Forvaltinga av hjorten i eit regionalt

perspektiv

Sluttkonferanse HORDAHJORT, Bergen 11.12.13. Jomar Ragnhildstveit

Foto: Terje Haugland

Innhald

• Godt grunnlag etter Hordahjort – Regionalt perspektiv

• Overordna rammer og forventningar, som motivasjon for bestandsforvaltning m.m.

• Bestandsutviklinga og status, regionalt perspektiv – treng gode data i Hjorteviltregisteret

• Utfordringane, kva meinar ekspertane?

• Vegen vidare – organisering, mål, tiltak

2

Jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 01.08.1989

Hjorteviltregion: det samlede geografiske område som en

hjorteviltstamme bruker gjennom året. For villrein brukes begrepet

villreinområde.

Kap. II Hjorteviltregioner (stammeorientert forvaltning)

§ 3 Forvaltning av viltstammer

Forvaltningen av hjortevilt bør være stammeorientert. Viltorganene

skal i sin virksomhet søke å kartlegge naturlige grenser for stammer.

§ 4. Regionalt samarbeid

Der det er formålstjenlig skal berørte viltnemnder samarbeide og

koordinere sin forvaltning etter en helhetlig målsetting for stammen.

Direktoratet kan etter søknad fra de berørte viltnemnder vedta å

opprette et særskilt offentlig samarbeidsorgan med myndighet for

forvaltningen av en eller flere hjorteviltarter i en region.

3

God prosess bak Hordahjortprosjektet

4

2007

• Sommaren 2007: Initiativ frå Fylkesmannen, Hordaland Bondelag og Bioforsk til eit forprosjekt for å undersøke interessa for eit merke og utviklingsprosjekt for hjort i regionen.

2008

• 30.10.2007: Infomøte i Bergen. Nedsetting av arbeidsgruppe med ansvar for å utarbeide forslag til prosjekt.

• 05.05.2008: Prosjektskildring presentert på møte i Bergen.

2009 • 09.06.2009: Prosjektskildring vedteken på eigarmøtet.

Hordahjortprosjektet - mål

Hovudmål:

Stammeretta forvaltning av hjort – mer forutsigbar bestandsutvikling Delmål:

1. Samordne forvaltninga i hensiktsmessige hjorteviltregioner 2. Samle og anvende kunnskap om trekkmønster, vandring og

arealbruk 3. Samle og anvende relevant bestandsinformasjon 4. Styrke grunnlaget for næringsutvikling

5

Hordahjortprosjektet - delprosjekt

Delmål 1

• Delprosjekt 1. Samhandling, kunnskapsoppbygging og

informasjonsflyt.

Delmål 2

• Delprosjekt 2. Hjortens trekkmønster og hovedvandringer

• Delprosjekt 3. Hjortens arealbruk gjennom året.

• Delprosjekt 4. Hjortens trekk og arealbruk i forhold til vegnettet og

annen arealkrevende aktivitet.

Delmål 3

• Delprosjekt 5. Hjortens kondisjon, produksjon og dødelighet

• Delprosjekt 6. Overvåkning av hjortens bestandsutvikling

Delmål 4

• Delprosjekt 7 – Økt næringsmessig utnytting

Godt kunnskapsgrunnlag no for

inndeling i bestandsplanområder

• Hordahjort

– GPS sporing av 118 hjortar (102 i Hordaland, 16 i Sogn)

– Møter i kommunane angåande bestandsområder

• Viltkartlegging gjennomført i alle kommunane i

Hordaland (MVA-rapportar)

• Kunnskap frå andre GPS merkeprosjekt

– GPS hjort på Haugalandet 2004-2007 (25 koller)

– AREAL prosjektet, jf. sluttrapport 2011.

– Hjortemerk prosjektet, jf. sluttrapport 2011.

7

Forslag til inndeling i

bestandsplanområder

06.01.2014 8

9

10

Angåande delprosjekt 1. Samhandling,

kunnskapsoppbygging og informasjonsflyt

Frå prosjektskildringa:

«… Prosjektet skal se på om det bør dannes nye

møteplasser på tvers av dagens strukturer for å sikre

bedre forvaltning på bestandsnivå, og foreslå evt

organisering og innhold i disse. Prosjektet skal holde

minst 1 møte pr ny inndelingsregion og år i løpet av

prosjektperioden. Sammenstilling av data for regionene

skal være hovedtema på disse møtene.»

11

Krav om økosystembasert forvalting

Nasjonalt mål 4.5 i resultatområde Mangfaldige skogar

(Prop. 1 S):

Alle haustbare bestandar av planter og dyr i skog skal vere forvalta økosystembasert og vere hausta berekraftig innan 2020.

Indikatorar: • Bestandsstatus for arter i skog som blir hausta eller utnytta

på annan måte.

12

Økosystembasert forvalting:

Økosystembasert forvaltning betyr å tenke helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og det er den menneskelige aktiviteten som må forvaltes. Forvaltinga må byggje på ein felles visjon og alle relevante interessegrupper må bli involvert i arbeidet. … www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Vann_og_hav/Okosystembasert-forvaltning/

Ansvar lokalt-regionalt i hjorteforvaltinga jf. rundskriv til hjorteviltforskrifta

Fylkeskommunen: Hovudansvar på regionalt nivå for forvaltinga av hjort, primært i rolla som tilretteleggjar og koordinator. Fylkeskommunen har ei viktig rolle med å byggje opp den faglege kompetansen på lokalnivået, både hos kommunane og jaktrettshavarane.

Kommunane: Stort ansvar for offentlege interesser knytt til hjortevilt, blant anna opplevingsverdiar, biologisk mangfald, trafikkproblem og andre skadar/ulemper. Har ansvar og utfordringar knytt til jaktrettshavarane sine rettar og rettstryggleik ved å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Kommunene sitt myndigheitsansvar inneber at det må utøvast fagleg skjøn i mange saker.

Jaktrettshavarane: Ansvar for organisering og tilrettelegging av jaktutøvinga. Dei har òg eit betydelig ansvar for bestandsplanlegginga gjennom årleg avskytingsplan samt andre forvaltingstiltak i valdet, og ikkje minst ei samkjøring og koordinering med tilgrensande vald.

13

Forventningar til fylkeskommunen for 2014

jf. forventningsbrev frå Miljøverndepartementet

Prioriterte oppgåver i forvalting av haustbare, ikkje trua viltartar:

• Gje kommunar og organisasjoner, bedrifter og enkeltpersonar bistand, råd og rettleiing i saker om viltforvalting.

• Bidra til å følgje opp mål og aktivitetar frå DN rapport 8-2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt herunder stimulere til bruk av Hjorteviltportalen (www.hjortevilt.no) og sørge for at kommunane registrerer fallvilt i hjorteviltregisteret.

• …

14

Strategi for forvaltning av hjortevilt

(DN rapport 8-2009)

5 konkrete mål

1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester.

2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet.

3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer.

4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer.

5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter.

15

Viltlova § 1 formål

Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i

samsvar med naturmangfoldloven og slik at

naturens produktivitet og artsrikdom bevares.

Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen

høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

16

Forskrift om forvaltning av hjortevilt

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av

hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes

produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en

lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og

rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene.

Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som

fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader

og ulemper på andre samfunnsinteresser.

17

Hjorteviltforskrifta (forts.)

§ 3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr

Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen

av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for

jakt på arten(e).

Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger

om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og

skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.

18

Rundskriv: Kommunens målsettingar for utviklinga av hjorteviltbestandane bør

utarbeidast og vedtakast gjennom kommunale og regionale planar, og bør

rullerast som andre kommunale planar knytt til pbl.

Kunnskapsbasert forvaltning

19

Evaluering Status og

utfordringar

Mål

Forvaltningsplan

Bestandsplan

Tiltak

Overvaking

Sett

hjort

Fall

vilt

Slakte

vekt

Beite

skade

Biol.

mangfald

Hjorteviltforskrifta (forts.)

§ 4. Interkommunalt samarbeid

To eller flere kommuner bør samarbeide om felles

mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å

samordne bestandsplanleggingen over

kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge

kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det regnes

som nødvendig for å ivareta bestands- eller

samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå.

20

Hjorteviltforskrifta (forts.)

§ 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- og

fylkesgrenser, regionalt samarbeid

Kommunene skal stimulere til og legge til rette for samarbeid

mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over

kommunegrenser og/eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til

regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald,

bestandsplanområder og ved andre former for samarbeid.

Søknad om godkjenning av vald og bestandsplanområder

som berører flere kommuner sendes den kommunen der den største

delen av det tellende arealet ligger. Denne kommunen godkjenner

og forvalter slike vald og bestandsplanområder i samsvar med

bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne

kommunen.

21

Hjorteviltforskrifta (forts.)

§ 14. Krav til bestandsplanområdet

Alle vald som inngår i et bestandsplanområde skal

skriftlig tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om

bestandsforvaltningen. …

22

Rundskriv:

«Forskriften inneholder ingen krav om at det som i dag gjerne betegnes som “storvald” skal oppløses umiddelbart, dermed kan bestandsplanområder og storvald eksistere parallelt.»

Hjorteviltforskrifta (forts.)

§ 19. Bestandsplan for elg og hjort

Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig,

bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde …

som disponerer et areal på minimum 20 ganger

minstearealet. ….

Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og

tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette

endringer i bestanden i området eller ved vesentlige

avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold

til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder.

23

Hjorteviltforskrifta (forts.)

§ 24. Hjorteviltregisteret (Ny)

Kommunene og villreinnemndene skal benytte

Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter,

rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg-

og sett hjort-registreringer.

24

Hjorteviltforskrifta (forts.)

§ 25. Rapportplikt

… Kommunen … skal … rapportere årleg fellingsresultat …

gjennom Hjorteviltregisteret.

Miljødirektoratet, FM, FK, K kan hver for seg eller i fellesskap

pålegge jegerne og/eller jaktrettshaverne å rapportere opplysninger

om viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller

sett hjort, …

25

Felt hjort pr teljande areal Fylkesvise snitt-tal siste 10 år. Frå: NINA-rapport 885 (Kjelde SSB)

26

27

Regionalt perspektiv:

Felte hjort Hordaland 1950-2012

Sett hjort pr jegerdag, utmark

28

Kjelde: Hjorteviltregisteret

Fellingsprosent 2003-2012 i Hordaland, Sogn og

Fjordane og Møre og Romsdal

29

Kjelde: Hjorteviltregisteret

Felte hjort (%) i Hordaland 2008-2012

30

Sum felte hjort (%) i Hordaland 2008-2012

31

Jf. avskytingsmål:

Flora kommune

2013-2017:

Kalv ≥25%

Kalv+ungdyr ≥60%

Hann/ho vaksne = 1.

(1½ år og eldre)

Eldre hann ≤20%

Eldre ho ≤20%

Forvaltningsplan

Hitra 2012-2014*:

Kalv 18-22%

Ho 1,5 10-15%

Kolle inkl. 1,5 25-30%

Spissbukk 10-15%

Bukk 18-20%

*) Foreløpig.

Sett kolle

pr. bukk

32

Kjelde:

Hjorteviltregisteret

Kjelde:

Hjorteviltregisteret

Overvakingsprogrammet for Hjortevilt

1991-2011, jf. sluttrapport (NINA-rapport nr 885)

For hjorten var bestandsutviklinga i alle tre

overvakingsregionane preget av tre forhold: i) Bestandsvekst,

ii) Vektreduksjon og iii) Redusert produktivitet hos 2-åringane.

Den reduserte andelen kalvande 2-åringar skuldast i

hovudsak reduserte haustevekter, som i all hovudsak er ein

effekt av auka bestandstettleikar. Dei fleste kjønns- og

alderskategoriane viste ein nedgong i slaktevektene på 10-15

% i perioden 1991-2011. Størst reduksjon i produktiviteten hos

2-åringane fann ein i Hordaland (Kvinnherad) der andelen

kalvande toårskoller gjekk ned med heile 80 % i løpet av

overvakingsperioden, frå ca. 63 % i 1991 til ca. 13 % i 2011.

33

Negativ utvikling i slaktevekter 1991-2011

34

Negativ utvikling i slakteveker 1991-2011

35

Hovudutfordringar i dagens hjorteforvalting Dette meinar ekspertane (Kjelde: Jakt og Fiske nr 3/2012)

36

Meisingset, E.

• Det viktigaste er å samkjøre målsettingar for utviklinga av

bestandane på lokalt og regionalt nivå. Dette inneber både at

rettshavarane evnar å sette klare mål, og at ein kan samarbeide

om tiltak over større areal enn i dag.

• Ei anna viktig utfordring er å omsetje og bruke den kunnskapen

vi har om hjortens arealbruk og bestandsutvikling til praktisk

forvalting. Her trengs det godt samarbeid på tvers av ledda i

forvaltinga, og det trengs gode styringsmuligheter og møtepunkt

mellom utøvarane i forvaltinga. Sidan naturen er i stadig

endringar, og bestandane i stadig utvikling, er det viktig at vi har

kunnskapar om dette.

Hovudutfordringar i dagens hjorteforvalting (forts.)

37

Veiberg, V.

• Få jegerar og grunneigarar til å innsjå at jaktuttaket er vårt viktigaste

verktøy i forhold til å forme den gjenlevande bestanden. … sterkare fokus

på det selektive uttaket av mindreverdige avlsdyr (”skrapdyr”) og justering

av kjønns- og aldersstrukturen i den levande bestanden i retning av ei

meir naturleg samansetting. …

• Det viktigaste grunnlaget for ei styrt forvalting er grunnlagsdata om

sentrale bestandsforhold (f.eks. bestandstettleik, kjønns- og

aldersfordeling, kalveproduksjon og vekter på dyr med kjent alder). Det er

derfor avgjerande å stimulere til god oppslutning og innsamling av slik

informasjon og sikre at kvaliteten på datagrunnlaget er god.

• Det trengs ei tydelegare definering av klare mål for bestandsforvaltinga,

spesielt på kommunalt/regionalt nivå. Dette er ei heilt sentral plattform for

å stake ut kursen framover og for å velje effektive verkemiddel.

Advarer mot å skyte vekk “avlsdyrene” Artikkel i BT og Hjorteviltportalen, oktober 2013

Viltforvalter Hallvard Sandven i Bergen advarer mot ukritisk felling i

sammenheng med at hjortebestanden reduseres:

- Vi ser klare faresignaler på at noen jegere ikke bryr seg nok om

fremtidens hjortestamme og skyter dyr ukritisk, særlig blant

gjestejegere som ikke føler eierskap til eiendom eller dyr.

- Er du bonde, kvitter du deg ikke med den beste avlsoksen og de

mest produktive kyrne sier Hallvard Sandven.

38

Tilrådde mål i hjorteforvaltninga i Hordaland

39

Frå Vebjørn Veiberg, NINA. Jf. presentasjonen Framtidig hjorteforvaltning -

utfordringar i Hordaland, på konferansen Hjort i Vest, mars 2012 i Bergen

Mål 1 – Betre grunnnstruktur

• Meir interkommunalt samarbeid (Bestandsnivå, rasjonalisering)

• Fortsatt innsats for å betre valdorganiseringa (samanslåing, samarbeid)

Mål 2 – Grunnlagsdata og målsetjingar

Alle kommunar skal (i løpet av 2013):

• Samle nøyaktige slaktevekter frå alle felte dyr

• Syte for at lokale kontaktpersonar kan kvalitetssikre

alderskategoriseringa (kalv, eittåring, eldre) av felte dyr

• Samle inn sett hjort-registreringar frå alle vald

• Definere konkrete forvaltningsmål knytt til avskytingsmønster og den

ønska bestandsutviklinga

Angåande interkommunalt/regionalt

samarbeid / Regionale mål

• Dette er omfattande diskusjonstema

• Kva eksisterte før 2010?

• Kva er etablert etter 2010?

• Kva vil vere føremålstenleg framover?

40

Tilskot til hjortevilttiltak (Kap. 1425 post 71.1) Søknadsfrist 15.1., jf. rundskriv T-1/13 og Prop. 1 S.

Målgruppe (jf. Rundskriv T-1/13)

Lag og organisasjonar, og i visse tilfelle institusjonar, kommunar og

einskildpersonar.

Tiltak som kan få tilskot er blant anna (jf. Rundskriv T-1/13)

• Oppretting og drift av lokale samarbeidsråd.

• Deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid.

Prop 1 S: Underposten Hjortevilttiltak skal dekkje tiltak knytte til

forvaltning av hjortevilt. Midlar blir nytta i hjorteviltforvaltninga til

tiltaksretta undersøkingar, metodeutvikling, tilskot til praktiske tiltak,

medverknad til å løyse oppgåver og stimulerings- og informasjonstiltak

i regi av organisasjonar m.m.

41

Prosjektet Målretta hjorteforvaltning i

Rogaland og Hordaland 2004-07 Prosjekt for etablering av utmarkslag og vald gjennomført av Vestskog, i samarbeid med Hordaland Bondelag og Norsk Hjortesenter.

I Hordaland bidrog prosjektet direkte og indirekte til 21 nye utmarkslag, på til saman 620.000 daa.

Med desse etableringane var ca 46% av teljande hjorteareal i Hordaland organisert i forvaltningssamarbeid.

Snittstorleiken på forvaltningssamarbeid: 25.000 daa.

Prosjektet arbeidde mykje med Bygdefolkets Studieforbund sine studieringar i hjort- og elgforvalting.

Prosjektet var bemanna med Jostein Nørstebø (PL), Karl Ludvig Ådland og Jan Ivar Rødland.

Arbeidsinnsatsen i de to fylka var på ca. 0,5 årsverk..

Prosjektet vart finansiert gjennom viltfondsmidlar frå Fylkesmannen og kommunale viltfond.

42

Prosjektsøknad 2013: Forvaltning av

hjortebestand 2013-17 (122 kommunar)

Søkjar: Utmarksavdelinga til i Sogn og Fjordane Skogeigarlag/Vestskog

Prosjektperiode: 5 år, fram til 31.12.2017.

Hovudmål: Etablere bestandsforvaltning av hjort på Vestlandet.

Delmål:

• Identifisere, definere og kartfeste bestandsområde. (Gjort i Hordahjort.)

• Etablere felles forvaltning innan kvart av dei definerte

bestandsområda, inklusive organisering, oppstart og drift

• Etablere gode rutinar for analyse og vurdering av bestandsforhold for

kvart av områda.

«Prosjektleiar prioriterer og gjennomfører tiltak i prosjektet i samråd med

regionale rådgivingsgrupper»

43

Oppsummering

• Vi har nok kunnskap for inndeling i bestandsplanområde.

• Alle bør gå inn for etablering av reell bestandsforvalting! – Tiltak for å auke slaktevekter m.m.

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!»

44

Kunnskap og vilje er avgjerande

for å lukkast i den lokale forvaltinga

Sett hjort og grunneigaren

er nøkkelen til suksess

bestandsforvalting og

økosystembasert forvalting

45