ForVei-­‐Prosjektet  2011/2012  Rapport  

Linda  T.  Sørensen  og  Ilan  Dehli  Villanger    

   

Alle  Absolutt  alle  

Fortjener  å  bli  spurt  Om  hvordan  de  har  det  

  2  

 

 

Innhold  

INNHOLD  .........................................................................................................................................  2  

FORORD  ..........................................................................................................................................  3  

INNLEDNING  ...................................................................................................................................  4  

FORVEI  ............................................................................................................................................  6  

FORVEIS  MÅLSETNING  ..........................................................................................................................  6  TEORETISK  RAMMEVERK  OG  METODE  .......................................................................................................  6  FORVEI  METODEN  ................................................................................................................................  7  VEILEDERS  ROLLE  OG  EGENSKAPER  ...........................................................................................................  7  

GJENNOMFØRING  ...........................................................................................................................  8  

MØTE  MED  STUDENTENE  .......................................................................................................................  8  VEILEDNINGSSAMTALEN  ........................................................................................................................  9  TILBAKEMELDINGER  TIL  FAGMILJØ  OG  FAKULTETET  ......................................................................................  9  

RESULTATER  ..................................................................................................................................  10  

AVSLUTNING  .................................................................................................................................  18  

REFERANSER  .................................................................................................................................  19  

VEDLEGG  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  3  

 

Forord    Hver  dag  møter  vi  flotte  ressurssterke  mennesker  med  uendelig  mange  muligheter  framfor  seg,  hver  enkelt  med  sin  historie.  Vi  er  så  heldig  å  få  ta  del  i  disse  historiene,  vi  blir  invitert  inn,  og  få  komme  på  besøk  i  deres  verden.  Noen  ganger  viser  de  oss  rundt  i  kjent  terreng  og  på  vante  veier,  andre  ganger  tar  de  oss  med  i  urørt  landskap  og  vi  får  være  med  å  tråkke  opp  nye  stier.    

Å  kunne  være  tilstede  for  andre  og  oppdage  mestringsmuligheter  hos  den  enkelte,  er  en  gave  i  seg  selv.  Når  vi  i  tillegg  opplever  hvordan  menneskene  vi  treffer  blomstrer,  blir  vi  igjen  minnet  på  hvor  effektfullt  det  er  å  bry  seg;  å  bli  møtt,  sett,  hørt,  respektert  og  likt.  Samtidig  blir  vi  styrket  i  troen  på  det  vi  virkelig  brenner  for:  å  møte  mennesker  der  hvor  de  er,  med  de  forutsetningene  de  har,  å  være  til  stede  for  dem,  med  den  mellommenneskelige  relasjonen  i  fokus.  Våre  hjerter  banker  for  disse  møtene.    

Tusen  takk  til  MN-­‐  fakultetets  ledelse,  og  herlige  kolleger,  som  har  støttet  oss,  vist  engasjement  og  som  tror  på  personlig  vekst,  trivsel  og  mestring,  gjennom  bevisstgjøring  og  varme  relasjoner.  Vi  er  så  heldige  å  ha  drømmejobben!    

 

Oslo,  oktober  2012  

Ilan  Dehli  Villanger  og  Linda  Therese  Sørensen  

 

 

 

 

 

   

  4  

Innledning  De  fleste  studentene  trives  godt  ved  Universitetet  i  Oslo,  det  viser  tall  fra  Læringsmiljøundersøkelsen  (2012).  Ved  det  Matematisk-­‐Naturvitenskapelige  Fakultet  (MN-­‐fakultetet)  rapporterer  79  %  av  studentene  at  de  trives  godt  som  student  ved  UiO,  og  73  %  sier  at  de  er  fornøyd  med  selve  studiet.  Det  er  flere  faktorer  som  har  innvirkning  på  trivsel  hos  studentene.  I  undersøkelsen  er  blant  annet  disse  faktorene  fremtredende:  

-­‐ det  sosiale  miljøet  (82  %)  -­‐ kvalitet  på  undervisning  (80  %)  -­‐ den  psykiske  helsen  (74  %)  -­‐ studieveiledning  (66  %)  

22  %  av  MN-­‐studentene  rapporterer  samtidig  om  at  de  i  liten  grad  har  kontakt  med  studieveiledere,  og  at  de  har  mer  behov  for  studieveiledning  og  tettere  oppfølging  i  sin  hverdag.  (Læringsmiljøundersøkelsen,  2012).    

Ved  MN-­‐fakultetet  jobbes  det  mye  med  studentens  trivsel  gjennom  ulike  tiltak,  og  fakultetet  følger  opp  UiOs  årsplan  2011-­‐2013  hvor  det  stadig  er  fokus  på  tettere  oppfølging  av  studenter  og  bedring  av  læringsmiljø.  I  UiOs  årsplanen  står  det  blant  annet  at:  «Universitetet  i  Oslo  skal  tilby  forskningsbasert  utdanning  på  linje  med  de  fremste  internasjonale  læresteder  (mål  2)».  I  UiOs  prioriterte  strategier  for  måloppnåelse,  fremkommer  det  at  "UiO  skal  tilby  landets  beste  læringsmiljø  gjennom  klarere  forventninger,  tettere  oppfølging,  bruk  av  varierte  læringsformer,  læringsfremmende  evaluering  og  god  pedagogisk  kompetanse"  (strategi  8).  MN-­‐  fakultetet  har  sterkt  fokus  på  sine  studenter,  og  som  et  tiltak  for  bedring  av  læringsmiljø  og  oppfølging  av  studentene  tilbyr  MN  fakultetet  alle  sine  førsteårsstudenter  veiledningen  gjennom  ForVei  prosjektet.  ForVei  prosjektet  er  også  et  viktig  tiltak  i  forbindelse  med  MN-­‐fakultetets  utdanningsstrategi  hvor  det  overordnede  målet  er  at  ”Våre  studentene  skal  lykkes  faglig  og  profesjonelt”.  ForVei  samtalene  bidrar  til  bevisstgjøring  rundt  egen  studiesituasjon  og  egne  ressurser  som  går  hånd  i  hånd  med  delmålene  i  utdanningsstrategien.  Der  spesifiseres  det  blant  annet  at  "utdanningstilbudet  vårt  må  motivere  de  beste  til  å  studere  videre",  "koplingen  mellom  studievalg  og  studiemål  skal  være  tydelig",  "hoveddelen  av  studentene  som  velger  vår  utdanning  skal  fullføre",  samt  "studentene  skal  føle  trygghet  og  tilhørighet  til  fag  og  enhet".    

Behovet  for  veiledning  og  oppfølging  i  dagens  utdanningssystem  ser  ut  til  å  være  etterspurt.  I  tillegg  til  at  studentene  opplever  det  som  et  viktig  element  i  forhold  til  trivsel  viser  Studentens  Helse  og  Trivselsundersøkelse  gjennomført  i  2010  (SHoT,  2010)  at  det  er  om  lag  10–15  %  av  studentene  som  sliter  på  ulike  områder.  Lav  studiemestring,  redusert  livskvalitet  og  ensomhetsfølelse  står  sentralt.  I  følge  denne  omfattende  undersøkelsen  rapporterer  studentene  flere  psykiske  symptomplager  enn  befolkningen  for  øvrig,  også  sammenlignet  mot  samme  aldersgruppe.  Videre  oppleves  arbeidspress,  konsentrasjonsvansker,  uklare  forventninger,  samt  press  fra  andre  studenter  som  faktorer  som  påvirker  studiet  negativt  ofte  og  av  og  til.      De  fleste  studentene  opplever  egen  livskvalitet  som  god,  selv  om  mange  kunne  ønske  seg  forbedringer  på  enkeltområder.  Når  det  gjelder  livskvalitet  rapporterer  5  %  svært  dårlig  livskvalitet,  10  %  dårlig  og  20  %  under  middels  (SHoT,  2010).  Undersøkelsen  viser  videre  at  det  er  en  klar  sammenheng  mellom  den  lave  egenrapporterte  livskvaliteten  og  gjennomføringsevne  hos  studentene.  De  studentene  som  opplever  at  de  har  dårlig  livskvalitet  følger  i  mindre  grad  enn  andre  normert  studieprogresjon,  og  andelen  som  har  strøket  flere  ganger  synker  med  økende  livskvalitet.  Lav  studiemestring  og  eksamensangst  er  også  noe  som  er  fremtredende  i  denne  rapporten.    

  5  

I  slike  tilfeller  kan  veiledning  være  et  godt  tilbud.    Veiledningens  hovedmålsetting  er  å  styrke  mestringskompetansen  til  den  enkelte,  samt  hjelpe  mennesker  å  løse  utfordringer  ved  å  bygge  på  deres  egne  styrker.  Å  bli  bevisst  egne  ressurser  og  muligheter  står  sentralt  i  veiledning,  samt  det  å  forstå,  se  sammenhenger  og  å  finne  mening.    

Kjennetegn  ved  veiledning  (Tveiten,  2008):  

-­‐ en  prosess  som  gir  mulighet  for  personlig  vekst.  Troen  på  menneskets  evne  til  å  utvikle  seg  og  ønsket  om  å  bidra  i  denne  utviklingsprosessen  gjennom  å  legge  til  rette  for  refleksjon,  erkjennelser,  innsats,  ansvar,  støtte,  utfordring,  erfaringsutveksling  og  læring    

-­‐ bygge  videre  på  veisøkers  kunnskap  og  erfaringer,  fremme  mestringserfaringer,  og  bekrefte  den  andre  

-­‐ veisøker  har  svaret  -­‐ veileders  oppgave  er  å  legge  til  rette  for  veisøkers  oppdagelser    -­‐ i  veiledning  fokuseres  det  på  fortid,  nåtid  og  fremtid,  samt  gode  og  vonde  følelser,  med  

muligheter  for  å  bearbeide  og  dele  disse    -­‐ relasjonen  mellom  veileder  og  veisøker  vektlegges  

   

  6  

ForVei  ForVei  startet  som  et  pilotprosjekt  ved  Norges  Teknisk-­‐Naturvitenskapelige  Universitet,  NTNU,  i  2006,  etter  initiativ  fra  fagmiljøet  på  Kjemi.    Bakgrunnen  for  henvendelsen  var  bekymringer  knyttet  til  stress,  prestasjonspress  og  lav  selvtillit  hos  studentene.  Tidligere  professor  Trygve  Fosnæs  tok  på  daværende  tidspunkt  kontakt  med  Ilan  Dehli  Villanger  og  Mari  Birkelund  Bjørn  på  Studentservice  for  å  undersøke  muligheter  for  å  hjelpe  studentene.  Slik  så  ForVei  dagens  lys.    

ForVei  står  i  dag  for  Forberedende  Veiledning,  og  finnes  i  ulike  varianter  på  flere  universiteter  og  høgskoler  i  Norges  land.  På  NTNU  er  det  5  veiledere  som  driver  veiledning  etter  ForVei  modellen.  På  UiO,  ved  det  Matematisk-­‐Naturvitenskapelige  Fakultet,  er  vi  2  veiledere  som  jobber  med  dette.  Vi  har  begge  jobbet  i  ForVei-­‐teamet  ved  NTNU  tidligere,  hvorav  prosjektlederen  var  med  på  å  starte  det  hele  i  2006.    

 

ForVeis  målsetning  ForVeis  hovedmålsetning  med  veiledningstilbudet  er  å  hjelpe  studentene  til  å  mestre  studenttilværelsen,  samt  øke  studentenes  trivsel  på  studiet,  slik  at  de  lykkes  bedre  med  studiene  og  studenttilværelsen.  

ForVei  prosjektet  har  følgende  delmål:  

-­‐ Å  hjelpe  studentene  i  bevisstgjøringen  og  eierskapet  til  egen  studie-­‐  og  livssituasjon,  og  gjennom  dette  ansvarliggjøre  studentene  i  de  valg  de  tar  

-­‐ Kartlegge  hvordan  studentene  ved  MN-­‐fakultetet  ved  Universitetet  i  Oslo  trives,  som  student,  personlig  og  sosialt  

-­‐ Kartlegge  hva  som  er  viktig  for  å  lykkes  med  studenttilværelsen  for  studentene  ved  MN-­‐fakultetet,  UiO  

-­‐ Gjennom  erfaringer  ervervet  i  samtalene,  bidra  med  informasjon  direkte  til  fagmiljøet  og  fakultetet,  samt  komme  opp  med  mulige  tilbud  og  tiltak  som  kan  bedre  læringsmiljøet  

 

Teoretisk  rammeverk  og  metode  ForVei  metoden  bygger  på  humanistisk-­‐eksistensialistisk  tankegang  og  verdier.  Det  positive  menneskesynet  er  spesielt  viktig  å  trekke  frem  i  forbindelse  med  ForVei.  Mennesket  oppfattes  som  verdifullt  og  unikt  i  seg  selv,  er  essensielt  godt  og  har  iboende  ressurser.  Videre  tror  vi  at  alle  mennesker  har  evne  og  rett  til  å  finne  sin  egen  vei  og  til  å  velge  det  som  er  rett  for  dem.  Alle  mennesker  har  potensiale  for  konstruktiv  forandring  og  personlig  utvikling  mot  et  fullverdig  liv.    

Sentralt  innen  den  humanistisk-­‐eksistensialistiske  tradisjonen  er  Carl  Rogers  og  hans  tanker  om  hvor  viktig  relasjonen  mellom  veileder  og  veisøker  faktisk  er  (Rogers,  1961).  Denne  relasjonen  baseres  på  veileders  varme,  empati,  evne  til  innlevelse  og  gode  kommunikasjonsferdigheter,  samt  det  å  være  autentisk  og  ikke  forutinntatt  i  møte  med  veisøker.  Når  veileder  innehar  disse  egenskapene  skapes  det  tillit,  og  veisøker  føler  seg  fri  til  å  dele  både  tanker  og  følelser.  Ut  fra  dette  utviklet  Rogers  den  personsentrerte  veiledningen  som  har  en  «ikke-­‐dirigerende»  form,  det  vil  si  at  veisøker  selv  definerer  innholdet  i  samtalen  og  er  selv  ansvarlig  for  egen  utvikling  og  vekst  (Rogers,  1980).  Veileders  rolle  

  7  

som  støttespiller,  ved  hjelp  av  aktiv  lytting,  og  oppmuntring  på  en  varm  og  aksepterende  måte,  er  sentral.  I  følge  Rogers  er  det  også  viktig  at  veileder  møter  veisøker  som  et  helt  menneske  med  alle  sine  styrker  og  svakheter.  Veileders  oppgave  er  å  bevisstgjøre  veisøker  og    hjelpe  veisøker  til  selv  å  velge  det  som  er  riktig  for  seg.  

Den  humanistisk-­‐eksistensialistiske  veiledningstradisjonen  danner  også  grunnmuren  for  ForVeis  verdier.  Disse  grunnverdiene  oppsummeres  som  MSHRL  og  står  for  møtt,  sett,  hørt,  respektert  og  likt.  Alle  studenter  som  møter  til  veiledning  skal  ha  opplevd  å  ha  blitt  møtt,  sett,  hørt,  respektert  og  likt  av  veileder.  Dette  opplever  vi  som  helt  avgjørende  i  vårt  arbeid  for  å  oppnå  tillit  og  åpenhet  hos  veisøker.  MSHRL  senker  også  terskelen  for  å  søke  hjelp  ved  en  senere  anledning.    

Med  en  empatisk  holdning  kan  vi  som  veiledere  være  både  tankemessig  og  emosjonelt  tilstede  for  studentene,  det  handler  om  hvordan  vi  møter  den  andre  med  hele  oss  selv  (Lien,  2006).  Empati  kan  forstås  og  beskrives  som  den  evnen  en  veileder  har  til  å  sette  seg  inn  i  en  annen  persons  tankeverden  ved  hjelp  av  viljen.  

”Empati  er  å  forstå  hvordan  det  er  å  gå  i  den  andres  sko,  samtidig  som  du  vet  at  de  ikke  er  dine.”  

 

ForVei  metoden  ForVei  –  metoden  har  fra  start  av  vært  inspirert  av  LØFT,  løsningsfokusert  tilnærming,  og  bygger  per  i  dag  også  delvis  på  dette  tankesettet  og  denne  metodikken.  Dette  kommer  tydeligst  frem  ved  at  som  veiledere  leter  frem  styrker  og  ressurser  hos  studentene,  og  bygger  videre  på  disse.  Som  i  LØFT  er  det  også  viktig  for  oss  å  ha  i  bakhodet  at  veisøker  vet  best  og  kan  dermed  finne  den  beste  selveide  løsningen  dersom  forholdene  er  lagt  til  rette  for  det.  I  tillegg  er  det  viktig  for  oss  veiledere  i  endringsprosesser  med  studentene  å  jobbe  med  små  forandringer,  ta  et  skritt  av  gangen,  fordi  små  endringer  ofte  skaper  ringvirkninger,  som  også  er  i  tråd  med  LØFT  metodikken  (Langslet,  2002).    

Hovedformen  i  den  individuelle  ForVei-­‐samtalen  er  dialog,  men  kombineres  også  med  andre  metoder  dersom  det  er  tid  og  rom  for  det.  Andre  metoder  kan  kombineres  med  dialog  for  å  kunne  fokusere  lettere  på  opplevelser,  tanker,  følelser  og  kroppsreaksjoner  slik  at  utbyttet  av  samtalen  blir  enda  bedre.  I  individuell  veiledning  er  særlig  relasjonen  mellom  veileder  og  veisøker  viktig  siden  det  er  de  to  dette  samarbeidet  dreier  seg  om  (Tveiten,  2008).    

 

Veileders  rolle  og  egenskaper  I  ForVei  jobber  vi  eklektisk,  det  vil  si  at  vi  kombinerer  ulike  teknikker,  metoder  og  teorier  ut  fra  veileders  personlighet,  situasjonen  og  studenten.  Dette  stiller  høye  krav  til  veileder.  Sentralt  er  derfor  veileders  rolle  som  støttespiller  i  den  andres  aktive  rolle  i  egen  utvikling,  læring  og  vekst.  Det  er  viktig  at  veileder  er  tilstede  i  relasjonen  som  ekte  og  som  hel  person,  og  er  åpen,  empatisk,  har  evne  til  innlevelse  og  god  til  å  lytte  og  kommunisere.      

  8  

Gjennomføring  Nedenfor  følger  en  beskrivelse  av  ForVei-­‐prosjektets  gjennomføring  2011-­‐2012.  Oversikt  over  deltakende  studieprogram  fremstilles  skjematisk  under,  og  det  redegjøres  for  den  praktiske  gjennomføringen  av  prosjektet.  

I  sitt  andre  semester  ved  UiO  fikk  949  førsteårsstudenter  ved  MN-­‐fakultetet  tilbud  om  ForVei-­‐samtale.  Deltakende  studieprogram  i  prosjektet  var:    

-­‐ Fysikk,  astronomi  og  meteorologi  -­‐ Elektronikk  og  datateknologi  -­‐ Lektorprogrammet  -­‐ Informatikk:  Tekniske  og  naturvitenskapelige  anvendelser  -­‐ Informatikk:  Nanoelektronikk  og  robotikk  -­‐ Informatikk:  Programmering  og  nettverk  -­‐ Informatikk:  Design,  bruk  og  interaksjon  -­‐ Informatikk:  Språk  og  kommunikasjon  -­‐ Kjemi  -­‐ Matematikk,  informatikk  og  teknologi  -­‐ Materialer,  energi  og  nanoteknologi  -­‐ Matematikk  og  økonomi  -­‐ Molekylær  biologi  og  biologisk  kjemi  -­‐ Biologi  -­‐ Geofag:  Geologi,  geofysikk  og  geografi  -­‐ Farmasi  

 Møte  med  studentene  I  sitt  første  semester  ved  MN-­‐fakultetet  på  UiO  møter  studentene  oss  i  ForVei  ved  flere  anledninger.  Her  presenterer  vi  oss  selv  og  informerer  om  veiledningstilbudet.  Blant  annet  holdes  det  et  motivasjonsforedrag  kalt  «peptalk»  i  starten  av  første  semester,  hvor  alle  de  nye  MN-­‐studentene  ønskes  velkommen  og  blir  ekstra  inspirert  til  å  studere.  Videre  blir  det  også  holdt  et  eksamensforberedende  foredrag  for  studentene  i  slutten  av  semesteret,  før  eksamensperioden  starter.  På  denne  måten  får  studentene  kjennskap  til  oss  og  vårt  tilbud  allerede  første  semester,  samt  nyttige  tips  og  teknikker  for  å  mestre  studietilværelsen.  Flere  studenter  benytter  også  anledningen  til  å  prate  med  oss  i  første  semester  hvis  de  har  behov  for  dette.  

I  andre  semester  tilbyr  ForVei  en  veiledningssamtale  til  samtlige  førsteårsstudenter  ved  MN-­‐fakultetet.  Vi  presenterer  ForVei  i  en  forelesning  og  sender  rundt  påmeldingsskjema  i  forelesningssalen.  Dette  er  effektfullt  i  forhold  til  påmelding  for  de  som  er  på  forelesning.  For  de  av  studentene  som  ikke  var  tilstede  på  forelesning  eller  ikke  fikk  meldt  seg  på  av  andre  grunner,  sender  vi  ut  en  e-­‐post  i  etterkant  med  lenke  til  et  elektronisk  påmeldingssystem  (supersaas.com).  På  denne  måten  sikrer  vi  å  nå  ut  til  alle  våre  førsteårsstudenter.  

For  at  vi  skal  finne  gode  møtepunkter  med  studentene,  noe  som  er  avgjørende  for  rekrutteringen  til  veiledningssamtale,  er  vi  avhengig  av  godt  og  tett  samarbeid  med  både  faglærere  og  fagmiljø.    

  9  

Veiledningssamtalen  Første  fase  i  veiledningen  er  møtet  med  studenten,  hvor  vi  fokuserer  sterkt  på  å  etablere  en  grunnleggende  trygghet  og  tillit.  Trygghet  og  tillit  mellom  student  og  veileder  er  avgjørende  for  innholdet  og  utbyttet  av  veiledningen,  i  tillegg  til  å  være  en  viktig  forutsetning  for  suksess.  I  denne  fasen  informerer  vi  om  taushetsplikten,  samt  at  vi  har  en  forventningsavklaring  for  å  sikre  at  vi  kan  møte  studentene  på  de  områdene  de  ønsker.    

Samtalemalen  er  et  verktøy  og  brukes  som  utgangspunkt  for  samtalen.  Den  er  designet  for  å  dekke  de  fleste  områder  i  studentens  liv,  og  består  av  skalaspørsmål  fra  1  til  10  hvor  studentene  tar  stilling  til  hvordan  de  opplever  studielivet.  Fordelen  med  skalaspørsmål  er  at  de  konkrete  og  bevisstgjørende,  og  dermed  gode  for  begge  parter  å  jobbe  ut  fra.    Skalaspørsmål  benyttes  for  å  kartlegge  og  konkretisere  nåværende  situasjon,  i  tillegg  til  å  utforske  og  identifisere  alternativer  og  barrierer  i  forhold  til  muligheter  framover.  Spørsmålene  brukes  for  å  utforske  og  bygge  videre  på  studentens  kunnskap  og  erfaringer,  fremme  mestringserfaringer,  samt  å  bekrefte  den  andre.  Alle  mennesker  har  behov  for  kjærlighet  og  bekreftelse  (Maslow,  1970),  derfor  er  positiv  tilbakemelding  et  viktig  element  i  ForVei-­‐samtalen.  

Videre  er  oppfølgingsspørsmål  viktig.  Spørsmålene  i  veiledningssamtalen  skal  legge  til  rette  for  oppdagelse  og  refleksjon  hos  studenten,  og  gjøre  studenten  mer  bevisst  på  sine  egne  tanker,  følelser,  behov  og  hindringer  (Tveiten,  2008).  I  tillegg  er  det  viktig  at  veileder  fanger  opp  signaler  og  inkongruens  hos  studenten  slik  at  disse  kan  utforskes.    

 

Tilbakemeldinger  til  fagmiljø  og  fakultetet  En  svært  viktig  del  i  vårt  arbeid  for  å  fremme  studentenes  evne  og  mulighet  til  å  trives  og  mestre  studiene  bedre,  er  å  avdekke  felles  utfordringer  og  muligheter.  Dette  kan  være  av  faglig,  teknisk,  sosial  og  psykologisk  art.    

Etter  å  ha  gjennomført  samtaler  med  studentene  gjennomgår  vi  samtlige  samtaler  for  kartlegging  av  utfordringer/muligheter  ved  våre  studieprogram.  Deretter  har  vi  avtalt  møter  med  ulike  berørte  grupper  ved  fakultetet,  herunder;  programråd,  fakultetsstyre,  programledere,  instituttledere  osv.  for  en  gjennomgang  av  våre  erfaringer  ervervet  gjennom  samtalene.  I  disse  møtene  kommer  vi  gjerne  med  tanker  og  ideer  for  videreutvikling  og  tilrettelegging  av  undervisning,  opptak,  sosialisering,  studieteknikk  og  frafallsreduksjon.  Det  er  stor  interesse  for  våre  funn/forslag  og  vi  opplever  vilje,  evne  og  engasjement  til  å  videreutvikle  tiltak  i  disse  møtene.  

     

  10  

Resultater  Under  presenteres  resultatene  fra  spørreundersøkelsen  gjennomført  sommeren  2012.  Spørreundersøkelsen  ble  sendt  ut  til  samtlige  førsteårsstudenter  ved  MN-­‐fakultetet  hvor  studenter  som  har  deltatt  i  ForVei-­‐samtale  ble  oppfordret  til  å  bruke  noen  minutter  på  å  svare  på  spørsmål  vedrørende  samtalen.  Formålet  med  undersøkelsen  var  å  få  et  bilde  av  hvordan  studentene  opplevde  samtalen,  samt  hvilke  elementer  de  opplevde  at  samtalen  har  tilført  deres  studiehverdag.  Undersøkelsen  ble  sendt  ut  per  e-­‐post  i  juni  og  var  tilgjengelig  for  studentene  til  september.  I  tidsperioden  ble  det  sendt  ut  påminnelser  om  spørreundersøkelsen.  Ved  å  la  undersøkelsen  være  tilgjengelig  fra  juni  til  september  ønsket  vi  å  sikre  flest  mulig  tilbakemeldinger.  

Av  de  300  studentene  som  var  til  samtale  hos  oss  var  det  133  som  besvarte  vår  spørreundersøkelse,  det  vil  si  opp  mot  45  %.  

Nedenfor  presenteres  spørsmålene  i  undersøkelsen,  etterfulgt  av  en  grafisk  fremstilling  av  resultatene  med  kommentarer  innimellom.  

 

 

 

 

 

  11  

 

 

  12  

 

 

 

 

 

  13  

 

Her  kommer  det  frem  at  en  stor  del  studentene  som  har  vært  hos  oss  til  ForVei  samtale,  hele  87,21  %,  er  fornøyd  eller  svært  fornøyd  med  veiledningen  de  fikk.  Spørsmålet  er  generelt  og  gir  et  bilde  av  studentenes  totalopplevelse  av  samtalen.  Disse  resultatene  samsvarer  med  våre  erfaringer  fra  tidligere  ForVei-­‐prosjekt  gjennomført  ved  NTNU.    

 

 

  14  

 

 

 

I  tilbakemeldingene  på  hva  studentene  opplever  at  veiledningen  har  tilført  deres  studiesituasjon,  vil  vi  fremheve  at  mer  enn  halvparten  av  respondentene  i  denne  undersøkelsen  opplever  økt  personlig  trygghet.  I  kombinasjon  med  økt  motivasjon  og  kjennskap  til  egne  ressurser  vil  vi  si  at  vi  i  stor  grad  har  nådd  våre  mål  med  å  hjelpe  studentene  til  økt  mestring  og  trivsel  i  studiene.  Disse  

  15  

tilbakemeldingene  fra  studentene  kan  også  ses  i  sammenheng  med  mestringsforventning.  I  følge  Bandura  (1977)  er  troen  på  egne  evner  avgjørende  for  hva  som  faktisk  mestres.  I  følge  Pajernes  (1996)  er  mestringsforventning  en  god  prediktor  for  prestasjoner  innen  akademia.  Gjennom  ForVei-­‐prosjektet  ønsker  vi  å  styrke  nettopp  studentenes  opplevelse  av  egen  mestring.  At  12  %  av  studentene  rapporterer  bedrede  studieprestasjoner  er  en  bonus.  Det  er  også  interessant  å  legge  merke  til  at  15%  av  respondentene  har  tatt  større  ansvar  for  sine  sosiale  relasjoner  og  har  opplevd  økt  trivsel  etter  å  ha  benyttet  seg  av  ForVei-­‐prosjektets  veiledningstilbud.  UiO  er  stort  og  mange  opplever  å  ”forsvinne”  i  massen  av  studenter  og  bygninger,  så  at  flere  av  studentene  tar  tak  i  sin  sosiale  situasjon  vil  kunne  påvirke  positivt  på  både  kort  og  lang  sikt.  Vi  vet  at  sosial  trygghet  og  tilhørighet  i  studiene  er  svært  viktig  for  både  trivselen  og  gjennomføringsevnen  (Mikalsen  &  Strøm,  2009).  Denne  utviklingen  er  derfor  svært  gledelig.    

På  spørsmålet  om  hva  som  var  viktigst  for  studentene  med  samtalen  kommer  våre  grunnverdier;  møtt,  sett,  hørt,  respektert  og  likt,  tydelig  frem.  Studentene  opplever  at  det  viktigste  var  å  få  tenkt  høyt  om  sin  situasjon,  bli  sett,  lyttet  til  og  få  tilbakemelding  på  seg  selv  som  person.    

 

 

 

 

 

Av  spørreundersøkelsen  kommer  det  frem  at  hele  81,95  %  av  studentene  som  har  svart  kunne  tenke  seg  flere  ForVei-­‐samtaler.  Det  kan  bety  at  de  syns  en  time  var  for  kort  tid  og/eller  at  de  er  så  fornøyde  med  tilbudet  at  de  ønsker  flere  samtaler.  I  begge  tilfeller  er  det  en  positiv  tilbakemelding,  og  understreker  behovet  for  oppfølging  og  veiledning  i  studiehverdagen.    

Frafall  fra  studiene  er  noe  det  er  vanskelig  å  måle,  tallfeste  og  definere.  Likevel  har  flere  studier,  både  nasjonalt  (Mikalsen  &  Strøm,  2009)  og  internasjonalt  (Rickingson  &  Rutherford,  1996),  kommet  frem  til  at  trivsel  og  mestring  er  viktige  faktorer  når  det  gjelder  gjennomføring  av  studiene.  Resultatene  fra  denne  spørreundersøkelsen  viser  at  ForVei-­‐samtalen  har  hatt  innvirkning  på  nettopp  trivsel  og  mestring.  En  høy  prosentandel  oppgir  også  at  de  har  blitt  mer  bevisst  sine  studievalg  etter  å  ha  snakket  med  en  av  ForVei-­‐veilederne.    Avslutningsvis  ønsker  vi  å  understreke  at  15%  av  respondentene  rapporterer  at  ForVei-­‐samtalen  har  hatt  innvirkning  på  deres  valg  om  å  fortsette  eller  avslutte  studiene.  Av  disse  vet  vi  at  kun  noen  få  har  blitt  veiledet  ut  av  studiet.  

 

  16  

 

 

Andre  kommentarer  spørsmål  og  innspill  

Har ikke hatt samtale, går ikke lenger på UiO.  Det var en hyggelig samtale, som gjorde meg mer positiv i hverdagen. tenker at det ikke er noe vits i ha en slik en gang til siden den ikke hjalp meg noe mer enn på humøret. vil anbefale ForVei til folk som ikke får endene til å møtes og som ikke får ting til å gå rundt. personlig så har jeg en perfekt sammensatt hverdag noe som fører til at dere ikke kan hjelpe meg med så mye. Men takk for alt !! Utrolig fornøyd med samtalen med [veileder]. Fikk masse god hjelp til studieteknikk og gav meg en trygghet på at jeg er på rett sted. Kommer gjerne igjen dette semesteret for å bli påmint det jeg lærte. Samtalen hjalp også veldig mye på hvordan jeg forholder meg til skole og tidsbruk. Slapper nå mye mer av Og får mer ut av tida på skolen. Har anbefalt alle å dra i samtaler med forvei. Takk! Godt Jobbet :) Håper jeg fortsatt kan ringe eller komme innom selv om jeg ikke studerer på UiO! :) For meg var det nok svært heldig at samtalen kom så tidlig i semesteret som den gjorde, da valget mitt om å ha studiet som hovedgeskjeft ble forsterket. Jeg opplevde å bli forstått (for tidligere valg om avbrutte studier etc.) på en fin måte som gjorde godt for min selvtillit, selvfølelse, som jeg fortsetter å styrke. Igjen en stor takk til [veileder] / ForVei! Jeg fikk nok ikke noe ut av dette da jeg allerede er så fokusert på hva jeg vil. Dessuten vet jeg hva som må til for å lykkes når det gjelder meg selv, og hva som virker av studieteknikker osv. Det var en hyggelig samtale og selv om jeg ikke fikk noe ut av det, var det flere av mine venner som fikk dette. Derfor vil jeg anbefale forvei for andre. Det er et bra tilbud og det gir et inntrykk av å bli sett og hørt. Dette er bra siden overgangen fra videregående skole til universitetet kan virke stor, plutselig er man en av 30 000, istedet for en av 30. Undervisnings-tempoet øker også betraktelig og man kan fort føle at man ikke helt takler dette. ForVei var fantastisk! Kjempe bra! er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å bli med på forVei. Hadde vært fint om det kunne vært satt av mer tid, siden det liksom ikke er nok tid til å virkelig komme til bunns i ting, og siden det er første gang man møtas, plumper man ikke ut om alt mulig. Men skjønner at dere skal igjennom mange. Synes det var bra at dere hadde en slags "plan" når vi kom, jeg hadde ganske liten peiling på hva jeg skulle si. Men synes det var fint at dere ikke fulgte den slavisk, men mer som en pekepin. Et hyggelig besøk. Takk for god veiledning! Supert tiltak!! Det kjentes veldig deilig å kunne snakke med noen om situasjonen jeg satt oppi. Er

  17  

vant med at andre søker hjelp hos meg, men svært få gidder å høre så mye etter når jeg har noe viktig å snakke om. Hyggelig av veileder å ikke avslutte samtalen, selv om timen var omme. Hørte flere fikk samme behandling og det veldig fint at veilederne tar seg tid til dette jeg ønsker oppfølging videre, jeg synes det var utrolig bra å ha samtalen og har kun positive ting å si om forvei- eneste var at tiden ble litt knapp! Kunne skrevet så utrolig mange gode ord, men jeg begrenser meg til det enkle og greie: dette tilbudet var helt fantastisk, og for en "perfeksjonist" på tur utfor perfeksjoniststupet, gjorde denne samtalen en stor forskjell. Jeg tok sakte tak i mine egne arbeidsvaner, roa ned litt, og overlevde. Til høsten skal jeg fortsette å roe ned litt, få meg et lite liv utenfor skolen. Samtalen i seg selv var noe "oppklarende", og [veileder] var like herlig som da [veileder] besøkte forelesninga vår i MAT1100 i høst. STÅ PÅ!! Dere gjør en UTMERKET jobb, og jeg er sikker på at dere når ut til akkurat dem som trenger det mest:) Svært bra tilbud! Det er best å få konstuktive råd utenfra; venner og familie er ikke objektiv med sine tilbakemeldinger. Samtalen hjalp meg å få alt på plass og se ting fra et annet synspunkt. Fortsett sånn. Det viktigste var at jeg fikk tenke høyt om min egen situasjon og å på nytt komme frem til at de fleste aktive valg jeg har gjort angående studie har vært gode valg. Det var en veldig deilig følelse. Jeg snakket med [veileder] Det skal sies at jeg ikke helt visste hva ForVei var før jeg hadde samtalen, og at jeg fortsatt ikke har et klart bilde av det. Jeg håper virkelig tilbudet blir opprettholdt! Samtalen var veldig fin  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

  18  

Avslutning    Tilbakemeldingen  fra  studentene  viser  at  den  første  gjennomføringen  av  ForVei-­‐samtaler  ved  MN-­‐fakultetet  har  vært  vellykket.  Studentene  er  veldig  fornøyd  med  samtalene  og  opplever  at  veiledningene  har  hatt  innvirkning  på  motivasjon,  mestring,  trivsel  og  gjennomføringsevne.  Dette  er  resultater  som  gleder  våre  veilederhjerter,  da  vi  våger  å  påstå  at  dette  er  mer  enn  en  jobb  for  oss.  Å  hjelpe  andre  å  vokse  som  mennesker  er  noe  vi  brenner  for  og  som  gir  oss  energi,  motivasjon  og  glede.  

Engasjementet  rundt  ForVei  er  stort,  og  vi  får  stor  støtte  og  oppmerksomhet  rundt  det  arbeidet  vi  gjør  for  studentene  våre.  Vi  skal  fortsette  å  jobbe  med  økt  trivsel  og  mestring  for  studentene  ved  MV-­‐fakultetet,  og  for  at  studentene  skal  trives  her  ved  Norges  beste  universitet.    

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

 

  19  

Referanser    

Bandura,  A.  (1977).  Self-­‐efficacy:  Towards  a  unifying  theory  of  behavioral  change.    Psychological  Review,  84,  2,  191-­‐215Langslet,  G.  J.  (2002).  LØFT  –  Løsningsfokusert  tilnærming  til  organisasjonsutvikling,  ledelsesutvikling  og  konfliktløsning.  Oslo:  Gyldendal  Norsk  Forlag  

Lien,  T.  (2006).  Veiledningens  hemmelighet.  Læring  og  relasjoner.  Bergen:  Fagbokforlaget  

Læringsmiljøundersøkelsen  (2012).  Hentet  fra  nettside:  http://www.uio.no/studier/aktuelt/laringsmiljoundersokelsen-­‐2012.pdf  

Maslow,  A.H.  (1970).  Motivation  and  personality,  2.  utg.  New  York:  Harper  and  Row    

Mikalsen,  T.V.  &  Strøm,  F.  (2009).  Studenters  opplevelse  av  trivsel  og  kvalitet  i  studiene.  Undersøkelse  om  studiegjennomføring  og  faglig  og  sosial  tilhørighet  ved  Universitetet  i  Bergen.  Utdanningsavdelingen,  UiB)    

MN-­‐utdanningsstrategi,    Årsplan  2011-­‐2013.  Det  matematisk-­‐naturvitenskapelige  fakultet.  Hentet  fra  nettside:  http://www.mn.uio.no/om/strategi/planer-­‐rapporter/MN%20årsplan%202011-­‐2013.pdf  

Pajernes,  F.  (1996).  Self-­‐efficacy  beliefs  in  academic  settings.  Review  of  Educational  Research,  66,  543-­‐578.    

Rickinson,  B.  &  Rutherford,  D.  (1996).  Systematic  monitoring  of  the  adjustment  to  university  of  

undergraduates:  a  strategy  for  reducing  withdrawal  rates.  British  

Journal  of  Guidance  &  Counselling,  24  (2),  213-­‐226.    

Rogers,  C.  (1961)  On  becoming  a  person:  A  therapist´s  view  of  psychotherapy.  Boston:  Houghton  Mifflin  

Rogers,  C.  (1980).  A  way  of  being.  Boston:  Houghton  Mifflin.    

Studentenes  helse  og  trivselsundersøkelse,  SHoT,  2010.  Hentet  fra  nettside:  www.sis.uis.no/index.cfm?event=downloadfile&famid=225630  

Tveiten,  S.  (2008).  Veiledning  –  mer  enn  ord,  3.  utg.  Bergen:  Fagbokforlaget  

 

 

 

 

  20  

Vedlegg    

Rammer  for  samtalen  

Taushetsplikt  

Forventningsavklaring  

 

 

 

 

SAMTALEMAL  

Hvordan  trives  du  som  student?  

1___________________________________________________10  

 

Hvordan  trives  du  med  studiene?  

1___________________________________________________10  

 

Hvordan  opplever  du  mestring  av  studiet?  

1____________________________________________________10  

 

Hvordan  har  du  det  sosialt?  

1___________________________________________________10  

 

Hvordan  har  du  det  rent  personlig?  

1____________________________________________________10  

 

 

 

Dato    

Studentnummer    

Alder    

Kjønn    

Studieretning    

  21  

 

 

 

  22