Støtteplan for lese- og skriveopplæring...Under bokstavinnlæring og når barnet/a begynner å lydere seg gjennom ord, være bevisst på forskjellen på den enkelte bokstav sitt

1

Støtteplan for lese- og skriveopplæring

Innhold:

Hvert kapittel for klassetrinn er delt inn i muntlig språk, lesing og skriftspråk.

1. trinn ........................................................................................................................................ 2

2. trinn ........................................................................................................................................ 7

3. trinn ...................................................................................................................................... 10

4. trinn ...................................................................................................................................... 14

5. trinn ...................................................................................................................................... 18

6.trinn…………………………………………………………………………………………20

7. trinn ...................................................................................................................................... 24

IKT - for elever i Stavanger kommune…………………………………………………….24

Læringsstrategier .................................................................................................................. 26

LUS- trappen: ....................................................................................................................... 26

SOL- pyramiden: .................................................................................................................. 27

Aktuell faglitteratur: ............................................................................................................. 27

2

1. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte

muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforrådet - høytlesing. Fortellerstol.

- samtale

- fortelle selvopplevde hendelser

- nøkkelord – Uka’s ord

Snakke med barnet/a, stille

spørsmål, ”tvinge” barnet til å

bruke språket aktivt. Gjerne

snakke med barnet/a om nye ord

som dukker opp i ulike tekster

dere leser hjemme. Metaspråk Snakke om språket Snakke om:

-synonymer

-antonymer (som betyr det

motsatte) -ord som betyr flere

ting

Lyttetrening Lyder: språklyder, antall

lyder i et ord

Lytte ut lyder i ord.

Rim og regler, la barna rime selv

Få barnet/a til å klappe stavelser.

Lese rim og regler med barnet/a.

Stavelser - klappe

- legge ned en brikke for hver

stavelse

Artikulasjonstrening Bevisstgjøring av

plassering av tunge og

lepper ved ulike lyder

- bruke lydkortene til Kari Hole

- sugerør – blåse papirkuler

Korrigere barnet/a om det uttaler

noe feil. NB! korrigere ved å

gjenta ordet riktig, ikke ved å

påpeke at barnet uttaler det feil

lesing

Leseglede

Delta i leseprosjekt

Årets bok

Litteraturuke på småskoletrinnet

(høsten)

Gjøre høytlesingsstunden til en

kosestund. Den voksne leser

høyt for barnet/a, barnet/a kan

også lese for voksne i tillegg til

leseleksen. En kan også høre på

lydbok sammen.

Gode leseopplevelser i

klassen

Lese høyt i klassen

Dele leseopplevelser La elevene fortelle om en bok de

3

har likt ekstra godt I tillegg til å være gode modeller

for barnet/a ved å lese for dem,

er også kontakten mellom

foresatte og barn et viktig

aspekt. Det anbefales derfor at

en fortsetter å lese høyt for

barnet/ a også etter at de har lært

å lese selv.

Bruke biblioteket Fast bibliotektid, hjelpe elevene

til å finne bøker på deres nivå

Modellesing Vise at vi har nytte av å

kunne lese

La elevene høre hvordan

ulike tekster skal leses

Betydningen av tonefall

Høytlesing hjemme og på skolen

Lydbøker

Lese høyt for barnet/a

Vise barnet/a at en leser, både

for hygge og nytte (en god bok,

aviser)

Avkoding, den tekniske

siden ved lesing

Leseretning ”Lese med finger” i bøkene og

på tavla/ plansjer.

Snakke om lese-/skriveretning

når vi skriver på tavla

Følge teksten med fingeren når

en leser høyt for barnet/a slik at

en tydeliggjør leseretningen, og

samtidig viser barnet/a hvor en

er i teksten.

Analyse Starte med å se på hele

ord(bild)et, deretter dele det opp

i mindre elementer

Syntese Starte med å se på hver enkelt

lyd ordet er satt sammen av, og

sette disse sammen til et ord.

Grafem – fonem-

forbindelse:

Hvert (bokstav)tegn har

sin lyd, ikke hver lyd

har sin bokstav

Under bokstavinnlæring og når

barnet/a begynner å lydere seg

gjennom ord, være bevisst på

forskjellen på den enkelte

bokstav sitt navn og tilhørende

lyd.

Leseforståelse Trene på å forstå det en

leser

Lese instrukser til oppgaver,

også i andre fag

Stille spørsmål til tekst.

Snakke om ord.

4

Lære strategier for å lese

arbeidsinstrukser (for eksempel i

matematikk)

Sjekke at barnet/a har skjønt det

han/hun har lest.

Leselekse Tilpasset leselekse, hver dag.

Enten et gitt antall minutter

(mengdelesing) eller en tekst

som skal leses et gitt antall

ganger (repetert lesing)

Høre leselekse hver dag

Repetert lesing Lese samme tekst flere

ganger

Tilpasset leselekse, hver dag.

Enten et gitt antall minutter

(mengdelesing) eller en tekst

som skal leses et gitt antall

ganger (repetert lesing)

Relemo

Lese leksen så mange ganger det

står på planen

Øve faste endelser

(endemorfemer) slik at

de avkodes raskere (-er,

-en, -ing)

Aski Raski

Snakke med elevene om ord som

ender likt

Øveord (diktatord) med fokus på

endelser

Diktatord Nye ord hver uke

Legge vekt på høyfrekvente ord

Mengdelesing Lese sammenhengende

over tid

Lesesiesta

Hjemmearbeid

Lese et gitt antall minutter uten

avbrytelser. Sette av fast tid hver

uke

Lese så langt/ så lenge det står

på planen

Lesing til nytte Se nytten av å kunne

lese

Oppgaver hvor elevene aktivt må

bruke oppslagsverk

Vise barnet/a at det er nyttig å

kunne lese gjennom handling:

lese på varene i butikken, lese

oppskrifter, lese trafikkskilt, lese

aviser, teksten på TV, hente

informasjon osv

Lese for å lære Gradvis øve på å (forstå Notere før en leser

5

og) huske det en leser,

ulike strategier

Notere mens en leser

Notere i etterkant

Kartlegging av

leseferdighet/begrep

Aski Raski

KTI

Ta kontakt med skolen

(kontaktlærer) om en er

bekymret for barnet/a sin

leseutvikling

Komme med tilbakemelding på

resultater av kartlegging om en

ikke er enig i denne.

Observasjon og notater,

jevnlig høre alle elevene

i lesing.

Kjent tekst (leseleksen)

Ukjent tekst

Sammenligne måten elevene

leser kjent og ukjent tekst på.

Notere hver gang en hører

elevene i lesing. Hvordan leser

eleven:

-dobbel konsonant

-stumme bokstaver

-vokalene. Ha fokus på kort og

lang vokallyd.

-lyderer eleven inni seg eller

halvhøyt før han/hun sier ordet

høyt

Obligatorisk

kartleggingsprøve av

leseferdighet om våren.

skriftspråk Syntese Sette sammen

enkeltgrafemer til ord.

Lytte seg frem til å skrive ord

selv, lytte ut lydene i ord og

skrive dem etter hvert som de

hører dem.

La barnet/a stave seg frem til

ord selv i skriveleksen.

Analyse (lesing) Dele opp ord i

enkeltlyder (-grafemer).

Lydere seg gjennom ord. Hjelpe barnet ved å si ord de

skal skrive høyt slik at barnet/a

kan lytte ut hvilke lyder det er

satt sammen av. På den måten

kan han/hun finne ut hvilke

6

bokstaver (grafemer) som må

benyttes for å skrive ordet.

Tekstskaping Se på setninger, finne ut

hva en setning er.

Finne antall ord i setning.

Se på hva som kjennetegner en

setning: begynner med stor

bokstav, slutter med punktum.

Gå på ordjakt i tekster:

-ord med stumme bokstaver

-dobbel konsonant. Fokus på

lang og kort vokallyd.

-lange ord

-korte ord

-mange/ få stavelser

Arbeidsredskap for å

kontrollere eget

skrivearbeid.

Kontrolliste:

-stor forbokstav

-punktum

-komma

-mellomrom

-høyfrekvente ord

-sjekket ord en er usikker på

Møte ulike sjangre, både

muntlige og skriftlige

Eventyr

Dikt

Øve faste endelser



-en, -ing)

Friskriving På skolen og i lekse. La barnet/a selv forme

setningene.

Data Erfaring tilsier at hoveddelen av

familiene i dag har datamaskin

hjemme. På samme måte som

7

med lesing ønsker vi at foreldre

lar barnet/a se mulighetene til

både hygge og nytte ved bruk av

data.

Skrifttype Trykkskrift Arbeidsbok på skolen,

skrivelekse hjemme (finskrift).

Alfabetet Lære alle grafemer

(bokstaver) i løpet av 1.

året

Hovedvekt på ”små” bokstavene Følge opp skriveleksen, se at

barnet/a plasserer den enkelte

bokstav på rett plass i

bokstavhuset.

en ny bokstav i uken, repetisjon

ca hver 5. uke.

Starter med bokstavene s-i-l-o-r-

e-m-a slik at en raskt kan sette

bokstavene sammen til ord/ kan

lage ord.


muntlig språk Språkbruk Fortellerstol

Fremføringer

Fortelle om hobby/interesse

Fortelle om egne opplevelser

Diskusjon, fortelle egne

meninger

Metaspråk/ordkunnskap

lesing

Leseglede Delta i leseprosjekt. Årets bok – biblioteket

Felles litteraturuke for

småtrinnet.

Lese for og med barna.


klassen.

Høytlesing for eksempel under

spising.

Dele leseopplevelser Fortelle om bibliotekbøkene som

elevene leser. Høytlesing: kunne

uttrykke opplevelser etter

høytlesing.

8

Bruke biblioteket. Fast bibliotektid, hjelpe elevene

til å finne bøker på deres nivå.

Modellesing Mer fokus på hvordan vi

leser ulike typer

setninger: fortellende

setning, spørresetning.

Lese for barna.

Lydbøker.


leser.

Bli bevisst på å høre

etter det en leser


også i andre fag.

stille spørsmål til teksten når en

lese for og med barna



matematikk)

Leselekse Tilpasset leselekse, hver

dag.

Et gitt antall minutter

(mengdelesing).

En tekst som skal leses et gitt

antall ganger (repetert lesing).

Høre leselekse.

Repetert lesing Diktatord Høyfrekvente ord.

Ord fra leseleksen slik at elevene

både ser/leser ordene i en

sammenheng og må skrive dem.

Lese samme tekst flere

ganger.

Hjemmelekser.

Dybdelesing fagtekst.

Se vedlegget om repetert lesing

Mengdelesing. Lesesiesta.

Hjemmearbeid.



uke.

Leseflyt. Øke tempo på avkoding.

Parate ordbilder.

Tegnsetting.

Aski Raski

Gjøre oppmerksom på punktum,

komma, spørsmålstegn – hva

betyr disse tegnene.

Høyfrekvente ord.

Høre og veilede leselekse.

Lesing til nytte. Se nytten av å kunne

lese.


bruke oppslagsverk.

Lese for å lære. Gradvis øve på å (forstå Notere før en leser.

9


ulike strategier.

Notere mens en leser.

Notere i etterkant.

Kartlegging av

leseferdighet.


jevnlig høre alle elevene

i lesing.

Kjent tekst (leseleksen).

Ukjent tekst.


leser kjent og ukjent tekst på.


elevene i lesing, hvordan leser

eleven:

-dobbel konsonant. Fokus på

korte/lange vokaler.

-stumme bokstaver

-vokalene



høyt

-Tempolesing

Oppmuntre til å lese med flyt

(god avkoding, tempo, tonefall).

Korrigerer elevene seg selv?

Obligatorisk kartlegging

av leseferdighet april/

mai.

Følge opp resultatene av

kartleggingen i samarbeid med

lærer

skriftspråk Analyse Gå på ordjakt i tekster:

-ord med stumme bokstaver

-dobbel konsonant

-lange ord

-korte ord

-mange/ få stavelser

-diftonger

-ng-lyd

Barnet/a kan være med å skrive

handleliste.

Ha skrivesaker tilgjengelig.

Syntese Stave seg frem til å skrive ord.

Tekstskaping Alene

Skrive fakta om et tema.

Sjekke at barnet/barna har gjort

skrivelekse hjemme.

10

Hjemmearbeid. Hjelpe barnet å kontrollere/ gå

gjennom kontrollisten (tilpasset

den enkelte eleven). Sammen *hele klassen, på tavla/ overhead

*grupper


kontrollere eget

skrivearbeid.

Kontrolliste:

-stor forbokstav

-punktum

-komma

-mellomrom

-høyfrekvente ord

-sjekke ord en er usikker på

Møte ulike sjangere,

skriftlige og muntlige.

Øve faste endelser



-en, -ing).

Friskriving På skolen og i lekse.

Data Føre inn egne tekster på data.

Skrifttype Trykkskrift Arbeidsbok på skolen,


Alfabetet Sang

Begrepslæring Nøkkelord

Overbegrep/underbegrep

Synonymer/antonymer

Tankekart

Samtale om forklaringer

til ordene. Bruken av ordet.

lærings-strategier Hvordan lærer jeg best? Tankekart

VØL- skjema


11

muntlig språk Språkbruk Utvide ordforrådet. I alle fag.

Diktatord

Lese varierte tekster.

Snakke med barna.

Metaspråk Kunne snakke om

språket.

Snakke om:

-betydningen av ord

-synonymer

-antonymer

-grammatiske begreper: fortid,

nåtid, fremtid

Å kunne fortelle. Muntlige sjangere. Fortelle vitse, gåter, eventyr,

historier.

Stemmebruk

Oppmuntre barnet/a til å fortelle

om hendelser og historier.

lesing

Leseglede Delta i leseprosjekt. Årets bok – biblioteket

Leselyst-prosjekt

Felles litteraturuke for

småtrinnet.


klassen.

Lese tekster sammen.

Dele leseopplevelser. Ta med en bok en har likt godt,

og fortelle om.

Skrive bokrapport/ referat.

Hjelpe barnet til gode

leseopplevelser hjemme, for

eksempel gjennom høytlesing

eller høre lydbok sammen.

Bruke biblioteket. Fast bibliotektid, hjelpe elevene

til å finne bøker på deres nivå.

Modellesing Økt fokus på hvordan vi

leser ulike typer tekster/

ulike sjangere.

Høytlesing: noveller, dikt, fakta,

eventyr, avisartikler

Lydbøker

La barnet/a se at en leser.

Lese høyt for barnet/a.

La barnet/a høre lydbøker.


leser.


også i andre fag som samfunn,

KRLE, naturfag, matematikk.

12



matematikk).

Leselekse Tilpasset leselekse, hver

dag.

Et gitt antall minutter

(mengdelesing).

En tekst som skal leses et gitt

antall ganger (repetert lesing).

Høre barnet/a i lesing hver dag.

Leseløver og andre lettlesbøker.

Lesehefter, f.eks Damms

leseunivers.

Repetert lesing. Lese samme tekst flere

ganger for å lagre

ordbilder og få økt

leseflyt.

Lese samme tekst flere ganger.

Lese ulike tekster om samme

tema slik at samme ordene blir

presentert i ulike tekster.

Relemo

Mengdelesing Lesesiesta

Hjemmearbeid



uke.

Hjelpe barnet/ barna med å ta

tiden når de skal lese leksen

hjemme.

Lesing til nytte. Se nytten av å kunne

lese.


bruke oppslagsverk.

Tydeliggjør nytten av å kunne

lese:

-kunne finne frem i

oppslagsverk

-kunne lese oppskrifter

-kunne lese aviser

-kunne lese teksten på TV

-kunne lese innholdslisten på

matvarer.

Lese for å lære. Gradvis øve på å (forstå


ulike strategier.

Notere før en leser.

Notere mens en leser.

Notere i etterkant.

Kartlegging av

leseferdighet.

Jevnlig høre alle elevene

i lesing.

Kjent tekst (leseleksen).

Ukjent tekst.

13


leser

kjent og ukjent tekst på.


elevene i lesing, hvordan leser

eleven:

-dobbel konsonant

-stumme bokstaver

-vokalene



høyt

-tempo

-korrigerer eleven seg selv?

Carlsten, september

(ikke lenger

obligatorisk)

skriftspråk

Lære, og kjenne igjen

ordbilder.

gå på ordjakt i tekster:

*ord med stumme bokstaver

*dobbel konsonant

*lange ord

*korte ord

*mange/ få stavelser

diktatord


kontrollere eget

skrivearbeid.

Kontrolliste:

-stor forbokstav

-punktum

-komma

-mellomrom

-høyfrekvente ord

14

-sjekket ord en er usikker på

Møte ulike sjangere,

muntlige og skriftlige.

*snakke om typiske sjangertrekk

*skape egne tekster i denne

sjangeren

Øve faste endelser



-en, -ing).

Jobbe med ord med like

endelser.

Ha fokus på dette på diktatord.

Tekstskaping Friskriving På skolen og i lekse.

Data Skrive egne tekster på data.

Skrifttype Stavskrift Innfører formskrift. Følge opp skrivelekser hjemme.

Arbeidsbok på skolen,


Alfabetet Øve på å kunne alfabetet

(i rekkefølge).

Alfabetsanger

Elevene alfabetisere seg selv.

Alfabetisere

bøker/filmer/klesmerker.

4. trinn hva hvordan Foresatte

muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforråd. Øveord/ diktatord.

Fokusere på nye ord som dukker

opp i tekster.

Faguttrykk i alle fag.

Snakke med barnet/a

oppmuntre til at de skal fortelle

om skoledagen og andre

hverdagslige hendelser.

Metaspråk/språkkunnskap Bevisstgjøring av to

skriftformer i Norge.

Reflektere over egen språkbruk.

Hvordan snakker vi med

hverandre?

Grammatikk Substantiv

Verb

15

Adjektiv

Lyttetrening Hente informasjon ut i

fra det andre forteller.

Kunne lytte aktivt og vise

interesse ved å stille spørsmål

når andre forteller.

Kunne komme med respons på

andres arbeid.

Å kunne fortelle Fortellerstund.

Fortelle fra filmer.

Fortelle fra bøker.

”Spontane” fortellerstunder,

muntlige fremføringer.

Fortelle ved hjelp av

nøkkelord.

Fortelle med kroppen.

Lesing Leseglede Inspirere til å lese. Fast tid på biblioteket. Oppmuntre til bruk av

biblioteket – både på skolen og

folkebibliotekene.

Lese for barna, la barna høre

lydbøker sammen med voksne

eller alene.

Bibliotekar

Modellesing Elevene hører lesing. Høytlesing

Lydbøker

Avkoding, tekniske siden

ved lesing.

Lese høyt. Veiledet lesing.

Leseforståelse Hente ut informasjon,

finne nøkkelord.

Hvordan lese en

faktatekst?

Trekke ved ulike typer

tekster – hvordan er

ulike typer tekster

bygget opp?

Lese ulike typer tekster.

Lese tekster i flere fag:

KRLE

Norsk

Matematikk.

Engelsk

Naturfag

samfunnsfag

Bevisst velge

lesestrategi når en møter

en tekst.

Bli presenterte for ulike typer

tekster.

16

Møte ulike sjangere og

tekster, både muntlige og

skriftlige.

-eventyr

-dikt

-tegneserie

-drama

-intervju

-film

Høytlesing

”Koselesing”

Leselekse

Leselekse Alle fag. KRLE

Norsk

Samfunnsfag

Naturfag

Høre barna i leselekse.


ganger.

På skolen

Leselekse

Lese til prøver

Mengdelesing Kunne sitte med en tekst

over lengre tid.

Lesesiesta

Lesekonkurranser

Lesing til nytte. Fagtekster Alle fag:

finne informasjon.

følge instruksjoner

Være en modell for barnet/a ved

å vise nytten av å kunne lese

ulike typer tekster i hverdagen

(handlelister, bussruter, aviser,

teksten på tv-skjermen,

matoppskrifter,

bruksanvisninger osv).

Lese for å lære. Fagtekster Alle fag:

ulike lesestrategier og ulike typer

tekster.

Kartlegging av

leseferdighet.

Observasjon av hvordan eleven

leser, bruk av strategier.

Kartleggingsoppgaver.

Høre elevene i både kjent og

ukjent tekst.

Kontakte skolen om en er

bekymret for eget barns

leseutvikling.

17

skriftspråk Hva Hvordan Tips til foresatte

Syntese Bruke kunnskap om

fonem/ grafem og

morfemer.

Bruke bokstavkunnskap til å

kunne stave seg frem til hvordan

nye ord skrives.

Analyse Kunne dele ord opp i

mindre enheter,

morfemer.

Vite hva stammen i et ord er, og

vite hvordan endelser endrer ord.

Tekstskaping Skrive ulike typer

tekster, ulike sjangere.

Kjenne til sjangertrekk i enkelte

sjangre.

Kjenne til kriterier for ulike

sjangre.

Begynne og avslutte

fortelling.

Kunne starte og avslutte en tekst

på en god måte og i tråd med

sjanger.

Språklig variasjon Variasjon i forfelt, aktiv bruk av

synonymer.

POS Jobbe med samme tekst i flere

omganger, og gi og få

tilbakemelding på tekst.

Skrive replikker.

Skrive for å lære. Ta notater. Tankekart

VØL- skjema

Nøkkelord

Skrifttype Data

Stavskrift for å lage en

funksjonell ,

sammenhengende

håndskrift.

Alfabetet Videreutvikle

bokstavkunnskap,

kunnskap om grafem og

-diftonger

-ord med kj-lyd

-enkel/dobbel konsonant

18

fonem. -ord med sj-lyd

-ord med j-lyd

-ord med ng-lyd

-lang/kort vokal

-sammensatte ord


muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforråd.

Kunne bruke faguttrykk.

Legge vekt på, snakke om, nye

ord som dukker opp i ulike fag

Drama

Ulike språkroller. Dialekter

Metaspråk/språkkunnskap

Grammatikk.

Kunne sette ord på

språket og regler.

Oppmuntre barnet/a til å fortelle.

Likheter og ulikheter

mellom muntlig og

skriftlig språk.

Ulike språkroller til

ulike typer tekster/ i

ulike situasjoner.

lyttetrening Kunne trekke ut

informasjon når en blir

fortalt noe.

Ta i mot muntlige beskjeder.

å kunne fortelle Fremføre,holde foredrag

for klassen.

”Spontane” fortellerstunder

muntlige fremføringer i alle fag

morgensamling.

19

lesing Leseglede Fast bibliotektid.

Forfatterbesøk gjennom DKS

hvis mulig.

Delta i ”årets bok”.

Litteraturuke på skolen (uke med

fokus på ulik litteratur).

Oppmuntre til å låne bøker på

biblioteket, både på skolen og

folkebiblioteket

Modellesing Høytlesing

Lydbøker

Lese for hverandre

Lese for barnet/ a, ev høre

lydbok sammen med barnet.


ved lesing.

Videreføre ortografisk

kunnskap.

Snakke om hvordan ord skrives

Konsonantkunnskap.

Leseforståelse. Presentere egne

tolkninger av personer,

handling, og tema i et

variert utvalg av

barnelitteratur på

nynorsk og bokmål.

Læresamtale To og to elever leser tekst

sammen, og jobber seg gjennom

faste punkter.

Lesestrategier Ulike strategier til ulike

typer tekster. Både når

en skal lese høyt og når

en skal lese for å lære.

BISON- overblikk. Lesing av sammensatte tekster:

-legge vekt på ingresser

-se på bilder

-reflektere før jeg begynner å

lese.

Bilde

Ingress

Slutt

Overskrift

Se på kontekst.

20


sammen.

Møte ulike sjangere, både


-eventyr

-dikt

-intervju

-referat

-resymé

Lesing i alle fag Alle fag.

Repetert lesing Lese samme tekst flere

ganger.

Analysere tekster.

Lese til prøver.

Lære utenat tekster til eks

morgensamling.

Mengdelesing Lese konsentrert over

lengre tid.

Lesesiesta på skolen.

Leselekse hjemme.

Bibliotek.

Oppmuntre barnet/a til å sitte

med samme teksten over lengre

tid.

Fagtekster Vite hvor en skal gå for å finne

fakta om ulike tema.

Lese for å lære. Fagtekster Alle fag.

Kartlegging av

leseferdighet

Nasjonale prøver

september/oktober

Oppfølging av de elever som

kom på nivå 1.

Retesting.

Observere og notere når

elevene leser høyt,

særlig være obs på

elever som gjennom

tidligere kartlegging og

observasjon har vist at

de ikke leser

aldersadekvat.

21

skriftspråk Syntese Bygge opp. Kunnskap om ord, setninger og

tekster til å kunne bygge disse

opp (”kle på” setninger).

Analyse Brekke opp. Kunne dele ord, setninger og

tekster opp i mindre deler.

Skrivetrening Skrive referater.

Bruke ordliste.

Teknisk skriving

Tekstskaping Ulike sjangre, både

selvvalgt og bestemt.

Se ”syntese” (”kle på” tekster).

Tekstvurdering Vurdere egne og andres

tekster.

POS

Høytlesing av tekster i klassen,

både utgitte verk og egne tekster,

komme med konstruktiv

tilbakemelding.

Skrifttype Utvikle egen

sammenhengende og

funksjonell håndskrift.

Data Levere enkelte tekster på data.


muntlig språk Språkbruk

Metaspråk/språkkunnskap Kunne reflektere over

og snakke om eget språk

og egen språkbruk.

Grammatikk

Lære om ulike dialekter.

Lyttetrening Kunne lytte og ta imot

beskjeder.

22

Kunne lytte til andres

meninger og

synspunkter.

Diskusjoner og refleksjoner i

klassen. Lytte til og komme med

tilbakemeldinger og refleksjoner.

Å kunne fortelle Muntlige presentasjoner.

Drama

lesing Leseglede Fast bibliotektid og aktiv bruk av

skolebibliotek.

Modellesing Lytte til gode lesere. Høytlesing

Lydbøker

Årets bok


ved lesing.

Fortsatt jobbe med å

lære ordbilder.

Kunne lydere seg

gjennom ord om

.nødvendig

Leseforståelse Alle fag

Hva gjør en når en ikke forstår

det en leser?

kunne bruke allerede kjent

informasjon


sammen.



Leselekse Alle fag:

norsk

RLE

samfunn

naturfag

mat & helse

23

engelsk


ganger.

Alle fag.

Lese til prøver.

Lese for å memorere.


over tid.

Årets bok.

Lesing til nytte.

Lese for å lære.

Kartlegging av

leseferdighet.


vær særlig oppmerksom

på elever som tidligere

ikke har lest

aldersadekvat.

Oppfølging av elever som scorer

under kritisk grense på

kartleggingsprøver.

Lesekurs.

Kartleggingsprøver.

skriftspråk Syntese

Analyse

Tekstskaping

Skrifttype Stavskrift.

Egenvalgt,

sammenhengende,

funksjonell håndskrift.

Data

Levere skriftlig arbeid, både

håndskrevet og skrevet på data.

Alfabetet Videreutvikle kunnskap

om fonem/grafem og

morfemer.

Skrive for å lære.

24


muntlig språk Språkbruk Videreutvikle og utvide

ordforråd og faguttrykk.

Alle fag:

-lese

-muntlige fremføringer

-fokus på nye ord og uttrykk

-kunne forklare ord og uttrykk

Metaspråk/språkkunnskap

Grammatikk

Dialekt og sosiolekt

Samisk

Språkhistorie

De nordiske språkene

Lyttetrening Høytlesing

Ta imot muntlig beskjed.

Lytte til andre

Å kunne fortelle. Morgensamling

Muntlig fremføring i flere fag

(tverrfaglig med

norsk)/presentasjoner

Drama

lesing Leseglede Fast bibliotektid. Oppmuntre til lesing.

Modellesing Høytlesing, lydbok.


ved lesing.

25

Leseforståelse Læresamtale To og to elever leser tekst

sammen.

BISON- overblikk

Lesefaser -før lesefase

-lesefase

-etter lesefase

Leselekse Alle fag


ganger.

Grublis/lesetester

Relemo


over tid.

Sidemål Bli presentert for og lese tekster

på nynorsk.

Lesing til nytte.

Lese for å lære.

Kartlegging av

leseferdighet.

Evt Carlsten (til en annen og

bedre test foreligger).

skriftspråk Syntese Bygge opp/plassering

Analyse

Tekstskaping



Skrifttype Stavskrift.

Funksjonell ,

sammenhengende

håndskrift.

Alfabetet

26

Skrive for å lære.

Skrivedager Ta med tankekart, nøkkelord

med mer og bruke dette som

utgangspunkt for tekstskaping.

læringsstrategier Kunne finne en

lærestrategi som passer

for seg og oppgaven de

skal utføre.

Tankekart

Nøkkelord

Venn- diagram (sam-

skjema).

VØL- skjema

BISON

Læresamtalen

IKT for elevene i Stavanger kommune:

http://stavanger.iktplan.no/index.php

Det er utarbeidet mål for IKT etter 2., 4. og 7. trinn i Kunnskapsløftet.

LUS- trappen: 1. Gjenkjenner og skriver navnet sitt

2. Kjenner til leseretningen

3. Viser at de har oppdaget at det skrevne betyr noe

4. Leser kjente ord i tekster ved hjelp av ordbilder

5. Plukker ut nye ord ved hjelp av de ord barnet har møtt tidligere

6. Bruker enkelte bokstaver (for eksempel første bokstav)til å lese ord i teksten

7. Tar effektivt bokstavene i bruk. selvkorrigering vanlig

8. Kan bytte ut tale- lyttesituasjoner med skrive- lesesituasjoner

9. Tar effektivt hjelp av bokstavlydene for å lese lengre ukjente ord

10. Bruker og veksler mellom formålstjenlige strategier for gradvis mer funksjonell lesing av enkle tekster

11. Sliter seg frem til innholdet ettersom barnet vil forståtekster av større omfang

http://stavanger.iktplan.no/index.php

27

12. Leser minst 3-4 ord sammenhengende i aldersadekvate bøker før det stopper opp

13. Mer flyt i lesingen. Står fast av og til

14. Søkeleser, det vil si finner raskt enkeltopplysninger i en løpende tekst

15. Leser med flyt og god forståelse. Foretrekker stillelesing

16. Leser og forstår en instruksjon eller bruksanvisning i flere ledd (f.eks oppskrift) og viser gjennom handling at denne er forstått

17. Forstår innholdet i utenlandske filmer og programmer ved hjelp av tekst- stripen på tv

18. Leser mye – lystleser

a. leser med utbytte bokserier uten bærende bilder

b. leser med mer ettertanke, og har fokus også på personer, relasjoner, situasjoner og miljø

c. leser med ettertanker, går dypere ned i teksten og finner flere nivåer under overflaten

19. Leser med fordypning og oversikt. Etter å ha fordypet seg i en omfangsrik tekst, kan leseren senere raskt gjenkalle tekstens innhold og

struktur ved hjelp av enkelte stikkord.

SOL- pyramiden: 1. Før- alfabetisk lesing

2. Begynnende alfabetisk lesing

3. Tidlig fonologisk lesing

4. Automatisert fonologisk lesing

5. Tidlig ortografisk lesing

6. Automatisert ordgjenkjenning

7. Økt automatisering og leseflyt

8. Strategisk lesing

9. Bevisst strategisk lesing

10. Voksen/ litterær lesing

Aktuell faglitteratur: Aspen, Nina (red.) (2008) Leselykke – inspirasjonsbok om barn og lesing

Bjorvand, Agnes-Margrethe og Elise Seip Tønnesen (2008) Den andre leseopplæringa

28

Engen, Liv (2002) Lærerens ABC – håndbok i lese- og skriveopplæring

Frost, Jørgen (2004) Lesepraksis – på teoretisk grunnlag

Frost, Jørgen (2008) Prinsipper for god leseopplæring – innføring i den første lese- og skriveopplæringen

Hagtvet, Bente Eriksen (2001)Skriftspråkutvikling gjennom lek

Heen Wold, Astri (2003) Skriftspråkutvikling – om hvordan barn lærer å lese og skrive

Høigård, Anne Barns språkutvikling muntlig og skriftlig

Kulbrandstad, Lise Iversen (2003) Lesing i utvikling – teoretiske og didaktiske perspektiver

Liberg, Caroline (2003) Sådan lærer børn at læse og skrive

Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnesen (2006) Å lese i alle fag

Roe, Astrid (2008) Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen

Traavik, Hilde (2003) Skrive- og lesestart

Mars 2015.

Documents

Støtteplan for lese- og skriveopplæring...Under bokstavinnlæring og når barnet/a begynner å lydere seg gjennom ord, være bevisst på forskjellen på den enkelte bokstav sitt