Forvaltningsplan - Bane NOR · Dokument nr. Rev. JD - 20601103 : Dokument nr. Rev. Forvaltningsplan Drivstua 2 av 32 ... Drivstoggo gård Jernbanehistorisk forening Statens vegvesen

Forvaltningsplan

Dovrebanen, km 406 – 409,5

Drivstua stasjonsområdet

Ant. sider Dato

20.03.10

Produsent

Byma

Vol

Prod. dok. nr. 76063201

Erstatning for

Forvatningsplan Planhefte 1 – tekstdel Høringsutkast

Erstattet av

Dokument nr. Rev. JD - 20601103

Dokument nr. Rev.

Forvaltningsplan Drivstua 2 av 32

TITTTEL:

FORVALTNINGSPLAN DRIVSTUA KM 406 – 409,5

DRIVSTUA STASJONSOMRÅDET OG HESTHÅGGÅN

SAKSNR: ARKIVBETEGNELSE ANSVARSSTED: 61400 PROSJEKTNR: JD:20601103 Dato

JERNBANENS LANDSVERNEPLAN, DELPLAN: PÅ GAMLE SPOR OG STIER

TILGJENGELIGHET: Etter avtale med Jernbaneverket

ANTALL SIDER OG BILAG X – antall sider Antall vedlagte tegninger Antall vedlagte nummererte foto

OPPDRAGSGIVER, Jernbaneverket, Banedivisjonen, baneforvaltning BB Prosjektet Landsverneplan for jernbanen

OPPDRAGSGIVER REFERANSE Magne Fugelsøy

SAKSBEHANDLER Marit By (byma), Utbygging plan og analyse, Jernbaneverket

SAMARBEIDSPARTNERE Jernbaneverket, Dovrebanen Oppdal kommune Drivstoggo gård Jernbanehistorisk forening Statens vegvesen Fylkesmannens landbruks og miljøavdeling Fylkeskommunen

KVALITETSSIKRET AV FAGPERSON: Magne Fugelsøy GODKJENNING Magne Fugelsøy, Banedivisjonen, Baneforvaltning Forvaltningsplan behandles av Jernbaneverket Dato: Statens vegvesen Dato: Fylkesmannens landbruks og miljøavdleing Dato: Fylkeskommunen Dato: Oppdal kommune Dato: Drivstoggo gård Dato Forvatningsplan godkjent av Jernbaneverket, Baneforvaltning BB Dato: Statens vegvesen Dato: Fylkesmannens landbruks og miljøavdleing Dato: Fylkeskommunen Dato: Oppdal kommune Dato: Drivstoggo gård Dato Forvatningsplan godkjent av riksantikvaren Dato Forvatningsplan revisjon behandles av Dato: Forvatningsplan revisjon godkjent av Oppdal kommune Dato Forvatningsplan revisjon godkjent av Sør-Trøndelag fylkeskommune Dato

Forsidebilde: Marit By

Jernbaneverket – Nasjonal verneplan 19.03.2010


SAMMENDRAG Drivstoggo – Drivstua stasjonsområde har et sjeldent godt bevart kulturmiljø fra Dovrebanens tidligste periode, i et vakkert kultur- og naturlandskap med spor etter en tusen år lang samferdselshistorie. Dette kulturmiljøet vurderes til å være av nasjonal verdi. Drivstua stasjon er fredet etter vedtak av 12. mars 1997 etter lov om kulturminner. Fredningsvedtaket omfatter både bygningene (§ 15) og et område omkring ”for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet” (§ 19). Tjenesteboligen (den røde firemannsboligen), skolestua og lokstallen er i dag administrativt vernete bygninger i Verneplan for jernbanebygninger fra 1993. I høringsutkastet til Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del II: ”Objekter og miljøer”, er kulturmiljøet ved Drivstua foreslått vernet etter plan- og bygningsloven. I Oppdal kommuneplans arealdel fra 2003 er området regulert til LNF-område med forbud mot nybygg og utvidelser av eksisterende fritidsbebyggelse. Området er rikt på ferdselsårer brukt i ”all tid”, med rester etter flere gamle ferdselsveger. Det er bevart minner etter oldtidsveg (Trondhjemske Kongevei), rideveg, kjøreveg (senere Rv. 50), jernbane og motorveg i et kulturlandskap som i hundrevis av år var benyttet som naturbeite.Det er behov for å sikre fem generasjoners veghistorie og opparbeidelse av nødvendig avkjørsel ved parkerinsgsløsninger i området. Drivstua stasjon er den nordligste av arkitekt Glosimodts stasjoner. Hele stasjonsanlegget med bygninger, perrong, gjerder og grinder er inntakt. Lokstallen er holdt i stand, men trenger til vedlikehold. Betjentboligen er i privat eie og i god stand. Deler av stasjonens vannforsyningsanlegg (pumpehus ved Driva og et trykkbasseng oppe i lia) er bevart. Andre elementer som steinhvelvkulverter og fagverksbrua over Driva er også bevart i autentisk tilstand. Drivstua gård er en gammel gård inntakt med gamle tømmervegger og torvtak. Gården ble fredet allerede i 1923, som en av fire skysstasjoner over Dovrefjell. Gården er i familien Drivstuens eie. Området er biologisk verdifullt som gammelt kulturlandskap med variasjon i naturtyper: naturbeite, slåttemark og bekke- og elvekanter på baserik grunn. Deler av det gamle beitelandskapet er gjengrodd med vier, bjørk og bringebær. Også arealene rundt stasjonen og betjentboligen og de tre vokterboligene har rester etter gammel naturbeitemark og teiger som har vært dyrket med planter, bærbusker og grønnsaker. Målsettingen er at hele dette rike kulturlandskapet med sine bosettinger og ferdselsanlegg skal bevares og forvaltes med omtanke for helheten og det alderspreget som fortsatt er bevart. Forvaltningsplanen i regi av Jernbaneverket skal omfatte faglige tiltak og danne grunnlaget for å bestemme vern og bruk av området og fordele forvaltningsoppgavene mellom eiere og myndigheter. Utfordringen vil være å finne løsninger der hele kulturmiljøet blir tatt vare på og gis en anvendelse som er i samsvar med vernets intensjoner. Området er en viktig kilde til kunnskap, opplevelser og forståelse av utviklingen i samfunnet lokalt og nasjonalt. Det anbefales at området underlegges vern etter plan- og bygningsloven og innlemmes i landsverneplanene til Jernbaneverket og Statens vegvesen som et nasjonalt viktig samferdselsminne fra en flere hundre år gammel sammenhengende kultur- og samferdselshistorie.





Innholdsfortegnelse

1 Innledning _______________________________________________________________ 7

1.1 Forvaltningsplanens hensikt_____________________________________________________ 7

1.2 Formell status og gyldighetsperiode_______________________________________________ 7

1.3 Formål _____________________________________________________________________ 8

1.4 Forvaltningsmyndighet_________________________________________________________ 8

2 Presentasjon av planområdet ________________________________________________ 9

2.1 Lokalisering _________________________________________________________________ 9

2.2 Eiendomsforhold ____________________________________________________________ 10

2.3 Områdebeskrivelse___________________________________________________________ 12

3 Beskrivelse av de enkelte elementene og aktuelle tiltak___________________________ 14

3 Beskrivelse av de enkelte elementene og aktuelle tiltak___________________________ 15

3.1 Ferdselsårer ________________________________________________________________ 15

3.2 Stasjonsområdet_____________________________________________________________ 16

3.3 Andre bygninger_____________________________________________________________ 18

3.4 Objekter ___________________________________________________________________ 19

3.5 Kulturlandskapet ____________________________________________________________ 22

5.0 Brukerinteresser ________________________________________________________ 25 5.1 Allmennhetens tilgang til kulturminnet ____________________________________________________ 25 5.2 Oppdal kommunes interesser__________________________________________________________ 25 5.3 Private grunneiere sine interesser_______________________________________________________ 25 5.4 Jernbaneverkets interesser ___________________________________________________________ 26 5.5 Statens vegvesens interesser__________________________________________________________ 26 5.6 Dovrebanens jernbanehistorisk forening og historielaget_______________________________________ 26

6.0 Myndighets- og forvaltningsoppgaver _______________________________________ 27

6.1 Roller i forvaltningen og oppsynet _______________________________________________ 27

6.2 Utarbeidelse av tilkomst- og parkeringsplan, inkl. veiskilting ___________________________ 27

6.3 Utarbeidelse av vedlikeholdsplan for jernbanens bygninger og anlegg____________________ 27

6.4 Utarbeidelse av skjøtselsplan for jernbanens eiendom ________________________________ 28

6.5 Utarbeidelse av formidlingsplan _________________________________________________ 29

6.6 Ansvarsmatrise for planlegging og gjennomføring ___________________________________ 29

6.7 Inngåelse av skjøtsels- og vedlikeholdsavtaler ______________________________________ 30

7.0 Litteraturliste __________________________________________________________ 31



Tegningsliste 01 Registreringer plan kultur og naturlandskap 1:10 000 02 Registreringer av ferdselsårer og objekter, 1:2500 02 Ressursplan – bruk og tiltak av området, 1:2500 Vedlegg

1: Ansvarsmatrise for tiltak innen kjerneområdet for forvaltningsplan 2: Gjeldene planer for området eller som grenser opp mot området 3: Historikk om jernbane og Drivstua stasjonsområdet.

5: Skjøtselsplan for Drivstua, se egen fullstendig rapport.. 6: Formidlingsplan

.



1 Bakgrunn

1.1 Forvaltningsplanens hensikt Forvatningsplanen omfatter et kulturmiljø ved Drivstua stasjonsområde (402,2 km) på Dovrebanen i Oppland kommune, Sør-Trøndelag fylke. I høringsutkastet til Nasjonal verneplan for jernbanens kulturminner (Jernbaneverket 2004) er Drivstua stasjonsområde foreslått vernet som et kulturmiljø av nasjonal betydning. I medhold av Jernbaneverkets forslag overfor Riksantikvaren er Drivstuområdet senere tatt inn i Jernbanens landsverneplan, som en del av delplan 5: På gamle Spor og Stier. Hensikten er å utarbeide en forvaltningsplan for Drivstua stasjonsområde, som også skal omfatte et større område omkring med formål å sikre, istandsette og bevare et eldre kulturlandskap med spor etter fem generasjoner samferdselsanlegg med sin bosetting og næringsdrift. Området kan framvise viktige kulturminner som vil være en kilde til opplevelse og kunnskap, og som vil kunne inngå i verdiskapningen lokalt og nasjonalt. Forvaltningsplanen utarbeides i regi av Jernbaneverket. Hensikten med planen er å:

sikre at intensjonene i kongelig resolusjon om forvaltning av Statens kulturhistoriske eiendommer blir ivaretatt

etablere et hensiktsmessig forvaltningsverktøy for de(n) aktuelle forvaltningsenheten(e) som skal gjennomføre istandsetting, drift og vedlikehold

sikre samfunnsinteressene som knytter seg til friluftslivet og kulturminnene – det vil si sikring av kulturminnene, bevaring av dem for ettertiden, bestemme tiltak for tilrettelegging, bruk og formidling.

En forvaltningsplan skal legge føringer for oppgaver som eiere, forpaktere, andre rettighetshavere, offentlige myndigheter og andre har ansvaret for. Den skal legge grunnlaget for reguleringsplan og videre arbeid med utarbeidelse av skjøtselsplaner for utomhusarealene og vedlikeholdsplaner for bygninger og anlegg. Med skjøtsels- og vedlikeholdsplaner menes detaljplaner for tiltak innenfor det området som er fredet eller regulert til bevaring og som omhandles av forvaltningsplanen. Videre skal forvaltningsplanen fordele ansvaret knyttet til oppfølging av forvaltningsplanens pålegg om varig og godt vedlikehold. Omfang, vilkår og økonomisk godtgjørelse skal bindes opp i egne skjøtsels- og vedlikeholdsavtaler som inngås mellom eier / ansvarlig forvaltningsenhet og den enhet / de parter som påtar seg vedlikeholdet.

1.2 Formell status og gyldighetsperiode Forvaltningsplanen er i seg selv ikke juridisk bindende, og det forutsettes at juridiske føringer for vern og bruk av området hjemles i kulturminneloven og/eller plan- og bygningsloven. Gjeldende planer for området eller som grenser opp mot området , se vedlegg 1 For Drivstuområdet har man valgt å sikre kulturminneverdiene gjennom bruk av områdeplan (tilsvarende tidligere reguleringsplan) i ny plan og utbyggingslov. Drivstua fjellstue og Drivstua stasjon er tidligere fredet med hjemmel i Kulturminnelovens §§ 15 og 19. Forvaltningsplanens innhold og avgrensning tilpasses områdeplanen og gjeldende fredningsvedtak med bestemmelse. Forvaltningsplanen legges ut til høring og behandles parallelt med reguleringsplanen. Forvaltningsplanen gis ikke noen avgrenset gyldighetsperiode, men forutsettes revidert og fornyet ved behov. Enhver forvaltningsenhet / grunneier kan framsette forslag overfor kommunen om endringer i



forvaltningsplanen, men det tilligger riksantikvaren eller fylkeskommunen som regional myndighet for friluftslivet og kulturminnevernet, å godkjenne endringer som berører faglig innhold og formålet med forvaltningsplanen (se også pkt. 1.4).

1.3 Formål Formålet med reguleringsplanen er å sikre kulturminneverdiene, tradisjonell næringsutøvelse og friluftslivsinteressene, samt regulere grunneiernes rettigheter og allmennhetens tilgang til området. Reguleringsplanen har samme avgrensing som forvaltningsplanområdet. Dette innebærer at også privateide arealer blir omfattet av reguleringen. Forvaltningsplanen utdyper formålet med reguleringen og skal være det retningsgivende dokumentet i forbindelse med:

a) fortolkningen av planens bestemmelser b) gjennomføring av tiltak som tar sikte på å bevare og tilrettelegge bruken av området, c) senere plan- og byggesaksbehandling i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser.

Forvaltningsmål – operative delmål

Bygninger og anlegg innenfor forvaltningsplanens virkeområde skal gjennom tiltak sikres for ettertiden, slik at kulturminneverdiene som knytter seg til disse, og da spesielt samferdselshistorien, blir ivaretatt.

Forvaltningsplanen skal gå opp grensegangen mot grunneiernes interesser knyttet til bolig, fritidseiendom, næringsutøvelse og jernbanedrift slik at denne virksomheten blir forenlig med kravene til bevaring og varig vern av kulturminnene.

Forvaltningsplanen skal bidra til å øke kunnskapen om og forståelse for de verdier området representerer.

Forvaltningsplanen skal avklare tilrettelegging av området for friluftsliv og turisme, og foreslå tiltak som er bærekraftig i forhold til kultur- og naturmiljøets tåleevne.

Forvaltningsplanen skal legge til rette for en felles forvaltning av områdets eiendommer og bidra til å styrke samarbeidet mellom myndigheter og grunneiere.

1.4 Forvaltningsmyndighet Jernbanene Fylkeskommunene og statsetatene vil på ordinært vis ha innsigelsesadgang i spørsmål som berører de enkelte myndighetenes fagansvar. Jernbaneverket og Statens vegvesen har i tillegg til sin myndighetsutøvelse innenfor samferdselssektoren også ha innsigelsesadgang i spørsmål som berører etatenes landsverneplaner.



2 Presentasjon av planområdet

2.1 Lokalisering Området ligger der den ville fjelldalen Drivdalen åpner seg, der vi møter de første boplassene nord for Dovrefjell. Det er et langstrakt område på 1,2 km som grenser opp mot E6 og jernbanelinja på den ene siden og elva Driva på den andre siden. Forvaltningsplanen omfatter kulturlandskapet fra Hesthåggån rasteplass i sør, til gamle Rv 50s kryss med E6 i nord. Kjerneområdet omfatter jernbanens nåværende og tidligere eiendommer fra og med Driva bru og fram til Drivstua lokstall og inkluderer Drivstua stasjon, en betjentbolig, ei skolestue og tre vokterboliger /banemesterbolig med sine bygninger, gjerder, veier og stier og bevarte tekniske anlegg. Kart som viser plassering av kulturmiljøet ved Drivstua i Drivdalen midt

mellom Oppdal sentrum og Kongsvoll fjellstue på Dovrefjell. Gul stjerne viser plassering av Drivstua stasjonsbygning



2.2 Eiendomsforhold Drivstua ligger i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Planområdet omfatter både statlig og privat eide eiendommer. Farge kode

Gbnr Navn Beskrivelse Funksjon - bruk

Offentlige etater 4011/4 Jernbaneverket Sør i området areal omkring jernbanelinjen ned mot

elva Driva og opp mot E6. Grense mot Statsskog, lengre nord mot Sivert Drivstuen. Inkluderer stasjonsområdet og lokstall.

Transport, stasjonsområdet med vernet bygninger. Natur og kulturmark.

1006/28 Statens vegvesen Arealer langs E6, med noe bredere side areal langs veien nord i området

Transport langs E6

Private eiere 60/5 Sivert Ole Drivstuen –

Drivstoggo gård

Sør i området store arealer langs motorvei opp i fjellia avrenset mot Statsskog og lengre nord mot Jernbaneverket. Nord i området arealer omkring gårdstun og jernbanelinja. På andre siden av elva store utmarksarealer lengre nord avgrenset av Statsskog

Gårdsdrift – sau. Grasarealer, engarelaer og utmark

60/17 Drivstoggo gård Liten parsell omkring lokstall på stasjonsområdet Gårdsdrift – sau, gjengrodd kulturmark

60/3 Drivstua skolekrets Den gamle skolestue og arealer omkring. Den eies av Drivstuen skolekrets som er nedlagt og disponeres av Sivert Drivstuen.

Kulturmark

60/16 Privat eie Funksjonærbolig og arealet omkring. Fastboende 60/11 Privat eie Banemesterbolig og arealet omkring. Benyttes som fritidsbolig.

Kulturmark og tidl. Hage. 60/12

60/13 Privat eie To vokterboliger( Hesthagen) og areal omkring. Benyttes som fritidsbolig.

Opparbeidet hageareal 60/14 Privat eie Kulturmark tilhørende en av vokterboligene For detaljert avgrensing av området, se detaljkart (figur 2.2).



Figur 2.2.: Kart som viser de ulike eiendomsforhold og avgrenset kjerneområdet for forvaltningsplan



2.3 Områdebeskrivelse Området har et sjeldent godt bevart kulturmiljø fra Dovrebanens tidligste periode, i et vakkert kultur-, og naturlandskap. Området inneholder et stort antall veg- og jernbanerelaterte kulturminner som sammen med elva og landskapet danner et sjeldent flott samspill mellom natur- og kulturmark, bygninger, veger, gjerder, grinder og porter.

På den 1,2 km lange strekningen langs Dovrebanen finner vi Drivstua stasjon, som er den nordligste av arkitekt Glosimodts høyfjellsstasjoner over Dovrefjell. Stasjonsområdet og området omkring inntar en særstilling i norsk arkitekturhistorie. I området rundt Drivstua stasjon finner vi i dag eksempler på 5 generasjoner av ferdselsårer godt bevarte vegtraseer gjennom tusen år. Sør for området er det opparbeidet rasteplass der Vårstigen kommer ned fra fjellet – Hesthåggån. Veien fortsetter nordover langs elva, som er den god bevarte gamle Dovrechausseen (Rv 50) fra 1853. Denne delen av dalbunnen og videre nordover utgjorde fjellstuas hestehager – naturbeite for hester, inntil jernbanen kom i 1921. Skyssplikten etter Vegloven ble opphevet samme året, men fjellstua ble nedlagt som overnattingssted først i 1932. (Sivert Drivstuen må kvalitetssikre disse opplysningene) Drivstua var ett av flere jernbanesamfunn som opphørte med moderniseringen av jernbanen på 1960-og 1970-tallet. Her var det i 1921 bygd stasjonsbygning, lokomotivstall, vannforsyningsanlegg, vokterboliger, funksjonærboliger og skole – alt for å opprettholde et samfunn som hadde som oppgave å sikre togdriften over fjellet. Elektrifiseringen førte til nedleggelse av damplokomotivenes forsyningsdepoter. Med fjernstyringen av Dovrebanen ble bemanningen av stasjonen avviklet. Med mekaniseringen av banevedlikeholdet ble vokterboligene fraflyttet. Togene sluttet å stoppe i 1986. De viktigste anleggene ved Drivstua i dag er: Ferdselsårer

- Elva (vintervei) - Gamle Kongevei (gang- og ridevei) - Dovrechausseen (den første kjørevei, senere Rv 50) - Jernbane - Motorvei

Bygninger - Stasjonsbygning, godshus, lokstall og perrong - Funksjonærbolig med fire leiligheter - Gammelt skolehus for de jernbaneansattes barn - Tre vokterboliger med uthus/utearealer

Tekniske installasjoner



- Vannverk/pumpehus for Drivstua stasjon - Steinhvelvkulverter for jernbanesporet over sidebekker til Driva - Driva bru med tidligere riksveiundergang av steinhvelv - Driva jernbanebru

Kulturlandskap - Autentiske porter og gjerder ved stasjonsbygningen og langs jernbanesporet og gamle

Rv 50 - Gammelt beitelandskap - Drivstoggo gård



Gammelt beiteområde

Hesthagen To vokterboliger lengst sør i området

Bekkekulvert 3

Banemesterbolig Grønnbakken

Stasjonsbygning

Betjentbolig og skolestue

LokstallDrivstoggo gård

Bru over Driva, km 405,71

Pukkverk Vannbasseng

Dagens E6 -

Jernbane

Gamle riksvei (50)

Elva Driva

Flyfoto over kulturmiljøet ved drivstua



3 Beskrivelse av de enkelte elementene og aktuelle tiltak

3.1 Ferdselsårer Gjennom området finnes bevart helt eller delvis gamle ferdselsveier, brukt gjennom ”all tid” under betegnelsen ”Den Trondhiemske Kongevei”. Her kan vi se rester etter veien hvor folk kom til fots og ridende i riktig gammel tid, senere rideveger, kjøreveger (Rv 50) og i dag i bil langs dagens motorveg. Gjennom området går også den gamle Dovrechausseen fra 1853, en av landets eldste kjøreveger bygd etter det franske prinsippet. Stedvis er bruddstykker av den eldre ”Trondhiemske Kongevei” bevart fram til Drivstoggo gård. Stier, ridevei, riksveg og motorveg Tiltak A1-A4 Stier og rideveger Det finnes rester etter gammel sti og rideveg med gamle klopper og kjørebruer, i gjengrodd kulturmark mellom jernbanelinja og gamle riksveg 50. Allfarvei fra gammel tid er naturlige veilinjer som er tråkket opp ved ferdsel av folk og fe. Gamle norske lover som Frostatingsloven hadde forskrifter om hvor man skulle ferdes, og krav om vedlikehold av både vei og broer. Veiene var kun beregnet til å gå og rides etter og var ubrukelig for vogner og tung transport.

Riksveg 50 Riksveg 50 – opprinnelig Dovrechausseen – er en av flere nye tidsmessige veier som ble bygd i 1850-årene. Veien er bygd som chausse og er meget godt bevart. Den er føyd mykt inn i terrenget og bygd med så liten stigning som mulig. På denne måten følger vegene i stor grad kotene i terrenget. Bærelaget består av stein og pukk (makadamisering). I stedet for høye veg-murer er skråninger anvendt som stabiliserende element i vegkonstruk-sjonen. Vegen er sikret med stabbesteiner for å hindre utforkjøring, som kun er inntakt nord for Drivstoggo gård.

Motorveg Ny trasé for E6, bygd i 1986

Eiere: Statens vegvesen og Jernbaneverket Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak:

Rydding slik at gamle stier og rester etter oldtidsveg blir synlige. Istandsetting av gamle Rv. 50s veibane og -kanter. Forbinde rasteplassen ved Hesthåggån med Drivstuområdet. Forbedre avkjøring fra E6 til Drivstua. Tilrettelegge for parkering.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Statens vegvesen og Jernbaneverket.



Jernbanesporet med tilliggende grunn, se også under objekter. Tiltak A5-A7 Jernbane Bygd i 1921, senere forbedret og modernisert. Eier: Jernbaneverket Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak:

Rydde vegetasjon langs sporet. ’ Gjenskape sidesporet til lokstallen (fram til svingskive). Anvende tømmermaster eller bjelkemaster – og ikke gittermaster –

når nåværende kontaktledningsanlegg fornyes. Gjennomføring og forvaltningsansvar: Jernbaneverket

3.2 Stasjonsområdet Drivstua stasjon med bygninger, plattform, gjerder og grinder er fredet. Funksjonærboligen og lokstallen er i NSBs Verneplan for jernbanebygninger administrativt vernede bygninger. Deler av stasjonens vannforsyningsanlegg (pumpehus nede ved Driva og et trykkbasseng oppe i lia) er bevart. Vokterboligene og funksjonærboligen er i dag i privat eie og er godt vedlikeholdt. Arkitekt Glosimodt fikk i oppdrag å tegne alle stasjonsbygningene på høyfjellsstasjoner over Dovrefjell, og hans bygninger inntar en særstilling i norsk arkitektur- og jernbanehistorie. Glosimodts tegninger omfattet hele byggeprogrammet fra stasjonsbygning til vokterbolig med uthus, men var unntatt tekniske bygninger. I konkurransen forut for Glosimodts oppdrag ble det understreket at ”bygningene bør søkes gitt et nasjonalt preg, mest mulig i samsvar med distriktets byggemåte”. Konkurransen var en av fire store som ble utlyst på denne tiden ved opprettelsen av NSBs arkitektkontor i 1913. I Glosimodts vinnerutkast var hovedideen å gi bygningene et nytt, men også nasjonalt stilpreg, samtidig knyttet den til stedlig byggeskikk, noe som gir bygningene et solid ”norsk” uttrykk. Lokstallen var en av de første bygningene som ble oppført med bruk av oppdalsstein – skiferheller som ble hentet ut av lokale steinbrudd med bruk av en ny bruddteknikk utviklet av bygningsansvarlige ingeniør ved Dovrebanen, Olaf Skaslien. Etter at stallen gikk ut av daglig bruk da Dovregubbene kom på slutten av 1930-tallet, tjent den som hensettingsplass for beredskapslokomotiver til utpå 1950-tallet, og ble siden leid ut til Forsvaret til lagring av materiell fra skytefeltet på Hjerkinn. Stallen er i dag i privat eie og brukes som redskapshus for landbruksmaskiner.

Driva Driva Elva ble brukt som ferdselsåre vinterstid når den frøs. Eier: Staten Status: Varig vernet Anbefalte tiltak: Bevares uberørt Gjennomføring og forvaltningsansvar: Oppdal kommune



Stasjonsbygning og godshus Tiltak B1.B3 Bygninger Stasjonsbygning og uthus er særegne og flotte bygninger tegnet av arkitekt Erik Glosimodt. Drivstua er den eneste av hans bygninger med torvtak. Dette ble gjort for å tilpasse bygningene til den gamle fjellstua, som i 1923 ble fredet som en av de første bygningene i landet. Bygningenes karakteriseres av knekte vindskier og barokkinspirerte felt over inngangsdører inspirert av elementer fra gårdsanlegg på Dovre og i Gudbrandsdalen, og i fargebruken med den mørke tjærebrune hovedfargen sammen med kolorerte barokkdetaljer i mange tradisjonelle farger.

Hage og kulturmark nær bygninger Stasjonens parkanlegg med flaggstang og plen, senere brukt som stasjonsmesterens potetåker, er det kun rester av i dag. Belegg med skiferheller omkring stasjonsbygningen og på noe av perrongen er intakt. Gamle benker og skilt er bevart. Rester etter grønnsakshage klipt som plen med to bærbusker på sørsiden av uthus.

Gjerder og porter Stasjonen har to porter mot Rv 50. Portene er godt vedlikeholdt og intakte. Deler av gjerdet er fornyet, men mange av de gamle gjerdestolpene er beholdt. Se under objekter.

Eier: Jernbaneverket Status i dag: Fredet i medhold av Kulturminneloven Anbefalte tiltak. Trinn 1:

Fortsette arbeidet med å istandsette/tilbakeføre stasjonsbygningen, uthuset og privet i medhold av fredningsbestemmelsene. Venterommet pusses opp, restaurering av golvbelegget.

Istandsette belegg av skifer omkring stasjonsbygningen, avrette og supplere. Tilbakeføre skilt, belysning og benker.

Istandsette og tilbakeføre stasjonshagen. Sette i stand porter og gjerder i medhold av opprinnelig utførelse. Generell rydding og slått av området. Rydding i og rundt sporet.

Trinn 2 Etablere historisk utstilling i venterommet på Drivstua stasjon. Venterommet åpnes for publikum etter

avtale. Etablere stasjonen som kurssenter for Jernbaneverket. Gjennomføring og forvaltningsansvar: Jernbaneverket Lokstall Tiltak B2 Lokstall Bygd i 1921. Murbygning kledd med skifer fra lokale brudd, av samme type som på Hjerkinn og Oppdal. Lokstallen er i dag uten sporforbindelse. De to stallsporene og dreieskiva er revet.

Status i dag: Administrative. Vernet i Verneplan for jernbanebygninger Eier: Sivert Drivstuen Anbefalte tiltak:

Avklare ansvarsfordeling og istandsetting for videre bruk av bygningen mellom dagens eier Sivert Drivstuen og Jernbaneverket.

Reparere tak og vinduer. Rydding av sidespor inn mot lokstall for vegetasjon. Avdekke

murverket for dreieskive, kun til tidli. marknivå, se under kulturmark.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Avklares mellom dagens eier og Jernbaneverket.



3.3 Andre bygninger Funksjonærbolig og skolestue Tiltak B4 Funksjonærbolig Firemannsbolig knyttet til Drivstua stasjon som er en rød trebygning oppført i 1921, lik Støren funksjonærbolig type 1. Oppført etter standard typetegninger utviklet ved NSBs arkitektkontor. Bygningstype som har vært i bruk flere steder, men få er igjen. Torvtak med dør omramminger med pilastre og tympanofelt. Hagen er rammet inn med gjerde med skifertrapp og skiferbelegg i inngangspartiet. Stedegen vegetasjon, hvor dagens beboere har supplert med bærbusker, prydbusker og grønnsaksåker.

Skolestue Trebygning bygd først på 1930-tallet. Første etasje stort klasserom med gang og en hel vindusvegg mot sør. Andre etasje leilighet bebodd av læreren. Uthus med eget todelt do, det ene for læreren og hans familie, det andre med flersetebenker for elevene. I tillegg stort vedskjul. Inngangspart med skifertrapp og skiferbelegg.

Eiere: Funksjonærboligen i privat eie. Skolestuen Drivstuen skolekrets. Status i dag: Adm. vernet i Verneplan for jernbanebygninger Anbefalte tiltak:

Gjennomføre vedlikehold av bygningene. Avklare videre bruk av skolestuen. Etablere samarbeid mellom eieren av funksjonærboligen og

skolestuen og Jernbaneverket. Se pkt. 5.3. Vedlikeholds- og skjøtselsplan utarbeides for bygninger og uteareal.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Forenklet vedlikeholds- og skjøtselsplan utarbeides av Jernbaneverket. Gjennomføring av tiltak utføres av den enkelte grunneier.

Banemesterbolig (Grønnbakken) og to vokterboliger (Hesthagen)

Nr B4

Hesthagen To vokterboliger (km 405,88) utgjør en husgruppe på to boliger med uthus.

Grønbakken En banemesterbolig lenger nord (km 406,76) med uthus. Tidligere navn Øvergård fra familien som bodde der på 1930-tallet. De to vokterboligenes uthus har begge vært i bruk som fjøs. Bygningene ble oppført i 1919–1920 etter standard typetegninger utviklet ved NSBs arkitektkontor. Bygningene er delvis bevart med originale tak, staffpanel og vinduer i behold. Også interiørene er godt bevart.

Hage og kulurnmark: Gammel kulturmark omkring boligene som viser tidligere dyrka mark for bruk til husdyrfor og beite.

Eiere: I privat eie Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak: Etablere samarbeid mellom eierne av vokterboligene og

Jernbaneverket. Etablere en velforening der Jernbaneverket deltar. Vedlikeholds- og skjøtselsplan utarbeides for bygninger og uteareal.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Skjøtselsplan utarbeides av Jernbaneverket. Gjennomføring av tiltak utføres av den enkelte grunneier eller i regi av velforeningen.



Drivstoggo gård Drivstoggo gård Dette er den nordligste og eldste av de fire privilegerte fjellstuene på Dovre. Den er et viktig kulturhistorisk minnesmerke med tradisjoner som herberge fra 1200-tallet. Det bevarte firkanttunet ligger midt i de bredeste partiet i Drivdalen. Gården har beiteland rett ved stasjonsområdet. Avmerket som særområde i kommuneplanen.

Eier: Privat eie av familien Drivstuen siden fredningen i 1923. Drives i dag av Sivert Drivstuen.

Status i dag: Fredet gårdsanlegg siden 1923. Anbefalte tiltak:

Opprettholde bruken og skjøtselen av det gamle beitelandskapet. Vurdere utvidelse av nåværende beite innenfor kjerneområdet. Istandsette / etablere gjerder.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Sivert Drivstuen. Bistand fra Jernbaneverket og grunneierlaget med hensyn til inngjerding og vedlikehold av dette. Se pkt. 5.3.

3.4 Objekter I tillegg til bygningene og det særegne kulturlandskapet omfatter forvaltningsplanen flere objekter av betydning for opplevelsen av den historiske jernbanen, blant annet flere murverk av naturstein, ei større jernbanebru og et delvis inntakt vannforsyningsanlegg. Dovrebanen ble bygd i natursteinepoken i norsk jernbanebygging. Tilhogd stein fra lokale brudd ble brukt til forstøtningsmurer, landkar, store og små hvelvbruer, bekkekulverter, cisterner m.m. Blant annet krysser jernbanesporet tre sidebekker til Driva på vakre steinhvelvkulverter. En av disse var utstyrt med en oppmurt krøttersti som gikk parallelt med vannløpet, en løsning som er brukt flere steder på Dovrebanen. Av stor verdi er også landkarene til Driva bru med den hvelvede undergangen for Rv 50. Alle disse konstruksjonene er fra 1918-21. Flotte steinarbeider finner vi også i det gamle pumpehuset ved elva og i trykkbassenget i lia på oversiden av dagens E6. Dette er rester av et sinnrikt vannforsyningsanlegg som er bevart fra den gang damplokomotivene hadde behov for vannfylling før man tok til med stigningene opp gjennom Drivdalen mot fjellet. Den naturlige tilrenningen i dette nedbørsfattige området var liten, og man måtte bygge et stort vannoppsamlingsbasseng inni fjellet. Derfra ble vannet ført ned til stasjonsområdet i trykkrør av tre. Trerørene er gravd ned i bakken med håndmakt i 3m dybde og er fortsatt delvis intakt.



Bru over Driva, km 405,71 Tiltak C1 Brua over Driva Ei fagverksbru med overliggende brubane som er typisk for perioden rundt 1920. Den er 27 meter lang og er den lengste av flere tilsvarende bruer på Dovrebanen. Steinarbeidene i brukar og hvelv er av høy klasse og er et godt eksempel på bruk av naturstein i jernbaneanlegg. Brua har betydelig verdi som teknisk kulturminne og milepæl på reisen. Den framstår i fint samspill med de øvrige natursteinskonstruksjonene og naturlandskapet på stedet. Eier: Jernbaneverket Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak:

Bruas landkar og veikulvert bygd i naturstein bevares og vernes om uten skjemmende tilføyelser

Alt rekkverk må ha ha en tidstypisk utforming

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Jernbaneverket. Brua skal fortsatt være i bruk og fagverket tillates byttet ut med et nytt av tilsvarende type når levetiden på nåværende bru er nådd.

Kulverter og stikkrenner for sidebekker Tiltak C2, C 2.6 (1)Stikkrenne under jernbanesporet Liten stikkrenne oppmurt med steinblokker med konstant rennende vann, trolig fra oppkomme lenger opp i lia. (2) Stikkrenne under jernbanespor Liten stikkrenne oppmurt med steinblokker. Tidvis tørrlagt. Gjengrodd. (3) Bekkekulvert, km 405,94. Steinhvelv for sidebekk. Foss med tidvis stor vannføring. (4) Bekkekulvert, km 406,09. Steinhvelv for sidebekk med en oppstrøms utmurt vannrenne. Tidvis stor vannføring. (5) Stikkrenne.

(6) Kombinert bekke- og utmarkskulvert, km 406,67 Tverrsnitt 3,5 x 3,2 m. Høy historisk verdi som viser håndverk i natursteinbygging og hvordan man bygde jernbanen og dimensjonerte overvannsanlegget ut fra stor lokalkunnskap. Halve kulverten ble gjenfylt og bekken lagt i rør i forbindelse med forlengelsen av Drivstua kryssingsspor i 1981. Kulverten hadde en viktig funksjon ved flom og mye nedbør. Oversvømmelsen og utvaskingen av sporet i 2003 hadde delvis sin årsak i at disse vannveiene ble strupet etter at de åpne vannrennene var lagt i rør.

(7) og (8) Liten stikkrenne oppmurt av steinblokker. I dag noe gjengrodd. (9) Stikkrenne _ Liten stikkrenne oppmurt av steinblokker. I dag gjengrodd og tildekket med trelemmer som hindrer snø fra å tette innløpet.

Eier: Jernbaneverket Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak

Gjenlagte bekker åpnes og de gamle vannrennene settes i stand. Se også pkt. 6.4.

Den stor bekkekulverten (6) gjenåpnes og forlenges under kryssingssporet i full bredde og høyde. Forlengelsen støpes ut i betong og gis samme lysåpning som det gamle steinhvelvet.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Jernbaneverket.



Vannbasseng og vannledninger

Tiltak C3

Vannforsyningsanlegg Anlegget ble etablert for å skaffe vann til lokstallen, stasjonen, funksjonærboligen og til driften av lokomotivene. Vannet tas fra inntak i Kvernbekken høyt oppi lia inn til et inntaksbassenget på 90 m3. Fra inntaksbassenget er det lagt en trerørledning på strekningen ned til et trykkbasseng (B) i dag inntakt rett over stasjonen på andre siden av motorveien. Fra trykkbassenget fører en trykkledning til en vannstand som fordeler vannet til stasjonsbygg, boliger og lokstall. I tilfelle vannmangel er det bygd pumpehus montert en pumpe (D) nær elva med en ledning fra Driva opp til vannstanderen, og videre til trykkbassenget gjennom tidligere nevnte trykkledning. Pumpe og dieseldrevet driftsaggregat i pumpehuset er fortsatt på plass.

Trykkbasseng

Bassenget er dimensjonert for 70 m3 vann og er overbygd. Fra bassenget

fører en 6” trerørledning ned mot stasjonen, i blindstikkrenne under hovedsporet, og videre mellom sporet fram til en tidligere vannstender, som ble brukt ved påfyllling av vann til damlokomotivet Vannstenderens arm er 3 m langt og svingbar til begge spor. Eier: Jernbaneverket

Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak:

Deler av det gamle vannforsyningsanlegget vurderes satt i stand til bruk som brannvann.

Pumpehuset settes i stand på historisk korrekt måte Drivstoggo gård tilkobles inntaksbasseng.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Jernbaneverket. Anlegget må etter istandsettingen inspiseres årlig.



Pukkverk Knuseverk for ballastgrus Rester ett gammel pukkverk etablert i forbindelse med byggingen av Dovrebanen. Rester etter bru, tipp og tydelige rester etter gamle anleggsbaner i terrenget. Eier: Jernbaneverket Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak:

Rydde slik at tidligere sportraseer kommer fram og tydelige elementer blir bevart

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Avklare ansvarsforhold Videre gjennomføring usikker.

3.5 Kulturlandskapet Området er biologisk verdifullt som gammelt kulturlandskap med variasjon av kultur- og naturmark med innslag av naturbeite, slåttemark, bekke- og elvekanter på baserik grunn med rikt artsmangfold av sjeldne vekster. Området er relativt åpent med gammel naturbeitemark som har vært brukt i århundrer som naturbeite, men hvor deler av arealet i dag er gjengrodd med vier, bjørk og or. Den gamle kulturmarken nær jernbanens bygninger har etter at jernbanen kom vært brukt til slått i en periode på 40-50 år. På deler av dette arealet har det også vært dyrket bær, poteter og grønnsaker. Spor etter småvokste eng/naturbeiter forekommer i dag mest i kantsoner, grøfter og mindre arealer på markene. De gamle, ugjødsla slåttebeitemarkene med lavtvoksende artsrik vegetasjon er spesiell verdifulle å ta vare på. Her forekommer truede vegetasjonstyper og flere rødlistearter. Gjengroing gjør at vegetasjonstyper og artsmangfold til dels er truet. Området er kartlagt i forbindelse med naturtypeprosjektet for Oppdal kommune og er kategorisert som svært viktig med verdien A i naturbasen for Direktoratet for naturforvaltning. Men også restene etter hagebruk og smådyrhold knyttet til jernbaneboligene er viktig å bevare og har en historie å fortelle om jernbanefolkets selvhushold som var vanlig så sent som innpå 1960-tallet. Kulturmark Tiltak B3 Hagemark - Plen Klipt plen med varierende grasarter, plantet til med gamle bondehagestauder og bærbusker. Rester etter tidligere kjøkkenhage med skvallerkål og brennesle. Eiere: Jernbaneverket og private eiere Status: Gjennomføre skjøtselsplan Anbefalte tiltak

Istandsetting av gammel park-, og hagearealer. Rydding av gammel beite og slåttemark, se egen skjøtselplan.

Videre forvaltningsansvar: Jernbaneverket, Statens vegvesen, Feskommunen, Oppdal kommune



Natur- og kulturmark Tiltak D3– D6 Løvskog Nauturtype bjørkeskog med høystauder, gråor og heggskog. Skog stedvis dominert av bjørk, stedvis gråor og hegg med høyvokst urtevegetasjon på bakken. Ved bekkeløp varierende grad av tresjikt med bjørk, selje, hegg og gråor. Sørvendt berg og rasmark Naturtype av sørvendt berg og rasmark med vegetasjonstyper av rasmark, bergsprekk og bergvegg, næringsrik natureng og gråor – heggskog.

Næringsrik eng Vestsiden av jernbanen, ned mot Rv 50 domineres av frisk næringsrik eng, med noe undervegetasjonen som er nitrogenpåvirket og i stor grad gjengrodd med vier og løvkratt. Naturbeitemark Østsiden av jernbanen har blanding av høyvokst næringsrik eng og mer lavtvoksende tørr eng. Flere vegetasjonstyper, også arter som finnes på rødlisten, er registrert. Naturbeitemark – artsrike vegkanter Kanter og skråninger langs sporet har trolig vært slått/beitet i lang tid, både før og etter at jernbanen kom, og har trolig vært artsrike enger. Arealet er i gjengroing, og floraen er til dels utarmet. Noe av området har vært oppdyrket, og delvis gjødselpåvirket.

Beiteområdet – naturbeitemark Vegetasjon av frisk/tørr middels baserik eng, frisk fattig eng og sølvbunke eng. Området beites av sauen vår og høst. Trolig beiting i lang tid, hvor deler av arealet tidligere har vært overflatedyrket og gjødslet noe.

Eiere: Jernbaneverket, Sivert Drivstuen og Statens vegvesen Status i dag: Ingen Anbefalte tiltak:

Beiting og slått opprettholdes i medhold av skjøtselsplan. Se også pkt. 6.4.

Rester etter gamle stier og rideveger ryddes og synliggjøres gjennom enkle formidlingstiltak.

Gjennomføring og forvaltningsansvar: Jernbaneverket, Statens vegvesen og grunneierlaget. Se også pkt. 5.3.



Gjerder og porter Tiltak D 1– D2 Grinder og gjerder Innenfor kjerneområdet er det bevart gjerder og gjerdestolper, grinder og utmarksporter som er langt på vei er intakt fra den gang jernbanen kom i 1921. Porten ved stasjonen er i god stand. Tre utmarksporter lenger sør i området er i svært dårlig stand.

Gjerder og gjerdestolper Gjerdestolper er av einer og malmfuru hvor hver fjerde gjerdestolpe er satt fast i bakken. Gjerdene er fir øvrig et tradisjonelt jernbanegjerde med vannrette ståltråder. Gjerdene er i generelt god stang, men er forfalt eller fjernet enkelte plasser.

Eiere: Jernbaneverket Status: Ingen Anbefalte tiltak:

Gjerder og porter settes i henhold til tidligere tradisjon. Når gjerdet skal hindre dyr få komme inn på jernbanespor, skal

trådgjerdet suppleres med sauenetting.

Videre forvaltningsansvar: Jernbaneverket og grunneierlag. Se pkt 5.3



5.0 Brukerinteresser

5.1 Allmennhetens tilgang til kulturminnet Det er i dag begrenset tilgang for allmennheten til området. Stasjonsbygningen vekker likevel oppmerksomhet, og om sommeren stopper det ofte biler langs E6 for å fotografere det flotte stasjonsanlegget. Noen kjører også av E6 og inn på gamle Rv 50. Både avkjøringen og parkeringen langs E6 vurderes som farefull. Det er ikke tilrettelagt for parkering nær stasjonsbygningen. Nærmeste offentlige rasteplass er Hesthåggån, en km lenger sør. Det er et mål i reguleringsplanen og forvaltningsplanen for Drivstua at allmennhetens tilgang skal forbedres. På samme tid ønsker man ikke å legge til rette for motorisert ferdsel, organisert rasting eller camping som kan bidra til slitasje, forsøpling og forstyrrelse av kulturmiljøet. Også grunneiernes og fritidsbrukernes behov for isolasjon og skjerming mot uønsket ferdsel og atferd må tillegges vekt i dette spørsmålet. Tilretteleggingen må videre ta hensyn til at området er definert som svært artsrikt med sjeldne vegetasjonstyper og arter i DNs naturbase og andre lokale registreringer. Dette tilsier at deler av området bør unndras tilgjengelighet og eksponering. Det anbefales konkret at det tilrettelegges en parkeringsplass ved avkjøring fra E 6 i området ved lokstallen. I tillegg anbefales det at eksisterende parkering ved Hesthåggån rasteplass utvides. Rv 50 mellom disse punktene holdes fysisk stengt for motorisert ferdsel. Det etableres et lite antall rastepunkter med benker, bord og søppelkasser på utvalgte steder langs veien. Det vil være behov for oppsetting av skilt med kart og informasjon om området i tilknytning til parkeringsplassene.

5.2 Oppdal kommunes interesser Oppdal kommune har i arealdelen til sin kommuneplan definert området som landbruks- og naturvernområde. Av formålet framgår at kommunen prioriterer fortsatt utøvelse av tradisjonell næring (beiting) og bevaring av områdets kultur- og naturverdier og dyrka mark. Kommunen ser det som en betingelse at allmennhetens bruk av og tilgang til området tilpasses disse overordnede målene for næringsutøvelse og kulturmiljøets og naturlandskapets bevaring. Samtidig arbeider Oppdal kommune med planer om å etablere en sammenhengende tur- og sykkelvei gjennom Drivdalen, der tidligere nedlagte traseer av Rv 50 – også forbi Drivstua stasjon – kan inngå. (utfylles nærmere av kommunen selv).

5.3 Private grunneiere sine interesser Området er bebodd av en fastboende familie (tjenesteboligen) og tre familier som anvender sine boliger som feriesteder (de tre vokterboligene). I tillegg utnytter Drivstuggu gård egen inn- og utmark som støter mot Jernbaneverkets eiendom, til sauebeite. Driften av Drivstuggu gård har som målsetting å balansere mellom gårdsdrift basert på sauehold og sikre fjellstuas historiske forankring i kulturlandskapet. Eieren av tjenesteboligen har tanker om kafé- og pensjonatvirksomhet ? sjekkes. Dette konseptet vil kreve tilpasninger i boligen og tilrettelegging for besøkende. Fritidseiendommene eies i dag av gamle jernbanefamilier som alle har et sterkt forhold til stedet og historien. Disse familiene utgjør ressurser som må tas i bruk i forvaltningen og tilsynet med området. Det vil i denne sammenheng være urimelig å pålegge eierne økte belastninger som følge av



myndighetenes bestemmelser om vern og forvaltning. Det anbefales derfor at grunneierne sammen med Jernbaneverket danner et grunneierlag / grendelag i kjerneområdet som i fellesskap skal stå for forvaltningen av området. Det forutsettes i denne sammenheng at Jernbaneverket tilfører grunneierlaget ressurser i form av penger, planbistand mv. Rv 50 gjennom området vil som før tillates anvendt som transportvei fram til eiendommene.

5.4 Jernbaneverkets interesser Jernbaneverkets interesser i planområdet knytter seg primært til driften av Dovrebanen og forvaltningen av egne kulturminner i medhold av av kgl. res om Statens kulturhistoriske eiendommer. Disse primæroppgavene skal videreføres og finne sin form gjennom forvaltningsplanen og deretter nedfelles i operative skjøtsels- og vedlikeholdsplaner. Kravet er at jernbanens drift, vedlikehold og vedlikeholdsmetoder ikke skal gå på bekostning av kulturminnenes bevaring og det alderbestemte miljøets opplevelsesverdi. Som en del av egen bruk av området, ønsker Jernbaneverket også å etablere Drivstua stasjon som et kurssenter for jernbanefolk, der historien skal danne ei ramme for virksomheten. All bruk og tilpasninger av innendørs og utendørs arealer må skje i medhold av fredningsbestemmelsene.

5.5 Statens vegvesens interesser I forbindelse med arbeidet med denne forvatningsplan har Statens vegvesens bestemt å utvide sitt vern av Trondhjemske Kongevei i egen landsverneplan til også å omfatte Rv 50 og andre vegminner i Drivstuområdet. Statens vegvesen inngår gjennom dette som myndighetspart på linje med Jernbaneverket med ansvar for å avdekke og sikre kulturminner knyttet til tidligere ferdsel i området. (utfylles nærmere av SVV selv).

5.6 Dovrebanens jernbanehistorisk forening og historielaget Dovrebanens jernbanehistorisk forening har vært en pådriver i arbeidet med å få utarbeidet en kulturhistorisk forvaltningsplan for Drivstuområdet. Foreningens arbeid og initiativ vil også være viktig i det videre arbeidet med å implementere planen og senere bidra til områdets drift og vedlikehold. Det anbefales at foreningens formann får møterett i grunneierlaget og at foreningen tildeles oppgaver på linje med, og på samme vilkår som, grunneierne.

5.7 Drivdalen skolekrets. Drivdalen skolekrets skal var en del av grunneierlaget og være en del av fellesskapet for forvatning av området.



6.0 Myndighets- og forvaltningsoppgaver

6.1 Roller i forvaltningen og oppsynet Følgende aktører vil ha myndighets- og forvaltningsoppgaver å ivareta: Oppdal kommune Jernbaneverket Statens vegvesen Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling (Veisyn) Eier av Drivstoggo gård Private eiere av boliger og fritidseiendommer Dovrebanens jernbanehistoriske forening Det foreslås etablert eget grunneierlag / grendelag som samler alle grunneierne i området, også Jernbaneverket og eier av Drivstuggo gård. Oppdal kommune har gjennom sin rolle som planmyndighet ansvaret for forvaltningen og oppsynet i det området som omfattes av denne forvaltningsplanen. Det tilligger i denne sammenheng kommunen å utarbeide reguleringsplan (områdeplan) og gjennom sin plan- og byggesakshåndtering påse at reguleringsplanens og forvaltningsplanens intensjoner etterfølges. Sør-Trøndelag fylkeskommune har som myndighet for kulturminneforvaltningen, sin primæroppgave knyttet til å påse at kulturminnene blir bevart i medhold av fredningsbestemmelsene (stasjonen) og forvaltningsplanens føringer. Det vises i denne sammenheng også til fylkesdelsplan for kultur, Sør Trøndelag fylke der Drivstuområdet inngår som et prioritert bevaringsområde. (utfylles nærmere av fylkeskommunen selv). Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har et tilsvarende ansvar for å sikre bevaring av viktige naturbiotoper og understøtte tradisjonell næringsdrift. (utfylles nærmere av fylkesmannen selv). Jernbaneverket er myndighet for jernbanens infrastruktur. Som tiltakshaver og ”eier” av jernbanens landsvernplan, skal Jernbaneverket utarbeide vedlikeholdsplaner for jernbanens nåværende og tidligere eide bygninger – inklusive stedets funksjonærbolig og vokterboliger. I tillegg skal Jernbaneverket utarbeide skjøtselsplan for sin ubebygde eiendom. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid med andre interessenter og parter som Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Oppdal kommune, eier av Drivstoggo gård og øvrige naboer og grunneiere. Statens vegvesen vil som vegmyndighet ha ansvaret for å tilrettelegge området for besøkende som kommer via E6. (utfylles nærmere av SVV selv).

6.2 Utarbeidelse av tilkomst- og parkeringsplan, inkl. veiskilting Statens vegvesen har ansvaret for tilgengeligheten til området fra Hesthåggån rasteplass, å opparbeide parkeringsplasser og eventuelt også sikre bedre avkjøring fra E6 ved nordlige avkjørsel. En plan for dette ….(utformes av Statens vegvesen)

6.3 Utarbeidelse av vedlikeholdsplan for jernbanens bygninger og anlegg Det skal utarbeides en egen vedlikeholdsplan for Jernbaneverkets bygninger, det vil si for stasjonsbygning, godhus, vannbasseng og pumpehus. Selv om lokstallen i dag er i privat eie, anbefales



det at planen også inkluderer denne. I tillegg vil Jernbaneverket tilby seg å utarbeide forenklede vedlikeholdsplaner for funksjonærboligen og de tre vokterboligene som i dag er i bruk som feriehus. Planen skal sikre at bygningene restaureres på tilfredsstillende måte og får et verdibevarende vedlikehold i etterkant. Følgende delområder /anlegg skal omfattes av vedlikeholdsplanen:

Stasjonsbygning, godshus og lokstall Planen skal redegjøre for istandsetting, bruk, brannsikring, tilsyn, drift og løpende vedlikehold av stasjonens tre bygninger. All bruk og istandsetting må skje i medhold av gjeldende fredningsbestemmelser.

Trykkbasseng og pumpehus med ledningsføringer, kummer, maskineri mv. Planen skal kvalitetssikre tidligere utført istandsetting, rette opp feilaktig restaurering, bestemme omfanget av istandsettingen og (eventuell) videre bruk av vannforsyningsanlegget. Planen skal legge føringer for drift og vedlikehold i framtiden.

Funksjonærboligen og de tre vokterboligene i Hesthagen og Grønbakken Planen skal registrere tidligere gjennomført istandsetting og foreslå omfang av og innretning på vedlikeholdet i framtiden. Planen skal også omfatte eiendommenes uthus.

Jernbaneverket utarbeider disse vedlikeholdsplanene i samråd med grunneierne og Oppdal kommune. Planen skal godkjennes av fylkeskommunen som myndighet for kulturminner og regional utvikling.

6.4 Utarbeidelse av skjøtselsplan for jernbanens eiendom Det skal utarbeides en egen skjøtselsplan for alt ubebygd areal innenfor Jernbaneverkets eiendom fra Driva bru til lokstallen. Utkast til en slik plan er lagt ved dette forslaget som vedlegg X. Planen skal gi en detaljert beskrivelse av hvilke restaurerings- og vedlikeholdstiltak som skal legges til grunn for å sikre kulturlandskapets og samferdselsanleggenes bevaring for framtiden. Jernbaneverket utarbeider denne planen i samarbeid med Statens vegvesen og annen implisert myndighet. Planen skal godkjennes av fylkeskommunen som kulturminnemyndighet. Følgende delområder / anlegg skal omfattes av restaurerings- og skjøtselsplanen: Utomhusarealene omkring stasjonsbygningen og godshuset fram til lokstall

Planen skal redegjøre for rehabilitering, istandsetting, drift og vedlikehold. Omfanget skal tilpasses planlagt bruk av anlegget og utføres innenfor rammene til fredningsbestemmelsene.

Kulverter, murer, steinsatte grøfter og vannrenner Planen skal redegjøre for istandsetting, rutiner for oppfølging, sikring og løpende vedlikehold. Gjenlagte bekker og vannrenner åpnes. Nødvendige terrengplaneringer / oppretting av tidligere terrenginngrep etter flomskader mv. bestemmes.

Grinder, gjerder og porter Planen skal redegjøre for hvilke gjerder og utmarksporter som skal istandsettes og metodene for istandsettingen. Planen skal også redegjøre for eventuell flytting / endring av gjerder som følge av beiting, tilrettelegging /avskjerming av arealer for /mot publikum mv.

Øvrig kultur- og naturmark Planen skal redegjøre for skjøtselen av øvrig kultur- og naturmark med formål å ivareta og skjerme det biologiske mangfoldet i området.

Gamle ferdselsveier og Rv 50 Planen skal redegjøre for istandsetting av Rv 50 gjennom området og eldre veianlegg.

Skjøtselsplanen har som mål å sette i stand og tilbakeføre området som et historisk landskapsminne og bestemme former og omfang på skjøtselen av kultur- og naturlandskapet. Planen skal gå opp grensegangen mellom kulturmark som kan benyttes til beiting, og naturmark som skal skjøttes på annet



vis. Planen skal også legge føringer for hvordan skjøtselen skal gjennomføres og arbeidet organiseres. Det legges opp til at grunneierlaget / grendelaget skal ha en vesentlig rolle i dette arbeidet.

6.5 Utarbeidelse av formidlingsplan Det skal utarbeides en formidlingsplan for kjerneområdet (Hesthåggån rasteplass-)Driva bru-lokstallen. I dag finnes det ingen informasjonskilt som informerer om jernbanehistorien, tidligere ferdsel og bosetting i området, eller om det rike og særegne natur- og kulturlandskapet. En hovedutfordring i formidlingen blir å synliggjøre historien og de ulike elementene, samtidig som man skal skjerme natur- og kulturmiljøet mot uheldig bruk og eksponering. Mange av kulturminnene ligger lett tilgjengelig til. Den rike og sjeldne floraen er lett synlig og lett lesbare, men den er også sårbar for plukk og inngrep. Det er et stort behov for tiltak som forbedrer den visuelle formidlingen, men som samtidig kan lokalisere og styre ferdselen på en måte som ivaretar sikkerheten mot E6 og jernbanesporet, hindre uheldig ferdsel i naturmark der det vokser rødlistearter, og sikre at beiting av husdyr kan foregå på en forsvarlig måte. Ansvaret for utarbeidelse av en formidlingsplan for hele området tillegges Oppdal kommune, med innspill fra Jernbaneverket og Statens vegvesen. Dovrebanens jernbanehistoriske forening tildeles oppgaven med å utarbeide tekster til bruk for publikumsinformasjonen.

6.6 Ansvarsmatrise for planlegging og gjennomføring Følgende ansvarsmatrise foreslås lagt til grunn for oppfølgende planlegging og gjennomføring: Tiltak Eier av tiltaket Ansvarlig for

gjennomføring Finansiering

Utarbeidelse av forvaltningsplan for Drivstua-Hesthåggån Retningsgivende plan for forvaltning av kulturminnene, friluftsinteresser og grunneierinteresser

Jernbaneverket Statens vegvesen Sivert Drivstuen Øvrige grunneiere

Jernbaneverket Jernbaneverket

Utarbeidelse av tilkomst og parkeringsplan (trafikkplan) for Drivstua-Hesthåggån Avklare og bestemme hvordan området skal tilrettelegges for publikum som kommer med bil

Statens vegvesen Jernbaneverket Oppdal kommune

Statens vegvesen Statens vegvesen

Utarbeidelse av reguleringsplan for Drivstuområdet Kulturmiljø som sikrer kulturminneverdiene, friluftlivets og grunneiernes interesser

Oppdal kommune

Oppdal kommune Oppdal kommune med bidrag fra Jernbaneverket

Utarbeidelse av vedlikeholds-plan for stasjonsbygningene, tjenesteboligen, vokterboligene og stasjonens vannforsynings-anlegg Plan som sikrer en mest mulig historisk korrekt istandsetting og vedlikehold av stasjonen, boliger, uthus, hageanlegg og tekniske

Jernbaneverket Grunneierlaget

Jernbaneverket Jernbaneverket



bygninger Utarbeidelse av skjøtselsplan for vegetasjon, Rv 50, eldre ferdselsanlegg og Dovrebanens gjerder og overvannsanlegg Plan for istandsetting og vedlikehold av kulverter, veier, overvannsanlegg, gjerder, porter, grinder mm.

Jernbaneverket Statens vegvesen Grunneierlaget

Jernbaneverket Statens vegvesen


Utarbeidelse av formidlingsplan Plan for hvordan kulturminnene skal tilrettelegges og formidles overfor publikum.

Oppdal kommune Jernbaneverket Statens vegvesen

Oppdal kommune Dovrebanens jernbanehistoriske forening

Oppdal kommune og med bidrag fra Jernbaneverket og Statens vegvesen

Figur 6.1 Anbefalt oppgave- og ansvarsfordeling for planlegging og istandsetting

6.7 Inngåelse av skjøtsels- og vedlikeholdsavtaler Det skal som en del av forvaltningsplanen, inngås skjøtsels- og vedlikeholdsavtaler for planområdet. Følgende ansvarsmatrise foreslås lagt til grunn for oppfølgende skjøtsel og vedlikehold. Anlegg Eier/forvalter av

eiendommen Ansvarlig for gjennomføring

Finansiering

Figur 6.2 Anbefalte oppgave- og ansvarsfordeling for oppfølgende skjøtsel og vedlikehold Det anbefales at grunneierne sammen med Jernbaneverket danner et grunneierlag / grendelag som i fellesskap skal stå for forvaltningen av området. Det forutsettes i denne sammenheng at Jernbaneverket tilfører grunneierlaget ressurser i form av penger, planbistand, arbeidsledelse, transport, innkjøp mv. Det inngås i årsmøtet særskilte årlige avtaler mellom partene som klargjør omfanget på grunneiernes bidrag og størrelsen på de godtgjørelser som Jernbaneverket forplikter seg til. Dersom denne avtalen bortfaller etter vedtak i grunneierlagets årsmøte – eller grunneierlaget vedtas oppløst – skal forpliktelsene knyttet til vedlikeholdet av kulturmiljøet påhvile Jernbaneverket.



7.0 Litteraturliste Bjerke, Thor & Holm, Finn: Banedata 2004: data om infrastruktur til jernbanen i Norge. Oslo, 2004. Forvatningsplan for verneområder på Dovrefjell, 2006. Hartmann, Eivind & Mangset, Øistein & Reisegg, Øyvind: Neste Stasjon: En guide til jernbanens arkitekturhistorie. 1997. Jernbaneverket: Nasjonal verneplan for kulturminner. Liste over verneverdige objekter og miljøer pr 1. jan 2006 4 utgave-ajourført pr 1 mars 2009 12 s. Magne Fugesløy. Dette for landet velsignede transportmiddel. Jernbaneverket 2009. NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning. Forvaltningsplan for del av Maurholmen, Jærbanen. Jernbaneverket 2009. Ferdigstillingsrapport for Dovrebanen, NSB 1921. Over Dovrefjell med jernbane. Norske reiseruter, Dovrebanehefte. NSB 1923. Instruks for tilsyn og vedlikehold av vannledninger ved Drivstua stasjon. Verneplan for stasjonsbygninger , NSB 1997 Slettmark. Nils: Fjellstuene på Dovrefjell. Det norske Samlaget. Vegvalg, nasjonal verneplan veger – Bruer – Vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen 2002 Aviser Adresseavisen

970, 31 oktober: Rallaren av Halvdan Amdahl. Tidsskrifter Dovrebanen 2009.

Rosset, Ann Kristin: Minner fra tidlig barndom på Drivstua stasjon. 2s Skaslien, Olaf T: Byggmester Olaf Skaslien (1880-1963). 4s Lauritzen Ivar: Livet på godt og vondt. 5s.

Dovrebanen 2007 Viken,Tove Kari: Bardom på Kongsvoll stasjon. 2s Kongshaug, Aud & Sæteren, Bjørg: Drivstua stasjon, Bardomsminner. 5s. Søreide, Anne. Fra Vestlandet til Dovrefjell. 2s. Ommern, Rikke van: En historie om hvordan Dovrebanen påvirket folks liv og skjebne. 2s.

Dovrebanen 2006 Lauritzen, Ivar: Rallaren. 3s. Bøgda vår, Oppdal historielag. Bøgda vår 2005:

Haugland, Kjell. Dei eldste fotografia frå Oppdal av Bøgda vår 2007:

Sæteren, Bjørg Turid. Bardom på Drivstua av. 8s.


Forvaltningsplan Drivstua


32 av 32

Bøgda vår 2008; Kjell Haugland. I flintoes fotspor. 2s.

Bøgda vår ukjent årstall. Hoel, Ola P: 1910-1925: Fra stagnasjon til vekst, Jernbane og nye næringsvegar. 5s. Haugland, Kjell: Slusken, bonden og banen, Gløtt frå dovrebaneanlegget i Oppdal 1910-21. 5s Haugland, Kjell : Frå vekst og optimisme til arbeidsløyse og depresjon 1925_1940. 2 s.

Fotosamling Jernbanemuseet Wise sine samlinger Privat fotografier: Sivert Drivstuen Bjørg Kongshaug Mogens Rasmussen Intervjue: Sivert Drivstuen, eier av Drivstoggo gård Louise Timmermann eier av ¤ manns boligen på Drivstua. Ivar Lauritzen, ansatt i Jernbaneverket Mogens Rasmussen, leder for jernbanehistorisk forening i Oppdal. Bjørg Kongshaug, oppvekst på Drivstua stasjon.

Vedlegg 1: Ansvarsmatrise for tiltak innen kjerneområdet for forvaltningsplan. Anlegg Tiltak Eier Ansvar Tidspunkt

Frekvens Finansiering Merknad

FERDSELSÅRER Stier og rideveg Rydde og istandsette rester etter gammel

oldtidsveg, slik at den blir synlig. Jernbaneverket Statens vegvesen

og Jernbaneverket 2010-2011 deretter årlig

Statens vegvesen og Jernbaneverket

Riksveg * Istandsetting og tiltak for veibane og veikanter for gamle Rv 50. * Forbinde rasteplassen ved Hesthåggån med Drivstua stasjonsområdet. * Forbedre avkjøring fra E6 til Drivstua * Tilrettelegge for parkering

Statens vegvesen

Statens vegvesen 2010-2012 deretter årlig

Statens vegvesen

Jernbane * Rydde vegetasjon langs sporet. * Gjenskape sidesporet til lokstallen (fram til svingskive). * Anvende tømmermaster eller bjelkemaster – og ikke gittermaster – når nåværende kontaktledningsanlegg fornyes.

Jernbaneverket Jernbaneverket 2010 -2012 deretter årlig

Jernbaneverket

Jernbanebru *Vedlikehold og sikre kulturminne som er i bruk.

Jernbaneverket Jernbaneverket Årlig Jernbaneverket Utarbeidelse av egen skjøtselsplan for jernbanebru av JBV.

BYGNINGER

Stasjonsbygning og godhus

Trinn 1: * Fortsette arbeidet med å istandsette/tilbakeføre stasjonsbygningen, uthuset og privet i medhold av fredningsbestemmelsene. Venterommet pusses opp, restaurering av golvbelegget. * Istandsette belegg av skifer omkring stasjonsbygningen, avrette og supplere. Tilbakeføre skilt, belysning

Jernbaneverket JBV 2010 – 2013

Jernbaneverket Fredet etter kulturminneloven. Utarbeidelse av egen vedlikeholdsplan.

Anlegg Tiltak Eier Ansvar Tidspunkt Frekvens

Finansiering Merknad

og benker. * Istandsette og tilbakeføre stasjonshagen. * Sette i stand porter og gjerder i medhold av opprinnelig utførelse. * Generell rydding og slått av området. * Rydding i og rundt sporet., ryddding og slått av området. Trinn 2 * Etablere historisk utstilling i venterommet på Drivstua stasjon. Venterommet åpnes for publikum etter avtale. * Skilting på området.

Lokstall * Avklare ansvarsfordeling og istandsetting for videre bruk av bygningen mellom dagens eier Sivert Drivstuen og Jernbaneverket. * Reparasjon av tak og vinduer. * Rydding av sidespor inn til lokstall for vegetasjon. Avdekke murverket for dreieskiva . kun til tidli. Marknivå.

Sivert Drivstuen JBV og Sivert Drivstuen

2011-2013 Jernbaneverket Egen vedlikholdsplan utarbeides.

Funksjonærbolig * Gjennomføre vedlikehold av bygningene. * Etablere samarbeid mellom eieren av funksjonærboligen og skolestuen og Jernbaneverket. Se pkt. 5.3.

Privat eie Privat eier 2010-og framover

Jernbaneverket og privat eier.

Forenklet vedlikeholds og skjøtselsplan utarbeides av Jernbaneverket. Gjennomføring av tiltak av den enkelte grunneier

Skolestue * Avklare videre bruk av skolestuen. * Gjennomføre vedlikehold av bygningene. * Etablere samarbeid mellom eieren av funksjonærboligen og skolestuen og Jernbaneverket. Se pkt. 5.3. * Vedlikeholds- og skjøtselsplan utarbeides for bygninger og uteareal.

Drivstuen skolekrets Drivstuen skolekrets

2010 Jernbaneverket og Drivstuen skolekrets.

Forenklet vedlikeholds og skjøtselsplan utarbeides av Jernbaneverket. Gjennomføring av tiltak av den enkelte grunneier

To vokterboliger * Etablere samarbeid mellom jernbaneverket og private eiere. Etablere en velforening der

Privat eie Jernbaneverket Private eier

2009 deretter årlig

Privat eier Forenklet vedlikeholds og skjøtselsplan utarbeides av



(Hesthagen) jernbaneverket deltar * Vedlikeholds- og skjøtselsplan utarbeides for bygninger og uteareal.

Jernbaneverket. Gjennomføring av tiltak av den enkelte grunneier

Banemsterbolig (Grønnbakken)

* Etablere samarbeid mellom jernbaneverket og private eiere. Etablere en velforening der jernbaneverket deltar

Privat eie Private eier 2009 deretter årlig

Privat eier Forenklet vedlikeholds og skjøtselsplan utarbeides av Jernbaneverket. Gjennomføring av tiltak av den enkelte grunneier.

Drivstoggo gård * Opprettholde bruken og skjøtselen av det gamle beitelandskapet. * Vurdere utvidelse av nåværende beite innenfor kjerneområdet. * Sette i stand / etablere gjerder.

Sivert Drivstuen Sivert Drivstuen 2010-2011 of deretter årlig

Jernbaneverket Bistand fra Jernbaneverket og grunneierlag med hensyn til inngjerding og vedlikehold av dette.

OBJEKTER Bru over Driva Se under pkt om ferdselsårer Bekkekulverter stikkrenner

* Gjenlagte bekker åpnes og de gamle vannrennene settes i stand. *Kulverter under E6 og Rv 50 gjøres om fra betongelementer til at de forskjønner og tilpasses kulturlandskapet.

Jernbaneverket Jernbaneverket Statens vegvesen

Ekstratiltak 2009-2010 Årlig


Stor bekkeluvert nr 6, km 406,67

Gjenåpnes og forlenges slik at den blir stor nok for store vannmengder og beitedyr kan passerer jernbanen uten fare.

Jernbaneverket Jernbaneverket 2011 Jernbaneverket Utarbeides egen vedlikeholdsplan for denne kulvert

VANNTRANSPORT Deler av det gamle vannforsyningsanlegget vurderes å sette i stand til bruk som brannvann.

Trykkbasseng Skjøtsel og vedlikehold Ettersyn.

Jernbaneverket Jernbaneverket Statens vegvesen

Årlig vedlikehold


Istandsatt ved utbygging av motorvei av Statens vegvesen.

Pumpehus Pumpehuset settes i stand på historisk korrekt måte

Jernbaneverket Jernbaneverket 2010-2011 Jernbaneverket Noe utvendig oppussing 2009 av Jernbaneverket.

KULTURMARK OG NATURMARK Kulturmark * Istandsetting av gammel park-, og

hagearealer. * Rydding av gammel beite og slåttemark, se

Jernbaneverket og private eiere.

Jernbaneverket Og private eiere

Tiltak 2011 Årlig vedlikehold



egen skjøtselplan. Naturmark Beiting, rydding og slått opprettholdes i

medhold av ny skjøtselsplan..

Jernbaneverket Sivert Drivstuen

Jernbaneverket Sivert Drivstuen

Istandetting tiltak 2010 -2011. Årlig skjøtsel

Jernbaneverket

*Rester etter gamle stier og rideveger ryddes og synliggjøres gjennom enkle formidlingstiltak.

Oppdal kommune 2010 -2011. Årlig skjøtsel


Vedlegg 2: Gjeldende planer for området eller som grenser opp mot området. Kulturminneinteresser knyttet til både bygninger og tilhørende arealer sikres i dag gjennom kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer ivaretaes gjennom kongelig resolusjon av 1. september 2006. I denne er det fastsatt at det skal lages landsverneplaner for statlige kulturhistoriske eiendommer og forvaltningsplaner for hver enkelt eiendom Den omhandler utarbeidelse av felles strategi og målsetting av statlige eiendommer gjennom sektorvise landsverneplaner, deriblant for Jernbaneverket og Statens vegvesen. Prosjektet vil utarbeide planer som tar hensyn til:

NSBs ”Verneplan for jernbanebygninger” (VJ). Drivstua stasjon er fredet 12. mars 1997 etter lov om kulturminner. Dette omfatter fredningsvedtak for både bygningenes interiør og eksteriør (§ 15) og området omkring ”for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet” (§ 19).

I Jernbanens landsvernplan som en del av delplan 5: På gamle spor og stier er Drivstua foreslått vernet som et kulturmiljø av nasjonal betydning. Betjentboligen (den røde firemannsboligen), skolestua og lokstallen er i dag administrativt vernete bygninger. For å bevare en del av kulturlandskapet ved Drivstua er både gjerder og porter, steinhvelvkulvertene og fagverksbrua over Driva foreslått vernet.

Statens vegevesen har i sin nasjonale verneplan ”Vegvalg” fra 2002 fredet Trondhjemske Kongevei (omtalt som Vårstigen) som høyfjellsveg sør for området. Vegen kommer ned rett sør for kulturmiljøet og fortsetter som en grusveg inn i området. Det er nå

Tre ulike natur-, og landskapsvernområder som omgir Drivstoggo. o Hjerkinn/ Kongsvoll/ Drivdalen landskapsvernområde avgrenset mot Nestvollen mot

sør. o Knutshø landskapsvernområde mot øst. o Dovrefjell / Sunndalsfjella nasjonalpark om Kvernbekkhøgda mot vest.

I fylkesdelsplan for kultur, Sør-Trøndelag fylke, er Drivstua tatt inn i planen som et prioritert i

kulturmiljø. I Oppdal kommune sin kommunedelplan er området regulert til LNF-området der det er nevnt

spesielt kulturminner og naturforhold i området. I tilegg er Drivstua er valgt ut som en av 7 vardeprosjektet

I tilegg er områder registrert og definert i DN s naturbase som et artsrikt område med sjeldne vegetasjonstyper og arter.



Kulturminneloven (KML) Den er en særlov. Den forutsetter fredning av bygninger, anlegg og tilstøtende arealer etter paragraf 15 og 19. Det er det sterkeste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet og skal brukes for å sikre langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi. Et vedtak om fredning innebærer at eieren har vedlikeholdsplikt, og at det er forbudt å gjennomføre endringer av kulturminnet uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Det må søkes om tillatelse til gjennomføring av alle tiltak som på en eller annen måte kan virke inn på, eller forandre kulturminnet. I hver enkelt fredningssak blir det fastsatt egne fredningsbestemmelser tilpasset det enkelte anlegg. Fylkeskommunen forvalter KML og skal drive skjøtsel og vedlikehold av automatisk fredete kulturminner. I tillegg har de løpende ansvar for å følge opp vedtaksfredete bygninger og anlegg og godkjenne tiltak på fredete bygninger. Ved vesentlige endringer må vedtaket oversendes Riksantikvaren. Plan- og bygningsloven (PBL) Den er kommunens redskap for å sikre samordning av fysisk sosial og kulturell virksomhet. Kommunen har gjennom PBL et generelt ansvar for kulturminner lokalt og kan regulere til bevaring. Denne kategorien omfatter kulturminner og kulturmiljøer som forutsettes regulert til spesialområdebevaring etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Tiltak ut over vanlig vedlikehold skal gjennom slikt vernepålegg godkjennes av kommunen, som er myndighet etter plan- og bygningsloven, men med innsigelsesadgang for Jernbaneverket og fylkeskommunen i dispensasjonssøknader og fortolkningsspørsmål. Bevaringskravet kan kombineres med andre formål. Skal for eksempel en bygning brukes til næring som bevertningssted og samtidig vernes, kan den reguleres til en kombinasjon av spesialområdebevaring og byggeområde/bevertningssted. Til en reguleringsplan vil det være mulig å knytte spesifikke reguleringsbestemmelser. Landsverneplaner – forvaltning av statens kulturminner Landsverneplaner er et overordnet dokument som framstiller kulturhistoriske eiendommer i en sektor, slik disse er kartlagt og utvalgt av sektoren i samråd med Riksantikvaren. Landsverneplanene skal omhandle en overordnet strategi for forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer innen statlige sektorer. De skal danne det vernefaglige grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplaner for eiendommene. De omhandler statens eiendommer og har som intensjon å være et virkemiddel for å kunne utarbeide forskrifter for fredete områder i henhold til KML paragraf 15 og 10, jf. 22a. På dette grunnlaget ble det 1. september 2006 vedtatt en kongelig resolusjon, ”Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer”, med ikrafttredelse 1. oktober 2006. Resolusjonen gir følgende pålegg:

1. Statens eiendommer skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske og arkitektoniske kvalitetene til bygningene blir tatt vare på og synliggjort. Ansvaret for dette ligger hos de statlige eiendomsforvalterne.

2. Det skal utarbeides landsverneplaner. Fagdepartementene er ansvarlige for at det blir utarbeidet landsverneplaner i sine sektorer. Planen skal danne grunnlag for fredning i henhold til kulturminneloven, samt inneholde oversikt over de eiendommene sektoren i samråd med Riksantikvaren vil verne på annen måte.

3. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for hver enkelt av statens kulturhistoriske



eiendommer. Det kan lages felles forvaltningsplan for grupper av bygninger der disse inngår i en naturlig sammenheng.

4. Departementene er ansvarlige for at det blir utarbeidet landsverneplaner og forvaltningsplaner. I de tilfellene ansvaret for eiendomsforvaltningen er lagt til en eller flere underliggende eller tilknyttete virksomheter, skal forvaltningen av de kulturhistoriske eiendommene bli tatt opp i styringsdialogen mellom fagdepartementet og underliggende eller tilknyttet virksomhet.

Statens vegvesen sin landsdelsverneplan I statens vegevesen har utarbeidet en Nasjonal verneplan ”Vegvalg ”, for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner i 2002. Planen er utarbeidet i tråd med Handlingsplan for kulturminnerforvaltningen og Statens vegvesens |egne styringsdokumenter som skal ta hensyn til de menneske skapte elementene i det fysiske landskap. Verneplanen omfatter vegminner som har vært i statens eie eller bruk, fra før 1537. Vegminner er her definert som enkeltliggende veger, bruer og bygninger. Veghistoriske miljøer inneholder minst to generasjoner veger der disse inngår som en større helhet eller sammenheng. Veger fra før reformatorisk tid er også tatt med der de er en viktig del av miljøet og belyser viktige veghistoriske sammenhenger. Verneplanen skal følges opp med utarbeidelse av planer for juridisk vern. For anleggene som forslåes vernet til spesialområdet bevaring i medhold av plan og bygningsloven, vil Statens vegvesen selv utarbeide forslag til reguleringsplaner. Arbeidet skal skje i nært samarbeide med kommunene som skal vedta planene. For anlegget som foreslås fredet i medhold til kulturminneloven, vil Statens vegvesens arbeide danne grunnlag for fredninger. Formålet med vernet skal gjenspeiles i de fredning- eller reguleringsbestemmelsene som skal utarbeides. Forvatning, drift og vedlikehold av vegminnene skal skje gjennom etatens ordinære styringsdokumenter og ordinære rutiner. I tilegg skal det utarbeides egne forvatningsplaner med egne retningslinjer for de tiltak som skal foretas. Forvatningsplanene utarbeides av vegkontorene i samråd med Vegdirektoratet. Formidling av vegminner og vegmiljøer vil være et sentralt arbeidsområdet, som omfatter tiltak både eksternt og internt i etaten. Jernbaneverkets landsdelsverneplan Innenfor jernbanesektoren vil Jernbaneverket utgi flere verneplaner for sin verneportefølje og i tillegg publikasjoner som skal gi en innføring i historien og begrunne utvalget. For jernbanens kulturhistoriske eiendommer skal ”Vor nye Tids Skydsstationer” bok III og ”Jernbanens stasjoner og steder” delplan VI danne Jernbaneverkets landsverneplan for de bygninger og anlegg som omfattes av resolusjonen. Hva staten skal verne, hvorfor og hvilke vernefaglige kriterier som skal ligge til grunn for en verdibevarende forvaltning, skal fastlegges gjennom dette arbeidet. Følgende utgivelsesprogram for Jernbaneverkets landsverneplan (”Nasjonal verneplan for jernbanens kulturminner”) er skissert for Riksantikvaren:

I ”Dette for Landet velsignede Transportmiddel”. Jernbanens utviklingshistorie i samfunnsperspektiv hvor et utvalg kulturminner er skrevet inn i en allmennhistorisk kontekst som skal bidra til å begrunne og underbygge Jernbaneverkets verneplan. Boka diskuterer vernestrategi, hva som kan vernes, og hvordan innretningen på vernet bør være.

II ”Å bygge som man har råd til”. Boka gir en innføring i jernbanens tekniske historie hvor jernbanens tekniske anlegg, anleggsarbeid, ingeniørteknologi, bruer osv. presenteres i historisk



Jernbane

perspektiv. III ”Vor nye Tids Skydsstationer”. Boka beskriver jernbanestasjonenes oppgaver, tekniske

systemer, arkitektur m.v. og redegjør for jernbanens plass i urbaniseringshistorien. IV ”På gamle spor og stier” – anleggsminner fra første generasjons baneanlegg. V ”Fortid på skinner” – museumsbanene, komplette baneanlegg med museal drift. VI ”Jernbanens stasjoner og steder” – eksempler på arkitektur, parkkultur og stedsutvikling i et

historisk perspektiv. VII ”Vakre buer, dristige spenn” – et utvalg historiske jernbanebruer som skal bevares.

Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase Områder registrert og definert i DN s naturbase som et artsrikt område, hvor verdien er satt til svært viktig naturbeitemark i kategori A. Området er svart artsrik som både har en nasjonal og regional viktig, se figur 1. Registreringene er basert på herbariebelegg, hvor mange av forekomstene er gamle og utgått mens andre er intakte. Området er meget artsrikt og området bør undersøkes bedre for videre avklaring.

verket – Nasjonal verneplan 26.03.2010

Forvaltningsplan Drivstua Vedlegg 3- side1

Vedlegg 3: Historikk Det har vært ferdsel over Dovrefjell ned Drivdalen i all tid, men det har alltid vært en stor utfordring og spenning med ferden. I området rundt Drivstua stasjon finner vi i dag eksempler på 5 generasjoner av ferdselsårer godt bevarte vegtraseer gjennom tusen år. Her kan vi se rester etter veien hvor folk kom til fots og ridende i riktig gammel tid, senere langs rideveger, kjøreveger (Rv. 50), jernbane og i dag med jernbane eller i bil langs dagens motorveg. Utfordrende var det å bygge den nye riksvei 50 gjennom Drivdalen i 1851-1853 og senere jernbane i perioden 1910-1920. Drivdalen 2–3 km nord for Kongsvoll er trang og dyp, en dal så storslått, vill og vakker som en vestlandsk fjorddal. Lenger nord blir dalen bredere, før den åpner seg og den første bosetningen kommer å til syne med Drivstua

Veien over fjellet Mange regner Den gamle Trondhjemske Kongevei med Vårstigen for Norges eldste reiserute til lands. Den første kjente reisen med denne veien er Harald Hårfagres hærferd for å legge landet under seg. Snorre forteller;

” Efter dette samler kong Harald og hans frende en stor hær og fører den videre…….nord over Dovrefjell, og da han kom ned i bygdene (d.v.s Oppdal) lot han drepe alle menn og brenne bygden”

Trafikken var livlig på den tid, hvor sagaene forteller at Olav den hellige skal ha kommet over Dovrefjell og senere pilegrimsreisende til St. Olavs helligdom i Nidaros. Da kong Øystein kom over fjellet og så det lå folk ute oppførte han sælehus som er opprinnelsen til de senerer fjellstuene. Veien over Dovre var ikke noen handelsvei, da den var for tungvint og kostbar for større varetransport. Trønderne hentet og sendte sine varer så mye bedre og billigere sjøveien. Den hadde derimot stor trafikk og stor betydning administrativt og kulturelt. Den var ferdselsvei for embetsmenn, pilegrimer og kirkens folk på vei til og fra Nidaros. En og annen gang ble også veien benyttet av den danske kongen med stort følge på vei til kroning i Trondhjems domkirke. Gjennom reiseskildringer vant Drivdalen ry med det storslagne og ville kultur- og naturlandskapet. Åsmuns Vinje skriver i sine ” Ferdaminne frå sumaren 1860” følgende om nyveien og Vårstigen.

” No i dei siste åri er vegen lagt ned-med Driva og derfor slett som ei fjøl, for no hev folk lært, at vatnet er den beste mannen til å finne slettaste vegledi fram, medam folk i gamle dager tok etter ku og geit, som krabba upp og ned i lid og bakke. Eg tok den gamle vegen eg, for å sjå den namngjetne Vårstigen, og eg må segja, at det var den galnaste og styggaste ålmanveg eg enno hev fara på”.



Gammel sti og rideveg. Riksvei 60 ned mot Drivstoggo gård i 1863 årene. Foto: Pihl Abraham. Kilde: JBM011043

Oppdal 1912 med Rv 60 fra mellom Støren og Drivstoggo. Foto tatt av Anders Wilse. Kilde billedbok om Wilse.

Drivstoggo på 1930 tallet hvor jernbanen til venstre og Rv 60 til høyre igjennom tunet på Drivstoggo gård i et åpent kulturlandskap. Kilde: Oppdal historielag

Motorsyklister på tur ned til Drivstoggo under vårflommen i 1915. Foto av Anders Wilse: Kilde billedbok om Wilse.

Drivdalen 1915 sett fra husmannsplassen Tøftan nord for Drivstoggo i 1915. Bilde tatt av Anders Wilse. Bilde billedbok om Wilse.

Bru over til Stølen gård nord for Drivstua stasjon. Bebodd av jernbaneansatte fra 1921-1952. Foto tatt av Anders Wilse 1915. Kilde Billedbok om Wilse.



Jernbane Torsdag 9. juli 1908 gjorde Stortinget vedtak om at det skulle bygges jernbane over Dovre – mellom Støren og Dombås. I Oppdal kommune gikk da flaggene til topps, og ”nyhetene løp som ild i tørt gress” ifølge lokalavisa Fjellposten. Det var resultatet av mange tiårs arbeid siden 1870-årene, da Rørosbanen seiret framfor Dovrebanen. Et gammelt distriktspolitisk mål var nådd, og det var tid for feiring. Herredsstyret markerte vedtaket med festlig samvær, hvor både Harald Hårfagre og andre lokale aktører ble takket i de mange festtalene. Dovrebanen var en av tre store jernbaneplaner som ble vedtatt av Stortinget i 1890,1894 og 1908, henholdsvis Bergensbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen. Norsk jernbanebygging går nå inn i en ny tidsalder, omtalt som det store jernbaneløftet”. Målsetting var å dekke hele landet med en etappevis planlagt utbygging. Utfordrende var det å bygge jernbanen langs den 25 km lang strekning fra Hjerkinn til Drivstua med et samlet fall på 334 meter. Den offisielle åpningen skjedde i 1921på Hjerkinn stasjon med eget jubileumstog med kong Håkon og mange andre fine folk. Arbeidet ble satt i gang i 1910, men selve anleggsarbeidet startet sommeren 1911. Anlegget hadde imponerende dimensjoner. Det var nå bygget 160 km bane, med nesten 8 km tunneler, 87 bruer, vegbruer og underganger og en rekke snøskjermer og snøoverbygg. I tillegg kom en omfattende bygningsmasse på 16 stasjoner og stoppesteder, funksjonær- og vokterboliger og flere arbeidsboliger til bruk i anleggsperioden. Lokalavisa Fjellposten slo i 1912 fast at Oppdal var kommet inn i ”ei ny tid”. Jernbanebyggingen førte til store omveltninger i Oppdal, og stedet ble aldri det samme. Fra å være en ensidig jordbruksbygd i stagnasjon og fraflytting med en reduksjon av folketallet i 1910 på 800 siden 1865, økte nå folketallet, og optimismen bredte seg. Dovrebanen tilførte bygda mye, både mennesker, kapital og nye kulturimpulser. Kapital skapte nye aktiviteter og arbeidsplasser. Unge mennesker fikk et alternativ til å forlate heimbygda, og bøndene fikk en tilleggsinntekt som gjorde at de kunne kvitte seg med gjeld og investere i nye redskaper. Jernbaneutbyggingen endret Oppdal fra jordbruksbygd til industrisamfunn og satt fart i og påskyndet ”Det stor hamskiftet”.

Det nye samfunnet på Oppdal ”Det er mange som vil si at Oppdal ikke lenger er hva det har vore,” klaga en innsender i lokalavisa Fjellposten i 1917. Han hadde så avgjort rett der han levde i skillet mellom det gamle, før industrielle bondesamfunnet Oppdal og den moderne bygda. Arbeidsstokken på banen var en fargerik blanding av bygdefolk og garva profesjonelle anleggsarbeidere, ”slusk” i daglig tale. Mange kom fra Sverige og Finland, men også fra lokalsamfunn i Norge. Mange hadde vandret årevis fra anlegg til anlegg, flere med nyttige erfaringer fra Bergensbanen (ferdigstilt i 1909) og Ofotbanen. Arbeidsdelingen var grovt sett slik at lokale folk fra Oppdal og omegn fikk det enkle, men tunge arbeidet med minering, massetransport og grøftegraving. Mange ble også brukt til snekring og tømring. Slusken, derimot, arbeidet med det mer kompliserte fagarbeidet, som sprenging, muring og smedarbeid. Det meste av anleggsarbeidet ble gjort manuelt med hakke, grev og spade, ”sluskebrett” og trillebår, spett, minebor og feisel. Unntaket er den 1440 meter lange tunnelen Hestkrybba tvers overfor Vårstigen rett sør for Drivstua, hvor det ble brukt maskinbor. Mange mennesker i bygda var indirekte knytta til anlegget og fikk nå mulighet til å skaffe seg ekstrainntekter. Behovet for sviller skapte oppsving i skogbruket, og sagbruk ble etablert og utvidet.



Anleggsfolket kom stort sett godt overens med bygdefolket, men endringer førte til enkelte kulturkollisjoner. En rallar var kjent for å være litt rå, han banner, drikker brennevin og går ikke av veien for en slåsskamp. Men på den andre siden har han egenskaper som alle setter pris på: Han er en trofast, arbeidsom fagarbeider med kjærlighet til sitt yrke og ikke minst renhårig. Dette var nok ganske annerledes enn den rådene bondekulturen med folk som var vant til nøysomhet, bytte av varer og politisk hørte heime i den nasjonale venstrebevegelsen. Rallaren levde hardt og med tungt arbeid og innførte et høyere pengeforbruk, større omfang av brennevinsdrikking, slåsskamper og kortspill. Gjennom organisasjonskunnskapen til rallarene ble nå arbeiderlag organisert, noe som la grunnlaget for en aktiv arbeiderbevegelse i Oppdal. De var sterke, levende menn med rallarhatt og tørkle rundt halsen som appellerte til mange unge jenter i bygda til stor bekymring for foreldregenerasjonen. Mange ekteskap ble inngått på tvers av ulike kulturer og den eldre generasjonens skepsis til nyfolket. På det meste, i 1914/15, var det over 1500 mann i arbeid på banestrekningen, og mange holdt til mellom Drivstua og Kongsvoll i øvre Drivdalen. Omkring Drivstua og Kongsvoll vokste det nå fram et nytt lokalsamfunn. Fra å være et område med to skysstasjoner og en tre–fire gårder rundt århundreskiftet var det nå en befolkning på 320 mennesker. Her var losjerende på alle gårder. Store familier med små krav leide seg inn i ei stue eller små loft langs linja. Mange av arbeidsfolkene bodde i egne svært enkle arbeidsbrakker med kokkelag oppigjennom Drivdalen. Dovrebanen ble satt i drift etappevis, og etter som banen ble ferdigstilt, dro mange av rallarene videre til nye anlegg. Riktignok slo mange av arbeiderne seg ned i bygda for godt, de hadde stiftet familie og fått nye kjente. Mange fikk seg arbeid i den bedriften de hadde vært med på å bygge, andre skapte seg sitt et eget levebrød. Flere av anleggsarbeiderne hadde spesialkompetanse i muring eller smedarbeider, noe som det var god bruk for i bygda. Høystatushåndverk under anlegget var hogging og muring av granitt, noe som vi finner spor etter i dag med fjøsbygging og granitt i gråstein. Skiferindustrien var ei ny næring som vokste fram under byggingen av jernbanen. Den ble etablert som en egen industri etter ferdigstillelsen av Dovrebanen, og mange fikk seg arbeid der. Etter at anleggstiden var over, utviklet det seg nå et nytt tettsted rundt den nye jernbanestasjonen. Da riksvegen gjennom bygda ble omlagt i 1860–årene, fikk den en ny trasé tilsvarende E6 i dag. Det gamle sentrum i de eldste og beste jordbruksbygdene ute i Midtbygda flyttet nå inn i furuskogen på Auna rundt Oppdal stasjon og den nye Rv. 50. Det vokste fram en stasjonsby som hadde løs tilknytning til den tidligere bygdekulturen og bygdetradisjonen. På Drivstua stasjon ble det også dannet et nytt lokalsamfunn med stasjonsområdet som sentrum. ”Å sjå på toget” ble utrykk for en ny tid. Stasjonen ble en ny møteplass for all slags folk hvor en fikk høre om nyheter, hendelser og moter. Der gårdsfolket tidligere samlet seg til håndarbeid og sosialt samvær, møtte de nå isteden opp på stasjonen. Folk samlet seg ofte på perrongen til kveldstoget. Toget var den tids væremeldingstjeneste, hvor værsymboler for neste dag var hengt opp på den bakerste vogna I kriseåra på 1930-tallet var jernbanen til god hjelp for å opprettholde sysselsettingen. På de seks stasjonene var det til sammen 50 personer i fast arbeid i tillegg til sesongarbeiderne. Jernbanefolkene hadde sikkert arbeid og relativt godt betalt med fast lønn hver måned. Gjennom sine arbeiderforeninger var de i stand til å påvirke øvrigheten i bygda, noe som gjorde at de sto relativt sterkt. Stasjonsmesteren var kongen på haugen i et sterkt utvikla klassesamfunn innenfor etaten. De nye arbeidsplassene var oftest besatt med folk utenfra, fra andre lokalsamfunn med jernbane. Til lokalsamfunnet på Drivstua i 1930-årene soknet ca. 20 familier med 2–3 barn, spredd langs vokterboliger og gårdsbruk langs linja. fra Nystubekken i sør til Rundhaugen i nord. De var fra hele landet, som Sulitjelma, Soknedalen, Namdalen, Toten, Drammen, Hamar og Bergen, men også fra nabobygdene Folldal og Dovre.



”Å hogge i stein” – steinhogging og skiferproduksjon Dovrebanen ble bygd i den viktigste natursteinepoken i norsk jernbanebygging, noe vi finner mange gode eksempler på langs banen, også på Drivstua. Jernbanen hadde billig arbeidskraft med en fast kjerne av anleggsarbeidere med en imponerende dyktighet i sitt håndverk. Steinhoggere, murere, smeder og snekkere fulgte med fra anlegg til anlegg for ”å ralle stein og jord”. På Drivstua finner vi i dag mange eksempler på dyktige håndverkstradisjoner i forstøtningsmurer, landkar, hvelvbruer, bekkekulverter, cisterner osv. Stein fra lokale brudd er hogd til og brukt til bl.a. steinkulverter under jernbanelinja. Her passerte alle bekkene som renner ned langs fjellsiden og krysser jernbanen på vei ned til elva. Likeså landkar og hvelvåpningen til den gamle riksveien med den flotte fagverksbrua som krysser elva Driva og den gamle riksveien. Flotte steinarbeider finner vi også i det gamle pumpehuset ved elva og i overbygget til trykkbassenget på oversiden av dagens E6. Den flotte skiferkledde lokomotivstallen på Drivstua er av samme type som på Hjerkinn og Oppdal. Den var en av de første bygningene som ble bygd med bruk av den nye bruddteknikken for skiferheller, utviklet av den gang byggansvarlig ved Dovrebanen Olaf Skaslien. Spor og dreieskive er dessverre revet, men et sidespor er ennå å finne gjengrodd i enga, mens murverket for dreieskiva trolig finnes begravd under bakkenivå. Olaf Skaslien fra Solør var ansatt som byggmester på Dovrebanen og hadde ansvar for å administrere all husbygging på anlegget. Etter å ha sittet og skramlet på ei hestekjerre omtrent annenhver uke oppover Drivdalen fikk han god anledning til å betrakte skiferforekomstene. Om han var inspirert av bøndene i området og deres bruk av skifer til byggemateriale til dyrebåser og kjøkkengulv, vites ikke. En dag dristet seg han til å spørre overingeniør Hoelfeldt Lund om han kunne få fri en dag for å undersøke om skiferen kunne utnyttes til bygningsmateriale. Dette fikk han lov til, og de fant at skiferen med enkle midler kunne deles opp i rette kanter. Det ble derfor bestemt å bruke oppdalsskifer til lokomotivstallene på Hjerkinn, Drivstua og Oppdal. Skifer ble også bukt til trapper og plattformer, noe vi finer mange eksempler på flere av stasjonene og bygningene også i dag. Av prishensyn ble skifer tatt ut langs jernbanelinja, på jernbanens egen grunn, og transportert rimelig på egen skinnegang. Da anleggstiden var over, bestemte Skaslien seg for å bli boende i Oppdal og satse på skiferproduksjon. I 1923 startet han sammen med sin kompanjong firmaet Oppdal steinindustri. Oppdalsskifer i store kvanta og til ulike formål ble levert med jernbane til store deler av landet og til utlandet. I mellomkrigstiden var steinindustrien den viktigste næringsvirksomheten i Oppdal utenom jordbruket.

Drivstoggo – Drivstua Til lokalsamfunnet på Drivstua soknet i 1930-årene ca. 20 familier, spredd langs vokterboliger og gårdsbruk langs linja. Nær stasjonen ligger i dag både den tidligere skolestua og den røde firemannsboligen. Lenger sør i området finner vi tre vokterboliger, den første i dag omtalt som Grønnbakken, de to andre vokterboligene med navnet Hestehagen. De er alle bevart godt utvendig, men er alle i privat eie. Det bodde også familier lenger sør på Øylia, Nestavollen, Stølen og Nystubekken, de to siste på vestsiden av elva. Stasjonsbygning og uthus er særegne og flotte bygninger tegnet av arkitekt Erik Glosimodt, som har en særstilling i norsk arkitektur- og jernbanehistorie. De er i dag bevart og i samme formspråk som stasjonene lenger sør, men er det eneste anlegget med torvtak både på uthus og stasjonsbygning. Dette er trolig for å tilpasse bygningene til den allerede den gang fredete Drivstoggo gård/fjellstue.



Dagligliv på Drivstoggo – Drivstua stasjon Drivstua stasjon er ofte omtalt som den ”fineste stasjonen” langs Dovrebanen av dem som jobbet og bodde her tidligere. Her var det tidligere liv og røre med fastboende familier i alle husene, egen skole med unger som bodde langs banen, lossing og lasting på stasjonsområdet, svingskive og eget fast lokomotiv på sidesporet som hjelp til å skyve lokomotivet ”Dovregubben” opp gjennom Drivdalen. Perrongen var stedets møteplass i det lille samfunnet, hvor mange møtte opp når toget kom for å hente varer og post, kikke på passasjerene, eller om ikke annet for å slå av en prat for å høre siste nytt. Om de ventet post, møtte de opp til morgentoget i 11-tiden fra Trondheim. På kvelden når hurtigtoget fra Oslo på vei til Trondheim passerte, møtte folk opp, helst mennene og de store ungene, for å sjå på toget og lese værmelding. Stasjonsbygningen virket imponerende på den lille familien til Arnstein Kongshaug da de flyttet inn i 1934. De kom fra to rom og kjøkken på Hjerkinn til leiligheten i 2. etasje på stasjonsbygningen med to store stuer med bred panelkledning og med brede profilerte lister i tak og rundt vinduer. Her var det anretning til et stort lyst kjøkken og bad med badekar. Riktignok var det ikke strøm her, den kom først i 1952. I første etasje var kontoret, som var stasjonens møteplass for jerbaneansatte og andre. Her ble togtrafikken overvåket, meldingssystemet med morsesignal ved togankomst og -avgang sendt, men også tid for en prat, et slag kort eller sjakk for jernbanansatte og andre. Aktiviteten på stasjonsområdet var stor uten at det nødvendigvis hadde med togdrift å gjøre. Aud Kongshaug forteller at skoleungene fra fjellet kom og reiste med toget og ofte hadde ventetid når de skulle hjem. Stasjonsområdet ble brukt fra vår til høst av ungene til leik som gjemsel, slåball og kaste på stikka, men også til å balansere på skinnegangen. Karfolka kastet ”skotthyll”. Storliv på Drivstua var det vår og høst når det var hesteslepp på Bekkelegeret og Brattstigen. Hestene kom med tog, og vognene med hestene ble satt av på sidesporet. Mange flotte hester skulle på sommerbeite med eldre hestekarer som skulle vise dem vei. En skikkelig fest ble det også ofte mulighet til. På Drivstua var det verken kiosk eller butikk. Når man skulle handle, var det å bestille fra ”Østbanens forbrukgsforening” eller å ta toget til Oppdal og handle på samvirkelaget der. Noen var på fast handletur hver lørdag til Oppdal. Matvarer som smør, egg og frukt ble oftest kjøpt inn stort. Fisk kom i kasser fra Nord-Norge, eller de ble fisket av dem selv i elva eller i vatn innpå fjellet. På Drivstua hadde de egen skole med skolestue som ble bygd først på 1930-tallet. Skolen var todelt, med småskole fra 1. til 3. klasse og storskole fra 4. til 7. klasse, som møtte annenhver dag. Klasserommet var et stort rom i 1. etasje, lyst med en hel vindusvegg mot sør. Kretsen omfattet 20 barn fra Svanå, Grønnbakken og Kongsvoll i sør til Rundhaugen i nord. Skolestua var også stedets forsamlingshus. På realskole var det ikke mange som søkte, men de som forsatte på realskolen, måtte til Oppdal. Å bo på hybel på Oppdal for en trettenåring kunne være tøft, minnes Bjørg Turid Sæteren. De årlige juletrefestene som ble arrangert her, var årets store høydepunkt for mange av ungene på Drivstua. På Drivstua er det mange som minnes et godt sted å vokse opp. Her var en flott natur og boltre seg i og bruke til læring, vekst og utvikling. De større barna fikk bade i elva, hvor ei vik oppmed undergangen ved Hesthågan ofte ble brukt. Tid for fiske ble det også, ofte med fersk ørret på brødskiva om kvelden.



Grøntområdet omkring boligene Grøntområdene omkring boligene var preget av stedegen vegetasjon og utnytting av naturressursene på stedet. Noen hadde grønnsakåker og noen få bærbusker rundt husene, men mest ble nærområdene brukt til beiting og forsanking. Matauk ble det mest av i den ville naturen med fiske, bærsanking og jakt. Riktignok kan de to døtrene av stasjonsmester Kongshaug fortelle at på den andre siden av jernbanelinja hadde de en dokkestue hvor faren hadde egen jordbæråker like ved. Stasjonsmesteren ar også den første som avlet potet på Drivstua, da i plenen i stasjonsparken. Avlingen var god, og dampen fra lokomotivene hadde visstnok en god virkning. I perioder ble det også dyrket kålrabi, hodekål, blomkål og gulrøtter. Grønnsakene var av god kvalitet og holdt seg godt gjennom vinteren når de ble oppbevart i djupkjelleren i stasjonsbygningen På Drivstua stasjon var følgende stasjonsmestere på stasjonen: 1)1921–1929: Erlend Matheson Bye fra Meråker og kona Emma fra Trondheim. De hadde to barn. 2) 1929–1934: Leif Johnsen fra Ålen og kona Oline Elisabeth Granbo fra Leinstrand med en datter. 3) 1934–1960: Petter Arnstein Kongsberg fra Stjørdal med kona Skoldvor Guldahl født i Folldal. Hun var datter av stasjonsmesteren på Røros stasjon, og hennes søster ble gift på Drivstoggo gård. De hadde tre barn. 4) 1960–1986: Rolf Johansen fra Strinda med kona Borghild Eggen fra Innset. De hadde to barn. Bjørg Turid Sæteren og Aud Kongshaug kan fortelle at deres mødre hadde god greie på blomster, noe som inspirerte ungene til utforskning av området. I den frodige lia på Drivstua fant de mange fine og sjeldne planter som flekkmarihand og svart- og grønnkurle. Mange av blomstene ble plukket varsomt som skatter for å ha i de store herbariene, andre var så sjeldne at de fikk stå i ro. I vokterboligene og i småplasser langs sporet hadde de et lite fjøs med noen sau, en gris, kanskje ei ku og noen høner. Slått av gras ble sanket rundt husene og langs veg og jernbanelinje. På Drivstua fjellstue ble det drevet gårdsbruk med kyr, sauer, geiter og hester. Her var det fremdeles pensjonsvirksomhet fram til.. Her bodde to generasjoner og tjenestefolk fra ulike steder. Gardsfolket kom fra gammel bondeslekt, mens ungkona var fra Røros, var søster av kona til stasjonsmesteren og datter av stasjonsmesteren på Røros.

Stasjonsparken på Drivstua I dag er det kun rester av den gamle stasjonsparken på Drivstua. Fra bilder tatt rett etter at stasjonen ble bygd, ser vi en oval grasplen med flaggstang innrammet med gjerde nord for stasjonsbygningen. Gjerdet er med lave, hvite stolper knyttet sammen med kjetting. Innenfor gjerdet kan vi se noen planter og små busker og trær plantet i gras. I følge Bjørg Kongshaug var det en sirkelrund plen med en flaggstang i midten og en blomsterrabatt med stemorsblomst og violer i ytterkant av plenen. Det var også plantet sibirvalmue i området. Senere ble plen området omkring flaggstangen brukt som potetåker. Hun husker også mer grus på stasjonsområdet, der det i dag er gjengrodd med plen.



Den lille stasjonsparken er typisk for de små stasjonene, og vi finner tilsvarende på stasjonen på Hjerkinn. Stasjonsparken er i tysk landskapsstil (viktoriansk hagestil), noe som var den mest vanlige og utbredte i stasjonshagene. Trolig ble stasjonsparken forenklet med kun grasplen og flaggstang, noe som vi ser på senere bilder fra slutten av 1930-årene. Stasjonsparken ble senere brukt som stasjonsmesterens potetåker. KW. Thoralf Moe var alene om å opparbeide 55 nye anlegg i trondheimsområdet fra 1898 til 1933.

Planting av lebelter Arbeidet med å plante gode leplantninger som kunne gi ly, var tidlig en prioritert oppgave. Allerede på slutten av 1800-tallet er det plantet leplantninger i øvre del av Østerdalen langs Rørosbanen. Det ble iverksatt utplanting av planter, spesielt i værharde områder. Planter fra nærområdet ble ofte brukt, men det ble også innført hardføre nåletrær fra Alaska og Canada. I værharde områder langs Dovrebanen ble bjørkeskog som vokste langs jernbanelinja, tatt vare på og gjort tettere, spesielt der det var stor snødrift. Sør for Drivstua og Fokstua ble det ekspropriert 100 meter bredde, dette for på å bevare en tett bjørkeskog på hver side av sporet som ville gi le for vind og hindre snøras. På oversiden av de store leskjermer øst for lokstall vokser det i dag osp i store mengder oppetter lia. Dette er trolig rester etter planting av levende leplantninger til vern mot vind og snø for jernbanelinja i Drivdalen. Det kan være plantet i 1930-årene, men også senere i 1950-årene. I 1950-årene var dette et viktig satsingsprosjekt for NSB i samarbeid med Skogforsk på Norges Landbrukshøyskole. Dovrebanen var med som en del av et større prosjekt, hvor målet var å finne fram til hardføre tre- og buskslag til leplanting, men også for å prøve ut nordgrensen til en del innførte trær. Tiltaket fikk stor mediedekning, både i aviser og på radio var det fra 1951 til 1953 jevnlige program om treslag til leplanting langs jernbanelinja.



Stasjonskart fra Drivstua stasjon. Kilde Statsarkivet

Drivstua stasjon i 1920 under bygging. Kilde : Jernbanemuseet

Drivstua stasjon i perioden 1920-1960. Kilde Jernbanemuset (JBM) 11808

Drivstua stasjon på 1930-tallet. Foto Anders Wilse. Kilde4: Jernbanemuseet 153051

Drivstua stasjon 1975. Kilde internett Drivstua stasjon 1948. Foto Anders Wilse. Kilde Jernbanemuseet 015304




Stasjonskart fra Drivstua stasjon hvor vu ser grasplen (liten stasjonspark)omgitt av grus til venstre på stasjonskartet. Kilde: Statsarkivet

Drivstua 1920, hvor flaggstang er omgitt av en sirkelformet plen og hvitt lavt staskittgjerde/ eller hvite steiner. Plantet til med stauder, busker og sommerplanter. Aud Kongshaug mener å huske at sirkelen også var plantet til med fioler. Kilde: jernbanemuseet 11808

Bilde fra plattform i 1932, hvor vi i bakgrunnen ser flaggstang omgitt av grasplen som er en del av en liten stasjonpark. Kilde: Aud Kongshaug

Drivstua stasjon fra 1985 med grusplass

omkring stasjonsbygning, i dag gjengrodd med gras. Kilde internett

Forvaltningsplan Drivstua Vedlegg 5 – side 1

Vedlegg 4: Foreløpig skjøtselsplan – biologiske verdier. Skjøtselsplan, egen rapport. Ferdigstillelse gjennomføres forløpende under tiltak


Forvaltningsplan Drivstua Vedlegg 5 – side 2


Innledning Skjøtselsplan for Drivstua er en videreføring av forvaltningsplan for samme området. Den omhandler den 1,2 km lange strekningen ved Drivstua stasjonsområdet langs Dovrebanen, innenfor kjerneområdet. Skjøtselsplan skal gi en detaljert beskrivelse av hvilke restaurerings- og vedlikeholdstiltak som skal legges til grunn for å sikre flere tusen års ferdselshistorie av nasjonal verdi og ivaretakelse av et sjeldent godt bevart kulturmiljø fra Dovrebanens tidligste periode, i et vakkert kultur-, og naturlandskap.

Drivstua stasjon i dag I kjerneområdet finner vi et stort antall veg- og jernbanerelaterte kulturminner som sammen med elva og landskapet danner et sjeldent flott samspill mellom natur- og kulturmark, bygninger, veger, gjerder, grinder og porter. Drivstua stasjon, som er den nordligste av arkitekt Glosimodts høyfjellsstasjoner over Dovrefjell med stasjonsområdet omkring inntar en særstilling i norsk arkitektur og historie. Følgende viktige historiske elementer skal beskrives i den endelige skjøtselplan Vedlikehold av aktuelle bygninger skal beskrives i egen vedlikeholdsplan, men skjøtselsplan er beskrevet for følgende elementer i kjerneområdet av Jernbaneverket. Type anlegg Viktige anlegg Skjøtselsplan Ferdselsårer Elva Driva. Gammel gå- og rideveg. x Gammel parsell av riksveg 50 (fra 1853). Jernbane med jernbanebru Bygninger Uteområde til stasjonsanlegg med stasjonsbygning,

godshus, lokstall og perrong. x

Kun uteområde til funksjonærbolig, skolestue, banemesterbolig og to vokterboliger.

x

Tekniske installasjoner Vannverk/pumpehus for Driva stasjon.

Steinhvelvkulverter for sidebekker til Driva. x Driva bru med riksvegundergang av steinhvelv. x Jernbanebru. Pukkverk. Kulturlandskap

Identiske porter og gjerder ved stasjonsbygning og langs jernbanesporet.

x

Gammelt beitelandskap. x Drivstoggo gård Naturlandskap Videre bruk og forvaltning i kjerneområdet x I tilegg rapport om biologiske verdier i kulturlandskapet ved Drivstua stasjon, se neste side.

Forvaltningsplan Drivstua Vedlegg 6 - side 1

Vedegg 5:

Momenter i en formidlingsplan Det er et stort behov for ulike formidlingstiltak, spesielt informasjonstiltak som bør tilrettelegges for ulike typer besøk i området. Det er gjennom arbeidet med forvatningsplankommet fram en del momenter og forslag til formidlingstiltak. Disse omtales her:

1. Det er behov for å åpne området for forbipasserende og forbedre ankomst og tilgang til området.

Sikre atkomst fra E6 til området. Parkeringsplasser for turisttrafikk nær Drivstua stasjonsområde. Opparbeidelse av raste-, eller sitteplasser. Opparbeide tur stier og tråkk i området slik at sjeldne arter og særegne

kulturminner er ivaretatt. Tynning, rydding for å framheve enkelte kulturminner til bruk i formidling.

2. Det er nødvendig å tilrettelegge for ulike typer besøk.

Kort opphold Kort opphold for en kopp kaffe eller til en rast. Dag besøk av turister og lokalbefolkning fra Oppdal for ulik opplevelse av

kunnskap, kultur, natur og ulike tilrettelagte aktiviteter. Skolearrangementer Legge til rette for mulighet for bruk av områder i undervisning. Lengre opphold Overnatting, innlosjering på 4-mannsbolig på Drivstua som utvikles til pensjonat.

Informasjon Hensikten med informasjon i området er å skape økt forståelse for ferdselshistorien i Norge gjennom flere tusen år og dens møte med et rikt storslått og mangfoldig naturlandskap. De som ferdes i området skal få kunnskap om hvilke verdier som er i området og hvilke krav som settes til bruk av området. Ved informasjon ønsker man å kanalisere ferdsel utenom sårbare området og sikre sikkerheten langs jernbanelinjen. Ulike former for informasjon er aktuelt for området: Skilting, merking og informasjonsskilt. Brosjyrer. Utstilling i den gamle stasjonsbygningen. Organiserte guideturer. Undervisning Kontakt via turistkontor og naturinformasjonssenter Internett.

Behov for informasjon kan være Informasjonstavler langs Rv 60 hvor en har felles informasjon om jernbanehistorie, veghistorie, lokalhistorie, kultur og naturlandskap i området. Naturstier med egen skilting eventuell brosjyre. Informasjon med tema som bruhvelv, stikkrenner, pumpehus, vannbasseng, gjerder og porter.



Jernbaneverket – Nasjonal verneplan

Merking av gamle stier og veger i området som Den gamle sti og kjørevei Gamle tråkk oppetter dalsiden som brattstien, skrålia og kobling til Vårstigen.

Det kan være aktuelt å bruke området som en plass for levende undervisning ved guiding, både i forhold til ferdselshistorie, gammelt kultur-, naturlandskap og biologisk mangfold og artsrikdom. Området kan være en plass for utvikling av levende museum og tilrettelagt undervisning for skoleklasser m.m. Dette må bli opp til Oppdal kommune og andre lokale aktører å videreutvikle. Det er flere aktører som kan ha ansvar for informasjonstiltak. Oppdal kommune _ Naturstier - undervisningsopplegg, guideturer, Statens vegvesen – skilting og brosjyrer Jernbaneverket – Skilting, brosjyrer, utstilling

Figur 1: Kart over aktuelle formidlingstiltak.

Documents

Forvaltningsplan - Bane NOR · Dokument nr. Rev. JD - 20601103 : Dokument nr. Rev. Forvaltningsplan Drivstua 2 av 32 ... Drivstoggo gård Jernbanehistorisk forening Statens vegvesen