Fylkesrådmannens forord - Vest-Agder fylkeskommune · Web viewØkonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme

Vest-Agder fylkeskommune 1

FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiplan 2015-2018


Dette hefte er inndelt slik

DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1

DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55

DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 63


DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018

VEST-AGDER – EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 5 Fylkesrådmannens forord 5Sammendrag 6Bakgrunn for økonomiplanen 9Strategisaken 2014 (FT 23/14) 9

HOVEDOVERSIKTER 11 Økonomiplan 2015-2018 11Investeringer 2015-2018 12Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 13

FINANS 19 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 21

Klima: Høye mål – lave utslipp 21Det gode livet: Agder for alle 21Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 25Kommunikasjon: De viktige veivalgene 27Kultur: Opplevelser for livet 28

RAMMEOMRÅDENE 32 Utdanning 32Tannhelsetjenesten 41Regionale tjenester 43Fellesfunksjoner 54

DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55

DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 63


Vest-Agder – en drivkraft for utviklingFylkesrådmannens forordFylkesrådmannen legger med dette frem økonomiplanen for årene 2015-18. Dokumentet skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer i de neste fire årene.

I 2015 er vi halvveis i perioden for Regionplan Agder 2020. Siden planen ble vedtatt har vi sett at målrettet arbeid innenfor prioriterte områder har gitt resultater. Økonomiplanen for den kommende perioden vil legge til rette for en videreføring av dette arbeidet.

Det er gjennom samarbeid vi når de målene vi har satt oss. Det er derfor viktig å gi rom for tiltak som gjør Vest-Agder fylkeskommune til en verdifull samarbeidspartner for lokale, regionale og nasjonale aktører.

Når økonomiplanen for årene 2015-18 nå legges frem til politisk behandling ønsker vi å fremheve følgende: Kommende periode vil for kommunenes

del være preget av kommunestrukturdebatten. I den sammenheng er det svært viktig å ivareta et fortsatt fokus på regionplanens målsettinger.

Budsjettet som legges frem er stramt, med en reduksjon i veksten av de frie inntektene. Det er derfor avgjørende at vi klarer å gjennomføre nødvendig effektivisering og samtidig jobbe kontinuerlig med organisasjonsutvikling.

Vi vil sikre veikapitalen ved å satse på vedlikehold og investering i fylkesveier. Rammene til kollektivtrafikken blir styrket, og samlet øker driftsrammene innenfor samferdsel med 5,5 pst.

Vi fortsetter å ha fokus på god opplæring og satser på økt gjennomføring i videregående opplæring. Selv om tallene for Agder er svært gode, er det fremdeles for mange unge som faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Vår utfordring ligger i å opprettholde satsingen innen utdanning, når de midler vi får blir

redusert fordi det de neste årene blir færre 16-18 åringer i Vest-Agder.

Det legges vekt på å opprettholde det høye antallet læreplasser da dette er avgjørende for at flere skal lykkes med fagutdanningen.

På tross av stramme budsjettrammer har vi funnet rom for ekstra satsing på lærlingordningen, samt prioritert oppfølgingstjenesten i videregående skole med ekstra midler.

Arbeidet med kvalitetsforbedringer i vår interne drift fortsetter. Vi bygger videre på erfaringer fra omorganiseringen av fylkesrådmannens stab og jobber kontinuerlig med å være en attraktiv arbeidsplass som leverer gode tjenester.

Fokus i budsjettarbeidet er å sikre at vi opprettholder et forsvarlig driftsnivå. Det er en utfordrende oppgave å prioritere slik at budsjettet samlet sett ivaretar helheten og sørger for tilstrekkelig ressurser til våre kjerneoppgaver.

Arbeidet med skolebruksplanen for Lister og kristiansandregionen er i sluttfasen og det er nødvendig at det settes av ressurser til å gjennomføre endringer som følge av denne.<

Samferdselsområdet er høyt prioritert også i budsjettet for 2014. Det er fortsatt satsing på drift og vedlikehold av veier. I økonomiplanperioden settes det av betydelige midler til nye investeringer i fylkesveier. Kommende budsjettår er det en målsetting å opprettholde det gode tilbudet innenfor kollektivtrafikken, der sterk prisvekst har medført behov for rammeøkninger.

Arbeidet med å tilby Vest-Agders innbyggere gode tannhelsetjenester prioriteres. Driftsnivået inne tannhelsetjenesten blir videreført. Det arbeides videre med økt effektivitet og kvalitet i behandlingen.

Fylkesrådmannen vil også understreke at satsingene innenfor områder som kultur og folkehelse opprettholdes og det avsettes midler til å følge opp likestillings- og inkluderingsarbeidet.

Kristin Tofte Andresenfylkesrådmann



04. november 2014



SammendragFylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2014-2017 (FT 73/13), strategisaken 2014 (FT 23/14) og statsbudsjettet for 2015.

I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Videreføring av arbeidet med Regionplan

Agder 2020. Videreføring av arbeidet med

effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for 2012. Det er foretatt konkrete reduksjoner i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 0,3 mill. kr i 2012, 8,1 mill. kr i 2013, 11,9 mill. kr i 2014 og 13,7 mill. kr i 2015.

Budsjettet er meget stramt, og veksten i frie inntekter er fra 2014 til 2015 redusert fra 23,3 mill. kr til knappe 9,7 mill. kr. For å dekke reelle kostnader, er budsjettet gjort opp med et underskudd på ca. 2,4 mill. kr. Dette medfører behov for innsparing på driften også i 2015. Den restriktive holdningen til erstatning av vakante stillinger i sentraladministrasjonen videreføres, og sykepengerefusjoner vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene.

Det er fortsatt sterk fokus på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Dette ses i sammenheng med hele samferdselsfeltet, og driftsrammen til samferdsel er totalt sett styrket med hele 5,5 pst., dvs. betydelig mer enn statsbudsjettets deflator.

Investeringsbudsjettet for fylkesveiinvesteringer er økt i 2015. I tillegg vil investeringsnivået øke vesentlig i perioden 2016-2018, siden fylkeskommunen da vil være ferdig med sitt bidrag til Samferdselspakke fase 1 kristiansandsregionen.

Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. Antall elever i videregående opplæring i Vest-Agder er redusert inneværende skoleår, og budsjettet til de videregående skolene er redusert i henhold til reduksjon i klassetall.

Det legges vekt på å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden.

Det fokuseres på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Det etableres en funksjon for videreutvikling av HMS-system, internkontroll og kvalitetsutvikling, som skal bygge videre på erfaringene fra omorganisering av fylkesrådmannens stab og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet.

De økonomiske rammene til regional utvikling økes med 1 mill. kr til 14,5 mill. kr, slik at handlingsrommet utvides noe.

Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt med deflator, og i tillegg er det lagt inn en økning i forhold til sterk prisvekst på skoleskyss/drosjeavtaler. Dette vil kunne bidra til å opprettholde god aktivitet.

Videreføring av driftsnivået i tannhelsetjenesten.

Videreføring av et høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Statsbudsjettets økning til oppfylling av tunnelforskrift på fylkesvei er hensyntatt i investeringsbudsjettet.

Innenfor investeringer i skolebygg prioriteres vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse og planlegging av tiltak innenfor skolebruksplanene.

Det pågående arbeidet med utarbeidelse av skolebruksplan for kristiansandsregionen og for Lister videreføres. Det videre arbeidet baseres på de politiske føringene som gis ved behandling av saken i desember 2014 samt våren 2015.

Store deler av det fylkeskommunale budsjettet skal finansiere lønn til egne ansatte. Alle områder er styrket for å dekke reelle lønnskostnader for ansatte. I 2015 er det et mellomoppgjør for lønn, og det forventes noe lavere lønnsvekst neste år enn det som var tilfelle for 2014. I budsjettet for 2015 er det forutsatt en årslønnsvekst i henhold til statsbudsjettet, på 3,3 pst.

Økningen i fylkeskommunens lånegjeld bremses ved å øke andelen driftsfinansiering av investeringer i økonomiplanperioden.



Dette er nødvendig for å kunne opprettholde det høye investeringsnivået i fylkeskommunen. Økende gjeld fører til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med at kostnadene både til renter og avdrag øker hvert år. Dette bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået.

Fylkesrådmannen har ønsket å videreføre prinsippet om at låneopptak skal være på samme nivå som, eller lavere enn budsjetterte avdrag. Dette er gjennomført i økonomiplanperioden, selv om låneopptaket i 2015 isolert sett overstiger budsjetterte avdrag. Fylkesrådmannen ønsker å legge vekt på tiltak som kan redusere gjelden i løpet av økonomiplanperioden, slik at fylkeskommunen kan beholde en robust økonomi og et reelt handlingsrom ved fremtidige renteøkninger.

Driftsrammen for 2015 er stram, og gir ikke rom for økninger i budsjettrammer. Behovet for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder er derfor ytterligere forsterket. Driftsbudsjettet for 2015 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2014:

Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 18,7 mill. kr. Lønns- og prisvekst på fjorårets ramme

utgjør 33,7 mill. kr (3 pst.). Pensjoner er redusert med 2,5 mill. kr på grunn av lavere sats i Statens pensjonskasse (SPK). Fordelte felleskostnader er økt med 1,6 mill. kr, vesentlig på grunn av økte husleiekostnader.

Rammen til de videregående skolene er redusert på grunn av lavere antall klasser i skoleåret 2014-15. Totalt er utdanningsbudsjettet redusert med 13,5 mill. kr, som tilsvarer 9 klasser.

Rammen er økt med 1,9 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Totalt sett har vi nå blitt kompensert med helårsvirkning av denne endringen, dvs. 6,6 mill. kr.

Rammen til fagskole er økt til nivået i statsbudsjettet. Økning på totalrammen utgjør 1,9 mill. kr. Deler av denne økningen ble dekket allerede i budsjettet for 2014, så økning i fagskolerammen fra 2014-15 er 1,1 mill. kr.

Det er foretatt trekk i rammen på 0,3 mill. kr som følge av flere elever i friskoler.

Rammen er justert for fylkestingets budsjettvedtak i 2014-budsjettet, som bare hadde virkning i budsjettåret. Totalrammen er trukket med 3 mill. kr, og gjelder 0,5 mill. kr til undervisning innenfor barnevern, 1 mill. kr til kjøp og salg av elevplasser samt underdekning på lærlingbudsjettet på 0,5 mill. kr

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i 2015.

Gjennom tiltak innenfor prosjektet EnergiKlima2020, har fylkeskommunens energikostnader blitt redusert. Det er overført 1 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av dette prosjektet, slik at energieffektiviseringen kan forsterkes.

For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2015 vil dette utgjøre 7,6 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i 2014.

Regionale tjenester Total rammestyrking er på 28,7 mill. kr.

Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) på fjorårets ramme er 19,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 0,2 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 1,2 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres.

Totalrammen er styrket med 9,3 mill. kr som er økningen i forhold til NTP.

Rammen på 4,2 mill. kr til tilpasning til ny tunnelforskrift er i sin helhet overført til fylkesveiinvesteringer.

Rammen er i tillegg justert med 1 mill. kr for å dekke prisvekst utover dette.

Innenfor den totale rammen er følgende justert:

o Rammen er justert med 0,5 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden.

o Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert med 1 mill. kr.



o Budsjettet til fylkesveiferjer, skoleskyss, TT-transport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst. Dette utgjør 14,5 mill. kr.

o I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 3,5 mill. kr som er helårs-virkningen av ruteforbedringer i Lister og 6 mill. kr ifm. økte kostnader til skoleskyss.

o Budsjettet til TT-transport er økt med ytterligere 2,2 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen.

o Ferjetilskuddet er økt med 3,3 mill. kr for å dekke økningen i nye avtaler.

o For å holde budsjettet innenfor rammen, er deler av ovennevnte økninger dekket ved å redusere fylkesveibudsjettet med 2,8 mill. kr.

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,5 mill. kr i 2015.

Regionalutvikling: Rammen er økt med 1 mill. kr i forhold til 2014.

Tannhelsetjenesten Total styrking er på 5,2 mill. kr i forhold til

2014. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,7 mill. kr (3 pst.), er rammen økt med 0,4 mill. kr for å dekke økte pensjoner. Felleskostnader, renter og avdrag er økt med 1,2 mill. kr.

Ut over dette har det vært nødvendig å styrke rammen med 1 mill. kr fordi lønnsandelen av budsjettet er vesentlig større enn det som legges til grunn i den kommunale deflatoren.

Tannhelsetjenesten er også pålagt videreføring av effektiviseringskravet på 0,5 pst., som utgjør 0,4 mill. kr i 2015.

Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 11,5 mill. kr i forhold

til 2014. Lønns- og prisvekst (3 pst.) på 2014-rammen utgjør 3,9 mill. kr og pensjonsøkning (KLP) 0,2 mill. kr. I tillegg er det tatt høyde for en sentral avsetning til økte pensjoner på til sammen 8,4 mill. kr. Renter, avdrag og husleie er redusert med 0,8 mill. kr.

Lærlingbudsjettet er økt med 0,75 mill. kr, noe som tilsvarer dekning av ytterligere fem lærlinger i fylkeskommunen.

Det er overført 1 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av rammen til prosjektet EnergiKlima 2020.

For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,5 mill. kr i sentraladministrasjonen i 2015. Dette gjøres ved fortsatt å holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær.

Totalrammen til fylkesrådmannens stab er gitt et effektiviseringskutt på 1,9 mill. kr. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på 6,9 mill. kr i 2015-budsjettet.

Politisk område Politisk område er økt med 1 mill. kr i

2015. Deflator utgjør 0,5 mill. kr. I tillegg er valgbudsjettet er i henhold til

vanlig praksis økt med 0,6 mill. kr Fylkesrevisjonen og kontrollutvalget har

en netto reduksjon på 0,07 mill. kr, i henhold til vedtak i kontrollutvalget.

Investeringer Byggeprosjektet ved Mandal

videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan. Beløpet som budsjetteres i 2015 er overført ramme fra 2014 (vedtatt i FT i okt. 2014).

Budsjettet til miljø- og klimatiltak i skolebygg videreføres i perioden, slik at planene for fremdrift i prosjektet kan opprettholdes. Økning av ramme i 2015 er i henhold til forsinket fremdrift i prosjekter i forhold til 2014-budsjettet.

Det er lagt inn et forslag til ramme for oppstart av prosjektene i forbindelse med skolebruksplan for kristiansandsregionen fra og med 2015. Totalt sett er det nå lagt inn en ramme på 250 mill. kr.

Investeringer i fylkesvei er redusert med 74,2 mill. kr. Dette har sammenheng med at bompengefinansierte investeringer reduseres tilsvarende.

Øvrige fylkesveiinvesteringer øker noe i forhold til 2014. I årene 2016-18 økes nivået på øvrige veiinvesteringer kraftig, da bidraget til Samferdselspakke fase 1 kristiansandsregionen er dekket.



Bakgrunn for økonomiplanenVest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling

Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier:Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse.Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet.Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater.

Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen.

Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden 2015-2018, samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget.

Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for 2015. Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget.

Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i 2015. Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker.

Organisering av arbeidet med økonomiplanenØkonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018.

ForutsetningerDet har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer, er det også i 2015 nødvendig å videreføre prinsippet om at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær.

Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er redusert i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført.

I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett.

Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd samt overføringer fra driftsregnskapet

Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning.

Løpende momskompensasjon på budsjetterte investeringer regnskapsføres fra 2014 i investeringsregnskapet, og skal brukes til å finansiere investeringer.

Strategisaken 2014 (FT 23/14)

I strategisaken ble det gjort følgende vedtak:

"1. Strategisaken er retningsgivende for arbeidet med årsbudsjett 2015 og for økonomiplanperioden 2015-2018. Strategien for kommende budsjettperiode innebærer følgende hovedprioriteringer:

1 a. Vest-Agder fylkeskommune følger opp vedtatte mål i Regionalplan Agder 2020 og følger opp hovedsatsingene innenfor



utdanning, kommunikasjon (vei, kollektiv, sykkel- og gangsti) og klima.

1 b. På fylkeskommunens øvrige områder må aktiviteten opprettholdes så langt det er mulig.

2. Innenfor økonomiske prioriteringer er følgende vektlagt:

2 a. Det utarbeides forslag til innsparing i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering.

2 b. Det budsjetteres med netto driftsresultat på ca. 4,5 pst. i hele økonomiplanperioden.

2 c. Fylkeskommunens gjeldsgrad bør holdes konstant og på sikt reduseres

3. -Styrke ramme til regional utvikling og ramme til oppfølging av samarbeidsavtaler i kommunene.-Videregående skole skal igangsette egenvurdering i løpet av 2015.-Legge til rette for bedre kontakt mellom skole og næringsliv for å lette overgangen for lærlinger.

-Øke fokus på HMS-opplæring i videregående skole.-Legge til rette for at undervisningsevaluering skal resultere i konkrete forslag til endring og forbedring.-Fremme tiltak som fører til økt gjennomføring i gymnastikkfaget.-Vurdere styrket språkundervisning.-Vurdere realfagstudiet som tilbud ved flere skoler.- For å sikre en langsiktig og bærekraftig næringsstruktur, skal fylkeskommunen legge til rette for grønn næringsutvikling.

4. Fylkestinget ønsker et spesielt fokus på at lærekandidater får relevant utplassering i arbeidslivet. Fylkestinget vil oppfylle samfunnskontrakten på 1000 nye lærekontrakter hvert år - tilsvarende 20 % økning fra 2015.

5. Fylkestinget ber om at resultatene av det igangsatte kartleggingsprosjektet av renhold og miljøteam i VGS legges fram for fylkestinget i forbindelse med budsjettbehandlingen.

6. Det må arbeides aktivt for at Kristiansand blir utpekt som storby.



Hovedoversikter


2014 *) 2015 2016 2017 2018Mill. krFelles inntekter

Frie inntekter -2 047,4 -2 135,9 -2 139,8 -2 143,7 -2 147,6Konsesjonskraft -25,0 -25,0 -25,0 -25,0 -25,0Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -10,5 -9,4 -10,9 -12,4 -13,8

Sum fellesinntekter -2 082,9 -2 170,3 -2 175,7 -2 181,1 -2 186,4

UtgifterFolkevalgte, styrings- og kontrollorgan 18,7 19,6 19,1 19,6 19,1Utdanning 1 122,5 1 141,2 1 143,9 1 145,5 1 147,5Tannhelse 90,0 95,2 95,3 96,3 96,6

Regionale tjenester **) 649,0 677,8 678,8 679,3 679,2

Stabsenheter og fellestjenester 129,1 140,7 143,2 143,0 143,0

Sum driftsutgifter 2 009,3 2 074,5 2 080,2 2 083,8 2 085,4

Fordelte kapitalkostnader -104,1 -100,9 -104,9 -108,0 -110,1

Brutto driftsresultat -177,6 -196,7 -200,4 -205,2 -211,1

Finansutgifter/-inntekter 90,3 86,7 90,9 94,0 96,1

Netto driftsresultat -87,4 -110,0 -109,6 -111,3 -115,0

Driftsresultat i pst. av frie inntekter 4,27 5,15 5,12 5,19 5,36

Overføres til investeringsbudsjettet 87,4 110,0 100,0 100,0 100,0

Avsetning disp. fond 0 0 9,6 11,3 15,0

(Innsparingskrav ifm. effektivisering) 11,9 13,7(Disponert av fylkestinget (FT-73/12, FT-73/13) 13,2 14,1 15,6 14,4 13,2

*) Opprinnelig budsjett 2014**) Korrigert for tilleggsproposisjon på 12,9 mill. kr som er overført til investeringer



Investeringer 2015-20182014 1) 2015 2016 2017 2018

Renteforutsetning 3,2 2,8 2,9 3,0 3,0

Mill. kr

UtdanningMiljø- og klimatiltak i skolebygg 3,0 20,0 10,0 10,0 10,0Mandal videregående skole – prosjekt 80,1 18,0Skolebruksplanen 50,0 60,0 70,0 70,0Øvrige skoleprosjekter overført fra 2013 0,6

Sum utdanning 83,7 88,0 70,0 80,0 80,0

TannhelseNye tannklinikker 3,0 2,0 7,0 2,0 1,0

Sum tannhelse 3,0 2,0 7,0 2,0 1,0

RegionalListerpakken 2) 19,0 52,0 56,0 50,0Samferdselspakke I kristiansandsregionen 2) 184,0 65,0 10,0 10,0Fv 45 i Sirdal 1,5 4,0 16,0Øvrige veiinvesteringer 106,6 98,2 132,0 125,0 125,0(inkl. overført fra 2013)Sum regional 311,1 219,2 214,0 185,0 125,0

Sum fylkeskommunen 397,8 309,2 291,0 267,0 206,0

Finansiering:Mva.komp. 64,0 51,0 48,0 44,0 35,0Bompenger mv. 3) 146,8 72,0 82,0 60,0 10,0Driftsmidler 87,3 110,0 100,0 100,0 100,0Lån i lånefondet 99,7 76,2 61,0 63,0 61,0

Sum finansiering 397,8 309,2 291,0 267,0 206,0Avdrag 62,6 63,7 66,2 68,0 70,4

Total gjeld 4) 1 305,9 1 318,5 1 313,3 1 308,2 1 298,9

1) Budsjett 2014 er justert i forhold til prognose/finansiering per oktober 20142) Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2015-kroner, herunder også fylkeskommunens andel3) Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere4) Oppdatert iht. regnskap 2013



Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015Budsjettet skal løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for framtiden. Budsjettet har en tydelig profil og legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser. De viktigste velferdsområdene styrkes, og offentlig sektor gjøres mer effektiv.

Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år og neste år. Aktiviteten i norsk økonomi trekkes ned av svak utvikling i etterspørselen fra husholdninger og oljevirksomheten. Veksten i sysselsettingen holder seg imidlertid godt oppe, og ledigheten ventes å holde seg lav.

Den offentlige pengebruken skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringens foreslår å øke bruken av oljepenger med 17 mrd. kr i 2015, til 164 mrd. kr. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker bruken av oljepenger med ½ prosentenhet. Det er om lag samme økning som Regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen fra i fjor høst. Bruken av oljepenger svarer til 3,0 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, opp fra 2,8 pst. i 2014.

Regjeringen innfører en reform for avbyråkratisering og effektivisering i 2015 som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil frigjøre ressurser til prioriterte formål.

Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på knapt 8,3 mrd. kr påløpt og 6,9 mrd. kr bokført. Formuesskatten trappes videre ned, og brede grupper får lettelser i inntektsskatten. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon. Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt går ned. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Regjeringen fullfører også utfasingen av skatteklasse 2.

Det gir bedre arbeidsinsentiver og bidrar til integrering og økt likestilling.

Regjeringen foreslår i tillegg omlegging og kutt i mange avgifter. Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet. Som en forenkling heves omsetningsgrensen for å betale merverdiavgift.

Bilavgiftene blir lavere, færre og enklere. Avgiften for å omregistrere kjøretøy, vektårsavgiften for tyngre kjøretøy og engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres. Årsavgiften fjernes for campingvogner. Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av bilavgiftene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015.

Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 er:Budsjettet skal løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden. Regjeringen prioriterer samferdsel, politi og sikkerhet, helse, kunnskap og eldreomsorg.

Landet bygges ved et kraftig løft for samferdsel

Helseområdet styrkes betydelig Satsingen på Norge som

kunnskapsnasjon fortsetter Hverdagen trygges og beredskapen

styrkes ved økte midler til justissektoren

Kommunene gis mulighet til å tilby flere og bedre tjenester

Forsterker klimaforliket Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Kommunesektorens inntekter i 2014 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2014, anslo en reduksjon i kommunesektorens skatteinntekter i 2014 på 1,2 mrd. kr. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kr lavere enn det som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett.



Nedjusteringene må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi og litt lavere anslått lønnsvekst. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 (deflatoren) er uendret i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2014 (3 pst.). Kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen anslås å bli 0,5 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2014, jf. beregninger foretatt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU).

Kommunesektorens inntekter i 2015Regjeringens budsjettforslag for 2015 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kr, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kr frie inntekter (tilsvarende 1,4 pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Veksten er 1,2 mrd. kr høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2015. Realveksten i frie inntekter anslås til 5,3 mrd. kr. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kr til kommunene og 500 mill. kr til fylkeskommunene.

Av veksten i frie inntekter er 200 mill. kr begrunnet med fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kr i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015. Videre er 125 mill. kr kompensasjon til fylkeskommuner som taper på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel. Vekst i frie inntekter utover dette blir da 175 mill. kr, og må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I tillegg ligger det inne en vekst på 272 mill. kr til oppfylling av ny tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei.

Rentekompensasjonsordningene styrkes. Under rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås en investeringsramme på ytterligere 3 mrd. kr i 2015. Rentekompensasjonsordningen for

transporttiltak i fylkene videreføres også i 2015 og økes med 50 pst. til 3 mrd. kr.

Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Dette utgjør om lag 53,3 pst. av frie inntekter i 2015. Den fylkeskommunale skattøre reduseres for første gang på mange år med 0,05 prosentpoeng til 2,6 pst.

Økte pensjonspremier og økte pensjonskostnader i 2015Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene, har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er høy lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012. Dette økte sparekravet med om lag 12 pst. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene økte nivået på løpende premier fra 2014. Finanstilsynet stilte samtidig krav om oppkapitalisering av pensjonsavkastningene oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Dette fører til økte premier så lenge oppkapitaliseringen foregår.

Veksten i pensjonskostnadene de siste årene har vært jevn, og har sammenheng med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet siden 2008 årlig har strammet inn på forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene. Pensjonspremien vil ligge på et høyere nivå enn pensjonskostnadene også i 2015. Siden beregningsforutsetningene for pensjon strammes ytterligere til også i 2015, vil dette føre til økte pensjonskostnader sammenliknet med 2014. Kommunesektorens vekst i pensjonskostnader vil i 2015 være ca. 0,5 mrd. kr høyere enn det som dekkes av den kommunale deflatoren.Lønnsveksten for 2015 er anslått til 3,3 pst. og prisveksten på varer til 2,4 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3 pst.



Vekst VektLønnsvekst 3,3 pst. 2/3Varepriser 2,4 pst. 1/3Deflator 3,0 pst. 1

Budsjettering av inntekter, Vest-Agder fylkeskommuneFylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen legges befolkningstall per 1. juli 2014 til grunn. Skatteutjevningen blir gjort fortløpende gjennom budsjettåret, etter hvert som skatteinntektene er kjent. I skatteutjevningen benyttes innbyggertall per 1. januar 2015. Endelig skatteutjevning og endelig rammetilskudd, er ikke klart før i februar 2016.

Fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på nivået i statsbudsjettet. I økonomiplanperioden er det ikke lagt inn noen forutsetning om realvekst for fylkeskommunene.

Endring i inntektssystemet for fylkeskommuneneDet skjer flere endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene fra og med 2015. Det gamle inntektssystemet var basert på analyser og datamateriale som dels var fra tidlig på 1990-tallet. Dette førte til at det hadde oppstått ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke var grunngitt i objektive, strukturelle kostnadsforskjeller. Departementet har derfor gjort nye analyser på oppdaterte tall, og utformet nye kostnadsnøkler for alle sektorer som inngår i inntektssystemet for fylkeskommunene. Den nye kostnadsnøkkelen omfatter innlemming av relativt store midler fra

forvaltningsreformen, som tidligere hadde en særskilt fordeling.

Vest-Agder fylkeskommune vil for 2015 ikke bli vesentlig berørt av denne endringen, og vil på rammenivå komme ut omtrent i null.

Et flertall i forvaltningskomiteen har bedt regjeringen vurdere en fergeavløsningsordning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil se fergeavløsning og ny delkostnadsnøkkel for båt og ferge i sammenheng. Det vil derfor bli gjort en ytterligere kvalitetssikring av det innsamlede datamaterialet. Departementet vil gjennomgå hele delkostnadsnøkkelen for lokale ruter, og resultatet er planlagt presentert i Kommuneproposisjonen 2016.

KonsesjonskraftinntekterFylkeskommunen har rettigheter til å ta ut konsesjonskraft for salg i kraftmarkedet fra ulike vassdrag i Vest-Agder, og dette volumet er fordelt på kommunene Kvinesdal, Sirdal og Åseral.

Fylkeskommunen gikk fra 1. juli 2014 inn som deltaker i Konsesjonskraft IKS (KIKS), og dette selskapet ivaretar alle fylkets rettigheter og verdier knyttet til konsesjonskraft. Aust-Agder fylkeskommune og de øvrige 20 kommunene med konsesjonskraft på Agder inngår også i selskapet.

Avtale om levering av konsesjonskraft fra Sirdal kommune og fylkeskommunen til Eramet Norway AS i Kvinesdal ble iverksatt fra 1. juli 2014, og denne vil løpe frem til 1. juli 2024. Dette kraftvolumet håndteres direkte mellom partene, men fra 1. juli 2024 vil også dette volumet inngå i KIKS.

Prisene i dagens kraftmarked viser en synkende tendens i de kommende årene, samtidig som kjøpspris og overføringskostnadene er stigende. Kraft- og nettselskapene er inne i en tung oppgradering av dammer og linjer, og dette vil påvirke hva fylkeskommunen sitter igjen med av nettoinntekter.



For å sikre seg mot usikkerhet i energimarked, justering/etterberegning av tildelte volumer, og selvkostberegninger anbefaler fylkesrådmannen at det etableres et ubundet driftsfond i 2015 (konsesjonskraftfond). Endring i volumer vil kunne skje med etteroppgjør flere år tilbake i tid, og prosessene knyttet til endelig vedtak går over flere år og rettsinstanser. Vedtaket fra NVE knyttet til Sira-Kvina i 2003, er påanket og man avventer ennå hva NVE vil innstille overfor OED.

Fylkesrådmannen anbefaler, ut fra størrelser på fylkeskommunens tildelte volumer, at konsesjonskraftfondet bør være på 30 mill. kr.

Fylkesrådmannen anbefaler at budsjettert nettoinntekt på 25 mill. kr for 2015 "fryses" for resten av planperioden, og at all inntekt utover dette avsettes til konsesjonskraftfondet. For 2015 vil man kunne klare å avsette 4-5 mill. kr. Avsetningen i årene fremover vil mest sannsynlig avta ut fra dagens markedssituasjon. Fylkesrådmannen vil rapportere løpende på utviklingen av disse inntektene, og vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas i forbindelse med årsavslutningen.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og transporttiltak I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kr over en åtteårsperiode. For 2015 foreslår regjeringen en investeringsramme på 2 mrd. kr. Vest-Agder fylkeskommune har allerede benyttet seg av total investeringsramme ifm. byggeprosjektene på Kvadraturen og Tangen videregående skole. Det er ikke åpnet for å søke om nye låneopptak.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å øke låne- og investeringsrammen for transporttiltak fra 2 til 3 mrd. kr. Lånerammen for Vest-Agder øker som følge av dette fra 69 til 122 mill. kr i 2015. Fordelingen av de nye

investeringsmidlene er basert på 50/50 fordeling mellom folketall og veilengde.

Fylkesrådmannen anbefaler at tildelt investeringsramme benyttes fullt ut i planperioden. Rentekompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Etter utløp av avdragsfri periode blir beregningsgrunnlaget redusert etterskuddsvis med 1/15 hvert år.

Ut fra nasjonale anbefalinger, har man valgt å budsjettere med en rente på 1,5 pst. i 2015 og for resten av planperioden. Samlet for de to ordningene er det for 2015 budsjettert med om lag 9 mill. kr i rentekompensasjon. Det må påpekes at løpende låneopptak medfører økte utgifter til avdrag, og at fylkets låneprofil tilsier at renteutgiftene vil ligge en del over hva som blir kompensert gjennom denne ordningen.

Utvikling i frie inntekter fra 2014 til 2015Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 pst. i 2015, i forhold til anslag på regnskap 2014. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,1 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 3,0 pst. Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke anslåtte merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen samt til økte lønns- og pensjonskostnader.

Finansielle indikatorerVest-Agder fylkeskommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på 5,5 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 6 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen hadde økt fra 2012, til 7318 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 8142 kr per innbygger. Lånegjelden i landets fylkeskommuner har økt betydelig de siste årene.



Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen:

Tall i mill. kr 2015 2014Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning

1 126,2 1 069,2

Skjønnstilskudd 8,6 9,1Rammetilskudd 1 134,8 1 078,3Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning

1 001,1 969,1

Sum frie inntekter 2 135,9 2 047,4

Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2014 er ikke nedjustert som følge av skattesvikt i kommunesektoren. Det er fortsatt stor usikkerhet om dette vil medføre vesentlig lavere inntekter for Vest-Agder i 2014. Dette kan ikke slås fast med sikkerhet før i februar 2015, da siste utgiftsutjevning på rammetilskuddet bokføres. Det er opprinnelig budsjett for 2014 som gjengis over, imidlertid er det foretatt en justering av fordelingen på skatt og rammetilskudd, som følge av endringene i gjort i revidert nasjonalbudsjett på grunn av generell skattesvikt.

Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 88,5 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for 2014. Av dette utgjør lønns- og prisvekst 61,4 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3 pst.

Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på 9,7 mill. kr til dekning av demografikostnader, nye oppgaver og økte pensjonskostnader. Tilsvarende tall for 2014 var 23,3 mill. kr. Tilskudd med særskilt fordelingInnenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Etter at inntektssystemet nå er lagt om, har langt færre områder særskilt fordeling. Det som gjenstår i budsjettet for 2015, er opprusting og fornying av fylkesveinettet (NTP-midlene), kompensasjon i forhold til

forskrift om tunnelsikkerhet og fagskole. Det gjøres også en omfordeling mellom fylkene i forhold til hvor mange elever som går i private og statlige skoler.

FagskoleneAnsvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra 2010. Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i 2015 20,3 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen til fagskoler reelt sett er økt med 2,4 mill. kr i forhold til 2014.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skolerPrivate skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene korrigert for endringen i tallet på elever i private og statlige skoler på landsbasis. Deretter blir midlene omfordelt mellom fylkeskommunene etter antall elever i statlige og private skoler.

Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2015 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 6,9 mill. kr som følge av dette. Dette er en endring (budsjettreduksjon) på 0,5 mill. i forhold til budsjettet for 2014.

Rett til påbygging etter oppnådd fagbrevI Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Ordningen ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Fylkeskommunene ble kompensert for høsteffekten 2014 gjennom en økning i rammetilskuddet. I 2015 slår denne ordningen inn med helårsvirkning, og har medført at rammetilskuddet til Vest-Agder



fylkeskommune er økt med ytterligere 1,9 mill. kr til dette formålet.

Kompensasjon for forskrift om tunnelsikkerhetFylkeskommunene påføres merutgifter når forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse veitunneler for fylkesvei iverksettes. Oppfylling av kravene i forskriften skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen utgangen av 2019. I 2015 foreslås fylkeskommunene kompensert med 272 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune vil få 4,2 mill. kr av disse midlene.

Fornying og opprusting av fylkesveieneI Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2015 er det satt av ca. 1 mrd. kr til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på fylkesveinettet fra Statens vegvesen. Vest-Agder fylkeskommunes forholdsmessige andel av NTP-midlene er 46,3 mill. kr, hvorav ca. 13 mill. kr ble overført til investeringsbudsjettet fra 2014. Økningen i forhold til 2014 er på 9,3 mill. kr.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdeneRegjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gående. Det er inngått en ny fireåring avtale om belønningsmidler for kristiansandsregionen som gjelder for 2013-2016. I 2015 er det satt av 80 mill. kr i belønningsmidler til kristiansandsregionen.

Tabellarisk oppsummeringTall i mill. krFrie inntekter 2014 2 047,4Lønns- og prisvekst 61,4Økt studenttall fagskole 2,3Friskoler -0,3Rett til påbygging etter fagbrev 1,9Ny tynnelsikkerhetsforskrift 4,2Nye midler til opprusting av fylkesveier 9,3Rest dekning av økte demografikostnader mm 9,7Ramme 2015 2 135,9

Økonomiplanen er fremlagt i 2015-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. 410 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av investeringer. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år.

Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 Fylkeskommunene prioriterer bruken av disse midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer i samråd med regionale partnerskap. Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv, eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Fylkeskommunene oppfordres til å prioritere kvinner, unge og innvandrere, og til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak.

For 2015 får Vest-Agder fylkeskommune en ramme på 26,88 mill. kr (27,36 mill. kr i 2014) til regional utvikling på kapittel 551, post 60.



FinansFylkeskommunens interne lån vil i tidsrommet 2014 til 2015 øke med rundt1 pst., fra 1306 mill. kr til 1318 mill. kr.

Innen samferdsel belaster investeringer i Listerpakken, Samferdselspakke 1 i kristiansandsregionen, Fv 45 i Sirdal og øvrige veiinvesteringer regnskapet i 2015. Innen utdanning er innfasing av prosjektet

Skolebruksplan samt restfinansiering av nybygg Mandal videregående skole, som utgjør de største lånefinansierte investeringene. I tillegg videreføres prosjektet Miljø- og klimatiltak i skolebygg. Tannhelse investerer i opprusting av tannhelseutstyr, spesielt i forbindelse med ny husleieavtale i Flekkefjord. Låneopptaket vil i 2015 utgjøre samlet 76,2 mill. kr.

Årstall 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 20180

200400600800

1,0001,2001,400 1,282 1,294 1,314 1,306 1,306 1,319 1,313 1,308 1,300

106 106 106 113 104 101 105 108 109

Innlån, renter og avdrag, mill. kr

Langsiktig gjeldRenter og avdrag

Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden 2010-18. Det er forutsatt et rentenivå på 2,8 pst. i 2015 og i etterfølgende år en svak økning til 2,9 pst.. Budsjettert rente ligger noe over nåværende markedsrente for offentlige virksomheter. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til eldre fastrenteavtaler. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå, øke fra 101 mill. kr i 2015 til 109 mill. kr i 2018.

Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet ut fra historiske regnskapstall.

Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil, og det legges opp til at dette videreføres i økonomiplanperioden.

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 20180

10

20

30

40

50

60 57 5753 53 51 51 51 50

Gjeldsgrad i pst

Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld ekskl. formidlingslån, utgjør i begynnelsen av økonomiplanperioden 1306 mill. kr. Andelen lån som er bundet opp i fastrenteavtale er på 62 pst. og er bundet opp i snitt på i underkant av fem år. Sammensetningen av gjeldsporteføljen er innenfor rammen som er definert i fylkeskommunens finansreglement. Rentenivået har i hele 2014 vært noe synkende, og finansmarkedet forventer samme eller lavere rentenivå fremover (kort sikt).



Likviditetsutvikling

Dec-08 Jul-09 Jan-10 Jul-10 Jan-11 Jul-11 Jan-12 Jul-12 Jan-13 Jul-13 Jan-14 Jul-140.0

100.0200.0300.0400.0500.0600.0700.0

Likviditetsutvikling 2009 - 2014Beholdning bank + Pareto + kapitalkonto

BankSum Likviditet

mill

.kr

Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer.

Likviditeten i 2014 har vært tilfredsstillende. Frem til årsskiftet vil likviditeten reduseres betydelig og i slutten av januar vil foliokonto være på det laveste. Dette kommer også frem av grafen som viser likviditeten tilbake til begynnelsen av 2009.

Konsernkontoen ligger i utgangen av september 2014 på 417,7 mill. kr. Av dette skal 150 mill. kr overføres til egen kapitalkonto, for å tilfredsstille kravet i finansreglementet. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 2,46 pst. Bankskiftet i 2014 har gitt fylkeskommunen bedre rentevilkår og konkurransedyktige betingelser. Dette får full effekt fra 2015, da bankskiftet skjedde i mars 2014.

Beholdningen av finansielle omløpsmidler er plassert hos fylkeskommunens finansforvalter Pareto, og ligger på om lag 69 mill. kr. Den består av obligasjoner i norske banker, i pengemarkedsfond og i verdipapirer i større norske solide selskap. Den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har de siste tolv måneder gitt en renteavkastning på 3,9 pst.

Fylkeskommunen har i tillegg plasseringer i ytterligere et av pengemarkedsfondene til Pareto. Dette fondet genererte lavere

finansinntekter enn hva SR-bank kunne gi av renteinntekter i 2014. I midten av mai innløste derfor fylkeskommunen sin plassering i Pareto Likviditet. Det medførte at 157,6 mill. kr har blitt overført til hovedbankkonto i SR-bank.



Utviklingstrekk i Vest-Agder

I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.

Klima: Høye mål – lave utslippKlimagassutslippene avtar noe regionalt…Klimagassutslippene i Norge gikk i 2013 opp med 0,1 mill. tonn fra året før. Olje- og gassutvinning var den største kilden til utslipp av klimagasser, mens fyringsutslippene gikk ned med om lag 2 pst. fra 2012-13, noe som kan skyldes høyere temperaturer enn vanlig, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det sluppet ut 52,8 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i 2013. Det tilsvarer en økning på 0,2 pst. fra året før. Fra 1990-2013 har utslippene økt med 4,8 pst.

I september var det for første gang på flere år at Statistisk sentralbyrå igjen publiserte fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser til luft. De nyeste tallene gjelder 2012. I Vest-Agder har det vært en økning i klimagassutslippene mellom 2009 og 2011 på 70.000 tonn. Fra 2011-12 viser de samme tallene en nedgang på 78.000 tonn – noe som gir en nedgang totalt i perioden 2009-2012 på 8.000 tonn.

… men det brukes omtrent like mye energiDet totale energiforbruket i Norge i 2013 holdt seg på omtrent samme nivå som i 2012. Om lag halvparten av all energiforbruk i Norge er strøm, når råstoff- og energiproduserende næring ikke regnes med.

Innenfor industri og transport har energiforbruket ifølge foreløpige tall fra SSB økt med 1 pst. fra 2012-13.

Forbruket av strøm har holdt seg stabilt, mens bruken av kull og naturgass steg. Innenfor innenlands forbruk inkludert råstoff, har transportsektoren økt med 0,5 pst. I andre forbruksgrupper falt energibruken med 0,8 pst., noe som skyldes nedgang i bruken av oljeprodukter og biomasse. Dette kan ses i sammenheng med varmere temperatur enn vanlig i landet.

Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i 2013, samtidig som forbruket av diesel fortsatte å vokse. Viktige midler for å øke fornybarandelen er bl.a. biodrivstoff som i 2013 gikk ned med 7 pst. sammenlignet med 2012, mens salget av el-biler mer enn fordoblet seg i samme periode. Det totale energiforbruket i Norge endte i 2013 på 217 Twh.

Det gode livet: Agder for alleBefolkningen i Vest-Agder vokser noe raskere enn i landet forøvrigVed inngangen til 2014 var Vest-Agders befolkning på 178.478 personer. Befolkningen har økt med 2125 innbyggere fra 2013, noe som tilsvarer en økning på 1,2 pst. Dette er noe høyere enn for landsgjennomsnittet, som lå på 1,1 pst. i samme periode. Gjennomsnitts-veksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis.

Agder har siden 2008 hatt en negativ innenlands nettoinnflytting, men i 2013 gikk den så vidt over til å bli positiv med 52 personer. Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større, unntatt i 2013 hvor vi ser at det motsatte skjer. Trenden med negativ innenlands nettoflytting skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder i lang tid har vært positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå.

Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2013 var på 1287 personer. Innvandring fra



utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen 20-39 år. Per 1. januar 2014 bodde det 23.194 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 13 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa.

Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Figuren

nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper frem til 2025, målt med en indeks som setter folketallet i 2013 lik 100. Det er aldersgruppen 67 år og eldre som vil vokse sterkest frem mot 2025. De andre aldersgruppene vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten. Veksten for barn under 15 år vil være på samme nivå som for befolkningen som helhet. Aldersgruppen 16-19 år vil synke frem til tiårsskiftet, og så stige igjen fra 2021-22. Totalt betyr denne utviklingen at andelen eldre i befolkningen vil øke de kommende år.

20132014

20152016

20172018

20192020

20212022

20232024

202580

90

100

110

120

130

140

150Befolkningsprognose 2014-2025

0-15 år16-19 år20-66 år67 og eldreSum alle aldersgrupperIn

deks

Kilde: SSB, Panda, egne beregninger

Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsenAndelen sysselsatte i Vest-Agder av alle i aldersgruppen 15-74 år, var på 66,6 pst. i 2013. Dette var en nedgang for femte år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte riktignok steget med 671 personer fra 2012 til 2013, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er 1,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Nedgangen i andel sysselsatte registreres i 2013 på landsbasis hovedsakelig for de under 30 år og særlig for aldersgruppen 15 til 24 år.

Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av juli 2014 på 3,1 pst. og dermed marginalt over landsgjennomsnittet (3 pst.). Arbeidsledigheten er høyest i Songdalen kommune med 4,1 pst. og lavest i Sirdal kommune med 0,5 pst. Det var ved slutten av juli 2886 helt arbeidsledige i Vest-Agder, mot 2666 ved slutten av juli i 2013.



2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 201362

63

64

65

66

67

68

69

70

71

Andel sysselsatte av alle i aldersgruppen 15-74 år (pst.)

Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger

Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (13,9 mot 8,9 pst. i 2012).

Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Denne sektoren har opplevd den sterkeste sysselsettingsveksten siden 2002. På den annen side er det relativt få som jobber i forretningsmessig tjenesteyting.

Levekår og folkehelse: Generelt god helse i befolkningen, men psykiske lidelser er en utfordringI et globalt perspektiv har befolkningen i Norge, inkludert Vest-Agder, god helse og gode levekår. Levealderen øker, dødelighet som følge av smittsomme sykdommer er redusert, mens flere dør av hjerte- og karsykdommer, kreft og andre sykdommer som ikke skyldes smitte. Et annet trekk i den globale og nasjonale utviklingen er at risikofaktorene som styrer det store dødsårsakene er de samme for de aller fleste land og regioner. Ledende risikofaktorer er høyt blodtrykk, røyking, høyt alkoholinntak, ugunstig kosthold, overvekt eller fedme, fysisk inaktivitet og luftforurensning.

Parallelt med utviklingen i helse og levealder har det skjedd gjennomgripende endringer i det norske samfunnet som

påvirker livsbetingelsene. Vi lever i dag i et samfunn med større kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. Andelen i befolkningen som tar høyere utdanning øker, arbeidslivet er mer kompetansebasert, og bosettingsmønsteret er i endring. Selv om alle grupper i befolkningen har fått bedre helse, er sosiale helseforskjeller fremdeles en utfordring. Grupper med lang utdanning og høy inntekt har den beste utvikling i levekår og helse.

For Vest- Agder spesielt viser folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2014, at andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet. Tall fra kommunenes Ungdataundersøkelser for 2013-14 viser også at flere unge i Vest-Agder er plaget av ensomhet og plager med depressivt stemningsleie, enn landet for øvrig. Andelen som mottar uføreytelser (varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger) i aldersgruppen 18-24 år er høyere enn landsnivået, men har gått noe tilbake to år på rad fra 5,2 til 4,7 pst.

Andelen inaktive på fritiden er ikke forskjellig fra landet som helhet, andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdom er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet. I tillegg er det en nedgang i andel daglig røykende (16-74 år). I midlertid viser folkehelseprofilen et negativt utslag av nye tilfeller av lungekreft



i Vest-Agder. Et etterslep for perioden fra 1995 frem til i dag, hvor Vest-Agder hadde en betydelig større andel dagligrøykere, kan forklare noe av det negative utslaget.

Likestilling: Bred og langsiktig innsats trenges Regionplan Agder 2020 har som mål at: "Gjennom systematisk og langsiktig samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold skal være en styrke for landsdelen."

Fra januar 2015 vil Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027 (LIM-planen), med tilhørende handlingsprogram, være et nytt, viktig styringsdokument og verktøy på likestillingsfeltet. Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer med ulik etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering/kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk, alder, religion/livssyn og sosial bakgrunn. Sammen med Aust-Agder fylkeskommune og et bredt regionalt partnerskap er Vest-Agder fylkeskommune godt i gang med et langsiktig og systematisk regionalt likestillingsarbeid.

SSBs indikatorer for 2012 (de siste tilgjengelige) viser at det regionale mønsteret holdt seg stabilt, det vil si at Vest-Agder har utfordringer på flere områder. Vest-Agder er for eksempel fortsatt det fylket i landet med høyest andel deltidsarbeidende kvinner i arbeidsstyrken (44,5 mot 34,5 pst. i hele landet). Dette har naturlig nok konsekvenser for kvinnenes inntekt, der Vest-Agder ligger på nest siste plass i Norge. Fylket ligger i tillegg på nest siste plass når det gjelder kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter og på jumboplassen med hensyn til andel kvinnelige fylkestingsrepresentanter. SSB-rapport 2014/25 viser også at Vest-Agder var det fylket som hadde lavest innvandrerrepresentasjon blant ansatte i virksomhetene i 2012.

Storbyene skårer generelt høyere på likestillingsindikatorene, og i Vest-Agder er Kristiansand kommune mer likestilt enn andre kommuner i fylket. Likevel ligger Kristiansand (sammen med Stavanger) lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt, sammenlignet med andre storbyer i landet. Kristiansand skårer også vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret.

NOU 2012:15 Politikk for likestilling drøfter regionale forskjeller på bakgrunn av SSBs indikatorer. Utredningen behandler Agder og Rogaland under ett fordi det er tydelige fellestrekk. I tillegg til større kjønnsforskjeller i arbeidstid, inntekt og politisk deltakelse, sammenliknet med andre regioner og hele landet, vises det til større segregering i arbeidsmarkedet, lavere kvinneandel blant ledere og noe lavere andel barn i barnehage på Agder og i Rogaland.

Hvis målene i LIM-planen skal nås, er det nødvendig å arbeide kunnskaps- og faktabasert. Utrednings- og forskningsbehovet på likestillingsfeltet må vurderes fortløpende. Planprogrammet for LIM-planen understreker at nye forskningsprosjekter kan initieres som en del av planprosessen eller i tilknytning til de årlige handlingsprogrammene. Planprogrammet peker at det er forsket en del på feltene kjønnslikestilling og levekår på Agder de senere årene. Det vil være viktig å vedlikeholde og oppdatere denne kunnskapen og å frambringe ny kunnskap. Det er tydelig behov for mer kunnskap om innvandreres levekår og stilling i arbeidslivet på Agder, og det er lite forskning om hvordan lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) opplever livet på Sørlandet. Det samme gjelder for mennesker med nedsatt funksjonsevne.



Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskapUtdanningsnivået øker, men ligger under landsgjennomsnittetTabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en økning i andelen av befolkningen som har

universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullført utdanning. Likevel ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet, og avstanden har historisk sett vært økende særlig innenfor lang universitets- og høyskolenivå (4 år eller mer), fordi utdanningsnivået i landet som helhet øker raskere enn i Vest-Agder.

73,4 prosent fullfører videregående skoleVest-Agder ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomføring av videregående

opplæring, og utviklingen viser en positiv tendens. 73,4 pst. av elevene fullførte og besto videregående opplæring i løpet av fem år (2008-13), mens landsgjennomsnittet er på 70,6 pst.

Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år)Vest-Agder Norge

2011 2012 2013 2011 2012 2013Grunnskolenivå 27,7 27,4 27,1 28,6 28,2 27,9Videregåendeskole-nivå 46,2 45,9 45,6 42,3 42,0 41,7

Universitets- og høgskolenivå kort 20,9 21,2 21,6 21,7 22,1 22,4Universitets- og høgskolenivå lang 5,2 5,4 5,7 7,4 7,7 8,0

Kilde: SSB*Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning

Mange utfordringer på FoUSentrale forsknings- og utviklingsaktører (FoU) i Vest-Agder er Universitetet i Agder, Agderforskning (som er ett av tolv regionale forskningsinstitutter i Norge) og Sørlandet sykehus HF. I tillegg har vi

Teknova, som jobber målrettet med godkjenning som teknisk-industrielt forskningsinstitutt hos Norges forskningsråd.



Ifølge offisiell statistikk kjennetegnes Agder som landsdel med relativt lav FoU-aktivitet. Bare litt over 2 pst. av landets FoU-aktivitet foregår i de to Agder-fylkene. Det er bare FoU-regionen Innlandet (Hedmark og Oppland) som har enda lavere FoU-aktivitet.

Når det gjelder totale FoU-utgifter per innbygger er det Agder og Innlandet som skårer lavest. I tillegg har de totale FoU-utgiftene gått ned med 19 pst. i Agder-fylkene mellom 2001 og 2011, mens det har vært en økning i flertallet av de øvrige fylkene. Av alle fylker var det Agder-fylkene der gjennomsnittlig årlig nedgang var størst med 2,1 pst. per år. Nedgangen skyldes en negativ utvikling i FoU-aktiviteten i næringslivet, mens universitets- og høyskolesektoren, samt instituttsektoren har hatt en formidabel vekst i samme periode.

Agder hører, sammen med Oslofjordregionen og Innlandet til de landsdelene der næringslivet har den høyeste andelen av FoU-utgiftene (over halvparten). Det meste av FoU-aktiviteten foregår innenfor kjemisk industri., i tillegg har man noe FoU innenfor teknologibasert næringsliv og IKT-næringen. Det meste av FoU-aktiviteten i næringslivet skjer i kristiansandsområdet. Utfordringen er at totalt egenutført FoU i næringslivet i Vest-Agder har gått ned siden 2009, fra 634 mill. kr i 2009 til 399 mill. kr i 2011.

Agder sliter i tillegg med å tiltrekke seg bevilgninger fra Norges forskningsråd. Av alle bevilgninger fra NFR i 2012 gikk bare 0,6 pst. (eller 39 mill. kr) til Vest-Agder.

Universitetet i Agder er på nestsiste plass av alle universiteter i landet når det gjelder totale FoU-utgifter. Bare landets yngste universitet, Universitetet i Nordland, har enda lavere FoU-utgifter. UiA står også relativt svak når det gjelder andel av nasjonal publisering. Blant de største institusjonene er UiA sin andel på bare 2,7 pst. Dermed er UiA sin andel i samme størrelsesordning som Universitetet i Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Samtidig har UiA hatt en jevn økning i antall studenter de siste årene og var i 2012 det fjerde største universitet i landet, målt i antall studenter. Bare mellom 1996 og 2011 økte antall studenter på HiA/UiA med over 50 pst. I tillegg har antall doktorgrader på UiA økt jevnt fra én i 2007 til 18 i 2012.

I Vest-Agder er 10 av 1000 sysselsatte forskere. Fylket er dermed på en 7. plass av alle fylker i lander, sammen med Vestfold.

Når det gjelder innovasjonsaktivitet, basert på det europeiske Regional Innovation Scoreboard er Agder kategorisert som såkalt "innovasjonsfølger – lav", sammen med Sør-Østlandet og Vestlandet. Innenfor Norge er det kun Oslo/Akershus ("innovasjonsfølger – høy") og Trøndelag ("innovasjonsfølger – middels") som er rangert høyere.

Industrifylket med sterke klynger …Agder er, når man ser på næringsklynger under GCE, NCE og Arenaprogrammet, landets klyngeregion nummer én. Den største suksessen er uten tvil offshore- og teknologiklyngen NODE som nå har fått status som Global Centre of Expertise (GCE), som bare to klynger i Norge har fått. I tillegg finnes det Arena Eyde (prosessindustri), Arena Usus (reiseliv) og Arena Digin (IKT), mens klyngeprosjektet Arena Fritidsbåt ble avsluttet i år.

Vest-Agder er et av landets største industrifylker. Bare Møre og Romsdal har en høyere andel industriarbeidsplasser av alle arbeidsplasser. Antall industriarbeidsplasser i Vest-Agder har vokst med 4 pst. mellom 2010 og 2013. Størst vekst var det i produksjon av maskiner med nesten 1800 arbeidsplasser.

… men næringslivet på Agder faller tilbake på lønnsomhet og vekstI den nyeste utgaven av den såkalte Nærings-NM, utarbeidet av Telemarksforskning viser det seg at Vest-Agder, som tidligere har vært blant de



beste fylkene, i 2013 falt tilbake fra å være blant de beste fylkene i landet over de siste ti årene til en 14. plass i 2013. Det er spesielt indikatorene for lønnsomheten og vekst i bedriftene som trakk Vest-Agder ned, men også på nyetableringer er man ikke blant de beste fylkene lenger.

Kommunikasjon: De viktige veivalgeneGode veier fører til mer pendlingDet kan påpekes følgende trekk i pendlingen for Agder perioden 2000 -2012. I denne perioden økte antall sysselsatte med arbeidssted i regionen med 18 pst. Innpendlingen økte med 39 pst., og bruttopendlingen mellom Agder-kommunene økte med 33 pst. Siden 2000 har bevegelse mellom bosted og arbeidssted stadig oftere krysset kommunegrenser på Agder. Innpendling til Kristiansand har økt med 40 pst.

Knutepunktkommunen markerer seg som de med størst relativ innpendling til Kristiansand, dvs. som prosent av sine syssel-/bosatte. Det er også tydelig at Setesdalskommunene har større arbeidsmessig tilknytning til Kristiansand enn til Arendal.

Det ser ut til å gå et skille øst for Lillesand. Lillesand har 29 pst. innpendling til Kristiansand (har steget ca. 1 prosentpoeng hvert år de siste år) og kun 3,6 pst. til Arendal. Pendlere fra kommuner lengre øst pendler i hovedsak mot Arendal.

Fra 2010 viser det seg at 46 pst. i Songdalen kunne latt være å pendle dersom det var praktisk mulig å bytte arbeid med en som pendler inn i kommunen. Farsund fremstår som "best" med hensyn til å tilby arbeidsplasser til egne innbyggere med det tilsvarende tallet 11 pst. Farsund hadde i år 2000 imidlertid en positiv pendlerbalanse i forhold til Lyngdal på 55 sysselsatte. I 2011 er denne snudd til minus 171 sysselsatte.

Betydningen av gode veier vises tydelig i tallmaterialet. Etter at ny E-18 mellom Kristiansand og Grimstad kom på plass, kan man se en betydelig økning i antall arbeidstakere som pendler mellom byene.

Utviklingen for de mest alvorlige ulykkene i trafikken i Vest-Agder har vært svært gledelig. I siste tiårsperiode har vi oppnådd mer enn en halvering av dødsulykkene på veiene i fylket. Se tabellen nedenfor. Tilsvarende positive utvikling gjelder for hardt skadde. Utviklingen viser at trafikksikkerhets-arbeidet har hatt effekt, og at arbeidet fortsatt må prioriteres høyt på vei mot en visjon med ingen drepte og hardt skadde i veitrafikken.

År Antall drepte i Vest-Agder2004 132005 52006 132007 132008 132009 132010 122011 52012 72013 62014 -

100

Stabil trafikk, men Sørlandsbanen taper terreng i et voksende markedSørlandsbanen har gjennom flere år hatt en relativt stabil trafikk. Forbi tellepunktene Lunde og Sira passerer det årlig hhv. ca. 500.000 og 400.000 reisende. Reisende på andre relasjoner fanges imidlertid ikke opp i disse tallene. Samlet frakter Sørlandsbanen (Kongsberg – Stavanger, eks. Jærbanen) årlig i størrelsesorden ¾ - 1 mill. reisende.

Stabil trafikk i et voksende marked innebærer imidlertid en synkende markedsandel.

I Vest-Agder fordeler trafikken seg nokså jevnt på stasjonene mellom Kristiansand



og Sira, men med Marnardal, Snartemo og Storekvina som de viktigste.



Kollektivvekst i Kristiansand, nedgang i andre deler av fylketNye tall fra Agder kollektivtrafikk viser at det er flere som reiser kollektivt i Vest-Agder. Fra januar til juli 2014 reiste over 5,2 mill. passasjerer med Agder kollektivtrafikk sine ruter. Dette var 275.000 (eller 5,5 pst.) flere enn på samme tidsrom i fjor. Veksten skyldes imidlertid nesten utelukkende utviklingen i Kristiansand. Nettbuss Flekkefjord / Kvinesdal har derimot mistet nesten 11.000 passasjerer så langt i år.

Ytterligere passasjervekst for Kjevik lufthavnUtlandstrafikken over Kristiansand lufthavn har over lengre tid vist en sterk vekst, både i rute og charter, mens innenlandstrafikken har hatt en negativ tendens. Trafikktallene for årets første kvartal (2014) er svært positive med i alt 247.886 reisende over lufthavnen, fordelt med 171.737 på innland og 76.149 på utland. Dette utgjør en vekst på 7,8 pst. sammenlignet med første kvartal i fjor. Frakttallene viser også en gledelig utvikling.

Havner: Økning i godstrafikkKristiansand havn er landets nest største ferjeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Passasjerantallet har hatt en liten nedgang/stabilisering i 2013. I underkant av til sammen 1,3 mill. passasjerer reiste med et av de to selskapene som betjener ruten Kristiansand-Hirtshals, mot drøye 1,3 mill. i 2012.

I 2013 ble det fraktet over 48.652 TEU over containerterminalen (en 20 fots container tilsvarer en TEU), dette tilsvarer en økning på nesten 9,4 pst. sammenlignet med 2012.

Kristiansand havn hadde også god cruiseaktivitet med 51 anløp i 2012, 58 anløp i 2013. Skrivende stund har vi 77 registrerte cruiseanløp i 2014, noe som vil medføre at 2014 setter ny rekord.

Sterk vekst på antall bredbåndsabonnementAntall bredbåndsabonnementer har hatt en sterk vekst i hele landet de siste ti årene. I

Vest-Agder har antall private bredbåndsabonnement tredoblet seg siden begynnelsen av 2005, mens antall bedriftsabonnement steg med 91 pst. Vest-Agder har dermed hatt en sterkere vekst enn landet som helhet både når det gjelder antall private og bedriftsabonnement.

Kultur: Opplevelser for livet

Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv, både innenfor frivillig sektor og innenfor de profesjonelle miljøene og institusjonene.

En faggruppe har gjennom 2014 kommet med anbefalinger til konkrete tiltak som ledd i oppfølging av kulturdelen av Regionplan 2020. En av hovedsatsingene fremover vil bli utvikling av møteplasser og kunnskapsutveksling, samt samarbeid og nettverksbygging mellom kulturaktørene. I den nye bibliotekloven (fra 01.01.14) står det at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Utviklingen går mot at bibliotekene også er et sted det foregår arrangement og møter.

Andre satsinger er talentutviklings-program, spesielt innenfor scenekunst og visuell kunst. For å styrke arbeidet spesielt med barn og unge, vil den nasjonale samarbeidsavtalen mellom kulturskolerådet, Ungdommens kulturmønstring og Den kulturelle skolesekken bli forsøkt implementert også i fylker og kommuner.

Arbeidet med tilrettelegging og oppfølging av vedtatt Regionplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-20, blir viktig i tiden fremover. Her ligger flere forslag til tiltak klare til gjennomføring i årene som kommer.

Agder er en del av en globalisert verden og har vedtatt en internasjonal strategi som oppfølging av regionplanen. Det vil være viktig å se på hvordan også kultursektoren her kan tilpasses internasjonal samhandling og ikke minst arbeide systematisk med inkluderende publikumsutvikling.



Reiseliv: Utviklingen i gjestedøgnstatistikk i AgderI år 2000 ble det registrert ca. 1,6 mill. kommersielle gjestedøgn i Agder. I 2013 var tallet steget til ca. 1,8 mill. Dette gir en økning på 14 pst. For landet som helhet var det i samme periode en økning fra ca. 23,9 til 29,3 mill. gjestedøgn (22 pst. økning). Dette viser at Agder har en lavere vekst i antall kommersielle gjestedøgn enn det som er tilfelle for Norge totalt sett. I Agder var det 5,2 pst. færre kommersielle gjestedøgn i 2013 forhold til året før. Det innenlandske markedet gikk ned 3,3 pst., og det utenlandske markedet falt med 13,4 pst. I forhold til resten av landet tapte landsdelen også markedsandeler både innenlands og utenlands.

Over 60 pst av overnattinger i Agder er ikke-kommersielle (TØI 867/2006). Tallene det vises til over inkluderer kun kommersielle overnattinger. Nordmenn utgjør den viktigste gjestestrømmen til vår landsdel (litt over 80 pst.). Sol, sommer, skjærgård, natur og besøk i Dyreparken utpeker seg som viktigste motiv for å reise til Agder (gjenkjøpsundersøkelse Agderforskning, 2012). Litt over 1 mill. av de norske gjestedøgnene stammer fra perioden juni, juli og august.

Den internasjonale trafikken, selv om den er relativt beskjeden i tall, representerer viktig trafikk fordi den gjerne gir sesongforlengelse. Landsdelen, med Kristiansand som første treffpunkt, er en sentral innfallsport for utlendinger som kommer til Norge med egen bil.

4625 personer er sysselsatt i ulike overnattings- og serveringsvirksomheter i Agder i 2014. For sjette år på rad øker cruiseturismen i Kristiansand, og hittil i 2014 er det ankommet ca. 130.000 cruiseturister. Det er flere grunner til at Kristiansand velges som anløpshavn for cruisenæringen, men den strategiske beliggenheten mellom Oslo og Stavanger har stor betydning.

Klyngenettverket Arena USUS har siden etableringen i 2010 hatt en formidabel medlemsvekst, og i 2014 teller nettverket 92 bedrifter. USUS har et dedikert fokus på gjenkjøp og verdien av eksisterende

kunder. USUS går inn for å søke NCE-status til våren.

Idrett: Økning i antall idrettsutøvere i Vest-Agder, men fortsatt færre aktive enn i de fleste andre fylkerBlant barn er den organiserte idretten den viktigste arenaen for fysisk aktivitet på fritiden. 85 pst. av norske barn har vært medlem av et idrettslag i løpet av barneskoletiden. Blant unge i alderen 13-19 år er den organiserte idretten en viktig arena for fysisk aktivitet, selv om kun en av fire ungdommer i denne aldersgruppen oppgir at de trener eller konkurrerer gjennom idrettslag. Fra 13-17 års alder går deltakelsen i idrettslag jevnt nedover. Til tross for ungdoms deltakelse i organisert idrett er nedadgående er omfanget av trening og fysisk aktivitet blant ungdom likevel stabilt. Dette skyldes at ungdom i større grad går over til andre og egenorganiserte aktiviteter.

Frafallet i idrettsaktivitet blant ungdom er en utfordring. Medlemskapstallene i norsk idrett indikerer at det skjer noe i overgangen fra barn til ungdom når det gjelder forholdet til den organiserte idretten. Frafallet skyldes faktorer både i og utenfor idretten.

Når det gjelder voksne så viser statistikk at 74 pst. av den voksne befolkningen er engasjert i fysisk aktivitet minst en gang i uka eller oftere. Dette skjer som oftest i form av egenorganiserte aktiviteter. 27 pst. av menn og 19 pst. av kvinner trener gjennom et organisert idrettstilbud.

Generelt er antall medlemskap og antall aktive i idretten i Vest-Agder lavt sammenlignet med de fleste andre fylker, men fra 2012 til 2013 har idretten i Vest-Agder økt med ca. 2000 flere medlemskap. Økningen skyldes flere og mer morderne idrettsanlegg og gode frivillige idrettsmiljøer i fylket. Potensialet er fortsatt stort for flere aktive. Med bygging av nye morderne idrettsanlegg vil vi kunne se en økning i årene fremover.

I Vest-Agder finnes det 53 ulike idrettsgrener, og det er registrert ca. 71 000 medlemskap



innenfor den organiserte idretten. Bedriftsidretten er sterkt representert. I 2013 var det registret 325 bedriftsidretts-lag med 15.517 medlemmer.

Vest-Agder har de siste årene hatt idrettsutøvere som har hevdet seg i nasjonale og internasjonale konkurranser innenfor idretter som padling, sandvolleyball, skyting, friidrett, håndball, svømming, stuping, skiskyting, badminton, fotball og orientering. De ulike idrettsmiljøene i Vest-Agder, som blant annet skiskyttermiljøet i Sirdal og Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) er viktige bidragsytere til å få frem utøvere som hevder seg i nasjonale og internasjonale mesterskap.

Museumssektoren i Vest-Agder: OmstruktureringerRegionens største museum Vest-Agder-museet gjennomførte i 2013 en omorganisering av virksomheten med det formål å være i bedre stand til å møte fremtidens utfordringer. Prosessen ble den største omorganisering siden opprettelsen av IKSet i 2005. Vest-Agder-museet er inne i krevende utvikling særlig i Kristiansand hvor konsoliderings-prosessen med Stiftelsen Hestmanden pågår samtidig som at planlegging av nytt aktivitetsbygg i Nodeviga begynner å ta form. Begge prosesser skal avsluttes i 2015. Samtidig var 2013 igjen året hvor driften av Setesdalsbanen var som normal med godt og vell 17.500 besøkende. Totalt hadde museet over 85.000 besøkende. Et antall som er på nivå med rekordåret 2011. Et annet av regionens store museer Lindesnes fyrmuseum hadde også i 2013 et samlet besøkstall som de foregående år på rundt 50.000. Fyrmuseet fortsetter å utvikle seg som besøksmål av internasjonal karakter. Den digitale formidlingsplattformen Kystreise.no ble lansert i engelsk språkdrakt på Coastlight.net med bidrag fra bl.a. det nasjonale franske fyrmuseum i Bretagne. I tillegg til den museale del av virksomheten var det også i 2013 femten åpne kulturelle arrangementer, som bl.a. konserter. Samtidig jobber museet mye med å gjøre

smak og sans til en integrert del av opplevelsene på fyret.

Riksantikvaren, Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune kom i 2013 til enighet om en tydeligere rollefordeling og en helhetlig plan for å sikre fremtidig drift på Bredalsholmen dokk og fartøyvern-senter. Planen innbefatter bl.a. at fylkeskommunen vil sette fartøyvern-senteret sentralt i museumsutviklingen i Kristiansand. De kulturhistoriske fartøyene Gamle Oksøy og DS Hestmanden skal derfor oppleves og formidles med utgangspunkt i fartøyvernsenteret fremover. Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum har etterfølgende overtatt ansvaret for Gamle Oksøy og Vest-Agder-museet skal drifte DS Hestmanden når konsolideringen er gjennomført.

Agder naturmuseum og botaniske hage IKS er inne i prosess hvor en fremtid som universitetsmuseum under Universitetet i Agder fremstår som stadig mer realistisk. I 2014 overleverte en arbeidsgruppe med representanter fra alle parter et forslag til hvordan spørsmålene knyttet til en fremtidig organisering og finansiering kunne løses. Rapporten skal etterfølgende behandles i både fylkeskommune, kommune og hos universitetet før en kan gå videre med de endelige forhandlingene om en sammenslåing.

Stabilt høye tall for bibliotekene i Vest-AgderBesøkstall og utlånstall i bibliotekene holder seg stabilt høye, og godt over landsgjennomsnittet. Dette tyder på at befolkningen i Vest-Agder oppfatter bibliotekene som en relevant og viktig arena for informasjon, opplysning og kulturformidling.

Revidert lov om folkebibliotek gjeldende fra 2014 har fått følgende tillegg i formålsparagrafen: "Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt". Bibliotekene skal fungere som infrastruktur for demokrati gjennom å satse mer på ulike type arrangement som fremmer meningsutveksling og demokrati.



For å bidra til regional bibliotekutvikling har fylkesbiblioteket i 2014 hatt spesielt fokus på kompetanseheving for å styrke bibliotekenes møteplassfunksjon. Vi har, i samarbeid med Aust-Agder kultur og bibliotekformidling, fått tilskudd fra Nasjonalbiblioteket til prosjektet Det skjer på biblioteket! i år og vil søke om midler til videreutvikling av dette prosjektet neste år.

En stadig viktigere del av bibliotekenes samlinger består av ulike digitale baser. Fylkesbiblioteket har som mål at bibliotekene skal kunne gi tilgang til relevant digitalt innhold av høy kvalitet. For å bidra til dette finansierer de to fylkeskommunene i Agder hoveddelen av et treårig e-bokprosjekt, som gjør at bibliotekene fra 1. november 2013 har kunnet tilby sine lånere e-bøker. I tillegg har fylkesbiblioteket også valgt å finansiere A-tekst (Skandinavias største digitale nyhetsarkiv)for bibliotekene i en treårsperiode som et ledd i utjevning av forskjeller i bibliotekenes tjenestetilbud.



RAMMEOMRÅDENEUtdanning

Vest-Agder fylkeskommune skal gi elever og lærlinger et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og som fostrer de menneskelige kvalitetene samfunnet trenger.

Verdiene vi bygger vårt arbeid på er: Hver enkelt elev og lærling er verdifull. Elever og lærlinger vil lære hvis de kan. Elever og lærlinger som finner mening,

deltar. Elever og lærlinger som får delta i egne

læringsprosesser, samarbeider om måloppnåelse.

Mål og styringsområder

Sirdal vgs.

Vest-Agder fylkeskommunes overordnede resultatmål er at 77 pst. av elevene skal ha bestått videregående opplæring fem år etter oppstart. Status for elevgruppen som ble målt 1. oktober 2013 er 74 pst.

Gjennomføring i årskullet 2008-2013

Fullført og bestått 74 % I skole 6. året 5 %

Fullført ikke bestått 7 % Sluttet i vgo 15 %

Det er i arbeidet med regionplan Agder satt felles mål for kvaliteten i

grunnopplæringen i Agder for styringsområdene læringsutbytte, gjennomføring og læringsmiljø. Målet for ledelse og kompetanse er satt av Vest-Agder fylkeskommune.

LæringsutbytteAlle elever og lærlinger som går ut av videregående opplæring skal ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning og arbeidsliv.

GjennomføringAlle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv.

LæringsmiljøAlle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer.

Ledelse og kompetanse Alle elever og lærlinger skal få sin opplæring i en skole eller lærebedrift som ledes målrettet slik at den enkelte får mestringstro og kan realisere sitt potensial.

AnsvarsområderVest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: 10 videregående skoler med ca. 7200

elevplasser som dekker opplæring innenfor alle utdanningsprogram og tilbud om internasjonalt baccalaureat

Fagopplæring i arbeidslivet Voksenopplæring Tre regionale karrieresentre for voksne Opplæringsansvar ved sosiale og

medisinske institusjoner.



Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og sosialfag

Oppfølgingstjenesten (OT) for elever, lærlinger og lærekandidater som ikke får, eller avslår, skole- eller læreplass

Fengselsundervisning Pedagogisk psykologisk tjeneste

Regionplan Agder 2020Utfordringsbildet knyttet til levekår på Agder gir grunn til bekymring. Regionplanen gir store muligheter for samhandling, men fremdeles er det utfordringer med å få kommuner og fylkeskommuner til å jobbe langsiktig og kunnskapsbasert mot felles mål.

Målene for styringsområdene skal være gjennomgående for alle nivåer og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. Alle skoler og skoleeiere skal sette konkrete mål innenfor de målområdene som er satt opp.

Satsinger og tiltak som gjennomføres må bygge på profesjonalitet og en omforent forståelse av oppdraget fra eiernivå til skolenivå.

Anbefalte satsinger i Agder er: Fokus på tidlig innsats og tettere

oppfølging i hele opplæringsløpet Det utvikles et felles rammeverk for

fremragende undervisning og ledelse Det etableres et regionalt samarbeid for

skoleforskning og kompetanseheving

Fylkeskommunen har som mål å hasamarbeidsavtaler med alle kommuner ifylket. Samarbeidsavtalene bidrar til åiverksette målsettingene og anbefalingene nedfelt i Regionplan Agder 2020.

Kvalitetsarbeid Formålet med fylkeskommunens kvalitetssystem er å sikre at rettigheter etter opplæringsloven og forskrift blir oppfylt. Et velfungerende kvalitetssystem vil også kunne bidra til bedre resultater på styringsområdene.

Det overordnete styrings- og oppfølgingssystemet suppleres med kvalitetsdokumenter og faste

styringssamtaler med skolene og opplæringskontorene. I tillegg må skoleeier ha interne kontrollrutiner som sikrer at krav gitt i lov og forskrift blir fulgt.

Årshjul for styring og oppfølging, beskrevet i Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder (AAF og VAF 2011) er godt innarbeidet. Fylkeskommunen bruker det elektroniske systemet PULS for vurdering og utvikling av kvalitet. En videreutvikling av PULS, Gjennomføringsportal, som gir mulighet for å følge hvert årskull systematisk, utredes og ønskes innført snarest mulig.

Tilbakemelding etter tilsyn gjennomført av Fylkesmannen og fylkesrevisjonen i Vest-Agder viser at dette arbeidet må prioriteres høyere i kommende planperiode. Det må utarbeides en årlig sak til HKU, som etter internkontroll beskriver tilstand og peker på forbedringsområder.

Vest-Agder fylkeskommune får, som en av tre skoleeiere i Norge, støtte til oppstart og skolering i ekstern skolevurdering i 2014-15. Et vurderingsteam fra hver inntaks-region vil veilede skoler i en annen region på temaer hentet fra skolens årskontrakt. I løpet av tre år skal alle fylkeskommunens skoler ha fått vurdering og veiledning.

Læringsutbytte

Tangen vgs.

Resultatindikatorer: Eksamensresultater i norsk, engelsk og

matematikk på landssnittet Minst 35 pst. av de som tar

fag-/svenneprøve får "Bestått meget godt"



Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode – å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling. (LK06 Generell del)Elevenes og lærlingenes læringsutbytte må sees i forhold til opplæringens formål slik det uttrykkes i opplæringslovens § 1-1. Der står det at opplæringen i skole og bedrift skal åpne dører mot verden og fremtiden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring.

Det betyr at læringsutbytte er mer enn karakterer. Opplæringen skal gi elevene og lærlingene faglige, sosiale og kulturelle kunnskaper og ferdigheter i, samt evne og vilje til å ta dette i bruk, til beste for samfunnet og for den enkelte.

Dette forutsetter et godt læringsmiljø, og kompetente lærere, instruktører og ledere. Læringsutbytte er en resultatkategori, og tiltakene som er iverksatt for å nå målene er i hovedsak beskrevet under de tre andre styringsområdene.

Gjennomføring

Vennesla vgs.

Resultatindikatorer: Minst 80 pst. av elevene fullfører og

består skoleåret Minst 80 pst. av lærlingene fullfører

læretiden og består fag-/svenneprøven

Opplæringa skal medverke til ei karakterdanning som gir den einskilde kraft til å ta hand om eige liv, pliktkjensle for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet.(LK06 Generell del)

Elever med planlagt grunnkompetanse er en verdifull ressurs for regionen, og et satsingsområde i fylkeskommunen. Det arbeides målrettet for at grunnkompetanse skal anerkjennes for videre arbeidsliv. Elevene får opplæring etter individuell opplæringsplan (IOP), i ett, flere eller alle fag. Elever som er fritatt for vurdering i fellesfag, men følger vanlig læreplan i programfag, kan bli lærekandidater. Noen av elevene får opplæring i ordinær klasse, mens andre får opplæring i egne grupper.

Det finnes ikke nasjonalt statistikkgrunnlag på omfanget av elever med IOP. Nasjonale rapporter antyder imidlertid et omfang på ca. 5 pst. I Vest-Agder er 2-4 pst. av elevene i et årskull organisert i egne grupper. Fylkeskommunen vil i planperioden etablerer statistikkgrunnlag som viser andel elever som lykkes med sine individuelle løp.

Målet om at minst 80 pst. av lærlingene skal fullføre og bestå er ambisiøst. Tidligere målinger omfattet bare lærlinger som faktisk gikk opp til fag-/svenneprøven. Nå inkluderes alle som var i lære pr. 1.10., dvs. også lærlinger som ikke fullfører Vg2, eller som fullfører uten å gå opp til prøven.

Ny formidlings- og inntaksforskrift Ny lokal inntaks- og formidlingsforskrift, basert på bestemmelser i sentral forskrift, ble vedtatt i Vest-Agder i 2014.

De nye bestemmelsene medfører betydelige endringer i forhold til inntakav søkere med særskilte behov, og andre søknader som må vurderes og vedtas individuelt. Dette krever økt kapasitet i inntaksperioden, og i planperioden vurderes organisatoriske tiltak for å møte utfordringene i årene framover.

Den nye formidlingsforskriften regulerer inntak til fagopplæring i bedrift og skole. Kvalifisert ungdom som ikke har fått et tilbud om læreplass innen slutten av august, vil får tilbud om fagopplæring i skole.



Hovedutfordringer i et gjennomføringsperspektivHvert år fullfører ca. 200 elever Vg2 yrkesfag uten å bestå alle fag. Disse kan inngå lærekontrakt, men ikke få fagbrev. 300-400 elever fullfører Vg3 med stryk eller manglende vurdering i ett eller flere fag, og får derfor ikke vitnemål. Graden av gjennomføring i Vest-Agder vil øke betydelig dersom disse elevene består alle fag.

2012 var et rekordår for fagopplæringen i Vest-Agder med 1025 nye lærekontrakter. Samme år ble det inngått en samfunnskontrakt som forplikter myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og gi læreplasser til alle som ønsker det. Partene vil i planperioden sammen arbeide for at antall godkjente lærekontrakter øker med 20 pst. i forhold til nivået ved utgangen av 2011. I Vest-Agder fylkeskommune er utgangspunktet 850, og målet er at antall tilgjengelige læreplasser skal ligge stabilt på i overkant av 1000 hvert år.

Til tross for god søkning og en nasjonal samfunnskontrakt gikk tallet på nytegnede lærekontrakter i Vest-Agder ned i 2013 og ser ut til å gå ytterligere ned i 2014. Noe av dette kan forklares med konjunktursvingninger, men det er store ulikheter mellom sektorene. I Vest-Agder er det fortsatt svært få lærlinger innen statlig og offentlig sektor sammenlignet med privat sektor. Sørlandet trenger fagfolk i alle sektorer og bransjer, og behovet for flere læreplasser er stort.

Fylkeskommunen har plikt til å innfri ungdommens rett til videregående opplæring. Arbeidslivet som tar i mot lærlingene rekrutterer imidlertid hvem de vil, når de vil og i et antall som de har behov for. Dette medfører uforutsigbarhet og svingninger i lærlingeinntaket fra år til år. Fra og med 2014 vil alle kvalifiserte ungdommer som ikke får læreplass få et tilbud om fagopplæring i skole. Noen takker imidlertid nei fordi de vil ut i lære. Overgangen fra skole til læreplass er derfor fortsatt kritisk i forhold til gjennomføring.

Elevene søker læreplass om våren, og enkelte må vente i opp til seks måneder før det er avklart om de får læreplass. Dette svekker elevenes motivasjon for å fullføre, og reflekterer en struktur for formidling som er utformet mer på bedriftenes enn på ungdommenes premisser. Det ideelle i et gjennomføringsperspektiv hadde vært at alle elever visste hva de skulle gjøre til høsten når de avsluttet andre år på videregående skole.

Tiltak for å øke gjennomføringenFor å sikre at tiltakene treffer de ulike målgruppene må de samordnes og koordineres. Under beskrives sentrale tiltakene for økt gjennomføring i planperioden. De økonomiske konsekvensene av tiltakene vil framkomme i årsbudsjett for sektoren.

TilbudsstrukturenFylkeskommunen legger vekt på å utforme en tilbudsstruktur tilpasset næringslivets behov og elevenes ønsker. Behovet for elevplasser vil sannsynligvis reduseres noe i perioden frem mot 2018, pga. forventede mindre ungdomskull i perioden. Omvalg og ukjent omfang av opplæring spesielt tilrettelagt for grunnkompetanse, vil i noen grad kunne motvirke reduksjonen.

Tilbudsstrukturen vurderes årlig. Næringslivets fremtidige behov for lærlinger er avgjørende for dimensjonering av yrkesfagene, og for omfanget av fagopplæring i skole. God forutsigbarhet og harmoni mellom tilbud og etterspørsel forutsetter derfor et tett samarbeid med næringslivet.

Flere læreplasserHøsten 2014 står 180 kvalifiserte søkere uten læreplass, noe som viser at det er behov for bedre harmoni mellom tilbud og etterspørsel. Fylkeskommunen ønsker at det i planperioden gjennomføres nasjonal og/eller regional forskning/utredning på dette området, med formål å utvikle modeller og strukturer som kan bidra til forutsigbarhet og økt gjennomføring i yrkesfagene i videregående opplæring.



Vest-Agder fylkeskommune bør initiere og bidra inn i et slikt prosjekt.

Fagopplæringen får årlig tildelt statlige midler for å stimulere arbeids- og næringsliv til å ta inn flere lærlinger. I samarbeid med Yrkesopplæringsnemnda fremmes tiltak for å skaffe flere unge søkere en læreplass, enten som lærling eller lærekandidat.

Fagopplæring i skoleI henhold til fylkeskommunens lokale formidlingsforskrift skal kvalifisert ungdom som ikke får læreplass tilbys fagopplæring i skole. Til sammen 70 elevplasser ble høsten 2014 tilbudt ved Mandal vgs., Vennesla vgs. og Tangen vgs. Det må vurderes om tilbudet skal utvides.

Omfanget av fagopplæring i skole blir presentert i en årlig politisk sak om dimensjonering av skoletilbudet i Vest-Agder. Tilbudene i sør-vestregionen skal ses i sammenheng, slik at fylkeskommunene i samarbeid kan etablere et bredest mulig tilbud.

PTF-prosjektetFaget prosjekt til fordypning (PTF) gir elever på yrkesfaglige utdanningsprogram karriereveiledning og mulighet til å prøve ut ulike lærefag. Relasjoner som etableres mellom elev og bedrift er sentralt for tidlig avklaring av læreplass. HKU vedtok i mai 2014 å starte en forsøksordning med PTF-koordinatorer på alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram. Koordinatorene skal ha et særskilt ansvar for tidlig og økt formidling av elever til læreplass. Satsingen starter høsten 2015 og varer i to år.

LæreplasskursFylkeskommunen begynte i 2014 med læreplasskurs, i regi av OT, finansiert med statlige midler. Målgruppen er ungdom som ikke er kvalifisert for Vg3-fagopplæring i skole. Gjennom kurset vil elevene få veiledning og hjelp til å tette hull fra tidligere skolegang, samt råd og støtte til å møte bedrifter med tanke på en fremtidig læreplass.

GjennomføringsklasserVest-Agder fylkeskommune viderefører tilbudet om to gjennomføringsklasser, der ungdom som ikke har bestått alle fag får tilbud om kurs og privatisteksamen i manglende fag.

Fylkeskommunen har i flere år tilbudt sommerskole i matematikk og naturfag for elever på yrkesfag av ulike grunner må ta eksamen om høsten. Sommerskolen er fra 2014 en del av gjennomføringsklassene, og tiltaket foreslås videreført i plan-perioden. En evaluering av sommerskolen viser at deltakerne opplever at de er bedre rustet til videregående opplæring.

OppfølgingstjenestenUngdom mellom 16 og 21 år, som ikke er i opplæring eller arbeid, og som ikke har brukt opp retten til 3 års videregående opplæring, skal følges opp gjennom fylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT). Formålet med OT er å sørge for at all ungdom som tilhører målgruppen, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansfremmende tiltak. Økt fokus på gjennomføring har synligjort et behov for tiltak rettet mot denne gruppen.

Noen trenger tiltak som fremmer motivasjon og kvalifiserer for videre opplæring innenfor det ordinære tilbudet. Slike tiltak har vært gitt i kommunal regi, delfinansiert av VAF, og behovet er økende. Det er også behov for tilrettelagte tiltak i tilfeller der det ordinære tilbudet med spesialundervisning og tilpasset opplæring ikke strekker til. Tiltakene må etableres og finansieres i nært samarbeid med NAV og kommunene.

Minoritetsspråklige eleverMinoritetsspråklige elever utgjør en svært sammensatt gruppe, fra godt skolerte som mangler norskkunnskap til elever med svært mangelfull skolebakgrunn. Noen har hatt en krevende oppvekst og trenger mye hjelp til å bearbeide det de har opplevd. De videregående skolene skal møte disse med en tilpasset opplæring de kan ha nytte av, slik at de kan få gode liv i Norge.

En økt andel voksne innvandrere, mange med svake norskferdigheter, krever ekstra



innsats for å unngå frafall og stryk. I voksenopplæringens komprimerte opplæringsløp har det til nå ikke vært rom for å gi den ekstra oppfølgingen mange minoritetsspråklige har behov for.

I planperioden skal skolenes og voksenopplæringens arbeid med minoritetsspråklige elever kartlegges, og fylkeskommunens tiltak systematiseres. Det arbeides med kvalitetsforbedring langs fire hovedlinjer; organisering, nettverksbygging, norskopplæring og kompetanseheving.

Fra Ny-giv til program for bedre gjennomføringNy-GIV prosjektet ble i 2014 erstattet med et nasjonal program for bedre gjennomføring. Fylkesrådmannen har fra 2014 lagt vekt på å implementere Ny-GIV inn i ordinære drift.

HospiteringsprosjektFra skoleåret 2014-15 deltar Vest-Agder fylkeskommune i et nasjonalt hospiteringsprogram der yrkesfag- og fellesfaglærere hospiterer i bedrift, og instruktører i bedrift hospiterer i skole. Målet er bl.a. å styrke formidlingsprosessen og overgangen mellom Vg2 i skole og Vg3 i bedrift, samt å utvikle samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter.

Livslang læringFylkeskommunens tre karrieresentre er kompetansesenter for karriereveiledning, realkompetansevurdering og opplæring, i sine respektive regioner. Det vil i planperioden utarbeides mål for gjennomføring og læringsresultater for voksne elever med opplæringsrett.

KroppsøvingsgledeGjennom prosjekt kroppsøvingsglede får elever mulighet til å velge mellom ulike aktiviteter og alternativt utstyr innenfor rammene av læreplanen i faget. Prosjektet er et samarbeid mellom Tangen vgs, Kvadraturen skolesenter og UiA, og formålet er å undersøke om tiltaket bidrar til å øke andelen elever som består faget kroppsøving. Det vurderes å inkludere flere skoler i prosjektet i planperioden.

Prosjektet forutsettes gjennomført innenfor skolenes ordinære budsjetter.

EvalueringEffekten av de foreslåtte tiltakene vil vurderes kontinuerlig. Noen vil gi resultater på kort sikt, og kan måles årlig, mens andre må prøves ut over tid før en ser effekten. Det etableres et system for evaluering og evt. justering.

Læringsmiljø

KKG

Resultatindikatorer: Minst 50 pst. av elevene oppgir i

Elevundersøkelsen at de både trives på skolen og er motiverte for læring

Andelen elever som oppgir i Elevundersøkelsen at de blir mobbet reduseres årlig

Personlege evner og identitet utviklar seg i samspelet med andre - mennesket blir forma av omgivnadene samtidig som det er med på å forme dei.(LK06 Generell del)

Psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elev- og lærling-undersøkelsene viser at elever og lærlinger i Vest-Agder trives generelt svært godt. Imidlertid oppleves fortsatt noe mobbing. Fylkeskommunen har nulltoleranse for alle former for mobbing og diskriminering.



Elevenes psykososiale miljø, med spesielt fokus på mobbing og rus, blir tema for samlinger med elevråd, kontaktlærere og skoleledere skoleåret 2014-15.

Spesialundervisning og tilpasset opplæring Fylkeskommunen arbeider for å redusere bruk av spesialundervisning i den grad dette er mulig. Dette forutsetter økt tilpassing i den ordinære undervisningen.

Våren 2015 skal det utarbeides en rapport om fylkeskommunens bruk av spesial-undervisning og tilpasset opplæring. Utgangspunktet er at ressurser låses på 2014-nivå, og at prinsippet om en tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring ivaretas.

Rapporten skal også gi en vurdering av dagens ordning med tilrettelagte grupper som en del av tilbudsstrukturen, og foreslå tiltak som bidrar til at elevene får bedre opplæring innenfor fellesskapet. Dette arbeidet kan resultere i behov for omlegginger i budsjettmodell og tilbudsstruktur.

Elev- og lærlingmedvirkning Elever og lærlinger har rett til å delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget læringsarbeid, og til å delta i råd og utvalg. Elevundersøkelsen viser at de fleste elevene opplever at skolen legger til rette for deltakelse i elevråd og andre utvalg. En mindre andel sier de involveres i planlegging av læringsarbeidet. Dette vil det arbeides med i planperioden.

Fylkeskommunens elever evaluerer årlig lærernes undervisning, og resultatene brukes som grunnlag for forbedring i en dialog mellom lærer og elever. Undervisningsevaluering er etablert som rutine ved alle de videregående skolene. Neste trinn i arbeidet er å sikre at evalueringen følges opp med tiltak for endring og utvikling av praksisen i klasserommet.

Arbeidet med vurdering for læring videreføres. God vurderingspraksis skal sikre at elevene og lærlingene vet hva de skal lære, får beskjed om hvor de står og

råd om hva de skal gjøre for å bli bedre, samt får delta aktivt i vurdering av eget arbeid og egen faglig utvikling.

Elevombudet vil arbeide systemisk med elevrådene i form av felles kurs ved semesterstart og forumsamlinger et par ganger i semesteret. Fylkeskommunen fortsetter samarbeidet med Elevorganisasjonen og gir økonomisk støtte til deres arbeid i Vest-Agder.

Digital læring En strategiplan for pedagogisk bruk av IKT i Vest-Agderskolen er vedtatt for perioden 2014-2018. Planen gir skolene felles målsettinger, strategier og tiltak for å bedre pedagogisk bruk av teknologi.

Forskning peker entydig på at bruk av teknologi i undervisningen først gir læringseffekt når læreren selv har solid digital kompetanse. I strategiplanen legges det derfor opp til modulbaserte kompetansehevingskurs for lærere.

Internasjonalisering Deltakelse i internasjonale prosjekter fremmer elevenes globale bevissthet og kulturforståelse. I skolens formålsparagraf (oppl.lov § 1-1) står det bl.a. at skolen skal åpne dører mot verden.

Internasjonalisering er ikke prioritert fra sentralt hold i fylkeskommunen. Flere av skolene har imidlertid egne internasjonaliseringsprosjekter, og kan søke økonomisk støtte til disse bl.a. gjennom programmet Erasmus+.

Ledelse og kompetanseLærarar må kjenne kunnskapens grenser og utsikter - også for å halde seg à jour og vekse i kompetanse når ny kunnskap blir vunnen gjennom fagleg utvikling eller forsking.(LK06 Generell del)

Avdelingslederskolering



Vest-Agderskolen kjennetegnes av Undervisning basert på forskning og

erfaring Sterkt pedagogisk lederskap Felles refleksjon og erfaringsdeling Høy og relevant kompetanse

De siste årenes skoleforskning, både nasjonalt og internasjonalt, har generert ny kunnskap om hva god praksis i skole og lærebedrift innebærer. Man vet mye om hva som virker, men trenger mer kompetanse for å ta kunnskapen i bruk. Det legges derfor i planperioden opp til en større satsing på kompetanseutvikling for lærere, skoleledere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer. Etter- og videreutdanning forankres i sektorens kompetanseplanverk.

LederkompetanseSkoleledernes oppgaver omfatter strategi,administrasjon, pedagogikk ogmedarbeiderskap. Det er et mål at mer avledernes tid skal brukes til pedagogiskledelse. Dette forutsetter at arbeidet på de andre områdene effektiviseres.

Skoleledelse er en kompleks og utfordrende oppgave som krever høy og oppdatert kompetanse. Alle skoleledere i fylkeskommunen skal ha lederutdanning på minimum 30 studiepoeng. Den nasjonale rektorutdanningen er et tilbud til ledere som mangler formell lederutdanning.

Våren 2015 gjennomføres videreutdanning i Human Resource Management (HRM) for fylkeskommunens ledere. Studiet skal gi lederne kompetanse i strategisk HRM, dvs. effektiv og konstruktiv bruk av personalressurser.

Årlig arrangeres 2-3 skoleledersamlinger for rektorer og avdelingsledere, der utdanningsforskere engasjeres til å inspirere, motivere og formidle aktuell kunnskap. Rektormøter er en arena for informasjon og drøfting av aktuelle saker.

LærerkompetanseDen statlige ordningen med videreutdanning der lærere som studerer får redusert arbeidstid, videreføres i

planperioden. Fra høsten 2014 er statens andel av vikarkostnadene økt, og det kan derfor være mulig å få med flere lærere enn før. Interessen for tilbudet er stor blant lærerne. For skoleåret 2014-15 var det 42 søkere, og 29 fikk innvilget søknaden.

Skoleeier har de siste årene ikke fått nasjonale midler til etterutdanning, men dette kan endre seg i det kommende statsbudsjettet. Eventuelle etterutdanningsmidler vil brukes til å styrke lærer-, leder-, og instruktørkompetansen innen sektorens etablerte styringsområder.

Yrkesretting av fellesfag og vurdering for læring er nasjonale satsingsområder som skal bidra til økt gjennomføring og bedre læringsutbytte. Vest-Agder fylkeskommune følger opp de nasjonale kompetansetiltakene med etablering av et lærende nettverk der tema er læringsfremmende vurdering i en yrkesrettet undervisning.

Fylkeskommunens 23 fagforum arrangerer årlig minimum én kursdag for faglærere. Realfagslærere og rådgivere får i tillegg tilbud om bedriftsbesøk med faglig tema i regi av Forum for matematikk, naturfag og teknologifag. Rådgiverne deltar også på 5-6 årlige samlinger i samarbeid med Partnerskap for karriereveiledning.

Instruktørene i lærebedriftene er viktige aktører for lærlingenes faglige og arbeidslivsrealterte opplæring. Det vil bli en økt satsing på kompetanseutvikling for disse i planperioden. I tillegg vil alle nye prøvenemndsmedlemmer få opplæring i løpet av skoleåret 2015-16.



Investeringer innen utdanning

Mandal videregående skoleByggearbeidene ble avsluttet sommeren 2014, bortsett fra utomhusanleggene og den kunstneriske utformingen som avsluttes i 2015. Så langt i prosjektet er det ingen forhold som tilsier at kostnadsrammen skal være tilstrekkelig.

Miljø- og klimatiltak i skolebyggOppgradering av tekniske anlegg i fylkeskommunens skolebygg gjøres for å tilfredsstille dagens krav til inneklima – jfr. §9a i Opplæringsloven, §13 i Plan- og bygningsloven og §19 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I tillegg inngår energiomleggings-tiltak som bidrar til å redusere fylkeskommunens klimagassutslipp.

I 2015 skal det etableres nye ventilasjonsanlegg ved Kvadraturen skolesenter, blokk A og B. Det foreslåes å videreføre prosjektet Bedre skolebygg også i 2018 med en bevilgning på 10 mill. kr. Prosjektet slik det ble vedtatt i 2006 kan da avsluttes i 2019.

Skolebruksplan for Vest-Agderskolen frem mot 2030Det pågår arbeid med utarbeiding av en skolebruksplan for Vest-Agder, basert på gitte politiske føringer. Saken skal endelig behandles våren 2014.

Skolebruksplanen skal ivareta utfordringene knyttet til:

Organisering/samlokalisering og behov for oppgradering av Lister vgs.

Lav rekruttering og store behov for oppgradering av bygg/utstyr innenfor utdanningsprogram Naturbruk

Elevtallsveksten i kristiandsregionen fra år 2020

Målsettingen i er å utvikle robuste, fleksible, bygningsmessig gode og bærekraftige skoler. Det planforslaget som fremmes politisk bygger på disse føringene.

Fylkesrådmannen foreslår å sette av 250 mill. kr til investeringer i

økonomiplanperioden for å imøtekomme overnevnte utfordringer. Dette fordeles med 50 mill. kr i 2015, 60 mill. kr i 2016, 70 mill. kr i 2017 og 70 mill. i 2018.



TannhelsetjenestenTannhelsetjenesten skal levere tjenester med god kvalitet i en virksomhet som er preget av prestasjonskultur. Befolkningen i fylket skal ha et tannsett som fungerer godt, og er sosialt tilfredsstillende hele livet. Sosial ulikheter i tannhelse skal utjevnes.

KlinikkstrukturTannhelsetjenesten driver i dag 15 klinikker i fylket, tre av disse er lokalisert i Kristiansand. Vedtak i tannhelseplanen forutsetter at Vest-Agder fylkeskommune, på linje med andre fylkeskommuner, stadig vurderer klinikkstrukturen. Dette arbeidet vil starte i 2015 og vil føre til endringer i dagens antall klinikker og bygg.

Tannhelsetjenesten står stadig overfor organisatoriske og strukturelle endringer. Det arbeides fortsatt med å sikre effektiv drift og god inntjening fra betalende pasienter.

KlinikkledelseTannklinikkene ledes av klinikkledere som er underlagt tannhelsesjefen. Klinikklederen har totalansvar for fag, drift, personal og økonomi på klinikken. Lederutvikling er en kontinuerlig prosess. Flere har det siste året vært på ulike lederkurs. Utvikling av lederrollen er viktig for å oppnå god produktivitet og redusert sykefravær.

AnsatteTannhelsetjenesten har ca. 140 ansatte, mange med fremmedkulturell bakgrunn. Integrering av fremmedkulturelle er ofte en utfordring, men i tannhelsetjenesten går dette bra og mangfoldet er med på å utvikle tjenesten faglig og sosialt.

SpesialtjenesteFylkeskommunen har egen spesialisttannklinikk. På Vågsbygd spesialisttannklinikk er det tilsatt oralkirurg, kjeveortoped og tannlege med spesialkompetanse i implantatprotetikk. Det er også tilsatt eget team som behandler pasienter med rusproblematikk, som gir rett til gratis tannbehandling. Lavterskeltilbudet til ruspasienter, som

drives sammen med Kristiansand kommune, er lokalisert her.

NarkosebehandlingTannbehandling av pasienter i narkose utføres ved SSHF Kristiansand, av tannlege tilsatt i Vest-Agder fylkeskommune (opptil to dager i uken i 40 uker i året). Det er et økende behov for dette tilbudet.

Fylkeskommunen er varslet om at det nå må betales for bruk av sykehuspersonell og operasjonssal ved utførelse av disse behandlingene. Dette vil medføre økte driftskostnader i størrelsesorden 1,5 mill. kr.

TannlegevaktFylkeskommunen driver tannlegevakt i Kristiansand. Tannlegevakten er åpen mellom kl. 11 til 13 på lørdager og søndager, samt helligdager. Det settes opp en rullerende vaktplan, som inkluderer både private og offentlig ansatte. I 2014 flyttet tannlegevakten inn i nye brakkelokaler ved siden av Legevakten.

KompetanseutviklingEtter- og videreutdanning er viktig for all fagutvikling. Dette medfører store kostnader, men på sikt vil det gi økt kvalitetsheving, trivsel og stabilitet i bemanningen. Tannhelsetjenesten gjennomfører årlig todagers personal møte med faglig innhold. Sammen med VATF (Vest-Agder tannlegeforening) utarbeides en årlig kurspakke som ledd i kompe-tanseheving. I tillegg er det gode stipendordninger for ansatte i tannhelsetjenesten.

Folkehelsearbeidet i tannhelsetjenestenTannhelsetjenesten har egen folkehelserådgiver, som bidrar i tverrfaglig folkehelsearbeid.

Tannhelsen i fylketTannhelsetjenesten er blant annet ansvarlig for å gi et oppsøkende tannhelsetilbud til 3- til18-åringer. Årlig rapporteres tall til Helsedirektoretat, som viser utvikling av tannhelsen for 5-, 12- og 18- åringer. 5-åringene har tannhelse som



landsnivået, men for 12- og 18-åringer er tannhelsen i Vest-Agder noe dårligere.

Tilrettelegging for funksjonshemmedeFlere av tannhelsetjenestens pasienter har nedsatt førlighet av ulik grad. Alle de nye klinikkene har universell utforming, og de eldre klinikkene tilrettelegges for å gi god tilgang for disse pasientene. De ansatte kurses i forflyttingsteknikker for å lette arbeidssituasjonen.

Samfunnsodontologisk forum 2015Samfunnsodontologisk forum arrangeres årlig. Dette forumet er en viktig møteplass for alt personell som arbeider i den offentlige tannhelsetjenesten. Det har vært arrangert siden 1980, og samler rundt 200-300 deltagere. I 2015 er det Vest – Agder sin tur til å arrangere dette.

ØkonomiTannhelsetjenesten har en sunn økonomi og holder seg innenfor gitte driftsrammer. Det er behov for økte rammer for årene fremover fordi innføring av nytt elektronisk pasientjournalsystem, drift av tannlege-vakt og betaling for sykehusansatte som assisterer ved narkosebehandling vil medføre økte driftsutgifter.

I tillegg forventes økte behandlingskostnader i forbindelse med at gruppen eldre, uføre og kronisk syke blir større. Gruppen er ressurskrevende å behandle.

Et vedtak i ESA av 12. mars 2014 kreves at det skal føres eget regnskap for betalende pasienter for å unngå ulovlig kryssubsidiering innenfor den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Selv om det tidligere har vært et mål å øke inntjening i tannhelsetjenesten, er det usikkert hva konsekvensen av ESA vedtaket vil bli. Alle landets fylkeskommuner jobber med dette. Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å vedta ny forskrift, gjeldene fra 2015.

InvesteringerLeieavtalen for Flekkefjord tannklinikk utløper i 2015. Dette innebærer opprusting av medisinsk utstyr i forbindelse med reforhandling av leieavtale eller ny

leieavtale. Dette beløper seg til rundt 1 mill. kr. I tillegg er det behov for opprustning av eksisterende klinikker.

Sentraltannklinikken flytter inn i nye lokaler i Kvadraturen løpet av 2016. Det er forventet at tannlegevakt da drives herfra. Det meste av utstyr må byttes ut og kan ikke gjenbrukes. Det forventes høyere investeringer enn tidligere stipulert, og beregningene viser at kostnadene vil ligge i underkant av 6 mill. kr.

I økonomiplanperioden vil det også bli behov for opprustning av øvrige klinikker.

Tall i mill. kr 2015 2016

2017 2018

Sammenslåing av klinikker 1,0 1,0

Flytting og opprustning av Sentraltannklinikken,

6,0

Opprustning klinikker 2,0 1,0 1,0

Sum 2,0 7,0 2,0 1,0



Regionale tjenesterInnenfor regional utvikling skal det jobbes med å følge opp alle sider ved Regionplan Agder 2020. Regionalavdelingens oppgaver omfatter mange ulike fagområder. De fleste av disse er omtalt i dette kapitlet.

Alle faglige og økonomiske ressurser som anvendes i fylkeskommunes regionale utviklingsarbeid ses i sammenheng. Eksempler på dette er deltakelse i strategisk planarbeid, regionale utviklingsprosjekter og ulike partnerskapssamarbeid i fylket og landsdelen.

I tabellen nedenfor er en oppsummering av de utviklingsmidler som følges opp av seksjon for samfunns- og næringsutvikling. Omlag 35 mill. kr er midler som er hentet fra Vest-Agder fylkeskommunes frie inntekter. I tillegg budsjetteres det med midler innen de øvrige driftsområdene til regionale tiltak.

UtviklingsmidlerTall i mill.kr

Bevilgning

Regionalutviklingsmidler 14,5Utviklingsprosjekter i kommunene 15,0Prosjekter samfunns- og næringsutvikling 3,3

Næringsutviklingsmidler 3,5Regionalutviklingsmidler fra KRD (551.60) 26,9

Kompensasjon for arbeidsgiveravgift fra KRD (551.61) 3,8

SUM 67,0

Midlene som anvendes utløser betydelig tilleggsfinansiering fra andre, som for eksempel Norges forskningsråd, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge, kommunene i Vest-Agder, Aust-Agder fylkeskommune.

Internasjonalt samarbeidInternasjonalisering er et viktig perspektiv i regionalutvikling, og et gjennomgående tema i Regionplan Agder 2020. I april 2012 vedtok fylkestinget en felles internasjonal strategi for Agder. Fylkestinget i Aust-Agder fattet et parallelt

vedtak. Den internasjonale strategien følges opp gjennom et internasjonalt fagråd under fylkeskommunenes ledelse med deltakelse fra regionrådene, Kristiansand og Arendal kommuner, Sørlandets Europakontor, UiA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet med flere. For å styrke den interne forankringen av det internasjonale arbeidet, er det etablert et tverrgående internasjonalt team med medarbeidere fra ulike seksjoner i fylkeskommunen. Det er også ønskelig å styrke informasjon og veiledning overfor politisk nivå på dette området.

Fylkeskommunen vil ellers videreføre deltakelsen i de regionalpolitiske interesseorganisasjonene CPMR og Nordsjøkommisjonen, i det regionalpolitiske Østersjønettverket BSSSC, i Europapolitisk forum, i Overvåkningskomiteen for Interreg IVA Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) og Interreg IVC, samt i den nasjonale subkomiteen for Interreg B- og C programmene.

FolkehelseDet regionale folkehelsearbeidet er en lovpålagt oppgave. Ifølge folkehelseloven skal fylkeskommunen være pådriver for, samordne og understøtte folkehelse-arbeidet i fylket. Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne.

Folkehelse skal være et perspektiv innen alle forvaltningsnivåer og sektorers ordinære oppgaver. Folkehelsearbeidet berører de fleste virksomhetsområder i fylkeskommunen. Å sørge for at folkehelseperspektivet vektlegges i planarbeid, næring, utdanning, kultur, friluftsliv, idrett/fysisk aktivitet, samferdsel og tannhelse utgjør fylkeskommunens viktigste bidrag i folkehelsearbeidet. Dette er områder hvor fylkeskommunen med målrettet innsats kan påvirke faktorer som bidrar til god folkehelse og utjevning av sosiale ulikheter i helse. For å kunne utjevne helseforskjellene, må vi også utjevne forskjellene i levekår. Dette krever tverrsektoriell innsats.



Regionplan Agder 2020 og strategidokumentet Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune 2014-2015, gir overordnende føringer for arbeidet. Vest-Agder fylkeskommune ønsker, i tråd med den nye loven og de utfordringer som råder på levekårsfeltet i fylket, å synliggjøre folkehelse regionalpolitisk. Skal vi lykkes med folkehelsearbeidet er det nødvendig med et langsiktig perspektiv og vedvarende politisk og administrativ oppmerksomhet.

Et bærekraftig folkehelsearbeid i fylket må være fremtidsrettet og kunnskapsbasert, synligjort gjennom innovasjon og kunnskapsutvikling. Vi har et godt grunnlag for handling, men må stimulere til økt forskning om årsakssammenhenger, gjennomføring og effekt av tiltak. Prosjektsøknader innen fagfeltet folkehelse vurderes opp imot de prioriterte satsingsområder i overordnede føringsdokumenter.

Det er fortsatt behov for å styrke det regionale samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunene, UIA og andre forskningsinstitusjoner for å utvikle metoder og verktøy for lokalt folkehelse-arbeid. Faggruppe for folkehelse og levekår i tilknytning til Regionplan Agder 2020 bidrar til å dette.

Som regional utviklingsaktør har Vest- Agder fylkeskommune ansvar for å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Konkret gjøres dette gjennom innspill og tiltak i samarbeidsavtale med kommunene og innspill til kommuneplanarbeid.

Likestilling, inkludering og mangfoldLikestilling i bred betydning er et gjennomgående perspektiv i Regionplan Agder 2020 og et prioritert strategisk utviklingsfelt for Vest-Agder fylkeskommune. Likestillingsarbeidet omfatter kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, seksuell orientering og sosial bakgrunn. Regional plan for likestilling inkludering og mangfold (LIM-planen) er et viktig nybrottsarbeid.

Fylkeskommunen prioriterer også å fokusere på likestilling i kommuneplanenes samfunnsdel og samarbeidsavtaler med kommunene.

Tiårssatsingen for likestilling som startet i 2008, er et viktig felles løft for landsdelen. Fra 2012 tas satsingen videre gjennom prosjektet Likestilling som regional kraft. De viktigste delprosjektene er:

1) Utvikling av en nasjonal standard for likestilte arbeidsplasser.2) Etablering av en likestillingsallianse som bidrar til likestillingsintegrering i kommuner og offentlige og private virksomheter.3) Videreføring av Fritt valg-prosjektet gjennom formidling av og opplæring i likestillingsverktøy for barnehage og skole. 4) Agder for alle, et nettverk som arbeider for å ta i bruk flerkulturelle ressurser i landsdelen.

Samspill med andreFra 2007 er det utarbeidet et felles regionalt handlingsprogram for Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Dette ble i 2011 omdøpt til Regionalt Utviklingsprogram for Agder (RUP-Agder). I 2015 blir dette arbeidet videreført og vil, som i fjor, representere en viktig del av oppfølgning av Regionplan Agder 2020.

Strategiske planer

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen)Arbeidet med LIM-planen startet opp i 2013, og planen vedtas av fylkestingene i Agder desember 2014. Agder går opp en ny vei ved å utarbeide en likestillingsplan etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Det tas sikte på å få til gode medvirkningsprosesser i oppfølging av planen.

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskapingArbeidet med denne planen startet opp høsten 2013. Planen er felles for begge Agder-fylkene og vil kreve bred involvering



fra det regionale partnerskapet. Arbeidet sluttføres i 2015, da planen skal legges frem for endelig politisk behandling.

Samarbeid med kommuneneFylkeskommunen får gode tilbakemeldinger på nytten av samarbeidsavtalene med kommunene. Det er tidkrevende å få på plass denne type avtaler, og det pågår et kontinuerlig arbeid med reforhandling av utgåtte avtaler. Det er ved årsskiftet 2014-15 inngått avtaler med alle kommuner i fylket, men det er noe etterslep på reforhandling av avtaler med utløpt tidsperiode.

Utviklingsprosjekter i kommuneneDet er bevilget midler til konkrete prosjekter i kommunene knyttet til kultur, friluftsliv og andre tiltak som skal legge til rette for det gode liv, slik Regionplan Agder 2020 prioriterer. Fellesnevneren er at disse prosjektene blir gode møteplasser for befolkningen.

Vedtatte prosjekter og prosjekter som vil bli vurdert i løpet av økonomiplanperioden:

Nordberg fort – FarsundNordberg fort er etablert som en kulturell møteplass for kultur-, kunst-, natur- og friluftslivsopplevelser. I 2014 vil besøkstallet ligge på rundt 15.000. Videreutvikling av Nordberg fort som besøksmål er nedfelt i strategidokumentet Kulturarv 2020. Spesielt gjelder dette i sammenheng med satsingen på krigens kulturminner, der kystfortet på Nordberg skal fungere som navet i formidlingen av Festung Lista. Det vil bli fremlagt en politisk sak om fremdriften.

Museumsutvikling i KristiansandMuseumsutviklingen i Kristiansand tar utgangspunkt i oppbyggingen og videreutvikling av Vest-Agder-museet, Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter samt Hestmanden. Felles prinsipper for den videre utviklingen ble vedtatt av både Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune i 2014 (FT-sak 19/14). Begge parter har vedtatt å bevilge midler til nytt aktivitetsbygg for Vest-Agder-museet i Nodeviga (FT-sak 27/14).

Fylkeskommunens andel er 7,4 mill. kr, som skal utbetales i perioden 2015-18. Utvikling av Knaben – KvinesdalKvinesdal kommune har utviklingen av Knaben som et prioritert satsingsområde i samarbeidsavtalen med kommunen. En arbeidsgruppe med flere aktører fra Knaben, Lister Friluftsråd og Vest-Agder fylkeskommune, som har arbeidet med et forprosjekt for å definere satsingsområder på Knaben. Som en del av oppfølgingen av dette arbeidet har vi satt av 0,5 mill. kr i økonomiplanen. Fylkesutvalget har bevilget totalt 1 mill. kr til dette prosjektet.

Flekkefjord kulturhusFylkestinget (FT-sak 79/12) har innvilget et tilskudd til prosjektet på 15 mill. kr, som belastes utviklingsprosjekter i kommunene. I tillegg er prosjektet innvilget 15 mill. kr i tilskudd fra spillemidler til kulturformål. Byggeprosjektet ble startet opp i august 2014.

Nybygg Stiftelsen Arkivet – KristiansandFylkestinget bevilget i 2012 8 mill. kr til renovering av eksisterende bygg og nybygg ved Stiftelsen arkivet. Prosjektet har fått en kostnadsramme på 80 mill. kr. Bevilgningen skal dekke halvparten av en regional andel på 20 pst. Resterende 80 pst. søkes dekket gjennom statlig finansiering. Forutsetningen for fylkeskommunal bevilgning er at prosjektet fullfinansieres, noe som foreløpig ikke er på plass.

Prosjektet er nå under revurdering, både når det gjelder innhold og omfang. Det vil bli lagt fram en ny sak når en ny oppdatert søknad foreligger og finansieringen er klart fordelt mellom de regionale aktørene.

Tingvatn - HægebostadStedet er en viktig del av samarbeidsavtalen mellom Vest-Agder fylkeskommune og kommunen. Fylkeskommunen eier 50 pst. av stedet. Det er behov for ytterligere utvikling av innhold og drift. Det vil bli fremmet en politisk sak om fremtidig involvering etter 2015.



Høgtun kultursenter i MarnardalStedet er en viktig del av samarbeidsavtalen med kommunen. Kommunen og fylkeskommunen har igangsatt et treårig utviklingsprosjekt med formål blant annet å utrede fremtidig investeringsbehov og driftsmodell (FU-sak 29/14).

Byremo bibliotek – AudnedalHer vil et samarbeid mellom det kommunale biblioteket og biblioteket til Byremo videregående skole gjøre at alle får et bedre tilbud. Det er avsatt et tilskudd til anlegget på 4 mill. kr, som tilsvarer 1/3-del av kostnadsestimatet. Prosjektet er en del av samarbeidsavtalen med kommunen. Byggestart er satt til høsten 2015. Det vil bli fremlagt en sak når prosjektet og finansieringen er endelig klarlagt.

Søgne bibliotekSøgne kommune bygde nytt bibliotek på Tangvall i forbindelse med rehabiliteringen av rådhuset, som åpnet i 2013. Prosjektet er en del av samarbeidsavtalen med kommunen. Prosjektet er innvilget et fylkeskommunalt tilskudd på 8 mill. kr (FT-sak 37/11).

Kvinesdal bibliotekKvinesdal kulturhus, der biblioteket er plassert, er en viktig møteplass i kommunen. Prosjektet er del av samarbeidsavtalen mellom Vest-Agder fylkeskommune og kommunen. Det er innvilget et tilskudd fra fylkeskommunen på 5 mill. kr (FT-sak 36/11).

Farsund flerbrukshusKommunen har søkt fylkeskommunen om investeringstilskudd på 5,5 mill. kr til flerbrukshuset i Farsund. Prosjektet er en del av samarbeidsavtalen med kommunen. Det er foreløpig satt av 3,5 mill. kr til formålet (FT – sak 84/13).


ProsjektTall i mill. kr

Rest å bevilge 2015 2016 2017 2018

Nordberg fort - Farsund 1,5 0,5 0,5 0,5Museumsutvikling i Kristiansand 7,4 0,7 2,5 1,5 2,7Utvikling av Knaben - Kvinesdal 0,5 0,5Flekkefjord kulturhus 13,0 3,5 5,0 4,5Nybygg Stiftelsen Arkivet - Kristiansand 6,0Tingparken - Hægebostad 0,3 0,3Høgtun kultursenter - Marnardal 2,0 1,0 1,0Byremo bibliotek - Audnedal 4,0 3,0 1,0Søgne bibliotek 7,0 4,0 3,0Kvinesdal bibliotek 3,5 3,5Farsund flerbrukshus 3,5 1,0 2,5Oppfølging - samarbeidsavtaler med kommunene 2,0 2,0 2,0 2,0

Ufordelt 1,0 8,3Totalt 15,0 15,0 15,0 15,0


De viktige veivalgene – samferdsel og infrastrukturØkonomiplanen legger opp til at fylkeskommunen fortsetter sin innsats med å øke standarden på fylkesveinettet med fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet og ivaretakelse av veikapitalen.

Planlegging av korridoren E18/E39 fra Vige i Kristiansand til Handeland i Lyngdal, vedtas innen sommeren 2015. Vei-korridoren vil da være en naturlig veistrekning for et nytt utbyggingsselskap.

Konseptvalgutredningen (KVU) for sammenkobling av Sørlands- og Vestfoldbanen startes opp, slik at utredningen og konklusjonene kan spilles inn i neste rullering av NTP (2017-2028).

Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP)Gjeldende NTP legger opp til en politikk der avstandskostnadene mellom byene og landsdelene skal reduseres. Det satses på tiltak som bidrar til regionforstørrelse og mer robuste bo- og arbeidsmarkeds-regioner. I de ni største byområdene skal veksten i persontransporten tas med økt kollektivsatsing, sykkel eller gange.

Kravet fra landsdelen har vært planlegging og bygging av ny E39 stamveitrasé mellom Kristiansand og Stavanger som firefeltsvei, og med skiltet hastighet 100 km/t. Regionen er også omforent om at ny vei forbi Kristiansand legges utenom byen, konseptet ytre ring (KVU Kristiansand).

Gjennom Samferdselspakken og belønningsavtalen med staten, er det i kristiansandsregionen satset sterkt på kollektivtrafikk, sykkel og gående. Dette har gitt bedre fremkommelighet for disse, men flere steder er det forsinkelser. Belønningsordningen har gitt gode resultater, og det er viktig at arbeidet fortsetter.

Fra september 2013 ble det innført tidsdifferensierte bompenger i Kristiansand. Dette er et virkemiddel i arbeidet med å begrense veksten i biltrafikken. Samtidig skal bompengene sikre sluttfinansieringen av Samferdsels-pakke fase1, som avsluttes i 2017.

Innføringen av tidsdifferensierte bompenger kan bety at flere vil velge bort bil i rushperiodene. En direkte følge av dette er behov for økt kapasitet i kollektivsystemet. Det forventes økte kollektivkostnader på om lag 10 mill. kr per år. Satsingen på kollektivtransport fortsetter i den nye belønningsavtalen.

Regional transportplan (RTP)Planen er en direkte oppfølging av Regionplan Agder 2020 og skal utarbeides i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Kristiansand og Arendal kommuner, samt andre offentlige og private aktører. Aust-Agder fylkes-kommune har prosjektledelsen. RTP følger opp plan- og strategiarbeid knyttet til statens konseptvalgutredning for E39 Søgne-Ålgård og for kristiansands-regionen. Hovedtemaene blir vei, jernbane, Kjevik flyplass og Kristiansand havn som regionens havn og som en av åtte utpekte havner. I tillegg vil utenlands-korridor mot Hirtshals bli beskrevet og vurdert. Planprogrammet er vedtatt, og fylkesrådmannen tar sikte på at planen blir vedtatt slik at den kan innarbeides i regionens innspill til neste NTP-periode.

Regional plan for samferdselDet er igangsatt et arbeid med en regional plan for samferdsel. Hovedformålet er å samordne fylkeskommunens ansvars-områder innen de forskjellige samferdsels-områdene. Styringsgruppen vil bli forelagt temaplaner så snart de er utarbeidet.

Bymiljøavtale for kristiansandsregionenI juni 2012 vedtok Stortinget Klimaforliket (Meld. St. 21 (2011-12)). Her gir Stortinget føringer for norsk klimapolitikk, avgiftspolitikken for el-biler fram til 2017 og for økt satsing på kollektivtrafikken i de største byområdene (belønningsordning). NTP 2014-2023 (Meld. St. 26 (2012-2013)) fulgte opp klimaforliket. Det varsles her at staten ønsker å inngår bymiljø-avtaler med de ni største byområdene i landet. Målsettingen er nullvekst i personbiltrafikken og at veksten i persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange.



Bypakkearbeidet i kristiansandsregionen er omdefinert og kalles nå Bymiljøavtale for kristiansandsregionen. Utfordringene de fremtidige bymiljøavtalene skal løse er store. Arbeidet har tatt utgangspunkt i vedtatt KVU og de nye føringer gitt i NTP 2014-2023, samt Klimaforliket. Alle elementene i bymiljøavtalene er ennå ikke klare, og regjeringen jobber nå med avtaleverket i forbindelse med de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det faglige arbeidet med en Bymiljøavtale for kristiansandsregionen er godt i gang og det tas sikte på at en har klar rammene for en bymiljøavtale med staten i løpet av første halvår 2015. En vil her vise hvordan man lokalt skal nå målet om at all vekst i den lokale persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange. I dette inngår infrastrukturtiltak som veier, bussterminaler og innfartsparkering, samt driftstiltak for kollektivtrafikken.

Organisering av bymiljøavtalearbeidet i kristiansandsregionenArbeidet ledes av en styringsgruppe, bestående av ordføreren i Kristiansand, fylkesordføreren, leder av ATP-utvalget og utbyggingsdirektør i Vegdirektoratet. Det er tilsatt en administrativ leder av Bymiljø-avtalen for kristiansandsregionen, som skal koordinere arbeidet.

Transporttjenesten for funksjonshemmedeNivået på transporttjenesten for funksjonshemmede ses i sammenheng med målsettinger i strategisaken om å opprettholde og styrke kollektivtilbudet i fylkeskommunen. I tillegg ses TT-tilbudet i sammenheng med målsettinger om likestilling og universell utforming.

Nye prisavtaler fra 1.1.14 har medført en stor prisøkning og betydelig økte kostnader. Dette til tross for redusert reiseaktivitet. Egenandelene ble økt med 10 pst. fra 1.7.14. Tilrettelegging av kollektivtrafikken og omleggingen av TT-ordningen har gitt reduksjoner i antall brukere og reiseaktivitet. Videreføring av omlegging inkludert bestillingsruter vil være en forutsetning for å opprettholde denne effekten.

I sak 33/14 gjorde fylkestinget følgende vedtak: Reisetilbudet for prioriterte brukere økes fra 250 klipp til 360 klipp per kvartal i tråd med vedtak i fylkestinget. Endringen iverksettes fra 1.1.15. Fylkesrådmannen foreslår inndekning av nødvendig rammeøkning i forslag til økonomiplan og budsjett for 2015.

FylkesveiferjerDet er inngått ny kontrakt med AS Flekkefjords DS (FDS) for drift av fylkesveiferjesambandene i Vest-Agder, gjeldende fra 1.9.2014. Kontrakten gjelder for følgende perioder:

Fs 919 Abelnes–Andabeløy for en periode på seks år (til 31.8.2020)

Fs 469 Launes–Kvellandstrand for en periode på tre år (til 31.8.2017)

I konkurransegrunnlaget ble tilbyderne bedt om å legge inn pris på tre ulike ruteplaner for Hidraferja; Ruteplan 1: Dagens rutetilbud, Ruteplan 2: Utvidet rutetilbud 06:00–21:30 med ½-times frekvens, Ruteplan 3: Ruteplan 2 samt nattilbud på bestilling.

Den nye ruteplanen (vedtatt i SAM-71/13) innebærer et økt tilskuddsnivå på 1,2 mill. kr på årsbasis i forhold til å videreføre tidligere ruteplan. I tabellen under fremgår tilskuddsbehovet for økonomiplan-perioden, regnet 2014-kroner:

Budsjett Tall i 1000 kr

2014 2015 2016 2017 201822 809 26 016 25 508 25 888 26 809

Kostnadsøkningene i den nye avtalen har sammenheng med generell kostnads-økning, relativt kort avtaleperiode for Hidrasambandet, usikkerhet knyttet til gjennomføring av Hidra fastlands-forbindelse og valg av et bedre rutetilbud.



VeiinvesteringerØkonomisk investeringsramme for fylkesveiene 2015-18

VeiinvesteringerTall i mill. kr

2015 2016 2017 2018 Sum Sum

Annet =Bompenger/tilskudd fra kommuner

VAF Annet VAF Annet VAF Annet VAF Annet VAF Annet

Bompengepakker m.v.Listerpakken 52 56 50 158Samferdselspakke I kristiansandsregionen 45 20 10 10 10 45 50

FV 45 i Sirdal 4 16 4 16Øvrige veiinvesteringer 98,2 132 125 125 480,2

Sum 147,2 72 132 82 125 60 125 10 529,2 224

Investeringsramme for fylkesveier foreslås til totalt 753,2 mill. kr i perioden. Av den samlede investeringen er 529,5 mill. kr finansiert av fylkeskommunale midler, og da i hovedsak over den løpende drift og momskompensasjon.

Samferdselspakke fase 1 for kristiansandsregionen binder opp 45 mill. kr i 2015. Da vil hele fylkets andel i fase 1 være bevilget for planperioden.

Økonomiplanen legger opp til at man gjennomfører de viktigste prosjektene i Handlingsprogram for fylkesvei 2014-17. Det er i tillegg utarbeidet en marginalliste som gir føringer for hvilke prosjekter man kan starte planlegging på og som kan forventes realisert når allerede igangsatte og prioriterte prosjekter er i ferd med å ferdigstilles. Enkelte av disse prosjektene er nå løftet inn i Handlingsplanen for veiinvesteringer 2015-2018.

For å videreutvikle fylkesveinettet best mulig, er en av strategiene å se på lengre strekninger og planlegge utbedring og oppgradering av disse, slik at hvert enkelt tiltak ses i sammenheng med det totale behovet på strekningen. For å kunne foreta slike prioriteringer er det utarbeidet oppgraderingsprogrammer med behovsanalyser for delstrekninger på følgende veier:

Fv42 Aust-Agder grense til Tveitosen i Hægebostad

Fv 351 Røynelid bru til Bortelid i Åseral kommune

Fv460 Vigeland til Lindesnes i Lindesnes kommune

Det arbeides med tilsvarende rapporter for strekningene: Fv452 Justvik–Ålefjær Fv303/352/353 Nodeland–Ryen

Behovsanalysene foreslår tiltak som kan bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiltrafikk i tillegg til å forenkle vedlikeholdet. Prosjektet på Fv452 og på strekningen Fv303/352/353 planlegges startet opp i slutten av perioden.

Strekningsvis gjennomgang og utbedring av strekningen Nodeland–Aukland–Ålefjær–Ryen vil kunne bidra til at trafikken gjennom Kristiansand avlastes noe, samtidig som det vil forenkle trafikkavviklingen for pendlings- og handelstrafikk i området. Også her vil fokus være trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiler når man prioriterer tiltak.

Nye utfordringerArbeidet med planlegging av ny bybru på Fv44 i Flekkefjord er i gang. Prosjektet viser seg å bli betydelig dyrere enn hva de



første anslagene la opp til, blant annet som følge av store kostnader til midlertidig omkjøring. Det legges opp til å utnytte fylkeskommunens ramme i den statlige rentekompensasjonsordningen for å finansiere prosjektet.

Det er stort behov for utbedringer av bruer og tunneler på fylkesveinettet. Mange tiltak i tunnel må gjennomføres før 2019 for å opprettholde sikkerhetsgodkjenningen. Det er lagt planer for å gjennomføre de mest nødvendige utbedringene innen 2019. Fylkeskommunen får i 2015 4,2 mill. kr i ekstra statlige overføringer til å håndtere utfordringer på fylkesveitunnelene.I tillegg til dette arbeidet kommer kostnader til å etablere DAB-dekning i tunnelene. Økningen er overført til investeringsbudsjettet under Oppgradering av tunneler.

Med bakgrunn i føringene fra Klimaforliket og Nasjonal transportplan, vurderer fylkeskommunen om det kan være strategisk riktig å få etablert et permanent bussanlegg i kristiansandsregionen, hvor fylkeskommunen står som eier av arealet. Et slikt anlegg skal inneholde nødvendig areal til bussoppstilling og infrastruktur for den valgte transportør ved neste anbudsrunde. Slik etablering er iht. den øvrige utviklingen i storbyområder i Skandinavia.

I tilknytning til arealer til bussanlegg, kan også være aktuelt med samlokalisering av arealer til et permanent anlegg for drifts- og vedlikehold av fylkesveiene i kristiansandsregionen. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak/forprosjekt i nær fremtid.

Store investeringsprosjekter

ListerpakkenInvesteringer på fylkesveinettet i Listerpakken baserer seg på St.prp. 60 (2001-2002) Om delvis bompengefinansiering av Listerpakka inkl. E39 Lyngdal-Flekkefjord som OPS-prøveprosjekt. Listerpakken består av en rekke veiprosjekter i Listerregionen, der mange store prosjekter er ferdigstilt.

Det største enkeltprosjektet som gjenstår er Fv 43 gjennom Farsund sentrum. Dette prosjektet vil innebære en betydelig oppgradering av hovedferdselsåren gjennom sentrum. Samtidig gjenstår flere mindre prosjekter og utbedringer på fylkesveiene i området.

Fylkeskommunens bidrag til Listerpakken er ferdig utbetalt og midlene til gjenstående prosjekter dekkes nå av bompenger, samt enkelte kommunale bidrag.

Samferdselspakke fase 1 for KristiansandsregionenInvesteringer på fylkesveinettet i kristiansandsregionen baserer seg på St.prp. 98 (2008-09) Om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for kristiansandsregionen fase 1.

Fv456 Vågsbygdveien er det største enkeltprosjektet i samferdselspakken. Prosjektet ble offisielt åpnet 26.juni 2014.

Myk pakke er en del av Samferdselspakke fase 1. Prosjektene i myk pakke vedtas og prioriteres av Areal- og transportplanutvalget. I lys av trafikkutviklingen vi vil oppleve i årene fremover og de prinsipper som er gitt politisk, ble det i 2012 innarbeidet relativ kraftig satsing på kollektivfelt på E39 samt noe på E18. Dette ble gjort av følgende hensyn:

Køsituasjonen på E39 mellom Songdalen og Kristiansand

Utfordring ved å finne permanent tilleggsfinansiering til kollektivtrafikken som gir et tilbud utover hva fylkeskommunen i dag kan finansiere.

God infrastruktur som sikrer god fremkommelighet for kollektivtrafikken

Kristiansandsregionen skal komme i en posisjon i forhold til statlig bevilgning til en bymiljøavtale

For å kunne finansiere kollektivfelt innenfor dagens myke pakke er det gjort strenge prioriteringer, der prosjekter med stor usikkerhet avventes. Prosjekter i Aust-Agder er på grunn av fordelingshensyn



mellom Aust- og Vest-Agder, samt klare føringer i stortingsproposisjonen om Samferdselspakken, unntatt fra dette.

Det er lagt vekt på å styrke finansieringen av kollektivfelt på E39, ved å finansiere prosjekt 54, E39 Kartheia–Rigekryssset, kollektivfelt i myk pakke. Dette vil gi kollektivfelt på store deler av strekningen E39 Kartheikrysset–Mjåvannskryssset.

Fv 45 SirdalProsjektet baserer seg på St.prp. 127 S (2009-10) Fv45 – utvida opplegg for utbygging og finansiering av Fv45 i Gjesdal kommune i Rogaland og Sirdal kommune i Vest-Agder. (FT-sak 69/09). Vest-Agder fylkeskommune er forpliktet til å bidra med 5 mill. kr (2010-kr) i perioden 2014-19. I tillegg kommer 15 mill. kr i bompenger. Fylkeskommunens kostnader i prosjektet gjelder tiltak på Fv45 og Fv468 i og rundt Sinnes i Sirdal.

ProgramområdeneInvesteringsbudsjettet for fylkesveier har ni programområder; Planlegging, Grunnerverv, Rekkverk og TS-tiltak, Kollektivtiltak, Fast dekke på grusveier, Skredsikring, Miljø og støytiltak, samt Tunneloppgradering og Fornying av veifundamenter og utstyr.

Innenfor alle programområdene er det store behov for investeringer, og det er gjennom arbeidet med Handlingsprogram for fylkesvei 2014-17 gjort en grundig vurdering av tiltakene som prioriteres.

Det er et stort forfall på veikapitalen, og Fornying av veifundament og utstyr er derfor etablert som eget programområde.Bevilgninger vil blant annet være rettet mot utskifting av spesielt utsatte veifundamenter, masseutskifting på dårlige veistrekninger, skiltfornying,oppgradering av veilys, utskifting avstøyskjermer, rydding av sikkerhetssoner, oppsetting av sikringsgjerder og andre tiltak som vil kunne redusere det årlige vedlikeholdsbehovet vesentlig.Over statsbudsjettet er det tildelt 4,2 mill. kr til oppgradering av tunneler. Budsjettrammen for 2015 er derfor styrket tilsvarende.

Andre investeringsprosjekter

Fv 42 Aust-Agder grense – TveitenProsjektet omfatter strekningsvis utbedring av fylkesveien mellom Aust-Agder grense og Tveitosen i Hægebostad. Smale partier og kurvatur utbedres, det grøftes og utføres generell opprusting. Sveindalskrysset var det største enkeltprosjektet, dette ble ferdigstilt i 2014. Prosjektene har en samlet ramme på 40 mill. kr. For de resterende midlene vil man i perioden blant annet gjøre tiltak i området Nerstølkrysset – Stulien.

Fv 359 Lognavatn og Nordgarden bruerTo bruer med stort vedlikeholdsbehov skiftes ut. Arbeidet på Nordgarden bru ble avsluttet i 2014, mens arbeidet på Lognavatn bru ferdigstilles i 2015. Prosjektet er forsinket på grunn av utfordring med pelerigg i området. Kombinert med en tidligere budsjettjustering gir dette et økt finansieringsbehov i 2015.

Fv 351 Røynelid bru – BortelidProsjektet omhandler strekningsvis utbedring av fylkesveien mellom Røynelid bru og Bortelid i Åseral kommune. Smale partier og dårlig kurvatur er planlagt utbedret, samt grøfting og generell opprusting. Det planlegges tiltak for totalt 4 mill. kr i 2015 og 2016. Fv 455 Øyslebø – Heddeland Dette er et gang- og sykkelveiprosjekt i Marnardal kommune. I planleggingsfasen ble det oppdaget et område med stor skredfare på strekningen. Området havnet da blant de høyest prioriterte skredsikringsprosjektene i Vest-Agder. Prosjektet inkluderer derfor delvis flytting av fylkesveien, som en del av skredsikringsarbeidet på strekningen. Det er anslått at prosjektet totalt vil koste 43 mill. kr, og disse midlene er planlagt bevilget i perioden 2014-16.

Fv 44 bru Flekkefjord sentrumPlanlegging av ny bybru er i full gang. Dette er en omfattende prosess både knyttet til trafikkavvikling, rettigheter til ferdsel og til fremkommelighet og trafikksikkerhet. Prosjektet viser seg å bli



betydelig dyrere enn først antatt. Forprosjektet opererer nå med et kostnadsanslag på 94 mill. kr for ny, fast bru over elva. Bygging er planlagt gjennomført i 2016 og 2017.

Fv 452 Justvik – Ålefjær Strekningen har høy trafikk og mange trafikksikkerhetsutfordringer. Det legges opp til en strekningsvis gjennomgang Totalt planlegges det å bruke 21 mill. kr til tiltak på strekningen i perioden 2016-17.

Fv 230 Skjernøysund bruDette er en smal, énfelts bru bygget i 1964. Det er behov for et større vedlikeholdsarbeid, samt å bytte ut rekkverkene over brua. Det legges opp til bevilgning av totalt 5 mill. kr til oppgradering i 2016 og 2017.

Fv 461 Vatneli – KilenGang- og sykkelveiprosjekt som opprinnelig var tenkt gjennomført gjennom Myk pakke. Det er etablert midlertidige trafikksikkerhetstiltak i området som medfører at det er gitt dispensasjon fra rekkefølgekrav om GS-vei. Det er startet planlegging på prosjektet, som skal finansieres og bygges i 2017.

Fv 202 BankebruaBankebrua er bindeleddet mellom Mandal sentrum og Sånum. Brua er smal og har ingen tilrettelegging for myke trafikanter. Det legges opp til bevilgning for slik tilrettelegging i 2015 og 2016.

Fv 469 utbedring ferjeleierSåfremt Nye Hidra landfast ikke gjennomføres må det gjøres tiltak på ferjeleiene. Det legges opp til oppstartbevilgning i 2018, når omstendighetene rundt prosjektet er endelig avklart.

Fv 303/352/353 Nodeland – Ryen Strekningen ses på som en fremtidig fylkesveiring rundt Kristiansand sentrum. Det arbeides med en strekningsvis utredning for tiltak rettet mot trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiler på strekningen. Det er lagt opp til oppstartfinansiering av prosjektet i slutten av økonomiplanperioden.

Nye prosjekter fra marginallisten:

Fv 456 HølleveienDet er ønskelig å tilrettelegge for myke trafikanter på den sterkt trafikkerte strekningen mellom Tangvall og Høllen. I dag mangler GS-vei på en delstrekning. Prosjektet er foreslått finansiert i 2018.

Fv 471 Dronningens gateDronningens gate i Kristiansand er nedslitt og har behov for en standardheving både for å gjøre området penere og for å forenkle drift og vedlikehold av gata. Prosjekt vil bli kostbart, men kan gjøres over noe tid. Tiltaket hører inn under programområdet for fornying av veifundament og utstyr, men de økonomiske rammene er så store at det er naturlig å skille det ut som eget prosjekt i budsjettet. Planlagt oppstart i 2018.

Fv 460 Rødberg – SnikGS-vei mellom Rødberg og Snik er et etterlengtet tiltak for myke trafikanter, som binder sammen to grender syd for Vigeland i Lindesnes kommune. Tiltaket er omtrent 900 meter langt og det er planlagt oppstart på prosjektet i 2018.

Fv 456 Stokkeland bruDagens bru er en énfelts bru med relativt høy trafikk, og det er stort behov for å gjøre tiltak i området. Det planlegges for ny, tofelts bru oppstrøms for dagens bru, samt en bedre kryssløsning mot Gamle Årosvei. Oppstart på prosjektet planlegges i 2018.

Fv 42 BjørkåstunnelenSkredsikringsprosjekt som skal etablere ny Fv 42 Bjørkåstunnelen langs Sirdalsvannet. Kostnadsoverslaget for prosjektet er på 224 mill. kr. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av statlige skredsikringsmidler, med et totalt tilskudd på 190 mill. kr. I tillegg bidrar VAF til finansieringen ved hjelp av momskompensasjon for det statlige tilskuddet.



Prosjektoversikt fylkesveiinvesteringer 2015-18Finansieringsplan – fylkeskommunal andelTall i mill. kr

Progr. Beskrivelse M Kommune 2015 2016 2017 20181 BOM Listerpakken 1) Lister

2 BOM Samferdselspakke 1 kristiansandsregionen 1) Krs.reg. 45

3 BOM Fv45 Sirdal 1) Sirdal 4

Delsum bompengeprosjekter 49 0 0 04 Pl.Gr. Diverse planlegging Div. 3 3 4 4

5 Pl.Gr. Diverse grunnerverv Div. 0,5 0,5 0,5 0,5

6 TS Rekkverk og TS-tiltak Div. 10 10 10 10

7 Koll. Kollektivtiltak inkl. BRA Div. 4 4 4 4

8 Utb. Fast dekke på grusveier Div. 5 8 8 10

9 Ras Skredsikring 1) Div. 10,5 6 6 6

10 Utb. Fornying veifundament, utstyr Div. 2,7 2,1 16,7

11 Miljø Miljø- og støytiltak Div. 2 2

12 Utb. Oppgradering av tunneler 1) Div 8 10 10 10

13 Utb. Fv 42 AA grense-Tveiten Audnedal 16 5

14 Utb. Fv 359 Lognavatn og Nordgården bruer Åseral 7,5

15 Utb. Fv 351 Røynelid bru-Borteli Åseral 2 2

16 G/S Fv 455 Øyslebø-Heddeland 1) Marnardal 20,5 16

17 Pl.Gr. Fv 44 bru Flekkefjord bybru Flekkefjord 7 49 38,5

18 Utb. Fv 452 Justvik-Ålefjær Kristiansand 8 13

19 Bru Fv 203 Skjernøysund bru Mandal 4 1

20 G/S Fv 461 Vatneli-Kilen Songdalen 0,5 1,5 22

21 G/S Fv 202 Bankebrua Mandal 1 4

22 Bru Fv 469 utbedring ferjeleier Fl.fjord 2

23 Utb. Fv 303/352/353 Nodeland-Ryen Krs.reg 2 4

24 G/S Fv 456 Hølleveien Søgne 4

25 Utb Fv 471 Dronningensgate Kristiansand 8

26 G/S Fv 460 Rødberg – Snik Lindesnes 12

27 Bru Fv 456 Stokkeland bru Søgne 6,8

28 Tunnel Fv 42 Bjørkåstunnelen 1) Sirdal

29 Div. Ufordelt 1 1,9 25

Delsum øvrige veiprosjekter 98,2 132 125 125Sum 147,2 132 125 125

1): Finansiering skjer ved hjelp av bompenger, statlige og kommunale tilskudd



FellesfunksjonerGjennom organisasjonspolitikken legges det til rette for å ta i bruk de menneskelige ressursene, slik at målene Regionplan Agder 2020 kan nås.

Tillit til, og utvikling av kompetente ledere og medarbeidere, er arbeidsgiverpolitiske verdier som fortsatt vil ligge til grunn i neste planperiode.

UtfordringerDe største arbeidsgiverutfordringene i økonomiplanperioden vil være:

Evnen til utvikling og nyskaping Tilgang på og utvikling av egen-

arbeidskraft

For å få til utvikling og nyskaping må det legges til rette for innovasjon på alle nivåer i organisasjonen. Dette skal skje blant annet gjennom kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere. I tillegg må organisasjonsstrukturen optimaliseres i forhold til oppgavene som skal løse, jfr. Regionplan Agder 2020.

Organisasjonen må også klare å tiltrekke seg kandidater med rett kompetanse. Den demografiske aldersfordelingen i organisasjonen per i dag, er fremdeles slik at et stort antall ansatte vil gå av med alderspensjon de neste årene. I enkelte deler av fylkeskommunen vet vi at det vil by på utfordringer å få kvalifiserte søkere.

Markedsføring og omdømmebygging vil være avgjørende for i hvilken grad vi vil klare å trekke til oss de rette menneskene

og fremstå som en attraktiv arbeidsplass. En slik prosess vil måtte involvere hele organisasjonen gjennom et bredt samarbeid og felles strategi.

Mangfoldig organisasjonskulturFylkeskommunen er en del av en verden som globaliseres og internasjonaliseres. Agenda settes og rammebetingelser skapes på andre arenaer enn tidligere. I tillegg er det en økt mobilitet av arbeidskraft mellom land. Slike endringer får konsekvenser for hvordan regionen kan utvikles, samt for hva som er god tjenesteproduksjon og kjennetegn ved arbeidsmarkedet.

Mangfoldsperspektivet kan også knyttes til andre forhold, for eksempel til livsfaser og alder. I en helhetlig livsfasepolitikk er mangfold og likeverd viktig for alle aldersgrupper.

I Vest-Agder fylkeskommune settes dette på dagsorden gjennom flere ulike aktiviteter, slik som ulike kompetanse-utviklingstiltak, LIM plan (Likestilling, Inkludering og Mangfold) med mer.

Arbeidsmiljø Et sunt og inkluderende arbeidsmiljø er viktig for trivsel, produktivitet og omdømmearbeid. Det arbeides derfor langsiktig, strategisk og systematisk med arbeidsmiljøet og HMS i hele organisasjonen. Vest-Agder fylkeskommune har inngått en forpliktende IA-avtale, og arbeider med å fremme et inkluderende arbeidsliv (IA). Det er en bevisst satsing på mange tiltak for å fremme trivsel og nærvær i organisasjonen.

KompetanseKompetanseutvikling er sentralt i arbeidet med oppnåelse av målene i Regionplan Agder 2020. Naturlig avgang og økt kompleksitet gjør at det må satses på kompetanseutvikling i hele organisasjonen. Dette kan gjøres på mange ulike måter. Noen av disse er målrettet rekruttering og intern talentutvikling av så vel ansatte som nye potensielle ledere.



IKTGode IKT-løsninger er helt nødvendig for at de ansatte i Vest-Agder fylkeskommune skal kunne levere gode tjenester og bidra til god læring. Det er en forutsetning at elevene har tilgang til og benytter IKT i undervisningen. Fylkeskommunen har derfor et stort datanettverk med rundt 9000 PC-klienter. Et slikt volum krever solide server- og nettverksløsninger og effektiv administrasjon. Det er kostbart å vedlikeholde og utvikle infrastrukturen i et stort nettverk. Utgifter til vedlikehold av lisenser og datakommunikasjonslinjer utgjør en stor del av budsjettet. Øvrige faste felleskostnader er i hovedsak knyttet til forbruksmateriell, reparasjon og oppgradering av utstyr og programvare, samt innleie av konsulenter med spesialkompetanse.

Skytjenester, mobile løsninger og personlige preferanser med hensyn til valg av brukerutstyr (BYOD), er dagens hovedtrender innenfor IKT-infrastruktur, og fylkeskommunens løsninger tilpasses gradvis denne utviklingen.

Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge gir tydelige forventninger til digitalisering av offentlig sektor, og KS' etablering av KommIT er et viktig virkemiddel for å bidra til digitalisering av kommunesektoren. Digitalisering krever brukervennlige løsninger, gode felles rutiner og kvalitet på grunnlagsdata. Vest-

Agder fylkeskommune har fortsatt en vei å gå i forhold til å utnytte mulighetene moderne IKT-løsninger gir. Arbeid med datakvalitet, virksomhetsarkitektur og effektivisering av arbeidsprosesser er et satsingsområde som kan frigjøre ansattes tid til andre oppgaver.

Kommunikasjon og omdømmebyggingVest-Agder fylkeskommune har en målsetting om å være en drivkraft for utvikling. Dette fordrer en åpen forvaltning med medarbeidere og politikere som kommuniserer aktivt og skaper gode arenaer for utøvelse av fylkeskommunalt ansvar. Alle ansatte, og spesielt fylkeskommunens ledere, skal ha omdømmebygging og kommunikasjon som en viktig faktor i all saksbehandling.

Fokus i økonomiplanperioden vil være utvikling og innføring av kommunikasjons-plan, samt fortsette optimaliseringen av intranett, internett og bruk av sosiale medier. I tillegg vil utvikling av elektroniske skjemaer, omdømmebyggende tiltak, kriseinformasjonsplan og beredskap ha høy prioritet i planperioden. Vest-Agder fylkeskommune søker et bredt samarbeid og deltar i ulike eksterne prosjekter for å øke kommunikasjonskompetansen, som eksempel Klart svar og Sosiale kommuner – universell utforming.


Årsbudsjett 2015

DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015

Innhold

GENERELLE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETTET 57 Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet 60Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet 60Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet 61Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet 61Vedlegg 3 – årsbudsjett 2015 62Vedlegg 4 – årsbudsjett 2015 62


Årsbudsjett 2015

Generelle forutsetninger for årsbudsjettetI budsjettet for 2015 er det tatt utgangspunkt i lønns- og prisvekst etter statsbudsjettets deflator på 3,0 pst. Det er lagt til grunn reelt lønnsnivå per 1.1.2015.I tillegg er det foretatt enkelte nødvendige justeringer av områdene for å opprettholde aktivitetsnivået. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig rentesats på 2,8 pst. i 2015 for samtlige innlån.

Arbeidsgiveravgift er beregnet med 14,1 pst. med basis i fast lønn, pensjonsinnskudd, variabel lønn og opptjente feriepenger. Feriepenger er budsjettert med 12 pst. for arbeidstakere under 60 år, og 14,3 pst. for arbeidstakere over 60 år.

Arbeidsgivers andel av pensjon er budsjettert med 16,68 pst. i KLP (Kommunal landspensjonskasse) og 13,6 pst. i SPK (Statens pensjonskasse). Det er forventet ytterligere økning av pensjonskostnadene i 2015, og det er lagt inn en budsjettøkning på om lag 8,4 mill. kr som en felleskostnad i sentraladministrasjonen.

Driftsrammen for 2015 er strammere enn fjoråret, og det er behov for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder. Driftsbudsjettet for 2015 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2014:

Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 18,7 mill.

kr. Lønns- og prisvekst på fjorårets

ramme utgjør 33,7 mill. kr (3 pst.). Pensjoner er redusert med 2,5 mill. kr på grunn av lavere sats i Statens pensjonskasse (SPK). Fordelte felleskostnader er økt med 1,6 mill. kr, vesentlig på grunn av økte husleiekostnader.

Rammen til de videregående skolene er redusert på grunn av lavere antall klasser i skoleåret 2014-15. Totalt er utdanningsbudsjettet redusert med 13,5 mill. kr, som tilsvarer 9 klasser.

Rammen er økt med 1,9 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Totalt sett har vi nå blitt kompensert med helårsvirkning av denne endringen, dvs. 6,6 mill. kr.

Rammen til fagskole er økt til nivået i statsbudsjettet. Økning på totalrammen utgjør 1,9 mill. kr. Deler av denne økningen ble dekket allerede i budsjettet for 2014, så økning i fagskolerammen fra 2014-15 er 1,1 mill. kr.

Det er foretatt trekk i rammen på 0,3 mill. kr som følge av flere elever i friskoler.

Rammen er justert for fylkestingets budsjettvedtak i 2014-budsjettet, som bare hadde virkning i budsjettåret. Totalrammen er trukket med 3 mill. kr, og gjelder 0,5 mill. kr til undervisning innenfor barnevern, 1 mill. kr til kjøp og salg av elevplasser samt underdekning på lærlingbudsjettet på 0,5 mill. kr

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i 2015.

Gjennom tiltak innenfor prosjektet EnergiKlima2020, har fylkeskommunens energikostnader blitt redusert. Det er overført 1 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av dette prosjektet, slik at energieffektiviseringen kan forsterkes.

For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2015 vil dette utgjøre 7,6 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i 2014.

Regionale tjenester Total rammestyrking er på 28,7 mill. kr.

Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) på fjorårets ramme er 19,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 0,2 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 1,2 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres.

Totalrammen er styrket med 9,3 mill. kr som er økningen i forhold til NTP.


Årsbudsjett 2015

Rammen på 4,2 mill. kr til tilpasning til ny tunnelforskrift er i sin helhet overført til fylkesveiinvesteringer.

Rammen er i tillegg justert med 1 mill. kr for å dekke prisvekst utover dette.

Innenfor den totale rammen er følgende justert:

o Rammen er justert med 0,5 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden.

o Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert med 1 mill. kr.

o Budsjettet til fylkesveiferjer, skoleskyss, TT-transport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst. Dette utgjør 14,5 mill. kr.

o I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 3,5 mill. kr som er helårs-virkningen av ruteforbedringer i Lister og 6 mill. kr ifm. økte kostnader til skoleskyss.

o Budsjettet til TT-transport er økt med ytterligere 2,2 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen.

o Ferjetilskuddet er økt med 3,3 mill. kr for å dekke økningen i nye avtaler.

o For å holde budsjettet innenfor rammen, er deler av ovennevnte økninger dekket ved å redusere fylkesveibudsjettet med 2,8 mill. kr.

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,5 mill. kr i 2015.

Regionalutvikling: Rammen er økt med 1 mill. kr i forhold til 2014.

Tannhelsetjenesten Total styrking er på 5,2 mill. kr i forhold

til 2014. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,7 mill. kr (3 pst.), er rammen økt med 0,4 mill. kr for å dekke økte pensjoner. Felleskostnader, renter og avdrag er økt med 1,2 mill. kr.

Ut over dette har det vært nødvendig å styrke rammen med 1 mill. kr fordi lønnsandelen av budsjettet er vesentlig større enn det som legges til grunn i den kommunale deflatoren.

Tannhelsetjenesten er også pålagt videreføring av effektiviseringskravet på 0,5 pst., som utgjør 0,4 mill. kr i 2015.

Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 11,5 mill. kr i

forhold til 2014. Lønns- og prisvekst (3 pst.) på 2014-rammen utgjør 3,9 mill. kr og pensjonsøkning (KLP) 0,2 mill. kr. I tillegg er det tatt høyde for en sentral avsetning til økte pensjoner på til sammen 8,4 mill. kr. Renter, avdrag og husleie er redusert med 0,8 mill. kr.

Lærlingbudsjettet er økt med 0,75 mill. kr, noe som tilsvarer dekning av ytterligere fem lærlinger i fylkeskommunen.

Det er overført 1 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av rammen til prosjektet EnergiKlima 2020.

For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,5 mill. kr i sentraladministrasjonen i 2015. Dette gjøres ved fortsatt å holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær.

Totalrammen til fylkesrådmannens stab er gitt et effektiviseringskutt på 1,9 mill. kr. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på 6,9 mill. kr i 2015-budsjettet.

Politisk område Politisk område er økt med 1 mill. kr i

2015. Deflator utgjør 0,5 mill. kr. I tillegg er valgbudsjettet er i henhold til

vanlig praksis økt med 0,6 mill. kr


Årsbudsjett 2015

Fylkesrevisjonen og kontrollutvalget har en netto reduksjon på 0,07 mill. kr, i henhold til vedtak i kontrollutvalget.

Investeringer Byggeprosjektet ved Mandal

videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan. Beløpet som budsjetteres i 2015 er overført ramme fra 2014 (vedtatt i FT i okt. 2014).

Budsjettet til miljø- og klimatiltak i skolebygg videreføres i perioden, slik at planene for fremdrift i prosjektet kan opprettholdes. Økning av ramme i 2015 er i henhold til forsinket fremdrift i prosjekter i forhold til 2014-budsjettet.

Det er lagt inn et forslag til ramme for oppstart av prosjektene i forbindelse med skolebruksplan for kristiansandsregionen fra og med 2015. Totalt sett er det nå lagt inn en ramme på 250 mill. kr.

Investeringer i fylkesvei er redusert med 74,2 mill. kr. Dette har sammenheng med at bompengefinansierte investeringer reduseres tilsvarende.

Øvrige fylkesveiinvesteringer øker noe i forhold til 2014. I årene 2016-18 økes nivået på øvrige veiinvesteringer kraftig, da bidraget til Samferdselspakke fase 1 kristiansandsregionen.


Årsbudsjett 2015

.

Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet

Tall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap2015 2014 2013

Skatt på inntekt og formue -1 001 054 -958 339 -926 642Ordinært rammetilskudd -1 134 842 -1 089 061 -986 697Konsesjonskraft -25 000 -25 000 -16 105Andre generelle statstilskudd 1) -9 389 -10 524 -8 975Sum frie disponible inntekter -2 170 285 -2 082 924 -1 938 418Renteinntekter og utbytte -14 200 -13 800 -17 580Gevinst finansielle omløpsmidlerRenteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 37 203 41 846 47 411Avdrag på lån 63 677 62 206 62 580Netto finansinntekter/-utgifter 86 680 90 252 92 411Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbrukTil ubundne avsetningerTil bundne avsetningerBruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -51 554Bruk av ubundne avsetningerBruk av bundne avsetningerNetto avsetninger 0 0 -51 554Overført til investeringsbudsjettet 2) 110 000 87 393 28 000Til fordeling drift -1 973 605 -1 905 279 -1 869 561Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 973 605 1 905 279 1 819 340Merforbruk/mindreforbruk 0 0 -50 221

Noter til tabellen:1) Dette beløpet gjelder rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak2) Dette beløpet er for 2014 basert på opprinnelig budsjett inkl. overføring av 12,9 mill. kr til veiinvesteringer (tilleggsproposisjonen)

Budsjettskjema 1B – DriftsbudsjettetTil fordeling drift, jf. linje 20 i budsjettskjema 1ATall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap

2015 2014 2013Folkevalgte styrings- og kontrollorganer 19 626 18 682 18 713Utdanning 1 141 220 1 122 501 1 083 393Tannhelse 95 171 89 970 88 265Regionale tjenester 677 783 649 038 614 099Stabsenheter og fellestjenester 140 685 129 140 128 317Justering for interne og eksterne finansposter -100 880 -104 052 -113 446Sum fordelt til drift 1 973 605 1 905 279 1 819 340


Årsbudsjett 2015

Budsjettskjema 2A - InvesteringsbudsjettetTall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap

2015 2014 2013Investeringer i anleggsmidler 309 200 385 434 498 263Utlån og forskutteringer 37 570Avdrag på lånAvsetninger 10 110Årets finansieringsbehov 309 200 385 434 545 943Finansiert slik:Bruk av lånemidler 76 200 97 500 53 566Inntekter fra salg av anleggsmidler 21 264Tilskudd til investeringer 72 000 140 000 186 885Mottatte avdrag på lån og refusjoner 29 187Andre inntekter 2 525Sum ekstern overføring 148 200 237 500 293 427Merverdiavgiftskompensasjon 51 000 60 541 88 683Overført fra driftsbudsjettet 110 000 87 393 48 854Bruk av avsetninger 114 979Sum finansiering 309 200 385 434 545 943Udekket/udisponert 0 0 0

Budsjettskjema 2B – InvesteringsbudsjettetTall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap

2015 2014 2013Utdanning 88 000 89 000 132 197Kristiansand katedralskole Gimle 2519Skolebruksplanen 50 000Mandal videregående skole 18 000 82 000 119 028Søgne videregående skole 2 981Miljø- og klimatiltak skolebygg 20 000 7 000 635EnergiKlima 2020 313Øvrige investeringer innen utdanningssektoren 6 721Tannhelse 2 000 3 000 740Regionalavdelingen 219 200 293 434 360 239Listerpakken 52 000 35 000 41 922Samferdselspakken 1 – kristiansandsregionen 65 000 160 000 225 024Fv45 i Sirdal 4 000 1 500Hidra landfast 38ATP-prosjekter, og prosj. med andre/priv. Utbyggere 14 571Øvrige veiinvesteringer 98 200 96 934 78 684Fellesinvesteringer 0 0 5 088Div. fellesinvesteringer 5 088Finansutgifter/finanskostnaderSum investeringer i anleggsmidler 309 200 385 434 498 263

* Budsjett 2014 er opprinnelig budsjett inkl. tilleggsproposisjon


Årsbudsjett 2015

Vedlegg 3 – årsbudsjett 2015 ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT 2015

Tall i 1000 krBrukerbetalingerAndre salgs- og leieinntekter -25 000

Overføringer med krav til motytelserRammetilskudd fra staten -1 134 842Andre statlige overføringer -9 389Andre overføringerSkatt på inntekt og formue -1 001 054EiendomsskattAndre direkte og indirekte skatterSum driftsinntekter -2 170 285Lønnsutgifter 714 208Sosiale utgifter 199 922Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 359 153Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 633 402OverføringerAvskrivningerFordelte utgifter 66 920Sum driftsutgifter 1 973 605Brutto driftsresultat -196 680Renteinntekter, utbytte og eieruttak -14 200Mottatte avdrag på utlånSum eksterne finansinntekter -14 200Renteutgifter, provisjon og andre finansutg. 37 203Avdragsutgifter 63 677UtlånSum eksterne finansutgifter 100 880Resultat eksterne finanstransaksjoner 86 680Motpost avskrivningerNetto driftsresultat -110 000Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbrukBruk av disposisjonsfondBruk av bundne fondBruk av likviditetsreserveSum bruk av avsetninger 0Overført til investeringsregnskapet 110 000Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbrukAvsetninger til disposisjonsfond 0Avsetninger til bundne fondAvsetninger til likviditetsreserveSum avsetninger 110 000

Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0

Vedlegg 4 – årsbudsjett 2015ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING 2015

Tall i 1000 krSalg av driftsmidler og fast eiendomAndre salgsinntekterOverføringer med krav til motytelseMerverdiavgiftskompensasjon -51 000Andre overføringer -72 000Renteinntekter, utbytte og eieruttakSum inntekter -123 000LønnsutgifterSosiale utgifterKjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 309 200Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjonOverføringerRenteutgifter, provisjoner og andre finansutgifterFordelte utgifterSum utgifter 309 200AvdragsutgifterUtlånKjøp av aksjer og andelerDekning av tidligere års udekketAvsatt til ubundne investeringsfondAvsatt til bundne fondAvsetninger til likviditetsreserveSum finansieringstransaksjoner 0Finansieringsbehov:Bruk av lån -76 200Mottatte avdrag på utlånSalg av aksjer og andelerBruk av tidligere års udisponertOverføringer fra driftsregnskapet -110 000Bruk av disposisjonsfondBruk av ubundne investeringsfondBruk av bundne fondBruk av likviditetsreserve

Sum finansiering -186 200Udekket/udisponert 0

DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015


Årsbudsjett 2015

FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 – DE BLÅ SIDER .............................. 64 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN ........................ 66 UTDANNING .......................................................................................... 67

Inntak og skoleutvikling 68Fagopplæring 70PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) 72De videregående skolene 73SMI-skolen 76

REGIONALE TJENESTER ..................................................................... 77 Samferdsel 77

Kollektivtrafikk.............................................................................................................................. 79Fylkesveier................................................................................................................................... 81Fylkesveiferjer.............................................................................................................................. 84

Plan og miljø 85Fylkeskonservatoren 88Kultur 91Samfunns- og næringsutvikling 95

REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTERRUP AGDER 2015 .............. 99 0. ØKT SAMHANDLING 991. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1002. DET GODE LIVET: Agder for alle 1013. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 1014. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene 1055. KULTUR: Opplevelser for livet 105

TANNHELSE ........................................................................................ 108 FYLKESRÅDMANNENS STAB ............................................................ 110

FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 – DE BLÅ SIDERForslag budsjett Vedtatt budsjett Endring

2015 drift 2014 drift 2014-2015

FELLESINNTEKTEROrg. enhet9110 Fylkesskatt (inkl. inntektsutjevning) -1 001 054 000 -958 339 000 -42 715 0009111 Rammetilskudd (inkl. utgiftsutjevning) -1 134 842 000 -1 089 061 000 -45 781 0009112 Konsesjonskraft -25 000 000 -25 000 000


Årsbudsjett 2015

9130 Rentekompensasjon skolebygg/veianlegg -9 389 000 -10 524 000 1 135 000

SUM FELLESINNTEKTER -2 170 285 000 -2 082 924 000 -87 361 000

FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGANOrg. enhet1 Fylkesordføreren 145 000 145 000101 Fylkestinget 8 913 000 7 903 000 1 010 000102 Fylkesutvalget 2 125 000 2 125 000103 Administrasjonsutvalget 390 000 390 000104 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 2 225 000 2 225 000105 Hovedutvalg for kultur og utdanning 2065 000 2 065 000106 Fylkeseldrerådet 240 000 240 000107 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 240 000 240 000

2 Kontrollutvalget 885 000 688 000 197 000201 Fylkesrevisjonen 2 398 000 2 661 000 -263 000

SUM FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 19 626 000 18 682 000 944 000

UTDANNINGOrg. enhet32 Utdanningsavdelingen 170 956 000 173 457 000 -2 501 0003210 Seksjon for inntak og skoleutvikling 32 868 000 27 186 000 5 682 0003213 Seksjon for fagopplæring 160 135 000 152 352 000 7 783 000

3215 SMI-skolen 17 646 000 17 069 000 577 0003219 PP-tjenesten 9 549 000 9 219 000 330 0003221 Vågsbygd videregående skole 59 473 000 58 242 000 1 231 0003223 Vennesla videregående skole 58 185 000 56 201 000 1 984 0003224 Kvadraturen skolesenter 124 472 000 131 036 000 -6 564 0003227 Tangen videregående skole 99 735 000 102 563 000 -2 828 0003228 Kristiansand katedralskole Gimle 124 335 000 122 341 000 1 994 0003229 Søgne videregående skole 27 543 000 29 057 000 -1 514 0003230 Mandal videregående skole 89 108 000 84 152 000 4 956 0003233 Byremo videregående skole 17 834 000 16 697 000 1 137 0003251 Sirdal videregående skole 9 011 000 8 735 000 276 0003260 Lister videregående skole 140 370 000 134 194 000 6 176 000

SUM UTDANNING 1 141 220 000 1 122 501 000 18 719 000Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring

2015 drift 2014 drift 2014-2015TANNHELSETJENESTENOrg. enhet33 Tannhelsetjenesten 86 796 000 82 774 000 4 022 00033 Felleskostnader bygg, renter og avdrag 8 375 000 7 196 000 1 179 000

SUM TANNHELSETJENESTEN 95 171 000 89 970 000 5 201 000

REGIONALE TJENESTER Org. enhet34 Felleskostnader regionalavdelingen 24 806 000 26 251 000 -1 445 000


Årsbudsjett 2015

3410 Seksjon for samfunns- og næringsutvikling 47 613 000 45 259 000 2 354 0003420 Samferdselsseksjonen 518 215 000 491 296 000 26 919 0003430 Plan og miljøseksjonen 10 823 000 10 585 000 238 0003435 Fylkeskonservatoren 33 234 000 34 141 000 -907 0003545 Kulturseksjonen 43 092 000 41 506 000 1 586 000

SUM REGIONALE TJENESTER 677 783 000 649 038 000 28 745 000

FYLKESRÅDMANNENS STABOrg. enhet36 Fylkesrådmannens stab 18 035 000 19 855 000 -1 820 0003620* Organisasjonsseksjonen 48 903 000 46 500 000 2 403 0003625 Økonomiseksjonen 41 274 000 32 364 000 8 910 0003635 IT-seksjonen 27 973 000 26 921 000 1 052 0003645 Bygg- og innkjøpsseksjonen 4 500 000 3 500 000 1 000 000

SUM FYLKESRÅDMANNENS STAB 140 685 000 129 140 000 11 545 000

SUM DRIFTSUTGIFTER FYLKESKOMMUNEN 2 074 485 000 2 009 331 000 65 154 000

Korreksjon for fordelte kapitalkostnader -100 880 000 -104 052 000 3 172 000BRUTTO DRIFTSRESULTAT -196 680 000 -177 645 000 -19 035 000

FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER9216 Renteinntekter -14 200 000 -13 800 000 -400 000910 Renteutgifter 37 203 000 41 846 000 -4 643 000910 Avdrag på lån 63 677 000 62 206 000 1 471 000SUM FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 86 680 000 90 252 000 -3 572 000

NETTO DRIFTSRESULTAT -110 000 000 -87 393 000 -22 607 000Netto driftsresultat i prosent av frie inntekter 5,15 % 4,27 %

Overføring til investeringsbudsjettet 110 000 000 87 393 000 22 607 000Effektiviseringskrav 13 712 000 11 921 000 1 791 000

- Fylkestingets disponering i budsjettvedtak (FT-73/12 og FT 74/13) 14 137 000 13 235 000 902 000 avsetning til disposisjonsfond 0 0 0

*) Leie og FVD fordelt ut til sektor/seksjoner er sum leie av lokaler, forsikring og alarmer samt felles byggforvaltning


Fordelt årsbudsjett 2015

Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan

Forslag budsjett

Vedtatt budsjett Endring

2015 drift 2014 drift 2014-2015Org. enhet

1 Fylkesordføreren 145 000 145 000101 Fylkestinget 3 255 000 3 075 000 180 000101 Støtte politiske partier 1 850 000 1850 000101 Felleskostnader politisk virksomhet 2 540 000 2 400 000 140 000101 Fylkestings-/stortingsvalg 600 000 50 000 550 000101 Ungdommens fylkesting 300 000 300 000101 Lønns- og prisvekst 0 228 000 -228 000102 Fylkesutvalget 1 800 000 1 700 000 100 000102 Fylkesutvalgets disposisjonskonto 425 000 425 000103 Administrasjonsutvalget og HAMU 400 000 390 000 10 000104 Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø 2 355 000 2 225 000 130 000105 Hovedutvalget for kultur og utdanning 2 183 000 2 065 000 118 000106 Eldrerådet 245 000 240 000 5 000107 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 245 000 240 000 5 0002 Kontrollutvalget 885 000 688 000 197 000201 Fylkesrevisjonen 2 398 000 2 661 000 -263 000SUM FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 19 626 000 18 682 000 944 000

Fylkesutvalget har fordelingsfullmakt for dette budsjettet.

Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan (org.enhet 1 og 2)Tall i 1000 krRamme 2014 18 682Lønns- og prisvekst 460Økt ramme pga valg 550Korreksjon fylkesrevisjonen -66Netto ramme 2015 19 626

Folkevalgte styrings- og kontrollorgan har en ramme på 19 626 kr for 2015.

Rammene for politisk aktivitet videreføres på tilnærmet samme nivå som foregående år for utvalgene og rådene, med noen justeringer. Valgbudsjettet økes grunnet fylkestingsvalget i 2015 og skal dekke kompetansehevende tiltak, driftsutgifter og innkjøp av utstyr og stemmesedler.

Formidling av politiske møter på web ble vedtatt i fylkestinget i desember 2012, og lesebrett ble anskaffet som medium for

mottak av elektroniske sakspapirer. I forbindelse med valget vil det være behov for anskaffelse av nye lesebrett for nye fylkestingsmedlemmer, samt at det kan være behov for utskiftning av eldre lesebrett for gjenvalgte medlemmer. Utgiftene til anskaffelse av lesebrett dekkes av budsjettet på felleskostnader politisk virksomhet.



Utdanning

Forslag budsjettVedtatt budsjett Endring

2015 drift 2014 drift 2014-2015Org. enhet

32 Felles utdanningsavdelingen 1 678 000 1 515 000 163 00032 Gratis læremidler/digitale verktøy 14 766 000 14 766 000 032 Lønns- og prisreserve videregående opplæring 33 070 000 37 329 000 -4 259 00032 FDV-kostnader 26 865 000 26 065 000 800 00032 Husleie 18 196 000 16 672 000 1 524 00032 Renter 27 333 000 30 438 000 -3 105 00032 Avdrag 49 048 000 46 672 000 2 376 0003212 Inntak og skoleutvikling 17 668 000 17 481 000 187 0003212 Kjøp og salg av elevplasser -10 050 000 -8 150 000 -1 900 0003212 Eksamensavvikling 6 935 000 6 597 000 338 0003212 Spesialundervisning 18 315 000 11 258 000 7 057 0003213 Fagopplæring 122 760 000 119 526 000 3 234 0003213 Voksenopplæring 17 102 000 13 653 000 3 449 0003213 Fagskole 20 273 000 19 173 000 1 100 0003215 SMI-skolen 17 646 000 17 069 000 577 0003219 PP-tjenesten 9 549 000 9 219 000 330 0003221-3260 De videregående skolene 750 066 000 743 218 000 6 848 000SUM 1 141 220 000 1 122 501 000 18 719 000

Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfullmakt.

De langsiktige utviklingsplanene forsektoren er beskrevet i Økonomiplan2015-18 og Strategiplan forutdanningssektoren 2009-17.

UtdanningTall i 1000 krRamme 2014 1 122 501Lønns- og prisvekst (deflator 3 pst.) 33 675Reduserte pensjoner -2 544Friskoler -317Teknisk fagskole 1 920Rett til påbygg etter fag-/svennebrev 1 890Korreksjon av budsjettvedtak fra 2013 med ettårsvirkning i budsjettet -3 000Aktivitetsnedgang -13 500Overført innsparing energi til bygg -1 000Endring husleie, renter, avdrag, FDV 1 595Netto ramme 2015 1 141 220

Inntak og skoleutvikling

Inntak og skoleutvikling (ansvar 3212*)Tall i 1000 kr

Ramme2015

Administrasjon 7 558Kompetanse- og utviklingstiltak 3 470Nytt skoleadministrativt system 1 700Felles IKT, lisenser, systemeiransvar 4 940Kjøp og salg av elevplasser -10 050Eksamensavviklling 6 935Spesialundervisning 18 315Netto ramme 32 868

Inntak og skoleutvikling spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon

Lønn Reiser, kurs, utstyr, IKT

7 5587 246

312

Kompetanse- og utviklingstiltak Pedagogiske utviklingsoppgaver Kompetansemidler

3 4701 0652 405

Nytt skoleadministrativt system 1 700Felles IKT, lisenser, systemeieransvar

Kataloger, annonser IKT lisenser Opplæring, kurs IKT

4 940415

4 200325

Kjøp av elevplasser fra andre fylker (1) 12 150Eksamensavvikling

Lønn10 3352 412



Eksamensavvikling og vurderingsarbeid (2) 7 923

Spesialundervisning Oppfølgingstjenesten/TO-team Oppfølgingstjenesten/tiltakspakke Overføring til fylkeskommunale skoler Frigjort ressurs nedlagte GK-klasser Overføring til friskoler Ny GIV, overgangs-/oppfølg.prosj. (3) Ny GIV, tettere oppfølging av elever (4)

22 765430500

7 7035 7003 4823 0001 450

(5) Mva. 700Brutto ramme 63 618Inntekter:

(1) Salg av elevplasser fra andre fylker(2) Eksamensavgift privatister(3) Ny GIV, overgangs-/oppfølgingsprosj(4) Ny GIV tettere oppfølging av elever(5) Mva. ref.

-30 750 -22 200

-3 400-3 000-1 450

-700Netto ramme 32 868

Inntak og skoleutvikling

De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i2015 vil være: Videreføre arbeid med å redusere bruk

av spesialundervisning gjennom økttilpasning av ordinær undervisning

Videreføre arbeid med entilbudsstruktur tilpasset elevenes ønsker og arbeidslivets behov

Videreføre arbeid med Vurdering forlæring og klasseledelse

Videreføre videreutdanning innenforstatlig ordning

SkolestrukturSom en konsekvens av elevtallsveksten i Kristiansandsregionen, og behovet for omstruktureringer i Lister, vil det i planperioden arbeides med å realisere nødvendige tiltak som følger av de vedtakene som fattes i Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030.

Tilbudsstruktur og elevoppfølgingElever og foresatte skal få god informasjonog veiledning for å kunne foreta riktigevalg. Alle ungdommer med opplæringsrettsom søker om skoleplass, skal få et tilbudinnen skolestart.

Utfordringer knyttet til manglende læreplasser medfører etablering av fagopplæring i skole. Dette er det tatt høyde for i budsjettet

Redusert bruk av spesialundervisning kanmedføre at budsjettmidler til tilrettelagtegrupper omfordeles slik at skolene blir

bedre i stand til å tilrettelegge innenfor denordinære opplæringen.

Ungdom i alderen 16-21 år som ikke deltari ordinær opplæring følges oppav oppfølgingstjenesten (OT). OT har desenere år fått flere lovpålagte oppgaver,og Vest-Agder fylkeskommune har startetet arbeid med å gjennomgå tjenestensoppgaver, resultater og tildelte ressurser. I dette arbeidet vil fokus i 2015 være å utarbeide praksisnære og kvalifiserende tiltak for ungdom som er utenfor videregående opplæring. Budsjettet er økt med 0,5 mill. kr.

Den største budsjettposten for seksjon Inntak og skoleutvikling er kjøp og salg av opplæringsplasser. Fylkeskommunen inngår avtaler om kjøp og salg av elevplasser for elever med behov for tilbud som ikke finnes i egen fylkeskommune. Det avtales også kjøp og salg av elevplasser for elever i barneverns-institusjoner. Tilskudd til Kristiansand kommune videreføres på samme nivå som tidligere.

Budsjettet for 2014 er redusert med 1,9 mill. kr. 0,9 mill. kr er overført til andre ansvar, slik at reell reduksjon er 1 mill. kr.

Kompetanse- og utviklingstiltakDet er stor søknad til den nasjonaleordningen med videreutdanning, som girlærerne studiepermisjon med lønn i 75 pst. av normert studietid. Staten dekker en større del av vikarkostnadene enn tidligere. Fra 2014-15 er fylkeskommunens andel fjernet for naturfag og matematikk, og redusert til kr. 45 000 pr. 30 sp. for andre fag. Det er i tillegg innført en stipendordning der lærere som er i full jobb kan få kr 100 000 for å ta 30 sp.

Vest-Agder fylkeskommunes deltakelse i forskningsprosjektet EvidensinformertKvalitetsutvikling utvides til å omfatte fem skoler. Prosjektets hovedmål er tettere elevoppfølging og utvikling av kollektivt ansvar for læringsprosessene.

Realisering av fylkeskommunens mål for opplæringssektoren forutsetter høy og relevant kompetanse i alle deler av



organisasjonen. I planperioden skal det utarbeides en kompetanseplan og nødvendige kompetansetiltak iverksettes.

Det er igangsatt en økt satsing på real- og språkfag ved de videregående skolene for å imøtekomme regionens behov for fremtidig kompetanse. Målsettingen er at flere skal velge realfag og språkfag på høyeste nivå.

Et felles nasjonalt skoleadministrativtdatasystem er under utvikling, ogplanlegges ferdigstilt i 2016. Systemet skalfinansieres av fylkeskommunene, og skalgi enklere og mer effektiv dataflyt, både

innen hver fylkeskommune og mellomfylkeskommunene. Dette er det tatt høyde for i budsjettet.

EksamenskontoretEksamenskontoret har ansvar forutarbeiding, gjennomføring og sensur av lokal gitt eksamen for elever og privatister ihele fylket og for sentralt gitt eksamen forprivatister. Privatisteksamen utgjør den største delen av arbeidet, og omfanget har økt i gjennomsnitt med 15 pst. de siste årene. For kalenderåret 2014 er det oppmeldt til sammen 3833 kandidater som har tatt til sammen 7580 eksamener.



Fagopplæring

Fagopplæring (ansvar 3213*)Tall i 1000 kr

Ramme2015

Administrasjon 8 515Fagopplæring i bedrift 104 908Prøvenemnder, drift 10 337Kvalitetsutvikling/kompetanseutvikling 500Gjestelærlinger -1 500Voksenopplæring 17 102Fagskole 20 273Netto ramme 160 135

Fagopplæring, spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon

Lønn Reiser, kurs, utstyr, IKT

8 5158 155

360

Fagopplæring i bedrift Tilskudd til lærebedrifter PTF-koordinator Restteori lærlinger

104 908102 708

1 0001 200

Prøvenemnder (1, 2) 11 637Kvalitetsutvikling 500Gjestelærlinger

Kjøp lærlingplasser fra andre fylker (3)

6 0006 000

Voksenopplæring Lønn Voksenopplæring Karrieresenter Gjennomføringsklasser

17 102506

8 2115 2853 000

Fagskole Lønn og administrasjon Fagskole

20 273300

19 973(4) Mva. 90

Brutto ramme 169 025Inntekter:

(1) Egenandel prøvenemnder(2) Fra andre fylkeskommuner(3) Salg av lærlingplasser(4) Mva. ref.

-8 890-300

-1 000-7 500


Den største budsjettposten innenforfagopplæringen er tilskudd tillærebedrifter.

Nasjonalt fastsatte tilskuddssatser for lærlinger med opplæringsrett:2+2-modellen = kr 4 998 per måned1+3-modellen = kr 6 664 per måned0+4-modellen = kr 7 497 per måned

For voksne lærlinger utbetales kr 3 065pr. måned. En forventet økning påsatsene fra 2014 er lagt inn i budsjettet.

Tallene er usikre, ettersom det ikke er mulig å ha full kontroll på hvor mange lærekontrakter i de ulike kategoriene som inngås.

Fylkeskommunen godkjenner lærekontrakter med kandidater med og uten opplæringsrett. Det forventes at flere ungdommer vil velge alternative opplæringsmodeller, der mer av opplæringen foregår i bedrift. Utbetalingene for disse kontraktene er høyere enn for normalmodellen (2+2). Dette betyr at tilskuddsutbetalingene vil øke selv om antall lærekontrakter er uendret.

Ca. 350 nye prøvenemnder, fordelt på ca. 70 fag, utnevnes i 2015 for kommende 4- årsperiode. Dette vil medføre økte kostnader til kompetanseheving.

HKU vedtok i mai 2014 å starte en forsøksordning med PTF-koordinatorer på alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram. Koordinatorene skal ha et særskiltansvar for tidlig og økt formidling av elever til læreplass. Satsingen starter høsten 2015 og varer i to år (tre budsjettår). 1 mill. kr er avsatt i budsjettet for 2015.

Det forutsettes at all opplæring til lærlingersom følger hovedmodellen, gis innenforrammen av basistilskuddet. Beløpet somer avsatt til restteori, dvs. teorifaglærlingen må bestå for å kunne gå opp tilfag-/svenneprøve, gjelder tilbud i fellesfag,1+3-modell i betong, samt til lærlinger somfølger avviksmodeller.

Til tross for at Vest-Agder har et stortvolum på lærlinger, er det behov for flerelæreplasser, spesielt innenfor offentligsektor. Det er også behov for flereopplæringsplasser for lærekandidaterinnenfor de fleste fag. Arbeidet med åfremskaffe slike plasser intensiveres i 2015 i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Fagskolen



Studenttallet på Fagskolen økte til 335 studenter høsten 2014. Søkningen til tekniske og maritime utdanninger øker også i 2014, og medfører ventelister på flere av linjene. Det er særlig innen byggfag og tekniske deltidsstudier søkningen er mye høyere enn fagskolens tilbud. Søkningen til nytt fagskoletilbud i psykisk helsearbeid og rusarbeid var god, og det ble startet opp en klasse med 25 studenter.

I forslag til statsbudsjettet for 2015 er beløpet til fagskoler i Vest-Agder 20,3 mill. kr, en økning fra 17,4 mill. kr i 2014. Endringen skyldes økning i antall studenter på fagskolen, og skolens ekstra deltidsklasse (FT 70/12) finansieres dermed over statsbudsjettet.

Karrieresentrene/VoksenopplæringenKarrieresentrene har nå nådd taket for hvor mange karriereveiledningssamtaler som kan gjennomføres med nåværende stillingsramme. Etterspørselen er fortsatt økende, og i Kristiansandsregionen er det nå ca. en måneds ventetid for samtale. Administrasjon av voksenopplæringen og saksbehandling av praksiskandidater tar også en økende andel av tilgjengelig stillingsressurs.

En økt andel innvandrere i voksenopplæringen, mange med svake norskferdigheter, krever økt innsats for å unngå frafall og stryk. Mange minoritetsspråklige trenger tilbud ut over voksenopplæringens komprimerte opplæringsløp. Dette medfører økte kostnader. Fylkesrådmannen foreslår at dette vurderes innenfor regionale utviklingsmidler

PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste)

PP-tjenesten (ansvar 3219*) RammeTall i 1000 kr 2015Lønn og adm. kostnader 9 007Øvrige kontorholdskostnader 542Netto ramme 9 549

PPT har ansvar for å yte tjenester til alle fylkets videregående skoler, private videregående skoler med statsstøtte, samt grunnskoleelever som er bosatt i institusjoner. Tjenesten utreder elevens/lærlingens lærevansker, og utarbeider sakkyndige vurderinger som legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for den enkelte elev/lærling. PPT bistår også elever, foresatte, lærere og bedrifter med råd og veiledning i forhold til tilpasset opplæring. Tjenesten bidrar også på systemnivå, slik at skolene kan ivareta de ulike behovene til elevene på en best mulig måte.

I 2014 har skolene hatt fokus på mer bruk av tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. Dette har gitt PPT

utfordringer i form av å gi adekvat og god veiledning til skolene i forhold til tilpasset opplæring for den enkelte elev. Skolene har hatt og har behov for kompetanseheving på dette området. PPT har bidratt med kursing, veiledning og samlinger for TO teamene for skolene i Vest Agder fylkeskommune.

2014 har vært et år med fokus på intern kvalitetsstyring, og tjenesten ble ISO 9001 sertifisert av Det Norske Veritas i desember 2013. Tjenesten har som mål at brukerne (skole og elever) skal oppleve god kvalitet på de tjenester de har krav på. Elever som får sakkyndige vurderinger vil bli fulgt opp systematisk over tid slik at det blir mulig å vurdere effekten av de tiltak som står beskrevet i den sakkyndige vurderingen. Når det gjelder skolene skal også de jevnlig vurdere de tjenester som PPT yter, slik at det er mulig å justere tjenesteytelsen til beste for brukerne. PPT har i dette arbeidet utarbeidet en kvalitetshåndbok hvor prosesser og prosedyrer i forhold til kvalitetsstyringssystemet er beskrevet. Denne kvalitetshåndboka vil bli å finne på PPT sin hjemmeside.



Høsten 2013 ble det innført ny inntaksforskrift. Dette har gitt utfordringer, ikke minst fordi flere oppgaver er blitt tildelt PPT for videregående opplæring. I 2014 har det vært arbeidet mye med å finne gode prosedyrer og struktur på arbeidet. Samtidig som det arbeides med å finne gode interne prosedyrer på dette arbeidet, arbeider også tjenesten aktivt med å bistå skolene med bedre tilpasset opplæring for utsatte elevgrupper.



De videregående skoleneBudsjettet til de videregående skolene er økt med 7,2 mill. kr i 2015. Endring i pensjonssatsene utgjør en reduksjon på 2,6 mill. kr. Prosjektet med ny standard for renhold og miljøteam viser foreløpig en innsparing på 2,1 mill. kr. Renholdsplanen er utarbeidet for skolene i Kristiansand og Vennesla. De andre skolene følger etter i 2015. Økningen i budsjettet skyldes årets lønnsoppgjør og tilpasninger ut fra tilbudsstrukturen 2014-15.

Gjennomføring av tiltak innenfor EnergiKlima 2020 har ført til at fylkeskommunens kostnader er blitt redusert. Det er overført 1 mill. kr til styrking av dette prosjektet.

Etter befolkningsprognosen er det forventet en liten nedgang i elevtallet på Vg2 og Vg3 skoleåret 2015-16. Samtidig øker antall elever på Vg1. Klassetallet for neste år beregnes derfor å videreføres på samme nivå som inneværende år.

I tilbudsstrukturen for neste skoleår blir de siste grunnkompetanseklassene lagt ned, og elevene blir inntatt i ordinære klasser. Frigjort ressurs skal benyttes til spesialundervisning/tilpasset opplæring slik at skolene har anledning til å legge til rette for elevgruppen . (Vedtak i HKU 26. november 2013). I 2015 er ressursen beregnet til 5,7 mill. kr.

Lønns- og prisreserveLønnsoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør. I statsbudsjettet er det forventet en lønnsvekst på 3,3 pst. Denne veksten er det tatt høyde for i lønns- og prisreserven. Styrking av tilbudsstrukturen ved fordypning i fremmedspråk Vg3, forskerlinje på Vågsbygd videregående skole og toppidrettstilbud ved Kristiansand katedralskole Gimle er lagt inn. I tillegg er det som tidligere lagt inn beløp til fleksibelt inntak og dekning av utstyrsbehov og tilpasninger av lokaler i forbindelse med tilbudsstrukturen.

Videre er det avsatt midler til fagopplæring i skole, påbygning etter fagbrev i henhold til økning i statsbudsjettet og 0,5 mill. kr til sjøkurs ved Sørlandets Maritime videregående skole, jf. vedtak i økonomiplan 2013-16.

Samlet er det avsatt 33,1 mill. kr.

Videregående skoler

Driftsrammer Budsjett 2015

Budsjett 2014 Endring

Klasser KlasserEndring

Tall i 1000 kr 2014/15 2013/143221 Vågsbygd videregående skole 59 473 58 242 1 231 22,0 22,0 0,03223 Vennesla videregående skole 58 185 56 201 1 984 31,0 29,5 1,53224 Kvadraturen skolesenter 124 472 131 036 -6 564 63,5 70,0 -6,53227 Tangen videregående skole 99 735 102 563 -2 828 54,5 58,5 -4,03228 Kristiansand katedralskole Gimle 124 335 122 341 1 994 58,0 60,0 -2,03229 Søgne videregående skole 27 543 29 057 -1 514 13,0 14,5 -1,53230 Mandal videregående skole 89 108 84 152 4 956 46,5 44,0 2,53233 Byremo videregående skole 17 834 16 697 1 137 9,0 9,0 0,03251 Sirdal videregående skole 9 011 8 735 276 3,0 3,0 0,03260 Lister videregående skole 140 370 134 194 6 176 68,0 67,0 1,0

Gjennomføringsklasser 2,0 2,0 0,0Sum videregående skoler 750 066 743 218 6 848 368,5 379,5 -9,0

Gjennomføringsklassene er budsjettert under karrieresenter. Fagopplæring i skole er inkludert i klassetallet for 2014/15, og er budsjettert i lønns- og prisreserven.



Byremo vgs.Mål for fullført og bestått skoleårMål for bestått grunnkompetanse

85 pst.95 pst.

Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketVidereutvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring, i henhold til lov og forskrift.

En vurderingskultur med fokus på læring, som er tydelig og uttalt både i praksis og på papiret, slik at også nye lærere vet hva skolen forventer av dem på dette området. Grønt resultat på indeksen som inngår i VFL i Elevundersøkelsen.

Arbeide med skolens psykososiale miljø gjennom trivselsplan, klassens time og fokus på god orden og atferd.

En skole der elevene kan ha høy grad av trivsel, føle seg trygge og ikke oppleve mobbing. Grønt resultat på Elevundersøkelsen på læringsmiljø.

Ferdigstille undervisningskraftverket slik at det står klart til bruk for PTF og FYR-prosjektet fra høsten 2015. Kraftverket skal i størst mulig grad bygges av egne elever på et tverrfaglig grunnlag.

Prosjektet skal bidra til å skape relasjoner til regionens næringsliv, og dermed på sikt gi flere læreplasser og økt gjennomføring.

KKGTiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketTydelig differensiering og bedre koordinering av aktiviteter for alle trinn.

Det vises en positiv utvikling fra Vg1 til Vg3, der en stadig mindre andel elever får nedsatt karakter i orden og atferd, mindre fravær og utvikling av gode og selvstendige arbeidsvaner.

Deling av planer, undervisningsopplegg og tester skal følges av refleksjon; fra deling til utvikling.

De lange utviklingslinjer, elevmedvirkning og vurdering fremgår klart av skolens planer. Dette skal føre til at skolens kvalitet blir mer homogen.

Elevdemokratiet ved skolen styrkes gjennom etablering av trinnstyrer/ avdelingsstyrer under elevrådsstyret.

Drift og utvikling på KKG skal i enda større grad preges positivt av elevinnflytelse.

Mandal vgs.Mål for fullført og bestått skoleårMål for bestått grunnkompetanse

85 pst.85 pst.

Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketTilgjengelig informasjon, som eksamensresultater, elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og inntaksnivå analyseres systematisk.

Etablere en resultatorientert kultur som skal bidra til forbedret praksis. Økt læringsresultat i alle avdelinger. Ansatte som er i stand til å reflektere over elevenes resultater.

Årshjulet er grunnlag for planmessig arbeid med skolevandring og undervisningsevaluering. Det etableres to kollegabesøk årlig.

Bedre undervisningskvalitet gjennom systematisk deltakelse i læringsarbeidet variasjoner i en undervisningsøkt bedring av læringsutbytte, lære av andre

Sirdal vgs.Mål for fullført og bestått skoleår 93 pst.Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketSette fokus på et trygt og godt læringsmiljø, med god støtte fra lærerne som et sentralt kjennetegn.

Positiv utvikling på elev- og personal-undersøkelsen på læringsmiljø og klasseledelse. Elevundersøkelsen viser gult+ eller bedre på "trygt miljø" og "støtte fra lærerne".

Økt fokus og bedre prosesser i forhold til skolens vurderingsarbeid.

Positiv utvikling på elev- og personal-undersøkelsen på vurdering. Elevundersøkelsen viser gult+ eller bedre på "egenvurdering".

Søgne vgs.Mål for fullført og bestått skoleår 70 pst.



Mål for bestått grunnkompetanse 90 pst.Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketSkolen arbeider for å skape økt arbeidsro gjennom tilpasset opplæring og rutiner for informasjonsdeling rundt elever som forstyrrer arbeidsroen i klassen.

God arbeidsro i timene bidrar til økt motivasjon og læringsutbytte.

Utarbeide kriterier for god undervisning. Etablere felles rutiner for egenvurdering.

Elevenes bevissthet rundt egen læringsprosess er økt. Alle ansatte følger skolens rutiner i forhold til vurdering for læring.

Økt yrkesretting på TIP. Programfag- og fellesfaglærere deler erfaringer. Det etableres ungdomsbedrift for TIP.

En relevant og tilpasset opplæring fører til økt motivasjon for læring og økt gjennomføring. Det er kultur for erfaringsdeling i kollegiet.

Tangen vgs.Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketStyrke lærernes relasjonskompetanse ved å legge til rette for at elevene får flere timer med samme lærer i fellesfagene.

Andelen elever som trives og er motiverte øker like mye i fellesfagene som i programfagene. Gul+ i Elevundersøkelsen på "støtte fra lærer".

Sikre høy vurderingskvalitet i alle fag.For skoleåret 14/15 utvides periodiseringen i matematikk, naturfag, engelsk og norsk på yrkesfag.

Gul+ på alle avdelinger og trinn under "mestring" og "vurdering" i Elevundersøkelsen.

Øke læringstrykket i alle fag. Ekstra ressurser til tilpasset opplæring legges innenfor ordinær timeplan og ordinære grupper.Skolen tilbyr 2-timers leksehjelp/ studietid utenfor ordinær timeplan for alle elever.

Karakterene fra tverrfaglig eksamen samsvarer med nasjonalt snitt på alle programområder. 50 pst. reduksjon av antall stryk der matematikk eller naturfag er eneste ikke-beståtte fag.

Vennesla vgs.Mål for fullført og bestått skoleårMål for bestått grunnkompetanse

77 pst.77 pst.

Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketYrkesrette undervisningen gjennom en sterkere kobling mellom fellesfagene og programfagene. Utarbeide og dele yrkesrettede undervisningsopplegg.

Samarbeid om yrkesretting på tvers av fagseksjoner er vanlig praksis. Fagstoff, læringsmetoder og vokabular i fellesfagene er tilpasset programområdet. Gode, yrkesrettede undervisningsopplegg er delt i kollegiet.

Økt fokus på elevenes egenvurdering. Den enkelte elev skal reflektere over sine prestasjoner og komme med forslag på hva han/hun bør arbeide mer med.

Eleven vurderer jevnlig sitt arbeid, og reflekterer over om han/hun har forstått, og hvordan oppgaven er utført. Eleven ser nytten av, og vet hvordan man vurderer sitt eget arbeid, og at dette bidrar til læringsutbytte.

Etablere rutiner og kultur for kompetansedeling i fagseksjonene.

Deling av kunnskap og erfaringer genererer ny kunnskap som fører til bedre undervisning.

Elever som står i fare for å få stryk eller ikke bestått følges tett opp. Det etableres samarbeid med foresatte. Andre relevante tiltak settes inn ved behov.

Skolen har etablert rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å få stryk/ikke bestått. Ansatte er kjent med ulike tiltak som kan settes inn, og hvilke hjelpeinstanser som kan bidra.

Vågsbygd vgsMål for fullført og bestått skoleår 91 pst.Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaket



Etablering av teknologi- og forskerlinje. Forskerlinje etablert med en full klasse fra skoleåret 2015-16.

Videreutvikle undervisningsevaluering. Ledelsen er til stede når evalueringen gjennomgås i klassen.

Bedre oppfølging av undervisningsevalueringen. Elevene merker forbedring i undervisningen og vurderingen.

Videreutvikle "leksesuppe" Økt systematikk i forhold til veiledere.

70-100 elever benytter seg av tiltaket. Lærerne henviser til tiltaket. Økt gjennomføring.

SMI-skolenSMI-SKOLEN (ansvar 3215*) RammeTall i 1000 kr 2015Adminikstgrasjon(lønn, reiser, kurs, IKT)

15 771

Lillebølgen (1) 2 021Barnevernsundervisning (2) 5 257Brutto ramme 23 049Inntekter.

(1) Refusjon Kristiansand kommune

(2) Refusjon fra andre fylkeskommuner

-5 403-1211-4192

Netto ramme 17 646

Tiltak Ønsket kvalitet/mål for tiltaketElevenes sosiale kompetanse styrkes. Elevene når sine individuelle mål, og er i stand til

å fungere optimalt i samfunnet til tross for sine utfordringer. Skolen har ingen mobbing.

Alternative læringsarenaer etableres og brukes.

Alternative læringsarenaer er implementert hos alle lærerne. Tiltaket inngår som en naturlig del av skolens virksomhet.

Faglig og sosial kartlegging brukes for å måle utviklingen hos den enkelte eleven, finne nivået og sette realistiske mål, og tilrettelegge undervisningen.

Alle lærere gjennomfører kartlegging og har nødvendig kompetanse for å tolke resultatene. Resultatene gjenspeiles i elevenes planer, og elevene realiserer sitt læringspotensial.

Årskontrakt med utdanningssjefen danner grunnlag for den enkeltes skoles tekst i fordelt årsbudsjett. Kvadraturen skolesenter og Lister videregående skole har ny rektor fra 1.8.14, og har derfor fått utsatt frist for årskontrakten. Skolenes satsinger for 2015 legges inn i den endelige utgaven av Økonomiplan 2015-2018.

Regionale tjenesterForslag budsjett Vedtatt budsjett Endring

2015 drift 2014 drift 2014-2015 Org.enhet

34 Felleskostnader regionalavdelingen 2 088 000 2 286 000 -198 00034 Renter 9 686 000 11 219 000 -1 533 00034 Avdrag 13 032 000 12 746 000 286 000

Næring og energi 7 027 000 -7 027 0003410 Samfunns- og næringsutvikling 18 113 000 9 732 000 8 381 0003410 Utviklingsprosjekter i kommunene 15 000 000 15 000 0003410 Regionalutviklingsmidler 14 500 000 13 500 000 1 000 000



3420 Samferdsel 13 209 000 13 004 000 205 0003420 TT-transport 19 850 000 17 100 000 2 750 0003420 Kollektivtrafikk (AKT) 230 854 000 214 804 000 16 050 0003420 Vedlikehold fylkesveier *) 227 509 000 223 579 000 3 930 0003420 Drift fylkesveiferjer 26 793 000 22 809 000 3 984 0003430 Plan og miljø 10 823 000 10 585 000 238 0003435 Fylkeskonservatoren 33 234 000 34 141 000 -907 0003445 Kultur 43 092 000 41 506 000 1 586 000SUM 677 783 000 649 038 000 28 745 000

*) eks. tilleggsprop på kr 12 934 000 som ble vedtatt overført til investeringer i 2014

Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø har fordelingsfullmakt innenfor regionalavdelingen generelt; samferdsel, kollektivtrafikk, fylkesvei, plan og miljø. Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfordelingsfullmakt innenfor fylkeskonservatoren, arkiv, bibliotek, museum og kultur, mens fylkesutvalget har fordelingsfullmakt innenfor utviklingsprosjekter i kommunene, samt samfunns- og næringsutvikling.

Rammen til regionale tjenester har endret seg slik fra 2014:

Regionale tjenesterTall i 1000 krRamme 2014 opprinnelig 661 972 000Uttrekk tilleggsprop. til veiinvesteringer -12 934 000Ramme 2014 vedtatt 649 038 000Lønns- og prisvekst (deflator 3 pst.) 19 471 000Styrking ifm. NTP 9 273 000Økt pensjon 195 000Styrkning utover ordinær deflator 1 053 000Endring renter og avdrag -1 247 000Netto ramme 2015 677 783 000

Samferdsel

Samferdsel (org.enhet 3420)Tall i 1000 kr

Ramme2015

Administrasjon 7 874Forvaltning, utvikling og samarbeid 535Trafikksikkerhetsarbeid 4 000Bestillings- og spesialtransport 19 850Elevtilbud skoleskyss videregående skole

800

Kollektivtrafikk – AKT 195 675Skoleskyss AKT 35 179Fylkesveier ekskl. ferjedrift 227 509Ferjedrift 26 793Netto ramme 518 215

Samferdselsområdet i Vest-Agder er delt inn i fire hovedområder

Samferdselsseksjonen i fylkeskommunen, som har et overordnet planleggings- og forvaltningsansvar. I tillegg ligger ansvaret for ferjetrafikken her.

Oppfølging av kollektivtrafikken er skilt ut, og blir driftet av Agder kollektivtrafikk AS (AKT).

Fylkesveiene med drift, vedlikehold og investeringer. Vest-Agder fylkeskommune har inngått budsjett- og ytelsesavtaler som regulerer samarbeidet med Statens vegvesen region sør.

Areal- og transportplansamarbeidet i kristiansandsregionen (ATP). Arbeidet har fokus på bærekraftige areal- og transportløsninger i regionen, med spesielt fokus på kollektivtransport, sykkel og gående.

Bymiljøpakke for kristiansandsregionen skal avløse samferdselspakke 1. I pakken skal store og tunge



transportutfordringer i kristiansandsregionen løses.

SamarbeidsprosjekterFylkeskommunen har et stort engasjement i Jernbaneforum sør. Denne aktiviteten opprettholdes i årene som kommer, med fokus på sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen. I tillegg er fylkeskommunen engasjert i Nordisk transportpolitisk nettverk og diverse samarbeidsprosjekter.

Areal og transportplan-samarbeidetVest-Agder fylkeskommune er en sentral deltaker i ATP-samarbeidet, som består av de seks kommunene som omkranser Kristiansand, samt Kristiansand og de to fylkeskommunene. Sekretariatet for ATP- samarbeidet er et partnerskap mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune.

Økonomien i samarbeidet består av årlig tilskudd fra medlemmene samt belønningsmidler fra staten.

Oppfølgingen av belønningsavtalen er en hovedsak for ATP-samarbeidet. Belønningsmidlene kanaliseres fra Vest-Agder fylkeskommune (som er mottaker av midlene) til de som er ansvarlige for å utføre deloppgavene.

Det gjenstår i 2014 fremdeles midler fra belønningsavtalen 2009-12, som skal benyttes til prosjekter som ennå ikke er ferdigstilt.

Samferdselsoppgaver, spesifisertTall i 1 000 kr

Ramme2015

Administrasjon Lønn og kontorhold Div. fellesutgifter (1)

7 8747 804

70Forvaltning, utvikling og samarbeid (1)

Jernbaneforum sør ATP-samarbeidet

835285550

Trafikksikkerhetsarbeid 0-visjonsprosjektet, Lister 0-visjonsprosjektet, indre Agder 0-visjonsprosj. Søgne/Songdalen TRAFO 18+-prosjektet Trygg trafikk

4 000725400500825900650

Kollektivtrafikk (3) Tilskudd AKT AS Skoleskyss utbetalt av VAF Skysstilskudd elever vgs Bestillings- og spesialtransport

(TT-transport)

251 504195 67535 179

800

19 850Fylkesveier

Drift og vedlikehold vei Fergedrift

254 302227 50926 793

Mva.(2) Mva. fylkesvei(3) Øvrig mva.

58 89857 3981 500

Brutto ramme 577 413Inntekter:(1) Løvyegebyrer(2) Mva. komp. fylkesvei(3) Øvrig mva. komp.

-59 198-300

-57 398-1 500

Netto ramme 518 215

Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Belønningsordningen for kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyområdene er et viktig redskap for å få gjennomført en offensiv statlig kollektivpolitikk i de største byene. Belønningsavtalen vil etter planen bli avløst av en bymiljøavtale for kristiansandsregionen f.o.m. 2017.

Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune har en belønningsavtale med staten for perioden 2013-16, m.a.o. frem til en bymiljøavtale kommer på plass. Regjeringen har nå bevilget 285 mill. kr i nye belønningsmidler til kristiansands-regionen for 2013-16. Målsettingen i avtalen er null vekst i personbiltrafikken i perioden. Belønningsavtalen fram til og med 2016 er viktig med tanke på å sikre opprettholdelse av kollektivtrafikktilbudet i kristiansandsregionen frem til en bymiljøavtale startes opp.

Kollektivtrafikk

Bussdrift – Agder kollektivtrafikk AS (AKT)



Administrasjonsselskapet Agder kollektivtrafikk (AKT) AS drifter kollektivtrafikken på vegne av eierne. Styret i AKT vedtar endelig budsjett for selskapet basert på de bevilgninger selskapet får fra sine eiere, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune, samt fra ATP-samarbeidet. Vest-Agders bevilgning til selskapet nedfelles i en avtale som skrives på bakgrunn av fylkestingets budsjettvedtak.

AKT har utgifter til oppfølging av statlig pålegg om setebelter i skolebusser i perioden 2014 til og med 2016. Fra og med 2014 ble dette kompensert med 0,75 mill. kr i økt årlig bevilgning.

Passasjerutviklingen i kristiansands-regionen har i perioden juli 2013 - juli 2014 hatt en vekst på 5,9 pst. Dette er en betydelig økning, som er positivt, men det medfører også flere busser og økte kostnader.

De fire rutene M1, M2, 18 og 19 står for nær 75 pst. av all vekst hittil i år i Kristiansands kollektivtrafikk. Rute M1 mellom Flekkerøy og Sørlandsparken hadde en vekst på hele 14 pst. (ca. 60 000 flere reiser). Dette medfører et ønske om mer kapasitet i bussene til og fra Sørlandssenteret. Også M2 opplever særlig stor vekst. Dette er lange ruter hvor det er relativt kostbart å øke frekvensen/kapasiteten. Totalt anslår AKT kostnaden ved å møte økt etterspørsel i kristiansandsregionen til 10 mill. kr.

Økte kostnader pga. trafikkvekst i kristiansandsregionen må ses i sammenheng med belønningsbudsjettet, hvor det gis signaler om en økning på6 mill. kr i 2015.

Kostnader til skoleskyss økte som følge av at nye prisavtaler fra 1.1.2014 ga svært stor økning i taxipris. Ut fra dette og etter en totalvurdering, foreslår fylkeskommunen å kompensere økte drosjekostnader med 6 mill. kr.

KVU (konseptutvalgutredning) for kristiansandsregionen og pågående utredningsarbeider i forbindelse med

bymiljøavtale for regionen viser store trafikk- og fremkommelighetsutfordringer fremover. Kollektivtransporten skal ta veksten i persontransporten. Flere busspassasjerer krever økte bevilgninger, siden billettinntektene bare dekker deler av de reelle transportkostnadene.

Ved utgangen av 2014 er 37 mill. kr av kollektivtilbudet i kristiansandsregionen finansiert av belønningsmidler. Økt bruk av belønningsmidler i 2014 har sammenheng med innføring av tidsdifferensiert bompengeordning og 0-vekstmålet i belønningsavtalen. Beregninger viser at økt kollektivetterspørsel etter innføring av tidsdifferensierte bompenger medførte en kostnadsøkning på 10 mill. kr. Dette er en kapasitetsøkning som passasjerene vil oppleve som en ren videreføring av tidligere tilbud. For å øke tilgjengelighet og attraktivitet, legges det opp til ytterligere bevilgning av belønningsmidler til kollektivdriften frem mot 2017.

Innenfor rammene av Samferdselspakke for kristiansandsregionen fase 1, vil bompengeinntekter ikke kunne brukes til drift av kollektivtrafikken. Først med en bymiljøpakke i 2017, vil det kunne bli aktuelt å avsette deler av bompengene til kollektivdrift.

Skysstilskudd til elever i videregående skolerDet kan godkjennes at skyssberettigede elever bruker privat skyssmiddel på hele eller deler av skoleveien dersom:

det ikke er grunnlag for å sette opp skolerute, og det heller ikke finnes ordinære ruter som kan benyttes

strekningen mellom hjemmet og eksisterende rute er fire km eller mer én vei og hele strekningen mellom hjem og skole er minst seks km én vei

ventetiden ved bruk av kollektive transportmidler blir urimelig lang

Hvert skoleår er det 100-120 elever som får innvilget tilskudd til privat skyss. I de tilfellene hvor foreldre kjører barna til busstopp, togstasjon eller skolen og selv returnerer hjem, dekkes det for tomkjøring. Privat skyss godtgjøres tilsvarende satsene for dekning av utgifter ved reise



for medisinsk undersøkelse og behandling, og for skoleåret 2014-15 godtgjøres det 2,40 kr per kilometer.

Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT)TT-tilbudet er en del av kollektivtransporten og er et tilbud til personer som på grunn av varige funksjonsnedsettelser ikke kan benytte kollektivtilbudet der de bor.

Utgiftene til dette transporttilbudet har økt betydelig de siste årene, fra 8,5 mill. kr i 2007 til 17,75 mill. kr i 2012. Fra november 2012 og ut 2013 ble det et brudd i kostnadsutviklingen og utgiftene ble redusert. Nye prisavtaler på taxi, som nevnt under avsnittet om AKT, fører til at TT-utgiftene igjen øker, til tross for redusert reiseaktivitet. Det ble vedtatt ti pst. økning i egenandel fra juli 2014.

Det har, i samsvar med målsettingen for omleggingen av TT-tjenesten, vært en reduksjon i inntaket av nye brukere, men de nye brukerne som tas inn i ordningen har tyngre funksjonsnedsettelser og koster derfor mer per klipp å transportere. Kostnaden per klipp og tur øker betydelig i de nye prisavtalene med unntak for korte reiser med liten bil.

Kostnaden for vedtatt tilbudsøkning er beregnet til 1,2 mill. kr og ramme for TT-tjenesten i 2015 er 19,85 mill. kr. Universell utformingFylkesstrategi for universell utforming ble fulgt opp gjennom en egen strategi- og handlingsplan for universell utforming på samferdselsområdet i 2010-13. Videre strategier vil heretter innarbeides i samferdselsplanen og dens temaplaner.

Strategier for helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten vil bli innarbeidet i ny Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2014-19, som er under arbeid.

Å sikre egenandel til BRA-prosjekter prioriteres høyt. De statlige rammene til formålet ble i 2014 sterkt redusert og fylkeskommunen fikk ikke tildelt midler i 2014. Takten i tilretteleggingsarbeidet er

nå sterkt redusert pga. manglende tildeling.

Det er for 2015 søkt om 4,5 mill.kr. i statlige BRA-midler. Fylkeskommunen har i søknaden forpliktet seg til en netto egenandel på 1,5 mill. kr. 0,5 mill. kr dekkes gjennom ATP-samarbeidet. I statsbudsjettet er BRA-ordningen foreslått fjernet. Det vises til at fylkene gjennom økte rammer er satt bedre i stand til å ivareta dette over eget budsjett. Det ses på muligheter for å sikre fortsatt samarbeid og finansiering av et samordnet tilretteleggingsarbeid i Kristiansand gjennom ATP-samarbeidet.

TrafikksikkerhetsarbeidDenne posten gjelder ikke fysiske tiltak for trafikksikkerhet. Trafikksikkerhets-prosjektene fokuserer i særlig grad på holdningsskapende arbeid, og inngår som en integrert del av handlingsprogrammet for fylkesveier.

NullvisjonsprosjekteneNullvisjonsprosjektene er et Pionerprosjekt for lokalt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Hovedfokus i nullvisjonsprosjektene er informasjon og holdningsskapende arbeid. Nullvisjonen er nå godt kjent, og trafikksikkerhet er satt på dagsorden i kommunene. Det vil bli fokusert særlig på å integrere nullvisjonen og trafikksikkerhet i den kommunale driften.

I handlingsprogrammet for fylkesveiene i perioden 2014-17 foreslås nullvisjonsprosjektene videreført som permanente trafikksikkerhetstiltak i Vest-Agder. Det er nullvisjonsprosjekter i alle tre regioner i Vest-Agder.

Andre prosjekter og samarbeidTrafoen og 18pluss er to av Vest-Agder fylkeskommunes trafikantrettede trafikksikkerhetstiltak. Begge har eksistert siden 2006. Trafoen er en bygning med filmer knyttet til et pedagogisk opplegg, mens 18pluss er et modulbasert kurs, der Trafoen er den ene av tre moduler, i tillegg til skadestedsbehandling og banekjøring. Begge tiltakene har fokus på trafikantenes risikoforståelse. I samfunnets forståelse av trafikksikkerhet snakket man tidligere noe



ensidig om holdningsskapende eller holdningsendrende tiltak. I den senere tid har risikoforståelse kommet mer i fokus. Holdning er bare en del av risikofaktorene hos trafikanten. Adferden påvirkes også av den fysiske, mentale og kunnskapsmessige tilstanden, samt av forholdet mellom trafikanten, kjøretøyet og omgivelsene.

Trygg trafikkSamarbeidet med Trygg trafikk i Vest-Agder er et viktig element i det samlede trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Det inngås årlig budsjett- og ytelsesavtale med Trygg trafikk Vest-Agder.

For både nullvisjonsprosjektene, 18pluss og Trafo gjelder at de årlige bevilgningene til disse prosjektene ikke har vært justert etter 2010. Både arbeidet med ny modell for nullvisjonsprosjektene og økt aktivitet i 18pluss og Trafo tilsier at det er ønskelig å øke budsjettrammen. Med unntak av nullvisjonsprosjektet i Lindesnesregionen er det ansatt nye ledere i alle prosjektene. Økte krav til kompetanse har også medført at lønnskostnadene har økt. Samlet etterslep til de nevnte prosjektene gitt uendret aktivitet er beregnet til 0,6 mill. kr, som forsøkes dekket over driftsbudsjettet. Bevilgningen til Trygg trafikk, som kun gjelder tiltak organisasjonen utfører i fylket, holdes uendret.

FylkesveierI Vest-Agder er det totalt 2070 km fylkesvei, av dette er 449 km grusvei. I tillegg er det 90 km gang- og sykkelvei.

I Nasjonal transportplan 2014-23 (St. meld.26 2012-13) legges det opp til at fylkeskommunene skal få 10 mrd. kr mer de neste ti årene. Midlene fordeles med 2,75 mrd. kr i første fireårsperiode og 7,25 mrd. kr i siste seksårsperiode, som del av det fylkeskommunale rammetilskuddet. For Vest-Agder fylkeskommune fører ekstrabevilgningen i frie midler i 2015 til en økning fra 2014 på 9,3 mill.kr.

Budsjettramme for 2015Fylkesrådmannen foreslår at opprinnelig budsjett for drift- og vedlikehold oppjusteres med 4 mill. kr. Dette er 2 mill.

kr. lavere enn en deflatorjustering skulle tilsi. Rammen er noe redusert fra 2014 som følge av en omfordeling av midler til ferjedrift, kollektivtrafikk og TT-transport. Tabellen under viser en foreløpig fordeling av nettorammen.

Strekningsvise tiltak finansieres av flere programposter, som asfalt og dekkelegging, driftskontrakter mengde og investeringsposter som fornying og TS-rekkverk. Tiltakene utføres i all hovedsak gjennom driftskontraktene og noe i rekkverkskontrakten. Det foreslås derfor å endre på programpostene for å synliggjøre dette. Driftskontrakter "mengde" vil nå stort sett omfatte løpende tiltak i kontrakten som vinterdrift, grusing, lapping ol samt andre akutte tiltak på veinettet. Driftskontrakter vedlikehold omfatter strekningsvise tiltak som tidligere har vært finansiert både fra forarbeid for asfalt og driftskontrakter mengde. Tiltakene utføres på strekninger som skal asfalteres, samt at disse forlenges til et naturlig knutepunkt. Typiske tiltak er blant annet grøfting, utskifting av drenering, skilt, rekkverk, rydding av sikt, fjellrensk, o.l.

Økonomiske endringer som gjøres i 2015 er at "Driftskontrakt fast" reduseres blant annet på grunn av at kontraktene er lavere enn først forutsatt. Et eksempel er at i driftskontrakt Kristiansand er kostnaden ny gått ned dersom man sammenligner en prisjustert driftskontrakt fra 2009 (20 pst. prisvekst fra 2009 til 2015).

Elektro og strøm økte budsjettet, som følge av et ny Vågsbygdtunnel er satt i drift. Strømpris er budsjettert på samme nivå i 2015 som i 2014.

De senere årene er mer av vedlikeholdet rettet mot strekningsvise tiltak, og da spesielt i forkant av asfaltering. Denne måten å jobbe på videreføres, da det gir mer effektiv utnyttelse av både byggherre- og entreprenørressurser.

MOTIV-beregning Statens vegvesen har beregnet et behov langs riks- og fylkesveier ved bruk av MOTIV-beregning, som også departementet legger til grunn i de statlige



overføringene til fylkeskommunene. I MOTIV beregnes årlige utgifter for en rekke drifts- og vedlikeholdsoppgaver basert på registrerte data om veinettet og normative kostnadsmodeller.

Motiv-beregningen for Vest-Agder fylkeskommune viser et behov for 317 millioner kroner til drift og vedlikehold av fylkesveiene.

Kostnadsutvikling Drift- og vedlikeholdsbudsjettet vil gi en noe lavere aktivitet enn i 2014. Dette som følge av kostnadsvekst på drift- og vedlikehold, og at post for fornying av veifundamentet er redusert på investeringsbudsjettet.

Kostnadsindeksen for drift og vedlikehold er i 1. kvartal 2014 3,5 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det forventes tilsvarende prisvekst i 2015.

Grafen under viser kostnadsutviklingen på de ulike drift- og vedlikeholdsoppgavene. Årsaken til at mva. har økt vesentlig i 2013 er at momsfritaket på vei ble opphevet. Dette medførte i praksis ingen endringer på aktiviteten i budsjettet.

Driftskontrakten i Sirdal er en ren fylkesveikontrakt, som skal fornyes i 2016, Det kreves en del oppfølging for å sikre at en klarer å oppfylle målsetningen i Handlingsprogrammet for fylkesvei 2014-2017, om å sikre en best mulig grad av kostnadseffektiv drifts- og vedlikeholds-kontrakt på vei. Det skal utarbeides en kontraktsstrategi som inngår som en del av drifts- og vedlikeholdsstrategien, noe som er vedtatt i forslag til Samferdselsplan.

Omtale av de enkelte programområder i budsjettetNedenfor følger en oversikt over de viktigste drifts- og vedlikeholdsoppgavene i 2015:

Drift og vedlikehold fordelt på ansvarTall i 1000 kr

2015

Driftskontrakt fast 70 000Driftskontrakt mengde 45 000Driftskontrakt vedlikehold 28 658Elektro og strøm 8 500Asfalt og dekkelegging 58 251Oppmerking 6 500Bruvedlikehold 10 000Forsikring/Trafikkskader 0Tunnelvedlikehold 200Diverse utgifter 400Netto ramme 227 509



DriftskontrakterHoveddelen av drift og vedlikehold er satt bort til entreprenører gjennom flerårige drifts- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar. Vest-Agder er delt i fire driftskontrakter; Kristiansands-, Mandals-, Sirdals- og Flekkefjordskontrakten. Alle kontraktene har en varighet på fem år, unntatt Sirdalskontrakten, som er på seks år.

Posten Driftskontrakt fast er blitt redusert i økonomiplanen, som skyldes at økningen i fastdelen ikke ble så stor som forventet, og ved fornying av Kristiansands- kontrakten ble fastdelene noe redusert, som beskrevet tidligere.

Variable vinterkostnader utgjør i en gjennomsnittlig vinter cirka 30 mill. kr av posten Driftskontrakt mengde. Grusdekke og lapping av fast dekke utgjør ca. 9 mill. kr; forøvrig er det en rekke ulike tiltak innenfor drenering, utbedring av skader på veiobjekter, veifundament m.m.

Elektro og strømElektro er et område innen veiforvaltning som stadig krever større ressurser. Dette skyldes en stor økning av antall installasjoner, samt at et strengt regelverk krever hyppig tilsyn, og raske utbedringer ved feil på installasjonene. Elektrotekniske installasjoner langs vei, spesielt i tunnel, står i et meget tøft miljø, og levetiden er ofte relativt kort. Foruten elektroniske installasjoner i tunneler er det behov for tiltak på veilysanlegg, trafikksignalanlegg og klimastasjoner.

Strømprisen har de siste årene vært forholdsvis stabil. For 2015 er det budsjettert strømpris på samme nivå som 2014.

På fylkesveiene i Vest-Agder er det ca. 3200 lyspunkter som er fylkeskommunale. Statens vegvesen har igangsatt et grundig arbeid for å kartlegge eierskap til de enkelte veilys og fordelingsskap. Dette ferdigstilles tidlig i 2015. Langs fylkesveinettet er det en rekke fordelingsskap som er felles med kommunene. I 2014 er noen av anleggene delt opp. Arbeidet vil fortsette i 2015, men for noen anlegg er det trolig mer

hensiktsmessig å gjøre avtale om fordeling av kostnader med kommunen.

Tunneler Det er 18 tunneler på det fylkeskommunale veinettet. Av disse er åtte tunneler over 500 meter. I henhold til gjeldende regelverk skal tunneler over 500 meter sikkerhetsgodkjennes og tilfredsstille brannlovgivningen.

For riksveitunnelene er det nå avklart at oppgradering skal skje med tanke på å tilfredsstille Tunnelsikkerhetsforskriften og ikke veivesenets håndbok 021 Veitunneler.

Det er behov for noen mindre tiltak i de fleste tunnelene for å oppnå sikkerhetsgodkjenning i henhold til Tunnel-sikkerhetsforskriften. Det bygges nå ny Bjørkåstunnel; da er det kun Gåseheller-tunnelen på Fv. 42 som har behov for omfattende tiltak. Det er bevilget 4,2 mill. kr i statsbudsjettet til å oppfylle den nye sikkerhetsforskriften.. Systematisk drift og vedlikehold er nå iverksatt i alle tunnelene ved hjelp av FDV-programmet Plania. Tunnelhvelv og fjellsikring inspiseres årlig av driftsentreprenørene, og hvert femte år av geolog fra veivesenet.

I 2017 kobles FM-nettet ut og erstattes med DAB-radio. Det er foretatt en kostnadsoppstilling med priser for å installere DAB-radio i alle fylkesveitunneler. De åtte fylkesveitunnelene i Vest-Agder er:

1. Fv 42 Bjørkåstunnelen (får installert DAB i forbindelse med bygging av ny tunnel)

2. Fv 42 Gåsehelleren3. Fv 43 Bukkesteintunnelen4. Fv 43 Ørneheitunnelen5. Fv 456 Vågbygdporten 6. Fv 457 Flekkerøytunnelen 7. Fv 465 Ravnheitunnelen 8. Fv 471 Prestheia

En samlet kostnad for å installere DAB-radio i fylkesveitunnelene er estimert til 5 mill. kr.



Asfalt I asfaltprogrammet 2014-17 legges det opp til reasfaltering av ca. 102 km i 2015. Det vil antagelig gjenstå en parsell på 6,5 km (Fv 751 Ro-Hobbesland) på asfaltprogrammet for 2014. Arbeidene på denne strekningen blir dermed utsatt til 2015.

Erfaring fra toårskontrakten som ble inngått i 2013, var både god konkurranse og pris. I løpet av 2015 vil det bli foreslått en utlysning av en ny toårs-kontrakt, som vil omhandle legging på fylkesveier i Sirdal i 2016 og 2017, totalt ca. 100 km fylkesvei.

OppmerkingOppmerking blir bestilt gjennom seks kontrakter for ulike typer maling og fresing. For å få større volum i kontraktene og få en effektiv gjennomføring, er dette kontrakter som dekker flere fylker i region sør.

Bruer Bruvedlikehold i Vest-Agder utføres i hovedsak gjennom toårskontrakter, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Toårskontraktene blir lyst ut hvert år slik at man til enhver tid har kontrakter som overlapper hverandre. Dette gjør kontraktene mer attraktive for entreprenørene, og for veieier blir det en gunstigere pris.

For bruvedlikehold i 2015 vil det fortsatt være høyt prioritert å bedre bruenes trafikksikkerhet og bestandighet.

Oppgradering av Melhusfossen bru på Fv 435 i Lindesnes kommune, ble utsatt i 2014, men forventes gjennomført i 2015.En litt større jobb med med maling av Osen bru på Fv 901 er også planlagt gjennomført.

På Fv 975 ved Fidjeland har Jogla bru store erosjonsskader i elveløp og undergraving av brufundamenter. NVE er engasjert i saken for å prosjektere erosjonssikring av elveløpet under brua. Det forventes at arbeidene kan utføres i 2015.

I en ny forskrift som nå er fastsatt av Samferdselsdepartementet skal broer på

fylkesveiene bygges og vedlikeholdes i tråd med de krav og standarder som gjelder for bruer på riksvei. Hensikten er en mer ensartet sikkerhet og standard på riks- og fylkesveiene. Fylkesveibruene er bygd i henhold til denne standarden, da Vest-Agder fylkeskommune har fulgt samme regelverk som for riksveibruer.

KlimaendringerKonsekvensen av klimaendringer er vanskelig å tallfeste. I 2014 var det skader på veien for 2-3 mill. kr, utover løpende småskader. Perioder med kraftig lokal nedbør er den største utfordringen. Vest-Agder fylkeskommune jobber målrettet for å redusere faren for skader på strekninger og punkt som er spesielt utsatt for ras- og flomskader. Kostnader til vinterdrift kan variere mye fra år til år.

Trafikksikkerhet på veinettetDrift av veinettet som ivaretar trafikksikkerheten har høy prioritet. Innen vedlikehold prioriteres tiltak knyttet til å forebygge og rette opp skader som kan føre til akutt fare, eller vesentlig redusert fremkommelighet.

FylkesveiferjerVest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for fylkesveiferjesambandene i fylket;Fs 919 Abelnes-Andabeløy og Fs 469 Launes-Kvellandstrand i Flekkefjord.

Den nye avtalen er gjeldende fra september 2014, og er derfor først fra 2015 en får helårsvirkning av de kostnadsdrivende faktorene.

SAM-utvalget har i sak 71/13 besluttet å gjennomføre et bedre rutetilbud med ½-times frekvens store deler av dagen, og det ble gjort visse justeringer i rutetider som igjen ble kompensert med bestillingsturer om natten.

Tabellen under viser budsjettall for 2014 og forslag for 2015:

Tilskudd i 2014 og 2015:Tall i 1000 kr 2014 2015Hidra 15 070 16 873Andabeløy 7 739 9 920



TOTALT 22 809 26 793

Forslaget for 2015 har en budsjettramme på 26,8 mill. kr, som innebærer en økning på 4 mill. kr i forhold til 2014.

Den store økningen i tilskudd har bl.a. sammenheng med følgende forhold:

Anbudskonkurranse med derav generell kostnadsøkning (1 mill. kr)

Valg av et bedre rutetilbud (1,2 mill. kr) Økte kostnader som følge av

prisjustering

Plan og miljøPlan og miljø (org.enhet 3430) RammeTall i 1000 kr 2015Administrasjon 7 356Planveiledning 99Stedsforming/utviklingsprosjekter 1 575Friluftsliv/miljøtiltak 1 188Vannforskriften 480Vilt- og fiskeforvaltning 125Netto ramme 10 823

Med grunnlag i regionplan Agder 2020 vil fylkeskommunen i kommende budsjettår prioritere følgende: Fortsette det nære samarbeidet med

kommunene gjennom dialog om planbehandling og prosjekter

Legge hovedvekten på behandling av kommuneplaner, kommunedelplaner og større reguleringsplaner

Bidra til bedre by- og tettstedsutvikling i tråd med samarbeidsavtalene med kommunene og strategisaken Stedsutvikling og bokvalitet

Følge opp Strategi for de historiske byene

Mer målrettet innsats i planveiledning Videreføre fylkeskommunens rolle

knyttet til friluftsliv og prioritere prosjekter som inngår i samarbeidsavtalene og i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF)

Øke satsingen på oppgaver knyttet til fisk- og viltforvaltning ved å opprette viltfond. For 2015 vil midler bl.a. nyttes til Friluftslivets år

Følge opp Vanndirektivet Behandle konsesjonssaker knyttet til

kraftutbygging Følge opp regionplan for Setesdal

vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal austhei



Plan og miljø, spesifisertTall i 1000 kr

Ramme2015

Administrasjon (lønn, reiser, kurs, utstyr, IKT) Lønn og kontorhold

7 3567 356

Planarbeid og planveiledning Kurs, seminar- og div.

kompetansetiltak for kommunene

99

99Utviklingsprosjekter / stedsutvikling (1),(2),(3)

By- og tettstedsutvikling m.m. - oppf. samarbeidsavtaler med kommuner

Historiske byer (LUK) Felles planressurs indre bygder Felles planressurs indre bygder (LUK) Byggeskikksenter

2 475

525350550350700

Friluftsliv, miljøtiltak (3) Div. friluftslivsprosjekter Kontingent friluftsråd Tiltak i friluftsområder Tilskudd til friluftstiltak

4 088525663

2 600300

Vannforskriften (4) Fylkeskommunale midler Miljødirektoratet – midler til

vannforskriften

1 480480

1 000

Vilt- og fiskeforvaltning (5) Tilskudd til vilttiltak Vilt- og fiskeforvaltning

425300125

(1) Mva. 220Brutto ramme 16 143Inntekter:

(1) Mva. komp.(2) LUK-midler(3) Bidrag fra kommuner(4) Tilskudd friluftsområder, friluftslivstiltak(5) Miljødirektoratet vannforskriften(6) Tilskudd vilttiltak

-5 320-220-700-200

-2 900-1 000


PlanveiledningGjennom kartlegging og dialog med kommunene har en fått større forståelse for hvordan fylkeskommunen, som ansvarlig for veiledning knyttet til plan- og bygningsloven, best kan bidra til en positiv samfunnsutvikling. Dette følges opp med samlinger med kommunene på etterspurte tema. I 2015 vil det bli arrangert blant annet plandager for kommunenes politiske og administrative ledelse.

PlanbehandlingDet er fortsatt stor byggevirksomhet i Vest-Agder, spesielt i kristiansandsregionen. Det vil derfor fortsatt bli brukt vesentlige ressurser på plan- og enkeltsaker. Kommuneplaner, kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres, spesielt de kommunale planstrategiene der planarbeid for valgperioden er prioritert.

Av større plansaker som vil komme til behandling i 2015 kan følgende nevnes: ny stamvei (E18/E39)på strekningen

Vige-Rogaland grense

kommunedelplan for Flekkefjord sentrum

ny vei til Kjevik/Rv41/Fv451 Rv9/Gartnerløkka-Krossen kommunedelplan for Hamrevann områdereguleringsplan for

Egsområdet, med sykehuset kommunedelplan for Nodeland

sentrum kommuneplan for Mandal kommuneplan for Kvinesdal kommunedelplan for Tangvall planer for sentrumsutvikling i Vennesla

By- og tettstedsutviklingFylkeskommunen vil i 2015 og 2016 spesielt fokusere på de historiske byene Flekkefjord, Farsund, Mandal og Kristiansand, jf. utarbeidelse av strategi for nevnte byer. Strategien tar for seg hvordan byene kan utvikles uten at særpreget reduseres. Fylkeskommunen vil i den sammenheng, gjennom nært samarbeid med bykommunene, bidra med økonomisk og faglig ressurs til bl.a. mulighetsstudier, ulike former for analyser, arkitektkonkurranser, seminarer og workshops.

Byggeskikksenteret i Flekkefjord vil få en viktig rolle, ved å bidra med kompetanse knyttet til kvalitetene til de historiske trebyene. Dette er i tråd med Regionplan Agder 2020, som vektlegger kulturarven som grunnlag for livskvalitet for innbyggerne og for utvikling av reiselivsnæringen. Senteret, som har vært finansiert av fylkeskommunen, Flekkefjord kommune og LUK-midler, har vært i ordinær drift i to år. En evaluering av senterets virksomhet vil foretas høsten 2014 for å avklare senterets videre drift etter at LUK-programmet opphører. Byggeskikksenteret er finansiert første halvår 2015. Vest-Agder fylkeskommune har tatt initiativ til en prosess med mål om å sikre videre drift. Det vurderes å integrere byggeskikksenteret i Vest-Agder-museet. Det vil bli fremlagt en politisk sak om dette våren 2015.

Arkitekturguiden skal skape interesse og gi kunnskap om byggeskikk. Guiden videreutvikles, og nye bygg vil legges ut på fylkeskommunens hjemmeside.



Samarbeid med Kristiansand kommune vektlegges. Fylkeskommunen vil bidra i utvikling av byen til et godt landsdelssenter for hele regionen. Utvikling av Kvadraturen og Vestre havn er spesielt viktig i denne sammenheng. Fylkeskommunen er her opptatt av å koble universitetet i Agder og Kvadraturen bedre sammen og sikre at havna opprettholder sin status som utpekt havn. En vil bidra til at det skapes gode møteplasser og at allmennheten sikres tilgang til sjøen, Otra, Tovdalselva og marka-områdene. Det arbeides spesielt med å videreutvikle elvepromenaden og bystranda fram til Odderøya. Videre må det legges opp til gode løsninger for kollektivtrafikken og for fotgjengere og syklister.

Satsing på innlandskommunene Framtidsbygda er en årlig konferanse, spesielt rettet mot kommunene utenfor pressområdene. Arrangementet er et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agderfylkene. Framtidsbygda har vært arrangert i ni år og det vil bli gjennomført en evaluering, hvor det skal tas stilling til konferansens innhold og organisering, og om den skal videreføres.

Felles planressurs for indre bygder er en satsing for å øke kapasitet og kompetanse knyttet til kommunal planlegging og utviklingsarbeid for Åseral, Audnedal og Hægebostad. Et eksisterende fagmiljø i Åseral er styrket med ett årsverk, som også Audnedal og Hægebostad kan benytte. Dette er et spleiselag mellom Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet (LUK-midler), kommunene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har rollen som koordinator og veileder. I løpet av 2015 må videreføring av prosjektet vurderes, da midler fra LUK-programmet opphører.

Oppfølging av HeiplanenDet blir oppstart med arbeidet for ski- og løypeplaner, videreføring av GPS 2-prosjektet 2013-17 (hvordan få villreinen til å bruke hele heiområdet), årlige fagsamlinger. Arbeidet med etablering av Europeisk villreinregion pågår.

Vannforskriften

Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet, det vil si å ha ansvar for koordinering av arbeidet i vannregion Agder, som består av Vest-Agder, Aust-Agder, deler av Telemark og litt av Rogaland. Det er utarbeidet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 med tiltaksprogram, som er på høring våren 2015. Det er nå to prosjektlederstillinger i vannregion Agder (lokalisert i Marnardal og Åmli), og det jobbes med å videreføre disse stillingene med midler fra Miljødirektoratet og en egenandel fra kommunene. Det er også satt av midler til flerbruksplan for Mandalsvassdraget.

FriluftslivRegional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF) gir føringer for satsingen innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt arealforvaltning.

Stortinget har bestemt at 2015 skal være Friluftslivets år. I den forbindelse vil følgende prosjekter vektlegges: utarbeidelse av fiskekart for Vest-

Agder, samarbeid med Vest-Agder jeger- og fiskeforening

etablering av en historisk vandrerute, samarbeid med Flekkefjord og Oplands Turistforening og Riksantikvaren

regional sykkelrute, samarbeid med Midt-Agder friluftsråd

I Friluftslivets år er stien et viktig tema. Gjensidigestiftelsen har inngått et samarbeid med alle landets fylkeskommuner om økonomisk ressurs til skilting, merking og gradering etter vanskelighetsgrad av turstier. Tilskuddets størrelse avhenger av størrelsen på fylkeskommunens egenandel, noe som fremgår av handlingsprogrammet til RIFF.

I henhold til målsettinger og strategier i RIFF skal det avsettes ressurser til investering, drift og vedlikehold av større frilufts- og idrettsanlegg utenom spillemidlene. Midlene ønskes prioritert til prosjekter som er forankret i samarbeidsavtaler med kommunene, Vest-Agder idrettskrets, friluftsrådene og frivillige organisasjoner. I den forbindelse



vil nærmiljø- og lavterskelprosjekter vektlegges.

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder.I RIFF-planen er det et mål at alle kommuner skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftsområder innen 2018. For å nå dette målet er det nødvendig med et nært samarbeid mellom kommunene, friluftsråd, lag, foreninger og fylkeskommunen. I 2015 vil fylkeskommunen jobbe for å etablere et prosjekt for kartlegging og verdisetting av friluftsområder i den enkelte kommune. Miljødirektoratet vil få søknad om inntil 50 pst. tilskudd til prosjektet.

Forvaltning av vilt- og innlandsfiskI nylig vedtatt Strategi for vilt og fisk står det at fylkeskommunens innsats knyttet til vilt- og fiskeforvaltning skal styrkes. Det skal årlig avsettes midler på fylkes-kommunens viltfond til gjennomføring av fylkeskommunens strategier innen viltarbeidet. Dette følges opp, og midlene kan benyttes til kompetanseheving i kommuner og viltlag, regionale viltprosjekter samt overvåkningsarbeid knyttet til ulike viltbestander. Som nevnt over videreføres prosjektet med å styrke informasjon om fiskemulighetene i fylket gjennom et fiskekart.

I strategien for heter det at det skal stimuleres til kultivering, noe som vil fremme fisking og friluftsliv. Strategien legger videre opp til at det skal etableres et fiskeforvaltningsfond.

FylkeskonservatorenFylkeskonservatoren (org. enhet 3435) RammeTall i 1000 kr 2015Administrasjon 9 930Historiske spor - arkeologi 270Kulturarv og bygningsvern 1 450Formidling 250Partnerskapsavtaler 4 640Arkivavtaler 437Internasjonalt samarbeid 250Museumsavtaler 12 796Kulturhistoriske eiendommer 1 773Museumsutvikling 1 438Netto ramme 33 234

Kulturarv 2020 omhandler de satsingsområder innenfor kulturarv som er prioritert i fylkeskommunen. Strategien skal sikre at Vest-Agders kulturarv blir tatt vare på, formidlet og brukt på en effektiv og god måte. Strategiens åtte prioriterte områder er forsøkt tydeliggjort i budsjettet. De prioriterte områdene er:

Historiske spor – arkeologi De historiske byene Uthavnene Museumshavn Industriarv Krigens kulturminner Troens kulturminner Kulturhistoriske eiendommer

Historiske spor - arkeologiFylkeskommunen har ansvar for forvaltningen av fornminner i kommunene. Det dreier seg om over 6000 enkeltminner fordelt på i overkant av 3000 lokaliteter. En sentral del av virksomheten er å ivareta dette hensynet i plan- og byggesaker. Fylkeskommunen har dessuten et hovedansvar for formidling, skjøtsel og tilrettelegging av fornminnene i fylket. Formidlingsinnsatsen omfatter tilbud innenfor Den kulturelle skolesekken og utstillingsvirksomhet.

Kulturarv og bygningsvernFylkeskommunen har forvaltningsansvar for 170 fredede enkeltbygninger og anlegg fra nyere tid. Det dreier seg først og fremst om boligeiendommer, gårdsanlegg, fyrstasjoner, forsvarsinstallasjoner og

Fylkeskonservatoren, spesifisertTall i 1 000 kr



Administrasjon Lønn og kontorhold Kurs, konferanser, GIS/programvare, lisenser

9 9309 380

550Historiske spor – arkeologi (3)

Feltregistreringer Historisk arkeologi

920820100

Kulturarv og bygningsvern Industriarv Krigens kulturminner Kulturminneprisen Uthavner Materialbank Agder Bygningsvern (Vest-Agder museet) Båtbygger (Bragdøya kystlag)

1 25010010050

150150400300

Bygningsvern statlige midler (4) Tilskudd fredede anlegg

1 5001 500

Formidling (2) Formidling, skilting og skjøtsel Den kulturelle skolesekken

450350100

Partnerskapsavtaler Stiftelsen Bredalsholmen Stiftelsen Hestmanden Stiftelsen fullriggeren Sørlandet Risøbank IKS Tingvatn fornminnepark og besøkssenter IKS Bragdøya Kystlag Høgtun Agder Historielag (175), Steinsfoss

tømmerrenne (21), bunker Vestre Hauge (52), Listeskøyta (52)

4 6401 1331 423

691258206320309300

Arkivavtaler Privatarkiv – Statsarkivet i Kristiansand

437437

Internasjonalt samarbeid (3) EØS-prosjekter i Polen, Bygdeborger

"Yatvings" og bokprosjektet i Swidnica Dendroprosjektet – Nationalmuseet i

København Interreg-prosjekter

850200

300

350Museumsavtaler

Vest-Agder-museet IKS Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum Museumslaget i Vest-Agder

12 7968 6502 3681 751

27Kulturhistoriske eiendommer (drift, vedlikehold og utvikling) (5)

Nordberg fort (5) Maberg fjellhall (50), Lista fyr (100), Odderøya

fyr (50), Romsviga (50), Emmaus bedehus (70), Tusenårsstedet (50), kulturhistoriske fartøyer (100), Sosteli (100)

1 830

1 260

570

Musemusutvikling Museumsutvikling

1 6381 638

(1) Mva 540Brutto ramme 36 781Inntekter:

(1) Mva. komp.(2) Tilskudd til skjøtsel fra Riksantikvaren (RA)(3) Inntekter fra arkeologiske registreringer(4) Tilskudd til fredede anlegg RA(5) Leieinntekter kulturhistoriske eiendommer

-3 547-540-100

-1 250-1 500


I 2015 fortsetter arbeidet med å styrke vern og vedlikehold av fredede og museale anlegg. Det innebærer økt fokus på Vest-Agder-museets store bygningsmasse, der det er et betydelig vedlikeholdsetterslep, samt på uthavnen Ny-Hellesund. Dette medfører at tilskuddsmidler til bygningsvern ikke er prioritert i 2015.

Videre er det satt av midler til industriarv og uthavner. For 2015 er det dessuten avsatt midler til økt fokus på krigens kulturminner, som er Riksantikvarens (RA) hovedsatsing dette året.

Fylkeskommunen får tilskuddsmidler fra Riksantikvaren til fredede bygninger i privat eie. Midlene varierer fra år til år, og fordeles etter søknad. Summen i tabellen er et anslag.

Fylkeskommunen bruker betydelige midler på kystkultur og fartøyvern. Innenfor rammen for 2015 ligger videreføring av avtalen med Bragdøya kystkultursenter om båtbyggerkompetanse og med Listeskøyta kystkultursenter om formidling og utstilling av Uggerbyskipet.

Det er ikke avsatt fylkeskommunale tilskuddsmidler til fartøyvern. Tilskuddene vil som i fjor i større grad bli fokusert rundt noen hovedsatsingsområder, ikke minst den igangsatte utviklingen mot et regionalt museum/museumshavn i Kristiansand.

Det er avsatt midler til at Lindesnes fyrmuseum kan ivareta og drifte museumsskipet Gamle Oksøy. Videre er det avsatt midler til fylkeskommunens egne kulturhistoriske fartøyer.industrianlegg. l samarbeid med kommunene forvaltes betydelige kulturminneinteresser i form av sammenhengende trehusbebyggelser som er regulert til bevaring. Det gjelder blant annet større sentrumsområder i byene og uthavnene. Fylkeskommunen setter rådgivning og praktisk bygningsvern i fokus, blant annet kursing avhåndverkere og formidling via Den kulturelle skolesekken og Byggeskikksenteret i Flekkefjord.

MuseumsutviklingEt av hovedgrepene i Kulturarv 2020 er å styrke museenes kjernevirksomheter og sørge for bedre lokal forankring gjennom samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen har som formål å spisse satsingen, samt skape synergieffekter og bedre koordinering med aktørenes egne prioriteringer. Fordelingen vil være tett knyttet til en planlagt treårig samarbeidsavtale med Vest-Agder-



museet. Satsingen er fokusert på museumsutviklingen i Kristiansand, oppfølgingen av frivillige og ubemannede museer og Festung Lista. Samarbeidsavtalen med Vest-Agder-museet og fordelingen av midlene vil bli lagt frem for politisk behandling i 2015.

Internasjonalt samarbeidFylkeskommunen samarbeider med Nationalmuseet i Danmark om dendrokronologi og vegetasjonshistoriske analyser.

EUs nye programperiode (2014-20) følges opp med flere samarbeidsprosjekter. Fylkeskommunen er partner i to EØS-prosjekter i Polen. Det ene prosjektet er ved Statens arkeologiske museum i Warzsawa; Polish-Norwegian Modern Archaeological Conservation Initiative, Archaeology of Yatvings. Prosjektet arbeider blant annet med ikke-destruktive undersøkelser av kulturminner. Det planlegges å forsøke metodikken på tilsvarende kulturminner i Vest-Agder.

Det andre prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kristiansand katedralskole Gimle og Vest-Agder-museet. Med erfaringer fra konservering og utstilling av Katedralskolens historiske boksamling, skal Vest-Agder fylkeskommune bistå i arbeidet med oppbygging av det historiske biblioteket ved Fredskirken i Swidnica, som står på UNESCOs liste over verdensarv.

I 2015 vil fylkeskommunen undersøke mulighetene for å følge opp satsingsområdene i Kulturarv 2020 ved kunnkjøring av de nye Interreg-programmene.

ArkivsektorenI Strategisk handlingsplan for arkivsektoren 2013-20 fremheves at hovedutfordringen for arkivsektoren i regionen er mangelfull sikring av privatarkiv. I 2015 skal fylkeskommunen følge opp handlingsplanen og samarbeidsavtalen med Statsarkivet i Kristiansand om forvaltning av privatarkiv i regionen.

Partnerskapsavtaler

Fylkeskommunen er involvert i flere kulturhistoriske steder i regionen. Det gjelder bl.a. Risøbank IKS, Høgtun kultursenter og Tingvatn fornminnepark og besøkssenter IKS. Fylkeskommunen er i dialog med Vest-Agder-museet om å knytte driften av disse stedene tettere opp mot museet. En sak om videre utviklingen på Tingvatn fornminnepark vil bli lagt frem for politisk behandling i løpet av 2015.

I samarbeid med Marnardal kommune er det opprettet en treårig prosjektstilling som skal utvikle driftsmodell for Høgtun kultursenter. Arbeidet tar sikte på å få opp aktiviteten på stedet, og utviklingsarbeidet skal avklare relasjonen til Vest-Agder-museet.

Kulturhistoriske eiendommerFylkeskommunen eier eller leier kulturhistoriske eiendommer og anlegg, og til noen av anleggene er det knyttet konkrete oppgaver og budsjetter til drift, vedlikehold og utvikling.

Nordberg fort driftes og utvikles i tett samarbeid med Lista museum. Farsund kommune er deleier i formidlingsbygget. I 2015 vil hovedfokus være å styrke den krigshistoriske formidlingen, både på Nordberg fort og i området Lista. Et av formålene er å styrke fortet og området som besøksmål. Det er etterslep på løpende vedlikehold, og arbeidet vil forsterkes ytterligere i 2015.

Lista fyr utvikles videre som besøksmål i samarbeid med leietakerne Farsund kommune, Lista fuglestasjon og Galleri Lista fyr. Navet i denne utviklingen er informasjonssenteret, som driftes av Farsund kommune. Leieavtalen mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kystverket skal fornyes høsten 2014.



I utkast til landsverneplan fra Miljøverndepartementet er Penne gård foreslått fredet. Eierskap og videre planer avklares med Miljøverndepartementet og andre relevante aktører. Fylkeskommunen vil fortsatt følge opp sitt eierskap på Tusenårsstedet ved Lindesnes fyr.

I 2014 behandlet fylkesutvalget en sak om fremtidig drift av fylkeskommunens kulturhistoriske eiendommer. Som oppfølging av saken er fylkeskommunen i dialog med Vest-Agder-museet angående overdragelse av eiendommene Odderøya fyr i Kristiansand, Romsviga kystbruk i Søgne og bedehuset Emmaus i Gyland.

Kultur

Kultur (org. enhet 3445) RammeTall i 1000 kr 2015Administrasjon 8 215Litteratur 309Musikk 2 973Kunst 3 552Teater 1 075Idrett 2 177Kulturformidling 1 740Barne- og ungdomstiltak 1 481Andre tiltak – priser mv. 2 409Regionale kulturbygg 17 721Bibliotekavtaler 1 440Netto ramme 43 092

Hovedsatsingsområder innenfor kultur er: Kilden teater- og konserthus:

Kristiansand symfoniorkester, Opera Sør, Agder teater og Sørlandets kunstmuseum.

Regionalpolitisk engasjement, bl.a. innholdsproduksjon og utvikling av regionale kulturbygg og andre kulturelle møteplasser.

Samarbeid og nettverksbygging mellom kulturaktørene, inkl. institusjoner og kulturhus.

Oppfølging av regionale kompetansesentre innen litteratur, folkemusikk, rytmisk musikk, visuell kunst, film og idrett. Kommende etablering av kompetansesenter for scenekunst inkl. dans.

Kulturformidling til barn og unge. Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring

Arbeid med tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet, oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

Tilskuddet til institusjonene er fordelt slik, i henhold til avtale med staten:

Tall i 1000 kr 2015Kilden teater- og konserthus(omfatter Kristiansand symfoniorkester, Opera sør og Agder teater)

14 430

Sørlandets kunstmuseum 1 883Sum 16 313

Kultur, spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon

Lønn og kontorhold 8 215



Litteratur Prosjekter, arrangementer, utgivelser Sørnorsk forfattersentrum

309200109

Musikk Agder folkemusikkarkiv Nettverk, rytmisk musikk Vest-Agder musikkråd Barnehagekonserter Festivaler, turneer, prosjekter Rikskonserter (2)

4 693700303863150957

1 720Kunst

Sørlandets kunstmuseum Sørlandsutstillingen Agder kunstsenter Wenneslandsamlingen Utstillingsprosjekter

3 5521 883

216635500318

Teater, dans, film Sørnorsk filmsenter Vest-Agder amatørteaterråd Scenekunstbruket (3) Forestillinger, prosjekter, festivaler

1 09544923720

389Idrett

Vest-Agder idrettskrets, Kompetansesenter idrett Prosjekt, arr. Spillemidler idrett (4)

42 1772 057

12040 000

Kulturformidling Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS – stat – VGS (5) DKS – stat – GRS (5) Den kulturelle spaserstokken (6)

10 7381 7402 2205 6201 158

Barne- og ungdomstiltak Vest-Agder barne- og ungdomsråd Ungdommens kulturmønstring (UKM) Prosjekter

1 481961300220

Andre tiltak – priser mv. Stiftelsen Arkivet Norges husflidslag Magma geopark Folkeakademiet, VOFO Priser, stipend Kult. møtepl., reg.pol. engasjement, kulturrnæring Mimeta Flerkulturelt arbeid

2 40932924798

200550285500200

Regionale kulturbygg Kilden teater- og konserthus (orkester, opera, teater) Kilden-kulturhusdrift, Buen Mandal, Lyngdal

kulturhus, Flekkefjord kulturhus, Vennesla kulturhus

Spillemidler kulturbygg (7)

22 92114 430

3 2915 200

Bibliotekavtaler (1) Lisenser Samarbeid med kommunene Boktransport Tiltak oppfølging av strategisk handlingsplan

1 440150250700340

Mva. Mva. drift

870870


(1) Mva. komp.(2) Rikskonsertene(3) Scenekunstbruket(4) Spillemidler idrett(5) Den kulturelle skolesekken(6) Den kulturelle spaserstokken(7) Spillemidler kulturbygg

-56 808-870

-1 720-20

-40 000-7 840-1 158-5 200

Netto ramme 43 092

Organisasjoner

Kunst- og kulturinstitusjoner, regionale kompetansesentreKulturinstitusjoner med felles finansiering med Aust-Agder (AAF), Kristiansand kommune (K), Arendal kommune (A) og/eller Telemark fylkeskommune (TF) som ikke omfattes av fordelingsavtale med staten, er

Sørnorsk forfattersentrum (K, AAF, TF)

Agder folkemusikkarkiv (AAF) Sørnorsk kompetansenettverk for

rytmisk musikk (AAF) Sørnorsk jazzsenter (AAF, TF, A) SØRF/ Kristiansand rockcity (K) Sørlandsutstillingen (AAF, TF) Agder kunstsenter (K, AAF) Sørnorsk filmsenter

(K, AAF, TF, A) Kompetansesenter for idrett/KIA

(AAF)

De fire paraplyorganisasjonene for frivillige lag og foreninger, er Vest-Agder musikkråd, Vest-Agder idrettskrets, Vest-Agder barne- og ungdomsråd og Vest-Agder amatørteaterråd.

Landsdelsinstitusjoner Vest-Agder fylkeskommune følger opp vedtatt finansieringsmodell for institusjonene i Kilden teater- og konserthus; Kristiansand symfoniorkester, Opera Sør og Agder teater. Staten bidrar her med 70 pst. Tilskuddet til disse gis samlet til Kilden teater- og konserthus. Staten har bidradd med 60 pst. til Sørlandets kunstmuseum til nå. Fra 2015 vil fordelingsnøkkelen for kunstmuseet mellom stat og lokale tilskuddsparter opphøre.

LitteraturFra posten deles det ut tilskudd til forfatterarrangement og utgivelser. I dette inngår også Sørlandets litteraturpris. Sørnorsk forfattersentrum er blitt en viktig aktør på litteraturformidlingsfeltet.



MusikkAgder folkemusikkarkiv, som drives av Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner i fellesskap, har stor aktivitet. Arkivet arbeider med både bevaring og formidling. Kulturdepartementet etablerte i 2010 Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Det har omfattet Bø folkemusikkfestival, Sørnorsk jazzsenter i Arendal og Kompetansesenter for rytmisk musikk (SØRF) i Kristiansand. Kulturrådet bidrar med 60 pst., og det lokale tilskuddet til nettverket har til nå vært fordelt likt mellom de tre fylkeskommunene. Fra 2015 har Telemark trukket seg ut og Vest- og Aust-Agder fylkeskommuner arbeider med å få integrert også folkemusikkfeltet i Agder. I budsjettsummen ligger også tilskudd til henholdsvis SØRF og Sørnorsk jazzsenter.

Musikkfestivaler og -arrangementer øker stadig i omfang, mengde og utbredelse i fylket. Disse tildeles midler etter søknad for hvert år. Dette gir stor grad av fleksibilitet i ordningen, og til nå også forutsigbarhet, siden hver enkelt festival følges opp årlig

Rikskonsertenes skolekonsertordning kan utvides til kombikonserter dag/kveld. Dette gir flere muligheter for samarbeid med fylkets kulturelle møteplasser. Vest-Agder fylkeskommune har fått tilbud fra Rikskonsertene om å øke antall dager fra 10 til 30 for barnehagekonserter. Finansieringen er 50/50. Dette krever omdisponering av midlene til musikk og vil utvikles i løpet av 2015.

KunstFra posten deles det ut tilskudd til utstillinger og kunstprosjekt. Det pågår løpende arbeid knyttet til konservering og forvaltning av Wenneslandsamlingen.

Agder kunstsenter har høsten 2014 en større gjennomgang og evaluering av egen drift. Dette vil bli fulgt opp med en egen sak i fylkeskommunen. Også Sørlandsutstillingen vil bli vurdert i 2015. I 2015 ferdigstilles utsmykkingsprosjekter knyttet til Vennesla og Mandal videregående skoler.

Teater, dans og filmFra posten deles ut tilskudd til prosjekter, forestillinger m.m. innen teater og dans. Det er satt i gang arbeid for å se på løsninger for talentutvikling innenfor scenekunst; et felt der behovet er stort.

Sørnorsk filmsenter er blitt en viktig aktør på filmfeltet i Agder. Aktiviteten og profesjonaliseringen av utøvere på dette feltet har økt betraktelig etter at senteret ble etablert. Fylkeskommunen får etter hvert mange søknader innen filmfeltet.

Idrett En stor del av midlene til idrett er spillemidler, som fordeles av fylkeskommunen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Søknadstrykket på spillemidlene antas å ligge på et høyt nivå kommende år og størrelsen på mottatte spillemidler vil øke pga. endringer i tippenøkkelen.

Generelt er antallet medlemskap og antallet aktive i idretten i fylket lavt sammenlignet med de fleste andre fylker, men har økt noe de siste par årene. Dette skyldes flere og mer moderne idrettsanlegg og gode frivillige idrettsmiljøer i fylket. Med bygging av nye moderne idrettsanlegg vil en forhåpentligvis kunne se en økning i årene som kommer.

Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) er finansiert av begge fylkeskommunene, Norges idrettsforbund m.fl. Det jobbes med å etablere KIA som et regionalt toppidrettssenter på nasjonalt nivå. Vest-Agder har de siste årene hatt idrettsutøvere som har hevdet seg i nasjonale og internasjonale konkurranser. De ulike idrettsmiljøene i Vest-Agder, som bl.a. skiskyttermiljøet i Sirdal og KIA er viktige bidragsytere til dette.

Det arbeides med oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020 og det vil fortløpende bli laget saker knyttet til planen. KulturformidlingPosten omfatter primært fylkeskommunens andel til totalfinansiering av tilbudene i Den



kulturelle skolesekken (Dks), både i grunnskole og videregående skole. Tilbudene omfatter også formidling av fagfelt innenfor kunst og kultur, samt kultur- og naturarv, bygningsvern og forhistorie. I tillegg kommer kompetanseheving for lærere og kunstnere, nettverkssamlinger, publisering av trykksaker mv.

Den statlige bevilgningen til Dks er om lag 7,8 mill. kr, hvorav 5,6 mill. kr er til tiltak i grunnskolen. Disse fordeles igjen med 1,9 mill. kr direkte til kommunene etter innleverte og godkjente planer. Fylkeskommunens egne tilbud til grunnskolene omfatter fem tilbud per elev per skoleår, innen visuell kunst, scenekunst, musikk, kultur- og naturarv, forhistorie og litteratur. For skoleåret 2014-15 er det også bevilget 2,2 mill. kr til Dks i videregående skole. Det tilbys ca. 25 ulike tilbud årlig til alle videregående skoler i Vest-Agder.

Fylkeskommunene har fra høsten 2014 fått overført ansvar for Den kulturelle spaserstokken fra Kulturdepartementet. Fordeling av midlene til kommunene skjer etter innleverte og godkjente planer, som følges opp med rapport og regnskap.

Barn og ungeTiltak som Ungdommens kulturmønstring (UKM) videreføres. I UKM vil spesielt prosjekt innen film og scenekunst bli fulgt opp og videreutviklet. Det vil bli arbeidet med etablering av Ungdommens medvirkningsorgan.

Andre tiltakAndre tiltak omfatter tilskudd til Stiftelsen Arkivet, Norges husflidslag, Magma geopark og Mimeta. Folkeakademiet formidler kunst og kultur til eldre i fylkets institusjoner, og får tilskudd til dette.

Priser og stipend er en stor motivasjonsfaktor for profesjonelle og frivillige på kunst- og kulturfeltet i fylket.

BibliotektjenestenHovedsatsingsområder i 2015 blir oppfølging av Strategisk handlingsplan for

folkebibliotek i Vest-Agder og Strategisk plan for bibliotek i videregående skole i Vest-Agder. Dette innebærer aktiviteter knyttet til kompetansehevende tiltak i form av kurs og konferanser for fylkets 29 bibliotekenheter. Særskilte satsinger knyttes til å øke arrangørkompetansen i bibliotekene, øke andelen Bok-til-alle-bibliotek og markedsføre digitale satsinger.

Fylkeskommunen har avtale med Kristiansand folkebibliotek ut 2016 om videreføring av en fylkesdekkende, lokalhistorisk samling. Et kartleggingsarbeid er påbegynt med tanke på å få digitalisert mest mulig lokalhistorisk materiale fra Vest-Agder, slik at materialet er tilgjengelig også etter avtalens utløp. Arbeidet har et bevarings- og formidlingsformål. Som videreføring av digitaliseringen planlegges et formidlingsprosjekt som det søkes nasjonale utviklingsmidler til høsten 2015.

Bibliotekene på Agder ønsker å tilby regionens bibliotekbrukere digital tilgang til informasjon. Det er behov for bistand fra fylkesbiblioteket i arbeidet med å fremforhandle digitale fellesavtaler med leverandører, samt økonomisk støtte i en avgrenset periode. Tilskudd til A-tekst gis alle folkebibliotek og bibliotek i videregående skole i 2014. Tilskuddet videreføres i 2015. Senere vil kostnadene fases over til bibliotekene.

Fra november 2013 har bibliotekene i Agder tilbudt e-bokutlån til befolkningen. Utlånstallene har steget sakte, men sikkert gjennom hele 2014. For å gjøre tilbudet bedre kjent, har en i samarbeid med Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, og med midler fra Nasjonalbiblioteket, utviklet en nasjonal markedsføringskampanje for e-bøker. Første del av kampanjen startet september 2014 og en ny kampanje vil starte rundt påsketider 2015.

Ordningen Felles bibliotektransport på Agder er etablert i samarbeid med Aust-Agder, Universitetsbiblioteket i Agder og alle folkebibliotekene. Nåværende avtale løper ut 2015 og ny anbudsrunde må igangsettes, med tanke på ny transportavtale.



Fylkesbibliotekets oppgave er å stimulere til forsøks- og utviklingsarbeid i regionens bibliotek. Tildeling av prosjektmidler lokalt har vist seg å være et vellykket tiltak.

Gjennom 2014 har en arbeidet med å forankre bibliotekplanen for videregående skole ved å besøke hver enkelt skole. Arbeidet fortsetter gjennom 2015.

Regionale kulturbyggTilskuddet til Kristiansand symfoniorkester, Opera Sør og Agder teater er nå gjennom føringer fra Kulturdepartementet samlet til ett tilskudd til Kilden teater- og konserthus.

Budsjettposten inneholder også bevilgninger til innholdsproduksjon og utvikling av kulturhus. I dette inngår konkrete turnétilbud til kulturhus og kulturelle møteplasser i kommunene. Det direkte tilskuddet til de regionale kulturbyggene omfatter Kristiansand (Kilden kulturhusdrift), Mandal (Buen kulturhus), Lyngdal, Vennesla og Flekkefjord. Det er behov for et fast nettverk mellom kulturhusene i landsdelen, og for felles kunnskap og erfaringsutveksling.

Samfunns- og næringsutviklingSamfunns- og næringsutvikling (org. enhet 3410)

Ramme 2015

Tall i 1000 krAdministrasjon 9 565Felles regionalavdelingen 200Folkehelse og levekår 1 548Næringsutvikling 3 520Regionalutvikling og internasjonalt samarbeid

3 280

Utviklingsprosjekter i kommunene 15 000 Netto ramme 33 113

Til samfunns- og næringsutvikling ligger ansvar for områdene nyskaping, klima og energi, likestilling, inkludering og mangfold, folkehelse, internasjonalt arbeid, reiseliv, landbruk, kommunikasjon, infrastruktur, oppfølging av samarbeidsavtalene med kommunene i fylket, koordinering av oppfølgingsarbeidet for Regionplan Agder 2020, og ledelse av prosjektene Likestilling som regional kraft og Statistikkportal for Agder.

Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne.

Folkehelse skal være et perspektiv innen alle forvaltningsnivåer og sektorers ordinære oppgaver. Å sørge for at folkehelseperspektivet vektlegges i planarbeid, næring, utdanning, kultur, friluftsliv, idrett/fysisk aktivitet, samferdsel og tannhelse utgjør fylkeskommunens viktigste bidrag i folkehelsearbeidet.

Regionplan Agder 2020 og strategidokumentet Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune 2014-2015 gir overordnende føringer for arbeidet.

En fylkeshelseundersøkelse, som ble vedtatt og planlagt i 2014, gjennomføres i 2015. Dataene fra pilotundersøkelsen skal brukes som grunnlag for deskriptive analyser til bruk i regionalt og lokalt planstrategiarbeid.



Samfunns- og næringsutviklingTall i 1000 kr

Administrasjon (2) Lønn og kontorhold

9 5659 565

Felles regionalavdelingen 200Folkehelse og levekår

Aquarama frisklivssentral Oversiktsarbeid, helse og

påvirkningsfaktorer Prosjekter – kommuner,

samarbeidspartnere

1 548250500

798

Regionalutvikling (1), (2), (3) Medlemskap, kontingenter Internasjonalt - kontingenter, tilskudd Regionale nærings- og innovasjonsselskap Regionale næringsfond Lister kompetanse Likestilling – oppfølging LIM-plan

14 700500300

11 4001 600

600300

Utviklingsprosjekter i kommunene Nordberg Fort i Farsund Museumsutvikling i Kristiansand Utvikling av Knaben - Kvinesdal Flekkefjord kulturhus Tingvatn fornminnepark i Hægebostad Søgne bibliotek Kvinesdal bibliotek Oppfølging samarbeidsavtaler

15 000500700500

3 500300

4 0003 5002 000

Regionale utviklingsprosjekter (1), (3) Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP) Universitetsmuseum i Agder Lindesneslosen Trainee reiseliv Ladestasjoner – El-bil Centre of excellence - Alcoa Øvrige prosjekter

31 36022 700

500300320300

2 2504 990

Infrastruktur og kommunikasjonstiltak (1) Toddemoen, Åseral Kvåsfossen laksetrapp Sirdal – næringsareal Smaabyen – vilje til vekst Øvrige prosjekter Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

5 950500530500300300

3 820

Landbruk (4) Kompetanse – kunnskapsbygging Rekruttering - likestilling

640440200

Mva. Mva. drift

210210


1. 551.602. Mva. komp.3. 520-midler4. Statstilskudd landbruk5. 551.61

-46 060-26 890

-210-14 500

-640-3 820

Netto ramme 33 113

FolkehelseIfølge folkehelseloven skal fylkeskommunen være pådriver for, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket. Et bærekraftig folkehelsearbeid i fylket må være fremtidsrettet, kunnskapsbasert, og synligjort gjennom innovasjon og kunnskapsutvikling. Det er et godt grunnlag for handling, men det må



stimuleres til økt forskning om årsakssammenhenger, gjennomføring og effekt av tiltak. Prosjektsøknader vurderes opp imot prioriterte satsingsområder.

Det er fortsatt behov for å styrke det regionale samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunene, UiA og andre forskningsinstitusjoner for å utvikle metoder og verktøy for lokaltfolkehelsearbeid.

Som regional utviklingsaktør har Vest- Agder fylkeskommune ansvar for å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Konkret gjøres dette gjennom innspill og tiltak i samarbeidsavtaler med kommunene og innspill til kommuneplanarbeid.

RegionalutviklingKompetanseheving, livslang læring og utdannelse er viktige elementer for å få til god regional utvikling. Det er satt av kr 0,6 mill. kr til Lister kompetanse AS for å styrke kompetansehevingen i Listerregionen. Dette er et selskap hvor fylkeskommunen har aksjemajoriteten.

Nyskaping og kompetanseVest-Agder fylkeskommune bidrar til nyskaping og kompetanse ved å styrke og videreutvikle næringsmiljøer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Etablerte bedrifter kan øke innovasjons-evnen, ha fokus på entreprenørskap, samt øke omfanget av lønnsomme etableringer. Det er satt av 1,6 mill. kr til de regionale næringsfondene i Lister og Lindesnes. Det er også satt av 11,4 mill. kr i tilskudd til regionale nærings- og innovasjonsselskap, herunder Innovasjon Norge, EVA-senteret, Lister nyskaping og Lindesnesregionens næringshage.

Internasjonalt samarbeidI 2015 vil fylkeskommunens internasjonale strategi bli fulgt opp med særlig fokus påprosjektutvikling for deltagelse i den nye generasjonen EU-programmer som starter opp i 2014.

Flere institusjoner og kommuner i Vest- Agder har stort internasjonalt engasjement. Det er avsatt 0,12 mill. kr i tilskudd til Nordisk informasjonskontor i

Arendal, som sammen med Sørlandets Europakontor er viktige døråpnere og tilretteleggere i det internasjonale arbeidet.

Det er satt av 0,15 mill. kr til oppfølging av samarbeidet med fylkeskommunens vennskapsfylke i Estland, Lääne Viruma. Prioriterte tiltak fastsettes med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom partene.

Likestilling, inkludering og mangfold.Fylkestingene i Agder vil desember 2014 vedta Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM). Planen og det første handlingsprogrammet for planen legger føringer for den videre satsingen på likestilling i 2015. En viktig del av videre oppfølging vil skje i samarbeid med kommunene. I RUP Agder er det satt av midler til oppfølging av LIM-planen, samt prosjektet Likestilling som regional kraft.

Utviklingsprosjekter i kommuneneFylkeskommunen har i flere år jobbet frem bilaterale samarbeidsavtaler med de enkelte kommuner i fylket. En del av de større samarbeidsprosjektene som er omtalt i avtalene bevilges over rammen for Utviklingsprosjekter i kommunene. Det enkelte prosjekt/tiltak er omtalt i økonomiplandelen under Regionale tjenester.

Regionale utviklingsprosjekterSom ledd i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 er det avsatt egne prosjektmidler som skal bidra til å oppnå planens målsettinger innen alle fem målområder. De fleste prosjektene inngår i Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP), men det er i tillegg avsatt midler til strategisk viktige regionalutviklingsprosjekter utenom RUP.

Lindesnesregionen har særlige utfordringer med unge uføre. I 2014 vedtok fylkesutvalget at fylkeskommunen går inn som deltaker i prosjektet Lindesneslosen. Det er avsatt 0,3 mill. kr til dette i 2015.

Gratis tilgang til informasjon tilgjengeliggjort gjennom bibliotekene er en viktig faktor i befolkningens utdannings- og læringsløp. Med bakgrunn i dette er det satt av 0,13 mill. kr til prosjektet E-lån



Agder (2013-15), som er et felles prosjekt med alle 30 kommuner i Agder, UiA og Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner.

Klima og energi Klima er en av fem hovedsatsingsområder i Regionplan Agder 2020. I Vest-Agder fylkeskommune arbeides det spesielt med prosjektet Norge som grønt batteri, hvor Vest-Agder fylkeskommune har prosjektansvaret. Arbeidet ellers skjer på ulike områder, både gjennom RUP Agder 2015, klimagruppa for Regionplan Agder samt gjennom egne satsinger knyttet til ulike samarbeidspartnere i fylket. Det avsettes midler til følgende prosjekt i 2015 (utenom RUP-Agder):

Ladeinfrastruktur Lister-Vest-Agder har nå en godt utbygd infrastruktur for hurtiglading. Det finnes i dag, etter støtte fra bl.a. Vest-Agder fylkeskommune, hurtigladere i Kristiansand, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord. En videre utbygging av ladeinfrastrukturen er neste mål. Vest-Agder fylkeskommune har derfor satt av penger til etablering av en ytterligere utbygging i kommunene i Listerregionen.

Karbotermisk Centre of Excellence-regional kompetanseklynge. Vest-Agder fylkeskommune har i samarbeid med Alcoa mål om å bygge opp en regional kompetanseklynge i forbindelse med oppbyggingen av Alcoas Karbotermisk Centre of Excellence. Samarbeidspartnere er Kompetansefondet, Eyde-nettverket og Alcoa.

ReiselivsutviklingVest-Agder fylkeskommune har fokus på å utvikle besøksnæringene i Vest-Agder. Det er avsatt midler til Visit Sørlandet AS som blant annet profilerer landsdelen som besøksmål i utvalgte markeder. I tillegg gir fylkeskommunen tilskudd til reiselivs-relatert forskning, kompetansehevende tiltak, tiltak som viser reiselivets betydning for samfunns- og næringsutvikling og prosjekter som bidrar til å utvikle nye produkter, opplevelser, attraksjoner og reisemål. Det er avsatt 0,32 mill. kr til prosjektet Trainee reiseliv i 2015.

Infrastruktur

Vest-Agder fylkeskommune setter av utviklingsmidler til infrastruktur- og kommunikasjonstiltak. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med kommunene. Slike tiltak gir næringslivet bedre vilkår og utviklingsmuligheter. Av samme årsak avsettes det midler til gjennomføring av ulike lokale stedsutviklingstiltak, som f.eks. tilskudd til bygdebutikker. Disse tiltakene er viktige for måloppnåelse av Regionplan Agder 2020.

LandbrukSom regional utviklingsaktør har fylkeskommunen ansvar for å sette landbruk på den næringspolitiske dagsorden, og det gjøres gjennom et Landbruksforum (bransje møter politikere). Landbruksforum drøfter og gir innspill til både lokale, regionale og nasjonale myndigheter som arbeider med å fremme landbruk som næringsvei.

Gjennom departementets tilskuddsmidler på landbruks- og matområdet, har tiltakene som mål å bidra til rekruttering og kompetanseheving for å ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket. Disse tiltakene har positiv effekt på satsingsområdene i Regionplan Agder 2020.

Det settes også av midler til å følge opp Kystskogbruket, som er et nettverk for Norges kystkommuner. Målet med nettverket er økt innovasjon og verdiskaping av en ressurs som har stort potensiale.



REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTERRUP AGDER 2015

InnledningRUP Agder er felles årlig handlingsprogram for regionale utviklingsprosjekter på Agder, hvor Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune bidrar med finansiering. RUP Agder bidrar til å realisere satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og er derfor inndelt i de samme kapitlene som i regionplanen.

Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder, forankret i 30 kommuner og to fylkeskommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling i kystsonen og i de indre distriktene. Verdiskaping er et gjennomgående tema under alle fem satsingsområder i Regionplanen.

Regionplan Agder 2020 skal følges opp av den enkelte organisasjon som har ansvaret for sine respektive områder av planen. Regionale utviklingsprosjekter i Agder (RUP Agder) er et av fylkes-kommunenes virkemidler til å følge opp regionplanen. Sammen med det regionale partnerskapet (kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og ulike organisasjoner), legger fylkes-kommunene gjennom RUP Agder grunnlaget for sin satsing innen distrikts- og regionalpolitikken på tvers av fylkesgrensene, sektorer og fagmiljøer.

Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges opp av politisk samordnings-gruppe og rådmannsgruppa i forbindelse med oppfølging av regionplanen. Fylkeskommunene inviterer det regionale partnerskapet til å komme med innspill til RUP Agder gjennom årlige dialogmøter.

RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Det legger begrensninger på muligheter til å ta inn nye prosjekter, fordi en del av midlene da er bundet opp over

flere år. Flere prosjekter og satsinger har forventninger til økt fylkeskommunal medfinansiering. Nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året samordnes mellom administrasjonene i de to fylkeskommunene. Når det gjelder finansieringen av RUP Agder vurderes fordeling mellom de to fylkeskommunene fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er en fordeling mellom fylkeskommunene med 40 pst. finansiering fra Aust-Agder og 60 pst. fra Vest-Agder, basert på folketallet i de to fylkene.

RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør. Midler avsatt i RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende; dvs. at tiltak og prosjekter som regel er mer omfattende enn beløpet avsatt i RUP Agder tilsier.

For 2015 foreslås det avsatt 28,9 mill. kr til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter.

Regionale utviklingsprosjekter Agder er fylkesrådmennenes forslag til prioriteringer og disponeringer for 2015.

I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionalt forskningsfond Agder (RFF) opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av sju fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for RFF. I statsbudsjettet er det satt av 14,1 mill. kr til RFF Agder i 2015. Det er en økning på 3,1 pst. fra 2014.

0. ØKT SAMHANDLINGInnledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er relatert direkte til et av de fem hoved-satsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og dekker flere satsingsområder.

Gjennomføring av planprosessen for VINN Agder og implementering av LIM-planen vil kunne bidra til økt samhandling.Vurderinger og forslag



Regionplan Agder 2020 For å følge opp regionplanen er det ansatt koordinator i 100 pst. stilling. I tillegg er det opprettet flere faggrupper som skal ha et operativt ansvar for å følge opp de ulike hovedsatsingsområdene i planen. Det foreslås avsatt 1,4 mill. kr i 2015 til dette formålet.

Profilering og omdømmebyggingRekrutterings- og omdømmeprosjektet for Sørlandet ble avsluttet i 2013. Det er behov for et omdømmearbeid for landsdelen. Avsatte midler som ikke ble benyttet i 2014, foreslås overført til 2015.

Statistikk- og analyseportal for AgderDet er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agder om utvikling av en statistikk- og analyseportal for de to fylkene. Portalen skal være et verktøy i arbeidet med Regionplan Agder 2020. Det er ansatt en person i en treårig prosjektstilling. Prosjektet skal evalueres i 2015. Det foreslås avsatt 0,54 mill. kr til prosjektet i 2015.

Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. Konferansen arrangeres en gang i året av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og UiA i samarbeid med næringslivet. Det foreslås avsatt 0,25 mill. kr til konferansen i 2015.

Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt 0,25 mill. kr til konferansen i 2015.

Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012, og er etablert som en nasjonal og internasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunnsutvikling.

Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås avsatt 0,25 mill. kr til Arendalsuka i 2015.

Langsiktige tiltakSørlandets Europakontor ASSørlandets Europakontor (SEK) skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Det foreslås avsatt 2,546 mill. kr til denne satsingen i 2015.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og areal- og transportplaner i regionen. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi.

1.2 Vurderinger og forslag Klimapartnere Klimapartnere er landets største regionale nettverk med fokus på reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av grønne varer og tjenester. Klimapartnere arbeider med gjennomføring av konkrete aktiviteter innenfor rammen til Regionplan Agder 2020. Nettverket består av 47 virksomheter med om lag 22 000 ansatte. Driften av Klimapartnernettverket skal fra 2015 være finansiert av medlemmene. Det arbeides med utvikling av et treårig interregprosjekt innenfor Interreg B Nordsjøregionen som oppfølging av Interregforprosjekt CO2RE – Collaborate to Reduce and Renew. Det vil bli lagt frem egen sak. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr til internasjonal satsing i Klimapartnere i 2015.

Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektet startet i 2014 med formål å øke bruken av bioenergi. Prosjektet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Det er ansatt prosjektleder



tilknyttet Fylkesmannen i Aust-Agder. Prosjektet har flere målgrupper, men retter seg særlig mot primærnæringen. Ved gjennomføring av kurs, møter og oppsøkende virksomhet i samarbeid med lokale kontakter i hvert av fylkene, vil prosjektet tilby råd og veiledning til interesserte aktører. Prosjektperioden er 2014-16. Det foreslås avsatt 0,15 mill. kr i 2015.

Oljefri Oljefri-kampanjen er et nasjonalt prosjekt i regi av Naturvernforbundet og har som mål å utfase alle oljefyrer i Norge. Dette kan redusere utslippene av klimagasser med 1,6 mill. tonn CO2 i året. Prosjektet startet i 2013 og avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 0,25 mill. kr til prosjektet i 2015.

1.3 Langsiktige tiltakKrypsivprosjektetKrypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag. Dette er en utfordring i både Aust- og Vest-Agder. I forslag til statsbudsjett for 2015 foreslås det å opprettholde statstilskuddet til bekjempelse av krypsiv. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr til krypsivprosjektet i 2015.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Deler av Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Forhold som påvirker levekår er avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk.

2.2 Vurderinger og forslag Likestilling som regional kraftLikestilling som regional kraft er Agderregionens tiårssatsing for likestilling på Sørlandet. Prosjektet er ett av flere tiltak for å nå målene om likestilling i Agder. Prosjektleder har bidratt i arbeidet med Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen). Denne koblingen skal sikre at prosjektarbeidet og likestillingsarbeidet i planverk og tjenesteyting utfyller hverandre og trekker i samme retning. Prosjektet startet i 2013 og avsluttes i

2015. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr til dette arbeidet i 2015.

Oppfølging av LIM-planenLIM-planen skal vedtas i 2014 og er Agder-fylkenes langsiktige plan for likestilling i perioden 2015-2027. Det skal også vedtas et handlingsprogram for perioden 2015 til 2019. LIM-planen berører utdanning, arbeidsliv, likeverdige offentlige tjenester og vold/ trakassering. Implementering av LIM-planen sees i sammenheng med Likestilling som regional kraft. Prosjektet og planen er to elementer i regionens tiårssatsing for likestilling, og gode tiltak fra prosjektet fases over i ordinær virksomhet etter hvert som de finner sin form og blir godt forankret i regionen. Det foreslås avsatt 0,4 mill. kr til oppfølging av LIM-planen i 2015.

Folkehelse og levekår Det er utarbeidet en felles plan Folkehelse og levekår i Agder 2010-13. Inntil et eventuelt nytt planarbeid med Vest-Agder fylkeskommune er avklart, legges videreføring av gjeldende plan til grunn. Folkehelseloven kom i 2012 og i etterkant av den er det utarbeidet Strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 og Prioriterte satsingsområder for folkehelse-arbeidet i Vest-Agder fylkeskommune 2014-2015. Oversiktsarbeidet er i begge dokumentene et prioritert satsingsområde. Dette arbeidet inkluderer satsing på folkehelseanalyse, fortolkning av folkehelse- og levekårsdata, og Ungdata. Det legges frem en egen sak i 2015 om bruken av disse midlene. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til dette arbeidet i 2015.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kunnskap og tiltak rettet mot frafallsproblematikk i skolen er en høyt prioritert utfordring i landsdelen. En har lenge fokusert på sammenhengen mellom levekår og utdanning.

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder), blir et viktig hjelpemiddel som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon



både i privat og offentlig sektor. Behovet for innovasjon vil øke i årene som kommer. Kultur for dette og kunnskap omkring innovasjon vil være viktig for å skape en bærekraftig landsdel.3.2 Vurderinger og forslag Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjonI 2013 ble det satt av 1 mill. kr til oppstart av et prosjekt som er initiert av Knutepunkt Sørlandet, Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon. Prosjektet har fokus på å utvikle et felles rammeverk for god undervisning og ledelse og skal ha fokus på mer tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. Utgangspunktet er analyse og refleksjon over egen praksis, som basismodell for utvikling av god undervisning. Det foreslås avsatt 1 mill. kr til dette i 2015. Prosjektet avsluttes i 2015.

Samarbeidsavtale - UiA/Senter for regional innovasjon (RIS)Rammeavtalen med UiA ved Senter for regional innovasjon ble avsluttet i 2014. Avtalen har hatt en økonomisk ramme på 1,5 mill. kr per år, for å bidra til oppfølging av sentrale tema i Regionplan Agder 2020. Fylkesrådmennene er positive til en videreføring gjennom en treårig satsing (2015-17), med forbehold om størrelse på årlige rammer og årlige budsjettprosesser. Det foreslås avsatt 1,25 mill. kr til RIS-senteret i 2015.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-Agder) VRI-programmet er en satsing i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdi-skaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Se www.vri-agder.no for ytterligere informasjon. 2014 var det første året i ny programperiode 2014-16. VRI Agders søknad er av NFR vurdert som den nasjonalt sterkeste søknaden. I opprinnelig budsjett var det tiltenkt noen flere regionale finansiører, men man har ikke lyktes med å få dette på plass. For å få full uttelling i prosjektet og for å imøtekomme kravet om 50 pst.

regional finansiering foreslås avsatt 6,2 mill. kr til VRI-Agder i 2015.

Internasjonal strategi Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien.

Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Deltakelse og synliggjøring av Agder på internasjonale arenaer som for eksempel Offshore Technology Conference i Houston (OTC), Texas, skal bidra til å styrke Agders konkurransekraft. Satsingen bør særlig legge til rette for at internasjonalt orienterte mindre bedrifter fra Agder gis mulighet til deltakelse på internasjonale arenaer.

Deltakelse i Interreg V A KASK-programmet kan åpne for muligheter til å arrangere gode aktiviteter i landsdelen og bidra til nettverksbygging og kunnskaps-deling for både private og offentlige aktører i Kattegat/Skagerrak-området. I 2014 er det gjennomført to forprosjekt; Det Nordiske måltid (mat- og reiselivssatsing) og SUPPORT (kompetanseutvikling i virkemiddelapparatet). Basert på forprosjektresultatet planlegges utforming av hovedprosjektsøknad for Det nordiske måltid og SUPPORT i Interreg V A-programmet i 2015. Det legges frem egen sak når hovedprosjektsøknadene foreligger.

Østfold fylkeskommune er sekretariat for interreg VA KASK-programmet. Overføringen til sekretariatet foreslås dekket av avsatt ramme. Det foreslås avsatt 1 mill. kr til å følge opp internasjonal strategi i 2015.

Restrukturering av inkubatortilbudet i regi av SIVA og fylkeskommuneneInkubatorordningen er en betydelig del av driften til de to innovasjonsselskapene Innoventus AS og Coventure AS. Som nevnt


http://www.vri-agder.no/

http://www.vri-agder.no/


ovenfor deltar selskapene i de landsdekkende inkubasjonsprogrammene som SIVA har et nasjonalt ansvar for, og det pågår en prosess med tanke på mulig sammenslåing av de to selskapene. Dagens støtte videreføres inntil dette er nærmere avklart.

Coventure AS – SIVAs FoU Inkubator Coventure er et innovasjonsselskap med kommersialisering av innovative forretningsideer som sin kjernevirksomhet. Selskapet arbeider med rådgivning og medfinansiering av nye forretningsideer. Coventure AS er operatør for Statens selskap for industrivekst (SIVA) sitt FoU inkubatorprogram, hvor ny tiårig programperiode startet i 2012. Fylkes-kommunene bidrar med tilskudd til inkubatorvirksomheten. Se www.coventure.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kr til FoU inkubator i 2015.

Innoventus AS – SIVAs FoU Inkubator Innoventus tilrettelegger og bidrar til utvikling av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Innoventus AS er godkjent som operatør for SIVAs nye tiårige FoU-inkubatorprogram som startet i 2012. Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til dette arbeidet. Se www.innoventus.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kr til FoU inkubator i 2015.

GCE NODENæringsklyngen GCE NODE består i dag av 61 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i 2014 fikk NODE status GCE (Global Center of Expertise). Klyngene tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil ti år. GCE NODEs medlemsbedrifter er helt sentrale aktører i oljeindustrien på Agder, og har et nettverk av under-leverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. Forrige års undersøkelse i Konjunkturbarometer for Agder, viste at ca. 1/3-del av næringslivet på Agder er direkte avhengig av den oljerelaterte industrien. Se

www.nodeproject.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kr til GCE NODE i 2015.

Arena Eyde – NCE søknadArena Eyde fikk i oktober 2009 status som Arenaprosjekt. Arenaprogrammet avsluttes i 2014. Prosessindustrien på Agder er sammen med NODE-bedriftene viktige satsingsområder i VRI-Agder.Det søkes nå om NCE-status i løpet av våren 2015. Se www.eydenettverket.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr til Eyde-nettverket i 2015 forutsatt at man får innvilget NCE-søknaden. Dersom prosjektet ikke oppnår NCE status vil en justere bevilgningen i forhold til dette.

Arena USUS Arena USUS er et klyngenettverk som i dag består av 92 bedrifter innen reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet, hvor hovedmålet er å bli best på gjenkjøp. Ved å fokusere på eksisterende kunder skal bedriftene styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner. Aktivitetene og ambisjonsnivået i nettverket har økt sterkt de senere årene. Se www.arenausus.no for ytterligere informasjon. Arenaperioden avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 1 mill. kr til Arena USUS i 2015.

Arena DIGIN Nettverket av IKT-bedrifter på Agder ble i 2012 godkjent som treårig Arena-prosjekt. Arena Digin har i dag 62 medlemmer og har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Nettverket har en egen e-helsesatsing. Arenaperioden avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til Arena DIGIN i 2015.

SFI - Senter for forskningsdrevet innovasjon, innen kultur- og opplevelsesnæringenEt SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping i disse næringene. Det er Norges


http://www.arenausus.no/

http://www.eydenettverket.no/

http://www.nodeproject.no/

http://www.innoventus.no/

http://www.coventure.no/


Forskningsråd som tildeler SFI-status, men nåløyet er trangt og slik status er krevende å oppnå, bl.a. fordi det innebærer at man må ha ledende forsknings- og utviklingsmiljøer innen respektive fagfelt. Skulle Agder få innvilget SFI-søknaden, vil det kunne gi et betydelig løft i forhold til utvikling og innovasjon i opplevelsesnæringene på Agder. Bak søknaden står Arena USUS, UiA, og Agderforskning, i tillegg til samarbeid med tilsvarende miljøer i Nordland. Svar på søknaden vil foreligge i slutten av 2014. Det foreslås avsatt 1 mill. kr til SFI for 2015.

Samarbeid om marin forskning i Skagerrak Prosjektets mål er å etablere et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet for å styrke forsknings- og undervisningskompetansen i Agder innen marin økologi, fiskeri- og naturforvaltningsrettede tema. Det er opprettet flere post.doc-stillinger som et resultat av denne satsingen. Prosjektet avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til Samarbeid om marin forskning i Skagerak i 2015.

Unge rollemodellerNHO Agder er prosjekteier for Unge rollemodeller, hvor målet er å få flere jenter til å velge teknologifag. Prosjektet har gjennom synliggjøring av unge forbilder i media, samt gjennom ungdomsarrangementer som UNG TEKNO, bidratt til en stor endring i den kjønnsmessige sammensetningen i disse programområdene. Prosjektet kan vise til positive resultater og har fått nasjonal oppmerksomhet. Det planlegges en nasjonal satsing etter modell fra Agder i 2015. Prosjektet er forankret i LIM-planen. Det foreslås avsatt 0,4 mill. kr til Unge rollemodeller i 2015.

Regionalt program for leverandørutviklingFor å bedre prosesser og styrke kompetansen rundt offentlige innkjøp etablerte NHO og KS Nasjonalt program for leverandørutvikling i 2010. NHO Agder og KS Agder tok i 2013 initiativ til et Regionalt program for leverandørutvikling på Agder knyttet opp mot den nasjonale

satsingen. Satsning på leverandørutvikling vil bidra til å oppfylle flere av tiltakene i regionplanen, særlig innenfor området klima, energi, e-helse og velferdsteknologi. Det overordnede målet er å bidra til at offentlige anskaffelser i Agder-fylkene i større grad stimulerer til forsterket regional næringsutvikling og innovasjon. Prosjektet avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 0,75 mill. kr til prosjektet i 2015. AgderKomp 2030Prosjektet er et treårig samarbeid med regionale aktører om utvikling og gjennomføring av et praksis- og politikkrelevant utviklingsprosjekt med tittelen Visjon AgderKomp 2030, i regi av Agderforskning. Hovedmålet med prosjektet er å sikre at igangsatte regionale prosesser og tilgjengelig kunnskap kan følges opp, sees i sammenheng og brukes av offentlige og private virksomheter i deres strategiarbeid for å sikre en bærekraftig regional utvikling frem mot 2030. Relevante regionale aktører i offentlig og privat sektor og forskningsmiljøer skal i fellesskap sammenstille og generere ny kunnskap om forbindelseslinjer mellom utdanning og kompetanse, arbeids- og næringsliv og levekår og velferd. For hele prosjektperioden (2015-17), søker prosjektet om 0,84 mill. kr fra Aust-Agder fylkeskommune og 1,26 mill. kr fra Vest-Agder fylkeskommune. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr til prosjektet i 2015.

3.3 Langsiktige tiltakVitensenteret SørlandetMålet om etablering av et regionalt vitensenter på Sørlandet er nedfelt i Regionplan Agder 2020. Fylkes-kommunene bevilget 2 mill. kr til Vitensenteret Sørlandet i 2013 og 2 mill. kr i 2014. Fra 2014 ble Vitensenteret Sørlandet ett av ni regionale vitensenter som tildeles årlig statsstøtte. For fylkeskommunene er det viktig at senteret blir et regionalt vitensenter for hele Agder. Arendal kommune tar initiativ til å etablere en arbeidsgruppe hvor fylkeskommunene deltar for å drøfte organiserings- og finansieringsmodell fra og med 2016. Det legges frem egen sak om dette høsten 2015. Det foreslås avsatt 2 mill. kr til



Vitensenteret i 2015, fordelt med 60 pst. på Aust-Agder fylkeskommune og 40 pst. på Vest-Agder fylkeskommune.

Ungt entreprenørskap AgderEntreprenørskap i skolen er en viktig satsing for å skape kultur for entreprenørskap på Agder. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført i 2015 med 1,15 mill. kr. Se http://aust-agder.ue.no for ytterligere informasjon.

VisitSørlandet AS Visit Sørlandet AS er landsdelens felles markedsføringsselskap innen reiseliv. Selskapet er også kontraktspartner for Arena USUS. Det offentlige med fylkeskommunene og kommunene er de største bidragsyterne til finansiering av selskapets aktiviteter. Det har vært og er et langsiktig mål å overføre en større del av engasjementet på næringens eier- og driftsside. Etter regjeringsskiftet er det gjort endringer i prosjekt for restrukturering av reisemålsselskapene i Norge. Styret i Visit Sørlandet har gitt NHO Reiseliv Agder i oppdrag å videreføre prosessen for Agder, med forankring i et mulig samarbeid med Telemark på enkelte områder. Selskapet deltar og er en sentral medspiller i utarbeidelse av revidert reiselivsstrategi, i regi av fylkeskommunene som en del av VINN-planen. Det foreslås avsatt 5 mill. kr til Visit Sørlandet AS i 2015.

4. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene4.1 Innledning Regionen har samferdselsutfordringer som krever en samlet innsats skal en lykkes i kampen om nasjonale midler. Fylkeskommunene har et ansvar i å samordne dette arbeidet, samt styrke samarbeidet om transportplanlegging, kollektivløftet og den digitale infrastrukturen gjennom bl.a. RUP Agder.

4.2 Vurderinger og forslag Oppfølging av Regional transportplan for Agder (RTP)RTP er under utarbeidelse og fremmes for fylkestingene juni 2015. I RTP vil regionens viktigste samferdselsprosjekter bli prioritert. For å fullføre arbeidet kan det bli behov for å gjennomføre analyser og utredningsarbeid knyttet til arbeidet, og det foreslås avsatt 0,5 mill. kr til dette arbeidet i 2015.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5. 1 Innledning På kulturfeltet er det et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkes-kommunene. I dette kapittelet følger en oversikt over de viktigste av disse.

5.2 Vurderinger og forslag Uthavner fase 2 Uthavnene langs Agderkysten er unike og stedvis godt bevarte kulturmiljøer av inter-nasjonal klasse. Både Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har vedtatt i respektive kulturminnestrategier å arbeide for at Agders historiske uthavner skal bli verdensarv.

I 2011 ble det i RUP Agder avsatt 0,1 mill. kr til å arrangere seminarer med fokus på betydningen de historiske uthavnene har for landsdelens kulturarv. Målgrupper er bl.a. politikere, forvaltning og eiere. Seminarene er avholdt i 2012 og 2013. I 2014 ble det avsatt 0,15 mill. kr for å arrangere seminar og for å starte opp arbeidet med en felles strategi for uthavnarbeidet. Strategi sendes på høring primo 2015. Mål for 2015 er å arbeide med forankring, videreutvikle etablerte nettverk og styrke kunnskapsstatus for uthavnene. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr til prosjektet i 2015.

Nedenfor følger også en oversikt over fellessatsinger innenfor kultur, hvor begge fylkeskommunene bidrar med tilskudd til både enkelttiltak og drift over fylkeskommunenes ordinære budsjetter i 2015.


http://aust-agder.ue.no/


Agder folkemusikkarkiv Fylkeskommunene bidrar med 1,171 mill. kr

Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk Fylkeskommunene bidrar med 0,374 mill. kr

Sørnorsk Jazzsenter og SØRFFylkeskommunene bidrar med 0,23 mill. kr

Sørlandets KunstmuseumFylkeskommunene bidrar med 3,04 mill. kr

Agder KunstnersenterFylkeskommunene bidrar med 0,954 mill. kr

SørlandsutstillingenFylkeskommunene bidrar med 0,361 mill. kr

Kilden teater og konserthus IKSFylkeskommunene bidrar med 19,576 mill. kr

Sørnorsk filmsenterFylkeskommunene bidrar med 0,654 mill. kr

Kompetansesenter for idrett i AgderFylkeskommunene bidrar med 1,066 mill. kr

Stiftelsen ArkivetFylkeskommunene bidrar med 0,465 mill. kr

Drift til Voksenopplærings-forbundet

Fylkeskommunene bidrar med 0,085 mill. kr

BibliotektransportordningFylkeskommunene bidrar med ca.1,17 mill. kr

Sørlandets litteraturpris0,080 mill.kr

I tillegg har fylkeskommunene et samarbeid om ulike fagseminarer og konferanser:

Seminar om plan- og spillemiddelsøknader

Oppfølging regionplanen i strategigrupper

Agder litteraturformidlings-prosjekt

Seminar om folkehelse og levekår

Forslag til bevilgningene til Regionale utviklingsprosjekter Agder er innarbeidet i tabellen som følger:



Satsingsområder/tiltakTall i 1 000 kr

Samlet innsats 2014

Vest-Agder 2015

Aust-Agder 2015

Samlet innsats 2015

0. ØKT SAMHANDLING 3 290 1 610 1 080 2 690Regionplan Agder 2020 – sekretariat 1 500 840 560 1 400Profilering/omdømmebygging 500 0 0 0Statistikk- og analyseportal for Agder 540 320 220 540Agderkonferansen 250 150 100 250Arendalskonferansen 250 150 100 250Arendalsuka 250 150 100 2501. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 1 550 585 415 1 000Grønt batteri 500 0 0 0Klimapartnere 800 360 240 600Bioenergi Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder 0 75 75 150Oljefri 250 150 100 2502. DET GODE LIVET: Agder for alle 3 350 1 440 960 2 400Likestilling som regional kraft 2 100 900 600 1 500Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIM-plan) 250 0 0 0

Oppfølging av LIM-plan 0 240 160 400Folkehelse og levekår 1 000 300 200 500

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 23 355 12 860 9 240 22 100

Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon 1 000 600 400 1 000Samarbeidsavtale - UiA/RIS 1 500 750 500 1 250Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) 6 200 3 720 2 480 6 200Internasjonal strategi – prosjekter 900 600 400 1 000Coventure AS 2 000 1 000 1 000 2 000Innoventus AS 2 000 1 000 1 000 2 000NODE inkubator AS 1 000 0 0 0GCE NODE 2 400 1 440 960 2 400Arena Eyde 1 000 900 600 1 500Arena USUS 1 000 600 400 1 000Arena DIGIN 500 300 200 500Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 0 600 400 1 000Lokal matforedling Agder 560 0 0 0Interregprosjekt Chianavia II 300 0 0 0Interregprosjekt i Age 445 0 0 0Samarbeid om marin forskning i Skagerrak 1 200 300 200 500Unge rollemodeller 400 240 160 400Regionalt program for leverandørutvikling 750 450 300 750Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN Agder) 200 0 0 0AgderKomp 2030 0 360 240 6004. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 500 300 200 500Oppfølging RTP 500 300 200 5005. KULTUR: Opplevelser for livet 150 120 80 200Uthavner fase 2 150 120 80 200

Sum RUP Agder 2015 32 195 16 915

11 975 28 890

Satsingsområder/tiltakTall i 1 000 kr

Samlet innsats 2014

Vest-Agder 2015

Aust-Agder 2015

Samlet innsats 2015

LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER 10 822 6 106 4 790 10 896Sørlandets Europakontor AS 2 472 1 528 1 018 2 546Krypsivprosjektet 200 128 72 200Vitensenteret Sørlandet 2 000 800 1 200 2 000Ungt entreprenørskap Agder 1 150 650 500 1 150VisitSørlandet AS 5 000 3 000 2 000 5 000



TannhelseForslag budsjett


2015 drift 2014 drift 2014-2015Org.enhet

33 Tannhelsetjenesten 86 796 000 82 774 000 4 022 000Fellesposter:

33 Drift og vedlikehold bygg 689 000 670 000 19 00033 Leie 6 023 000 5 342 000 681 00033 Renter 179 000 180 000 -1 00033 Avdrag 1 484 000 1 004 000 480 000SUM TANNHELSETJENESTEN 95 171 000 89 970 000 5 201 000

Ramme 2014Tall i 1000 kr 89 970Lønns- og prisjustering 2 699Økte pensjoner 351Styrking utover ordinær deflator 953Endring FDV, renter og avdrag 1 198Netto ramme 2015 95 171

Tannhelsetjenesten i Vest-Agder skal arbeide for god tannhelse. Fylkeskommunens oppgaver reguleres av Lov om tannhelsetjenesten. Intensjonen med loven er å fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebygging og behandling. Tannhelsetjenesten skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Loven pålegger også fylkeskommunene å yte gratis tjenester til prioriterte grupper. Videre gir den anledning til å yte tjenester til voksne betalende pasienter.

MåleneTannhelsetjenestens hovedmål er nedfelt i Tannhelseplanen (2013-2016).

Det skal leveres tjenester med god kvalitet i en virksomhet som er preget av prestasjonskultur. Befolkningen i fylket skal ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet. Sosiale ulikheter i tannhelse skal utjevnes.

Utfordringer

Tannhelsetjenesten i Vest-Agder er inne i organisatoriske og strukturelle endringer. Det arbeides med å få til mer effektiv drift, herunder økt inntjening.

Et vedtak i ESA av 12. mars 2014 vil føre til plikt om å føre atskilte regnskap for voksne betalende pasienter og prioriterte pasienter som mottar tannhelsetjenester. Dette for å unngå kryss-subsidiering i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det er et krav til overskudd dersom det skal utføres behandling mot betaling. Det vil påløpe merutgifter til blant annet mer utfordrende klientell, økt husleie, narkosebehandling og oppgradering av medisinsk utstyr i de kommende årene.

Innføring av nytt elektronisk pasientjournal-system er blitt forsinket, og vil komme i drift medio 2015. Dette har medført økte kostnader.

Rekruttering av tannhelsepersonell er noe bedret, men spesialistfunksjoner, som f.eks. kjeveortoped, viser seg å være vanskelig å rekruttere.

Det arbeides med å utvikle en god organisasjon med tydelig ledelse, som tilbyr faglige utfordringer, faglig stimulerende miljø og kompetanseutvikling.



InvesteringerI økonomiplanperioden vil det fortsatt være behov for opprustning av klinikker.

Mindre klinikker vil vurderes mht behov for endring i fysisk beliggenhet, faglig utfordring, driftsrammer og økonomi, i tråd

med klinikkstrukturutviklingen i resten av landet. Sentraltannklinikken flytter inn i nye lokaler i Kvadraturen i løpet av 2016.

I forbindelse med utløp av husleieavtaler og reforhandlinger, eventuelt flytting av klinikker, vil det påløpe økte investeringer.



Fylkesrådmannens stabForslag budsjett


2015 drift 2014 drift 2014-2015Org.enhet

36 Fylkesrådmannens stab 2 770 000 3 783 000 -1 013 00036 Leie administrasjonsbygg 15 147 000 14 279 000 868 00036 Rentekostnader 9 000 9 00036 Avdrag 109 000 1 784 000 -1 675 0003620 Organisasjonsseksjonen 13 026 000 12 315 000 711 0003620 Forsikringer 4 300 000 4 300 0003620 Kontingenter, annonsering o.a. 7 670 000 7 670 0003620 Hovedtillitsvalgte 5 781 000 5 453 000 328 0003620 Personalmessige tiltak/kompetanse 4 950 000 4 550 000 400 0003620 Fylkeskommunale lærlinger 5 346 000 4 582 000 764 0003620 HMS-midler 1 600 000 1 400 000 200 0003620 Felleskostnader fylkeshuset 6 230 000 6 230 0003625 Økonomiseksjonen 11 745 000 11 421 000 324 0003625 Saldering – innsparing/rammeendring -2 471 00 -2 620 000 149 0003635 Pensjon/premieavvik mv. 32 000 000 23 563 000 8 437 0003635 IT-seksjonen 16 288 000 15 236 000 1 052 0003635 Felles IT-midler 11 685 000 11 685 0003645 Bygg og innkjøpsseksjonen 6 673 000 6 225 000 448 0003645 Felles byggforvaltning – prosjekter 4 500 000 3 500 000 1 000 0003645 Leie av lokaler 39 366 000 36 294 000 3 072 0003645 Felles byggforvaltning 20 881 000 20 508 000 373 0003645 Leie og FDV fordelt ut til enheter *) -66 920 000 -63 027 000 -3 893 000SUM FYLKESRÅDMANNENS STAB 140 685 000 129 140 000 11 545 000*)Leie og FDV fordelt ut til sektor/seksjoner er sum leie av lokaler, forsikring og alarmer samt felles byggforvaltning

Administrasjonsutvalget og fylkesrådmannen har fordelingsfullmakt for budsjettmidlene.

Ramme 2014 (org.enhet 6*)Tall i 1000 kr 129 140Lønns- og prisjustering 3 874Økt pensjon 200Økning lærlinger 750Økning EnergiKlima2020 1 000Økning premieavvik/reguleringspremier 8 437Ytterligere effektiviseringstrekk -1 909Reduksjon av felleskostnader -807Netto ramme 2015 140 685

StabsenheterI 2014 gikk fylkesrådmannens stab gjennom en prosess som medførte endringer i organisering, ansvarsforhold og tydeliggjøring av oppgavene som skal leveres. I 2015 skal fylkeskommunens ansatte arbeide seg gjennom effekten av

de skisserte endringene gjennom generelle og mer konkrete opplærings- og kompetansetiltak. Videre skal IT-fagområdet knyttes tettere sammen gjennom felles fagansvarlig ledelse.

Endringene vil medføre at enkelte av budsjettpostene i årsbudsjettet vil bli flyttet på etter hvert som den nye organisasjonen tar form. Dette vil ikke ha innvirkning på stabens totalbudsjett, men kan medføre endringer i enkeltrammer. Endringene vil bli innarbeidet før det endelige økonomiplandokumentet trykkes.



Oppgradering av økonomisystemet Agresso vil innebære mer selvbetjening. Hensikten med oppgraderingen er å øke effektiviteten og bedre kvaliteten i arbeidet. Ved å ta i bruk nye moduler vil feilkilder reduseres, arbeidsprosesser forenkles og det vil være mer ressursbesparende.

ØkonomiseksjonenØkonomiseksjonen ivaretar alle overordnede oppgaver innen økonomi, regnskap og lønn. Dette innbefatter utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning, samt kontrolloppgaver innen regnskap og budsjettoppfølging. I tillegg ivaretar seksjonen support til øvrige enheter, daglige oppgaver som bokføring, lønnskjøring, håndtering av reiseregninger, skanning av inngående fakturaer, bank ut- og innbetalinger og daglig drift av økonomisystemet Agresso.

Parallelt med daglige driftsoppgaver foregår det en oppgraderingsprosess av økonomisystemet som er planlagt satt i drift januar 2015. Ved å ta i bruk nye moduler vil feilkilder reduseres, arbeidsprosesser forenkles og dette vil kunne bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene. Flere av de ansatte i seksjonen er sterkt involvert i dette arbeidet.

OrganisasjonsseksjonenOrganisasjonspolitikken ble vedtatt i fylkestinget desember 2012. Dette er et dynamisk dokument, og arbeidet med å utvikle retning og tiltak vil fortsette i godt samarbeid med ansattes organisasjoner i 2015.

Juridisk rådgivningHovedformålet med den juridiske rådgivningen er å yte bistand til alle avdelinger/enheter i fylkeskommunen. Denne bistanden utøves dels som en støttefunksjon til ledere/saksbehandlere og dels i form av særskilte juridiske utredninger.

Det er jevnlig nødvendig å engasjere ekstern juridisk bistand og særskilt kompetanse. Det er inngått rammeavtale

med advokatfirmaet Kluge og c/o DA. Dette samarbeidet vil videreføres i 2015.

EffektiviseringFylkesrådmannens stab har vært gjennom en kartlegging og i 2015 vil arbeidet med implementering, optimalisering av arbeidsprosesser og operasjonalisering av samarbeid i ny struktur starte opp. Dette skjer samtidig som det jobbes videre med tiltak som kan bidra til ytterligere effektivisering av organisasjonen.

KompetanseutviklingDet satses på en ytterligere profesjonalisering av ledere og ansatte i 2015. Vest-Agder fylkeskommune har over hundre ledere på ulike nivåer. I 2014 startet en obligatorisk grunnopplæring for alle nye ledere. Dette kompetansetiltaket vil gjennomføres årlig.

Det satses også på videreutvikling av ledere. I 2015 vil flere ledere blant annet gjennomføre nasjonalt utdanningsprogram for skoleledere og det blir også bred deltakelse i et studium innen HR (personalledelse) som arrangeres i regi av BI. Organiseringen av kompetansetiltakene vil bli vurdert i 2015, da det er behov for å samle all ulik kompetanseutvikling i organisasjonen.

LikestillingEn annen betegnelse på likestilling kan være mangfold og likeverd. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet som rammer noen yrkesgrupper i fylkeskommunen. Implementeringen av tiltak for å redusere graden av ufrivillig deltid videreføres i 2015. Prosjektet vil bli evaluert for å se om tiltakene har gitt noen effekt.

Arbeidsledighet blant "ikke-vestlige" innvandrere er stor. Fylkeskommunen vil gjennom en samarbeidsavtale med organisasjonen Seema fortsette å øke bevisstheten rundt mangfold og mangfoldledelse i organisasjonen.

RekrutteringÅ gjøre gode valg av kandidater i tilsettingsprosesser er svært viktig. Fylkeskommunen har gjennomført et sertifiseringsprogram for flere ledere og ansatte gjennom Det norske veritas for å



kvalitetssikre rekrutteringsarbeidet. I 2015 vil det arbeides videre med å profesjonalisere tilsettingsprosessene.

LivsfaserDet er ulike utfordringer knyttet til alder og livsfaser. Arbeidet med en helhetlig livsfasepolitikk hvor mangfold og likeverd er til stede for alle ansatte i alle aldersgrupper vil fortsette i 2015. Det skal legges vekt på viktigheten av å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere. Individuelle løsninger og fleksibilitet i forholdet mellom arbeidsliv og privatliv, skal motivere arbeidstakere til en aktiv yrkeskarriere.

EtikkDet er foretatt en gjennomgang av etikkområdet i fylkeskommunen, og dokumentet Etikk for folkevalgte og ansatte i Vest-Agder fylkeskommune er utarbeidet. Etikkarbeidet videreføres inn i 2015.

NærværI Vest- Agder fylkeskommune er IA-arbeidet en del av det systematiske HMS-arbeidet. Gjennom engasjerte arbeidsmiljøutvalg og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, skal det skapes sunne og attraktive arbeidsplasser.

IA-tiltaket Raskere frisk videreføres i 2015. Formålet er å forebygge sykemelding og få sykemeldte raskere tilbake i jobb. Lederne kan gjennom dette verktøyet tilby ansatte veiledning med individuelt treningsopplegg og samtaler tilpasset den enkeltes helsesituasjon. Tilbudet vil også fungere som en støtte for leder i selve sykefraværsoppfølgingen.

På jobb med barn i magenArbeidsmiljølovens kapittel 4 og avtalen om inkluderende arbeidsliv, stiller krav om tilrettelegging for å forebygge og redusere sykefravær. Som et ledd i dette vil det for 2015 være et prosjekt med fokus på det ”friske” ved en graviditet gjennom samtaler, risikovurdering og individuell tilrettelegging. Målet er å redusere sykefraværet blant gravide medarbeidere.

Kvalitetssystem/HMS-system

I 2015 starter prosessen med å miljøfyrtårnsertifisere fylkeskommunen. Dette krever et godt innarbeidet og velfungerende HMS-system. Det er et stort behov i organisasjonen for å videreutvikle dagens HMS-system ved blant annet å innføre et felles elektronisk kvalitets- og HMS system som også inkluderer et avviksregistreringssystem. Ressurser trengs både til å koordinere arbeidet, og til anskaffe et felles elektronisk verktøy.

Organisatoriske endringerSkolebruksplan innen hele utdanningssektoren ble utarbeidet i 2014. Det vil bli arbeidet med de personalmessige konsekvensene som følge av endringene.

BelønningGjennom årlige lønnsforhandlinger er det samlet erfaringer av nåværende lønnsstrategi vedtatt i fylkestinget. I 2015 vil partene evaluere fylkeskommunens eksisterende lønnsstrategi.

Elev- og lærlingeombudet har vært en fylkeskommunal ordning i tre år. Gjennom disse årene har ombudet funnet arbeidsmåter som i stor grad retter seg mot målgruppen elever og lærlinger i videregående opplæring. Tilbakemeldingene i 2014, særlig fra elevrådene, er gode. Budsjettmidlene vil benyttes til å videreføre ordningen med tanke på markedsføring, tilstedeværelse på skoler og i bedrifter, deltakelse i nasjonale fora, samt arrangere kurs og samlinger.



Bygg- og innkjøpI 2015 blir det en hovedoppgave å igangsette arbeidene med oppgradering av ventilasjonsanleggene ved Kvadraturen skolesenter blokk A og B, samt igangsette arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av Vest-Agder fylkeskommunes virksomheter. Videre satsing på energieffektivisering i skolebygg og arbeid med overgang til klimavennlig oppvarming, jf. Regionplan Agder 2020, vil også være en prioritert oppgave.

Energi Forbruket av energi i 2015 for eide og leide bygg med egne strømmålere er estimert til 15,8 GWh.

Nøkkeltall for energibudsjett 2015:

Energibudsjett (tall i mill. kr)Andre bygg (strøm) 0,60Videregående skoler (strøm, fjernvarme, bioenergi, fyringsolje) 12,60Totalt energibudsjett 13,20Antatt fordeling av energibruk i vgs 2015 er 76 pst. strøm, 22 pst. fjernvarme, 1 pst. bioenergi og 1 pst. fyringsolje.

Faktisk utvikling på energipris, nettleie, utetemperatur og eventuelt andre eksterne forhold per august 2014, vil danne grunnlag for en gjennomgang av tildelt energibudsjett på den enkelte skole. Det kan være behov for styrking av energibudsjettet på enkeltskoler eller omdisponering mellom skoler.

Universell utforming av eksisterende byggDet er avsatt 2 mill. kr til universell utforming av eksisterende bygg. Oppgraderingen gjøres for å imøtekomme Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dersom bevilgningen på 2 mill. kr opprettholdes hvert år frem mot 2020, vil fylkeskommunen ha oppfylt minimumsnivået ut fra Veiledning til teknisk forskrift.

EnergiKlima2020Fylkeskommunen skal energieffektivisere med 20 pst. i videregående skolebygg i perioden 2008-20. Per 2013 er temperaturkorrigert spesifikk energibruk redusert fra 153 til 137 kWh/m2, noe som

tilsvarer en reduksjon på 10 pst. Den totale energibruken er ikke redusert tilsvarende pga. økning i oppvarmet areal på 6 pst. i perioden.

Rammen til prosjekt EnergiKlima2020 er foreslått økt med 1 mill. kr i 2015.


Documents

Fylkesrådmannens forord - Vest-Agder fylkeskommune · Web viewØkonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme