Fylkesgeodataplan Møre og Romsdal 2020-2023...Geodataplan for Møre og Romsdal 2020-2023 Side 3 av 28 Fylkesgeodataplan 1 Innleiing Geodataplanen er ein plan for Noreg digitalt-samarbeidet

Geodataplan

Møre og

Romsdal 2020-2023

Vedtatt 24.10.2019

Geodataplan for Møre og Romsdal 2020-2023 Side 2 av 28

Innhaldsliste

1 Innleiing .......................................................................................................................... 3

1.1 Noreg digitalt i Møre og Romsdal ............................................................................ 3

2 Fokusområde og satsingar i planperioden ...................................................................... 3

3 Samarbeid ...................................................................................................................... 5

3.1 Organisering av Noreg digitalt i Møre og Romsdal .................................................. 5

3.1.1 Fylkesgeodatautval .......................................................................................... 6

3.1.1 Arbeidsutval for basisdata ................................................................................ 6

3.1.2 Arbeidsutval for plan- og temadata ................................................................... 7

3.2 Årlege møte i Noreg digitalt-samarbeidet ................................................................ 7

3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket ............................................................................. 8

3.3.1 Interkommunale geodatasamarbeid ................................................................. 8

4 Datainnhald .................................................................................................................... 9

4.1 Basisdata ................................................................................................................ 9

4.1.1 Felles kartdatabase (FKB) ................................................................................ 9

4.1.2 Ortofoto og andre biletedata ............................................................................14

4.1.3 Detaljerte høgdedata (terreng og overflate) .....................................................18

5 Matrikkeldata og administrative grenser ........................................................................20

5.1 Plandata .................................................................................................................22

5.2 Temadata ...............................................................................................................24

6 Kompetanse ..................................................................................................................26

7 Handlingsplan ...............................................................................................................27


Fylkesgeodataplan 1 Innleiing

Geodataplanen er ein plan for Noreg digitalt-samarbeidet i dei enkelte fylka. Han omhandlar det dei lokale partane samarbeider om eller planlegg å samarbeide om i sin region. Arbeid som dei enkelte partane har ansvar for, men som ikkje er omfatta av samarbeidet, er ikkje ein del av denne geodataplanen. Planen har av to delar:

- Eit fellesdokument som er likt i alle fylka i landet. Dette dokumentet inneheld

generell informasjon og overordna føringar for det lokale geodatasamarbeidet i Noreg

digitalt. Her er det ei kort innføring i korleis Noreg digitalt-samarbeidet er organisert

og kva som er dei viktigaste rammevilkåra for samarbeidet lokalt. Dette dokumentet

skal vere likt for alle fylke og ikkje endrast lokalt.

- Ein fylkesgeodataplan som er utarbeidd spesielt for eit fylke eller ein region.

Fylkesgeodataplanen handlar om dei aktivitetane det blir samarbeidd om lokalt.

Handlingsplanen føreligg som eit frittståande rekneark (vedlegg) til

fylkesgeodataplanen.

1.1 Noreg digitalt i Møre og Romsdal

Bakgrunnen for og organiseringa av Norge Digitalt samarbeidet blir presentert i fellesdokumentet. I Møre og Romsdal deltar alle kommunane i Norge Digitalt, forutan fylkeskommunen og Fylkesmannen. Samarbeidet består vidare av ein rekke lokale kraftselskap i tillegg til dei nasjonale partane Statens Vegvesen, Statnett, Bane NOR, Telenor og Kartverket. Kommunane har til no vore inndelt i seks regionar etter når på året dei vanlegvis skal levere vedlikehaldsdata. Dette blir endra til fire regionar frå og med 2020, sjå kap 3.1.

2 Fokusområde og satsingar i planperioden

SFKB Sentral lagring av FKB-data (SFKB, sjå kap 7.2. i fellesdokumentet) starta opp i Møre og Romsdal i 2017. I løpet av året kom 14 av kommunane med. I 2018 steig talet til 26, og per oktober 2019 er det oppe i 31. Planen er at dei resterande kommunane Norddal, Stordal, Sykkylven og Halsa går over omkring årsskiftet 2019/2020. Halsa då som ein del av Trøndelags-kommunen Heim.

Sjå Geonorge si fylkesoversikt for oppdateringsstatus på FKB for dei enkelte kommunane.

Erfaringane med innføringa av SFKB har så langt vore svært gode. Det har vore lite tekniske

problem, og tilgangen for alle partar til ferske FKB-data blir sett på som ein stor fordel.

https://forvaltningsinformasjon.geonorge.no/fkb-data/management/area/municipalities/by-county?id=15


Kommunereforma Møre og Romsdal har pr. dags dato 35 kommunar, men dette blir endra frå neste år . Stortinget har vedteke følgande samanslåingar f.o.m. 1. januar 2020:

- Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy kommunar blir til nye Ålesund

kommune.

- Volda og Hornindal (no i Sogn og Fjordane fylke) blir til nye Volda kommune

- Norddal og Stordal blir til Fjord kommune

- Molde, Nesset og Midsund blir til nye Molde kommune

- Fræna og Eide blir til Hustadvika kommune

- Halsa, Hemne og delar av Snillfjord blir til Heim kommune som skal høyre til

Trøndelag fylke

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i tillegg vedteke følgande grensejusteringar frå 2020:

- Krinsen Bjørke/Viddal skal overførast frå Ørsta kommune til nye Volda kommune

- Øyane Orta og Lyngværet skal overførast frå Sandøy kommune til Aukra kommune

Det er også vedteke at Vågstranda (Våge og Hjelvik grunnkrinsar) skal overførast frå Rauma til Vestnes kommune, men dette skjer først f.o.m. 1. januar 2021. Endringane i kommune- og fylkesgrensene påverkar arbeidet med geodata og vil føre til ein del omkoding i Matrikkelen: nye kommunenummer og gardsnummer, nye vegnamn, nye krinsnummer og namn m.m. Denne prosessen er no ferdig i dei nye kommunane. Reforma vil føre til at nokre kommunar blir større og får eit styrka fagmiljø på geodata, medan andre blir verande små. Dette vil medføre større variasjon i kva ressursar kommunane har til å jobbe med geodata, og følgelig større variasjon i behovet dei har for oppfølging på dette feltet.

Figur 1. Nye kommunar i Møre og Romsdal f.o.m. 2020


3 Samarbeid

3.1 Organisering av Noreg digitalt i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal har til no vore inndelt i seks regionar i samband med Noreg Digitalt arbeidet. Ettersom dei komande kommunesamanslåingane til dels går på tvers av dei noverande regiongrensene, måtte denne inndelinga endrast. Ein modell med fire regionar vart samrøystes vedteken på begge årsmøta våren 2019, og seinare stadfestas både av Fylkesgeodatautvalet og av Arbeidsutvalet for basis geodata. Dei nye regionane blir slik: Region 1: Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Ørsta og Volda Region 2: Ålesund, Sula, Giske, Stranda, Sykkylven og Fjord Region 3: Molde, Vestnes, Rauma, Aukra og Hustadvika Region 4: Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Smøla og Aure

Figur 2. Regioninndeling 2020.


3.1.1 Fylkesgeodatautval

Utvalet møtast normalt to gonger i året. Kartverket har møteleiar- og sekretærfunksjonen. Samansetjing Utvalet skal ha to til fem kommunerepresentantar, helst frå ulike regionar. Utvalet skal ha representantar frå Fylkesmannen, fylkeskommunen og dei andre Geovekstpartane. Partane peiker sjølv ut sine representantar. Medlemane i fylkesgeodatautvalet:

Representant for Namn Kjem frå Kommunane Anne Guri Aase Sunndal kommune

Kommunane Jørn Agersborg Sula kommune

Kommunane Håvard Stensønes Surnadal kommune

Kommunane Per Anders Aure Ålesund kommune

Energi Tibor Meszaros Istad Nett AS

Statens vegvesen Ingunn T Arctander Jakola Statens vegvesen region Nord

Møre og Romsdal

fylkeskommune

John Hauger Veg

Møre og Romsdal

fylkeskommune

Even Tranmæl Plan og analyse

Møre og Romsdal

fylkeskommune

Johnny Loen Plan og analyse

Fylkesmannen i Møre og

Romsdal

Sveinung Dimmen Samordningsstaben


Romsdal

Odd Løset Landbruk


Romsdal

Ulf Lucasen

Miljøvernavdelinga

Kartverket Kari Aalvik Buset Kartverket Molde

Kartverket Sverre Steinnes Kartverket Molde

Kartverket Marianne Kjelstad Kartverket Molde

3.1.1 Arbeidsutval for basisdata

Utvalet møtast normalt to gonger i året. Kartverket har leiar- og sekretærfunksjonen. Samansetjing Utvalet skal ha ei brei samansetjing av fagpersonar. Alle geovekstpartane kan vere med i arbeidsutvalet for basis geodata. Kommunane er representert med inntil to personar for kvar region. Medlemane i utvalet:

Representant for Namn Kjem frå Kommunane – region 1 Frank Thommesen Volda kommune

Kommunane – region 1

Kommunane – region 2 Sindre Brunvold Sykkylven kommune

Kommunane – region 2 Tor Even Pedersen Sula kommune

Kommunane – region 3 Bjørge Stavik Aukra kommune

Kommunane – region 3

Kommunane – region 4 Sigurd Stangvik Sunndal kommune


Representant for Namn Kjem frå Kommunane – region 4 Egon Haugslett Aure kommune

Energi Gunnar Ugedal Nordmøre Energiverk AS

Statens vegvesen Turid Solheim Statens vegvesen region Midt

Møre og Romsdal

fylkeskommune

? Veg


Romsdal

Odd Løset Landbruk

Kartverket Kari Aalvik Buset Kartverket Molde

Kartverket Geir Ingebretsen Kartverket Molde

Kartverket Trude Helen Fosse Lien Kartverket Molde

3.1.2 Arbeidsutval for plan- og temadata

Utvalet møtast normalt to-tre gonger i året. Kartverket har leiar- og sekretærfunksjonen. Samansetjing Arbeidsutvalet for plan- og temadata i Møre og Romsdal er representert med GIS / geodatapersonell. Desse kan hente inn anna fagpersonell ved behov. Medlemane i utvalet:

Representant for Namn Kjem frå Fylkesmannen i Møre og

Romsdal

Suleyman Chukeli Miljøvernavdelinga


Romsdal

? Justis- og beredskapsavdelinga

Møre og Romsdal

fylkeskommune

Even Tranmæl Plan og analyse

Statens vegvesen Turid Solheim Statens vegvesen region Midt

Kommunane Finn Kjetil Viken Hustadvika kommune

Kommunane Marte Rødseth Kvakland Vestnes kommune

Kommunane Carlos Luis Rabelo Stranda kommune

Kommunane Bjørge Stavik Aukra kommune

Kartverket Sven Michaelis Kartverket Molde

Kartverket Kathrin Bögelsack Kartverket Molde

3.2 Årlege møte i Noreg digitalt-samarbeidet

Dei årlege Noreg digitalt-møta skal sikre at samarbeidet i fylket blir drive etter føremål i tråd med sentrale og lokale retningsliner. Som minimum skal det haldast eitt møte for alle Noreg digitalt-partane i fylket der slike saker blir behandla: evaluering av arbeidet føregåande år, årsrekneskap for prosjekta, presentasjon av årets geodataplan, innmelde saker, presentasjon av nye medlemar til utvala. I 2020 er følgjande møte planlagde:

- April: Årsmøte sørlege del av Møre og Romsdal (region 1 og 2) - April: Årsmøte nordlege del av Møre og Romsdal (region 3 og 4)


3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket

3.3.1 Interkommunale geodatasamarbeid

Figur 3. Kommunesamarbeid frå 2020 (NB: Rindal er framleis med i Orkide-samarbeidet på ein del geodata-tenester som t.d. «Kart på Web», men er ikkje tatt med på kartet ettersom kommunen ikkje lenger er ein del av

Møre og Romsdal fylke).

4 Datainnhald

4.1 Basisdata

I dette kapitlet skal det skrivast om basisdata som blir etablert og vedlikehalde gjennom samarbeidet i Møre og Romsdal.

4.1.1 Felles kartdatabase (FKB)

I Geovekst-samarbeidet blir dei mest detaljerte FKB-dataa i Noreg etablert og forvalta. Etablering og periodisk ajourføring blir gjennomført i eigne prosjekt, medan det kontinuerlege vedlikehaldet blir regulert gjennom FDV-avtalene.

Geovekst-partane har vedtatt at forvaltninga av FKB-data skal skje i ein sentral base (SFKB). Utrullinga av SFKB starta i 2017 og i løpet av 2019 forvaltar over 80% av kommunane alle sine FKB-data i SFKB. Dei viktigaste samarbeidspartane har også starta opp eit langsiktig arbeid med spesifikasjon og finansiering av SFKB versjon 2, der mellom anna full historikk og implementering av «full 3D» er viktige tema.

Nasjonal målsetjing

Ha tilstrekkeleg tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker behova til brukarane. FKB-data skal vere landsdekkande, og dei skal etablerast og vedlikehaldast etter Produktspesifikasjon for Felles Kartdatabase.

Forvaltning, drift og vedlikehald skal regulerast i FDV-avtalen for kommunen. Ein revidert FDV-avtale skal skrivast under av dei lokale partane i 2020, etter at kommune- og regionreformene er gjennomført.

Viktig fokusområde framover er kontinuerleg vedlikehald gjennom saksbehandling hjå partane slik at FKB-data alltid er mest mogleg oppdatert. Det er eit mål at flest mogleg kommunar forvaltar alle FKB-data i SFKB. Målsettinga er å også få vegnett inn i SFKB i 2020. Det ligg enno ikkje føre detaljerte planar for korleis oppgåvefordelinga blir under det nye vedlikehaldsregimet.

Målsetjing i Møre og Romsdal

Lage ein plan for kartleggingssyklus framover: FGU ønskjer ei rullering som gir

kartlegging kvart fjerde år. Det er ei utfordring å få planen til å gå opp slik at ein tek

omsyn til kva tid kommunen sist hadde kartlegging, kva GIS-samarbeid kommunen er

ein del av og ny kommunestruktur (ref. Figur 4 og Figur 5).

Delmål

Delmål

(kva)

Status

(kvifor sette i verk tiltak)

Tiltak

(korleis nå delmål)

Ansvar

(kven)

Tidsfrist

(når)

Alle kommunane i fylket

skal oppdatere direkte i

SFKB.

Enklare dataforvaltning. Lettare

tilgang på ferske data for alle

partar.

Informere om fordelane ved ordninga. Kartverket/

kommunane

Januar

2020

Vegnett-endring inn i

SFKB

Pr. i dag tar det for lang tid frå

endringar i vegnett blir meldt til

dei er synlege i kartprodukta.

Tilrettelegging av tiltak foregår hos kartverket sentralt.

Opplæringstiltak mot kommunane når systemet er klart.

Kartverket/

kommunane

2020

Finne ein hensiktsmessig

kartleggingssyklus

Det er behov for ein føreseieleg

rulleringsplan, for å sikre god

utforming av prosjekta og rom i

partane sine budsjett.

Sette opp ein regionvis rulleringsplan. Både syklus og

prosjektutforming må vere dynamisk over tid, for å gi rom

for endra kartleggingsbehov og budsjett.

Alle

Geovekst-

partar

Inngår i

geodata-

planen

Alle kommunane i fylket

skal i løpet av planperioden

kome over 90% samsvar

mellom nybygg/bygnings-

endringar i Matrikkelen og

flater i FKB datasetta

Tiltak og Bygning.

Reduksjonsfaktor-indikator: I

2018 låg andelen for fylket under

eitt på 90% samsvar. Likevel var

det berre 75% av kommunane

som nådde 90%- målet. Det betyr

at mange av kommunane som

ikkje når målet har relativt få

nybygg, og bør kunne betre

resultatet utan stor ressursinnsats.

Kvartalsvise målingar av reduksjonsfaktor-tala med varsel

og oversikter sendt ut ein månad i forkant.

Oppmode dei kommunane som enno ikkje har fått

oppretta tiltaksbase om å gjere dette.

Sende ut informasjon til kommunane om manglar ved

bygnings- og tiltaks datasetta i forkant av

vedlikehaldsrundane (basert på standard-rapportar)

Besøk hos kommunar som ikkje klarer å nå målet.

Kartverket/

kommunane

I løpet av

plan-

perioden

Minimere talet på nybygg

som blir liggande på

område registrert som

jordbruksareal i AR5.

Reduksjonsfaktor-indikator: I

2018 var det 54% av kommunane

som ikkje hadde denne typen

feilregistrerte bygg. 20% hadde

berre eitt.

Kvartalsvise målingar av reduksjonsfaktor-tala med varsel

og oversikter sendt ut ein månad i forkant.

Besøk hos kommunane som har flest slike registreringar.

Kartverket/

kommunane

I løpet av

plan-

perioden

Sørge for samsvar mellom

adresser i Matrikkelen og

Vbase (FKB-Vegnett).

Viktig at alle registrerte

gateadresser viser til ein veg som

også lar seg finne att på kartet.

Køyring av kontroll-funksjonar som viser kva

adressepunkt som manglar referanse i Vegnett. Formidle

desse til kommunane i samband med vedlikehaldsrunden.

Køyre ny distribusjon av presentasjonsdata (brukt i WMS-

tenester m.m.) kvar gong vegnett-datasettet blir oppdatert.

Kartverket/

kommunane

2020


Figur 4: Kartlegging dei neste fire åra.


Figur 5: Forslag til framtidig regionvis rullering av Geovekst-prosjekt.

Figur 6: Tabellen viser Geovekstprosjekt som er planlagt etter tidlegare geodataplan med kvit bakgrunn. Rullering etter ny kartleggingssyklus kjem fram i tabellen med gul bakgrunn.

4.1.2 Ortofoto og andre biletedata

Ortofoto er målestokksriktige flybilete. Ortofoto blir laga anten frå bilete frå nasjonalt program for omløpsfotografering (normalt med oppløysning på 25 cm) eller i samband med Geovekst-prosjekt (normalt med oppløysning på 10 cm). I Geovekst-samarbeidet blir dei mest detaljerte FKB-dataa, ortofotoa og terrengdataa i Norge etablert og forvalta. Etablering og periodisk ajourføring blir gjort i eigne prosjekt. Nasjonal målsetjing Gjennom omløpsprogrammet blir heile landet dekka med nye ortofoto med eit omdrev på 6-8 år. For tettare busette område og område med særskild interesse, er det ønskeleg med eit hurtigare omløp og betre oppløysning enn det omløpsbileta gir. Målsetjing i Møre og Romsdal

Det skal etablerast ortofoto i samband med Geovekst FKB prosjekt i Møre og

Romsdal.

Fleire historiske ortofoto bør tilgjengeleggjerast

Delmål

Delmål (kva)

Status (kvifor sette i verk tiltak)

Tiltak (korleis nå delmål)

Ansvar (kven)

Tidsfrist (når)

Bruke omløpsfoto til periodisk ajourføring av AR5. Geovekst sin del av omløpsfotograferinga og periodisk ajourføring av AR5 for 2018-omløpet blir samla i prosjektet LACHMR92 Omløp og AR5 2019.

Dei kommunane som ikkje har fullgod dekning av ortofoto frå Geovekst-prosjekt, bør nytte bileta frå omløpsfotograferinga.

Kartverket er i gjennomføringsfase med Fylkesmannens landbruksavdeling og NIBIO i alle kommunane i Møre og Romsdal..

NIBIO/Kartverket/Geovekst Når bileta er tilgjengelege, f.o.m. året etter datafangst.

Gjere historiske ortofoto tilgjengelege

Det finst eit stort materiale som enno ikkje er digitalisert eller georeferert. Stor interesse for dette i kommunane

Prosjektleiing gjennom Kartverket. Finansiering lokalt.

Kartverket/kommunane 2020: Kartlegge omfang

Lenke til meir informasjon om arealressurskart (AR5).

https://www.nibio.no/tema/jord/arealressurser/arealressurskart-ar5


Figur 7:Status og plan for periodisk ajourhold av AR5 i Møre og Romsdal i forhold til gammal kommunestruktur (kjelde: NIBIO)

Kommune Pla n/a vta le P la nla gt å r P la nla gt

brukt ortofoto

1.ga ng, fe rdig 1.ga ng,

ortofoto å r

2 .ga ng, fe rdig 2 .ga ng,

ortofoto å r

2 .ga ng, prosje kt 3 .ga ng, prosje kt

1502 Molde AVTALE 2020 2018 03.07.2009 2006 25.02.2013 2011 LACHMR11 Romsdal 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1504 Ålesund AVTALE 2020 2018 10.12.2008 2006 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1505 Kristiansund AVTALE 2021 2018 30.01.2006 2003 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1511 Vanylven AVTALE 2020 2018 29.04.2009 2007 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1514 Sande AVTALE 2020 2018 30.01.2009 2006 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1515 Herøy AVTALE 2020 2018 20.11.2008 2006 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1516 Ulstein AVTALE 2020 2018 21.07.2008 2006 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1517 Hareid AVTALE 2020 2018 21.07.2008 2006 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1519 Volda AVTALE 2019 2018 15.12.2005 2002 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1520 Ørsta AVTALE 2019 2018 27.04.2006 2003 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1523 Ørskog AVTALE 2020 2018 24.10.2008 2006 04.06.2012 2011 LACHMR12 Storfjorden 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1524 Norddal AVTALE 2020 2018 28.03.2006 2003 12.11.2015 2013 LACHMR12 Storfjorden 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1525 Stranda AVTALE 2020 2018 23.01.2009 2007 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1526 Stordal AVTALE 2020 2018 11.02.2004 2001 27.06.2012 2011 LACHMR12 Storfjorden 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1528 Sykkylven AVTALE 2020 2018 15.04.2009 2007 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1529 Skodje AVTALE 2020 2018 26.11.2008 2006 01.11.2013 2012 LACHMR22 Sunnmøre nord 2012 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1531 Sula AVTALE 2020 2018 03.06.2010 2008 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1532 Giske AVTALE 2020 2018 28.05.2009 2006 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1534 Haram AVTALE 2020 2018 16.07.2008 2006 21.11.2013 2012 LACHMR22 Sunnmøre nord 2012 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1535 Vestnes AVTALE 2020 2019 22.04.2009 2006 21.03.2013 2011 LACHMR12 Storfjorden 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1539 Rauma AVTALE 2020 2018 28.09.2009 2006 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1543 Nesset AVTALE 2020 2018 15.09.2004 2001 26.08.2011 2008 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1545 Midsund AVTALE 2020 2018 31.08.2010 2007 06.02.2015 2013 LACHMR11 Romsdal 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1546 Sandøy AVTALE 2020 2018 19.12.2005 2002 12.10.2011 2010 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1547 Aukra AVTALE 2020 2018 14.07.2005 2003 06.11.2012 2011 LACHMR11 Romsdal 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1548 Fræna AVTALE 2020 2018 04.12.2009 2006 19.12.2013 2012 LACHMR11 Romsdal 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1551 Eide AVTALE 2020 2018 27.10.2004 2000 28.11.2012 2011 LACHMR11 Romsdal 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1554 Averøy 11.03.2008 2004 22.08.2019 2018 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1557 Gjemnes AVTALE 2021 2018 06.07.2009 2007 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1560 Tingvoll AVTALE 2021 2018 02.03.2007 2004 31.12.2012 2011 LACHMR11 Romsdal 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1563 Sunndal AVTALE 2020 2018 25.04.2007 2004 21.05.2012 2010 LACHMR06 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1566 Surnadal AVTALE 2020 2018 02.03.2007 2004 04.12.2013 2012 LACHMR23 Normøre 2011 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1571 Halsa AVTALE 2019 2018 12.09.2007 2004 30.04.2013 2012 LACHMR23 Normøre 2012 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1573 Smøla AVTALE 2019 2018 19.12.2007 2005 08.11.2013 2012 LACHMR23 Normøre 2012 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

1576 Aure AVTALE 2019 2018 26.11.2008 2005 06.09.2013 2012 LACHMR23 Normøre 2012 LACHMR93 Omløpsfoto og FKB-AR5 i Møre og Romsdal

Periodisk ajourhold


Figur 8: Plan for Omløpsfotografering.

4.1.3 Detaljerte høgdedata (terreng og overflate)

Målet er at det innan 2022 er etablert ein nasjonal detaljert høgdemodell (NDH) for heile landet. I hovudsak blir prosjektet gjennomført ved nymåling med laser (2 pkt/m2 229.000km2), gjenbruk av eksisterande laserdata frå Geovekst (57.000 km2) og noka biletmatching (38.000km2). Det er Kartverket sentralt som koordinerer prosjektet i tett samarbeid med nasjonale etatar og Geovekst. På regionalt nivå er det Geovekst som sørgjer for tilleggsfinansiering i område der større punkttettleik er ønska. Eventuell etablering av andre høgdedata vert vurdert i dei lokale samarbeida. Dette kan til dømes være relevant etter større terrenginngrep.

Dataa kan brukast til mellom anna analyser av skred-, flom- og rasfare. Dei vil også vere viktige i samband med arealplanlegging og bidra til å betre flytryggleiken.

Nasjonal målsetjing Innan 2022 er det etablert ein nasjonal detaljert høgdemodell (NDH) for heile landet. Målsetjing i Møre og Romsdal Delmål

Delmål (kva)



Ansvar (kven)

Tidsfrist (når)

Ajourhald av etablert NDH

Gjere tiltak etter behov, grunna vesentlege endringar i terrenget.

Ta inn aktuelle område i Geodataplanen/Geovekstprosjekt

Aktuelle Geovekstpartar

I løpet av planperioden.

Figur 9: Nasjonal detaljert høgdemodell, status per oktober 2019.

5 Matrikkeldata og administrative grenser

Kartverket er sentral og kommunane lokal matrikkelstyresmakt.

Kommunane som lokal matrikkelstyresmakt har ansvar for å utføre oppmålingsforretningar, og føre matrikkelenhet, bygg og adresser inn i matrikkelen for sin kommune.

Kartverket som sentral matrikkelstyresmakt skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket rettleier kommunane i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med arbeidet i kommunane etter matrikkelloven.


Matrikkelinformasjonen skal i tråd med regelverk og instruks førast einskapleg og i samsvar med tidsfristar, slik at matrikkelen oppfyller si rolle som ein påliteleg nasjonal felleskomponent.

Hindre at det oppstår ikkje fullførte oppmålingsforretningar (MUF) som går ut på frist. Og avvikle restansane med slike forretningar (MUF) etter matrikkellova og mellombels forretning (MF) etter delingslova.

Innføre vegadressering i område der det framleis er matrikkeladresser.

Kvalitetsheving av informasjonen i matrikkelen etter behov, og i tråd med regelverket for dette. Det vil mellom anna kome føringar om dette emnet gjennom Masterplan matrikkel.


Alle skal ha vegadresser i Matrikkelen i løpet av 2024.

Kvalitetsheving av Matrikkelen

Gjere nødvendige endingar som følgje av kommunesamanslåingane og

grensejusteringane

Delmål

Delmål (kva)



Ansvar (kven)

Tidsfrist (når)

Vegadressene skal utgjere minst 95% av alle adresser i fylket.

Oktober 2019: 93,12 % vegadresser

Aktiv rettleiing og oppfølging av kommunar. Kommunesamarbeid

Kartverket/kommunane Desember 2021

Alle nye bygningar skal førast i Matrikkelen

Byggesakshandsamar bør sjølv føre bygg i Matrikkelen. Marknaddsføre dette som ressurs-sparande tiltak.

Kartverket/kommunane Løpande

Minimere talet på Matrikkeleiningar som manglar teig i kartet

Oktober 2019: 6059 grunneigedommar manglar teig i kartet

Aktiv rettleiing og oppfølging av kommunar. Kommunesamarbeid


Redusere talet på Matrikkeleiningar som har uklare grenser. Slette grunnboksblad der arealet er 0 (null)

Oktober 2019: 7312 grunneigedommar har fiktive/uavklarte grenser

Informasjonsmøter og fagdagar med kommunane


5.1 Plandata

Geodatalova og Plan- og bygningslova med forskrifter stiller mellom anna krav til etablering, forvaltning, tilgjengeleggjering av plandata. Regionale tiltak som kan sikre eller gjere det enklare å tilfredsstille lov og forskrift, bør tilstrebast. Tiltak som kan sikre god forvaltning og god kvalitet i digitale planregister, bør prioriterast. Alle kommunar skal levere årsversjonar av spesifiserte datasett i planregisteret til Kartverket. Kart- og planforskrifta og rettleiaren til denne utdjupar dette. Nasjonal geodatastrategi med tilhøyrande handlingsplan, tiltak 5 for Plan må leggast til grunn ved utarbeiding av dei årlege fylkesgeodataplanane, og regionale mål og tiltak bør understøtte dette. Noreg digitalt plansatsing 2018-2020 skal bidra til å gi Noreg digitalt-partar effektiv tilgang på oppdaterte arealplankart samla ein stad, gjennom Geonorge, for alle planstatusar. Tilgangen er viktig for partar som har rett til motsegner, for å føre arealstatistikk eller i planleggingsarbeidet til partane som gjerne strekkjer seg utover ein kommune. Innføring av geosynkronisering gjer det mogleg å gje tilgang til ein kopi av kommunens til ei kvar tid gjeldande digitale plankart gjennom Geonorge. Noreg digitalt gir støtte til infrastruktur og drift av geosynkronisering til ca. 160 prioriterte kommunar. Det er ønskeleg at fylka søkjer løysningar som kan støtte dei øvrige kommunane til å innføre geosynkronisering.

Les meir om plandata i Noreg digitalt på kartverket.no.


Til ei kvar tid oppdaterte arealplanbasar, inkludert alle planfasar, frå minimum 160 kommunar er tilgjengeleggjort gjennom Geonorge ved hjelp av geosynkroniserings-mekanismar innan 2020.

Aktørar i fylka bidrar til å nå målsetjingar i Nasjonal geodatastrategi med handlingsplan

Kommunen, eventuelt i samarbeid med andre kommunar, har tilstrekkelege ressursar og kompetanse til å forvalte eigne digitale plandatabasar etter lover og forskrift. Dette skal skje på ein måte som tilfredsstiller effektiv bruk av data for kommunen sjølv og andre. Tiltak som kurs, kommunesamarbeid etc.

Styrke kvaliteten på og forvaltinga av digitale planregister.

Sikre at alle kommunar leverer årsversjonar til Kartverket.

Flest mogleg kommunar leverer planar på høyring i vektorisert form til Noreg digitalt via arealplanløysinga.

Aktørar i fylka bidrar i prosjekt av nasjonal karakter der målsetjinga er å effektivisere, forenkle, betre brukarforståing og samhandling.


Sikre god teknisk kvalitet i kommunale planar så tidlig som mogleg (høyringsfase)

Få alle kommunar som er del av kommunesamarbeidsprosjekt til å innføre

geosynkronisering av plan innan 2020

Auke kommunal kompetanse til å forvalte kommunen sine digitale planbasar (kurs og

fagdag)

Forbetre bruken av temadata i saksbehandlinga av kommunale planar

https://www.regjeringen.no/contentassets/6e470654c95d411e8b1925849ec4918d/kmd_alt_skjer_et_sted_geodatastrategi.pdf

https://www.geonorge.no/globalassets/geonorge2/ny-nasjonal-geodatastrategi/handlingsplan_nasjonal_geodatastrategi_29_06_2018r.pdf

https://www.geonorge.no/globalassets/geonorge2/avtaler-og-bilag-norge-digitalt/info-nd-plan-modell-2018-2020-versjon-pr-23022018.pdf

https://www.kartverket.no/geodataarbeid/arealplan-og-planregister/plandata-i-norge-digitalt/

Delmål

Delmål (kva)



Ansvar (kven)

Tidsfrist (når)

Sikre god kvalitet i kommunale planar (til høyring)

Tekniske feil i kommunale planar fører til forseinkingar i saksbehandling

Kartverket tilbyr teknisk plankontroll i forbindelse med behandling av reguleringsplanforslag til alle kommunar

Kartverket løpande

Sikre god kvalitet i kommunale planar (vedtatte)

Tekniske feil i kommunale planar minskar verdien av «Plan»-produktet i GEONORGE

Kartverket utfører teknisk plankontroll for alle kommunar (hele planbasen) 2 gangar i året, også for «geosynk» kommunar

Kartverket løpande

Få alle kommuneplanar inn i digitale forvaltningsløysningar

Fortsatt er ein del kommuneplanar ikkje tilgjengelege i SOSI-format

Hjelpe kommunane med oppgradering av eldre kommuneplanar eller gje teknisk bistand i kommuneplanprosess

Kartverket I planperioden

Organisere lokale plankurs

Skiftande medarbeidarar, manglande kompetanse eller ikkje oppdatert kompetanse

Gjennomføre årlege lokale kurs/eller fagdagar om forvaltning av digitale planer

Kartverket I planperioden

Informasjon om geosynkronisering

Kommunane manglar til dels informasjon om muligheiter og nytteverdi

Selge fordelane med geosynkronisering av plan, informere om støttemuligheiter for etablering og drift

Kartverket 2020

5.2 Temadata

Bruk av temadata er grunnleggande for å kunne løyse viktige samfunnsoppgåver knytta til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Det offentlege kartgrunnlaget (DOK) er offentlege geografiske data som er tilrettelagde for plan- og byggesaksarbeidet i kommunane, inkludert også temadata. Føremålet med det offentlege kartgrunnlaget er å sikre ei kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling. Kommunane skal årleg ta stilling til kva for datasett som skal vere det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-lista vil vere ein kombinasjon av nasjonale DOK-datasett og DOK-tilleggsdata. Til hjelp i dette arbeidet har Kartverket utarbeidd rettleiar for valg av DOK i kommunane og eigne DOK-verktøy i Geonorge. Kommunane blir oppmoda til å bidra med data til nasjonale datasett og til å utarbeide eigne datasett (såkalla DOK-tilleggsdata). Krava som blir stilte til DOK-tilleggsdata er (jf godkjenningskriteria for DOK på kartverket.no):

at data er relevante for arbeid etter plan- og bygningslova,

metadata blir lagt inn i Geonorge,

data er nedlastbare i kommunen si eiga kartløysing eller i Geonorge.

Geonorge har blitt vidareutvikla mykje dei siste åra til eit distribusjonsverktøy for all geografisk informasjon i Norge. Vi erfarer likevel at ein del brukarar har utfordingar med å få tilgang til vektordata gjennom Geonorge på ein enkel måte og at kompetansen rundt temadata og ressursar i kommunar framleis er eit problem. Resultatet av dette er at mange kommunar og regionale etatar ikkje nyttar dei mest oppdaterte vektordata i si saksbehandling og at kommunale data ikkje inngår i nasjonale datasett. Enkelte etatar etablerer no løysningar for innmelding av kommunale data, og marknadsfører desse direkte mot kommunane sine løysningar. Kartverket skal samarbeide med fagetatane for å drive denne utviklinga framover. I Midt-Norge har Fylkesmannen og fylkeskommunen eit samarbeid om ein kartportal som er kalla Gislink. Meir informasjon om Gislink. Nasjonal målsetjing

Data som viser turruter som blir merka og/eller skilta i kommunal regi skal inngå i datasettet Tur- og friluftsruter.

Samle kommunale data i nasjonale datasett i samarbeid med nasjonale etatar. Døme: Samarbeide med NGU om å levere data til NADAG.

Kartverket bidrar til å finne beste metode basert på data frå NDH som kommunane kan ta i bruk for å berekne flomvegar.

https://www.kartverket.no/globalassets/geodataarbeid/det-offentlige-kartgrunnlaget/dok_godkjenningskriterier-kommuner.pdf

http://www.kartportal.no/om-oss


Auke bruken av temadata i kommunane

Betre kvaliteten på lokale temadata

Kompetanseheving gjennom fagdagar skal halde fram.

Oppmode kommunane til å melde frå om behov på dette feltet til Kartverket.

Vi ser at mange ruter har blitt lagt inn i datasettet Tur- og friluftsruter dei siste åra. Vi skal ta ein gjennomgang med alle aktørar i 2020 for

å betre datakvaliteten.

Delmål

Delmål (kva)



Ansvar (kven)

Tidsfrist (når)

Årleg revisjon av kommunane sine lister over valgte DOK-data.

34 kommunar har valt ut DOK datasett, her av 24 med dato i 2019 (pr 25. september)

Informasjonsarbeid og praktisk rettleiing

Kommunane/Kartverket Planperioden

Felles løysing for heile fylket for bruk av kartdata i beredskaps-samanheng

Dagens beredskapsplanverk ikkje godt nok tilpassa aktørane sine behov.

Fagdag med fokus på beredskapsdata

Kartverket/PTU 2020

Kommunar som har registrert Tilgjengelighets-data må holde desse oppdatert

Unngå at utdaterte opplysningar gjer datasettet ubrukeleg

Rettleiing/kurs for feltarbeidarar. Oppdatering direkte i SFKB.

Kartverket/kommunane I løpet av planperioden

Kvalitetssikre data i ruter-basen

For lett å få inn umerka og til dels farlege ruter i databasen via «Rett i Kartet»

Strengare krav til dokumentasjon av rutemerking, vedlikehaldsansvar og vanskegrad

Kartverket/kommunane/ fylkeskommunen

I planperioden

Betre fullstendighet i ruter-basen

Relativt tilfeldig kva som finst i basen. Mange kommunar har ingenting der.

Samarbeid med utvalde kommunar om å få komplett oversikt over kommunalt tilrettelagte ruter.


I planperioden

Følge opp marine grunnkart

Midlar løyvde på siste statsbudsjett

Oversikt på kva som er kartlagt og kva som manglar. Plan for framdrift. Skaffe lokale midlar.


Dekning over heile fylket i løpet av 2 planperiodar


6 Kompetanse

Ein viktig suksessfaktor for Noreg digitalt er at deltakande partar har tilstrekkeleg kompetanse til å utnytte potensialet i å vere ein del av samarbeidet. Det er difor behov for påfyll av fagkompetanse med jamne mellomrom. Nasjonal målsetjing Gjennom Noreg digitalt-samarbeide tilby og gjennomføre nødvendige og ønska opplæringstiltak slik at samarbeidspartane på ein mest mogleg effektiv måte kan dra nytte av investeringane våre i ein felles geografiske infrastruktur. Målsetjing i Møre og Romsdal Auka kompetanse om oppdatering og bruk av geodata hos alle Norge Digitalt partane Delmål

Delmål (kva)



Ansvar (kven)

Tidsfrist (når)

Alle kommunar som tek i bruk direkte oppdatering i SFKB skal bli tilbydd eit nettkurs frå NIBIO i oppdatering av AR5.

AR5 er eit datasett som utgjer grunnlaget for arealtilskot i landbruket. Det er difor særs viktig at endringar i basen er korrekt utført. Oppretting av feil gjort i basen tek mykje tid for NIBIO.

Kartverket Molde melder frå til NIBIO når ei ny pulje kommunar har kopla seg på SFKB, og finn ein passande dato for nettkurset.

Kartverket Molde/NIBIO.

Inga frist, ved behov.

Formidle kunnskap om innhald i og bruk av temadatasetta som inngår i DOK

DOK inneheld ei mengde temadata som det kan vere vanskeleg å halde seg oppdatert på for kommunane. Behov for jamn tilførsel av informasjon.

Fagdag/workshop for kommunane Webinar i regi av Kartverket

Kartverket, Plan- og temadatautvalet

Minst eitt arrangement årleg

Auke kvaliteten på datasettet FKB-Ledning

For lite oppdatering av lednings-nettverket frå kraftselskapa.

Informasjonsmøte med kraftselskapa Kartverket, kraftselskapa

I løpet av planperioden

Auke kvaliteten på datasetta FKB-Bygning/Tiltak og Vegnett

Sentrale datasett som er viktige for kommunane. Behov for kurs med jamne mellomrom

Kurs i oppdatering av FKB-Bygning/Tiltak og Vegnett

Kartverket, kommunane

I løpet av planperioden


7 Handlingsplan

Figur 10: Fireårig handlingsplan som viser planlagde samarbeidsprosjekt (Geovekst, planprosjekt etc.).


Handlingsplanen viser tidsavgrensa prosjekt som skal samfinansierast og inneheld ein kostnadskalkyle som kan nyttast ved budsjettering. Ein søkbar versjon av Handlingsplanen finst som eit frittståande rekneark/vedlegg til dette dokumentet.

Documents

Fylkesgeodataplan Møre og Romsdal 2020-2023...Geodataplan for Møre og Romsdal 2020-2023 Side 3 av 28 Fylkesgeodataplan 1 Innleiing Geodataplanen er ein plan for Noreg digitalt-samarbeidet