6 Oppland arbeiderbladTorsdag 26. januar 2017nyheter

prOGraMStyre: Styret for det nye næringsprogrammet i Gjøvikregionen består av f.v. Guri Bråthen, Lars Rognås, Bjørn Fauchald, Gro Tollefsrud Fjeld, observatør Truls Terje Hoel og Per Rognerud. Arne Skogsbakken var ikke til stede da bildet ble tatt. FOtO: tilSendt

GJØViK: Bjørn Fauchald leder programstyret for Gjøvikregionens nærings-satsing.Sæmund moShagensaemund.moshagen@oa.no

Styret for det nye næringspro-grammet i Gjøvikregionen konstituerte seg nylig med Vestre Totens rådmann Bjørn

Fauchald som styreleder. Med seg i programstyret har han ordføreren i Østre Toten, Guri Bråthen, som nestleder, Søn-dre Land-rådmann Arne Skogsbakken og kommunal-sjef Per Rognerud fra Gjøvik kommune. Næringslivets re-presentanter i styret er Gro Tollefsrud Fjeld fra Mustad Autoline AS og Lars Rognås fra Sintef Raufoss Manufac-

turing/Total Innovation. Truls Terje Hoel fra Innovasjon Nor-ge deltar som observatør.

De strategiske satsingene for regionen framover er knyttet til bærekraftig industri, IKT og bioøkonomi. En av hovedakti-vitetene vil være «økt en-dringshastighet i eksisterende næringsliv». Enkeltbedrifter og bedriftsnettverk kan søke om støtte til prosjektutvikling.

Fauchald leder næringsstyre

GJØViK: Det er full splid på tvers av Mjøsa om strategien for å gjøre Innlandet til Norges fremste bioøkonomiregion.Sæmund moShagensaemund.moshagen@oa.no

– Det pågår et politisk spill hvor Hedmark lanserer et bio-økonomisenter for Innlandet inn under Hedmark Kunn-skapspark som skal ivareta og kontrollere de ulike satsingene og tiltakene i strategien. Dette skjer mens et forslag til bioø-konomistrategi for Innlandet er til høring i begge fylkene fram til 10. februar, og før noe som helst er drøftet på en åpen og inkluderende måte mellom politiske og faglige miljøer på tvers av fylkesgrensa. De ster-ke fag- og forskningsmiljøene vi har i Gjøvikregionen, anført av NTNU i Gjøvik, Sintef Rau-foss og Norsk Institutt for Bio-

økonomi på Kapp, er knapt nevnt i forslaget til strategi for Innlandet.

Det sier regionsjef Tore Jan Killi og utviklingsleder Gunn Mari Rusten i Gjøvikregionen Utvikling.

Vil ta nasjonal posisjonGjøvikregionen har gjennom Gjøvikregionens byregionpro-gram og samarbeidet i Gjøvik-regionen Utvikling nedfelt bio-økonomi som et hovedsat-singsområde, sammen med IKT og industri.

De sterke kompetansemiljø-ene i regionen, kombinert med store bioøkonomiressurser, gjør at Gjøvikregionen vil ta en nasjonal posisjon innen bioø-konomi.

Skarp uttalelseDe fem kommunene og kompe-tansemiljøene i regionen har samlet seg om en skarp uttalel-se til det foreslåtte strategido-kumentet. Enda skarpere vil uttalelsen trolig bli fra region-

rådet fredag, i lys av det som oppfattes som «et politisk spill om posisjonering» fra hed-markssida.

– Vi opplever nå at Hedmark fylkeskommune og Hedmark Kunnskapspark tar seg til rette ved å etablere et bioøkonomi-senter for Innlandet på Hamar, underlagt Hedmark Kunn-skapspark. Det er vel og bra at Hedmark satser, men det de legger opp til av organisering og innhold i sitt bioøkonomisenter er ikke noe Gjøvikregionen, el-ler Oppland for øvrig, er tjent med eller kan være med på å fi-nansiere, sier Killi og Rusten.

– Ingen av de tunge kompe-tansemiljøene i Gjøvikregionen mener dette er en hensiktsmes-sig måte å organisere en bioø-konomistatsing på. Måten Hed-mark nå manøvrerer på er til direkte hinder for et konstruk-tivt samarbeid, og arbeidet med organisering av bioøkono-misenteret for Innlandet bør derfor nullstilles eller eventuelt legges til side, sier de.

– Må drives fagligKilli og Rusen viser til at Hed-mark legger opp til et bioøko-nomisenter på Hamar med no-der spredt utover hele fylket.

– Tilsvarende ønsker Hed-mark Kunnskapspark å etablere noder fordelt utover i Oppland. Vi mener et bioøkonomisenter må ha en helt annen styrke og organisering. En satsing på å bli nasjonalt ledende på områder innenfor bioøkonomi krever spisset og tung satsing på fors-kning. Etter vår mening, som høringsuttalelsen vil gjenspei-le, må det etableres en organi-sasjon med sterk og faglig le-delse. Og så må næringa og forskningsinstitusjonene være driverne av utviklingen, med offentlig forvaltning som tilret-teleggere, sier Killi og Rusten.

– nibiO er ikke nevntEn viktig del av fellesuttalelsen fra Gjøvikregionen handler om å synliggjøre kompetansen i re-gionen innenfor bioøkonomi og på hvilke områder disse kan

bidra til den nasjonale bioøko-nomistrategien og Innlandets strategi.

«Gjøvikregionen er altfor lite representert i strategiforslaget med tanke på faglig og fors-kningsmessig tyngde og kom-petanse. Sterke kompetanse-miljøer, et nært og godt samar-beid med kommunalt og regio-nalt landbruks- og næringsap-parat, samt en tett kopling til virkemiddelapparatet gjør at forholdene ligger til rette i Gjø-vikregionen for å ta en nasjonal rolle innen bioøkonomi. NIBIO Apelsvoll er NIBIOs største av-deling utenfor Ås, og innehol-der blant annet det nasjonale Senteret for presisjonsjord-bruk. 45 ansatte er tilknyttet forskningsstasjonen på Apels-voll i Østre Toten. At dette ikke er nevnt, og langt mindre vekt-lagt, i et forslag til bioøkono-mistrategi for Innlandet er ikke til å forstå», heter det i fellesut-talelsen fra kommunene og kompetansevirksomhetene i Gjøvikregionen.

Bioøkonomistrategi for Innlandet

– Kuppforsøk fra hedmark

StÅr SaMlet: Kommunene og kompetansemiljøene i Gjøvikregionen står samlet bak reaksjonen på foreslått bioøkonomistrategi for innlandet. F.v. Stine røen, Østre toten kommune, Mette Foss dalsegg, totalgruppen, Gunn Mari rusten, Gjøvikregionen Utvikling, astrid Stadheim, ntnU, inger Gamme, Sintef, tore Jan Killi, Gjøvikregionen Utvikling, petter lunde, nibiO og ane Fosse, Fagskolen innlandet. FOtO: henninG GUlbrandSen