1

Hva er god veiledning i praktiske studier?Nasjonal samling for bioingeniører

Vika Atrium 13/11-2017

1. Professor Sidsel Tveiten, Høgskolen i Oslo og Akershus

1

Veiledning

Et vidt, mye brukt og lite definert begrep (Tveiten, 2006 og 2013 og NIFU 14/2013)

2

2

Veiledning er så mangt…

Veiledning på ulike arenaer (oppgaver, praksis)

Veiledning av studenter, fagpersoner, medarbeidere, pasienter og pårørende

Veiledning i gruppe og individuelt

TPS veiledning

Planlagt og integrert veiledning

3

Praksisstudier (ekstern, veiledet praksis) Sentral del av utdanningene for helsepersonell (ca

15 stp i bioing utd)

Tilsikter å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og trene på reelle arbeidssituasjoner for å forberede mest mulig til yrket

Forener teori og praksis

Økende erkjennelse av at god veiledning er sentralt for oppnåelse av læringsutbytter og dermed god profesjonsutdanning (NIFU 16/2014 og UHR 2017)

MeldSt. 13 (2011-2012): behov for å forbedre kompetansen til å veilede studenter

UHR (2016): Kriterier og indikatorer for kvalitet i praksisstudier (Rapport)

4

3

UHR: Forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet (2016)

Forpliktende samarbeid mellom partene (student, høgskole og praksisfelt)

Krav til veileders kompetanse

Øke status for praksisveiledning

Kombinerte stillinger

Nye praksismodeller

Økt satsning på utdanningsforskning

5

Og, UHR juni 2017:

Forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning

Gjelder alle utdanninger

10 stp veiledningskompetanse som et minimum for praksisveiledere

Høringsfrist oktober 2017…

6

4

Forutsetninger for god veiledning handler bl.a. om

Veileders kompetanse; faglig, pedagogisk, relasjonell, veilednings-, kulturell,vitenskapelig (KBP), tverrprofesjonell samarbeids- og personlig kompetanse

Organisering

Samarbeid høgskole – praksisfelt

Innhold

Form (metoder)

7

Veilederen har stor betydning

Veileders kompetanse varierer (NIFU 14/2013)

Veilederkompetansen må fokuseres og forbedres (Meld St 13 (2011-2012)

Veileder må ha kompetanse i eget fag, veiledning, relasjonskompetanse og vitenskapelig kompetanse, KBP (UHR, 2016 og 2017)

Veileder må ha kompetanse til tverrfaglig samarbeid (jf. Meld St 26 (2014-2015; Samhandlingsreformen)

Veileders motivasjon for veiledning

Veileders stabilitet og kontinuitet

Veileder som rollemodell

8

5

Forskning viser

Psykososiale faktorer (være velkommen, inkludering i fellesskapet, sosialisering) viktig for læring i praksis (Kilcullen, 2007; Levett- Jones, m. fl., 2007 og 2009)

Veilederen viktig for opplevelse av integrering (Haugan, m. fl., 2012; Huges og Fraser, 2011)

9

Videre…

Studier av studenters meninger viser:

å bli sett og hørt har betydning for egen læring, likedan forutsigbarhet og mestringsopplevelse

å få reflektere rundt reelle situasjoner er positivt for læring

kontinuerlige tilbakemeldinger, utfordringer som passer til kompetansen og å arbeide kunnskapsbasert sammen med veileder var viktig (Holmsen, 2010: Kilcullen, 2007; Levett Jones m.fl., 2007 og 2009)

10

6

Og en studie av veilederes syn og erfaringer viser… 65% opplever at det er krevende å ivareta kompleksiteten

i veilederrollen

61% opplever at det er utfordrende å ivareta behovet for veiledningskompetanse

6% ønsker å være veileder

94% sier at studentveiledning er en motivasjonsfaktor

85% oppgir personlig utbytte av å være veileder

99% sier de hjelper studenter til å se sammenheng mellom teori og praksis

90% oppgir at de reflekterer over faglige og etiske dtemasammen med studentene

45% oppgir manglende støtte og anerkjennelse for jobben som veileder fra leder og kolleger (Møreforskning og Høgskolen i Molde, rapport nr. 1514)

11

Og dårlig veiledning når…

Utålmodig veileder

Veiledere med for høye forventninger

Veiledere som gir svaret selv uten å gi studenten mulighet til å svare (Elcigil og Sari, 2008; Huges og Fraser, 2011; Kilcullen, 2007; LevettJones m. fl., 2009)

12

7

Mens…

God organisering og planlegging er av stor betydning for opplevelse av trygghet (Holmsen, 2010)

Tilstrekkelig tid til refleksjon og veiledning har stor betydning (Søderhamn, 2013)

Relasjonen mellom veileder og student har stor betydning (Løvlie Scibbye, 2002)

Altså – forutsetningene er ofte i fokus, MEN HVA ER GOD VEILEDNING per se?

13

KIV-studien (pågående, ikke publisert)

Studenter: relasjon, forventningsavklaring og refleksivitet

Ledere: Akseptert skvis?

Praksisveiledere: Mange utfordringer (tid, støtte, kompetanse)

Lærere: Sprikende oppfatninger, prioriteringer og vektlegging

14

8

Undring etter KIV

Studentens eget ansvar??

15

Hvordan er en typisk veiledningssituasjon for bioingeniørstudenter?

Veileder gjør analyser og prosedyrer og studenten observerer?

Veileder og student gjør prosedyrer og analyser sammen?

Studenten utfører og veileder observerer?

Samtaler?

Planlagt eller integrert veiledning?

Ikke en definert veileder, men ”alle” er veiledere? Hvem har hovedansvar for å ”trekke sammen trådene”?

Tid avsatt til samtaler med studenten?16

9

Hva er utfordringer i veiledning av bioingeniørstudenter?

Korte møter?

Lite tid?

Mange veiledere på hver student?

Prosedyrefokus?

17

Hva er læring? Noen spørsmål til ettertanke…

Å lære er å oppdage…

Hva er deres læringssyn?

Hvordan tror dere studenter lærer best?

Hvordan lærer dere selv best?18

10

Noen grenseområder når det gjelder veiledning

Informasjon

Undervisning

Instruksjon

Mentoring

Coaching

Rådgivning

Veiledning…

19

En definisjon av veiledning

Veiledning er en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess rettet mot å styrke studentens mestringskompetanse gjennom en dialog basert på humanistiske verdier og kunnskap (Tveiten, S., 2006)

20

11

Hva innebærer denne definisjonen?

Istandsettingsprosess Formell… Relasjonell Pedagogisk Styrke Mestringskompetanse Dialog Humanistiske verdier Kunnskap

21

Så, hovedelementer i god veiledning:

Strukturert prosess (FISKEN)

Møte studenten der han/hun er

Fag og relasjon fokuseres

Dialog (refleksivitet, likeverd, respekt, økt felles forståelse av studentens anliggende)

Lytting, nivåer av lytting

22

12

Faser og struktur i veiledning ”FISKEN” (Første møte og hvert møte deretter)

Forberedelsesfase

Oppstartfase/bli kjent fase/ kontraktfase, relasjon, samarbeid og trivsel)

Arbeidsfase

Avslutningsfase

Refleksjonsfase

Planlagt vs integrert veiledning…

Må justeres og tilpasses i fht hvem man veileder og konteksten…

Førveiledning – veiledning i situasjonen (hands on) og etterveiledning

23

Planleggingsfasen

Fagplan (mål og innhold i praksis)

Forberedthet (teori og litteratur)

Praktisk tilrettelegging (når, hvor, hvem)

Egne forventninger til å ha student og egen veilederkompetanse (hva er veiledning?)

Studentens 1.dag

Forventninger til studenten, til lærer?

Hva kan planlegges når man veileder studenter?

Kollegers rolle? Hvordan samarbeide om veiledningen?

24

13

Oppstartfasen

Bli kjent

Forventningsavklaring

Plan for praksis

Ansvarsavklaring, rolleavklaring

Veiledningsgrunnlag eller måldokument og LUB

Kontrakt skriftlig eller muntlig

25

Arbeidsfasen

Planlagt og integrert veiledning

Førveiledning

I situasjonen veiledning

Etterveiledning

Spørsmål

Dialog (jfr. definisjonen)

Logg

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Varsel om ikke bestått og skikkethetsvurdering

Samarbeid med høgskolens/universitetets lærer

Og, hva med pasienter? Rolle?

26

14

Avslutningsfasen

Hva har studenten lært?

Hvordan har studenten hatt det?

Samarbeid?

Tips til veileder?

Evaluering og vurdering og veiledning er tre sider av samme sak…studenten skal komme videre, likedan veilederen…Jfr. vurdering i læring…

27

Refleksjonen fortsetter…

Når veiledningen er avsluttet fortsetter refleksjonen for alle parter…

28

15

Planlagt veiledning med studenter

Før-veiledning

I situasjonen veiledning, eller her- og nå- veiledning (bruker tilstede), hands on veiledning

Etterveiledning

Hva er innholdet i fasene i deres kontekst?

29

Integrert veiledning

Kanskje det som i størst grad skjer i praksis?

Vi veileder mens vi ”gjør alt det andre”…

Fordeler?

Ulemper?

30

16

Hvordan veilede?

Dialogen er hovedformen

Hva er en dialog?

Hva er en monolog?

Hva kjennetegner en dialog?

Hva er hensikten med dialogen?

Begges banehalvdel må lyses opp…

Spørsmål

Lytting

Refleksjon på ulike nivå

31

Veiledningsgrunnlag

Studentene utarbeider ofte et veiledningsgrunnlag som del av universitetets/høgskolens opplegg for praksis

Hva er et veiledningsgrunnlag? Varierer fra institusjon til institusjon og student til student…

Sier vanligvis noe om hvem studenten er, faglig ståsted, egne mål og tanker om hvordan praksisperioden skal bli…(plan…)

32

17

Gode spørsmål

Hv- spørsmål

Åpne spørsmål

Et spørsmål av gangen

De beste spørsmålene er de selv ikke veileder vet svaret på…

Spørsmål…og oppfølgingsspørsmål

OBS- ikke forhør, ikke BARE spørsmål…dialog…

33

Eksempler på spørsmål i første samtale

Om studentene har skrevet veiledningsgrunnlag kan det være bevisstgjørende å få spørsmål til dette…eller å bli bedt om utdyping av noe fra veiledningsgrunnlaget…

Hvordan er det å være her?

Hvilke forventninger har du til praksisperioden/denne dagen, timen, til meg som veileder, til deg selv?

Hva har du tenkt å bidra med?

Hvordan tenker du at veiledningen skal foregå?

Hva er det du syns du er god til?

Hva trenger du å videreutvikle?

Hvilke læresituasjoner ønsker du?

Er det noe spesielt du syns jeg/vi skal vite om deg?

Hvordan syns du denne samtalen har vært?

34

18

Eksempler på spørsmål i arbeidsfasen Hva trenger du veiledning på i dag? (før

læresituasjonen…)

Hva har du erfart? (etter læresituasjonen…)

Hva tenker du om erfaringene i dag?

Hva har du oppdaget?

Hva mestrer du?

Hva trenger du å videreutvikle?

Hvordan kan du komme videre? (Plan? Hva tenker du jeg kan bidra med?)

Hvordan syns du at du samarbeider med pasientene/brukerne?

Hvordan syns du vi to samarbeider?

Hva trenger du nå?35

Spørsmål som refleksjon over en praksissituasjon (med bruker tilstede, blodgiver, for eksempel) Hva skjedde i denne situasjonen?

Hvordan var det for deg?

Hvordan tror du dette var for brukeren?

Hva gjorde du?

Hvorfor gjorde du dette? (Får frem verdier og faglige begrunnelser)

Hva fra teori og forskning kan du knytte dette til?

Hvilke kunnskaper begrunner du handlingene og holdningene dine med?

Hva er din forståelse av situasjonen?

Hva er du fornøyd med?

Hva kunne du evt. gjort annerledes eller i tillegg?

Hva lærte du av dette?

36

19

Fortsettelse…

Hvilke holdninger lå til grunn for dine handlinger?

Hva lærte du?

Hvordan kan du videreutvikle din kompetanse?

Hvordan kan du bruke det du har lært i denne situasjonen videre?

I hvilke situasjoner tenker du at denne kunnskapen kan brukes?

Hva i teorien du har lest kan det du har erfart i dag knyttes til?

Hvilken forskning har relevans?

Hvordan har du det nå?

Hvordan skal vi arbeide videre sammen nå?

37

Og…når læresituasjonen er analysearbeid

Hva er din forståelse av begrunnelsen for denne analysen?

Hvilklen rolle vil du selv ha nå?

Hvilken rolle vil du jeg (veileder) skal ha?

Hva skal jeg observere og hvorfor?

Hva mener du er særlig viktig i analysen?

Hva syns du at du mestret?

Hva trenger du mer øvelse i?

Hvordan kan du videreutvikle deg etter dette?

38

20

Forslag til spørsmål i sluttsamtalen (praksisperiodens slutt…)

Hvordan har du hatt det her?

Hva har du lært?

Hvis du skal trekke frem tre ting du syns har vært bra, hva er det?

Og, tre ting du gjerne ville hatt annerledes, hva er det?

Hva syns du jeg /vi som veiledere kan gjøre annerledes?

Hvordan kan du bruke det du har lært her videre?

Hvordan videreutvikle deg etter dette?39

Refleksjonsspørsmål

Beskriv hva som har skjedd og hva du har gjort (Deskriptiv refleksjon)

Hvordan kan du forstå dette? Hva fra teori og forskning kan dette ses i lys av?(Dialogisk refleksjon)

Hva kunne du gjort annerledes? Hva hadde skjedd da? Hva er fordeler og ulemper? Hva vil du gjøre neste gang? (Kritisk refleksjon)

Hvilke etiske problemstillinger eller utfordringer ser du i dette ? Hvordan vurderer du situasjonen etisk? Evt. modeller for etisk refleksjon, f. eks, 4 prinsippetikken…(Etisk refleksjon)

40

21

Mulig for dere???

Velg det som passer!

Velg elementer!

Tenk nytt?

Hovedpoeng:

Relasjon, struktur (fisk),dialog og refleksjon!!

41

Veilederrollen

Summen av forventningene som rettes mot oss i en gitt situasjon…

Mange roller samtidig – hvilke har dere?

Rollene påvirker hverandre…

42

22

Takk for oppmerksomheten!

43

Litteratur

Elcigil, A. og Sari, H.Y. (2008). Students’ opinions and expectations of effective nursingclinical mentors. Journal of Nursing Education, 47 (3), 118-123.

Haugan, G., Aigeltinger, E. og Sørlie, V. (2012). Relasjonen til veilederen betyr mye for sykepleiestudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning, 7(2) 152-158.

Holmsen, T.L. (2010). Hva påvirker sykepleiestudenters trygghet og læring i klinisk praksis? Vård i Norden, 30 (1), 24-28.

Hughes, A. og Fraser, D.M. (2011). ”There are guiding hands and there are controllinghands”. Student midwives’ experience of mentorship in the UK. Midwifery, 27 (4), 477-483.

Kilcullen, N.M. (2007). Said Another Way. The impact of Mentorship on ClinicalLearning. Nursing Forum, 42 (2), 95-104.

Levett Jones, T. m. fl. (2007). Belongingness: A montage of nursing students’ stories oftheir clinical placement experiences. Contemporary Nurse, 24 (2), 162-174.

Levett Jones, T. m. fl. (2009). Staff-student relationships and their impact on nursingstudents’ belongingsness and learning. Journal of Advanced Nursing, 65 (2), 316-324.

Løvlie Schibbye, A.L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitesforlaget.

Møreforskning og Høgskolen i Molde (2015). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjenesten. Møreforskning og Høgskolen i Molde. Rapport

Tveiten, S. (2013) Veiledning, mer enn ord…Bergen: Fagbokforlaget. Tveiten, S. (2006) The public health nurses’ client supervision. Doctoral thesis.

Med.fakultet, Universitetet i Oslo.

44

23

Off. publ.

Meld St 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis

NIFU Rapport 14/2013 Kvalitet i praksis

NIFU Rapport 16/2014 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

UHR (2013). Prosjektplan ”Praksisprosjektet” Et nasjonalt utviklingsprosjekt. http://www.uhr.no/documents/Prosjektplan-Praksisprosjektet juni 2014.

UHR (2010). Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Rapport fra UHRs kartleggingsundersøkelse av ekster, veiledet praksis som en del av studieforløpet for 115 helse- og sosialfagligutdanninger. http://www.uhr.no/documents/ny kortv.m.forside.

UHR (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet

Meld St 26 (2014-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste

Samhandlingsreformen

UHR (2017) Forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning, høringsnotat

45