«Glemte hoppbakker i Østmarka»

Litt informasjon om hoppbakkene vi skal finne på turen

med DNT Oppegård Turlag 28. oktober 2018

Bjartbakken ............................................................................................................................................. 2

Hellerudbakken (Østmarka Idrettslag) .................................................................................................... 9

Rundtjernbakken (Vaalerengens Idrættsforening) ............................................................................... 12

Sarabråtbakkene ................................................................................................................................... 15

Side 2

Bjartbakken

«Mandag 26. oktober 1931 kom Cato Hermansen og Øistein Jacobsen med den

opmuntrende besked om at de hadde funnet et bakkeemne, som atpaa til hadde den fordel

at det lå like ved Opsahl. Man faar undskyld at vi var skeptiske, i høi grad til og med. Vi

syntes selv vi hadde traalet skogen paa kryds og tvers uten resultat.»

ARBEIDSBOK 1932 – 1934 VEDRØRENDE BYGGING AV BJARTBAKKEN

Oppdagelsen førte til hektisk aktivitet. Fire dager etterpå dro flere Bjart-medlemmer for å

besiktige bakkeemnet, siden ble også en ingeniør bedt om å se på sakene og uttale seg.

Ingeniøren var entydig positiv. Bjart tok da kontakt med direktør Hans Jørgen Darre-Jenssen i

Akersbanene, som stilte en ingeniør til disposisjon for å nivellere bakken. Terrengprofilen ble

straks behandlet av styret i Norges Idrettsforbund som oversendte nivellementet til en

ingeniør i Kongsberg som fikk i oppdrag å tegne et godt bakkeprofil.

Tre Bjart-representanter avtalte deretter møte med gårdbruker Løvseth på Oppsal, som var

grunneier der bakken var tenkt plassert.

«Dette var et møte som vi oppriktig talt hadde gruet meget for, men heldigvis viste vår frykt

seg helt ubegrunnet, da Løvseth var meget interessert og tilbød bakken på gunstigst mulige

vilkår.»

Kontraktforslag ble utarbeidet og bredden på bakken ble målt ut sånn at Løvseth kunne hogge

det som trengtes av trær. Alt dette hadde ildsjelene fått til i løpet av en eneste måned!

Skihopp var den gangen en enormt populær masseidrett, og i distriktet ble det hoppet i mange

bakker: Sarabråtbakken, Rundtjernbakken, Hellerudbakken, Godliabakken og Oppsalbakken

– men disse var enten for små eller holdt ikke mål av andre årsaker. Savnet av et stort og

oppdatert anlegg føltes derfor stort.

Dugnadsgjengene satte i gang – det var grøftegjeng, ryddegjeng, sprengningsgjeng og

trallegjeng – og skoft tåltes ikke. Først gjaldt det å rydde området for trær og stubber, et

arbeid som ble ledet av skytebas «Dias» – som hadde en røst som enkelte påsto kunne høres

helt til Bekkelaget.

Etter å ha overvunnet en del hindringer kunne så den nye bakken endelig innvies i 1934.

Prøvehopping ble gjennomført 19. januar, to dager senere ble Aker skikrets' store hopprenn –

alias «Østmarkas holmenkollrenn» avviklet med 2.000 tilskuere som alle fikk se hopp inntil

42 meters lengde. Dermed hadde den nye Bjartbakken overtatt den ærerike tradisjonen fra

hopprennene ved Sarabråten i tidsrommet 1900 – 1928.

I 1946 ble bakken ytterligere utbygget, den fikk et 30 meter høyt trestillas, overbygget

dommertårn og resultattavle. BFGs egen hopper Per Christian Hauger satte to år senere

bakkerekord med 58,5 meter, et resultat som aldri senere ble slått. Klubben hadde mange gode

hoppere og arrangerte en rekke renn. Under OL i Oslo i 1952 trente også den japanske

delegasjonen i bakken.

Side 3

Bjartbakkens historiske høydepunkt var avviklingen av junior-NM i februar 1958 – det første

norgesmesterskapet i historien avviklet i Østmarka. Selveste kronprins Harald kastet glans

over arrangementet som samlet en utrolig publikumsrekord på inntil 4.000 tilskuere. Vinner

ble 17-årige Arne Dalslåen fra Kongsvinger.

Bakken ble i stor grad holdt i orden ved dugnadsinnsats, men var også avhengig av

bevilgninger fra kommunen. Etter hvert ble det skralt med offentlige penger, og etter

henstilling fra det offentlige måtte stillaset rives på grunn av råte på begynnelsen av 60-tallet.

I stedet ble en mindre K20-bakke etablert på dugnad. «Lille Bjart» kunne etter hvert også nyte

godt av et moderne lysanlegg, og ble flittig brukt av hopprekrutter fram til åttitallet, blant

annet av Espen Bredesen!

På sekstitallet tok Bjart flere initiativer til å gjenoppbygge Bjartbakken, ikke minst fordi

Bækkelagsbakkene måtte ofres til fordel for Europaveien. Dermed soknet 150.000 mennesker

kun til Bjartbakken. Det forekom mange løfter, men svært lite skjedde i praksis.

Til slutt ble også Lille Bjart ofret på framskrittets alter – gjennom byggingen av Vannverkets

store vannledning fra Maridalsvannet til Skullerud. Anlegget gikk rett over sletta, og det var

meningen at anlegget skulle bringes tilbake til sin opprinnelige tilstand etterpå – noe som ikke

skjedde. I stedet begynte Vegvesenet å benytte området som snødeponi!

På nittitallet ble nye initiativ tatt for istandsettelse av bakken, men noen hoppbakke ble det

ikke til tross for stort engasjement fra Oppsals verdensmester og olympiske mester Espen

Bredesen!

Side 4

Bakkegjengen. Kolbjørn Sønstergård, Hans Nilsen og Ragnar Lindel. Sistemann har vi ikke

funnet navnet på.

Side 5

Bjartbakken i storhetstiden

Side 6

Ragnar Lindel i svevet

Side 7

Side 8

Bakken sett rett forfra

Kilde: Oppsal Idrettsforenings websider

Side 9

Hellerudbakken (Østmarka Idrettslag)

Hellerudbakken i Trolldalen var en meget god og populær guttebakke. Den ble anlagt av

Østmarkas Idrettslag stiftet i 1912. Laget byttet senere navn til Hellerud Sportsklubb og ble

nedlagt i 1932. Klubben gjenoppstod en gang på 50 tallet og må ikke forveksles med dagens

Østmarka Idrettslag i Lørenskog. Bakken ble anlagt først i 20-årene og var i bruk til rundt

1950. Det var naturlig, senere oppbygget, tilløp av tre, hopp og underrenn oppbygget i stein

og en naturlig motbakke. Hopplengdene antas å ha vært rundt 25 meter.

Hoppenn i Hellerudbakken 1923 - kilde: Østensjø lokalhistoriske bilder

Bildet viser deltakerne ved et hopprenn vinteren 1923. Personen med nummer 68 er Arne

Hansen (født 1909), sønn til Ole Ingvald Hansen alias Ola Trassop.

Side 10

Klubbmesterskap 1947 - kilde: årskalenderen for 1999 utgitt av Hellerud Historielag.

Dette bildet viser deltakerne ved et klubbmesterskap vinteren 1947. Nøyaktig dato er ukjent.

Fra venstre bakre rekke, A. Mjølund, ukjent, O. Ellingsen, T. Karlsen, A. David-Andersen,

W. Halvorsen, ukjent, H. Ellingsen. Første rekke, fra venstre er S. Udahl, K. Pedersen, L.

Winnes, I.J. David-Andersen, O. Karlstad og K. Wold.

Side 11

Tilløpet på Hellerudbakken idag

Hellerudbakken er fremdeles ganske godt synlig i terrenget da steinfyllingen som dannet

hoppkant, kul og unnarenn er godt bevart. Cachen er plassert noen meter fra hoppkanten.

Kilde: geocaching.com

Side 12

Rundtjernbakken (Vaalerengens

Idrættsforening)

Når man ser denne kløften med stupbratte sider og særdeles våt myr i bunnen, er neppe

hoppbakke det første man tenker på. Men bildet er tatt fra jernboltene til det nedre festet til

ovarennet i Rundtjernbakken, som ble bygget ferdig vinteren 1922. Ovarennet gikk

sannsynligvis som en bro over kløften, unnarennet var stupbratt, og overgangen til sletta brå.

Her treffer dagens første og siste solstråler øststupet og skogen ovenfor.

Kilde: Skiforeningen/markadatabasen

Side 13

Rundtjernbakken var en 40 meters treningsbakke der det også ble holdt renn. Bakken ble

anlagt av Vaalerengens Idrætsforening i 1922 etter følgende forhistorie:

Den 28. oktober 1920 sammenkalte kaptein Johan Skau til en konferanse hjemme hos seg for

å drøfte anlegg av en skibakke ved Rundtjern i Østmarka. Representanter fra føgende klubber

møtte frem: Opsahl - Bryn - Ulven - Grønvold - Kampørn og Vålerengen. Fra VIF møtte

Waldemar Arnesen, Reidar Grønby og Oscar Karlsen. Skau redegjorde for planene og nevnte

videre at klubbene skulle søke Krisiania. Kommune om å få Heftye-villaene på Sarabråten

flyttet til Skøyenåsen og at kommunen bekoste oppførelsen. (På dette punktet her må

historikerne hos Klanen ta feil, siden Sarabråten ble kjøpt av Aker kommune i 1911 og husene

revet allerede i 1917, men vi lar det stå.) Kapt. Skau anmodet videre klubbene om å sende en

skrivelse til Aker Herredsstyre om å yde fri tomt, samt en del av skogen skulle fredes.

Brevene ble avfattet på møtet og underskrevet av samtlige klubber den 5. november 1920.

Brevene ble overbragt myndighetene av kapteinen personlig. Et konstituerende møte for den

nye sammenslutning ble holdt den 10. november på Bryn Kafe - og VIF`s representanter var

Reidar Grønby og Oscar Karlsen. Sammenslutningen ble kalt "Østmarkens Skisamlag" og det

gikk straks i gang med arbeidet på Rundtjernbakken - som for øvrig var oppmålt og nivellert

av kap. Skau, med VIF`s Hermod Skjersåker som hjelper, i sommerens løp. Som formål

utenom dette å skaffe skibakker, hadde sammenslutningen videre etablering av utfartssteder

på programmet. Som driftskapital skulle hver klubb innbetale kr. 25,-! Så vidt man kan forstå

var bakken ferdig til bruk vinteren 1922 - etterat Hærens Ingeniørvaaben hadde utført meget

av arbeidet. Den etablerte sammenslutningen ble foranledningen til den senere bygging av

Østmarkseteren - som også kapt. Joh. Skau var en ivrig forkjemper for. Faktisk ble dragestuen

her delvis bygget med matrialer fra Sarabråten.

Rundtjernbakken er i dag et ukjent begrep for de unge, men den representerte i 1920-årene

noe av det beste av skibakker i Oslo-området. Og der kan man vel si at både tidene og krav til

hoppbakker har forandret seg. Bakken gikk stupbratt ned fra et trestillas og hadde ingen

avrundet overgang fra unnarennet til sletta. Den ble betraktet som "ei fæl dump" der mange

gikk over ende og skadet seg. Hvis man studerer terrenget idag kan man egentlig ikke skjønne

at noen kunne anlegge en hoppbakke nettopp her. Kanskje det var derfor den relativt tidlig

gikk ut av bruk og ble ovelatt til seg selv. Av bakken er det ikke mye igjen. Man kan ane

profilen fra der cachen er gjemt, og oppe på toppen finner man noen jernbolter i fjellet som

var forankring for treoverbygget. Går man noe lenger inn i skogen og over en kløft, finner

man et tilsvarende sett med jernbolter, så overbygget hadde anseelige dimensjoner!

Om kaptein Johan Skau kan det sies at han var en stor pådriver for all mulig idrettsaktivitet og

ble utnevnt som VIF' første æresmedlem den 15. juni 1923. Hans militære løpebane begynte

1880. Han gjorde tjeneste som kommandersersjant ved den første militære idrettsavdeling her

i landet og ble senere sjef for 18. kompani av Østre Akershus regiment. Han ble forfremmet

til kaptein i 1915 og tok avskjed 3 år senere ved nådd aldersgrense. Kaptein Skau var gjennom

årene med i en rekke komiteer for idrett og gymnastikk, bl.a. var han medlem av den

Side 14

departementale komite som utarbeidet planer for statens gymnastikkskole. I 1910 tok han

initiativet til å få opprettet et idrettsråd innen Oslo folkeskoler og var rådets formann i 10 år.

Den 18. oktober 1895 ble Vålerengen skole innviet. Blant de 28 lærere som ble knyttet til

skolen fra starten av var Johan Skau. Han var da 37 år gammel. I hele 28 år virket Johan Skau

ved Vålerengen skole, med gymnastikk og sløyd som spesialfag.

VIF er og var kanskje mest kjent for fotball, men det hendte store ting også om vinteren. Kåre

Gulbrandsen overtok bakkerekorden i Sarabråtbakken etter Ole Reistad, og Ole B. Andersen

var suveren senior i Holmenkollen flere år på rad. Seierherren i det første Birkebeinerrenn,

Trygve Beisvåg, startet for VIF.- Alt dette gledet den gamle grenader, som i 1923 etter endt

skolegjerning hadde bosatt seg oppe i Brumundal, hvor han drev sitt lille gårdsbruk. Men han

gav seg ikke som organisator for idretten, og ikke med å bygge hoppbakker, og ledet arbeidet

med moderniseringen av Fram ILs hoppbakke i 1930. Brummundals ILs nettsider skriver "Alt

arbeidet i skibakken ble gjort på dugnad. Simon Viksmoen, Ragnar Dobloug og Helmer

Amdal planla ombyggingen i 1930 åra, og tidligere kaptein Johan Skau var en myndig

arbeidsleder. Av interesse for saken, betalte han over halvparten av materialutgiftene under

utbyggingen i 1930." Under landsrennet i den moderniserte Frambakken i 1931, satte Kaare

Walberg fra Hamar bakkerekord på 58m. Etter ny utbedring av bakken hoppet Arvid Amdal

68 meter på begynnelsen av 1950 tallet.

Fra Brumundal sendte han sine kjære Vålerenggutter følgende vakre hilsen:

Mine tanker krysser ofte minnene om livet på leke- og idrettsplassen, eller under turer i skog

og mark med tusner av Vålerenggutter, da barneøyet - det vidunderligste speilbilde av det

guddommelige i barnesjelen - strålte klart og gjorde en stakkars lærer varm om hjertet. Når

jeg nå har vendt tilbake til naturen for å leve siste kapittel som landmann, er min oppgave ved

kroppslig arbeid å vise, at den sunne idrettsdyrkelse ikke er noe endelig mål, men bare et

middel til å utvikle og bevare arbeidslyst og arbeidsevne og skape arbeidsglede i hvilken

stand og stilling man enn er. Mitt inderligste ønske er, at alle mine kjære Vålerenggutter må

få likeså megen gavn og glede av sin idrettsdyrkelse som

Deres hengivne Joh. Skau."

Kapteinen gikk bort i 1946. Cachen, nei vi har ikke glem denne, er plassert akkurat der

bakken manglet overgang.

Kilde: geocaching.com

Side 15

Sarabråtbakkene

Østkantens Holmenkollrenn

Sarabråtrennet 1902. Ukjent fotograf / Østensjø lokalhistoriske bilder

I den bratte bakken ned til Nøklevann, rett sør for tunet på Sarabråten, anla Oslo Skiklub en

hoppbakke i 1898. Denne bakken ble kalt Sarabråtbakken eller Båthusbakken. Her arrangerte

Oslo Skiklubb et årlig hopprenn. Oslo Skiklubb (ikke forveksles med Christiana Skiklubb)

hadde base i Gamlebyen, og rekrutterte mange medlemmer fra østkanten.

Hoppbakken hadde tilløp uten stillas i det bratte terrenget ovenfor veien, og med isen på

Nøklevann som slette. Sarabråtrennet var i mange år et kjent og populært hopprenn, også

kjent som Østkantens eller Østmarkas Holmenkollrenn. I 1907 var det ca 300 deltakere og 2-

3.000 tilskuere. Også kong Olav har hoppet her.

Side 16

Resultatliste 1901. Fra Aftenposten, 8. februar 1901

I Aftenposten kunne vi lese følgende om hopprennet i 1901 (i lett

modernisert språkdrakt):

Oslo Skiklubs Skirend. Søndag den 3die (februar) avholdt Oslo

Skiklub sit årlige skirend på kaptein Heftyes eiendom Sarabråten,

Østre Aker.

Bakken var velvillig overladt klubben til avbenyttelse. Skirennet

var meget vellykket og føret storartet. Løpernes antall var 134,

hvorav de fleste klarte hoppet.

Lengste hopp var 20 1/2 meter, hvilket leveredes av Magnus

Hansen.

Premiene tilfalt følgende:

Første klasse, Sarabråtens Premie, oppsatt av kaptein Heftye, tilfalt

Einar Elmholdt, (sportsklubben) Heidi.

Det er deltakere fra en rekke skiklubber, f.eks. Start, Grane,

Spring, Norrøna, Løb (Løp), Oslo Idrettsforening, Bekkelagets

Idrettsforening.

Sarabråtrennet 1902. Ukjent fotograf /

Østensjø lokalhistoriske bilder

I 1919 laget skiklubben en større bakke i lia

nord for veien opp mot Mariholtet, nær

Sleppa. Den gamle bakken hadde

hopplengder på 35 meter mens den nye var

en 50-metersbakke. Åpningsrennet i den nye

bakken var 2. februar 1918 (1919?), og det

siste skirennet i bakken ved Sleppa ble

arrangert i 1928.

Av den første Sarabråtbakken,

Båthusbakken, finnes det få spor. Hvis man

går sydover veien fra Sarabråten så har man

et lite sandtak til venstre overfor veien omtrent 50 meter før der bekken krysser veien. Her

gikk tilløpet over veien ned til hoppet som kan sees som en kul like nedenfor.

Den store Sarabråtbakken ved Sleppa er heller ikke lett å finne, men det er mulig å se restene

av steinfyllingen som utgjorde kulen. Det finnes også noen bolter fra treoverbygget i

ovarennet. Hoppbakken er markert på Østmarkakartet til Oppsal IF.

Side 17

Oslo Skiklubb fikk leie «Nordstua» på Sarabråten av Thomas Heftye jr. for en symbolsk sum.

Heftye jr. var selv en ivrig sportsmann og fjellvandrer, og ønsket å støtte idretten og

friluftslivet.

Kilde: sarabraaten.wordpress.com