1

Hjem

Førstelektor Kristin Holte Haug

CV

Dokumentasjon av faglige arbeider i perioden 2006 - 2016

Innholdsfortegnelse 1. Leseanvisning .......................................................................................................................... 2

2. Curriculum Vitae ...................................................................................................................... 3

3. Publikasjoner ............................................................................................................................ 6

3.1. Publikasjoner i referee-betjente vitenskapelige tidsskrifter ..................................................... 6

3.2. Publiserte referee-betjente bokverk/bokkapitler........................................................................ 6

3.3. Publikasjoner tidsskrifter uten referee-tjeneste ......................................................................... 8

3.4. Rapporter ...................................................................................................................................... 10

3.5. Kronikker og debattinnlegg......................................................................................................... 11

4. Konferansedeltakelse med presentasjoner nasjonalt og internasjonalt ....................... 12

5. Pedagogiske utviklingsarbeider som har bidratt til ny praksis ....................................... 14

6. Digital historiefortelling ......................................................................................................... 23

7. Flipped classroom, blogg, sosiale medier, mediebidrag ................................................. 27

8. Inviterte foredrag og kurs ..................................................................................................... 29

9. Planarbeid, utvalgsarbeid, sensur og veiledning, kurs .................................................... 30

2

1. Leseanvisning

Dokumentasjonen nedenfor er en utvidet CV utarbeidet i forbindelse med søknad om opprykk fra førstelektor til dosent i universitets- og høgskolepedagogikk, jfr. Forskrift om ansettelse og opprykk i Undervisnings og Forskerstillinger. De faglige arbeider som her presenteres er gjennomført etter jeg fikk opprykk fra høgskolelektor til førstelektor 1.12. 2006. Dokumentasjonen, som er ført med nyeste dokumentasjon først, er lagt inn i tabeller som gir oversikt over publikasjoner, pedagogiske utviklingsarbeider som har medført ny praksis, samt annen dokumenterbar virksomhet jeg mener kan inngå i grunnlaget for bedømmelsen, jfr. forskriftens § 2-3. Dokumentasjonen er ordnet i hovedgrupper slik innholdsfortegnelsen over viser. Som innledning til hver hovedgruppe har jeg lagt inn en kort ledetekst. Dette dokumentet kan leses på papir eller som et klikkbart dokument på vedlagte minnepinne. De 15 skriftlige arbeidene som legges ved opprykksøknaden er, med unntak av bokverk, er også lenket opp og kan leses digitalt.

3

2. Curriculum Vitae

Curriculum Vitae

Kristin Elisa Holte Haug

Født 10.01.1959 Førstelektor

Tittel

Arbeidsgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)* Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Postboks 4, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Kontaktdata

Telefon: 67237505 / 97752930

Mail: kristin.holtehaug@hioa.no Blogg: http://blogg.hioa.no/kristinholtehaug/

Utdanning

2014

Enkeltemne, PHD

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Fakultet for

lærerutdanning, vår 2014. Utdanningsforskning.

Yrkesdidaktisk forskning. 10 studiepoeng.

Karakter: Bestått.

2001 -

2006

Stipendiat, Førstelektorprogrammet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Pedagogisk

utviklingssenter. Førstelektorprogrammet.

Gjennomførte prosjekter: «Skrivegrupper i

førskolelærerutdanningen» og «Medstudentrespons og

studenters kriterieutvikling».

1993 -

1995

Cand.polit. Pedagogikk

Universitetet i Oslo (UiO).

Hovedoppgave «Samspill, omsorgssvikt og tidlig intervensjon.

En litteraturbasert analyse av sammenhengen mellom

samspillsproblemer og omsorgssvikt i spedbarnsalderen med

tanke på utvikling av hjelpetiltak i barnevernet».

Karakter: 2.5

4

1987 -

1991

Cand. mag. Pedagogikk

Universitetet i Oslo (UiO).

Mellomfagsoppgave «Rolleleken og dens betydning for

barnets sosiale utvikling».

Karakter: 2.3

1984 -

1987

Sosionomutdanning

Norges kommunal- og sosialhøgskole (NKSH), Oslo. Nå:

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Fakultet for

Samfunnsfag (SAM).

Fordypningsoppgave «Byfornyelsen – noen sosiale

konsekvenser».

Karakter: Bestått.

1979 -

1981

Fengselsbetjent-

utdanning

Fengselsskolen i Oslo. (Kriminalomsorgens

utdannelsessenter).

Hovedkarakter: Særdeles godt.

Praksis

2006 -

d.d.

Førstelektor

HiOA, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier,

Institutt for barnehagelærerutdanning. Førstelektor fra 1.12.06 på bakgrunn av søknad til sakkyndig

utvalg, jfr. Forskrift om ansettelse og opprykk i

Undervisnings- og forskerstillinger.

Hovedfokus for undervisningen:

Pedagogikk, alle temaer som barnehagelærerutdanningen,

HiOA, underviser i, på alle utdanningsprogram (heltid, deltid

og arbeidsplassbasert); Spesiell kompetanse tilknyttet

kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL) og

Forebyggende barnevern. Har siden 2007 hatt

hovedtilknytning på bachelor Arbeidsplassbasert

barnehagelærerutdanning**.

Forskningsinteresser:

Studentaktive læringsformer; Studenters og

barnehageansattes læringsprosesser; Bruk av digitale medier

og verktøy i læringsprosessen, med særlig fokus på digital

historiefortelling fra 2008.

2002 -

2006

Høgskolelektor /

stipendiat Førstelektor-

programmet

HiO, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

(LUI) (50 %) / Pedagogisk utviklingssenter (50 %).

Samme forskningsinteresser og undervisningsfokus som over.

5

1996 -

2002

Høgskolelektor HiO, avd. LUI.

1996 -

1998

Høgskolelektor

HiO, sosionomstudiet (tidl. Norges kommunal og

sosialhøgskole): Faglig ansvarlig/koordinator for

kartleggingspraksis og bolkundervisning (vikariat);

ferdighetstrening sosionomutdanningen (timelærer).

Diakonhjemmets sosialhøgskole (timelærer).

Høgskolen i Akershus, Faglærerutdanningen (ekstern sensor).

1999 -

2002

Barnevernkonsulent

Barnevernvakten, Oslo Politidistrikt. 20 % bistilling.

1996 Sosionom i PPT Pedagogisk-Psykologisk tjeneste, Skolesjefen i Oslo (Oslo

kommune, Utdanningsetaten).

1994-

1996

Miljøterapeut Kristinelund behandlingshjem for ungdom, Oslo.

1991-

1993

Barnevernkonsulent Grønland sosialsenter, Oslo.

Annet

2009 -

2012

Meddommer

Oslo tingrett.

1994-

2002

Tilsynsfører i

barnevernet, fosterhjem

Grønland sosialsenter, barneverntjenesten, Oslo.

1992-

1995

Tilsynsrådsmedlem,

Justisdepartementets

tilsynsråd for fengslene

Bredtveit fengsel og sikringsanstalt, Oslo. (Nå: Bredtveit

fengsel og forvaringsanstalt).

1987-

1991

Student/Hjemme-

arbeidende med omsorg

for egne barn

Christian, f. 1987 og Sverre, f. 1989.

* Før 1.august 2011: Høgskolen i Oslo (HiO).

** Før 2012: Førskolelærerutdanning.

6

3. Publikasjoner

Hovedgruppen Publikasjoner av fem undergrupper. I kolonnen kommentar angis type arbeid, jfr. forskriftens § 1-3, og der det er nødvendig, utfyllende informasjon til referansen. Under vedlegg føres fortløpende nummer på de inntil 15 skriftlige arbeidene som legges ved opprykksøknaden, jfr. forskriftens § 2-3. Disse 15 arbeidene og begrunnelser for utvalg, redegjør jeg nærmere for i selve opprykksøknaden/ profileringsdokumentet. Oversikt over mine publikasjoner er også registrert i databasen CRISTIN - Current Research Information System in Norway.

3.1. Publikasjoner i referee-betjente vitenskapelige tidsskrifter År

Referanse

Kommentar

Vedl.

2016

Haug, Kristin Holte (2016). Digital historiefortelling i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning – arbeidsmåte for individuell og kollektiv læring. Nordic Journal of Vocational Education and Training, x 2016 (NJVET – NORDYRK).

NVI Nivå 1 Artikkel inne til peer review.

1

2014

Jamissen, G. & Haug, K.H. (2014). Towards the Digital Storytelling University. I: Gregori-Signes, C. & Brìdigò Corachàn, A. (ed.). Appraising Digital Storytelling across Educational Contexts. English in the World Series (general ed. Antonia Sàchez Macamo). Valencia: Universitat València (PUV).

NVI Nivå 1 ISBN 9788437095165.

2

2013

Haug, Kristin Holte & Storø, Jan (2013). Kindergarten - a Universal Right for Children in Norway. International Journal of Child Care and Education Policy (ICEP), Volum 7(2).

NVI Nivå 1 ISSN 1976-5681.

3

2009

Haug, Kristin Holte (2009). Medstudentrespons – et eksempel på en studentaktiv læringsform i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF). FoU i Praksis 2008. Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NVI Nivå 1 ISBN 9788251924177.

4

3.2. Publiserte referee-betjente bokverk/bokkapitler År

Referanse

Kommentar

Vedl.

2016

Haug, Kristin Holte (2016). Pedagogisk dokumentasjon gjennom digital historiefortelling. Lafton, T. & Otterstad,

NVI Nivå 1

7

A.M. (red.). (2016). Pedagogikk - barnehagelærerens renningstråder? (Arbeidstittel).

Under arbeid. Bokkapittel. Lafton, T. & Otterstad, A.M. (red.). Bergen: Fagbokforlaget.

2015

Haug, Kristin Holte & Jamissen, Grete (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Søker var førsteforfatter og hovedansvarlig for følgende kapitler:

- Kap.5. Pedagogisk dokumentasjon gjennom digital historiefortelling (s. 73-85).

- Kap.6. Barns medvirkning gjennom digital historiefortelling (s. 85-100).

- Kap.7. Digital historiefortelling i en lærende organisasjon (s. 101-111).

- Kap.9. Digital historiefortelling – Juss og etikk (s. 127-142).

- Kap.12. Digital historiefortelling og veien videre i utdanning og barnehage (s. 175-183).

NVI Nivå 1 ISBN 9788202445669. Vitenskapelig monografi. Se bekreftelse på forfatterskap i søknadsvedlegg nr. x.

5

2012

Haug, Kristin Holte (2012). Digitale læringsplattformer (LMS): Støttende stillas - eller? Otterstad, Ann Merete & Rossholt, Nina (red.). Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglig perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

NVI Nivå 1 Bokkapittel i vitenskapelig antologi ISBN 9788215019413.

6

2012

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (red.) (2012). (red.). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

NVI Nivå 1 ISBN: 9788202364366. Redaktør.

7

2012

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (2012). Digital historiefortelling - en introduksjon. Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (red.). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

NVI Nivå 1 Bokkapittel i vitenskapelig antologi.

2012

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (2012). Den kreative fortellerprosessen - story circle. Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten

NVI Nivå 1

8

(red.) (2012). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bokkapittel i vitenskapelig antologi.

2012

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (2012). Fra analoge til digitale ressurser. Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (red.). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

NVI Nivå 1 Bokkapittel i vitenskapelig antologi.

2012

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (2012). Juss og etikk - hvordan unngå å trå feil? Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (red.). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

NVI Nivå 1 Bokkapittel i vitenskapelig antologi.

2012

Haug, Kristin Holte (2012). Digitale fortellinger i barnehagens dokumentasjonsarbeid. Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (red.). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

NVI Nivå 1 Bokkapittel i vitenskapelig antologi.

8

2011

Furu, A., Granholt, M., Haug, K.H. & Spurkland, M. (2011). Student i dag – Førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. Søker var førsteforfatter og hovedansvarlig for følgende kapitler:

- Kap.6. Syn på kunnskap og læring (s. 81-95). - Kap.7. Skriving – en nødvendig virksomhet i

utdanning og yrke (s. 97-109). - Kap.8. Skrivegrupper og respons som redskap for

læring (s. 111-125). - Kap.9. Kjøp plassbillett på digitaltoget! (s. 127-

139). - Kap.10. Bruk av digitale bilder i studier og

barnehager (s. 141-150).

NVI Nivå 1 ISBN 978-82-450-0906-4. Vitenskapelig monografi. Se bekreftelse på forfatterskap i søknadsvedlegg nr. x.

9

3.3. Publikasjoner tidsskrifter uten referee-tjeneste År

Referanse

Kommentar

Vedl.

2016

Haug, Kristin Holte (2016). Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand - eller stillstand? Første steg nr. 2, 2016.

ISSN 1504-1891.

10

9

2015

Haug, Kristin Holte (2015). Se fortellingen min! Første steg nr. 1/2015. Oslo: Utdanningsforbundet.

ISSN 1504-1891.

2013

Haug, Kristin Holte & Jan Storø (2013). Kindergartens in Norway - From care for the few, to a universal right for all children (3 parts). Child Research Net (CRN) – Cybrary.

Japansk populær-vitenskapelig tidsskrift.

2012

Haug, Kristin Holte, Anita Olcay & Larissa Sjarbaini (2012). "En metode for bevisstgjøring, eierskap og synliggjøring". Første steg 1/2012.

ISSN 1504-1891. Del 1 av artikkel. Søker var førsteforfatter.

11a

2012

Haug, Kristin Holte, Anita Olcay & Larissa Sjarbaini (2012). "Vi må komme over det ..., ellers blir vi ikke førskolelærere ...". Første steg 2/2012.

ISSN 1504-1891. Del 2 av artikkel. Søker var førsteforfatter.

11b

2011

Butt, Asma, Nisa, Zebun & Haug, Kristin Holte (2011). Sunn mat skaper kostholdsbevisste barn. Første Steg 2/2011.

ISSN 1504-1891. Søker var førsteforfatter. Medforfattere var studenter fra Arbeidsplassbasert førskolelærer-utdanning, kull 2007-2011 (ABF1).

2009

Haug, Kristin Holte (2009). Barnehagebarn trenger digital kompetanse. Første steg mai/juni (2) / 2009.

ISSN 1504-1891.

2008

Haug, Kristin Holte & Karlsson, Eivind (2008). Studenten - en sentral aktør i egen læreprosess. UNIPED 2008/1.

ISSN 1500-4538. Magasinartikkel.

12

2007

Haug, Kristin Holte (2007). Student-active formative assessment methods: Written peer-response and student developed assessment criteria. A case study. Publisert i: The MEDAL Casebook.

MEDAL (Making a Difference: Educational Development to enhance Academic Literacy).

10

MEDAL Consortium

2007

Haug, Kristin Holte (2007). Innovativ bruk av LMS. Forum for Fjernundervisning/2007.

ISSN 1503-7770.

3.4. Rapporter

År

Referanse

Kommentar

Vedl.

2016

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Irene Lona (2016). WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA. Rapport. Oslo: HiOA.

Under arbeid. Rapport knyttet til prosjektet «WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA».

2015

Furu, Anne, Bruce, Bruna Molin, Granholt, Marit & Haug, Kristin Holte (2015). Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseutvikling for ansatte og studenter. Oslo: HiOA, Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt Barnehagelærerutdanning, HIOA.

Sluttrapport til Utdannings-direktoratet om prosjektet «Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanse-utvikling for ansatte og studenter 2013-2015».

13

2012

Furu, Anne & Haug, Kristin Holte (red.). (2012). Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF). En utdanning som gjør en forskjell. HiOA Rapport 2012 nr. 11. Medredaktører: Gunn Karlsen & Kristin Tverberg (begge Oslo kommune). Oslo: HiOA.

ISBN 9788293208174.

2006

Habib, Laurence, Amundsen, Jon, Berre, Johnny, Harnæs, Hilde, Haug, Kristin Holte, Johannesen, Monica, Klæbo, Kirsten, Schanke, Åge J., Talberg, Olav, & Thomassen, Hanne (2006).

11

GOLEM-prosjekt - rapport for året 2005.

3.5. Kronikker og debattinnlegg År

Referanser

Kommentar

2015

Haug, Kristin Holte (2015). App uten nærhet. Verdens gang (VG).

Debattinnlegg 15.9.15. Også publisert på barnehage.no

2015

Haug, Kristin Holte (2015). Vi må tro det før vi kan se det. Dagbladet.

Debattinnlegg 27.5.2015.

2013

Haug, Kristin Holte (2013). Barnehage er en viktig integreringsarena. Aftenposten.

Debattinnlegg 26.11.2013.

2013

Haug, Kristin Holte (2013). «Barnehagetante» er gammeldags. Aftenposten.

Debattinnlegg 19.3.2013.

2013

Haug, Kristin Holte & Koritzinsky, Theo (2013). Lite konkrete fra høyresiden. Dagsavisen.

Debattinnlegg 10.7.2013.

2012

Haug, Kristin Holte (2012). Den offentlige omsorgssvikten. Dagsavisen.

Kronikk 26.04.12.

2011

Haug, Kristin Holte (2011). Barnehager. Viktigere enn noensinne. Klassekampen.

Debattinnlegg 14.9.2011.

2011

Haug, Kristin Holte (2011). Tanter og onkler. Dagbladet

Debattinnlegg 13.6.2011.

2011

Haug, Kristin Holte & Theo Koritzinsky (2011). Isolert fra fellesskapet. Dagsavisen.

Hovedinnlegg 27.5.2011.

2011

Haug, Kristin Holte (2011). Barnehage - ikke bare barnepass. Aftenposten.

Debattinnlegg 18.5.2011.

2011

Haug, Kristin Holte (2011). La studenter bruke datamaskin under eksamen. Utdanningsnytt.no

Debattinnlegg 7.2.2011.

12

2010

Haug, Kristin Holte (2010). Exit kontantstøtten - sats på kvalitet i barnehagen. Troms Folkeblad.

Debattinnlegg 1.12.2010.

2009

Haug, Kristin Holte (2009). 80.000 asylsøkere til Tromsø? Dagsavisen Nordlys.

Debattinnlegg 11.9.2009.

2009

Haug, Kristin Holte (2009). Kontantstøtten i et valgår. Utdanningsnytt.no

Debattinnlegg 21.4.2009.

2008

Haug, Kristin Holte (2008). Fjern kontantstøtten. Klassekampen.

Kronikk 2.1.2008.

4. Konferansedeltakelse med presentasjoner nasjonalt og internasjonalt

Tabellen viser søkers konferansedeltakelse med paper. Noen av disse omtaler jeg nærmere i selve opprykksøknaden/ profileringsdokumentet.

År

Referanse

Kommentar

2015

Haug, Kristin Holte (2015). Digital Storytelling (DS) - a powerful tool for individual and collective Learning in a Workplace-based Educational setting. Voice of Change 6th digital storytelling conference, 2015-09-25 - 2015-09-27.

Paper. Parallellsesjon.

2013

Haug, Kristin Holte & Jamissen, Grete (2013). “This is our story" - Children's democratic participation in daily kindergarten life through Digital Storytelling. Paper. CREATE, ACT, CHANGE, 5. International Digital Storytelling Conference, Ankara, Tyrkia 2013-05-08 - 2013-05-10.

Paper. Parallellsesjon.

2012

Jamissen, Grete & Haug, Kristin Holte (2012). Institutionalizing Digital Storytelling (DS) in higher education - how to build sustainable structures? Paper. RELATO DIGITAL STORYTELLING, Universitat de Valencia, Valencia, Spain 2012-03-21 - 2012-03-23.

Paper. Symposium.

2012

Haug, Kristin Holte & Sjarbaini, Larissa (2012). The (in) competence of teachers’ use of ICT in higher education.

13

Paper. Del av symposium: Teachers' use of ICT in higher education: a slow ride into the future. Asting, Cecilie, Bøe, Tove, Habib, Laurence, Haug, Kristin Holte, Johannesen, Monica, Massou, Luc, Tvenge, Nina, Sjarbaini, Larissa & Swanberg, Anne (2012). NERA 2012 40' congress. Everyday life, Education & Transformations; 2012-03-08 - 2012-03-10.

2011

Haug, Kristin Holte (2010). Digital storytelling in Early Childhood Education: A tool for learning? Paper. Create – share – listen, 4th International Conference on Digital Storytelling, Lillehammer, Norway - February 5. – 7. 2011.

Paper. Parallellsesjon.

2008

Haug, Kristin Holte (2008). Students’ Approaches to Peer-response: rethinking the basics. Paper. 18TH EECERA CONFERENCE, Stavanger. 2008-09-03 - 2008-09-06.

Paper. Parallellsesjon.

2008

Haug, Kristin Holte (2008). Studentaktive læringsformer i en Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF). Paper. Konferansen FoU i praksis. Trondheim 17.-18.april 2008.

Paper. Parallellsesjon.

2007

Haug, Kristin Holte (2007). Students’ Development of Assessment Criteria and Enhancement of Learning Potential. Paper (fulltekst). ECER06, Genève, Sveits, 2006-09-13 - 2006-09-16 Publisert: Educationline (English database, listed in the British Education Index), 2007.

Fulltekst paper. Parallellsesjon. Vedlegg 14. Publisert 2007 og var således ikke med i vurderingen til førstelektoropprykk.

2007

Habib, Laurence; Amundsen, Jon; Bygstad, Arne; Harnæs, Hilde; Haug, Kristin Holte; Johannesen, Monica; Klæbo, Kirsten; Madsen, Tjalve; Sønneland, Anne-Margrethe (2007). Presentasjon av GOLEM-prosjektet. Norgesuniversitetets prosjektseminar, Oslo, 2007-04-17 - 2007-04-18.

Paper. Plenum.

2007

Haug, Kristin Holte (2007). Criteria development and peer response - a fundamental part of teaching and learning. Paper. NERA CONGRESS 2007; Nordic Perspectives of lifelong learning in the new Europe – comparative considerations of the educational space, Turku, Finland, 2007-03-15 - 2007-03-17.

Paper. Parallellsesjon.

2007

Haug, Kristin Holte (2007). Students’ criteria development as part of a formative assessment process – results and

Paper. Parallellsesjon.

14

challenges. Paper. EARLI 2007, Developing Potentials for learning, 12th Biennial Conference for Research on Learning and Instruction, Budapest. Hungary, August 28. - September 1. 2007.

5. Pedagogiske utviklingsarbeider som har bidratt til ny praksis De pedagogiske utviklingsarbeidene nedenfor er prosjekter jeg har deltatt i, enten som prosjektleder eller prosjektmedarbeider. Til hvert prosjekt følger en kort beskrivelse. Under kommentar vurderes kort hvilke innsikter det pedagogiske utviklingsarbeidet har gitt og hvordan det har bidratt til ny praksis. Dette går jeg nærmere inn på i selve opprykksøknaden / profileringsdokumentet, hvor jeg også vil redegjøre nærmere for sammenheng mellom de ulike arbeidene. Under føres eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden. De senere års pedagogiske utviklingsarbeidene er også registrert i prosjektmodulen til CRISTIN med egen ID.

År

Tittel

Kommentar

2015

– 2016

WeVideo og Digital historiefortelling ved HiOA CRIStin-ID: 493271.

Formålet med det pedagogiske utviklingsarbeidet har vært å vurdere om WeVideo er et egnet verktøy til å løse utfordringer forbundet med produksjon og distribusjon av digital historiefortelling (DH) som arbeidsmåte, og som digitalt produkt for økt studiekvalitet og bedre formidling.

Prosjektets mål var todelt: 1) gjennomføre en utprøving på tre relevante områder i løpet av studieåret 2015-2016 kombinert med en systematisk følgeevaluering, 2) foreslå en framtidig organisering av en eventuell videreføring av WeVideo i en driftssituasjon. De tre utprøvingsområdene var: a) DH i videreutdanning barnehagepedagogikk b) DH i bachelor sykepleieutdanning c) DH i forskningsformidling.

Teoretisk rammeverk: et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

Data ble innsamlet gjennom evalueringsskjemaer med åpne og lukkede svarkategorier og fokusgruppeintervju.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet var et tverrfaglig samarbeid mellom HiOAs

Søkers rolle: prosjektleder.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet har bidratt til ny praksis ved at både sykepleie- og videreutdanningen i barnehagepedagogikk har tatt digital historiefortelling inn som en arbeidsmåte i studiet. For barnehagepedagogikk er DH emneplanfestet fra studieåret 2017, der det inngår som et studiekrav.

På bakgrunn av erfaringene har prosjektgruppen foreslått for HiOA sentralt at WeVideo inngår i ordinær drift fra 2017 (lisenser for ansatte og studenter) (justeres! Rapport, GJ, IL).

Søker er i analysefasen av data innhentet våren 2016. Arbeidet forventes publisert i form av fagartikkel i 2017.

Prosjektet må ses i sammenheng med Digital historiefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram - redskap for dokumentasjon og refleksjon og Digital historiefortelling i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF1).

15

Medieseksjon ved Grete Jamissen og den sentrale Seksjon for eksamen og studieadministrative systemer ved Irene Lona. Prosjektdeltakerne var ansatte og studenter tilknyttet de tre utprøvingsområdene i prosjektet. Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Irene Lona (2016). WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA. Rapport. HiOA, Oslo.

2013

- 2015

Pilotprosjekt: utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseutvikling for ansatte og studenter 2013-2015 CRIStin-ID: 502200.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet ble utført etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Pilotprosjekts mål var å få mer kunnskap om hvordan utdanningsinstitusjoner i samarbeid med kommuner og bydeler, barnehageeier og barnehagens ledelse kan bidra til at barnehagen utvikles som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter.

Arbeidet ble organisert i tre delprosjekter langs primærtiltakene 1) kartlegging av kompetanse på alle nivåer i samarbeidspartnernes barnehager, 2) utvikling av grunnkurs i barnehagefaglig kompetanse, 3) utredning av mulighet for yrkesfagvei (Y-vei) til barnehagelærerutdanning ved HiOA, men også med mulighet for igangsetting på nasjonalt plan.

Teoretisk rammeverk: et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

Datainnsamling foregikk gjennom spørreskjemaer, fokusgruppeintervjuer, formelle og uformelle samtaler.

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Oslo kommune/bydel Bjerke, Bærum kommune og stiftelsen KANVAS.

Søkers rolle: prosjektleder for delleveranse 3) Utredning av mulighet for yrkesfagvei (Y-vei) / prosjektmedarbeider. Søker var hovedansvarlig for prosjektets blogg. Prosjekteier Bruna Molin Bruce.

Gjennomføring og evaluering av prosjektet har gitt økt kunnskap om læringsutbyttet det kan gi når barnehage og utdanningsinstitusjon samarbeider om barnehagefaglig kompetanseutvikling i barnehagenes personalgrupper.

Prosjektet har bidratt til kunnskap om flere innganger til endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen. Denne kunnskapen har ført til ny praksis i allerede eksisterende Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), blant annet er prinsippet om såkalte læringssløyfer, som en kontinuerlig veksling mellom kunnskapsformidling og erfaringsdeling i barnehagen, oppgaveløsing og veiledning i barnehagen, selvstudier, diskusjoner i kollokviegrupper og samlinger på utdanningsinstitusjonens arena, nå innarbeidet i ABLU.

I delprosjekt 3, ledet av søker, utredet vi Y-vei knyttet til Utdanningsbarnehager, som skal ha et spesielt ansvar for å samarbeide med utdanningsinstitusjonen om studenters individuelle studieløp. Barnehagelærerutdanningen, HiOA, er i dialog med Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og Oslo kommune, som alle er positiv til etablering av Utdanningsbarnehager og

16

Y-vei til barnehagelærerutdanning . En realisering vil bygge på prosjekterfaringene og bidra til ny praksis - lokalt og nasjonalt.

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Furu, Anne, Bruce, Bruna Molin, Granholt, Marit & Haug, Kristin Holte (2015). Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseutvikling for ansatte og studenter. Oslo: HiOA, Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt Barnehagelærerutdanning, HIOA. Rapport.

2013

- 2015

Digital historiefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram - redskap for dokumentasjon og refleksjon CRIStin-ID: 434452.

Det pedagogiske utviklingsarbeidets målsetting var å undersøke hvilken betydning digital historiefortelling (DH) kan ha for studenter i Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og for deres respektive barnehagers læring.

Data ble innhentet gjennom spørreskjema, deltakende observasjon med prosesslogg, kvalitative forskningsintervjuer, samt analyse av et utvalg digitale DHer ut fra kvalitetskriterier utviklet i prosjektet.

I prosjektet inngikk 39 studenter fra ABF5 og 13 barnehageansatte i tre oslobydeler.

Teoretisk perspektiv: narrativ teori, teorier om multimodalitet, et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

Det pedagogiske utviklingsprosjektet var tverrfaglig og ble gjennomført i samarbeid med Medieseksjonen. HiOA, ved Grete Jamissen,

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

(NSD), prosjektnummer 31048.

Søkers rolle: prosjektleder.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet ga nyttig innsikt i DHs bruksområder og hvordan og i hvilke sammenhenger studenter og barnehageansatte tar DH i bruk. Vi fant at både studenter og ansatte opplevde digital historiefortelling som et nyttig verktøy i egen læreprosess - både med tanke på individuell læring og læring knyttet til barnehagen som en lærende organisasjon, f.eks. DHs betydning i pedagogisk dokumentasjon. I arbeid med DH ble et praksisfellesskap med studenter og barnehageansatte etablert og bidro bl.a. til å knytte sammen teori og praksis. Det ble også tydeliggjort at arbeidsmåten er en god innfallsvinkel for barnehager å arbeide med utvikling av digital profesjonskompetanse.

DH er implementert i emneplaner i barnehagelærerutdanningen. Dokumentasjon fra prosjektet inngår i pensumlister. Resultatene fra prosjektet har skapt større legitimitet for DH på BLU og har bidratt til ny praksis ved at presentasjoner og opplæring/workshoper er forbedret. Også prosjektets fokus på vurderingskriterier har medført ny praksis når det gjelder vurdering av de digitale produktene.

Kunnskap etablert i prosjektet har også hatt betydning for prosjektet over, WeVideo og Digital historiefortelling ved HiOA.

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

17

Haug, Kristin Holte & Jamissen, Grete (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Haug, Kristin Holte (2016). Digital historiefortelling i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning – arbeidsmåte for individuell og kollektiv læring. Nordic Journal of Vocational Education and Training, x 2016 (NJVET – NORDYRK).

2010

- 2011

Mangfoldige praksiser CRIStin prosjekt-ID: 301974.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet fokuserte på flerkulturell pedagogikk, inkludering og mangfold og ble knyttet opp mot studiet «Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning» (ABF) og det første kullet som besto av 27 minoritetsspråklige studenter.

Prosjektet var forankret i fakultetets strategier og utdanningspolitiske strategier, lokalt, regionalt og nasjonalt, og hadde også en tydelig forankring i profesjonsutdanning og profesjonskvalifisering. Flere delprosjekter ble utviklet i samarbeid med studenter, pedagogiske ledere og andre samarbeidspartnere i praksisfeltet. En rekke delprosjekter inngikk, herunder søkers prosjekt Læringsplattformer (LMS) i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) - et mangfoldperspektiv (CRIStin-ID: 305428).

Søkers rolle: prosjektmedarbeider / delprosjektleder av Læringsplattformer (LMS) i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) - et mangfoldperspektiv (se nedenfor). Prosjektleder Ann Merete Otterstad.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet bidro til utvidet kunnskap om minoritets-språklige studenter i høyere utdanning, bl.a. knyttet til bruk av læringsplattformers funksjonalitet for interaktivitet. Erfaringer fra dette prosjektet ble implementert i videre utvikling av bachelorprogrammet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Prosjektet må ses i sammenheng med Læringsplattformer (LMS) i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) - et mangfoldperspektiv og GOLEM Interkult.

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Haug, Kristin Holte (2012). Digitale læringsplattformer (LMS): Støttende stillas - eller? Otterstad, Ann Merete & Rossholt, Nina (red.). Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglig perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

2009 –

2012

Læringsplattformer (LMS) i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) - et mangfoldperspektiv CHRIStin-ID: 305428.

Prosjektets målsetting var å innhente kunnskap om studenters bruk av høgskolens digitale læringsplattform (LMS), med særlig fokus på minoritetsspråklige studentene. Bakgrunnen var at det forelå lite kunnskap om hvordan bruken av slike systemer støtter eller hindrer læring,

Søkers rolle: prosjektleder.

Ved å innhente kunnskap om studentenes opplevelse av studiet og læring gjennom bruk av LMS fikk vi ny innsikt som ga konkrete føringer både for hvordan undervisning planlegges og gjennomføres og hvordan LMSet kunne utnyttes bedre. Fram til da hadde den elektroniske læringsplattformen i stor grad blitt knyttet til tekstproduksjon og nedlastning av lærernes forelesninger. Etter prosjektgjennomføringen ble ny praksis skapt ved at vi f.eks. prøvde ut

18

engasjement og tilhørighet hos internasjonale og flerkulturelle studenter.

Prosjektet ble gjennomført i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF5), i en klasse med 42 studenter, hvorav 14 var minoritetsspråklige.

Data ble innsamlet gjennom deltakende observasjon om intervju med metoden Rike bilder.

Teoretisk rammeverk: et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), prosjektnummer 23850.

funksjonalitet for opp-/nedlastning av lyd, bilder og videoer, samt LMSets samhandlingverktøy for synkron og asynkron kommunikasjon, f.eks. chat og diskusjonsforum. I tillegg tok vi i bruk en ny metode, Rike bilder, for innhenting av de minoritetsspråklige studentenes opplevelser av den digitale læringsplattformen.

Prosjektet må ses i sammenheng med både Mangfoldige praksiser og GOLEM Interkult.

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Haug, Kristin Holte, Anita Olcay & Larissa Sjarbaini (2012). "En metode for bevisstgjøring, eierskap og synliggjøring". Første steg 1/2012.

Haug, Kristin Holte, Anita Olcay & Larissa Sjarbaini (2012). "Vi må komme over det ..., ellers blir vi ikke førskolelærere ...". Første steg 2/2012.

2009

- 2011

Digital historiefortelling i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF1). CRIStin-ID: 301548.

Prosjektets målsetting var å undersøke hvordan de minoritetsspråklige studentene som utgjorde første kull på Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) tok i bruk digital historiefortelling, samt undersøke arbeidsmåtens læringspotensial.

Teoretisk rammeverk: et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

I prosjektet benyttet vi kvalitative og kvantitative metoder for datainnsamling. Studentkullet ABF1 svarte på et elektronisk spørreskjema der hensikten var å få fram informasjon om studentens erfaringer med dataprogrammet Photo Story som ble brukt for å lage de digitale fortellingene. I tillegg gjennomgikk et utvalg på 5 studenter kurset Digital historiefortelling som sjanger. Datainnsamlingsmetoder: Deltakende

Søkers rolle: prosjektleder.

Prosjektet ga nyttig innsikt i studentenes bruk av digital historiefortelling (DH). Prosjektgjennomføringen var preget av at arbeidsmåten DH på denne tiden var en relativt ukjent tilnærming til dokumentasjon av, og refleksjon over pedagogisk arbeid i barnehagen.

Dette pedagogiske utviklingsarbeidet bidro til bevisstgjøring av fallgruver når digital historiefortelling skal benyttes som et refleksjonsverktøy i høyere utdanning, og var starten på senere arbeid med å implementere DH i ABF. Jeg anser dette pedagogiske utviklingsarbeidet som viktig – både med tanke på at det var opptakten til en ny praksis i ABF med tanke på å benytte DH i studentenes læringsarbeid. Det var også sterkt medvirkende til at den første fagboken om digital historiefortelling i Norge ble skrevet, Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring (se

19

observasjon med prosesslogg og et kvalitativt forskningsintervju i gruppe, samt analyse av studentenes tekster og digitale historier.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), prosjektnummer 21142.

dokumentasjonen i neste rad nedenfor), en bok søker tok initiativ til.

Dette prosjektet var forløperen til, og må ses i sammenheng med Digital historiefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram - redskap for dokumentasjon og refleksjon.

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Haug, Kristin Holte (2012). Digitale fortellinger i barnehagens dokumentasjonsarbeid. Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (red.). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (red.) (2012). (red.). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

2009

- 2012

GOLEM Interkult CRIStin-ID: 297217.

Prosjektet handlet om å undersøke behovene i forhold til elektroniske læringsplattformer (Learning Management Systems – LMS) og andre e-læringssystemers funksjonaliteter for å støtte undervisning og læring i et mangfoldig studentmiljø.

Det ble utført dybdeintervjuer supplert med metoden «rike bilder» blant studenter, undervisningspersonale og annet personal.

Prosjektgruppen besto av 6 vitenskapelig ansatte ved HiO, tverrfaglig sammensatt.

Søkers rolle: prosjektmedarbeider. Prosjektleder Laurence Maria Habib.

Prosjektgruppens tverrfaglige sammensetning bidro bl.a. til innsikt i hvordan andre fagmiljøer benyttet LMSet og dermed idéer til hvordan læringsplattformer kunne utnyttes bedre i egen utdanningskontekst.

Dette bidro til å skapt ny praksis i egen utdanning, barnehagelærerutdanningen, bl.a. ved å ta i bruk metoden «rike bilder» i samtaler med studenter om læringsplattformers læringspotensial (slik jeg redegjør for over).

På bakgrunn av min prosjektdeltakelse her ble jeg inspirert til å starte utprøvinger i egen utdanning.

Prosjektet må ses i sammenheng med Læringsplattformer (LMS) i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) - et mangfoldperspektiv og Mangfoldige praksiser.

2008

- 2012

TECMEUS - TEChnology and MEdia USe in Higher Education

CRIStin-ID: 297215.

Søkers rolle: prosjektmedarbeider. Prosjektleder: Laurence Maria Habib.

Gjennom prosjektet skaffet vi oss en bred innsikt i undervisningspersonalets

20

TECMEUS-prosjektet hadde som målsetting å få en dypere forståelse av teknologi- og mediabruk i høyere utdanning.

Teoretisk rammeverk: Aktør-Nettverks Teori (ANT), domestisering av teknologi, et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

Det ble gjennomført 26 intervjuer i forskjellige avdelinger/fakulteter ved tre institusjoner i Norge i 2009. I Frankrike ble det gjennomført 26 intervjuer i 6 institusjoner. Analysen av de kvalitative dataene ble gjennomført med Computer Assisted / Aided Qualitative Data AnalysiS (CAQDAS) programvare: Hyper Research og Nvivo. Det norske og det franske teamet utviklet en liste kodeord på basis av de innsamlede dataene, og med hjelp av begrep fra de tre teoretiske tilnærmingene beskrevet ovenfor. Det ble også samlet inn kvantitativ data i form av en felles spørreundersøkelse for alle de involverte institusjonene. Denne undersøkelsen ble koordinert med Norgesuniversitets IKT-monitor, for å unngå overlapping mellom de to, og for å utnytte Norgesuniversitetets database over akademikere i høyere utdanning i Norge.

Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Frankrike (Universitet i Metz, samt Universitet i Nancy2 og Institut Lorrain des Sciences du Travail, de l’Emploi et de la Formation) og Norge (Høgskolen i Oslo, samt Diakonhjemmets Høgskole og Handelshøyskole BI).

hverdag med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), spesielt mulighetene og utfordringene som kan forventes i forbindelse med anskaffelse, innføring, drifting og oppgradering av IKT i høyere utdanning.

Prosjektet hadde et helhetlig perspektiv på data- og mediebruk i høyere utdanning, som omfatter bruk av teknologiske artefakter i forhold til både undervisnings-, forsknings-, administrasjons- og nettverksbyggingsaktiviteter.

Gjennom prosjektdeltakelsen fikk jeg ny kunnskap bl.a. om kollegers forståelse og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Min deltakelse i dette prosjektet bidro sterkt til mine senere prosjektet knyttet til bruk av digitale verktøy og medier generelt og til læringsplattformer spesielt. Jeg fikk erfaring med å utvikle spørreskjemaer og intervjuguider. Det lå mye læring i å samarbeide med kolleger i et internasjonalt miljø. Jeg fikk også erfaring med søknadsskriving tilknyttet EU-midler.

Prosjektet må ses i sammenheng med GOLEM (Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium).

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Haug, Kristin Holte & Sjarbaini, Larissa (2012). The (in) competence of teachers’ use of ICT in higher education. Paper. Del av symposium: Teachers' use of ICT in higher education: a slow ride into the future. Asting, Cecilie, Bøe, Tove, Habib, Laurence, Haug, Kristin Holte, Johannesen, Monica, Massou, Luc, Tvenge, Nina, Sjarbaini, Larissa & Swanberg, Anne (2012). NERA 2012 40' congress. Everyday life, Education & Transformations; 2012-03-08 - 2012-03-10.

2007

- 2008

Medstudentrespons og studenters kriterieutvikling innenfor et lærestøttesystem (LMS) (ABf1).

Søkers rolle: Prosjektleder.

I dette pedagogiske utviklingsarbeidet fikk vi innsikt og ny kunnskap om læringsplattformens

21

Prosjektets målsetting var å utvikle kunnskap om hvilken innvirkning studentenes deltakelse i kriterieutvikling ved medstudentrespons har på studentene læringspotensial. Prosjektet var en videreføring av «Skrivegruppeprosjektet» (Haug 2005), et prosjekt som søker gjennomførte og dokumenterte i perioden 2002-2005, som lå til grunn for opprykk til førstelektor i 2006. Skrivegruppemetoden ble fagplanfestet som arbeidsmåte i førskolelærerutdanningen i 2006.

Teoretisk rammeverk: et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

Data ble innhentet gjennom deltagende observasjon i studentenes arbeidsprosesser som innføringsseminar og korte workshops der ulike typer responskompetanse og i særlig grad kriteriekompetanse ble tematisert. Studentenes fagtekster og medstudentresponser på i LMS-ets diskusjonsforum analysert. Gruppeintervju ble også gjennomført.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), prosjektnummer 20066.

kommunikasjonsfunksjon Forum og samskrivingsfunksjonen Fronterdokument, i studenters arbeid med medstudenrespons og utvikling av kriterier for medstudentrespons.

Prosjektet skapte ny praksis ved at studentene fikk konkrete oppgaver der de skulle gjennomføre medstudentresponser og utvikle kriterier. Dette ga bedre utnyttelse av læringsplattformen med tanke på studentenes arbeid med medstudenrespons generelt og utvikling av kriterier for medstudentrespons spesielt.

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Haug, Kristin Holte (2009). Medstudentrespons – et eksempel på en studentaktiv læringsform i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF). FoU i Praksis 2008. Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Haug, Kristin Holte (2007). Students’ Development of Assessment Criteria and Enhancement of Learning Potential. Paper (fulltekst). ECER06, Genève, Sveits, 2006-09-13 - 2006-09-16.

2007

- 2011

Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. ABF1-prosjektet. Prosjektet var forankret i Strategiplan for likeverdig opplæring i praksis (KD 2007) Overordnet mål var å bidra til å øke andelen minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning og bedre muligheten for å gjennomføre utdanningen, samt styrking av det flerkulturelle perspektivet i rammeplaner og fagplaner for lærerutdanning og velferdsyrker.

Søkers rolle: prosjektmedarbeider. Prosjektleder Mette Tollefsrud.

Prosjektet førte til ny praksis ved at den daværende førskolelærerutdanning (nå: barnehagelærerutdanningen) ved HiOA, som første utdanningsinstitusjon, utviklet planer for, og starte opp arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF). Det ble bl.a. a) utviklet fagplan ABF innenfor rammene av bachelor i førskolelærerutdanning b) utviklet lærings- og arbeidsformer som vektlegger utprøving og utvikling av

22

Teoretisk rammeverk og metodologisk tilnærming var forskjellig for de ulike prosjektdeltakerne. Prosjektet var tverrfaglig og besto av representanter fra ulike fagseksjoner ved daværende HiO.

lærings,- arbeids, - og evalueringsformer som tar utgangspunkt i arbeidsplassen som viktig læringsarena og i studenter med minoritetsbakgrunn c) etablert samarbeid og utviklet en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Høgskolen i Oslo, d) videreutviklet daværende HiOs arbeid med informasjon, studieveiledning, opptak og tilrettelegging for søkere og studenter med minoritetsbakgrunn

Søkers bidrag besto i, foruten å dekke ulike pedagogiske temaer, å ha et spesielt ansvar for å implementere informasjonsteknologi i studietilbudet. Et annet konkret bidrag var å foreslå og innpasse studentaktive læringsformer i studietilbudet. Søkers erfaring med skrivegrupper, medstudentrespons og kriterieutvikling resulterte i konkrete arbeidsformer i det arbeidsplassbaserte utdanningsprogrammet.

Prosjektet må ses i sammenheng med en rekke av de prosjektene jeg initierte og gjennomførte i årene etter i det arbeidsplassbaserte utdanningsprogrammet: Medstudentrespons og studenters kriterieutvikling innenfor et lærestøttesystem (LMS) (ABf1; Digital historiefortelling i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF1); Læringsplattformer (LMS) i Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) - et mangfoldperspektiv; Digital historiefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram - redskap for dokumentasjon og refleksjon.

2006

- 2012

GOLEM (Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium) CRIStin-ID: 297211.

Formålet med GOLEM-prosjektet var å utvikle ny kunnskap om bruk av læringsmiljøsystemet LMS i en pedagogisk sammenheng i høyere utdanning.

Mye av den populære og vitenskapelige litteraturen om e-læring og læringsstøttesystemer (LMS) hadde fram til da var basert på en retorikk opprinnelig utviklet av dataentusiaster, som ofte presenterte som en selvfølge at det å ta i

Søkers rolle: prosjektmedarbeider. Prosjektleder Laurence Maria Habib.

I dette prosjektet, som senere ble videreført i TECMEUS (se over) arbeidet vi med å presisere og konkretisere begreper som fleksibel læring, bedre pedagogikk, mv.

Min deltakelse i dette prosjektet var svært nyttig og ga økt bevissthet og kunnskaper om informasjons- og kommunikasjonsteknologien rolle og funksjon i læringsprosesser. Dette prosjektet hadde stor betydning for mine

23

bruk data i undervisningen automatisk vil føre til mer fleksibel læring og bedre pedagogikk.

Teoretisk rammeverk: Aktør-Nettverks Teori (ANT), domestisering av teknologi, et sosiokulturelt perspektiv på utvikling og læring.

Prosjektet baserte seg hovedsakelig på casestudier med et begrenset antall informanter i hvert case. Datamaterialet ble innsamlet fra fire kilder: intervjuer, analyse av studentarbeid og andre spor etter kommunikasjon via LMS, spørreskjema og deltagende observasjon.

Prosjektgruppen besto av 11 faglig ansatte fra ulike enheter/avdelinger ved daværende HiO, og 4 fra andre norske institusjoner.

senere arbeider med bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning.

Prosjektet må ses i sammenheng med TECMEUS - TEChnology and MEdia USe in Higher Education.

Eksempel på dokumentasjon i prosjektperioden:

Haug, Kristin Holte & Karlsson, Eivind (2008). Studenten - en sentral aktør i egen læreprosess. UNIPED 2008/1. Furu, A., Granholt, M., Haug, K.H. & Spurkland, M. (2011). Student i dag – Førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget.

Habib, Laurence, Amundsen, Jon, Berre, Johnny, Harnæs, Hilde, Haug, Kristin Holte, Johannesen, Monica, Klæbo, Kirsten, Schanke, Åge J., Talberg, Olav, & Thomassen, Hanne (2006). GOLEM-prosjekt - rapport for året 2005.

6. Digital historiefortelling

I tabellen nedenfor presenteres et utvalg av mine digitale fortellinger. Fortellingene er publisert for ulike målgrupper. Noen er laget som rene øvelser i forbindelse med testing av programvare, andre er mer personlig orienterte fortellinger, mens andre er laget i tilknytning til undervisningsbolker eller paper-presentasjoner på konferanser. Målgruppe defineres i kolonnen tittel. Lenken i hakeparentes peker til YouTube, der alle fortellingene er lastet opp for enkel avspilling.

Nederst i tabellen har jeg tatt med to eksempler på digitale fortellinger laget av studenter hvor jeg har hatt en veilederrolle i forbindelse med a) egen undervisning og b) eget FoU-prosjekt. Dette for å eksemplifisere resultater av min veiledning av studenter som har arbeidet med digitale fortellinger. Disse fortellingene er lastet opp på delingstjenesten Vimeo.

Spillelisten utgjør et eget vedlegg. Vedlegg 15.

24

ÅR

Referanse

Programvare

2015

Boston på måfå Digital fortelling utviklet i forbindelse med konferansen i Boston/Northampton høsten 2015. Denne fortellingen er også et eksempel på bruk av programvaren WeVideo.

Målgruppe: Kolleger ved HiOA tilknyttet prosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA, med tanke på å demonstrere programmets beskaffenhet. [https://youtu.be/eM3tWowv1KI]

Program: WeVideo Dato: 12.11.15. Lengde: 3:04

2013 Digital læringsplattform – eller bare digital plattform?

Digital fortelling laget i tilknytning til lansering av boken

Barnehagelærerutdanningens kompleksitet (Universitetsforlaget

2012).

Målgruppe: Kolleger i høyere utdanning, med særlig interesse for

bruken av læringsplattformer.

[https://www.youtube.com/watch?v=GhS86RPVVB4]

Program: Windows Movie Maker Dato: 15.02.13. Lengde: 3:00

2013

Prosjekt San Fransisco

Fotofortelling/reisebeskrivelse, laget i forbindelse med studietur til

CDS, Berkeley, med innlagt stopp i San Fransisco.

Målgruppe: Deltakerne i workshop i digital historiefortelling ved

Storycenter, Berkeley.

[https://www.youtube.com/watch?v=j9rHjIEfvyY]

Program: iMovie for iPad Dato: 02.02.13. Lengde: 2:58

2013

Kan du tenke deg noe mer meningsfylt enn å arbeide med

barn?

Digital fortelling laget ved HiOA som del av Institutt for

barnehagelærerutdanningens presentasjon av ny

barnehagelærerutdanning ved HiOA 2013.

Målgruppe: Potensielle søkere til bachelor,

barnehagelærerutdanning, HiOA.

[https://www.youtube.com/watch?v=DU4j5r-dGZk]

Program: Windows Movie Maker Dato: 22.01.13. Lengde: 2:58

2013

CREATE – ACT – CHANGE Ankara 2013

Reiseskildring laget i forbindelse med konferansen create – act –

share

Målgruppe: Nettverk av kolleger som bruker digital

historiefortelling som del av egen undervisning i høyere utdanning.

Program: iMovie for iPad Dato: 12.05.2013. Lengde: 2:55

25

[https://www.youtube.com/watch?v=7-8dtCaIpGA]

2012 The Escape

Digital historiefortelling laget under veiledning av profesjonelle

fasilitatorer ved Center for Digital Storytelling (CDS), Berkeley,

California. En personlig fortelling om hvordan en personlige

livshendelse og valg staker ut retning. Demonstrasjon av

programvare. Engelskspråklig.

Målgruppe: Kursdeltakere i workshop i digital historiefortelling

(fortellingen vist som eksempel på en digital historiefortelling til

forskjell fra en fotomontasje).

[https://www.youtube.com/watch?v=bA77zeywiz4]

Program: Final Cut Pro. Dato: 8.12.12 Lengde: 3:00

Tunge tak og tunge tap

Personlig digital historiefortelling om livet på Ytre Senja tidlig på

1900-tallet. Også publisert på Digitalt museum (kulturformidling).

Målgruppe: Kursdeltakere i workshop i digital historiefortelling

(fortellingen vist som eksempel på en digital historiefortelling til

forskjell fra en fotomontasje). Allment publikum (kulturformidling).

[https://www.youtube.com/watch?v=UCPF7dQemrY]

Program: Windows Movie Maker 2.6 Dato: 12.11.12. Lengde: 3:00

«We want stories»

Stemningsrapport fra Forskningstorget 2012.

Målgruppe: Kolleger i høyere utdanning og andre med interesse

for forskningsformidling.

[https://www.youtube.com/watch?v=LzsRklgc-dM]

Program: Windows Movie Maker 2.6 Dato: 22.09.12. Lengde: 2:00

Blomster til deg fra meg

Uttesting av programmet Splice for iPhone.

Målgruppe: Studenter (demonstrasjon av programvare).

[https://www.youtube.com/watch?v=vCLFc5LXJp4]

Program: Splice for iPhone Dato: 05.11.12. Lengde: 0:54

Boklansering. Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring.

På Cappelen, Halvbroren, Oslo.

Målgruppe: Deltakerne på boklanseringen og Cappelen Damm

Akademisk’ ansatte.

[https://www.youtube.com/watch?v=MTI_WfhdiSM]

Program: Windows Movie Maker 2.6 Dato: 14.04.12. Lengde: 1:41

2011

Det sku’ bo folk i husan Produsert i workshop, Lillehammer 3-4.02.11, med Joe Lambert,

Program: Windows Movie

26

leder av Storycenter, Berkeley. Også publisert på Digitalt museum (kulturformidling).

Målgruppe: Kursdeltakere i workshop i digital historiefortelling (fortellingen vist som eksempel på en digital historiefortelling til forskjell fra en fotomontasje). Allment publikum (kulturformidling). https://www.youtube.com/watch?v=44NfAe1DN7I&feature=youtu.be

Maker 2.6 Dato: 04.02.11. Lengde: 2:40

Digital storytelling in Early Childhood Education Engelskspråklig. Del av paper-presentasjon på Create Share Listen. 4th International Conference on Digital Storytelling, Lillehammer, 05.-07.02.2011

Målgruppe: Konferansedeltakerne.

[https://www.youtube.com/watch?v=exFUB_JpyTI]

Program: Windows Movie Maker 2.6 Dato: 06.02.11. Lengde: 3:34

Didaktikk Digital fortelling produsert i forbindelse med undervisning i temaet didaktikk for ABLU-studenter.

Målgruppe: Studenter i barnehagelærerutdanningen. [https://www.youtube.com/watch?v=v8NlIncF-TY]

Program: Windows Movie Maker 2.6 Dato: 17.03.11. Lengde: 4:04

Karsespiring Kamera på stativ (i samme posisjon) på kjøkkenbenken fanger prosessen fra frø til ferdig karse.

Målgruppe: Studenter i barnehagelærerutdanningen. [https://www.youtube.com/watch?v=s5P573lR61o]

Program: Windows Movie Maker 2.6 Dato: 19.03.11. Lengde: 1:00

Ekskursjon med ABF-studenter til Skulpturparken Digital fortelling brukt i undervisningen (etterarbeid med studentene).

Målgruppe: Studenter i barnehagelærerutdanningen. [https://www.youtube.com/watch?v=OvbUmGZ3Slg]

Program: Photo Story Dato: 21.10.09. Lengde: 2:04

Studentfortellinger

2013

Eksempel på Studentfortelling: Yvonne Frankrig: Synlig lytting Den digitale fortellingen handler om pedagogisk dokumentasjon i barnehagen og ble produsert i forbindelse med forsknings- og

Program: iMovie/Mac

27

utviklingsprosjektet «Digital historiefortelling i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram», der arbeidsplassbasert studenter og ansatte i barnehager var involvert. De nødvendige tillatelser fra barnas foresatte foreligger. Søker veiledet studenten gjennom prosessen og fram til det endelige produktet. [https://vimeo.com/116953456]

Dato: 2013 Lengde: 3:11.

2012

Eksempel på Studentfortelling: Ellen Selmer-Torgersen: Timothy vert forheksa Den digitale fortelling ble laget i undervisning jeg gjennomførte i 2012 i det arbeidsplassbaserte utdanningsprogrammet. Fortellingen ble laget som del av et studiekrav i pedagogikk og norsk hvor studentene sammen med en gruppe barn i løpet av en veiledet praksisperiode hadde i oppdrag å dikte videre på en fortelling fra en nynorsk bildebok. Fortellingen skulle så presenteres i et multimodalt språk og barnas bidrag skulle framtre tydelig.

Denne fortellingen ble f.ø. kåret til årets beste digitale studentfortelling av Noregs mållag. Studenten deltok I

workshop I digital historiefortelling ledet av søker.

[https://vimeo.com/116953459]

Program: iMovie/Mac Dato: 2012 Lengde: 2:57

7. Flipped classroom, blogg, sosiale medier, mediebidrag I tabellen presenterer jeg eksempler på videoforelesninger / Flipped classroom og mine aktiviteter på sosiale medier.

ÅR

TITTEL

KOMMENTAR

Videoforelesninger

2016

Haug, Kristin Holte (2016). Digital historiefortelling. [kommer].

Flipped classroom Eksempel på en videoforelesning. Uttesting av programvare. Under arbeid.

2016

Haug, Kristin Holte (2016). Vennskap. [https://www.youtube.com/watch?v=0XhyMrEhkcc&feature=em-upload_owner]

Flipped classroom. Eksempel på en videoforelesning Uttesting av programvare. Eksempel på en videoforelesning. Uttesting av programvare.

28

Program: Relay og bearbeidet i Camtasia Studio. Dato:10.02.16. Lengde 16:45.

Blogg

2016

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Irene Lona (2016). Blogg: Digital historiefortelling ved HiOA.

Løpende blogg, relansert i forbindelse med prosjektet «WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA».

2015

Haug, Kristin Holte (2015). Blogg: Helhetlig kompetanseutvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving (BLOAK).

Blogg utviklet i prosjektet Helhetlig kompetanseutvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving (2013-2015).

2015

Haug, Kristin Holte (2015). Blogg: Leve nå - utdanne for framtiden.

Løpende blogg. Personlig fag-blogg. Relansert mars 2015.

2015

Haug, Kristin Holte & Jamissen, Grete (2015). Digital historiefortelling – en videreføring av en lang tradisjon fra leirbålet til dagens medievirkelighet. Blogg-innlegg.

Blogg på "Fagsnakk". Cappelen Damm Akademisk' forfatterblogg.

Twitter

2010

Haug, Kristin Holte (2010). Twitter https://twitter.com/Kristin_52/

Twitter-konto hvor jeg blogger om faglige temaer, som privatperson.

Mediebidrag

2015

Haug, Kristin Holte & Jamissen, Grete presenterer boken "Se min fortelling» (intervju/videoopptak) [https://www.cappelendammundervisning.no/vare/se-min-fortelling-9788202445669]

Ansvarlig for videoopptak og publisering på Internett: Cappelen Damm Akademisk.

29

8. Inviterte foredrag og kurs Tabellen nedenfor viser foredrag jeg er invitert inn til som har hatt sitt utspring i faglige aktiviteter, f.eks. publisering av bøker og artikler. I opprykksøknaden / profileringsdokumentet tar jeg nærmere for meg enkelte av føringene her.

2014

Haug, Kristin Holte & Jamissen, Grete (2014). Se min fortelling. Foredrag 31.10.2014.Østlandske lærerstevne 31.okt - 1.nov 2014.

2013

Haug, Kristin Holte (2013). Digital historiefortelling - arbeidsmåte for dokumentasjon og refleksjon i barnehagen. Foredrag for personalet i Munkerudsletta barnehage, Oslo kommune, Søndre Nordstrand. 22.mai 2013.

2013

Digital historiefortelling. Workshop med ansatte og studenter i tre barnehager i Oslo kommune, over 6 halve dager.

2012

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (2012). "We want stories". Stand på Forskningsdagene 2012, 21.-22.september 2012. Oslo: Forskningsdagene 2012; 2012-09-21 - 2012-09-22.

2012

Haug, Kristin Holte, Jamissen, Grete & Ohlmann, Carsten (2012). Digitale fortellinger i læringsarbeidet på HiOA En åpen forelesning, 60 minutter, for tilsatte og studenter ved HiOA 22.11.2012, HiOA-Flimmer, Kulturutvalget. Forelesning; 2012-11-22.

2011

Haug, Kristin Holte, Granholt, Marit, Spurkland, Marit & Furu, Anne (2011). Samarbeid mellom førskolelærerutdanning og profesjon - muligheter og utfordringer. Kurs 11F, Østlandske lærerstevne 2011. Oslo, Østlandske lærerstevne 2011; 2011-11-04 - 2011-11-05.

2008

Haug, Kristin Holte & Karlsson, Eivind (2009). Jeg vil lære - må jeg skrive? Studenten som en sentral aktør i egen læreprosess. Foredrag, Studiekvalitetsdagene, Høgskolen i Lillehammer (HiL) 10.mars 2009.

30

9. Planarbeid, utvalgsarbeid, sensur og veiledning, kurs Tabellen nedenfor viser et utvalg av min deltakelse i planarbeid, veiledning, sensur og kurs. I opprykksøknaden / profileringsdokumentet går jeg nærmere inn på enkelte av disse føringene og vil særlig framheve fagplan- og IKT-utvalgsarbeidet. Gjennom dette arbeidet har jeg både fått ideer til nye pedagogiske utviklingsprosjekt og jeg har bidratt med ideer i fagplanarbeidet som i sin tur har medført ny praksis i barnehagelærerutdanningen.

År

Type arbeid

Kommentar

Fagplanarbeid

2016

Utvikling av to emneplaner videreutdanning «Tilleggsutdanning Barnehagepedagogikk» (Modul 1 Småbarnspedagogikk og Modul 2) «Barnehagepedagogikk».

Søker har hatt et særlig ansvar for implementering av digitale verktøy og medier, samt en arbeidsplassbasert profil i disse emneplanene.

2011

- d.d.

Deltakelse i fagplangruppe: Fagplanarbeid Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (2011) i forbindelse med innføring av ny nasjonal plan for barnehagelærerutdanning (2012); Programplaner, emneplaner. Programplaner, emneplaner, obligatoriske kurs.

Søker har vært del av årlige planrevisjoner og har i tillegg deltatt i ulike arbeidsgrupper, råd og utvalg med tanke på kontinuerlig utvikling av dette studieprogrammet. Søker foruten å dekke ulike pedagogiske temaer og kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring, hatt en spesielt ansvar for å implementere digitale verktøy og medier i studietilbudene, samt har hatt et særlig ansvar for å synliggjøre studentaktive læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier i planene.

2006

- 2010

Deltakelse i Arbeidsgruppe: «Førskolelæreren», Førskolelærerutdanningen heltidsprogrammet.

Søker hadde hovedansvar for utvikling av en 5-ukers oppstartmodul, «Førskolelæreren», i daværende Førskolelærerutdanningen. Arbeidet innebar utvikling av fagplan, årlige revisjoner av fagplanen, pensumkoordinering, arbeidskrav og eksamen, samt koordinering av undervisningsplanen.

31

Utvalg

2007

- 2011

Medlem av IKT-utvalget, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.

IKT-utvalgets mandat er å bistå avdelingens ledelse/dekan med utvikling og gjennomføring av strategier når det gjelder bruk av IKT i læringsarbeidet ved avdelingen. Utvalget skal gi råd når det gjelder infrastruktur, innkjøp av utstyr, valg av systemer og kompetanseutvikling for avdelingens medarbeidere på IKT-området. Utvalget skal holde seg orientert om utviklingen på området og ta initiativ som kan bidra til økt læringsutbytte for studenter og medarbeidere. Utvalget skal årlig rapportere om sin virksomhet og om vesentlige forhold som gjelder saksområdet.

Søker var medlem av IKT-utvalget i 2 perioder og bidro på ulike måter over en relativt lang periode til avdeling (senere: fakultet) LUIs arbeid med bruk av digitale verktøy og medier i læringsarbeidet.

Det ble produsert en rekke interne rapporter og fagnotater i denne perioden.

Eksempel på dokumentasjon:

Haug, Kristin Holte (2008). Oppsummering av IKT-relaterte spørsmål i studentevalueringen 1.årstrinn 2007-2008 i førskolelærerutdanningen. Notat.

Sensur og veiledning

2015

Sensurert masteroppgave, Fakultet for samfunnsfag, Barnevern, HiOA.

2010

Veiledet bachelorstudenter, Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, fram mot publisering av artikkel. Andreassen, m.fl. (2010). "Voksnes definisjonsmakt må ikke få kvele barns kreativitet". Første steg 4/2010.

Søker vurderer dette arbeidet som særlig relevant for arbeid knyttet til studenters deltakelse i lærernes FoU og studentaktive læringsformer. Gjennom denne prosessen fikk studenter og søker konkrete erfaringer med verktøy for samskriving i læringsplattformen og trening i å gjennomføre faglig refleksjonsarbeid i det digitale rom.

Kurs

2008

Gjennomført Academic Writing Course, HiOA. Mål: Increased awareness of the writing practices of your own discipline(s); Improved ability to produce written academic texts; Practice in writing academic English; Increased confidence in an English-speaking academic context. 30 timer.

Kurset hadde betydning for søkers deltakelse på internasjonale konferanser og publisering på engelsk.

32

Oppdatert 10.03.16 © K.H. Haug