alt for kongenINNHOLD: THE WAY OF THE SAMURAI | HEDER OG ÆRE TIL PAULSEN

SOM TO DRÅPER VANN | EN GANG GARDIST, ALLTID GARDIST | I GODT SELSKAP PÅ RENADETTE ER HVA DU FRYKTER | MED FOKUS PÅ SOLDATENE | SPØR EGELIEN | FEM PÅ LEIRGATA

MED BLÅLYS OG SIRENE | FREMMEDLEGIONEN: OPPTAK TIL HELVETE | NORGES GARDISTFORBUNDKRIG PÅ FILM | DEN STORE PIZZA-TESTEN | MEDALJENS BAKSIDE | OVER GRENSA PÅ JAKT

GARDISTER FEIRET KONGEN | VITESEKASSA | 3. KOMPANI DOWN UNDER | GASS, GASS, GASSKOR E ALLE HELTAR HEN?

MEDVIRKENDE: MED BLANT ANNET GARDESJEF OBLT. JAN MAGNUS BREKKHUS NILS EGELIEN | BRØDRENE KNUTSEN | LT. PAULSEN

PRODUSERT AV GARDENS MEDIESENTERHANS MAJESTET KONGENS GARDE

NR. 1 2005

i krise, krig og fred

Gardister, gardebefalog gardeveteraner!Ansvarlig redaktør

Jan Magnus Brekkhus

RedaktørRobin Brynildsen

Ansvarlig Grafisk designGardist Ola Wedøe

I redaksjonenGardist Øystein DahlGardist Sindre MyhrhagenGardist Anders GranlundGardist Arnfinn Bærø

Ansvarlig NGF-siderNils S. Egelien

AdresseHM Kongens GardeGardistenPB. 7 Røa0701 Oslo

Opplag5000 eksemplarer

TrykkMøklegaards Trykkeri AS

ForsideBildekollage, Anders Granlund med bil-der fra GMS og FMS.

Gardisten deles ut til allegardister i HMKG. I tilleggsendes den til DetKongelige Slott, medlem-mene i gardistforeningene,FST, Forsvarsdepartemen-tet, Utenriksdepartementet,Utenlandske Forsvarsatt-achér og ambasader i Oslo,velferdskontorer, bibliotek istørre byer, samt en rekkevideregående skoler ogstørre bedrifter.

I dette første nummer av Gardisten i 2005 skulle jeg mer enn gjerne ha skre-vet at aktivitetsnivået for HMKG ikke blir annerledes enn i 2004. Men i lys avden økonomiske situasjonen som Hæren, og dermed Garden befinner seg i,må mine ord denne gangen heller befatte seg med de konsekvensene dettevil få for oss i inneværende år. Vi står ovenfor et utfordrende år som vil skjer-pe kravet til prioritering. Men, dette skal ikke frata oss vår evne og vilje til ålage en god og interessant hverdag for gardister og befal.

Den tildeling vi fikk etter styringsdialogen ga oss et stramt budsjett, men like-vel med rom for å gjennomføre en god og variert øvingsaktivitet i tillegg tilde daglige operative oppgaver i form av vakthold. I løpet av januar har bud-sjettet vårt blitt ytterligere redusert, og har tvunget meg til å gjøre nødvendi-ge prioriteringer for at aktiviteten i 2005 skal kunne gjennomføres innenfornoe stramme rammer.

Øvings- og treningsvirksomheten vil bli redusert, men skal likevel sikre at utø-velsen av hovedoppdraget vårt gjennomføres med den kvalitet og presisjonsom alltid har preget Garden. Mer presist; vi opprettholder kvaliteten på opp-drag vakthold i fredstid, men må redusere kvaliteten/kvantiteten på treningentil oppdraget vakthold i krise/krig). Samtidig skal vi i all tjeneste alltid forsikreoss om at den enkeltes sikkerhet er ivaretatt på beste måte.

Det vil ikke være mulig å anskaffe utstyret vi har planlagt, og ressurser tiløving og trening i kompaniene mht spesialiseringen, vil bli mindre ennønsket. Det er derfor viktig at vi bevarer den kompetanse og erfaring som erervervet gjennom det siste år i befalskorpset, og at dette dokumenteres på engrundig måte gjennom reglementer og utdanningsprogrammer.

Jeg har skjermet, så langt det har latt seg gjøre, Gardeskolen (GSK) ogGrunnleggende befalsutdanning (GBU). Det meget gode arbeid somgjennomføres på GSK er avgjørende viktig for at vi, gjennom god seleksjonog riktig utdanning, skal få gode garderekrutter til Huseby. Den beskjedneøvingsvirksomheten som er ved GSK skal videreføres som et viktig ledd iseleksjonsprosessen. GBU er også særdeles viktig for Garden. De kom-mende befalingsmenn og -kvinner må gis en kvalitativt god utdanninggjennom første utdanningsår for at de skal kunne virke med troverdighet ogkraft som sersjanter.

I 2005 vil Garden få en rekke muligheter til å profilere seg gjennom parade ogseremonielle oppdrag. Blant annet vil 100 års markeringen av unionsoppløs-ningen i juni bli en travel periode for avdelingen. Vi skal i god tradisjongjennomføre de faste arrangementer gjennom våren og sommeren.Gjennom disse aktivitetene har vi en gylden anledning til å demonstrere atdenne delen av virksomheten ikke skal la seg prege av trange rammer.

Kp 3 har allerede vært i aksjon i utlandet. Deltagelsen i Edinburgh MilitaryTattoo - a Salute to Australia, i Sydney var en ubetinget suksess. Det var sær-deles motiverende og imponerende å se, at til tross for kort tid til forbere-delser ble kompaniets opptreden tatt særdeles godt i mot av de ca 180.000publikummere. Dette, kombinert med hva jeg ser i det daglige her på Huseby,gjør meg trygg på at vi også skal komme ut av 2005 på en meget god og til-litsvekkende måte.

Selv om vi i år kanskje har store utfordringer i å videreføre en god og opera-tiv Garde, skal vi finne løsningene. Jeg ønsker dere alle et godt arbeidsår medtrygghet for at vi sammen skal ivareta og videreutvikle våre lange og stoltegardetradisjoner.

Gardesjef

04. The way of the Samurai

07. Heder og ære til Paulsen

08. Som to dråper vann10. Stabens spesialkom-

mando11. En gang gardist, alltid

gardist12. I godt selskap på

Rena14. Dette er hva du fryk-

ter!

16. Med fokus på solda-tene

17. Spør Egelien18. Fem på leirgata

19. Med blålys og sirene20. Fremmedlegionen:

Opptak til helvete

24. Norges Gardistforbund28. Den store PIZZA-testen30. Krig på film32. Medaljens bakside33. Over grensa på jakt

34. Gardister feiret Kongen

35. Vitsekassa36. 3. kompani Down

Under38. Gass, gass, gass!39. Kor e alle heltar hen?

Gardisten prøver Kendo

The way of the

SamuraiI kendo skal ånd, sverd og kropp være ett. Man skal kun ha det neste sla-get i tankene. Dette er en forutsetning for å bli en god kendo-utøver. Nåråpningen først byr seg, er det viktig å bruke den. Du får kanskje ikke en til.Vi var med kendo-klubben på en trening, og kastet en gardist inn i løveneshule.

Tekst: Sindre Myhrhagen

Foto og illustrasjonGardens Mediesenter

- Gardisten prøver Kendo

Jeg sitter i inngangspartiet påBlindern og venter. Det kommerflere med lange bambus-sverdsom går inn den lille døra.Til slutt kommer hovedinstruk-tøren og vi hilser på hverandre.Mens vi går oppover mot tre-ningssalen, blir jeg fortalt alleforutsetningene for å bli en godkendo-utøver.Det heter seg atkendo slutter og begynner medreigi. Dette viser man ved å hilsenår man kommer inn i dojô, slikat man starter hver trening medå vise respekt for stedet mantrener, og de som trener der. Man hilser en god del i kendo.Man hilser alltid på motstande-ren før kamp, og etterpå takkerman for at han eller henne harbrukt tid og krefter på å kjempemed en selv. Til slutt hilser mannår man går ut av dojoen. Dettegjør man for å takke alle for tre-ningen.

Det oppmuntrer den som drivermed kendo til å være mer opp-merksom, man blir bevisst sittvåpen, sine fysiske omgivelserog de menneskene man trenermed. Det heter seg at for åoppnå fremgang i kendo måman vise verdighet og tilstede-værelse. Den enkleste måten ågjøre dette på er ved å værenøye med antrekk og holdning.Som gardist skulle jo dette davære midt i blinken. Miyamoto Musashi var en avJapans mest berømte krigere.Som samurai dyrket han sverd-kampens kunst, og hans bestkjente duell fant sted i 1612 motSasaki Kojiro. Kojiro var en ungmann som hadde utviklet eneffektiv fekteteknikk som ble kalt"svale-åaradem" og var inspirertav bevegelsene til svalens hale-parti under flukt. Kvelden førduellen forlot Musashi sitt hus,

Historisk bakgrunnKendo bygger på en tradi-sjon som går mer enn 600 årtilbake i tid, fra føydaltidensJapan. Mot slutten av 1800-tallet fantes alle elementenevi finner i moderne kendo. Rustningen og bambussver-det har ikke forandre segnevneverdig siden da. Etmoderne bambussverd(shi-nai) består av fire stykkerbambus med akkurat nokskinn til å holde dem sam-men. Rustningen består aven hjelm med et kraftig gitterfor å beskytte hode og skul-dre, tykke hansker for åbeskytte fingrene, et bryst-panser av bambus og lær oget slags hoftebelte av tyktstoff for å dekke hofter ogskritt.

4 Gardisten

Gardisten prøver Kendo

noe som utløste et rykte om at hanhadde flyktet for å redde livet. Menneste morgen møtte Musashi oppved den ventende båten, bandt oppermene på kimonoen med hyssingog hugget til et tresverd av en reser-veåre. Så la han seg tilbake for åhvile. Fremme på øya hoppetMusashi ut av båten og svingte medden lange åren mens han løpgjennom bølgene mot sin fiende.Kojiro ble provosert til å hugge førstog Musashi slo hardt op mot sverd-bladet og ned igjen mot Kojiroshode. Sverdet til Kojiro slo først tør-klet av Musashis hode før det skargjennom skjorten til Kojiro idet hanfalt. Da Musashi så hvordan det stodtil med motstanderen bukket han tilde forbløffede sekundantene før hanløp tilbake til båten. Han følte seguovervinnelig, og fra da av ofret hanseg for å finne den sanne forståelseved hjelp av kendo. Vi kommer inn i salen og der er detrundt 10-15 stk som driver og var-mer opp.Så setter vi oss ned på en rekke ogbegynner med litt oppvarming ogoppmykningsøvelser.Det brukes konsekvent japansk her.Under oppvarmingen teller vi til 4.Hele tiden på japansk.Det er lett å merke at kendo er en

idrett full av tradisjoner.Mens vi varmer opp er det myeordrer og kommandoer. Det er ikkefritt for at jeg assosierer dette meden god økt slutta orden fra gardepe-rioden.De ulike øvelsene er enkle, meneffektive. Små bevegelser for å få

kroppen i gang.Lydnivået er en

viktig del avk e n d o .Man får ikkeskikkelig kraft hvisman ikke bruker stem-men riktig. Det er lett å tenkepå telling av takter når man stårher.Stillingen man inntar og hvordanman holder sverdet er fundamentalti forhold til dette. Ordet kamae betyrstilling og brukes både om den stil-lingen man inntar rent fysisk og ommental innstilling. Det hjelper ikkeom den fysiske stillingen ser offen-siv ut dersom ånden i forsvar erukonsentrert. Sverdet er en forleng-else av egen kropp for å kunne over-føre muskelkraft og retning til målet.Man kan bevege seg i flere retning-er, men hovedangrepet er rett frem.Nå henter alle sverdene sine og jeganer at det kanskje er nå det blir littaction her.

Gardisten 5

6 Gardisten

Gardisten prøver Kendo

Selv om alt det åndelige er en viktigdel av idretten, er det jo action jeggjerne vil se.Først slår vi noen ganger bare for åfå inn slagene igjen. Treneren skrikerpå japansk, og jeg prøver så godt jegkan å holde følge. Holdning er enviktig bit av denne idretten. Man skalhele tiden være rett i ryggen, ogholde hodet rett frem og være foku-sert. Også dette er som tatt ut av envaktinstruks.

Etter disse lette oppvarmings-øvelsene begynner vi å gå mot hver-andre.Poenget i kendo er ikke å slå såhardt som mulig. Poenget er ågjennomføre slaget medkraft, presisjon og hold-ning. I kendo-kamper erdet dommere som serpå om slaget treffer, duskal rope ett ord på japansk,samtidig som du skal gjennomføreslaget med stil og presisjon. Det blirlitt å tenke på for en førstegangs-prøvdende gardist.Det er når intensiteten øker at detbegynner å bli hardt. I den lille salenrundt meg hyler alle sammen påjapansk. Slagene hugger, og dethele kan virke litt sært for utenfor-stående. Men det er en del av spor-ten. En viktig del.- Hvis man ikke bruker stem-men og får kraften fra magen, blirikke slaget bra, sier Ken Rune Helland. Han er tidligere nor-gesmester, og vet hva han snakkerom.Etter disse øvelsene er det på tide åfå på seg rustningen. Jeg får nøyeinstruksjoner om hvordan og i hvil-ken rekkefølge de forskjellige deleneskal tas på.Kote er håndleddsbeskyttelser.Håndleddet er en av tre steder man

får poeng for å treffe. Man skal såle-des alltid rope "Kote" når man slårpå håndleddet. Samme prosedyre

følger for detn e s t et reff -

punk-tet, som er hodet.

Hjelmen her heter"men". Det tredje stedet man skaltreffe er på siden av magen. Her harman en litt tykkere rustning som kal-les "då". Disse tre ordene skal bru-kes når man slår på de respektivestedene, ellers får man ingen poeng.Når rustningen er vel på plass, erdet klart for en liten kamp. Medsverd i hånd skal jeg utfordre MikkelWettre. Mikkel er leder i OsloKendoklubb og en ivrig pådriver for

kendo-miljøet. Jeg er nok litt usikker og spent påhvordan dette skal gå når vi utførerreigi, den tidligere nevnte hilsingenpå hverandre.Vi trekker sverd og kampen er igang. Mens han utfører med en dis-tignert og stilfull holdning, ser jegmer ut som en belgisk blå okse påflukt fra ett svensk jaktlag.Jeg prøver desperat å få inn noenslag. De fleste treffer på siden, og ialle fall ikke med verken stil ellerholdning. "Kote" hører jeg, før jegfår meg ett rapp over håndleddet.Det er ikke så veldig smerte, men

mer en forvirrendefølelse hvor jeg ikkehar peiling på hvasom skjer. "Men"hører jeg, før han kak-ker til meg i hodet med

bambuspinnen, og jeg forstår fort-satt lite av det som skjer. Kampenvarer ikke så lenge. Etter 10 minutterer jeg god og svett, og vi kaller ossferdige. Vi bukker for å takke hveran-dre for kampen, og min førstekendo-kamp er ferdig.Vi takker for oss og intervjuet, ogtusler hjemover mot Huseby leirenigjen. Helt nede i resepsjonen hørervi fortsatt skrikene fra sal 5, hvorkendoen foregår. Nå er det vel ensom får juling.

Kendoklubber i Norge:OSI kendo: www.osu.uio.no/kendo

Oslo Kendoklubb: www.oslokendo.comBergen kendoklubb: www.kendo-bergen.comSør-vest kendo: www.stavanger-kendo.com

Nyttige web-adresser:www.ebudo.com

www.svartbelte.kampsport.nowww.kendo-world.com

Offiserer og befal i garden bru-ker også sverd/sabel men på enganske annen måte enn vårekendo venner. Av Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

Det er en norsk tradisjon at offisereri den norske hæren bruker sabelmen det er stort sett bare Gardensom bruker denne synlig. Sabelen eren del av befalets paradeuniform ogskal brukes i alle parader og høyti-delige tilstelninger. Dette er en utvik-

ling fra gamle dager da huggvåpensom øks, kniv og diverse ble brukt. Det finnes to forskjellige sabler. Enoffisersabel og en sersjantsabel.

Garden bruker også sabel

7 Gardisten

Heder og ære til Paulsen

Onsdag 17. Mars, 2004 blenåværende gardeoffiser, FenrikTor Håkon Paulsen, skutt ogsåret i Kosovo. 19. Januar, 2005ble han hedret med to høytrang-erte medaljer. NATOs fortjene-stemedalje er en medalje somgis til soldater som har utøvdstort mot, godt lederskap,bidrar på en fremragende måteeller utviser stor vilje til å ivare-ta NATOs interesser. Han fikkogså "Forsvarets medalje forsårede og falne i strid".Medaljene ble delt ut av for-svarssjef general SigurdFrisvold.

Av Sindre Myhrhagen

Gardens Mediesenter

Onsdag 17. Mars, 2004 brøt det utvold og opptøyer over hele Kosovo,og en mobb på 2000-3000 mennes-

ker nærmet seg stedet langs RouteHawk i Calgavica der gardeoffiserJon Håkon Paulsen var postert.Itumultene mellom den fredsbeva-rende styrken og menneskemeng-den ble Fenrik Paulsen skutt i kneetmens han forsøkte å presse mas-sene tilbake for å beskytte etniskeminoriteter og viktige kulturelleminner. På grunn av Fenrik Paulsenshandlekraft og mot, ble mange livspart, og tapet av eienddom mini-malisert.

Dette var ordene forsvarssjefenbrukte for å prøve å forklare hvorforFenrik Paulsen fikk de to ærefullemedaljene. Da fenriken ble ropt opp, var detmed ett snev av beundrelse de 800gardistene følgte ham med øyneneopp på podiet.Vel oppe fikk han av selveste generalSigurd Frisvold de to medaljene sattpå brystet.Og det var ikke fritt for en

liten tåre i øyekroken, når fenrikenetter lovord og heder fra generalen,gikk tilbake til sin plass i oppstilling-en.Etter oppstillingen var det mangesom ville gratulere. Majorene, kap-teinene og alle andre ville gi borthåndtrykket sitt til den tapre fenri-ken.

Første medaljen utdelt"Forsvarets medalje for sårede ogfalne i strid" er en nyinnstiftet med-alje. Medaljen kan tildeles norskmilitært personell som har blitt såreteller drept i kampandlinger ellersituasjoner som oppfattes somkamphandlinger, og som er forårsa-ket av en av partene i konflikten. Forsamme innsats i Kosovo Mars 2004,fikk også Fenrik Paulsen denne med-aljen. Medaljen ble innstiftet 1. Januar i år,

Heder og ære til

Paulsen!

8 Gardisten

Som to dråper vann

Navn:Korporal Mats Knutsen

Født:09.08.1985, kl. 18:13Bosted: HaugesundStilling i Garden:Vaktskriver, KP5Sivil utdanning:Eksamen allmennfaglig m/ økonomisk linjeTidsfordriv:Snowboard, data, høre påmusikk, se film Musikk:Listepop og tranceFilm:Boondock SaintsMat:Pizza og pastaDrikke:Melk og vannVenner om Mats: Mats er som en ordentligstorebror og tar litt meransvar ovenfor lillebrorensin. Mats har en sarkastiskspydig humor mot sinemedsoldater, men er ogsåen fornuftig og grei guttsom kan å oppføre seg nårdet trengs.

Det er ikke alltid like lett å se forskjell på gardister med kort-klipt hår og like uniformer. Men nå har to haugesundere gjort

hverdagen enda mer forvirrende for gardister og befal i 5.Gardekompani. Axel og Mats Knutsen er to tvillingbrødre som

tjenestegjør sammen i H.M. Kongens Garde.

Tekst og foto: Anders Granlund

Gardens Mediesenter

Etter rekruttperioden på Gardeskolen,fikk Mats Knutsen stillingen som vakt-skriver i 5. Gardekompani, mens Axeltjenestegjorde i 2. Gardekompani.Etter hvert da Kp5 trengte en nytroppsassistent, søkte Axel på denne

stillingen og ble tatt inn i varmen -dermed endte tvillingbrødrene isamme kompani og tropp. Og omikke det var nok, bor de nå på sammerom og sprer glede blant de andreromkameratene.

SPØKEFULLE: Humøret til Knutsen-brødrene er alltid på topp.

Gardisten 9

Som to dråper vann

Navn: Gardist

Axel Knutsen

Født: 09.08.1985, kl. 17:53

Bosted: Haugesund

Stilling i Garden:Troppsass/depotansvarlig,

KP5Sivil utdanning:

Eksamen allmennfaglig m/ økonomisk linje

Tidsfordriv: Se film, høre på musikk,

snowboard, data, jobber iDVD-butikk

Musikk: Listepop og trance

Film: Gudfaren triologien, TheUsual Suspects, Haroldand Kumar goes to thewhite castle, Gladiator,

GoodfellasMat:

Fajitas, kinesisk matDrikke:

Cola, melkVenner om Axel:

Axel er kanskje den som ermest barnslig og forfenge-

lig av de to. I likhet medbroren, så har også Axel

den velkjente Knutsen-humoren som kjenneteg-

ner de to tvillingbrødrene.Men han klarer også å skil-le mellom humor og seriø-

sitet.

Det skiller 20 minutter mellom de tobrødrene, og det var Mats som trakkdet lengste strået - noe Axel får høreofte den dag i dag.

Mange likhetstrekkSelv om likhetstrekkene er store, kanman se litt forskjell på dem. På førsteøyekast er det lett å ta feil av dem,

noe blant annet undertegnede harbrent seg på mange ganger. Men desom kjenner brødrene godt, ser lettforskjell på dem. Knutsen-brødrene ernok bestevenner, og begge har utvik-let en særegen sarkastisk humor - noeromkameratene og medgardister fårmerke i ny og ne.

SAMMEN PÅ VAKT: Mats og Axel håper på å få stå vakt sammen til som-meren

Gardisten 10

Stabens Spesialkommando

For å få en militær avdeling tilå gå rundt trengs det mangefolk i administrative stillinger.Men en gang i blant blir ogsådisse testet i den virkelige mili-tær-tjenesten. Vi ble med 5. gardekompani sinstab ut på feltdag. Stabens spe-sialkommando er hva de kallerseg.

Tekst: Sindre Myhrhagen

Gardens mediesenter

Til vanlig sitter de på kontorenesine og administrerer. Vaktlister,flyreiser, permisjoner og lønninger.Dette er hovedtyngden av tingenedisse gutta tar seg av. En viktigjobb, men det blir lite plass på uke-seddelen til godtjeneste, som fen-rik Berqvam kaller det. Denne dagen er det full KTS(klar tilstrid)-oppstilling. Guttene har fåttpå seg våpen og gru, og er klar foren dag i felt.

Oppe på høyden ligger fenrikKarstensen og korporal Skuterudog speider.De vet at det er noen der ute. De vetogså hvem de er, og hvor mangede er.- Etterretningen har vært god, smi-ler Karstensen.Det han derimot ikke vet er hvorhan blir angrepet fra. Det hele er ettskissert angrep som Berqvam harsatt i gang. Karstensen ligger på enhøyde. Staben skal prøve å finneham, og ta ham ut.Ikke en lyd blir sagt. Stabsgutta harflyttet maskingeværgjengen sin utpå høyre flanke. Selv går de på linjemot posten. Pang. Skudd bliravfyrt. Panikk i stabstroppen.Lagfører Todnem prøver å omorga-nisere og dirigere gutta sine strate-gisk fremover. Og lykkes. Sånnhalvveis i alle fall. Knallskudd oggranater hagler rundt dem. Dette ernok en litt uvant tilværelse for denormalt så stillesittende gardis-tene. De ligger nå på en linje ogbeveger seg strategisk fremover.

En gjeng dekker, mens en annenrykker frem. Til slutt greier de åovermanne posten og seieren er etfaktum.

Stor motivasjonBerqvam er godt fornøyd medgutta sine.- Til å ha hatt så lite felt, er det engod gjennomføring. Vi prøver åkomme oss i felt så ofte som mulig,sier han.- Grunnen til at de gir så gass somde gjør er nok fordi at når de sitterinne så mye, er det veldig godt å komme seg ut ifelt en gang i blant.Gutta selv er meget enig.- Dette har vært en meget bra dag,sier administrasjons assistentLyngstad.- Jeg synes det er helt topp åkomme seg ut i felt en gang iblantfortsetter vaktskriver Knudsen, førde alle sammen avslutter med etrungende "Stabsjeger, Stabsjeger,hei,hei,hei"

ssppeessiiaallkkommaannddoStabens

MG-VAKT: Korporalene Knutsen ogHaugen bemanner MG3en.

Gardisten 11

En gang Gardist, alltid Gardist

Per Ditlev Simonsen, Ordfører i OsloHva er ditt beste minne fra tiden I Garden?- Store deler av vinteren 1952 lå vi i vinterleir på Ringkollen og iVest-Marka. Vi fikk blant annet besøk av Lord Montgomery, oghadde øvelser med skarp ammunisjon. Den fysiske treningen,øvelsene og stemningen skapte et samhold og kameratskap jegaldri glemmer.

Hva forbinder du med Garden I dag?- En effektiv, veldrevet militær avdeling som makter å kombinereomfattende vakt- og representasjonsoppgaver med militær kom-petanse og høy beredskap.

En gang gardist,alltid gardistEspen Graff, NRKHva er ditt beste minne fra tiden I Garden?- Jeg har mange gode minner fra tiden i Garden, så det ervanskelig å plukke ut en ting. Vi hadde mange flotte turerbåde innenlands og utenlands. Høydepunktet var nok danoen av oss ble plukket ut til å være med på en sermoni iParis. Vi bodde i en leir sammen med soldater fraFremmedlegionen og opplevde mye rart. For øvrig møtte vipå mange søte damer på disse turene. Det var ikke noe dår-lig utgangspunkt å sprade rundt I paradeuniform…

Hva forbinder du med Garden I dag?- Er fortsatt rimelig godt oppdatert på hva som skjer, spesi-elt med drill og musikk. Så sist sesongs drill da jeg varkommentator for NRKs 17. Mai sending og standaren varbra. Nå har jeg også akseptert at det er jenter I troppen.

Jon Schau, komikerHva er ditt beste minne fra Garden?- Ganske mye. 80-årsdagen til Kong Olav var spe-siell. Parade på Akershus, Garden sang konge-sangen og Kongen begynte å gråte.

Hva forbinder du med Garden I dag?- Det man ser er jo musikk og drill, og slottsvakta,men jeg som har vært der vet jo at Garden er enspesiell avdeling! Mange er stolte av Gardenuten å en gang ha vært der.

12 Gardisten

I godt selskap på Rena

Vi blir møtt av en alltid like blid ogimøtekommende, Major SteinWillhelm Aasland. Han er sjef forGardeskolen (GSK) og en ildsjel forGarden generelt og det virker tyde-lig at han er storfornøyd med de nyeforholdene i en av de mest modernemilitærleirer i Skandinavia. - Etableringen her på Rena har gåttstrålende. Vi fikk godt innarbeidederutiner fra Heistadmoen og fulgt isamme spor her. Mottagelsen vi harfått her oppe har også gjort alt myeenklere, og det er tydelig at det blirsatt pris på at Garden er her oppe,forteller han.Noe som tydelig merkes mens vi

spaserer rundt i leiren. Mange avsoldatene vi treffer på har merkbartlatt seg inspirere av gardens berøm-te spitt mens vi treffer på gutter medskinnende blanke sko. Også hilsingblir overholdt på en mye bedre måtenå enn sist Gardisten besøkte Rena. - Noe av det flotteste vi har fått til-delt her oppe er kasernene som hol-der meget høy standard. Også befa-let er blitt innlosert på hybler av høyklasse, sier en godt fornøydAasland.Vi blir henvist ned til kasernene"Midtskogen" og "Lundehøgda" somer de samme navnene brakkene påHeistadmoen hadde. Skiltene er

også blitt med og spikret opp overinngangspartiet. Av velferdstilbudgarderekruttene får er blant annet enstor og flott treningshall, svømme-basseng, kino og muligheten til åferdes i et stort og flott naturområderundt leiren. Nevnes bør vel også atrena sentrum er en populær møte-plass i helgene hvor det finnes flereutelivstilbud for soldatene.

UtdanningEt stykke bortenfor GSKs kompani-kontor og administrasjon møter vinoen av de kommende gardistenesom for første gang skal få smake påCS gass. Som en del av utdanningen

I godt selskap på

RenaEtter flere år med rekruttrening på Heistadmoen i Kongsberg ble

det sluttet et vedtak som gjorde at Gardens rekruttskole skulleflyttes til norges største militærleir på Rena. Gardisten tok seg en

tur østover for å ta en nærmere titt på forholdene.

Tekst og foto: Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

UTDANNING: Første kontigent på Rena er godt igang med utdanningen.

MODERNE KASSERNER: Kassernene på Rena erbåde stilfulle og moderne.

Gardisten 13

I godt selskap på Rena

må de gjennom dette for å vite hvor-dan det føles å bli utsatt for gass.Utenfor gassbua står rekruttene i køfor sin tur. En etter en kommer dehostende og snørrete løpende ut avbua med tårevåte øyer etter ikkeakkurat den mest behagelige utdan-ningsbiten i rekrutten. GarderekruttKvinge forteller at han stort sett ergodt fornøyd så langt på gardesko-len.- Det er klart jeg gleder meg en del tilå bli overflytta til Oslo og Huseby,men jeg liker felt og det får vi i mas-sevis her oppe. Befalet er ålreite ogsamholdet i troppen er bra. En følerseg kanskje litt vel isolert her oppemen det er alltid noe å finne på,medgir han. Hva synes du om at du skal i 4.

Gardekompani?- Det synes jeg høres meget bra ut.SIBO virker meget spennende, sva-rer han.

Skyting på TerningmoenEt lite minus med å befinne seg påen såpass stor leir som Rena er atkapasiteten på skytebaner fort blirbrukt opp. Men da er det heldigvisikke langt til Elverum ogTerningmoen leir. Denne dagen harTroppsjef, Løytnant Paulsen tatt medseg soldatene sine hit for å terpe påskytetrening. Han tar imot oss påskytebane 26 der rekruttene er i fullgang med skytingen. At de måttedra til Terningmoen denne dagen serhan på som helt uproblematisk.

Imponert bataljonsjefIngen tvil om at overflyttingen tilRena har vært en suksess for garde-skolen. Her får rekruttene utførtutdanningen i en meget operativ oglevende leir med både Telemarkbataljon og Hærens jegerkomman-do som nærmeste naboer. Sjef forTelemark bataljon Oberstløytnant,Odin Johansen er imponert overgardens kompetanse og legger ikkeskjul på at han gjerne vil rekrutterefra avdelingen.- Garden besitter en kompetanse ogdisiplin som er meget ønsket iTMBN, og det å ha avtjent første-gangstjenesten i garden teller høytved opptak til vår bataljon, sier han.

STABSBYGGET: Her holder GSK-staben til.

14 Gardisten

Tekst: Sindre Myhrhagen

Gardens MediesenterFoto: Internett

11. september var ett resultat av terr-orgruppen al-Quaida sin kampanjefor å vise avsky mot stormaktenUSA sin utenrikspolitikk. Sammegruppe har ved to anledninger nevntNorge som ett av de landene somhar deltatt i aksjoner mot dem, ogsom de i samme anledning nevnersom ett mål for eventuelle nye ter-rorhandlinger. Jeg trenger vel ikkeskrive eventuelle heller. Det å tro atdet ikke skal skje flere terrorhand-lingerfor, er like naivt som å si at detaldri vil skje en voldshandling i Oslo,eller at det er mulig å bli kvitt samt-lige narkomane på denne jord.Sist en representant fra Al-Quaidamante til kamp mot Norge er ca 4måneder siden. 1. Oktober 2004 erNorge nevnt som ett terrormål.Dette er bakgrunn i at Norge harbidratt til å okkupere Afghanistan,Irak og Tsjetsjenia. Samme kveld blirtrusselnivået med norske interesserhevet fra lavt til moderat. Verden harrykket ett skritt nærmere.

Tore Bjørgo ved NUPI er en avNorges fremste eksperter på terro-risme. Han har vært med å utarbeideen rapport som forteller oss hvasom gjør Norge utsatt for terro-risme.

"Internasjonalt har Norge lengefremstått som et lite, fredsommeligland i utkanten av verden. Slik opp-fattes vi ikke nødvendigvis lenger -Iallfall ikke i alle miljøer som gjørbruk av terroristiske midler", står detblant annet i denne rapporten.Videre står det i rapporten - "Nyeforhold og omstendigheter kanbidra til å gjøre Norge til et aktueltmål for terrorisme og sabotasje forutenlandske aktører."

Norge har også utpektseg på andre felt sommange av gruppene sombedriver terrorhandlingerofte vil til livs: Vår lyst til ådelta som fredsmeklere ikonfliktområder, og vårkraftige vekst someksportør av olje og gass.

Terrorrapporten har ogsåsett litt på potensielleterrormål i Norge. Olje oggass er på denne listen,som en av seks.

- Al-Qaida har sagt at olje-leveranser til Vesten er etstrategisk mål. Stopperman leveransene, kutter mannavlestrengen, sier ToreBjørgo.

Som andre potensiellemål nevnes transport,

informasjon og teknologi, kontro-versielle næringer, symbolpersonerog utenlandske mål.

Kapring av oljeplattformer offshorehar lenge vært det store skrekksce-nariet i norsk antiterrorberedskap.Rørledninger og landbaserte instal-lasjoner er likevel langt mer sann-synlige mål for sabotasje. Dersomman rammer oljeproduksjonen, for

Dette er hva du frykter!

11. september 2001. Et sjokk går gjennom hele verdens befolkning. Over 3000 menneskeliv gårtapt, og det i en kamp vi ikke visste vi kjempet. Dette viste at minoritetsgrupper har ressursertil å gjøre mye. Og de er ufattelig uforutsigbare. Dette skjedde allikevel på et annet kontinentpå andre siden av jorden. Som på ett øde isflak sitter vi her oppe helt på nordspissen avEuropa og tenker at ingenting vil ramme oss. Norge er jo ikke utsatt, Norge er verdens besteland å bo i, og vi blir ikke rammet av slike fryktelige terrorhandlinger. Slik tenker veldig mange nordmenn rundt om. Det er feil, mener Jørn Holme, sjefen forPolitiets sikkerhetstjeneste.

- Vi tenker at det som ikke berører oss her og nå, ikke berører oss i det hele tatt. Men når terrorhandlinger skjer, vil pipa få en annen lyd, sier

Holme til Magasinet.

KJENT TERRORIST?: Dette er kanskje selveansiktet på terrorisme i dag.

Dette er hva du frykter!

eksempel i norge, kan det skape enpsykologisk effekt som igjen kanskape tilløp til oljekrise i verden.

For oss i HM Kongens Garde er dettemed symbolpersoner meget interes-sant. Vårt oppdrag går jo på åbeskytte en av de fremste symbol-personene som er i Norges land.- Symbolpersoner som f. eksKongen og hans familie er for sym-boler på Norge å regne, sier ToreBjørgo.- Terroristene vil muligens retteattentat mot disse for å symbolisereangrep og misnøye mot Norge somland, fortsetter en av Norges fremsteeksperter på terrorisme. - Terroristene er jo alltid ute etteroppmerksomhet. Mange av attenta-tene er utført med akkurat den hen-sikten å få oppmerksomhet. Da kanogså kongehuset være et potensieltmål. I tillegg peker Bjørgo på at kon-gehuset har en konstitusjonell funk-sjon. Ved å fjerne ham, vil detramme det norske styresettet.- Det er jo en grunn til at dere er der,sier Bjørgo avslutningsvis til gardis-ten.

Hva nå?Etter 11. September, Madrid-bom-bene, og krigene i Irak ogAfghanistan har det skjedd myemed terrorberedskapen iNorge. Det finnes ingen konkre-te tall på hvor mye penger somligger i terrorbeskyttelse, mendet er ingen tvil om at det ersnakk om betydelige summerbåde for det offentlige, og i pri-vat sektor.Det potensielle målet transporter noe vi alle merker på krop-pen. Metalldetektorer, vakter,strengere sjekk av bagasjesamt gjerder og kameraer overflere og flere av landets flyplas-ser og havneområder.Ambassader og ambassadebo-liger har blitt omgjort til renefestningsverk med vaktbeman-ning døgnet rundt.En stor del av Norges viktigstebedrifter har brukt både tid,penger og ressurser på å opp-gradere sin sikkerhet og sineberedskapsplaner. Vi har skaffetoss mobile rensestasjoner i til-felle kjemiske eller radiologisk

forurensing, og budsjett til politi ogPolitiets sikkerhetstjeneste er økt, ogKjell Magne Bondevik er Norges før-ste statsminister med kontinuerligpolitiovervåkning.

Jon Arvid Lea er direktør forDirektoratet for samfunnssikkerhetog beredskap. Han har forklart tilMagasinet hva grunnen er til dissesikkerhetstiltakene, og hva hverenkelt av oss kan gjøre for å få entryggere hverdag.

- Målet er å kunne takle terrorangrepav ymse slag

Likevel er det viktig at alle også taransvar for seg sjøl. Vi har litt lett forå se til andre for at de skal ta ansva-ret for oss, mener han og kommersamtidig med en oppfordring.

- Alle må bry seg, og søke kunnskapsom kan hundre at ting skjer. Men viskal ikke gå rundt å være redde, slikterroristene ønsker. Det er det ingengrunn til.

BOMBEANGREP: T-bane attentatet i Madrid var det andre store terrorangrepetpå kort tid.

MANGE DØDE: Hvert år krever terrorisme mange liv.

Gardisten 15

16 Gardisten

Med fokus på soldatene

Ambisjonene til de to er store, og deer vel bevisst på det ansvaret somfølger med en slik stilling. HTVBergerskogen legger vekt på viktig-heten av å være tilgjengelig blantsoldatene og at de begge to er til forat nettopp soldaten skal ha det bra.- Jeg ønsker å være tilgjengelig heletida, og gardistene kan snakke medmeg om hva det enn skulle være. Vivil også ta sikte for å jobbe konkretmed å forbedre TMO i Garden, sierhan.Det blir også påpekt at de begge hartaushetsplikt. OTV Sjøstedt er strå-lende fornøyd med å ha fått tilitt til åbringe soldatenes sak videre opp i

systemet.- De to stillingene er litt ulike; HTVjobber med Garden, mens jeg job-ber for hele soldatmassen som lig-ger under AK RSF/Oslo sitt ansvars-område. Det jeg setter særlig prispå, er at vi blir hørt og tatt på alvor.Jeg tar soldatenes saker og syns-punkter med meg opp til et høyereregionalt nivå, og også tilLandsstyret. Dette medfører i tillegget ansvar, noe som jeg tar seriøst,befester han.Sjøstedt er ikke helt ukjent medGarden etter at han selv hargjennomført rekrutten og nestenhele gardeperioden som gardeaspi-

rant.- Litt surt å måtte gi oppgardelua sånn helt påtampen, men jeg får ofrelitt for en stilling somdenne, ler han.

Fra Rena til OsloLeon Noel Bergerskogenfra Oslo var egentlig i fullgang med rekruttreningpå Rena, men da han blevalgt som HTV forGarden måtte han pakkestridssekken og ta fatt påveien tilbake til Oslo. Hanser på året som en gyllenmulighet til å tale gardis-

tenes sak og vil også være med iden dagelige tjenesten for å selv fåsmake på det gardistene driver med. - Hovedagendaen min blir å forbe-dre TMO i Garden både innad ogutad, men jeg vil også være med åstå vakt og bli med de respektivekompaniene på øvelser. Dette gjørjeg for å komme ned blant gardis-tene og snakke med de og høre hvade har på hjertet. Samtidig får jegogså et bedre innblikk i det gardis-tene driver, noe som gir meg et godtutgangspunkt for jobben, sier han.

Ingen kontorrotter Begge peker på viktigheten av åkomme seg ut blant de verneplikti-ge. Og de vil gjerne at soldatene tartak i dem uansett hva de måtte lurepå. - Det mest naturlige vil være å bruketroppens time og de videre leddenei TMO til å ta fatt i hverdagen somsoldat. Men husk at telefonene våreer alltid skrudd på, slik at øvrige til-litsmenn eller andre soldater alltidhar mulighet til å henvende segdirekte til oss. Dessuten har vi kon-torer hvor du også kan henvendedeg dersom det skulle være noe,opplyser Sjøstedt.HTV har kontor i velferdsbygget,mens OTV sitter på Langkaia påAkershus.

Med fMed fokus påokus påsoldatenesoldatene

Tillitsmannordningen (TMO) har fått to nye foregangsfigurer i Oslo.Områdetillitsvalgt for AK/RSF Oslo, Axel Sjøstedt (19), og ny Hovedtillitsvalgt

i Garden, Leon Noel Bergerskogen (21).

Av Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

TELEFON:HTV Bergerskogen:

99 09 38 47

OTV Sjøstedt: 48 16 38 47

VISJONER: De nye tillitsmennene har store planerfor fremtiden til Gardistene.

Gardisten 17

Spør Egelien

Jeg har hørt at Garden før stodvakt på flere steder enn i dag.Hvilke steder var dette, og hvor-for?I tillegg til de vakter man har idagbekledde Garden følgende vakstedetårene etter krigen:

1.STORGT. 33Forsvarsdepartementet.Her tjenestegjorde gardistene en tidsammen med "The Red Devils" Allevaktger gikk med turnsko som fottøyda man ikke skulle høres i korrido-rene! 1- 2 poster og Vk

2. SMESTADLEIRENHer passet man på militære kjøret-øyer og motorsykler. 1 pøst

3. Hamar GårdHvor Dken hadde sitt hovedsete.Oddvar Fagerholt som tjenestegjøronsdager på NGF Kontoret fortellerlivlig om vakt-tjenesten i 1946 på DKgården en uke av gangen hvor hanvar VK. 1 post og to skift.

4. BYGDØY KONGSGÅRDom sommmeren. 2-3 poster

5. KOLSÅS.Dette var NATO hovedkvarter fra

1949 med 3-4 poster

6. VOKSENKOLLEN.NATO base med 3-4 poster

Alle disse vakter var "Grønne vakter"Skaugum og Akershusvaktenehadde flere poster enn i dag. Detskal også nevnes at Garden fikk sta-dig henveldenser om nødvendigvakthold på en rekke andre steder iOslo for kortere perioder - blantannet på brygga. Så var det alle vak-thistorienne, men det var det heldig-vis ikke spørsmål om!

- Er det noen store forskjellermellom den svenske og norskegarden?Ja, det er mange og store forskjeller.Svenskene har en meget lengre his-tori og flere forskjellige avdelinger.Tjenestemøsnteret og størrelsen påden samlede Svenske Garde gjør atde lettere kan sende gardister tilinternasjonal tjeneste. La meg kunnevne den mest fargerike avdeling:Den Beridene Høgvakt som fra 1906har tjenestegjort med ca 70 hester.Idag er det en mektig støtteavdelingpå nesten 20.000 mennesker somstår for 60% av de totale kostnaderpå ca to millioner kroner! SwedishHorse Tattoo med hester fra heleEuropa og spesielt Garden, gjorde etmektig inntrykk. Når det gjeldervaktholdet på Slottet tilkomer dethele det svenske folk å verne omKongen og hans familie. Derfor harvåre utvekslingsgardister stadig settforskjellige svenske avdelinger somhar holdt vakt. Dette system er selv-følgelig meget kostbart så jeg regis-trerer nå at man ser på "det norskesystem" for innføring av dette.Man har ikke noe tilsvarende vårt 3.

Kompani. Deres øvingsmøster påden grønne side er imponerende.Svenskene er langt flinkere enn osstil å ta vare på sin histore. Alle denordiske land, inklusive Finalnd, hartildels store variasjoner i tjenestetid,dagpenger, permisjon, sosialeytelser etc. Jeg er flad for at vigjennom vår 150 årige historie harhatt et så fint samarbeid med våresvenske venner.

Hva må til for at jeg skal for-tjene å få gardens ur som delesut av Kongen?Det er enkle og fine kriterer forervervelse av "Gardens ur" somKongen deler ut. Disse orientererkompaniet dere om. Tillitsmenn ogbefalet tar ut beste gardist.Tildelingen går på omgang mellomkompaniene. Legg merke til atkameratskapet og hjelpsomhetenlegges det stor vekt på!Det er veteranene som har fått ogskaffer tilveie dette uret.

Har du spørsmål til NilsEgelien? Send en mail tilgms@garden.no

Spør Egelien

18 Gardisten

Fem på leirgata

Navn: Mats SandvikAlder 19Stilling: Jegersoldat, kp. 11. Det beste må være maten2. Det er å stå opp så tidlig ommorgenen3. Overføringen fra Heistadmoentil Huseby4. Da ville jeg reist hjem til damami.

Navn: ØverlierAlder: 21Stilling: Kjøretøyansvarlig,transporttropp1. Det beste er alt man lærer.Lærer å bli litt selvstendig, og åstyre penger.Også er jo befalether i transporten veldig bra, og vihar ett veldig bra kameratskap.2. Det er tap av inntekt.3. Det minnet jeg husker best er når jeg var på tankflakkurs i Bardøfoss. Jeg har aldri savna Huseby så mye.4. Da hadde jeg reist til Hellas, og svidd av masse peng-er.

Navn: Olav BorudAlder:19Stilling: kp. Ass, kp 21. Det er den sentrale plassering-en av leiren2. Det er rett og slett en kjedeligtjeneste3. Det var når vi fikk gardelua. Detvar god stemning4. Da hadde jeg reist til SantaBarbara, California og besøkt dama

Navn: Ronny HalvorsenAlder: 29Stilling: Nk tropp1, kp21. Dårlig vær2. Fint vær3. Det var når den svensken gikk ibakken på oppstillingen vi haddeher4. Mauritsius

Navn: Steffan RuyterAlder: 40Stilling: Nk, HMKG1. Det er at det er en avdeling ihæren som har et fast oppdragsom vi løser 24 timer i døgnet,365 dager i året. Samtidig er detveldig bra at de har en plattformmed tanke på tradisjon, historieog veldig gode holdninger2. Det kan være at man kan komme inn i et spor hvorman ikke ønsker endring. Men det har heldigvis ikkevært tendensen de siste 5 årene.3. Det var når jeg var 1. fanefører i Trondheim som drill-troppsjef. Dette var under signingen av Kong Harald, ogdet beste minnet jeg har fra gardetiden.4. Da hadde jeg reist til Mexico

1. Hva synes du er det beste ved Garden?2. Hva synes du er det verste ved Garden?3. Hva er ditt beste minne fra tida i

Garden?4. Hvis du hadde fått en uke ferie nå, hvor

ville du reist da?

Fem på leirgata

Han var gardist under Quisling.Han sto på post når regjeringengikk av under krisen i 1931. Detaller meste er fortsatt klistret tilhukommelsen når tidligere gar-dist Harald Rogstad forteller.Nå, 75 år etter, går han fortsattdaglige turer opp til Skaugumog prater med gardistene. 21.januar fylte han 94 år. Da var viselvfølgelig på plass med enbukett for å hedre den tidligeregardisten.

Av Sindre Myhrhagen

Gardens Mediesenter

På veggen på rommet henger kom-panibildet med alt befal. I skuffenligger avisutklipp fra dagen regje-ringen måtte gå av i 1931. På bildet ser vi den daværenderegjeringen som går ut fra slottetetter nettopp ha gått av.- Jeg står på post like utenfor bildet,sier Rogstad som husker tiden tilminste detalj.

Det var en slik orden på alt når manvar i garden. Jeg kunne gjerne blittlenger jeg, men måtte hjem fordimin far trengte hjelp å slåttonna, for-teller han.Minnene om tiden som gardist sitterenda friskt i minnet på den særsoppegående 94-åringen.- Når jeg kom inn i Garden, var detdet beste som noen gang haddehendt meg, sier han med en hukommelse som Drillo villemisunnt.Datoer for innrykk, leirer de overnat-

94 år gammel gardist!

Gardisten 19

Med blålys og sirene

Vi sitter i en pansret Mercedes iHuseby leir.Ut på veien triller vi sammenmed 4 andre biler. 3 av disse harblålys og sirene på taket.Vi er ute på eskortekjøring med2. gardekompani.Eskortekjøringen er en operativtjeneste som det er viktig at gar-den, som eneste stående militæ-re avdeling i hovedstaden, besit-ter gode kunnskaper om.

Tekst og foto: Sindre Myhrhagen

Gardens Mediesenter

"Bil høyre" hører vi over sambandet.Koden betyr at det er en bil som kanvære en fare til høyre i veibanen.Bilen foran oss og bilen bak oss leg-ger seg ut til høyre for å skjerme ossfor eventuelle farer.Jeg sitter i VIP-bilen. Bilen som heleeskorten er bygd opp rundt.Oppdagen til de andre bilene er åsørge for at akkurat denne bilenkommer trygt frem. Og slikt skalman trene på.

"kryss venstre"spraker det i sam-bandet. Fenrikensom sitter i førstebil har komman-doen. Han kjørerførst for å få over-sikten over alleting som skjer.

- I kryss er det all-tid en fare, fortel-ler sjåfør, FenrikTøge. Derfor leg-ger bilene foranog bak seg ut for åkunne sikre i tilfellevi skulle møte eventuelle farer. Desitter da med våpnene klare i skytes-kårene( hull i ruten hvor man kanstikke våpenet ut red. anm.) og klaretil å fyre av en salve.Grunnen til at de trener er at de skalha et treningsoppdrag to dageretterpå. Sjef FOHK(fellesoperativthovedkvarter) kommer på besøk, og2. gardekompani skal eskortere hamrundt i nærområdet. - H M Kongens Garde leverer de

kapasiteter hæren til enhver tidetterspør innen vakthold, sikring og eskorte, uttalerpresse og informasjonsoffiser RobinBrynildsen.- Garden som eneste stående mili-tær avdeling i forsvaret er nødt til åtrene på disse tingene i forhold til en tenkt krisesi-tuasjon. Hvis krisen skulle være ute,er vi nødt til å være forberedt, utta-ler han videre.

Med blålys og sirene

STOR KOMPETANSE: Garden sitter inne med viktigkunnskap og erfaring innen eskortekjøring.

teti og dimisjonen. Alle

minnene har tydeligvisgjort inntrykk.

Daglige turerTil å være 94 år er Rogstad megetoppegående. Daglige turer tilSkaugum kan ha noe med dette ågjøre. 2-3 ganger i uken går han medkrykkene sine opp til Skaugum, oghan tar gjerne en liten prat med gar-distene- Jeg har greid det på 2 og en halvtime en gang, skryter han. 7 og enhalv times gåtur i uka synes han bare er koselig. - Det er jo så mye fin natur, og jegsynes bare det er moro å ta turenopp dit, sier den blide 94åringen.Besøket han fikk på bursdagen sattehan særs stor pris på.Dette var moro, sier han. HM

KongensGarde stilte opp med to personer påbursdagen hans.Blomster og stas passer seg jo på endag som denne.

76 ÅR SIDEN: Det er 76 år siden Harald Rogstad stolt bar Gardeluen.

20 Gardisten

Opptak til helvete

Fremmedlegionen:

Opptak til

- Jeg rømte hjemmefra for å oppfylle drømmenmin, sier danske Mark Petersen, som inntil nylig

jobbet som barnehagepappa. Drømmen til 18-åringen er å bli legionær. Fremmedlegionær.

Tekst: Nils Vermund Gjerstad

Foto: Internett

Gardisten 21

Opptak til helvete

Det er en drøm som deles avtusenvis av unge menn rundtom-kring i verden for den franskeFremmedlegionen overstrømmesfor tiden av søkere. Mens det tid-ligere var bare å føre på sitt nav-netrekk neders på et papir, stillesdet nå sterke krav til dem somønsker å bli rekruttert i verdensmest beryktede armé.Fremmedlegionen på sin sideønsker flere skandinavere i sintjeneste.

Nei til mordere!I evalueringsperioden blir detgjennomført en grundig søk pådem som ønsker å verve seg. Deter slutt på tiden daFremmedlegionen var frisone forkriminelle.

- En av syv slipper gjennom nål-øyet, forklarer lederen for rekrut-tinntaket. Med store briller og enbehagelig stemme virkerAdjutant Starr mer som en lærer igrunnskolen. I tyve år har hanjobbet i Legionen, og sett despe-rate menn fra alle nasjonerkomme til hovedkvarteret iAuabagne for å bli hardbarkedemenn. - Vi finner som regel ut det meste

på søkernes rulleblad, gjennomsamarbedet vi har med Interpolog andre oganisasjoner, sieradjutanten. - Mordere og voldtektsforbrytereblir avvist på flekken. - Men omvedkommene har gjort mindreforbrytelser, som stjålet en bileller lignende, anser vi ikke detsom et problem. Informasjon omrekruttene er konfidensielt. Ingenandre får vite noe om rullebladet.Legionærer liker ikke å bli stiltspørsmål om sin bakgrunn.

Sørfransk idyll.Det er torsdag og et nytt innrykkav aspiranter har akkurat ankom-met Legion Etrangere sitt hoved-kvarter ved den unselige småby-en Aubagne 15 kilometer fraMarseille. Leiren er et aldri så litestykke Eden krydret med velsteltebed og nydelige parkområder,som ville fått en hvilken som helstgartner til å nikke fornøyd. Det errart å tenke på at verdens tøffestearme har sitt hovedkvarter herblant tulipaner, Rhododrendron-busker og trimmede eiketrær.Men en enorm appellplass og etruvende monument utført i bron-se med LEGIO PATRIA NOSTRApåskrevet, gir en viss pekepinn.

Det betyr Legionen er mitt fedre-land, og er fremmedlegionensmest kjente motto.

MyteomspunnetIngen arme er så omgitt av myterog spekulasjoner som den fran-ske fremmedlegionen. Noen eråpenbart overdrevne skrekkhisto-rier som at søkere på 1950-talletmåttte kvele en negerbaby for åbli tatt opp. Eller at fremmedlegi-onen er en gjeng opportunistiskeleiesoldater. Ifølge andre ryktermå Fremmedlegionen holde segpå Korsika for å unngå fransk lov-verk (flesteparten av leirene lig-ger på fransk fastland, dessutengjelder de samme lovene påKorsika som i resten av Franrike).Men en hel del stemmer. Som atLegionen lenge hadde horehusmidt i leiren. Helt opp til midtenav 1970-tallet kan en av offise-rene bekrefte. Det lå selvsagtpraktiske årsaker bak. På dennemåten kunne ledelsen forhindrespredning av kjønnssykdommer,og dessuten begrense deserte-ring og tjuvpermer. En annenmyte som absolutt holder mål erat samholdet og kameratskapet iFremmedlegionen er uten side-stykke.

Visste du at:To tidligere gardister har søkt seg til Fremmedlegionen?

22 Gardisten

Opptak til helvete

SPIRIT d' COEURLegionærene selv kaller det "Spiritd' Cour"("korpsånd"), og det erselve fundamentet i fremmedlegio-nen. Når ikke patriotisme er enmotivasjon for soldatene, må sol-datene ha noe annet å slåss for."Spirit D' Coeur" er rett og slett deusynlige båndene som oppstårmellom legionærene etter å ha slitt,blødd og ledd sammen. Det er"Spirit d Coeur" som har fått legio-nærene til å komme sine med-legi-onærer til unnsetning selv når devet at slaget er tapt og situasjonenfullstendig håpløs. Det er "spirit d'Coeur" som har fått jøder og tidli-gere SS-soldater til å kunne samar-beide i samme tropper like etterandre verdenskrig. "spirit DCoeur" er også årksaken til at defleste legionærer foretrekker åvære menige gjennom karrierenog tjenestegjøre med sinevåpenbrørdre fremfor å gå offi-serveien. Og det er "spirit D'Coeur" som er årsaken atmange tidligere legio-nærer hevder at tiden iLegionen var den beste

i deres liv.- Det tar uker og måneder å skjøn-ne det, forklarer Major Rascle meg.- For uteforstående er det bortimotumulig.

Fem års kontraktRundt omkring i Frankrike harFremmedlegionen atten inntaks-kontor, hvor menn fra hele verdenkommer til alle døgnets tider for åbli en del av verdes tøffeste arme.Alle fraktes videre til leiren iAubagne, hvor de må gjennom 20dagers omfattende evaluering førde underksriver kontrakten og sen-des til fire måneders rekruttskole i

Castelnaundary. - I kontrakten bin-der de seg til fem år i Legionen.Kontrakten kan ikke brytes, sieradjuntanten og lar det henge i luf-ten hva som måtte skje i så tilfelle.- Det er for lengs slutt på den tidenda vi skyter desertører. - Blir enlegionær borte en stund utoverpermperioden river vi simpelthenkontrakten i to. - Vi hadde en episode i Brasil fornoen år tilbake. En soldat haddestukket av med en jente. Etter enstund kom han tilbake til leiren ogville være legionær igjen. Svarethan fikk var at vi ikke kjente han.Det er tøft nok å klare seg uten passog identifikasjonspapirer i utlandet.

Snakk fransk eller bløDe som først har underskrevetkontrakten, blir alle innkvartert mednye franske navn i Castelnaudary(senere er det mulig å få tilbake sinegentlige identitet).En vanlig nordmann vil nok ikkenøle med å kalle den fire månederslange rekruttopplæringen iCastelnaudary for ren hjernevas-king. Alle ordrer og informering

skjer på fransk. For dem som ertrege med å forstå, vanker juling.Sannsynligvis erFremmedlegionens rekruttskole detmest effektive språkkurs i hele ver-den. Løpingen og utmarsjene erimidlertid det verste. Det får feltø-velsene i norsk førstegangstjenestelett til å fortone seg som søndags-utflukter.

Kepi blancNoe av det tøffeste er Kepi Blan-Marsjoen, nærmere 100 kilometersmarsj med full oppakning som skalfullføres på et par dager. Navnethar de fått, fordi at først etter atdenne kravtøvelsen har rekruttenegjort seg fortjent til å gå med KepiBlanc, den karakteristiske hvitetopphatten som for mange er selvesymbolet på Fremmedlegionen.Det er mye blod, svette og tårer iCastelnaudary, men så skal da ogsålegionærene etter endt rekruttskolevære beredt på å gå til krig hvorsom helst i verden.

Brokete blandingDe blåkledde aspirantene veiledes

inni et klasserom hvor

de skal fullføre teore-tiske tester. Evnenivåettil den enkelte kartlegges, både forå få greie på om vedkommende eregnet som legionær og for å vitehvilken tjeneste han kan plasseresi. Noen av aspirantene ser ut somde ikke har fullført videregåendeennå, andre er gale nok til å ha opp-rettet både familie og husbanklån.Det er de som har rømt hjemmefra,og det er enkelte som aldri har opp-levd å være en del av en familie oghåper å finne en sådan i Legionen.

Rekrutter kan være helt nede i 17 år,men da må man ha underkrift medhjemmefra. Førti år er øverste gren-se. De er de som har kommet herbare for å finne en jobb. Eventyrlyster en evig motivasjon. Den store

gulroten for mange er imidlertid åstarte et nytt liv som fransk stats-borger. Etter første kontrakt fårman innvilget det.

Fra barnelek til manndomsprø-veDesperate menn er detmange av, men det er også de

som gjør et høyst overveid valg.Mark Petersen tilhører denne kate-gorien. 18-åringen fra Danmarkkom til Paris for fjorten dager sidenhvor han oppsøkte et av Legionensmange rekruteringskontor. Mark erkommet halvveis i evalueringsperi-oden. Han virker litt nervøs, menvet hva han vil.

- Det er mest venting nå, forklarerhan, der han står utenfor kasernaog venter på å utføre en ny test.Han myser mot den sterke sola.

- Vi har vært gjennom evaluering påalt mulig, fra IQ-test til Cooper-test.Jeg gjorde det bra på den siste,smiler Mark optimistisk.

- Det er slitsomt at vi ikke får vite

Gardisten 23

Opptak til helvete

noe om hvordan vi ligger an i for-hold til de andre, men jeg tror jegskal klare å komme meg inn, sierMark, som håper på å få tjeneste-gjøre minst ti år i Legionen.Foreldrene er ikke spesielt glade forvalget.

- Jeg orket ikke å ta farvel, men gaen lapp med en beskjed til en venn,forklarer den unge dansken, somhar en noe utypisk bakgrunn for enlegionær. Inntil for et par månedersiden jobbet han med å passe småbarn i barnehagen. Han ler litt avdet selv, men presiserer at han all-tid har drevet med idrett, og dessu-ten har sett "Legionnaire" medJean-Claude Van Damme- flereganger

Likhet i LegionenRasisme og forskjellsbehandlingeksisterer ikke i Legionen, hevderMajor Rascle. Rekruttene kommerfra de fleste nasjoner på kloden. Peri dag har Fremmedlegionen 7662menn fordelt på ti regiment, mennfra 130 land. I fremmedlegionen erde alle soldater for Franrike.Mange av de som kommer til legio-nen har deltatt i kampandlinger tid-ligere.- Men ikke alle kriger ser Legionenpå med samme sinn. - Krigen iTsjetsjenia er en skitten krig. Vi harsvart nei til flere veteraner fraTsjetsjenia som vil tjenestegjørehos oss. Major Rascle er heller ikkemye i tvil om hvor de beste solda-tene kommer fra: - Det er engelsk-

menn. På brakka oppfører de segsom noen svin, drikker og herjer,men i felten er de uvurderlige.

"I menneskehetens beste"En svensk 34-åring tilhører mino-riteten av skandinaver som har blittfremmedlegionær. - Det var enfamilietragedie i 1999 som gjordeat jeg satte meg på første fly tilFrankrike, forteller han. - På for-hånd visste jeg ikke så mye om hvadette innebar. Jeg hadde sett endokumentar om Fremmedlegionenpå TV som jeg egentlig ikke tenkteså mye over. Ikke før tragedien inn-traff og jeg trengte et sted å dra tilog starte et nytt liv, forklarer denatletiske svensken, som ikke vilutdype hva familietragedien gikkut på, eller hva hans egentlige navner. Nå er han sersjant Dihlborg medfransk statsborgerskap. På sine femår i legionen har han gjort en hurtigmilitærkarriere. Han snakker franskmed karakteristisk Marseille-aksent, mens hans svenske mors-mål begynner å bli avslept. Bådefransk kjæreste og leilighet iMarseile har han også ervervet segpå årene i Legionen. - Siden jeg harblitt legionær har jeg nok endretmeg litt, vedgår 34-åringen. - etterrekruttskolen i Castelnaudary tokjeg fallskjermjegertrening i Calvi påKorsika. De to siste årene har jegdeltatt i forskjellige oppdrag iAfrika. Svensken vil ikke snakke såmye om krig, men forteller at for enlegionær går krig ut på å følge ruti-nen, og ikke stille for mange spørs-

mål. Å drepe folk, ser han heller påsom ille. - Det gjelder å ikke tenkeså mye over det, det er da man fårproblemer, mener svensken, somogså ser seg lei all skepsisen rundtLegionen. - Folk skjønner ikke at vigjør en god jobb. Når vi går inn i etland møter vi lite forståelse, men vier der jo bare for å hjelpe. Jeg skul-le ønske at folk var litt mer tak-knemlige. Dessverre er det verkentid for å snakke eller forklare når vier midt i en konflikt. - Vi jobber jo imenneskehetens beste, hevderhan, og legger til at han håper å seflere skandinaver under legionensflagg. Selv trives han godt med val-get av arbeid, og ønsker å bli iLegionen til han går av med pen-sjon, og forhåpentligvis få tjenes-tegjøre i hvert avFremmedlegionens ti regimens. Sålangt kjenner han bare til ni sven-sker som er legionærer, tre-firedansker og kun en nordmann. Tilhøsten skal han reise tilbake tilSverige og prøve å snakke medfamilien sin igjen. - Akkurat detkommer til å bli tøft, sier den sven-ske fallskermjegeren, som hevder åikke være redd for så mye annet idenne verden.

24 Gardisten

Norges Gardisteforbund

NGFPresidentSverre Øverland

VisepresidentNils S. Egelien

SekretærKjell Pedersen

KassererJan O. WeidemannBrevad

StyremedlemmerKjell MartinsenTorbjørn SætreOddmund OlsenMagne Helgheim

GardeforeningerOppland GardistforeningPostboks 742 2805 Gjøvik

Sarpsborg ogOmegnGardistforeningPostboks 4181703 Sarpsborg

HedemarkGardistforeningNarmoveien 862323 Ingeberg

Halden og OmegnGardistforeningBøe GårdTorpedal 1764

GardensOffisersklubbGullhaugstien 51354 Bærums Verk

OsloGardistforeningPostboks 105 Røa0701 OSLO

BuskerudGardistforeningPostboks 41073005 Drammen

VestfoldGardistforeningKirkeveien 2003140 Borgheim

TrøndelagGardistforeningStokmoveien 38A7500 Stjørdal

NorskeDrillgardisters forbundPrestebråtveien 323055 Krokstadelva

TelemarkGardistforeningPostboks 13835 Seljord

Organisasjon

H M Kongens Garde har p.t. et legat og to stiftelser. Dette er Ingeborgog Sverre Syvertsens legat, HM Kongens Gardes Æresbevisning somer gjort mulig ved økonomiske midler fra tidligere Gardesjef LeifSchanche, samt Stiftelsen Gardens Venner. De årlige avkastningenegår til veldedige formål i Garden.1934 gardistene fra 4. Kompani skal også nevnes. De samlet inn peng-er til et armebåndsur som H M Kongen deler ut hvert år til beste gar-dist. Fondet er forlengst oppbrukt og Norges Gardistforbund har over-tatt ansvaret med å skaffe til-veie et ur hvert år i 1934 Gardistenes ånd.

Hvorfor har ikke en av verdens rikeste nasjoner flere mennesker somforstår nødvendigheten av å støtte gardistene med økonomisk bistandtil områder som vanskelig kan dekkes av Forsvaret og som når frem tilflest mulig gardister?

I år 2006 blir H M Kongens Garde 150 år og vi veteraner ønsker å ærevåre 1250 gardister dette år med en personlig gave hver iJubileumsåret. Vi ønsker fortsatt å se våre gardister representerernasjonen så fint som vi er vant til i inn- og utland. Dette kan ikkegjennomføres uten hjelp fra det sivile samfund - som bryr seg!Våre danske og svenske gardevenner er langt heldigere stillet medhensyn til økonomiske bidrag i form av legater stiftelser og donasjo-ner fra enkeltpersoner og firmaer. Hvem skaffet avdelingen de 24 flodte tambourtrommer i 1962 og tilOlympiaden på Lillehammer? - Jo, våre venner i det danske Tuborgfondet!

Vi er med rette stolte av våre gardister der de representerer på en sær-deles fin måte i felt, vakt og parade.Drillkontigenten er nettopp hjemkommet fra Australia, hvor de medstort suksess konkurrerte med andre nasjoner. Verdien for landet medKongens vernepliktige Gardister, som vår flaggskip i inn og utland, erstor!

Veterandrillkontingenten representerer også sin gamle avdeling i inn-og utland. Jeg tør påstå at ingen nasjon har noe tilsvarende! Mangemener at alt dette ligger under Forsvarets oppgaver. Ja vell, men deter politikerne som gir føringen og vi ser hva som skjer! Vi minnes hvaKong Olav sa da over 350 veteraner og tjenestegjørende gardister hyl-det han på Slottsplassen; "Maken til bursdagspresang hadde han aldrifått!" At så mange veteraner kom fra hele landet for å hyldeham gjorde inntrykk. Klarer vi noe lignende i fremtiden?

Om noen år er sannsynlig asiatene mer ettertraktet enn norske gardis-ter i Edinburghtattooen hvis ikke de som forstår og har mulighet bryrseg!

Nils S. Egelien

GARDISTENE TRENGERDIN STØTTE!

- Norges Gardistforbund

Gardisten 25

Norges Gardistforbund

4. GARDEKOMPANIsVETERANERGuinessboken for verdens rekorderburde ha registrert at Kp 4s vetera-ner kom til Garden for å markere atdet var 30 år siden de var gardister itjeneste. Intet kompani har noengang klart å samle så mange etter 30år. 132 stilte til jubileum! Det vardisse gardister som ga den gedignekirkeklokka til Garden, og den haravdelingen stor glede av!

Per Hersve samlet nesten 30 gardis-ter i 2002 fra troppen sin i 4. kompa-ni, de tjenestgjorde 1955 - 1956Rekord? Denne troppen planleggernå et dobbeltjubileum i 2006!

H M KONGENS GARDE150 ÅR 2006Avdelingens 150 års jubileum blirmarkert på mange måter. Vi treng-er hjelp fra deg!Har du bilder eller historier fra tje-nesten som du mener kan vurderesom de skal med på eneller annen måte, så vennligst sendoss dette! Per Egil Hegge skal bl.a.skrive bok om Garden.Idretten i Garden de siste 60 år, ernesten ukjent! Hjelp oss med stoff tilet spesialnummer av Gardisten.

EDINBURGH MILITARYTATTOO NGFs REISE IAUGUSTMange har meldt interesse. Noenønsker å delta på deler av program-met vi har i EdinburghEt foreløpig program ser slik ut:SØNDAG 14. Avreise fra Norge. MANDAG 15Ankomst Edinburgh. Diverse "rekog-noseringer"TIRSDAG 16. Besøk til Redford hvor gardistenebor samt lunch med disse: det er

små muligheterfor andre å delta. ONSDAG 17. Besøk på borgen ogTattooforestilling: ingen mulighetfor noen i tillegg. TORSDAG 18. Muligens besøk til Sterling ogRegimentet. FREDAG 19.RSM Nils Olav forfremmes i Zoomed gardistene tilstede. Her er detfint med flest mulige nordmenn somdeltagere. LØRDAG 20- "Fridag" forturdeltagerne

JANUAR14. jan. Nils Hegard 65 år - TMGF21. jan. Tormod Jørgensen 65 år - OGF 29. jan. Trond Midtskog 40 år - OGF24. jan. David Olsen 20 år - OGF

FEBRUAR06.febr. Arne Rørvik 80 år - BGF17. febr. Odd Guldbrandsen 75 år - OGF28. febr. Halvor Kvålsgard 75 år - TMGF07. febr. Runar Hoelsæther 70 år - OGF16. febr. Arne Sigurd Holmsen 70 år - OGF22. febr. Sverre G. Øverland 65 år - OGF11. febr. Sigurd Lund 50 år - TMGF11. febr. Glen Aimar Berger 30 år - OGF

MARS27. ma. Erik Malmo 85 år - OGF30. ma. Gunnar Jokstad 80 år - BGF

21. ma. Kjell Sundgot 75 år - OGF27. ma. Tore Gaulin 75 år - OGF06. ma. Hans Rokke 70 år - OGF13. ma. Lars Haugen - BGF10. ma. Steinar Ulseth 65 år - OGF02. ma. Thron Irby 60 år - OGF21. ma. Harald Kirkeby 60 år - OGF28. ma. Gustav H. Gundersen 60 år - OGF05. ma. Ørjan Torsvik 30 år - OGF07. ma. Tor Hauge 25 år - OGF16. ma. Lars Erik Bergersen 25 år - OGF12. ma. Robin Bentzen 20 år - OGF

APRIL14. apr. Øivind Bostad 80 år - OGF18. apr. Paul Nestaas 75 år - OGF01. apr. Per- Ove Sjøberg 50 år - OGF22. apr. Morten Frøslev 50 år - OGF21. apr. Morten Stubberød 40 år - OGF

Vi veteraner er glade og stolte over at vi har gått i bresjenfor utviklingen av Forsvarets og Gardens tambourstokker. Her ser vi tre av avdelingens klenodier.

26 Gardisten

Norges Gardistforbund

SØNDAG 21. Gardistene har fri og foreldre haropplegg med disse. MANDAG 22. Hjemreise fra Newcastle.Thomas Gram planlegger en bus-stur i Høylandet som vil vare i ca. påslutten av oppholdet. (Tillegg i pri-sen)

LITT AV HVERT1. NGF har fulgt nøye med i 3.Kompanis Australiaeventyr og sendtgratulasjons hilsen!2. Åge Just har flyttet til Spaniadeler av året og overrakt hilsener avvåre utsendte veteraner.3. Vi planlegger et enda "finere"Veteranrum med tanke på alle gar-dister og andre som benytter rom-met hver dag. Har du ideer ellergjenstander som vi kan benytte her?4. "Lillehammerreveljen" den 6.april gleder vi oss til. NGF plan-legger en orienteringstime medEdinburgh turdeltagere som harmulighet til å overvære forstil-

lingen Ca 2 ½ time før forestil-lingen begynner.. Reduserte bil-lettpriser for de som deltar påorienteringen.5. Kan noen hjelpe oss med innbin-ding av X antall blader Gardisten tilJubileet?6. På Gardens Julebord overleverteNGF en blomstergratulasjon tiltroppsbefalet ved avdelingen forimponerende fint arbeid i en megetturbulent tid.7. Arbeidet medVeterandrillkontingentens depot gårsin gang. Helgheim og Heiberg er igang!

OSLO GARDISTFOR-ENINGÅRSMØTEDet innkalles til årsmøte i OGF tors-dag 21. 04. 05. Dagsorden og møte-papirer vil bli sendt ut i god tid førmøtet. Av disse vil det også frem-komme hvor møtet avholdes.

EDINBURGH-TUR

Vi oppfordrer de av våre medlem-mer som ønsker å bli med på NGFturen ta kontakt med forbunds-Kontoret på 23 09 83 30 (kontortidonsdager) for informasjon utoverdet dere får i Gardisten.

DANMARKSTUR 26. til 29.august 2005Vi minner om at vi arrangerer en turtil København i slutten av august2005 hvor vi besøkerKøbenhavn og HelsingørGardistforeninger med 30 medlem-mer. Programmet kommer også ineste nummer av Gardisten. KontaktSkjeggerud på tlf 67 59 03 08 90062 679 eller e-mail.Mange plasser er allerede reservert!

BUSKERUD GARDIST-FORENINGSkytekonkurranse om LarsFronths pokalKonkurransens del 1 arrangeressøndag 3. april på FiskumSkytterlags nye elektroniske skyte-

Klarer avdelingen å organisere tilsvarende Korps i anledningen Gardens jubileum til nesteår? (Bildet er tatt fra Kong Olavs 80-års dag)

Gardisten 27

Norges Gardistforbund

bane på Darbu, søndag 3. april. Påmelding på banen fra kl. 10.00,skyting fra kl. 11.00. Det skal skytes på 15m. stående,etter følgende program:5 prøveskudd, + 3 serier à 5 skudd. Klasser: Over 70år, over 50år, under50 år. Våpen: Kongsberg Skarpskytter, kal.22

Adkomst: Fra Drammen E134 ret-ning Kongsberg. Ta av fra motor-veien ved avkjøring DARBU. Ved Folkehøgskolen, ta til HØYRE,under jernbanen, og man er på sky-tebanen.

Lett servering i Skytterhuset! Tamed familien!

Arr. NGF - tekn arr BGF.

Konkurransens 2. del, ute, liggende100m, holdes søndag 16. oktober påsamme sted.

Gardister deltok i slaget om Abu Klea hvor dervishene angrep spesielt på natterstid!Nåværende Gardesjef deltok også i dette berømte slaget.

Ved Buskerud Gardistforenings jubileum blev formannKjell Pedersen og hans kone Anne Lise hedret for mangeårs innsats for forening og forbund. Her flankert av NGFs president Sverre Øverland og OddvarFagerholt.

28 Gardisten

Den store pizza-testen

Den storeDen storePIZZAPIZZA-testen-testenGardens Mediesenter gjennomførte i tradisjonell stil den årlige pizzatesten, der etpanel av kritiske og pizzaelskende gardister gikk igjennom en rekke pizza og tok

seg tid til å bedømme hver bit på en rekke kriterier, som smak, estetisk utseende,fyll, bunn, pris, og en rekke andre observasjoner.

Tekst: Espen Ellefsen

Gardens MediesenterFoto: GMS-arkiv

(5,25) DOMINOS imponerte med sprø kant, samt en mykog meget god bunn. Med en passemengde fyll var inntrykket godt, og detvar komplimenter om osten, ellers vardet varierte kommentarer angåendekvaliteten men et utrop som kom enty-dig fra samtlige fra panelet var at piz-zan var for oljete, og beskrevet som åsmake fettende. Men med sin raskelevering, kom Dominos godt ut fra vårttest panel, og gikk ned på høykant.Prisen på Kr 120,- med levering, landetdermed dominos akkurat innenfor tes-tens pris krav, med selfølgelig hjelp avderes hyggelig service. En saftig ogsmakfull pizza. Testens vinner!

(3,7) FLAMENCOfikk et dårlig utgangspunkt med senleveringstid i forhold til de andre delta-gerne, men gav en mindre oljete smaksopplevelse, som ga panelet et godt inn-trykk ved første visuelle analyse. Ogmed det var panelet slutt for kompli-menter etter some det deretter komkommentarer om både et litt mang-lende smaksutbytte, samt en tildelsseig bunn, som ble dårlig motatt. Menetter hele pizzaen ble konsumert medet tilsynelatende fornøyd smil, ble detpoengtert at det faktisk fulgte medbåde bestikk og servietter, og til Kr120,- med levering kom den seg såvidtinn på listen.

Gardisten 29

Den store pizza-testen

med et stort pluss for en pris på bare kr 100,- og dermed tes-tens billigste, stakk denne av med testen raskeste ventetid, på20 minutter. Ellers var første inntrykket at pizzaen hadde enfrisk og god smak, samt en entydig positivt inntrykk av betrak-telig mindre olje, både på utseende og smak. Men etter mer kri-tisk analyse var det kommentert fra flere at det var alt for storskorpe, men utover det så var det ingen klager over kantenssmak. For øvrig var det samtykke i oppfatningen av at testedeeksemplarer var meget gode, men det er kjent at det er storvariasjon i kvaliteten fra tid til annen.

(2.5) Emblastartet med veldig imponerende service, men i detpanelet begynte med den objektive vurdringen bledet rettet kritikk mot både mangel på fyll og for tynnbunn. Og etter smaken og magefølelsen tatt ibetraktning ble inntrykket verre og verre, og det bletil slutt en sterk misnøye på hva som egentlig gjordedenne pizzaen så dårlig, men det kan sies at i allefallikke noe flere positive punkter ple utpekt om dennepizzaen. Dette bør Embla ta til etterretning og nestegang prøve å være litt mer spandable med fyll ogbunn.

(4,5) Forsvarets Kantine

Tirsdag 8. Februar ble det arran-gert Kolsås Cup på Kolsås. Lagfra Militærpoliti, Akershus,Kolsås og garden var med. Etteren bra gjennomført turnering ogingen tap var det til slutt lagetfra Garden som stakk av medseieren.

Tekst: Sindre Myhrhagen

Gardens MediesenterFoto: Øystein Dahl

Harde taklinger, tekniske detaljer ogflyt i spillet. De 9 spillerne fraGarden som stilte opp i Kolsås cuphadde alt. Det var ikke mye de 9 fot-ballspillerne hadde fått trent førcupen, men det var ingen problem.Alle sammen spilte fotball før dekom inn i militæret, og har derforfått den treningen de trenger. Brann,Hønefoss, Strindheim og Tønsberger noen av lagene disse guttene harhentet fotballerfaringen sin fra.- Det har ikke blitt så mye trening påoss samlet, men det er ikke så farligsier kaptein for laget Martin

Ekeberg.-Vi prøver å spil-le litt i X-hall nårvi får tid, sierGarnås.

SuvereneDen lille tre-ningen i X-hallhar tydeligvisgitt frukter.I turneringe påKolsås Cup varlaget suverene.6 kamper ogingen tap siervel egentlig sitt.Høydepunktethar de ogsåk la rt .Kampenmot laget "Kongespiket. En kamp devar helt overlegne i, og vant hele 8-0. - Selvfølgelig er det gøy å vinnemed slike sifre, det er jo fordi vi er så"lugne", sier kaptein Ekeberg.En uavgjort måtte de også bokføreseg med.- Vi spilte uavgjort mot det lagetmøtte i finalen. Heldigvis slo vi dem

på straffespark der, sier Talgø.- Mye takket være keeperen vår,Skarbøe, skyter Egeberg inn.Gutta har tenkt å melde seg på detsom er av turneringer fremover,men det ser ikke ut som det blirnoen flere på dem. Neste turneringer nemlig i høst, og da har alle dim-mitert.

Gardister lokale

mestere i fotball

Laget som vant Kolsås Cup: Øystein Nørstebø, Martin Ekeberg,Dagfinn godø, Marius garnås, Are Skimmeli, Kim Talgø, FaramarNemati, Michael Skarbøe. Christoffer Eliassen var så sliten etter turne-ringen at han ikke kunne være med på photo-session.

30 Gardisten

Krig på film

Krig på film

Platoon (1986)Av: Oliver Stone.Med: Charlie Sheen, Tom Berenger,Willem Dafoe og Johnny Depp.Tagline: "The first casualty of war isinnocence"

Historien, som foregår på 60-tallet,blir fortalt av Chris Taylor (Sheen),en ung mann som tydeligvis ikke erklar for å være med i noen krig.Patriotisk som han er melder hanseg frivillig til å delta i Vietnam. Hanforstår raskt at dette var et galt valg.Endeløse dager i tropisk klima, medflere 10-talls kilo utstyr i sekken,viser seg å bli et mareritt, ikke barefor Chris, men for alle. De to ledernei troppen, Elias (Dafoe) og Barnes(Berenger), kommer i krangel oghavner i sin egen lille personligekrig. Etterhvert som ukene og måne-dene går, forstår Taylor at dette ikkeer en kamp mot vietnameserne,men en kamp mot seg selv.

Filmen er ikke (som mange andre)en actionfest hvor man i dødperio-dene bare sitter og venter på detavgjørende sluttslaget. Denne erheller ment som en skildring av hvorjævlig det er å være i krig. Hvor ikkebare frykten for fienden er din enes-te bekymring men også din egenpsyke. Stone baserte store deler avfilmen på sine egne erfaringer etterå tjenestegjort i Vietnam og med segpå laget har han fått noe glimrendeskuespillere. Stor ros går blantannet til Willem Dafoe for sin frem-stillingen av "krigs-hippien" Elias.

I flere tiår har filmindustrien tjent seg søkkrike på å skildre de grusomheter og menneskeskjebnersom mange av historiens værste kriger har ført med seg. Allerede i 1915 kom Hollywood på banenmed den første realistiske krigsskildringen av den amerikanske borgerkrigen med, "The Birth ofNation". Siden har episke krigsfilmer kommet på samlebånd fra filmmetropolen. Tiden har allikevelgjort et meget synlig inngrep på denne populære sjangeren.

Før i tiden ble krig på film skildret i svart-hvitt hvor de gode (som oftest Amerikanere) ofret seg forkameraten mens de hostet frem noen tapre siste ord på dødsleiet uten at en eneste bloddråpe var syn-lig. De siste 25 årene har man heller tatt en ny vending. Nå skal nemlig krig se mest mulig skittentut, med mest mulig blod og et best mulig inntrykk av hvilket helvetet det faktisk er å være involverti dette. Vi har tatt en titt på noen av disse moderne krigsfilmene.

Tekst: Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

Full Metal Jacket(1987)Av: Stanley Kubrick.Med: Matthew Modine, AdamBaldwin, Vincent D'Onofrio og R.Lee Ermey.Tagline: "In Vietnam the wind doe-s'nt blow it sucks".

Vi møter en gjeng nye rekrutter tilUS Marines i det de begynner tre-ningen for å bli gode soldater -menn som kan drepe før de selv blirdrept, menn som kan tjene landeteller saken med livet som innsatsuten å blunke. I prosessen lærer de åkvitte seg med alt menneskelig ogbli maskiner, ledet av en drillsersjant(R. Lee Ermey) som kjører en rendyr-ket kadaverdisiplin og lar rekruttenefå høre det uten antydning tilmellomlegg når de gjør noe hanmener er feil. Her er det system,orden og likhet som teller. De somfaller utenfor, får et helvete. Ikke alleklarer seg like bra gjennom grunn-treningen...

Når de mest basale militære kunn-skaper er innlært, bærer det ut i vir-keligheten. Og virkeligheten er en

brutal Vietnamkrig, der råskapennesten ikke kjenner grenser. De mili-tære gutta, alle rundt 20 år gamle,overlever mentalt ved å gjøre alt tilrå vitser og lene seg på treningensom har gjort det klart for dem atden som skyter sist, dør.

Dette er en av undertegnedes desi-derte favorittfilmer! Kubrick har herlaget en todelt film som første halv-delen følger de unge soldatenesrekruttrening før det bærer ut i envirkelighet uforstående bare kan hamareritt om. Dette er ikke blodseriøskrigsfilm som "Platoon". Den er gjortmed en større tanke på hvor surrea-listisk krig kan være og til tider kanman le, men ikke uten at man harfått tenkt seg om like etterpå.Kanskje den beste krigsfilmen somer laget?

Gardisten 31

Krig på film

Saving PrivateRyan (1998)Av: Steven SpielbergMed: Tom Hanks, Matt damon, TomSizemore og Edward Burns.Tagline: "In the last great invasion ofthe last Great war, the greatest chal-lenge for eight men was saving…one"

Saving Private Ryan følger KapteinJohn Miller (Hanks) som ung kap-tain inn på fransk jord gjennom tyskmitraljøseild på stranden iNormandie på D-Dagen i 1944. Etterden meget omtalte 25 minutterssekvensen som så rått og brutalt for-klarer hva hundretusener av ungeallierte soldater måtte gjennom denmorgenen får Hanks og de gjenle-vende i hans kompani i oppdrag åredde menig Ryan i et såkalt PR opp-drag. Alle de 4 brødrene i Ryan fami-lien deltar i krigen, og da de høyeherrer oppdager at 3 av de 4 erdrept, og den 4. er savnet bestem-mer de seg for at menig Ryan skalfinnes og sendes hjem. Motvilligbegir de slitne soldatene seg ut påoppdraget, og blir smertefullt klar

over det bisarre i det hele. Er enmann verdt livene til flere andre?

Med denne filmen har StevenSpielberg laget det største vitness-byrd om den generasjon unge mennsom ofret sine liv for å slå ned nazis-men. Fra den voldsomme åpningenpå Normandie blir man med de åttesoldatenes reise bak fiendens linjerfor å finne Menig Ryan. Håpløshetenog samtalene som utspiller segunderveis viser igjen hvilket helvetekrig kan være. En ekstremt god ogviktig film som Spielberg inntjenteen velfortjent Oscar statuett for. Måsees!

Black HawkDown (2001)Av: Ridley Scott.Med: Josh Hartnett, EwanMcGregor, Jason Isaacs og EricBana.Tagline: "Leave no man behind"

Året er 1993 og stedet er Somalia,Mogadishu. Krigsherren MohamedFarrah Aidid har sperret alle forsy-ningsveier til byen, og FN og USAblir nødt til å gå til aksjon for å skaf-fe mat og forsyninger til de sultram-mede. Det er også et mål å ta Aididtil fange for å få slutt på terroren,men Mohamed Farrah Aidid harmange somalere på sin side.Amerikanerne vet at de må inn i etsvært farlig område av byen, oganser det som helt sikkert at de kom-mer til å møte motstand i form avfiendtlig ild. Etter litt om og men fårde anvist hvor Aidid etter sigendeskal holde et møte, og troppene ryk-ker inn ved hjelp av helikoptre, menallerede i denne fasen begynner tingå gå galt. Aidids milits blir klar overamerikanernes ankomst på et tidlig

tidspunkt, og gjør snart hva den kanfor å stikke kjepper i hjulene.

Dette er en av de voldsomste fil-mene jeg har sett. Fra en noe roligåpning blir man etter et tjue minut-ter kastet inn i et inferno av kuler,eksplosjoner, kræsjlandinger og fol-kemasser. Hvis man følte at man"var" i krig gjennom åpningsminut-tene på "Saving Private Ryan" er detingenting imot hva de to sistetimene(!) gjør med deg i denne.Regissør Ridley Scott viser her vil-ken proff han er på å lage film.Settingen er meget eksotisk og manfår virkelig følelsen av å være langthjemmefra, og at de amerikanskesoldatene i grunn ikke har noe der ågjøre. Bør sees på et heftig hjemme-kino med surround;)

Das Boot (1981)Av: Wolfgang PetersenMed: Jürgen Prochnow, HerbertGrönemeyer, Bernd Tauber ogErwin LederTagline: "When the hunters becomethe hunted"

DAS BOOT er en uutholdelig spen-nende thriller OG en stor antikrigs-film. Manus er bygd på dramatiskehistoriske fakta omkring den tyskeubåtflåten under annen verdenskrig,der pur unge vernepliktige ble sendtut i Atlanteren for å kjempe mot dealliertes stadig mer offensive styr-ker. Filmen handler om en av disse ubå-tene; U-96; og om 50 av de 40.000soldatene som tjenestegjordeombord på ubåter under andre ver-denskrig. Tre fjerdedeler av de

40.000 kom aldri tilbake.

Dette må være en av de aller besteskildringene av 2. Verdenskrig somer gjort på film. En klaustrofobisk ogsærdeles spennende film som kom-mer til å sette merker i deg. Dette eren også en tysk produksjon, noesom gir deg et annet perspektiv påkrigen enn de mer tilgjengeligeamerikanske filmene på markedet.En underholdende og viktig klassi-ker!

32 Gardisten

Gjenskjenningsmerket

Du har garantert sett Amerikanske krigs-filmer hvor soldatene ligger henslengtpå ei feltkøye i ei kjassen brakke i baroverkropp og med et karakteristisk kjederundt halsen. Et slags merke i metallsom alle soldater skal bære i stridssitua-sjoner. Dette er gjenkjenningsmerket. Engjenstand som har inngravert blantannet soldatens navn og personnum-mer. Dette for å kunne identifisere perso-nen ved dødsfall eller hjelpe legeperso-nell i operasjoner hvor blodtypen trengsog vedkommende i en bevisstløs tilstandikke kan hjelpe til. Brikken med person-opplysningene kan deles i to hvor denene delen legges ved kroppen mens denandre følger i vedkommendes eiendeler.Det verserer en del myter om hvordandette skal gjøres. Det er blant annet blittsagt at den avbrekte delen skal pressesopp mellom tennene, men dette stem-mer ikke. Man skal simpelt nok barelegge delen ved liket av den omkomnepå et eller annet vis uten å måtte værenødt til å skjende den avdøde ytterligere.

SymbolikkMerket har altså hovedsakelig en prak-tisk nytteverdi men samtidig også enstor symbolsk betydning. Alle norskesoldater har fått utdelt merket, mensvært få bruker det. Gardeprest, MajorKenneth Henriksen mener at soldatenebedre bør forstå den viktige betydningenav merket.- I og med at garden har et skarpt opp-drag er det ekstra viktig for soldatene åforstå at vi ikke "leker" krig slik som kan-skje mange oppfatter det. Jeg mener

gjenkjenningsmerket har en stor sym-boleffekt som får gardistene mer foku-sert på alvoret i oppgaven sin. Det er enpåminnelse om at jobben vi gjør ikke erhelt uten fare, sier han.Personlig har han alltid selv på seg mer-ket og oppfordrer gardister til å gjøre detsamme.

Gardistenes synGardist Anders Granlund fra 5. garde-kompani har et eget syn på merkets hen-sikt. Hvor ofte har du merket på deg?- Det bruker jeg hele tiden.Hvorfor det?- Føler meg litt mere i militæret liksom,og det ser tøft ut.Ser du noen større betydning av detutenom dette?- Ja, jeg tenker litt sånn at hvis jeg er påfest på byen og en eller annen situasjonskulle oppstå. Det være seg slagsmåleller hva som helst slik at jeg blir bevisst-løs, så er det fort gjort for andre å identi-fisere hvem jeg er og gi meg den hjelpenjeg trenger, forteller han. Han innrømmer at han har tenkt lite påden operative betydningen merket harmen ser poenget i dets opprinneligehensikt. - Det stemmer at vi ikke helt fården virkelige alvorlige følelsen av å væresoldater når vi er ute i felten og trener påfiktiv "krig" så mange gardister tenkernok ikke så mye over betydningen i "dog-tag'en" vi bærer rundt halsen, medgirhan.

Medaljensbakside

Kanskje et av de mest symbolske gjenstander i alt somforbindes med krig, militære operasjoner og ikke minstdød. Med flere navn som blant annet dødsmerket, dogtag og identifikasjonsmerket kikker vi litt på den sym-bolske og praktiske nytten til dette berømte merket.

Av Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

33 Gardisten

Over grensa på jakt

200 kr var alt som skulle til forat tre gardister og en offiserskulle få seg tidenes velferdsturtil Sverige. Velferden ordnet bil,overnatting og kontakt, og davar det bare å hoppe i bilen ogbesøke "søta bror". Elgjakt stopå planen denne helga, og alle 4var veldig spent.

Tekst: Sindre Myhrhagen

Gardens MediesenterFoto: Privat

200 kr er jo ingenting, sier gardistStorsveen. Han er en av de tre somtok turen over grensa, og er megetbegeistret for turen.- Helt konge. Vi reiste sammen medett Svensk jaktlag ca 30 mil overgrensa. Det var en lang tur, men detvar sannelig verd det.Turen er ett opplegg som velferdenhar organisert. De ordnet bil, samtformidlet kontakt med kontaktper-son Erik Holmen.- Vi kom oss over og på plass på fre-dags ettermiddag. Denne dagenbrukte vi bare til å komme oss på plass, og installereoss i hytta. Hytta var ikke så veldigstor, men stemningen var destobedre. Fredagen gikk stort sett med

til kos og hygge, og utveksling avjakthistorier.Alle 4 hadde jaktet før, så det varmye å prate om.Lørdags morgen var det opp til "for-sinket revelje" klokka syv.Gardistene hadde ikke hatt noe imotå stå opp tidligere, men jakten følgerlyset. Det er ikke noe vits å løperundt i skogen uten å se henda foranseg.

Elg, rådyr og villsvin- Etter dette møtte vi opp med etsvensk jaktlag på 4 mann.Kjempegreie folk, og det var ett kjempeflott område å jakte i, fort-setter Storsveen.Vilt-tettheten var stor, så vi så veldigmye dyr.Etter bare en halvtimes jakt ble detallerede felt dyr. Arrangør ErikHolmen fikk helt en elg på ca to ogett halvt år. Senere på denne dagenvar det gardistenes tur til å få feltdyr. Gardist Storsveen fikk felt enrådyrbukk, noe han var veldig for-nøyd med. - Helt fenomenalt. Det var heltkonge, gliser han bredt.Etter mørkets frembrudd var det tidfor villsvinjakt. Dette hadde de togardistene vi pratet med ikke værtmed på før. Dette var såkalt smyg-jakt hvor man (utrolig nok) smyger

seg fremover for å ta ut byttet. Sidento av gardistene var tidligere jeger-tropp var dette noe de hadde erfa-ring fra. - Det gikk ganske kjapt åfyre opp bålet i alle fall, smiler gar-dist Sagen når han blir spurt om hankunne bruke noe han hadde lært.Lørdagskvelden var det velfortjentjegergryte av beste kvalitet. - Detsmaker godt med skikkelig jegermatnår man har jaktet i flere timer, sierStorsveen.Hva som var i glasset denne kveldenfikk vi ikke rede på, menSystembolaget ble nevnt som ettnaturlig stoppested når man handlettilbehør til maten.Gardistene har allerede fått tilbudom flere turer. Til sommeren er deinvitert av det svenske jaktlaget påbukkejakt i Polen. - Vi vurderer detselvfølgelig, men dette er ett privatarrangement og derfor en god deldyrere, forklarer en tydelig jaktsu-gen Sagen.Jakten har tydelig satt spor, og de erveldig godt fornøyd med oppleggettil velferden, for jakt er noe de alle erstore beundrere av.- Kunne gjerne avtjent vernepliktenpå jaktpost istedenfor slottsvakts-post, avslutter de to med et smil.

Over grensa Over grensa

på jaktpå jakt

Gardisten 34

Gardister feiret Kongen

I slutten av januar opplevdeGarden et mannefall uten likeda rundt hundre gardister blesmittet av Noroviruset. En helkube ble isolert for å huse desyke gardistene.

Tekst: Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

Sjefslege i garden, Major AslakHeldal Haugen gikk raskt ut medanbefaling til diverse smitteverntil-tak og fikk smitten under kontroll førflere soldater ble rammet av syk-dom. Viruset medfører diare, opp-kast og medfølgende feber. Dergode tiltakene som ble iverksatt varblant annet stort fokus på hygiene.Håndvask og desinfisering før målti-dene og grundig vask på rommenegjorde at man raskt så antall smitte-de synke.

PresseoppslagMange norske medier snappet ogsåopp nyheten om at garden satt påpotta og raskt kunne man finne

nyheter i de fleste største medieka-naler. Deriblant Vg, Aftenposten, Tv2og NRK.

SMITTEFARE: De syke gardistene ble isolert på en egen kube for å ikkesmitte sine medgardister

Smittesykdom i Gardeleiren

Noen av gardistene i 5.Gardekompani hadde veldig lysttil å markere kongens 58 årsdagden 21. Februar. Så langvarigflaskesparing resulterte I mar-sipankakefest på kuben.

Tekst: Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

Primus motor for markeringen, MatsKnutsen hadde et noe ukonvensjo-nelt forslag til formål for de innspar-te flaskepant-pengene. - Jeg tenkte det ville være litt artig atvi som gardister gjorde litt ekstrastas på kongen I og med at det erhans bursdag og vi tross alt er gar-dister som har som motto; "alt forKongen". Så det vi gjorde var å kon-takte et lokalt bakeri som kunnepynte opp en kake med kongelogo-en og så var det bursdagsfest I fullparadeuniform, forklarer han.

Etterhvert som ryktet spredte segdukket det opp flere gardister innepå rommet til kompanistaben og

stemningen var på topp resten avkvelden

Gardister feiretGardister feiret

KKONGENONGEN

HØYTIDELIG MARKERING: Det ble ikke spart på noe da gardistenedresset seg opp i full parade for å feire Kongen .

Gardisten 35

Blabla

Gardisten har den ære av å presentere en god gammelklassiker fra våre arkiver. Kan du tegne? Kontakt oss!

TEGNING: T. RUUD

En ny vaktperiode

36 Gardisten

3. kompani Down Under

3. kompani

DownUnder

Gardisten 37

3. kompani Down Under

Gardens 3. kompani har nå gjennomført en vel-lykket tur til Australia. Vi har fulgt dem gjennomtiden i Australia, og her får du se noen bilder fraturen deres. Vil du se flere bilder, eller lese dag-bøker fra turen, gå inn på www.garden.no og lesder.

Foto: Major Olav André Melan

38 Gardisten

Gass, gass, gass!

En viktig del av treningen erABC-vern. Når man er på vaktsover man alltid med gassmas-ken rett ved sengen i tilfellenoe skulle skje. Vi ble medrekogonoserings troppen for åteste at maskene var tette.Dette gjorde de i gassbua medC.S. Gass.

Tekst og foto: Sindre Myhrhagen

Gardens Mediesenter

Det var en ganske spent gjeng vimøtte utenfor gassbua i stubbmar-ka like ved leiren. Noen haddeprøvd før, og visste hva de gikk til.

"Gass, gass, gass". Fenrik Eide skri-ker for å sette i gang drillen. 9 sek-under har gardistene til å få på seggassmaska. De fleste greier det, ogingen er veldig forsinket. Dennedrillen skal være kjent for alle. Hvisde hører ordene "gass,gass,gass"skal de automatisk greie å få på seggassmaska uten problemer. Såbegynner dagens store spennings-øyeblikk. Med gassmaske og hettesom tetter igjen rundt halsen er deklare. Hanskene er også på plassfor å sørge for at ingen gass slipperinn gjennom armene.

Host og hark Inne i gassbua er det mørkt og dun-kelt. Det er 3 enkle lys der inne. Ettgrønt lys som er ved utgangsdøra,og røde lys der gassen blir tentopp. Ett par tabletter tennes oppinni bua og røyken ligger tykt i helelufta. Nå har jeg tent opp noen få tablet-ter, forklarer Fenrik Eide. - I en van-lig granat er det 235 slike tabletterfortsetter han. Gardistene er nå tettpakket inn bak masker og hansker

og pustingen går tilsynelatendeproblemfritt.Så skal de til pers. Først tar alle avseg hette og hansker.En stikkende følelse i hals og hen-der merkes nå.Så skal førstemanntil pers. Det de nå skal gjøre er å taav seg maska og melde seg korrektfor fenriken.Førstemann tar av: "Fenrik, gar-dist....." Det ser ut som gardistenbrekker seg før han løper ut døra.Slik forsvinner de en etter en. Noengreier så vidt å melde seg og svarepå ett lite spørsmål før de for-svinner ut til frisk luft.Vel ute er det bare å ta beina fatt ogløpe. Det er nemlig det som er opp-skriften for å få bukt med rennendeøyne og den brennende følelsen iansiktet. Etter at alle har vært inne,er det tid for ett par kommentarer.Man merker det jo, men pepper-spray er mye verre, proklamerergardist Lillevik. Det er jo ikke noebehagelig, men det er viktig å haprøvd fortsetter en annen gardist.

Gass, gass, gass!

Det er veldig god kvalitet pådagens ungdom, kan brigaderRobert Mood konkludere medetter et besøk i H M KongensGarde.

Tekst: Fenrik Stine W. Skjæret

Info-Offiser TRADOK

Kompanisjefene i Garden skrøt vel-dig av kvaliteten på ungdommenede har fått som soldater i Garden,da sjefen for Hærens transforma-sjons- og doktrinekommando (TRA-DOK), brigader Robert Mood,besøkte avdelingen nylig. Moodfikk blant annet overvære nær-kamptrening under lagførerkurset i2. gardekompani, og trening påvaktbytte under gardeperioden til 1.gardekompani - og sluttet seg tilskrytet fra kompanisjefene.

Det jeg har sett i dag bekrefter det

jeg har fått høreom kvaliteten påu n g d o m m e n .Garden har enutmerket evne til åløse oppdrag - ogdet 24 timer i døg-net, 7 dager i uka.Hver uke settesvaktmannskaper isituasjoner der demå være forberedtpå å beherske vedbruk av kontrollertmakt, sier Mood,og legger til at HMKongens Gardegjennom sin tje-neste driver utmerket reklame forForsvaret og Hæren.

Foruten å overvære tjenesten til 1.og 2. gardekompani, hadde briga-deren kontorvisitt med sjef og nest-kommanderende i Garden. På pro-

grammet stod også et møte medkompanisjefene samt de tillitsvalg-te for både befal og soldater.- Kompanisjefer og tillitsvalgte varsamlet i sin bekymring for konse-kvensene av de varslede økonomis-ke

Dagens ungdom duger

FERDIGHETER: Soldater fra 2. gardekompani impo-nerte TRADOK-sjefen med sine nærkampferdigheter.Garden har fagansvar for dette feltet i Hæren.

(Foto: kapt Are Farbu, TRADOK)

Gardisten 39

Kor e alle heltar hen?

KOR E ALLE

HELTAR HEN?“Kor e alle heltar hen,stå opp igjen, Stalin komtilbake. Gud takke ver-dens lønn og ateistensønn…”, synger JanEggum, å hvor er allehelter hen? Min koneCathrine og jeg haddemiddagsgjester på lørda-gen. Utover kveldenoppsto det en stordebatt om hvorvidt vimangler helter i vår tid.Jeg sluttet meg til desom mente at alle degode er døde, pensjoner-te eller flere generasjo-ner tilbake. Hvor fins enny Fritjof Nansen, RoaldAmundsen, TorHeyerdahl eller i hvertfall en yngre og sprekereGunnar "Kjakan"Sønsteby?

Kaptein Robin Brynildsen

Presse og informasjons offi-ser

Ikke bare vi og våre venner,men også vår tid er klar fornye helter skal vi tolkebesøkstallet på norske kino-er på historiske heltefilmer isenere tid - fra RingenesHerre og Matrix-triologienetil historiske filmer om Trojaeller Aleksander den store.Men når du kommer ut avkinosalen er det Valgerd,Kristin, Kjell Magne og Jenssom snakker i radioen, ogIdol og Big brother går påTV.

Utover kvelden måtte leksi-kon frem for å finne ut hva

en helt egentlig er, slik at vikunne avgjøre om det finsnoen i Norge eller ikke. Ordet helt er gresk og stam-mer fra en rot som betyr åbeskytte og tjene.Betydningen er knyttet tilselvoppofrelse. Helten dri-ver historien fremover medsin handlekraft, vilje ogmot. Men en helt er også ensom er villig til å ofre sineegne behov for andresskyld. Dermed røk alle for-slag til idrettshelter ut. LarsMonsen, som kryssetCanada, sto frem som enenslig og lysende nåtidigheltehistorie. Hvor blir detav de andre? Det må da fin-nes flere? Hvorfor kommerde ikke frem i media? Hvorer de?

Helter motiverer, inspirererog gjør saker viktige. Engang var vi krigere ogvikinger, og nå er vi forbru-kere eller i beste fall “Vil dubli millionær” deltaker. Vivil gjerne løfte blikket ensmule fra milliardsprekk iForsvaret, til Tines forsøk påå presse Synnøve ut avmatbutikkene. Norge treng-er helter og heltehistorier såom du vet om noen, ta kon-takt.

Å mens vi venter anbefalerjeg Dere om å gjøre småheltedåder. Hva med å beta-le T-banen for neste person ikøen - Da er du en hverdagshelt for noe. Eller så blir dutatt for å være en raring. Ogdem er det jo heller ikkeflere av.

www.garden.no