96

Gjen nom Sa ha ra på

RØFF DAG: Sahara byr på all slags terreng, og utenfor veiene er det tidvis langt mellom gode sykkelstier. Det var enkelte etapper vi hadde mindre lyst til å gå på trynet enn andre steder.

97

▼

© Kartagena / Collins Bartholomew 2010

Marokko

Mauretania

Mali

S a h a r a

Spania

niger

lib

ya

algerie

Messaudghardaia

bel guebbor

Atlanter-havet

Middelhavet

Chanet

alger

illzitamanrasset

tuniSia

H a ha, tenk om vi had de punk tert nå et ter 500 me ter, fli rer jeg.

Ja, det skul le tatt seg ut, hø rer jeg opp stemt fra Erik i cock pi ten for an.

Så kjen ner vi det beg ge to. En uro vek ken de vib ra sjon i bak hju­let. Flatt dekk. Er det mu lig?

Den før s te bota tør ker mens vi kan kik ke til ba ke på start punk­tet – rund kjø rin gen 600 ki lo me­ter sør for Al ger som split ter vei­ene til El Golea og Ouargla. De som har krys set Sa ha ra på syk­kel tid li ge re, har syk let rett fram. Vi tok til venst re.

Først lo vi fil le ne av oss ved

tan dem Syk kelNord menn har svart bel te

i eks pe di sjo ner til is kal de strøk. Men hvor dan tå ler vi

egent lig var me? Vi Menns Aleks an der Gam me la ut

på 3500 ki lo me ter gjen nom Saharas øde mark. På tan dem syk kel.

Aleks an der Gam me tekstfoto: Aleks an der Gam me og Erik Gran Kvaa se

tan ken på å syk le tan dem syk kel. Så tenk te vi ”hvor for ikke?” Enes te ulem pen er at mark tryk­ket på dek ke ne øker, noe som vil være en kri tisk fak tor i løs sand.

Glem te regn tøyDe før s te uke ne kan vi føl ge vei er av ulik kva li tet. Et ter det ven ter den sto re øde mar ka. Det tok nøy ak tig ett døgn før Sa ha ra skul le by på uven te de ut ford rin­ger.

Vind ret nin gen drei er og det blå ser opp un der en bly tung him mel. Snart huf ser vi i en is kald nor da vind som får kno­ke ne til å hvit ne. Så åp ner Saha­ras slu ser seg. Et is kaldt, vann rett regn klas ker rett i try net på oss og gjør det

Gjen nom Sa ha ra på

IVRIG FAN: Startskuddet vårt gikk utenfor Ghardaia, 600 kilometer sør for Alger. Den lokale kamelgjeteren

var ellevilt begeistret for å bli avbildet sammen med oss.

98

Forts. fra fore gå en de sideForts. fra fore gå en de side

▼

like tri ve lig som en dy våt ok to ber­kveld langs E6. Det er bare litt len­ger mel lom ben sin sta sjo ne ne her. Og litt mer sand.

Hut ren de kal de i to sponsormalte sykkeldrakter i hy per mo der ne tek­sti ler med eks tre me pus te egen ska­per, stad fes ter vi et slå en de fak tum. In gen av oss tenk te på å ta med regn­tøy!

En snau uke se ne re ly ser det før­s te flam me tår net opp av ho ri son ten. Vi syk ler i en apo ka lyp se av sand og stein og bo re rig ger. Olje og gass har gjort Al ge rie til et rikt, men også split tet land. In ter nett­ge ne ra sjo nen og bøn der med tra di sjo nelt hus dyr­hold langs elveoasene står på hver sin side av en ge di gen ge ne ra sjons­kløft.

Vi de re sør over lo ser Grand Erg, en gi gan tisk sand al lé, oss vi de re inn i ør ken ha vet. Vi cam per ved fo ten av hund re me ter høye sand dy ner.

I et halvt år har Erik skrudd, snek ret og svei set en spe si al vogn til syk ke len, men den lig ger fore lø pig ube nyt tet inne i land cruise ren. På grunn av sik ker hets si tua sjo nen i lan det nek ter myn dig he te ne å la oss syk le uten føl ge bil. Stemp le de pa pi­rer sjek kes på de hyp pi ge politi­sjekkpunktene langs alle vei er.

I to da ger slåss vi mot vinds sør­over på sta dig dår li ge re vei er. Vi hol der åt te ti mers ar beids dag av brutt av små pau ser og lunsj. As fal ten er råt ten og hum pe te som et vas ke brett. Se te ne er har de og ba ken får se ri øst med pryl, men verst er det for hånd­led de ne.

Et ter fle re da ger i øde mar ka har den ves le, røde prik ken på kar tet klart å byg ge opp våre for vent nin ger til noe stort. Belgbour er et skuf­fen de vei kryss ispedd noen få røn ner og vi ser seg å ha lite å by på. Langt mind re en real ham bur ger. Vi gjet­ter på om det var de tørr lag te ben­sin pum pe ne el ler den usle kaféen som gjor de ste det for tjent til prik­ken.

Nes te mor gen er det at ter ju bel. Med vin den i ryg gen er vi til ba ke i godt driv. Vi sik ter mot In Amenas fire dags etap per unna. 100 kilome­termerket på syk kel com pu te ren blir som van lig fei ret med timilsfjerten, og tid vis ny as falt ska per Holmen­kollenstemning. De to på føl gen de da ge ne cruiser vi tu rens leng ste ar beids øk ter på hen holds vis 165 og 220 ki lo me ter.

Re bel ler og ter ro ris terVi av leg ger en hyg ge lig vi sitt på Stat oils gass an legg i In Amenas. En egen mi li tær av de ling vok ter hele om rå det døg net rundt. Et slikt an legg er et yn det mål for ter ro ris­ter, og Stat oil­an sat te er et fa sjo na­

belt byt te for ut pres se re. Mest be ryk tet i om rå de ne med ban dit ter og re bel ler er AQIM – en af ri kansk for grei ning av Al Quida.

Den ame ri kan ske sik ker hets sje­fen opp da te rer oss på si tua sjo nen i om rå de ne len ger sør. Det var i ho ved sak ned slå en de ny he ter.

De kjø rer fullas te de Land Crui­sere, 4 li ters ben sin mo to rer, all tid tungt be væp net. Beige far ge, ald ri hvi te, for å ka mu fle re seg på sa tel­litt bil der. AQIM ope re rer all tid 5­6 kjø re tøy er sam men. Hvis de duk ker opp, er det in gen ting dere kan gjø re. De vil ta bi len også. Guiden er ikke verdt fem fla te øre.

Han fort set ter. Med tua reg re bel­ler nord i Ni ger. Mi ne lag te om rå der. Gjen tat te drap rundt Aga dez. Opp­trap ping av kon flik ter. Han pre si se­rer at både re bel ler og ter ro ris ter har

in for ma sjons ka na ler over alt. De vet al le re de at vi er her.

GisselMens vi syk let gjen nom Al ge rie holdt AQIM fem eu ro pe is ke gis ler. Lø se pen ger er en yn det inn tekts­kil de for ter ro ris te ne, og det er li ten tvil om at de me ner al vor. Et bri tisk

gis sel ble lik vi dert i juni 2009 da lø se pen ger ikke ble ut be talt. Uten yt ter li ge re for hand lin ger el ler ad vars ler.

3000 eks tra sol da ter er ut plas sert på den al ge ris ke si den av gren sen. By ene er tryg ge, men på lan de vei en an be fa ler han militærkolonne.

Fra hvor, spør jeg. Her fra, sva rer han be stemt.

FLATT DEKK: Det første flate

dekket kom etter en

halv kilometer.

Spesialdekk sørget for at vi bare punkterte

syv-åtte ganger på hele turen.

TELTPLASS: Det var sjelden noe problem å finne en jevn plett til å sette opp teltet. Normalt sov vi ute under stjernehimmelen, men krøp inn i teltet når vinden hadde fylt kjeften med sand.

LUFTSPEILING: Ørkenens mest kjente kunstverk tegnes av himmelens speilbilde. Luftspeilinger er snålt, men samtidig fortryllende fascinerende.

POSTKORT: Sahara er på størrelse med hele USA, men de klassiske sand-dynene utgjør bare en ørliten del av ørkenen. De er ikke desto mindre vakrere å hvile på øyet på og å leke i.

99

DRIVE-THRU: Vi håpet på burger og cola, men i Saharas 7-Eleven var utvalget begrenset til grønn te, en hylle og to flate pappesker.

JUBELRUS: Full jubel på nylagt asfalt. Erik pilot avslører bakre syklist i et uoppmerksomt øyeblikk hvor livet ikke synes så aller verst.

100

Forts. fra fore gå en de sideØr ke nen har man ge fa set ter, og

om gi vel se ne skif ter sta dig ka rak ter. Over en bak ke kam ven ter step pe med vol ler, hau ger og knau ser. Der­et ter stein ør ken med inn slag av nye, fan tas tis ke dy ner. Langs ut tør ke de el ve lei er vok ser brun svidd gress og skrinn ve ge ta sjon.

So len står rett i sør, far lig nær se nit. Den tør re luf ten for dam per svet ten umid del bart, og et ter la ter hvi te saltstriper i an sik tet. Dy ne ne ru ver i det fjer ne gjen nom vib re­ren de var me bøl ger. Men det er noe rart... Vann? Hav? I svar tes te pok­ker! Er det dad le ne som har be gynt å gjæ re?

Sand dy nen lig ner en sve ven de py ra mi de i en vak ker skjær gård. En luft spei ling teg net av him me lens speil bil de. Co py right Sa ha ra. Det er snålt, men sam ti dig for tryl len de fa sci ne ren de.

Vi skvet ter i væ ret over ly den av en ulen de si re ne. Sik ker hets po li ti et ra ser for bi. De pat rul je rer all tid tre og tre bi ler. Før s te gan gen stan set de oss og un der søk te mis tenk somt pa pi re ne våre. Nå vet alle hvem vi er og de bare smi ler og vin ker.

Vi har vært løs mun net fra før s te dag om ru ten vår. Med det har vi gitt ter ro ris te ne god tid til å ten ke seg om, fin ne ut hvor vi er. – Spørs­må let er om de har nok gis ler, el ler øns ker fle re, opp sum mer te sik ker­hets sje fen.

Skum le menn og farts re kord

Hver dag mø ter vi svæ re glis bak rat tet som til byr en vann flas ke el ler tar et mms­bil de for å sen de til hele slek ta. Et unn tak var da en Path fin­der fylt til ran den av bek svar te, sku­len de mann folk stan set oss. Med en sku len de ma fio so i fø rer se tet var stem nin gen klein fra før s te se kund. Min enes te be tryg gen de tan ke var at det er rett og slett ikke plass til å kid nap pe oss. Med mind re vi bin­des på ta ket.

Er det langt til sjekk punk tet, spør jeg. Vi skul le ha pas sert po li ti pos ten for lengst.

Ja, nik ker de. Det er langt. Sjå fø ren mum ler at de skal nord­

over, sann syn lig vis til en av borein­stallasjonene. Vi er uan sett gla de vi ikke er på sam me skift, el ler kjen ner rul le bla det til gjen gen i bak se tet.

Over fjell par ti et Tassili N’ajer ven ter langt mer for nøye li ge opp le­vel ser. Snirk len de vei er og buk ten de ut for kjø rin ger. Vi stan ser ved et brudd i fjel let for å vur de re en lang bak ke. Er den ide ell for en ny farts­re kord?

For ri ge for søk holdt på å gå galt. I bun nen av bak ken spant Erik i gang pe da le ne som en trom me­

stik ke. De som hus ker hvor dan det var å syk le på en tre hjuls syk kel i en litt for bratt ned over bak ke, vil an ta­ge lig vis for stå de pa nis ke brø le ne mine. Og den gang satt ikke føt te ne fast i pe da le ne. El ler man had de et vi deo ka me ra i hån den.

Men nå har vi lært. La pe da le ne stå, full fo kus og lukk kjef ten. Med mind re du øns ker et flue pro sjek til i drø ve len. Svin ge ne kom mer raskt. Erik slip per opp brem se ne og vi kas­ter oss ned over sty ret. Nei. Så kom­mer det åpne strek ket.

60, skri ker jeg.65!... Vind pres set øker. 70!!!! Vi er ennå ikke i bunn.75! Tør ikke slip pe blik ket av

vei en len ger. Så føl ger en sving, ned brem sing

og ær ver dig høyt les ning av max speed på syk kel com pu te ren. 85.4 km/t!

I halv an net år had de vi fun dert på om det i det hele tatt var mu lig å syk le rett igjen nom ver dens stør ste sand kas se. Sa ha ra er ho ved sa ke lig stein ør ken, men vil le det være mu lig å syk le uten for vei ene?

Mel lom Tassili N’ajer og Ideles ven tet 500 ki lo me ter åpent ør ken­hav. Spen nin gen er elek trisk idet vi set ter kur sen rett vest, mot det ab so­lut te in gen ting. Det kna ser i sand og grus. Ube visst tråk ker vi på for å hol de far ten oppe. Som om isen bak oss er i ferd med å bris te. Vin den

hol der pus ten, fir fis le ne står som fjet ret og ør ke nen er lyd løs idet vei en er slutt.

– Det bæ rer. DET BÆ RER!

Kys ser as fal tenI mer enn 2000 år har ka ra va ne ne gjen nom Sa ha ra vært vik ti ge han­dels årer. Elfenben, gull, sølv, dad­ler, salt og and re va rer ble frak tet på puk ler til den af ri kan ske nord kys­ten. På vei en til ba ke lå gjer ne glass­per ler, pa pir fra Ve ne zia og tek sti ler

fra Mar seil le mel lom puk le ne. Ka ra va ne ne kun ne be stå av opp til 20 000 ka me ler og strek ke seg over tre hund re ki lo me ter. I fle re år hund­rer var salt så ver di fullt at det ble byt tet i lik vekt mot gull!

Snart skif ter ør ke nen ka rak ter. Sand skif ter til gra nitt. Løs grus til vul kan stein. Ho ri son ten fyl les av spis se rev og skar pe for ma sjo ner som ti dens tann ikke har fått has på. Hoggarfjellene lig ger nord øst for ør ken ho ved sta den Ta man ras set. Vi har valgt en rute som går rundt, via

FULL FART: Sørsiden av fjellplatået Tassili N’ajer bød på fornøyelige utforkjøringer. Fartsrekorden ble til slutt 85,4 km/t.

TO PÅ EN: Tandemsykling er underholdende og utfordrende. Du sitter nærmest oppå hverandre.

101

lyt ter rik tig nok i fem mi nut ter, inn­til han hø rer om tan dem syk ke len. En på li te lig kon takt i Ni ger er ikke en kelt å opp dri ve.

Vi har også lo vet den nor ske am bas sa den ikke å krys se gren sen til Ni ger uten mi li tær be skyt tel se. På au di ens til den øver ste sje fen for sik ker hets po li ti et for sø ker jeg et ter bes te evne å for kla re at vi tren ger en es kor te. Den sym pa tis ke man nen

he ver øyen bry ne ne da jeg teg ner et kart over ru ten vår, og vi de re sør­over. Han syn tes opp lagt ikke det var noen god idé. Ni ger er på bris­te punk tet, og re bel le ne her jer nær­mest fritt lengst nord i lan det, for­tel ler han. Bry ne ne løf ter seg enda et hakk da jeg må for kla re at vi er på syk kel tur.

Et ter fle re te le fo ner ris ter han på ho det og be kla ger. Pro se dy rer må føl ges, hen ven del sen må kom me via kon su la tet, for kla rer han be kla­gen de.

Slukk øret tus ler jeg til Nigers kon su lat som for øv rig er stengt. Et ter å ha ban ket på i to mi nut ter kom mer en fyr som er ty de lig ir ri tert å få for styr ret si es ta en sin. I mor gen sier han, og får rett. Da gen et ter er det stengt.

To uker se ne re kom mer kup pet i Ni ger, og nye opp rør og kid nap pin­ger fin ner sted nord i lan det. Da had de vi for lengst par kert syk ke len og satt snu ta hjem over. n

Ideles og inn på en as fal tert vei til byen. Men først ven ter fle re ne se­sty ve re.

Nes te dag ven ter et par run der i rin gen med et tørr lagt, canyonaktig elvebelte med dyp sand. Der et ter tar vi yt ter li ge re ju ling i nye mot bak ker dek ket av et spi ker tep pe av mil li­oner år gam le vul kan ske kniv stei­ner.

To da ger se ne re når vi ho ved vei en som fø rer ned til ør ken ho ved sta den Ta man ras set. Høy ti de lig leg ger vi oss ned og kys ser as fal ten. Fersk,

varm og svart, som ny truk ket kaf fe.

Brå stoppI Ta man ras set fam ler vi rundt et ter hjelp. Guiden vår er i fjel let med and re tu ris ter, og an be fal te oss på det ster kes te å dra hjem igjen. – Over gren sen ven ter dø den, ut brøt han før han dro.

Vi for sø ker alle in stan ser, tu rist­kon to rer og folk på gata. Tur ope ra­tø re ne bare ris ter på ho det. Den ene

INNGANGSPORTEN: Ghardaia omfavner en langstrakt oase og er regnet som Saharas nordlige inngangsport i Algerie.

GODT KLEDD: En hardt arbeidende gjeter under en brennhet sol. Det var jammen godt han hadde husket mariusgenseren.

DRAHJELP: Erik støtter seg til en lastebil midt i veibanen. Det kan synes som om bilen er i bevegelse, men det ville være juks…

KAMELVARSEL: Kamelene utgjorde ingen større fare langs veiene i Sahara. Så var også veibanen relativt oversiktlig.