således fritt ved utpekingen av journalansvarlig. I utgangspunktet kan det utpekes journalansvarlig fra en hvilken som helst helsepersonellgruppe, men i praksis vil det være en begrenset krets som hensiktsmessig kan ivareta dette koordineringsansvaret. Ved valg av journalansvarlig bør det blant annet sees hen til vedkommendes faglige kvalifikasjoner, jf. forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, organiseringen av institusjonens virksomhet og kontinuitet i forhold til pasienten. Det kan ofte være hensiktsmessig at flere av de funksjoner eller roller som helselovene gir anvisning på, ivaretas av samme person, slik at den journalansvarlige person er den samme som innehar en eller flere av de andre funksjonene. Regler om pasientansvarlig lege (i noen tilfeller psykolog) er fastsatt i forskrift av 1. desember 2000 nr. 1218 om
ve
dle
gg
2��
pasientansvarlig lege m.m. med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 3-7. Det er ikke gitt regler om tilsvarende ordninger for andre grupper helsepersonell. Av helsepersonelloven § 4 tredje ledd følger at det i samarbeid med annet personell er legen og tannlegen som skal ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Det medisinskfaglige/odontologisk faglige ansvar ivaretas ikke av én utpekt lege/tannlege, men vil kunne tilligge flere leger/tannleger i forhold til den enkelte pasient. Når en pasient er innlagt i sykehus vil det imidlertid ofte være én lege som har et hovedansvar for utredning og behandling. Videre fastsetter helsepersonelloven § 10 første ledd andre punktum for helseinstitusjon at informasjon til pasient og pårørende etter pasientrettighetsloven skal gis av den institusjonen utpeker. Det er ikke fastsatt nærmere regler om hvem som kan utpekes til informasjonsansvarlig. Ofte vil det være naturlig at en lege innehar rollen som journalansvarlig sammen med en eller flere av de andre nevnte funksjonene. Personvernhensyn kan også tale for at man ikke sprer funksjonene på for mange personer, og særlig personer som ikke av andre grunner trenger tilgang til journalopplysningene, jf. taushetsplikten som i utgangspunktet også gjelder overfor annet helsepersonell ved samme institusjon. Den journalansvarlige vil ha ansvaret for at journal opprettes og for at den føres og behandles i samsvar med lov- og forskriftsbestemte krav. Den journalansvarlige er tillagt ansvaret for å ta stilling til « hvilke opplysninger som skal stå i journalen ». Journalansvaret vil blant annet innebære et koordineringsansvar. Når flere personer skal gjøre nedtegnelser i samme journal, kan det være behov for strukturering og samordning av journalopplysningene. Ansvaret for å strukturere journalen innebærer at journalen må ordnes slik at den fungerer som et arbeidsverktøy i samsvar med intensjonene og som dokumentasjon for at det enkelte helsepersonell har handlet
i samsvar med forsvarlighetskravet og andre pliktbestemmelser. Nødvendige journalopplysninger må gjøres lett tilgjengelige for dem som skal anvende opplysningene som grunnlag for beslutninger om undersøkelser, diagnose, behandling og annen oppfølgning av pasienten. Den journalansvarlige kan på dette grunnlag beslutte at opplysninger skal tas ut på grunn av irrelevans eller dobbeltføring og redigere innholdet. Den journalansvarlige skal om mulig rådføre seg med den som har gjort nedtegnelsene før opplysninger fjernes med mindre det er åpenbart unødvendig, jf. § 13 første ledd i forskriften her. Det må utvises forsiktighet med hensyn til å fjerne opplysninger som helsepersonell mener er av betydning for å dokumentere forsvarligheten av deres beslutninger og handlinger. Videre vil opplysninger om uenighet om behandling mv. kunne være viktig i forbindelse med senere behandling og eventuelt ved tilsynssak eller erstatningssak. Den journalansvarlige kan ikke beslutte at slike opplysninger ikke skal stå i journalen, jf. fjerde ledd. Journalansvaret innebærer også å ta stilling til krav om retting og sletting i journalen, jf. helsepersonelloven § 42 - § 44 og § 13 i forskriften her, ta stilling til spørsmål om innsyn i og utlevering av journal, samt å sørge for at journalen blir avsluttet på en forsvarlig måte. Ved overføring av journalansvar fra en person til en annen, for eksempel ved overflytting av pasienten fra en avdeling til en annen, eller når journalansvarlige slutter, må det fremgå av journalen hvilken dato journalansvaret gikk over.
Til § 7: Til første ledd: Hovedregelen er at nedtegnelser i pasientjournaler skal gjøres på norsk. Naturligvis kan så vel nynorsk som bokmål benyttes. Det må forutsettes at utenlandsk helsepersonell som i Norge yter helsehjelp på et selvstendig grunnlag slik at de har plikt til å føre journal, behersker norsk språk i en slik grad at de også kan føre
ve
dle
gg
2��
journal på norsk. Det er viktig at journalene føres på et språk som forstås av alt det helsepersonell som skal bruke dem. I henhold til helsepersonelloven § 40 første ledd andre punktum skal journalen være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Innarbeidede faguttrykk kan naturligvis benyttes. De fleste forstår dansk og svensk i en viss utstrekning, og disse språkene kan benyttes i journalføringen i den grad det er forsvarlig. Spesielle ord og uttrykk som skiller seg vesentlig fra de tilsvarende norske begrepene bør unngås, forklares eller oversettes, slik at misforståelser eller usikkerhet unngås. Andre språk kan kun benyttes etter tillatelse fra Statens helsetilsyn. Slik tillatelse skal bare gis i helt spesielle tilfeller. Et eksempel kan være en utenlandsk tannlege som kun skal behandle ansatte ved sitt hjemlands ambassade. Det vil da være praktisk at vedkommende kan føre journalene på hjemlandets språk. Et moment ved vurderingen av om tillatelse skal gis, vil imidlertid kunne være hvilket språk det gjelder, idet journalføring på fremmede språk vil vanskeliggjøre utøvelse av tilsyn. Et annet moment vil kunne være sannsynligheten av at journalene fra virksomhetene kan være av vesentlig betydning dersom pasientene også kommer i kontakt med den ordinære norske helsetjenesten. Det gjelder særlige regler for bruk av samisk i forvaltningsområdet for samisk språk som omfatter kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord, jf. sameloven (lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold) kapittel 3. I henhold til § 3-5 har den som ønsker å bruke samisk for å ivareta sine interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i nevnte forvaltningsområde, rett til å bli betjent på samisk. Journalen skal likevel føres på norsk. Samisk kan ikke benyttes i journalføringen, unntatt eventuelt etter særlig tillatelse fra Statens helsetilsyn etter første ledd tredje punktum. Bruk av samisk i journalen ville kunne medføre store problemer i forhold
til samarbeidende personell innen samme virksomhet som ikke behersker samisk, og ved behov for journalopplysninger når pasienten mottar helsehjelp andre steder, for eksempel ved innleggelse i annen helseinstitusjon. Det må imidlertid legges til rette for at samiskspråklige kan utøve innsynsrett i journal også om de ikke forstår norsk, jf. § 11 andre ledd. Til andre ledd: Kravet om at journalen skal føres fortløpende må sees i sammenheng med forsvarlighetskravet. I enkelte situasjoner er det viktig at journalen føres umiddelbart av hensyn til fortsatt helsehjelp som skal ytes av annet helsepersonell. I andre situasjoner har journalføringen ikke slik hast, men kan utstå noe for eksempel fordi behandlingsoppgaver må prioriteres. Journalføringen må imidlertid skje uten ugrunnet opphold, og under enhver omstendighet ikke utstå så lenge at det blir uforsvarlig i forhold til behandling eller annen oppfølgning av pasienten, eller i forhold til dokumentasjonsansvaret som sådan. Til tredje ledd: Det skal fremgå av en journalnedtegnelse når helsehjelpen er gitt (jf. § 8 bokstav d), men også når nedtegnelsen er gjort eller endelig godkjent. Hvis journaldokumentasjon skrives fra diktat eller renskrives fra utkast, skal utskriften kontrolleres, signeres og dateres av det helsepersonellet som har diktert/skrevet utkast til journaldokumentasjonen. Dersom vedkommende er fraværende over et slikt tidsrom at journaldokumentasjonen må finaliseres før vedkommende er tilbake, må kontrollen foretas av annet helsepersonell med faglig kompetanse. Den som kontrollerer, må da signere og datere, men det må også fremgå hvem som hadde diktert/skrevet utkast til dokumentasjonen. Signaturen må være slik at det ikke er tvil om hvem som har signert. Det må også være mulig å finne ut av dette på et senere tidspunkt. Ved bruk av elektronisk journal kan man anvende elektronisk signatur eller annen form for godkjenning. I lov av 15. juni
ve
dle
gg
2��
2001 nr. 81 om elektronisk signatur er elektronisk signatur definert som « data i elektronisk form som er knyttet til andre elektroniske data og som brukes for å kontrollere at disse stammer fra den som fremstår som undertegner ».
Til § 8: I henhold til helsepersonelloven § 40 første ledd første punktum skal journalen føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i eller i medhold av lov. Journalen skal først og fremst være et redskap for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp, men har også andre funksjoner. Journalen vil blant annet være av stor bevismessig betydning i forbindelse med eventuelle tilsynssaker og erstatningssaker for feilbehandling eller lignende. I erstatningssaker er det i utgangspunktet pasienten som har bevisbyrden for at helsepersonellet har handlet uaktsomt. Høyesterett har imidlertid i en dom (gjengitt i Rt 1989 674) uttalt at det ikke bør stilles for strenge krav til bevisets styrke fordi de faktiske omstendigheter ofte ikke helt ut lar seg oppklare, og det for pasienten ofte kan være vanskelig å fremskaffe bevis. Det ble i saken lagt avgjørende vekt på at operasjonsbeskrivelsen i legejournalen ikke ga opplysninger om hvordan legen forholdt seg, og hvilke forholdsregler som ble tatt for å forhindre mulig dobbeltsidig skade etter at man hadde observert mulig skade på stemmebåndsnerven på den ene siden under en strumaoperasjon. Den bevistvil som dermed forelå om operasjonen hadde vært gjennomført på en fullt forsvarlig og aktsom måte, medførte at saken ble avgjort i legens disfavør. Til første ledd: Bestemmelsen inneholder en lang oppregning av opplysninger og dokumentasjon som skal inngå i journalen dersom de er relevante og nødvendige. I mange pasientjournaler vil en rekke
av de oppregnede typene opplysninger og dokumentasjon selvsagt ikke være aktuelle. På den annen side kan det være opplysninger og dokumentasjon som ikke er nevnt i første ledd, men som er relevante og nødvendige i forbindelse med den enkelte pasient. Dette må tas med i journalen, jf. tredje ledd. Til første ledd bokstav h: Når det settes i verk behandlingstiltak som fraviker gjeldende retningslinjer er det et særlig behov for å dokumentere hvorfor slik behandling er iverksatt. Av journalen skal det derfor fremgå at tiltaket fraviker retningslinjene og hvilke overveielser som har ledet frem til bruk av et slikt tiltak. Til første ledd bokstav i: Det bør blant annet fremgå av journalen at pasienten (eller dennes representant) er gitt den informasjon som er nødvendig for å gi pasienten (eller representanten) et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å samtykke til eller avslå den aktuelle undersøkelse eller behandling, jf. pasientrettighetsloven § 4-1. Til første ledd bokstav n: Forskrift av 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer etter helselovgivningen er gitt med hjemmel i nevnte lovbestemmelser. Til andre ledd: I tillegg til journalnedtegnelser og annen skriftlig dokumentasjon, kan det foreligge andre typer pasientdokumentasjon, slik som røntgenbilder, fotografier, video- eller lydopptak, modeller av kroppsdeler osv. Slik dokumentasjon kan inngå i journalen i sin opprinnelige form, eller den nødvendige informasjon som kan utledes fra slike medier kan nedtegnes i journalen. Inntil nedtegnelser eventuelt er gjort på en måte som gjør det forsvarlig å utelate originalmaterialet, er mediene å anse som en del av journalen. Ved bruk av elektronisk journal kan det være aktuelt å scanne inn fotografier mv. eller å benytte digitale bilder. Bestemmelsen omfatter også helsepersonells arbeidsdokumenter, for eksempel kardex. Videre omfattes pasientens egendokumentasjon der dette er aktuelt, for eksempel i form av skriftlig registrering
ve
dle
gg
2�0
av matinntak, mosjon, symptomer og egenmålt blodsukkernivå.
Til § 9: Til første og andre ledd: Epikrisen skal muliggjøre forsvarlig oppfølgning av pasienten i primærhelsetjenesten etter utskrivning fra helseinstitusjon. Også ved poliklinisk behandling i helseinstitusjon eller hos privatpraktiserende spesialist vil det kunne være behov for en tilbakemelding til den henvisende legen/tannlegen, den faste legen og/eller andre som skal følge opp pasienten. Pasienten kan motsette seg at epikrise sendes, jf. helsepersonelloven § 45. I enkelte tilfeller vil tungtveiende grunner likevel gjøre det rettmessig at de opplysninger som er strengt nødvendig for å iverksette en forsvarlig oppfølgning av pasienten utleveres, se merknadene til § 10 i forskriften her. Det vises også til spesialmotivene til helsepersonelloven § 45 om problemstillinger i forhold til taushetsplikt og utleveringsadgang i forbindelse med epikrise (se utdraget av helsepersonelloven med merknader). Til tredje ledd: Pasienten kan i mange tilfeller også motsette seg at epikrise sendes, jf. ovenfor. Til fjerde ledd: Det er ikke satt en fast frist for når epikrise må være sendt. Det vil være store variasjoner i hvor rask oppfølgning en pasient har behov for. I enkelte tilfeller vil dette være umiddelbart etter utskrivning eller utredning/behandling. Epikrisen må ikke sendes senere enn at nødvendig oppfølgning kan settes i verk. Det må vurderes konkret i den enkelte situasjon hva som er forsvarlig. Under enhver omstendighet bør epikrisen sendes innen rimelig tid, normalt innen en uke.
Til § 10: Etter at forskriften ble fastsatt er det vedtatt en egen lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (lov av 18. mai 2001 nr. 24). Helseregisterloven er en spesiallov i forhold til personopplysningsloven (lov av 14. april 2000 nr. 31 om
behandling av personopplysninger). Personopplysningsloven med forskrifter utfyller helseregisterloven, jf. helseregisterloven § 36. Se merknadene til § 4 i forskriften her. Helsepersonelloven har spesialregler om taushetsplikt i kapittel 5 (§ 21 ff.). Som hovedregel kan opplysninger meddeles annet helsepersonell som har behov for dem for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 25 og § 45. I henhold til disse bestemmelsene og pasientrettighetsloven § 5-3 kan pasienten imidlertid motsette seg at journalen eller opplysninger fra journalen gis til annet helsepersonell. I henhold til pasientrettighetsloven § 5-3 tredje punktum kan utlevering likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Tilsvarende følger av helsepersonelloven § 23 nr. 4 hvoretter helsepersonells taushetsplikt etter § 21 ikke er til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig. Dette kan være situasjoner hvor utlevering av opplysninger anses nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade. Hensynene som taler for å utlevere opplysningene mot pasientens vilje, bør veie vesentlig tyngre enn de hensyn som taler mot dette. Spørsmål om utlevering av journal-opplysninger bør vurderes av journalansvarlige, den som har ført opplysningene eller annet personell med faglig kompetanse til å vurdere om det er adgang til å utlevere de aktuelle opplysningene til den som ber om det, for eksempel om vedkommende trenger dem for å kunne yte forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 45. Telefaks bør som hovedregel ikke benyttes ved overføring av journalopplysninger. Dersom det er av stor betydning for helsehjelpen, kan telefaks likevel benyttes. Det bør i slike tilfeller foretas en anonymisering eller kryptering av opplysningene, med mindre de er svært lite sensitive. Telefaks kan for øvrig benyttes dersom pasienten samtykker. Journalopplysninger kan overføres
ve
dle
gg
2�1
elektronisk dersom det brukes systemer med sikkerhetsløsninger som gjør det mulig å ivareta personvernhensynene i samsvar med kravene i helseregisterloven, personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Sosial- og helsedirektoratet og KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS) har under utarbeiding anbefalte løsninger for elektronisk meldingsutveksling, blant annet ved henvisning, epikrise og sykmeldinger. Pasientadministrative systemer som mange helseinstitusjoner benytter i sin virksomhet faller ikke inn under begrepet « journal », som er en sammenstilling av opplysninger om en enkelt pasient. I slike systemer blir det imidlertid ofte registrert betydelige mengder informasjon om pasientene hentet fra pasientjournalene, også sensitive opplysninger som diagnose og behandlingsform, eventuelt i kodet form. Det følger av helsepersonelloven § 26 at den som yter helsehjelp, uten hinder av taushetsplikt kan gi virksomhetens pasientadministrasjon slike opplysninger. Helsepersonellovens regler om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen, jf. § 26 tredje ledd. Det er viktig at informasjonen i de pasientadministrative systemene behandles slik at personvernet for pasientene ivaretas på tilsvarende måte som for selve pasientjournalene. Innsyn i pasientjournaler i forbindelse med legemiddelforsøk er regulert i forskrift av 18. juni 1999 nr. 742 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker, som er fastsatt med hjemmel i legemiddelloven § 3. Se særlig § 4-1 andre ledd bokstav j, § 4-5 og § 4-6. Se også merknadene til § 14 med hensyn til behandling av pasientjournaler for å verne mot uvedkommendes innsyn, og merknadene til § 17 vedrørende enkelte mulige løsninger på overgangsproblemer ved bruk av elektronisk journal.
Til § 11: Til første ledd: Journalen skal først og fremst være et arbeidsredskap for helsepersonell for å
sikre at pasienten får forsvarlig helsehjelp. Journalen har imidlertid flere funksjoner, blant annet skal den være en kilde til informasjon for pasienten til forståelse av egen helsetilstand og de undersøkelser og den behandling pasienten gjennomgår. Hovedregelen er at pasienter har innsyn i sin egen journal. Dette er fastsatt i pasientrettighetsloven § 5-1. Enkelte unntak fra hovedregelen fremgår av § 5-1 andre ledd. Pasientens innsyn kan bare begrenses der det er nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv eller det er helt klart utilrådelig å gi innsyn av hensyn til personer som står pasienten nær. Hensynet til pasienten selv må hvile på nødrettsbetraktninger, mens forholdet til nærstående kan hvile på det samme, men det er ikke et absolutt krav, selv om også denne unntaksadgangen er snever. Det må være en reell fare for konsekvenser av et visst omfang for pasientens nærstående for at innsyn skal kunne nektes. Det er bare de opplysningene som er relevante for den konkrete farevurdering som kan unntas fra innsyn. I helsepersonelloven § 41 er det fastsatt at helsepersonell plikter å gi innsyn i journal for den som har rett til innsyn etter pasientrettighetsloven. Pasienten har etter pasientrettighetsloven krav på innsyn i journalen med bilag. Med bilag siktes til røntgenbilder, pleieplaner, kardex, modeller og annet som ikke føres direkte i journalen, se også § 8 hvoretter slik dokumentasjon anses å utgjøre en del av journalen. Pasienter har krav på en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk og lignende som er brukt i journalen dersom de ber om det. Når en pasient ber om innsyn kan det i en del tilfelle være naturlig at helsepersonellet tilbyr seg å gå gjennom journalens innhold sammen med pasienten, men pasienten må kunne avslå et slikt tilbud. Pasienter har rett til kopi av journalen dersom de ber om det. Ved bruk av elektronisk journal gis det da normalt en papirutskrift av journalopplysningene. Se § 12 første ledd om betaling for kopi/utskrift. Pårørendes rett til innsyn i journal er
ve
dle
gg
2�2
begrenset med mindre pasienten samtykker. I pasientrettighetsloven § 5-1 fjerde ledd er fastsatt at reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Etter pasientrettighetsloven § 3-3 skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon. Hvem som skal anses som en pasients nærmeste pårørende er regulert i pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav b. Etter pasientrettighetsloven § 3-4 skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes når pasienten er et barn under 16 år. Er pasienten mellom 12 og 16 år skal opplysninger ikke gis til foreldrene/den som har foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker det. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret skal likevel gis til foreldre/den som har foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Hvorvidt barn har innsynsrett i egen journal må vurderes ut fra reglene i pasientrettighetsloven § 5-1, § 4-4, § 3-4 og § 3-5. Barn over 16 år har selvstendig innsynsrett i sin journal på linje med myndige. Barn mellom 12 og 16 år har en viss grad av selvstendig innsynsrett, men det må vurderes nærmere ut fra barnets alder og modenhet og omstendighetene for øvrig hva barnet skal gis innsyn i og hvordan. Barn under 12 år har ikke selvstendig innsynsrett. Nærmeste pårørende har innsynsrett i en avdød pasients journal om ikke særlige grunner taler mot det, jf. pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd og helsepersonelloven § 24. Særlige grunner kan for eksempel være at avdøde har gitt uttrykk for at han ikke ønsket at pårørende skulle få innsyn, eller at man
ut fra opplysningenes karakter må anta at pasienten ikke ville ønsket det. Til andre ledd: I henhold til pasientrettighetsloven § 3-5 skal informasjon som gis pasient og pårørende etter lovens kapittel 3 være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Man må også i en viss utstrekning legge til rette for at mottakere med spesielle forutsetninger kan nyttegjøre seg retten til innsyn i journal. Blinde og døvblinde og personer uten tilstrekkelige kunnskaper i norsk vil ha behov for bistand for å kunne utøve innsynsretten. I en del tilfelle vil det være behov for tolk til å formidle innholdet av journalen, eventuelt oversettelse av deler av journalen. I forvaltningsområdet for samisk språk (jf. merknadene til § 7 første ledd) vil det ved lokale og regionale offentlige helseinstitusjoner være naturlig at det tilbys tolk eller delvis oversettelse av journalen ved utøvelse av innsynsrett dersom pasienten ikke behersker norsk tilstrekkelig til å forstå journalen. Kostnadene ved dette bør dekkes som en del av det ordinære tjenestetilbudet.
Til § 12: Til første ledd: Det vil være store variasjoner i hvilke utgifter og hvilken ressursbruk som vil være forbundet med å gi en pasient kopi eller utskrift av journalen. En journal kan være svært omfattende. Det er rimelig at virksomheten får en viss kompensasjon for utgifter og arbeid ved å gi pasienter kopi eller utskrift av journalen. Det er imidlertid viktig at kostnaden for den enkelte pasient ikke blir så stor at det begrenser pasientens praktiske mulighet for å be om kopi/utskrift. I andre punktum er det fastsatt at betalingen ikke skal overstige et beløp tilsvarende taksten for utskrift/kopiering av pasientjournal i de til enhver tid gjeldende takster for privatpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist fastsatt i tilknytning til folketrygdloven § 5-4 om stønad til dekning av utgifter
ve
dle
gg
2��
til undersøkelse og behandling hos lege. Taksten gjelder direkte bare for leger som er forpliktet til å følge takstene, men bestemmelsen i forskriften her gjør taksten gjeldende for alt helsepersonell. Maksimalbeløpet som kan kreves for kopi/utskrift av journal er altså det samme for alt helsepersonell, uansett om deres virksomhet berettiger til stønad til dekning av utgifter etter folketrygdloven. Av praktiske grunner er maksimalbeløpet knyttet til nevnte takst som oppjusteres jevnlig. Pr. 1. april 2002 er taksten 70 kroner. Det er naturligvis ingenting i veien for å ta et lavere beløp eller gi kopi/utskrift vederlagsfritt, for eksempel der journalen er lite omfangsrik. I forbindelse med oppfyllelse av melde- og opplysningsplikter kan helsepersonell kreve betaling for utlevering av journalopplysninger der betaling er hjemlet i lov eller forskrift eller er avtalt med stat, fylkeskommune eller kommune.
Til § 13: Til første ledd: Det vises til merknadene til § 6 i forskriften her om den journalansvarliges oppgaver. En av oppgavene vil være å redigere og rydde journalen for å unngå dobbeltføring mv. slik at journalen blir oversiktlig og et godt arbeidsverktøy. Dersom den journalansvarlige mener nedtegnelser bør fjernes, må dette så vidt mulig gjøres i dialog med den som har gjort nedtegnelsene. Det må utvises forsiktighet med hensyn til å fjerne opplysninger som helsepersonell mener er av betydning for å dokumentere forsvarligheten av deres beslutninger og handlinger. Ved uenighet om opplysningene skal stå i journalen eller fjernes, bør nedtegnelsene ikke makuleres, men kan eventuelt oppbevares i en tilleggsjournal. Uenighet om behandling mv. må fremgå av journalen, og vil kunne være viktig i forbindelse med senere behandling og eventuelt ved tilsynssak eller erstatningssak. Se også § 6 fjerde ledd. Det må forutsettes at den journalansvarliges redigering skjer innen rimelig tid etter at nedtegnelsene er gjort. Når den journalansvarlige har redigert
journalnedtegnelser, skal den journalansvarlige datere og signere, slik at det fremgår at nedtegnelsen er endret. Senere kan endringer kun foretas etter reglene om retting og sletting i helse-personelloven § 42 - § 44. Etter utskrivning av pasienten bør endringer kun skje etter reglene i helsepersonelloven § 42 - § 44. I en elektronisk pasientjournal skal den opprinnelige versjonen av de opplysninger som endres eller fjernes som et ledd i den journalansvarliges redigering, ikke slettes permanent, men skjules slik at de kan gjøres tilgjengelige for den som har registrert opplysningene, den journalansvarlige og tilsynsmyndighetene ved behov. Til andre ledd: I virksomhet der det ikke utpekes journalansvarlig besluttes retting og sletting etter helsepersonelloven § 42, § 43 og § 44 av det helsepersonell som har gjort nedtegnelsen i journalen, eller det helsepersonell som har fått journalen overført til seg, jf. denne forskrift § 15. Til tredje ledd: Avslag på krav om retting eller sletting kan påklages til fylkeslegen. Fylkeslegen skal innhente uttalelse fra Datatilsynet. Det skal fremgå av journalen at krav om retting eller sletting er fremsatt, utfallet av dette, ved avslag at pasienten er gjort kjent med klageadgangen, og eventuell klage, jf. § 8 første ledd bokstav k.
Til § 14: I henhold til første ledd må det etableres tilstrekkelige tiltak for å beskytte pasient-opplysninger mot skader og uautorisert innsyn. Dette gjelder ved bruk av så vel elektronisk journal som papirbasert journal og der papirbasert journal føres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Det vil dels være ulike tiltak som er nødvendige. Tiltakene må dels være fysisk sikring mot brann, vannskade, innbrudd mv. Videre må journalene oppbevares slik at de ikke er tilgjengelige for andre enn dem som har rett til innsyn. Man må også sørge for at dataskjermer, skrivere og lignende er plassert slik at uvedkommende ikke får kjennskap til pasientopplysninger. Kabler til elektroniske
ve
dle
gg
2��
hjelpemidler må ikke ligge lett tilgjengelig for tapping. I henhold til andre ledd må journaler oppbevares til det ikke lenger antas å bli bruk for dem. Dette kan etter omstendigheten dreie seg om lange tidsrom. En virksomhet kan således ha betydelige mengder journaler som ikke er i aktiv bruk, men som (foreløpig) ikke kan slettes. Når det er gått ti år siden siste føring i journalen, kan journalen imidlertid oppbevares utenfor virksomheten, jf. tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene må sees i sammenheng med regler fastsatt i og i medhold av arkivloven (lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv). Pasientjournalene i en virksomhet er et arkiv i arkivlovens forstand, jf. lovens § 2 bokstav b. Som det også fremgår av tredje ledd skal pasientjournaler i offentlig virksomhet behandles i samsvar med regler fastsatt i og i medhold av arkivloven, jf. arkivloven kapittel II om offentlege arkiv og forskrift av 11. desember 1998 nr. 1193 om offentlege arkiv (arkivforskriften). I arkivforskriften er det gitt utfyllende regler om offentlige arkiver, det vil si arkiver skapt av statlige, fylkeskommunale og kommunale organ. Arkivforskriften har blant annet detaljerte regler om krav til arkivlokale (kapittel IV) og avlevering av arkiv til offentlig arkivdepot (§ 5-1). Det er også fastsatt krav til rutiner og kvalitetssikring ved bruk av mikrofilm til erstatning for papirbasert arkivmateriale. I henhold til arkivforskriftens § 5-2 er hovedregelen at arkivmateriale skal avleveres når det er om lag 25-30 år gammelt. Riksarkivaren kan fastsette andre avleveringsfrister for statlig arkivmateriale. Fylkeskommuner og kommuner kan fastsette tilsvarende for fylkeskommunalt/kommunalt arkivmateriale. For en del helseinstitusjoner kan det være aktuelt med enda lengre avleveringsfrister, idet det kan være behov for å oppbevare journalene lengre i en del institusjoner. Når det ikke lenger kan antas å bli bruk for journalene, skal de slettes dersom de ikke skal bevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, jf. personopplysningsloven § 28.
Hovedregelen for offentlig arkiv er at de ikke kan slettes uten etter regler fastsatt i medhold av arkivloven, jf. arkivloven § 9 bokstav c første punktum. Etter tredje punktum kan likevel personregister eller deler av personregister slettes etter reglene i personopplysningsloven. En virksomhets pasientjournaler er et personregister. Før sletting må det innhentes samtykke fra Riksarkivaren, jf. fjerde punktum. Det vises i denne sammenheng også til arkivforskriften § 3-18 til § 3-21 og forskrift av 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver. Det vil i samarbeid med Riksarkivaren bli utarbeidet kassasjonsregler for pasientjournaler. For private arkiver er det ikke fastsatt tilsvarende regler som for offentlige arkiver. Arkivloven kapittel III om private arkiver omhandler i første rekke verneverdige privatarkiver. Selv om arkivforskriften ikke gjelder for private arkiv, kan den gi veiledning i en rekke forhold vedrørende behandling av journaler, for eksempel om hvordan de bør oppbevares for å oppfylle kravene i første ledd, og om rutiner ved bruk av mikrofilm. Privat virksomhet kan inngå avtale med et offentlig arkivdepot om avlevering dit, eller kan deponere gammelt arkivmaterialet hos en annen oppbevaringsinstitusjon. Dette kan være private virksomheter som tilbyr lagring av arkiver. Ved bruk av privat oppbevaringsinstitusjon bør avgiver forsikre seg om at lagringen er forsvarlig blant annet med tanke på personvernet for pasientene, og det bør avkreves taushetserklæring. Når det ikke lenger kan antas å bli bruk for journalene i en privat virksomhet, jf. andre ledd, skal de slettes dersom de ikke er verneverdige etter arkivloven eller skal bevares i henhold til andre regler. Helsepersonells virksomhet anses som privat selv om helsepersonellet har fastlegeavtale eller annen avtale med det offentlige, men ikke er ansatt i det offentlige. Se også merknadene til § 17 om løsning av overgangsproblemer i forbindelse med avlevering ved bruk av elektronisk journal.
ve
dle
gg
2��
Til § 15: Til første ledd: Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001. Journalen kan overføres i original eller kopi. Til andre ledd: Slik overføring skal skje automatisk med mindre foreldrene motsetter seg overføring. Dersom barnet er over 16 år er det barnet selv som kan motsette seg overføring. Til tredje ledd: Det er ikke uvanlig at helsepersonell overdrar virksomheten til annet helsepersonell og i den sammenheng overfører pasientjournalarkivet til kjøperen, eller ved nedleggelse av virksomheten overfører journalarkivet til annet helsepersonell som ønsker pasientgrunnlag. De pasientene det er praktisk mulig å nå, skal da orienteres om overdragelsen/opphøret og om at deres journal vil bli overført med mindre de motsetter seg det. Det skal også opplyses at pasienten kan kreve at journalen i stedet overføres til et annet helsepersonell. Etter tredje ledd kreves således ikke eksplisitt samtykke for overføring, men pasienten har rett til å motsette seg overføringen og skal om mulig være varslet. Ved strukturelle omorganiseringer, for eksempel innen den offentlige helsetjenesten, vil det ikke være nødvendig å varsle pasientene om overføring av journalene. For offentlige arkiver vises til arkivforskriften § 3-22 og § 3-23 om overføring av arkiv, jf. § 5-3. Til fjerde ledd: Pasientjournaler må i utgangspunktet oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem, se § 14 andre ledd og merknadene til § 14. Ved uforutsett opphør som ved dødsfall eller akutt alvorlig sykdom som gjør helsepersonellet ute av stand til å avvikle virksomheten må pårørende eller eventuelt dødsboet/skifteretten sørge for at journaler blir overført til annen virksomhet eller blir avlevert til offentlig arkivdepot eller deponert hos annen oppbevaringsinstitusjon, eventuelt levert til fylkeslegen for oppbevaring. Det samme
gjelder bobestyrer dersom virksomheten går konkurs. Ordningen med oppbevaring hos fylkeslegen i 10 år videreføres fra tidligere forskrift av 17. mars 1989 nr. 277 om leges og helseinstitusjons journal for pasient. Når fylkeslegen har oppbevart journalene i 10 år kan journalene etter samråd med Riksarkivaren enten tilintetgjøres eller overføres til offentlig arkivdepot for videre oppbevaring. Departementet tar sikte på å etablere en annen ordning for oppbevaring av journaler etter opphør av helsepersonells virksomhet. Se også merknadene til § 17 om løsning av overgangsproblemer i forbindelse med avlevering ved bruk av elektronisk journal.
Til § 16: Tilintetgjøring av så vel papirbaserte journaler som elektroniske journaler eller deler av journaler må utføres slik at pasientopplysningene ikke kommer på avveie eller kan spores. Det samme gjelder ved utskifting av EDB-utstyr, både ved bruk av elektronisk journalsystem og ved bruk av EDB-utstyr i forbindelse med papirbasert journal.
Til § 17: Forskriften trådte i kraft samtidig som helsepersonelloven, 1. januar 2001. Helseinstitusjoner, leger, tannleger og jordmødre har hatt plikt til å føre journal også etter tidligere lovgivning. Eksisterende journaler kan naturligvis videreføres, men må fra 1. januar 2001 tilfredsstille de krav som følger av helsepersonelloven og forskriften her. Dersom man velger ikke å videreføre journalene, men oppretter nye, må det av den nye journalen fremgå at det eksisterer en tidligere journal, slik at denne lett kan finnes frem dersom det blir bruk for den. For virksomheter som allerede har journalsystem i bruk pr. 1. januar 2001 vil plikten etter § 4 til å opprette og organisere journalsystem, bestå i å påse at systemet er slik organisert at det er mulig å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov. Departementet har kontaktet leverandørene av elektroniske pasientjournalsystemer for
ve
dle
gg
2��
å utrede om kravene i helsepersonelloven og forskriften her medfører problemer for brukere av eksisterende elektroniske journalsystemer. Departementet er kommet til at det ikke er behov for overgangsregler. Enkelte problemstillinger og mulige løsninger kan nevnes: - Vedrørende helsepersonelloven § 45 første ledd andre punktum: Dersom det ikke kan logges hvem som er gitt tilgang til journalen, kan kravet i en overgangsperiode løses ved notater i journalen. - Vedrørende forskriften § 10: Dersom en pasient har krav eller reservasjoner vedrørende bruk av journalinformasjon som ikke kan realiseres i journalsystemet, må det føres papirjournal for pasienten. - Vedrørende helsepersonelloven § 43: Hvis informasjonen bare blir skjult og ikke fjernes helt fra journalen, må virksomheten etablere interne rutiner og regler som begrenser adgangen til skjult informasjon. - Vedrørende forskriften § 14 og § 15: Dersom journalen ikke kan avleveres i et standardisert elektronisk format i samsvar med bestemmelser i medhold av arkivloven, kan avlevering skje ved papirutskrift. Det vises til bestemmelser om elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til Arkivverket fastsatt i del VIII i forskrift av 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver, jf. arkivforskriften § 5-8, jf. arkivloven § 10 og § 12. Eksisterende helseinstitusjoner vil ha en rekke journaler som ikke er i aktiv bruk, men som fortsatt må oppbevares fordi det kan bli bruk for dem senere, jf. § 14. Det er ikke nødvendig å utpeke journalansvarlig for alle journaler som oppbevares. Det er tilstrekkelig at det utpekes journalansvarlig for journaler som er i aktiv bruk eller opprettes etter 1. januar 2001. Journaler som ikke er i aktiv bruk på dette tidspunktet, kan bli aktivert igjen senere enten i forbindelse med ny helsehjelp eller ved utøvelse av innsynsrett, krav om retting eller sletting eller lignende. Det skal da utpekes journalansvarlig for journalen dersom det ikke allerede er gjort.
Det kan kreves retting og sletting etter reglene i helsepersonelloven § 42, § 43 og § 44 også i journalnedtegnelser fra tiden før 1. januar 2001. Dette gjelder også om tidligere krav om retting/sletting av de samme journalopplysninger er avslått etter dagjeldende regelverk.
ve
dle
gg
2��
10.3 AktuelleRundskriv
10.3.1 Nye retningslinjer for rekvirering av statens luftambulanse IK-25/93 (1993). Oslo: Statens helsetilsyn
Rundskriv fra Statens helsetilsyn
Til: Landets legerLandets fylkeskommuner
IK-25/93 91/05094 16.6.1993 Vedlegg Retningslinjene
Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes til direktoratet på telefon 24 16 30 00 eller på e-post: [email protected]
Nye forskrifter vil blir utarbeidet i 2002/3. I den forbindelse vil disse retningslinjene bli gjennomgått. 18.2.2002
Sosialdepartementet har fastsatt nye retningslinjer for rekvirering av luftambulanse.
Retningslinjene blir gjort gjeldende fra 1. juli 1993 og erstatter revidert utgave av 1. september 1988 av retningslinjer fastsatt av Sosialdepartementet den 9.desember 1987.
Helsedirektoratet ønsker å presisere følgende endringer:
Det er tatt med et nytt punkt C om iverksettingsmyndighet. For alle oppdrag, enten det er primær eller sekundæroppdrag og som ikke skal gjennomføres umiddelbart, har nå vakthavende lege ved basen eller AMK-sentralen fått avgjørelsesmyndighet om luftambulanse skal brukes eller ikke. For alle primæroppdrag som må gjennomføres umiddelbart er det rekvirerende lege som har avgjørelsesmyndighet.
I h.h.t. forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste av 20. august 1990 § 5-2 skal AMK-sentralene normalt sørge for iverksetting og oppfølging av akutte ambulanseoppdrag, herunder luftambulanseoppdrag. De nye retningslinjene er i den grad det er mulig tilpasset utbyggingen av medisinsk nødmeldetjeneste. Etterhvert som landets AMK-sentraler blir operative skal all varsling av luftambulanse skje til AMK-sentralene. Dette innebærer at all rekvirering av luftambulanse vil kunne skje over alarmtelefonnummer 003, eller et alternativt telefonnummer til AMK-sentralene.
Alle helikoptre i Statens luftambulansetjeneste er fast bemannet med lege. Alle fly er fast bemannet med sykepleiere. Overføringsflyene i Sør-Norge og Nord-Norge har fast bakvaktsordning med lege, men kan i perioder være uten legebemanning. Ønsker rekvirenten bemanning ut over det basen normalt er satt opp med må dette avtales med ansvarlig lege for basen. Eventuelle utgifter en utvidet bemanning måtte medføre kan bli belastet rekvirenten.
ve
dle
gg
2��
I 1994 vil ambulanseflysentralen flyttes fra Bodø til Regionsykehuset i Tromsø som fra sin AMK-sentral skal utføre koordineringen sammen med en trafikkoordinator fra Mørefly A/S. Videre vil et fly stasjoneres i Bodø. Det gjøres oppmerksom på at televerkets omlegging av nummersystemet i 1993 vil medføre endrete telefonnummer for en del baser i løpet av 1993. Opplysninger om nye telefonnummer kan fåes ved basene eller ved televerkets opplysningstjeneste.
Med hilsen
Arne Victor Larssen e.f. Even Klinkenbergkst. ass. helsedirektør førstekonsulent
RETNINGSLINJER FOR REKVIRERING AV LUFTAMBULANSE
Fastsatt av Sosialdepartementet 1. juli 1993. Erstatter revidert utgave av 1. september 1988 av retningslinjer fastsatt av Sosialdepartementet 9. desember 1987
InnledningI henhold til Lov om sykehus av 19. juni 1968 nr. 57 § 2 første ledd har Staten ansvaret for luftambulansetjenesten. Planleggingen skal utøves i samarbeid med fylkene og innlemmes i de respektive fylkenes helseplan.
Statens luftambulansetjeneste skal være et supplement til den øvrige akuttmedisinske beredskap og integreres i denne.
Det er i dag stasjonert sivile ambulansehelikoptre med 24 timers beredskap i: Lørenskog, Dombås, Arendal, Stavanger, Bergen, Ålesund, Førde, Trondheim, Brønnøysund og Tromsø.
Sivile ambulansefly er stasjonert i: Ålesund, Brønnøysund, Tromsø, Alta og Kirkenes.
Flyene i Ålesund og Tromsø er beregnet på overføring av pasienter mellom sykehus (overføringsoppdrag).
Videre inngår redningstjenestens helikoptre i Stavanger, Trondheim, Bodø og Banak i tjenesten.
Alle helikoptre er fast bemannet med lege. Alle fly er fast bemannet med sykepleier. Overføringsflyene i SØR-NORGE og NORD- NORGE har fast bakvaktsordning med lege, men kan i perioder være uten legebemanning.
ve
dle
gg
2��
Definisjoner
PRIMÆROPPDRAG: Oppdrag der pasienten befinner seg utenfor sykehus.SEKUNDÆROPPDRAG: Oppdrag der pasienten befinner seg på sykehus (institusjon) med etablert øyeblikkelig hjelp funksjon.
A. NÅR KAN LUFTAMBULANSE REKVIRERES Luftambulanse kan rekvireres når det foreligger sykdom eller skade som krever så rask og/eller kvalifisert akuttmedisinsk behandling og transport, at bruk av ambulansebil eller ambulansebåt ikke anses som forsvarlig. Luftambulanse kan også rekvireres i situasjoner hvor tidsfaktoren ikke er avgjørende, men hvor det av hensyn til pasientens tilstand ikke anses hensiktsmessig å anvende bil og/eller båtambulanse.
B. HVEM KAN REKVIRERE LUFTAMBULANSEN Luftambulanse skal primært rekvireres av lege. Andre enn lege kan anmode om luftambulanse i situasjoner hvor luftambulanse anses som absolutt nødvendig.
C. IVERKSETTINGSMYNDIGHET FOR AMBULANSEFLY OG HELIKOPTRE Ved primæroppdrag som må iverksettes umiddelbart skal vakthavende lege ved luftambulansebasen i samråd med rekvirerende lege ta standpunkt til om luftambulanse skal brukes. Rekvirerende lege har imidlertid avgjørelsesmyndighet. Ved anmodning om luftambulanse til primæroppdrag som ikke skal gjennomføres umiddelbart, og ved sekundæroppdrag, skal vakthavende lege ved luftambulansebasen i samråd med rekvirerende lege ta standpunkt til om luftambulanse skal brukes. Vakthavende lege ved luftambulansebasen har imidlertid avgjørelsesmyndighet.
FOR OVERFØRINGSFLYENE NORD-NORGE OG SØR-NORGE For ambulanseflyene og overføringsflyet i Nord-Norge har vakthavende lege ved AMK-sentralen Bodø avgjørelsesmyndigheten både ved primæroppdrag og sekundæroppdrag, uansett hastegrad. Merknad: I 1994 vil ambulanseflysentralen flyttes fra Bodø til Regionsykehuset i Tromsø. For overføringsflyet i Sør-Norge har vakthavende lege ved AMK-- sentralen Ålesund avgjørelsesmyndighet både ved primæroppdrag og sekundæroppdrag, uansett hastegrad. Fartøysjefen kan av sikkerhetsmessige grunner avvise oppdraget.
D. HVOR KAN LUFTAMBULANSE REKVIRERES. Luftambulanse kan rekvireres ved henvendelse til den luftambulansebasen som har beredskap for det område pasienten befinner seg i. Dersom denne basen ikke kan utføre oppdraget, er den forpliktet til å formidle oppdraget til en annen base. I de områder hvor det er etablert alarmnummer 003 og AMK sentraler kan rekvirering av luftambulanse også skje til AMK sentralen. For leger i NORDLAND, TROMS OG FINNMARK skal rekvirering av FLY, også overføringsflyet i Tromsø, skje til AMK-sentralen i Bodø. Merknad: I 1994 flyttes flykoordineringssentralen fra AMK-sentralen i Bodø til AMK-sentralen ved Regionsykehuset i Tromsø. Rekvirering av fly til overføringsoppdrag i SØR-NORGE skal skje til AMK-sentralen ved Sentralsjukehuset i Ålesund, se nedenfor.
ve
dle
gg
�00
Merknad: I h.h.t. forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste skal AMK- sentralene (Akuttmedisinske kommunikasjonssentral) ha ansvar for iverksetting og oppfølging av akutte ambulanseoppdrag herunder luftambulanseoppdrag. Innen 1995 skal den medisinske nødmeldetjeneste være oppbygd i tråd med de nevnte forskrifter. Dette vil innebære at all rekvirering av luftambulanse vil kunne skje over alarmtelefon 003, eller et alternativt telefonnummer til AMK-sentralen. Disse retningslinjene vil derfor bli revidert i takt med utbyggingen av AMK-sentraler.
D. OPPLYSNINGER SOM MÅ GIS VED REKVIRERING Rekvirentens navn, adresse og telefonnummer. Pasientens navn og fødselsdato. Pasientens adresse, oppholdssted eller skadested. Pasientens sykdom/skade, tilstand og spesielle forhold som kan ha betydning for transporten. Hastegrad. Nærmeste landingsplass, landingsplassens beskaffenhet og opplysninger om vær og vind som kan være av betydning for flygingen.
E. REDNINGSTJENESTEN Hovedredningssentralen kan rekvirere ambulansehelikopter til redningsoppdrag, jfr. Kgl. res. av 4. juli 1980. Dette vil gjelde ved større bilulykker, skredulykker, ulike typer katastrofer m.v. Helikopteret er da underlagt politiets kommandomyndighet. Slik rekvirering skal skje ved henvendelse til vedkommende luftambulansebase. Politiet forutsettes å ta nødvendig hensyn til behov for luftambulansetjenester. Under redningsoppdrag er fartøysjefen underlagt politiets kommandomyndighet med de begrensninger som hensynet til flysikkerhet m.v. setter. Lege, sykehus m.v. har plikt til å varsle politiet ved større bilulykker, skredulykker, katastrofer osv., jfr. Kgl. res. av 4. juli 1980. Hvis luftambulansebase i slike tilfeller selv iverksetter aksjon ved å sende ut luftambulanse, skal politiet i angjeldende politidistrikt straks varsles. Politiet kan da overta kommandomyndigheten over fartøyet.
ve
dle
gg
�01
10.3.2 Rundskriv IK-7/2001(2001). Taushetspliktens betydning i forbindelse med helsepersonells samarbeid med nødetater. Oslo: Statens helsetilsyn
Rundskriv fra Statens helsetilsyn
Til: AMK-sentralene og Fylkeslegene IK-7/200196/750411.5.2001
Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes til direktoratet på telefon 24 16 30 00 eller på e-post: [email protected] Statens helsetilsyn viser til ny lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64 og dens bestemmelse i § 31 om opplysninger til nødetater.
Denne bestemmelsen nødvendiggjør enkelte presiseringer mht. vår veiledningsserie nr 2-96 om ”Taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste og andre nødetater”. Helsetilsynet har i forbindelse med praktiseringen av nevnte veileder erfart at det har oppstått uklarheter særlig i forhold til spørsmål om melding til politiet ved trafikkulykker.
Det rettslige grunnlaget:
Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt følger av lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr 64 § 21. Det følger av denne bestemmelsen at hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt om alle opplysninger de får om pasienters sykdomsforhold eller andre personlige forhold.
De unntak fra taushetsplikten som er av interesse i forhold til helsepersonells samarbeid med nødetater er først og fremst den nye bestemmelsen om meldeplikt til nødetater i helsepersonelloven § 31.
En annen lovbestemmelse som pålegger varsling til politiet ved trafikkuhell er vegtrafikkloven § 12. Denne bestemmelsen retter seg mot de som er innblandet i trafikkuhell generelt, og ikke mot helsepersonell som sådan. Den kommer derfor ikke direkte til anvendelse her.
Nærmere om helsepersonelloven § 31:
I den nye bestemmelsen om opplysninger til nødetater heter det:
”Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.”
Dette innebærer en handleplikt hvis vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt. Bestemmelsen er en presisering av nødrett i disse tilfeller, jf. forarbeidene til helsepersonelloven Ot. prp. nr 13 (1998-99). Det fremgår av de nevnte forarbeidene side 99 at taushetsplikten skal settes
ve
dle
gg
�02
til side ved fare for noens sikkerhet, eller hvis det foreligger fare for økt skadeomfang hvis bistand fra andre nødetater ikke innhentes. Som eksempler nevnes: behov for sikring av skadested, for å hjelpe personer som er utsatt for vold, ved utrykning til trafikkulykke på trafikkert vei, ved kombinerte ulykker som forutsetter bistand fra ulike nødetater.
AMK-sentralen har ofte begrenset informasjon fra skadestedet. Som forarbeidene presiserer er det i ulykkessituasjoner også ofte liten tid til rådighet. Den tiden man har kan imidlertid være avgjørende for mulighetene til å begrense skadeomfanget. På bakgrunn av dette kan det ikke alltid kreves visshet om at det foreligger en situasjon hvor taushetsplikten rettmessig kan tilsidesettes. I en hektisk situasjon vil det kunne være vanskelig å få full oversikt over forholdene. Har helsepersonell fått melding om en ulykke hvor det er vanskelig å ta stilling til både alvorlighetsgrad, ulykkens kompleksitet og hastegrad vil det likevel kunne anses rettmessig å informere nødetater som politi og brannvesen om hendelsen.
En forutsetning for at helsepersonell skal kunne yte helsehjelp ved ulykker er at skadestedet er sikret på en slik måte at verken helsepersonellet eller pasienten utsettes for ytterligere skade/risiko for skade. Både hensynet til prioritering av helsepersonellets innsats på skadestedet, og hensynet til begrensning av skadeomfang tilsier at det oftest vil være hensiktsmessig at politiet foretar sikring av skadested.
Det vil være tilstrekkelig at det utfra situasjonen er gjort adekvate forsøk på å få oversikt, og at det synes nødvendig med bistand fra andre nødetater. Da skal disse varsles, jf. helsepersonelloven § 31.
Oppsummering:
Helsepersonelloven § 31 om helsepersonells opplysningsplikt til nødetater klargjør rettstilstanden med hensyn til hvordan helsepersonell skal forholde seg til taushetspliktsreglene ved blant annet trafikkulykker.
Helsetilsynets veileder 2-92 om taushetspliktens betydning for samarbeidet mellom medisinsk nødmeldetjeneste må derfor tilpasses helsepersonelloven.
Wenche Dahl Elde e.f. Inger Amundsenfung. avdelingsdirektør rådgiver
Kopi:Sosial- og helsedepartementetRedningsberedskapsutvalgetNødnummerutvalget
ve
dle
gg
�0�
10.3.3 Rundskriv IS-10/2005(2005). Restriksjoner i bruk av helseradionettet - hensyn til personvern ved bruk av ikke kryptert radiosamband. Oslo: Sosial- oghelsedirektoratet
ve
dle
gg
�0�
ve
dle
gg
�0�
ve
dle
gg
�0�
10.3.4 Rundskriv Q-24/2005(2005). Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet
De viktigste målsetningene med dette rundskrivet er ut i fra dette: • Å gi en samlet fremstilling av bestemmelsene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt som gjelder for barnevernet • Å gi den enkelte ansatte i barnevernet, særlig i den kommunale barneverntjenesten, best mulig kunnskap om, og forståelse for, disse bestemmelsene - til hjelp ved anvendelsen i tilknytning og arbeid med konkrete barnevernsaker. • Å gi den enkelte ansatte i barnevernet, særlig i den kommunale barneverntjenesten, kunnskap og veiledning om hvilken adgang disse betemmelsene gir til utveksling av opplysninger og etablering av samarbeidet mellom barnevernet og andre til beste for barnet
ve
dle
gg
�0�
10.3.5 Rundskriv IS-17/2006 (2006). Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten i saker som dreier seg om; Oslo: Sosial- og helsedirektoratet
Innledning I saker som dreier seg om mishandling av barn eller andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, vil både barneverntjenesten og politiet ofte ha en sentral rolle. Barneverntjenesten har et overordnet ansvar for å foreta nødvendige undersøkelser, samt å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at barn og unge ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Politiet har ansvaret for å avdekke straffbare forhold, og å iverksette nødvendige tiltak for å bringe disse til opphør, samt å forebygge gjentagelser.
Dersom en gravid kvinne misbruker rusmidler, vil sosialtjenesten ha et ansvar for å iverksette tiltak for å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet blir født med skader.
En viktig forutsetning for at barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten skal kunne ivareta sine oppgaver, er at de får de opplysninger som skal til for å kunne gripe inn. Hensikten med rundskrivet er å gi veiledning om i hvilke situasjoner og i hvilken grad det enkelte helsepersonell har plikt eller rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten og politiet, om barn som kan ha blitt eller står i fare for å bli mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Hensikten er videre å gi veiledning om i hvilke situasjoner og i hvilken grad helsepersonell plikter å gi sosialtjenesten opplysninger ved mistanke om at en gravid kvinne misbruker rusmidler.
Rundskrivet erstatter rundskriv IS-8/2004, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Oslo 10. oktober 2006
Bjørn-Inge Larsen direktør
1 Helsepersonells taushetsplikt Helsepersonell har som hovedregel taushetsplikt om pasientforhold1. Taushetsplikten omfatter både opplysninger helsepersonell får adgang eller kjennskap til i tjenesteforhold, og opplysninger de får tilgang til utenfor tjenesteforhold, så lenge helsepersonellet mottar disse i egenskap av å være helsepersonell.
Hensynet til pasientens personvern og integritet, samt behovet for tillit mellom helsepersonell og pasient, tilsier at helsepersonell har taushetsplikt. Befolkningen må kunne stole på helsepersonells diskresjon, slik at de ikke unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov, eller at de tilbakeholder relevant informasjon, av frykt for at opplysninger om dem skal gis videre.
Undertiden kan imidlertid den enkeltes krav på konfidensialitet komme i konflikt med andre interesser. Det er derfor i lov gjort enkelte unntak fra taushetsplikten. Pasienten kan for det første samtykke til at opplysninger gis. Videre vil helsepersonell i enkelte situasjoner kunne ha plikt til å gi opplysninger til nødetater eller andre. Helsepersonell vil også kunne ha en opplysningsrett, hvilket innebærer at det er adgang til å gi opplysninger, men ingen
ve
dle
gg
�0�
plikt. Ved vurderingen av om det foreligger en slik plikt eller rett til å gi opplysninger, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Slike vurderinger er ikke en eksakt vitenskap, men et skjønn, som skal bygge på de momenter loven angir. Rundskrivet tar for seg hvilke overveielser helsepersonell skal gjøre når de skal forholde seg til disse bestemmelsene.
Bestemmelser som omhandler unntak fra helsepersonells taushetsplikt, samt gir en rett og plikt for helsepersonell til å utlevere opplysninger til barneverntjenesten, sosialtjenesten og politiet, vil bli omtalt under kapittel 2, 3 og 4 nedenfor.
1 jf. lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.(hlspl.) § 21. 6
2 Helsepersonells opplysningsplikt og opplysningsrett
I visse situasjoner har helsepersonellet en lovpålagt plikt til å trekke inn andre instanser. En slik plikt følger blant annet av helsepersonelloven § 31, om opplysningsplikt til nødetater, helsepersonelloven § 33, om opplysningsplikt til barneverntjenesten og helsepersonelloven § 32, om opplysningsplikt til sosialtjenesten. Når vilkårene i disse bestemmelsene er oppfylt kan ikke helsepersonellet la være å melde fra/utlevere opplysninger2.
Opplysningsplikten til barneverntjenesten og sosialtjenestene gjelder for helsepersonell som yter helsehjelp. Bakgrunnen for dette er at helsepersonell som yter helsehjelp til pasienten, vil inneha de nødvendige og faktiske opplysninger og faglige kvalifikasjoner til å kunne vurdere om vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, og hvilke opplysninger som er relevant å utlevere. Helsehjelp omfatter etter definisjonen i helsepersonelloven § 3 tredje ledd ”enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell”. Helsepersonell som yter helsehjelp har dokumentasjonsplikt3. Dette innebærer en plikt til å nedtegne i journal opplysninger som er relevante og nødvendige for pasienten og helsehjelpen, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt som er fastsatt i lov eller i medhold av lov4. På denne bakgrunn skal det helsepersonell som gjør observasjoner eller forestår behandling og oppfølging av pasienten, nedtegne i journalen det som har relevans. Det er opplysninger som er nedtegnet i den enkelte pasients journal, som skal danne grunnlaget for de opplysninger som skal gis til barneverntjenesten og sosialtjenesten.
Helsepersonell som ikke yter helsehjelp til pasienten, har ikke opplysningsplikt til barneverntjenesten og sosialtjenesten. Slikt helsepersonell vil allikevel kunne ha en rett til å utlevere opplysninger til barneverntjenesten og sosialtjenesten i medhold av helsepersonelloven § 23 nr. 4. Etter denne bestemmelsen vil helsepersonell på generelt grunnlag, ha rett (men ikke plikt) til å utlevere opplysninger ”når tungtveiende private eller offentlige hensyn gjør det rettmessig” 5. Dersom helsepersonell får kjenneskap til opplysninger i egenskap av å være helsepersonell, men uten at det ytes helsehjelp, kan opplysningene utleveres dersom vilkårene for opplysningsretten er tilstede. Dersom det ikke ytes helsehjelp vil det ikke foreligge noen plikt for helsepersonellet til å dokumentere opplysninger i journal. Det trenger derfor ikke være journalen som danner grunnlaget for de opplysninger som gis. At det ikke er et krav om dokumentasjon, følger også av at bestemmelsen i hovedsak retter seg mot typiske nødssituasjoner.
ve
dle
gg
�0�
2 Vilkårene i disse bestemmelsene vil bli nærmere omtalt under kap. 3. 3 Jf. helsepersonelloven § 39 hvor det fremgår at: ”Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient.” 4 Jf. helsepersonelloven § 40 hvor det fremgår at journalen skal inneholde ”relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt…”.
5 Vilkårene i denne bestemmelsen vil bli nærmere omtalt under kap. 4.
Opplysningsplikten til nødetater i helsepersonelloven § 31 gjelder også for helsepersonell generelt6. Opplysningsplikten i bestemmelsen er imidlertid begrenset til å gjelde i konkret angitte tilfeller. Helsepersonell plikter blant annet å varsle politiet dersom dette anses nødvendig for å avverge alvorlig skade på person. I slike tilfeller vil plikten normalt ikke gå lenger enn det som følger av det generelle unntaket i helsepersonelloven § 23 nr. 4. Dette innebærer at dersom vilkårene for å varsle politiet etter helsepersonelloven § 31 er tilstede, vil også vilkårene for å utlevere opplysninger i medhold av § 23 nr. 4 være oppfylt. På samme måte som for opplysningsretten i medhold av helsepersonelloven § 23 nr. 4, vil det heller ikke etter helsepersonelloven § 31 være opplysninger i journal som må danne grunnlaget for de opplysninger som skal gis. Også helsepersonells opplysningsplikt til politiet vil i hovedsak gjelde i nødssituasjoner.
Bestemmelsene om opplysningsplikt til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten er særlige pliktbestemmelser hvor det er presisert og tydeliggjort at helsepersonellet har en plikt til å videreformidle opplysinger, dersom vilkårene i bestemmelsene er tilstede. Helsepersonells plikt til å gi opplysninger vil i disse tilfellene gå foran opplysningsretten.
Dersom det foreligger en plikt til å utlevere opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten7, er ikke det til hinder for at helsepersonellet i tillegg melder fra til andre, for eksempel til et familiemedlem eller andre som står barnet, eventuelt den gravide rusmiddelmisbruker nær, i medhold av helsepersonelloven § 23 nr. 4. En slik melding til andre er en rett helsepersonellet har dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, men ingen plikt.
6 I det følgende vil kun forholdet til politiet omtales. 7 Jf. helsepersonelloven §§ 33, 31 og 32.
3 Helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten
I tilfeller med mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, kan det være vanskelig for helsepersonellet å vite når de har plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten, og når de i tillegg plikter å gi opplysninger til politiet. Det som skiller opplysningsplikten til nødetater8 fra opplysningsplikten til barneverntjenesten9, er at opplysningsplikten til nødetater i større grad er ment å fange opp akuttsituasjonene hvor hensikten er å avverge at en skade skal skje, eller forebygge omfanget av allerede utført handling/skadelig handling. I akuttsituasjonen kan det være at det å gi opplysninger til barneverntjenesten ikke vil gi barnet tilstrekkelig beskyttelse raskt nok, slik at politiet også må varsles. Hensikten med opplysningsplikt til barneverntjenesten er å beskytte barnet mot videre mishandling og alvorlig omsorgssvikt, ved at barneverntjenesten kan iverksette tiltak som de anser nødvendig.
Det er viktig å presisere at opplysningsplikten til politiet og opplysningsplikten til barnverntjenesten er to selvstendige plikter som vil inntre uavhengig av hverandre, dersom vilkårene i den enkelte bestemmelse er tilstede. Dersom helsepersonell får mistanke om at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre
ve
dle
gg
�10
former for alvorlig omsorgssvikt, må det gjøres en konkret vurdering av situasjonen. Helsepersonellet må da både vurdere om vilkårene for å melde fra til barneverntjenesten er tilstede, og om vilkårene for å varsel politiet er tilstede. De nærmere vilkårene for å utlevere opplysninger til barneverntjenesten og politiet, behandles under pkt. 3.1, 3.2 og 3.3.
Vilkårene for helsepersonells opplysningsplikt til sosialtjenesten, ved mistanke om at en gravid kvinne misbruker rusmidler, behandles under pkt. 3.4.
3.1 Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Helsepersonell som yter helsehjelp10 vil i visse situasjoner ha plikt til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger til barneverntjenesten11. Formålet med opplysningsplikten er å tilrettelegge for at barn får nødvendig oppfølging og omsorg ut over behovet for helsehjelp. Opplysningsplikten vil for det første inntre dersom helsepersonell finner ”grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgsvikt”. Helsepersonells opplysningsplikt vil videre inntre dersom et barn har vist ”vedvarende og alvorlig atferdsvansker”. Opplysningsplikten ved vedvarende og alvorlige atferdsvansker er ikke nærmere omtalt i dette rundskrivet. Dersom vilkårene i bestemmelsen er tilstede plikter helsepersonellet av eget tiltak å
8 Jf. helsepersonelloven § 31.9 Jf. helsepersonelloven § 33.10 Se om helsepersonell som yter helsehjelp foran under kap. 2. 11 Jf. helsepersonelloven § 33, som viser til lov om barneverntjenester av 17. juli nr. 100. 1992 (barnevernloven) § 6-4.
melde fra til barneverntjenesten12. Helsepersonells opplysningsplikt vil i tillegg inntre etter pålegg fra barneverntjenesten eller andre organer som er ansvarlig for gjennomføring av lov om barnverntjenester, først og fremst Fylkesnemnda for sosiale saker13,14.
Når det gjelder spørsmålet om et barn blir mishandlet i hjemmet eller om det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, viser helsepersonelloven § 33 til barnevernloven §§ 4-10, 4-11 og 4-12. Helsepersonells opplysningsplikt er knyttet opp til kriteriene i den enkelte av disse bestemmelsene. Bestemmelsene beskriver situasjoner som kan karakterisere at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt:
• barnevernloven § 4-10 - når foreldre ikke sørger for nødvendig helsehjelp til et barn med en livstruende eller alvorlig sykdom eller skade.
• barnevernloven § 4-11 – når foreldre ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får nødvendig behandling og opplæring.
• barnevernloven § 4-12 – når situasjonen er så alvorlig at vilkårene for å overta omsorgen er til stede
I § 4-12 angis fire forskjellige situasjoner av alvorlig omsorgssvikt som blant annet kan gi grunnlag for en omsorgsovertakelse etter denne bestemmelsen: (Lovtekst står i kursiv) a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling. Det kan her både dreie seg om fysisk og praktisk omsorg. Omsorgen kan referere seg til mat, klær el., eller til psykisk eller følelsesmessig omsorg, som kan skyldes foreldrenes personlige forutsetninger.
ve
dle
gg
�11
b) dersom foreldre ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. Begrepet spesielt hjelpetrengende tar sikte på barn som på grunn av påkjenninger det har vært utsatt for i familien eller i miljøet, har et særlig behov for trygghet og stimulering. c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Dette omfatter både så vel fysisk mishandling og seksuelle overgrep, som psykisk sjikane, trakassering eller vedvarende mindre overgrep. d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan blir alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Dette alternativet nødvendiggjør en fremtidsvurdering, uavhengig av den aktuelle situasjon. Det tas her sikte på situasjoner hvor foreldrenes omsorgsevne på sikt ikke er tilstrekkelig, uten at det nødvendigvis har gitt seg utslag i fare eller skade på barnet på inngreptidspunktet. Bestemmelsen tar særlig sikte på situasjoner der foreldrene er tilbakestående eller har alvorlig sinnslidelser, eller også dersom foreldrene har alvorlige rusproblemer med dårlig prognose for rehabilitering.
12 Jf. helsepersonelloven § 33 annet ledd. 13 Jf. helsepersonelloven § 33 tredje ledd, og barnevernloven § 6-4 14 Etter endring i barnevernloven § 6-4 gjelder opplysningsplikten ved pålegg også i saker fylkesnemnda skal avgjøre etter barnevernloven § 4-19 om samvær, § 4-20 om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon og § 4- 21 om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Opplysningsplikten gjelder så langt opplysningene er nødvendige for å vurdere om en flytting tilbake til foreldrene eller samvær med dem vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som ment i §§ 4-10, 4-11 eller 4-12.
Helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten er begrenset til å gjelde de alvorlige tilfeller etter barnevernloven. Det at helsepersonellet mener at barnet ikke lever under optimale forhold vil ikke være nok til å utløse opplysningsplikten. Generelt kan man si at opplysningsplikten utløses hvis barnet lever i en situasjon hvor det er fare for at barnet kan ta vesentlig skade. Det er således ikke tilstrekkelig at foreldrene for eksempel har psykiske problemer eller rus problemer; det er problemenes innvirkning på barnet som er avgjørende.
Dersom et barn er utsatt for vold i familien vil det ofte være klart at det må karakteriseres som mishandling i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Dette vil for eksempel være tilfelle ved seksuelle overgrep eller annen fysisk vold av større omfang i hjemmet. Også i andre tilfeller, der barnet er vitne til vold eller der barnet utsettes for fysisk eller psykisk vold av mindre omfang, kan barnet være utsatt for alvorlig omsorgssvikt i lovens forstand. Hvorvidt mistanke om slike forhold omfattes av helsepersonellets opplysningsplikt vil blant annet avhenge av en totalvurdering av den skaderisiko barnet utsettes for. Eksempler på dette kan være voldens karakter og hyppighet, barnets allmenne tilstand og eventuelt andre forhold som sier noe om hvordan barnet har det i hjemmet.
Plikten til å utlevere opplysninger til barneverntjenesten, inntrer når det er ”grunn til å tro” at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det kreves ikke at den som skal gi opplysninger har sikker viten om at barnet er i en situasjon som beskrevet ovenfor, men vedkommende må ha noe mer enn en vag mistanke. Det må være holdepunkter for at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgsvikt. Det er viktig å presisere at det som må ligge til grunn for opplysningsplikten, er en vurdering av risikoen for at barnet skades eller står i fare for å bli skadet i omsorgssituasjonen. Dette innebærer at det stilles krav til en vurdering av forholdet. Helsepersonellet skal imidlertid ikke selv overta barneverntjenestens rolle og fortsette undersøkelsene for å avklare bekymringen på egen hånd. Er vilkårene for opplysningsplikten til stede, skal det meldes.
ve
dle
gg
�12
I situasjoner hvor det ikke foreligger opplysningsplikt eller opplysningsrett, vil opplysninger bare kunne gis til barneverntjenesten dersom pasienten eller de med foreldreansvaret samtykker i dette.15 Ved pålegg fra barneverntjenesten om utlevering av opplysninger, er det ikke helsepersonellet, men barneverntjenesten som skal vurdere om vilkårene for opplysningsplikten foreligger. Det er også barneverntjenesten som vurderer hvilke opplysninger som er relevante. Barneverntjenesten må imidlertid til en viss grad konkretisere hva slags opplysninger som skal gis16. Det kan for eksempel ikke kreves utlevert en fullstendig pasientjournal, da barneverntjenesten ikke på forhånd kan vurdere om alle opplysninger i journalen er av betydning for saken. Det er helsepersonellet som på bakgrunn av opplysninger fra barneverntjenesten tar stilling til hvilke opplysninger som skal utleveres.
Dersom helsepersonellet av eget tiltak finner at vilkårene for opplysningsplikten foreligger, må det vurdere hvilke opplysninger som er relevante for at barneverntjenesten skal kunne ivareta sin oppgave.
Når det foreligger opplysningsplikt, skal opplysninger utleveres til barneverntjenesten
15 Jf. helsepersonelloven § 22. 16 Jf. rundskriv om Barnevernet, taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten, Q-24 (2005)
uavhengig av pasientens/pårørendes vilje. Så langt det er mulig og hensiktsmessig, og ikke i strid med formålet med bestemmelsen som er å avhjelpe en situasjon som kan medføre overlast for barnet, bør helsepersonellet informere pasienten, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles. Opplysningsplikten i helsepersonelloven § 33 er knyttet til det enkelte helsepersonell. I den enkelte helseinstitusjon skal det imidlertid utpekes en person som skal ha ansvaret for å utlevere opplysninger når et helsepersonell henvender seg til den utpekte med sin bekymring. Denne bestemmelsen har som siktemål å forhindre at flere personer utleverer opplysninger om samme pasient etter ulikt vurderingsgrunnlag. Dette fratar imidlertid ikke det enkelte helsepersonellet plikten til å gi opplysninger, og helsepersonellet vil fremdeles ha like stor plikt til å påse at riktig informasjon videreformidles17.
Dersom det skulle bli uenighet mellom institusjonens ansvarlige og det helsepersonell som ønsker å gi opplysningene, skal den som ønsker å gi opplysninger selv gå direkte til barneverntjenesten, dersom den ansvarlige ikke vil gå videre med opplysningene18.
3.2 Opplysningsplikt til politiet
Helsepersonell vil ha plikt til å varsle nødetater, for eksempel politiet19, når dette er ”nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom” 20. Bestemmelsen innebærer i hovedtrekk en presisering av nødrett i disse situasjoner21. Helsepersonell har plikt til å varsle politiet dersom slik varsling innebærer mulighet til å avverge en alvorlig skade. I forhold til allerede begåtte handlinger, har helsepersonell plikt til å varsle politiet dersom det er fare for økt og alvorlig skadeomgang hvis bistand fra politiet ikke innhentes. Dersom det er for sent å avverge en alvorlig skade og det i den konkrete situasjonen ikke forligger fare for økt skadeomfang, vil helsepersonellet ikke ha opplysningsplikt til politiet etter helsepersonelloven § 31. I slike situasjoner er det imidlertid viktig å være oppmerksom på opplysningsplikten til barneverntjenesten22.
ve
dle
gg
�1�
Et eksempel hvor opplysningsplikten til politiet vil kunne foreligge er dersom helsepersonellet får kjennskap til at et barn har blitt utsatt for vold, uten å vite om gjerningspersonen fortsatt utøver vold mot barnet. Et annet eksempel er dersom helsepersonellet får kjennskap til at en person utsetter et barn for fare ved å kjøre bil påvirket av legemidler, narkotiske stoffer eller alkohol.
Plikten til å varsle politiet inntrer når slik varsling er nødvendig for å avverge alvorlig skade. Et fellestrekk ved situasjonene som medfører en plikt til å varsle politiet er at det ofte er liten tid til rådighet, og at denne tiden kan være avgjørende for muligheten til å avverge skade eller til å begrense skadeomfanget. Det kan derfor ikke alltid
17 Det samme gjelder i forhold til opplysningsplikten til sosialtjenesten, jf. helsepersonelloven § 32.18 Jf. note 17. 19 Kun opplysningsplikt til politiet vil omtales her. 20 Jf. helsepersonelloven § 31. 21 Ved fare for alvorlig skade på mennesker vil opplysningsplikten til politiet normalt gå like langt som opplysningsretten etter helsepersonelloven § 23 nr. 4. Se derfor også omtalen om denne under. 22 jf. helsepersonelloven § 33.
kreves visshet om at det foreligger en situasjon hvor taushetsplikten rettmessig kan tilsidesettes. Det vil være tilstrekkelig at det ut fra situasjonen er gjort adekvate forsøk på å få klarhet i situasjonen, for eksempel ved at vurderingen baseres på hva som erfaringsmessig er påregnelig utvikling av risiko.
Varslingsplikten til politiet vil også kunne inntre utenfor en akuttsituasjon. Det vil da stilles større krav til vurdering og visshet før politiet varsles. Bakgrunnen er at man i disse situasjonene normalt vil ha mer tid til å undersøke om det foreligger en situasjon der politiet skal varsles.
Dersom helsepersonellet finner at vilkårene for opplysningsplikten foreligger, må de vurdere hvilke opplysninger som er relevante for at politiet skal kunne ivareta sin oppgave. Denne bestemmelsen kan ikke benyttes for utlevering av opplysninger hvis samarbeid mellom etatene har et annet formål enn å avverge alvorlig skade, f. eks å bistå politiet i etterforskning av saker.
3.3 Opplysningsplikt etter straffeloven § 139
Etter straffeloven § 139 har enhver plikt til å forsøke å avverge at visse særskilt nevnte alvorlige forbrytelser blir begått eller gjentas.
Bestemmelsen pålegger helsepersonell som får pålitelig kunnskap om at en pasient planlegger en av de forbrytelser som nevnt i § 139, en plikt til å gripe inn for å hindre at forbrytelsen blir utført. Det samme gjelder hvis helsepersonell får pålitelig kunnskap om at pasienten alt har begått en forbrytelse hvis følgen ennå ikke har inntrådt. Helsepersonellet har derimot ikke plikt til å gripe inn der forbrytelsen er begått og følgene er opphørt. Helsepersonellet må imidlertid også vurdere gjentakelsesfaren. Formålet er å avverge alvorlige forbrytelser.
Blant de forbrytelsene som er nevnt i straffeloven § 139, som det i praksis er mest aktuelt for helsepersonell å avverge, er forbrytelser etter straffeloven § 192; voldtekt, § 195; seksuell omgang med barn under 14 år, § 231; betydelig legemsbeskadigelse og § 233; drap.
ve
dle
gg
�1�
Vilkåret ”pålitelig kunnskap” innebærer ikke at helsepersonellet må vite at det skjer forbrytelser som omtalt over, men på den annen side kreves det mer enn en mistanke. Helsepersonellet må holde det for mest sannsynlig at en slik forbrytelse vil skje. Det forutsettes her en konkret vurdering basert på den kjennskap helsepersonellet har til den aktuelle situasjonen. Hvis helsepersonellet har hatt barn som har blitt mishandlet til behandling, og barnet skrives ut til hjemmet, vil det normalt være grunn til å tro at mishandling vil fortsette. Det vil da kunne foreligge en opplysningsplikt for å avverge videre legemsbeskadigelse.
Det stilles strengere krav til visshet for at helsepersonellet skal ha opplysningsplikt etter straffeloven § 139, enn for at helseopplysninger skal gis etter helsepersonelloven § 31. Videre vil plikten som følger av straffeloven § 139 være begrenset til de forbrytelser som er nevnt i bestemmelsen.
3.4 Opplysningsplikt til sosialtjenesten
Under visse forutsetninger vil helsepersonell som yter helsehjelp23 ha plikt til å utlevere opplysninger til sosialtjenesten, jf. helsepersonelloven § 32.
Bestemmelsens annet ledd pålegger for det første helsepersonellet en selvstendig informasjonsplikt (meldeplikt) dersom det er ”grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade”. Helsepersonellet vil i tillegg plikte å utgi nødvendig informasjon etter pålegg fra sosialtjenesten. Bestemmelsen henviser til lov om sosiale tjenester § 6-2a som gir adgang til å holde gravide rusmiddelmisbrukere tilbake i institusjon uten eget samtykke. Formålet med opplysningsplikten er å unngå skade på fosteret, og vilkårene for å kunne gi informasjon er knyttet opp mot dette.
For at opplysningsplikten til sosialtjenesten skal inntre, er det ikke et krav at helsepersonellet med sikkerhet vet at den gravide kvinnen misbruker rusmidler24, jf. ordlyden ” grunn til å tro”. Det er tilstrekkelig at helsepersonellet har holdepunkter for dette. Opplysningsplikten er videre knyttet til den type bruk av rusmidler som gjør at det er ”overveiende sannsynlig” at fosteret blir skadet. En ren antakelse som ikke er nærmere underbygget, vil ikke være tilstrekkelig. Dette innebærer at inntak av rusmidlet kan gi skade og en vurdering av når denne sannsynligvis vil inntreffe. I dette ligger at det må dreie seg om rusmidler som vanligvis påfører foster skade ved bestemt bruk. Man vet at alkohol kan medføre skade på fosteret. Dersom den gravide kvinnen bruker alkohol i store mengder vil det derfor kunne sannsynliggjøres at fosteret tar skade. Dersom alkohol brukes i svært små mengder, er det imidlertid lite sannsynlig at skade vil inntreffe. Opplysningsplikt vil da ikke foreligge. Det tilsvarende vil også gjelde ved bruk av narkotika25. Helsepersonellet må altså ha holdepunkter for at bruken i det konkrete tilfelle vil medføre skade på fosteret.
Bestemmelsen i sosialtjenesteloven § 6-2a har ikke til hensikt å fange opp ethvert tilfelle av rusinntak hos gravide kvinner. Bestemmelsen retter seg mot rusmiddelmisbrukere.
Helsepersonell skal kun utlevere opplysninger som er nødvendig for at sosialtjenesten skal kunne gi nødvendig hjelp til den gravide rusmiddelmisbruker.
Helsepersonell kan også bli pålagt å utlevere opplysninger til sosialtjenesten. Da sosialtjenesten ikke vet hvilke opplysninger helsepersonellet har om pasienten, må helsepersonellet selv foreta en viss vurdering med hensyn til om vilkårene for utlevering av
ve
dle
gg
�1�
opplysninger er tilstede. Det må for eksempel vurderes om kvinnen faktisk er gravid, og hvilke opplysninger som skal gis i den forbindelse.
Når det gjelder regler om samtykke og informasjon til pasienten, vises til omtalen om dette under pkt. 3.1 om opplysningsplikt til barneverntjenesten.
23 Se om helsepersonell som yter helsehjelp foran under kap. 2. 24 Rusmidler omfatter både alkohol og narkotika. 25 Jf.Befring/Onstad, Helsepersonelloven med kommentarer, s. 164.
4 Helsepersonells opplysningsrett
Taushetsplikten i § 21 er ikke til hinder for at opplysninger kan gis videre ”når tungtveiende private og eller offentlige interesser gjør det rettmessig”26.
I motsetning til opplysningsplikten som følger av helsepersonelloven §§ 31,32 og 33, gir denne bestemmelsen helsepersonellet en opplysningsrett. Opplysningsretten innebærer at helsepersonellet selv kan avgjøre om de vil gi opplysninger eller ikke, uten at det foreligger samtykke eller lovhjemmel som omfatter det konkrete tilfellet.
Det er i praksis lagt til grunn en streng norm for når det kan være aktuelt å benytte opplysningsretten i helsepersonelloven § 23 nr. 4. Det er bare i de helt spesielt alvorlige tilfellene at det kan komme på tale å sette til side taushetsplikten etter denne bestemmelsen. I alminnelighet vil nødrettssituasjoner omfattes av unntaket. Det vil være situasjoner hvor videreformidling av informasjon kan bidra til å motvirke skade av et visst omfang. Dette betyr at det skal mye til før opplysninger kan gis.
Hvorvidt det foreligger opplysningsrett i den enkelte situasjon forutsetter en konkret vurdering fra helsepersonellet. Hensyn som taler for å tilsidesette taushetsplikten må veie vesentlig tyngre enn hensyn som taler for å bevare taushet. Helsepersonellets skjønn vil her stå sentralt i vurderingen. Bestemmelsen omfatter i hovedsak truende farer eller situasjoner der det er fare for gjentakelse av tidligere skadevoldende handling. Det vil ikke være anledning til å gi opplysninger utelukkende for å oppklare en forbrytelse. Helsepersonell som ikke har opplysningsplikt etter helsepersonelloven §§ 32 og 33 27, vil i medhold av helsepersonelloven § 23 nr. 4 ha mulighet til å gi opplysninger både til barneverntjenesten og til sosialtjenesten, dersom vilkårene i bestemmelsen er tilstede.
Helsepersonelloven § 23 nr. 4 gir også helsepersonellet en rett til å utlevere opplysninger til politiet. Dersom situasjonen er slik at den også omfattes av den særlige reguleringen i helsepersonelloven § 31, vil imidlertid helsepersonellet ha plikt til å utlevere opplysninger til politiet. Dersom helsepersonell mener det er fare for alvorlig skade på et barn, vil det i praksis bety at helsepersonellet ikke kan velge om de vil varsle politiet, de vil da ha opplysningsplikt i medhold av helsepersonelloven § 31.
26 jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4. 27 Se om disse under kap. 2 14
ve
dle
gg
�1�
10.3.6 Rundskriv IS-15/2006 (2006). Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid. Oslo: Sosial- og helsedirektoratetForordHelsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfellermøte felles utfordringer i forhold til psykisk syke mennesker. Sosial- og helsedirektoratetog Politidirektoratet ønsker med dette rundskrivet å bidra til at samarbeidet mellomhelsetjenesten og politiet styrkes lokalt og innrettes på en slik måte at felles utfordringerløses best mulig.Det er helsetjenestens ansvar å yte helsehjelp gjennom tilgjengelige og godehelsetjenester, men politiet kommer inn som en viktig støttespiller i noen situasjoner.Rundskrivet omtaler blant annet politiets ansvar for å sørge for varsling avhelsetjenesten ved behov, begjære tvungent psykisk helsevern samt yte nødvendigbistand til helsetjenesten ved tvungent psykisk helsevern.Psykisk syke som kan utgjøre en risiko for egen eller andres sikkerhet representerer ensærlig utfordring til samarbeid mellom helsetjenesten og politiet. Det vil foreligge etgjensidig behov for å utveksle informasjon i forbindelse med risikovurderinger ognødvendig oppfølgning.Spørsmålet om taushetsplikt kontra opplysningsplikt/rett kan innebære vanskeligeavveininger for helsepersonell. Rundskrivet legger ikke opp til en gjennomgang avenkeltsituasjoner da den enkelte situasjon vil kreve konkrete vurderinger. Det presiseresimidlertid at hensynet til å avverge en alvorlig skade på person eller eiendom går foranhensynet til den enkeltes krav på konfidensialitet i helsetjenesten. Helsepersonellstaushetsplikt vil derfor ikke være til hinder for at politiet varsles for å sikre nødvendigoppfølgning i disse situasjonene.Med et felles rundskriv til helsetjenesten og politiet, som presiserer ansvar og oppgaver ihenhold til gjeldende regelverk, ønsker vi å bidra til å klargjøre rammene for et godtsamarbeid til beste for psykisk syke.
Lykke til videre i arbeidet!
Ingelin Killengreen Bjørn-Inge Larsen Politidirektør Direktør Sosial- og helsedirektoratet
HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE - OPPGAVEROG SAMARBEID
1. InnledningFormålet med rundskrivet er å klargjøre ansvars- og oppgavefordeling samt rammer forsamarbeid mellom helsetjenesten og politiet i forhold til psykisk syke.Det er helsetjenestens ansvar å yte helsehjelp. Politiet har imidlertid en hjelpepliktoverfor personer som er ute av stand til å ta vare på seg selv, se pkt. 2. Politiet kan ogsåbegjære tvungent psykisk helsevern (tutor) og har en plikt til å yte nødvendig bistand tilhelsetjenesten i forbindelse med tvungent psykisk helsevern, se pkt. 3 og 4.Helsetjenesten og politiet vil også ha et gjensidig behov for kommunikasjon for å sikre atdet ikke skjer alvorlige hendelser, se pkt. 5.Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet anbefaler at det etableres lokalesamarbeidsrutiner mellom helsetjeneste og politi, eller at eksisterende samarbeidstyrkes, slik at innholdet i dette rundskrivet ivaretas.
ve
dle
gg
�1�
2. Ansvar for å hjelpe antatt psykisk sykeHelsetjenesten er ansvarlig for å yte øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp tilpersoner med psykiske lidelser. I dette ligger blant annet at tilbudet skal væretilgjengelig.Politiet har en plikt til å hjelpe eller sørge for hjelp til personer de kommer i kontakt medsom ikke er i stand til å ta vare på seg selv og som ikke ivaretas av andre. Politiet skalvarsle lege dersom personens helsetilstand gir grunn til å anta at legehjelp kan værenødvendig og for øvrig søke å finne frem til en betryggende plassering, jf. politiloven(politil.) § 12.Når liv og helse er i fare og helsehjelp vurderes som påtrengende nødvendig kanhelsetjenesten varsles via nødnummer 113.I andre situasjoner hvor politiet antar at en person har en psykisk lidelse og trengerhelsehjelp kan det tas kontakt med fastlegen eller legevakt i kommunen. Legevakt kankontaktes enten gjennom legevaktsentralen via et fast legevaktsnummer eller vedhenvendelse til legevakten i kommunen.Fastlegen/legevakten må vurdere om det er aktuelt å kontakte ambulante akutteam veddistriktspsykiatriske sentre (DPS), bl.a. for å forhindre en unødvendig innleggelse iakuttavdeling. Når det gjelder barn og unge kan det på samme måte være aktuelt åkontakte den aktuelle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP), som vil kunnebistå i akutte situasjoner.Rutiner for samarbeid mellom helsetjenesten og politi skal sikre at politiet ikke brukerunødvendig tid på å sørge for at den antatt psykisk syke blir vurdert og videre fulgt oppav helsetjenesten.
3. Politiets adgang til å begjære tvungent psykisk helsevernPolitiet kan fremsette begjæring om videre undersøkelse eller tvungent psykiskhelsevern (tutor) dersom• den antatt syke er i politiets varetekt, eller• det dreier seg om å avverge vesentlig fare for vedkommendes eller andres liv og helse, eller• politiets bistand er nødvendig for å få han eller henne under psykisk helsevern,jf. forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern § 5 bokstav c. Den somfremsetter begjæringen må ha kjennskap til saken og pasientens situasjon, jf. forskriften § 4.Ordningen sikrer politiet en mulighet til oppfølging i forbindelse med etablering avtvungent psykisk helsevern og gir politiet en klagerett i forbindelse med utskrivning, jf.henholdsvis psykisk helsevernloven (phvl.) §§ 3-8 syvende ledd og 3-9 fjerde ledd.Klageretten forutsetter at politiet i disse tilfellene skal informeres ved opphør av tvungentpsykisk helsevern.1
4. Politiets bistandsplikt i forbindelse med tvungent psykisk helsevernDet er helsetjenesten som har hovedansvaret for personer under tvungent psykisk helsevern. I visse situasjoner har imidlertid politiet en plikt til å yte bistand.Det følger av politil. § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentligemyndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane. Slik plikt følger av phvl. §§ 3-1, 3-5 og 3-8, jf. §1-3, som omfatter følgende situasjoner:• tvungen legeundersøkelse, jf. phvl. § 3-5• bringe en person til observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. § 3-8.• tilbakehenting til tvungent døgnopphold i institusjon, jf. phvl. § 3-1 første ledd.• tvangsmessig avhenting til behandling ved tvungent psykisk helsevern utendøgnopphold, jf. phvl. § 3-1 annet ledd.Kun nødvendig bistandDet er et krav i henhold til ovennevnte bestemmelser at bistand fra politiet vurderes som
ve
dle
gg
�1�
nødvendig. Helsetjenesten må i hvert enkelt tilfelle foreta en konkret vurdering avbehovet for bistand, og det bør finnes rutiner ved institusjonen som sikrer atnødvendighetskravet ivaretas.Politiets bistand er først og fremst nødvendig ved behov for fysisk maktutøvelse utenforinstitusjon. Bistand fra politiet vil også være aktuelt hvor personen antas å ville påføreseg selv eller andre skade, og helsepersonell ikke er i stand til å avverge dette. Bistandkan videre være aktuelt hvor det er nødvendig å bane seg adgang til hus, rom ellerannet lokale, jf. politil. § 12 tredje ledd.Politiet kan imidlertid ikke benyttes som en ren transporttjeneste og anmodning ombistand kan ikke være begrunnet i ressursmangel i helsetjenesten. Politiet kan hellerikke benyttes til ren oppsporing av pasienter som ikke møter til avtalt tid eller rømmer fra
1 Det opplyses om at Helse- og omsorgsdepartementet i Ot.prp.nr.65 (2005-06) foreslår å oppheve et absolutt krav til innleggelsesbegjæring (tutorordningen). I stedet blir det foreslått en generell varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet. Dersom politiet mener det er nødvendig med tvungent psykisk helsevern skal det imidlertid som i dag fremsettes begjæring om dette. En slik begjæring vil som tidligere gi politiet en klageadgang på manglende innleggelse og opphør av tvungent psykisk helsevern. Det skal også gis tilstrekkelig informasjon til at klageretten kan ivaretas.
institusjonen. Helsetjenesten må normalt i første omgang selv forsøke å få kontakt medpasienten. Det skal ikke rutinemessig sendes savnet melding til politiet.Gjennomføring av bistandsoppdragetPolitiet avgjør i utgangspunktet selv på hvilken måte og med hvilke midlerbistandsoppdraget skal gjennomføres, jf. politiinstruksen § 13-5. Som hovedregel skalhelsepersonell være tilstede når bistandsoppdraget gjennomføres.Politiets håndtering av psykisk syke personer skal skje på en mest mulig skånsom måte.I den grad det er praktisk mulig bør politiet opptre i sivilt antrekk og med kjøretøy utenpolitimerking hvor dette er det beste for pasienten. Dersom den syke utgjør ensikkerhetsrisiko, forsøker å påføre seg selv skade eller det er fare for rømning, vil politietetter en konkret vurdering kunne benytte håndjern, jf. politiinstruksen § 3-2 tredje ledd.Ved avhenting av en person i egen bolig, må helsetjenesten sørge for at eventuelle barnog unge i familien blir ivaretatt 2.Helsepersonells dokumentasjonspliktRelevante og nødvendige opplysninger som fremkommer i forbindelse med behov forbistand fra politiet og gjennomføring av bistanden skal dokumenteres i journal i tråd medde vanlige regler for dokumentasjon, jf. helsepersonelloven (hlspl) §§ 39 og 40 ogforskrift om pasientjournal § 8 bokstav r.
5. Kommunikasjon mellom helsetjenesten og politietBehov for kommunikasjon mellom helsetjeneste og politi er særlig aktuelt i forhold tilpsykisk syke som kan utgjøre en risiko for egen eller andres sikkerhet. Det vil her foreligge et gjensidig behov for opplysninger knyttet til risikovurderinger og nødvendig oppfølgning.Informasjon fra politiet til helsetjenestenPolitiet skal av eget tiltak vurdere om det i ulike situasjoner hvor de har befatning medpsykisk syke er grunn til å formidle aktuelle opplysninger om vedkommende tilhelsetjenesten. Det vises til politil. § 24, jf. straffeprosessloven § 61a flg. ogforvaltningsloven § 13 flg., samt strafferegistreringsloven §§ 7 og 8 som regulererpolitiets taushetsplikt og opplysningsrett.Informasjon fra helsetjenesten til politietHelsetjenestens hovedoppgave er å yte helsehjelp. Personvern, tilgjengelighet og tillit tilhelsetjenesten er i denne sammenheng sentrale hensyn. Helsepersonell har derfor somhovedregel taushetsplikt om pasientopplysninger, jf. hlspl. § 21. Pasienten kan imidlertidsamtykke til at opplysninger gis.
ve
dle
gg
�1�
Politiets hovedoppgave er å sikre trygghet i samfunnet. I noen situasjoner kommer denenkelte pasients krav på konfidensialitet fra helsetjenesten i konflikt med hensynet tilsamfunnsvern. Det er derfor i lov gjort unntak fra taushetsplikten, og helsepersonell vil ienkelte situasjoner ha plikt/rett til å gi opplysninger til politiet.Sentralt i denne sammenheng er at helsepersonell skal varsle politiet dersom dette etteren konkret vurdering er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom,jf. hlspl. § 31.
2 Jf. Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-5/2006 Oppfølgning av barn til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre
Helsepersonells opplysningsplikt til politiet forutsetter at det i aktuelle tilfeller foretas envurdering av voldsrisiko i helsetjenesten. Som ledd i nødvendig oppfølgning frahelsetjenesten i disse tilfellene må det vurderes om politiet skal varsles i forbindelse medutskrivning, permisjon, uteblivelse eller rømning3.Som et eksempel vil en psykisk ustabil person som er i besittelse av våpen kunneutgjøre en risiko for eget eller andres liv. Dersom helsepersonell blir kjent medvåpenbesittelsen vil det kunne utløse en opplysningsplikt til politiet4. Videre kanhelsepersonell bli kjent med opplysninger om at pasienten kan utgjøre en konkret farefor andre bestemte personer, bl.a. ved opplysninger om tidligere voldshistorie ogpasientens opplevelse av en sterk personlig krenkelse eller urettferdighet. Også her måhelsepersonell vurdere konkret om det foreligger en risikosituasjon som tilsier at detforeligger en opplysningsplikt til politiet.Det vil ofte være liten tid til rådighet og det kan derfor ikke alltid kreves visshet om dereelle forhold. Det er tilstrekkelig at det er gjort adekvate forsøk på å få klarhet isituasjonen. Plikten gjelder også i forhold til å begrense omfanget av en alleredeoppstått skade.Helsepersonell har også en adgang, men ingen plikt, til å gi videre opplysninger nårtungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig, jf. hlspl. § 23 nr. 4.Det er lagt til grunn en streng norm for når det kan være aktuelt å benytte denneopplysningsretten. Hvis en person kan utgjøre en alvorlig fare for egen eller andressikkerhet vil adgangen til å gi opplysninger til politiet etter denne bestemmelsen normaltgå like langt som plikten til å gi opplysninger etter hlspl. § 31, jf. ovenfor.Helseopplysninger skal som utgangspunkt ikke gis dersom formålet er et annet enn åavverge alvorlig skade, som f. eks å bistå politiet i etterforskning av saker.
6. Dekning av utgifter i forbindelse med transportbistandHvor politiet anmodes om nødvendig bistand til transport i forbindelse med psykiskhelsevern, ytes politiet reise-, oppholds- og arbeidsgodtgjørelse av de regionalehelseforetak. Det vises til pasientrettighetslovens § 2-6 og spesialisthelsetjenestelovens§ 5-5, jf. forskrift av 19.12.2003 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse ellerbehandling og Rikstrygdeverkets rundskriv nr. 71 vedrørende syketransport. Detopplyses om at nevnte rundskriv er under revisjon.
Dette rundskrivet erstatter rundskriv 2002/023 av 30.05.2002 fra Politidirektoratet ompolitiets bistandsplikt.
3 Jf. Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-17/2004 om utskrivning av pasienter fradøgnopphold i psykisk helsevern4 Jf. Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-7/2003 om pasienter som innehar våpen
ve
dle
gg
�20
10.3.7 Rundskriv IS-3/2005(2005) Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet
Forord
Dette rundskrivet til psykisk helsevern er utarbeidet i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia, og gir Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger for oppfølging av berørte av denne katastrofen. Direktoratet har igangsatt et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for kriser, ulykker og katastrofer som vil bli utgitt i 2006. På bakgrunn av omfanget av flodbølgekatastrofen, har direktoratet besluttet å utgi et rundskriv av foreløpig karakter. Rundskrivet utgjør en anbefaling, og direktoratet imøteser gjerne tilbakemelding som kan vurderes i forhold til de nasjonale retningslinjene som er under utarbeidelse.
Sosial- og helsedirektoratet er klar over at spesialisthelsetjenesten mange steder har godt etablerte strukturer og godt faglig innhold i sine tilbud til personer utsatt for katastrofer. Hensikten med dette rundskrivet er å sikre et kvalitativt mest mulig likt og helhetlig tilbud til personer som har vært utsatt for store påkjenninger - uavhengig av hvor i landet den enkelte bor.
Behovene for hjelp og bistand til de som er berørt av en katastrofe kan variere og avhenger av hvilken situasjon den enkelte er i. Det finnes ikke en oppskrift for oppfølging av enkeltindivider eller grupper. Det er viktig at bistanden tilpasses det enkelte individ og den enkelte familie, tar spesielle hensyn til barn og unge og personer fra flyktning- og innvandrermiljøer.
Fra sentrale myndigheters side, er det vesentlig at de som er nærmest berørt en katastrofe sikres en best mulig oppfølging. Erfaring fra tidligere katastrofer tilsier at det er viktig med tidlig, personlig kontakt. Dette er et uttrykt ønske fra dem som rammes av alvorlige krisesituasjoner, samtidig som det oppleves som viktig støtte. Kommunene ved helse- og sosialtjenesten og kommunale kriseteam har en svært viktig oppgave ved aktivt å oppsøke de som er rammet for å kartlegge behov og sikre omsorg, støtte og eventuell videre oppfølging for de som ønsker det. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunene i dette arbeidet og gi et tilbud til de som trenger det. Dette rundskrivet bygger på en systematisk oversikt over studier på effekt av behandling, erfaringer fra tidligere katastrofer og er utarbeidet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Senter for krisepsykologi.
Bjørn-Inge Larsendirektør
ve
dle
gg
�21
Dette rundskrivet har fokus på følgende kategorier og prinsipper som er særlig viktige i forbindelse med oppfølging etter en katastrofe:
1. Personer som har vært berørt av en katastrofe – ulike grupper og risikoPersoner som har vært direkte eller indirekte berørt av en katastrofe og som dermed kan ha ulike hjelpebehov, kan deles i følgende grupper:
1.1. Personer som har vært i katastrofeområdet og som har vært utsatt for potensielt • traumatiske hendelser herunder • tap av familiemedlemmer og andre nærstående• vært i høy grad av fare • fysisk skade • utsatt for sterke inntrykkDenne gruppen er erfaringsmessig den som vil ha størst risiko for å utvikle kroniske posttraumatiske stressreaksjoner.
1.2. Pårørende som ikke har vært i katastrofeområdet og som har lidd tap
1.3. Personer med tap• personer som har lidd multiple tap• etterlatte til bekreftede døde• barn som etterlatte til bekreftede døde • pårørende til savnede• barn som pårørende til savnede Barn og unge (særlig som har mistet nære pårørende) vil være en utsatt gruppe mht utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner. 1.4. Reisende og andre som har oppholdt seg i katastrofeområdet, men som ikke har vært direkte berørt Denne gruppen blir ikke videre omtalt i dette rundskriv.
1.5. Flyktninger og innvandrergrupperDette er særskilt sårbare grupper og spesialisthelsetjenesten må sikre at personer med kulturell bakgrunn fra ikke-vestlige land, får tilpasset oppfølging herunder nødvendig tolketjeneste.
1.6. Innsatspersonell
2. Psykisk helsevern for voksne og barn/unge
Kommunene vil ha det primære ansvar for oppfølging av personer som har vært utsatt for kriser og katastrofer. I henhold til rundskriv IS-4/2005 blir det anbefalt at:
Den kommunale bistanden til de berørte i egen kommune anbefales gjennomført ved at
• Kommunalt kriseteam koordinerer arbeidet mot berørte personer• I kommuner hvor det ikke er etablert et kriseteam, etableres en koordinerende instans for kommunens hjelpearbeid bestående av for eksempel følgende personer/instanser
ve
dle
gg
�22
o Kommunelege o Psykiatrisk sykepleier o Representant for helsestasjons- og skolehelsetjenesten o Prest/annen livssynsrepresentant o Representant for politiet o Representant for barnevern/familievern o Representant for sosialtjenesten• Det utpekes en kontaktperson for familien i kommunen • For å sikre at alle får en kontakt, anbefales at fastlegen kontakter alle berørte med tilbud om oppfølgingskonsultasjon
Det er forutsatt at spesialisthelsetjenesten både via distriktspsykiatriske sentra, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og private spesialister skal være tilgjengelig for å gi mer spesifikk behandling for traumatiske ettervirkninger og kompliserte sorgreaksjoner til de som trenger det.
2.1. Henvisning til psykisk helsevern I utgangpunktet bør de fleste kriserammede bli behandlet på kommunalt nivå, eventuelt med bistand og veiledning fra psykisk helsevern (jfr rundskriv IS-4/2005 ). Det vil imidlertid være både enkeltpersoner og familier som har så sterke reaksjoner at de bør henvises videre til utredning og behandling i psykisk helsevern. Det innføres ikke nye kriterier for inntak og behandling i den psykiatriske spesialisthelsetjenesten; det er bare de alvorligste krisereaksjonene som skal håndteres på spesialistnivå.
Det er vanskelig å gi klare og entydige retningslinjer for hvem som bør henvises. I kommunehelsetjenesten er det anbefalt å bruke et screening-instrument, PTSS-10 (se vedlegg). Dette sammen med en klinisk vurdering kan danne bakgrunn for en henvisning.
Generelt vil en anbefale at kriserammede bør henvises til psykisk helsevern når:• Det foreligger sterke stressreaksjoner med symptomer på realitetsbrist• Det etter 2–4 uker fortsatt er betydelige ettervirkninger og vedkommende skårer over 4 på minst seks ledd i PTSS-10 (se veiledning for PTSS-10)• Når ettervirkninger øker i stedet for å avta• En overlevende/ pårørende som etter 2 – 4 uker endrer atferd med sosial tilbaketrekning, økende angst, depressive symptomer, økt søvnløshet og diverse kroppslige symptomer• Barn endrer betydelig atferd, får økende søvnvansker og mareritt, tør ikke være alene, trekker seg tilbake i forhold til venner, får vansker på skolen eller får ubestemmelige kroppslige symptomer• Når sorgen får et komplisert forløp med mye påtrengende tanker om den døde/savnede, sterk lengsel og søken etter den døde/savnede og svært sterk ensomhet etter tapet
3. Utredning og behandling i psykisk helsevern
3.1. Aktuelle psykiske reaksjoner• Post-traumatisk stresslidelse (PTSD) hos direkte eksponerte• Tilpasningsforstyrrelser (angst og depressive symptomer)• Primær depresjon pga tap (forsterket, forlenget normalsorg)• Komorbide tilstander til PTSD: depresjon, panikklidelse, fobier og rusmisbruk• Kompliserte sorgreaksjoner
ve
dle
gg
�2�
Mens posttraumatisk stresslidelse fører til relativt begrenset funksjonsforstyrrelser, er det de komorbide tilstander som gir størst utslag. Å forhindre utvikling av komorbide tilstander og tidlig adekvat behandling av slike, er særdeles viktig. Et overforbruk av alkohol eller andre rusmidler vil kunne forverre tilstanden og vanskeliggjøre behandlingen.
Ved katastrofer hvor de omkomne ikke blir funnet, kan personer med tap av nærstående stå overfor langvarig uvisshet. Langvarig venting i uvisshet er en betydelig påkjenning, og disse vil ofte føle en stor trang til selv å gjøre noe for å få avklart situasjonen. Det kan således være aktuelt med rådgivning rundt eventuell reise til katastrofeområdet.
3.2. Risikofaktorer• Risikofaktorer som er forbundet med økt forekomst av psykiske lidelser, vil også øke risikoen for PTSD• Tidlige tap og ikke bearbeidede tidligere traumer• Utilgjengelige eller svake nettverk som gir utilstrekkelig sosial støtte• Personer med somatiseringstendenser
3.3. Tidlig intervensjon og behandlingEt litteratursøk etter systematiske oversikter som omhandler kunnskapsgrunnlaget for effektive tiltak innen psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer avdekker at det er få systematiske oversikter som har sett på effekt av oppfølging etter omfattende katastrofer som det her er snakk om. Imidlertid konkluderer rapportene at gjentatte seanser med kognitiv atferdsterapi kan være effektivt. Det er ikke vist at psykososiale støttetiltak har en klar effekt for de gruppene som er studert 1 . Etter direktoratets vurdering er det viktig å tilby omsorg og oppfølging basert på den kliniske erfaring man har på dette området og behandlingsanbefalingene under bygger på erfaringer fra tidligere katastrofer og anbefalinger fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Senter for krisepsykologi.
Når grunnleggende fysiske behov, søvn og hvile etc. er dekket, sikkerhet reetablert og eventuell uvisshet om nærståendes skjebne avklart, kan man starte bearbeidelse av inntrykkene. For å unngå skadelig reaktivering tilrådes det å vise respekt for den enkeltes behov for styring og kontroll av følelser, inntrykk og minner. Det er viktig at pasientens her-og-nå-situasjon prioriteres. Det å fungere så normalt som mulig i hverdagen er av betydning som kan gjøre det mulig for den enkelte å forholde seg terapeutisk til smertefulle minner over tid. Reetablering av søvn er viktig, eventuelt med bruk av sovemidler for en kortere periode. Informasjon om ulike selvhjelpsmetoder kan være viktig å formidle tidlig i kontakten for å stimulere opplevelse av mestring Ved utvikling av PTSD anbefales det at man anvender en psykoterapeutisk tilnærming, med særlig fokus på traumespesifikke metoder. I tillegg må medikamentell behandling vurderes (SSRI vil ofte være førstevalg).
Fokusert, korttids gruppebehandling er en god og effektiv metode for behandling av alvorlige stressreaksjoner. Slike grupper bør bestå av pasienter med relativt lik belastning, ha en støttende og pedagogisk ramme og i stor grad fremme autonomi og egen mestringsevne framfor gruppetilhørighet.
1 BMJ. Clinical Evidence. The international source of the best available evidence for effective health care. BMJ 2004; issue 12: 1484-1491
ve
dle
gg
�2�
Dersom det blir gitt et behandlingstilbud, må pasienten sikres tilstrekkelig oppfølging så lenge det er behov. Det har vist seg nyttig å gi nye tilbud om konsultasjon 1, 6 og 12 måneder etter at den første kontakten er avsluttet.
3.4. Konfronterende omsorgEt viktig begrep er ”konfronterende omsorg” - det vil si å konfrontere personen med smertelig informasjon i en støttende form. Etter som realiteten av tapet gradvis trenger inn, blir sorgreaksjonen mer intens. Dette må ikke forveksles med ”forverring” eller utvikling av sykdom, men er et naturlig forløp i sorgprosessen.
4. Spesielt om barn og unge
4.1. Tiltak i kommunen og behov for bistand fra 2. linjetjenestenKommunene har et omfattende tiltaksapparat som vil støtte barn i en krisesituasjon (jfr rundskriv IS-4/2005). I tillegg vil det være behov for at psykisk helsevern stiller sin kompetanse til rådighet gjennom veiledning til den kommunale førstelinjetjeneste og eventuelt andre som trenger faglig bistand. Psykisk helsevern vil også ha som oppgave å utrede og behandle barn og unge som har vedvarende stressreaksjoner, økende grad av stressreaksjoner i tiden etter hjemkomst, eller som utvikler kompliserte sorgreaksjoner. Barn og unge som har vært sterkt eksponerte og med taps- og traumeopplevelser fra tidligere, har større risiko for å utvikle psykiske reaksjoner.
4.2. Vanlige posttraumatiske stressreaksjoner Følgende reaksjoner er mest vanlig i etterkant av en katastrofe:
• Påtrengende bilder eller indre film fra katastrofen. Disse kan komme på dagtid, under lekselesing, ved innsovning eller som mareritt• Andre påtrengende sanseminner; smak (f. eks saltvann); lukt (f. eks liklukt); lyd (f. eks. vann, skrik)• Angst for å skilles fra foreldrene eller søsken som hemmer barnet (separasjonsangst)• Spesifikk angst f. eks for vann (fobi)• Søvnvansker: Mindre søvnproblemer vil kunne oppstå i kortere perioder også utover de første ukene avhengig av ytre omstendigheter/påminnere • Konsentrasjonsvansker: Slike vansker med hukommelsesproblemer som følge, kan hemme skoleprestasjoner, men er å forvente også utover de første ukene. Dette gjelder særlig om barnet har mistet noen. Omfanget bør vurderes i samarbeid med skolen• Generell angst og bekymring: forstyrrer gjenvinning av vanlig fungering• Sinne og irritabilitet: forstyrrer relasjoner eller fungering• Stor tristhet og grubling: utover det som kun kan forklares som sorgreaksjoner I kartlegging av barnets opplevelser kan det være hensiktsmessig å spørre både barna og foreldrene om dette. For øvrig vil vanlige prosedyrer for utredning og behandling av barn og unge også gjelde for dette arbeidet. Vi vil imidlertid understreke at det i senere år er utviklet spesifikke traumeterapeutiske metoder for å hjelpe barn, slik at personell i spesialisthelsetjenesten gjør seg kjent med disse og at man eventuelt oppjusterer denne kunnskapen i regionen. En grundig vurdering av sorgreaksjoner, symptomer på angst og depressive lidelser er viktig å foreta dersom problemene vedvarer.
ve
dle
gg
�2�
5. Innsats-/hjelpepersonell
Som ved alle katastrofer og ulykker vil innsats og annet hjelpepersonell bli utsatt for sterke inntrykk. Særlig utsatt er personell som hatt vanskelige oppdrag i forbindelse med håndtering og identifisering av lik under belastende arbeidsforhold. Selv om de fleste etater/tjenester som bistår under redningsaksjoner har egne opplegg for de-briefing, kan det være behov for individuell oppfølging innen psykisk helsevern.
6. Kompetanse i psykisk helsevern
De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene (BUP) vil være kontaktpunktet for kommunene. DPSene vil ha ulik kompetanse på håndtering av denne typen problemstillinger. I det arbeidet som gjøres vil det kunne oppstå et behov for faglig drøfting og veiledning. De regionale foretakene bør peke ut ressurspersoner med særskilt kompetanse som kan bistå med veiledning og ev. videre oppfølging av særskilt vanskelige problemstillinger.
Faglig informasjon om instrumenter for utredning og behandling finnes på www.krisepsyk.noog www.nkvts.no .
Nyttige faglig informasjon finnes også på www.shdir.no og www.barneombudet.no
Vedlegg 1: Veiledning i bruk av posttraumatisk symptomskala-10 for helsetjenesten
Post-traumatisk symptomskala-10 (PTSS-10) er et måleinstrument som har vist seg egnet til overvåkning og screening av personer med krisereaksjoner og post-traumatiske stressreaksjoner. PTSS-10 har også vist seg å kunne identifisere personer som er i ferd med å utvikle post-traumatisk stresslidelse (PTSD). PTSS-10 er et grovt diagnostisk instrument og må følges opp av mer omfattende strukturert diagnostisk intervjuing. I det følgende redegjøres for hvordan dette instrumentet kan benyttes i allmennpraksis. Spesielt for å oppdage en traumerelatert psykisk tilstand og for å innlede den diagnostiske prosess.
Bakgrunn:PTSS-10 ble konstruert på grunnlag av forløpsstudiene av overlevende etter Alexander Kielland ulykken i 1980 (Holen,, Sund, Weisæth, 1983). Instrumentet er senere brukt i tallrike undersøkelser i Norge (Weisæth L., 1989), i Norden og for øvrig internasjonalt. I de senere år er psykometriske studier utført. Disse har bekreftet skalaens evne til å identifiser personer med traumatiske stressplager (Eid, Johnsen).
Scoring av PTSS-10:PTSS-10 er et selvutfylt ti-ledds spørreskjema. Respondenten bes besvare om han/hun har erfart ti beskrevne reaksjoner/symptomer innen de siste to døgn. De ti leddene er: søvnforstyrrelser, drømmer/mareritt, depresjon, skvettenhet, tendens til å isolere seg fra andre. irritabilitet, at følelsene svinger opp og ned (emosjonell labilitet), dårlig samvittighet, selvbebreidelser, skyldfølelse, frykt for traumestedet eller steder som minner om eller ligner på det og kroppslig anspenthet.
ve
dle
gg
�2�
Tolkning av resultater:For hvert ledd bes graden av reaksjon/symptomet merket av på en linje som utgjør en gradert skala fra 1 til 7. En score på 4 eller mer for de fleste mennesker tilsvarer en reaksjon som har symptomstyrke. Studier utført på mennesker som lider av posttraumatiske stressforstyrrelser viser at disse oftest har en score på 4 eller mer på hvert ledd, på seks eller flere av de ti symptomene. En slik scoringsmåte gir hvert symptom samme vekt og det samsvarer selvfølgelig ikke alltid med den kliniske vurdering. Når det gjelder vurdering av tilstanden, er utvikling av symptomer over tid er et like viktig holdepunkt som styrken av symptomene på et gitt tidspunkt.
Neste skritt:Det er viktig å minne om at ingen skala i seg selv kan gi en sikker diagnose. I så måte er PTSS-10 et screening instrument som nødvendiggjør videre diagnostikk med klinisk intervju, eventuelt med strukturert diagnostisk formular (for eksempel SCID eller CIDI). På personer som har vært utsatt for et alvorlig psykisk traume synes PTSS-10 å ha få falske negative og få falske positive. Brukt i en videre sammenheng, for eksempel på krisereaksjoner i sin alminnelighet, synes instrumentet å gi flerre falske positive i forhold til diagnosen PTSD, men fanger likevel opp betydningsfulle kliniske tilstander. PTSS-10 viste seg å ha visse fortrinn i forhold til andre screeening instrumenter som ble utviklet på samme tid. Det ene var at spørreskjemaet innholder spørsmål om depresjon. Senere forskning har nemlig vist at depresjon er en svært hyppig komorbid tilstand til en post-traumatisk stresslidelse. Dertil inneholder PTSS-10 også spørsmål om irritabilitet som har vist seg å være et hyppig ledsage-symptom som en del av en overaktiveringstilstand eller sekundært utviklet pga. utmattelse som ofte skjer når en angsttilstand har stått en tid. Irritabilitet er senere blitt inkludert blant symptomkriteriene for PTSD.Den eneste studie med normative data i den norske normalbefolkingen viser resultater i overensstemmelse med tidligere forskingsfunn. Knudsen et al (2002) påviser i en omfattende normalpopulasjonsstudie (N=1871) om helse og livskvalitet i befolkningen en gjennomsnittlig total PTSS-10 score på 24,21 (std.dev: 11,32). De normative dataene viser også en signifikant korrelasjon mellom total PTSS-10 score og kjønn. (Pearsons r=.093, p<0.01). Kvinner skårer gjennomgående høyere enn menn.
Vedlegg 2: Post-traumatisk symptom skala
Under finner du ti spørsmål om vanlige reaksjoner blant personer som har vært rammet av en katastrofe. Vær vennlig å svare på hvert spørsmål ut fra hvordan du har hatt det de siste 7 dager. Marker ditt svar ved å sette ring rundt det tallet på hver linje som best uttrykker hvordan du føler det i forhold til hvert spørsmål.
ve
dle
gg
�2�
Vær vennlig å besvare alle spørsmålene.
I løpet av de siste 7 dagene har jeg vært plaget av:
1. Søvnproblemer 1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Ikke I høy grad
2. Drømmer med mareritt om hendelsen
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Ikke I høy grad
3. Depresjon, følt meg nedtrykt
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Ikke I høy grad
4. Skvettenhet ved plutselige lyder eller brå bevegelser
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Aldri/sjelden Meget ofte
5. Tendens til å isolere meg fra andre
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Ikke I høy grad
6. Irritabilitet ( blir lett irritert eller rasende)
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Aldri/sjelden Meget ofte
7. At følelsene svinger mye opp og ned
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Aldri/sjelden Meget ofte
8. Dårlig samvittighet, selvbebreidelser, skyldfølelser
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Aldri/sjelden Meget ofte
9. Frykt for steder eller situasjoner som kan minne om hendelsen
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Aldri/sjelden Meget ofte
10. Anspenthet i kroppen
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Ikke I høy grad
ve
dle
gg
�2�
10.3.8 Rundskriv IS-4/2005(2005) Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet
Forord Dette rundskrivet til kommunale instanser og fastleger er utarbeidet i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia, og gir Sosial-og helsedirektoratets anbefalinger for oppfølging av berørte av denne katastrofen. Skrivet er en del av direktoratets arbeid med å utarbeide nasjonale retningslinjer for kriser, ulykker og katastrofer som vil bli utgitt i 2006. Direktoratet håper at rundskrivet kan anvendes som en nyttig sjekkliste, og imøteser gjerne tilbakemelding som kan vurderes i forhold til arbeidet med de nasjonale retningslinjene.
Sosial-og Helsedirektoratet er klar over at mange kommuner har godt etablerte strukturer og godt faglig innhold i sine tilnærminger til personer utsatt for katastrofer. Hensikten med dette faglige rundskrivet er å sikre et kvalitativt mest mulig likt og helhetlig kommunalt tilbud til personer som har vært utsatt for store påkjenninger -uavhengig av hvilken kommune den enkelte bor i.
Behovene for hjelp og bistand til de som er berørt av flodbølgekatastrofen kan variere og avhenger av hvilken situasjon den enkelte er i. Det finnes ikke en oppskrift for oppfølging av enkeltindivider eller grupper. Det er viktig at bistanden tilpasses det enkelte individ og den enkelte familie, tar spesielle hensyn til barn og unge og personer fra flyktning-og innvandrermiljøer.
Fra sentrale myndigheters side er det vesentlig at de som er nærmest berørt en katastrofe sikres en best mulig oppfølging. Erfaring fra tidligere katastrofer tilsier at det er viktig med tidlig, personlig kontakt. Dette er et uttrykt ønske fra dem som rammes av alvorlige krisesituasjoner, samtidig som det oppleves som viktig støtte. Kommunene ved helse-og sosialtjenesten og kommunale kriseteam har en svært viktig oppgave ved aktivt å oppsøke de som er rammet for å kartlegge behov og sikre omsorg, støtte og eventuell videre oppfølging for de som trenger det. Anbefalingene i dette rundskrivet bygger på litteraturoversikt på hvilke tiltak etter katastrofer som kan ha positive effekter, erfaringer fra tidligere katastrofer, og er utarbeidet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Senter for krisepsykologi.
Bjørn-Inge Larsen direktør
Sammendrag
Dette rundskrivet har fokus på følgene temaer og instanser som er særlig viktige i forbindelse med en katastrofe:
1. Grupper som har vært berørt av en katastrofe • Grupper som har vært utsatt for ulik eksponering og som har behov for ulik tilnærming • Barn og unge • Flyktninger og innvandrere
ve
dle
gg
�2�
2. Kommunene• Ved katastrofer og ulykker må kommunens krisehåndtering håndteres koordinert med forankring i kommunens ledelse • Fagpersonellet må arbeide tverrfaglig, tverrsektorielt og i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten • De berørte (etterlatte -overlevende -pårørende) må sikres tilgjengelighet, kontinuitet, behandling, oppfølging og informasjon fra tjenestene på kort og lang sikt Veilederen gir oversikt for kommunen over de aspekter som bør ivaretas organisatorisk og faglig.
3. Helsepersonell • Tidlig intervensjon er viktig for å klargjøre behov for hjelp og fremme forebygging • Tjenestene må forberede samarbeid, koordinere aktiviteter og delta i nettverksgruppe ved antatt langvarige behov og sammensatte problemstillinger
4. Fastlegen • Diagnose og tilbud om tidlig oppfølging er viktig for kriserammede og traumatiserte personer for å minske risikoen for kroniske tilstander • Veilederen er et hjelpemiddel for kvalitetssikring av henvisning til annen instans • Det er anbefalt medisinsk praksis at fastlegen selv tilbyr pasientene time for tidlig oppfølging • Klinisk arbeid med kriserammede og traumatiserte kan være utfordrende. Kommunens kriseteam kan delta i dette arbeidet, samt at psykisk helsevern skal bistå med veiledning ved behov. Dette gjelder også de regionale sentre for barn og unges psykiske helse
1. Personer som har vært berørt av en katastrofe – ulike grupper og risiko
Personer som har vært direkte eller indirekte berørt av en katastrofe og som dermed kan ha ulike hjelpebehov, kan deles i følgende grupper (innsatspersonell er ikke tatt med):
1.1 Personer som har vært i katastrofeområdet og som har vært utsatt for potensielt traumatiske hendelser herunder • tap av familiemedlemmer og andre nærstående • situasjon med høy grad av fare • fysisk skade • utsatt for sterke inntrykk
Denne gruppen har erfaringsmessig størst risiko for å utvikle kroniske posttraumatiske stressreaksjoner.
1.2 Pårørende som ikke har vært i katastrofeområdet og som har lidd tap
1.3 Tap: noen undergrupper • personer som har lidd multiple tap • etterlatte til bekreftede døde • barn som etterlatte til bekreftede døde • pårørende til savnede • barn som pårørende til savnede
Barn og unge (særlig som har mistet nære pårørende) vil være en utsatt gruppe mht utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner. Personer som har lidd multiple tap vil også
ve
dle
gg
��0
være i risikosonen for å utvikle kroniske tilstander og komplekse sorgreaksjoner.
1.4 Reisende og andre som har oppholdt seg i katastrofeområdet, men som ikke har vært direkte berørt (blir ikke prioritert i denne omgang).
1.5 Særskilte grupper: Barn og unge
1.5.1 Barn og unges sårbarhet og mestring Barn og unge er spesielt sårbare fordi de er grunnleggende avhengige av sine omsorgsgivere og familien. De mindre barna kan likevel være beskyttet for traumatisering pga begrenset evne til å fullt ut å forstå, og ha oversikt i en katatrofesituasjon. Barn og unge har generelt sett bedre tilhelingsevne enn voksne, men et gunstig forløp vil være avhengig av hvordan forelder og andre nærstående personer mestrer situasjonen. Det vil også være avgjørende at voksne klarer å skape forutsetninger for barna til å bearbeide følelser og reaksjoner. Det er viktig å være klar over at barn mer enn voksne går inn og ut av sorg og traumereaksjoner, og at det er vanlig at barn kan leke og ha en atferd som ikke er preget av at de har vært utsatt for ekstreme påkjenninger.
Erfaringsmessig er det viktig å ha fokus på følgende:• om barnet har vært alene uten foreldre• om andre voksne tok vare på dem• om foreldre var ute av stand til å ta vare på dem (av psykiske årsaker eller annet)• om de har sett foreldre eller søsken forsvinne, bli skadet eller omkommet
Det er også viktig å få tak i hvordan barn og unge tenker rundt det som skjedde (eventuelle årsaksforklaringer), og hvordan de opplevde voksnes reaksjoner.
1.5.2 Kartlegging av forhold hos barn/ungeFølgende vil være viktig å kartlegge:
Tidligere tap(dødsfall, alvorlig sykdom, ulykker) som barnet eller familien har opplevd. Psykisk og somatisk helsetilstand hos barnet og andre forhold som kan være av betydning for barn og unges sosiale fungering.
Ivaretakelse under og etter katastrofen. Hvem som har vært sammen med barnet og ungdommen under katastrofen og i tiden etterpå, og hvordan de har vært ivaretatt i familien.
Det er vanlig at barn med sterk eksponering vil vise en del reaksjoner den første tiden, og enkelte vil også kunne utvikle posttraumatiske stressforstyrrelser eller andre posttraumatiske tilstander. Dersom stressreaksjonene ikke avtar og /eller tiltar, er det viktig tidlig å kontakte speisialisthelsetjenesten. Vanlige posttraumatiske stressreaksjoner omfatter:
• påtrengede bilder eller indre film fra katastrofen. Disse kan komme på dagtid, under lekselesing, ved innsovning eller som mareritt• andre påtrengende sanseminner; smak (for eksempel saltvann); lik (For eksempel liklukt); lyd (For eksempel vann, skrik)• angst for å skilles fra foreldre eller søsken som hemmer barnet (separasjonsangst)• spesifikk angst for eksempel for vann (fobi)• søvnvansker: Mindre søvnproblemer vil kunne oppstå i kortere perioder også utover de første ukene avhengig av ytre omstendigheter/påminnere
ve
dle
gg
��1
• konsentrasjonsvansker: Slike vansker med hukommelsesproblemer som følge, kan hemme skoleprestasjoner, men er å forvente også utover de første ukene. Dette gjelder særlig om barnet har mistet noen. Omfanget bør vurderes i samarbeid med skolen• generell angst og bekymring: Forstyrrer gjenvinning av vanlig fungering• sinne og irritabilitet: Forstyrrer relasjoner eller fungering• stor tristhet og grubling: Utover det som kun kan forklares som sorgreaksjoner
I kartleggingsprosessen er det viktig å være klar over at foreldre ikke er oppmerksomme på hva barna har tatt inn og på hva de opplever av påtrengende bilder eller sanseinntrykk. Det kan derfor være hensiktsmessig å spørre både barna og foreldrene om dette.
1.5.3 Barn og unges bearbeiding og mestring av en katastrofe I tiden etter hendelsen er det viktig å balansere mellom to viktige behov:
1. Behov for å forholde seg til hendelsenBarn og unge vil ha behov for å snakke om det de har opplevd. Råd til foreldre bør være at de er tydelige og åpne i slike samtaler. Unngå å bagatellisere eller avvise barnas spørsmål eller initiativ. I samtalene med barna er det viktig ikke glemme å fortelle om den hjelp de rammede får både hjemme og i katastrofeområdet. Samtalen bør skje med jevne mellomrom på deres egne premisser og utover den første krisepregede tiden. Dette fordi minner og forståelse av hva som skjedde vil endre seg etter som barna blir eldre og gradvis får integrert mer informasjon og sine egne inntrykk. Dette gjelder både deres egne opplevelser men også den kognitive forståelsen av hva som skjedde, hvorfor det skjedde og faren for at dette kan skje igjen.
2. Behov for å komme i gang med hverdagen og mestring Barn og unge bør utfordres til gradvis å gjenoppta sitt vanlige liv med fritidsaktiviteter og venner i tillegg til skole og barnehage. Barn og unges oppmerksomhet vendes etter hvert mot det vanlige livet, rutiner og aktiviteter, og dette er viktige mestringsfaktorer.
Barn og unge må få hjelp til å regulere eksponering for traumatiske reportasjer, og til å forstå og få balansert informasjon om hvordan områder får hjelp.
1.5.4 Sorg Det er viktig å være åpen med barn og unge og ikke vente med å fortelle dem om dødsfall i nær familie. For å unngå forvirring bør man fortelle at den døde ikke vil komme tilbake og isteden forklare og gi informasjon tilpasset barnets alder. Barn som får beskjed om at en nær person er død, opplever ofte uvirkelighet, vantro, sinne og/eller fravær av sterke følelser. Når det første sjokket gir seg, kommer gjerne gråt, tristhet, protest (”det er ikke sant”), eller sinne. Barn går imidlertid mer til og fra i sin sorg enn voksne. At barnet etter kort tid igjen synes uberørt og leker, kan være uttrykk for dette. Barn som har foreldre eller søsken som er savnet må få informasjon om hva det betyr.
1.6. Særskilte grupper: Flyktninger og innvandrergrupper Kommunene må sikre at helse-og sosialtjenesten også har fokus på personer med kulturell bakgrunn fra ikke-vestlige land, herunder nødvendig tolketjeneste. Dersom en større gruppe/større antall personer er berørt av en katastrofe, kan tiltak til disse gruppene være følgende: • Hver kommune bør skaffe seg en oversikt over om det finnes personer fra katastroferammede områder i den aktuelle kommunen– her vil samarbeid med flyktning-og innvandreretat, helsetjenesten og skole være viktig
ve
dle
gg
��2
• Det bør avklares om miljøene har sine egne ressursmiljøer, dvs. støttesentra, foreninger eller annet som representerer naturlige samlingspunkter for gruppen. Følgende tiltak her kan være viktige: o Hjelp til å kunne fungere som et åpent møtested med utpekte ressurspersoner som bør være informert om de ulike hjelpetiltakene o Bidra med ressurser når det gjelder åpne møtesteder, for eksempel aktiviteter til barna, enkel servering, støtte til seremonier osv. o Mobilisere ressurspersoner fra disse miljøene, for eksempel mennesker med helsefaglig bakgrunn som kan, helt eller delvis, frikjøpes for å være kontaktpersoner i eget minoritetsmiljø o Sikre at disse miljøene, og særlig de ansvarlige ressurspersonene, har tilgang på støtte og veiledning fra det øvrige fagmiljøet • Informasjon om det eksisterende hjelpeapparatet i kommunene når ut til minoritetsmiljøene, og at det utarbeides kort informasjon om dette på en måte som gjør det tilgjengelig og forståelig • Skole og barnehage bør sammen med barnvernet og andre ha et særlig ansvar når det gjelder å registrere og følge opp familier med store belastninger og behov • Helsestasjonen vil ha en viktig rolle. Veiledning vedrørende barn som er engstelige, ikke sover eller lignede, bør være tilgjengelig på helsestasjonen. Tilbud om foreldregrupper bør drøftes • Mennesker som har vært utsatt for tap, vold og overgrep forut for ankomst til Norge vil være en særlig utsatt gruppe. En må regne med at mennesker som tilsynelatende har klart å mestre tidligere traumatisering kan få tilbakefall i forbindelse med en katastrofe. Her bør kontakt med fastlege og/eller tidligere behandlingsapparat gjøres • Alle gruppene vil ha sine særlige måter å markere sorg på. Deltakelse bør stimuleres. Slike religiøse eller tradisjonelle markeringer er ikke noen hindring, eller i motsetning til et norsk hjelpe-og støttetilbud
2. Anbefalinger til oppfølging av og innhold i kommunenes arbeid med berørte personer
Den enkelte kommune må kartlegge hvilke personer i kommunene som er berørt av katastrofen og som skal oppsøkes med tilbud om bistand. Det vises til kategoriseringen av berørte i kap.1.
Den kommunale bistanden til de berørte i egen kommune anbefales gjennomført ved at • Kommunalt kriseteam koordinerer arbeidet mot berørte personer • I kommuner hvor det ikke er etablert et kriseteam, etableres en koordinerende instans for kommunens hjelpearbeid bestående av for eksempel følgende personer/instanser o Kommunelege o Psykiatrisk sykepleier o Representant for helsestasjons-og skolehelsetjenesten o Prest/annen livssynsrepresentant o Representant for politiet o Representant for barnevern/familievern o Representant for sosialtjenesten • Det utpekes en kontaktperson for familien i kommunen
Spesialisthelsetjenesten er pålagt å bistå den kommunale førstelinjetjeneste med råd og veiledning. De distriktspsykiatriske sentra og barne-og ungdomspsykiatriske poliklinikker vil være tilgjengelig for å gi mer spesifikk bistand i forhold til traumatiske ettervirkninger
ve
dle
gg
���
og kompliserte sorgreaksjoner. Både familievernkontorene og fagteamene i barnevernet kan være nyttige samarbeidspartnere. De regionale sentra for barn og unges psykiske helse (RBUP) vil også kunne bistå med veiledning.
2.1 Mobilisering av kriseteam og de øvrige kommunale helse-og sosialtjenester Den kommunale innsatsen organiseres med utgangspunkt i politiets opplysninger/lister over savnede og pårørende til disse i kommunen. Det forutsettes at politiet har vært i kontakt med de fleste berørte i forbindelse med arbeidet med identifisering av savnede.
Kommuner som ikke har opplysninger om personer som er direkte eller indirekte berørt, bør imidlertid også være forberedt på at oppmerksomheten og mediedekningen av en katastrofe kan aktivere kriser hos enkeltindivider som har opplevd alvorlige traumer tidligere.
2.2 Koordinering av arbeidet Kriseteamene foreslås å ha en koordinerende oppgave i kommunens arbeid med oppfølging av ofre og pårørende etter en katastrofe. I kommuner hvor det ikke er organisert egne kriseteam, bør kommuneledelsen oppnevne en koordinerende instans, fortrinnsvis kommuneoverlege eller helse-og sosialsjef (telefonnummer og navn på kontaktperson) som får ansvar for å koordinere arbeidet mellom de ulike instanser. Koordinerende instans bør ha god oversikt over hjelpeapparatet i kommunen og kunne aktivere tjenester ved behov og fungere som et kriseteam.
Frivillige organisasjoner innehar ofte ressurser og kompetanse direkte relatert til ulykker og katastrofer, og det kan være hensiktsmessig å samarbeide med disse. Det bør gjøres avtaler om hvordan og på hvilket grunnlag henvisning og samarbeid skal foregå mellom instansene, inklusive fastlegene. Tjenestelederne som har deltatt på møtet har ansvar for å informere innenfor sitt ansvarsområde.
Det er et mål at alle berørte og nære pårørende til omkomne eller savnede skal få tilbud om minst en konsultasjon hos fastlegen. Direktoratet anbefaler videre at andre berørte med potensielt traumatiserende opplevelser skal få et slikt tilbud. Fastlegen samarbeider med de øvrige kommunale instansene, og det forutsettes at samtlige instanser kan bistå med sin kompetanse over noe tid. Dersom konsultasjonen retter seg mot flere personer eller en gruppe, bør det vurderes om fastlegen skal ha med seg en eller flere fagpersoner.
Når det gjelder barn, vil helsestasjons-og skolehelsetjenesten ofte naturlig være første instans som initierer kontakt. Oppfølgning av familie, barn/ungdom og samarbeide med skolen skjer her. Det forutsettes at fastlegen er med i den diagnostiske og behandlingsmessige prosess.
Videre er også familievernkontorene en viktig instans for familier i krise i forbindelse med en katastrofe. Kontakt kan skje uten henvisning. Spesialisthelsetjenester, veiledning og oppfølging av personell ivaretas av de regionale helseforetakene. Det er utarbeidet et eget rundskriv til psykisk helsevern om ulykker og katastrofer (IS-03/2005).
2.3 Informasjon Kommuner som har berørte familier/grupper bør utarbeide skriftlig informasjon om instanser som kan kontaktes, telefonnumre, (ev. telefontid), åpningstider, kontaktpersoner). Dette kan legges ut i offentlige bygg, på apoteker, mv. og via egne internettsider
ve
dle
gg
���
Skriftlig og muntlig informasjon om normalreaksjoner (på norsk, engelsk) ved ulykker og katastrofer kan være nyttig og gjør at folk mestrer mer selv. Pårørende kan også tilbys slik informasjon. Statlige myndigheter vil bidra ved behov for ytterligere oversettelse til andre språk for ulike innvandrergrupper ved behov.
Det kan også være viktig å bistå ved informasjonsbehov om videre utvikling på det stedet hvor katastrofen skjedde (gjelder særlig de som ikke har fått sine savnede hjem).
Personer i krise kan ha vanskelig for å oppfatte informasjon som gis. Det er derfor nyttig å sende med skriftlig informasjon om avtaler som gjøres, navn på personer de har snakket med – eller skal snakke med, telefonnumre, og det som for øvrig kan foreligge skriftlig.
Det er viktig å være spesielt oppmerksom på hjelpebehov hos enkeltindivider eller grupper som mangler sosialt nettverk eller der dette nettverket fungerer dårlig.
Sosial og helsedirektoratet vil legge ut informasjon på sine nettsider om vanlige reaksjoner ved kriser og katastrofer. Det kan være hensiktsmessig at kommunene laster disse ned til kommunenes egne nettsider.
3. Fastlegen Fastlegen har en viktig rolle i forhold til å ta kontakt med, og å følge opp personer på sin liste som har vært berørt av en katastrofe. Vi anbefaler derfor at fastlegen så snart som mulig tar kontakt med de som er berørt av katastrofen. Gjennom for eksempel bruk av PTSS-10 for barn og voksne (vedlegg 2) har fastlegen en særlig mulighet til å følge utviklingen av posttraumatiske reaksjoner over tid parallelt i samarbeid med kommunenes kriseteam. For personer med langvarige og sammensatte behov skal det utarbeides en individuell plan.
3.1 Fastlegens kontakt med berørte av en katastrofe For flomkatastrofen: Sosial-og helsedirektoratet vil sende kommunene de aktuelle navnene på politiets liste over hjemkomne etter flomkatastrofen (i slutten av uke 2). Ved hjelp av det lokale trygdekontoret, bes kommunene gi fastlegene beskjed om hvilke personer det er aktuelt å kontakte.
Direktoratet ber kommunene vurdere å ta kontakt med lokalt politi for å få navn på nærmeste pårørende til døde og savnede, slik at også disse kan bli kontaktet av fastlegene.
Fastlegene bes selv ringe de aktuelle personene. Hvis det ikke oppnås telefonisk kontakt, bes fastlegene sende et brev. Forslag til brev blir gjort tilgjengelig på direktoratets nettside. Dersom fastlegen allerede har hatt kontakt med aktuelle personer, kan de se bort fra denne henvendelsen.
3.1.2 Hovedformål med og tidspunkt for første konsultasjon/kontakt Hovedhensikten med den første konsultasjonen er å kartlegge forhold rundt den de berørtes egen situasjon mht psykisk og fysisk helse, nettverk og praktiske forhold. Videre skal konsultasjonen markere kommunens støtte og omsorg, og formidle informasjon om oppfølgingstiltak som vil være tilgjengelige. Kontakt bør tilbys så snart som mulig etter at fastlegen er gjort kjent med hvem som er berørt av katastrofen. Etter avtale kan møtet skje på legens kontor eller i hjemmet til de berørte. Ved hjemmebesøk må man ta stilling til hvorvidt barn kan være med på tilrettelagte deler av samtalen (se ellers eget avsnitt vedrørende barn og unge).
ve
dle
gg
���
3.1.3 Egenandel For flomkatastrofen: Statsrådsutvalget som følger opp flomkatastrofen besluttet den 4. januar at berørte personer slipper egenandel for første konsultasjon hos lege. Legen skal overfor trygdeetaten fremsette krav om refusjon etter honorartakst. Kravet må merkes med ”annet” som årsak til fri egenandel og ”flomkatastrofe” i merknadsfeltet. Videre slipper overlevende etter katastrofen og pårørende til omkomne og savnede egenandel ved krisepsykologisk behandling inntil tre utredende samtaler med psykolog. Mer informasjon om trygdeetatens ytelser er tilgjengelig på trygdeetatens nettside: www.trygdeetaten.no.
3.2 Kontakt med personer som har mistet/savner familiemedlemmer og som selv har overlevd en katastrofe Det er naturlig å redegjøre for at alle nære berørte blir kontaktet av sin fastlege, inkludert barna. Videre bør det klargjøres at siktemålet er å skaffe oversikt over situasjonen for de berørte både når det gjelder savnede, egen tilstand helsemessig, sosialt og praktisk, legge til rette for bistand fra kommunen og hjelpeapparatet for øvrig og å forebygge seinere traumatisering, samt oppfølging.
Noen forhold som bør kartlegges
• Somatisk helsetilstand. Det bør vurderes å gjennomføre en alminnelig, somatisk helseundersøkelse. Dette kan representere god emosjonell førstehjelp og somatisk behandling er også psykososial omsorg. Praktisk talt alle med en akutt posttraumatisk stresslidelse, vil også ha legemlige plager i tillegg, særlig i form av muskulære spennings/ smertetilstander, særlig i nakke og hode. Slike legemlige plager kan bli et utgangspunkt for seinere somatiseringstilstander • Type katastrofeeksponering. En slik kartlegging bør omfatte de sentrale stresspåkjenningene som er listet under – dette kan si noe om hvorvidt personen er særlig utsatt for å utvikle posttraumatiske reaksjoner: o Fysiske belastninger og skade -alvorsgrad og lokalisasjon ( mulig smittefare bør også registreres) o Fare for eget liv – alvorsgrad og varighet o Vitneopplevelse av andre rammede – følelsesmessig nærhet (egne barn / familie) og grad av egen / andres hjelpeløshet i forhold til redning av andre o Ansvarsbelastningen: Alvorlige konflikter eller vanskelige eller ”umulige” valg om overlevelse for eksempel mellom egen redning og å hjelpe andre etc. o Opplevelser knyttet til evakuering og opphold i katastrofeområdet -inkludert det å ha sett hardt sårede og døde • Søvn er den viktigste indikator på personens tilstand etter en traumatisk hendelse – det er derfor av betydning å kartlegge søvn og søvnproblemer. Reetablering av søvn er viktig, eventuelt med bruk av sovemidler. Redusert søvnkvalitet eller – mengde virker utmattende og er uheldig for det videre forløp • Medikamentbruk. Dersom man vurderer å behandle akutt posttraumatisk stresslidelse er SSRI-preparater ansett som førstevalg • Rusmidler. Rusmidler brukes av mange som angstdempere. Det er viktig å være oppmerksom på at rusmidler i denne sammenhengen kan forverre og forlenge problemene • Sosial støtte. Ressurser og støtte personen/familien har rundt seg, eventuelt hvilken støtte som kan aktiveres fra familie og venner. Der det også er barn som etterlatte, må det sikres at de voksne får med skriftlig informasjon om hvordan barn kan hjelpes (slik informasjon kan hentes ned fra via bla. Barneombudets og NKVTS’s nettsider). Sosial støtte (emosjonell støtte og kontakt, tilhørighet, praktisk hjelp, informasjonsstøtte, ikke
ve
dle
gg
���
påtrengende nærhet) fra et mellommenneskelig nettverk /familie, venner, eventuelt fra arbeidskollegaer, naboer) er en beskyttende og kurativ faktor og en viktig del av et optimalt tilhelingsmiljø • Hverdagslivet videre. Det er viktig å orientere seg mot hverdagsliv og mestring. Forhold til arbeidsliv, omsorgsoppgaver, skolegang, barnehage osv. og andre daglige gjøremål, er ofte en indikator på hvordan traumatiske erfaringer virker inn på hverdagen • Familieforhold. Vanskelige familieforhold, mangelfull kommunikasjon mellom ulike familiemedlemmer, eller konflikter innad i familien, tilsier at en utnytter den familiekompetanse som er i kommunen eller i psykisk helsevern
• Kontakt med sosialtjenesten. Enkelte familier kan ha fått økonomiske hjelpebehov som er direkte eller indirekte følge av en katastrofen (tap av forsørger, transport osv) • Ritualer. Mange er opptatt av hvordan ritualer skal håndteres i de tilfeller hvor omkomne ikke bringes hjem. Noen familier eller enkeltpersoner vil også kunne ha et sterkt ønske om å reise til katastrofeområdet som en del av sin bearbeiding. Tiltak rundt dette og finansiering av det vurderes av myndighetene. Videre vil også forsikringer og erstatninger kunne bli et tema som etterlatte trenger bistand med
3.2.2 Vanlige akutte og posttraumatisk reaksjoner De tre vanligste og mest naturlige plagene i den akutte/subakutte fasen er følgende:
• Uønskede påminnere/gjenopplevelser av katastrofen • Forhøyet autonom aktivering • Unngåelsesatferd i forhold til situasjoner som minner om katastrofen
Slike plager er vanlig i den første tiden etter en katastrofe, men for de fleste vil plagene avta vesentlig i løpet av uker / måneder. Manglende bedring eller forverring i løpet av de første ukene indikerer mulig behov for mer omfattende behandling eller støtte.
I tillegg til posttraumatiske stressreaksjoner kommer et innslag av sorgreaksjon dersom tap foreligger. Overlevelsesskyld, selvbebreidelser for ikke å ha gjort nok for andre, eller en følelse av å ha overlevd på andres bekostning er ikke uvantlig, og kan være irrasjonell.
Posttraumatiske reaksjoner kan mest hensiktsmessig kartlegges ved bruk av det vedlagte selvutfyllingsskjemaet PTSS-10 (vedlegg 2). Posttraumatiske stressreaksjoner må også betraktes som viktige tilpasningsreaksjoner, som dersom de gjennomarbeides, kan gi økt robusthet og evne til takle fremtidige faresituasjoner. Det er viktig å følge utviklingen av posttraumatiske reaksjoner over tid.
3.2.3 Oppfølging og årsmarkering For etterlatte familier/enkeltpersoner bør det sikres en oppfølgingskontakt som strekker seg gjennom minimum det første året, til etter årsmarkeringen for katastrofen. Årsmarkeringen er ofte en stor påkjenning og det er derfor viktig å kunne bistå samt evaluere hvordan den enkelte/familien kommer seg gjennom dette. I denne situasjon anbefales det å opprette en koordinator som bør være den som har mest kontakt med familien i oppfølgingen. Koordinator kan være fastlege eller annet kvalifisert personell/kriseteam eller fra 2.linje tjenesten der denne er aktivert. Ved store katastrofer vil det i tillegg ofte være hensiktsmessig å legge til rette for kollektive samlinger for overlevende, etterlatte og pårørende til savnede Det bør også legges til rette for lokale sorggrupper der behovet tilsier dette.
ve
dle
gg
���
3.2.4 Henvisning til 2. linjetjenesten I utgangpunktet bør de fleste kriserammede bli behandlet på kommunalt nivå, eventuelt med bistand og veiledning fra spesialisthelsetjenesten (IS-03/2005). Et litteratursøk etter systematiske oversikter som omhandler kunnskapsgrunnlaget for effektive tiltak innen psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer avdekker at det er få systematiske oversikter som har sett på effekt av oppfølging etter omfattende katastrofer som det er her er snakk om*. Imidlertid konkluderer rapportene at gjentatte seanser med kognitiv atferdsterapi kan være effektivt. Et av tiltakene er blant annet en strukturering av minner. Det er ikke vist at psykososiale støttetiltak har en klar effekt for de gruppene som er studert. Etter direktoratets vurdering er det viktig å tilby omsorg og oppfølging basert på den kliniske erfaring man har på dette området.
Det vil imidlertid være både enkeltpersoner og familier som har så sterke reaksjoner at de bør henvises videre til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er vanskelig å gi klare og entydige retningslinjer for hvem som bør henvises. I kommunehelsetjenesten er det anbefalt å bruke et screening-instrument, PTSS-10 (se vedlegg). Dette sammen med en klinisk vurdering kan danne bakgrunn for en henvisning.
Generelt vil en anbefale at kriserammede bør henvises til spesialisthelsetjeneste når: • Det foreligger sterke stressreaksjoner med symptomer på realitetsbrist • Det etter 2 – 4 uker fortsatt er betydelige ettervirkninger og vedkommende skårer over 4 på minst seks ledd i PTSS-10 (se veiledning for PTSS-10) • Når ettervirkninger øker i stedet for å avta • En overlevende/ pårørende som etter 2 – 4 uker endrer atferd med sosial tilbaketrekning, økende angst, depressive symptomer, økt søvnløshet og diverse kroppslige symptomer • Barn endrer betydelig atferd, får økende søvnvansker og mareritt, tør ikke være alene, trekker seg tilbake i forhold til venner, får vansker på skolen eller får ubestemmelige kroppslige symptomer • Når sorgen får et komplisert forløp med mye påtrengende tanker om den døde/savnede, sterk lengsel og søken etter den døde/savnede og svært sterk ensomhet etter tapet
Vedlegg 1: Veiledning i bruk av posttraumatisk symptomskala-10 for helsetjenesten Posttraumatisk symptomskala-10 (PTSS-10) er et måleinstrument som har vist seg egnet til overvåkning og screening av personer med krisereaksjoner og posttraumatiske stressreaksjoner. PTSS-10 har også vist seg å kunne identifisere personer som er i ferd med å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PTSS-10 er et grovt diagnostisk instrument og må følges opp av mer omfattende strukturert diagnostisk intervjuing. I det følgende redegjøres for hvordan dette instrumentet kan benyttes i allmennpraksis. Spesielt for å oppdage en traumerelatert psykisk tilstand og for å innlede den diagnostiske prosess.
Bakgrunn: PTSS-10 ble konstruert på grunnlag av forløpstudiene av overlevende etter Alexander Kielland ulykken i 1980 (Holen,, Sund, Weisæth, 1983). Instrumentet er senere brukt i tallrike undersøkelser i Norge (Weisæth L., 1989), i Norden og for øvrig internasjonalt. I de senere år er psykometriske studier utført. Disse har bekreftet skalaens evne til å identifiser
*BMJ. Clinical Evidence. The international source of the best available evidence for effective health care. BMJ 2004; issue 12: 1484-1491
ve
dle
gg
���
personer med traumatiske stressplager (Eid, Johnsen). Kan brukes både på voksne og barn/ungdom.
Scoring av PTSS-10: PTSS-10 er et selvutfylt tiledds spørreskjema. Respondenten bes besvare om han/hun har erfart ti beskrevne reaksjoner/symptomer innen de siste to døgn. De ti leddene er: søvnforstyrrelser, drømmer/mareritt, depresjon, skvettenhet, tendens til å isolere seg fra andre. irritabilitet, at følelsene svinger opp og ned (emosjonell labilitet), dårlig samvittighet, selvbebreidelser, skyldfølelse, frykt for traumestedet eller steder som minner om eller ligner på det og kroppslig anspenthet.
Tolkning av resultater: For hvert ledd bes graden av reaksjon/symptomet merket av på en linje som utgjør en gradert skala fra 1 til 7. En score på 4 eller mer for de fleste mennesker tilsvarer en reaksjon som har symptomstyrke. Studier utført på mennesker som lider av posttraumatiske stressforstyrrelser viser at disse oftest har en score på 4 eller mer på hvert ledd, på seks eller flere av de ti symptomene. En slik scoringsmåte gir hvert symptom samme vekt og det samsvarer selvfølgelig ikke alltid med den kliniske vurdering. Når det gjelder vurdering av tilstanden, er utvikling av symptomer over tid er et like viktig holdepunkt som styrken av symptomene på et gitt tidspunkt.
Neste skritt: Det er viktig å minne om at ingen skala i seg selv kan gi en sikker diagnose. I så måte er PTSS10 et screening instrument som nødvendiggjør videre diagnostikk med klinisk intervju, eventuelt med strukturert diagnostisk formular (for eksempel SCID eller CIDI). På personer som har vært utsatt for et alvorlig psykisk traume synes PTSS-10 å ha få falske negative og få falske positive. Brukt i en videre sammenheng, for eksempel på krisereaksjoner i sin alminnelighet, synes instrumentet å gi flerre falske positive i forhold til diagnosen PTSD, men fanger likevel opp betydningsfulle kliniske tilstander. PTSS-10 viste seg å ha visse fortrinn i forhold til andre screeening instrumenter som ble utviklet på samme tid. Det ene var at spørreskjemaet innholder spørsmål om depresjon . Senere forskning har nemlig vist at depresjon er en svært hyppig komorbid tilstand til en posttraumatisk stresslidelse. Dertil inneholder PTSS-10 også spørsmål om irritabilitet som har vist seg å være et hyppig ledsagesymptom som en del av en overaktiveringstilstand eller sekundært utviklet pga. utmattelse som ofte skjer når en angsttilstand har stått en tid. Irritabilitet er senere blitt inkludert blant symptomkriteriene for PTSD. Den eneste studie med normative data i den norske normalbefolkingen viser resultater i overensstemmelse med tidligere forskingsfunn. Knudsen et al (2002) påviser i en omfattende normalpopulasjonsstudie (N=1871) om helse og livskvalitet i befolkningen en gjennomsnittlig total PTSS-10 score på 24,21 (std.dev: 11,32). De normative dataene viser også en signifikant korrelasjon mellom total PTSS-10 score og kjønn. (Pearsons r=.093, p<0.01). Kvinner skårer gjennomgående høyere enn menn.
ve
dle
gg
���
Vedlegg 2: POST TRAUMATISK SYMPTOM SKALA Under finner du ti spørsmål om vanlige reaksjoner blant personer som har vært rammet av en katastrofe. Vær vennlig å svare på hvert spørsmål ut fra hvordan du har hatt det de siste 7 dager. Marker ditt svar ved å sette ring rundt det tallet på hver linje som best uttrykker hvordan du føler det i forhold til hvert spørsmål. Vær vennlig å besvare alle spørsmålene. I løpet av de siste 7 dagene har jeg vært plaget av:
1. Søvnproblemer
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Ikke I høy grad
2. Drømmer med mareritt om hendelsen
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Ikke I høy grad
3. Depresjon, følt meg nedtrykt
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Ikke I høy grad
4. Skvettenhet ved plutselige lyder eller brå bevegelser
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Aldri/sjelden Meget ofte
5. Tendens til å isolere meg fra andre
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Ikke I høy grad
6. Irritabilitet ( blir lett irritert eller rasende)
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________Aldri/sjelden Meget ofte
7. At følelsene svinger mye opp og ned
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Aldri/sjelden Meget ofte
8. Dårlig samvittighet, selvbebreidelser, skyldfølelser
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Aldri/sjelden Meget ofte
9. Frykt for steder eller situasjoner som kan minne om hendelsen
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Aldri/sjelden Meget ofte
10. Anspenthet i kroppen
1________ 2________ 3________ 4________ 5________ 6________ 7 ________ Ikke I høy grad
ve
dle
gg
��0
10.3.9 Rundskriv IK-22/92(1992). Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning. Oslo: Statens helsetilsyn
Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til:Landets sykehus Landets legerLandets helsesøstre RUNDSKRIVIK-22/92 89/07308 1. juli 1992 Dette rundskriv har som hovedhensikt å gjøre helsepersonell kjent med følgende: Barn som av ukjent årsak dør plutselig og uventet skal innlegges i barneavdeling og de skal rettsmedisinsk obduseres. Pårørende skal følges opp av helsetjenesten i sykehus og kommunene i henhold til anbefalingene i dette rundskriv. Plutselige dødsfall i spedbarnsalder rammer ofte tilsynelatende friske barn. Bare i et mindre antall tilfeller lykkes det å klarlegge mulige dødsårsaker ved obduksjon.I de fleste tilfeller fremstår derfor dødsfallet både for de pårørende og for helsepersonell som uventet og uforklarlig. Fordi det sjelden lykkes å klarlegge dødsårsaken, reagerer pårørende ofte med skyldfølelse og selvbebreidelser. Slike reaksjoner kan bidra til å komplisere sorgprosessen. De familier som rammes, har uten tvil et særlig behov for omsorg og støtte. Helsedirektoratet er gjort oppmerksom på at aktuelle lovbestemmelser ofte er blitt praktisert på en måte som har påført foreldrene en urimelig ekstrabelastning. Riksadvokatens rundskriv til politiet av 21. november 1991, R.2420/89 “Brå og uventa død i spedbarnsalder (krybbedød)” og de rutiner som anbefales i dette rundskriv, tar sikte på å redusere belastningene for foreldrene så mye som mulig. Aktuelle lovbestemmelserI medhold av lov om leger av 13. juni 1980 nr. 42, § 41, jf. forskrift av 15. mars 1982 nr. 755 om legers melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l., skal den lege som gir erklæring om dødsfall, underrette politiet dersom døden er inntrådt plutselig og uventet og av ukjent årsak. Helsedirektoratet har, i rundskriv IK-2/92 om legers meldeplikt til politiet om unaturlige dødsfall, utdypet disse bestemmelser. Rettsmedisinsk obduksjonI henhold til lov om straffeprosess av 22. mai 1981 nr. 25 § 228, jf. forskrifter av 2. juni 1978 nr. 6 om sakkyndig likundersøkelse, er det politiet som avgjør om det skal foretas sakkyndig likundersøkelse/rettsmedisinsk obduksjon. Riksadvokaten har i rundskriv R. 2420/89 innskjerpet at det normalt skal kreves sakkyndig likundersøkelse ved plutselig og uventet spedbarnsdød.
ve
dle
gg
��1
I henhold til lov av 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., § 8 må det ikke foretas sykehusobduksjon etter lovens § 7 når det er grunn til å anta at rettsmedisinsk obduksjon vil bli begjært. Nye rutiner
PolitietPolitiet har nå nye rutiner når det gjelder håndteringen av krybbedødsaker. Disse forutsetter at politiet bare unntaksvis skal ha direkte kontakt med de pårørende i slike tilfeller. I henhold til Riksadvokatens rundskriv R. 2420/89, skal politiet, med mindre det finnes særlige grunner, avvente resultatet av den rettsmedisinske obduksjonen før det blir tatt flere steg i etterforskningen. Det er politiet som avgjør om saken krever videre etterforskning. Dersom politiet vurderer at dette ikke er nødvendig, vil politiet sende obduksjons- begjæring til de rettsmedisinske sakkyndige. I denne begjæringen vil det for de sakkyndige være tilstrekkelig om politiet viser til journalen/nedtegnelser fra vakthavende lege på sykehuset. Dersom obduksjonsresultatet gjør det klart at det ikke er mistanke om at det ligger en straffbar handling til grunn for dødsfallet, skal saken avsluttes på dette grunnlag. De rettsmedisinske sakkyndige skal melde resultatet direkte til sykehuset, som har ansvar for å formidle informasjonen til de pårørende. I slike tilfeller vil politiet ikke sende melding til de pårørende om at saken er henlagt fordi forholdet ikke er straffbart.
SykehusinnleggelseBarnet skal legges inn ved nærmeste sykehus. Vakthavende lege skriver dødsattest på vanlig måte, med forbehold om at dødsårsaken som oppgis, anses for usikker. Legen tar opp journal med de pårørende. Journalopptaket bør kunne skje uten avbrytelser. Legen melder dødsfallet til politiet og informerer de pårørende om bakgrunnen for at det er nødvendig med en slik melding ved alle tilfeller av plutselig, uventet død med ukjent årsak. Dersom det nærmeste sykehus ikke er regionsykehus eller sentralsykehus, må barnet overføres dit for rettsmedisinsk obduksjon. Sykehusets oppfølgingSykehuset utarbeider rutiner for adekvat utredning av dødsfallet og for informasjon og oppfølging av de pårørende. Legen gjør avtale med de pårørende om en samtale så snart obduksjonsrapporten foreligger, og sørger for at de får en kontaktperson i sykehuset. Denne kontaktperson informerer pårørende om støttegrupper, formidler kontakt med foreldreforening, kontaktperson på hjemstedet, tilbud om støttesamtaler med fagpersonell enten i sykehuset eller i kommunehelsetjenesten. Kontaktpersonen ved sykehuset sørger for at den lokale helsetjenesten, fortrinnsvis familiens behandlende lege eller helsestasjon umiddelbart varsles om dødsfallet. I forbindelse med sykehusets orientering om resultatet fra obduksjonen vurderes behov for videre oppfølging enten fra sykehuset eller fra behandlende lege/ helsestasjon. Sykehuset informerer kommunehelsetjenesten om hvordan behovet for videre oppfølging ivaretas. Helsedirektoratet vil gjøre oppmerksom på at pårørendes reiseutgifter i forbindelse med etterlattesamtaler ikke dekkes i henhold til folketrygdlovens § 2-6.
ve
dle
gg
��2
Det vises ellers til Helsedirektoratets veileder IK-2295 som inneholder generelle retningslinjer for sykehusenes informasjon og hjelp til foreldre som mister barn under svangerskapet eller i nyfødtperioden. Informasjonen i denne veilederen kan også være til hjelp for foreldre som mister barn i krybbedød. Veilederen fås ved henvendelse til Helsedirektoratet. Primærhelsetjenestens oppfølgingInnen kommunehelsetjenesten vil helsepersonell ved helsestasjonene kunne gi tilbud om oppfølging til pårørende som har mistet barn i krybbedød. I de fleste tilfeller vil de pårørende ha vært i kontakt med helsestasjonen før dødsfallet inntreffer. Dersom pårørende ikke ønsker oppfølging fra helsestasjonen bør familiens behandlende lege gi tilbud om oppfølging. Det bør på forhånd avklares i det enkelte tilfelle hvem som innen kommunehelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølgingen. Store geografiske avstander til sykehus kan tale for at både fagpersonell og pårørende finner det mest hensiktsmessig med oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten bør utarbeide rutiner for oppfølging. Det gis tilbud om støttesamtaler så kort tid som mulig etter melding fra sykehus om dødsfall.
Med hilsen
Torbjørn Mork Heidi Drangehelsedirektør førstekonsulent
Gjenpart:Sosialdepartementet landets fylkesleger
ve
dle
gg
���
10.4 Prosedyre for samarbeid mellom Lokal AMK og Regional AMK. Veiledende prosedyre til bruk for utarbeidelse av prosedyrer i de enkelte regioner. R-AMK forum 2003
Hva prosedyren omhandler: Samarbeidet mellom lokal AMK og R-AMK Definisjoner: HRS: Hovedredningssentral R-AMK: Regional AMK Lokal AMK: Den AMK som har aksjonen i sitt område eller (når flere AMK er involvert) er tildelt oppgaven å lede aksjonen Status:Veiledende prosedyre til bruk for utarbeidelse av prosedyrer i de enkelte regioner. Gjeldende fra 02.06 2003
LokalAMK
VarslingVarsle i henhold til lokal prosedyre.
Indikasjon for varsling av R-AMK:• Større aksjoner som krever varsling av andre AMK- sentraler.• Ekstraordinær hendelse / større aksjon / katastrofe. • Lokal AMK er ansvarlig for varsling av R-AMK.• Ved tvil: varsle R-AMK.
Primær varslingsvei til R-AMK: Tlf nr. til R-AMK: xxxxxxxx, alternativt: (xxxxxxxxx).Faks: xxxxxxxx
Supplerende informasjon kan sendes som e-post til: [email protected]
Hovedredningssentralen HRSSnarest varsle R-AMK ved alle aksjoner der HRS er involvert. Koples i konferanse etter avtale.
R-AMK
Kontrollere varslingR-AMK skal kontrollere at lokal AMK har utført adekvat varsling (med referanse til standard varslingsplan)
Videre varslingEtter avtale med L-AMK varsle aktuelle helseressurser i andre AMK-områder, andre involverte R-AMK (inklusiv supplerende luftambulansetjeneste).Formidle informasjon fra eksterne aktører til lokal AMK, (f.eks ankomsttider for ressurser)
Varsle Hovedredningssentral (Nord / Sør) Varsle regionalt helseforetak ved regionalehendelser. Når varsling er utført, rapportere dette til lokal AMK og eventuelt andre relevante instanser.
Hovedredningssentralen HRSEtter vurdering av nødvendigheten, varsle lokal AMK ved aksjoner der HRS er involvert. Koples i konferanse etter avtale.Når HRS skal varsle helsevesenet bør dette fortrinnsvis skje via R-AMK.
Merknad: HRS kan rekvirere luftambulanse til redningsoppdrag direkte til AMK med luftambulanse.
1
ve
dle
gg
���
LokalAMK
Informasjonsutveksling Avtale gjensidig informasjonsutveksling med R-AMK
Gi R-AMK følgende informasjon: • Beskrivelse av hendelsen • Hendelsessted• Samleplass• Kommunikasjon/samband• Forventet ressursbehov
AksjonsledelseDen AMK som har aksjonen i sitt geografiske dekningsområde skal normalt lede aksjonen.Ved tvil avklarer R-AMK hvem som skal lede aksjonen
RessursdisponeringDisponere ressurser i eget lokalområde
Opsjoner:• Ved bruk av ressurser utenfor lokal AMKs område skal de etter avtale med R-AMK og eier av ressurs, avgis til lokal AMK. • Ved retur fra skadested til annet AMK-område, gis ressursen tilbake ved avreise.
Etter endt aksjon Koordinere nødvendig lokal evaluering, innhente nødvendige rapporter og sørge for at erfaringer blir videreformidlet.
R-AMK
InformasjonsutvekslingAvtale gjensidig informasjonsutveksling med den (de) AMK-sentral (-er) som er involvert i aksjonen.
Velge den AMK som skal lede aksjonenOpsjon: 1: Støttefunksjon for den lokale AMK som leder aksjonen.Ved tvil:Avklare hvilken AMK-sentral som skal lede aksjonenMomenter som kan ha betydning for valg av AMK kan være:Samleplass og skadested i forskjellig AMK- områder, prehospitale ressurser, hvilket sykehus som sannsynligvis skal motta de fleste pasienter, vær- problemer, stengte veier etc
Opsjon 2: Overta ledelsen av aksjonen
RessursdisponeringDisponere og koordinere regionale/ overregionale/ nasjonale ressurser. (Ved uenighet har R-AMK beslutningsmyndighet)Innhente oversikt vedr tilgjengelig kapasitet på ressurser det kan være behov for, via aktuelle andre R-AMK i andre regionale helseforetak.Fortløpende kommunikasjon med lokal AMK og HRS vedr.utvikling av aksjonen som grunnlag for strategiske beslutninger vedr.fordeling av pasienter etc. Være proaktiv i denne rollen.Kommunikasjonen må skje planmessig.
Etter endt aksjon I samarbeid med lokal AMK å koordinere nødvendig regional evaluering, innhente nødvendige rapporter og sørge for at erfaringer blir videreformidlet.
2
3
4
5
ve
dle
gg
���
Nr Tekst (12 karakterer) Betyr
01 Hjemme Grønn Ledig hjemme (treffes også på telefon)02 Kontor/Stasj Grønn Ledig på kontor/stasjon (også telefon)03 Ledig/ BL HE Grønn Ledig på helseradio (BL/HL)04 Mobiltelefon Grønn Ledig treffes på mobiltelefon05 Maritim VHF Grønn Ledig, treffes på maritim VHF06 Off. P søker Grønn Ledig, varsles på off. personsøker 08 Fravær Rød Fravær fra eget distrikt09 Ute av drift Rød Rød 12 Pas/Kontor Rød Har pasient på kontoret13 Pasient/BL Rød Er hos pasient, treffes på helseradio14 Pas/Mobil Rød Er hos pasient, treffes på mobiltelefon15 Pas/VHF Er hos pasient, treffes på maritim VHF Er i sykebesøk, treffes på helseradio23 Sykebesøk Rød Er i sykebesøk, treffes på mobiltelefon24 Sbes/Mobil Rød Er i sykebesøk, treffes på maritim VHF25 Sbes/VHF Rød Er fremme om ca 10 minutter 30 Fremme 10min Rød 31 Mors Gul 32 Stans Gul 33 Fremme Rød Fremme hos pasient34 Beruset Gul 35 Forgiftning Gul 36 Drukning Gul Ikke funnet37 Underlivsbl. Gul Underlivsblødning38 Skyting/politi Gul (lokal prosedyre må etableres)39 Vold/politi Gul (lokal prosedyre må etableres)40 SH om 10 min Blå Er på sykehuset om ca 10 minutter41 Pas til RS Rød Kjører (følger) pasient til regionsykehus42 Pas til SS Rød Kjører (følger) pasient til sentralsykehus43 Pas til shus Rød Kjører (følger) pasient til (lokal) sykehus44 Pas/Shus/Mob Rød Pasient til sykehus, treffes på mobiltelefon45 Pas/Shus/VHF Rød Pasient til sykehus, treffes på maritim VHF46 pas nordover Rød Kjører pasient nordover47 pas østover Rød Kjører pasient østover48 Pas sydover Rød Kjører pasient sydover49 Pas vestover Rød Kjører pasient vestover 51 Ledig til RS Grønn Ledig til regionsykehus, treffes i BL nett52 Ledig til SS Grønn Ledig til sentralsykehus, treffes i BL nett53 Ledig til SH Grønn Ledig til (lokal) sykehus, treffes i BL nett54 Led/Shus/Mob Grønn Ledig til sykehus, treffes på mobiltelefon
10.5 Statusmeldinger til bruk i medisinsk nødmeldetjeneste
ve
dle
gg
���
Nr Tekst (12 karakterer) Betyr
55 Led/Shus/VHF Grønn Ledig til sykehus, treffes på maritim VHF56 Ledig nord Grønn Kjører ledig nordover57 Ledig øst Grønn Kjører ledig østdover58 Ledig syd Grønn Kjører ledig sydover59 Ledig vest Grønn Kjører ledig vestover60 Venter Blå 63 Retur m/pas Blå Returnerer med pasient, treffes i BL-nett64 Ret/Pas/Mob Blå Returnerer med pasient, treffes på mobiltelfon65 Ret/Pas/VHF Blå Returnerer med pasient, treffes maritim VHF66 Siste valg Grønn 67 Bakvakt Grønn 70 Til flyplass Rød 71 Tar av Rød 71-75 er særlig for luftambulansenettet72 I søksfase Rød Er i søkefase73 Ledig retur Grønn Returnerer74 Ret dårlig v Blå Returnerer, dårlig vær75 Lander Rød 71-75 er særlig for luftambulansenettet 80-89 Rød Lokale statusmeldinger, må bare benyttes i eget fyl 90 Pas/Lokalt Rød Pasienttransport innen LV område91 Vanlig Rød Starter på vanlig (grønn) tur92 Haster Rød Starter på (gul) hastetur93 Akutt Rød Starter på akutt (rød) tur94 Hjemkjøring Rød Hjemkjøring 95 Til sykehus Rød Kjørr til sykehjem96 På sykehus Blå Ankommer sykehus97 På sykehjem Blå Ankommer sykehjem98 På legevakt Rød Ankommer legevakt/ er på legevakt
Forklaringer på forkortelser:
Gul: Diverse meldinger om pasienten/situasjonenGrønn: Grønn tekst på statusskjermen, betyr ledigBlå: Blå, betyr snart ledigRød: Rød, betyr ikke ledig
Kilde Statens helsetilsyn Revidert 5.des 1994
ve
dle
gg
���
10.6 Kanalplan
1: Egen kommune 2: Nabokommune 3: Lokalsykehus 4: Røde Kors 1 5: Redningskanal 6: Skogbrannkanal 7-9: Til disposisjon 10: Redningskanal 2 fr. - Tunnel 11-15: Til disposisjon 16: (Maritim Nødkanal) 17: SFT – Farlig gods (lege/amb) 18-19: Til disposisjon 20: BL-01; Snudd
ve
dle
gg
���
10.7 Avansert HLR-Voksne (gjengitt med tillatelse fra Norsk Recutiseringsråd)
AVANsERT HLR - VOKsNE
© ERC 2006 490-41400 Rev AProdusert av Laerdal Medical A/S
Merknader
1. Bevisstløs, puster ikke normalt.
2. Vurder ett prekordialt slag hvis bevitnet stans. Gi 5 innblåsninger ved mistanke om hypoksisk årsak.
3. Frekvens 100 kompresjoner/min.Etter intubasjon: Komprimer kontinuerlig og gi 10 innblåsninger/min.
4. Vurder 3 min med god HLR før første sjokk hvis stans ikke ble bevitnet av helsepersonell.
5. Monofasisk 360 J, bifasisk 200 J,eller som anbefalt av leverandør.
6. Etter 1 min med HLR:Vurder sirkulasjonen. Bruk maksimalt 10 sek.
7. AdrenalinHvis ingen sirkulasjon, gi 1 mg ivunder pågående HLR.
8. AmiodaroneHvis fortsatt VF/VT (en skop- bredde) etter 2 sjokk, gi engangsdose 300 mg iv og evt. tilleggsdose 150 mg iv.
9. AtropinHvis initial asystole eller PEA med frekvens < 60/min, gi engangsdose 3 mg iv.
Ved første anledningog uten avbrudd i HLR:
Venekanylering
Vurder også:
Intubasjon - bare kompetent personell
Kapnograf - hvis tilgjengelig
Endret elektrodeplassering - etter flere
mislykkede sjokk.
Behandle spesielle årsaker Hypoksi
Hypovolemi
Hypo/hyperkalemi
Hypotermi
Tamponade
Trykkpneumotoraks
Tromboemboli
Toksiner/forgiftninger
Fortsett AHLR- så lenge pasienten har VF/VT.
- til pasienten viser tegn til liv
(bevegelse, hoste, normal pust
eller følbar puls).
- så lenge gjenopplivningsforsøk
kan tenkes å bli vellykket.
- så lenge det er etisk forsvarlig
å fortsette.
Etter vellykket gjenopplivningNormoventiler (10 vent./min).
Ta EKG og vurder PCI/trombolyse.
Start nedkjøling hvis pas. ikke våkner
5-10 min etter gjenopprettet sirkuasjon.
Tilstreb normalisering av blodtrykk, puls,
blodgasser og blodsukker.
Behandle kramper.
Behandle grunnsykdom.
(1)
Kopiering er ikke tillatt
Nasjonal modifikasjon avtalt med
European Resuscitation Council
Norsk Resuscitasjonsråd2006
Bestilles fra Hjertevakten A/S 5474 Løfallstrand
tlf. 53 48 20 53 e-post: [email protected]
Konstater hjertestansog alarmer
start HLR 30:2og kople til defibrillator
HLR i 3 minGi evt. medikament
Ett sjokk
HLR i 1 min
Vurder sirkulasjonenGi evt. medikament
VF/VT Asystole/PEA
Rytmeanalyse
(2)
(3)
(4)
(5)
(7) (8)
(6)
(7) (9)
HLR i 2 min
490-41400 Rev A.indd 1 21-11-06 09:52:55
ve
dle
gg
���
10.8 Avansert HLR- Barn (gjengitt med tillatelse fra Norsk Recutiseringsråd)
AVANsERT HLR - BARN
© ERC 2006 490-41700 Rev AProdusert av Laerdal Medical A/S
Konstater hjertestansog alarmer
start HLR 15:2 og kople til defibrillator
HLR i 3 minGi adrenalin
Ett sjokk 4 J/kg
HLR i 1 min
Vurder sirkulasjonenGi evt. medikament
VF
VTPEAAsystole
Rytmeanalyse
Merknader
1. Bevisstløs, puster ikke normalt.Ingen tegn til sirkulasjon.
2. Frekvens 100 kompre-sjoner/min.Etter intubasjon: Komprimer kontinuerlig og normoventiler ihht. alder og vekt .
3. Vurder 3 min med god HLR før første sjokk hvis stans ikke ble bevitnet av helsepersonell.
4. Etter 1 min med HLR:Vurder sirkulasjonen. Bruk maksimalt 10 sek.
5. Adrenalin10 ug/kg iv/intraossøstunder pågående HLR.
6. AmiodaroneHvis fortsatt VF/VT etter 2 sjokk, gi 5 mg/kg iv.
Ved første anledningog uten avbrudd i HLR:iv/intraossøs tilgang
Vurder også: Intubasjon - bare kompetent personellKapnograf - hvis tilgjengeligEndret elektrodeplassering - etter flere mislykkede sjokk.
Behandle spesielle årsaker HypoksiHypovolemiHypo/hyperkalemiHypotermi
TamponadeTrykkpneumotoraksTromboemboliToksiner/forgiftninger
Fortsett AHLR- så lenge barnet har VF/VT.- til barnet viser tegn til liv
(bevegelse, hoste, normal pust eller følbar puls).
- så lenge gjenopplivnings- forsøk kan tenkes å bli vellykket.
- så lenge det er etisk forsvarlig å fortsette.
Etter vellykket gjenopplivningNormoventiler i henhold til alder og vekt.Vurder nedkjøling hvis barnet ikke våkner 5-10 min etter gjenopprettet sirkulasjon.Tilstreb normalisering av blodtrykk, puls, blodgasser og blodsukker.Behandle kramper. Behandle grunnsykdom.
(1)
(2)
(4)
(5)
(5)
European Resuscitation CouncilNasjonal modifikasjon avtalt med
Norsk Resuscitasjonsråd
Åpne luftveienGi 5 effektive innblåsninger
(6)
HLR i 2 min
(3)
2006
Bestilles fra Hjertevakten A/S 5474 Løfallstrand
tlf. 53 48 20 53 e-post: [email protected]
Kopiering er ikke tillatt
490-41700 Rev A.indd 1 21-11-06 10:27:20
kild
er
��0
11 Kilder
1. Befring, Anne Kjersti, Bente Ohnstad. (2005) Helsepersonelloven - med kommentarer, Fagbokforlaget, 2. opplag, ISBN 82-7674-759-0 Bergen.
2. Definisjonskatalog for AMK- og LV-sentraler 1. mars 1999. Jim J. Yang m.fl. Rapport 3/99. ISBN 82-7846-057-4, KITH. (http://www.kith.no/rapportarkiv/defkat-amk-lv-v10.pdf)
3. Definisjonskatalog for allmenlegetjenesten. (1996). Grimsmo, A., Yang, J.J. m.fl. v. 1.0. KITH, 1/1996. ISBN: 82-7846-014-0.
4. Den norske redningstjeneste. (1999). Hefte, G-0270 B. Justis- og politidepartementet. Rednings- og beredskapsavdelingen. Rednings- og beredskapsavdelingen. u.s.
5. Administrativ definisjonskatalog for Somatiske sykehus. (1999). 3. utgave, Rapport 4/99. KITH ISBN: 82-7846-058-2.
6. For etablering og drift av interkommunale legevaktordninger. Veileder IS-13/2003. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo 2003.
7. Håndbok for redningstjenesten. (2008). 1. utgave, Høringsutgave. Justis- og politidepartementet.u.s.
8. KoKom Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LV- /AMK-operatører (2002). Bergen.
9. KoKom. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og helseforetak. (2005) Bergen.
10. Medisinsk ordbok. Kåss E (hovedredaktør). 5. utgave. Kunnskapsforlaget, 1998. ISBN 82-573-0765-3.
11. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp.(2005) Utgave 2.1 Den norske legeforening. Forlag Åsmund S. Lærdal. IND 6344.2.1 NO, Stavanger.
12. Medisinsk Operativ Manual (MOM) Versjon 6,(2007) Helse Sunnmøre HF
13. Ohnstad, Bente. Taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet i helse- og sosialsektoren, Gyldendal akademisk, 3. utgave, 1. opplag, Oslo 2003. ISBN 82-05-31498-5.
14. Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan, Beredskapsplan. Helse- og omsorgsdepartementet, I-1123 B. Versjon 1.0 fastsatt 31. januar 2007.
15. Politiets beredskapssystem del I (PBS I) Håndbok i krisehåndtering, ISBN 978 82 92524 49 7, Politidirektoratet 2007.
16. Sosial- og helsedepartementet. St.meld. nr. 43. (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap.
17. Reglement for sambandstjenesten i politiet. (2008). Nivå l - Felles overordnet Politidirektoratet, Oslo.
18. Eckhoff, Torstein, Smith Eivind. (1997). Forvaltningsrett, (s. 223), ISBN: 82-51-83522-4 Oslo.
stik
ko
rd
slis
te
��1
12 Stikkordsliste
AAksjon ................................................... 59Aksjonssamband .................................... 82Akutt- rød respons ................................ 88Akuttmedisinsk beredskap ..................... 77Akuttmedisinsk handlingskjede ......... 14, 5Akuttmedisinsk kjede ........................... 92Akuttundersøkelse ................................ 96Ambulanse ............................................ 49Ambulansekontrollpunkt (AKP) .............70Ambulansepersonell ........................ 53, 70AMK-lege ....................................... 52, 56AMK-operatør ................................ 53, 56Ansvarsprinsippet .................................. 33
BBarnevern ............................................ 104Barneverntjenesten ................................ 28Beredskapsplaner ............................. 32, 40
CCall-out. ................................................ 61
DDebrief .................................................. 62Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB) .............................. 39Dokumentasjon............................... 18, 62Dokumentasjonsplikt ............................ 25Dødsfall ............................ 19, 25, 30, 102
EEgensikkerhet ...................................... 107Ekspedisjonsord .................................... 81
FFagleder Brann (FB) ............................. 73Fagleder Helse (FH) .............................. 73Fagleder Politi (FP) .................................73Fastlegeordning ............................... 25, 46Fonetisk alfabet ..................................... 80
HHastegrad ........................................ 30, 87Haster- gul respons ................................ 88Helse og omsorgsdepartementet (HOD) 35Helsedirektoratet ................................... 35Helseekspressen ..................................... 39
Helseforetak .................................... 18, 48Helseradionettet ........................ 28, 55, 77Helsetilsynet .......................................... 35Hjerneslagbehandling ............................ 95Hjerte ................................................... 95Hovedredningssentralene ....................... 38
IInnringer ............................................... 14Innsatsleder ........................................... 72Interkommunale legevaktordninger ....... 31Internkontroll ................................. 23, 45
JJustis- og politidepartementet ............... 39
KKatastrofer........................... 19, 24, 29, 33Kommunal akuttberedskap.................... 22Kommunehelsetjenesten .................. 35, 46Kommuneoverlegen .............................. 50Krybbedød ..................................... 30,103 LLeder ambulanse (L-AMB) .................... 74Leder samleplass .................................... 70Legevaktslegen ....................................... 51Leteaksjoner ........................................ 101Likhetsprinsippet................................... 33Lokal AMK ................................... 49, 106Lokal redningssentral (LRS) .................. 40Luftambulanse................................. 26, 49LV-operatør ........................................... 51Lydlogg ................................................. 62
MMedisinsk operativ manual(MOM) ....... 90Medisinsk operatør .......................... 53, 57Medisinsk systemansvarlig ..................... 52
NNorsk indeks for medisinsk nødhjelp .................................... 47, 89 ,30Nærhetsprinsippet ................................. 33Nødetater ...................... 22, 27, 31, 32, 38Nødnett ................................................ 84
stik
ko
rd
slis
te
��2
OOperativ leder Helse .............................. 74Opplysningsplikten ......................... 28, 99Opplysningsretten ........................... 28, 99
PPersonvern ....................................... 28, 99Pleie og omsorgstjenesten ...................... 48Politi ................................. 42, 64, 68, 100Prosedyrer ....................................... 22, 23Psykiatri .............................................. 104Psykisk helsevern ............................. 20, 29Pustevansker .......................................... 96
RR-AMK ......................................... 49, 106Radio-betjenings overdrag (RBO) ......... 77Radiodisiplin ......................................... 79Radiosamband................................. 28, 78Redningsalarm ...................................... 67Redningstjenesten ................................. 39Refleksvest ..............................................71Regionale helseforetakene .......... 17, 22, 36Rekvirering ............................................ 90Ressurskoordinator .......................... 53, 57Resuscitering ......................................... 93ROS analyser ......................................... 33
SSambandsprosedyrer .............................. 78Samhandling ......................................... 59Sikkerhetsalarm ............................. 83, 107Sluttord ................................................. 79Spesialisthelsetjenesten .................... 36, 48Statusmeldinger ..................................... 82Systembetjeningsapparat (SB-apparat) .. 77
TTaleforvrenger ....................................... 78Taleteknikk ........................................... 79Taushetsplikten ......................... 27, 28, 99Tekniske funksjonskrav ......................... 23Telefonråd ....................................... 89, 30Tidsbegrepene ....................................... 63Traumebehandling ................................ 95Trippelvarsling ....................................... 67Tverretatlig.................................... 64, 100
UUtalarmering ......................................... 61Utrykningsteam .................................... 32
VVanlig- grønn respons ............................ 88
![NITO 2 Sidsel Tveiten [Kompatibilitetsmodus] · mestringsopplevelse å få reflektere rundt reelle situasjoner er positivt for læring kontinuerlige tilbakemeldinger, utfordringer](https://img.pdfslide.tips/doc/110x75/5e46993d3836767f19553b8e/nito-2-sidsel-tveiten-kompatibilitetsmodus-mestringsopplevelse-f-reflektere.jpg)
