Forside- flyfoto: William Mikkelsen...• Næringsutvikling og verdiskaping Planen er utarbeidet i henhold til ny plan- og bygningslov, med ny fargepalett på plankartet og med bruk

1

Forside- flyfoto: William Mikkelsen

Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013

3

Forord

Ved oppstart av denne kommuneplanrulleringen var det ønske om en lett rullering med spissing av

målformuleringer og mindre justeringer av arealformål. Interessen for og innspillene til planarbeidet var

imidlertid massive og resulterte i et stort og omfattende planarbeid. Den endelige planen er et godt

kompromiss mellom nasjonale føringer, lokale private og næringsmessige interesser samt de

politiske partiers prioriteringer. Planen, som er vårt viktigste styringsverktøy, har fått en grundig og

bred behandling. Jeg er viss på at vi nå har et resultat som legger gode mål og rammer for

Frognsamfunnet inn i framtiden.

Frogn kommune satser på følgende fire samfunnsområder kommende periode:

• Klima og energi – redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser

• Livskvalitet og folkehelse

• Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer

• Næringsutvikling og verdiskaping

Planen er utarbeidet i henhold til ny plan- og bygningslov, med ny fargepalett på plankartet og med

bruk av nye virkemidler. Noen av de viktigste endringene i arealdelen er innføring av hensynssoner,

både for marka og sentrumsnære områder – med områdeplaner for sentrumsområdene som et

sentralt grep. Gjennom føringer for områdeplaner på Seiersten, Ullerud og Dyrløkke-Holter blir også

de vedtatte satsingene konkretisert. Detaljerte traséer for de nye tverrveiene mellom Åsveien og

Vestbyveien, og videre til Skiphelle vil avklares gjennom områdeplaner for Kolstad og Odalen. Videre

utvikling av Nordre Frogn vil avklares gjennom en egen kommunedelplan, mens arbeid med

områdeplan for Gamle Drøbak allerede er godt i gang.

Takk til administrasjon og saksbehandlere for solid arbeid og god tilrettelegging for den politiske

behandlingen av saken. Jeg er imponert over de folkevalgte som har håndtert en lang prosess og stor

saksmengde på en særdeles god måte.

Med denne planen vil Frogn fortsette å være et flott sted å bo, jobbe og feriere!

Thore Vestby Ordfører

Kommuneplan for Frogn 2013 - 2025

4

Innhold:

Innledning ............................................................................................................................................... 7

1. Hva bruker vi kommuneplanen til? ............................................................................................. 7

2. Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen? ....................................................... 7

3. Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng?........................................................ 7

4. Tema som er behandlet i planprosessen ................................................................................... 8

5. Planens oppbygning, leseveiledning .......................................................................................... 8

6. Grunnleggende verdier ................................................................................................................ 8

7. Dialog og medvirkning ................................................................................................................. 9

Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen .................................................................. 10

1. Hvor er vi og hvor vil vi? ............................................................................................................ 10

2. Frogn i et regionalt perspektiv .................................................................................................. 10

3. Befolkningsutvikling og boligutvikling ..................................................................................... 12

4. Samfunnssikkerhet og beredskap ............................................................................................ 16

5. Fire satsingsområder mot 2025 ................................................................................................. 18

5.1. Klima og energi ...................................................................................................................... 18

5.2. Livskvalitet og folkehelse ....................................................................................................... 20

5.3. Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø .......................................................................................... 24

5.4. Næringsutvikling .................................................................................................................... 28

Del 2. Utfordringer og mål for tjenesteutvikling ............................................................................... 31

1. Oppvekst og (opp)læring ........................................................................................................... 31

2. Helse og omsorg ......................................................................................................................... 34

3. Kirke-, kultur, idrett og friluftsliv ............................................................................................... 38

4. Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk..................................................................................... 41

5. Økonomi ...................................................................................................................................... 43

Del 3. Arealforvaltning/arealutvikling ................................................................................................ 46

1. Prinsipper for utbygging og bevaring ...................................................................................... 46

1.1 Stedsutvikling .............................................................................................................................. 46

1.2 Bebyggelsesstruktur – bolig, næring, offentlige funksjoner ........................................................ 47

1.3 Transportstruktur ......................................................................................................................... 49

2. Boligbehov .................................................................................................................................. 50

2.1 Verktøy for ønsket boligpolitikk ................................................................................................... 50

3. Forvaltning og utvikling av ulike arealverdier ......................................................................... 52

3.1 Marka og de verdifulle 100 m skogene ....................................................................................... 52

3.2 Naturvern og biologisk mangfold ................................................................................................ 53

3.3 Kulturminner, kulturmiljø og landskap ......................................................................................... 54

3.4 Dyrka mark .................................................................................................................................. 55

3.5 Kystsone ...................................................................................................................................... 55


5

3.6 Fritidsbebyggelse ........................................................................................................................ 55

3.7 Konvertering fra hytter til bolig .................................................................................................... 57

4. Tettstedsutvikling i Nordre Frogn ............................................................................................ 58

Kommunedelplan for Nordre Frogn................................................................................................... 58

5. Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn ..................................................................................... 60

5.1 Gamle Drøbak ............................................................................................................................. 60

5.2 Kopåsområdet ............................................................................................................................. 60

5.3 Seiersten – Ullerudsletta – Dyrløkke-Holter ................................................................................ 61

5.4 Tverrvei Odalen (Kolstad-Skiphelle) og tilgrensende områder ................................................... 63

6. Arealplankart – kommuneplankart og markaplankart ............................................................. 65

7. Planbestemmelser og retningslinjer ......................................................................................... 67

Generelle bestemmelser ................................................................................................................... 69

Bestemmelser til arealformål ............................................................................................................. 83

Bestemmelser til hensynssoner ........................................................................................................ 87

Retningslinjer til hensynssoner ......................................................................................................... 93

9. Vedlegg – kart som viser de ulike hensynssoner ................................................................... 95

A. SIKRINGSSONER – i hht. planbestemmelse § 21 ................................................................... 95

B. STØYSONER – i hht. planbestemmelse § 22-1 og 2................................................................ 96

C. FARESONER – i hht. planbestemmelse § 23 ....................................................................... 97

D. INFRASTRUKTURSONER (Rekkefølgekrav for infrastruktur) – i hht. planbest. § 24 .......... 98

E. GJENNOMFØRINGSSONER (Krav om felles planlegging, områdeplan og

detaljreguleringsplan) – i hht. planbestemmelse § 26-1 og 2 ................................................ 99

F. GJENNOMFØRINGSSONER OMFORMING/FORNYING (Krav til utbyggingsavtale)

– i hht. planbestemmelse § 26-3 .......................................................................................... 100

G. NATUR (Båndlegging etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven og annet lovverk (viltlov))

– i hht. planbestemmelse § 25-1 og 3 .................................................................................. 101

H. KULTUR (Båndlegging etter lov om kulturminnevern og Sone med særlige hensyn -

bevaring av kulturmiljø) – i hht. planbestemmelse §§ 25-2 og 27-1 .................................... 102

I. LANDSKAP (Sone med særlige hensyn - bevaring av landskap) – i hht. planbest.§ 27-2 . 103

J. LANDBRUK (Sone med særlige hensyn - bevaring av jordbruk) – i hht. planbest. § 27-3 . 104


6


7

Innledning

1. Hva bruker vi kommuneplanen til?

Kommunens oppgaver er i følge Plan og bygningsloven § 3-1 blant annet følgende:

• gi mål for fysisk, miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell utvikling

• avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, angi hvordan oppgavene skal løses

• sikre jordressurser, kvaliteter i landskapet, vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

• legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling

• sikre gode bomiljøer, gode oppvekst- og levekår

• fremme befolkningens helse, motvirke helseforskjeller, forebygge kriminalitet

• ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport

• fremme samfunnssikkerhet

For kommunen er kommuneplanen det overordnede styringsverktøyet som skal bidra til å løse disse

oppgavene. Det handler om å se helhet, løfte blikket og tenke langsiktig.

2. Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen?

• Planen skal medvirke til å fremme en bærekraftig utvikling av kommunen og i regionen,

miljømessig, økonomisk, sosialt og kulturelt.

• Planprosessen skal bidra til borgerdeltakelse, debatt og helhetlig forståelse av viktige

beslutninger og konsekvenser for lokalsamfunnsutviklingen.

• Planen skal være et verktøy for utvikling og styring. Den må ha gjennomslagskraft i seinere

beslutninger. Derfor må den være solid forankret politisk og administrativt, og tydelig

samordnet i mål/strategier, arealforvaltning og økonomistyring.

3. Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng?

Frogn kommune er:

• lokalsamfunnet Frogn kommune; alle kommunens innbyggere, virksomheter og

organisasjoner, historiske og kulturelle uttrykk m.m. og samhandlingen mellom alt dette

• organisasjonen Frogn kommune; de folkevalgte politikere som beslutter og som arbeidsgiver,

og administrasjonen som skal utrede og gjennomføre politikken.

• arealet Frogn kommune; et avgrenset land- og sjøareal ved Oslofjorden.

Organisasjonen Frogn kommune har 3 ulike oppgaver:

• å yte tjenester overfor lokalsamfunnets innbyggere.

• ta beslutninger i henhold til kommunens egne mål og en rekke regionale og nasjonale mål og

lovverk.

• den er én blant mange viktige aktører på alle de arenaer der lokalsamfunnets utvikling og

fremtid skapes.


8

Det ligger begrensninger i kommuneorganisasjonens egne virkemidler til å styre en ønsket utvikling i

lokalsamfunnet. Men gjennom planprosesser er det mulig å klargjøre viktige drivkrefter i

samfunnsutviklingen og peke ut områder der kommunal innsats er strategisk viktig og der kommunen

har virkemidler for å legge til rette for ønsket utvikling.

4. Tema som er behandlet i planprosessen

I tråd med planprogrammet inngår følgende tema i planarbeidet:

Drøbaks rolle i en regional sammenheng, Øst- vest- strategi

Stedsutvikling Drøbak, herunder boligstruktur, infrastruktur, næring, og offentlige funksjoner

Stedsutvikling Dal

Planstatus for Gylteåsen

Næringsutvikling

Livskvalitet og folkehelse

5. Planens oppbygning, leseveiledning

Kommuneplanen er inndelt i tre deler: Første del tar opp noen overordnete utviklingstrekk og

utfordringer som kan være betydningsfulle for utviklingen av Frogn. Planen har mål for dialog og

medvirkning, befolkningsutvikling, Frogns rolle i regional utvikling og for samfunnssikkerhet og

beredskap.

På bakgrunn av hovedutfordringer og tema for rulleringen har planen fire grunnpilarer eller

satsningsområder. Disse er 1. Klima og energi. 2. Livskvalitet og folkehelse, 3. Stedsutvikling, bo - og

nærmiljø, 4. Næringsutvikling og verdiskaping.

Del to inneholder mål for tjenesteutvikling i Frogn kommune basert på samfunnsutfordringer og

rammebetingelser. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er viktig for å oppnå ønskede resultater og

presenteres i del to.

Del tre er arealdelen, med strategier, kart og bestemmelser som avtrykk av samfunnsdelens mål for

klima, livskvalitet og folkehelse, stedsutvikling, næringsutvikling, og tjenesteutvikling.

Handlingsprogrammet som rulleres årlig vil følge opp mål gjennom utforming av strategier og

prioritering av tiltak.

6. Grunnleggende verdier

Profesjonalitet, raushet, engasjement og respekt er Frogn kommunes verdier som ligger til grunn i

kommuneplanen og i samtlige av kommuneorganisasjonens virksomheter.


9

7. Dialog og medvirkning

Mål

Frogn kommune har en aktiv dialog med sine omgivelser basert på åpenhet

Frogn kommune bygger godt omdømme og organisasjonskultur som er i tråd med kommunens

verdier

Informasjonen fra kommunen er tilgjengelig, samordnet og fremstår som helhetlig

Frogn kommune har god intern informasjonsflyt og kunnskapsdeling på tvers av enheter og

avdelinger

Frogn kommune legger til rette for et godt forhold til mediene

I et velfungerende lokalsamfunn bør flest mulig borgere delta aktivt i samfunnsdebatter og i

samfunnsbyggende prosesser. Det må derfor være tilgjengelige debattarenaer og gode

kommunikasjonskanaler mellom kommuneorganisasjonen, folkevalgte, borgere og

samarbeidspartnere. Barn og ungdom må spesielt stimuleres til demokratiforståelse og deltakelse.

Frogn kommune skal sørge for at borgerne vet hvor de kan henvende seg for å få informasjon om sine

rettigheter, plikter og muligheter. Kommunens virksomheter skal sørge for at all informasjon er

tilgjengelig og forståelig. Det skal gå tydelig fram hvem som er avsenderen og at det kan gis

nødvendig veiledning og hjelp.

Borgerne skal også informeres om opplegg og status for politiske prosesser, slik at de forstår hvordan

de eventuelt kan påvirke saken. Dette gjelder særlig høringer og hva et høringssvar fra publikum bør

inneholde. Frogn kommune har derfor en egen strategi1 for å sikre helhet og sammenheng i

kommunens informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Strategien definerer mål, prinsipper og legger

forutsetningene for kommunikasjonsarbeidet. Den skal bidra til at kommunikasjon brukes som et

virkemiddel for at kommunen når sine øvrige mål.

Alle ansatte og folkevalgte er ”ambassadører” for Frogn kommune. Hvordan en borger oppfatter den

enkelte og jobben/vervet som utføres, enten direkte, via andre eller i mediene, vil utgjøre kommunens

omdømme. Alle har derfor et ansvar for at kommunens omdømme er best mulig.

1 Se Frogn kommunes kommunikasjonsstrategi 2009.


10

Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen

1. Hvor er vi og hvor vil vi?

»Å forutsi utviklingen betyr å kunne gripe det som er sannsynlig, men ikke så synlig. Utviklingstrender

er ikke låst fast som naturlover, og å påpeke dem kan være med på å snu dem». 2 Når vi prøver å se

for oss samfunnet i fremtiden og legge planer for en ønsket retning for Frogn, er det først og fremst ut i

fra en diskusjon av nåtiden og hvordan vi opplever situasjonen, det tidstypiske, muligheter og

utfordringer. Når det er usikkert hvor vi ender, blir det svært viktig å diskutere hvor vi vil. Dette bruker

vi kommuneplanprosessen til.

Det er trekk ved samfunnsutviklingen generelt som lokalsamfunnet Frogn skal forholde seg til. Det er

også trekk ved lokalsamfunnet Frogn som er unike og som er av betydning for Frognsamfunnet og

kommunens veivalg. Endringer i befolkningsstrukturen gir for eksempel endring i boligbehov og

boliglokalisering. Endringer i alderssammensetning og helseforhold på samfunnsnivå, gir endring i

tjenestebehovet, økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid, behov for nye sosiale møteplasser og

tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. Nye kunnskapskrav og mestringskrav i samfunnet gir

utfordringer for barn og unge og for oppveksttjenestene. Nedenfor beskrives noen utviklingstrekk som

kan være viktige for Frogns strategiske veivalg, prioriteringer og tjenesteutvikling fremover.

2. Frogn i et regionalt perspektiv

Mål

Frogn kommune deltar aktivt i regionale utviklingsprosesser for å nå felles regionale mål og

Frogns mål for lokalsamfunnet

Drøbak er etablert som regionens kultur- og badeby i nært samspill med Oscarsborg

Frogn kommune er en pådriver for god kommunikasjon, vest mot Drammen, nord mot

Nesodden, øst til Ås og Ski, samt sjøveien til Oslo.

Frogn kommune er på mange måter sterkt forbundet med Follokommunene og hele Osloregionen for

øvrig. Vi deler boligmarked, arbeidsmarked, handelsmarked, utdanningsinstitusjoner, grønnstruktur

(korridorer), turist- og friluftsområder. Vi er avhengig av god kommunikasjon over kommunegrensene.

Det er de senere årene tatt flere initiativ for et tettere regionalt samarbeid i Follo og Osloregionen.

Areal og transportplanlegging og utfordringer knyttet til miljø og klima står sentralt i det regionale

samarbeidet.

Gjennom Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen fra 2008 er en såkalt flerkjernet

senterstruktur valgt for å bygge opp om en effektiv kollektivtransport, begrense inngrep i

grøntområder/friluftsområder og landbruksarealer, og skape robuste byer og tettsteder som på sikt kan

bidra til bedre balanse mellom boliger og arbeidsplasser i ulike deler av regionen.

2 Frønes, Ivar (2000): På sporet av den nye tid


11

Flerkjerneutvikling innebærer at veksten som hovedregel skal skje innenfor eksisterende byggesone i

form av innfylling og gjenbruk av arealer. En viktig forutsetning for å lykkes med en flerkjernestruktur

er at byer og tettsteder bindes sammen med en velfungerende infrastruktur. Ryggraden i dette er rask

skinnegående kollektivtransport og et veisystem med god framkommelighet for buss.

Frogn kommune har sluttet seg til mål og hovedprinsipper som er lagt til grunn for videre

plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og

bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen til resten

av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport.

Veksten i regionen, særlig på grunn av innflytting til Osloregionen, er en sterk drivkraft for Frogns

fremtidige utvikling. Det legges til grunn en vekst på ca. 35000 (27 %) frem mot 2030 i Follo3. Veksten

i regionen utfordrer Frogn til å gjøre enda mer overveide valg for utviklingsretninger og hvilke kvaliteter

og egenarter som skal bygges videre på. Vekst i regionen gir press på arealer, infrastruktur og den gir

transportutfordringer. Veksten, med både bolig og næringsetableringer, vil gi større mobilitet, flere

reisende på kryss og tvers i regionen. Veksten i regionen vil trolig gi enda mer press på boligmarkedet

i Drøbak fordi beliggenheten er så attraktiv. Veksten vil bidra til økt etterspørsel etter rekreasjon, natur-

og kulturopplevelser.

Frogn kommune vil også i fremtiden være attraktivt som bosted og som fritidsreisemål for hele

regionen, dersom det legges til rette for det. Flere og sterkere motorer i næringslivet i Follo, særlig

knyttet til UMB i Ås og ”handelsbyen” Ski vil gi ringvirkninger og et potensiale for knoppskyting av nye

bedrifter og dermed økt arbeidsplassdekning også i Frogn. En større satsning på arbeidsplasser og

næringsutvikling i Follo gir mulighet for større kollektivsatsning mellom Follokommunene og dermed

mer effektiv kommunikasjon på tvers. Likevel vil Oslo som arbeidsmarkedstyngdepunkt fortsatt gi

utfordringer knyttet til transport.

Som kyst- og turist- kommune har Frogn viktige fellesinteresser med nabokommunen over fjorden.

Samarbeid med Hurum gir muligheter innen stedsutvikling, kystforvaltning og næringsutvikling.

Oslofjordforbindelsen ble ferdigstilt i 2000. Den går fra Vassum-krysset i Frogn kommune til Bjørnstad

i Røyken kommune. Fremfor å ta veien om Oslo, bidrar forbindelsen til å korte ned avstanden fra

Drammen til Vassum med 25 km. Tunnelen gir en tidsbesparelse på ca. 20 minutter (utenom rushtid).

Som følge av forbindelsen har Røyken hatt bolig- og næringsvekst 4.

Pga ulykker i tunellen er det påkrevd å bedre sikkerheten for slippe i gjennom tungtrafikk. Avhengig av

videre gjennomføring av sikkerhetstiltak for tunnelen og fremtidige planer for en fullverdig ring 4, vil

Frogn ha en potensielt god strategisk plassering nær transportaksen på lengre sikt. Med ny tunnel

3 Analyse & Strategi, (2011) Stedsanalyse for Drøbak og omegn s8 4 Lian, Grue, Strand, (2002) Oslofjordforbindelsen – trafikk og regionale virkninger. TØI rapport 554

Kommune

mellom R

arbeidsm

kollektivt

regionen

Røyken,

utrede d

Ruter vil

med båt

3.

Mål

En jevn

årlig i pl

Boligstr

planper

Et styrk

Befolknin

Befolknin

1967 var

topp var

Sterk ve

Dette ga

investeri

Utvikling

Historisk

dermed

5 K2012. R6 Befolknin

plan for Frogn 2

Røyken og D

marked med

trafikkplan 20

n der øst og v

Drøbak, Ås

enne nærme

utrede båttr

vurderes, bå

Befolknin

og balanse

lanperioden

rukturen er m

ioden er leil

et befolknin

ngsvekst i bø

ngsveksten h

r den årlige v

i 1994 og 19

kst på 90-tal

a i første omg

ingsbehov.

gen videre fre

ke data viser

befolkningsv

Ruters strategiskngsprognoser fo

B

2013 - 2025

Drammen ko

vestsiden av

012-2060,5 f

vest er kople

og Ski. Fro

ere.

rafikkens utv

åde rushtidst

ngsutviklin

rt befolknin

n

mangfoldig

ligheter og r

ngsgrunnlag

ølger fra 196

har periodev

veksten på n

995 med ove

llet forsterket

gang kapasit

em mot 2025

at det over t

vekst.6 Follok

ke kollektivtrafikor Folloregionen

efolkningsutvikl

mmer man fr

v fjorden vil b

remmer Rute

et med ny jer

gn kommune

iklingsmuligh

tilbud fra Drø

ng og boli

ngsutvikling

og variert. 8

rekkehus

g ved Dal-Br

62 til 2012

vis vært stor i

nærmere 6,5

er 4 % årlig v

t aldersbølge

tetsprobleme

5

tid er samme

kommunene

kkplan 2012-206– hovedresulta

ingen fa 1962 ti

ra Frogn til D

bli enda mer

er en mulig f

rnbane ”Huru

e støtter den

heter. Frogn

øbak og fritid

igutvikling

med en bef

80 % av nye

revik

i Frogn. Aller

%. I 1983 og

vekst. Da var

ene med sæ

er på skoler o

enheng mello

samarbeide

60. Ruterrapporater. Juni 2012.

il 2012

Drammen på

aktuelt. I Ru

fremtidig sats

umbane”, me

nne strategien

kommune ø

dstilbud til øy

g

folkningsve

e boliger som

r høyest var

g 84 var det

r veksten på

rlig store bar

og infrastrukt

om boligbygg

t om å utarbe

rt 2011:10. VersCowi

25 minutter.

ters strategis

sning på regi

ellom nye ”m

n og Ruters a

nsker at mul

ene i Frogn.

kst på gjenn

m bygges i

veksten i pe

en vekst på

høyeste nivå

rne- og ungd

tur, økte tjen

ging og netto

eide prognos

jon 2.0, 30.6.20

. Felles

ske

ionalt stamne

iljøbyer” som

anbefalinger

lig transportt

nomsnittlig

løpet av

rioden 1966-

noe over 3 %

å i landet.

domskull i en

nestebehov o

oinnflytting, o

ser i 2010 og

011.

12

ett for

m

r om å

ilbud

1,5 %

-1971. I

%. Neste

periode.

og

og

g 2012.

Prognos

vekstford

andre go

påvirker

prognose

boliger d

mellom 1

trendana

grunnlag

Diagram

Nordre F

Folloprogno

7 Viktige fo

finmasket

100 bolige

0

500

1000

1500

2000

sealternativen

deling med s

ode kollektivt

prognoseres

eperioden va

de første fire

1300 og 140

alyser med h

g av disse pr

mmet nedenfo

Frogn

oser 2012, Cow

orutsetninger for

enn SSBs prog

r per år i gjenno

2012

2013

2014

2015

ne er basert

sterkest veks

tilbud.7 Størs

sultatene for

ar høyere i 2

årene og 10

0 innbyggere

henholdsvis m

ognosene an

or viser de tre

wi

r prognosene er

noser. F.eks. er

omsnitt frem mo

2015

2016

2017

2018

Alle

på kommune

st i tettsteden

st bolig- og b

Frogn. Forv

010 enn i 20

00 boliger i gj

e frem mot 2

middels og la

ntar vi en årli

e alternative

r faktorer for dø

r det lagt inn bo

ot 2025. De førs

2018

2019

2020

2021

e aldre

13

enes egne fo

ne ved jernba

befolkningsve

ventningene o

012. Med forv

jennomsnitt p

2025 i Follopr

av nasjonal v

ig vekst på m

prognosene

delighet, fødsle

oligforutsetninge

ste fire årene er

2022

2023

2024

Vedt

orventninger

ane og mer m

ekst forvente

om boligbygg

ventninger o

per år på len

rognosen. D

vekst. Disse v

mellom 0,7- o

e:

No

ha

fer

for

bo

20

20

me

sko

Fo

på

er, boligtilvekst o

er basert på plan

boligtallene som

2025

tatt av Kommun

om boligbyg

moderat veks

s å komme i

ging de først

m bygging a

ngre sikt, vil F

e to alternati

viser en noe

og 1,3 %.

ordre Frogn m

r hatt en stab

rd med å vok

rutsetning om

liger i gjenno

20 og 20 bol

25, vil Dal sk

en fortsatt ha

olekapasitet.

r øvrig vil be

Dal ha likne

og flytting. Follo-

nlagte boliger de

m er lagt inn i gj

nestyret i Frogn

gging og på e

st på steder

Ski og Ås. D

te fire årene

av gjennomsn

Frogn vokse

ivene fra SS

høyere veks

med Dal sko

bil utvikling,

kse. Med en

m bygging av

omsnitt i året

liger årlig fra

kolekrets få e

a romslig

.

efolkningsstru

ende profil so

-prognosen 201

e første årene o

jennomsnitt på

17.06.2013

en

med

Dette

i

nittlig 80

med

B er

st. På

lekrets

men er i

v 6

t frem til

2020-

en vekst

ukturen

om den

12 er mer

og mål om

80 boliger.

Kommune

Befolknin

Som det

over tid.

2001

Alder

Barn og

Folloprogno

barneha

er nå ten

om plass

Frogn ko

vi regne

Erfarings

boligomr

Barneha

og de ha

boligbyg

0

1

11

21

31

41

51

61

71

81

91

plan for Frogn 2

ngsstruktur

t kommer fre

En stor ande

unge i Frogn

oser 2012, Cow

geplass for e

ndensen at b

s for barn ov

ommune har

med full bar

smessig øke

råder er det s

agene på Hee

ar sentral bel

ggingens omf

50 100 150

I

2013 - 2025

m av diagram

el av befolkn

n

wi

ettåringer i 2

barn begynne

ver tre år.

full barneha

rnehagedekn

er etterspørse

størst ettersp

er og Sogstie

liggenhet. På

fang, struktu

200 250

nnbyggere

mmene unde

ningen i 2025

2011

Alder

009 økte ette

er i barnehag

agedekning u

ning ved tilbu

elen gjennom

pørsel.

eika fylles op

å Dal har det

r og lokaliser

0 50

1

11

21

31

41

51

61

71

81

91

er skyves ho

5 er middelal

erspørselen

gen tidligere

ut fra barneha

ud til 90 % av

m året. I etab

pp først. I dis

t også vært v

ring vurderes

100 150

In

øv

vedtyngden

drende og e

2

1

m

1

fø

B

b

n

g

E

etter barneh

enn før og d

agelovens de

v befolkninge

blerte, sentra

sse områden

ventelister i p

s behovet fo

200 250

nnbyggere

rige, med en

i alderspyram

ldre.

2025

Alder

År

2010 var reko

60 fødte ette

med stabilt fø

45 fødsler å

ødselstallene

Barnetallene

bli stabile, og

nedadgående

gruppen 6-12

Etter at det bl

ageplass for

et kommer in

efinisjon. Tot

en fra 1-5 år.

le boligområ

e er det man

perioder. Avh

r å sette av a

0 50

1

11

21

31

41

51

61

71

81

91

n økende and

miden stadig

ordår for Fro

er en lengre

ødselstall på

årlig. Siden h

e stabilisert s

for øvrig ser

g evt med en

e tendens, sæ

2 år.

le lovfestet r

r småbarn. D

nn færre søk

talt i kommu

åder og i nye

nge småbarn

hengig av

areal til

100 150 200

Innb

14

del eldre.

g oppover

gn med

periode

rundt

ar

seg igjen.

r ut til å

ærlig i

ett til

Dermed

knader

nen kan

nsfamilier

250 300

byggere


15

barnehageformål (offentlig eller privat). Særlig ved utbygging av nye større boligfelt vil det bli holdt av

areal til barnehageformål.

Kurven for skolebarna nærmer seg en bølgedal mot 2017og vil holde seg stabil en periode før den

øker på igjen. Per i dag er det overkapasitet på barnetrinnene samlet sett. Nyere boligbebyggelse i

områder nær Sogsti, utløser imidlertid et press på Sogsti skole.

Presset på ungdomsskolene pga. Skorkebergutbyggingen på 90-tallet er i ferd med å avta. Ca 150

elever går i privat skole (ca 60 på privat Montessori ungdomsskole). Dette bidra til økt kapasitet. Med

fleksible inntaksområder har Frogn også utnyttet kapasiteten godt. Samtidig er det behov for tydelighet

og forutsigbarhet for elevene og de foresatte i tildeling av skoleplass. I følge opplæringsloven har

elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen de sokner til gjennom

kommunalt vedtak. Fra skoleåret 2012/2013 er ny forskrift om inntaksområder vedtatt. Forskriften vil

rulleres jevnlig og vurderes ved arbeid med planstrategi/kommuneplanrullering.

Eldre og gamle

Folloprognose 2012, Cowi

En viktig ressurs for Frogn i årene fremover

vil være den store gruppen av pensjonister.

Vi kan også forvente en økt etterspørsel

etter helse- og kulturtilbud som passer med

en aktiv og kvalitetsbevisst befolkning.

Det vil bli markant økning i antall eldre over

80 år. På landsbasis har 24 % av alle over

67 år behov for hjemmebaserte tjenester av

ulike typer og omfang. Ut i fra dagens

situasjon beregnes behov for omsorg hele

døgnet for 25 % av alle over 80. Dette gir utfordringer for kommunehelsetjenesten, spesielt i pleie- og

omsorg. Frogn kommune er godt i gang med forberedelser og planlegging av sykehjemsplasser og

andre typer boliger med omsorg og oppfølging etter behov. For å sikre at kommunen kan tilby

omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) vil investeringer i omsorgsbygg prioriteres.

Boligutvikling

Boligbyggingen senere år har vært dominert av blokkleiligheter. Det er likevel fortsatt eneboliger som

dominerer boligtilbudet i Frogn, (oppunder 60 % av boligmassen i 2011). Bortimot en fjerdedel av

boligmassen er rekkehus/tomannsboliger, mens leiligheter utgjør ca. 15 %.8 Privathusholdningene i

Frogn domineres av aleneboende og par uten hjemmeboende barn med til sammen 57 %. Videre er

8 Boligtallene er hentet fra Kompas.

0

500

1000

1500

2000

2500

67‐79 år

80‐89 år

90 år og over


16

det et antall husholdninger med voksne barn og enslige forsørgere. Par med barn i barnehagealder og

skolealder utgjør bare 25 % av husholdningene. 9

Befolkningsutviklingen tatt i betraktning, med flere eldre, og husholdninger med færre personer, og en

tendens til eldres preferanser for leiligheter, viser at det fortsatt fremover vil være behov for flere

leiligheter og rekkehus i Drøbak og omegn. Stedsanalysen for Drøbak og omegn 2011 påpekte også

dette. Vi kan forvente en etterspørsel etter romslige leiligheter for eldre som allerede har tilhørighet og

familie i Frogn. 10 Er boligtilbudet for eldre/enslige/par uten hjemmeboende barn tilfredsstillende, antar

vi at flere vil flytte fra sine eneboliger til mer lettstelte og tilgjengelige boliger. De ledige eneboligene vil

bli tatt i bruk av familier. Erfaringsmessig vil et slikt innflyttingsmønster bidra til en mer jevn utvikling og

unngå dramatiske bølger som utfordrer kapasitet på skoler og barnehager.

4. Samfunnssikkerhet og beredskap

Overordnet mål

Frogn kommune er et trygt og robust lokalsamfunn.

Mål

Frogn kommune reduserer verditapet av branner i samfunnet med 10 prosent innen 2016 fra

2009-nivået.

Frogn kommune sikrer i løpet av 2014 alle borgere og bedrifter forsvarlig mengde drikkevann

hvis normal, offentlig vannforsyning svikter.

Frogn kommune sikrer nødvendige samfunnsfunksjoner, liv og helse ved langvarig

strømbrudd.

Frogn kommune har redusert risiko for skader ved økt nedbørsmengde og springflo

Et trygt og robust lokalsamfunn må planlegges. En robust kommune er i stand til å skape et trygt og

godt miljø og har beredskap til å møte kriser effektivt. Et robust lokalsamfunn forutsetter at man

kjenner risikofaktorene for liv, miljø, verdier og sin egen beredskapsevne. En robust kommune evner å

forebygge uønskede hendelser og redusere skadevirkningene av dem dersom de inntreffer.

Kommuneorganisasjonen har et ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i lokalsamfunnet. Frogn

kommune skal oppfylle kravene i sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift11. Systematisk arbeid

med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner er nødvendig for å kunne ivareta dette

ansvaret. Ved planlegging av infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner er det

nødvendig å vurdere sikkerhet og beredskap i forbindelse med lokalisering, utforming og utrustning.

Mange av de utfordringene som Frogn kommune står overfor i årene som kommer, vil være

konsekvenser av globale klimaendringer. Dette vil merkes på eksisterende av- og overløp, og vil

9 Se Kommunestyremelding om boligutvikling 2012, avsnitt 2.1.2. Side 9. 10 Barlindhaug, Rolf (2009). Eldres boligpreferanser. NIBR-notat 2009:107 11 http://www.lovdata.no/all/nl-20100625-045.html


17

påvirke måten vi planlegger infrastruktur og ny bebyggelse. Andre utfordringer kan være mer konkrete

som langvarig strømbrudd, svikt i normal vannforsyning, storbrann, ulykker og andre uønskede

hendelser som bortfall av IKT, oljesøl og trusler. En tredje kategori utfordringer er å følge opp

planarbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap. Tross god planlegging og beredskap må

kommunen de kommende årene sette av forsvarlig med ressurser til dette, fortsette å bygge opp

relevant kompetanse og ha et enda bedre system for oppfølging. Frogn kommune vil implementere

relevante tiltak fra NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring i sin samfunnsplanlegging12.

I følge forskriften skal alle kommuner fra 2011 øve beredskapsplanene annethvert år. Ny ros -analyse

ble ferdigstilt i 2011. Den skal rulleres i forkant av kommuneplanen eller oftere om nødvendig.13

12 Stortingsmelding om klimatilpasning ble godkjent av regjeringen 7. mai 2013, og vil behandles av Stortinget,

trolig høsten 2013. NOU erstattes av denne når den er godkjent av Stortinget. 13

http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20110822-0894.html


18

5. Fire satsingsområder mot 2025

Frogn kommune satser på følgende fire samfunnsområder kommende periode:

• Klima og energi – redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser

• Livskvalitet og folkehelse

• Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer

• Næringsutvikling og verdiskaping

5.1. Klimaogenergi

Overordnet mål

Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå)

(Ref. Klima og energiplan Akershus 2011-2014)

Mål

Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991‐nivå innen 2030. Det vil si en reduksjon fra 19,3 1000 tonn CO₂ (1991) til 15,4 1000 tonn CO₂ (2030). Utslipp fra veitrafikk utgjorde i 2009 om lag 33,1 1000 tonn CO₂.) Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen 2020 fra 2012‐nivå Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012‐nivå Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer

Målene konkretiseres i pågående arbeid med klima- og energiplan og i arbeid med handlingsprogram.

Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk

har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen av dette tilsier at vi

må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i framtida og at dette er sterkt

egennyttig.

Stortinget har gjennom sitt “klimaforlik” satt ambisiøse mål for å redusere Norges utslipp av

klimagasser og å oppfylle Kyoto-avtalen. Akershus fylkeskommune har også vedtatt konkrete

reduksjonsmål for Akershus fylke. For å oppfylle nasjonale og regionale mål som omhandler energi og

klima er man avhengig av at tiltak gjennomføres på alle nivå, også kommunalt.

Det totale energiforbruket til Frogn kommune er noe høyere enn gjennomsnittet for kommuner i

Akershus. Energiforbruk per innbygger i Frogn ligger også noe over gjennomsnittet. Utslipp fra

personbiler står for den største andelen av direkte utslipp av klimagasser i Frogn. Inkludert tunge

kjøretøy står utslipp fra mobile kilder for over halvparten av klimagassutslippet i kommunen. Det er


19

derfor åpenbart at god arealforvaltning, som legger til rette for redusert bilbruk, er det aller viktigste for

å bremse og redusere klimagassutslippene lokalt.

De viktigste strukturelle grepene tas gjennom kommuneplanens arealdel og føringer for lokalisering av

ny bolig og – næringsbebyggelse. Klima- og energiplanen tar for seg strategier og tiltak for å nå øvrige

mål.


20

5.2. Livskvalitetogfolkehelse

Overordnet mål

Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle

Frogn kommunes virksomheter og planverktøy

Hva legges i livskvalitet og hva er folkehelse?

Hver enkeltes opplevelse av lykke eller livskvalitet preges først og fremst av personlig anliggende,

genetisk og sosial arv, men er også forbundet med samfunnet en lever i (og samfunnskvaliteter). Tillit

og sosial samhandling ses som viktige forutsetninger for ”lykkelige samfunn og borgere”, innenfor en

gren av lykkeforskningen. På samfunnsnivå omtales ”lykkelige samfunn” som demokratiske, tillitsfulle,

stabile, inkluderende og med desentralisert myndighet. Et samfunn med en levende kultur og stor

frivillig sektor bygger stor grad av tillitsstrukturer som virker positivt på livskvalitet. 14

Begrepet livskvalitet kan anvendes som et uttrykk for å styrke det som er positivt fremfor å redusere

følgene av det som er negativt. Livskvalitet kan være et fruktbart uttrykk med tanke på å løfte frem

forhold som fremmer helse og trivsel for mange og kan på den måten knyttes opp mot ”folkehelse”.15

Folkehelsebegrepet som anvendes her er mer rettet mot forebygging av sykdom. Basert på

Helsedirektoratets definisjon handler det om å gjøre en innsats for å opprettholde, bedre eller fremme

befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar

til bedre helse. 16

Livskvalitet og folkehelse i et livsløpsperspektiv

Livsløpsperspektivet kan være en fruktbar innfallsvinkel til tema livskvalitet og folkehelse i

tverrsektoriell planlegging og i tjenester. Våre behov, situasjon og utfordringer tegner ulike mønstre

avhengig av hvor vi er i livet. I generasjoners erfaringer og livsløp finnes kulturelle og sosiale

drivkrefter for forandringer. Endringer i livsløpet forplanter seg ut i fremtiden som »sosiale

snøballeffekter».17 Folkehelseutfordringer knyttet til ulike livsfaser er påpekt i samhandlingsreformen.

For å følge opp samhandlingsreformen, vil Frogn kommune øke innsatsen i folkehelsearbeidet.

Pensjonistfasen

Vi skiller mellom »eldre» og »gamle». Eldre føler seg stadig yngre og vil og kan leve aktivt lenger.

14 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke 15 Livskvalitet brukes ikke som en objektivt gitt størrelse, hensikten er heller ikke å utlede indikatorer for livskvalitet som skal

måles. Likevel er det anvendelig som et normativt begrep, med henvisning til studier som tar opp sider ved livskvalitet som vi

anser som adekvate. 16 Helsedirektoratet.no 17 Frønes, Ivar (2000) ”På sporet av den nye tid”


21

Våre forestillinger om hva »eldre» og »middelaldrende» er og gjør er endret. En stor eldrebefolkning

vil være en aktiv og attraktiv ressurs for lokalsamfunnet i årene fremover. Lokalsamfunnet Frogn kan

glede seg over å ha en stadig større gruppe pensjonister, også over 70, som har god helse og mye

engasjement. Engasjement og aktivitet er helsebringende, noe som vil påvirke frivilligarbeidet, idretts-

og kulturarbeidet i kommunen. Eldre vil også i fremtiden være viktige som voksenkontakter for barn og

unge.

Generelt er det flere enslige eldre enn før, noe som skyldes økning i antall skilsmisser. Vi antar at

tendensen vil gjøre seg gjeldende i fremtiden. Helse og livskvalitet har en sammenheng med sivilstand

som enslig i eldre år. 18 Vi vet at sosial samhandling og nettverk er bra for folkehelsa, gjerne kombinert

med fysisk aktivitet. Nye vennskap blant eldre er ofte basert på økonomisk og sosial/kulturell likhet.

For å skape en ”eldrevennlig” by og et ”eldrevennlig” tettsted, må en se på fysiske hindringer for

samvær og helse, transport- og trafikkforhold. En må legge til rette for møteplasser og kultur- og

aktivitetstilbud som treffer målgruppene. I boligplanleggingen er lokalisering og boligtype, samt

tilgjengelighet viktige tema.

En viktig indikator for eldres sosiale integrasjon er familie og slektskapsbånd mellom generasjonene

(barn og barnebarn). Derfor er det positivt at mange eldre har sine nære slektninger boende i

nærheten.

Barndom og ungdomstid

Et barn former sitt livsløp i et samspill med historiske vilkår, lokale situasjoner, livsfase og egen

handlingsevne. Samfunnets krav til faglig kunnskap, kulturell og sosial kompetanse endrer seg.

Barn av i dag vokser opp i et samfunn med stor vekt på individuell frihet og selvstendighet som verdi.

Vi snakker ikke lenger om ”oppdragelse”, men om ”danning” som en aktiv prosess i et samspill19.

Friheten til og kravet om å gjøre mange valg for livet, utfordrer barn og unges evne til refleksjon og

handlingsevne. Dette igjen fordrer erfaring med å mestre utfordringer og oppnå trygge selvbilder. 20

Trygge selvbilder betyr mye for å bygge opp den kunnskap, kulturelle og sosiale kompetansen som

fremtidig arbeidsliv vil kreve. Å mestre dette gir livskvalitet. Voksne er viktige veiledere.

Mange barn og unge i Frogn trives og er aktive

De aller fleste unge i Frogn er fornøyd både med livet, lokalmiljøet og skolen21, enda flere i 2009 enn i

2000. De aller fleste har venner. Kun én prosent oppga i 2009 at de sjelden var sammen med

jevnaldrende. De aller fleste barn i Frogn deltar i én eller flere frivillige organisasjoner.

Siden 2000 har aktivitetsnivået blant unge i Frogn økt betydelig. Bruken av digitale medier har økt.

Internettbruk har økt fra 65 % til 100 %. Unge er mindre aktive i organisert idrett, men mer aktive i

uorganisert idrett. Dobbelt så mange i 2009 driver med egentrening og på treningssentre

sammenliknet med 2000. Organisert ungdomstilbud er viktigst for de yngste ungdommene.

18 Britt Slagvold & Svein Olav Daatland (2006): Eldre år, lokale variasjoner. NOVA rapport 15/2006 s86 19 Tonje Kolle (2011). Danning er det ”nye” ordet – men hva åpner det for? Barnehagefolk 1-2011 20 Red. Ivar Frønes m.fl. (1997): Livsløp 21 Jan Eivind Brekke Sodeland, (2009): Ung i Frogn 2009


22

Noen plages og er utmattet

Selv om de aller fleste unge trives i Frogn, opplevde hele 20 % en form for plaging, erting eller

utfrysing i 2009, liknende resultat forelå i 2010. Omtrent like mange var utsatt for trusler om vold. Nye

former for plaging og mobbing på internett og gjennom mobiltelefoner er utfordringer som

Frognsamfunnet bør stå sammen om å få bukt med fremover. Handlingsplaner med tiltak og

kontinuerlig oppmerksomhet mot mobbing i barnehager og skoler er viktig folkehelsearbeid.

Det er vanlig for ungdom å føle seg plaget av at ”alt er et slit” eller av for mange bekymringer. At

ungdommene føler seg slitne kan være et uttrykk for at mange har for mye aktiviteter i løpet av uken

og at skolehverdagen kan oppleves som stressende i følge NOVA-rapporten fra 2009. En annen

forklaring kan være at tiden ikke lenger strekker til og deler av natta må tas i bruk blant annet til

nettbruk. Faktorene som virker plagsomme henger ofte sammen, som for eksempel bekymringer,

søvnproblemer og utmattelse.

Frivillig deltakelse og innsats kan gi livskvalitet

Alder og livssituasjon er avgjørende for om frivillig innsats virker positivt på livskvaliteten. Særlig kan

det se ut til å være de eldres livskvalitet som påvirkes positivt. De som er rundt 40 år har lavest

uttelling fordi det ofte er vanskelig å balansere tidsbruk på arbeid og fritid. Pga ”tidsklemma” kan

forpliktelser knyttet til frivillig innsats true livskvaliteten.22 For ungdom derimot, vil frivillig deltakelse

være positivt, både mht. sosialisering, inkludering og sosial utjevning. Effekten av deltakelse i

frivillighet synes å være aller størst for ungdom fra vanskeligstilte hjem.

Utfordringene for organisasjonen Frogn kommune fremover vil være å oppfordre innbyggerne til aktiv

deltakelse i frivillig arbeid og innsats for velferd, helse og fellesskap, synliggjøre innbyggernes viktige

ressurser for lokalsamfunnet og mulighetene for selvrealisering gjennom deltakelse.

Livskvalitet og folkehelse for alle

Tilgjengelighet for alle - universell utforming

For å oppnå full integrasjon, tilhørighet og deltakelse er universell planlegging og utforming viktig, og

en stor utfordring i Frogn. Frogn kommune skal legge til rettefor universell utforming i alle nye

byggeprosjekter i kommunen, offentlige og private. Eksisterende kommunal bygningsmasse har behov

for oppgradering for å tilfredsstille regjeringens retningslinjer. En tilstandsvurdering av eksisterende

bygningsmasse gir grunnlag for en langsiktig gjennomføring. Det samme gjelder offentlige uterom.

Regjeringen har en visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 og dette kan oppnås

gjennom ulike virkemidler. Likestilling og universell utforming er styrket i flere lovverk bl.a. i

diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og den nye plan og bygningsloven. Regjeringen sikter også

mot å fastsette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming for kommunal planlegging.

Holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring er avgjørende for å bygge kompetanse om universell

22 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke


23

utforming. En tverrfaglig kompetanseutvikling i kommunen er viktig. God opplæring og informasjon for

ansatte, politikere og private aktører er en viktig suksessfaktor for å oppnå tilgjengelighet for alle.

Fysisk aktivitet og friluftsliv fremmer folkehelsa

Mange flere mosjonerer i dag enn for femten år siden, men hverdagsaktiviteten for folk flest ligger

under de anbefalte 30 minutter daglig23. Tidsklemma og stillesittende arbeid hemmer fysisk aktivitet i

hverdagen for mange. Gode trafikksikre sykkel- og gangveier og korte avstander til friluftsområder

letter organiseringen av en travel hverdag.

Å bevege seg og bruke kroppen bedrer humøret, fremmer velvære, gir bedre fysisk og mental helse,

reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Moderat fysisk aktivitet forebygger hjerte- og

karlidelser, muskel- og skjelettlidelser, Type 2-diabetes, fedme, ulike kreftsykdommer og psykiske

lidelser. Inaktive har dobbelt så stor risiko for å dø av hjerte- kar sykdommer enn de som er moderat

aktive. Jevnlig fysisk aktivitet kan også styrke skjelettet, redusere tap av beinmasse og motvirke fall

ved at balanse og muskelstyrke opprettholdes. Arenaer for fysisk aktivitet vil også bidra som sosiale

møteplasser.

Fysisk aktivitet og friluftsliv virker som behandling

Fysisk aktivitet brukes i behandling av psykiske lidelser, enten alene eller sammen med andre

behandlingsmetoder. Den naturlige avslapningen en opplever etter fysisk aktivitet kan føre til mindre

bruk av beroligende medikamenter. Positive virkninger av fysisk aktivitet som behandlingsmetode for

pasienter med depresjoner, angstlidelser og rusavhengighet er godt dokumentert24

Naturens betydning for folkehelsa

Omgivelsene vi oppholder oss i har betydning for helsa (WHO). Mye tyder på at det å være i naturen

er helsefremmende. Utsikt til- og kontakt med naturen kan virke stressreduserende, ha en positiv

påvirkning på immunforsvaret og føre til raskere bedring etter sykdom. I et folkehelseperspektiv er det

virkningsfullt å legge til rette for å være i natur og friluft. Det er viktig at det finnes naturområder for

aktivitet nær bosted, arbeid, skole og barnehage, slik at dette blir et enkelt valg i hverdagen. Ny

forskning viser at det er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing som øker mest og

som har størst betydning for mosjon og folkehelse. Større sammenhengende områder av

grønnstruktur, 100-meters skoger og grønne lunger og i og ved tettbebyggelse gir bidrag.

23 Fjeld, Øyvind (2007): Folkehelse og levekår i Akershus-kunnskapsgrunnlag (for AFK) 24 Helsedirektoratet.no.


24

5.3. Stedsutvikling,bolig‐ognærmiljø

Overordnet mål

En by - og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier. Mål

En levende by og attraktive lokalsentra

Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til

daglige gjøremål

Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer er ivaretatt

Frogn har sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige nærfriluftsområder

Høyproduktiv dyrka jord, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold er ivaretatt.

Frogn har hele boligområder med universell utforming og tilgjengelige leiligheter i alle nye

boligprosjekter.

Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet er integrert i øvrig

bebyggelse

Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive

Boligutformingen har god kvalitet, med særlig vekt på å ivareta menneskers behov for både

privat og sosialt liv og grønne omgivelser

Stedsutvikling handler om å utvikle praktiske, visuelle, miljømessige og sosiale kvaliteter ved stedet.

Stedsutvikling handler om lokalisering av handel og annen næring, boliger, møteplasser og offentlige

funksjoner. Det handler om å ivareta stedets kulturhistoriske og naturgitte verdier for fremtiden. Og det

handler om å legge til rette for kommunikasjon og infrastruktur med god nok kapasitet og som fungerer

i hverdagen. Ikke minst handler det om å gi mulighet for innbyggernes opplevelse av tilhørighet,

visuelle kvaliteter, livskvalitet og folkehelse.

Stedene i Frogn har mange identiteter som formes over tid, gjennom bruken og forestillinger om

stedet, historisk tilhørighet og forskjellige opplevelser knyttet til generasjoner og livsløp.

Gamle Drøbak er oppført på Riksantikvarens register over betydningsfulle byområder og tettsteder i

Norge (NB-registeret25) av nasjonal interesse, sammen med 75 bykommuner i Norge. Begrunnelsen

er at Drøbak er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet, siden byen har bevart en betydelig

bestand av viktige enkelt hus og kulturmiljøer fra 17- og 1800-tallet. Det er også knyttet nasjonal

interesse til Drøbak som bade- og ferieby.

Attraktivt og levende sentrum

Det er bred enighet om å satse på et attraktivt og levende Drøbak. Hva som ligger i en slik satsing, er

25 Nasjonale Kulturhistoriske Bymiljøer i Norge


25

det ulike oppfatninger om. Byer og tettsteder som har lykkes i å vitalisere sentrum, har satset på en,

eller gjerne flere av disse strategiene:

en visjon for byen/tettstedet – med konkrete mål og tiltak som følger opp målene

en tydelig handelspolitikk – med styring av hvor ny detaljvarehandel etableres

samarbeid mellom handelsaktørene i sentrum mht markedsføring, åpningstider og service

investering i attraktivt utemiljø; gang-/sykkelstier, turveier, møteplasser, begrensinger på

biltrafikk

lavterskel kulturtilbud i sentrum; langåpent bibliotek, kulturhus

økt etablering av næring og boliger i og nær sentrum

lokalisering av signalbygg eller institusjon som trekker til seg aktivitet i sentrum

Byen Drøbak, som i dag også omfatter Seiersten, Ullerud og Dyrløkke i tillegg til Gamle Drøbak, er det

naturlige kommunesenteret med bakgrunn i sin identitet som historisk sentrum med bymessig karakter

som har opprettholdt en del viktige funksjoner. En fortsatt satsing på Drøbak som kommunens senter

innebærer at stedet opprettholdes og utvikles som administrativt, handelsmessig og kulturelt

tyngdepunkt i kommunen.

I likhet med mange norske by- og tettstedssentra opplever Gamle Drøbak sentrum sesongpreget og til

tider lav aktivitet. I dette området har etablerte virksomheter utfordringer med å opprettholde et

tilstrekkelig kundegrunnlag gjennom året. Det er en utfordring å sørge for et tilbud og aktivitetsnivå,

samt et utbyggingsmønster som støtter opp om og styrker Drøbaks rolle som kommunens sentrum.

Senterstruktur

Gamle Drøbak har vært det kulturhistoriske og kulturelle tyngdepunktet i Frogn, med en historisk

sentrumskjerne med bymessig struktur og som har opprettholdt en del viktige urbane funksjoner.

Befolkningsmessig ble det fra 1970-tallet og utover etablert mange boligområder som ikke ligger i

gangavstand til sentrum. Dyrløkke med Drøbak Amfi er, i tillegg til Drøbak sentrum, i dag et viktig

handelssenter i kommunen. Boligområdene utenfor Drøbak sentrum bruker i liten grad handelstilbudet

i Gamle Drøbak for å dekke daglige behov.

For å oppnå en god stedsutvikling er det behov for å definere en tydelig senterstruktur som er

styrende for lokalisering av ny virksomhet i kommunen. En senterstruktur kan legge rammer for ønsket

“styrkeforhold” mellom Dyrløkke og Gamle Drøbak sentrum og hvilke funksjoner disse bør ha for å

opprettholdes som kommunens to handelssentra. En senterstruktur kan også definere tydelige

lokalsentra som kan utvikles for å dekke daglige funksjoner (slik som Heer og Dal). Hensynet til miljø

og folkehelse, samt en eldre befolkning tilsier at det er gunstig å utvikle lokalmiljøer som gjør oss

mindre avhengige av bil i hverdagen. Sentra som utvikles innen gang/sykkelavstand og nærhet til

kollektivknutepunkt bidrar til å redusere biltrafikk og støy i boligområdene. En klarere definering av

lokalsentra kan også skape sterkere stedsidentitet.

Infrastruktur og samferdsel

I sentrale deler av Drøbak er det utfordringer knyttet til trafikkbelastning og parkeringsproblemer. Det


26

er kun Grandeveien som fortsatt har god kapasitet.26

Ved lokalisering av bolig- og næringsområder vektlegges hensynet til kollektivtilgjengelighet og gang-

/sykkelavstand til daglige gjøremål.

Ved videre utvikling av Drøbak og utvalgte lokalsentra vil innfartsparkering for sykkel og bil være et

sentralt tema. Ruters planer for utvikling av rutetilbud og kollektivknutepunkt på Dyrløkke må drøftes i

sammenheng med utbyggingsmønster. Bussterminal bør lokaliseres så nær Gamle Drøbak som

mulig.

Grønnstruktur

De grønne områdene i kommunen har verdi ut fra flere funksjoner. De utgjør viktige visuelle

landskapselementer – som verdifulle kulturlandskap, åssider med grønt preg og grønne silhuetter

rundt bebyggelsen. Tilgang til grønne områder er viktige for rekreasjon. Der er et grunnlag for

landbruksproduksjon, biologisk mangfold og ferdselsårer og trekkveier for vilt. Ny forskning viser at det

er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing som øker mest og som har størst betydning

for mosjon og folkehelse. Videre har grønnstrukturen betydning for lokalklima, luftkvalitet og

overvannshåndtering. Lokal matproduksjon er en viktig del av områdets kulturhistorie, og gir mulighet

for miljøvennlig- og kortreist mat.

Boligkvalitet, boligmiljø og nærmiljø

Flere foretrekker å flytte fra eneboliger til mindre boliger og mer lettstelte boliger ved pensjonsalder.

Det er flere som vurderer eller planlegger å flytte enn av de som faktisk gjør det. De som vurderer å

flytte ønsker en bolig på ett plan, med minimalt behov for vedlikehold og med minst mulig behov for

andres hjelp. Boligen bør være stor nok til å ta i mot familiebesøk.27 Generelt er det stor interesse for

bofellesskap, fellesskapsløsninger og boservice. Ved kjøp av ny bolig er det viktig for mange å sikre

tilknytning til kjent sted, familie og sosiale nettverk. Er ikke disse kvalitetene til stede, foretrekker

mange å bli værende i sine opprinnelige boliger.

Gjennomsnittlig ligger boligprisene i Frogn godt over gjennomsnittet for Akershus, men internt i Frogn

er prisvariasjonen stor. Prisforskjellene på hus med og uten fjordutsikt er markante.

Det vil bli behov for flere boliger med heis og god tilgjengelighet. Det vil også bli behov for flere mindre

og nøkterne leiligheter for unge, single, enslige, førstegangsetablerere og økonomisk vanskeligstilte. 28

10 flyktninger årlig, noen av dem mindreårige, skal Frogn kommune huse og introdusere til

lokalsamfunnet, og sørge for språkopplæring til. Det er en stor utfordring for flyktninger å skaffe god

nok inntekt til å komme seg inn på boligmarkedet.

Frogn kommune leier ut ca. 180 kommunalt eide boliger. Behovet for utleieboliger har vært økende.

26 Analyse og Strategi (2011) Stedsanalyse for Drøbak og omegn. 27 Barlindhaug, Rolf (2009). Eldres boligpreferanser. NIBR-notat 2009:107 28 Stedsanalyse for Drøbak og omegn 2011. (vedl s 27-31)


27

Tilgjengelige boliger og boligområder

For å sikre større variasjon i boligtilbudet som er tilpasset ulike behov i alle livsfaser gjelder prinsippet

om universell utforming i boliger og miljøet rundt. Kommunens egne utleieboliger og omsorgsboliger

skal være universelt utformet. I private utbyggingsplaner vil kommunen stille krav om universell

utforming. Eksisterende og eldre boligbebyggelse er det en stor kostnadskrevende utfordring å gjøre

mer tilgjengelig enn i dag.

Bomiljø og bokvalitet

Med bolig- og befolkningsvekst følger krav om å bo tettere i fremtiden. Det er særlig viktig å ta i bruk

virkemidler som sikrer gode bomiljøkvaliteter. Menneskers behov for privat rom, sosialt liv, grønne

lunger og korridorer er viktig å ivareta. Fremtidens boliger må være miljøvennlige og energieffektive.

Elementer som bidrar til god kvalitet kan være

- sikre og enkle forbindelser mellom boligen og omgivelsene rundt. Det betyr gode

fotgjengerforbindelser til daglige mål, kommunikasjon og grønne områder.

- at de enkelte boligprosjektene tilfører kvaliteter til området rundt, forholder seg til hverandre og

bygges ut i tråd med overordnede prinsipper. For eksempel bør uteområdene gi tilskudd til og

kontakt med naboområdet med lekemuligheter og spaserveier, og ikke minst forbindelse til marka

og sjøen.

- eksisterende naturelementer og bygninger fremheves som identitetsskapere til prosjektet.

- effektive skiller mellom leke- og oppholdsareal og biler.

- tilgjengelige utearealer til ulik bruk, for barn i ulike aldersgrupper og voksne, plassert i rolig og

solfylte soner og plasser tilrettelagt for tilfeldige møter. Privat uteareal er viktig og bør ha følgende

kvaliteter for å brukes: tilstrekkelig størrelse, skjermet mot støy, vind og innsyn, og ha gode

solforhold.

- god nok plass til praktiske formål, som avfall, snølagring, sykler, barnevogner osv

- solbelyste og lune uteplasser – offentlige og private, minimum 5 soltimer ved jevndøgn.

- håndtering av overvann på positive og estetisk gode måter. 29

- lokal byggetradisjon som styrker tradisjonell handverkskompetanse av kulturminnene i Frogn

Det utformes Veileder for gode bomiljøer som innarbeides i planer og byggesaker

29 Guttu, Jon ( 2008). Ti sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by. NIBR notat 2008:113


28

5.4. Næringsutvikling

Overordnet mål

Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby

Mål

Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service

Bevaring av det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk

Satsing på kompetanse- og kulturintensive næringer

Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv

Bærekraftig næringsutvikling – rett næring på rett sted

Arealkrevende næring som lager, engros, transport og industri lokaliseres nær riksveiene på

aksene nord-syd og øst-vest

Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning

Frogn og Drøbak bygger sin nåværende næringsstruktur på en flere hundre år lang og mangfoldig

kystkulturhistorie. Gamle Drøbak er registrert som del av “nasjonale kulturhistoriske bymiljøer i Norge”

(NB-registret) fordi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet. Handelsstedet ble anlagt

før Christiania og var et viktig utførselssted for trelast fra begynnelsen av 1600-tallet. Drøbak var på

1700-tallet stedet som hadde flest registrerte seilskuter i Norge. For vel hundre år siden utviklet byen

seg til en viktig ferie- og badeby med en rekke badeanlegg i Badeparken. Kunstnere og forfattere slo

seg ned i Drøbak. Forsvaret har en flere hundre år lang historie i Drøbak, med Oscarsborg som det

mest sentrale elementet i forsvarsverkene. Frogn har også noen av landets mest produktive

jordbruksarealer og et aktivt landbruk. Froen gård er et fredet gårdsanlegg.

Drøbak har mange muligheter til å etablere nye funksjoner ved å bygge videre på den unike kyst- og

kulturhistorien. Kulturminner kan skape verdier og moderne virksomheter i den gamle bebyggelsen og

legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. Utvikling av en lokal håndtverksbransje med

kunnskap om restaurering/ bevaring er en del av en slik satsing.

Frogn i Follo

Antall arbeidsplasser i Follo vokste med 16,7 prosent fra 2000 til 2009. Det var langt over veksten på

landsbasis, som har vært på 10,4 prosent i samme periode. Frogn hadde i denne perioden hatt en

vekst i antall arbeidsplasser på om lag 20 prosent. I Follo er det varehandel, offentlig administrasjon

og helse og omsorg de bransjene som har hatt sterkest vekst. Det er langt høyere innflytting til Follo

enn arbeidsplassveksten skulle tilsi og Follo er blant regionene i landet med høyest utpendling. Follo

og Frogn hadde imidlertid lavere netto utpendling i 2009 enn i 2000. Frogn hadde en nedgang i

utpendling fra 48,6 til 42,5 prosent av sysselsatte i denne perioden.

Telemar

lønnsom

vekst i ve

næringst

bostedsa

kommun

Nærings

Frogn do

Det er sv

over 9 a

av alle b

enkeltpe

ansatte)

Frogn er

omegn.

Varehan

Frogn. D

imidlertid

større en

eksempe

næringsg

Fig. 2. An

Disse næ

bærebje

kulturnæ

være be

Kreative

SuSyss

Kultuer

SuSysReis

rksforsking ut

mhet i næring

erdiskaping.

tetthet trekke

attraktivitet e

ner. Bostedsa

sstruktur

omineres av

vært få bedri

nsatte og næ

bedriftene i ko

ersonbedrifte

. De fleste b

r lokalisert i D

ndel som inkl

Denne næring

d nest størst

n i de andre

el reiseliv), o

gruppen ogs

ntall sysselsatt

æringsgruppe

lke i Frogns

æringer og ca

drifter som e

e næringer

um av selsatt; urnæringr; 158

um av sselsatt; seliv; 258

Sum av Sysselsatt; Transport;

206Sum aSysselsIKT; 5

SSysKI

tarbeider et s

gslivet, “nærin

Frogn skåre

er Frogn lang

er imidlertid F

attraktivitet g

små bedrifte

ifter som har

ærmere 70 %

ommunen er

r (uten

bedriftene i

Drøbak og

uderer agen

gsgruppen e

målt i antall

næringsgrup

og viktig for b

så er viktig fo

te fordelt på n

ene har felle

næringsstru

a. 70 % for de

er etablert ett

av att; 55

Sum av sselsatt; FT; 226

Sum SysselsVareha

767

SSyMa

såkalt Nærin

ngstetthet” (a

er bra på nye

gt ned i Næri

Frogn den ko

gir potensiale

er.

r

%

r

Fig. 1. B

tur, en gros

er størst mht.

bedrifter, for

ppene. Vareh

både lokalbef

or stedsutvikl

æringsgruppe

s og/eller ko

ktur. Det sto

e andre unnt

ter at etabler

a

Antall bed

rifter

av satt; ndel; 7

Sum av ysselsatt; aritim; 26

Sum av Sysselsatt; Jord‐ og skogbruk;

101Sum

SysselFiske

SyVe

29

ngsNM baser

antall arbeids

etableringer,

ingsNM for 2

ommunen so

e for nærings

Bedriftsstørre

og detaljhan

både sysse

rdi bedriftene

handel er en

folkning og ti

ling.

e i Frogn. Kilde

omplementæ

re antallet en

tatt reiseliv s

reren bosatte

Alle; Uten ansatte; 978

av satt; e; 1

Sum av ysselsatt; elvære; 79

Sum av Sysselsatt;Helse; 259

SumSysse

Underv; 3

SIn

Vedt

rt på fire indi

splasser i pro

men en svak

2009 (nr 348

m skårer høy

setablering.

lse alle bedrift

ndel er den kl

lsetting, anta

e i denne gru

viktig næring

ilreisende. D

e: SSB

re kunnskap

nkeltpersonb

om er noe la

e seg i komm

Alle; 1‐9 ansatte; 393

; 9

m av lsatt; visning12Sum av

Sysselsatt; ndustri; 91

Sum av Sysselsatt; Andre

tjenester; 102

tatt av Kommun

katorer: nyet

osent av anta

k rangering p

av 430 kom

yest i Follo o

ter i Frogn. Kil

lar største næ

all ansatte og

uppen i gjenn

gsgruppe for

ette betyr at

Foruten va

næringsstr

kunnskaps

næringer.

hører kultu

informasjo

sjonstekno

og byggrel

gjør også k

forretnings

(KIFT) som

økonomisk

rådgiving.

sbaser og ut

bedrifter – næ

avere – kan t

munen.

Alle; 10‐49ansatte; 57

nestyret i Frogn

tableringer,

tall innbygge

på vekst og

mmuner). Mål

og er nr 30 av

lde: Business

æringsgrupp

g omsetning.

nomsnitt er n

r andre nærin

denne

arehandel do

rukturen i Fro

s- og kulturin

Til denne ka

urnæringer, r

ons- og komm

ologi, eiendo

latert virksom

kunnskaps-in

smessig tjene

m for eksemp

k og juridisk

tgjør en viktig

ærmere 90 %

tyde på at de

9 7

Alle; > ansatte

17.06.2013

re) og

t i

v landets

Analyst

pen i

. Den er

noe

nger (for

omineres

ogn av

ntensive

ategorien

reiseliv,

munika-

m, bygg

mhet. Det

ntensiv

esteyting

pel

g

% for

ette kan

49 e; 6


30

Frogn har et klart potensial for vekst og næringsutvikling innen kreative næringer. Ved måling av

indikatorer for talent (kunnskapsnivå mm), teknologi (teknologibedrifter mm) og toleranse (mangfold,

kreative næringer mm), skårer Frogn kommune høyt og ble rangerte på 13. plass av norske

kommuner i 200930

Arealer og lokalisering av ny næring

Frogn kommune har ca. 1460 daa avsatt til næringsformål i gjeldende kommuneplan. I tillegg kommer

næring innenfor bybebyggelsen i Drøbak sentrum. Fire næringsområder i kommunen er på over 100

daa. Det største av disse, Holt Park er på 490 daa. Av det totale arealet avsatt til næring er ca. 860

daa ikke tatt i bruk. Reguleringsstatus for disse områdene varierer.

Lokalisering av ulike typer næring, har stor betydning for stedsutvikling og transportbehov. ABC-

metoden er en nederlandsk modell for lokalisering av “rett virksomhet på rett sted”. ABC-prinsippene

finnes indirekte igjen i rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging. I korte trekk går

modellen ut på at virksomheter med mange ansatte og besøkende lokaliseres i områder med høy

kollektivtilgjengelighet og med regulert parkeringstilgjengelighet (eksempel kontorbedrifter, ikke-

bilbasert varehandel, offentlige kontorer), mens næringsvirksomhet med få ansatte og besøkende

og/eller høy biltransportavhengighet legges i områder med høy biltilgjengelighet uten krav til

kollektivtilgjengelighet (eksempel lager, engros, transport og industri).

Hvor næringer lokaliseres har stor betydning for utviklingen av Drøbak som by. Næring i sentrum

styrker kundegrunnlag for etablerte virksomheter. Konsentrerte byer og tettsteder reduserer

transportbehov og styrker grunnlaget for god kollektivdekning. Detaljvarehandel skal derfor ikke

lokaliseres langt fra sentrum, sett ut fra et klima- og næringsperspektiv.

Bilbasert næring som storvarehandel lager, engros, transport og industri lokaliseres på de strategisk

viktige arealene nær riksveiene på aksene nord-syd og øst-vest.

Samordning og samarbeid

For å lykkes i næringslivssatsingen er det nødvendig med et positivt samarbeid mellom lokale

næringslivsaktører, offentlige aktører og næringslivet for øvrig i regionen for å spille hverandre gode.

Frogn kommune skal derfor støtte tiltak som bidrar til å gjøre Drøbak mer kjent og profilert som

trehusby, kultur-, bade- og ferieby, og til en forsterket næringslivssatsing i Drøbak og Frogn.

30 Statens vegvesen/Abelia, (2009). Norway in the Creative age.


31

Del 2. Utfordringer og mål for tjenesteutvikling De aller fleste tjenestene som kommunen gir er lovpålagte. Opplæringsloven, ny helselov og lov om

barneverntjenester gir rammer for tjenesteutviklingen.

Kvaliteten på tjenestene vurderes på grunnlag av brukerundersøkelser og til en viss grad i KOSTRA.

Frogn kommune bestreber seg på en god balanse mellom tjenestekvalitet og effektiv bruk av

ressurser og at denne balansen er under kontinuerlig oppsyn. Medarbeidernes kyndighet og

arbeidsmiljø, og ikke minst samarbeid, er viktig for å få til gode tjenester. Tjenesteutvikling handler

også om å utvikle tjenestene som svar på de utviklingstrekk og utfordringer som følger.

Tjenesteutvikling handler om å ta i bruk ny kunnskap om fag og samfunnsendringer i utvikling av nye

arbeidsmetoder. Innsikt i befolkningsutviklingen er viktig for å dimensjonere tjenestene og planlegge i

god tid for fremtidige tjenestebehov og investeringer i boliger og institusjoner.

Det er et grunnleggende perspektiv at tjenestene skal tilby hjelp og bistand til de som trenger det aller

mest. Samtidig vil tjenestene i fremtiden bruke mer ressurser på helsefremmende arbeid som nevnt i

kapittel om livskvalitet og folkehelse.

Medvirkning i samtlige tjenester og utviklingsarbeid skal være et gjennomgående prinsipp i Frogn

kommune. Brukerundersøkelser gir viktig informasjon om kvalitet og forbedringspotensial. Dialog med

brukere og pårørende er avgjørende for å utvikle gode tjenester.

Frogn kommunes tjenester skal møte innbyggerne og andre med profesjonalitet, raushet,

engasjement og respekt.31

1. Oppvekst og (opp)læring

Overordnet mål

Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår

Mål

Frogn-skolene er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt

Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før

barneskolealder

Andelen unge uføre i befolkningen er redusert med 20 % i 2020 sammenlignet med 2010

Alle elever som starter videregående skole forutsettes å fullføre. Unntaket er naturlig frafall

som utflytting, sykdom med mer

Nulltoleranse for mobbing

31 Verdiene er definert i avsnitt om Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk


32

Frogn kommune vil i årene fremover særlig rette oppmerksomheten på følgende utfordringer:

Flere barn og unge har sammensatte behov. Et økende antall barn/unge har psykiske vansker og

unge uføre. Det foregår mobbing via digitale medier. Skolevegring og ”Drop-out” på videregående er

en utfordring og det er behov for større fokus på integrering.

I valg av strategier for arbeid med barn og unge, skal det legges vekt på tidlig innsats,

brukermedvirkning/familie/nettverk, tverrfaglig samarbeid mellom enhetene for barn, unge, familier,

kultur, skole og barnehage.

Forutsetninger for gode oppvekstarenaer

Pedagogisk innhold

Barnehage er en viktig oppvekstarena. Dette gjenspeiles i arbeidet med barnehagenes innhold og

kvalitet. I den forbindelse legges det vekt på å utvikle en barnehage hvor alle barn skal oppleve glede

og mestring i samvær med andre. For å kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten i barnehagene

er det helt nødvendig å rekruttere og beholde flere pedagoger.

Kunnskap og resultater

Grunnskolene og kulturskolen er oppvekstarenaer som gir barn og unge grunnleggende kunnskaper,

ferdigheter og holdninger, gjør kulturen levende og stimulerer barn og unge til å være aktive og

skapende. Barn og unge skal få sin opplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhørende

forskrifter. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og

for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Barn og unges læringsresultater i skolene skal brukes i en bevisst strategi for forbedringer. Til grunn

for dette ligger standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, kartleggingsresultater og nasjonale prøver.

Skolene har hatt gjennomgående gode resultater sammenliknet med øvrige kommuner i Akershus.

Helse og livskvalitet

Som tidligere nevnt trives de aller fleste barna i Frogn. Og de aller fleste barn er aktive både fysisk,

sosialt og kulturelt. Barnehager og skoler bidrar gjennom bevisst bruk av rammeplan og læreplan til at

barn og ungdom utvikler glede og mestring i fysisk aktivitet.

Alle barn og unge i Frogn har krav på en oppvekst hvor de ikke opplever mobbing. Det å utvikle gode

strategier og metoder for å motvirke at mobbing skjer og gode tiltak når mobbing oppdages, må starte

i barnehagen og følges opp både på barne- og ungdomsskole.

Helsetjenester for barn og unge vektlegger både fysisk og psykisk helse med tiltak som fremmer

folkehelse og forebygger utvikling av sykdom og vansker.

Behov for bistand og oppfølging

Behov for bistand til barn og unge med ulike og sammensatte vansker har økt. Det er en utfordring å

prioritere forebyggende arbeid for å sikre tidlig innsats. Det er behov for å utvikle et enda bedre

tverrfaglig samarbeid, samt kompetanseheving og kompetanseutnytting.


33

Frogn kommune har samlet tjenester som har fokus på barn og unges helse, livssituasjon, utvikling og

læringsbehov. Helsestasjon, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern, utekontakt, forebyggende

rusarbeid og familieteam er slike virksomheter.

Unge uføre

Sykefraværsstatistikken i Frogn, og i landet for øvrig, viser en økning i antall unge uføre. NAV har

registrert en økning i antall psykiske lidelser som grunn til sykefravær. Psykiske lidelser er hemmende

for livskvalitet, nære mellommenneskelige forhold, familieliv, skolegang, evne til å ta høyere utdanning

og evne til å delta i arbeidslivet. Forskning viser også en sammenheng mellom ufør i ung alder og

omsorgssvikt. 32

Tidlig innsats

For å hindre omsorgssvikt og bryte dysfunksjonelle mønstre, er det avgjørende å gi hjelp tidlig.

Barnevernsbarn som klarer seg best i voksen alder har fått tidlig hjelp.33 Barn og familier som har det

vanskelig blir oppdaget for sent. Derfor er barnehagen viktig som arena i arbeidet med tidlig innsats for

barn som sliter. Skolering av det pedagogiske personalet i barnehagene vil gjøre barnehagene bedre

rustet til å avdekke behov og gi barn og foresatte riktig hjelp tidligst mulig. 34 Samhandling og

samhandlingskompetanse i samtlige av kommunens oppveksttjenester er også avgjørende for

vellykket bistand. En rekke vansker hos barn, både sosio- emosjonelle, kognitive og sosiale er

assosiert med barseldepresjon. Mellom 10 og 15 % av barselkvinner har symptomer på

barseldepresjon. For å gi tidlig innsats bruker helsetjenesten metoder for kartlegging og bidrar med

støttesamtaler.

Skolevegring

I arbeidet med skolevegringsproblematikk er det en forutsetning at elevene får kvalitativ god tilpasset

opplæring i grunnskolen. Arbeidet med å hindre drop-out på grunnskole og videregående forutsetter et

systematisk tverrfaglig samarbeid som involverer alle de tjenestene som arbeider med barn og unge i

kommunen. En tredje forutsetning er å kunne se og hjelpe de barna som er i risikosonen eller er i ferd

med å utvikle problematferd og sosial mistilpasning. Arbeidet med å utvikle sosial kompetanse må

tillegges stor vekt allerede i barnehagen. En sentral forutsetning for å lykkes er å involvere barnas

familie og nettverk.

32 Agderforskning (2010). Det livet jeg ikke valgte. 33 NOVA (2010) Levekårsundersøkelse 34 Ruspolitisk handlingsplan 2010 (RUSH)


34

2. Helse og omsorg

Overordnet mål

Frogn kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON).

Mål

Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010

nivå til 2020

Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske plager er redusert med 50 % fra 2010 nivå til 2020

Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller

kulturelle arenaer.

Innovasjon i helse og omsorg

Frogn kommune står over for utfordringer både økonomisk, kompetansemessig og organisatorisk.

Kommunen får et utvidet forebyggende- og behandlingsansvar og må heve sin kompetanse innen

rehabilitering, medisinsk behandling og lindrende behandling.

En av de største utfordringene velferdsstaten står overfor er å gi et helhetlig og koordinert

tjenestetilbud til mennesker med sammensatte problemer35. Både den omfattende NAV-reformen og

samhandlingsreformen er utformet blant annet med henblikk på å møte disse utfordringene. Å bygge

på en forståelse av hele livssituasjonen, med personene i sentrum, deres bosituasjon, praktiske

hverdag, arbeidssituasjon, aktiviteter krever samarbeidende tjenester.

Samhandlingsreformen forespeiler også betydelige endringer i ansvarsforhold mellom kommune og

helseforetak. Dette stiller kommunene overfor utfordringer både økonomisk, kompetansemessig og

organisatorisk.

Kommunen og samhandlingsreformen

Det overordnede prinsippet er å redusere sosiale helseforskjeller, sikre likeverdig tilgang til

helsetjenester, kort ventetid og nærhet til pasienten/brukeren, mer effektiv ressursutnyttelse og

bærekraftig utvikling av helse- og omsorgssektoren. Dette skal prege helse-Norge:

Økt livskvalitet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid

Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av

kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet

Mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte

behandlingsforløp.

Nytt lovverk og nye forskrifter

Utfordringene til den fremtidige kommunale helse- og omsorgstjenesten er:

Sikre bedre samarbeid, samhandling og helhetlige pasientforløp. Bedre samarbeid søkes

35 NOVA.no


35

oppnådd mellom ulike tjenester innad i kommunene, mellom kommuner og mellom kommuner og

andre tjenestenivåer og sektorer, herunder NAV.

Økt kunnskap i kommunene og mellom tjenestene slik at dette skaper bedre samhandling og

motvirke brudd i behandlingskjeden. Kommunene skal tilby helhetlige og samordnede tjenester

som omfatter forebyggende tiltak, behandling, akuttberedskap, rehabilitering/ habilitering og

oppfølging av pårørende. Personer med behov for langvarige tjenester fra flere tjenesteytere skal

ivaretas bedre. Det krever at kommunene har tilstrekkelig kunnskap til å planlegge sine helse- og

omsorgstjenester og organiserer disse slik at befolkingen får et best mulig og forsvarlig

tjenestetilbud både i omfang og innhold.

Forebygging og egenmestring, behandling, omsorg og rehabilitering er områder som gis prioritet.

Nye lover og forskrifter

Ny Nasjonal helse- og omsorgsplan St. meld 16, ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov trer i

kraft fra 2012. Alle tre forespeiler endringer i ansvarsforhold mellom kommune og helseforetak.

Kommunene får betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag og et avgrenset

medfinansieringsansvar for alle medisinske konsultasjoner og innleggelser i sykehus. Fra 2016 får

kommunene ansvar for Ø-hjelp døgnplasser. Rett til egen koordinator og rett til individuell plan ved

langvarige og koordinerende tjenester blir skjerpet. Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet.

Kommunen skal opprette akuttdøgnplasser og det stilles krav til forebyggende tiltak i alle sektorer.

Endringer i levealder og sykdomsbilder endrer behov for tjenester

Levealderen blir høyere og medisinsk behandling bedre. Sykdomsbilder vil endre seg. Flere og mer

komplekse diagnoser vil komme i takt med høyere levealder. Behovet for institusjonsplasser øker

moderat frem til 2015. En forventer større behov for omsorgstilbud for demente.

Endringer i tjenestebehov og kompetansekrav

Antallet innbyggere med behov for tjenester øker pga. befolkningsvekst og raskere utskrivning fra

sykehus. Helse og omsorgstjenesten opplever høyere kompleksitet som krever kompetanseutvikling

innen flere fagområder. Flere ønsker å bo hjemme lengre. Hjemmebaserte tjenester må bygges ut i

takt med det økende behovet for tjenester i egen bolig.

Ut fra befolkningsframskrivingen vil behovet for institusjonsplasser øke moderat frem til 2015. Den

største økningen i antall eldre over 80 år vil kommer fra 2015 og videre fremover mot 2030. Dersom

forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antall personer med demens være

fordoblet innen 203036. Presset på sykehjemsplass vil være helt avhengig av at kommunene

igangsetter andre tilbud på et lavere og bedre omsorgsnivå som omsorgsboliger, dagsentertilbud og

avlastning i hjemmet. Med samhandlingsreformen er det behov for flere spesialtilpassede plasser.

Forebyggende helsearbeid

”Strategiske satsingsområder for forebyggende helsearbeid i Frogn kommune 2010”, gir føringene for

forebyggende helsearbeid kommende periode.

36 Jfr. Eldreplanen og Demesplanen.


36

Helse- og velferdstjenester preges av snau innsats for å begrense og forebygge sykdom. Hittil har det

først og fremst vært fokus på å prioritere innsatsen mot de med aller størst behov for behandling og

oppfølging. Pasienter får ”behandling ”først når de er syke og da gjerne spesialistbehandling.37

Det er en utfordring å fange opp grupper med behov for bistand tidlig i et sykdomsforløp.

Innen det forebyggende helsearbeidet er det særlig tre utfordringer som Frogn kommune har

oppmerksomhet på.

- økende antall personer med muskel- og skjelettlidelser

- økende antall mennesker som sliter med psykiske lidelser og

- barn og unge som er i risikogruppen for å ende som ufør i ung alder.38

Muskel- og skjelettlidelser

Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsak til sykefravær i arbeidslivet. I Norge har 40 % av

de sykmeldte39 en diagnose relatert til muskel- og skjelettplager. Omlag 20 % av norske arbeidstakere

rapporterer om alvorlige muskel- og skjelettplager. En tredjedel av uføretrygdene har årsak i muskel-

og skjelettsykdommer.

Psykiske lidelser

Psykiske lidelser er plager og symptomer som påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang

med andre. Psykiske lidelser oppstår som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte episoder

gjennom livsløpet dersom de ikke behandles. Det er en økning i antall registrerte psykiske lidelser.

Antall henvendelser og sykefraværsregistreringer viser at psykiske lidelser er årsak nr. 2 på

statistikken over sykemelding fra leger.40 Mange sårbare brukere kjennetegnes av manglende

nettverk, manglende evne til å tale sin sak og underforbruk av helsetjenester. En person med

langvarig rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser, har også ofte store fysiske skader/sykdommer, som

ikke er avdekket eller behandlet. Tannhelse kan være forsømt. Det kreves kompetanse og erfaring for

å bygge relasjoner og allianser for å yte bistand.

God behandling for psykiske lidelser finnes – utfordringen er å få den fordelt i befolkningen. Fem flaskehalser eksisterer på veien mellom å gi mennesker med psykiske lidelser behandling som virker:

- å motivere personer med psykiske lidelser til å søke profesjonell hjelp

- unngå overbehandling av friske og underbehandling av syke i allmennpraksis og dermed fange

bedre opp personer som er behandlingstrengende

- å styrke tilgangen til behandlingsalternativer utover psykofarmaka

- å redusere avbrudd på behandling

- å øke kompetanse blant klinikere ved kontinuerlig faglig oppdatering av klinikere og tydeligere faglig

ledelse. 41

37Jfr. Samhandlingsrefornen 38 Strategiplan. Strategiske satsingsområder for forebyggende helsearbeid i Frogn kommune 3. november 2010. 39 Legemeldt sykefravær, ikke egenmeldt 40 Kilde: NAV


37

Økende fattigdoms problematikk hos enkelte grupper

Selv om Norge fortsatt er et land med relativt små økonomiske forskjeller, så viser analyser at

velstandsøkningen har vært skjevt fordelt og har forsterket inntektsforskjellene. Det er generell

bekymring for en økende skjevutvikling hos enkelte utsatte grupper av befolkningen. Mønstre som

viser økning i omsorgssvikt, uheldig sosial arv og plutselige ulykker er viktig å bryte ved tidlig innsats,

riktige hjelpetiltak og økonomisk råd og veiledning.

Følgende grupper er overrepresentert i gruppen med lavinntekt i Norge:

- småbarnsfamilier

- enslige forsørgere

- barnerike familier

- aleneboende

- personer/familier med innvandrerbakgrunn

- sosialhjelpsmottakere

- ulike trygde- og stønadsmottakere

Frogns innbyggere har høy privatgjeld og er mer sårbare ved for eksempel langvarig sykdom, alvorlige

rusrelaterte problemer, og reduserte inntekter, arbeidsledighet, livskriser som skilsmisse og tap av

egen bolig. Behovet for økonomisk gjeldsrådgivning har økt senere år. Andre økonomisk

vanskeligstilte i Frogn er ungdom som ikke fullfører videregående skole, flyktninger som ikke får arbeid

etter endt introduksjonsprogram og fattige familier med vedvarende lavinntekt.

Det er viktig at boligpolitikken utformes slik at vanskeligstilte på boligmarkedet, får en mulighet til å

erverve seg bolig.

NAV skal sikre vanskeligstilte gode levekår ved økonomisk bistand, hjelp til bolig, arbeid og

aktivitet. Mange brukere som søker økonomisk sosialhjelp ved NAV har så lave ytelser fra

Folketrygden, at de ikke kan dekke sine utgifter til livsopphold. Mange sosialhjelpsmottakere mottar

stønad for lenge. Det er viktig komme over i aktivitet og arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er eksempel

på tiltak som effektivt bidrar til at mennesker kommer i arbeid, noe som bør utvikles videre.


38

3. Kirke-, kultur, idrett og friluftsliv

Overordnet mål

Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som tilfredsstiller

behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et folkehelseperspektiv.

Mål

Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeider godt med frivillige

lag og foreninger.

Frogn kommunen skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes maksimalt og som

motiverer til bredde i aktivitet og deltakelse

Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur og kulturlandskap er sikret og gjort

tilgjengelige

Kommunen har et ansvar for å tilby befolkningen et variert kunst- og kulturtilbud42. Frogns idretts- og

kulturliv er aktivt og variert. Bruken av kommunens kultur- og fritidstjenester som kino, bibliotek,

kulturskole mv. har økt betydelig de siste årene. Frogn har viktige ungdomsarenaer på ungdommenes

premisser. Tiltak for kultur, idrett og friluftsliv vurderes årlig i handlingsprogrammet og er

søknadsgrunnlag for spillemidler og andre aktuelle tilskudd. Kommunen bidrar også gjennom fri bruk

av lokaler og anlegg. I tillegg til det frivillig og kommunale bidraget huser Frogn et unikt kulturliv

gjennom restauranter, gallerier, museer og profesjonelle kunstnere. Frogns blågrønne omgivelser,

særskilt med Drøbak og Oscarsborg, gir gode rammer for opplevelse og aktivitet.

Nye målgrupper og nye behov

Aktivitetene innen kultur-, idrett- og friluftsliv er helt vesentlig for folkehelsa. Tilbudene bidrar til gode

opplevelser, tilhørighet, og sosiale nettverk, utvikling og mestring og fysisk god helse. Demografisk

utvikling fra store barne- og ungdomskull til sterk vekst i eldrebefolkning gjør at vi også må rette

oppmerksomhet mot gode tilbud til den eldre befolkningen. Etterspørselen etter både innholdsrike

tilbud og møteplasser for nettverksbygging vil øke. Samhandlingsreformen oppfordrer også til det,

også innenfor tilbud til de aller eldste. Kino, bibliotek vil utvikles med dette for øye. ”Den kulturelle

spaserstokken” er ett eksempel på tiltak som allerede er etablert.

Det er nødvendig å kartlegge behov og ønsker om aktiviteter for denne målgruppen, aktiviteter som

fremmer folkehelse, kulturopplevelser og som motiverer til frivillighet

Det er en utfordring at det er et stort frafall av 13-14 åringer i organisert aktivitet innen idrett og kultur.

Samtidig ser vi aktive ungdommer på andre arenaer av mer uorganisert og uforpliktende karakter,

42 Kulturlov av 2. juni 2007


39

enten det er sosiale møteplasser eller steder for fysisk utfoldelse. Det er derfor en spennende

utfordring å tilpasse tilbudene for barn og unge etter å stadig nye ønsker og behov.

Kirke

Den lokale kirken er en viktig samfunnsaktør og kulturformidler. Foruten kirkelige seremonier og

handlinger gir kirken betydningsfulle bidrag i kunst, kulturliv, oppvekst- og omsorgsarbeid. Som

kulturarena står kirken for en rekke konserter av høy kvalitet, og har etablert sitt adventskonserttilbud

som skal videreutvikles. Sommerkonsertene i Drøbak kirke er blitt et fyrtårn for klassisk musikk av

topp kvalitet, og AdAstra konsertene trekker unge talenter til Drøbak kirke og Oscarsborg festning.

Frogn har et fredet kirkebygg i Drøbak og en nyere Frogn kirke ved Froen. Et viktig prosjekt for Frogn

kommune er å etablere flerbrukskirke/flerbrukshus. Bygget vil være en møteplass for barn, unge og

eldre samt ivareta et behov for kirkelig aktiviteter, kultur-, kunst- og musikkopplevelser.

Kultur

Det er behov for kulturarenaer og møteplasser som er lystbetonte og uten prestasjonskrav.

Kulturarenaene er viktige både for danning og utvikling, gode selvbilder og for å utjevne sosiale

forskjeller. Kulturskolens innhold er mangfoldig og på høyt faglig nivå, og er et skoletilbud der elevene

får delta ut fra egne forutsetninger og evner og uten opptakskrav. Et nasjonalt mål for kulturskolen er å

gi tilbud til 30 % av alle skoleelever. I dag dekker tilbudet nærmere 19 % prosent av

grunnskoleelevene i Frogn. Økt innsats på gruppeundervisning er ett virkemiddel som kan gi tilbud til

flere i kulturskolen. For å øke tilbudet og styrke kvaliteten i skoledagen legges også opp til mer

samarbeid mellom kulturskolen og skolene (SFO) med teater og musikk og videreutvikling av den

kulturelle skolesekken.

I ungdomsårene er jevnaldergruppa stadig like viktig, men ungdom har også behov for voksenkontakt.

På ungdomsarenaene skal de voksne være synlige, til stede for å lytte og bidra til at ungdommene

føler seg viktige. Her skal det være plass til alle uansett kulturell, etnisk eller sosial bakgrunn.

Ungdommene skal også inviteres til aktivt deltagelse gjennom medbestemmelse, fellesskap og

ansvar.

Kino og bibliotek er tilbud for alle innbyggere og tilreisende. Tilfredse brukere er avhengig av godt

innhold i tilbudene, moderne teknologi og tilgjengelighet. Dette er en utfordring for bibliotektjenesten.

Idrett og friluftsliv

Frogns innbyggere har gode forutsetninger for å leve et aktivt liv. Idrett og friluftsliv gir på hver sin

måte særdeles viktig grunnlag for god folkehelse. 43 Det er knapphet på halltid for idretten i Frogn. En

del av denne knappheten skyldes delvis at hallen på Dyrløkkeåsen skole, aulaen på Seiersten

Ungdomsskole og gymsalene på Sogsti og Heer skoler ofte er stengt i forbindelse med skolens egne

arrangementer. I løpet av skoleåret er det nå vanlig at disse haller/gymsalene stenger opp mot 20

uker. Dette går utover den organiserte idretten som benytter disse stedene og særlig barn og unge

43 Se avsnitt om Livskvalitet og folkehelse


40

som er 15 år og ned til 5 år. Videre er det slik at Dyrløkkeåsen skole er stengt i helger og skoleferier

for idretten da dette krever ekstra lønnsmidler til tilsynsvakt.

Kommunen har stadion med friidrettsarena og fotballbane, kunstgressbane og et utall mindre baner og

løkker. Skigruppa i DFI holder en kunstsnøarena for aking og leik og ei sløyfe på vel 3 km med

preparerte skispor, samt et løypenett på 60 kilometer i vintre med snø. Sommerstid er det et stort

tilrettelagt stinett i skogsområdene. Adkomst til og langs sjøen er forholdsvis god, men skilting og

opparbeiding av kyststi gjenstår. Kommunen har flere øyer med tilrettelagte friluftsområder og også

mange friområder med strender og arealer for opphold og lek. Badeparken og Skiphelle er godt

opparbeidet, og Torkildstranda og Gylteholmen oppgraderes særskilt med tanke på at alle

brukergrupper skal få tilgang (Universell utforming).

Flere idrettsanlegg er likevel etterspurt av foreninger og lag. Den største utfordringen er å realisere

bygging av svømmeanlegg for å gjøre idretts- og helsetilbudet komplett. I et folkehelseperspektiv er

tilrettelegging for uorganisert fysisk aktivitet viktig. Særlig ungdom og voksne er mindre aktive i

organisert idrett og søker til uforpliktende, uorganiserte tilbud. Samtidig som rammebetingelsene for

den store innsatsen som gjøres for organisert idrett må være gode, er det også viktig å gi gode

rammebetingelser for fysisk utfoldelse på andre arenaer. Eksempler på dette kan være skateparken,

sandvolleyballbanen, treningssentra eller marka som turområde.

Idrettsrådet favner det lokale idrettslaget (DFI) og 15 andre lag og foreninger i kommunen. DFI har

2500 medlemmer hvorav ca. 1000 spiller fotball. I tillegg finnes friluftsorganisasjoner slik som

Frognmarkas venner som ikke er medlem av idrettsrådet.

Frivillig innsats

Frogn har ca. 200 lag og foreninger. Frivillige bidrar med store ressurser som Frognsamfunnet nyter

godt av. Det brede organisasjonslivet har betydning for tillitsbygging i lokalsamfunnet og tillit er en

vesentlig faktor for tilhørighet og trivsel. 44 Hvor viktig deltakelse varierer gjennom livsløpet.

Det er en bekymring for at færre enn før engasjerer seg. For å vinne innbyggernes tid til frivillighet, er

det ikke lenger bare altruistiske motiver som vinner frem. Med våre egne krav om selvrealisering,

handler det vel så mye om å få øye på nettopp gevinsten av å engasjere seg i fellesskapet.

I følge en KS rapport fra 2005 hevdes det at det er innenfor velferd at frivillige har mest å gi i

samarbeid med kommunen. Dette gjelder områder innenfor kultur/næring, humanitært og sosialt

arbeid. Som samfunnsutviklere har også frivillige organisasjoner en betydning. Frivillig og offentlig

sektor har fundamentalt forskjellige roller og virkemidler. Men det er gråsoner mellom dem. Det er ikke

ønskelig at kommunen skal utnytte frivillig innsats for å få dekket tjenestebehovet. Samarbeidet med

frivillighetsorganisasjonene må skje på de frivilliges premisser.

44 Loga, Jill (2010) Livskvalitet. Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt.


41

4. Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk

Fire grunnleggende verdier

I møte med innbyggerne, arbeidsgivere, medarbeidere og samarbeidspartnere skal Frogn kommunes

folkevalgte, ledere og ansatte særlig leve etter de fire verdiene profesjonell, raushet, engasjement

og respekt.

Å være profesjonell går ut på å være faglig dyktig og vise god vurderingsevne. Det innebærer også å

vise sinnsro når det stormer. Den profesjonelle bruker den faglige kunnskapen sin på en ryddig og

rettferdig måte. Det vil si at all forskjellsbehandling er saklig forankret.

Å vise raushet i møte med andre mennesker betyr å yte noe ekstra. Det er ikke alltid at den formelle

instruksen er dekkende for hva som bør gjøres. Da må vi anvende skjønn og ha blikk for hva som

kreves i den unike situasjonen. Den rause har evne til å tolerere og tilgi.

Å vise engasjement innebærer å by på seg selv i arbeidet sitt, og å bry seg aktivt om dem vi møter.

Den engasjerte løser oppgavene sine med begeistring, og tar gjerne initiativ for å finne løsninger i

utfordrende situasjoner. Innsatsen iverksetter både faglige og personlige ressurser

Å møte mennesker med respekt vil si å anse dem som likeverdige. En slik anerkjennelse er viktig i den

jobben vi skal gjøre. Respekt viser vi gjennom å ta menneskene vi møter på alvor og være ærbødig i

forhold til deres perspektiv og holdninger. Det betyr ikke at vi godtar alt og gir slipp på eget ståsted

Overordnet mål

Frogn Kommune er til enhver tid en nyskapende og fleksibel organisasjon som tiltrekker seg,

utvikler og beholder kompetente medarbeidere.

Mål

Frogn kommune er en nyutviklende og lærende organisasjon

Frogn kommune rekrutterer og beholder medarbeidere som det til enhver tid er behov for.

Ledere i Frogn har en felles lederplattform basert på kommunens verdier og lederprinsipper.

Frogn kommune har et nærvær på 95 % prosent.

Attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker relevant kompetanse

Å tiltrekke seg relevant kompetanse i alle ledd i organisasjonen er en av våre store utfordringer.

Kommunesektoren som interessant arbeidsplass må bli mer synlig. Å profilere Frogn kommune som

attraktiv arbeidsplass ved å vise frem Frogn kommunes gode sider er viktig i konkurransen om

arbeidstakere. Godt lederskap og et godt arbeidsmiljø er en forutsetning.

Et annet viktig virkemiddel for rekruttering er å tilby ansatte goder som motiverer flere søkere til ledige

stillinger. Muligheten for faglig og personlig utvikling er viktig både i forhold til å rekruttere og å beholde


42

medarbeidere. For mange utdanningsgrupper virker interessante og utfordrende faglige miljøer

rekrutterende. Synliggjøring av alternative karriereveier vil kunne bidra til at ansatte ønsker å bli.

Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for rekruttering faglig kvalitet i tjenestene. Frogn

kommune skal være en lærende organisasjon som stimulerer til organisatorisk, faglig og personlig

utvikling. Ansatte lærer best i egen arbeidssituasjon. Det er derfor en utfordring for kommunens

enheter å utvikle en kultur der en prioriterer god læring hos alle ansatte. Ledelsens utfordring er å

legge til rette for gode læringsarenaer på arbeidsplassen. Strategisk kompetanseplan legger føringer

for kommunens fremtidige kompetanseutvikling.

Ledelse

God ledelse er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø, interessante fagmiljø, kompetente

medarbeidere og måloppnåelse. Frogn kommunes ledere har høy grad av lederkompetanse og skal

være tydelige og stimulere til kreativitet og nyskapning. For å utvikle og beholde dyktige ledere må vi

utforme strategier for ledelse og lederutvikling basert på verdigrunnlag og gode ledelsesprinsipper.

Tilfredshet og nærvær

Hvert år gjennomføres medarbeiderundersøkelse. Undersøkelsen tar for seg arbeidsmiljø, ledelse,

trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Deltakelsen har årlig vært

rundt 65 %. Samlet sett gir Frogn kommunes ansatte uttrykk for tilfredshet, men i en stor og

mangfoldig organisasjon som Frogn kommune, er det stor variasjon av tilfredshet på ulike områder.

Enhetene behandler resultatene i lokale samarbeidsfora og i medarbeidersamtaler. Alle enheter

utarbeider tiltaksplaner knyttet til medarbeiderundersøkelsen.

Fortsatt er det muskelskjelettlidelser og lettere psykiske plager som dominerer årsaken til legemeldt

fravær. Vi ser også at flere gravide sykmeldes på et tidlig stadium.

5.

Overord

Langsik

Mål

Netto dr

Disposis

benyttes

Reduse

Økonom

Frogn ko

fylkesma

imidlertid

er frihets

de viktig

verdien a

har et gr

Netto dri

Det buds

fra Fylke

Investeri

Frogn ha

realistisk

kommun

Investeri

totalkost

Merv

Netto

Netto

Reali

Eiend

Unde

Dispo

Gjeld

Amor

Avdra

Risiko

Andr

Økonomi

net mål

ktig økonom

riftsresultat

sjonsfond s

s til finansie

re avdragst

misk situasjo

ommune har

annens anbe

d flere foruts

sgrader i reg

ste paramete

av netto drift

rønt trafikklys

iftsresultat på

sjetteres som

esmannen.

ingsnivå ut p

ar i likhet me

k investering

nestyrets ved

ingsnivået er

tnaden av på

verdikompensas

o driftsresultat

o driftsresultat

stisk investerin

domsskatt, pote

erskudd på selvk

osisjonsfond

dsnivå

rtisering av pen

agstid på lån

o for økte rente

e fond

i

mistyring og

på 3 prosen

skal utgjøre

ering av inve

iden på lån

on

tradisjon for

efaling om et

etninger som

nskapsføring

erne ved sid

tsresultatet g

s.

å 3 prosent

m hovedrege

perioden

ed de fleste a

sbudsjett ut

dtatte investe

r dermed me

åbegynte pro

sjon inn i driftsr

prognose for 20

budsjettert for

ngsbudsjett for f

ensiell inntekt

kostområdene t

nsjonskostnader

ekostnader

effektiv bru

nt

minst 20 m

esteringer

r å budsjetter

netto driftsre

m påvirker de

gen av betyd

en av netto d

gjennom å be

l med netto d

av landets ko

over de nær

eringsbudsjet

er realistisk. D

osjekter i peri

regnskapet

011

2012

fireårsperioden

til VAR

r

43

uk av ressur

illioner kron

re med 3 pro

esultat på 3-

ette måltallet

dning. Situasj

driftsresultate

edre tilpasnin

MVA

Frog

merv

drifts

avvik

buds

Mulig

4 mil

driftsresultat

ommuner hat

rmeste to åre

tt er invester

Det er imidle

ioden.

n

Vedt

rser

ner. Oversky

osent netto d

5 prosent. B

. For å vurde

jonen i Frogn

et, som vist u

ngen på punk

A kompensas

n trekker ikke

verdikompens

sregnskapet.

kling og Frog

sjettert med b

gheten for å s

lioner kroner

på 3 prosen

tt utfordringe

ene i handling

ringsnivået ø

ertid høyt og

tatt av Kommun

ytende belø

riftsresultat.

ak netto drift

ere den økon

n kan klassif

under. Det e

ktene under

jon utenom d

e deler av

sasjonen fra

Muligheten f

n ligger her i

betydelige inn

styrke netto

r.

nt. Dette er i h

r med å legg

gsprogrampe

kt noe gjenn

spesielt høyt

nestyret i Frogn

øp, kan blant

Dette er inne

tsresultatet li

nomiske situa

fiseres med h

r et mål å sty

som ikke alle

driftsinntekte

investeringe

for dette er u

i forkant. De

nvesteringer

drift i 2012 v

henhold til a

ge et langsikt

erioden. I

nom perioden

t om man ink

17.06.2013

t annet

enfor

gger det

asjonen

hensyn til

yrke

erede

er

er inn i

under

t er ikke

r i 2012.

ville vært

nbefaling

tig

n.

kluderer


44

Kortsiktige inntekter fra VAR

VAR vil komme i balanse i 2012. Inntektene er dermed 4 millioner kroner høyere enn hva vi kan

videreføre med normal prisjustering.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfondet er lite, men under oppbygging. Det er et mål at fondet utgjør minst 20 millioner til

en hver tid. Likviditeten har blitt svekket siste 10-års periode og svekkes ytterligere de neset 5 åra.

Dette er grunnen til at fondets størrelse må oppjusteres.

Gjeldsgrad

Gjeldsnivået er gjennomsnittlig. Langsiktig gjeld utenom pensjonsforpliktelser i prosent av brutto

driftsinntekter var ved utgangen av 2010 på 80 prosent. Lånegjeld bidrar til høye finanskostnader for

kommunen. Med betydelig vekst de siste ti årene ville det være vanskelig å ha vesentlig lavere

gjeldsgrad. Nye lån har i all hovedsak finansiert investeringer knyttet til tjenesteproduksjon av

lovpålagte oppgaver.

Amortisering av pensjonskostnader

Frogn utnytter amortiseringsreglene for pensjonskostnader fullt ut. Dette er ikke uvanlig, men svekker

“verdien” av et netto driftsresultat på 3 prosent. Denne løsningen har svekket likviditeten med ca 75

millioner og vil øke til ca. 100 millioner i kommuneplan perioden.

Maksimal avdragstid på langsiktig gjeld

Frogn har maksimal avdragstid på sine lån. Avdragene inngår i finanskostnaden og kortere avdragstid

ville svekket netto driftsresultatet.

Renterisiko

Frogn har kun 20 prosent fastrente. Dette er ikke uvanlig, og det har vist seg å være en svært gunstig

strategi fram til nå. Imidlertid løper kommunen en betydelig risiko for økte finanskostnader ved kun

mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1 prosentpoeng, gi

økte rentekostnader på 4,5 millioner kroner.

Andre fond

Frogn har ingen langsiktige finansielle aktiva for plassering.

Helhetlig og langsiktig planlegging

Frogn Kommunes rammebetingelser er avhengig av utviklingen i norsk økonomi. Til tross for at Norge

på mange måter står i en særstilling internasjonalt, viser erfaringene etter finanskrisen at også norsk

økonomi påvirkes av utviklingen i den internasjonale økonomien. Overskudd, økonomisk effektivitet og

produktivitet er nødvendig for å sikre et handlingsrom for å møte nye utfordringer.

Effektiv bruk av ressurser

Det må være kontinuerlig oppmerksomhet på god og effektiv drift. Gode systemer for økonomistyring

og ledere med økonomiforståelse er viktig. Samtidig er det viktig at forutsetningene for å kunne


45

realisere lave driftskostnader i tjenesteproduksjon, har et betydelig fokus ved investeringspriorite-

ringer. Kommunen har på flere områder både faglig og økonomisk interesse av regionale samarbeid.

Vekst

Det knytter seg betydelige kostnader til en høy befolkningsvekst. Både investeringsbehovet og økte

driftsutgifter dekkes ikke fullt ut av økt skatteinngang og rammeoverføringer. Kommunen svekker også

sin realkapital pr innbygger ved befolkningsvekst. Kostnader knyttet til vekst må veies opp mot behov

for en utvikling av lokalsamfunnet. En jevn vekst i Frogn anses som nødvendig for å ivareta en god

balanse i befolkningssammensetningen.

Kapasitetsutnyttelse og grensekostnader

For området Dal vil det være gunstig med vekst, ettersom kommunen har en skole med høye

kostnader pr elev, knyttet til et lavt elevantall. Dal skole har frem til nå fått finansiering for 30 fiktive

elever, gjennom skolefordelingsmodellen. En økning i elevtallet på Dal med 50 elever ville spart

kommunen for ca. 3 millioner kroner pr år. Det er marginale kostnader knyttet til å investere i en

utvidelse av skolen, om man øker elevtallet ytterligere.

Det er viktigere med hvem, enn hvor mange som kommer

Kommunen kompenseres til en viss grad for demografiske forhold i rammetilskuddet. Det er midlertid

en økonomisk fordel dersom evt. tilflytting kommer i form av ressurssterke husholdninger.

Eksempelvis har Bærum kommune høye skatteinntekter og mindre utfordringer med behovet for

kommunale tjenester. Det er i hovedsak tilflytterne som har gitt Bærum denne gunstige

befolkningssammensetningen. Det vil være økonomisk fordelaktig for Frogn å tilrettelegge for tilflytting

av ressurssterke husholdninger. Det er av stor betydning om Frogn faller ned til landsgjennomsnittet

mht. skatteinntektene eller om vi ser en videre økning opp mot for eksempel 120 % av

landsgjennomsnittet. Ønsket om høye skatteinntekter må ses i forhold til boligpolitiske målsettinger.

For eksempel målsetting om en variert og mangfoldig boligstruktur. 80 % av boligene som bygges i

planperioden skal være leiligheter/rekkehus. Et godt boligtilbud for eldre enslige og par uten

hjemmeboende barn forventes å frigjøre eneboliger for mer inntektssterke grupper. Kommunen har

også et ansvar for å ivareta førstegangsetablerere og vanskeligstilte på boligmarkedet.

Eldrebølgen

Norge har en utfordring knyttet til en voksende eldre befolkning. Denne utfordringen har både

praktiske og økonomiske konsekvenser. I første omgang vil vi se at unge eldre vil betale mer skatt

ettersom de har hatt høyere inntekter enn generasjonen før dem. Som følge av økt eldrebefolkning vil

behovet for pleie og omsorgstjenester øke de nærmeste ti til tyve årene. Økonomiske konsekvenser

av økt behov for pleie og omsorg vil kompenseres i utgangspunktet gjennom rammetilskuddet. Det er

noe usikkerhet knyttet til om staten vil ha de finansielle mulighetene til å fullfinansiere dette behovet.

Handlingsrommet

Frogn jobber kontinuerlig med å sammenlikne seg med andre kommuner. Det finnes et mindre

potensiale for omstilling på flere områder, som kommunen kontinuerlig jobber med å realisere.

Kommunen har imidlertid i hovedsak et begrenset handlingsrom innen det eksisterende inntektsnivået.


46

Del 3. Arealforvaltning/arealutvikling

Utvikling og forvaltning av arealene i Frogn skal gjøres med fokus på de fire satsingsområdene for

Frogn fram mot 2025; 1. Klima og energi. 2. Livskvalitet og folkehelse, 3. Stedsutvikling, bo - og

nærmiljø, 4. Næringsutvikling og verdiskaping. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart,

retningslinjer og bestemmelser. Plankartet dekker hele kommunen og angir hovedtrekkene i

eksisterende arealdisponering og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan

settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.

I kapitlet her presenteres hovedgrepene i arealdelen – både for eksisterende og planlagt ny arealbruk

– med retningslinjer og bestemmelser for forvaltning og utvikling av arealene.

1. Prinsipper for utbygging og bevaring

Som del av Osloregionen har Frogn sluttet seg til mål og hovedprinsipper som legges til grunn for

plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus. Disse er i tråd med og ivaretar statens krav

om samordnet og langsiktig areal og transportplanlegging. Sentrale prinsipper er;

flerkjernet utvikling konsentrert til tettsteder med god kollektivdekning

arealeffektivt utbyggingsmønster

effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem – for alle

bevaring av overordnet grønnstruktur

Ett av Frogns bidrag til dette er å satse på boligbygging tett på Drøbak sentrum og bygge opp under

Drøbak by som et levende og bærekraftig sentrum.

Når det gjelder Gamle Drøbak er kulturminnevern et hovedprinsipp for utbygging og bevaring

1.1Stedsutvikling

Prinsippene for utbygging og bevaring gir nyttig rettledning også for hvordan Drøbak og Dal best kan

utvikles for framtida. Det har vært en viktig ambisjon for arbeidet med Kommuneplan for Frogn å finne

balansen mellom å ta vare på de verdiene kommunen vår har og som skal bevares, og hva de ulike

områdene tåler å ta i mot av aktivitet, ny bebyggelse, nye mennesker og nye møteplasser.

I Kommuneplan for Frogn foreslås det en rekke områdeplaner som viktig plangrep for videre arbeid

med utviklingen av Frognsamfunnet. Dette er valgt for å sikre at områder det planlegges for blir store

nok til å sikre hensiktsmessig lokalisering av funksjoner og gode infrastrukturløsninger. Samtidig blir

planområdets størrelse og plannivå slik at konklusjoner kan landes innen rimelig tid og med nødvendig

detaljeringsnivå. Uansett avgrensing er involvering av grunneiere, utviklere, innbyggere og tilflyttere

avgjørende.


47

Områdeplanlegging av følgende områder foreslås som hovedgrep for videre arbeid med

kommuneplan for Frogn 2013-2015.

Gamle Drøbak

Seiersten

Ullerud

Dyrløkke-Holter

- med hovedformål å styrke Gamle Drøbak som et levende bysentrum i Frogn og Dyrløkke som

kommunens andre handelssentrum, og med et sammenhengende tettsted mellom disse, med aktivt

næringsliv og boligområder som er lagt til rette for menneskene som bor der.

For Nordre Frogn skal det utarbeides en kommunedelplan - med hovedformål å videreutvikle et tettsted med utgangspunkt i Dal skole og med formål å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets. Konsentrert bebyggelse med grønn ramme.

1.2Bebyggelsesstruktur–bolig,næring,offentligefunksjoner

Som grunnlag for utvikling av tettstedene og riktig plassering av viktige funksjoner internt i tettstedene

er det viktig å ha fokus på hvilke preferanser folk har for valg av bolig, hva som faktisk er en god

beliggenhet for skole og barnehage slik at de oppleves trygge og fungerer godt i hverdagslivet, samt

hva som gjør næringsområder attraktive slik at arbeidsplasser formes og det blir liv i gatene. Under

følger en rekke lokaliseringsprinsipper utarbeidet i dialog med kommunestyremeldinger for de ulike

temaene. Lokaliseringskriterier for næring er tenkt som et første skritt i retning av etablering av en

strategisk næringsplan for Frogn.

Lokaliseringsprinsipper for boliger – for etablerere, eldre og vanskeligstilte

Disse gruppene har forholdsvis sammenfallende preferanser ved valg av bolig.

Sentrumsnære leiligheter – av varierende størrelse (nær handel, kultur og sosiale

møteplasser, nær offentlig kommunikasjon).

Tilgjengelige boliger og universelt utformete uteområder – med både offentlige og private

soner

Boligtilbud med omsorgstjenester og oppfølgingstjenester, noen i ordinære boligområder,

noen som kan lokaliseres i randsonen/eller ved knutepunkt

For å sikre rimelige boliger for førstegangsetablerere må det søkes å sikre arealer med

lavere tomtepriser for boligbygging, og å inngå utbyggingsavtaler med rimelige boliger som

mål.

For å lykkes med å skape denne typen botilbud er et volum som muliggjør variasjon og helhetlige

løsninger for infrastruktur, boligstruktur og kvalitet på bomiljø av stor betydning.


48

Lokaliseringskriterier for barnehager

gåavstand til boligområdene (men ikke midt inne i boligområdene)

beliggenhet nær skole, gjennomfartsvei med offentlig kommunikasjon, evt pendlerparkering

tilstrekkelig areal til etablering av barnehage over en viss størrelse, minimum 90-100 plasser

(mht økonomisk drift og rekruttering av personale)

trafikksikker gåavstand til attraktive utmarksområder

lokalisering som gir mulighet for bruk av barnehagen som nærlekeplass

Utvikling av Frogn-skolene

Det vurderes ikke å være behov for ny skole eller større nye skolebygg tilknyttet eksisterende

skoler i planperioden

Boligbyggetakt følger eksisterende skolekapasitet med enkelte justeringer, og utfordringer

mht. kapasitet kan løses ved hjelp av rekkefølgebestemmelser

Dagens lokalisering av skolebygg og planlagt ny boligbebyggelse innebærer også muligheter

for fleksible løsninger, eksempelvis med etablering av fler-parallell ungdomsskole på

Dyrløkke uten barneskole, eller vise versa

Mindre utvidelser av eksisterende skolebygg, tilbygg eller flyttbare moduler kan også

vurderes

Nye elevtallsprognoser må lages som grunnlag for utforming av detaljerte

rekkefølgebestemmelser knyttet til regulering.

Skolens rolle som oppvekstarena, nærmiljøarena, idrettsarena og kulturarena styrkes

Prinsipper for næringslokalisering og utvikling

Vern av kulturmiljøet med bl.a. trehusbebyggelsen i Gamle Drøbak sentrum og Oscarsborg

som basis for å utvikle Gamle Drøbak som reiselivsdestinasjon.

Fortsatt næring på gateplan i Drøbak sentrum

Legge til rette for flere nødvendige og frivillige aktiviteter i Drøbak og gjøre offentlige rom og

plasser enda mer attraktive.

Minst mulig omdisponering av næring til bolig

Legge til rette for å videreutvikle Dyrløkke og Holter som kommunens andre handelssentrum,

med detaljvarehandel og tjenester

Ta vare på dyrka mark som grunnlag for matproduksjon


49

1.3Transportstruktur

Adkomst til Dal er utfordrende, både for privatbil og med offentlig kommunikasjon. Større

befolkningsgrunnlag bør gi rom for hyppigere bussavganger både mot Nesodden og Vinterbro/Drøbak.

Det arbeides aktivt for at ny fv 156 skal etableres på strekningen Bråtan – Tusse.

Etter omlegging av fv 152 gjennom Trolldalen og mellom Måna og Gislerud vil tilgjengeligheten til

Drøbak både fra Ås, Ski og Oslo være god. Rv 23 vest for Oslofjorden har også behov for opprusting.

Nytt planlagt tunnelløp under fjorden styrker forbindelsen mot vestregionen.

Med felles bo- og arbeidsmarked med Follo, og særlig med satsing på UMB og etablering av

Veterinærhøyskole og Veterinærinstitutt på Ås, er gode kollektivløsninger på tvers av stor betydning.

God tilrettelegging for nyttesykling i hverdagen er viktig både i et klima- og folkehelseperspektiv.

Tilrettelegging for gående og syklende i tettbebyggelsen og i sentrum er en nøkkel både til aktive liv og

til økt liv i det offentlige rom. Veistruktur og til dels terreng i Drøbak er ikke tilpasset dagens bilbruk.

Adkomst til byen er imidlertid godt utviklet, både via Osloveien og Grandeveien. I framtida bør det

vurderes at dette er eneste trasé for de store bussene gjennom Drøbak by.

Etablering av tverrforbindelse mellom Åsveien og Vestbyveien legger til rette for bedre

ringbussmuligheter. Ved videre planlegging og utvikling av tettstedene bør det legges stor vekt på å

definere busstraseer og prioritere bussenes framkommelighet på disse. Sogstiveien er forholdsvis

trafikksikker, men kan fortsatt tilrettelegges bedre både for myke trafikanter og buss, og dessuten i

større grad skjerme bebyggelsen fra trafikk og kanalisere gående til sikre krysningspunkter. Buss

sentralt gjennom Heer vil kunne bidra til økt kollektivdekning uten at store sentrale områder tas opp til

pendlerparkering. Folk flest bør kunne sykle eller gå til bussen i Drøbak.

Parkering har lenge vært en uttalt utfordring for Drøbak. På solvarme sommerdager og når det

gjennomføres større arrangementer i Drøbak og på Oscarsborg er parkeringskapasiteten sprengt.

Hvor mange parkeringsplasser det ønskes å legge til rette for sentralt i Drøbak er i stor grad et

økonomisk spørsmål.

I tråd med andre Follokommuner er parkeringsnormen spesifisert og tatt inn i kommuneplan-

bestemmelsene, blant annet med krav til etablering av ladestasjoner for el-biler. Kommunen kan

videre i hht Pbl § 28-7 samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal

blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg.

Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde for slik frikjøp. Innbetalte beløp

kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg, men kan på den måten bidra til at

hardt tiltrengte parkeringsplasser både for beboere og næringsdrivende i Drøbak faktisk blir etablert.

Med henvisning til anbefalte rutetraseer for buss og økt tilbud med ringbusser/ matebusser bør Ruters

ønske om etablering av bussterminal på Dyrløkke revurderes. Det er ikke ønskelig at alle busser skal

kjøre gjennom Storgata og snu på Lehmannsbrygga, med de konsekvenser det får for støy og

negative opplevelser for besøkende i byen. Dyrløkkeområdet har i dag store utfordringer mht trafikk og


50

det er svært begrensende for utviklingen av kollektivdekningen at størsteparten av kundegrunnlaget til

buss til Ås/UMB/Ås videregående skole må bytte buss på Dyrløkke. Med tanke på mulighetene for

bedre struktur på ringbuss/matebussene i framtida og ikke minst av hensyn til de som i framtida vil bo

på Seiersten, bør ny bussterminal vurderes lokalisert til Seiersten-Ullerudområdet.

Kommunikasjon på fjorden er også tatt opp til ny vurdering. Frogn kommune deltar sammen med

Hurum, Røyken, Asker og Bærum i et samarbeid med Ruter om utredning av nye hurtigbåtforbindelser

i Oslofjorden.

I et rekreasjons- og folkehelseperspektiv vil det være gunstig med hyppigere båtforbindelser til øyene i

Oslofjorden. Særlig Håøya har et stort potensiale for økt bruk. Kommuneplanen åpner for

opparbeiding av kaianlegg for rutebåt og etablering av gjestehavn for småbåter i Tåjebukta på Håøyas

vestside.

2. Boligbehov

En målsetting om en befolkningsvekst på 1,5 % og boligbygging på ca. 100 boliger i gjennomsnitt per

år, innebærer planlegging av 1200 boliger i løpet av planperioden. De første tre til fire år, er det mulig

å bygge 400-500 boliger i Drøbak-Sogsti-Heer, og 50-60 boliger på Dal, dette som følge av allerede

vedtatte reguleringsplaner samt noen varslede reguleringsplaner. (ref. boligprogrammet).

På noe lengre sikt er det planer for boligbygging på Haneborgenga med mellom 60 og 70 boliger. I sør

kommer Klommestein, Nordre Elle og Kolstad, samt noen mindre prosjekter. Dette gir samlet ca 700

boliger. Områderegulering med videreutvikling av Seiersten, Ullerud og Dyrløkke-Holter vil gi

muligheter for flere boliger og bedre boligtilbud sentralt i kommunen.

Et mål er at 80 % av de nye boligene skal være leiligheter og rekkehus. Ser en dette i sammenheng

med den sterkt økende andelen av eldre og hvordan eldre ønsker å bo, er det avgjørende at det lages

områdeplaner med et betydelig antall leiligheter og rekkehus. Områdeplanene bør sikre:

tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming

boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av

transport

boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon

boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel.

2.1Verktøyforønsketboligpolitikk

For å få gjennomført ønsket boligpolitikk er det nødvendig at denne gjenspeiles i arealkartet og i de

virkemidler man kan benytte for å styre og realisere planer for boligbygging. Markedet spiller en stor

rolle når det gjelder å realisere boligbygging. Kommunen har imidlertid virkemidler både til å styre

takten på bygging, hvor det kan bygges og med hvilken kvalitet/ type bygg. For å oppnå kommunens

boligpolitiske målsettinger må det legges vekt på reguleringsbestemmelser om antall boliger, største

og minste boligstørrelse, nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er

hensiktsmessig etter spesielle behov, jfr Pbl. §12-7 pkt. 5.


51

Bestemmelser om funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer vil også tas i bruk for

å sikre gode bomiljøer. (som sikrer helse, miljø og sikkerhet, universell utforming og barns behov for

leke- og uteoppholdsareal). jfr Pbl. §12-7 pkt. 4.

Frogn kommune vil utarbeide en veileder som skal omhandle prinsippene for god kvalitet på

bomiljøene og fremgangsmåte som sikrer miljøvennlige og energieffektive løsninger, i hht mål for

klima, boligutvikling og stedsutvikling i samfunnsdelen.

Allerede på kommuneplannivå blir rekkefølgebestemmelser og premisser for innhold i

utbyggingsavtaler for større prosjekter lagt, særlig knyttet til tyngre infrastruktur som må på plass for at

boområdene skal bli funksjonelle og gode steder å bo. Flere tema og mer detaljerte

rekkefølgebestemmelser vedtas gjennom områderegulering/ detaljregulering og danner grunnlag for

konkret utforming av utbyggingsavtale. I medhold av PBL § 17-3, har kommunen som intensjon å

bruke utbyggingsavtaler til å ivareta god infrastruktur, miljøvennlige løsninger eller til å avbøte ulemper

som følger av utbygging. Parallelt med vedtak av kommuneplanen er det fattet nytt

forutsigbarhetsvedtak mht bruk av utbyggingsavtaler.

Eierform, ervervs- eller tildelingsrett eller pris på boligene, må bestemmes gjennom utbyggingsavtale.

Fordeling av boligtyper avklares også i utbyggingsavtale siden det er omdiskutert hvorvidt det med

hjemmel i plan- og bygningsloven kan gis reguleringsbestemmelser om typer av boliger/leiligheter og

fordeling av slike innenfor et område, boliger for prioriterte grupper osv.


52

3. Forvaltning og utvikling av ulike arealverdier

3.1Markaogdeverdifulle100mskogene

Bevaring av overordnet grønnstruktur er et av de fire prinsippene for utbygging og bevaring. Det er av

avgjørende betydning for viltet, og særlig arealkrevende arter som elg og rådyr, at store

sammenhengende utmarksområder bevares og at forbindelsene mellom disse opprettholdes. I et

folkehelseperspektiv er det også viktig å bevare gode og sammenhengende friluftsområdene for

utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv, men også de nære områdene for det daglige friluftslivet.

Ny plan- og bygningslov gir nye virkemidler for angivelse av hensynssoner og arealformål som

benyttet for å synliggjøre og ivareta marka og de verdifulle 100 m skogene.

Hensynssone grønnstruktur – omfatter de store viktige sammenhengende markaområdene i

kommunen, avgrenset blant annet med utgangspunkt i viltkart, oversikt over turstinett og

framtidige ønsker om slikt turstinett.

Området viser tydelig de store sammenhengende utmarksområdene mot Nesodden og Vestby, og

synliggjør viktige forbindelseslinjer som tunnellokket over rv. 23. Dette er særlig viktig å synliggjøre for

en hovedstadsnær kommune og i en region der arealene er fragmentert av bebyggelse, veier og

jernbane. Det er en målsetting at de store grønne strukturene i kommunen skal bestå som

utmarksområder for fri bruk av viltet, enslige sopplukkere og milslukere og ikke minst av barnefamilier

på tur i skog og mark.

Hensynssonen dekker i hovedsak områder med formål LNF i kommeplankartet og gir ingen

restriksjoner på bruk og ordinær landbruksdrift. Området gjennomskjæres av større og mindre veier,

og det ligger også en rekke enkelthus og husklynger innenfor området som skal få bestå og

videreutvikles innenfor rammene arealstatus for den enkelte eiendom gir. Ved etablering av nye større

veitiltak skal viltet sikres gjennom gode tilpassede overganger og gjerding.

Hensynssone friluftsliv – omfatter de aller viktigste områdene for utøvelse av det daglige

friluftslivet, nærmere bestemt:

o Seierstenmarka med golfbanen

o “Sørmarka” - fra Skiphelle til bygdeborgen og sørover til og med Kjeppestad og Saga

o Fuglesangåsen sør for Brevik på Dal.

“Markagrense” - Verken Markaloven eller Markaforskriften fastsatt etter skogbruksloven omfatter

arealer i Frogn kommune. Vår lokale “markagrense” er likevel vist i plankartet som avgrensing

hensynssone for friluftsliv

Denne hensynssonen omfatter de utmarksområdene som ligger nærmest bybebyggelsen i Drøbak og

Dal, som har tettest stinett og som blir hyppigst brukt av innbyggerne i det daglige. “Markagrensa” ved


53

Dal er ikke endelig trukket. Arbeid med kommunedelplan for Nordre Frogn vil måtte avklare endelig

“markagrense”, men soneringen gir en viktig føring inn i planarbeidet om verdier og forbindelseslinjer

det er viktig å videreutvikle og sikre eller erstatte slik at stistrukturen består.

Arealformål Grønnstruktur – turdrag angir viktige forbindelseslinjer og innfallsporter til utmarka

Arealformål Grønnstruktur – naturområde angir viktige nærturområder og 100 meterskoger i og nær

tettbebyggelsen av stor betydning for ungers lek og for det daglige friluftslivet. Bygging av skogsveier

og andre tiltak knyttet til skogbruk i hht. skogbruksloven er tillatt. Tilsvarende er landbruk i hht.

jordloven tillatt. Andre inngrep eller tiltak på eller i grunnen tillates ikke, foruten skilting og

opparbeiding av stier.

Arealformål Grønnstruktur – friområde angir områder som i større grad skal opparbeides og som

er eller planlegges regulert til formålet friområde.

3.2Naturvernogbiologiskmangfold

Ny naturmangfoldlov, med tilhørende forskrift om utvalgte naturtyper, har løftet fokuset på det

biologiske mangfoldet. Det skal alltid gjøres vurdering etter naturmangfoldlovens §§ 8-12 før det gis

tillatelse til ulike tiltak mv.

Følgende hensynssoner er angitt i plankartet.

Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven (pbl § 11-8 d) – omfatter

naturreservater og et naturminne.

o Naturminne: Sogstieika

o Naturreservater; Søndre Håøya, Askholmen NØ, Danmark, Smihagen og Knardal

Områdene forvaltes av Fylkesmannen i h.h.t. vedtatte forskrifter.

Hensynssone båndlegging etter annet lovverk (pbl § 11-8 d) – omfatter holmer der ferdsel er

forbudt i perioder av hensyn til hekkende fugl eller forekomst av koraller

o Fuglefredningsområde: Småskjær og Storskjær i Hallangspollen

o Biotopvern etter viltlov: Stakaskjær

o Ferdselsforbud etter friluftslov: korallstranda på Bergholmen

Områdene båndlagt av hensyn til fugl forvaltes av Fylkesmannen i h.h.t. vedtatte forskrifter.

Ferdselsforbud etter friluftsloven er vedtatt midlertidig (5 år) og forvaltes av kommunen

Ellers er det innført generelle bestemmelser som sikrer mot bekkelukking og sikrer at det blir tatt

hensyn til biologisk mangfold i forbindelse med vurdering av tiltak, jfr Temakart for biologisk mangfold.

Byggegrense mot utvalgte bekker og dammer er også videreført, med tydeligere bestemmelser.


54

3.3Kulturminner,kulturmiljøoglandskap

Historiene som kulturminnene forteller, gjennom fysisk tilstedeværelse, gir oss økt kunnskap og

opplevelse av stedets kvaliteter som også inkluderer bruksverdiene. Opplevelsen av identitet og

stedstilhørighet er en del av dette. I 2011 ble det satt i gang et prosjekt for kulturminnevern i Frogn,

hvor første fase omfatter en områderegulering av Gamle Drøbak; ved revidering av reguleringsplanen

for antikvarisk spesialområde fra 2000, rev. 2005. Forut for dette arbeidet er det utført en

kulturhistorisk stedsanalyse for Drøbak (DIVE) som gir råd og anbefalinger for videre planarbeid.

Fase to i prosjektet for kulturminnevern i Frogn innebærer utarbeidelse av en kulturminneplan for hele

Frogn kommune. Den forrige kulturminneplanen ble utarbeidet i 1997 og er moden for revidering.

Det er innført generelle bestemmelser om kulturminner i kommuneplanen for å sikre tilstrekkelig

vurdering og vektlegging av kulturminner i saksbehandlingen. Kulturminneplanarbeidet vil også gi ny

kunnskap og kunne bidra til styrket fokus på kulturminner som ressurs og til differensiert forvaltning.

Følgende hensynssoner er angitt i plankartet.

Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (pbl § 11-8 d) - Omfatter vedtaksfredede,

forskriftsfredede og et utvalg automatisk fredede kulturminner, eller framtidig vedtaksfredede.

o Automatisk fredede områder: Middelalderkirkegården Frogn

o Vedtaksfredede områder; Brannmennes feriehjem – Digerud, Søndre Langåra og

Elle tåkeklokke

o Framtidig fredede områder; Kaholmene, Husvik og Kopås batterier, Seiersten

skanse, Kringerud skanse, Heer skanse, Bergholmen, Håøya S og Hallangsodden

SV - jfr Verneplan for Oscarsborg

Vedtaksfredede bygninger og øvrige automatisk fredede kulturminner framgår av temakart.

Froengodset er midlertidig fredet i medhold av kulturminnevernlovens §§ 15 og 19,

Tidsbegrensing for angivelse i plankart er utløpt. Området er vist som hensynssone bevaring av

landskap og kulturmiljø

Hensynssone bevaring av kulturmiljø (pbl § 11-8 c) – omfatter områder avgrenset i

Kulturminnevernplan for Frogn, kulturmiljøer regulert til bevaring og andre områder med

kulturhistorisk interesse

o Områder i hht kulturminnevernplan for Frogn: Froengodset, Bunnefjorden-Stubberud-

Froen-Horgen-Ottarsrud, Haslumtangen-Blylaget, Garder-Glenne Øvre, Glenne

nedre, Dalshagen-Mellemdahl, Øvre Dal, Dammen, Holmen, Tåjebukta-Håøybukta,

Kaholmene-Bergholmen-Håøya søndre, Kolstad-Øyerud-Haver, Solberg-Krogsrud-

Ekeberg, Digerud

o Andre områder: Odalen øst, område rundt Tåkeklokka på Elle (vedtaksfredet objekt),

Hamsundhuset, Tverrkjegla gård, Gamle Drøbak (antikvarisk spesialområde), Aspon

og Lågøya (tidsstypisk fritidsbebyggelse)

Hensynssonens retningslinjer omfatter også

o Et utvalg Regulerte områder: Antikvarisk spesialområde – Gamle Drøbak,


55

Rosekollen, Torkildsbyen fritidsboliger, Ullerud gård, Hundeskolen-Seiersten,

Kaholmene, Sandbukta

Hensynssone bevaring av landskap (pbl § 11-8 c) – omfatter områder der kulturlandskapet er

vurdert å være av nasjonal eller regional verdi

Avgrensing av hensynssoner for kulturminner og landskap i planen er for en stor grad en videreføring

av LNF-områder angitt med kulturvern eller landbruk som dominerende i tidligere kommuneplan, med

noe oppdatering i hht nyere registreringer og vurderinger. Aspon og Lågøya med sin tidligere

hyttebygging er eksempelvis angitt med hensynssone bevaring av kulturminner på grunn av sitt

arkitektoniske særpreg. Hensynssonen markerer også sentrumsbebyggelsen for å markere områdets

kulturhistoriske verdier.

3.4Dyrkamark

Det er en nasjonal målsetting å halvere tapet av dyrka mark. Bevaring av dyrka mark er viktig i et

matsikkerhetsperspektiv men også for å ivareta næringsdrivende i det lokale landbruket og for å gi

grunnlag for klimavennlig kortreist mat. Jordvernet står sterkt og den aller viktigste dyrka marka er

angitt med hensynssone for bevaring av landbruk. Landbrukets eiendommer skal drive

landbruksrelatert virksomhet med fokus på produksjon av mat.

Hensynssone bevaring av jordbruk (pbl § 11-8 c) – omfatter de mest sentrale områdene for

matproduksjon i Frogn kommune

o Solberg-Kykkelsrud-Froen

o Dal

3.5Kystsone

Statlig planretningslinje for strandsonen (SPR) har bidratt til ytterligere fokus på verdiene i 100-

metersbeltet. Rikspolitiske retningslinjer omfatter hele kystsonen og gjelder fortsatt. SPR har medført

en strengere praksis. Det er nå kun ordinært vedlikehold og fasadeendringer som er tillatt eller kan

tillates i byggeområde for fritidsbebyggelse i 100 m beltet.

Det er videre innført bestemmelser knyttet til kystsonen for å størst mulig grad ivareta lokal byggeskikk

mht. brygger som godkjennes i strandsonen og for å sikre regulering av evt. framtidige

oppdrettsanlegg.

Håøya har et stort potensiale for bruk til rekreasjon og friluftsliv. Etablering av rutebåt og gjestehavn vil

øke tilgjengeligheten til området.

3.6Fritidsbebyggelse

Frogn kommune er vertskommune for et betydelig antall fritidsboliger (ca 3000 hytter).


56

Hyttegjestene er en viktig ressurs for kommunen og bidrar til aktivitet og styrking av næringslivet i

sentrum, særlig i sommerhalvåret. De kvaliteter Frogn har som hyttekommune, er også av sentral

betydning for de som oppsøker kommunen for ferie og rekreasjon. Det er viktig å være tydelig på

hvilke områder som skal være rene hytteområder og hvilke områder som kan konverteres til bolig.

Mange av fritidsboligene ligger i strandsonen med de utfordringer det innebærer med hensyn til

byggeforbud, og hensynet til eksponering og allmenhetens ferdsel. Det er nødvendig å føre en stram

dispensasjonspraksis og myndighetsutøvelse overfor ulovlig beboelse, ulovlig avløp og ulovlige

byggetiltak i hytteområdene.

Følgende områder skal opprettholdes som områder for fritidsbebyggelse

Øyene: Søndre Langåra, Lågøya, Aspon

Hallangen: Strandmyr, Kommunefeltet, Tiurlia, Langebåt, Båtstø, Marikova, Spervikområdet, Holmen,

Indre Hallangspollen, Kleiva

Skiphelle Sør: Elleodden, Øierudåsen, Leium, Norde Ekeberg, Søndre Ekeberg, Solberg

Kystområder på Dal: Glenne Ø, Brevik, Kjøyakollen, Fuglesang, Knardal og deler av Digerud.

Enkelte eksisterende helårsboliger innen området kan bestå.

Følgende føringer gjelder for framtidig utvikling av hytteområdene Alle hytteområder der det ikke åpnes for bruksendring til boliger, skal opprettholdes som rene

hytteområder. Områdenes spredte utbyggingsstruktur skal opprettholdes. Nye tiltak på eiendommene skal ikke medføre vesentlig økning i den private sonen rundt

hyttene Allmennhetens tilgang gjennom områdene, på stier eller generelt i utmark, skal opprettholdes Allmennheten skal sikres adkomst langs sjøen (kyststi), så nær strandlinjen som mulig

For å sikre slik utvikling skal: Dispensasjonspraksis holdes restriktiv. Ulovlige forhold følges opp med virkemiddelgebyr og pålegg om retting (avløp, byggetiltak

el),der det ikke gjennom søknad gis tillatelse til tiltaket.

Følgende særskilte føringer gjelder for feriehjemmene

Feriehjemmenes struktur med mindre hytter tilknyttet servicebygg og andre fellesbygg skal

opprettholdes. Eventuell utvikling av eiendommene må avklares gjennom regulering.

Føringer for enkeltstående fritidseiendommer som tidligere var småbruk / husmannsplasser/

fiskebruk

Eiendommenes status som fritidseiendommer skal opprettholdes. Eventuell utvikling av eiendommene

må avklares gjennom regulering.

Gylte – tilbakeføring fra framtidig boligformål til fritidsformål

Gylteområdet vurderes ikke som “modent” for konvertering ennå, men utgjør likevel en viktig framtidig

boligressurs. Området vises i planen som område for fritidsformål. Tiltak på eiendommene må ikke

plasseres slik at det hindrer framtidig utvidelse av veinettet.


57

3.7Konverteringfrahyttertilbolig

Områder for konvertering fra hytte til bolig med føringer

Skydsrudsfeltet

Regulering av området må tilpasses vilkår satt ved mekling med Statens Vegvesen. Hele området må

reguleres samlet. Det tillates inntil 24 boliger innen område. Det tillates kun en felles hovedadkomst fra

fv 78. Avkjørsel må tilfredsstille krav til utforming, frisikt mv. Busslommer på begge sider av fv 78 må

etableres i tilknytning til hovedadkomsten, og gang-/sykkelvei etableres i tilknytning til disse.

Nødvendig støyskjerming må etableres før boliger kan tas i bruk.

Svenneløkka/ Dalshagen

Ved bruksendring av fritidseiendommer til boligformål kan hver eiendom deles i to. For særskilt store

eiendommer, eller der det arronderingsmessig ligger til rette for det kan eiendommen deles i tre.

Maksimalt antall boliger for området skal likevel være 60.

Flaggstangåsen

Særskilte vurderinger knyttet til støy fra skytebanen må gjennomføres som del av

reguleringsarbeidene. Oppgradering av avkjørsel og adkomstvei og trafikksikring.

Hallangssvingen

Trafikksikkerhetstiltak som gangvei/ fortau til/fra buss, trafikksikkert sted for kryssing av fv skal være

opparbeidet før bruksendring tillates.

Ermesjø

Tilstrekkelig areal rundt eiendommene skal reguleres til landbruksformål av hensyn til kulturlandskapet

i området

Blylaget - Slora

Tilstrekkelig areal langs veien avsettes til etablering av gang- og sykkelvei


58

4. Tettstedsutvikling i Nordre Frogn

Dal-Brevik utgjør tyngdepunktet i Dal skolekrets, som også består av mindre grender og spredt

bebyggelse på Digerud, Hallangen, Havsjødalen-Holtbråten, Berger-Knardal, Lindskau-Lindebråte-

Kopperud, Garder-Slottet og Glenne-Blylaget.

Det er en målsetting å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets, for å utnytte kapasiteten på

og sikre en god skole, bedre kollektivtilbudet og om mulig andre tilbud i sentrum samt for å bygge

videre og sikre et aktivt foreningsliv i Skaubygda.

Det er åpnet for konvertering av hytter til bolig for en rekke mindre hyttefelt både i gangavstand til Dal

og ellers innen skolekretsen. Enkelte områder er allerede regulert og i ferd med å transformeres. På

Glenne og Berger er det også åpnet for noe spredt bolig og næringsbebyggelse (LNF-sone 3 og 4).

KommunedelplanforNordreFrogn

Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker vedtok 08.04.2013 at det skal utarbeides en egen

kommunedelplan for Nordre Frogn. Planen vil avgrenses av fv 156 fra Bonn til Tusse og

Fagerstrandveien (fv 82) videre til Digerud og Nesodden grense.

Planprosessen vil avklare hvilke deler av Nordre Frogn som kan utvikles med ny bebyggelse og hva

som skal bevares. Hvor mange nye boliger som kan etableres innen området og takt for slik utbygging

skal også avklares. Avgrensningen av området er lagt i sjøen for også å kunne avgjøre om og hvor det

er egnet med tilrettelegging av havn for småbåter på Bunnfjordsiden.

Det forutsettes nært samarbeid med innbyggerne på Dal, Nesodden kommune og samarbeid med

private aktører ved utarbeiding av kommunedelplan.

For å unngå å «fryse» et så stort areal for utvikling vil allerede vedtatte reguleringer fortsatt gjelde og

videreutvikling av disse arealene kan skje selv om det pågår arbeid med kommunedelplan for

området. Enkelte områder foreslått for ny boligbygging ved høring av ny kommuneplan er tatt ut av

planen og vedtatt uten rettsvirkning. Det var reist innsigelse til disse områdene fra regionale

myndigheter. Midlertidig forbud mot tiltak i disse områdene må vurderes i egen sak. Evt. videre

utvikling her må avklares gjennom kommunedelplanen.

Enkle tiltak på eksisterende bebyggelse i tråd med kommunebestemmelser tillates i områder som ikke

omfattes av reguleringer. Det kan også arbeides videre med reguleringsplan for Svenneløkka. For

øvrig må ny boligbygging og andre større tiltak avvente kommunedelplanarbeidet.

Følgende prinsipper skal være førende for det videre arbeidet med Kommunedelplan for Nordre

Frogn:

Konsentrert bebyggelse med grønn ramme

Variasjon i boligtype sikres gjennom bestemmelser og utbyggingsavtaler, blant annet med et

tilstrekkelig tilbud av boenheter tilpasset eldre og unge i etableringsfasen


59

Egnethet og bokvalitet skal prioriteres for nye boligområder – blant annet mht. solforhold og

lokalklima. Kommuneplanens lokaliseringsprinsipper legges også til grunn

Ny barnehage skal legges nær skolen og skoleveien skal være trafikksikker

Det avsettes evt. arealer til andre offentlige funksjoner eller private sentrumsfunksjoner

Det avsettes evt. arealer til felles vannforsynings- og avløpsanlegg, eller alternative løsninger

avklares

Viktige grøntkorridorer og vilttrekk, områder med store kulturminneverdier og verdier for

biologisk mangfold samt områder med viktige kvaliteter for idrett og friluftsliv skal bevares

Dyrket mark skal i størst mulig grad bevares

Utfordring med oversvømming av dyrka mark og særlig Brevikveien må avklares

Dalsbanen skal bevares og gis rom for videre utvikling til idretts- og friluftsformål, inkludert

gode forbindelser sørover til marka og nord- og østover til Brevikstranda og kystområdene

Brevikstranda skal bevares og allmennheten sikres tilgang til sjøområdene ellers. Framføring

av kyststi skal vises

Det etterstrebes å finne løsninger for trafikksikker parkering på soldager med mange

besøkende på Brevikstranda.

Planarbeidet skal også avklare veiadkomst fra Dal til Drøbak og Fagerstrand.


60

5. Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn

Gamle Drøbak er det tradisjonelle kommunesenteret i Frogn, med bakgrunn i den kulturhistoriske

bykjernen som fortsatt har flere urbane funksjoner. En fortsatt satsing på Drøbak som kommunens

senter innebærer at stedet opprettholdes og utvikles som administrativt, handelsmessig og kulturelt

tyngdepunkt i kommunen. For å styrke Gamle Drøbak som sentrum og tyngdepunkt er det lagt vekt på

aktiviteter og funksjoner lokalisert i og nærmest mulig sentrum. Områdeplanlegging for strategisk

viktige sentrumsnære områder er valgt om videre grep. Hovedformålet er å styrke Gamle Drøbak som

levende kommunesenter i Frogn og Dyrløkke som kommunens andre handelssentrum med aktivt

næringsliv og boligområder som er lagt til rette for menneskene som bor der.

Det er lagt vekt på kommunens grønne åssider og grønnstruktur i føringene for det videre planarbeidet

for Drøbak og omegn, særlig knyttet til utvikling på Seiersten og Brunskogen. Hensynet til en grønn

profil i eksponerte åssider opprettholdes, slik praksisen ble etablert da Kommunedelplan for Drøbak

ble vedtatt. Området definert som eksponerte åssider har også en viktig funksjon og verdi som

buffersone for verneverdiene i Gamle Drøbak

Gamle Drøbak er angitt med sentrumsformål, er regulert og forvaltes i henhold til reguleringsplan for

antikvarisk spesialområde, samt noen mindre reguleringsplaner. Tidligere retningslinje om at første

etasje opprettholdes som næring er tatt inn som en planbestemmelse og slik sett styrket.

Områder for videre planlegging

Gamle Drøbak

Seiersten – Ullerudsletta - Dyrløkke

Holter-Tomta-Trolldalen

Tverrvei Odalen (Kolstad-Skiphelle) med tilgrensende utbygging

5.1GamleDrøbak

Arbeid med ny områdeplan (verneplan) for Gamle Drøbak, til erstatning for antikvarisk plan

(detaljregulering), er igangsatt med følgende målsetning:

• Sikre de verdifulle kulturminnene og kulturmiljøet i Gamle Drøbak • Øke kunnskapen om Gamle Drøbaks kulturminneverdier. • Ivareta og nyttegjøre seg av kulturminneverdiene i et samfunn i endring på vernets premisser. • Tilstrebe en mer forutsigbar forvaltning av verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

5.2Kopåsområdet

Ved videreutvikling av Kopåsområdet til arealformål som angitt i arealdelen bør det sikres

sammenheng mellom friområdet Sagajordet og skogen/friområdet vest for Sagajordet.


61

5.3Seiersten–Ullerudsletta–Dyrløkke‐Holter

Topografisk og funksjonelt er det grunn til å se området Seiersten- Ullerudsletta – Dyrløkke-Holter i en

sammenheng, selv om mye skiller områdene internt. Området er til en stor grad preget av

næringsarealer og offentlige bygninger egnet for endring og fortetting.

Høyere arealutnyttelse av Seierstenområdet, samt Ullerudsletta og Dyrløkke bidrar til å spare/ utsette

behovet for å bygge ut i jomfruelige områder.

Differensiering av funksjonene på Seiersten, styrking av næringsaktivitet langs Ullerudsletta og

omorganisering/ strukturering av Dyrløkke vil være en styrking for områdene hver for seg, og samlet

bidra positivt til bevaring av Drøbak.

Felles føringer for framtidig områdeplan, gjelder for hele området

Parkering under bakken/i bygg

Arealeffektiv bebyggelse

Fortetting med kvalitet

Gode uterom

Hele området skal ha god tilgjengelighet/ framkommelighet for gående og syklende

Detaljreguleringsplaner i områdene kan igangsettes når områderegulering er 1.gangsbehandlet og

sendt på høring. Detaljplan for Seiersten idrettspark og Ullerud/nytt helsebygg tillates også direkte før

områdeplan(er) er vedtatt.

Seiersten

Seiersten har et stort potensial som porten til gamle Drøbak, noe som kan utnyttes og utformes

gjennom videreutvikling av området. Utbygging av større enheter samlet gir bedre mulighet for å

oppnå boligpolitiske målsettinger.

Føringer for framtidig områdeplan Seiersten

Området skal ha arealeffektiv bebyggelse. Området utgjør adkomst til Drøbak by og

bebyggelsens utforming og plassering bør gjenspeile dette.

Høyde og utforming av bebyggelsen graderes mot grøntområder på Skansen og eksisterende

småhusbebyggelse på Belsjø

Avgrensing mot forsvarets reguleringsområde i nord vurderes, ev innlemmes i områdeplan

Leiligheter skal være universelt utformet og ha stor variasjon i størrelse

Det skal legges til rette for gode møteplasser. Grøntområder skal tilpasses både barn og eldre

Større eik skal bevares og bidra til å gi området gode grøntområder/ parkområder

Osloveien skal ha trafikksikre kryssinger. Lokk over veien vurderes, evt.gangbro

Det skal legges til rette for nærsenterfunksjoner og evt. bussterminal i området

Idrettens behov og områdets funksjon for idretten skal vurderes

Utforming og plassering av felles varmesentral for området vurderes

Ullerudsletta

Ullerudsletta har stort potensiale for fortetting. Utnyttelsesgraden i området er lav og det er store


62

arealer med parkering i dagen. Osloveien utgjør innfarten til Drøbak by. Det er forholdsvis stor trafikk

og området står i en særstilling mht eksponering og attraktivitet. Områdene er både egnet for bolig og

videre næringsutvikling. Hva som best bidrar til utvikling av tettstedet må vurderes framover.

Forslag til føringer for framtidig områdeplan Ullerudsletta

Området skal ha arealeffektiv bebyggelse – fortrinnsvis næring ut mot Osloveien, evt med

boliger i bakkant

Sentrale arealer beliggende nær vei bør framstå på en måte som gjør at områdene ser

attraktive og innbydende ut. Fortetting langs Osloveien skal ha urbane kvaliteter og

understøtte veien som hovedadkomst til Drøbak by.

For videre områdeplanlegging av Ullerudsletta skal ingen nye bygg være rene boligbygg, men

blandet formål næring/bolig kan forekomme.

Gressbanene på Ullerud skal ikke bebygges

Dyrløkke-Holter

Hensynssonen omfatter Dyrløkkeområdet og Holter, med eksisterende framtidig næringsareal på

Holter og Holter deponi sørover til fv 152, og øvrige deler av eiendom 14/1.

Det pågår allerede store endringer i Dyrløkkeområdet ved etablering av flerbrukshus og nytt stort

nærings/boligbygg nord for Åsveien mellom rundkjøringene. Senteret ligger sentralt i forhold til mange

av kommunens innbyggere og det er viktig å bevare handelsfunksjonene på Dyrløkke. Plassering av

bussterminal og pendlerparkering bør vurderes i sammenheng med framtidig tettstedsutvikling. Som et

handelssenter tilbyr Dyrløkke og særskilt City et alternativ til Drøbak sentrum, og er et svært viktig

handelssenter sentralt i Frogn.

Føringer for framtidig områdeplan Dyrløkke-Holter

Tydelige, lesbare kjøremønstere og ryddige forhold knyttet til adkomst til områder, internveier

og parkeringsarealer.

Fokus på myke trafikanter og gode løsninger for disse. Skoleveitraseer skal vurderes særskilt

Området skal ha arealeffektiv bebyggelse – fortrinnsvis næring, evt med boliger i øvre etasjer/

i randsonen av området

Adkomst til bolig- og næringsområdene skal bedres. Etablering av nye rundkjøringer og

avkjøringer skal vurderes

Separate adkomster til bolig- og næringsområder skal vurderes, både i forhold til optimal

trafikkflyt, støy, andre miljøforhold og trafikksikkerhet

Gjennom planarbeidet kan formål som angitt i kommuneplanen justeres.

Hovedadkomst til næringsområdene skal vurders særskilt. Trafikk til næringsområdene skal

ikke være til belastning for eksisterende eller framtidig bomiljø i området.

Det avsettes en tilstrekkelig grønn buffersone mellom næring og bebyggelse der type næring

som finnes/ tillates medfører støy eller på andre måter ikke bør ligge nær boligbebyggelse.

Tunet på Hauer gård skal gis tilstrekkelig rom og skjerming både av hensyn til næringsaktivitet

og visuelle kvaliteter.


63

5.4TverrveiOdalen(Kolstad‐Skiphelle)ogtilgrensendeområder

Vei fra Åsveien til Vestbyveien og framtidig boligområde på Kolstad videreføres fra Kommuneplan

2005-2017, med noe justert trasé (nordre tverrvei). Kolstadområdet utvikles med vekt på forbindelse

for gående og syklende direkte til Dyrløkkeåsen/Skorkeberg.

Søndre tverrvei går videre sørover fra Vestbyveien vest for Odalsbekken og knytter seg på Elleveien i

sør. Trasé fra Vestbyveien forbi Drøbak ridesenter er vist i plankartet. Detaljert tilpasninger og tiltak for

å redusere ulempene for ridesenteret, nytt boligområde og for eksisterende bebyggelse i Arne

Høilandsvei må løses gjennom egen plan som tar hensyn til bomiljøet, gir gode utbyggingsmuligheter

for bolig og samtidig ivaretar ridesenterets interesser.

Samlet utgjør nordre og søndre tverrvei et strekk på ca. 3000 m.

Foruten noe bolig-/hytte-/gårdsbebyggelse ved Røisepytten/Øyerud utgjør Trolldalen og Odalsbekken

dagens avgrensing av Drøbak tettsted mot sør-øst. Friluftsliv er angitt som dominerende i hele dalens

lengde og øst for dalen er jordbruk, kulturminnevern og biologisk mangfold vekselvis angitt som

dominerende/ av særlig verdi.

Nye veiføringer utløser mulighet for boligbygging på Kolstad, Nordre Elle og videre utvikling av Drøbak

Fjordhotell på Skiphelle. Hotellet har i dag adkomst via Elleveien som er smal og ikke tilpasset den

trafikkmengden en utbygging av hotellet vil medføre. Rekkefølgebestemmelser til planen sikrer at

søndre tverrvei etableres først, alternativt at Elleveien oppgraderes tilfredsstillende.

Nytt boligområde på Klommestein kan etableres med adkomst nordfra, men er avhengig av en

utbygging av tverrvei før utvikling dersom adkomst skal være fra denne. Ny tomt for barnehage, som

oppfyller alle lokaliseringskriterier for barnehager, er lagt sør for Klommestein.

Føringer for videre planlegging av tverrveiene og tilgrensende utbyggingsområder

Nordre tverrvei etableres før utbygging av Kolstad, Nordre Elle og evt. Klommestein

barnehage (Arealer til barnehage koordineres mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre

Elle i detaljreguleringen av disse områdene).

Av- og påstigningssone (stop & drop) sone øst for barnehagen, evt. også med busstopp og

innfartsparkering skal vurderes i detaljplanlegging av barnehagen samt ny bebyggelse på

Klommestein og Nordre Elle .

Areal til evt. ny barnehage skal avsettes gjennom regulering av Kolstad boligområde, nær

gangforbindelse til Dyrløkkeåsen. (Arealer til barnehage koordineres mellom Kolstad,

Klommestein skog og Nordre Elle i detaljreguleringen av disse områdene).

Søndre tverrvei etableres før utvikling av Skiphelle fjordhotell

Omlegging av Vestbyveien, etablering av nytt kryss og Nordre del av Søndre Tverrvei

etableres før utbygging av Nordre Elle og før videre utvikling av Ridesenteret.

Detaljert trasé for nordre og søndre tverrvei avklares gjennom detaljregulering. For søndre

tverrvei skal det også utredes et traséalternativ øst for Odalsbekken.


64

Trafikksikre, universelt tilrettelagte gang- og sykkelforbindelser etableres langs tverrveiene og

i tilgrensende veisystemer, inkludert direkte forbindelse mellom Kolstad og Skorkeberg

nord/Dyrløkke fram til Dyrløkkeåsen skole (bru), før bygging av boliger på Kolstad. Det skal

også etableres gang- sykkelvei til Sogsti skole.

Det skal sikres gode og trafikksikre gangforbindelser gjennom ny boligbebyggelse på Kolstad,

til turområder på Haver/Øyerud.

Bevaring av biologisk mangfold og fredede kulturminner.

Opprettholde Trolldalen som viltkorridor og nærturområde.

Utrede behovet for stabiliserende tiltak av grunnen

Av- og påstigningssone etableres langs Vestbyveien for å redusere trafikk inn til Sogsti skole

og ny evt. barnehage på Klommestein sør via Ekeveien. (Arealer til barnehage koordineres

mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle i detaljreguleringen av disse områdene).

Variert boligbygging med universelt utformede boliger og fokus på miljøvennlige løsninger

Føringer for planarbeid Klommestein:

Bevaring av viktig lokalt naturmiljø; stier, gapahuk osv.

Gang-/sykkelvei etableres fra Sogsti skole til evt. barnehagen på Klommestein. (Arealer til

barnehage koordineres mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle i detaljreguleringen

av disse områdene).

Sone for «Stop & Drop» med tilgang fra Vestbyveien for levering til skole og barnehage.

Det etableres forskriftsmessig HC-parkering på barnehagens areal.

Trafikksikker løsning på tvers av grønnstrukturen mellom de nye boligområdene etableres.

Stiforbindelse mellom Vestbyveien og Ekeveien, forbi ny barnehage, opprettholdes slik den er

i dag.

Documents

Forside- flyfoto: William Mikkelsen...• Næringsutvikling og verdiskaping Planen er utarbeidet i henhold til ny plan- og bygningslov, med ny fargepalett på plankartet og med bruk