Haukeland Universitetssykehus

Ergoterapiavdelingen

SENSIBILITETSTRENING

”Sensory re-education”

etter nervesutur

Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd

for Handkirurgi, Institutionen för Kliniska vetenskap, Malmö, Lunds Universitet, 2006

Oversatt av ergoterapeut Anette Gamst, Ergoterapiavdelingen, Universitetssykehuset

Nord-Norge

Hva skjer etter en skadd nerve er sydd?

Etter en nerveskade får man problemer med håndens sensibilitet (berøringssans)

og grepsfunksjon, og man blir ofte overfølsom for kulde.

Etter operasjonen når nervens ”hylster” er tilhelet, vokser det ut nye nervetråder

til huden og håndens muskler. Overfølsomhet ved berøring er normalt når

nerven vokser, men kan minske med f.eks ”herdingsøvelser”.

Det tar lang tid før nervetrådene er vokst ut, ca 1 mm pr døgn, og man får et nytt

berøringsinntrykk som man må lære seg å tolke. Man bruker å si at hånden

”snakker et nytt språk” til hjernen.

I hjernen finnes et detaljert kart av kroppen der berøring registreres og tolkes,

fremfor alt i den motsatte hjernehalvdelen. Men begge hjernehalvdelene er akti-

ve ved berøring, og alle sansene samarbeider. Ved berøring kan syn og hørsel

f.eks forsterke sensibilitetsinntrykket. En nerveskade innebærer at programmet

for tolking av berøringsimpulser fra hånden for en tid blir satt ut av spill etter-

som hånden helt eller delvis mangler følelse (fase 1). I denne tiden forandres

kartet raskt og håndens område i hjernen ”okkuperes” av inntilliggende områder.

Når de nye nervetrådene vokser ut til hud og muskler blir kartet igjen forandret

ettersom de ikke vokser i eksakt samme spor som før skaden. Håndens kart for-

vandles nå til et ustrukturert mosaikkaktig mønster, og følelsen i hånden er dårli-

gere og forandret. Det kan derfor bli nødvendig å anvende seg av synet for å for-

stå hva hånden berører (fase 2). Dette er en naturlig prosess avhengig av hjer-

nens evne til å tilpasse seg når kroppen sender endrede signaler.

Eksempel på hvordan

håndens kart forandres ved skade

på medianusnerven

Hentet fra: ”Handkirurgi — Skader, sykdommer,

diagnostikk och

behandling”. Lundborg, 1999

Under rehabiliteringen følger vi opp hvordan sensibilitet og håndfunksjon

forbedres. Gjenvinning av berøringssansen etter er nerveskade er en prosess

som tar lang tid, og med trening kan man se forbedringer flere år etter skaden.

Lykke til med treningen!

Gjør det til en vane å tenke på hvordan berøringen kjennes i den del av hånden

som han nedsatt berøringssans, særlig når du anvender hånden i daglige gjøremål.

Anvend treningsprinsippene og tenk på størrelse, form, overflate og hardhet.

Hvorfor trenger man å trene sensibiliteten?

Gjennom å trene regelmessig på en strukturert måte kan man lære seg det nye

”språket” fra hånden. Om man ikke trener i det hele tatt blir det en tilfeldig

tolkning i hjernen og den enkleste berøring kan kjennes merkelig. Det er viktig

å ha kontroll over sensibiliteten i hånden for å få en bra grepsfunksjon og for å

kunne anvende hånden til det man vil.

Hentet fra: ”Handkirurgi—Skader, sykdommer, dia-

gnostikk och behandling”.

Lundborg, 1999

Prinsippet for sensibilitetstrening etter medianusnerveskade (a) viser et sterkt

skjematisk normalt ”kart” av en kule i den sensoriske hjernebarken. Etter

nerveavskjæring og utvekst av nervefiber forandres kartet pga feilvekst og på-

følgende funksjonell omorganisering (b). Man kombinerer nå synsinntrykk og

sensibilitetsinntrykk for å trene hjernen i å forstå ”håndens nye språk” (c og d)

Sensibilitestrening - ”Sensory re-education”

Du og din ergoterapeut setter sammen et treningsprogram for sensibilitet, basert

på hvor langt nerven har vokst.

Et treningsopplegg innebærer at du i 5-10 minutter flere ganger om dagen kon-

sentrert, stille og rolig, arbeider med din sensibilitet på en bevisst måte.

Trening i fase 1

I fase 1 er hånden uten berøringssans og håndens kart i hjernen har forsvunnet.

Denne fasen varer i opp til 3 måneder etter en skade i håndleddsnivå, og omfatter

perioden direkte etter nerven er sydd og fram til nervetrådene har vokst ut en del

i håndflaten.

I denne fasen når du ikke har noe beskyttelsessans, er det viktig å beskytte

hånden fra skade gjennom å se på hånden når du bruker den.

Sensibilitetstrening i denne tidlige fasen, sammen med treningen av håndens be-

vegelser, sørger for å opprettholde håndens kart i hjernen for å gjøre sensibilitets-

treningen enklere når nervetrådene vokser ut.

Treningen innebærer at i den perioden da hånden mangler berøringssans gir man

hjernen en illusjon av berøring i den skadede hånden.

Slik foregår treningen:

Når du ser andre berører et objekt, skal du selv tenke på hvordan det bruker å

kjennes.

Gjennom berøring av områdene i hånden uten sensibilitet i kombinasjon med å

konsentrert se, aktiverer man hjernens sensibilitetsområde. Dette gjentas flere

ganger om dagen.

Du kan f.eks be noen andre berøre fingrene som mangler sensibilitet samtidig

som motsvarende finger på den andre hånden berøres. Du ser og kjenner (bilde

1).

Du kan også selv røre ved fingeren uten følelse med tilsvarende finger på den

andre hånden (bilde 2).

Et tips er å ha noen passelig store og noen passelig vanskelige gjenstander i

lommen som du kan trene med. Tenk på hvordan størrelse, form, struktur, hardhet

m.m kjennes og hvilken gjenstand du berører.

Anvend alle sansene for å forsterke sanseinntrykket. F.eks når du spiser en frukt –

tenk både på smak, lukt, lyd og farge når du ta på den.

”Det taktile måltidet”

Når du har fått litt følelse i fingertuppen kan du starte å trene gjennom å kjenne

på ulike former og materiale. Samme prinsipp som tidligere gjelder – å vekselvis

se og lukke øynene under treningen.

En måte å forsterke effekten av treningen på, er å bedøve huden på underarm

med bedøvingskrem for at håndens område i hjernen skal få mer plass. Dette

hjelper ergoterapeuten din deg med, og det gjøres regelmessig under en periode i

kombinasjon med berøringstreningen.

Eksempel:

Bilde 1. Kjenn på en skjult gjenstand

Bilde 2. Kjenn på mønsteret med den friske hånden og den skjulte gjenstanden

med den skadede hånden samtidig.

Bilde 3. Var det riktig? Du kan også se om det kjennes for vanskelig å forsøke å

identifisere gjenstanden uten å se.

Bilde 4. Modifisert Rubiks kube der ulike mønster kan vris frem.

Bilde 5. Par sammen identiske former eller overflater

1 2 3

4 5

1

2

3 4

En annen måte er å ta et speil der du ser din friske hånd speilvendt. Det du kjen-

ner med den friske hånden oppfattes av hjernen som om du kjenner det med den

skadde hånden (bilde 3).

Man kan også hjelpe til med andre sanser med en såkalt berøringshanske der

hørselen erstatter håndens berøringssans.

1

2

Trening i fase 2

Fase 2 innebærer at nervetrådene begynner å vokse ut i hånden og at håndens kart

i hjernen begynner å få et nytt mønster. Ca 3 måneder etter en nervesutur i hånd-

leddsnivå har man fått tilbake en viss berøringssans i håndflaten og det er på tide

å starte treningsfase 2.

Slik kan treningen utføres:

Å lokalisere berøring. Tenk konsentrert på: HVOR, HVA OG HVORDAN du

rører med hånden. Bruk en penn og dra eller trykk med den i ulike områder i hån-

den. Begynn med å trykke så hardt du trenger for å kjenne tydelig. Sammenlign

med et område som har normal følelse.

Gjøre dette først med åpne øyne og deretter likedan med lukkede øyne, da du

forsøker å kjenne det samme som når du så. Skift mellom å se og lukke øynene

inntil berøringen kjennes tydelig.

Arbeid med noen få områder først til du kjenner deg sikker på dem. Gå deretter

videre til flere områder og gjør berøringen mindre hard og mer komplisert.

Be gjerne noen hjelpe deg å kontrollere ved hjelp av mønsteret nedenfor om du

virkelig kan kjenne berøring på den plassen i hånden du tror du kan uten å se.